Tilleggserfclæringen - Tørrissen/Aspaas 2/11

Transkript

1 Tilleggserfclæringen - Tørrissen/Aspaas 2/11 Det vises til brev fra den rettsmedisinske kommisjon av 23. april 2012 hvor det framkommer følgende bemerkninger til rettspsykiatrisk erklæring av 10. april 2012: 1. De sakkyndige har ikke i tilstrekkelig grad tatt forbehold om mulig falsk negativ konklusjon ved vurdering av realitetsbrist, jfr. observandens mulighet for a tilpasse sine utsagn til undersøkelsessituasjonen. Det er vist til at det tilligger retten å ta stilling til observandens ulike forklaringer. 2. Den rettsmedisinske kommisjon har problemer med a se at de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 er oppfylt ut fra de premisser de sakkyndige har lagt til grunn, og det er bedt om ny vurdering av validiteten i observandens svar på de tester som legges til grunn. 3. Det er uheldig at de sakkyndige ikke selv har innhentet komparentopplysninger om observandens funksjon i barne-, ungdoms- og tidlig voksen alder og de arene han i voksen alder bodde hos sin mor. 4. Det ønskes en vurdering av hvilken betydning diskrepans mellom observandens beskrevne sosiale fungering i observasjonssammenheng og de følelsesmessige reaksjoner han viser overfor de paklagede handlinger, har for den diagnostiske vurdering. 5. Det ønskes en vurdering av den betydning som struktur under varetekts- og observasjonsperiode, har for den diagnostiske vurdering. De sakkyndige vil innledningsvis uttrykke forståelse for de problemstillinger som reises av kommisjonen. Den aktuelle saken har vist seg å representere uvanlige diagnostiske og rettspsykiatriske utfordringer. Nedenfor utdypes og de nevnte problemstillingene: Ad 1 - mulig falsk negativ konklusjon: Det er ikke tvil om at observanden i samtaler med de sakkyndige, til en viss grad har uttalt seg strategisk, dvs. at han har tilpasset sine utsagn til det han til en hver tid har sett seg best tjent med. Dette gjelder særlig hans omtale av organisasjonen Knights Templar. I den tidlige etterforskningsfasen ga han en storslått framstilling av den påståtte organisasjon og sin egen posisjon i denne.

2 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 3/11 Fra og med avhør av har han tonet ned beskrivelsene når det gjelder Knights Templars omfang og posisjon. Han har imidlertid hele tiden holdt fast ved grunnidéene om Knights Templars mai og struktur, men har understreket at organisasjonen er under etablering og at mange av hans beskrivelser må anses som forslag til en framtidig struktur. Når det gjelder konspirasjonsidéer om en kulturmarxistisk sammensvergelse, har han vært nokså konsistent. Det samme gjelder hans uttalelser om vaktsomhet og mistanke om mulig politiovervåkning. Nar det gjelder personlighetstrekk, har man merket seg at han den første tiden etter pågripelse, uttalte seg om sine egenskaper og prestasjoner pa en grandios mate. Senere har han tonet ned beskrivelsene og holdt fast ved en mer moderat framstilling. Når det gjelder personlighets-trekk ellers, synes han hele tiden pa mange punkter, å ha hatt et ønske om å framstille seg i et heldig lys. Denne tendens er bl.a. sett ved MMPI-2 testing i januar 2012 v/ psykologspesialist og det er angitt meget høy skare pa validitetsskalaen, slik at testen som helhet ikke anses valid. Pga hans tendens til å avgi strategiske svar har derfor vært apenbart for de sakkyndige, at dersom man kun skulle legge til grunn de utsagn som har framkommet i samtaler, ville dette innebære risiko for underdiagnostisering av psykiske lidelser. De sakkyndige har derfor hele tiden mattet vurdere observandens utsagn opp mot det han har uttalt tidligere, særlig den første tiden etter pågripelse, og man har vurdert maten han har uttalt seg pa. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra 22. juli og framover, både i form av skriftlige avhørsreferater og lyd- og biiled-opptak av avhør. Dessuten foreligger fyldige helseopplysninger fra fengselshelsetjenesten som har hatt kontakt med ham siden , DPS-Bærum med kontakt fra , samt referat fra samtaler i forbindelse med rettspsykiatrisk observasjon ved Torgeir Husby og Synne Sørheim, i tiden til De sakkyndige har således hatt et bredt grunnlag for å vurdere observandens uttalelser og hvordan han fremstod rett etter de påklagede handlinger, og frem til de sakkyndige begynte sine egne undersøkelser.

3 Tilleggserfclæringen - Tørrissen/Aspaas 4/11 Pa dette grunnlag har man vurdert hans ulike uttalelser om mulige psykotiske symptomer, slik det framgar av erklæringen i kapittel 19.5 (SCID-I) og 21.5 (vurdering av psykoselidelser hos observanden). På samme måte er personlighetstrekk drøftet i kapittel (SCID-II). Det er ingen tvil om at det er retten som gjør bevisvurderinger i saken, herunder observandens ulike forklaringer, slik kommisjonen påpeker. De sakkyndige mener imidlertid at det har vært nødvendig å ta stilling til de av observandens utsagn som har direkte betydning for diagnostikk. Det er ikke mulig å gjøre en vurdering av eventuelle vrangforestillinger, uten a ta stilling til en rekke av observandens uttalelser, særlig nar det gjelder mistenksomhet, konspirasjonsideer og om organisasjonen Knights Templar. De sakkyndige har derfor, slik det framkommer i de nevnte kapitler, benyttet seg av den mulighet som følger av mandatets punkt 1, tredje avsnitt, om å ta stilling til fakta i saken. Man ser imidlertid at denne stillingstagen burde vært poengtert tydeligere enn det som framkommer implisitt i erklæringen, og utydeligheten beklages. Andre deler av observandens tankeverden, særlig hans politiske tanker, kjennetegnet av idéer om konspirasjon fra politikere, journalister mm, og om nødvendigheten av en terroraksjon for å redde norsk og europeisk kultur, har vært stabile, vurdert både ved tidlige avhør og det han har uttalt i sitt «kompendium». Det har ikke vært nødvendig å veie mot hverandre gamle og nye utsagn pa disse omrader. De vurderinger som er skissert ovenfor av observandens ulike utsagn til politi og sakkyndige, innebærer utvilsomt en viss usikkerhet. De sakkyndiges fant det derfor avgjørende at vurderingsgrunnlaget ble supplert med observasjon i institusjon etter straffeprosessloven 167, omtalt i erklæringen i kapittel 15. Observasjonsrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark har vært meget klar og entydig nar det gjelder fravær av psykosesymptomer. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig at en psykosepasient klarer a skjule psykosesymptomer i tre uker under observasjon av et høyt kvalifisert, tverrfaglig psykiatrisk team. Resultatet av observasjon anses som et så robust supplement til de sakkyndiges egne undersøkelser, at man ikke har funnet grunn til å ta et eksplisitt forbehold i spørsmål om psykose.

4 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 5/11 Saken har imidlertid fortsatt en del helt spesielle utfordringer. Dette gjelder særlig observandens ytterliggående politiske holdninger og identifikasjon med en ekstrem subkultur. De sakkyndige understreker derfor at selv om man ikke har funnet grunnlag for å ta forbehold i konklusjons form, foreligger det usikkerhetsmomenter. Det vises i denne sammenheng til erklæringen side 296, første avsnitt og side 302, første avsnitt, hvor man omtaler mulige nye opplysninger som kan komme fram under hovedforhandling. Man tenker i denne sammenheng særlig på varslede vitneprov fra eksperter på terrorisme og høyreekstreme miljøer. De sakkyndige kan ikke utelukke at denne type vitneutsagn kan vise seg å inneholde opplysninger som gjør at man må justere eller nyansere de uttalelser som avgis i retten nar tiden er inne. Hvis nye opplysninger skulle utløse endrede konklusjoner i forhold til mandat, vil ny tilleggserklæring bli utarbeidet, i henhold til vanlig standard. Ad 2, generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse - validitet: De sakkyndige ser at generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ikke er eksplisitt drøftet i erklæringen, men kun framkommer spredt pa ulike steder under omtale av de enkelte personlighetsforstyrrelser. Dette beklages. Nedenfor følger derfor en drøfting av validitet og en gjennomgang av generelle kriterier (ICD-10), for F personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne. Som omtalt både ovenfor og i erklæringen, har observanden i stor grad ønsket å framstille seg i et gunstig lys, og han har svart benektende på mange spørsmål om patologiske personlighetstrekk. Til dels har han også svart på siden av spørsmålet. Han har imidlertid ikke svart konsekvent benektende om forhold som kan gi mistanke om personlighetspatologi. Om sin ungdomstid har han således bekreftet å ha plaget og skremt andre barn, at han gjorde hærverk (tagging), at han snek seg ut om natten uten mors vitende og at han idealiserte hip-hop kulturens antisosiale holdninger. Opplysningene er i stor grad bekreftet gjennom dokumenter fra barneverntjenesten. Nar det gjelder voksen alder, har han ikke lagt skjul pa a ha drevet forretningsvirksomhet basert pa produksjon av falske dokumenter, systematisk og utstrakt skattesvik, samt brudd pa regnskapsloven. Hans beskrivelse av tvilsomme forretningsmetoder samsvarer med vitneforklaringer.

5 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 6/11 Nar han omtaler de paklagede handlinger, legger han pa ingen måte skjul pa de grusomheter han har utført, og han viser sterkt avvikende holdninger til voldshandlinger samt fravær av medfølelse. Selv om de paklagede voldshandlinger har skjedd innenfor et svært begrenset tidsrom, er de resultat av lang tids planlegging og forberedelser. På dette grunnlag mener de sakkyndige at det er dekning for de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser: Observanden har siden tidlig i tenårene, vedvarende vist avvikende mønstre for tenkning, følelsesliv og handlinger. Han oppfatter ikke dette som avvikende selv, men mener seg berettighet til å handle som han har gjort, pa tvers av samfunnets holdninger. Han har selv ikke kjent noe lidelsestrykk, men det er ikke et obligatorisk krav om subjektiv lidelse i kriteriene. De sakkyndige har ellers konkludert negativt mht psykose, og det er ikke ikke påvist somatisk sykdom som kan forklare symptomene. De sakkyndige mener derfor at hans egne opplysninger, som stemmer over ens med andre opplysninger i saken, tilsier oppfyllelse av de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, (gjengitt nedenfor). De sakkyndige ser ingen validitetsproblemer med de omtalte opplysninger. Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, F 60-69: Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre pa. Noen av disse tilstandene og atferdsmønstrene viser seg tidlig i individets utvikling som følge av både konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet. Spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.-), blandede og andre personlighetsforstyrrelser (F61.-), og varige personlighetsendringer (F62.-) er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og, i særlig grad, forholder seg til andre. Slike atferdsmønstre er i regelen stabile og omfatter mange atferdsmessige og psykologiske funksjoner. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter. Alvorlige forstyrrelser i individets personlighet og atferdsmønster som ikke er en direkte følge av sykdom, skade eller annen affeksjon av hjernen eller av annen psykisk lidelse.

6 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 7/11 Nar det gjelder de enkelte underkategorier for personlighetsforstyrrelser, har man heller ikke hatt mistanke om svak validitet mht kategoriene unnvikende, avhengig, tvangspreget, schizotyp, schizoid, histrionisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hans egen beskrivelse av egen funksjon avviker ikke spesielt fra det som framkommer i vitne-forklaringer eller fra observerbar adferd under observasjonen. Det som er utfordrende for validitet, er de uttalelser han har gitt pa spørsmål knyttet til paranoid og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Her antas han å underrapportere, fordi han oppfatter sine holdninger som helt normale. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans utsagn om egne holdninger opp mot andre opplysninger, herunder det som framkommer i hans manifest, dessuten måten han omtaler hendelser og fenomener pa. Dette er drøftet under gjennomgang av av SCID-II i erklæringen. Den beskrevne form for vekting av opplysninger som framkommer i SCID-II intervju opp mot annen informasjon, følger av retningslinjer for bruk av intervjuet. Pa denne mate har man funnet kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppfylt. Ved vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse, har man bare funnet kriteriene delvis oppfylt. De sakkyndige ser ikke helt bort fra at at dette kan være en falsk negativ konklusjon. Det siktes særlig til hvorvidt hans politiske konspirasjonstenkning skal anses som et oppfylt kriterium for paranoiditet, eller om det i større grad må tilskrives hans identifikasjone med ytterliggående subkulturelle politiske miljøer. Pa samme måte kan man heller ikke se bort fra at han er skåret for lavt når det gjelder kriterier for psykopati, som inngår i HCR-20 vurderingen. Den pågående hovedforhandling har sa langt gitt mistanke om at paranoide personlighetstrekk, herunder tendens til a føle seg motarbeidet når han konfronteres med folk som er uenige med ham, kan være mer uttalte enn det som har kommet fram tidligere. Eventuelle falskt negativ vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse og psykopati er imidlertid ikke avgjørende for besvarelse av mandatet. Hvis det derimot skulle framkomme sa sterke tegn til paranoiditet at kriteriene for F 22 paranoid psykose er til stede, vil dette utløse ny tilleggserklæring. Når det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse, har han slik det er omtalt under innledningen til dette avsnitt, bekreftet patologiske trekk. I tillegg har de sakkyndige under samtaler, kunnet konstatere hans tendens til a legge ansvar pa omgivelsene.

7 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 8/11 Han oppfyller således kriterier for denne lidelse. De sakkyndige ser imidlertid ikke bort fra at enkelte kriterier for dyssosialitet er skåret falsk negative, men han skarer likevel over grensen for oppfyllelse av diagnostiske kriterier. 3 - kom parentopplysninger: De sakkyndige er enige med kommisjonen i at egenhendig innhenting av komparentopplysninger er en fordel. Det har ogsa vært vurdert i denne saken. Når man har avstatt fra dette, har man lagt vekt pa følgende: Den aktuelle saken er usedvanlig bredt opplyst gjennom politiets etterforskning. Dette gjelder ikke bare de straffbare handlinger, men også observandens oppvekst og bakgrunn er kartlagt gjennom en rekke avhør. Dessuten foreligger opplysninger fra barnevern, Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri, barnehage og skole. I tillegg til de avhør av familie og venner som er referert i erklæringen, finnes ytterligere avhør, men som ikke er referert, fordi det i disse ikke framkommer nye opplysninger. Den mest nærliggende kilde for førstehands innhenting av komparentopplysninger er observandens mor, som har hatt nær kontakt med ham i alle år. Mor er avhørt av politiet seks ganger, til sammen over 200 sider avhørsreferater. Hun er ogsa intervjuet av sakkyndige Husby og Sørheim. Pa denne mate har de sakkyndige hatt tilgang på meget omfattende informasjon fra henne. Man har konstatert at hun i de tidlige avhør har gitt en noksa normal beskrivelse av observanden. Riktignok har hun bekymret seg for at han ikke har vært i fast arbeid, men hun har ellers beskrevet ham som snill, omtenksom, en problemløser for venner, hardtarbeidende. Kvelden før de paklagede handlinger hadde det hyggelig sammen, og det var ikke noe a sette fingeren pa. Senere, og spesielt overfor sakkyndige Husby og Sørheim, har hun ment at han «må være sinnssyk» og har omtalt ham som «helt hinsides, og trodde på alt tullet han sa». Pa denne mate ville man uansett stå overfor motstridende informasjon fra mor ved et eventuelt nytt intervju. I lys av denne informasjon, samt opplysninger om at hun har alvorlige helseproblemer (som ogsa har gjort at hun er fritatt fra å møte i retten), har de sakkyndige avstått fra å be henne om a møte til samtale. Av familie ellers har far og søster vært lite aktuelle som komparenter, da de er bosatt i hhv Frankrike og USA. De har heller ikke hatt nær kontakt med ham de senere ar.

8 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 9/11 Nar det gjelder hans tre halvsøsken, har deres kontakt med observanden opp gjennom årene vært sa sparsom, at det har ikke vært naturlig a bruke dem som komparenter. Av venner er t r o l i g ^ ^ ^ H ^ I den som har kjent observanden best over tid. Han har gitt fyldige opplysninger til politiet, og de sakkyndige er kjent med at han er stevnet som vitne under hovedforhandling. Han er ellersb I og vanskelig tilgjengelig i perioder. De sakkyndige har derfor avstatt fra a kontakte ham. Selv om det i prinsippet er ønskelig med førstehands opplysninger om observandens bakgrunn, mener de sakkyndige at de opplysninger som foreligger i saken er tilstrekkelige til a besvare mandatet. 4 - diskrepans mellom sosial fungering og følelsesmessige reaksjoner på de aktuelle handlinger: De sakkyndige kan bekrefte at det er diskrepans mellom den observerte sosiale fungering og de følelsesmessige reaksjoner som er sett under omtale av de paklagede handlinger. I dagligdags samhandling virker han tilforlatelig, vennlig og høflig, og det er sett helt normal kognitiv fungering. Han virker imidlertid overfladisk og uforpliktende, og er åpenbart opptatt av å gjøre et godt inntrykk. Først nar samtalene kommer inn på hans ekstreme politiske ståsted viser han faslaste holdninger. Når han omtaler de handlinger han er tiltalt for og som han har erkjent, framstår han kynisk, beregnende og uten ekte innlevelse og respekt for andre menneskers integritet. De sakkyndige har oppfattet de nevnte observasjoner som uttrykk for hans personlighetsforstyrrelse som er omtalt ovenfor. Dersom hans sviktende empati skulle være uttrykk for autismespekter- eller psykotisk forstyrrelse (anhedoni og negative symptomer), ville man forvente at han i langt mindre grad ville være i stand til a opptre sa upafallende mht sosial samhandling, som det man har sett under observasjon. 5 - struktur under varetekt, betydning for diagnostisk vurdering: Det er på det rene at observandens hverdag under varetekt har vært preget av meget strenge sikkerhetstiltak, og fengselets regler har utvilsomt karakter av struktur. Samtidig har strukturen blitt brutt iblant, spesielt av lange politiavhør.

9 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 10/11 Varetektstiden har ellers representert isolasjon fra omverdenenen i nesten fem måneder. Selv om den ytre struktur har vært streng, har isolasjon medført at han mye av tiden har vært uten den struktur som ligger i sosial samhandling. Under tre ukers observasjon i sykehusprovisorium var betingelsene helt annerledes. Han fikk her bevege seg fritt innenfor observasjonsenheten, hvor hverdagen var løst organisert, med unntak av måltider og innelåsning pa celle nattestid, og han hadde sosial kontakt hele dagen med 3-4 personer ad gangen. I klinisk hverdag ser man at psykosepasienter kan profittere pa den struktur som finnes i sykehusavdelinger. I fengsel derimot, hvor strukturen er mindre ivaretagende og støttende, ser man ofte at psykosetruede personer får oppbluss av symptomer, mens personer med personlighetsforstyrrelser ofte kan tilpasse seg greit. I observandens tilfelle har man ikke sett spesiell endring i hans adferd, selv om de ytre forholdene har vært meget varierende, som følge av skifte fra ordinær varetekt til observasjon etter straffeprosessloven 167. De sakkyndige vil ikke legge for stor vekt pa dette, men vil bemerke at han synes a ha tålt både varetekt under et svært strengt regime og lengre tids isolasjon. Dette styrker ikke en antagelse om psykosesykdom. Avsluttende kommentarer: De sakkyndige vil understreke at den aktuelle observand framstar som et særtilfelle. Handlingene han er tiltalt for og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han erkjenner å ha begatt, gjør at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. På denne måte utfordrer han de gjeldende klassifikasjonssystemer og forståelsesmodeller, særlig nar det gjelder grenseoppgang mellom realitetsbrist og politisk fanatisme med tilhørende massedrap og grovt hensynsløse holdninger. Dermed utfordres også grensene mellom jus og psykiatri. De sakkyndige skal ikke legge skjul pa at dette representerer generelle usikkerhetsmomenter ved den rettspsykiatriske vurdering. Som nevnt regner de sakkyndige med at hovedforhandlingen vil belyse en del områder nærmere, særlig de politiske retninger han identifiserer seg med. Om nytilkomne opplysninger nødvendiggjør justeringer av vurdering og konklusjoner, vil de sakkyndige matte utarbeide ny tilleggserklæring og redegjøre for dette i retten.

10 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 1/274 Rettspsykiatrisk erklæring til Oslo tingrett Avgitt i henhold til oppnevning den av Sak nr MED-OTIR/05 Sakkyndige: 1. Overlege, spesialist i psykiatri, Terje Tørrissen 2. Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas Observanden: Navn : Anders Behring Breivik Adresse : Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jøssingveien 33, Pb. 150, 1332 Østerås Sivilstand Yrke : Ugift. : Arbeidsledig. Observanden er tidligere judisielt observert. Observanden er tidligere straffet.

11 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 2/ Formalia Oslo tingrett har i medhold av straffeprosessloven 165, jf. 138, oppnevnt spesialist i psykiatri Terje Tørrissen og spesialist i psykiatri A gnar A spaas som sakkyndige for å foreta rettspsykiatrisk undersøkelse og avgi rettspsykiatrisk erklæ ring om siktede Anders Behring Breivik. Oppnevning og m andat frem går av tingrettens brev av Frist for å avgi skriftlig uttalelse er satt til De sakkyndige Sakkyndig 1: Terie Tørrissen, spesialist i psykiatri Sakkyndige har utført rettspsykiatrisk arbeid for retten siden Sakkyndig 2: A gnar Aspaas, spesialist i psykiatri i 1991, rettspsykiatrisk arbeid for retten siden Habilitet De sakkyndige er ikke beslektet eller pa annen måte forbundet med observanden. De har aldri hatt befatning med observanden i behandlingsammenheng. De to sakkyndige kjenner ikke hverandre fra før og har ikke tidligere sam arbeidet om erklæ ringer. Tingretten har gått gjennom forhold som kan ha betydning for oppnevnelsen. Det har ikke frem kom m et opplysninger som skulle tilsi at de sakkyndige er inhabile. Det er i sam me sak avgitt full rettspsykiatrisk undersøkelse av overlegene Synne Sørheim og Torgeir Husby. Tingretten har ikke funnet forhold som skulle tilsi at de nyoppnevnte sakkyndige er inhabile i forhold til de to andre sakkyndige eller til m edlem m er av den rettsm edisinske kom m isjonen. Det har heller ikke kom m et innvendinger mot de sakkyndige fra partene. 2. Generelle bemerkninger De sakkyndige bygger sine vurderinger pa saksdokum enter og egne undersøkelser. De sakkyndige har først gjennom ført sam taler hver for seg; deretter er det gjennom ført fellessam taler. Det er gjennom ført psykom etrisk testing, og det redegjøres for dette i eget avsnitt. O bservanden sam tykket skriftlig til utlevering av journaler fra fengsels- og spesialisthelsetjeneste. Disse dokum entere r innhentet, gjennomgått og resymert.

12 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 3/274 De sakkyndige har vurdert om det er nødvendig a gjennomføre egne samtaler med komparenter, men er kommet til at vitneforklaringer fra de aktuelle personene inneholder tilstrekkelig informasjon. Observanden anket over oppnevnelsen til lagmannsretten og høyesterett. Klagen hadde ikke oppsettende virkning. Anken ble avslatt av begge instanser, og de sakkyndige fortsatte sitt arbeid. Oslo tingrett besluttet (saksnummer MED-OTIR/05) gjennomført tvungen rettspsykiatrisk observasjon etter straffeprosesslovens 167 i inntil 4 uker etter ønske fra de sakkyndige. Observasjonen ble av sikkerhetsmessige grunner bestemt gjennomført på Ila fengsel og forvaringsanstalt, og selve arbeidet ble utført av et tverrfaglig team fra regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark. Observasjon pagikk i tidsrommet Rapport fra RSA er gjengitt i eget avsnitt. De sakkyndige innser at erklæringen er blitt svært lang og den/ed tung å lese. Lengden skyldes dels det enorme etterforskningsmaterialet. Et fyldig sammendrag av dette er vurdert som nødvendig pa grunn av sakens spesielle karakter og alvorlighet. Ogsa omstendighetene rundt oppnevnelse av nye sakkyndige tilsier spesiell grundighet med hensyn til dokumentasjon av de utredninger og vurderinger som er gjort Handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt Det kan hevdes at en observasjon gjort kort tid etter en paklaget handling kan være mer valid enn en observasjon gjort pa et senere tidspunkt. Dokumentasjon i denne saken er meget omfattende, med mange avhør av observanden (dokumentert med lyd/bilde) samt avhør av vitner og komparenter. Nye saksopplysninger har kommet til underveis, frem til Dessuten foreligger helseopplysninger fra fengselshelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra hele fengslingsperioden. Denne informasjon gjør at de sakkyndige, i tillegg til egne samtaler, har et fyldig observasjonsgrunnlag som kompenserer for manglende nærhet i tid til de påklagede handlinger. Det foreligger også materiale fra tre ukers observasjon i institusjon. De sakkyndige mener derfor at observasjonsgrunnlaget ikke er vesentlig dårligere enn det ville vært i tiden like etter de paklagede handlinger.

13 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 4/274 Hendelsene 22. juli utløste sterke reaksjoner i det norske samfunn. De sakkyndige ser ikke bort fra at noe avstand i tid kan ha vært en fordel ved det rettspsykiatriske arbeid. Et sentralt spørsmål er om observanden i samtaler med de sakkyndige har tilpasset seg det han til enhver tid har visst om sakskomplekset, etterforskningen, den tidligere rettspsykiatriske rapporten m.m. For å vurdere dette har man sammenlignet hans uttalelser til de sakkyndige i februar/mars 2012 med det som fremkommer den første tiden etter pågripelse (dokumentert ved avhør festet på DVD), samt hans uttalelser til helsetjeneste og tidligere sakkyndige i juli/august Den foreliggende dokumentasjonen indikerer at observanden, etter at han fikk tilgang til medier, har moderert sine utsagn, kanskje som en strategisk tilpasning til det han antar tjener hans sak. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans uttalelser i lys av det han tidligere har sagt. For a gjøre en uavhengig gjennomgang av saksdokumentene har de sakkyndige bevisst ventet til medio mars 2012 med a lese den foreliggende rettspsykiatriske erklæring fra Husby/Sørheim. Pa dette tidspunktet hadde de sakkyndige kommet langt med hensyn til innhenting av informasjon, og en foreløpig diskusjon om tilregnelighetsspørsmål hadde funnet sted. 3. Mandat Mandat fra Oslo tingrett av er identisk med mandatet til tidligere oppnevnte sakkyndige: De sakkyndige anmodes om å utrede de punkter som angis nedenfor som ledd i en rettspsykiatrisk undersøkelse. De sakkyndige kan samarbeide ved utarbeidelsen av den skriftlige erklæringen, men det forutsettes at de foretar uavhengige vurderinger. Det må klart beskrives hvordan de sakkyndige har arbeidet og på hvilke områder de eventuelt har avvikende vurderinger. Det skal gis kildehenvisning for all informasjon som tas inn i erklæringen (for eksempel opplysninger fra saksdokumenter, helsejournaler og komparenter). Alle konklusjoner skal begrunnes. Usikkerhet i vurderingene skal presiseres. Dersom de sakkyndige må bygge sin vurdering på en oppfatning av sakens fakta som ikke fremkommer klart av sakens dokumenter eller som kan være usikker eller omtvistet, skal dette uttrykkelig angis. Da bør det også fremkomme om de sakkyndiges vurdering hadde blitt annerledes dersom et annet faktum var blitt lagt til grunn.

14 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 5/274 Er det behov for ytterligere etterforskning for å kartlegge premisser for den rettspsykiatriske vurderingen, kan de sakkyndige kontakte politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby, ved Oslo politidistrikt. 2. De sakkyndige skal klinisk utrede observandens livsløp før, under og etter de påklagede handlinger med spesiell vekt på atferd, herunder psykisk og sosial funksjonsevne og eventuell sykdomsutvikling og gjennomgått behandling. Relevant informasjon skal innhentes. Siste versjon av det internasjonale diagnosesystemet (ICD-10) skal benyttes ved diagnostikk og differensialdiagnostikk relevant for den rettspsykiatriske vurderingen. Inneholder mandatet spørsmål om prognose, må de sakkyndige spesielt redegjøre for metoden de benytter i utredningen og hvilke feilkilder som foreligger. Er det nødvendig med videre utredning eller testing for å besvare mandatet, bes de sakkyndige gjennomføre dette. Mener de sakkyndige at en annen fagperson bør utføre en slik delutredning, må oppdragsgiveren kontaktes for godkjenning. 3. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de paklagede handlinger (straffeloven 44). 4. Dersom de sakkyndige kommer til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden på handlingstiden, * hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverden, men ikke var psykotisk, * eller var lettere psykisk utviklingshemmet, * eller handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven 56 bokstav c). 5. Dersom de sakkyndige mener at observanden på handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under straffelovens 44 eller 56 bokstav c, må årsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt. 6. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk på tiden for undersøkelsen. Tillegg dersom særreaksjon for utilregnelige er aktuelt 7. Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som er beskrevet i straffelovens 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilken andre tiltak som må til for å få en optimal prognose, hvilken oppfølgning observanden får fra helsevesenet ved undersøkelsen. Forvaring 8. Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre for hvilke forutsetninger som må oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en dårlig prognose. Det må redegjøres for i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling.

15 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 6/ Utdrag av sakens dokumenter 5.1. Sakens dokumenter De sakkyndige har fatt utlevert sakens dokumenter elektronisk, oppdatert til 4. april Politiet har stilt til disposisjon sikkerhetsklarert PC, kryptert e-post-program samt mobiltelefon sakkyndige. med hemmelige nummer til kommunikasjon mellom de Begge de sakkyndige har lest alle politiavhør (p.t. over 30 og til sammen over 1000 sider), og det er skrevet resymeer. Alle avhør er tatt opp på DVD. De sakkyndige har ikke gjennomgått alle DVD-avhør, men har sett et antatt representativt utvalg. Det første avhøret (kun lydfestet) pa Utøya, samt de nærmeste påfølgende avhørene er ansett som spesielt viktig. Saksdokumentene inneholder ellers opplysninger om hans barndom og oppvekst, og er resymert. De sakkyndige harogsa gjennomgått dokumenter omkring observandens økonomi/reiser m.m. Dette ble vurdert å gi viktig informasjon om hvordan han har levd i voksen alder og frem til den aktuelle paklagede handlingen. Avhør av vitner har gitt utfyllende opplysninger og er resymert i den grad det har rettspsykiatrisk interesse. Observandens «manifest» er et sentralt dokument, og det er gjort et utdrag av dette, bygget pa gjennomlesning av deler av dokumentet samt PST s sammendrag. Mappen om Regjeringskvartalet og Utøya inneholderen rekke dokumentfilervedr. formalia, etterforskningstaktiske dokumenter, beslag, tekniske bevis m.m. Dette er gjennomgått overfladisk og er vurdert a være uten rettspsykiatrisk interesse Henvendelser fra andre De sakkyndige har i observasjonsperioden ofte blitt kontaktet av pressen. Det har blitt gitt korte opplysninger om framdrift av undersøkelsene og ellers blitt henvist til retten. Det har ogsa kommet henvendelser via brev, telefoner og mail fra privatpersoner og fagpersoner som har hatt synspunkter de har ønsket å dele. De sakkyndige har avvist kontakt og har ikke gått inn i drøftinger.

16 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 7/ Straffe- og bøteregisteret (dok 00,01,02/00,01,03) Observanden er tidligere straffet: Oslo politidistrikt Lovanvend - Straffel. # 291 Tid/sted Oslo Straff - Bot Kr 3000,-Subs. 15 DG F Oslo Fr Lovanvend - Vegtrafikkloven #31 1,L 3.L - jfr. # 22 1.L -jfr. # L P.1 Alt. S.H.M. Straffel. # 63 2.L Tid/Sted Oslo Straff - 21 DG BET. F Bot Kr. 5000,- Subs. 10 DG F. Vilkar - Prøvetid 2 år 0 mnd. Ingen bøter i siste 5 års periode, bøteattest utskrevet Dok 00,01,04 Rapport Ris skole Rapport Ris ungdomsskole av v/ k la s s e s ty r e r ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ l Det har ikke vært spesielt høyt fravær, og det rapporteres om gode faglige prestasjoner. Det omtales en «episode i en norsktime som medførte 2 dagers utvisning». Det uttales ellers «Han har en evne til a forsvare seg intenst nar han har gjort noe «galt». Enten om han kommer for sent, har gjort noe galt, har glemt noe, ikke forberedt til en prøve e.l. Virker nesten redd. Jeg tror ikke han har noe darlig forhold til sine medelever» Dok 00,01,04 - Avslutning av undersøkelse etter lov om barnevern 4-3 Det er opprettet sak pga «...melding fra barnevernvakta i Oslo om at observanden ble stoppet pa Oslo S av politiet da han kom med tog fra Danmark med 43 spraybokser i veska. Moren visste ikke at han var i Danmark». Det omtales ellers at han har to anmeldelser fra før angaende tagging/skadeverk. Det foreligger opplysninger fra Majorstua politistasjon om at han vanker i et kjent taggemiljø. Mor har vært innkalt til samtale, «...er bekymret for at sønnen skal havne i en kriminell løpebane. Gutten har et noe mer bagatelliserende forhold til det meldingen dreier seg om.» Barnevernet opprettet et samarbeid med observanden og moren.

17 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 8/274 Etter en stund avbrøt observanden samarbeidet, da han og moren mente at skolen hadde gjort andre elever kjent med at observanden hadde kontakt med barnevernet. Skolen hadde en annen versjon av det som hadde skjedd; at det var observanden selv som hadde avslørt kontakt med barnevernet. Dette skjedde i forbindelse med etikkundervisning hvor tagging hadde vært tema. Barnevernet fant ikke grunn til videre tiltak Dok 00,01,05 - Kopi av rulleblad, Oslo barnevernkontor Saken omtaler i 1981 søknad om opphold i «weekendhjem» to helger i måneden for observanden. Det framgar at mor er alene med omsorg for observanden og hans søster. Hun er sliten og beskriver sønnen som «krevende». Ordning med weekendhjem kom i gang, men ordningen ble etter noen tid avsluttet, da mor mente at «hjemmet ikke passet til Anders». Det foreligger brev fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) av til barnevernet (samme dok. nr.) Observanden var sammen med mor og søster innlagt pa SSBU i tre uker i februar Pa denne tiden hadde mor vært separert i tre år og hadde omsorg for observanden og hans eldre søster, og hun hadde blitt tiltagende sliten. Oppholdet utløste søknad fra p s y k o l o g om weekend-fosterhjem «eller helst et stabilt fosterhjem». Anders er blitt et kontaktavvergende, engstelig, passivt barn, men med et mekanisk forsvar med rastløs aktivitet og et

18 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 9/274 påtatt, avvergende smil.» (Ytterligere opplysninger SSBU følger nedenfor). Henvendelsen fra SSBU utløste undersøkelsessak i barnevernet. I rapport av framgår at SSBU's uttalelse førte til observandens far ønsket å overta omsorg for observanden. Hans krav ble behandlet i byretten som konkluderte med at det «ikke foreligger noen akutt situasjon som krever øyeblikkelig inngripen». Etter dette trakk far tilbake sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til et forlik mellom foreldrene. Statens senter mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. 5.7 Dok 00,01,07 - Journal fra SSBU Det framkommer ytterligere opplysninger: M l Om observanden er journalført: Han ble født 8 dager over termin, fødselen var «vond» og han skal ha vært «blå». Det er imidlertid angitt «Fra sykehusets side foreligger det ikke opplysninger om noen unormal fødsel». Det er anført normal psykomotorisk utvikling og normal språkutvikling.

19 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 10/274 Mor oppfattet ham etter hvert som pafallende aktiv, «...rastløs og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall». Fra sluttevaluering av observanden: «Observasjonen viser at Anders har kontakt- evner, men at han grunnleggende sett er passiv og brukeraktivitet som kontaktavverge. Han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede.» I vedlagt pedagogisk rapport angis god læringsevne og at han behersker de aktiviteter som bys ham. Han er lite spontan språklig, «har vanskelig for å uttrykke seg følelsesmessig». Det er bemerket «manglende evne til a leve seg inn i leken...utfoldelsen og gleden...mangler». Det framgar videre at rollelek ikke appellerer til ham pa en aldersadekvat mate. «I butikklek f.eks., er det kassaapparatets funksjon som er interessant, ikke leken rundt det... Han virker overraskende ukjent med «pa-lissom-lek».» Det konkluderes med «.. dårlig lekeevne, mangler fantasi og innlevelse». Det er konkluder med at «Anders bør ut av familien og over i en bedre omsorgssituasjon W I 5.8 Dok 00,01,08 Epikrise fra Klinikk Bunæs av Det framgår at observanden ble operert i nesen , han «vil ha en rett profil». Det ble fjernet brusk og ben på neseryggen, og han var fornøyd ved etterkontroll. Det er også angitt ønske om hårtransplantasjon, men det kan ikke sees at dette har blitt utført Dok 00,01,09 - tagging I politirapport av framgår at observanden samme natt var pågrepet av ansatte på Schøyen bussentral i Oslo for tagging, sammen med en kamerat. Begge nektet først a ha vært på området, men i avhør har observanden bekreftet at han hadde sneket seg hjemme- fra ved 02-tiden om natten for å møte en kamerat. På Schøyen holdt observanden vakt mens kameraten tagget pa bussene. Han erkjente ikke straffeskyld, men sa seg villig til a fjerne skadeverk. Saken første til behandling i Konfliktrådet Oslo Vest. Det ble inngått avtale mellom partene om at observanden gjennomførte fem arbeidsdager for Schøyen bilsentral. Arbeidet er bekreftet gjennomført i uttalelse av

20 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 11/274 I anmeldelse av fra Grønland politistasjon, framgår at observanden og en kamerat samme natt var anholdt av vektere for tagging i en jernbaneundergang i Storokrysset i Oslo. Det hadde vært observert ytterligere en person, men denne kom seg unna. Observanden var i besittelse av en «nødhammer med metallspiss». Han nektet kjennskap til taggingen ved pågripelse og ved avhør senere pa dagen. Kameraten innrømmet imidlertid forholdet. Observanden vedtok senere et forelegg på kr , 5.10 Dok 00,01,11 Brudd pa vegtrafikkloven I anmeldelse av ved Majorstua politistasjon, framgår at observanden samme natt ble pågrepet for promillekjøring med moped. Han hadde ikke gyldig førerkort. Blodprøve viste en alkoholpromille pa 1,15. I politirapport av avga observanden uforbeholden tilståelse. Han ble dømt til bot pa kr for overtredelse av vegtrafikkloven og 3. ledd. 6. Påtegningsdokumenter (Regjeringskvartalet) Dok Brevik har benyttet følgende navn: Andres Behring Breivik, Anders Behring, Anders Breivik, Andrew Berwick, Axel Downing, H. Benson Siktede er eller har vært eier av følgende foretak: Breivik Geofarm Anders Behring Breivik org.nr , Media Group AS org.nr , E- Commerce Group AS org.nr Det foreligger opplysninger om at siktede er knyttet til nettsiden diplomasevice.com. Han har opplyst at han brukte foretaket Brentwood Solutions Ltd til hvitvasking av penger. De foreløpige undersøkelsene viser at han har mottatt flere summer fra nevnte foretak i perioden Dok Observanden har registrert 5 Twitter-kontoer pa sitt navn, samt 21 e- postadresser, som eventuelt kan knyttes opp mot ham. Noen har identiteter som inneholder navnet hans, andre eksempler er: sales@bestfakediploma, sales@diplomaservices.com m.fl. Dok Observanden er i følge dette dokumentet registret med 3 Facebookidentiteter: andersbehring@hotmail.com; year2083@gmail.com; dudlevveron@vmail.com

21 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 12/ Kliniske us., prøver og sakkyndig uttalelse (Jørg Mørland) Dokumentene referert nedenfor er gjennomgått av begge de sakkyndige Folkehelseinstituttet BI0497, klinisk us. + prøver Folkehelseinstituttet har mottatt prøver av observanden, hvor høyde opplyses til 183 cm, vekt 94 kg. Blodprøver er tatt kl (E, F) og kl (A, B, C, D). Klinisk us: Klinisk status er upafallende, men observanden har store pupiller er forenlig med påvirkning av Efedrin som er opplyst inntatt. Store pupiller kan ogsa være forenlig med psykisk stress. Virker sliten. Konklusjonen er: Lett påvirket. Analyser fra blod og urin viste følgende positive resultater: Efedrin (blod) Koffein (blod) Kotinin (blod) Efedrin (urin) 0,2 mikromol/l 19,3 mikromol/l 1,3 mikromol/l Påvist Andre substanser ble ikke påvist. Fortolkning: Efedrin er påvist i blod og urin. Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel som anvendes mot luftveisobstruksjon og mot blodtrykksfall i forbindelse med regionalanestesi. Efedrin er prestasjonsfremmende i forbindelse med idrett og star pa "dopinglista. Efedrin finnes ogsa i enkelte slankemidler. Koffein er pavist. Kotinin er påvist (inaktivt omdanningsstoff fra nikotin). 7.2 Dok 03,02,06, Klinisk rettsmedisinsk undersøkelse Helseforhold/legemidler: Pa direkte spørsmål om eventuell sykdom opplyser siktede at han har allergi mot katt. I tillegg er han allergisk mot burot. Av denne grunn bruker han et antihistaminpreparat ca. en uke hver sesong. På direkte spørsmål om han bruker øvrig medisin svarer han at han ikke bruker medisiner fast, men at han har inntatt det han betegner som «kjemikaler» i en periode. Han presiserer dette slik: I perioden til inntok han 40 mg Dianabol (4 tabl) daglig samt et kosttilskudd (Mariatistel).

22 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 13/274 I perioden til inntok han 50 mg Stanasolol (som han ogsa navngir som Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. I 2-3 dager frem til den inntok han en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som han kaller «Ekastac». Funn ved undersøkelsen: Siktede er under undersøkelsen rolig. Han forklarer seg greit og svarer uten påfallende nøling på alle spørsmål. Han samarbeider greit, bortsett fra at han ytrer ønske om at hans ansikt ikke blir fotografert. Pa direkte spørsmål opplyser han at han ikke har noen tatovering. Under mesteparten av undersøkelsen har han håndjern pa, disse tas av for avkledning og fotografering av hendene Analyserapport BI0497(urinprøver), Dopinganalyse Oppdrag: Resultat: Tolkning: Bemerkning: Analyse for anabol-androgene steroider og andre anabolvirkende stoffer i urin (MD 1 MD 14). I urinprøven ble det gjort bekreftende funn av 3 -hydroksystanozolol, 4IJ-hydroksystanozolol og 16li-hydroksystanozolol. Konsentrasjonen av det luteiniserende hormon (LH) var 1,4 IE/I. Spesifikk vekt og pl- ble bestemt til hhv 1,011 og 6,2. De endogene steroidene viste lave konsentrasjoner forhold til populasjonsbaserte referanseverdier. De identifiserte stoffene er metabolitter av stanozolol og funnene er forenlige med inntak av det anabol-androgene steroidet stanozolol. Analysen er en kvalitativ analyse og en kvantitativt estimat av stoffene må tolkes med forsiktighet. Allikevel er mengden av metabolittene forenlig med inntak av stanozolol de(n) siste dagen(e) før prøvetakingen og dermed med opplysningene pa rekvisisjonen. Den lave verdien for LH og de lave endogene steroidkonsentrasjonene indikerer en undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av testosteron og dets metabolitter. Bekreftelse er gjort med kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon. I tillegg ble det i screeninganalysen funnet efedrin samt metabolitt fenylpropanolamin og en ikke ubetydelig konsentrasjon av koffein. Disse funnene er ikke bekreftet. (sign) Peter Hemmersbach, prof. dr. laboratorieleder

23 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 14/ Sakkyndig erklæring om påvirkning (SU ) Saksopplysninger: Fra dok fremgår det at siktede i perioden brukte 40 mg Dianabol daglig, ved inntak av 4 tabletter per dag. I tillegg skal han ha inntatt et kosttilskudd, Mariatistel. I perioden skal han ha brukt 50 mg Stanasolol (Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. Siktede skal ha brukt et antihistaminpreparat (antakelig Loratadin) i alt vesentlig i løpet av en uke ca. 14 dager før det aktuelle (dok , ). De 2-3 siste dagene frem mot den skal han ha inntatt en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som siktede har kalt «Ekastac». Fra sakens dok synes det å fremgå at denne «Ekastac»-blandingen er noe som siktede har blandet selv. Man savner nærmere tidsangivelse for inntak av «Ekastac» den Bombeeksplosjonen siktelsen gjelder skjedde kl , den , etter hvert pafulgt av skyting utover ettermiddagen samme dag. Etter pågripelsen ble siktede fremstilt til blodprøvetaking kl og urinprøvetaking kl , den Det ble i den forbindelse kl utført en klinisk undersøkelse ved lege. Ved undersøkelsen forelå det noen avvik fra det normale ved at siktedes ansikt/hud ble beskrevet som blussende. Han ble videre beskrevet som noe trett i blikket med blanke øyne, store pupiller og treg lysreaksjon. Legen anførte også at siktedes oppførsel/sinnstilstand var adekvat/normal, men noe oppskaket. Legens konklusjon var at siktede fremsto som lett påvirket ved den kliniske undersøkelsen. Det ble videre anført at påvirkningen kunne tilskrives bruk av efedrin, men at noen av funnene som ble gjort ved undersøkelsen også kunne være forårsaket av psykisk stress. Siktede ble av legen beskrevet som sliten. Den sakkyndiges oppfatning av mandatet reflekteres i ovenstående overskrift. Påvirkningen i tidsrommet kl til vil etter den sakkyndiges vurdering kunne beskrives som en lett til moderat påvirkning av et sentralnervøst stimulerende middel, noe avhengig av hvilken konsentrasjon man legger til grunn forelå. Påvirkningen er vanskelig å sammenligne med alkolholpavirkning pa grunn av fundamentale forskjeller i virkningsmekanismen for efedrin og alkohol, men påvirkningen som kan oppnås etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen) av doser av størrelsesorden mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga. de betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan ha foreligger. Muligheten for tilleqqspåvirkninq som følge av jevnlig bruk av efedrin og steroider i perioden før den : Den rapporterte bruken av efedrin representerer ikke langvarige høydosebruk. Analyseresultatene peker heller ikke i retning av høydosebruk. Mulighetene for en efedrinutløst psykose av noen varighet ma derfor anses som minimale.

24 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 15/274 Den anførte bruk av anabole steroider vil etter den sakkyndiges vurdering neppe ha ført til noen tilleggspåvirkning, men en mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani kan ikke utelukkes fullstendig. Dato: Jørg Mørland, Professor, Dr. Med. 8. Avhør av siktede Begge sakkyndige har lest samtlige avhør av siktede og har sett et utvalg av DVDopptak. Nedenfor følger et sammendrag. Direkte sitat fra avhørsrapportene er satt i anførselstegn, lengre sitater ogsa med innrykk Dok 08,01, Avhør av siktede pa Utøya Avhøret ble foretatt på Utøya de første timene etter pågripelse og pagikk fram til han ble transportert til Oslo, natt til Dette er et spesielt viktig dokument, fordi det beskriver siktede umiddelbart etter de påklagede handlinger. Avhøret belyser hans tanker, refleksjoner og beveggrunner om de aktuelle handlinger. Nedenfor følger et fyldig utdrag: «Siktede var noe oppspilt og spurte om han ble opp for å bli henrettet for det han hadde gjort. Vi avkreftet dette umiddelbart og opplyste at vi ønsket å foreta en samtale med han. Siktede opplyste umiddelbart at han hadde tatt en E-stack og kom til å dehydrere og dø i løpet av to timer dersom han ikke fikk væske. Dette var et stoff som han hadde laget selv og som skulle virke prestasjonsfremmende. Han hadde tatt middelet for a kunne yte makstil operasjonen. Siktede svarer at han har ofret seg selv og ikke har noe liv etter dette. Livet hans er over i dag, og det var et offer han var villig til å gjøre. Han kan godt lide og bli torturert resten av livet. "Ikke tenk på at jeg kommer til å komme ut engang. Livet mitt endte da jeg ordinerte meg selv til Knights Templar Europa.". Siktede sier at "vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegaterfra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister."

25 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 16/274 Siktede understreker at de ikke er nazister, og at de støtter Israel. De er ikke rasister, men ønsker islam og politisk islam ut av Europa. De jobber for å ta over makten i alle vesteuropeiske land i løpet av de neste 60 årene. Dette skal de gjøre ved konservativ revolusjon. Siktede har beskrevet prosessen over 1800 sider og han klarer ikke forklare dette pa noen minutter. Siktede blir spurt av ^ ^ ^ H o m det er noe mer pa øya. Siktede sier at det ikke er noe mer. Han benekter ogsa at det skal være noen sprengladninger pa øya. Han sier at "dette er et avsluttet kapittel". Pa spørsmål om bilen som står pa andre siden er rigget, benekter han dette. Han forteller videre at han tror at haglen hans ligger i bilen. Han sier at han er villig til å gå i forhandlinger med oss, men han vil ha ordnede forhold og noe tilbake for informasjonen. Siktede hevder at han vet hva han vil ha for informasjonen, og sier at han kan oppgi de to andre cellene i Norge dersom han far det han ønsker. Han hevder at politiet kan spare 300 menneskeliv, men at han vil ha noe igjen. I utgangspunktet vil han forhandle med PST. Siktede hevder at "i dag er jeg det største monsteret siden Quisling, og det er greit liksom". Siktede sier at "Jeg vil ikke akkurat kalle ideologiske aktivister, dette er ekstrem marxister. Vet du hvem som var her i forgårs? Det var Marthe Michelet. Dette er ikke uskyldige mennesker. Dette Arbeiderpartiet, arbeidernes ungdomsfylkning. De har hatt makten i Norge. Det er de som har sørget for islamiseringen av Norge." spør om det er nødvendig at det skal gå flere liv. Siktede svarer: "Selvfølgelig. Dette er bare begynnelsen. Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist så er du nasjonalist. Du kan ikke være begge deler. Jeg er nasjonalist og antiislamist. Jeg ønsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt å sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i Vi vil slåss for Oslo." Siktede hevder at operasjonen som han ble satt til var 100 prosent gjennomført vellykket og at det var grunnen til at han overga seg. Han sier videre at det som skjedde i dag her, og i Oslo tidligere i dag ikke er operasjonen, men fyrverkeriet for noe som vil skje.

26 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 17/274 På spørsmål om hvor han bor svarer siktede først før han retter det opp til Asta øst. Han hevder at han har bodd der de siste par årene. Dette skal være i nærheten av Rena. Han lot det være fordi han ser på politiet som sine brødre og ikke ønsket å skade noen fra politiet. Da han så Delta kunne han ha skutt mot dem og tatt noen av dem. Han hevder at cellen hans har sympatisører Norge og at mange av dem er innenfor politiet. Han er klar over at ingen vil forsvare så bestialske aksjoner som det han har gjennomført. For dem gjelder det landets overlevelse, folkets overlevelse mot islam som er mye mer brutalt en det hans organisasjon vil være. Siktede sie r:" vi er martyrer, vi tar på oss, vi kan være monstre. Det er greit for oss. Men vi gjør jobben mye lettere for andre konservative revolusjonære''. Pa spørsmål om hvor mange sympatisører han tror han har igjen etter denne dagen unnviker han å svare. Pa spørsmål om hva slags folk han har tatt livet av pa øya i dag, om dette er ungdommer, svarer han at det er marxistisk ungdom. På spørsmål om de som har blitt liggende igjen i dag har fått noen mulighet til å bli voksne og ta avstand fra marxismen svarer han at han har gruet seg til denne dagen i to år. Han syntes det var helt for jævlig. For at "dere" skal få opp øynene for trusselen islam er for Europa så trenger de et sjokk. Siktede hevder at de som var pa øya var ekstreme marxistiske ungdommer som er mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. De som var på øya var radikale marxister. Siktede sier at han vil at vi skal være klar over at han har gruet seg til denne dagen i to år. Det har vært den verste dagen i livet hans. Dessverre sa var det nødvendig. Forhåpentligvis vil Arbeiderpartiet lære av dette her og slutte med masseimport av muslimer. De som er her ma assimileres 100 prosent. Siktede gjentar at vi ser på han som et monster. Han blir forklart at vi ser på han som et menneske. Han tror ogsa at familien hans kommer til å bli henrettet. Dette blir avvist og han blir forklart at vi er villige til å holde vakt over familien hans dersom det trengs. Han blir forklart at for oss sa er ett liv ett liv. Han blir behandlet pa nøyaktig samme måte som alle andre.

27 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 18/274 Siktede forteller at den suboperasjonen som han var en del av i dag er viktigere enn han selv, og viktigere enn 30 uskyldige liv og da snakker han ikke om de ekstreme marxistene som døde i dag. Han hevder at han har simulert tortur lenge fora forberede seg. På spørsmål om hvordan han vet at det var ekstreme marxister som døde i dag svarer han at Arbeidernes ungdomsfylking er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet som er relativt moderate. Han blir videre spurt om hva han vet om det som skjedde i Oslo. Siktede svarer at det går inn under forhandlingsgrunnlaget. Han blir gjort kjent med at det ikke bare har gatt ut over marxister. Siktede hevder at han er klar over at det kan sla tilbake mot dem Han mener at monstre er nyttige idioter for de mer moderate kreftene. Han kan godt være monster og ofre livet sitt for at landet skal ga i riktig retning og islamiseringen av Europa stopper opp. Siktede forteller at han har planlagt operasjonen over to år, men at mye gikk feil. Det har vært ekstremt mye planlegging og hardt arbeid. Siktede forklarer at dersom Arbeiderpartiet endrer politikken sin sa vil dette utarte seg helt annerledes. Dersom masseinnvandringen pa muslimer årlig stoppes, sa vil ikke siktedes organisasjon til å utføre flere operasjoner i Norge. Han spør om hvor lenge det er vanlig å ha brevforbud, og blir forklart at det kommer an på etterforskningen og er vanskelig å si noe om i en drapssak. Siktede reagerer pa ordet drap, og hevder at han har foretatt politiske henrettelser. Han sier at han har henrettet menneskene han har tatt livet av, men benekter å ha myrdet dem. Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt han lov til å henrette kategori A, B og C forrædere. Siktede sier først at jeg mener, men retter det opp til vi mener, Knights Templar Norge er den øverste militære og politiske myndighet i Norge. Det gir dem rett til a ekspropriere for å få tilgang til funds, og gir dem rettigheter til å forsvare landet deres. De er den øverste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet. Organisasjonen er en del av en større organisasjon i Europa. Malet er a deportere muslimer ut av Europa. Siktede går tilbake til krav nr. 1 om å få så kort forbud mot brevveksling som mulig. Han sier det er viktigere med adgang til brevveksling enn muligheter for å få besøk.

28 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 19/274 Som krav nr. 2 ønsker han tilgang til pc med Word minimum 8 timer hver dag. Det kan være en frittstående pc uten tilgang til internett, men med printer. Han hevder at han er en intellektuell, og ikke en kriger. Han er best til å formulere politiske tekster. Hans kall er å slåss med pennen, men av og til ma man sloss med sverdet. Siktede ønsker som krav nr. 3 å fa tilgang til Wikipedia. Krav nr. 4 er å sone med færrest mulig muslimer. Siktede blir gjort kjent med at vi ma vite at han ma gi oss informasjon om det er noen som kommer til å bli drept nå eller i nærmeste fremtid dersom han skal fa noen avtale. Siktede fremmer også en kravliste nr. 2. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til å overgi to andre cellemedlemmer i Norge som planlegger terroraksjoner mot marxistiske partier eller partier som støtter multikulturalisme. Bade navn og lokalisasjon pa cellemedlemmene skulle han gi. Kravene for dette var at PST sjefen Janne Kristiansen skulle presentere et tilbud for justiskomite om å innføre dødsstraff i Norge ved henging, og at water boarding innføres som tortur. Alternativ må det innføres begrensninger pa immigrasjon av muslimer, og generell islamisering av Norge. Siktede forteller på ny om et manifest på 2000 sider som han har liggende på en pc og på en eller flere minnestikker. Han har ogsa laget en video som skal ligge på en minnestikk. Denne skal være distribuert tidligere i dag til 7000 militante europeiske nasjonalister. Han tror den ikke kom frem til alle. Filmen ligger ikke pa Youtube. Filmen beskriver manifestet mer enn den beskriver aksjonen. Siktede hevder at han har jobbet ideologisk hele livet, men har et problem med at media ikke formidler kultur konservative synspunkter. Når de nekter å formidle det ma man få frem budskapet på andre mater. Det er årsaken til at han ble med i Knights Templar Europa i Han har tjent flere millioner kroner på outsourcing av elektroniske tjenester. Han hadde tidligere 12 ansatte programmerere i Russland og Indonesia. Siktede solgte tjenestene til Europa og USA og tjente godt. Siktede sier plutselig at det er tragisk, og at hjerte hans grater for det som skjedde i dag. Han mener det er trist at Arbeiderpartiet tvinger de kulturkonservative til a gå til de barbariske skritt.

29 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 20/274 Siktede blir konfrontert med at han er kommandør og har et ansvar. Til det svarer han at han et ansvar for å redde Norge og folket sitt Han tar fullt ansvar for alt. Han er stolt av operasjonen. "Du skulle bare visst hvor mye hardt arbeid det var. Men jeg er ikke stolt over hva jeg ble tvunget til å gjøre. Det var helt for jævlig. Jeg har grudd meg til denne dagen i to år. Jeg haper at myndigheten tar til fornuft, men det gjør ikke det". På spørsmål om hvor mye våpen kunnskap siktede har sier han at det er sensitivt. Han vil heller ikke svare på hvorfor han valgt nettopp en Ruger mini 14 som våpen. Han forteller at han er medlem av Oslo jakt og fiske, men forstår ikke helt hva undertegnede mener med stridsskytterog stridsskyting som sportsgren... Siktede uttrykker stor beundring for Israels IDF styrker og israelsk materiell. Han benyttet en israelsk vernevest som beskyttelse mot skudd og hadde ogsa tilleggs beskyttelse i form av plater som skulle stanse panserbrytende ammunisjon. Beskyttelsen trengte han i tilfelle oppdraget ikke ble fullført før politiet kom. Da ville han ha tatt opp kampen med politiet. Siktede ville ikke fortelle hvor han hadde kjøpt materiellet. Siktede ble på ny oppfordret til å tenke pa fremtiden sin. Han svarte at han ikke hadde noen fremtid, men at han kunne bidra til å endre Norge ideologisk. Han mente at han hadde startet en lavintensiv borgerkrig som kom til a vare i 60 ar. Det som hadde skjedd i dag nærmet seg en fase 2 borgerkrig. En lavintensiv borgerkrig som han hadde beskrevet hadde vart frem til nå med sensur av kultur konservative og ideologisk kamp. Han mente at Frankrike ville bli vunnet av hans brødre innen 15 år. Han sa for seg at det ville være lett å fa han ut av fengsel nar de først hadde etablert en base. Han bekrefter at organisasjonen Knights Templar skal være beskrevet pa internett. Han viser ogsa til et latinsk navn pa organisasjonen, Poperes commericones christi tempiqe solominici. Organiseringen skal være bygget pa encelleprinsippet med stor grad avisolasjon mellom cellene. Siktede er ordinert til Knight i organisasjonen og er kommandør i Norge. Det betyr at han har minst to andre celler under seg. Han er ogsa dommer i organisasjonen. Den norske kommandørene er suveren i Norge og den internasjonale organisasjonen har ikke myndighet til a detaljstyre den nasjonale kommandøren.

30 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 21/274 Firmaene som siktede har hatt har vært instrumenter for å finansiere operasjonen. De millionene han har tjent har gatt til a finansiere operasjonen. Han vil ikke fortelle hvor mye penger han har brukt, men han har lagt ned mye arbeid og beskriver det som et blodslit. Siktede svarer på spørsmål om han har jobbet med dette som mal siden 2002 at han ble medlem da han var 21 år, men at han har vært en sovende celle. Han har aldri utgitt seg for å ha ekstreme tanker før nå. Det mener han er grunnen til at PST ikke har oppdaget han. Han antyder at organisasjonen rekrutterer personer som er egnet, men som ikke har en adferd som gjør at de allerede har blitt registrert av politiet. Det skal være definert klare mal som de ønsker å ramme. Dette vil være kategori A og B politikere og media. Bakdelen med det som skjedde i dag var at de rammet kategori C forrædere. Det finnes 12 kategori A forrædere. I Norge. De fleste av dem er i regjeringen. Jonas Gahr Støre er pa toppen av listen. Stoltenberg kommer lenger ned på listen. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere enn Stoltenberg. Kolberg og Ronny Johnsen navngis. LO sin sjef er også farlig og star høyt oppe på listen. Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B består av 4500 personer. Kategori C bestarav personer i Norge. På spørsmål om hvem det er som har tatt avgjørelsen pa hvilken kategori de havner inn i svarer han at det er siktede som har formulert alt i boken sin. Han sier videre: "Vi har mandat til a henrette kategori A og B forrædere. Vi har egentlig ikke mandat til a henrette kategori C forrædere. De fleste av de som var pa campen i dag defineres som kategori C forrædere. Det var fordi min suboperasjon som jeg gjennomførte i dag egentlig var plan B. Jeg hadde en annen operasjon som var mye større, men den gikk i vasken." Siktede vil ikke fortelle hva som var plan A. Siktede er opptatt av à fâ gjennom kravliste nr. 2. Han mener at man ved à innfri hans krav om innføring av dødsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil ta livet av 300 mennesker dersom de ikke blir stanset. Han er ute etter å presse samfunnet til a bryte prinsippene sine. Det vil være en ideologisk seier. Han blir gjort kjent med at kravet er urealistisk. Siktede hadde hapet a bli torturert for å vise at regime var villig til à bryte prinsippene sine. Det ville gitt han ideologisk gevinst.

31 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 22/274 Siktede forteller at han har vært nominert til bystyret i Oslo for Frp. Det var mens han fortsatt trodde at han kunne endre Europa demokratisk. Siktede hevder at han ringte politiet tre ganger for å få tak i Delta. Totalt hadde han forsøkt å ringe ti ganger. Seks av gangene kom han ikke gjennom. Andre ganger snakket han med helt inkompetente personer. Han ba om å bli ringt opp igjen to ganger nar de hadde fått tak i operativ leder for Delta eller en ansvarlig person, men hørte aldri noe mer. Siktede brukte telefonen uten sim-kort til å foreta disse oppringingene. Dersom operasjonen ikke hadde blitt 100 prosent vellykket ville han ha kjempet mot Delta til han døde. Ettersom operasjonen var vellykket så kunne han fortsette kampen med pen fra fengselet. Etter siktedes mening sa pagar operasjonen fortsatt, men nå med pennen. Han mener at dagen i dag har vært den verste dagen i livet hans. Det har vært helt surrealistisk. Siktede benekter at det er han selv som bestemmer om operasjonen har vært vellykket. Han mener det er historien dømmer og hvordan media vil formidle han. Han skiller mellom stridsteknisk suksess og mediesuksess. Media vil fremstille han som et monster, men hans offer vil han være en nyttig idiot for andre aspekter av noe uspesifisert. Han tar pa seg martyrrollen for å være monster. Stridsteknisk sa mener han at operasjonen var en suksess. Pa spørsmål om det var et mal a bli fremstilt som et monster så svarer han ikke nødvendigvis. Målet var ikke å være så brutal som han var. Siktede sier: "Når jeg vurderte folk så prøvde jeg å ikke ta så unge mennesker. Fordi jeg tok de som var eldre. Det altså, aldersspennet varierte fra 30 år til 15 ikke sant. Vi har moralske aksepter ikke sant. Selv om det kanskje ikke viste seg sa tydelig i dag da." Siktede hevder at de ikke ønsker å ramme sivile mål. De ønsker å ramme ekstreme marxister som ønsker å islamisere landet eller støtter multikulturalisme. De har et ønske om at det skal være mindre enn 50 prosent av de som rammes som skal være tilfeldige sivile mal. De satser på å gå etter konsentrasjoner av landsforrædere kategori A, B eller C. Primært A, men problemet er at de er godt beskyttet av politiet. Dersom malet blir for vanskelig er det opp til cellekommandøren å vurdere om man skal gå til et mål lenger ned på kategorilisten. Han har vurdert i to år hva som er akseptabelt.

32 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 23/274 På spørsmål om han har tenkt å si alt dette i retten sa svarer han selvfølgelig, alt er jo planlagt. Han bekrefter at han har veid for og i mot å henrette folk. Han mener at han ikke har begått drap. Siktede mener at han deltar i en politisk krig, borgerkrig. Siktede spør om hvor lang tid det vil ta å få svar pa den første kravlisten hans. Dersom han ikke får tilgang til en pc med Word vil han selvterminere. Dersom han ikke har mulighet til å bidra i kampen resten av livet vil alt bli meningsløst. Han forklarer at dette er den verste dagen i hans liv og at han har gruet seg til dette i 2 år. Han har blitt sensurert i flere år. Nevner Dagbladet og Aftenposten som de som bl.a. har sensurert han. Han beskriver aksjonen som en suboperasjon og at dette ikke er hovedaksjonen. Forklarer at han ikke er den eneste Knight Templars i Norge og opplyser at det er 2 celler tilknyttet han. Siktede skal angi disse to cellene samt sørge for at 2 operasjoner ikke blir avverget dersom man innfører dødsstraff og waterboarding i Norge. Han får spørsmål om hvor mange han tror han har drept i dag. Siktede sier han har henrettet stk, ikke myrdet. Målet var å drepe morgendagens Arbeiderpartiledere. Sier videre at hans styrke er at han ikke har kontakt med det høyreekstreme miljøet i Norge. Dersom han hadde hatt dette ville han kommet i politiets søkelys. Siktede ble spurt om hvem som definerer metodikken, cellen eller organisasjonen? Han sier da at hver cellekommandør bestemmer metoden med anbefalinger om a ta færrest mulig sivile liv, og helst ikke politi. Målet er kun marxister og media. Han sier videre at han har skrevet en bok. En annen har skrevet en annen bok og gjentar at målet var kun marxister og landsforrædere. Han sier at aksjonen på Utøya ikke var en optimal operasjon. Han blir spurt om hvem som er kategori A mal. Han sier da at det er de 12 Arbeiderparti-lederneog setter Jonas Gahr Støre som nr. 1 fordi Støre er farligere enn Stoltenberg. Han beskriver Støre som Norges farligste mann. Nar det gjelder operasjonen pa Utøya sa sier han at han hadde drept 3 mann fra Delta dersom han ikke hadde klart å fullføre oppdraget. Han hadde ikke klart a ta 6 mann fra Delta, men tre hadde han klart fordi han hadde bedre beskyttelsesutstyr enn dem. Siktede ble spurt om hvordan han satte av ladningen i dag.

33 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 24/274 Siktede sier han kjørte bilen helt inn foran objektet. Han hadde med seg en boltesaks. Siktede var overrasket over hvor langt inn han ble tillatt a kjøre. Siktede hadde aldri trodd han ville overleve operasjonen. Han sier det ville vært lett å drepe Stoltenberg, selv om Støre ville vætt et bedre mål. Siktede anslår at a drepe Stoltenberg ville forutsatt ca. en måneds forarbeid, inkludert spaning. Verdien av å drepe bare en person ville være for liten. Han sier ogsa at for en person med hans intellekt og intelligens, ville det være bortkastede ressurser å bruke tid på a planlegge drap pa bare en person. Siktede hadde i utgangspunktet tenkt a bruke en minimotorsykkel til å kjøre fram til bil B. Han sier videre at det kan være at det finnes andre biler som han ikke har fortalt om. Han vil uansett ikke uttale seg om hvorvidt disse bilene er ladd eller ikke. I denne forbindelse sier siktede at doktrinen hans sier at et tap på inntil 50 % av det han omtaler som sivile, er akseptabelt. Målet er uansett ikke å drepe flest mulig, men å sende ut et sterkt signal. Det mener siktede at han har klart. Han pastar at dersom Arbeiderpartiet forandrer politikken sin hva gjelder innvandring, kan han garantere at det ikke skjeret eneste angrep til pa norsk jord. Dette modererer han til at han kan nesten garantere. Etter en kort stund sier han at han kanskje kan garantere at det ikke vil skje flere angrep i Norge. Han mener at i løpet av 10 ar vil Oslo være en muslimsk by, og at de som er ansvarlige for det siktede omtaler som masseinnvandring av muslimer, trenger en klar beskjed. Han gir uttrykk for å være veldig lite fornøyd med det han ble tvunget til å gjøre, men at det geniale med a velge Utøya, var at det var som et knivstikk rett i hjertet pa Arbeiderpartiet. Siktede mener at det selvfølgelig er tragisk at noen ma dø, men til syvende og sist er det helheten som er det vesentlige. Han sier at han en gang hadde troen pa a vinne pa en demokratisk måte, men etter den dagen han mista trua pa dette, har han ansett vold som den eneste muligheten.» Bemerkning fra polititienestemennenem som foretok det første avhøret. I Siktede forklarte seg uten problemer under hele samtalen. Han fremsto som helt klar og reflektert. Siktede forklarte seg hele tiden sammenhengende og detaljert.

34 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 25/ Dok 08,02, Avhør av siktede Mye av avhøret er gjengitt, fordi det gir en innføring i siktedes bakgrunn og tankegang: "Siktede svarte pä spørsmål at forstod sine rettigheter. Siktede følte seg noe redusert da han kun hadde sovet 2 timer natt til lørdag samt at han hadde tatt en del prestasjonsfremmede medikamenter. Sistnevnte hadde han gjort for ä best mulig kunne gjennomføre garsdagens aksjoner som han beskrev som en militæraksjon. Siktede var villig til å forklare seg om 98 % av alt dersom han fikk gjennomslag for det han kalte kravliste 2. Siktede var videre villig til a avgi en uforbeholden forklaring dersom han fikk gjennomslag for kravliste 1. Siktede så det som lite sannsynlig at han ville få gjennomslag for kravliste 1. Kravliste 1: "Vi anerkjenner ikke de regimene som er i Vest Europa. De ser pa alle organisasjoner som jobber for dekonstruksjon av europeiske verdier og kultur som terrororganisasjoner. Vi mener at vi er den øverste militære og politiske myndighet i Europa. Vi krever at de anerkjenner oss som det. Vi er villige til ä gi alle kategori A og B forrædere amnesti mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokter räd, ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere. Kravliste 2: PC på celle med tekstbehandlingsprogrammet word samt tilgang til printer. Denne datamaskinen trengte ikke å være tilknyttet internett, men matte inneholde "Wikipedia, helst engelsk utgave. Bruk av "Knight Templar uniform i retten, herunder ogsä fengslingsmøtet. Apen rettssak med fri presse. Soningsforhold med færrest mulige muslimske medfanger. Siktede forklarte at han var innforstått med at han aldri mer ville "se friheten og at dette var greit for ham. Siktede ville bruke sin tid i fengsel til å skrive. Siktede forklarte at han siden 2001 har vært medlem av en organisasjon som kaller seg Knight Templar og er en korsfarerorganisasjon"som har som mål a deportere politiske muslimer fra Europa, støtte kulturelt kristendom samt maktovertakelse. Siktede ser på maktovertakelsen som et langsiktig mål som ma starte i større land som Frankrike og England. Siktede forklarte at maktovertakelsen vil fremstå som "lavintensitet" i begynnelsen, men at denne vil eskalere og bli "ekstremt blodig som vil rive landet i filler. Siktede beskriver seg selv som en frihetskjemper.

35 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 26/274 Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til vi" nar han forklarte seg. Siktede forklarte at da at det pr. i dag er ca. 80 celler rundt i Europa og at det i Norge er tre slike potente celler. Siktede ser pä seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nr. 1. Vedrørende siktedes planlegging av fredagens aksjoner gav han en lengre og detaljert utgreiing om dette. Kort fortalt forklarte siktede at han innledningsvis fra 2001 ønsket å bidra kun som finansielt. Malet var å spare 30 millioner innen han ble 30 är. Da han var 26 ar gammel sa hadde han spart 6 millioner og forstod at han ikke ville være i stand til a nå malet. Han bestemte seg da for ä bruke pengene til a skrive et kompendium bestående av tre bøker hvorav aksjonen fredag skulle være en del av publiseringen av dette manifestet. Boken ble publisert på en litt jævlig måte. Aksjonen fredag var en plan B. Plan A var a sette ut 4 kjøretøyer med sprengstoff pa følgende steder; Regjeringskvartalet, Gunerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette sa skulle han oppsøke Blitzhuset, Dagsavisen og SV hvor han ville drepe flest mulig. Siktede la til at kongefamilien ikke var et definert mål. Organisasjonen har ikke noe imot monarkiet. Siktede beskrev sine handlinger som en del av ideologisk kamp på lengre sikt og pa spørsmål svarte siktede at han ville ha gjort det igjen. Malet med gjennomføringen av Plan B var a gi et kraftig signal til folket. Siktede ønsket å paføre Arbeiderpartiet "størst mulig tap" slik at dette for fremtiden ville "strupe ny rekruttering. Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet fikk de betale for i gar. Om at så lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer så må de ta ansvaret for dette forræderiet og enhver person med samvittighet kan ikke landet sitt bli kolonisert av muslimer. 8.3 Dok 08,03,01 Avhør av siktede Avhøret er omfattende (64 sider), og det er en rekke gjentakelser av tema, fordi politiet ønsker a fa vite mest mulig om beveggrunner, om andre aksjoner er planlagt og om det finnes fare forbundet med undersøkelser på diverse åsteder. "Siktede spurte om det var folk fra AP eller Regjeringen som fulgte avhøret og fikk til svar at det kun var folk som hadde roller under avhøret og som hadde behov for a høre pa. Det ble presisert for siktede at antall drepte var nedjustert og at det var 68 omkomne fra Utøya og 8 fra Regjeringskvartalet (Siktede smilte, ^ H. ) Avhører konfrontert siktede med dette og han svarte at det er en beskyttelsesmekanisme og at folk reagerer forskjellig. Han forklarte pa spørsmål at han mentalt har det veldig bra, han har aldri vært sterkere mentalt enn nå. Dette fordi han har forberedt seg på tortur og slike ting. Han er derfor positivt overrasket over at han ikke har blitt utsatt for det.

36 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 27/274 Han har vært veldig opptatt av dette med trening, og har studert metoder hvor han kan bruke enkle apparater slik som stol og bok, til å kunne trene hele kroppen. Pa spørsmål om han har endret seg mentalt i forhold til stoffer han inntok før hendelsene, forklarte han at under militæraksjonen var det to stoffer han inntok. Det var en anabolsyklus han startet med, og sa gikk over på stanozolol som er muskelbevarende. Det gir han i tillegg prosent mer fart og styrke. Dette for å opptre optimalt under en militær operasjon når man vet nar denne skal være. Den gir opptil 60 % mer styrke og raskhet. Man kan ogsa ta ECA stack som er en blanding som optimaliserer dette. Prestasjonsnivået øker ekstremt i kombinasjon. Det tar ca to uker før hormonene, som anabole steroider er, går ut av kroppen hans, sa det er virksomt i ca. en uke til. Han har derfor ikke opplevd noen endringer ang dette enda. Han forklarte at han er øverste leder for Knights Templar i Norge, men dersom han som resultat av denne operasjonen blir anerkjent av sine franske, britiske, tyske, greske og spanske brødre som stormesterridder for hele Knights Templar Europa, vil det som han skriver gi norsk politi en enorm mulighet til a innhente informasjon om hele bevegelsen. Han vet ikke om utenlandske brødre kommer til a anerkjenne ham som deres øverste ideologiske leder. Siktede ble spurt hva han legger i at han tror han kan bli anerkjent. Motstandsbevegelsen mot dekonstruksjon av europeiske folkeslag, kultur osv. har vært flytende siden 60- eller 70-tallet, men vil få mer substans som en bevegelse i tiårene fremover. Det kan tenkes at Knights Templar blir den bevegelsen. I den kulturkonservative delen av det politiske spekteret har det alltid vært konfrontasjon mellom nasjonalsosialisme, som er nazier, og mer kristenorienterte antinazier som er for Israel, mot imperialisme. Nasjonalsosialister ønsker ekspanderende ideologi mens vi er for isolasjonisme. Nasjonalsosialisterser pa islam som sin allierte fordi de kun er samlet i si jødehat. Under stiftelsesmøtet var siktede det yngste medlemmet. Ellers var det serbiske krigshelter i årene, og de ville aldri anerkjent ham som sin leder grunnet hans unge alder. Siktede ser ikke bort fra at hans utenlandske brødre anerkjenner ham som ideologiske leder i framtiden, fordi de mener innsatsen hans for saken til nä har vært tilfreds- stillende. Britene og tyskerne hadde ikke godkjent en fransk leder, så det kan være fordelaktig med en leder fra et nøytralt land. Rettelse gjort 2/8: Siktede ønsket å legge til at det ellers var 12 delegater fra 10 forskjellige land. To fra Frankrike, og blant annet en serbisk krigshelt i arene. Han ville ikke utlevere sensitiv informasjon om konkrete planer, navn og lokasjoner.

37 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 28/274 Siktede innledet med a si at det var avhører som hadde fatt den beklagelige oppgaven og æren med å avhøre det største monsteret i Norges historien siden Quisling. (Siktede smiler, ^ H ). Han forklarte på spørsmål om årsaken til at han smiler, at han ikke husker alt han sa den dagen, så det er bare en biologisk reaksjon pa dette. Han forklarte at dette med Quisling var ment som en spøk i forhold til det som hadde kommet fram i media. Siktede presenterte seg ved å si navnet sitt og at han var kommandør i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Han er leder for Knights Templar Norge, som på norsk betyr "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel". De kaller seg Knights Templar i Europa. Siktede er leder i Norge. Det offisielle navnet pa organisasjonen er det latinske Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici. Kallenavnet er Knights Templar. "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel" er et religiøst navn. Det er helt essensielt å fa fram at dette er et symbolsk navn siden vi er en kulturkristen organisasjon, ikke en religiøs kristen organisasjon. Da avhører gjorde siktede kjent med strafferabatten, som nevnt i straffelovens 59, 2.ledd, bemerket siktede at rabattordingen for hans del forsvant ganske raskt. Han forklarte at han var villig til a dele 98 prosent av all den informasjonen han hadde, men han hadde "noen små beskjedne krav som han ønsket oppfylt før han ville la seg avhøre. Siktede sa at han forsto at han aldri vil se friheten igjen og det var "egentlig greit for ham. Kravene han stilte var at han skulle ha tilgang til Word i fengselet i en offline PC, tilgang til a bruke Knights Templars uniform i rettsaken, apen rettssak med pressen tilstede og tilgang til Wikipedia i fengselet. Siktede forklarte at han har drevet med kroppsbygging og fitness i mange år. 1militær sammenheng hadde han trent veldig lenge for denne operasjonen. Han hadde inntatt ECA stack som var cocktail bestående av efedrin, koffein og aspirin i en spesifisert dose. Dette har han også beskrevet i boken sin. I tillegg brukte han stanozolol, populært kalt winstrol, som er anabole steroider. Det har han gått på i ca. to måneder. Siktede sa: "Hensikten var å effektuere operasjonen i midten av syklusen for kombinert med ECA stack en og steroidene ville det fremme min fysiske prestasjon 100 %, i militærsammenheng. I tillegg gikk han pa fire proteinshaker hver dag. Han hadde gjort "research og det var "kjempelett a bestille på internett, alle medikamentene han trengte. Han forklarte at mobilitet er viktig under den andre operasjonen, så han prioriterte ammunisjon isteden for beskyttelse. Han forventet å møte stor motstand ved Regjeringskvartalet og i starten ved Utøya før han hadde tatt ut sikkerhetsvaktene der. Etter å ha kommet til øya og hadde nøytralisert vaktene der, tok han pa en stridsvest med lommer og tok maks med ammo med seg. Han var derfor sårbar da

38 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 29/274 han ikke hadde noe rustning. Målet var å ta to runder og henrette de som var der eller skremme de på vannet. Han ville overgi seg til Delta når han var ferdig, men etter de ti samtalene til dem hvor han ikke kom gjennom ansa han det som det umulig å overgi seg, fordi han regnet med Delta ville nøytralisere ham med en gang de så ham. Han prøvde hele tiden å komme i kontakt med Delta, så da han møtte dem i skogen hadde han ingen rustning eller mer ammunisjon. Han ville ikke kunne ha overlevd å ikke overgi seg da, det ville ha vært selvmord å prøve å angripe dem. Det var ikke noen exit på Utøya. Han vurderte å stjele et fly fra Fornebu med nok drivstoff til å fly til et vennligsinnet land. Ingen land ville tatt i mot han, så han avbrøt dette. Utøya var siste stopp. På spørsmål om sin kjennskap til å manøvrere fly, forklarte han at han kan fly et Cesna smafly. Han har sett pa Youtube, og sett brukermanualer pa dette. Er man intelligent nok kan man tilpasse seg situasjonen uten flytimer. Det er det å lande som er vanskelig, men å lette og fly stabilt i høyden, er ikke så vanskelig. Vi fokuserer kun pa ideologiske motstandere, ekstreme marxister som Arbeiderpartifolk er!" sa siktede. Arbeidernes ungdomsfylking, som er ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. En av de "største ekstremistene i Norge, Marte Michelet, holdt foredrag, indoktrineringsforedrag" for AUF to dager før siktede var der. "Det budskapet som kommer frem gjennom eksempelet som er gitt. Malet var ikke å drepe flest mulig. Malet var a gi et kraftig signal som ikke kan misforstås, om at sa lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter a dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer, så må de ta ansvar for det forræderiet. Enhver person med samvittighet kan ikke sitte og se på at landet sitt blir kolonisert av muslimer. Det er sånn vi ser pa det i hvert fall sa siktede. Men jeg føler liksom at å redde landet sitt og folket sitt er viktigere" sa siktede. Siktede svarte: Det er kjipt å ta menneskeliv da, men det er kjipere å ikke handle. Det er jo Arbeiderpartiet sin skyld hovedsakelig og andre partier som støtter multikulturalisme. Når de har sveket landet sitt og folket sitt pa den maten de har gjort, så kategorisk over mange år, sa er det en pris for det forræderiet, og den prisen betalte de i gar "De vet at foran hvert valg, blir Frp torpedert. Media dehumaniserer konservative. De har gjort det siden andre verdenskrig. Det har vært en kontinuerlig mishandling av kulturkonservative i vest Europa. Det vil få konsekvenser, sa siktede.

39 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 30/274 Islam er ekstremt farlig for Europa. Vi er jo ikke imot individuelle muslimer, men vi er mot politisk islam. Malet vart er a deportere alle politiske muslimer som ikke assimileres 100 %, blir deportert, nar vi tar makten i vest Europa. Det vil skje i løpet av 60 år, men vi har såpass langt perspektiv. Vi vet at vi kommer ikke til a ta makten morgen, men mine brødre i Frankrike. Det er realistisk at det blir statskupp i Frankrike i løpet av 15 ar. Da vil jo spillets regler endre seg, for da får vi plutselig en base, sa siktede. Siktede sa at han ble ordinert til Knights Templar i 2002 i London. Han var 21 år og det yngste medlemmet. Det var 13 stykker som var involvert. Han møtte kun fire stykker av dem fordi de var ganske paranoide. Han vet ikke hvor mange "ridderjustitiariuser" det finnes i Europa na. Hans organisasjon ser på seg selv som en "krigsforbryterdomstol med mandat til å henrette kategori A og B forrædere". De er ogsa en interesseorganisasjon for urbefolkning i det respektive land og en korsfarer organisasjon med mål om a deportere islam fra Europa. Siktede svarte Det som er det unike ved Knights Templar i Europa er at det fokuseres pa ekstremt begavede individer, som er veldig intelligente, og som ikke er i intelligence agency databases og som ikke er flagget. Som har på en måte den moralske og personlige integriteten til å bære en operasjon på sine skuldre alene. Det er veldig få personer som hadde klart å gjøre det som skjedde i gar. Derfor er ikke, på en måte, poolen av rekrutter veldig stor. Det vil si at hver enkelt cellekommandør er ekstremt potent. Så vi er veldig få i Europa, maksimalt 80. De som er, har ordinert seg. De er ekstremt potente. Vi kan ikke infiltreres, for vi er enmannsceller. Så pa en måte...all strategien fra intelligence agency i Europa er ikke mye verdt, fordi det er så fokusert på encellestrukturda. Men sa er det er ulemper ved det ogsa, ikke sant, at det er begrensningeri en persons labour-kapasitet". Det kommer et lengre avsnitt om hvordan bomben ble laget og hva dette krever. Videre hva som finnes pa garden og hvilke forholdsregler man ma ta. Der finnes blant annet nikotin, som er ekstremt giftig. Han gir svært detaljerte beskrivelser av det politiet ønsker a vite noe om. Observanden forteller videre om sin "radikaliseringsprosess"og om bakgrunnen for etablering av "Knights Templar. Han forteller om sin tid i FrP og hvorfor han ble "revolusjonær" og ble militant nasjonalist. Han ville starte en ikke-voldelig organisasjon, men klarte ikke å tjene nok penger, og valgte da en mer revolusjonær linje. Han forteller om sitt dobbeltliv, og hva han gjorde for ikke å bli "flagget" (oppdaget). Han delte inn operasjonen i flere faser og forteller detaljert om hvordan han skaffet utstyr og va pen m.m. Han dro blant annet til Praha, men det ble ikke noe våpenkjøp, og han valgte å skaffe våpen på legal mate. Han planla detaljert hva han skulle si hvis han ble oppdaget i sine forberedelser. Blant annet hadde han et cover om "mineral extraction" i Kautokeino, hvor det finnes et gullbelte. Dette ville ha villedet PST eller politiet.

40 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 31/274 Han har sett pa hvordan Al-Qaidas celler fungerer og hatt disse som inspirasjonskilde. Det var mye hard jobbing, og siktede trodde han skulle bli mye mer bekymret, men han var så utslitt at han ikke hadde energi til å bekymre seg. "På dagen da for operasjonen så...det er umulig å simulere det, ikke sant. Frykt er en biologisk mekanisme som man ikke kan mestre 100 % selv om man prøver. Man kan simulere sa mye man vil, men å ta et menneskeliv, ikke sant. Det er det mest ekstreme en person kan gjøre. Det er helt forferdelig lissom. Det første livet er helt forferdelig, og de andre også, lissom!" Han har brukt fire år på kompendiet på fulltid. Det var meget omfattende, og han betegner arbeidet som «politisk analyse». Videre i avhøret fokuseres det på de forskjellige planene hans og hva de innebar (plan A beskrives i detalj). Videre at han har studert byggteknikk for å kunne ramme en bygning maksimalt. Aftenposten (i Postgirobygget) varet mal fordi de støtter multikulturalisme og islamisering, men var ikke aktuelt angrepsmal, fordi det var for mange sivilister i bygget. Siktede beskriver detaljert sine bevegelser i Oslo sentrum og hvordan han kjørte derfra til Utøya. Videre gir han en beskrivelse av sin ankomst til Utøya, overfarten med M/S Thorbjørn og hva som skjedde da han møtte den ekte politimannen. Han hadde en bra uniform, men ikke sa bra at det kunne utelukkes at noen begynte å lure på om han virkelig var politimann. Han forteller svært detaljert om hva han tenkte og gjorde. Han regnet med å dø da Delta (politiet) kom. "For potensielt sa kan det redde hundretusener av nordmenn hvis vi avverger en islamsk kolonisering. Det er forferdelig, men det som skjer med Norge er ogsa forferdelig. Det som skjer med Oslo og Groruddalen er ogsa forferdelig. Hvis man ser det isolert sett, så tenker man, greit det er et monster som gjør dette her, en sosiopat som ikke eier empati ogsa videre. Men hvis du kjenner til hver eneste av mine søstre som har blitt voldtatt av muslimer og brødre som har blitt ranet og banket opp, og drept av muslimer som har blitt fasilitert av disse landsforræderne, disse ekstreme marxistene. Hvis du ser hvor mye faenskap det norske folk har blitt utsatt for på grunn av disse menneskene. For dette var ikke sivile mennesker, dette var ekstreme marxister. Han forklarte at han ikke ser på seg selv som et monster eller en sosiopat, men vet at det er slik andre, spesielt pressen, vil oppfatte han. Det at han har smilt under samtale med politiet, oppfatter han som beskyttelsesmekanisme for å takle følelser. Han forteller om rekognosering, om framstilling av bomben, hvor han har fått penger fra og hvor mye han har brukt, om kredittkort han hadde skaffet seg. Det følger nye avsnitt om siktedes ideologi, om hva han hadde gjort for a klare a gjennomføre aksjonen (trening pluss anabole steroider), mental trening m.m., at han hadde en mentor (Richard Lionheart), om militær trening og simuleringer (spill "WOW", Call of Duty m.fl.).

41 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 32/274 Han mener at det kun er menn (psykologer) fra monokulturalisme (fra Japan/Sør Korea), som vil forstå ham og de æresbegreper han har. Psykologer i Vest-Europa er indoktrinert til å mene at de som støtter nasjonaldarwinisme bør sperres inn på galehus, slik Arbeiderpartiet gjorde med halve Nasjonal Samling etter krigen. Hamsun og justisministeren var to av dem. Siktede la til at det bør være en mannlig psykolog, fordi kvinner ikke har forutsetninger for å forsta æresbegreper. "Hun vil bare erklære meg sinnssyk med en gang. På spørsmål om siktede erkjente straffeskyld etter siktelsen, svarte han at han erkjente handlingene, men ikke straffeskyld. Han begrunnet det med at handlingene var et forsvarsangrep, et preventivt angrep Dok 08,04, Avhør av siktede Avhøret blir gjennomført for å klarlegge om tjenestemenn som skal undersøke garden siktede har leid pa Asta, kan komme til å være i fare. Siktede forteller stort sett det han tidligere har forklart om nikotin m.m., og at det bør brukes beskyttelsesutstyr/hansker. Han nevner ogsa andre stoffer/kjemikalier, herunder I W og forklarer hva dette er. De to førstnevnte har han ikke skaffet seg. «Siktede ønsker a legge til i slutten av sitt avhør at krimteknikere og andre må bruke ansiktsmasker og tykke hansker nar de tar i nikotinen, for får de to draper av dette på hånden sa dør de. Han skal tidligere ha avgitt forklaring hvor han har forklart at dette star oppbevart inne i to silorom på garden. Siktede forklarer også uoppfordret at det finnes aluminiumspulver ved restmateriale som ikke må virvles opp i luften for da kan det detoneres.» 8.5 Dok 08,05, Samtale med siktede Han mente at et av hans krav, som var a ha pa seg uniformen, nå ikke ble etterkommet. Rapportskriver presiserte at dette ikke var politiets beslutning, men Oslo tingretts, og at dette var utenfor politiets mandat. Siktede sa at han forsto det. Siktede ble forklart at dersom han ikke ville møte til fengslingen i dag, sa ville hans forsvarer være tilstede uten siktede. Siktede sa at hans forsvarer ikke skulle møte uten han. Dersom forsvarer gjorde det, ville siktede velge en ny forsvarer, slik at fengslingsmøte allikevel ble utsatt. Etter en stund sa siktede at han ville stille pa fengslingsmøtet, men han ba om å få barbere seg først. Rapportskriver forklarte at det ikke var slikt utstyr i arresten, men at han kunne få anledning til å vaske seg og pusse tenner, noe som var greit for siktede.

42 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 33/ Dok 08,06,01 Avhør av siktede Dokumentutdraget omhandler blant annet siktedes politiske ståsted og hvem han anser som fiender, dessuten om hans egen rolle. "Han nevner sa 12 pa A listen, samt tre organisasjoner (side 2 og 3) "Siktede forklarte at Dagbladet kanskje er kommunistavis nr 1 med unntak av Dagsavisen som er støtteorganisasjonen til Arbeiderpartiet. Sjefsredaktøren der er ikke så kjent. Siktede nevnte Marte Michelet samt Martine Aurdal, som er selverklært leninist, men han tror ingen fra Dagbladet kommer på A-listen. Det er hver enkelt kommandør som bestemmer listen til enhver tid, men han forventer at andre i Norge vil ha samme liste selv om den ikke er distribuert. Det ble kommentert for siktede at det er oppfattet som at han ser på seg selv som overordnet i forhold til andre celler i Norge. "Det kan man si", sa siktede. På spørsmål om han har noen påvirkning på de andre cellene i forhold til utarbeiding av listene, sa siktede at han ikke kan uttale seg om det. Siktede tror det er mer riktig å lage en prioritert rekkefølge over partiene. Mange oppfatter SV som en verre trussel enn Venstre, mens andre vil anse Venstre som en større maktpolitisk innflytelse. De er klart mer ekstreme marxister enn Ap. Det gar også pa det maktpolitiske og sannsynligheten for at partiet vil komme til makt ved neste valg. Han har nå atte navn pa lista og ca 10 organisasjoner, og mange av dem går inn pa kategori A-lista. Hvis man ender opp med 13 navn, gar en av dem ut av A- lista og havner pa toppen av kategori B-lista. I prinsippet er det alle politiske partier, medieselskaper og NGO s som støtter multikulturalisme, i tillegg til støtteapparatet til Ap, som er LO og Dagsavisen. Han forklarte at han her glemte a si NRK som er "mikrofonapparatet"til Ap. Støre oppfattes ifølge siktede som den største trusselen i hele Norge. Siktede vil påsta at enhver person som henretter Stoltenberg er en stor idiot, pa mange mater, for da vil det naturligvis gå videre til Støre som er grenseløst naiv, slik mange ser det. Avhører stilte spørsmålstegn ved at Stoltenberg ikke sto pa listen. Ifølge siktede var det helt bevisst. Han oppfattes ikke som noen ideolog eller drivkraft i Ap, men mer som en nikkedukke som blir influert av ideologene i Ap. Siktede beskriver videre sine bevegelser i dagene forut for med forflytninger av biler fra Rena til Oslo/i Oslo. Det gis en sammenhengende beskrivelse av rutene han fulgte, hvordan han håndterte sprengstoff m.m. Han beskriver detaljert alle bevegelser og hva han gjorde i rekkefølge. Han var redd for å bli avslørt under denne fasen.

43 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 34/274 "Knights Templar i Norge inntil 1. januar 2020 tilbyr immunitet fra straffeforfølgelse til alle politiske partier i Norge såfremt de oppløser Stortinget, og, i en overgangsfase, tillater opprettelsen av et konservativt vokterråd som består av seks nasjonalistiske ledere og minimum to representanter fra politiet og to representanter fra militæret, og tillater tilgang til NRK som vil bidra til å opprette et nytt forsvar ut fra den meldingen vi kommer til å sende. Og dette vokterradet vil sørge for a få en periode pa 20 ar hvor vi reverserer de skadene som har kommet på Norge som et resultat av politiske partier som har innført multikulturalisme. Det er det offisielle kravet fra Knights Templar Dok 08,07 Avhør av siktede Avhøret beskriver hva siktede tenker om å sitte pa isolat over tid og hva det vil gjøre med ham. Han har innsett at det norske fengselsvesen ikke har noen ordning for ideologiske fanger. Han innser at han kan havne pa isolat over lang tid og sier noe om hva det gjør med ham (kampvilje pa kritisk lavt nivå, apati, tror ikke han vil overleve mnd. i isolasjon). Videre beskriver han hvordan han bygde opp Facebook-adressertil 8000 personer for å kunne spre sitt budskap. Det tok ham fire måneder. Senere i avhøret er reisevirksomhet et tema. Da han skulle til Liberia laget han en dekkhistorie om at han skulle arbeide for UNICEF. Han forteller ogsa hvordan han fant frem til garden pa Rena, for a disponere et jordbruksareal som kunne legitimere hans bestillinger og innkjøp. Videre beskriver han diverse vapen og hvordan han kan få tak i disse, samt virkning av de forskjellige typer ammunisjon. Han beskriver ogsa sin økonomi og hvordan han hadde skjulte konti rundt omkring. "Ang frimurerlosjen og hans tilknytning der, var det en person fra ordineringsmøtet i London i 2002 som var frimurer. Han anbefalte siktede a bli medlem... Det med medlemskap var pa agendaen hans, men han jobbet ikke mye med det da det ikke var en sentral del. De er flinke med symbolikk og ivaretakelse av europeiske tradisjoner. De har mye felles med Knights Templar og det er derfor dette er interessant for siktede. De aller fleste i frimurerordenen er kulturkonservative. Det er ingen marxister der. De støtter Israel, har store internasjonale nettverk og kan fra grad tre ta kontakt med alle nettverk i hele verden samt vært fadder for en ny frimurer. Marxistene ønsker å dekonstruere frimurer- ordenen. Han kunne vært grad 6 frimurer, men har takket nei til mange forfremmelser og invitasjoner fordi han hadde for mye å gjøre. Forfremmelser skjer annen hvert år. Man skal passere en eksamen og ga gjennom et ordineringsmøte. Det bestar av kunnskap fra den graden man er i. Det finnes i biblioteket til frimurer- losjen, og man ma lese seg til dette og svare pa spørsmål.

44 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 35/274 Det kan være alt fra historie til ritualer og symboler tilhørende den graden man er i. Dette er egentlig bare en formalitet. Han husker ikke nar han ble medlem, men tror det var 7 ar siden. 2004, 2005 eller kanskje Han blir bedt om å beskrive sin familie, venner, interesser m.m.: Det startet kanskje med at han hadde en bestekamerat som var muslim fra Pakistan, Siktede gikk på Smestad skole, og han tror de har vært venner fra og til siden 2. klasse. Siktede er oppvokst i et veldig liberalt, bra og stabilt hjem. Faren var handelsråd i London og Paris, så han har besøkt han mye, spesielt i Frankrike. Faren hadde en viktig rolle i livet hans frem til han var år. Siktede bodde sammen med moren og søsteren pa Skøyen. Han har alltid vært en av de flinkeste på skolen. Fra 6. klasse begynte han pa Ris skole, og da begynte hiphop-perioden han har skrevet om i kompendiet. Han kom i et ganske dårlig miljø med litt useriøse folk som fokuserte med på festing enn skoleprestasjoner. Det som kjennetegnet oppveksten er at han alltid har vært i dominerende miljøer fra Smestad skole til Ris i forhold til det sosiale sjiktet. Ungdomsskolen er kynisk for mange, så han ansa det som sentralt med alliansebygning i tidlig alder for å posisjonere seg sosialt. Han ser ikke pa seg selv som en mobber, og er imot det, men de dominerte det sosiale. Hiphop-perioden kulminerte i 8. klasse da han blant annet var pa en del konserter pa Blitz. Da var han i kontakt med mye dårlige mennesker, inkludert A- og B-gjengen, som hans pakistanske kompis kjente. Pa den tiden var ogsa B-gjengen i taggemiljøet. Kontaktene hans var relatert til hiphop-miljøet enten innenfor breakdance, graffiti eller musikkmiljøet. Siktede var da 13 til 16 år, og pa den tiden tagget visstnok B-gjengen noe som heter GSV Siktede hadde mye kontakt med Oslo øst-miljøet som var mye hardere enn på Oslo Vest, sa det var letter å dominere i vest. De var idoler for mange i den perioden. Nar man ser tilbake på det var det ganske patetisk, men det var viktig da han var ar. Han kuttet alle band med miljøet da han var 16 ar og fokuserte pa helt andre typer venner som var mer profesjonelle. Han fokuserte ogsa mer på skolen. Han begynte med opsjonstrading fra han var 17 år og drev med ganske hard aksjespekulasjon med oppsparte midler. Han leste om aksjer fra han var 15. Han fikk en deltidsjobb i telefonsalg i Akta fondsforvaltning ved siden av skolen da han var 17 og fikk kontakt med investormiljøet. De var det som trigget den finansielle karrieren hans. Han gikk fra et ganske darlig miljø til et bra et. Siktede ble spurt om han har navn pa noen han hadde kontakt med i B-gjengen. H

45 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 36/274 Familien var bra, stabil og ressurssterk, og han har alltid hatt et godt forhold til alle familiemedlemmer. Han har aldri selv blitt utsatt for vold direkte, men kjenner mange som har blitt det. Siktede presenterte det nettverket han har nå, de gode vennene han hadde inntil operasjonen... Disse vennene er ikke politisk engasjert i det hele tatt, og han ønsker ikke å involvere dem pa noen som helst måte. Han regner med de kanskje har fått gjennomgå allerede siden han har nevnt dem i kompendiet. Det er det innerste nettverket av venner, og så har han et sekundært nettverk... På anmodning om å fortelle om interesser, trening og slike ting (resymé): «Han har stått på snowboard siden han var 15 år, drevet med fitnessog gaming. Han har ikke konkurrert i sport og liker ikke å se på det, mener bare interessert i a gjøre det. Han er interessert i alt, spesielt politisk analyse, aksjeanalyse, teknisk analyse og slike ting. Han er en veldig analytisk person, og liker historie, politikk og ideologier samt statsvitenskap... Konti i inn- og utland har han snakket om tidligere, blant annet en konto i Antigua. Dette var før han opprettet E-Commerce Group som var hovedgeneratoren for pengene han ervervet. Han kanaliserte penger fra denne til kontoer i Bahamas og tok de ut igjen gjennom uregistrerte kredittkort, slik at han ikke skulle skatte sa mye av det. Dette var fra 2003 til 2005 eller Han hadde 7 eller 12 ansatte på det meste, hovedsakelig i utlandet, fra Russland, Indonesia, Romania og India.» 8 8. Dok 08,08,01 Avhør av siktede Avhøret beskriver mer omkring bilen og bomben som var plassert i regjeringskvartalet og siktedes tekniske vurderinger av forskjellige bygninger, som han hevder han har studert og kan mye om. Videre om hvordan bomben var laget, forhold omkring testing av sprengstoff, samt forhold rundt selve sprengningen av regjeringskvartalet. Det er lite i dette avhøret, som belyser siktedes måte å tenke pa, men noe fremkommer i dette utdraget: "Nå sitter alle militante nasjonalister i den europeiske verden og studerer kompendiet og får den kunnskapen (om å lage bombe). Dessverre får også Al-Qaida den, sa det blir en ny realitet. "Han har et dualistisk syn på alt som skjedde. På den ene siden synes han vold er helt forjævlig og siste utvei, og pa den andre siden er dette en del av babyen hans siden han har jobbet så hardt for det i mange år. Sånn sett er han pa mange mater veldig stolt over at han er blitt den mest suksessfulle militante kommandøren etter 2. verdenskrig.

46 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 37/274 Det beskrives videre at han var redd for å gjøre feil under produksjon av bomben og han hadde frykt for å bli oppdaget og avslørt av politi m.fl. under ' operasjonen Dok 08,09,01 Avhør av siktede Først gjennomgås planlegging av aksjonen pa Utøya, deretter siktedes bevegelser 22. juli, deretter beskrivelse av drapene pa Utøya. Under forberedelsene vurderte siktede muligheten for å flykte ut av landet etter gjennomført operasjon. Bl.a. hadde han vurdert å stjele et sjøfly fra Fornebu og bruke dette til å komme seg ut av landet med. Han slo det fra seg fordi han tenkte at det ikke fantes land som ville nekte å utlevere ham i ettertid. Han tok derfor sikte på en «martyrlignende operasjon hvor målet er å kjempe til døden. Grunnlag for ordinering (i Knights Templar) er å oppgi livet sitt for kampen, og de som ikke er interessert i det må finne seg en annen organisasjon». Primæroperasjonen besto optimalt av tre bilbomber. Overlevde han det, burde han sette opp minimum en bonusoperasjon hvor plan A var Blitz og SVs hovedkontor. Teoretisk er det ikke mulig a overleve dette, siden Delta ville pågrepet ham mellom Blitz og Dagsavisen eller mellom Dagsavisen og SV, sa overlevelsessjansen ble anslatt til mindre en 5 prosent. Grunnideologien er å kjempe til døden inntil alle fasene av operasjonen er komplett utført. Overlever man, blir man arrestert, og da blir det ganske mye lidelse fremover. Utøya var ikke et optimalt mål for bonusoperasjonen, og han hadde vurdert ca 30 alternative mal. Ønskelige mal var Skup-konferansen som fant sted i Larvik pa varen, og delegasjonsmøtettil Arbeiderpartiet hvor sentralstyret møtes. Etter bomben ville alle profesjonelle Delta-styrker bli absorbert til Oslo, og det ville tatt lang tid før de kom til Larvik. Han klarte imidlertid ikke a slå til mot Skup-konferansen eller Arbeiderpartiets landsmøte, fordi han ikke i tide fant en egnet gård til forberedelser. I stedet ble Utøya «bonusoperasjonen». Han anså sjansen for å overleve hovedoperasjonen som liten, og i stedet for a dra hjem og vente pa politiet, ville han fortsette til han ble nedkjempet eller til de andre operasjonene var utført. Han har benyttet uttrykket bonusoperasjon", fordi det er sa liten sjanse for a overleve. Militærteknisk anser han Utøya for å være genialt. Der finnes opp til 700 AUF-ere på et begrenset omrade, og det er for langt a svømme til land. En stor operasjon kunne derfor utføres med svært sma ressurser. Vannet var et masseødeleggelsesvåpen de tilstedeværende skulle skremmes ut i for å drukne. Skytningen var bare en «detonator». Planen var ideell for en enmannscelle. Under planleggingen vurderte han a leie en bat pa Utøya camping for a komme seg over. Alternativet var a bruke «Thorbjørn» til transport. Han sa ikke bort fra at han kunne komme til å matte løsne skudd for å få kontroll over baten, evt. ta besetningsmedlemmertil fange. Han rekognoserte pa Utøya camping 3-4 uker før aksjonen og la inn posisjonene til fergeleiet og Utøya camping på en GPS-navigator.

47 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 38/274 Han planla hvordan han kledd i politiutstyr, skulle få fergebetjeningentil å hjelpe ham ved å si han hadde ekspropriert båten pga terrorangrepet i Oslo, og at Utøya måtte sikres mot høyreekstremister. «Kynisk, men effektivt.» Under planleggingen forberedte han alternative forklaringer på det han holdt pa med, med tanke på å ha en plausibel forklaring hvis han skulle bli pågrepet. Det han hadde planlagt a si, var at han organiserte en «World of Warcraft-konferanse». Han skrev i agendaen at han lette etter fasiliteter i Oslo, men det han egentlig beskrev var Utøya. Hvis politiet hadde raidet og funnet bilde av Utøya, hadde han hatt nok bevis til å skape "reasonable doubt i en eventuelt terrorsak. Hovedformålet med Utøya var egentlig å fa tilgang til en «kategori A-forræder» som Støre eller Gro, eller Marte Michelet som var «B plussforræder». Han regnet imidlertid med at Støre hadde i alle fall to væpnede vakter som i sa fall måtte nedkjempes. Planen var å halshugge kategori A-forræderen mens det ble filmet. I neste omgang kunne han overføre filmen til en iphone og laste den direkte opp pa internett for a sende den til 20 nyhetsbyråer. Det var noe av bakgrunnen for å ha med kamera. «Siktede sa det høres litt sykt ut, men at han skulle prøve å forklare grunnlaget for det. Halshugging med giljotin ble brukt som primær henrettelsesmetode i Frankrike fram til 1960-tallet. Det er ogsa en tradisjonsrik metode som ble brukt i Norge i mange år, blant annet med den øksen politiet har pa emblemet på skulderen. Al-Qaida har brukt halshugging sa lenge de har eksistert. A halshugge en person i den settingen er ikke en praktisk metode for a utslette en person, men psykologisk krigføring... for a sa frykt i vare fienders hjerter.» Han viser til scener i filmen "Braveheart" hvor man sa at engelskmenn ble halshugget og at hodene ble satt pa en pale utenfor London. Forut for halshugging skulle han lese en tale han hadde forberedt (og som han har notert ned under avhøret): "Jeg, Anders Behring Breivik, militærkommandøri den norske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske motstandsbevegelse, ridderjustitiariusfor den norske og europeiske krigsforbryterdomstol Knights Templar, dømmer deg herved til døden ved halshugging for din sentrale deltagelse i krigsforbrytelser mot det norske folk og for grovt landssvik mot kongeriket Norge. La det bli kjent at individer som er sentrale i implementeringen og videreføringen av multikulturalisme, en antieuropeisk hatideologi som er designet for å dekonstruere den norske etniske gruppe, norsk kultur og tradisjoner, norsk identitet, norsk kristendom og til og med den norske nasjonalstat, at individer som er sentrale i asylinstituttet som et verktøy for islamsk kolonisering, vil bli straffet på liknende mate i fremtiden. GHB, MM, JGS (initialene til Gro Harlem Brundtland, Marte Michelet og Jonas Gahr Støre rapportskrivere bemerkning); jeg dømmer deg herved til døden ved halshugging

48 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 39/274 for din sentrale rolle i de nevnte krigsforbrytelser mot det norske folk." Han beskriver i detalj utstyr han hadde med, våpen, ammunisjon, sjokolade og vann, 81 diesel med tanke på a tenne pa bygninger, politibekledning, støvler med sporer, dessuten et stor Knights Templar-smykke. Videre en Ipod med moralgenererende musikk som gjør det lettere å takle frykt. Han planla å kapitulere til politiet når operasjonen var «vellykket utført». Med tanke på resultat mener han " worst-case var 0-12 personer, "expected case, eller akseptabel case, var mellom 12 og 100, og "best case var Når operasjonen ble ansett som fullført ville han ringe Delta. Forhøret kommer inn pa det ideologiske grunnlag for «operasjonen», omtalt andre steder, bl.a. i «manifestet». Observanden bruker ordet «anarkomarxister» og «anarkonasjonalister». Pa spørsmål forklarer han at «anarko-» henspiller pa anarkister, og begrepet brukes for å karakterisere grupperinger med ulike ideologiske ståsteder, kjennetegnet av at de operer uten en klar plan for maktovertagelse, men bare «lager faanskap og banker opp utlendinger», eksempel Boot Boys. Som forberedelse til Utøya hadde han også skaffet seg ECA-stack tabletter som han hadde laget selv. Disse skal gi mer oksygen til hjertet, og man blir bedre konsentrert, raskere og sterkere. Han forteller sa om selve Utøya-aksjonen, beskriver detaljert sin bevegelsesrute fra regjeringskvartalet, ut av Oslo, videre til Tyrifjorden. Han parkerte ved fergeleiettil Utøya og bløffet fergepersonalettil a tro at han var politimann som skulle sikre Utøya. Han ble transportert over til øya og utstyret ble båret i land. Han ble møtt av en sivil politimann og vaktpersonell. De snakket i noen minutter, observanden utga seg for å være Martin Nilsen fra Grønland politistasjon. Etter hvert mente han a se tegn til at den sivile politimannen fattet mistanke; siktede var klar over at han ikke helt behersket politisjargong. Han bestemte seg derfor for å «nøytralisere» politimannen og skjøt ham gjennom hodet bakfra med pistol. En kvinne i gruppen som hadde tatt ham imot gjorde anskrik, og han skjøt også henne. Deretter skjøt han en vaktmann som forsøkte a flykte. Han beskriver sa hvordan han beveget seg omkring på øya og skjøt de han kom over, ute og inne i bygninger. I mange tilfeller «sikret» han de påskutte personer med hodeskudd. Han beskriver detaljer; lyden av kuler som treffer, folk som faller, gråter og ber for livet, folk som prøver å gjemme seg eller late som om de er døde. Han brukte rifle når han skjøt pa avstand, pistol på kort hold. Ved en anledning unnlot han å skyte på en person som virket spesielt ung. Han vektla hele tiden at han ikke måtte eksponere seg eller være synlig for eventuelle skarpskyttere pa land. Under avhøret redegjør han først fritt, svarer deretter pa spørsmål fra politiet og gar på deres anmodning tilbake i tid og forklarer utfyllende om skytingen og sine bevegelser. Han tegner inn sin bevegelsesrute i Oslo og på Utøya på kart som politiet frambringer.

49 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 40/274 Han angir at han kjente en motstand i seg ved den første «henrettelsen», men presset seg til å utføre den. Etter hvert gikk det lettere. «Det var ekstremt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert så var det som om... Det er vanskelig å forklare det, men det er kanskje biologiske forsvarsmekanismer som gjør at du, at du pa en eller annen måte går på autopilot, da.» Etter en stund begynte han å anse aksjonen som fullført. Han ringte da politiet med mobiltelefon. Det var vanskelig å komme igjennom, men det lyktes to ganger. Han sa han ønsket å kapitulere og ba om a bli satt over til ledelsen av Delta-troppen. Da dette ikke skjedde, ba han om å bli oppringt senere og avsluttet samtalen. Han forventet at Delta-styrken skulle komme, og etter en stund fikk han øye på seks mann fra enheten. Han gikk rolig mot dem, la fra seg vapen og fulgte deres kommandoer om a legge seg ned. Han antar han var på øya fra minutter før han ble pågrepet av Delta. Han regnet med at han ville bli demonisert i ettertid og at det ville bli «århundrets lynsjestemning». Han så heller ikke bort fra at han ville bli henrettet på Utøya av Delta. Han reflekterer omkring aksjonen; «Hvis toppfolkene ikke er mulige a na pga sikkerhetstiltak, gar man nedover i hierarkiet for å finne Akilles-hælen». Han uttaler ogsa at aksjonen har langsiktig verdi og at det var et bra mal som han star inne for Dok 08,10,01 Avhør av siktede Dokumentet beskriver hendelsesforløpet pa Utøya detaljert og er en direkte fortsettelse av avhør 08,09. Det beskriver detaljert hvor han var, hvor han beveget seg og hvordan han skjøt for å drepe/henrette. "På spørsmål hva siktede mener når han bruker uttrykket "sikre med hodeskudd, sier siktede at han mener å henrette med hodeskudd pa nært hold, cm fra. Han var i bevegelse hele tiden, stoppet aldri. Når han begynte å skyte, begynte han a ga mot dem, og da startet han fra høyre mot venstre og henrettet alle. "På to steder var det to hoder Det vårting han prøvde å ikke se pa. Det er surrealistisk, ting han ikke har sett før. Da han henrettet med hodeskudd lagde det en spesiell lyd som aldri er gjengitt i serier eller filmer... På spørsmål hvordan han reagerte på den, sier siktede at han ikke vet hva han tenkte, men at han husker den. Siktede beskriver i detalj, sine bevegelser, de enkelte drapene og hva han tenkte: Én ting var at det var veldig risiko for én person a gå inn i et hus. Man må være flere for a dekke alle vinkler når man sikrer et hus, og det ville være veldig lett for dem å nøytralisere ham hvis han gikk inn dit. "Han så mange som svømte over, og avfyrte en del skudd mot dem. Han tror han traff

50 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 41/274 én. Det var mest for å skremme. Det var mange som svømte under vann for å unngå kulene. Han skjøt mot dem for å generere frykt slik at de druknet. Det er muligens tre punkter der hvor han møtte individer. Det første er muligens helt på tuppen mellom vest og nord. Han husker ikke hvor mange personer det var, men det kan tenkes han møtte en gruppe der. Han fortsatte a sjekke skråningen så godt han kunne. Det var veldig bratt, og han kunne ikke hoppe ned uten å bruke veldig mye energi pa det. På grunn av vekten hadde han druknet hvis han hadde falt i vannet, og var obs på det. Han sa en del mannfolk, men husker ikke om det var helt nord pa midten eller helt på nordøst-tuppen. Han skjøt nok fem stykker der". "Han sier det han fortalte i går om at det var en båt som skulle evakuere dem, spurte om de hadde sett gjerningsmannen osv. Da var det noen som kom, mens andre var skeptiske. Det er det siktede husker best, for der var det personer, og ganske mange som ble henrettet. Han henrettet muligens 6 personer som var innenfor Glockskytefeltet på ca fem meter, og skjøt de som løp med riflen. "Han sa Har dere sett ham? og de svarte Ja, det kom skyting der borte fra nordsiden. Han sa muligens "Dere er nødt til a komme nå, for det er en båt der nede som skal evakuere dere." Et par sa "ja, ok, vi kommer nå", mens flere andre som hadde begynt a stikke opp hodene sine sa veldig skeptiske ut. Han sa "Ja, dere er nødt til a komme nå, han er i nærheten, og da var det flere som sa "Ok, vi kommer". Da kom det 3-5 personer mot ham og nar de var på 3 meters avstand kanskje, så begynte jeg å skyte mot dem. Da han kommuniserte med dem var han pa stien, pa meters avstand. Det var totalt 8-15 personer i gruppen". "Avhører kommenterer at den episoden var ganske heftig, og spør siktede hvordan han opplevde den. Det er vanskelig å beskrive det. "Det første skuddet var aller verst, altså mot han eks-politimannen. Det var sånn at kroppen min prøvde å stoppe meg selv i å gjøre det. "Jeg måtte prøve a bryte noen barrierer da, for å gjøre det, og jeg merket at all energien i meg sa 'Ikke gjør det! Ikke gjør det! Ikke gjør det! Sa, det var veldig vanskelig, men når det skuddet var tatt ble det lettere på en mate. På det tidspunktet han beskrev over hadde han opparbeidet seg en del erfaring pa hvordan man takler det, så han gikk nesten pa autopilot. Han merket at sperrene han hadde i begynnelsen ikke lenger var der. Det var sikkert veldig traumatisk likevel, for han husker jo ingenting.

51 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 42/274 "Siktede husker veldig godt at han matte ga forbi døde kropper pa 10 cm avstand pa vei opp til stien igjen. Grunnen til at han husker det spesielt er at man aldri opplever det og det er helt surrealistisk. På spørsmål hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans da, sa siktede at han tenkte han matte gä sørover. Delta kunne komme ut av skogen hvert øyeblikk og skyte ham, sä han matte vekk fra der skuddene kom fra. Han gikk dit det var minst sannsynlig å møte Delta, nemlig sørover. "Han tenkte pa at resten av livet ville bli et helvete, et mareritt, for han vet at de han har henrettet har pårørende som har et mareritt. Han vil muligens bli den mest demoniserte personen i Nord-Europas historie etter 2. verdenskrig. Hvis siktede overlever rettssaken, fase 3, er spørsmålet om han varer tre eller fire minutter i apen populasjon i fengslet før de såkalte anarkojihadistene henretter ham. "Det a bli kvestet i fengslet er også en del av operasjonen, for da vil han få Martyrstatus, som pa lang sikt vil være en ideologisk seier i seg selv. Det beviser det som står i kompendiet om henrettelse gjennom proxy, som er at marxistiske, vesteuropeiske regimer konsekvent plasserer nasjonalister i muslimdominerte fengsler for å henrette dem, for å bli kvitt dem. "Det var det han tenkte på da han lurte på om han ønsket å overleve. Hele operasjonen er nøye planlagt, og de har ikke lov til å ta selvmord. De skal enten dø i strid eller kapitulere etter at de er ferdig med oppdraget, og sa fortsette til fase 3 hvor de skal kjempe med pennen eller bli kvestet i fengslet for a generere det de ønsker. De har avlagt en ed hvor de forplikter seg til a kjempe til de dør, og kan ikke dø ved egen hånd. Han vurderte å bryte prinsippet siden det ville bli et helvete å fortsette, og det er den eneste gangen i livet han har vurdert å ta Glock en og bruke et skudd. / forbindelse m ed gjennom lesningen den ønsket siktede a endre ordet selvm ordsvurdering til selvterminering. Han forklarte det m ed at man ikke kan kaste bort en gave som allerede er ofret. Dersom siktede hadde tatt sitt liv underveis i operasjonen ville det ha vært selvmord, men etter endt oppdrag ville det ha blitt selvterm inering." "Han tror han reagerte pa alderen pa to personer. Den andre var en jente, men han husker ikke hvor det var eller hva som skjedde da han møtte henne. Pa spørsmål hva han gjorde med henne, sa siktede at han bare gikk rett forbi. Han tror ikke han sa noe til henne. Han ansa henne som for ung". De sakkyndige bemerker: Siktede fokuserer først og fremst pa seg selv. Innlevelse i situasjonen til de berørte er fraværende. Dette går igjen i alle avhør. Eksempler pa hans refleksjoner: hvordan han ikke skal bli avslørt, hva han skal gjøre hvis operasjonen er i ferd med ä avdekkes, hvilke personer som kan utgjøre en trussel for ham i regjeringskvartalet og pä Utøya.

52 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 43/274 Han tenker pa hvor han kan bli beskutt av for eksempel Delta, som han regner med vil prøve å lokalisere ham etter hvert, og han tar strategiske valg mht hvor han går/beveger seg. Ellers er hukommelsen hans bemerkelsesverdig mht beskrivelse av hendelser, bade i planleggingsfasen og 22. juli, og han beskriver alle sine bevegelser i minste detalj Dok 08,11,01 Rekonstruksjon pa Utøya ble det gjennomført avhør av observanden på Utøya i Tyrifjorden. Avhøret som varer i litt over 7 timer, er videofilmet. Rapporten er på 76 sider, inkl. en del bilder. Avhøret begynner i Utvika pa fastlandet hvor siktede ankom kledd som politimann og med blålys pa bilen. Han forteller detaljert hvor han parkerte, hvilke personer han så, hva han tenkte om muligheten for at noen skulle fatte mistanke. Han henvendte seg til en vaktleder, forklarte at han kom for a sikre vakthold på Utøya, og han ba om at fergen skulle tilkalles. Baten kom, og han ble møtt av en kvinne som hadde ansvar for vaktholdet. Han fikk vite at det var et vaktlag på øya med bl.a. en sivil politimann eller eks-politimann, men at denne ikke var bevæpnet. Han slepte en kasse/koffert med utstyr om bord i baten, hentet deretter en rifle fra bilen samt ammunisjon. Han hadde ogsa en pistol på seg. Under overfarten overveide han mulighetene for å bli avslørt; i så fall ville han ha iverksatt en gisselsituasjon. Han tenkte også over muligheten for at det kunne komme til konfrontasjon med vaktmannskapernår han kom til land, hvordan han i så fall skulle si at han kom fra Delta og sa angripe dem hvis de snudde seg bort. På øya ble de møtt av vaktlaget, herunder en mann siktede antok var sivil politimann. Siktede presenterte seg som Martin Nilsen fra Oslo politidistrikt, PST. Han fikk hjelp til å fa i land utstyrskassen, den ble lastet over i en bil og kjørt til et hus like ved. Siktede følte snart at politimannen holdt på å gjennomskue ham pga. hans manglende kjennskap til politisjargong, «og at han var nødt til å starte». Han foreslo de skulle gå opp til huset og at han skulle briefe dem om hva som hadde skjedd i Oslo. På vei mot huset «begynte han å psyke seg opp til det som kom til å skje». «Han tenkte "Skal jeg gjøre det, eller skal jeg ikke? Han tenkte på treningen og planen, og pa alle arene med planlegging, og alle de andre som er involvert. Siktede hadde to planer for hva han skulle tenke på hvis han tvilte eller ble paralysert. Én plan var å sette på ipod'en og høre på kampmusikken, men det var uaktuelt der siden han trengte å vite hva som skjedde rundt ham. Det var tre foran ham og to bak ham på det tidspunktet, og de kunne lett nøytralisert ham hvis han hadde latt dem gjøre det, eller gitt dem et par sekunder.

53 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 44/274 Han tenkte pa hva som ville skje hvis muslimene tok over Norge og Oslo, og sånne ting; en kontrastrategi for a overvinne tvil. Han tenkte at hvis ingen satte ned foten i Europa og Norge, ville det bare utvikle seg. Han tenkte Norges fremtid var opp til ham. Hvis han ikke gikk videre na, ville kanskje Oslo og Norge være tapt for alltid. Han tenkte slik for å psyke seg opp. De to gikk 1-2 meter foran, og alle de der oppe så mot dem. Vakten var 5 meter unna. Siktede tok Glock'en, og sa merket han at hele kroppen hans stred imot, at det var biologiske og psykologiske mekanismer som sa "Ikke gjør dette her! Ikke gjør dette her! Det virket som om det ene sekundet tok 10 minutter. Han holdt Glock'en opp i kanskje i et halvt til ett sekund, og sa sa kvinnen "Ikke pek den på ham. Du ma ikke peke den pa ham. Siktede tok ett skudd mot mannen, og ett skudd pa henne, og snudde seg for a se på de to på båten. De hadde helt panikk og sa Se til helvete a få oss vekk herfra eller noe sant og begynte å gjøre masse inne i styrrommet. Siktede tenkte de ikke lenger var noen trussel, og at det var strategisk veldig stor nedtur å ikke stoppe dem siden Delta ville bruke den baten pa a henrette ham senere nar de kjørte over. Det var hele tiden en del av planen a sørge for at Thorbjørn ikke forlot havnen siden han visste at Delta ville bruke den. Det var egentlig ingen andre bater i nærheten. Han vurderte et kort øyeblikk a løpe bort og nøytralisere dem, han hadde med to plastikkhåndjern til det formalet. Det andre var til Gro. Han tenkte de var sivile uten tilknytning til Arbeiderpartiet, og at det kunne tenkes de var brødre og patrioter. Det var samvittigheten hans som gjorde at han ikke hoppet pa baten igjen og nøytraliserte dem. Han tror han løftet Glock'en mot båten for a gi dem signal om å gå, men hadde ikke tenkt å fyre av. Siktede snudde seg mot eks politimannen og kvinnen igjen, og sikret dem med to skudd hver i hodet. Da begynte vaktpersonen å løpe oppover, og han hørte skriking oppe fra hovedhuset. Da tok jeg et stoppskudd pa han. Siktede kom pa at han hadde kort magasin i Glock en for at det ikke skulle se mistenkelig ut. Det var ikke hodeskudd siden han var i bevegelse. Siktede gikk oppover, og da lå han der. "To skudd i hodet. Han beveger seg videre mot hovedhuset pa øya, mener a huske at personene ved huset bare sto der og skjønte ikke hva som foregikk. Han tror han tok av plasten som dekket riflen mens de bare sto og sa på, og han sa ganske høyt Hva var det som skjedde? Hva var det som skjedde? for å forvirre dem slik at de ikke løp. Så er det mulig han tok opp riflen og skjøt flere skudd mot dem, men han blir usikker pa om han skjøt mot personer eller mot frontpartiet på bygningen. Det var skikkelig traumatisk det her nede, jeg slet skikkelig husker jeg, mentalt, med å pa en måte ta det første skuddet. Det ble ikke så ille når man gikk oppover... Det var pga. det initielle traumet at han ikke husker akkurat hva som skjedde der oppe.» Han viser omtrent hvor utstyret hans ble plassert, omtaler det som «fremskutt operasjonsbase». Han får visse problemer med å kjenne seg igjen, prøver seg frem i

54 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 45/274 flere retninger, husker teltleir, kiosken, folk som løp. Selv klarte han ikke å løpe fort, da han hadde mye utstyr og ammunisjon pa seg. Han tenkte dessuten at det ville virke mer tillitsvekkende om han gikk rolig enn om han løp. Han blir usikker og prøver seg litt fram for a rekonstruere sin bevegelsesrute. Han forteller om at han påtraff noen personer og spurte dem «Hva er det som skjedde? Hva er det som skjedde? og de sa «han skjøt dem». «Han lurte pa om han skulle storme bygningen, eller fortsette ned mot teltene. Enten angriper han to stykker her, eller så prøver han å reinfiltrere ved å ikke virke truende». Han påviser hvordan han skjøt mot en bygning hvor det var mye folk. Han gikk inn i bygningen, skjøt anslagsvis fire personer og «avsluttet med å sikre hver person med ett eller to hodeskudd». Han ma tenke og resonnere seg fram til hvilket rom han var i da han skjøt. Han forteller hvordan han gikk videre i bygningen, patraff grupper av mennesker som han skjøt. Noen ba for sine liv, noen prøvde å gjemme seg bak et piano. Redegjørelsen er til dels detaljert med angivelse av hvor mange skudd han tror han brukte, at han skiftet magasin på våpen, mens personene som fortsatt levde sto som paralysert. Til tider er han ogsa usikker mht. til sine bevegelser og hvordan han skjøt. Fra siktedes kommentarer om skyting i bygning omtalt som «konferansesenteret»: «Han husker han sa de som var henrettet. De bare la der blødende. Han tror han hadde truffet en av dem i halsen, og det kom mye blod ut av et hull. Det sprutet nesten. Siktede tror at det var en av personene ved pianoet, men han er ikke sikker. Han tenkte det var ganske jævlig. Hele settingen. Det var en surrealistisk opplevelse som veldig fa mennesker har opplevd, og det var vanskelig a tenke klart. Det var en traumatisk opplevelse som hjernen prøvde a beskytte deg mot. Man ble bombardert med 1000 tanker pa en gang, men tenkte det er helt for jævlig.» Han beskriver mennesker som lå på bakken og lot som om de var døde. Han henrettet ogsa disse. Han gikk ut i teltleiren. Han tenkte pa om Gro Harlem Brundtland fortsatt var på øya, men kom til at hun nok hadde reist. «Han konkluderte med at primærmalet hadde forlatt øya, og at sekundærmålet da ble primærmalet. Med sekundærmål mener han AUF-ere, sekundært AUF-lederen.» I teltleiren skjøt han en person med pistolen, deretter skjøt han med riflen mot personer som hadde samlet seg i enden av teltomradet. Han unnlot å bruke sikte med zoom, da han pa den maten bare ville kunne skyte noen fa før de rakk å flykte, og i stedet skjøt han «runder med lavere treffsikkerhet». Det lå folk pa bakken, og folk flyktet i ulike retninger, og han skjøt etter dem. Da han nadde fram til dem som var blitt liggende på bakken, skjøt ham dem i hodet med pistolen. På dette tidspunkt begynte han å overveie hvor lang tid Delta-troppen ville bruke på å komme til Utøya. Hans strategi hadde vært at aksjonen i Oslo skulle absorbere alle

55 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 46/274 styrker, slik at de skulle ha maksimal utrykningstid. Under beskrivelse av skyting ved teltleiren omtaler han: «... Han ønsket å skyte færrest mulig, men ønsket a skremme dem på vannet. I den forbindelse hadde han utarbeidet strategien at man bruker psykologiske rop for å gjennomføre det objektivet. Han tror han skrek relativt høyt Dere skal dø i dag, marxister!. Siktede tror også han gjorde det like før han avfyrte de første rifleskuddene som han beskrev mot den gruppen.» Han blir noe usikker pa sine videre bevegelser, men husker en del detaljer fra skadede og drepte mennesker. «Siktede vet ikke hva han tenkte om det visuelle inntrykket. At det var helt for jævlig. Det er ingen ord som er dekkende når man blir bombardert med 1000 inntrykk på én gang og i tillegg ser noe så forferdelig som man selv har forarsaket. Han tror han tenkte at det er jævla trist at...eh... multikulturalistene pa en måte har tvunget de som har blitt forfulgt så lenge da, kulturmarxistene, nei kulturkonservative, til a gjøre noe så desperat og drastisk før de faktisk apner øynene og lytter, da. Så, på en måte så prøvde jeg pa en måte å comforte meg selv med a, altsa, ta opp informasjon som var tilrettelagt for operasjonen som lett hadde rettferdiggjort... eh... en barbarisk operasjon, da. For jeg tenkte at det var helt barbarisk liksom dette her.» Han overveide hvor det var mest hensiktsmessig å bevege seg, bestemte seg til a ga tilbake mot «hovedbasen» ved konferansebygget pa øya, da han regnet med at det hadde samlet seg en del folk der. Pa tilbakevei gikk inn i et bygg han hadde vært tidligere. Han blir usikker på sine bevegelser, resonerer seg fram til det mest sannsynlige. Redegjørelsen beveger seg noe fram og tilbake i tid. Han sier han fant en telefon som han tok med seg og tenkte på å ringe Delta for å kapitulere. Han beveget seg senere nordover pa øya. Han påviser et sted hvor så han mennesker som prøvde å gjemme seg. For å lure dem, spurte han Hørte du hvor skuddene kom fra?" Hun som var nærmest sa "Skuddene kom der borte fra. Noen så usikre ut, og han sa da at det var en båt som skulle hente dem, og at de måtte komme med én gang. Noen begynte a bevege seg forover, mens andre så skeptiske ut. Noen kom mot ham. Observanden tror han gikk rolig mot dem, tok opp Glock'en og skjøt de tre som var nærmest. De ble liggende pa en skrent. Rekonstruksjonen fortsetter gjennom området, etter hvert mot sørøst, og han beskriver ytterligere personer som han skjøt og deretter skjøt pa nytt med «oppfølgingsskudd» i hodet, og han peker ut hvor i terrenget det skjedde og hvor de ble liggende. Hans beskrivelser er til dels detaljrike. Personene som ble beskutt, beskriver han med kjønn, harfarge, påkledning, antatt alder og etnisk opprinnelse, og han angir hvordan de beveget seg. Tidvis blir han også usikker pa hvilken rute han gikk.

56 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 47/274 «Han tenker han må ha vært veldig traumatisert siden alle disse minnene er gjemt bort, for det var rett etterpå at han merket han ikke husker hvilken vei han hadde gått.» Han kjenner igjen ytterligere steder hvor han skjøt mot mennesker. Han fokuserte ikke på ansikter, men forsøkte å holde oversikt over området. Han skjøt også mot mennesker som hadde lagt pa svøm, mener han traff noen, men meningen var egentlig å skremme dem, slik at de druknet. Han fikk øye på en båt som han antok prøvde å redde de svømmende, og han skjøt et par skudd etter baten som deretter snudde. Han er usikker pa den kronologiske rekkefølgen etter hvert. Han beskriver en meget ung gutt som så vettskremt og paralysert ut. Han lot være a skyte ham pga. hans unge alder. På et tidspunkt forsøkte han å ringe politiet for a drøfte overgivelse og kom etter hvert fram. Han sa : «Mitt navn er Anders Behring Breivik fra den antikommunistiske motstandsbevegelse. Det heter egentlig antikommunistiske og antiislamistiske, men han var ikke helt seg selv da. Jeg ringer for å kapitulere, og jeg vil at du skal overføre meg til operasjonsansvarlige for Delta.» Han følte at samtalen ble trenert og ba om a bli ringt opp igjen. Senere ringte han opp en gang til. Operatøren virket forvirret og klarte ikke å sette ham over til Delta. Han tenkte da at det ville bli vanskelig å overgi seg til Delta-troppen, som han nå antok var like i nærheten. Han tenkte på hvor han skulle bevege seg for å unnga a eksponere seg for eventuelle snikskyttere. På dette tidspunkt hadde han sett helikopter i luften, og han tenkte det var best å skjule seg der det var trær. Han vurderte a «selvterminere», men slo det fra seg som feigt og prinsippstridig. Han tenkte at hvis han overlevde, ville tredje fase i operasjonen starte, nemlig rettssaken. Han fikk øye pa et seksmannslag fra Delta, og han gikk mot dem, la fra seg riflen og fulgte ordre om å legge seg ned pa bakken hvor han ble påsatt håndjern. Det hele gikk rolig for seg. Avhøret gar deretter tilbake i tid mens avhørsgruppen fortsatt beveger seg omkring i området. Han påviser ytterligere steder hvor han skjøt og drepte personer, og han gir ytterligere detaljer om episoder han allerede har nevnt. InntrvkK av Vi<fePPPPtaK av relwnstrmhwnen; Siktede fremstår som vennlig og samarbeidsvillig, er samlet og rolig, tar seg god tid når han forklarer seg. Ikke sjelden blir han usikker på sine bevegelser på øya og kronologien i det som skjedde. Han tenker seg da godt om, retter pa ting han har sagt før, kommer pa ting under veis. Det ses ikke tegn pa affekt når han omtaler skyting eller «henrettelser», han virker emosjonelt uberørt, men angir samtidig pa en teknisk mate at det var forferdelig og barbarisk det som skjedde.

57 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 48/274 På spørsmål fra avhørsansvarlig om hvordan det gar, svarer han at det går bra, og han vektlegger at dette er den sjansen han får til å beskrive så nøyaktig han kan. Avhørsansvarlig gir uttrykk for at siktede har husket usedvanlig mye detaljert informasjon, mens siktede selv uttrykker misnøye over at han ikke husker mer og at han har problemer med kronologien Dok 08,12 Gjennomlesning av avhør, Utøya, Avhøret dreier seg om gjennomlesning av tidligere avhør, han har en del kommentarer som blir tatt inn. I gjennomlesning av avhør om skytingen pa Utøya, har han den kommentar at han håper pårørende slipper å se bilder fra det som omtales i avhør. Han mener bildene er «ganske smakløse», «hadde jeg vært pårørende og sett bildene, hadde jeg klikka, hadde blitt veldig provosert» Dok 08,13,01 Avhør av siktede Innledningsvis diskuterer han samarbeid med politiet, knytter dette til goder han forhandler med politiet om (tilgang til PC etc). Han har sagt seg villig til a dele etterretningsinformasjon som han anslar til en verdi av mellom millioner kroner, mener at dette vil spare politiet for bruk av ressurser, og at politiet far tilgang pa informasjon de ellers kanskje aldri hadde fatt. Han tenker at han ikke har noe å tjene på å samarbeide med politiet, da politiet er satt til a beskytte de verdier han vil rive ned. Han forklarer seg detaljert om tilvirkning av bomber. Dette refereres ikke nærmere her. Politiet bringer inn tema KnightsTemplar. Observanden gir en historisk redegjørelse som starter med profeten Mohammeds etablering av en hærstyrke som invaderte Midtøsten. Muslimene ekspanderte videre og utslettet kristne bosettinger. Korstogene kom som svar pa at muslimene nærmet seg Europa. I kjølvannet av korstogene ble militærorden Knights Templar opprettet, som en av flere lignende ordner. Det var en paneuropeisk organisasjon som skulle utslette Guds fiender og som hadde mandat fra paven. Knights Templar var innflytelsesrike i år. Paven mente etter hvert at ridderne var blitt for mektige, og i allianse med den franske kongen utslettet han ordenen. Reetablering av Knights Templar de senere år er et resultat av økende islamisering i Europa, og han nevner konkrete eksemplerfra moderne historie, herunder NATOs bombing av Serbia. Knights Templar prøver a ta makten før de ansvarlige gar for langt og nasjonen gar i oppløsning. Hans uttalelser er sammenfallende med innhold i «manifestet» han har skrevet og omtales ikke nærmere her. Han gir ikke detaljer om hvordan han kom i kontakt med personer som reetablerte Knights Templar, og han vil ikke gi nærmere opplysninger om hvem som var involvert. Han påpeker at han har sørget for å holde seg unna personer og organisasjoner med ekstreme standpunkter, da dette ville ha ført til oppmerksomhet og overvåkning fra

58 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 49/274 PST. Under omtale av allianse- bygging og kontakt med viktige personer, angir han å se på seg selv som et «multitalent» mht overtalelsesevnerog retorikk, oppbygging av tillit, samt evne til manipulasjon og salg. Han nevner en reise til Liberia via Elfenbenskysten forut for stiftelsesmøtet. Hensikten var å treffe en serbisk krigshelt. Han vil ikke gi detaljer om reisen eller personer han møtte, men det framkommer at reisen innebar fysiske og psykiske prøvelser. Han lagde en dekkhistorie om å skulle handle diamanter. På stiftelsesmøtet ble han tildelt oppgaven med å forfatte «kompendiet». Fra møtet hadde han med sider om innhold, dels basert på egne notater. Distribusjon av det ferdige «kompendiet» er selve innholdet i aksjonen hans, hendelsene 22. juli er bare «fyrverkeriet» som skal skape blest om «kompendiet». Han uttaler senere at han nå har vist sin kredibilitet i kamp og kan kalle seg «militær kommandør». Avhøret inneholder ellers en rekke detaljer som ikke er av rettspsykiatrisk interesse Dok 08,14,01 Avhør av siktede Dokumentet omhandler blant annet fremstilling av bomben. I avhøret beskriver siktede detaljert hvordan han tilvirket bomben, hvordan han skaffet seg kunnskap gjennom ulike nettsteder og kjøpte råstoffer og produksjonsutstyr, bl.a. innkjøp av acetylsalisylsyre (Aspirin), svovelsyre m.m. Utstyr (ovner, kolber, avtrekksskap, gassmaske, beskyttelsesutsyr etc.) ble anskaffet fra november 2010 til januar 2011 Han beskriver tidkrevende prosesser for å fremstille de forskjellige stoffene, og med varierende resultat. Han la vekt pa at anskaffelser skulle virke tilforlatelig, og han la opp dekkhistorier. Tilvirkingen skjedde på garden han hadde leid pa Asta. Han matte prøve seg fram mht produksjonsteknikker. De guidene han fant beskrev bare de kjemiske prosessene. Han matte derfor selv tenke ut og eksperimentere seg fram til beholdere og det utstyr som trengtes. Under utprøvingene gjorde han mange mislykkede forsøk. Han vurderte å spørre eksperter, herunder terrororganisasjoner, men slo det fra seg, da dette ville kunne avsløre ham. Produksjonen tok derfor 85 dager og ikke 30 som han hadde trodd i utgangspunktet. I tilslutning til forklaringen har han skrevet ned utstyrsliste og produksjonsbeskrivelse, og han har laget tegning av utstyret han brukte. Han omtaler også andre bombemål som ble vurdert, herunder Aftenposten og NRK. "Han la vekt på å være uthvilt før han begynte på prosessene og han brukte hansker i et spesielt stoff som forhindret statisk elektrisitet. I tillegg brukte han en matte til å stå på for a forhindre dette. Han brukte et armbånd tilknyttet en jordet del, og var ekstremt nøye med sikkerhet. Han hadde et lite objekt som lader ut statisk elektrisitet i handen før han skulle ta pa ting, og den brukte han ofte for at ikke hendene skulle utløse noe.

59 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 50/274 Resten av avhøret har ikke vesentlig rettspsykiatrisk interesse, bortsett fra at det viser at siktedes funksjonsnivå når det gjelder informasjonsinnhenting, forberedelser, innkjøp, gjennomføring m.m., er på et avansert nivå (sakkyndig tilføyelse) Dok 08,15,01 Avhør av siktede den Dokumentet omhandler bomben, Asta gård, innkjøp, materiale for å lage flere bomber, funn av gjenstander pa garden, besøk på garden, kart og leieforhold. Avhøret dreier seg om ytterligere detaljer om tilvirking av bomben. Han vurderte alternative detoneringsmetoder, bl.a. «mobildetonator», men ville ikke bruke dette, i tilfelle området hadde utstyr som deaktiverer denne type elektronikk. Han vurderte også andre typer sprengstoff som er letter å produsere, men disse er ogsa mer ustabile, slik at de er farligere å produsere og transportere. Han omtaler Knights Templar og deres ambisjoner: «...bli den største revolusjonære organisasjonen, pa høyresiden, i Vest-Europa. De andre revolusjonære organisasjonene er etter hans mening ganske patetiske og primitive. De har ikke ambisjoner, mangler lederskap og kompetanse. De banker folk og synes det er meningsfullt. Knights Templar ønsker å utvikle metoder som kan rivalisere 30 milliarders budsjetter, som det norske forsvaret inkludert politibudsjettet har... Knights Templar vil bruke mye ressurser pa anti anti-terror arbeid. Utvikling av kjemi/laboratorium og fa brikka pasitet er en del av de metodene de ønsker å bruke for å komme til makten politisk og militært i Europa.» «Knights Templar er en militærorden som driver asymmetrisk krigføring, og kjemi er et kjernepunkt.» Han forteller deretter om Asta gard, gir detaljert beskrivelse av bygninger, dessuten av de innretninger han lagde for å produsere eksplosiver. Han beskriver også tiltak han gjorde for at ikke besøkende skulle fatte mistanke. Videre omtaler han data-chipper som ble gjemt pa ulike steder. Chippene inneholdt «kompendiet», filmer og lister. Han ønsker ikke at politiet skal finne alle chippene, for han vet ikke om manifestet er blitt distribuert, og derfor vil han ha chippene til eventuell senere distribusjon. Han omtaler deretter anskaffelser og gir meget detaljerte forklaringer på hvor han har handlet og bestilt og hvordan varer har blitt sendt og levert. På spørsmål svarer han ogsa på anskaffelse og tilvirkning av politiutstyrog ID-kort. Avhøret er ledsaget av tegninger av Asta gård samt nedtegnelse av ulike steder han kjøpte inn aspirin.

60 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 51/ Dok 08,16,01 Avhør av siktede den Innledningsvis blir siktede spurt om emner som er omhandlet i tidligere avhør, bl.a. om minnepenner han har gjemt og om GPS-utstyr han har brukt. Dette anses ikke å ha rettspsykiatrisk interesse og omtales ikke nærmere. Han blir spurt om reisen til Liberia, gir enkelte opplysninger, bl.a. om hvor utrygt det var i landet og om hans tiltak for a gi inntrykk av at reisen dreide seg om diamanthandel, men han ønsker ikke å uttale seg nærmere om detaljer for ikke å kompromittere andre. "Siktede studerte en del angående verifisering av diamanter, for å pa en måte gi et inntrykk av at man har litt kompetanse i forbindelse med styrking av coveret. Siktede leste seg opp pa diamanthandel i forkant". "Hele Liberia var surrealistisk og han trodde han skulle dø der nede. Det var en ubeskrivelig opplevelse. Han visste ikke hva han kunne forvente seg da han kom ned til Liberia. Han visste ikke om det ville sta politifolk og vente pa han når han kom fra Liberia. Og i tillegg om han kom seg ut fra Liberia. Han visste heller ikke hvor mange som ventet på han nar han kom derfra. Det var det siktede var opptatt av. Når man ikke har sa mye erfaring kan man bli paranoid. Dette fordi man ikke vet om noen har fulgt etter deg. "Avhører informerer om at dette er et relevant spørsmål når det gjelder tur nummer to. Siktede sier at det er et spørsmål som vil bli stående ubesvart, men siktede skjønner at det er relevant. For hans del sa er det irrelevant om politiet tror pa det han sier eller ikke. Han ønsker bare a holde det han har lovet. Han blir spurt om og redegjør for en del detaljer vedr. sin økonomi og firmaer han har drevet. Resten av intervjuet dreier seg i stor grad om hans bakgrunn og det han omtaler som «radikaliseringsprosessen». "Og det er veldig relevant i denne saken hvorfor han har valgt revolusjonens vei. Og velger og henrette 77 personer. Det er jo ganske relevant hvorfor man gjør det, og hvorfor man velger å ga den veien. Og hvorfor man velger å erklære krig mot det systemet og regimet som sitter i Vest-Europa i dag. Således er det relevant å snakke om radikaliseringspunkter i den sammenhengen. Grunnen til at han bringer det på banen na, er fordi han føler at de gjennom avhørene har fatt dekket de fleste omrader etterforskningsmessig". Siktede forklarer videre hvordan myndighetene har masseimportert muslimer, uten a spørre folket om deres mening. Hendelsene 22. juli er et resultat av dette, da muslimene «truer med å utslette oss demografisk». «Radikaliseringsprosessen» viser til det som skjer nar muslimsk ungdom drar til f.eks. Pakistan og fatter interesse for muslimsk kultur. Dette fører dem videre til koranskoler etc., slik at de blir radikaliserte muslimer.

61 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 52/274 Hans egen utvikling er at han først forsøkte å arbeide for politisk endring gjennom demokratiske kanaler, dvs. medlemskap i FrP og å skrive essays til mediene. Han mistet etter hvert troen pa hva som kunne utrettes gjennom FrP, og han følte seg sabotert av mediene når hans essays ble avvist. Han forteller videre om sin bakgrunn: Moren var multikulturelt og feministisk orientert, og han hadde en liberal oppvekst. I ettertid kunne han ha ønsket seg noe mer struktur. Han bodde først pa Frogner og flyttet med mor til pa Skøyen da han var 4 ar gammel. I området bodde enkelte muslimske familier, noen av dem i subsidierte, kommunale leiligheter. Han forteller nærmere om kontakt med muslimer under oppveksten: Det var flere episoder med en muslim som drev kiosk i området, bl.a. en konfrontasjon i forbindelse med at siktede og en kamerat hadde gjort rampestreker. På skolen følte han at lærere sto for en marxistisk dominert tenkning hvor man demoniserte vår egen kultur, f.eks. negativ omtale av norske storbønders utnyttelse av arbeidsfolk og husmenn, samt korsfarere. Muslimske elever derimot, var stolte av islam, og observanden tror at dette utløste hans egen interesse for norsk kultur og egenart. I samhandling med muslimer skjønte han at pakistansk kultur og islam «ikke er kompatibelt» med norsk/europeisk kultur. Skolen brukte historien til a skape darlig samvittighet for den tredje verdens lidelser, og han nevner omtale av slaveri og nazitiden som eksempler pa dette. Skolen representerte også en feministisk kultur som fremmet utvikling av «beta-hanner» pa bekostning av alfa-hanner. Et annet eksempel på multikulturalisme i skolen er sanger som ble sunget, f.eks. «barn av regnbuen». Observanden søkte kontakt med minoriteter fordi disse var mer stolte av kulturen sin, og de hadde en «machokultur». De norske derimot, turde ikke sta for sine meninger, men «vendte det andre kinnet til». Han oppfattet seg selv som skoleflink, og oppveksten var i store trekk normal. Pa ungdomsskolen ble han vitne til hvordan muslimske gjenger herjet i Oslo. Myndighetene unnskyldte dette i stedet for å straffe dem, og det ble skyldt på rasistiske nordmenn og at muslimene ikke følte seg integrert. Rasisme mot nordmenn, utført av innvandrerungdom, gjorde at observanden ble politisk bevisst. En periode holdt han kontakt med et hip-hop miljø og gikk pa konserter pa Blitz. Han traff muslimer som skrøt av å ha voldtatt norske jenter og banket opp og mishandlet norske gutter. Han nevner navn pa personer med pakistansk, marokkansk og albansk bakgrunn. Han forteller om konkrete episoder, f.eks. at han og en kamerat «klumpet» pa T- banen, dvs. holdt seg fast pa koblingsfestet pa bakerste vogn fra en stasjon til en annen. Dette var meget farlig og ble ansett som «tøft». Han ble oppdaget av en pakistansk vognfører som slo til ham. 15 år gammel ble han tatt for tagging og matte vaske busser som straff. Overfor muslimske bussjåfører forsvarte han seg med at tagging «tømte kassen til Norge», sa

62 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 53/274 de ikke kunne sende pengertil PLO. Pa samme alder lot han seg døpe og konfirmere. Dette var for ham en ideologisk handling for å støtte norsk kulturarv. I 8. klasse ble han «politisk bevisst». Det kom til gjentatte konfrontasjoner med ungdom. Siktede og var venner noen år, men senere skal ha vendt seg mot observanden og skal ha fått andre til å plage ham. Ved en anledning hevnet siktede seg pa en av de som hadde plaget ham. Han nevner navn på norske jenter som skal ha blitt voldtatt og mishandlet av muslimsk ungdom. Da han gikk pa VGS ble han flere ganger forsøkt ranet av muslimsk ungdom. På skolen nektet han a delta i «Operasjon dagsverk», fordi inntekten gikk til PLO, en «terrororganisasjon». Han fikk i stedet skrive et essay og valgte et «ideologisk» emne. Han reagerte pa norske myndigheters forskjellsbehandling av aktivistiske ungdomsmiljøer. Boot Boys ble demonisert i mediene og brutt opp av politiet, mens Blitz fikk økonomisk støtte. Han ble medlem av Fpu i 8 /9. klasse men var ikke særlig aktiv de første årene. Det kom til flere episoder med muslimer ble han forsøkt ranet av en pakistansk gjeng. Han ble slatt i ansiktet, slik at han fikk brudd i nesebenet. I 2000 ble han forsøkt ranet pa nytt av albanere, og samme ar ble han truet av marokkanere. Han følte det svært provoserende at innvandrere som utførte ran og vold ikke fikk strengere straffer. Fra 21 ars alder var han mer aktiv i FrP, var bl.a. styremedlem. Han innså etter hvert at FrP s innvandringspolitikk var et «bakteppe», som ble trukket fram før valg for å samle stemmer, men deretter var det andre saker som fikk mer oppmerksomhet. Etter hvert mistet han derfor troen pa FrP. Han meldte seg ut ca 2003; ble utmeldt etter at han ikke hadde betalt kontingent. Særlig provosert var han av Arbeiderpartiet og mener det er «deres skyld at det er blitt slik». Partiet importerer muslimer, dvs. stemmegivere, og de far subsidierte leiligheter i Oslo vest. Feministiske ideer radet i samfunnet. Kvinner velger ikke ut fra logikk, men ut fra emosjoner. Samfunnet oppløses av kvinnedominans, og det skjer en oppløsning av samfunnets strukturer, dekonstruksjon av kirkens posisjon, av kjernefamilien, seksualmoral, disiplin og kultur. I 2001 ble han i sin søken etter «politisk gjennomslagskraft», kjent med andre «demokratiske aktører». De prøvde å skrive essays til avisene, men ble latterliggjort. Observanden følte at det var umulig å vinne fram med demokratiske virkemidler. Han kom pa denne tiden i kontakt med mennesker som sto bak etableringen av Knights Templar. Det at statsminister Bondevik og utenriksminister Vollebæk autoriserte NATO's bombing av Serbia var et slags vendepunkt for hans innstilling. Videre mener han at pressen har sensurert, dvs. unnlatt å omtale, flere hendelser for å hindre

63 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 54/274 høyreekstremistisk rekruttering. Som eksempler nevner han forsøk pa a tenne på huset til Odd Einar Dørum og Arne Mydals forsøk på å tenne på et asylmottak. Han uttaler derfor at hendelsene er et resultat av denne sensuren. Siktede blir spurt om hvorfor det er akkurat han som har utført aksjonen. Han svarer at han har forutsetningene for å gjøre det. Han mener at folk tenker at han er sosiopat, men i virkeligheten er det omvendt; han har en «overutviklet empati» med sitt folk og sin nasjon, «kan ikke leve med samvittigheten som følger av a se landet, kulturen og folket gå til grunne». Samvittigheten har rettledet ham. Han anser seg ellers som svært intelligent og oppegående. Han har bl.a. skaffet seg historisk innsikt, herunder om hvordan sovjetisk inspirerte marxister har infiltrert vestlige utdannelses- institusjoner. Den virkeligheten han har sett stemmer ikke med det bildet mediene tegner. Han nevner ogsa Hermansen-drapet på Holmlia. Dette virket mot sin hensikt, og observanden innså at det var essensielt a angripe «fasilitatorene», dvs. multikulturelle politikere og journalister. Muslimer er ikke fiender, men de skal deporteres Dok 08,17,01 Avhør av siktede I avhøret utdyper siktede temaer fra tidligere avhør. Om Knights Templar gir han en beskrivelse som tones noe ned i forholdt til det han har uttalt tidligere: «Slik som jeg på en måte har beskrevet Knights Templar, så er det et glansbilde av Knights Templar, men Knights Templar er i praksis under etablering». «Siktede tror at etter angrepet den 22. juli så er det % av de originale medlemmene som muligens tar avstand fra det som er gjort. Han er allikevel sikker pa at de har tidoblet operatørene, eller ridder justitiariusene, etter operasjonen. Han begrunner det med at mange farlige mennesker, eller ressurssterke mennesker, har søkt etter potensielle organisasjoner og na funnet at det er en organisasjon for de. Siktede er sikker på at organisasjonen Knights Templar ikke er den samme etter 22. juli.» Han blir anmodet om å forklare mer om «radikaliseringsprosessen», og som svar pa dette utdyper og eksemplifiserer han muslimers voldelighet overfor europeere, samt multikulturalistenes omfavnelse av muslimer. På spørsmål om det er andre hendelser som har ført til siktedes radikalisering, omtaler han oppbygningen av Vesteuropeiske samfunn: «Etter 2.verdenskrig var det en heksejakt pa nasjonalister og kulturkonservative. Det begynte for Norges del med at mange i Nasjonal samling ble sendt pa galehus. Det viser hvordan man så på antikommunister. Noen av de var tilhengere av Nazi- Tyskland" så det var kanskje rettferdig å gjøre det i noen tilfeller. Siktede mener ikke

64 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 55/274 at Quisling var en helt fordi han var en fasilitator for Tysk okkupasjon, men pa veldig mange områder hadde han sunne, kulturkonservative idealer. Problemet etter 2.verdenskrig er at de sunne, kulturkonservative idealene ble demonisert. Det har gjort at det nesten er umulig for kulturkonservative å uttrykke sin mening etter 2. verdenskrig. Det har vært systematisk forfølgelse, trakassering, latterliggjøring og sensur. Slik er det fortsatt i dag.» Han redegjør for kulturkonservative organisasjoner i Europa de senere år, nevner nederlandske Geert Wilders som ma ha politibeskyttelse 24 timer i døgnet, fordi mange vil drepe ham. «Slik er det ofte med politikere på høyresiden som kritiserer islamiseringen og kulturmarxismen.» Han kommer tilbake til Knights Templar. Organisasjonen er internasjonalt rettet. Han er derfor i en prosess med å starte et norsk parti som skal hete Den konservative liga. Ett av punktene vil være norske urfolks rettigheter. Da krever vi hele Norge som reservat, med unntak av halve Oslo, halve Bergen og halve Trondheim som kan fa være multikulturelle soner!. Tilhengere av multikulturalismen kan flytte til disse sonene. Problemet er at de som er mest tilhengere av multikulturalisme bor pa Oslo vest og ønsker ikke a bo i Groruddalen. Det er et utrolig hykleri!. I sin redegjørelse kommer han inn på historiske betraktninger om tsar Nicolas: «...som i 1850 forsøkte å befri Anatolia fra muslimene og beskytte de kristne. Tsaren ble stoppet av Storbritannia og Frankrike. Resultatet av det var folkemordet i Armenia 30 år senere hvor 1,5 millioner armenere og 'A million grekere ble drept av Tyrkerne. Som ett resultat av det sa Hitler at ingen reagerte pa armenerne og derfor skal vi ta jødene. Ingenting kommer til å skje. Siktede forklarer at dersom tsar Nicolas ikke hadde blitt stoppet av britene så hadde ikke det armenske folkemordet skjedd. Dersom det ikke hadde skjedd sa hadde ikke Hitler drept jødene. Hvis Hitler ikke hadde kommet til makten så hadde ikke "jeg vært her i dag. Siktede begrunnet det med at det Hitler gjorde var a radikalisere marxistene som tok over nesten hele Europa og innfiltrerte deler av Vest-Europa. Pa grunn av Hitler ble multikulturalismen innført i Vest-Europa.» Mye av avhøret dreier seg om kilder for siktedes kunnskap, kilder som er referert i manifestet og tanker rundt dette. Under omtale av forfattere som har inspirert ham, uttaler siktede at han aldri har blitt indoktrinert av noe eller noen, men har tatt egne valg basert på en forståelse av virkeligheten. De mest essensielle punktene som siktede hadde klart for seg allerede da han var 21 år, var den demografiske trusselen og dekonstruksjonen av den vest europeiske urbefolkningen. «Han viste at "kollektivt så var vi på vei mot selvmord. Det var realiteten. Siktede visste at dersom utviklingen fortsatte sa vil vi være i mindretall om 30 år. I hovedstaden vår, Oslo, vil det skje allerede før det. Det var grunnlaget for at siktede

65 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 56/274 ble revolusjonær. Senere fikk han svar på mange spørsmål som han dokumenterte i kompendiet for andre som leser det. Han delte det inn i en historisk, en ideologisk og en militær del. Svarene pa spørsmålene var ikke avgjørende for at siktede ble revolusjonær. Det hadde han allerede bestemt seg for.» I en periode gjorde han anstrengelser for å utgi et kulturkonservativt tidsskrift i Norge, og han kontaktet FrP og «dokument.no» for à tilby sitt bidrag, men ble ikke møtt med interesse. Han bekrefter â ha deltatt pa ulike digitale diskusjonsfora, men ønsker ikke â utdype dette, da han ikke vil hjelpe politiet ved a navngi andre revolusjonære eller bidra til at politiet identifiserer medlemmer av Knights Templar. Siste tema i avhøret er oppbevaring av mellom kroner i kontanter i tiden før 22. juli Dok 08,18,01 Avhør av siktede Innledningsvis bruker siktede en del tid pà à ta stilling til hvorvidt han skal godkjenne deler av tidligere referater hvor han har oppgitt navn pa andre personer med kulturkonservative holdninger. Han frykter at disse kan bli utsatt for «karakterdrap» i mediene eller bli drept av militante islamister og marxister. Han gjør seg en del tanker om politiets strategi og antar at han vil bli siktet for terrorforbund. Han knytter dette til antagelser om at politiet har pågrepet «en av mine brødre». Han spekulerer på hvem dette kan være, tenker pa fire til seks mulige personer, men vil ikke utdype navn til politiet. Avhøret dreies inn mot hans facebook-konti. Siktede blir bedt om samtykke i a gi politiet adgang til sine konti, men han ønsker ikke a gi politiet denne mulighet til a identifisere og eventuelt pågripe noen av de 9000 kulturkonservative som er knyttet til hans konti. Noen av de 9000 er «militante nasjonalister... i Norge og i andre land. Det er de mest dedikerte nasjonalistene i verden.» Han besvarer spørsmål om sine tidligere firmaer «Citygroup», «Media Group», «E-Commerce Group» og enkeltmannsforetaket «Geofarm». Han blir spurt direkte om salg av falske vitnemål. Han forklarer at han gjennom Citygroup, som bl.a. drev med mobildekslerog «sykkelboards», ogsa solgte «pyntediplomer og replacement transcripts» (erstatnings vitnemål), til amerikanere og at han opererte i en slags juridisk gråsone. Kundene ble rekruttert gjennom forskjellige nettsider. Han oppgira ha tjent opp mot 10 millioner kroner, i perioden "Siktede tjente "grisemye" penger pa det prosjektet, og en periode var han den største i verden på dette".

66 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 57/274 Inntektene ble unndratt skatt ved at pengene ble overført konti i skatteparadiser og tatt ut i Norge gjennom anonyme debetkort. Han hadde en offisiell økonomi og en svart økonomi. Den første millionen tjente han som 24-aring. Han ser det moralsk betenkelig i virksomheten, men med tanke på "vår ideologi" (som han retter til «revolusjonære prinsipper/rettigheter») og anskaffelse av penger til formalet, var dette et mye bedre alternativ enn veldig mye annet. «Ideologien gar ut på at "vi har rett til å ekspropriere fra norske og europeiske selskaper som taler beskatning.» Han skal ha hatt opp til syv ansatte, hvorav to i Norge. Selv gjorde han lite arbeid. Kundeservice ble gjort i Russland, programmeringsdelen ble gjort i Indonesia og Romania. Siktede er uvillig til a snakke om andre personer som var involvert, da han ikke ønsker at disse skal fa problemer. Firmaet ble lagt ned etterat et konkurrerende amerikansk selskap skulle ha tipset media i Norge om at det fantes en norsk aktør, og det ble skrevet en artikkel i Aftenposten om saken. Virksomheten omtales som en «kapitaliseringsfase» som skulle finansiere utvikling av «kompendiet». Inntektene muliggjorde ogsa at siktede etter nedleggelse av Citygroup, kunne bruke et ar til a spile «hardcore WoW» (World of Warcraft, sakk. anm.), omtalt som «martyrdomsgaven». Han var klar over at han kom til å dø, og da ville han i hvert fall gjøre noe som han hadde drømt om hele livet. Avhøret vender tilbake til temaer som er tatt opp i tidligere avhør, om norsk politikk, negative opplevelser med muslimer, epostkontakt med skribenten «Fjordman». Han omtaler sa pa politiets spørsmål, sin bruk av musikk som en slags mental støtte under forberedelser til aksjonen. Musikk fungerte som erstatning for personer som kunne «pepp- talke» ham. Han valgte ogsa ut musikk som under en aksjon kunne hjelpe ham å holde fokus og hindre at han ble paralysert. Siktede blir bedt om å kommentere selve avhøret. Han tar opp de krav han har vært inne pa tidligere. Han ønsker å overbringe essensen i det vi ønsker. Det er ikke noe som haster, men hvis en av siktedes brødre slår til på nytt, kan det hende at opp til mennesker kan omkomme, så er det viktig at systemet vet hva det står overfor.» Han ser det som viktig at Arbeiderpartiet har tatt stilling til dette. På politiets anmodning nevner siktede filmer han har sett og brukt som motivasjon og inspirasjon. Han nevner TV-serier og filmer om terrorister med ulik politisk ståsted, bl.a. om palestinske terrorister og om Baader-Meinhoff gruppen. Spill som Modern Warfare fungerte også som «mental trening». Videre brukte han tid på a forestille seg en rekke ulike scenarioer for en framtidig aksjon og hvordan han kunne forholde seg til eventuelle problemer underveis. Siktede kommenterer pastander om at spill skal

67 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 58/274 være farlig og at det indoktrinerer folk. Det er ikke riktig, mener han. «...man skiller klart pa hva som er virkelighet og hva som er spill. Spill og film for den del, er bare verktøy for å simulere og for å holde moralen oppe slik siktede har brukt det.»... «Siktede så Sleeper Cell to ganger og Carlos to ganger like før operasjonen. Det var inspirerende a se, men de har ikke noe indoktrinerende innhold selvfølgelig. De er inspirerende i den forstand at de beskriver en kamp og en lidelse som er nærliggende til det siktede opplever. Siktede kunne kjenne seg igjen i mye av det. Siktede poengterer at han ikke ble inspirert av disse seriene/ filmene til å gjøre noe som helst. Det var spesifikk underholdning for å få mest mulig ut av tiden i den forstand at han kombinerte bra underholdning med noe som er nærliggende.» Etter at siktede avsluttet selskapene sine, sa han opp leiligheten han leide i I W og flyttet hjem til moren i Derved slapp han utgifter til husleie i den følgende tiden hvor han først spilte dataspill i ett år, og deretter arbeidet med «kompendiet» i to ar. Avhøret bringes tilbake til tema dataspill, og siktede forklarer nærmere om spillet World of Warcraft og om samspill i lag eller «guilds» med andre spillere. Han spilte «heltid» i et år, senere «deltid», og han anslar sammenlagt tid medgatt til spill tilsvarer ett ars total spilletid. Overfor moren og omgivelsene ga han inntrykk av a være deprimert og spilleavhengig på denne tiden, og at det derved ikke ble stilt spørsmål om hva han drev med. Han utdyper innhold og strategi i spillet, bl.a. at man kan bruke eller oppna ulike titler. En av titlene heter Justiciar". Han nekter for at spillet har vært en motivator for ham. Det har vært del av et «belønningssystem». Det har dessuten utviklet hans lederegenskaper og har appellert til hans konkurranseinstinkt. Han sammenligner spillingen med toppidrett. Det angis en spilletid pa mellom 1 og 1 'A år totalt i perioden fra (Det er noe uklart nar det startet og opphørte, ikke helt samsvar mellom opplysninger i manifest og i avhør, sakk. anm.) Dok 08,19,01 Avhør av siktede Kort tid forut for dette har han vært i fengslingsmøte, som var hans første møte med fornærmede og pressen. Han er ikke helt fornøyd med sin egen framføring, hadde håpet på a kunne si mer, men synes ellers det gikk greit. Han merket seg at nesten alle som satt på de fire første radene i rettssalen var personer fra norsk medieelite og som rangeres fra nr. 1 til 100 på "utslettelseslisten. De er en del av eliten i det norske samfunnet som har definisjonsmakten.

68 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 59/274 «De har et veldig stort ansvar for Norges fremtid. Denne makten og ansvaret har de "misbrukt. Vi er godt kjent med hvem de er, og hvor mange av de som har vært med i marxistiske organisasjoner i sin ungdom. Vi vet nøyaktig hvem av dem som har vært med, og hvem av dem som støtter kulturmarxismen nå...» Han kommenterer ellers at Kraby og Hatlo i rettsmøtet nedtonet den aktuelle trusselen mot samfunnet. Han minner om den politikken som er ført i Vest- Europa de siste arene og at det bygger seg opp en motstand. «Dette er bare begynnelsen pa en større motstandsbevegelse i Europa», sier siktede. Den vanlige rutinen er å forsøke å legge lokk på det, å sl at dette er bare et unntak osv. Siktede sier det skal bli interessant å se hvordan Hatlo og Kraby vil gjøre det. Dersom de sier at det ikke kommer til å skje igjen og det kommer et angrep om tre måneder, vil de ødelegge karrierene sine» Han snakker sa om temaer han har vært inne på tidligere. Han nevner filmer han har sett, bl.a. om konfliktene i Irak og Afghanistan. Han forklarer om «belønningssystemer», dvs. under- holdning, gode middager, godteri etc, som han unte seg nar han hadde gjort en god innsats en dag, til forskjell fra «indoktrineringssystemer», primært musikk og politiske artikler. Han nevner ogsa planer om å bruke kr til eskortetjenester før aksjonen 22. juli, men det ble aldri noe av, fordi han følte seg sliten. Han er egentlig mot prostitusjon, men i en martyrdomsoperasjon er kjøp av seksuelle tjenester noe som kan gjøre det lettere a omfavne døden pa operasjonsdagen, for da føler du deg mer komplett. Han forteller om kjøp av prostitusjonstjenesterved en anledning i Tsjekkia, men legger til at «Dersom man hadde vært "den perfekte ridder" sa hadde man ikke hatt behov for det. Man skal omfavne en asketisk linje, og det inkluderer ikke bruk av prostitusjon.» Han forteller ellers mer om arbeid med «kompendiet» Dok 08,20,01 Avhør av siktede Innledningsvis kommenterer siktede den avsluttende samtale med rettspsykiatrisk sakkyndig Husby. Siktede forventer seg «et karaktermord», at de sakkyndige ikke har noe handlingsrom og at de opptrer «politisk korrekt», ellers hadde de ødelagt karrierene sine. Det at de bad om MR-undersøkelse av hjernen, ser han pa som en grov fornærmelse; en insinuering om at man har en hjerneskade hvis man kjemper for ideologisk endring. Siktede tar opp spørsmål knyttet til Genéve-konvensjonen som var et tema under forrige avhør. Han ønsker a formidle krav på vegne av den norske motstandsbevegelsen. Han angir at dersom visse krav oppfylles, vil «vi» forholde oss til Genéve-konvensjonen pa punkter som omhandler bruk av biologiske, kjemiske, radiologiske og flammebaserte våpen samt bruk av halshuggingerog henrettelse av kategori A-forræderes familier, som et middel i psykologisk krigføring.

69 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 60/274 Avhører tar opp uniformen som siktede har latt seg avbilde i, i sitt manifest. Han opplyser at delene til uniformen ble bestilt i februar Uniformen er en del av siktedes bidrag til Knights Templar, og uniformen er en del av ordenens fasade. I fortsettelsen av dette har han også utformet et utmerkelsessystem med røtter i Vest- Europeiske militærtradisjoner gjennom 2000 år. Uniformsjakken er del en amerikansk marineuniform som kan kjøpes uten restriksjoner. Buksen er en vanlig svart dressbukse. Ogsa belte, epauletterog skuldersnor ble anskaffet pa nettet. Epaulettene kan ha to fargenyanser, lilla for soldat, rød for offiser. Han omtaler også hhv en, to og tre stjerner, som han senere retter til kors, for hhv soldat, kommandør og stormester. Det finnes ikke mester eller stormester i dag. Systemet er lagd som et utgangspunkt for en lang kamp. På siktedes uniform var det røde epauletter, bestilte fra en leverandør i USA til kroner. Uniformen ble kun brukt under en fotosession. Han forklarer kriteriene for de ulike titlene stormesterridder, mesterridder, kommandør og soldat. Bl.a. skal en kommandør ha to soldater under seg, men systemet kan være litt annerledes når det er snakk om celler, og systemet er laget for å være uoversiktlig. Avhører spør hva siktede er. Han svarer at han er kommandør, men egentlig ser på seg selv som fotsoldat. Han vil ikke utdype ting som handlerom cellestrukturi Norge. Uniformen har ellers to St. Georgs-kors. Dette symbolet har vært brukt i Vatikanet, av frimurere og tempelridderne. Siktede har bestilt sine St. Georgs-kors samt knapper, fra en frimurerbutikk i USA. Han har selv laget et våpenskjold; et dødninghodet gjennomboret av St. Georgs kors, og fått det produsert i India. Våpenskjoldet skal festes på venstre overarm og symboliserer at man «omfavner martyrdøden». Han uttaler videre at i prinsippet er uniformen en prototype, et forslag som kan videreutvikles i organisasjonen. I avhøret blir det en del uklarhet om hva det vil si at siktede har «laget» våpenskjoldet. Han understreker at han ikke har grunnlagt symbolbruken, men at han har laget våpenskjoldet i Photoshop, etter retningslinjer for symbolbruk. Han blir bedt om å forklare seg om de ulike utmerkelsene («salaten») han har pa uniformen. Dette er et ordenssystem han har laget selv og som er omtalt i «kompendiet», men han har problemer med å huske hva alle utmerkelsene står for. Men han husker noen, f.eks. «destroyer of marxistn commendation» innebærer henrettelse av multikulturalister. Videre husker han «National defence», en av primærutmerkelsene som gar pa prinsippet om villighet til å ofre livet for landet og folket sitt. Han nevner ogsa «Commendation of the Financier», en utmerkelse for finansiering av en operasjon, med en minimumsgrense pa euro. Det følger en lang redegjørelse for symboler.

70 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 61/274 «Siktede sier når han foreslo a bruke uniformen under rettssaken, kan man tenke at dette er en person som mangler total sosial intelligens. Målet med dette er blant annet å bevisst provosere fordi de står for det de har gjort og faktisk er stolte av det.» «Avhører spør hva siktede tenker om avslaget han fikk pa å bruke uniformen i fengslingsmøtene. Hadde siktede vært dommer, hadde han sikkert gjort akkurat det samme, sier siktede. Han har stor forståelse for det, og han har stor forståelse for at fornærmede og pårørende hadde blitt veldig provosert hvis de hadde sett ham i uniformen. Sikede har imidlertid en annen agenda enn dem, sa det var verdt et forsøk. Han hadde nok gått med uniformen dersom det ble tillatt, selv om han vet at det virker totalt hensynsløst overfor de fornærmede. Vi ser ikke pa det som ble gjort som kriminelle handlinger, men som redningen for Europa, forklarer siktede» «Avhører påpeker at det gjennomgående er slik at siktede har gitt seg selv utmerkelser før og ikke etter en operasjon som han her skriver. Siktede sier at det er en prototype og et forslag til utmerkeisessystem. Med tanke på at det var siktede som laget det, ble dette unntaket. Han kunne ikke ha gjort det på noen annen mate. Når siktede bestilte utmerkelsene, var det pa spekulasjon om at han ville klare a gjennomføre operasjonen. Siktede sier videre at han er ganske imponert over at han traff sa riktig pa de aller aller fleste utmerkelsene ut fra de ambisjonene han hadde den gangen fordi det er så ufattelig vanskelig å gjennomføre det.» Han mener å ha fortjent alle utmerkelsene, unntatt «Purple Cross», som gis den som skades eller blir drept i krig. Avhøret dreies inn på siktedes mentorer, nevnt i «kompendiet». Siktede utdyper begrepet og nevner personlige mentorer. En av disse ga rad vedrørende firmaer observanden opprettet og drev. Det blir nevnt andre personer, og siktede forteller om mennesker som han hadde profesjonell omgang med og ogsa konflikter, da han drev firmaer. Opplysningene har liten rettspsykiatrisk interesse. Mot slutten av avhøret konfronteres siktede med opplysninger om at det finnes kvitteringer som viser at overnattet pa St. Georges hotell i London , altsa på tiden for det angivelige stiftelsesmøtet i Knights Templar. Observanden tror først ikke på dette. Han får se kvittering, ler, og sier at må ha hatt uflaks. Han benekter at har hatt noe med Knights Templar å gjøre. Avslutningsvis kommenterer siktede pa nytt kontakten med de rettspsykiatrisk sakkyndige og sier han mistenker dem for å være en del av politiets etterforskning. I samtale med Husby kom samtalen inn pa framtidig maktovertagelse i Norge og at det kunne bli aktuelt a velge en ny monark. Linder samtalen «spurte rettspsykiaterne om hvor stor sannsynligheten var for at han ble valgt til regent. Siktede svarte dem at sannsynligheten for det var 2 % av 2 %, dvs. 0, 2 promille. Det virket det som Husby likte veldig for da fikk han en vinkling som

71 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 62/274 han kan bruke; dvs. "forventer å bli konge i Norge i fremtiden.» «Dersom det ble valgt en ny monark, lurte rettspsykiaterne pa hvilket navn han skulle ha. Siktede sa at med tanke pa den konflikten man er i hvor det er mulig man ma deportere millioner av muslimer fra Europa i fremtiden, er det nærliggende a velge et tradisjonelt norsk navn som for eksempel "Sigurd Korsfarer den andre". Da ville rettspsykiaterne spinne det til at siktede ville bli konge under navnet "Sigurd Korsfarer den andre. Poenget er at siktede tror den rettspsykiatriske rapporten vil bli et stygt karaktermord hvor sannhet blir blandet med løgn.» Dok 08,21 Avhør av siktede Dokumentet omhandler den rettspsykiatriske erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim og siktedes reaksjoner på denne. Siktede er dypt fornærmet og provosert av deres konklusjon. Han mener at han blir behandlet slik som medlemmer av nasjonal samling, og som ble satt i psykiatriske institusjoner, eller russiske dissidenter, som ble behandlet likeledes med bakgrunn i sitt ideologiske/politiske syn. Han mener de sakkyndige delegitimerer hans syn ved a krenke ham pa verste måte. De følgende avsnittene representerer i hovedsak det observanden mener omkring rapporten og hvordan han forholder seg til den. "Alle som støtter siktedes ideologiske syn og revolusjonær metodikk, som innbefatter bruk av vold, blir definert som sinnssyke kun fordi deres ideologiske synspunkter avviker fra det som er normalt. Da må det også sammenligninger til, med for eksempel Al Qaida. Er de sinnssyke, er marxistiske aksjonister sinnssyke, kun fordi deres ideologiske meninger og metodebruk avviker fra det som er normalt? Siktede sier det er en "veldig ambisiøs konklusjon, og det blir veldig interessant a lese rapporten. "Pa spørsmål om siktedes forståelse i av innholdet i konklusjonen, sier siktede at han ikke vet hva de sakkyndige har lagt til grunn for konklusjonen. Han kan derfor ikke uttale seg om det før han har sett begrunnelsen. Siktede vet ikke om de sakkyndige har sett pa hvert enkelt argument og forsøkt a bevise absurditeten i disse spesifikt, ved å komme med motargumenter, eller om de har omgatt hele argumentasjonsdelen og trukket en konklusjon pa grunnlag av utsagn fra andre osv. "Avhører spør om hva konklusjonen betyr for siktede. Siktede svarer at ballen na er spilt over på hans side. Frem til na har siktede vært offensiv i møtet med politiet, og i det han har presentert i avhørene. Erklæringen tvinger han til å bli mer defensiv og tone seg ned på mange områder. Mange av innfallsvinklene siktede har valgt har vært ganske ambisiøse og relativt aggressive. Han har satt ting på spissen. Det i seg selv er en ganske potent strategi ambisjonsmessig som kunne sla tilbake på ham, noe det tydeligvis har gjort. Siktede må ta dette til etterretning selvfølgelig; at denne strategien har ført til denne konklusjonen, og at det da kanskje ikke var sa fornuftig å sette ting på spissen i sa stor grad som han har gjort".

72 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 63/274 "Slik siktede forstår diagnosen (F 20.0 Paranoid schizofreni) ut fra sin kunnskap, dreier det seg om personer som har vrangforestillingerom hva som skjer; at de har sviktende grunnlag for a vurdere hva som er virkelighet og ikke". "Det er nærliggende å tro at de rettspsykiaterne som vurderte de ti medlemmene av Nasjonal Samling i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, fikk et direktiv. Siktede tror at ingen turte å ta den saken fordi den var en "varm potet. Siktede understreker at han ikke har noe grunnlag for å tro at dette har skjedd i hans tilfelle. Dette var siktedes umiddelbare tanke fordi denne strategien er brukt i mange andre land, i bl.a. Kina og land i den 3- verden. Siktede har imidlertid ikke hørt at denne strategien er brukt i et vestlig land etter andre verdenskrig. Siktede er klar over at dette er en anklage fra hans side som må begrunnes, men det er vanskelig sa lenge siktede ikke kjenner rapporten". Siktede siterer fra avsnitt i erklæringen, hvor de sakkyndige setter hans uttalelser inn i en sammenheng slik at det kan beskrives som psykotiske symptomer. Siktede er enig i at det som refereres kan virke absurd, men det er fordi det er tatt ut av sin sammenheng. Videre mener han at hans (og Knights Templars) ideologiske/politiske syn sykeliggjøres, noe han mener er helt galt. Knights Templar er en klassisk revolusjonær organisasjon som ikke er unik pa noen mate. En ma lese hele kompendiet for å forstå hvorfor det var nødvendig med «den militære delen» (den påklagede handlingen). Han trekker fram at Husby og Sørheim har vurdert manifestet/kompendietsom "infantilt og banalt". De stiller spørsmål om at det å forfatte noe slikt, ma anses som en del av det "å gradvis miste og deretter mangle de overordnede, kognitive og intellektuelle funksjoner som man ville forvente at han tok i bruk for å vurdere omverdens opplevelse av produktet." Det blir ogsa gitt eksempler fra manifestet hvor siktede har beskrevet seg selv og sin rolle, og hvor de sakkyndige mener at han har storhetsideer omkring seg selv og sin persons betydning. Dette kommenterer han pa følgende mate. "Siktede svarer at han ikke har noen storhetsforestillingerom seg selv, "slik det er beskrevet av rettspsykiaterne. Av 100 operasjoner som forsøkes gjennomført er det i gjennomsnitt 1 som blir gjennomført, for eksempel 9/11, bombene i Madrid og London. Enkelthendelser som disse aksjonene kan føre til ideologisk endring. Det er bevist gjennom for eksempel 09/11 som førte til invasjon i to land og omlegging av deler av USA sin politikk. Hvis man får gjennomført en operasjon og får "en fulltreffer", kan det resultere i ideologiske endringer. Den personen som far gjennomført en slik operasjon kan dermed bidra til å endre det aktuelle landet ideologisk". "For a forsøke a forklare mentaliteten til revolusjonære organisasjoner sier siktede at for eksempel de tolv personene som gjennomførte 09/11 blir beskrevet som "the

73 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 64/274 glorioustwelve. Disse tolv personene sees pa som redningsmenn, i dette tilfelle for islam, og i siktedes tilfelle redningen mot islam. Siktede mener han formulerte dette slik for at det skulle virke provoserende. I dette tilfelle har da siktedes formuleringer blitt forsøkt benyttet for a lage en diagnose. Siktede forstår at det kan brukes slik fordi det høres absurd ut dersom man ikke forstår konteksten og ikke har innsikt i hvordan revolusjonære organisasjoner tenker og opererer". Siktede gir ytterligere eksempler pa at de sakkyndige (Husby og Sørheim) omtaler psykotiske symptomer, som siktede mener skyldes at sitater er tatt ut av sammenhengen Dok 08,22 Avhør av siktede Innledningsvis kommenterer siktede pa nytt sakkyndigrapporten fra Husby/Sørheim. Han mener at de sakkyndige i sin omtale av hans «kompendium» har «summert opp de kanskje mest radikale kommentarene og ordene, for deretter a lage "en suppe av det". Siktede påpeker at det kan ikke gjøres pa denne maten. Hvert enkelt utsagn må vurderes ut fra den naturlige sammenhengen det står i. Slik det er fremstilt er det direkte feil, sier han. Han påpeker videre de sakkyndiges manglende erfaring med undersøkelse av «ideologiske fanger eller sakalte terrorister», slik rettspsykiatere har i enkelte andre land som Frankrike, Storbritannia og Spania. Videre kritiserer han de sakkyndige for a ha lagt til grunn at Knights Templar ikke eksisterer, at det ikke har vært noe ordineringsmøte, at andre celler og personer som siktede er tilknyttet, ikke finnes. Av dette slutter de sakkyndige at siktede har et forvrengt verdensbilde og var i en psykose og fremdeles er i en slik tilstand. Siktede tenker at dersom han skulle ha bevist at han var i "forbund, vil det gå i hans disfavør. Det ville gi politiet grunnlag for å fa siktede dømt etter terrorparagrafen, og de sakkyndige ville kanskje likevel holde fast ved sin konklusjon om utilregnelighet. Det vil derfor være uhensiktsmessig for ham å bevise Knights Templars eksistens. Han forklarer seg sa om penger, mellom kr, som han ga moren like før 22. juli. Dette refereres ikke nærmere. Resten av avhøret dreier seg om siktedes reisevirksomhet, basert pa opplysninger politiet har fra stempel i passet hans. Dette er reiser til Tyrkia (1998), USA (2001), (Liberia 2002), USA (2003), Litauen (2004), Malta (2004), Estland (2004), USA (2004), Kroatia (2004), Hviterussland (2005), Kina (2005), Storbritannia (2003), Budapest (2005 og 2009), Praha (2010). Siktede bekrefter reisene. Noen av dem var feriereiser og besøk hos familie. Reisene ble finansiert ved forretningsvirksomhet, herunder salg av falske diplomer eller «pyntediplomer». Han avviser å svare pa spørsmål om eventuelle reiser som ikke dokumentert i passet, for ikke a involvere andre personer.

74 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 65/ Dok 08,23,01 Avhør av siktede Temaet for avhøret er økonomi og forretningsvirksomhet. Siktede er usikker pa hvor mye han har tjent, men han har operert med en svart økonomi (skjulte inntekter og utgifter) og en hvit økonomi, som fremkommer blant annet gjennom ligningsutskrifter og aksjekjøp- og salgsoppgaver. Inntektene kom hovedsakelig fra to selskaper, E-commerce Group AS og City Group. Han forteller også litt om Liberia-turen. Sa beskrives hans ansettelsesforhold og selskapsstrukturer. Han gikk med Aftenposten fra 1989 og hadde sommerjobb i posten og på Tusenfryd. Etter dette arbeidet han som ' møtebooker i Acta, senere med telefonsalg i SNT. Etter hvert etablerte siktede og en k a m e r a t ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H (telefonisalg til utlandet), men firmaet eksisterte kun i kort tid. Han begynte tidlig å kjøpe aksjer, men tapte en del penger de første arene. Han startet sa Media Group AS, men dette selskapet overførte han t i l ^ ^ H ^ ^ H. Han satt igjen med en del penger (usikkert beløp). Han arbeidet litt med telefonsalg igjen, før han startet City Group. Han bodde en periode, deretter i Han startet et nytt selskap i 2005 (E-commerce group AS). Han oppgir å ha hatt fire ansatte i utlandet, samt et par personer han ikke ønsker a navngi. Han oppgir store inntekter og at han levde pa disse midlene fra 2006 til Han forteller sa om sine aksjekjøp og salg frem til Han deler inn det siste tiaret i kapitaliseringsfase ( ), sabbatsaret (spillaretmartyrdomsgaven i ), kompendieskrivingsfase ( ) og gjennomføringsfasen (den paklagede handlingen ). Han har brukt 2,7 millioner siden Han innså at han matte ha mer kontanter for å finansiere sine planer og skaffet derfor en rekke kredittkort. Han fikk lagd hjemmesider: bestfakediploma.com og superiorfakedegree.com. Til programmeringsarbeidet benyttet medarbeidere i utlandet. Så beskrives arbeidsmetodene. Han ønsker ikke a forklare seg om betalingsløsninger, hvitvasking av penger eller Brentwood solutions limited (opprettet i Dominica), fordi personer som ikke har med saken a gjøre, kan bli trukket inn. På de neste sidene i avhøret, blir det spurt om spesifikke personer, metoder m.m. som kan ha bidratt til opprettelse av selskaper i utlandet. Det er av liten rettspsykiatrisk interesse, men viser at han har opprettet selskap i utlandet og solgt tjenester, som salg av falske diplomer. Han angir a ha tjent mye penger, og han bekrefter ogsa a ha forfalsket en signatur.

75 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 66/274 Sa beskrives Breivik Geofarm. For å vise til hvordan siktede tenker hitsettes følgende om Geofarm: "Siktede sier at han har skrevet om det i kompendiet i forbindelse med produksjon av et gjennomtenkt cover i den militære fasen. Siktede trengte et selskapsnavn som gav assosiasjoner til både gruvedrift og jordbruk. Det ble altså geo - jord, mineralutvinning osv, og "farm" for jordbruk. Det var med tanke pa den senere fasen hvor primærcoveret var mineralutvinning og i tillegg helt pa slutten jordbruk. Siktede vurderte flere muligheter. Det prospektet politiet har ekspropriert vurderte han å bruke i forbindelse med kjøp av fabrikkproduserte eksplosiver i Russland. Der ville han presentere alt inkludert selskapsnavnet, gi dem bestikkelser og si at han skulle drive ulovlig gruvedrift i Kautokeino. Han ville forklare at han trengte eksplosiver for denne driften, og at han måtte bevise gullforekomster før han fikk eiendomsrett til et felt osv. Siktede tror at hadde han valgt denne strategien, ville han hatt muligheten til a kjøpe eksplosiver i Russland og smugle dem over til Norge. Dette var i alle fall de tankene siktede gjorde seg da han fant opp navnet "Geofarm" og etablerte selskapet". I det videre avhøret ønsker politiet mer oversikt over konti i utlandet, men siktede vil ikke involvere utenforstående personer. Det er mer enn nok bevis for det som har skjedd Det kommer opp spørsmål om personer, overføringer til konti m.m. over en lengre tidsperiode, samt kredittkortbruk i Norge og aksjehandler, som er kjent ogsa fra tidligere. Følgende hitsettes fra avhøret: "Avhører sier at i manifestet på s står at han har tapt ca. 2 millioner kroner i perioden Siktede husker han skrev det. Det er ikke sa mye mer å fortelle om det. Han mener han pa det tidspunktet forsøkte å lage et regnestykke inkluderte de første kronene da han var 17 år og frem til det punktet da han var 29 år. Avhører påpeker at siktede skrev fra Det kan godt hende at han inkluderte de første arene i regnestykket uansett, sier siktede. Det er lenge siden han laget regnestykket, og siktede er usikker pa dette". "Avhører gjør siktede kjent med at han bommer kraftig. Siktede spør om det er et for stor tap. Avhører sier at det er et alt for stort tap. Netto tap i perioden både privat og gjennom E- Commerce Group er pa kroner, sier avhører. "Så lite?", sier siktede. Avhører sier at det er en veldig stor forskjell pa det siktede skriver i manifestet, og spør hvem som bommer. Siktede sier det er et godt spørsmål og sier grunnlaget for hans regnestykke ikke var godt nok. Noen ganger nar han skrev om temaer i kompendiet, brukte han tydeligvis ikke nok tid på research av hvert enkelt

76 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 67/274 regnestykke. Siktede husker det var vanskelig a lage et regnestykke pa det fordi det var så ufattelig mange transaksjoner, og det ville ta lang tid. Siktede har ingen god unnskyldning pa forskjellen. Til slutt kommer avhøret inn på økonomi og siktedes mor. Han ønsker ikke a kommentere noe av dette, da han ikke har forklaringsplikt, når det gjelder mor Dok 08,24 Avhør av siktede Han har beskrevet et nært forhold til moren Siktedes far er beskrevet som mer distansert, og det var hans kone som var den sosiale drivkraft for ham. Forholdet skal ha vært helt greit, og siktede hadde det hyggelig når han besøkte far og hans kone i Frankrike i feriene. Forholdet til den 5 % ar eldre søsteren beskrives ogsa som helt normalt. De var glade i hverandre og hadde ingen store konflikter. Søsteren dro til USA i tidlig voksen alder og er etablert der med familie. Han har besøkt henne ved tre anledninger, men det har blitt mindre kontakt mellom dem med årene. Han blir konfrontert med at søsteren i avhør har angitt at siktede har fortalt henne om arbeid med kompendiet. Han bekrefter a ha fortalt søsteren at han arbeidet med en bok om islamisering av Europa. Noe lignende har han ogsa fortalt til en del andre personer. Etter en samtale om bokprosjektet med søsteren, skrev hun et brev til moren og uttrykte bekymring for ham: «Hun trodde det hadde klikket fullstendig fordi han var blitt en politisk aktivist.» Moren skal ha delt denne bekymringen. Siktede hadde ogsa gitt inntrykk av å være spilleavhengig, som et «cover» for å skjule hva han drev med.

77 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 68/274 Han mener ellers at han har hatt en god oppvekst. Hans ideologiske prosjekt har intet med familien å gjøre; det er faktorer utenfor familielivet som har gjort ham til militant nasjonalist Dok 08,25 Avhør av siktede den Avhøret omhandler den rettspsykiatriske erklæring, familie og ungdomsskoletiden. Innledningsvis kommenterer siktede den rettspsykiatriske erklæringen ved Husby/ Sørheim. Han har ikke fatt lest hele erklæringen, men mener å kunne anta at 80 % av innholdet av samtalene er oppkonstruert. Han er ikke referert riktig, og de har misforstått. Bl.a. skal de sakkyndige ha ment at siktede har truet dem, men dette er feil mener han, og det kan bekreftes av tjenestemenn som var til stede under samtalen. Han mener ellers at han bør få anledning til å lese hele erklæringen før han kommenterer den nærmere. Siktede kommenterer politiets etterforskning omkring tap på aksjer, fastholder at tapet må ligge i størrelsesorden to millioner kroner. Det videre avhør dreier seg om siktedes bakgrunn og oppvekst, og opplysninger av rettspsykiatrisk interesse er inntatt i avsnittet «anamnese» annet sted i erklæringen Dok 08,26,01 Avhør av siktede Avhøret dreier seg om den såkalte Bushido-kodeksen, frimurerlosjen og rekognosering. Siktede forteller at han har meditert med bruk av bushido-metoden hver dag i arevis. Han gjør det fortsatt daglig i fengselet. Han bruker to sanger (Saga og Bøksle) og videoen til formålet. «Bushido kodeksen» er en strategi som skal sørge for at soldatene erverver en dødsforakt slik at de blir bedre krigere. Kodeksen legger opp til at man skal gjennomføre øvelser slik at man fortrenger frykt. Gjennom meditasjon over flere år skal man hamre bort" frykten sin slik at man blir en mer effektiv kriger. Denne kodeksen ble brukt under andre verdenskrig, hvor japanske soldater ble kjent for a gjennomføre såkalte "banzai- angrep". En europeisk ekvivalent av Bushido kodeksen ble brukt av Tyskland under andre verdenskrig. Denne europeiske ekvivalenten har hentet inspirasjon fra vikingene og deres krigerkodekser. De er en nordeuropeisk versjon av den japanske Bushido kodeksen. I vikingtiden var det få skriftlærde så de klarte aldri å få skrevet den ned og systematisert den. Tyskland hadde en opplæring av sine spesialsoldater under andre verdenskrig som hadde som mal a fortrenge frykt. Opplæringen inneholdt øvelser der man fikk vite at man kom til Valhall nar man døde i kamp. Det var pa mange måter en glorifisering av martyrdøden pa samme måte som i

78 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 69/274 Bushido kodeksen i Japan. Grunnen til at siktede tar opp Bushido kodeksen er at i den rettspsykiatriske erklæringen understrekes det på hundre forskjellige steder at han virker avemosjonalisert', dvs. at siktede ikke virker som en emosjonell person. Han virker totalt "avemosjonalisert", dvs. at siktede virker som om han har total m angel pa empati. Siktede har forsøkt à forklare at han har studert Bushido kodeksen ganske inngående og brukt trening, øvelser og meditasjon for å systematisk hamre vekk frykten. En bivirkning av å fjerne frykten sin systematisk pa denne maten, er at alle emosjoner blir påvirket. Alle aspekter ved det emosjonelle blir påvirket. Det er ikke mulig a isolere én emosjon for så å fjerne denne. Den m ilitante islam istiske versjonen gar ut pa at man skal be 5 ganger pr. dag og følge koranen og hadith (sharialovene) ned til m inste detalj. Jihadistene bruker en ultrakonservativ tolkning av islam kjent som salafisme/wahaabisme, en m ilitant tolkning av den saudi-arabiske statsreligion. Prim æ rkodeksene innenfor denne tolkningen er al taqiya og naskh. Henholdsvis; politisk bedrag (Det er lo v til a lyve til vantro for à fremme islam) og koransk abrogering (De krigerske mecca versene har presedens frem for de fredelige m edinaversene) Jihadistenes krigerkodeksekser innbefatter ogsa ett svæ rt utviklet belønningssystem der en "martyr" som dør i kamp vil fa ubegrenset sex m ed 72 jo m fru er i den islamske himmelen. Eksperter pa m ilitant salafi-islam vil bekrefte at bønn 5 ganger pr. dag slik det blir praktisert av jihadister fungerer pa samme mate slik som je g h a r benyttet bushidomeditasjon. Form ålet i begge tilfeller er a av-em osjonalisere seg selv slik at man blir i stand til a gjennomføre "grusomme handlinger" fo r saken.» Dok 08,27 Avhør av siktede Avhøret inneholder ingen nye opplysninger av rettspsykiatrisk interesse. Det er kort og av formell karakter med godkjenning av tidligere avhør Dok 08,28,01 Avhør av siktede Avhøret tar opp temaer som er berørt tidligere. Det kommer ikke frem nye opplysninger. Det gjengis derfor kun noen få avsnitt som belyser siktedes tankegang. Om fengslingsmøte : «Kanskje han fremsto som veldig selvsikker osv., men det er like vanskelig for siktede som det er for alle de andre. Pa mange mater har siktede det like vanskelig som de

79 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 70/274 fornærmede i saken. De har mistet familie, men det har faktisk siktede ogsa. Siktede har ogsa mistet alle vennene sine og hele familien 22.07, sa han vet akkurat hvordan de føler det. Den eneste forskjellen er at siktede hadde tid til å forberede seg pa forhand. Om rollemodeller: «Moderate, ikke- voldelige ideologer pa høyresiden, som Fjordman, Robert Spencer osv., har vært viktige for a formidle en sannhet som ikke kommer frem i media. De er da ideologiske rollemodeller. "Metodologiske rollemodeller", dvs. "militære rollemodeller" i forhold til metodebruk. Her er kanskje den viktigste rollemodellen Al- Qaida, og andre islamistiske grupper.» Dok 08,29,01 Avhør av siktede Dette avhøret var ikke gjennomlest og godkjent av siktede, og er ikke sendt de sakkyndige Dok 08,30 Avhør av siktede den Dette foreligger ikke skriftlig referat Dok 08,32,01, avhør av (ikke gjennomlest og godkjent av tiltalte) Tiltalte har kort tid i forveien blitt presentert tiltalebeslutning som bl.a. inneholder detaljerte beskrivelse av de skadede. Pa spørsmål om hva han tenker om dette svarer han at det var «et barbarisk angrep og det er jo grusomme handlinger» som tiltalte har sagt hele tiden. Han har aldri sagt det motsatte... Til tross for de grusomhetene, har tiltalte ingen problemer med å rettferdiggjøre det, sier han. Sann sett er ingenting endret, men det er selvfølgelig grusomme handlinger til tross for det, legger tiltalte til.» Tiltalte er overrasket over at mange som ikke er fysisk skadet, men som har psykiske ettervirkninger, ikke er nevnt i tiltalebeslutningen. Han forstår de reaksjoner som er referert i pressen. Tiltalen er ellers slik han forventet. Han kommenterer den offentlige diskusjonen rundt beredskap etc. Han synes dette er feil fokus, understreker at det vesentlige med hele saken er at man «må Ijeme den ulevelige urettferdigheten som den marginaliserte gruppen føler og lever under». Avhøret dreier seg deretter om den rettspsykiatriske erklæringen ved Husby/Sørheim. Han gjentar og utdyper den kritikk han har vært inne på tidligere. Neste tema er «manifestet». Tiltalte sier at han først framstilte dette pa en pompøs mate. Etter at han fikk tilgang på media fra , skjønte han at han hadde kommunisert på en måte som ikke ble forstått. Han gjorder derfor en kursendring og «forsøkte a snakke pa en måte som folk forstår.» Han nevner andre nasjonalistiske aksjoner i Norge de siste 30 år.

80 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 71/274 Hans egen idé var «å lage et fundament som kan samle alle nasjonalister i Norge og Europa. Under en ny banner på en måte.» Han sammenligner med al-qaida, som ogsa er en samlebetegnelse, men for islamistbevegelser. Han ville ikke gjort manifestet annerledes hvis han skulle gjøre arbeidet om igjen. En pompøs innfallsvinkel var viktig i utgangspunktet «for å bryte gjennom et brennmerkingssystem. Na, nar man har brutt igjennom, kan man vinkle det mer realistisk. Hele essensen med kompendiet er at det skal være et oppslagsverk...» Den detaljerte redegjørelsen inneholder ellers intet nytt av rettspsykiatrisk interesse. Neste tema er gården på Asta, W I Han spurt om hendelsen hvor en fremmed person stoppet foran bygningen og tok bilder av gården og området. Tiltalte bekrefter at han fikk tanker om at personen kunne være politimann, og han var redd for at «kjemifabrikken» skulle bli oppdaget. Tiltalte blir så, under henvisning til dagboksnotater, spurt om insektsplage pa garden. Tiltalte bekrefter at det utover i mai og juni var en mengde biller i huset. De var over alt, inni hansker, en beskyttelsesmaske han benyttet, i kott og kjøkkenutstyr, og det plaget ham. Han skal ha knust mange av dem og kastet dem utenfor huset, og han beskriver stedet, slik at politiet evt. kan finne restene og derved sannsynliggjøre at han ikke har hallusinert, slik moren har antydet i avhør. Han mener at mor har overdrevet hans beskrivelser av insektplagen. Avhør om diverse beslag pa garden, refereres ikke, da det har liten rettspsykiatrisk interesse. Neste tema er religion. Tiltalte beskriver seg som kristen; han tror pa Gud og et liv etter døden. Han benytter begrepet «kulturkristen» om seg selv, til forskjell fra det å være fanatiker. Han ønsker at de kristne i Europa skal samles under katolisismen. Han blir under henvisning til manifestet, konfrontert med uttalelser om a skulle bli erklært til helgen. Han sier at dette var overdrevet og at hans uttalelser om helgenstatus og belønning i himmelen er noe han har uttalt for å understreke et poeng: Det å ofre livet for å slåss for kirken, er martyrhandlingersom vinner anerkjennelse, og han lager et poeng ut av dette. Det framkommer ikke pafallende religiøse ideer under avhøret. Avhøret dreies inn på tema Knights Templar. Det framkommer intet nytt. Siste del av avhøret omhandler venner og detaljer rundt dette, dessuten anskaffelse av våpen. Det framkommer intet nytt av rettspsykiatrisk interesse.

81 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 72/ Vurdering av lyd og bilder (DVD) fra avhørene Tiden har ikke tillatt fullstendig gjennomgang av lyd og bilder fra avhør, men de sakkyndige har gjennomgått et antatt representativt utvalg. De første avhørene vurderes å ha størst relevans for å vurdere siktedes status på tiden for de aktuelle handlinger. Sammenligning med senere avhør viser hvorvidt han har endret seg i de følgende måneder. Det første avhøret er gjennomført pa Utøya umiddelbart etter pågripelsen (kun lyd). Avhøret foregår i et hus på øya utover kvelden og natten. I bakgrunnen hører man lyd fra helikoptre som transporterer skadede. Opptaket gir et eiendommelig inntrykk. På et tidspunkt hvor 69 døde mennesker fortsatt ligger på øya og nasjonen er lamslatt, sitter siktede og gjennomfører en nærmest gemyttlig samtale. Han er vennlig og høflig, virker noe opprømt, svarer på spørsmål, men unngår konsekvent å uttale seg om emner som kan trekke inn andre personer. I en del sekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Forklaringen er til dels svært detaljrik og berører ogsa hans forberedelser til terroraksjonene. Det oppstår en slags forhandlingsposisjon, hvor politiet sterkt ønsker kunnskap om eventuelle medsammensvorne som kan tenkes a utføre ytterligere terroraksjoner. Innholdet gjengis nærmere annet sted i erklæringen. Siktede framsetter krav, bl.a. om tilgang til PC, for a samarbeide. Han virker ikke trettbar. Han bekrefter pa en teknisk måte a ha utført bombeattentat i Oslo og massedrap pa Utøya og viser ingen tegn til a være emosjonelt berørt. Hans uttalelser om frykt for eget liv framstar som forståelige, sett i lys at det i en pagripelsessituasjon ikke kunne utelukkes at politiet hadde løsnet skudd mot ham. I alle følgende avhør er han vennlig og høflig. Den opprømthet som kom til uttrykk i de første avhørene synes å klinge av. Han framstår aldri som trist eller angrende. Han er samarbeidsvillig og gir en detaljert fremstilling av alle aspekter ved handlingen, men nekter konsekvent å svare pa spørsmål som involverer andre personer. Dette dreier seg framfor alt om "mentorer, og de personer som skal ha vært delaktige pa Knights Templars stiftelsesmøte. Hans forklaringer kan til dels framstå som unødig detaljerte, og han kan la seg rive med og følge digresjoner, men lar seg lett lede tilbake til tema. I en del avhørssekvenser forteller han om sitt politiske verdensbilde og hvordan han selv spiller en rolle i dette. Han fremstår med betydelig grandiositet i omtale av seg selv og sin politiske tilhørighet, og han fastholder at handlingene var nødvendig. Forhandlinger om goder er et tilbakevendende tema, og siktede framstår som selvbevisst og krevende.

82 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 73/274 Rekonstruksjon pa Utøya gir ogsa et eiendommelig inntrykk (referert nærmere i pkt ) I håndjern og sele vandrer siktede rundt i det idylliske området og forteller vennlig og uten tegn på sinnsbevegelse, om hvor og hvordan han skjøt og drepte de han kom over. Hans opptreden er tilsynelatende upafallende, men står i markert kontrast til de grufulle hendelser som skjedde pa stedet få uker tidligere. Det inntrykk som lyd- og bildedokumentasjon av avhørene gir, korresponderer med de statusbeskrivelsersom er gjort av fengselshelsetjenestenog DPS-Bærum. 9. Manifestet (har ikke eget dok. nummer) Siktede har under avhør ofte vist til det han kaller «kompendiet», et dokument som av politiet og pressen er omtalt som «manifestet». Dette er et dokument på 1518 sider og som lå lagret pa en PC som er beslaglagt fra observanden. Siktede sendte ut manifestet til et større antall nettadresser han hadde skaffet seg, få timer før de påklagende handlinger 22. juli På fremsiden av manifestet er det avbildet et Sankt Georgs kors, samt tallet 2083 og tittelen "A European Declaration of Independence". Årstallet 2083 blir i manifestet omtalt som slutten på den pagaende borgerkrigen i Europa, 400 ar etter slaget ved Wien. PST har foretatt en gjennomgang av dokumentet, og det er utarbeidet et resymé med til sammen 27 vedlegg. Nedenfor følger et kort sammendrag. Manifestet er strukturert i tre bøker: Bok 1 What you need to know, our falsified history and other forms of cultural Marxist/multiculturalist propaganda, er en fremstilling av europeisk historie, med særlig vekt pa å beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap (fra vedlegg 4): 1 - Islam er en monolittisk voldsorientert ideologi som er pålagt a ekspandere ved jihad og underlegge seg ikke-islamske kulturer og individer. 2 - Multikulturelle makteliter i Europa inngari en konspirasjon med den islamske verden om å kolonisere og islamisere Europa, og har derfor bevisst fornektet hvordan islam i alle dens aspekter er og hvordan dette er manifestert i historien. Multikulturalister/kulturmarxister ideer er forkledd som humanisme. Han mener islam har et iboende ekspansivt voldsfokus og er palagt a underlegge seg ikke- islamske kulturer gjennom militær ekspansjon. Videre driver islam med «demografisk krigføring». Dette innebærer muslimsk innvandring til vesten og betydelig befolkningsvekst, ved at muslimske kvinner far mange barn. Selv om europeiske muslimer fremstår fredelige i

83 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 74/274 dag, fungerer de som sovende celler, fordi islam først vil vise sitt sanne ansikt nar de er i en styrkeposisjon. Tyrkias inntreden i EU anses som en særlig kritisk faktor. PST vurderer den historiske framstillingen som tendensiøs og ensidig. Bok 2. «Europe Burning», omhandler dagens situasjon i Europa, med særlig fokus pa multikulturalismens mange ideologiske uttrykk, og de alvorlige følger dette skal ha hatt for europeisk kultur. Dette innebærer bl a. at maktelitene i Europa og EU skal ha inngått en konspirasjon med den islamske verden om å kolonisere og islamisere Europa, og derfor bevisst har fornektet hva islam er (en ekspansiv hatideologi). Det er angitt at hovedtyngden av teksten i del 1 og 2 er innhentet materiale fra ulike nettsider. «Gates of Vienna», «Jihadwatch», «Brusselsjournal» og «frontpagemag» er spesielt nevnt. Av forfattere nevnes spesielt Robert Spencer, Andrew Bostom, Ted Kaczynski (ogsa kjent som Unabomberen), dessuten den norske bloggeren Fjordman, som skiller seg markant fra de øvrige når det gjelder omfang av inntatte artikler (320 sider fra 45 artikler). Bok 3 «A Declaration of pre-emptive War», er i større grad skrevet av siktede selv, men ogsa her er det hentet tekster fra andre forfattere og fra Wikipedia. I boken oppfordres leseren til a ta del i en pagaende borgerkrig i Europa. Forfatteren trekker fram egne erfaringer og refleksjoner knyttet til forberedelser til en aksjon. Det beskrives hvordan den reetablerte organisasjonen, Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden; kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa. Det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Forløpet i borgerkrigen beskrives, likeledes politiske løsninger for fremtiden. Fiendebildet som beskrives og de politiske løsninger som borgerkrigen skal resultere i, bygger på argumentasjonen fra de to foregående bøkene. Siktede omtaler under "legal disclaimer" i manifestets forord, at bok 3 og enkelte kapitler i bok 2, er fiksjon basert pa et hypotetisk svar pa en trussel fra kulturmarxister og islamisering. Innholdet er ment å tegne et realistisk bilde av hva som kan bli resultatet dersom dagens politikk videreføres. Gruppen PCCTS, Knights Templar, er en «hypotetisk gruppe», og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for å bli en såkalt "Justicar Knight, er fiksjon. Det beskrives en rekke handlinger som blir definert som anklager, konkretisert i 8 punkter pluss underpunkter, rettet mot en kulturmarxistisk/ multikulturell elite i Europa. Herunder multikulturelle politiske partier (omtalt som "MA100") og EUparlamentarikere, men ogsa individerfra en rekke omtalte yrkesgrupper. De skyldige etter anklagene omtales som forrædere. Disse deles inn i fire kategorier: A-, B-, C-, D- forrædere. Det fremgår i manifestet at inndelingen foretas for å kunne identifisere og

84 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 75/274 prioritere mål, samt å kunne stille disse til ansvar i Nurnbergdomstoler etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. For hver kategori foreskrives straffer. Kategori A- og B-forrædere skal ha dødsstraff. Siktede bruker ulike begrepersom hardcore Marxists, cultural Marxists, suicidal humanists/careercynicists and capitalist globalists i omtale av multikulturalister. Det fremgår at det ikke skal vises nåde til A-, B- og C-forrædere uansett hvilken av gruppene de tilhører. Den europeiske motstandsbevegelsen, Knights Templar, tilbyr benådning til multikulturelle styresmakter i Vest-Europa dersom de overgir seg til motstandsbevegelsens væpnede styrker innen Det fremsettes krav som ma imøtekommes i forbindelse med en kapitulasjon. Et nytt styre vil blant annet innføre nye lover, og mediene vil bli gjenstand for reformer. Muslimer vil bli deportert, og EU vil bli oppløst. Det fremmes også krav til de militære styrkene i 19 land i Europa. Disse forventes å forsvare sitt eget land mot multikulturalister som har gjort seg skyldige i høyforræderi, og de vil i motsatt fall bli behandlet som forrædere. Det listes opp krav til muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land, og listen omfatter blant annet konvertering til kristendom, skifte av navn, samt a forkaste sitt morsmål. Dersom kravene ikke er innfridd innen , vil det medføre deportasjon. Det er ogsa inntatt et kapittel i manifestet adressert til politiet, hvor politiet blir bedt om å se en annen vei eller hjelpe motstandskjempere. I egne kapitler argumenteres det for hvorfor væpnet motstand er nødvendig og hvorfor tiden for dialog er over. Siktede peker blant annet pa at argumenter mot etablerte sannheter i de multikulturelle regimer vil bli møtt med latterliggjøringog anklager. Media, som støtter multikulturalismen, er et tilbakevendende tema i manifestet, og siktede nevner eksempler som underbygger dette. Blant annet hevdes det at lederne for de store medieinstitusjonene i Norge ble enige om å unnlate a dekke opprørene i Goteborg i 2009, av frykt for at dette ville gi FrP økt oppslutning ved det nært forestående valget. Involverte redaksjonsmedlemmer i de omtalte medieinstitusjonene er navngitt i manifestet. Siktede omtaler reetablering av Knights Templar og sin tilknytning til dette: I april 2002 i London ble det holdt to møter der Knights Templar ble besluttet reetablert. Det var 8 medlemmer som ble fordelt pa to møter av sikkerhetshensyn. Siktede var til stede som norsk delegat, og han representerte ogsa en serber som selv ikke kunne møte. Han besøkte en serbisk krigshelt i Monrovia, Liberia, like forut for reetableringen i London. Han kom i kontakt med serberen etter kontakt med serbiske

85 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 76/274 kulturkonservative på internett. Den serbiske krigshelten var en av initiativtakerne til reetableringen. Siktede beskriver ogsa et relativt nært forhold til en engelskmann som ble hans mentor. Det ble brukt kodenavn under møtet, og observanden brukte navnet Sigurd (the Crusader). Mentoren, med kodenavn Richard (the Lionhearted), skrev fundamentet til 2083', og siktede fikk i oppgave å skrive andreutgaven av et kompendium om den nye europeiske ridderorden. Senere ble det avholdt to møter i Baltikum med mellom deltakere fra en rekke opplistede land i Europa. Pa det siste møtet ble det bestemt at all kontakt mellom medlemmene ble kuttet på ubestemt tid. Hensikten med Knights Templar er a forene europeere og utvikle en motstandsstyrke gjennom "open source warfare ved å markedsføre den desentraliserte metoden med selvdrevne funksjoner. Alle kulturkonservative grupperinger blir oppfordret til selv a utnevne seg til Justiciar Knights og sloss under deres flagg, og de gis da fullmakt til a fungere som "judge, jury and executioner". Målsetninger og statutter til Knights Templar beskrives utførlig, og det beskrives ogsa uniformer, utmerkelser, innvielsesritualerog også en gravstein for organisasjonen. Det skisseres et militært og sivilt gradsystem, og det fremgår at siktede har den selvoppnevnte militære graden Justiciar Knight Commander, samt at han leder celle 8. Viktigheten av å fungere som hemmelige, desentraliserte, ofte solodrevne celler, fremheves. Ved å unngå skjøre hierarkiske lederstrukturer er man nærmest immun mot oppdagelse og infiltrasjon. I fase 1 ledes celler av den selvoppnevnte Justiciar Knight Commander, som leder inntil to Justicar Knights Operatives. Cellene er selvstendige, og det er ikke tillatt med kontakt mellom celler eller med grunnleggere. Det opplyses at i 2008 ble antallet Justicar Knights i Vest- Europa estimert til 15-80, senere er antallet angitt til mindre enn 100. Siktede indikerer at han har hatt kontakt med minst to av grunnleggerne i etterkant av reetableringsmøtet, men vil ikke avsløre om de har hatt kontakt eller ikke. Han har spekulert pa om andre kan ha utført aksjoner uten at dette har kommet frem i media. Under temaoverskrift "Planning the operation gis det rettledning om hvordan en aksjon bør planlegges. Det gis blant annet råd om hvordan en operasjon kan finansieres, herunder en tretrinnsmodell for å maksimere kreditt, samt grove kostnadsoverslag for en operasjon Selvmotivering fremholdes som svært viktig. Siktede sier om seg selv at han, til tross for manglende moralsk støtte fra de andre grunnleggerne og andre motstandskjempere, har greid å holde seg motivert i mer enn 9 år. Han har aldri følt at han har gjort noe mer meningsfylt.

86 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 77/274 Han foretar nesten daglige mentalsjekker gjennom meditasjon og filosofering, under spaserturer hvor han lytter til musikk. Det nevnes musikk som er egnet til motivasjon. Han omtaler også viktigheten av å motivere seg selv i den vanskelige sluttfasen før en aksjon. Det fremgår at han har satt av 2000 Euro til en eskortepike, som han ønsker å leie like før han går til my final martyrs mass" i Frogner kirke en uke forut for operasjonen. Det rettes fokus pa operasjonssikkerhet i manifestet, og det å unnga mistanke framstår som sentralt i de strategier som fremlegges. Dette er hovedarsak til den desentraliserte strukturen i Knights Templar, og er arsaken til at det ikke skal være kontakt mellom celler. Det beskrives hvordan man kan unnga mistanke fra familie, venner, og naboer, hvordan man kan unngå å havne i søkelyset til sikkerhetstjenester, og det gis råd for å unnga overvaking. I et eget kapittel listes det opp sikkerhetstjenester i Europa, og deres metoder og avhørsmetoder beskrives. Det er også fokus på dekkhistorier knyttet til ulike aktiviteter som kan vekke mistanke, og han beskriver hvilke coverhistorier han selv har benyttet seg av. Disse skal reduserer risiko for a bli oppdaget, men også skape rimelig tvil under en eventuell rettssak. A dele operasjon/aktivitet inn i faser framholdes som et viktig moment knyttet til sikkerhet. Faseinndelingen innebærer et markerte skiller mellom ulike aktiviteter som kan skape mistanke, slik at risiko for å bli oppdaget reduseres, samt at bevissituasjonen kan svekkes dersom man skulle bli straffeforfulgt. Det nevnes eksempler på dette. Det listes opp egnede skytevåpen og ammunisjon. A kjøpe vapen fra kriminelle nettverk nevnes som et alternativ, og ulike nettverk i Europa listes opp og omtales. Han omtaleren reise han selv gjorde til Praha i august 2010 for å kjøpe våpen fra kriminelle, og han forberedte smugling av våpen ved å lage hulrom i setet på sin Hyundai Atos. Han returnerte fra Praha uten å kjøpe våpen, fordi han heller ville benytte seg av sin lovlige adgang til våpenkjøp. Det gis ellers råd vedr. anskaffelse av verneutstyr. I eget kapittel gis det råd om a forberede seg fysisk til aksjon gjennom trening, proteintilskudd og doping, herunder om viktigheten av å være midt i en steroidkur under en aksjon. Det fremgår at han selv har bestilt anabole steroider; winstrol og DBOL, over internett. Han har en bred drøfting av mulige mål for aksjoner. De prioriterte malene er generelt formulert, som Government buildings with high concentrations of category A and B traitors og "Any mainstream Multiculturalist media HQ (preferably left wing). Det er også navngitt en lang rekke personer som er omtalt negativt i manifestet, men de er ikke eksplisitt omtalt som mål. Store muslimske begivenheter er omtalt som prioriterte mål, selv om muslimer ikke blir kategorisert som forrædere.

87 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 78/274 PST vurderer innholdet i manifestet dithen at siktede omtaler planer om anslag mot flere objekter, og han drøfter sannsynligheten for a overleve anslag mot tre objekt pluss en «bonus operasjon». I oktober-november 2010 virker det som om aksjonen var tidfestet: "It has been decided that the operation will be effectuated in Autumn, However, I cannot go into factors concerning why, at this point". Det kan synes som om han i juli 2011 opererte med noe han omtaler som plan A og plan B, og at han gjorde seg kjent med objekter, men tilkjennegir ikke hvilke mal han selv har valgt ut, eller hvilke kriterier som er lagt til grunn ved valg av steder og virkemidler. Det fremgår at aksjonene vil være onde i sin natur, og at uskyldige vil bli drept. Det er imidlertid bedre å ta for mange liv enn for få, da man ma være sikker på at det ideologiske budskapet blir spredt. Nar han tar for seg proporsjonalitet i forhold til antall liv som tas, ser han dette i sammenheng med det omfattende antall liv som multikulturalistene har på samvittigheten siden 1950-tallet. Det er ogsa et kort kapittel som legitimerer å ta liv av kvinner under aksjoner. Det fremgår av flere sekvenser at det a unnga overbeskyttede mal er viktig ved målutvelgelse, og at det er bedre å velge mindre beskyttede objekter. Under egen temaoverskrift «Evaluating attack strategies» tar han for seg ulike aspekter knyttet til strategier for gjennomføring av ulike former for angrep, primært sjokk- og sabotasje-angrep. Det er generelle beskrivelser om hvordan man kan skaffe til veie masseødeleggelsesvåpen fra blant andre serbiske nasjonalistbrødre samt israelske og russiske nasjonalister. Det advares mot å fa dette fra jihadistgrupperinger, men muligheten holdes apen. Muligheten for samarbeid med grupper som blant annet al-qaida og al-shahbaab mot en felles fiende holdes også apen, under spesielle forutsetninger. Han drøfter strategier for å ramme regimers økonomi, særlig dersom angrepene fører til forurensing. Herunder nevnes olje- og gassinstallasjoner, oljetankere med mer, og han lister opp oljeraffinerier og olje- og gassinstallasjoner i flere europeiske land, herunder norske. Tilvirking av eksplosiver omtales i to kapitler hvor han beskriver og lister opp det nødvendige laboratorieutstyr og gir veiledning om hvordan dette kan skaffes. Han angir de mest relevante oppskrifter pa de tre ladninger som er nødvendig i sprengstoff, og gir utførlige beskrivelser av tilvirking. Han viser til egne erfaringer. Han beskriver ogsa hvordan man kan lage hulspissammunisjon som kan fylles med gift. Han beskriver mulighet for å bruke atomvapen og angrep pa atomkraftverk, og negative og positive virkninger av dette drøftes. I fortsettelsen spekulerer han i om Tsjernobyl-ulykken var utløst av ukrainske nasjonalister. Det er teknisk informasjon om oppbygning av ulike atomreaktorer, og det listes opp reaktorer i ulike europeiske land, herunder i Norge.

88 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 79/274 I etterkant av et angrep vil de multikulturelle fremstille angriperen i det verst tenkelige lys, og motstandskjemperen vil bli fremstilt som gal eller som et slags offer. Dette er bevisste strategier fra multikulturelle regimer for å stadfeste at det ikke finnes et større kulturkonservativt alternativ til deres ideologi. Det gis rad for å motvirke dette. Han synes inneforstått med framtidig straffeforfølgelse, og det fremgår at en rettssak er en god arena for å fremme saken. Det er inntatt forslag til åpnings-, og avslutningstalertil bruk under en rettssak, og det er et kapittel som omhandler forsvarervalg. Han beskriver også fengselsoppholdet som en mulighet til å rekruttere til politiske formål, plikten til å forsøke a rømme for å utføre en forhåndsplanlagt bonusaksjon, samt at han beskriver ulike aspekter knyttet til eventuelt a ta sitt eget liv. Siktede drøfter framtidige samfunnsendringer, og Japan og Sør-Korea nevnes som vellykkede eksempler pa land som har beskyttet sin kultur mot multikulturell påvirkning. Han vil styrke fars rolle i familiene og innføre patriarkat. Som et virkemiddel mot synkende fødselsrater i Europa, beskrives et detaljrikt forslag om fødselsfabrikker etter surrogatprinsipp i lavkostland, med påfølgende statsfinansiert oppfostring i hjemlandet. Han omtaler spørsmål som alternativ energi, global overbefolkning, bistandspolitikk knyttet til Afrika og kriminalpolitikk. Han tar også for seg USA, Israel og Sør-Afrika, og peker pa murer/gjerder som en løsning på raseproblematikk. Siktede karakteriserer seg som kristen protestant, men han understreker at: 'Tm not an excessively religious man. I am first and foremost a man of logic. Han karakteriserer seg selv som kulturkristen, og kristendommen beskrives som "identitet, moral, lover og kodekser som har produsert den største sivilisasjonen verden noen gang har sett. Han legitimerer selvforsvarskampen ved blant annet tolking av bibelvers som legitimerer bruk av våpen til selvforsvar. Det omtales ogsa at pave Urban II og pave Innocent III innvilget avlat eller syndsforlatelse til alle framtidige korsfarere og martyrer for kirken. Enkelte sekvenser inneholder personlige refleksjoner og opplysninger om egen bakgrunn. Han trekker fram hendelser som har påvirket han til å gjennomføre en aksjon, og han beskriver NATO-aksjonen mot Serbia i 1999 som et personlig vendepunkt. Han trekker ogsa frem den såkalte karikaturstriden i Som eksempel på oppløsning av verdier som følge av multikulturell påvirkning, omtaler han svak seksualmoral og utbredelse av kjønnssykdommer, Han tar avstand fra egne tidligere seksuelle erfaringer. Han understreker at han ikke er misunnelig pa venner som har hatt mange partnere; det er noe han kunne oppnådd selv, «due to my looks, status, resourcefulnessand charme». Han beskriver ogsa sin egen barndom og familie. Han har ikke snakket med sin far siden han var 15 år, men oppsummerer barndommen som normal i en typisk norsk

89 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 80/274 middelklasse familie. I flere sekvenser kommer han inn pa en rekke hendelser som har bidratt til å øke hans politiske engasjement; klassevenninner som har forsvunnet fordi de er blitt for norske, voldshandlinger begatt av muslimer mot nordmenn, norske myndigheters håndtering av innvandring, med mer. Han oppsummerer overgrep som han og hans venner har blitt utsatt for fra muslimer i Norge. Han synes å ha et svært negativt bilde av media som beskrives a ha en sentral rolle i sammensvergelsen om islamisere Europa, og journalister bør anses som «multikulturelle politiske krigere. Han mener videre (vedlegg 17 til PST's rapport) at det skal foreligge en avtale mellom flere medier i Norge og Sverige om ikke å dekke opptøyer utført av innvandrerungdom i Gøteborg i september 2009, og han nevner konkrete navn på journalister, aviser og TV-stasjoner. Hensikten med ikke å fokusere på opptøyene skulle være a hindre at Fremskrittspartiet fikk økt oppslutning ved valget. Han har inntatt en CV som omfatter blant annet utdanning, politiske verv og yrkeserfaring, herunder om at han har drevet firmaer med flere ansatte i forskjellige land. Om hobbyer og interesser oppgir han a være frimurer, en organisasjon han verdsetter fordi de ivaretar kulturarven. Han påpeker at de har et innvielsesritual som er forenlig med det man har i Knights Templar. Det er inntatt en 70 siders logg hvor siktede tidfester og beskriver sin gjøremål. Loggen starter fra april/mai 2002, og han omtaler reiser og møter i forbindelse med reetablering av Knights Templar. Til dels omtales dagligdagse hendelser som fester, restaurantbesøk og møte med venner. Videre er det refleksjoner omkring forestående aksjoner. Det er detaljerte beskrivelser av tilvirkning av de ulike ladninger i eksplosiver, og med opplisting av nødvendige komponenter, tilgjengelighet og risiko ved anskaffelse. Det beskrives oppbevaring, produksjonsmetoder, sikkerhet og verneutstyr. Prosessene er beskrevet som en guide til andre. Han drøfter demokratiske virkemidler kontra voldelig aksjon. Under medlemskap i FrP mistet han troen pa at demokratiske virkemidler kunne før fram i kampen mot islamisering. Han skal ha fokuserte pa skriving av manifestet i 3 ar. Det fremgår at han i denne perioden levde et asketisk og relativt isolert liv hvor han fjernet seg fra sitt gamle liv og forberedte seg pa en operasjon. Senere i intervjuet fremgår det at han har jobbet med manifestet i snart 2 ar og at han på dette tidspunktet forbereder seg mentalt til en operasjon. Han skriver i denne sekvensen at det ikke er slik at han har isolert seg i årevis. Han har levd et nesten normalt liv fram til dette tidspunktet, men han har distansert seg litt fra venner og familie, og han kommenterer det å leve et dobbeltliv" overfor venner og familie. Til slutt i manifestet har siktede inntatt poserende foto av seg selv.

90 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 81/274 PST har bemerket at det i tilknytning til mange av de artikler som er inntatt i manifestet, er inntatt fotnoter. Blant disse fotnotene mener PST at siktede har skjult' 46 falske fotnoter som ikke er å finne blant fotnotene til artiklene slik de opprinnelig ble publisert på internett. Felles for disse 46 er at de kan se ut som web-adresser, som ved museklikk vil lede til en eksakt plassering på internett (URL). De inntatte URL er imidlertid ikke ekte, og leder ikke til en posisjon pa internett. Deler av de uriktige web-adressene kan synes a utgjøre kartkoordinater. Siktede har i sin CV oppgitt at han har kunnskap om kryptografi, og PST har bedt om kryptografisk vurdering av fotnotene. Manifestet inneholder begreper som ikke er vanlige i dagligtalen til folk flest. Herunder kan nevnes "multiculturalist", "Cultur Marxist, MSM (Main stream media), EUSSR" og "Eurabia. Felles for de nevnte begrepene er at de ikke bare brukes av siktede, men ogsa av artikkelforfattere som er inntatt i manifestet. Når det gjelder betegnelsen "MA100 kan det ikke sees at det er brukt av andre enn siktede i de artikler som er inntatt i manifestet. Det framgår ellers at siktede ikke anser seg ferdig med enkelte av kapitlene, og han oppfordrer andre til å fullføre disse. Det er bemerket av PST at materialet synes vanskelig tilgjengelig, tross kapitteloversikter, og innholdet er preget av gjentagelser. Samme tema er spredd over flere ulike kapitler og under ulike temaoverskrifter, og han vender tilbake til de samme budskapene i mange ulike sammenhenger. Bok 3 er ellers preget av mye opplisting. For eksempel listes det opp sabotasjemål samt partier og organisasjoner som har tatt standpunkt mot innvandring. 10. Økonomiske forhold Siktede har i avhør fortalt om en offisiell økonomi og en svart økonomi. Han angir at han har hatt store inntekter (millionbeløp) som har vært unndratt beskatning. I det følgende kommer det frem økonomiske forhold, som er registrert i databaser. Pa tiden for avgivelse av erklæring pågår fortsatt politietterforskning omkring siktedes inntekter Dok 15,02 Ligningsattester er innhentet fra Dessuten foreligger dokumentasjon som viser siktedes kjøp og salg av aksjer fra 2003 (gjennom Nordnet bl.a.). Ar 2001, inntekt ca , 2002 inntekt ca , 2003 inntekt ca , ar 2004 inntekt ca og bankinnskudd pa ca , 2005 inntekt ca , bankinnskudd og gjeld på ca , 2006 inntekt ca. 50 og bankinnskudd 7500, 2007 inntekt ca og bankinnskudd ca , 2008 inntekt ca 300, bankinnskudd , verdipapir og tap pa ca , 2009 inntekt ca , og gevinst på aksjer , med et fremførbart underskudd fra 2008 og innskudd/nettoformue ca , i 2009 oppgis et tap på aksjer pa ca , 2010 inntekt ca og nettoformue pa

91 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 83/274 Rapporten peker på mangelfull bokføring og dokumentasjon i regnskapet. Det er pekt på mulige brudd på regnskapsloven, likningsloven, revisorloven, aksjeloven samt forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det framgår at saken henlegges av Oslo politidistrikt den pa grunn av manglende etterforskningskapasitet. Bostyret anbefaler at bobehandlingen innstilles, da det ikke er sannsynlig at videre bobehandling vil tilføre midler til boet. Sluttregnskapet angir et underskudd pa kr Videre inneholder saksdokumenter en låneavtale mellom observanden og hans mor inngått , hvor han låner ,- til aksjekjøp og salg Breivik Geofarm ENK Dette ble opprettet og endret Forretningsadresse er Asta Øst, 2450 Rena. Formål er dyrkning av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster Kredittkortbruk dok 15,05,02 Ifølge kontoutskrifter og tilknyttede dokumenter har siktede pr disponert følgende bankkonti og kredittkort: DnB NOR Totalkonto, DnB NOR Bedriftskonto, DnB NOR Brukskonto, DnB NOR Kredittkortkonto Total MasterCard, DnB NOR Kredittkortkonto, Postbanken MasterCard Ya Bank Kredittkortkonto Ya, Santander Consumer Bank Kredittkortkonto Gebyrfri Visa, Skandiabanken Ingen kort, Skandiabanken Kredittkortkonto, Fokus Bank Kredittkortkonto 365 Privat, Enter Card Kredittkortkonto, RememberCard Gold, Ikano Bank Kredittkortkonto Kash Visa, Terra Kredittkortkonto Two Cards, Diners Club Norge Kredittkortkonto Diners Club, Nordnet Norge Aksjekonto: Total saldo S U M Eksempel pa søknad om kort fra Diners Club : «Søker med dette om kr i kredittkortlimit fra Diners Club Norge. Vedlegger herved lønnslipperforde fire siste måneder og bankutskrifter som bekrefter dette. Vedlegger ogsa depotoversikt (formue pa ca kr ). Jeg kan forøvrig meddele at jeg overhodet ikke har noe gjeld og har aldri misligholdt utestående fordringer. Vennligst ta kontakt hvis ytterligere informasjon ønskes.» (Sign. siktede) Beregning av gevinst/tap ved aksjehandler Siktede har foretatt en rekke aksjehandler via Nordnet, bade som privatperson og gjennom sitt firma E-Commerce Group AS. Totalt er det foretatt 423 kjøp/salg i perioden 2003 til De første to innskuddene til Nordnet ble foretatt av siktede og var pa hhv kr og

92 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 84/274 For E-Commerce Groups del var det første innskuddet til Nordnet den , på kr ,20. Det er handlet aksjer i norske kroner, svenske kroner, US Dollar og Euro. Nordnet har satt opp en oversikt over gevinst/tap for aksjehandlene for perioden Konklusjon: Anders Behring Brevik/E-Commerce Group AS har totalt tapt kr på aksjehandler i perioden Eksempel pa korrespondanse Fra: Anders Behring [andersbehring@hotmail.com] 22. juli :31 «Vennligst slett faktura: Hei, Jeg sendte en prisforespørsel til tre Norske og fem utenlandske selskaper 16 juni (for fem uker siden) i forbindelse med research knyttet til kjøp av bi/magneter. Jeg mottok ikke noe svar fra noen av de utenlandske og kun ett Norsk selskap gav tilbakemelding: Jeg hørte aldri noe fra dere, verken via eller telefon. Jeg regnet derfor med at dere var uinteressert i å diskutere pris og leveranse. Jeg valgte derfor For en uke siden mottok jeg imidlertid en pakke fra dere, uten at dere i det hele tatt har kontaktet meg. Jeg betalte derfor kr. 100 i returkostnaderfor denne fei/leveransen. Nå har dere i tillegg sendt en faktura for denne fei/leveransen. Jeg forstår at man kan gjøre feil iblant. Jeg burde kanskje ha spesifisert helt detaljert at dere skulle kontakte meg for pris og leveranseavklaring men jeg regnet med at dette er standard rutine hos de fleste selskaper. I alle tilfeller; vennligst slett faktura: På forhånd takk. Mvh. Anders Behring» F ra: 23. juli :24 Til: Anders Behring «Jeg kan vanskelig tolke mailen din som noe annet enn en konkret bestilling. Hvis du kun ønsket pris måtte du ha spurt om det. Når magnetfolien nå er tilkappet er den uten verdi for oss. Vi har ogsa utført arbeid med tilkappingen. Fakturaen blir stående og vil ga til inkasso om du ikke betaler. Vennlig hilsen

93 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 85/274 Fra: Anders Behring (andersbehring@hotmail.com]: 23.juli :44 Til: «Hei, Uavhengig av hvordan man tolker mailen vil en rett fastslå at deres manglende rut med tanke på unnlatelse av bekreftelse og forhandling av pris på produkt og lever vil tilsi at dere må bære 50% av skylden. Dette vil bety at dere vil måtte betale deres egne saksomkostninger på rundt kr Jeg foreslår derfor at jeg kompenserer dere for arbeidet ved a betale halv pris a leveransen (kr. 500 inkl mva). Jeg vill minne om at jeg allerede har lagt ut kr. for retur av forsendelsen som nå befinner seg hos dere sa den totale kostnaden for blir kr. 600 for en verdiløs transaksjon. Hvis du velger å ikke akseptere tilbudet vil etthvert krav bli møtt av et motkrav vi vil se hverandre i retten. Mvh. Anders Behring» Reisevirksomhet, rapport av (Dufey) Rapporten dokumenterer utenlandsreiser og kortbruk i utlandet for perioden Dette viser reiseaktivitet i alle år frem til og med I 2005 reiser han til Hviterussland, Polen, Kina, Ungarn. I 2009 Budapest og 2010 Sverige, Tyskland, Danmark (august-september). 11. Avhør av familie m.fl Dok 09,08 Avhør av mor Det er gjort flere avhør av mor, og det finnes vedlegg til avhørene. Første avhør finner sted sent om kvelden , altsa samme dag som de påklagede handlinger fant sted (dok. 09,08,01). Moren forteller at sønnen hadde overnattet hos henne fra kvelden før. Han bodde for tiden på Elverum og var bonde, og han var nå kommet til moren for å slappe av noen dager hadde han forlatt leiligheten ved tiden og hadde angitt at han skulle ut og kjøpe deler til pcen sin. Hun beskriver sønnen som klok, voksen og fornuftig. Han hadde bestemte meninger om ting. Han var en hyggelig, varm gutt, glad i mammaen sin. Han hadde mange gode kamerater og var en problemløser for andre. Alt han gjorde, gjorde han 100 %. Hun stiller seg uforstående til at han kunne ha gjort «noe slikt». Det hadde hatt det koselig kvelden før, og det var ikke noe a sette fingeren pa. «Hun hadde aldri hatt mistanke til han om noe som helst. I alle fall ikke en slik hendelse som dette her. Han var ikke typen. Hvorfor skulle han ramme et

94 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 86/274 regjeringskvartal? Det var ikke til å tenke seg en gang. Hvorfor skulle han drepe mennesker på Utøya? Han var jo en bonde på Elverum. Nå har han hatt det så fint, og vært så begeistret. Han hadde jobbet som bare det, var sliten og fornøyd. Hun sa det ikke kunne være mulig. Hun forsto det ikke.» Hun beskriver ellers sønnen som «sindig, rolig, behersket». Han hadde mye godt humør og humor. Hun hadde aldri sett tendenser til aggresjon eller sinne. Avhøret kommer inn pa observandens yrkesliv, og moren nevner at hun hadde spurt sønnen «om han ikke skulle fa seg et ordentlig liv, og ikke bare ha sånne småjobber.» Hun hadde også foreslått å følge ham til NAV for yrkesveiledning. Hun hadde minnet ham på hvor flink han hadde vært og hans gode karakterer. Hun hadde vært lei seg for hans utydelige yrkeskarriere, og nå hadde kameratene gatt forbi ham. Hun mente at «det var noe som hemmet han». Hun hadde også sagt til ham fra tid til annen at han burde finne seg en dame, men han hadde ikke ønsket å binde seg og få barn. Den siste tiden hadde hun oppfattet ham som «en stressbunt», og hun tenkte det skyldtes at han hadde jobbet så mye pa garden. Andre avhør finner sted (dok. 09,08,04). Pa dette tidspunkt har hun lest mye om saken i mediene. Hun bekrefter å ha visst at sønnen skrev på en «historiebok», men hun visste intet om den siste delen av «manifestet» (som omhandler terrorhandlinger, sakk. anm.). Han hadde brukt to år pa arbeidet, og han skal ha sagt at boken ville bli enestående i sitt slag og «ville bli like viktig som bibelen». Da boken var ferdig, dro han pa reise og anga at det var for å promotere manuskriptet. Hun forteller at det kom mye post til sønnen, sendt til hennes adresse, særlig i mars/april Det var mest brev, men ogsa pakker. På morens spørsmål svarte han at det var utstyr til gården og til et prosjekt. Han hadde virket ergerlig over spørsmålene, og hun hadde sluttet å spørre. I kjeller og loft hadde han lagret forskjellige ting, bl.a. dunker og sekker/poser inneholdende pulver. I ettertid har hun tenkt at hun var naiv som ikke reagerte pa dette. Da han flyttet til garden pa Asta, tok han med seg alt utstyr han hadde lagret i mors leilighet, inkl. loft og kjeller, til sammen to varebillass. Ved en anledning viste han henne en uniformsjakke, og pa mors spørsmål, svarte han at han hadde kjøpt den for å samle pa den. Hun forteller ellers at hun visste at sønnen hadde våpen, som han skaffet seg i forbindelse med skytetrening og jakt. Hun kjente ogsa til at han kontaktet en fjern slektning for å få ham til å være fadder i frimurerlosjen. Videre redegjør hun for en feriereise de hadde sammen til Malta, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse.

95 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 87/274 Hun blir spurt om sønnens næringsvirksomhet, og hun kjente til at han en periode drev med produksjon av falske vitnemål, men hun brydde seg ikke om det, «bare han betalte skatt». Hun visste også at han hadde bankkonti i utlandet. Tredie avhør finner sted (dok. 09,08,05,01). I avhøret bekrefter moren at hun har hørt sønnen snakke om «Fjordman» som han beundret fordi han skrev sa godt, men mor har selv ikke kjent til innholdet i skriftene. Hun forteller om en episode da sønnen var 17 år. Han kom hjem og sa han hadde fatt jobb i «Acta» og skulle selge aksjer til rike mennesker. I følge datteren skal han i virkeligheten ha solgt ukeblader. Hun forklarer seg om sin kjennskap til sønnens reisevirksomhet, og en del eiendeler, telefoner, GPS, uten at dette har spesiell rettspsykiatrisk interesse. Hun forteller om sønnens oppvekst, slik det framgår annet sted i erklæringen. Hun mener at han har hatt en trygg og god oppvekst og har utviklet seg normalt. Den siste vinteren (dvs. 2011, sakk. anm.), skal sønnen ha vært litt annerledes, tatt seg litt mer til rette hjemme, trente mye og fikk store, spente muskler. Han har vært til stede, men samtidig har han vært en annen person. Hun tenkte at det hadde sammenheng med «alle stoffene han fikk i seg». Fierde avhør finner sted (dok. 09,08,06,01). Hun redegjør for sønnens oppvekst. Innholdet stemmer overens med det som er framkommet andre steder og er referert under «anamnese». Hun bekrefter at han ble tatt for tagging. Ved en anledning ble han observert av en nabo da han klatret ned en takrenne for å snike seg ut om natten. Hun tror taggingen opphørte etter at han ble tatt av politiet. Noen ar senere viste han henne «piecer» han hadde tagget i Oslo. Hun omtaler ellers at sønnen klaget over at det var mye insekter og «dyr» i huset han leide på Rena, og hun spekulerer pa om han kan ha hatt delirium og sett syner. Femte avhør finner sted (dok. 09,08,07,01). Hun forteller at sønnen kort tid før 22. juli hadde klaget over at han var blitt sa stygg, og han overveide å fa skallfasetter på tennene. Selv syntes hun at han så helt normal ut. Litt senere angir hun at hun hadde lagt merke til at ansiktet var blitt litt bredere, og hun forstår at det har med steroidbruk å gjøre. Hun forklarer seg om hans omgangskrets og angir en rekke navn. Det utdypes ellers en rekke områder som er omhandlet i tidligere avhør, uten at disse detaljer er av rettspsykiatrisk interesse.

96 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 88/274 I avhøret gjennomgås et brev som datteren skrev til moren, muligens i løpet av det siste aret. Kopi av brevet er vedlagt avhøret. Bakgrunnen er at hadde snakket med broren i telefonen om kompendiet han holdt pa å skrive.hadde reagert på brorens synspunkter, f.eks. at det skal komme til borgerkrig om 80 ar og at han ønsket å slåss mot islamsk innvandring og overtagelsen av Europa. Han hadde også sagt at andre aktivister som hadde prøvd på dette, hadde blitt drept. Fra brev hitsettes: «Anders skal ingen steder, mamma. Han vil ingenting med livet, bortsett fra det han har gjort de siste faa arene, pluss det han driver med naa. Da du ga han telefonen etterat du og jeg hadde snakket sammen, spurte han om han kunne ringe meg senere, fordi han var midt i en "diskusjon". Jeg spurte hva slags diskusjon, og han ville ikke svare. Da han ringte meg tilbake sa han at drev med a spille. Sa tydeligvis driver han med det fortsatt! Dette er ikke normalt vet du, mamma! Han er jo 30 aar!! Det er ingen oppegående mennesker som driver paa denne maten.» I M synes han kaster bort livet med dette prosjektet og hadde sagt dette til broren, som hadde reagert med å legge pa røret. Moren hadde ikke oppfattet brevet dithen at det skulle dreie seg om noe farlig, og hun oppfattet sønnen fortsatt som en snill og grei gutt.

97 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 89/274 Siette oa siste avhør finner sted (dok. 09,08,08). Moren svarer på spørsmål om økonomi, og det framkommer ellers intet av rettspsykiatrisk interesse Avhør av far Dette avhøret var ikke godkjent av vitnet p.t. og refereres dermed ikke Dok 09,486 Avhør av søster Søsteren er bosatt i FBI, lokalt politi og en statsadvokat. og er avhørt av norsk politi i samarbeid med Hun bosatte seg i USA i Hun var hjemme ved noen anledninger pa slutten av - 90 tallet. Hun husker ikke at det var noe spesielt med broren pa den tiden. Alt virket normalt. Hun blir spurt om hans politiske utvikling, men hun og broren har diskutert lite politikk, fordi de var uenige. var hans beste venn i Anders tidlige tenåringsliv. Mulig det var rundt årene de ble venner. Hun hørte om ogsa etter at hun flyttet til USA og slik hun forstod det hadde de kontakt da. Vedrørende boken han skrev på, begynte han med denne for 3-4 år siden. Han fortalte alltid til henne at han hadde ulike prosjekter pa gang. De korresponderte ofte på nettet. Hun er nysgjerrig av natur og har alltid vært opptatt av at han har det bra og skal gjøre noe ut av livet sitt, sa hun spurte mye rundt hva prosjektene bestod i. Hun sa aldri at det ble noe av prosjektene etter 2006 og hun maste på ham om dette, spesielt etter som hun aldri ble fortalt noe om hva disse prosjektene var. Som oftest responderte han ikke nar hun spurte, via , hvordan det gikk med disse. Vedrørende boken forklarte vitnet til ham at det ville aldri bli noen som ønsker å publisere en slik bok. Han mente at han kjente mange som ville gjøre dette, så det var ingen problem. Han hadde mange supportere der ute. Han snakket mye om dette de siste arene om hvordan han skulle dra pa bok turneer. Til henne så fortalte han mye generelt om boken uten a si så mye om hva den egentlig dreide seg om i detalj. Han sa bare at han hadde det bra og skrev bok. Boka slik hun forstod ham, handlet om at Europa ble overtatt av muslimer og historie om Europa, men ikke noe mer detaljert. Det var dette det gikk i hver gang de snakket sammen. Han snakket om prosjekt 1, 2, 3, 4 og 5. Hun mener at de snakket om dette kanskje 3-4 ganger i året om prosjektene hans. Det var i denne perioden han startet a spille dataspill. Før dette var han en normal mann. Det var som om at han falt i et "sort hull etter at han flyttet hjem igjen. Han forandret seg til en annen person. Han sa til bade henne og moren at han ønsket å ta seg et år fri etter å ha jobbet veldig hardt i mange år. Han ønsket å bruke tiden til å spille spill. Ette at han hadde spilt en stund, husker at han sa at han aldri hadde vært lykkeligere.

98 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 90/274 Dette syntes hun var merkelig å si for en voksen person som var intelligent og hadde gode evner. Hun kunne ikke forstå hvordan en person med hans evner kunne sette seg i en stol og spille 24-7 og si at han var lykkelig. Hun mente han kastet bort livet sitt etter at dette fortsatte i lang tid m ed ingen ende i sikte.» Etter året med spill hadde han på nytt snakket om prosjekter som a skrive bok om aksjeanalyser, om islam m.m. Søsteren tok opp med mor at hun burde be ham om a flytte for seg selv, men mor forsvarte ham "pa en mate1. Søsteren mente at han klarte å snakke mor rundt gang pa gang. Hun forteller videre om boken, men hun fikk aldri noe innblikk i hva den egentlig handlet om. «Vitnet tror Anders var bekymret for at dersom hun kom hjem, at hun ville ha muligheten til å gå inn på PC en hans. Han trengte ikke ha bekymringer for at hans mor ville kunne oppdage hva han drev med pa PC en da hun ikke kan noe særlig om data. Hun var aldri redd for a utrykke at han kastet bort livet sitt med det han holdt pa med. Vennene utviklet seg pa et punkt annerledes enn Anders ved at de fullførte skole, fikk seg jobb og kjæreste. Hennes oppfatning var at Anders skammet seg litt over at han ikke hadde klart det sa bra som dem. Han var kanskje for stolt nå til a gå tilbake til skolen. Hun hadde et inntrykk av at Anders ønsket seg en karriere. I den tiden han jobbet oppfattet hun ham som lykkelig, og det virket som han gjorde det veldig bra. Han ønsket aldri å jobbe for andre, han ville være sin egen leder. Vitnet sier at han hadde mange penger i en periode da han jobbet og var flink til å bruke disse. Grunnen til at hun visste dette var at hun sa han bruke mye penger. Dette var i forbindelse med at han var i hennes bryllup i USA i Han kjøpte mange dresser i tiden han varder. Han hadde ogsa mange kredittkort og hadde han ikke betalt regningen pa disse, hadde han fått problemer. I oppveksten gjorde han aldri noe for a fa oppmerksomhet etter det vitne kan huske. Han var en normal gutt, dette har aldri endret seg. Hun sa en endring den gangen han startet firma selv, han ble veldig opptatt med dette. Han gikk veldig inn for å gjøre det bra. Det handlet mer om å gjøre det bra, ikke vise seg frem. Hun forteller sa om de USA-turene broren var på. Ved en anledning apnet han en konto i en bank. Han ba da søsteren om å gå, fordi det var privat for ham. Hun syntes det var litt rart. Søsteren redegjør også omkring temaet homofili, men det fremkommer ikke annet enn at broren var nøye med klær og hygiene og var opptatt av å presentere seg selv godt. «Generell beskrivelse av Anders Vitnet forteller at han er smart, detaljorientert, bestemmer han seg for noe er han målbevisst, sta, artikulerende, lett å snakke med, lett å ha med a gjøre, han var alltid en person det var lett å ha det gøy sammen med.

99 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 91/274 Vitnet blir spurt om hun kan utdype det at han var smart, samtidig som at hun hadde fortalt at han droppet ut av skolen. Hun mener at selv om man dropper ut av skolen, betyr det ikke at man er mindre smart. Han var veldig målbevisst og hadde bestemt seg for a starte eget firma. Da syntes han ikke at han hadde behov for å fullføre videregående. Anders mindre gode sider var at han alltid mente at han selv hadde rett. Dersom han tok feil, tilpasset han meningen han hadde for at det skulle fremstå som at han hadde hatt rett. Han kunne høre på andres meninger, og ofte tok han feil, men han mente at hans meninger var de riktige likevel. Dette gjaldt spesielt tem aer som politikk, historie, aksjemarkedet og lignede tem aer som han hadde studert mye. Han var en person som leste veldig mye, og satte seg raskt inn i mange ulike emner. Han ble pa en måte en ekspert på de emnene han interesserte seg for. Han visste blant annet mye om bade norsk og europeisk historie. Dette var noe han hadde vært interessert i over lang tid. Om emnet kom opp kunne han snakke veldig mye om dette. Han var flink til å vite hvor han kunne tilegne seg kunnskap, og hadde et høyt detaljnivå innen emner han interesserte seg for. Vitnet blir spurt om Anders humør, og forteller at han var stabil, han var ikke et humør menneske, han var et balansert menneske. Han var bestandig i godt humør dersom alle gikk med pa det han sa i diskusjoner rundt tem aer hvor han hadde stor interesse (politikk, historie, aksjemarkedet, etc.) og ikke blandet seg oppi hvordan han levde livet sitt. Hun var utfordrende ovenfor ham og han reagerte med å bli irritert og avslo å snakke om det. Måten han ble irritert pa var at han ble stille, avvisende og la på røret hvis de snakket pa telefon.» Vitnet forteller om barndommen, familieforhold m.m. i oppveksten. Mor var tilstedeværende, og de hadde et normalt familieliv. Hun kjenner ikke til morens vanskeligheter som alenemor under vitnets og brorens oppvekst. Hun husker lite fra SSBU- perioden, men synes det var rart å være der pa dagen, litt unaturlig. Hun får rapporten opplest og hun synes dette harmonerer lite med hennes oppfatning av familieforholdene. «Vitnet blir spurt om hva hun visste om sakkyndigrapporten som na har kommet i media. Hun svarer at hun ble veldig overrasket og hun er ikke enig i konklusjonen. Hvis de bare ser på hva han sa rett etter at han ble tatt og hva han har sagt til dem, kan det virke paranoid. Derimot, det at han har levd et helt normalt liv under denne planleggingen ser hun ikke pa som paranoid. A skille dette så godt mente hun tyder på at han ikke kunne være paranoid schizofren, men vitnet innrøm m er ogsa at hun ikke er noen ekspert pa dette området, nar det gjelder slike diagnoser. Han forstod hva han planla og kunne skille mellom rett og galt. Hun kjente ham og det gikk ikke an at man kunne være syk og planlegge det han gjorde. Han levde i morens hjem og oppførte seg helt normalt uten at noen merket noe. Er man syk klarer man vel ikke noe slikt tror hun.»

100 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 92/274 Da Anders var rundt år, tok han initiativ til kontakt med sine halvsøsken, og de ble invitert hjem til ham i en leilighet han bodde i pa Frogner. De møtes noen ganger i familieselskap 2. juledag, siste gang i 2010, men det var enkelte år hvor han ikke kom. De prøvde a invitere ham, men han svarte ikke. I ettertid fikk de høre at han hadde spilt World of Warcraft i ett eller to ar. Vitnet syntes det var ekstremt. Anders sa at han matte være våken pa natten, fordi det var da folk i USA var våkne. Siste gang vitnet sa Anders var 2. juledag (2010), og det var en hyggelig kveld. Anders var slik han alltid har vært; velartikulert, kunnskapsrik og det virket som han reflekterte mye. Han kunne mye om historie og religion. Det er uforståelig for vitnet at familien har sittet sammen, og at en av dem har planlagt «slike grusomme handlinger». Hun har prøvd a tenke tilbake på om det er noe Anders har sagt eller gjort som de burde reagert på, men det er ikke det. Han var som et vanlig familiemedlem, og det var intet som tydet pa at han var i ferd med å gjøre noe sånt. Anders fortalte ingenting om sitt privatliv, og de visste ingenting om han. Vitnet var ellers blitt imponert over at Anders sa han holdt pa å skrive en roman om religionshistorie. Han hadde jo ikke universitetsutdanning innenfor feltet Dok 09,47,01 Avhør halvbror Vitnet er siktedes halvbror (felles far). De har ikke truffet hverandre sa ofte de siste årene, men har hatt en familiemiddag hver jul, og siste gang han traff ham var 1. juledag (2010). Vitnet opplyser at siktede har vært svært opptatt av islam og har nærmest hatt en slags fobi mot dette. Han skal ha en del konspirasjonsteorier, og han har sagt han gjennom flere ar har skrevet pa en bok om islamiseringen og konspirasjonsteoriene der". Vitnet kjenner til at siktede satt hjemme ett eller halvannet ar, og hadde ikke kontakt med andre mennesker, men plutselig dukket han opp igjen. Vitnet vet at siktede ble tatt for tagging da han var 16 ar og ble fulgt hjem av politiet. Faren skal da ha blitt rasende og brukt ord som dette er takken for at du har fatt

101 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 93/274 komme til oss". Etter dette brøt far kontakten. Siktede forsøkte flere ganger å gjenopprette dialog, men faren skal ikke ha vært interessert. Kontakten mellom vitnet og siktede har vært sparsom, men han omtaler en felles middag hvor de hadde gatt på byen etterpå. Vitnet husker at han så på siktede som "litt stakkarslig. Han turte for eksempel ikke å ta kontakt med jenter, og vitnet tror at han kanskje var "litt redd for jenter. Siktede hadde kommentert at "alle jenter var så billige", og vitnet tolket det som at han "var usikker, og litt redd for a ta kontakt. Vitnet oppfattet siktede som forfengelig, visertil at han en gang opererte nesen, uten at det var noe galt med den, men kun at den ikke var fin nok Dok 09,117 Avhør ay halvbror Avhøret omhandler sparsom kontakten som vitnet har hatt med siktede. Beskrivelsen er omtrent som ovenstående forklaringer fra vitnetsto s ø s k e n D e t kommer ikke frem nye opplysninger som ikke er kjent fra før av de sakkyndige. "Mentalt sett har siktede virket rimelig balansert. Vitnet har ikke sett at siktede har hatt mentale problemer av den typen, bortsett fra spilleproblemene og isoleringen (4-5 år WOW)" Dok 09,150 Avhør av slektning Vitne kom i kontakt med siktede i Vitnet er frimurer, og siktede var interessert i dette. I avhøret redegjøres det for hvordan medlemskap, opptaksrutiner m.m. fungerer. Siktede var på fa møter, men fikk 3 grad etter ca. 3 år. «Vitnet fortalte om frimureriet og hva det gikk ut på. Både da og senere forsto vitnet at han (siktede) ikke fulgte sa mye med. Han blandet sammen frimureriet, tempelriddere og korsfarerne til en salig "grøt og forsto ikke hva det dreide seg om. Siktede gikk opp til 1. grad, dvs. opptak, i februar Siktede har vært pa et "halvt møte i tillegg til de 3 opptakene og det ene medlemsmøtet. Dette var i mars i år, og ogsa da møttes de pa Halvorsens Konditori. Han var da veldig opptatt av tempelridderne hvorpå vitnet ga uttrykk for at dette var noe helt annet enn frimurerordenen. Det virket som dette prellet av. Når det gjelder siktedes syn pa tempelriddere, ga han uttrykk for at tempelridderne skulle lede an i kampen mot det multikulturelle. Han utdypet ikke dette nærmere, og vitnet var heller ikke interessert.» Dok 09,261 Avhør av tidl. gift med far Vitne var i perioden 1983 til 1994 var gift med siktedes far, Hun så ikke siktede så mye de første årene, men etter hvert hadde de ham med pa ferier og turer til utlandet flyttet de til Norge. Siktede var ofte pa besøk hos dem og virket som en normal ung gutt. Siktede har nok alltid hatt et spesielt forhold til vitnet, mens

102 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 94/274 I ^ H har vært litt mer fraværende i oppveksten, og vitnet vet at siktede har savnet kontakt med ham. Siktede var ikke spesielt utagerende opp gjennom oppveksten. Han var grei å ha pa besøk. Da siktede var ca. 4 år, ble vitnet og oppringt av naboer t i l ^ ^ ^ H og barna. De fortalte at det var bråk i leiligheten, mer enn det som var vanlig, og mente at ungene var for mye alene. Vitnet antar at det var vanskelig f o r ^ ^ ^ H som jobbet kveldsvakter, å ta seg av to små barn alene. Vitnet syntes det var tragisk, og hun og bestemte seg derfor for å søke om foreldreretten for siktede. Vitnet hadde i den forbindelse en del kontakt m e d l^ ^ ^ H Hun virket helt grei, og vitnet har aldri hatt problemer m e d ^ ^ ^ ^ l Hun har møtt siktede noen ganger for a ta en kopp kaffe. De har snakket om løst og fast, og vitnet mener at siktede var opptatt av å imponere. Han likte å fortelle om sin kontakt med frimurerlosjen, samt hvordan han skulle klatre oppover i det politiske maktapparatet gjennom sine verv i FrP. Slik vitnet oppfatter det, har siktede alltid vært opptatt av å vise at han duger Dok 09,388 Avhør av \ tidligere stefar Vitnet beskriver utviklingen til siktede, de økonomiske forhold, forhold til faren og kontakt med denne. Det framkommer generelle opplysninger om familien, og som er kjent for de sakkyndige gjennom andre dokumenter. Noen avsnitt hitsettes for a vise til vitnets oppfatning av siktede: «Vitnet kjente Anders fra Anders var en ar gammel. Siste gang han sa Anders, var han rundt 23 år. De møttes da over en øl. Vitnet var pa besøk h o s ^ ^ ^ H I i helgene, fra fredag til søndag. Vitnet kom som oftest fredag kveld, og dro tilbake til Nesodden på søndag. Pa lørdager var han og som regel ute og danset. Vitnet syntes synd pa Anders, og han ble en form for reservepappa1 for han. Han likte Anders veldig godt. Han syntes at Anders var en kjekk og høflig gutt. Anders hadde mange venner på den tiden, og det var stadig noen gutter innom. Vitnet var ikke alene med Anders før Anders var rundt 17 år, i forbindelse med øvelseskjøring med bil. Vitnet beskriver Anders som en myk person. I barne- og ungdomsårene var han sosial, og hadde mange venner. Vitnet kan ikke huske at Anders hadde noen spesielle interesser. Han var ikke interessert i holde pa med sport, som fotball eller ski. Vitnet husker at Anders begynte å trene litt på helsestudio da han var rundt år.

103 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 95/274 Da Anders var år, hadde han alltid noen venner innom i helgene. Vitnet regner med at de spilte kort eller data sammen. Anders hadde en venn da han var år, som var fra Chile. Han bodde i første etasje i naboblokka, og var et par ar yngre enn Anders.» 12. Avhør av venner/kjente/bekjente m.fl Dok 09,18,01-03 Eier Valstua gard «Vitnet leide ut Vålstua gard til siktede i april Han forklarer at han fikk inntrykk av at han virket som en ordentlig type, men at vitnets samboerhadde sagt at han kanskje var litt rar eller spesiell. Han hadde snakket om katastrofer med vitnet, og I W har fortalt at sist hun var pa gården, hadde han sagt han var bekymret i forhold til islam. Han hadde ellers fortalt at han hadde gjennomført 3000 timer selvstudier innenfor agronomi.» Dok 09,30,01 Avhør venn Vitnet gir bakgrunnsinformasjon og beskrivelser av siktede: "Vitne ble kjent med siktede i 2.klasse på videregående, de gikk sammen på Oslo handelsgymnasium. Siktede gikk 1.året på Hartvig Nissen, han søkte seg deretter over til Oslo handelsgymnasium fordi han ønsket å gå på en mer seriøs skole". Vitne ble kjent med han i denne tiden og hadde kjent han siden. Vitne beskrev han som "en av mine aller nærmeste. Vitne forklarte at siktede var "normal ungdom i oppveksten og at han var den mest sosiale personen vitne kjente. På denne tiden var vitne selv mer innesluttet. Vitne forklarte at Simkortet til siktede var helt overfylt av kontakter. Siktede hoppet av videregående i 3.klasse og hadde fått det for seg at han skulle starte en egen bedrift. Han hadde et stort "hig" etter å markere seg og ikke være en del av allmennheten. Han tenkte at den beste måte å markere seg pa var økonomisk... Siktede hadde et rykte pa seg at "ingen skulle komme og kødde m ed han". Pa spørsm ål om han var voldelig eller noen gang var i sloss kam per svarte vitne at dette var en periode fø r vitne ble venn m ed han. Han hadde opparbeidet seg et rykte som var "han er gæren. hold dere unna han". I ettertid, de siste tre arene, startet siktede a spille World of Warcraft. Han isolerte seg i løpet av ett år og vitne traff han kanskje bare to ganger i løpet av dette året. De snakket sporadisk og siktede var helt oppslukt av a sitte og spille. Han forklarte at siktede i 18-19års alderen engasjerte seg i FPU. Han var der en stund, men fant ut at det var mye "skit kasting" og knivstikking i ryggen på hverandre i det politiske systemet og at dette ikke var et sted han ønsket å befinne seg. Siktede var medlem av FPU og da han var yngre var med pa diverse arrangement og fester.

104 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 96/274 Vitnet beskriver observanden: Dette var den "evige staheten til siktede. At uansett hva man sa sa påvirket ikke dette siktedes overbevisning. Vitnet forteller om at det ene nettstedet het eller noe liknende. Folk på nettstedet var veldig flink til å debattere om at multikulturalismen hadde feilet. Dette var budskapet og tankegangen til siktede. At man ikke kunne forene to verdener, at islam ikke var en religion, men en politisk ideologi. Vitne forklarte at siktede ikke syntes at det var et fornuftig tidsbruk a være i militæret. Han hadde en pliktfølelse pa at han burde gjøre det. men han utsatte det igjen og igjen. Han var verge for moren sin. men vitne mente at hun klarte seg selv. Ut ifra ideologien til siktede som vitne nå hadde lest på nettet og som siktede tidligere hadde uttalt til vitne var at en manns handling er verdt mer enn tusen som synser. De siste tre arene hadde siktede sagt dette flere ganger og at han den siste tiden "kjørte seg fast i et spor". Han snakket om islam, innvandring, han kalte det en demokratisk krigføring hvor muslimene fikk flere barn enn europeere og at de i praksis ville bli flere. Vitnet nevnte tallet 2083.» Vitne ble spurt om hans tanker om det som nå hadde skjedd. Han synes alt sammen var surrealistisk. Siktede hadde levd sitt normale liv. Han visste at siktede hadde sittet mye på nettet og hatt mye kontakt med folk der. «Vitne ble bedt om a beskrive personligheten til siktede. Han omtalte han som veldig, veldig sta. Hvis det var flere kompiser som var uenige med siktede, sto han pa sitt. Vitne beskrev siktede som at han i utgangspunktet var snill og omtenksom mot sine nærmeste. Vitne la til at siktede trakket aldri folk pa tærne, at han hadde hatt et høyt toleranse niva for mennesker. Vitne ble spurt om han hadde opplevd noen endringer pa personligheten eller væremåten til siktede den siste tiden. Han fortalte at siktede hadde forandret seg i tiden etter at han begynte a spille, at han hadde distansert seg. Siktede ønsket ikke et normalt liv eller A4 liv. Siktede synes at det var et "rotte race alt sammen. At man dro ut på byen og skulle tjene mest mulig penger. Vitne trodde at siktede ble påvirket av dette livet i oppveksten og at han fant ut at dette ikke var sa viktig. Siktede gjorde aldri ting halvhjertet. Han gikk ekstremt inn for ting. Spillingen var noe siktede sa at han hadde gjort seg fortjent til ettersom han hadde jobbet tre år sammenhengende med de forskjellige bedriftene og prosjektene sine før dette.

105 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 97/274 Han var veldig ressurssterk og dyktig på internett. På spørsmål om når faren til siktede hadde distansert seg svarte vitne at dette var da siktede var liten. ] Vitne hadde tolket det at siktede hadde isolert seg. Dette var ikke et bevis pa at han var lykkelig. Siktede hadde hele tiden pastatt at han var trivdes for slik det var. Slik vitne tolket han ut ifra hans kjennskap til siktede, trodde han at siktede isolerte seg for a beskytte sine nærmeste. For ikke a dra disse inn i det. Vitne forklarte at siktede ikke hadde hatt noen hum ørsvingninger utover de gangene da han bolet. Dette hadde vært et p a r ganger, da hadde han tatt en kur. Vitne ble spurt om a redegjøre mer for frimurerlosjen. Han forstod ikke helt, men kanskje siktede var nysgjerrig. Siktede hadde sagt til vitne at "det var bare dritt med hele opplegget og at de skulle skvise han for penger for å gå oppi gradene Hvis siktede hadde villet så kunne han ha vært høyere opp i systemet. Vitne ble spurt om siktedes forhold til rusmidler. Han fortalte at siktede hadde vært veldig opptatt av kroppsbygning og trening da han først ble kjent med han. Han trodde at siktede hadde tatt en "boler kur i senere tid. Dette var da de var rundt år gamle. Siktede hadde blitt usedvanlig aggressiv av dette og hadde kort lunte. Dette gjaldt jo "folk flest" som benyttet seg av slike ting. Han røyket ogsa litt marihuana en sjelden gang, dette var i "godt" lag kanskje en gang i halvaret. Det var ikke som om han hadde et rus problem.» Dok 09,30,04 Nytt avhør venn Vitnet mener at siktede skrøt pa seg en del. Blant annet da han reiste til Liberia, sa han at dette var for å tjene penger, ikke for å møte krigsherrer. Før siktede isolerte seg og flyttet hjem til moren sin for 3-4 ar siden, var ambisjonene hans å tjene penger og starte forretninger. Vitnet beskriver forholdet mellom siktede og søsteren som anstrengt, selv om siktede sikkert ville si at de hadde et godt forhold. Siktede forteller at han og de andre vennene hadde sagt til siktedes mor at hun ikke måtte la ham bo hjemme, fordi hun bare "sydde puter underarmene hans". Siktede forsvarte dette med at han fortjente å ha et friår, fordi han hadde jobbet sa mye. Det å

106 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 98/274 spille, kunne sammenlignes med at andre valgte å reise et år etter endt studier Dok 09,39,01 Avhør av venn Vitnet og siktede vokste opp et steinkast fra hverandre, men kjente ikke hverandre så godt før videregående skole. Siktede var veldig opptatt av å tjene penger. Han startet opp flere bedrifter, men vitnet kjenner ikke detaljer. I 2006 bodde siktede alene i hvor han hadde et kontor der han laget og solgte falske diplomer. Nærmere jul samme år bestemte han seg plutselig for a flytte hjem til sin mor. Etter dette kuttet han all kontakt med kameratgjengen, og vitnet tok dette tungt. Han prøvde a få tak i ham ved mange anledninger, men han tok aldri telefonen og var ikke interessert i kontakt. Vitnet forklarte videre at siktede alltid har vært veldig driftig, og at nar han først setter i gang, så far han ting til. Vitnet hadde tenkt at målet var å tjene penger. Siktede skal ha fortalt til vitnet, at han som liten gutt brukte a putte sennep i anus pa katter, og plage dem på denne maten. Dette tenkte vitnet var sadistisk og ble provosert. Siktede skal alltid ha vært en avviker" med rare meninger. Han er en original skrue, som har vært driftig og hadde evne til a tjene penger. Han var ogsa i en periode opptatt av styrketrening. Han hoppet ofte over første time pa gymnaset fordi han heller ville trene. Kort tid før 22. juli hadde han fortalt vitnet og flere andre at han ikke kunne drikke øl, da han inntok anabole steroider. Vitnet synes det var rart at noen kunne si noe sånt. «Slik var siktede, han kunne komme med provoserende uttalelser, ofte avvikende ifht kvinnesyn, politiske standpunkter. Eksempler pa dette er at han trodde det ville være flertall av innvandrere i Norge i løpet av noen ar, og at dagens politiske partier ikke gjorde nok med dette. Siktede har da ofte ledd og vært fornøyd med at han har klart a provosere folk. Siktede har alltid vært den samme personen, men ogsa alltid hatt disse avvikende oppfatningene. I vitnets øyne har siktede alltid vært den samme og ikke endret seg.»

107 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 99/ Dok 09,42,01 Avhør venn Vitnet ble kjent med siktede i 1990/1991. De gikk i samme klasse pa Smestad skole og parallelt pa Riis Ungdomsskole. De gikk ogsa parallelt første aret på videregående og var gode venner, men kontakten har blitt mer sporadisk de senere år. Siktede har alltid hatt en særegen personlighet i følge vitnet, men han har ikke oppfattet at siktede oppførte pa noen spesiell måte mens de var barn. De var mye sammen, og han var "som alle andre. Siktede ble politisk interessert i års alderen og meldte seg inn i FPU. «Han brenner for politikk». Vitnet vet at siktede hadde et nært forhold til sin mor. Han bodde alene sammen med henne i oppveksten og flyttet tilbake til henne for ca. 5 år siden. Dette skjedde omtrent samtidig med at siktede isolerte seg mer og mer. Vitnet snakket sist med siktede onsdag , og det ble avtalt at han sammen med l B skulle besøke siktede pa garden hans førstkommende tirsdag (260711, sakk. anm ). Ingen av vennene hadde vært på gården til siktede tidligere. De hadde snakket helt normalt sammen, bl.a. om gårdsdriften. Før dette hadde de hatt kontakt i begynnelsen av mai. Alt virket normalt, og det var god stemning. Siktede hadde blitt mer sosial det siste aret, og vennene har hatt oftere kontakt med ham enn i de foregående 3-4 årene. Vitnets beskrivelse av siktede: «Ikke voldelig. Ingen "kranglebøtte. En intelligent behersket fyr. Ingen kriminell bakgrunn. Ingen darlig omgangskrets som vitnet kjenner til. Har ikke hatt noen særlig vennekrets. "Hans vennekrets er ogsa mine nærmeste venner. Har levd et veldig isolert liv, spesielt de siste 5 årene. "Siktede var outsideren i vennegjengen, og har hatt det mer politiske engasjementet enn vi har." Siktede ble politisk aktiv i årsalderen. Var en helt vanlig gutt i oppveksten, men har alltid "hatt litt sære meninger. I tillegg har siktede alltid fremstått som en kalkulerende og målbevisst person som alltid har oppnådd det han ønsker med suksess, så når siktede sa at han skulle bli bonde og at han var sikker pa at det skulle ga bra regnet vitnet med at siktede skulle klare dette ogsa uten at han hadde noen erfaring fra tidligere. Vitnet var overbevist om at siktede hadde satt seg sa godt inn i dette at han ogsa ville få suksess pa dette området.» 12.6 Dok 09,55,01 Avhør av bekjent Det hitsettes: «Hun har hatt kontakt med han g j e n n o m som er kjæresten hennes. Hun møtte siktede for første gang i 2008 eller Da var han likbleik. Han sa at han hadde sittet inne og spilt World of Warcraft (WOW) i en lang periode.

108 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 100/273 Han har gitt merkelig forklaringer pa valgene han h a r tatt. D et g a rp a fakta om hva han har gjort eller prosjekter eller lignende. Ikke pa synspunkter. F. eks i forbindelse m ed at han skulle u t i Europa og publisere boka. Hun spurte han om hvor han skulle bo og lignende. Det virket som han ikke hadde planlagt noe. Han har aldri noe godt svarp a ting. Hun har ogsa spurt han hvorfor han spilte WOW. Han sa da noe som at han hadde bestem t seg for hvo r lenge han skulle spille det spillet og sa skulle han gi seg. Man fa r liksom ikke noe ordentlig svar pa noe.» Dok 09,57,01 Avhør bekjent Vitnet er 31 år og er kjæreste med barndomsvenn av siktede: «Vitnet har møtt siktede ca. 6-7 ganger. Hun kjenner ham som en veldig intelligent og velartikulert person. Selv om hun syntes at han var litt merkelig sa likte hun ham veldig godt og syns han var hyggelig. Hun oppfattet ham som veldig sindig og kontrollert person. Han var stille og med det mener hun at han var tankefull. Hun oppfattet ham som veldig behagelig og han snakket alltid med behagelig stemme. Han virket alltid interessert i de han snakket med og stilte dem spørsmål. Siktede var veldig politisk engasjer det var noe som la hans hjerte veldig nært. Hun opplevde ham som en ekstrem "FRPér og han ville ogsa ofte ha frem sitt syn pa innvandring, dette var noe han var veldig opptatt av. Han la aldri skjul på at han var i mot innvandring men hun opplevde ham ikke som rasist.» Dok 09,60,01 Avhør av venn Vitnet ble kjent med siktede på videregående skole i De har samme omgangskrets og hadde en periode delt leilighet på Majorstua sammen med et par andre kamerater. Sist han snakket med siktede var en gang i vinter. Han var hyggelig og normal. Det var som a snakke med en gammel venn man ikke har snakket med pa lenge. Siktede prøvde å ta initiativ til at vennegjengen skulle møtes, ha en «reunion» slik de hadde hatt en gang før. Da de snakket sammen i vinter fortalte siktede at han hadde tatt en "steroidkurer ', og at det var helt ufarlig. Om siktede sier vitnet ellers at han kunne oppføre seg som en Lotto-millionær, og han var veldig opptatt av hva alle syntes om han. Han snakket om næringslivstopper og overklassen. Han var opptatt av å være respektert, vellykket og rik Dok 09,67,01 Avhør venn Vitnet ble kjent med siktede på videregående skole. Siktede var pa denne tiden en litt tøff type og var sammen med en gjeng som drev med tagging. Vitnet tror at siktede sa på ham som en mammagutt fra den andre siden av byen, og de hadde aldri noe nært forhold.

109 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 101/273 Siktede var ikke særlig interessert i jenter. Han sminket seg og brukte veldig lang tid på hår og klesstil. Han hadde sterke meninger, var litt innesluttet og sa ikke så mye, men ble oppfattet som en sympatisk, snill fyr. Vitnet fikk vite via andre at han hadde blitt spillegal og at han bare satt pa rommet sitt og spilte World of Warcraft. De senere år ble han mer patriotisk orientert og interessert i historie, snakket mye om islamsk påvirkning av vesten. Tidligere var han mer opptatt av business. Vitnet traff siktede første gang på en fest i november Han var veldig rolig pa festen. Det var han som kom med drinker, og han var veldig hyggelig og oppmerksom. Senere traff hun siktede var under en middag. Da var han blitt veldig stor. Han trente og var opptatt av at han skulle legge pa seg, la ikke skjul på at han bolet. Vitnet reagert på dette og ble sjokkert. I april 2011 hjalp siktede vitnet og kjæresten med a flytte. Det var intet vitne reagerte på da, annet enn at han var svært opptatt av sitt utseende. Han var ellers støttende overfor kjæresten hennes og virket som en veldig god venn Diverse avhør Det er avhørt en rekke personer som har hatt vennskap med siktede eller kontakt med ham. Siktede beskrives omtrent som av foranstående vitner, og det refereres derfor ikke nærmere.

110 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 102/ Dok 09,133 Avhør av vitne kollega Avhøret omhandler forretningsvirksomhet med produksjon av diplomer m.m. Det hitsettes: «Vitnet mener siktede hadde bra inntekt fra produksjonen. Han har i sitt manifest skrevet om når han tjente sin første million, og vitnet tror at den stammet fra dette foretaket. Siktede var svært møysommelig i forhold til arbeidet som skulle utføres, og var opptatt av at ting skulle se autentisk ut. Han dro ogsa ved en anledning, sannsynligvis høsten 2003 til London for å kjøpe papir for dokumentene som skulle produseres. Etter hvert skjønte vitnet at all betaling foregikk svart, og følte seg ikke komfortabel med dette. Han forklarte at siktede var veldig opptatt av utseende og overflatiske ting. Han var en kapitalist. Vitnet oppfattet siktede som en veldig smart person. Videre var han gavmild og spanderte ofte lunsj eller middag pa vitnet. De spiste en del sammen siden de jobbet såpass tett.» Dok 09,137 Avhør av vitne frimurer Avhøret beskriver hvordan man blir medlem av en frimurerlosje. Siktede hadde kun en fadder,slektning av siktede. Det er uvanlig å ha kun en fadder; det vanlige er to, samt to referansepersoner: «For a bli medlem er kravet at man er over 24 år, tilslutte seg den kristne tro, ha god vandel og ordnet økonomi. Medlemsavgiften varierer avhengig av grad og for en 3. grads medlem utgjør dette ca kr per år. Tempelridderordenen stammer helt tilbake til pilgrimstiden. Disse fungerte opprinnelig som vakter for pilgrimene og ble etter hvert forbydd av paven og andre. Den siste Stormester ble faktisk brent på bålet i Paris i middelalderen. For øvrig er det en avholdsorganisasjon som heter Tempelridderne. Vitnet er ikke kjent med at det finnes noen tempelridderorganisasjon i dag med unntak av avholdsbevegelsen som nevnt ovenfor, og det finnes ikke noe form for tilknytning til Frimurerordenen utover at de har hatt noe av den samme oppbygging i form av navn pa titler og lignende.»

111 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 103/ Dok 09,157 Avhør av Nøstvold, Fjordman Vitnet kjenner ikke siktede, men har er sitert mye i det såkalte manifestet. Vitnet forteller om sin bakgrunn, utdannelse og om det han skriver. Dette resymeres ikke. Vitnet tar avstand fra siktedes handlinger Det har vært mail-kontakt mellom dem. En mail hitsettes for å vise aktivitet fra siktede: «Anders Behrlng andersbehrlng@hotmail.com To: B Hey igjen Fjordman:)) Thu, Feb 11, 2010 at 9:35AM Tenkte jeg skulle nevne et par forslag for deg. Jeg har omlag 5000 Facebook kontakter nå, absolutt alle de beste (well connected) patriotisk orienterte i hele Europa (øst/vest), US, Canada, New Zealand og Aussie etc (til og med Sør Afrika). Du vil tape terreng om du ikke benytter FB som alle andre Europeiske Intellektuelle. Jeg deler gledelig mine to nettverk med deg (har to profiler). Jeg kunne gitt deg f eksempel de 200 absolutt best connectede FB patriotene i Europa og US. Mange av disse hadde forresten latt deg poste artiklene dine pa sidene deres, meg inkludert. Du ville dermed nadd opptil kun ved å poste pa et lite antall høykvalitetsprofiler. I tillegg er det et tyvetalls FB grupper som er verdt å nevne. Mange av kontaktene som jeg kjenner rimelig bra driver mange av disse gruppene og hadde med glede latt deg bidra. Bare si ifra I:) Kompendiumet mitt er ferdig i løpet av et par uker na etter tre ars arbeid. Skal sende deg en elektronisk utgave nar den er klar. Du kommer til å like det;) Har gitt opp dokument.no. Hans sensurerer selv moderate innlegg til personer som deler din ideologiske linje: P Anders» Svar fra Fjordman: «Fjordman B l o g g e r ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ T o : Anders Behring andersbehrinq@hotmall.com Thu, Feb 11,2010 at 10:41 PM Takker for tilbudet, men jeg har ikke planer om a benytte meg direkte av FB for øyeblikket. Jeg skriver inntil videre pa Document, men sapass mange av mine kommentarer er ogsa blitt sensurert at det spørs hvor lenge jeg gidder. F.» Dok 09,485 Avhør av venn Vitnet og siktede ble venner da de var 14 år gammel. De skled litt fra hverandre da de var ar, men hadde fortsatt noe kontakt. Begge drev med graffiti og var opptatt av hiphop. Vitnet har lest i avisene at siktede fremstilles som en tyster, men sier at det ikke er riktig. Vitnet har prøvd å forstå hvorfor det har gått som det har gått. Han synes det virker som det aller meste han har skrevet i manifestet er korrekt, og vitnet har ikke funnet noen feil der. Ellers nevnes det episoder med klammeri mellom siktede og andre. Det kan beskrives som vanlige krangleri ungdomsmiljø, mener vitnet.

112 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 104/ Dok 09,31,01 taxisjafør Vitnet er taxisjafør i tiden kjørte han siktede fra Rena skysstasjon til gården Asta Øst. Gården var forfallen og gjengrodd. «Mannen var hyggelig a ha i bilen. Helt vanlig. Vitnet kunne ikke forstå at han hadde skumle planer. Han sa ikke noe som gjorde at vitnet kunne forsta at det kom til å skje noe i ettertid.» Dok. 09,139,01 \ Vitnet kom i snakk med siktede under en togtur mellom Rena og Elverum, en tur pa ca. 21 minutter. De snakket om politikk. Siktede snakket mye om "faren fra islam". Vitnet hadde oppfattet diskusjonen som ganske "heavy". Han kommet med motforestillinger til siktedes syn, påpekte at mange mennesker er drept i korstog og i religionens navn. Han hadde ogsa fortalt at han selv hadde deltatt i den første demonstrasjonen mot Vietnamkrigen i Los Angeles i Observanden hadde da kalt vitnet for kommunist. Fra avhøret: «Debatten hadde et filosofisk preg ispedd religion. oppfattet det slik at gutten var klok og veldig belest, dog belest på litteratur som selv ikke hadde interesse for. fikk ogsa en følelse av at han hørte på det hadde å si om "Jesus og kjærlighet og omsorg og sånt". Han ble likesom litt "vikende" i praten. Da toget nadde Elverum ville ga av toget. Gutten holdt ham imidlertid tilbake ved å ta tak i ham. kom seg ikke av toget. Da konduktøren passerte reiste ^ ^ 1 seg opp, gikk etter denne, fortalte at han hadde hatt en diskusjon gående, og at han derfor ikke hadde kommet seg av toget pa Elverum. Han fikk beskjed om at han kunne gå av pa Løten og ta toget tilbake til Elverum. gikk mot utgangen. I det han passerte gutten ga denne ham en lapp med navn og telefonnummer.» Dok. 09,208, nabo pa Rena Vitnet hadde kontakt med siktede i juni og juli 2011 for å kjøpe gress pa siktedes eiendom. Vitnet skjønte fort at siktede ikke hadde greie pa jordbruk, og han oppfattet ham som en romantiker eller drømmer. Siktede hadde fortalt at han holdt pa å skrive en bok pa engelsk. Han hadde virket irritabel og hadde understreket at vitnet måtte ringe ham pa forhand hvis han ville komme innom.

113 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 105/ Avhør av vitner/fornærmede, diverse Det finnes et stort antall avhør av vitner og fornærmede bade fra regjeringskvartalet og pa Utøya. De sakkyndige har gatt igjennom en del av disse, og de inneholder lite informasjon om siktede. De refereres derfor ikke. En vitneforklaring er imidlertid relevant: 13.1 Dok 05,01,03,01 Avhør av fornærmet Vitnet er medlem i Norsk Folkehjelp, ankom fergeleiet på landsiden like før siktede, og han fulgte med battransporten over til Utøya. Han opplevde følgende: «Personen: Mellom cm høy, ca år, kraftig kroppsbygning, kort mørkt hår/veldig kort hår, lys i huden, norsk utseende i ansiktet. Snakket norsk - ikke spesiell dialekt. Edru. Personen stod sa og pratet med dama, som ikke vitnet veit navnet på, og han overhørte noe om at politimannen spurte om sikkerheten på øya, og dama svarte at de hadde sjekket bagasjen for alkohol og narkotika pa ungdommene. Pa vitnet virket det som om dama hadde kunnskap om, eller i hvert fall regnet med at denne politimannen skulle komme. Vitnet og Wenche gikk sa sydover pa øya, mot leieren til Norsk Folkehjelp. Idet vitnet gikk hørte han at "vaktapolitimannen sa til Wenche at han synes det var noe rart med politimannen som kom med båten fra landsida.» Beslag 2011\8505 nr. 4, videofilmer Det er funnet fire videofilmer på siktedes datamaskin, antatt tatt opp av siktede i perioden Materialet er gjennomgått av politiet og viser opptak fra utenlandsreiser, bryllup, kameratturer, familiesammenkomster. Det beskrives upafallende innhold. 14. Helseopplysninger, komparenter Sakkyndige Sørheim og Husbys vurdering Nedenfor hitsettes vurderingskapittelet fra rettspsykiatrisk erklæring av in extenso: De sakkyndiges vurdering bygger pa sakens dokumenter inklusive et større antall DVD/CD- avhør, komparentopplysninger, innhentede helseopplysninger, psykometri og de sakkyndiges egne samtaler med observanden. For å forstå premissene for vurderingen, må man se hen til de deskriptive (beskrivende) deler av erklæringen. Dette gjelder både dokumentutdrag (inklusive vurdering av observandens kompendium), og de sakkyndiges samtaler med observanden.

114 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 106/273 Etter referat fra hver samtale i erklæringens kapittel 5 finnes en psykiatrisk status presens som er de sakkyndiges oppsummering og vurdering av det symptombilde som beskrives gjennom den aktuelle samtale. I det følgende, diagnostiske vurderingskapittelet foretas en oppsummering av de sakkyndiges funn i en endelig, diagnostisk konklusjon. Vurderingen fremstilles kronologisk, med gjennomgang av observandens liv bade med hensyn på symptomutvikling og funksjonsnivå. DIAGNOSTISK VURDERING Det foreligger gjennom sakens dokumenter og samtale med hans mor opplysninger svarende til at observanden utviklet seg upåfallende med hensyn til motoriske og verbale ferdigheter gjennom sine første leveår. Observanden og hans familie var fra 1981 i kontakt med lokalt barnevern. Observanden ble den gang beskrevet av mor som krevende. Det finnes ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden gjennom denne kontakten. Observanden og hans familie oppholdt seg ved Statens Senter for Barne- og Ungdoms psykiatri i perioden til I epikrise fra oppholdet beskrives samspillsvansker med mor. Det foreligger ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden. I brev til barnevernet etter samme opphold beskrives observanden som et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, m ed et manisk preget forsvar m ed rastløs aktivitet og et patatt, avvergende smil. Det foreligger i brevet til lokalt barnevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av øvrig psykopatologi. De sakkyndige har, gjennom samtaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke funnet holdepunkter for at det gjennom observandens oppvekst har vært satt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Det finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har vært knyttet bekymring til hans utvikling frem til puberteten. Da observanden var 15 år, i , ble det pa ny opprettet barnevernssak vedrørende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden i løpet av 1994 ved flere anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mor ble saken ikke funnet a være alvorlig nok til å gå inn med hjelpetiltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevernet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering. Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt ar videregående skole klart seg noe over gjennomsnittet godt. Han avsluttet imidlertid videregående skole før bestått eksamen. Han ble, så langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til oppfølging eller utredning ved noen instans.

115 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 107/273 De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller kriteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrrelse henhold til diagnosemanualen ICD-10. Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet på to uker eller mer. Han fremstår gjennom de sakkyndiges undersøkelser helt uten depressivt tankegods i form av skyld-, skam- eller håpløshetsfølelse. Han benekter opplevd tristhet, gledesløshet, redusert initiativ eller tiltaksløshet. Observanden har aldri erfart løftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges undersøkelser ikke med økt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, løftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger ingen holdepunkter for sviktende impulskontroll, verken i forhold til verbal eller fysisk utagering. Det foreligger følgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller løftet stemningsleie, verken pa undersøkelsestidspunktet eller tidligere. Det fremkommer gjennom komparent- opplysninger og vitneavhør heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller ICD-10-kriteriene for noen affektiv lidelse. Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstendig næringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie. Det beskrives ogsa relasjoner til jevnaldrende kvinner, dog ikke av veldig lang varighet. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhør ingen holdepunkter for sikker psykopatologi hos observanden i denne perioden. Fra 2002 beskrives noe minkende kontakt med jevnaldrende. Observanden bodde alene i leid leilighet. Det beskrives ingen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham selv å være suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i følge observandens egne opplysninger, ikke verifiseres verken gjennom hans ligningsattest eller i foreta ksregister. Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende isolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan si når observandens psykotiske symptomer debuterte, men det kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne perioden.

116 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 108/273 Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavhør av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet å arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige a være tilbaketrekning, isolasjon og manglende evne til å møte arbeidslivets krav. Observandens mor har beskrevet at observanden snudde døgnet, spilte mye dataspill, og fra dette tidspunktet satt mest alene pa eget rom. Observanden deltok ikke i vask og stell av leiligheten eller stell av egne klær, og laget ikke mat selv. Hans mor stod for innkjøp av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter påtrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller økonomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige a være omfattende funksjonssvikt, både praktisk, sosialt, økonomisk og med hensyn pa arbeidsevne. Fra 2010 beskriver observandens mor en kvalitativ endring i observandens væremåte. Hun beskriver at observanden fra dette tidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens, irritabel og sint. Han ble økende opptatt av å formidle politikk og historie, og mor følte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for å forsta hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som helt hinsides, og trodde pa alt tullet han sa. Fenomenene vurderes av de sakkyndige å være utrykk for psykotiske vrangforestillinger. Observandens mor beskriver at observanden ikke lenger sa ut til å vite hvor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte pa a sette seg alt for nær henne i sofaen, til ikke å ville ta i mot maten hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige å være reguleringsvanskersom konsekvens av paranoide vrangforestillinger. Observanden har, frem til det aktuelle, ikke mottatt behandling fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjennomgang av journal fra fastlege inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet til alvorlig, psykisk lidelse. I april 2011 finnes et notat der fastlegen beskriver at observanden i telefonkonsultasjon gir uttrykk for å benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes a være forankret i en paranoid vrangforestilling. Observanden fremstod gjennom alle de sakkyndiges undersøkelser vaken, ved klar bevissthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og prosenter i større grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknisk, av-emosjonalisert og lite dynamisk språk. Observanden fremstod emosjonelt avflatet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndige. Observanden fastholder at det var rettferdig at ofrene ble drept, angrer ikke, og føler ingen skyld. Han mener at ofrene døde som en konsekvens av hans kjærlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatiløse. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen

117 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 109/273 persons ry og fremtidig gjennomslags- kraft, og videre hvordan drapene vil kunne påvirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremtidig maktovertagelse i Europa. Observanden er ikke i stand til å ta ofrene eller samfunnets perspektiv i forhold til de påklagede handlinger. Observanden gir heller ikke uttrykk for følelser i forhold til sine nærmeste. Han beskriver alle temaer, fra egen barndom til de paklagede handlingers henrettelser, med et operasjonalisert språk uten noen emosjonell komponent. Observanden fremstår med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikt. Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstår med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppsspråk i det han beveger seg svært lite på stolen under undersøkelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon. Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavintensiv borgerkrig, m ilitæ r orden, militærdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet knyttet til observandens forestilling om at det foregår borgerkrig i landet, og vurderes som uttrykk for bakenforliggende, altomfattende paranoide vrangforestillinger. Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt, ansvar, kjæ rlighet til folket (mitt), unik. pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenforliggende, grandiose vrangforestillinger. Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinist. suicidalm arxist og suicidalhumanisme. ridderjustitiarius, ridderjustitiariuskommandor, ridderjustitiariusm ester og ridderjustitiariusstormester. Begrepene vurderes å være neologismer. Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk leder av organisasjonen Knights Templar, som har som mandat å være bade m ilitæ r orden, martyrorganisasjon, militærdomstol, dommer, ju ry og avretter. Han mener han har ansvar for a bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes som bisarre, grandiose vrangforestillinger. Han mener en betydelig andel av befolkningen (flere hundre tusen) støtter de påklagede handlinger. Han mener hans kjærlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholasog Dronning Isabella. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Observanden mener det er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynlighet i prosent, at han at han kan bli ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vil han ta navnet SigurdKorsfareren den II. Han mener han har gitt fem millioner kroner til kampen. Han mener han kan få ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger.

118 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 110/273 Observanden mener det foregår etnisk rensing i Norge, og at han lever i frykt for å bli drept. Han mener at det vil kunne utløses en kjernefysisk tredje verdenskrig som følge av begivenhetene han ser seg selv som en del av. Han mener det er en pågående borgerkrig i landet. Observanden arbeider med løsningsforslag som skal forbedre var norsk-etniske, genetiske pool, utrydde sykdom, og redusere skilsmisseraten. Han ser for seg reservater (for urfolket nordmenn"), DNA-testing, og m assefabrikkerfor fødsler. Ideene vurderes som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Observanden mener at Glucksburgem e (Det norske og europeisk kongehuset, sakk. anm.) vil bli revolusjonæ rt fjernet i Som alternativ til at ny regent rekrutteres fra Vokterradet, vil det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige eller Harald Hardrade. Dernest vil det norske folk DNA-testes for a finne den med størst genetisk likhet, som så kan innsettes som ny regent i landet. Ideene vurderes ogsa som del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Hørselshallusinose og eventuelle influensfenomener lar seg ikke bekrefte, i det observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at hørselshallusinose og/eller influensfenomener har vært eller er tilstede, men har ikke sikre holdepunkter for dette. Observanden skifter pa å omtale seg selv som je g og vi, det vil si i entall og flertall. De sakkyndige vurderer symptomet til å representere uklar identitetsopplevelse og depersonalisasjon. Observanden er tidvis vanskelig a følge, fordi han raskt skifter tema og ma bringes tilbake ved spørsmål. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer ham stort sett alltid, og uansett innfallsvinkel, tilbake til sitt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse. Når han gis anledning til å fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer knyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organisasjonen Knights Templar, kommende statskupp og maktovertagelse i Norge og Europa. Fenomenet vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganisert adferd. Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel pa dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gjøremål som retningslinjer for fremtidige revolusjonære riddere i sitt kompendium. Observandens kognitive funksjoner er upåfallende hva gjelder begrensede, intellektuelle funksjoner. Han er fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse både for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og handtering av store saksmengder.

119 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 111/273 Han har ogsa klart å planlegge og utføre en uhyre kompleks handling. Observandens evne til overordnet, sammensatt kognitiv forståelse av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke å se seg selv annet enn fra eget perspektiv. Dette gir seg spesielt uttrykk i at han ikke forstår, eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon på de påklagede handlinger. Observanden presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i trad med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale, men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til dels bisarre, i det han omtaler seg selv som helt, ridder og med for mye kjærlighet. De beskrevne, psykotiske symptomer ser ut til å ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontinuerlig forverring fra 2006, kanskje ogsa med prodromi (Forsymptomer, de sakk.anm.) langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, bade sosialt, praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overvåkning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg, gjennom våpenanskaffelse og rekognosering har handlet i trad med sine psykotiske symptomer. I sin forklaring gitt til politi klokken den sier observanden at han er kom m andør og sier videre: Vi e r korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de påklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten på en svært blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Tem plar Norge har gitt ham myndighet til å henrette A- B- og C- forrædere, og at organisasjonen er den øverste militære, politi- og politiske myndighet i Norge. Symptomene vurderes som grandiose og paranoide vrangforestillinger. Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller som generelle krav for at diagnosen schizofreni skal kunne settes at minst ett m eget tydelig, (alternativt to eller flere dersom symptomene er uklare) symptom i symptomgruppene a) til d) ma ha vært tilstede i minst en måned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe: (b): Vrangforestillinger nar det gjelder persepsjon og kontroll, eksemplifisert ved følelse av at observanden vet hva andre tenker. (d): Vedvarende, bisarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ideen om at han er deltager i en borgerkrig der han har ansvar for a avgjøre hvem som skal leve og dø, samt forventer maktovertagelse i Europa. Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at diagnosen ogsa kan settes dersom symptomer fra m inst to av symptomgruppe e) til h) har vært til stede i en vesentlig del av tiden i en måned eller mer. De sakkyndige finner ogsa dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har hatt klare symptomer fra symptomgruppe: (f): Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved periodevis perseverasjon, assosiativ tale og neologismer.

120 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 112/273 (h): Negative symptomer, eksemplifisert ved markant følelsesavflatning. De sakkyndige tillegger at ogsa symptomer fra ICD-10's symptomgruppe i) har vært tilstede med varighet pa over seks måneder; (i): En betydelig og vedvarende kvalitetsendring av enkelte sider ved personlig adferd, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og økonomisk kollaps. Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnet oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 i undergrupper avhengig av symptomutformingens profil. Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bisarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har ikke katatone symptomer. Følgelig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med psykometriske tester i kapittel 6. De beskrevne undersøkelser støtter diagnosen. Observanden fremstår i samtalene med omfattende ideer om drap av navngitte personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som må dø om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder også journalister, partipolitikere, markante samfunnsdebattanter, intellektuelle og de sakkyndige. Ideene vurderes som omfattende, homicidale tanker. Observanden benekter konkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlertid at egen død ved martyrium er ønskelig og et ideal. Han har vurdert selvterminering, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandlinger. De sakkyndige finner at både observandens begrep martyrium og hans begrep selvterm inering må forstås som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken. De sakkyndige vurderer at det er betydelig fare for at observanden kan forsøke å ende sitt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer pa livet. Observanden fremstår følgelig bade suicidal og som en reell fare for andre. De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan være forenlig med diagnosemanualen ICD-1 O s kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I følge ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten én enkeltstående, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden.

121 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 113/273 Tydelig følelsesavflatning, endret tale og adferdsendring er i følge ICD-10 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motivert av hans psykotiske symptomer. De sakkyndige finner følgelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt. De sakkyndige har drøftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personlighetsforstyrrelser. For at det skulle være meningsfullt med slik diagnostikk, må observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, først være velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske symptomer, vil det la seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt også er personlighetsforankrede egenskaper. Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges undersøkelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har hatt, eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter a ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange måneder før det aktuelle. Inntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for øvrig ikke benyttet illegale rusmidler. Observanden bekrefter at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den første perioden var fra februar til mai Den andre perioden var fra desember til februar Han benyttet stoffet som markedsføres som Winstrol. Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsføres som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de påklagede handlinger, og hvor observanden opplyser å ha inntatt Winstrol. Observanden har videre beskrevet at han brukte det oppkvikkende medikamentet ECA-stack (Efedrin, koffein og acetylsalisylsyre, de sakk. anm.) forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i løpet av uken før det aktuelle. Siste inntak beskrives a ha vært klokken den Han beskriver ikke symptomer pa avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som følge av bruken. Han beskriver heller ikke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og / eller ECAstack hatt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har utløst symptomene, som beskrives sikkert til stede før den første kuren med steroider ble påbegynt i 2010, og ogsa var tilstede uavhengig av inntak av ECA-stack.

122 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 114/273 De sakkyndige finner følgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i ICD -10- kapittelet Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, F10 - F 19, verken før, etter eller pa handlingstiden De sakkyndige finner at observanden på handlingstidspunktet hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-10-diagnosen F 55 misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer på handlingstiden Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatt rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Han oppfyller derfor ikke kriteriene for diagnosen på undersøkelsestiden. Samlet finner de sakkyndige at observanden pa handlingstiden fylte ICD-10-kriteriene for diagnosene F 20.0 Paranoid schizofreni og F 55 m isbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (steroider, koffein, efedrin og acetylsalisylsyre.) Pa undersøkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni Fengselshelsetjenesten ved Ila Obsen/anden har hatt regelmessig kontakt med fengselshelsetjenesten siden Første tilsyn var ved p s y k. s p l ^ ^ ^ ^ ^ ^ Observanden fremstår høflig og imøtekommende i samtalen. Gir ikke uttrykk for å ville skade seg ble han tilsett av f e n g s e ls le g e ^ ^ ^ ^ ^ l for suicidalvurdering. Hans vurdering siteres: «Han gir blikkontakt. Han snakker velformulert Oslodialekt og setningene henger sammen. Det er ikke tegn til usammenhengende sprak. Ved tiltale er det ikke tegn til latens. Han gir god formell kontakt. Det oppleves ingen emosjonell kontakt. Stemningsleiet er stabilt gjennom hele samtalen. Stemningsleiet virker noe oppstemt, nærmest munter. Han forklarer at han har utført en operasjon. Han bruker militære begreper om det han har gjort og forteller at han er en del av ett nettverk med de samme holdninger som han selv har. På spørsmål om han hører stemmer som andre ikke kan høre svarer han benektende. Det er som beskrevet over heller ikke tegn til det i form av at samtalen stopper opp for at han skal kunne lytte til hva stemmene skulle si. På spørsmål om han kjenner tristhet eller depresjon avkrefter han det. Han sier at han derimot føler seg vel.

123 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 115/273 Han forklares at avdelingsleder har fatt høre at han vil ta sitt liv. Han lurer på hvor vi har det fra. Han er prinsipielt imot selvmord og kommer ikke til a gjøre det. Min vurdering av innsattes psykiske tilstand er at han ikke fremstår som deprimert. Det fremkommer ingen tegn til hallusinasjoner som ved psykose, spesielt er han ikke styrt av indre stemmer. Ved min undersøkelse i dag finner jeg ikke tegn til depresjon eller psykose. Faren for selvmord vurderes derfor som lav». Neste vurdering ble gjort av psyk. spl : «Han vurderes likt, som ved de to tidligere undersøkelser. Høflig, imøtekommende og siktede vurderer at isolasjon ikke blir noe problem for ham fordi han er forberedt på det, og at han anser det ikke som nødvendig ä ha tilsyn hver dag» Han blir pånytt vurdert omkring suicidalitet den og Notat fra psyk. s p l. ^ ^ ^ ^ ^ ^ H : «Siktede sier han ikke ersuicidal. Han merker imidlertid at medikamentene han inntok fremtil begynner a ga ut av kroppen. Han er vel kjent med dette fra tidligere. Han sier han er psykisk sterk nok til a klare dette uansett. Han blir oppfattet som noe sliten i dag. Pa spørsmål om han føler seg nedstemt svarer han at han kjeder seg. Han snakker om hvor lenge den lengste isolasjonen har vært i Norge og i verden. Sier han er forberedt på å sitte i et ar eller mer. U.t. oppfatter pas. som noe urolig i dag, selv om han snakker rolig og gjentar flere ganger at han er i stand til å tåle isolasjon.» Vurdering v/psyk. spl. «Ved denne er det bekymring om event. konsekvenser nar stoffene han har inntatt går ut av kroppen. Det er kontakt med hormonlaboratorium ved og Symptomer som konsentrasjonssvikt, slapphet og nedstemthet/depresjon. Dog vil dette mest sannsynlig inntreffe noen uker etter opphør av inntak. Symptomer kan lindres ved tilførsel av testosteron. Han vurderes som ved tidligere kontakter/samtaler.» Helsesjekk ved lege Psyk. Status pres/suicidalitet: «Fremstår orientert for tid, sted og person, men blir ikke spurt eksplisitt om dette. Velkledd i poloskjorte, god hygiene. God formell kontakt, håndhilser, er høflig og velformulert. Ingen emosjonell kontakt. Nøytralt til lett økt stemningsleie, smiler og blir litt mer engasjert nar han snakker om sine planer. Angir ingen depressive tanker eller suicidaltanker. Han har planer for nåtiden og fremtiden ettersom han ønsker a forberede seg pa rettsprosessen og domsavsigelse. På spørsmål om hva han tenker vil skje videre etter domsavsigelse svarer han: "Vet ikke, får ta det som kommer. Vurdering: Jeg finner ikke tegn til depresjon eller psykose. Jeg vurderer faren for selvmord som lav.»

124 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 116/273 Vurdering ved psyk. starter med å fortelle at han har tenkt å fortelle etterforskerne at han begynner å miste livsgnisten. Han er opptatt av hvor lenge isolasjonen vil vare. Han sier han ikke taler isolasjonen sa godt som han trodde han skulle og at dersom han ikke blir imøtekommet med noe som gjør at han vil klare isolasjonen vil han ta livet sitt. Pa spørsmål fra u.t. om at dette er reelle følelser eller et forhandlingspotensiale, svarer pasienten begge deler. U.t. oppfatter pasienten som følelsesmessig urolig og trist/fortvilet.» Vurdering ved psyk. spl. «Mer positiv i dag. Han graderte dette ved å si at før avhør i gar var motivasjonen til å ikke ta sitt liv til 10 %, i dag er den steget til 25 %. Apati inntrer ved 0 % i følge pasienten. Han har inngått avtale om ikke å forsøke selvmord de nærmeste 7 dager.» ved psyk. spl. «Noe fall i stemningsleie. Livslyst 20 %.» ved psyk. spl. «Noe mer livslyst i dag. 25 %. U.t. oppfatter pasienten som urolig og irritabel i uttrykket. Tilsett ogsa den , hvor han snakker mye om isolasjon og lengde pa denne. Pasienten blir beskrevet som i bedre form etter samtale med advokat.» tilsett av lege vurderes fortsatt som lav.» «Pasienten fremstår oppriktig og selvmordsfare ved psyk. s p l. «I n g e n endringer % livsgnist.» ved psyk. spl. «Bedre humør, forventer at dette bedres til livsgnist 50 % når han får sine krav gjennom hos etterforskerne» ved psyk. s p l. ^ ^ ^ ^ «Fortsatt i bedring. 40 % livsgnist.» Uendret vurderinger og nytt tilsyn ved lege «Ingen endringer, men noe misnøye med restriksjoner han har. Ingen endring i helsetilstanden.» Ingen vesentlige endringer i helsetilstanden i notat av , , , , og Siste samtale er ved lege som orienterer om at han er henvist DPS for faglig vurdering, noe pasienten ikke har noe imot ved Ingen tegn til depresjon. Selvmordsrisikoen synes lav. Notater fra , , , , , : Ingen endring i tilstanden hans. I notater fra Ingen endring i tilstand. Snakker litt om politikk, litt varierende dagsform, men ellers upafallende. Ikke deprimert. Lav suicidalfare. Går gjennom lange avhør, samt rettspsykiatriske undersøkelser.

125 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 117/ er han vurdert av overlege ved DPS. "Han har ingen suicidale tanker og fremstår ikke deprimert eller angstpreget pa noen mate, derfor vurderes suicidfaren som lav. I notater fra Noe varierende i forhold til humør, men stort sett oppfattet som stabil og med uendret helsetilstand. Fortsetter med a fortelle de ansatte om sin ideologi og slik han oppfatter verden. Psykisk uendret tilstand er han oppfattet som mer sliten og passiv. Nølende i kommunikasjon, og det er usikkert ift latenstid tilsyn ved lege Redusert tempo i forhold til forrige konsultasjon. Smiler ikke sa lett. Vurdering: «Mer senket stemningsleie. Det kommer ikke frem ting som indikerer selvmordsfare i dag heller.» I notater fra Uendret helsetilstand. Lav selvmordsfare. Innimellom litt diskusjoner om egen ideologiske overbevisninger og om hvordan andre oppfatter ham. Notat , hvor han er orientert om konklusjonen omkring F 20.0 Paranoid schizofreni. Han synes det er en fornærmelse, men etter hvert er han glad for at dette sannsynligvis vil medføre økt oppmerksomhet på manifestet. Han har mange tanker om den manglende kompetansen til rettspsykiaterne som har innrømmet at de ikke har tidligere erfaringer med ideologiske fanger (terrorister). Deres vurderinger tilsier nå at alle terrorister er sinnssyke, og at dette kan sees pa som en masteroppgave i karakter- mord. Ser frem til opphevelse av medieforbudetden Ingen endring i vurderingen av helsetilstanden til pasienten har han fatt innsyn i 50 sider av rapporten. 25 % gjenkjennelig, 50 % forvrengning og 25 % er direkte løgn. Vurderes likt helsemessig Referat fra møte med Randi Rosenqvist og ansatte i helseavdelingen. RR refererer at erklæringen ikke drøfter alternative diagnoser (Asperger med og uten psykose, Schizotyp PF med og uten psykose). Vi vurderer den rettspsykiatriske erklæringen, som et rad til retten. Helseavdelingen forholder seg til det kliniske forløpet. Vart mandat er fortløpende suicidalvurderinger. I tilfelle det dreier seg om psykose, er tilleggskriteriene for tiden (fare for seg selv eller andre, og sjanse til bedring forspilles) ivaretatt pa det sikkerhetsnivå han er pa nå. 2. Linjetjenesten vurderer fortløpende innleggelse i psykisk helsevern. Notater fra Ingen endringer i helsetilstand. Notat Hans tankerekkelfølger er sammenhengende og gode. Han ordlegger seg korrekt. Han er ikke selvmordstruet. Opptatt av fornyet undersøkelse. Notat fra Ingen endringer, men mer optimistisk, noe mer oppstemt i begynnelsen av januar, enn ved samtale den

126 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 118/273 Notat fra Ingen endringer i hans tilstand DPS-Bærum Den ble siktede undersøkt av overlege henvisning fra fengselslege DPS-Bærum etter De sakkyndige vurderer opplysninger fra denne tiden som viktige, og det refereres forholdsvis fyldig nedenfor: Fra notat av hitsettes vurdering (første del av notatet gjelder anamnese, som er kjent for de sakkyndige): «Vurdering/oppsummering/tiltak: 32 ar gammel mann som har begatt bombing av regjeringskvartalet og massakre pa Utøya. Jeg er innkalt for å vurdere suicidalitet/ innleggelsesbehov. Han har ingen suicidale tanker, fremstår ikke deprimert eller angstpreget på noen måte, virker ikke tildekkende, han har ingen tidligere suicidalforsøk, og derfor vurderes suicidfaren som lav. Det fremkommer heller ikke tegn til psykose slik at det ikke er noen grunn til å legge ham inn i psykiatrien. Selv sier han at det kanskje vil være annerledes etter dommen mhp suicidalitet, men han tror sannsynligheten for det er liten siden han har vært forberedt lenge på hva som kan skje fremover, dvs han har trent seg på å være alene bl.a. Han har en perspektiv på flere tiår ift. når hans operasjon vil bli anerkjent av flere i samfunnet, hvilket nok vil beskytte ham ift. suicidalitet. De politiske forestillingene hans er ekstreme, men jeg vurderer dem ikke realitetsbristende i psykotisk forstand på bakgrunn av min kunnskap om hva som er vanlig tankegods i det høyreekstreme miljøet (islam som den ytre fiende og de fleste politikere og journalister som den indre fiende som må bekjempes for a redde nasjonen). Han fremstår i stand til å se at andre vil oppfatte holdningene hans som ekstreme. Det virker som han tenker at hans rolle i utviklingen er viktig, men ikke at han er en helt nødvendig person i utviklingen, jmf. uttalelsen om at han ser på seg selv som en fotsoldat. Han synes det er greit at jeg kommer og snakker med ham en gang i uken fordi han kjeder seg en god del og synes det er hyggelig a snakke med mennesker. Etter avtale med helseavdelingen treffer jeg han ukentlig en tid fremover og vil så vurdere a ha noe lavere frekvens pa sikt avhengig av hans tilstand. Han er informert om, og aksepterer at jeg deler mine vurderinger med helseavd. slik at han kan ivaretas best mulig.»

127 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 119/ , overlege «Han forteller at det var vanskelig for ham å bega drapene. "Alt biologisk i meg strittet i mot, men det var min plikt for å bidra til a redde nasjonen pa lang sikt. Det vil når som helst kunne bli flere voldsepisoder i Norge eller Europa utført av andre i ordenen eller andre med et lignende politisk syn. Gjennomfører SCID-2. Det eneste han har utslag på ift å tilfredsstille nok kriterier, er på narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenker mye på den berømmelse han har fått, det er viktig for ham å bli beundret, han mener han kan bryte regler for å gjennomføre sine planer og syns fa mennesker er verdt hans tid og oppmerksomhet. Sett i sammenheng med anamnesen, hans opptatthet av utseende/klær og manglende empati med sine offere, vurderer jeg at han tilfredsstiller kriteriene for en slik personlighetsforstyrrelse. SCID-2 bygger pa DSM-4 kriteriene, og der legges det mye vekt pa handlinger begatt før 15 ar nar det gjelder antisosial personlighetsforstyrrelse som han da ikke slår ut på. Kriteriene i ICD-IO for den tilsvarende dyssosial personlighetsforstyrrelse er noe annerledes, men det vil jeg komme tilbake til etter som jeg blir bedre kjent med ham. Schizoid p.f. finnes bare i ICD-IO (F60.I) - det drøftes senere. Vurdering: Pas. fremstår uendret. Ingen suicidale tanker, og suicidrisikoen vurderes som lav, og det fremkommer heller ingen klare tegn til psykose.» , overlege «Pas hadde 22/9 sagt til Helseavd. at han hadde livsgnist ned pa 20 % fordi han fikk avslag på a ha et dataspill. Det er ikke voldelig. I dag har han det noe bedre. Han vil ikke samarbeide med politiet før han har fatt spillet, så han regner med at det gar i orden.» , overlege «Pas forteller at det er lite nytt de siste ukene. Som før er han i avhør en gang pr uke. Han oppgir kampviljen/livsgnisten til å ligge pa 30 % (50 % er max av det det kan bli i fengselet). Han savner nyheter og er nysgjerrig pa hva som skrives om ham. Han tror en fra publikum kan komme til å skyte ham under rettssaken, eller en muslim hvis han kommer i nærheten av andre innsatte i fengselet. "Men jeg skal kjempe til jeg dør". Jeg far rimelig god kontakt med ham og har ingen grunn til å tro at han er tildekkende.» , o v e r le g e l^ ^ ^ ^ ^ ^ H I «Temaet er politikk, kvinnesyn og resultat av hans gjerninger.

128 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 120/273 Han sier han er 100 % sikker på at det vil skje på lang sikt (politisk maktovertakelsesakkyndig tilføyelse). Han tror at maktovertakelsen drevet frem av hans meningsfeller vil finne sted i det første landet i Europa om ca 15 år.» , overlege «Samtalen dreier seg om hans politiske syn. Han sier blant annet at dreiningen i politisk syn i mer høyreekstrem retning kom når han som 15 åring ble kjent med en muslim, som var stolt av kulturen sin, og det gav ham en vekker. Han vurderes likt som ved tidligere samtaler. For å illustrere utholdenheten hans siteres følgende: «Avhøret forrige fredag varte i 12 timer slik de vanligvis gjør, og det synes han er helt greit.» , overlege «Vi snakkerom den rettsakkyndige erklæringen. Han syns det er krenkende å bli stemplet som paranoid schizofren, men tror journalister i større grad nå vil lese manifestet hans. Han mener mange av utsagnene som siteres fra rapporten er tatt helt ut av sin sammenheng. Han benekter a ha sagt at det er sannsynlig at han vil bli regent i Norge etter revolusjonen. "Jeg er bare en fotsoldat". Regenten vil bli valgt av et vokterråd, og han tror han vil være drept på det tidspunktet det skjer kanskje om år. Det var gjengitt en uttalelse i rapporten om at han mente mat, godteri og kaffe kunne være av betydning for militærstrategien. Han kjenner ikke igjen dette men fortalte dem at han unnet seg godteri og restaurantbesøkda han bodde på gården som belønning for a ha jobbet hardt en dag. Det star ogsa at han har ekstrem smittefrykt. Han sier det ikke stemmer, men at de muligens bygger det pa en journal fra fastlegen. En gang mor hadde luftveisinfeksjon gikk han med munnbind fordi han ikke ville bli smittet. Det var spesielt viktig for ham da fordi han ønsket å delta på et skytterstevne. Han ringte fastlegen for å høre om det ville hjelpe a ga med munnbind. Han har ikke i andre sammenhenger vært spesielt redd for smitte. Det er ogsa gjengitt at han skal ha vært redd for kameraovervåkning hjemme hos ham. Han forteller at han lurte pa om politiet kom til å gjøre det slik de bl.a. gjorde med islamistene som ble tatt for å planlegge terroraksjon i Norge. Han slo det raskt fra seg og har aldri på noe tidspunkt følt seg overvaket. Jeg spør hvorfor han fortalte spl at han hadde tenkt på ulike måter han kunne ta livet sitt pa cella, og han forteller at han gjorde det for å vise dem at han kunne ha gjort det hvis han hadde villet. Han har forbud mot ledninger, og ønsket å ha disk-man på cella, og da tenkte han at dette forbudet kanskje ville bli opphevet pga det han sa. I

129 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 121/273 tillegg tror han det gav ham en følelse av kontroll at han hadde tenkt gjennom dette, men han har aldri på noe tidspunkt hatt ønske om å skade seg selv. Vurdering: Kampviljen er som før, ingen tegn til suicidale tanker. Ingenting som tyder på realitetsbrist.» , o v e r le g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H Det drøftes aktuelle diagnoser: «1) Alvorlig sinnslidelse. Hvis en ser bort fra en forbigående psykose, mener jeg ut fra de opplysningene jeg sitter med foreløpig at det er mer som taler i retning av vrangforestillings-lidelse enn paranoid schizofreni hvis en skal vurdere hans syn pa samfunnet og sin egen mulige rolle som vrangforestillinger. Min konklusjon er at jeg ikke oppfatter ikke hans forestillinger som psykotiske, men som uttrykk for høyreekstremisme, og setter derfor ikke denne diagnosen. F 21 Schizotyp lidelse- ICD- IO-kriteriene a-i; ja pa c) og muligens pa e) de siste arene, men her må det være minimum 3-4 trekk i minst 2 år for a få diagnosen, sa her har vi ikke nok holdepunkter. 2) Personlighetsforstyrrelse dominert av narcisisstiske og antisosiale/dyssosiale trekk, evt. schizoid. Se mitt notat fra 16/9 vedr. de narcisisstiske trekk og de mulige antisosiale ut fra SCID-2". Han fyller noen kriterier, andre er usikre og manglende. Pa tidspunkt for undersøkelsen var hun usikker på om han var kald og likegyldig ovenfor andres følelser, sikker på markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer mm, men ikke i hele voksenlivet, sannsynligvis ikke manglende evne til å opprettholde forhold over tid, ikke lav frustrasjonsterskel eller irritabilitet, men manglende skyldfølelse og tendens til a gi andre skylden. Ikke klare tegn til atferdsforstyrrelse fra barndom ut i fra de foreliggende opplysninger. "Det holder med 3 trekk for å fa diagnosen, så min konklusjon er at han har det. Han har enkelte schizoide trekk med å fremstå med avflatet affekt og at han er ufølsom overfor sosiale normer, men det holder ikke til den diagnosen. 3) Asperger. Ut fra hva jeg har kjennskap til, kan en god del passe med kriteriene beskrevet i ICD-10. Det er imidlertid mye uenighet rundt dette, og i ICD-II kommer Asberger til å sortere under høytfungerende autisme. I DSM-4 er Asperger en egen diagnose men noe annerledes beskrevet enn i ICD-10, men noe kan passe. Han har et begrenset interessefelt ift sin høyreekstremisme, og hadde tidligere fullt fokus pa et onlinespill, og han uttrykker seg ofte i prosent mer enn det som er normalt. Det virker som han har hatt et normalt samspill med venner og familie, og det taler imot. For å gi en god vurdering av om han tilfredsstiller kriteriene for denne diagnosen hadde jeg mattet snakke med parørende/andre komparenter, særlig mor fordi det er

130 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 122/273 en utviklingsforstyrrelse, ikke noe en først kan utvikle i voksen alder. Det er foreløpig uaktuelt, bl a. fordi det har fremkommet i pressen at hun har vært innlagt på og bør derfor ikke belastes ytterligere på nåværende tidspunkt. Jeg regner med at de sakkyndige har innhentet komparentopplysninger, så hvis jeg får tilgang til rapporten, vil det gjøre det lettere å vurdere dette. Far, stemor eller venner er det ogsa uaktuelt å snakke med nå. 4) En kombinasjon av disse diagnosene. Hvis det er en alvorlig sinnslidelse, må personligheten først vurderes når han er behandlet tilstrekkelig lenge med medikamenter, miljø- og samtaleterapi så en kan se hva som bli igjen nar det psykotiske er borte eller i alle fall avdempet betydelig. Det er svært vanskelig å skille mellom Asperger og personlighetsforstyrrelser (spesielt den schizoide) fordi det er mye som overlapper. Pasienter med personlighetsforstyrrelser eller Asperger kan selvsagt utvikle psykose, og har ogsa noe lavere terskel for det enn normal befolkningen slik at en ma være ekstra obs pa tegn pa det. Mitt mandat/oppdrag er som sagt over ikke først og fremt det diagnostiske men en fortløpende vurdering av innleggelsesbehovet, likevel gir vi alle pasienter en tentativ diagnose fordi videre behandling og vurderinger vil henge sammen med denne. Hvis vi får nok holdepunkter for alvorlig sinnslidelse, vil det riktige være a søke ham til innleggelse. Konklusjon/tiltak: Det er min vurdering at han tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse dominert av dyssosiale og narsissistiske trekk, og jeg setter derfor disse to diagnosene.» o v e r le g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ l «Vurdering: Virker ikke deprimert eller apatisk i samtalen, men opprørt pga erklæringen. Normal blikkontakt. På avdeling opplever de ham som stabil, det samme sier helseavd. Fortsatt ikke tegn til depresjon eller psykose, gir en samlet fremstilling av sin situasjon, ingen tegn til tanke forstyrre Ise r eller hallusinose. Kan ta andre perspektiver til en viss grad selv om han føler seg stemplet som gal. Ingen suicidale tanker.» p s y k o lo g s p e s ia lis t^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ H «Vurdering: Pasienten er våken, klar og orientert for tid, sted og situasjon. God formell kontakt. Høflig og velstelt. Begrenset og avmålt emosjonell kontakt. Pasienten fremviser et nøytralt stemningsleie, smiler tidvis og forklarer at dette for ham kan være en forsvarsmekanisme. Pasienten smiler også tidvis når han forstår at u.t. ser etter mulige psykotiske symptomer, f.eks. utspørring av pasientens ideer om tanke lesning

131 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 123/273 eller opplevelse av stemmehøring. Det fremkommer i samtalen ingen tegn til positive psykotiske symptomer i fonn av tankeforstyrrelser eller hallusinasjoner, og pasientens vrangforestillinger er vanskelig a vurdere om er psykotisk betingete eller som følge av ekstreme ideologiske holdninger og/eller forankret i alvorlige personlighetspatologiske trekk. Når det gjelder pasientens tanker om at han har påvirket verdens aksjemarkeder gjennom sin operasjon, kan dette anses som en mulig grandios vrangforestilling. Det er imidlertid vanskelig for U.t. å fastslå at de er psykotisk betingede da de også kan være forenlige med utviklingsforstyrrelse og/eller personlighetspatologiske trekk. At pasienten, i hvert fall tilsynelatende, ogsa viser evne til nyansere enkelte av hans forestillinger taler ogsa mot at pasienten p.t. har en aktiv psykoselidelse. Pasienten fremstår rigid og fastlåst i sine ekstreme politiske holdninger og forstaelser, men viser mer fleksibilitet og villighet til a moderere sitt syn når ikke-politiske temaer diskuteres. Skulle pasienten lide av en paranoid schizofreni, vil det i sa fall være en atypisk variant som U.t. ikke har kjennskap til eller faglige forutsetninger for å identifisere eller utrede innenfor eksisterende rammer. Pasienten benekter i samtalen suicidale tanker eller planer da han er motivert til, og fokusert på, å gjennomføre rettsaken. Han ser at mye av det han ønsker a presentere vil bli oppfattet svært krenkende, bl.a. å bruke uniform under rettssaken, men hevder å ikke ha noe ønske om å krenke ofre og pårørende unødig, men heller fa presentert sitt politiske budskap. Videre behandling og avtaler: Avdelingssjef på isolasjonsavdelingl.^^^^^h forteller at de under tiden de ha hatt pasienten i varetekt, ikke har sett tydelige tegn på psykoseproblematikk eller at han ser ut til å lide noe overlast. forteller derimot at de har sett tegn til bedring i kommunikasjon og kontaktsøken hos pasienten den siste uken. Da U.t. under samtalen med pasienten heller ikke finner tydelige tegn til aktiv psykoseproblematikk eller psykotisk fungering blir avdelingssjef og Helseavdelingen på Ila informert om at det ikke vurderes at det er behov for endringer i allerede etablerte rutiner og praksis. Selvmordsrisikoen vurderes p.t. som lav og vil evalueres jevnlig ogsa videre.» psykologspesialist M 1 I denne samtalen gjennomgås flere temaer, som allerede er kjent for de sakkyndige (oppvekst, beskrivelser av ham i media, politisk syn, virkning av handlingen m.m.) Drøfting av diagnoser hitsettes: «Diagnostiske hypoteser: Da pasientens behandler dr. ikke har funnet holdepunkter for at pasienten lider av en aktiv psykoselidelse, er hun i en prosess med differensialdiagnostisk utredning. Etter U.t. vurdering fremstår det som mer sannsynlig at pasienten oppfyller kriterier for en personlighetsforstyrrelse, evt. en høyt fungerende utviklingsforstyrrelse innenfor autismespekteret. Pasienten utviser enkelte sentrale kjennetegn for Asbergers lidelse; ekstreme særinteresser og rigide holdninger rundt disse (dog mer f1 eksibel knyttet til andre interessefelt), flat og lite emosjonell tale (dog veldig dannet og korrekt sprak), alvorlig empatisvikt (viser dog

132 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 124/273 instrumentell empati som er veltilpasset konteksten). At pasienten viser god kommunikasjonsevne og at han kan synes å tilpasse sin sosiale kontakt til situasjoner hvor han har interesse av a fremstå i et godt lys, taler imidlertid mot en utviklingsforstyrrelse og mer i retning av en personlighetsforstyrrelse. Av personlighetspatologi er det sannsynlig at pasienten oppfyller enkeltkriterier innen flere typer personlighetsforstyrrelser, hvor en alvorlig narsissistisk personlighetsforstyrrelse utgjør den mest sentrale. Psykologspesialist anmerker at han fyller de fleste kravene (> 5 krav) til en slik diagnose, men med noen få usikre punkt. Videre skriver han: Pasienten utviser også etter U.t. vurdering en krenkbarhet pa temaer som truer hans store ego og selvbilde, som f.eks. hans identitet som en dyktig politisk analytiker, noe som ofte er forenlig med denne forstyrrelsen. Pasienten viser også tegn på en alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, og de grufulle handlingene tyder også pa at pasienten har sadistiske tendenser. At pasienten i en fengslingssituasjon som de fleste ville opplevd som belastende, klarer å tilpasse seg oppsiktsvekkende godt og fremtre velfungerende og stabil i, kan ogsa forstås som en følge av at pasienten gjennom å utføre sine attentater har nadd sitt store mal i livet og med dette fatt utløp for sin narsissisme, evt. at han ogsa har masochistiske tendenser. Når det gjelder pasientens sannsynlige narsissistiske behov, kan dette ha oppstått som forsøk pa a kompensere sosiale taps- og nederlagsopplevelser i barndom og oppvekst. Beskrivelsene av pasienten fra venner og bekjente som har kommet frem i media, skiller seg vesentlig fra pasientens eget selvbilde og opplevelse av oppnådde prestasjoner. Vanligvis kan mennesker som lider av en slik problematikk, hvor hensikten er å øke sin selvfølelse gjennom å bli beundret av andre og seg selv, i enkelte tilfeller være bevisst at de bedriver et selvbedrag ved a overdrive egne prestasjoner, talenter og betydning. I andre tilfeller skaper de en illusjon om det overdrevne selvbildet hvor de ikke klarer å se eller forsta hvordan andre kan være uenig i dette, hvor andre tillegges skjulte agendaer for sine oppfatninger. De sosiale og økonomiske nederlagene pasienten har lidd i sin streben etter å bli berømt og beundret, kan ogsa ha medført at pasienten korn til et punkt i livet hvor han har lite å miste, noe som vil gi næring til økt risikovillighet. Med et slikt utgangspunkt vil mer ekstreme politiske og voldsforherligende miljøer kunne ytterligere gjøre pasienten mer dedikert og målrettet og bidra til at den alvorlige personlighetsforstyrrelsen utvikler seg ytterligere i en destruktiv retning. Tidligere erfaringer tyder ogsa pa at pasienten er villig til å ta ekstrem risiko for å lykkes i sine prosjekter, og han omtaler seg selv som "risikopervers". Målene ser ut til å ha vært rikdom, suksess og beundring, noe pasienten ikke har klart i sin tidligere streben, og hvor hans eget høye selvbilde langt overgår det inntrykket venner og kjente har av ham. Dette kan ha gjort pasienten sarbar for å ha blitt forført og utnyttet av en "mentor" som kan ha bidratt til å bygge opp pasientens store ego ytterligere.

133 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 125/273 Hvorvidt det faktisk eksisterer "mentorer" er imidlertid fremdeles høyst uvisst, men vil forhåpentligvis avdekkes av den pågående politietterforskningen. Det kan også spekuleres i hvorvidt en kompleks sjalusiproblematikk også har betydning for pasienten hat mot AUF, da mye av det Utøya representerer av glede, samhold og engasjement, er faktorer som kunne Virket beskyttende mot den destruktive personlighetsutviklingen pasienten ser ut til å ha gjennomgått.» psykologspesialist Denne samtalen omhandler politisk syn, personlighetsutforming, hvordan observanden ser på seg selv versus andres beskrivelse, hovedsakelig referert fra media m.m. «Vurdering: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det fremtrer fortsatt ingen tegn til aktiv psykoselidelse hos pasienten, og det anses mer sannsynlig at pasientens vrangforestillinger er et resultat av primært en alvorlig narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse i kombinasjon med økende radikalisering innen høyreekstrem ideologisk tenkning. Pasienten er enig i enkelte av kriteriene for personlighetsforstyrrelsene, men argumenterer i mot diagnosen, bl.a. at hans angivelige behov for a bli berømt og beundret ikke samsvarer med at han var villig til å dø under operasjonen. Han ser ut til a forstå U.t. og dr. argument om at tanken om at han vil bli beundret uavhengig av utfall ogsa vil kunne dekke narsissistiske behov, men er uenig i U.t. tentative hypotese om at alternativet til terrorhandlingene for pasienten ville vært et videre liv med stor risiko for nye sosiale nederlag og en fortsatt forholdsvis anonym og marginal tilværelse som ikke ville samsvart med pasientens opphøyde selvbilde og identitetsforståelse, og som følge av dette ville vært vanskelig for ham å bære. Pasientens evne til å tilpasse seg i kommunikasjonen med U.t. og dr. og med dette til tider klarer å fremstå forholdsvis normal i kontakten, taler etter U.t. vurdering mot at pasienten alternativt kan ha en Asbergers lidelse, schizoid eller schizotyp personlighetsforstyrrelse.» o v e r le g e ^ ^ ^ ^ ^ ^ H I Notatet omhandler den rettspsykiatriske erklæringen, og overlege konfronterer ham med en del pastanderog utsagn fra de sakkyndige, hvorpå han kommenterer disse. Det samme har fremkommet i samtaler med de sakkyndige. Vurderingen ved overlege hitsettes: «Vurdering: Ingen endring mhp suicidalitet eller psykose. Stemningsleiet er stabilt, ingen tegn til depresjon. Han fremstår mer apen nå og lytter i større grad til spørsmålene og prøver a besvare dem i stedet for å snakke mest om ideologi. Det at den emosjonelle kontakten nå er blitt bedre(han viser mer sinne/frustrasjon og glede) etter som vi er blitt bedre kjent, taler mot Asperger-teorien etter min vurdering.»

134 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 126/ psykologspesialist Samtalen dreier seg om MMPI, samt en lengre samtale om politikk og observandens forståelse av forskjellige temaer. «Temaer: Pasienten har fylt ut MMPI-2 men har utelatt å svare på 24 av de 567 spørsmålene da han er usikker pa forståelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om det kan være ''lurespørsmål". Eksempelvis trekker han frem spørsmål 19: "Nar jeg begynner i en ny jobb liker jeg å finne ut hvem det er viktig å være hyggelig mot" og lurer pa om dette er ment å avdekke psykopatiske trekk. Spørsmål 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan høres paranoid ut ved bekreftelse. Spørsmål 345: "Hvis jeg fikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville fa stor nytte av", mener pasienten kan høres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten får tilbakemelding om at testen mister verdi om han ikke svarer ærlig og skarer det som passer best for egen selvoppfatning. Pasienten hevder fortsatt å ha vært ærlig i sine svar, men synes det var mye rare spørsmål som det ble vanskelig å svare på. Han forteller videre at han ikke har noen tro pa at dette også er en test som kan brukes i ledelsesutvelgelse, men heller er ment for "svake mennesker". Dr. har begynt a lese deler at pasientens kompendie, og de samtaler litt om pasientens ideologi generelt og kvinnesyn spesielt. Enkelte av vurderingene i sakkyndigrapporten blir ogsa diskutert, hvor pasienten bl.a. reagerer pa at han skal ha utvist "psykomotorisk retardasjon". Pasienten mener dette kan skyldes at han under utredningen satt med både transportbelterog håndjern, noe som sterkt begrenset hans rørelsesfrihet. Dr. og U.t. har heller ikke sett nevneverdige tegn til ovennevnte mulige psykotiske symptomer, og synes forklaringen til pasienten høres plausibel ut. Pasienten skal ifølge de sakkyndige også ha utvist et "stirrende blikk", noe dr. og U.t. heller ikke støtter. Vurdering/videre behandling: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det har fortsatt ikke fremkommet noe i samtalen som støtter at pasienten har en aktiv psykoselidelse. Pasienten utviser sterkt paranoid og konspiratorisk tenkning, viser lite emosjonalitet i kommunikasjonen og fremstår nærmest totalt uanfektet av massedrapene han har utført. Etter U.t. vurdering kan dette fortsatt heller forstås som uttrykk for pasientens sannsynlige personlighetsforstyrrelser, med utstrakt bruk av primitive forsvarsmekanismer for å opprettholde et grandiost selvbilde. Det har under samtalene ikke fremkommet noen indikasjoner på at pasienten oppfyller noen akse-1 lidelse. Pasienten kan også være interessert i å gjennomføre en WAlS-test, noe som vil være differensialdiagnostisk nyttig, spesielt mht. om pasienten kan ha en Asbergers lidelse.

135 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 127/273 Pasienten oppgir a ha tatt IQ-liknende tester før og at han da fikk en IQ pa 135. A v d e lin g s le d e r ^ ^ ^ ^ H bekrefter i etterkant av samtalen at det kan legges til rette for IQ-testing innenfor sikkerhetsrammene pasienten p.t, er underlagt.» ved overlege Behandlerne har gjennomgått kriterier for Asperger jfr. notat, og kom til at han ikke har slik lidelse, men behandlerne har bemerket at de har noe ufullstendig informasjon ved psykologspesialist M 1 «Vi prater så litt om paradoksene og dobbeltheten i pasientens personlighet og holdninger, som både har fremkommet gjennom samtalene og i pasientens kompendie, som nå bade U.t. og dr. har lest litt i: 1. Hans uttalte kjærlighet for sin familie og den gode omsorg og oppveksten han mener a ha fatt og hatt vs. karakterangrep pa nær familie hvor han nærmest grenseløst utleverer private opplysninger i en nedsettende og moraliserende tone. Pasienten oppgir igjen at han har gjort dette i hensikt a beskytte dem han er glad i mot gjengjeldelser for hans egne handlinger, u.t. synes ikke denne begrunnelsen fremstår troverdig da en slik oppgave kunne blitt løst pa en langt mindre blamerende og pinlig måte. Pasienten forteller at han i etterkant har angret på mye av det han har skrevet om sin familie, og at det egentlig var ment som en illustrasjon på hvor umoralsk han synes samfunnet har blitt. Han gjentar også senere i samtalen at han angrer på det han har skrevet om familien, og fremstår genuint angerfull på dette. 2. Pasienten tar ogsa i kompendiet tilsynelatende avstand fra seg selv og sin tidligere egoistiske innstilling, samtidig som kompendiet gjennomsyres av mye selvskryt. Han betegner seg ogsa som en kristen konservativ og ridder, samtidig som han ogsa utleverer sin egen dyssosialitet bl.a. i form av bruk av prostituerte, steroider, illegal forretningsvirksomhet. Pasienten veksler ogsa ofte i samtalene mellom a betegne seg som en vanlig fotsoldat og med a sammenlikne seg med historiske størrelser. Pa spørsmål om han har noen negative egenskaper svarer han at han ikke er like god til a skrive som f.eks. Fjordman (se senere i notatet). I tillegg ser han pa det som en svakhet at han har trengt å belønne seg selv i form av godteri som det star om i kompendiet, og at han planla å kjøpe seg seksuelle tjenester rett i forkant av aksjonen (han fikk ikke tid til å gjennomføre det). Han sier at det er mange eksempler i historien pa at andre som har planlagt terrorangrep eller har forberedt seg til krig som har ladet opp bl.a med prostituerte, at han i så mate er i godt selskap. Han ser likevel pa det som et svakhetstegn, den ideelle ridder vil greie seg uten dette.

136 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 128/ Pasientens ønske om a redde norske kvinner fra overgrep de blir utsatt for av fremmedkulturelle, samtidig som han mener de har mye skyld i dette selv ved at de er en del av den førende kraften bak marxismen. Pasienten oppgir at han ikke ser sine ofre som sivile, men politiske aktivister, og at det for ham rettferdiggjør drapene, også på unge jenter. 4. Det fremstår ogsa som et paradoks hvordan pasienten ser ut til å ha et elsk/hat forhold til andre terrororganisasjoner, som f.eks. Al Qaida. Pasienten svarer med at han kun beundrer metodologien, men at han hater ideologien som er ekspansiv. 5. Pasienten apnet samtalen med a erkjenne at det var belastende å gjennomføre fengslingsmøtet og at det er stor sannsynlighet for at han vil bryte sammen under hovedforhandlingen, men forteller senere i samtalen at han gjennom sitt engasjement i FPU er vant med a bli "demonisert" og at han som følge av disse erfaringene mener han kan "takle alt". Vi reflekterer sa sammen med ham over et par mulige motiver bak pasientens terrorhandlinger, utover de rent ideologiske: 1. Heve sin status blant høyreekstreme da han ikke holdt samme analytiske nivå og retoriske evner som sine idoler, hvor terroraksjonene fungerer som en "snarvei" til dette målet for a kompensere for manglende evner og talent. Pasienten erkjenner å ikke holde samme litterære niva som sine idoler (bl.a. Fjordman), men mener han har komplementære egenskaper ved at han er god pa samle høyreekstrem litteratur, samt er ekspert pa systematikk, logistikk, propagandavirksomhet, samt planlegging og gjennomføring av en effektiv aksjon. Han forteller videre at han gjerne hadde brukt kr ,- for å få tak i dagboken til Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh, og at han håper kompendiet vil bidra til a rekruttere/konvertere nye militante nasjonalister. 2. Pasienten er ikke enig i at han ogsa kan ha et sjalusimotiv ved at Arbeiderpartiet star for en makt og et fellesskap som pasienten ønsker seg, og Utøya representerer en sosial tilhørighet hvor engasjert ungdom kan dele sine politiske ideer og lidenskaper. Han ser imidlertid for seg at han kunne ha trivdes stort pa en slik leir om den var for hans egne meningsfeller. Vurdering: Pasienten fremstår uforandret fra sist og selvmordsrisikoen vurderes fortsatt som lav. Det observeres fortsatt ingen tegn til aktiv psykoseproblematikk.» MMPI-II ved psykologspesialist MMPI-2 RAPPORT, VOP Bærum, Bærum Sykehus hitsettes in extenso: «Bakgrunn for testen: Pasienten sitter i varetekt for massedrap og har fatt diagnosen F20 Paranoid Schizofreni av rettsoppnevnte sakkyndige. Da U.t. og overlege fra Psykiatrisk poliklinikk Bærum ikke har funnet holdepunkter

137 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 129/273 for at ovennevnte diagnose stemmer, blir pasienten forespurt å gjennomføre en MMPI-2 i hensikta belyse pasientens symptombilde bedre. Etter drøfting med sine advokater gikk pasienten med på å gjennomføre MMPI-2. Pasienten vurderes å være samtykkekompetent i dette. Gjennomføring: Kontakten med pasienten er en gang pr. uke og pasienten har derfor hatt en uke til utfylling av testen. Han oppgira ha utelatt a svare pa 24 av spørsmålene da han er usikker pa forståelsen av dem, hvilke personlighetstrekk de lader mot, og om de kan være "lurespørsmål". Eksempelvis trekker han frem spørsmål 19: "Når jeg begynner i en ny jobb liker jeg a finne ut hvem det er viktig a være hyggelig mot" og lurer pa om dette er ment å avdekke psykopatiske trekk. Spørsmål 113: "Jeg vet hvem som er ansvarlig for de fleste av mine problemer", synes pasienten kan høres paranoid ut ved bekreftelse. Spørsmål 345: "Hvis jeg tikk sjansen kunne jeg utrette ting som verden ville fa stor nytte av", mener pasienten kan høres megalomant ut ved bekreftende svar. Pasienten får tilbakemelding om at testen kan miste verdi om han er for defensiv og reservert i skåringen. Pasienten svarer sa på 4 av de 24 ubesvarte leddene før han leverer fra seg testen. Resultater: Validitetsskalaer:?=20 L=84 F=52 K=64, FB=59 VRIN=31 TRIN=55 Kliniske skalaer: Hs=46 D=44 Hy=55 Pd=51 Mf=33 Pa=55 Pt=47 Sc=48 Ma=SO Si=38 Drøfting: Pasienten skarer meget høyt pa validitetsskalaen L (T-skare 84). Dette forbindes ofte med en defensiv innstilling hvor leddene ikke er besvart pa en åpen måte og hvor negative egenskaper er nedtonet eller benektet. Resultatene pa de fleste andre skalaene kan derfor bli for lave og gi et feilaktig bilde av pasientens symptomer og tilpasning. Formalet med L-skalaen er å identifisere personer som forsøker a gi et for perfekt bilde av seg selv ved å skåre bekreftende pa sosialt ønskverdige holdninger og verdier, men som ytterst fa klarer a etterleve fullt ut. Vanligvis forekommer en høy L-skåre hos personer som tror at negative egenskaper vil bli holdt mot vedkommende. En høy L-skare kan imidlertid også avspeile tilknytning til kulturelle normer og verdier som er mer absolutte enn vanlig, f.eks. religiøse subkulturer. Den lave skaren pa VIUN- skalaen bekrefter ogsa en defensiv innstilling hvor pasienten utviser stor kontroll i besvarelsene. En sa lav VRIN som testen viserer meget uvanlig for personer med en aktiv psykoseproblematikk. K-skåren på 64 antyder også at pasienten har hatt en relativt defensiv innstilling til testen, og at pasienten utviser kontroll over egen mentale helse og ikke anser at han trenger hjelp. Pasienten har ved flere anledninger bekreftet at han ikke opplever seg i behov for psykisk helsehjelp, men har likevel akseptert a gjennomføre faste ukentlige samtaler med psykiater og psykolog.

138 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 130/273 Konklusjon: Pasienten er i en situasjon hvor behovet for a presentere en god fasade er viktig. Hvor bevisst pasienten er i den rollen han har inntatt og presenterer til omverdenen, og hvorvidt han innehar en meget lav selvinnsikt er fortsatt vanskelig å vurdere, og ser ut til å variere avhengig av hvor truende materialet kan være for pasientens opphøyde selvbilde. MMPI-protokollen gir ingen holdepunkter for at pasienten haren aktiv psykoseproblematikk. Gitt den lave validiteten anses MMPIprotokollen ikke pålitelig. Og tolkning av de kliniske skalaene anses derfor uhensiktsmessig.» , psykologspesialist B 1 «Temaer: Pasienten får tilbakemelding om resultatene fra MMPI-2, at det fremkommer at han forsøker a fremstille seg pa en perfekt og eksemplarisk mate som ytterst få vil klare å etterleve fullt ut, og gitt hans erkjente drap og forstyrrende atferd blir da skarene på de øvrige skalaene da a anse som totalt upålitelig. Pasienten responderer med at han etter hvert har "lært seg" hva han skal svare og ikke svare, og bekrefter med dette at han ikke har besvart ærlig pa spørsmalsleddene. Han prøver seg likevel med at han har vært ærlig utenfor konteksten han p.t. befinner seg i, og at U.t. "bør forsta" denne situasjonen og hvordan den påvirker ham. Pasienten får tilbakemelding om hva U.t. p.t. opplever å forstå, at pasienten som regel utviseren meget lav selvinnsikt hvor han kun bekrefter materiale som gar i favør av hans egne opphøyde selvbilde. Årsakene til dette er det imidlertid vanskelig for U.t. å forsta fullt ut, samt i hvilke tilfeller pasienten ikke er bevisst sine virkelighetsfordreiningerog i hvilke tilfeller fordreiningene gjøres mer bevisst i hensikt å fremstå i best mulig lys i den rollen som ridder og nasjonalistisk helt han har valgt å tre inn i. MMPI-resultatene ville vært like upålitelige utenfor konteksten han p.t. befinner seg i. Han star imidlertid fast ved at han er og var en bra og respektfull person med store evner og talenter. Pasienten er fortsatt åpen for WAlS-testing og blir informert om at det vil kunne la seg gjennomføre på Ila. Han blir ogsa orientert om at noe av hensikten med WAIS, er som ledd i utredning av mulig Asbergers syndrom. Pasienten hevder han ikke har autisme og blir orientert om kjernekriteriene ved Asbergers syndrom som kan passe for pasienten, eksempelvis ekstreme særinteresser (som han sier seg enig i) og manglende sosial forståelse og evne til empati og mentalisering. Pasienten hevder selv han har en velutviklet empati, at han selv ogsa opplevde sine terrorhandlinger som grusomme og at det er ubehagelig for ham å minnes drapene. Pasienten får tilbakemelding om hvor lite troverdig dette fremstår og vesensforskjellen mellom a inneha en mer teknisk og instrumentell empatisk innsikt vs. mer genuin empati, innlevelsesevne og medmenneskelighet som ville umuliggjort terrorhandlingene han har erkjent.» Spesialist i psykiatri Randi Rosenqvists vurdering utarbeidet Randi Rosenqvist, spesialist i psykiatri og rådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, et notat til fengselsledelsen, hvor hun vurderer siktedes situasjon på Ila.

139 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 131/273 Rapportene er utarbeidet på grunnlag av de ansattes beskrivelser, og Rosenqvist har ikke selv undersøkt siktede. Hun legger vekt på: «siktedes grundige forberedelser, evne til planlegging, god impulskontroll, evne til "dobbelt bokholderi", han klarer å sortere det han ønsker å gå ut offentlig med, og det han ikke vil bekjentgjøre før pa et dramatisk tidspunkt. Dette forutsetter gode kognitive funksjoner, evne til å bedømme hva som er lønnsomt a meddele og hva som bør holdes skjult, og igjen, god impulskontroll. Det bemerkelsesverdige med ABB er, slik jeg ser det nå, hans utpregete narsissistiske personlighet med grandiose forestillinger. Han har ogsa demonstrert evne til å ikke vise empati med ofre, i hvilken grad dette tyder på en grunnleggende relasjons-forstyrrelse, ren dyssosialitet eller for eksempel en schizotyp lidelse, trenger jeg mer informasjon for a vurdere. Det er i den informasjon jeg har om ABB ikke holdepunkter for psykotisk fungering i dag, selv om hans oppfatning av egen person virker ganske realitetsbristende. Det kan synes som om han de første ti dagene var relativ "høy pa adrenalin og action", og så fikk en dupp mot nedstemthet før han igjen tok fatt pa arbeidet med a prosedere sin sak, noe som igjen har satt han i bedre humør. Det kan ogsa tenkes at disse svingningene har forbindelse med at ulike psykoaktive stoff gikk ut av kroppen. Han kan ha hatt en forbigående abstinensperiode (adrenalin eller andre stoff).» Det gjøres en risikovurdering hvor overlege Rosenqvist tenker at den innsatte kommer til å klare seg bra med bakgrunn i hvordan han ser pa seg selv (megalomane selvbilde) og sin sak, hvordan han vil bruke rettssaken som en "talerstol" og tiden frem til saken på a forberede seg. Risiko for suicidalitet drøftes. Det anbefales at han bør stimuleres til trening og aktivitet, og det framsettes en teori om hvis hans psykologiske forsvar ryker, sa vil han kunne bli manisk psykotisk med apenbare vrangforestillinger, i motsetning til dagens situasjon hvor han har et oppblåst ego og fremstår som dannet og kontrollert. NY VURDERING, ANDERS BEHRING BREIVIK Vurderingen bygger på logg vesentlig skrevet av a v d e lin g s le d e r^ ^ ^ ^ ^ l for perioden august-oktober 2011 og en times samtale med den innsatte Loggen beskriver siktedes atferd, dagsprogram og hvordan forskjellige aktører har oppfattet ham. Gjennomgående er det svært lite å bemerke, og han klarer seg svært bra i fengselet. Han oppfattes som psykisk stabil, ingen søvnforstyrrelse eller humørsvingninger. Referat fra deler av samtalen I. november 2011: «Samtalen forløp flytende. Han ga god kontakt, og tilpasset sine argumentertil mine spørsmål. Det var ingen latens eller merkelige assosiasjoner. Setningene var normalt oppbygget. I denne samtalen kom det ikke frem uvanlig ordbruk. Han viste fleksibilitet i vår diskusjon om justisminister Riisnæs, men en overbærende sikkerhet i vår

140 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 132/273 diskusjon om hvor mange muslimer det ville være i Norge i Det synes som om han ønsker å fremstå teoretisk meget belest med grundig argumentasjon, men jeg finner det pafallende at han har lite generell historisk kunnskap og underbygger sine påstander nokså darlig. Han viste til kamera i rommet og sa at denne samtalen jo ble tatt opp. Jeg sa at jeg ikke visste om den ble lagret. Det synes ikke å være noe paranoiditet i dette. Det kom heller ikke frem andre paranoide vrangforestillinger (forfølgelse, styring av tanker eller megalomane forestillinger) under samtalen. Oppfatningen av at personer med hans politiske meninger blir sensurert i Norge i dag, synes ikke å ha noen psykotisk kvalitet. I denne samtalen var han tydelig på at han ikke hadde store framtidsutsikter, men ville forbli fengslet som fotsoldat. Dette avkrefter en grandios forestilling, med mindre han "vet" at han egentlig kommer til å bli hersker, men velger å fremstå som ydmyk i samtale med meg. Hvis det er tilfellet, sa klarer han meget godt å fremstå "normal" mens han har psykotisk materiale som han klarer å ikke meddele. Jeg har erfaring med at noen psykotiske personer klarer dette, men de fremstår heller fåmælte, ikke diskuterende, og blir enten tause eller avvisende, eller tydelig psykotisk når de blir provosert eller motsagt. Jeg vil likevel bemerke at han fremstår påfallende distansert fra det han har gjort. Det virker som om han betrakter det hele som en upersonlig nødvendighet. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere om han har sett på det hele mer som et pc-spill enn som virkelighet. Hans væremåte indikerer etter min mening klare avvik innen personligheten. Vurdering: Jeg finner ikke tegn til psykotisk fungering. Jeg er imidlertid ikke sikker pa om han snakker sant, selv om han prøver a gi inntrykk av det. Man kunne ha en hypotese om at han omdefinerer informasjon han får pa et psykotisk grunnlag og således har en realitetsbristende oppfatning av de realitetene han har vært med pa. Jeg finner dette søkt. Jeg finner det mer sannsynlig at han, som de fleste av oss, setter informasjon og erfaringer inn i det verdensbilde han har dannet seg. Således får han bekreftet sine egne synspunkt. I den prosessen danner han seg sin egen oppfatning som han bevisst eller ubevisst forsøker a manipulere omgivelsene med.» OM SAMTALE MED ANDERS BEHRING BREIVIK Det er intet nytt for de sakkyndige i denne samtalen, som ble holdt den Alle temaene er kjent fra avhør og de sakkyndiges samtaler og refereres derfor ikke. Det inntrykk Rosenqvist har av ham inneholder ikke nye elementer. Psykisk status oppsummert vurdering:

141 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 133/273 «ABB er vennlig interessert i samtale med meg. Han gir tilsynelatende god kontakt, og betrakter nok meg i samme sosiale klasse som han selv. Han forklarer sine ideer grundig, det er ingen tegn til løse assosiasjoner, ulogisk tale, nyord eller latens i hans tale. Han bruker enkelte fremmedord med en litt annen betydning enn vanlig. Han er motorisk rolig. Han virker verken deprimert, oppstemt eller labil. Provokasjoner fra min side møtes med vennlig korrigering. Han virker tilfreds. En times samtale virket ikke a trette ham ut, han kunne sikkert ha snakket lenge med meg om sine politiske oppfatninger. I samtalen syntes han a projisere sin egen oppfatning pa meg, han var delvis belærende, delvis fortalte ham meg hva han antok at jeg mente. Oppsummert vurdering: Med utgangspunkt i avdelingsleders logg og egen samtale med ABB finner jeg at han er i god psykisk form. Jeg oppfatter hans avvikende utsagn som et uttrykk for en ekstrem ideologi Ikke pa noe vis som en psykotisk virkelighetsoppfatning. Dette vil imidlertid de rettspsykiatrisk sakkyndige, som har hatt vesentlig mer informasjon om ham enn meg, ta stilling til. Vi kjenner fra historien mange sekter med religiøse eller annen ideologisk utgangspunkt hvor medlemmene forfekter forestillinger om verden og det hinsidige som få andre deler. Slike sekter kan være ganske sma eller dreie seg om mange mennesker. Selv om noen slike sekter kan ha utgangspunkt i en karismatisk leder med vrangforestillingerog realitetsbristende opplevelser, for eksempel med utgangspunkt i epilepsi eller forbigående toksisk psykose, er det ikke slik at alle medlemmene har vrangforestillinger i psykiatrisk forstand eller annen alvorlig psykopatologi. Vi vet at slike sekter søker intern bekreftelse, og kan i lange tider (generasjoner) fastholde forestillinger som storsamfunnet ikke pa noe vis deler. Jeg mener at ABB befinner seg innenfor et slikt system. Det er uklart for meg i hvilken grad han har mange meningsfeller, men han selv har gitt uttrykk for overfor meg at han har bygget mye på den britiske, eller rettere sagt engelske bevegelse og ikke søkt kontakt med nordmennene med samme ideologi, selv om det i følge ham finnes mange tusen av disse. Sa lenge han befinner seg trygt i dette univers kan man si at han lever i en "boble", men at han lever rimelig godt i denne "boblen". Til slutt beskrives noen mulige scenarioersom kan inntreffe, som ikke refereres, da de sakkyndige anser at det ikke er relevant her.» Dok 09,35 Avhør fastlege opplyste at hadde snakket med siktede 11. april Siktede hadde ringt og bedt om å få antibiotika, da han mente å ha bihulebetennelse. Han hadde blitt oppfordret til å møte pa legekontoret for undersøkelse, men ønsket ikke det. Han fikk resept pa antibiotika, da han hadde beskrevet sine symptomer per telefon, og at det trolig var riktig at han hadde bihulebetennelse.

142 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 134/273 Siktede hadde sagt at han trodde han var blitt smittet av sin mor, og at han syntes det var rart, fordi han hadde gatt med munnbind hele tiden mens han var hjemme. Det at siktede brukte munnbind hjemme oppfattet som litt spesielt. I følge har han ingen psykiatrihistorie. 15. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven Innledning ved de sakkyndige Observanden ønsket initialt ikke å samarbeide med de nye sakkyndige. De sakkyndige anmodet retten, med bakgrunn i sakens alvorlige karakter, om observasjon pa regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark sykehus, etter reglene i straffeprosessloven 167. Politiet mente at tilstrekkelig sikkerhet ikke kunne ivaretas på Dikemark og foreslo at observasjon skjedde pa Ila. Oslo Tingrett ga kjennelse om observasjon gjennomført på Ila fengsel, men med personale fra RSA Dikemark, i inntil 4 uker (Saksnummer MED-OTIR/05). Observasjonen varte i 3 uker (fra ) og ble i sin helhet organisert av RSA- Dikemark. Det fant sted formøte og ukentlige evalueringsmøter mellom de sakkyndige og Dikemark (til sammen 4 møter). De sakkyndige gjennomførte samtaler med observanden både før og under observasjonen på Ila. Nedenfor hitsettes sluttrapport in extenso: Sluttrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark jfr 167 observasjon i straffeprosessloven Oslo tingrett avsa kjennelse den om at Anders Behring Breivik skal underlegges judisiell observasjon jfr. 167 i straffeprosessloven. I kjennelsen ble det bestemt at den psykiatriske observasjonen skulle gjøres av helsepersonell ansatt på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst, Dikemark og at denne observasjonen av sikkerhetsmessige grunner skulle foregå i lokaler på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Tingretten har besluttet at observasjonen kunne vare i 3-4 uker og at den skal gjennomføres før utløpet av mars Kjennelsen ble ikke paklaget av observanden Planleggingsfase I perioden foregikk det flere planleggingsmøter med Ila fengsel og forvaringsanstalt for å drøfte og planlegge gjennomføring av observasjonen i lokaler på Ila samt samarbeid angaende sikkerhetsrutiner under observasjonsperioden.

143 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 135/ Formøte med sakkyndige den Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen. Fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst, Dikemark var ansvarlige sykepleiere ^ ^ B l og psykolog samt psy te r Møtet ble holdt for å avklare hva de rettsoppnevnte sakkyndige ønsket observert og for å drøfte metoder for å få frem relevante observasjonsfunn for denne observanden. Det var enighet om at observandens fungering, atferd og uttalelser skulle observeres, kartlegges og dokumenteres mest mulig objektivt og beskrivende. Det ble vurdert som spesielt viktig a ha særlig fokus pa mulige tegn og symptomer pa psykotisk tilstand da dette er kjernespørsmålet i mandatet til de rettsoppnevnte sakkyndige. Under møtet ble det avklart at de rettsoppnevnte sakkyndige ville fortsette sine samtaler med observanden under observasjonstiden, i observasjonslokalene med helsepersonell fra observasjonsteamet tilstede. Første statusmøte ble besluttet holdt i lokaler på Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst pa Dikemark, klokken Statusmøter og Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, ansvarlige sykepleiere B Møtet ble holdt i lokaler på Regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Under møtet ble første ukens observasjonsfunn diskutert. Det ble lagt planer for observasjonen den kommende uken. Det ble avtalt neste statusmøte klokken Statusmøte Til stede: Rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, ansvarlige sykepleiere B I I B Møtet ble holdt i lokaler til Regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Under møtet ble to ukers observasjonsfunn diskutert og sammenlignet. Det ble lagt planer for videreføring av observasjonen den kommende uken. Det ble besluttet å avslutte observasjonen , og hvordan informasjon om dette skulle formidles til observanden, Oslo tingrett og observandens advokater. Avtalt avslutningsmøte klokken med hele observasjonsteamet.

144 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 136/ Avslutningsmøte Til stede var begge rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisen samt 17 av 18 personer i observasjonsteamet (en psykiatrisk sykepleier kunne ikke delta). Møtet var av tre timers varighet, fra klokken og ble holdt i lokaler på Dikemark. I møtet ble observasjonsfunnene diskutert inngående. Det ble drøftet alternative tolkningsmuligheter av observasjonsfunnene. Det var mulighet for deltagere i observasjonsteamet til å diskutere observasjonsfunnene samt å svare pa direkte spørsmål fra rettsoppnevnte sakkyndige. De rettsoppnevnte sakkyndige hadde ogsa anledning til å diskutere ulike tema angående selve observasjonen med observasjonsteamet Rammer rundt observasjonen av observanden Observasjonsperioden Observasjonsperioden var fra klokken 7.00 den til og med nattevakt som ble avsluttet klokken 7.30 den Observasjonssted Ila fengsel og forvaringsanstalt, i lokaler som heretter vil bli kalt for observasjonsenhet Observasjonsteamet Observasjonsteamet var en tverrfaglig sammensatt gruppe autorisert helsepersonell ansatt pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst, Dikemark, Oslo Universitetssykehus. Alle i observasjonsteamet har vært ansatt i Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst over tid og har deltatt i utredninger av pasienter med voldsatferd, hvor det skal avklares om pasientene har psykoser, rusproblemer og/eller personlighetsforstyrrelser. Avdelingen behandler ogsa personer med psykotiske tilstander og voldelig atferd. Alle i observasjonsteamet deltar i behandling av pasienter som er innlagt i avdelingen. Observasjonsteamet var i alt 18 personer. Av disse var det 12 sykepleiere (hvor av ni var psykiatriske sykepleiere), tre hjelpepleiere (hvor av to med psykiatri som videre utdanning), en klinisk sosionom, en psykolog og en psykiater. Alle i observasjonsteamet har i tillegg til nevnt profesjonsutdanning også tatt videre utdanning på ulike omrader innen psykisk helsearbeid.

145 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 137/273 Observasjonsteamets samlede arbeidserfaring i det psykiske helsevernet er omfattende. Observatørene i observasjonsteamet har arbeidet i det psykiske helsevernet i gjennomsnittlig 21 år, (6 år - 34 ar, median 19,5 år) Rammer for observasjonen Observasjonen foregikk i observasjonslokaler pa Ila fengsel og forvaringsanstalt. Størrelsen pa observasjonsenheten var omtrent 60 kvadratmeter. Av sikkerhetsgrunner var observasjonsenheten overvåket med kameraer som sendte bilde til fengselsavdelingen. Enheten var ikke lydovervåket av fengselsansatte. Vaktordningen hos observasjonsteamet var fire observatører på dagtid, fire på kveldstid og to på nettene. Det var til enhver tid minst tre observatører til stede i observasjonsenheten, når observanden var til stede. Observanden var til stede i observasjonsenheten på dag- og kveldsvakt fra cirka klokken 8.00, men returnerte til sin fengselscelle klokken pa kvelden. Observasjon på nattestid var ved tilsyn via en luke i celledøren, hver halvtime igjennom natten, inntil observanden returnerte til observasjonsenheten rundt klokken klokken 8.00 om morgen. Observanden kunne bevege seg som han ønsket i observasjonsenheten. Han hadde ikke håndjern eller andre hindringer i sin bevegelighet mens han oppholdt seg i observasjonsenheten. Observanden hadde eget arbeidsbord med PC i observasjonsenheten som han kunne benytte seg av etter behov og eget ønske. I observasjonsenheten var det lagt til rette med salong, Tv, spiseseksjon, sofa og stoler hvor det var mulig a trekke seg litt fra midten av rommet for å hvile eller lese i ro. Det var ingen begrensinger i observandens muligheter til å lese aviser eller benytte seg av brettspill som var tilgjengelige. De eneste begrensingene i bruk av TV-en handlet om at den var avslått under måltider. Det var ikke WC i observasjonsenheten slik at observanden matte returnere til egen fengselscelle for å bruke WC. Observanden matte ogsa returnere til celleavdelingen for a dusje og røyke. Observanden ble ikke observert av observasjonsteamet ved disse aktivitetene. Observanden kunne benytte seg av fengselets luftegard i opp til en time per dag. Dette foregikk under observasjonsperioden med tre fra observasjonsteamet til stede i luftegarden, samt en fengselsbetjent som hadde oversikt over luftegarden fra utsiden. Observanden kunne ogsa benytte seg av fysiske aktiviteter i et annet lokale enn observasjonsenheten.

146 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 138/273 Observanden ble under fysiske aktiviteter i trimrommet observert av observasjonsteamet via et kamera uten lydoverføring. All transport av observanden utenfor observasjonslokalene skjedde under fengselets ansvar hvor medlemmer i observasjonsteamet fulgte med observanden og fengselsbetjenter til og fra aktiviteter og avtaler. Observasjonsteamet var ikke til stede under politiavhør, samtaler med observandens advokater, samtaler med spesialisthelsetjenesten eller samtaler med fengselsprest Aktuell observasjonstid I utgangspunktet var observasjonstiden planlagt fra klokken hver dag, og halvtimes tilsyn pa fengselscellen i perioden fra Grunnet to lange politiavhør de første to ukene var observanden knapt nok tilgjengelig for observasjon de aktuelle dag- og kveldsvaktene disse to dagene. Observanden hadde også avtaler med sine advokater, psykiater/psykolog ved spesialisthelsetjenesten (Psykiatrisk senter Bærum) og fengselsprest i løpet av observasjonstiden. I tillegg måtte observanden gå til egen celle for å røyke og gå pa WC, samt at han måtte dusje i celleavdelingen. Av 283,5 timers mulig observasjonstid på dag- og kveldsvakter disse 21 dagene var det faktisk mulig å gjennomføre observasjon i 229 timer. I tillegg ble observanden observert pa nattetid hver halvtime ved tilsyn via en luke i celledøren Observasjon ved ansvarlig psykiater Samtaler med psykiater P sykia te rb I tok fem formelle samtaler med observanden hvor fire av disse var i løpet av observasjonsperioden og en i forkant av observasjonens oppstart ( ). I all hovedsak er observasjonsfunn under samtaler og kontakt med psykiater^b lik de observasjonene som ble gjort av andre observatører i observasjonstiden. I samtaler med psykiater var observanden opptatt av de samme tema som han tok opp med andre i observasjonsteamet. Det er ikke observert mer tilbakeholdelse i uttalelser eller annen type atferd i samtaler med psykiater sammenlignet med andre personer i observasjonsteamet. Observanden oppgir at han ikke tar medisiner. Det var ikke klinisk mistanke om at observanden brukte rusmidler i observasjonsperioden.

147 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 139/ Informasjon til observanden Observanden fikk i samtale den generell informasjon om judisiell observasjon jfr 167 i straffeprosessloven. Denne informasjonen ble gjentatt og spesifisert nærmere i samtale Observanden fikk også et informasjonsbrev fra Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst om judisielle observasjoner jfr 167 i straffeprosessloven. Med utgangspunkt i informasjonsbrevet forklarte undertegnede ["H observasjonsteam ets rolle og at observasjonsteamet ikke var der for å gi han helsehjelp, men for a observere han for rettsvesenet. Det ble forklart at observasjonsteamet har generell taushetsplikt som helsepersonell. Det ble presisert at observasjonsteamet har informasjonsplikt overfor de rettsoppnevnte sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Dette ved at det blir flere møter med dem underveis og ved at all dokumentasjon observasjonsteamet gjør under observasjonsperioden vil bli levert til de sakkyndige (AA og TT), som kan bruke den videre i sin rettspsykiatriske erklæring. Det ble videre forklart for observanden at det som han eventuelt snakker om, kan bli gjenstand for diskusjon i hans rettssak via de rettsoppnevnte sakkyndige og/ eller rettspsykiatrisk erklæring fra dem. Det ble også forklart for han at han kan reservere seg for å snakke med observasjons- teamet eller reservere seg i forhold til enkelte tema hvis han ønsker dette. Observanden repliserte at han ønsket a samarbeide med observasjonsteamet og de nye rettsoppnevnte sakkyndige og at det ikke var noe som han i utgangspunktet ønsket å reservere seg mot å diskutere Vurdering av selve observasjonen PMervasj.onensJ<yMte.t. I løpet av denne tre ukers observasjonen ble det gjort omfattende observasjon av observandens atferd og fungering, samt hans uttalelser og argumentasjon. Etter undertegnedes vurdering er observasjonsfunnene tilstrekkelige i mengde og kvalitet for å avklare hvorvidt det foreligger psykotiske symptomer hos observanden, og dermed na de mal som ble satt for observasjonen. Observandens gode samarbeid med observasjonsteamet og det at han ikke reserverte seg for a bli observert, bidro til at observasjonsmalene ble oppnådd under observasjonstiden. Observasjonens variahet Det er undertegnedes vurdering at observasjonens varighet var tilstrekkelig for a avklare eventuelle tegn eller symptomer pa psykotisk tilstand hos observanden.

148 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 140/273 P rovisorisk organisering av observasjonen Det at observasjonen foregikk i provisoriske lokaler pa Ila fengsel og forvaringsanstalt viste seg i denne saken ikke a medføre spesielle problemer i henhold til observasjonens kvalitet. Dette av to grunner; fordi Ila fengsel la forholdene så godt til rette som mulig, og at observanden selv hadde positiv holdning til a samarbeide med observasjonsteamet. Denne improviserte løsningen vurderes derfor ikke a ha ført til vesentlig forringelse av observasjonen i forhold til hva man kunne oppnå i Regional sikkerhetsavdelings ordinære lokaler. Til forskjell fra observasjon i egne lokaler har denne organiseringen krevet betydelig mer ressurser Observasjonsfunnene P sykokognitiv status Observanden er orientert fortid, sted, situasjon samt egne data. Han viserat han forstår omstendighetene rundt observasjonen og observatørenes rolle. Han viser ingen tegn til forvirring. K ognitiv oroaniserinq/kom m unikasion Observanden observeres til å være oppmerksom, konsentrert og organisert. Han snakker adekvat og sammenhengende. Han bearbeider informasjon og argumenterer ved blant annet å forklare evt. uklarheter nærmere. Han spør og kan forholde seg til 3-4 samtalepartnere uten problemer, ved a huske utsagn fra flere resonnementer tilbake, eller ved å minne en person pa at denne aldri snakket ferdig/fullførte sitt resonnement. Observanden viser god konsentrasjon, både i opplæring og gjennomføring av Backgammon spill. Under spill kan han samtidig kommunisere med andre tilstedeværende og kommentere noe som skjer på TV uten å miste konsentrasjonen om spillet. Han oppleves å ha normal taleflyt og han holder seg til tema i samtaler uten påfallende assosiasjoner. Observanden oppfattes å ha normal reaksjonstid ved at han svarer spontant nar svar ikke trenger betenkning, og han viser ingen tegn til latenstid. Observanden spør nar noe er uklart for han. Observanden refererer ofte til tall og prosentvise anslag i sin beskrivelse av ulike fenomen og sammenhenger. Observanden oppleves å være konsistent i sin ideologi og er konsekvent i de forskjellige diskusjoner der ideologien er relevant. Han oppfattes som noe omstendelig og detaljert, særlig angaende egen ideologi. Om historiske detaljer, og tolkninger av disse, oppleves det at disse kan være mer omtrentlige og tilpasses hovedbudskapet. Observanden har under observasjonsperioden vært opptatt av at han ma arbeide med forberedelser til rettssak og intervju han skal gjennomføre. Observanden har i større

149 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 141/273 grad konsentrert seg om dette den siste uken av observasjonen, sammenlignet med de to foregående uker. I dialog med observanden kommuniserer han for det meste med god artikulasjon, med detaljerte opplysninger, og ofte med lite affekt inn i samtalen. Dette med unntak av når samtalene er humoristiske, hvor observanden kan fleipe og komme med kommentarerog vitser som bidrartil humoristisk stemning. Observanden har ogsa ved flere anledninger fleipet pa egne vegne, ved å vise selvironi. Persepsjon, Det er under observasjonsperioden ikke observert noe i observandens uttalelser eller adferd som kan tolkes i retning av hallusinasjoner, verken med tanke på syn, hørsel, smak eller lukt. Tankevirksomhet slik den fremkommer i observandens uttalelser Observanden viser i sine uttalelser en adekvat tankeprosess med logisk tankeinnhold og struktur. Det observeres vanlig tankeflyt, taletempo og passende volum i hans tale. Han kan forholde seg til samme tema gjennom en lengre diskusjon. Observanden avslutter setninger og argumentasjoner pa en måte som er forståelig for andre. Han kan forklare ytterligere om en observatør ikke forstår hans utsagn. Observanden har et godt ordforråd og bruker et dannet språk. Det observeres adekvat setningsoppbygging hos observanden. Det observeres ikke stereotype eller vage uttalelser. Det er ikke erfart at observanden har feiltolket noe som er sagt eller gjort av observatører eller fengselsbetjenter i løpet av observasjonsperioden. En vesentlig del av observandens verbale kommunikasjon preges av observandens fremstilling av hans politiske overbevisning. Hans diskusjon av dette tema oppfattes ikke å innebære fastlast tankemønsterda han viser evne til å regulere og modifisere sine egne utsagn og argumenter ut i fra tilbakemeldinger han far fra observatører. Observanden evner a ta inn andres innspill og benytte disse videre i diskusjoner. Dette foregår uten at han viser overdreven affekt rundt slik diskusjon, men normalt engasjement. Observanden presiserer ofte at han forstår at andre kan ha andre tolkninger eller meninger, og at dette kan gjøre at andre ikke deler hans politiske synspunkter. Observanden har vist evne til realitetstesting ved at han ved flere anledninger har spurt observatørene om ulike tema han har vært opptatt av (inkludert politikk), og lurt på om det han tenker og mener har vært troverdig eller realistisk. Observanden har vist evne til a regulere sine egne utsagn og tanker ut ifra tilbakemeldinger han får, eller etter at observatører har gitt han mer, og noen ganger nyansert, informasjon om et tema han på forhånd har en formening om.

150 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 142/273 Observanden kan ha særegne tolkninger av begreper og fenomener, som observatører oppfatter er tilpasset hans ideologi. Alle ord og uttrykk som observanden bruker forstås og er meningsbærende for observatørene. Observanden gir uttrykk for å mene at hans politiske ideologi er nødvendig for a forstå hans opplevelse av sin situasjon og prosessen han mener han er i. Dette innebærer mye fokus på han selv og den politiske ideologien han ønsker å formidle. Samtidig sier han ofte at han forstår at andre mennesker ikke helt kan følge hans resonnement rundt enkelte av hans meninger, og at andre kan reagere med kortsiktig forferdelse. Observanden sier at handlingene 22. juli var grusomme, men må sees i et lengre tidsperspektiv, opp mot 70 år Hukommelse Observanden kjenner igjen observatørene. Han husker detaljer fra hva han har snakket med de ulike observatørene om, og kan gjengi disse detaljene og hva han har sagt og ikke, i ulike sammenhenger. Observanden viser god korttidshukommelse. Hans hukommelse pa historiske fakta han har lest tidligere tyder pa god langtidshukommelse, noe som også bekreftes i samtaler med observatørene om andre tema. Ldentltel/sejybilde Observanden definerer seg selv som en martyr for kulturkonservativisme. Han identifiserer seg som en militant nasjonalist og forfekter et kulturkonservativt syn, der han vil forsvare norsk/nordisk kultur mot det multikulturelle eksperimentet han mener politikere, moderate, venstreorienterte og feminister i Norge na har ansvaret for. Observanden sier han ikke er rasist. Det oppleves vanskelig å få frem informasjon om andre sider, interesser og selvbildet til observanden, som ikke er knyttet til den politiske ideologien og hans posisjon i det observanden kaller en motstandsbevegelse. Observanden veksler mellom å si «jeg» og «vi» nar han forteller om sitt ideologiske syn, og det oppfattes da som at han henviser til sine støttespillere. Observanden mener selv at hans personlighet og personlige egenskaper ikke kan sees uavhengig av hans kompendium. Observanden forteller ved flere anledninger om sin kunnskap om ulike tema, for eksempel om historie og politikk. Dette er kunnskap han har tilegnet seg ved selv a ha lest og satt seg inn i stoffet, men han omtaler seg selv som en person med spesialkompetanse pa slike tema. Ved en anledning omtalte han seg som ekspert på politisk analyse. Når observanden forteller om for eksempel risikofylte situasjoner under forberedelser til aksjonen 22.07, legger han ofte vekt pa hvor krevende dette har vært, og viser til at han er selvlært i alle forberedelser, men også i forhold til utførelsen av handlingene

151 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 143/273 denne dagen. Observanden sier han er stolt av egne handlinger i forberedelser og utførelsen av aksjonen Han ønsker å fortelle observatørene hva han har gjort, og han har ved flere anledninger tilbudt observatørene å lese det han arbeider med. Det er registrert at observanden ogsa viser glede over å fortelle observatørene om sine kunnskaper, spesielt i forbindelse med de krevende og farlige forberedelsene, samt utførelsen av aksjonen 22. juli. Observanden har under observasjonstiden vært interessert i å se nyheter om seg selv og episodene 22. juli. Han har vært mindre interessert i annet nyhetsstoff under observasjonstiden. Observanden beskriver seg selv som en politisk fange. Han sier han ikke kan sammenlignes med de andre innsatte i fengselet, da han ikke anser seg selv som kriminell. Observanden har ved flere anledninger sammenlignet seg med andre historiske personer som Max Manus og Sverre Riisnæs (sistnevnte fordi han etter krigen ble erklært sinnssyk). IVIestr.ingsatferd Observanden har konsekvent fortalt at han fryktet at hans følelser skulle gjøre det vanskelig å gjennomføre prosessen han mente var nødvendig, spesielt utførelsen av vold, slik han gjorde 22. juli. Han har beskrevet at han mediterer etter en japansk meditasjonsteknikk, «Bushido», for å kjempe imot det han mener er normal sinnstilstand, altsa en emosjonell tilstand. Han benytter denne meditasjonen for a bekjempe sin egen frykt, og for å unnga å ta innover seg følelser som måtte dukke opp bade under forberedelser, gjennomføringer og bearbeidelser av handlingene han har gjennomført. Han sier at denne teknikken ogsa hindrer følelser i å trenge inn gjennom skjoldet han har bygd rundt sine følelser. Observanden forteller at han mediterer ved at han gar i raskt tempo samtidig som han repeterer to spesielle sangtekster og innholdet i en video han selv har laget. Om å mestre observasjonssituasjonen forklarer han at han velger å se denne som trening pa kommunikasjon med intelligente mennesker der han kan bruke, samt sjekke, virkning av sine meninger og forklaringer. Observanden anser sin tilværelse som meningsfull, til tross for at han sitter i fengsel. Han sier han vil bruke mye tid i fremtiden pa a skrive. Han har planer om a fa utgitt bøker med sin politiske ideologi. Han har ogsa sagt at dersom han skulle oppleve a bli tiet i hjel, og ikke få publisere sitt budskap, vil han ikke lenger ha noen misjon i livet. Observanden sier han har håp for fremtiden. Han har ikke utvist tegn pa resignasjon eller håpløshet. Observanden opplever ikke isolasjonen i fengsel som noe stort problem. Han opplever heller ikke a ha fatt sin livskvalitet nevneverdig forringet i fengsel.

152 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 144/273 Han mener dette henger sammen med at han selv har forberedt seg til en slik tilværelse. Han sammenligner sin situasjon med de som blir munker og frivillig går i kloster, en selvvalgt situasjon. Observanden sier også at han trives med å leve et asketisk liv, med struktur og rutiner. M ap.ti.y -fm ae.r.ij3 fl Observanden gir god kontakt med observatørene, og i en samtale kan han henvende seg til flere, ved a inkludere alle i samtalen. Observanden tar ofte initiativ til samtale ved for eksempel å stille et tilfeldig spørsmål. Det erfares for øvrig at han snart, etter et slikt initiativ, dreier samtalen inn pa et tema han er spesielt opptatt av. Ofte er dette tema vedr hans politiske ståsted og ideologi. Han innrømmer at han er veldig opptatt av dette, og brukeralle anledningertil å «selge sitt politiske budskap», som han har sagt. Observanden gir inntrykk av a være opptatt av at observatørene skal ha det bra i hans nærvær, og sier han ønsker a vise at han bryr seg om andres ve og vel. Han fremstår som en høflig og dannet person i samvær med observatører og fengselsbetjenter for øvrig. Når han blir bedt om a forklare hva han legger i begrepene sympati og empati, definerer han dette. Som et eksempel på egen empati nevner han at han kan sette seg inn i pårørende etter 22. juli sin situasjon, og gjør dette ved a sammenligne sitt eget tap av kontakt med egne pårørende etter denne dagen. Beskriver seg selv som en person med empati og følelser, og henviser da til at andre kan bevitne at han for eksempel gråt mest av alle tilstede i en begravelse til en venn han hadde. Det observeres at ved de anledninger observatørene har bedt observanden beskrive de ulike følelsene han har sagt han har hatt i en situasjon, eller blir spurt om hvordan han i øyeblikket har det, klarer han i liten grad a forklare dette med ord. Det synes a gjenta seg at observanden i slike situasjoner dreier samtalen inn pa detaljer og konkrete faktaopplysninger fremfor å vise, eller fortelle om følelser. I samtale har observanden gitt uttrykk for dårlig samvittighet overfor personer han har møtt, samt bekymring for barn som blir neglisjert av foreldre. Observanden er opptatt av reportasjer, og a se programmer, som omhandler ofrene og pårørende etter Observanden forteller at det er fordi dette er en del av saken hans, og han ønsker å føle seg forberedt dersom slike aspekter dukker opp i retten. Han forteller at han ikke blir emosjonelt berørt av tv-sendinger, og han forklarer dette med at sendingene ikke er emosjonelle, men at de er konstruert på en slik måte at folk skal oppfatte reportasjene slik. Det er observert at observanden gjentatte ganger smiler når han overværer nyheter om seg selv/saken sin. Til spørsmål om dette svarer observanden at han ikke har vært klar over dette selv, men at han gjør dette som en defensiv handling, og at han sannsynligvis gjør dette for å forsvare seg mot det som evt. måtte komme pa

153 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 145/273 nyhetssendingen. Observatørene har observert at han kan snakke om handlingene, og om ofrene 22. juli uten a vise følelsesmessig affekt. Observanden kan ogsa snakke tilsynelatende uanfektet om bilder han har sett av ofrene, samt andre inntrykk og opplevelser under gjennomføringen av handlingene denne dagen. I slike situasjoner viser observanden ingen følelser eller annet synlig ubehag, heller ikke behag/glede. Observanden har ved flere anledninger sagt at han har trent seg opp til å bli emosjonelt avflatet. Han sier han er en pragmatisk og saksorientert person snarere enn følelsesstyrt. Nar observanden omtaler ofrene personifiserer han ikke disse, men bruker betegnelser som for eksempel «politiske aktivister». Observanden har ved en anledning uttrykt undring over at andre terrorister ikke har brukt håndvåpen i sine terrorhandlinger, da han mener dette er en effektiv mate a ta liv pa. Han sier i påfølgende dialog at han tror andre terrorister vil komme til a bruke håndvåpen ved senere handlinger. Under nyhetssending hvor lydlogg fra ble avspilt for første gang, ble det samtidig i sendingen vist bilder av ungdommer som var døde, og andre som var i nød og vinket på hjelp. Under denne sendingen ble observanden opptatt av å forklare i detalj hvordan hendelsesforløpet var under pågripelsen. Han viste til tekniske feil i kommentarene i sendingen, og fokuserte pa politiets utstyr som han mente var svært darlig, sammenlignet med hans eget. Han viste ogsa til at han hadde utstyr tilgjengelig som ville hindre politiet i a klare å drepe han. Observatørene oppfattet at observanden i denne situasjonen ikke forholdt seg til menneskelig lidelse, men kun diskuterte detaljer som handlet om andre forhold. Det oppfattes av observatørene som at observanden rasjonaliserer og intellektualiserer følelsene sine, der han blir utfordret pa emosjonalitet. Observatørene har ikke erfart at noe tema er for følelsesmessig belastende for han å kommentere, men at det derimot er flere episoder i livet hans som han ikke vil utbrodere. Eksempler pa dette er observandens forhold til familie, og til dels også venner. Im puls/em osionell kontroll Observanden fremstår som lite affektiv ved at han utviser kontroll over sine emosjonelle reaksjoner. Han forteller gjentatte ganger at han oppfører seg pa en planlagt mate. Han har beskrevet i sitt kompendium hvordan han skal forholde seg til situasjoner og personer. Ved et par anledninger er det observert at observanden er blitt berørt av situasjonen han er i.

154 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 146/273 Observanden har av og til vært opptatt av hvordan observatørene vil forholde seg til ham, da han har fortalt at han lurer på om observatørene personlig kan oppleve avsky og sinne overfor han og hans handlinger. Dette ble spesielt tydelig ved en anledning hvor observanden spør om det kunne bli lynsjestemning i observasjonsenheten etter et nyhetsinnslag med sterkt emosjonelt innhold fra saken. Det oppfattes at observanden har vært vår pa stemningen i lokalet. Observanden har sagt at han regner med å bli drept under rettssaken, men viser ingen frykt eller andre emosjoner knyttet til denne uttalelsen. Observanden har nevnt dette ved flere anledninger. Observanden har ikke under observasjonsperioden vist nysgjerrighet rundt hva observatørene har dokumentert om han underveis, men har uttalt at han har tillit til at observatørene er objektive og gir korrekt gjengitte beskrivelser. Stemninqsstatus Observanden har hatt stabilt stemningsleie under observasjonsperioden, og det er ikke observert spesielle humørsvingninger. Observanden virker noe mer tankefull siste uke av observasjonen. Han bekrefter dette selv, og forklarer dette med at han tenker mye pa rettssaken. Han avviser for øvrig at han gruer seg til denne. Observanden er blid og imøtekommende gjennom hele dagen, og ogsa i perioder humørfylt ved at han kommer med spøkefulle kommentarer og utsagn. Disse blir ansett som adekvat i sammenhengen det er sagt i. Han har ved flere anledninger ledd høyt og spontant, da i forbindelse med humoristisk dialog med observatører. I ca. et døgn etterat observanden fikk forkynt tiltalen sin den , ble det observert at han hadde en noe mer stille fremferd enn hva som til da var erfart. Selv sa han om tiltalen at denne hadde gått noe inn på ham med tanke pa detaljer, da spesielt knyttet til informasjonen om de ulike ofrenes skuddskader. Han viser interesse for omgivelsene, og er oppmerksom overfor observatørene og fengselsbetjening for øvrig Funksjonell status Observanden utfører daglig hygiene pa cellen før han blir hentet opp til observasjonsenheten. Han skifter klær regelmessig, og fremstår velstelt. Sosial funksjon Observanden beskriver at han opplever seg selv som en sosial person. Observatørene erfarer at observanden liker samværet observasjonen innebærer for ham. Observanden sier han synes han lærer mye av observatørene. På spørsmål om hva han har lært sier han at han har lært mye om kommunikasjon.

155 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 147/273 Observanden sier ogsa at han regner kommunikasjonen med observatørene som en nyttig trening og forberedelse til rettsaken. I tillegg sier observanden at han har fatt økt kunnskap om psykiatri. Det observeres at mange av temaene observanden initierer til dialog om, er gjentagelser fra hva han har snakket om tidligere. Dette oppfattes som utrykk for engasjement for enkelte typer tema. Observanden har gjentatte ganger kommet med spørsmål til observatører som han tidligere har fatt svar pa av andre. Observanden sier han liker oppmerksomhet, og mener at denne oppmerksomheten er nyttig med tanke på at han pa denne maten kan få oppmerksomhet pa sin ideologi. Videre er observanden opptatt av hvorvidt observatørene oppfatter han som tilregnelig. Han forklarer dette med at dersom han oppfattes/erklæres som utilregnelig vil hans ideologi og kompendium miste sin verdi, og han selv betraktes som useriøs. Observanden er opptatt av hvordan det er i psykiatrien, spesielt ved Regional sikkerhetsavdeling. Han forklarer dette med at han kan komme til å bli dømt til behandling i psykiatrien. Sier ved flere anledninger at han er forberedt pa a komme til Regional sikkerhetsavdeling. Søvn/hvile Observanden sier han sover godt pa natten. Det kan se ut som at han far noe avbrutt søvn ved at han signaliserer til observatører at han er vaken ved tilsyn. Observanden har ingen opplevelse selv av å våkne ved halvtimestilsyn. Han har blitt vekket ca kl hver dag, og står da opp. Det observeres at observanden ikke viser tegn til fysisk uro eller verbal aktivitet ved søvn under de tilsyn som er gjort hver halve time gjennom alle netter. Selvskade/suicidalitet Observanden har ikke gitt uttrykk for at han er suicidal eller har tanker om å skade seg selv. Han forteller at han har planer for fremtiden, og ikke har noe ønske om å avslutte livet. Han har ikke vist håpløshet, og sier han heller ikke har hatt følelsen av dette etter at han ble satt i fengsel. Rus Observanden røyker ca. fire sigaretter daglig, og bruker snus i tillegg til dette. Observanden sier at han tidligere (i 2011) har brukt anabole steroider og ECA (Efedrin, Coffein og Aspirin), som forberedelse til aksjonen Rømninqsfare Observanden sier han ikke har planer om rømning på nåværende tidspunkt.

156 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 148/273 Aqqresion/vold evt, sårbarhet/forvarsler Observanden sier han ikke er en voldelig person, men at handlingene den var en engangsforeteelse, og at han ikke vil gjøre forsøk på a skade andre. Observanden har under observasjonstiden ikke gjort verbale eller fysiske utfall mot observatører eller fengselsbetjenter. Han beskriver aksjonen sin den som et nødvendig tiltak, og presiserer at han aldri har vært voldelig før denne datoen. Observanden har for øvrig fortalt at han har vært i opptil 20 fysiske konfrontasjoner med muslimer tidligere i livet. Han beskriver en periode hvor han var en del av et miljø som drev borgervern. Borgervernet begrunner han med at muslimer ofte kom unna voldtekter og andre forbrytelser, og han syntes derfor at han måtte gjøre denne innsatsen. Observanden har ved flere anledninger sagt at han ikke angrer på sine gjerninger Han sier at han ville gjort det samme igjen, om det hadde vært nødvendig, slik han oppfattet at det var 22. juli Fysiologisk status Observanden er cirka 180 cm høy og har utseende tilsvarende alder. Han oppgir å være fysisk frisk. Observanden har spist alle daglige måltider etter oppsatt plan for måltider i observasjonsenheten. Han spiser sammen med observatørene og spiser maten som er servert Familie og nettverk Kontakt med familie, venner / besøk Observanden har ikke hatt kontakt med sin familie eller venner under observasjonsperioden Oppbevaring av dokumenter Det sendes kopi av alle dokumenter i saken til de rettsoppnevnte sakkyndige. Originaler av dokumentasjonen oppbevares pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst, Dikemark. Begrunnelsen for dette er at det på senere tidspunkt kan oppsta tilsyns-eller klagesaker til Helsetilsynet eller andre myndigheter. Observasjonsdokumentene anses av Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør-Øst som dokumenter utarbeidet av rettslige grunner. Disse dokumentene anses derfor ikke for å være en del av vanlig pasientjournal for pasienter som mottar helsehjelp i helsevesenet. Dokumentene arkiveres i et spesielt arkiv pa Regional sikkerhetsavdeling Helse Sør- Øst, Dikemark. I arkivet vil det ogsa foreligge fullt navn over alle observasjonsteamets medlemmer i tilfelle dette vil være av interesse senere.

157 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas Oversikt over dokumenter oversendt de sakkyndige Avsluttende observasjonsrapport Rettslige avgjørelser angaende selve observasjonskjennelsen Referat fra formøte Rammer for observasjonen Informasjonsbrev til observanden Mottaksnotat, samtalenotaterog avslutningsnotat ved ansvarlig psykiater Tre ukentlige sammendragsnotater Daglige observasjonsnotater(dag, kveld og natt) for perioden Etter ønske fra de rettsoppnevnte sakkyndige leveres observasjonsdokumentene i én papirkopi som er godkjent og signert samt én minnepenn som inneholder de samme observasjonsdokumentene i elektronisk form. Dato for utsending til de rettsoppnevnte sakkyndige: (sign) (sign) (sign) (ansvarlig psykiater) De sakkyndiges kommentar til rapport fra RSA Dikemark Observasjon i institusjon innebærer at observanden har vært sett av kvalifisert psykiatrisk helsepersonell i tre uker. Observasjonsgrunnlager dermed vesentlig bredere enn det som kan oppnas kun ved samtaler med de sakkyndige. En-til-en samtaler er langt på veg strukturert fra de sakkyndiges side, mens døgnobservasjon i institusjon innebærer at han ogsa blir sett i spontane, løst organiserte dagligdagse situasjoner, f.eks. hverdagslig small-talk, måltider, TV- titting, spill. Dessuten har man kunnet fange opp eventuelle reaksjoner i etterkant av politiavhør og de sakkyndiges samtaler, samt reaksjon pa nyheter og debattstoff i mediene om 22. juli saken. Observasjon foretatt av RSA Dikemark har derfor gitt de sakkyndige tilgang pa helt vesentlige observasjonsdata som ikke kan oppnas på annen mate. 16. Om ideologi, historie og politikk De sakkyndige understreker at de ikke har noen spesiell fagkunnskap nar det gjelder historie, politiske ideologier og terrorisme. Man har likevel med basis i allmenn kunnskap, måttet forholde seg til disse emner for a besvare mandatet.

158 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 150/273 Observanden har overfor politiet og de sakkyndige, forfektet en politisk ideologi som oppfattes som svært avvikende og uakseptabel av det norske samfunn. Ideologien er ytterligere utdypet i hans «kompendium» eller manifest. Alle politiske partier har tatt klar avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte Det er samtidig vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. «Gates of Vienna», «blaat.net» og «document.no» er eksempler på dette. Ogsa saksdokumentene inneholder avhør med personer som langt på vei deler observandens politiske syn. I varetekt mottar han ogsa en jevn strøm av sympatierklæringerfra meningsfeller. Eksempler pa dette er referert under samtaler med de sakkyndige. På samme mate finnes det politiske og religiøse subkulturer med holdninger som avviker sterkt fra observandens holdninger, men som i likhet med observanden, bekjenner seg til revolusjonære og voldelige midler for å na gjennom med sitt syn. Norsk ml-bevegelse på -70 og -80 tallet er eksempel pa en liten politisk gruppe som støttet «væpna revolusjon». Det er imidlertid ikke tradisjon for å bruke psykiatriske diagnoser pa personer med tilknytning til ekstreme politiske miljøer, med mindre de ogsa har andre symptomer pa en diagnostiserbar psykisk lidelse. 22. juli-saken har utløst at fagfolk innen historie og politikk har skrevet artikler som belyser observandens holdninger slik de kommer til uttrykk i hans manifest. Blant annet kan nevnes professor Øystein Sørensen ved UiO (Artikkel i det danske tidsskriftet «Kritik» nr. 202 desember 2011). De sakkyndige vil med interesse følge vitneforklaringer fra relevante fagpersoner som kan belyse observandens ideologi og politiske syn under hovedforhandlingen. Pa samme mate haper man a få fagpersoners beskrivelse og analyse av nasjonalistiske ideologier og miljøer generelt, herunder om subkulturelle kommunikasjonsformer, bruk av effekter, uniformer, hilsener etc. 17. De sakkyndiges undersøkelse av observanden Generelt Ved oppnevnelse av nye sakkyndige anket observanden over oppnevnelsen til lagmannsretten og deretter til høyesterett. Da det ble klart at ankene ikke førte fram, stilte han seg positiv til samtaler med de sakkyndige, og han har siden medvirket til undersøkelser. Observanden er av begge de sakkyndige, forklart de formelle sidene ved den rettspsykiatriske observasjonen; om de sakkyndiges forhold til retten og at de sakkyndige ikke er underlagt den samme taushetsplikt som til vanlig gjelder for leger, men har opplysningsplikt til retten. Han er videre informert om at sakkyndigarbeid innebærer at det innhentes all tilgjengelig informasjon. Denne blir benyttet for å vurdere hans helsetilstand under observasjonsperioden og pa tiden for de påklagede handlinger, dessuten risiko for fremtidig vold, men de sakkyndige utreder ikke fakta i

159 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 151/273 saken og tar ikke stilling til skyldspørsmål. Observanden ga utrykk for a forstå dette avga han skriftlig samtykke til innhenting av helseopplysninger. Det er gjort lydopptak (digitalt utstyr) av alle samtaler mellom observanden og de sakkyndige. Opptakene er gjort tilgjengelig for forsvarerne og siktede. Øvrige parter har ikke fått tilgang til opptakene. Det er de sakkyndiges klare oppfatning at dersom lydfiler pa noe tidspunkt skulle bli begjært utlevert, må bade sakkyndig og observanden samtykke til dette. Forsvarer er meddelt dette og deler de sakkyndiges syn Arbeidsprosessen Etter oppnevnelsen har de sakkyndige hatt møter og telefonsamtaler for å planlegge arbeidet og fordele arbeidsoppgavene seg imellom. Begge sakkyndige har gjennomgått alle skriftlige referat av avhør. Arbeid med å skrive sammendrag er fordelt mellom de sakkyndige. Man la vekt på å ikke møte observanden sammen eller å diskutere klinisk inntrykk, før de sakkyndige hver for seg hadde dannet seg et klart bilde av ham, dessuten at innhentede helseopplysninger, testing m.m. forelå. De sakkyndige har derfor først hatt samtaler med observanden hver for seg, og til slutt fellessamtaler. Fra primo mars 2012 var informasjonsgrunnlaget såvidt fullstendig at man fra dette tidspunkt startet kliniske drøftinger og utarbeidelse av felles vurderinger. Dette har skjedd på møter og ved telefonkonferanser. Redigering og ferdigstillelse av rapporten er utført i fellesskap primo april Anamnese (familieforhold, oppvekst, utvikling etc.) Nedenstående bygger på opplysninger gitt av observanden selv i samtaler med de sakkyndige, supplert med opplysninger fra sakens dokumenter. Der hvor det framkommer motstridende opplysninger er dette angitt i teksten. Utkast til avsnittet er forevist observanden til uttalelse, og han har korrigert enkelte unøyaktigheter. Hans kommentarer er gjengitt i kursiv. Familie: Far kommer fra Stokmarknes, fra et strengt, konservativt miljø med lite kommunikasjon i familien. Observanden vet ikke noe om yrkesbakgrunn til besteforeldre, men de skal ha hatt helt vanlig økonomi. Far er utdannet siviløkonom fra handelshøyskolen i Bergen. Etter eksamen gjennomførte han Utenriksdepartementets aspirantkurs og har siden arbeidet i utenrikstjeneste i ulike land. De senere år har han bodd i Frankrike. Han har tre barn fra sitt første ekteskap. Alle skal være velutdannede, veltilpassede og friske. Far opplyses å være psykisk frisk.

160 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 152/273 Observandens mor er oppvokst i Morfar var muremester. Mormor kom fra en velstående familie i Oslo. Hun fikk poliomyelitt da hun gikk gravid med observandens mor. Hun ble senere rullestolavhengig. Morfar døde da observandens mor var 9 år gammel. Mor dro hjemmefra da hun var ca. 17 år gammel, og i mange år hadde hun ingen kontakt med sin mor. Hun arbeidet en periode som au pair i København og Frankrike ble hun utdannet hjelpepleier, har senere arbeidet pa institusjoner i Oslo. Hun fikk d a t t e r e n ^ ^ ^ ^ l i B 1 1 W Mor giftet seg senere med den 13 år eldre som var skilt og hadde tre barn fra første ekteskap. Familien bodde i Oslo da observanden ble født i 1979, men flyttet etter kort tid til London hvor far hadde stilling ved den norske ambassade. Forholdet mellom foreldrene ble snart vanskelig. Det kom til separasjon i 1980, og mor flyttet til Oslo med og observanden. De første arene bodde de i fars leilighet. Mor gjenopptok arbeid som hjelpepleier, til dels nattevakter Oppvekst, venner, utvikling: I journal fra SSBU opplyses det at observanden er født 8 dager over termin, og at han var bla ved fødsel, men at det ikke skal ha vært noen unormal fødsel. Han utviklet seg normalt mht motorikk og språk. Etter foreldrenes samlivsbrudd i 1980 vokste han opp sammen med mor og søster i Oslo Mor arbeidet i deltidsstilling pa sykehjem, syv nattevakter i måneden. Nar mor hadde nattevakt, ble barna de første arene passet av en ung kvinne som leide et rom hos familien. F r a ^ ^ ^ ^ v a r ca. 10 år var barna alene nar mor var på jobb. Mor har hatt kjærester i lengre perioder, og to av disse er nevnt av observanden som stabile farsfigurer som han støttet seg til. Han hadde kontakt med faren ca. en gang i året, besøkte ham i utlandet, bl.a. i Frankrike, ca. tre uker hver sommer søkte mor kommunen og ba om helgeavlastning for observanden, fordi hun var sliten av a ha eneansvar for to barn. Observanden ble beskrevet som krevende. Avlastning kom i gang, men ble avsluttet da mor ikke syntes hjemmet passet for

161 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas sønnen. Senere kontaktet hun familievernkontoret, da hun følte seg maktesløs, nedbrutt og sosialt isolert. Henvendelsen utløste observasjonsopphold på SSBU i februar ^ ^ l Om observanden er det beskrevet at han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; språket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til å leve seg inn i leken og mangler glede, dessuten problemer med å leve seg inn i rollelek. Det ble konkludermed at observanden burde tas ut av familien, og SSBU anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utløste at observandens far krevde omsorgsretts. Kravet ble behandlet i byretten som konkluderte med at det «ikke foreligger noen akutt situasjon som krever øyeblikkelig inngripen». Etter dette trakk far sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til forlik mellom foreldrene. SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. Etter strid mellom foreldrene om omsorgsrett, matte mor flytte ut av fars leilighet til ny bolig på pa Skøyen, hvor familien bodde de neste år. Observanden har karakterisert sin oppvekst som god, men har bemerket at han fikk lite grenser og struktur. Da observanden gikk i 7. klasse flyttet far tilbake til Oslo, og i en periode hadde de regelmessig kontakt, fram til far brøt kontakten da observanden var ca ar gammel. Bruddet skjedde etter at observanden ble tatt for tagging, noe som provoserte far sterkt. I 5./6. klasse dannet observanden sammen med flere kamerater, en gjeng som kalte seg «Skøyen killers». De lagde «shako-våpen», gikk med panneband, hørte på hiphop musikk og glorifiserte gangster-rapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljøet la grunnlaget for senere gjengdannelse pa ungdomsskolen. På ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop miljø, og det var status å kjenne farlige, kriminelle pakistanere, som medlemmer av A- og B-gjengen. Han innsa imidlertid etter hvert at det miljøet han vanket i innebar risiko for å ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Det ble derfor til at han etter hvert «omfavnet borgerlige verdier». Han ble ekskludert fra gjengen i 8. klasse, noe han i ettertid har vært glad for. Etter at han hadde forlatt hip-hop miljøet, opplevde han at en tidligere kamerat, I M skrev nedsettende om ham i skolens arbok, og dette ble et tema blant en del andre. Observanden følte behov for a gjenopprette sin ære. Han kontaktet sin tidligere k a m e r a t ^ ^ ^ l som opptrådte som en slags beskytter for og b a ^ ^ ^ l o m hans tillatelse til å «a ris e ju le» ^ ^ ^ ^ ^ ^ B. B ] sa først at han ville sørge for at dette ville bli gjengjeldt, men ombestemte seg og sa

162 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 154/273 han ikke ville legge seg opp i saken. Observanden oppsøkte deretter og banket ham opp, mens en kamerat avledet vennene hans. Angrepet skal ikke ha ført til synlige skader, og observanden og gjenopptok sitt kameratskap. Dette skal være det eneste tilfelle av vold observanden har utført før 22. juli A vsluttet og konkluderte konflikten e r m er dekkende. Episoden er det eneste nevneverdige tilfelle av vold. Mot slutten av ungdomsskoletiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige idealer og med seriøs interesse for skolearbeid, og han fikk venner fra et kulturkonservativt miljø på Tasen. Observanden har opplyst at vennegjengen dannet et slags «borgervern» for å forsvare seg mot muslimske gjenger. Han bodde hjemme til han ca. 22 ar gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca og ble boende der til han flyttet til Rena varen Leide et rom for kr i måneden hos mor. Interesser: Fra 7-8 års alder spilte observanden fotball noen år i Bygdøy fotballklubb. Han var KFUK-speider en periode, «men var ikke særlig ivrig». Fra 14 ars alder spilte han litt basketball, og han kjørte snowboard i en del år. Han ble tidlig interessert i dataspill som Nintendo etc., spilte med kamerater på fritiden. Siden 2006 har han brukt betydelig tid pa nettbaserte dataspill som «World og Warcraft». Han var medlem av FPU en periode i tenårene, hadde styreverv. Fra samme tid har han i økende grad utviklet interesse for ekstreme nasjonalistiske, kulturkonservative ideer. Dette er omtalt nærmere andre steder i erklæringen. Ellers har han likt å ga på kafé og restaurant, a reise, og han har gått litt på småviltjakt, dog uten noen gang å ha felt vilt. Han har også drevet regelmessig fysisk trening pa treningsstudio, både styrketrening og spinning. Fra 2006 spilte han World og Warcraft (WOW) på heltid i ca et ar, etter å ha bestemt seg for a ta «et sabbatsår». Spillingen må sees som en forberedelse til det senere «selvmordsangrepet». WOW er opplyst å være et sosialt nettspill hvor grupper på opp til 40 medspillere, spiller sammen mot en datamaskin. Spillet består i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og det er nødvendig a samarbeide. Kommunikasjon foregår gjennom datatelefoni. Han deltok i «raids», dvs. spilleøkter å ca 5 timer, 4 dager i uken. Til sammen skal han ha brukt ca. 16 timer i døgnet pa spill gjennom dette aret. Han ble medlem av ledende spillergrupper («guilds») og var en periode leder for en slik gruppe. Denne form forspill skal kalles «E-sport». Observanden kjenner til at en del spillere blir så besatt av spillet at de vanskjøtter sine forpliktelser, bl.a. overfor barn.

163 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 155/273 I juli 2007 trappet han ned på spilleaktiviteten for å konsentrere seg om sitt revolusjonære arbeid, men sluttet aldri helt å spille. I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vært spesielt aktiv. Skolegang/utdannelse/arbeidsliv: Observanden gikk i barnehage fra våren Fra barnehagen (dok. 00,01,05) er det rapportert normal motorisk utvikling og godt språk Det er bemerket at han har lite fantasi til å finne på ting i rollelek, men han blir med på det som andre finner pa. Jeg m ener je g er og har alltid væ rt kreativ og initiativrik og denne kommentaren stam m er fra en rapport da je g var 4 ar og e r ikke representativ for vurdering av min kreativitet og initiativtagning. De er ikke angitt spesielle problemer. På skolen skal han ha vært faglig flink, og det skal ikke ha vært problemer i barneskolen. På ungdomsskolen inntok han en antiautoritær holdning og lagde en del bråk i timene. Skolen har angitt gode faglige prestasjoner, samt at han hadde evne til a forsvare seg intenst nar han har gjort noe «galt». Han gikk senere pa Nissen videregående skole, skiftet til Oslo Handelsgym i 2. klasse fordi han syntes miljøet og læringsmiljøet på Nissen var for useriøst med stort innslag av hasjbruk og slapp akademisk holdning. Han gikk pa allmennfaglig studieretning, fikk noe over middels resultater. Han sluttet midtveis i 3. skoleår for å drive eget firma, har senere ingen formell utdanning. Selv har han omtalt timer med selvstudier i business administrasjon, markedsføring, salg, statsvitenskap, religion og historie, dessuten «en del kjemitimer». Dette dreier seg om selvstudier gjennom bøker og gjennom internett, og han skal ha fulgt pensumplaneri økonomi fra amerikanske universiteter. Fra 15 års alder leste han daglig i Aftenposten om aksjemarkedet. Fra 17 ars alder kjøpte han aksjer, skal pa et tidspunkt ha hatt kr i fortjeneste, men tapte alt på en uheldig handel. Som tenåring hadde han småjobber i feriene, og i 2. og 3. klasse på videregående jobbet han to ettermiddager i uken for et økonomisk rådgivningsfirma. Jobben besto i å organisere møter mellom potensielle kunder og firmaets rådgivere. I 3. klasse startet han eget firma sammen med en kamerat, hadde franchise-avtale med et amerikansk selskap som solgte utenlands telefonitjenester. Firmaet gikk dårlig og ble avviklet uten å ha generert noen inntekt av betydning. Etter videregående i 1998 ble han ansatt i firmaet SNT som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper. Han sa opp etter et års tid, hadde da lagt seg opp kr som han brukte for å etablere et nytt firma «Media Group AS». Firmaet leide gavlvegger i Oslo sentrum og leide ut veggplassen til reklame. To andre personer var involvert i utvikling av forretningsideen. Firmaet gikk ikke bra, det var problemer med a skaffe investorer, og

164 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 156/273 han solgte de inngåtte avtaler til en konkurrent etter vel et ar, slik at han fikk tilbake innsatskapitalen, men uten å ha tatt ut lønn fra selskapet. Det var ansatt en person i fulltid i hele perioden, betalte svart. Han gikk tilbake til SNT hvor han ble ønsket velkommen etter «a ha gjort en fantastisk jobb». God jobb. Han ble teamleder for kundeservice/support og arbeidet for firmaet i Pa denne tiden gjorde han research med tanke pa nye forretningsideer, bl.a. mobildekslerog reklame fra «sykkel-boards», dvs. hengere med store reklameplakater, trukket gjennom sentrumsgater av en sykkel. Han kom sa langt at han fikk laget en prototype, men konstruksjonen holdt ikke, og han oppga prosjektet og kansellerte de inngåtte avtaler. I disse arene arbeidet han i ordinær jobb om dagen og med private prosjekter pa kveldstid, til sammen timer i døgnet, og han brukte «ECA-stack», som den gang skal ha vært lovlig a omsette i Sverige, for å øke sin utholdenhet. «ECA-stack» inneholder efedrin, koffein og aspirin. Han utviklet deretter ideen om å produsere «pyntediplomer», dvs. falske diplomer og eksamensdokumenter. Han fant ut at dette ikke kunne rammes av norsk eller europeisk lovgivning, sa lenge han bare solgte til det amerikanske marked. Han etablerte firmaet «City Group» fra 2001, drev dette fram til 2005, da han etablerte «E- Commerce Group». Kunder ble rekruttert gjennom nettsteder. Det var stor pågang, slik at han sluttet i SNT i Han ansatte en person som jobbet svart for ham. Først ble virksomheten drevet fra bofellesskapet hvor observanden bodde, senere fra en leilighet han leide i L.- M i Oslo, og den siste tiden fra et leid lokale i Han knyttet til seg medarbeidere i lavkostland som Indonesia, senere Romania og India, og han betalte medarbeiderne svart. I Norge hadde han etter hvert to fulltidsansatte som ble lønnet på lovlig vis. Selve produksjonen dreide seg om programmering og grafisk arbeid, deretter trykking av dokumentene i Oslo og forsendelse til kunder. Inntektene ble bl.a. overført direkte til «skatteparadiset» Antigua, og han tok ut kontanter på anonyme debetkort som ikke kan spores. Han drev firmaet fram til 2005/2006 og «hadde tjent min første million da jeg var 24 ar. Røkke oppnådde det samme først da han var 26 ar». Grunnen til at virksomheten i firmaet opphørte var at Aftenposten, angivelig etter tips fra en amerikansk konkurrent, hadde en større artikkel om at et norsk firma drev denne type virksomhet på kanten av loven. På samme tid kom det en amerikansk dom mot et firma som drev med det samme. Observanden våget derfor ikke å fortsette og trakk seg ut med en angivelig fortjeneste på ca. 4 millioner kroner. Politiet har under aktuelle etterforskning stilt spørsmål til det angitte beløpet (dok. 08,23). Firmaet ble formelt tvangsoppløst i 2008.

165 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 157/273 Siden 2006 har observanden ikke hatt noe arbeid eller næringsvirksomhet. Han fortsatte imidlertid å spekulere med aksjer, men holdt opp i 2007 etter a ha tapt to millioner kr. Politiet har under etterforskningen kommet fram til at netto tap i perioden , bade privat og gjennom E- Commerce Group, er vesentlig lavere, nemlig kroner, (dok 08,23). Militærtjeneste: Han ble innkalt til førstegangstjeneste 19 ar gammel, søkte om utsettelse med den begrunnelse at han hadde startet firma. Han fikk avslag og sendte da ny søknad, denne gang med den begrunnelse at han måtte ta seg av moren som var syk. Moren hadde pa denne tiden gjennomgått og var sykemeldt, men likevel selvhjulpen, og observanden bekrefter at han overdrev hennes omsorgsbehov søknaden. Denne gang fikk han utsettelse. Han matte søke om forlenget utsettelse flere ganger inntil han ble dimittert for godt 25 år gammel. I ettertid har han tenkt at det ville ha vært en fordel å ha fått militær trening som forberedelse til sitt «militære oppdrag». Kjæreste/samliv: Observanden hadde sin første kjæreste 16 ar gammel, forholdet varte drøyt et halvt år. Han hadde en ny kjæreste i slutten av tenårene, men gjorde det slutt da han startet Media Group, fordi han da ikke hadde tid til a være i et forhold. Han har senere ikke hatt stabile relasjoner til kvinner over tid, grunnet timers arbeidsdag, men har hatt flyktige relasjoner, «har vært involvert med ca. 20 damer» og legger til at han med involvert mener sex. Han har aldri vært samboende, har ingen barn. Han har «datet en del» med damer han har truffet pa nettet, bl.a. med en hviterussisk modell som han besøkte i hjemlandet og som senere besøkte ham i to uker i Oslo. Han bekrefter å ha kjøpt sex ved en anledning da han leide to prostituerte i Praha i Han hadde tenkt å gjøre det samme før «operasjonen» 22. juli, men det ble ikke noe av. Rushistorie: Han har angitt at han aldri har brukt illegal rus, med unntak av at han ved to anledninger prøvde marihuana. Dette skjedde mens han i 2010 gikk på steroidkur, som medførte at han ikke kunne drikke. Han begynte a drikke alkohol ca. 16 år gammel, ganske moderat noen år, men fra ars alder festet han mye. Senere har han oppgitt a ha hatt et lavt forbruk av alkohol, og han har benektet tenningsreaksjon, black-out og delirøse reaksjoner. Han har ellers angitt å ha brukt ECA-stack (efedrin, koffein og aspirin) som psykostimulerende middel i perioder med mye arbeid. Middelet skal ha vært lovlig i Sverige tidligere. Han har ellers brukt anabole steroider i tre perioder for å bygge opp muskelmasse. Kurene har bestått av Stanasalol, deretter Dianabol, kombinert med fysisk trening. Periodene var fra mai til juni 2010, desember 2010 til januar 2011 samt fra april 2011 fram til 22. juli samme ar. Den siste perioden ble lenger enn beregnet, fordi operasjonen ble forsinket. Han skal ha gått opp til sammen 9 kg i vekt under kurene. Han har benektet bivirkninger, med unntak av noe økt aggresjon da han tok litt ekstra Stanasalol mot slutten av den siste perioden.

166 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 158/273 Somatisk helse: Han opplyser a ha vært somatisk frisk, bortsett fra pollenallergi samt brudd i nesen i slutten av tenårene, ingen behandling. Ca. 20 år gammel ble han operert i nesen pa privatklinikk med avmeisling av brusk, slik at neseryggen, som tidligere hadde vært krum, nå ble rett. Psykiatrisk sykehistorie: Observanden har ikke hatt kontakt med eller følt behov for kontakt med psykisk helsevesen før pågripelse i aktuelle sak. Han har enkelte ganger forskjøvet døgnrytmen i forbindelse med arbeid og har da brukt sovemedisin (Zopiklon) kortvarig for a normalisere rytmen. Han har ogsa brukt sovemedisin i forbindelse med reising. Ut over dette har han ikke hatt søvnproblemer. Han har aldri opplevd symptomer som angst, depresjon, selvmordstanker. Han benekter a ha hørt stemmer, sett syner, hatt uforklarlige luktopplevelser eller hatt følelse av insekter eller kryp på kroppen. Videre benekter han å ha følt noen form fortankeoverføring, tankeavlytting, tankekringkasting, tankelesningsevne eller annen form for påvirkning av tenkning og resoneringsevne. Han har ogsa benektet forekomst av underlige ideer. Under aktuelle varetekt har han hatt kontakt med psykiater og psykolog. Dette refereres annet sted Fengslingsmøte Den var det berammet fengslingsmøte av observanden. På dette tidspunkt ønsket observanden ikke a samarbeide med de sakkyndige. Det ble derfor besluttet at sakkyndig Tørrissen skulle be Oslo Tingrett om å bli akkreditert på tilhørerplass, for å kunne danne seg et inntrykk av ham. Det kom ingen innvendinger fra partene. Fengslingsmøtet startet kl , og observanden ble ført inn i rettssalen. Han stoppet opp og hilste med høyre hånd, i det som av pressen ble beskrevet som en høyreekstrem hilsen. Han satte seg mellom to av sine forsvarere. Fengslingsmøte forløp som forventet. Han fikk anledning til å snakke og holdt en kort tale. Han har til de sakkyndige senere forklart at han holdt denne til sine tilhengere og ikke til salen. Det korte fengslingsmøte ga ellers ikke grunnlag for konklusjoner om observandens psykiske helse Sakkyndig Tørrissens samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt Observanden er varslet om møtet pa forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhandsformidlet ønske fra observanden, opp pa opptaksutstyr, og kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer i ca. 2 timer, inkludert samtale forut for lydopptak, ved pause og litt i etterkant. I tiden utenfor opptaket ble det ikke tatt opp emner som er berørte erklæringen. Han blir også kort orientert om min bakgrunn.

167 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 159/273 Han blir innledningsvis informert om den rettspsykiatriske undersøkelsen, mandatet og de sakkyndiges rolle, og hvem som skal ha erklæringen. Han blir spurt om å skrive under på samtykkeerklæring for utlevering av helseopplysninger fra Ila, DPS og fengselsledelse (psykiater Rosenqvists vurdering). Han skriver under pa en slik erklæring mot slutten av samtalen. Han orienteres om at de sakkyndige ikke har lest den forrige rapporten og at vi heller ikke kommer til å gjøre dette før vi har dannet oss et eget inntrykk gjennom samtaler og det forøvrige arbeidet. Han orienteres om at vi er kjent med konklusjonen og kjenner brudd- stykker av erklæringen, fordi det er umulig ikke a kjenne til noe av innholdet. Han informeres også om at undertegnede ikke har deltatt i den offentlige debatten. Det vil ikke være mulig a skrive ut alle samtalene. Jeg har valgt å gjengi ordrett en del av dagens samtale, mens andre deler vil resymeres pa vanlig mate. Følgende angir hvem som sier hva: 0=observand, S=Sakkyndig. S. Jeg vil inform ere deg om at vi ikke har lest den forrige rapporten. O: Det er jo veldig imponerende at dere har klart a holde dere, jeg trodde ikke det var noen psykiatere i hele Norge som ikke hadde kommet med kommentar, for det er jo veldig fristende når det er en så viktig sak, sa det er jo imponerende". Undertegnede fortalte observanden om prosessen fra oppnevnelsen og om tanker vi hadde gjort oss, eksempelvis om bruk av informasjon i den andre erklæringen (dokumentutdrag) for å spare tid. Jeg orienterer ham om at vi ønsket a ta egne dokumentutdrag, noe han sier er veldig bra fordi de andre har valgt en selektiv metode. Han orienteres om at vi kan ha noe likelydende dokumentutdrag, men at vi kan legge vekt pa andre deler enn de forrige sakkyndige. O: "Inntrykket mitt var jo at de har valgt ut helt spesifikt eh de fa eller i hvert fall de kildene, som omtalte meg veldig negativt da, de hadde liksom klippet og limt i veldig stor grad. Det som er inntrykket mitt med tanke pa den rapporten, er at de pa et veldig tidlig tidspunkt avgjorde konklusjonen, de bestemte seg for en konklusjon, sa har de i etterkant prøvd å bygge opp under den konklusjonen. Det er sann inntrykket mitt er når man leser den... at de har arbeidet." Han informeres om at det skal gjennomføres en 4 ukers observasjon, men at samtalene kommer til å fortsette bade utenfor denne og i en slik observasjon. Undertegnede sier at det sannsynligvis ikke er nødvendig med 4 uker, men kortere. Han informeres om at de sakkyndige har fordelt arbeidet mellom seg. Han informeres om at det han forteller oss skal vi resymere/sitere korrekt, men vurderingen av det er opp til sakkyndige. Han forstår dette og han ønsker å snakke en del om den andre erklæringen. Jeg apner for dette, men på et senere tidspunkt.

168 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 160/273 Han fortelles om oppbygningen av en rettspsykiatrisk erklæringen og hvor langt vi er kommet i arbeidet, og hvordan vi tar ut bade avsnitt av de mer ekstreme tingene han sier og andre avsnitt som kan belyse hvordan han er. Han spør om vi har lest kompendiet (Manifestet) og blir orientert om at Aspaas skulle sette seg inn i dette og ta dokumentutdrag. Det foreligger en rapport fra PST, som ogsa skulle gjennomgås. Han var ikke kjent med at det forela en analyse fra PST, men sakkyndig går ut i fra at dette ikke er en klausulert opplysning. Han orienteres om at de sakkyndige vil prøve i sa stor grad som mulig å lese manifestet. Han orienteres videre om hvordan de neste ukene vil se ut i forhold til hva vi skal arbeide med (dokumentutdrag etc.). Og at u.t. har gjennomgått økonomidelen av saksdokumenter (dok15). I det følgende siteres en samtale, som er typisk for hvordan observanden samtaler. Samtalen er gjengitt nesten ordrett i det observanden sier, men noen få ting er utelatt. Sakkyndige spørsmål er resymert, fordi i en muntlig samtale kommer noen eksempler, som ikke er nødvendig a referere. Det viktige i vurderingen er ikke bare det han sier, men måten han sier det pa, og som naturligvis ikke fremkommer i en skriftlig erklæring. Det fremkommer noe i status presens, men de sakkyndige har valgt å skrive et eget avsnitt om dette. 0=0bservanden S=Sakkyndig O: "Du har fatt med deg at det som kommer frem i ligningsmyndighetene, det stemmer overhodet ikke med det ekte bildet da., at jeg tjente 4 millioner men at det ikke kommer frem av ligningen. Du er klar over det? S: Jeg har utelukkende sett lignlngspapirene O: Det sier ingenting.. Jeg hadde et nettverk av kontoer. Det kan politiet gi deg en oversikt over. De forrige sakkyndige... jeg forklarte dem grundig hvordan jeg tjente min første million nar jeg var 24 og 4 millioner senere. Hvordan det var lagt opp. På det tidspunkt visste jeg ikke om politiet ville fa en oversikt over det, sa jeg sa ikke sa mye om det. Men det har jo blitt bekreftet i ettertid at jeg tjente 4 millioner. S: Det er et faktum at du har hatt transaksjoner pa Nordnet og at det har vært en del større beløp til og fra. men til slutt var det et registrert tap pa ca O: Det forteller fortsatt ingenting. For at jeg hadde over en million i kontanter og jeg har hatt flere millioner i kontanter... Man kan ikke ignorere det. Jeg brukte debetkort,

169 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 161/273 som var linket til kontoer i Bahamas for a ta ut penger over flere år, og alle disse inntektskontoene... jeg solgte da disse pyntediplomene og erstatningstranscriptene i flere år. I den forbindelse hadde jeg også 7 ansatte. Det kom ikke frem i den andre rapporten. Men politiet har en fullstendig oversikt over dette. Og de kan bekrefte det ogsa. Det som var min plan, det som var utad var at det sa darlig ut, men i realiteten sa tjente jeg sa 4 millioner. S: Jeg forholder m eg pa en slik mate at det er din versjon av det. og hvis politiet kan bekrefte det sa er det greit. Og hvis de ikke kan det far det være slik. De sakkyndige skal ikke bevise eller m otbevise det og si for eksem pel si at du tjente ikke 4 m illioner... O: Det er det som er interessant, for det er et av hovedargumentet til Husby og Sørheim, fordi de kaller det grandiose vrangforestillinger. De tror at jeg tror at jeg har vært kjempesuksessfull når det ikke stemmer. Og de har sagt at det stemmer ikke. Det største han ble var telefonselger. Mens politiet har bekreftet det. S: I de avhørene je g har sett hittil nevnes bade 4 m illioner og at du skulle g i deg når du hadde tjent 30 millioner. Så e r det nevnt en sum pa 6 millioner, men je g h a r ikke sett at dette er bekreftet ennå. Kanskje det kom m er i senere avhør? O: De har bekreftet at de har lokalisert de kontoene. Så de har en oversikt over det. S. Da skal je g sjekke hvilket avhør det e r og hvor politiet dokum enterer dette. Har registrert at du hadde en del kredittkort det siste aret. hvor det var brukt en del av denne. O: Jeg har brukt det meste... Har du sett filmen ennå. Den 12 minutters filmen? Den resymerer egentlig kompendiet. S: Vi h ar ikke fatt full oversikt enna. O: Bare sa du er klar over det. Jeg kapitulerte den 22. Jeg hadde en samtale med I^ H også (leder på a v d H Ila). Jeg har aldri oppført meg truende på andre, bortsett fra det "vindu ' pa tre timer den 22. Jeg er høflig og hyggelig mot alle. Bare slik at du er klar over det. Det bilde som er bygget opp i media at jeg er et psykotisk monster, som spiser babyer til frokost (ler litt her, men vurderes adekvat, selvironisk), er bare tull og du trenger ikke være engstelig for meg. Jeg ser frem til å samarbeide. Det er i min interesse at det kommer frem.

170 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 162/273 S: Hvordan har det endret seg etter at du kom ut av isolasjon og fikk tilgang til media. Hvordan e r du blitt påvirket av dette? O: Man blir jo påvirket, fordi at... Jeg mente ikke a avbryte deg... S; Ved fengslingsm øtet den var det referert i media at du skulle fremstille deg pa en annen mate bare fordi je g var tilstede i rettssalen. 0: Det tenkte jeg ikke pa i det hele tatt. Jeg var meg selv. Hvis du kjenner meg, sa var det bare et skuespill det som foregikk i rettssalen. Det jeg sier er en formalitet. Jeg snakker til en bitte liten gruppe mennesker, noen fa tusen i Europa, men det kan jo bli flere da, og jeg vet jo at det er en virkelighetsbeskrivelse som er helt fremmed for de fleste. Men det er et show... Jeg spiller min rolle. Så hvis jeg sier at jeg forventer å få krigskorset med tre sverd, sa vet jeg at jeg selvfølgelig ikke får det. Og nar jeg sier at jeg forventer å bli løslatt umiddelbart, sa vet jeg jo at det ikke er en realitet. Jeg kjører bare det løpet da som jeg har planlagt hele tiden. S: Men hvorfor ikke bare være deg selv? O: På en måte er jeg meg selv, fordi jeg representerer et helt annet verdensbilde, som ikke har vært kjent siden annen verdenskrig. Og det finnes selvfølgelig i Japan og Sør Korea. Mye av den ideologien jeg star for er normal i Japan og Sør Korea, for det er kulturpolitikk, men i et marxistisk samfunn sa er det så fremmed sa det kan bli. S: Vi skal ikke ga sa langt innpa det. men det du sie r er et m arxistisk samfunn, e r jo m er et sosialdem okratisk samfunn, slik de fleste vil se det? O: Jeg kan godt si et sosialdemokratisk samfunn. Jeg kan skille mellom de to. Men når jeg sier kulturmarxistisksa er det for å provosere, men jeg refererer til et sosialdemokratisk samfunn hvor primæraspektene er fra marxisme, som likestilling mellom kjønnene... Det er i den sammenhengen da. Det er pa en mate en hersketeknikk da. Pa venstresiden bruker de slik teknikk og kaller gjerne andre for mørkemenn da, og vi bruker det mot venstresiden. O: Er du kjent med de 7 spørsmålene jeg stilte til de forrige sakkyndige? S; Nei. men du kan stille de. O: Det som er viktig er at nar en så stor sak, som 22/7 skjer i et land, sa er det umulig ikke å bli beveget emosjonelt av det. Det er det første terrorangrepet av en slik dimensjon, bortsett fra noen mindre ting. Psykiatristanden har ikke noe erfaring med politiske motiverte voldsmenn, og det er et stort problem, at de ikke har hatt dette pa studiet. De vet ikke hvordan militante nasjonalister tenker, eller hvordan militante islamister tenker eller for så vidt militante marxister tenker. Det er en avsondret verden, som jeg tror de færreste psykiaterne har noe kjennskap til. Det er en så fremmed verden, og det er ikke noen eksperter pa området og dere har ikke lært om det pa skolen heller, jeg vet ikke om det er noe tilleggskurs på det heller. Kanskje du

171 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 163/273 kan fortelle meg om det? S; Ikke pa dette om rådet nei, men vi følger m ed pa dette, men m er i vanlig forstand. Det er ikke vårt fagområde. Vi skal svare pa mandatet, som om handler 44 og/eller 56 c. E r du syk (har en alvorlig sinnslidelse eller ikke). Bevisstløshet, psykisk utviklingshem met (mild/alvorlig), andre lidelser? O: Men det er litt rart da at det blir oppnevnt to psykiatere, og ikke en psykiater og en psykolog. Det har jo vært en debatt om det i media. Du tenger ikke å svare pa det da. En annen ting er jo at de største svakhetene ved psykiatrien er forholdet til religion og ideologi, det er for eksempel en person som heter Paul Ray i Storbritannia, fikk en apenbaring fra gud, som mange kristen far, sa var det en psykiater som sa at han var gal da, som mente det.. Og det samme kan man si om prester i Norge ogsa. Hadde det vært opp til psykiatristanden, sä hadde de alle vært innlagt i galehus, fordi det er et kall fra Gud, sa det er et stort problem. Psykiatrien har et stort problem med religion og ideologi, for det finnes mange syke ideologier eller ekstreme ideologier, mange er ikke kjent med det. Og for eksempel Bushido kodeksen, som kommer fra Japan, hvordan en kan manipulere sinnet sitt for å oppnå dødsforakt. Da har man dette systemet, fra Japan, og sa har man det tyske systemet brukt under krigen, det med Valhall og martyrene. Islam har en annen versjon, som gar pa det å be 5 ganger per dag, for ä bli en fryktløs kriger da. Og i tillegg sä har de et belønningssystem som gjør at de får sex med 72 jomfruer, hvis de dør, men jeg har valgt helt bevisst en Bushido kodeks som er en blanding mellom Bushido og den kristne versjonen, som gar på å manipulere sitt eget sinn som gar pa å fortrenge frykt, og problemet da er at man fortrenger ikke bare frykt, men ogsä andre følelser, og det er grunnen til at jeg virker av-emosjonalisert. Men jeg hadde ikke klart a overleve uten da. Det er viktig at du forstår hva det går ut på, og det beskrives i et nylig avhør. S: Det vil vi lese. nar det b lir tilgjengelig. O: Det er viktig at dere ikke undervurderer kunnskapen om mentaliteten til spesielt Al Qaida eller islamsk militante, som har vært inspirasjonskilden min og som har vært inspirasjonskilden til de jeg har knyttet meg til. De fa individene. Sakkyndig forteller observanden om noe kjennskap til religiøse sekter og hvordan jeg ser pa dem. Videre at jeg har litt allmennkunnskap omkring politisk ekstreme miljøer, men er ingen ekspert pa dette. Og det at sakkyndige har satt seg inn i noen miljøer, blant annet søkt og fatt internettadresser (blaat.net), document.no, Gates of Vienna m.m. Det finnes utrolig mye på nett og det vil være umulig å sette seg inn i alt det. Det er heller ikke vårt fagomrade og vi har ikke mandat i forhold til politikk. O: Det er jo nesten umulig å skille det. Hvis man prøver å totalt isolere det fra det ideologiske, er det helt umulig. Hvis man er en politisk motivert voldsmann, kan man ikke isolere det ideologiske, selv om man kan unnlate a ta det med i en rapport.

172 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 164/273 S: Det b lir vel a behandle det noe likt. altsa religiøs ekstremisme versus politisk ekstremisme. D et skal mye til å behandle det som sykdom, og je g e r forsiktig i mine antydninger. Han orienteres om formøte med Dikemark. Og at vi kommer til a ikke se til den gamle rapporten for å fa anamnese m.m. Aspaas kommer til å ta opp anamnese. Jeg kommer til a utføre de psykometriske testene. Noen selvutfyllingsskjema og noen intervjuer, som jeg skal gjennomføre. Ogsa vil vi supplere hverandre. Observanden ønsker a samarbeide om testene. Han forteller om sitt samarbeid med helsetjenesten pa Ila og DPS-Bærum. Han gir samtykke til innhenting av helseopplysninger. Det samtales ogsa om inntak av steroider, og observanden sier han har tatt det i prestasjonsfremmende hensikt, og han er kjent med at det kan ha bivirkninger i form av depresjon, aggressivitet m.m., men observanden har ikke hatt noen bivirkninger av dette de 3 gangene han har brukt dette. Samtalen dreier seg over mot svakheten ved de rettspsykiatriske undersøkelsen, som ikke blir tapet. Han mener at det er mye spesielt i terminologien, som er viktig tapes. Man kan ikke huske alt som blir sagt. Han er interessert i at vi har lange samtaler, slik at vi fort blir ferdige med undersøkelsene. Han vil lese og forberede seg til rettssaken. Jeg understreker at vi ønsker a samarbeide om alle aspekter i den fasen vi gar inn i, men at vi ma fa tid til å gjøre det vi skal. O (resymé): Hovedgrunnen til at jeg ikke vil snakke med dere var ikke som oppgitt at jeg var redd for lekkasjer, men litt mer taktikk bak. Jeg sa på den første rapporten som en katastrofe og at den var sa aggressiv. Den vakte ikke sä stor tillit da. Det var mange som var skeptiske til den, og jeg tenkte at hvis det bare var den rapporten, ville det være lett a latterliggjøre den og tilbakevise den ved at jeg snakker og viser hvem jeg varda, men det jeg var livredd for, var at jeg møtte to psykiatere, som kanskje av ideologiske grunner eller andre grunner ville skrive nøyaktig samme rapport. Hvis jeg da hadde hatt to like rapporter, ville jeg ikke hatt noe sjanser til ä rettferdiggjøre noe annet da. Men så lenge samtalene dokumenteres, så kan jo det vi snakkerom etterprøves. Men na som det tas opp pa band, sa er det lettere å akseptere, og hvis det brukes slik begge parter forutsetter det, sa er det greit. Jeg star for alle meningene mine, og de er veldig radikale. Og sa lenge det som skrives ikke er fri diktning, slik som Husby og Sørheim, sa går det bra. De har jo sagt at jeg skulle ønske a være konge i Norge, og det er jo grove løgner og pastander som de har kommet med.

173 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 165/273 S. Men det står jo noe i den retning i M anifestet? O: Jo vi vurderer monarkiet, det er jo noe vi har diskutert, sä har jo de vridd det til at jeg ønsket a bli konge eller hersker i Europa, i tillegg til 100 andre tilsvarende løgner da. Det stemmer ikke. S: Jeg har lagt merke til at du kom m er m ed korreksjoner i avhør. Sa far je g se pa helheten. Han bes fylle inn selvutfyllingsskjemaer(scl-90, AQ/RAADS) og blir orientert om hvordan dette foregår og hva dette går ut på. O: Det er veldig vanskelig å besvare, fordi en som bruker spesielle teknikker (Bushido) for a fortrenge følelsene sine. Jeg kunne jo bare la være a meditere noen uker, så ville det emosjonelle spekteret mitt endret seg. Men det vil jeg ikke. I resten av samtalen kommer vi inn pa personlighet og hva dette betyr. Han er opptatt av at den kulturelle avemosjonaliseringen ikke er en diagnose, men et ideal for ham. Og at det ikke kan settes en diagnose pä ham med manglende emosjoner, fordi dette er en villet handling. Han har ikke vært voldelig før det vinduet på 3 timer Han har ikke skadet en flue en gang før dette. Psykiatrisk status presens ved sakkyndig Tørrissen beskrives i eget underpunkt Sakkyndig Aspaas samtale Samtale finner sted pa ila fengsel og forvaringsanstalt Observanden er varslet om møtet på forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas etter forhåndsformidlet ønske fra observanden, opp pa opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalen varer ca. 2 % time, inkl. pause. Innledningsvis informeres observanden om hensikten med samtalen og om den sakkyndiges rolle, herunder at referat av samtalen vil inngå i den erklæring som vil bli sendt retten, politi/statsadvokat, forvarer og den rettsmedisinske kommisjon. Observanden uttrykker at den sakkyndige ikke trenger å frykte ham. Han har aldri vært voldelig, ut over et «vindu» pa tre timer. Grunnen til at han har bedt om at det gjøres lydopptak av samtalen, er at han mener de tidligere sakkyndige har skrevet usannheter i sin rapport. De har startet med konklusjonen, og sa har de bygget opp rundt den, mener han. Han mener at det burde vært oppnevnt en psykiater og en psykolog, og sakkyndige med kompetanse på «ideologisk motiverte voldsmenn», slik det skal finnes i enkelte andre land. Slik kunnskap er nødvendig for å forsta ham. «Det politiske er en del av meg.»

174 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 166/273 Han forteller deretter om mentale teknikker som brukes av så vel militante islamister og nasjonalister, for å fortrenge følelser, særlig frykt, slik at man skal bli i stand til å gjennomføre voldelige aksjoner. Når man bruker disse teknikker, får det konsekvenser for hele spekteret av følelser, og man blir «avemosjonalisert». Det finnes ulike mentale teknikker. Observanden bruker den sakalte Bushidokodeksen, som har eksister i Japan i 1000 ar, og som er blitt brukt av krigere, ogsa under 2. verdenskrig, for å oppnå dødsforakt. Observanden har brukt metoden i to år eller mer, og han bruker den fortsatt «for å hamre vekk frykt... vedlikeholde mentale skjold». Men det har altså den bivirkning at det påvirker hele spekteret av emosjoner. Noe av innholdet i hans mentale trening er sanger som passer til formalet, bl.a. «Ode to a dying people» av «den svenske, patriotiske artisten Saga», samt en sang av norske Helene Bøksle. Dette er i utgangspunktet ikke politiske sanger, men innholdet spiller på historie og norrøne referanser. Den mentale beskyttelse han oppnår må ikke forveksles med sosiopati, som er en medfødt defekt, i motsetning til avemosjonalisering, som er oppnådd gjennom de teknikker han beskriver. Teknikken er sentral for å forstå observanden og hvordan han kunne gjøre det han har gjort. «Det jeg gjorde strider mot menneskelig natur, uten teknikkene ville man ikke kunne gjennomføre». Man spør om han er redd for å bryte sammen, og han bekrefter dette, men legger til at han aldri har brutt sammen tidligere. Han ser ikke bort fra at han kan komme til a ta inn over seg all den smerte og lidelse han har forårsaket, og de mentale teknikkene skal beskytte mot dette. Han nevner eksempler pa metoder som brukes av muslimer, herunder Al-Qaida, og hvor de bruker Koranen og bønn fem ganger om dagen fora undertrykke frykt. Han har lært om teknikkene i bøker og pa Wikipedia. Det fantes også en nordisk versjon brukt av vikinger, men denne er lite dokumentert. Han hørte om de mentale teknikkene første gang av en serber. Man spør ham mer om sangene han har brukt under mental trening og om Helene Bøksle. Han sier at hun ikke er direkte politisk, og han finner intet skjult budskap i tekstene, men Bøksle og andre appellerer til nasjonalister, selv om tekstene ikke er direkte politiske. Man spør om hvordan han har det nå. Han angir at han «har det bra», men de første ukene etter pågripelse merket han en reaksjon på at han hadde bråsluttet med steroider. Det var også litt vanskelig å venne seg til den passivisering som fengselsopphold medfører, men det ble bedre etter at han fikk tilgang på medier, filmer etc. Han får mye brev, både hatbrev og støtteerklæringer, dessuten henvendelser som ville at han skulle omvende seg. Etter hvert mottar han nesten bare støtteerklæringer fra ideologiske støttespillere i Norge og andre land som Sverige, Tyskland, Russland, Storbritannia. Han svarer på henvendelsene så langt han klarer, men omfanget er større enn han kan håndtere.

175 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 167/273 Han har ikke kontakt med familie og venner, da han ikke ser det som hensiktsmessig å ha kontakt med mennesker som ser på ham som et monster. Han antar også at det er noen som kunne tenke seg å kontakte ham, men som avstår, fordi det å ha kontakt med ham ville ødelegge karrierene deres, og han har forståelse for det. Han savner familie og venner, men det er uproblematisk, og han har vært forberedt på det. Han vet også at det er folk som vil drepe ham, og han skal ha mottatt to konkrete drapstrusler. Han gjetter ogsa pa at ca. 10 av de berørte kunne tenke seg a drepe ham. Dessuten antar han at marxister og muslimer kunne tenke seg å drepe ham. Han har ingen dødsfrykt, og det er meditasjonen som hjelper ham til å unnga dette. Han forteller om fengslingsmøte i retten, at han spilte et skuespill og at hans uttalelser om at han burde få krigskorset med tre sverd og burde løslates, ikke var ment alvorlig. Hans radikale ytringer er myntet pa noen få, mens de fleste ikke skjønner det. Han sammenligner seg med folk som Mullah Krekar, som snakker til en liten gruppe nar de er i retten, «de shower». Observandens målgruppe for sine ytringer er nasjonalister som han ønsker a påvirke til a bli «militante nasjonalister». «Jeg er en opportunist og bruker media». Man spør om han ogsa bruker den aktuelle samtalesituasjonen bevisst. Han benekter dette. Den sakkyndige ber ham om å fortelle om sin bakgrunn. Han forteller fritt om fars og mors familiebakgrunn, om sine søsken og om sin egen oppvekst fram til slutten av tenårene. Detaljer om dette er inntatt i avsnittet «anamnese», annet sted i erklæringen. Han ser pa oppveksten som grei. Han var flink pa skolen, og familien hadde økonomi i overkant av gjennomsnittet. Han hadde ressurspersoner rundt seg; mor, søster, mors kjæreste som han hadde et godt forhold til, venners foreldre. Oppveksten var imidlertid kjennetegnet av «mangel pa disiplin» i hjemmet. Han antar det skyldtes at han vokste opp uten far og at «kvinner ikke har biologiske forutsetninger for å disiplinere barn». Det positive med den frihet han fikk er at han ble uavhengig og kreativ. Ulemper er at han brukte lang tid på å bli strukturert. Først etter pågripelse i aktuelle sak har observanden fatt vite at moren tidlig på 80- tallet kontaktet helsevesenet pga problemer med å ta seg av barna alene. Han har ingen erindring om den kontakt med «evalueringshjem» som dette utløste. Om bruddet med far, forteller han at dette skjedde da far skilte seg fra sin nye kone, d H som hadde vært en sosial drivkraft for faren. Faren brøt også kontakt med sine tre barn fra første ekteskap pa samme tid, og det gjorde at observanden ikke tok situasjonen særlig tungt. Dessuten hadde han god kontakt m e d ^ H, mors kjæreste. Forut for bruddet med far hadde faren blitt svært sint, fordi observanden hadde sendt gaver som var ment å være spøkefulle, mens far ble rasende. Bl.a. hadde observanden sendt tre hundematskåler i gave til jul, en med hundens navn, en med fars navn og en m e d ^ ^ H navn. I dag synes observanden at det var uakseptabelt av h a m.b j

176 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 168/273 Han angir å ha hatt mye omgang med venner i barnehage og på skolen. Han nevner spesielt vennskapet med den pakistanske som «hadde innvirkning på mitt verdenssyn». Norske menn er feminiserte, passive og konfliktsky, mens minoritetsungdom er lært opp til å være stolte av sin kultur og sin religion. De har i motsetning til nordmenn sans for «alfahanner», noe ogsa observanden har vært tiltrukket av, dvs. han er ikke redd for å si hva han står for, selv om det er kontroversielt. Pa skolen blir man lært opp til å ikke være stolt av forfedrene, som framstilles som storbønder som voldtok tjenestejentene, korsfarere som undertrykket muslimer etc. I ^ ^ ^ l foraktet norske verdier og kultur. Dette trigget observandens interesse for å lære om norske verdier og historie, og førte til at han «omfavnet kulturkonservative verdier». I utgangspunktet hadde observanden vært «eksemplarisk» pa skolen. Da han ble venn med ble han trukket inn i hip-hop miljøet, og sammen med noen andre kamerater dannet de en klikk fra 7. klasse. De dominerte miljøet på skolen på en negativ måte, hadde antiautoritære holdninger og brakte i klassen. Han drev en del med tagging pa den tiden og ble tatt to ganger av politiet. Han var ikke med i Boot- Boys miljøet, men dro pa konserter pa Blitz-huset. Etter hvert begynte kameratene hans med hasj og marihuana, noe observanden tok avstand fra. ble kriminell og voldelig en periode. Det endte med at observanden ble frosset ut av miljøet. Han oppsøkte da gamle kamerater, normale/vanlige folk som ikke hadde spesielle negative holdninger og som var flinke på skolen, og dette var hans omgangskrets på videregående skole. Han hørte om og var ogsa vitne til, en rekke episoder hvor muslimske ungdomsgjenger ranet og banket opp norsk ungdom, kalt «poteter», og voldtok norske jenter, «potethorer». Han reagerte sterkt pa at muslimske gjenger fikk holde på fritt, mens politiet «dekonstruerte» Boot-Boys miljøet. Under omtale av sin bakgrunn uttaler observanden at det er to forhold som er spesielt viktige for å forstå han utvikling, nemlig hans dragning mot de verdier som alfahannene står for, samt negative opplevelser med muslimske ungdomsgjenger. Som reaksjon på negative møter med muslimske miljøer, meldte han seg inn i FPU i 9. klasse. Mot slutten av samtalen spør man om hans kroppslige helse. Han angir å ha vært frisk, bortsett fra ting som forkjølelser og influensa. Han har aldri hatt besvimelser eller anfall av noe slag. Han ble påført brudd i nesen i slutten av tenårene da han ble angrepet av en muslimsk gjeng. Nesen ble imidlertid ikke deformert eller skjev på noen måte. Noe senere fikk han operert nesen på en privatklinikk. Det ble meislet bort brusk, slik at nesen ble rett, i stedet for krum som tidligere. Han var fornøyd med resultatet, men fra ca har han vært lite opptatt av utseendet sitt.

177 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 169/273 I tilslutning til samtale om kroppslig helse spør man om han vil samtykke til computerrøntgen av hjernen og EEG undersøkelse. Han svarer at han ser pa det som en fornærmelse og en insinuasjon om at hans ideologiske prinsipper skyldes en hjerneskade. Han har aldri hørt om at militante islamister blir gjenstand for denne type undersøkelser. Han sammenligner forespørselen om billeddiagnostikkmed det å skulle avkreve samme undersøkelse av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter for a se etter skader, siden de har tillatt innvandring av muslimer til landet. Han legger til at det var ment som en spøk. Man spør ham avslutningsvis om hvordan han oppfatter samtalen. Han svarer at det gär greit. Han ønsker ä understreke at det er særlig to av de berørte temaer som er viktige for a forsta ham. Det ene er at han tidlig ble opptatt av æreskodeks og tiltrukket av «alfahanner», dvs. gutter som star for noe og er uredde. Det andre er de gjentatte opplevelser av vold og aggresjon utført av muslimske gjenger, og myndighetenes manglende reaksjoner pa dette. Psykisk status presens er referert under senere samtale Sakkyndig Tørrissens samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt under samme betingelser som første samtale. Samtalens varighet er innpa 3 timer. Observanden er varslet om møtet på forhand. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjenter til stede. Samtalen tas opp pa opptaksutstyr. Kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Observanden orienterer om at han har hatt samtaler med DPS-Bærum og tatt en test som heter MMPI. Han vil at de sakkyndige skal ha tilgang til denne. Innledningsvis blir det snakket om WAIS-IV (Evnetest). Observanden angir følgende: O: Den eneste problemstillingen er jo at normalt sett sa får folk lov til å forberede seg ved å gjøre internettsimuleringer, i mitt tilfelle har jeg ikke anledning til det, og da star jeg ikke pa samme utgangspunkt som andre. Nar det er et universelt testsystem, som man kan trene seg opp i og forberede seg på, sa vil jeg ogsa ha en mulighet til dette, og hvis jeg får det sa kan jeg være med pa en test. S: Men det er slik at en ikke skal forberede seg pa dette. O: Men alle gjør jo det, eller de fleste gjør det (etter at sakkyndig prøver a si at det er uvanlig), og årsaken til at folk trener er jo at de er konkurransepreget, men det finnes kanskje noen idealister som ikke gjør det. Men jeg tror at over halvparten er konkurransepreget.

178 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 170/273 S: Hvem er det som blir testet pa denne maten? O: Sa lenge det er universell test, og de fleste forbereder seg, og jeg ikke kan det, så vil ikke jeg det. Min test vil kunne sammenlignes med andre og det vil jeg ikke. Media vil komme til å bruke dette, hvis det lekkes. S: La oss si at du ligger i norm alom radet rundt O: Jeg tror jeg ligger høyere enn det. Jeg har tatt en test tidligere. Det var en online test. Da fikk jeg 130. Jeg forberedte meg nok på den. Når det gjelder MR-undersøkelse og EEG-undersøkelse sier observanden følgende: O: Bakgrunnen er at man da insinuerer at man har en hjerneskade. Uansett hva slags politisk motiverte voldsmenn, så vil jeg tro at 100 % ville ha nektet. Det er ikke en tradisjon for det. Og alle ville ha oppfattet det som en grov fornærmelse. Det er ikke tradisjon for å gjøre det, jeg har aldri hørt om at det er blitt gjort, hvis en islamist, jihadist, har jeg aldri hørt om det. Sann sett ser jeg på det som en ganske rasistisk handling. En psykisk evaluering og MR har aldri blitt prakket på asiatiske og afrikanske voldsmenn, det er kun når det er snakk om europeere det blir det. Det er rasistisk. For eksempel de 3 al-qaida medlemmene, som ble tatt i Norge i fjor, ble ikke undersøkt, heller ikke andre i samme kategori er det. Grunnlaget for det er at vestlig styresmakter har stor forståelse for asiaters og afrikaneres kamp, sa de forstår kampen deres i veldig stor grad, derfor er det ikke krav om det, men hos militante nasjonalister så har linjen vært etter 2. verdenskrig, sa er ikke kampen anerkjent, men i stor grad sykeliggjør dem. Og jeg vil ikke være med pa det. S: Hva sa Husby og Sørheim om dette da? Var det fo ra utelukke sykdom? Koblet de det m ed politikk? O (resymé): Husby og Sørheim sa at man ville se etter eventuelle hodeskader, eller at det bare skulle ekskludere dette, og de koblet det ikke opp mot politikk. De sa jo ikke det. Men det kan jo umulig tolkes annerledes, men de kom med et krav... S: Var det et krav? O: Nei det var et ønske, jeg feilformulerte meg. Jeg vet forskjellen pa et krav og et ønske. Det har vært mange politisk motivert voldsepisoder, og ingen har blitt stilt ovenfor dette. For meg er det apenbart hvorfor ble gjennomført. Det var ikke at jeg fikk en murstein i hodet som 5 åring. S: MR e r ønskelig m ed bakgrunn i utelukkelse av sykdom. O: Hvorfor ble ikke det ønske til Arfan Bhatti, Mulla Krekar m.fl. Hvorfor kun ønske ovenfor militante nasjonalister om a fa det?

179 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 171/273 S: Hva m ed EEG? H ar det vært tatt opp m ed deg? Han forklares hva EEG og M R kan gi svarpa. Epilepsi, frontale skader m.m. O: Jeg ønsker ikke a legitimere den fornærmelsen. Han leverer tilbake spørreskjemaene SCL-90 og dette gjennomgås kort. Så gjennomgås søvnrytmen hans. Han legger seg mellom kl og star opp kl Han sover godt og lever regelmessig under fengselets rutiner. Hvis han har jobbet bra en periode, kan han sove litt lenger, eller hvis han har vært i avhør i 12 timer, sa kan han sove litt lenger. Han "belønner seg selv" med a sove litt mer. Det er kun fa anledninger han ber om å få sove mer. Han har en god og normal søvnrytme. Han sover godt. Ikke mareritt. Han drømmer litt, men slik han ser pa det sa er det normale drømmer. Rett etter 22/7 drømte han litt mer rart. Drømte om DELTA, men ikke mareritt. Pa Utøya spurte du i avhør om du ble henrettet eller torturert na. Han sier at det var etter pågripelsen. Da sa han på vei opp til andre etasje, at hvis dere skal henrette meg, sa kan dere likesa godt gjøre det her. Det er som et retorisk spill da. Ikke at han nødvendigvis trodde det, men i en litt mer defensiv tilstand. Jeg var jo i sjokktilstand under hele Utøya-oppholdet. Man merker pa det avhøret at det tar tid å komme nedpå. Jeg er opprømt og det tar litt tid. Var du i en sjokktilstand? Ja, pa en mate, med at overlevelseinstinktet mitt kom inn i fight modus, mens de andre var i flight modus. Han var i alarmberedskap under hele fasen. Han var ikke i refleksjon (omtales som refleksjonshjernen, som var pa en mate utkoblet). Det kan hende at det var maksimal lynsjestemning og at jeg var strategisk og defensiv. Men var du strategisk da, e lle rh a rd u tenkt dette i etterkant (m odifisert forklaringen)? Om de ville henrette ham. Han sa jo dem tidlig. Han tok først en avgjørelse om at han ikke skulle gjøre motstand. Han hadde ikke rustning på seg, men var på vei til a gjøre det. Han hadde ikke intensjon om å angripe norsk politi. Det var viktig å ikke angripe politiet. Han forteller om alternative operasjoner, med sakalte bonusoperasjoner. Sjokkangrep med bilbombe i Regjeringskvartalet, Arbeiderpartiets kontorer og Slottet, men selvfølgelig ikke når kongefamilien var der, fordi jeg er rojalist. Slottet er representasjonsbolig av og til for andre, for eksempel Arafat. Jeg har skyldfølelse overfor at jeg ikke klarte dette (plan A).

180 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 172/273 Hva m ed skyldfølelse ovenfor familie, andre m.m? Nei, jeg har ikke skyldfølelse overfor det jeg gjør, men av og til skyldfølelse for eksempel når jeg har hatt fylleangst. Skyldfølelsen kommer fordi jeg har sagt noe dumt da. Og han har dårlig samvittighet ovenfor venner, som han har ignorert i denne fasen. Han forteller om sine venner og hvem han anser som venner^ j Han trakk seg unna allerede fra 2002, fordi han ikke ville belaste dem med det som ville komme. Han forteller at en del vil være uenig i Utøya-aksjonen. Det var mange unge der. Han hadde trodd at langt flere skulle være over 18 år. Det sjokkerte meg at det var så unge som var på indoktrineringsleir. Det var et problem at jeg ikke klarte å skille på alder, for eksempel de som stod med ryggen til. Til tross for det hoppet jeg over 2 personer, som så veldig unge ut. Jeg var i alarmmodus (fight and flight), og refleksjonshjernen fungerte ikke. Jeg manglet etterretning om målet. Pa grunn av vanskeligheter med å få laget nok eksplosiver, som var stoppet av myndighetene. Alternativet ble skytevåpen, som er mer brutalt. De fleste militante vil velge eksplosiver, inkludert meg. Hadde jeg ikke kommet på etterskudd, så hadde bomben gatt av nar det var flere tilstede. Intensjonen var å slå til kl og utenom fellesferien. Han setter krav til at vi leser hele kompendiet, fordi vi skal forstå hvorfor han gjorde det. Dette med bakgrunn i at Husby og Sørheim ikke hadde lagt vekt pa det, fordi de hadde samtaler med ham, og ergo var det ikke sa viktig. Han mener at det er viktig a forsta politisk motiverte voldsmenn, og dette forklares i kompendiet. Han hadde mange tanker om mal, men flere var urealistisk mal, slik som slottet. Han forteller om planer om hvor han skulle kjøre inn i slottsparken og inn til slottet med bil (PST-logo, blålys m.m.) og ta seg derifra med minimotorsykkel. Han var overrasket over at han i det hele tatt overlevde regjeringskvartalet, han regnet med at det var bare 5 % overlevelsessjanse. Han får så utlevert flere selvutfyllingsskjemaer (RAADS og AQ). Han får også HAD, (til tross for at det neppe vil gi noe). Han får også selvutfyllingsskjema pa spilleavhengighet, med bakgrunn i at han har spilt noksa mye over en periode. Det blir litt feil, sier han, fordi han er prinsipielt imot gambling/pengespill. Det er vanedannende, og han kjenner mange som er tapt mye penger. Logisk er det slik at de fleste vil tape. Han har imidlertid spekulert med aksjer, men det er ikke det samme. Hva m ed a spille "WOW" e t år? Det var en kontrollert avhengighet. Jeg kunne slutte, men valgte å spille videre. Hvis han hadde hatt tilgang pa det nå, ville han ha spilt som en belønning. Det er som nar noen velger å reise året rundt eller spille golf. Jeg valgte a spille hardcore "W OW.

181 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 173/273 Martyrdomsgave er et begrep, mer brukt hos islamister, som skal gjennomføre en operasjon, som man ikke antar å komme tilbake fra. Han kom i kontakt med militante nasjonalister i Han kom i kontakt med en engelskmann, som var hans mentor (Richard Løvehjerte). Han ville pa det tidspunktet starte en organisasjon for å arbeide frem malet. Fra 2006 vurderte han konkrete mål. Han mistet det demokratiske hapet i 2001/2002 på grunn av trusselen fra islamister. Han har gått gjennom faser, radikalisering, kapitalisering, spill, kompendium og den operasjonelle fasen. Observanden kan ikke beskrive om han pa et tidspunkt endret seg vesentlig eller begynte å tenke annerledes. Han sier at hvis Norge hadde gjort noen strukturelle endringerog endret politikken slik de har gjort i Danmark, sa ville han ikke ha gjort dette. Han har tenkt at han kanskje skulle hoppe av vognen. Han hadde ikke bestemt seg helt. Han har vurdert mange ganger a sette pa seg skylapper, stifte en familie og flykte til Bærum vest, nar det ble for mange muslimer i Oslo, slik som mange andre. Han forteller at han la om meditasjonen sin, for å fortrenge emosjoner og frykt, fordi han mente at det var nødvendig for å kunne gjennomføre operasjonen. Det kommer en lengre sekvens om den rettspsykiatriske erklæringen, om krigsoppgjøret, om historie og hvordan psykiatrien har bidratt til a sykeliggjøre dissidenter, pa lik linje med psykiatrien i for eksempel Sovjet. Han referer til artikler i media om politiske fanger, at psykiatrien har bidratt til fengslinger, og han referer en del navn. Han lurer pa hvorfor Husby og Sørheim lyver. Hvilket incentiv h a r de for det? E r det politisk motivert? Jeg vet ikke. Han forteller at han i begynnelsen var ganske ekstrem. Han bestemte seg for å følge en mer teoretisk linje. Den slo feil. Folk forstod ikke hva han mente, slik at han matte modifisere seg. Han valgte en fundamentalistisk linje i begynnelsen. Jeg star for alt, det er ikke feil, men jeg valgte en radikal linje. Alt er riktig. Jeg star for det jeg har sagt. Jeg har laget et system, men det ma ikke tolkes som noe annet enn et forslag. Hvis andre mener det ikke er realistisk, så er jeg klar over at det kan endres. Det er et teoretisk forslag. Knights Templar er en liten gruppe, som eksisterer, men vi arbeider alene. Sa kom m er vi inn pa uniformen. Det er kun et forslag. Det blir en veldig lang kamp, flere tiår, og da er det en plattform, som kan arbeides videre med. Han tok bildet lenge før operasjonen. Han ville selge et budskap, nemlig å rekruttere tilhengere. Det er en høyreversjon av en islamsk "flaggseremoni. Uniformen er et forslag, hvis andre militante nasjonalister synes det er tøv, så er det greit. Jeg gjorde dette som et forslag.

182 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 174/273 Det var 12 forskjellige utmerkelser, hvorfor presenterte du deg selv m ed alle utmerkelsene. dels i en frimurerkontekst, dels militær, dels egenkomponerte utm erkelser? Tenk deg ELLOS katalog, de selger klær, jeg solgte en pakke om ideologi. Det var et modellbilde for en person som gjør noe. Det er bare salg. Noen vil si at du har et usedvanlig høyt selvbilde. Observanden bekrefter dette. For å kunne forstå det, ma man kjenne til terrororganisasjoner. Al-Qaida lager filmer for å promotere sitt syn. Det er akkurat som jeg har laget en video, som er et sammendrag av kompendiet pa 12 minutter. Du må kjenne til Taliban, som jeg er inspirert av, og jeg har kopiert dem (film, uniform). Uniformen er bare en europeisk tradisjon og ikke noe mer. I den siste delen av denne samtalen går sakkyndig inn på hvordan han ser pa storhetsideer, grandiositet, hvilke styrker og eventuelle svakheter observanden har. Han er sterk pa logistikk. Videre nevner han Ata, celleleder fra 9/11 og Timothy McVeigh (Oklahoma). Jeg er vel på deres niva. Han haper at det politiske dreier mer mot høyre og at samfunnet da vil se pa hans angrep pa en annen mate. Jeg tror at det kommer an på utviklingen i Norge og i Europa. Det er noen som støtter meg, men kanskje ikke en så radikal operasjon. Han refererer til en undersøkelse som ble gjort etter 9/11. Denne viste at mange støttet 9/11. Det finnes ogsa støttegrupper i Europa, som støtter ham. Jeg får støtteerklæringer fra forskjellige folk, som viser dette. Jeg vet ikke hvor mange som gjør det. Hva m ed din egen m akt i Europa? Tror du at du kan fa en stor rolle? Jeg har far mye blod på mine hender. Sa jeg tror ikke det, men jeg kan fa innflytelse ved at noen leser kompendiet og er enig og eventuelt gjør aksjoner, så vil jeg ha innflytelse. Samtidig sa synes jeg det er trist. Men du ha r jo gjort dette! Ja, det har jeg. Jeg er avemosjonalisert pa grunn av meditasjonen, og jeg vet ikke hva som skjer hvis jeg slutter å meditere. Jeg synes det er grusomt, men jeg føler at jeg matte gjøre dette av min overbevisning, slik som islamister gjør det de gjør. I løpet av siste timen går sakkyndig gjennom en del temaer rundt hvordan han ser pa seg selv rundt selvbilde, referert opp mot en del utsagn som er kommet i avhør m.m. Dette er en del av SCID-II test omkring narcissisme og er referert under avsnitt om testing Sakkyndig Aspaas samtale Samtale foregår pa Ila fengsel og sikringsanstalt under samme betingelser som første samtale, varighet ca fire timer, med pause.

183 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 175/273 Observanden tar straks ordet, ønsker a legge til en del fra forrige samtale om miljøet han vanket i i 5./6. klasse. Sammen med flere kamerater, deriblant tidligere omtalte dannet han en gjeng som kalte seg «Skøyen killers». De lagde «shakovåpen», gikk med panneband, hørte på hip-hop musikk og glorifiserte gangsterrapperes idealer og mentalitet, dvs. antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig. Han tror dette miljøet la grunnlaget for senere gjengdannelse på ungdomsskolen. Han redegjør for tilhold i hip-hop miljø fram til han ble presset ut av dette i 8.klasse. På denne tiden gjenopptok han kontakt med tidligere kamerater med borgerlige verdier og interesse for seriøst skolearbeid, og etter hvert fikk han venner med kulturkonservativtståsted. Dette tema er nærmere omtalt underavsnittet «anamnese» annet sted i erklæringen. Man ber ham redegjøre for sin utdannelse og yrkesbakgrunn, og han gir en detaljert beskrivelse som ogsa er resymert under avsnittet «anamnese». Under hans redegjørelse for firma E-Commerce Group, som produserte falske diplomer og vitnemål, ogsa kalt «pyntediplomer», spør man ham om han hadde skrupler. Han svarer at han sjekket jussen, og virksomheten kunne ikke rammes juridisk i Norge, så lenge han ikke solgte til kunder i Norge og Europa. Inntektene var dessuten avgjørende for å finansiere 22. juli operasjonen. Man spør igjen om han hadde moralske skrupler, f.eks. som følge av at noen brukte dokumentene til å skaffe seg stillinger som de ikke var kompetente til, f.eks. i helsevesenet, og således kunne gjøre skade. Han svarer at han visste at det var galt og umoralsk, men at han ga blaffen i det, og han gjentar at virksomheten juridisk sett var lovlig utenfor Norge og Europa. Hensikten med forretningsvirksomhet var a generere inntekter som kunne finansiere hans framtidige ideologiske virksomhet, «vie livet mitt til å endre Norge og Europa ideologisk». Det overordnede målet hadde i utgangspunktet vært a tjene nok til a etablere en sakalt NGO (non governmental organisation) som kunne arbeide politisk, men han klarte ikke a tjene de 30 millionene han anså nødvendig til dette formål. Han måtte derfor velge et annet mål, nemlig utarbeidelse av «kompendiet», pluss politisk motivert vold. Selv om han ikke klarte a tjene nok til å etablere en NGO, var han stolt over å ha tjent ca 4 millioner kroner på 3-4 år, og dette utviklet selvbildet hans. Han legger til at han også er stolt over ha gjennomført 22. juli aksjonen. Han karakteriserer operasjonen som «barbarisk», men den er samtidig et resultat av hardt arbeid, og han er stolt «på et profesjonelt plan». Etter å ha tjent penger som han kunne bruke til å finansiere sitt politiske mål, sa han opp leiligheten han leide i Oslo, og for ikke a bruke opp mer av kapitalen enn nødvendig, flyttet han hjem til moren.

184 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 176/273 Han betalte henne de følgende år pa eget initiativ, kr i uken for kost og losji. Han ville på dette tidspunkt «unne seg» ett år med fulltids dataspill, hvilket han gjorde fra sommeren 2006 til sommeren Dette er nærmere omtalt annet sted. Det å spille karakteriserer han som «utrolig moro, men det tar for mye tid». Man spør om han anså seg som spilleavhengig, og han svarer at han var «kontrollert avhengig». Man spør om han pa noe tidspunkt hadde problemer med å skille mellom spill og virkelighet, og han svarer bestemt at han aldri hadde problemer med det og at det ikke var noe problem å holde spillet på avstand. Etter å ha trappet ned spillingen i 2007 startet han med å forberede operasjonen. Første fase var å skrive «kompendiet», deretter kom fasen med «operasjonell planlegging». Han redegjør så pa spørsmål fra den sakkyndige, om sitt forhold til kvinner og kjærester, om sitt forhold til nettspill, om psykisk helse og rus. Alt dette er resymert under «anamnese» annet sted i erklæringen. Pa spørsmål om suicidalitet svarer han benektende, men med unntak av tanker han hadde om å ta livet av seg selv da han var pa Utøya, «ønsker jeg a overleve dette, ta de lidelsene det medfører?» På spørsmål utdyper han at han med lidelser mener latterliggjøring fra media og at folk hater ham, «men jeg synes ikke det er noe rart», samt at han har mistet familie, venner og frihet. «Men det var verd det, jeg er villig til a ta det offeret». I siste del av samtalen tar den sakkyndige opp en del emner og ber ham redegjøre. Samtalen blir mer springende; i hovedsak fordi den sakkyndige stiller mer spørsmål og skifter tema. Først spør man om YouTube videoen han presenterte. Han forklarer at dette var en video på 12 minutter, som han laget selv. Det ble distribuert 22. juli en gang mellom kl 08 og kl 11. Den er utarbeidet som et slags slide-show med skrevet tekst, ledsaget av musikk som han har omtalt før (Saga, Bøksle). Den har fire deler: 1) Hvordan kulturmarxistene infiltrerte Europa etter den 2. verdenskrig. 2) Den islamistiske koloniseringen av Europa. 3) Beskrivelse av historiske europeiske helter 4) Beskrivelse av Knights Templar (KT) Mot slutten er det bilder av observanden i hhv sivilt antrekk, i frimureruniform, i KT uniformen han selv har komponert, samt i kamputstyr. Videoen er laget etter modell av propagandavideoersom er sendt ut av andre organisasjoner, bl.a. Al-Qaida, like forut for aksjoner. Dette skal være en vanlig strategi for å nå gjennom med et politisk budskap. Man spør ham om uniformen, om det var en risiko a ha denne liggende hjemme. Han bekrefter at det var en risiko han tok. Uniformer er viktige for høyreekstremister. Det finnes bare ett eksemplar av KT uniformen, nemlig hans egen. Uniformen og

185 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 177/273 ordenene er ment som utkast, men han ønsker ikke a uttale seg om hva eventuelle andre personer vet om dette. Man spør om tittelen «justiciar knight». Han sier at dette er en tittel han selv har laget, ogsa dette et forslag fra hans side, og at den er sammensatt av ordene «lovens mann» og «ridder», altså «en ridder som har loven pa sin side». Han legger til at det er lang tradisjon i revolusjonære organisasjoner for titler, og han nevner et eksempel fra Røde Armé Brigade. Man spør ham om bakgrunnen for at han brukte tittelen «justiciar knight» da han presenterte seg 22. juli, herunder om det var lurt av ham å bruke en tittel som bare han selv kjente til. Han svarer at det var en feilkalkulasjon. Ideen var å markedsføre det han har beskrevet i kompendiet, i den hensikt å rekruttere og selge et budskap til mulige sympatisører. Men han innser i dag at han ikke burde ha nevnt det. Han understreker imidlertid at de individene som han har beskrevet i KT virkelig eksisterer, uavhengig av om politiet har klart a identifisere dem eller ei. Han burde brukt andre ord om KT innledningsvis, sagt at det dreide seg om noen få individer som ønsket å knytte seg til KT s identitet. Dette å knytte seg til KT innebar samtidig et behov for å etablere en avstand til nasjonalsosialister, da han er uenig med dem på en del områder. Han gjentar at det var en taktisk feil å betone KT sa sterkt som han gjorde, mens han pa den annen side tenker at «all oppmerksomhet er god oppmerksomhet». Han angir at han i dag lett vil kunne bevise eksistensen av nettverket, men han vil ikke bidra til at andre personer pågripes. Han nevner at mediene har hanet og latterliggjort ham, men han sier at han ikke bryr seg om det i det hele tatt. Man spør ham om framtidstanker. Han innser at han kommer til å bli værende i forvaring eller tilsvarende resten av livet, og han er komfortabel med tanken. Man spør seg om han kan ha vært ensidig i sin politiske framstilling, om han kan ha gjort det samme som han beskylder Husby/Sørheim for, nemlig a konkludere først og bygge opp om konklusjonen etterpå. «Absolutt ikke», svarer han, men bekrefter at kompendiet ikke er objektivt, og han legger til at konklusjonen nådde han i 2002 og at han da mistet troen pa demokratiet. Man spør ham om det å sette seg ut over demokratiets spilleregler, slik han har gjort, om hva som ligger til grunn for at han tenker han har rett til det? Han svarer at han er et resultat av utviklingen etter 2. verdenskrig. Egentlig ville han ha gjennomført et statskupp med et par hundre mennesker, men det er ikke mulig, fordi PST ville ha oppdaget det. Han ser på det norske styret som illegitimt. 100 % av journalistene støtter kulturmarxismen, derfor er Norge ikke et demokrati. Han legger til at han ikke er alene om å mene dette i Norge og Vest-Europa. Han nevner aksjoner som er utført av nasjonalister i Norge og hvordan disse pga. konspirasjon mellom politikere og presse, er dysset ned i mediene.

186 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 178/273 Man spør ham hva han mener med konspirasjon, og han svarer at konspirasjon betyr samarbeid. Det finnesen motstandsbevegelse i Norge, mener han. Den er uorganisert, bestarav enkeltpersoner, men kommer til å organisere seg på sikt, det er 100 % sikkert. Det vil drives fram av den demokratiske trusselen. Han trekker fram Libanon som et eksempel pa land som er overtatt av muslimene. Slike utviklingstrekk vil gjøre at militante nasjonalister vokser fram. Det vil også bli slik at flerog fle rvilfå negative opplevelser som gjør at de får hevnbehov overfor muslimer. Men han legger til at det ikke er 100 % sikkert at man vil lykkes i et statskupp. Han sier videre at folk på landsbygda ikke forstår problemet, for «det er vi i Oslo som ma leve med faenskapet». Man spør ham om han har noen form for tvil, om det kan tenkes at han overdriver i sitt syn på utviklingen i Europa. Han sier at han er lite i tvil. Men når det gjelder gjennomføring av selve «operasjonen», var han i tvil. Etter det som er skjedd er han blitt tvunget til å revurdere spørsmålet, men han blir mer og mer sikker på at det var riktig. Derimot er han usikker pa om aksjonen var formålstjenlig, om han kan ha skadet saken. Men foreløpig tror han at han har tjent sin egen sak. Han sier at han har uttrykt seg mer presist om disse emnene i politiavhør og i kompendiet. Man sier at det er viktig å høre direkte hva han mener og ikke bare lese om det, og han skjønner dette. Han snakker om fengslingsmøtet for kort tid siden, hvordan han der spilte en rolle pa vegne av en politisk bevegelse. Man spør ham om hvem han selv anser seg for å være. Han svarer at han er en person av stor integritet og som ønsker a redde landet og folket sitt. Han tar opp begrepet empati, sier det er kulturelt betinget, nevner som eksempel en norsk soldat som dreper en Taliban-soldat i Afghanistan, «er det empati eller ikke?» Pa samme mate kan man stille spørsmål ved amerikanernes bombing av Japan i 1945, om tap av liv som følge av bombingen kan ha spart et mye større antall liv som ville gatt tapt under en langvarig forlengelse av krigen. Men han legger til at «ut fra norske verdier er jeg uempatisk». Selv mener han imidlertid at han har empati, men at han undertrykker det. Han kan sette seg inn i andres situasjon, men er han, og han ser pa seg selv som «utrolig sympatisk», noe han mener at andre kan bekrefte Psykisk status presens ved Aspaas og Observanden framstar velstelt og ordnet, er våken og orientert i alle kvaliteter. Stemningsleiet er nøytralt og uten tegn pa emosjonalitet. Han er vennlig og framstår med betydelig selvsikkerhet. Han tar hele tiden initiativ i samtalen og snakker mye og svært detaljert, men uten å vise tegn pa økt talepress. Han kan forfølge en digresjon, men gjenopptar tråden raskt. Spraket inneholderen del fremmedord som gir framstillingene et teknisk preg, særlig når han omtaler de aktuelle volds- og

187 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 179/273 terrorhandlinger. Han har lett for å vende samtalen inn i en politisk retorikk, som etter hvert viser seg å være nokså stereotyp. Han er velformulert og gir umiddelbart inntrykk av å ha et evnenivå over middels. Han er rolig og konsentrert, lar seg ikke hisse opp, viser ikke trettbarhet. Han bruker ofte prosentangivelser for å illustrere sine poeng. Selv om han på mange måter framstår adekvat, kjennetegnes samtalen av begrenset emosjonell kontakt. Det framkommer ikke tegn pa formelle tenkningsforstyrrelseri form av latens, vaghet, tankestopp, uvanlige assosiasjoner eller neologismer. Han benekter alle former for sansebedrag, og det framkommer ikke tegn pa realitetsbristene forestillinger i form av forfølgelsesideer, tankepavirkning, uvanlige kroppsopplevelser, psykotiske storhetsideer eller annet. Nar han presses pa uklarheter i sin framstilling, viser han ikke tegn til å bli stresset eller a bli desintegrert, men svarer rasjonelt, gir utfyllende og oppklarende opplysninger og prøver å skape sammenhenger Sakkyndig Tørrissens samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt under samme betingelser som første samtale. Observanden er varslet om møtet pa forhånd. Han er iført håndjern, og det er to fengselsbetjentertil stede. Samtalen tas opp pa opptaksutstyr, og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Samtalens varighet er innpa 5% time, fordelt pa samtaler med pause. Initialt gjennomgås noen av de selvutfyllingsskjemaene han har fylt inn. Derpa samtaler vi om begrepet empati, hvor observanden bruker eksempler fra krig. Handler noen empatisk eller uempatisk, hvis de dreper noen i krig? Sakkyndig anm erker at her menes em pati i det følelsesm essige spekteret hos den enkelte, ikke omkring handlinger. Hvis jeg skal frigjøre meg fra politikk, så er jeg empatisk. Jeg er en sympatisk person, som bryr meg om de som star nær meg. Jeg tar vare pa andre, og jeg mener jeg kan sette meg inn i andres situasjon. Før man handler, sa ma man kunne forutse hva som kan skje. Han konkretiserer det med et eksempel med mor etter at det ble slutt med Jeg kjøpte en hund til henne og tok henne med på en ukes ferie på Malta, fordi jeg brydde meg om henne. Jeg hadde også et godt og nært t i l i ^ H ^ H I Så følger en lengre sekvens omkring hans politiske syn og hvorfor har gjorde det han gjorde, og mener det er en empatisk handling. Det jeg gjorde var en selvforsvarshandling, og nordmenn er etniske urfolk i Norge (samer er urfolk i sameland). Vare forfedre har bodd her i ar og vi har rettigheter til landet og skal bestemmer eierforholdene i landet vart. Etniske nordmenn blir en minoritet innen ti år, og det kan jeg ikke godta. Og er det da ikke en empatisk handling det som jeg gjør? Sakkyndig bemerker at empati er noe som er i mennesket og kan ikke kobles til ideologi. Han forteller hvordan han opplevde Utøya, og at han var i alarmberedskap (nevner amygdala), og ikke i refleksjonsmodus. Han var i en slags sjokkfase. Sakkyndig

188 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 180/273 nevner at under rekonstruksjonen var han ikke spesielt i sjokkfase, men gikk rundt som på en byggeplass. Dette kommer fordi jeg mediterer hver dag, jeg bade avemosjonaliserer meg og dehumaniserer meg, slik som militære gjør det. Jeg vet hva de føler, de som har tilknytning til Utøya. Jeg kan ikke ta inn over meg alt, fordi det vil bryte meg helt ned. Det kan jeg ikke tillate. Jeg har trent i mange år pa denne aksjonen. Det er det samme som skjer i Afghanistan, de bruker ogsa teknikker, for å dehumanisere talibanske soldater. Jeg bruker ord som marxister m.fl. for a dehumanisere, og det er det samme som skjer med enkelte soldater når de for eksempel pisser pa lik. De er dehumanisert. Hvordan e r det m ed spissformuleringer? Jeg er en propagandist, som kan provosere, for eksempel i talen i fengslingsmøtet den , som var en tale til en liten gruppe, kanskje noen tusen i hele Europa. Under rettssaken vil jeg forfekte dette. Under rettssaken vil jeg være i showmodus og skal selge et budskap. Folk flest vil ikke skjønne meg, men journalister vil skjønne det. De er intelligente. E r journalister m er intelligente enn folk flest? Ja, det er de. Har du endret strategi? Nei, jeg har endret vinklingen min. Jeg ma endre fremstillingen, slik at folk kan forstå. Jeg hadde ikke tilgang til media og kunne ikke fa den nødvendige korreksjonen. Hvis folk hadde lest kompendiet, så hadde de visst hva jeg stod for og kunne sett at den rettspsykiatriske erklæringen ikke stemmer. I erklæringen, eller den del som beskriver samtalene, sa er 80 % av det som fremkommer der feil/løgn. Vi blir enig om a gå gjennom erklæringen pa et senere tidspunkt. Nar det gjelder bruken av vi, sier han at det er fordi han er en del av et fellesskap i form av å ha en politisk ideologi sammen, og for ham er det svært viktig, men han har ikke problemer med a skille pa vi og jeg. Han vet hva som er forskjellen. Observanden viser fram en del av brevene som han fatt, med støtteerklæringer. Han har med store bunker med støtteerklæringer, flere hundre brev. Han viser meg et utvalg. Det er svenske, tyske, danske, franske og norske brev. Flere av dem støtter hans politiske syn og Manifestet (og handlinger?). Det er brev med utvetydige støtteerklæringer, med samme politiske syn som observanden. Det er politiske medsammensvorne som har skrevet. De bruker samme språk og terminologi som ham. Og noen sier de er blitt inspirert av ham og blitt mer ekstreme, som følge av observandens handlinger. En skriver om 2048, og da sier observanden at han kanskje er mer optimistisk enn ham, fordi han bruker 2083, som årstall for når muslimer er ute av Europa

189 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 181/273 (observanden ler litt når han sier dette). Det er mer som en drøm enn realisme, men jeg håper pa at vi får tilbake Europa. Han har også fatt frierbrev og brev fra religiøse som vil omvende ham. De jeg setter mest pris pa er de som er enig med meg og som jeg kan samarbeide med i fremtiden. Det er det som er viktig. Sa dreier samtalen seg inn på inspiratorer, som Fjordman. Du har tatt inn mange essays av ham? Ja, han skriver godt og klart. Det finnes mange som ham, men han er ikke voldelig og tar sikkert avstand fra meg og min handling. Det finnes mange anerkjente forfattere som er høyreorienterte. Noen utelater konklusjonen, fordi leseren selv skal trekke den, men det er ikke så mye tvil om hva de mener. Jeg er ikke nasjonalsosialist. Jeg tar avstand fra Hitler og Holocaust, og jeg tilhører en annen høyreekstrem retning. Hva m ed de konstruerte ordene fra rettsvesen, frimurerorden, ridderorden m.m.? Suicidalhumanist har jeg laget selv. En humanist som er sa naiv, at de tar opp i seg en kultur som gjør at en selvutsletter seg selv. Det har jeg laget som følge av det som skjer. Om psykometrisk testing. I det følgende begynner testingen i SCID-I (inkludert SPIS, PANNS m.m), SCID-II og Asperger-utredning. Dette refereres ikke her, men framkommer under kapittelet om psykometrisk testing. Den andre delen av samtalen gjennomføres etter en liten pause. Observanden apner med å fortelle om talen sin i rettssalen (060212) og at han gjør det samme som for eksempel Mulla Krekar gjorde i rettssalen. Krekar holdt en tale for en liten tilhenger-skare. Det er samme teknikken, som observanden benyttet seg av. Det var ikke ment for andre enn de som tilhører samme miljø, som ham. Så fortsetter SCID-I intervjuet med vekt pa psykotiske symptomer. Dette refereres under psykometrisk testing Sakkyndig Aspaas samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt under samme omstendigheter som tidligere samtaler, varighet 3 Vi time med pause. Man spør først observanden om det er noe han har tenkt over fra forrige samtale. Han tar opp begrepet «empati» og har med seg notater om tema. Begrepet empati er kulturelt betinget mener han, ulike kulturer har ulike syn på humanisme, og dette fører til ulike oppfatninger av empati.

190 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 182/273 Han viser til hjerneforskning. I truede situasjoner vil «overlevelseshjernen» som ligger i amygdala, slå inn. Denne delen av hjernen gjør oss da i stand til flukt, kamp eller immobilitet. Den fungerer autonomt og påvirkes ikke av våre verdier eller etiske overveielser, sa lenge man er i denne form for alarmberedskap. De reaksjonene man da har, sier derfor ingen ting om hva vi står for som mennesker. Mange kan tenke at en person som har utført en aksjon som den pa Utøya, umulig kan ha empati. Noen psykiatere mener imidlertid at spørsmål om empati bare er gjeldende ved den første konfrontasjon. Etter denne, kommer man over i overlevelsesfase, «fight/flight». «For de andres del ble det flight, og for min del fight». Da fungerer bare deler av hjernen, og etiske verdier reflekteres ikke. Når faren er over, vil «refleksjonshjernen» ta over igjen, dvs. man far igjen evne til refleksjon, og skyldfølelse kan melde seg. Han unnskylder Eskil Pedersen som har vært kritisert for å ha dradd av sted med båt uten a redde andre, men ogsa han ble overstyrt av «overlevelseshjernen» og kan ikke klandres, mener observanden. Det samme gjelder for ham selv; den empatiske delen av hjernen fungerer ikke når man er i «overlevelsesmodus», og man handler ikke i tråd med sine etiske og verdimessige retningslinjer. Han ser imidlertid at noen psykiatere kan være uenige i dette. Han forteller at han stoppet bilen et par hundre meter før regjeringskvartalet og kjente sterk angst. Etter dette, husker han bare bruddstykker av det som skjedde, og det kan tyde pa at han var i «overlevelsesmodus» og hadde redusert hjernefunksjon, antar han. Etter at han hadde aktivert bomben og nadde bilen han hadde uplassert pa Hammersborg torg, slo «refleksjonshjernen» inn igjen og fungerte til han kom til Utøya og ble konfrontert med de to personene som han skjøt først. Da tradde «overlevelseshjernen» inn igjen, og det er begrenset hva han husker fram til pågripelsen. Siden dette tidspunkt husker han nesten alt. Man spør ham om etiske overveielser under forberedelsene til Han forteller at det skjedde noe med ham da han i april 2011 leide gården på Rena. Det gikk opp for ham at det na ikke var noen veg tilbake. Han kjente angst og hadde en fornemmelse av at det ikke ville ende bra, og han måtte derfor trappe opp sin meditasjon. Dessuten begynte han med steroider. Man spør igjen om etiske overveielser, og han svarer at han hadde en pragmatisk innstilling. Det var «legitime mal» han ville ramme, og han viser til nærmere begrunnelse i sitt kompendium. Teoretisk sett var det uproblematisk. I utgangspunktet hadde han bestemt seg for tre bombemål pluss tre skytescenarier. Før han leide garden pa Rena hadde han skaffet det meste av det han trengte. Utstyret hadde foreløpig vært oppbevart i morens leilighet, dvs. på rommet han disponerte, samt i kjeller og på loft. Etter at han flyttet til Rena, skaffet han gjødsel og diesel. Han arbeidet pa garden sent og tidlig, avbrutt av sma turer til Oslo for a skaffe småting, f.eks. destillert vann.

191 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 183/273 Han traff ogsa venner iblant, var pa fest og på restaurant, og han angir å ha levd et slags «dobbeltliv» overfor venner. Sosiale treff var en del av hans eget «belønningssystem» nar han hadde utført et stykke arbeid. Den harde jobbingen fungerte som avverge mot nervøsitet. Han bekrefter a ha vært redd for at noen skulle oppdage hva han holdt pa med på gården. Vennene ville besøke ham, men han skjøv dette foran seg. Til naboer sa han at sesongen var forfeilet pga dårlig planlegging, og en nabo tilbød seg å kjøpe og høste forvekster som vokste av seg selv pa jordene. Produksjon av bomber tok lengre tid enn planlagt. Han hadde trodd han kunne lage tre bomber pa 30 dagen, men det tok ham 83 dager å lage en bombe. Han begynte å få darlig tid, hadde ikke penger igjen og var avhengig av kreditt. Et forventet teknisk hovedproblem var produksjon av pikrinsyre. Dette lyktes imidlertid pa første forsøk. Det mest tidkrevende var å knuse kunstgjødselpellets. Disse er produsert etter myndighetenes krav, nettopp for å hindre tilvirkning av bomber. Pelletene ma derfor knuses for at gjødselen skal kunne absorbere diesel. Knusingen utførte han med kjøkkenmaskiner. Han påpeker at norske myndigheter har gjort det så vanskelig å lage bomber, at han ble tvunget til a utføre også en «skytebasert aksjon». Pga de tekniske problemene måtte han avsta fra opprinnelige bombemål som stortinget, slottet, avishus, Arbeiderpartiets hovedkvarter, Skup-konferansen og Arbeiderpartiets landsmøte. Han angir videre at pa selve aksjonsdagen ble Utøya-angrepet gjennomført fordi han ansa angrepet pa regjeringsbygningen som mislykket, da høyblokka ikke hadde kollapset. Dette hørte han pa radio da han dro fra stedet i bilen han hadde utplassert. Hvis høyblokka hadde kollapset hadde han trolig dratt rett til politihuset pa Grønland og meldt seg for politiet. Han presiserer det han ønsket a oppna 22.7.: 1. A distribuere kompendiet til de som står pa terskelen til å bli militante kulturkonservative. 2. Trigge en heksejakt på moderate kulturkonservative, slik at disse vil miste troen på demokratiet, og det vil oppstå en polarisering i samfunnet. 3. Sende et signal til alle som forråder den europeiske kultur gjennom støtte til multikulturalisme og islamisering, om at landssvik straffes med døden, dvs. «spre frykt i våre fienders hjerter». Han mener i ettertid at mål nr. 1 er oppnådd 100 %, mal nr. 2 «over all forventning» og ut over Norge og Europa. Dette understrekes ved Stoltenbergsnyttarstale, som var en krigserklæring mot kulturkonservative. Dette vil ha en polariserende effekt på sikt, selv om man nå kan se tegn pa tilsynelatende tilbakeslag. Ogsa når det gjelder mål nr. 3 har han lykkes langt på veg, noe som illustreres ved de reaksjoner som

192 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 184/273 f.eks. oppstar hvis noen na ser en varebil utenfor Stortinget. Og Arbeiderpartiet vil frykte angrep pa sitt landsmøte. «Budskapet har gatt hjem». Man bør heller rette skytset mot elitene enn å skyte tilfeldige muslimer. Han leggertil at 99 av 100 terroraksjoner feiler. Pa spørsmål om hvorfor han «lyktes», angir han faktorer som grundig forarbeid, hardt arbeid, vilje og en del flaks. Man ber ham redegjøre for de siste dagene før Han redegjør for at han var på gården, kjente et slags velbehag pga steroidene han gikk pa samt at han hadde begynt pa ECA-stack (som han hadde produsert selv av råvarer bestilt pa nettet) kjørte han «bombebilen» til Oslo. Den var lastet med bomben, minus primær- og sekundærladning. Han tok toget tilbake til Rena neste morgen, arbeidet med de siste forberedelser fram til 19-tiden. Han visste han risikerte å omkomme og var overrasket over at han ikke følte mer frykt. Ved 19-tiden kjørte han til morens leilighet i Oslo og hadde med diverse utstyr og en PC. Om kvelden gjorde han forberedelser til å sende ut kompendiet. Han var sliten og sov godt om natten sto han opp i tiden, arbeidet noen timer med a laste over kompendiet og den egenproduserte videoen til servere. Han dro sa til Hammersborg torg og satte fra seg «fluktbilen», dro tilbake med taxi og sendte ut kompendiet og videoen. Dette tok noe lenger tid enn beregnet. Han kjørte sa «bombebilen» til regjeringskvartalet, fulgte en nøye planlagt rute. Bomben var da ferdig montert med primær- og sekundærladning. Ved Skøyen var det en politisperring. Han var redd for å bli stoppet, for politiet kunne da fattet mistanke til det hjemmelagede politiutstyret han var iført, men han «hadde flaks». Han nadde fram litt før 1530, var skuffet over ikke a ha blitt ferdig til aksjon før folk gikk fra kontorene ved 14-tiden. I Grensen matte han kjøre inn en gate hvor det er innkjøring forbudt. Han var forberedt på å kunne bli stoppet av politi. I så fall ville han ha apnet ild med pistolen han hadde pa seg. Han hadde pa seg tung vernevest og skuddsikkert visir, og om nødvendig ville han ha «beskyttet bilen til den var detonert». Han kjørte inn i Grubbegaten og satte fra seg bilen ved regjeringsbygget, tente lunten, låste bilen. På dette tidspunkt «slo refleksjonshjernen seg av». Han husker ikke alle videre detaljer, og han glemte igjen mobiltelefonen i bilen. Han var forberedt på å bli angrepet, gikk med pistol i hånden i retning Hammersborg. Han så en mann pa vegen, lurte på om det var en sivil politimann, men mannen passerte. Han nadde «fluktbilen» han hadde utplassert, aktiverte GPS-en med fluktrute. Etter fa minutters kjøretur hørte han et brak, men trodde det kom fra utstyrskassene som hadde veltet bak i bilen. På vegen hørte han på P4, som etter få minutter rapporterte om en eksplosjon. Han tenkte da at «det ble en suksess», men visste ikke noe om omfanget. Han kjørte til trafikkmaskinen ved operaen. Ved Vika begynte trafikken å korke seg, og han tenkte at det skyldtes at politisperring var satt opp. Han tok derfor av fra hovedvegen og kjørte smaveier gjennom Vika, Bygdøy Allé til Skøyen, opp Hoffsveien og opp til Ullern, og han kom inn pa E 18 ved avkjøringen til Fornebu. Han fulgte med på nyheter hele vegen og var forberedt pa politisperringer. I så fall ville han

193 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 185/273 skyte seg gjennom og hindre forfølgelse med «spanske ryttere» og røykgranater som han hadde med. Riflen la da demontert bak i bilen, mens han hadde en Glock pistol med 17 skudd og en hagle ladet med 6 «slugs» foran i bilen. Ved 1615-tiden nådde han Utvika. Han hadde sjekket fergetider, neste ferge gikk kl Han ventet derfor i 45 minutter et stykke fra fergeleiet. Han monterte riflen og skiftet fra «tung rustning» til «stridsvest», dvs. vest uten beskyttelse, men med lommer til pistol- og geværmagasiner. Fem minutter før forventet fergeankomst kjørte han ned til fergeleiet. Han var forberedt pa a møte væpnet politi og «å kjempe til døden», men møtte bare sivile. Han fikk vite at ferga var innstilt. Han presenterte seg da som politi og at han var sendt for å etablere sikkerhet. Ferga ble tilkalt, og han ventet i bilen i 10 min til den ankom. Han ble møtt av sikkerhetsansvarlig på øya, Monica, som spurte hvorfor de ikke hadde fått beskjed om at han skulle komme. Han svarte at «alt var bare kaos i Oslo», og hun godtok dette. Han fikk om bord kassene med utstyr. Pa Monicas anmodning dekket han til riflen med en plastsekk for at den ikke skulle virke skremmende. Han fikk vite at det var en politimann på øya, men at han var ubevæpnet. Pa Utøya ble han møtt av tre personer, den ene av dem politimannen som stilte ham spørsmål. Observanden skjønte at politimannen begynte a bli mistenksom, fordi observanden ikke behersker politiets terminologi og sjargong. Han sa han ville brife dem i hovedhuset, og de gikk i retning husene. Han trakk da pistolen og siktet mot politimannen. Monica sa han ikke skulle sikte. Han skjøt da politimannen, deretter Monica. «Det var helt jævlig», og han hørte en stemme som sa han ikke skulle gjøre det. Pa oppklarende spørsmål angir observanden at det ikke var en stemme i auditiv forstand, men at det var hans egen samvittighet som sa han ikke skulle gjøre det. «Min empatiske natur prøvde a stoppe meg». Han mener at han «havnet i sjokktilstand» ved det første skuddet, og «overlevelseshjernen» skrudde seg pa, mens «refleksjonshjernen» skrudde seg av, slik at han gikk inn i en fight/flight tilstand. Han fortsatt innover øya, skjøt mot de personer som han traff, gikk fra gruppe til gruppe slik han har beskrevet til politiet i avhør og ved rekonstruksjon. Han reflekterte ikke lenger over etiske og verdimessige spørsmål. Han husker ikke sammenhengende, men husker bruddstykker. Han husker noen av enkeltpersonene som han skjøt, husker at noen var hysteriske og ba for sitt liv, men det gjorde lite inntrykk pa ham. På spørsmål benekter han å ha kommet i den tilstand som av soldater, bl.a. i Afghanistan, beskrives som «blodrus». Han sier ogsa det er feil at han skal ha ledd, slik noen overlevende skal ha beskrevet. «Det var grusomt, men nødvendig». Man må skille mellom teoretisk/ideologisk vurdering og en biologisk/menneskelig vurdering, mener han. Man må deaktivere frykt og menneskelig vurdering. Han sier videre at det var «utrolig vanskelig», men han kan ikke sammenlignes med vanlige mennesker fordi han har «paramilitærtrening». Med dette mener han rifle- og pistoltrening, fysisk trening, herunder spesifikk trening

194 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 186/273 for å kunne bære gevær i skuddposisjon over tid, simulering av kamp gjennom dataspillet «Modem Warfare», samt meditasjon. Han utdyper om «Modem Warfare» at dette er et meget populært spill hvor man kan trene pa kampsituasjoner og hvor man kan benytte mange forskjellige våpen og siktemidler. Gjennom treningen er det mulig å manipulere følelsene og «å hamre vekk frykt». Treningen har vært motivert av «en vilje som kommer fra ideologisk overbevisning». Han gjentar at han hadde fortrengt følelser ved aksjonen pa Utøya, og slik er det fortsatt, opprettholdt av meditasjon hvor han memorerer utvalgte sanger og videoen han produserte. Etter en kort pause fortsetter samtalen. Han bekrefter at han tenker mye pa Det har han gjort nesten hele tiden etter pågripelsen. Det første han tenkte pa var at Delta kanskje ikke ville la ham kapitulere, men heller skyte ham. Tankene i ettertid dreier seg om hva han evt. gjorde feil, og om konsekvensene. Primærmalet pa Utøya hadde vært Gro Harlem Brundtland, AUF-leder Eskil Pedersen og andre AUF-ledere. Han visste at Brundtland holdt en appell kl. 11, men han sa ikke bort fra at hun kunne være der enda da han ankom. Det har i ettertid skjedd mye som resultat av attentatene, mener han, bl.a. at venstrevridde medier angriper moderate kulturkonservative. Man spør ham om hvordan det gar nå. Han svarer at dette er fase 3 av operasjonen, dvs. formidling av ideologien til Norge og verden for a danne grunnlaget for videre motstand; han bruker rettssaken til a formidle sin ideologi og derved rekruttere sympatisører. Man spør ham om hans hilsen under fengslingsmøtet nylig, hvor han som omtalt i mediene, hevet hendene mot publikum. Han sier at det var for å vise at han er stolt og viljesterk. Han uttaler at hans aksjon er en videreføring av 2. verdenskrig, som ble avløst av marxistisk styre. Han understreker imidlertid at han ikke støtter Hitler, som ødela for nasjonalsosialismen for flere generasjoner. Dagens nasjonalsosialister lider fortsatt under dette. Om sin egen situasjon, sier han at han har blitt diskriminert hele livet, ikke sluppet til i mediene, er blitt latterliggjort, utsatt for forfølgelse. Man spør nærmere om hva han mener med forfølgelse. Han gir eksempler, herunder pressens dekning av en NDP-demonstrasjon (national defence league) i 2010, hvor lederen ble framstilt på en måte som gjorde at han i ettertid mistet jobben. «Folk kan ikke sin mening uten a bli straffet karrieremessig». Selv har han «vært i skapet» og har derfor ikke vært forfulgt personlig. Han har ytret seg i diskusjonsfora, men har lagt band pa seg for å unnga å «bli flagget». Han benekter å ha følt seg utsatt for konkret forfølgelse eller overvåkning selv.

195 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 187/273 Han forteller at han kontaktet NRK før stortingsvalget i 2009 og oppfordret til bredere dekning av opptøyer i Paris, men dette skjedde ikke. Grunnen er, mener han, at ved bred dekning, ville FrP fatt større oppslutning, og de ville kommet i regjeringsposisjon. Dessuten produserte pressen «skittpakke» mot FrP før valget. Hvis pressen hadde dekket Paris- opptøyene ordentlig, hadde det ikke vært nødvendig for ham å gjennomføre aksjonen sin. Derfor har pressen «seg selv å takke». Man innskyter at opptøyene i Paris faktisk fikk en del mediedekning og at kanskje ikke alle er enige i hans framstilling. Han mener at dekningen først kom etter valget. Man spør ham om hans syn pa den forestående rettspsykiatriske observasjon etter straffeprosessloven 167. Han sier det blir en utfordring, at det blir interessant og kanskje en positiv opplevelse. Han ber undertegnede om å lese Fjordman-essayene i kompendiets del 2 for å forstå hans egne ideologiske ståsted og ideologisk motiverte voldshandlinger. Han benekter å kjenne Fjordman personlig, men uttrykker at denne formulerer seg bedre enn han selv klarer. Man spør ham om intervjusituasjonen, om han føler det vanskelig eller kanskje krenkende. Han benekter negativ opplevelse, sier at det var mye vanskeligere å snakke med politiet til å begynne med. Om seg selv sier han at han «selger et budskap eller ideologi», og han er en av mange militante nasjonalister som sloss for etnisk europeiske urfolks rettigheter og mot marxisme og multikulturalisme. Det er en klassisk urfolk-kamp. Han er imidlertid nøye med sitt ordvalg for a unnga å bli oppfattet som nazisympatisør. Man spør om hans framstilling av Knights Templar (KT), om den innledningsvis var overdrevet? Han sier at det dreier seg om noen få individer med en felles visjon og et ønske om a selge den. KT er en referanse, og framstillingen i kompendiet er et glansbilde. Hans egen utforming av uniform, titler, ordener etc. ma oppfattes som forslag til framtidige løsninger. I starten valgte han en pompøs formidling, men etter at han har sett reaksjonene, har han valgt a tone ned framstillingen. Han bekrefter at de sakkyndige Husby/Sørheim har fått høre en mer pompøs framstilling enn den han nå formidlertil den sakkyndige om KT. Målet med å presentere KT som han gjorde var å selge inn KT-pakka til framtidige nasjonalister som et alternativ til nazismens ideologi. Han sammenligner med andre organisasjoner som ETA, FARC, etc., hvor alle har sine ideologiske pakker med effekter, titler etc. Han nevner ogsa Mulla Krekar som eksempel; han selger inn en ideologisk pakke myntet på kurdere. Psykisk status er uendret fra tidligere.

196 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 188/ Sakkyndig Tørrissens samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt Pa dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven 167. Observasjonen gjennomføres i et stort rom på Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervåket, men uten overføring av lyd. Observanden er ikke lenger iført håndjern. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen varer i ca. 3 timer med lunsj inkludert, hvor sakkyndig spiser sammen med personalet og observanden. Innledningsvis er det en del generell informasjon om hvordan arbeidet skrider frem. Observanden påpeker at han mener han valgte en feil strategi, ved a være altfor ekstrem i ordvalget sitt i begynnelsen, og han mener at det er en av grunnene til at Husby/Sørheim har tolket uttalelsene hans som vrangforestillinger. Han vil derfor moderere seg i denne omgangen. Videre forteller han om manifestet og sitt politiske syn, og at det er mange som støtter ham, men ikke nødvendigvis den voldelige linjen han har valgt. Han nevner professor Lars Gule, som har sett pa det høyreekstreme miljøet og sagt en del om hvor mange som egentlig støtter høyreekstreme holdninger. Observanden forteller om inndelinger i støtte- spillere, som militante nasjonalister, er delt i to. Han forteller at noen støtter bare bombingen av regjeringskvartalet (blant annet Varg Vikernes), men støtter ikke Utøya. S: Hvordan vet du at han støtter deg? Jeg har fatt det meddelt via blogger blant annet. Observanden forteller om undersøkelser, som viser hvor mange muslimer, som støttet 9/11. Han bruker dette som en referanse til hvor mange det er på høyresiden, som støtter kampen mot islamisering blant annet. Han kan ikke vite det helt, men han baserer sine estimat pa dette. Sakkyndig sier at vi ikke innehar denne kunnskapen, men vi vet litt. Det må bli opptil de som kan dette området a redegjøre for det. Observanden sier at Husby/Sørheim har sagt at det er en vrangforestillinger at han har meningsfeller som støtter hans angrep. Observanden understreker at han vet ikke hvor mange som støtter ham, men han mener det er et realistisk estimat. Observanden forteller så om spillåret sitt, som han kaller et sabbatsar. Han ville ikke reise, for det har han gjort mye før. Hvorfor hadde du ikke kontakt m ed dine vennert Fordi, ved a spille for eksempel WOW, sa var han forpliktet til a være med. Hvis han ikke hadde stilt opp, sa hadde han blitt ekskludert. Han matte følge spillets regler. Han var kun med i ett og ett spill. Han var i et nettverk med 100 spillere. Dette var fra ca. juli 2006 og frem til september 2006, i nettverket Mystike. Derpå i nettverket "Virtue fra september til Det var ogsa ca. 100 stykker med i dette spillet. Han forteller om at nettverkene ble redusert fra 40 til 25 stykker per raid. Han ble guild-

197 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 189/273 lederfor 100 stykkeri Virtue, med figuren "Anders Nordic". Guild-lederen leder raidene, og bestemmer strategiene, og hvordan man skal overkomme oppgavene, og fordeler disse til sine medlemmer. Man bygger opp karakteren sin etter hvert. Det er mye arbeid i dette, med organisering, tilrettelegging og a være tilstede. Dette arbeidet krevde mye, sa han ville ikke være leder mer. Han ville over i et annet guild, som var mer profesjonelt. Dette skjedde , som het Unit, og der var han frem til ca Han ble guild-leder der ogsa, sammen med en annen (han hadde lederrollen, men jeg var med og delte pa oppgaven). Han ville bruke mer tid, derfor ville han være med i et bedre nettverk. Observandens mor reagerte kraftig pa at han spilte. Han sier at han kunne jo ikke fortelle henne at han skulle skrive et kompendium, og sa bega en terrorhandling. For ham var dette en martyrdomsgave (for han regnet med at han kom til å dø i angrepet). WOW er veldig sosialt, 50 % av tiden snakker man med folk, og lærer de a kjenne. Det er utfordrende og spennende. Husby og Sørheim sier at han var asosial og trakk seg tilbake, men dette er ikke tilfelle. De skjønner ikke dette. Observanden sier at han isolerte seg fra venner ogsa, og grunnen til at han ikke tok kontakt tilbake med e kse m p e lvis^h I, var fordi han ville beskytte ham fordi han visste hva han skulle gjøre. Det var ogsa nødvendig å beskytte seg selv. Jeg innrømmer at jeg kanskje var avhengig, men det var en kontrollert avhengighet. Det var et problem å slutte, men han visste hvordan han skulle handtere dette. Det var ogsa et valg han matte gjøre. Han sluttet pa følgende mate: Det ble slik at han tok på seg mer og mer, og da gar man lei av spillet. Da er det lettere a trekke seg. Det er flere som gjør det på den maten. Det blir hevdet at du var deprimert en periode? Det er feil, men min mor var veldig misfornøyd, men jeg har aldri vært deprimert noen gang. Jeg skulle jo begynne pa Manifestet, men jeg har jo spilt litt deltid, ogsa etter Det var helt planlagt at han tok et ar fri til a spille. Jeg hadde et begrenset budsjett, kanskje en million igjen. Jeg måtte ha en plan, og derfor matte jeg begynne på kompendiet. Budsjettet satte begrensinger og det var bakteppet. Men i følge Husby og Sørheim sa jo de at jeg ikke hadde noen penger, fordi det ikke viste seg i ligningspapirene, og ergo eksisterte ikke de pengene. Vi kommer inn på aksjetap, og han mener at det som kommer frem i Nordnetrapporten, ikke kan stemme. Det må ha vært mer. Han sier han er ydmyk i forhold til beløp, og det kan hende jeg har tatt feil, men jeg hadde ganske mye penger, som kunne finansiere de 5-6 årene. Husby og Sørheim, sier at dette var grandiose vrangforestillinger ved at han hevdet at han hadde mye penger.

198 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 190/273 Hvordan e r det m ed trangen til a fremstille noe som litt stort? Joda, jeg gjør det, fordi jeg er en selger, jeg ma pakke inn ting i litt fint papir. Jeg kan vinkle det litt feilaktig hvis det tjener saken vår. Jeg måtte fremstå representativt. Hvordan vil du beskrive deg selv? Jeg vil beskrive meg som en sympatisk person, jeg er sympatisk i møte med mine venner, og prøver å være hyggelig mot alle. Jeg er i utgangspunktet en ærlig person, idealene mine er noble, men jeg har levd et dobbeltliv, sa jeg skjønner at det ikke helt stemmer. De jeg ikke liker, er jeg ikke så veldig interessert i å bli bedre kjent med, men jeg er høflig mot alle. Andre vil beskrive meg som en snill og sympatisk person og som oppfører seg bra. Det kan være noen som oppfatter meg som arrogant. Og en del vil si at jeg er veldig sta. For meg går det pa prinsipper og det kan være irriterende for andre. Jeg skjønner at dette ikke er sa veldig bra trekk ved meg. Har du sarbare sider? Største frykten er vel at mennesker ikke blir elsket, og det er vel min og. Og det er en sårbarhet. Det kan også være det å ikke blitt satt pris på. Hva m ed uvanlig tankeinnhold? E ller hva m ed det a bli fulgt med? E r det forhåndsregler? Hva m ed det a bli overvaket? Jeg er ganske rolig og komfortabel, fordi etterretningen gar ofte mot venstresiden og islamister, og ikke mot høyreekstreme. Men nar det nærmet seg, sa begynte jeg jo a tenke pa det, men for meg var det en sunn "paranoia". Jeg var redd for a bli flagget, for eksempel omkring det polske selskapet, som det kom informasjon fra om at jeg hadde kjøpt ting, som ble fanget opp av PST. Når det gjelder episoden på garden, med den sivile politibilen og låvedøren, så tenkte jeg at de kanskje hadde funnet ut eller at de skulle sette inn kamera på garden, slik de hadde gjort mot al-qaida folkene, så det gjorde meg årvåken. Han tenkte at det matte ha vært noen på gården. Det var noen uker før, og han skrev om dette i kompendiet, slik at andre kunne lære

199 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas og se hvordan han taklet det. Etter 20 minutters venting, sa gikk han inn, og han sjekket rundt, og etter hvert sa lette jeg etter kamera, men det er ikke sykelig paranoia. De fleste i min situasjon ville ha tenkt seg om (interessant passus på lydbandet pa 1 time og 25 minutter). Han konkluderte til slutt av låvedøren må ha blåst opp. Det skrev han ogsa i kompendiet. E r dette den eneste opplevelsen m ed "paranoia"'? Alle mennesker har en viss grad av paranoia. Det er et medfødt instinkt. Det er kanskje litt kontroversielt, men jeg tror på denne forståelsen. Man ma skille mellom sunn og usunn paranoia. N ar begynte du a føle det pa den maten? Det var fra 2010, da jeg begynte anskaffelsesperioden. Jeg bestilte massevis av rustningsdelerfra hele verden, og hvis de satte meg på en liste, sa var jeg redd for at jeg kunne bli overvaket. Og jeg antar at de har lister, hvor noen er mer interessante enn andre, kanskje de har A-lister, som bestar av et visst antall personer, og en B- liste som bestar av litt flere og en C-liste med mange på. Jeg var ferdig med kompendiet i 2009, og i del 3 beskriver jeg nøyaktige terrorplaner. Jeg var redd for at noen kunne hacke meg og fa tilgang til kompendiet, og vite om bok 3. Hvis de fikk se dette, sa kunne PST eventuelt vurdere ogsa kameraovervåkning, og som de ville fatt tillatelse til. Har spilling hatt en innvirkning pa ordbruk, mate a tenke pa? Jeg har hentet justitiarius fra rettsvesenet og ridder fra riddervesenet. Ridder betyr en som vil ofre seg for noe. Jeg har ikke fatt det fra "WOW", slik enkelte har trodd. Hva m ed film? Det er en som mener jeg har kopiert en film, som heter Rampage, men jeg har ikke sett denne filmen. Min inspirasjon kommer fra al-qaida, World trade center-93, Oklahoma og Midt-Østen, men den siste husker jeg ikke helt. Nei, det var ikke det, men noen av "sitene" var overvåket. Stormfont.com eller org. Jeg brukte lite energi pa å bekymre meg for a bli overvåket. Jeg har tatt en IQ-test, som jeg har tatt pa nett, og der fikk jeg 136 (den hadde jeg forberedt meg på). Hvilke evner har du som er spesielle? De fleste mennesker har talenter, jeg er flink pa logistikk, og jeg har ganske sterke analytiske evner, og flink til a strukturere, flink til a ordlegge meg, over gjennomsnittet. Hva e r det som får deg til å tenke at du e r over gjennom - snittet?

200 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 192/273 Det er basert pa tilbakemeldinger fra andre. Det med grandiose vrangforestillinger kommer fordi de ikke trodde at jeg tjente en million før jeg var 24 år. Jeg tjente mye mer enn det, men det kom etter hvert. Og det er ikke bare pengene, men jeg er faktisk stolt over at jeg har distribuert kompendiet rundt til sa mange (flere tusen personer). Det at jeg har utrettet dette, gjør at jeg ser pa det som vellykket. Han forteller så om sitt politiske syn om at jeg/vi mener at vi har rett til å kjempe for rettigheter og en plikt for alle norske menn å kjempe mot dekonstruksjonen. Hva m ed de 77 livene du tok? Hvordan kan du forsvare det du gjorde og maten du gjorde på? D et er jo barbarisk. Men du viseringen følelser? Nei, jeg er en militant nasjonalist, jeg er en paramilitær, jeg har lik trening, som en norsk soldat. "Modern warfare er et spill, som en kan bruke til å simulere krig, som er et verktøy en kan benytte seg av. Husk at de som var på Utøya, var på en indoktrineringsleir, og Marte Michelet var der 2 dager før og indoktrinerte de unge menneskene. Hun er en av de farligste kommunister i landet her. Hvis Tore Tvedt hadde gjort det samme, sa hadde det vært like ille. AUF varen reserveplan, som kom på grunn av forsinkelsen, og Utøya var ett av 10 mål. Det var en backupplan. Bomben tok lengre tid en det jeg forventet, fordi norske myndigheter har gjort eksplosiver til nesten en umulighet, og slik tvinger de frem skytebaserte operasjoner. Men det er bare meg som har ansvaret. Det var jeg som gjorde det. Men jeg forsvarer det ut i fra min ideologi. Jeg har jo påført mange AUf-ere psykiske problemer. Jeg vet jo hva det vil si å miste familie, så jeg vet hva jeg har gjort. Og for meg var dette legitimt. Jeg har flere ideologiske inspiratorer, noen er demokratiske, og noen er metodologiske som al-qaida og de siste er de historiske inspiratorer. Jeg har hatt et par personer, som serberen og en engelskmann. En av dem er en kriger (serberen). For meg er vold den siste løsningen, men jeg forsøkte alt. Men vi blir forfulgt, latterliggjort og sensurert. E r du krenkbar? Nei, overhodet ikke. Men pa det politiske er vi krenket. Jeg ser for meg at jeg kommer til å sitte inne pa isolat eller i isolasjon. Det er stor sannsynlighet for at andre vil prøve å drepe meg, sa det realistiske er at jeg blir sittende alene her eller på et galehus. Jeg har ikke tenkt å ta mitt eget liv. Jeg er imot dette. Jeg støtter det katolske og ortodokse synet på å ikke kunne ta eget liv. Hva m ed livsgnisten, som du snakket om i august? Jeg laget meg et system, med 0 som apatigrense, 20 % var levelig osv. Det var i begynnelsen, jeg var helt isolert, var ensom, men ikke depressiv. Det var vanskelig for

201 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 193/273 meg, jeg visste ikke hvor lenge dette skulle vare, og jeg trodde at det kom til å vare i mange måneder (12). Jeg var nedfor, men det gikk over. Nå er jeg utrolig motivert og har høy kampmoral. Jeg har knyttet mange kontakter, og etter rettsaken vil jeg skrive bok. Det kommer ikke til å bli slik som Randi Rosenqvist beskriver. Jeg føler meg sterk, og slik skal det fortsette Sakkyndig Aspaas' samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og sikringsanstalt På dette tidspunkt er observanden undergitt observasjon etter straffeprosessloven 167. Observasjonen gjennomføres i et stort rom på Ila, hvor observanden oppholder seg hele dagen, sammen med personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Enheten er av sikkerhetsgrunner kameraovervaket, men uten overføring av lyd. Observanden er ikke lenger iført håndjern. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og den sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Varighet ca. 2 Vatime. Innledningsvis får observanden lese utkast til kapittelet «anamnese» i rettspsykiatrisk erklæring som er under utarbeidelse. Han tar seg god tid, leser nøye, kommenterer muntlig og noterer i margen. Han er detaljopptatt, påpeker små unøyaktigheter (som rettes opp av den sakkyndige i ettertid), og han retter ogsa skrivefeil. Man spør ham om han har tenkt over spørsmålet om billeddiagnostiske undersøkelser. Han fastholder sitt syn; at han anser forslaget som en grov krenkelse og at det insinueres at han har hjerneskade. Også når det gjelder den foreslåtte psykologiske undersøkelse med WAIS er han negativ. Han vil ikke medvirke til IQtest, fordi han ikke har tilgang til internett og derfor ikke har mulighets til å forberede seg pa dette gjennom a øve pa lignende tester. Man spør ham om hans interesse for frimureri. Han angir at dette er en interesse han har hatt siden han var 17 ar gammel. Fokus pa selvutvikling, tradisjoner, heraldri (kunnskap om våpenskjold), genealogi (slektsgranskning) tiltaler ham. Pa spørsmål om det kristne aspekt, sier han at dette ogsa er viktig, fordi det ekskluderer ikkekristne, herunder kommunister. Om sitt eget religiøse ståsted, bekrefter han å være kristen, at han «tror på et liv etter dette». Han benekter å ha hatt spesielle religiøse opplevelser som apenbaringerel.lign. Han ser på sin tro som «veldig normal» og med vektlegging av det kulturelle perspektiv i kristendommen. Han vil at kristendommen skal ha monopol som religiøs referanse i Europa, men ser seg ikke som kristenfundamentalist. Som frimurer var han ikke spesielt aktiv, men mener han lærte mye av de personer han var tilknyttet. Det er verdifullt at de ivaretar eldgamle europeiske tradisjoner og ritualer, som neglisjeres av sosialdemokratiet. Han hadde sterke og positive opplevelser av ritualene, følte at det bidro til selvutvikling og refleksjon, at han ble mer innsiktsfull og fikk større evne til å vurdere sin egen rolle i en kultur.

202 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 194/273 Man spør ham om humanistiske verdier, og han bekrefter at dette er en vesentlig del av frimureriet. Man spør ham hvordan dette passer med hans handlinger 22. juli. Man må skille mellom ideologi og metodologi, svarer han. Metoden var barbarisk, for å gjøre slutt på et enda større barbari. Han trekker sammenligninger han har nevnt tidligere; om amerikansk bombing av Japan i 1945 hvor døde, men at bombingen reddet millioner av liv som ville gått tapt ved en forlengelse av krigen. På samme mate var det med «den antikommunistiske motstandsbevegelsen» som observanden anser seg for a representere (og som han refererte til ved pågripelse 22. juli, sakk. anm ). «Vi mener at vi haren humanistisk tilnærming». På spørsmål om hvem «vi» er, svarer han at han med «vi» mener alle eller mange «militante nasjonalister i Europa». Han har forståelse for at 22. juli aksjonen isolert sett blir vurdert som inhuman, men legger til at den ma sees i en større sammenheng. Man spør ham om hans forhold til moren. De har alltid hatt et godt forhold, svarer han, de har kommunisert bra, og han har aldri opplevd omsorgssvikt. Men han opplevde svak grensesetting i hjemmet. Han bekrefter a ha vært ute om natten i ars alder, snek seg ut for a tagge sammen med kamerater. Til sammen kan det ha skjedd opp mot 10 ganger totalt, anslar han. En gang snek han seg ut ved å klatre ut av vinduet. Han bekrefter også å ha dradd til Danmark uten mors vitende ved to anledninger. Ved den ene anledningen dro han sammen med kamerater. Foreldre fikk vite dette, tok affære og sto pa kaia da baten kom hjem. Mor var skuffet, og observanden hadde dårlig samvittighet etterpå. Han mener at det tradisjonelt er faren som står for disiplinering i hjemmet, mødre er mer omsorgsorienterte. Han beklager at «fysisk disiplinering» nå er kriminalisert. På spørsmål om eventuelle konsekvenser av a ha hatt lite grenser under oppveksten, svarer han at han benyttet seg av den store grad av frihet han hadde, bl.a. ved a søke seg mot et dårlig miljø på ungdomsskolen. Man spør ham om hans dekkhistorier under forberedelse til 22. juli aksjonen. Han bekrefter a ha brukt mye tid pa dekkhistorier, med tanke på om han eventuelt skulle bli pågrepet av politiet. Spesielt i perioder hvor hans virksomhet innebar en viss risiko for a bli oppdaget, tenkte han mye pa om han eventuelt kunne være overvåket. Dette gjaldt bl.a. pa den tiden han skaffet seg verneutstyr, våpendelerog kjemikalier. Han

203 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 195/273 sa ikke bort fra muligheten for at tollmyndighetene kunne fatte mistanke og varsle PST. Han tenkte også på om politiet kunne hacke datamaskinen hans pa den tiden han skrev kompendiet. Hvis de hadde kjent til innholdet i kompendietsdel 3 (hvor terroraksjon beskrives, sakk. anm.), ville dette kunne utløst overvåkning, tror han. Ved en anledning i 2010 sjekket han rommet sitt og boder i mors leilighet, med tanke pa eventuelle overvåkningskameraer. Han hadde ogsa en opplevelse 18. juni 2011, som gjorde at han lurte på om han ble spanet på av politiet. Dette skjedde på veg fra Oslo til Rena. Pa dette tidspunkt hadde han koblet ut bilens kjørelys pga. utprøving av blalys som han hadde anskaffet. På vegen fikk han se en politibil, og han tenkte at det var rart at politiet ikke stoppet ham for å kjøre uten lys. Litt senere så han en sivil stasjonsvogn langs veien. Det satt to mann foran i bilen, som hadde påmontert tre antenner. Han tenkte at dette kunne være sivilt politi og at det var ytterligere politifolk på garden, evt. om overvåkningsutstyr hadde blitt montert der. Da han kom fram, var lavedøra apen, og han tenkte at det var noe som ikke stemte. Han stoppet bilen og ventet i 20 minutter, før han bestemte seg for å gå inn. Huset var tomt, og han innså at det var vinden som hadde blast opp døra. Han slo da fra seg tanken pa overvåkning. Han legger til at «alle haren liten, sunn grad av paranoia», og denne mistenksomhet er viktig for a greie seg i livet. Han utviste ellers forsiktighet i en del situasjoner. Bl.a. lot han mobiltelefonen ligge hjemme da han spanet pa Utøya noen uker før 22.7., med tanke på om politiet fulgte telefonen pa basestasjoner. Man spør ham om hans utsagn om a forvente tortur etter pågripelsen Han svarer at han vet godt at tortur ikke brukes i Norge, men han gjorde seg likevel tanker om at noen i politiet i denne helt spesielle situasjonen, kunne handle irrasjonelt når de så hva han hadde gjort. Han tenkte ogsa at det kunne være en liten risiko for at Stoltenberg ville presse pa «for å få noe ut av den jævelen». Utsagn om tortur var strategisk sier han, et uttrykk for «omvendt psykologi», et forsøk pa å formidle at han var tøff og fryktløs, at «trusler, tortur og død skremmer ikke meg». Spesielt med tanke på at politiet ville ønske a avdekke risiko for aksjoner fra andre celler, kunne det være en liten sjanse for at de ville avvike fra direktiverog anvende «alternative metoder». Det å oppna dødsforakt ved en pågripelse, var noe han hadde planlagt på forhand. Den sakkyndige skifter tema og spør ham hvordan han synes det er a bli observert av helsepersonell hele dagen. Det gar bedre enn forventet, svarer han. Det profesjonelle nivået er høyere, og fagfolkene er mer hyggelige og omgjengelige enn han hadde regnet med. Det føles således uproblematisk å være under observasjon, bortsett fra at det går litt ut over mulighetene for å forberede seg til rettssaken. Man han vil tilpasse seg. Man spør ham om hvordan han ser for seg framtiden. Han føler seg sikker pa at dommeren kommer til a anse ham som tilregnelig og at det betyr at han blir sittende på isolat i uoverskuelig framtid. Han vil da bruke tiden til å skrive politiske essays, tre bøker om temaer relatert til ideologi, samt a videreutvikle kompendiet. Han vil ogsa

204 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 196/273 arbeide for a etablere et europeisk nettverk av militante nasjonalister og «kjempe med pennen» for den konservative revolusjon og kulturkrig. Han kjenner seg sterkt motivert og gleder seg til a ta fatt pa skrivingen etter rettssaken. Han tror ikke han kommer til a bryte sammen, slik bl.a. Randi Rosenqvist skal ha antatt. Han har ofret sin frihet, og det var planlagt. Man spør ham om hva han mener om å ha blitt ansett som sinnssyk av sakkyndige Husby og Sørheim. Han synes det er ydmykende, men må forholde seg til det, og at det neppe vil bety sa mye. Han regner ikke med å bli medisinert, selv om han skulle bli kjent utilregnelig. «Neddoping ville være et mareritt», og det ville forhindre ham fra a jobbe Psykisk status presens ved Aspaas Status vurderes som uendret fra tidligere. Stemningsleiet er nøytralt, han er vennlig og høflig, skjenker kaffe, er tidvis spøkefull, uten at det er upassende. Hans redegjørelser er detaljerte, men uten at han mistertråden i samtalen. Han faller lett inn i en stereotyp politisk argumentasjon, gjentar formuleringer og eksempler han har brukt tidligere. Man påviser ikke tegn til tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger. Den emosjonelle kontakten er fortsatt begrenset. Dette vurderes ikke å være pa en mate som sees ved negative schizofrene symptomer, men en emosjonell distanse som sees ved personlighetsforstyrrelser kjennetegnet av grandiositetog ukorrigerbarhet Fellessamtale med begge sakkyndige Fellessamtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt Observasjon etter straffeprosessloven 167 pagar fortsatt, og samtalen skjer i et lokale som er utpekt til observasjonsformål. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen er ellers avbrutt av lunsj, hvor observanden og de sakkyndige spiser sammen med personalet fra Dikemark. Samtale inkludert lunsj, har en varighet pa nær fire timer. Sakkyndig Tørrissen tar utgangspunkt i siste fengslingsmøte og spør observanden om hans opptreden. Observanden sier at han spilte en rolle slik han hadde planlagt, og framsto med vilje provoserende og konfronterende. Han trodde selvfølgelig ikke at han ville bli dekorert eller løslatt, slik han ga uttrykk for, men han sa dette for å hane samfunnet. På spørsmål om hvordan han egentlig hadde det, svarer han at han var nervøs, men at han virket annerledes ved a «put the game-face on». Hans kommunikasjon var rettet mot menings- feller, og han brukte oppmerksomheten som «et mikrofonstativ». Litt «showing» er en del av denne kommunikasjon. Han viser til det han har skrevet om nettopp dette i manifestet.

205 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 197/273 Tørrissen nevner at det har framkommet kritikk mot kompendiet, at det er blitt sett pa som grunt og ensidig. Observanden sier seg enig i at kompendiet er uferdig, at det er «en kladd», men at det kan bli brukt av en liten gruppe militante nasjonalister, eller nasjonalister som er i ferd med a bli militante. Kompendiet er ikke ment for folk flest, som kan oppfatte det som ekstremt. Tørrissen spør ham om den sakalte radikaliseringsprosessen og at observanden har nevnt flere tidspunkter i den forbindelse. Observanden bekrefter at det er flere tidspunkter som er aktuelle var et viktig vendepunkt. Deretter fulgte en «kapitaliseringsfase» som ble avsluttet i Pa dette tidspunktet hadde han lagt seg opp tilstrekkelig kapital til å kunne leve for i fem år, forutsatt lave kostnader, samt til å finansiere operasjonen. I 2006 rekognoserte han for første gang rundt regjeringskvartalet. Observanden konfronteres med at politiet tviler pa at han har hatt sa store inntekter som angitt. Blaser han opp sine inntekter? Observanden bekrefter at han er noe usikker på den nøyaktige størrelsen av sine inntekter, men føler seg noksa sikker pa at han i 2006 hadde 1,5 millioner. Derav har ca gått til operasjonen, resten til løpende forbruk. Han blir spurt om låneavtale med moren, men vil ikke kommentere dette tema. Han blir sa spurt om det beløp han skal ha tapt pa aksjer, at ogsa dette av politiet er beregnet til å være mye lavere enn det han har angitt. Observanden mener at det har skjedd overføringer av aksjeposter mellom private konti og bedriftskonti og at politiet kun har hatt tilgang til private konti. Beløpet dollar, som er omtalt i pressen, skal stamme fra «diplomsalg». Inntekter har blitt innbetalt til konti pa Bahamas og andre steder, og det skjedde «hvitvasking» gjennom konti i baltiske land. Observanden bekrefter at han pa denne måten har drevet i en økonomisk gråsone, og han rettferdiggjør dette som ledd i et politisk prosjekt; «malet helliger middelet». Den pågående dekonstruksjon av det europeiske samfunn kan rettferdiggjøre økonomisk kriminalitet, men det ville være noe annet om han hadde brukt midlene pa seg selv. De sakkyndige bemerker at mye tyder på at han brukt en del midler pa seg selv. Han svarer at han måtte ha et forbruk som gjorde at han framsto som vellykket overfor næringslivet. Han blir spurt om bruken av «vi» i sin framstilling. Han svarer at han med «vi» mener militante nasjonalister. Han spørres sa om Knights Templar, om det er slik at han har skapt seg en fiksjon. Observanden svarer at hans uttalelser prinsipielt kan forstås på tre måter: 1, som en vrangforestilling eller fantasiverden 2, som et lite utgangspunkt som han har blast opp for å imponere og få til a framstå som viktigere enn det er i virkeligheten, eller

206 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 198/273 3, at den pompøse framstillingen faktisk stemmer Han bekrefter etter hvert at det er alternativ 2 som er det riktige, at han hadde en idé eller et forslag som han blåste opp i de tidlige avhørene. Men denne strategi viste seg å være feilslått, det innser han nå. Alt om Knights Templars uniform, titler, hilsener etc. må forstås som en base, et forslag fra hans side, noe som evt. kan videreutvikles. Pa spørsmål om det sakalte «stiftelsesmøtet» i 2002, sier han at dette faktisk fant sted, men at møtet var seksjonert, og at den seksjon han selv var med på, bestod av fire personer, derav ham selv og «serberen», som han traff i Liberia. Han mener at han aldri har sagt noe annet om dette til politiet eller til de sakkyndige. Han medgir at utgangspunktet for Knights Templar var «stusselig», og derfor ville han koble organisasjonen til en konkret terrorhandling. Ved stiftelsesmøtet var korsfareridentiteten et sentralt element, og dette var ikke observandens idé. De sakkyndige presser observanden på tema Knights Templar, spør om det noen gang er andre enn ham selv som har brukt dette navnet. Han vil ikke kommentere dette konkret. Hva man kaller seg er ikke sa viktig, mener han. Det som er viktig er a velge en identitet og å kjempe for saken. Han sammenligner med stiftelsen av speiderbevegelsen, hvor han selv har vært medlem. Stifteren Baden Powel, utformet pa eget initiativ en standard for uniformer, utmerkelser, hilsener osv. Det skal ha vært andre konkurrerende forslag, men Powel vant anerkjennelse for sine forslag. Observanden viser ellers til kompendiet s vedr. forventede reaksjoner fra offentlighet og politi. Han henter raskt den aktuelle siden fra sitt skrivebord, viser de sakkyndige avsnittet hvor han beskriver forventet latterliggjøring. Hvor vellykket presentasjonen av Knights Templar har vært, er det for tidlig a si noe om, men akkurat nå er det behov for a tone ned forslaget. Man spør ham om uniformen, om det var sa lurt a ha denne liggende med tanke pa eventuell interesse fra politiets side. Han innser at det var en risiko forbundet med dette. Dette illustrerer noe av problemet med a operere alene; han kunne hatt nytte av korreksjon fra andre. Han legger til at man ma skille mellom ideologi og staffasje og visertil andre organisasjoner og deres bruk av uniformer og hilsener, f.eks. hirden under krigen og dagens ungarske høyreekstremister. Man spør ham igjen om risikoen ved a ha en uniform liggende. Han sier at han hadde en dekkhistorie, nemlig å si at det var et antrekk som skulle brukes pa et frimurerball. Man minner ham pa at politiet neppe ville ha problemer med å finne noen som kunne verifisere hvorvidt dette virkelig var frimurereffekter, og han innrømmer at det var en risiko å ha uniformen liggende hjemme. De sakkyndige spør ham om pågripelsen pa Utøya, om han virkelig trodde han ville bli drept etter å ha blitt arrestert. Han svarer at hans utsagn skyldtes at han ville framstå som fryktløs. Han sa ogsa for seg en lynsjestemning og kunne ikke helt se bort fra at politifolk ville reagere emosjonelt og irrasjonelt, eller at statsministeren kunne ha

207 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 199/273 ønsket å «arrangere en ulykke». På spørsmål om hans utsagn om a ha overveiet «selvterminering», sier han at han ikke hadde forventet a overleve. Pa slutten av operasjonen hørte han helikopter i luften og forventet en konfrontasjon med Delta. Han tenkte da: «Ønsker jeg a overleve dette?» Som svar til seg selv, tenkte han pa den eden hadde avlagt og at han ville bruke forestående rettssak på a formidle sitt politiske syn. Han bekrefter at spørsmål om suicidalitet har vært et tema i hans kontakt med fengselshelse- tjenesten, spesielt høsten På dette tidspunktet hadde han tilpasningsproblemer, det var første gang han var i fengsel. Han kjente passivitet, tvilte pa om han ville holde ut isolasjon i et helt ar. Kampviljen var nede i 20 %, men godt over 0 %, eller «apatigrensen», som ogsa var den antatte grense for suicidalitet. Kampviljen økte da han fikk utsikt til tilgang pa TV etc. Han nevner sin inspirator «Fjordman», og viser til hans viktigste essay «Will Holland survive the 21. century?», ønsker at de sakkyndige setter seg inn i dette. Sakkyndig Aspaas vender tilbake til fengslingsmøtet, omtalt tidligere i samtalen. Observanden bekrefter at han var nervøs, merket at han var omgitt av mennesker som hatet ham, herav 80 pårørende eller fornærmede, pluss 30 journalister som har omtalt ham som «ondskapen selv». Han merket deres forakt gjennom blikk og kroppsspråk, straks han kom inn i salen. Men han hadde pa sitt «game-face» og la vekt pa å framsta som selvsikker og viljesterk. Han følte han lyktes i å formidle dette inntrykk. Han var sliten etterpå og tenkte på hvordan han skal klare 10 uker i retten. Det vil ikke være «bærekraftig» om han forsøker å opptre på samme mate da; han må satse pa å ikke bruke så mye energi som på fengslingsmøtet. Han bekrefter pa de sakkyndiges spørsmål, at han er litt redd for å kunne bryte sammen under den forestående rettssaken. Han har tidligere «brutt sammen» ved en anledning. Dette skjedde under en diskusjon med moren i j I. -, M Det han forsøkte a forklare henne gikk imidlertid ikke inn, og han ble frustrert, følte at hun ikke anerkjente hans kompetanse. Han begynte å gråte, holdt på et par minutter. Dette representerte brudd med hans japansk inspirerte ideal om ikke å vise følelser. Moren er den person som kan «rive ned mine mentale skjold», og han ønsker derfor ikke at hun skal være til stede i retten. Hvis hun i den situasjonen skulle begynne å gråte, ville dette kunne treffe samvittigheten hans og utløse en emosjonell reaksjon. Man spør ham om hans reaksjon på dokumentasjon som vil bli framlagt om drepte og skadede. Han sier han har forberedt seg pa dette, har sett bilder sammen med advokaten. Det er «drøye bilder», og han kan risikere å bryte sammen hvis han ikke er godt forberedt. Man spør ham om tanker rundt de skader han har forarsaket, og han sier at det han

208 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 200/273 gjorde var barbarisk og grusomt, og han har ødelagt mange menneskers liv, men det dreide seg om a gjøre slutt på et enda større barbari. Han vet at mange har psykiske problemer i ettertid, og han nevner at han selv hadde en sterk reaksjon i en begravelse i 2002/2003. Broren til en venn av ham døde, og under begravelsen brøt observanden sammen emosjonelt og gråt mest av alle de tilstedeværende. Han tenker at de overlevende fra Utøya vil ha det pa samme måte. Han kjenner seg ikke kapabel til å ta inn over seg all den smerte som de berørte føler. Selv har han ogsa «mistet alt» den 22.7., men erkjenner at han valgte det selv. Han kommer inn på nasjonalistisk motiverte drap, herunder i Tyskland den siste tiden. Han viser ogsa de sakkyndige en utskrift fra VG-nett med en oversikt over høyreekstreme voldshandlinger i Norge siden Dette gjør han for å vise at det ikke bare er ham som er en høyreekstremistisk aksjonist. Eksemplene viser at det finnes en «antikommunistisk motstandsbevegelse, representert ved enkeltpersoner», og det er dette han har omtalt som «den norske antikommunistiske motstandsbevegelse» er ikke unikt, men føyer seg inn i en høyreekstrem tradisjon i Vest-Europa etter 2. verdenskrig skiller seg bare nar det gjelder omfang. De sakkyndige fører samtalen inn pa personlighetstrekk, spør ham om narsissisme. Han bekrefter a ha enkelte slike trekk. Imidlertid har han vært villig til å ofre seg selv, og det viser at han ikke kan være narsissist. Han medgir imidlertid at hans «offer» vil gjøre ham til helt i visse kretser. Han bekrefter at han strever etter perfeksjonisme, samt a anerkjenne den holdningen at «den enes død er den annens brød». Man han ser seg ikke som sykelig narsissistisk. Det gjennomgås enkelte spørsmål fra SCID II. Dette refereres annet sted i erklæringen. Det er karakteristisk at han har tendens til å teoretisere og svare pa siden av spørsmålene, slik at det er tidkrevende å få svar som kan skares. Om det å kjenne seg berettiget til å handle pa tvers av normer, sier han at han har hentet begrepet «ekspropriering» fra Bader Meinhoff, som brukte denne betegnelsen om anskaffelse av penger til revolusjonære formål gjennom bankran. Han bekrefter å være sta. De sakkyndige spør observanden om det er riktig at han har tendens til a gjøre antagelser og deretter bygge opp et resonnement på grunnlag av disse antagelser. Som eksempel viser man til hans framskriving av den demografiske utvikling, med muslimsk dominans i framtiden. Han bekrefter at han i noen grad bygger sin argumentasjon pa antagelser. Samtalen dreies inn på observasjon ved Husby/Sørheim. Han mener at de sakkyndige prøvde å krenke ham, bl.a. i sin omtale av kompendiet, for å se hans reaksjoner på dette, men han lot seg ikke provosere. Han mener at det er mer enn 200 løgner i erklæringen og at 80 % av det som er referert fra samtalene er oppdiktet.

209 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 201/273 Man spør ham pa nytt om følelser knyttet til Han viser til det han har sagt tidligere i samtalen, legger til at de sakkyndige vil forstå dette hvis de leser kompendiet. Avslutningsvis spør man ham om forskjellen mellom ham selv og en nasjonalsosialist. Observanden sier at han selv er mer moderat enn nasjonalsosialistene. «Vi» kan tillate innvandring, så lenge «vi», dvs. nordmenn, er i flertall. Islamister må imidlertid deporteres, mens moderate muslimer ma konvertere til kristendommen Psykisk status presens Observanden framstår som ved tidligere samtaler, er høflig, svarer pa spørsmål slik det er resymert ovenfor. Svarene er detaljrike, og han vender tilbake til stereotype ideologiske utsagn. Han viser ikke tegn på irritasjon eller opphisselse nar de sakkyndige presser ham og er konfronterende under utspørringen, og det er ikke tegn til fragmentering av tankegang. Tegn på tenkningsforstyrrelser, sansebedrag eller vrangforestillinger observeres ikke Sakkyndig Tørrissens samtale Samtale finner sted pa Ila fengsel og forvaringsanstalt Observanden er varslet om møtet på forhand. Samtalen foregår i Aulaen, i observasjonsrommet pa Ila. 3-4 helsepersonell er tilstede under samtalen. De satt i bakgrunnen og u.t. og observanden ved bordet. Samtalen tas opp på opptaksutstyr og en kopi av opptaket leveres fengselet for videreformidling til observandens advokat. Varighet er ca 2 'A time inkludert siste del av lunsj, samt middagsforberedelse. Denne delen ble ikke tatt opp pa band. Initialt spørres han om reaksjoner han fikk etter at tiltalen ble lest opp tidligere. Følelsesmessig prøver jeg å fortrenge det, men når det er sa detaljert, så ble jeg til en viss grad emosjonelt berørt. Jeg vil sammenligne det med begravelse tidligere (hvis det var 100%), sa var vel dette ca. 20 %. Eller kanskje mindre. Idealet mitt er a fortrenge emosjonene mine. Det er ikke ukjent, for blant annet menn i Japan, at de ikke skal vise følelser. E r det noe m ål a være uem osjonell da? Det mener jeg bør være idealet, og at menn bør være fattet, og ikke vise følelser, slik som kvinner. Kvinner er verdt like mye, men kjønnsrollemønsteret må opprettholdes. Muslimer sammenligner kvinner med verdien på en ku. Og det er jeg imot. Når kvinner tar beslutninger sa tar de det mer ut i fra emosjoner, mens menn er mer pragmatiske. Menn og kvinner har forskjellige syn og er forskjellige, men observanden beskrev slik den sakkyndige oppfattet det, kvinner som mer underlegne, noe han forklarer at han sier bare at kvinner og menn er forskjellige, men er like mye verdt.

210 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 202/273 Vi samtaler om tilbaketrekning fra , og hvordan han oppfatter dette. Han sier at det var med bakgrunn i at han var inne i en fase hvor arbeidet med å skaffe penger til formålet. Ette dette kom han inn i spillfasen og skriving av manifestet, og da trakk han seg bevisst bort. Han beskriver seg selv som en veldig raffinert person, snakker riksmål, mer intellektuelt orientert, bor pa vestkanten, er ren og har bra klær og opptatt av det ytre, men det var før Etter dette har jeg kjøpt lite klær, fordi jeg ville spare de midlene jeg hadde til aksjonen. Han tilbakeviser rykter om a være homofil. Hvis man blir anklagd for å være homofil, sa må jeg jo påpeke det å beskrive seg som raffinert, er noe som kan forbindes med homofile menn. Han beskrives som omstendelig og at han har god orden. Han forteller at hvis man skal få mest mulig ut av en dag, så må den struktureres. Jeg har lest en del bøker som beskriver dette. Hvis jeg har strukturert godt en dag eller en periode, sa kan jeg belønne meg selv. Jeg bruker dette som et verktøy for a få mest mulig ut av ting, slik at jeg kan bruke fritiden min til det jeg vil. Jeg er opptatt av struktur i hverdagene mine. Nar det gjelder tall og prosent, sa er det fordi det er lettere a forsta. Jeg er opptatt av demografi og statistikk, og jeg vet at jeg bruker det mer enn andre. Det blir lettere for andre å forstå meg, for eksempel det med livsgnist, så er det lettere for dere å forsta enn hvis jeg bare skulle beskrive mer følelser diffust. Grunntanken med kommunikasjon er å være effektiv, og beskrive det som nokså bra, bra osv. blir ikke så presist. Kan man kvantifisere følelser? For meg er kommunikasjon sentralt og da må man tilstrebe a være presis. Og det gir ikke så mye mening for meg å være upresis, derfor bruker jeg dette. Han beskriver så forholdet til kvinnen fra Hviterussland. Han var forelsket i henne, men det varte en ukes tid, og han fant ut at hun bare var en gullgraver (skulle ha penger og materielle goder fra ham). Sakkyndig prøver å få ham til å beskrive emosjonell kontakt med andre. Han beskriver kvinnen fra Hviterussland, som varte kort. Han beskriver ogsa en ungdomsforelskelse over et par ar. Han var interessert, og de hadde litt kontakt. Han ble etter hvert ekstremt resultatorientert og ville tjene mest mulig penger, og prioriterte ikke forhold til kvinner. Han synes observasjonen pa lia har vært bra, han elsker å være sammen med mennesker som kan mer enn ham, og kanskje de har lært litt av ham og. Han er en veldig sosial person, og han innrømmer at han er mer emosjonell na, fordi på isolat kan han fortrenge mer, mens na er det ikke så lett. Han er litt bekymret for å komme ned igjen pa isolat, fordi han ma omstille seg igjen. Det har vært en stor glede, og det gjør ikke så mye at jeg ikke har fått forberedt meg, men det har fordeler og ulemper.

211 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 203/273 Jeg får forberedt meg pa en annen måte med å snakke med og fortelle til de 16 som er her. Vi samtaler omkring følelser han har i forhold til Han sier han så pa Brennpunkt på TV og ble berørt, men kan ikke la følelser ta overhånd. Det vil være helt uutholdelig, hvis han skal ta inn over seg følelser fra 1000 personer. Når det gjelder testing konfereres han med strategiske svar, men han svarer at han er ærlig i svarene sine. Han forteller at han ikke kan ta inn over seg alle følelser, han har valgt å avemosjonalisere seg, men at han var empatisk før han begynte med meditasjonen sin. Han bruker to låter (Saga og Bøksle) og videoen fra YouTube. Han visualiserer videoen og styrker kampmoralen. Han indoktrinerer seg, slik at skjoldene kan opprettholdes. En islamist, som hadde vært i mitt sted, hadde bedt 5 ganger, og det går ut på det samme. Han kunne ogsa brukt bønn, men det funket ikke sa godt for meg, kanskje for at jeg ikke er så religiøs. Han begynte med dette allerede i 2006, men han fikk det ikke sa godt til i begynnelsen, først med trance, men så prøvde han en til, som fungerte, men best av alle var Sagas og Bøksles tekster som fungerte optimalt. Innholdet er hentet fra sangene, men inspirasjonen er fra Japan (kunnskapen om det a erverve dødsforakt er hentet fra Bushido). Dette påvirker hele emosjonsspekteret. Nar det gjelder inspirasjon fra film er Matrix brukt noe, men det er mer ideene bak filmen, men jeg kunne brukt Dogville, som handler om at instinktet overvinner humanisme. Det er referansemateriale og ikke brukt direkte. Det er valgt for a inspirere og rekruttere unge, med et budskap som appellerer til unge. Man ma snakke et språk, som de unge forstår. Idealet er at bare menn over 25 ar og som har eiendom, skal ha stemmerett. Jeg forfekter et syn, som enten kan gjennomføres via statskupp eller revolusjon. Hva m ed deg da? Jeg valgte a lage en bombe, og jeg er en fotsoldat. Jeg var ikke i posisjon til a følge dette nå. Det er mange idealer jeg har, som jeg ikke lever opp til. Det systemet jeg forfekter vil ta flere tiår for å bli implementert, men jeg tror det vil komme eller haper at det vil komme. Jeg vil ha et annet samfunn, slik som det japanske for eksempel, og jeg vil ha tilbake normer og verdier vi hadde. Det er anarki i skolen, kvinner får ikke barn, samfunnet forventer ikke at kvinner føder barn, som er deres primære oppgave. Vårt samfunn er ikke bærekraftig slik det er. Fødselsraten er altfor lav pa grunn av kulturmarxisme, og dette må vi få bukt med. Han hevder at det koster flere hundre milliarder for eksempel med iv-fertilisering i Europa. Han kan belegge alle sine påstander, fordi han har brukt mye tid pa å søke etter slike ting. Hvis jeg har gjort en feil i kompendiet, så vil jeg gjerne vite om det.

212 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 204/273 frem at forskning ikke nødvendigvis alltid er riktig. Han mener at han ikke har brukt argumenter, fordi det han sier blir ettergått. Hva m ed kil de kritikk i kompendiet, som du har plukket fra flere steder? Jeg har ikke sjekket alt. Jeg har også mange studietimer, men de er ikke akkreditert. Jeg har totalt timer innen alle de felter jeg har nevnt innen business, statsvitenskap, religion m.m. Men jeg har aldri sagt at de var innen ett fag. Det er totalt 9 ars høyskole. Jeg har regnet det ut, fordi jeg visste jeg at jeg ville komme i en situasjon der det ville bli etterspurt. Jeg har tenkt at det ville gi et feilaktig bilde av meg, hvis de bare tenkte jeg hadde videregående skole. Det var viktig for meg å kunne vise til at jeg hadde gjort noe mer. Jeg er ikke så opptatt av hva folk tenker, men er mer opptatt av å selge inn et budskap. Hva m ed kompendiet, som blir karakterisert som et makkverk/banalt? Dette er kun laget for et fåtall. Intensjonen er a lage det for et lite antall mennesker, som er ekstreme og som jeg håper vil ta det til seg (vippe over). Det var hensikten, ikke å omvende de store masser. H vorfor gikk det galt m ed deg? Hva fikk deg til a gjøre dette? Observanden sier at forklaringen er selve politikken som føres. Jeg kan ikke tillate meg å få barn i denne verden, i dette samfunnet, og i ettertid kunne si til mine barn og barnebarn, som ville spørre: Hvordan kunne du la være a gjøre noe? Og det kan jeg ikke. Jeg måtte gjøre det. Det er ikke bare meg, men det er flere som mener det jeg star for. Det som skiller meg fra andre er metodene Fellessamtale med begge sakkyndige Fellessamtale finner sted på Ila fengsel og sikringsanstalt Observasjon etter straffe- prosessloven 167 har på dette tidspunkt pagatt i to uker, og samtalen skjer i observasjons- lokalet. Til stede er foruten observanden og de to sakkyndige, personell fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Som tidligere gjøres det lydopptak fra samtalen, og kopi av lydfil overlates til observandens forsvarer. Samtalen som varer i litt overtre timer, avsluttes med at de sakkyndige spiser middag sammen med observanden og personale fra Dikemark, samlet tid ca. 4 timer. Innledningsvis orienteres observanden om at det foreløpig er bestemt at observasjon etter 167 fortsetter i minst en uke framover. Man spør ham først om hans reaksjon på tiltalen som ble forkynt for ham en uke tidligere og som ble dekket utførlig på TV.

213 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 205/273 Han svarer at det var grusomme beskrivelser og «det er umulig å ikke bli berørt», men han hadde stålsatt seg. Han svarer nokså teknisk, og de sakkyndige presser ham mht. eventuelle emosjonelle reaksjoner. Han svarer da «jeg ble lei meg... måtte gjenoppleve marerittet... kjenner sorg pa vegne av de omkomne», men at han ikke hadde noe emosjonelt utbrudd. På spørsmål om skyldfølelse svarer han bekreftende, men sier samtidig at han ikke angrer. Pa spørsmål om han kjenner stolthet, svarer han at det pa en måte blir feil å snakke om stolthet. Han har et «dualistisk syn» på dette, er stolt over å ha gjennomført en operasjon som han har arbeidet for i mange år, men er lei for at aksjonen var nødvendig. Han legger til at det vil skje igjen hvis ikke myndighetene endrer sin politikk. «Det er leit». Han hadde ingen form for ubehag i form av uro, søvnproblemer el.lign. etter at tiltalen var forkynt, og leggertil at han har flere ars erfaring i å undertrykke følelser gjennom meditasjon, som han fortsatt praktiserer. I det meste av den følgende samtale stille de sakkyndige spørsmål som utdyper emner som har vært berørt tidligere. Man stiller ogsa spørsmål knyttet til rettspsykiatrisk erklæring ved Husby/Sørheim. Man spør om han fortsatt ser på seg selv som «ridderjustitiarius». Han svarer benektende pa det. Før operasjonen hadde han bestemt seg for å bruke en «pompøs framstilling av nettverket». I ettertid ser han at det ikke var helt vellykket. I kompendiet har han foreslått et system foren revolusjonær organisasjon. Han er villig til å forkaste sitt forslag hvis det viser seg at ingen tar det opp. Han vil ikke bruke tittelen «ridderjustitiarius» under den forestående rettssak, fordi det vil føre til at han latterliggjør seg selv hvis ingen andre anerkjenner tittelen. Han påpeker at andre revolusjonære organisasjoner, bade marxister, høyreorienterte og islamister, bruker titler. F.eks. brukte RAF tittelen «kommando» om medlemmene, og tittelen «fører» ble ogsa konstruert i sin tid. Han tar ikke avstand fra det systemet han har forslått, men vil avvente og se om det blir anerkjent av andre. De sakkyndige viser til sakkyndigrapportfra Husby/Sørheim (s. 115) hvor han har antydet å ha fått beskjed fra en kommandør i London om a «aktivere nå». Han vedkjenner seg ikke slike formuleringer. Man spør ham igjen om han har mottatt noen form for beskjed, evt. i form av koder, om a gjennomføre angrep. Han vil verken bekrefte eller avkrefte dette, fordi han ikke ønsker at informasjon skal føre til pågripelser. Man spør ham om hans forventninger om nasjonalistisk maktovertagelse i England og at dette kan resultere i at han blir løslatt (Husby/Sørheim s. 160). Han sier at slike utsagn er opp- diktede, men leggertil at man ikke kan utelukke maktovertakelse fra høyreekstreme regimer i enkelte land. Sjansen for at han selv noen gang blir løslatt, vurderes imidlertid «som null». Man tar opp tema Knights Templar og spør om det i den korrespondanse han na mottar framkommer indikasjoner pa at det er noen som responderer på hans forslag

214 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 206/273 om organisasjonsstruktur, uniformer etc. Han svarer at han verken direkte eller indirekte har fått indikasjoner pa dette, men han har fått positive tilbakemeldinger på kompendiet. Man spør om hans vurdering av mulighetene for nasjonalistisk statskupp i Norge. Han ser dette som urealistisk. Forutsetning for et statskupp er at «økonomien ligger med brukket rygg». I enkelte europeiske land hvor det er økonomisk krise, kan et slikt kupp ikke utelukkes, f.eks. i Ungarn, men det vil ikke skje i Norge. Han spørres om egne ambisjoner om å bli regent i Norge under navnet «Sigurd Korsfareren den II», slik han skal ha utalt til sakkyndige (Husby/Sørheim s. 185). Han svarer at slike utsagn er oppdiktet. Men i kompendiet del 3, kapittelet «solutions for the future», har han skrevet at monarkiet skal bestå og at medlemmer av et framtidig vokterråd kan bli aktuelle som ny regent, men han har ikke nevnt seg selv i denne sammenheng, «jeg har for mye blod pa hendene». Men han har uttalt at han er aktuell som medlem av et vokterråd. Man spør om hans tanker om deportasjon av islamister og om «fødselsfabrikker» for å opprettholde den norske befolkning, om han virkelig anser slike forslag som gjennomførbare. Han svarer at deportasjon i stort omfang har vært gjennomført tidligere, bade av Hitler og av Stalin. «Kan vi da utelukke at det kan skje i framtiden?» Han viser til at ogsa andre, f.eks. Gert Wilders i Nederland, har foreslått deportasjon av muslimer. Når det gjelder «fødselsfabrikker», har han ikke uttalt seg så sterkt, men viser til at det i dag i India, finnes klinikker hvor surrogatmødre bærer fram andres barn. Når det gjelder spørsmålet om a opprettholde en norsk befolkning, har han ikke konkludert helt. Det er ogsa aktuelt å overveie andre løsninger, bl.a. tiltak som reduserer kvinners deltagelse i samfunnslivet og som derved stimulerer til større fokus pa familien og a bære fram barn. Man spør om hans tanker rundt rettspsykiatrisk erklæring ved Husby og Sørheim. Tror han at de gir en uavhengig uttalelse, eller mener han at de har vært utsatt for føringer? Han sier at han ikke har grunn til å tro at de sakkyndige har laget «et bestillingsverk». Men han bekrefter å ha uttalt at det kan ha ligget politiske motiver bak de psykiatriske vurderinger som ble gjort av nazi-ministre etter krigen og at psykiatrien den gang mottok ordre fra Arbeiderparti- regjeringen. Han viser fram et utkast til en kronikk han nå skriver med tanke pa publisering i norske medier. Han framsetter der fem mulige alternativer for a forstå de sakkyndiges motiver for a erklære ham psykotisk: 1. De sakkyndige kan være sa berørte av hendelsene at de ikke kan fatte at et menneske kan gjøre noe slikt og derfor konkluderer med at han var gal. Han tror de konkluderte tidlig og deretter bygde opp premissene omkring en slik konklusjon.

215 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 207/ De kan ha et hevnmotiv, et ønske om a ydmyke ham og delegitimere hans budskap og ideologi. De fant det derfor nødvendig å dikte opp mer enn 200 løgner for å sikre tvangsinnleggelse. 3. Konklusjonen kan bunne i at de sakkyndige frykter at hans budskap kan føre til «rekruttering og emulering, dvs. kopiering av tilhengere», og de har kjent et samfunnsansvar for a hindre dette gjennom å kalle ham sinnssyk. 4. De sakkyndige er avhengige av offentlig tildelte kontrakter. Observandens ideologi vil bidra til å danne grunnlag for en bevegelse og et regimeskifte som i framtiden vil true deres økonomiske eksistensgrunnlag. 5. Nina Witoszeks teori omtalt i en kronikk Aftenposten i desember 2011, nemlig at erklæringen er et bestillingsverk fra norske myndigheter, for å verne samfunnet for hans ideologi ved å delegitimere den. Han vil ikke ta endelig stilling til hvilken av disse fem alternativer som er mest sannsynlig, men heller til alternativ 1, og alternativ 5 tror han ikke pa i det hele tatt. Man spør sa om hans tidligere uttalelser til sakkyndige Husby og Sørheim om at han skal ha hatt «eksepsjonelle ferdigheter» og være «briljant». Han vedkjenner seg ikke dette, tror ikke han har blitt lagt spesielt merke til før 22. juli. Han har levd et dobbeltliv, men har framstatt som helt vanlig utad. Han tror at han før 22. juli ville blitt positivt omtalt av sine venner, men ellers oppfattet som helt gjennomsnittlig. På spørsmål om opptatthet av utseende, svarer han at han har sett pa dette som «helt ok». Han bekrefter a ha sagt til moren at han tenkte pa a rette opp noen tenner, men at det var noe han sa for a flytte mors fokus pa et tidspunkt hvor hun spurte ham ut om ting han ikke ville utdype, da disse emner hadde med den forestående operasjonen å gjøre. Han benekter a ha brukt uttrykk som «eksepsjonell» om sine egenskaper. Man viser til hans uttalelser til sakkyndige Husby og Sørheim om Knights Templar og at det virker som om dette avvikeren del fra det han har sagt til sakkyndige Tørrissen og Aspaas. Han bekrefter at han overfor de første sakkyndige uttalte seg på en pompøs måte og at han nå har dempet ned sin retorikk. Han har innsett at han med sin framstilling «kan ha gitt dem ammunisjon til feiltolkninger», men ogsa overfor Husby/Sørheim understreket han at hans uttalelser om organisasjonen var et forslag. Han mener seg ikke korrekt sitert av de sakkyndige. Han sa det samme til dem som han har sagt i de politiavhør han har godkjent, og dette er det samme som han har skrevet i kompendiet. «De sakkyndige har pervertert det jeg har sagt». Man spør ham om den pågående observasjon ved personell fra Dikemark. Han svarer at det er hyggelig, at det har vært en kjærkommen avveksling og at han nok vil komme til å savne kontakten med mennesker nar observasjonsperioden er over. De sakkyndige viser til en uttalelse som er referert av personalet etter en nyhetssending pa TV om tiltalen som ble forkynt samme dag. Observanden skal da

216 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 208/273 ha spurt: «Blir det lynsjestemning her nå?» Observanden svarer at han ikke har sett bort fra emosjonelle reaksjoner fra nærværende helsepersonell, spesielt i forbindelse med TV-programmerom etterlatte og lemlestede etter 22. juli. «Jeg ble jo grepet selv». Men han har ikke vært redd for å bli angrepet. Han benekter også å ha følt seg utsatt for skjulte strategier eller «feller» fra helsepersonell. Heller ikke overfor de sakkyndige har han følt noe slikt. Man viser ogsa til refererte uttalelser om at han skal ha hatt tanker om at en av personalet var ansatt i politiet. Han benekter å ha uttalt dette, men han har ved en anledning spurt «hvis jeg hadde trodd at noen av dere var politi - hadde dere trodd at jeg var paranoid da?» Han sier han vet at fengselsbetjenter har gjennomgått hans papirkurv og har plukket opp makulerte notater som er overlevert politiet. Han har fått bekreftet dette og viser fram kopi av dok. 03,05,01,27 som bekrefter at makulerte notater er overlevert politiet. På spørsmål om hvordan det er for ham a se seg selv omtalt i medene, svarer han at det er som forventet; han blir omtalt som «massemorder». Han er i noen grad skuffet; «de har brukt de styggeste adjektivene i spraket». Han tror ikke at omtalen tjener hans sak. «Det er for lite fokus på ideologi og for mye fokus på meg som person». Han hadde hapet at mediene ville belyse hvordan de selv har «sensurert alle til høyre for Carl I. Hagen. Vi blir systematisk forbigått og latterliggjort». Samtalen dreies inn på observandens handlinger 22.7., og observanden vender tilbake til politisk argumentasjon om hvorfor dette var nødvendig. Han medgir at Utøya-aksjonen ikke var ideell. Operasjonen var blitt forsinket av praktiske arsaker, og det var ingen andre politiske mal enn Utøya pa den aktuelle tiden. Han legger til at Arbeiderpartiet ikke har benyttet seg av muligheten til å endre politisk retning. Man spør om han har noe a legge til. Han svarer at han skjønner at de sakkyndige ikke forstår hans politiske budskap og ber igjen om at man leser hans kompendium. «Det finnes verre aksjoner enn den jeg har gjort». Hans rollemodeller er al-qaida som bruker barbarisk metodikk og er effektive. Man spør ham om hans gjennomføring av MMPI (psykologisk undersøkelse utført av psykolog ved Bærum DPS), og man viser til at det er vurdert at han har svart strategisk, dvs. svart for å gi et best mulig inntrykk. Han mener at han har svart ærlig, men at han utelot å svare pa et lite antall spørsmål, fordi han syntes de var uklare. Man spør om den korrespondanse han har mottatt. Han forteller om brev samt kommentarer og artikler på ulike nettsteder, bl.a. majorityrights.com, og som hans advokat har brakt ham kopier av. Tilbakemeldinger fra militante nasjonalister viser at halvparten tar avstand fra Utøya-aksjonen, og han har forståelse for dette. «Det er lett å kritisere for en sofageneral». Den andre halvparten støtter aksjonen. En del brev kommer fra folk som først angir å ha tatt avstand til aksjonen, men etter å ha lest kompendiet, har de gitt ham sin støtte. «Dere bør lese kompendiet dere ogsa, så vil dere ogsa forstå».

217 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 209/ Psykisk status presens I samtalen den framstar observanden slik han har gjort ved tidligere samtaler, er høflig og vennlig. Samtalen glir lett, han er detaljrik, kan spøke iblant. Han virker selvsikker og uttrykker seg upafallende og uten logiske brist eller unaturlig tankeflukt. Stemningsleiet er nøytralt. Han virker helt uberørt emosjonelt, ogsa når han snakker om omkomne, etterlatte og skadede, og han viser ingen anger eller avstandtagen til sine handlinger. Under samtalen har han imidlertid adekvat modulerte emosjoner på andre omrader, som «å le pa de rette stedene». Han røper ikke tegn pa vrangideer eller overdreven mistenksomhet, heller ikke pa sanse- bedrag eller formelle tenkningsforstyrrelser. I forhold til tidligere samtaler har han noe mindre tendens til å falle inn i en stereotyp politisk argumentasjon, men viser til ting han har sagt før og til uttalelser i kompendiet Psykisk status presens ved sakkyndig Tørrissen Denne status presens bygger pa alle samtaler og har vært lik pa observasjonstidspunktene. O bjektiv iakttakelse: Observanden er en 33 år gammel mann, med utseende svarende til alder. Normal kledd. Ved de første samtalene på G satt han i håndjern, mens i aulaen var han uten disse. Bevissthet, kognitiv tilstedevæ relse i samtalen: Observanden hilser høflig og formelt. Han er bevisst og kognitivt tilstede under alle samtaler. Han følger godt med, og kommer med vennlige korreksjoner og oppklaringer av ting han sier, hva han mener og hvordan ting skal forstås. Han forklarer sine ideer grundig. Det er en viss form for stereotypi ved svarene hans, men han nyanserer utsagn han kommer med. Han hører pa sakkyndiges redegjørelse, stort sett uten å bryte inn, men innimellom spør han spørsmål. Ingen deler av samtalen oppfatter sakkyndig som inadekvat i forhold til kognisjon. Når det gjelder evner fremstår observanden i normalområdet intelligensmessig, klinisk bedømt. Han har gjennomført grunnskole og videregående utdanning (avbrutt siste aret), med normalt gode resultat i alle fag. Arsak til avbrudd var mer at han ønsket å starte egen virksomheter. Det er ingenting som tyder på at han har intelligens i nedre området eller i det som er rettspsykiatrisk definert i 56 c under 75 i IQ. Han sier at han har tatt en test på nettet hvor han skårer 136 i IQ, men han ønsker ikke at dette etterprøves med eksempelvis WAIS IV. Han viser ingen tegn til trettbarhet, men ønsker tvert imot a fortsette samtalene. Observanden bruker i stor grad fremmedord og synes å være stolt over dette. Videre bruker han en noe særegen gradering med angivelse av prosenter. På spørsmål om hvorfor han gjør dette, forklarer han at det er et godt system og en effektiv kommunikasjon til andre, for at de skal forsta hva han mener.

218 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 210/273 Orientering: Observanden er orientert for tid, sted og situasjon. Emosjoner/affekter/stemningsleie: Den emosjonelle kontakten er redusert. Observanden har et normalt stemningsleie, er blid og innimellom ler han av enkelte utsagn, men ikke pa en inadekvat mate. Han viser ingen følelser i forhold til den handling han er siktet for, og forklarer sin avemosjonaliserte tilstand som en følge av meditasjon (Bushido = meditasjon for a kunne vise dødsforakt), slik som andre krigere eksempelvis Afghanistan-soldater og andre som ma gjøre det de gjør (ta liv). Observanden angir at han egentlig er empatisk, men med bakgrunn i meditasjon fremstår han som ikke empatisk. Sakkyndig vil anmerke at begrepet empati brukes instrumentelt av observanden, og kan representere manglende empati, forenlig med en dyssosial personlighetsstruktur. Han fremstår med affekter uten svingninger. Han vurderes ikke som deprimert, engstelig, affektmessig labil eller oppstemt. Han er tilfreds (selv-) under hele samtalen. Psykomotorisk tempo/mimikk: Observanden er motorisk rolig og har normal mimikk. Selvmordsrisiko: Observanden sitter pa Ila fengsel og forvaringsanstalt avd.b, med meget høy grad av sikkerhet i en egen avdeling med mange ansatte rundt seg. Han er i praksis isolert fra annen kontakt med medfanger og kan kun forholde seg til ansatte. Han var helt isolert i flere måneder etter den påklagede handlingen uten tilgang til brev, media, besøk m.m. Han anga i august at han hadde lav livsgnist, men dette var mer uttrykk for sin "kampmoral, som var lav med bakgrunn at han ikke følte han fikk gjennom noen av de krav han hadde satt. Dette har bedret seg utover høsten. Observanden oppfattes ikke a være suicidal. Han forteller at det strider mot hans kristne overbevisning å begå suicid. Han har ingen tanker eller planer om dette. Han understreker at han ser frem til rettssaken og tiden i etterkant, som han skal bruke til a skrive bøker. Ingen som arbeider med ham har heller sett tegn til suicidalitet. Suicidrisiko anses som lav, ogsa av undertegnede. Persepsjonsforhold/ hallusinose/vrangforestillinger: Det fremkommer ingen tegn til at observanden noen gang har hatt hallusinasjoner. Han fremviser heller ingen vrang- forestillinger av psykotisk karakter, men han kan ha følt seg forfulgt enkelte ganger i planleggingsfasen, men da kan han rasjonalisere hvorfor han følte det på denne maten. Den sakkyndige vurderer dette som normalt forekommende forfølgelsesforestilling, situasjons- betinget. Når det gjelder grandiose forestillinger, fremkommer det slike gjennom samtalene, men sakkyndig vurderer disse å tilhøre hans personlighet, med et høyt selvbilde (patologisk), som han selv ogsa beskriver er hans narsissistiske personlighet, men som han mener er normal. Sakkyndig kommer tilbake i vurderingen om han tilfredsstiller en diagnose. Enkelte utsagn han har kommet med/skrevet kan tolkes som grandiose vrangforestillinger, men han kan

219 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 211/273 forklare disse i ettertid, og hans måte å si ting på (spissformuleringer) ligger mer i hans personlighet enn i psykosespekteret. Han har ingen unormale persepsjoner. Han har aldri hatt symptomer forenlig med dette. Tankegang/-innhold/-forstyrrelser: Observanden er ikke preget av tankeforstyrrelsereller assosiasjonsforstyrrelser. Han resonerer adekvat, og han har ingen latens. Det er ikke pa noe tidspunkt ulogisk tale eller løse assosiasjoner. Det forekommer ingen neologismer (nydannelse av ord), men han har satt sammen allerede eksisterende ord (fra tempelriddere, frimurerorden, rettsvesen) som gir mening for ham, men dette kan ikke ses pa som en neologisme. Noen av de såkalte neologismene som tidligere sakkyndige har påpekt finnes søkbare på internett. Det fremkommer ingen neologismer i avhør av ham, men han fremstår på enkelte områder noe "pompøs, som sakkyndig vil hevde tilligger hans personlighet. De forekommer ingen depersonalasjonssymptomer, til tross for at han ofte refererer til vi, men da i menig at han og meningsfeller (politiske). Han lar seg korrigere, når sakkyndig ber ham skifte til "jeg form. Observanden fremstår samlet, detaljorientert, korrigerer pastander/ utsagn, når han mener ting ma korrigeres. Han oppleves adekvat uten noen form for tankeforstyrrelser, bortsett fra at han ideologisk har et meget ekstremt syn. Negative symptomer: Det ses ingen tegn til negative symptomer, som affektmatthet, følelsesmessig tilbaketrekning, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel pa spontanitet og ledighet i samtale. Sparsom emosjonell kontakt, som kan være tilstede hos personer med schizofreniforme lidelser, har observanden, men trekket kan ogsa være tilstede hos personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Observandens manglende emosjonelle kontakt er mer uttrykk for dyssosialitet etter sakkyndiges mening. Observanden fremstår med manglende empati. Når det gjelder stereotyp tenkning kan dette ogsa ses hos personer med schizofreniform lidelse og kan gi seg til uttrykk i nedsatt flyt og fleksibilitet i tenkningen, uttrykt ved rigid, repeterende eller goldt tankeinnhold. Observanden har en rigiditet, men den tillegges mer hans personlighet enn den type rigiditet som beskrives hos personer med schizofreni. Personlighetsmessig utforming: Observanden fremstår med personlighetstrekk forenlig med personlighetspatologi bade i narsissistisk og dyssosial retning. Observanden fremstår med et unormalt opphøyet selvbilde, kan være belærende, til dels devaluerende, og han fremviser manglende empati (til tross for at han hevder det motsatte), det er ingen tegn til anger for de handlinger han har begått. Han snakker om handlingene uten endring i stemningsleie eller emosjonelt uttrykk overhodet. Han fremstår som en lett krenkbar person når en går inn pa omrader som har med selvbilde, intellekt, kunnskap m.m. Observanden fremstår som rigid og sta, og vanskelig a korrigere hvis ham mener at han har rett. Han vil ofte omdefinere premissene som legges, slik at det passer med hans syn.

220 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 212/273 De sakkyndige vil grundig beskrive funn ved psykometrisk testing av personlighet senere i erklæringen. 18. Supplerende undersøkelser MR De sakkyndige har ikke funnet klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. Man har likevel ønsket at det utføres MR-caput som rutineundersøkelse. Observanden har avvist dette EEG Som angitt ovenfor er det ikke klinisk mistanke om hjerneorganisk sykdom hos observanden. De sakkyndige har likevel ønsket EEG-undersøkelse som en rutineundersøkelse. Observanden har avvist dette. 19. Psykometri 19.1 WAIS-IV Observanden sier at han har tatt en IQ-test pa internett, hvor han skåret 136 (i saksdokumenter er 130 og 135 nevnt). Han er i varetekstperioden forespurt av psykologspesialist ved DPS-Bærum om a la seg teste med WAIS-IV (evnetest). Selv om det klinisk ikke er mistanke om at observanden har evnenivå under middels, og slett ikke under den strafferettslige grensen for lett psykisk utviklingshemming (IQ 75), har ogsa de sakkyndige ønsket at WAIS-IV blir utført for å komplettere det kliniske inntrykket. Observanden har ikke villet la seg evneteste. Han har hatt en litt spesiell forståelse av hvordan en slik test fungerer og lar seg ikke korrigere i sitt syn. Hans avvisning oppfattes som tegn pa at han føler seg krenket av forslaget. Trolig er han ogsa er redd for at en validert test ikke vil gi samme resultat som det han skal ha oppnådd ved tidligere testing pa internett. Psykologspesialist og psykolog ved RSA Dikemark støtter de sakkyndiges syn om at observanden ved klinisk bedømmelse har IQ i normalområdet. I lys av disse inntrykk er de sakkyndiges vurdering at evnetest ikke er strengt nødvendig Testing av observanden Observanden har fått diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni av de sakkyndige Husby og Sørheim. Han mener selv at de sakkyndige har tolket politiske utsagn (observandens posisjon etter politiske omveltninger m.m.) og forhold rundt hans økonomi som vrangforestillinger, grandiositet, uklar identitetsopplevelse (vi/jeg nar han omtaler den politiske gruppering han tilhører) og at han har negative

221 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 213/273 psykosesymptomer med bakgrunn i økende grad av isolering. Hans egen forklaring er at tilbaketrekning i forbindelse med spilling, skriving av manifest, planlegging og gjennomføring av den politisk motiverte terroraksjonen er bevisste valg. Allerede ved første avhør etter at observanden var gjort kjent med de sakkyndiges erklæring (desember 2011), stilte han straks spørsmål om han ikke har vært litt for ekstrem i sine uttalelser og har feilet i sin kommunikasjon om ideologi og egen rolle. Han har senere fastholdt dette overfor politiet og de sakkyndige. For å kartlegge hans symptomer systematisk, har de sakkyndige benyttet psykometriske tester. Det er gjort bade ved hjelp av selvutfyllingsskjemaerog ved semistrukturerte intervjuer. Dette beskrives i de følgende avsnitt. Det er en reel risiko for at observanden svarer negativt pa spørsmål om symptomlidelser, personlighetslidelserog andre lidelser, for å unngå at det skal bli satt diagnoser pa ham. Hans utsagn må derfor vurderes opp mot annen kjent informasjon i saksdokumenter, helseopplysninger og kliniske samtaler, og ikke minst den informasjon man har fått ved tvungen observasjon. En annen mulig feilkilde som observanden har papekt selv, er at han er "avemosjonalisert, dvs. bevisst har fortrengt/benektet følelser, gjennom daglig meditasjon. I SCID I og ll-intervjuer er spørsmålene komplettert ved å innhente beskrivelser av observandens opplever av det fenomen som etterspørres. For eksempel har man ved utspørring om paranoiditet, ogsa kartlagt hvilken kvalitet dette hadde, hvordan og hvorfor, og om han kan gi forklaringer rundt dette. Dette har vært særlig tidkrevende, men gjør at de sakkyndige mener å ha grunnlag for valide overveielser. DPS-Bærum ved overlege ^ ^ l o g psykologspesialist har ogsa testet observanden, og har stått ovenfor de samme utfordringer i testsituasjon, nemlig at observanden svarer strategisk, slik at det påvirker validitet av enkelte av testene (MMPI-II). De sakkyndige mener likevel at resultater pa SCID-I (kontrolltest PANNS) og SCID-II, samt tester på autismespekter-lidelser er valide, nar de avgitte svarene sammenholdes med bruk av klinisk skjønn og tilgjengelige opplysninger i saksdokumenter. I vedlegg til erklæringen beskrives hvilke generelle kriterier en test ma bygge på, og de anvendte testene beskrives nærmere. Vurderingskriterier for SCID-I intervjuet framkommer i referat fra intervjuet, mens kriteriene for SCID-II intervju er inntatt i vedlegget. I det følgende presenteres resultater og vurderinger for de testene som er gjennomført:

222 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 214/ SCL-90-R Observanden fylte ut skjemaet Han skarer 0,08 på depresjon, 0,33 pa paranoid og 0,29 pa tilleggsskalaer. Dette viser at han subjektivt opplevd symptomtrykk er lavt, og det gjenspeiler det inntrykk som sakkyndige og behandlere har fått ved samtaler og testing. Han er rolig, reflektert og fremstår ikke deprimert eller engstelig. Det er derfor naturlig at han skarer lavt, men noe underrapportering kan ikke utelukkes SCID-I, symptomlidelser ihht. DSM-IV SCID-I intervju er gjennomført. SCID-I baserer seg pa DSM-IV diagnoser (det amerikansk diagnosesystemet), men er konverterbarttil ICD-10 diagnoser. Biografiske data er gjennomgått og resymert i andre deler av erklæringen. De sakkyndige er klar over at observanden kan svare negativt pa spørsmål, stilt direkte, f.eks.: "Har du noen gang opplevd å høre stemmer? Forventet svar er nei. SCID-I gjennomgang er derfor forsøkt tilpasset observandens tendens til strategiske svar. Man har i stor grad tatt utgangspunkt i hva han har sagt i avhør, i samtaler, i manifestet, samt det som er referert i helseopplysninger. Det har pa den måten vært mulig å konfrontere ham med tidligere uttalelser og be ham om å forklare hva dette betyr. Utsagnene er veid mot det kliniske inntrykket han gir og maten han svarer pa. De sakkyndige mener at SCID-I pa denne mate er valid. Observanden har samarbeidet velvillig under undersøkelsen som er utført ved sakkyndig Tørrissen. Resultater er diskutert med medsakkyndig. I de følgende avsnitt gjennomgås SCID-I kronologisk. Det gjøres ikke rede for hvert enkelt delpunkt, men i form av oppsummering under hver av de aktuelle diagnoser. De opplysninger som framkommer drøftes opp mot bakgrunnsinformasjon: SCID-I lidelser med rettspsykiatrisk betydning Diagnostiske kriterier gjengis nedenfor i dot-punkter. Depresjon Aktuell eller tidligere markant depressiv periode kjennetegnes av depressivt stemningsleie og/eller tap av interesse eller glede. Minst 5 av 9 kriterier pa depresjon må være tilstede (depressivt stemningsleie, markert nedsatt interesse eller glede, betydelig vekttap uten slanking, søvnforstyrrelse, psykomotorisk agitasjon eller retardasjon, tretthet/tap av energi, opplevelse av å være verdiløs, nedsatt konsentrasjon, tanker om døden). Symptomer forarsaker funksjonstap (sosialt, arbeid

223 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 215/273 m.m.) og skal ikke skyldes inntak av stoffer eller somatisk sykdom, eller ha oppstått som følge av naturlig sorg etter tap. Det er intet i saksdokumentene, anamnese, komparentopplysninger eller andre opplysninger, som peker i retning av at observanden kan ha hatt en depresjon nå eller tidligere. Det har ikke vært sett indikasjoner på depressivitet under fengslingen, men han har selv rapportert om nedsatt livsgnist, angitt i prosent (10-20 % i august 2011). De sakkyndige tolker dette som uttrykk for opplevd isolasjon og frustrasjon pga manglende gjennomslag for de krav han hadde stilt. Hans egen beskrivelse er at han følte sviktende kampmoral og misnøye, men dette var ikke uttrykk for suicidalitet. Observanden angir i intervjuet at han aldri har hatt opplevelse av å ha vært deprimert, men forteller om kortvarig kjærlighetssorg og nedstemthet etter aksjetap. De sakkyndige vurderer dette som normalreaksjoner på motgang og skuffelse. Mani/hypomani Aktuell manisk eller tidligere manisk episode kjennetegnes av en avgrenset periode med et unormalt og vedvarende hevet, ekspansivt, eller irritabelt stemningsleie av minst en ukes varighet. Minst 3 av 7 symptomer er til stede (oppblåst selvfølelse eller grandiositet, nedsatt søvnbehov, mer snakkesalighet enn vanlig, tankeflukt eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, distraherbarhet, økning av aktivitet, overdrevent engasjement/ involvering), og merkes av andre, eller det kan være nødvendig med sykehusinnleggelse. Ingen psykotiske trekk er til stede, og tilstanden skal ikke skyldes inntak av stoff eller somatisk sykdom. Aktuell hypoman eller tidligere hypoman episode, beskrives pa sammen måte, men er av kortere varighet enn manisk episode, og symptomene er ikke sa alvorlige. Observanden fremviser symptomer med oppblåst selvfølelse/grandiositet, noe som kan være forenlig med manisk/hypomantsymptombilde. Han sier han har tjent store summer. Dette er na delvis bekreftet av politiet og kan ikke tolkes som uttrykk for manisk grandiositet. Uansett hvilken inntjening man leggertil grunn, er hans framstilling imidlertid preget av et sterkt behov for å briljere og framsta som vellykket og kompetent ut over det vanlige. Også utsagn om egen posisjon organisasjonen Knights Templar viser et høyt selvbilde/grandiositet. Dette understrekes ved hans posering i selvlaget Knights Templar uniform. For å vurdere eventuell mani/hypomani ma man ogsa kartlegge flere kriterier for manisk/hypoman episode: Nedsatt søvnbehov, snakkesalighet, distraherbarhet m.m., samt om symptomene er periodisk fremtredende, om evt. innvirkning på hans funksjon og om andre har merket dette. De sakkyndige kan ikke se at det er observert noen av de foran beskrevne symptomer, verken na eller tidligere. Slik han fremstår under observasjonen, har han fortsatt tegn pa oppblåsthet/ grandiositet. Det synes ikke som om dette forekommer i perioder, for så å forsvinne,

224 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 216/273 hvilket er en grunnleggende forutsetning for å klassifisere grandiositet som symptom på mani/ hypomani. Det framkommer i saksopplysninger, komparentobservasjoner eller i selve intervjuet, intet som indikerer at observanden har hatt episodiske symptomer forenlig med mani/hypmani. Han har selv heller aldri opplevd slike perioder. Han omtaler selv sin oppblåsthet og grandiositet som en naturlig/normal form for narsissisme, og ikke som uttrykk for sykdomstrekk. De sakkyndige finner således ikke tegn pa tidligere eller nåværende mani/hypomani. Man kommer tilbake til andre forklaringsmodeller på hans grandiositet. Bipolar lidelse For å tilfredsstille diagnosen bipolar lidelse må det påvises forekomst av depressive og maniske/hypomane faser, og vanligvis ogsa perioder med normalt stemningsleie. Det må påvises en distinkt periode med uvanlig og vedvarende oppløftet, ekspansivt og irritabelt humør, varende minst en uke, samt 3 av 7 symptomer (styrket selvtillit eller storartethet, redusert behov for søvn, mer snakkesalighet, ide-flom eller subjektiv opplevelse av at tankene raser av sted, lett distraherbarhet, økning av målrettet aktivitet, overdreven deltakelse i forlystelser, innkjøp, seksualitet m.m.). Perioder med affektive symptomer er sosialt eller arbeidsmessig hemmende, og ofte er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstanden skyldes ikke bruk av psykoaktivt stoff eller somatisk sykdom. Det finnes et spektrum av bipolar lidelser fra den mest kjente bipolar type I lidelse (ofte kalt manisk depressiv sinnslidelse), bipolar type II lidelse med mildere symptomer (depressive og hypomane faser), og med normal sinnsstemning i perioder. Det er spesielt type I lidelse som er av betydning i rettspsykiatrisk sammenheng. Som det framgar ovenfor har de sakkyndige ikke påvist tegn på depressiv episode. Heller ikke mani/hypomani. Det er derfor ikke grunnlag for å stille diagnose bipolar lidelse. Affektiv symptomer forårsaket av somatisk helsetilstand eller stoff Dette er en aktuell problemstilling, fordi observanden ved flere anledninger har brukt stoffer som kan påvirke stemningsleiet (senke/heve). Han har brukt anabole steroider ved tre anledninger, senest de tre siste måneder før Det er imidlertid ikke mistanke om somatisk sykdom, som kan ha påvirket stemningsleiet. Observandens mor har fortalt at observanden har vært psykolabil/sint i perioder. Dette kan ha flere arsaker, men inntak av anabole steroider er en nærliggende forklaring, da mor ogsa har bemerket at han ble tiltagende muskuløs, samtidig som han ble mer sint/oppfarende enn

225 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 217/273 ellers. Irritabilitet er en kjent bivirkning av de aktuelle stoffer, og det henvises til den sakkyndige undersøkelse ved Jørg Mørland. Anabole steroider kan ogsa føre til hypomani/mani ved sjeldne tilfeller. Etter arrestasjonen var observanden til dels noe affektlabil og hadde lett springende tankegang. De sakkyndige har hørt lydfilen fra Utøya. Han framstår her noe opprømt, særlig innledningsvis, men det er ikke tegn til inkoherens eller pafallende assosiasjoner som ved affektive symptomer. Han ser pa den planlagte "operasjonen som vellykket, har ingen anger eller empati, men sier at han har gjort noe stort, og viser til sin ideologi. I videoavhør fra og utover fremstår han etter forholdene pafallende stabil og uten observerbare tegn pa mani/hypomani. Han virker imidlertid avemosjonalisert/ uemosjonell/ mangler empati, slik han også har gjort senere. I intervjuet har observanden opplyst at han under de første ukene i isolasjon hadde lette symptomer på at de inntatte stoffene gikk ut av kroppen. Han har angitt ubehag i form av uro og redusert livsgnist, slik han ogsa har hatt i etterkant av tidligere bruk. Lett forekomst av en viss affektlabilitet kan også tenkes utløst av langvarig stress pga det dobbeltliv han har levd under planleggingsfasen fra , og hvor mor i perioder har mast på at han burde fa seg utdannelse, arbeide, ikke sitte sa mye inne m.m. Den mest sannsynlige arsaken til hans beskrevne affektlabilitet, slik de sakkyndige ser det, er en kombinasjon av de ovenfornevnte faktorer. Heller ikke opplysninger fra helsetjenesten ved Ila tyder pa forekomst av mani/hypomani i tiden etter pågripelse. Det vises ellers til den diagnostiske vurderingen av rusutløste tilstander. o Generelle psykotiske og assosierte sym ptom er. Denne modulen benyttes for å kode psykotiske og psykoseassosierte symptomer som har vært tilstede pa et eller annet tidspunkt i personens liv. Ved intervjuet skal faktisk innhold beskrives for hvert psykotisk symptom, og det angis tidsperiode (for symptomet). Sakkyndige anvender den kronologi som fremkommer i SCID-I intervjuet. o Vrangforestillinger er definert som feilaktige personlige overbevisninger eller trossystemer basert på ukorrekte slutninger om ytre realiteter og som pa en fast mate opprettholdes til tross for uomtvistelige og innlysende bevis på det motsatte. Overbevisningen er av en slik art at den vanligvis ikke aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur. Etter pågripelse og i de påfølgende avhør, har det fremkommet opplysninger som gir grunn til å utrede spørsmål om selvhenføring, forfølgelsesforestillingerog grandiose vrangforestillinger (bisarre).

226 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 218/273 Det er i denne sammenheng sentralt at diagnosekriteriene ikke gir grunnlag for å anse en idé som en vrangforestilling, nar overbevisningen er av en slik art at den vanligvis aksepteres av andre medlemmer i personens kultur eller subkultur (religiøse og/eller politiske overbevisninger). Alternative forklaringer må derfor diskuteres, dessuten eventuell samtidig forekomst av andre alvorlige symptomer (neologismer, assosiasjonsforstyrrelser, hallusinasjoner, negative symptomer m.m.). o Vrangforestillinger deles inn i: 0 Selvhenførende vrangforestillinger, fo r e ksem pel om hendelser, obje kte r e lle r andre personer i individets nære om krets tillegges en spesiell eller uvanlig betydning. 1intervjuene har observanden beskrevet hendelser og tolkninger av dette, som kan forstås som selvhenføring: Når han ikke har sluppet til i pressen med sitt politiske syn, har han følt seg latterliggjort og ekskludert av samfunnet. Han har også tolket nøytrale hendelser, særlig i månedene forut for 22. juli, som mulig indikasjon pa overvåkning (episoden med lavedøra). Han har imidlertid slatt fra seg dette etter å ha undersøkt forholdene. Det er mulig at han har hatt lette tegn pa selvhenføring, men dette har aldri hatt psykotisk kvalitet. o Forfø lgelsesvrangforestillinger, fo r eksem pel om at personen (e lle r h ans eller hennes gruppe) b lir angrepet, plaget, snytt forfulgt eller utsatt for konspirasjon Det er i intervjuet gatt nøye inn på tegn på paranoide vrangforestillinger. Observanden har i intervjuet sagt at han har vært papasselig for ikke a komme med ytringer som kunne føre til at planene om forestående terrorangrep ble oppdaget av politiet/pst. Han brukte teknologi for a skjule IP-adressen sin og opptrådte generelt slik at han ikke skulle komme i politiets søkelys. Fra nyheter har han kjent til tre al-qaidamedlemmersom ble kameraovervåket, og han tenkte at disse personene hadde vært på «politiets A-liste». Han lurte pa om han selv kunne være pa en slik liste og om det kunne være kameraer hos ham. Ved en anledning lette han konkret etter mulig overvåkningsutstyr. For å teste om han kunne være registrert på en eventuell A- liste, ville han kjøpe en pistol. Hvis han var pa en liste, ville han ikke fa innvilget våpen- søknad. Han fikk imidlertid kjøpstillatelse uten videre og tenkte at han da ikke kunne være pa noen liste. Observanden mener selv at det var helt normalt at man i hans situasjon, under planlegging av en terroraksjon, ville bli litt paranoid. Han har aldri hatt slike idéer tidligere, og det er heller ikke vitneobservasjoner, komparentopplysninger eller andre opplysninger (herunder tvungen observasjon etter 167), som tyder på paranoide vrangforestillinger. De sakkyndige mener at observandens forsiktighet vitner om en logisk evne til å forebygge at noen skulle oppdage ham under forberedelsene til terrorhandlinger. Han har med god grunn tenkt over muligheten for at politiet og/eller andre kunne avdekke

227 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 219/273 hva han holdt på med. Det vurderes derfor at han ikke har hatt psykotiske forestillinger om forfølgelse. Observanden skal ha ringt sin fastlege vedrørende bruk av munnbind da hans mor angivelig hadde en infeksjon. Dette er tolket av sakkyndige Husby/Sørheim som en paranoid forestilling, og fenomenet er sett i sammenheng med andre antatte symptomer på paranoid schizofreni. De sakkyndige tolker historien om munnbind pa en annen mate, nemlig som overdreven forsiktighet/sykdomsangst, men uten realitetsbristende begrunnelse. o Grandiose vrangforestillinger. som for eksem pel handlerom overdreven makt. kunnskap eller innflytelse, eller spesielt forhold til en guddom m elig eller berøm t person. Observanden fremstår med grandiositet i samtaler og i avhør. Han har kommet med utsagn om at han skal bli regent eller få en maktposisjon. Han fremstiller seg med mye kunnskap og har lett for å uttrykke devaluerende holdninger om andre. Under etterforskningen har det vært sannsynliggjort at han "blåser opp" den fortjeneste han har hatt, men inntjening på over 3 millioner kroner er dokumentert av politiet. Det er ikke grunnlag for å vurdere hans opplysninger om inntekt som grandiose vrangforestillinger, men heller som overdrivelser. Det er ogsa beskrevet andre grandiose ideer, ikke minst hans pastatte posisjon i organisasjonen Knights Templar. Det er ikke bekreftet at organisasjonen finnes. I intervjuet nedtoner observanden betydningen av Knights Templar og sier det hele er et forslag til framtidig organisasjon, ment for å inspirere og rekruttere sympatisører. De beskrivelser han har gitt av organisasjonen er hans egne konstruksjoner. De sakkyndige finner derfor ikke holdepunkter for a vurdere ideene om organisasjonen som vrangforestillinger. Han har ogsa fremstilt de aktuelle hendelser og resultat av dem, i vendinger som gir ham en spesiell posisjon i samfunnet (både i norsk og europeisk sammenheng). Andre ganger nedtoner han sin betydning til å beskrive seg som en fotsoldat. Ved SCID I intervju, har han nedtonet sin retorikk. Han er fortsatt grandios, men det er ikke forekomst av uttalelser som kan tolkes som grandiose vrangforestillinger. o Som atisk vrangforestilling, om handler for eksem pel forandringer eller forstyrrelse av en persons fysiske utseende eller funksjon. Det er ikke holdepunkter for at han på noe tidspunkt skulle ha hatt somatiske vrangforestillinger: Han har fått utført en kosmetisk neseoperasjon (rhinoplastikk), men på et sannsynlig adekvat grunnlag. Han beskriver at han var opptatt av sitt ytre, men ikke pa en slik måte at det må karakteriseres som sykelig. Hans frykt for å bli smittet med tilhørende bruk av munnbind, er drøftet ovenfor.

228 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 220/273 o Andre vrangforestillinger om religiøsitet, skyld, sjalusi, erotomani. Det fremkommer ikke andre typer vrangforestillinger hos observanden pa noe tidspunkt. o Vrangforestillinger om a bli kontrollert, fo r eksem pel at følelser, impulser, tanker eller handlinger blir opplevd som om de er kontrollert av ytre krefter. De sakkyndige har ikke avdekket tegn på ideer om at tankene blir kontrollert, avlyttet, eller om influens eller andre alvorlige positive psykotiske symptomer. o En bisarr vrangforestilling handler om et fenom en som individets subkultur pa ingen mate vil anse som troverdig eller mulig Som det framgar ovenfor vurderes selvhenføring og grandiositet som en del av observandens personlighet. Han tilfredsstiller ikke kriterier for symptomer forenlig med bisarre vrangforestillinger. Når det gjelder tanker om mulig overvåkning og forfølgelse, er dette drøftet ovenfor. De sakkyndige mener at det han har opplevd og hans beskrivelser av dette, er høyst forklarelig ut i fra den situasjon han har vært i, og det påvises ingen logisk brist eller bisarre innslag. Hallusinasjoner eller sansebedrag, er en sensorisk persepsjon som har en overbevisende grad av likhet med en virkelig persepsjon, men som forekommer uten ytre stimulering av det relevante sensoriske organ (i vaken tilstand). Undergrupper av hallusinasjoner: o Hørselshallusinasjoner Den syke hører lyder som andre ikke hører, i form av lyder eller stemmer som hvisker eller snakker. Stemmene kan eventuelt være kommenterende eller befalende (imperative), eller flere stemmer kan snakke med hverandre. o Visuelle hallusinasjoner, synsinntrykk som andre ikke kan se. o Lukt, smak, rare følelser i kroppen/hud Observanden har i intervjuet benektet å ha hatt subjektive hallusinatoriske opplevelser. Det er heller aldri rapportert at andre har sett adferd som gir mistanke om forekomst av sansebedrag. Saksdokumentene inneholder opplysninger om at han følte seg plaget av insekter/biller da han bodde pa garden pa Asta. Innbilninger om insekter og dyr kan sees ved enkelte former for psykoselidelser, særlig psykoser utløst av hjerneorganisk påvirkning, herunder rusmidler. De sakkyndige har imidlertid ikke holdepunkter for at han har hatt andre tegn pa organisk psykose (som forvirring, skjelvinger, kramper mm). Man finner det heller ikke pafallende at det kommer insekter i et gammelt hus pa landet når det blir varmt i været om våren og forsommeren. De sakkyndige ser derfor bort fra at han har hatt hallusinose av noen karakter.

229 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 221/273 Andre psykosesym ptom er kan være kataton atferd, sterkt øket m otorisk aktivitet, ekstrem negativisme. tilstivning i bestemte situasjoner, ekkolali eller ekkopraksi. Dette er sym ptom er forenlig m ed grovt disorganisert atferd (naivitet, uro. manglende hygiene, pafallende påkledning, upassende seksuell atferd m.m.. dessuten grovt upassende affekter og/eller usam m enhengende tale. Det har aldri vært observert at observanden har hatt slike symptomer. Ingen i hans familie eller øvrige omgangskretsen har rapportert noe som kan minne om dette. Han fremstår heller ikke slik i fengslingsperioden, verken overfor fengselshelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste eller de sakkyndig. Negative symptomer Negative symptomer kan være uttrykk for psykoselidelse, eller kan oppsta sekundært til andre psykiske lidelser som depresjon, eller kan skyldes inntak av substanser (medikament- indusert akinesi), somatiske lidelser, eller kan være sekundært til et psykotisk symptom, eksempelvis hallusinose. Nedenfor drøftes ulike former for negative symptomer: Med viljesvakhet m enes nedsatt evne til a initiere eller opprettholde målrettede aktiviteter. For a være klart patologisk ma viljessvakheten være omfattende og hindre personen i a gjennomføre flere viktige aktiviteter. Observanden har etter gymnastiden drevet flere firmaer pa begynnelsen av tallet og frem til Formelt gikk det ikke så bra med økonomien, men det er sannsynliggjort at observanden har hatt mer penger mellom hendene og pa utenlandske konti, enn det som fremkommer av ligningen. Når det gjelder tilbaketrekning fra venner i 2006 og 2007, har han forklart at han da brukte tiden pa nettspill, i hovedsak World of Warcraft (WOW). Dette er av sakkyndige Husby/Sørheim sett på som ledd i utvikling av negative symptomer ved schizofren lidelse. De sakkyndige tolker observandens beskrivelse annerledes. WOW et sosialt spill som krever god logisk resoneringsevne, og deltagelse pa høyt nivå er lite forenlig med den tilbaketrekning som forekommer ved utvikling av alvorlig psykosesykdom. Han beskriver at han var sakalt guild-leader. For å inneha en slik posisjon ma man ha høy arbeidskapasitet og lede en gruppe pa opp til 25 personer samtidig. Det innebærer taktisk planlegging, organisering og koordinering. De sakkyndige henviser til avsnittet om spill for ytterligere detaljer rundt dette. Etter å ha spilt WOW pa heltid i et ar, skrev han pa kompendiet i ca. 3 år. Deretter planla han og gjennomførte terroraksjonen 22. juli. Den omfattende planleggingen, kjøp av materiell, innhenting av kunnskap for å fremstille bomben osv., er etter de sakkyndiges mening ikke forenlig med utvikling av viljessvakhet av den type som sees ved schizofreni. Han har hatt en viss kontakt med venner og familie i perioden etter Vitneavhør forteller om redusert kontakt i lange perioder, men nar de fra tid til annen har møttes,

230 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 222/273 har han ikke framstått som endret mht kommunikasjon eller sosial evne. I 2007 ble han opptatt i frimurerlosjen etter anbefaling av en fadder, og han ble intervjuet av tre frimurere. Han deltok på 4 1/2 møte med opprykk til 3. grad. Det er opplysninger om at han blandet begreperog ikke egentlig forstod hva det innebærer å være frimurer, men det er ikke vitneobservasjoner som tyder på påfallende adferd i denne setting. Han mistet interessen og deltok ikke videre, men dette kan forklares av hans uttalelser om andre gjøremål. Observandens egne beskrivelser av de omtalte aktiviteter røper ikke holdepunkter for viljesvakhet. Sprakfattigdom, antatt fattigdom /utarm ing av tenkning basert pa observasjon avta le- sprak. Dette kan komme til syne ved begrensning i spontan tale, eller korte og konkrete s v a rp a spørsmål. Tale kan være fattig pa informasjon, fordi den er overkonkret, overabstrakt, repeterende, vag eller stereotyp (innholdsfattigdom). Observandens talemåte i avhør, og overfor helsetjeneste og sakkyndige viser at han har et velutviklet språk og et godt ordforråd. Han har en tendens til detaljrikdom, er konkret og virker repeterende og stereotyp når han kommer inn på sitt ideologiske og politiske syn, som ofte overskygger alt. Han er svært interessert i å snakke om dette, men lar seg lett korrigere, og kan da snakke om andre temaer, hvor han ikke fremviser samme stereotype trekk. Det er derfor ikke funnet tegn pa språkfattigdom hos observanden, men heller en altoppslukende interessert for hans politiske syn og virke. Affektavflatning. ingen eller fa tegn pa følelsesmessige uttrykk. Observanden fremstår i intervjuet helt avemosjonalisert, uten empati og anger når det gjelder alle som er berørte av hans handlinger 22. juli. Han viser imidlertid ingen generell gledesløshet (anhedoni) og kan spøke pa adekvat mate. Han er oppmerksom i daglig sosial omgang, slik det kommer fram ved observasjon ved RSA Dikemark. Hans symptomer vurderes derfor å ikke høre inn under den form for affektavflatning som man ser ved psykotiske lidelser, men forstås som uttrykk for empatisvikt, som de sakkyndige kommer tilbake til. C Psykotisk differensialdiagnoser. Kriterier for schizofreni, schizofreniforme lidelser, schizoaffektive lidelser, vrangforestillingslidelse og kortvarige psykoselidelser. Schizofreni er en alvorlig psykoselidelse med en rekke symptomer som påvirker funksjonen til den syke. Som det framgår ovenfor har de sakkyndige ikke påvist positive eller negative symptomer. Schizofrenikapittelet drøftes likevel for fullstendighets skyld.

231 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 223/273 Fora oppfylle SCID-I kriterier for schizofreni, skal to eller flere av følgende symptomer være tilstede (vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisert tale, svært disorganisert eller kataton atferd, negative symptomer dvs. affektavflatning, sprakfattigdom eller manglende vilje). Kun ett symptom er nødvendig hvis vrangforestillingene vurderes som bisarre. Videre skal symptomene vare overtid, og det skal ikke være samtidig substansmisbruk eller samtidig somatisk sykdom som kan gi psykose- symptomer. Varigheten avgjør om tilstanden er en schizofreni (> 6 mnd, med minst ett A -kriterium (vrangforestillingerog hallusinasjoner, med fravær av affektive symptomer) varende mer en 1 måned, eller en schizofreniform lidelse (kortere varighet). Det finnes flere subtyper av schizofreni: 0 1) Paranoid type: Kjennetegnes a v vrangforestillinger eller hørsels- hallusinasjoner. Ingen av de følgende sym ptom er er utpreget: disorganisert tale. rotete atferd, flat eller upassende opptreden eller kataton atferd. Som omtalt ovenfor har de sakkyndige gjennomgått observandens anamnese, tidligere sakkyndige undersøkelser, tvungen observasjon etter straffeprosessloven 167, komparentopplysningerog helseopplysninger. Dette er sammenholdt med observandens beskrivelse. Her resymeres kort: 1årene fra 2002 og frem til 2006, er det beskrevet at han trakk seg noe tilbake. Han flyttet ut av kollektiv til egen leilighet og drev sin forretningsvirksomhet i større og større grad, men har opplyst at han arbeidet svært lange dager og var resultatorientert. Vitner beskriver ham i denne perioden ikke som annerledes enn tidligere, bortsett fra at han var mindre sammen med dem. Det er i tillegg funnet videoopptak som observanden har tatt av seg selv, familie og venner i den aktuelle perioden, trolig fram til Den adferd som kan observeres pa opptakene virker upafallende. Fra 2006 trakk han seg ytterligere tilbake, og det første aret spilte han "WOW pa heltid. Denne aktivitet medfører som beskrevet før, stor grad av sosial interaksjon og ferdigheter, og det er vanskelig a tenke seg at dette er forenlig med schizofren tilbaketrekning. Deretter brukte han tre ar pa å skrive manifestet, og ogsa dette anses som en villet oppgave, preget av mye arbeid og research, og heller ikke dette vurderes å være forenlig med tilbaketrekning og psykotisk betinget funksjonstap. Hans aktiviteter taler for at han ikke var sa avhengig av mor som det kunne se ut til på avstand. Det at han valgte å bo hjemme hvor han betalte kr pr. mnd., kan ikke nødvendigvis tilskrives at han har tilbaketrekningssymptomer, men som en villet og kalkulert handling. I klinisk sammenheng ser man ikke sjelden at schizofrenipasienter flytter hjem til foreldrene under utvikling av sykdom, men de betaler oftest ikke for seg og viser ellers andre tegn på sykdomsutvikling. På tiden for den påklagede handlingen er det enkelte utsagn som kan tenkes tolket i retning av psykotiske symptomer i form av paranoide, grandiose, selvhenførende og muligens også somatiske vrangforestillinger. Disse fenomener er drøftet ovenfor og er

232 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 224/273 vurdert som uttrykk for et grandiost selvbilde og personlighetsmessig patologi i form av narcissisme og dyssosialitet, og naturlig situasjonsbestemte ideer om a komme i politiets søkelys. Observanden har under intervjuet svart benektende pa alle spørsmål knyttet til paranoid schizofreni. Etter en samlet vurdering finner de sakkyndige ikke opplysninger som sannsynliggjør at han har hatt vrangforestillingerav psykotisk karakter. o 2) Kataton type: To av følgende sym ptom er skal være til stede: m otorisk immobilitet, overdreven m otorisk aktivitet, ekstrem negativisme. m erkverdigheterved voluntære bevegelser, ekkolali/ekkopraksi Det er under henvisning til drøftinger ovenfor, ikke funnet tegn pa at observanden har hatt symptomer forenlig med kataton schizofreni, verken na eller tidligere. o 3) Disorganisert type: Disorganisert tale. atferd, affekt, men tilfredsstiller ikke kriterier for katatoni. Man henviser til drøfting av denne type symptomer ovenfor. Det er ikke grunnlag for å hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med disorganisert schizofreni verken nå eller tidligere. o 4) Udifferensiert form : A kriterier (vrangforestillinger og hallusinasjoner, m ed fravæ r av affektive symptomer) er til stede, men kriterier for paranoid, kataton eller disorganisert er ikke tilstede. Av ovenstående følger at det ikke er funnet grunnlag for at observanden har hatt symptomer forenlig med udifferensiert schizofreni, verken nå eller tidligere. o 5) Residualform: Kriterium A (vrangforestillingerog hallusinasjoner, m ed fravæ r av affektive symptomer) er ikke lenger tilfredsstilt, heller ikke kriterier for de foran nevnte subtyper. Vedvarende tegn pa forstyrrelsen, som indikert ved tilstedevæ relsen av negative sym ptom er eller to eller flere av sym ptom er listet under kriterium A i svekket form (dvs. merkelige oppfatninger, uvanlig persepsjonsopplevelser) e r til stede. Det er ikke grunnlag for å hevde at observanden har hatt symptomer forenlig med residual schizofreni, verken na eller tidligere. Schizofreniforme lidelser. Dette omfatter schizofrenilignende lidelser, men hvor varighet av symptomer er mindre enn 6 måneder (inkludert prodromal, aktiv og residualfase). Symptomene skal vare over 4 uker. Det skal ikke forekomme samtidig substansmisbruk og/eller somatisk sykdom, som kan forklare symptomene. I ICD-10 systemet vil denne type lidelser falle inn under diagnosegruppen F 23 Akutte og forbigående psykoser. De aktuelle symptomer er drøftet ovenfor, og det er ikke funnet grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med schizofreniforme lidelser, hverken nå eller tidligere.

233 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 225/273 Ved schizoaffektive lidelser foreligger fremtredende symptomer på bade stemningslidelse og schizofreni innen samme sykdomsperiode, samtidig eller med få dagers intervall. Med stemningslidelse menes symptomer forenlig med mani og/eller depresjon med varighet minimum 2 uker, samt A-kriterier for schizofreni (vrangforestillinger og hallusinasjoner). Som det framgår ovenfor er det ikke opplysninger som tyder på at observanden noen gang har hatt stemningslidelser, og etter de sakkyndige vurdering heller ikke tegn på schizofreni. Dermed utelukkes schizoaffektiv lidelse. Vrangforestillingslidelse (Paranoide vrangforestillinger tilsvarende F 22.0 diagnose). Lidelsen kjennetegnes av nonbisarre vrangforestillinger (dvs. som dreier seg om situasjoner som kan skje i virkeligheten, slik som a bli forfulgt, forgiftet, bli gjenstand for en avstandsforelskelse, ha en sykdom eller bli bedratt av sin ektefelle eller kjæreste), og symptomene er av minst en maneds varighet. Videre skal det ikke være symptomer forenlig med schizofreni A-kriterier. Bortsett fra innvirkningen av vrangforestillingene eller deres forgreininger, er funksjonsnivået ikke markert senket, og atferden er ikke tydelig pafallende eller bisarr. Symptomene skal ikke skyldes inntak av rusmidler eller ha somatiske arsaker. Vrangforestillingslidelser deles inn i subgrupper pa grunnlag av symptomer (paranoid, sjalusi, erotomani, somatisk, grandiositet, blandet type). Som det framgår ovenfor har de sakkyndige ikke påvist psykotiske symptomer. Spørsmål om vrangforestillingslidelse drøftes likevel for fullstendighets skyld. Han har hatt tanker om økt egenverdi, makt og kunnskap, som kan minne om det man ser ved vrangforestillingslidelse. Ikke minst ideene om Knights Templar framstår som eiendommelige. Han har imidlertid rasjonalisert dette og forklart at det dreier seg om et viljestyrt påfunn. De sakkyndige legger vekt på at observanden i avhør og intervju med de sakkyndige, er i stand til å argumentere for og nyansere sine uttalelser. Han har en korrigerbarhet, som man ikke ser hos personer med vrangforestillingslidelse. Grandiose forestillinger om egen økonomi synes ikke aktuelt å drøfte, da inntekter av en viss størrelse er dokumentert under etterforskningen. En annen viktig observasjon er ogsa at han har klart a holde sine planer skjult for andre. Dette er lite forenlig med ideer av psykotisk kvalitet, hvor nettopp trangen til å hevde den urett som oppleves, vil være fremtredende. Observanden har vist usedvanlig stabil og god impulskontroll, noe han ogsa viser under fengslingen. Klinisk bedømt finner man hos observanden ikke den psykotiske karakter som kjennetegner vrangforestillingslidelser. Det kan være nærliggende å bruke begrepet realitetsbrist om hans ytterliggående politiske syn, men som omtalt ovenfor er dette ideer han deler med en subkultur som målbærer de samme oppfatninger.

234 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 226/273 Spørsmål om overvåkning og mulige somatiske vrangforestillinger er drøftet ovenfor. De sakkyndige vurderer således at observanden ikke har eller har hatt en vrangforestillingslidelse. Kortvarige psykoselidelser kjennetegnes av psykosesymptomer, som varer fra en dag til en maned, og ikke forklares ut i fra humørforstyrrelse, stoffutløst eller utløst av somatisk sykdom. Ofte, men ikke alltid, er symptomene utløst av stress. Under henvisning til drøfting av mulige psykotiske symptomer ovenfor, finner de sakkyndige ikke grunnlag for at observanden kan ha hatt symptomer forenlig med kortvarige psykose- lidelser, verken na eller tidligere SCID-I lidelser uten rettspsykiatrisk betydning, o Dysthym forstyrrelse (aktuell). De sakkyndige har gjennomgått kriteriene. Observanden fyller ikke noen kriterier for denne lidelsen. E. Stoffmisbruksforstyrrelser SCID-I intervju gir ingen mistanke om at observanden har noen misbruksdiagnose, men han har i tre perioder brukt anabole steroider under trening, sist fra april til juli Dette er bekreftet av observanden, og han har også fortalt om dette til venner. Ellers har han hatt et alkoholforbruk som antas a være vanlig for unge voksne, mest fra han var ar, etter dette kun sparsom bruk. Han har prøvd cannabis et par ganger i 2010, da med bakgrunn i at han gikk pa steroider og ville ha seg en fest, men det er ikke holdepunkter for etablert bruk. Han har således ingen diagnoser knyttet til alkohol- eller substansmisbruk. Han brukte ogsa efedrin (den sakalte ECAstack). Han fyller kriteriene for ICD-10-diagnosen: F 55.5 Misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer, steroider eller hormoner. Det vises ellers til vurdering vedr. spørsmål om bevissthetsforstyrrelse eller psykisk sykdom som følge av inntaket. F. Angstforstyrrelser De sakkyndige har gatt igjennom SCID-I modul for angstforstyrrelser. Observanden har ikke slike symptomer nå. Han har heller aldri opplevd angst tidligere. Han har opplyst å være redd for edderkopper, men dette skal ikke medføre spesielt ubehag eller unngaelsesadferd. Fenomenet anses som en forsterket normalreaksjon og tilhører ikke en saka It arachnofobisk tilstand. Det er heller ikke rapportert om angstlidelse fra komparenter (familie, venner eller helsetjeneste). Det er således ikke grunnlag for å stille diagnosen angstlidelse.

235 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 227/273 Tvangslidelse Når det gjelder tvangslidelser, framkommer det at han har rigide trekk/stahet og er lite korrigerbar, og han er svært detaljopptatt, trolig på bekostning av effektivitet iblant. Han gjør ogsa hyppig bruk av tall/prosenter når han skal forklare noe, men han redegjør for dette fenomen på en adekvat mate, sier at dette er en effektivt mate å kommunisere på, og han ser bare positive sider ved det. Tvangshandlingerog tvangstanker medfører ubehag og irrasjonelle handlinger, og dette fremviser observanden ikke tegn pa. Det er således nærliggende a tolke hans rigidhet/stahet som uttrykk for personlighetstrekk. Det er heller ikke fra komparenter kommet frem observasjoner tydende på tvangslidelse. Generalisert angstlidelse, PTSD, somatisering, smerte, hypokondri, spiseforstyrrelser, tilpasningsforstyrrelser, akutt stressforstyrrelse, mindre depressiv lidelse, blandet angst/depressiv lidelse, andre særskilte forstyrrelser. Det er ikke grunnlag for at observanden pa noe tidspunkt har tilfredsstilt kriteriene for lidelser i denne kategori PANSS-Positive And Negative Syndrome Scale For fullstendighets skyld drøfter de sakkyndige bruk av PANSS i observandens tilfelle. PANNS er en symptomskala for positive og negative symptomer ved psykoselidelser. Den positive skalaen P1-P7 beskriver følgende kategorier: Vrangforestillinger, tankemessig desorganisering, hallusinatorisk atferd, uro, storhetsideer, mistenksomhet/ forfølgelsesideer og fiendtlighet. De sakkyndige har tidligere redegjort for at man ikke finner observandens storhetsideer, mistenksomhet og tanker om forfølgelse som uttrykk for positive psykotiske ideer, men at dette tilskrives hans personlighet (jfr. SCID-II). Det gir således ikke mening a skare ideene pa en psykoseakse. Nar det gjelder sakalte negative symptomer, er disse beskrevet i kategoriene N 1 -N 7: Affektmatthet, følelsesmessig tilbaketrekning, sparsom emosjonell kontakt med andre, passiv/apatisk sosial tilbaketrekning, problemer med abstrakt tenkning, mangel på spontanitet og stereotyp tenkning. De sakkyndige har som det framgar ovenfor, andre forklaringsmodeller pa symptomer/atferd som vil kunne tolkes som negative symptomer ved psykoselidelse hos observanden. Hans tilbaketrekning kan bedre forklares som selvvalgt. Det er således heller ikke grunnlag for å skare observanden på negative symptomer.

236 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 228/273 PANNS inneholder ogsa en skala for skåring av allmenn psykopatologi G 1 - G 16: Bekymring for somatisk sykdom, angst, skyldfølelse, anspenthet, unaturlig maniert motorisk atferd og kroppsholdning, depresjon, motorisk retardasjon, manglende samarbeidsvilje, uvanlig tankeinnhold, desorientering, nedsatt oppmerksomhet, manglende vurderingsevne og innsikt, forstyrrelse i evnen til å ville noe, darlig impulskontroll, distraksjon og aktiv sosial unnvikelse. Disse allmenne symptomer er omtalt andre steder i erklæringen (under SCID l-intervju og i samtaler) og gjentas ikke her MADRS MADRS er en skala for gradering av depressive symptomer. De sakkyndig har som nevnt under gjennomgang av SCID-I, ikke påvist at observanden har gjennomgått depresjons- perioder. I helseopplysninger fra Ila og DPS omtales at han hadde forbigående redusert livsgnist. Dette forstås som situasjonsbestemt oppgitthet, avtagende kampmoral og mulige symptomer pa seponering av anabole steroider. Suicidalfare er hele tiden vurdert som lav av helsepersonell. I fravær av depresjonsdiagnose er det ikke meningsfylt a gjøre MADRS- scoring. Punktene er likevel gjennomgått som ledd i totalvurdering, men refereres ikke her GAF (Global funksjonsskaring) GAF er ikke av betydning for besvarelse av mandatet. De sakkyndige har valgt a ikke skåre observanden med bruk av GAF, da hans ekstreme handlinger og omstendighetene rundt dette er vanskelig å vurdere opp mot kriteriene for skåring. Det skal også bemerkes at undersøkelser tyder på at fagfolks vurdering av GAF-score viser så store sprik (lav interrater- reliabilitet) at tallverdiene gir liten informasjon (Jens Egeland) SCID-II, Personlighetsforstyrrelser ihht. DSM-IV SCID-II er en systematisk gjennomgang av symptomer pa personlighetsforstyrrelser. Intervjuet er gjennomført av sakkyndig Tørrissen, og resultatene er diskutert med sakkyndig Aspaas. Ved skaringer gjøres ogsa bruk av all kjent informasjon om observanden fra komparenter, helsetjeneste og tvungen observasjon. Kildene inneholder god tilgang på informasjon om observanden fra barndom, ungdom og tidlig voksen alder. Informasjonen fra senere år er noe mer sparsom, men vurderes som tilstrekkelig.

237 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 229/273 Det skal bemerkes at observanden trolig gir svar som indikerer normalitet og underrapporterer avvikende trekk, når han blir spurt direkte, jfr. ogsa MMPI-II test. De sakkyndige mener likevel at den samlede informasjon gir grunnlag for en valid kartlegging. SCID-II baserer seg på diagnosesystemet DSM-IV (det amerikanske diagnosesystemet), men er konvertibelt til ICD-10. Intervjuet består av spørsmål, ett for hvert kriterium i den respektive kategori, og det skåres 1 (uriktig), 2 (sub-terskel), 3 (terskel) eller 9 (ufullstendig informasjon). Fullstendig liste over kriteriene for de ulike undergrupper finnes i vedlegg til denne erklæring. Personlighetstrekkene skal ha vært til stede i minimum to år fra tidlig voksen alder, herunder de siste 12 måneder før testing, og avvikende trekk skal ha konsekvenser for livsutfoldelse og samfunnsmessig tilpasning. Nedenfor gjennomgås de enkelte personlighetsdiagnoser. Det gjøres (med et par unntak) ikke drøfting punkt for punkt, men vurdering i form av oppsummering under hver diagnose: Unnvikende personlighetsforstyrrelse Observanden fremstår sosial, uredd, engasjert og trygg i sosiale situasjoner, og han har god selvtillit. Han har ikke hatt mange intime forhold i de senere årene. I følge ham selv skyldes dette at han ikke har ønsket noen relasjoner, da det ikke har passet inn i hans agenda om framtidig terrorangrep. De sakkyndige vil tro at han likevel vil være noe hemmet i mellom- menneskelig kontakt pa et intimt plan. Han er ogsa sarbar for kritikk og blir lett krenket, men karaktertrekket hører sannsynligvis hjemme annet sted enn her. Med mulig unntak for tilbakeholdenhet i intime relasjoner, er det ingen av de aktuelle mønstre/symptomersom passer. Han skårer ikke på terskelnivå på noen av kriteriene. Observanden har ikke en unnvikende personlighetsforstyrrelse Avhengig personlighetsforstyrrelse. Observanden har håndtert sitt liv pa en selvstendig mate, selv om han en lengre periode valgte a bo hjemme hos mor. Han er selvhevdende, og har planlagt og gjennomført en meget kompleks terrorhandling alene, og dette krever at han er selvstendig på de fleste områder. Observanden har ikke en avhengig personlighetsforstyrrelse.

238 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 230/ Tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Observanden er opptatt av detaljer, skjemaer, orden og organisering, men det kan ikke sies at det gar på bekostning av de aktiviteter han er opptatt av. Han gjennomfører det han har satt seg fore og synes det er meningsfylt å ha orden og å være nøye med detaljer. Han er opptatt av perfeksjonisme, og arbeidsoppgaver har tatt noe mertid enn det han har tenkt det skulle gjøre, men det har ikke hemmet ham i de aktivitet han har bedrevet (forretninger, spilling, aksjespekulasjon, skriving av kompendium og planlegging og gjennomføring av en ekstrem terrorhandling). Han har vært intenst opptatt av det han har drevet med til enhver tid, med et pafallende høyt engasjement, som synes å ha gått pa bekostning av fritid og venner. Når dette skyldes planlegging og bevisste valg, vil han ikke skare terskelverdi pa dette punkt. Nar det gjelder verdisyn virker han noksa konsekvent, trolig kulturelt/ subkulturelt betinget. Han er ikke en samlertype. Når det gjelder delegering av oppgaver, kan han nok gjøre dette, men vil vel tendere til å mene at han gjør det best selv. Han fremstår ikke gjerrig, men bevisst sparsommelig ut fra det han har satt seg fore. Det eneste symptomet han skårer sikker terskelverdi på er rigiditet og stahet. På et par andre punkter har han (mulig) subterskelniva (delegeringsvansker, overdrevent engasjement). Dette er ikke tilstrekkelig til a oppfylle diagnostiske kriterier, og observanden har ikke en tvangspreget personlighetsforstyrrelse Paranoid personlighetsforstyrrelse Det er ikke grunnlag for å tenke at han er mistenksom på et sviktende grunnlag (psykotisk, paranoid beredskap). Det finnes ikke opplysninger, som støtter et slikt syn. (Spørsmålet er grundig drøftet ovenfor.) Nar det gjelder venner har han ikke hatt ubegrunnet tvil som har fatt ham til a stille spørsmål om deres lojalitet. Nar det gjelder forsiktighet med a betro seg, kan dette sies å ha vært til stede, men frykt for at informasjon om hans terrorplaner skulle bli brukt mot ham, må vurderes som meget reell. Observanden erkrenkbarog sarbarog kan oppfatte uskyldige bemerkninger som truende og nedverdigende (WAIS IV-testing, MR-undersøkelse m.m.), og han skarer sannsynlig terskelverdi pa dette punktet. Ut fra de foreliggende opplysninger og hvordan han oppleves i samtaler og i observasjon, er det mest sannsynlig med en deloppfyllelse av symptomet. De to siste symptomene passer ikke inn i hans profil. Han skarer således maksimalt pa 2 (3) av 7 og har således ikke en paranoid personlighets- forstyrrelse Schizotyp personlighetsforstyrrelse Schizotyp lidelse (F 20.1) er en tilstand som ligger nært opp til psykoselidelsene. Den er kjennetegnet av psykosenære symptomer og fornemmelser, men uten full psykotisk kvalitet som man ser ved f.eks. schizofreni. I lys av at tidligere sakkyndige

239 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 231/273 har anvendt schizofreni- diagnose, må spørsmål om schizotyp lidelse undersøkes nøye. Ordbruken i SCID-II er litt annerledes enn i ICD-10, men meningsinnholdet er nokså likt. Det foreligger eksempler på lett selvhenføring (subterskel), jfr. tanker omkring bil med antenner og apen låvedør. Han har ikke eiendommelige sanseopplevelser, heller ikke noen form for underlig tankeverden, i betydning opptatthet av magiske, overnaturlige fenomener, tankeoverføring etc. Han har imidlertid tendens til å gjenta seg selv på en stereotyp mate når det gjelder politiske ideer, men denne tendens er ikke framtredende når det gjelder andre emner. Han har en sterk oppfatning om politiske allianser som dekonstruerer samfunnet og som hindrer nasjonalister i a slippe til i mediene. Dette vurderes som uttrykk for politisk/ subkulturell tilhørighet. Han fremstår ikke som mistenksom i dagliglivet, ut over det som ma anses som forståelig ved planlegging og gjennomføring av en terrorhandling. Det er eksempler pa at han kan være noe eksentrisk eller teatralsk i sin fremtoning, illustrert ved hans anskaffelse av uniform og ønske om å bære denne i rettssalen. Verken symptom 8 (mangler venner) eller 9 (sosial angst) er oppfylt på noen måte. Når det gjelder upassende eller avstengte affekter, må man si at han tilfredsstiller dette kriteriet. Han er totalt uten emosjoner, empati og anger, og han viser ringeakt for ofrene, som han omtaler som landssvikere. Han sidestiller sitt eget tap av familie med de som mistet sine på Utøya. Dette trekk gir ogsa positiv skare pa dyssosial personlighetsforstyrrelse. Alt i alt skårer han subterskelverdi for selvhenføring og eksentrisitet, terskelverdi for avstengte affekter. Han fyller derfor ikke diagnostiske kriterier for schizotyp personlighetsforstyrrelse Schizoid personlighetsforstyrrelse Observanden fremstår pa ingen måte som en person som ikke har glede av selskap med andre. Tvert i mot liker han seg godt i sosiale sammenhenger, noe som er bekreftet ved tvungen observasjon. Komparentopplysningertilsier heller ikke at han skarer terskelverdier på noen av symptomene pa schizoid personlighetsforstyrrelse. Det eneste man kunne diskutere var følelsesmessig kulde og avdempede effekter, men dette vurderes å tilhøre hans dyssosialitet. Observanden har ikke en schizoid pe rso n I i g h et sfo rsty rre I se Histrionisk personlighetsforstyrrelse Observanden liker oppmerksomhet, og man kan si at han har subterskel eller terskelverdi pa dette punkt, men symptomet vurderes helhetlig å passe bedre inn i narsissistisk personlighets- forstyrrelse. Han kan ikke karakteriseres som affektlabil, og han viser ingen utfordrende eller utagerende atferd. Han har vært opptatt av utseende og klær, men ikke på en histrionisk mate. Han beskriver seg selv som

240 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 232/273 dannet, men har vært oppfattet av andre som opptatt av suksess og status. Ogsa dette passer etter de sakkyndiges oppfatning, bedre inn i en narsissistisk personlighet. Han kan være noe teatralsk, men ikke pa en slik mate at det gir terskelverdi. Observanden har ikke en histrionisk personlighetsforstyrrelse Narsissistisk personlighetsforstyrrelse Observanden har beskrevet seg selv som narsissistisk, men innenfor normalomradet. Pa bakgrunn av intervju, sammenholdt med saksdokumenter, helseopplysninger, komparenter, egne undersøkelse og observasjon etter straffeprosessloven 167, finner de sakkyndige at observanden har følgende narsissistiske trekk: (1) Han fremstår med grandios oppfatning av egen betydning på mange omrader. Selv om han i gitte situasjoner kan moderere dette, gjenstår betydelig grandiositet. Dette gjenspeiles ikke minst i manifestet (tekst og bilder), og er også å finne i de karakteristikker han har uttalt om seg selv og som er dokumentert tidligere i erklæringen. Ogsa hans beskrivelse av Knights Templar og egen posisjon i denne sammenheng, illustrerer ønske om storhet og status. Kriteriet anses å være oppfylt. (2) I årene forut for terrorhandlingene og også i etterkant, har han i økende grad hatt tanker omkring egen suksess og makt. Dette fremkommer i avhør og ikke minst i manifestet, til tross for at han nå modererer seg. Ønske om berømmelse kan ha vært en drivkraft for ham. Kriteriet anses a være oppfylt. (3) Observanden er snar til å fortelle at han liker å omgas intelligente mennesker med høy status, og er mindre interessert i personer som ikke kan så mye. Han kan devaluere mennesker eller grupper, og ogsa de med presumptivt høye kunnskaper kan ha hull i sin utdannelse (dere forstår dere ikke pa terrorister, slik som franske, tyske og japanske psykiatere gjør). Hans selvforståelse om å være unik gar igjen i hans uttalelser. Kriteriet anses a være oppfylt. (4) Observanden har et høyt selvbilde og mener at det han har gjort er beundringsverdig. Et underliggende behov for a bli beundret er tilstede. Han kan moderere seg, men ønsket om beundring kommer fort til uttrykk når han forteller om sine ugjerninger og ekstreme ideologi. Kriteriet anses a være oppfylt.

241 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 233/273 (5) De handlinger som observanden utførte 22. juli vitner om at han i ekstrem grad har sett seg berettiget til å sette seg ut over spillereglene i samfunnet. Han fastholder dette syn og devaluerer alle andre oppfatninger. Karaktertrekket kommer ogsa til uttrykk gjennom hans forretningsvirksomhet, som ogsa er grunnlagt pa ideen om å lage egne spilleregler og operere i og til dels utenfor, juridiske og økonomiske gråsoner. Kriteriet anses oppfylt. (6) Observanden har til en viss grad utnyttet mellommenneskelige relasjoner ved å bo hjemme en del år. Han har etter de sakkyndiges mening gjort et bevisst valg ut fra hensiktsmessighet. Han har betalt for seg hjemme og fremstår ikke som en direkte utnyttende person. Hans bruk av mor som stråmann for hvitvasking av penger, kan kanskje forstås som utnytting. Kriteriet anses ikke med sikkerhet å være oppfylt. (7) Observanden mener han er en empatisk person, men at han ved hjelp av meditasjons- teknikker klarer a avemosjonalisere seg. Han sier han kan leve seg inn i tapet til de fornærmede, fordi han selv har opplevd å miste familien sin ved å utføre den aktuelle terrorhandling. Hans uttalelser demonstrerer med all tydelighet at han ikke har evne til empati. Han er totalt uten emosjonell innlevelse, anger eller andre følelsesmessige uttrykk overfor de som er berørt av handlingene han har begatt. Dette kommer til frem i politiavhør og samtaler med de sakkyndige, og ikke minst ved rekonstruksjonen på Utøya. Det er vel kjent at mennesker i ekstreme situasjoner, f.eks. soldater i krig, kan framsta som emosjonelt avstumpet og utføre handlinger de ellers ville tatt sterk avstand fra. Observanden har imidlertid ikke vært i en slik situasjon, men har selv laget en politisk tolkning om å være i krig mot multikulturalister. For a kunne utføre terrorhandlinger har han benyttet teknikker som har «avemosjonalisert» ham, men slik de sakkyndige ser det, har teknikkene bare forsterket en empatisvakhet som har vært der fra før. Man kan se sporene av dette i hans beskrivelser av egen ungdomstid, hvor han plaget og skremte andre på en hensynsløs mate («Skøyen Killers»). PCL-R vurdering som er gjennomført i forbindelse med HCR-20, bekrefter trekket ytterligere. Det skal nevnes at observanden er beskrevet som hyggelig og omsorgsfull i mange situasjoner, og han har framstatt som vennlig og oppmerksom i observasjonsmiljøet på Ila. Man er derfor ikke helt uten innlevelsesevne. Denne er imidlertid så grunn at den ikke er til hinder for den avstumpethet og kynisme som kommer til uttrykk ved de omfattende lidelser han har forårsaket og tanker rundt dette. Kriteriet er oppfylt. (8) Det har ikke framkommet eksempler pa at observanden har vært kjennetegnet av misunnelse. Hans kamerater har gjort det bedre enn ham mht formell utdannelse og i det ordinære arbeidsliv, men observanden har valgt å gjøre det pa sin mate uten a

242 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 234/273 bebreide andre. Kriteriet anses ikke å være oppfylt. (9) Observanden fremviser arroganse i mange sammenhenger. Dette kommer ikke minst til uttrykk i hans bedrevitende holdning, tuftet pa selvstudier. Med leksikalsk og fragmentarisk kunnskap har han suverent satt til side andres oppfatninger. Han kan tilsynelatende uttrykke ønske om å bli korrigert eller å lære av andre, men historien viserat han har gjort det motsatte, nemlig å forkaste informasjon som ikke passer inn i hans oppfatninger. Kriteriet anses å være oppfylt. Dette betyr at han oppfyller 7 av 9 kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvor oppfyllelse av 5 kriterier er nok for å få diagnosen. ICD-10 har ingen egen kategori for narsissisk personlighetsforstyrrelse, som derfor er inkludert i diagnosen: F 60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser, narsissism e Ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse Observanden fremstår verken under samtaler eller gjennom andre opplysninger i saken, som en emosjonell ustabil person. Tvert imot er han bemerkelsesverdig stabil og uten affekt- svingninger eller følelsesutbrudd. Han tilfredsstiller ingen kriterier for en slik lidelse Antisosialpersonlighetsforstyrrelse SCID-II og ICD-10 har i noen grad ulikt formulerte kriterier. SCID-II legger større vekt på at tegn pa dyssosial adferd har vært til stede tidlig i livet, dvs. før 13 års alder, enn det som kreves i ICD-10. SCID-II diagnosen er likevel konverterbartil ICD-10 diagnosen F 60.2 Dysso sia I pe rso n lig hetsfo rstyrre Ise. Observanden har ikke hatt uvanlig dyssosial atferd i barne- og ungdomsår, men enkelte trekk kan ha vært til stede: Han tok seg til en viss grad til rette og skulket skolen av og til. Adferden kan forklares av svake grenser hjemme. Opplysningene er så vidt usikre at man ikke finner å kunne konkludere med påviste tegn pa avvik før 13 års alder. Han har imidlertid oppfylt følgende kriterier før fylte 15 år: At han plaget og truet/skremte andre barn (observandens egne opplysninger), tagget (skade på annens eiendom), at han ikke var sannferdig overfor mor om hva han gjorde og hvor han var, samt at han var borte hjemmefra om natten uten mors vitende.

243 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 235/273 I voksen alder kommer tegn pa dyssosialitet tydeligere fram: 1. Manglende evne til å følge samfunnets normer: Gjennom sin forretningsførsel i perioden var observanden ikke lovlydig. Han har beveget seg bade i og utenfor en juridisk gråsone ved å selge sakalte pyntediplomer (falske vitnemål), dessuten lovbrudd nar det gjelder regnskapsførsel, revisorplikt etc., samt bruk av «svart» arbeidskraft og «svart økonomi» gjennom utenlandske bankkonti og «hvitvasking» av inntekter. Han har begrunnet dette med at han trengte penger til den forestående terroraksjonen han er siktet for. Han har også ervervet våpen, kunstgjødsel etc. med uærlige hensikter i Kriteriet anses å være oppfylt. 2. Svikefullhet/kronisk løgnaktighet: Observanden har ved mange anledninger under planlegging av terroraksjon, opptrådt løgnaktig og pa en måte som må karakteriseres som svikefull. Også hans forhold til skattemyndighetene har vært kjennetegnet av systematiske usannheter og tildekking av fakta, for å oppna egen vinning. Kriteriet anses a være oppfylt. 3. Impulsivitet: Observanden fremstår med en meget god planleggingsevne og impulskontroll. Det vises også under fengslingsperioden, hvor han har talt isolasjon usedvanlig godt. Dette kan tyde på at han trives med struktur. Det ser ut som om denne egenskap var tilstede også forut for den paklagede handlingen, jfr. hans nitidige planlegging og gjennomføring. Kriteriet anses å ikke være oppfylt. 4. Irritabilitet/aggressivitet: Observanden viser ingen irritabilitet eller aggressivitet, hverken før eller etter at han ble fengslet. Det kan diskuteres om han gradvis har utviklet aggresjon ovenfor mennesker/ kulturer/grupper og at dette har vært et motiv for hans forsvar av politisk terror. De sakkyndige mener imidlertid at han ikke har irritabilitet og aggresjon som en del av sin generelle personlighetsstruktur, slik den har kommet til uttrykk før og etter de ekstremt aggressive terrorhandlingene 22. juli. Kriteriet anses ikke å være oppfylt. 5. Ringeakt for egen/andres sikkerhet: Observanden har gjennom sine handlinger 22. juli og under flere ars planlegging av dette, vist ringeakt for egen og andres sikkerhet i et omfang som ikke tidligere er sett i norsk etterkrigshistorie. Observanden selv ser annerledes pa dette, ved å si at det er en politisk handling, motivert ut fra andre motiver, mens de sakkyndige oppfatter den ringeakt som er utvist som en del av hans personlighet. Kriteriet anses som oppfylt. 6. Uansvarlighet i jobb og økonomi: Observanden har ikke hatt inntektsgivende arbeidet siden Hans skriveaktivitet (manifestet), planlegging og gjennomføring av terrorhandling, har imidlertid vært et bevisst valg. Det har ogsa vært så tidkrevende og strukturert, at hans mangel på ordinært arbeidsforhold ikke kan sidestilles med å falle ut av arbeidslivet i vanlig forstand. Hadde han brukt sine krefter pa en konstruktiv måte i utdannelse og arbeid, ville han sannsynligvis ha klart a gjennomføre dette.

244 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 236/273 Kriteriet anses ikke som oppfylt. 7. Mangel pa anger, bortforklarinastendens: Observanden viser ikke empati eller følelser overhodet for de omfattende lidelser og skader han er ansvarlig for. Tema er drøftet nærmere under gjennomgang av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han tenderer til å skylde på andre; at det er politikere, journalister mm som har opptrådt på en måte som har nødvendiggjort og som legitimerer hans politisk motiverte handlinger. Observanden hevder at han har handlet empatisk ved å utføre en handling som på sikt vil hindre uendelig mye mer lidelse enn det han selv har forarsaket. Han blander sammen empati og politikk på en slik mate at de sakkyndige vil hevde at han ikke forstår hva empati betyr, selv om han kan definere begrepet. Kriteriet anses å være oppfylt. Dette betyr at 4 av 7 kriterier for lidelsen er oppfylt, dvs. tilstrekkelig for a fa diagnosen. Fravær av pavist forstyrret adferd før 13 ars alder gjør at DSM-IV kriteriene ikke er sikkert oppfylt, mens ICD-10 kriterier (gjengitt under pkt. 21.7) klart er oppfylt. HCR-20, hvor PCL- R inngar, understøtter konklusjonen. Observanden oppfyller kriteriene for ICD-10-diagnosen: F 60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse Blandet personlighetsforstyrrelse (NOS) Dette er en kategori for tilstander hvor det foreligger tegn på flere personlighetsforstyrrelser, men uten at kriteriene for en spesifikk forstyrrelse er oppfylt. I dette tilfellet oppfylles kriteriene for to personlighetsforstyrrelser, slik at det er uaktuelt å bruke denne diagnosen Autismespekterlidelse- RAADS-R, AQ, ASDI De sakkyndige har funnet grunn til å undersøke om observanden kan ha en autismespekter- lidelse, spesielt diagnosen F 84.5 Aspergers syndrom. De sakkyndige har benyttet ICD-10 kriterier for diagnostisering av slik lidelse hos voksne. ASF (Autismespekterforstyrrelser) defineres ved kvalitative avvik i utvikling av: evne til sosial interaksjon evne til gjensidig kommunikasjon forekomst av begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter

245 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 237/273 ASF er til stede fra spedbarnsalder. Diagnostikk bygger i stor grad pa anamnestiske opplysninger fra pasienten, pårørende eller andre nøkkelpersoner, dessuten på klinisk observasjon. Barndomsårene er særlig viktige å kartlegge; psykomotorisk utvikling, psykososiale forhold under oppveksten, relasjoner til skolekamerater, forekomst av mobbing, spesielle interesser, motstand mot forandringer eller å lære nytt, kommunikative eller språklige problemer, spesielle evner, innlæringsproblemerog behov for spesialundervisning. Det foreligger fullstendig anamnese for observanden og beskrivelser fra flere kilder om barne- og ungdomsår samt adferd i voksen alder. Blant kildene er opplysninger fra avlastningshjem, barnevern, innleggelse i barnepsykiatrien i Dette er referert tidligere i erklæringen. Det er fra SSBU nevnt at han har problemer med rollelek. Ellers er det lite som tyder på at aktuelle kontaktpersoner i barneår, pa skole, i ungdomsårene og i voksen alder har opplevd han som avvikende fra normal utvikling når det gjelder evne til sosial interaksjon og gjensidig kommunikasjon. Heller ikke mor og søster har rapportert spesielle avvik under oppveksten. Ved de sakkyndiges samtaler pa Ila er det ikke sett tegn til at observanden har nedsatt evne til a ta initiativ til sosial samhandling. Under tre ukers psykiatrisk observasjon foretatt av regional sikkerhetsavdeling Dikemark, viser han til dels gode sosiale evner, er hyggelig og imøtekommende, forholder seg til alle personer i observasjonsteamet, deltar pa normal mate i samtaler, er konsentrert og oppmerksom, gir god blikkontakt. Under måltider deltar han aktivt i kommunikasjon rundt bordet, spør om andre vil ha kaffe etc. Han har lært nye brettspill og vist interesse for dette. Han snakker med normalt stemmeleie, snakker riksmål og bruker en god del fremmedord. I samtaler fremviser han normal respons med tilhørende mimikk og gester. Han spøker på adekvat mate og har normal setningsmelodi. Han forstår og resonerer godt omkring spørsmålene fra de sakkyndige. Iblant benytter han pa en noe eiendommelig måte, prosent- angivelser og tallangivelserfor å forklare seg. Han begrunner dette med at det er en effektiv mate å kommunisere pa og at det er lett forstå for andre, og fenomenet vurderes ikke som tegn på avvik. Mennesker med Aspergers syndrom er kjennetegnet av et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Opptatthet av detaljer går på bekostning av helhets- og nytteperspektiv. Når det gjelder observanden, har han en nesten altoppslukende ideologisk/ politisk opptatthet. De sakkyndige mener imidlertid at denne særinteresse ikke har vesentlig likhet med det man ser hos mennesker med autismespekterlidelser, inkludert Aspergers syndrom, da han ogsa kan innta mer helhetlig perspektiv. Hans interessefelt vurderes heller ikke som totalt ensporet, da han også kan vise interesse for samfunnsutvikling generelt, politikk, religion, forretningsvirksomhet m.m.

246 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 238/273 Observanden har ikke ønsket å gjennomgå nevropsykologisk utredning som er vanlig brukt ved kartlegging av autismespekterlidelse. Hans adaptive funksjoner er godt observert av helsepersonell som gjennomførte tvungen observasjonen i tre uker. Adaptive ferdigheter beskriver hvordan en person klarer å tilpasse seg sitt miljø og ivareta egne behov. Observanden tilpasset seg observasjonen meget godt, selv om situasjonen var uvant og virket oppkonstruert i begynnelsen, både for observanden og helsepersonell. Eksekutive vansker, dvs. nedsatt evne til å planlegge og gjennomføre handlinger, er vanlig hos personer med autismetilstander, selv om de ellers har et godt evnenivå. Ofte vil disse vanskene komme tydeligst til uttrykk i situasjoner som er mindre strukturerte enn test- situasjoner, for eksempel i dagligdagse aktiviteter. Observandens eksekutive funksjoner er vurdert som gode under observasjonen, men det skal bemerkes at rammebetingelsene for å vurdere eksekutive funksjoner ikke har vært optimale. Han har vært utsatt for stressmomenter, men synes ikke å ha vært forstyrret av dette i særlig grad. De sakkyndige vil ellers hevde at betydelig svikt i eksekutive funksjoner vanskelig er forenlig med de gjennomførte terror- handlinger, forretningsdrift, skriving av manifestet, kanskje heller ikke for hans funksjon under spill fw O W "). Observanden har fylt ut følgende skjemaer: RAADS-R (Ritvo Autisme Asperger Diagnose- skjema- revidert), AQ (Autismespektrum Quetient). De sakkyndige har også gjort bruk av ASDI. Det som viser seg er at observanden forholder seg til all testing pa samme mate. Han svarer strategisk og taktisk. Han gjennomskuer skjemaene og fyller ut det som framstiller ham mest mulig normalt. RAADS-R bestar av 63 symptombaserte spørsmål, og 17 spørsmål som beskriver ikke-symptomatisk (normativ atferd). Observanden skarer 0. Bruk av skjemaer får derfor svak validitet, og de sakkyndige har måttet bruke annen tilgjengelig informasjon som vurderingsgrunnlag. AQ er vanskeligere å gjennomskue. Den er ikke en diagnostisk test for lidelser i autisme- spekteret, men er en screeningsundersøkelse som kan brukes til å styrke eller svekke en hypotese om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Observanden skårer her kun 10 poeng totalt. Hvis man legger dette til grunn, vil det svekke en hypotese om autismelidelse. Man vil imidlertid anføre at validiteten på AQ heller ikke er optimal, da svarene også her kan være strategiske, selv om det ikke virker som om han gjennomskuet dette skjemaet, slik han har gjort ellers. Det er imidlertid langt opp til en skare på 32, som er cut-off for mistanke om ASF.

247 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 239/273 De sakkyndige har ogsa anvendt ASDI (Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju): Hovedkriterium 1: Store problemer i spørsmål om gjensidig sosial interaksjon (ekstrem egosentrerthet). Observanden har ikke vanskelig for å omgås personer pa egen alder, og han har flere venner, hvorav tre beskrives som nære, bade av observanden selv og av vennene (forut for handlingen). Han vurderes ikke til a ha problemer med å oppfatte sosiale signaler. En kan innvende at hans oppførsel og forståelse av egne følelsesmessige reaksjoner overfor ofrene i saken, er upassende. Denne empatisvikt er som omtalt tidligere, vurdert a passe bedre under dyssosial personlighetsforstyrrelse. En kan kanskje skåre ham med en verdi på 2 (subterskel), men totalt sett er hovedkriteriet ikke oppfylt. Hovedkriterium 2: Monomane, snevre interesser. Hans politiske prosjekt kan muligens beskrives som en monoman interesse. Han har ogsa hatt en sterk interesse for spill i en periode. Før dette hadde hans opptatthet av forretningsførsel et lignende preg. Det kan synes som om han i perioder legger mye energi i det han er opptatt av. Etter en totalvurdering vil de sakkyndige skare ham pa subterskelnivå mht særinteresser og hobbyer. Det er ikke et stereotypt eller tvangsmessig preg i det han gjør. Hans interesser er i stor grad basert pa faktainnlæring, og i mindre grad forståelse og mening. Dette understrekes blant annet i manifestet, som i stor grad inneholder elementer hentet fra andre kilder (klipp og lim), hvor han i stor grad godtar andres analyser. Han beskriver seg selv som en god analytiker, mens andre, herunder PST, bestrider denne pastand. Således er det ikke sikkert at dette hovedkriterium er oppfylt, men de sakkyndige holder muligheten apen og skarer ham på subterskelnivå. Hovedkriterium 3: Avhengighet av rutiner. Observanden mener at han ikke er spesielt avhengig av rutiner, men synes at dagen bør være strukturert, for da han far mest ut av tiden. Han påtvinger ikke andre mennesker sine rutiner, men da han spilte WOW og skrev kompendiet, kunne nok hans mor være et lite offer i så måte. Han tilpasset seg fort nye rutiner i fengselet og under observasjonen på Ila. Det er så vidt vites, ingen i Norge som har vært underlagt så mange ulike sikkerhetsregler som observanden, men han har adaptert seg til dette uten problemer. Han har heller ingen problemer med å forholde seg til avtaler. Det ska res negativt pa dette kriteriet.

248 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 240/273 Hovedkriterium 4: Tale- og språkproblemer. Observanden har hatt normal språkutvikling. Han bruker i relativt stor grad fremmedord, og språket kan ytre sett fremstå som perfeksjonert. Han har et formelt språk, men ikke egentlig pedantisk. Observanden har normal setningsmelodi og språkforståelse, og han forstår humor, ironi og underliggende meninger. Kriteriet er ikke oppfylt. Hovedkriterium 5: Ikke-verbale kommunikasjonsproblemer. Observanden har normal gestikulasjon, kroppsspråk og mimikk. Kriteriet er ikke oppfylt. Hovedkriterium 6: Motorisk klossethet. Observanden er ikke motorisk klosset. Kriteriet er ikke oppfylt. Konklusjon: Observanden oppfyller ikke noen hovedkriterier i ASDI for utviklingsforstyrrelse (Aspergers syndrom). Det er mulig subterskelnivå på enkelte områder. Ogsa DPS-Bærum har diskutert om observanden kan ha Aspergers syndrom og har benyttet ASDI. Deres funn samsvarer med de sakkyndiges funn og konklusjoner, noe som styrker konklusjonen. De sakkyndige har også hatt tilgang pa utfyllende informasjon som gjør konklusjonen ytterligere valid. Undersøkelsen kunne imidlertid ha vært supplert av psykologiske tester (som observanden har motsatt seg). Mulige differensialdiagnosertil ASF: Det er ingenting som tyder pa at observanden har noen hjerneorganiske lidelser, psykisk utviklingshemming eller spesifikke lærevansker. Det er heller intet som tyder på rusrelaterte lidelser, selv om han har brukt anabole steroider i perioder. Det er ikke indikasjon pa nevropsykiatriske lidelser som ADHD eller Tourette. Observanden har ikke psykoselidelse eller affektive lidelser, men har en narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. De to sistnevnte kan forklare noen av de avvik som er drøftet (empativansker, sprak m.m.).

249 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 241/ AUDIT og DUDIT AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et screeninginstrument for alkoholbruk. DUDIT (The Drug Use Disorder Identification Test) er ogsa et screeningsinstrument, utviklet som et paralellinstrument til AUDIT til bruk for a identifisere personer med rusrelaterte problemer. Det er ikke identifisert alkohol eller rusrelaterte problemer hos observanden, bortsett fra det tidligere beskrevne inntak av anabole steroider i tre perioder. Han har prøvd cannabis ved to anledninger. Ellers beskrives et alkoholinntak forenlig med normalt forbruk i de forskjellige faser av livet hans Spilleavhengighet «Patologisk gambling» eller «spilleavhengighet» er betegnelser som karakteriserer personer med vedvarende tendens til spill, og aktiviteten fører til økonomiske problemer og sosial og yrkesmessig mistilpasning. Det er opplysninger om at observanden har tilbrakt mye tid med internettspilling, hoved- saklig World of Warcraft. Spillutviklere definerer innholdet og selger abonnement. WOW er et gruppebasert rollespill, og mange spillere kan delta samtidig. Hver deltager oppretter og bygger opp en rolle/rollekarakter i en virtuell verden. Spillerne har felles oppgave i spillet, eksempelvis å nedkjempe fiender. Spillerne kommuniserer med hodetelefon/mikrofon og chat-funksjon. Det oppleves av mange som en sosial arena som gir opplevelse av mestring. Spillet kan bli en (alt-) oppslukende og svært tidkrevende interesse. Det er pa det rene at observanden brukte svært mye tid pa denne type spill. Han har ogsa spilt andre nettspill med lignende innhold, til dels spill som i større grad simulerer krigshandlinger. Disse har han brukt for a sette seg inn i rolle som "kriger". Observanden forteller at han spilte i over ett år på heltid ( ). Han har også spilt en del tidligere, men ikke i tilsvarende omfang. Ogsa etter 2007 har han spilt, men i mindre grad enn i Han har opplyst at ett ars heltidsspill var en gave han ga til seg selv, en «martyrdomsgave». Det var et bevisst valg, slik som andre velger a bruke tid på å reise. Han hadde drømt om dette lenge og ville bruke tiden på dette før han fullførte det han hadde planlagt (terrorhandling). Ordet martyrdomsgave indikerer at han mente at han ville dø under den operasjonen han planla og at han som følge av dette ville få status som martyr i visse miljøer. Det er også kjent at han isolerte seg fra sosial kontakt med venner da han spilte pa heltid. Senere begynte han igjen å omgas venner, men i noe mindre grad enn før spilleperioden.

250 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 242/273 Observanden var såkalt guild-leder, som er en slags lagleder. Rollen innebærer store administrative oppgaver som bestar i å organisere spillet pa vegne av laget, bestemme hvilke «fiender» som skal nedkjempes, fordele belønning innad i laget. Han må ogsa sette seg inn i taktikk, instruere lagets medlemmer og gi dem taktisk opplæring. Det er i miljøet kjent at en guild-leder ma være en god analytiker, ha gode kommunikasjons- evner, være fokusert og ha god evne til planlegging og koordinering av medspillere. Hvis guild-leder ikke fungerer godt, kan laget gå i oppløsning og/eller spillere finner seg andre lag, eller de finner seg en ny guild-leder. De sakkyndige har imidlertid ikke kilder som kan bekrefte om observanden faktisk var guild-leder. Det er flere meninger omkring tema «avhengighet» nar det gjelder nettspill. Observanden mener selv at han nok var avhengig, og han bekrefter opplevelse av en viss abstinens da han sluttet. Dette skjedde gradvis, først ved a trekke seg som guild-leder, deretter trappet han ned pa spilletiden, hvilket skal være en vanlig måte å komme seg ut pa. Det kan synes som om observanden kan ha underrapportert spilling både før og etter den intense spilleperioden i , og det er kommet opplysninger om mye spilletid også i Det kan reises spørsmål om observanden pa noe tidspunkt har tilfredsstilt kriterier for diagnosen «spilleavhengighet». Spill om penger og økonomisk tap er et viktig aspekt ved «patologisk gambling». Det er ikke holdepunkter for at observandens spilleaktivitet har hatt innhold av dette. Bruk av betegnelsen «spilleavhengighet» er derfor tvilsom. Rettspsykiatrisk er spørsmålet av liten betydning. De sakkyndige velger derfor å ikke ta stilling til slik diagnose. Et relevant tema er hvorvidt observanden gjennom sin spilleaktivitet, isolerte seg, trakk seg tilbake og levde seg inn i spillverdenen som ledd i en schizofreni utvikling. De sakkyndige finner ikke grunnlag for en slik tolkning. Hans prioritering av spill på bekostning av andre aktiviteter er vurdert som selvvalgt og kontrollert, og selve spillet innebærer betydelig grad av sosial kontakt og samhandling. De sakkyndige har hentet et selvutfyllingskjema hentet fra internettsidene til KoRus Øst, ved Sl HF, Sanderud: NODS-skjema (NORC SDM screen for gambling problems), som er utviklet fra DSM-IV i 1998 og SOGS (South Oaks Gambling Screen) basert på DSM-III utviklet i Observanden ønsket imidlertid ikke å svare pa spørsmålene, fordi han syntes det var irrelevant.

251 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 243/ Voldsrisiko sjekkliste V-10 Dette er en norskutviklet versjon av et instrument for voldsrisikovurdering som tar relativt korttid a utføre, og som inneholder de viktigste indikatorene på fremtidig risiko for vold. De sakkyndige anvendte dette skjemaet initialt. Konklusjon: Ut i fra en samlet klinisk vurdering av tilgjengelig informasjon, anses voldsrisiko som høy. Det er imidlertid i dette tilfellet påkrevet med en mer inngående vurdering. De sakkyndig anvender nedenfor HCR-20, som er et validert verktøy for prediksjon av fremtidig risiko for vold. Denne beskrives i det følgende avsnitt HCR-20 (med PCL-R) HCR-20 er et klinisk og vitenskapelig basert instrument for vurdering av variabler som har vist seg å kunne predikere risiko for framtidig voldsatferd. Temaene er sortert i tre kategorier: Historiske ledd, kliniske ledd og risikohåndteringsledd. Skalaen er forskningsbasert, og er knyttet til et skåringssystem. Det finnes opplæringsprogram som sertifiserer brukeren. Inkludert i HCR-20 inngår en skala for skåring av psykopati (PCL-R). Også denne krever opplæring og erfaring i bruk. Begge de sakkyndige har gjennomgått slik opplæring og har erfaring med bruk av verktøyet. Den påfølgende framstilling er i hovedsak basert pa observandens opplysninger ved intervjuet, supplert med annen informasjon brukt for å vekte de ulike punktene. Den informasjon som framkommer ved intervjuet er kontrollert mot opplysninger fra saksdokumenter, komparenter m.m. Det er nødvendig å forholde seg til faktiske forhold ved evaluering med HCR-20, og de sakkyndige leggertil grunn at han har forholdt seg slik det framgår av tiltalebeslutning og som han selv har bekreftet. Evaluering og vekting av informasjonen har skjedd i etterkant av intervjuet, ved diskusjon mellom de to sakkyndige. Hvert punkt skares med verdiene 0 = risikofaktor ikke til stede, 1 = risikofaktor delvis eller kanskje tilstede, 2 = risikofaktorer oppfylt. Eventuelt kan leddet utelates pga manglende informasjon. Historiske ledd H 1 Tidligere voldsatferd: Observanden er ikke tidligere dømt for vold, men han har opplyst å ha «grisebanket» en bekjent i tenårene, som hevn for negativ omtale. Det skal ikke ha ført til fysisk mén. Han er na tiltalt for sprengning av regjeringskvartalet med 8 døde, og mange skadede, samt store materielle skader, hvorpa han tok seg til Utøya og drepte/skjøt 69 mennesker og skadet et stort antall. Han hadde inntatt efedrin, koffein, anabole steroider og et kosttilskudd for a øke sine prestasjoner, og hadde opparbeidet følelsesmessig avstand til handlingene, som han hevder var

252 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 244/273 nødvendige og politisk/ideologisk motivert. Han har erkjent de faktiske forhold, men ikke straffeskyld. Skare: Risikofaktor er til stede. H 2 Tidlig debut av voldshandlinger: Det er opplysninger om ett tilfelle av vold i tenårene. Det mangler nøyaktig beskrivelse av forholdet, som ikke er anmeldt eller pådømt. Det er ikke andre kjente tilfeller av vold før de aktuelle handlinger, som skjedde da observanden var 32 år gammel. Skåre: Risikofaktorer delvis til stede. H 3 Ustabilitet i forhold: Observanden har ikke hatt langvarige intime forhold, men har hatt kortere kjæresteforhold. Han mener kjønnsrollene bør diskuteres, at mannen er den naturlige leder og at kvinner skal være hjemme og føde barn, fordi de er skapt for denne oppgaven. De sakkyndige vil tro at disse holdninger ville føre til utfordringer i et samliv. Skåre: Risikofaktor er til stede. H 4 Problemer i arbeid og sysselsetting: Observanden avsluttet skolegangen før eksamen pa videregående skole. Han har vært ansatt i diverse selskap, blant annet med telefonsalg og IT- support. Han har senere drevet flere enkeltmannsforetak og aksjeselskap som har blitt avviklet eller tvangsoppløst. Han har drevet med salg av falske vitnemål, altså i gråsonen av hva som er lovlig. Han har ogsa drevet med aksjesalg og -kjøp. Han skal ha hatt forholdsvis store inntekter, men i stor grad har dette vært en «svart økonomi», som ikke har kommet til syne i ligningspapirer. Fra 2006 har han ikke hatt inntektsgivende arbeid, men har levd av oppsparte midler under forberedelse til terroraksjon. Observandens yrkesaktivitet er atypisk. Han har strengt tatt falt ut av arbeidslivet, men har vist evne til strukturerte og målrettede aktiviteter/arbeid. Skare: Risikofaktor delvis til stede. H 5 Rusmisbruk: Observanden opplyser a ha brukt anabole steroider i to perioder tidligere, samt de siste tre måneder fram til 22. juli Han har dessuten brukt efedrin, alt med prestasjonsfremmende hensikt. Utover dette har han ved to anledninger prøvd cannabis, samt hatt et normalforbruk av alkohol. Det er ikke avdekket misbruk av rusmidler. Skare: Risikofaktor ikke til stede.

253 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 245/273 H 6 Alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ikke alvorlig sinnslidelse i form av psykoselidelse. Skåre: Risikofaktor ikke til stede. H 7 Psykopati: Observanden er skåret med instrumentet PCL-R. De sakkyndige har god bakgrunnsinformasjon, samt klinisk informasjon. Pa PCL-R skårer han i nedre omrade for sannsynlige trekk av psykopati, men skårer klart under grensen for sikker psykopati. Skåre: Risikofaktorer delvis til stede. H 8 Tidlig mistilpasning (før fylte 17 år): Observanden har ikke klare indikasjoner på adferdsavvik i tidlige barneår, men foreliggende informasjon tyder på at han ikke har hatt optimale oppvekstvilkår. Far har vært lite til stede i observandens liv, og alt tyder på at han har vist begrenset interesse for a følge opp B 1 Ved opphold pa SSBU i 1983 ble det vurdert at mor ikke hadde tilstrekkelig omsorgsevne. Plassering i avlastningshjem eller fosterhjem ble foreslått, men barnevernet sluttet seg ikke til dette. Klare avvik ble ikke påvist hos observanden. I barndom og småskolealder beskrives han ikke med særinteresser eller med avvik, og han hadde venner og fungerte godt på skolen. Fra ca 7. klasse søkte han seg til hip-hop- og taggermiljø, og på denne tiden var han utprøvende i forhold til grenser hjemme. Mor er beskrevet som svak i forhold til grensesetting. Tagging utløst politianmeldelse og straff. Skare: Risikofaktor er delvis til stede. H 9 Personlighetsforstyrrelse: De sakkyndige har funnet grunnlag for diagnosene narsissistisk personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Skare: Risikofaktorer til stede. H 10 Tidligere vilkårsbrudd: Det har ikke vært situasjoner hvor dette har blitt testet ut. Skåre: Ikke aktuelt.

254 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 246/273 Kliniske ledd C 1 Manglende innsikt: Selv om observanden erkjenner de påklagede handlinger, forteller han om dette pa en mate som gjør det tvilsomt om han skjønner rekkevidden av det han har påført enkeltindividerog samfunnet. Han ser fortsatt pa handlingene som nødvendige av hensyn til samfunnsutviklingen. Det er ingen tegn til anger eller empati med ofre, pårørende eller andre. Det må beskrives som en total mangel pa innsikt. Skare: Risikofaktor er til stede. C 2 Negative holdninger: Observanden har pa mange områder et syn på rett og galt som faller sammen med samfunnets normer. Nar det kommer til politisk motivert vold og alt som dreier seg om finansiering og gjennomføring av dette, er hans holdninger imidlertid sterkt avvikende og må karakteriseres som prokriminelle. Skare: Risikofaktor er til stede. C 3 Aktive symptomer på alvorlig psykisk lidelse: Observanden har ingen psykotisk lidelse. Skare: Risikofaktor ikke til stede. C 4 Emosjonell ustabilitet: Observanden forholder seg til alle regler i fengselet, og det har ikke vært episoder med utagering eller emosjonell ustabilitet. Hans selvkontroll under det strenge regimet han nå er underlagt er bemerkelsesverdig. Skåre: Risikofaktor ikke til stede. C 5 Dårlig behandlingsrespons: Observanden mener han er frisk og ikke trenger behandling. Hans personlighetspatologi må på generelt grunnlag anses vanskelig påvirkbarav terapi, og ytterligere vanskelig når han selv ikke erkjenner noe avvik eller ser behandlingsbehov. Man kan ikke se bort fra at det er en risiko for at han pa et eller annet tidspunkt ikke vil klare det presset han lever under, eller at han modnes og tar inn over seg det han har gjort på en ekte måte. Konsekvensene av en slik eventualitet er vanskelig å forutsi, men det kan ikke utelukkes at han får en depresjon, eventuelt med suicidalitet. Utvikling av psykose/psykotisk reaksjon kan heller ikke utelukkes. Skulle han få en

255 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 247/273 symptomlidelse i fremtiden, behandles denne pa vanlig mate (samtaler, medikasjon) etter individuell vurdering. Skåre(nåværende helsetilstand): Risikofaktor er til stede. Risikohåndterinasledd R I Urealistiske fremtidsplaner: Observanden mener at han kommer til å tilbringe resten av livet i fengsel eller institusjon. Han planlegger a benytte tiden til politisk arbeid, hovedsakelig i form av skriving. Dette synes som en realistisk vurdering. Skare: Risikofaktor ikke til stede. R 2 Eksponering for risikosituasjoner: Observanden er underlagt strenge sikkerhetsregler. Det er ikke mulig pa det nåværende tidspunkta si noe om hvordan han vil fremstå i en annen situasjon, eksempelvis utenfor fengsel, i et psykiatrisk sykehus eller lignende. Det antas at det vil ga meget lang tid før han eksponeres for slike situasjoner. Dette må vurderes når det eventuelt blir aktuelt. Skåre: Ikke aktuelt. R 3 Manglende støtte og nettverk: Observanden har tidligere hatt støtte fra mor. I nåværende situasjon mottar han brev fra mor, og brev og hilsener fra politiske meningsfeller. I praksis har han imidlertid ingen konkret støtte eller privat nettverk. I hans tilfelle vil det nærmeste nettverk være advokat samt fengsels- og helsepersonell. Skare: Risikofaktor er til stede. R 4 Manglende behandlingssamarbeid: Observanden mener at han ikke har noen psykiatrisk sykdom eller er behandlingstrengende pa noen mate. Han har utelukkende utført en politisk ekstrem handling basert pa sin ideologi. Han følges opp av psykiatrisk personell, men dette har ikke karakter av spesifikk behandling. Skåre: Ikke aktuelt.

256 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 248/273 R 5 Stress: Observanden har vist at han under fengselsopphold, dvs. en situasjon med betydelig stress i form av strenge sikkerhetsprosedyrer, langvarig brev- og besøksforbud, konfronterende avhør, samt i lang tid har vært uten tilgang til media, tåler stress svært godt. Under planlegging av de aktuelle handlinger, har han skjult og kamuflert sin aktivitet pa en mate som må ha vært stressende i stor grad. Alt tyder på at han håndterer stress. Skare: Risikofaktor ikke til stede. Konklusion: Faktorer som indikerer framtidig voldsrisiko er hans voldshistorikk, ustabilitet i nære relasjoner, delvis oppfyllelse av psykopatiske trekk, alvorlig personlighetsforstyrrelse som er vanskelig tilgjengelig for behandling, innsiktsløshet, negative holdninger, svakt nettverk. Ved en samlet vurdering må det ogsa legges særlig vekt pa den ekstreme vold og hensynsløshet som er dokumentert og hans holdninger til dette. Samlet sett indikerer HCR-20 at observanden har høy grad av risiko for gjentagelse av voldshandlinger, dersom han skulle få mulighet for dette. Ytre tiltak i form av opphold i fengsel/institusjon kan redusere/oppheve denne risiko, mens tradisjonelle behandlingstiltak neppe vil ha stor effekt. 20. Sammendrag Observanden er en 33 år gammel mann fra Oslo. Det er opplysninger om normal fødsel og normal utvikling av sprak og motorikk. Han gikk i barnehage, hvor det ogsa er rapportert normal utvikling. Far var ansatt i utenrikstjenesten, har tre barn fra tidligere forhold, og både disse og far er opplyst a være psykisk friske og velfungerende. Far er skildret som distansert følelsesmessig og skal ha vist begrenset interesse for sine barn. Foreldrene ble separert da observanden var ett år gammel, og han vokste opp sammen med mor og sin fem år eldre halvsøster. Sistnevnte er frisk og veltilpasset.fl. i l ^ f l ^ ^ ^ ^ f l ^ ^ B f l ^ ^ ^ f l ^ ^ ^ H ^ ^ ^ ^ H ^ ^ ^ ^ f l l Mor er hjelpepleier, har arbeidet pa sykehus og sykehjem B J [ Observanden hadde kontakt med far fram til far brøt kontakten da observanden var års gammel var familien, bestående av observanden, mor og søster, i kontakt med dagavdeling ved Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri (SSBU). Bakgrunnen var at mor hadde henvendt seg til kommunen for hjelp, fordi hun var sliten, f l Om observanden er beskrevet at han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig

257 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 249/273 spontanitet og elementer av lyst og glede. Han har manglende evne til a leve seg inn i leken, særlig rollelek. Det ble konkluder med at han burde tas ut av familien, og SSBU anbefalte avlastningshjem eller fosterhjem. Dette utløste at observandens far krevde omsorgsrett. Byretten fant ikke grunnlag for «øyeblikkelig inngripen». Det kom til forlik mellom foreldrene, og observanden ble værende hos moren. SSBU mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil, og de ble ikke funnet grunnlag for omsorgsovertakelse. Observanden skal ha vært skoleflink, og det var intet spesielt â bemerke mht hans adferd fram til ca. 14 års alder. Det er imidlertid opplyst at hjemmet var preget av lite grenser, og observanden hadde stor frihet. Han var med i speideren en periode, spilte fotball, kjørte snowboard, spilte dataspill. Fra 14 ars alder vanket han i et hip-hop miljø. De lagde «shako- våpen», gikk med panneband, hørte pa hip-hop musikk og glorifiserte gangster-rapperes antiautoritære og negative holdninger. Gjengen var «kjipe mot andre», opptrådte dominerende og truende, men ikke direkte voldelig ars alder tagget han en del og ble tatt av politiet ved to anledninger. Han dro ogsa til Danmark uten mors vitende, for å kjøpe spraybokser. Pa ungdomsskolen hadde han fortsatt tilhold i hip-hop miljø, og det var status à kjenne farlige, kriminelle pakistanere. Ved en anledning banket han opp en kamerat som hadde fornærmet ham. Han ble ogsa tatt for mopedkjøring under alkoholrus ved en anledning. Det er ellers ikke kjennskap til regelbrytende adferd i tenårene. Han innsa etter hvert at det miljøet han vanket i innebar risiko for at han kunne ende opp med kriminalitet og rusmisbruk. Han vendte seg bort fra miljøet og fikk venner med konservative holdninger. Han har opplyst a ha blitt angrepet og forsøkt ranet av muslimske gjenger ved flere anledninger da han var i tenårene. Han fikk ogsa kjennskap til at venner hadde vært utsatt for lignende episoder og at kvinnelige bekjente hadde blitt voldtatt av muslimer. På videregående skole allmennfag, hadde han middels eller litt over middels resultater. Han sluttet i 3. klasse for å starte egen næringsvirksomhet. Han har senere ingen formell utdanning, men har oppgitt à ha bak seg timer med selvstudier gjennom bøker og internett, i fag som business administration, markedsføring, salg, statsvitenskap, religion og historie. Han ble innkalt til militæret, men fikk utsettelse og etter hvert fritak, under henvisning til at han matte ta seg av moren som var syk. Han har erkjent a ha overdrevet hennes plager i søknaden. Han bodde hjemme til han ca. 22 ar gammel flyttet i kollektiv sammen med kamerater. Senere leide han egen leilighet fram til han flyttet hjem til moren ca og ble boende der til han flyttet til Rena varen 2011.

258 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 250/273 I tenårene hadde han kjærester; to forhold med varighet på % til 1 år, samt en del kortvarige relasjoner. Han har aldri vært samboende, har ingen barn. I tenårene meldte han seg inn i FPU og hadde mindre verv inntil han meldte seg ut etter noen år. I 2007 ble han medlem av frimurerlosjen hvor han innehar 3. grad. Han skal ikke ha vært spesielt aktiv. Han er fysisk frisk og har aldri hatt psykiske plager. Han skal ha hatt et moderat forbruk av alkohol og har prøvd marihuana ved to anledninger. Ellers ikke illegal rus, men han har i perioder brukt et sentralstimulerende middel som tidligere skal ha vært lovlig i Sverige, og som inneholde efedrin, koffein og aspirin. Han har videre brukt anabole steroider i tre perioder. Som tenåring hadde han småjobber i feriene og ved siden av skolen. Fra 17 ars alder kjøpte han aksjer, skal pa et tidspunkt ha hatt kr i fortjeneste, men tapte alt på en uheldig handel. I 3. klasse startet han eget firma som drev med salg av utenlands telefonitjenester. Firmaet gikk darlig og ble avviklet. I 1998 ble han ansatt i firma som driver teknisk support og kundeservice for tele- og internettselskaper. Han sa opp etter ett år og brukte fortjenesten, kr, pa a starte firma som leide ut gavlvegertil reklame. Firmaet gikk ikke bra og ble avviklet, men med innsatskapitalen i behold. Han gikk tilbake til sin gamle jobb, var teamleder for kundeservice/support i Pa denne tiden arbeidet han også med utvikling av andre forretningsideer, og skal ha arbeidet timer i døgnet. I 2002/2003 startet han et firma som lagde og solgte falske diplomer og eksamensdokumentertil det amerikanske markedet. Han hadde ansatte i Norge og i lavkostland, og de ansatte ble til dels lønnet svart. Inntektene ble bl.a. overført direkte til «skatteparadiser», og han tok ut kontanter pa anonyme debetkort som ikke kan spores. Inntektene er oppgitt å ha vært betydelige, inntil firmaet ble avviklet i 2006 med en angivelig fortjeneste pa ca. 4-6 millioner kroner. Grunnen til opphør var at det oppsto tvil om lovligheten av virksomheten, samt negativ omtale i Aftenposten. Han har siden ikke hatt arbeid eller inntekt. Uheldige aksjeinvesteringer skal ha ført til tap pa ca. 2 millioner i Politiet har under etterforskning i aktuelle sak stilt spørsmålstegn ved størrelse på oppgitte inntekter og aksjetap. Under oppveksten hadde observanden muslimske kamerater som utmerket seg med å vise stolthet over sin kultur, dessuten en evne til å hevde seg og stå opp for seg selv. Dette appellerte til observanden. Han hadde pa denne tiden reagert pa den norske samfunnets kritiske holdning til egen historie og kultur. Inspirert av sine muslimske venners holdninger, utviklet han interesse for norsk og europeisk kultur og historie. Gjentatte konfrontasjoner med muslimske gjenger i tenårene, samt venners opplevelser av lignende karakter, gjorde ham tiltagende kritisk til økende muslimsk dominans i samfunnet. Hans kritiske holdning ble forsterket av at han opplevde det norske samfunn som bagatelliserende overfor problemene.

259 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 251/273 Samfunnet var slik han sa det, dominert av marxister og «multiikulturalister», som gjennom aktiv støtte til innvandring, sto for en politikk som ville føre til oppløsning eller «dekonstruksjon» av det norske samfunn. Han fant meningsfeller på nettet og oppdaget lignende utviklingstrekk i andre vesteuropeiske land. Han ble etter hvert skuffet over FrP's innvandringspolitikk og ga opp tanken på a kunne endre samfunnet på demokratisk vis. I 2002 hadde han skaffet seg et internasjonalt kontaktnett. Han dro angivelig til London hvor han deltok i et nasjonalistisk stiftelsesmøte og avla ed på å ville kjempe mot marxisme og multikulturalisme. Gruppen søkte en identitet knyttet til korsfarertradisjon. Observanden brukte de følgende ar pa å tjene penger som skulle brukes til nasjonalistiske formål. Planen var først a stifte en NGO (non governmental organisation) som skulle arbeide politisk. Han startet egne selskaper som beskrevet ovenfor og som opererte i en økonomisk og juridisk gråsone. Han klarte ikke a tjenes sa mye penger som han hadde hapetog matte derfor endre planene. Den nye planen var å skrive et «kompendium», dvs. en samling politiske essays. Kompendiet skulle utgis for å rekruttere militante nasjonalister, og for å skape blest om innholdet, skulle han iscenesette en terroraksjon på tidspunktet for distribusjon. Da han hadde skaffet seg en økonomisk basis i 2006, flyttet han hjem til moren for å begrense utgifter til livsopphold. Deretter «unte han seg et sabbatsar» som forberedelse til sin politiske gjerning. Sabbatsaret besto i a spille nettspillet World og Warcraft (WOW) på heltid, slik han hadde ønsket i lang tid. WOW er opplyst å være et sosialt nettspill hvor grupper pa opp til 40 personer, spiller sammen mot en datamaskin. (Antall spillere ble redusert til 25 i 2007/08.) Spillet bestar i at man gjennom synkronisert innsats, overvinner utfordringer, og nært samarbeide er nødvendig. Kommunikasjon foregår gjennom datatelefoni. Han deltok i daglige spilleøkter, totalt anslått til 16 timer i døgnet. Han ble medlem av ledende spillergrupper («guilds») og var en periode leder for en slik gruppe, inntil han i juli 2007 trappet ned for å konsentrere seg om sitt revolusjonære arbeid. I de følgende 2-3 år arbeidet han med utvikling av «kompendiet». Dette er et dokument pa 1518 sider med tittelen A European Declaration of Independence, og som observanden distribuerte elektronisk få timer før de paklagede handlinger 22. juli Kompendiet inneholder en rekke artikler av andre forfattere, samt kapitler skrevet av observanden selv, og består av tre deler.

260 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 252/273 Del 1 er en fremstilling av europeisk historie, med særlig vekt pa a beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Hovedbudskap er at islam må forstås som en monolittisk voldsorientert ideologi som streber etter å underlegge seg ikke-islamske kulturer, samt at multikulturelle og marxistiske makteliter i Europa inngår i en konspirasjon med den islamske verden for å kolonisere og islamisere Europa. Del 2 omhandler dagens situasjon i Europa, med særlig fokus på multikulturalismens mange ideologiske uttrykk og de alvorlige følger dette skal ha hatt for europeisk kultur. Del 3 omhandlerforberedelsertil en voldelig aksjon. Det beskrives hvordan organisasjonen Knights Templar, har tatt opp kampen mot fienden, dvs. kulturmarxister/ multikulturelle regimer i Vest-Europa, og det gis til dels detaljerte veiledninger om hvordan voldelige virkemidler kan tas i bruk. Gruppen Knights Templar, er en «hypotetisk gruppe», og hovedpersonen, en politisk aktivist som bestemmer seg for å bli en sakalt «Justicar Knight», er fiksjon. Det listes opp konkrete anklager mot en kulturmarxist/ multikulturell elite i Europa. De skyldige etter anklagene betraktes som forrædere som skal stilles til ansvar i domstoler, etter at de kulturkonservative har overtatt makten i Europa. Muslimer som befinner seg i vesteuropeiske land ma konvertere til kristendom, skifte av navn og forkaste sitt morsmål. De som ikke etterkommer dette, vil bli deportert. Etter a ha utviklet sitt kompendium, startet observanden forberedelser til en terroraksjon. Han skaffet seg bl.a. vapen, verneutstyr og politieffekter, og han startet produksjon av bomber. Siste del at forberedelser til en aksjon skjedde på et gårdsbruk han leide pa Rena fra april Observanden har til politiet og til de sakkyndige beskrevet omfattende og detaljert planlegging, og han innhentet nødvendig kunnskap gjennom ulike nettsteder. Han brukte også mye krefter på a skjule sin aktivitet og pa a konstruere dekkhistorier med tanke pa evt. a komme i politiets søkelys. Han hadde ulike mal for terroraksjon og endret planer under vegs, fordi forberedelser var mer tidkrevende enn han hadde regnet med. Under forberedelsene lagde han ogsa en Knights Templar uniform og utarbeidet et rangsystem og utmerkelser/ ordener for organisasjonen. I juli 2011 hadde han produsert en bombe og skaffet vapen, kjøretøyer etc. 22. juli sprengte han en bilbombe ved regjeringskvartalet i Oslo. Det oppsto betydelige ødeleggelser, 8 personer omkom, og en rekke mennesker kom til skade. Observanden dro videre til Utøya, hvor han utkledd som politimann skaffet seg adgang til AUF s sommerleir. Pa Utøya skjøt han og drepte 69 personer og skadet en rekke andre, før han ble pågrepet av politiets spesialenhet. Etter å ha blitt pågrepet uttalte han at "vi ønsker a ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister (...)

261 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 253/273 Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist så er du nasjonalist. Du kan ikke være begge deler. Jeg er nasjonalist og anti-islamist. Jeg ønsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt å sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010.» Han har siden forklart seg meget detaljert til politiet og de sakkyndige, men har unnlatt a svare pa spørsmål som kan involvere eller inkriminere andre personer. Under de tidlige avhør omtalte han Knights Templar pa en mate som kunne gi inntrykk av en veletablert organisasjon. Under etterforskningen har politiet ikke kunnet finne bevis pa at organisasjonen eksisterer. Observanden har etter hvert innrømmet at hans tidlige uttalelser om Knights Templar var oppblåste og pompøse og at organisasjonen fra hans side mer er a anse som en slags idé eller et forslag til organisasjon i framtiden. Det er tvilsomt om det i det hele tatt er andre som har kjent til navnet Knights Templar. Om bakgrunnen til at han innledningsvis framhevet og overdrev organisasjonen, har han angitt at hensikten med dette var å henvende seg til potensielle sympatisører for å motivere dem til militant nasjonalisme. Referanser til korsfarere og tempelriddere skulle ogsa signalisere et ideologiske grunnlag som med tydelighet framstår som et alternativ til nazistisk ideologi. Under etterforskningen er observanden rettspsykiatrisk observert. De sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim, har konkludert med at observanden var psykotisk på gjerningstiden og på observasjonstiden, og de har funnet grunnlag for å stille diagnosen paranoid schizofreni. Det er vist til at det foreligger omfattende paranoide systemer hos observanden, til dels bisarre vrangforestillinger og storhetsideer, at han har forstyrret tenkning i form av neologismer, samt at han har gjennomgått et funksjonstap med tilbaketrekning. De sakkyndiges konklusjon utløste offentlig debatt, og bistandsadvokater i saken har begjært oppnevnelse av nye sakkyndige. Dette førte til at Oslo tingrett 13. januar 2012 oppnevnte de undertegnede, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, som sakkyndige og med samme mandat som Husby/Sørheim. Under den aktuelle observasjonen har de sakkyndige gjennomgått sakens dokumenter og har hatt samtaler med observanden, først hver for seg, senere fellessamtaler. Til sammen har de sakkyndige snakket med observanden i ca. 37 timer. Det er med observandens samtykke innhentet uttalelser fra fengselshelsetjenesten ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, DPS Bærum samt brev fra psykiater/rådgiver Randi Rosenqvist til direktøren ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. I tillegg har de sakkyndige bedt om observasjon i psykiatrisk institusjon etter reglene i straffeprosessloven 167, og tvungen observasjon er med rettens kjennelse gjennomført av regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark av en tverrfaglig sammensatt personellgruppe. Av sikkerhetshensyn har observasjonen foregått i provisoriske lokaler pa Ila. Observanden har samarbeidet om undersøkelsene, med

262 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 254/273 unntak av billeddiagnostiske undersøkelser og psykologisk evnetesting. Under observasjon ved RSA har det ikke vært noen form for avvik eller eiendommeligheter ved hans adferd. Det er ikke avdekket tegn pa sviktende kognisjon, særegenheter i tale eller tenkning, heller ikke tegn pa sansebedrag eller realitetsbristene forestillinger. Derimot opprettholder han og forsvarer, sitt ideologiske syn, herunder bruk av vold og terror, for å oppnå sitt politiske mål; å beskytte den norske og europeiske kultur fra å gå til grunne under press fra framtidig muslimsk og islamistisk dominans. Han har ikke vist anger, heller ikke emosjonelle reaksjoner på de lidelser og tap hans handlinger 22. juli har medført. 21. Diagnostisk vurdering Innledning Vurderinger nedenfor bygger pa den samlede informasjon som foreligger, herunder saksdokumenter, tidligere rettspsykiatrisk erklæring, innhentede helseopplysninger, observasjons- rapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark, samt de sakkyndiges egne undersøkelser, herunder bruk av psykometriske tester. Det bemerkes at psykometrisk testing har vært utfordrende fordi observanden svarer strategisk, og de sakkyndige antar at hans uttalelser i noen grad er styrt av et ønske om å fremstå uten psykisk lidelse, symptomer eller avvik. De sakkyndige har derfor måttet veie hans utsagn opp mot den samlede kliniske informasjon. Totalt sett vurderer man å ha grunnlag for a kunnet konkludere og besvare mandatet. De sakkyndiges vurderinger samsvarer i stor grad med vurderinger gjort ved DPS- Bærum og fengselshelsetjenesten, men fraviker på vesentlige punkter, fra de vurderinger som er gjort av sakkyndige Husby/Sørheim. For i størst mulig grad å kunne gjøre uavhengige vurderinger, har de sakkyndige først gjennomgått saksdokumenter og snakket med observanden hver for seg, deretter gjennomgått innhentede opplysninger og tidligere rettspsykiatrisk erklæring. Mot slutten av observasjonen er det gjennomført fellessamtaler. Manglende nærhet i tid mellom de sakkyndiges undersøkelser og de påklagede handlinger, er forsøkt kompensert ved gjennomgang av videomateriale fra avhør, særlig fra den første tiden etter pågripelse. På dette grunnlag vurderes observandens psykiske status som nærmest uendret i perioden fra juli 2011 til mars Han har imidlertid moderert sine uttalelser pa noen punkter, trolig som en tilpasning til utviklingen av etterforskningen og de inntrykk han har fått av dette gjennom medier.

263 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 255/ Diagnostiske vurderinger Nedenfor følger vurdering av aktuelle diagnoser. Drøftingene inneholder en oppsummering av det som har framkommet tidligere i erklæringen, særlig den psykometrisk testing. Vurderingene følger de aktuelle hovedkategoriene i gjeldende diagnosesystem (ICD-10): Rusutløste tilstander (ICD-10, F 10-19). Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29) Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39) Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69) Psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser (ICD-10 F 70-89) Andre mulige aktuelle lidelser Rusutløste tilstander (ICD 10, F 10-19, F 55) Prestasionsfremmende midler: Observanden har opplyst at han har inntatt prestasjons- fremmende midler og anabole steroider de siste tre måneder før de påklagede handlinger. Dette har han ogsa benyttet tidligere. Han har opplevd noe irritabilitet, og nar inntaket har opphørt har han hatt lett ubehag i form av uro og nedstemthet. Han har benektet alvorlige psykiske problemer i forbindelse med slik bruk. Nar det gjelder brukt av andre illegale midler (narkotika), framkommer at han ved to anledninger i 2010 har brukt cannabis. Opplysninger ellers tyder pa sparsom bruk av alkohol. Holdepunkter for annet rusmiddelbruk har ikke framkommet, og blodprøve like etter pågripelse viser ikke forekomst av cannabis, amfetamin, alkohol eller andre rusmidler. Professor Mørland har i sin sakkyndige uttalelse (gjengitt i kapittel 7), vurdert at det forela en lett til moderat påvirkning av sentralnervøst stimulerende middel (efedrin). Muligheten for efedrin-utløst psykose er ansett som minimal. Den anførte bruk av anabole steroider vil neppe ha ført til noen tilleggspavirkning, men mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani er ikke helt utelukket. De sakkyndige har vurdert Mørlands uttalelse opp mot lydopptak fra 22. juli, legeundersøkelse like etter pågripelse samt observandens egne beskrivelser. Man finner intet som tyder pa at han har hatt en rusutløst psykose pa denne tiden, spesielt ikke tegn på psykotisk oppstemthet. Hans planmessighetog hans bemerkelsesverdig gode hukommelse for handlingstidspunktet og tiden før, sannsynliggjør heller ikke forstyrret bevissthet på handlingstiden. Man slutter seg til Mørlands vurdering om at

264 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 256/273 observanden var lett til moderat påvirket av efedrin, koffein og steroider. De sakkyndige har pa dette grunnlag ikke pavist noen lidelse klassifisert under kapittelet F Derimot er det grunnlag for ICD-10 diagnosen: F 55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider Psykoselidelser (ICD-10, F 20-29) Generelt om psykoser: Med psykose forstås en tilstand hvor det foreligger sviktende, feilaktig eller bristende, oppfatning eller tolkning av virkeligheten. De sentrale symptomer pa psykose er hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrrede tankeprosesser, betegnet som formelle tenkningsforstyrrelser. Ofte ledsages psykosesykdom av såkalte negative symptomer, dvs. funksjonstap. Nedenfor omtales disse symptomer kort: Hallusinasjoner eller sansebedrag, betyr at man oppfatter sansesignaler uten at dette er utløst av ytre stimuli. Falske sanseinntrykk kan arte seg som hørselsinntrykk, oftest i form av stemmehøring, feilaktige synsinntrykk, dvs. man «ser syner», eller at man kjenner lukter, berøring eller andre sensasjoner i kroppen. Sansemessig feiltolkning eller feilbedømmelse av virkelige sansestimuli kalles «illusjoner» og må ikke forveksles med hallusinasjoner. Det forekommer at en psykotisk person benekter hallusinasjoner, men likevel viser en adferd som gir mistanke om at slike fenomener er til stede Dette kan f.eks. arte seg ved at vedkommende ler umotivert eller prater med seg selv, distraheres uten noen synlig grunn, stopper opp og lytter, eller forsøker å jage vekk ikke-eksisterende objekter. Vrangforestillinger er ideer om forhold som strider mot det som av andre betraktes som reelt. Eksempler på vrangforestillinger er ideer om overvåkning eller forfølgelse, om at kroppen råtner eller forandrer seg, eller helt urealistiske tanker om egen begavelse, kompetanse, innflytelse, rikdom etc. Det siste kalles psykotiske storhetsforstillinger eller grandiose vrangforestillinger. Med bisarre vrangforestillinger menes psykotiske ideer om fenomener som ikke er fysisk mulige, f.eks. at ens tanker kringkastes, at tankene styres av utenforliggende krefter, eller at følelser og impulser påtvinges utenfra. Ved vurdering av vrangforestillinger, ma man se hen til hva som er allment aksepterte forestillinger i den kultur, subkultur eller det miljø en person lever i.

265 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 257/273 Formelle tenkninasforstvrrelser er en betegnelse for fenomener som angar tankeprosesser. Eksempler på dette er langsom tenkning (latens), påfallende vaghet, at tankene stopper opp eller blir ulogiske og usammenhengende, eller at tankene følger vilkårlige assosiasjoner og derved ikke gir mening. «Neologismer» er en form for tenkningsforstyrrelsersom betegner nydannelse av ord; uforståelige ord som en person finner pa selv og som ikke eksisterer i vanlig språkbruk. Ordsammensetninger er vanlig forekommende i norsk språkbruk og regnes vanligvis ikke som neologismer. Neaative svmptomer brukes om forskjellige former for funksjonstap som ofte ledsager psykotiske lidelser. Tap av initiativ, passivitet, avflatet eller inadekvat følelsesliv, svekkelse av evne til mellommenneskelig kontakt, manglende interesse eller «drive», sosial tilbake- trekning og formålsløs adferd er eksempler pa negative symptomer. Ofte vil man da se forfall pa områder som personlig hygiene, ernæring, økonomistyring, evne til a dra omsorg for seg selv og sine nærmeste etc. Depersonalisasion og derealisasion er begreper som betegner at en person har endret opplevelse av seg selv eller star utenfor seg selv, hhv. opplever omgivelsene og verden som forandret. Dette kan forekomme ved psykoser, men kan også sees under sterkt stress eller ved fare, særlig hos sårbare personer Vurdering av psykosesymptomer hos observanden Nedenfor drøftes spørsmål om eventuelle psykotiske symptomer hos observanden. Den aktuelle saken inneholder elementer som reiser spørsmål om grovt avvikende psykisk fungering. De paklagede handlinger er bade i omfang og utførelse av en type som ikke er sett i det moderne Norge. Etter pågripelse uttalte observanden seg om egen status i en organisasjon som kanskje ikke eksisterer. Han har bade skriftlig og muntlig gitt uttrykk for ekstreme politiske ideer som et samlet norsk partipolitisk miljø har tatt sterk avstand fra, og han har uttalt seg om urealistiske politiske visjoner. Hallusinasjoner Det har aldri framkommet opplysninger, verken i saksdokumenter, inn- hentede opplysninger, observasjon ved RSA Dikemark eller ved de sakkyndiges samtaler, som tyder på at observanden pa noe tidspunkt har opplevd sansebedrag. Heller ikke er det gjort observasjoner som tyder på at han forsøker å skjule eller benekte pågående hallusinose.

266 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 258/273 Vrangforestillinger: Det er i observandens tilfelle flere fenomener eller observasjoner som må vurderes med tanke på bakenforliggende psykotisk fungering. Allerede ved pågripelse 22. juli kom han med følgende eiendommelige uttalelse: «vi ønsker a ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegater fra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister.» Observanden har i sitt kompendium gitt uførlig beskrivelse av organisasjonen Knights Templar med tilhørende rangsystem, uniform, utmerkelser og hilsener. Det er også beskrevet hvordan han ser for seg en nasjonalistisk maktovertagelse og en rekke tiltak, herunder henrettelse av multikulturalisterog kulturmarxister, deportering av islamister, samt «fødsels- fabrikker». Beskrivelsen er gjentatt i de tidlige politiavhør og overfor de sakkyndige Husby og Sørheim. I politiets etterforskning har det ikke vært gjort funn som sannsynliggjør at organisasjonen Knights Templar virkelig eksisterer, og observanden har blitt konfrontert med dette. I senere politiavhør og overfor sakkyndige Tørrissen og Aspaas, har han tonet ned sin beskrivelse. Han vedkjenner seg det han har skrevet, men har understreket at hans beskrivelse av organisasjonen er ment som et forslag til en framtidig organisering og struktur. Disse forslag kan eventuelt videreføres og utvikles av andre. Om sine livlige og oppsiktsvekkende uttalelser i kompendiet og under den tidlige etterforskningen, har han senere sagt at disse uttalelser var myntet på et utvalgt publikum, nemlig pa nasjonalister og militante nasjonalister. Hensikten skulle være a spre det politiske budskap slik det framstilles i kompendiet, samt å inspirere og rekruttere tilhengere for å påvirke den videre samfunns- utvikling. De reaksjonene som har framkommet, og som observanden har hatt tilgang til etter at medieforbudet ble opphevet , har gjort at han har revurdert sitt syn pa formidling og har lagt seg pa en mindre pompøs linje. Det å framsette uttalelser myntet pa et utvalgt publikum, skal i følge observanden være en vanlig form for strategi og retorikk i militante bevegelser. Dette er å finne, ikke bare hos høyreekstreme, men ogsa hos marxistiske og muslimske grupperinger, herunder al-qaida, som på mange mater er et forbilde for observanden når det gjelder strategi. På samme mate har observanden opplyst at hans hilsen med hevet, knyttet hånd på fengslingsmøte , skal være eksempel på en henvendelse til sympatisører, i kjent militant tradisjon. De sakkyndige legger til grunn at militante bevegelser ikke sjelden utvikler et system av rangbetegnelser, uniformer, hilsener etc. Tross dette ma den foreliggende beskrivelse av Knights Templar og ikke minst uniformen som observanden har fått laget, karakteriseres som eksentrisk, teatralsk og grandiost. Det at han viljestyrt har diktet opp en framtidsvisjon kan likevel ikke forstås som uttrykk for psykose. Slik de sakkyndige ser det, har han hele tiden visst at hele idéen med Knights Templar har

267 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 259/273 sprunget ut av hans egen fantasi. Den politiske ideologi som observanden har forfektet, bade overfor politi/sakkyndige og i sitt manifest, er oppfattet som svært avvikende og uakseptabelt av det norske samfunn, og alle politiske partier har tatt klart avstand fra hans tanker og holdninger, og ikke minst de handlinger han utførte Det er imidlertid vel kjent fra nyhetsbildet og fra nettsteder de sakkyndige har besøkt, at det finnes politiske subkulturer som slutter seg til de ekstreme politiske ideer som observanden har forfektet. Under varetekt mottar han en jevn strøm av sympatierklæringerfra meningsfeller. De sakkyndige finner derfor ikke grunnlag for å oppfatte observandens ytterliggående og urealistiske politiske oppfatninger og mål som uttrykk for psykotiske tankeprosesser. Det skal understrekes at de sakkyndige ikke har spesiell fagkompetanse når det gjelder historie, statsvitenskap og politikk, og man ser fram til at vitneførsel kan kaste ytterligere lys over disse fagfelt under hovedforhandlingen. Observanden har til alle de sakkyndige bekreftet å ha hatt tanker om overvåkning fra politiet, og ved minst to anledninger har han konkret gjort foranstaltninger og lett etter overvåkningsutstyr. Han har også vist forsiktighet ved at han har latt mobiltelefon ligge hjemme når han har rekognosert med tanke pa operasjoner, han har skiftet harddisk ofte, og han har unngått a logge seg inn pa nettsteder som han har tenkt kunne bringe ham i PSTs søkelys. De sakkyndige legger til grunn at politiet og særlig PST, nettopp har til oppgave a overvåke ekstreme og potensielt voldelige miljøer, med tanke på å hindre terroraksjoner. Man finner det derfor ikke påfallende at observanden under flere års forberedelser til terroraksjoner, har hatt tanker om potensiell overvåkning eller interesse fra politiet. Hans overveielser og papasselighet anses heller som uttrykk for helt normal forsiktighet og realistiske overveielser om a kunne bli oppdaget. Etter pågripelse 22. juli anga observanden frykt for å bli drept og torturert av politiet. Observanden har i ettertid gitt til kjenne at han vet godt at norsk politi ikke utfører tortur og drap. I den aktuelle opphetede situasjon tenkte han imidlertid at han ikke helt kunne se bort fra irrasjonelle handlinger fra tjenestemenn som ble emosjonelt berørt. Hans uttalelser var ment a skulle gi inntrykk av at han var uredd og selvsikker. I den helt spesielle situasjon som har oppstått etter 22. juli, har politiet antatt at det foreligger en reell risiko for at observanden kan bli drept, og de ansvarlige har funnet det nødvendig å innføre helt spesielle og ressurskrevende sikkerhetstiltak. Som eksempel kan det nevnes at det ikke ble funnet sikkerhetsmessig forsvarlig å gjennomføre rettspsykiatrisk observasjon på regional sikkerhetsavdeling Dikemark.

268 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 260/273 Dette skyldtes ikke frykt for de ansattes sikkerhet, men frykt for at noen skulle kunne skade eller drepe observanden. Observasjon ble derfor gjennomført pa Ila fengsel og forvaringsanstalt, noe som sa vidt de sakkyndige kjenner til, er unikt i Norge. Det kan derfor ikke i seg selv vurderes som psykotisk når observanden har uttrykt tanker om å kunne bli drept etter pågripelse. Det er ikke tvil om at observanden har hatt og har høye tanker om egen betydning. Vitneforklaringer har ogsa nevnt hans opptatthet av ä være vellykket og innflytelsesrik. Hans selvbestaltede titler (ridderjustitiarius mm) tyder pa betydelig grandiositet. Det samme gjelder den uniformen han har laget og de utmerkelser han har tildelt seg selv. Han har i samtaler heller ikke lagt skjul på at hans adferd har en viss grad av pompøsitet. Det er ogsa mulig at han kanskje overdriver sin inntjening i årene De sakkyndige har fått bekreftet tall opp mot 3,6 millioner. Ytterligere etterforskning pagar på dette omrade. Hans vurdering av egen betydning for landets og Vest-Europas framtid er ogsa overdrevent gloriøs. De sakkyndige finner imidlertid ikke grunnlag for a ta hans grandiositet til inntekt for sikker forekomst av psykose. De beskrevne trekk kan like gjerne tolkes som uttrykk for narsissistiske behov og at han har trukket seg selv inn i en urealistisk framtidsdrøm basert pa totalitær og militant ideologisk svermeri. Tilsvarende former for selvsuggesjon er skildret i faglitteraturen. Tidligere ble uttrykket «pseudologia fantastica» anvendt for a betegne tilstander hvor en person med teatralske personlighetstrekk, konstruerer historier som gjør dem betydningsfulle. Følgende beskrivelse er hentet fra «Psychiatrie, Schulte und Tolle, Springer Verlag 1975, s. 97: «Erlebnissucht äussert sich z.b. in unglaubwürdigen Berichten von grossen Ereignissen und besonderen Missgeschicken(...)Höchstens ein Bruchteil des Berichten hat sich wirklich ereignet; in der Vorstellung werden die Begebenheiten phantastisch ausgestaltet und mit der Wiederholung der Schilderungen immer mehr dramatisiert. Die Wunschvorstellungen sind so lebhaft und zur Selbstbestbestätigung der Persönlichkeit schliesslich so unentbehrlich geworden, dass der Hysterische selbst halb daran glaubt». Fritt oversatt: Hang til opplevelser ytrer seg ved utrolige beretninger om store hendelser og spesielle uhell... Høyst en brøkdel av beretningene har virkelig funnet sted. I framstillingen blir begivenhetene fantastisk utformet, og ved gjentagelser blir skildringen stadig mer dramatisert. De ønskede forestillingene er så livlige og egnet til selvbekreftelse av personligheten, og til slutt sä uunnværlige, at den hysteriske tror halvt på det selv.

269 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 261/273 Det er karakteristisk at denne type beretninger nedtones når vedkommende konfronteres med fakta eller motforestillinger. Hos psykosepasientervil man ofte se det motsatte; når de konfronteres med uklarheter og usannsynligheter, vil deres uttalelser bli tiltagende uklare og usannsynlige, og pasientene kan når de presses, vise tegn på stress og psykisk dekompensering. «Pseudologia fantastica» er ikke en egen diagnose i diagnosesystemene, men fenomenet vil kunne gi grunnlag for personlighetsdiagnoser. Det er beskrivelser av at observanden har vært spesielt opptatt av sitt utseende og har til tider hatt negative tanker om dette. Opptatthet av utseende førte bl.a. til at han gjennomgikk en plastisk operasjon for å rette ut nesen. Det er også opplyst at han har vist overdreven forsiktighet med tanke på smitte, slik at han ved en periode gikk med munnbind innendørs. Disse opplysninger viser at observanden har hatt sykdomsangst og en viss opptatthet av sitt utseende. Etter de sakkyndiges vurdering, har imidlertid disse oppfatninger ingen karakter av realitets- brist og gir derfor ikke grunnlag for å konkludere med forekomst av psykotiske ideer om kropp og helse. Nar det gjelder insektplage på Asta gård, legger de sakkyndige til grunn at det ikke er usannsynlig at det kan være mye innsekter i et gammelt hus pa landet, og at disse kommer fram når det blir varmt i været om våren. T enkninasforstvrrelser: I samtaler med de sakkyndige har observanden vært ordrik og har forklart seg usedvanlig detaljert. Han har hatt digresjoner og har utdypet forhold pa siden av hovedtema, og han har hatt lett for å falle inn i en stereotyp ideologisk retorikk hvor han har gjentatt tidligere synspunkter og historiske eksempler. Det samme er observert i videoopptak av politiavhør. Man finner imidlertid ikke grunnlag for å mene at det har vært forekomst av patologiske assossiasjonsforstyrrelser. Hans digresjoner og detaljopptatthet er ikke til hinder for at han er velformulert og poengtert, og det har ikke vært vanskelig å bringe ham tilbake til tema. Man merker seg ogsa at han under meget lange avhør ikke viser tegn til påfallende trettbarhet. Ved foreliggende tenkningsforstyrrelser ville man forvente at vedkommende under lange og til dels konfronterende samtaler, viser tiltagende tegn pa tankemessig fragmentering og ulogiske utsagn, ledsaget av ubehag og usikkerhet. Dette er ikke sett under samtaler, i observasjonen pa Ila eller i videoavhør. Observanden har både skriftlig og muntlig benyttet en del ord han selv/andre har konstruert, f.eks. ridderjustitiarius, nasjonaldarwinist, anarkomarxist. Dette er ord som er satt sammen av to eksisterende ord. De sakkyndige leggertil grunn at denne form for nydannelse av ord er vanlig forekommende i norsk språk; det er et anerkjent virkemiddel som gjør språket levende og interessant. Kjente eksempler fra norsk offentlighet de senere år er «smørkrise» og «askefast» - ord som aldri har vært forbundet med psykose. Norsk språkrad registrerer denne type nyord. Hvis det viser seg at ordene blir mye brukt, blir de etter hvert inntatt i de offisielle ordbøkene. I 2011

270 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 262/273 ble ordsammensetningen «rosetog», som oppsto spontant i dagene etter 22. juli, kåret til «årets nyord». De sakkyndiges vurdering er at de nyord som observanden flittig har brukt, ma anses som ordinære ordsammenstillinger og ikke som neologismer. Med neologismer forstås ord som er helt ukjente og uforståelige for andre. De sakkyndige har ikke pavist eksempler pa dette. På dette grunnlag har de sakkyndige ikke funnet grunnlag for å mene at observanden har hatt forekomst av formelle tenkningsforstyrrelser. Det at han har gjennomført en teknisk og logistikkmessig krevende operasjon forut for og under terrorhandlingene, taler også imot forekomst av alvorlige tenkningsforstyrrelser. Neaative svmptomer: Det er godt beskrevet at observanden i lange perioder har trukket seg tilbake fra venner. Han har ogsa tilbrakt mye tid alene pa rommet sitt i morens leilighet for å spille dataspill, spesielt i 2006/2007. Om sin tilbaketrekning har observanden forklart at han har brukt tiden på forberedelser til terroraksjonen og at han derfor har mattet gi avkall pa en del av sitt sosiale liv. Han har imidlertid holdt kontakt med venner helt opp til like før 22. juli den perioden han brukte mye av sin tid på dataspill, skjedde dette pa en mate som sa langt de sakkyndige kjenner til, innebærer at man i betydelig grad deltar i et sosialt samspill med et større antall medspillere gjennom nettbasert verbal kommunikasjon, og i mange timer ad gangen. Tilbaketrekning slik man ser ved psykosesykdom er derfor etter de sakkyndiges vurdering, ikke pavist. Det er konstatert at observanden falt ut av arbeidslivet i Siden dette har han ikke hatt lønnet arbeid eller studier. Han har bodd hos moren som har stelt mat, vasket klær for ham etc., og han har betalt kr pr. maned for dette. Han har brukt kreftene pa hhv dataspill, skriving og pa planlegging, anskaffelser og produksjon av utstyr til terroraksjonen. Han har mattet tilegne seg ny kunnskap om vapen og eksplosiver. Han har hele tiden vært velstelt og har ikke framstatt som avvikende overfor sine venner. Moren har imidlertid vært bekymret for at han ikke har vært i jobb, at han har brukt for mye tid pa dataspill etc., og ikke minst på at han brukte kunstige stimuli i kroppsbyggingsøyemed. I ettertid er det ogsa lett a se at morens bekymring var vel begrunnet. Selv om det er sannsynliggjort at observanden i lang tid har fungert pa siden av det ordinære samfunnet, finner de sakkyndige ikke grunnlag for å oppfatte dette som funksjonssvikt i den forstand som man ser ved alvorlige psykoselidelser, men som bevisst adferd begrunnet i hans helt spesielle mål og aktiviteter.

271 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 263/273 Observanden framstår som emosjonelt avflatet når det gjelder å ta inn over seg den lidelse som han har påført andre. Han viser ikke anger og ville gjort det samme om igjen. Hans erkjennelse av å ha utført grusomheter virker overfladisk og teknisk. Han har imidlertid vist helt adekvat evne til å samhandle og kommunisere med de sakkyndige og helsepersonell. Hans emosjonelle avflatning vurderes ikke a være av den typen som sees ved alvorlige sinnslidelser, men forstås som uttrykk for patologiske personlighetstrekk. Dette omtales annet sted i erklæringen. Forstyrret identitet: Observanden har overfor de sakkyndige og i videoavhør ikke vist tegn på å ha uvirkelighetsfølelse eller uklar identitetsopplevelse. Han sier ofte «vi» når han redegjør for sine politiske og ideologiske holdninger. Dette vurderes av de sakkyndige, som uttrykk for at han snakker pa vegne av meningsfeller, altsa at han gjør seg til en slags selvbestaltet talsmann for et ytterliggående, militant høyreekstremt miljø, som ikke er nærmere avgrenset. Hvorvidt han har dekning for å representere et stort «vi» kan vanskelig bekreftes, men de sakkyndige leggertil grunn at han har sympatisører i Norge og i andre land. Man finner ikke grunnlag for a mene at bruk av betegnelsen «vi» representerer noen form for identitetsforstyrrelse. Om terroraksjonen har han brukt begreper som «surrealistisk». De sakkyndige vurderer ikke dette som uttrykk for patologisk uvirkelighetsfølelse eller derealisasjon, men som en plausibel følelse under utførelse av en terrorhandling som fa hadde kunnet forestille seg muligheten av før 22. juli Muliahet for dissimulerina: Observanden har et sterkt ønske om a bli kjent strafferettslig tilregnelig, da han mener at en psykosediagnose vil svekke hans ideologiske gjennomslags- kraft. De sakkyndige har derfor måttet ta stilling til om han eventuelt kan tenkes å dissimulere, dvs. bevisst dekke over eventuelle symptomer på psykosediagnose. MMPI-undersøkelse mm viser også at han svarer strategisk pa en del spørsmål. De sakkyndige kan derfor ikke helt se bort fra denne mulighet, men MMPI består av bortimot 600 spørsmål og det vil være lite sannsynlig at en person med en aktiv psykoselidelse skulle klare å svare strategisk på denne testen. Det er videre lite sannsynlig at observanden ville være i stand til a dekke over eventuelle psykosesymptomer overfor to sakkyndige gjennom en rekke av samtaler av opp til 5 % times varighet.

272 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 264/273 Politiavhør har hatt en varighet på opp til 10 og 12 timer, uten at avhørsansvarlig har funnet grunn til å stoppe opp pga. tegn til utmattelse, forvirring eller andre tegn på psykisk dekompensering. Helsetjenesten ved fengselet og spesialisthelsetjenesten, som har gjennomført et stort antall samtaler med ham, har heller ikke sett tegn til psykotisk fungering. De sakkyndiges undersøkelser er supplert med observasjon i tre uker utført av regional sikkerhetsavdeling Dikemark. Til sammenligning hjemler psykisk helsevernloven for tvungen observasjon ved psykosemistanke i inntil 10 døgn. I unntakstilfeller kan observasjonstiden forlenges i ytterligere 10 døgn. Hvis psykotiske symptomer ikke observeres innen denne tid, anses psykosesykdom som usannsynlig. I det aktuelle tilfellet har observasjon i et tidsrom som tilsvarer maksimal observasjonstid etter psykisk helsevernloven, ikke avdekket tegn til psykose hos observanden. Det er vanskelig a tenke seg at eventuelle psykosesymptomer ikke ville komme til uttrykk under en slik observasjon, selv i tilfeller hvor personen eventuelt skulle forsøke a dissimulere. Det er liten tvil om at observanden overfor de sakkyndige Tørrissen og Aspaas, har nedtonet sine uttalelser, sammenlignet med det han har sagt til Husby og Sørheim. Man finner imidlertid ikke kvalitative forskjeller mellom de uttalelser han gitt. Pa denne bakgrunn antas observandens ønske om a framstå som normal, og eventuelle aktive forsøk pa dissimulering, ikke a være egnet til å kamuflere en eventuell genuin psykose under de aktuelle observasjonsbetingelser Samlet vurdering av psykose hos observanden Som det framgar ovenfor, har de sakkyndige ved gjennomgang av saksdokumenter, videoopptak av avhør, innhentede helseopplysninger, samt egne undersøkelser ikke påvist sikker forekomst av hallusinasjoner, vrangforestillinger eller formelle tenkningsforstyrrelser hos observanden. Heller ikke tre ukers observasjon i provisoriske institusjonslokaler har gitt psykosemistanke. De sakkyndige finner det derfor helt usannsynlig at observanden har en psykoselidelse på tiden for undersøkelse. De sakkyndige har ogsa drøftet om observanden kan ha hatt forbigående psykotiske symptomer i tiden omkring 22. juli 2011.

273 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 265/273 Dersom han pa dette tidspunkt skulle ha hatt en schizofrenilidelse eller en paranoid psykose, er det usannsynlig at denne ville ha gått over av seg selv i tiden fram til de sakkyndiges undersøkelser (februar/mars 2012). Man ser derfor bort fra denne mulighet. Forekomst av en forbigående psykose utløst av stress, anabole steroider og tabletter inneholdende efedrin, koffein og aspirin er teoretisk mulig. Man finner det imidlertid under henvisning til drøfting av psykosesymptomer ovenfor, ikke sannsynliggjort at symptomer pa dette har vært til stede pa tiden for de paklagede handlinger. De skal understrekes at vurderingen ovenfor bygger på klinisk skjønn, og de sakkyndige konstaterer at andre sakkyndige har kommet til annet resultat ved sin utøvelse av skjønn. Selv om de undertegnede ikke har funnet grunnlag for å anse observanden som psykotisk, framstår observandens handlinger og holdninger som svært avvikende fra gjengse oppfatninger i samfunnet. Sakens helt spesielle karakter gjør at de sakkyndige må følge hovedforhandlingene med særskilt oppmerksomhet med tanke på om det skulle framkomme nye opplysninger eller nyanser. Vurdering av observanden opp m ot de ulike psykosediagnoser i ICD-10 De sakkyndige har som omtalt ovenfor, ikke pavist sikre psykosesymptomer hos observanden. I lys av tidligere sakkyndig uttalelse som konkluderer med schizofrenidiagnose, redegjøres likevel kort for de enkelte sentrale psykosediagnoser: F 20 Schizofreni: Fra ICD-10 diagnosemanual: Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepaføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger nar det gjelder persepsjon og kontroll, influens eller passivitetsbevissthet, hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer. De sakkyndige viser til de kliniske undersøkelser som er gjort, herunder psykometrisk testing, samt gjennomgang av journaler, saksdokumenter og helseopplysninger, samt til generell drøftelse av psykosesymptomer ovenfor, og finner ikke holdepunkter for at observanden tilfredsstiller kriteriene for en schizofrenidiagnose.

274 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 266/273 De schizofrene underkategorier drøftes derfor ikke. F 22.0 Paranoid psykose Fra ICD-10 diagnosemanual: Omfatter ulike lidelser der vedvarende vrangforestillinger eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende, og noen ganger livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bizarre vrangforestillinger). Funksjonsnivået hos personer med denne lidelsen kan være helt eller delvis bevart. Personer med en slik lidelse kan ved krenkelser utføre handlinger rettet mot andre. Observanden er en krenkbar person, og han har klare grandiose trekk. Han målbærer en politisk ideologi hvori inngår det syn at mainstreamsamfunnet har inngått en slags konspirasjon som tillater gradvis muslimsk dominans i samfunnet. Dette legitimerer ekstreme virkemidler som terroraksjoner. De sakkyndige har slik det framkommer ovenfor, ikke vurdert hans forestillinger som uttykk for psykotiske tankeprosesser, men som ekstreme politiske oppfatninger, kombinert med bevisst neglisjering av motforestillinger. De sakkyndige leggertil grunn at det finnes en ideologisk subkultur som deler observandens ideologiske og politiske oppfatninger. Man finner derfor ikke grunnlag for vrangforestillingslidelse (F 22.0 Paranoid psykose). Andre psykoselidelserog affektiv lidelse med psykotiske sym ptom er: De sakkyndige viser til SCID I, hvor det ikke påvises andre tilstander i diagnosekapittelet F23-29, herunder Schizoaffektiv lidelser (F 25). Dette er en tilstand med episodiske symptomer hvor både affektive lidelser og schizofrenisymptomerertil stede samtidig. I fravær av schizofrenisymptomerog stemningssvingninger (drøftes nedenfor) konkluderes det negativt. Da det som omtalt under generell drøftelse av psykose ovenfor samt SCID-I gjennomgang, ikke har framkommet holdepunkter for sikre psykotiske symptomer på noe tidspunkt, konkluderes det også negativt mht andre psykose i kapittel F 20-29, herunder F 23 Akutte og forbigående psykoser Dette er tilstander kjennetegnet av klare psykotiske symptomer og med uttalt avvik fra vanlig adferd, men hvor symptomene klinger av i løpet av få uker.

275 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 267/ Affektive lidelser (ICD-10, F 30-39) Dette kapittel omfatter tilstander med patologiske stemningssvingningner, bade depresjon og sykelig oppstemthet med tankeflukt, storhetsideer, økt energi og upassende, uansvarlig adferd. Symptomene er svingende overtid og med forekomst av perioder hvor stemningsleie og funksjon er normal. Tegn på denne type tilstander har ikke framkommet, og det vises til SCID l-intervju, samtaler, observasjon og saksdokumenter. Man ser derfor bort fra stemningslidelser Personlighetsforstyrrelser (ICD-10, F 60-69) Personlighetsforstyrrelser drøftes pa bakgrunn av klinisk intervju, SCID-II intervju, saksdokumenter, innhentede helseopplysninger samt observasjon ved RSA Dikemark. Observanden oppfyller ICD-10 kriterier for 2 personlighetsforstyrrelsesdiagnoser: 1. F 60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser, narsissistisk Diagnosen har ikke eget diagnosenummer i ICD-10, men klassifiseres under «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser». Ved SCID-II intervju oppfylles 7 av 9 DSM-IV kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, (oppfyllelse av fem kriterier er tilstrekkelig for fa diagnosen). Resultatene korresponderer med øvrige opplysninger i saken. Uten å gjenta hele SCID-II gjennomgangen resymeres kort: Hans grandiositet er godt belyst, ikke minst i hans fantasier om status i en egenkonstruert organisasjon, likeledes ideer om framtidig anerkjennelse, posisjon og beundring. Han ser seg som unik, og bare noen fa kan forstå ham (japanske og koreanske psykiatere). De påklagede handlinger viser klart hvordan han har sett seg berettiget til a handle pa egen hånd og pa tvers av samfunnets regler og moralske/etiske normer. Hans empatisvikt har vært tydelig, ikke minst ved hans manglende evne til a innta de fornærmedes perspektiv pa en ekte mate. 2. F 60.2 Dyssosial P ersonlighetsforstyrrelse. SCID-II og ICD-10 har dels sammenfallende, dels ulike kriterier, og DSM-IV legger større vekt pa avvik i tidlige år. Fra ICD-10 kriteriene for F 60.2, Dyssosial personlighetsforstyrrelse: Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel pa forståelse for andres følelser. Det foreligger en stor diskrepans mellom adferd og gjeldende sosiale normer. Adferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonsterskel, herunder

276 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 268/273 for voldshandlinger. Det er tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den adferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet. I observandens tilfelle er det ikke rapportert holdepunkter for uttalt dyssosial atferd i barne- og ungdomsår, men enkelte trekk har vært sett, slik at han oppfyller kriterier før fylte 15 år: han tagget (skade pa ting), han skremte og plaget andre barn, han var ikke sannferdig om hva han gjorde og hvor han var ovenfor mor, og han var borte hjemmefra om natten uten å fortelle mor hvor han var/eller løy om det. Nar det gjelder kriterier før fylte 13 år, er disse usikre, da det er vanskelig a tidfeste sikkert tidspunkt for hans inntreden i hip-hop- og tagge-miljø. Detaljer omkring dette er mindre vektlagt i ICD-10 kriterier, som klart oppfylles. De paklagede handlinger og hans holdninger til dette, understreker hans mangel pa hensyntagen til andres følelser og rettigheter. Regelbrytende adferd i voksen alder er godt dokumentert, ikke minst gjennom hans næringsvirksomhet pa siden av samfunnets lover og normer. Eksternaliseringstendens, dvs. at andre personer eller «samfunnet», tilskrives ansvar for hans handlinger, har kommet tydelig fram under den aktuelle observasjon. Særlig framtredende er hans empatisvikt. Resultat av HCR-20, hvor PCL-R inngar, understøtter vurderingen. Det bemerkes at DPS-Bærum har testet ham og kommet til samme resultat, men på grunnlag av mindre tilgjengelig informasjon enn de sakkyndige har hatt, og til tross for observandens tendens til a svare strategisk og framstille seg i et best mulig lys. De sakkyndige bemerker ellers at observandens narsissistiske trekk er mer uttalte og mer gjennomgripende enn hans dyssosiale trekk Psykisk utviklingshemming og ASF (ICD-10 F 70-89) Observanden har ikke gjennomgått spesifikk evnetesting (WAIS IV). Alle opplysninger tyder imidlertid pa at observanden har intelligens i normalområdet, ikke minst hans normale skoleprestasjoner. Observanden sier selv han har en IQ pa 136, noe de sakkyndige ikke kan etterprøve. Nøyaktig beregning av IQ anses ikke vesentlig for besvarelse av mandatet. Nar det gjelder en eventuell utviklingsforstyrrelse (ASF) i retning av F 84.5 Aspergers syndrom, er det heller ikke noe som tyder pa at han har dette, jfr. utredning med bruk av strukturerte intervjuer. Observanden har en del personlighetstrekk som kan minne om utviklingsforstyrrelser: Han fremstår som rigid og sta, og ikke minst hans politiske engasjement kan tolkes som monoman opptatthet av enkeltområder, men dette er ikke tilstrekkelig for a oppfylle kriterier for autismespekterforstyrrelser (ASF).

277 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 269/ Andre diagnoser Den utredning som er gjort og referert ovenfor gir ingen indikasjoner på at observanden har andre diagnoser enn de to oppgitte personlighetsforstyrrelser samt diagnosen misbruk av ikke avhengighetsskapende midler, steroider. 22. Besvarelse av mandat Rettspsykiatrisk observasjon har vært gjennomført etter de retningslinjer som følger av mandatets pkt. 1 og 2. Det er redegjort nærmere for arbeidsmåte i de innledende kapitler. Nedenfor besvares de øvrige punktene i mandatet, som gjengis i kursiv: De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad pa tiden for de paklagete handlinger (straffeloven 44) Psykose Det vises til nærmere drøfting under pkt om psykose. Av drøftingen framgår at de sakkyndige ikke har påvist holdepunkter for at observanden har opplevd hallusinose, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser eller annen virkelighetsbristende opplevelse, verken før, under eller etter tiden for de påklagede handlinger. Han fremstod pa undersøkelsestidspunktet helt uten psykotiske symptomer. Det er altså ikke sannsynliggjort at han har noen sykdom eller lidelse som kvalifiserer for bruk av det rettspsykiatriske begrepet psykose. Tvungen observasjon etter straffeprosessloven 167 støtter dette. Det konkluderes derfor med at observanden ikke vurderes som psykotisk i rettspsykiatrisk forstand nå, og heller ikke pa tiden for de påklagede handlinger 22. juli De sakkyndige understreker at vurderingene er basert på skjønn. Dette gjelder særlig ved grenseoppgang mellom psykotiske ideer og ytterliggående ideologiske standpunkter som forsvarer bruk av vold og terror for å oppna politiske mål Bevisstløshet, bevissthetsforstyrrelse De rettspsykiatriske betegnelsene bevisstløs (straffeloven 44) og sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven 56 c), er juridiske begrepersom ikke refererer til konkrete medisinske tilstander. Straffelovradet har beskrevet begrepet sterk bevissthetsforstyrrelse i NOU 1974:17 side 57 som «en tilstand hvor et individs oppfattelse, orienteringsevne, sansning og vurderingsevne er sterkt svekket eller alvorlig forstyrret.»

278 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 270/273 Bevisstløshet forutsetter komplett eller nærmest komplett, erindringsutfall for det aktuelle tidsrom. Det vises til NOU 1990:5 samt rundskriv fra riksadvokaten Man kan imidlertid ikke slutte omvendt, at en person med manglende erindring har vært bevisstløs i strafferettslig forstand. Observanden beskriver detaljrikt og konsistent hendelsesforløpet i tidsrommet for de påklagede handlinger Det er ingen hukommelsesutfall for hendelsene. Hans beskrivelser er ikke forenlig med bevisstløshet eller bevissthetsforstyrrelse i strafferettslig forstand. Det har heller ikke framkommet opplysninger eller holdepunkter for noen alvorlig hodeskade eller annen somatisk sykdom som disponerer for bevissthetsforstyrrelser på tiden for de paklagede handlinger. Det konkluderes således negativt mht bevisstløshet som følge av en organisk eller en psykogen tåketilstand. Rettstoksikologiske prøver bekrefter at observanden har inntatt efedrin, koffein, konitin og anabole steroider stoffer forut for handlingene, i prestasjonsøkende øyemed. Rettstoksikologisk sakkyndig har konkludert med lett til moderat påvirkning. Påvirkningsgrad lar seg ikke oversette til alkoholenheter, da stoffene ikke er sammenlignbare mht. rusvirkning. Under henvisning til ovenstående vurderer de sakkyndige at det ikke kan ha foreligget en sterk bevissthetsforstyrrelse som følge av de inntatte stoffene. Opplysninger om observandens kompliserte, detaljerte og krevende handlinger i det aktuelle tidsrommet er uforenlige med en slik bevissthetsforstyrrelse. Det konkluderes derfor med at observanden ikke var bevisstløs eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse pa tiden for de paklagede handlinger Psykisk utviklingshemming Psykisk utviklingshemmet i høy grad (straffeloven 44 annet ledd) betyr i strafferettslig sammenheng tilstander med IQ-poeng 55 eller lavere. Under henvisning til drøfting ovenfor, finner de sakkyndige ikke kliniske holdepunkter for dette. Med lettere psykisk utviklingshemming forstås i rettspsykiatrisk sammenheng ( 56 c), at en person har IQ-poeng 75 eller lavere. Under henvisning til drøfting ovenfor finner man ikke dette sannsynliggjort. Alt tyder pa at observanden har en intelligens i normalomradet.

279 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 271/ Alvorlig psykisk lidelse Dersom de sakkyndige kom m er til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden pa handlingstiden, hadde en alvorlig psykisk lidelse m ed en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, eller var lettere psykisk utviklingshemmet, eller handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven 56 bokstav c). Det vises til den diagnostiske vurderingen pkt. 21.5, hvor man avkrefter tegn pa psykose eller psykoselignende lidelse. Observandens tilstand pa handlingstiden faller følgelig utenfor de tilstander som er nevnt i Ot. prp. nr. 87 ( ) side 35, som har det til felles at de er psykosenære tilstander med betydelig funksjonssvikt. De sakkyndige finner ikke at det på noe tidspunkt har vært beskrevet slike symptomer. Spørsmål om bevissthetsforstyrrelserog lettere psykisk utviklingshemming er behandlet ovenfor. Det konkluderes derfor med at observanden ikke hadde noen tilstand som omfattes av straffeloven 56 c pa tiden for de paklagede handlinger. Dersom de sakkyndige m ener at observanden pa handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kom m er inn under straffeloven 44 eller 56 bokstav c. ma arsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt. Besvarelse av dette punkt er ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon på spørsmål om bevisstløshet/bevissthetsforstyrrelser. De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk pa tiden for undersøkelsen. Under henvisning til drøfting av psykose ovenfor, konkluderer de sakkyndige med at observanden ikke var psykotisk på tiden for observasjon (februar/mars 2012).

280 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 272/ Tillegg dersom særreaksjon for utilregnelige er aktuelt Dersom de sakkyndige m ener at observanden var i en tilstand som e r beskrevet i straffeloven 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdom m en/ tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som ma til for å fa en optim al prognose, hvilken oppfølgning observanden fa r fra helsevesenet ved undersøkelsen. Ikke aktuelt, jfr. negativ konklusjon pa spørsmål om psykose, bevisstløshet og psykisk utviklingshemming Prognose for gjentatte voldelige handlinger Forvaring. Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre fo r hvilke forutsetninger som ma oppfylles for en optim al prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en dariig prognose. D e tm a redegjøres fo r i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling. Ved drøftingen av prognose har de sakkyndige gjort bruk av anerkjente instrumenter (V-10 risk og HCR-20) for vurdering av voldsrisiko. Detaljer framgår under kapittel De sakkyndige konkluderer pa dette grunnlag med at det er høy risiko for alvorlige voldshandlinger i framtiden. Det er lagt vekt pa observandens ekstreme politiske syn og at han fortsatt gir uttrykk for at vold og terrorhandlingerer nødvendig for a fa gjennomslag for sitt politiske syn. I tillegg bidrar hans personlighetsstrukturtil â øke risikoen for slik vold. Redusert risiko for voldsutøvelse forutsetter en total endring av mentalitet og at observanden tar avstand, bade fra de handlingen han er tiltalt for og den tilhørende voldsanerkjennende ideologi. Dette synes lite realistisk i dag. Den type personlighetspatologi som er pavist er generelt lite tilgjengelig for terapi. Faktorer som forverrer prognosen for vold, vil være nær kontakt med miljøer som anerkjenner og støtter observandens politiske ideologi og syn pa politisk vold.

281 Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas 273/ Forbehold i den rettspsykiatriske erklæringen De sakkyndiges vurderinger er begrunnet i det ovenstående og er basert pa gjennomgang av det totale materialet, testing og klinisk skjønn. Usikkerhetsmomenter er gjort rede for. Utøvelse av klinisk skjønn er vanskelig etterprøvbart med naturvitenskapelige metoder. Ut over denne generelle begrensning, finner de sakkyndige ikke grunn til å anføre spesielle forbehold. Man vil imidlertid måtte følge hovedforhandlingene nøye og ta stilling til eventuelle nye opplysninger som kommer fram. 24. Konklusjon De sakkyndige finner etter utført rettspsykiatrisk undersøkelse av Anders Behring Breivik f : 1. Observanden var ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad ( 44) pa tiden for de paklagede handlinger. 2. Observanden har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshem m et ( 56 c). 3. Observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene. 4. Mandatets punkt 7 utgar da de sakkyndige har konkludert negativt mht. tilstander som omfattes av straffeloven Det er høy risiko for gjentatte voldelige handlinger. Oslo 10. april2012 (sign) Terje Tørrisen, spesialist i psykiatri (sign) Agnar Aspaas, spesialist i psykiatri

282 TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas 1/11 Tilleggserklæring til Oslo tingrett Avgitt den 30. april 2012 Sak nr MED-OTIR/05 Sakkyndige: 1. Spesialist i psykiatri, Terje Tørrissen 2. Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas, Observanden: Navn : Anders Behring Breivik Adresse : Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jøssingveien 33, Pb. 150, Sivilstand : Ugift 1332 Østerås Yrke : Arbeidsledig