SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv X60 Arkivsaksnr. 16/3746

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv X60 Arkivsaksnr. 16/3746 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret JOBBSJANSEN Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune viser til rådmannens oppsigelse av avtale med Rause AS om «Jobbsjansen» av Rakkestad kommune ekspederer denne oppsigelse med virkning fra Vedlegg Ingen 1 - Saken gjelder Rakkestad kommune har i de siste fire årene kjøpt tjenester til «Jobbsjansen» av Rause AS. I vår ble avtalen reforhandlet. Partene kan gå ut av kontrakt med en gjensidig oppsigelses-tid på seks måneder regnet fra NAV Rakkestad tok i månedsskiftet mai juni d.å. opp med rådmannen at det ønsket å avslutte samarbeid med Rause AS ved årsskiftet på det grunnlag og med begrunnelser som følger av dette saksframlegget. Rådmannen sendte etter hvert følgende e-post til Rause AS: Det vises til avtale mellom Rakkestad kommune og Rause AS om «Jobbsjansen». Rakkestad kommune sier opp avtalen slik at den utløper I sin tid ble «Jobbsjansen modellen» etablert etter en politisk behandling av saken. Rådmannen forelegger av den grunn spørsmålet om oppsigelse av avtalen for politisk nivå i siste halvdel av august d.å. første halvdel av september s.å. Hvis det politiske miljø har en annen oppfatning av saken enn administrasjonen, tar Rakkestad kommune forbehold om at den på det tidspunkt i stedet vil reforhandle avtalen og/eller trekke oppsigelsen tilbake.

2 Rakkestad kommune tar uansett på nytt kontakt med Rause AS i det anliggende spørsmål i august september Rådmannen viser for øvrig til saksframlegget. 2 - Bakgrunn Rakkestad kommune har et antall sosialhjelpsmottakere som ligger på 75 og 100 hver måned i året. Siden 2012 har Rakkestad kommune kjøpt tjenester til «Jobbsjansen» av Rause AS. Unge sosialhjelpsmottakere uten andre tilbud er primær målgruppe for tiltaket. Bakgrunnen for at «Jobbsjansen» ble etablert er: - I stor grad var mottakere av sosialhjelp passive mottakere av ytelsen. - Det var ikke noen form for aktivitetsplikt knyttet sosialhjelpsordningen. Rakkestad kommunes målsetting med «Jobbsjansen» er å øke livskvalitet til mottakere av sosialhjelp og at så mange som mulig i gruppen etter hvert går over i fast daglig aktivitet. Primært dreier det seg om utdanning og arbeid. Aktivitet i «Jobbsjansen» skal ikke være i konkurranse med ordinært arbeidsmarked. I de tidlige faser etter at tiltaket startet opp, var det flere tilfelle der mottakere av sosialhjelp ikke lenger søkte om støtte eller de flyttet ut av kommunen. Nå har de aller fleste kommuner etablert denne ordningen. Effekten som nevnt er derfor ikke lenger aktuell. Aktivitetsplikt relatert til mottak av sosialhjelp er i ferd med å bli et «må krav» innen NAV systemet. Som lovverket for arbeidsmarkedsbedrifter som Rause AS er utformet, er «Jobbsjansen» et frittstående tiltak som ikke berører andre brukergrupper eller tjenester i selskapet. Det har av den grunn ikke direkte konsekvenser for de mer tradisjonelle «ASVO brukerne» dersom Rakkestad kommune ikke lenger kjøper «Jobbsjansen tjenester» av Rause AS. 3 - Målgruppe Sosialhjelpsmottakere skal så langt det er mulig være i aktivitet. Spesielt etter endringene av 20 i «Lov om sosiale tjenester» (Bruk av vilkår) har det blitt en prioritet i NAV systemet. Det stilles krav til kommunene og mottakerne av sosialhjelp. Med de nye reguleringer er kommunene forpliktet til å tilrettelegge for aktivitet. For å fange opp flest mulig i brukergruppen, må tilbudene være differensierte og favne bredt.

3 Fra 2012 har Rakkestad kommune kjøpt «Jobbsjansen tiltaket» av Rause AS. Det dreier seg om et kommunalt sysselsettingstiltak hvor målgruppe primært er mottakere av økonomisk sosialhjelp. I tillegg til sosialhjelpsmottakere er «Jobbsjansens» formål også å bistå arbeidssøkere med å komme i ordinært lønnet arbeid på kortere eller lengere sikt eller hjelpe til med å nærmere seg det ordinære arbeidsmarkedet. Brukere med ytelsen økonomisk sosialhjelp blir prioritert og får plass umiddelbart for å fylle kravene til aktivitet. 4 - Økonomi Rakkestad kommune går inn i en økonomisk krevende omstillingsprosess hvor det av ulike årsaker blant annet merutgifter og overskridelser i deler av virksomheten, nytt inntektssystem og kommunereformen er nødvendig å gjøre større budsjettreduksjoner. I 2015 kostet «Jobbsjansen» Rakkestad kommune regulært kr i kjøp av tjenester fra Rause AS. For øvrig påløp utgifter til kurs, arbeidstøy, utstyr og drivstoff til og avskrivning av bil. Rakkestad kommune tenker å bruke ca. et årsverk på «Jobbsjansen» også etter at den overtar driften av tiltaket dog slik at ressursene skaffes til veie ved omdisponering av personell i organisasjonen. I tillegg til at oppgaver på det aktuelle området blir løst, hjelper det til med å realisere helt nødvendige økonomiske omstillinger i kommunen fra Jobbsjansen dagens ordning Rause AS har følgende opplegg for «Jobbsjansen»: - En enkel startsamtale med brukere av ordningen hvor innholdet er: Forventninger til/om oppmøte. Fravær. Hvordan den enkelte bruker skal forholde seg til Rause AS. Hvilke tilbud den enkelte bruker kan få ved Rause AS ut fra vedkommendes begrensinger og interesser. - Rause AS leverer oppmøtelister til NAV Rakkestad en gang i uka. - En arbeidsleder i selskapet sørger for fordeling av arbeidsoppgaver gjennom uka, utkjøring av brukere til ulike oppdrag og opplæring og oppfølgning av arbeidsutførelsen. - De løpende tilbakemeldinger om brukernes fungerende skjer muntlig.

4 - Rause AS gir etter to måneder en skriftlig evaluering av deltakerne og en sluttrapport to uker etter at de har sluttet i tiltaket. Rause AS har i stor grad hatt teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen i Rakkestad kommune som oppdragssted for de aktuelle brukere av ordningen. Aktivitet handler om grøfte-/gress-klipping, luking, linjerydding, maling m.m. Allerede i dag er det NAV Rakkestad som avklarer interesser/ønsker, motivasjon, hindringer, hva målet for den enkelte deltaker er, aktivitetskrav, restarbeidsevne, ny referanse, hvorvidt det er behov for tilrettelegging, språk m.m. NAV Rakkestad gjennomfører jobbsøk og karriererådgiving to halve dager i uka hvor det gis hjelp til å lage CV og søknader og trene på intervjusituasjoner. Brukerne får råd om hvordan arbeidsgivere bør kontaktes. NAV Rakkestad bistår også med å kontakte arbeids-givere og ordne praksisplasser og lønnstilskudd i enkelte saker. Oppfølgning av arbeidsgivere skjer også fra NAV Rakkestad. Avtalen mellom Rakkestad kommune og Rause AS om «Jobbsjansen» omfatter ti aktive sysselsettingsplasser. Til sammen kan 25 personer være en del av ordningen. 6 - Jobbsjansen kommunal drift av tiltaket I «Jobbsjansen» er aktivitet i all hovedsak knyttet til oppdrag i kommunens teknikk-, miljø- og landbruksseksjon. Det oppfattes av kommunen og flere i målgruppen for ordningen som et relativt ensidig opplegg. NAV Rakkestad vurderer at mulighetene for å differensiere tiltak og etablere individuelt orienterte tiltak og bredere tilbud er større om Rakkestad kommune tar fullt ansvar for ordningen selv. Som nevnt ivaretar kommunen allerede arbeidsgiverdialog og arbeidsgiverkontakt og bistår deltakere i «Jobbsjansen» med å lage CV og skrive søknader. Rakkestad kommune legger opp «Jobbsjansen» på en annen måte enn Rause AS når den helt overtar den fra selskapet. Det innebærer: - I mindre utstrekning blir «Jobbsjansen» konsentrert om «en enkelt målgruppe». - Individuelle opplegg for deltakere fastsettes både i kommunale enheter og hos eksterne arbeidsgivere. - Flere kommunale seksjoner blant annet Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og teknikk-, miljø- og landbruk ønsker dialog for å finne fram til gode samarbeids-løsninger som er fordelaktige for alle involverte parter. - Mellom NAV Rakkestad og teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen var det tidligere et godt samarbeid om de oppgaver i «Jobbsjansen» som nå utføres av

5 Rause AS. Disse brukergrupper står langt unna arbeidsmarkedet og trenger tett oppfølgning. Erfaringer viser at det er nødvendig med tilrettelegging i forhold til ønsker og interesser, motivasjons-arbeid og veiledning for å kunne stå i aktivitet over tid og på sikt bli økonomisk selvstendige. NAV Rakkestad mener at for å lykkes i større målestokk må det jobbes helhetlig med hele mennesket. Det krever innsats mot alle yrkeshindringer fra bolig, økonomi og helse-situasjon og til rus og andre lignende forhold. NAV Rakkestad vil ha jevnlige individuelle samtaler med brukerne for å avdekke og arbeide med arbeidshindringene og finne fram til veien videre. Det handler i denne sammenheng om å realitetsorientere den enkelte deltaker på samsvaret mellom kompetanse og jobbmuligheter og ikke mint arbeidslivets krav og forventninger. NAV Rakkestad vurderer at for denne målgruppen er en kombinasjon av praktisk arbeid og jobbsøk den beste kombinasjon av aktivitet. Ønske om og motivasjon for å komme i arbeid er avgjørende for å lykkes i «Jobbsjansen tiltaket». Deltakerne skal møtes med respekt og være aktive i utforming av sin egen plan. En del i målgruppen har ikke den beste formalkompetansen og heller ikke de mest innholdsrike CV ene. Veien til jobb vil derfor ofte gå via praksisplass. NAV Rakkestad søker eksterne bedrifter aktivt om praksisplasser. En rekke erfaringer viser at det det har best effekt å plassere personer i reelle arbeidssituasjoner for så å gi nødvendig oppfølging og opplæring. Såkalt «Place and train». NAV Rakkestad bruker veilederressurser overfor både arbeidsgiver og deltaker i slike tiltak. Kunnskaper om jobbsøkerprosessene, CV- og søknadsskriving, intervjutrening, informasjon om arbeidsmarkedet m.m. vil som i dag bli sørget for gjennom NAV Rakkestads egne jobb-klubber. En forskjell er dog at det er samme veileder som deltar i jobbklubben som har den øvrige oppfølgingen av deltakerne. På denne måte skaffer NAV Rakkestad seg en bredere kunnskap om deltakerne. Tiltaket har ikke en fast varighet for deltakeren. En løpende dialog mellom veileder i «Jobb-sjansen» og øvrige aktuelle veiledere, vil sørge for at deltakeren overføres til annen veileder når dette er riktig. I lang tid har «Jobbsjansen» utført oppgaver for teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen som enten ikke hadde blitt tatt hånd om eller som bare i liten grad ville blitt ivaretatt. Når ordningen nå revideres og legges om, er det å påregne noe tap i utførelse av de «ekstraordinære forefallende oppgaver» på aktuelle områder. Det medfører ikke konsekvenser for ordinær og lovpålagt virksomhet i seksjonen. Teknikk, miljø og landbruk mener da også at det for «Jobbsjansen» i ny drakt er rom for deltakelse innenfor både vaktmestertjenestene, renhold, eiendomsforvaltning og grønt og parkanlegg. Dette til gjensidig nytte for Teknikk, miljø og landbruk, NAV Rakkestad, brukere av NAV og kommunens øvrige innbyggere.

6 Antall brukere av de ulike tjenester vil variere fra periode til periode. 7 - Andre effekter av kommunal drift av Jobbsjansen Fra kommunal side er det flere fordeler og andre effekter av selv å overta tiltaket: Mer helhetlig oppfølging av deltakerne Ved å drifte tiltaket selv vil veileder både gjennomføre kartlegging, oppfølgingssamtaler, jobbklubb og dialog med arbeidsgivere. Dette gir en langt bedre og mer helhetlig kunnskap om deltakeren, noe som gir mulighet til å utforme et individuelt og hensiktsmessig tilbud. Større fagmiljø Veileder er en del av NAV Rakkestads fagmiljø og drar nytte av all den kompetansen som er på kontoret. Ikke minst vil dette gjelde i forhold til arbeidsmarkedet. Veileder får støtte fra markedsteam fra Indre Østfold og andre deler av Østfold. Kunnskap tilbake til kontoret En følgeeffekt av å drifte tiltaket selv er særlig knyttet til kompetanseoverføring tilbake til kontoret. Spesielt gjelder det markedskompetanse men også de veiledningstekniske erfaringer som er en del av resultatet av en slik type oppfølging. Større fleksibilitet i forhold til bruk av ressursene I den tid som Rakkestad kommune har kjøpt tjenesten av Rause AS har det i lange perioder vært lite deltakere i tiltaket. Rakkestad kommune har ikke kunnet nyttiggjøre seg av den kapasitet som arbeidsleder har hatt ledig. Det endrer seg når kommunen selv drifter «Jobbsjansen». Veileder kan bidra på andre måter på kontoret for eksempel med aktivt markedsarbeid eller kortere oppfølging av sosialhjelpsmottakere/arbeidssøkere som ikke er i tiltaket. Kunnskap og tilgang til hele NAV Rakkestads tiltaksvifte En veileder i NAV Rakkestad har kunnskap om og tilgang til hele NAV systemets tiltaksvifte. Dette gir gode muligheter til å gi et individuelt og hensiktsmessig tilbud til deltakerne. Bedre kjennskap til NAV s virkemidler og ytelser kan fremskynde en overgang til statlige ordninger som er riktigere enn sosialhjelp. Felles saksbehandlingsverktøy Som det er i dag er det lite overføring av informasjon relatert til den enkelte deltaker. Det meste av tilbakemeldinger fra Rause AS til både brukere og NAV Rakkestad foregår muntlig, og i beste fall blir det videre notert inn i egne saksbehandlingsverktøy. Ved å drifte tiltaket selv vil all oppfølging dokumenteres direkte i kommunens systemer. Dette sikrer mer og bedre dokumentasjon og gir mindre sårbarhet ved for eksempel fravær og

7 sykdom. Tilsvarende oppgaveløsninger i andre kommuner Som nevnt var Rakkestad kommune (2012) tidlig ute med sitt «Jobbsjansen tiltak». Senere har andre kommuner kommet til. Det er flere varianter av måter oppgavene blir løst på. Askim kommune drifter i dag et tilsvarende tiltak internt. De har 1,6 stillingshjemler og 60 deltakere i ordningen, og rapporterer om gode resultater på området. Askim kommune trekker spesielt frem god kompetanseutnyttelse på kontoret, bedre tilbud til deltakerne og styrket markedsarbeid som store gevinster ved å ha «Jobbsjansen» i egen regi. Det pågår også (siden 2013) et nasjonalt 3-årig forsøk i utvalgte NAV-kontorer hvor NAV-kontorene selv utfører oppfølgings- og avklaringstjenester som tidligere har blitt gjort av arbeidsmarkedsbedrifter. Foreløpige resultater viser at NAV-kontorene som gjør arbeidet selv har bedre resultater enn arbeidsmarkedsbedriftene, de utfører oppgaven billigere, det er tettere samarbeid rundt deltakerne, tettere samhandling med arbeidsgivere, bedre tilpassede tjenester, raskere leveranse av tjenester overfor deltakere og det gir ringvirkninger for NAV-kontoret særlig innenfor markedsarbeidet. 8 - Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til saksframlegget sine punkter 1 7 som viser at det er sterke faglige argumenter og begrunnelser for at Rakkestad kommune bør overta «Jobbsjansen» og drive den videre i egen regi fra NAV Rakkestad mener rett og slett at kommunen løser oppgavene bedre selv enn det som Rause AS har mulighet for. Rådmannen er enig i denne konklusjonen, og går inn for at Rakkestad kommune ekspederer oppsigelse av avtalen med virkning fra nyttår. Den møteserie med involverte seksjoner som ble holdt i sammenheng med den mulige avviklingen av «Jobbsjansen avtalen», underbygger at det ikke er tilfredshet i kommunen (hos oppdragsgiver) med den måte som ordningen fungerer og oppgavene blir løst på. Av den grunn bør samarbeidet med Rause AS på det aktuelle området opphøre Rådmannen mener at Rakkestad kommune ivaretar sine forpliktelser etter «lov om sosiale tjenester» 20 (Bruk av vilkår) langt bedre og mer helhetlig ved å ivareta dem fullt ut på egen hånd. At kontrakten ble reforhandlet i andre kvartal d.å. og sagt opp ved halvårsskiftet det samme år, er beklagelig. Det kan dog ikke tillegges noen avgjørende vekt, all den tid det som nevnt er gode faglige begrunnelser for å gjøre det. For rådmannen er det dessuten viktig at overtakelse av driften av «Jobbsjansen» bidrar til å muliggjøre en nødvendig økonomisk omstilling for kommunen i størrelsesorden kr fra Som situasjonen tegner til å bli noen år framover, kan Rakkestad kommune ikke la denne mulighet gå fra seg.

8