Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus)

Transkript

1 Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus) Stortingsrepresentanter, statsminister, statsråd, medlemmer, gode sjømatkolleger og venner: Igjen hjertelig velkommen til FHLs årskonferanse her i Bodø! Som vi vet befinner vi oss på mange måter i hjertet av sjømat- Norge. Vi er midt i en region der det landes store fangster av skrei og annen hvitfisk, og sild, og dessuten en region som er blant de største på laks. Nord- Norge generelt og Nordland spesielt lever av og for sjømat. Jeg forstår godt at Bodø- ordføreren er stolt av å se landets sjømatnæring, myndigheter og våre fremste politikere samlet her og det er virkelig jeg også. Vi har lagt bak oss et rekordsterkt år. Norge eksporterte sjømat for nesten 70 milliarder kroner i fjor, og vi er en stormakt på det globale markedet for fisk. Mye går godt, vi skal ikke glemme det. Og som dere alle vet er sjømatnæringa en forutsetning for aktive og levende lokalsamfunn langs kysten vår. Sjømatbedriftene på hav og land har i generasjoner sørget for at folk har et arbeid å gå til, noe å leve av, vekst og utvikling. Det er sosial og økonomisk bærekraft i praksis. Nasjonen Norge ble bygd på torsken, for ikke å si av torsken. Og det fantastiske er at torsken og silda er her ennå, i enorme mengder, i norske farvann. I tillegg har vi klart å videreutvikle vår stolte fiskeritradisjon gjennom å ta havet i bruk til å produsere fisk, ikke bare fange den. Norge er en ledende havbruksnasjon, og skal vi stole på ekspertene - og det vil vi jo helst - så tyder alt på at sjømat blir en av de bærende næringene som kan sikre videre vekst og utvikling av velferdsstaten i tiårene som kommer. Men det betyr også at sjømatnæringa må rigges for framtida. Her har næringa selv hovedansvaret, og vi må i tillegg få politikerne og resten av samfunnet til å heie oss fram! Så er det nok slik at vi som arbeider i denne næringa fort kan bli fartsblind. Over hele verden er det en økende etterspørsel etter fisk, og vi leverer over 37 millioner fiskemåltider - hver eneste dag hele året. De store tall kan også gjøre oss blinde, det er en fare for at verken næringa eller samfunnet er skjerpet nok til å sørge for at alt vi driver med er effektivt og klokt, sett fra et bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk ståsted. Jo, vi leverer sjømat til omlag 130 land, men det blir stadig vanskeligere fordi vi som nasjon ikke har sikret oss god nok markedsadgang. Handelen over grensene kan svinge fort og av ulike årsaker, slik vi erfarte med Russland som over natta stanset importen av norsk fisk i høst. I forrige uke varslet Kina importstans av laks fra tre fylker. For en samlet norsk sjømatnæring er det ønskelig å få løst opp i problemene i disse to store markedene. I tillegg gjelder det generelt å ha god tilgang til markedene med lavest mulige handelshindringer helst frihandel. Det er med andre ord i Norges interesser å sørge for friest mulig handel for norsk fisk. Det handler ikke bare om kommersielle hensyn, det handler om inntekter til Norge og å opprettholde velferden i et land som til nå har vært helt avhengig av oljen.

2 I fjor tok FHL initiativ til å samle sjømatorganisasjonene for i fellesskap å løfte spørsmålet om handelspolitikken. Sjømatalliansen er lansert på den nasjonale agendaen, og skal vi skape aksept for offensive handelsinteresser, så må den jobben prioriteres. Det er sterke krefter i Norge som ønsker mer tollvern, det er mange som frykter globalisering og en friere verdenshandel. Vi får signaler fra ansatte og tillitsvalgte i Fellesforbundet om at sterke krefter kan bidra til at LO- kongressen og Fellesforbundet lander på et krav om å si opp EØS- avtalen. Det vil være dramatisk, og kommer heller til å svekke enn styrke vår samhandel med EU. Samtidig ser vi at EU inngår stadig flere frihandelsavtaler. Chile og Sør- Korea er på plass, Canada er under ratifisering, USA og Japan er påbegynt. Her ligger det ei stor utfordring som jeg vet regjeringa og norske myndigheter jobber med men jeg kan ikke få understreket tydelig nok hvor viktig det er å få gjennomslag for en økt frihandel med fisk. Igjen: Det er i Norges interesse å arbeide for dette! La meg vende blikket hjemover til norske forhold igjen. For FHL er arbeidet med næringspolitikk svært sentralt: FHL arbeider for gode rammevilkår i Norge, for selskaper i Norge. Vi er en arbeidsgiverorganisasjon og en næringspolitisk organisasjon. Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, departementene og Stortinget trenger en tydelig stemme fra sjømatnæringa. Den stemmen skal FHL fortsatt være. Før helga la regjeringen frem Stortingsmeldinga om hvordan de vil regulere den norske lakse- og ørretproduksjonen. Stortingsmeldinga viser at sjømat har et svært stort potensial. Vi skal gå nøye gjennom meldinga for å se om strategien og verktøyene som lanseres er det som skal til for å sikre en forutsigbar vekst i bransjen. Vårt førsteinntrykk er imidlertid at meldingen ikke legger til rette for vekst. Snarere tvert om må vi forvente at produksjonen blir redusert. Stortingsmeldinga bekrefter at forekomstene av lakselus blir en viktig indikator. Når det gjelder de konkrete forslagene, som handlingsregler og trafikklys, vil vi gå grundig gjennom dette på vanlig måte i organisasjonen. Vi er enig med regjeringen i at vi skal måles på lakselus, og at det skal være den viktigste indikatoren for vekst, men da må vi også måles på det vi har kunnskap om og kontroll med. Vi må måles på lus i oppdrett. Det samme gjelder forslaget om å dele kysten inn i mange soner. Vi ser at dette kan redusere en fleksibilitet som kan medføre dårlige utnyttelse av sjøareal og i verste fall en betydelig redusert produksjon for enkelte selskaper. Verst er det imidlertid at det fører til kollektiv avstraffelse. Bedrifter som aldri har hatt en avlusing risikerer å måtte ta ned biomassen fordi det er høye lusetall i helt andre områder. I sum kan dette bli utfordrende både for næring og myndigheter. Dette er kanskje den største omleggingen av havbruksforvaltningen som er foreslått. Konsekvensene av en slik omlegging vil påvirke mange bedrifter langs kysten. Jeg må si at jeg savner en bedre konsekvensvurdering. Faktisk kan dette medføre at den samlede biomassen tas ned, snarere enn at det blir vekst de kommende årene.

3 Jeg noterer også at regjeringa varsler at kommunene skal få en vesentlig del av vederlagene fra konsesjonsveksten. Det støtter vi. Selskapene betaler titalls millioner kroner for å få lov til å øke sin produksjon, og vi mener staten burde la disse pengene i sin helhet tilfalle kommunene og i noe grad også fylkene der sjøarealer åpnes for havbruksproduksjon. Stortingsmeldinga er i alle henseende en viktig sak for oss, og som sagt skal vi behandle den grundig. Vi er så heldige at både statsministeren og fiskeriministeren er til stede her i dag, det setter vi stor pris på, for det gir oss en mulighet til å få mer informasjon om grunnlaget meldinga bygger på. Når vi snakker om norsk sjømatnæring, så omfatter det mer enn næringsaktørene. Viktige instrumenter for å videreutvikle næringa er fellestiltakene, vårt felles forskningsfond og Norges sjømatråd. Viktige organisasjoner, for ikke å si institusjoner, som har endringskraft og bidrar til å løfte næringa framover. Vårt eget FHL er intet unntak. Som den største og ledende næringsorganisasjonen i bransjen må vi sørge for at FHL tilpasser seg og omstiller seg når det er behov for det. Administrasjonen har i 2014 vært gjennom en omorganisering, og det samme er vi nå i ferd med å gjøre i organisasjonsapparatet der våre valgte representanter styrer FHL. Organisasjonsutvalget har utarbeidet et forslag for å endre og styrke FHL ytterligere, og også endre navn for å signalisere at sjømatnæringa ikke bare er fiskeri og havbruk, men inkluderer en rekke bransjer. Det er noe vi kommer tilbake til når innstillinga skal behandles på generalforsamlinga her i morgen. Så er det slik at vi alle opererer i ei næring som er svært gjennomregulert i realiteten har hele næringa i mange tiår vært et viktig redskap i nærings- og distriktspolitikken. Så sterk har iveren etter å styre næringa vært, at også vi i bransjen nesten automatisk godtar gammelt tankegods som slett ikke er tilpasset den verden vi i dag lever i. Lover og bestemmelser som en gang var helt på sin plass, er anakronismer i dag. Når noen omtaler særreguleringene som fiskernes grunnlov, er det nettopp for å skape det inntrykk at de er uforanderlige og evige. Slik er det selvfølgelig ikke. En lov eller en forskrift gjelder bare til den blir endret, og endring kan det være gode og fornuftige grunner for når lovverket nærmer seg 80 år. Kjære forsamling, og nå ser jeg særlig på politikerne i salen: Det er på høy tid at denne næringa gis rammevilkår som er tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. Jeg snakker ikke om et totalt frislipp, men vi vet - og dere vet - at det er behov for endringer som stimulerer til vekst og utvikling både i den tradisjonelle fiskeindustrien og i havbrukssektoren. Ute er det et enormt marked som skriker etter mer sjømat og her hjemme har vi varene, vi har kompetansen vi har en ekstremt god ressurssituasjon i fiskeriene og ekstremt gode naturgitte vilkår for havbruk. Å tviholde på et foreldet regelverk, monopolinstitusjoner og rigide særordninger er ikke en oppskrift for endring og forbedring. Vi kan ikke fortsette som før, men vi får ingen endringer uten at endringer besluttes.

4 Det er viktig for meg å få sagt fra denne talerstol at vi ikke er ute etter å avvikle fiskesalgslagene, men å organisere dem på en måte som har bred tillit i alle ledd. Denne vinteren har Dagens Næringsliv satt søkelys på at salgslagene bruker PR- byrå til å utforme sin politikk og sitt budskap. Saken viser at det er viktig å minne om at salgslagenes viktigste oppgave er å sikre gode rammer for førstehåndsomsetningen av fisk. Salgslagene er en markedsplass for både fiskerne og kjøperne, og begge parter må bli ivaretatt på en god måte. Da må salgslagene være uhyre varsomme med å engasjere seg i næringspolitikken hvor både fiskerne og industrien har tydelige interesser. Den jobben må overlates til medlemsbaserte næringsorganisasjoner som FHL, Norges Fiskarlag og for den saks skyld Kystfiskarlaget og NSL. Saken viser hvor viktig det er at salgslagene har klare rammer for sin virksomhet, og vi bør kunne forvente at dette er en problemstilling som salgslagene selv tar på alvor. Salgslagene er på sitt beste når de har fokus på butikk - og evner å skille butikk og politikk. FHL ønsker heller ikke å avvikle deltakerloven. Vi ønsker som de fleste andre å sikre et nasjonalt eierskap til våre felles ressurser og vi deler ønsket om at vi skal ha en fiskeflåte med et kystbasert eierskap. Det betyr ikke at vi ikke må gjøre justeringer. Aktivitetskravet i dagens deltakerlov medfører en konkurransevridning mellom kystaktører som ingen er tjent med. Vi sier ja til konkurranse, men det må være på like vilkår. Vi i FHL er også i likhet med store deler av fiskeflåten skeptiske til å slippe struktureringa i flåten fullstendig fri. Dette vil ha store konsekvenser for industriens mulighet til å sikre seg råstoff. Det sies at politikk er det muliges kunst, og historien har vist at den som vil nok og har mot nok, kan utrette store ting. På områder som havretten, fellesforvaltninga av Barentshavet og forsåvidt oljeeventyret, har vi sett at framsynte politikere og embetsverk virkelig har gjort en forskjell for nasjonen. Nettopp derfor er det skuffende å oppleve at enkelte politikere nærmest automatisk vil frede både den ene og den andre ordninga før diskusjonen har starta. Det skaper ikke utvikling, det skaper det motsatte: Sementering. Mitt poeng er at det er nå sjømatnæringa må rigges for framtida. Det gir utfordringer til våre politikere, til myndighetene, til forvaltninga og selvfølgelig også i rikt monn for oss næringsaktørene, bedriftene, leverandørindustrien og forskningsmiljøene. En rekke tunge rapporter peker på sjømat som en svært viktig sektor for det framtidige Norge, en sektor som virkelig har potensial til å erstatte oljeinntektene dersom vi skjøtter vårt bo og sørger for at veksten skjer på en ansvarlig måte. Så jeg vil avslutte med en appell spesielt til våre folkevalgte med regjeringa i spissen: Ha ambisjoner på vegne av norsk sjømat, på vegne av norsk næringsliv, norsk eksport og norsk verdiskaping. Ha ambisjoner om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon, på vegne av velferdsstaten.

5 Så skal vi passe oss for ikke bli selvopptatte. Mange land er i dag helt avhengige av sjømattilførsel fra Norge. De heier faktisk på oss, men ikke bare det - de forventer at vi skal forvalte våre rike havressurser på beste måte, til beste for mange millioner forbrukere. Det innebærer ikke bare en mulighet for Norge som eksportnasjon, men også et ansvar som matproduserende nasjon i en verden som i dag har mangel på sjømat. Det er et ansvar vi plikter å ta på alvor. Med disse ordene vil jeg takke for oppmerksomheten. Jeg gleder meg til resten av dagen, og jeg gleder meg spesielt til å høre statsminister Erna Solberg og fiskeriminister Elisabeth Aspaker om litt. Vi har alle en jobb å gjøre i tiårene som kommer, og da mener jeg alle. Klarer vi det, er jeg trygg på at sjømatnæringa sammen med forskningsmiljøer, forvaltning, myndigheter og politikere går ei lys framtid i møte. Takk for meg.