Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen VESTERÅLEN REGIONRÅD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen VESTERÅLEN REGIONRÅD"

Transkript

1 Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen VESTERÅLEN REGIONRÅD

2 VESTERÅLEN FISKERIPARK AS takker Vesterålen regionråd for oppdraget med åutarbeide «Fiskeripolitiske Strategier for Vesterålen» som består av et strategidokument og et dokument som viser «Status og viktige utviklingstrekk for fiskeriene i Vesterålen». Arbeidet er gjennomført og ledet av Vesterålen Fiskeripark AS ved prosjektleder Viggo Johnsen. Framdriften i arbeidet har vært rapportert jevnlig til sekretariatsleder, samt at foreløpig statusrapport ble presentert for arbeidsutvalget i regionrådet på et møte 20. Juni Videre ble arbeidet presentert og drøftet i møte med næringssjefene i kommunene i Vesterålen på møte 26. November Vesterålen Fiskeripark AS vil også takke de som har bidratt med tallmateriale og faktaopplysninger, og til de bedrifter som har bidratt med innspill og forslag. Vesterålen Fiskeripark AS håper arbeidet og de foreslåtte tiltak kan gi politikere i Vesterålen et godt grunnlag for en offensiv politikk med sikte på å bidra til og legge til rette for en positiv utvikling av Vesterålen som fiskeriregion.

3 FORORD VESTERÅLEN REGIONRÅD v/arbeidsutvalget har over tid tatt til orde for utarbeidelse av fiskerpolitiske strategier for Vesterålen. Dette er blant annet begrunnet med behov for større grad av enhetlige innspill fra vår region til den nasjonale fiseripolitikken. En har som uttalt mål å la partipolitiske «kjepphester» ligge til fordel for en fiskeripolitikk som er til beste for Vesterålen. I dette arbeidet har sekretariatet innhentet ekstern fagkompetanse hos Vesterålen fiskeripark AS. I prosessen har aktører både på sjø- og landsiden kommet med innspill og synspunkter, andre, offentlige og private institusjoner har bidratt med materiale som har gjort oss i stand til å underbygge innholdet med solide faktaopplysninger. Resultatet; «Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen», som her presenteres i to dokumenter, en strategidel og en faktadel, vil etter mitt skjønn danne grunnlag for en fiskeripolitikk som er til beste for Vesterålen. Høsten 2009 Geir Markussen

4 INNLEDNING ARBEIDSUTVALGET i Vesterålen Regionråd drøftet i møte 14. september 2007 de fiskeripolitiske utfordringene regionen står ovenfor, og konkluderte med å utarbeide en enhetlig fiskeripolitisk strategi for Vesterålen. Vesterålen Fiskeripark fikk i oppdrag å utarbeide et forslag og en skisse til et slikt prosjekt, og dette ble presentert for Arbeidsutvalget på et møte på Andenes 1. februar Arbeidsutvalget sluttet seg i hovedsak til framlagt skisse for prosjektet, og vedtok samtidig å igangsette prosjektet. Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen skal påpeke de store mulighetene Vesterålen har som en av landets største fiskeriregioner, og i dokumentet skal det foreslås konkrete tiltak for å utnytte mulighetene. Prosessen og prosjektet skal forankres bredt i de politiske og marine miljøer i Vesterålen gjennom samarbeid og deltakelse. Graden av forankring vil være avgjørende for hvorvidt Vesterålen som region skal kunne utnytte det potensialet for utvikling som fiskerinæringa representerer. Vesterålen Regionråd ved arbeidsutvalget er prosjekteier og styringsgruppe for prosjektet. Prosjekteier har vært representert i arbeidet med sekretariatsleder Geir Markussen. Dialogen og kommunikasjonen med kommunene har vært ivaretatt gjennom næringssjefene i den enkelte kommune. Næringssjefene har også bidratt og kommet med forslag i forbindelse med utvelgelse av aktører til prosessen. Det er gjennomført besøk og foretatt intervju med representanter for et bredt utvalg av fiskeribedriftene i regionen, hvilket danner grunnlaget for den status som er beskrevet, og de tiltak som foreslås.

5 Følgende bedrifter/institusjoner har vært kontaktet J. M. Nilsen AS Bø Fiskeindustri AS Hovden Fiskeindustri AS Skårvågen Fiskemottak AS E. Kristoffersen & Sønner AS Sommarøy Produksjonslag AS G. Klo AS Myre Fiskemottak AS Maritex AS Prestfjord AS Aker Seafoods Melbu AS Nordlaks AS Mattilsynet Fiskeridirektoratet Norges Råfisklag Eksportutvalget for fisk Norges Fiskarlag ved Øksnes Fiskarlag Fiskeriforskning (Nofima AS) Opplæringskontoret for nordre Nordland Sortland videregående skole, avd. Kleiva Nordlandsbanken avd. Sortland

