Høring - «Skole- og tilbodsstruktur for framtida - Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune ».

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Bergen Deres ref Høring - «Skole- og tilbodsstruktur for framtida - Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune ». Det vises til høringsbrev av Hordaland Lektorlag ser det som positivt at det nå foretas en grundig gjennomgang av skolestrukturen i Hordaland, for å få en mer robust skolestruktur og en mer effektiv bruk av ressursene. Hordaland Lektorlag har følgende kommentarer til forslag til skolebruksplan: Skolestørrelse og fagmiljø Viktige kriterier for utarbeidelse av skolebruksplanen har vært skolestørrelse og fagmiljø. Det foreslås å bygge opp større fagmiljø konsentrert på færre skoler. Hordaland Lektorlag støtter dette prinsippet. Dersom en har større fagmiljø vil elevene få større og bredere valgmuligheter når det gjelder programfag, og skolene er bedre rustet til å tåle variasjoner i søkertall over tid til de ulike tilbudene. For de ansatte vil større fagmiljø gi gode muligheter for faglig samarbeid og utvikling. Videre vil man kunne redusere omfanget av overtallighet, da tilbudene vil være mer solide og mindre sårbare ved endringer i søkertall. I skolebruksplanen foreslås Bjørgvin videregående skole nedlagt, og at mesteparten av virksomheten flyttes til Amalie Skram. Dette forslaget støtter vi da dette vil føre til et større fagmiljø og bedre fagtilbud. Videre er det foreslått at mesteparten av dagens tilbud ved Bergen Handelsgymnasium (Bhg) legges inn under Amalie Skram. Bhg er en skole med lange tradisjoner og høy faglig kvalitet. Primært ønsker vi at skolen opprettholdes slik den er i dag. Alternativt kan en overføring til Amalie Skram være 1

2 en akseptabel løsning, men da ved at medielinjen, slik den er i dag, følger med over til Amalie Skram. Dette fordi aktiviteten på medielinjen foregår i nært samarbeid med andre fag og klasser, og nettopp dette samarbeidet er med på å gi den høye faglige kvaliteten man i dag har på denne studieretningen på Bhg. Sammenslåing av skoler, og spesielt opprettelse av nye skoler, som Amalie Skram, innebærer utfordringer ved at personalet tar med seg ulike kulturer og tradisjoner, både faglig og sosialt. Skal man få til en vellykket sammenslåing, mener Hordaland Lektorlag det er viktig at de ansatte allerede tidlig i prosessen får være med på å utforme en ny felles plattform, både faglig og på andre måter. Hordaland Lektorlag er enig i at det er ønskelig med en større andel kombinerte skoler. Dette vil kunne gi en bedre utnytting av den faglige kompetansen hos de ansatte, og man vil få et variert elevmiljø, noe vi ser på som positivt. I sentrale strøk, hvor det er tilstrekkelig grunnlag til å ha flere paralleller, bør det også være rene studiespesialiserende skoler. På rene studiespesialiserende skoler vil man kunne få brede og solide fagmiljø. Vi stiller oss imidlertid kritiske til rene yrkesfaglige skoler. Ved å ha rene yrkesfaglige skoler kan det være vanskelig å rekruttere godt kvalifiserte lærere til å undervise i fellesfagene, da disse lærerne gjerne vil søke seg til andre skoler hvor man kan få brukt mer av sin kompetanse. Hordaland Lektorlag er enig i at fagtilbudene bør fordeles slik at en unngår konkurransen mellom naboskoler. Vi ser det som uheldig at to eller flere naboskoler konkurrerer om elevene, med den konsekvens at begge/alle skolene kommer dårligere ut enn om strukturen/kapasiteten blir justert. Vi er derfor enig i at man bør justere strukturen slik at man unngår en negativ innbyrdes konkurranse. Videre støtter vi målsettingen om å redusere omfanget av påbygg til generell studiekompetanse, og å samle tilbudet på færre skoler. Hordaland Lektorlag er av den oppfatning at for mange velger dette tilbudet i dag, til tross for at de ikke har som mål å studere videre etter videregående skole. Hordaland Lektorlag mener det er viktig å legge til rette for skoler med god blanding av tradisjonelle jente- og guttefag, blant annet av hensyn til det sosiale miljøet. I forslaget til skolebruksplan som nå foreligger, vil Osterøy videregående skole bli en skole med stor overvekt av gutter. Dette ser vi som uheldig. Dersom det ikke er mulig å opprettholde skolen slik den er i dag, ser vi det som viktig at skolen får beholde programområdet Design og Håndverk. Dette for at jentene skal ha et alternativ til studieforberedende. Dersom skolen mister dette tilbudet må elevene reise til Knarvik om de ønsker seg inn på dette programområdet. Dette vil innebære at mange av ungdommene vil måtte flytte på hybel allerede i første klasse. En annen uheldig konsekvens av dette kan bli at skoletrette jenter velger bort skolegang, med de langtidsvirkningene det kan gi. I utkastet til skolebruksplan legges til grunn som premiss at dimensjonering av fagtilbudene bør samsvare med næringslivet og det offentliges behov i fylket og i 2

