Bibliotekene i Akershus 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bibliotekene i Akershus 2014"

Transkript

1 Bibliotekene i Akershus 2014 Rapport: Besøk til folkebibliotekene

2 Innhold Innledning... 2 Om fylkesbiblioteket... 2 Om bibliotekene... 3 Metode... 4 Spørsmålene... 5 Det fysiske biblioteket biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass... 6 Attraktive tilbud aktuell for framtida?... 9 Medier og samlingsutvikling Kompetansehevende tiltak Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet Prosjektutvikling Oppsummering fra besøkene Konklusjon Forsidebilde: Enebakk bibliotek ble i 2014 kåret til Årets bok til alle-bibliotek for sitt arbeid med Leseombud. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus 1

3 Innledning Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2014 og vinteren 2015 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en større forståelse for utfordringer folkebibliotekene står foran. Vi ønsket også å få et samlet bilde av folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket. Besøksrunden var en oppfølging av tilsvarende besøk i Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med det enkelte bibliotek, hvor vi har forsøkt å dra ut det viktigste. Hvor er vi nå, og hva er de viktigste utfordringene i tida framover? Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme bibliotekutviklingen i fylket? Rapporten er skrevet av Tordis Holm på vegne av Fylkesbiblioteket i Akershus. Om fylkesbiblioteket Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek av 1985, kap III) Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i fylkesadministrasjonens Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Fylkesbiblioteket er et utviklings- og kompetansesenter for bibliotek og skoler i Akershus. Fylkesbiblioteket er med på å utvikle gode samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket som eksempel kan nevnes felles e-bok-løsning, ebokbib. Hvert år koordinerer og deltar fylkesbiblioteket i ulike samarbeid og bibliotekprosjekter med stor deltakelse fra folkebibliotekene. Litteraturfestivalen i Akershus og et pågående prosjekt som «Just Read It» er eksempler på dette. Det 2

4 søkes om midler fra flere instanser hvert år til ønskede prosjekter, blant annet fra Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet. En del av disse søknadene kanaliseres gjennom et etablert prosjektsekretariat som ledes av fylkesbiblioteket. Sekretariatet skal stimulere til bibliotekutvikling i Akershusgjennom å bidra til at bibliotekene kan søke eksterne prosjektmidler på vegne av eget eller flere bibliotek i fylket. Fylkesbiblioteket har hvert år en bred møte-, kurs-, seminar- og konferansekalender i bibliotekfaglige emner. I tillegg suppleres bibliotektilbudet i fylket ved regionale bibliotekoppgaver som fylkesbibliotekets drift av to bibliotekbusser, drift av biblioteksystemet Bibliofil for flere bibliotek og skoler i tillegg til drift av Dokumentasjonssenter for musikk i samarbeid med Akershus musikkråd. Om bibliotekene Folkebibliotekene er regulert i Lov om folkebibliotek fra 1985, sist endret Lovens målsetting er: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket (Bibliotekstatistikken 2013). Bibliotektilbudet i fylket profileres som et felles nettverk. Det foreligger felles låneregler på tvers av kommunegrensene og transport av media sikres gjennom en felles transportordning mellom bibliotekene som organiseres av 3

5 fylkesbiblioteket. Som biblioteklåner skal du kunne låne media på alle bibliotek og levere tilbake der det passer best. Til sammen skal bibliotekene betjene innbyggere (SSB 2014) i fylket. Dette nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og allsidig bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt forskjellig fra kommune til kommune, og flere faktorer har en avgjørende betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune. Slike faktorer kan være åpningstider, bemanning, plassering av biblioteklokaler og bibliotekets budsjett. Noen tall fra bibliotekstatistikken 2013 i Akershus (høyest-lavest) kan illustrere de store forskjellene som eksisterer mellom bibliotekene. Kjøp av media varierte fra kr. 29,48 pr. innbygger til kr. 12,69 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet var kr. 26,58. Antall besøk i året varierte fra 9,1 pr. innbygger til 1,1 pr. innbygger. Landsgjennomsnittet var 4,1 besøk pr. innbygger. Folkebibliotekene i Akershus hadde til sammen 1966 arrangementer i Antall arrangementer i bibliotekene varierte fra 2 til 301 (i 2013). Landsgjennomsnittet lå på 20,7 arrangementer pr. år i Antall årsverk i bibliotekene varierte fra 49 til 1. Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierte fra 217 timer til 10 timer pr. uke. Metode Besøkene fant sted i perioden desember 2014 til februar Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi brukte under besøket i form av et intervju. Spørsmålssettet ble sendt ut i forkant av besøkene. Det ble også oppfordret til å ta opp andre 4

6 temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert besøk hadde en ramme på to timer. Fra fylkesbiblioteket stilte to personer. Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til det aktuelle bibliotek for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle biblioteket, teamet som har ansvar for kompetanseutvikling, samt fylkesbiblioteksjefen. Konkrete tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets tjenester er blitt direkte formidlet til ansvarlig person hos fylkesbiblioteket. En presentasjon av resultatene fra besøkene ble gitt på Bibliotekledermøtet i Akershus i februar 2015, og vil også bli presentert på personalmøte hos Fylkesbiblioteket. Bildemateriale samlet inn under besøkene vil bli gjort tilgjengelig på Fylkesbibliotekets Flickr-konto. Spørsmålene Spørsmålene ble kategorisert i 6 hovedkategorier. Vi forklarer kort hvorfor disse spørsmålene ble valgt under hvert punkt: Det fysiske biblioteket biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass Spørsmålet ble stilt med bakgrunn i endringen i bibliotekloven om folkebiblioteket som «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» I tillegg ønsket fylkesbiblioteket å følge opp prosjektet Innbydende Bibliotekrom. Attraktive tilbud aktuell for framtida? Spørsmålet ble stilt fordi fylkesbiblioteket ønsker å vite mer om hva bibliotekene selv mener det bør legges vekt på i utviklingen av framtidens folkebibliotek. Medier og samlingsutvikling Spørsmålet ble stilt for å belyse hvordan folkebibliotekene stiller seg til mer samarbeide og deling av ressurser blant annet når det gjelder innkjøp av medier. 5

