OPPLAND SAU OG GEIT. Årsmelding/Jubileumsårsmelding OPPLAND SAU OG GEIT 60 ÅR

Transkript

1 2008 OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding/Jubileumsårsmelding OPPLAND SAU OG GEIT 60 ÅR

2 Oppland Sau og Geit takker for støtte til jubileumsårsmeldinga! Hadeland Kornsilo og Mølle BA 2770 JAREN - Tlf. : Faks: N ØLENSVÅG Ottadalen Mølle Roar Pelsindustri Postboks Sandvika Tlf: VINSTRA. Tlf

3 Kjære sau- og geithaldarar i Oppland Etter 6 år i styret i OSG kom spørsmålet om å ta over leiaransvaret til meg ved juletider i fjor. Grunna fleire styreverv i same organisasjon og fleire oppgåver i styret frå før vart dette eit vanskeleg val. Men med støtta eg fekk og ansvaret eg følte så takka eg ja. No er det gått eit år sidan og eg kan i ro og mak setja meg ned å reflektera over For det fyrste vil eg retta ein stor takk til Kristin Bakke Lajord, som med stø hand førte OSG eit steg vidare i leiartida si. Eg vil framheva arbeidsfordelinga ho fekk til i styret og kor flink ho var til å ta vare på geita i styresamanheng. For det andre vil eg takka sekretæren vår, Ken Lunn, som har gjort det mogleg for meg å virka som leiar i OSG. Han er ein person eg alltid har og kan stola på kunne vorte eit strålande småfeår. Jordbruksforhandlingane gav oss ei inntektsauke, prosjektet Friskere geiter og framgang i saueavlen har etter kvart gjeve oss grunnlag for auke av både kvalitet og kvantitet i produksjonen vår. Eit godt døme er sauebonden som i haust tok med seg avrekninga frå slakteriet og synte den til kona da dei la seg om kvelden for å gleda henne. Dette til tross for at gjødselfakturaen tidlegare på året nesten kom som eit sjokk for oss alle. Men 2008 vart òg det året da småfehaldet fekk ein ny bratt bakke å gå. Kva er det med oss? Hadde vi ikkje nok problem og utfordringar frå før? Nei, nå kom ei ny utfordring i form av ein sjukdom på banen: Fotråte! Vi fekk dei fyrste åtvaringane i vår da dei fyrste tilfella vart oppdaga på sørvestlandet. Ei bakterie dichelobachter nodosus, som vissnok ikkje har vore registrert her i landet sidan 1948 hadde saman med ei kjent bakterie fusobacterium necrophorum forårsaka at klinikk vart utløyst i enkeltbesetningar. Seinhaustes vart så dei fyrste tilfella oppdaga i Oppland, der Sør-Fron og Fåberg kom fyrst på banen. Sidan har nokre kontaktbesetningar i forhold til desse vorte prøvetekne og det har vist seg at nokre av desse har hatt nokre få positive dyr, dvs at nemnte bakterie vart funne for det meste utan påvist klinikk. Spørsmålet er nå om dette er ei smitte som nyleg har kome til oss og kan gjerast noko med, og om denne sjukdomen er ein trussel for oss i forhold til miljø og bakteriestamme. Det einaste vi veit er at sjukdomen er ein B-sjukdom og at Mattilsynet meiner at slik vi driv småfehaldet i dag ikkje kan halda fram framover, dvs at påvising av bakterie i besetning får følgje for livdyrsalg, avlsarbeid og bruken av utmarksbeite! I forhold til freda rovvilt vart 2008 eit litt betre år enn venta, men sjølvsagt er tapa enda altfor høge mange stadar. Uttak av jervehi dei siste åra har gjort at tapa til jerv har gått ned. Tap til gaupe har halde seg, medan tapa til bjørn heldigvis gjekk ned att i år både i forhold til fjoråret og i forhold til kva vi forventa. Her må vi takka jaktlaget i Gausdal, som gjorde eit godt arbeid med å ta ut ein bjørn i vår. Til slutt vil eg likevel fokusera på alle dei med lite tap i Det visar seg at fleire faktisk nesten ikkje tapar dyr og visar at dyrehelsa er betre enn den såkalla normaltapprosenten gjev utrykk for. Godt nyttår til døkk alle! Sør-Fron 5. januar 2009 Pål Kjorstad leiar 3

4 Sakliste for årsmøtet i Oppland Sau og Geit på Quality Hotel, Fagernes lørdag 14. februar Møtet starter lørdag 14. februar 2009 kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen 5. Årsmelding fra styret i Revidert regnskap for Saker som styret/laga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemnda for 2 år m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemnda for 1 år m/personlig varamedlem h. Møteleder for årsmøtet i 2010 i. Fastsette møtegodtgjørelse og godtgjørelse til leder og rovviltansvarlig for Arbeidsoppgaver og budsjett Tid og sted for årsmøte Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagforedrag/fagseminar Styret i Oppland Sau og Geit Foto: Ken Lunn Forside: Aud og Gudmund Skotte, Lesja med fine sløyfelam høsten Foto: Paul Haavard Skotte 4

5 Årsmelding for Oppland Sau og Geit Styret: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretær/kasserer: Regnskapsfører: Revisor: Pål Kjorstad, Sør Fron Kjell Ivar Bergehagen, Fåberg Terje Bakken, Nordre Land Susanne Ramstad Brenna, Skjåk Håkon Gjelstad, Øystre Slidre (geiterepresentant) 1. Alf B. Ouren, Biri 2. Astrid Venås Sønstegård, Gausdal 3. Randi Flåten, Vågå (geiterepresentant) Ken Lunn, Bøverbru Leif Arne Sandbekken, Eina Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet 2007 ble holdt på Spåtind Høyfjellshotell, Nord Torpa fredag 15. februar Ved åpningen av møtet leste Arnfinn Eng fra Framsteg ungdomslag dikt. Leder i Nordre Land Sau og Geit Terje Bakken ønsket deretter på vegne av laga vel møtt til Nordre Land og til årsmøte på Spåtind. Terje Bakken overlot etter sin orientering ordet til jordbrukssjef i Nordre Land, Merete Glorvigen. Jordbrukssjefen ønsket velkommen til Spåtind og Nordre Land og orienterte om særtrekkene til kommunen som hun beskrev som en miniatyr av Oppland fylke. Næringslivet i kommunen ble beskrevet som bredt med 855 bedriftsenheter. Kommunen har utarbeidet en strategisk nærings- og utviklingsplan. Visjonen er: Ekte landsbyliv og grunnverdiene er: Åpen, nær og skapende. Hun redegjorde for omfanget og betydningen til landbruket i kommunen før hun ønsket Oppland Sau og Geit lykke til med sitt årsmøte. Årsmøtet minnet Håkon Sigstad med et minutts stillhet. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord og for tilrettelegging for årsmøte og seminar fra lokallaga. I sin tale kom styreleder inn på Håkons Sigstad`s bortgang og hans store innsats som fylkessekretær for Oppland Sau og Geit gjennom 19 år. Hun nevnte også Håkon sin enorme interesse for og kunnskap om saueavl og hvordan han brukte dette på mange områder avl i egen besetning, som dommer på kåringer og ikke minst med salg av værer en jobb han også hadde etter at han slutta som fylkessekretær i OSG. En bekreftelse på den store innsatsen og et av høgdepunktene fra Håkons sauekarriere var Gromsauprisen han fikk overrakt av landbruksministeren på landsmøtet i Kristin berømmet innsatsen og engasjementet til mange lokallag og viste til de mange med innspill både i forhold til jordbruksforhandlingene og den nye dyrevelferdsloven. Lederen nevnte den våte sommeren 2007 og utfordringene det hadde gitt med fôrberging, med varierende kvalitet som resultatet og at det ikke var ideelt som småfefor. Med blant annet sjukdom som resultat. I geiteholdet nevnte hun at utfordringene fortsatt er store i forhold til sanering av smittsomme sjukdommer. Flere besetninger har sanert i løpet av året og flere er i startgropa. Sanering er en kjempejobb, men er helt nødvendig for framtidig geitehold. Hun nevnte det negative fokuset som hadde vært på et håndfull av de nærmere 200 som har sanert som har fått tilbakefall. Rovviltsituasjonen og samla tapstall høyere enn noen gang i 2007 ble omtalt med en samla tapsprosent på 5,76. Videre at næringa er spent på hva den nye dyrevelferdsloven får å si i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrområder. Og at det blir også spennende å se de praktiske utslagene av landbruksministerens nye tiltak i rovdyrpolitikken. 5

6 Leder omtalte den historiske markedssituasjon med fjorårets behov for å importere hele 3000 tonn lammekjøtt i vesentlig grad fra New Zealand. Med det enorme fokuset som er på klima og miljø i dagens politikk burde det være en selvfølge å produsere lammekjøtt nok til eget bruk her til lands og slippe å importere det fra andre siden av jordkloden. Lederen takket for seg etter 5 år som leder i OSG og 8 år som medlem av styret. Hun sa det hadde vært interessante og lærerike år og møter med mange trivelige mennesker. Hun oppsummerte litt av det som hadde skjedd både organisasjonsmessig og med småfeholdet i løpet av denne perioden. Hun oppfordret til fortsatt å stå på i småfeholdet og jobbe for bedre landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk så vi kan beholde plassen som en av landets fremste småfefylker! På årsmøtet møtte 33 stemmeberettigede utsendinger fra 26 lag. 7 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, samt medlemmer av nemnder, råd og utvalg. 3 av lagets æresmedlemmer og 9 inviterte gjester deltok også på møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet og tilbakemeldinger kan nevnes: - Rovdyrsituasjonen, bestandsregistrering, erstatningsoppgjør og viktigheten av god dokumentasjon av skader. - Saksbehandlingstid og individuelt beregnet erstatning for rovvilttap. - Vokterhundprosjektet. - Ros for innholdsrik årsmelding. - Organisering av geitavlen i fylket og på landsplan med vedtak om å opprette fagråd for geit. - Ekstrakontingent rovvilt. - Markedsutviklingen for sau og lammekjøtt og mulighetene for å dekke etterspørselen pga nedgangen i sauetallet. Under årsmøtemiddagen som ble ledet av Inger Sørum og Susanne Ramstad Brenna ble det overrakt premier og utmerkelser. 1. Fylkeslagets diplom ble tildelt: Arne Rogne, Arne Karlstad og Pål Kjorstad. 2. Premie for beste avkomsgranska vær ble tildelt Hans Petter Vaberg, Vågå. 3. Premie for beste bukk ble tildelt Bente og Andres Wangensteen, Vang i Valdres. 4. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken, Lom. Hilsningstaler fra gjester: - Oddleiv Juvkam fra Oppland Bondelag. - Gunnar Larsen fra Oppland Bonde- og småbrukerlag. - Jon Olav Husabø fra Nortura. Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 23 æresmedlemmer, 98 husstandsmedlemmer, 4 støttemedlemmer og 1059 hovedmedlemmer. Nedgangen er på 38 medlemmer eller 3,1% fra Nedgangen fra 2006 til 2007 var 6,6%. Det er stor variasjon mellom lag og områder på utviklingen i medlemstall. Det er fortsatt et potensiale i en del lag på å øke medlemstallet da ca hver fjerde saueholder i fylket ikke er medlem i lokallag. Styret har i 2008 hatt 9 styremøter, herav 4 telefonstyremøter. Styret har behandlet 80 saker. Et styremøte var i tilknytning til årsmøte i februar, et i tilknytning til beitedagen i august og et i oktober ble holdt i samarbeid med Hedmark Sau og Geit på Nortura, Rudshøgda. Seminaret 2008 ble holdt på Spåtind, Nord Torpa i tilknytning til årsmøtet i fylkeslaget og årsmøtet for værringen Oppland. Også dette året med god oppslutning av årsmøteutsendinger og øvrige medlemmer. 6

7 Av saker styret har behandlet/arbeidet med kan nevnes: - Innspill til jordbruksforhandlingene. - Deltagelse på regionmøter i samarbeid med Fylkesmannen. - Arbeidsplan og budsjett for Oppnevning av fagforum geit i Oppland - Behandlet høringssaken: Ny dyrevelferdslov. - Behandlet høringssaken: Regionale miljømidler i Oppland Behandlet høringssaken: Nødvergeparagrafen - Deltagelse på rovdyrseminar i Elverum og på Hamar. - Deltagelse på alle møtene i Rovviltnemnda. - Redigering av hjemmesida i samarbeid med NSG. - Deltagelse på siste årsmøte i BSF Oppland. - Deltagelse på årsmøte i Oppland Bonde- og småbrukerlag. - Arrangert i samarbeid med NSG 3 organisasjonskurs i OSG for tillitsvalgte i lokallaga. - Fremmet forslag på kandidater til sentrale råd og utvalg i NSG. - Fått orientering om prosjekt vokterhund i Oppland. - Deltatt på møter vedrørende Midt-norsk kompetansesenter for småfe. - Arrangert fagmøte/samling for geiteholdere i Oppland på Lemonsjøen, Lom 11. juni i samarbeid med TINE. - Arrangert beitedag på Liomsetra, Gausdal 9. august i samarbeid med lokallaget. - Deltatt på geitedager i NSG arrangert i forbindelse med Dyrskun i Seljord. - Felles møte med Hedmark Sau og Geit med sakene: Info fra Nortura om kjøttmarkedet, klassifisering, regionale produkter, rekruttering til næringa, elektronisk merking, satsing på kjekjøtt og rom for økt produksjon av lammekjøtt. Rovdyrsituasjonen og dyrevelferd var videre tema på fellesmøte. Mattilsynet deltok på deler av møte med tema fotråte og utfordringer knyttet til avlsarbeid på sau ved båndlegging av besetninger. - Forberedelse av seminar februar Forberedelse av regionmøter i samarbeid med Fylkesmannen i januar Rovviltsaker, geitesaker og saker fra avlsutvalga har vært faste saker på alle styremøter. - Deltagelse på representantskapsmøter i NSG. Oddmund Rønningen hadde skåret ut bukk som Kristin Bakke Lajord fikk som takk for innsatsen som leder i 5 år. Foto: Pål Kjorstad 7

8 Oppland Sau og Geit feiret 50-års jubileum i års jubileet til Oppland Sau og Geit ble feiret på Quality Hotel, Hafjell 26. februar var påmeldte til jubileumsfesten som ble en minnerik kveld for alle frammøtte. Det var sendt invitasjonskort til 1900 personer. Alle lokallagsmedlemmer var inviterte i tillegg til æresmedlemmer, tidligere ledere og inviterte gjester. Boka som Olav Haavi og Jon Ødegård hadde skrevet om Oppland Sau og Geit sin 50-års historie ble presentert av forfatterne og overrakt til fylkeslagets leder Sigurd Krekke på jubileet. Ei bok som gir et godt innblikk i fylkeslaget sin virksomhet gjennom de 50 første driftsår. Jubileumsmøtet ble ledet av Einar Moe som var leder i festkomiteen. Festsal og spisesal var pent pyntet av festkomite, hotell og medhjelpere. Det var også laget en flott bildeutstilling fra Oppland Sau og Geit sine aktiviteter gjennom 50 år som ble presentert i egen sal på hotellet. Leder Sigurd Krekke overrakte blomster og presenterte for festdeltagerne æresmedlemmer, tidligere formenn, de som fikk fylkeslagets diplom. Nora Etnestad som slutta ved Fylkesmannens landbruksavdeling etter å ha arbeid der i 47 år fikk blomster og takkeord for sin innsats for småfeholdet. To nye æresmedlemmer ble utnevnt på 50-års jubileet. Det var Hans M. Hjelstuen og Håkon Sigstad. 13 personer ble tildelt fylkeslaget diplom for stor innsats for småfeholdet i Oppland. Diplom ble tildelt: Lars Romsås, Fåvang, Gudmund Skotte, Lesja, Håkon Rogne, Biri, Anders Sørflaten, Etnedal, Trond Ola Heggen, Jaren, Oddmund Rønningen, Fåvang, Jon Ødegård, Ringebu, Jan Halvorsrud, Kolbu, Ola Sæteren, Dovre, Johannes Finborud, Øyer, Knut Nils Windingstad, Øystre Slidre, Anders Svare, Vågå og Håkon Sigstad, Kvam. Det var hilsningstaler fra Fylkesmannen v/frøydis Vold, fra Hed-Opp v/syver Berge, fra Oppland Bonde- og småbrukarlag v/martin Leren, fra Oppland Bondelag v/johnsgard, fra Os husdyrmerkefrabrikk v/horten og fra Hedmark Sau og Geit. Ordfører i Øyer Rigmor Aarø Spiten hilste fra vertskommunen. Festtala ble holdt av Hans Hagen fra Tretten og hilsningstale under middagen ble også holdt av Odd E. Risan som var leder i Norsk Sau og Geit. Under festmiddagen ble Hans M. Hjelstuen og Lars Lauvsletten tildelt NSG sin hedersdiplom for sin store innsats for småfeholdet. Festmiddagen ble avslutta med tale av Fylkesmann Knut Korsæth. Æresmedlemmene Olav Haavi, Hans M. Hjelstuen, Per L. Haugen, Lars Lauvsletten og Håkon Sigstad på jubileet