3 aktuell region. Hordaland Lektorlag mener det er viktig å være realistisk i forhold til hvilke fag næringslivet etterspør, og prioritere ut fra dette. Opprettelse av klasser på de ulike yrkesfagene må ses i sammenheng med antall lærlingeplasser som er tilgjengelig. Skoleanlegg og kapasitet Ved sammenslåing av skoler mener Hordaland Lektorlag det er viktig at skolene samlokaliseres. Dette både ut fra økonomiske hensyn, og hensynet til den daglige driften av skolene. Videre slutter vi oss til målsettingen om at fylket må eie skoleanleggene og ikke leie. Lokalisering Når det gjelder lokalisering legges det til grunn i kriteriene at skolestrukturen skal samsvare med regionstrukturen og at alle regionsentrene bør ha store og brede skoletilbud. Hordaland Lektorlag er enig i dette kriteriet. I utkastet til skolebruksplanen legges det opp til en svekking av tilbudet ved Øystese gymnas, og vi kan ikke se at dette er i tråd med målsettingen om store og brede tilbud i regionsentrene. I planen er Øystese definert som en del av regionsenteret Nordheimsund. Hordaland Lektorlag mener det er viktig å opprettholde dagens skoletilbud ved Øystese gymnas. Skolen har utviklet gode relasjoner til offentlige institusjoner og private bedrifter. Det er av betydning å vare på dette samarbeidet, da dette er noe både skolen og lokalsamfunnet drar nytte av, bl.a. ved tilgang til lærlinger og faglært arbeidskraft for det lokale næringslivet. Også når det gjelder Odda videregående skole, vil vi peke på det nære samarbeidet mellom skole og lokale bedrifter. Det sterke fagmiljøet innen elektro/kjemi/industri i samfunnet er en styrke for skolen, samtidig som skolen bidrar til rekrutteringen av fagarbeidere. Hensynet til dette samspillet mellom skole og næringsliv bør vektlegges når det skal tas stilling til fremtiden for Odda videregående skole. Odda er definert som regionsenter og det legges til grunn i skolebruksplanen at alle regionsentre bør ha store og brede undervisningstilbud. Slik Hordaland Lektorlag ser det, bør også legges vekt på at for elever som sokner til Odda videregående skole vil det innebære hybeltilværelse om de skulle velge andre skoler. Når det gjelder Sotra videregående skole, er det foreslått en reduksjon i kapasiteten og fagtilbudene ved skolen. Befolkningen i området vest for Sotrabroen er i sterk vekst, og en reduksjon i elevtallet vil skape en ytterligere ubalanse i tilbudet for elevene på Sotra og i Øygarden. Dette vil også føre til at et økt antall elever vil få lenger reisetid for å komme til skolen. Kombinasjonen av befolkningsvekst og reisetid, gjør at Hordaland Lektorlag anbefaler at skoletilbudet i denne regionen opprettholdes eller styrkes. Det bør være et langsiktig mål å slå sammen de to avdelingene til èn for å få en bedre ressursutnytting og et bedre tilbud for elevene. 3

4 Reisetid En strukturendring for de videregående skolene i fylket vil medføre økt reisetid for et stort antall elever. Når det gjelder kriterier om reisetid heter det at elever på VG1 bør kunne bo hjemme, samt at elever ikke bør ha mer enn 1 time reisetid til skolen. Hordaland Lektorlag vil peke på at flest mulig elever bør kunne bo hjemme, og i alle fall elever på VG1. Dette er viktig for å hindre frafall. Reisetiden bør redusert mest mulig ved at det legges til rette for en mer rasjonell og effektiv skyss. Hensynet til de ansatte i forbindelse med omstillingen En omstrukturering av skolene i Hordaland vil få store konsekvenser for de ansatte. Hordaland Lektorlag vil peke på at det er viktig å få gode prosesser hvor de ansatte blir ivaretatt. Vi mener at det grunnleggende prinsippet om at ingen skal bli oppsagt som følge av skolebruksplanen må være helt ufravikelig. Ingen av de tilsatte i Hordaland fylkeskommune skal miste jobben som en konsekvens av de strukturendringene som blir vedtatt. Videre er det viktig at fylkeskommunens omstillingsregler følges. De tilsatte må informeres så raskt som mulig ved omstilling, og det er viktig at det gjennomføres medarbeidersamtaler med hver enkelt av de som blir berørt, slik at den enkelte kan få legge fram sine ønsker og behov. Det er viktig at skoleledelsen har den nødvendige kompetanse om regelverket, og de ansattes rettigheter i forbindelse med omstilling. Videre må det settes av tilstrekkelig lederressurser til å håndtere omstillingsarbeidet. Omstillingsarbeidet må også foregå i nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, og det er derfor viktig at disse også får de nødvendige ressurser i dette arbeidet. Ved sammenslåing av skoler vil det være viktig å få til en god prosess når ulike miljø og kulturer skal koples sammen. Her må skolens ledelse, sammen med de tillitsvalgte, jobbe for at alle skal føle tilhørighet og fellesskap. Det bør legges til rette for at folk skal bli kjent med hverandre, gjerne allerede før sammenslåingen. Hordaland Lektorlag forventer at det foretas en grundig evaluering etter at omstillingen er gjennomført. Oppsummering Hordaland Lektorlag støtter en strukturendring hvor det legges opp til større fagmiljø på færre skoler, slik at en får mer robuste fagmiljø som er mindre sårbare for endringer fra år til år. Dette vil gi bedre forhold for mange elever og ansatte, og en mer effektiv ressursutnytting. Det er imidlertid viktig at alle regionene skal ha en god bredde i sine utdanningsprogram. I den omstillingen de videregående skolene står overfor er det viktig å få gode prosesser hvor de ansatte blir ivaretatt. 4