7 Kompetansehevende tiltak Fylkesbiblioteket bruker betydelige ressurser på kompetansehevende tiltak for bibliotekene. Spørsmålet ble stilt for å belyse bibliotekenes behov og fylkesbibliotekets evne til å møte disse behovene. Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet Folkebibliotekene samarbeider stadig tettere innen flere områder. Fylkesbiblioteket ønsket blant annet å diskutere konsekvenser av dette med bibliotekene. Prosjektutvikling Kulturdepartementet er tydelige på at nasjonal bibliotekutvikling skal skje gjennom prosjektbasert arbeid i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek. Det lyses ut årlige prosjekt- og utviklingsmidler for fag- og folkebibliotek. Fylkesbiblioteket ønsket å vite mer om hvordan folkebibliotekene stiller seg til dette. Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, til sammen 25 spørsmål. Denne rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av svarene vi har fått fra alle bibliotekene og er strukturert på samme måte som spørsmålssettet. Det fysiske biblioteket biblioteket som en attraktiv og aktuell møteplass Sett i lys av at bibliotekene skal drive aktiv formidling, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, hvordan vil dere si at deres lokaler fungerer i dag? Er det behov for endringer? Flere kommuner har siden forrige besøksrunde (2011) fått nye bibliotek. Disse er Hurdal, Nes, Nordby (i Ås) og Nesodden. Andre bibliotek har oppgradert sine lokaler eller har planer om dette, for 6

8 eksempel Fet, Rælingen, Ås og Bærum. I Nittedal blir det nytt kulturhus med bibliotek, planlagt ferdig i Mange av bibliotekene sier at lokalene ikke fungerer med tanke på debattarena-funksjonen. Rommene er ikke store nok, eller det er problemer med støy fra tilstøtende aktiviteter. Flere bibliotek ønsker seg egne rom som står klare til bruk ved arrangementer. Med alt av teknisk utstyr, scene, stoler osv. Forholdsvis nye bibliotek melder også at de ser behov for å gjøre om på arrangementsområdene og at bibliotekenes funksjon endrer seg hele tiden. Det er få av bibliotekene som er tilrettelagt slik at de slipper arbeid med å gjøre klar lokalene i forbindelse med arrangementer. (Sjauing av stoler, teknisk utstyr, flytting av reoler på hjul) Flere bibliotek bruker andre lokaler enn bibliotekets egne til arrangementer. Eksempler er kulturhus og kafeer. De fleste bibliotekene har kjøpt inn eget lydutstyr. På hvilken måte har prosjektet Innbydende Bibliotekrom* bidratt til å utforme lokalene slik de fremstår i dag? Det kan virke som om det er de bibliotekene som allerede var i gang med å gjøre endringer som har brukt hjelpen de fikk av interiørarkitekten i prosjektet til å endre utformingen av biblioteklokalene. Det er flest store og mellomstore bibliotek som har gjort endringer. Det er særlig barne- og ungdomsavdelingene som har fått et løft. Dette går også igjen i de mindre bibliotekene som har gjort endringer. Et bibliotek sier at de fikk hjelp til å se hvilke steder i biblioteket det egnet seg å ha arrangementer. Mange bibliotek melder at de ikke har gjort store endringer, men at prosjektet har startet en prosess og at de kanskje vil bruke det senere. Det har også hjulpet mange til å se hvor viktig det er å skape ryddige og lyse rom, med plass rundt hyller og bøker. 7

9 *Innbydende Bibliotekrom var et prosjekt gjennomført av fylkesbiblioteket i 2012 og bibliotekavdelinger i Akershus ble besøkt av interiørarkitekt og fylkesbiblioteket. Alle bibliotekene som deltok fikk råd om forbedringer. Bærum bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus «Meråpne» bibliotek.* Mange bibliotek utreder mulighetene for å gi tilgang til publikum utenom ordinær åpningstid. Er dette aktuelt for deres bibliotek? Hva slags muligheter vil det gi? Finnes det fysiske begrensninger som gjør dette uaktuelt? Bibliotekene i Akershus er opptatt av dette temaet. Mange melder at de utreder det, gjerne i forbindelse med oppgradering av filialer, eller nybygg. De ser positivt på å øke tilgjengeligheten på filialene. Flere 8

10 bibliotek ligger i eller i tilknytning til et kjøpesenter eller kulturhus. Dette skaper muligheter for meråpent for noen, men for andre betyr det fysiske begrensninger i forhold til denne løsningen. Det kan være vakthold, alarmer, felles innganger og annet som skaper vansker. Noen bibliotek har ikke selvbetjeningsløsninger ennå, og behøver dette før de kan starte med å utrede meråpent. En del av bibliotekene er avvisende til meråpent bibliotek. Disse setter spørsmålstegn ved om dette er den rette veien å gå i forhold til den nye formålsparagrafen til bibliotekloven, hvor det står at bibliotekene skal være aktive formidlere, ikke bare stille materiale til disposisjon. Noen er også redd for at dette vil ytterligere redusere personalressursene, som er små fra før av. En god del av bibliotekene har ubetjent men åpent om morgenen, samt at noen har tilgang til lesesal utover ordinær åpningstid. Nesodden bibliotek har meråpent i Kulturhusets åpningstid fordi bygget har en åpen løsning slik at det ikke er mulig å stenge av biblioteket. Brukerne er fornøyd med denne muligheten. *Meråpne bibliotek: biblioteket åpnes fysisk for publikum uten at ansatte er til stede. Attraktive tilbud aktuell for framtida? Hva vil dere si er deres kjerneoppgaver i dag? Disse emnene gikk igjen i bibliotekenes svar: Litteraturformidling (mange framhever målgruppa barn og ungdom) Gi leselyst og inspirasjon til å lese Utlån av medier, størst fokus på litteratur 9

11 Møteplass, være litteraturhuset i bygda Kulturarena, innholdsproduksjon Markedsføring av eget tilbud Læringsarena, samarbeid med skoler Veiledning, fjernlån, service I hvilken retning tenker dere å utvikle tilbudet? Hva legger dere vekt på? Hva prioriteres vekk? Bibliotekene ønsker å legge vekt på det som bidrar til: Proffe arrangementer og formidling av bibliotekets samling Møteplassfunksjonen, integrering av nye innbyggere Samarbeid med lag, foreninger og kulturtjeneste Møte nye bibliotekbrukere, reise ut av biblioteket Folkeopplysning og kunnskapsformidling Markedsføre bibliotekets tjenester Økt fokus på formidling til barn og unge Bibliotekene synes kutt er vanskelig, men noen peker på disse områdene: Slutte med musikkavdelinger, redusere innkjøp av film Redusere lokalsamlinger, slutte med å klippe lokalavisartikler Prioritere ett sosialt medium og være der. For eksempel Facebook 10

