Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på

Transkript

1 1 SKYLIGHT av David Hare Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på East London school teacher Kyra Hollis is visited on the same night by Edward Sargeant and, later, his father Tom Sargeant. Kyra had been living with the Sargeant family years earlier but left after her affair with Tom was discovered by Tom's wife, who has since died. Edward now accuses Kyra of having left him as well, as he saw her as a big sister, and he demands to know why she left his life. Shortly thereafter, Tom, a wealthy restaurateur, with real life references to Terence Conran, appears unheralded and for no apparent reason. Kyra's less-than-glamorous lifestyle leads him to poke fun at her to the point of insult, accusing her of selfpunishment. After Kyra cooks a spaghetti dinner (which the actress cooks on stage), the talk turns to their relationship, and it becomes clear that their chances to be rekindled rest on whether one of them can change preconceived notions of the other. INT. LEILIGHETEN TIL. Døren var åpen. Herregud! Bare vent to sekunder, jeg må skru av badekaret. Unnskyld. Det går fint. Jeg burde kanskje sagt ifra at jeg kom. Ja, jeg vet. Jeg har vokst. Alle sier det. Hvor høy er du? Skal du ikke gi meg en klem? Jeg tok med disse. Hva er det?

2 2 Noen øl. Det er en gave. Takk. Og noen rap CD-er. Jeg vet ikke hvor mye du kan om sånt. Ingenting. Jeg brukte nettopp 300,- på den butikken rundt hjørnet. Det er derfor jeg er her. Den ligger rett ved den indiske restauranten. Veldig bra platebutikk. Alle vennene mine går der. Og så kom jeg på at du bor i nærheten. Det stemmer. Det gjør jeg. Jeg hadde litt tid til overs. Jeg tar et friår. Hvis du vet hva det er. Ja, selvfølgelig. Jeg er midt mellom videregående og universitetet. Har du jobb? Ja. Jeg selger baconpølser utenfor Ullevåll stadion. Hvis du kommer nært nok så kan du lukte det. Nei takk, det går bra. Jeg blir her. Så kaldt du har det.

3 3 Jeg vet. Lukk døren. Jeg forventet ikke å få besøk nå. Vent litt, jeg skal hente en ovn. Så fint du har det! Herregud! Du har virkelig blitt eldre. Når begynte du å si sånne teite ting? «Så fint du har det!». Når jeg kjente deg Edward, så sa du alltid det du mente rett ut. Du kom til poenget. Ok, poenget er pappa. Jeg har plugga den inn. Men den gjør ikke store forskjellen. Noen dager er det til og med frostrøyk her inne. Så mye at jeg kan sitte borte der og ikke være i stand til å se om ovnen står på, selv om jeg vet at den gjør det. Vil du ha te? Ellers takk. Kan ikke du fortelle meg hvorfor du kom hit? Jeg vet ikke hvor mye du vet. Visste du at mamma er død? Jeg visste at hun hadde kreft. Hvor lenge er det siden hun døde? Omtrent et år. Et år? Har ikke pappa fortalt deg det? Jeg har ikke møtt ham.

4 4 Det var egentlig derfor jeg kom hit i dag. Jeg var ikke bare i området. Nei. Kan egentlig ikke tenke meg at noen bare er i dette området. Med mindre de bor her. Og det er jo ikke så mange som gjør det. Hvordan.. Jeg mener, du mistet foreldrene dine... Ja, det stemmer. Pappa døde for litt siden. Mamma døde da hun var veldig ung. Jeg kjente henne nesten ikke. Selv om de er døde, så er det som om de fortsetter å forandre seg. Du tror at du kjenner dem. Men så plukker du opp ting som gjør at de endrer seg i minnet ditt. Det gjør deg gal. Og nå vil jeg finne ut hvem hun egentlig var. Alice? Ja. Det har også... jeg vet ikke. Det har prega pappa. Selvfølgelig. Så hvis du treffer ham, noe jeg hadde satt pris på.. Hvorfor? Kanskje jeg tar feil, men jeg tenkte at du kanskje kunne hjelpe ham. Hjelpe Tom? Trenger Tom hjelp?

5 5 Jeg mener i alle dall at han trenger det. Du forresten, jeg kunne godt tatt litt te nå. Du synes ikke jeg er litt innpåsliten? Jeg har jo egentlig ingenting med dette å gjøre. Jeg kan gå hvis du vil det. Du kan si hva du vil, Det plager meg ikke. Jeg kjenner ikke til hele historien. Mellom deg og pappa, mener jeg. Åja, så det er derfor du er her? Nei, eller, jo, delvis, jeg. Det er bare det at pappa har blitt veldig rar. Jeg er her for hans skyld også. Alt er blitt så rart. Stillhet rundt middagsbordet, sånne ting. Vi har flyttet til Ullevåll hageby. Herregud. Jeg vet. Det hjelper ikke akkurat. All naturen, trær og blomster overalt. Men han gjorde det for mamma, for at hun skulle få det roligere på slutten. Men nå føles det bare meningsløst og ekkelt. Jeg prøver å fortelle pappa at han ikke er død, han er jo bare femti. Det jeg likte best med pappa var at han liksom ikke hadde noen alder. Jeg tror det var defor han gjorde det så bra. Han klarte å nå ut til alle, uansett alder. Men nåp gjemmer han seg bare bort. Snakker han med deg? Om følelsene sine? Du kjenner pappa. Han er ikke akkurat det du kaller emosjonelt tilgjengelig. Og i tillegg kan jo jeg være... du vet. En drittsekk. Har du lest Freud? Noe.

6 6 Jeg leste akkurat noe. Og jeg fortalte pappa at før eller siden så må alle disse følelsene ut. Fortalte du ham det? Ja. Hvordan tok han det? Det var i forgårs. Søndag. Vi hadde tidenes krangel. Så jeg bare dro. Gjorde du? Hvor dro du? Har du en kjæreste? På en måte. Det er en jente som lar meg bo hos henne. Hun selger baconpølser med meg. Men, jeg vet liksom ikke. Jeg er jo bare atten. Jeg liker ikke ordet «kjæreste». Det er ikke sånn det funker lenger. Faste forhold. Det er liksom utdatert. Men jeg var der i natt, og blir der en natt til. Ok. Men har du ringt faren din? Hun er den eneste jenta som vil sove med meg. Vi lukter i det minste det samme. Pappa er en pervo. Jeg mener det. Jeg tror ikke du forstår det. Men jeg snakket med noen på jobben hans. Han krever selvfølgelig respekt, alle med selvtillit gjør det. Men om du graver litt dypere, snakker med de ansatte, så finner du ut at respekten egentlig bunner i frykt. Det er en dame der som jeg tilfeldigvis snakket med, hun har en ganske høy stilling, og har jobbet med pappa lenge. Og hun sa at han definitivt er en mannsjovinist. Nei!

7 7 Hun sa det uten å nøle. Melk? Ok, så du mener at jeg tar feil? At det jeg sier bare er tull? Nei... Far og sønn liksom? Jeg har en hel liste med ting jeg kan fortelle deg. Du vet jo at pappa kan være en skikkelig idiot. Har du skrevet en liste? Du trenger ikke å bo sammen med ham, Du trenger ikke leve med det. Men det må jeg. Han drar alltid med seg en sånn sky med dritt. Om kvelden, nar han kommer hjem: pang! Så ligger han i sofaen. Og du hører liksom at fjærene gir etter. En dag, Så ødela han faktisk sofaen. Og gjett hva han gjorde da? Sukker? Gjett hva han gjorde da?! Neste dag kjøpte han en ny sofa. En fuckings ny sofa! Det virker jo logisk. Du tar feil. Det er holdningen hans. ALT handler om gule sider. Uansett hva. Blader på taket? Gule sider. Doen er tett? Gule sider. Han bestiller til og med take away der. Pizza! Kinamat! Jeg prøver å få han til å våkne opp. Alt handler ikke om Gule sider. Men tror du ikke det er hans måte å takle det på?

8 8 Jo, selvfølgelig er det det. Han sørger. Han sitter der helt alene i et stort flott hus. Som et jævla dyr. slikker sitt eget sår. Mamma var.. selvfølgelig... eller.. alle fortalte meg at hun ikke var like smart som ham. Folk antok at hun bare var en dum pensjonert modell. Men det var hun som drev pappa fremover. Nå sitter han bare der. Jeg prøver å fortelle ham at det har gått et helt år. Vi visste at det kom til å skje. Få det ut for faen! Hvis ikke så kommer det til å klikke for oss begge. Så det er bare dere to? Ja. Vi er som et gammelt ektepar. Søsteren min er på universitetet. Og det er liksom det, snart drar jo jeg også. De vil at jeg skal sende inn dokumentasjon på alt jeg har gjort før. Visste du det? Selvfølgelig. Alle studentene går og vifter med arket: «Se, her er vitnemålet mitt!» Jeg tror jeg skal sette meg ordentlig inn i det når jeg får behov for det. Og da skal jeg bare fokusere på det. Hvorfor ikke? Vi gjør jo aldri noe fordi vi har lyst til å gjøre det. Vi gjør det bare så vi kan skrive det på papiret. Jeg tenker at det er teit. Hvorfor skal man gjøre ting bare fordi det ser bra ut på papiret. Men igjen, jeg vet ikke. Hvilket valg har jeg egentlig? Du? Du har ingen. Hva gjør elevene dine? Mine? Nei, det er annerledes med dem.

9 9 Du underviser på Grorudalen? Mhm Hvordan er det? Grorudalen? Det har jo sine baksider. Alle barna er ikke like greie. Men i det minste så er de jo ganske unge enda. Så de fleste gjør alt for sin egne skyld. Ja. Du trenger ikke vitnemål for å komme inn på ungdomsskolen vet du. Nei, akkurat. Som du sier, så er det annerledes. Ja, det er det. Det som er greia er at... Når jeg ser for meg et sånt liv. Bare vanlige barn. Dette høres sikkert dumt ut, men jeg blir nesten litt missunnelig. Gjør du? Du synes sikkert bare at jeg er bortskjemt. Nei. Jeg mener ikka at livet mitt er for enkelt, ingen kunne levd med den dusten av en pappa som jeg har op si at det livet er lett. Men jeg ser på de som lever her og tenker: shit! Jeg er på vei i en helt annen retning. På en måte synes jeg nesten du er heldig som bor sånn som det her.

10 10 Takk. OG det sier jeg ikke for å vøre frekk. Jeg mener det. Pappa sa.. Hva? Hva sa han? På en måte så sa han at... at du hadde valgt dette selv. Hver eneste gang jeg tar det opp, så sier han at jeg ikke har noe med det å gjøre. Han blir bare sint. Sier veldig lite. Jeg har prøvd å få ham til å snakke om deg. Det er det jeg mener for faen. Når alt kommer til alt så er det mitt liv også. Du var hos oss i mange år. Var du ikke? Jo jeg var det. Inntil for noen år siden. Vi hadde det så fint. Også bare forsvant du. Hvorfor? Tenk. Bare tenk. Det er antageligvis det første du tenker på. Og det er grunnen. Så jeg får ikke lov til å spørre deg? Nei. Moren min døde. Hun døde faktisk. Ikke du. Du gjorde noe annet. Du bare dro uten å si noen ting. Og på en måte så synes jeg det er mye verre. Fordi du bare forsvant uten et ord. Mamma hadde ikke noe valg. Det var ikke hennes feil. Men for deg var det annerledes. For deg var det ikke nødvendig. Du valgte det. Og det gjør det enda vondere. Jeg blir såret av noen som nekter å fortelle meg hvorfor. Det er en ting jeg har tenkt på. Noe jeg ikke forstår. Det er rart, men sant. Mamma og pappa var så mye nærmere hverandre da du var der.

11 11 Det er ofte sånn med par. Mange trenger en tredje person for å få samtalen i gang. Var det alt det var? Edward, dette er en sak mellom deg og din pappa. Hvis du vil kverulere, så kveruler med ham. Jeg er glad for at du kom innom. Jeg er stolt av deg. Du er en flott gutt. Men det virker som om du prøver å dømme familien din for ting du har funnet på selv. Og det er ikke det smarteste du akn gjøre. Unnskyld. Hvis du liker å dømme, så bli advokat! Eller dommer i et hundeshow. Det finnes masse jobber for deg hvis dømming er det du brenner for. Men, om du har lyst til å være lykkelig, så hold den dømminga for deg selv. Og ikke bruk pappaen din som forsølskanin... Jeg har en del prøver jeg må rette. Du har rett, jeg har vært skikkelig dum. Nei, det har du ikke. Jeg lurer på en ting... Hva da? Jeg lurer på... hva savner du mest? Fra pappaen din sin verden, mener du? Ja.

12 12 Jeg savner de gode forkostene. Rista brød. Croissants. Og kjempevarm kaffe fra den sølvfargede mugga. Eggerøre. Jeg spiser aldri eggerøre. Akkurat det savner jeg mer enn jeg trodde var mulig. Ikke noe annet? Jo, kanskje en ting... Du savner pappaen min... Og når det er sagt, så tror jeg at jeg skal gå. Det var veldig godt å se deg igjen. Det mener jeg. I like måte. Da går jeg. Har du alle tingene dine? Ja, takk. Jeg antar vi sees igjen. Jeg også. Du hadde ikke noe imot at jeg.. Edward, jeg sa det går fint. Kyra,Jeg skulle ønske du kunne hjelpe oss..