9 Eit tilbakeblikk på Oppland Sau og Geit i perioda I samband med laget sitt årsmøte i Øyer 1999 var det ei stilfull markering av lagets 50-års jubileum. Ei jubileumsbok med Jon Ødegård som redaktør og der Olav Haavi hadde skrive det meste vart presentert på festen. Denne gav eit godt bilde av kva laget stod for og gjorde dei fyrste 50 åra, og ein historisk gjennomgang av småfehaldets stilling og utvikling gjennom ei lengre periode. Da laget nå rundar 60 år har vi fått i oppdrag å skrive ein kort rapport om det mest vesentlige som har skjedd i dei siste 10 åra. Rapporten er todelt med ei oversikt over småfehaldets stilling i dag, og lagets største arbeidsoppgåver i desse åra. Vidare er det ei oversikt over medlemmar i styret, utval og råd i fylkeslaget og NSG. Til slutt kjem ei oversikt over premier og diplom som er utdelt i perioda. Vi håper at denne rapporten kan bli av god nytte når ein seinare skal skrive ei eventuell ny bok om historia til laget. Lagets styre har vore opptekne av eit mangfald av saker. Men, det er særleg fire grupper saker som har lagt mest beslag på lagets ressursar. Det er: - Rovviltutfordringane - Den økonomiske utviklinga i sauehaldet - Avlsarbeidet - Sjukdom og helse Ein kan trygt slå fast at denne 10-års perioda er ei hendingsrik og til tider direkte dramatisk tid. Stikkord som WTO/EØS, sviktande økonomi, tider med overskott av sau/lammekjøtt, blodige rovdyrangrep, og problem knytt til snikande og farefulle sjukdommar stadfestar dette. Her er ein tabell som syner småfehaldets utvikling i denne perioda: År Bruk m/sau Bruk m/geit Vinterfora sau Geit over 9 mnd Medlemmar i OSG Medlemmar i % av bruk Endringar i tilskottsreglane gjer at tala er direkte samanliknbare berre dei fem siste åra. Perioda visar at ei stor strukturrasjonalisering har funne stad. Kravet til økonomisk betring i næringa, auka fokus på matkvalitet og brukarens ynskje om større effektivitet har vært dei største årsaksfaktorane i denne prosessen. Trenden er den same både for sau og geit. Tal bruk med småfe er sterkt redusert, men det totale dyretalet er relativt stabilt for sau. For sau er det ein auke frå 42 til 53 vinterfora sau pr bruk. Når det gjeld geita har vi nå bare rundt 50 buskaper med ca 80 geit i gjennomsnitt, som driv mjølkeproduksjon. I tillegg har vi nesten 9

10 like mange som driv med såkalla ammegeit. Økonomisk har dette vore ei positiv utvikling, men det har òg hatt negative konsekvensar. Næringa har vorte meir sårbar ved sjukdom/smitterisiko og spesielt for miljøet er det negativt at vi blir færre brukarar. På den positive sida kan vi sjå ei auka støtte i opinionen. Ein større del av allmennheita ønskjer eit sterkt landbruk, der ein tek vare på kulturlandskapet ved hjelp av beitande dyr, auka tryggleik og kvalitet på mat, og ikkje minst ein produksjon som bygger på naturens biologiske mangfald. Det som her er nemnt i tilknyting til småfehaldets utvikling er oppnådd ved felles innsats i næringa, eit nært samarbeid med andre organisasjonar, og ein betydelig påverking i dei politiske kanalane. Dette viser også at det var eit riktig steg å samla småfehaldarane i ein organisasjon Norsk sau og geitalslag i Vi har lykkas i å bygge ei solid plattform for næringa, som gjev moglegheit for synleggjering. Rovvilt I heile 10-årsperioda har vi hatt konflikt gåande mellom freda rovvilt og beitedyra våre, og det er den saka som har lagt beslag på mest ressursar. I styret har det vore ein representant som har hatt rovvilt som hovudfelt i sitt arbeid. Eivind Fossum hadde dette oppdraget fram til Etter den tid er det Pål Kjorstad som har vore rovviltansvarleg i styret. Båe har utført ein svært god jobb, og fått til ein god dialog med forvaltninga både lokalt, på fylkesplan og i tillegg har dei samarbeidd godt med OB og OBS. Men, likevel må vi dessverre berre konstatera at situasjonen framleis ikkje er til å leva med for ein del beitebrukarar i fylket, sjølv om vi nå bergar større % av født lam. I 1999 var det totale tap av sau/lam på 8190 dyr, fordelt på 1203 sauer som er 3,6%, og 6987 lam som er 12,0%. I 2008 var tapa av sau 3,2% og av lam 6,1%. Jerven har i heile perioda vore den store skadevoldaren og dernest kjem gaupa. Men, i enkeltområde, og særleg dei siste 3 åra, har vi hatt store tap til bjørn. Olav Haavi og Jon Ødegård skrev jubiluemsboka som ble overrakt på 50 års jubileet

11 Når det gjeld tabell over tap til dei einskilte freda rovvilta vises det til tabell under rovvilt i sjølve årsmeldinga. Tabellen under viser avgang av dei 4 rovviltartane i 10 årsperioda: Rovviltproblematikken kostar pengar og den kostnaden kan ikkje beitebrukarane stå for åleine. Konfliktsnivået og tap av sau til freda rovvilt er stort, og dei tiltaka som er sett inn er meir ei form for brannslukking enn tiltak som reduserar problemet fullt ut. I 2004 vart den nye stortingsmeldinga om freda rovvilt vedteke etter mange og lange høringsrundar. Både Eivind Fossum og Pål Kjorstad brukte på vegne av OSG mykje tid og ressursar på denne. RUR vart lagt ned og OSG mista dermed ei viktig stemme i rovviltforvaltninga. I staden vart det nå oppnemnt ei rovviltnemnd i kvar region i landet, der OSG i dag berre har møterett. Oppland vart til slutt definert som ein region og vart kalla region 3 og fekk desse bestandsmåla å halda seg til: Ulv: ingen yngling, berre streifdyr Bjørn: ingen yngling, berre streifdyr Jerv: 4 årlege ynglingar. Gaupe: 5 årlege ynglingar. Kongeørn: bestand som før. Vidare vart erstatningsmodellen bestemt som før, slik at vi slapp den såkalla svenskemodellen, som truga i bakgrunnen. Deretter vart det fyrst i 2006, etter at diverse forskrifter var kome på plass, vedteke ein eigen forvaltningsplan for region 3, som skulle seia korleis den nye rovviltnemnda i praksis skulle utføra forvaltninga av det stortingsmeldinga sa. I samband med denne vart det innført soner av dei 2 ynglande rovvilta vi har bestandsmål av. Det vart innført ei jervesone i dei tradisjonelle jerveområda og ei gaupesone sør i fylket. Planen var at det meste av ynglingane skulle skje i sonene, medan påviste dyr utanom sonene skulle vera enkle/lette å få fellingsløyve på. 11

12 Løfta ikkje innfridd: Eit av hovudmåla med Stortingsmeldinga var at ein skulle redusere skadeomfanget og konfliktnivået. Pr i dag kan vi ikkje sjå at desse målsetningane og løfta er innfridd. Stortingets vedtak i 2004 skapte håp og forventningar i næringa, men forvaltninga har ikkje følgt opp på alle punkter. Frå fylkeslaget si side, og NSG sentralt vart det gjort eit grundig forarbeid med å skaffe bevismateriale, og informere stortingsrepresentantane. Andre organisasjonar tok også sterk del i dette arbeidet. Det som er kjernen i problemet er at det må leggjas til rette for at saueeigarane får tillit til at politikk og forvaltning gjev den sikkerheita i rammevilkår som vert kravd i ei næring knytt til bruk av utmark. Det har ikkje skjedd, fleire saueeigarar ser framleis med stor uro på situasjonen når dei slepper dyra til fjells og i utmarka. Bestandsmessig står vi i dag omtrent på same staden, som for 10 år sidan. Jerven var på sterk tur opp da vi runda 50 år, sidan gjekk det vidare opp til Vi fekk òg ein oppgang av bestanden i samband med å få på plass eit nytt forvaltningsregime i 2006, men dei 2 siste åra har vi hatt ei god utvikling, slik at vi nå er attende på status quo. Når det gjeld gaupebestand så var den på topp for 10 år sidan, og som følgje av kvotejakta gjekk bestanden ned heilt til stortingsmeldinga kom, og det viste seg at vi ikkje fann nok familiegrupper. Dermed måtte forvaltninga minka på gaupekvota og vi fekk ein oppgang i bestanden. Dei siste åra har vi hatt eit stabilt tap til gaupe. OSG meiner at da skikkeleg bestandsregistrering er på plass, så kan vi få ned tapstala noko, da gaupebestand nok er større enn kva registreringa i dag viser. Bjørnen veg diverre opp for den positive trenden vi har sett på jerv. Det nasjonale bestandsmålet av bjørn i tillegg til den store bjørnebestanden i Sverige har ført til at Oppland hat fått besøk av mange streifbjørnar dei siste åra, og dermed sjølvsagt fått store tap grunna bamsen. DNA funn viste i 2007 at 11 ulike bjørnar hadde avlagt eit besøk her! Det har vorte funne død bjørn/felt bjørn i Oppland både i 2006, 2007 og Noko positivt har altså skjedd, og tapa har vorte redusert av den største skadevoldaren dei siste åra. Vi har vidare fått enklare/raskare behandling av fellingsløyve, hiuttak på jerv, lisensjakt på bjørn og jerv, og kvotejakt på gaupe. Men utdelte lisenskvoter både på jerv og bjørn er langt frå utteke, og dette fører til auka tap og konfliktar. Dette er Statens ansvar og det må følgjast opp. Frå fylkeslaget si side er dette peika på i skriv og møter. Andre og meir effektive tiltak må til for å klare å ta ut det nødvendige. Stortinget må i langt større grad følgja opp forvaltninga. Det var andre resultat og verkingar vi venta av Stortingets vedtak. Forslag til liberalisering av nødvergeretten er eit anna tiltak. Ei lemping av dagens regelverk vil kunne gje dyreeigaren auka moglegheit til å verna om sine eigne dyrs velferd. Fylkeslaget har avgrensa økonomiske ressursar. For å auka innsatsen har det i denne perioda vore kravd inn ein ekstrakontingent av lokallaga. Konklusjon. Tap av sau/lam grunna freda rovvilt er framleis altfor stort mange stadar. Men da bestandsmåla er sett slik dei er kan ikkje Opplandssauen venta noko særleg likare år enn det vi nettopp har gjort frå oss. Vi kan peika på at bestandane av jerv og gaupe enda er høgare enn dei skal vera, og vi kan peika på alle streifbjørnane og finna flinke bjørnejegerar. Båe desse alternativa kan minka tapa våre, men så må vi hugsa ulven, som det finns mengder av, og som vi eigentleg har hatt flaks med enda. Målet vårt er og må vera moglegheit for løysningar som gjer det mogleg å utnytta beiteressursane til produksjon av mat. I det arbeidet er sauen og geita den beste til å gjera jobben. Reiselivsnæringa ser klart kor viktig der er å ta vare på og bevara kulturlandskapet der landbruket gjennom levande bygder har vorte ein viktig samarbeidspartnar. Da er vi avhengig 12

13 av beitedyr. Finanskrisa som råka heile verda i 2008 kan faktisk verka positivt. Samfunnet ikring oss kan kanskje få augo opp for å ta betre vare på dei ressursane vi har og nytta desse. Avlstiltak. I denne perioden har det skjedd svært store endringar og framskritt. Det største er utbygging av seminstasjon på Staur i Stange. Denne vart offisielt opna 30. november 2000, takka være Norsk Kjøtt. Dette har vist seg å få stor betyding for sauehaldet. Bruk av semin gjer det mogleg å spreia det beste avlsmaterialet over heile landet. Tilsetjing av avlssjef Thor Blichfeldt har betydd mykje for framdrifta på ei rekkje tiltak. Opplegget for avlsarbeidet for sau gjennom avkomsgransking er i prinsippet som før, men det har skjedd betydelege endringar under Blichfeldt si leiing når det gjeld vektlegging på ulike eigenskapar og den praktiske organiseringa i ringene. Alt dette har ført til ein større stabilitet i indeksberekningane og meir forutsigbare resultat. NSG har hovudansvaret for avlstiltaka, og ver leda av eit avlsråd som består av rep. for næringa (NSG, forskning og omsetningsleddet. Den daglege drifta styres av avlssjefen, fylkesvise/regionale avlsutvalg med regionkonsulentar, medan den utøvande faktor på grunnplanet framleis er verringane. I tillegg er det i denne perioden oppretta verhaldslag som tek seg av bruken og vidare gransking av dei nest beste verane frå ringane. Tredelinga verringar, verhaldslag og bruksbuskapar gjev nå gode moglegheiter for ein effektiv strøoperasjon der resultata av avlsarbeidet kjem heile det norske sauehald til gode. Problema med smittsame sjukdomar som scrapie og mædi har pålagt næringa strenge restriksjonar for drift av verringar med meir. Oppretting av helsesoner, og forbod mot inntak av verar frå andre ringar og område har gjeve store utfordringar. Auka bruk av semin har eliminert noko av desse problema. I Oppland er alle ringane nå omgjort til avdelingar og heile fylket er slått saman til ein felles ring for heile fylket. Ring 41 har i avdelingar. Tilskotta til avlsarbeidet har etter kvart vorte meir målretta styrt til avdelingane etter tal granska verar og resultata på indeksane. Dette verkar positivt for å betre resultata og drifta av avdelingane. I avlsarbeidet er kåringssjåa framleis ein viktig faktor i utvalsarbeidet. I fylket vårt har det vore ei stabil utvikling på desse. I tillegg til å velja ut dei beste dyra har kåringssjåa vore ein stor miljømessig faktor. Kostnadene med kåringssjåa er overført til næringa gjennom denne tiårsperioden. Detter medfører at ein stadig må vera på leit etter kostnadssparande tiltak. Sauesjåa i si opprinnelege form har vorte tilpassa etter behov gjennom tidene. Oppland har til nå hatt som mål å halda fram med desse. Mykje av drivkrafta i småfehaldet har hatt si utspring i avlsmiljøet, det har fylket vårt lagt vekt på å ta vare på. Oppland fylke ligg på mange område langt framme i avlsarbeidet. Vi har levert fleire verar til semin både av rasane norsk pelssau, spæl og NKS dei siste åra. Oppland er av dei fylka som granskar flest verar. Vi har lagt vekt på å ta vare på ein type sau som både har gode ulleigenskapar og god kjøttsetnad. Dette er resultatet av eit strengt utval ved kåring og uttak til ringane. Dei endringane som er utført denne 10-års bolken har lagt eit solid fundament for det vidare sauehald i fylket. Ved avslutninga av år 2008 har Ring 41 Oppland ein solid økonomi som gjer at avlsleiinga i fylket har moglegheit til å støtta godt opp om det vidare arbeidet. 13

14 TABELL OVER ANTALL KÅRA I ULIKE RASAR SISTE 10 ÅRA. År Antall stilt Antall Kåret % Kåret Kåret NK Kåret Spel Kåret Pels Helsespørsmål Dei siste 10 åra har nye funn av mædi og scrapie dukka opp og gjeve næringa nye utfordringar. I Oppland har vi heller ikkje klart oss utan nye funn. Fylkeslaget har i nært samarbeid med Mattilsynet makta og eliminera desse sjukdomane slik at vi i dag ikkje er pålagt restriksjonar utover det som generelt gjeld for alle. I gleda over at vi nå hadde greidd oppgåva fekk vi ei ny stor helsesak på bordet. For folk flest her i landet dukka ein ukjent sjukdom opp, nemlig fotråte som gjekk både på sau og geit. I heile 2008 jar vi fått melding om nye funn, slik at ein ved utgangen av dette året har funne smitte i buskapar i landet. Dei fleste tilfella er i Rogaland, men og eit stort antall i Buskerud. I Oppland vart smitta registrert i eit titals buskaper i Næringa har arbeidet aktivt i kartlegginga av sjukdommen. Det gjeld så vel symptoma som utbreiing i landet. For næringa er målsetninga at fotråte ikkje skal knekke sauebonden, men at sauebonden skal knekke fotråten. Alt tyder så langt at det er å finne i eit stort område. Det er registrert fleire typer bakteriar og miljømessige forhold er ofte ein medverkande faktor for å få sjukdomsutbrot. Dette i tillegg til kapasitetsproblem med analysering gjer at vi ved utgangen av 2008 framleis leiter noko etter framdriftsplanar. Behovet for økonomiske midlar til dei ulike tiltaka er òg stort. I Rogaland der omfanget er størst er dei komne lengst. Her skal dei gjennomføra eit prosjekt snu sauen for heile fylket og nabofylker. Opplegget går ut på at alle sauer vert snudd, og klauver kontrollert. Dyr som viser unormale tilstander på eller rundt klauvene vert det teke blodprøve av. Arbeidet så langt viser store variasjonar frå distrikt til distrikt. Det er mest utbreidd i typiske kystområde med mildt klima, felles fôrplass under ope himmel og av sau på kulturbeite. I områder med meir innlandsklima, og sauen på fjell og utmarksbeite er det færre buskaper som er angrepet. I Oppland er det registrert synbare angrep av fotråte i nokre flokkar. Vidare er det påvist smitte i nokre kontaktbuskapar av desse. Fotråten har ført til at ei avdeling 50 i ring 41 ikkje kunne driva som før frå hausten I skrivande stund er det vanskeleg og seia kva som vi skje framover, men saka vil avgjort føre til store utfordringar. All sjukdom, og den generelle helsa i småfebuskapane, er sterkt knytt til miljøet. Enkle løysingar til oppstalling og fôring treng oppfølging og tilsyn. Småfebøndene må i framtida ikkje rasjonalisere så mykje at det går ut over stell og tilsyn. Fotråten og andre sjukdommar som er klassifisert likt fører til nye forskrifter og restriksjonar. Næringa må vera på vakt slik at desse blir til å leva med både økonomisk og praktisk. 14

15 Omsetningsspørsmål. Laget har hatt eit nært og godt samarbeid med omsetningsledda. Behov og ynskjer i marknaden har særleg gått på mindre feitt og meir kjøtt. Frå laget si side er det ved fleire høve peika på dette med produktutvikling, lokal mat og opphavsmerking. Næringa har teke signala til etteretning og kan visa til ei god utvikling i både vekt og kvalitet. I løpet av denne 10-års perioden har kvaliteten forbetra seg med rundt ei klasse, frå O til R. Utviklinga på feitt viser ein stor nedgang. Marknaden ynskjer stadig tidlegare leveranse. Hovudtyngda av lammeslaktinga er framskuve med omlag dagar. Dette er positivt for lammekjøttprodusenten. Innafor produktutvikling har det skjedd svært mykje. Lammekjøtt er nå og få i svært mange ulike variantar, og i større grad enn før heile året. Næringas største utfordring nå er å produsere nok til ein stadig aukande marknad. Dette må verta ei av NSG sine viktigaste oppgåver i den neste 10-års perioden. Her må det takast ein skikkeleg dugnad saman med andre involverte organisasjonar. Faglege tiltak. Fylkeslaget har gjort ein god innsats på den faglege sektoren. Her er det årlege fagseminaret det største tiltaket. Dette har nå vore arrangert i meir enn 20 år. Dei siste åra saman med laget sitt årsmøte. Tema som har vore med er blant mange: Avl, fôring/beitebruk, sjukdom, rovdyrspørsmål, omsetningsspørsmål, ull og sosiale tiltak. Dei årlege regionmøta gir også god kontakt mellom lokallag og fylkeslag. Fylkesmannens landbruksavdeling/miljøvernavdeling har også vore delaktige på regionmøta dei siste åra. Det har bidrege til å oppretthalde eit godt samarbeid. Elles er det fleire andre aktørar som har støtta opp om faglege tiltak. Særleg omsetningsorganisasjonane, sauekontrollen, helsetenesta og ulike vareleverandørar har stilt villig opp. Felles for alle desse tiltaka er at dei verkar miljøskapande. Småfehaldet generelt, men sauen spesielt har ord på seg for å ha eit godt miljø. Det må takast vare på. Sluttord. I ein slik kort bolk som10 år er det vanskeleg å sjå resultat av dei tiltak og vedtak som er gjort. Innsatsen til eit lag må sjåast over eit noko lengre tidsrom og i perspektiv av dei rammevilkår som næringa har arbeidd under. NSG som organisasjon har nå etter 60 års arbeid til fulle vist nytten sin så vel lokalt, regionalt som nasjonalt. Organisasjonen er eit varemerke for bruk av natur og miljø. Den er fyrtårnet i og stå vakt om våre utmarksressursar og bruken av desse. I rovdyrsaka er det lagt ned eit enormt arbeid. Ut frå rekneskap, årsmeldingar og andre notat er det tre hovudsaker som laget kan vera stolte av sin innsats. Det er beite/utmarksbruk, rovdyrpolitikken og miljøskapande tiltak. Ved inngangen av eit nytt år, og ein ny 10-års bolk ser ein for seg mange utfordringar og sperringar i vegen framover. Men, vi har sterke kort på handa, som verda viktigaste yrkesgruppe, nemlig dei som produserer mat. I ein verden med et stadig aukande folketal vert behovet for mat berre større og større. Men sjølv i ein slik situasjon må det kjempast for rammevilkåra. Den kampen må vi vera budd på at ikkje vert lettare. Norsk Sau og Geit i samarbeid med alle ledd i prosessen frå jord til bord må trå enda hardare til. Takk for oppdraget og god tur inn i nye og ukjente år! Fåvang Sigurd Krekke Hans M. Hjelstuen 15

16 Medlemmer i styrer, råd og utvalg i Norsk Sau og Geit fra Oppland Styret: Sigurd Krekke, varamedlem Sigurd Krekke, styremdlem Sigurd Krekke, nestleder Ingrid Arneng, styremedlem 2005 Kristin Bakke Lajord, styrmedlem Representantskap: Trond Dalsegg, medlem Ingrid Arneng, medlem Kristin Bakke Lajord, medlem Pål Kjorstad, medlem Landsrådet for sauavl: Sigurd Krekke, leder Ken Lunn, medlem Sigurd Krekke, medlem Pål Kjorstad, medlem 2007 Lars Lauvsletten fikk NSGs hedersdiplom Landsrådet for geitavl: Ken Lunn, medlem Fagforum geit i NSG: Ingrid Arneng, leder Utmarksnemnda. Eivind Fossum, medlem NSG-semin. Sigurd Krekke, medlem Ingrid Arneng, medlem Norsk Sau og Geits Hedersdiplom (nr 3) 1957: Per O. Lindsheim 1959: Olav Moen 1968: Per L. Haugen 1981: Hans Forr 1999: Lars Lauvsletten 1999: Hans M. Hjelstuen 2003: Sigurd Krekke Hans M. Hjelstuen fikk NSGs hedersdiplom 1999 Norsk Sau og Geits Diplom (nr 2) 2005: Håkon Sigstad Gromsauprisen NSG 2007: Håkon Sigstad Sigurd Krekke fikk NSGs hedersdiplom

17 Oppland Sau og Geit Ledere i fylkesstyret: : Sigurd Krekke : Trond Dalsegg : Kristin Bakke Lajord : Pål Kjorstad Nestledere i fylkesstyret: : Gudmund Skotte : Eivind Fossum : Kristin Bakke Lajord : Pål Kjorstad : Kjell Ivar Bergehagen Styremedlemmer: : Ingrid Arneng : Johannes Leirdal : Arne Rogne : Arne Karlstad : Kristin Bakke Lajord : Øyvind Krogsveen : Eivind Fossum : Bjørg Torill Skrebergene : Åge Tøndevoldshagen : Terje Bakken : Susanne Ramstad Brenna : Inger Sørum 2008 : Håkon Gjelstad Ledere i Avlsutvalget for sau: : Ken Lunn : Anders Svare : Odd Steinar Granheim : Terje Bakken : Pål Kjorstad Trond Dalsegg, leder fra Kristin Bakke Lajord, leder fra Leder i Avlsutvalget for geit: : Arne Egil Dyvesæther : Andris Knut Lykken : Håkon Gjelstad Sekretærer i fylkeslaget: : Håkon Sigstad : Ken Lunn Fylkeslagets diplom: 2003: Sigurd Krekke, Fåvang 2004: Ingrid Arneng, Vestre Slidre 2004: Trond Dalsegg, Lom Håkon Sigstad, sekretær i 19 år. Tildelt Gromsauprisen på Landsmøtet i

18 2004: Eivind Fossum, Øyer 2008: Arne Rogne, Øystre Slidre 2008: Arne Karlstad, Biri 2008: Pål Kjorstad, Sør Fron Æresmedlemmer i Oppland Sau og Geit. 1960: Olav Moen 1993: Per L. Haugen 1993: Olav Haavi 1993; Lars Lauvsletten 1999: Håkon Sigstad 1999: Hans M. Hjelstuen 2000: Gunnar Stuve Gunnar Stuve, utnevnt til æresmedlem Oppland Gjeterhundlag: - Ledere: : Bjørn Ola Vaagaasarøygard : Tor Geir Ulstein : Thorstein S. Ytre : Egil Lomsdalen Fylkesmester gjeterhund i Oppland. 1999: Torkjell Solbakken m/hunden Gunvald 2000: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2001: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2002: Anne Kari Veikleenget m/hunden Grazy 2003: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2004: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2005: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2006: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2007: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 2008: Torkjell Solbakken m/hunden Pia Torkjell Solbakken med Pia, mangeårig fylkesmeste i gjeterhund i Oppland. Beste deltager i Norgesmesterskap for gjeterhund fra Oppland: 1999: Nr 3: Oddgeir Hilmen Fodnes m/hunden Rex 9 deltagere fra Oppland 2000: Nr 14: Ole Kristian Lien 9 deltagere fra Oppland 2001: Nr 6: Torstein S. Ytre 9 deltagere fra Oppland 2003: Nr 3: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 9 deltagere fra Oppland 2004: Nr 4: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 9 deltagere fra Oppland 2005: Nr 2: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 10 deltagere fra Oppland 2006: Norgesmester: Torkjell Solbakken m/hunden Pia 5 deltagere fra Oppland 2007: Norgesmester: Torkjell Solbakken m/hunden Pia - 10 deltagere fra Oppland Fylkeslagets premie for beste bukk: 1999: indeks 116 oppdretter: Ragna og Hans Bakke, Vågå 2000: indeks 109 oppdretter: Bente og Andres Wangensten, Vang i Valdres 2001: indeks 109 oppdretter: Ragnhild og Olav Hegg, Fåvang 2002: indeks 109 oppdretter: Ragna og Hans Bakke, Vågå 2003: indeks 108 oppdretter: Ivar Eiesar, Skjåk 2004: indeks 107 oppdretter: Unni og Bjørn Torgersen, Ringebu 18

19 2005: ikke utdelt 2006 :ikke utdelt 2007: indeks 109 oppdretter: Bente og Andres Wangesten, Vang i Valdres 2008: ikke utdelt Fylkeslagets premie for beste vær: 1999: Aktor Hovde indeks: 128 Oppdretter: Anne og Anders M Hovdet, Bagn 2000: Hå Bakken indeks: 130 Oppdretter: Randi Nerby og Terje Bakken, Dokka 2001: Hå Skott indeks: 129 Oppdretter: Aud og Gudmund Skotte, Lesja 2002: Håmar indeks: 122 Oppdretter: Turid og Sigurd Krekke, Fåvang 2003: indeks: 118 Oppdretter: Heidi og Arne Amrud, Fåvang 2004 : Tempo Trygg indeks: 120 Oppdretter: Anne og Anders M. Hovdet, Bagn 2005: Morris indeks: 119 Oppdretter: Tove og Hans Kr. Rønshaugen, Sør Fron 2006: Spiss Bakken indeks: 149 Oppdretter: Randi Nerby og Terje Bakken, Dokka 2007: Benny indeks: 152 Oppdretter: Hans Petter Vaberg, Vågå Takk for oppdraget og god tur inn i nye og ukjente år! Fåvang Sigurd Krekke Hans M. Hjelstuen Sigurd Krekke og Hans M. Hjelstuen på årsmøte i værringen Oppland Foto: Pål Kjorstad 19

20 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2008 Fylkeslaget Inntekter Fylke 2008 Fylke 2007 Kontingenter Ekstrakont rovdyr Sponsorer/annonser Andre Inntekter Tilskudd kurs Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fylke 2008 Fylke 2007 Sekretærtjeneste Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Årsmøte Styremøte/utv.møte Andre kurs/møter Porto Reisekostnader Premier, gaver m.m Andre kostnader Sum utgifter Resultat

21 Oppland Sau og Geit 2008 Balanse Fylkeslaget Eiendeler Kundefordringer Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslag Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Skattetrekk Skyldig arb.g.avgift Gjeld til Sau Gjeld til Geit Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Pål Kjorstad (leder) Kjell Ivar Bergehagen (n.leder) Håkon Gjelstad.... Terje Bakken Susanne Ramstad Brenna Ken S. Lunn (sekr.) 21

22 22

23 Småfeholdet i Oppland Utviklingstrekk Oppland er et stort sauefylke og har nest etter Rogaland flest sauer totalt. Pr var det sauer i Oppland, og sauer hjemmehørende i Rogaland. Andre store sauefylker er Nordland med sauer, deretter Sogn og Fjordane med og Hordaland med sauer. (tall fra SLF) Oppland fylke har flest sau på utmarksbeite. Nær 96 % av all sau i Oppland går på utmarksbeite hele sommeren. Pr var det 1458 saueprodusenter i Oppland. Fylket er dermed landets 4.største i forhold til antall produsenter, etter Rogaland med 2649, Hordaland med 1950 og Sogn og Fjordane med 1853 produsenter. De siste års nedgang i både sauetall, geitetall og produsenttall har nå stagnert. Besetningene har økt noe. I 2004 var det i snitt 50,5 v.f.s eldre enn 1 år per besetning og i ,3 v.f.s eldre enn 1år per besetning. Tabellen nedenfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellinger pr 1.1. ved søknad om produksjonstilskott, for sau på utmarksbeite pr. 1.7: År Tal bruk med sau Vinterfôra sau Sau og lam på utmarksb. Tal bruk med geit Geit over 9 mnd * Nedgangen i tal v.f.s. frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dei er ikkje rekna med her sjølv om ein stor del av desse er årets påsett. Pr var det 50 mjølke- og ammegeitprodusenter med til sammen 4402 geiter over 9.mnd. og med det er Oppland landets 3. største geitefylke. Flest geiter har Troms med 9906 geiter over 9 mnd og 130 produsenter, deretter Sogn og Fjordane med 170 produsenter og 8226 geiter over 9 mnd. Hordaland har 4080 geiter over 9 mnd fordelt på 130 besetninger. I 2004 var det i Oppland 76 geiter over 9 mnd per besetning og i geiter over 9 mnd per besetning. I Oppland er det levert liter geitemjølk i Det er en reduksjon på 8 %. 23

24 Tabell over geitemelk levert til Tine i løpet av 2008 Geitmelk i Oppland 2008 Gudbr.dal Valdres Sum mnd. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum år (Opplysninger frå Tine v/fagsjef Ken Lunn) Slakteresultat 2008 ble et toppår for saueprodusentene, både mht. vekt og kvalitet på lamma. Aldri før har vi sett slike tall samla for landet eller Oppland. Hovedårsaken var nok god tilgang på beite og dermed jamn vekst fra start til mål. Dette førte til at mange lam var slaktemodne ved sanking, noe mange tok hensyn til med rask innmelding/levering. Innen Oppland var det likevel en del variasjon mellom områdene, ofte svært lokale. Årsakene er nok flere, men mye lokal nedbør kan være en av dem. Samla sett var middel slaktevekt i uke (Nortura) på 18,9 kg (18,6 kg i 2007) med klasse R-. Lam med feittrekk har gått ned %. Andelen av stjernelam var på 65,1 %. (Opplysninger fra Nortura v/tilførselssjef Erling Skurdal) Sjukdommer 24 småfebesetninger (1 geitebesetning, 23 sauebesetninger) i Oppland er ved årsskiftet 2008/09 båndlagt pga. påvisning av/mistanke om den smittsomme klauvsjukdommen fotråte. Det er i første rekke småfebesetninger i Gudbrandsdalen som er rammet, men også i Valdres og på Hadeland er fotråte påvist. Sjukdommen medfører begrensninger i forflytning av småfe, samt at den også gir dyrevelferdsmessige problemer for dyrene. Fotråte har ikke vært påvist her i landet siden (Opplysninger fra Mattilsynet v/ veterinær Idar H. Aalmen) Radioaktivitet Oppland er fortsatt fylket hvor flest besetningar er underlagt radioaktivitetsovervåking. 262 sauebesetninger fra 11 kommuner deltok på måling høsten 2008, og 98 besetninger ble pålagt nedforing fra 1 til 6 uker. Til sammenlikning kan det nevnes at i Hedmark er 23 besetninger pålagt nedforing og i Nord-Trøndelag 34 besetninger. Elles er det enkeltbesetninger i Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms. 24

25 Kommune Antall besetningar Antall besetninger pålagt med måling av dyr nedforingsperiode Dovre Lesja 9 9 Vågå 39 8 Sel Nord-Fron Ringebu 23 3 Sør-Aurdal 13 0 Nord-Aurdal 11 3 Vestre Slidre 19 9 Øystre Slidre Vang 19 6 Totalt Det blir som tidligere, etter søknad, gitt kompensasjon for kostnader ved målinger og erstatning for nedforingskostnader mv. som følgje av radioaktivitet, samt erstatning for sau krepert eller nødslakta i nedforingsperioden. Organisert beitebruk I Oppland er 95 % av saueprodusentetne tilsluttet et beitelag, og det er den største tilslutningsprosenten i hele landet. Fylket har 109 lag med sau på utmarksbeite og 12 lag med geiter. Tall fra organisert beitebruk 2008 Region Antall sauer og lam sleppt Andel av fylkets sauetall Antall beitelag Antall produsenter Nord-Gudbrandsdal ,4 % Midt-Gudbrandsdal ,6 % Lillehammer-regionen ,5 % Valdres % Gjøvik-regionen ,0 % Hadeland ,5 % 2 70 Oppland % Tall fra organisert beitebruk - geiter Region Antall geiter sleppt Andel av fylkets geitetall innenfor OBB Antall beitelag Antall produsenter Nord- Gudbrandsdal % 4 7 Midt- Gudbrandsdal % 3 3 Valdres % 4 8 Gjøvik-regionen 13 1 % 1 1 Oppland % % av geitebesetningene er tilsluttet organisert beitebruk. 25

26 Tap av søyer og lam registrert gjennom organisert beitebruk 2008 (OBB) Kommuner med de Tapsprosent Kommuner med Tapsprosent største tapene de laveste tapene 1. Lesja 7,82 % 1. Vestre Slidre 2,11 % 2. Søndre Land 7,79 % 2. Nord- Aurdal 2,82 % 3. Dovre 7,43 % 3. Lillehammer 3,01 % 4. Skjåk 6,99 % 4. Gjøvik 3,39 % 5. Sel 6,42 % 5. Øystre Slidre 3,47 % 6. Sør- Aurdal 6,39 % 6. Vang 3,65 % 7. Nordre Land 6,27 % 7. Øyer 3,75 % 8. Lunner/Jevnaker 5,61 % 8. Vågå 4,0 % 9. Nord- Fron 5,57 % 9. Vestre Toten 4,16 % 10. Gran 5,46 % 10. Sør-Fron 4,39 % 11. Østre Toten 5,33 % 11. Ringebu 4,81 % 12. Etnedal 5,15 % 12. Lom 4,9 % 13. Gausdal 5,09 % Gjennomsnittlig tapsprosent for Oppland i 2008 for søyer og lam er 5,06 % - 3,17 % for søyer og 6,14 % for lam. Tilsvarende tall for 2007 er 5,76 % for søyer og lam 3,54 % for søyer og 7,02 % for lam. Landets største tapsprosenter registrert gjennom OBB er Nord- Trøndelag med % for søyer og lam, Finnmark med 10,18 % og Hedmark med 8,76 %. Lavest samlet tap har Rogaland med 2, 93 %, Hordaland med 3.36 % og så Oppland med 5,06 % tap. Statistikk bygger på gjennomsnittstall. Det kan være stor variasjon på tapstall mellom beitelag i en kommune og mellom besetninger i samme beitelag. Totalt sett er det likevel en tydelig nedgang i antall tapte søyer og lam på beite i 2008 i forhold til Tap av dyr på beite har mange årsaker. Fredet rovvilt er en viktig årsak i tillegg til ulykker, sjukdom, trafikk, løshunder og annet. Beitelagene mottar tilskott gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket. Fra Fakkeltoget på Elverum Foto: Pål Kjorstad

27 Tilbakeblikk: Bilde fra jubileumsalbumet av en samling flotte lam klare for fjellslipp. Stig Atle Sveipe, Fåvang med et par av gromsøyene sine. Foto: Pål Kjorstad 27

28 TALL FOR ORGANISERT BEITEBRUK 2008,. TALL BRUK MED VINTERFORA SAU PR Ant.lag Ant. Medl. Antall sleppte dyr Taps% Prodtilskudd pr med sau med sau Sau Lam Sau+lam Besetn.str i snitt Sau Lam Sau+lam Vinterf. sau Bruk med v.f. /sau Lesja ,4 4,27 9,86 7, Dovre ,7 3,89 9,44 7, Skjåk ,6 2,97 9,35 6, Lom ,7 1,38 6,97 4, Vågå ,5 2,22 4,90 4, Sel ,6 3,35 8,17 6, Nord-Fron ,6 3,25 6,84 5, Sør-Fron ,8 2,81 5,24 4, Ringebu ,7 3,58 5,51 4, Øyer ,7 4,68 3,27 3, Gausdal ,9 4,29 5,55 5, Lillehammer ,5 2,94 3,04 3, Gjøvik ,2 2,51 3,92 3, Østre Toten ,9 3,22 6,69 5, Vestre Toten ,9 2,29 5,40 4, Jevnaker Lunner ,2 2,88 7,27 5, Gran ,1 3,18 6,83 5, Søndre Land ,9 1,06 11,49 7, Nordre land ,8 3,54 7,92 6, Etnedal ,9 3,88 5,86 5, Sør-Aurdal ,5 4,84 7,24 6, Nord-Aurdal ,4 2,06 3,31 2, Øystre Slidre ,9 2,23 4,12 3, Vestre Slidre ,6 1,45 2,49 2, Vang ,7 1,63 4,82 3, Fylket ,2 3,17 6,14 5, Fylket ,0 3,54 7,02 5, Fylket ,4 3,36 6,98 5,

29 Rovdyrbolk Det har òg dette året vorte brukt tid og ressursar på arbeidet rundt freda rovvilt. Rovviltansvarleg i styret har møtt på alle møtene i rovviltnemnda, i tillegg har 3 møter i samband med etableringa av Midt-Norsk kompetansesenter for sau i Oppdal vore ein del rovviltrelaterte. Vidare har OSG vore representert på 2 rovviltseminar, 1 i Elverum og 1 på Hamar. På eit av møtene i rovviltnemnda hadde OSG foredrag for og om næringa på vegne av OSG, OB, OBS og Mjøsen Skogeierforening. Rovviltansvarleg har i tillegg hatt møte m/sidsel Røhnebæk og Erling Skurdal med tanke om utforminga og utfyllinga av søknadsskjemaet om erstatting av bufe teke av freda rovvilt. Gaupe: Gaupejaktkvota vart i år sett til 9 dyr med ei hodyrkvote på 6 (1 år eller eldre), med 3 dyr i sona, 5 dyr utanom sona og 1 fritt dyr. 8 av 9 dyr vart felt på 3 dagar. Da var det felt 3 i Nord-Fron, 1 i Øyer, 1 i Gausdal, 1 på Lillehammer og 2 på Gjøvik, nokre dagar seinare vart 1 felt i Nordre Land. Seinare fatta rovviltnemnda nytt vedtak om å setja kvota opp med enda 2 dyr til (m/hodyrkvote på 1) utanfor forvaltningsområdet. Dette vart gjort etter at det ble vist til at vedtaket var basert på 5 familiegrupper i staden for 6,5 som det eigentleg var. I samband med båe kvotevedtaka spelte OSG ei betydeleg rolle med informasjon/påtrykk til medlemmane i nemnda. 2 dyr vart så felt i Nord-Aurdal og i tillegg vart 2 dyr påkjørt i Beitesesongen viste at kvota ikkje vart sett for høgt, da tapa til gaupa i år nok ein gong heldt seg på stabilt høgt nivå. Tapstala syner at kommunane utanom sona, særleg i Gudbrandsdalen, i år måtte stå for over halvparten av tapstala, medan dei i fjor stod for 1/3. Endeleg bestandsregistrering for Oppland i 2008 viser at vi har 5 familiegrupper, noko som betyr at vi har 6 familiegrupper i snitt dei siste 3 åra, altså 1 familiegruppe over bestandsmålet. Rovviltnemnda har løyva pengar til sporing i desse dagane, noko vi er svært glad for. Sporinga i år har vorte planlagt betre og prøvd å få til i heile Oppland. I tillegg må eg enda ein gong oppfordre alle til å varsla lokal SNO-kontakt særleg viss døkk ser fleire gaupespor saman. Jerv: Jerven tronar også i år på toppen som skadevoldar for oss i Oppland. Men tapa har gått ned om lag 20% kvart år dei siste 2 åra og ein må nå tilbake til 1996 for å finna eit år med mindre sau og lam erstatta grunna jerven. Jervekommunane hadde alle ein liten nedgang i tal erstatta dyr, mens Lesja hadde ein betydeleg nedgang da 348 mindre dyr vart estatta i forhold til Likevel er tapa store fleire stadar og sjølvsagt ekstra store i utsette enkeltbesetningar. Nedgangen har kome som følgje av fleire hi-uttak dei siste åra, og dessverre for oss at fleire har slutta med sau i jerveområda. I løpet av året er det felt 3 jervar under lisensjakta og 1 jerv er død av anna årsak. Vidare er det teke ut hi på desse lokalitetane: eit på Lesja m/ein kvalp, eit i Lom m/1 tispe og 2 kvalpar og eit i Øystre Slidre m/1 tispe og 1 kvalp. I løpet av beitesesongen vart det utskrive 12 skadefellingsvedtak på jerv. (Rovviltnemda hadde vedteke 3 betinga skadefellingsløyver på jerv). Skadefellingane vart vedteke i Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron og Dovre, men som vanleg vart ingen dyr felt. Dette året vart det registrert 6 ynglingar i Oppland, det same som i fjor, så her er bestandsmålet på 4 ynglingar forlengs nådd. Men i forhold til det må vi hugsa at 3 hi-lokalitetar delvis er teke ut (I Lesjahiet klarte tispa å rømme). Det bør òg nemnast at det nå er til saman 17 kjente hi-lokalitetar i Oppland. Kvota for lisensjakta i Oppland for vart av rovviltnemnda sett til 6 dyr, 2 dyr i sona, 3 dyr utanom sona og 1 fritt dyr, inkludert hodyrkvote på 4 dyr. Kvota vart avgjord med dobbeltstemma til leiar, da mindretalet gjekk for 8 dyr. Ved nyttår er 1 dyr av denne kvota felt den 19/12. Ulv: Som i fjor kom det ein streifulv på besøk til fylket vårt. Og som i fjor var det Ringebu som fekk besøk og dessverre viste datoen at sauen var ute og tragedien vart eit faktum. Den største tragedien er vel at statistikken viser at ulven ikkje er noko problem i Oppland. 29

30 For saueeigaren som vart ramma var det ei katastrofe! Dette er noko av det verste med problema rundt rovvilt. Forvaltinga og media bruker % av oss alle, medan rovviltet slår til hardt hos nokre få. Likevel må vi prisa oss lykkeleg over at ikkje fleire ulvar har dukka opp i rett tid, for det er klart at potensialet for streifulv er stor seinast nå i jula vart 2 ulvar observert i Nord-Fron. På rovbasa vart det meldt om ein død ulv på Lesja 10/6. Bjørn: Bjørneskadane har auka mykje dei siste åra og vi ana uråd da beitesesongen tok til i vår. Det var da klart at vi hadde hatt overvintring av bjørn både i Øyer, Sør-Aurdal og mest truleg i Gausdal. I Gausdal var starten på sesongen tragisk, og fleire hadde store skader. Men så skjedde det noko da 1 bjørn vart felt under ein 1 av 16 skadefellingar som Oppland vart tildelt i Det såg ut som denne bjørnen var spesiell og skadane gjekk ned. Det bør òg nemnast at ein mindre bjørn tok for seg i Midtdalen fyrst i beitesesongen, men dessverre vart ikkje denne skote. Det vart erstatta bjørnedrepne individ i heile 14 kommunar i Oppland dette året med hovudtapstala i Ringebu og Gausdal. Fellingsløyvene vart gjeve i Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lesja, Dovre og Øyer. Vi fekk lisensfelling av 4 bjørner i Oppland frå 1/9-15/10, men som ofte før i dette spelet vart det resultatlaust. Dette synar berre ein ting som vi har presisert i fleire år. Bjørnejakt kan ikkje kombinerast med anna jakt, og sjølv da er det vanskeleg og ikkje minst farleg. Kongeørn: Bestanden av kongeørn i Oppland er stipulert til 50 par hekkande fuglar. Tapstala som følgje av ørn har i følgje FM sine tal gått litt ned i år. Dei største tapa hadde vi på Dovre og i Sør- Fron. Det er svært vanskeleg å dokumentera tap til kongeørn og ein skal ha både flaks og god lokalkunnskap for å bevisa slike ting. Ein ting som er verd å merka seg er å vita hekkeområda for desse fuglane. Ut frå dette kan ein finna spor etter kadaver og få dokumentert mistenkelege tap. Freda rovvilt: I denne sekken vert den ukjente freda skadevoldaren lagt. Dette året vart 86 erstatta dyr putta hit mot 274 i fjor. Hovudvekta av tilfella var i år som før i Midt-Gudbrandsdalen. Dette er eit område med mykje skade og fleire slag skadevoldarar, så det kan sikkert vera vanskeleg å bestemma skadevoldar. Likevel ser ein i år at langt mindre skader vart putta i denne sekken, og kanskje hjelpte det at vi har kome med ynskje om at SNO skal prøve å spesifisera skadevoldar så mykje som råd er. Generellt: Etter at Stortingsmeldinga og forvaltningsplanen vart vedteke er eit av dei vanlegaste trekka at vi alltid skal liggja godt over bestandsmåla. I forhold til gaupe har vi nå lege minst ei familiegruppe over dei siste åra i tillegg til at bestandsregistreringa enda ikkje har vore noko kvalitetsarbeid. Når rett kvote vert skrive ut, så visar det seg at gaupejakta nå går greitt. Når det er prat om bestandsmål, så kan vi seia det same om jerven, sjølv om dei siste 2 åra har synt at hiuttak har hjelp på. Hiuttaka har vore heilt nødvendige fordi lisensjakta aldri har vorte nokon suksess. Likevel har vi eit håp om at fleire jervebåsar rundt i kring på sikt kan hjelpa oss med å ta ut kvota. Det kan nemnas at dette året er sett ut 6 båsar i Lesja, 2 i Vågå, 1 i Sør- Fron og 1 i Ringebu. Når det gjeld bjørn, som grunna altfor høgt bestandsmål i landet, har denne volda oss store problem dei siste åra. Her må vi få på plass ein plan der uønska dyr vert teke ut. Vi har prøvd å få teke den ut om våren, men forvaltninga gjer alt for å spara dyra til det blir grønt på bakken. I forhold til erstatninga av dyr så må vi òg skjerpa oss. I områder utan rovvilt ser vi at tapstala ligg på 1,25 % på søyer og 1,75% på lam. Når så ikkje ein gong normaltapet på 1,5-2% søyer og 3-4% lam vert erstatta, så veit vi at i Oppland vert minst 500 søyer og 1000 lam kvart år ikkje erstatta! Godt nyttår til alle beitebrukarar med von om betre tider for beitedyra våre i inn- og utmark! 30

31 Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2008 Erstatta dyr Tal søkarar/ Kommune 8 Lillehammer 4 Gjøvik 33 Dovre 55 Lesja 19 Skjåk 15 Lom 23 Vågå 21 Sel 34 Nord-Fron 19 Sør-Fron 43 Ringebu 13 Øyer 18 Gausdal 22 Østre Toten 5 Vestre Toten 4 Jevnaker 2 Lunner 7 Gran 11 Søndre Land 16 Nordre-Land 7 Sør-Aurdal 3 Etnedal 3 Nord-Aurdal 7 Øystre Slidre 2 Vestre Slidre 15 Vang 416 Totalsum Sleppt/ Tapt Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K. ørn Fr. rovv. Totalt Erst. % S L S L S L S L S L S L L S L S L , , , , , , , , , , , , , , , , Jevnsjå aker , , , , , , , , , , , Erst. Kr 31

32 Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland Antal registrerte skadetilfeller Søkt erstatta sau Søkt erstatta lam Søkt erstatta totalt Antal søkarar Erstatta som jervedrepne Erstatta som gaupedrepne Erstatta som bjørnedrepne Erstatta som ulvedrepne Erstatta som ørnedrepne Erstatta freda rovvilt Erstatta totalt Erstatningar i mill. kr. 7,0 7,5 7,2 7,7 6,4 6,7 7,2 9,3 10,3 9,1 Erstatningsoppgjør i Oppland Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L

33 Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr: Jerv- og gaupeskader i Oppland Bjørn-, ulv-, kongeørn- og andre rovviltskader i Oppland 33