6 Status og utvikling I figuren Illustrert ved graf: til høyre illustreres endringene ved en graf. Av kommunene i Vesterålen har Bø størst nedgang med nesten 25 prosent (947 innbyggere), mens Sortland har en økning i folketallet på vel 16 prosent (1377 innbyggere). Antall fiskere viser en sterk nedgang. Samlet sett for Vesterålen er reduksjonen fra 1990 frem til i dag på over 43 prosent (2.020 fiskere) når det gjelder personer som har fiske som hovedyrke (blad B), og for fiskere på blad A er nedgangen på hele 65 prosent. Fordelt på kommunene er nedgangen størst i Bø hva gjelder fiskere på blad B med 52 prosent, og for fiskere på blad A er reduksjonen størst i Andøy med 78 prosent. Status og utvikling Kort sammendrag fra status og viktige utviklingstrekk for fiskeriene i Vesterålen. Kort sammendrag fra status og viktige utviklingstrekk for fiskeriene i Vesterålen. Kommunene i Vesterålen har over en knapp prosent. 20-årsperiode Sammenligner mistet man bortimot Vesterålen tre med tusen de innbygger øvrige regionene i Nordland, er nedgangen størst noe som tilsvarer en nedgang på 8 %. I Nordland er nedgangen i samme periode i underkant i Vesterålen tett fulgt av Ofoten. Salten er den 2 %. Sammenligner man Vesterålen med de eneste øvrige regionen regionene i Nordland i Nordland, som har økning er nedgangen i folketallet med en vekst på vel fem prosent. størs Vesterålen - tett fulgt av Ofoten. Salten er den eneste regionen i Nordland som har økning i folketallet med en endring på vel 5 %. KOMMUNENE I VESTERÅLEN har over en knapp 20-årsperiode mistet bortimot tre tusen innbyggere, noe som tilsvarer en nedgang på åtte prosent. I Nordland er nedgangen i samme periode på i underkant av to REGIONER Endring Endring i % Salten ,30 % Indre Helgeland ,10 % Helgeland Status og utvikling Status og utvikling ,40 % Sør Helgeland ,80 % Lofoten ,60 % Ofoten % VESTERÅLEN % NORDLAND folketallet med med en endring på på vel vel 5 %. 5 % ,90 % Kort Kort sammendrag fra fra status status og og viktige utviklingstrekk for for fiskeriene i Vesterålen. i Kommunene i Vesterålen i har har over over en en knapp 20-årsperiode mistet mistet bortimot tre tre tusen tusen innbyg noe noe som som tilsvarer en en nedgang på på 8 %. 8 %. I Nordland I er er nedgangen i samme i periode i under i 2 %. 2 %. Sammenligner man man Vesterålen med med de de øvrige regionene i Nordland, i er er nedgangen s Vesterålen - tett - tett fulgt fulgt av av Ofoten. Salten er er den den eneste regionen i Nordland i som som har har økning REGIONER REGIONER Endring Endring Endring i % Endring i % Salten Salten ,30 % 5,30 % Indre Helgeland Indre Helgeland ,10 % 1,10 % Helgeland Helgeland ,40 % 6,40 % Sør Helgeland Sør Helgeland ,80 % 2,80 % at man i 1990 hadde 77 fiskere under 20 år i Vesterålen, og at man nå kun har 24 fiskere under år, 7 % 7 % Lofoten Lofoten ,60 % 3,60 % Ofoten Ofoten VESTERÅLEN VESTERÅLEN viser tydelig utviklingen Selv om man tar hensyn 8 % 8 % NORDLAND NORDLAND ,90 % 1,90 % til at flere tar utdanning og kommer senere ut i arbeidslivet, er utviklingen bekymringsfull. Illustrert ved graf: Illustrert ved graf: Utviklingen i aldersfordelingen blant fiskerne viser en betydelig endring fra yngre til eldre fiskere. Det Av Av kommunene i Vesterålen i har har Bø Bø størst størst nedgang med med nesten % (947 % (947 innbyggere), me Sortland har har en en økning i folketallet i på på vel vel % (1377 % innbyggere). Antall Antall fiskere viser viser en en sterk sterk nedgang. Samlet sett sett for for Vesterålen er er reduksjonen fra fra fr dag dag på på over over % (2.020 % fiskere) når når det det gjelder personer som som har har fiske fiske som som hovedyrke (b

7 Antall merkeregistrerte fartøy i Vesterålen er sterkt synkende. Fra 1990 og frem til i dag er bortfallet på over fartøy, eller en reduksjon på over 50 prosent. Ser man på utviklingen for de enkelte lengdegruppene er bortfallet størst for gruppen under 10 m (287 fartøy tilsvarende 60,4 prosent), mens gruppen 10-14,99 m holder stand. Reduksjonen for gruppene 15-20,99 m og over 28 m er på henholdsvis 28,5 og 33,3 prosent. Sysselsettinga i fiskerinæringa i Vesterålen går ned. Fra år 2000 er nedgangen på om lag 14 prosent. Det er spesielt at tre av kommunene i Vesterålen (Bø, Sortland og Øksnes) har sterk nedgang, mens de tre øvrige kommunene i Vesterålen (Andøy, Hadsel og Lødingen) har økt sysselsetting. I alt er i underkant av 1000 personer ansatt i bedrifter direkte tilknyttet fiskerinæringa i regionen. fisk til en førstehåndsverdi på over 1 milliard kroner. Lødingen er størst på pelagisk råstoff, mens Andøy og Øksnes er størst på kvitfisk. Samlet sett står Lofoten og Vesterålen for over 70 prosent av alt råstoff som landes i Nordland. Ser man på utviklingen, er samlet kvantum levert fangst det høyeste siden Dette skyldes i stor grad øking av pelagisk råstoff. Vesterålen er også en betydelig oppdrettsregion. Det produseres mer en tonn oppdrettsfisk (laks og ørret) på lokaliteter i Vesterålen. Dette utgjør ca 16 prosent av det som produseres i Nordland ( tonn). I tillegg har flere oppdrettsbedrifter produksjon på konsesjoner/lokaliteter i andre kommuner, hvor råstoffet føres til anlegg i Vesterålen for slakting og foredling. Hadsel og Øksnes er de største oppdrettskommunene i Vesterålen. Vesterålen fremstår som en av landets viktigste fiskeriregioner. Det ble i 2007 landet 143 tusen tonn