5 For øvrig vises til uttalelser fra Bergen Handelsgymnasium, Bjørgvin videregående skole, Odda videregående skole, Olsvikåsen videregående skole, Osterøy videregående skole, Sotra videregående skole og Øystese gymnas. Disse uttalelsene følger som vedlegg. Vennlig hilsen Hordaland Lektorlag Hanne S. Rundhovde fylkesleder 5

6 Skolebruksplanen i Hordaland Høringsuttalelse fra lektorlagmedlemmene på Bjørgvin videregående skole I planen står det at Bjørgvin legges ned fra august 2014 og at mesteparten av virksomheten (studieretningene Stusp og Service og samferdsel) flyttes til den nye Amalie Skram videregående skole. Dette stille vi oss utdelt positivt til. Hovedårsakene til det er: - Bygningsmassen til Bjørgvin er mindre egnet som skole. Det er en 10 etasjers kontorbygning i Strandgaten. Det er ingen skoleplass for elevene, og mange av klasserommene er heller små med lav takhøyde. - Antallet klasser på Stusp reduseres nå, og vi er snart nede i tre paralleller. Det legger selvsagt begrensninger på antall programfag som tilbys og fagmiljøene reduseres. Til sammenligning er den nye Amalie Skram planlagt med ti paralleller, og det gir store og mangfoldige muligheter for faglig utvikling og faglig samarbeid for lærerne og et rikt og variert tilbud til elevene av programfag. Videre ser vi det som en god ting både Stusp og Service og samferdsel flyttes til Amalie Skram. Synergieffekten mellom disse to studieretningene for lærere som underviser i merkantile og administrative fag er stor. Vi ber Lektorlaget på fylkesplan være obs på at å slå sammen skoler kan ha visse utfordringer når det gjelder personalet. Hver skole har sine folk, sine tradisjoner og sine oppfatninger av seg selv. Erfaringer viser at det kan oppstå konflikter og forutinntatte holdninger dersom personalet ikke i god tid innen sammenslåingen gis anledning til å bli kjent med hverandre sosialt og faglig. Bergen-Nordnes 14. september 2012 Med vennlig hilsen Dag Chr. Halvorsen Skoletillitsvalgt NL Bjørgvin vgs

