Høringsuttalelse til nettutviklingsplan 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til nettutviklingsplan 2015"

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato Trond Svartsund Statnett SF PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Høringsuttalelse til nettutviklingsplan 2015 Oppsummering NUP 2015 er et sentralt dokument for å planlegge den videre utviklingen av kraftsystemet. Energi Norge ser positivt på at NUP'en nå er sendt på høring og at Statnett har lagt opp til en god prosess rundt dette. NUP 2015 gir en svært god oversikt over pågående og nært forestående prosjekter. Disse er drøftet på en god måte, men det mangler alternative scenarier mht. nettutvikling på lengre sikt innenfor det store usikkerhetsrommet som finnes og som er skissert. Dette inkluderer også videre vurdering av nye utenlandsforbindelser. Vi ser positivt på det samarbeidet som skjer mellom Statnett og regionale nettaktører. Vi mener at Statnett rutinemessig bør vurdere å etablere et slikt samarbeid i forbindelse nettutbygginger der dette er hensiktsmessig. Dette vil effektivisere ressursbruken, avlaste Statnett i en periode med svært høy aktivitet og bidra til å sikre planlagt framdrift. NUP 2015 har rom for enkelte forbedringer blant annet knyttet til: Investeringskostnader: Statnetts totale investeringsanslag på mrd er i liten grad mulig å gjenskape med de tall/opplysninger som er gitt i NUP 2015 Vi kan ikke se at kostnadsestimatene for enkelte prosjekter reflekterer de endringene som er forespeilet i tilleggssøknadene Statnett har sendt NVE Fremdriftsplaner: Konsekvensene av forsinkelser knyttet til gjennomføring av prosjektene bør angis eksplisitt og drøftes i mer detalj Begrunnelsen for tiltakene: Det bør fremgå klart for hvert enkelt prosjekt hvor stor betydning de ulike begrunnelsene har, som for eksempel forsyningssikkerhet, økt forbruk, kraftutbygging, kraftutveksling, markedsendringer eller andre forhold. Fordelingen bør tallfestes som en andel i prosent, slik Statnett gjør for totalporteføljen En del prosjekter begrunnes delvis med utbygging av ny fornybarkapasitet. Dersom denne utbyggingen uteblir eller blir betydelig mindre enn forventet, kan det endre behovet og dermed løsningen. Det bør derfor fremgå i NUP 2015 hvorvidt det er rasjonelt og mulig å redimensjonere hele eller deler av disse prosjektene etter hvert som behovet/begrunnelsen endrer seg

2 2 Samfunnsøkonomiske vurderinger: Statnett bør gi en kort oppsummering av den samfunnsøkonomiske nytten (både tallfestede og ikke tallfestede faktorer) for hvert prosjekt Nettutviklingsplanen til Statnett burde ha en sterkere produsentinnfallsvinkel med utfordringer for tilgang til marked og verdiskaping, ikke bare kostnader for nett. Områder med overproduksjon og vanskeligheter med marked er viktig å håndtere. Forutsetningen og fleksibiliteten under usikkerhet om hva som kommer, burde vært belyst. Bransjen er optimistisk til at planene i NUP en vil bringe oss frem mot «fremtidens kraftsystem», men samtidig vil vi påpeke at bransjen frykter at fremdriftsplanene ikke holdes. Bransjen frykter med andre ord hva som skjer med planene til Statnett når det blir økt last i systemet etter at kablene er på plass dersom de kritiske prosjektene ikke blir satt i drift før kablene idriftsettes. Videre er det noe underlig at forutsetningene og fleksibiliteten under usikkerhet om hva som kommer ikke er bedre belyst. Det bør brukes scenarier eller ulike utviklingsbaner for å unngå å overinvestere. Vi etterlyser en analyse av hvordan implementeringen av vanndirektivet og begrensninger på reguleringsmuligheter og fleksibilitet, kan komme til å påvirke kraftsystemet og kostnadsnivået. Det er tross alt de billigste og beste fleksibilitetsmekanismene i kraftsystemet som kan bli fjernet. NUP 2015 mangler vurderinger eller visjoner om hvordan systemstøttetiltak innfor produksjon og forbruk på sikt kan utnyttes for å optimalisere bruken av nettet. Potensielt kan dette redusere behov for nye nettutbygginger. De enkelte punktene utdypes nedenfor; Bakgrunn Vi viser til utkast til Nettutviklingsplan 2015 (NUP 2015), som ble sendt på offentlig høring 9. april 2015, med frist for innspill 4. juni. Energi Norges høringsinnspill avgis under. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. Energi Norge representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Kraftnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst. Dette er tema som også står sentralt i NUP Energi Norges høringsinnspill må sees i sammenheng med høringsuttalelsene som avgis av de enkelte energi- og nettselskapene. Energi Norge er positiv til at nettutviklingsplanen blir sendt ut på høring. Hensikten med denne prosessen må etter Energi Norges mening være å: 1) Skape en felles forståelse for viktige utviklingstrekk i kraftsystemet 2) Få en oversikt over pågående og fremtidige prosjekter 3) Få en oversikt over Statnetts vurderinger knyttet til: a) Investeringskostnader b) Fremdriftsplaner c) Begrunnelsen for de ulike prosjektene d) Samfunnsøkonomiske vurderinger I tillegg bør det fremgå klart hvordan Statnetts vurderinger knyttet til investeringskostnader, tidsplaner etc. har endret seg fra forrige NUP/OIP.

3 3 Energi Norges løpende oppfølging av Statnetts investeringsplaner generelt og våre kommentarer knyttet til NUP 2015 spesielt har som mål å bidra til at: De beste prosjektene blir gjennomført først De beste løsningene for hvert prosjekt blir valgt Det er et høyt fokus på kostnadseffektivitet Det ikke finnes bedre og billigere alternativer knyttet til forbruk eller produksjon Det kommer klart frem hva og hvem som utløser utbyggingen Det legges opp til en kostnadsfordeling som i størst mulig grad reflekterer ansvar og nytte Oversikt over kraftsystemets utvikling og de enkelte prosjektene NUP 2015 gir en generell og god, overordnet beskrivelse av kraftsystemet i Norden og på kontinentet. Det er pekt på sentrale utviklingstrekk som konsekvenser av økt satsning på fornybar energi og mer integrerte kraftmarkeder. I tillegg peker Statnett på at hensynet til klima bestemmer mye av utviklingen, samtidig som forsyningssikkerheten trolig forblir den viktigste prioriteringen i energipolitikken i alle land. Energi Norge deler i stor grad Statnetts virkelighetsbeskrivelse. Videre er Statnetts oppsummering av pågående og fremtidige prosjekter etter Energi Norges vurdering generelt god og er lett å følge. Energi Norge savner likevel en oppsummering av samfunnsøkonomiske størrelser ved de ulike prosjektene, samt en tallfestet vurdering av hvor stor betydning de ulike begrunnelsene har for hvert prosjekt, slik en har gjort for totalporteføljen. Utviklingen mot neste generasjons kraftsystem krever økt fokus på markedsadgang, økt kraftflyt og økte balansetjenester, noe som tilsier et bredere fokus enn bare forsyningssikkerhet. Det vil imidlertid styrke nettutviklingsplanen om det etableres konkretiserte scenarier for nettutvikling innenfor det usikkerhetsrommet som er skissert. Hvordan vil eksempelvis behovet for nett endres dersom det blir en massiv nedbygging av kjernekraft i Sverige, sterk økning av behovet for kraft til datalagring i Norge osv. Videre mener vi at arbeidet med å vurdere mulige gode utenlandsforbindelser må fortsette. Vi har forståelse for at prosjektene til hhv. Tyskland og England må gjennomføres og driftserfaringer må innhentes før nye prosjekter vedtas, men dette må ikke føre til at potensialet for framtidige samfunnsøkonomisk gunstige kabler ikke vurderes fortløpende. Investeringskostnader Totale investeringskostnader Energi Norges medlemmer er opptatt av at Statnett bygger tilstrekkelig kapasitet, til lavest mulig kostnad og innenfor en fornuftig fremdriftsplan. I NUP 2015 spesifiserer Statnett at forventet investeringsnivå for dagens prosjektportefølje ligger på mrd. kroner for den kommende tiårsperiode 1. Utfallsrommet i estimatet på 20 mrd. er betydelig, og Energi Norge er derfor opptatt av hvordan dette anslaget fremkommer. På bakgrunn av dette har Energi Norge summert det samlede investeringsanslaget for Statnetts totale prosjektportefølje slik de er oppgitt i NUP 2015, inkludert et kostnadsestimat for Ørskog-Sogndal på Resultatet av denne øvelsen ble mrd. kroner. Dette anslaget inkluderer riktignok prosjekter som skal idriftsettes etter 2025 og som vi antar er holdt utenfor Statnetts anslag for perioden 1 NUP 2015, s. 7 2 NUP 2013, s. 71 ikke inflasjonsjustert