8 Utvalgte områder NEDENFOR FØLGER de områder som er gjennomgått i rapporten. Områdene er bestemt ut fra den bestilling som ble gjort fra Vesterålen regionråd, og vurderinger og innspill som er gjort underveis i arbeidet. Fiskerne/flåten rekruttering (hvordan motivere ungdom inn i næringa?) flåtestruktur (er dagens flåtestruktur optimal for Vesterålen?) bifangst (er utformingen av bifangstreglene tilpasset et optimalt fangstmønster?) distriktskvoteordning (er dette en ordning som tjener fiskeriene i Vesterålen?) salg av opparbeidede rettigheter/kvoter (problematikken knyttet til konsentrasjonen av mange rettigheter/kvoter på få hender generasjonsskifte) regionalt kvoterederi (hvordan unngå at rettigheter blir solgt ut av regionen?) Landsiden tjenlig for Vesterålen som fiskeriregion?) markedsforhold (hvilke markeder er viktig for næringen, og hvordan er markedskompetansen i bedriftene?) utvikling i eierskap for industrien i Vesterålen (hvordan er eierskapet i bedriftene i Vesterålen?) rekruttering/helårige arbeidsplasser/ sesongarbeidsplasser (hva skal til for å sikre/ utvikle/skape nye helårige arbeidsplasser?) samarbeid mellom aktørene (nettverksbygging) kompetansebygging (hva skal til for å øke kompetansen i næringa?) nye satsningsområder oppforing/oppdrett av kvitfisk (hvilke muligheter ligger for utvikling innen disse områdene?) Oppdrett rammevilkår og tilgang til arealer (lovgivning og forvaltning/arealplanlegging og tilrettelegging) tildeling av nye konsesjoner (posisjonering av Vesterålen som oppdrettsregion) bearbeiding (hva skal til for å øke grunnlag for økt bearbeiding og aktivitet?) rammevilkår for industrien (er rammevilkårene/ infrastrukturen et hinder for utvikling?) fiskerilovgivningen (er dagens fiskerilovgivning

9 Status for Vesterålen som fiskeriregion Sterke og svake sider for fiskeriregionen Vesterålen Vesterålen har en rekke sterke sider (fortrinn), men også svake sider (utfordringer) som er viktig både å utnytte, men også ta tak i for å kunne utvikle fiskerinæringa i regionen på en positiv måte. De mest fremtredende styrker og svakheter innenfor de forskjellige områder er påpekt nedenfor. FISKERNE Sterke sider fortrinn Stor kompetanse hos fiskerne (erfaringskompetanse) Har utnyttet mulighetene til å skape større enheter (strukturering) Besitter betydelige kvoterettigheter innenfor de fleste fiskeriene Mulighet for å utnytte kombinasjonen fiskeri/ turisme fisketurisme Svake sider utfordringer Antall fiskere går ned/svikt i rekrutteringa Utviklingen i alderssammensetningen negativ Lav formalkompetanse Liten tilgang på lærlingplasser Mangel på skipperemner Næringas omdømme er en hemsko for rekruttering Konkurransevilkårene ovenfor offshorenæringa er for dårlig (fiskerfradraget arbeidstidsordninger) Mangel på veiledning av ungdom om mulighetene i næringa (etablering) FLÅTESIDEN Sterke sider fortrinn En variert kystflåte tilpasset lokale forhold og mulighet til fleksibilitet i forhold til fangstmønster Stor grad av strukturert flåte gir godt driftsgrunnlag og god inntjening Den strukturerte flåten vil ha godt grunnlag for fornying (verdien av kvotene er viktigst) Lokalt eierskap Ny og moderne havfiskeflåte med god inntjening Godt konkurranseklima mellom aktørene på sjø Svake sider utfordringer Store enheter (konsentrasjon av kvoter og rettigheter) kan være en utfordring ved eierskifte Større deler av kystflåten består av eldre og «umoderne» fartøy Mangel på risikovillig kapital Ulike rammebetingelser (nettolønnsordning) for flåtesida i forhold til olje/offshorenæringa er en stor utfordring i forhold til å beholde/rekruttere mannskap Lokal og regional kompetanse på komplisert regelverk er en mangelvare Tilrettelegging fra det offentlige (kommunene) når det gjelder service ovenfor fiskeflåten. I enkelte områder er denne for dårlig og tilfeldig Økt tilgang av oppdrettsfisk i markedet vil kunne føre til lavere priser på villfanget fisk, og dermed redusere lønnsomheten Den sterke struktureringen kan medføre at fartøyeierne konsentrerer seg om fiske av torsk, med den konsekvens at andre arter som hyse og sei står ufisket. Det betyr reduserte inntekter, og kan på sikt medføre endringer i kvotetildelingene (fordeling mellom fartøygruppene). Dette vil også kunne ramme landsiden. LANDSIDEN Sterke sider fortrinn Nærhet til de viktigste fangstfeltene for torsk, sei, hyse og etter hvert også sild (og makrell). Geografisk beliggenhet gir et naturlig konkurransefortrinn i forhold til tilgang på ferskt råstoff. En av de største fiskeriregionene når det gjelder landet kvantum kvitfisk

