Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nor'/4e, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Nor'/e, série X.) Rekke X. Trykt. Nr.. Sinnssykeasylenes virksomhet 0. (Statistique des hospices d'aliénés.). De spedalske i Norge 0, (Les lépreux en Norvege.). Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 0. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.). Veterinærvesenet. (Service vétérinaire.) 7. Meieribruket i Norge. (L'industrie laitiere de la Norvege.) 8. Folkemengdens bevegelse 0. (Mouvement de la population.). Norges fiskerier. (Grandes péches maritimes.) 0. Norges kommunale finanser 0. (Finances des communes.). Telegrafverket. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Arbeidslonninger i industrien 0 og. (Salaires des ouvriers industriels.). Norges Postverk. (Statistique postale.). Skolestatistikk 0. (Instruction publique.). Syketrygden. (Assurancemaladie nationale.). Skattestatistikk. (Répartition d'impôts.) 7. Norges industri. (Statistique industrielle.) 8. Norges bergverksdrift. (Mines et usines.). Trafikkulykker og 0. (Accidents de circulation.) Rekke X. Trykt. Nr. 70. Forsikringsselskaper. (Sociétés d'assurances.) 7. Norges handel. (Commerce.) 7. Kommunenes gjeld m. v.. (Dette etc. des communes.) 7. Veterinærvesenet 0. (Service vétérinaire.) 7. Telegrafverket. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 7. Norges Postverk. (Statistique postale.) 7. Syketrygden. (Assurancem,aladie nationale.) 77. Skattestatistikk. (Répartition d'impôts.) 78. Norges industri. (Statistique industrielle.) 7. Arbeidslonninger i industrien. (Salaires des ouvriers industriela.) 80. Norges kommunale finanser 0. (Finances des communes.) 8. Skolestatistikk. (Instruction publiqu,e.) 8. Meieribruket. (Industrie laitiere.) 8. Norges elektrisitetsverker 7 og 8. (Usines d'électriciti.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X. 7 SUNNHETSTILSTANDEN OG MEDISINALFORHOLDENE 8. ÅRGANG Rapport sur l'état sanitaire et medical pour l'année 8IÈME ANNÉE UTGITT AV STATISTISK SENTRALYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

4 For ene 8887 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III.» 880»» 0» V.»» VI. For et 7» VII nr..» 8» VII» 8.»» VII» 08.» 0» VII» 8.»» VII»., ) _» VII» 88.»» VIII».»» VIII».»» VIII».»» VIII» 8.» 7» VIII».» 8» VIII».»» VIII» 7.» 0» IX».»» IX» 0.»» IX».»» IX» 78.»» IX,» 0.»» IX,».»» IX,».» 7» IX.» 78.» 8» IX.». \ X.».» 0» X.». GRONDAHL & SONS OKTRYKKERI. OSLO

5 Forord. I Medisinalberetningen for er sykeligheten av en rekke sykdommer behandlet mer utførlig, og det er på grunnlag av de offentlige leegers innberetninger gitt en oversikt over de hygieniske forhold og kostholdet. Under utarbeidelsen av dødssaksstatistikken bar en fra brukt en ny dødssaksnorn.enklatur som temmelig nøye svarer til den internasjonale nomenklatur av 8. Hvilke forandringer som er foretatt i grupperingen av dødssakene er det gjort rede for i oversikten på side. Som det vil fremgå av denne er det vesentlig sykdomsrubrikkenes rekkefølge som er forandret. Ellers er det praktisk talt full overensstemmelse mellom de enkelte rubrikker i den nye nomenklatur og den interskandinaviske dødssaksnomenklatur av, som er blitt brukt i dødssaksstatistikken Norge i tiden 70. De andre oppgavene i statistikken er utarbeidd ph samme måte som i de foregående. Statistisk Sentralbyrå, Oslo. desember. Gunnar Jahn. Julie E. acker.

6 Innhold. Innledning. Sid e. Lmgedistrikter og medisinalpersonale. Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet. Gamlehjem, barnehjem m v. Oversikt over renslighetsforholdene og de offentlige varm bad 0. Ernæringsforholdene. Vaksinasjon 7. Rettsmedisinske forretninger 8. Den samlede dødelighet i. Oversikt over de viktigste dødssaker 7 0. Dødeligheten av tuberkuløse. Dødeligheten av kreft. Voldsom og unaturlig død. Meldte tilfelle av epidemiske sykdcmmer 8. Meldte tilfelle av tuberkulose. Meldte tilfelle av veneriske sykdommer 7. Spedalskhet 8 7. Fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m Den nye dødssaksnomenklatur Résumé en français 7 Tabeller. Tabell. Loegedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av 7. Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i 7. Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier og tuberkulosehjem og kysthospitaler i 8. Dødsfall med kjent dødssak fordelt etter fylker Dødsfall med kjent dødssak fordelt etter de dødes alder og kjønn 8. Dødsfall av tuberkuløse i de forskjellige aldersgrupper i. ygder og byer i hvert fylke 8 7. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av loegene i. ygder og byer i hvert fylke 0» 8. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av lægene i bygdene etter måned». Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av legene i byene etter måned» 0. Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn fra byer og herreder». Fødaler meldt av jordmødre og læger

7 Table des matiéres. Texte. Pages. Sections et personnels médicaux. Établissements médicaux. Ëtablissements des vieillards et des enfants. Conditions d'hygine et des bains chaud publics 0. Situation de nutritien. Vaccination 7. Examens médicolégaux 8. Mortalité générale en. Les causes de clecs les plus importantes 7 0. Mortalité de tuberculose. Mortalité de cancer. Morts violentes ou accidentelles. Cas declares de maladies épidémiques 8. Cas declares de tuberculose. Cas declares de maladies vénériennes 7. Lépre 8 7. Nom.bre de naissances, mortalité puerpérale, operations obstétricales etc La nouvelle nomenclaiure des causes de décés Résumé en français 7 Tableaux. Tableau. Sections et personnels médicaux à la fin de 7. Nombre des lits et des malades soignés aux há'pitaux en Nombre des lits et des malades souffrant de tuberculose soignés aux sanatoriums, aux hópitaux maritimes et aux maisons de tuberculeux en 8. Causes de décés par prefecture 88. Causes de décés par age et sexe 8. Décés de tuberculose par age et prefecture 8 7. Cas des maladies épidémiques declares par les médecins, répartis par prefecture en 0 8. Cas des maladies épidémiques declares par les médecins dans les districts ruraux par mois en. Cas des maladies épidémiques declares par les médecins dans les villes par mois en 0. Cas des maladies tuberculeuses declares d'aprs les registres des commissions de santé publique. Naissances déclarées par les sagesfemmes et les médecins en

8 . Lægedistrikter og medisinalpersonale. Sections et personnels médicaux. I tabell i tabellavdelingen er gitt en oversikt over landets inndeling i lægedistrikter og over tallet på læger, tannlæger, jordmødre, sykepleiersker utenfor anstalter, apotek og eksaminert apotekpersonale. Riket var ved utgangen av delt i 7 lægedistrikter, herav byleegedistrikter. I løpet av et er det ikke foretatt noen forandringer i legedistriktene. I medisinalberetningen for finner en oppgave over arealet og folketallet pr.. desember 0 i de enkelte legedistrikter. I <Norges inndeling. juli» er senere forandringer i inndelingen kommet med. Foruten de 7 lægedistrikter var det distriktslægestilling uten fast distrikt i Finnmark. Ved utgangen av var det ansatt fylkeslæge i alle fylker. Alle fylkeslægene var samtidig distriktslæger. I alle kegedistrikter var den offentlige loage ordfører i helserådet unntatt i Fåberg distrikt, hvor distriktleegen er helserådsordfører i Fåberg herred, mens det er ansatt særskilte ordførere for Ostre og Vestre Gausdal. Det ble i uteksaminert nye læger, hvorav kvinner, læger døde i, så nettotilgangen i et var 0. Tallet på autoriserte læger ved ututgangen av etter den offisielle fortegnelse over læger, tannlæger og veterinærer var 8, hvorav 8 kvinner. 8 læger hadde kjent bopel i i Norge. Av tannlæger ble det i uteksaminert, hvorav kvinner. Tallet på tannlæger ved utgangen av var, hvorav kvinner. Av disse hadde 7 kjent bopel her i landet. Etter de offentlige lægers oppgaver var det ved utgangen av i alt praktiserende jordmødre i landet. Det ble i ets løp uteksaminert nye jordmødre, 8 ved jordmorskolen i Oslo og ved jordmorskolen i ergen. Etter de oppgaver som er kommet inn, var det ved utgangen av utdannede sykepleiersker beskjeftiget utenfor sykehusene. Ved utgangen av var 7 apotek og filialapotek i virksomhet. I løpet av et er åpnet et nytt apotek, Storfjord apotek, i Stranda i Møre og Romsdal. Det eksaminerte personale ved apotekene var etter de offentlige lægers oppgaver 8. 7 kandidater underkastet seg apotekereksamen i, hvorav kvinner.

9 . Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet. Etablissements médicaux. Etter de offentlige laagers medisinalberetninger fantes det ved utgangen av 'følgende anstalter til pleie av legemlig eg åndelig syke innen den norske befolkning. Sykeplasser som disponertes av de tyske myndigheter, er ikke tatt med i tabellene. Herav drives av: Anstalter I alt Staten Fylket Kommunen Fylket og kommunen Private g bk ci Tt. 7't te C C () cs p 7 cp c t p g g) _p p bid g CC ) P to C C < Alm. sykehus, klinikker og sykestuer I Sanatorier Anstalter Tub.hjem for til kur lungetub.... og pleie Kysthospitaler av tuber Sykehus for kulose hud og kirurgisk tub Fødselsklinikker og fødehjem Hospitaler for spedalske... Kuranstalter for alkoholikere Sinnssykeasyler Pleiehjem for sinnssyke...»» epileptikere.»» åndssvake ^ Oppgavene i tabellen på neste side over tallet på senger ved de forskjellige anstalter i de senere gir et bilde av utviklingen. Under alminnelige sykehus er tatt med alle offentlige og private sykehus, klinikker og sykestuer som for den overveiende del er bestemt for medisinske og kirurgiske pasienter og til isolasjon av epidemiske og veneriske sykdommer. av de alminnelige sykehus var kombinert med tuberkulosehjem. Disse teller derfor også med under antallet av tuberkuloseanstalter. Av tub erkulose ans talter var det sanatorier med 0 senger og 7 tuberkulosehjem med senger, tilsammen 88 senger, vesentlig til forpleining av lungetuberkulose pasienter. Dessuten var det kysthospitaler med 8 plasser og sykehus med 0 plasser til behandling av skrofulose og kirurgisk tuberkulose. Foruten sykeplassene på disse rene tuberkuloseanstalter var senger på 7 alminnelige sykehus reservert tuberkuløse pasienter. Ved utgangen av rådde landet altså over 00 plasser for tuberkuløse. Det er også tatt imot tuberkuløse pasienter på mange av de alminnelige sykehus, uten at disse sykehusene har oppgitt å ha noen spesiell avdeling eller reserverte sengeplasser for den slags pasienter

10 Ved utgangen av et ;..,,, y..,?. ''''......,, ;. i r...,,. ts,,a) o ''') =c.'') '',; LT,_w. cl) : F c7', m,.,7., 0 s to o,c,. Pc,7,' t,_.i pr., 0ET ca c.) fl z cin so Pleiehjem for _ w z ct Antall senger I Antall senger pr innbyggere I var fødselsklinikker og fødehjem i virksomhet: Kvinneklinikkene i Oslo og ergen, som begge tilhører staten og er forbundet med jordmorskoler, Oslo kommunale kvinneklinikk i Oslo, E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim, og mindre fødehjem og fødeklinikker. Dessuten fantes ved en del av de større sykehus spesielle fødselsavdelinger, som er regnet med i sengeantallet på de alminnelige sykehus. Ved de kvinneklinikkene i Oslo og ved kvinneklinikken i ergen, var det spesielle avdelinger for kvinnesykdommer. De forandringer som har funnet sted ved de forskjellige sykehus i var følgende: Ostf old f ylke: Fredrikstad epidemilasarett var fra 7. juni til. oktober rekvirert av den tyske Wehrmacht. Fra Moss blir det opplyst at n det er få epidemiske pasienter ved Moss epidemilasarett, blir også pasi

11 enter med andre sykdommer lagt inn, særlig pleiepasienter, ph, grunn av plassmangel ved Moss kommunale sykehus. Askim sykehus er utvidet med sengeplasser, som en har fått ved at flere av betjeningen er flyttet fra sykehuset. Aker shu s f ylke: Akers sykehus holder likesom i 0 til i erg skole. Stensby sykehus, Eidsvoll, er utvidet med 8 plasser, da nybygget ble tatt i bruk den I. januar. Ved Lillestrøm kommunale sykehus er den gamle pleieavdelingen pa 8 plasser midlertidig tatt i bruk til sykerom. I Sanitetsforeningens hus, Granly ved Høvik, ble det i oktober åpnet et provisorisk epidemilasarett på 0 senger. Grunnen var at det var vanskelig å skaffe sykeplass for epidemiske pasienter, særlig difteripasienter. Oslo hadde bruk for alle sine sykeplasser på grunn av difteriepidemien som begynte om sommeren og spredte seg i distriktene omkring utover hosten. Hedmark f ylke: Kontrakten med det tyske sanitet om at dette skulle kunne belegge plasser ved Hamar kommunale sykehus sto også ved makt i, men det tyske belegg har vært minimalt, slik at det f. eks. ved sskiftet ikke lå en eneste tysk pasient på sykehuset. Ved Sør Odal sykehus er sengetallet økt med plasser etter ominnredningen. 0 pland fylke: Ovre Toft kursted i Follebu har måttet innstille driften fra I. desember på grunn av økonomiske vanskeligheter. uskerud f ylke : Ved Kongsberg kommunale sykehus er epidemiavdelingen i Iste etasje innredet til midlertidig kirurgisk avdeling, og epidemiavdelingen er foreløpig flyttet til Vestsiden skole. Kongsberg tuberkulosehjem som evakuerte da krigen bra ut, ble åpnet igjen den. august. Telemark f ylke: Porsgrunn lasarett med tomt ble solgt til en industriell bedrift, og lasarettet skal rives. Vest Ag der f ylk e: Ved St. Josefs hospital i Kristiansand hadde en inntil. mai bare plasser for norske pasienter, men resten av et har hele sykehuset vært frigitt. Solvang lysinstitutt som tilhører Norske Kvinners Sanitetsforening, er fra 7. juli omdannet til kirurgisk og medisinsk klinikk med plasser. R ogaland f ylke : St. Franciscus hospital i Stavanger er i løpet av et modernisert og utvidet og har fått nye sengeplasser. Ved Haugesund kommunale sykehus hadde den tyske Wehrmacht ved kontrakt 0 senger til bruk for militære. H or daland f ylke: PA Fana Høyere almenskole drives fremdeles Storetveit hospital på senger. Det ble opprettet som et provisorisk sykehus og drives av ergen og omegns krets av Det Sivile Luftvern. Da det tyske sanitet den I. august la beslag på ergens diakonissehjems nye sykehus på Haralds plass, måtte sykehuset flytte tilbake til det gamle sykehus i Nedre Fosswinkelsgate. Plassene ble derved redusert med. Sogn og Fj or dane : I Luster ble i løpet av et åpnet en ny sykestue på plasser, som drives av Luster sykepleieforening.

12 More og Romsdal: Molde kurbads klinikk er påbygd og utvidet med plasser. S ør Tr øndelag f ylke: Ved Trondheim kommunale sykehus disponerte tyskerne i ca. 00 plasser, og da Tilfredshets sykehus også i var helt beslaglagt av de tyske myndigheter, disponerte Trondheim kommune ikke over mere enn vel halvparten av det ordinære antall sengeplasser. I Fredly reservesykehus mottas mest rekonvalesenter og pleiepasienter som for størstedelen blir overført fra Trondheim sykehus. Ved St. Elisabeths hospital er ca. 7 sengeplasser rekvirert av den tyske Wehrmacht, og ved Røde Kors klinikk ca. / av plassene. I september måned ble det opprettet en ny avdeling for veneriske sykdommer ved Trondheim sykehus med egen overlæge. Dr. ødals privatklinikk i Trondheim på plasser ble godkjent i desember 0 og har vært i drift i. NordTr øndelag: Ved Innherred sykehus er iste og nen etasje nybygget med tilsammen plasser tatt i bruk i løpet av et. Ved Namdal sykehus ble nybygget på 0 senger tatt i bruk fra slutten av august. Det er innredet forvalterkontor og ekspedisjon i det gamle sykehus, hvor det også er skaffet plass til en stor del av betjeningen. Sengetallet er økt med 8 plasser. Nor dland f ylke: Reparasjonen av odø sykehus etter bombingen 0 ble ferdig, og sykehuset har fått nye plasser. Ved Narvik sykehus disponerte tyskerne de etasje til tysk ortslazaret med egen bap. Svolvær sykestue er ominnredet og modernisert, og sengetallet er okt med 0. Det er anskaffet nytt kirurgisk utstyr, transportabelt rontgenapparat, laboratorieutstyr m. m. Læge med kirurgisk utdannelse er ansatt fra. juli. Mosjøen og Vefsn sykestue, som har vært rekvirert av tyskerne siden medio mai 0, ble frigitt igjen senhøstes. Sykehuset som hadde måttet drives i små leide rom, flyttet da tilbake igjen. Tr oms f ylke: Likesom i 0 disponerte de tyske militære også i 0 plasser ved Troms og Tromso sykehus. Ombyggingen av epidemiavdelingen til bakteriologisk stasjon og mottagelsesavdeling for epidemiske pasienter ble iverksatt i, men ikke fullført. Sengetallet er økt med. Ved Harstad og Troms sykehus er sengetallet økt med ved å benytte feltsenger. Den tyske Wehrmacht disponerte også i 0 senger, men n disse ikke ble brukt av tyskerne, kunne de belegges med sykehusets egne pasienter. Ved St. Elisabets hospital i Tromso disponerte tyskerne hele et iste etasje med 0 sengeplasser. Finnmark f ylke: Ved Vadsø fylkessykehus disponerte den tyske Wehrmacht også i epidemibygningen på 0 plasser. Ved Hammerfest sykehus disponerte den fremdeles en post på senger. Alta sykestue var rekvirert. Tanagd tuberkulosehjems bygning med alt utstyret var også i rekvirert av den tyske Wehrmacht. Driften begynte igjen i leid

13 lokale med delvis lånt og delvis nyanskaffet utstyr i juni. Tuberkulosehjemmet Anne Sofie rodtkorbs Minne i Vardø evakuerte i juli på grunn av bombing, men utpå høsten da det ble roligere, ble det tatt inn igjen pasienter. Ved kysthospitalet i Vadsø er fremdeles hele iste etasje rekvirert. Den overveiende del, eller 78 pst. av det samlede sengetall ph de ordinære sykehus og pleiehjem, faller på anstalter som tilhører det offentlige, og ca. pst. på anstalter drevet for privat regning. Av de private sykehus og pleiehjem var det diakonisseanstalter med 7 senger. 8 sykebus med 07 senger ble drevet av katolske organisasjoner. Norske Kvinners Sanitetsforening drev sykehus med 7 plasser, og Røde Kors sykehus med 0 senger. De religiose organisasjoner og Røde Kors driver fortrinnsvis større klinikker i byene, vesentlig beregnet på kirurgiske pasienter. Røde Kors har dessuten opprettet en del mindre sykestuer i fiskeridistriktene nordpå. Norske Kvinners Sanitetsforening driver særlig anstalter til kur og pleie av tuberkuløse. Den har sanatorium med 0 senger og tuberkulosehjem med 7 senger. tuberkulosehjem med 08 senger drives av lokale tuberkuloseforeninger. Detsamlede antall sykeplasser ph de alminnelige sykehus og på tuberkulosehj emmene fordelte seg slik på de forskjellige fylker ved utgangen av : Fylker Antall sykeplasser På alm. sykehus På tub. hjem Fylker Antall sykeplasser På alm. sykehus På tub. hjem Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland 8 Hordaland 7 80 ergen 7 8 Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland 7 8 Troms 0 Finnmark Riket i alt Etter forskriftene skal alle sykehus, sanatorier og tuberkulosehjem sende inn sberetning om sin virksomhet. Oppgavene i tabell og i tabellavdelingen er hentet fra disse beretninger. For de sykehus som er kombinert med tuberkulosehiem, gjelder oppgavene i tabell hele virksomheten, mens det i tabell er gitt særskilte oppgaver for tuberkulosehjem. Tabellen ph neste side viser tilgangen og avgangen av pasienter ph sykehus og tuberkuloseanstalter i :

14 7 Anstalter Innlagt et Tilsammen Utgått beh. levende døde Alminnelige sykehus, klinikker og sykestuer') Z," Anstalter for behandling av lungetuberkulose. Sanatorier Tuberkulosehjem Tilsammen ) Anstalter for behandling av kirurgisk tub. og skrofulose. Kysthospitaler Sykehus for hud og kirurgisk tuberkulose.. Tilsammen Tuberkuloseanstalter i alt Følgende oversikt viser hvor mange tilfelle av epidemiske og andre s yk do mmer det er innlagt i på de sykehusene som er tatt med i tabell. Eksantematisk tyfus Tyfoidfeber og paratyfus 0 Cerebrospinalmeningitt, epidemisk 08 Encephalitt, epidemisk 0 Poliomyelitt, akutt Skarlagensfeber 78 Meslinger Difteri 87 Dysenteri 7 Septicopyæmi Septicopyæmi etter fødsel Septicopyæmi etter abort 8 Pemfigus hos nyfødte 0 Rosen 8 Kusma 7 Kikhoste 8 Influensa 7 Laryngitt og bronkitt, akutt... ronchopneumoni 80 Lungebetennelse, krupos 0 Erythema nodosum 8 Pleuritt 0 Giktfeber 7 Malaria Febris undulans Wells sykdom, Icterus hsemorrh. Gastroenteritt, akutt Skabb Tuberkulose Ulcus molle Syfilis, ervervet (nye tilf ) 0 Syfilis, medfødt Gonorré, uretritt 80 Lymfogranuloma inguinale Som det vil ses av tabellen, er i alt tilfelle av tuberkulose innlagt i de alminnelige sykehus. Legger en sammen tallene for sykehusene og tuberkuloseanstaltene, finner en at det i i alt ble innlagt tilfelle av tuberkulose og 8 70 tilfelle av andre sykdommer. De tilsvarende tall for 0 var 0 0 og 88. I tiden er følgende antall lungetuberkulose pasienter innlagt i sanatorier og tuberkulosehjem pr.. ') Pasienter på tuberkulosehjem som er kombinert med sykehus, er ikke regnet med her, men under tuberkulosehiem. ) Herav 8 for annen sykdom enn tuberkulose. )» 8 *

15 8 År Sanatorier Tuberkulosehjem Tilsammen Det vilde være av interesse å ha oversikt over hvor stor del av alle tuberkulosedodsfall som finner sted på anstalter og hvor mange i de sykes hjem, men dessverre gis det bare særskilte oppgaver over dødsfall av tuberkulose ph sanatorier og tuberkulosehjem. For ene har en disse tall: År Antall dødsfall i sanatorier tuberkulosehjem Tilsammen Pst. av alle dødsfall av lungetub Tabellen nedenfor viser belegget på fødselsstiftelsene i : Innlagt et Tilsammen beh. levende Utgått døde Antall fødende kvinner på klinikken Antall barn født På klinikken Kvinneklinikken, Oslo» ergen Oslo komm. kvinneklinikk E. C. Dahls Stiftelse, Trondheim Fødselsstiftelser i alt

16 . Gamlehjem, barnehjem m. v. Etablissements des vieillards et des enfants etc. Oversikten nedenfor viser tallet ph gamlehj em og b arnehj em i de enkelte fylker. Ved utgangen av var det i alt i landet 8 gamlehjem med plasser og 7 barnehjem med 8 plasser. av barnehjemmene med 8 plasser var for tuberkulosetruede barn; dessuten ble det tatt imot en del tuberkulosetruede barn på flere av de alminnelige barnehjem nordpå. For barn med medfødt syfilis hadde en hjem med plasser. Ved siden av de egentlige barnehj cm var det friluftsskoler med plass for svake og tuberkulosetruede barn. Det ble åpnet nytt barnehjem i august måned, Ames barnehjem, med plass fcr barn. Gamlehjem og barnehjem i riket ved utgangen av. Fylker Antall Gamlehjem Antall plasser Antall I alt arnehjem Antall plasser Herav for tuberkulosetruede Antall Antall plasser Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ) Riket i alt 8 7 ) Hertil kommer gamlehjem med uoppg. antall plasser. 8 8 I har en fått melding om mødrehjem med tilsammen plasser. I de fleste byer og i mange landdistrikter fantes k ontr ollstasj on er for mødre og spebarn. Videre var det offentlig barneskole og offentlige og privat arbeidsskole for blinde med plass for i alt 8 og hjem for blinde med i alt plasser, skoler for døve med 8 plasser, skoler for utviklings

17 0 dyktige åndssvake med plasser og skoler og hjem f or vanf ør e med i alt 7 plasser. Ved ets utgang var følgende anstalter rekvirert av de tyske myndigheter: Statens internatskole for blinde i Strinda med plasser og gamlehjem i Kristiansand, Kvinesdal, Florø og Verdal. Videre var følgende hjem ikke i drift ved utgangen av et: Trudvang hjem for tuloerkulosetruede barn i runlanes, Trondheim sanitetsforenings friluftsskole på Saltøya i Stjørdal, Lappeskolen i Havika ved Namsos og alminnelige barnehjem, i Kvinesdal, i Saltdal og i Hammerfest.. Oversikt over renslighetsforholdene og de offentlige varmbad. Conditions d'hygiéne et des bains chaud publics. Det fremg av distriktslægenes beretninger at sansen for den personlige renslighet svinger sterkt fra sted til sted. De opplysninger som finnes, er imidlertid ikke tilstrekkelige til at en kan danne seg et fullstendig bilde av forholdene. Renslighetssansen er dog sikkert i bedring på mange steder. Men utover landsbygda er det of te ikke nok at sansen for renslighet blir bedre. adesaken st ennå mange steder i sitt begynnende stadium, og mangelen på offentlige varmbad er i mange distrikter en alvorlig hemsko for rensligheten. Det samme kan sies om vannforsyningen, som er et stort problem i mange bygder. Krigen og aysperringen liar ikke gjort forholdene bedre. Fra alle deler av landet klages det over at de ekstraordinære forhold har fått uheldige virkninger på rensligheten. Rasjoneringen av såpe nevnes i første rekke Mangelen på klær, særlig undertøy, skaper også vansker for gjennomført renslighet. Det samme gjelder boligforholdene som fra før av var mindre tilfredsstillende, og nå mange steder har utviklet seg til ren bolignød. Praktisk talt all boligbygging er stoppet opp, og okkupasjonsmaktens rekvisisjoner rundt om i landet har ført til at mange mennesker må bo stuet sammen under uhȳgieniske forhold. Vanskene gjenspeiler seg i den kraftige stigning i tallet på meldte tilfelle av skabb i alle deler av landet. Se side om dette. Det blir også meldt om stigning i impetiginose sykdommer og sinfeksjoner, som settes forbindelse med urenslighet. Utøyplagen er igjen tatt til i enkelte distrikter, men stort sett er utøy dog ennå forholdsvis sjelden. Etter de innkomne opplysninger fantes det ved utgangen av 8 v ar m b ad som var åpne for almenheten, 8 i byene og 7 på landsbygda. 0 av badene ble drevet for offentlig regning og 8 for privat regning. Av disse badene var 8 selvstendige bad, kombinerte skole og folkebad og kombinerte sykehusbad og folkebad ikke i drift ved utgangen av, enten på grunn av brenselsvansker eller at de var rekvirert av de tyske myndigheter. Dessuten var skolebad bare for elevene foruten at alle skolebadene i Trondheim undtatt Singsaker, ute av drift av samme grunner.

18 I løpet av et er det åpnet følgende nye bad: ny badstue, Holsæter badstue i Eidskog, nytt dusjbad ved Toverud nye skole i Hof, nye badstubad i Åmot, skolebad ved den nye skole i Tydalen i Tynset og nytt bad ved Os skole i Tolga. I Eivindvik i Sogn er innredet nytt bad med styrt, karbad og badstue i ungdomslagets lokale, og i Steinkjer badstue og karbad i det nye meieris kjeller. Ved Loverud skole i Lurøy ble åpnet skolebad med adgang for almenheten, men ved utgangen av et var badet ikke i drift. I byene er de fleste bad selvstendige anlegg. Ved utgangen av var det, ved siden av de selvstendige anlegg, bare bedriftsbad, skolebad, sykehusbad og bad ved gamlehjem som også var åpne for almenheten. På landsbygda derimot er badene for det meste ikke selvstendige anlegg; de blir drevet i tilknytning til en bedrift eller en eller annen institusjon. Ved utgangen av var 7 av badene på landsbygda bedriftsbad, 8 skolebad, sykehusbad og bad på gamlehjem, som ved siden av sin egentlige bestemmelse også blir brukt som folkebad. Skolebad var innredet ved de fleste skoler i alle de større byer. De fleste var bare beregnet på skolens elever. are av skolebadene i byene var også åpne for almenheten. Etter de opplysninger en har, fantes det skolebad ved 7 skoler ph landsbygda. Herav var bare for elevene, mens 8 også ble brukt som folkebad. Oversikten nedenfor viser hvorledes badene er fordelt på bygder og byer i de enkelte fylker: ad som er åpne for almenheten. Fylke Antall bad alt Selvstendige anlegg anlegg, bedrift etc. Av badene var: Kombinert off. bad og bad for skole sykehus, tub.hjem etc. gamlehjem, barnehjem og likn. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. yer ygd. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket i alt ^ 0 7

19 . Ernæringsforholdene. Situation de nutrition. Fra alle deler av landet blir det meldt om vansker med ernæringen, særlig i byene, og omleggingen av kostholdet har fort med seg en sterk øking av fordøyelsessykdommene (se tabellen side 8). De offentlige loagers uttalelser g ut på at jordbruksbefolkningen st i en gunstigere stilling ernæringsmessig sett enn de andre befolkningsgrupper, da produsentenes rasjoner av de viktigste matvarer er forholdsvis store. Særlig gjelder dette et så viktig næringsmiddel som melken. Enkelte distriktslæger mener endog at bøndene lever bedre enn før, da mange tidligere ikke hadde råd til å konsumere sine produkter selv, men levde på skummet melk, kaffe og margarin etc. For de andre befolkningsgrupper klages over at rasjonene er for små. Som rimelig er, har tungarbeiderne vanskeligst for h klare seg, og nedsatt arbeidsevne er ingen sjeldenhet. Spesielle forhold gjør seg gjeldende for skogsarbeiderne, som må nistes ut for en hel uke ad gangen. Det blir meldt at disse flere steder ofte må dra hjem etter dager, da de har sloppet opp for mat. Det samme gjelder også til en viss grad for fiskerne. Det er særlig fettbehovet som er vanskelig å tilfredsstille. Rasjonen av smør kan ikke ph langt nær dekke dette. Fra hele landet blir det meldt at bruken av tran er blitt mer utbredt, særlig blant skolebarn som f utdeling på skolene. Savnet av melken er hdt for mange, kanskje verst for eldre mennesker som er avhengig av den på grunn av dlig fordøyelse eller andre skrøpeligheter. Fra Troms og Finnmark blir det fra flere steder meldt at endog barn og gravide har måttet unnvære melken. Mange klager over brødmelet bade på grunn av kvantiteten og kvaliteten. Foruten at det er vanskelig å få rasjonen til å strekke til, er brødet tungt fordøyelig, og tallet ph fordøyelsessykdommer er av den grunn steget sterkt. Kjøtt er blitt en sjeldenhet hos den ikkeproduserende del av befolkningen. Langs kysten på Vestlandet og særlig i NordNorge er tigangen på fisk så stor at kjøttet ikke savnes noe større. Men utenom de typiske fiskeridistrikter er tilførselen av fisk dlig. Fiskebilene som før kjørte i fast rute innover i landet, har i stor utstrekning weft nødt til å innstille. Fersk fisk er nesten ikke å se mange steder. Det blir også meldt om vansker med forsyningen av grønnsaker, frukt og poteter. Den strenge vinteren gjorde at lagrene mange sted sr fføs slik at det ble atskillig knapphet. Okkupasjonsmaktens rekvisisjcner lax også bidradd til denne. efolkningen på Vestlandet og i NordNors'e Isar weft kjent for A, leve på ensidig kost, og det bar ofte vært vanskel g A få folk til å forstå nytten av grønnsaker og frukt. Krisetiden har i.e ådler id hatt gunstig virkning i så måte, idet interessen for gronnsakdyrking er steget.