7 Høringsuttalelse om skolebruksplanen fra lokallaget ved Bergen Handelsgymnasium. Skolebruksplanen er et omfattende dokument, og lektorlaget ved Bergen Handelsgymnasium (Bhg) vil uttale seg med hensyn til medlemmenes tanker om fremtiden til vår skole. Vi har registrert at Bhg foreslås nedlagt/sammenslått. Bygget er gammelt og trenger oppussing, mens tilbudet fra skolen er opprustet, kvalitetsbærende, ettertraktet og vellykket. Den gamle skolen har kvaliteter av tradisjonell og faglig art, som det er vanskelig å se for seg nedlagt. Medlemmene i lektorlaget på Bhg har delte meninger om skolens fremtid. En del stemmer for en overføring av skolen og det samlete personalet til Amalie Skram, mens andre foretrekker at Bhg opprustes og tilbakeføres til en skole med fire paralleller. Noen vil beholde arbeidsplassene på skolen og ha en mulighet til å kunne arbeide innenfor den foreslåtte voksenopplæringen i bygget, mens andre tar imot en overføringskontrakt. Personalet ved Bhg har jevnlig blitt informert om og forberedt på endringer i bruk av bygget, en eventuell nedleggelse eller overføring til Amalie Skram. Vi har opplevd prosessen hittil som opprivende og rettighetsløs overfor arbeidstakerne. For å kunne se for oss en sikker ny arbeidssituasjon og eventuelt gå inn for en overføring, vil vi trenge kontraktfestete rettigheter. Den eventuelle prosessen videre mot en ny storskole er deretter viktig for oss. Bhg er en faglig kvalitetskole, og de ansatte er stolte over sin faglige kompetanse og det faglige innhold vi samlet står for. Dermed blir det viktig for oss å kunne få innvirke tidlig i en prosess som skal danne den faglige plattformen på Amalie Skram. Deretter er det viktig for oss at media og kommunikasjon i sin helhet følger det øvrige tilbudet til Amalie Skram, hvis overføring blir den endelige avgjørelsen. Studieretningen har ved Bhg en spesiell form som gir studiekompetanse etter 3 år, med yrkesfagene og påbygningsfagene jevnt fordelt over alle tre årene. Retningen er populær, har stor søkning, og er fylt av motiverte elever og gode resultater. Medielinjen har også skapt sosiale krysningspunkt mellom klasser og trinn, og vært med på å skape det gode fellesskapet på skolen. Elevene her har samarbeidet om prosjekter og bedrifter med både elever fra studiespesialiserende retning og elever fra service og samferdsel. Medielinjen er en del av Bhg, og må bli en del av en eventuell ny storskole. Mangfoldet på Bhg omfatter fag fra service og samferdsel, økonomiske fag, realfag, språkfag (som kinensisk og japansk), mediefag, og et variert tilbud av programfag. Kompetansen og tilbudet ved Bhg er noe vi er veldig stolte av og vil kjempe for at blir beholdt. For å oppsummere lektorlagets hovedtanker: 1) Vi er primært imot nedlegging av BHG, men en overføring til Amalie Skram kan være akseptabelt. Hvis den eventuelle skolebruksplanen gjennomføres, er personalet todelt i sine ønsker for fremtiden. 2) Hvis Bhg overføres til Amalie Skram, ønsker personalet å ta del i arbeidsprosessen som skal være med å forme det nye utdanningstilbudet. 3) Medielinjen må med på den nye skolen, i sin nåværende form. Produksjonene forener brukerne av skolen.

8 Bergen 14/9-12 Med vennlig hilsen for Lektorlaget ved Bergen Handelsgymnasium Sissel Solberg-Johanesen (atv)

9 Skulebruksplanen for Hordaland fylke. Høyring. Uttale NL Odda vgs. Skulebruksplanen alt. 1 vil for vår skule resultera i minska studietilbod, sterkt redusert elevtal, og stort tap av arbeidsplassar. Planen legg opp til at skulen kvittar seg med det eine av to skulebygg. Indre Hardanger har i lang tid hatt nedgang i folketalet, og vi innser at dette på sikt kan medføra nedtak i driftsnivået ved skulen. I positiv retning vil nytt vegsamband til Jondal kunne utvida skulen sitt elevpotensiale med opp mot 10%. Vi er litt forskrekka over at skulebruksplanen ikkje ser ut til å ta andre distriktsomsyn, enn at skulen i Odda skal oppretthaldast. Det er neppe økonomisk gevinst ved å redusera Odda vgs til fordel for Voss eller andre skular, så lenge skulen i Odda vert oppretthalden. Argumenta for å gjere kva ein kan for å oppretthalde eit best mogeleg skuletilbod i Odda er mange: - Den videregåande skulen spelar ei viktig rolle i å oppretthalde busetnaden. Eit tap på mellom 10 og 20 arbeidsplassar på skulen, har i seg sjølv ein direkte negativ verknad for eit lite samfunn som Odda. Eit svekka skuletilbod kan gjera det vanskelig å få tilflytting av kvalifiserte folk med familie. - Dei økonomiske gevinstane for fylket ved alt.1 er truleg små. Odda vgs. er allereide ein samanslegen skule (Odda Gymnas/Odda Yrkesskole og TFS i 1994). Elevar på hybel i andre regionar utløyser bortebuarstipend. Staten tapar meir enn HFK vinn? - Argumentet om at større skular = betre fagmiljø kan nok vera riktig. Vårt fagmiljø skal i følgje skulebruksplanen då verta dårlegare, medan Voss får styrkinga. Eit sterkt fagmiljø innan elektro/kjemi/industri i samfunnet rundt skulen er ein styrke for Odda vgs. - Odda vgs rekrutterar elevar med lågare sosio-økonomisk status enn meir sentrale skular. Likevel har vi klart oss brukbart med omsyn til resultat. Andelen av elevane som fullfører full realfagsfordjuping har i lang tid vore høgast i fylket. - Å samle skulen i det som no er yrkesskulebygget, vil øydelegge miljøet. Alternativt vil HFK måtte bruke mykje pengar på opprusting, mykje meir enn eit sal av gymnasbygget vil innbringa. - Det syner seg at elevar som reiser ut, ofte slit med skulekarriæren. Mange kjem skuffa heimatt, og byrjar hjå oss eitt år eller to forseinka. - Søkertala må avgjere kva tilbod som skal drivast. Ein viss kontinuitet må sikrast. Finansieringssystemet for vg-skulane må innehalde særskilte ordningar som gjer det mogeleg å drive gode skular i alle redionsentra. Ved sviktande elev tilgang over lengre tid må vi sjølvsagt innsjå og akseptera at tilbod kan verta nedlagde.

