Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 16/14 13/11671 Mesterskapsstøtte /14 13/14665 Bibliotekmidler tildelinger /14 12/3867 Videreføring av samarbeidsavtale med Namibiaforeningen 19/14 13/12803 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark /14 14/372 Revidering av låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kjersti Rønning Huber SAK 16/14 Mesterskapsstøtte 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Mesterskapsstøtte for 2014 tildeles: Navn på arrangementet/arr.sted Søker Tilsagn EM på skøyter, Vikingeskipet Hedmark Skøytekrets, NSSF NM friidrett innendørs, Stangehallen Hedmark friidrettskrets Nordisk mesterskap i hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM jr og Norgescup senior i skiskyting, Veldre Mjøsski Sag NM fellesstart og mix-stafett skiskyting, Os Os IL NM bueskyting innendørs, Terningen arena Elverum bueskyttere NM single/dobbel i bowling, Hamar Briskebyen bowlingklubb Femundløpet 2014, NM F400, NM Femund jr. Femund Trekkhundklubb NM jr allround skøyter, Vikingeskipet Sand IF og Stange SL NM sprint/mellomdist hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM sen/jr/ungdom/veteraner i skyting, Elverum Elverum rifleklubb NM figurjakt, Lunderseter Skogen jaktskytterklubb Sum: Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementene. Videre oppfordres det til at arrangementene gjøres tilgjengelig for alle, samt at ungdom får mulighet til å utvikle arrangør- og lederkompetanse. Beløpet belastes konto , mesterskapsstøtte, som da er brukt i sin helhet.

6 Sak 16/14 Vedlegg: - Søkerliste Retningslinjer for mesterskapsstøtte Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 16/14 Saksutredning Mesterskapsstøtte 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Tilskuddsordningen til nasjonale og internasjonale mesterskap innen idrett for 2014 ble lyst ut med søknadsfrist 1.desember Fristen er satt allerede i 2013 fordi alle skal kunne søke på forhånd av mesterskapet, og med dette også gi fylkeskommunen mulighet til profilering i forbindelse med arrangementet. Saksopplysninger fakta Det er utarbeidet egne retningslinjer for ordningen, disse følger saken som vedlegg. Det er kommet inn 22 søknader innen fristen med en samlet søknadssum på drøyt 1 mill. I budsjettet for 2014 er det avsatt kr til mesterskapsstøtte. Retningslinjene åpner for et tilskudd på maks kr Ettersom det omsøkte beløp er betydelig høyere enn det ordningen tillater, er det valgt å fordele midler fra kr til kr til 12 godkjente søknader. Saken er diskutert med Hedmark Idrettskrets. Vurderinger Det må vurderes hvem som faller innenfor ordningen. Godkjente søkere er i følge retningslinjene: Idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Det Frivillige Skyttervesen og Norges Bilsportforbund. Andre vurderes særskilt. Idrettslag med adresse i Hedmark. Ut fra disse retningslinjer er det to søknader som faller utenfor ordningen: NM i brukshund 2014 Elverum Hundeklubb ikke tilsluttet forbund NM veteran, jegertrap Sogndalen jeger- og fiskeforening klubb/arr i Vest-Agder Det må også vurderes hva som er et mesterskap. Retningslinjene sier: Det kan søkes om generell mesterskapsstøtte. Ordningen gjelder for alle typer nasjonale og internasjonale mesterskap også for aldersbestemte klasser. Mesterskap som er likestilt med nasjonale mesterskap (som f.eks. landsskytterstevne), kan også søke om tilskudd. Det er tidvis komplisert å vurdere arrangementene ut i fra disse kriteriene fordi det kan være vanskelig å lese ut av søknaden hva slags type mesterskap det søkes for. Det er også en utfordring der mesterskapene gjennomføres i flere runder eller som cup slik som i fotball, håndball, rally m.fl. Disse arrangementene foreslås å falle utenfor ordningen. Ut i fra vår vurdering og den informasjon som er gitt i søknaden, så prioriteres ikke følgende søknader for tilskudd i 2014:

8 Sak 16/14 Mix double, NM Trios bowling Glåmdal Bowlingklubb mindre mesterskap, ikke NM «Slåstad Open» Slåstad Vannskiklubb ikke mesterskap Norgescup jr. langrenn Nybygda IL ikke mesterskap Grueturneringen fotball Grue IL turnering, ikke mesterskap Landsstevne sprangridning Solør Rideklubb ikke mesterskap Hamar Trophy, kunstløp Hamar IL, kunstløpgruppa ikke mesterskap KNA rally Finnskog, NM og NEZ KNA Kongsvinger NM runde som en del av arr. Prøve VM, WC, landskamp ski-o Hamar, Vang, Løten o-lag ikke mesterskap I følge retningslinjene skal følgende prioriteres ved vurdering av søknadene: Arrangement som har betydning for lokalsamfunnet, satser på samarbeid, nytenking og frivillighet. Antall deltakere. Kostnader. Det er gjort en grundig vurdering av alle søknader med bakgrunn i retningslinjer. 12 av søknadene tilfredsstiller retningslinjene for mesterskapsstøtte. Konklusjon Det foreslås følgende tildeling av mesterskapsstøtte for 2014: Navn på arrangementet/arr.sted Søker Tilsagn EM på skøyter, Vikingeskipet Hedmark Skøytekrets, NSSF NM friidrett innendørs, Stangehallen Hedmark friidrettskrets Nordisk mesterskap i hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM jr og Norgescup senior i skiskyting, Veldre Mjøsski Sag NM fellesstart og mix-stafett skiskyting, Os Os IL NM bueskyting innendørs, Terningen arena Elverum bueskyttere NM single/dobbel i bowling, Hamar Briskebyen bowlingklubb Femundløpet 2014, NM F400, NM Femund jr. Femund Trekkhundklubb NM jr allround skøyter, Vikingeskipet Sand IF og Stange SL NM sprint/mellomdist hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM sen/jr/ungdom/veteraner i skyting, Elverum Elverum rifleklubb NM figurjakt, Lunderseter Skogen jaktskytterklubb Sum: Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementene. Videre oppfordres til at arrangementene gjøres tilgjengelig for alle, samt at ungdom får mulighet til å utvikle arrangør- og lederkompetanse.

9 Sak 16/14 Følgende prioriteres ikke for tilskudd i 2014: Navn på arrangement/ arr. sted Mix double, NM trios bowling, Kongsvinger «Slåstad Open», Skarnes Norgescup langrenn, Nybygda/Natrudstilen Grueturneringen Landsstevne sprangridning «Hamar Trophy», Hamar KNA Rally Finnskog, Kongsvinger Prøve VM, WC, landskamp ski-orientering, Gåsbu NM Brukshund, Elverum NM veteran, jegertrap, Sogndalen Søker Glåmdal Bowlingklubb Slåstad Bowlingklubb Nybygda IL Grue IL Solør rideklubb Hamar IL, kunstløpgruppa KNA Kongsvinger Hamar, Vang, Løten o-lag Elverum Brukshundklubb Sogndalen jeger- og fiskeforening I tiltredelseserklæringen til Fylkesrådet står det at «Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement..» Videre er «Attraktivitet» ett av fire satsingsområder for Hedmark fylkeskommune. Arrangement og mesterskap er et stort løft for et lag både i form av kostnader knyttet til anlegg, men også i antall frivillige og behov for dugnadstimer, tjenester og kompetanse. For å skape motivasjon for å ta på seg slike store oppgaver er det viktig at arrangørene kan sitte igjen med et bra økonomisk resultat. Arrangement og mesterskap skaper også oppmerksomhet for vårt fylke, og de trekker mange tilreisende både fra Norge og utlandet. Dette er positiv markedsføring for fylket og skaper god omtale. Ikke minst er arrangement en god lærings- og utviklingsarena, der ulike kompetansemiljø må samarbeide for å gjøre arrangementene attraktive både for deltakere og publikum. Det hadde vært ønskelig at man i større grad hadde hatt mulighet til å støtte og oppmuntre til nytenking og utvikling av ulike typer arrangement uten krav om at det må være et mesterskap.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Elin Gammelmo SAK 17/14 Bibliotekmidler tildelinger 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler følgende tilskudd fra bibliotekmidler 2013: Søker/Prosjekt Sør-Odal bibliotek / Litterære kvelder Hamar bibliotek / Hele Hamar leser dikt Trysil folkebibliotek / Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal Stor-Elvdal bibliotek / SommerLes Vinterles bibliotekene (Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga) / Vinterles Formål og innsatsområde* Region Tilskudd Kr Vise biblioteket som allsidig kulturformidler via arrangement, både Prøysen og , 4 Glåmdalsregionen Formidle poesi utenfor bibliotek i Hamarregionen forbindelse med Nordisk Samtidspoesifestival. 1,2,3 Skape aktiviteter i bibliotekets nye Sør-Østerdalen kultursal og forankre samarbeid med det frivillige kulturlivet. 1,3,4,5 Øke leseglede og kompetanse Sør-Østerdalen hos barn. 1,3 Øke leseglede og kompetanse Fjellregionen hos voksne. 1, 3 Glåmdalsregionen Åsnes folkebibliotek / Skrivekløe Øke skriveglede og leselyst for unge i hele Solør. 1,5 Bibliotek Hamar katedralskole / Øke leselyst og språkkompetanse Hamarregionen Read-in-Cafè innen norsk og engelsk. 1,4,5 Sum tilskudd *Våre innsatsområder er: 1. Litteraturkunnskap og -formidling. 2. Digital kompetanse. 3. Markedsføring og kommunikasjon. 4. Kulturelt mangfold. 5. Biblioteket som læringsarena. 2. Fylkesrådet fordeler inntil Kr ,- i årets tildelingsrunde (2014) av Bibliotekmidler fordelt på 7 søknader. Tilskuddene belastes følgende tjenestenummer under Kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester som dermed er redusert til kr ,-

11 Sak 17/14 Vedlegg: - Drøfting av søknader. Midler til prosjekt i bibliotek og skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 17/14 Saksutredning Bibliotekmidler tildelinger 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hvert år fordeler Kultur, bibliotek og kompetanse på vegne av Hedmark fylkeskommune midler til prosjekt i bibliotek og skoler. Målet er å bidra til bibliotek som aktive formidlere av litteratur. Sosiale møter, kulturelle opplevelser, flerkulturell inkludering og muligheter for personlig deltakelse og utvikling er sentralt. Tiltak og prosjekter som er forenelig med fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør blir prioritert. I år kom det inn, som i fjor, 9 søknader. Årets søkere er Sør-Odal bibliotek, Hamar bibliotek, Trysil folkebibliotek, Stor-Elvdal bibliotek, Alvdal bibliotek, Folldal bibliotek, Os bibliotek, Rendalen bibliotek, Tolga bibliotek, Åsnes bibliotek og Hamar Katedralskoles bibliotek. Alvdal, Folldal, Os, Rendalen og Tolga søker sammen om et prosjekt, mens både Sør-Odal og Åsnes har to søknader inne. Saksopplysninger fakta Det ble totalt søkt om kr ,- hvorav det ble innstilt kr ,-. Totalbudsjettet for samtlige 9 søkere beløp seg til nesten kr ,-. Av de 7søknadene som foreslås innstilt ble det søkt om kr ,- altså ble det fordelt ca. 41 % av omsøkt beløp. Etter denne tildelingsrunden er det igjen ,- på denne budsjettposten. Budsjettposten skal i tillegg fordele tilskudd til kompetanseheving, som har løpende frist og tildeling gjennom For nærmere detaljer om prosjektene se vedlegg. Vurderinger I år, som tidligere, har det blitt lagt vekt på prosjekter som faller inn under våre innsatsområder og som har god overføringsverdi. Samtidig ser vi at noen av prosjektene søker om større beløp enn tidligere. Vedtaket vil binde opp Kr ,- av våre midler. Gjennom årets tildelingsrunde dekker vi alle våre innsatsområder. Dermed fokuserer prosjektene på «Litteraturkunnskap og formidling», «Digital kompetanse», «Markedsføring og kommunikasjon», «Kulturelt mangfold» og «Biblioteket som læringsarena». Flere av årets samarbeidsprosjekter er både tverrfaglige og på tvers av kommunegrenser. De fleste prosjektene er nyskapende med god overføringsverdi. De innstilte søknadene representerer en god geografisk spredning i fylket. Alle de fire regionene har søkt tilskudd til ett eller flere prosjekter. Vi ser positivt på at et av skolebibliotekene i den videregående skolen i år søker midler.

13 Sak 17/14 For vurderingene av hvert prosjekt se vedlegg. Konklusjon Av til sammen 9 innkomne søknader finner fylkesrådet å kunne tildele følgende 7 søknader tilskudd fra bibliotekmidler 2013 Søker/Prosjekt Sør-Odal bibliotek / Litterære kvelder Hamar bibliotek / Hele Hamar leser dikt Trysil folkebibliotek / Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal Stor-Elvdal bibliotek / SommerLes Vinterles bibliotekene (Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga) / Vinterles Formål og innsatsområde* Region Tilskud Kr Vise biblioteket som allsidig kulturformidler via arrangement, både Prøysen og , 4 Glåmdalsregionen Formidle poesi utenfor bibliotek i Hamarregionen forbindelse med Nordisk Samtidspoesifestival. 1,2,3 Skape aktiviteter i bibliotekets nye Sør-Østerdalen kultursal og forankre samarbeid med det frivillige kulturlivet. 1,3,4 Øke leseglede og kompetanse Sør-Østerdalen hos barn. 1,3 Øke leseglede og kompetanse Fjellregionen hos voksne. 1, 3 Glåmdalsregionen Åsnes folkebibliotek / Skrivekløe Øke skriveglede og leselyst for unge i hele Solør. 1,5 Bibliotek Hamar katedralskole / Øke leselyst og språkkompetanse Hamarregionen Read-in-Cafè innen norsk og engelsk. 1,4,5 Sum tilskudd *Våre innsatsområder er: 1. Litteraturkunnskap og formidling. 2. Digital kompetanse. 3. Markedsføring og kommunikasjon. 4. Kulturelt mangfold. 5. Biblioteket som læringsarena. Fylkesrådet fordeler inntil Kr ,- i årets tildelingsrunde (2014) av Bibliotekmidler fordelt på 7 søknader. Tilskuddene belastes følgende tjenestenummer under Kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester. Årets Bibliotekmidler - prosjekter, er fordelt etter denne tildelingsrunden. Etter denne tildelingsrunden er det igjen ,- på denne budsjettposten. Dette er midler til kompetanseheving. Prosjektet Vikingboksamling med søker Åsnes folkebibliotek og Litterær lunsj med søker Sør-Odal bibliotek får ikke tildelt midler i årets tildelingsrunde. Begge disse prosjektene ble prioritert lavere, på grunn av faglig svakere prosjektsøknader og antall tildelinger regionalt sett. Tildelingen av årets midler bidrar til utviklingen av gode bibliotek i Hedmark, et rikere kulturliv og et mer attraktivt fylke. Dette bidrar til målsetningen om innbyggere i Tildelingen imøtekommer også fylkeskommunens lovpålagte ansvar for regional bibliotekutvikling.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 18/14 Videreføring av samarbeidsavtale med Namibiaforeningen Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viderefører samarbeidsavtalen med Namibiaforeningen for Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen i 2014, for videreføring av prosjektet tradisjonsfag i skolen og pedagogisk entreprenørskap. Beløpet belastes post , for budsjettåret Vedlegg: -Årsrapport for 2012 og videre samarbeid - Avtale mellom Hedmark fylkeskommune og Namibiaforeningen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 18/14 Saksutredning Videreføring av samarbeidsavtale med Namibiaforeningen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 2003 etablert samarbeid med Namibiaforeningen. Fylkeskommunens samarbeid med Namibiaforening og bidrag til konkrete prosjekter i Namibia er en del av fylkeskommunens internasjonalt solidaritetsarbeid i utviklingsland og satsing på nord/sør relasjonen/spørsmålet som er forankret i fylkeskommunens plandokumenter. Avtaleperioden for den eksisterende samarbeidsavtale har vært , og løper ut Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har siden 2009 inngått en samarbeidsavtale for blant annet å bidra med kompetanse og kunnskap på nord-sør spørsmål generelt og Namibia spesielt i sammenhenger der fylkeskommunen finner det relevant. På grunnlag av avtale, samarbeider fylkeskommune og Namibiaforeningen om konkrete prosjektaktiviteter i Namibia. Siden 2006 har fylkeskommunen bevilget et årlig tilskudd til Namibiaforeningen på bakgrunn av samarbeidsavtalen. I 2013 bevilget fylkeskommunen et tilskudd på kr ,-. Tilskuddet brukes til gjennomføring av faget entreprenørskap i den offentlige skolen, hvor målgruppen er 7. til 10. klasse trinn. Til sammen har elever tatt faget som valgfag i perioden 2011 og I tillegg gjennomføres det konkreter prosjekter rettet mot marginaliserte urfolksgrupper i nordlige del av Namibia og grenseområder til Angola. Namibiaforeningen benytter fylkeskommunens bidrag som regional andel i forbindelse med søknad om prosjektmidler til direktoratet for utviklingssamarbeid Norad. Norad har en treårig samarbeidsavtale med Namibiaforeningen og bevilger midler til de prosjekter som også Hedmark fylkeskommune gir bidrag til. Namibiaforeningen søker om å fornye samarbeidsavtalen med fylkeskommune. Samtidig søker foreningen om å øke bevilgningsrammen til kr ,-.

16 Sak 18/14 Vurderinger Etablering av samarbeid med Namibiaforeningen bidrar til å styrke og oppdatere fylkeskommunens kompetanse på nord-sør spørsmålet generelt og Namibia spesielt. Konklusjon Hedmark fylkeskommune ønsker å videreføre sitt engasjement for nord- Sør, her under samarbeidet med Namibiaforeningen. Hedmark fylkeskommune viderefører samarbeidsavtalen med Namibiaforeningen i perioden I denne sammenhengen og på bakgrunn av fylkeskommunens engasjement knyttet til konkrete prosjekter i Namibia, bevilger fylkesrådet et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen for 2014.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 19/14 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avsetter kr til finansiering av etablereropplæring i Hedmark i Tilskuddet skal finansiere etablererkurs, markedsføring/rekruttering til disse, og kompetanseheving og nettverksarbeid for førstelinja. Tilskuddet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets stipulerte nettokostnader. Kommuner og regioner som gjennomfører arrangementer for etablerere i tråd med modellen, kan få støtte til 75 % av de faktiske kostnadene, men ikke til egeninnsats. Tilskuddet avgrenses til inntil kr pr. arrangement/kommune, og det maksimale tilskuddet økes tilsvarende når flere kommuner samarbeider. Vedlegg: - Saksutgreiing i FR-sak 171/13 «Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 19/14 Saksutredning Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Oppdraget med etablereropplæring i Hedmark ble lyst ut sist sommer, og ble tildelt AButvikling AS, med underleverandører Duplus AS og Vingelen Utvikling. De skal tilby kurs ut fra den vedtatte, reviderte kursmodellen, som omfatter et avklarende kortkurs over én kveld, og et forretningsmodellkurs, som går over fem kvelder. Deltakerne tilbys også fem veiledningstimer fra kursholder. Det arrangeres kurs i alle regioner, men frekvens og geografi vil variere. Førstelinja i kommunene involveres sterkere enn før, og de er ansvarlige for å tilby kursdeltakerne én veiledningstime mellom de to kursfasene. Kommuner/regioner gjennomfører også mobiliserende arrangementer for mulige etablerere i forkant av kurstilbuda. I de regionale planleggingsmøtene i høst var det stort engasjement og initiativ fra førstelinja, og det gjennomføres mange lokale arrangement for gründere nå i januar. Fylkesrådet går inn for å finansiere etablereropplæringa fra de regionale utviklingsmidlene. Bevilgninga omfatter i tillegg til kurstilbudet og rekruttering til/markedsføring av dette, også støtte til de kommunale arrangementene. Tilbudet om nettverkssamlinger med kompetanseheving for førstelinja og innovasjonsapparatet videreføres også. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet behandlet i juni 2013 saka «Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark» (FR-sak 171/13) og gjorde der vedtak om at den reviderte etablerermodellen skal omfatte kurs i to faser: Et kortkurs og et kurs i forretningsmodellering. Tilbudet med to årlige, kompetansehevende nettverkssamlinger for førstelinja og innovasjonssystemet ble vedtatt videreført. Det er også forutsatt en sterkere involvering fra førstelinja gjennom mobiliseringsarrangementer, som kommunene gjennomfører i forkant av kortkursa, og ansvaret for veiledning mellom de to kursfasene. Oppdraget ble etter behandlinga i fylkesrådet lyst ut på Doffin, med følgende mål for etablereropplæringa: De overordna målsettingene for etablereropplæringa i Hedmark er å: - Øke antall nyetableringer i Hedmark - Gi eksisterende og potensielle etablerere bedre kompetanse og nettverk

19 Sak 19/14 De kvalitative måla som skal oppfylles, er: Etablererne skal gis et godt grunnlag for å avgjøre om etableringa bør gjennomføres eller ei Flere etablerere skal tilføres god kompetanse, slik at de nyetablerte bedriftene blir mer solide Etter vurdering av person og idé skal henvisning til øvrige deler av innovasjonssystemet skje så tidlig som mulig Disse måla skal oppnås gjennom å: Styrke og mobilisere de personlige ressursene hos etablererne og gi dem kunnskap om sjølledelse Gi etablererne kunnskap om forretningsmodellering Ha et godt og nært samarbeid med førstelinja og resten av innovasjonssystemet i fylket De kvantitative måla for etablereropplæringa konkretiseres slik: Det gjennomføres arrangementer i forfasen (gründerkvelder el.l) to eller flere ganger i året i alle regioner. Det forventes variasjoner mellom regionene i antall arrangementer. Måltall på fylkesnivå: 12 arrangementer, 300 deltakere Det gjennomføres kortkurs i fase 1 i alle regioner minst 1 gang i året. Det forventes variasjoner mellom regionene i antall kortkurs. Måltall på fylkesnivå: 12 kurs, 200 deltakere Det gjennomføres forretningsmodellkurs i fase 2 i alle regioner minst en gang i året. Det forventes variasjoner mellom regionene i antall forretningsmodellkurs. Måltall på fylkesnivå: 9 kurs, 150 deltakere fullfører Av deltakerne på kortkurs henvises videre til andre deler av innovasjonssystemet: Måltall: 20 etablerere Av deltakerne på forretningsmodellkurs henvises videre til andre deler av innovasjonssystemet: Måltall: 15 etablerere Det er et mål at kjønnsfordelinga er omtrent lik, både for deltakelse på kurs og arrangementer, og for de som henvises videre Andel deltakere under 40 år. Måltall: Minst 50 % under 40 år Det meldte seg seks tilbydere, og konkurransen ble vunnet av firmaet AButvikling AS på Flisa, med underleverandører Duplus AS, Flisa, og Vingelen Utvikling, Tolga. Det er inngått en rammeavtale mellom AButvikling AS og Hedmark fylkeskommune om leveranse av kurs til etablererne i fylket. Avtalen omfatter også kursleverandørens deltakelse på de kommunale arrangementene i forfasen (gründerarrangementer), på regionale planleggingsmøter og nettverkssamlingene for næringsapparatet.

20 Sak 19/14 Oppdraget med markedsføring av kursa ble lagt ut som en opsjon som tilbyderne leverte tilbud og pris på. Det er i etterkant vurdert at denne opsjonen løses inn, og AButvikling har dermed fått hovedansvaret for markedsføringsarbeidet. Kursopplegget som AButvikling vant oppdraget med, omfatter: Fase 1, «Test din idé»: Kortkurs over en kveld, der den enkelte skal vurdere sin idé og visjon, sin egen motivasjon, og hvilke ressurser han/hun har tilgjengelig for å starte egen bedrift. Etter kortkurset har førstelinja i kommunene ansvaret for å tilby en veiledningstime, slik at etablerere med innovative ideer eller mulige vekstbedrifter tidlig fanges opp og koples til innovasjonssystemet (Kunnskapsparken, næringshagene, Innovasjon Norge). Fase 2, Forretningsmodellkurset, går over fem kvelder, med tema produkt og marked, økonomi og selvledelse, og en avklarende kveld til slutt, der deltakerne presenterer sine forretningsmodeller for et panel fra næringsapparatet, banker el.l. Det gis tilbud om inntil fem individuelle veiledningstimer fra kursholder i tillegg. Modellen for etablereropplæringa framstilles slik:

21 Sak 19/14 Saksopplysninger fakta Det ble høsten 2013 gjennomført fire regionale planleggingsmøter som forutsatt. Det var svært bra deltakelse, og stort engasjement og involvering i alle regioner. Dette resulterte i mange planlagte gründerarrangementer, og de fleste går av stabelen i januar. Det er videre planlagt kortkurs og forretningsmodellkurs i alle regioner før påske, og et kurs i Elverum som starter etter påske, slik at det er mulig med deltakelse fra de fleste stedene i fylket (antakelig med unntak av Fjellregionen). I Fjellregionen har det de siste åra vært vanskelig å få nok deltakere, og i 2013 ble begge kursa avlyst. Førstelinja for Røros/Holtålen var invitert på planleggingsmøtet i Fjellregionen, og Rørosregionen Næringshage møtte. Et samarbeid med trøndelagskommunene i regionen vil kunne gi et større rekrutteringsgrunnlag. Det er ikke avklart ennå om disse to kommunene vil delta i et felles opplegg for hele regionen, eller om de blir med i det som planlegges for Sør- Trøndelag. Det åpnes for deltakere fra Trøndelagskommunene på kursa, men dersom det skal bli et fastere samarbeid, og det ev. skal legges noen kurs til Røros, må det utarbeides en avtale om kursfrekvenser og økonomisk kompensasjon. Det er planlagt følgende gründerarrangementer og kurs i fylket våren 2014: Region Gründerarrangement Kortkurs Forretningsmodellkurs Sør-Østerdal Trysil 8. januar Trysil 14. januar Trysil 21. jan.-4. februar Glåmdalen «Gründerviku» uke 4: Gründerkvelder på Kongsvinger 4. februar Kongsvinger 18. februar 1. april Skarnes, Kongsvinger og Flisa. Gründertreff Sør- og Nord-Odal. Gründercafé med fokus på tre i Eidskog Fjellregionen Uke 4: Inspirasjonstreff i Alvdal Tynset 5. februar Tynset 5. mars 9. april Hamarregionen og på Tolga 23. januar: Inspirasjonskveld for etablerere i hele regionen, Olrud Brumunddal 11. februar Brumunddal 6. mars 10. april I de regionale planleggingsmøtene ble det også tatt opp hvilke ønsker det er for høsten, og det ønskes da gründerarrangementer og kurs følgende steder: - Hamar - Kongsvinger - Koppang - Engerdal (ønske om landbruksinnretting. Det har meldt seg ca. 10 interesserte fra landbruket. Fjellregionen ønsker også et landbruksretta kurs, og en forutsetter en samordning) - Tynset (ordinært kurs)

22 Sak 19/14 Det er i samsvar med fylkesrådssak 171/13 sagt til kommunene at de kan regne med økonomisk støtte til gründerarrangementene. Støttenivå og maksimalbeløp er diskutert under «vurderinger». Det er avtalt en egenandel på kr 1000 pr. deltaker på forretningsmodellkurset. Egenandelen innføres for å forplikte sterkere de som melder seg på til å møte opp, jfr. tidligere problemer med at påmeldte ikke møter opp, eller slutter underveis uten å gi beskjed. Kursholder er ansvarlig for innkreving av egenandelen, og den inngår ikke i regnskapet mellom dem og fylkeskommunen (netto fakturering). Det er i budsjettet tatt med alle kurs som det er satt fram ønske om for Dette gir et høgt aktivitetsnivå i alle regioner, og total kostnad blir kr 2 mill. for fylkeskommunen. Dette vil gi etablererne et bedre tilbud enn tidligere, ettersom det i vårhalvåret både tilbys kurs både før og etter påske. Gründerarrangementene er et nytt tilbud som også vil gi muligheter for nettverksbygging og ny kunnskap. En håper at gründerarrangementene vil gi god nok rekruttering til alle de planlagte kursa, men dersom det blir for få påmeldte (under 10) vil kurs kunne avlyses. Ved svært mange påmeldte vil en kunne komme til å måtte dele i to kurs, noe som gir høyere kostnad. Dette er det tatt høyde for i reserveposten. Type kostnad Vårhalvår Høsthalvår Sum Kortkurs, forretningsmodellkurs (netto kostnader*) og veiledningstimer Deltakelse gründerarrangement, regionale planleggingsmøter og nettverkssamling, reisekostnader, markedsføring Stipulerte reisekostnader og markedsføring (fastpris) Sum kostnader kursarrangør Tilskudd til kommunale arrangement for gründere ( i gjennomsnitt) Nettverkssamlinger, informasjon, reise Reserve (ved ekstra kurs, flere veiledn.timer o.l.) Sum kostnader *Egenandelen for kursdeltakerne inntektsføres av kursholder, og tas ikke med i budsjett og regnskap, jfr. konkurransegrunnlaget for oppdraget. Vurderinger Hedmark er et av fylkene med lavest etablererfrekvens. Gjennom å endre etablereropplæringa slik at mobiliserende arrangementer på kommune-/regionnivå inkluderes, håper en å bidra til at flere idéer blir utvikla til bedrifter. Det er også viktig at flest mulig deltar på kurs, for å gjøre etableringene enda mer solide.

23 Sak 19/14 Det er i mediene fokusert på at konkursraten i Hedmark gikk opp i Dette tallet varierer mye fra år til år, og det viser seg ved nærmere analyse av statistikken av konkurstallet på 147 i -13 er omtrent sammenfallende med gjennomsnittet på 140 for åra Et godt tilbud om etablereropplæring kan bidra til å opprettholde og øke overlevelsesraten for bedrifter i Hedmark. Det er reist spørsmål om i hvor stor grad deltakerne på kursa etablerer egen bedrift. Det ble i 2010 gjennomført ei evaluering blant de som hadde deltatt på etablererkursa i perioden De ble bl.a. spurt om statusen for etableringa, og det viste seg at 84 % av de som svarte enten hadde etablert bedrift eller fortsatt var i en etableringsfase. 15 % hadde skrinlagt etablererplanene, noe som vurderes som greit. Dette fordi en viss andel av deltakerne i løpet av kurset bør komme til en slik konklusjon, fordi idéen ikke er tilstrekkelig moden eller levedyktig. Det er mulig å gjennomføre en ny, enkel undersøkelse blant deltakerne på etablererkursa for å finne ut om de har etablert bedrift eller ei. Det vil i så fall være hensiktsmessig å avgrense undersøkelsen til de som har deltatt på kurs i åra , ev. inkludert første halvår En ser ikke at det er behov for å evaluere hele kurstilbudet enda en gang, da evaluering av innholdet i kursa er inkludert i leveransene fra kurstilbyder. En enkel undersøkelse kan gjøres uten eksterne ressurser, men vil kreve såpass mye ressurser internt at dette ikke foreslås gjennomført nå. Gjennom involveringa av kommunene i prosessen med fornying av tilbudet til etablererne og de regionale planleggingsmøtene har det lokale engasjementet i arbeidet med etablerere blitt enda større. Dette har da igjen gitt seg utslag i ønske om flere arrangementer og kurs enn tidligere. Det vurderes at det bør støttes sterkt opp under denne økte aktiviteten, med grunngiving som nevnt over: Å få ei sterkere mobilisering av mulige nye etablerere. Etablereropplæringa har tidligere bare fokusert på de som alt har en forretningsidé, og har derfor i større grad kunnet bygge opp under målet om mer solide etableringer, enn målet om flere bedrifter. Gründer- og inspirasjonskveldene kan i større grad virke mobiliserende, og få flere til å se at det er mulig å etablere egen bedrift. Det må vurderes hvilket støttenivå en skal legge seg på til gründerarrangementene. Det vurderes at en av praktiske årsaker ikke bør gå inn og støtte egeninnsats, da dette vil være vanskelig for samarbeidsarrangementer. Det vurderes dessuten at slike arrangementer sees som en naturlig del av det førstelinjearbeidet som kommunene gjør innen næringsutvikling. De faktiske utgiftene bør derimot støttes. En ser at de enkelte kommunene har svært lite frie midler til slike arrangementer, bortsett fra de kommunale næringsfonda. På bakgrunn av dette, og av at egeninnsatsen ikke godtgjøres, foreslås en støttesats på 75 % for de faktiske kostnadene til f.eks. lokaler, markedsføring og foredragsholdere (i stor grad gründere som forteller sine historier). Det er fra Glåmdalen, som har lang erfaring med slike arrangementer, sagt at et slikt kan koste opp mot kr Fra Hamarregionen poengteres at de her har et stort befolkningsgrunnlag og må annonsere i flere forskjellige aviser, slik at de får større utgifter. Med bakgrunn i dette foreslås at det gis 75 % tilskudd til de faktiske utgiftene til gründerarrangementene. Tilskuddet avgrenses til inntil kr pr. arrangement/kommune. Når flere kommuner samarbeider om et arrangement, økes tilskuddet tilsvarende. Ordninga gjøres så enkel som mulig, ved at kommunene fakturerer fylkeskommunen med grunnlag i kostnadene de har hatt til arrangementene.

24 Sak 19/14 I utviklinga av det reviderte tilbudet til etablererne har mange av de sentrale aktørene i det regionale partnerskapet vært involvert: Fylkesmannen, Innovasjon Norge, NAV, kommunene og regionråda, i tillegg til at dette er ei videreføring og utvidelse av et tilbud Hedmark har hatt over en tiårsperiode. Satsinga vurderes derfor å være tilstrekkelig godt forankra i partnerskapet sjøl om det for tida ikke er noe gjeldende samarbeidsprogram. Konklusjon Fylkesrådet vurderer på bakgrunn av disse vurderingene at det skal innvilges et tilskudd på kr 2 mill. til Hedmark fylkeskommune for å gjennomføre etablereropplæring ut fra den reviderte modellen beskrevet i FR-sak 171/13. Kommuner og regioner som gjennomfører arrangementer for etablerere/gründere i tråd med modellen, kan få støtte til 75 % av de faktiske kostnadene, men ikke til egeninnsats. Tilskuddet avgrenses til inntil kr pr. arrangement/kommune, og det maksimale tilskuddet økes tilsvarende der flere kommuner samarbeider.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/372-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 20/14 Revidering av låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Vedlagte forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS datert 27. januar 2014 vedtas med virkning fra Vedlegg: - Brev fra Hedmark Fylkeskraft av med vedlagt utkast til revidert låneavtale unntatt offentlighet - Forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS med virkning fra unntatt offentlighet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 20/14 Saksutredning Revidering av låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11 og i FT-sak 48/07, vedtakspunkt 5. Innledning og bakgrunn Det vises til låneavtale av 15. juni 2011 mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS. Låneavtalen er en videreføring av tidligere låneavtale fra 2007, og bygger på tilbakeførte midler fra kapitalnedsettelser i Eidsiva Energi AS hhv i 2007 og Opprinnelig lånebeløp i låneavtalen av 2011 var på ca 315 mill. kroner. Det fremgår av avtalen at lånet skal forrentes med en rente tilsvarende den avkastning Fylkeskraft oppnår på sin investering av midlene. Siden den bestemmelsen ble formulert er det en del forutsetninger som har endret seg. Lånebeløpet er betydelig høyere i 2011 enn i 2007 og investeringen skjer ikke lenger bare gjennom bankinnskudd. For å finne en mer hensiktsmessig måte å fastsette lånerenten på slik at den representerer en markedsmessig avkastning samt blir fastsatt på en måte som gjør at den lar seg beregne uten store ressurser og uten rom for tolkningsmuligheter, er det fremmet forslag fra styret i Hedmark Fylkeskraft AS om en revidert låneavtale, jf mottatt brev fra Hedmark Fylkeskraft AS av med vedlagt utkast til revidert låneavtale. Saksopplysninger fakta Bakgrunnen for den opprinnelige låneavtale av 2007 er kapitalnedsettelsen i Eidsiva Energi AS i 2007 der Fylkeskraft som aksjonær i Eidsiva Energi AS mottok 220 mill. kroner. Fylkestingssak 48/07 om fylkeskommunens eierskap i Eidsiva Energi AS omfatter bl.a. en disponering av dette beløpet. I vedtakets pkt 5 i denne saken er fylkesrådet gitt fullmakt til å ta stilling til hvordan midlene skal forvaltes, herunder om de skal forvaltes av Hedmark fylkeskommune eller av Hedmark Fylkeskraft AS. Gjennom en påfølgende kapitalnedsettelse i Hedmark Fylkeskraft AS ble det utbetalt 220 mill. kroner til Hedmark fylkeskommune. Ved låneavtale av 2007 ble 200 mill. kroner lånt tilbake fra Hedmark fylkeskommune til Hedmark Fylkeskraft AS. Bakgrunnen for låneavtale av 2011 er kapitalnedsettelsen i Eidsiva Energi AS i 2011 der Fylkeskraft som aksjonær i Eidsiva Energi AS mottok 165 mill. kroner. Fylkestingssak 31/11 om ny aksjonæravtale i Eidsiva Energi AS omfatter bl.a. disponering av dette beløpet. Gjennom en påfølgende kapitalnedsettelse i Hedmark Fylkeskraft AS ble det utbetalt 165 mill. kroner til Hedmark fylkeskommune. Av låneavtale av 2007 gjenstod 150 mill. kroner. I forbindelse med kapitalnedsettelsen i 2011 på 165 mill. kroner, ble låneavtalen av 2007 avviklet og det gjenstående lånebeløp ble omfattet av ny låneavtale av 15. juni 2011.

27 Sak 20/14 Låneavtalen av 2011 gjelder et lån til Hedmark Fylkeskraft AS på ca 315 mill. kroner (150 mill. kroner mill. kroner). Det er til sammen disponert 113 mill. kroner av dette, slik at det pr gjenstår ca 252 mill. kroner. Det er gjort følgende disponeringer på lånet i perioden : UTLÅN TIL HEDMARK FYLKESKRAFT AS Disponeringer : År Beløp ,00 Utlån til Hedmark fylkeskraft, jf låneavtale ,00 Disp iht budsjett 2009: Fylkesveginv: 30,0mkr og NØVGS: 5,0 mkr ,00 Disp iht budsjett 2010: NØVGS: 15,0 mkr ,00 Sum gjenstående beløp iht låneavtale ,00 Utlån til Hedmark fylkeskraft, jf kap.nedsettelse i ,00 Sum lånebeløp jf låneavtale ,00 Disp iht budsjett 2011: Fylkesveginv: 20,0mkr og NØVGS: 20,0 mkr ,00 Disp iht budsjett 2012: Fylkesveginv: 20,0mkr og HET/inv.: 3,0 mkr ,00 Sum gjenstående beløp pr iht låneavtale 2011 Vurderinger Det fremgår av avtalen at lånet skal forrentes med en rente tilsvarende den avkastning Fylkeskraft oppnår på sin investering av midlene. Siden den bestemmelsen ble formulert er det en del forutsetninger som har endret seg. Lånebeløpet er betydelig høyere i 2011 enn i 2007 og investeringen skjer ikke lenger bare gjennom bankinnskudd. De største delene er representert ved bankinnskudd/pengemarked og obligasjoner. En betydelig del investeres også i aksjefond. Gjennom slike investeringer byr det på praktiske problemer å knytte lånerenten etter avtalen til Fylkeskrafts avkastning. Partene er derfor enige om å finne en mer hensiktsmessig måte å fastsette lånerenten på slik at den representerer en markedsmessig avkastning og samtidig lar seg beregne på en enkel måte uten rom for tolkningsforskjeller. Det er fremmet forslag fra styret i Hedmark Fylkeskraft AS om en revidert låneavtale, jf mottatt brev fra Hedmark Fylkeskraft AS av med vedlagt utkast til revidert låneavtale. Det foreslås endringer under avtalens punkt 4 ved at lånerenten løsrives fra den avkastning Fylkeskraft selv oppnår og heller knyttes til en annen kjent rente, som tillegges en på forhånd avtalt markedsmessig margin. Fylkeskraft foreslår å velge NIBOR-rente med 12 måneders løpetid som referanse, med tillagt en margin på 1,8%-poeng. Dette vil reflektere at det er tale om et langsiktig låneforhold og kortvarige svingninger vil i noen grad jevnes ut. I tillegg til revidering av avtalens punkt 4, foreslås en oppdatering av punkt 2 (oppdatering av teksten til dagens situasjon), og en presisering av punkt 5 (ved at fylkeskommunen kan si opp lånet til helt eller delvis forfall. I nåværende avtale er ikke delvis forfall presisert). Etter at fylkeskommunen har sett på utkast til revidert låneavtale mottatt fra Hedmark Fylkeskraft AS, foreslås avtalen justert under følgende punkter: Avtalens punkt 2, tredje avsnitt: Korrigering av lånebeløp etter låneavtale av 2007 fra 220 til 200 mill. kroner. Avtalens punkt 3 Lånebeløp: Presisering av gjenstående lånebeløp pr Avtalens punkt 4 Renter: Siden 12-mnd NIBOR rente utfases fom er det foreslått at det for 2013 brukes NIBOR-rente med 12 måneders løpetid som referanse, mens det fra 2014 brukes 6-mnd NIBOR rente.

28 Sak 20/14 Underskrift: Fylkesrådsleder underskriver låneavtalen for Hedmark fylkeskommune iht fullmakt/hjemmel i FT-sak 48/07, vedtakspunkt 5. Disse justeringene er gjort i forståelse med Hedmark Fylkeskraft, jf møte med konstituert daglig leder den 8. januar Vedlagte forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS foreslås vedtatt med virkning fra Konklusjon Vedlagte forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS foreslås vedtatt med virkning fra

29 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Saksliste Tilleggssak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 21/14 12/12362 Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Tangen, Stange kommune

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Elisabeth Enger SAK 21/14 Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Tangen, Stange kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til oversendt høringsutkast til plankart og planbeskrivelse med planbestemmelser og retningslinjer. Fylkesrådet har samlet innstilling til punkt 1 1) Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Fylkesrådet har delt innstilling til punkt 2 2) Flertallets innstilling til punkt 2 (representantene fra Arbeiderpartiet): Fylkesrådet ser at planen har et langsiktig perspektiv på år som viser et stort utbyggingspotensiale for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge. Fylkesrådet viser til at Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen , i samsvar med gjeldende kommuneplan for Stange, har åpnet for utbygging på Viksjordet. Kommunen bes uansett om å vurdere utbyggingsrekkefølgen slik at Viksjordet bevares i det lengste og avsettes som reserveområde for evt. utbygging til slutt i fase IV dersom det da er behov for arealet. Konsekvensutredningen viser at Viksjordet har stor landskapsmessig verdi, men som boligområde har det lavest verdi av de utredete byggeområdene.

32 Sak 21/14 2) Mindretallets innstilling til punkt 2 (representanten fra Senterpartiet): Fylkesrådet vil sterkt fraråde boligbebyggelse på Viksjordet, områdene B4a-e. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til temakartene Landskapselementer og Landbrukskart. Det er heller ikke utarbeidet et konfliktkart med en sammenstilling av interesser. Fylkesrådet har samlet innstilling til punktene 3-7 3) Fylkesrådet ber om at Rekkefølgebestemmelse pkt. 2.3 gjøres mer presis. Bestemmelsen må skrives om slik at det går klart fram at Fase I skal være utbygd før utbygging av Fase II starter osv. Det må presiseres at Fase III og Fase IV skal utbygges først når fase II er utbygd og at utbygging ikke kan finne sted før Dovrebanen er anlagt. Bestemmelsen må sikre at dagens bruk av arealene opprettholdes inntil forutgående areal er utbygd. 4) Ny adkomstveg til den nye stasjonen bør legges i en trasé som tar større hensyn til kulturlandskapet. Det fremmes innsigelse til vegtraseen over Viksjordet. Den foreslåtte vegløsningen er for lite utredet, og vil kunne få store konsekvenser både for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet. 5) Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. 6) Fylkesrådet viser ellers til sakens vurderinger og anmoder Stange kommune om å vurdere de endringer som er foreslått. Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. Vedlegg: - Plankart, datert Planbeskrivelse med planbestemmelser og retningslinjer, Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 21/14 Saksutredning Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Tangen, Stange kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stange kommune har oversendt forslag til Kommunedelplan for Tangen på høring. Hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for boligbygging, befolkningsvekst og styrking av sentrum på en best mulig måte. Det er store forventninger om at utbygging av InterCity med dobbeltspor på Dovrebanen gir utviklingsmuligheter som Stange kommune nå må nyttiggjøre seg. Planen skal vise arealmessige løsninger som en framtidig utbygging kan føre med seg for lokalsamfunnet på Tangen. Planperspektivet er langt, år. Saksopplysninger fakta Planen skal angi arealmessige hovedstrukturer for utbygging på Tangen, og vise hvordan Tangen kan bli et nytt større tettsted sør i Stange med god tilknytning til trafikkårene E6 og jernbanen. Satsingen på store utbyggingsområder for boliger knytter seg til framtidig bygging av ny jernbane og stasjon på Tangen. Stipulert antall boenheter som er lagt inn i planforslaget, er ca Kommunedelplanen består av et plankart med planbestemmelser og retningslinjer. Det er laget en planbeskrivelse med temakart for Landskapselementer, Naturmangfold, Landbrukskart, Friluftsliv og rekreasjon. Videre er det laget kart for barnetråkk, kulturminner og støysonekart langs ny jernbane. Konsekvensutredningen nevner at det kan være behov for ytterligere utredninger før gjennomføring av planen. Det gjelder støytiltak for byggeområder langs ny jernbane, arkitektkonkurranse for utvikling av sentrum, etterbruk av eksisterende jernbane, biologisk kartlegging av Mosebekken og Vikselva. Planen omfatter Tangen sentrum med det åpne landskapsrommet omkring Viksvika og Viksjordene med utbyggingsområdene B1-B2 og B4-9. Mot øst tar planen med seg Viksdammen med utbyggingsområde B10 og krysset mellom E6 og Fv.222 med tilliggende byggeområder. I sør stopper planområdet sør for Hovshagan med nytt område B3. Utbyggingen er delt inn i 4 faser. Kommunedelplanen setter krav til rekkefølge for framtidig boligbygging, jfr. planbestemmelse pkt Fase I og Fase II bygges ut før Dovrebanen er anlagt. De utgjør områdene B1, B2, B3 og B7. Disse tilsvarer ca. 310 boenheter. Fase III skal skje etter at jernbaneutbyggingen er fullført. Den utgjør B4a, B4b, B10 og B/T. Disse tilsvarer ca. 390 boenheter + B/T-området med enheter. Fase IV utgjør resterende boligområder. Omregnet i anslag boliger tilsvarer Fase IV ca. 930 boenheter. Sentrum har et potensiale på 200 nye boenheter som kommer i tillegg.

34 Sak 21/14 Planen viser en skissemessig ny vegforbindelse mellom fv.222 og ny jernbanestasjon. Adkomstvegen er vist i ny trase nedover Viksjordet, kryssing av Mosebekken og videre til stasjonsområdet. Vegen skal også fungere som anleggsveg. Veiføringen er ikke endelig, men kryssing av Viksjordet legges til grunn for prinsipper om bygging av boliger på Viksjordet. En interkommunal kommunedelplan for vannforsyning og avløpsnett er under arbeid. Viktige utbyggingsområder i Tangen, bl.a. Viksjordet, ble planavklart i forbindelse med vedtatt kommuneplan for Tangen , og er også gitt sin tilslutning gjennom Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling , vedtatt (SMAT-planen) Vurderinger Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Det er gjort et omfattende arbeid med kommunedelplanen for Tangen. Nedenfor er ulike sider ved planarbeidet omtalt. Planen gir gode føringer, men det er også forhold som må bearbeides og utredes nærmere før endelig plan. Utbyggingsområder Planens hovedintensjon er å tilrettelegge for utbygging på Tangen. Det er positivt at planen har et langt tidsperspektiv som synliggjør framtidige utviklingsmuligheter slik kommunen vurderer det i dag. Utbyggingstakten og framtidige perspektiver er samtidig usikre da mange samfunnsmessige forhold vil virke inn. Med et langt planperspektiv er det imidlertid nødvendig å avklare utbyggingsrekkefølgen. Hovedgrepet i planen er de store utbyggingsområdene som er satt av nordover fra Tangenvika og dagens sentrum. Utbyggingsområdene i Fase I og fase II vurderes som gode, attraktive områder for boligbygging uten kjente konflikter. Disse områdene har noe spredt bebyggelse, er lett tilgjengelige fra offentlig veg, sentrale i forhold til vann- og avløpsnett samt utbygd gang/sykkelveg. Områdene er sør-vestvendte med mye sol- og utsikt. Området B3 ligger også godt til rette for utbygging. Området utgjør en naturlig forlengelse av eksisterende boligbebyggelse. Det er eneste område som er lagt inn sør for sentrum. Alle B1-områdene og B3 synes å ha fått en god arealavgrensing og beliggenhet i forhold til nødvendig infrastruktur. Disse kan utredes raskt for utbygging. Atkomst til B3 er imidlertid tett koblet til framtidig bruk av jernbanetraseen (se avsnitt om dagens jernbane). Fase III omfatter Viksjordet (B4) og Formosa/Saxrud (B10) samt B/T-området ved ny stasjon. Område B10 vil bli et svært attraktivt boligområde når dagens jernbane er avviklet og område får ny adkomst. Området har ingen kjente interessekonflikter. Her er potensialet for utbyggingsarealer også større en vist på plankartet. Viksjordet er svært verdifullt slik det ligger i dag som ubebygget og åpent landskapsrom, jfr. temakartet Landskapselementer. Det vil være et stort tap for framtidige boområder omkring dersom Viksjordet bygges igjen med alt fra eneboliger til blokkbebyggelse, jfr. planbestemmelse

35 Sak 21/14 pkt Bebyggelsen vil lukke det åpne kulturlandskapsrommet og hindre utsynet mot Tangenvika og Mjøsa. Dette landskapsrommet har stor betydning for Tangens attraktivitet for framtidig tilflytting og bosetting. Også for togpassasjerer og bilister, og brukere av Pilgrimsleden, vil opplevelsen av landskapet være viktig. Fylkeskommunen mener kultur- og jordbrukslandskapets betydning er tilsidesatt i utformingen av planforslaget, jfr. temakartene Landskapselementer og Landbruk. Dette bekreftes også i planbeskrivelsens kap. 5.7 Samlet vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn hvor Viksjordet gir mest negative konsekvenser av alle arealene satt av til boligformål. Det må finnes fram til løsninger hvor mindre sårbare områder kan utnyttes slik at Viksjordet kan forbli urørt. Med det store utbyggingspotensialet som Tangen har, finnes det konfliktfrie erstatningsarealer også ut over de som er omtalt i planforslaget. Det vises for øvrig til nærmere omtale under vedr. Viksjordet. Fase IV utgjøres av resterende avsatte boligområder. Områdene langs ny jernbane må utredes nærmere mht. støyskjerming. Videre ligger det muligheter for videre utvidelse av B10 Formosa- Saxerud som nevnt ovenfor. Det er også et utbyggingspotensiale sørover på begge sider av Tangenvika (Helset og Bendalen/Skaberud). Dette vil samtidig gi et innspill til bruk/fjerning av eksisterende jernbane samt støyskjermingsbehov for den nye jernbanen. Kulturlandskapet / Viksjordet Som kulturlandskap er det store, åpne draget over Viksjordet, fra Mosebekken gård til Tangenvika, og videre ut vika som er det dominerende og det karakteristiske. Det er dette landskapsrommet som er fanget inn i Gerhard Munthes berømte maleri «Høyonn på Vik». En stor del av dette landskapsrommet ble i siste kommuneplan avsatt som framtidig utbyggingsområde for boliger. Det er i plandokumentet referert til plansmia, som et vellykket verktøy for medvirkning fra lokalbefolkningen. Det ene tydelige grepet som kom til uttrykk fra plansmia, var et «grønt skjelett», der Viksjordet inngår som et åpent landskapsrom. I Den europeiske landskapskonvensjonen framgår i innledningen ikke bare at «..., landskapet er et vesentlig element i den enkeltes utfoldelse, og at vern, forvaltning og planlegging medfører rettigheter og ansvar for alle», men også at [undertegner av konvensjonen] «ønsker å imøtekomme folks ønske om å kunne oppleve særlig verdifulle landskap og om å medvirke aktivt til utviklingen av landskapene». Når Hedmark fylkeskommune i sin uttalelse ved planoppstart har frarådet nedbygging av Viksjordet, er det på primært bakgrunn av gjeldende Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner, kap. 4, punkt C Kulturlandskap: «Noen kulturlandskap er fredet som landskapsvernområder etter naturvernloven, men de færreste har noe formelt vern. Kommunene kan sikre verdifulle kulturlandskap gjennom sin arealplanlegging». I konsekvensanalysen for utbyggingsområdene på Tangen, som skal ligge til grunn for arealplanen, er Viksjordet det området som kommer dårligst ut i en samlet vurdering. I tillegg til å være i konflikt med disse innspill og føringer, er det også i konflikt med nasjonale føringer for jordvern. Det skal også nevnes at bekkedraget i dalbunnen trolig er det klimatisk minst egnede området til boliger, en vurdering vi ikke kan se er tatt opp i planarbeidet. Lisonen, nord for FV222, vil erfaringsmessig ha langt gunstigere klimaforhold.

36 Sak 21/14 Etter at siste kommuneplan ble vedtatt, har premissene for utbygging på Tangen endret seg, ved at jernbanen skal flyttes. Når nåværende trase flyttes, frigjøres store attraktive, sørvestvendte områder i lia på nordsida av fylkesvegen. Den muligheten kan utnyttes i enda større grad enn foreslått i planen også videre østover forbi Viksdammen. Det er naturlig når det lages nye planer at det etableres nye planområder for utbygging det er like naturlig at tidligere avsatte byggeområder, som ikke er påbegynt, og som vurderes på nytt, fjernes. Landskapshensyn og jordvernhensyn tilsier at de åpne, dyrka Viksjordene ikke bør tas i bruk til boligbygging før alle andre mer egnede områder er utnyttet. Adkomstveg til ny stasjon Infrastruktur og utbyggingsmønster henger nøye sammen. Nye veger i området må knyttes til utbyggsområdene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke laget en helhetlig framstilling av en framtidig overordnet infrastruktur for kjørende og gående (inkl. turveger). Veger må heller ikke dele opp viktige sammenhengende arealer, jfr. Viksjordet. Det framgår av planbeskrivelsen at den planlagte nye adkomstvegen til ny Tangen stasjon har to formål: Å gi trafikantene en adkomstveg med slakere stigningsforhold enn dagens veg, og å danne et godt utgangspunkt for boligutbygging på Viksjordet. Det siste hensynet bør revideres, og vegtraseen bør vurderes på nytt, for å gjøre mindre skade for landbruket og kulturlandskapet. Gode forbindelser mellom Tangen sentrum, ekisterende og framtidig boligbebyggelse og ny togstopp er viktig. Vegen bør derfor ta av fra fv.222 lenger nord og få et trasevalg som ikke vil være i konflikt med vern av Viksjordet og andre hensyn i området. Vegen, slik den er skissert, tar ikke tilstrekkelig miljø og samfunnshensyn. Den er for dårlig utredet, og det er et problem, fordi den vil få store konsekvenser for området, både i tilfellet uten og med utbygging på Viksjordet. I situasjonen før eller uten utbygging, vil vegen kunne bli en barriere i landskapet, og vil påvirke det både visuelt, og praktisk gjennom forringelse av arronderingen av landbruksjorda. I en situasjon der jordet bygges ut, vil vegen være styrende for hvor utbygging vil starte, og for hvordan landskapet eventuelt må omformes i sammenheng med vegprofilen i det skrånende landskapet. En grundigere utredning, og en bedre fundert planmessig avklaring av vegtraseen må gjøres i sammenheng med kommunedelplanen. Det fremmes derfor innsigelse mot den planlagte vegtraseen over Viksjordet. Dagens jernbane Utnyttelse av dagens jernbanetrase etter nedleggelse av driften langs det gamle sporet, er ikke avklart i kommunedelplanen. Arealet er avsatt til transformasjonsområde. Avhengig av framtidig arealbruk for tilgrensende arealer, kan det være aktuelt å beholde den for utnyttelse til annet formål eller å fjerne den helt. Det bør være mulig å utnytte noen av strukturene banelegeme, perronger, stasjonsbygninger, forstøtningsmurer - i nye sammenhenger: Der jernbanen før har vært et stengsel, kan det nå åpnes nye forbindelser, nye funksjoner kan etableres. Andre deler kan fjernes nettopp for å åpne og bryte den gamle barrieren. For stasjonsbyen Tangen bør fysiske kulturminner fra den gamle jernbanetraseen gjennom sentrum være viktige å ta vare på. Vi vil anbefale kommunen å angi hva de ulike strekningene av traseen skal benyttes til. Kulturminner fra nyere tid / bygningsmiljø Kulturminner fra nyere tid er i stor grad tatt inn i planen som ressurser for samfunnsutviklingen. Det relativt godt bevarte Tangen sentrum, Bøndenes hus (nå menighetshus), brennerianlegg (nå transformasjonsområde), meieri (nå forretning og bolig) og landhandleri (nå legesenter) er samlet

37 Sak 21/14 foreslått som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Dette kan sikre Tangen det som mange voksende tettsteder har mistet: Et sosialt og handelsmessig tyngdepunkt med karakter, identitet og tidsdybde. Like utafor dette området står den gamle stasjonsbygningen, som også kan få ny funksjon når jernbanen flyttes, og på den andre sida: Tangen kirke, som et dominerende landskapselement. Ett av Tangens to eldste gårdsanlegg, Vik, ligger innafor planområdet. Den vakre hovedbygningen fra 1700-tallet er foreslått som hensynssone. To andre boligeiendommer er også foreslått bevart i hensynssone: Hjemmene etter henholdsvis tidl. statsminister Oddvar Nordli og dikteren og kulturkjempen Ingeborg Refling Hagen. Temakart viser en rekke andre kulturmiljøer av høy lokal og til dels regional verdi, knyttet til viktige tema for lokal forankring og identitet. Det er gjort et godt og grundig arbeid med temaet kulturminner i kommunedelplanen. Gode registreringer, bestemmelser og retningslinjer er viktig for både å etablere en god praksis i forvaltningen av kulturminnene i forbindelse med planlegging og byggesaksbehandling, men også til å etablere forståelse og forutsigbarhet, og å minske konfliktpotensialet. Automatisk fredete kulturminner I planbeskrivelsen er det en god oversikt over registrerte automatisk fredete kulturminner i, og i umiddelbar nærhet til planområdet. Dette er positivt. Særlig viktige elementer og sammenhenger er uthevet. Det er gjort et godt og viktig arbeid med dette. I temakartet med tilhørende beskrivelse s. 18 i planbeskrivelsen, burde, på samme måte som gravhaugen på Morberget (E), også den andre gravhaugen under Hov (id 81254) rett sør for Espavegen vært framhevet. En mer vesentlig mangel er at gravminnet (id 13375) ved campingplassen og de nærliggende bosetningssporene ikke er framhevet. Gravhaugen ligger svært sentralt og i tilknytning til Tangen skole, og burde derfor egne seg godt til formidling. Den ligger også slik til at den lett kan skjemmes av omkringliggende tiltak. Det vil være en sentral utfordring å sikre denne gravhaugen fortsatt tilstrekkelig rom i kommende reguleringsplaner. Gravhaugen er sikret ved at den er regulert til bevaringsområde og offentlig friområde i gjeldende reguleringsplan for Tangen skole fra Gravhaugen ble oversett i forbindelse med gjeldene kommuneplan, og vi har nå en god mulighet til å rette på denne feilen. Det er ikke akseptabelt at formålet for gravhaugen og omkringliggende areal er satt av til «Fritids- og turistformål» alene. Det beste alternativet for å ta vare på gravminnet er om området får et formål knyttet til grøntstruktur (pbl ) og henynssone (pbl d) med tilhørende bestemmelser om vern, men en hensynssone over fritids- og turistformål med tilhørende bestemmelser vil også være tilstrekkelig. Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. Ut over dette har ikke fylkeskommunen tilstrekkelig grunnlagsmateriale til å kunne ta stilling til den foreslåtte arealbrukens konflikt med eventuelle automatisk fredete kulturminner. Det må derfor presiseres at vi ved vår uttalelse ikke har sakt oss enig i arealbruken, jf. lov om kulturminner 8, 4. ledd. Dette innebærer at arealdelen ikke har rettsvirkning sett i forhold til automatisk fredete kulturminner. Arealbruken vil først bli avklart når reguleringsplanene kommer på offentlig ettersyn.

38 Sak 21/14 Forholdet til SMAT-planen I Fylkesdelplan for samordnet miljø-,areal- og transportutvikling, som gjelder for området, gir føringer for både utbyggingsområder, miljø- og kulturvernhensyn både i målsetting og retningslinjer. Når det gjelder utbygging på Viksjordet er dette som tidligere nevnt avsatt som utbyggingsområde både i vedtatt kommuneplan og SMAT. En vil likevel peke på følgende: I målsettingene heter det bl.a. at «Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med beste jordkvalitet skal vernes mot nedbygging og oppdeling (M2.1), «Verdifulle kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturminner skal unngås som utbyggingsområder (M5). Det framgår også at det skal tas hensyn til det enkelte tettsteds fortrinn og særpreg, og at det skal legges vekt på høy kvalitet og attraktivitet. I retningslinje R.2.3 heter det: 1.Viktige kulturlandskapsområder, kulturmiljøer og biologisk mangfold skal sikres gjennom bærekraftig bruk. 2.Det skal legges særling vekt på å ivareta de fortrinn og kvaliteter som ligger i kontrasten mellom jordbrukslandskap og tettsted. 3.Det skal legges vekt på en positiv opplevelse av landskapsverdier, arkitektoniske kvaliteter og estetikk ved innfarter og randsoner rundt tettstedene. Det heter videre : «Plankartene er skjematisk framstilt, og eksakte grenser fastlegges i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner», og i Retningslinje R.0.2: «Retningslinjene skal speile de prinsipper for bebyggelsesutvikling som er nedfelt i nasjonale dokumenter og som Smat-planen i stor grad bygger på.» Til tross for at en har en planavklart situasjon mht. utbyggingsformål på Viksjordet, mener en at en i denne sammenhengen også bør vektlegge SMAT-planens retningslinjer når en mer detaljert arealbruk nå skal vedtas. Andre viktige føringer Hensyn til kulturmiljø, særpreg og landskap er nedfelt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Merknadene under overskriften Natur, kulturmiljø og landskap har relevans for tilnærmingen til det viktige kulturlandskapet over Viksjordene, og bør ha avgjørende betydning både for å unngå nedbygging, og å finne en bedre trasé for den nye adkomstvegen til ny stasjon. I Regional planstrategi for Hedmark fylke vises også til Nasjonale forventninger, i tillegg til at disse verdiene fremheves i plandokumentet, under overskriften Verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling (miljømessig og kulturell verdiskaping). Ytterligere utredninger Det er positivt at det er laget kart for temaene: Landskapselementer, Naturmangfold, Landbrukskart, Friluftsliv og rekreasjon. Disse er oversiktlige og gode med en hensiktsmessig målestokk og kartavgrensing. Videre er det laget kart for barnetråkk, kulturminner og støysonekart langs ny jernbane. Fylkeskommunens merknader dreier seg i hovedsak om utbygging for boliger. I den forbindelse savnes en oversikt over mulige utbyggingsområder sammenholdt med andre interesser. Det må utarbeides et konfliktkart for å finne gode løsninger som ivaretar viktige interesser, Tangens

39 Sak 21/14 identitet, historie og jordbrukslandskap og naturgrunnlag. En vurdering av lokalklimatiske forutsetninger for de ulike områdene hadde også vært ønskelig. Videre savnes et analysekart for framtidig trafikkmønster med forbindelsesveger og tilknytninger til utbyggingsområdene, sentrum og ny stasjon. Videre er ikke vannforsyning og løsning for avløpshåndtering utredet. Dette er viktig grunnlagsmateriale i planprosessen som bør være utredet før kommunedelplanen kan vedtas. Planbestemmelse utbyggingsrekkefølge Bestemmelsen må skrives om slik at det går klart fram at Fase I skal være utbygd før utbygging av Fase II starter osv. Det må presiseres at Fase III skal utbygges først når fase II er utbygd og at utbygging ikke kan finne sted før Dovrebanen er anlagt. Bestemmelsen må sikre at dagens bruk opprettholdes inntil fase I og II er utbygd. Det er viktig at områder blir fullført før nye påbegynnes. Fylkesrådet ber om at Rekkefølgebestemmelse pkt. 2.3 gjøres mer presis. Fylkesrådet ser at planen har et langsiktig perspektiv på år som viser et stort utbyggingspotensiale for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge. Kommunen bes om å vurdere denne rekkefølgen slik at Viksjordet bevares i det lengste og avsettes som reserveområde for evt. utbygging til slutt i fase IV dersom det da er behov for arealet. Konsekvensutredningen viser at Viksjordet har stor landskapsmessig verdi, men som boligområde har det lavest verdi av de utredete byggeområdene. Konklusjon Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Hovedgrepet i planen er de store utbyggingsområdene som er satt av nordover fra Tangenvika og dagens sentrum. Fase I og fase II med B1-områdene og B3 synes å ha fått en arealavgrensing og god beliggenhet i forhold til nødvendig infrastruktur. De kan utredes og detaljreguleres for utbygging raskt. Endelig atkomstveg til B3 anlegges når eksisterende jernbane er nedlagt. Fase III omfatter Viksjordet (B4) og Formosa/Saxrud (B10) samt B/T-området ved ny stasjon. Område B10 vil bli et svært attraktivt boligområde når dagens jernbane er avviklet og område får ny adkomst. Området har ingen kjente interessekonflikter. Her er potensialet for utbyggingsarealer også større en vist på plankartet. Når det gjelder Viksjordet, områdene B4a-e, kan vi ikke se at det er tatt hensyn til temakartene Landskapselementer og Landbrukskart. Det er heller ikke utarbeidet et konfliktkart med en sammenstilling av interesser. Det vil være et stort tap for framtidige boområder omkring dersom Viksjordet bygges igjen med alt fra eneboliger til blokkbebyggelse, jfr. planbestemmelse pkt Bebyggelsen vil lukke det åpne kulturlandskapsrommet og hindre utsynet mot Tangenvika og Mjøsa. Dette landskapsrommet har vesentlig betydning for Tangens attraktivitet for framtidig

40 Sak 21/14 tilflytting og bosetting. Også for togpassasjerer og bilister, og brukere av Pilgrimsleden, vil opplevelsen av landskapet være viktig. Fylkesrådet ser at planen har et langsiktig perspektiv på år som viser et stort utbyggingspotensiale for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge. Kommunen bes om å vurdere denne rekkefølgen slik at Viksjordet bevares i det lengste og avsettes som reserveområde for evt. utbygging til slutt i fase IV dersom det da er behov for arealet. Konsekvensutredningen viser at Viksjordet har stor landskapsmessig verdi, men som boligområde har det lavest verdi av de utredete byggeområdene. Gode kjøre- og gangforbindelser mellom Tangen sentrum, eks. og framtidig boligbebyggelse og ny togstopp er viktig. Ny adkomstveg bør derfor ta av fra fv.222 lenger nord og få et trasevalg som ikke vil være i konflikt med vern av Viksjordet og andre hensyn i området. Vegen, slik den er skissert, tar ikke tilstrekkelig miljø og samfunnshensyn. Den er for dårlig utredet, det er en stor mangel som kan få store konsekvenser for området både med og uten utbygging. Det fremmes innsigelse til vegen over Viksjordet. Rekkefølgebestemmelse pkt. 2.3 må gjøres mer presis. Bestemmelsen må skrives om slik at det går klart fram at Fase I skal være utbygd før utbygging av Fase II starter osv. Det må presiseres at Fase III skal utbygges først når fase II er utbygd og at utbygging ikke kan finne sted før Dovrebanen er anlagt. Bestemmelsen må sikre at dagens bruk opprettholdes inntil fase I og II er utbygd. Det er viktig at områder blir fullført før som nye påbegynnes. Utnyttelse av dagens jernbanetrase etter nedleggelse av driften langs det gamle sporet, er ikke avklart i kommunedelplanen. Avhengig av framtidig arealbruk for tilgrensende arealer, kan det være aktuelt å beholde den for utnyttelse til annet formål eller å fjerne den helt. Vi vil anbefale kommunen å angi hva de ulike strekningene av traseen skal benyttes til. Det er gjort et godt og grundig arbeid med temaet kulturminner i kommunedelplanen. Gode registreringer, bestemmelser og retningslinjer er viktig for både å etablere en god praksis i forvaltningen av kulturminnene i forbindelse med planlegging og byggesaksbehandling, men også til å etablere forståelse og forutsigbarhet, og å minske konfliktpotensialet. Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone (pbl d) rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål.

41 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen (ikke til stede under behandling av sak 16/14) Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 16/14 13/11671 Mesterskapsstøtte /14 13/14665 Bibliotekmidler tildelinger /14 12/3867 Videreføring av samarbeidsavtale med Namibiaforeningen 19/14 13/12803 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark /14 14/372 Revidering av låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS 21/14 12/12362 Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Tangen, Stange kommune 22/14 14/843 KS Strategikonferansen 2014

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 14/ FD/FD/SK Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning. Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 16/14 Mesterskapsstøtte 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Mesterskapsstøtte for 2014 tildeles: Navn på arrangementet/arr.sted Søker Tilsagn EM på skøyter, Vikingeskipet Hedmark Skøytekrets, NSSF NM friidrett innendørs, Stangehallen Hedmark friidrettskrets Nordisk mesterskap i hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM jr og Norgescup senior i skiskyting, Veldre Mjøsski Sag NM fellesstart og mix-stafett skiskyting, Os Os IL NM bueskyting innendørs, Terningen arena Elverum bueskyttere NM single/dobbel i bowling, Hamar Briskebyen bowlingklubb Femundløpet 2014, NM F400, NM Femund jr. Femund Trekkhundklubb NM jr allround skøyter, Vikingeskipet Sand IF og Stange SL NM sprint/mellomdist hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM sen/jr/ungdom/veteraner i skyting, Elverum Elverum rifleklubb NM figurjakt, Lunderseter Skogen jaktskytterklubb Sum: Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementene. Videre oppfordres det til at arrangementene gjøres tilgjengelig for alle, samt at ungdom får mulighet til å utvikle arrangør- og lederkompetanse. Beløpet belastes konto , mesterskapsstøtte, som da er brukt i sin helhet. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Mesterskapsstøtte for 2014 tildeles:

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Navn på arrangementet/arr.sted Søker Tilsagn EM på skøyter, Vikingeskipet Hedmark Skøytekrets, NSSF NM friidrett innendørs, Stangehallen Hedmark friidrettskrets Nordisk mesterskap i hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM jr og Norgescup senior i skiskyting, Veldre Mjøsski Sag NM fellesstart og mix-stafett skiskyting, Os Os IL NM bueskyting innendørs, Terningen arena Elverum bueskyttere NM single/dobbel i bowling, Hamar Briskebyen bowlingklubb Femundløpet 2014, NM F400, NM Femund jr. Femund Trekkhundklubb NM jr allround skøyter, Vikingeskipet Sand IF og Stange SL NM sprint/mellomdist hundekjøring, Gåsbu Hamar Trekkhundklubb NM sen/jr/ungdom/veteraner i skyting, Elverum Elverum rifleklubb NM figurjakt, Lunderseter Skogen jaktskytterklubb Sum: Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementene. Videre oppfordres det til at arrangementene gjøres tilgjengelig for alle, samt at ungdom får mulighet til å utvikle arrangør- og lederkompetanse. Beløpet belastes konto , mesterskapsstøtte, som da er brukt i sin helhet. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 17/14 Bibliotekmidler tildelinger 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tildeler følgende tilskudd fra bibliotekmidler 2013: Søker/Prosjekt Sør-Odal bibliotek / Litterære kvelder Hamar bibliotek / Hele Hamar leser dikt Trysil folkebibliotek / Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal Stor-Elvdal bibliotek / SommerLes Vinterles bibliotekene (Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga) / Vinterles Formål og innsatsområde* Region Tilskudd Kr Vise biblioteket som allsidig kulturformidler via arrangement, både Prøysen og , 4 Glåmdalsregionen Formidle poesi utenfor bibliotek i Hamarregionen forbindelse med Nordisk Samtidspoesifestival. 1,2,3 Skape aktiviteter i bibliotekets nye Sør-Østerdalen kultursal og forankre samarbeid med det frivillige kulturlivet. 1,3,4,5 Øke leseglede og kompetanse Sør-Østerdalen hos barn. 1,3 Øke leseglede og kompetanse Fjellregionen hos voksne. 1, 3 Glåmdalsregionen Åsnes folkebibliotek / Skrivekløe Øke skriveglede og leselyst for unge i hele Solør. 1,5 Bibliotek Hamar katedralskole / Øke leselyst og språkkompetanse Hamarregionen Read-in-Cafè innen norsk og engelsk. 1,4,5 Sum tilskudd *Våre innsatsområder er: 1. Litteraturkunnskap og -formidling. 2. Digital kompetanse. 3. Markedsføring og kommunikasjon. 4. Kulturelt mangfold. 5. Biblioteket som læringsarena. 2. Fylkesrådet fordeler inntil Kr ,- i årets tildelingsrunde (2014) av Bibliotekmidler fordelt på 7 søknader. Tilskuddene belastes følgende tjenestenummer under Kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester som dermed er redusert til kr ,- Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak:

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet tildeler følgende tilskudd fra bibliotekmidler 2013: Søker/Prosjekt Sør-Odal bibliotek / Litterære kvelder Hamar bibliotek / Hele Hamar leser dikt Trysil folkebibliotek / Skape aktiviteter i bibliotekets nye kultursal Stor-Elvdal bibliotek / SommerLes Vinterles bibliotekene (Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga) / Vinterles Formål og innsatsområde* Region Tilskudd Kr Vise biblioteket som allsidig kulturformidler via arrangement, både Prøysen og , 4 Glåmdalsregionen Formidle poesi utenfor bibliotek i Hamarregionen forbindelse med Nordisk Samtidspoesifestival. 1,2,3 Skape aktiviteter i bibliotekets nye Sør-Østerdalen kultursal og forankre samarbeid med det frivillige kulturlivet. 1,3,4,5 Øke leseglede og kompetanse Sør-Østerdalen hos barn. 1,3 Øke leseglede og kompetanse Fjellregionen hos voksne. 1, 3 Glåmdalsregionen Åsnes folkebibliotek / Skrivekløe Øke skriveglede og leselyst for unge i hele Solør. 1,5 Bibliotek Hamar katedralskole / Øke leselyst og språkkompetanse Hamarregionen Read-in-Cafè innen norsk og engelsk. 1,4,5 Sum tilskudd *Våre innsatsområder er: 1. Litteraturkunnskap og -formidling. 2. Digital kompetanse. 3. Markedsføring og kommunikasjon. 4. Kulturelt mangfold. 5. Biblioteket som læringsarena. 2. Fylkesrådet fordeler inntil Kr ,- i årets tildelingsrunde (2014) av Bibliotekmidler fordelt på 7 søknader. Tilskuddene belastes følgende tjenestenummer under Kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester som dermed er redusert til kr ,- &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 18/14 Videreføring av samarbeidsavtale med Namibiaforeningen Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viderefører samarbeidsavtalen med Namibiaforeningen for Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen i 2014, for videreføring av prosjektet tradisjonsfag i skolen og pedagogisk entreprenørskap. Beløpet belastes post , for budsjettåret Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet viderefører samarbeidsavtalen med Namibiaforeningen for Fylkesrådet bevilger et tilskudd på inntil kr , til Namibiaforeningen i 2014, for videreføring av prosjektet tradisjonsfag i skolen og pedagogisk entreprenørskap. Beløpet belastes post , for budsjettåret &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

49 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 19/14 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avsetter kr til finansiering av etablereropplæring i Hedmark i Tilskuddet skal finansiere etablererkurs, markedsføring/rekruttering til disse, og kompetanseheving og nettverksarbeid for førstelinja. Tilskuddet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets stipulerte nettokostnader. Kommuner og regioner som gjennomfører arrangementer for etablerere i tråd med modellen, kan få støtte til 75 % av de faktiske kostnadene, men ikke til egeninnsats. Tilskuddet avgrenses til inntil kr pr. arrangement/kommune, og det maksimale tilskuddet økes tilsvarende når flere kommuner samarbeider. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet avsetter kr til finansiering av etablereropplæring i Hedmark i Tilskuddet skal finansiere etablererkurs, markedsføring/rekruttering til disse, og kompetanseheving og nettverksarbeid for førstelinja. Tilskuddet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets stipulerte nettokostnader. Kommuner og regioner som gjennomfører arrangementer for etablerere i tråd med modellen, kan få støtte til 75 % av de faktiske kostnadene, men ikke til egeninnsats. Tilskuddet avgrenses til inntil kr pr. arrangement/kommune, og det maksimale tilskuddet økes tilsvarende når flere kommuner samarbeider.

50 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& SAK 20/14 Revidering av låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: Vedlagte forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS datert 27. januar 2014 vedtas med virkning fra Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Vedlagte forslag til revidert låneavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Fylkeskraft AS datert 27. januar 2014 vedtas med virkning fra &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

51 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 21/14 Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Tangen, Stange kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til oversendt høringsutkast til plankart og planbeskrivelse med planbestemmelser og retningslinjer. Fylkesrådet har samlet innstilling til punkt 1 1) Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. Fylkesrådet har delt innstilling til punkt 2 2) Flertallets innstilling til punkt 2 (representantene fra Arbeiderpartiet): Fylkesrådet ser at planen har et langsiktig perspektiv på år som viser et stort utbyggingspotensiale for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge. Fylkesrådet viser til at Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen , i samsvar med gjeldende kommuneplan for Stange, har åpnet for utbygging på Viksjordet. Kommunen bes uansett om å vurdere utbyggingsrekkefølgen slik at Viksjordet bevares i det lengste og avsettes som reserveområde for evt. utbygging til slutt i fase IV dersom det da er behov for arealet. Konsekvensutredningen viser at Viksjordet har stor landskapsmessig verdi, men som boligområde har det lavest verdi av de utredete byggeområdene. 2) Mindretallets innstilling til punkt 2 (representanten fra Senterpartiet): Fylkesrådet vil sterkt fraråde boligbebyggelse på Viksjordet, områdene B4a-e. Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til temakartene Landskapselementer og Landbrukskart. Det er heller ikke utarbeidet et konfliktkart med en sammenstilling av interesser. Fylkesrådet har samlet innstilling til punktene 3-7 3) Fylkesrådet ber om at Rekkefølgebestemmelse pkt. 2.3 gjøres mer presis. Bestemmelsen må skrives om slik at det går klart fram at Fase I skal være utbygd før utbygging av Fase II starter osv. Det må presiseres at Fase III og Fase IV skal utbygges først når fase II er utbygd og at utbygging ikke kan finne sted før Dovrebanen er anlagt. Bestemmelsen må sikre at dagens bruk av arealene opprettholdes inntil forutgående areal er utbygd.

52 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte ) Ny adkomstveg til den nye stasjonen bør legges i en trasé som tar større hensyn til kulturlandskapet. Det fremmes innsigelse til vegtraseen over Viksjordet. Den foreslåtte vegløsningen er for lite utredet, og vil kunne få store konsekvenser både for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet. 5) Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. 6) Fylkesrådet viser ellers til sakens vurderinger og anmoder Stange kommune om å vurdere de endringer som er foreslått. 7) Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Votering: Fylkesrådets samlet innstilling pkt. 1, 3, 4, 5, 6, 7 ble enstemmig bifalt. Ved alternativ votering mellom flertallets innstilling pkt. 2 og mindretallets innstilling pkt. 2, ble flertallets innstilling pkt. 2 vedtatt med 3 mot 1 stemme. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet viser til oversendt høringsutkast til plankart og planbeskrivelse med planbestemmelser og retningslinjer. 1) Fylkesrådet er positive til at Stange kommune gjennom Tangen-planen viser et sterkt engasjement for å tilrettelegge for befolkningsøkning i tråd med regionale målsettinger. Kommunen følger opp de mulighetene som pågående storsatsing på veg og jernbane åpner opp for. Den sentrale beliggenheten med togstopp på Tangen gir store muligheter for å gjøre Tangen, igjen, til et betydningsfullt sted på Østlandet. 2) Fylkesrådet ser at planen har et langsiktig perspektiv på år som viser et stort utbyggingspotensiale for boligbygging. Det er derfor positivt at planen fastsetter at områdene skal bygges ut i faser med bestemt rekkefølge. Fylkesrådet viser til at Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen , i samsvar med gjeldende kommuneplan for Stange, har åpnet for utbygging på Viksjordet. Kommunen bes uansett

53 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte om å vurdere utbyggingsrekkefølgen slik at Viksjordet bevares i det lengste og avsettes som reserveområde for evt. utbygging til slutt i fase IV dersom det da er behov for arealet. Konsekvensutredningen viser at Viksjordet har stor landskapsmessig verdi, men som boligområde har det lavest verdi av de utredete byggeområdene. 3) Fylkesrådet ber om at Rekkefølgebestemmelse pkt. 2.3 gjøres mer presis. Bestemmelsen må skrives om slik at det går klart fram at Fase I skal være utbygd før utbygging av Fase II starter osv. Det må presiseres at Fase III og Fase IV skal utbygges først når fase II er utbygd og at utbygging ikke kan finne sted før Dovrebanen er anlagt. Bestemmelsen må sikre at dagens bruk av arealene opprettholdes inntil forutgående areal er utbygd. 4) Ny adkomstveg til den nye stasjonen bør legges i en trasé som tar større hensyn til kulturlandskapet. Det fremmes innsigelse til vegtraseen over Viksjordet. Den foreslåtte vegløsningen er for lite utredet, og vil kunne få store konsekvenser både for kulturlandskapet og for eventuelt utbyggingsmønster i kulturlandskapet. 5) Gravhaug id ved campingplassen på Tangen må sikres vern gjennom kommunedelplanen. Dette gjøres ved å legge en hensynssone rundt gravhaugen som minimum er like stor som bevaringsområdet i gjeldende reguleringsplan. Det underliggende arealformålet bør være en form for grøntstruktur (pbl ). Som en følge av at det ikke er hensynssone rundt gravminnet fremmes det innsigelse til foreslått arealformål. 6) Fylkesrådet viser ellers til sakens vurderinger og anmoder Stange kommune om å vurdere de endringer som er foreslått. 7) Fylkesrådet delegerer i denne saken til Fylkesdirektøren å trekke innsigelser som løses i dialog med kommunen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 22/14 KS Strategikonferansen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar saken som innspill til KS strategikonferanse 2014 Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet vedtar saken som innspill til KS strategikonferanse 2014 &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

55 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

56 Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen 2014

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/843-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt SAK 22/14 KS Strategikonferansen 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar saken som innspill til KS strategikonferanse 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

58 Sak 22/14 Saksutredning KS Strategikonferansen 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Innledning og bakgrunn Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på vegne av medlemskommunene. God dialog med medlemmene er en forutsetning for at KS skal kunne lykkes i å fremforhandle et hensiktsmessig avtaleverk for kommunesektoren. KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen som holdes i fylkene. Debattheftet tar opp aktuelle utfordringer for kommunesektoren, og reiser problemstillinger som kommunene/fylkeskommunene inviteres til å debattere. KS ønsker svar på spørsmål som stilles i debattheftet. Svarene samordnes av KS i fylkene, slik at det gis fylkesvise uttalelser basert på uttalelsene fra kommunene og fylkeskommunen. Saksopplysninger fakta KS ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet behandles i den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferansene. I Hedmark arrangeres strategikonferansen på Honne 11. februar Fylkeskommunen har frist den 31. januar for å sende sitt innspill til KS Hedmark og melde seg på konferansen. Det er fylkesrådet som gir Hedmark fylkeskommunes innspill. Dette debattheftet er konsentrert om tariffspørsmål, med invitasjon til medlemmene om dialog om mål og prioriteringer. KS er opptatt av hvordan hovedtariffavtalen kan understøtte en god og effektiv oppgaveløsning i kommunene og fylkeskommunene og om det er bestemmelser i avtaleverket som er til hinder for at oppgavene kan tilrettelegges og løses godt og effektivt? Følgende tema blir tatt opp: 1. Arbeidsgiverpolitikk for framtida I debattheftet vises det til at kommunesektoren i 2012 sysselsatte i overkant av personer. Dette utgjør om lag 20 % av alle sysselsatte i Norge. Befolkningsøkning kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne, samt flere nasjonale krav og standarder, vil stille sektoren overfor store arbeidskraftutfordringer fremover. Kompetansebehovet kan ikke dekkes kun gjennom nyrekruttering.

59 Sak 22/14 Ansattes kompetanse må videreutvikles, en heltidskultur må etableres, avgangsalderen økes og sykefraværet reduseres. KS anbefaler at kommuner og fylkeskommuner utarbeider arbeidsgiverog rekrutteringsstrategier som oppdateres regelmessig. Arbeidsgiverstrategien for Hedmark fylkeskommune er vedtatt av fylkestinget i 2013 Og har sørlig lagt vekt på KS arbeidsgiverstrategi Hovedtariffoppgjøret frontfaget og Holdenutvalget Debattheftet viser til Holden III-utvalgets arbeid. Dette offentlige utvalget ble oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II i desember 2012 for å se på erfaringer med lønnsdannelsen og drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer fremover. Utvalget skulle ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Frontfagsmodellen medfører imidlertid enkelte spenninger og utfordringer. Fordi lønnsveksten er normgivende for den samlede lønnsveksten i landet, er næringssammensetningen og hvilke overenskomster frontfaget omfatter av stor betydning. Sentrale problemstillinger er blant annet hvor representativt frontfaget er, frontfagets faktiske økonomiske ramme og hvordan uenigheter om dette kan påvirke lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Holdenutvalget slutter opp om frontfagsmodellen, og mener at lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. KS bør slutte opp om dette, og må understreke at det for offentlig sektor er viktig at det legges til grunn en forståelse av frontfaget der funksjonærene inngår. For de fleste grupper av ansatte i stat og kommune i dag, er det ut fra utdanningsbakgrunn og stillingstype mer relevant å trekke paralleller til funksjonærsjiktet i industrien enn til industriarbeiderne. Et annet og like viktig forhold er at kommunesektoren må sikres like god lønnsutvikling som staten. Særlig betydning har det med tanke på de grupper av arbeidstakere og typer av kompetanse der vi står i et direkte konkurranseforhold om arbeidskraften. 3. Økonomiske anslag og forutsetninger for 2014 KS viser i debattheftet til at det har vært en sammenhengende oppgangsperiode i norsk økonomi i årene siden De siste 10 årene har lønningene i de største sektorene i Norge (industri, varehandel og offentlig forvaltning) steget årlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Den sterke veksten har bidratt til et høyt lønns- og kostnadsnivå. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 3,5 % fra 2013 til Anslaget for prisveksten er 1,6 %. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2014 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret i Hedmark fylkeskommune slutter opp om en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår, og mener at KS særlig må se hen til lønnsutviklingen i staten. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må det være et mål at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid.

60 Sak 22/ Pensjon har blitt dyrere KS omtaler i debattheftet premieøkning, premieavvik og pensjonskostnader i kommunesektoren. Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema fremover. Det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden, begrenser kostnadsveksten, er tilpasset arbeidslinjen og legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. KS legger til grunn at det fortsatt skal være tilnærmet like pensjonsordninger i stat og kommune. Så langt er ikke pensjonsreformen som ble iverksatt gjennomført i sin helhet for offentlige tjenestepensjonsordninger. For alderspensjon er det bare fastsatt regler for personer født senest Det er ikke foreslått regler for personer født fra og med Regler om uførepensjon er fortsatt til behandling. Hva det vil koste er bare delvis utredet. Så langt er både det materielle innholdet og de regnskapsmessige konsekvenser av pensjonsreformen både ufullstendige og uklare. Regjeringen har ennå ikke lagt fram forslag til endring i de lovfestede pensjonsordningene når det gjelder overgangsregler for årskullene fra (Lov om Statens Pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere m.m. må endres.) Dette lovarbeidet haster. I tillegg gjenstår behandlingen av regelverket når det gjelder uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger. Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Hedmark fylkeskommune anbefaler således at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Tradisjonelt har pensjonsordningene i offentlig sektor vært en ytelse som har vært med på å gjøre sektoren til et attraktivt sted å arbeide. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. 4. Lønnssystemet i endring Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan dagens minstelønnssystem i hovedtariffavtalens kapittel 4 kan videreutvikles. KS mener at lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn), til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre et nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Vi ser behov for en endring av tariffavtalens lønnssystem. Nytt lønnssystem må på en bedre måte enn dagens system ta vare på forholdet mellom lokal og sentral lønnspolitikk. Med dagens system har det vært en stor utfordring for fylkeskommunene at sentrale lønnsoppgjør slår bein under lønnspolitiske grep og prioriteringer som er gjort gjennom lokale forhandlinger. Ved innføringen av et nytt lønnssystem må det være et hovedkrav at systemet på en bedre måte balanserer hensynet til felles grep for tariffområdet og behovet for lokale ordninger i den enkelte kommune/fylkeskommune, med utgangspunkt i de utfordringene som gjelder der. Det er viktig at lønnsoppgjørene i offentlig sektor bidrar til gode tjenester og høy produktivitet.

61 Sak 22/14 5. Andre temaer som vil kunne prege Tariff Hovedavtalen og KS arbeidsgivervirksomhet for bedriftsmedlemmene Hovedavtalen løp ut og partene starter forhandlinger i januar Hovedavtalen gir et godt grunnlag for samhandling og avtalen har romslige regler for frikjøp eller tjeneste fri for tillitsvalgte. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil et utgangspunkt være at avtalen gjelder videre på ettervirkning. De senere årene har praksis likevel vært at partene lar eventuell uenighet om endringer i hovedavtalen inngå som en del av tariffoppgjøret. Hovedstyret i KS fattet i oktober 2013 et vedtak der de anerkjenner at KS Bedrift har selvstendig rettsubjektivitet. Hovedstyret i KS vil styrke KS Bedrift som selvstendig forening og forutsetter at KS Bedrift på selvstendig grunnlag etablerer egne tariffavtaler. Vi erfarer at hovedavtalen fungerer bra, så lenge det arbeides med å sikre en felles forståelse av intensjoner og bestemmelser partene i mellom. Vår anbefaling er at hovedavtalen prolongeres uten at det gjøres endringer Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 Fylkesrådet mener det er svært uheldig at det har tilspisset seg og blitt brudd i forhandlinger om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Her har begge parter gått inn i forhandlingene med en ambisjon om å bidra til at norsk skole skal utvikle seg, og at vi skal få bedre læringsresultater i skolen. Når forhandlingene ikke når fram, men ender med brudd, vil fylkesrådet anmode KS om å revurdere sine posisjoner i forhandlingene. Vi frykter at situasjonen som nå har oppstått vil gi flere demotiverte lærere og derigjennom svekket fokus på det som er viktig i skolen, hvordan bedre læringsresultatene. KS har gått inn i forhandlingene med de beste intensjoner, og mener at lærerne med en ny arbeidstidsavtale skal få bedre muligheter for refleksjon og kollegialt samarbeid og mer rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling. Det blir krevende å nå gjennom med det synet, når de som har skoen på sier den ikke passer. Derfor anbefaler fylkesrådet at KS må trekke kommuner og fylkeskommuner med i en prosess for å utvikle nye strategier for utøvelse av skoleeierskap og pedagogisk ledelse. Arbeidstidsavtalen ble prolongert fram til 2013, og Fylkesrådet foreslår en videre gyldighet som den er i dag. Så må KS sammen med kommuner og fylkeskommuner starte en prosess, hvor det utvikles en ny plattform for skoleeierskap og skoleledelse. Denne prosessen må sikre en forankring hos kommuner og fylkeskommuner på en måte som får fram noen alternative veivalg for å utvikle en arbeidstidsordning som ivaretar skolens egenart som kunnskapsformidler og kunnskapsarbeidsplass og skoleeiere og skolelederes behov for å drive pedagogisk ledelse. I denne prosessen må også arbeidstakerorganisasjonene på de ulike nivåene involveres for å få fram så mange perspektiver som mulig.

62 Sak 22/14 Vurderinger KS ønsker svar på følgende spørsmål: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? 1. Pensjon Før det forhandles mellom partene om tariffendringer i tjenestepensjonsordningen, bør regelverket være klarlagt. Vi anbefaler at det ikke forhandles om/gjøres endringer i kommunal tjenestepensjon i hovedtariffoppgjøret i KS bør imidlertid i tariffoppgjøret ta initiativ til at det foretas en gjennomgang for å avklare hvilke intensjoner, mål og prinsipper som bør ligge til grunn for de endringer som i neste omgang skal gjøres. Det er behov for en aktiv holdning fra KS side for å sikre en fremtidig tjenestepensjonsordning som både er bærekraftig økonomisk og som bidrar til at kommunene og fylkeskommunene fortsatt oppfattes som attraktiv arbeidsgiver. 2. Økonomisk ramme Hedmark fylkeskommune er opptatt av at det gjennomføres et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er samtidig viktig at kommunesektoren ikke taper konkurransekraft på arbeidsmarkedet som følge av mindrelønnsutvikling over tid. Det bør legges til grunn en frontfagsmodell der lønnsveksten i industrien og funksjonærer samlet inngår. Sett i lys av kommunesektorens utfordringer og behov for arbeidskraft fremover, må KS i særlig grad se hen til lønnsutviklingen i staten. 3. og 4. Elementer i lønnsoppgjøret Det er behov for et nytt lønnssystem i hovedtariffavtalen, som gir bedre rom for å utøve langsiktige, lokale lønnspolitiske grep for stillinger som inngår i kapittel 4. Deler av den økonomiske rammen det forhandles om i hovedtariffoppgjøret i år må kunne benyttes til å innføre et lønnssystem som ivaretar behovet for både en sentral og en lokal lønnspolitikk. Å fjerne garantert minstelønn til fordel for en garantert lønnsutvikling synes komplisert og krever en god sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse. 5. Andel arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse Hedmark fylkeskommune mener at omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse minimum må være som i dag. Den lokale muligheten til å vurdere arbeidstakere over i kapitler med lokal lønnsdannelse bør styrkes. Det vil være naturlig å vurdere om alle ansatte med høyere akademisk utdanning kunne være tjent med kun lokal lønnsdannelse og om dette også kunne styrke den lokale arbeidsgiverpolitikken.

63 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

64 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/14 FT 24/14 FT 25/14 FT 26/14 FT 27/14 FT 28/14 FT 29/14 FT 30/14 FT 13/14547 Plan for fysisk aktivitet endelig behandling Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark /14724 Tilstandsrapport for videregående opplæring /395 Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune 13/13040 Revisjon av fylkeskommunens innkjøpsstrategi og innkjøpspolitikk. Avvikling av etiske regler for innkjøp 13/ /1/1783 (Lundbo) - Avhending av eiendommen 12/443 Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen 13/12075 Søknad om fritak fra verv som komiteleder ut valgperioden - Elisabeth Dreyer Sidselrud 14/27 Valg av styrerepresentanter til kulturinstitusjoner

65 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 23/14 Plan for fysisk aktivitet endelig behandling Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Plan for fysisk aktivitet , datert vedtas. Vedlegg: - Plan for fysisk aktivitet , datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

66 Sak 23/14 Saksutredning Plan for fysisk aktivitet endelig behandling - rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Innledning og bakgrunn Den vedtok Fylkesrådet at Plan for fysisk aktivitet skulle rulleres som en temaplan. I saksutredningen ble det beskrevet en enkel prosess med medvirkning fra aktuelle parter. Begrepet fysisk aktivitet omfatter idrett, friluftsliv, egenorganisert fysisk aktivitet og anlegg. Saksopplysninger fakta Forslag til plan for fysisk aktivitet ble lagt ut på høring av Fylkesrådet , saknr. 233/13. Høringsbrev ble sendt ut umiddelbart etter dette med en høringsfrist Det har kommet inn ti høringsuttalelser, noen med utsatt frist. Vurderinger Høringssvarene oppfattes som meget positive. Man kan ikke lese noen store uenigheter innenfor fagfeltet, selv om prioriteringene kan være noe forskjellige. Flere viser et tydelig engasjement i forhold til planen. Det er noen vesentlige innspill som bør nevnes: Folkehelsemeldingen nedfeller fem prinsipper for folkehelsearbeidet (utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning). Disse prinsippene har vært vesentlige i utarbeidelsen av planen. Det er flere av høringssvarene som påpeker viktigheten av at det stilles ressurser til disposisjon for å følge opp tiltakene i planen. Det har blitt påpekt at spesielle målgrupper ikke er nevnt i planen (f.eks. eldre, innvandrere, geografiske regioner ol). Dette er en bevisst strategi fra fylkeskommunen. Visjonen for planen er «Fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle», og da menes alle. Planen gjenspeiler også dette i både satsingsområder og i råd til kommunene. Høgskolen i Hedmark (HiHm) har gitt en omfattende og detaljert høringsuttalelse. De er positive til forslaget, og har kommet med mange innspill i forhold til hvordan de kan være en aktør i arbeidet med å oppnå målsettingene. HiHm sin rolle er forskning, kompetanseutvikling og -formidling. Fylkeskommunen ser på HiHm som en viktig samarbeidspartner der kunnskap og forskning blir anvendt i skolene, den frivillige idretten og lokalsamfunnene i Hedmark.

67 Sak 23/14 Mange av innspillene i høringssvarene gjør formuleringene i planen bedre uten å være prinsipielle. Disse er innarbeidet i planen. Det har også kommet konkrete innspill til nye tiltak eller satsingsområder som vi har vurdert. Følgende er innarbeidet i planen: 1. Fra Hedmark idrettskrets: s. 17 råd til kommunene, nytt kulepunkt: Styrke samarbeidet med lokalidretten gjennom idrettsrådet 2. Fra Forum for natur og friluftsliv: s.24, tiltak, nytt kulepunkt Initiere en prosess for å få kartlagt og verdsatt viktige friluftslivsområder i fylket 3. Fra Forum for natur og friluftsliv: s. 24, råd til kommunene, nytt kulepunkt Iverksette kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder 4. Fra Fylkesmannen i Hedmark: s.27 Råd til kommunene, nytt kulepunkt Avsette tid i anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet (f.eks. folkebad, gymsaler, idrettshall mm) 5. Etter innspill fra HiHm: s 22 og 23, tiltak, nytt kulepunkt: Videreutvikle samarbeidet mellom idretten, høgskolen og fylket slik at innsatsen innenfor fagfeltet forsterker hverandre og peker i samme retning. 6. Etter innspill fra HiHm er satsingsområde 4.2 Fysisk aktivitet ungdom endret til: Fysisk aktivitet barn og unge. Samtidig er de to strategiene slått sammen og det er formulert en ny slik at de passer bedre sammen med tiltakene. Ny formulering strategi 1: Både fylkeskommunen og kommunene må ha fokus på viktigheten av å utvikle skolen som arena for å skape mestring og livslang bevegelsesglede for alle. Ny formulering strategi 2: Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten skal ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for egne idretts- og aktivitetsmiljø. Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og optimisme. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ungdom, kulturarrangement av og for ungdom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige. 7. Det er tatt inn en oppsummering av den nye regjeringserklæringen som ikke var klar på tidspunktet hvor planen ble lagt ut på høring. Nytt punkt 2.2. Noen få forslag/innspill er etter en grundig vurdering ikke tatt til følge, det henvises til høringssvarene for nærmere redegjørelse.

68 Sak 23/14 Konklusjon Overordnet prioritering av tiltak vil skje i tilknytning til arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett i fylkeskommunen. Konkret prioritering av og arbeid med tiltak vil skje i samarbeid med involverte aktører. Plan for fysisk aktivitet , datert vedtas.

69 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Mats Molberg SAK 24/14 Tilstandsrapport for videregående opplæring Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering og har merket seg den positive økningen i gjennomføring forrige skoleår og andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år. 2. Fylkestinget ser med bekymring på det høye elevfraværet i Hedmark og ber fylkesrådet om å vurdere de tiltakene som skolene har satt i gang for å redusere dette fraværet 3. Fylkestinget ser med bekymring på den store forskjellen i gjennomføringsgrad mellom gutter og jenter i Hedmark. Forskjellen i elevresultater gjenspeiles i resultatene fra grunnskolen. Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om at dette tas opp i dialogen med kommunene om elevresultater, og at mulige tiltak diskuteres. Fylkestinget ber fylkesrådet om å prioritere arbeidet med overgangen mellom Vg2 og lære med særlig vekt på formidling av lærlinger. Vedlegg: Vedlegg 1. Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Sak 24/14 Tilstandsrapport for videregående opplæring Sammendrag Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 hadde Hedmark 7328 elever ved de 14 videregående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,5 i 2012 det er en liten økning fra Nasjonalt snitt var 8,8 i 2012, og har vært relativt stabil over flere år. I skoleåret 2012/13 fikk 90,2 prosent av elevene i Hedmark sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er en økning på ca. to prosentpoeng fra 2011/12. De største endringene i elevenes søkemønster de siste årene, er at flere ønsker Service og samferdsel. Økningen til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Søkningen til Medier og kommunikasjon var markert lavere i 2012/13 enn de foregående år. Søkertallene viser også nedgang på Bygg og anlegg og Design og håndverk. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) er å redusere omvalg for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I inntaket høsten 2013 gjorde 350 elever omvalg i Hedmark. Dette svarer til 7,6 prosent av elevkullet. Andelen omvalg fra skoleåret 2012/13 viser med det en gledelig nedgang og er markert lavere enn de tre foregående skoleårene. Et overordnet mål i (OPP) er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2007-kullet, og viser en gjennomstrømning på 68,7 prosent i Hedmark. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra forrige år, og er 3,8 prosentpoeng over 2005-kullet. Nasjonalt viser tallene en gjennomstrømming på 69,3 prosent. Gjennomstrømningen nasjonalt har vært stabil oppunder 70 prosent i mange år. Økningen i Hedmark de siste par årene bryter med dette bildet. Fra å ligge 4-5 prosentpoeng under nasjonal gjennomstrømningsandel, er Hedmark nå kun 0,6 prosentpoeng bak. Gjennomstrømningsstatistikken til SSB avdekker store forskjeller på kjønn over flere år. For kullet nasjonalt viser statistikken en forskjell på drøyt 10 prosentpoeng i jentenes favør. I Hedmark er den tilsvarende forskjellen over 15 prosentpoeng. Det er en vedvarende og betydelig utfordring for Hedmark å utjevne forskjellen på kjønn. Det er stor forskjell på gjennomstrømningen på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2007-kullet er andelen 84,6 prosent blant elevene som begynte på studieforberedende Vg1. Av yrkesfagelevene er andelen 54,2 prosent. I grove trekk gjelder det samme nasjonalt. Det er mange og sammensatte årsaker til dette, men en særlig utfordring ligger i overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass. Gjennomstrømningsstatistikken brutt ned på avgiverkommune viser at det er store forskjeller regionalt i Hedmark. For Vg1-kullene fra 2004 til 2007 samlet er det 23,1 prosentpoengs differanse mellom høyeste og laveste gjennomstrømningsandel i denne statistikken. Samlet gir gjennomstrømningsindikatoren god kunnskap om hvor det kreves mer innsats for å nå vedtatte mål når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring i Hedmark.

71 Sak 24/14 I tillegg til gjennomstrømningstallene presentert fra SSB, bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Denne indikatoren er hentet fra statistikk og analyseverktøyet PULS, og måler andelen elever som fullfører og består skoleåret på alle nivå. For skoleåret 2012/13 viser tallene en gjennomføring på 80,9 prosent. Dette er en bedring på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12, og er den høyeste andelen de fire siste årene. Brytes indikatoren ned på kjønn og utdanningsprogram ser vi de samme trekkene som for gjennomstrømningsindikatoren. Jentene gjør det bedre enn guttene, og elever på studieforberedende har høyere gjennomføringsgrad enn elever på yrkesfag. Elevfraværet har vært ganske stabilt ved skolene i Hedmark de tre siste årene. I 2012/13 var det gjennomsnittlige fraværet på 16,6 dager (svarende til 8,7 prosent). Mye tyder imidlertid på at fraværet i Hedmark er høyt sammenliknet med andre fylker. Reduksjon av andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er et delmål i OPP. Dette kan potensielt gi økt gjennomføring. I skoleåret 2012/13 var andelen elever som sluttet i Hedmark 3,4 prosent. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark en lav andel elever som slutter. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er i gang på skolen. Prosjektet Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte ble formelt avsluttet i De involverte skolene har god utvikling på en del sentrale og relevante indikatorer. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og derfor blir det viktig å ivareta prinsipper fra prosjektet i det fortsatte arbeidet. Hedmark ligger lavt på den fylkesvise statistikken når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er en sterk sammenheng mellom disse variablene på individnivå. Samtidig er dette de viktigste faktorene for hvordan elever presterer i videregående opplæring. De siste tallene fra SSB viser en bedring i Hedmark både når det gjelder utdanningsnivå og grunnskolepoeng. Til tross for bedringen, ligger Hedmark betydelig under nasjonalt nivå. Det gir de videregående skolene i fylket et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Forskjellen på kjønn gjenspeiles også i statistikken for gjennomsnittlig grunnskolepoeng jenter har vesentlig bedre resultater i grunnskolene i Hedmark enn gutter. Det samme gjelder nasjonalt, men forskjellen er større i Hedmark. Statistikken for både utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng avdekker også store regionale forskjeller i fylket. Tidslinjer av statistikken på kommunenivå viser at forskjellene er systematiske, samtidig som det bekrefter sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring. I tillegg til å øke graden av gjennomføring, er det i OPP et mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Karakterutviklingen måles på alle nivå, og er delt på studieforberedende, yrkesfag og påbygning til generell studiekompetanse. På alle utdanningsprogram og nivå er resultatene relativt sett normale og stabile sammenliknet med tidligere år og resultatene nasjonalt. Læringsutbytte og gjennomføring henger sammen med elevenes læringsmiljø som måles i Elevundersøkelsen. Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing på skolen. De mest markerte endringene i Hedmark gjelder indeksene Arbeidsro og Felles regelhåndtering som begge viser positiv utvikling. Skolene har hatt skarpt fokus på klasseledelse, og det er grunn til å tro at elevene responderer positivt på dette.

72 Sak 24/14 Det er også gledelig at indeksen Mobbing på skolen viser at graden av mobbing er avtagende. Det er skolevise variasjoner i Hedmark. Disse variasjonene og andre skolevise funn i Elevundersøkelsen følges opp av den enkelte skole og av skoleeier i styrings- og utviklingsdialogene. Skoleåret 2012/13 ble det fattet 403 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 5,7 prosent av elevtallet og er en markert nedgang fra forrige skoleår. Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom som har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten (OT). I løpet av skoleåret 2012/13 var OT i kontakt med 1699 ungdommer. Dette er en nedgang på 71 ungdommer sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med OT. Den største gruppen er de som ikke sender inn søknad til videregående opplæring, og utgjorde 45 prosent av elevene i 2012/13. Både antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i opplæring, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har holdt seg relativt stabilt sammenlignet med forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang det siste året. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder resultatet på avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater. Andel fagprøver som får beste resultat bestått meget godt har økt til 30 prosent, og det er kun 4 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Årlig rapportering fra lærebedriftene er gjennomført, og de som ønsket det har fått oppfølging fra videregående opplæring. Det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere i bedriftene, og det er gjennomført kompetansehevingstiltak for 308 prøvenemndsmedlemmer for å sikre at de har en vurderingsfaglig kompetanse. 339 søkere med ungdomsrett som fikk læreplass i Totalt ble det godkjent 569 kontrakter i 2013 mot 538 i Det er fortsatt store utfordringer knyttet til tilgangen på læreplasser i Hedmark. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer, men i 2013 ser vi et økende behov for læreplasser innen utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon og helse og oppvekstfag Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring for voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2012/13 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 550 voksne i tilbud spesielt organisert på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 600 voksne finansiert av andre enn

73 Sak 24/14 fylkeskommunen. 317 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene for voksnes læring ble etablert. Det er en utfordring å klare å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker, innenfor den eksisterende økonomiske rammen. Når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen, er det Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark og 13-3a i opplæringsloven fastsetter fylkeskommunens ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og rus/psykiatri. Ansvaret gjelder videregående opplæring og grunnskoleopplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommunene der det er aktuelt.

74 Sak 24/14 SAKSUTREDNING: Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring pr. skoleår Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Skole-hjem-samarbeid Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark Oppsummering gjennomføring Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Oppsummering resultater Læringsmiljø Indeksen Trivsel med lærerne Indeksen Faglig veiledning Indeksen Faglig utfordring Indeksen Mestring Indeksen Arbeidsro Indeksen Felles regelhåndtering Indeksen Mobbing på skolen Oppsummering læringsmiljø... 36

75 Sak 24/ Spesialundervisning Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Lærekontrakter Formidling av søkere til læreplass Fagprøver Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Samfunnskontrakten for økt antall læreplasser Andre tiltak Instruktørkurs Internasjonalt servicekontor Oppsummering fag- og yrkesopplæring Voksenopplæring skoleåret 2012/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Vurdering og konklusjon Referanser... 45

76 Sak 24/14 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven andre ledd. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Videre blir det bedt om at arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret 2012/13 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, som fører til felles innsats for å nå vedtatte mål.

77 Sak 24/14 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være kjent i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, med resultater for de ulike indikatorene etterfulgt av analyser. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp punkter knyttet til skolens halvårlige resultater og økonomi. Informasjon om innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører fylkessjefen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men kan være informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Dette er en aktivitet som sammenfaller med den overordnede målsettingen i prosjektet Ny GIV; å

78 Sak 24/14 etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2012/13 og de to foregående år. 2010/ / /13 Antall elever¹ Årsverk pedagogisk personale¹ Antall årsverk lederstillinger² Antall årsverk andre ansatte² Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,4 8,6 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 11,7 11,1 10,3 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 15,8 15,0 14,0 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark. (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger.) Antall elever I skoleåret 2012/13 var elevantallet 7328 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke (tall hentet fra Skoleporten). Det er noe høyere enn skoleåret 2011/12 og på nivå med antallet i 2010/11. Volumet av elever i videregående opplæring i Hedmark sett under ett har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser imidlertid at elevtallet i videregående skole vil gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I følge tall fra Skoleporten var gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på ungdomsskolen 2409 i skoleåret 2012/13, på mellomtrinnet (5.-7. trinn) 2230 elever og i småskolen (1.-4. trinn) 2132 elever. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 90,2 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av skolested og utdanningsprogram. Dette er nær 2 prosentpoeng mer enn ved inntaket i 2011/12. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det var en betydelig økning av elever til Service og samferdsel i skoleåret 2012/13. Økningen til Studiespesialiserende utdanningsprogram som vi så i 2011/12 fortsatte i 2012/13. Samtidig ser vi en markert nedgang i søkningen til Medier og kommunikasjon. Videre viser søkertallene nedgang på Design og håndverk og Bygg og anlegg. Det siste viser at den nedadgående tendensen i Bygg- og anleggsfagene vedvarer. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2013, var 350 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 7,6 prosent av elevkullet. I 2012 var den tilsvarende

79 Sak 24/14 andelen 8,4 prosent. Andelen omvalg har dermed gått markert ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene. (Se Tabell 2.) Skoleår 2009/ / / /13 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 9,3 8,4 8,4 7,6 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg. (Kilde: VGO) Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (St.mld.nr ). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet I følge Skoleporten var antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark på 8,5 i kalenderåret Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg relativt stabilt etter en økning fra årene 2008 og Kalenderår Antall elever pr. årsverk ped. personale 7,6 7,9 8,4 8,4 8,5 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark pr. lærerårsverk (Kilde: Skoleporten) Antall elever pr. pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,8 i Dette tallet har hatt en svak økning i den samme perioden. Det betyr at Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig, men at indikatoren er tettere på det nasjonale snittet ved de siste tre målingene. Av naturlige årsaker er det stor variasjon på antallet elever pr. pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest 6,4 i Finnmark og høyest 10,9 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesforberedende utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi denne påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur med hensyn til det som er beskrevet ovenfor. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. På tross av flere forsøk på å vise til en sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsspeilet 2011). For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009) Ressursbruk I Hedmark i 2012 var den økonomiske belastningen av videregående opplæring i skole kroner pr. elev (SSB Statistikkbanken). Figur 2 viser utviklingen av denne kostnadsindikatoren fra 2009 til 2012 for alle landets fylker og på landsbasis.

80 Sak 24/14 Figur 2 Økonomisk belastning videregående opplæring i skole pr. elev. (Kilde: SSB) Begrepet «Økonomisk belastning» gir et bilde av hvilken faktisk utgiftsbelastning videregående opplæring representerer. Figuren viser at den økonomiske belastningen i Hedmark var noe over landssnittet i Indikatoren ligger, for Hedmark sin del, tett på det nasjonale snittet, og trenden i utviklingen over de siste årene er ganske sammenfallende med den nasjonale. En rekke årsaksforhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høy andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Nasjonalt er kostnadene pr. elev i yrkesfaglige programmer i gjennomsnitt 40 prosent høyere enn for studieforberedende (KS nøkkeltallsrapport 2012). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter pr. elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Videre har Hedmark relativt sett mye spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. Hedmark er også et fylke med høy andel eldre lærere. I 2012 var 50,5 prosent av lærerne over 50 år (SSB). Hedmark og Møre og Romsdal de eneste fylkene i statistikken hvor denne andelen utgjør over halvparten. Høy andel eldre lærere vil gi høye kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn enn yngre (KS nøkkeltallsrapport 2011), samt at de har redusert undervisningsplikt. Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark fylkeskommune å holde kostnadene omtrent på landsnivå. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget målet at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (Gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2012/13 er det nødvendig å klargjøre de tre måtene å vurdere grad av gjennomføring på: Gjennomstrømning på systemnivå,

81 Sak 24/14 gjennomføring pr. skoleår og Ny GIV overgangsindikatorer. De tre ulike definisjonene på gjennomføring er som følger: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang. (Disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet.) Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, og som følger et normalt opplæringsløp. Ny GIV overgangsindikatorer beskriver overganger fra det ene året til det neste i videregående opplæring, og måler hvorvidt elevene har progresjon i sitt utdanningsløp. En elev har overgang fra et gitt skoleår, og slår positivt ut i statistikken, dersom eleven påfølgende skoleår er elev på høyere nivå. Overgangene som måles er fra Vg1 til Vg2, og fra Vg2 til Vg3/lære. I tillegg måles overgang fra Vg3. Progresjon fra Vg3 innebærer at eleven påfølgende år har oppnådd vitnemål, fag-/svennebrev, eller er i lære. Tallene som presenteres i denne rapporten gjelder fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Dette skyldes publiseringstidspunktet for indikatoren. Definisjonene ovenfor viser til tre forskjellige måter å måle gjennomføring på. De tre måleparameterne har ulike kvaliteter som til sammen gir et utfyllende bilde av situasjonen Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2013 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2007, og gir status for disse i Figur 3 viser at Hedmark i 2012 hadde en gjennomstrømning på 68,7 prosent. De øvrige elevene fordeler seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, og sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Imidlertid viser de tallene som gjelder 2006-kullet i Hedmark en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. For 2007-kullet viser statistikken en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng. Hedmark ligger med dette kun 0,6 prosentpoeng under den nasjonale andelen for samme årskull. Slik det fremgår av Figur 3 er denne differansen vesentlig mindre for 2007-kullet enn for årene frem til 2005-kullet.

82 Sak 24/14 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB) Det er systematiske og store forskjeller på kjønn når det gjelder gjennomstrømning. (Se Figur 4.) Nasjonalt ligger jentene ganske stabilt 10 prosentpoeng over guttene ved de fire siste målingene. Forskjellen er større og økende i Hedmark i samme tidsperiode. Ved de siste to målingene er det en høyere andel jenter i Hedmark som fullfører og består videregående på fem år enn den tilsvarende andelen nasjonalt. Dette forklarer i vesentlig grad den gode utviklingen når det gjelder gjennomstrømning i Hedmark for og 2007-kullet når statistikken brytes ned på kjønn. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år - kjønn. (Kilde: SSB) Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. (Se Figur 5.) Årsakene til dette er sammensatte, men to forhold av betydning er: De skolefaglige forutsetningene ved inngangen til videregående opplæring er samlet sett vesentlig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram

83 Sak 24/14 Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2007-kullet i Hedmark er 52,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,3 prosent. I tidsperioden som presenteres i Figur 5 er andelen yrkesfagelever nedadgående. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Forskjellen på andelen nasjonalt og i Hedmark holder seg imidlertid rimelig konstant på ca. 3 prosentpoeng. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette presenteres og drøftes nærmere i kap. 3. Det er imidlertid verdt å merke seg at når den totale gjennomstrømningsstatistikken brytes ned på utdanningsprogram, så er det yrkesfagene som bidrar mest til den positive utviklingen i Hedmark ved de siste to målingene. Figur 5 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Utdanningsprogram SF=studieforberedende, YF=Yrkesforberedende. (Kilde: SSB) Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 6 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune. Det er en tydelig sammenheng mellom gjennomstrømning i videregående opplæring, læringsutbytte fra grunnskolen og foreldres utdanningsnivå. Dette drøftes nærmere i kap og For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2004-, 2005-, og 2007-kullet slått sammen.

84 Sak 24/14 Figur 6 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2004 til 2007 sammenslått. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB) Gjennomføring pr. skoleår Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. I motsetning til gjennomstrømming på systemnivå, måler denne indikatoren spesifikt på de enkelte skoleår. Konkret måles andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Denne indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige når det gjelder gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren brukes aktivt i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes- /studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 7 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. Figur 7 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2012/13. (Kilde: PULS/VGO)

85 Sak 24/14 Figur 7 viser at gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2012/13 er på 80,9 prosent. Dette er en økning på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12. Det siste resultatet er dermed det beste årsresultatet de fire siste årene. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 8. Dette bildet er i samsvar med analysen i kap Til tross for at Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren, er dette resultatet svært godt sammenliknet med skoleåret 2011/12 og Påbygg nasjonalt. Forbedringen fra 2011/12 i Hedmark er på i ca. fem prosentpoeng. Figur 8 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Prosjektet Ny GIV er initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Oppfølgingsprosjektet Det overordnede målet for oppfølgingsprosjektet er en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Skoleåret 2012/13 har Oppfølgingsprosjektet jobbet videre med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, oppfølgingstjenesten, avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. Halvårlige regionale møter, hvor regionenes utfordringer og muligheter for samarbeidsløsninger har blitt drøftet, har blitt satt i system. Rutinene for avslutningsavtaler og oppfølgingsavtaler når ungdom avbryter opplæring har blitt revidert, og har medført tidligere involvering av oppfølgingstjenesten (OT). OT har i større grad kunnet jobbe forebyggende, og derved bidratt til at ungdom ikke har blitt gående uten aktivitet i lengre tid. Oppfølging av ungdom som har ukjent aktivitet, og ungdom som har vært lenge utenfor aktivitet har fått større fokus. Andelen ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som OT ikke har klart å komme i kontakt med, har sunket fra 7 % til 5 % fra juni 2012 til juni Forsøk med praksisbrev i Glåmdalen ble startet opp skoleåret 2012/13. Praksisbrevets varighet er to år, og elevene kan tilbys opplæring i bedrift etter forsøkslæreplaner i 16 fag. Det skal gis opplæring i tre fellesfag i løpet av perioden. Skoleåret 2012/13 har kandidatene fått opplæring i matematikk og samfunnsfag en dag i uka. løpet av skoleåret 2012/13 har seks ungdommer startet som praksisbrevkandidater. To kandidater sluttet opplæringen i løpet av skoleåret på grunn av personlige årsaker.

86 Sak 24/14 Samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV har blitt nedfelt i en forpliktende samarbeidsavtale om helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark. Samarbeidet skal bidra til å få flere ungdommer og voksne til å fullføre videregående opplæring og øke deltagelsen i arbeidslivet. Avtalen ble signert av fylkesrådsleder og direktør i NAV Hedmark , og har en varighet fram til utgangen av Overgangsprosjektet Målet for overgangsprosjektet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Gjennom prosjektet skal det utvikles et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om oppfølgingen av den enkelte ungdom for å bedre deres muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Det er gjennomført skolering for alle Ny GIV-lærere både i grunnskolen og i videregående skole i hele fylket. De nasjonale sentrene for matematikk og norsk hadde hovedansvaret for kompetansehevingen. Det ble gitt opplæring til en norsklærer og en matematikklærer fra alle skolene som deltok i Ny GIV-prosjektet. Det har vært en utfordring knyttet til erfaringsdeling lokalt på skolene FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt under overgangsprosjektet. Hensikten med FYR er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Tidlige erfaringer i prosjektet var at spredningsarbeidet og erfaringsdelingen ute på skolene gikk langsomt. Hedmark Fylkeskommune har derfor styrket dette arbeidet og lagt inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark Fylkeskommune, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som "knutepunktlærere" Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. De er ulike årsaker til at elever avbryter sitt utdanningsløp. En årsak kan være at elever velger feil utdanningsprogram. Dette fremhever viktigheten av at det gis god utdanningsveiledning i både grunn- og videregående skole. Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken.

87 Sak 24/14 Figur 9 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS) Antallet elever som sluttet i løpet av skoleårene 2010/11, 2011/12 og 2012/13 er henholdsvis 202, 213 og 236. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det har vært en økning de tre siste årene. Årsakene til dette er sammensatte og krevende å gi et detaljert analysebilde av. Den største andelen elever som slutter oppgir ingen sluttårsak. Av de sluttårsakene som er kjent er personlige årsaker/sykdom, feilvalg, skolelei/motivasjon og stort fravær de som forekommer hyppigst. Tallene for Hedmark er imidlertid relativt sett lave for alle tre år. Nasjonalt er andelen som slutter på ca. 4 prosent hvert skoleår i samme tidsperiode. I Figur 10 er statistikken for elever som sluttet i Hedmark i 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram. Det er en noe høyere andel gutter som sluttet enn jenter. Utslagene er større når en ser på utdanningsprogram. Det er relativt sett vesentlig flere som slutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og påbygning til generell studiekompetanse enn på de ordinære, treårige studieforberedende utdanningsløpene. I følge PULS viser statistikken på nasjonalt nivå den samme tendensen som i Hedmark. Det største avviket gjelder påbygg hvor det er en betydelig høyere andel som slutter nasjonalt enn i Hedmark. Figur 10 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret 2012/13 kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen vesentlig for læringsutbytte, og derav resultater og gjennomføringsgrad. De videregående skolene har hatt fokus på håndtering av elevers fravær i utviklingsplanene. Figuren under viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager pr.

88 Sak 24/14 elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 16,6 dagers fravær til 8,7 prosent. Figur 11 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS.) Figur 11 viser at elevfraværet i Hedmark har økt de siste tre årene. Økningen er marginal, og er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Imidlertid viser tallene at fraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren på ca. 2 dager som stor. Fraværsstatistikken for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram vises i Figur 12. Figur 12 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS.) Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i fylkessjefens styrings- og utviklingsdialog med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og gjennomføres kontinuerlig, og fravær utgjør en betydelig del av skolenes utviklingsplan. Allikevel viser statistikken at elevfraværet er vedvarende høyt. I dette ligger en stor utfordring for videregående opplæring i Hedmark Skole-hjem-samarbeid Kunnskapsdepartementet har fra 1. august 2010 fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Endringen ble gjort for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ifølge ny forskrift skal skolen i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Ytterligere stilles det krav om at foreldre til ikke myndige elever skal få muntlig eller skriftlig: varsling om eleven sitt fravær

89 Sak 24/14 varsling dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriftene annen viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgiving Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet og forskriftsendringen nevnt over, er beskrivende for innholdet i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Det er i skoleåret 2012/13 også påbegynt et arbeid med å innføre sms-varsling. Dette vil være et tiltak som forenkler, og senker terskelen for kommunikasjon med hjemmet. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse, og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater. Tilbakemeldinger fra skolene tyder på at graden av deltakelse hjemmefra er økende, og at samarbeidet gjennom dette styrkes Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjektet klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) ble utviklet ut fra skolenes felles behov om å styrke egen kompetanse på klasseledelse og utvikle skolens læringskultur og ble avsluttet formelt i Prosjektet har vært praksisrelatert og tatt utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at læreren utgjør forskjellen for elevene og deres læringsprosesser. Det vil si at teori, praksis og refleksjon i tverrfaglige grupper er en vesentlig del av læringsprosessen. Overordnet målsetting var å forbedre læringsutbyttet hos elevene og øke gjennomstrømmingen innen alle utdanningsprogram. Prosjektet ble utviklet i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark. SePU har det faglige ansvaret for innholdet. Deltagende skoler har vært Sentrum VGS, Øvrebyen VGS, Solør VGS og Jønsberg VGS (KLL1), Elverum VGS, Hamar katedralskole og Storsteigen VGS (KLL2), med totalt 600 lærere. KLL 1 avsluttet formelt prosjektperioden desember Det er krevende å måle spesifikke effekter av prosjektet siden det ikke finnes noen kontrollgruppe som speiler utgangsforholdene ved de deltakende skolene. Allikevel ser man særlig god utvikling de siste tre årene blant KLL-skolene samlet på sentrale indikatorer som f.eks. gjennomført pr. skoleår og fravær. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og det er grunn til å tro at man vil se ytterligere effekt senere. Enhet for videregående opplæring bistår skolene i prosessen med videreføring av viktige prinsipper i prosjektet Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 13 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2012/13 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fem siste årene.

90 Sak 24/14 Figur 13 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2012/13, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten) Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Det samme gjelder fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Ikke overraskende gjelder denne sammenhengen generelt. Analyser viser at det er en sterk sammenheng mellom grunnskolekarakterer og resultat i videregående opplæring på individuelt nivå. Spesielt ser man at elever med lave grunnskolekarakter utgjør en risikogruppe med hensyn til å ikke fullføre videregående opplæring (se også kap ). Figur 14 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,1 til 39,2 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av LK06. Vi ser imidlertid at det er stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt, og er i seg selv ikke et oppsiktsvekkende. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at kjønnsforskjellene er større i Hedmark enn nasjonalt. Det samme gjelder gjennomstrømning i videregående utdanning som vi så i kap Forskjeller mellom kjønn med hensyn til skoleresultater er stor nasjonalt både på grunn- og videregående skole, og disse forskjellene er vedvarende større i Hedmark.

91 Sak 24/14 Figur 14 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark fra skoleåret 2008/09 til 2012/13. (Kilde: Skoleporten) Tar man høyde for forskjellen på grunnskolepoeng, viser tall fra 2005-kullet at det er liten forskjell på gjennomføringsgraden på studieforberedende og yrkesfag (Utdanningsspeilet 2012). Det betyr at hvis man ser på en gruppe elever med samme antall grunnskolepoeng, så er andelen som fullfører og består videregående opplæring på 5 år ca. den samme for elever i begge utdanningsløpene. Det er imidlertid sterk sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og valg av utdanningsprogram. Statistikk for 2005-kullet, gjengitt i Utdanningsspeilet 2012, viser at det er over fire ganger flere elever med over 50 grunnskolepoeng som velger studieforberedende, og over fem ganger flere som velger yrkesfag av elever med under 40 grunnskolepoeng. Oppsummert betyr dette at valget mellom studieforberedende og yrkesfag i seg selv har lite å si for gjennomføringsgrad. Imidlertid er antall grunnskolepoeng vesentlig både for valg av utdanningsprogram og gjennomføringsgrad. Figur 15 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de seks siste årene slått sammen. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng henger sammen med det generelle utdanningsnivået i fylkets regioner. Dette tas opp i det følgende.

92 Sak 24/14 Figur 15 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2007/08 t.o.m 2012/13. (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark Forskning viser at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater generelt. Andelen som fullfører videregående opplæring øker med foreldres utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen øker i elevgrupper hvor foreldrenes utdanningsnivå er lavt. Statistikk viser at ca. 80 prosent av elever med foreldre med høyere utdanning gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mens dette gjelder kun 30 prosent av elevene som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning (St.meld.nr 16, ). Figur 16 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. 34,8 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant landets fylker. Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark i jevn positiv utvikling. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppen med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppen med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 2,4 prosentpoeng i Hedmark. Dette er den største reduksjonen blant landets fylker i tidsrommet.

93 Sak 24/14 Figur 16 Utdanningsnivå for personer over 16 år i Hedmark og nasjonalt. Kjønn. (Kilde: SSB). Figur 17 avdekker også forskjeller på utdanningsnivå i regionene i fylket. Dette samsvarer med den kommunevise forskjellen når det gjelder gjennomsnittlig grunnskolepoeng (se Figur 15), og støtter påstanden om at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater. Kunnskap om befolkningen i Hedmark er nyttig informasjon for hvordan vi kan møte utfordringen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte i Hedmark. Det blir viktig å jobbe systematisk med kompensatoriske tiltak som gjør at alle elever, uansett foreldrebakgrunn, får muligheten til å utvikle seg og sine prestasjoner (Utdanningsspeilet 2009, Hattie 2009, Hernes 2010). Figur 17 Utdanningsnivå for personer over 16 år. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB).

94 Sak 24/ Oppsummering gjennomføring. Det er svært gledelig at andelen som har fullført og bestått videregående på fem år er økt ytterligere til 68,7 prosent for 2007-kullet i Hedmark etter den markerte økningen for 2006-kullet. Gjennomstrømningen i videregående opplæring er med det kun 0,6 prosentpoeng lavere i Hedmark enn i landet. Hedmark ligger fortsatt lavt sammenliknet med andre fylker når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og elevresultater fra grunnskolen. Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, inntakspoeng fra grunnskolen og gjennomføringsgrad i videregående skole er sterk. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Det er grunn til bekymring over den vedvarende store forskjellen mellom gutter og jenters skoleresultater i Hedmark generelt, og den store (relativt til nasjonal statistikk) forskjellen mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring spesielt. 2.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag. Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk) tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, matematikk og naturfag. Gjennomsnittet i norsk i 2012/13 er fem hundredeler lavere enn i 2011/12. Det er relativt små variasjoner. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i engelsk og naturfag, men over i matematikk og norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen markert positiv i engelsk. I de øvrige fagene er det små endringer. I alle målingene ligger Hedmark lavere enn landet. Differansen er relativt sett stor i naturfag og matematikk. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Hedmark 2011/12 Hedmark 2012/13 Nasjonalt 2012/13 Yrkesforberedende utdanningsprogram Hedmark 2011/12 Hedmark 2012/13 Nasjonalt 2012/13 Engelsk 4,14 4,15 4,20 3,25 3,36 3,44 Matematikk 3,56 3,60 3,58 3,11 3,10 3,22 Naturfag 4,04 4,06 4,09 3,31 3,28 3,42 Norsk 3,98 3,93 3,87 3,34 3,36 3,37 Tabell 4 Karakterer i gjennomgående fag Vg1 for skoleåret 2012/13 (Kilde: PULS)

95 Sak 24/ Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Tilbudet Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har vært gjenstand for grundige drøftinger i forrige skoleår. For det første er strykprosenten på dette tilbudet veldig høy, og forskning viser at en stor andel av elevene ikke er godt nok forberedt på et så krevende skoleår (Markussen 2012). Samtidig har Opplæringskontorene og representanter for næringslivet signalisert at de mister gode søkere til læreplass fordi elevene heller søker direkte til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter gjennomført yrkesfaglig Vg2. Det totale antall søkere til læreplass direkte fra Vg2 er synkende, mens søkertallene til Vg3 påbygg er stigende. Som en konsekvens av dette er tilbudet redusert skoleåret 2013/ Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater både positive og negative trekk i Hedmark i skoleåret 2012/13. Målepunktene er potensielt mange, og et totalbilde er vanskelig å gi. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. Fylkesrådet tror på fortsatt sterkt fokus på karakterutvikling og økt læringstrykk i klasserommene. Prosjekter knyttet til eksempelvis klasseledelse og vurdering for læring ivaretar dette. Dagens skolefaglige debatt retter stor oppmerksomhet mot de svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkesrådet minner om at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever også de faglig sterke elevene. Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet. 2.4 Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Et unntak er indeksen Mobbing her er skalaen også fra 1 til 5, men lavt tall er forbundet med lite mobbing, og høyt tall er en indikasjon på mye mobbing. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing. I Figur 18 sammenliknes gjennomsnittet for Hedmark med de tilsvarende indeksene nasjonalt i I tillegg vises indeksene for 2011 og 2012 i Hedmark for å vise utviklingen de seneste årene. De samme indeksene hadde et spesielt fokus i styrings- og utviklingsdialogen på skolene knyttet til skoleåret 2012/13.

96 Sak 24/14 Figur 18 Utvalg av indekser fra Elevundersøkelsen i Hedmark våren 2011, 2012 og 2013 og nasjonalt 2013 (Kilde: PULS) Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år (Oxford Research 2010, Utdanningsspeilet 2009). Utvalgene på disse nivåene er store, og i en statistisk analyse vil en derfor kunne oppleve at små utslag er signifikante. Slik sett blir signifikans alene lite dekkene, og det er vanlig å supplere med en form for effektmål det vil si et mål på størrelsen av de endringene som fremkommer i undersøkelsene. Generelt er det lav effekt når indeksene sammenliknes fra år til år på fylkesnivå. På skolenivå finner vi større forskjeller både mellom skoler og i utvikling på enkeltskoler fra et år til det neste. En årsak til begge forholdene er at utvalgene er mindre. En annen årsak til forskjeller mellom skolene er utdanningstilbudet ved skolene. Vi ser for eksempel at på noen indekser i Elevundersøkelsen responderer elever på yrkesfag forskjellig fra elever på studieforberedende. Skolene har videre anledning til å bryte ned resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Generelt skal det utvises forsiktighet med å trekke konklusjoner når utvalget er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene som sådan, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, og gjør den i stand til å iverksette målrettede tiltak i enkeltklasser. Variasjonen i indeksene følges opp av fylkessjefen for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Skolene i Hedmark jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i sine videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Indeksen Trivsel med lærerne Indeksen Trivsel med lærerne baserer seg på spørsmålene Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?

97 Sak 24/14 Er lærerne dine hyggelige mot deg? Disse forholdene har større betydning for læringsutbytte enn sosial trivsel (Oxford Research 2009). Snittet i Hedmark i 2013 er 3,87, og det er en svak positiv tendens de tre siste årene. Nasjonalt er snittet 3,90 noe høyere enn i Hedmark Indeksen Faglig veiledning Økt tilfredshet på indeksen Faglig veiledning er et mål i skolenes utviklingsplaner. Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Spørsmålene som ligger til grunn for indeksen er følgende: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Tallene for 2013 viser en liten tilbakegang i Hedmark, og at avstanden til det nasjonale snittet øker. Det er imidlertid små variasjoner på fylkesnivå, men det vil være viktig for skolene å identifisere store utslag lokalt, og iverksette nødvendige tiltak der det er behov. Det jobbes systematisk med vurdering ved alle fylkets skoler. Vurdering og faglig veiledning er et tema som får og har fått mye oppmerksomhet i skolen på alle nivå de siste årene. Med dette øker forventningene blant elevene, noe som igjen kan bidra til å dempe resultatene i Elevundersøkelsen. De videregående skolene i Hedmark vil fortsatt holde et høyt trykk på vurderingsarbeidet Indeksen Faglig utfordring Indeksen Faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Elevene har svart på kun det ene spørsmålet Får du nok utfordringer på skolen? Snittet i Hedmark i 2013 er 4,19, og har vært svært stabilt de siste årene. Resultatet er kun en hundredel under nasjonalt snitt Indeksen Mestring Spørsmålene knyttet til indeksen Mestring er Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Lokalt vil det være interessant å se Mestring i tilknytning til Faglig utfordring. På fylkesnivå er snittet 3,74, og det en nedgang fra 2012 på to hundredeler. Dette er isolert sett ikke mye, men forsterker en negativ utvikling fra fjoråret. Nasjonalt er snittet stabilt på 3, Indeksen Arbeidsro Indeksen Arbeidsro er basert på fire spørsmål/påstander som skal vurderes som er relevant for opplevelsen av arbeidsro i ulike læringssituasjoner: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. Det er god arbeidsro i timene.

98 Sak 24/14 Elevene er stille og hører etter når læreren snakker. Resultatene i Hedmark er i positiv utvikling. Fra 3,23 i 2011, er det i 2013 økt med en tidel til 3,33. Dette vurderes som en betydelig økning, og viser at skolene er i en positiv utviklingstrend. Resultater er tett på det nasjonale snittet. Det er en positiv utvikling på indeksen også nasjonalt. Det jobbes bredt med tiltak rettet inn mot klasseledelse ved skolene i fylket. Syv av fylkets skoler var i skoleåret 2012/13 med i KLL-prosjektet (se kap ). Indeksen Arbeidsro er, i mange av skolenes årsmeldinger, analysert og sett i lys av utviklingsarbeid knyttet til klasseledelse Indeksen Felles regelhåndtering Indeksen Felles regelhåndtering er i mange av skolens årsmeldinger analysert sammen og i sammenheng med indeksen Arbeidsro. Indeksen er et resultat av elevenes vurdering av følgende påstander: Lærerne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Lærerne på denne skolen har de samme reglene for elevenes oppførsel. Resultatene i Hedmark er viser en markert fremgang. Snittet på 2,87 i 2013 er tett på nasjonalt snitt, og er 14 hundredeler høyere enn i Som nevnt i foregående delkapittel, gir skolene problemstillinger knyttet klasseledelse stor oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at det gir utslag på resultatene i Elevundersøkelsen Indeksen Mobbing på skolen Indeksen Mobbing på skolen er resultatet av kun et spørsmål i Elevundersøkelsen; Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Graden av opplevd mobbing er gledelig nedadgående i Hedmark når man ser på de tre siste målingene. Snittet i Hedmark i 2013 er 1,23, som er fem hundredeler lavere enn i Det nasjonale snittet i 2013 er 1,25. Hedmark fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing, og det er også skolenes mål. I styringsog utviklingsdialogen fylkessjefen har hatt med skolene, er absolutte tall for mobbing ved skolen drøftet, dvs. antallet elever som oppgir at de blir mobbet på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. Skolene jobber aktivt for å redusere mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene mot mobbing, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Oppsummering læringsmiljø Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing på skolen. Utviklingen over de siste årene viser også samme tendens. Generelt er det små utslag på indeksene på fylkesnivå. Forskjellene kommer tydeligere til syne når utvalgene blir mindre. Elevundersøkelsen er et godt verktøy for skolene med hensyn til å iverksette målrettede tiltak for å styrke læringsmiljøet. Klasseledelse har vært sentralt i utviklingsarbeidet ved skolene i Hedmark de senere år. En markert positiv utvikling på indeksene Arbeidsro og Felles regelhåndtering kan knyttes til dette. Det er svært gledelig at indikatoren Mobbing på skolen viser at omfanget av mobbing er nedadgående. Resultatet i Hedmark våren 2013 er det beste i oversikten som er tilgjengelig i PULS som strekker tilbake til Skolene jobber aktivt og systematisk med denne problematikken. Dette arbeidet fortsetter mot en "nullvisjon". Det siste resultatet gir i så måte god motivasjon.

99 Sak 24/ Spesialundervisning Skoleåret 2012/13 ble det fattet 403 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 5,7 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 6.6 prosent i Det var 652 som søkte inntak etter individuell vurdering skoleåret 2013/14. Av disse ble 485 tatt inn individuelt, mens 167 ble overført ordinært inntak. Det er en positiv nedgang i antall søkere. Vi har samtidig redusert antall søkere som tas inn på dette grunnlaget. I henhold til Nøkkeltallsrapport 2013 fra KS om videregående opplæring øker kostnadene til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring på landsbasis. Tallene for Hedmark viser imidlertid en annen utvikling, noe som blant annet kan skyldes at antall elever med store tilretteleggingsbehov er blitt redusert. Tabell 5 viser utvikling i andelen av fylkeskommunens driftsutgifter til utdanning som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Landsgjennomsnitt 9,8 10,0 10,2 10,3 Hedmark 11,4 12,1 12,0 10,9 Tabell 5 Andelen av fylkeskommunens driftsutgifter til utdanning som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. (Kilde: SSB) Samarbeidet med Fylkesmannen i Hedmark i det overordnete organ der PP-lederne og Hedmark fylkeskommune deltar, fungerer godt og er nyttig for å skape felles forståelse mellom skoleeier og de syv PP-kontorene. Enhet for videregående opplæring har deltatt i nettverksgruppe om spesialundervisning som er opprettet av kompetansegruppen i Østlandssamarbeidet. Dette arbeidet er viktig for å få en felles praksis blant de åtte fylkeskommunene, særlig med hensyn til gjesteelever og elever i barnevernsinstitusjon i andre fylker. 2.6 Rådgivningstjenesten Elevene i hele grunnopplæringen har rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning samt utdannings- og yrkesrådgivning ifølge opplæringslovens kapittel 22. Rådgivningen skal medvirke til å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter. Eleven har rett til individuell rådgivning for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har tatt initiativ og bidratt til finansiering av en rådgiverkoordinator i 20% stilling i hver region. I 2013 har rådgiverkoordinatorene gjort en god jobb med tanke på nettverksarbeid mellom videregående skoler og ungdomsskoler knyttet til faget Utdanningsvalg. I Hamarregionen er det også et velfungerende systematisk rektorsamarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Fylkeskommunen vil arbeide for tilsvarende samarbeid i de andre regionene i Hedmark. 2.7 Oppfølgingstjenesten Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom i alderen år, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten.

100 Sak 24/14 Figur 19 Diagrammet viser prosentandelen av årsakene til at ungdom er i kontakt med OT. Oppfølgingstjenesten kontakter hvert år alle ungdommer som ikke er i videregående opplæring. I skoleåret 12/13 var 1699 ungdommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) i Hedmark. Sammenligner en skoleåret 12/13 med 11/12, er antall ungdommer tilmeldt OT sunket. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten i løpet av et skoleår. Den største gruppen består av de ungdommene som ikke sender inn søknad til videregående opplæring (771). Det siste året har flere ungdommer søkt videregående opplæring i forhold til forrige skoleår. Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Antall ikke-søkere har sunket med fem prosent i forhold til skoleåret 2011/12, mens antallet på de som har takket nei til opplæringsplass, har steget tilsvarende. Skoleår Opplæring Arbeid NAV Div.aktivitet Ikke i aktivitet 08/ / / / / Tabell 6 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste fem årene. Både antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i opplæring, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har holdt seg relativt stabilt sammenlignet med forrige skoleår. Diverse aktivitet beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i gruppen økt noe forrige skoleår etter og har sunket de siste årene.

101 Sak 24/14 Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang det siste året. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. Det er verdt å merke seg at antall ungdom i alderen år i Hedmark som står helt uten aktivitet er redusert med 238 i løpet av de siste fire skoleårene. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, motivasjon, prøve ut ulike yrker mm. Målsettingen er å få ungdommen tilbake til aktivitet i form av riktig videregående opplæring, andre kompetansefremmende tiltak eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2012/13 vært er tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. 3 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen ref. 3.5 i opplæringsloven. Fagopplæringen omfatter også lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet (Yrkesopplæringsnemnda). Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for fremtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. 3.1 Lærekontrakter På telledatoen 1. november 2013 hadde 1392 hedmarkinger lærekontrakt. På tilsvarende tidspunkt i 2012 hadde 1450 lærekontrakt. Det er antall lærekontrakter med hedmarkinger i andre fylker som har den relativt største tilbakegangen. I tillegg skyldes nedgangen at kontraktene nå har kortere gjennomføringstid, dvs. at lærlingene avlegger fagprøven tettere opp til tidspunktet for utløpet av læretiden, noe som er en fordel for både lærling og lærebedrift. Figur 20 Status lærlinger 1.november

102 Sak 24/ Formidling av søkere til læreplass Av totalt 538 søkere til læreplass ble 339 med ungdomsrett formidlet. De resterende 199 fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. 58 søkere takket ja til tilbud om alternativt Vg3 i skole. Søkere som takket nei til tilbud om Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten. Totalt ble det godkjent 569 kontrakter i 2013 mot 538 i Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett. 3.3 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i perioden var 834. Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2011/12. Antall fagprøver for lærlinger har en økning siste år, mens det er en nedgang på antall praksiskandidater. Dette er voksne som etter opplæringslovens 3.5 må dokumentere praksis i faget (praksisvurdering) før de kan avlegge fagprøve. Figur 21 Fag- og svenneprøver til Resultatene på fagprøvene er gode. Det er en økende andel av kandidatene som får karakteren bestått meget godt. I tillegg hadde vi i 2012 en nedgang fra 72 til 49 kandidater som ikke besto første gangs fagprøve. Resultatet er ytterligere forbedret i perioden hvor det kun var 36 kandidater som ikke besto fagprøven. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. Totalt er det i regi av enhet for videregående opplæring i 2012/13 gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og oppvekstfag (HO), der 180 praksiskandidater har avlagt fagprøve. Innenfor bygg og anleggsfagene (BA) har 60 praksiskandidater avlagt fagprøve. 3.4 Prøvenemder Prøvenemndene har ansvar for planlegging og gjennomføring av de ca. 850 fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at nemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Hedmark fylkeskommune har oppnevnt 64 nye prøvenemnder i 60 fag med 308 nemndsmedlemmer for perioden I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for