12 Øke antall selvbetjente oppgaver: Nye lånekort, purregebyr, plastposer, innlevering og utlevering Enklere registrering av materiale, eller sentral katalogisering for alle Akershusbibliotekene Kutte rutineoppgaver der det er mulig Asker bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus I hvilken grad har den reviderte formålsparagrafen fått betydning for programmering av bibliotekets tilbud? Bibliotekene ser den nye formålsparagrafen som en bekreftelse på at den utviklingen som var godt i gang i bibliotekene var riktig. 11

13 Bibliotekene har vært aktive lenge og hatt mange møter med samtaler og dialog. Rene debatter er nytt for de fleste, noen har så smått begynt, mens andre har planer for framtida. Mange har satset på den lokale debatten, som involverer flere av innbyggerne i kommunen. Bibliotekene samarbeider med lokalaviser, politikere, kommuneadministrasjon og frivillige lag og foreninger. Debattmøtene kan brukes som en integreringsarena. Bilde: Fylkesbibliotek i Akershus Hva mener dere om den pågående debatten om biblioteket som fri og uavhengig arena? Skal biblioteket stille lokalene til disposisjon eller ha et redaktøransvar? De fleste bibliotekene ønsker å være medarrangør og ha hånd om program hvis bibliotekets lokaler skal benyttes. Det er viktig å poengtere at bibliotekene er en uavhengig arena, men at man orienterer kommunenes administrasjon om hva som skal forgå der. Noen av bibliotekene vil finne det vanskelig å ta lokale omdiskuterte temaer til debatt i biblioteket, siden de er avhengige av administrasjonens og lokalpolitikernes velvilje. Ved å lage halvårsprogram kan man legge til rette for at alle stemmer kan bli hørt. Ytringsfriheten skal ikke misbrukes i 12

14 bibliotekenes lokaler. Norsk lov gjelder, men man skal ha stor takhøyde. Bibliotekene bør ikke nekte noen å leie lokaler bare fordi de ikke liker saken. Hva legger dere i aktiv formidling? Er det forskjell på å formidle digitale og papirbaserte formater? Bibliotekene sier at aktiv formidling skjer gjennom alt de gjør. Hvordan bøkene presenteres i bibliotekrommet, utstillinger, bokprat, arrangementer, samtaler med lånerne. Aktiv formidling skjer også utenfor bibliotekets lokaler ved å oppsøke folk der de er. For eksempel skoler, arbeidsplasser og institusjoner. Bibliotekene er flinke til å gjenbruke den formidlingen som blir produsert. Holdes det en bokprat blir det i forbindelse med dette lagt ut anmeldelser eller boktips på sosiale medier, blogger, ebokbib og hjemmesider. Noen bibliotek har samarbeid med lokalavisene om bokanmeldelser. Den viktigste formidlingen er den som skjer ansikt til ansikt. Bibliotekene har fokus på å være imøtekommende og serviceorientert, og aktivt tilby formidling av litteratur til de som bruker bibliotekene. Mye formidling skjer ved hjelp av sosiale medier. Facebook, Twitter og etter hvert Instagram og Snapchat. Særlig Facebook er en utbredt formidlingskanal for bibliotekene. Her deles blant annet bilder av utstillinger og aktiviteter, boktips og markedsføring av arrangementer. De fleste bibliotekene mener det ikke er forskjell på formidling av papirbasert og digitalt innhold. Det er innholdet som formidles, uavhengig av format. Det flere derimot sier, er at det er vanskeligere å formidle digitalt innhold. Boka er fysisk, den har du i hånda når du formidler. Digitalt innhold må du huske på, vise på skjerm, og gjerne også forklare bruken av. Bibliotekene mener det er en tjeneste som vil gå seg til over tid. 13

15 Hvordan formidler dere e-bøker og ebokbib? E-bøker formidles via hjemmesider og sosiale medier. Gjennom veiledning i skranken og til nye lånere som blir gjort oppmerksom på tilbudet. Flere bibliotek har Seniorsurf-arrangementer med opplæring i bruk av appen ebokbib. Bibliotekene formidler e-bøker sammen med papirbøker ved bokprat til skoleelever. Noen av bibliotekene mener de med tilbudet om lån av e-bøker har nådd nye brukergrupper, men kanskje også mistet noen som før lånte papirbøker og brukte det fysiske biblioteket? Bibliotekene ønsker flere felles markedsføringskampanjer om ebokbib, slik som fylkesbiblioteket hadde sommeren Bibliotekene bruker veilederen til nye brukere av ebokbib, som er utformet av fylkesbiblioteket. Appen blir markedsført i halvårsprogram til noen av bibliotekene. Bibliotekene sier de viser fram ebokbib og Nasjonalbibliotekets digitale tjeneste Bokhylla.no hvis papirboka er utlånt. De formidler det digitale som et supplement til den fysiske mediesamlingen. Flere bibliotek sier at de må bedre opplæringen av eget personale før formidlingen kan bli bedre. Flere trenger å kjøpe inn nettbrett slik at personalet kan bli vant med formatet og at de så vil synes det er like lett å formidle e-bøker som papirbøker. Man er gjerne opphengt i gamle vaner, og glemmer å formidle de nye tjenestene. Et par av bibliotekene sier personalet er aktive i sin formidling av e-bøker. De har nettbrettet med seg ut i biblioteket når de snakker med lånerne og viser hvordan de bruker den digitale samlingen. Det er viktig å dele søket, å vise hvordan man finner fram i det digitale, slik at lånerne blir mer selvhjulpne. Bibliotek som benytter biblioteksystemet Mikromarc synes det er beklagelig at e-bøkene ikke synes på en like god måte i dette biblioteksystemet som det gjør i biblioteksystemet Bibliofil.* Det vises ikke om bøkene er ledige eller er utlånt. 14

16 Ebokbib-plakat: Fylkesbiblioteket i Akershus *Leveransen av systemet ebokbib er godkjent med forbehold om at dette vil bli utbedret. Medier og samlingsutvikling Hvor aktuelt er det å lage en felles digital samlingsutviklingsplan (utover det som gjelder for ebokbib) for Akershus? Dette aktualiseres gjennom samarbeidet om e-bøker. Bibliotekene har mye å tjene på å fortsette og å utvide samarbeidet. Bibliotekene sier generelt at de opplever administrativ vilje i kommunen til å sette av penger til medier, men at økonomien i flere av kommunene er stram. Det kan bety at samarbeid er den eneste løsningen hvis bibliotekene skal kunne tilby digitalt innhold til sine brukere. Det kan være en brekkstang for å øke bevilgningene til innkjøp av medier. Bibliotekene må tenke på fordelingen av kostnadene ved en slik samlingsutvikling, drøfte yter/nyter-problematikken nøye. Det må bli en levende plan, som ikke foreldes med en gang den er skrevet. 15