10 - Industrien i Odda er uroa over konsekvensane av eit sterkt redusert Odda vgs. Dei fryktar sviktande rekruttering av fagarbeidarar. Med helsing medlemmene i NL ved Odda vgs. Åge Holtmoen, Maj Kvaale, Elisabeth Måkestad og Morten Nilsen (TV).

11 Uttale om skolebruksplanen fra lektorlaget på Olsvikåsen skole ST og HS: Vi tenker det er hensiktsmessig å bygge opp større fagmiljøer og fagtilbud på skoler. Det er på bakgrunn av dette foreslått å opprettholde ST på Olsvikåsen og bygge ut til fire paralleller på studiespesialiserende for å kunne gi et bredt programfagtilbud. Det samme gjelder HS som skal bygges ut fra tre til fem paralleller på vg1 og vg2. Dette punktet i skolebruksplanens omtale av Olsvikåsen ser vi på som positivt, og det vil klart fungere etter intensjonen: Styrke fagmiljø og fagtilbud på Olsvikåsen videregående skole. ST med form: I skolebruksplanen er ikke dette programområdet ved Olsvikåsen nevnt, men pr. i dag har Olsvikåsen tilbud innen dette programfagområdet. Skolebruksplanen foreslår å legge ned dette tilbudet på alle skoler i region vest og opprette det på nytt på Årstad som skal være en ren yrkesfaglig skole med påbygg. Vi stiller oss spørrende til hvordan dette er med på å skape større fagmiljøer når Årstad ikke har studiespesialiserende. Olsvikåsen har bygd opp et godt fagmiljø over lang tid på studiespesialiserende med formgiving, og sammen med et styrket fagmiljø på studiespesialiserende vil det være fornuftig å fortsette tilbudet på Olsvikåsen. Olsvikåsen er dessuten en ny skole med ferdige verkstedlokaler til de fagene det gjelder. Et av kriteriene for skolebruksplanen er nettopp å utnytte bygningsmasser som er i god stand og som oppfyller krav til standard. Innføringsklassen som gjennom flere år har vært et tilbud på Olsvikåsen er også foreslått nedlagt i planen og flyttet til katedralskolen. Argumentet om sentralisering og styrking av fagmiljøer og fagtilbud ligger til grunn for dette forslaget. I noen sammenhenger er dette en klok tanke, men kanskje ikke i alle? Tilbud om innføringsklasse også utenfor sentrum vil styrke minoritetsspråkliges lokale forankring og også åpne for større integrering. Når en kan gå i innføringsklasse i nærmiljøet blir det flere muligheter til å bli kjent med forholdene i bydelen en bor i og andre ungdommer med norsk som morsmål. Vi vil derfor gå inn for at Olsvikåsen beholder innføringsklassen som et tilbud også i årene som kommer. Det vil også være synd å bygge ned den kompetansen som en gjennom disse årene har opparbeid seg på innføringsklassen. DH ved Olsvikåsen foreslås lagt ned. En videreføring av tilbudet på Olsvikåsen vil forutsette en utbygging av tilbudet også til å gjelde vg2, noe vi i dag ikke har. Det vil kreve en utbygging av skolen. Likevel vi har bygd opp svært god kompetanse også ved denne avdelingen på skolen, denne kompetansen er det synd å bygge ned ved skolen. Påbygg ved Olsvikåsen foreslås lagt ned. Pr. i dag har skolen 30 studieplasser til påbygg, innsøkningen har vært på det dobbelte. Argumentet i skolebruksplanen har vært at en ønsker å bygge opp fagmiljøer rundt påbygg. Slik vi forstår det er det snakk om å bygge opp god pedagogikk for intensiv teoriundervisning av praksisvante elever. Vi mener at det å ha et godt og bredt faglig miljø knyttet til programområdet studiespesialiserende kan være like viktig. Olsvikåsen har vært med som pilotskole i ny giv og har de to siste skoleårene bygd opp et studieverksted. Denne pedagogiske tankegangen kan nok brukes mot elevgrupper både på HS og på påbygg. Dermed vil en sikre den utviklingen av den pedagogiske tilretteleggingen som en ønsker.

12 Sluttkommentar: Vi ser at de ulike tilbudene kan komme i konflikt med hverandre. Det er ikke plass til å utvide ST til fire paralleller og HS til fem, beholde formgiving og påbygg og innføringsklassen. Vi vet også at utbyggingen av tilbudet ved studiespesialiserende ved Olsvikåsen vil bli forsøkt endret av konkurrerende skoler i region vest. Lektorlaget ved Olsvikåsen videregående vil derfor understreke at vi først og fremst ser behovet for å styrke tilbudet på studiespesialiserende. Vi er allerede nå godt i gang med å bygge opp et godt og bredt fagmiljø på de ulike fagområdene innen dette programområdet noe de gode eksamensresultatene ved skolen kan være et signal om. I tillegg er skolen plassert midt i et utbyggingsområde som også vil medføre økning i elevgrunnlag. Det at skolen er ny og dermed er kostnadseffektiv er også en viktig faktor i dette bildet.

13 Sotra Lokallag av Hordaland Lektorlag Bildøy, 1. oktober 2012 INNSPILL VEDRØRENDE HØRINGSUTKAST FOR SKOLEBRUKSPLAN FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sotra videregående skole er en skole som pr dekker en befolkning på ca innbyggere, fordelt på kommunene Fjell, Sund og Øygarden. Befolkningsgrunnlaget er stigende, og ifølge sannsynlige prognoser fra Statistisk Sentralbyrå vil befolkningen nå et tall nærmere innbyggere i Pr har skolen to avdelinger, og begge avdelingene har både studiespesialiserende og yrkesfaglige linjer. Den ene av avdelingene ligger på Bildøy i Fjell kommune og den andre avdelingen i Sund kommune. Til sammen har skolen p.t. et tilbud til 950 elever. Allerede pr. i dag viser tallene at kullene på de ulike ungdomstrinn som sokner til Sotra teller mellom 500 og 600 elever det vil si et samlet tall på mellom 1500 og 1800 for tre årskull. Selv om vi ser bort fra de elevene som går i lære etter 2. året på videregående, vil likevel halvparten av årskullet fortsette i 3. klasse. Det vil si at vi allerede ikke kan gi et tilbud til de elever som geografisk sokner til Sotra videregående skole. Selv om flere elever søker seg plass på de private videregående skoler i Bergen, og andre søker seg til skoler med et undervisningstilbud Sotra vgs. ikke har et tilbud om, kommer det elever til Sotra fra områdene rundt, som for eksempel Askøy. Forslaget i høringsutkastet for skolebruksplan, der kapasiteten på Sotra v.g.s. reduseres fra 950 til 902 elever, går i motsatt retning av det befolkningsveksten gjør. Det vil unektelig føre til at flere elever er nødt til å avfinne seg med en lengre skolevei. Selv om veien fra Fjell kommune til Bergen by ikke er så lang, så er veien betydelig lengre fra Sund eller Øygarden kommuner. Dette vil stå i en viss konflikt med et prinsipp forslaget til skolebruksplan selv legger til grunn: Elever bør ikke ha mer enn én times vei fra sitt hjem og til skolen. Elevgrunnlaget på Sotra er slik at det her bør være en stor skole med et robust fagtilbud. Vi støtter derfor en foreslått økning av tilbudet i studiespesialiserende fag, men stiller oss undrende til at yrkesfagslinjer flyttes eller legges helt ned. Dette gjelder både den foreslåtte nedleggelsen av Studiespesialiserende med formgivning ved avdeling Sund og påbyggsklassene vi har én av på hver avdeling. Nedleggelsen av Studiespesialiserende med håndverk vil ramme både det allmennfaglige og det gjenværende faget Design og Håndverk bli rammet slik at det vil være vanskeligere å få gode faglærere til skolen. 1

14 Å flytte Elektrofag til Askøy, styrke TIP ved Sotra, men motta TIP-elever fra Askøy, vil øke reiseavstanden for mange elever, svekke fagmiljøet på skolen, der lærere underviser i begge fagområdene, og også svekke den kontakt mellom skole og næringsliv som er opparbeidet i nærmiljøet. Det er også betenkelig å flytte eller legge ned fag som opererer med venteliste av interesserte søkere. Selv om veien til fra Sotrabroen til fastlandet og Bergen by ikke er så lang, er likevel trafikken sterkt økende og køende lange. Verken på Sotra eller på fastlandet er det egne kollektivfelt for bussene. Det fører til at mange av våre elever bruker unødig lang tid for å komme seg til og fra skolen. Dette gjelder ikke minst de elever som må over Sotrabroen for å finne det studietilbudet de ønsker å følge. Dette styrker tanken om at de tre kommunene på Sotra utgjør en egen region, og at skolestrukturen i størst mulig grad må ta hensyn til dette. Endelig vil det gis et par kommentarer på at utkastet til skolebruksplan også i fremtiden ønsker å holde fast ved at Sotra videregående skole skal bestå av to avdelinger, dette til tross for at det også innrømmes at dette er uhensiktsmessig både for mange elever og ansatte ved skolen. I tillegg til det uhensiktsmessige ved transport, er dette også en dyr løsning for skolen, både administrativt og ved innkjøp av utstyr som skal brukes i undervisningen. Dette fører til innsparinger lokalt som både vil gå ut over elever og lærere ved de to avdelingene. Vi ser det som et positivt signal at høringsutkastet antyder en mulighet for å bygge en ny og hensiktsmessig skole på Straume. Dette vil kunne gi elevene i regionen et bedre tilbud og øke fagmiljøet for de ansatte på de ulike avdelingene. For Sotra lokallag av Norsk Lektorlag Erik Andreas Heyerdahl Holth, lokallagsleder 2

15 Fråsegn om framlegget til Skole- og tilbudsstruktur for framtida Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Frå Klubben av Akademikerne ved Øystese gymnas. 1. Vedk. den totale situasjonen for vidaregåande skule i Kvam. 1.1 Folke/elevtalsutvikling. Arbeidsmarknaden. I den overordna politiske målsettinga for utarbeiding av skulebruksplanen, heiter det at den skal vera framtidsretta, dvs. ta høgde for utviklinga fram til og «med tankar fram mot 2035» (s.5) I «Prognosar» heiter det at «talet på 16-18åringar er venta å minke svakt i heile planperioden, frå omkring 1750 til I perioden frå er elevtalet venta å auka opp mot 1800 i 2025». (s.75) Til dette er å merka at slike prognosar ikkje berre kan byggja på fødselstal og reine demografiske kriterier. Slike modellar fangar ikkje opp tilflytting av personar med norsk så vel som med utlandsk bakgrunn. Utviklinga kan like gjerne verta den motsette av dei elevtala planframlegget opererer med. Dessutan viser dokumentet «Hordaland i tal 1/2012» (Hordaland fylkeskommune) ein venta auke av folketalet i Kvam fram mot Prognosar om nedgang i elevtal kan difor ikkje vera teljande når det gjeld vurdering av å oppretthalda/byggja ned fagtilbod i Kvam kommune. Svingingar i det lokale næringslivet vil påverka folketalsutviklinga. Etter mange år med nedgong, er folketalet no svakt på veg oppover att. Bjølvefossen er attende i full produksjon etter at flyttinga til Island mislukkast. Ved Fjellstrand båtbyggeri har produksjonen også teke seg opp att. Arbeidsmigrasjon frå EU-land, sterkast frå Baltikum, gjer seg særleg gjeldande ved denne verksemda. Dei seinaste åra har mange yngre par med born flytta (attende) til Kvam. 1.2 Svekking av pedagogisk miljø og lokal arbeidsmarknad. Ei nedbygging av det vidaregåande skuletilbodet i Kvam i den storleik planframlegget legg opp til, vil bety ei uakseptabel svekking av det fagleg-pedagogiske miljøet i kommunen. Det vil også verka negativt inn på spekteret av arbeidsplassar for lærarutdanna personar og anna personale som trengs for å driva skular. Eit smalare fagleg-pedagogisk miljø vil også kunna svekka Kvam si evne til å skaffa arbeid til personar med utdanning som ynskjer å flytta til kommunen.

16 1.3 Ein sterk vidaregåande skule i Kvam. I kriterielista heiter det at «Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skoletilbod» (s.113) Ei oppfylgjing av dette plankriteriet vil seia at Kvam må ha ein offentleg vidaregåande skule med plass til om lag elevar. Denne storleiken vil også falla innanfor plankriteriet for skolestruktur (Jfr. S 112). Ein slik skule må romma breie fagtilbod innanfor både studiespesialiserande program og yrkesfaglege studietilbod. Den vil også oppfylla ei viktig formulering i planframlegget (pkt Skolen i lokalsamfunnet): «(m)å skolane formast og takast i bruk som eit læringssenter i lokalsamfunnet. Som læringssenter skal skolane vere fyrtårn i samfunnet for dei som søkjer opplysning, opplæring og personleg utvikling». Ei samling av studietilboda og dei pedagogiske kreftene i Kvam i ein vidaregåande skule vil langt på veg kunna oppfylla denne kulturpolitiske visjonen. 2. Vedkomande Øystese gymnas. 2.1 Innføringsklassen. Øystese gymnas har i ein 5 års periode utvikla eit undervisningstilbod for denne gruppa som er tilpassa lokale forhold. Dette gjer ein m.a. ved at ein vitjar offentlege institusjonar, lokale bedrifter og små næringsdrivande. Nokre elevar vert også utplassert i bedrifter ein dag for veka, noko som har ført til faste arbeidstilhøve. Skulen har utvikla gode relasjonar til offentlege institusjonar og enkelte private bedrifter. - Planframlegget om nedlegging av Innføringsklassen for minoritetsspråklege ved Øystese gymnas (med flytting til Voss) er svært uheldig utfrå følgjande omsyn: A) Mange av elevane med flyktningebakgrunn har svært svak opplæring frå heimlandet. Busetting og tilpassing til nye sosiale forhold må difor gå hand i hand med fagleg opplæring. Opplæring vert ein del av integreringa. Det vil difor vera meiningslaust å senda desse elevane til Voss. Då må Kvam nærast opphøyra som busetjingskommune for flyktningar. Dette vil også bryta med nasjonale målsettingar når det gjeld integrering av minoritetsspråklege av alle kategoriar B) Ei anna elevgruppe i Innføringsklassen er personar som kjem til Noreg som resultat av giftarmål mellom norske og utalandske personar. Desse elevane, både born og vaksne, kjem ofte til Noreg med liten eller ingen kjennskap til norsk språk og kultur. Dei er både økonomisk og sosialt avhengige av å bu saman med familien den første tida her i landet. C) Ei tredje elevgruppe er arbeidsmigrantar med manglande norskkunnskapar, som vil missa dette undervisningstilbodet.

17 Med ovanståande moment som bakgrunn, vil ei nedlegging av Innføringsklassen ved Øystese gymnas også bryta med punktet i kriterielista om at elevar ikkje bør ha meir enn 1 time reisetid frå bustaden til skulen. (s.113) 2.2 Påbyggingskurs til generell studiekompetanse. Øystese gymnas må behalda påbyggingsklassen. Etter mange år med slik klasse ved ØG, har skulen opparbeidd brei røynsle med å undervisa denne elevkategorien. Elevane på påbygg fyller også til ein viss grad opp grupper i programfaga. Ein ser og at nokre elevar kombinerer timar og fag i påbyggingskurset og Innføringsklassen. Det gjeld særleg norsk og samfunnsfag. 2.3 Helse- og sosialfag. ØG har kapasitet til å gjenoppretta dette tilbodet dersom det skulle verta aktuelt. Øystese For Akademikerne ved Øystese gymnas, Lars Gunnar Lundblad, plasstillitsvald

18 Uttalelse til skolebruksplanen fra lektorlaget ved Osterøy vgs Vi ønsker i utgangspunktet å beholde skolen slik den er - selv om det er en liten skole med mange ulike programmer. Dette fordi at Osterøy er en stor kommune, og mange vil få lang reisevei dersom disse tilbudene blir lagt ned. I forslaget til skolebruksplan som ligger på bordet nå har Osterøy vgs blitt gjort til en nesten ren gutteskole ved å fjerne Helse og Oppvekstfag og Design og Håndverk og la skolen stå igjen med kun Studieforberedende som en linje jenter tradisjonelt søker seg inn på. Dette er veldig uheldig for vår skole og ikke minst for lokalmiljøet. Vi trenger å få beholde minst én "jentelinje", og må det prioriteres er det i hvert fall viktig at vi får beholde Design og Håndverk. Dette programområdet har hatt stor økning i antall søkere hos oss de siste årene, og det har blitt arbeidet med å få til et vg2-år i samarbeid med industrien. Dette arbeidet ble lagt på is når arbeidet med skolebruksplanen satte i gang for alvor. Å reise til Knarvik for å gå Design og Håndverk vil kreve at mange av ungdommene fra Osterøy vil måtte flytte på hybel allerede i første klasse. En annen uheldig konsekvens er at en del skoletrette jenter vil velge bort skolegang med de langtidsvirkningene det kan gi. Mange av våre elever, særlig på Helse og oppvekstfag, sier at de ville ha latt være å gå på skole om de ikke hadde kunnet gå på skole på Osterøy. Det er også sånn at Osterøy kommune har stort behov for den arbeidskraften som skolen her kan gi, både i Helse og Oppvekstfag og i Design og Håndverk. Jeg vil også understreke at vi er veldig glade for at studieforberedende fortsatt står på planen hos oss, og at det er veldig viktig at det ikke forsvinner i det senere arbeidet. I år hadde vi venteliste til denne linjen. Det er veldig viktig for en yrkesfaglig skole å ha studieforberedende også, for elevmiljøet og ikke minst for fagmiljøet til lærerne. Dersom skolen blir en ren yrkesskole vil den kompetansen fellesfaglærerne har lett forsvinne til skoler der man får brukt mer av sin kompetanse. Tove Holter, ATV lektorlaget osterøy vgs.