MEDIER OG KOMMUNIKASJON ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG

Transkript

1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG Arbeidet er laget til inspirasjon for bruk i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Laget av fagpersoner som arbeider med medier og kommunikasjon versjon

2 1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ARBEIDSHEFTE I FAGET UTDANNINGSVALG GENERELL DEL Arbeidsheftet for faget utdanningsvalg skal være til hjelp for å sikre at elevene har et felles kunnskapsgrunnlag for best mulig utbytte av opplæringen i forbindelse med karrieredager og hospitering i videregående opplæring. Arbeidsgrupper for hvert utdanningsprogram har laget oppgaver og kort informasjon for å aktivisere elevene. Dette er et lokalt supplement til vilbli.no, utdanning.no og andre ressurser. Heftets del 1 inneholder kunnskap som er felles for alle utdanningsprogram. Heftets del 2 inneholder arbeidsoppgaver som omhandler hvert yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. VIKTIGE ORD Viktige ord som omhandler videregående opplæring. Det er viktig at følgende ord/begrep er kjent for elevene før de deltar på karrieredager og hospitering i videregående opplæring. Fellesfag Fellesfag er fag som er obligatoriske, og som alle må ha uansett hvilket utdanningsprogram de velger. Fellesfagene på videregående er norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Programfag Programfag er spesielle fag for det utdanningsprogrammet du velger. På yrkesfag er programfag de fagene som omhandler teori og praksis knyttet til yrkesfaget, i tillegg til fellesfagene. På studieforberedende er programfag de fagene du kan fordype deg i, i tillegg til fellesfagene. Studiekompetanse Studiekompetanse oppnår du etter å ha fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Dette må du har for å søkere høyere utdanning både i Norge og utenlands. Du kan også oppnå studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram ved å ta et års påbygging etter fullført fagbrev, eller fullført Vg2. Du kan da søke om høyere utdanning i Norge og utenlands på lik linje med studieforberedende utdanningsprogram. Lærling På yrkesfaglig utdanningsprogram er hovedmodellen at du får opplæring i to år på skole og to år i bedrift. Når du får opplæring i bedrift kalles du lærling. For å kunne bli lærling må du tegne en lærekontrakt med en bedrift. Sluttkompetanse Når du får et fagbrev/svennebrev oppnår du en sluttkompetanse i videregående opplæring. Eksempler på sluttkompetanse er baker, elektriker, snekker, frisør, anleggsgartner. De som går på studieforberedende utdanningsprogram oppnår studiekompetanse som sin sluttkompetanse. ALL FOTO HENTET FRA UTDANNING.NO

3 2 JOURNALISTIKK Alt som interesserer mindre i morgen enn i dag.

4 3 JOURNALISTIKK Journalistikk er et håndverk som kan læres - likevel journalisttittelen er ikke beskyttet. Alle kan kalle seg journalist. Grip tastaturet fatt og skriv! Det handler først og fremst om å kunne fortelle noe på en slik måte at flest mulig forstår det. Vi sier gjerne at journalister vinkler det som formidles. Du kan også vinkle din historie. Ved å skape din forståelse av virkeligheten er du godt i gang. Det er nemlig slik at journalister tar utgangspunkt i det virkelige liv. Fri fantasi hører ikke hjemme i journalistikken. Du skal jakte på faktainformasjon. Sannheten må fram! Husk å bruke din kritiske sans. Kildekritikk er viktig. Journalister har sine etiske regler å følge, uansett om journalistens budskap formidles i en nettavis, på radio, på TV, på Twitter eller i en papiravis. De etiske reglene du finner i pressens eget regelverk, Vær Varsom plakaten, er en veiviser for alt journalistisk arbeid. Hva er egentlig etikk? Det kan sammenlignes med trafikk-r eglene. Du finner Vær Varsom plakaten her: Journalister har enkelte arbeidsmetoder som går igjen uansett hvilket medium eller budskap som skal formidles. Det første en journalist må ta hensyn til er målgruppa. Målgruppe, eller mottakere, er de menneskene som skal lese, se eller høre en nyhetssak eller en reportasje. Saken du lager må tilpasses målgruppa. Kanskje er målgruppa veldig brei? Fra år? Eller kanskje du skal formidle noe i et ungdomsprogram på radio for målgruppa år? En ting er i hvert fall nesten helt sikkert Bestemor på 85 er ikke nødvendigvis like opptatt av listepop som det du kanskje er, men for alt i verden, det finnes unntak. Før du begynner å knipse bilder eller klapre med fingrene på tastaturet må du ha bestemt deg for hva og hvordan du vil formidle budskapet ditt? I hvilket medium? Til hvem? For å finne ut mer om en sak må journalisten drive researcharbeid. Det høres muligens litt avansert ut, men research er enklere enn ordet skulle tilsi. Hvem kan si noe om det du er på jakt etter og hvor finner du dem? Telefonen er journalistens beste venn - og internett selvfølgelig. Likevel - det enkle er ofte det beste. Snakk med noen på gata eller på skolen din. Lærere eller elever.

5 4 DEN JOURNALISTISKE ARBEIDSPROSESSEN KAN BESKRIVES SOM TRAPPETRINN. DU BØR GÅ ETT SKRITT AV GANGEN. DET ER DET LURESTE. Nr. 1: Nr. 2: Nr. 3: Nr. 4: Nr. 5: Idéfasen: finn noe du ønsker å formidle (til hvem?). Det er ikke du som er målgruppa. Derfor; du formidler noe som andre skal ha glede av. Research: samle inn kunnskap om ett tema. Organiser all informasjon du har. Mangler du noe? Formidling (skrivefasen) Respons? HUSKEREGEL hva er det jeg vil si? hvorfor vil jeg si det? hvorfor skal leseren lese det? Uavhengig av type formidlingsplattform (avis/nettavis, Twitter, TV eller radio m.m.) må journalisten skrive. Det handler faktisk aller mest om skriveglede. Mange tenker ikke spesielt mye på at så å si alt som blir sagt på TV eller i radio er skrevet i et manus på forhånd. FØRSTE TRAPPETRINN Nå er du sikkert klar til å begynne. Vi starter med å utvikle ideer. La oss si at du har bestemt deg for at du skal skrive om temaet skolemat i skoleavisen (hvis skolen din ikke har en skoleavis, ja så later vi som om det finnes en). Skriv ned alt det som ramler ned av tanker og ideer om skolemat. Sett deg sammen med en annen elev og del de ideene/tankene du har notert ned på papiret. Velg ut de ideene du liker aller best. ANDRE TRAPPETRINN Hvor kan du finne informasjon om temaet skolemat og de ideene du har sortert ut? Hvilke kilder kan du bruke? Samle inn så mye informasjon som mulig. Det gjør skriveprosessen enklere for deg. Kanskje vil du intervjue noen? Da er det lurt å stille åpne spørsmål ved bruk av spørreordene hvem - hva - når - hvilke - hvordan -hvorfor? Lag spørsmålene ferdig på forhånd. Ha likevel i bakhodet at det kan komme informasjon som du trenger å spørre mer om. Dette kalles for oppfølgingsspørsmål. Slike spørsmål må du ta på sparket. Og du, bruk

6 5 gjerne mobilen som opptaker. Ta opp intervjuet, men husk at intervjuobjektet kanskje blir nervøs når du gjør opptak. Før du starter intervjuet er det viktig at intervjuobjektet vet hva du skal bruke informasjonen til. Du må gjengi det han/hun sier. Du kan ikke vri om på det som du selv vil. Respekter et nei! Ta gjerne bilder underveis. Bildene kan du knipse med mobilkameraet ditt. Mobilkameraet leverer meget god bildekvalitet. TREDJE TRAPPETRINN Rydd i informasjonen din og bestem deg for sjangerform. Er det en faktaartikkel du skal skrive? Da må du hente fram det saklige, faktaorienterte språket. Er det en reportasje du skal skrive? Da må du gjerne «skrive deg selv» inn i teksten. Reportasjen kjennetegnes av at journalisten er tilstede der det skjer og beskriver lukt, utseende, smak(?), eller andre observasjoner som er gjort underveis. Les noen avissaker. Faktabaserte artikler og reportasjer. Da får du et bilde av hvordan sjangerformene skilles seg fra hverandre. Skolemat. Kjenner du lukta? Varm mat, kald mat, nudler fra matbutikken på hjørnet eller matpakke i boks eller matpapir? Er det kantine på skolen din? Hvor spiser elevene? Hva spiser de? Er maten sunn? Er det noen som ikke spiser mat i løpet av skoledagen? Hvorfor det? Det du velger som utgangspunkt for teksten din kalles gjerne for vinkling. Altså det du velger å konsentrere deg om. Noen journalister liker best å starte med en tittelen. Tittelen sier mye om vinklingen av saken. Tittelen kan forresten komme til å endre seg underveis. Skriv en disposisjon. Innledning (ingress), hoveddel (brødtekst) og avslutning. Er det en faktasak kan du avslutte med det minst viktige. Er det en reportasje er det lurt å spare litt på «kruttet». Avslutningen bør ha en snert over seg.

7 6 Intervju(er) kan inngå som en del av så vel faktasaken som reportasjen. Ved direkte sitater skal du tydeliggjøre dette med anførselstegn (hermetegn, gåseøyne). Journalisten(e) skal krediteres. Det vil si at navnet til journalisten(e) skal være med i saken. Det kalles gjerne for byline. Byline finnes normalt mellom ingressen og brødteksten eller til slutt i saken (helt nederst). På bildet under ser du hvor de forskjellige elementene i en avissak kan plasseres og hva de kalles. FJERDE TRAPPETRINN Endelig! Nå skal du skrive. Skriv mest mulig uavbrutt. For å få dette til er det lurt å ha organisert alt materialet ditt skikkelig. Gå evt. tilbake til trappetrinn tre for å skrive en disposisjon. Sørg for at du har tilstrekkelig med materiale. Retting kan du gjøre etterpå. Skriveprosessen skal være artig, ikke bestå av stadige rettelser av skrivefeil. Slå gjerne av retteprogrammet på datamaskina du bruker.

8 7 Det er skoleavisa du skriver for. Målgruppa er på samme alder som deg selv. Hva liker ungdom på din alder? Får du skrivesperre? Ikke fortvil. Hopp i teksten. Finn noe annet i materialet ditt som trigger deg. Utskriving tar tid. Slik er det bare. SKRIVETIPS - Varier mellom korte og lange setninger. - Skriv i aktiv form. Alt skjer i nåtid. - La kildene dine (de du har intervjuet) slippe til hyppig i teksten din. - «Kill you darlings». Noen ganger er det best å stryke en del av teksten om den ikke passer helt inn. - Les teksten høyt for deg selv. Slik sjekker du om teksten har god flyt. - Ikke bruk ord og vendinger du selv ikke forstår. FEMTE TRAPPETRINN Når du er ferdig med teksten din er det fint å dele den med andre. Du må tåle så vel positive som negative tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene kan du utnytte til å revidere (endre) deler av teksten din. LYKKE TIL!