20 Mangelsykdommer har ikke opptrådt i nevneverdig grad i. Men det er observert atskillig vekttap, særlig hos folk i 00 s alderen. Det er dog i alminnelighet de tidligere overvektige som har gått sterkest ned i i vekt. Skolebarna synes ennå ikke å være påvirket av ernæringskrisen Dette kan vel først og fremst tilskrives ekstrarasjonene for barn og ungdom,» foruten utdelingen av tran, vitaminpiller etc. på skolene. Skolefrokosten som stadig vinner terreng, har nok også spilt en rolle. Trass i alle vansker later det til etter distriktslaagenes uttalelser, at befolkningen har greid seg noenlunde bra. Mange har hatt et kriselager å tære på. Dertil kommer at interessen for sjølberging har fått et kraftig oppsving. Slagordet anatauk>> er blitt en realitet gjennom utnyttelsen av hver lille dyrkbar jordflekk. Men en viss pessimisme med hensyn til den tiden som kommer gjør seg gjeldende.. Vaksinasjon. Vaccination. Fra den Animale Vaksineavdeling ved Statens institutt for folkehelsen er det i alt blitt levert. g råvaksine. I alt er det kommet beretning til Vaksineavdelingen om 0 første gangs vaksinasjoner med pst. anslag. Av revaksinasjoner er meldt 07. Etter de offentlige lægers beretninger ble det i foretatt 8 førstegangs vaksinasjoner og revaksimasjoner, mot henholdsvis 0 og Tallene for de enkelte fylker ses av tabellen nedenfor. Fylker Fylker Førstegangs vaksinasjoner Revaksinasjoner Førstegangs vaksinasjoner Revaksinasjoner Østfold 80 Hordaland Akershus ergen Oslo. Sogn og Fjordane.. 77 Hedmark 7 Møre og Romsdal. ;'.0 0 Opland SørTrondelag..., C8 uskerud NordTrøndelag Vestfold 8 Nordland (r;80 0 Telemark 0 Troms 8 AustAgder ') Finnmark 7 VestAg' der..... Rogaland 0 7 Tilsammen 8 De to sett oppgaver stemmer som det vil ses ikke overens. Det er sannsynlig at både oppgavene til yrået og til Folkehelseinstituttet er ufullstendige. Til Folkehelseinstituttet er ikke meldt om nee tilfelle av postvaecinal eneephalitt. I de offentlige laogers sberetninger er heller ikke nevnt om noen tilfelle av sykdom i tilknytning til vaksinasjonen unntagen fra Nordland og Troms fylker. I Mosjøen hvor det var tvungen vaksinasjon fra / til / og

21 hvor 00 personer ble vaksinert, kom det tilfelle av eneephalitt hos ellers friske folk. Alle tre døde. Disse tilfellene mener bylægen må antas å skyldes vaksinasjonen. Fra Trondenes meldes om tilfelle med lette eerebrospinale symptomer. I tilfelle i Salangen bust det ut generell kokopper hos barn, og i Lenvik tilfelle av meningismus. I Målselv fikk en kvinne dager etter vaksinasjonen eneephalitiske symptomer, men det var rask bedring ved sulfapyridin. 7. Rettsmedisinske forretninger. Examens médicolégaux. Det ble i i alt innsendt saker til den Rettsmedisinske Kommisjon. Av disse saker ansås som kommisjonen uvedkommende. De andre fordelte seg slik på de forskjellige fylker: Østfold 8 Telemark More og Romsdal.. Akershus 7 AustAgder SørTrøndelag Oslo VestAgder NordTrøndelag... Hedmark Rogaland Nordland 0 Opland Hordaland Troms uskerud ergen 7 Finnmark Vestfold Sogn og Fjordane.. Av alle sakene var 7 alminnelige rettsmedisinske forretninger, 7 rettspsykiatriske og rettskjemiske. Av de alminnelige rettsmedisinske forretninger var 7 legale obduksjoner ( av nyfødte barn og 8 av andre), synsforretninger over lik og likrester, undersøkelser av kvinner til avgjørelse av spørsmål om stedfunnet samleie, og 7 andre rettsmedisinske undersøkelser. saker ble henlagt uten å foranledige noen forføyning fra kommisjonens side, mens 7 ga foranledning til at kommisjonen fant å måtte henlede vedkommende retts eller påtalemyndighets oppmerksomhet på spesielle forhold ved saken. 8. Den samlede dødelighet i. Mortalité générale en. Det inntraff i 07 dødsfall, herav blant menn og blant kvinner. I disse tall er tatt med alle dødsfall her i landet og i utlandet, som yrået har fått rede på gjennom de ordinære dødsmeldinger eller fra annen offisiell kilde. I forhold til folkemengden døde i 0.8 pr. 000 blant menn. og blant kvinner 0.. Dødeligheten i bygdene var 0.7 pr. 000 og i byene.0. Disse tall er sannsynligvis litt for lave, da en ikke har fått melding om alle dødsfall som har funnet sted i utlandet. De fleste av disse må en gå, ut fra er blandt menn mellom 0 og 0. For menn i de

22 andre aldersklasser og for kvinnene skulle derimot dodelighetsstatistikken være temmelig fullstendig. Følgende oversikt viser dødeligheten i sammenliknet med tidligere : Døde pr. 000 levende. Décés par mule habitants. 7 8 Menn Kvinner Riket i alt ygder yer Tallene nederfor viser hvor stor dødeligheten har vært blant menn og kvinner i de enkelte aldersklasser. Dødeligheten etter kjønn og alder i ene. Mortalité par sexe et groupes d'ilge. Alder') 0 Dødsfall : Dødsfall pr av middelfolkemengden 0 0 Menn. 0 mndr...» # 0 #» 0 # 0 0 0» 707» 80 og over Tils ) Differansen mellom døds og fødsels. For de første leve også fordeling etter fylte alders.

23 Alder') Dødsfall pr av middelfolkemengden Dødsfall 0 Kvinner. 0 nandr...» 0» 0»» 0»» 0 0» 0» 0 707» 80 og over Tils l Av de døde i var barn under. I alminnelighet uttrykkes spebarndødeligheten ved forholdet mellom antallet av døde under og antallet av levendefødte i samme. eregnet på denne måten blir spebarndødeligheten i.0 pro mule i hele Riket,. pro mule i bygdene og 8. pro mille i byene. Som det vil ses av tallene er det en ganske betydelig stigning barnedødeligheten fra 0 til, især i bygdene. Døde i alder en 0 mndr. pr. 000 levendefodte i hvert. Gutter Piker Riket i alt ygder yer Décês d'enfants de moms d'un an par 000 nésvivants Mer inngående oppgaver over dødelighetsforholdene i Norge finnes i de lige oversikter over folkemengdens bevegelse, og i de fem og tilige sammendrag av disse. En viser også til #Dødelighetstabeller for det norske folk», utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for hvert ti fra 87 til 0. Der vil en finne oversikter over dødelighetsforholdenes utvikling gjennom et lengre tidsrom. Differansen mellom dods og fødsels. For de første leve også fordeling etter fylte alders.

24 7. Oversikt over de viktigste dødssaker. Les causes de décês les plus importantes. I tabell, side 88 finner en oppgave over alle dødsfall som er inntruffet i de forskjellige fylker, fordelt etter dødssak, og i tabell, side 8 oppgaver over de samme dødsfall fordelt etter dødssak, kjønn og alder. I begge tabellene er oppgavene utarbeidd særskilt for bygder og byer. Dødssakene er gruppert etter den nye dødssaksnomenklatur, som det er gjort rede for på side. Tallet på alle dødsfall med kjent dødssak var i 07, herav var 8 dødsfall med kjent sykdomssak, 8 dødsfall ved ulykker, mord og selvmord og 08 var dødsfall Tiled aoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. De tilsvarende tall for 0 var henholdsvis 0, 7, 0 og 77. Dødeligheten av de viktigste saker. Mortalité des causes de décés les plus importantes. Dødssak Cause de décés Døde pr levende Décés par habitants 0 Tuberkulose. Tuberculose Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Karcinom og sarkom. Cancer et sarcome Andre Evulster. Autres tumeurs Sukkersyke. Diabéte sucré Andre ernærings og indresekresjonssykdommer, reumatiske sykdommer, avitaminoser. Autres maladies de la nutrition des glandes endocrines, avitaminoses lodsykdommer. Maladies du sang Apopleksi. Hémorrhagie cérébrale Hjerneemboli og andre intrakranielie skader. Embolic et ant res lésions intracraniennes Andre nervesykdommer, sinnssykdommer og sanseorganssykdommer Auti es maladies du systéme nerveux, maladies mentales et des organes des sens Endokarditt. Endocardite Myocarditt. Myocardite Arterioselerose. Arteriosclérose Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene. Autres maladies de l' appared circulatoire ronkitt. ronchite Lungebetennelse. Pneumonic Andre sykdommer i åndedrettsorganene. Autres maladies de lap pared respiratoire Sykdommer i fordøyelsesorganene. Maladies de l'appareil digestif Nefritt. Néphrite Andre sykdommer i urin og kjønnsorganene. Antics maladies de l'appareil urinaire et génital Andre sykdommer. Autres maladies Ulykker, drap og selvmord. Morts violentes Alderdomssvakhet. Sénilité Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. Causes de décés inconnues ou mal définies Døde i alt. Décés totaux

25 8 I tabellen på side 7 er dødeligheten av de viktigste saker i beregnet pr av folkemengden og sammenlignet med de tilsvarende oppgayer for et 0. Den totale dødelighet i forhold til folkemengden er steget, men som det vil ses av tabellen på side 7, skyldes dette vesentlig de overordentlig mange voldsomme dødsfall som følge av krigen. Dødeligheten av sykdom derimot har som helhet ennå forandret seg lite sammenliknet med førkrigsnivået. En vil legge merke til en stigning i dødeligheten av andre infeksjonssykdommer enn tuberkulose og i dødeligheten av fordøyelsessykdommer, som henger sammen med krigssituasjonen. Dødeligheten av tuberkulose bar fortsatt å synke i. Dødeligheten av kreft og andre svulster viser litt stigning, det samme gjelder dødeligheten av myoearditt. Dødeligheten av sirkulasjonssykdommer ellers er gått ned, og dødeligheten av apopleksi og sykdommer i nervesystemet viser praktisk talt uforandrede forhold. Det var relativt færre dødsfall av alderdomssvakhet i, men på den annen side er dødsfall av ubestemt og uoppgitt dødssak økt. Tabellen nederfor viser dødeligheten av de viktigste saker i iste leve. ortsett fra fødselstrauma er dødeligheten i den første tid etter fødselen litt lavere i enn i perioden 0, mens dødeligheten av sykdommer som vanligvis opptrer senere i iste leve, for en stor del viser stigning. Dette gjelder dødeligheten av bronkitt og lungebetendelse, infeksjøs gastroenteritt og andre infeksjonssykdommer enn tuberkulose. Dødeligheten av de viktigste saker i alderen under hr. Mortalité des causes de décés les plus importantes de reige 0 mois. Dødssak Cause de décés Døde pr. 000 levendefødte DédS par 000 nésvivants 0 Misdannelser og medfødt svakhet. Vices de conformation (t débilité congénitale For tidlig fødsel. Naissance prématurée Fødselstrauma. Lésion d'accouch,emcnt Andre sykdommer hos nyfødte. Autres maladies particuliére å la première année de vie Tuberkulose. Tuberculose Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses Rakitt, engelsk syke. Rachitisme Kramper hos småbarn. Convulsiones ronkitt og lungebetennelse. ronchite et pneumonic Infeksjos gastroenteritt, kolerine. Entérite infectieuse. Andre sykdommer. Autres maladies Ulykker og mord. Morts violentes Uoppgitt eller ubestemt angitt dødssak. Causes de, décés inconnues ou mal definies Alle saker. Toutes les causes

26 Som i tidligere sberetninger skal en i det følgende gi en oversikt over dødeligheten av tuberkulose og kreft i de forskjellige aldre. En mere inngående analyse av dødeligheten etter alder av bronkitt og lungebetennelse, apopleksi, hjertesykdommer, diabetes og pernisiøs anæmi er tatt inn i sberetningen for 0, hvortil en viser. 0. Dodeligheten av tuberkulose. Mortalité de tuberculose. Oppgaver over dødsfall av de forskjellige former av tuberkulose i de enkelte fylker finnes i tabell, og tilsvarende oppgaver for de enkelte aldersklasser i tabell. I tabell er alle dødsfall av tuberkulose fordelt samtidig etter de dødes alder og hjemsted. Etter den nye nomenklatur er dødsfall av pleuritt ført opp under de tuberkuløse sykdommer, n det er angitt på dødsmeldingen at sykdommen har vært av tuberkuløs natur. Det samme gjelder Addisons sykdom. Følgende oversikt viser tuberkulosedødeligheten i riket, bygdene og byene og i de enkelte fylker siden : Dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose i de enkelte fylker 00. Mortalité de la taberculose totale et de la tuberculose des poumons, par préfecture 00. Fylker.. 0 Tuberkulose i alt.. 0 Døde pr levende Lungetuberkulose Østfold... Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket ygder yer : ,

27 0 Det er i meldt 7 dødsfall av tuberkulose, mot 0 og 08 i. Av de døde i var 0 menn og 0 kvinner. 8. pst. av dedsfallene falt på lungetuberkulose og 7. pst. pa annen tuberkulose. Av det samlede antall dødsfall av tuberkulose sto 8 i tuberkuloseprotokollene. (Se tabell 7 i tabellavdelingen.) Tabellen nedenfor viser dødeligheten i de senere. Dødeligheten av alle former av tuberkulose tilsammen har sunket ytterligere, og var i 8.0 pr levende mot 8. 0, 8. i og. gjennomsnittlig i femet 0. Dødeligheten av tuberkulose i alt og av lungetuberkulose. Mortalité de la tuberculose totale et de la tuberculose, des poumons. År Dade pr levende Tuberkulose i alt Lungetuberkulose Riket M. K. Tils. ygder yer M. Riket K. Tils. ygder yer I

28 Tabellen nedenfor viser dødeligheten av tuberkulose i de enkelte aldersklasser: Dødeligheten av tuberkulose etter kjønn og alder i Riket 8. Mortalité de tuberculose par sexe et age 8. Alder Døde pr levende Menn Hommes 0 ans»» 0»»» 0»» 0 0»» 0» 0»» 707» 80+ I alt. Total J Kvinner Femmes 0 ans 0 0»»»»» 0» 0»» 0» 0». 707» 80+» J I alt. Total Den gjennomsnittlige tulierkulosedødelighet for menn er uforandret, mens den for kvinner ligger pst. lavere enn i 0. Sammenliknet med et 0 er dødeligheten sunket i alle aldre både for menn og kvinner unntagen for menn over 0, hvor det kan noteres en mindre stigning. En sammenlikning mellom dodeligheten av tuberkulose og dodeligheten av andre saker og den nedgang som har funnet sted i de senere ene, finnes i medisinalberetningen for 0, hvortil en viser.

29 . Dodeligheten av kreft. Mortalité de cancer. Oppgaver over dødsfall av svulster finner en i de alminnelige tabeller over alle dødssaker side og side. Som nevnt under kommentarene til den nye dødssaksnomenklatur side,, er nå gjennomført en ensartet gruppering etter lokalisasjon for alle ondartede svulster, og innenfor hver organgruppe er det skilt mellom dødsfall av karsinom, sarkom og andre ondartede svulster. I tabellen nedenior er gitt fordelingen av kreftdødsfallene i på en del hovedgrupper som svarer til spesifikasjonen i den intermediære internasjonale liste: Dødsfall av ondartede svulster i. Nombre de décês des tumeurs malignes. Lokalisasjon Karcinom Antall dødsfall av Sarkom Andre ondartede svulster Ondartede svulster i alt Antall clod fall av ondartede svulster pr levende MK M K M KM K M K Munnhulen og svelget Fordøyelsesorganene og bukhinnen Andedrettsorganene De kvinnelige kjønnsorg rystkjertlen De mannlige kjønnsorganer 7.8 Urinorganene Huden (uten scrotum) Hjernen og andre organer i hjernen Andre organer og uten sikker angivelse av organ I alt døde i alt 0 personer av ondartede svulster, herav 8 av karsinom, 0 av sarkom og av andre ondartede svulster. I forhoki. til folkemengden var dødeligheten av kreft og sarkom sammenliknet med tidligere :

30 Dødeligheten av kreft og sarkom i alt og av kreft i fordøyelsesorganene. Mortalité de cancer. Ar Kreft og sarkom i alt Cancer, toutes formes Døde pr levende Kreft i fordøyelsesorganene Cancer des organes digest ifs Riket ygder yer Riket ygder yer ,.. Den hyppigst forekommende lokalisasjon for kreft og sarkom er fordoyelsesorganene. I skyldtes 78. pst. av alle kreftdødsfall hos menn og. pst. hos kvinner kreft i disse organer. Etter fordøyelsesorganene er det kjønnscrganene som som oftest blir angrepet. Denne lokalisasjon spiller dog langt større rolle blant kvinner enn bandt menn. Dødeligheten av kreft etter kjønn og alder i Riket. Mortalité de cancer par sexe et age. Alder Døde pr levende M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. 0. Under * , og over Tilsammen

31 Som det vil ses av tabellen foregående side har dødeligheten av kreft og sarkom i alt holdt seg temmelig uforandret i de siste ene, mens kreft i fordøyelsesorganene viser noen stigning, særlig fra 0 til. Dødeligheten :blant menn og kvinner innenfor de enkelte aldersklasser ses av tabellen s.. I forhold til perioden 0 er dødeligheten for menn i alderen 00 gått litt opp. Det samme er også tilfelle for menn mellom 70 og 80, men i alle de andre aldersgrupper er det nedgang. For kvinnene har det vært en svak stigning i kreftdødeligheten mellom 0 og 0, mellom 0 og 70 og over 80, men i de andre aldersklasser ligger dødeligheten i på et lavere nivå enn i perioden 0. Kvinnene har større kreftdødelighet enn mennene i aldersklassene mellom 80 og 0, men etter 0s alderen og under 0s alderen dor det forholdsvis flere menn enn kvinner av denne sykdom.. Voldsom og unaturlig dod. 'Worts violentes on accidentelles. tabell og side 0 og side 0 finnes oppgave over dødsfall ved selvmord, mord og ulykker. Selvmordene er som før gruppert etter dødsmåten, Dødsfall ved ulykker, drap og selvmord blandt den hjemmehørende befolkning. Nombre de décês par accidents, homicides et suicides parmi la population de droit. Fem og hr Périodes et années Ulykker Accidents Menn Ilommes Kvinner Femmes Tils. Total Drap Homicides Ni.K. H. F. Tils. Total Ni. H. Selvmord Suicides K. F. Tils. Total Voldsomme dødsfall i alt Morts violentes total M. H. K. F. Tils. Total , 0 7, ( ' ; Dødsfall pr. million innbyggere. Nombre de décs par million hab i J

32 men ulykkene er nå for en stor del gruppert ikke etter skadens art, men etter de ytre omstendighetene ved ulykken. Dette gjelder alle trafikkulykker og en rekke bedriftsulykker. Spesifikasjonen i den nye dodssaksnomenklatur i medisinalstatistikken svarer her temmelig nøye til den som har vært brukt i ulykkesstatistikken i Folkemengdens evegelse, og som en viser til for sammenlikning med tidligere. Som nevnt foran har krigssituasjonen fort med seg at voldsom og unaturlig død kommer til å spille en langt større rolle blant dødssakene enn normale tider. Særlig gjelder dette den mannlige del av befolkningen. Men også blant kvinnene er det atskillig flere ulykker enn før. I 0 skyldtes 8 pst. av alle dødsfall blant menn ulykker, mord eller selvmord, og i pst. mot bare 7 pst. i. For kvinnene var prosenten av voldsomme dødsfall i forhold til alle dødsfall steget fra pst. i til pst. i 0 og. I ble 0 personer myrdet, herav barn under I. 7 begikk selvmord og 8 omkom ved ulykker av forskjellig art. En vil legge merke til at selvmordshyppigheten var forholdsvis lavere i sammenliknet med tidligere. Det er imidlertid mulig at dette til en viss grad henger sammen med at opplysningene på dødsmeldingene ikke har vært så fulstendige som tidligere. Følgende oversikt viser selvmordene delt etter dødsmåten: Selvmord etter dødsmåte. Suicides r(partis par le mode de mort. Dodsmåte Le mode de mort. K. K. H. I F. 0 i.k. H. F. K. H. K. F. Ved hengning. Suspension» skyting. Armes et feu drukning. Submersion» fall. Chute skjærende eller stikkende instrumenter. Instruments tranchants ou piquants gift. Poison Andre og uoppgitte måter. Autres moy ens et inconnu Tilsammen. Total Av selvmordene var den hyppigste dødsmåte både for menn og kvinner hengning, dernest kommer for mennene skytning og for kvinnene drukning.

33 Dødsfall ved ulykker i ene. Décédés par accidents. Ulykke ved: Accidents dials et: Transport tilsjøs. Transport par mer Herav ved krigsforlis: Dont par naufrages de guerre Landtransport. Transport par terre Luftfart. Navigation aérienne Arbeid i gruver, steinbrudd, sprengningsarb. Mines carriéres Maskiner. Machines Gassforgiftning. Absorption acc. de gaz toxiques Alkoholforgiftning. Intoxication alcoolique. Forgiftning ved narkotiske stoffer. Intoxication par des stupéfiants Andre forgiftninger. Autres intoxications... Ildebrann. Suite d'incendie Forbrenning (unntatt ved ildebrann). r lure accidentelle (autre que par incendie) Kvelning. Suffocation Drukning (utenom ved transport tilsjos). Submersion (autre que par transp. par mer) Vådeskudd. Traumatisme ace. par armes el feu Kvestelse ved fall o.., benbrudd. Traumatisme par chute etc., fracture Skred og andre naturkatastrofer. Cataclysme Sult og utmattelse. Faim on soif Forfrysning. Froid excessif Heteslag. Chaleur excessive Lynnedslag. Foudre Elektrisk strøm, Courants électriques Andre ulykker. Autres accidents Herav dodsf. under krigsoperasjoner utenom ved krigsforlis. Dont décés du fait d'ope'r. de guerre (autres que naufrages de guerre) I alt. Total 0 M. H. K. F. M. H. K. F. M. H. K. F i 8 0 Den overveiende del av ulykkene i 0 og var en direkte følge av krigsoperasjonene, nemlig pst. av alle meldte ulykker i 0 og pst. i. Krigsdødsfallene fordelte seg slik i disse ene: Krigsdodsfall Décés an cours d'opération de guerre Krigsforlis (handelsmarinen). frages de guerre (la marine march.) Dødsfall under krigsoperasjonene i Norge: Décés pendant les opérations de guerre en Norvége: Militære. de militaires Sivile. de civils Dødsfall under krigsoperasjonene i utlandet: Décés pendant les logrations de guerre et l'étranger: Militære ). de militaires )... Sivile (unntatt ved krigsforlis) de civils (exception faite pour les naufrages de guerre) Krigsdødsfall i alt. Décés au cours d'opérations de guerre, total 0 Menn Kvinner I Tils. Menn Kvinner Tils ) Herav i alliert og 0 i tysk tjeneste. Dont an service des Alliés et 0 an service des Allemands.

34 7 I omkom det O personer ved krigsforlis. I alt er det kommet melding om 78 dødsfall som følge av krigsforlis i tiden fra. september til. desember, men dette tall vil sannsynligvis mate forhøyes betraktelig n de fullstendige opplysninger foreligger. Det samme gjelder de andre oppgavene over krigsdødsfall i utlandet som er gjengitt ovenfor. Tallene må betraktes som helt foreløpige, da yrået av lett forklarlige grunner bare har fått redo ph en meget hten del av de dødsfall som har funnet sted i utlandet under krigen. En annen kategori voldsomme dødsfall som st i direkte forbindelse med krigssituasjonen her i landet er henrettelsene av norske sivile. I 0 ble 7 nordmenn henrettet av okkupasjonsmakten ifølge dom. Det var i 0 og. Ser en pa de andre grupper av ulykkeshendelser som vanligvis forekommer også i fredstid, vil en legge merke til at tallet på omkomne er øket under krigen. Forhold som mørklegging, overbelasting av alle kommunikasjonsrnangelfullt vedlikehold og fornyelse av alt teknisk materiell osv, har øket risikoen for ulykker både på arbeidsplassen og i det daglige liv ellers. Dødsfall ved ulykke under transport til sjøs og ved drukning ellers. Morts aceidentelles de transpoit par can et submersion, azttrment. Pr. ar Fiske Omkommet under Skipsfart ((visa i havn) I alt Herav krigsforlis Drukningsulykker (unnt. under fiske eg skipsfart) Tilsammen Pr. 0 WO av den hjemmehorende befolkn. 8 ' , ' Dødsfall ved ulykker under landtransport. Morts aceidentelles de transpert par terre Pr. Jernblne Automobil og motorsykkel Ulykker ved Sporvogn Kjørsel ellers Trafikkulykker i alt ' Ulykker under sjø og landtransport krevet som vanlig de fleste ofre. Dernest kommer drukning og benbrudd og andre kvestelser ved fall o..

35 8 Under denne siste gruppen er registrert et stort antall dødsfall blant gamle mennepker som har fått lbensbrudd ved å falle ph gulvet eller liknende. I døde 77 personer av alkoholforgiftning, mot 7 0 og 7 i. Av de 77 dødsfall i skyldtes 7 metanolforgiftning. Meldingspliktige sykdommer Maladies deelarées par les médéeins.. Meldte tilfelle av epidemiske sykdommer. Gas d&larjs de maladies épidémiques. I tabell 7 på side 0 finnes en oppgave over meldte tilfelle av epidemiske sykdommer i landdistriktene og byene i hvert fylke. Tabell 8 og side og viser hvor mange tilfelle det er meldt i de enkelte måneder på landet og i byene. Tabellene er satt opp ph grunnlag av de offentlige lmgers slister over epidemiske sykdommer. Helsetilstanden i landet i karakteriseres av de offentlige læger i de aller fleste deler av landet som mindre god enn i de foregående. I det Epidemiske og andre sykdommer Gas des maladies År ) F r,. 7, a. rm ;, z ') 0. +',.. +D E E E,, Ed R,T,, il8, pz..,. i.. c.) i ';:,, 7:' g ti,. P. rzt P. 0 w cz S ''', H 't C 7 P, :., c.) '' e. E,' a) ti r. ' a '' cp:' D.`' + 7 ' ' '' c. FA.E.. 'D tl t,.t., ' ' Ẹ... ',.$.),.., I a) a) '''' Mt.., t a) a) ' M'C'D zz E 0 a,, C) g. ) ) 0 ) 8 ) A 0 ) ) ; i ) , i:) , Eksantematisk tyfus: tilfelle i. Kopper: tilfelle i 7. ) For enkelte av de sykdommer som er tatt med har det ikke vært meldeplikt de første Arene. ) Gjennomsnitt ikke beregnet. ) Ärig gj nnom,nitt. ) Tallet er korri

36 første krigs var helsetilstanden relativt god, og tallene på meldte tilfelle av mange sykdommer i 0 var da det laveste som var registrert i siste 0, og av tuberkulose og veneriske sykdommer ble det meldt færre tilfelle enn i noe tidligere. En del sykdommer var visstnok mere utbredt enn vanlig, men tallet på meldte tilfelle lå dog ikke over maksimumstallet for perioden 0. I derimot forverredes stillingen betydelig. Av tabellen nedenfor vil ses at en rekke sykdommer har hatt en usedvanlig stor utbredelse regnet etter norske forhold. En vil legge merke til de mange tilfelle av cerebrospinalmeningitt, poliomyelitt, skarlagensfeber, meslinger, difteri, kikhoste, influensa, bronkitt og lungebetennelse. Som nevnt foran forte omleggingen av kostholdet til en stor stigning i tallet på fordøyelsessykdommer, og mangel på såpe og varmt vann og derav følgende utilstrekkelig renhold av kropp og klær, har gjort at hudsykdommer har spredt seg som aldri før. Fra de distrikter hvor det i løpet av et har vært en opphoping av fremmede arbeidere, som for størstedelen lever under meget dlige hygieniske forhold, klages det over at det er mange tilfelle av smittsomme sykdommer, meldt av lægene i ene V) gpidémiques. i 0 P : ' T ca cl) cu o ' H,, bjj o Pw ce.;.,.,,,o,,,.., z,..w F. 0 g P H g: 00 E oc., 0 RI,,_,, 0.. ',V) g 0 c If o :, c) 0 RI,, N E c, 0 rts og i r,.., Pt ) ' F.;., F P is :i r.w. ce ca 78 ', i o 7:00., 't,b,s. m cf) g, P.,_, 7.,' _.,.) bt _ A ) 00 ) ) 00 7 ') 8 7 ) t ( ' u :i A j;.' 'cij,. 0 cl.)...d _.,., ci) ' Pc) FA ( ene, Dette er betegnet med en prikk. i vedkommende rubrikk. ) Årene 8. gert etter oppgave fra dr. Gades laboratorium i ergen.

37 0 og at det har vært vanskelig å begrense eventuelle epidemier av mangel på isolasjonsplass. En skal i det følgende gi en summarisk oversikt over utbredelsen av de enkelte sykdommer fra de beretninger de offentlige læger har sendt inn. Kopper og flekkf e b er har ikke forekommet i. Av tyfoidfe ber ble dot meldt 7 tilfelle i mot i 0 og 0 i :. Tallet for ligger en del under gjennomsnittet for ene 8 som var 0, mens det ligger over gjennomsnittet for 0 som var. Av de 7 tilfelle som var meldt i, ble 8 meldt fra Troms fylke. Ph Grøtavær i Tronclenes opptrådte tilfelle av tyfoidfeber i en familie som hadde evakuert fra Harstad, som man sikkert mener skyldes smitte fra en gammel smittekilde på Grøtavær. tilfelle i jarkøy antas smittet ved en tilreisende fra Narvik. I erg opptrådte nye tilfelle i tilslutning til en poliomelittepiderni ph Medby, hvor det nesten hvert har forekommet tyfoidfeber. Et barn fikk først tyfoidfeber og dager etter poliomyelitt. Distriktslegen mener at smitten må skrive seg fra en bestemt smittebærer ph stedet. I alsfjord lægedistrikt fikk 8 personer på en fjellgd i Malangen tyfoidfeber i novemberdesember, men smittekilden er ikke funnet. I urfjord i Kvænangen i Skjervøy legedistrikt ble en hel familie pa, 7 personer angrepet. Senere ble oversoster ph Skjervøy sykehus smittet under pleie. efolkningen i urfjord og omegn ble vaksinert (ca. 0 mennesker). Smittekilden ble ikke funnet. For tilfelle i Tromso mangler opplysning om smittekilden. Fra Akershus er meldt om 0 tilfelle. Herav ble meldt fra Aker. Det var spredte tilfelle uten nærmere sammenheng. Fra Nes er meldt tilfelle i oktober, men smittekilden er ikke funnet. Fra Nordland er meldt 8 tilfelle. I odo var det tilfelle utpå høsten, som sannsynligvis er smittet gjennom melk fra en gd i odin, hvor det var basillebærere. Disse ble internert. I Narvik opptrådte tilfelle av tyfoidfeber. Ellers var det et tilfelle i hver av herredene Hamaroy, Hadsel og Øksnes, det siste endte dødelig. Fra Finnmark er meldt tilfelle i Loppa inedistrikt i en familie som bodde aysides. Konen er antakelig smittekilde, da hun i barneene gjennomgikk en sykdom av tyfoidliknende art. I uskerud opptrådte tilfelle. Herav var tilfelle i Drammen læ,gedistrikt. Smitten skrev seg fra en eldre kone som var basillebærer. I Holmestrand var det tilfelle. I Oslo var det tilfelle. I VestAgder opptrådte tilfelle, hvorav i Søgne lægedistrikt og i Flekkefjord. I Sogne var tyfoidfeberepidemien begynt i 0 og sluttet med de tre tilfellene ven. En mann var fremdeles basilleutskiller i mars. I SørTrøndelag er meldt tilfelle blant innflyttede arbeidere i en barakke i Melhus lægedistrikt. Alle tilfellene var i august måned, og sykdommen ble begrenset.

38 Fra Rogaland er meldt tilfelle, i Stavanger og i Egersund lægedistrikt. tilfelle er også,' meldt fra NordTrøndelag, herav fra Namsos by hvor smittekilden ikke ble påvist, og I fra Snåsa. Dette siste tilfelle forekom hos en løsarbeider som ble syk under vedhogst i fjellet. Patienten døde. Smittekilden var ukjent. Ellers er meldt enkelt tilfelle av tyfoidfeber fra fylkene Østfold, Hedmark, Vestfold, AustAgder og Møre og Romsdal. Av par at yf u s ble det i meldt tilfelle mot i 0. Gjennomsnittlig ble det i ene 8 meldt tilfelle, mens gjennomsnittet i femet 0 var 7 tilfelle pr.. De fleste tilfelle i forekom i AustAgder, hvorfra det er meldt tilfelle. Fra Evje lægedistrikt ble meldt tilfelle i månedene juli septbr. Disse tilfellene ble oppdaget da Statens epidemilaage, kom til Evje for å drive undersøkelser i anledning av en ondartet gastroenterittepidemi som herjet Evje og Hornnes. Det ble konstatert at det i distriktet gikk en dysenteriepidemi, samtidig som det opptrådte spredte tilfelle av paratyfus, ofte samtidig og innen samme familiekrets. I Evje ble det foretatt miljøundersøkelser. Det ble funnet en basillebærer som må anses som smittekilde for tilfelle. For de andre ble smitte kilden ikke funnet. Fra ygland ble det meldt tilfelle i juli septbr. måned. Midt under en temmelig utbredt dysenteriepidemi i yglandsfjord opptrådte tilfelle av paratyfus. i begynnelsen av juli hos en mann som hadde vært på arbeid på Evjemoen og Moisund. Henimot slutten av måneden ble to brodre av den første syke. Samtidig ble en liten pike som bodde like ved syk og en veninne av henne. Distriktskegen mener at fluer kan ha brakt smitten over fra det første sted til det annet. Ingen smittekilde ble oppdaget. Vaksinasjon mot tyfus og paratyfus ble foretatt av hele yglandsfjords befolkning. I Tromøy opptrådte tilfelle av paratyfus hos en person som var flyttet inn fra Evje. Fra Hordaland er meldt 7 tilfelle. Av disse var tilfelle meldt fra SundAustevoll og opptrådte alle i samme hus, mens de andre er meldt med tilfelle fra hvert av distriktene Fana og Laksevåg. Det siste er smittet i Fana. I fylkene VestAgder og More og Romsdal opptrådte tilfelle i hvert fylke. Tilfellene i VestAgder er meldt med tilfelle fra Oddernes og i Audnedal. Fra Møre og Romsdal er meldt tilfelle i Gjemnes og i Aure. Fra Østfold er meldt tilfelle av paratyfus i Rolvsøy i august måned. Smittekilden ble funnet. I NordTrøndelag opptrådte også tilfelle. Av disse var tilfelle Flatanger paratyfus. De andre ble meldt med fra hvert av distriktene Stjørdal og Meråker. Ikke for noen av tilfellene ble smittekilden funnet.

39 tilfelle av denne sykdommen er meldt fra hvert av fylkene uskerud, Sogn og Fjordane og Troms og fra ergen. I uskerud var det tilfelle i Gol og i Drammen legedistrikt. I Sogn og Fjordane var det tilfelle i Lærdal og i Gulen, det siste hos en kvinne som var tyfusvaksinert i 0. Smittekilden var i begge tilfelle uoppklart. De to tilfellene i Troms er meldt fra Tromsøysund. tilfelle er meldt fra fylkene Hedmark, Telemark, SørTrøndelag og Nordland. Epidemisk cerebrospinalmeningitt ble meldt medi alt tilfelle, herav 0 i landdistriktene og 8 i byene. Dette er det høyeste tall som noensinne er meldt i et. I 0 ble det meldt tilfelle og gjennomsnittlig pr. i 0 og i 8 tilfelle lig. Størst utbredelse hadde sykdommen fra VestAgder og nordover, men det er også meldt fra alle Østlandsfylkene, og var her mest utbredt i uskerud som hadde tilfelle av denne sykdom. Fra Rogaland er meldt 08 tilfelle spredt over fylket fra ven av og utover. Herav 7 i Stavanger. Sykdommen forekom vanligvis bare med et enkelt tilfelle innen de ramte familier. Fra Møre og Romsdal er meldt 7 tilfelle. Fra Sundal hvor det opptrådte 8 tilfelle, skriver distriktslxgen: Her er fremmede arbeidere distriktet beskjeftiget med bygging av militære barakker. Det er dlig med plass for alle disse, og de lever stuet sammen på rom hos private eller i barakker under slette hygieniske forhold. I en slik barakke opptrådte i slutten av januar det første tilfelle av cerebrospinalmeningitt, og da det var vanskelig å få isolert pasienten, måtte både den syke og hans kamerater sendes den ca. 0 mils vei til sykehuset i Molde. Men i løpet av noen uker kom det slag i slag 7 tilfelle til av sykdommen. Fra Troms er meldt tilfelle. Fra flere distrikter er det opplyst at smitten antas å ha kommet fra ardufoss flyplass. I Lenvik distrikt var det 8 tilfelle, og en rekke av disse opptrådte i strøket omkring Rossfjord, men var spredt over et større område og tidsrom. Fra Nordland er det meldt om tilfelle av sykdommen. De fleste tilfelle var spredt utover i distriktene med et par tilfelle i hvert. Fra Hattfjelldal ble det meldt tilfelle. Distriktsleegen skriver at i en familie ble en s gutt og et spebarn syke, gutten på vanlig vis, mens spebarnet sutret litt, syknet til utover kvelden og var død om morgenen. Samme familie mistet et barn av denne sykdommen i fjor. I Hordaland opptrådte 8 spredte tilfelle av sykdommen. De fleste på ett sted er meldt fra Stord, hvor det opptrådte tilfelle, uten nærmere sammenheng. Disse tilfellene av cerebrospinalmeningitt opptrådte samtidig med influensaen, idet det enten nettopp hadde vært eller var influensatilfelle i de hjem hvor meningitten opptrådte. Alle ble innlagt i Haukeland sykehus' epidemiavdeling, og det ble fovetatt isolasjon og desinfeksjon på vanlig måte. Alle tilfellene ble helbredet uten mén.

40 Fra VestAgder ble det meldt tilfelle, spredt utover en rekke distrikter. Ellers fordelte tilfellene seg på fylkene slik: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark 7, Opland, Vestfold, Telemark, AustAgder og Finnmark. Av epidemisk encephalitt ble det meldt tilfelle i mot i 0 og gjennomsnittlig i perioden 8 8 pr. og i 0 7 pr.. Polio m y e lit t som har vært i stadig tilbakegang siden den store epidemien i, da det ble meldt 7 tilfelle, har i igjen opptrådt epidemisk i store deler av landet. I alt er det meldt 7 tilfelle. Dette er det største tall siden, da det ifølge meldingene ble meldt hele 80 tilfelle. I 0 ble det bare meldt 0 tilfelle, i perioden gjennomsnittlig i et og i femet 0 tilfelle om et. De fylkene som har sluppet lettest fra poliomylitten i var Vestfold med bare anmeldte tilfelle og Finnmark med. I Oslo opptrådte 8 tilfelle. Verst har sykdommen herjet i Møre og Romsdal (8 tilfelle), Hordaland (8 tilfelle), SørTrøndelag (), ergen () og Hedmark og Troms med tilfelle i hvert fylke. De enkelte læger har i sine beretninger gitt omtalen av poliomylittepidemien en meget bred plass, men en kan her bare ta med enkelte korte utdrag. Østfold ( tilfelle). De fleste tilfelle i et distrikt er meldt fra Aremark, hvor det opptrådte tilfelle, hvorav med dødelig utgang. Ellers er meldt tilfelle i hvert av distriktene Rakkestad, Eidsberg, Idd, Rygge, tilfelle i Råde og tilfelle i byene Halden og Moss. Akershus ( tilfelle). Herav var 7 tilfelle med dødsfall i Aker herred. i høstmånedene. I ærum var det 7 tilfelle i juli, august og september. I Enebakk opptrådte i august oktober tilfelle av poliomylitt, herav med ganske alvorlige lammelser. Men begge kom seg med små resterende pareser. Distriktslægen skriver at det ble brukt vitamin. Ellers var det spredte tilfelle i alle distriktei unntatt Aurskog, Holand, Lillestrøm, Nes og Hurdal, som ikke hadde noe tilfelle av sykdommen. Hedmark: Av de tilfelle som er meldt fra Hedmark ble 0 meldt i månedene juni september. Verst gikk sykdommen ut over befolkningen i Åsnes og Hof lægedistrikt, hvor det ble meldt tilfelle blant norske og blant tyske. Av disse døde og fikk varig sværere invaliditet. I Grue var det 7 tilfelle, herav var de først meldt som cerebrospinalmeningitt. I Elverum var det meldt 0 tilfelle og dødsfall i månedene august september. Ellers var det spredte tilfelle i Våler, Trysil, Amot, Yang, Romedal, SørOdal og randval. Opland: Det er meldt 0 tilfelle fra landdistriktene og fra Lillehammer. Av disse er meldt 7 tilfelle fra Land lægedistrikt, herav i september og i no vember. Av de tilfellene i september forekom alle i Søndre Land, i en skolekrets og de andre tre mer spredt. Tilfellet i november forekom over mil fra de tidligere og uten tenkelig forbindelse med disse. Av de angrepne var voksen. Et par var temmelig medtatt i det akutte stadium, hadde encephalittliknende

41 symptomer og måtte bl. a. daglig kateteriseres. Alle ble sendt til fysikalsk etterbehandling hos massør, og med to unntakelser er de kommet fra det uten invaliditet. I Lesja opptrådte også 7 tilfelle i månedene mars mai, alle i Dovre herred. Mellom flere av de angrepne var kontakt sikker. En døde. Av de tilfellene i Sel og Heidal døde den ene, de var sannsynligvis smittet fra Dovre. Om tilfellene i Etnedal skriver distriktslægen: Et lettere tilfelle ble først oppdaget etter ca. uker på grunn av lettere pareser. En s gammel gutt fikk generelle lammelser og døde etter døgns sykdom av respirasjonslammelse. Den tredje var en 0 s pike som fikk generelle lammelser og ble innlagt i Rikshospitalet. De tilfellene i Vestre Toten inntraff på Raufoss i løpet av en ukes tid. døde, fikk parese i venstre fot og ble helbredet uten men. Ellers var det noen spredte tilfelle i V. Slidre, Gran, Jevnaker, Lunner, Fåberg og Gausdal. Fra uskerud er meldt 8 tilfelle, hvorav i Sandsvær herred fra slutten av juni til oktober. pasienter fikk forskjellige pareser, og av disse ble innlagt på Rikshospitalet til etterbehandling, og av disse f antagelig varig mén. Det inntraff dødsfall av sykdommen. Distriktslegen skriver at det er sannsynlig at smitten skriver seg fra drikkevannet. De fleste tilfellene var på gder med brønnvann, mens det i flere grender hvor en bruker vann fra bekker ikke opptrådte noe tilfelle. Ellers var det spredte tilfelle i Norclerhov (), Nes (), Hol (), Sigdal (), Modum (). I Vestfold har det bare opptrådt spredte tilfelle av poliomylitt, i landdistriktene og i byene. I Telemark ble det meldt tilfelle, hvorav ble meldt fra Hjartdal large distrikt. Om tilfellene i Hjartdal skriver distriktslxgen at det første opptrådte i mars, og i løpet av en halv mined var det sikre tilfelle i et begrenset område i Heddal, knapt km fjernt fra hverandre. Smittekilde eller smittemåte ble ikke funnet. I august kom så tilfelle fordelt på Heddal og Hjartdal. I september kom tilfelle i de øvrige bygder (Sauland og Tuddal) og i november tilfelle i en aysides grend, ondal i Tuddal. Det var i alt dødsfall, og tilfelle vil sannsynligvis ende med varig invaliditet. De andre ti fellene er meldt fra Skien (), Kragerø (), Skåtøy (), Gjerpen og Siljan () og Holla () Fra AustAgder er meldt tilfelle av sykdommen, herav fra Lillesand og i Evje. I Lillesand var det ingen dødsfall og bare av pasientene f lettere mén av sykdommen. Distriktslægen skriver at med hensyn til smittens sak fester en seg ved at av tilfellene inntraff i Lillesands nærmeste omgivelser, hvor det er slett og forurenset drikkevann fra dlige brønner, mens det ikke inntraff et eneste tilfelle i selve byen som har trygt og godt drikkevann. Også de andre av de 8 pasientene som bodde langt fra byen, hadde drukket vann fra brønner som i hygienisk henseende var mindre gode. Av de tilfellene i Evje døde. I 8 tilfelle er smittemåten konstatert. De andre tilfellene var spredt i distriktene Holt, Søndeled, Tromøy og ygland. I VestAgder var det 8 tilfelle av poliomylitt, herav i Audnedal i mai oktober med 7 dødsfall. Det var mange betydelige pareser. Ellers fordelte tilfellene seg slik: Kristiansand, Oddernes, Søgne tilfelle med dødsfall,

42 Laudal, jelland, Lista med dødelig utgang, og Flekkefjord (herav i landdistriktet og i byen). Fra Rogaland er meldt tilfelle wed dødsfall. Herav var det tilfelle i Haugesund og Ske, i Kopervik landdistrikt, i Egersund, i Sokndal og Lund lægedistrikt og tilfelle i Egersund, Stavanger, Kopervik by, Hogsfjord, Hjelmeland, Nedstrand, Hetland, Time og Sand distrikter. I Hordaland fylke og ergen gikk det en utbredt og ondartet poliomyelittepidemi fra februar til ets utgang. Det ble meldt 8 tilfelle fra Hordaland. og fra ergen. Fra Hordaland meldes at det var mange dødsfall og ondartede lammelser. De fleste tilfelle forekom i distriktene omkring ergen. Således forekom det i Askøy 8 tilfelle som gikk som en epidemi fra juni september, i Haus 8 tilfelle fra mars oktober, i Laksevåg tilfelle, i Sund Austvoll tilfelle alle i Sund herred fra august september, og i Manger tilfelle. Ellers er det meldt forholdsvis mange tilfelle fra Fana (), Finnås (), Fusa (), ruvik () og Voss (). De andre tilfellene var spredt utover i fylket. are lcegedistriktene Jondal, Os og Røldal gikk helt fri. Fra ergen skriver stadsfysikus at epidemien i var den største som har vært i ergen. De tidligere epidemier har vært om sommeren og høsten, hvor varme og tørke har vært fremtredende. En har derfor tenkt at smitteoverforsel foregikk ved vann, frukt og insekter. Annerledes var det med denne epidemien som forekom på forsommeren. Det kan ikke være tale om at frukt eller insekter kan ha spilt noen rolle da det var en meget kald vinter under epidemiens begynnelse og utvikling. Vannet kan heller ikke ses å ha spilt noen rolle for epidemiens spredning. Det kom ikke til større eksplosjonsaktige utbrud d.. ergen har to nedslagsdistrikter for sitt drikkevann med særskilte reservoarer og ledninger. Sykdommen var likelig fordelt i begge områder. Smitte ved kontakt har vært fremtredende. Det har vært eksempler på at smitten foruten fra syke, kan komme fra friske personer som har vært i berøring med poliomyelittpasienter, enn videre fra syke i inkubasjonstiden. Fra Sogn og Fjordane er meldt 8 tilfelle av poliomyelitt med 0 dødsfall, og det er meldt om minst 0 tilfelle av betydeligere lammelser. Det forekom tilfelle i kystherreder (remanger, Vågeøy 8, Selje 7 og Davik 8) og 7 tilfelle er meldt fra kysten i det hele. Fra flere distrikter meldes at det sikkert har vært atskillige lettere tilfelle som ikke er kommet med i oppgavene. are fra lægedistriktene Aurland, Vik, alestrand og Innvik er det ikke meldt noe tilfelle av sykdommen. Fylkesla gen skriver at i de over 0 han har arbeidd fylket har poliomyelitt opptrådt epidemiologisk. Stadig vekk ser man, og det er også nevnt i, at det samtidig opptrer isolerte tilfelle rundt om i distriktene på steder som ikke har hatt noen innbyrdes forbindelse. Selv om en av og til ser, flere tilfelle i en familie, er dog kontaktsmitte fra den syke visstnok temmelig sjelden. I More og Romsdal forekom det 8 tilfelle av poliomyelitt, herav 0 i landdistriktene og i byene, hvorav 0 i Ålesund. De fleste tilfellene er meldt fra

43 Grytten, hvorfra det er meldt tilfelle. Epidemien herjet særlig i Hen herred hvor det var syke på nesten hver gd, men de fleste slapp med feber, hodepine og brekninger. fikk pareser. Epidemien begynte i august etter en sterk varmeperiode med tilfelle på samme dag, men på forskjellige steder med over mils aystand, og uten at de syke hadde hatt noen som helst forbindelse med hverandre. I Eid var det tilfelle fra juli november. Foruten de anmeldte tilfelle med pareser, var det flere abortive tilfelle. Det døde i løpet av et par dager og senere i rekonvalesensen av bronehopneumoni. I Ulstein var det tilfelle. Det forekom ingen dødsfall, men mange ble til dels meget vanføre. I orgund var det tilfelle, i Herøy, i Haram, i Orsta 7, i Volda, i Molde landdistrikt, i Sande, Stranda og ud. Ellers var sykdommen spredt over hele fylket med unntagelse av Surnadal og Rindal som gikk helt fri. I SørTrøndelag forekom det i alt tilfelle av poliomyelitt, herav 8 i Trondheim by, og dødsfall. Det har ikke vært nevneverdige tilfelle av denne sykdommen siden epidemien i, da det forekom 8 tilfelle. Særlig i Rennebu var sykdommen ondartet. Det ble meldt 8 tilfelle med dødsfall. Det ble notert opptil tilfelle samtidig i samme husstand. Distriktslægen skriver at det foruten de meldte tilfelle sikkerlig har forekommet atskillige abortive tilfelle. I Frøya hadde sykdommen epidemisk tendens i juli desember. Det ble meldt tilfelle med dødsfall. pasienter fikk temmelig utbredte pareser. De andre tilfellene fordelte seg slik: Trondheim 8, Strinda, Malvik, Leinstrand, ørsa, Røros, Singsås, Støren, Melhus, Opdal, Orkdal, Meldal, Hemne 0, Hitra, jugn, Rissa og jørnør. I Selbu, Orland og Åfjord var det ingen tilfelle av sykdommen. Fra NordTrøndelag er det meldt 0 tilfelle, herav i siste halv. Det forekom tilfelle i Steinkjer, resten i landdistriktene. Sykdommen var mest utbredt i Inderøy hvor det kom tilfelle under behandling. Dette var bare lettere tilfelle uten dødsfall, mens det ellers i fylket inntraff 8 dødsfall av denne sykdom. De andre tilfellene er spredt utover hele fylket, idet bare leegedistrikter gikk fri, nemlig Leksvik, Frosta, Grong, Lierne, Namsos og Leka. I Nordland opptrådte 8 tilfelle i alt, herav 7 i månedene septemberoktober. De fleste tilfellene er meldt fra Herøy, hvor det var tilfelle med dødsfall og fra Vefsn, hvor det var en poliomyelittepidemi i september november. Herfra er meldt tilfelle og dødsfall. Ellers er tilfellene spredt over omtrent halvparten av laegedistriktene i Nordland. I Troms opptrådte poliomyelitt i de fleste av fylketsegedistrikter med i alt tilfelle. are i Kvæfjord, Sørreisa og alsfjord var det ingen tilfelle. Flest tilfelle er meldt fra erg la gedistrikt hvor det opptrådte tilfelle med dødsfall. Tilfellene var gjennomgående alvorlige, og distriktslegen skriver at det nok vil bli atskillige vanføre etter sykdommen. Fra jarkøy er meldt 8 tilfelle, herav på vparten og i september måned. Av de 8 døde i det akutte stadium av respirasjonsparalyse, og av dem som overstod det akutte stadium var så dlige at en måtte frykte for at de

44 7 aldri kunne komme til å bevege seg ved egen hjelp. Av disse er senere døde. Fra Tranøy er meldt tilfelle og fra Harstad. Fra Finnmark er bare meldt tilfelle av poliomyelitt, herav i Hammerfest landdistrikt og 7 i Lebesby. Av disse siste døde. De andre kom fra det med bare lette lammelser. I ble det meldt i alt tilfelle av skarlagensf eber, mot 8 tilfelle i 0 og 08 i. I femet 0 ble det gjennomsnittlig meldt 7 tilfelle pr. hr. Sykdommen gikk som epidemi i alle fylkene, men for den overveiende del var tilfellene lette og det var fa komplikasjoner. are fra enkelte steder er det meldt om otitter og nefritter som komplikasjon til sykdommen. Skarlagensfeber hadde stor utbredelse i Oslo og Akershus, hvorfra det er meldt henholdsvis og 8 tilfelle. Sykdommen hadde nesten overalt størst utbredelse i ets siste måneder, da det tilsammen ble meldt tilfelle. Av meslinger er meldt tilfelle i mot 0 tilfelle i 0 og i. I femet 0 ble det meldt gjennomsnittlig tilfelle pr. hr. Sykdommen gikk som epidemi i alle fylkene unntatt Hedmark, Opland, AustAgder, VestAgder, Troms og Finnmark. Fra disse fylkene er det bare meldt spredte tilfelle utover hele et. Men fra hele landet ellers er meldt om svære epidemier, særlig i ets siste måneder. I siste kvartal er det således meldt over 000 tilfelle, og den måned som viser det høyeste tall er desember, da det ble meldt over 7 00 tilfelle. I Nordland var epidemien en fortsettelse av epidemien et før, og i Rogaland ble det meldt flest tilfelle på vparten, fra april til juni. De fleste steder gikk sykdommen lett, og mange steder var det atskillig større utbredelse av sykdommen enn det anmeldte antall tilfelle viser. Av difteri er det meldt 0 tilfelle i, mot bare i 0 og 7 i. I 0et var det gjennomsnittlige antall anmeldte tilfelle pr. 07. I fylkene på Østlandet ser det ut til at smitten er kommet fra Oslo, hvorfra det i løpet av et er meldt 77 tilfelle, herav i siste halv 78. I alt inntraff 0 dødsfall i Oslo. Om sommeren var det forekommet atskillig difteri delvis av alvorlig art i feriekoloniene. Ved Tørhaug kom det således 0 tilfelle. Ved arnevern ved unnefjorden 7 tilfelle og ved Trygg i Skedsmo 0 tilfelle. Men da det så kom flere tilfelle i Oslo utover høsten, uten at en kunne sette disse i forbindelse med feriekoloniene, ble det innført tvungen vaksinasjon i byen av alle barn i folkeskolen, barnehjem og daghjem. I alt ble barn vaksinert. Allerede ved ets utgang mente en å ha et foreløbig bevis for at epidemien var kupert, idet en var kommet ned i tilfelle om uken etter å ha vært oppe i 7 i midten av oktober. I Østfold opptrådte i alt tilfelle av difteri. I Moss begynte i september en difteriepidemi som fortsatte utover vinteren, i alt ble det meldt tilfelle med dødsfall. Smitten skrev seg fra epidemien i Oslo. I Sarpsborg ble det satt i gang vaksinasjon av barn mellom 7. Det kom ingen tilfelle i Sarpsborg. Fra Akershus meldes at difteriepidemien i Oslo etter hvert spredte seg til

45 8 Aker og andre forstadskommuner til Oslo. I Aker ble det således meldt i alt tilfelle, hvorav i ets siste måneder. Det inntraff dødsfall, hvorav av krupp. I Skedsmo opptrådte en epidemi på 7 tilfelle i juli august på feriekolonien Lillebos barnehjem i Skedsmo. Senere i et kom det i alt tilfelle i private hjem. Alle tilfellene hadde mildt forløp, og det inntraff bare dødsfall. I Opland var det en lokal epidemi på tilfelle i en skolekrets i Jevnaker. I alt i fylket er meldt tilfelle. I Hedmark opptrådte sykdommen i den søndre delen av fylket, NordOdal ( tilfelle), SørOdal (), Eidskog (0) og Vinger (), i hele fylket 07 tilfelle. Fra uskerud meldes at det i ets siste måneder opptrådte en temmelig ondartet difteriepidemi i Hønefoss og omegn. Egentlig var det to epidemier som var helt uavhengige av hverandre og som begge kunne føres tilbake til Rikshospitalet. I alt opptrådte i Norderhov tilfelle, i Honefoss by 7, og i Ådal 7 tilfelle. Hønefoss lasarett ble utvidet og dessuten ble det opprettet et provisorisk lasarett i Hønefoss bedehus. Tvungen vaksinasjon ble foretatt i Hønefoss og de tettbygde industristrøk rundt byen. Litt senere måtte det også opprettes et provisorisk lasarett i Ådal. Noe før var det opptrådt en difteriepidemi i en feriekoloni på Modum med tilfelle i juli august. Difterien holdt seg med spredte tilfelle i distriktet utover hele høsten. I alt ble det meldt tilfelle ph Modum. Det ble straks igangsatt tvangsvaksinasjon. I løpet av hosten opptrådte det tilfelle på Eiker. Det ble opprettet et provisorisk lasarett i Mjøndalen. Omkring nytt opptrådte en mindre difteriepidemi i Slemmestad i Røyken, som heldigvis straks ble stoppet ved opprettelse av et provisorisk lasarett. Fra Telemark meldes om spredte småepidemier, som regel importert fra den større epidemien i Oslodistriktet. Fra Kristiansand meldes at det i september oktober opptrådte en difteriepidemi på tilfelle. Senere i et opptrådte spredte tilfelle, i alt 8. I Lista var det en epidemi ph tilfelle som begynte med tilfelle i september, økte til 0 i oktober, nådde maksimum med tilfelle i november for så å dabbe av i desember med tilfelle. I fylket ble det i alt meldt 8 tilfelle, alle i ets siste måneder. I Rogaland opptrådte difterien fra oktober måned og utover og bredte seg raskt. Det var især Stavanger og omliggende distrikter som ble angrepet. I fylket i alt ble det meldt 8 tilfelle med dødsfall. Sykdommen var ledsaget av en del catarrhalia. Dette forklarer visstnok den raske utbredelse som tallmessig blir ruvende for de første måneder av. I Stavanger ble det meldt tilfelle, hvorav de 00 ble meldt i desember måned. I Hetland var det _ tilfelle i ets tre siste måneder. Her ble det konstatert at et stort antall familiemedlemmer omkring de syke var basillebærere. Av dysent eri ble det i meldt 7 tilfelle. 0 ble det meldt 00 tilfelle, i bare og gjennomsnittlig pr. i perioden AustAgder opptrådte ikke mindre enn tilfelle av sykdommen, herav 0 tilfelle i Evje og i ygland. Distriktslegen i Evje skriv er at en gastroenterittepidemi herjet i distriktet like etter nytt. Smitten kom fra Setesdal. Til å begynne med opptrådte sykdommen mildt, men utpå sommeren ble sykdommen

46 så utbredt og symptomene så alvorlige at Statens epidemilage måtte komme oppover og tok i september en systematisk undersøkelse av befolkningen i Evje og Hornnes. Det var tidligere på sommeren konstatert et par tilfelle av paratyfus og flere av dysenteri. Undersøkelsen viste at det gikk en dysenteriepidemi i distriktet samtidig som det enkelte steder opptrådte spredte tilfelle av paratyfus, ofte samtidig og innen samme familiekrets. I ygland brot det i juli ut en epidemi av dysenteri. Den begynte eksplosjonsaktig i yglandsfjord og bredte seg oppover hele dalen. Det var bare få som gikk fri. Sammen med denne epidemien fikk en også en del gastroenteritter, men det tor vel ikke være tvil om at en mengde av disse var dysenteri, skriver distriktslagen. Enkelte ganger fikk en på grunnlag fra folkelielseinstituttet diagnosen dysenteri av blodproven, i andre tilfelle var resultatet negativt. En del av dysenteriene var ledsaget av blodig diarré, men langt fra alle. Alle avføringsprøvene som ble sendt inn viste ingen ting. Det var blodprøvene som i alle tilfelle aysløret sykdommen. De fleste tilfelle var gr., bare et og annet tilfelle var gr.. Det var ingen dødsfall av sykdommen. Distriktslægen skriver at sykdommens eksplosjonsaktige utbrudd, uten at en fant noen andre smittemåter, ganske sikkert skyldes fluer, som det vrimlet av på den tiden. Noen melke eller annen næringsmiddelepidemi kan det ikke være tale om. I Valle var det en dysenteriepidemi i mars oktober på 8 tilfelle. Det begynte med et tilfelle i Trydal grend hvor et barn ble syk. Klinisk var sykdommen dysenteri, og barnet døde. Det var da 0 syke i bygden og den ble isolert og alle forholdsregler tatt, og det kom ingen flere tilfelle før i juli. I juni ble det store veganlegget Flateland Skafså i Telemark satt i gang, og flere hundre arbeidere ble innlosjert på gdene eller bodde i barakker. I slutten av juni ble arbeidere syke med akutt blodig diarré. Flere andre var også angrepet. Det ble opprettet provisorisk lasarett i en barakke, og det ble tatt alle forholdsregler, bl. a. forbud for arbeiderne mot å forlate anlegget. Dette ble ikke overholdt, og epidemien bredte seg med eksplosjonsaktig fart. Ytterst få i Valle herred unngikk sykdommen. I juni, juli og august ble det meldt 8 tilfelle av akutt blodig diarré, sannsynligvis alle dysenteri, men basiller i faces ble bare konstatert hos de 8 pasienter som er tatt med under dysenteri. Mange søkte heller ikke liege, men bare dem som ble hardest angrepet. Det inntraff dødsfall. Fra Akershus er meldt tilfelle av dysenteri, men da det har vært de mange gastroenteritter som sammen med hepatitis epidemica har satt sitt preg på helsetilstanden i fylket, mener fylkeslægen at det sikkert har vært en del dysenteritilfelle blant gastroenterittilfellene. are de tilfelle hvor dysenteribasillen er påvist er imidlertid tatt med under denne sykdommen. av tilfellene er meldt fra Aker, fra Nes og 7 fra Høland. Fra Hedmark er meldt 8 tilfelle av sykdommen, hvorav de var i Sør Odal. Distriktslægen skriver at i januar ble plutselig personer på Opstad gd meget syke med gastrointestinale symptomer. Etter hvert ble hele husstanden

47 0 syk, og en gutt døde etter kort sykeleie. En assistent fra epidemilægen kom opp og tok en rekke prover, og dysenteribasiller av typen II ble konstatert. De andre pasientene kom seg. I løpet av februar opptrådte mange tilfelle av gastroenteritt omkring Sander, og her ble dysenteribasiller av type III påvist. Gastroenterittepidernien varte til ut i mai, og dysenteribasiller av type III ble også påvist på Disenå. Smittekilden er ukjent. I august og september ble det også meldt tilfelle av type III. Av b ar s elf eber 0 tilfelle eller omtrent det samme tall som i 0, da det ble meldt 0 tilfelle. I ble det meldt og i femet 0 gjennomsnittlig pr.. Av tilfellene var 8 barselfeber etter fødsel og barselfeber etter abort. De tilsvarende tall for 0 var henholdsvis 8 og. Pe mf igus hos ny f ødte har fortsatt å stige og opptrådte i med hele 0 tilfelle mot i 0 og 8 i. I tisperioden ble det bare meldt gjennomsnittlig 8 tilfelle pr. og i femet 0 gjennomsnittlig tilfelle pr.. Tilfellene er temmelig jevnt fordelt utover hele landet. are i Oslo ( tilfelle), Opland fylke ( tilfelle) og Finnmark ( tilfelle) var sykdommen forholdsvis lite utbredt. Av r os en ble det meldt 7 tilfelle i mot 7 i 0 og i. Gjennomsnittlig pr. i femet 0 ble det meldt 77 tilfelle. Tilfellene er fordelt over hele landet. Kusma opptrådte med 7 77 tilfelle i, mot 8 i 0 og 80 i. Gjennomsnittlig pr. i femet 0 ble det meldt 0 tilfelle. Størst utbredelse hadde sykdommen i Vestfold ( 7 tilfelle), uskerud ( tilfelle), Rogaland (7 tilfelle), SørTrøndelag (7 tilfelle) og Akershus ( tilfelle). Fra Rogaland meldes at kusmaepidemien fra 0 fortsatte utover vinter og vmånedene i. Hos mange pasienter opptrådte de vanlige komplikasjoner. I Vestfold var det særlig i vmånedene april juni at sykdommen var mest utbredt. Det ble meldt over 0 tilfelle av kusma bare i disse måneder. I SørTrøndelag var det over 00 tilfelle i månedene novemberdesember. Av kikhoste ble det meldt over dobbelt så mange tilfelle i som det gjennomsnittlig ble meldt i ene og 0, nemlig 0 7 tilfelle mot henholdsvis 0 og pr. i de nevnte perioder. I 0 var tallet, og det er for storparten epidemiene fra 0 som fortsatte utover i. Dette var f. eks. tilfelle i Akershus hvorfra det i alt ble meldt 0 tilfelle og herav omkring 00 tilfelle i januar og februar og deretter en jevn nedgang i tallet på tilfellere fra måned til måned, slik at desember bare viser tilfelle. Også i Oslo hvor det ble meldt 7 tilfelle i alt med dødsfall, og Hedmark med 7 meldte tilfelle, ebber epidemien fra 0 ut utover. Fra Opland ( 7 tilfelle) skriver fylkeslxgen at det høyeste tall i fylket er meldt fra Vestre Toten ( tilfelle). Herfra blir meldt at sykdommen ofte var hard med flere bronehopneumonier. I iri ble sykdommen sikkert konstatert hos

48 en 0s mann og en 80s kvinne. I Troms ( tilfelle) var det flest tilfelle i Skjervøy (8). Her raste sykdommen over hele distriktet fra mai til desember da den stilnet av, sannsynligvis fordi de fleste barn da hadde hatt sykdommen. Den gikk relativt lett, bare spebarn døde. I Tromsøysund var det meget kikhoste og bronehopneumoni hos småbarn med etterfølgende tuberkuløs infeksjon, særlig hilusadenitt. Det har vært forholdsvis meget influ ensa i, nemlig tilfelle mot i 0. I var det meldt 78 tilfelle og gjennomsnittlig pr. hi. i femet Sykdommen var særlig utbredt i januar og februar måned med henholdsvis og 0 meldte tilfelle. I alle fylkene ser det ut til å ha vært til dels meget utbredte epidemier i disse to måneder. ylægen i Risør skriver at epidemien var voldsom. I mange hus var hele familien sengeliggende. Sykdommen gikk lett. Fra Namsos blir det meddelt at så å si hele byen lå i januar måned, og sykdommen minnet ikke så lite om spanskesyken. I ergen forekom i tilfelle med 7 dødsfall mot i 0 tilfelle med bare dødsfall. I Opland blir det fra Jevnaker meldt om en alvorlig influensaepidemi med flere dødsfall i ets første måneder. Også fra iri omtales at influensaen førte med seg sterk avkreftelse og lang rekonvalesens. I L uster i Sogn var influensaen ganske streng. I Kinn var det mange komplikasj oner, en del gamle døde. For Hordaland fylke skriver fylkeslagen at influensaepidemien i de første måneder av et var meget utbredt og ondartet. Den ble fulgt av mange ettersykdommer. Det ble meldt forholdsvis mange tilfelle av lar yngit t og br on chit t i, nemlig 8, mot 0 78 i 0 og 07 i, gjennomsnittlig pr. i perioden 0 ble det meldt 0 7 tilfelle. Sykdommen var spredt over hele et, men mest utbredt i ets første måneder. Fra Troms skriver fylkeslagen at det har vært meget av sykdom i åndedrettsorganene, spesielt i distrikter hvor de store anleggsarbeidene har pågått. Distriktslegen i ardu nevner at mange av arbeiderne ikke hadde hensiktsmessige klær, særlig sengeklær og skotøy, for den sterke kulden i ets første måneder. åde bronehopneumoni og krupøs lungebetennelse har det vært en del mer av i enn 0, nemlig henholdsvis 78 og 8 meldte tilfelle mot 7 8 og 0 i 0. Disse sykdommer har vært fordelt utover hele landet, og har vært mest utbredt i ets første måneder. Av Er yth e ma no do sum er det meldt atskillig færre tilfelle enn i de senere ene, nemlig 7 tilfelle mot 8 0, 80 og 87 gjennomsnittlig pr. i femsperioden 0. Tallet på meldte tilfelle av p le vr it t er steget ganske ubetydelig fra et for, nemlig fra 8 0 til 8. I var tallet på plevrittilfelle 0 mot gjennomsnittlig pr. i perioden 0 og 00 gjennomsnittlig i ene. Meldte tilfelle av gikt f e b er har fortsatt h synke. Mens antallet av meldte tilfelle i de siste ene har holdt seg på litt over 000, sank det 0 til 887 og i ytterligere til 8.

49 Av malaria ble det meldt bare 7 tilfelle i, mot 7 i 0 og 0 i. I tiet var det lige gjennomsnitt. Febris undulans har ikke forekommet i. Heller ikke i 0 ble det meldt noen tilfelle av denne svkdommen. Av Weils sykdom ble det meldt 0 tilfelle i mot i 0 og i. Av disse tilfelle er meldt fra Oslo, fra Akershus fylke og fra Ostfold fylke. Gastr o e nt er it t preger mer enn noen annen sykdom sykdomsbildet i. Det ble meldt mange ganger så mange tilfelle som i noe tidligere, nemlig tilfelle mot i 0 og i. I perioden 0 var det gjennomsnittlige tall 8 pr. og i perioden 8 7 lig. Gastroenteritt gikk særlig som epidemier på de stedene hvor det samtidig var epidemier av dysenteri eller poliomyelitt. Flere fylkeslæger uttaler også at det under de meldte tilfelle av gastroenteritt sikkert skjuler seg en del dysenterier. Mest utbredt var sykdommen i Akershus, hvorfra det er meldt hele 7 tilfelle. I Oslo ble det meldt tilfelle med dødsfall mot tilfelle i 0. Fra beretningen fra Oslo Helseråd gjengir en følgende: økingen av de akutte gastroenteritter de to siste, men særlig det siste et, bar vært påfallende. Sykdommen har forekommet jevnt over hele byen, og opptrer hele et, men hyppigst i sommermånedene. Sykdommen synes å bre seg ved kontaktsmitte og kjøkkeninfeksjoner så vel i hjem som i pensjonater, internater o.. Det kliniske bilde er varierende ettersom gastriten eller enteriten er mest fremtredende. Tilfellene er som regel lette, men ikke sjelden langvarige og residiverende. Fmces sendes sjelden til bakteriologisk undersøkelse fordi tilstanden ofte bedres før pasienten f samlet seg til h sende prøve. I en hel del tilfelle har det både her i byen og i landdistriktene, hvor sykdommen også har forekommet i rikelig antall, vært påvist dysenteribasiller av gruppe III, Sonne. For øvrig inkluderer gastroenterittdiagnosen som vanlig sikkert sykdommer med forskjellig etiologisk faktor. Fra Hedmark melder distriktslægen i Alvdal at det på høstparten var en ondartet gastroenterittepidemi som antagelig var lett dysenteri. Fra Opland ( 0 tilfelle) skriver fylkeslægen at sykdommen flere steder til dels har hatt et alvorlig preg, og at en vel heller ikke helt kan stole på det negative utfall av de bakteriologiske prover. Således anføres fra Lom: Gastroenterittene var til dels av meget alvorlig art, så livet ved flere anledninger hang i en tråd. Avføringen så ut som om den bare bestod av blod og slim, og i flere tilfelle var den akkurat som den pleier å være ved dysenteri. Men til tross for at flere prover ble sendt til Statens Institutt for Folkehelsen, ble det ikke påvist hverken tyfus, paratyfus eller dysenteribasiller. Fylkesla gen i uskerud skriver at gastroenteritten har opptrådt iherdig over hele fylket og den tilskrives delvis utilstrekkelig og uhensiktsmessig kosthold og delvis dlig drikkevann. Stadsfysikus i Drammen skriver at det har vært 8 meldte tilfelle i byen, jevnt fordelt over hele et, og at drikkevannet

50 har skyld i et stort antall av disse. På grunn av vannmangel de tre siste ene har en vært nødt til å pumpe elvevann i vannledningene etter å ha kloret det. Fylkeslægen i Sogn og Fjordane skriver at det har vært atskillig mer gastroenteritt enn vanlig, nemlig tilfelle mot i 0. I Vik døde flere gamle. I alestrand opptrådte sykdommen eksplosjonsmessig i juli august med høy feber og til dels blodige avføringer. Det var tilfelle av tarmperforasjon og død til følge. Det forelå ikke tyfus, og det er ikke opplyst om det ble undersøkt på dysenteri. Fra Opdal i SørTrøndelag meldes om mange tilfelle av dysenteriliknende gastroenteritt, særlig i sommermånedene. Fylkeskegen i Troms skriver at gastroenteritt opptrådte hyppigere enn vanlig, det er meldt 7 tilfelle fra fylket. I ardu opptrådte den som en farsott, og mange flere var angrepet enn tallet på meldte tilfelle viser. I Målselv var det flere ganger små epidemier i arbeidsleiren. De fleste forløp lett, enkelte mer hardnakket med feber og langvarige, til dels blodige diaréer. Prover ble sendt inn, men først på slutten av et ble det påvist tilfelle av dysenteri, type II, som begge ble isolert i sykehus. Disse gastroenteritter oppfattes av distriktslegen dels som matforgiftning, dels som infeksjøs. Distriktslægen i Ibestad skriver i forbindelse med denne sykdommen at antallet av mages er steget sterkt, hvorav med svære blødninger, og at det neppe er tvil om at den ensidige, dlige kost, særlig grovmelet, er saken. Fylkeslægen i Finnmark skriver at det antall tilfelle av dysenteri som er meldt for Finnmark, 7, sannsynligvis er for lavt, idet en må anta at mange av gastroenterittene (hvorav bare et fåtall er meldt, da de fleste ikke søkte læge), i virkeligheten har vært ekte dysenteri. Således melder distriktslægen i Talvik at hos mange ytret sykdommen seg klinisk som dysenteri. En voksen mann og et lite barn døde. Mange prover ble sendt til Tromso, men hverken tyfus, paratyfus eller dysenteribasiller ble påvist. Antall meldte tilfelle av skabb er steget sterkt. Det er i meldt 00 tilfelle av skabb, mot 0 og 08 i. For perioden 8 er det lige gjennomsnitt bare 8 tilfelle og for femet 0 7. Det har vært stigning i skabbtilfellene i alle fylkene unntatt ergen by, hvor tallet så å si er det samme som 0. Mange av fylkeslægene skriver at de meldte tilfelle ikke gir noe riktig bilde av sykdommens utbredelse, da mange ikke søker læge. I de tre siste ene har Opland hatt de fleste tilfelle av denne lidelsen. I ble det meldt hele 80 tilfelle fra Opland, mot 08 i 0. Fra Oslo er meldt 0 tilfelle, fra Møre og Romsdal tilfelle og fra Hedmark. De færreste tilfellene hadde AustAgder med 0 og Finnmark med. I en rekke fylker er tallet nesten fordoblet bare siden 0, og enkelte steder til og med. over dobbelt så høyt. Fra Rogaland skriver fylkesgen at det store antall tilfelle ( ) formentlig tør ha sammenheng med det store innrykk av fremmede arbeidsfolk og overbefolkning, som følge av dette. Det faller ikke lett å skaffe egen seng for alle. Fra Troms (78 tilfelle) skrives at smitten sprer

51 seg utover bygdene fra arbeidsplassene, og forholdet forverres ved de stadig vanskeligere boligforhold og den slette hygiene ph grunn av shperasjoneringen. I flere distrikter kommer luseplagen til. Hepatitis epidemica og impetigo contagiosa ble først gjort anmeldelsespliktige fra. januar. Men i de fleste fylkene har de offentlige læger allerede begynt å omtale disse sykdommene i. Av disse uttalelser fremg det at Hepatitis har herjet store deler av Østlandet. Det er således meldt om 0 tilfelle fra Akershus, 08 tilfelle fra Hedmark, 770 fra Opland fra Østfold. Fylkeslægen i Akershus skriver at hepatitis epidemica opptrådte mer eller mindre epidemisk i flere av fylkets bygder. Fra Hedmark skrives at sykdommen i alle ets måneder opptrådte så å si over hele fylket. Den har sikkert vært mer utbredt enn tallet ph anmeldte tilfelle viser, da den som regel forløper så mildt at læge ikke søkes. Gulsotten har fremkalt stor sykelighet, men dødeligheten har vært liten. Sykdommens vesen synes ennå noe usikker. Det synes å bero på et levende virus som overføres vesentlig ved personlig kontakt. Det g gjerne fra til 0 dager fra sykdommens overføring til den opptrer hos den smittede. Fra Opland skriver fylkeslaegen at hepatitis var spredt over hele fylket unntatt Torpa, Etnedal, Vågå og Lom, hvor det ikke var noen tilfelle. Den spredte seg fra strøkene på Toten og omkring Lillehammer, hvor den alt var i full gang i juni måned, men kommer først til full utvikling noe senere, oppover Gudbrandsdalen i august september og i de nordlige Valdresdistrikter først i september. Sykdommen opptrådte med meget store variasjoner, en rekke tilfelle ganske lette, med som det synes, gradvis overgang til gastroenteritter uten ieterus, i andre tilfelle med et svært sykdomsbilde og langvarig rekonvalesens. En ung pike i Gran og en ung pike i Fåberg døde av sykdommen. Fylkesleegen i Troms skriver at sykdommen opptrådte epidemisk i store deler av fylket, men bare få søkte leege. Smitten sis å være spredt fra arbeidsleirene. Av Tetanus er det meldt tilfelle med dødelig utgang i Fåberg. I Eiker har det i forekommet tilfelle av miltbrand. I Lenvik i Troms forekom tilfelle av tricinose i januar. Pasienten hadde spist ustekt spekeflesk på ardufoss flyplass. Han skulle innlegges i sykehus, men kom ikke avsted på grunn av snøstorm, og døde dagen etter. Diagnosen er bare stillet klinisk, men fylkeslegen mener den skulle være sikker nok. Tabellen side viser dødeligheten i forhold til tallet på angrepne pasienter av en del av de viktigere epidemiske or, smittsomme sykdommer i sammenliknet med de senere for krigen. Ved bedømmelsen av disse tallene er å merke at særlig for sykdommer med meget stor utbredelse, hvor de lettere tilfelle ikke kommer under lægebehandling, må en regne med at morbiditetsstatistikkens tall sannsynl'gvis er noe ufullstendige, mens alle dødsfall av disse sykdommer er blitt registrert.

52 rau Gjennomsnittlig antall meldte tilfelle og dødsfall pr. og letaliteten pr. 00 tilfelle av epidemiske sykdommer 8. Nombre annuel des cas et des dgcés et la lgtalitg des maladies gpidgmiques 8.. ;. 0,t H Pi 8 'E, t ^ C.),,, "' E.),, a P,o ci.) e.,..., tc IT., E7' tc ;7; c, 'i ;, ' 'r, r'', ;":, C.), Pi c.) '.' CI,,, ' ' a) c itii ',/,' z PL, ' ca C.) ), c., to g "7a,). P, '''' o,p Tilf ] { Dodsf Pst `; r Tilf : 0 i Dodsf `, Pst Z. [ Tilf ( / Dodsf Z Pst f Tilf. ) Dodsf Z t Pst. ) Tiff : 0 / Dodsf Pst t ) Tallene er korrigert etter oppgave fra dr. Gad( s laboratorium i ergen. Letaliteten kan derfor tenkes å være litt for høy, men tallene skulde dog kunne gi et riktig bilde av utviklingen. Av tyfoidfeber og paratyfus døde i 0 pst. av de angrepne, hvilket svarer omtrent til gjennomsnittsdødeligheten i de senere ene. Cerebrospinalmeningitt opptrådte som nevnt med langt flere tilfelle enn vanlig hos oss, men det var forholdsvis færre dødsfall. Av poliomyelitt døde mellom 7 og 8 pr. 00 angrepne, hvilket svarer til den gjennomsnittlige letalitet i ene. I Aret 0 var derimot letaliteten av denne sykdom atskillig lavere. Skarlagensfeber, meslinger, kikhoste hadde, som det vil ses, en voldsom stor utbredelse i, men dødeligheten synes å ha vært noenlunde den samme som for. Av difteri var letaliteten forholdsvis lavere i enn før krigen. Av influensa døde dobbelt så mange av de angrepne som gjennomsnittlig i 0. Dødsrisikoen for krupøs lungebetennelse har fortsatt å synke. I døde 8 pr. 00 angrepne, mens vel Steparten av de syke døde for sulfat'asolpreparatene ble tatt i bruk.

53 . Meldte tilfelle av tuberkulose. Gas déclarés de tuberculose. I tabellene 7, 8 og finnes oppgave over meldte tilfelle av lungetuberkulose og tuberkulose i andre organer, utarbeidd på grunnlag av legenes månedlige og lige oppgaver over epidemiske og andre sykdommer som er kommet under lægebehandling. Et bedre grunnlag for bedømmelsen av tuberkulosemorbiditeten har en imidlertid i de utdrag av tuberkuloseprotokollene som sendes inn fra de offentlige læger, selv om disse som regel bare omfatter tilfelle av smittefarlig tuberkulose, som det skal sendes særskilt melding om til helserådets ordfører etter tuberkuloseloven av 8. mai 00. Disse oppgaver finnes trykt for hvert hegedistrikt i tabell 0 i tabellavdelingen. Etter utdragene av tuberkuloseprotokollene ble det i meldt 7 nye tilfelle av tuberkulose, herav 00 av lungetuberkulose og av tuberkulose i andre organer. Det gikk ut av protokollene i alt, herav 8 ved død. Innleggelse i sykehus eller tuberkulosehjem etter tuberkuloselovens fant sted i 7 tilfelle, herav i bygdene og i byene. Tallet på meldte tilfelle av smitteførende tuberkulose siden har wart: Ar tuberkulose i alt Absolutte tall Meldte nye tilfelle av lungetuberkulose i tuberkulose i alt lungetuberkulose. Pr levende Til tross for at arbeidet med oppsporing av nye tuberkulosetilfelle i de senere er drevet stadig mer energisk, er tallet på meldte nye tilfelle gått jevnt nedover. I er tallet igjen steget litt, idet det ble meldt nye tilfelle av tuberkulose i smittefarlig form pr av befolkningen mot i 0. For 0 hr siden ble det imidlertid meldt nesten det dobbelte antall pr..

54 7 Ved siden av de nevnte utdrag av tuberkuloseprotokollene, f yrået fra de offentlige læger oppgaver over nye tilfelle av tuberkulose fordelt etter pasientenes alder. Følgende tabell er satt opp på grunnlag av disse oppgaver. Meldte nye tilfelle av smitteførende tuberkulose i delt etter pasientenes alder. Gas de tuberculose déclarés rj_partis par eige. Meldte nye tilfelle Alder 0 Absolutte tall 0 I Pr levende ». 8» 0». 0 JO» 0» 0» 80 0» 88 0» 7 0» 7 0».. 70 og over P Tilsammen prosent av de anmeldte var under hr, pst. mellom og 0, pst. mellom 0 og 0 og pst. over denne alder. eregnet i forhold til antall levende i de enkelte aldersklasser er morbiditeten av tuberkulose liten før s alderen, mellom og 0 øker den sterkt og n sitt maksimum i 0s alderen. Senere synker den med stigende alder. Utdragene av tuberkuloseprotokollene gir også opplysning om hvor mange tuberkulosepasienter det var under behandling ved utgangen av hvert. Etter disse opplysninger var tallet på tuberkulosepasienter under behandling pr.. desember 07 eller 7. pr. 000 av folkemengden. I 0 var det tilsvarende tall 70 og i Meldte tilfelle av veneriske sykdommer. Gas déclarés de maladies vénériennes. Oppgave over meldte tilfelle av veneriske sykdommer i rikets bygder og byer og i de forskjellige fylker i er gitt i tabell 7, side 0. Det ble i ets løp i alt meldt tilfelle, mot i 0 og 07 i. Tabellen nedenfor viser hvor mange tilfelle det er meldt av de forskjellige veneriske sykdommer og hyppigheten av disse sykdommer i forhold til folkemengden.

55 8 Meldte tilfelle av venerisk sykdom. Nombre de cas déelarés des maladies vénériennes. Ar Uleus molle Meldte tiff. Pr *.0 00 innb. Syfilis ervervet Syfilis medfødt Gonorr, uretritt Pr Meldte ' Meldte tilf.. b tilf. Pr ' innb. Meldte. Pr innb Som det vil ses av tabellen var antall tilfelle av veneriske sykdommer til og mcd 0 gått sterkt tilbake både absolutt og relativt sett. Av syfilis forekom det i 0 ikke mer enn femteparten så mange tilfelle pr. som 0, og hyppigheten av gonorré var samtidig sunket 0 pst. Men i er antall tilfelle av syfilis og gonorré steget henholdsvis og 8 pst. sammenliknet med foregående. Tilfelle av venerisk sykdom innlagt ph, sykehusene i. Gas des maladies vénjriennes reçus dans les hpitaux. Fylker yl o,:8 E.. 0 I> ;,m,l':, z El ',7,'.. rcs no, 0 te ir? ' ;.,.:,.,, 0 c) c.,',:'' Fylker, o,,c) i) E., c)!, ',,',;g W.,. c.7 7: tt t'. t *" `7,, zt.' oziz' 0 0 c' u '' Østfold Rogaland 7 Akershus 7 0 Hordaland i Oslo ergen ) Hedmark 0 Sogn og Fjordane... Opland Møre og Romsdal... 8 uskerud SørTrøndelag Vestfold NordTrøndelag 8 Telemark 8 8 Nordland AustAgder Troms 7 VestAgder Finnmark '). Spedalskhet. Lêpre. Riket i alt 0 8C Ved utgangen av fantes det i alt spedalske i Norge, herav menn og kvinner. Av disse ble 8 forpleid på anstalt eller i sykehus og utenfor. Følgende oversikt viser tilgangen og avgangen av spedalske i anstaltene i et:

56 Spedalske forpleid i anstaltene. Lepreux soignés dans les hospices. Anstalt Tilbakeliggende fra 0 Tils. M. K. I alt behandlet Dade Innkommet Tilbakeliggende ved utgangen av Spedalskhetens form hos de tilbakeliggende D CD, a + Tils. M. K. Tils. M. K. Tils.. K. K. P: r= Antall for pleimngsdager Daglig middelbe legg Pleiestiftelsen nr. St. Jørgens hospital') TilsammenT lii Den spedalske kvinne som ble behandlet på Rikshospitalet i Oslo, døde i. De spedalske utenfor anstalter og sykehus er i tabellen nedenfor fordelt etter oppholdssted. Spedalske utenfor anstaltene og sykehusene fylkesvis ved utgangen av. Lépreux hors des hospices. Fylker Tilsammen Menn Kvinner Sykdomsform: Knutet Glatt Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal NordTrøndelag Tilsammen Ellers vises til publikasjonen «De spedalske i Norge 0)) (N. 0. S. X, ) utarbeidd av Overlegen for den spedalske sykdom. 7. Fodsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m. Nombre de naissances, mortalité puerpérale, opérations obstétricales etc. Etter de offisielle fødselsregistre fødte i kvinner i alt 78 barn. Av disse var 77 levendefødte og dødfødte (født uten liv etter 8 ukers svangerskap). arn født uten liv f ør i 8. svangerskapsmåned blir ikke fort inn i fødselsregistrene som føres av sokneprestene. Av alle fødslene i Det opptas ingen nye pasienter.

57 0 var tvillingfødsler og 7 trillingfødsler. Tallet ph levendefodte pr. 000 innbyggere var. mot. i 0 og. i. Etter de offentlige lægers oppgaver utarbeidd ph grunnlag av jordmødrenes og lægenes fødselsmeldinger, har barselkvinner benyttet jordmor eller læge, og det er av disse født i alt barn. Av disse var 8 levendefødte, 87 dødfødte og aborter (født uten liv i.7. svangerskapsmåned). Forholdet mellom stedfunne fødsler etter fødselsregistrene og fødsler meldt av læger og jordmødre i de enkelte fylker ses av tabellen nedenfor. Fylker Fødte barn etter prestenes fodselsregistre Le Dødvende fødte Fødte barn meldt av jordmødre og læger Le Dødvende fødte Fylker Fødte barn etter prestenes fødselsregistre Le Dødvende fødte Fødte barn meldt av jordmødre og læger Le I Dødvende j fødte Østfold Akershus... Oslo Hedmark.. Opland uskerud.. Vestfold... Telemark.. AustAgder VestAgder Rogaland Z Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag.. Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen 77 '.i I den fullstendige fødselsstatistikk som bygger ph fødselsregistrene, er barna delt etter foreldrenes (morens) basted. I de offentlige hogers statistikk som bare omfatter de fødsler hvor jordmor eller 'age har vært til stede er fødslene derimot registrert etter barnets fødested. En sammenlikning mellom lmgenes og prestenes oppgaver viser at det har wort brukt jordmor eller læge ved 7 pst. av alle fødsler. I sammendraget av jordmødrenes og hegenes fødselsmeldinger er det gitt oppgaver over hvor mange av barselkvinnene var førstefødende og hvor mange var flergangsfødende og hvor mange var gifte og ugifte. Dessuten finnes oppgayer over fostrenes leie og tallet ph operasjoner utfort av jordmødrene. Det gis videre opplysning om barnas utviklingsgrad og tallet ph levendefødte og dødfødte. For de levendefødte er oppgitt tallet ph dem som døde innen timer. Av fødte barn i ble eller.0 pst. født i.7. svangerskapsmåned, 7 eller. pst i 8. måned og eller. pst. etter 8. måned. I ene 0 fordelte fødslene seg etter svangerskapets varighet, som vist i tabellen ph neste side: Av alle fødte barn meldt av jordmødre og læger i var 8 eller 7. pst. levendefødte og 0 eller. pst. født uten liv. Av de barn som var født uten liv var aborter (født i.7. måned) og 87 dødfødte. Av disse siste var 7 født i 8. måned og 7 etter 8. måned. 0 eller 8 pst. av alle barn født uten liv fantes altså blant de for tidlig fødte.

58 Fødte barn fordelt etter svangerskapsmhned 0. Nombre d'enfants répartis par mois de gestation. arn født: Enfants rigs: Årlig gjennomsnitt i.7. måned i 8. måned etter 8. måned Moyenne annuelle en.7. mois en 8. mois aprês 8. nwis Antall Pst. Antall Pst. Antall I Pst. Fødte barn i alt Total Antall Pst. 0. Gutter. GarÇons 7 Piker. Filles Tilsammen. Total 0 Gutter pr. 00 piker 7. GarÇons par 00 filles Gutter Piker Tilsammen 0 Gutter pr. 00 piker Gutter Piker Tilsarnmen Gutter pr. 00 piker I ble 0. pet. født uten liv av de Lain ccm var født i.7. måned, av barn født i 8. måned 0.7 pst. og av barn født etter 8. måned. pst. De tilsvarende hyppighetstall for disse grupper var i ene 0: arn født uten liv pr. 00 fødte Mortinatalité en p. c. par mois de gestation i.7. mnd. en.7. mois i 8. mnd. en 8. mois etter 8. mnd. aprés 8. mois I alt Total. Gutter. Oar cons Piker. Filles Tilsaminen. Total Gutter.... Piker Tilsammen Det har vært en tydelig nedgang i dødfødselshyppigheten i alle gruppene fra til 0. Sterkest har nedgangen vært blant barn født i.7. svangerskapsmåned, idet dødfødselshyppigheten er gått ned fra. til eller.7 pst. ortsett fra barn født i.7. måned har dødfødselshyppigheten fortsatt synke i.

59 lant fullbne barn har guttene en større dødfødselshyppighet enn pikene. Men blant de for tidlig fødte ser det ut som om dødfødselshyppigheten er omtrent den samme for de to kjønn. Som dødfødte regnes i alminnelighet i statistikken bare barn født uten liv etter 7. svangerskapsmåned, mens barn født uten liv før denne tid betraktes som aborter. I ble etter jordmødrenes oppgaver. pst. av alle barn født etter 7. måned, født uten liv. Av levendefodte barn i døde innen timer. Av disse var 8. pst. født i.7. måned,. pst. i 8. måned og. pst. etter 8. måned. I alt var altså ca. pst. av alle barn som døde i første døgn, født for tidlig. Av de levendefødte i døde i første døgn 7.7 pst. av dem som var født i.7. måned,. pst. av dem som var født i 8. måned og bare 0. pst. av dem som var født etter 8. måned. Dødeligheten i første døgn var i ene 0: arn døde innen timer pr. 00 levendefødte Nombre d'enfants morts pendant les premières heures par 00 enfants nés vivants i.7. mnd. i 8. mnd. etter 8. mnd. I alt en.7. mois en 8. mois aprés 8. mois Total. Gutter. Car cons Piker. Fates Tilsaminen. Total Gutter Piker Tilsammen Sammenlikner en levedyktigheten for barn født før 8. måned i de siste 0 med tallene for 0ene, finner en en meget sterk bedring. I ene 7 overlevde pst. fødte barn i denne gruppen første døgn, mens det tilsvarende tall for 0 var ca. pst. Dødsfall av svangerskaps og barselsykdommer i dødssakstabellen side 8 er ordnet på en mer systematisk måte enn før i ) dødsfall som folge av abort, ) dødsfall som følge av sykdom under svangerskapet og ) dødsfall under fødselen og i barselsengen Som puerperale sykdommer skal etter de nye internasjonale regler regnes slike som oppstar i de kvinnelige genitalorgamr i et tidsrom av uker etter fødselen. Den eneste forandring av btydning i denne sykdomsgruppe er ellers at emboli og thrombose i forbindelse med svangerskap og fødsel fra nå av blir ført her istedenfor som før under sykdommer i sirkulasjonsorganene. I er det meldt dødsfall av svangerskaps og barselsykdommer eller.0 pr. 000 barselkvinner. Av barselfeber ble det i meldt 0 tilfelle (derav 8 etter fødsel og etter abort). Av alle tilfellene hadde dødelig utgang.

60 Antall dødsfall på barselseng i det hele og antall meldte tilfelle og dødsfall av barselfeber i de forskjellige fylker i ses av tabellen nedenfor. arselkvinnene er i denne tabellen fort opp etter hjemsted, det samme gjelder de døde. Derimot er de meldte tilfelle av barselfeber, i mangel av andre opplysninger, fort opp under det fylke hvor de er meldt fra. Dødsfall på barselseng, fylkesvis. Décés pendant les couches, par préfecture. 7) rt ca P oct rci bo arselfeber : zi "g Tal 8 0 P bo oct arselfeber rt Ts" Riket 0 ygder yer 0 Fylker: Østfold 7 7 Akershus 7 Oslo 78 Hedmark 7 Opland 7 uskerud 80 7 Vestfold C8 Telemark 7 AustAgder 08 7 VestAgder 8 8 Rogaland 0 Hordaland 08 ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal 7 SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I de senere ar bar det inntruffet følgende antall dødsfall på barselseng: Dødeligheten blant barselkvinner. Mortalité puerpgrale. Ar Antall barselkvinner Riket ygderl yer Død Riket på barselseng Døde pr. 000 barselkvinner ygder yer Riket ygder yer ') ) Harav 7 tilfelle av emboli som i tidlipre fort sammm m.k andre dødsfall av emboli under sykdommer i sirkulasjonsorganene.

61 Tabellen nedenfor viser hvor mange obstetrisiske operasjoner det er utfort av loegene i de forskjellige fylker: Obstetrisiske operasjoner utfort av læger i de forskjellige fylker i. Opgrations obstgtricales effectuges par les mgclecins en. Operasjoner Herav "ra 0 0 cd E be *al () Eo',Z * co cd 7:$. CD ;.. (.) 't 0 Riket ::0 7) Fylker: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland uskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland ergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ') I , 8. 8 I 8. Z? o Denne oppgaven som bygger på beretninger fra læger og sykehus til de offentlige læger, er visstnck ikke på langt nær fullstendig. ) Etter jordmødrenes og lægenes oppgaver (fødestedene). ) Herav 7 i forbindelse med vending. 8) Fra Flekkefjord er det for operasjoner ikke oppgitt om de er foretatt på sykehus.

62 Følgende oversikt viser utfallet av de obstetrisiske operasjoner for mødre og barn: Obstetrisiske operasjoners utfall for mødre og barn. Résultats des opérations obstetricales pour les méres et les enfants. Operasjonenes utfall for mødre: barn: Operasjon Operasjoner i alt levde døde Herav på sykehus uoppgitt utfall født uten liv fødtes levende uoppgitt utfall Tangforløsning Vending Uttrekning Partus prwmaturus artificalis Keisersnitt Perforasjon Embryotomi Abortus provoeatus Andre operasjoner Etterbyrdsoperasjoner ) ) For operasjoner utført av jordmødrene vises til utdraget av jordmk,drenes bøker tabell, side. ) Herav for mødre med barn i Halse uoppgftt utfall. ) Herav 7 kombinert vending og uttrekning. ) Herav operasjoner etter en annen operasjon. Resultatet for mor og barn er oppfort under den andre operasjonen.

63 Den nye dodsfirsaksnomenklatur. La nouvelle nomenclature des causes de décês. Den nye dødsársaksnomenklatur som første gang er benyttet i medisinalstatistikken for er bygd opp etter de samme prinsipper som den internasjonale nomenklatur av 8. En viser til publikasjonen: <Nomenclatures Internationales de Causes de Dées 8, cinqui&me Révision Décennale, effectuée par la Conférence Internationale de Paris du 7 oct. 8»,side 788. Siden 7 har en i den norske dødssaksstatistikk brukt den dødssaksnomenklatur som kom i stand ved samarbeid med Sverige og Danmark i. Denne skilte seg den gang en del fra den internasjonale liste som var i bruk i de fleste andre land utenfor Skandinavia. Men etter at den internasjonale liste ble revidert i 8, stemmer denne prinsipielt sett meget godt overens med den medisinske oppfatning i Norge og de andre nordiske land. yrået mener derfor at det nå ikke skulle være noe til hinder for å innføre den internasjonale liste også hos oss, og derved gjøre v statistikk lettere sammenliknbar med medisinalstatistikken fra andre land. Den nye dødsársaksnomenklatur er gjengitt nedenfor, og ved hver rubrikk er ført på diagnosenummeret i den internasjonale liste og det tilsvarende nummer i den gamle nomenklatur. For å få full overensstemmelse med den internasjonale nomenklatur og samtidig kunne foreta sammenlikninger med oppgaver for tidligere, har en måttet dele opp en del av de tidligere diagnoserubrikker i nye nummer. Den nye listen er dog på enkelte områder ikke så spesifisert som den internasjonale, idet en rekke sykdommer som ikke, eller ytterst sjelden, forekommer som dødssak i de nordiske land ikke er gitt særskilt nummer, men er overført til samlergruppene under de forskjellige hovedgrupper. Hvor flere enkeltnumre som forekommer i den internasjonale detaljerte liste er slått sammen eller overført til en samlergruppe, er alltid tatt hensyn til oppbyggingen av den intermediære internasjonale liste, slik at en kan foreta sammendrag av de norske oppgavene etter denne listen. Dette er nemlig ofte aktuelt ved internasjonale sammenlikninger. Den internasjonale nomenklaturs inndeling i hovedgrupper svarer som det vil ses i det vesentlige til den som er brukt før i de skandinaviske lands statistikk. Kapitlenes rekkefølge er dog litt annerledes enn i den interskandinaviske nomenklatur.

64 7 Av andre forandringer er å merke at gruppe III som etter sitt innhold ellers svarer til den tidligere gruppe V, Ernærings og indresekresjonssykdommer i den interskandinaviske nomenklatur, nå omfatter også de akutte og kroniske revmatiske sykdommer. Gruppe X, Sykdommer i urinorganene og gruppe XI, Sykdommer i kjønnsorganene er i den nye nomenklatur slått sammen til én gruppe, X, Dødssaker blant nyfødte er fordelt på to hovedgrupper: XIV, Misdannelser og XV, Sykdommer hos nyfødte. Hva hovedgruppenes innhold ang er det stort sett full overensstemmelse mellom den internasjonale nomenklatur og den skandinaviske. Enkelte diagnoser er dog som det vil ses, registrert under en annen hovedgruppe enn tidligere. Men dette spiller statistisk sett liten rolle, da det er de enkelte diagnoser og ikke hovedgruppene som lar seg sammenlikne frå til hr og landene imellom. Vi skal i det følgende se på de forskjellige hovedgrupper og peke på de forandringer som er foretatt. I. Inf eksj onss yk do mmer. Sykdommene i denne gruppen er gitt en mer logisk rekkefølge på etiologisk basis etter som sykdommens oppståen skyldes bakterier, spirochetes, filtrabelt virus, richettsia, protozoer, ormer eller sop. En unntagelse er dog gjort for de forskjellige former av dysenteri, som av praktiske grunner er plasert samlet mellom bakteriesykdommene og sykdommer forsaket av protozoer. På grunn av sin dobbelte etiologi skulle ellers dysenteritilfellene vært delt på flere grupper. Alle infeksjonssykdommer som hos oss spiller mindre rolle som dødssak er samlet under ett samlernummer uansett deres etiologi. Følgende sykdommer er flyttet fra andre hovedgrupper til gr. I: Tabes dorsalis, paralysis generalis og aorta anevrisme. Disse sykdommer er i overveiende grad av syfilitisk opprinnelse, og er derfor satt sammen med de andre former for syfilis. Sykdommer har før vært fort henholdsvis under nervesykdommer og sykdommer i sirkulasjonsorganene. Dødsfall av plevritt som av legen oppgis å ha vært av tuberkuløs natur, er etter de internasjonale regler fort under lungetuberkulose. Tidligere ble all plevritt ført under nr. 0 blant sykdommer i respirasjonsorganene. Dødsfall av Addisons sykdom skal på samme måte føres under tuberkulose n det er opplyst at sykdommen er av tuberkuløs natur. Følgende diagnoser som hittil har vært ført under infeksjonssykdommer er overensstemmende med de internasjonale regler overført til andre hovedgrupper : Gastroenteritis acuta infectiosa (0) er oppført som eget nummer under sykdommer i fordøyelsesorganene. Febris rheumatica (00) er overført sammen med de andre revmatiske sykdommer til samme gruppe som ernæringsog indresekresjonssykdommer og avitaminoser. Pemphigus neonatorum (0) er flyttet sammen med de andre spesifike sykdommer blant nyfødte. Under rubrikken Infectionis purulentae et septicharmia non puerperal skal overensstemmende med de nye internasjonale regler bare klassifiseres dødsfall av blodforgiftning av ukjent sak eller som følge av en ubetydelig

65 8 skade. Ellers skal dødsfall av Sepsis registreres under den primære sykdom eller ulykkeshendelse som har vært sak til tilstanden. Under det tilsvarende nr. 0 i den gamle interskandinaviske nomenklatur ble ført nesten alle dødsfall av blodforgiftning unntagen i forbindelse med svangerskap og fødsel, som flegmone, abscess, furunculose, lymfangitt, adenitt, betennelse i ben og ledd, septisk angina osv. Etter de internasjonale klassifikasjonsregler skal nå furunculose og flegmone føres under et spesielt nummer i hovedgruppe XII, Sykdommer i hud og bindevev, hvor også ab, cess uten nærmere angivelse skal føres. Lyphangitt og adenitt er tatt med under et særskilt nummer, Sykdommer i lymfekjertlene, under hovedgruppe VII, Cirkulasjonsorganenes sykdommer. Septisk angina skal føres sammen med andre sykdommer i svelget i et eget nytt nummer under sykdommene i fordøyelsesorganene, gr. IX, og betennelse i ben og ledd under ensystemets sykdommer, gr. XIII. For erysipelas og tetanus gjelder samme regel som for septichaemi, nemlig at under disse numre i gruppe I skal bare registreres dødsfall av disse sykdommer n den nærmere sak er ukjent eller n tilstanden er en følge av en ubetydelig skade. Ellers registreres tilfellene alltid under den primære sykdom eller ulykkeshendelse. Følgende numre i den interskandinaviske nomenklatur er sløyfet: 0 Malariakachexi, 0 echinokokksykdommer, 70 Snive, 00 Febris recurrens, 80 Gul feber og 0 Hundegalskap. Malariakachexi er slått sammen med malaria, Echinokokksykdom sammen med andre ormesykdommer i et nummer dielminthiases», snive, tilbakefallsfeber, gul feber og hundegalskap er tatt inn i samlegruppen «andre infeksj onssykdommer». II. Svulster. Innenfor denne hovedgruppen skjelnes mellom: ) Ondartede svulster, ) Godartede svulster og ) Svulster ikke oppgitt om godartet eller ondartet. Alle tilfelle som faller inn under og er hittil blitt ført sammen under nr. 7700, Andre svulster. Her er også tidligere blitt fort andre ondartede svulster enn kreft og sarkom. De ondartede svulster er delt opp i de samme undergrupper etter svulstens primære sete som i den interskandinaviske nomenklatur, samtidig som skille mellom canser, sarkom og andre ondartede svulster er bibeholdt. For å få full overensstemmelse med den internasjonale nomenklatur er ikke som før all sarcom satt i en gruppe for seg, men ordnet inn under samme organgruppe som canser. Spesifikasjon av de ondartede svulster eller organlokalisasjon er ellers gjennomført slik at numrene lett lar seg trekke sammen til de diagnosegrupper som svarer til numrene i den forkortede internasjonale nomenklatur. III. Revmatiske sykdommer, ernærings og indresekresjonssykdommer og avitaminoser. Ved siste revisjon av den internasjonale nomenklatur ble en enig om å samle alle de revmatiske sykdommer uten hensyn til etiologi i hovedgruppe III sammen med erneerings

66 og indresekresjonssykdommer, og dette er også gjort i den nye norske listen. Det bemerkes at tidligere har bare artritis urica vært fort i denne hovedgruppen, mens giktfeber har vært ført under infeksjonssykdommer og de forskjellige former av kronisk revmatisme under sykdommer i ben og ledd. Da imidlertid disse diagnoser er spesifisert under særskilte nummer, betyr denne forandring ikke noe for eventuelle sammenlikninger med tidligere. Som nevnt under omtalen av infeksjonssykdommer, skal dødsfall av Addisons sykdom som opplyses på dødsmeldingen å være av tuberkuløs natur, heretter oppføres under tuberkulose. Den eneste forandring som ellers er foretatt innenfor gruppe III er at alle avitaminosene er stilt sammen i en avdeling for seg. IV. lo ds yk do mm er. Leukaemi og aleukaemi er nå slått samme n til et diagnosenummer. Pseudoleukaemi er sløyfet som eget nummer overensstemmende med de internasjonale regler, og den infantile pseudoleukaemi fort under <Armen anærni» og pseudoleukaemi hos voksne under malign lymfogranulomatose (Hodkins sykdom). Videre er opprettet et nytt nummer for Agranulocytose, hvorunder skal føres diagnoser som granulocytopeni, angina agranulocytotica, og leueopeni. V. Kr onisk e f orgif tninger. Prinsipielt skal dette kapitel bare omfatte kroniske forgiftninger. En unntagelse er dog gjort for akutt alkoholisme. N det ikke fremg av opplysningene ph dødsmeldingen at tilfellet skyldes en ulykkeshendelse, skal det klassifiseres her og ikke under ulykker. Dødsfall av delirium tremens kommer således vanligvis til å bli ført i gruppe V, mens f. eks. trespritforgiftninger som for vil være å finne under ulykkeshendelser. Dødsfall av alkoholisme uten opplysning om kronisk eller akutt, skal også føres under kroniske forgiftninger. VI. Nervesykdommer, sinnssykdommer og sanseo r g anenes syk do mmer. Under denne gruppe er dannet nye særskilte nummer for hjerneabscess og andre former for encephalitt og purulsent meningitt. Dødsfall av hjerneabscess og andre former for encephalitt klassifiseres visstnok under samme nummer i den internasjonale nomenklatur, men må av hensyn til sammenlikninger med tidligere hr klassifiseres hver for seg i v statistikk. Hjerneabscess har nemlig hittil overensstemmende med den skandinaviske nomenklatur vært ført sammen med purulent meningitt og encephalitt i samlergruppen «andre nervesykdommer». Videre er det i den nye nomenklatur opprettet egne nummer for ryggmargsykdommer, hjerneemboli og «andre lesjoner i hjernen». Etter de regler som hittil har gjeldt hos oss har hjerneemboli vært ført sammen med embolier i andre organer og em bolier uspesifisert uten angivelse av organ i et felles samlernummer, 00, under hovedgruppe VII, Sykdommer i sirkulasjonsorganene. Dødsfall av emboli hvor den primære sykdom eller skade er kjent skal etter de internasjonale regler alltid klassifiseres under vedkommende sykdom eller skade.

67 0 Under epilepsi skal også klassifiseres dødsfall som følge av ulykke under epileptisk anfall. VII. Sirkulasjonsorganenes sykdommer. Under kronisk endokarditt skal i overensstemmelse med den internasjonale nomenklatur klassifiseres dødsfall av klappefeil etter giktfeber og endocarditt uten annen angivelse. Hjerteemboli og thrombose og anevrisme i koronararteriene foreslås som i den internasjonale nomenklatur ført sammen med koronarschlerose og angina pectoris. Aortaanevrisme er som før nevnt flyttet over til infeksjonssykdommer sammen med andre former av syfilis. Under rubrikken «anevrisme» i hovedgruppe VII, er bare tilbake annen anevrisme unntatt aortaanevrisme. Det er blitt foreslått opprettet et eget nummer for gangren, som også skulle omfatte alderdomsgangren for de tilfelle hvor det ikke foreligger noen opplysning om den primære sak. Er den primære sykdom kjent, skal derimot dødsfallet klassifiseres under denne. Endelig har en fått et eget nummer for «sykdommer i lymfesystemet» som omfatter diagnoser som adenitt, lymfangitt o. likn. Disse diagnoser har som nevnt hittil vært klassifisert under 0, «Septichaemi, blodforgiftning». VIII. Sykdommer i respirasjonsorganene. I denne gruppe skal for fremtiden bare føres lungelidelser av ikke tuberkuløs natur. Det er opprettet et særskilt nummer for pneumoni uspesifisert og for lungeemboli, silicose og andre bedriftssykdommer i lungene. IX. Fordøyelsesorganenes sykdommer. Det er opprettet et særskilt nummer for alle sykdommer i svelg og tonsiller. Hittil er de forskjellige former for angina blitt fort dels under generell sepsis, dels under andre infeksjonssykdommer. Videre er den infeksjøse akutte gastroenteritt, som tidligere nevnt, flyttet over fra gr. I, Infeksjonssykdommer til denne gruppen. For å kunne foreta sammenlikninger med tidligere er denne diagnosen gitt et eget nummer og blir ikke, som i den internasjonale nomenklatur, slått sammen med de andre former av enteritt. X. Sykdommer i urin og kjønnsorganene. Sykdommer i de kvinnelige genitalorganer er fordelt etter lokalisasjon. Ellers svarer de nye nummer i sitt innhold til de tidligere brukte. XI. Sykdommer i svangerskap og barselseng. Dodsfallene under denne hovedgruppen er ordnet i tre avdelinger: ) dødsfall som folge av abort, ) aom følge av sykdomstilstander under svangerskapet og ) under fødselen og i barselsengen. Følgende definisjon er gitt av hva som skal forstås ved abort, nemlig enhver fødsel av ikke levedyktig foster før utløpet av 8. svangerskapsuke. Videre regnes som puerperale sykdommer slike sykdommer som oppst i de kvinnelige genitalorganer i et tidsrom av uker etter fødselen. Av den nevnte systematiske tredeling følger at en har måttet dele opp en del av de tidligere nummer. Det er opprettet et særskilt nummer for dødsfall etter abort uten angivelse av infeksjon. Disse tilfelle har hittil vært registrert

68 sammen med andre blødninger i svangerskapet og barselsengen, eller hvis blødninger ikke har vært nevnt, under samlergruppen «andre svangerskaps og barselsykdommer». For å kunne danne de samme grupper av diagnoser som i den internasjonale nomenklatur, er det sondret mellom blødninger i svangerskapet og blødninger under fødselen og i barselsengen. Den samme sondring er også gjort for eclampsi, albuminuri og nefritt og andre forgiftningstilstander. Endelig er bestemt at dødsfall av emboli og thrombose i forbindelse med svangerskap og fødsel skal føres her i særskilt nummer og ikke som før under sykdommer sirkulasjonsorganene. XII. Sykdommer i hud og bindevev. Overensstemmende med de internasjonale regler blir nå dødsfall av abscess uten opplysning om organ. flegmone og furunculose registrert her og ikke som tidligere i samlernummeret 0 i gruppe I, Infeksjonssykdommer. Er abseessens lokalisasjon oppgitt, skal dog tilfellet tas med under vedkommende organgruppe, lungeabscess under sykdommer i respirasjonsorganene, hjerneabscess under nervesystemets sykdommer osv. Under septikaemi skal som nevnt foran bare klassifiseres tilfelle av generell blodforgiftning uten kjent sak eller som folge av en ubetydelig skade. XIII. Sykdommer i ben og ledd. Den deformerende leddgikt og den kroniske revmatisme er flyttet over til gruppe III sammen med. de andre revmatiske sykdommer. Ellers skal likesom i den internasjonale nomenklatur, alle sykdommer i ben og ledd som ikke er av revmatisk eller tuberkuløs art, føres i denne hovedgruppe, også betennelsestilstander som arthritis, bursitis, coxitis, gonitis purulenta. Disse siste har hittil vært ført i rubrikk 0 under infeksjonssykdommer. XV. Sykdommer hos nyfødte (0 ). I denne hovedgruppe klassifiseres bare dødsfall som følge av sykelige tilstander eller skader oppstått i svangerskaper eller under fødselen og sykdommer som er spesifike for barn i det første leve. Dødsfall i. leve av sykdommer som også kan forekomme i andre aldre enn spebarnsalderen, skal føres under de respektive nummer i de andre hovedgrupper. Som nytt nummer i denne hovedgruppen er opprettet en ny rubrikk for fødselstrauma, hjerneblødning og andre lesjoner under fødselen. Pemphigus neonatorum som hittil har hatt sin plass blant infeksjonssykdommene, er flyttet til denne gruppen. XVI. Alder doms s vakh et. Hittil har også alderdomsgangren vært ført her, men skal etter den nye nomenklatur klassifiseres sammen med annen gangren i et særskilt nummer under sykdommer i sirkulasjonsorganene. XVII. Voldsom og unaturlig død. Grupperingen av selvmord og mord er uforandret. Ulykkene er før blitt registrert i medisinalstatistikken utelukkende etter de patologiske forhold. Men i den norske statistikk over folkemengdens bevegelse er ulykkeshendelsene til dels blitt registrert etter de ytre omstendigheter for å få tallet på trafikkulykker, bedriftsulykker, ulykker

69 som følge av naturkatastrofer osv. Dette sistnevnte klassifikasjonsprinsipp ble i 8 opptatt i den nye internasjonale dodssaksnomenklatur. Alle ulykkeshendelsene under sjø, land og lufttransport, i gruver og steinbrudd, under jordbruk og skogsarbeid og i arbeid med maskiner, skal for fremtiden registreres samlet, henholdsvis som transport eller bedriftsulykke, uten hensyn til om vedkommende er druknet, kvalt, knust osv. Ulykker som ikke kan henregnes til noen av de ovenfor nevnte kategorier, grupperes derimot som før etter skadens art, under henholdsvis forbrenning, kvelning, drukning, stikk og hoggs osv. I den nye norske nomenklatur til bruk for dødssaksstatistikken, har en fulgt spesifikasjonen i den internasjonale nomenklatur av 8. Det bemerkes at plutselige dødsfall under narkose eller som følge av andre komplikasjoner ved operasjon eller annen medisinsk behandling for en bestemt sykdom, skal klassifiseres i statistikken under vedkommende sykdom, hvis denne var av den art at den kunne ha fort til døden. XVIII. Uoppgitt og ubestemt oppgitt dødssak. Under vludselig død» i denne gruppen skal bare tas med tilfelle hvor det ikke foreligger noen opplysning om sykdom. Å merke er at hjertelammelse etter de internasjonale regler skal fores under andre tilfelle» og ikke som i den skandinaviske nomenklatur under mors subita. Det samme gjelder diagnoser som kollaps, kirurgisk sjokk og n det bare er oppgitt operasjon uten angivelse av sykdom eller operert organ, f. eks. laparotomi, trepanasjon. Ellers skal dette nummer omfatte alle ubestemte og utilstrekkelig oppgitte diagnoser som f.eks. atrofi, coma, feber, marasme.

70 Dødsarsaksnomenklatur. Nomenclature des causes de déds. Sykdommens art maladies Interskandinavisk no menklatur ' Internasjonal nomenklatur 8 I. Infeksjonssykdommer. I. Morbi infectionis Tyfoidfeber. Febris typhoidea Paratyfus. Febris parathyphoidea Pest. Pestis Kolera. Cholera asiatica Maltafeber. Febris undulans Epidem. cerebrospinal meningitt. Meningitis cerebrospinalis epidem. Miltbrann. Pustula maligna, anthrax Skarlagensfeber. Scarlatina Kikhoste. Pertussis Difteri. Diphteria Rosen. Erysipelas Stivkrampe. Tetanus Lunge og strupetuberkulose. Tuberculosis pulmonis et laryngis. Tuberkuløs plevritt. Tuberculosis pleurae Tuberkulose i andre åndedrettsorganer. Tuberculosis aliorum org. resp.. Tuberkuløs meningitt og tub. i nervesyst. Tuberculosis meningum et systematis nervosi Tarm og bukhinnctuberk Anse, Tuberculosis intestini, peritonei en og leddtuberkulose. Tuberculosis ossium, articulorum Hud og bindevevstuberkulose. Tuberculosis cutis et subcutis Tuberkulose i lymfekjertlene. Tuberculosis gland. lymphaticae Urogenitaltuberkulose. Tuberculosis urogenitalis Tuberkulose i binyrene, Addisons sykd. (tub.). Tuberculosis gland. suprarenalis. Morbus Addisonii (tub.) Tuberkulose i andre organer. Tuberculosis aliorum organorum Militærtuberkulose, akutt og kronisk. Tuberculosis generalis, acuta (miliaris) et chronica Spedalskhet. Lepra Septikæmi og blodforgiftning (utenom svangerskap og barselseng). Infectio purulenta et septicopyaemia (non puerperal). Gassgangren. Gangraena aerogenis acillærdysenteri. Dysenteria epidemica (bacillaris) Amøbedysenteri. Dysenteria amoebica Malaria. Malaria Medfødt syfilis. Syphilis congenita Ervervet syfilis. Syphilis acquisita post partum. Ryggmargstæring. Tabes dorsalis Paralysis generalis. Paralysis generalis Aortaanevrisme. Aneurysma aortae Weils sykdom. Icterus haemorrhagica Spirochaetosis icterohaemorrhagica, morbus Weili Influensa med lungekomplikasjoner. Influenza cum aegrotatione pulm Influensa uten lungekomplikasjoner. Influenza sine aegrotatione pulm. Kopper. Variolae Meslinger. Akutt poliomyelitt. Poliomyelitis anterior acuta Akutt encefalitt (epidem. og letargisk). Encephalitis acuta (lethargica et epidemica) Vannkopper. Varicellae Kusma. Parotitis epidemica. Flekkfeber. Typhus exanthematicus Trikinose. Trichinosis Andre ormsykdommer. Aliae helminthiases , a 70 b a, b, d 0 c 0 7 a, d 7 b, c da 0 db dd 0 0a 700 0b 0 0c 0 a 0 a b e 0c 00a 0 0 0, 0,, 70 Hvor det star p etter nummeret betyr det at diagnosen g inn som en del av dette nummer. Un numéro suivi de la lettre p désigne une partis seulement de la rubrique ce numéro.

71 . Sykdommens art Interskandinavisk nomenklatur ' Internasjonal nomenklatur 8 Aktinomykose. Actinomycosis 0 Andre soppsykdommer. Aliae mycoses 00 Malign lymfogranulomatose. Lymphogranulomatosis maligna 00, 00p Andre infeksjonssykdommer. Aliae infectiones 70, 00, 80, 0, 00 Svulster. K arcinom og andre maligne svulster i munnhulen og svelget. H. Tumores. Carcinoma et alii tumores maligni cavi oris et pharyngis. Karcinom i lepen. Carcinoma labii» j i tungen. Carcinoma linguae i munnslimhinnen. Carcinoma mucosae cavi oris i nesehulen mf bihuler og overkjeven. Carcinoma cavi et sinuum nasi, maxillae sup. i mandlene. Carcinoma tonsillae i svelget. Carcinoma pharyngis» J, i andre lokalisasjoner. Carcinoma aliae localisationes. Sarkom. 'Sarcoma Andre Svulster. Alii tumores b,,,, b, 8 a d og f, bc a, d 7 00a 7 00 b 7 00 c 7 00c 7 00c 7 00c 7 00 p0 7 0 pc 7 700c Karcinom og andre maligne svulster i fordøyelsesorganene og bukhinnen. Carcinoma et alii tumores maligni tracti digestionis et peritonei. Karcinom i spiseroret. Carcinoma oesophagi i magesekken. Carcinoma ventriculi i tarmene (ikke endetarmen). Carcinoma intestini (sine recto) i endetarmen. Carcinoma recti i leveren og galleveiene. Carcinoma hepatis et viarum biliarum i bukspyttkjertelen. Carcinoma pancreatis i bukhinnen. Carcinoma peritonei Andre lokalisasjoner, eller uten angivelse av organ. Aliae localisationes et local n i Sarkom. Sarcoma Andre svulster. Alii tumores. Karcinom og andre maligne svulster i Andedrettsorganene. Carcinoma et alii tumores maligni organorum respirationis. Karcinom i strupen. Carcinoma laryngis i lungene og lungesekken. Carcinoma pulmonis et pleurae.... Andre lokalisasjoner. Aliae localisationes Sarkom. Sarcoma Andre svulster. Alii tu,mores. Karcinom og andre maligne svulster i de kvinnelige kjønnsorganer. Carcinoma et alii tumores maligni org. genital. feminarum. Karcmom i livmorhalsen og skjeden. Carcinoma cervicis uteri et vaginae.. livmoren. Carcinoma corporis uteri, carcin. uteri local, n. i. i eggstokkene. Carcinoma variorum i vulva. Carcinoma vulvae Andre lokalisasjoner. Aliae localisationes Sarkom. Sarcoma Andre svulster. Alii tumores maligni Se noten side. 7 00a 7 00 b c, b 7 0 d 7 0e 7 0f 7 0 p g 7 0 ph 7 00 p 7 0 p p 7 07a b 7 00 p 7c 7 0 p p a 7 0 8b p p 8

72 Sykdommens art Interskandi navisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 Karcinom og andre maligne svulster brystkjertlene. Carcinoma et alii tumores maligni mammae. Karsinom i brystkjertlene. Carcinoma mammae Sarkom i brystkjertlene. Sarcoma mammae Andre svulster i brystkjertlene. Alii tumores mammae Kar cinom og andre maligne svulster i de mannlige kjønnsorganer. Carcinoma et alii tumores maligni org. genital. virorum. Karcinora i scrotum. Carcinoma scroti i prostata. Carcinoma prostatae i penis. Carcinoma penis i testikkelen. Carcinoma testis Andre lokalisasjoner. Aliae localisationes Sarkom. Sarcoma Andre svulster. Alii tumores. Karcinom og andre maligne svulster urinorganene. Carcinoma et alii tumores maligni organ. uropaticorum. Karcinom i nyrer og binyrer. Carcinoma renis et gl. suprarenalis i blære og urinveier. Carcinoma vesicae et viae urinariae Sarkom. Sarcoma Andre Svulster. Alii tumores Karcinom og andre maligne svulster i huden (uten scrotum). Carcinoma et alii tumores maligni cutis (sine scroto). Karcinom i huden. Carcinoma cutis Sarkom i huden. Sarcoma cutis Andre svulster i huden. Alii tumores cutis Karcinom og andre maligne svulster i hjernen og andre organer i nervesystemet. Carcinoma et alii tumores maligni cerebri et aliorum organorum systematis nervosi. Gliom. Glioma Andre ondartede neoplasmer. Aliae neoplasmae malignae Karcinom og andre maligne svulster i andre org og uten sikker ang. av organ. Carcinoma et alii tumores maligni aliorum organ. et local. incerta. Karcinom. Carcinoma Sarkom. Sarcoma Andre svulster. Alii tumores. Ikke maligne svulster. Tumores non maligni I de kvinnelige kjønnsorganer. Organorum genitalium feminarum I andre organer og uten ang. av organ. Aliorum org. et local. incerta S vulst er (ondartet eller godartet ikke oppgitt). Tumores (malign, or. benign. n. i.). I de kvinnelige kjønnsorganer. Organorum genitalium feminarum I andre org. og uten sikker ang. av organ. Aliorum organorum et loc. incerta p p Sla 7 0 Sib 7 0 Sic 7 0 Sic 7 00 p Sic p Si p p 7 00 p pa 7 0, 7 700p bc 7 0, 7 00 p 7 0, p a, b, c p d, e p 7 ac p 7 d, e

73 Sykdommens art Interskandinavisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 III. Revmatiske sykdommer, ernærings og indresekresjonssykdommer, avitaminoser. ///. Morbi rheumatici, morbi nutritionis et secretionis internae, avitaminoses. Giktfeber. Febris rheumatica Kronisk revmatisme og andre revm. sykdommer. Rheumatismus chronicus et alii morbi rhey,matici. Gikt. Arthritis urica Sukkersyke. Diabetes Pituitaria (hypofyse) sykdommer. Morbi glandulae pituitariae (hypophysis). asedows sykdom, thyreotoksikose. Morbus asedowii, thyreotoxicosis Myksodem. Myxoedema Andre sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Alii morbi gland. thyreoidearum et parathyreoidearum Tymussykdommer. Morbi gland. thymi Addisons sykdom (tub. ikke ang.). Morbus Addisoni (tuberculosis n. i.) Andre ernærings og indresekresjonssykdommer uten avitaminoser. Alii morbi nutritionis et secretionis internae sine avitaminoses Skjørbuk. Scorbutus arlows sykdom. Morbus arlowii enben. enbeni Pellagra. Pellagra Rakitt. Rachitis Andre avitaminoser. Aliae avitaminoses , b 00c 0, 0, a, d. e 0 p 0, 0 0a 80, 0, b, 0 07b 07a IV. lodsykdommer. /V. Morbi systematis haemopatici et sanguinis. Purpura Werlhofs sykdom. Purpura. Morbus maculosus Werlhofi Hzemofili. Haemophilia Pernicios anæmi. Anaemia perniciosa Andre antemier. Aliae anaemiae Levkemi og alevkemi. Leuchaernia et aleuchaemia Agranulocytose. Agranulocytosis Andre blodsykdommer. Alii morbi systematis haemopoaici et sanguinis V. Kroniske forgiftninger. V. Intoxicationes chronicae. Akutt alkoholisme. Alcoholismus acutus, casus morteferi n i Kronisk alkoholisme. Alcoholismus chronicus Kronisk blyforgiftning, yrkessykdom. Saturnismus chronicus industrialis ikke yrkessykdom. Saturnisrnus chronicus non industrialis Andre kroniske forgiftninger, yrkessykdom. Aliae intoxicationes chron industrialis Andre kroniske forgiftninger, ikke yrkessykdom. Aliae intoxicationes chron. non industrialis 007a 007b 0007a 00, 00 p 7 bd 00, a 00 7 c, 7, 7 bd a bc a b 800, a bd VI. Nervesykdommer, sinnsykdommer og sykdommer i sanseorganene. V/. Morbi systematis nervosi, morbi mentis et organorum sensoriorum. Hjerneabcess. Abscessus cerebri Encefalitt (ikke epid. og ikke etter vaksin.) Encephalitis alii (non epidem. et non post vaccinia) 0 80 a 0 80 b

74 7.0...MN Sykdommens art Interskandi navisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 Meningitt (ikke raeningokokker). Meningitis (non meningococcus) Ryggrnargssykdonamer. Morbi medullae spinalis. Hjerneblødning, apopleksi. Haemorrhagia cerebri, apoplexia Hjerneemboli og thronabose. Embolia et thrombosis cerebri Andre intrakranielle skader. Aliae laesiones intra cranium Sinnssykdommer. Morbi mentis Epilepsi. Epilepsia Kramper hos småbarn (0 ). Eclampsia infantilis Andre nervesykdommer. Alii morbi systematis nervosi Orebetendelse og mellomørebetendelse. Otitis et mas toiditis Andre sykdommer i sanseorganene. Alii morbi organorum sensoriorum VII. Sykdommer i sirkulasjonsorganene. VII. Morbi organorum circulati onis Perikarditt. Pericarditis Akutt og subakutt endokarditt, (ikke revmat.). End ocarditis acuta et subacuta (non rheumatica) Kronisk endokarditt, klappfeil. Endocarditis chronica ( Vitium org. cordis) Akutt (ikke revrnat.) og kronisk hjertemuskelsykdom, hjerteinfarkt. Myocarditis acuta (non rheumatica) et myocarditis chronica, degeneratio myocardii, infarctum cordis Arteriosklerose, emboli, blodpropp i hjertet, aneurisme i koronararteriene hjertekrampe. Artheriosclerosis cordis, embolia, thrombosis, aneurysma arteriae coronariae, angina pectoris Andre hjertesykdommer. Alii morbi cordis Aneurisme (ikke aorta). Aneurysma (sine aorta) Arteriosklerose, universell. Arteriosclerosis universalis Koldbrann. Gangraena lodesykdommer. Morbi renarum Sykdommer i lymfesystemet. Morbi systematis lymphatici Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene. Alii morbi organ. circulutionis , , p a 8 b 8 ee ,00 0 0,0 VIII. Sykdommer i indedrettsorganene (tub. ikke ang.). Morbi organorum respirationis (tuberculosis n. i.). Akutt og kronisk bronkitt. ronchitis acuta et chronica Katarralsk lungebetennelse. ronchopneumonia Krupos (loboer) lungebetennelse. Pneumonia lobaris crouposa Lungebetennelse u. n. a. Pneumonia Plevritt (ikke tub.) Empyem. Pleuritis (non tub.). Empyema. Lungeodem, emboli, infarkt, blodpropp. Congestio pulmonum, oedema, embolia, infarctum, haemorrh,agicum, thrombosis pulmonis ronkial astma. Asthma bronchiale. Lungegangren. Gangraena pulmonum Lungeabcess. Abscessus pulmonis Silikose. Silicosis Andre yrkessykdommer i åndedrettsorg. Alii morbi industriales organ respirationis Andre sykdommer i åndedrettsorg. Alii morbi organ. respirationis non industriales 00, , IX. Fordoyelsessykdommer. Morbi organorum digestionis. Septisk angina, tonsilitt og andre sykdommer i svelget. Angina septica, tonsillitis et alii morbi pharyngis 0 p, 00 Mages og s i tolvfingertarmen. Ulcus ventriculi et duodeni. 000 Akutt magekatarr. Gastroenteritis acuta (gastritis acuta, enteritis acuta) c d a b 0, 0, e bc 7, 0

75 8 Sykdommens art Interskandinavisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 Kronisk magekatarr Enteritis chronica lindtarmbetennelse. Appendicitis rokk. Hernia Tarmslyng. Ileus Leverkirrose. Cirrhosis hepatis Akutt gul leveratrofi. Atrophia hepatis acuta (non plierperalis) Akutt hepatitt. Hepatitis acuta Andre leversykdommer. Alii morbi hepatis Galleveissykd. med gallestein. Morbi viarum biliarium cum calculis uten gallestein. Morbi viarum biliarium sine calculis... Sykdommer i bukspyttkjertelen. Morbi pancreatis Peritonitt uten kjent sak. Peritonitis e causa ignota Andre sykdommer i fordøyelsesorganene. Alii morbi organorum digestionis 00, ,a 00 b 0 00a 0 p b 0 pb , a, d, 00 8, a 00 b X. Sykdommer i urin og kjønnsorganene (ikke veneriske). X. Morbi organorum uropaticorum et genitalium (non vener.) Akutt nefritt. Nephritis acuta Kronisk nefritt. Nephritis chronica Nefritt u. n. a. Nephritis acuta or chronica n. i Pyelitt, pyelonefritt, pyelocystitt. Pyelitis, pyelonephritis, pyelocystitis Andre nyresykdommer. Alii morbi renum Nyre og blæresten. Lithiasis renis et vesicae læresykdommer uten svulster. Morbi vesicae sine tumores Sykdommer i urinrøret, urinveier, abcess etc. Morbi urethrae, abcessus uri 00, naria etc. 00 Prostatahypertrofi. Hypertrophia prostatae 0 7a Andre sykdommer i prostata. Alii morbi prostatae 0 7b Andre sykdommer i de mannlige kjønnsorganer. Alii morbi organ. genital virorum 0 8 Sykdommer i eggstokk og eggledere. Morbi ovarium, tubae et parametreum 0, 0a Sykdommer i livmoren. Morbi uteri 0 b Sykdommer i brystkjertlene. Morbi mammae 0c Andre sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer. Morbi aliorum organ. genital. feminarum 0d XI. Sykdommer i svangerskap og barselseng. Morbi gravidarum et puerperarum. Septisk abort. Abortus septicus Abort (sepsis ikke ang.). Abortus (sepsis n. i.) Svangerskap utenfor livmoren. Graviditas extrauterina Forliggende morkake. Placenta praevia Andre blødninger i svangerskap (uten abort). Aliae haemorrhagicae e graviditate (sine abortus) Svangerskapseklampsi. Eclampsia gravidarum Albuminuri og nefritt i svangerskapet. Albuminuria et nephritis gravidarum Andre forgiftninger i svangerskapet. Aliae toxaemiae e graviditate Andre svangerskapssykdommer. Alii morbi gravidarum lodninger under og etter fødsel. Haemorrhagiae in partu et puerperio arselfeber. Septichaemia puerperalis post partum generalis et local lodpropp og ebetennelse etter fødsel, plutselig død. Embolia et thrombophlebitis puerperal. mors subita Eklampsi under og etter fødsel. Eclampsia in partu et puerperio Albuminuri under og etter fødsel. Albuminuria et nephritis in partu et puerperio Andre forgiftninger i barselseng. Alii toxaemiae puerperalis Livmorbristning. Ruptura uteri Andre barselsykdommer. Alii morbi in partu et puerperio a 0 b, c 00 a 700 b 700 c, d a, b 00 7 c, d 00 8a 700 8b c, d 00 a 0, 700 b, 0

76 Sykdommens art Interskandi navisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 XII. Sykdommer i hud og bindevev. XH. Morbi systematis cutanei et subcutanei. Abcess, flegmone, furunkel. Abcessus, phlegmone, furunculosis Akutt dermatitt, eksem. Dermatitis acuta, eczema Andre sykdommer i hus og bindevev Alii morbi systematis cut. et subcut 0 p 00 0, 0, XIII. Sykdommer i ben og ledd. X/H. Morbi ossium et articulorum. Osteomyelitt, periostitt. Osteomyelitis, periostitis Andre sykdommer i ben og ledd. Alii morbi ossium et articulorum , 0 p, XIV. Misdannelser. X/V. Vitia primae conformationis. Misdannelser. Vitia primae conformationis. 7 XV. Sykdommer hos nyfodte (0 ). XV. Morbi neonatorum (0). Medfødt svakhet. Debilitas congenita For tidlig fødsel. Partus praematurus lødninger i kraniet og ryggmargen under fødselen. Haemorrhagia intra cranium et medullam spinalis intra partum Andre skader under fødselen. Aliae laesiones intra partum Pemfigus hos nyfødte. Pemph,igus neonatorum Mageblødning hos nyfødte. illelaena neonatorum Andre dødssaker hos nyfødte. Aliae causae mortis neonatorum , a, b 0 000o 0c 0 00d 0 00 a c, e XVI. Alderdomssvakhet. XV I. Senilitas. Alderdomssvakhet. Senilitas. Marasmus senilis. 000 XVII. Voldsom og unaturlig X VH. Mors violenta, non naturalis. XVIII. Uoppgitt og ubestemt oppgitt dødssak. X V/H. Causa mortis non indicata vel male definita. Plutselig død. Mors subita Andre tilfelle. Alii casus Spsifikasjon. se side 70.

77 70 Voldsom og unaturlig dad Morts violentes ou accidentelles Interskandinavisk no menklatur Internasjonal nomenklatur 8 Selvmord. Suicides. Gift (inkl. gass). Empoisonnement (gay taxique incl.). Andre former: Autres formes: Hengning og strypning. Pendaison et strangulation Drukning. Submersion Skytevåpen og sprengstoffer. Armes et feu et explosifs Skarpe eller spisse instrumenter. Instruments tranchants ou piquants Fall. Precipitation d'un lieu del: Kvestelser og knusing ved jernbanetog o.. Ecrasement du chemin defer. etc. Annen eller uoppgitt dødsmåte. Autres et non specifies a b 8 70c 8 70d 870 e 8 70f 8 70 g Mord: Homicides: arnemord (barn under ). Infanticides (enfants audessous d'un an). Andre mord (personer og over). Homicides autres Ulykkes hendelser. Morts accidentelles. Landtransport: Transport Tar terre: med jernbane og sporvei utenfor aim, gate og vei. Accidents de chemins de fer et tramways (circulant sur voie speciale en dehors des routes et rues) med motorkjøretøy: Accidents d'automobiles: i kollisjon med tog. Collisions avec trains i kollisjon med sporvogn. Collisions avec voitures de tramways. andre automobilulykker. Autres accidents d'automobiles med sporvogn som trafikerer gater og veier. Accident dus aux tramways sur route Andre ferdselsulykker (motorkjøretøyer ekskl.). Autres accidents de transport sur routes et rues (non compris les accidents d'automobiles) Transport til sjøs: Accidents de transport par eau: under fiske. A la p'eche under skipsfart (også i havn). Navigation krigsforlis. Naufrages de guerre andre. Autre Luftfart. Accidents de transports aériens Ulykker: Accidents: i gruver og steinbrudd, sprengningsarbeid. Dans les mines et carriéres ved landbruks og skogsarbeid. Agricoles et forestiers ved maskiner. Causes par des machines edriftsulykker uten annen ang. Autres d' origine professionelle Næringsmiddelforgiftning. Empoisonnements par aliments Gassforgiftning." Absorption accidentelle de gav toxiques' Akutt forgiftning med alkohol.' H, OH), tresprit (CH, ON). Intoxication alcoolique aiguë accidentelle Akutt forgiftning med narkotiske staffer.' Intoxication aigia par des stupéfiants Andre akutte forgiftninger.' Autres intoxications aiguês Ildebrann.' Suites d'incendiel , 7, 8 70 a 70b 70 c 7 a 7 b Unntatt dødsfall forsaket ved krigsoperasjoner (7), ulykkeshendelser under transport (7), ulykker i gruver og steinbrudd (7), ulykker under jordbruks og skogsarbeid (7) eller maskinulykker (7). Sauf décés resultant d'op:rations de guerre (.7), d'accidents de transport ( et 7), d'accidents dans les mines ou carriéres (7), d'accidents agricoles et forestiers (7) ou d'accidents de machines (7).

78 7 Voldsom og unaturlig død Morts violentes ou accidentelles Interskand i navisk nomenklatur Internasjonal nomenklatur 8 Forbrenning (unntatt ildebrann).' raure accidentelle (autres que par incendie) Kvelning ved mekaniske midler. Suffocation mécanique accidentelle". Drukning under badning. Submersion accidentelle, en se baignant ved fall gjennom isen. Submersion accidentelle ci cause de brisement de la glace andre tilfelle eller drukning uten annen. ang. Submersion accidentelleavtrement Vådeskudd.. Traumatisme accidentel par armes à feu') Stikk, snitt og huggs. Traumatisme accidentel par instruments tranchants ou piquants" Kvestelser, knusinger ved nedfallende gjenstander, ved fall, nedstyrtning etc? Traumatisme accidentel par chute, écrasement, éboulement, etc?. Skred og andre naturkatastrofer. Cataclysme Stikk og bitt av giftige dyr. Attaques d' animaux venimeux Skade forvoldt av andre dyr (unnt. under jordbr. og skogsarb.) Violences exercées par autres animaux. (Sauf au cours des travaux agricoles ou forestiers ) Sult og utmattelse.' Faim ou soif" Forfrysning.' Froid excessifl Heteslag, solstikk.' Chaleur excessive' Lynnedslag. Foudre Elektrisk strøm.' Autres accidents dils et des courants electriques" Komplikasjoner ved vaksinasjon mot kopper. Accidents de vaccination antivariolique Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk behandling i ikke kurativt el. ikke oppgitt øyemed. Accidents au cours ou å la suite d'interventions médicales ou chirurgicales sans but curatif ou dont l'objet n'est pas presisé enbrudd etc. uten annen ang. Fracture accidentelle (sans cause indiquée) Ulykkeshendelser av annen sak eller av uoppgitt sak.' Autres accidents et accidents sans cause indiquée Dødsfall under krigsoperasjoner blant militære. Décés de militaires au cours d'opérations de guerre. Dødsfall under krigsoperasjoner blant sivile. Décés de civils du fait d'opérations de guerre Henrettelse ifølge dom. Exécution ludiciaire a b d c, d 7 8 Unntatt dødsfall forsaket ved krigsoperasjoner (7), ulykkeshendelser under transport (7), ulykker i gruver og steinbrudd (7), ulykker under jordbruks og skogsarbeid (7) eller maskinulykker (7). Sauf décés résultant d'opérations de guerre (7), d'accidents de transport ( et 7), d'accidents dans les mines ou carriéres (7), d'accidents agricoles et forestiers (7) ou d'accidents de machines (7).

79 Résumé. A la fin de le Royaume comptait 7 sections médicales civiles. Le nombre total des médecins autorisés était de 8, dont 8 femmes. L'augmentation nette de médecins en était de 0. Le nombre de dentistes était de I, le nombre de sagesfemmes diplómées de ; et le nombre de pharmacies de 7. Dans le tableau page 7 se trouve un relevé du mouvement des hápitaux généraux et dans le tableau page 8 un relevé du mouvement des établissements antituberculeux. Les hópitaux requéris par les allemands ne sont pas compris. Le nombre total des hópitaux généraux, en était de 0 avec lits disponibles. Pour le traitement des tuberculeux il y avait 8 hápitaux avec lits: sanatoriums avec 0 lits, 7 maisons de tuberculeux avec lits, hápitaux maritimes avec 8 lits et un établissement avec 0 lits pour le traitement de la tuberculose chirurgicale et la scrofule. En outre plusieurs des hópitaux généraux regoivent aussi des tuberculeux. Le nombre total des lits disponibles pour le traitement de cette maladie était a, la fin de 00. La vaccination a été pratiqué sur 8 personnes, soit par des médecins soit par des aidesvaccinateurs. Le nombre total des Was registrés en était 07 correspondant à une mortalité de 0.8 pour mille habitants. Ces chiffres sont cependant à regarder comme provisoires, car tous les décs survenus à l'étranger pendant la guerre ne sont pas encore rapportés au ureau. Dans les tableaux pages et on trouvera le taux de la mortalité générale et celui de la mortalité infantile et la mortalité par sexe et groupes &Age. Pour renseignements détaillés de la mortalité en Norvége voir les publications annuelles sur le mouvement de la population, l'aperçu général pour les années (Norges Offisielle Statistikk IX, 70) et Tables de mortalité selon les expériences /0/. (Norges Offisielle Statistikk IX,.) La statistique des causes de décés. On demande au médecin certifiant d'indiquer la cause de clécés principale et les causes de décés accessoii es, mais il n'est pas demandé de designer parmi les causes ainsi spécifiées celle qui doit servir de base h la statistique. Ce choix est reserve au ureau Central de Statistique. Pour la classification des causes de décês on a jusqu'h 0 employe la nomenclature internationale établie en collaboration avec le Danemark et la Suéde et adoptée par l'administration Medicale de la Nor vége en décembre 7. D'aprés la revision décennale de la nomenclature inteinationale des causes de déas en 8 on a éstimé comme desirable autant que possible d'adopter aussi en la statistique norvégienne les principes internationales de classification. A ce but une nomenclature nouvelle fut élaborée et utilisée pour la première fois dans la statistique des causes de décés pour. Au page on trouve des titres des rubriques de cette nomenclature avec leur numéro international et le numéro correspondant dans la nomenclature interscandinave de sous lequel les maladies furent classifiées en Norvge de 7 à 0. Pour assurer la comparabilité avec la statistique norvégienne des années antérieures on a été oblige d'introduire quelques petites modifications au liste international, mais la phipart des rubriques individuelles de la nouvelle nomenclature norvégienne sont identiques, celles de la nomenclature internationale detainee de 8. Voir la publication: Nomenclature Internationale de Causes de Décés 8. Cinquieme Revision Décennale effectuée par la Conference Internationale de Paris 7 oct. 8, page '788. Dvuis 7 la statistique des causes de décés a été élaborée d'aprés le lieu de résidence du daunt. Dans les tableaux et sont rendus des renseignements sur les causes de décês par préfecture et par groupes d'áge. La proportion des causes de décés les plus importantes par habitants en comparee å celle de 0 a été calculée dans le tableau page 7 et sur page 8 est rendue la mortalité des causes de décés les plus importantes parmi les enfants de moms d'un an. Le nombre des morts violentes ou accidentelles s'est élevé beaucoup pendant la guerre. On peut aussi constater une augmentation considerable de la mortalité des

80 7 maladies infectueuses sauf de la tuberculose, et de la mortalité des maladies de l'appareil digestif. Tuberculose: Les décés occasionnés par les différentes formes de la tuberculose répartis par préfectures et par groupes d'age se trouvent dans les tableaux et. Dans le tableau on a groupé tons les décs de tuberculose par districts, sexe et Age. La mortalité de tuberculose totale et la tuberculose pulmonaire en se voit par le tableau page 0. Dans le tableau page on a calculé la mortalité par sexe et Age 8. Depuis la mortalité de tuberculose s'est diminuée en moyen de pour cent et on observe une amélioration trs prononcée surtout dans la mortalité des enfants et des jeunes adultes. Cancer: Le nombre de décés par tumeurs malignes se voit par les tableaux et. La mortalité de cancer par sexe et groupes d'age se voit par le tableau page. Pour les groupes d'age audessous de 70 ans le taux de mortalité de cancer a changé trs peu pendant les dernires années. Pour les personnes âgées 70 ans et plus, cependant, la mortalité est beaucoup plus élevée qu'en. Cette augmentation de la mortalité des vieillards est partiellement due aux renseignements plus exacts regus sur la cause de décés. Les tableaux page 7 présentent le nombre des cas de morts violentes ou accidentelles. Le nombre registré de décés comme suite des opérations de guerre en Norvge et á l'étranger en était 0, dont 78 par naufrages de guerre. 87 officiers et soldats et 0 civiliens sont morts au cours des opérations de guerre en Norvge A, 0 et. Comme déjà mentionné la pliipart de décés parmi les services militaires à l'étranger n'est pas encore enregistrée dans la statistique. Maladies épidgmiques: Des renseignements sur les cas de maladies épidémiques déclarés par les médecins dans les différentes préfectures et par inois sont rendus dans les tableaux 7, 8 et. Pour le mouvement des cas et des décs des maladies épidémiques dans les derniéres années voir les tableaux pages 8 et. L'état de santé de la population en était caractérisé par les médecins comme mauvais, et la plapart des maladies épidémiques était beaucoup plus étendu qu'a vant la guerre, comme méningite cérébrospinale, poliomyélite, scarlatine, coqueluche et diphtéri e. A cause des conditions de nutrition pen satisfaisantes il y a une forte augmentation des cas de maladies de l'appareil digestif. Les maladies de la peau et des maladies vénériennes ont eu une extension extraordinaire. Pour le nombre des cas de maladies vénériennes declarés en P voir tableaux 7, 8 et et le tableau page 8. En tableau 0 on trouvera le nombre de cas de tuberculose ouverte, qui selon la loi (8 mai 00) doivent étre déclarés par les médecins et inserits dans les registres de tuberculose, et dans le tableau page 7 les cas déclarés par les médecins sont répartis par Age. Le nombre des cas de tuberculose déclarés par les médecins en était 7. Lépre: Le nombre des lépreux dans les hópitaux et au dehors de ceuxci á la fin de était de. Voir les tableaux page. Pour des renseignements sur la lépre en Norvge on est aussi renvoyé á la publication quinquennale «Rapport sur les lépreux en Norvége 0.» (N.O.S. X, ). Natalité, mortalité puerpérale, opérations obstétricales: Le nombre d'enfants nés registrés en était de 78, dont 77 nésvivants et mortnés (enfants nés aprés 8 semaines de gestation sans aucun signe de vie). La natalité par 000 habitants était de. en contre. en 0 et. en. Pour la répartition géographique des naissances voir le tableau au page 0. Dans le tableau page on trouvera le nombre de naissances déclarées par les sagesfemmes et les médecins. Suivant ces rapports 7 % de toutes les femmes en couches ont été assistées par sagesfemmes. Le total des enfants nésvivants et mortnés répartis par mois de gestation et le pourcentage nés pendant les différents mois de gestation en se voit page. Les taux de mortinatalité et de mortalité pendant les premières heures de vie en sont indiqués dans les tableaux pages et. Le nombre des décés puerpéraux de la grossesse et de l'accouchement se voit par les tableaux et. La mortalité puerpérale en se voit par le tableau page. Les opérations obstétricales effectuées par les médecins et leurs résultats pour les méres et les enfants sont indiqués dans les tableaux pages et.

81

82 7 Tabell. Lægedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av. Sections et personnels médicaux eit la fin de. Lægedistrikter Sections médicales c..,, ilk;' '',, &. E tz' Ec,,t ( c.: G.::', T_, k, ). if',, 0 rba %'' ct 7,,,i i : P, c,o, tc.t.'.t., c ',.. al,.e,.e,,,,7_, 0 t ';=,%Z, e'cr'f,. a ',j,. t E,.... &,,,,, =: Leegedistrikter Sections médicales t, % E I,,' ' Z $ c i',..''' E to. k.,) '. = :v,, p, ft k mi :;_,,!ii gi.,z "'Z,.. 0acd 7 tt o.,l f:),k.. a e cr $.:, w a..,. 0 p. L' ::'. t.,. i c.,.zt P., Ostfold fylke Vinger I Halden stadsleegedistr Eidskog Sarpsborg stadsleegedistr. 7 randval Fredrikstad stadsfysikat. 7 7 Grue Moss stadslægedistrikt. 0 8 Asnes o Skiptvet Våler Rakkestad Elverum Eidsberg 0 8 Trysil Aremark Amot Idd StorElvdal Hvaler Rendal orge Alvdal Tune 0 7 Tynset Glemmen Tolga Råde Engerdal Rygge Kvikne Hobol Akershus fylke Kråkstad 8 0 p l an d f y lke Frogn 7 Lillehammer stadsl.distr. 8 Oppegd Gjøvik stadsl.distrikt... 8 Aker 0 Lesja ærum 0 Lom _ Asker 7 Vågå Aurskog Sel og Heidal Holand NordFron Enebakk SørFron Ullensaker Ringebu Lillestrøm 0 8!Dyer Skedsmo 8 8 Fåberg 8 Nes iri Eidsvoll Snertingdal Hurdal Vardal Ostre Toten Oslo stadsfysikat. 0 0 Vestre Toten 0 Lunner Jevnaker Hedmark fylke Gran 7 8 Hamar stadsloegedistr. 0 Land 8 Ringsaker 0 7 Torpa Nes SørAurdal Vang NordAurdal Romedal 7 Etnedal SørOdal Vestre Slidre NordOdal Oystre Slidre

83 7 Tabell (forts.). Lvegedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av., Lægedistrikter to ee. L R 0 ce Ei, 7,.=. h., Q c,/,,,,, V,,.:.,.F.).,,W P,,. ',7,n, 0,,' c',,,,,8,,,,, P, ::.., p.. =.,..t 7, ;A ca Læ gedistrikter ', ṫo R?. " 7. 8p cd H 0,, 'tb' īz' 0 h., C. co L'. a ct P, r,:i A' ' + ce t.,0 0, ṯ. 0 0, gi `.' co.., ti,., ";.%..'' tz, d ;r, FA a: uskerud fylke i AustAgder fylke. 8 8 Drammen stadsfysikat Risør stadslægedistr..... Kona sberg stadsl.distrikt 7 Arendal stadsloagedistr... 8 Norderhov Holt Ada! Sendeled Nes Amli Gol Froland Al Tromøy Rol Grimstad 7 Sigdal Lillesand Krødsherad Vegusdal NIodura 8 Evje Eiker 8 ygland Drammens Imgedistrikt. 0 7 Valle Sandsvær Rollag VestAgder fylke 8 Nore og Uvdal Kristiansand stadsfysikat Oddernes 8 Søgne I Halse 7 V c s t f o d fylke Laudal [Torten stadslægedistr jelland ' _ Tønsberg stadsl.distr Audnedal, andefjord stadsl.distr. 8 Lista Larvik stadslægedistr Farsund skoger Lvngdal _ Efof ' livagebostad Efolmestrand c' Kvinesdal stokke Flekkefjord.em Sirdal i _ gotterøy runlanes " Rogaland fylke Stavanger stadsfysikat.. Egersund stadsloagedistr.. Haugesund stadsfysikat. 8 8 Sokndal Føle mark fylke 8(; 7 7 Lund Totodden stadsl.distr. ' Ei. gersund _ ;lien stadsfysikat 0 Tima 0 7 Porsgrunn stadsl.distr. 7 Sandnes 0 7 Drangedal Hetland 8 latøy. Hogsfjord amble Finney Eidanger Nedstrand... jerpen og Siljan Hjelmeland olum 8 Jolla Sand Kopervik 8 Nun ijartdal _ Ske _ eljord iviteseid Hordaland fylke 77 8 qissedal Strandebarm?yresdal Jondal.Årdal, 7inje Kvinnherad Skånevik i

84 77 Tabell (forts.). klegedistrikter off medisinalpersonale ved utgangen av. I VI S WM,. UN II S X el M. I. M. F) t'd ei m PTi ' ''''') ') E P, CI. ::, I "f] g c.., b,,,, Lægedistrikter a L:,,::, ce...j,,,,,,,,.., t ', g,,,,. E ti C c I 'a rrr.'''' ' be a g.,=i E. )...: 'r=' c',' ' ;7, r., c'z' E.,.z 0 'CI i='. _, ' tn *. P'''.=:: 0 '.; WC.' Z: a Olen Vanylven Sveio Sande Finnås Herøy Stord 7 Ulstein Tysnes Volda Fusa Orsta Fana 7 Hjørundfjord Os Stranda Sund Austevoll Norddal Askøy Ørskog 7 Laksevåg orgund 8 7 EIaus 78 Haram ruvik Vestnes Elosanger Eid Manger Grytten Lindås 8. Nesset Røldal Molde 7 Odda o ud Ullensvang 7 Aukra Ulvik Kvernes Kvam. Gjemnes Voss 7 Tingvoll Sunn dal erg en stadsfysikat ;,..i Surnadal. _.... Sogn og Fjordane Stangvik f y k e Rindal. _ Elafslo... Aure Luster Halsa Lærdal Edoy Sogndal Aurland Leikanger alestrand... _ SørTrøndelag fylke Vik Trondheim stadsfysikat Kyrkjebo jorn Lavik ulen, jugn Solund, Rissa Askvoll Orland... _.. _ Fjaler _ ' Frøya aular _ Hitra...i Fordo, Hemne ' n loppe ' ' Orkdal Kaustdal..... Meldal Kinn. 7 ' Rennebu remanger... _... Opdal Selje Roros Vågsoy i Singsås Davik Støren 8 Kordfjordeid IVIelhus [nnvik ørsa i Leinstrand. gøre og Romsdal fylke 7 8 Strinda Ålesund stadsfysikat Malvik Kristiansund stadsfysikat 7 7! Selbu ) I tidligere er det for ergen også tatt med sykepleiersker ved anstalter.

85 7 8 Tabell (forts. Lægedistrikter og medisinalpersonale ved utgangen av. t ti,, c., a, i., tog t," ci. Lægedistrikterto zi...,,, 8 0. J, c "' Es t:: g c., g, 7., t 7:i,:, '),,!' a. t....)» Lægedistrikter.=..,).,., :',,,,.., ct ad a Eli ct,, 0,,,c,,.+' P. :::: r. p, gl E ct,,,..,,,,, 8 fz., ::. 7.. =', I E,, cri.e ;:, ;7 ct H r==',,,' '' P c.,...,, NordTrøndel. fylke Steigen Meråker I Hamaroy Hegra Tysfjord Stjørdal Ankenes ) Leksvik Evenes Frosta Lødingen Skogn Vågan s Levanger Gimsøy I, Verdal orge, Verran, uksnes!. Inderøy Flakstad Stod 8 Værøy Snåsa Hadsel 0 eitstad ø Grong Oksnes Lierne Sortland Ovrhalla Dverberg ' Namsos 0 Klinga _ Troms fylke ; Fosnes _ Tromso stadskegedistr Flatanger _ Harstad stadslægedistr. 8, Vikna i Kvæfjord Leka i _ Trondenes Kolvereid _ jarkøy, Ibestad 7 Salangen Tranøy Nordland fylke Sørreisa Mosjøen stadskegedistr. erg odo stadslægedistr... 0 Lenvik i: Narvik stadslægedistr. 8 7 Hillesøy Svolvær stadslægedistr. Målselv indal : ardu Somna alsfjord rønnøy Tromsøysund Vega Lyngen Velfjord Karlsøy Tjøtta ) Skjervøy Vefsn Nordreisa Hattfjelldal Alstahaug Finnmark fylke t Herøy Alta Nesna! _ Talvik Hemnes _ Loppa Mo Hammerfest Lurøy _ Måsøy Rødøy _ Kjelvik Meløy _ Kistrand Gildeskål _ Karasjok eiarn _ Lebesby odin _ Tana Skjerstad _ Gamvik Fauske Vadsø Saltdal _ SørVaranger Sørfold _ Vardø Nordfold Riket. Royaume ] ) estyres av kst. di,.striktslæge i Alstahaug. ) Oppgaven gjelder 0, da medisinalberetning for ikke er innkommet.

86 7 Tabeil Sykeplasser og syke behandlet på sykehusene i. Nombre des lits et des malades soignés aux Hpitaux en. Sykehus Håpitaux Innlagt Admissions Sykesenger Lits Pr., pr. / ; elegg Utgått Sorties Lev. Døde Viv. Mc. Gjen Forplei nom Pr. flings snittl. / dager daglig '. et') belegg ) 0 s 0. Rikshospitalet Kvinneklinikken Oslo militære sykehus Oslo kommunale sykehuser Oslo kommunale kvinneklinikk Vor Frue hospital Røde Kors' klinikk Diakonissehusets sykehus Oslo sanitetsforenings sykehus.... Wergelandsveiens klinikk etanien hospital Menighetssøstrenes klinikk Klinikken for vanføre ) ) '07 f Østfold. Østfold fylkessykehus, Fredrikstad. Fredrikstad komm. sykehus... Fredrikstad epidemilasarett ) St. Josefs hospital, Fredrikstad etesda sykehus, Fredrikstad Moss kommunale sykehus Moss epidemilasarett Halden komm. sykehus St. Josefs hospital, Halden Sarpsborg komm. sykehus... Askim komm. sykehus Trøgstad sykestue Mysen syke' stue Akershus. Akers kommunale sykehus ) )... Diakonhjemmets sykehus Psykiatrisk klinikk Det Norske Radiumhospital ærum komm. sykehus ) Stensby sykehus, Eidsvoll Lillestrøm komm. sykehus Rode Kors' sykestue, Ski Fet Rode Kors sykehjem ).. Søndre Hølands sykestue Epidemilasarettet, Drøbak Akershus fylkes epidemilasarett, Hovik ' 8 ) ) ) ) Journes d'entretien. ) Moyenne quotidienne. ) Oppgave mangler. ) Angående forandringer ved sykehuset p. g. a. krigssituasjonen viser en til teksten under kap. <(Sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem og andre anstalter under medisinalvesenet.» side og flg. ) udsjettet 0. ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se også tabell.)

87 80 Tabell (forts.). Sykeplasser og behandlede syke på sykehusene i. Sykehus Sykesenger pr. "/ Hedmark. Hedmark fylkessykehus, Elverum Hamar komm. sykehus ) ) St. Torfinns klinikk, Hamar 0 7 Rode Kors' Hamar Trysil sykehus Kongsvinger Rode Kors' sykestue').. 8 Eidskog komm. sykehus ) Stange komm. sykehus') Ringsaker komm. sykehus ) Finsal sykehjem ) Fumes sykehjem') Loten sykehjem ) StorElvdals sykehus Tynset sykehus ) Tolga og Os sykehus ) 7 7 Ovre Rendal sykestue Ostby sykestue, Trysil. 8 8 SorOdal sykehus Alvdal sykestue Pr. Il Gjennom, snitt!. daglig belegg Innlagt elegg Utgått Lev. Døde Pr. /, Forpleiningsdager i et Opland. Opland fylkessykehus, Lillehammer Lillehammer Rode Kors' Lillehammer epidemilasarett... Det felles komm. sykehus, Epidemilasarettet, Søndre Lands sykehus Vestre Slidre sjukeheim') Østre Totens sykehus ) e. Ottadalens tuberkulosehjem og Lom og Skjåk sykestue ) uskerud. Drammens komm. sykehus og epidemilasarett ).... «St. Josefs* hospital, Drammen Kongsberg sykehus ((St. Franciscus» hospital, Hønefoss Nord.erhov gamlehjems sykeavdeling Vestfold. Vestfold fylkessykehus, Tønsberg St. Olafs klinikk, Tønsberg Statens sykehus, Horten Holmestrand komm. sykehus Larvik komm. sykehus Larvik epidemisykehus ) Oppgave mangler. s) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosebjemmet se også tabell.) 8) udsjettet 0.

88 8 Tabell (forts.) Sykeplasser og behandlede syke på sykehusene i. Sykesenger Sykehus pr. Inn [Pr' /. lagt elegg Utgått Lev. Døde Gjen Forplei nom Pr. flings snittl. / dager daglig i et be legg Sandefjord komm. sykehus. Stavern komm. sykehus ) 8 V Telemark. Telemark fylkessykehus, Solum SS 7 7 Skien lasarett Dr. Abels klinikk, Skien etanien hospital, Skien Porsgrunn lutherske sykehus «St. Josefs» hospital, Porsgrunn revik sykehus 0 8 Langesund sykehus Kragerø kornm. sykehus Notodden sykehus Notodden lasarett ) 8 Rjukan sykehus AustAgder. AustAgder og Arendals sykehus «St. Franeiskus» hospital, firen.dal Hogedal lasarett, O. Moland Risør sykehus ) 0 Dr. Fredrik Vogts Minde, Tvedestrand 8 8 Grimstad sykehus og lasarett VestAgder. VestAgder fylkessykehus, Flekkefjord Kristiansands komm. sykehus «St. Josefss hospital, Kristiansand... Mandals komm. sykehusr)... Farsund sykehus.... Knaben grubers sykestue Solvang lysinstitutt, Kristiansand S Rogaland. Rogaland fylkessykehus, Stavanger.. Stavanger sykehus og lasarett (St. Franciskus» hospital, Stavanger.. Sanitetsforeningens klinikk, Stavanger Egersund komm. sykehus Sandnes komm. sykehus... Haugesund komm. sykehus ) «St. Franciskus* hospital, Haugesund. Sauda sykehus Kopervik sykehus I , Hordaland. Odda komm. sykehus Odda epidemilasarett Voss private sykehus Oppgave mangler. ) Ikke i drift. 8) Se note, side 7.

89 8 Tabell (forts.). Sykeplasser og behandlede syke på sykehusene i. Sykehus Sykesenger pr. pr. "/ / Innlagt elegg Utgått Lev. Døde Gj en Forplei nomnings snittl. Pr. "in dager daglig i et be legg Alvik sykehus, Kvam Fredheim sykehus og pleiehjem, Fana Storetveit hospital, Fana ) ergen. ergens komm. sykehus ) «St. Franciskus» hospital og Florida 70 Hospitalet etanien ergens diakonissehjems klinikk ) Røde Kors' klinikk ) Kvinneklinikken 0 Sogn og Fjordane. Fylkessykehuset, Flom Fylkessykehuset, Lærda) Høyanger sykehus Førde sykestue Røde Kors' sykestue, alestrand Nordfjord sykehus Vik sykestue Luster sykestue Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkessykehus, Molde «St. Carolus» hospital, Molde Alesunds komm. sykehus Kristiansunds komm. sykehus.... Herøy sykehjem. ) Olafs Minde sykehus, orgund Søre Sunnmøre sjukehus, Volda Molde Kurbads klinikk Rindal sykestue SorTrondelag. Trondheims sykehus ) Kalvskindet sykehus, Trondheim St. Elisabeths hospital, Trondheim') Rode Kors' klinikk, Trondheim') Tilfredshets sykehus, Trondheim ) Dr. odals klinikk, Trondheim. E. C. Dahls Stiftelse, Trondheim. Meldals sykehjem ) Orkdal N.K.S. sjukehus )... Opdal sykehjem. ) Strinda sykehus Freya N.K.S. sykehjem ) Fredly reservesykehus ) ) Rørosherredenes sykehus Lokken Verks sykestue ) t 8 7 ) NordTrøndelag. Innherreds sykehus, Levanger) Namdalens sykehus, Namsos Steinkjer sanitetsforenings sykestue ) Oppgavo mangler. ) udsjettet 0. ) Ikke i drift. ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se også tabell.) ) Se note, side 7.

90 8 Tabell (forts.). Sykeplasser og behandlede syke på sykehusene i. Sykehus Sykesenger pr. "/ Innlagt elegg Utgått Lev. Døde Forpleipr. nings / dager i et Gjennomsnittl. daglig be legg Meråker sykehjem ) Lierne sykestue Steinkjer isolasjonslokale ) Rovik sykestue Stjørdal sykestue Kopperå sykestue Nordland. Sandnessjøen sykehus Gravdal sykehus odø sykehusi) odo epidemilasarett Narviks sykehusl) Narvik epidemilasarett Svolvær sykehus Svolvær epidemilasarett. Sulitjelma sykehus og epidemilasarett 0 rønnøysund sanitetsf.s sykestue 0 Vega sykestue 8 Mosjøen og Vefsn sykehus') 8 0 Øksnes og Langenes Rode Kors' sykestue 88 8 Sortland sykestue 8 Andenes sykestue 0 Fauske sykehus 80 7 Saltdal sykehjem') 8 Nordland Portland Cementfabr. sykestue eiarn sykestue, Moldjord 0 jørkåsen grubers sykestue') Lødingen sykestue 0 0 Kabelvåg sykehus Rødøy sykestue Sørvågen sykestue 0 0 Troms. Troms og Tromso sykehus') Harstad og Troms fylkes sykehusl) Tromso lasarett «St. Elisabethm hospital, Tromso")... Harstad lasarett Skjervøy sykehus) Sykestuen «Heimly#, orkenes') Målselv sykestue Finnmark. Finnmark fylkessykehus, Vardo ) Finnmark fylkessykehus, Vadsø ) Hammerfest sykehus') A/S Sørvaranger sykehus, Kirkenes.. Røde Kors' sykestue, erlevåg Honningsvåg sykestue Rode Kors' sykestue, Kjøllefjord / ) ) ) Se note, side 7. ) Kombinert med tuberkulosehjem. (For tuberkulosehjemmet se også tabell.) ) Oppgave mangler. ) Ikke i drift.

91 8 Tabell. Sykeplasser og tuberkulose behandlet på sanatorier, tuberkulose hjem og kysthospitaler i. Noml re des tits et des malades souffrant de tuberculose soignés aux sanatorium aux helpitaux maritimes et aux maisons de tuberculeux en. Anstalter for kur og pleie av tuberkulose Etablissements pour le traitement des tuberculeux Innlagt Admissions Sykesenger Lits Pr. / elegg Utgått Pr. Sorties / Lev. I Døde Viv. Dé.c. Herav for pa Gjen Forplei sienter nornnings inn!. snittlig dager etter tu daglig i Aret') berku beloselov.s legg') ) Statssanatorier. Glitre sanatorium, Hakadal... Glittre arbeidshjem, Hakadal Landeskogen sanatorium, Setesdal. Reknes sanatorium, Molde Vensmoen sanatorium, Saltdal Ringvål sanatorium, Leinstrand Komm. folkesanatorium. Vardilsen sanatorium, Asker Andre folkesanatorier. Oslo san.for. sanatorium, Grefsen. 0 Lyster sanatorium, Sogn Private sanatorier og kursteder. Mesnalien kursted pr. Lillehammer.. Kornhaug sanatorium, Follebu Granheim Rode Kors' sanat., Sand i Ryfylke Gjosegarden kursted, pr. Kongsv. ). Skogsborg sanatorium, Lillehammer. Gardarheim kursted, Fetsund ildshaugen sanatorium, Mesnali. Ovre Toft kursted) (8) ( SOO ) 8) 8) I alt pa sanatorier og kursteder Tuberkulosehjem: Ostfold. Flogli sykehus for tub., Eidsberg ronnerodl ia» Glemmen Asebraten tub.hjem Haldens tub.hjem Akershus. Akers sykehus' tub.avd. ) 7 ) Asker tuberkulosehjem Marie Plahtes Minde 7 ) Follo tuberkulosehjem... Jesseim tuberkulosehjem 8) ) 8) Nordstrand tuberkulosehjem ) Fet tuberkulosehjem 7) 0 7) 7 0 7) Ullern tuberkulosehjem Journées d'entretien. ) Dont pour patients admis d'aprés la loi du 8 mai 00. ) Moyenne quotidienne. ) Se note, side 70. ) Herav for annen sykdom enn tub. ) udsj ettiret 0. 7) Tuberkulosehj em met. 8) Oppgave mangler.

92 Anstalter for kur og pleie av tuberkuløse Sykesenger pr. "ht n 8 Tabell (forts.). Sykeplasser og behandlede tuberkulose på sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i. Pr. / / Innlagt elegg Utgått Lev. Døde Pr. "i herav for pa Forplei sienter flings inni. dager etter tui et berkuloselms Gjen DOMsnittlig daglig belegg Hedmark. Elverum tuberkulosehjem... Trysil tuberkulosehjem Syningom tuberkulosehjem Vinger tuberkulosehjem.... Eidskog kom.m. sykehus' Stange koram. sykehus')... Ringsaker komm. sykehus.... Finsal sykehjem') Furnes sykehjem') Loten sykehjem') Tolga og Os sykehusi 8 0 li Ii ' ) ()plan d. Lillehammer sanitetsforenings tuberkulosehjem... Rode Kors' sykehus for tub., Follebu Ostre Totem sykehus' ). Slidre sjukeheim. Ottadalens tubeikulosehjem og Lom og Skjåk sykestue. Solis tuberkulosehjem, Vardal uskerud.. Lier tuberkulosehjem... Drammens tuberkulosehjem Modum tuberkulosehjem Trogstad tuberkulosehjem Kongsberg tuberkulosehjems) Vestfold. Horten tuberkulosehjem Larvik sanitetsforenings tuberkulosehjem, Furubakken Rove tuberkulosehjem Granli tuberkulosehjem.... Prestäsen tuberkulosehjem Telemark. Høgås tuberkulosehjem. Furulund tuberkulosehjem... Solbakken tuberkulosehjem Granlien tuberkulosehjem Tinn komm. helseheim for tub.. Lyngbakken tuberkulosehjem / AustAgder. Egra tuberkulosehjem Furukollen tuberkulosehjem VestAgder. Kongsgd tuberkulosehjem Solhøgda tuberkulosehjem ) 8 7 Tulyarkulosah jemmet. Oppgave mangler. ) Se note, side

93 8 Tabell (forts.). Sykeplasser og behandlede tuberkulose pa sanatorier, tuberkulosehjem og kysthospitaler i. Anstalter for kur og pleie av tuberkulose Sykesenger pr. "/. Pr. / Innlagt elegg Utgått Lev. Døde Pr. / Forplei Dingsdager i Aret Herav for pasienter inni. etter tuberkuloselov.s GjennoMsnittlig daglig belegg Rogaland. Førre tuberkulosehjem Nedstrand tuberkulosehjem Ramsvig tuberkulosehjem Høyland helseheiml) Skåland tuberkuloseheim Hordaland. Fagerlid tuberkulosehjem jørkelid tuberkuloseheim, Voss... Lindås tuberkulosehjem Laksevåg tuberkulosehjem Jondal sykehus for tuberkulose Sogn og Fjordane. Lærdal fylkessykehus ) La vik helseheim Måløy sjukeheim Gloppen tuberkulosehjem.tiskvoll pleiehjem Møre og Romsdal. Romsdal fogderis tub.hjem, Vestnes Vonheim tuberkulosehjem Haukås tuberkulosehjern, Ørskog.. Volda tuberkulosehjem Kringsjå tuberkulosehjem Herøy sykehjem') SørTrøndelag. Singsås helseheim Åfjord tuberkulosehjem Melhus tuberkulosehjem Hemne tuberkulosehjem Alen helseheim Opdal sykehjem ) Orkdal N.K.S. sjukehus ) Meldal sykehjem) Frøya N.K.S. sykehjem') Selbu sykehjem Rennebu helseheim NordTrøndelag. Meråker s vkehjem Namdals helseheim Hegra tuberkulosehjem... Verdal pleiehjem Steinkjer pleiehjem Trondhjems leagef.s tub.hjem for barn Innherreds helseheim ) Oppgave mangler. Tuberkuloseh jemmet.

94 i 87 Tabell (forts.). Sykeplasser og behamdlede tuberkulose på sanatorier, tuberkulosehjeni og kysthospitaler i. Anstalter for kur og pleie av tuberkulose Sykesenger pr. '/,, Pr. / / elegg IAA 0 Lev. i Døde Inn Ut(gått Pr. Forpleiflings Herav for pasienter,, urien juni. snlitr i ri dager e ttee,k tu_ u g dli: a loselov.s belegg Nordland. ronnoysund tuberkulosehjem Vefsn tuberkulosehjem. Mo tuberkulosehjem Meløy tuberkulosehjem. Rovik. tuberkulosehjena Vågan tuberkulosehjem Hadsel tuberkulosehjem ) Sortland tuberkulosehjem Narvik tuberkulosehjem odin tuberkulosehjem..... jerkåsen sykeh. ) Saltdalen sykehjem ) Troms. St. Elisabeths hospital, Harstad.. Gullhaug tuberkulosehjem Ibestad tuberkulosehjem Salangen tuberkulosehjem Målselv tuberkulosehjem Tromso tuberkulosehjem Lyngen tuberkulosehjem Skjervøy sykestue ) Midtfylkets tuberkulosehjem Sykestuen «Heimly», orkenes ). Finnmark. St. Vinsenz hospital, Hammerfest. Talvik tuberkulosehjem Tanagd tuberkulosehjem ) Karasjok tuberkulosehjem Vardø tuberkulosehjem ) Nesseby tuberkulosehjem Kjelvik tuberkulosehjem I alt på tuberkulosehjem ! Kysthospitaler. Stavern kysthospital ) Hagevik ) Tromso Vadsø ) Saltburå, skrofulosehjem, Stjørdal.. I alt på kysthospitaler ) 7 7 Martina Hansens hospital 0 0 7) ) Oppgave mangler. ) Tuberkulosehjemmet. ) Se note, side 7. ) Herav for annen sykdom enn tub. ) udsjettet 0. ) Herav 7 for annen sykdom enn tuberkulose. 7) Herav 8 for annen sykdom enn tuberkulose.

95 88. Tabell. Dodsfall med kjent Causes de deds, z s Dødssaker Causes de (leas Landdistrikter 'yer Uhstricts ruraux j Ville8 Riket tilsammen 0 Mi K. M. K. M. K. re T. Infeksjonssykdommer, Tyfoidfeber Paratyfus 0, 7 8 Epidemisk eerebrospinalme L ningitt Skarlagensfeber L L Kikhoste 8 Difteri, L " Rosen L. 0 Stivkrampe 7 L Lunge og strupetuberkulose 7 Tuberkuløs plevritt L Tuberkulose i andre ande L d rettsorganer Tuberkulos meningitt og tub. nervesystemet.... Tarm og bukhinnetuberlm L lose en og lectitulyarkulose... L Hud og bindevevstuberku. L lose L ') Tuberkulose i lymfekjertlene ^ op a Urogenitaltuberkrdose Tuberkulose i binyrene, L sons sykdom, tub. L b Tuberkulose i andre organer Milicertuberkulose, akutt og L kronisk Spedalskhet I ') Nummer i den internasjonale dødsarsaksnomenklatur av okt. 8. Numéro de la nomenclature

96 8 M. K. M. K. " Tb M. K. M. K. M. K r r 7 _ r., il Hi I L internationale de oct..

97 0 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent Dødssaker K., a, b Septikæmi og blodforgiftning utenom svangerskap og bar selseng e Luftgangren L 0 0 _ 7 7a asillærdysenteri b,c 8 0d,a 0dbdd 0a 0b 0c a a b 7 8e c Amøbedysenteri... Malaria Medfødt syfilis Ervervet syfilis Ryggmargstæring Paralysis generalis... Aortaanevrisme Weils sykdom, Icterus haemorrhagica Influensa med lungekomplikasjoner Influensa uten lungekomplikasjoner Meslinger Akutt poliomyelitt Akutt encefalitt (epidem. og letargisk) Vannkopper Kusma Trikinose L L L 0 L 0 L L 7 8 L L L L 0 _, Aktinomykose L b,,, Si, b, 8a, b, ei, d og I, a, g, d i Malign lymfogranulomatose Andre infeksjonssykdommer L 8 0

98 dodssak etter fylker i. 7 ' i I i i I

99 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent E Dødssaker Riket tilsammen M.I K. M. K. M. K. Pri ce M. K. FL: M. K. a b c II. Svulster. Karcinom og andre maligne svulster i munnhulen og svelget Karcinom i lepen Karcinom i tungen L 80 L / L 0 7 L Karcinom i munnslimhinnen 0 c c 0 c c Karcinom i nesehulen med L bihuler og overkjeven Karcinom i mandlene Karcinom i svelget Karcinom i andre lokalisa L sjoner Sarkom L L 0 c Andre svulster a b cfb d e f Karcinom og andre maligne svulster i forcloyelsesorga L 0 0 nene og bukhinnen 80 Karcinom i spiseroret Karcinom i magesekken a_ Karcinom i endetarmen L Karcinom i leveren og galle L 8 veiene Andre svulster L 7 L 0 Karcinom i tarmene (ikke L endetarmen) Karcinom i bukspyttkjertelen L g Karcinom i bukhinnen L 7 Andre h lokalisasjoner, eller L uten angivelse av organ.. 8 Sarkom 8 _

100 dødssak fordelt etter fylker i. Nl k cd EI E.)i M. K. c$ Za0 M.I K. Pri M. K. pcs M. K. FCJ 0 0 M. K. M. K. b) 0c 0 bl) 0 0 x Pm M. K. 0 M.I K. a_ / a_ 88 / ii

101 Tabell (forts.) Dødsfall med kjent c! P Dodssaker Riket tilsammen K. ) Karcinom og andre maligne svulster i andedrettsorganene 7a Karcinom i strupen 7b Karcinorn i lungene og lungesekken 7 7 Sarkom 7 Andre svulster Karcinom og andre maligne svulster i de kvinnelige kjønnsorganer IL a Karcinom i livmorhalsen og skjeden 8b Karcinom i livmoren Karcinom i eggstokkene. Karcinom i vulva Andre lokalisasjoner 8 Sarkom IL Karcinom og andre maligne svulster i brystkjertlene... 0 Karcinom i brystkjertlene Karcinom og andre maligne svulster i de mannlige kjonnsorganer b Karcinom i prostata e Karcinom i penis c Karcinom i testikkelen. c Andre lokalisasjoner L

102 dodsarsak fordelt etter fylker i.

103 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent Dødssaker Riket tilsammen F. M.I K. 0 rid M. K. M. K. M.J K.I M. K. M.I K. 0 Sarkom Andre svulster Karcinom og andre maligne svulster i urinorganene.. Karcinona i nyrer og binyrer Karcinom i blære og urinveier L 7 L 7 L Sarkom Andre svulster L 7 Karcinom og andre maligne svulster i huden (uten scrotum) Karcinom i huden Sarkom i huden Andre svulster i huden.... L 0 0 L 0 L Karcinom og andre ondartede svulster i hjernen og andre organer i nervesystemet... a Gliom b Andre ondartede neoplasmer Karcinom og andre ondartede svulster i andre organer og uten sikker ang. av organ. Karcinom Sarkom Andre svulster

104 7 dødssak fordelt etter fylker i..n k cd I a) E. i o bo..., k,.i) CD to, :$ g go 0 g A ii.,j 0 g, Rs r..0, C) p. b.0?:i 0 ce 0 "P.. x. el0 ".. C o Pcs egi. 7 CI 0 t.." et0 g m Es... t, a be M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Md K. M. K. M. K. M. K. rd g A cs t., z ini 0 E / / / / / iii i

105 8 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent Dødssaker Riket tilsammen Ikke maligne svulster... L 0 il a, b, c d, e i de kvinnelige kjønnsorganer i andre organer og uten ang. av organ L Svulster (ondartet eller godartet ikke oppgitt) L 7 0 7ac i de kvinnelige kjønnsorganer 7d, e i andre organer og uten sikker ang. av organ L Revrnailske sykdommer, ern&īings og indre seliresjorissykdommer, avitami 8 Giktfeber Kionisk revmatisme og andre revmatiske sykd.... IA IL Gikt a Sukkersyke Pituitariasykdommer (hypofysen) 0 ) 8, SI 0 b asedows sykdom, thyrcotoksikose.... c Myksodern G a, Andre sykdommer i skjoldd, e bruskkjertelen Tymussykdommer a Addisons sykdom (tub. ikke angitt) b, Andre ernarings og indresekresjonssykdommer uten avitaminoser 0 8 enbeni

106 dødssak fordelt etter fylker i.

107 , Dødssaker Riket tilsammen " '7:i..... i Tabell (forts.). Dødsfall med kjent 7 fil :, o 8 i' cd E o,..ct 0 c' cs'i o 0 t o 7.,'. Md K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. 70 Pellagra Rakitt 7a 7b 7a 7bd 7ab 7a 7c, 7 7bd IV. lodsykdommer. Purpura Werlhofs sykdom.. Hæmofili Perniciøs anærni Andre anærnier Leukzemi og aleukæmi Agranulocytose Andre blodsykdommer 7, 0 _ 0 _ 8 _ 77a 77b.e 7bd V. Kroniske forgiftninger. Akutt alkoholisme Kronisk alkoholisme Andre kroniske forgiftninger, ikke yrkessykdom _... _ VI. Nervesykdommer, sinnssykdommer og sykdommer i sanseorganene. 80a 80b 8 8 8a 8b Hjerneabsess Encefalitt, ikke epid. og ikke etter vaksinasjon Meningitt (ikke meningokokker) Ryggmargssykdommer Hjerneblødning, apopleksi Hjerneemboli og trombose

108 0 dødssak fordelt etter fylker i. ; 0 ce to k c'e ::::.W7 s 0 ca 0 ci 0 0 ce gi,.., ED 0 7 a, rti k iti,g, 0 ci. c e E <..0 )..' ) * A.0.,g '' Et, re M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K. M. K. M. K. M.I K. M. K. M. K. M K. M. K. M.I K. /.., J. I 8 ' il

109 0 Tabell (forts.). D &fall med kjent Dødssaker Riket tilsammen M. K. M. K M. K. M. K. M. K. 8ce Andre intrakranielle skader 0 8 Sinnssykdommer 0 8 Epilepsi 8 Kramper hos småbarn ) 8 t., a_ 87 Andre nervesykdommer 8 Ørebetendelse og mellomorebetendelse 7 88, Andre sykdommer i sanse ' organene VII. Sykdommer i sirkulasjonsorganene. 0 Perikarditt Akutt og sabakutt endokarditt, ikke revmatisk Kronisk endokarditt, klappfeil Akutt (ikke revmat.) og kronisk hier temuskelsykdom, hjerteinfarkt L , ,, I I 0! Arteriosclerose, emboli, blodpropp i hjertet, aneurism i korona,rarteriene, hjertekrampe Andre hjertesykdommer li 8i jl Aneurisme (ikke aorta) IL a 7 Arteriosklerose, universell 8 Koldbrann , 00 loaresykdommer 0 0 Sykdommer i lymfesystemet 0, Andre sykdommer i sirkula 0 sjon.sorganene

110 0 dodssak fordelt etter fylker i. c Cit r't 7i M. K. M. K. Mi K. Mi K. M. K. M. K. 0 _a ^

111 0 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent a z E Dødssaker Riket tilsammen 8 M.I K..7., rt ;. Z Cll ce pi PI ; C Pq M. K. M. K. M. ' K c d a 0,0, e b c 7,0,0 a b a VIII. Sykdommer i åndedrettsorganene. (Tub. ikke ang.) Akutt og kronisk bronkitt.. Katarralsk lungebetennelse. Krupøs (lobær) lungebetennelse Lungebetennelse u. n. a Pleuritt (ikke tub.), ernpyem Lungeødem, emboli, infarkt, blodpropp ronkial astma Lungegangren Lungeabscess Silikose Andre sykdommer i åndedrettsorganene IX. Fordoyelsessykdommer. Septisk angina, tonsilitt og L andre sykdommer i svelget Mages og s i tolvfinger L tarmen Akutt magetarm.katarr Kronisk magetarmkatarr lindtarmbetennelse rokk Tarmslyng L Leverkirrose Akutt gul leveratrofi I L E a 7 7

112 0 dødssak fordelt etter fylker i. b.0 ') tc7. z,t.' i z o ct 0,, 0 at g w to ' to To o i c Eo 7.'.,. rg, "g o z 0 tt.c c o '' '" el) I 'Es" ó tx '8.t',, Ei, < < g ;x:,i),'. g Et z Et,' z Eti,. M. K. M. K. M. K. Md K. M.I K. M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K. M. K. Md K. M. K ',,., _ i _ = ' 7. i '

113 img Tabell (forts.). Dsdsfall med kjent Dødssaker Riket tils a m men b Akutt hepatitt b 7ab 8 a, c, d,, 8, 0 a :b 7a 8 a b Andre leversykdomnaer Galleveissykdommer med gallestein Galleveissykdorn.mer uten gallestein Sykdommer i bukspyttkjertelen Peritonitt uten kjent sak Andre sykdommer i fordoyelsesorganene X. Sykdommer i urin. og kjønnsorganene (ikke veneriske). Akutt nefritt Kronisk nefritt Nefritt u n a Pyelitt, pyelonefritt, pyelo L cystitt.. Andre nyresykdommer Nyre og blærestein læresykdommer uten svulster Sykdommer i urinrøret, urinveier, abscess etc Prostatahypertrofi Andre sykdommer i de mannlige kjønnsorganer Sykdommer i eggstokk og eggledere Sykdommer i livmoren IL $ 8 t: 7 8 ] 7 C 8 7 / _ 7 i 7 i i c d Sykdommer i brystkjertelen Andre sykdommer ide kvinnelige kjønnsorganer

114 07 dødssak fordelt etter fylker i. E M. K. ii i 8 7 / / i r i i i i

115 08 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent c) g a' E Dødssaker Riket tilsammen M. K. M. K. M. K. M.I K. "c7 C M. K. M. K. C.) M. K. 0 XI. Sykdommer i svangerskap og barselseng. Septisk abort IA Abort (sepsis ikke ang.)... Svangerskap utenfor livmoren IA a b, c Forliggende morkake Andre blødninger i svangerskap (uten abort) IA a b Svangerskapseklampsi Albuminuri og nefritt i svangerskapet c, d Andre forgiftninger i svangerskapet lødninger under og etter fødsel IA IA 7 7a, b arselfeber IA 8 7c, d 8a 8b lodpropp og ebetennelse etter fødsel, plutselig død Eklampsi under og etter fødsel Albuminuri under og etter fødsel IA IA IA 80, d Andre forgiftninger i barselseng IA.a Livmorbristing IA b, 0 Andre barselsykdommer.... IA XII. Sykdommer i hud og bindevev., Abscess, flegmone, furunkel. Akutt dermatitt, eksem.... Andre sykdommer i hud og bindevev IA IA IA

116 , i, 0 dodsfirsak fordelt etter fylker i. ;.., ce, Iet), CI) E. ;, a,.,..c: vg. to.., < ;.., cå) C) tt.,, "t Zct ct to 0 g c'a "ri c.) ;.. "t,io,. 0. Pr ' ci) bc g c e Z ;, y._, 7.,=,i t7 c 7: td, E 0 ġ, t, F.. cf) H 7., :7 0 F.,,,,,,, Z H,ti M. i K. Mi K. M. K. M. K. M. K. RI K. M.l K. M. K. Md K. M. K. M. K. M. K. M. K. i 7:i ct rt F. 0 Z 0 F. E ''', = ct..." a _ _. _, i '...

117 0 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent E Dødssaker Riket tilsammen ) 7. a ) o P K. M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K., XIII. Sykdommer i ben og ledd. Osteomyelitt, periostitt Andre sykdommer i ben og ledd 7 XIV. Misdannelser. Misdannelser 8 a_ 8 0a, b 0c c d ac e XV. Sykdommer hos nyfødte (0 ). Medfødt svakhet For tidlig fødsel lødninger i kraniet og ryggmargen under fødselen Andre skader under fødselen Pemfigus hos nyfødte Mageblødning hos nyfødte Andre dødssaker hos nyfødte, L ' 0 7 i / F XVI. Alderdomssvakhet. Alderdomssvakhet Alle dødsfall av sykdommer r, , 0 8 I ) 7 7'0,8 8 8:n a b XVII. Voldsom og unaturlig død. Selvmord. Gift (inkl. gass) Hengning og strypning Drukning c Skytevåpen og sprengstoffer L 0 L! ^ 7

118 dødssak fordelt etter fylker i. cc tf) 'C be CD (L) ct P pai M. K. M. K. M. K. tryed 0 rt r.f F 0 0 M K. r P._ S C S '

119 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent..w E E M. K Skarpe d eller spisse instru L menter e g Fall Annen eller uoppgitt clods L måte Selvmord i alt L 8 Mord. arnemord (barn under ) L Andre mord (personer L 7 og over) 8 Mord i alt L Ulykkeshendelser. Landtransport. med jernbane og sporvei L utenf. alm. gate og vei 70a med motorkjøretøy i kolli L sjon med tog 70b med motorkjøretøy i kolli L sjon med sporvogn 70c andre automobilulykker L a med sporvogn som trafi L kerer gater og veier 7b mpd andre kjøretøyer (mo L torkjøretoy ekskl.) Transport tilsjos 7 under fiske L 7 7 under skipsfart (også i L havn) 7 krigsforlis L ') Luftfart 7 Ulykker i gruver og stein L brudd 8 ) Her er tatt med 7 m. med uoppgitt bosted.

120 dødssak fordelt etter fylker i. M. K

121 ' Tabell (forts.). Dodsfall med kjent,ba v E Dødssaker Riket tilsammen rn 0 ; 0 7: M. K. M. K., M.I K. 7 Ulykker ved jordbruks og skogsarbeid 7 Ulykker ved maskiner. _ay 77 Næringsmiddelforgiftning Gassforgiftning Akutt forgiftning med alkohol Akutt forgiftning med narkotiske stoffer Andre akutte forgiftninger Ildebrann Forbrenning (unntatt ved L ildebrann) Kvelning ved mekaniske midler Drukning under badning ved fall gjennom isen.. andre tilfelle (eller drukn uten annen ang.) 0 8 Vådeskudd Stikk, snitt og huggs Kvestelser, knusinger ved nedfallende gjenstander, ved fall, nedstyrtning etc. Skred og andre naturkatastrofer Stikk og bitt av giftige dyr Skade forvoldt av andre dyr (unnt. under jordbruks og skogsarb.) 8 Sult og utmattelse

122 dødssak fordelt etter fylker i. E M. K. z ) o c, oto 0 g zh 0 F.., to, K. M. K.I M. K.I M. K. Mi K. M. M. K. 0 7 ^7

123 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent a Dødssaker Riket tilsammen a., M. K. 0 Forfrysning Heteslag og solstikk Lynslag Elektrisk strøm b Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk beh. i ikke kurativt eller ikke L oppg. øyemed cd einbrudd etc. uten annen L 7 angivelse cd Ulykkeshendelser av annen L 8 sak eller avuoppgitt sak Dødsfall under krigsopera L 7 sjoner blandt militære. 7 Dødsfall under krigsopera L sjoner blandt sivile 8 8 Henrettelser ifølge dom.... IA ) Dødsfallvedulykkeshendelser L XVIII. Uoppgitt og ubestemt oppgitt dødssak. Plutselig død 00 Andre tilfelle Sum døde i alt _, C ) Her er tatt med 7 m. med uoppgitt bosted. )»»»»

124 I 7 dødssak fordelt etter fylker i. M. K. r""j C.,"t r, t. r. t () 0 k 0 t i7).7zi. 0 '.. '. rci L0Z I ti) $' "ti'd ) gi) 7 t ;. 0, a a), E, g 7, g..7i g 0., E,,.) '.,,t) 'J,.p=7 A jetlif )Etil,e. Et,, E M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K.. _ 7 _ 70 _ 0 t ( ] ( 0 7 t! f A n m. De nomenklaturnummer hvorunder det ikke forekom dødsfall i er ikke tatt med i tabellen.

125 8 Tabell. Dødsfall med kjent dødssak Causes de dt'cês Dødssaker Causes de (Mas f Landdistrikter j yer L p ;r Districts ruraux Villes Tilsammen Derav M. K. Alder = fylte Age années d'dge 0 mnd. M. K. M. K. M. K. Aid er = Age = 0 M. K. M. K. 8 0 Tuberkulose i andre åndedrettsorganer Tuberkuløs meningitt og tub. i nervesystemet Tarm og bukhinnetuberkulose, 7 en og leddtuberkulose 8 Hud og bindevevstuberkulose Tuberkulose i lymfekjertlene 0 a b I. Infeksjonssykdommer. Tyfoidfeber Paratyfus Epidem. eerebrospinalmeningitt Skarlagensfeber Kikhoste Difteri Rosen Stivkrampe Lunge og strupetuberkulose Tuberkuløs plevritt Urogenitaltuberkulose Tuberkulose i binyrene, Addisons sykdom, tub. Tuberkulose i andre organer Milioertuberkulose, akutt og kronisk Spedalskhet L L L L L 8 L 7 L 8 /0 L 7 L 7 L L L, L 7 L L L D i L L L i ' 0 7, F _e 7 ) Nr. i den internasjonale dødså,rsaksnomenklatur av okt. 8. Numéro de la nomenclature

126 fordelt etter de dødes alder og kjønn. par dge et se,xe. differensen mellom døds og fødsels la différenee entre l'année de mort et l'annse de naissance tir ár M. K. M. K. M. K. M. K.I M. ( K. M. K. M. K. M. K. M. K..M. K. 00 og over '7 M. K. M. K. 0 0 : i F / 7 internationals d'oct. 8.

127 0 pk E E a, b e 7a 7b, c 8 0d, a 0d, b dd 0a 0b 0c a a b 7 8e 0 b,,, b, 8a, b, c, d og f, a, g, d Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak Alder fylte Alder Til Derav 0 Dødssaker sammen 0 0 mnd. hr hr M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K., Septikæmi og blodforgiftn. utenom svangerskap og L barselseng 0 7 Luftgangren L asillærdysenteri L 7 7 _ Amøbedysenteri L Malaria L / / Medfødt syfilis L _ Ervervet syfilis L 0 Ryggmargstæring L Paralysis generalis L Aortaanevrisme L Weils sykdom, Icterus hoe L I _ rnorrhagica Influensa m. lungekompli L, 7 _ kasjoner Influensa u. lungekompli L 7 0 iikasjoner 8 Meslinger L 7 Akutt poliomyelitt L Akutt encefalitt (epidem. L 8 og letargisk) Vannkopper L Ksma u L _ Trikinose L Aktinomykos.e L 8 Malign lymfogranulomatose L 8 Andre infeksjonssykdom L 0 _ mer

128 fordelt etter de dødes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels g t hra rd og over 7, M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. ' ' ' _ 8 I _ / / /

129 ,.,.,, Tabell (forts. Dødsfall med kjent dødssak a b e c c c c c 0 Dødssaker Tilsammen Alder = fylte Aide' Derav 0 0 ' 0 mnd. hr, ar, V. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. II. Svulster. Karcinom og andre maligne svulster i munnhulen og L 80 svelget 7 Karcinom i L lepen 8, Karcinom L i tungen 0 7 Karcinom i munnslim L hinnen _ Karcinom i nesehulen in. L 0 _ bihuler og overkjeven.. Karcinom i mandlene... Karcinom i svelget Karcinom i andre lokalisasjoner Sarkom Andre svulster L L / _ 0 8 L L L : _ a b c+b d e f g Karcinom og andre maligne svulster i forcloyelsesorga L nene og bukhinnen 80 8,, Karcinom i spiserøret Karcinom i magesekken.. L 7, 0 /' r) L Karcinom i tarmene (ikke L _'.. endetarmen) 0 Karcinom i endetarmen Karcinom i leveren og L 8 galleveiene 8 L 7 Karcinom i bukspyttkjerte L l 0 len 7 Karcinom i bukhinnen... L 7.:) / 7. h Andre lokalisasjoner, eller L Z 0 uten angivelse av organ 8 8 Sarkom Andre svulster.. _... L L / / '

130 , fordelt etter de &ides alder og kjønn. = differensen mellom døds og fødsels I ar ar ar og over M. K.. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. 0 i. 7.. I.. it i i , iii.., 7,

131 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak Dødssaker Tilsammen Derav M. Alder fylte Alder mnd. hr M. K. M. Kl M. K. M. K. Mi K. M. K. 7a 7b 7 7 Kareinom og andre maligne svulster i andedrettsorganene Kareinom i strupen Kareinom i lungene og lungesekken Sarkom Andre svulster 7 HI, ii 7 (8. 'J ^ 8a 8b Kareinom og andre maligne svulster i de kvinnelige kjonnsorganer Kareinom i livmorhalsen og skjeden Kareinom i livmoren Kareinom i eggstokkene Karcinom i vulva Andre lokalisasjoner j 7' ^a 8 Sarkom 0 Kareinom og andre maligne svulster i brystkjertlene. Kareinom i brystkjertlene IL 7 ; i 7' b c c e Kareinom og andre maligne svulster i de mannlige kjonnsorganer Karcinom i prostata Kareinoin i penis Karcinom i testikkelen... Andre lokalisasjoner '' 0, ^ _a

132 fordelt etter de dodes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels M. 8 0 j I ^ _a 0 0 8

133 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak Dødssaker Tilsammen Derav 0 mnd. Alder = fylte 0 Alder 0 M. K. M. K.I M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Sarkom Andre svulster Karcinom i nyrer og binyrer Karcinom i blære og urinveier Karcinom og andre maligne svulster i urinorganene Sarkom Andre svulster Karcinom og andre maligne svulster i huden (uten scrotum) Karcinom i huden Sarkom i huden Andre svulster i huden a b c Karcinom og andre ondartede svulster i hjernen og andre organe7 i nervesystemet Gliom Andre ondartede neoplasmer Karcinom og andre ondartede svulster i andre organer og uten sikker ang av organ Karcinom Sarkom Andre svulster )

134 7 fordelt etter de &odes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels M. K. M. K. M. K. M. K.I M. 0 I 0 hr 707 hr og over K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K / / /

135 8 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak E Dødssaker Tilsa men Derav M. K. Alder fylte 0 mnd. 0 Alder 0 M. K. M.; K. M. K. M. K. M. K. M. K. Ikke 'maligne svulster a, b, d, e i de kvinnelige kjønnsorganer i andre organer og uten ang. av organ Svulster (ondartet eller godartet ikke oppgitt) ac i de kvinnelige kjønnsorganer 7d, e i andre organer og uten sikker ang. av organ III. Revmatiske sykdom.. mer, ermerings og indresekresjonssykdommer, avitaminoser. Giktfeber Kronisk revmatisme og andre revmatiske sykd / 0 Gikt Sukkersyke Pituitariasykdomm.er (hypofysen) b asedows sykdom, thyreotoksikose e Myksødem 7 a, d, e Andre sykdommer i skjoldbruskkjertelen 8 Tymussykdomm.er a a Addisons sykdom (tub. ikke ang.) b,, Andre ernærings og indresekresjonssykdommer uten avitaminoser TA enheni

136 fordelt etter de &odes alder og kjønn. = differensen mellom døds og fødsels ar 00 og over M. K. M. K. Mi K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. a 8 0 a_ il a 7 li

137 0 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak Alder = fylte Til. Derav 0 I Dødssaker sammen mnd. hr hr g g s M. I K. M. K. M. K. M. K. 0 Mi K. M. K. Alder 0 M. K. 70 Pellagra Rakitt 7a 7b 7a 7 b d 7a b 7a 7c, 7 7b d IV. lodsykdommer. Purpura Werlhofs sykdom Hæmofili Perniciøs anæmi Andre anæmier Leukæmi og aleukæmi.. Agranulocytose Andre blodsykdommer... Ti Ti ii i V. Kroniske forgiftninger 77a 77 b e 7b d Akutt alkoholisme Kronisk alkoholisme Andre kroniske forgiftn., ikke yrkessykdom ^, 80a 80b 8 8 8a 8b VI. Nervesykdommer, sinnssykdommer og sykdommer i sanseorganene. Hjerneabscess Encefalitt, ikke epid. og ikke L etter vaksinasjon Meningitt (ikke meningo L kokker) Ryggmargssykdommer Hjerneblødning, apoplexi Hjerneemboli og trombose

138 fordelt etter de dødes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels 0 0 hr hr 0 hr 00 og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K _

139 Tabell (forts.). Dedsfall med kjent dødssak E E Dødssaker Til. Derav sammen K. Alder = fylte 0 mnd. M. K. M. K. M. K. M. 0 K. M. K. Alder 0 M. K. 8 e e Andre intrakranielle skader 0 8 Sinnssykdommer Epilepsi Kramper hos småbarn (0 ) Andre nervesȳkdommer. Ørebetendelse og mellomørebetendelse Andre sykdommer i sanseorganene VII. Sykdommer i sirkulasjonsorganene. Perikarditt Akutt og subakutt endokarditt, ikke revmatisk Kronisk endokarditt, klappfeil Akutt (ikke revmat.) og kronisk hjertemuskelsykdom, hjerteinfarkt.... Arteriosclerose, emboli, blodpropp i hjertet, aneurisme i koronararteriene, hjertekrampe L 0 0 L L L 8 Andre hjertesykdommer.. L Aneurisme (ikke aorta). L 7 Arteriosclerose, universell L Koldbrand L 7 7,00 lodesadommer L , 0 Syk dom me r ilyrnfesystemet Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene L L 0

140 fordelt etter de dodes alder og kjønn. differensen mellom dodshr og fødsels P,,,_., t hr hr hr hr hr hr hr hr og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K., / / i i ( , ' i i '

141 E Dødssaker Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak sammen Derav Alder fylte 0 mnd. M. K.I M. K. M. K. 0 M. K. Alder 0 M.I K. M. K VIII.,0 Akutt magetarmkatarr.,0 Kronisk magetarmkatarr. lindtarmbetennelse a rokk b Tarmslyng Sykdommer i Madedrettsorganene. (Tub. ikke ang.) Akutt cg kronisk bronkitt Katarralsk lungebetennelse. Leverkirrose 7 a Akutt gul leveratrofi. IA Krupos (loboer) lungebeten L neise Lungebetennelse 0 u. n. a.. 0 c d Pleuritt (ikke tub.), Em L pyem Lungeodem, emboli, in L farkt, blodpropp 0 a Silikose 0 0,0, ] e bc 7 ronkial astma Lungegangren Lungeabscess Andre sykdommer i åndedrettsorganene IX. Fordoyelsessykdommer. Septisk angina, tonsilitt og andre sykdommer isvelget Mages og s i tolvfingrtarmen IA IL , Li II li

142 fordelt etter de dødes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M.I K _

143 ,, Tabell (forts.). Dødsfall med kjent Dødssaker Til Derav sammen M. ; K. Alder fylte hr. 0 mnd. hr 0 M. K. M. K. I M.K. M. K. M. K. Alder 0 M, K. b b Akutt hepatitt Andre leversykdommer. 0 L L 8 /, 7 8,0 0 _ I Galleveissykdommer med L 8 0 8', gallestein _ 7ab Galle veissykdommer uten L 8 8. gallestein 8 8 Sykdommer i bukspytt L kjertelen ) Peritonitt uten kjent hrsak L 8 8. _ a,e, Andre sykdommer i for L C d, doyelsesorganene 8, X. Sykdommer i urinog kjonnsorganene (ikke veneriske). Akutt nefritt Kronisk nefritt Nefritt u. n. a L 0 L L '. a, Pyelitt, pyelonefritt, pyelo L kystitt 8 b Andre nyresykdommer.. L ; 8 I _ Nyre og blærestein L 8I 7 _. læresykdommer uten L 8 svulster 8 e' _ Sykdornmer i urinroret, L 7 7._ urinveier, abscess etc... _ 7a Prostatahypertrofi L 0 0 /0 0/ 8 Andre sykdommer i de L mannlige kjonnsorganer a Sykdommer i eggstokk og L 8 _ eggledere 7 7 `.. b Sykdommer i livmoren.. L I, _ c Sykdommer i brystkjertelen L / d Andre sykdommer i de L kvinnelige kjønnsorganer _

144 7 dødssak fordelt etter de dodes alder og kjønn. differensen mellom dods og fødsels 0 hr M. K. M. K. M. K. K. M. K. M. K. M. K. K. i V_. i i 7 0 i, i /

145 8 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak Alder = fylte Alder E ca Dødssaker Til Derav sammen 0 mnd. 0 M. K. M. K. M. K. M.I K. M. K. 0 Mj K.I M. K. 0 XI. Sykdommer i svangerskap ogbarselseng. Septisk abort Abort (sepsis ikke ang.).. Svangerskap utenfor liv L moren a Forliggende morkake b, c Andre blødninger i svanger L skap (uten abort) a Svangerskapseklampsi... b Albuminuri og nefritt i L svanger skapet c, d Andre forgiftninger i svan L gerskapet lødninger under og etter L fødsel 77 7a, b arselfeber 88 7c, d lodpropp og ebetennelse L etter fødsel, plutselig død 8a Eklampsi under og etter L fødsel 8b Albuminuri under og etter L fødsel 7c, d Andre forgiftninger i barsel L seng a Livmorbristning b, 0 Andre barselsykdommer., XII. Sykdommer i hud og bindevev. Abscess, flegmone, furunkel Akutt dermatitt, eksem. 0 0 Andre sykdommer i bud og bindevev

146 fordelt etter de docks alder og kjønn. = differansen mom døds og fodsels K. 0 M. K. 0 P M. K. M. K.j M. 0 0 K.I M. K. I M. K. M. K. 000 og ovei _a 0

147 0 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak g E Dødssaker Til. sammen Derav 0 mod. K_. MI K. Alder fylte MI K. M. K. 0 M. K. M. K. Alder 0 M. K., Sykdommer i hen og ledd. Osteomyelitt, periostitt.. Andre sykdommer i ben og ledd, 7 a 7 XIV. Misdannelser. lvlisdannelser r) 0 8 0a, b 0c XV. Sykdommer hos nyfodte (0 ). Medfødt svakhet For tidlig fødsel lødninger i kraniet og ryggmargen under fød L selen Andre skader under fed L selen c Pemfigus hos nyfødte d Mageblødning hos nyfødte a Andre dødss.lker hos ny L c, e fødte IL ' _^ XVI. Alderdomssvakhet Alderdomssvakhet Alle dødsfall av sykdommer a b c Voldsom og unaturlig clod. Selvmord. Gift (inkl. gass) Andre former. hengning og strypning. drukning skytevåpen og sprengstoffer

148 fordelt etter de (lodes alder og kjønn. differansen mellom dods og fødsels 0 0 hr og over o M. K.I M. K. M. K. M. K. M.K S ] s

149 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak cl g DcdsLsaker Tilsammen Derav 0 mnd. M. K M. K. Alder fylte M./ K. Alder skarpe eller spisse instrumenter e g fall annen eller uoppgitt dødsmåte ' L ' Selvmord i alt 8 77 Mord. arnemord (barn under L ) Andre mord (personer 7 og over) 8 Mord i alt L L Ulykkeshendelser. Landtransport: 70a 70b 70e 7a 7b med jernbane og sporvei L utenf. alm, gate og vei med motorkjøretøy i kol L lisjon med tog med motorkjøretøy i kol L lisjon med sporvogn. andre automobilulykker med sporvogn som tra L fikerer gater og veier med andre kjøretøyer L (motorkjøretøy ekskl.) Transport tilsjøs under fiske 7 under skipsfart (også i havn) 7 7 krigsforlis Luftfart L 7 L L ) 7.7ykker i gruver og steinbrudd 8 8 ) Her er tatt med 7 med uoppgitt bosted.

150 fordelt etter de dodes alder og kjønn. differansen mellom cloclsár og fødsels 0 hi hr 0 hr ht fir M. K, 00 og over M.I_K. M. K. MK M. K. M. K. M. K, M. K. M. K. M. K. ( ML M, K. MK f) i) ca , a

151 Tabell (forts.). Dødsfall med kjent Alder fylte Alder Dødssaker Til Derav sammen 0 mnd. 0 0 hr M. K. M. K. M. I K. M. I K. M. K. M. K. M. K. 7 Ulykker ved jordbruks og skogsarbeid Ulykker 7 ved maskiner Næringsmiddelforgiftning 0 78 Gassforgiftning 7 Akutt forgiftning med alkohol 8 7 Akutt forgiftning med narkotiske stoffer 8 7 Andre akutte forgiftninger 80 0 Ildebrann 8 Forbrenning (unntatt ved 7 ildebrann) Kvelning ved mekaniske 0 midler 7 8 Drukning under badning ved fall gjennom isen.. 8 andre tilfelle (eller drukn. 8 uten annen ang.) Vådeskudd Stikk, snitt og huggs. Kvestelser, kn.usinger ved nedfallende gjenstander, ved fall, nedstyrtning etc. Skred og andre naturkatastrofer 7 8 Stikk og bitt av giftige dyr 88 Skade forvoldt av andre dyr (unnt. under jordbruksog skogsarb.) 8 Sult og utmattelse

152 dødssak fordelt etter de dødes alder og kjønn. = differensen mellom døds og fødsels og over, P ;_, o M. K. M. I K. M.K.IM. K. M.K. M. K. M. I K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. _ 0 7 8

153 , Tabell (forts.). Dødsfall med kjent dødssak E g Dødssaker Tilsammen Derav M. K. Alder fylte 0 mnd. M. K. M. K. M. 0 M. K. M. K. M. Alder 0 K. 0 Forfrysning 8 b ed ed 7 8 Heteslag og solstikk.. Lynslag Elektrisk strøm Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk beh. i ikke kurativt eller ikke oppg. øyemed einbrudd etc. uten annen angivelse Ulykkeshendelser av annen sak eller av uoppg. sak Dødsfall under krigsoperasjoner blandt militwre.. Dødsfall under krigsoperasjoner blandt sivile Henrettelser ifølge dom ) a Dødsfall ved ulykkeshendelser XVIII. Uoppgitt og ubestemt oppgitt dødssak 00 Plutselig clod Andre tilfelle Sum døde i alt Her er tatt med 7 med uoppgitt bosted.» s»»

154 .,.,, 7 fordelt etter de dødes alder og kjønn. differensen mellom døds og fødsels hr hr og over M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. i ^ i _ 0 7 i ' 7 7 _ i i , :78 8, , A n m. De nomenklaturnummer hvorunder det ikke forekom dødsfall i er ikke tatt med i tabellen.

155 8 Tabell. Dødsfall av tuberkulose i de forskjellige Décês de tuberculose par Fylker Prefectures f Landdistrikter. f yer L j Districts ruraux. j Villes Alder = fylte Age = années d'cige mnd. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. hr M. K. Alder Age 0 M. K. Riket. R,oyaume ygder. Districts ruraux yer. Villes I li Østfold { Akershus L i I Oslo Hedmark L I Opland { uskerud { Vestf old Telemark AustAgder VestAgder Rogaland { L f L IL IL! Hordaland L ergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag L I i IL! I NordTrøndelag {b Nordland I L Troms { Finnmark { ) Her er tatt med med uoppgitt alder. 7 il 7 8 _ / / ii 0 8'l 7 7

156 aldersgrupper i. ygder og byer i hvert fylke. fige et préfecture. differensen mellom døds og fødsels = la différence entre l'année de mort et l'année de naissance og over Tuberkulose i alt Tuberculose, total Herav lungetuberkulose Dont tub. pulmon. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K ) 0 ) I li )

157 i' ' ' 0 Tabell 7. Tilfelle av epidemiske sykdommer meldt av Ca8 des maladies épidémiques déclarés Es F Fylker 0 0.) '', Préfectures t c,.., ", ;:). is p., ::7,,:, i t.), _. _,,,,,,, ci ',,', i ts,.,)..,,.,,(,.8 E.,i,s..0, 7,),.,., ;..,D,e g == {i)airsittitsstr7iukt:cetur.x. `,+t: I>, 'i :El *i F,p g,..tof = I V/',7;er's :7t' r i d ;') i :I '.". A i i',, 7 Iiket. Royanme O ygder. Distr. ruraux ' 7 yer. Villes :8, ) stf old kershus fl fl, 0 )slo I e d mar k )pland uskerud fl N, Tore og Romsd.{,L _ , ,' , a I 77 fl I 7 fl L restfold......{ 7elemark fl Lust A gd er... L { II restagder...0 i _ tg oaland..... {T, I _ fordaland... L ergen ogn og Fjord.I TA 7.g Trend e l a E 8 0 8' t'8 8, 0 7 j _ I 8, I " 8 H 8 ; II ' II ,,I I, I ,,I, L _ 0 0 I.Trondelag.. { / fordland roms {L,,,i fl i nni nar k. fl '

158 Iwgene i. ygder og byer i hvert fylke. par les médecins, répartis par prgecture en.. tu :t C ) s c g. un C.) P, ct 0 C) ''' ''!, ' Pg ' '' 'a; r,. E $, 0 o' g,_, FS r.. g : _, 7; 'i 0. F. 0 rn,.,.; E +) Z Z, ' r ca. si E j E e,,±, e, tit g,z 7 E. c,, ''i gl,i ' c) ''' w `P, 0 cd,c.e,%.,, 0..,,.,)..i '',' 0 F, gqr,.,, 78,_,I.,, 7_,', : Pt 7 ct PE 7. t, a: cil :t.t,li t :',,L,. g t túl oi77`»!do F., E. i ) ' PP P.,, c p g ra.i E.,_, g g t p=q,, c.f., ci HY fij.,m,,, 'z I:j 'd cta) 0 E 7, S , I ' ' I i

159 out sioff.. Tutu..ddon..i.ii..,...,..,,..., 0 7. C> I C:, 0"J CitI : Ot C% C Ct,, Itt 0 r cn () Ct C) C%) r, cq 7,ti 00 C,Z 00 Cq, D,...,:,,' C),.. 7,H CNi VI (:::) It. C.0 CZ r. CZ CZ E...,t Ir..) r., CZ 0 C,, QC Jacituasag I VD MCCC%,tietM,t rir, r., C.C, f '' ca.). A(.K nt0 noituoldas Isnany y. f) CA r CYD,i, CA r, C) CA CO cr, X CC) Ct G 7, c cš. Ot G Ot 0,,, CA CZ) CYD,... t. C; C, Cn CYD = F, CiC 00 et ir! c.a Ct GC,,, '7. G t '. r D If') C'Z Cni CA r, C..) c.0(nm c,a 7, PI ',.::=,t.7,.) 0,...i C, r., Cq Cq Cr; VZ,..,..., Cq...' 00 Cq C.: CC, 00 I Ot QD C%, CA IC itt Ct Ot 00 Cr,,; Gn I I I r".. C7Z M =,. 00 F.,, G,,. c'..:) Ot C) If) t'... C:I r, '7 CJ kr:,,,,t, C Ot r., (::, C.C; r, p. clli,an CA CA,, 0 0% Ot Ot p,,,,,, C% C% r.,, r,iet Ot r. lt c. cm cq,o 7ii c 00 cq 0,.., r ( :. CC t C% et Ot QC,t 0% Ot, C% i I C% C% CA,, 7:i.',.. r CI, r CrZ t. f.,,t.i la GO, (X) Ot 'N ".f Cq., 'CH et Irt CX) Cn,, r, G'I ot c:ii = GA,, C, 00,, Cq Cq,,,, e.;::, C,, rr r... "' GqC,I ', Cit000C.ON00 =MM(0=0...InC,DICDNI. IC.0,7ACA,.MCD r. ClC:', CO :. ni C7, C\,, C:n (" C'. IC) t. If) CC) L' cr., t t.. 0r.,H CO Cl ClCA,,C)0(,..r. :.,; C''' p, ClCO CO Ot f,, et CC t CO CO,, CO CO C% CO C% CO CC CO e, c..0 CO,, OC 00 IN. i CO r,, cn, F., r CO CO et 0% r, "..., c),..q.0 (:> It.0, CC) Ct, Cl C.7 CO p CY) r, Cl COCl Cl p, I c CO Cl Cl,, Cl,, 0% Nr. I,!Pr CO CC) Cl c,:;) :. CO Cl [.. CO Ço c7., ic:,,, Cl tfe,, CO t`.. hi CO C% t Cl r.., C% CS% Cl i Cl CC et i ClI,, Cl) p, ClC%0%00 rir, CACCGINC00t OCCMMGA t GI, 0 r COCA CO r, r,i 7f r, Cl Clr. CO (7 p., 7, =.CO C) Cl V", CO Cl (77,::) et 7ti Cl CO I Cq C Cl t,f,f,,+ C% et C% CC) p, i i 7, Cl ad,.. c...,,, IC) CO =CAC".,..., Cl 00 C''' C% Ct p., Ct C) (7,f CO Cl ClCC i, 0 Cl CO,.. Ut., 0 Cl N CO,.. Cl Cl,, (7 r, p. MAI p...00 CO r. PAT 00 C% CC C% 00 C.0 If),f CO L.. Cl C7 CO CO Ct r, CO CO r t,,,..., CO,t i i (t,' r. CO Cl,. r, th C C7, 0 Cl '7H =,, t,i (7, r (:) p. CC) CO,, Cl CO C% rilf) r,!) If) CO r r, Cl Cl, IC) ri...q VI t" Ce Z r... &FUN Cl,. ua CO CO c,,, t,,, It CO, ClC t..,i t C., CO,t Cl CO CO let I i i,,.', i CO I.) CO Cl Lt 0 r, CA CO OC If; CO C.0,ti () IN C.0 CO t IC) ri I'. ri CO,...,i, 0 t". 00 C7J CC ri r. Cq. CO M,...q IOM,C,rJ,ti7t,OVZIL, Ir.)tMeJC:::),..., c.ðc.ðiiiicd'7ta,i7iq,fqxi CO IC) C.,ri,..: CCD CO r Cl r. Cl Cl CS, CO,l,Cl C.0 0% xvructog Cl Cl,.,t,, CO CS) (7 Ls. r. r. Cl,. C% Cl CO CO r". r pr.! r. Cl r, CO eti r C% '0 Cl r e) Cl) iic),, CA Cí7 CO,i C% OC 0, f;, Cl C:t r, i I i r. Cl r, C.0 Pr,. C, ri G7H",NrilLtMOOC%t CGG 00,, 0 CA JAraITT,,,, Ct Cl t Cl C% t P, Clr. r,t r, /., C ri ri ri,.' CO (7 CO IC7),i, CO CO (7.) CO Cl ua cn ua ua ua CO cc,, Cl co,ii,.. ua c=, r ei CO r c),fq C7 0 C.0.,=GNIr.C,7Mi:..r.=CA"?000MMf)CAlttC) p.m00.cacac% COIf)00t r,car, CAlf)t CO,t)00M.0".M 00Ct I, Cl 0,L.Mi.. C.7tOGMO%C.CCC CC,. it CC ri ri IV I ri'efic.c) 7 rr 0 C.) EI 'II C CC p p0 F.. E... F.... C.) :,D F..,, E P, E.. o a) ii t... rh. : 0.,..., cd E * '.') rci 0 no td0 p,. Z 0 '''. S,.W CZ,' 0 P. rn., r, 7: t. 00 c Ct 0) T P 0 0, 0.. :. 0 g ",,7.,,,,,,. /) tic : "ElD. Ct) 0 '.. Z c q.., t),, t)"7 _... 'i,.,_,,. E.?,, rr.,;...,s) ,....i CL).,,,.. 0 ' C.) : 0 ''d. '.'. 0 0 ^w t ct, ca. cl.), rw 0 0 r.', '... 0 CD0 cd. 0).. I,.. EE cd t :,.r.,.,, Z. E rp. rci. g.. 0 rzi Ill P r :,....r...cde. P mpc k : zc 0.. ef E e,,.., w t.jd 80..; E..,.. 0 * 0 ;. r.., c j, 0 r., ,M P, 0 0 cn Z) "El 'CI 0."', 0 0 P.C) 0 = psz ;' P. ",= c ;., T., p., p., p ri). 0 ca. P., p.,,, P : 0 rw : "E$ F8 E cd w d 0 c.) 0 s..,. ce,.+' 0 <.)E 0 g c) g E c: ) ' 0( m camooprooltrw,w,".ct a *..,..,,.,zw.c.0c. oca L0 0tclo',a,cPd;.7oPg:, 0:7, 7o,(E d a, c' o 0 rw ).,..,,),,, c) 0,t. ca,.:,,...,mc)mdc.)... F. 0 F...,, 0,.,..., C.) cd,_w,, 0 Ei PI CD. r P Cn Ç::: rn.7) Go P. ri ). P:.. P E Ç... C.. m m w C., )...,

160 . CfZ 0 C.) E,Z) r, 'Ott! SION Tutu ddoii JOcituasaa JaquIaAoN Jaciopio aaquiados I C)I,. 00 Ot,f ay I Et cr.., Et r. co t ao 00 N 00 QD CA C) Ot Ct i QD C) it C oi CS) 00 C) 0) 0 V) 00 :0 CO VD 0,t CS) QD 00 Cr, CA CA ) t C) 00 cq,f m M Cl Et C% 00 C% AC) Ot CO Ot CZ 00,t i i i Cl),,,t Ot I Ot (,:,S),t 0 C.) 00 0),,, VD Cg V) t OZ, N CC 00 CC),f QD CI' 0 0Cl) 00CC),f i Ot I,, Ot QD Or) r. Ot i CA V) Cg Ot C Cg 00 C m r I i i,f i vt,f ca 00 F.., Ot,A CA C Cg Cl Cl CA Cki OC Ot Cg C) CO Cr,,f V) ird c.cd C% O'D r, Ot c\i C' Ot,f L) Cr,,) CA /) Ot C% OC r 00 r r oo,t V) QD t I I t QD VD rr, cd CA Art CZ,, CI V) Vt C% N C) Cl r. ";) 00 CA Cq CA Ot,t Cq CC,,f t, 0) 0,D cs:' I CC t 0 0 cs:),.. i 7,t, CiO Icz.. 00 t (:) t, V.) Cl) 00 i, f C7,,t CP, CA CZ CZ Cl)CC 0. lsrinv, Ot CA Ot? et..) c"!if Clc AC) m, CA i ClCC Cr CC C) C) t,f 00 N,f I I t Ct,t I 'el.' I 0) c 0 L C> CC),T 0 00 Itinf Cr, I C!) QD t Cg I,f CA CS, 00 C,t C) Cl) Cg CD OC Cl C) (n 0 to 0 I m i,, Ot,f.n Co m m,t V) 00 C) Q) CC) 0 Ot Cg V) Cl,t 00,t Ot C, Phi C) N m i Cl I t cc QD 00 C.', C),f rmq n' V) i i C) n, Cl ot I Cg i ClOt Cl r Cl)t Et Cq C% C;" 00,f ClOt t 0 QD 0000 CA CZ 0 lladv I CO on m Cl Cl I00 ) CO CO " Cl Cl) C) V),f I ri 00 i C):, C) Cl ) t ) 0 0 ClQD Clm Cl r.. ' Cl Cl I t CC QD Cr, I Cl i I,, C) t QD C) CO Cr,,t 00 c, I I C% i Cl Cl t 00 0 QD Q) N QD,f Q),f 00 Cg,. Or) V) Ot Cl CD ri AC) Cl ClCD 0 0) Cl Cl avnaciaj.v.uf N Cl ti 0 I I 0 r Cl et 0i C) V) Cg QD CC,t i I 00 C) Cl Cl i Cl,t,t Ot 00 Clc) a,,f C.0,. Ot t cc cc,f,t Cl Et I t I AC) NCI I 0 cl I 0 00 C) V) QD V) 00 C) QD cq m i I,. vn 0 V) t N N,t Ot C7, Ot C7, C),t C V) r. VD Cl t,f Cl,f Ot Ot V) Cl C.C) r,f NI,.0 = 00 00,n t 0 C, Cl 7 CS) C7,,7 Cg t C) f 'l ir. CM C7, IC) C.r) i C) Cr, Cq ',D t ' = CA ri CIO H CSD Tii 0, lt... r..ti.. 0 r, O,) " CZ c. 0,,,, c.0,ti r...7.,, ci Oe,, 00?DOI ri CA Ot c.ð,fi t, cl Cl ( Cl) cr.) c.o,t ', Cl),,,i, 0 0M c.0 Cl =, r i c t c,c) 0 0 Cl C\,,, n t m gro I Cl 'o Cl ce C) 0 pg ce cn.. p= k. E. Fi cl.)..... o : zi.. t : :. E. : :,"* ), 0 ' 0 : Ta') a) r.. va.) i.,,, a.) ci) i, c,t.. E d.. :.. ce 7:J tao n F., o "c c..., cd 0." P.,,) T,7,... 0 ri,y...d CD :' 0 * g b0 tf 0... r... ;I r.r./. () CO , CD CI) '''' : r7' i p.', E C)' tuip ''''..)..,..., g,, c.)..,, cl. g r.7z Q e.w. g?' 0.. '''''' 0.) (I). 0 g,,,.` EZ '' g M H e. ca k 0 `..' 0. Gt.. (h). ci ct g. PC, E i Psi : g,..t. () I'd I:: p. ri. *. ct C E E E a' P:..,C,'' t.. 0 d p ci). :), C e : c '. :fl ' 0 co Pc k ,,., rd. 0 g,,,,go c, 00, g,, rn.0 P: ;.., 7 F. E ct 0 ci) d a) a) frj p.., P., P.., rn s) ca,,..., c),.. 0,..,,.., , 0 0 t,,,. 0 E b... g, a co t t, gg r, 7:..,;,A, p., : g r.c ca E : E : a Is c't b F g c, ),,,,. c,) g E 0 0 g c.),g 7, C) k...,.,.., m...,, 0 d,..) 0. 0 T.', ;.._, ( a.).,, cp w,0 0 0,,0 + 0 T.),,, r_c,, k.,... t r.' 0 7i E... ','tt; tj g, A ' ' i+ '. ) ' ' ' g ' t C', L7 ti o,.,.), ), o o 7 i _.q i!, 0.) ca A " :+, o E P 0 W P co Pcr'w m Pi g )i XI W Pi E i E cl,' ;Ti P rid cl X C.,.,i

161 Tabell 0. Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tuherkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. Cas des maladies tuberculeuses déclarés d'aprês les registres des commissions de sauté Tyublique. Lægedistrikter Sections médicales M. H. Tilfelle innført i et Cas cmclarés pendant l'ann('e K. F. Tils. Tot. Lungetub.'). Tub. I alt andre Tot. org \ U tghtt Sortie8 Tilt. under tilsyn Cas sous surveillance Pr. ii Døde Décédés M. K. Tils. Tilfelle innlagt ' ph sykehus etter tub.lo vens ') I Riket " ygder yer Fylker: Østfold Halden stadsl.distr Sarpsborg»... :0 Fredrikstad stadsfysikat Moss stadslægedistrikt Skiptvet Rakkestad Eidsberg Aremark 8 Idd 8 Hvaler 0 orge Tune Glemmen Råde Rygge Hobøl Akershus, Kråkstad Frogn ' Oppegd Aker ærum Asker Aurskog 7 7 Høland 7 7 Enebakk 0 T,Dlensaker Lillestrom Skedsmo Nes 7 7 Eidsvoll Hurdal 8 0 s o Hedmark Hamar stadslægedistr. r, 7 Ringsaker Nes 7 Vang 8 7 Romedal 70 ) Tuberculose des poumons. ) Tuberculose des autres organes. ) Admissions dans ltpitaux d'aprés la loi du 8 mai 00.

162 Tabell 0. (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder..,&gedistrikter Tilfelle innført i et M. K. Lungetub. Tub. andre org. Utgått I alt Døde Tilfelle under tilsyn pr. M. K. Tils. Tilfelle innlagt på sykehus etter tub.loyens SørOdal NordOdal Vinger Eidskog randval Grue Hof Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Rendal Alvdal Tynset Tolga Engerdal Kvikne S t) Upland Lillehammer stadsl.distr Gjøvik» Lesja Lom vågå Sel og Heidal NordFron SørFron Ringebu Oyer Fåberg iri Snertingdal Vardal 0. Toten V. Toten Lunner Jevnaker Gran Land Torpa SorAurdal NordAurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre i " 7 i ] I, uskerud Drammen stadsfysikat Kongsberg stadsl.distr ) Arkivet brente under krigen, så opplysningene er temmelig ufullstendige.

163 Tabell 0 (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. Legedistrikter Tilfelle innført i et M. K.. Lunge Us "' tub. Tub. i andre org. Utgått Tilfelle under tilsyn pr. "/ I alt Døde M. K. Tils. Tilfelle innlagt ph sykehus etter tub.loyens Norderhov 8 Ådal Nes Gol 8 Al Hol Sigdal Krødsherad Modum 7 ii 0 Eiker Drammen Sandsvær 7 Rollag Nore og Uvdal ei (i 0 Vestfold Horten stadsl.distrikt Tønsberg» Sandefj ord» Larvik» Skoger Hof Holmestrand Stokke Sem Nøtterøy runlanes Telemark Notodden stadsl.distrikt Skien stadsfysikat.... Porsgrunn stadsl.distr. Drangedal Skaløy amble Eidanger Gjerpen og Siljan Solum Holla Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Ldal Vinje :

164 7 Tabell 0 (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. Lmgedistrikter Tilfelle innført i et Utgått Tilfelle under tilsyn pr. "/ Tub. M. K. Tils. Lunge i andre I alt Døde M. K. Tils. tub. org. Tilfelle innlagt på sykehus etter tub.loyens Aust.Agder 0 7 S Risør stadslegedistrikt 7 0 Arendal 7 Holt 8 Søndeled 7 _ Allah 0 0 Froland Tromøy Grimstad Lillesand Vegusdal :), 0 _ Evje 'i i 8 _ ygland _ Valle 8 7 VestAgder Kr.sand stadsfysikat. Oddernes Sogne Halse Laudal jelland.... Audnedal.... Lista Farsund..... Lyngdal.. Hægebostad.. Kvinesdal Flekkefjord Sirdal ', Rogaland Stavanger stadsfysikat Egersund stadsl.distr. ' 7 Haugesund stadsfysikat Sokndal 7 7 Lund 8 7 Eigersund 7 8 Time 0 Sandnes. 0 0 Hetland Høgsfjord 0 8 Finnøy...., 7. Nedstrand. Hjelmeland Sand 8 0 Kopervik Ske Hordaland Strandebarm Jondal..... Kvinnherad....., 8

165 8 Tabell PI) (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. Lvegedistrikter Skånevik Olen Sveio Finnås St ord Tysnes Fusa Fana ) Os SundAustevoll Askøy Laksevåg Haus ruvik Hosanger Manger Lindas... Røldal Odda... Ullensvang Ulvik Kvam Voss ergen Sogn og Fjordane Tilfelle innført i et M. K. Tils Lungetub. Tub. i andre org. 7 0 Hafslo 7 SO Luster Lærdal Sogndal Aurland. Leikanger 8alestrand Vik 7 : Kyrkjebø Lavik Gulen Solund Askvoll 8 8 Fjaler 7 7 Gaular 7 7 Førde Gloppen Naustdal G 7 ' Kinn (i 7 remanger Selje 8 Vågsøy (Ytre Nordfjord) 0, Davik 8 Nordfjordeid Innvik, More og Romsdal. tos 0 0 s Ålesund stadsfysikat 7 8 Kristiansund, ) Ufullstendig oppgave for il ^ I alt Utgått Døde Tilfelle under tilsyn pr. / M. K. Tils Tilfelle innlagt på sykehus etter tubloyens : 7 7 0

166 Tabell 0 (forts. Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter utdrag av tt erkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. LaTedistrikter Tilfelle innført i et M. K. Tils. Lungetub. Tub. i andre org. I alt Utgått Tilfelle under Tilfelle tilsyn innlagt pr. "/, på sykehus etter Døde M. K. Tils. tub.loyens 'Vanylven Sande Herøy.... Ulstein Volda Ørsta Hjørundfjord. Stranda Norddal Orskog orgund Haram Vestnes Eid Grytten Nesset Molde ud Aukra Kvernes Gjemnes..... Tingvoll.... Sunndal Surnadal.... Stangvik Rindal... Aure Halsa, Edøy : 7 7 il S ) li SorTrøndelag... Trondheim stadsfysikat jørnør Åfjord jugn Rissa Orland... Frøya Hitra.... Hemne Orkdal Meldal Rennebu Opdal Røros Singsås Støren Melhus orsa.... Leinstrand Strinda Malvik Selbu SV, is 8 :: S

167 I 0 Tabell 0 (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i otter utdrag av wherkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder..zegedistrikter Tilfelle innført i áret Utgått Tub. Tils. M. K. Lunge. andre tub. org. Q Tilfelle under tilsyn innlagt pr. / på sykehus etter Døde M. K. tub.loyens NordTrøndelag Meråker Hegra. Stjørdal 8 Leksvik Frosta Skogn Levanger Verdal Verran Inderøy... Stod Snr, sa eitstad.... Grong Lierne 0 verhal la Namsos Klinga Fosnes..... Flatanger Vikna Leka Kolvereid , I Nordland S Mosjøen stadshegedistr odo» ' Narvik» S,.7 7 Svolvær indal i Vik ronnoy. 0, Vega, 7 Velfjord r Tjøtta, 7 Vefsn ; 8 Hattfjelldal 0 Alstahaug Herøy 7 Nesna C Hemnes Mo 8i 8 Lilroy Roc} oy Meloy i 8 8 Gildeskål eiarn.... odin. 8 7 Skjerstad 8 Fauske o Saltdal Sørfold Nordfold... 7 ' : 7 ) 0, 0 ii :"}0 7 7 G , 8

168 Tabell 0 (forts.). Meldte tilfelle av tuberkulose sykdommer i etter Ili drag av tuberkuloseprotokollene sendt inn for byer og herreder. L ægedis trik ter Tilfelle innført i et Tils. Lungetub. Tub. i andre org. Utgått alt Dodo Tilfelle under Tilfelle tilsyn innlagt pr. i/ på sykeh us etter K. Tils. tub.lo yens..., Steigen Hamarøy Tysfjord..... Ankenes ) Evenes Lodingen Vågan... Giinsøy orge uksnes. Flakstad... Værøy.. Hadsel ) o Oksnes Sortland Dverberg G : ii 7 8 I 0 0 Troms 07 8 Tromso stadslaegedistr. 0 0 Harstad» 0 0 Kvæfjord Trondenes 8 7 jarkøy r G Ibestad 8 8 Salangen 7 Tranøy ) Sorreisa t erg Hillesøy Lenvik Målselv ardu alsfjord Tromsoysund Lyngen Karlsøy IS '; Skjervøy 8 7 Nordreisa Finnmark Alta Talvik Loppa Hammerfest Måsøy Kjelvik Kistrand Karasjok Lebesby Tana Gamvik Vadsø SørVaranger Vardø ) Oppgave mangler for Il :7qj 0 7 ill : il 7

169 ouon.do saimn zwa)fsimodo spj:ç'ctioo,0,d.,pd upniailln uo!s).tda,.."juipuoa,(fdd.tof.dydnad salinv PI TO cidon Jana louuy 00,,,i,,,,.7') ct I 00 cit,f Ct C CA CA )',f ict Ct C% 00 Q CO t 00 C,I., N,,,,,, r, C,,, Cl,ti 00 M ca C) C C,f C.\,, C cm 00, Cl t t... cq c,,, C: n.,,, r.,,, r,,. rn,, CA,,,,,, CA r, 00 r, I,,..,,, Cl CA, (:),,,..,I CA Ct CC C%,,,,, n 00 0 C r>t CA 0,ti,, r Q.:, 00 i Cit,.,f C,f ic:, ie, c),..,,,cc,. CA co C CA cc C., Cl) 00 CA CO Cl) CA NC 00,, 00CC C% Cq,f ct C,, CA trt C,f C L,L7'J r,a) R,00 'DITO OT)JJJ0Aj a0vj opisppsuiv Opp S S 0F0a. CC) cc ci 0 CCcccc00CCCC0CCC0CCCCCC,,a Fr) C pdy: no Q C o C,,!sY 0 rf CID.ccc ClC* CO 7 C C 00 C CA C% C.0 r t t CA ef CA 00 Q C Ct.D alon.oj Jam U,Cl oos r C Pti 00 c C% Ct C CO c m CC t CC Cl) p p 00 N c, Cl CA,, 0 0),f CC n C% (.., n C,7,.7,,,, c% c,,,_:, OC,, Cit t 0 C% t r r rs7j C 00 r r,, n ct M ct 00, I C 00000) Cit,.. 0) C 0 C: Cl),,,t,t CA Co Co,, Q CA CC,, 00,f,f C% ct C%, C% ct Cl)) C% 0) CO C% Cl cr,..,..., 0 0,t CA CA,,.,,,,, CA Cl,,,, CA CA,, CO Cl r,,,..., c,. ' ca 0,( C% M C% t r 00,, or) C% m Ir.,,f Co 0 00 C% C%,..,.; I C0 n,, '',C) ". e:, CC V:,, IC).:`,: Cl,:..) VZ CANCtr:tV. C t,, e, r, ",t Cl ei,..,,,,, VD,, (0) 0 CC,7. VW" VI) opuopoj av.tndywycr ÇcīpuopojapJoj C cc, Cor CO 0 Cl 00,f,f C% (.,t ,, C,7, CO C% Ct CO (.:,C CIO c, Co00 C% G,t r ILJ CA C LO r IN 00 c%,, cr, 00 ( M,, V 00 C., C C% C CA r, 00,t,t C% CC Q ct S% (0) 00 C it CA C%,,,,,,,, cl,,,,.+ Cl Cl r.,, r.,, CC CI,... T. CI Cl r, CC,,...,t Cl,,ti C..,/,,Z,,e CN C/)or) r,., :.,, m c, m,,, oo N ct c.,,,, CCco ct :t.,_,, 'z,,,,. C,...0 C r,,:;., CZ., r, C:. ri CC C.,,,t, CC,ī (0) 00 7t, r.,.. IL,n Cl,...,, ; =,± CO c.., cf.) N,*.c, N ii,7, CO CO N c.0 0, Cl C,',,i,A,, r, ri ri r...i r, F.. r r...i r... r... C, r... Cl, CA,..,,, m,z m m t.i.; c: el 0) c:.,, (7,7% 00 c:,, Cl Cl v% CO C., C% 00,.. '",% cc, Co '0) 7. i_,,:.; ea eti ct 0 r 0C Cl C% 00,,, t (0 00 r,.,,, cr.,,... C%, L',.".: C7:, C7, L.. U,,t C.0,f 00 c:',,,t cq,,,:p,f c%,t C c, c, rni CA r r... r.. r. r.. Cl r, C c, c) CO Cl),,,,,,, ct,., C,i c%,:7, r eti ut c% C CO C (0 (0,t c.c) OD,, (7),t 00 CI COC Cl,, CC,f 00 00,f C,f Q C irz m C, c GO Cl,. ccc,f ct C ta )_,,f cq,f C,,f = C Lt,, CC 7+ co,,,. (0 (0,t (0 (0,,,,,,,,, 00 0(0 CA,, CA c,t,, 00 0,, N r,.., g,j rd to c cip E 0 0 al,d cp.. rr,..7 C') rd CC, r TJ,t 'TJ g tad_bi) 0 tszct pzi 'CI Fr, c.). ; "rt,,f)ci.) H d z '7L. f t Cz<.0(')Ç.>H. cr=eic,0

170 ')/(I '. Jo is p oi t'u!fp.. %/di, )/(//iù» dd.rn,p0j.illiy. C`. if** li I t; rtt t C r) Cl Q., C CCCC cc CCcCCi C.,, Cl (.7A Cl V: Cl r*". cc t r^ CC CA CA Cq *

171 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt. Nr. 8. Forsikringsselskaper. (Societés d'assurances.) 8. Norges Fiskerier. (Grandes peches maritime,s.) 8. Fagskolestatistikk //. (gcoles professionnelles.) 87. Norges bergverksdrift. (Mines et usine,s.) 88. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni. (Date etc. des communes.) 8. Norges Postverk. (Statistique postale.) 0. Meieribruket i Norge. (L'industrie laitiere.). Skattestatistikk. (Reparation d'impts.). Kriminalstatistikk og. (Statistique de la criminaliti pour les awaits et.). Veterinærvesenet. (Service vetérinctire.). Telegrafverket. (Telegraphs et telephones de Vaal.). Folkernengdens bevegelse. (Mouvement de la population.). Skolestatistikk. (Instruction publique.) 7. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene. (Rapport sur l'état eanitaire et medical.)

172 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste gang. (Annuaire statistigue de la Norvige.) Statistiskøkonomisk oversikt, siste gang. (Apercu de la situation économigue en.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (ulletin mensuel du ureau Central de Statistigue.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (ulletin mammal du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. 88. desember 0. Kristiania 88', og. (Catalogue de la Statistigue Officielle.) Statistiske Oversigter. Kristiania. Statistiske Oversikter. Oslo. (Résumé ritrospe,ctif et.) Alle verker er til salgs hos H. A s ehoug & Co., Oslo. AT følgende ganger av Statistisk Årbok» og «Norges Handel. er yråets beholdning meget knapp, og yrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok,, 0, 0, og 80. Norges Handel, og.. november 0. GRØNDAL SONS OKTRYKKERI. OSLO