HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Fra adm. (evt. andre): Rådmann Robert Pettersen og formannskapssekretær Ante Martin Eriksen

Transkript

1 HOVEDUTSKRIFT Frmannskapet Møtested: Rådhuset Møtedat: Tid: Til stede på møtet Medlemmer: Anders Sæter, Jan Ivar Jakbsen, Mette Seljenes Frfall: Ellbjørg Mathisen, Guttrm Aasebøstøl Varamedlemmer: Tr Asgeir Jhansen, Leif Kristian Klæbe Fra adm. (evt. andre): Rådmann Rbert Pettersen g frmannskapssekretær Ante Martin Eriksen Innkalling: ingen merknader Saksliste: gdkjent Behandlede saker: 64/08 68/08 Orienteringer: Jhn-Ove Bratseth fra Nrsk Hummer AS g Yngvar Aasgaard fra Lapnia Seafarms AS, rienterte m bedriftens planer g utfyllende pplysninger vedr. søknaden m havbeite av hummer i Tysfjrd. Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at hvedutskriften er ført i samsvar med det sm ble bestemt på møtet. Kjøpsvik, Anders Sæter Ordfører Ante Martin Eriksen Frmannskapssekretær Pstadresse: Besøksadresse: Telefn: KJØPSVIK KJØPSVIK Telefaks:

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/08 07/793 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UNN OG KOMMUNENE 65/08 08/538 HANDLINGSPLAN FOR INTENSIVMEDISIN - KAPASITET OG STRUKTUR I HELSE NORD. HØRINGSUTTALELSE 66/08 07/937 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPFØRING AV AKTIVITETSHUS/KLUBBHUS PÅ DRAG 67/08 07/986 LAPONIA SEAFARMS AS - OVERSENDELSE AV SØKNAD OM HAVBEITE AV HUMMER I TYSFJORD KOMMUNE TIL OFF.INNSYN OG KOMMUNAL BEHANDLING 68/08 07/300 Unntatt ffentlig fl 6 Ofl 6 Side 2 av 8

3 64/08 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UNN OG KOMMUNENE Rådmannens innstilling: Fremlagte verrdnede samarbeidsavtale mellm UNN HF g Tysfjrd kmmune gdkjennes. Behandlingen i Frmannskapet: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fremlagte verrdnede samarbeidsavtale mellm UNN HF g Tysfjrd kmmune gdkjennes. 65/08 HANDLINGSPLAN FOR INTENSIVMEDISIN - KAPASITET OG STRUKTUR I HELSE NORD. HØRINGSUTTALELSE Rådmannens innstilling: 1. UNN Narvik skal ha en intensivenhet på minimum nivå Høringsfristen sm er gitt er krt i lys av at det er smmer g ferietid. Tysfjrd kmmune har derfr knsentrert tilbakemeldingen m de viktigste mmentene. Tysfjrd kmmune stiller gså spørsmål ved at beregningene sm er lagt til grunn i rapprten da dette i str grad bygger på estimater basert på data fra Hammerfest. Tatt i betraktning av at utredningen har pågått siden 2004 burde reelle tall fr alle sykehus vært framskaffet g lagt til grunn. Vi er usikker på hvilke knkrete tall sm er lagt til grunn fr UNN Narvik, men vi har fått pplyst fra sykehuset lkalt at de reelle tallene er ca. 250 respiratrdøgn pr. år g 370 intensivpasienter pr.år. Hvedknklusjner i handlingsplan fr intensivmedisin slik vi ser det er: Helse Nrd skal ha 2 spesialiserte avdelinger fr intensivbehandling (intensiv ved stre sykehus) g disse er NLSH Bdø g UNN Trmsø (definert sm nivå 3). Helse Nrd skal ha 3 intensivenheter i lkalsykehus g disse er Hammerfest, Harstad g M i Rana/Sandnessjøen (definert sm nivå 2). Øvrige lkalsykehus inkl. Narvik blir gjrt m til intermediærenheter, dvs. vervåkingsenheter ved små lkalsykehus sm kan initiere respiratrbehandling fr videresending til nivå 2 g nivå 3. Dette medfører at UNN Narvik ikke lengre vil drive respiratrbehandling utver igangsetting, g unntaksvis ved dårlig vær, ppretthlde behandlingen i inntil 3 dager. Etter stabilisering g igangsetting av respiratrbehandling skal verflytting av pasienten til nivå 2 g 3 skje umiddelbart. Side 3 av 8

4 UNN Narvik skal i dag g i framtiden behandle de stre pasientgruppene. Økningen i antall eldre de kmmende årene er betydelig g sm meldingen sier, vil dette føre til økt etterspørsel etter intensivbehandling inklusive respiratrbehandling. Tysfjrd kmmune er enig i at de sykeste pasientene med bl.a. flerrgansvikt skal behandles på de spesialiserte avdelingene fr intensivbehandling. Imidlertid er det ikke slik at alle pasienter med behv fr respiratrbehandling tilhører denne gruppen. Tall vi har innhentet fra intensivavdelingen i Narvik viser at mange av pasientene sm blir behandlet med respiratr har behv fr denne støttebehandlingen i relativt få dager. Disse pasientene har relativt enkle g usammensatte lidelser, men hvr understøttelse av pustefunksjn kan være det avgjørende i behandlingsfrløpet. Vi ser med bekymring på hvrdan man skal kunne ppretthlde en reell akuttmedisinsk beredskap lkalt uten regelmessig å kunne vedlikehlde kmpetansen gjennm å utføre respiratrbehandling. Hvrdan skal en avdeling kunne vurdere å fatte de riktige beslutningene i frhld til å igangsette respiratrbehandling uten den nødvendige erfaring med slik behandling i egen avdeling? Det er fte en mye vanskeligere ppgave å skulle ta avgjørelsen m riktig tidspunkt fr å iverksette en behandling enn faktisk å gjennmføre den. Når erfaringen med respiratrbehandling i en avdeling blir meget begrenset (kun i nødstilfeller), vil sannsynligheten fr at ptensielle respiratrkandidater faktisk må sendes til annet sykehus gså fr bservasjn øke. Dette vil i neste mgang svekke avdelingen lkalt. Det vil gså i mange sammenhenger være helt unødvendig ressursbruk i frhld til at langt flere enn de sm faktisk kmmer til å trenge respiratrbehandling er til vurdering. Slike unødvendige verflytninger vil gså medføre en betydelig belastning fr pasienten g dennes nærmeste i g med at muligheten fr nær kntakt i en kritisk sykdmsfase frringes. Vi vil gså minne m det relativt stre antall persner sm er avhengige av hjemmerespiratr g sm i dag skner til UNN Narvik. Den kmpetanse den lkale intensivavdelingen har innen respiratrbehandling er av str betydning fr å kunne gi disse hjemmebende g deres støtteapparat i primærhelsetjenesten en trygg g frutsigbar hverdag. Likeså vil deres mulighet til å kunne mtta behandling ved UNN Narvik begrenses frdi sykehuset ikke innehar den nødvendige kmpetanse til å følge pp deres respiratr. På bakgrunn av vennevnte er Tysfjrd kmmune sterkt uenig i at UNN Narvik skal gjøres m til en intermediærenhet da knsekvensene slik vi ser det blir stre: Pasienter vil ikke kunne behandles av UNN Narvik når respiratrbehandling er nødvendig. Dette vil være i strid med målsetting m at UNN Narvik skal behandle de stre pasientgruppene. Pasienter vil trlig bli sendt til et sykehus med høyere nivå på et fr tidlig tidspunkt frdi erfaringen med respiratrbehandling fr framtiden ikke vil være tilstede ved UNN Narvik. Vurderingen vil trlig være at man verfører pasienter på et fr tidlig tidspunkt fr å ha en sikkerhetsmargin i..m at kmpetansen innen fagfeltet vil svekkes. Dette er utilfredsstillende fr pasienter g pårørende g er samfunnsøknmiske uhelding. Hjemmebende pasienter med respiratr kan ikke følges pp g behandles ved UNN Narvik. Dette er ikke tilfredsstillende fr pasienter, pårørende g primærhelsetjenesten. Kmpetansen innen anestesi/intensivmedisin ved UNN Narvik vil bli svekket g det vil kunne gå utver andre fagmråder sm UNN Narvik har innen sin Side 4 av 8

5 kjernevirksmhet. Det vil gså kunne svekke muligheten fr UNN Narvik til å rekruttere fagflk. Dette er svært uheldig fr pasienter på krt sikt g vil gså ver tid kunne medføre et utilfredsstillende behandlingstilbud. Tysfjrd kmmune aksepterer ikke den freslåtte nivåinndelingen. En rigid nivåinndeling av sykehusene harmnerer dårlig med å se UNN sm et enhetlig sykehus hvr kmpetanse g ressurser skal utnyttes fleksibelt ut fra det til enhver tid freliggende behv. Det må videre tas hensyn til beflkningstettheten i mrådet UNN Narvik ligger i, g i den sammenheng vil det slik vi ser det være nødvendig å kunne behandle pasienter med begrenset rgansvikt/respiratrbehandling ver tid gså ved UNN Narvik. Behandlingen i Frmannskapet: På grunn av høringsfristen den 10.08, behandlet frmannskapet denne saken sm hastesak jfr. 13 i kmmunelven. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. UNN Narvik skal ha en intensivenhet på minimum nivå Høringsfristen sm er gitt er krt i lys av at det er smmer g ferietid. Tysfjrd kmmune har derfr knsentrert tilbakemeldingen m de viktigste mmentene. Tysfjrd kmmune stiller gså spørsmål ved at beregningene sm er lagt til grunn i rapprten da dette i str grad bygger på estimater basert på data fra Hammerfest. Tatt i betraktning av at utredningen har pågått siden 2004 burde reelle tall fr alle sykehus vært framskaffet g lagt til grunn. Vi er usikker på hvilke knkrete tall sm er lagt til grunn fr UNN Narvik, men vi har fått pplyst fra sykehuset lkalt at de reelle tallene er ca. 250 respiratrdøgn pr. år g 370 intensivpasienter pr.år. Hvedknklusjner i handlingsplan fr intensivmedisin slik vi ser det er: Helse Nrd skal ha 2 spesialiserte avdelinger fr intensivbehandling (intensiv ved stre sykehus) g disse er NLSH Bdø g UNN Trmsø (definert sm nivå 3). Helse Nrd skal ha 3 intensivenheter i lkalsykehus g disse er Hammerfest, Harstad g M i Rana/Sandnessjøen (definert sm nivå 2). Øvrige lkalsykehus inkl. Narvik blir gjrt m til intermediærenheter, dvs. vervåkingsenheter ved små lkalsykehus sm kan initiere respiratrbehandling fr videresending til nivå 2 g nivå 3. Dette medfører at UNN Narvik ikke lengre vil drive respiratrbehandling utver igangsetting, g unntaksvis ved dårlig vær, ppretthlde behandlingen i inntil 3 dager. Etter stabilisering g igangsetting av respiratrbehandling skal verflytting av pasienten til nivå 2 g 3 skje umiddelbart. UNN Narvik skal i dag g i framtiden behandle de stre pasientgruppene. Økningen i antall eldre de kmmende årene er betydelig g sm meldingen sier, vil dette føre til økt etterspørsel etter intensivbehandling inklusive respiratrbehandling. Tysfjrd kmmune er enig i at de sykeste pasientene med bl.a. flerrgansvikt skal behandles på de spesialiserte Side 5 av 8

6 avdelingene fr intensivbehandling. Imidlertid er det ikke slik at alle pasienter med behv fr respiratrbehandling tilhører denne gruppen. Tall vi har innhentet fra intensivavdelingen i Narvik viser at mange av pasientene sm blir behandlet med respiratr har behv fr denne støttebehandlingen i relativt få dager. Disse pasientene har relativt enkle g usammensatte lidelser, men hvr understøttelse av pustefunksjn kan være det avgjørende i behandlingsfrløpet. Vi ser med bekymring på hvrdan man skal kunne ppretthlde en reell akuttmedisinsk beredskap lkalt uten regelmessig å kunne vedlikehlde kmpetansen gjennm å utføre respiratrbehandling. Hvrdan skal en avdeling kunne vurdere å fatte de riktige beslutningene i frhld til å igangsette respiratrbehandling uten den nødvendige erfaring med slik behandling i egen avdeling? Det er fte en mye vanskeligere ppgave å skulle ta avgjørelsen m riktig tidspunkt fr å iverksette en behandling enn faktisk å gjennmføre den. Når erfaringen med respiratrbehandling i en avdeling blir meget begrenset (kun i nødstilfeller), vil sannsynligheten fr at ptensielle respiratrkandidater faktisk må sendes til annet sykehus gså fr bservasjn øke. Dette vil i neste mgang svekke avdelingen lkalt. Det vil gså i mange sammenhenger være helt unødvendig ressursbruk i frhld til at langt flere enn de sm faktisk kmmer til å trenge respiratrbehandling er til vurdering. Slike unødvendige verflytninger vil gså medføre en betydelig belastning fr pasienten g dennes nærmeste i g med at muligheten fr nær kntakt i en kritisk sykdmsfase frringes. Vi vil gså minne m det relativt stre antall persner sm er avhengige av hjemmerespiratr g sm i dag skner til UNN Narvik. Den kmpetanse den lkale intensivavdelingen har innen respiratrbehandling er av str betydning fr å kunne gi disse hjemmebende g deres støtteapparat i primærhelsetjenesten en trygg g frutsigbar hverdag. Likeså vil deres mulighet til å kunne mtta behandling ved UNN Narvik begrenses frdi sykehuset ikke innehar den nødvendige kmpetanse til å følge pp deres respiratr. På bakgrunn av vennevnte er Tysfjrd kmmune sterkt uenig i at UNN Narvik skal gjøres m til en intermediærenhet da knsekvensene slik vi ser det blir stre: Pasienter vil ikke kunne behandles av UNN Narvik når respiratrbehandling er nødvendig. Dette vil være i strid med målsetting m at UNN Narvik skal behandle de stre pasientgruppene. Pasienter vil trlig bli sendt til et sykehus med høyere nivå på et fr tidlig tidspunkt frdi erfaringen med respiratrbehandling fr framtiden ikke vil være tilstede ved UNN Narvik. Vurderingen vil trlig være at man verfører pasienter på et fr tidlig tidspunkt fr å ha en sikkerhetsmargin i..m at kmpetansen innen fagfeltet vil svekkes. Dette er utilfredsstillende fr pasienter g pårørende g er samfunnsøknmiske uhelding. Hjemmebende pasienter med respiratr kan ikke følges pp g behandles ved UNN Narvik. Dette er ikke tilfredsstillende fr pasienter, pårørende g primærhelsetjenesten. Kmpetansen innen anestesi/intensivmedisin ved UNN Narvik vil bli svekket g det vil kunne gå utver andre fagmråder sm UNN Narvik har innen sin kjernevirksmhet. Det vil gså kunne svekke muligheten fr UNN Narvik til å rekruttere fagflk. Dette er svært uheldig fr pasienter på krt sikt g vil gså ver tid kunne medføre et utilfredsstillende behandlingstilbud. Side 6 av 8

7 Tysfjrd kmmune aksepterer ikke den freslåtte nivåinndelingen. En rigid nivåinndeling av sykehusene harmnerer dårlig med å se UNN sm et enhetlig sykehus hvr kmpetanse g ressurser skal utnyttes fleksibelt ut fra det til enhver tid freliggende behv. Det må videre tas hensyn til beflkningstettheten i mrådet UNN Narvik ligger i, g i den sammenheng vil det slik vi ser det være nødvendig å kunne behandle pasienter med begrenset rgansvikt/respiratrbehandling ver tid gså ved UNN Narvik. 66/08 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPFØRING AV AKTIVITETSHUS/KLUBBHUS PÅ DRAG Rådmannens innstilling: Drag Ftballklubb får mdispnere tilskudd gitt til klubbhus/aktivitetshus til utvikling av Drag Aktivitespark i henhld til Helhetlig plan med infrastruktur Pengestøtten belastes kmmunalt kultur- g næringsfnd knt Den utbetales i like stre deler i år 2009, år 2010 g år Det frutsettes at Drag ftballklubb setter seg inn i vilkårene fr tilskuddet ved å gjøre seg kjent med vedtektene fr det kmmunale kultur- g næringsfndet. Behandlingen i Frmannskapet: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Drag Ftballklubb får mdispnere tilskudd gitt til klubbhus/aktivitetshus til utvikling av Drag Aktivitespark i henhld til Helhetlig plan med infrastruktur Pengestøtten belastes kmmunalt kultur- g næringsfnd knt Den utbetales i like stre deler i år 2009, år 2010 g år Det frutsettes at Drag ftballklubb setter seg inn i vilkårene fr tilskuddet ved å gjøre seg kjent med vedtektene fr det kmmunale kultur- g næringsfndet. 67/08 LAPONIA SEAFARMS AS - OVERSENDELSE AV SØKNAD OM HAVBEITE AV HUMMER I TYSFJORD KOMMUNE TIL OFF.INNSYN OG KOMMUNAL BEHANDLING Rådmannens innstilling: Tysfjrd kmmune gir sin tilslutning til Lapnia Seafds søknad m Havbeite på Hummer i mellm Nrdbukt g Gallnjargga i Tysfjrd kmmune. Behandlingen i Frmannskapet: Tilleggsfrslag v/anders Sæter: Side 7 av 8

8 Nytt pkt 2. Det frutsettes at rdinært garnfiske etter fisk tillates i mrådet, men at dette utøves på en måte sm ikke rammer knsesjnærens gjenfangst av hummer, jfr. 4 i havbeitelven. Frslag v/tr Asgeir Jhansen: Nytt pkt 3 Nrsk Hummer bes frtløpende vurdere muligheten til å etablere hummerklekkeri i Tysfjrd. Vtering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Sæters frslag enstemmig vedtatt. Jhansens frslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tysfjrd kmmune gir sin tilslutning til Lapnia Seafds søknad m Havbeite på Hummer i mellm Nrdbukt g Gallnjargga i Tysfjrd kmmune. 2. Det frutsettes at rdinært garnfiske etter fisk tillates i mrådet, men at dette utøves på en måte sm ikke rammer knsesjnærens gjenfangst av hummer, jfr. 4 i havbeitelven. 3. Nrsk Hummer bes frtløpende vurdere muligheten til å etablere hummerklekkeri i Tysfjrd 68/08 Unntatt ffentlig fl 6 Ofl 6 Side 8 av 8