10 Mottaksanlegg for fisk og fiskeprodukter i alle kommunene i regionen Gode havneforhold for mottak av fisk med god infrastruktur og service Ressurspersoner og i stor grad lokale eiere supplert med eierskap av de store lokomotivene i norsk fiskeindustri (Jangaard, Nergård, Aker) Lang erfaring og solide tradisjoner innen mottak og produksjon av fisk og fiskeprodukter Gode utskipningsmuligheter for fisk og fiskeprodukter (sjø/land/luft) Svake sider utfordringer For lav bearbeidingsgrad (for mye av fisken sendes ut ubearbeidet) For mange produsenter konkurrerer i de samme markeder/lite samordning Høyt kostnadsnivå gir liten mulighet for arbeidsintensiv produksjon (filetproduksjon) Konkurransesituasjonen endret ved at sørnorske aktører er kommet inn på kjøpersida (klippfiskprodusenter) Større andel av råstoffet leveres frossent (høye råstoffpriser gir liten mulighet til videreforedling) Mangler markedskompetanse For lite nettverkssamarbeid (samarbeid mellom aktørene lokalt og regionalt) Mangel på helårige arbeidsplasser gir liten stabilitet for arbeidstakerne og er et hinder for rekrutteringen For tradisjonell liten vilje/evne til nytenking og utvikling Man har ikke tatt ut potensialet som ligger i å utnytte nye arter som krabbe, skjell, tang, tare og biprodukter Merkevarenavnet «Vesterålen» er for lite utnyttet Man har ikke utnyttet mulighetene som ligger i produksjon av fiskeprodukter med miljøprofil/ miljømerking Man har i liten grad sett på mulighetene i markedet for samarbeid om produksjon av rødfisk og kvitfisk Til dels små og kapitalsvake bedrifter Samfunnet rundt enkelte bedrifter forvitres (post, butikk, skole, barnehage), noe som kan føre til at bedriften fremstår som mindre attraktiv i forhold til rekruttering og gjrø det vanskelig å holde på kompetent arbeidskraft OPPDRETT Sterke sider fortrinn Naturgitte fortrinn i forhold til temperatur, strøm og topografi gjør Vesterålen godt egnet for alle typer oppdrett. Dette gir svært gode lokaliteter med høy produksjon. Det er fortsatt nok areal til ekspansjon både i forhold til utvidelse av eksisterende lokaliteter og rom for nye konsesjoner (laks/ kvitfisk) I hovedsak lokalt eid Dekker alle områder fra smolt/yngelproduksjon via intensiv oppdrett til oppforing av villfanget fisk Innovative miljøer som ser på muligheter innenfor nye områder Kombinasjon av tradisjonell produksjon (slakting, pakking, eksport) og videreforedling Samarbeidet mellom oppdretterne i regionen og i Nordland er godt. Salg gjennom eget apparat eller gjennom etablerte salgsselskap gir forutsigbarhet for produksjon og salg. Svake sider utfordringer Mangel på lokaliteter (nytildelinger) kan være et hinder for utvidelse og utvikling, spesielt av nye arter For lav bearbeidingsgrad Manglende «Føre-var-holdning» hos myndighetene i forhold til blant annet faren for rømming kan være en alvorlig trussel for muligheten til oppdrett av torsk (og andre kvitfiskarter) Økt produksjon (nye konsesjoner for laks) vil kunne gi prisnedgang og dermed svekket lønnsomhet Nye og strengere krav til slakterier vil kunne medføre strukturering innen laksenæringa.

11 Tilbud innenfor service og tjenesteproduksjon som er viktig for fiskerinæringa For at en region skal kunne fremstå som næringsmessig attraktiv er det flere forhold som må være på plass. For aktørene i fiskerinæringa er godt utbygd og tidsriktig infrastruktur avgjørende for å være attraktiv. Videre er det svært viktig at det finnes tilbud av varer og tjenester som aktørene etterspør. Mangel på dette kan lett føre til at man taper konkurransen om spesielt fremmedflåten, som velger havner og områder som innehar slike tilbud. Imidlertid kan man konkludere med at det i Vesterålen er tilbud som dekker de fleste områder som fiskerinæringa har behov for. Eksempler på dette er: Service for flåte og landindustri Slip og mekanisk verksindustri Plastindustri Notbøteri Transport Bunkers Eksport og salgsselskaper Forproduksjon (produksjon av fiskefor) Fiskehelse Offentlig service (Mattilsynet, Fiskeridirektoratet) Fiskeriorganisasjoner Andre forhold Fiskerinæringas utviklingsmulighet i regionen bestemmes i stor grad av aktørene i næringa selv. Ledelse, ansatte, kompetanse, kapital, utviklings- og omstillingsevne er de viktigste elementene. At regionen har næringsmiljøer med tiltrekningskraft på nye bedrifter har også betydning. Men like viktig for utviklingen er den tilrettelegging som lokale, regionale, fylkeskommunale og sentrale myndigheter bidrar med. Nedenfor er kommentert en rekke forhold som sett fra næringas side er viktig å få satt fokus på. Veinettet internt i regionen og ut av regionen er for dårlig (medfører økte transportkostnader) Virkemiddelapparatet er lite tilpasset næringa (næringa må tilpasse seg virkemiddelapparatet) Manglende utbygging av breibånd er en hemsko for en del bedrifter Uro i finansmarkedene (økte rentekostnader) vil påvirke driftsresultat og dempe investeringer. Spesielt vil utviklingsprosjekt kunne bli rammet Ulik og høy pris på nettleie/strømpriser skaper ulike konkurransevilkår Mangel på samarbeid mellom kommunene i regionen og mellom regionene kan i enkelte tilfeller være en ulempe for bedrifter som ønsker samarbeid på tvers av kommunegrensene (felles eller tilpasset arealplaner kan løse dette/felles næringsplan for regionen) Behandling og tiltak i Helhetlig Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet kan ha betydning for fiskerinæringas utvikling i Vesterålen Vesterålen trenger møteplasser mellom aktører i fiskerinæringa og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som kan bidra til å utvikle næringas potensiale Nedlegging av videregående skoletilbud rettet inn mot næringa i regionen er uheldig for rekruttering og utvikling Regionen mangler høyskoletilbud som er rettet inn mot næringa Vesterålen mangler et organ/apparat med kompetanse i fiskerispørsmål som kan være operativt i forhold til å bistå aktørene i næringa (spørsmål knyttet til forvaltning og reguleringer, kvotespørsmål, lover og regelverk, gi høringsuttalelser, osv)

12 Forhold som vil få stor betydning for næringa inn i 2009 Flere forhold vil få betydning stor betydning for fiskerinæringa i tiden som kommer. Bestandutvikling, marjedsutsikter og tildeling av nye konsesjoner for laks, ørret og regnbueørret er blant de viktigste faktorene. Bestandsutviklingen for de viktigste fiskeslagene Utviklingen i bestandssituasjonen for de viktigste fiskeslagene i Norge (Vesterålen) er svært gode, og innebærer økte kvoter for For torsk (norsk kvote) øker kvotene med 20 prosent eller tonn (fra tonn til tonn), for hyse er økningen på rundt 21 prosent, som utgjør tonn (fra tonn til ), og for sild er økningen på nesten 30 prosent som utgjør tonn (fra tonn til tonn). I tillegg åpnes det for fangst av lodde i Dette fisket har vært stengt siden 2003, men åpnes nå for fiske innenfor en totalkvote på tonn (norsk kvote tonn). Økningen i kvotene på disse viktigste fiskeslagene vil selvsagt også få stor betydning for Vesterålen. Det vil, for fiskerne, gi økt fangstgrunnlag og dermed også grunnlag for økte inntekter. For landindustrien vil det føre til større landinger lokalt, bedre kapasitetsutnyttelse og mulighet for økt aktivitet og sysselsetting. Markedsutsiktene framover Markedsutsiktene for norsk sjømat må beskrives som noe usikre inn i Årsaken er i første rekke finanskrisa som har slått inn i verdensøkonomien, og som uten tvil vil få betydning også for eksport av norsk sjømat. Fallende etterspørsel på grunn av redusert kjøpekraft, endring av forbruksmønster (billige produkter som sei, sild og laks velges foran dyrere produkter som torsk), økte kvoter på viktige fiskeslag og endrede finansielle forhold (valutasituasjonen, kreditt, kapitalbehov, renter) vil være utfordrende for eksporten av norsk sjømat. I motsatt retning vil en svakere norsk krone styrke konkurranseevnen. Økte kvoter og lavere bunkerspriser gjør at det forventes noe lavere råstoffprisene på de viktigste fiskeslagene, noe som også vil bedre situasjonen. Selv om mye er usikkert om hvordan disse forholdene vil slå ut, er det en generell oppfatning at norsk sjømatnæring vil klare seg godt gjennom den uro som nå preger verdensøkonomien. Tildeling av nye konsesjoner for laks, ørret og regnbueørret De vil i 2009 bli tildelt 65 nye konsesjoner for laks, ørret og regnbueørret, hvorav 15 konsesjoner tildeles i Nordland. Konsesjonene vil bli tildelt etter søknad, og etter innstilling fra fylkeskommunene. Ved behandlingen av den enkelte søknad, vil små aktører i næringa og aktører som vil legge til rette for bearbeiding og økt verdiskapning bli prioritert. For Vesterålen vil det være viktig at aktører også i vår region blir tilgodesett med nye konsesjoner. Dette vil styrke vår posisjon som en betydelig oppdrettsregion, og bidra til økt verdiskapning og sysselsetting. Prisen på en slik konsesjon er for Nordland satt til 8 millioner kroner.

