Vold, omsorgssvikt og andre typer overgrep - med fokus på eldre pasienter med demens i hjemmetjenesten. FAGDAG DEMENS 5. mai 2015

Transkript

1 Vold, omsorgssvikt og andre typer overgrep - med fokus på eldre pasienter med demens i hjemmetjenesten FAGDAG DEMENS 5. mai 2015 Foreleser Astrid Sandmoe, RN/PhD

2 . HVA ER VOLD? 2

3 Vold i nære relasjoner Partnervold Eldre foreldre - voksne barn Andre personer den eldre har tillit til 3

4 Eldre foreldre og overgrep - mestringsstrategier Ikke villig til offerrolle Utenforliggende forklaringer Beskytte sitt selvbilde som forelder Håp Resignasjon «jeg har gjort så godt jeg kan» Akseptasjon ikke mitt ansvar lenger 4

5 «Fakta» om eldrevold Antall Livskvalitet Sykelighet Dødelighet 5

6 Spesielt utsatte pasienter for overgrep Kognitiv svikt Omsorgsgivere og demens Endret maktforhold Stort omsorgsbehov Kvinner Separert/skilt Lav livskvalitet Sosialt isolert Bruker fast medisiner Deprimert 6

7 Risikofaktorer knyttet til omsorgsgiver Mann Være gammel selv Bo sammen med omsorgstaker Bo i bynære strøk Spesielle faktorer: Dårlig selvrapport helse Mange depressive symptomer Høy pleiebyrde dårlige relasjoner Liten støtte og hjelp fra det offentlige Kilde: En nylig gjennomført studie i Irland med 2300 omsorgsgiver indikerer

8 Hvordan oppdage? Utsagn fra pasienten? Utsagn fra andre? Endret atferd? «Dårlig magefølelse?» noe som ikke stemmer 8

9 Ved mistanke still enkle spørsmål Eksempler Var det noen som gjorde dette mot deg? Er det noen som er sinte eller irriterte på deg eller truer deg? Er det noen du kjenner som du er redd for? Hva skjer når du og den som hjelper deg er uenige? Føler du deg trygg i ditt eget hjem? Mer åpne spørsmål? 9

10 Hjemmetjenesten - betingelser for å oppdage Være tilstede sammen med den eldre (være i posisjon for observasjoner) Evne til å observere, bygge tillit og relasjoner Kunnskap Akseptere at det er en del av ditt ansvar 10

11 Hvordan oppdage atferd? Spiseproblemer? Søvnproblemer? Angst, forvirring, depresjon? Hjelpeløshet, håpløshet, resignasjon? Selvmotsignede uttalelser? Avvikende? Unngår kontakt med omsorgsgiver fysisk, med blikket eller verbalt Sosialt isolert 11

12 Hvordan oppdage fysisk? Påstand om overgrep fra offeret Uforklarlige fall og skader på uforklarlig steder Blåmerker Hyppig eller sjelden foreskriving av medikamenter ift ordinering Feilernæring uttørring - ustelt Hyppig besøk - legevakt el fastlege 12

13 Blåmerker som markør for fysisk vold Gruppe I - 68 eldre utilsiktede blåmerker Gruppe II 48 eldre tilsiktede blåmerker Utsatt for vold Avkreftet Bekreftet Visste årsaken 24 % 90 % Diameter 5 cm 7 % 55 % Lokalisering Ben og armer (90 %) Ansikt, nakke, siden av høyre arm eller bakre del av overkroppen (Mosqueda et al. 2005; Wiglesworth et al. 2009) 13

14 Hvordan oppdage seksuelt? Påstand om ufin oppførsel Uvanlig fokus på seksualitet Endring av atferd Magesmerter Vaginal rektal blødning Hyppige infeksjoner Undertøy fillete, flekkete, blodig 14

15 Hvordan oppdage økonomisk? Uvanlige uttak av penger - kredittkort Uvanlig pengebruk Endre testamentet nye venner? Eiendeler er blitt borte Kan ikke finne smykker, sølvtøy etc. Dårlig råd uten forklarlig grunn Vanskjøtsel av seg selv tenner etc. 15

16 . HANDLINGS -KOMPETANSE -BEREDSKAP 16

17 TYDELIG LEDER!!! Lederen et spesielt ansvar for - at saken skal bli avklart - å tilby hjelp som hjelper 17

18 Handlingsberedskap «Åtte-trinns modell» - veiledende aktiviteter fra bekymring til plan for håndtering Interne og eksterne ressurser? Sikkerhetsplan forslag til innhold? Samarbeidspartnere? Se rapport Sandmoe & Skraastad (2013) 18

19 Sikkerhetsplan Formål Å sikre at - overgrepsutsatte pasienter i hjemmetjenesten vet hvor de skal henvende seg hvis en truende situasjon oppstår. - ansatte i hjemmetjenesten har beredskap for en overgrepsutsatt pasient som kommer i en truende situasjon og har redusert evne til å ivareta egen sikkerhet. 19

20 Sykepleiernes erfaringer og vurderinger Sikre basale behov trygge den eldre Dekke omsorgsbehovene unngå utestengning Redusere konsekvensene av overgrepene Avhengig av Handlingsberedskap og -kompetanse Type overgrep Offerets beslutningskapasitet Relasjonene mellom offer og overgriper Støttespillere og samarbeidspartnere 20

21 . OPPLEVELSER ELDRE OFRE 21

22 HÅNDTERING AV OVERGREPSSAKER Individuell tilnærming! - egne ressurser? - type overgrep? - kontekst? 22

23 Utredning og oppfølging Samtal med dem det angår så langt det er mulig Lytte bygg tillit vær støttende hold avtaler vær fleksibel Intensivere eller endre tjenestetilbudet Egnet boform evt. utarbeid sikkerhetsplan Sikre at det er noen som følger med lokaliser voktere og alliansepartnere 23

24 Aktuelle samarbeidspartnere for videre utredning eller oppfølging Spesialisthelsetjenesten Ressursperson i kommunen? Fastlege - kommunelege Kommunens rusteam Trygghetsavdeling Familievernkontoret Politiet - familievoldskoordinator Krisesenter Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Vergemålsmyndigheten Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon. etc 24

25 Nasjonal kontakttelefon: mandag - fredag kl Vern for eldre hjelper de som står i fare for eller er utsatt for overgrep. Tilbudet er gratis, og du kan være anonym. Alle over 62 år som er utsatt for overgrep, kan ringe oss for å få råd, veiledning og hjelp. Også pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, kan benytte dette nummeret. 25

26 Opplæringsprogram om overgrep mot eldre CD av programmet kan bestilles uten kostnad ved å ta kontakt med oss: programmet» 26

27 Studier i Norge indikerer - at kunnskap, holdninger og organisering er nøkkelområder for å oppdage og håndtere overgrepssaker - at handlingsberedskapen bør styrkes -at det finnes nødvendige ressurser som sammen kan arbeide for gode løsninger for offeret og deres familier -at det mangler systemer og ansvarsdeling for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid vedrørende vold mot eldre 27

28 Noen referanser knyttet til forelesningen: Jonassen, W & Sandmoe, A (2012). Overgrep mot eldre i Norge - erfaringer og løsningsstrategier Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Mosqueda, L et al (2005). The life cycle of bruises in older adults. Journal of the American Geriatric Society, 53: Naughton, C et al (2010). Abuse and Neglect of Older People in Ireland: Report on the National Study of Elder Abuse and Neglect. Dublin: University College Dublin. O'Keeffe, M et al (2007). UK Study of Abuse and Neglect of Older People: Prevalence Survey Report. London: National Centre for Social Research and King's College London, prepared for Comic Relief and the Department of Health. Sandmoe, A (2011). Older people at risk of being abused by someone close to them A qualitative study of community care services in Norway and Australia. Oslo: University of Oslo, Faculty of Medicine, Institute of Health and Society, Department of Nursing Science. Dissertation for PhD. Sandmoe, A (2014). Vold mot eldre kvinner. I: Narud, K (red). Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Sandmoe A, Skraastad M (2013).Vold i nære relasjoner ; Kommunale tiltak for å hjelpe eldre som utsettes for overgrep med fokus på hjemmetjenestens pasienter. Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør. Tilgjengelig fra: Wiglesworth, A et al (2009). Bruising as a Marker of Physical Elder Abuse. Journal of the American Geriatric Society,57: Wolf, R et al (2002). Abuse of the elderly. In: Krug et al, eds. World report on violence and health. Geneva: WHO, s