til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Velkomen til fagsamling om barneperspektivet i Nav

Transkript

1 Velkomen til fagsamling om barneperspektivet i Nav

2 Program for dagen Velkomen, Nav Sogn og Fjordane v/ Jorunn Kristin Nes og Fylkesmannen v/ Siren Rørgård Skjerven Barnekonvensjonen, Fylkesmannen v/ Bodil Cirotzki Refleksjon i grupper Pause Sosialtenestelova, Arbeids- og velferdsdirektoratet v/stine Glosli Spørsmål i plenum Lunsj Drøfte problemstillingar som er meldt inn på førehand Erfaringsutveksling i grupper og plenum Pause Vidare arbeid med problemstillingar Nyttige, tilgjengelege tips/hjelpemiddel Vel heim

3 Barneperspektivet i Nav Mange brukarar av Nav er foreldre - avgjerder som blir tekne får konsekvensar for barn og unge Tidleg innsats er viktig for å forebygge sosiale problem, og det gjeld særleg ovanfor barn og unge som veks opp i vanskelegstilte familiar Vi har eit lovpålagt ansvar for å spørje om barnas situasjon og kartlegge deira behov Vi skal samarbeide med foreldre og andre offentlege tenesteytarar for å sikre barna best mogeleg vilkår for utvikling, inkludering, skulegang og seinare

4 Mål med eit tydeleg barneperspektiv Å bidra til å sikre barnas utvikling og moglegheiter, utdanningsløp, sosial integrering og framtidige arbeidsmoglegheiter i samarbeid med andre tenester Å sikre at brukar får ein effektiv prosess mot eiga avklaring, kvalifisering og arbeid ved at barnas situasjon er godt ivareteken

5 Viktige spørsmål i møte med alle brukarar med barn Kva betyr din situasjon for dine barn? Er dine barn i ein situasjon som påverkar din prosess mot arbeid?

6 Barneperspektivet i Nav til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

7 Å styrke barneperspektivet i Nav Undersøke kor gode vi er på å sjå brukars barn og korleis vi eventuelt kan forbetre rutinar og praksis til beste for barna Ved å sikre at barnas situasjon er godt ivaretatt, gjer vi brukar betre i stand til å fokusere på eigen prosess

8 Barneperspektivet i Nav På den politiske dagsorden sidan slutten av 1990 talet Funn frå landsomfattande tilsyn 2012, Økonomisk stønad til personar med forsørgeransvar for barn Mangelfull kartlegging av barnas livssituasjon og behov Individuelle vurderingar vert i for liten grad gjort - Sjablongmessige vurderingar og standardløysingar «One size, fits all» Mangelfull styring av tenestene. Forsvarleg praksis vert ikkje sikra

9 Barnefattigdom «Om fattigdomsomgrepet i Noreg: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet» (Townsend, 1979) Tal barn som lever i familiar med vedvarande låg inntekt aukar I 2015 utgjorde det barn i landet og av dei bur 1576 av barna i Sogn og Fjordane Hushald med barn i risiko for fattigdom: Innvandrarbakgrunn, einslege forsørgjarar, låg utdanning

10 Barnefattigdom Forsking viser m.a. at dårleg økonomi påverkar barnas livskvalitet som helse, deira forhold til venner, tryggheit, trivsel og høve til deltaking i fritidsaktivitetar (Bufdir.no) «Ein barndom varer heile livet» Nav er det siste sikkerheitsnettet og det er viktig at barna blir sett!

11 Til refleksjon i gruppe- oppgåve 1 Nav-kontora skal vere opptekne av barnas situasjon og behov ved oppfølging av foreldre som brukarar. Korleis få til dette på ein god måte? Eksempel: Kari er åleineforsørgjar med tre barn. Ho kjem til avtale på Nav-kontoret og du er rettleiar. Karis inntekter er blitt redusert. Ho verkar deprimert. Korleis sikrar du barneperspektivet?

12 Til refleksjon i gruppe- oppgåve 2 Eit ektepar med fire barn søkjer om økonomisk stønad. Barna er 3,7,12 og 16 år gamle, og alle bur heime. Det eldste barnet, Ali, går på vidaregåande skule og mottar flyktningstipend med kr per månad. Han har også deltidsjobb på Esso og har inntekt på kr per månad. Ved foreldras søknad om økonomisk stønad, korleis vurderer de Alis inntekter?

13 Til refleksjon i gruppe- oppgåve 3 Einsleg mor med dotter på 14 år. Mor har låg inntekt, men også låge bu-utgifter. Det dukkar ofte opp uføresette utgifter (t.d. på grunn av gamal bil og hus), og mor får supplerande økonomisk stønad ved behov. Fastlegen til mor tek kontakt med Nav fordi han er bekymra for at dottera ikkje kan delta på aktivitetar på grunn av mors dårlege økonomi. Mor har fortalt Nav om bekymring for at dottera ikkje vil delta i aktivitetar utanom skuletid. Barnevernet er inne i saka. Korleis bør Nav forhalda seg til dette?

14 Til refleksjon i gruppe- oppgåve 4 Nokre Nav-kontor opplever auke i søknadar om stønad til kjeveortopedisk behandling. Døme på ei sak: Tre av barna i ein familie ynskjer, eller er anbefalt, behandling. Yngste barnet er 12 år, elles er det års alder. Nav har snakka med kjeveortopeden og det er snakk om 40 % refusjon fordi det som skal rettast er lite. Kostnadar på kr. per barn. Familien har supplerande økonomisk stønad og vil truleg ha det i lang tid framover. Nav opplever det som eit dilemma at det er fagpersonar (tannlege) som truleg rår til behandling, eller familien trur det er nødvendig/ynskjer det, medan behandlinga får store økonomiske konsekvensar. Det er kanskje ikkje nødvendig behandling for å ha god tyggefunksjon, men truleg litt nødvendig likevel fordi tannlege har anbefalt det. Er det nødvendig med nærare kartlegging? Korleis vekte ulike omsyn før Nav konkluderer i ei slik sak?

15 Nyttige tips/hjelpemiddel FNs barnekonvensjon, regjeringen.no -barnekonvensjon/id88078/ Det er høve til å bestille Barnekonvensjon- heftet (gratis bruk kode: Q-0648 N) Barnas skyggerapport til FNs barnekomite 2017, Kidza har rett

16 Nyttige tips/hjelpemiddel Barnefattigdom kommunestatistikk, Bufdir.no Navet: Barneperspektivet i Nav, veiledningsplattformen Kartleggingsskjema av barneperspektivet i Nav, som er utprøvd i nokre Nav-kontor, av Nav-tilsette Skjema er ikkje publisert, men vi kan vidaresende det til dei Nav-kontor v/leiarar som ønskjer å prøve det ut

17 Aktuelle nettstader

18 Fagdag om barneperspektivet i Nav Takk for i dag og vel heim