13 HOVEDMÅL OG STRATEGIER Hovedmål Vesterålen skal være en av landets viktigste sjømatregioner. Gjennom økt verdiskapning og styrket konkurranseevne hos etablerte aktører, bidra til etablering av nye aktiviteter basert på de fortrinn Vesterålen har. Hovedstrategier For å nå målet vil det viktigste tiltaket være å øke markedskompetansen. Dette oppnås gjennom samarbeid og nettverksbygging mellom fiskeribedriftene i og utenom regionen, og gjennom målrettet markedsarbeid i den enkelte bedrift. q

14 Fiskerne: Mål Øke rekrutteringen og bedre alderssammensetningen av fiskere i Vesterålen. Tiltak Øke rekrutteringa til fiskeryrket gjennom å bygge opp fiskeryrkets omdømme. Dette kan skje ved at det etableres et felles nettverk/forum mellom fiskerne og fiskernes organisasjoner, skoleveket på grunnskole- videregående skoles nivå og kommunene i regionen. Formålet er å synliggjøre mulighetene og det potensialet som fiskeryrket har. Arbeidet må tilrettelegges gjennom et målrettet prosjekt som innebærer oppsøkende aktivitet blant annet på skoler og utdanningsinstitusjoner, og gjennom informasjon og markedsføring. Arbeide opp mot sentrale myndigheter med sikte på å øke fiskerfradraget (utligne rammevilkårene mot offshorenæringa). Øke formalkompetansen gjennom å reetablere marin utdanning i regionen, og arbeide for å etablere en marin videregående skole i regionen. Flåtesida: Mål Øke antall fartøy i regionen, og beholde eller øke kvoterettighetene som regionen besitter. Tiltak Arbeide for å øke tilgangen på risikovillig kapital til etablering, fornying og eierskifter, og se på mulig-hetene for å etablere et regionalt kvoterederi. Bygge ut infrastruktur og service i havnene for å gjøre regionen attraktiv for så vel fremmedflåte som lokal flåte. Arbeide for at distriktskvoteordningen blir fjernet, og kvoter avsatt til denne ordningen blir benyttet til ungdoms- og rekrutteringskvoter. Arbeide for at bifangstordningen innordnes slik at den (i tid og omfang) kan utnyttes optimalt og gi grunnlag for fangst av andre fiskeslag enn torsk. Landsiden: Mål Beholde og utvikle fiskerimiljøene i Vesterålen, og sikre et desentralisert mottaksapparat i hele regionen. Dette skal skje gjennom å utnytte de fordelene Vesterålen har med nærhet til de store fiskeressursene og stor tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet. Målsetningen må være å øke sysselsettinga og sikre flere helårige arbeidsplasser i næringa, og øke graden av bearbeiding i bedriftene. Lønnsomheten må også styrkes i bedriftene. Tiltak Stimulere til økt alliansebygging og samarbeid mellom bedrifter og mellom mottaksbedrifter og produksjonsbedrifter for på den måten å utnytte råstoff og kapasitet på en bedre måte. Legge til rette for at bedriftene kan øke sin leveringsdyktighet gjennom å ta i bruk villfanget fisk for oppforing og lagring og oppdrettfisk. Stimulere til større satsing på spesialisering og nisjeproduksjon rettet direkte mot markedet. Legge til rette for økt bruk av biprodukter og mer utradisjonelle arter. Bidra til å øke markedskompetansen hos bedriftene. Legge til rette for å bygge opp merkenavnet «Vesterålen». Oppdrett: Mål Videreutvikle og etablere regionen som et kraftsenter innen oppdrett. Dette skal skje gjennom å bygge på etablerte miljøer og kunnskap innen tradisjonell oppdrett, oppforing av villfanget fisk, bearbeiding og forproduksjon. Tiltak Legge til rette for etablering av nye lokaliteter (arealplanlegging lokalt og regionalt). Arbeide for at Vesterålen sikres sin andel av nye konsesjoner ved nytildeling. Legge til rette for økt bearbeiding. Arbeide for at regulering av næringa baseres på næringas egne premisser, og som baseres på biologiske og miljømessige hensyn. Arbeide for et forvaltningsregime som skiller mellom oppdrettsnæringa som industriell aktør og den tradisjonelle fiskerinæringa hvor man driver ressursforvaltning.

15 Andre forhold/forutsetninger Sterke og svake sider for fiskeriregionen Vesterålen FOR Å NÅ MÅLET om at Vesterålen skal bestå og utvikle seg som en av landets viktigste fiskeriregioner, må innsatsen settes inn på følgende områder. Arbeide for å bedre veinettet i regionen og ut og inn til regionen. Arbeide for at fiskerihavnene utbygges og moderniseres i takt med de endringer som skjer på flåte- og fraktefartøysida. Sikre utbygging av breibånd i alle deler av regionen. Arbeide for at bedriftene sikres energi til konkurransedyktige priser. Arbeide for økt tilgang på kapital, og bidra til at virkemiddelapparatet er tilpasset næringas behov. Innovasjon Norge må i større grad bidra med tilskudd og risikolån til næringa. Etablere felles tiltak for rekruttering/arbeidskrafttilgang. Arbeide for å øke kompetansen i næringa (skoletilbud på videregående og høyskolenivå). Arbeide for at forskningsmiljøer etableres i regionen. Utrede muligheten for å etablere et veiledningsog kompetansesenter for alle deler av næringa i regionen.

16 Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen Utarbeidet av Viggo Johnsen, Vesterålen fiskeripark på oppdrag fra Vesterålen regionråd. Vedlegg: FISKERIPOLITISKE STRATEGIER FOR VESTERÅLEN STATUS OG VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK FOR FISKERIENE I VESTERÅLEN VESTERÅLEN REGIONRÅD GRAFISK DESIGN: GOD STREK AS FOTO: OLA ALBERT BJERRANG,

Foto: Trym Ivar Bergsmo. Sjømatpolitiske strategier for Vesterålen 2014 VESTERÅLEN REGIONRÅD

Foto: Trym Ivar Bergsmo. Sjømatpolitiske strategier for Vesterålen 2014 VESTERÅLEN REGIONRÅD Foto: Trym Ivar Bergsmo Sjømatpolitiske strategier for Vesterålen 2014 VESTERÅLEN REGIONRÅD 2 Forord Foto: Trym Ivar Bergsmo I tråd med de 8 hovedfokusområdene for Vesterålen regionråd i nåværende periode,

Detaljer

Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen

Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen Foto: Trym Ivar Bergsmo Status og viktige utviklingstrekk for Sjømatnæringen i Vesterålen Vedlegg til SJØMATPOLITISKE STRATEGIER FOR VESTERÅLEN 2015 VESTERÅLEN REGIONRÅD 1 FORORD Fiskeriparken AS utarbeidet

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG

VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG VESTERÅLEN REGIONRÅDS ARBEIDSUTVALG Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråds arbeidsutvalg Møtested: E-postbehandling Dato: 28.10.2015 Tidspunkt: - Saker til behandling: 051/15-051/15 Tilstede faste

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. 2- Sammendrag Sysselsettingen i Fiskermanntallet Sysselsettingen i foredlingsleddet. Sysselsettingen i

INNHOLDSFORTEGNELSE. 2- Sammendrag Sysselsettingen i Fiskermanntallet Sysselsettingen i foredlingsleddet. Sysselsettingen i r OI!$NES I{O~fMlJNI~ l. HYRE - Kommunesenter 2. ØKSNES - Leirsted 3. N y K S UN O - F r a f l y t t e t... f i a k ~ V 1! r 4. STØ - Fiskevær med Lari~on6c ki~ke 5. ALSVAG - Alsvåg hoveqg~rd. 6. TINDEN-

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Torsken Kommune 9380 Gryllefjord Kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Statsbudsjettets kap 1360 Kystverket post 60 Prosjektinformasjon Sted : Torsken

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken Råstoff- og konkurransesituasjonen Johannes Nakken Definisjon / avgrensing Legger til grunn at det er pelagisk råstoff til norsk konsumindustri og konkurransesituasjonen i forhold til samlet råstofftilførsel

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Transportbehovet for hvitfisknæringen mot 2030 Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Status i fiskeriene Godt forvaltede fiskebestander som varierer

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren», 9/2 2016 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Thomas Nyrud 1 Hvor er

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem? Landingsmønsteret i torskefiskeriene - svar på 21 konkrete spørsmål fra FKD 1. Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Landingsmønsteret er etter vår vurdering et resultat av flere

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Reguleringsseksjonen Postboks 185 Sentrum Saksbehandler: Erling Johan Johansen Telefon: 959 34 455 5804 Bergen Att: Synnøve Liabø Vår referanse: 11/11343-2 Deres referanse:

Detaljer

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider

Detaljer

«Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark

«Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark «Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark 07.01.2019 Bakgrunn Workshop med Lofotrådets fiskeriutvalg Hva presenteres Utviklingstrekk Fiskere Fiskefartøy

Detaljer

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Fiskeriplan Strategisk del 2006-2020 Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse Endringsforslag etter evaluering av ordningen

Leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse Endringsforslag etter evaluering av ordningen an f nes VESTERÅLEN Jnr.: 82 8/2006/GM/smr/ 170 Sortland, 22. september 2006 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse Endringsforslag

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015 Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget Trygve Myrvang Adm. direktør Svolvær,11. mars 2015 2014: Et fantastisk godt år det gikk så det suste ÅR 2013 2014 Økning Totalverdi 6 313 mill. 7 931 mill.

Detaljer

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår.

Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Sendt pr e-post til postmottak@nfd.dep.no Innspill til NOU 2014:16 Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Det vises

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN utkast januar 2009.

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN utkast januar 2009. HANDLINGSPLAN 2009 4.utkast januar 2009. 1 FORORD Båtsfjord FISKERIHOVEDSTADEN har gjennom årtier vært et globalt handelssted. Gjennom eksport av fisk og andre marine produkter er vi en del av den internasjonale

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Notáhta Notat Geasa/Til: TilSbr_Navn. Min čuj./vår ref: 16/3898-2 Beaivi/Dato: 01.09.2016 Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Viser til kommisjonens invitasjon

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås

Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes

Detaljer

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr

Detaljer

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.

Detaljer

Et nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord

Et nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord Et nytt kvotesystem Roger Hansen, Fiskarlaget Nord Dagens situasjon Dagens kvotesystem hvilken utvikling legger det til rette for? Hjemmelslengde Tillat grad av struktur Tillatt fartøystørrelse Under 11

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 31. mai 2017, kl. Politisk rådgiver Veronica Pedersen Åsheim Tildelt tid: 15-20 min, Lengde: 1830 ord Tale til årsmøtet i Norges Råfisklag Norges Råfisklags årsmøte

Detaljer

Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Journalpost:14/24162 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 120/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 081/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Sammendrag

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato

Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår dato 28.04.2017 Høringssvar NOU 2016:26 Et fremtidsrettet kvotesystem Sjømat Norge viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL Q) ARSSMELDIN6 1994 flskkrirettlrdkren I KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL INNHOLD SAMMENDRAG... side 2 l. INNLEDNING/ KONTORETS VlRKEO:MRÅDE... 3 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN... " 5 2.1. Fiskermanntallet...

Detaljer

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

\i/l ~==========================================================~.~..,~.~==~== p :J (/) !{0 ~IMlJNI~ ~'$ c QJ. MYRE - Kommunesenter ØKSNES - Leirsted

\i/l ~==========================================================~.~..,~.~==~== p :J (/) !{0 ~IMlJNI~ ~'$ c QJ. MYRE - Kommunesenter ØKSNES - Leirsted 1!... : ~==========================================================~.~..,~.~==~== J---...:::!{0 ~IMlJNI~ l. 2. 3. 4. 5. 6. \i/l ~'$ MYRE - Kommunesenter ØKSNES - Leirsted NYKSUND - Fraflyttet fiakev~r

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

\le- DL.2,(q HØRING: LEVERINGSPLIKTFOR TORSKETRÅLERE. Fylkesordførerens innstilling. Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU)

\le- DL.2,(q HØRING: LEVERINGSPLIKTFOR TORSKETRÅLERE. Fylkesordførerens innstilling. Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) \le- DL.2,(q L FINNMÅRKKUFYLKKAGIELDA FINNMARKFYLKESKOMMUNE Sentraladministrasjonen Guovddighålddahus Arkivsak: 201300722-1 Arkivkode:---/U40/&13 Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting?

Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting? Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting? Edgar Henriksen Tromsø 9.8.216, NFH Foredrag for «Pliktkommisjonen» 1 En kontrafaktisk diskusjon? Historiske

Detaljer

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: 16.02.2005 Tid: Kl. 13.00 PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen til kl. 14.00 Harald Isaksen

Detaljer

Matproduksjon og verdiskapning

Matproduksjon og verdiskapning De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:

Detaljer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/12 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

ARSMELDING FISKERIRETTLEDEREN I ØKSNES

ARSMELDING FISKERIRETTLEDEREN I ØKSNES 2 ARSMELDING 19 9 4 FISKERIRETTLEDEREN I ØKSNES OI{SNES l{()~fi\fljni5 l. 2. 3. 4. 5. 6.,... _.,_".-.... MYRE - Kommunesenter ØKSNES - Leirsted NYKSUNO - Fraflyttet fiskever stø - F i s k ev ær med. L

Detaljer

Høring vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse

Høring vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse s Fiskeri - og kystdepartement Postboks 8118 Dep 0032 Oslo fhl fiskeri- og havbruksnæringens landsforening FHL industri og eksport Essendropsgt. 6, Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

Lønnsomhet i fiskeindustrien -

Lønnsomhet i fiskeindustrien - Lønnsomhet i fiskeindustrien - Rammebetingelser for næringa Norge vs Island. Jóhannes Pálsson 27-01-2014 NSL Årsmøte Januar 2014 1 27-01-2014 NSL Årsmøte Januar 2014 2 EBITDA og EBT Island vs Norge Resultater

Detaljer

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 OSLO FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 99 11 00 00 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Oslo 5. september 2011

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Utfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen

Utfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen Utfordringer og muligheter for kystflåten Forum Marine Næringer 2017 15.11.2017, Hammerfest Jon-Erik Henriksen Innhold Hvem er kystflåten Ressurssituasjon og økonomi i kystflåten Fiskeriene som distriktspolitisk

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 03/2326-118 Knut Werner Hansen U40 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf.

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

MeldingsID: Innsendt dato: :31 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: -

MeldingsID: Innsendt dato: :31 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: - MeldingsID: 413214 Innsendt dato: 10.11.2016 06:31 UtstederID: LSG Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: - Marked: XOSL Kategori: FINANSIELL RAPPORTERING Informasjonspliktig: Ja Lagringspliktig:

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket

Detaljer

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsnotat om Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsfrist 16. ober 2013 0 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å bygge

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016

REGULERING AV FISKET ETTER BLÅKVEITE NORD FOR 62 N I 2016 NOTAT Saksnummer: 2015013889 Fra: Hanne Østgård Dato: 17.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 8 Telefon: 46805205 E-post: hanne.ostgard@fiskeridir.no TIL: Stein-Åge Johnsen Kopi til: Aksel Eikemo

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet Havet, folket og maten Bent Dreyer Innhold Havet som spiskammer Utfordringer 1 Europe, according to Yanko Tsvetkov Konkurransekraft i en global økonomi Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav

Detaljer

Kriterier for utvikling av et sterkt lokalt næringsliv Trond Williksen. Your Aquaculture Technology and Service Partner

Kriterier for utvikling av et sterkt lokalt næringsliv Trond Williksen. Your Aquaculture Technology and Service Partner Kriterier for utvikling av et sterkt lokalt næringsliv Trond Williksen AKVA group Teknologi- og service partner til havbruksnæringen Cage based farming Technology AKVA group in brief Velkjent selskap og

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer