Boligsosial Handlingsplan Alle skal kunne bo trygt og godt

Transkript

1 Boligsosial Handlingsplan Alle skal kunne bo trygt og godt

2 1 Innledning Sammendrag Organisering av det boligsosiale arbeidet i Asker Demografiske og planmessige forutsetninger Kommuneplanen Utbyggingsstrategi Boligpolitikk Grunnerverv Befolkningsutvikling Venteliste og kartlegging av boligbehov BSHP Ventelister kommunale boliger Kommentarer til ventelisten Kartlegging av boligbehovet i Asker Kartlegging av investerings- og driftskostnader boligbehov Boligsosiale utfordringer i Asker kommune Omsorgsbolig til utviklingshemmede Omsorgsbolig til personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere og personer med dobbeltdiagnose rus/psykisk lidelse Kommunale utleieboliger med tidsbegrenset kontrakt og trygdeboliger Bolig til personer som løslates/utskrives fra fengsel/institusjon Flyktningboliger Boliger til enslige mindreårige flyktninger Private utleiere/ utbyggere langtidsleie Akuttplasser/ botrening Statlige virkemidler til boligformål Husbankens virkemidler til privatpersoner Bostøtte stønad til privatpersoner Startlån lån til privatpersoner Boligtilskudd til privatpersoner Virkemidlene sett i en sammenheng Husbankens virkemidler til kommuner Boligtilskudd til kjøp av kommunale boliger Etableringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Boliger som investering Kommunale virkemidler til å få og/ eller beholde en egnet bolig Kommunale utleieboliger Boligoppfølging Kommunal husleiestøtte Forslag til strategier og tiltak Ved boliganskaffelser prioriterer Asker kommune følgende boligtyper Begrunnelse for prioriteringene Omsorgsbolig til personer med utviklingshemming Omsorgsbolig til personer med dobbeltdiagnose rus/psykisk lidelse Omsorgsbolig til personer med psykiske lidelser, inkludert forsterkede enheter Sosialt/økonomisk vanskeligstilte og flyktninger (2-3 roms leiligheter)

3 9.2.5 Omsorgsbolig til unge fysisk funksjonshemmede Boliger til personer med fysisk funksjonshemming Ved boligtildelinger prioriterer Asker kommune følgende brukergrupper Bostedsløse Barnefamilier Vedlegg til boligsosial handlingsplan

4 1 Innledning Rapporten bygger på Boligsosial handlingsplan og revisjon av den Boligsosiale handlingsplanen fra Boligsosialt arbeid kan defineres som følgende; Det boligsosiale arbeidet er omfattende og dekker alt fra kommunenes innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til enkelttiltak som kan øke den enkeltes forutsetninger for å mestre bo- og livssituasjonen (Ref rundskriv På vei til egen bolig U , s 5) Boligpolitikk er i korthet alt som bidrar til, og påvirker bosetting av befolkningen, dvs lovverk, politiske vedtak, finaniseringsordninger, utbygging, kjøp og salg med mer. Boligsosial politikk har i tillegg et sosialt aspekt ved seg i den forstand at man ved hjelp av ulike virkemidler skal bosette også de som har problemer med å etablere seg i, eller beholde en god bolig i et godt bomiljø. Boligsosial handlingsplan (BSHP) omhandler denne gruppen vanskeligstilte. Planen ser nærmere på hvilke utfordringer en har i Asker kommune på det boligsosiale feltet, hvilke virkemidler som finnes, hva som er planlagt av boligprosjekter og på hvilke områder det bør iverkesettes tiltak. 2 Sammendrag Totalt står det pr på venteliste for tildeling av en kommunal bolig. For å få vedtak om kommunal bolig kreves 5 års botid i Asker kommune. Det er lange ventelister til omsorgsbolig for utviklingshemmede og bolig for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Boligsosial handlingsplan omfatter ikke boliger til eldre. Dette er ivaretatt i egen plan, Strategi for utvikling av helhetlig botilbud for eldre, som ble vedtatt i juni De store utfordringene på det kommunale boligmarkedet ser vi i forhold til utviklingshemmede, personer med sammensatte problemer (rus, psykiatri og vold), småhusholdninger og i forhold til mottak av flyktninger. Etter tilsyn fra Fylkesmannen i 2009 har Asker kommune også fått avvik fra Fylkesmannen vedrørende mangel på midlertidig bolig til rusmiddelavhengige. Utleie av kommunale boliger er et viktig virkemiddel for å bosette vanskeligsstilte. Det anslås at kommunen innen 2013 vil ha behov for 167 kommunale boliger. Hovedsaklig må disse kjøpes eller bygges, men det er også foreslått strategier som vil øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene og omdisponering av eksisterende boliger til nye brukere. Det foreslås at Asker kommune prioriterer følgende boligtyper. 4

5 Omsorgsbolig til personer med utviklingshemming, inkludert barneboliger. Omsorgsbolig til personer med dobbeldiagnose rus/psykiske lidelser. Omsorgsbolig til personer med psykiske lidelser, inkludert forsterkede enheter. Boliger til sosialt/økonomisk vanskeligstilte og til flyktninger (2-3 roms leiligheter). Omsorgsbolig for unge fysisk funksjonshemmede. Boliger til personer med fysisk funksjonshemming. Når det gjelder omsorgsboliger til utviklingshemmede er behovet stort for såkalte barneboliger. Mangel på slike boliger fører til stort behov for avlastningstilbud. Husbanken har flere økonomiske virkemidler både til privatpersoner og kommuner. Virkemidlene er ment å bidra til at den enkelte, eller kommunen skal bli i stand til å anskaffe eller beholde en god og varig bolig. Inntil 40% av en boliginvestering kan under bestemte betingelser finansieres av tilskudd fra Husbanken. I dag er tilskuddet en del av den totale finansieringsrammen for investeringer. Det er budsjettert med 20% tilskudd fra Husbanken i handlingsprogrammet. Kjøp av boliger til brukergrupper som utløser et høyere tilskudd, medfører at kommunen sparer investeringsmidler. Disse blir ikke benyttet til investering av flere boliger. Investeringsbudsjettet til boliger (kjøp/bygging) i Handlingsprogrammet bør kun inneholde kommunens andel av investeringen. Avsatte investeringsmidler til kjøp/ bygging av boliger er så lave at Asker kommune ikke får benyttet svært gode ordninger som tilbys fra Husbanken. 3 Organisering av det boligsosiale arbeidet i Asker Ansvar for arbeidet med kommunale boliger og boligsosialt arbeid er fordelt slik; Plan- og Bygningsavd. Eiendoms- Forvaltningen Sosialtjenesten Andre avd. Helse og omsorg Arealplanlegging Byggesaksbehandling Kontakt med private utbyggere Utbyggings-avtaler Boligoppfølging Boligtilpassing Oversikt over boligbehov Kjøp og salg av fast eiendom Kjøp av kommunale boliger Forvaltning og drift Vedlikehold Klagebehandling på boliger/ naboklager Boligtildeling Statlige boligvirkemidler Gjeldsrådgiving Forvaltning av inntekt Boligoppfølging Oversikt boligbehov Saksbehandling av søknader om bolig Slik oversikten viser er det mange instanser som er involvert i det boligsosiale arbeidet i kommunen. For å sikre et godt boligsosialt arbeid kreves det et godt samarbeid mellom de ulike avdelingene. Et godt samarbeid innebærer at man bl.a har felles mål og 5

6 forståelse av hverandres arbeid. Det innebærer også felles holdninger, kompetanseutveksling og kjennskap til lover og planer som styrer det boligsosiale arbeidet. Asker er invitert til å søke om deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram 2010 (BOSO). BOSO er et utviklingsprogram som har som mål å bedre det boligsosiale arbeidet i kommunene. Et slikt utviklingsprogram vil i hovedsak ta for seg strukturelle endringer. Det er kun kommuner med store boligsosiale utfordringer som inviteres til å søke. Asker er plukket ut, som en av 15 kommuner med boligsosiale utfordringer i Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold. Dersom Asker kommune får delta i BOSO vil kommunen motta tilskuddsmidler i størrelsesorden 1,5 3 millioner pr år i 3 år. Kommunen må også stille med egne midler. 4 Demografiske og planmessige forutsetninger 4.1 Kommuneplanen I kommuneplan for perioden er det følgende temaer som har betydning for boligsosial handlingsplan: Utbyggingsstrategi Boligpolitikk Befolkningsutvikling. 4.2 Utbyggingsstrategi I kommuneplanen legges det opp til en langsiktig areal- og transportstrategi med fokus på utvikling av gode og tydelige tettsteder i Asker. Størst mulig andel av veksten skal skje i eller omkring tre til fem tettsteder med en blanding av boliger, tjenestetilbud og næringsvirksomhet. Asker og Heggedal sentrum gis prioritet, senere kan Fjordbyen Holmen utvikles, og i noe mindre skala tettstedene Vollen og Dikemark. I tillegg åpnes det for en forsiktig utvikling av de øvrige ca. 15 nærsentra rundt om i kommunen, med innpass av flere leiligheter rundt jernbanestasjonene. En senterbasert utbygging reduserer det lokale transportbehovet samtidig som mulighetene for bruk av offentlig transporttilbud og gang- og sykkeltrafikk bedres. 6

7 4.3 Boligpolitikk I kommuneplanen legges det opp til det som er betegnet som en mildere boligvekst tilsvarende boenheter pr. år. Hovedtyngden av boligbyggingen skal skje i eller inntil tettstedene. Nær halvparten av Askers boligmasse i dag består av eneboliger (47 %), sokkelleiligheter i eneboliger utgjør ca 7 %, andre former for småhus ca 33 %, mens leiligheter i blokk står for ca13 % av boligmassen. 50 % 45 % 47 % Boliger i Asker fordelt på type bolig 40 % 35 % 33 % 30 % 25 % 20 % 15 % 13 % 10 % 5 % 7 % 0 % Eneboliger Enebolig med sokkelleilighet Andre former for småhus Blokk For å skape en bedre balanse i antall boliger og dermed møte boligbehovet til et økende antall eldre og til yngre mennesker som etterspør mindre, sentralt beliggende boliger, forutsettes det at hovedvekten av boligbyggingen skjer i form av leiligheter. Ved å øke tilbudet av sentralt beliggende leiligheter vil familieboliger bli frigitt. Det fremholdes videre i planen at det skal være greit å bo i Asker i alle livssituasjoner, også når helsen eller økonomien svikter. Tettstedene skal utvikles med et sammensatt boligtilbud, og nødvendig sosial boligbygging skal fordeles på alle tettstedene. Kommuneplanen omfatter også forslag om å gjøre bruk av utbyggingsavtale som ledd i boligpolitikken. Kommunen skal kunne ha forkjøpsrett til 5 % av boligene til markedspris i byggeprosjekt med 20 eller flere boliger eller bygninger over 1500 kvm. Videre kan kommunen inngå utbyggingsavtale som stiller krav mht. bygningsmessige utforming, herunder tilgjengelighet, kvalitet, universell utforming, fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser, utforming og miljømessig aspekt som krav om vannbåren varme. 7

8 I kommunens Energi- og klimaplan , tiltak 7, er følgende vedtatt vedrørende bygging: Kommunen skal ved egne nybygg og hovedombygginger sette strengere energikrav enn teknisk forskrift. Nye kommunale bygg skal tilpasses klasse B og bedre i den kommende merkeordningen for bygg. Kommunen bør fra 2010 gå foran med å utprøve bygging etter passivhus-standard i områder hvor en ønsker å legge til rette for utbygging av dette. Et passivhus har et svært lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandard er ca. 25% av energibehovet av en vanlig bolig. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning. Dette må også ivaretas ved bygging av boliger. Bygging av kommunale boliger ihht ovenforstående vedtak kan medføre høyere byggekostnader. 4.4 Grunnerverv Det er i HP avsatt 4 mill kroner til grunnerverv, dvs 1 mill kroner pr år. Dette medfører at det ikke er store muligheter for strategiske kjøp av gunstige eiendommer i HP-perioden for bygging av boliger til spesielle grupper vanskeligstilte. Det er spesielt behov for tomter som ligger avsides til slik at beboere beskyttes fra omgivelsene. 8

9 4.5 Befolkningsutvikling Med utgangspunkt i en middels boligproduksjon kan det sette opp følgende prognose (basert på SSB) for utvikling i folketallet i Asker frem til år 2018: Befolkningsutvikling Antall Aldersgruppe Som det fremgår vil den samlede veksten i befolkningen utgjøre ca personer. Dette betyr at utbyggingsmessig må det tas høyde for at vi får en stor gruppe unge som skal få mulighet til å etablere seg på boligmarkedet. Asker får da et behov for boliger som egner seg til førstegangsetablerer, dvs rimelige ungdomsboliger/små familieboliger. Det vil også bli en økning i eldre eldre (de over 80) noe som vil kunne gi et økt behov for flere omsorgsboliger, jfr. Strategi for utvikling av helhetlig botilbud til eldre. Behovet for omsorgsboliger for eldre i perioden er ansett ivaretatt i Handlingsprogramvedtaket for Ca 20 % av befolkningen til enhver tid ha en psykisk lidelse. I tillegg til befolkningsveksten vil kommunen få ansvar for å skaffe til veie tilpassede boliger til personer med psykiske lidelser. Det er slik at når ferdigbehandlede pasienter utskrives fra psykiatriske sykehus vil de være avhengig av kommunale tjenester og tilrettelagte boliger. Dette er mennesker med sammensatte behov som en ikke kan regne med vil bli friske. Noen av disse vil trenge omfattende boligtilbud eller omsorgsbolig, mens andre trenger tilrettelagte boliger med noe mindre oppfølging enn en får i en omsorgsbolig. Av den totale barnebefolkningen antar man at ca 2 2,5 % av barna trenger langvarige og omfattende tjenester. Dette utgjør en økning innen 2018 på ca 25 barn under 16 år i forhold til dagens nivå. I 2006 var antall voksne med behov for langvarige og omfattende tjenester 387 personer (plan for funksjonshemmede ). Innen 2018 vil antall voksne med omfattende tjenestebehov øke med ca 52 i forhold til dagens nivå. 9

10 Befolkningsutviklingen vil medføre et økt behov for forskjellige typer boliger, samt økt behov for tjenesteyting i tilknytning til boligene. Opptrappingsplan for psykisk helse og Samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr 47 ( ), legger opp til overføring av pasienter til kommunene på et tidligere tidspunkt enn dagens praksis. Dette vil også påvirke behovet for tilrettelagte boliger i årene som kommer. 5 Venteliste og kartlegging av boligbehov BSHP Ventelister kommunale boliger Nedenfor vises en tabell over antall husstander som venter på bolig pr Tabellen viser kun de husstander som oppfyller Asker kommunes retningslinjer for kommunal bolig. For å kunne få kommunal bolig i Asker må følgende kriterier være oppfylt; Søker må ha vært bosatt og folkeregistrert i Asker de siste 5 år før søknadstidspunktet. Bostedsløse folkeregistrert i Asker siste 3 år (dispensasjonmulighet). For å få omsorgsbolig er det helsesituasjonen som avgjør en tildeling. Det finnes noen dispensasjonsmuligheter i forhold til retningslinjene. Eksempler på dispensasjon for omsorgsbolig er der en ikke kan utføre tilfredsstillende helsetjenester i søkers eget hjem. For å få kommunal utleiebolig med tidsbegrenset kontrakt eller trygdebolig vektlegges sosiale, helsemessige og økonomiske kriterier. Søkers problemer medfører at søker ikke er i stand til å leie/kjøpe privat bolig. Eksempler på veiledende inntektsgrenser; enslig kr , par med to barn kr Inntektsgrensene er basert på tall fra plan for fattigdom (modifisert OECD skala). Krav om 5 års botid har vært utsatt for mye kritikk, hovedsaklig ut fra tankegangen om at kommunale boliger skal tildeles ut fra behovet hos den enkelte og ikke hvor lenge vedkommende har bodd i kommunen. 5-års-regelen har likevel blitt stående, også gjennom siste revisjon av de kommunale retningslinjene for tildeling av bolig. Grunnen er for det første at man ønsker å forhindre at Asker mottar mange boligtrengende fra andre kommuner, dernest at mangel på boliger fordrer en avgrensning av antall søkere, og sist at man mener dispensasjonmulighetene gir en åpning i de vanskeligste sakene. Kommunale retningslinjer for tildeling av bolig ligger vedlagt. 10

11 Antall husstander som venter på kommunal bolig pr Omsorgsbolig eldre Omsorgsbolig Utviklingshemmet Omsorgsbolig psykisk syke Bolig med service Kommunal bolig med tidsbegrenset Trygdebolig 2 HC- bolig 5.2 Kommentarer til ventelisten Felles for alle som venter på kommunal bolig er at de er vurdert til å ha en uegnet bolig eller bosituasjon. Årsaken kan være dårlig økonomi, husstandens størrelse, skrantende helse, eller at man er utviklingshemmet eller funksjonshemmet. Kommunen har i henhold til lov om Sosiale tjenester 3-4 ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I henhold til Lov om sosiale tjenester 4-5 er sosialtjenesten forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Pga botidskravet på 5 år er det flere i Asker som har boligsosiale utfordringer enn de som fremkommer på ventelisten. NAV bistår brukere med å finne ledige leieobjekter i det private markedet. Dette skjer ofte parallelt med å søke kommunal bolig (hvis botidskrav oppfylt.) Det ytes garanti for depositum og husleien dekkes helt eller delvis avhengig av hvilken inntekt bruker har. NAV gir også rekvisisjon for overnatting i midlertidig husvære som f.eks hospits. En kartlegging foretatt av NAV viste at 40 personer hadde akutt behov for hospitslignende botilbud i De fleste finner andre løsninger enn å bo på hospits, da de opplever hospitsene som utrygge med mye rus og kriminalitet. (se pkt 6.6 Akuttplasser) På grunn av høye utleiepriser er det vanskelig å finne bolig som gjør bruker i stand til å klare seg selv. Ikke- etnisk norske innbyggere kan oppleve problemer med å skaffe bolig på privat leiemarked på grunn av sin bakgrunn. 11

12 13 personer, som er kvalifisert for kommunal bolig, var pr bostedsløse i Asker. Ved ledige kommunale boliger prioriteres bostedsløse. Flertallet av de bostedsløse har psykiske lidelser og/eller rusproblemer. For flere av disse er behovene så sammensatte at det er vanskelig å finne et tilfredsstillende botilbud, ikke bare på det private markedet men også i de eksisterende kommunale boligene. 13 barnefamilier venter pr på enten å få tildelt en kommunal bolig (6 familier), eller bytte til en annen kommunal bolig (7 familier). Barnefamiliene bor enten for trangt, for dyrt eller i et for dårlig bomiljø. Hovedproblemet for barnefamiliene er at de har for dårlig økonomi til å bedre sine boforhold på det private markedet. 12

13 5.3 Kartlegging av boligbehovet i Asker Tabellen under viser en oversikt over hvilket behov Asker kommune har når det gjelder boliger, samt hva som er planlagt/vedtatt bygget. Det er i Handlingsprogrammet for satt av til kjøp av flyktningboliger, kr 10 millioner i 2010 og 5 millioner i 2010 og 2012, samt kr 3 millioner pr år til kjøp av boliger til vanskeligstilte. Husbankens tilskudd til kjøp av kommunale boliger er inkludert i disse summene. I gjennomsnitt må en regne kr 2 millioner pr bolig. Type bolig Brukergruppe Venteliste Forventet Under Udekket nye brukere i planlegging behov i perioden perioden Omsorgsbolig heldøgnstjenester Eldre Omsorgsbolig Utviklingshemmede heldøgnstjenester 10 private Omsorgsbolig Personer med Heldøgnstjenester psykiske lidelser Omsorgsbolig Rus/psykiatri Heldøgnstjenester Utleieboliger med tidsbegrenset kontrakt Trygdeboliger/ bolig uten personalbase dobbeldiagnoserte Vanskeligstilte* Trygdede* HC-boliger Tilpasset rullestol Rus Flyktningeboliger Enslige mindreårige flyktninger Akutthybler/hospits Treningshybler** Enslige og 36 (8 nye Familier pr år, 12 i Bofellesskap og hybelhus for de litt eldre -10) Sum *Behov for 2- og 3-roms leiligheter. ** Behov for treningshybler på et rusfritt område. Antall er i tillegg til de 4 treningshyblene en har i dag. 13

14 5.4 Kartlegging av investerings- og driftskostnader boligbehov Type bolig Omsorgsbolig heldøgnstjenester Omsorgsbolig heldøgnstjenester Vente liste Brukergruppe 36 Eldre Utviklingshemmede 38 Barn med 6 utviklingshemming Treningshybler** Udek ket behov i Investering Vedtatt HP mill (3 mill pr plass) Omsorgsbolig Heldøgnstjenester 13 Personer med psykiske lidelser mill (ca 2,4 mill pr bolig) Omsorgsbolig 6 Rus/psykiatri 14 33,6 mill (ca Heldøgnstjenester dobbeldiagnoserte 2,4 pr bolig) Utleieboliger med 33 Vanskeligstilte* mill (2 mill tidsbegrenset pr bolig) kontrakt Trygdeboliger/ 23 Trygdede* mill (2 mill bolig uten pr bolig) personalbase HC-boliger 2 Tilpasset rullestol 0 6 mill (3 mill pr bolig) Rus Akutthybler/hospits 6 6 mill (1 mill pr hybel) Flyktningeboliger Enslige mindreårige flyktninger Enslige Familier Bofellesskap og hybelhus for de litt eldre mill (2 mill pr bolig) mill (1 mill pr bolig) Driftsskostnad Vedtatt HP mill (1 mill pr plass, 2 mill pr plass barnebolig) 21 mill (1 mill pr plass) 14 mill (1 mill pr plass) 2 mill pr år til FDV kostnader 2 mill pr år til FDV kostnader 0 3,5 mill 3 mill ved splitting fra Kraglund 1 mill pr år til FDV kostnader 5 mill (0,5 mill pr plass) Kommentar til tabell: Driftsutgifter i omsorgsboligene vil variere ut fra hvor sammensatte problemer beboerne har. FDV regnes inkludert i driftskostnadene til omsorgsboligene. Økt behov for eventuelt nye stillinger i eiendomsforvaltningen og sosialtjenesten er ikke tatt med i regnestykket. Husleieinntektene er ikke tatt med i beregningene. Tilskudd fra Husbanken samt refusjoner fra stat og fylke for kostnadskrevende brukere er heller ikke tatt med. 14

15 6 Boligsosiale utfordringer i Asker kommune Det er generelt høy levestandard blant innbyggerne i Asker. Asker har høy skår på levekårsindeksen i Kostrastatistikken. Levekårsindeksutvikling i Asker: Levekårsindeks 2,4 2,6 2,3 2,0 Kommentar til tallene; Levekårsindeksen rapporteres ikke etter 2008 grunnet store svakheter ved sammenlikning av tallene. Tallene kan ses for seg for en kommune, men bør ikke sammenliknes med andre kommuner. Det er endring i tallene fra og med 2007 da voldskriminalitet er tatt bort fra statistikken (Dette var den faktoren Asker hadde dårligst score på - 5). Faktor for sosialhjelpstilfeller er 3 hele perioden. Skala går fra 1 til betyr at kommunen er innenfor 10% beste kommunene. Til tross for dette har Asker store boligsosiale problemer. Husbanken har plukket ut Asker som en av 15 kommuner i region Øst (Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Øsfold) med store boligsosiale utfordringer. Høy levestandard generelt i befolkningen gjør det ekstra vanskelig å være vanskeligstilt. En god og trygg bosituasjon er et viktig grunnpilar i innbyggernes liv. Har en en sikker bosituasjon kan en fokusere på de utfordringene en sliter med, og hjelpeapparatet får arbeidet mer målrettet. Boligprisene i Asker er i gjennomsnitt kr pr kvm. Høye boligpriser gjør det vanskeligere å etabelere seg i egen bolig for Askers befolkning. Asker kommune opplever også dette som en utfordring når det skal kjøpes kommunale boliger. De høye boligpriser vanskeliggjør arbeidet med å få bosatt vanskeligstilte innbyggere i egne boliger ved hjelp av Husbankens virkemidler (se kap 8). Det er igangsatt et tverrfaglig arbeid i kommunen for å forbedre dette arbeidet. Det letes nå etter potensielle boligkjøpere blandt de vanskeligstilte. I tillegg til høye boligpriser er tilgangen på små og/eller rimelige boliger liten. 6.1 Omsorgsbolig til utviklingshemmede Planlagte boliger for gruppen utviklingshemmede utgjør totalt 32 boliger over de nærmeste 3 årene. Med dagens venteliste innebærer det at det fortsatt er 24 personer som ikke får dekket sitt boligbehov. Hvert år fattes det mellom 5 og 10 nye vedtak på omsorgsbolig for denne gruppen. Dette betyr at innen 2012, da det er planlagt at Borgenbråten skal stå ferdig, vil det være personer på venteliste. I Plan for Funksjonshemmede er det anslått et behov for 6-14 nye boliger hvert år fram til 2016, dvs ca 60 nye boliger, hvor det er behov for 38 i tillegg til 6 barneboliger (i tillegg til Borgenbråten og Borgenfaret) innen 2013 for å ta igjen et stort etterslep. 15

16 I henhold til Lov om Sosiale tjenester 4-2 og forskriftens 7-2b har barn som ikke kan bo hjemme bla pga særlige omsorgsbehov rett på en omsorgsbolig/barnebolig. Pr dags dato har ikke Asker kommune egne barneboliger, eller øremerkede plasser for barn i ordinære omsorgsboliger. Det er behov for 2 boenheter med plass til til sammen 6 barn. Ved etablering av barneboliger vil en få en reduksjon i presset på avlastningstilbudet. Se pkt 5.4 Omsorgsbolig til utviklingshemmede. Voksne over 18 år har ikke et rettskrav på en permanent (omsorgs)bolig, selv ikke der vedkommende ikke kan ivareta omsorgen for seg selv. Etter fylte 18 år påhviler det heller ikke en plikt for foreldrene å ivareta ansvaret og omsorgen for barnet. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv har rett på tjenester etter Sosialtjenesteloven og Kommunehelseloven. Dvs at kommunen er pålagt å yte de tjenester, og i det omfang, som er nødvendig for å ivareta liv og helse. Økonomisk sett er det gunstig for kommunen at flere brukere bor sammen og benytter felles personale. Dette innebærer et bedre faglig tilbud og letter rekrutteringen av kvalifisert personell. 6.2 Omsorgsbolig til personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere og personer med dobbeltdiagnose rus/psykisk lidelse Ventelisten for omsorgsbolig for personer med psykisk lidelse er forholdsvis stabil. De som venter på denne typen bolig er enten innlagt på institusjon/sykehus, eller bor hjemme hos pårørende eller alene i egen bolig i påvente av omsorgsbolig. Foruten slitasje på pårørende vil også mangel på den støtten, tryggheten og veiledningen som ligger i en omsorgsbolig føre til flere (re)innleggelser på psykiatrisk sykehus. Flere av brukerne i denne gruppen som har vedtak på omsorgsbolig bor i dag i kommunale utleieboliger. Dette medfører i mange tilfeller stor slitasje på bolig og bomiljø. Brukergruppen har et langvarig behov for tilpasset bolig og bistand, og er ofte forholdsvis unge ved innflytting. Noe som medfører lite utflytting. Flere av brukerne blir stående på ventelisten fordi de etablerte tiltakene som er i kommunen pr i dag ikke er tilpasset vedkommendes behov. Eksempler kan være voldsproblematikk, rusproblemer, ungdom med sammensatte problemer og personer som trenger skjerming fra omgivelsene. Det er økende problem at flere av brukerne har behov for hjelp til å ivareta grunnleggende behov som for eksempel, ernæring, hygiene og økonomi. De har i tillegg store mangler i forhold til sosiale ferdigheter. Disse trenger små boenheter (soverom og bad) med fellesareal hvor de får måltider og hjelp til de mest elementære oppgavene. Mangel på denne type omsorgsboliger medfører et stort press på de øvrige tjenester. Spesialisthelsetjenesten trykker kraftig på for å få ut ferdigbehandlete brukere, en del av disse har meget omfattende problematikk med behov for 1:1 bemanning og 2:1 16

17 bemanning. Til disse brukerne er det mulig å kjøpe eksterne plasser. Disse koster fra seks til ni tusen kroner i døgnet, det vil si 2,2-3,2 millioner pr år. Samhandlingsreformen som ble vedtatt i 2009 legger føringer for at pasienter skal utskrives til kommunene på et tidligere tidspunkt enn i dag. Dette vil medføre økt boligbehov og økt etterspørsel etter tjenester. Dette er ikke hensyntatt i tabellen under pkt Kommunale utleieboliger med tidsbegrenset kontrakt og trygdeboliger En av hovedutfordringene er lang ventetid på å få tildelt en bolig pga for få boliger, spesielt er det mangel på 2-roms, men også 3-roms leiligheter. Hovedvekten av de som står på venteliste er enslige og par uten barn. Mangel på små leiligheter medfører derfor ekstra lang ventetid for denne gruppa. Tilgangen på kommunale boliger er liten. De mest vanskeligstilte prioriteres ved tildeling. Det er ofte en belastning for bomiljøet, og det kan føre til flere naboklager, dårligere bomiljø, lite sirkulasjonen av inn- og utflyttinger og at beboerens problemer forsterkes Bolig til personer som løslates/utskrives fra fengsel/institusjon Asker kommune har også en utfordring når det gjelder å framskaffe egnet botilbud til de som løslates/utskrives fra fengsel/behandling og som trenger et rusfritt bomiljø og tett oppfølging. I Asker og på landsbasis er det et problem at personer som løslates fra fengsel eller annen institusjon kommer ut uten å ha en bolig å gå til. Ved løslatelse/ utskriving er disse personene svært sårbare for å falle tilbake til gamle vaner. På landsbasis er det et stort satsningsområde å forhindre bostedsløshet til denne gruppen. 6.4 Flyktningboliger Asker kommune har i flere år mottatt 40 flyktninger pluss 5 enslige mindreårige hvert år. I 2009 og 2010 mottas 60 pluss 10 enslige mindreårige pr. år. Dette etter avtale med IMDI (Inkludering- og mangfoldsdirektoratet). En av de største utfordringene i bosettingsarbeidet er manglende tilgang på boliger. Det gjelder både familieboliger og små boliger til enslige. Små boliger til enslige er det få av, også på det private markedet. Det er i HP avsatt kr 10 millioner i 2010 og 5 millioner i 2011 og 2012 (ikke 2013) til kjøp av boliger til flyktninger. Dette dekker bare deler av boligbehovet. De fleste boligene må skaffes til veie på det private boligmarkedet. Dette er tidkrevende og utfordrende da det er liten tilgang på private utleieboliger, høye leiepriser, samt at mange utleiere kvier seg for å leie ut til flyktninger. Mangel på boliger medfører at arbeidet med å bosette flyktninger i Asker kommune forsinkes. Ca halvparten av boligbehovet til flyktninger dekkes inn på det private leiemarkedet 17

18 6.4.1 Boliger til enslige mindreårige flyktninger Enslige mindreårige flyktninger er barn og unge under 18 år, som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. I Asker kommune er det politisk vedtak på at kommunen skal ta imot mellom 5 10 hvert år, i 2010 er det vedtak på 10 personer.. Disse blir bosatt i bofellesskap som driftes av kommunen som ivaretar barnas omsorgs og hjelpebehov. Flyktningene har rett til å bo i boligen til de er 23 år. Bofellesskapene drives i boliger som er leid i det private boligmarkedet. Flere av disse er ikke egnet for de barna som bor der og som har spesielle behov. Det er derfor ønske om at det blir bygget boliger tilpasset brukerne, dvs et hus med plass for 4 6 mindreårige og evt et hus med plass for 6 ungdommer mellom år som skal lære å bli selvstendige. Dette kan skje enten i kommunal eller privat regi. Det blir gitt statlige tilskudd til slik bygging. Husbanken har også vært i kontakt med Asker kommune for å utvikle slike prosjekter og økonomiske tilskudd kan påregnes. 6.5 Private utleiere/ utbyggere langtidsleie De finnes private aktører som ønsker å bygge og langtidsutleie boliger til spesielle grupper vanskeligstilte, hvor Asker kommune utarbeider en forenklet kravspesifikasjon for konkrete behov. Prosjektkostnaden legges til grunn for husleiefastsettelse. Eventuelle tilskudd/rente og avdragsfrie lån som påhviler eiendommen er en tinglyst heftelse til leiekontraktens utløp. Ved leietid mer enn 10 år vil byggeprosjektet også være berettiget momsrefusjon. Tiltaket skal være forankret i et kommunalt plandokument for eksempel BSHP og bidra til varige boliger. I søknader skal det legges vekt på kommunens vurdering og anbefaling. Husbanken kan bidra med de samme tilskuddsmidler som til kommunen, jmf. Ptk Akuttplasser/ botrening Asker kommune har ikke midlertidig botilbud til bostedsløse bortsett fra Natthjemmet. Natthjemmet (Herberget) drives av Kirkens Feltarbeid, og tilbyr overnatting fra kl 2100 til kl Ved behov for midlertidig bolig, hvor en kan være hele døgnet, benyttes hospits utenfor Asker, hovedsakelig i Oslo. Det er vanskelig å sikre god kvalitet da botilbudene er langt unna. Det er også få botilbud som er tilgjengelige for Askers bostedsløse, fordi de fleste hospitser i Oslo nå har inngått kvalitetsavtaler med Oslo kommune, og er øremerket brukere fra Oslo. I det daglige byr det på store utfordringer å oppfylle lovkravet om å finne midlertidig botilbud til Asker kommunes bostedsløse. De fleste bostedsløse ønsker å finne andre løsninger enn å bo på hospits, fordi de opplever hospitsene som utrygge med mye rus og kriminalitet. Alternativene til hospits 18

19 kan være sofaen hos bekjente eller gutterommet hos foreldrene, selv om dette er en dårlig løsning for både bruker og nettverk. Asker kommune hadde tilsyn fra Fylkesmannen mai 2009 på tjenester til rusmiddelavhengige etter Sosialtjenesteloven kapittel 4. Kommunen har fått et avvik vedrørende midlertidig husvære. Avviket er beskrevet som følger; Asker kommune sikrer ikke at rusmiddelavhengige med behov for bolig tilbys et midlertidig husvære som oppfyller minimumskrav til forsvarlig standard og kvalitet. Asker fikk pålegg om å lukke avviket innen 15. november I arbeidet med å lukke avviket har NAV Asker foretatt befaringer på overnattingsstedene som brukes mest. Ingen av stedene var villig til å inngå kvalitetsavtaler hvor forpliktelse for å ta i mot rusmiddelavhengige inngikk som en del av avtalen. Forskjellige typer omsorgstiltak er også kontaktet. Her vil noe av Askers behov for akuttplasseringer dekkes. Stedene stiller imidlertid vilkår til beboerne som gjør at enkelte ikke vil passe inn. Asker står dermed igjen med en liten gruppe brukere som det ikke er noe tilbud til pr i dag. NAV Asker har foretatt en kartlegging av brukere med akutt behov for midlertidig husvære. Kartleggingen viser at 40 personer hadde akutt behov for hospitslignende botilbud i De fleste er i aldersgruppen år. 34 av dem var menn. Ca 85 % hadde rusproblemer. En del av disse hadde både rusproblemer og psykiske lidelser. Pr i dag har det ikke vært mulig å få lukket avviket. NAV Asker har derfor søkt midler fra KoRus-Øst til et forprosjekt for å se nærmere på mulighetene for etablering av et akutt botilbud til rusmiddelavhengige som faller utenfor det etablerte tilbudet. NAV Asker har fått innvilget kr til ledelse av forprosjektet. Planen er å igangsette en prosjektgruppe på tvers av kommunale resultatenheter i Asker, som jobber videre med planleggingen av arbeidet mot etableringen av et botiltak for denne brukergruppa. Det er også planlagt å søke mer midler, både fra Fylkesmannen KoRus-Øst og evt også Husbanken, for å få et tiltak etablert. Forprosjektets arbeid vil bygge videre på allerede planlegging rundt flytting/utvidelse av Kraglund. Botiltaket på Kraglund er besluttet flyttet fra eksisterende område ettersom dette er regulert til næringsvirksomhet. Beliggenheten for tiltaket er ikke vedtatt. 7 Statlige virkemidler til boligformål 7.1 Husbankens virkemidler til privatpersoner Husbanken har flere økonomiske virkemidler både for private og kommuner. Virkemidlene er ment å bidra til at den enkelte eller kommunen skal bli i stand til å anskaffe eller beholde en god og varig bolig. 19

20 7.1.1 Bostøtte stønad til privatpersoner Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtte kan søkes av husstander med lave inntekter. Alle som er folkeregistrert i Norge kan søke bostøtte med unntak av studenter og militære (studenter med barn kan søke). Kravet til boligen er at den skal være godkjent som helårsbolig, ha egen inngang og ha funksjonalitet for hvile og matlaging i tillegg til eget toalett og bad. En kan søke bostøtte både når en eier egen bolig, og når en leier. Pr mottar 735 husstander i Asker bostøtte Startlån lån til privatpersoner Startlån er et lån som skal hjelpe de som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. I utgangspunktet er det ment å hjelpe personer som ikke får lån i private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger. Asker kommune yter lån til fullfinansiering av bolig eller til toppfinansiering. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. I tillegg til dette må søker ha evne til å betjene lånet det søkes om. En fast inntekt må kunne legges til grunn, men dette kan være fast arbeidsinntekt så vel som en fast trygdeinntekt. Startlån kan også brukes i forbindelse med refinansiering der hvor personer som eier egen bolig står i fare for å miste boligen, eller til utbedring av en bolig for å f.eks tilpasse den til et endret funksjonsnivå. Asker kommune hadde i 2009 en låneramme på kr 50 millioner. Hele rammen ble benyttet Boligtilskudd til privatpersoner Boligtilskudd til egen bolig skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd er strengt behovsprøvd, og ytes bare til personer som anses som varig vanskeligstilte. Boligtilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives over 20 år. Tilskuddet kan ytes til kjøp av bolig, ofte i kombinasjon med startlån, til refinansiering for å beholde bolig, eller til utbedring av bolig. Oversikt over størrelse på startlån og boligtilskudd, vedtatt i handlingsprogrammet i millioner kroner: Startlån - innlån 30* ** Boligtilskudd 4,9 4,1+1,15*** 5 Ikke tildelt *Det var igjen vedtak om kr 15 mill fra tidligere år. Dette ble brukt i ** Ekstrabevilling i forbindelse med behandling av halvårsrapporten for *** Tallet etter + er ekstraordinært tilskudd til spesielle saker. 20