4 Tabell 1 under lister prosjektene som vi antar Statnett har ekskludert fra sitt investeringsanslag. 4 Tabell 1: Prosjektene oppgitt i NUP 2015 uten kostnadsestimat/dato for idriftsettelse eller med idriftsettelse planlagt for etter 2025 Prosjekt Kostnadsintervall Merknad Ørskog-Sogndal? Kostnadsestimat ikke oppgitt Nettplan Stor-Oslo trinn Idriftsettelse planlagt etter 2025 Storheia-Snillfjord Idriftsettelse planlagt etter 2025 Trollheim-Klæbu Ingen dato for idriftsettelse oppgitt Røldal Ingen dato for idriftsettelse oppgitt Sauda-Samnanger trinn Idriftsettelse planlagt etter 2025 Sylling stasjon? Kostnadsestimat ikke oppgitt Skaidi-Hammerfest? Kostnadsestimat/dato for idriftsettelse ikke oppgitt Dersom man justerer for prosjektene i Tabell 1, gir dette totale investeringer i perioden på mrd. kroner. Gjør man samme øvelse basert på investeringstallene oppgitt i Figur 5 i NUP 2015, får man totale investeringskostnader i perioden tilsvarende ca. 65 mrd. kroner. Estimatet avviker dermed fra det Statnett oppgir. For Energi Norge er det viktig at tallene som oppgis i NUP'en, er etterprøvbare og at det er enkelt å forstå hvordan de fremkommer. Energi Norge håper derfor at Statnett kan komme med en enda mer presis og konsistent presentasjon av totale investeringskostnader for porteføljen. Reviderte investeringsanslag Energi Norge følger kostnadsutviklingen i sentralnettet tett og er derfor opptatt av at NUP'en gir en detaljert oversikt over alle (små og store) kostnadsendringer som er skjedd i samtlige prosjekter enten disse skyldes generell kostnadsøkning eller spesifikke endringer i prosjektene. Bakgrunnen for kostnadsøkningen bør også fremgå. Kostnadsestimatene for Statnetts prosjekter oppgitt i NUP 2013 og NUP 2015, er relativt like. Samtidig indikerer Statnett selv at investeringskostnadene knyttet til enkelte prosjekter/delstrekninger har økt. For eksempel er forventet investeringskostnad for Namsos-Storheia oppgitt til MNOK i NUP 2015, det vil si på samme nivå som i OIP 2014 fra oktober I november 2014 sendte imidlertid Statnett NVE en tilleggssøknad 3, etter at detaljprosjekteringen for utbyggingen av delstrekningen Namsos-Storheia viste et behov for utvidelser og tiltak knyttet til Roan transformatorstasjon og Storheia transformatorstasjon. Merkostnaden for dette tiltaket ble oppgitt til i størrelsesordenen 60 MNOK. Energi Norge har også sett på de ulike prosjektene i Vestre-Korridor (KPI-justert) for å gjenskape Statnetts kostnadsanslag for totalprosjektet i NUP 2015 på 8-10 mrd. NOK (se Tabell 2). Tabell 2: Vestre korridor består av flere prosjekter Prosjekt Trin Forventet kostnad Kilde n (MNOK 2014 ) Kristiansand Feda 1 a Konsesjonssøknad, 2011 Saurdal Lyse 1 a ,4 Konsesjonsvedtak, 2014 Lyse Tjørhom Tonstad 1 a Tilleggssøknad, (Ertsmyra) 3 Statnett, 2014: 420 kv Namsos-Trollheim. Tilleggssøknad Roan og Storheia transformatorstasjoner.

5 Tonstad (Ertsmyra) Feda 1 a Tilleggssøknad, 2014 (Kvinesdal) Lyse Duge 1 b 200 Konsesjonssøknad, 2014 Tonstad (Ertsmyra) Solhom 1 b Konsesjonssøknad, (Fjotland) Sauda Lyse Melding, 2014 Solhom (Fjotland) Arendal Konsesjonssøknad, 2012 Fjotland stasjon Melding, 2015 TOTALT Som det fremgår av Tabell 2 over, er den estimerte totalkostnaden for Vestre-Korridor 7,5-9,7 mrd. NOK. At Statnett runder av sitt «anslag» til 8-10 mrd. NOK fremstår derfor i utgangspunktet ikke som urimelig. Denne type avrundinger er likevel ikke helt uproblematiske da det kan være usikkert hva dette anslaget faktisk omfatter. Energi Norge ser blant annet at investeringsestimatene for de ulike prosjektene inkluderer ulike komponenter og er dermed ikke helt sammenliknbare: Investeringskostnadene knyttet til Tonstad (Erstmyra) Feda (Kvinesdal) inkluderer planlegging og administrasjon, men er eksklusive erstatninger, ekstra rassikring, kostnader for beskyttelse av telenettet og renter i byggetiden 5 Investeringskostnadene knyttet til Sauda Lyse inkluderer alle kostnader ved prosjektet, også byggelånsrenter 6 Investeringskostnadene knyttet til Tonstad (Ertsmyra) Solholm (Fjotland) inkluderer kostnader ved prosjektledelse og administrasjon, men ikke kostnader ved utført planlegging og utforming av søknader 7 (samme som Solhom (Fjotland) Arendal) I tillegg finnes det ingen oppdaterte tall for en rekke av delprosjektene (Kristiansand Feda, Tonstad (Ertsmyra) Solhom (Fjotland) og Solhom (Fjotland) Arendal). Det er også uklart hvordan nye delprosjekter som Fjotland stasjon påvirker økonomien for øvrige strekninger. Energi Norge ønsker derfor at Statnett i større grad oppgir investeringskostnader per delstrekning og inkluderer de samme komponentene for alle prosjekter slik at en kan følge utviklingen over tid. Dette er spesielt viktig for store prosjekter som Vestre-Korridor. Fremdriftsplan Statnett skriver at prosjektene under utbygging i hovedsak gjennomføres til planlagt tid 8. Imidlertid finnes det en rekke eksempler på at prosjekter ikke er blitt gjennomført i henhold til fremdriftsplanen. Et eksempel er Balsfjord-Skaidi (Hammerfest) (se Tabell 4). I konsesjonssøknaden for Balsfjord- Hammerfest var linjen planlagt idriftsatt 2016, strekningen er i NUP 2015 planlagt idriftsatt i 2020/2021. Det er flere grunner for denne forsinkelsen, blant annet mottok ikke Statnett konsesjon for strekningen før i Utsatte utbygginger kan likevel påføre øvrige aktører store kostnader blant annet knyttet til vedvarende flaskehalser, redusert forsyningssikkerhet, redusert industriutbygging og redusert utbygging av ny fornybar produksjon. Tabell 3: Tidsplanen for idriftsettelse av Balsfjord-Hammerfest ble utsatt flere ganger Konsesjonssøknad, X 4 NVE oppgir investeringskostnad for strekningen Tonstad-Feda på MNOK i sitt konsesjonsvedtak fra I 2014 sendte Statnett en konsesjonssøknad for veioppbygging i stedet for å bruke helikopter for å gjennomføre prosjektet. Tiltaket reduserer kostnadene med 45 MNOK MNOK MNOK 2014 = MNOK Statnett, 2010: Konsesjonssøknad 300/420 kv-ledninger Tonstad-Øksendal-Feda, s Statnett, 2014: Melding 420 kv-ledning Sauda-Lyse, s Statnett, 2013: Konsesjonssøknad 420 kvb-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Solhom, s NUP, 2015, s. 23

6 NUP, 2009 X NUP, 2010 X Systembegrunnelse, 2011 X Tilleggssøknad, 2011 X NUP, 2011 X X OIP, 2012 X X NUP, 2013 X X X OIP, 2014 X X X Tilleggssøknad, 2015 X X NUP, 2015 X X X 6 Et annet eksempel er spenningsoppgradering av Solhom (Fjotland) Arendal. I konsesjonssøknaden for prosjektet understreket Statnett at ombygging av ledningen burde skje før Skagerak 4 blir satt i drift 9. Dette fordi det vil være krevende å utføre utkoblinger med den økte belastning som oppstår med Skagerak 4. I tillegg ville en tidlig idriftsettelse lette utkoblinger av øvrige linjer på Sør-Vestlandet gjennom oppgraderingen av Vestre korridor. Skagerak 4 ble satt i drift før Solhom (Fjotland) Arendal, og oppgraderingen er nå planlagt idriftsatt i Forsinkelser medfører sannsynligvis økte kostnader (redusert handelskapasitet på mellomlandsforbindelser og det forholdet at utkoplinger blir vanskeligere). Redusert handelskapasitet kostet ifølge Statnett 400 MNOK i Energi Norge ønsker at Statnett i NUP 2015 både begrunner og tallfester konsekvensene av de ulike utsettelsene/forsinkelsene. En god forståelse av disse kostnadene vil kunne bidra til at de prosjektene som påfører systemet størst kostnader ved forsinkelser blir prioritert. Begrunnelse Begrunnelsen for de ulike tiltakene Nett er, som Statnett påpeker, en viktig infrastruktur, hvor kapasitet og utbygginger bestemmes av en rekke forhold. I den samfunnsøkonomiske vurderingen av de ulike utbyggingsprosjektene, skal tiltaket begrunnes. Det bør derfor fremgå klart for hvert enkelt prosjekt hvor stor betydning de ulike hensynene har, som for eksempel forsyningssikkerheten, økt forbruk, kraftutbygging, kraftutveksling, markedsendringer eller andre forhold. For de fleste prosjekter vil begrunnelsen fordele seg mellom flere hensyn. Statnett oppgir en slik fordeling for porteføljen samlet, men ikke for hvert prosjekt. Vi opplever derfor at NUP 2015 kan bli noe mer presis med hensyn til begrunnelsen. Dette er viktig fordi fordelingen gir en indikasjon på kostnadsansvarlighet og nytte, som er grunnpilaren i samfunnsøkonomisk tenkning og optimal ressursallokering. Vi vil også påpeke at Statnett må vurdere alternativer til utbygging av sentralnettet for å ivareta forsyningssikkerhet og N-1 kriteriet, og dokumentere at de har gjort det. Det kan også være tiltak som bør gjennomføres av andre aktører, men som også er gunstig mhp forsyningssikkerhet, f.eks. utbygging på lavere spenningsnivå og ulike forbrukstiltak o.l. Det ser ut som det i en del tilfeller kan bli veldig kostbart å bygge ut 420 kv linjer med stor kapasitet for å dekke en relativt liten og usikker forbruksøkning. Som kjent er det Europa stor fokus på økt desentral kraftproduksjon og «smarte nett». Vanlig oppfatning er at dette har størst innvirkning i grensesnittet mellom forbrukerne og det lokale nettet (DSO en). Mange tror det kan bety at en større del av balansering av forbruk og produksjon, samt overført energimengde, skjer nærmere forbrukerne og at sentralnettet kan få en mindre fremtredende rolle. Selv om Statnett har et kort generelt avsnitt om dette under 4.5, savner vi en mer fullstendig vurdering for sentralnettet av en slik utvikling. 9 Statnett, 2012: Konsesjonssøknad Solhom-Arendal. 10 Statnett, 2013: Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor. S Nils Martin Espegren - Statnett, 2015: Høyt aktivitetsnivå utfordrer driften og krever samordning. Kraftsystemmøter 2015.

7 7 Prosjekter som er begrunnet med fornybarutbygging NVE oppgir at det er blitt gitt endelig tillatelse til bygging av ca. 1 GW/3,3 TWh småkraft og ca. 4 GW/10,6 TWh vindkraft frem til slutten av første kvartal I tillegg er 1,8 GW/5,7 TWh vindkraft påklaget. Med andre ord totalt 19,6 TWh. Av dette forventer Statnett at det vil bygges ut ca. 10 TWh fornybar kraftproduksjon i Norge mellom Statnett oppgir videre at 2 TWh allerede er blitt bygget ut i Norge ved utgangen av 2014, og at det er tatt endelig investeringsbeslutning for ytterligere 4 TWh. Statnett har understrekt at er en rekke nettprosjekter er direkte avhengig av en investeringsbeslutning knyttet til ny fornybar kraftutbygging. En negativ investeringsbeslutning knyttet til ny produksjon vil derfor medføre at disse prosjektene ikke blir bygget. Dette er vel spesielt viktig for prosjekter som ennå ikke er påbegynt. For prosjekter hvor utbyggingen har kommet langt blir situasjonen en annen. Det kan selvfølgelig ut i fra «etterpå klokskap» være nyttig å vite hva man hadde gjort gitt at utviklingen ble en annen enn det man hadde grunn til å tro, men det er vel begrenset nytte å bruke mye ressurser på dette. Det viktigste er at man har best mulig informasjon og forutsigbarhet før Statnett tar investeringsbeslutninger og de store kostnadene begynner å løpe. Det er uklart hvordan kansellerte kraftprosjekter vil påvirke de av Statnetts prosjekter som kun delvis er begrunnet med utbyggingen av ny fornybar produksjon. Dette gjelder for eksempel Balsfjord-Skaidi (Hammerfest). I en rapport fra begrunner Statnett Balsfjord-Skaidi-Hammerfest delvis med at det valgte alternativet skal gi tilstrekkelig kapasitet for MW ny kraftproduksjon. Energi Norge registrerer at det nord for Hammerfest kun er satt i drift 45 MW vindkraft (Raggovidda) I tillegg er det blitt gitt konsesjoner for ytterligere 300 MW i området. Det gjenstår med andre ord ca MW for å nå de nivåene som ble skissert i begrunnelsen fra I tillegg til å tilrettelegge for ny fornybar kraft, var én av begrunnelsene i tillegg til forsyningssikkerhet at forbruket skulle øke kraftig. Statnett besluttet derfor i fjor en trinnvis utbygging av prosjektet, på grunn av usikkerhet knyttet til forbruksvekst nord for Skaidi 15. Statnett er i ferd med å gjennomføre en konseptvalgutredning for Finnmark der Statnett skal utrede veien videre etter at Statnett har bygget Balsfjord-Skaidi 16,17. I den samfunnsøkonomiske analysen for Vestre korridor (s. 41) antar Statnett at det ville komme 700 MW vindkraft og 800 MW vannkraft i området, totalt 1500 MW. Siden nytteverdien av denne produksjonen inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen, kan en anta at Vestre korridor er dimensjonert for å hensynta en slik utbygging. I 2014 skriver Statnett videre at ytterligere forsterkninger av strekningen som nå er planlagt, gir større nytte for tilkobling av ny fornybar 18, noe som delvis brukes for å forsvare kostnadsøkningen på Vestre korridor mellom NUP 2013 og OIP I NUP 2015 (s. 97) indikerer Statnett imidlertid at det kun vil være plass til MW når Vestre korridor og Lyse-Stølaheia er på plass. Det fremkommer ikke av NUP 2015 hvilke endringer som har skjedd som gjør at nettkapasiteten ikke lenger er tilstrekkelig for MW ny fornybar kraft. Gitt den reduserte utbyggingen burde den samfunnsøkonomiske nytten av Vestre korridor vært reduseres tilsvarende. Det fremgår heller ikke i NUP 2015 hvordan redusert kraftutbygging påvirker Statnetts utbyggingsplaner i Vestre korridor. Bør en for eksempel redusere overkapasiteten ved å gjennomføre 12 NVE, 2015: Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging. 13 NUP, 2015, s Statnett, 2011: Systembegrunnelse 420 kv Balsfjord-Hammerfest. 15 OIP, 2014, s NUP, 2015, s Strekningen Balsfjord-Skaidi fikk endelig konsesjon på 30. april Statnett, 2014: God samfunnsnytte for Vestre korridor.

8 enklere eller nedskalerte tiltak? Energi Norge er generelt opptatt av at Statnett viser hvordan endrede forutsetninger vil påvirke prosjektene. 8 Samfunnsøkonomiske vurderinger I NUP'ene som er laget frem til nå, har Statnett typisk inkludert et begrenset antall elementer i sine sammendrag av prosjektene, nemlig: navn på prosjektet, forventet kostnad, forventet/gitt konsesjon og forventet idriftsettelse etter endelig konsesjon. Statnett utelater imidlertid informasjon knyttet til den samfunnsøkonomiske nytten av å gjennomføre det foreslåtte tiltaket. Denne informasjonen er viktig, ikke minst når nøkkelforutsetninger endres. Energi Norge har gått i detalj i tre tilfeller for å begrunne hvor viktig det er å inkludere oppdatert informasjon for samfunnsøkonomisk nytte i Statnetts ulike prosjekter. I NUP 2015 skriver Statnett at de forsterkningstiltakene Statnett er i ferd med å gjennomføre, gir et vesentlig løft i kapasiteten i store deler av nettet. Dette gjør nettet bedre rustet til å ta imot eventuelle nye forbindelser 19. Statnett indikerer med andre ord at overkapasiteten har en konkret fremtidsverdi (opsjonsverdi) spesielt knyttet til flere fremtidige mellomlandsforbindelser. Det fremstår som usikkert hvorvidt fleksibiliteten som overkapasiteten i nettet gir, faktisk vil skape verdi i fremtiden. Statnett bør tallfeste verdien av å ha overkapasitet i Vestre korridor ved ulike scenarioer mot kostnaden ved å bygge overføringskapasiteten. Muligheten for å legge et eventuelt landingspunkt for en ytterligere kabel lenger nord på Vestlandet ville også kunne påvirke vurderingen. I den første meldingen knyttet til Namsos-Storheia prosjektet fra 2006 gjaldt strekningen Namsos-Roan, og investeringskostnaden for prosjektet ble anslått til ca. 480 MNOK Prosjektet ble utvidet til Storheia i 2009 for 380 MNOK Siden 2009 har totalkostnaden økt til MNOK Formålet med prosjektet er økt forsyningssikkerhet i Midt-Norge og å legge til rette for vindkraftproduksjon. I konsesjonssøknaden for Namsos-Roan (2007) skriver Statnett at «Under forutsetning om at ny vindkraftproduksjon bedriftsøkonomisk sett går i balanse, vil det være en netto samfunnsøkonomisk nytte for kraftsystemet ved et installert vindkraftvolum på 400 MW eller mer. Lønnsomheten er imidlertid høyere ved 600 MW til 800 MW installert ytelse 20». Da dette ble skrevet, ville en kraftpris på 2-3 øre 2014 /kwh høyere enn kostnaden for å produsere kraft ha vært tilstrekkelig for å forsvare Namsos-Roan 21. Med forventede investeringskostnader oppgitt i OIP 2014 må kraftprisen (+ elsertifikatprisen) være øre 2014 /kwh høyere enn kostnaden ved å produsere kraft, for å forsvare Namsos-Storheia. Den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet har sannsynligvis blitt mindre over tid, noe som understreker viktigheten av å oppdatere de samfunnsøkonomiske analysene når viktige forutsetninger endres. Dette er en konklusjon som kan trekkes uten å ta stilling til de konkrete kraftutbyggingene det dreier seg om. Et tredje eksempel er hentet fra Statnetts samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor fra oktober I konsesjonsvedtakene for de ulike del-strekningene har NVE hatt innvendinger mot noen av forutsetningene. For eksempel har Statnett beregnet nåverdien av reduserte nettap for Vestre korridor trinn 1a til 690 MNOK ved å forutsette en kraftpris på 41 øre/kwh. I sitt konsesjonsvedtak for prosjektet Tonstad-Øksendal-Feda fra 2013 (s. 23) korrigerte NVE dette til 600 MNOK (kraftverdi anslått til 35,5 øre/kwh). Siden viktige forutsetninger knyttet til samfunnsøkonomiske vurderinger kan endre seg over tid, foreslår Energi Norge et alternativt oppsett for å presentere sammendragene i Statnetts prosjekter (se Tabell 3). 19 NUP, 2015, s Statnett, 2007: Konsesjonssøknad 300 (420) kv-ledning Namsos-Roan MW vindkraft, 40 år, 5% rente og produksjon tilsvarende 1 TWh

9 Tabell 4: Alternativ for å presentere et prosjekts sammendrag 9 Navn på prosjektet Forventet kostnad Usikkerhetspenn knyttet til forventet kostnad Forventet/ gitt konsesjon Forventet idriftsettelse Tallfestet nytte Samfunnsøkonomisk vurdering Prosjektene bør navngis konsekvent over tid og bør oppgis per delstrekk og ikke som samleprosjekter. I tillegg til kostnadsintervallet bør Statnett oppgi «Forventet kostnad». Dette vil gjøre det lettere å følge kostnadsutviklingen over tid, fordi endringer ikke da kan «skjules» i kostnadsintervallet. «Forventet kostnad» bør også standardiseres slik at kostnadsanslaget omfatter de samme kostnadselementene. «Tallfestet nytte» blir viktig, særlig når forutsetninger brukt i samfunnsøkonomiske analyser endres overtid, og også for å vurdere Statnetts prosjekter mot deres samfunnsøkonomiske nytte. «Samfunnsøkonomisk vurdering» ville tillatte Statnett å gi en komplett vurdering for hvert prosjekt, det vil si å måle et prosjekts kostnad mot tallfestet og ikke-tallfestet nytte. Resultatet kunne oppgis med (negativ), 0 (nøytral), + (positiv), ++ (meget positiv). Markedsanalysen I NUP 2015 kapittel 4, «Utviklingstrekk og overføringsbehov mot 2035», presenterer Statnett en markedsanalyse av forventet kraftmarkedsutvikling på kontinentet og i Norden. Energi Norge har forståelse for at Statnett har behov for et sentralt scenario for å sikre et konsistent underlag for å vurdere behov og lønnsomhet av de mange ulike prosjektene for planleggingsformål. Når lønnsomhet av det enkelte prosjekt skal vurderes, forventer vi for det første at man oppdaterer analysene basert på oppdaterte forutsetninger og dernest gjennomfører analyser med en rekke sensitiviteter og alternative scenarioer som er tilpasset prosjektene og problemstillingene man ser på. Det er ikke naturlig for Energi Norge på generelt grunnlag å ha en oppfatning av de forutsetningene Statnett legger til grunn når det gjelder kull-, gass- og CO2-priser samt forventet utvikling av ny produksjon og forbruk. Vi vil imidlertid uavhengig av dette generelle synspunktet forbeholde oss retten til å ha oppfatninger av de forutsetningene Statnett legger til grunn på det tidspunktet man søker om konsesjon og i forbindelse med investeringsbeslutninger. Vi oppfatter at Statnetts fremtidig prisforventninger er en av mange mulige utfallsrom, og vi oppfordrer også Statnett til å sammenligne sine prisforventninger med andre offentlig tilgjengelige analyser. Betydningen av forventede kraftpriser, og da spesielt prisforskjeller mellom ulike prisområder, herunder mellom norske områder og utlandet, er spesielt viktig når dette er et sentralt element for at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Av den grunn vil det være nyttig også å vite hvor robust prosjektene er i forhold til endrede forutsetninger. Også av den grunn bør de ulike nyttekomponentene som et prosjekt bidrar med spesifiseres. Når forutsetningene som legges til grunn er avgjørende for konklusjonene, bør konsekvensen av avvik fra forutsetningene drøftes. Vi savner en slik drøfting i NUP'en. Det er likevel ikke nødvendigvis slik at vurderingen av markedsutviklingen alene vil avgjøre hvorvidt prosjekter i denne kategorien gjennomføres eller ikke. Et eksempel kan være utbygging av fornybar energi i henhold til EUs fornybardirektiv, hvor Norge har en forpliktelse og som virkemiddel har valgt et konkret opplegg gjennom det svensk-norske sertifikatmarkedet. Energi Norge registrerer at Statnett i sin investeringsprognose frem til 2035 ikke har inkludert noen nye mellomlandsforbindelser utover de som allerede er besluttet. Samtidig sies det i NUP en at man forventer betydelig nordisk kraftoverskudd og lavere priser i Norge. Men Statnett konkluderer med at de trenger «mer kunnskap» før de kan vurdere flere kabler. Vi oppfatter at man først vil ha driftserfaringer med de to nye kablene før Statnett vil begynne å vurdere nye kabler. Gitt at man trenger 2-3 års erfaring, og det

10 10 fortsatt tar ca. 10 år fra man begynner å planlegge en kabel til den kan være realisert, innebærer en slik strategi at man ikke ser for seg noen ytterligere kabler innen Energi Norge vil påpeke at Statnett har som mandat å vurdere og evt. gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme nettutbygginger. Siden de gjennom gjeldende lovgivning er gitt et tilnærmet monopol på å bygge nye kabler, blir det desto viktigere at de ivaretar denne oppgaven. Energi Norge ber derfor Statnett om å foreta konkrete vurderinger (utover de generelle og kvalitative vurderinger som er gjort i avsnitt 4.6) om det kan være lønnsomt med flere kabler, utover de to som er vedtatt. Vi stiller gjerne opp til et møte for å utdype vårt syn. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver

Status Vestre korridor

Status Vestre korridor Status Vestre korridor Nils Sirnes, Prosjektleder Vestre korridor - Spenningsoppgradering fra 300- til 420kV legger til rette for: Sikker drift av dagens nett og mellomlandsforbindelser Innfasing av ny

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017 Nettutvikling i sør og øst mot 2030-40 Anders Kringstad 9 mai 2017 Drivere for videre nettutvikling i sør og øst Forbruksvekst Forsyningssikkerhet Behov for fornyelse Ny produksjon Økt effekt i eksisterende

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Vedlegg Oppdatering av investeringsplanen i hver region Utviklingen av nye sentralnettanlegg tar lang tid. Underveis i prosjektutviklingen legger Statnett stor vekt på å gi oppdatert informasjon om prosjektenes

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte. Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett

Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte. Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett Det vi bygger i dag, skal passe for fremtidens forbruk og produksjon

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Kostnadsutvikling. for investeringsprosjekter. Tillegg til Nettutviklingsplanen 2017

Kostnadsutvikling. for investeringsprosjekter. Tillegg til Nettutviklingsplanen 2017 Kostnadsutvikling for investeringsprosjekter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har hatt en rapport med gjennomgang av reguleringen av Statnett på høring. I rapporten konkluderte NVE med at det

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,

Detaljer

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Innhold Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kv Hvorfor Hvordan

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Oppdatert investeringsplan 2014

Oppdatert investeringsplan 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Elisabeth Sæther/ 97527954 Saksbeh./tlf.nr.: Christine Kaaløy / 23903851 Vår ref.: 13/00011 Vår dato:

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Statnetts hovedmål er å legge til rette for en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet Gjennomføre

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor. Tilleggsutredning konsesjonsprosess Vestre korridor

Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor. Tilleggsutredning konsesjonsprosess Vestre korridor Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor Tilleggsutredning konsesjonsprosess Vestre korridor Rapport Dokument tittel Samfunnsøkonomisk analyse Vestre korridor Gradering Offentlig Ansvarlig Enhet Nettplanlegging

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen Nettutvikling - Forventninger til kapasitet Astri Gillund Nettseksjonen Innhold Kraftsystemutredninger Forventede investeringer i regional og sentralnett Fremtidig nettilgang 31.03.2014 Kraftsystemets

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett Our mission Statnett: En drivkraft for bedre forsyningssikkerhet En drivkraft for økt verdiskaping En drivkraft for bedre miljøløsninger

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2

Detaljer

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt Framtidas nett i Norge og Europa NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget Forsyningssikkerhet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Maksimalt forbruk i Sør-Rogaland [MW]

Maksimalt forbruk i Sør-Rogaland [MW] Maksimalt forbruk i Sør-Rogaland [MW] 1 Sammendrag 1.1 Kraftforsyningen i Sør-Rogaland er sårbar Sør-Rogaland er området fra Feda i sør til Stavanger i nord, og fra botn i øst til kysten i vest. Området

Detaljer

Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020

Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020 Analyserapport 2016 Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020 4 Fotograf: Gro Berglund, Statnett 2 Damian Heinisch Fotograf: Konseptvalgutredning Kraftsystemet i Finnmark, analyse

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Aurland-Sogndal en vurdering av behov og videre prosjektutvikling. Saksbehandler/Adm. enhet: Anders Grønstvedt/ UPØ Anders Kringstad/ UPM Sign

Aurland-Sogndal en vurdering av behov og videre prosjektutvikling. Saksbehandler/Adm. enhet: Anders Grønstvedt/ UPØ Anders Kringstad/ UPM Sign Notat Aurland-Sogndal en vurdering av behov og videre prosjektutvikling Dokumentet sendes til: Offentlig Til orientering: Saksbehandler/Adm. enhet: Anders Grønstvedt/ UPØ Anders Kringstad/ UPM Sign.. Ansvarlig/Adm.

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Prosjektet Ofoten - Hammerfest Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Investor Konsernpresentasjon Presentation 01/12/2012 bygger neste generasjon sentralnett Dette er Statnett Konsernpresentasjon

Detaljer

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, 26.10.2010 Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til

Detaljer

Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge

Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Kraftsektoren i Nordområdene

Detaljer

Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014

Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014 Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014 Knut A. Mollestad Hvorfor? Overordnet: Klima EUs Fornybardirektiv innlemmet i EØS-avtalen - Mål for

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring

Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring SFE energikonferansen Kraft i Vest Håkon Borgen, Konserndirektør 27. September 2013 Tema Anstrengt nett og

Detaljer

Nettutviklingsplan 2013. Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett

Nettutviklingsplan 2013. Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett Nettutviklingsplan Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett Nettutviklingsplan Kapittel 1 Bakgrunn for prosjektet Nettutviklingen binder Norge sterkere sammen Region Nord I region Nord planlegges nytt

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Kvalitetssikring av konseptvalgutredning: Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Haakon Vennemo Høringsmøte, 24.september 2015 Innhold Mandat og konklusjoner KVU tilfredsstiller kravene til KVU Vår

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett. Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett

Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett. Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett Agenda Dagens kraftsituasjon Nye utfordringer krever nytt

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet

Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet I enkelte områder kan det oppstå en konkurransesituasjon om en begrenset ledig nettkapasitet. I slike tilfeller kan ikke all konsesjonsgitt

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer