Løten kommune. Årsmelding

Transkript

1 Løten kommune Årsmelding

2 Løten kommune Besøksadresse: Kildeveien 1, 2340 Løten Postadresse: Postboks 113, 2341 Løten Tlf.: Epost: Internett: Bilde på forsiden: Barn fra Ryli barnehage Bilde på baksiden: Fra Haverbekkvika Alle foto, unntatt s.5: Løten kommune Foto s.5: Flemming Støldal Redaksjon Årsmelding 2011: Stabssjef Frank Hauge, økonomirådgiver Kristin Østli og infomasjonsrådgiver Sigrid Friis Ruud. Grafisk produksjon: Jørgen Rogne Trykk: Printex, Hamar 2 Årsmelding 2011 Løten kommune

3 Årsmelding Løten kommune 2011 Innhold Hilsen fra ordføreren 5 Lederskap 6 Politisk lederskap 6 Utviklingsområder 8 Viktige saker behandlet i Administrativ ledelse 9 Rådmannen 12 Mål 13 Medarbeidere 14 Personaloversikt 14 Medbestemmelse 14 Lønnspolitikk 14 Seniorpolitikk 14 Opplæring fellestiltak 14 Medarbeiderdagen Programmet sammen om en bedre kommune 15 Inkluderende arbeidsliv IA 15 Likestilling og diskriminering 16 Medarbeidertilfredshet 16 Samarbeidspartnere 17 Hias IKS 17 Hedmarken brannvesen (HIB) 17 Hedmarken Landbrukskontor - regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange 17 Hamar regionen interkommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste (HIPPT) 17 Miljørettet helsevern 18 Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe 18 Stiftelsen Hamar krisesenter 18 Interkommunal barnevernsvakt 18 SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep 18 IKA Øst IKS 18 Hedmark IKT 18 Hamarregionen Utvikling (HrU) 18 Hamarregionen Reiseliv (HaRR) 18 Legevakt ved Hamar Sykehus 18 Hedmark Revisjon IKS 18 Arbeidsprosesser 19 Kvalitetssystem 19 Kommunens hjemmesider og tjenester på nett 19 Sammen om en bedre kommune 19 Resultat Innledning 20 Resultatvurdering 21 Resultat oppvekst 22 Resultatene på Nasjonale Prøver NY GIV overgangsprosjektet 22 Elevenes læringsmiljø 22 Barn og elever med behov for ekstra tilrettelegging 22 Barnehage 23 Nasjonalt tilsyn 23 Regionalt samarbeidsprosjekt - Leonardo Da Vinci 23 Barnehager - nøkkeltall 23 Barnehager - resultat 24 Skoler, nøkkeltall 25 Skoler - resultat 26 Læringsmiljø - resultat 27 Nasjonale prøver barnetrinnet, 5. trinn 28 Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 8. og 9. trinn 28 Utlån fra biblioteket 28 Resultat velferd 29 Hjemmebasert omsorg 31 Bolig, rehabilitering og aktivisering (BRA) 31 Løten helsetun 32 Kvalifisering 32 Nav 33 (fortsettes på neste side) 3

4 Innhold (forts.) Barnevernstjenesten 33 Helse og familietjenesten 34 Resultat lokalsamfunn 35 Teknisk drift 36 Teknisk forvaltning 36 Kultur, informasjon og service (KIS) 37 Resultat stab 38 Resultatvurdering 38 Økonomiseksjonen 38 Administrasjonsseksjonen 39 Bygg- og vedlikeholdsseksjonen 39 Renholdsseksjonen 39 Resultat økonomi 40 Kostra-analyse 40 Økonomiske resultater 40 Netto driftsresultat og regnskapsresultat 40 Årsresultat 41 Brutto og netto resultatgrad 42 Frie inntekter 43 Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter 43 Utvikling av frie inntekter pr innbygger 43 Fordeling av driftsinntekter Driftsutgifter 44 Netto driftsutgifter per tjenesteområde 44 Likviditet 45 Gjeld 45 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 46 Utvikling gjeld per innbygger 46 Oversikt over fond 47 Utvikling av frie fond Investeringsutgifter utvikling 47 Finansiering av kommunens investeringer 48 Finansforvaltning 48 Forvaltning av kortsiktig likviditet 48 Forvaltning av gjeldsporteføljen 49 Regnskapsrapporter og noter 50 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet 50 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet 51 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet 52 Regnskapsskjema 2B -investeringsregnskapet fordelt på prosjekt 53 Balanseregnskapet 54 Økonomisk oversikt - Drift 56 Økonomisk oversikt - investering 58 Note 1, regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering 59 Note 2, endring i arbeidskapital 60 Note 3, pensjonskostnader Note 4, kommunens garantiansvar 62 Note 5, krav på/ gjeld til kommunale foretak 62 Note 6, aksjer og andeler varig eie 62 Note 7, avsetninger og bruk av fond 63 Note 8, kapitalkonto 64 Note 9, salg av finansielle anleggsmidler 65 Note 10, anleggsmidler 65 Note 11, oversikt over nybygg og nyanlegg 66 Note 12, langsiktig gjeld og avdrag 67 Note 13, regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 68 Note 14, vesentlige forpliktelser 68 Note 15, selvkostområder 69 Note 16, antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor 70 Note 17, netto driftsresultat 70 Note 18, utgiftsført tap på krav 70 4 Årsmelding 2011 Løten kommune

5 Hilsen fra ordføreren Velkommen til årsmeldinga for Løten kommune. På de neste sidene kan du lese nærmere om året som ligger bak oss, og hendelser som preget lokalsamfunnet og organisasjonen i Som ordfører er jeg opptatt av å legge til rette for at små og store innbyggere kan utfolde seg, og at vi sammen kan skape et lokalsamfunn vi kan være stolte av. Ved terroraksjonene i Oslo og på Utøya i juli ble Norge som nasjon satt på en av våre største prøvelser i nyere historie. Det er godt å konstatere at den lokale beredskapen og krisehåndteringa fungerte. I 2011 var det kommune- og fylkestingsvalg. Det nyvalgte kommunestyre trådte sammen i oktober, og skal fram til 2015 ha kontroll på oppnådde resultater og sette nye mål, øyet på morgendagen, men planlegge for evigheten. Som ordfører tar jeg fatt på den nye perioden med glede og forventning i Løten er mulighetene mange til å skape det gode liv. Politikk handler ofte om uenighet men også om å finne fram til omforente løsninger. I 2011 var det bred politisk enighet om å gi tilbud om barnehageplass til alle som søkte, uavhengig av fødselsdato i kalenderåret. Fra å være et knapphetsgode, har tilbud om barnehageplass blitt noe vi i Løten gir til de som søker innen fristen. Jeg er veldig glad for at vi har fått til dette. Foto: Flemming Støldal Vi har de siste årene hatt oppmerksomheten vår rettet mot å være en god bokommune. Derfor er det gledelig å se at innbyggertallet stiger, og at vi ved utgangen av 2011 var innbyggere. I 2011 kom 81 nye Løtensokninger til verden også dette er en økning fra de foregående årene. Samtidig ser vi gjennom ulike undersøkelser, at Løten scorer godt på brukertilfredshet samtidig som at vi er blant de mest effektive kommunene i Norge. Det betyr at vi har dyktige ansatte som hver dag leverer et rikholdig utbud av tjenester til innbyggerne våre. Igjen bekrefter det at kommunen er en av de mest spennende, kreative og dynamiske organisasjoner som finnes! God lesning videre! Løten 23/ Bente Elin Lilleøkseth ordfører 5

6 Lederskap Politisk lederskap Kontrollutvalg Formannskap Kommunestyre Kommunestyret har hatt følgende sammensetting i perioden : Partier Arbeiderpartiet 11 Senterpartiet 6 Fremskrittspartiet 3 Høyre 2 Sosialistisk Venstreparti 2 Pensjonistpartiet 1 Sum 25 Kommunetyret har følgende sammensetning etter kommunevalget i 2011: Partier Arbeiderpartiet 13 Senterpartiet 4 Høyre 3 Fremskrittspartiet 2 Venstre 1 Kristelig folkeparti 1 Sosialistisk Venstreparti 1 Sum 25 Løten kommunes ordfører er Bente Elin Lilleøkseth (AP). Hun har hatt fødselspermisjon i perioden fram til 1.7. I perioden fra 1.1 til 1.7 var May-Elin Imset (SV) ordfører. Varaordfører er Harald Romstad (AP). Klagenemnd Driftsutvalg OVERSIKT OVER POLITISK VALGTE REPRESENTANTER FOR KOMMUNEVALGPERIODEN Kommunestyret, formannskapet og utvalgene har hatt slik sammensetting : Ordfører AP Bente Elin Lilleøkseth Varaordfører SV May-Elin Imset Kommunestyret AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) AP Arne-Egil Stensåsen AP Anne Karin Torp Adolfsen AP Mona Myrvang Nygaard AP Harald Romstad AP Synnøve Fjærgård AP Håkon Olav Westerhaug AP Mostafa Pourbayat AP Veronica Westli AP Knut Erik Villumstad AP Anne Lena Brustad Dragsten SP Gotmar Rustad SP Atle Ruud SP Ingelin Opsahl SP Camilla Varhaug Søberg til SP Amind Sigstad fra SP Else Bjørke SP Ole Gudmund Karlsen FrP Berit Johansen Eilertsen FrP Unni Østberg Kristoffersen FrP Arne Olav Solbakken H Harald Jacobsen H Oddny Marie Prytz SV Gunnar Søberg SV May-Elin Imset PP Dagfinn Bolstad Formannskap AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) SV May-Elin Imset (varaordfører) AP Arne-Egil Stensåsen AP Harald Romstad AP Mona Myrvang Nygaard H Harald Jacobsen SP Atle Ruud SP Ingelin Opsahl FrP Unni Østberg-Kristoffersen 6 Årsmelding 2011 Løten kommune

7 Driftsutvalget SV Gunnar Søberg (leder) AP Håkon Olav Westerhaug (nestleder) AP Veronica Westli AP Mostafa Pourbayat AP Anne Lena Brustad Dragsten SP Else Bjørke SP Ole Gudmund Karlsen SP Gotmar Rustad FrP Berit Johansen Eilertsen Kontrollutvalget H Oddny Marie Prytz (leder) SP Øyvind Øxseth (nestleder) SV Brede Lundby FrP Ove Ragnar Moe AP Inge Bakken Klagenemnda AP Knut Erik Villumstad (leder) PP Dagfinn Bolstad (nestleder) H Gudrun Spangen SP Tone Karlsen FrP Arne Johan Kvisgaard Saker til behandling Kommunestyret 77 Formannskapet 94 Driftsutvalget 93 Kontrollutvalget 37 Klagenemnda 1 OVERSIKT OVER POLITISK VALGTE REPRESENTANTER FOR KOMMUNEVALGPERIODEN Kommunestyret, formannskapet og utvalgene har slik sammensetting i : Ordfører AP Bente Elin Lilleøkseth Varaordfører AP Harald Romstad Kommunestyret AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) AP Harald Romstad (varaordfører) AP John Magne Pedersen Tangen AP Synnøve Fjærgård AP Per Øwre Sandvik AP Jørn Arild Flatha AP Knut Erik Villumstad AP Anne-Gry Villumstad AP Anne-Lena Brustad Dragsten AP Beate Smestad Andersen AP May Sissel Andersen AP Trond Einar Solberg Indsetviken AP Jan Ludvik Gulbrandsen SV May-Elin Imset SP Nils Thore Vasaasen SP Else Bjørke SP Marte Larsen Tønseth SP Sem Gudbrand Varhaug Søberg KrF Egil Rønningstad V Stian Sundeng Sagerud H Oddny Marie Prytz H Frode Nielsen H Anders Bronken FrP Unni Østberg-Kristoffersen FrP Renate Ous Formannskap AP Bente Elin Lilleøkseth (ordfører) AP Harald Romstad (varaordfører) AP John Magne Pedersen Tangen AP Synnøve Fjærgård AP Per Øwre Sandvik SP Nils Thore Vasaasen SP Else Bjørke FrP Unni Østberg-Kristoffersen H Oddny Marie Prytz Barn fra Ryli barnehage 7

8 Driftsutvalget AP Anne-Lena Brustad Dragsten H Anders Bronken AP Jørn Arild Flatha AP Knut Erik Villumstad AP Beate Smestad Andersen AP Trond Einar Solberg Indsetviken SP Marte Larsen Tønseth SP Amund O. Sigstad KrF Egil Rønningstad Kontrollutvalget H Frode Nielsen SP Sem Gudbrand Varhaug Søberg SV May-Elin Imset AP Inge Bakken V Heidi Amundsen Klagenemda: AP Knut Erik Villumstad SP Tone Karlsen SV Jon Espen Nergård H Anders Bronken FrP Renate Ous Utviklingsområder Vedtakelsen av utviklingsområder i budsjettvedtaket er kommunestyrets anledning til å sette dagsorden for politiske tema som skal utredes og drøftes i de politiske organene i året som kommer. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av budsjettet utviklingsområder for Utviklingsområdene er ytterligere beskrevet i K-sak 1/11 hvor kommunestyret behandlet en veiledende framdriftsplan for arbeidet med områdene i 2011: Nr. Tema 1: Regional helseplan i samarbeid med Hamar, Stange og Ringsaker kommuner. 2: Eldreplan. 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse. 4: Rullering av kommuneplanens arealdel - planprogram. 5: Revisjon av kommunens IKT-strategi. 6: Evaluering av ressursfordelingen innenfor tjenesteområdet velferd. Herunder etableres en utviklingsprosess for barnevernet styrt av Driftsutvalget. 7: Strategiplan for utvikling av Løtens friluftsområder - avklaring av mandat og framdrift. 8: Gjennomgang av områder med hensyn til konkurranseutsetting. 9: Effektivisering av Løten kommune. Viktige saker behandlet i 2011 Driftsutvalget: D-sak 27/11 Utviklingsprosess barnevernstjenesten D-sak 28/11 Ny GIV overgangsprosjektet prosjektskisse for Løten kommune D-sak 42/11 Hallvard Trættebergs stipend 2011 D-sak 96/11 Løten kommunes kulturpris for 2011 D-sak 101/11 Helse og omsorgsplan / Eldreplan Presentasjon av utkast til plan. Formannskapet: F-sak 4/11 Samhandlingsreformen - Høringsuttalelse F-sak 12/11 Politi- og lensmannstjenester i Løten F-sak 61/11 Felles kommunedelplan for vann og avløp for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Planprogram til høring F-sak 67/11 Orienteringssak om planer for lokal feiring av Munch 2013 Kommunestyret: K-sak 3/11 Konkurranseutsetting K-sak 8/11 Kommunedelplan for utvikling av Løten sentrum Godkjenning K-sak 11/11 Ny finansieringsordning for tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastsetting av tilskuddssatser for 2011 K-sak 16/11 Barnehagevurdering 2011 K-sak 23/11 Samhandlingsreformen En mulighetsreform for kommunene. K-sak 24/11 Hovedplan vann Hovedplan avløp Revidert handlingsprogram K-sak 26/11 Generalplan veger prioritert handlingsplan K-sak 28/11 Internasjonal akvarellutstilling i Løten i 2013 K-sak 29/11 Orientering om planer for lokal feiring av Munch 2013 K-sak 34/11 Eidsiva Energi AS ny aksjonæravtale for etablering av framtidig eier- og kapitalstruktur i selskapet. K-sak 35/11 Nye interkommunale samarbeid Hamar, Løten og Stange K-sak 36/11 Søknad om å delta i utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune K-sak 40/11 Godkjenning av planprogram for Narsætra massetak K-sak 41/11 Rusmiddelpolitisk handlingsplan K-sak 46/11 Tiltak for elever som ikke søker videregående opplæring K-sak 47/11 Evaluering av leksehjelptilbudet i Løtenskolen K-sak 58/11 HIAS IKS Eiermelding og selskapsavtale K-sak 59/11 Tilstandsrapport for grunnskolen i Løten 2010/2011 K-sak 69/11 Spillemidler 2012 Rullering av handlingsprogram 8 Årsmelding 2011 Løten kommune

9 Administrativ ledelse Kommunens administrative styringsstruktur er videreført i Rådmann Administrasjonsseksjonen Politisk sekretariat Stabssjef Bygg og vedlikeholdseksjonen Renholdsseksjonen Økonomiseksjonen Kommunalsjef Kommunalsjef Plansjef Tjenesteområde oppvekst: Tjenesteområde velferd: Tjenesteområde lokalsamfunn: Jønsrud barnehage Hjemmebasert omsorg Teknisk drift Lund barnehage Bolig, rehabilitering og aktivisering Teknisk forvaltning Ryli barnehage Løten Helsetun Kultur, informasjon og service Skøienhagan barnehage Kvalifisering Ådalsbruk barnehage NAV Jønsrud skole Barneverntjenesten Lund skole Helse- og familietjenesten Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek 9

10 Gjennom denne organisasjonsmodellen kobler vi satsingsområdene i kommuneplanen til rådmannens ansvar slik det er fordelt på kommunalsjefene, plansjefen og stabssjefen. Kommunalsjefen for oppvekst har ansvaret for tjenesteområdet oppvekst. De 10 virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Oppvekst og utvikling. Kommunalsjefen for velferd har ansvaret for tjenesteområdet velferd. De 7 virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Din hverdag. Plansjefen har ansvaret for tjenesteområdet lokalsamfunn. De tre virksomhetsområdene skal sammen arbeide for å realisere målene i kommuneplanens satsingsområde Vårt samfunn. Stabssjefen har ansvaret for tjenesteområdet stab. De fire seksjonene skal sammen ivareta alle stabsfunksjoner i kommunen ved å understøtte tjenesteproduksjonen og administrere de felles administrative funksjoner. Organisasjonsmodellen understøttes av et delegeringssystem som skal muliggjøre noen grunnpilarer i kommunens ledelsesprinsipp. Oversikt over kommunens ledere/utvidet ledergruppe: Rådmannen Rådmann Tollef Imsdalen, Rådmann Gaute Arneson, Tjenesteområde Stab Stabssjef Frank Hauge Økonomiseksjonen Seksjonsleder Ingar Dahl Administrasjonsseksjonen Seksjonsleder Oddveig Sandvold Klafstad Renholdsseksjonen Seksjonsleder Anne Kristin Knutsen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Seksjonsleder Erik Adolfsen Tjenesteområde Oppvekst Kommunalsjef Vera Bergersen Jønsrud Barnehage Styrer Tove Paulsen Trætteberg Lund Barnehage Styrer Gunn Slettvold Ryli Barnehage Styrer Iren Skyltbekk Skøienhagan Barnehage Styrer Ingrid Bjørnstad Ådalsbruk Barnehage Styrer Anders Båst Godager Jønsrud skole Rektor Hjørdis Bjølseth Lund skole Rektor Trond Arne Børresen Østvang skole Rektor Målfrid Haugbotn Hagen Ådalsbruk skole Rektor Kjell Rune Løvbak Løten Ungdomsskole og bibliotek Rektor Carl Gustav Follestad Tjenesteområde Velferd Kommunalsjef Toril Hafslund Fossum Barnevernstjenesten Barnevernsleder Wenche Stenseth Helse- og familietjenesten Virksomhetsleder Gunn Toril Larsen Kvalifisering Virksomhetsleder Geir Arne Nilsen Bolig, Reabilitering og aktivisering Virksomhetsleder Odd Jakobsen Hjemmebasert omsorg Virksomhetsleder Norun Hansen Løten Helsetun Styrer Hanna Berget Nav Løten Nav-leder Bente Larsson Tjenesteområde Lokalsamfunn Plansjef Yngvar Pederstad Kultur, informasjon og service Konst. virksomhetsleder Sigrid Friis Ruud Teknisk Forvaltning Virksomhetsleder Sigurd Dæhli Teknisk Drift Virksomhetsleder Jens Petter Østerhaug 10 Årsmelding 2011 Løten kommune

11 Organisasjonsmodellen har to myndighets-/beslutningsnivå: Rådmannsnivået og virksomhets-/seksjonsnivået. Virksomhets- og seksjonslederne skal sørge for å realisere målene på sine områder. Målene omfatter krav til både brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet og økonomisk styring. For å oppnå en slik bred måloppnåelse, kreves det at lederne er myndiggjorte. Det betyr at har de har reell myndighet og at de opplever at de faktisk har et ansvar som samsvarer med dette. Rådmannen er det andre myndighets-/ beslutningsnivå. Det består av rådmannen, kommunalsjefene, plansjefen og stabssjefen. De fire sistnevnte har rådmannens fullmakter overfor sine respektive virksomhets-/seksjonsledere. Rådmannens ledergruppe: Fra venstre, stabssjef Frank S. Hauge. Kommunalsjef oppvekst, Vera Bergersen. Rådmann, Tollef Imsdalen. Kommunalsjef velferd, Toril H. Fossum. Plansjef, Yngvar Pederstad. 11

12 Rådmannen Det er nå gått et år siden Gaute Arneson sluttet som rådmann i Løten etter å ha vært rådmann siden Arneson etterlot seg en veldrevet kommune preget av nøkternhet og som er godt organisert ut fra de oppgaver og tjenester kommunen skal levere. Dette nyter Løten kommune godt av. Utviklingen i kommuneøkonomien betyr mye for kommunens tjenesteproduksjon, men må hele tiden ses i sammenheng med nye oppgaver kommunen skal løse. Året 2011 har vært det siste i en lang rekke med kraftig vekst i kommuneøkonomien. Sammen med innføringen av eiendomsskatten i 2010 gjorde dette det mulig å gå inn i 2011 med et budsjett som viste et overskudd på 5 millioner kroner. Gjennom året har kommunen stått overfor flere utfordringer. Noe har kommet i forlengelsen av en pågående utvikling, men nye oppgaver er også kommet til. Mest bekymringsfullt er at det fortsatt kommer svært mange saker til behandling i barnevernstjenesten. Dette medfører store økte kostnader for kommunen og er et uttrykk for at det er mange barn og unge som har behov for hjelp. For barnevernstjenesten betyr dette økt press på tjenesten og en krevende hverdag. Kommunen har også et ansvar for mennesker med spesielle behov som trenger hjelp både til aktivisering og det å ha ordnede boforhold. Også innenfor dette området ser vi at behovet er økende og krever stadig mer ressurser. Tilsvarende ser vi at behovet for spesielt tilrettelagt undervisning i skolen også er økende. I Løten har skolen vært et satsningsområde, men vi ser nå at de ekstra ressurser som er tilført sektoren i stor grad går med til spesielt tilrettelagt undervisning. Det gjør det nødvendig å tenke nytt for også å bedre resultatene i skolen generelt. Dette er forhold som også vil påvirke kommunen i 2012 og årene som kommer. I april fattet kommunestyret vedtak om at det er en målsetting at alle barn som søker barnehageplass i Løten, skal få plass. Dette innebærer at det er et mål at også de barna som ikke etter loven har rett til plass også skal få et tilbud. Løten kommune hadde ikke tilstrekkelig antall barnehageplasser til å oppfylle en slik målsetting, men gjennom et godt samarbeid med Skogly barnehage lyktes det å etablere de nødvendige plasser slik at målsettingen ble etterkommet. Fra trådte den såkalte samhandlingsreformen i kraft. Mange har vært spent på hva dette betyr av nye forpliktelser for kommunene. Vi har benyttet 2011 til å forberede oss på reformen og i størst mulig grad forstå hva den innebærer. Løten er etter forholdene godt forberedt, men det er fortsatt mange spørsmål som skal avklares. Her er det viktig å huske på at samhandlingsreformen er langsiktig og vil medføre behov for innsats i mange år framover. Et første skritt er at avtalen med Sykehuset Innlandet nå blir formalisert i starten av Som nevnt har kommuneøkonomien hatt en kraftig vekst de siste årene. Gjennom kommuneproposisjonen i 2011 signaliserte regjeringen at denne perioden med kraftig vekst var over og at kommunene måtte innstille seg på en lavere vekst. Samtidig medførte urolige tider i finansmarkedene kombinert med høye lønns- og pensjonsoppgjør, at kommunene fikk varsel om betydelig økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Dette medførte store utfordringer i arbeidet med budsjettet for Kommunestyret vedtok i desember et budsjett hvor det er brukt oppsparte midler for å bringe budsjettet i balanse. Visse innstramninger i driften og en forsiktig økning i eiendomsskatten har vært nødvendig for å bringe balanse i budsjettet i økonomiplanperioden Flere ekstraordinære forhold gjør at vi har et betydelig overskudd utover det budsjetterte i Isolert sett er det imidlertid et visst overforbruk i driftsutgiftene, noe som gjør det nødvendig å følge utviklingen ekstra nøye med de stramme budsjettforutsetningene vi har. Som nevnt innledningsvis har vi et godt fundament for videre utvikling av kommunen med fortsatt befolkningsvekst som et viktig mål. Hvert annet år gjennomfører kommunen en medarbeiderundersøkelse. Dette er en standardisert undersøkelse som gjør det mulig å sammenligne seg med en rekke andre kommuner. Som rådmann er det hyggelig å kunne konstatere at vi innenfor samtlige hovedkategorier som måles, scorer bedre enn landsgjennomsnittet. Dette er først og fremst en hyllest til alle de medarbeiderne som gjør det meningsfylt og trivelig å gå på jobb. Som sagt: et godt utgangspunkt for videre arbeid. Løten 23/ Tollef Imsdalen Rådmann 12 Årsmelding 2011 Løten kommune

13 Mål De overordnede mål og verdier for Løten kommune er fastsatt i kommuneplanen for Kommunens visjon lyder som følger: LØTEN - midtpunkt med mangfold Målene for kommunens virksomhet er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel. Målformuleringene er senere utdypet og komplettert gjennom de rullerende økonomiplan- og budsjettprosesser. Følgende målsettingsmatrise beskriver 12 hovedmål for Løten kommune. Under resultatkapitlet kan du lese nærmere om i hvilken grad kommunen har oppnådd disse målene i Hva handler det om? Hva er hovedmålet? Målbart mål 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Kommunen skal i løpet av 2011 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av året skal være mer enn 70 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten Trygg oppvekst Barnehagedekning > 100% 4) Skolebarna skal ha en trygg og god skolehverdag Godt læringsmiljø 5) Gode skoler Godt læringsutbytte 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får Tilfredse brukere 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass God medarbeidertilfredshet Elevtilfredshet: ETI* > 3,5 i elevundersøkelsen Eksamensresultat og resultat ved nasjonale prøver > landsgjennomsnitt Brukertilfredshet BTI** > 5 Medarbeidertilfredshet MTI*** > 4,5 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn arbeidsplass Lavt sykefravær Mål 2011: < 8 % 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte Vekst i antall foretak med ansatte 11) Riktig ressursforvaltning God økonomistyring 12) Bærekraftig ressursforvaltning Håndterbar gjeld * ETI: Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5 ) ** BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) *** MTI:Medarbeidertilfrdshetsindeks (skala 1-6) > 170 foretak med ansatte Samsvar mellom budsjett og regnskap Netto driftsresultat> 3% Økonomisk resultat på alle ansvar < 100 % av netto budsjettramme Netto lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekt 13

14 Medarbeidere Personaloversikt Medarbeidere pr virksomhetsområde/seksjon Årsverk 2010 Årsverk 2011 Rådmannen og rådmannens ledergruppe, inkl skolefaglig rådgiver* 6 12,7 Økonomiseksjonen 9 8 Administrasjonsseksjonen 7 7 Bygg- og vedlikeholdseksjonen 9,5 10,5 Renholdseksjonen 15,3 15,5 Hjemmebasert omsorg 33,2 35,7 Bolig, rehabilitering og aktivisering 46,9 43,5 Løten helsetun 87 87,2 Kvalifisering 6,0** 17,5 NAV 8 8 Barnevern 6,5 6,9 Helse og familie 9 10 Jønsrud barnehage 7,1 6,9 Lund barnehage 6,7 6,7 Ryli barnehage 7,7 7,7 Skøienhagan barnehage 8,3 8,3 Ådalsbruk barnehage 7 7,5 Jønsrud skole 12,3 13,4 Lund skole 11 12,9 Østvang skole 29,6 27,1 Ådalsbruk skole 14,1 12,2 Løten ungdomsskole 40 40,4 Teknisk drift 5,6 5 Teknisk forvaltning 5 5 Kultur, informasjon og service 13,5 13,5 Eiendomskattekontoret 1 *** Totalt antall årsverk 412,3 429,1 * I tallene for 2011 inngår også eiendomsskattekontoret, legetjenesten og ruskoordinator ** Flyktningetjenesten *** Inngår i rådmannens stab Medbestemmelse Aktiviteten i medbestemmelsesorganene Arbeidsmiljøutvalget og Partsammensatt utvalg har vært normal med 6 møter i I tillegg har det vært 6 møter i Sentralt samarbeidsforum. Lønnspolitikk 2011 var et mellomoppgjør der det kun ble gjennomført lokale forhandlinger for de grupper ansatte som i sin helhet får sin lønn fastsatt lokalt (ansatte omfattet av Hovedtariffavtalens kapittel og 5). Totalt ble det gjennomført 30 forhandlinger i Oppgjøret for ansatte i kapittel 3 (ekslusiv lønnsregulering for rådmann og kommunalsjefer som ikke er gjennomført ennå) ble beregnet til kr og kr for kap 5 (årsvirkning inkluisiv sosiale utgifter). For 2011 innebar dette en kostnad på henholdsvis kr og kr inkl sosiale utgifter. Seniorpolitikk Seniorordningen i Løten kommune ble i K-sak 58/10 vedtatt å gjelde ut året Ordningen innebar at etter fylte 62 år ble det gitt en sammenhengende ekstra friuke og en verdisjekk på kr ,- i hel stilling. Verdisjekken kunne omgjøres i fridager. Etter grundig evaluering av ordningen vedtok kommunestyret ny seniorordning som gjelder fra der valgmulighetene enten er inntil to uker seniorfri, eller inntil kr ,- i seniortillegg. Kostnadene for utbetalte seniortiltak i 2011 ble beregnet til vel 1,5 millioner kroner og omfatter 46 inngåtte senioravtaler. Kostnadene ble såvidt mye høyere i 2011 enn tidligere fordi alle avtaler ble avsluttet ved nyttår. Opplæring fellestiltak Samlet opplæringsplan for 2011 ble vedtatt i Partsammensatt utvalg november Administrasjonsseksjonen har hatt ansvar for å gjennomføre fellestiltak som gjelder hele kommunen. I 2011 tok vi i bruk Kursportalen, et elektronisk program for kursadministrasjon. Her legges kursene ut elektronisk. Medarbeidere kan melde seg på selv, eller deres leder kan gjøre det. Portalen gir blant annet god oversikt over antall deltakere per kurs, og er et godt og arbeidsbesparende hjelpemiddel i arbeidet med organisering av kurs. Kommunen har hatt stor opplæringsaktivitet i 2011, og det er stor bredde i kursenes innhold. Vi har blant annet gjennomført kurs innen følgende områder: Datakurs i Office på både nybegynner - og videregående nivå Ulike fagdatasystemer, som publisering på internett, Sak & ArkivWeb, Agresso Brannvernlederkurs Grunnkurs i HMS (40 timer) Kurs innen IA/sykefraværsarbeid, HMS og AKAN-området Fagkurs om lærlinger 14 Årsmelding 2011 Løten kommune

15 Frisk kommune et treningskurs for sykmeldte Sunnere livsstil Sosiale arrangementer som medarbeiderdag, quiz og bowling for de ansatte. Lederopplæringsprogrammet i forvaltning er videreført og er obligatorisk for alle nye ledere I snitt har det vært holdt 3-4 kurs innen fellestiltak hver måned. Påmelding og deltagelse har jevnt over vært bra. Det er i stor grad benyttet interne krefter for å sikre og øke kompetansen i organisasjonen. De fleste fellestiltakene er arrangert i henhold til planlagte datoer og vedtatte opplæringsplan. Dette gir forutsigbarhet, og virksomhetene får god mulighet til å planlegge kursdeltakelse. I tillegg til fellestiltakene kommer deltakelse på tiltak i henhold til de enkelte virksomhetsområdenes/seksjonenes opplæringsplan. Programmet sammen om en bedre kommune Kommunal- og regionaldepartementet, KS og forhandlingssammenslutningene inviterte kommunene til å søke deltagelse i programmet Sammen om en bedre kommune våren Programmet retter seg mot følgende 4 områder innen kommunesektoren; sykefravær, heltid/deltid, rekruttering og omdømme. Et hovedmål med programmet er at det skal medvirke til nasjonal fornyelse. Programmet skal systematisere ny kunnskap fra de lokale tiltak, som kan spres ut til andre norske kommuner. Løten kommune søkte med tre prosjekter og kom med i første pulje av programmet. Programmet baserer seg på trepartssamarbeid og deltagelsen er politisk forankret i kommunestyret. Løten deltar med følgende tre prosjekter: Kjell Rune Løbakk vant loddtrekningen om fallskjermhopp, og kom dalende ned til stor jubel fra kollegaer i Løten kommune på Løten idrettspark. Medarbeiderdagen 2011 Medarbeiderdagen arrangeres annethvert år, og er ment som en inspirerende dag hvor ansatte fra alle virksomheter møtes i stort felles arrangement. Dagen ble holdt 22. september og over 250 medarbeidere deltok på hele arrangementet. Medarbeiderdagen 2011 hadde følgende ingredienser; tandem-fallskjermhopp (etter loddtrekning), motivasjonsforedrag av Egil Søby i Løten kino, og til slutt bespisning på forskjellige restauranter i Løten sentrum. Til slutt var det "ettersprell" med standup på Bøndsen. Medarbeiderdagen 2011 oppsumeres som et vellykket arrangement. Sykefravær - Løtenmodellen Videreutvikling av Løten modellen og implementering av denne. Heltid /deltid Prøve ut alternativ arbeidstidsordning i forbindelse med ny bolig for funksjonshemmede med mål om å redusere ufrivilling deltid og gi en kvalitativt bedre tjeneste for den enkelte bruker. Kompetanse og rekruttering Strategi for å møte kommunens kompetansebehov i framtida. Prosjektet har en styringsgruppe hvor alle tre parter er representert, og tre prosjektgrupper som ledes av prosjektledere fra administrasjonsseksjonen. Departementet gir økonomisk støtte som er forbeholdt kostnader til prosjektledelse, dette utgjør kr ,- pr år fra Prosjektet er tenkt over en tre-fireårs periode. Løten kommune er i nettverk med seks andre kommuner innen tema heltid/deltid. Dette gir mulighet til faglige diskusjoner og erfaringsutvekslinger samt felles samlinger i regi av programmet. Link til programmets hjemmeside er: sammenomenbedrekommune.html?id= Inkluderende arbeidsliv IA IA-utvalget har i 2011 hatt kun to møter og behandlet tre saker. De øvrige berammede møtene har blitt avlyst, da ingen leder har meldt inn saker de ønsker bistand i. Sakene som har vært gjennomgått har omhandlet medarbeidere som har hatt fravær av lengre varighet, 15

16 eller hyppige fravær over lengre tid (flere år). IAutvalget har bistått leder og medarbeider ved å se på ulike muligheter i den enkelte situasjon. Sakene har til dels vært meget krevende, og det har vært vanskelig å finne løsninger. At bare tre saker er innmeldt til behandling i IA utvalget tyder på at man oftere enn før finner løsninger lokalt, eller benytter andre rådgivere, som f.eks NAV, for å finne løsninger. Medarbeidertilfredshet Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 med følgende resultat. Det er fortsatt ønskelig at attføringssaker først forsøkes løst i den virksomhet hvor medarbeideren jobber, og at lederne får god støtte til å gjøre dette. Frode Malman fra NAV arbeidslivssenter har i 2011 holdt todagerskurs for samtlige ledere med personalansvar, hvor det er lagt vekt på hvordan ledere kan bruke funksjonsvurderinger i arbeidet med å holde medarbeidere helt eller delvis i arbeid. Malman er også brukt som rådgiver i mange enkeltsaker, sammen med administrasjonsseksjonens egen HMS - rådgiver. 4,6 4,4 4,6 4,4 Likestilling og diskriminering Løten kommune ønsker å være en kommune som bidrar til økt grad av likestilling i samfunnet, og vi ønsker å integrere likestillingsperspektivet i all daglig drift. Fortsatt er det en stor ubalanse i andel kvinnelige og mannlige ansatte, og det er et mål å få flere menn inn i de kvinnedominerte sektorene. Organisering av arbeidet Innhold i jobben Løten Løten snitt snitt ,9 5 4,7 Fysiske arbeidsforhold 4,4 4,1 4,5 4,3 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5 5,1 5 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 4,9 4,9 - Nærmeste leder 4,7 4,5 4,7 4,6 Medarbeidersamtale 4,9 4,7 4,9 - Overordnet ledelse 4,3 3,9 4,3 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,2 4,4 4,1 Systemer for lønnsog arbeidstidsordninger 4,1 3,9 4 4 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,7 4,8 4,9 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,7 4,9 Snitt totalt 4,7 4,5 4,6 4,5 Resultater for de enkelte seksjoner og virksomheter er gjengitt i resultatkapitlet. Juniorkorpset 17. mai 2011 Kommunen ønsker å jobbe mot diskriminering av minoriteter og funksjonshemmede, og har vært Pilotkommune Universell utforming fra Også i 2011 ga Løten kommune ca 25 personer som sto utenfor arbeidslivet muligheten til å hospitere i ulike deler av virksomheten for å skaffe seg arbeidserfaring, språktrening eller teste ut sin arbeidsevne. Mange tiltaksarrangører gir gode tilbakemeldinger til Løten kommune for den positive viljen som her blir vist. Det vises ellers til mer utfyllende redegjørelse om likestilling i trykt vedlegg til årsmeldingen. Skala 1-6 Løten snitt Snitt 2011 landet 16 Årsmelding 2011 Løten kommune

17 Samarbeidspartnere Løten kommune løser ikke alle oppgaver i egen regi. Kommunen benytter en rekke interkommunale samarbeidspartnere for å sikre tjenestetilbudet, trygge økonomien og ivareta forpliktelser kommunen selv har, også som arbeidsgiver. Kommunens politiske og administrative ledelse legger stor vekt på å ha profesjonelle samarbeidspartnere og at alle samarbeidsavtaler skal ha som formål at partnerne skal gi bidrag til en høy grad av måloppnåelse for kommunen. Oversikten nedenfor viser interkommunale samarbeid og kommunens utgifter til disse. Alle beløp er i hele tusen Hias IKS Hedmarken brannvesen (HIB) Regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange Hamarregionen interkommunale PPT Miljørettet helsevern Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe Stiftelsen Hamar Krisesenter Interkommunal barnevernsvakt SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep IKA Øst IKS Hedmark IKT Hamarregionen Utvikling Hamarregionen Reiseliv (HaRR) Legevakta ved Hamar Sykehus Hedmark Revisjon IKS Gjelder for perioden 1/8 til 31/12. 2 Økningen skyldes at tilskuddet ikke lengre utbetales direkte til krisesenteret, men via rammetilskuddet til kommunen. 3 Løten kommunes eierandel (14,2%). 4 Gjelder 6 måneders drift Hias IKS Hias ble stiftet i 1974 som Hedemarken Interkommunale vann- og avløpsselskap. De første 12 årene hadde selskapet ansvaret for avløpsrensingen i Hamarregionen. I 1987 ble Hias utvidet til et vann-, avløpsog renovasjonsselskap. Det interkommunale selskapet er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgaven er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Hedmarken brannvesen (HIB) Hedmarken Brannvesen er et interkommunalt samarbeid om brannvesen med kommunene Hamar og Stange. Samarbeidet ble etablert med formål å gi innbyggerne bedre og rimeligere brann- og feiertjenester. Hovedbrannstasjonen ligger inntil Vikingskipet på Hamar, men både Løten og Stange har brannmannskaper på deltid med hjemmevakt. Selskapet endret navn og logo fra Hedemarken interkommunale brann- og feievesen til Hedmarken brannvesen i Hedmarken Landbrukskontor - regionalt landbrukskontor for Hamar, Løten og Stange Hedmarken landsbrukskontor ble etablert fra som et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28a med Stange kommune som vertskommune. Kontoret er lokalisert i felles lokaler i landbrukssenteret på Blæstad. Hedmarken landbrukskontor utfører alle lovpålagte arbeidsoppgaver, både økonomiske og juridiske som tilligger den kommunale landbruksforvaltningen. I tillegg er kontoret en aktiv aktør innen landbruksbasert næringsutvikling og utfører rådgivningsoppgaver overfor den enkelte bonde. Hamar regionen interkommunale pedagogisk-psykologisk tjeneste (HIPPT) Hamar regionen interkommunale PPT er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar, Stange 17

18 og Hedmark Fylkeskommune om pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Samarbeidet ble etablert den og Hamar kommune er valgt som vertskommune for samarbeidet. PPT er en kommunal og fylkeskommunal tjeneste for barn, unge og voksne som har særskilte behov for opplæring. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar og Stange. Formålet med tjenesten er å fremme folkehelsen gjennom å bidra til gode miljømessige forhold sikring av befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Samfunnsmedisin Psykososial støttegruppe Psykososial støttegruppe er et interkommunalt samarbeid mellom Løten, Hamar, Stange og Ringsaker kommune. Samarbeidet ble opprettet i 2003 og er etablert for å kunne gi støtte ved ulykker og alvorlige kriser Stiftelsen Hamar krisesenter Krisesenteret ble etablert i 1981 og er et døgnåpent akuttsenter som gir krisesentertilbud til innbyggerne i Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Elverum, Våler, Trysil, Åmot og Engerdal. Formålet er å tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesenteret skal forebygge, synliggjøre og bekjempe vold. Krisesenteret tilbyr samtaler og beskyttet botilbud, samt oppfølging. Antall brukere av senteret er økende. Interkommunal barnevernsvakt Løten kommune har avtale med Barnevernvakta i Hedmark. Vaktene starter etter ordinær arbeidstid på hverdager og varer til neste morgen. Barnevernvakta dekker også alle helger og høytidsdager hele året. Barnevernvakta har som oppgave å snakke med de som trenger det og utføre tilsyn ved behov. Videre vil barnevernvakta flytte barn til beredskapshjem/institusjon når det er påkrevet. SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep SMISO er organisert som en stiftelse og har som formål å være et senter som skal tilby bistand og hjelp til utsatte og deres nærmeste pårørende som arbeider for å ivareta barn og voksne i forhold til incest og seksuelle overgrep. Stiftelsen mottar bidrag fra kommunene Hamar, Stange, Løten, Ringsaker, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger samt Hedmark Fylkeskommune og Helse Sør Øst. IKA Øst IKS IKA Øst IKS ble etablert i løpet av 2010 med Hedmark fylkeskommune og Hamar, Ringsaker, Stange og Løten kommuner som deltakere. Drift av selskapet startet den Selskapet har som formål å sørge for at deltakerne sikres funksjonsdyktige og effektive tjenester i tråd med arkivlovens intensjoner. Hedmark IKT Hedmark IKT ble etablert 1. januar 2006 som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 mellom Løten, Hamar og Stange. Formålet er å levere IKT-tjenester tilbake til sine eiere. Dette innebærer blant annet drift av fagsystemer og nettverk, levering og konfigurasjon av IKT-utstyr, kurs, prosjektledelse og brukerstøtte. Hamar kommune er vertskommune for samarbeidet. Fra ble samarbeidet utvidet til å omfatte kommunene Kongsvinger, Grue og Nord- Odal. Fra samme tidspunkt endret selskapet navn til Hedmark IKT. Hamarregionen Utvikling (HrU) Løten kommune deltar i det interkommunale næringssamarbeidet i Hamarregionen Utvikling (HrU) sammen med Hamar og Stange kommune. Selskapet er finansiert av tilskudd fra kommunene, medlemsavgift for de deltakende bedriftene og av prosjektmidler som kommer fra oppdragsgivere/kunder som kjøper tjenester. Hamarregionen Utvikling ledes av et styre hvor bl.a. ordføreren i Løten er medlem. Næringslivet er også representert i selskapet. Hamarregionen Reiseliv (HaRR) Hamarregionen Reiseliv (HaRR) er destinasjonsselskapet for reiselivet i Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Selskapet har 84 andelseiere/medlemmer fordelt på bransjene: overnatting (hotell, motell, camping, gårder, etc), attraksjoner/opplevelsesbedrifter, aktivitetsbedrifter, servering, transport, eventbyrå og handel. Legevakt ved Hamar Sykehus Kommunene i Hamar-regionen har inngått avtale om samarbeid rundt drift av legevaktsformidling og legevakt. Legevakta er beliggende i akuttmottaket i SI - Hamar. Legevakta er ansvarlig for å sikre et effektivt og samordnet akuttmedisinsk tilbud utenom fastlegenes ordinære arbeidstid. Henvendelsene til legevakta øker. Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS ble etablert den og eies av kommunene Elverum, Engerdal, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Hedmark Revisjon er et interkommunalt selskap. Selskapet har som primæroppgave å revidere kommuneregnskapene for eierkommunene. Selskapet er lokalisert på Kilde i Løten kommune. 18 Årsmelding 2011 Løten kommune

19 Arbeidsprosesser Blant kommunens ledelsesprinsipper er løpende forbedring. Rådmann, kommunalsjefer og virksomhets-/seksjonsledere skal fortløpende evaluere de oppnådde resultater og på dette grunnlaget initiere tiltak for forbedring. En rekke større og mindre prosjekt pågår i kommunen til enhver tid for å bedre kommunens tjenester (tjenesteprosesser) og for å forbedre støttesystemene (administrative prosesser). Nedenfor beskrives et utvalg av områder det har pågått utviklingsarbeider innenfor i Kvalitetssystem Kommunestyret vedtok i 2009 å anskaffe et kvalitetssystem. Arbeidet med å utvikle og implementere systemet startet opp i Implementering av kvalitetssystemet omfatter i første fase sentrale arbeidsprosesesser og rutinebeskrivelser. Formålet er å beskrive og dokumentere standarder på prosesser og tjenester. Dette arbeidet har pågått gjennom hele 2011 i hele kommuneorganisasjonen. Første fase avsluttes innen utløpet av 1. tertial I tillegg skal kvalitetssystemet utvikles til å være et system for registrering og rapportering av avvik som skal utløse handlinger som lukker avviket. Dette arbeidet vil være sentralt i forlengelsen av første fase. Kommunens hjemmesider og tjenester på nett I hele kommuneorganisasjonen er det kontinuerlig oppmerksomhet på digitalisering av både arbeidsprosesser og tjenesteprosesser. Sammen med Hamar og Stange ble det våren 2011 startet et prosjekt for utvikling av kommunens hjemmesider og flere døgnåpne selvbetjeningsløsninger. Hovedmålet med prosjektet er å legge til rette for at digitale løsninger skal være primærkanalen i dialogen mellom innbygger, næringsliv og kommune, Digitalt førstevalg, gjennom økt tilgjengelighet, service og kvalitet. Nye løsninger må møte morgendagens krav til design og brukertilpasset funksjonalitet. Brukernes forventninger til tilgjengelighet er i rask endring. Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger og tilgjengelighet på flere digitale kanaler som mobil og sosiale medier er forventninger kommunen møter i dialogen med bruker og innbygger. Kommunens nye hjemmesider lanseres i løpet av 1. halvår Sammen om en bedre kommune Løten er i 2011 tatt opp som deltaker i kvalitetsutviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Programmet retter seg mot 4 områder innen kommunesektoren; sykefravær, heltid/deltid, rekruttering og omdømme og er et trepartsamarbeid mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte. Et hovedmål med programmet er at det skal medvirke til nasjonal fornyelse. Løten deltar med tre prosjekter: Sykefravær Løtenmodellen Heltid/deltid Kompetanse og rekruttering Det vises til kapitlet Medarbeidere for nærmere beskrivelse av hvert av prosjektene. 19

20 Resultat Innledning På de følgende sidene kan du lese hvilke resultat som er oppnådd i Løten kommunes virksomheter og seksjoner i En del resultater er gjengitt også for 2008, 2009 og 2010 for at utviklingen over tid skal komme tydelig til uttrykk. Likedan gir vi her en oversikt over nøkkeltallene for virksomheter og seksjoner, tall som i første rekke har som formål å illustrere omfanget av aktivitetene og etterspørselsutviklingen etter de ulike kommunale tjenestene i de 20 virksomhetene og de fire seksjonene. På de 12 hovedmålene er resultatene som følger i 2011: Hva handler det om? Hva er hovedmålet? Målbart mål Resultat 1) Det skal være attraktivt å bli boende og å flytte til Løten 2) Løten skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen 3) Det skal være trygt å vokse opp i Løten 4) Skolebarna våre skal ha en trygg og god skolehverdag En moderat befolkningsvekst Et økt antall nyfødte Kommunen skal i løpet av 2011 passere innbyggere Antall nyfødte i kommunen i løpet av et år skal være mer enn 70 Trygg oppvekst Barnehagedekning > 100% Godt læringsmiljø Elevtilfredshet: ETI* > 3,5 5) Gode skoler Godt læringsutbytte Nasjonale prøver > 2 (barneskolene) Nasjonale prøver > 3,2 (U-skolen) 6) Brukerne av de kommunale tjenestene skal være godt fornøyde med de tjenestene de får 7) Løten kommune skal være en god og attraktiv arbeidsplass 8) Løten kommune skal være en trygg, trivelig og sunn arbeidsplass 9) Det skal være attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Løten 10) Kommunen skal ta vare på alle ressursene i kommunen på en bærekraftig måte 11) Riktig ressursforvaltning 12) Bærekrafting ressursforvaltning Tilfredse brukere God medarbeidertilfredshet Brukertilfredshet BTI** > 5. Medarbeider-tilfredshet MTI*** > 4, : : : : 70 barn 2010: 67 barn 2011: 81 barn 2010: > 100% 2011: >100 % Viser til tabell under Resultater oppvekst, Resultat læringsmiljø. Viser til tabell under Resultater oppvekst, Nasjonale prøver barnetrinnet og Nasjonale prøver ungdomstrinnet. 2009: 4,6**** 2010: 5,1.**** 2011: ***** 2011: 4,7**** Lavt sykefravær Mål 2011: < 8 % 2009: 8,2 % **** 2010: 8,2 % **** 2011: 8,5 % **** Vekst i antall foretak med ansatte Samsvar mellom budsjett og regnskap God økonomistyring > 170 foretak med ansatte 2008: : : : 172 Netto driftsresultat> 3% : > 3% 2009: 6,7 mill, 2 % 2010: 12,3 mill, 3 % 2011: 23,0 mill, 5,4% Økonomisk resultat på alle ansvar < 100 % av netto budsjettramme Håndterbar gjeld Netto lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekt *ETI:Elevtilfredshetsindeks (skala 1-5) **BTI: Brukertilfredshetsindeks (skala 1-6) ***MTI: Medarbeidertilfredshetsindeks (skala 1-6) ****Se nærmere om resultatene i målekartene for virksomhetsområdene og seksjonene *****Brukerundersøkelsen gjennomføres hvert 2. år 2010: < 100 % på 27 av 30 ansvar**** 2011: < 100 % på 20 av 30 ansvar**** 2009: 69 % 2010: 67 % 2011: 65 % 20 Årsmelding 2011 Løten kommune

21 Resultatvurdering Løten kommune opplevde i 2011 en befolkningsvekst på hele 124 personer. Dette tilsier en befolkningsvekst på 1,6 % som tilfredsstiller målet om en moderat befolkningsvekst. Løten kommune hadde den største relative befolkningsveksten i hele fylket. Det ble i 2011 født 81 barn i kommunen. Antall nyfødte er flere enn på mange år og overstiger kommunens målsetting med 11 barn. Kommunen kunne i 2011 tilby full barnehagedekning og med vekst i antall nyfødte og tilflyttende er det mye som tyder på etterspørselen etter barnehageplasser vil øke. Det økonomiske resultatet viser et netto driftsresultat på nær 23 millioner kroner og overstiger målsettingen om et netto driftsresultat > 3 % av brutto driftinntekter. Det skal legges til at i tallet ligger ekstraordinært utbytte fra Eidsiva med 14,6 millioner. Korrigert for dette faller resultatet til om lag 1,9% av brutto driftsinntekter eller noe under målsettingen og resultatene de siste årene. Til tross for betydelig innsats hvor mange forskjellige tiltak er satt inn er det totale sykefraværet i 2011 på 8,5 % som er en liten oppgang fra Flere virksomhetsområder har et bekymringsfullt høyt sykefravær. Dette er ikke nytt i 2011, men det kan se ut til at de tiltak som er iverksatt ikke er tilstrekkelige eller ikke gir ønsket virkning. Arbeidet med å redusere sykefraværet videreføres inn i 2012 med samme styrke. Det er nødvendig for at kommunen skal nå sin langsiktige målsetning om et sykefravær på 7% innen utgangen av Resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse viser en score på 4,7 noe som er 0,1 høyere enn i 2009 og 0,2 over landsgjennomsnittet og vår målsetting på 4,5. Det er gledelig å registrere at kommunen på alle hovedkategorier som måles scorer høyere enn landsgjennomsnittet. Fra Løten kommunes stand under Pultost- og akevittdagene 2011 Kommunen har stor oppmerksomhet på løpende sykefraværsarbeid. Det er lagt ned betydelige ressurser i kompetanseheving av ledere, oppfølging av og tilrettelegging for medarbeidere som er sykmeldt eller står i fare for å bli det. Bedriftshelsetjenesten er benyttet meget aktivt til målrettede helseundersøkelser, ergonomisk kartlegging, deltakelse i dialogmøter, kurs, telefonkonsultasjoner og veiledning. Som en videreføring av Kvalitetskommuneprosjektet deltar Løten kommune fra høsten 2011 i prosjektet Sammen om en bedre kommune, hvor bruk av Løtenmodellen som en metode for å redusere sykefraværet er ett av våre delprosjekt. 21

22 Resultat oppvekst Kommunalsjef Oppvekst: Vera Bergersen Tjenesteområdet oppvekst består av 10 virksomheter, hvorav fem barnehager og fire barneskoler og Løten ungdomsskole. Det er i tillegg fire private barnehager i kommunen. Det stilles store krav og forventninger til resultater og prestasjoner i skolen. Løtenskolen arbeider målrettet med å styrke elevenes muligheter til å gjennomføre opplæring i så vel grunnskole som i videre-gående skole. Utdanning på videregående nivå gir gode muligheter for ungdom til å delta i arbeidslivet. Barneskolenes oppgave er å sørge for at elevene har god faglig og sosial kompetanse ved overgangen til ungdomsskolen. Løten tar tidlig innsats på alvor og legger til rette for at barnehagen og barneskolen samarbeider om best mulig tilrettelegging for overgangen til barneskolen for alle barn. Gode overgangsrutiner mellom barneskolen og ungdomsskolen sørger for tidligst mulig å ivareta behovet for et best mulig læringsmiljø for alle elevene, men spesielt for elever med behov for ekstra tilrettelegging. Resultatene på Nasjonale Prøver 2011 Resultatene på Nasjonale Prøver 2011 viste en liten tilbakegang på noen av resultatene sammenlignet med 2010, men flere av skolene har resultater på landsgjennomsnittet eller bedre. Det kan ikke forventes at resultater skal være jevnt stigende hvert år, men det er viktig å holde læringstrykket oppe. Eksamensresultatene fra ungdomsskolen viste at skolen nådde målet med karakter 3 i gjennomsnitt i matematikk, likt med landsgjennomsnittet i engelsk og en liten nedgang i norsk sammenliknet med Blant tiltakene som skolene har deltatt i 2011 nevnes videreføring av prosjekt ØLU (Økt Læringsutbytte) Arbeidet med ØLU er et langsiktig arbeid for lærere ved alle skolene der en retter oppmerksomheten på læringssyn og læringsstrategier i leseopplæringa i alle fag. I ØLU samarbeider Løten med Stange kommune, HIPPT (Hamarregionen PP-tjeneste) og med Bretvedt kompetansesenter. Bedre kompetanse på elevvurdering har vært tema for skolenes utviklingsarbeid også i En god vurderingspraksis betyr mye for elevens mulighet til å få tilbakemelding på hvordan mål skal nås. NY GIV overgangsprosjektet Rundt 10% av elevene på 10. trinn fikk i 2011 muligheten til å delta. Målet med NY GIV er å styrke basiskompetanse og med det øke muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. Lærere som blir skolerte som NY-GIV-lærere tilfører ungdomsskolen verdifull kompetanse som kan benyttes til å undervise elever på trinn, også de som ikke er NY-GIV-elever. Elevenes læringsmiljø Felles mål for Løten er nulltoleranse for mobbing, og skolene samarbeider aktivt med elever, foresatte og ansatte for å nå dette. Skolene kan vise til gode resultater i elevundersøkelsen og i lokale skoleundersøkelser som omhandler et bredt spekter av elevmiljøet. Skolene bruker resultatene av undersøkelsene til å bedre forholdene ved egen virksomhet. PALS Ådalsbruk og Jønsrud rapporterer at programmet gir positiv effekt på læringsmiljøet til elevene og bidrar positivt til økt læringsutbytte. Alle skolene har innført trivselslederprogrammet ved skolen; et program som skal legge til rette for større aktivitet i friminuttene. Gode tilbakemeldinger fra elever og lærere på dette. Frivillig leksehjelp gis som tilbud på trinn på alle skolene. Barn og elever med behov for ekstra tilrettelegging Utviklingen de siste årene viser at stadig flere barn og unge har behov for tett oppfølging både i barnehage, i skolen og utenfor skolen. Et stabilt og velkvalifisert personale og tilstrekkelig personalressurs er viktige nøkkelfaktorer for å holde god kvalitet. I tillegg til de som trenger spesialpedagogiske tiltak, har andelen elever og barn med behov for assistent store deler av dagen økt i Den store aktiviteten i barnevernet påvirker også skolenes økonomi i vesentlig grad. Det er de samme barna som er i skolen og mange har til dels store behov. Elevtallet i barneskolen for skoleåret 2011/2012 viser en fortsatt nedgang fra 535 til 515 mens elevtallet på ungdomsskolen økte fra 263 til 279 fra 2010 til Medarbeiderundersøkelsen 2011 viste gode resultater for Oppvekst. De fleste virksomhetene hadde et forbedret resultat sammenliknet med forrige medarbeiderundersøkelse i Skoler og barnehager har fornøyde arbeidstakere som er stolte av arbeidsplassen sin. 22 Årsmelding 2011 Løten kommune

23 Barnehage De kommunale barnehagene i Løten kan vise til svært god kvalitet i sine tilbud. I 2011 ble det politisk bestemt at alle barn bosatt i Løten skal få barnehageplass dersom de søker innen 1. mars. For å imøtekomme dette ble det etablert en midlertidig småbarnsavdeling på Skogly og gitt dispensasjon for noen få barn over tre år. Både de kommunale og de private barnehagene hadde fullt belegg fra høsten Tilflyttede søkere fikk ikke plass etter hovedopptaket. Nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Hedmark gjennomførte høsten 2011 nasjonalt tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Fylkesmannen fant ingen avvik og hadde ingen merknader. Regionalt samarbeidsprosjekt - Leonardo Da Vinci Barnehagene deltar i et regionalt samarbeidsprosjekt Leonardo da Vinci Increased competence better pre-schools sammen med Hamar, Stange og Ringsaker. Prosjektet startet opp i 2010 og er ferdig i Styrer i Ryli er medlem i regional styringsgruppe. Styrer og pedagogisk leder i Lund og Skøienhagan deltok på utveksling til Skottland i Erfaringer fra Skottland og Sverige (2012) vil komme alle barnehagene til gode. Sykefraværet i 2011 er gjennomsnittlig på 5,49 % for området oppvekst et svært godt resultat. I tabeller og målekart er de fleste forhold rundt driften av barnehage og skole medtatt. Barnehager - nøkkeltall Antall plasser Jønsrud barnehage Lund Barnehage Ryli Barnehage Skøienhagan Barnehage Ådalsbruk Barnehage Sum Antall barn Jønsrud Barnehage Lund Barnehage Ryli Barnehage Skøienhagan Barnehage Ådalsbruk Barnehage Sum Antall årsverk Jønsrud Barnehage 6,6 7,1 7,1 6,9 Lund Barnehage 6,7 7 6,7 6,7 Ryli Barnehage 7,8 8 7,7 7,7 Skøienhagan Barnehage 7 7,4 8,3 8,3 Ådalsbruk Barnehage 6, ,5 Sum 34,9 34,9 36,8 37,1 23

24 Barnehager - resultat 2008 Brukertilfredshet* Jønsrud Barnehage 5,1-5,5-5,6-5,7-5,7 - Skøienhagan Barnehage 5,4-5,4 - Ådalsbruk Barnehage 5, ,4-5,4 - Jønsrud Barnehage - 5,1-5,2 Lund Barnehage - 5,4-5,0 Ryli Barnehage - 5,1-5,5 Skøienhagan Barnehage - 4,5-4,8 Ådalsbruk Barnehage - 4,0-4,5-4,8-5,0 Jønsrud Barnehage 17,2 5,5 3,4 7,4 Lund Barnehage 7,5 14,7 9,2 14,0 Ryli Barnehage 1,7 5,7 9,0 15,7 Skøienhagan Barnehage 2,0 6,0 14,7 6,7 17,8 16,8 7,6 7,1 9,2 9,7 8,8 8,9 Ådalsbruk Barnehage Samlet Økonomisk resultat (i %) 5,2 Lund Barnehage Gjennomsnitt Sykefravær (i %) Ryli Barnehage Gjennomsnitt Medarbeidertilfredshet* Jønsrud Barnehage Lund Barnehage Ryli Barnehage Skøienhagan Barnehage Ådalsbruk Barnehage Samlet Barn fra Ryli barnehage. Barnehagene i Løten kommune bruker naturen som opplevelses- og læringsarena. * Skala Årsmelding 2011 Løten kommune

25 Skoler, nøkkeltall 2008 Jønsrud Skole Lund skole Sum Ådalsbruk skole Løten Ungdomsskole Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole ,7 11,7 12,3 13,4 Sum Antall årsverk Østvang skole Sum Antall barn i SFO Jønsrud skole Lund skole 10,0 9,5 11,0 12,9 Østvang skole 36,8 31,5 29,6 27,1 Ådalsbruk skole 14,5 15,6 14,1 12,2 Løten Ungdomsskole 32,2 34,7 40,0 40,4 104,2 104,0 107,0 106,0 Ådalsbruk skole Antall elever

26 Skoler - resultat Brukertilfredshet* Jønsrud Skole 5,0-5,2 - Lund skole 4,3-4,7 - Østvang skole 4,8-4,7 - Ådalsbruk skole 4,5-4,6 - Løten Ungdomsskole 4,3-4,3 - Gjennomsnitt 4,6-4,7 - Medarbeidertilfredshet Jønsrud skole - 5,1 5,3 Lund skole - 4,9 4,9 Østvang skole - 4,8 4,4 Ådalsbruk skole - 4,7 4,4 Løten Ungdomsskole - 4,4 4,7 Gjennomsnitt - 4,8 4,7 Sykefravær (i %) Jønsrud skole 5,7 2,8 1,8 3,4 Lund skole 7,5 7,5 3,5 2,4 Østvang skole 7,3 7,4 5,8 3,9 Ådalsbruk skole 6,5 7,9 5,3 3,6 Løten Undomsskole 9,7 4,9 6,9 6,3 Samlet 7,3 6,0 4,6 4,5 Økonomisk resultat (i %) Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten Ungdomsskole Samlet *Skala Årsmelding 2011 Løten kommune

27 Læringsmiljø - resultat Trivsel* Jønsrud skole 4,6 4,1 4,7 4,5 Lund skole 4,0 4,4 4,5 4,1 Østvang skole 4,0 4,0 4,7 4,6 Ådalsbruk skole 3,7 4,3 4,3 4,2 Løten Ungdomsskole 4,0 3,9 4,3 4,0 Gjennomsnitt 4,1 4,1 4,5 4,3 Motivasjon* Jønsrud skole 4,4 4,2 4,2 4,4 Lund skole 4,1 4,1 4,1 4,0 Østvang skole 3,9 3,9 4,3 4,3 Ådalsbruk skole 3,0 4,0 4,0 4,0 Løten Ungdomsskole 3,6 3,8-3,6 Gjennomsnitt 3,8 4,0 4,2 4,1 Motiverende lærere/faglig veiledning* Jønsrud skole 4,3 3,6 3,9 4,5 Lund skole 3,6 3,8 4,1 3,3 Østvang skole 2,9 3,4 4,3 4,3 Ådalsbruk skole 2,9 4,1 4,1 3,4 Løten Ungdomsskole 3,0 2,9 3,1 3,4 Gjennomsnitt 3,3 3,6 3,9 3,8 Fysisk læringsmiljø* Jønsrud skole 3,7 3,4 3,9 4,0 Lund skole 3,0 3,7 3,3 2,8 Østvang skole 3,3 3,1 3,9 4,0 Ådalsbruk skole 2,5 3,5 3,2 3,5 Løten Ungdomsskole 2,7 2,7-3,0 Gjennomsnitt 3,0 3,3 3,6 3,5 Mobbing** Jønsrud skole 1,1 1,3 1,1 1,1 Lund skole 1,3 1,8 1,3 2,1 Østvang skole 1,9 1,5 1,2 1,3 Ådalsbruk skole 1,9 1,2 1,5 1,5 Løten Ungdomsskole 1,6 1,5-1,5 Gjennomsnitt 1,6 1,5 1,3 1,5 *) Skala 1-5 **) Jo lavere skåre, desto mindre mobbing 27

28 Nasjonale prøver barnetrinnet, 5. trinn Jønsrud Lund Ådalsbruk Østvang Løten Landet Lesing ,7 2,6 1,7 1,6 1,8 2, ,2 1,6 1,6 2,0 1,9 2, ,3 ** 2,1* 2,2 2,2 2, ,2 1,7 2,2 1,9 2,0 2,0 Engelsk ,9 2,2 1,8 1,8 1,8 2, ,3 1,8 1,5 1,6 1,8 2, ,3 ** 1,8 2,3 2,2 2,0 2011*** 2,2 1,5 2,0 1,9 - - Regning ,6 2,1 1,7 1,8 1,8 2, ,2 1,8 1,6 2,2 2,0 2, ,2 ** 1,6 2,2 2,1 2, ,7 1,4 1,8 2,2 1,9 2,0 *Tallet er utregnet på skolen ut fra elevenes poeng, men ikke vært innom Utdanningsdirektoratet for kontroll. **Pga lavt elevtall i 2010 er ikke tallene offentliggjort *** Beregnede tall i samråd med Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver ungdomstrinnet, 8. og 9. trinn 8. trinn Landet 9. trinn Landet Lesing ,0 3, ,8 3, ,6 3,1 3,4 3, ,8 3,1 3,3 3,5 Engelsk ,1 3, ,8 3, ,6 3, ,5 3,0 Regning ,9 3, ,9 3, ,7 3,1 3,2 3, ,6 3,1 3,1 3,4 Utlån fra biblioteket Antall utlån per innbygger per år 3,2 3,1 3,1 3,1 28 Årsmelding 2011 Løten kommune

29 Resultat velferd Kommunalsjef Velferd: Toril H. Fossum. Tjenesteområdet Velferd omfatter virksomhetene Helse- og familietjenesten, Barneverntjenesten, Kvalifisering, NAV, Bolig, rehabilitering og aktivisering (BRA), Hjemmebasert omsorg og Løten Helsetun. I tillegg er ansvaret for fysioterapitjenesten, legetjenesten, legevaktsordningen, smittevern og miljørettet helsevern direkte underlagt kommunalsjef for Velferd. NAV har hatt stor fokus på ungdom under 25 år. Disse brukerne har egne kontaktpersoner som følger opp tett og jobber for ar ungdommene skal være i skole, arbeidspraksis eller jobb. En ser spesielt at det er en økning blant unge med gjeldsproblemer. Halvparten av alle som mottar gjeldsrådgivning får hjelp til å komme videre. Ofte er det kompliserte saker som det er vanskelig å løse. Det er utført mye godt arbeid ved alle virksomhetsområder i Velferd. Tjenesten har vært krevende, men det har allikevel vært mulig å gi en forutsigbar tjeneste, noe som skaper trygghet og tillit hos brukerne. Det har vært få klager på tjenesten. Helse og familietjenesten arbeider med mange prosjekter. Det nevnes Kartleggingsverktøyet KVIK hvor barn i risikosonen identifiseres på et tidligere tidspunkt enn i dag og resultatene av prosjektet gir virksomheten informasjon og beskrivelse av helseutfordringer for de yngste barna og deres familier. En ny versjon av De utrolige årene er tatt i bruk og målgruppen er utvidet til aldersgrense 6 12 år. Kursene fylles opp umiddelbart og det er venteliste for neste års kurs. Flere av de ansatte i Helse og familie er nå Marte Meo terapeuter og kompetansen brukes til å veilede barn og pårørende. Helsesøstertjenesten har fra høsten 2011 hatt fast kontortid på alle skolene. Stor aktivitet hos Barnevernet medfører økt press på Helse og familietjenesten da utredninger og oppfølging av saker må ivaretas Barneverntjenesten har vært ustabil og dokumentasjonen har blitt skadelidende. Det har derfor ikke vært mulig å overholde frister. Fylkesmannens tilsyn høsten 2011 påpekte avvik i forhold til rutiner og systemer og at frister ikke ble overholdt. Det er satt i gang arbeid med å lukke avvikene. Kvalifisering har i 2011 bosatt 19 flyktninger og er ved utgangen av 2011 ajour med alle bosettingsvedtak. Voksenopplæringen har ved utgangen av året 35 elever og det merkes godt et økende press på tjenesten. Mange med bakgrunn i inngifte til kommunen samt arbeidsinnvandring er med å øke antall elever. Lokalsituasjonen for Løten ved- og service ble ikke avklart i Det samme gjelder lokaler til dagaktivitetene på LAOS og sysselsettingstiltaket Tekstilavdelingen. Begge enheter har tilhold på Løiten Brænderi. Lokalene har store vedlikeholdsetterslep og det ville være ønskelig at framtidige lokaler sees i sammenheng. Ca 80 % av deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet oppnår gode løsninger ved arbeid og aktivitet, men som oftest er det ikke tilstrekkelig til å bli selvforsørget. Ofte er det kun deltidsarbeid eller en avklaring mot statlige ytelser som er resultatet. Rusproblematikken er økende. Det er i 2011 gjennomført innleggelse i rusinstitusjon, noe som innebærer store kostnader for NAV. BRA har stor etterspørsel etter den kommunale psykiske helsetjeneste, for ventetiden i 2. linjetjenesten er for mange brukere en utfordring. Virksomheten arbeider aktivt med fysisk rehabilitering etc. I 2011 ble ombygging av 3 boliger og nybygging av 3 boliger for psykisk funksjonshemmede gjennomført - i Sykehusvegen 2. Innflytting er satt til januar Virksomheten har også i 2011 fått beskjed om at nye ressurskrevende brukere er utskrivningsklare fra 2. linjetjenesten. De vil bli både utfordrene og kostnadskrevende. Hjemmebasert omsorg har hatt et godt arbeidsår med stabilt antall besøk. Dette skyldes god tilgang på sykehjemsplasser. Mange av de hjemmeboende har imidlertid stor pleietyngde og behov for mange besøk i døgnet. Palliativ omsorg er svært ressurskrevende. Rus og psykiske lidelser er også økende blant brukerne. BPA ordningen (Brukerstyrt Personlig Assistent) har vært organisert i virksomheten siste år og det har fungert tilfredsstillende. Det er 70 trygghetsalarmer og tilsammen 113 brukere har hatt alarm i Virksomheten administrerer trygde- og omsorgsboligene. De gamle trygdeboligene er i dårlig forfatning og trenger oppussing. Flere takker nei til bolig pga denne årsak. Det har vært to branner i de kommunale trygde/omsorgsboliger i 2011, noe som har påført boligene omfattende skader og behov for oppussing. 29

30 Løten Helsetun hadde en effektiv bruk av sykehjemsplasser i 2011 og det har ikke vært ventelister. Ledelsen ser en økning i behov for rehabilitering og korttidsplasser. Utbringelse og salg av varm middag har vært synkende uten at en vet hvorfor. Det vil bli gjort en analyse på dette i løpet av Medarbeidertilfredsheten ble målt på nytt i Resultatet for tjenesteområdet Velferd er på omtrent samme nivå som ved målingen i I enkelte av virksomhetene har medarbeidertilfredsheten blitt litt lavere noe som i stor grad skyldes trange lokaler og stressende arbeidsforhold. De øvrige virksomhetene har en stabil eller oppadgående medarbeidertilfredshet. Sykefraværet i tjenesteområdet er på 11,19 % noe høyere enn i 2010 hvor sykefraværet var på 10,7 %. Barnevernet, BRA og Løten Helsetun har hatt høyest sykefravær. Det er gjort omfattende tiltak for å få ned sykefraværet. Løten kommune er med i prosjektet Sammen om en bedre kommune hvor et av prosjektene har fokus på sykefravær og et annet prosjekt omhandler heltid /deltid. Velferd deltar i begge prosjektene. Prosjektet er i startfasen og kan ennå ikke vise til resultater, men delprosjektene kan gi positive resultater på sykefraværet på sikt. Det økonomiske resultat i tjenesteområdet er negativt. Dette skyldes i stor grad at Barneverntjenesten også i 2011 har hatt økende antall meldinger. Det er mottatt 100 meldinger hvorav ca 60 % er henlagt. 40 % av meldingene har utløst tiltak enten forebyggende tiltak eller omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelser medfører store kostnader og dette har gitt store overskridelser i de siste år. BRA har helle ikke oppnådd sine økonomiske mål. Utfordringene har vært mange det nevnes bl.a høyt sykefravær, dårlige brukere som har hatt endringer i sin helsetilstand, innleie av ekstrahjelp, utbetaling av overtid, flere avlastningstiltak og psykisk syke. Ledige stillinger er holdt åpne i virksomheten for å spare inn noe av merkostnadene. NAV har hatt problemer med å fatte vedtak for økonomisk sosialhjelp innen fristen på 4 uker. Dette har ført til utbetaling av akutthjelp og økning i de totale kostnadene. Fylkesmannens tilsynsbesøk påpekte avvik. Disse er lukket, men det har vært en tidkrevende og kostbar prosess. I forbindelse med forannevnte har NAV fått økt sine kostnader og de økonomiske ressurser har ikke strekt til. Virksomhetene har hele tida hatt fokus på den økonomiske situasjon og satt i gang tiltak for å bedre resultatet. En sier seg ellers tilfreds med de øvrige virksomheters økonomiske resultater hvor de fleste har levert regnskap i ballanse. Samhandlingsreformen Kommunalsjef Velferd har sammen med kommunelege 1, virksomhetslederne i BRA, Løten Helsetun, Hjemmebasert omsorg og Helse og familie arbeidet med Samhandlingsreformen, både på kommunalt og på interkommunalt nivå. Løten kommune har forberedt seg på å ivareta innbyggernes behov for helsetjenester pr. 1. januar Samhandlingsreformen trådte i kraft I tillegg er det utarbeidet en Helse og omsorgsplan, med hovedvekt på eldre, for perioden 2012 til Det er i planen tatt hensyn til Samhandlingsreformen. Ny demensplan er også utarbeidet. Legesentrene flyttet fra 2. etg. Mega og inn i nye lokaler i Stasjonsvegen 13. Løten kommune leier lokalene av Lindbo A/S for deretter å leie dem videre ut til legesentrene. Det var ikke avsatt økonomiske ressurser til møbler, utstyr, telefoni, data etc. Mye av dette måtte dekkes av Løten kommune som har initiert flyttingen. Kvalifisering, Helse og familie og Barnevernet skal overta legenes tidligere lokaler. Rus og SLT Løten kommune ferdigstilte i 2011 Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det ble søkt Fylkesmannen om økonomiske ressurser til et Rusprosjekt og Løten fikk tildelt kr ,- i tre år. Det ble ansatt en prosjektleder i 100 % stilling som begynte og arbeidet har ved årsskiftet kommet godt i gang. Videre fikk kommunen i 2011 tildelt kr ,- til SLT ordningen. (kriminalitets forebyggende arbeid blant barn og unge). Det var ikke mulig å få tilsatt SLT koordinator før nyttår 2011 så først i 2012 kom ny SLT koordinator på plass. Kompetanseheving og opplæring har stått sentralt i alle virksomheter og det gjennomføres omfattende tiltak blant de ansatte i tjenesteområdet. IP Velferd har dette året tatt i bruk webbasert verktøy for Individuell Plan (IP). Dette styrker brukermedvikningen i utarbeidelse og oppfølging. 30 Årsmelding 2011 Løten kommune

31 Hjemmebasert omsorg Nøkkeltall Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr innb.over år Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr innb. 80 år og over Antall besøk Antall behandlede pasienter / brukere Kostnad pr bruker, brutto Antall årsverk 32,1 32,2 33,2 35,7 Antall ansatte Resultat Brukertilfredshet * 5,4-5,5 Medarbeidertilfredshet - 4,6 4,7 Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 10,7 7,5 6,8 9,1 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 Bolig, rehabilitering og aktivisering (BRA) Nøkkeltall Antall brukere rehabilitering Antall brukere psykiatritjenesten Antall årsverk 40,3 41,3 46,9 43,5 Antall ansatte Resultat Brukertilfredshet * 3,2** 4,9 Medarbeidertilfredshet - 4,2-4,1 Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 9,5 10,4 12,9 13,7 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 ** Skala 1-4 (gjelder kun psykiatritjenesten) 31

32 Løten helsetun Nøkkeltall Andel innbyggere år i institusjon 3,6 4,1 3,5 Andel innbyggere over 80 år i institusjon 15,1 15,9 16,5 17,5 Antall senger Antall pasienter i løpet av året Antall middager produsert til hjemmeboende, matombringelse Kostnad pr bruker, brutto Antall årsverk 88,9 88,9 87,0 87,2 Antall ansatte Resultat Brukertilfredshet * 5,0-5,2 Medarbeidertilfredshet - 4,6-4,7 Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalg Sykefravær (i %) 14,0 12,0 12,9 13,0 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 Kvalifisering Nøkkeltall Antall flyktninger og familiegjenforente med rett til norskopplæring ( )* Antall flyktninger ankommet i femårsperioden ( ) Antall brukere i sysselsettingstiltak henvist fra kommunale virksomheter 12 Antall brukere i sysselsettingstiltak henvist fra NAV 22 Antall tildelte timer dagaktivitet LAOS per uke 176,5 Antall tildelte timer voksenopplæring LAOS 20 Antall i introduksjonsordning i løpet av året Totalt antall årsverk** 4,2 3,2 6 17,5 Totalt antall ansatte** Resultat Brukertilfredshet *** Ikke målt - 5,1 Medarbeidertilfredshet - 4,7-4 Antall samarbeidsavtaler Antall møter samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 1,3 4,5 1,4 7,5 Økonomisk resultat (i %) * I tilegg til flyktninger gjelder dette også innvandrere med rett til norskopplæring, men uten rett til introduksjonsstønad. ** Antall årsverk og totalt antall ansatte gjelder kun for Flyktningetjenesten fram til *** Skala Årsmelding 2011 Løten kommune

33 Nav Nøkkeltall Antall mottakere av sosial stønad inkl. Kvalifiseringsprogrammet Mottakere av sosialstønad i % av voksenbefolkningen 4,5 5,9 5,3 5,5 Brutto driftsutgifter til sosial stønad pr mottaker Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker Årsverk Ansatte Resultat Brukertilfredshet * 4,9 - Medarbeidertilfredshet ** - 4,6-4,3 Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 4,3 2,9 10,0 4,5 Antall kvalifiseringsprogram Andel ordinære arbeidssøkere som har fått oppfølging de siste tre mndr. (i %) Andel i alderen år som har vært ledig i minst 3 mndr. og som har fått oppfølging. (i %) Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 ** Det er innført statlig eletronisk målesystem (HKI) for medarbeidertilfredshet i NAV. Barnevernstjenesten Nøkkeltall Andel barn med barnevernstiltak ift. innb år. (i %) 5,9 4,9 6,3 6 Kostnad pr barn under tiltak utenfor opprinnelig familie Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie Totalt antall årsverk 5,5 7,5 6,5 6,9 Totalt antall ansatte Resultat Brukertilfredshet * Ikke målt - Ikke målt - Medarbeidertilfredshet - 5,1-4,2 Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 7,3 7,9 3,5 17,0 Økonomisk resultat (i %) * Skala

34 Helse og familietjenesten Nøkkeltall Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 pr. år, i kroner Antall nyfødte siste år Antall barn 0-6 år Antall barn 6-19 år Totalt antall årsverk 8,8 9,0 9,0 10,0 Totalt antall ansatte Resultat Brukertilfredshet * 5,3-5,4 Medarbeidertilfredshet - 5,2-5,1 Antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) 4,3 10,5 9,0 2,4 Økonomisk resultat (i %) * Skala 1-6 Helse- og familietjenesten følger opp nye løtensokninger. 34 Årsmelding 2011 Løten kommune

35 Resultat lokalsamfunn Plansjef: Yngvar Pederstad Tjenesteområdet lokalsamfunn omfatter virksomhetene teknisk drift, teknisk forvaltning og kultur, informasjon og service KIS. Plansjefen har overordnet ansvar for området. Til plansjefen er det direkte tilknyttet en rådgiverstilling, som arbeider med eiendomsskatt og ulike prosjektarbeid. I 2011 var rådgiveren prosjektleder for innføring av kvalitetssikringssystemet EQS i kommunen. til Det ble gjennomført anbudskonkurranse for septikrenovasjon i kommunen, som ikke førte til skifte av renovatør. Det ble inngått ny kontrakt med Arnkvern Miljø og Renovasjon AS. Utvikling av tjenestetilbudet i KIS i 2011 omfatter blant annet innføring av et nytt webbasert bookingsystem for leie av idrettshaller, gymsaler, baner og møterom/ kino, og forberedende arbeider for nye nettsider for kommunen. Det siste ble gjennomført i et prosjekt sammen med Hamar og Stange kommuner. Virksomhetene hadde i 2011 god kontroll på økonomien, og hadde ikke merforbruk. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet for kommunen. Teknisk drift fikk betydelige utfordringer ved ekstremnedbør og flom den 5. september. Dette førte til skader på boliger i Løten sentrum og veger i Nordbygda og private bruer over Vingerjessa og Fura, samt betydelig innlekking av flomvann i avløpsnettet. Istandsetting av kommunal infrastruktur ble dekket over driftsbudsjettet. Utbygging og utbedring av vann- og avløpsnettet hadde et begrenset omfang i 2011, og ubrukte bevilgninger til formålet blir overført/ rebudsjettert i Årsaken er blant annet kapasitetsproblemer også hos konsulenten, og nødvendige undersøkelser av kulturminner i ledningstrasèen. Skifte av miljøvernkonsulent i 2011 medførte at stillingen sto ubesatt i ca 4,5 måneder. Dette har medført at budsjetterte klimatiltak, som f.eks miljøsertifisering av deler av kommune-organisasjonen har blitt utsatt Kulturskolen har hatt et aktivt år med mange konserter på Løten nærstasjon og andre større arrangementer, bl.a. karneval. Kulturskolen samarbeider også tett med grunnskolen i prosjektet Kulturventiler. Det er i 2011 søkt om og innvilget en rekke tilskudd til ulike prosjekter i regi av kultturskolen, den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken. Det er jobbet målrettet mot Munch-jubileet i 2013 i hele Sparebankstiftelsen bevilget kroner til opparbeidelse av grafikkverksted på Klevfos, og dette åpnet Verkstedet skal være en del av Munch-senteret som har planlagt åpning Munch-senteret er ferdig finansiert, og arbeidet med anskaffelse av gjenstander og oppussing av bygning startet høsten På Slettmoen har det blitt en rekke tomter og bygging av nye eneboliger er i full gang. Munchs fødselsdag ble feiret med en konferanse på Tingberg med gjester fra fylkeskommunen, fylkesinstitusjonene, Munch-2013 og andre Munchinteresserte. Ketil Bjørnstad holdt sitt konsertforedrag om Edvard Munch og kretsen rundt ham. 35

36 Teknisk drift Nøkkeltall Andel husstander med kommunal vannforsyning (i %) Driftsutgifter vannforsyning per tilknyttet innbygger Antall avløpsabonnenter Andel boliger med kommunalt avløp (i %) Antall årsverk 4,6 4,6 5,6 5,0 Resultater Brukertilfredshet * Brukertilfredshet (andel fornøyde) snøbrøyting (i %) 39 Brukertilfredshet (andel fornøyde) vannforsyning (i %) 76 Brukertilfredshet (andel fornøyde) avfallshåndtering (i %) 59 Medarbeidertilfredshet* 4,2 4,5 Sykefravær (i %) 11,4 1,1 5,2 5,8 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Økonomisk resultat (i %) * Skala 1 6 Teknisk forvaltning Nøkkeltall Antall husholdninger for avfallshåndtering Antall abonnenter for septiktømming Nye boligtomter Tilgjengelige boligtomter Behandlede byggesøknader ** 151** Antall delingssaker Antall kartforretninger Antall årsverk 7,0 5,0 5,0 5,0 Resultater Brukertilfredshet* 4,9 Medarbeidertilfredshet* 5,1 4,8 Sykefravær (i %) 4,7 6,1 1,3 3,3 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Økonomisk resultat (i %) *) Skala 1-6 **) Det som tidligere het meldingssaker har nå blitt søknadspliktige tiltak fom Derfor har antall behandlede byggesaker økt betydelig 36 Årsmelding 2011 Løten kommune

37 Kultur, informasjon og service (KIS) Nøkkeltall Aktive lag og foreninger Saker behandlet i barn og unges kommunestyre (BUK) Antall elever i kulturskolen ,7 12,2 13,5 13,5 Ukentlige telefon-henvendelser til servicekontoret (gjennomsnitt) Ukentlig personlig frammøte ved servicekontoret (gjennomsnitt) Ukentlige besøk på hjemmesida (gjennomsnitt) Antall årsverk Resultater Brukertilfredshet* Servicekontor 5,4 5,7 Brukertilfredshet* Kulturskolen 5,3 4,7-4,5 3,8 2,0 5,7 5,6 Partnerskap antall samarbeidsavtaler Antall møter i samarbeidsutvalget Sykefravær (i %) Økonomisk resultat (i %) * Skala 1 6 Kulturskolens elever opptrer i mange sammenhenger. Medarbeidertilfredshet* 37

38 Resultat stab Kommunalsjef Stab: Frank S. Hauge Tjenesteområdet stab omfatter Økonomiseksjonen, Administrasjonsseksjonen, Bygg- og vedlikeholds-seksjonen og Renholdsseksjonen. Resultatvurdering Løten legesenter og Bristol legesenter flyttet inn i nye leide lokaler i Stasjonsveien 13 mot slutten av året. Etableringen ble mer kostbar enn forutsatt og medførte et svakere resultat enn forventet for både Renholdsseksjonen og Byggog vedlikeholdsseksjonen (BVS) i form av økte husleieutgifter, bortfall av leieinntekter og økte utgifter til renhold av de nye legelokalene. Økonomi- og administrasjonsseksjonen har et økonomisk resultat bedre enn budsjett. Årsakene er i hovedsak sykefravær og vakanser gjennom året. Dette gir en økonomisk gevinst da det kun i begrenset omfang blir satt inn vikarer. Konsekvensene blir at gjenværende ressurser kanaliseres til løpende oppgaver og ressurser til utviklingsarbeid blir skadelidende. Staben har kontinuerlig oppmerksomhet på digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser og løsninger mot både interne og eksterne brukere. Målsettingen er å redusere manuell registrering og behandling av data ved å utnytte potensialet som ligger i eksisterende dataverktøy. Dette arbeidet har ikke hatt ønsket omfang i halvår var preget av usikkerhet omkring utfallet at forprosjektet som utredet interkommunalt samarbeid på økonomiområdet mellom Hamar, Løten og Stange. Avklaringen kom i juni da kommunestyret avviste samarbeidsforslagene. Administrasjonsseksjonen er sterkt delaktig i gjennomføringen av kommunens felles opplæringsplan. Sammen med medarbeidere fra andre seksjoner og virksomheter står administrasjonsseksjonen for gjennomføringen av mange av felleskursene i opplæringsplanen. Dette gir effekter økonomisk og kompetansemessig. Bruk av interne kursholdere gir lave utgifter pr kurs. Enda viktigere er de muligheter dette gir for å skreddersy kursene til interne behov og til kompetansebygging både hos kursholdere og deltakere. Det vises til en mer fyldig beskrivelse under kapitlet Medarbeidere. Energiforbruket i kommunale bygg viser en nedgang på 12,5% sammenlignet med En tidlig vår og en langt mildere avslutning av 2011 har sammen med gjennomførte energisparingstiltak medvirket til reduksjonen. Økonomiseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk Antall/andel E-faktura 1 202/6,9% 1 312/7,4% 792/6,9% 1 218/6,5% Antall manuelle bilag Andel korreksjonsbilag regnskap (i %) 3,4 2,9 3,3 1,7 Resultater Intern brukertilfredshet 4,6 4,9 Medarbeidertilfredshet 4,6-4,4 Sykefravær (i %) 15,2 11,1 13,1 21,2 Økonomisk resultat (i %) Årsmelding 2011 Løten kommune

39 Administrasjonsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk 8 6 * 7 7 Lønnsutbetalinger pr. år Antall søkerlister pr. år Antall lønnsforhandlinger pr. år Antall møter i Sentralt samarb.forum Antall møter i AMU/PRT Antall møter i IA-utvalget Antall saker i AMU pr. år Antall saker i PRT pr. år Antall saker i IA-utvalget pr. år Resultater Intern brukertilfredshet 5,1 5,2 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 Sykefravær(i %) 3,1 17,9 1,8 1,4 Økonomisk resultat (i %) *Rådgiver/politisk sekretær ble overført rådmannen fra og 1 stilling etter omstillingen pr til økonomiseksjonen. Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk 9,5 9,5 9,5 10,5 Antall kommunale bygg for vedlikehold Antall kvadratmeter for vedlikehold Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm 166,7 174,0 177,8 153,0 Resultater Intern brukertilfredshet 4,6 4,3 Medarbeidertilfredshet 4,3-4,7 Sykefravær (i %) 6,1 1,3 4,5 5,0 Økonomisk resultat (i %) Renholdsseksjonen Nøkkeltall Antall årsverk 15,0 15,1 15,3 15,5 Antall kommunale bygg for renhold Antall kvadratmeter for renhold Antall kvadratmeter pr. årsverk Resultater Intern brukertilfredshet 4,9 4,9 Medarbeidertilfredshet - 4,9-5,2 Sykefravær (i %) 1,7 5,9 6,4 2,7 Økonomisk resultat (i %)

40 Resultat økonomi På de følgende sidene gjør vi rede for kommunens økonomiske utvikling med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2011-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall i regnskapet. Kostra-analyse Innledningsvis gjengis noen nøkkeltall fra Kostra (Kommune-stat-rapporteringen) hvor kostnadsnivået i Løten kommune kan ses med tilbakeblikk på 2009 og 2010, og i sammenligning med tilsvarende nøkkeltall for fylkes- og landsgjennomsnitt. Nøkkeltall Løten 2009 Løten 2010 Løten 2011 Kommunegruppe 7 Fylket Landet Netto driftsutgift pr barn 1 5 år til barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6 15 år Netto driftutgifter til SFO per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr innbygger over 67 år Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjeneste-mottaker Korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brutto driftsutgifter sosialhjelp pr stønads-mottaker Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter til helsestasjonsvirksomhet mv pr innbygger 0 5 år Netto driftsutgifter til kulturformål pr innbygger Brutto driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Brutto driftsutgifter pr innbygger, kommunen samlet Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB Kostra) Økonomiske resultater Gjennom den økonomiske analysen redegjøres det for utviklingen i kommunens økonomi med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i 2011-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall fra regnskapet. Kommunens regnskap består av balanseregnskapet, driftsregnskapet, investeringsregnskapet, økonomiske oversikter og noter. Balanseregnskapet er en oppstilling over kommunens økonomiske status ved regnskapsårets slutt. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/-inntekter og finansutgifter/-inntekter, mens investeringsregnskapet viser årets investeringsutgifter, inkludert utlån, og aksjekjøp med tilhørende finansiering. Netto driftsresultat og regnskapsresultat Kommunens netto driftsresultat i 2011 er på 22,988 millioner mot 12,331 millioner i Lavere netto finansutgifter mye på grunn av ekstraordinært utbytte fra Eidsiva på 14,6 millioner kroner forklarer i 40 Årsmelding 2011 Løten kommune

41 all hovedsak den sterke veksten i netto driftsresultat. Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt, og korrigering for avskrivninger er gjort. Netto driftsresultat viser utviklingen av kommunens egenkapital. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker netto drifts-resultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å opprettholde en sunn økonomisk utvikling over tid bør netto driftsresultat utgjøre minst 3% av driftsinntektene. Brutto driftsresultat viser hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene knyttet til løpende drift er dekket. Brutto driftsresultat er på 2,931 millioner, og er redusert med om lag 6 millioner i forhold til foregående år. Kommunen har i 2011 en sterkere utgiftsvekst enn den har inntektsvekst. Årsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Driftsinntekter Brutto resultatgrad 3,35% 0,08% 2,15% 0,68% Netto resultatgrad 7,27%*) 0,39% 3,02% 5,35%**) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Beløp i kroner *)Korrigert for ekstraordinært utbytte fra LeH var netto resultatgrad 3,44%. **) Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva Energi er netto resultatgrad 1,94%. Etter netto bruk og avsetninger til fond, herunder netto bruk av virksomhetenes driftsfond på 1,856 millioner, og overføring til investeringsregnskapet får vi et regnskapsmessig mindreforbruk på 7,868 millioner. Som tabellen over viser er dette en forbedring på om lag 1,8 millioner sammenlignet med Årets positive resultat framkommer som en følge av flere ulike forhold. Sum frie inntekter ble om lag 4,4 millioner høyere enn forventet. Kommunens skatteinngang var svakere enn i 2010 og i tillegg 2,7 millioner svakere enn forventet for Ikke disponerte bevilgninger budsjettert under felles reserver utgjør ved årets slutt nær 3,4 millioner som fordeler seg med 1,1 millioner til lønnsoppgjør, 1 million i ubenyttede midler til drift av boliger til funksjonshemmede grunnet senere oppstart enn forutsatt i budsjettet og 0,9 millioner fra anslagsbevilgning på tilskudd til private barnehager. Virksomhetene og seksjonene samlet viser et merforbruk på i underkant av 1 million etter avsetning til og bruk av driftsfond Nasjonalt var skatteinngangen vesentlig høyere enn forventet, noe som fører til at Løten har fått i overkant av 6,5 millioner mer enn forutsatt i inntektsutjevning. Kommunen har også en merinntekt på netto renter og avdrag på 1 million som i all hovedsak skyldes høyere renteinntekter enn fortutsatt, samt forsinkelsesrenter fra innfordring fra kommunal krav Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 41

42 Brutto og netto resultatgrad Brutto og netto resultatgrad beskriver forholdet mellom løpende utgifter og løpende inntekter. Brutto resultatgrad viser resultatet av den ordinære driften, det vil si utgifter til administrasjon og tjenesteproduksjon i forhold til de totale driftsinntektene. Indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som gjenstår for å dekke renter, avdrag og egenfinansiering av investeringer og avsetning til senere år. I netto resultatgrad er netto utgifter til renter og avdrag inkludert. Indikatoren viser dermed hvor stor del av inntektene kommunen sitter igjen med til finansiering av investeringer og avsetninger når alle løpende utgifter er betalt. Netto resultatgrad viser en kraftig vekst noe som skyldes ekstraordinært utbytte fra Eidsiva på 14,6 millioner. Korrigert for dette er imidlertid netto resultatgrad svekket fra 3,02% i 2010 til 1,94%. Brutto resultatgrad er på 0,68% ned fra 2,15% i Kommunens utgifter har økt 1,6% mer enn inntektene. Til dels betydelige bevilgningsøkninger til barnevern og BRA (bolig, rehabilitering og aktivisering) gjennom året har bidratt til å svekke brutto resultatgrad Brutto resultatgrad Netto resultatgrad 42 Årsmelding 2011 Løten kommune

43 Frie inntekter Frie inntekter består av skatteinntekter og statlig rammetilskudd, og utgjør selve grunnfinansieringen av kommunesektoren og fordeles gjennom inntekts- systemet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og inntektsutjevning Skatteinntekter Rammetilskudd Herav inntektsutjevning Sum frie inntekter Totale driftsinntekter Frie inntekter i % av driftsinnt. 61,5 63,4 61,9 68,9 Frie inntekter pr innbygger 29,6 33,5 34,4 39,6 Skatteinntekt pr innbygger 15,1 16,5 17,5 15,7 Skatt i % av landet 67,1 72,9 73,4 69,1 Skatt og inntektsutjevning i % av landet 91,5 93,1 93,8 93,5 Beløp i kroner Skatteinngangen i 2011 er vesentlig lavere enn foregående år. Dette kan i første omgang forklares med at det kommunale skatteøret ble satt ned fra 12,8% i 2010 til 11,3% i Skatteinngangen er også 2,7 millioner lavere enn budsjettert for året, og skatt i % av landet har gått ned fra 73,4 til 69,1%. Kommunen har fått en mye høyere inntektsutjevning enn forventet. Dette kan forklares med at skatteinngangen på landsbasis ble vesentlig høyere enn forventet i statsbudsjettet. Sum skatt og netto inntektsutjevning ble redusert med om lag 6 millioner fra 2010 til Utvikling av frie inntekter pr innbygger Rammetilskuddet i 2011 var om lag 180,7 millioner noe som er en økning på 54,7 millioner fra Hovedforklaringen til den sterke økningen er innlemming av barnehagetilskuddet Løten Gruppe 7 Landet Hedmark Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter Brutto driftsutgifter Utgiftsvekst (i %) 7,7 13,7 4,2 6,7 Brutto driftsinntekter Inntektsvekst (i %) 6,8 10 6,4 5,1 43

44 Driftsinntekter Driftsutgifter FoRdeLING AV driftsutgifter % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % * 11*-12* 13* 14* 15* Utgiftsveksten fra 2010 til 2011 er på 6,7%. Inntektsveksten er lavere enn foregående år og i tillegg lavere enn veksten i utgifter. FoRdeLING AV driftsinntekter % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 160* 162*- 17* 180* 181*- 187* 169* 189* *: Brukerbetaling 162*-169*: Andre salgs- og leieinnteker 17*: Overføringer med krav om motytelser 180*: Rammetilskudd fra staten 181*-189*: Andre statlige overføringer (eks. 187*) 187*: Skatt på inntekt og formue Diagrammet viser fordelingen av kommunens driftsinntekter i 2010 sammenlignet med driftsutgifter Kommunens driftsutgifter gir uttrykk for det totale aktivitetsnivået i kommunen. Kommunens driftsutgifter (ekskl interne overføringer) består av lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen, kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjonen og andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. 10*: Lønn og sosiale utgifter 11*-12*: Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 13*: Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 14*: Overføringer 15*: Avskrivninger Lønn inkludert sosiale utgifter står for nær 2/3 av kommunens driftsutgifter. Netto driftsutgifter PeR tjenesteområde 100 % 90 % 17% 21% 80 % 70 % 60 % 49% 45% 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9% 25% % 26% 2011 Stab Velferd Lokalsamfunn Oppvekst Diagrammet viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområde for 2010 og Stab og Oppvekst sin andel av netto driftsutgifter har økt i Dette som en konsekvens av omlegging av tilskuddet til barnehager fra øremerket til generelt statstilskudd. Tilskuddet inngår fra 2011 i frie inntekter og inntektsføres ikke på Stab eller Oppvekst slik som tidligere år. 44 Årsmelding 2011 Løten kommune

45 Likviditet Kommunestyret er pålagt et særlig ansvar for å vurdere likviditeten. Likviditet uttrykkes vanlig gjennom likviditetsgrad I og II. Likviditetsgrad I angir forholdet mellom likvider og kortsiktig gjeld og gir et uttrykk for i hvilken utstrekning kommunen evner å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Inn- og utbetalinger skjer på ulike tidspunkter, og kommunen er avhengig av å ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse for å møte disse svingningene. Likviditetsgrad I bør være over 1. Likviditetsgrad II uttrykker forholdet mellom omløpsmidler (likvider + kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld, og bør være over 2 for å karakterisere likviditeten som tilfredsstillende. Arbeidskapital er et begrep som ofte benyttes til å uttrykke kommunens likviditetssituasjon. Arbeidskapitalen uttrykker differanse mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Etter Fylkesmannens normtall bør arbeidskapitalen utgjøre minimum 8-10% av brutto driftsinntekter. For Løten utgjør arbeidskapitalen 23,4% pr Diagrammet viser utviklingen i Likviditetsgrad I og II i perioden 2008 til ,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Likviditetsgrad I Likviditetsgrad II Omløpsmidler Herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad I 2,17 2,50 1,72 2,07 Likviditetsgrad II 2,56 2,95 2,39 2,53 Beløp i kroner Gjeld Kommunens handlefrihet vil i stor grad avhenge av nivået på lånegjelden. Høy lånegjeld gir store kapitalutgifter i form av renter og avdrag. Anbefalt måltall for lånegjeldsgrad er 50 %. Gjeldsgraden tar utgangspunkt i forholdet mellom langsiktig gjeld mot langsiktig gjeld og egenkapital. Forholdstallet bør være lavest mulig. Forholdstall på 1 viser ingen egenkapitalfinansiering. Tabellen viser at gjeldsgraden ligger på samme nivå i 2011 som i Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår startlån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Langsiktig gjeld * Langsiktig gjeld og egenkapital * Gjeldsgrad 0,70 0,72 0,53 0,54 Beløp i kroner * Korrigert for pensjonsforpliktelser og startlån fra Husbanken. 45

46 Netto lånegjeld * Netto lånegjeld pr. innbygger Netto renter og avdrag inkl. aksjeutbytte Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter -0,40 % 2,94 % 2,30% -1,44%** Lånegjeld til investeringer i % av driftsinntekter 73,1 % 65,9 % 69,4% 67,7% * Langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, totale utlån og ubrukte lån i kroner. ** Korrigert for ekstraordinært utbytte fra Eidsiva 1,97%. Kommunens startlån i Husbanken til videreformidling til innbyggere utgjør totalt i overkant av 46 millioner pr Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Løten Gruppe 7 Hedmark Landet Denne indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet utvikler seg. Fylkesmannen anbefaler at netto renter og avdrag ikke skal utgjøre mer enn 7% av driftsinntektene. Vi ser at i 2008 er denne indikatoren tilnærmet lik 0. Dette kan forklares med det ekstraordinære utbyttet fra Løten energi Holding AS, i tillegg til avviklingsutbyttet fra samme selskap. Netto finansutgifter utgjorde i ,2 millioner, som er en forbedring fra 2010 på om lag 15,6 millioner. Dette kan i all hovedsak forklares med ekstraordinært utbytte fra Eidsiva, på om lag 14,6 millioner kroner. Resterende har sammenheng med bedre rentebetingelser enn tidligere. Renteutgifter er redusert med i overkant av 0,7 millioner i Korrigert for ekstraordinært utbytte er netto rente- og avdragsbelastning på 1,97%. Pr er kommunens rentesikringsfond på 6,192 millioner. Fondet er uendret i forhold til fjoråret. Utvikling gjeld per innbygger Løten Gruppe 7 Hedmark Landet 46 Årsmelding 2011 Løten kommune

47 Oversikt over fond Fondsbeholdningen til en kommune sier noe om kommunens økonomiske handlefrihet. Det skilles mellom fire typer fond. Disposisjonsfond er finansiert av netto driftsresultat, og kan fritt brukes til dekning av utgifter både i driftsog investeringsregnskapet. Avsetningen er enten et resultat av års-budsjettvedtak, eller gjennom politiske enkeltvedtak. Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan nyttes til dekning av utgifter i investeringsregnskapet, og er avsatt fra drift- eller investeringsregnskapet gjennom vedtak. Bundne investeringsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i investeringsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler. Bundne driftsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i driftsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler Beløp i kroner De største enkeltfondene er fond premieavvik pensjon 2 millioner, 2 millioner avsetningen til utvidet barnehagetilbud, rentesikringsfond 6,2 millioner og virksomhetenes/seksjonenes driftsfond på om lag 9,8 millioner. Generelt disposisjonsfond er på 32,3 millioner. Utvikling av frie fond Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Investeringsutgifter utvikling Regnskapet for 2011 viser brutto utgifter i investeringsregnskapet på i alt 45,508 millioner, herav 25,927 millioner i anleggsmidler. Investeringer i anleggsmidler : Basishallen er fullført i Endelig kostnad ble 13.3 millioner mot budsjettert 14,1. I 2011 er arbeid med ferdigstilling, sluttoppgjør og komplettering som er gjennomført. Boliger for funksjonshemmede Sykehusvegen 2 er ferdigstilt og innflytningsklare. Ferdigstilling utomhus, med asfaltering, tilsåing osv. skjer våren

48 Økonomisk vil utgifter balansere med budsjettramme på 12,5 millioner ved avslutning. Legesentrene har flyttet ut fra 2. etasje på Mega, og der er arbeidet i gang med å klargjøre deres tidligere lokaler. Enhetene Kvalifisering og voksenopplæring flytter inn i Ved bassenget på Jønsrud er innstallering av nye anlegg ferdigstilt. Det er noen mangler ved sentral driftskontroll som er under utbedring. De tekniske anleggene fungerer som forutsatt, og bassenget har meget god vannkvalitet. Investeringer innenfor vann og avløp har vært svært lave i Dette skyldes at det har vært begrenset kapasitet på planleggingssiden, og at prosjektet Rogstad-Kvernhuslykkja har blitt forsinket i påvente av kulturfaglig uttalelse fra fylkesmannen, som kom For fullstendig oversikt over investeringsprosjekter vises det til note 11 i vedlegg. Finansiering av kommunens investeringer 0, % % 26,45 80 % 70 % 60 % % 54,5 40 % 30 % 20 % 0,5 7,5 10 % % Bruk av bundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av lånemidler Statstilskudd boliger Bruk av disposisjonsfond Overføring fra driftsregnskapet Diagrammet viser hvordan kommunen har finansiert sine investeringer i 2010 og Egenfinansieringsandelen (fond og driftsinntekter) utgjør 15%. Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i 2010 nytt finansreglement tilpasset ny forskrift om kommunenes finansforvaltning. Reglementet stiller krav til rapportering minimum tre ganger pr år i tertialrapportene og årsmeldingen. Finansreglementet angir rammene for Løten kommunes plassering av kortsiktig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. Reglementet åpner ikke for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Revidering av finansreglementet er foretatt i februar 2012, og åpner nå for en litt videre ramme for langsiktig plassering for å kunne oppnå ytterligere avkastning på ledig kapital. Forvaltning av kortsiktig likviditet Bank / finansinstitusjon Bankinnskudd Innskudd Avkastning 2011 Gj.snitt. rente i % Sparebanken Hedmark, konsernkonto ,75 Sparebanken Hedmark, særvilkår ,25 Nordea, fastrente** ,9 Sparebanken Midt-Norge, fastrente* DnB, særvilkår ,7 DnB, startlånsmidler ,1 Sum likvider Tall i kroner *) Fastrenteinnskuddet har en bindingstid på 1 år, fram til 1.desember 2012 Rente kapitaliseres etterskuddsvis. **) 3 Fastrenteinnskudd med bindingstid på 1 år, fram til mai/august/september 2012 med opsjon på forlengelse i ytterligere ett år. Plasseringen og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. 48 Årsmelding 2011 Løten kommune

49 Forvaltning av gjeldsporteføljen Kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2011 er på 337 millioner, herav utgjør startlån 46,1 millioner. Låneporteføljen til investeringsformål består av 13 enkeltlån. Av disse løper 12 til flytende rente og 1 lån med rentebinding fram til januar Pr. 31. desember 2011 løper 68,3% til flytende rente og 31,7% på fast rente. Antall lån er sterkt redusert i 2011 ved at de minste lånene er innfridd for å oppnå en mer effektiv forvaltning. Bank / låneinstitusjon Restgjeld Restgjeld %-vis andel av lånegjeld Renteform Startlån Husbanken ,7 % Flytende Husbanken - - 0,0 % Fast 5 år Sum ,7 % Lån til investeringsformål Husbanken ,2 % Flytende Kommunalbanken ,7 % Flytende KLP Kommunekreditt ,8 % Flytende DnB NOR, sertifikatlån ,6 % 92,2 mill til fast rente DnB NOR ,0 % Flytende Sum ,3 % Total lånegjeld % Renterisikofondet er ved utgangen av 2011 på 6,192 millioner. Det utgjør 1,84% av samlet lånegjeld. Fondet ligger i dag innenfor finansreglementets øvre grense på 2%, men så nære grensen at det ikke er avsatt ytterligere midler i Renterisiko håndteres ved at det i årsbudsjettet budsjetteres med en renterisikomargin på 0,5% utover nivået på flytende rente i budsjett- og økonomiplanperioden på budsjetteringstidspunktet. Plasseringen og forvaltningen av kortsiktig likviditet er i henhold til vedtatt strategi i finansreglementet. Etter finansreglementet kan et enkeltlån maksimalt utgjøre 33% av kommunens samlete gjeldsportefølje. Kommunens sertifikatlån er ved årsskiftet på 36% av samlet lånegjeld. Sertifikatlånet har så vidt kort levetid at kommunen har vurdert det som uhensiktsmessig å gjøre endringer i dette nå, men vil foreta nødvendige endringer når lånet skal refinansieres. 49

50 Regnskapsrapporter og noter Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Årsmelding 2011 Løten kommune

51 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Netto driftsutgifter pr Virksomhet Rådmannen Stabsjef Økonomiseksjonen Administrasjonsseksjonen Bygg- og vedlikeholdsseksjonen Renholdsseksjonen Felles Kommunalsjef Velferd Hjemmebasert omsorg Bolig, rehabilitering og aktivisering Løten Helsetun Kvalifisering NAV Barneverntjenesten Helse og familietjenesten Kommunalsjef Oppvekst Jønsrud barnehage Lund barnehage Ryli barnehage Skøienhagan barnehage Ådalsbruk barnehage Jønsrud skole Lund skole Østvang skole Ådalsbruk skole Løten ungdomsskole og bibliotek Plansjef Teknisk drift Teknisk forvaltning Kultur, informasjon og service Eiendomsskattekontoret Politisk ledelse Selvkost plansjef Felles reserver Andre statstilskudd Finans Avskrivninger og framtidige pensjonsforpliktelser Netto for Virksomhet

52 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Årsmelding 2011 Løten kommune

53 Regnskapsskjema 2B -investeringsregnskapet fordelt på prosjekt Tall i 1000 kroner Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Prosjekt Vedlikehold kirkeeiendom Løten sentrum Trafikksikkerhetstiltak Fast dekke/rehab kommunale veger Utsmykking østvang Vann og avløp (felles) Budor nord Sentralidrettsanlegget Dahlselv bru VA-anlegg Kjøs- Ødegårdvegen Isflate - idrettsanlegget VA Rogstad-Trættebergstugutua Rømma h.b Rømma, Reksla, Vestgård Varmekabler - rekkverk Tingberg Kjøp/salg av utleieboliger Boliger for funksjonshemmede mm Næringstomter VA - Veenslivegen Enøk - tiltak Kunstgressbane Vann- og avløp idrettsparken Løten u-skole - oppussing av formingsfløy VA - Budor h Svømmebasseng Jønsrud Mega 2. etasje Basishall Ånestad næringspark Sykkel- og gangveg Kilde Vinduer - Løten helsetun Vann - Kurud Vann - Veenslikrysset/HIAS Kjøp Kildevegen Kjøp Åsgårdsvegen Kabling gatelys Va Kvernhuslykkja Ombygging 2. etg. Mega Nye lokaler Løten ved og service og atg Asfaltering helsetunet Seglavegen VA p3 Kilde Kjøp Seglavegen Fortau Sykehusvegen Gang og sykkelvei Løten-Ådalsbruk Sum fordelt

54 balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER OG ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 10, Utstyr, maskiner og transportmidler 10, Utlån Aksjer og andeler 6, Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvikrer AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvikrer AK (investering) 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital Årsmelding 2011 Løten kommune

55 BALANSEREGNSKAPET FORTS. Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regnskap 2010 LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Løten Ingar Dahl Regnskapsansvarlig Tollef Imsdalen Rådmann 55

56 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinn. budsjett 2011 Regnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Årsmelding 2011 Løten kommune

57 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT, FORTS. Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinn. budsjett 2011 Regnskap 2010 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

58 Økonomisk oversikt - investering Tall i 1000 kroner Note Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Årsmelding 2011 Løten kommune

59 Note 1, regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jmf. Krs 6) Løten kommune sitt regnskap er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i Kommuneloven, forskriftene og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Anordningsprinsippet er retningsgivende i kommunalt regnskap og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser alle løpende inntekter og kostnader gjennom året, og resultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens investeringer og hvordan disse er finansiert. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet foretas ikke. Alle kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført etter bruttoprinsippet. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, uavhengig av om de er betalt innenfor året. Etter oppgave fra kommunens lånegivere er påløpte renter på langsiktig gjeld pr. 31. desember 2011 bokført i driftsregnskapet med post kortsiktig gjeld. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 13 skal det settes opp en note som viser kommunens pensjonskostnader og premieavvik. Premieavviket er differansen mellom pensjonskostnad og premieinnbetaling. Premieavviket skal amortiseres over 1 eller 15 år. Løten kommune har valgt å amortisere over 1 år og hele premieavviket for 2011 er derfor kostnadsført. Det vises til note 3 om pensjonskostnader. Klassifisering av anleggsmidler om omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning av anleggsmidler. Kostnader som påløpet for å opprette anleggsmidlets kvalitetsnivå utover standarden ved anskaffelsen føres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommuneloven 50. Annen gjeld er kortsiktig gjeld. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt endring i regnskapsforskrift for kommuner og fylkeskommuner vedrørende likviditetsreserve som egenkapitalkonto. Denne innebærer at likviditetsreserven ble faset ut i Tidligere endringer av regnskapsprinsipp, som er blitt ført mot likviditetsreserven, er overført egen konto for endring av regnskapsprinsipp. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdis prinsipp. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende. Avsetning til tap er vurdert ut fra forsiktighetsprinsippet. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Det benyttes lineær avskrivning i hht. regnskapsforskriftens bestemmelser. Avskrivninger påbegynnes året etter anskaffelsen. Avsetninger Kommunen har etablert praksis for at salg av tomter i investeringsregnskapet i sin helhet skal avsettes til ubundet investeringsfond, uavhengig av budsjettert beløp på gjeldende poster, med mindre investeringsbudsjettet trenger hele eller deler av beløpet for å finansiere andre investeringer. MVA-plikt og MVA-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-lovgivningen for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mvakompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Inngående fakturaer er generelt merverdiavgiftsbehandlet i henhold til fakturadato, mens nettoutgiften er periodisert til korrekt regnskapsår. Dette angjelder både forskudds- og etterskuddsbetalte fakturaer. Av refunderte mva midler på investeringer er kommunene fra 2010 pålagt å tilbakeføre deler av de til finansiering av investeringer. For 2011 utgjør dette 40% av mottatt refusjon. Ved omdisponering av kommunale eiendommer til bruk som har annen mva-behandling enn opprinnelig, vil det foretas en gjennomgang av mva-behandlingen for eventuell justering av mottatte refusjoner. 59

60 Organisering av kommunens virksomhet Løten kommune er organisert i en to-nivåmodell med 20 virksomheter, organisert under to kommunalsjefer og en plansjef, og 4 stabseksjoner, underlagt stabsjef. Den samlede virksomheten til kommunen er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med unntak av brannvesen og IT-tjenester som er organisert som interkommunale samarbeid, samt vann/renovasjon, som er organisert som IKS sammen med nabokommuner. Det vises til note 4, 5 og 6 for nærmere opplysninger om kommunens økonomiske forhold til disse virksomhetene. Note 2, endring i arbeidskapital (f 5 nr 1) Balanseregnskapet Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse 0 Tall i 1 kr 60 Årsmelding 2011 Løten kommune

61 Note 3, pensjonskostnader 2011 Løten kommune har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemt. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningene sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefellepensjon og barnepensjon. De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) SPK KLP Sum 2011 Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling (inkl. adm.) Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik(f 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift Estimatavvik (F 13-3 bokstav D) Estimert pensjonsforpliktelse pr Faktisk forpliktelse pr Estimatavvik forpliktelser bokført Estimerte pensjonsmidler pr Faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik pensjonsmidler regnskapsført Estimatavvik pr Estimatavvik fra tidligere år Akkumulert estimatavvik Tall i 1 kr 61

62 Note 4, kommunens garantiansvar (f 5 nr 3) Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn / lån år HIAS IKS (Kommunalbanken lån )* , , LØTEN FOTBALLKLUBB (Sparebanken Hedmark lån ) 0, , LØTEN FOTBALLKLUBB (Sparebanken Hedmark lån ) , , Sum garantiansvar , ,20 * Tillagt 10 % på garantiansvaret som anbefalt i NKKs fagtidsskrift Kommunal økonomi nr 2/2009. Her anføres det at Kommunalbanken, generelt, ber om at det legges til 10 % på garantisummen. Dette henspeiler på at påløpne renter ikke framkommer som et garantiansvar ved årets slutt. Note 5, krav på/ gjeld til kommunale foretak Løten kommune har ingen krav på eller gjeld til kommunale foretak. Note 6, aksjer og andeler varig eie (f 5 nr 5) Selskapets navn Eierandel i selskapet Balanseført verdi 2011 Balanseført verdi 2010 KUF fondet i Innlandet AS 0,56 % Tekstilvask innlandet AS 2 % AL Biblioteksentralen 7 andeler Hedm. Interkom. Avløpssamb. IKS 8 % Eidsiva energi AS 1,951 % Mjøsanker AS 6,43 % Coop løten BA 1 andel IKA Øst 14,2 % Hedmark revisjon IKS 6,1 % - - Hamar og omegn boligbyggelag 640 andeler KLP egenkapitalinnskudd Sum Årsmelding 2011 Løten kommune

63 Note 7, avsetninger og bruk av fond (f 5 nr 6) Disposisjonsfond Beholdning Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsatt til fond i driftsregnskapet Beholdning Bundne driftsfond Beholdning Bruk av fondene i driftsregnskapet Bruk av fondene i investeringsregnskapet 0 Avsetninger til driftsregnskapet Beholdning Ubundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene Bruk av fondene Beholdning Bundne investeringsfond Beholdning Avsetninger til fondene 0 Bruk av fondene Beholdning

64 Note 8, kapitalkonto (f 5 nr 7) DEBET KREDIT Saldo 1.1. (underskudd i kapital) Saldo 1.1. (kapital) ,13 Debetposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,67 Avskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,66 Oppskrivning fast eiendom/anlegg Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Salg aksjer/andeler ,00 Kjøp av aksjer/andeler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler Oppskrivning av aksjer/andeler Redusert egenkapitalinnskudd KLP Aktivert egenkapitalinnskudd KLP Avdrag på utlån - driftsregnskapet Utlån - driftsregnskapet Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,20 Utlån - investeringsregnskapet ,82 Avskrivning på utlån - driftsregnsk. Avdrag på eksterne lån ,33 Avskrivning på utlån - investeringsregnskapet ,70 Avdrag på Startlån ,00 Bruk av lånemidler ,62 Ekstraordinære avdrag Startlån Bruk av midler fra eksterne Startlån ,82 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,73 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) ,00 Endring pensjonsmidler (reduksjon) ,73 Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Balanse (kapital) ,49 Balanse (underskudd i kapital) , ,95 64 Årsmelding 2011 Løten kommune

65 Note 9, salg av finansielle anleggsmidler (f 5 nr 8) Løten kommune har ikke solgt finansielle anleggsmidler i Eidsiva Energi AS har gjennomført en kapitalnedsettelse med innbetaling av ansvarlig lånekapital. Dette har gitt en reduksjon i bokført verdi på aksjene på Tilsvarende beløp er oppført i balansen som ansvarlig lån til selskapet. Note 10, anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang 0 Anskaffelseskost Akk avskrivninger Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær 65

66 Note 11, oversikt over nybygg og nyanlegg Prosjekt Anlegg og finansiering 9002 LØTEN SENTRUM/STASJONSVEGEN Budsjett 2011 Tidligere budsjettert Tidligere utgiftsført Medgått i Trafikksikkerhetstiltak FAST DEKKE/REHAB KOMM.VEGER Dahlselv bru Kabling gatelys Fortau sykehusveien Gang og sykkelvei Løten-Ådalsbruk Sum Veg/trafikksikkerhet Kjøp av festetomt Lund skole Boligtomter Slettmoen ( ) 9036 Boligtomter Fløta Nord ( ) Sum tomter ( ) 9065 Tilbakebet. forskkutering Løten fotball Sum Løten idrettspark Kjøs-Ødegårdvegen Rogstad-Trættebergstugutua Rømma/Reksla/ Vestgård VA - Veenslivegen VA - Budor H Vann Kurud Kvernhuskykkja P3 Kilde Sum vann-avløp Sentrumsplan Utsmykking Østvang Kjøp/salg av utleieboliger Boliger for funksjonshemmede ENØK tiltak Formingsfløy LUS Svømmebasseng Jønsrud Basishall Ånestad næringspark Asfaltering hovedinngang Helsetunet Nye lokaler Løten ved og service/atg Vinduer Løten helsetun Ombygging 2.etg. Mega Totalt Årsmelding 2011 Løten kommune

67 NOTE 11, OVERSIKT OVER NYBYGG OG NYANLEGG, FORTS. SAMMENDRAG FINANSIERING: Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Mottatt statstilskudd Bruk av lånemidler Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Avsetning til ubundet investeringsfond ( ) Statstilskudd boliger SUM Note 12, langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf kommuneloven 50 nr 7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf KL 50 nr 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet kr ,33 (Avskrivninger/bokført verdi)*lånegjeld kr ,00 Avvik kr 1 349,33 Løten kommune betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på låneinstitusjon KLP Kommunekreditt Kommunalbanken Husbanken (eksl Startlån til videreutlån) DnB sertifikatlån DnB andre lån Kommunens totalte langsiktige gjeld Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langsiktig gjeld med fast rente : kr ,80 % Langsiktig gjeld med flytende rente : kr

68 Note 13, regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Udekket / udisponert i driftsregnskapet. Posten regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk Udekket / udisponert i investeringsregnskapet. Posten udekket/udisponert fra investeringsregnskapet under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger: Regnskapsår Udekket Udisponert Note 14, vesentlige forpliktelser Opplyse om vesentlige forpliktelser (akkumulerte forpliktelser pr og fordelingen pr år) for kommunen som f. eks. leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Leaset utstyr Leverandør Avtalestart Avtaleslutt Gjenstående forpliktelse pr Biler - Hjemmebasert omsorg* Autoplan Medio mars 2010 Medio mars 2013 kr Biler - Hjemmebasert omsorg** Autoplan Medio mai 2010 Medio mai 2013 kr Kopimaskiner - Løten komm. Konica Minolta kr Sum leasing kr Årsmelding 2011 Løten kommune

69 Note 15, selvkostområder Resultat 2011 Avfall Vann Avløp Feiing Vann Budor Balansen Avløp Budor Septik Sum Inntekter Kostnader Over(+)/ underskudd (-) Indirekte kostnader Tap på fordringer Andel tidl. udekkede kostnader Kapital- kostnader Kalk. renteinnt. avgifts-fond Årets dekningsgrad i % 1) 108,15 % 93,25 % 118,51 % 88,89 % 95,86 % 128,09 % 94,48 % 103,56 % Avsetn(+)/ bruk av (-) dekn.grad-fond Dekningsgradsfond pr ) ) Årets dekningsgrad før evt.avsetning / bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. Det er ikke opparbeidet fond for feiing og avfall. 69

70 Note 16, antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor I 2011 var antallet årsverk i kommunen 429,1. De siste 5 år er antall årsverk økt med 35,6. Bakgrunnen for økningen er hovedsakelig økt ressursbruk innen velferdsområdet. Ytelser til ledende personer Ordfører kr kr Rådmann kr kr Oversikten inkluderer lønn og avsetninger til pensjon. Arbeidsgiveravgift er fratrukket. Godtgjørelse til revisor: Kommunen benytter Hedmark revisjon IKS som revisor. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 2011 kr ,-. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, selskapskontroll, diverse attestasjonsoppdrag og rådgivning. Note 17, netto driftsresultat Netto driftsresultat iht årsregnskapet For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften i kommunen har vært siste år, må det korrigeres for følgende forhold: - Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet Note 18, utgiftsført tap på krav Utgiftsførte tap på krav , ,28 Endring i estimerte tap på krav, belastet driftsregnskapet og avsatt til tapsføring - fordringer i regnskapsåret , ,00 Tap på krav belastet drift i året , ,72 Tapsførte balanseposter ,00 Endring avsetning , ,00 Sum endring konto , ,00 Utgående balanse pr 31. desember for konto avsetning til tapsføring , ,39 70 Årsmelding 2011 Løten kommune

71 71

72