17 Noen av de mindre bibliotekene mener problemstillingen ikke er aktuell for dem ennå. De har størst fokus på skjønnlitteratur og har liten etterspørsel etter faglitteratur. På den annen side kan det være viktig med en plan for å begynne å tenke digital samling. Hvor aktuelt er det å gå inn i andre konsortier hvor innholdet er digitalt? Her er det lignende svar som ved spørsmålet over. Bibliotekene vil se på kostnader i forhold til nytteverdien og etterspørselen. Det er størst interesse for å kunne tilby aviser, tidsskrifter og studielitteratur. Flere av bibliotekene mener det er uaktuelt for deres brukermasse når de ser på hva det vil koste, og hvor god tilgangen eventuelt vil bli. (Begrenset antall brukere samtidig, kun bruk i bibliotekets lokaler osv) Flere bibliotek melder at de trenger større kunnskap på dette feltet, og at også bibliotekbrukerne må orienteres og læres opp før den eventuelle digitale samlingen kan nyttiggjøres så mye at det forsvarer utgiftene. Hva vil endringer (innskrenking) i kulturfond-ordningen* generelt bety for dere? Her varierer svarene fra at bibliotekene er lite avhengige, til at det vil bety mye hvis det blir kutt og større endringer i Kulturrådets innkjøpsordning for litteratur. Mange er bekymret for at kutt i innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker vil bety at de ikke har nok eksemplarer å tilby lånerne. I dag får også mange grunnskoler bøker fra ordningen. En annen konsekvens bibliotekene ser, er at det kan gå utover bredden av litteratur de kan tilby. De har ikke gode nok mediebudsjetter til å kunne kjøpe inn den smale litteraturen selv. 16

18 Mange bibliotek er kritiske til innkjøpsordningene for fagbøker (sakprosa) og oversatt litteratur. De mener bøkene kommer for sent ut til bibliotekene, og at de får for sen beskjed om hvilke titler som er påmeldt ordningen. Fagbøker er ferskvare og bibliotekene kjøper dem når lånerne etterspør dem. *Kulturfond-ordningen: Kulturrådets innkjøpsordning for skjønn- og faglitteratur. Kompetansehevende tiltak I hvilken grad er fylkesbibliotekets kurstilbud tilpasset medarbeidernes etterspørsel etter kompetansehevende tiltak? Bibliotekene er alle godt fornøyd med det tilbudet fylkesbiblioteket har i dag. Det er stor variasjon i hva medarbeiderne trenger. Flere bibliotek ønsker at gode kurs arrangeres flere ganger, slik at flere får sjansen til å delta. Bibliotekene ønsker at kursene legges til Oslo, eventuelt regionalt. Et par bibliotek etterlyser kurs som går i dybden, med flere samlinger og oppgaver i mellom samlingene. Hva bør vektlegges i framtidig planlegging av kurstilbudet fra fylkesbiblioteket? Bibliotekene vil ha mer av praktisk jobbing på kurs, ikke bare seminarer hvor man sitter og lytter. Workshops og nettverksjobbing er veldig nyttig. Nettverk som Samba (Samarbeidsgruppa for barneog ungdomsbibliotekarer i Akershus) etterlyses innenfor andre områder også. For eksempel for de som jobber innen katalogisering eller formidling for voksne. Det kom også forslag om å prøve ut andre måter å arrangere seminarer på, såkalte webinars (presentasjoner, workshops eller foredrag som blir overført over internett), slik at det ikke går så mye tid til reising. Dette vil kunne gi en mer effektiv utnyttelse av arbeidstiden. 17

19 Det er et vidt spekter av emner bibliotekene vil ha kompetanseheving og påfyll innen: Kunnskap om litteratur Sjangerlære Formidling Debattarena Presentasjonsteknikk Tilbud til innvandrere Utstillingsteknikk Kommunereform og biblioteksamarbeid Kundebehandling Kildekritikk Webløft (Hjemmesider) Synlighet og markedsføring Digital utvikling, streaming, podcasts Prosjektarbeid Bibliotekets rolle i framtida Biblioteksystemene Bibliofil og Mikromarc 18

20 Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet I hvilken grad er biblioteket med på de administrative og politiske prosessene som nå foregår med tanke på kommunereformen? Bibliotekene er ikke med i prosessen foreløpig. De som er orientert er det gjennom arbeid som tillitsvalgt. Det blir viktig å jobbe med hvordan bibliotekledelsen kan bli en del av kommunens arbeid i den videre prosessen. Hvordan vil en kommunereform påvirke bibliotektilbudet i Akershus slik vi kjenner det i dag? Og i deres kommune? Muligheter, konsekvenser, utfordringer? De fleste bibliotekene tror og håper at bibliotekstrukturen blir opprettholdt slik den er i dag. De ser for seg færre stillinger innen ledelse, men at samarbeidet og utvekslingen av kompetanse vil bli større. De er stort sett positive til forventet samarbeid innen for eksempel formidling, arrangementer og katalogisering. En idé som kom fram var en mulig flytende boksamling mellom avdelingene innen regionen? Negative konsekvenser flere ser for seg er at en topptung ledelse vil skape mindre spillerom på den enkelte bibliotekavdeling. Vil budsjettene bli mindre? Det kan også tenkes at kommunene har en ganske ulik organisasjonskultur og at dette blir et problem. Bibliotekene som er en del av det etablerte BNR-samarbeidet (Bibliotekene på Nedre Romerike) ser at et større faglig miljø er bra. De har hatt et forpliktende samarbeid i flere år allerede. Gjerdrum, Nannestad og Hurdal bibliotek utarbeidet en plan om samarbeid, men denne er nå lagt på is i påvente av reformen. De bibliotekene som ligger der hvor det trolig blir regionsenter ser mulighetene til å styrke biblioteket og er dermed minst skeptisk til 19

21 reformen. Flere bibliotek ser også muligheten for å orientere seg mot andre kommuner enn de som er i Akershus fylke. Gjør dette det mer eller mindre aktuelt med en felles bibliotekplan for hele fylket? Her samler bibliotekene seg stort sett om to alternativer. Det ene alternativet er at reformen vil aktualisere en felles fylkesplan for bibliotek. Det andre alternativet er at man bør vente til etter reformen, og lage regionale bibliotekplaner, eventuelt med en overordnet fylkesplan. Bibliotekene er, som vi ser over, stort sett positive til overordnede planer. De mener at det styrker bibliotekets stilling innad i kommunen, og at selve planprosessen vil være lærerik. Et par av bibliotekene mener at en slik plan må bli på et veldig generelt og overordnet plan, og er da skeptiske til om den vil få betydning lokalt. Kan bibliotekbussene være en del av biblioteksamarbeidet på en annen måte enn i dag? Er det aktuelt å bemanne bussene med eget personale for å dekke behovet for tilgjengelige tjenester der «folk bor»? Er det interesse for å delta i prosjekter ved hjelp av bussen? Kun et fåtall av bibliotekene anser at de kan bidra med eget personale for å bemanne bibliotekbussene. Flere er interesserte i å delta i prosjekter der bussene kan hjelpe til med å nå større områder enn de stasjonære bibliotekene. Som en arena for bokprat og kunnskapsformidling eller i markedsføring av bibliotekets tilbud. De synes også det er viktig å presentere eget personale på bussen slik at bussene blir en del av deres helhetlige tilbud. Kan man bytte navn til Akershusbibliotekenes bibliotekbuss? 20

22 Forfatterbesøk på bussen Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus Hvordan oppleves den administrative og politiske viljen til å satse på biblioteket i deres kommune? På dette spørsmålet er det stor variasjon i hva bibliotekene svarer. Noen bibliotek føler de er i medvind med økt fokus og satsing. Andre igjen føler de står på stedet hvil selv om viljen er tilstede til satsing hos politikerne. Mange små kommuner preges av dårlig økonomi, og biblioteket har i likhet med andre kommunale tilbud opplevd kutt. Hvordan skal man sikre et best mulig samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek i deres kommune? Bibliotekene har et ustrakt tilbud til skolene. Klasser blir invitert til biblioteket eller får besøk på skolen med tilbud om bokprat. Bibliotekene følger også opp, eller er en del av, tilbudet innenfor Den Kulturelle Skolesekken. Det blir personavhengig om lærerne benytter seg ytterligere av bibliotektilbudet, for eksempel ved å låne bokkasser til sine elever. Noen av bibliotekene har samarbeidsmøter med skolebibliotekansvarlige på skolene et par ganger i året. Gjerne i forbindelse med fordelingen av Kulturfondbøkene til skolene. De fleste bibliotek har et tilbud til skolene snarere enn et samarbeid. 21

23 Flere forteller om et tungrodd samarbeid, hvor skolebibliotekene har små ressurser og skolen liten vilje til å satse. Men de ser det som et viktig arbeid å knytte kontakt med lærere for å gi barna i kommunen den lesestimuleringen de behøver. Noen av bibliotekene har fortsatt samarbeidsavtaler med skolene. Hurdal bibliotek ligger i den nye grunnskolen i kommunen og samlokaliseringen virker fornuftig der. Rælingen bibliotek er samlokalisert med en videregående skole. Biblioteket deltar på fagforum med lærerne. Det er viktig for å synliggjøre biblioteket og for å finne samarbeidsmåter. Oppegård bibliotek har et interessant prosjekt hvor en av skolene kjøper litteraturformidlingstjeneste og hjelp til kassering fra folkebiblioteket. Skedsmo bibliotek har transportordning til barnehagene og skolebibliotekene som Utdanningssektoren selv betaler. Et av bibliotekene foreslo regionale nettverk for skole- og barnebibliotekarer for å styrke samarbeidet innenfor de to biblioteksektorene. Hvilken betydning får det for bibliotektilbudet dersom fylkesbibliotekene opphører? Er det andre som kan fylle funksjonen? De fleste bibliotekene ser fortsatt på fylkesbiblioteket som en viktig aktør i bibliotektilbudet. De framhever samordningsfunksjonen, medieutlånet, kurstilbudet og utviklingsrollen. Skal andre fylle funksjonen må det kanskje bli store regionale bibliotek. De ser ikke at Nasjonalbiblioteket kan ha denne rollen. Da må Nasjonalbiblioteket blant annet ta de store samordningsoppgavene som e-bokutlån og transportordningen. Bibliotekene mener også at det er enklere å kontakte Fylkesbiblioteket enn å henvende seg på 22

24 nasjonalt nivå. Fylkesbiblioteket kjenner de lokale forholdene og kan tenke helhet for fylket. Hva tenker dere om Bibliofilsamarbeidet med felles server og samarbeidsmøter nå etter ti år? (Spørsmålet ble stilt de 14 bibliotekene som inngår i samarbeidet om biblioteksystemet Bibliofil.) Bibliotekene er fornøyd med samarbeidet, og mener det har gått seg til over tid og fungerer godt nå. Bibliotekene skulle ønske at tksøk i Bibliofil var bedre enn det er i dag. De mener det er tungvint og gammeldags. Flere bibliotek mener det ikke er nødvendig med samarbeidsmøter lenger, heller jevnlige kurs i Bibliofil. Prosjektutvikling I hvilken grad kan biblioteket delta i prosjektarbeid som skjer i fylket i dag? Hvilke utfordringer ligger det i det å jobbe prosjektbasert? Bibliotekene sier at utfordringen med prosjektarbeid er å ha tid nok. Prosjekt er uansett størrelse noe som genererer ekstra jobb, man skal skrive søknad og rapportere i etterkant. Bibliotekene sier at de må vurdere nøye hvilke prosjekt de vil delta i. Prosjektarbeid gir mulighet til å utveksle erfaringer og et faglig fellesskap. Samarbeid løfter, nettverk er veldig viktig. De sier det er fint at fylkesbiblioteket gjennom Prosjektsekretariatet kan skrive søknader. Fint at de ved fellesprosjekt tar det tidkrevende arbeidet med søknad, rapportering og økonomistyring. Noen bibliotek mener at Kulturdepartementets prosjektpolitikk overfor bibliotekene favoriserer de som har mye fra før, og det er ikke heldig. Mye tid vil også gå til møtevirksomhet og det har ikke de små bibliotekene tid til. Det er alltid vanskelig 23

25 økonomisk å få prosjektene over i normal drift etter endt prosjektperiode mener bibliotekene. Logo: Fylkesbiblioteket i Akershus Hvor relevante er Nasjonalbiblioteks innsatsområder sett opp mot kommunens og bibliotekenes behov? De fleste bibliotekene synes innsatsområdene er relevante og at det absolutt er mulig å finne plass for egne søknader innenfor disse områdene. Allikevel hadde bibliotekene mye å si om bibliotekenes behov og Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler. De spurte om hvordan de skal kunne komme med innspill til de som setter disse føringene? De synes det er en topptung byråkratisk modell, og de ønsker heller en modell som går nedenfra og opp. De mener at 24

26 dagens politikk fører til at de store bibliotekene blir bedre, mens de små blir hengende etter. De små bibliotekene sier at de ikke har tilstrekkelige personalressurser til å skrive søknader osv. Andre bibliotek spør om innsatsområdene kan gi rom for å være mer sprelske? De savner noe nytt, som fører bibliotekene videre. Hva tenker de som tildeler midlene egentlig? Flere bibliotek savner tilbakemeldinger på avslåtte søknader om prosjektmidler, og sier at sekretariatet for bibliotekutvikling burde gi tilbakemelding og bli flinkere til å begrunne avslag. På den måten mener bibliotekene at de kan lære hva som kan gjøres bedre neste gang de søker. Noen bibliotek sier de har søkt midler flere ganger uten å få. Det oppleves også som vanskelig at en aldri på forhånd vet hvor mye støtte et prosjekt eventuelt får, ofte er det mindre enn søkebeløpet og resultatet er da at det blir helt andre og reduserte prosjekter. Det er lite forutsigbarhet i denne praksisen. Det vil være nyttig med større grad av overføring av erfaringer fra prosjektene. Fylkesbiblioteket har en prosjektsøknad inne i samarbeid med bl.a. Buskerud om Webløft.* Vil det være aktuelt med nye og enklere hjemmesider for deres bibliotek? I tillegg til de åtte Bibliotekrombibliotekene sier tre bibliotek at det kan være aktuelt å gå inn i Webløft-samarbeidet. ( I etterkant av besøkene har ytterligere to bibliotek kommet til) Noen bibliotek kan ikke bytte hjemmesider fordi de er forpliktet til å være en del av kommunens egne hjemmesider. *Webløft: Bibliotekenes egen nettsideløsning. To-årig samarbeidsprosjekt mellom Buskerud, Finnmark, Telemark, Vestfold, Østfold og Akershus Oppsummering fra besøkene Rapporten viser i stor grad at det er likt syn på bibliotekenes utviklingsbehov i vårt fylke. Store endringer i forbindelse med kommunereformen og digital samlingsutvikling står foran bibliotekene i tida som kommer. Bibliotekene ser på den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven som en bekreftelse på at det 25

27 arbeidet de allerede er i gang med er riktig. Bibliotekene har lenge hatt fokus på aktiv formidling og den møteplassfunksjonen de har i lokalsamfunnet. De er i startgropa med å holde debattmøter i biblioteklokalene, og mener at det er en oppgave innenfor bibliotekenes kunnskapsformidling og i forlengelsen av folkeopplysningstanken. Bibliotekene sier i intervjuene at de fortsatt ser på fylkesbiblioteket som det opplagte regionale ledd i det nasjonale biblioteksystemet. De sier at fylkesbiblioteket har viktige oppgaver når det gjelder samordning, utvikling, kurs og kompetansetilbud, men også med å låne ut fra mediesamlingen. Mange bibliotek setter pris på muligheten til å låne media fra fylkesbiblioteket for å supplere egne samlinger. Bibliotekene er glade for at fylkesbiblioteket kan søke prosjektmidler på vegne av flere, det gjør det mulig å delta i prosjektarbeid. De mener prosjektarbeid er tidkrevende, men lærerikt og nyttig. Besøksrunden har vært positiv både for folkebibliotekene og fylkesbiblioteket. Det er bra å løfte blikket fra det daglige og praktiske og tenke gjennom egen virksomhet. Å reflektere sammen er viktig. Fylkesbiblioteket ønsker å takke alle bibliotekene for gode og konstruktive samtaler. Konklusjon Besøksrunden til folkebibliotekene i Akershus har gitt fylkesbiblioteket et mer nyansert bilde av bibliotekvirksomheten og en større forståelse for folkebibliotekenes utfordringer i årene som kommer. Besøkene og rapporten vil i tillegg danne et godt utgangspunkt når bibliotekfeltet skal løftes inn i det pågående kulturplanarbeidet i Akershus fylkeskommune. Både besøkene og denne rapporten gir tydelige og i stor grad samstemte bilder av folkebibliotekenes nåsituasjon, deres syn på 26

28 framtida og deres behov for samarbeid seg imellom og med fylkesbiblioteket. Rapporten viser stor grad av sammenfall mellom folkebibliotekenes og fylkesbibliotekets syn på bibliotekenes utviklingsbehov. Fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør som må vise fleksibilitet når det gjelder å tilpasse sin virksomhet i takt med bibliotekutviklingen og fylkeskommunale føringer. Fylkesbiblioteket skal være en drivkraft og koordinator for å utvikle samarbeidsløsninger som kommer hele befolkningen i Akershus til gode, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. Fylkesbiblioteket skal bidra til slike samarbeidsløsninger gjennom rådgiving, veiledning og støtte til prosjektutvikling og nettverksbygging som bidrar til økt kompetanse og optimal ressursutnyttelse. Rapporten vil gi et godt grunnlag for strategisk utvikling og prioritering av samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene i Akershus. 27

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Bibliotekarvandring fra Løten til Stange. Bibliotekrommet. Førsteinntrykk

Bibliotekarvandring fra Løten til Stange. Bibliotekrommet. Førsteinntrykk Bibliotekarvandring fra Løten til Stange Bibliotekrommet Førsteinntrykk Når du går inn døra på Stange bibliotek blir du sluset gjennom en gang med oppslagstavle, og får deretter aviskroken til venstre,

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Svein Arne Tinnesand Sekretariat for bibliotekutvikling Sbu@nb.no Nasjonalbiblioteket Juni 2015 Fakta om Nasjonalbiblioteket og bibliotekutvikling 450 ansatte plassert

Detaljer

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek

Verdal Temapla kommu n bibliotek Verdal kommune Temapla n bibliotek Verdal kommune 1 Innhold 1.0 FORMÅLET MED PLANEN... 2 2.0 BIBLIOTEKETS BETYDNING FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 3 3.0 HANDLINGSPLAN 2017-2020... 4 3.1 STRATEGIER... 4 3.2 HANDLINGSPLAN DRIFT... 5 3.3 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon

Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon Regional bibliotekplan for Troms - kortversjon 2017-2028 Illustrasjoner: Andreas Johansen 2 3 Innhold Formål med Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028... 4 Vår visjon... 5 Strategier... 7 Tjenesteområde

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2017

Bibliotekstatistikk for 2017 Bibliotekstatistikk for 2017 Del 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Telefonnummer E-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema

Detaljer

HANDLINGSPLAN Regional bibliotekplan for Troms

HANDLINGSPLAN Regional bibliotekplan for Troms HANDLINGSPLAN - Regional bibliotekplan for Troms -2028 1 Handlingsplan - Regional bibliotekplan for Troms -2028 følges her opp med en fireårig handlingsplan. Handlingsplanen er utviklet i samhandling med

Detaljer

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5)

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5) Ungdomsrevolusjonen på 2014 (Ref #113e23b5) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek og litteraturhus

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add)

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Søknadssum: 65 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Holmestrand kommune ved

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

17 medarbeidere - hvem er vi:

17 medarbeidere - hvem er vi: 17 medarbeidere - hvem er vi: Ingrid Ericson ST, bibliotek i vgs., litteraturformidling, turnéer. Morten O. Haugen NT, kultur, bibliotek, samisk, statistikk Karina Bording Halgunset ST, kultur- og bibliotekbuss,

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK

FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK Nasjonal bibliotekstrategi evaluering Rapport fra spørreundersøkelse Resultat fra FOLKE- OG FYLKESBIBLIOTEK INNHOLD Om undersøkelsen 1. Tjenester fra Nasjonalbiblioteket 2. Utviklingsmidler 3. Vurdering

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Kort om modellbibliotek

Kort om modellbibliotek 17.03.2010 Kort om modellbibliotek Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling St.meld. nr 23 (2008-2009) "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører.

Trondheim folkebibliotek søker å inngå partnerskap/samarbeid med mange aktører. Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan, og et kulturtilbud med både bibliotek og fritidstilbud

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEK SOM KUNNSKAPSAKTØR Utviklingsprosjekt i folkebibliotekene i Troms

FOLKEBIBLIOTEK SOM KUNNSKAPSAKTØR Utviklingsprosjekt i folkebibliotekene i Troms FOLKEBIBLIOTEK SOM KUNNSKAPSAKTØR Utviklingsprosjekt i folkebibliotekene i Troms Biblioteksjefmøte 16.04.18 Aud Tåga prosjektleder 1 Mål Utvikle folkebibliotekene som læringsarena og kunnskapsaktør tilpasset

Detaljer

Bibliotekplan Vestfold statusrapport 2014

Bibliotekplan Vestfold statusrapport 2014 Bibliotekplan Vestfold 2011-2014 statusrapport 2014 Fokusområde 1 Biblioteket som litteraturhus og samfunnsarena Strategi 1.1 Vestfoldbibliotekene skal være aktive arenaer for debatt og aktualitet Tiltak

Detaljer

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget. Side 2 av 2 Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/1943-1 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Bibliotekreform 2014 - høring Utval Utval ssak Møtedato Namdalseid formannsku 24/07 15.03.2007 Namdalseid

Detaljer

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037)

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037) Barnebokdagene i 2013 (Ref #1037) Søknadssum: 200000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE - Vest-Agder fylkeskommune v/ Gunn Brenden Larsen Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S I /Oz(w3 C(i) 16-fi).&)( DYKKAR REF: 12/01313-12 : 233, C60 VÅR REF: 2012/578-5 SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen

Detaljer

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Asker bibliotek Postboks 370 1372 Asker 66909656 bibliotek.info@asker.kommune.no Aurskog-Høland bibliotek 1940 Bjørkelangen 63852590 biblioteket@ahk.no Bærum

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099)

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Søknadssum: 300000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter ?

Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter ? Lulesamisk bokbuss, er det mulig å videreføre driften etter 01.01.2020? Hva koster det å kjøre bokbuss Bokbussen har hatt et budsjett på 2 200 000 kroner. Bussen kjører i åtte kommuner, samt i Tysfjord

Detaljer

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Arkivsaksnr.: 12/841-30 Arkivnr.: C60 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Hjemmel: Lov om folkebibliotek

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikk - skjema for folkebibliotek Side: 1 av 9 Side 2 -

Detaljer

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben

Detaljer

Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2)

Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2) Finnmarksbibliotekene (Ref #bccd70d2) Søknadssum: 1 200 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Tjenesteutvikling Opplysninger

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Formidling Oppstartsmøte 21. februar 2018

Formidling Oppstartsmøte 21. februar 2018 Formidling 2018 Oppstartsmøte 21. februar 2018 Dagens agenda Agenda for møtet: Hvordan samarbeide? Hvordan organisere arbeidet? Møter, felles profilering og plattformer, sosiale medier mm. Hva skal vi

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2017

Bibliotekstatistikk for 2017 Bibliotekstatistikk for 2017 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Telefonnummer E-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema

Detaljer

UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING

UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING Rapport 20.02.2015 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720)

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Søknadssum: 70 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hå folkebibliotek

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Kultur- og helsekomiteens innstilling vil bli lagt inn i slutten av saka når saksprotokollen er klar.

Kultur- og helsekomiteens innstilling vil bli lagt inn i slutten av saka når saksprotokollen er klar. SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 12/1246-6 Løpenr.: 15282/12 Arkiv: C61 SAKSARKIV Saksbehandler: Mariam Rapp HØRING - ENDRING I LOV OM FOLKEBIBLIOTEK Innstilling til v e d t a k: ::: Kultur- og helsekomiteens

Detaljer

Digital formidling. Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram. Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside

Digital formidling. Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram. Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside Digital formidling Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside Formidlingens hvem Mottaker: Elever, lærere og andre ansatte

Detaljer

Spørreundersøkelsen om meråpent Hege B. Johnsen og Jannicke Røgler, Bibliotekarforbundet Bergen 15. november 2018

Spørreundersøkelsen om meråpent Hege B. Johnsen og Jannicke Røgler, Bibliotekarforbundet Bergen 15. november 2018 Spørreundersøkelsen om meråpent Hege B. Johnsen og Jannicke Røgler, Bibliotekarforbundet Bergen 15. november 2018 Antall meråpne bibliotek Nasjonalbibliotekets statistikk for folkebibliotek for 2017 viser:

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord helsesenter FoRum Møtedato: 01.09.2017 Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 Forord Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 er en felles plan for folkebibliotekene og fylkesbiblioteket i Vestfold. Formålet

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BIBLIOTEKENE I MALVIK KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR BIBLIOTEKENE I MALVIK KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BIBLIOTEKENE I MALVIK KOMMUNE FOLKEBIBLIOTEK OG SKOLEBIBLIOTEK Bibliotekets tjenester skal utvikles i takt med samfunnsutviklingen og innbyggernes behov. På biblioteket skal alle tilbys

Detaljer

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland Handlingsprogram Regional plan for bibliotek i Nordland 2015-2016 Bakgrunn Plan- og bygningsloven pålegger at det til alle regionale planer skal følge med et vedtatt handlingsprogram. Handlingsprogrammet

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Inngangsparti Åpent, luftig, STORT! Litt wow-følelse når en kommer inn. Infotavle til venstre ved inngangsdøra

Detaljer

Brukermøte 2009 Arendal, mai. Gruppearbeid for skolebibliotekarer Hisøy skole

Brukermøte 2009 Arendal, mai. Gruppearbeid for skolebibliotekarer Hisøy skole Brukermøte 2009 Arendal, 12. - 13. mai Gruppearbeid for skolebibliotekarer Hisøy skole På skolebibliotekene dekker Bibliofil ulike behov hos sine brukergrupper: Brukerne har behov for superenkle og oversiktlige

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011-2014 2 Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2017 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Utviklingsmidler Sluttrapport Konferanse om språkkafeer (Ref #de0099b7) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder

Utviklingsmidler Sluttrapport Konferanse om språkkafeer (Ref #de0099b7) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Tildelt beløp: 120 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Sluttrapport Konferanse om språkkafeer () Nye samarbeidsformer og partnerskap Hverdagsintegrering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

HELGELAND Regionråd. Ytre Helgeland Bibliotek. Mvh. Samarbeid er vår styrke. Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket

HELGELAND Regionråd. Ytre Helgeland Bibliotek. Mvh. Samarbeid er vår styrke. Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket 1-.. 1I., u a,...,. n^ Kultur og Kirkedep. Kopi til: Fylkesbiblioteket HELGELAND Regionråd 12.03.2007 Ytre Helgeland Bibliotek Vedlagt følger utskrift av vedtak 20/07 fra styremøte i Helgeland Regionråd.

Detaljer

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826)

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Søknadssum: 170 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek

Detaljer

Formidlingskompetanse...

Formidlingskompetanse... Formidlingskompetanse... Søknadssum 300 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Adresse Torvet 6 4836 Arendal Organisasjonsnummer 974573911 Hjemmeside

Detaljer

Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek

Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek Hva har skjedd med det solidariske nettverket? Fjernlånsundersøkelse blant norske folkebibliotek Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes Fra boksamling til møteplass Bibliotekloven:

Detaljer

Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker

Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker 1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen: Svar fra 1310 registrerte lånere av e-bøker Lister mottatt fra Bibliotek-Systemer AS etter samtykke fra lokale bibliotek: Antall som har besvart hele undersøkelsen:

Detaljer

Samarbeidspartnere, arbeidsform og forberedelser i forbindelse med prosjektet:

Samarbeidspartnere, arbeidsform og forberedelser i forbindelse med prosjektet: Fylkesbiblioteket i Akershus Postboks 85, 2027 Kjeller Nasjonalbiblioteket Postboks 2674, Solli, 0203 Oslo SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET INNBYDENDE BIBLIOTEKROM Navn på prosjektet: «Innbydende bibliotekrom»

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

02. MAI Vår ref. Arkivkode Deres ref Dato 07/ /ASTRID C60 &

02. MAI Vår ref. Arkivkode Deres ref Dato 07/ /ASTRID C60 & Kragerø kommune Enhet for Kultur Kragerø Bibliotek -0 Kultur og kirkedepartementet Postboks 8030 02. MAI 12007 0030 OSLO Vår ref. Arkivkode Deres ref Dato 07/00188-003/ASTRID C60 &13 24.04.2007 SVAR -

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006

Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006 Bygging av Kolben Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006 Ordfører Sylvi Graham klipper snora, og nytt bibliotek ble erklært åpnet Ditt bibliotek Ann Lisbeth Morris (født 1950) - ansatt siden

Detaljer

E-læring for bibliotekansatte (Ref #321b0e0b)

E-læring for bibliotekansatte (Ref #321b0e0b) E-læring for bibliotekansatte (Ref #321b0e0b) Søknadssum: 414 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Utvikling av nye bibliotektjenester Nye samarbeidsformer og partnerskap Opplysninger om søker

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og helseutvalget

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og helseutvalget Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 7460/2007 Arkivnr.: C60/&13 Saksnr.: 2007/1460 Høringsuttalelse Bibliotekreform 2014 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig

Detaljer

Representantforslag. S ( )

Representantforslag. S ( ) Representantforslag. S (2017 2018) fra stortingsrepresentantene Fredde André Øvstegård Dokument 8: S (2017 2018) Om et femårig nasjonalt bibliotekløft Bakgrunn Bibliotekene er blodårene i det kulturelle

Detaljer

Søknadsprosessen i praksis

Søknadsprosessen i praksis Søknadsprosessen i praksis Tidslinje Søknadsprosess arenamidler og utviklingsmidler Oktober 2017 Søknadsfrist arenamidler for 2018 Desember 2017 Offentliggjøring av tildeling Januar 2018 Utsendelse av

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gran bibliotek Lunner bibliotek Jevnaker folkebibliotek Rullering av Regionale bibliotekplaner

Detaljer

Enhetsavtale/utviklingsplan Innledning:

Enhetsavtale/utviklingsplan Innledning: Enhetsavtale/utviklingsplan 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og seks bydelsbibliotek som er lokalisert på Ranheim, Byåsen, Heimdal, Saupstad, Moholt og Risvollan. I

Detaljer

Bibliotekstatistikk 2007

Bibliotekstatistikk 2007 Bibliotekstatistikk 2007 Folkebibliotekene i utvalgte framstillinger Bibliotekstatistikk 2007 : folkebibliotekene i - utvalgte framstillinger Utgitt 20.08.2008 Revidert utgave 17.09.2008 fylkesbibliotek

Detaljer

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747).

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747). Lovgrunnlag Folkebibliotekloven: Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14)

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Søknadssum: 780 400 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek /

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer