Skjøtselsplan for det freda området på Eikelands Verk, Gjerstad kommune. Andre kulturminner enn bygninger.

Transkript

1 Skjøtselsplan for det freda området på Eikelands Verk, Gjerstad kommune Andre kulturminner enn bygninger. 1

2 Forord Behovet for utarbeidelse av en skjøtselsplan meldte seg under arbeidet med fredningssaken for Eikelands Verk. I bestemmelsene ble det derfor påpekt at mer detaljerte råd om praktisk skjøtsel skulle skje gjennom skjøtselsplan. Landskapsarkitekt mnla Ingunn Hellerdal, Arendal fikk i oppdrag å utarbeide skjøtselsplan. Hun hadde i 2015 levert en delrapport med registreringer av hager og alléer til fredningssaken, og var derfor særlig godt kjent med forholdene. Skjøtselsplanen er utarbeidet i første halvår av Arbeidet med skjøtselsplanen er skjedd i nært samarbeid med kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune. (se avsnittet om prosess) Fotografiene er tatt av Ingunn Hellerdal. Kartene er bearbeidet av Nils Ole Sundet, AAFK. Delrapport hager og alléer danner bakgrunnen for skjøtselsplanen. Denne er en forutsetning for å forstå den kulturhistoriske sammenhengen. Riksantikvaren fattet vedtak om fredning Arendal Innhold A B C D Målsetting og prosess Omfanget av planen Formålet Forholdet til naturmangfoldloven/biologiske aspekt Roller og ansvar Prosess Oppfølging av skjøtselsplanen Prioritering Skjøtselsprinsipper og soner Skjøtselsprinsipp A: Murer istandsetting og fjerning av kratt B: Alléene tilsyn og beskjæring av trær, innplanting av nye trær C: Slått av plen/tørreng bekjempelse av skvallerkål D: Beiting i skog/tilgrodde områder E: Fremmede arter purpurspirea og parkslirekne Skjøtselssone I: Strandsonen ved Vadstøvannet Skjøtselssone II: Dyrka jord slåttemark Skjøtselssone III: Kulturbeite Skjøtselssone IV: Gata Skjøtselssone V: Sentralområdet Skjøtselssone VI: Sør området bak Gata Skjøtselssone VII: Kroken og den gamle forvalterboligen Skjøtselssone VIII: Den nye forvalterboligen Skjøtselssone IX: Området mot øst og nord, inkl. kilebanen Skjøtselssone X: Veier og alléer 2

3 A Målsetting og prosess Fredningssaken danner grunnlaget for skjøtselsplanen. Skjøtselsplanen er ikke en juridisk plan i seg selv, men tolker og utdyper fredningsbestemmelsene. Planen gir praktiske råd om pleie av enkelminner og landskapet. Skjøtselsplanen omfatter ikke freda bygninger. Hele området er privat eid, og benyttes til boliger, fritidsboliger og noe landbruksdrift. Området er et besøksmål, og veiene/stiene brukes mye av lokalbefolkningen i friluftssammenheng. Området framstår som godt vedlikeholdt. Planens målgruppe er grunneierne/beboerne og allmennheten/offentlig forvaltning. For fylkeskommunen, som regional kulturminnemyndighet, er det ønskelig at skjøtselsplanen skal være et dialogdokument overfor målgruppa. Omfanget av planen Planen omfatter området som er freda med heimel i kulturminneloven. Tallene på kartet refererer til fredningsobjekter. 3

4 Formålet Formålet med planen er å gi rammene for forvaltning av det freda området på Eikelands Verk og avklare skjøtsels- og vedlikeholdstiltak i perioden Planen skal utdype fredningsbestemmelsene. Planen beskriver dagens tilstand, målsetting om framtidig tilstand, utfordringer og veiledning for hvordan tiltakene ønskes gjennomført. Det er foretatt en prioritering av tiltakene ut fra viktighet i forhold til helheten. Ved søknad om midler til gjennomføring av tiltak er det ønskelig å følge prioriteringsrekkefølgen. Ved skader på murene i Svartelva som følge av flom, vil istandsetting av disse få en forrang, uansett ideell prioritering. Tilskudd til istandsetting av kulturminner utenom bygninger, krever at tiltaket er i samsvar med skjøtselsplanen. Hovedmålsettingen med planen er at skjøtselen skal føre til at formålet med fredninga opprettholdes. Det er særlig lagt vekt på hvordan vegetasjonen påvirker kulturminnene. Alléene er freda objekter og dominerende landskapselementer. Et prinsipp som legges til grunn for planen er å holde landskapet åpent. Videre å hindre trerøtter i å trenge inn i murer og steingjerder slik at de sprenger på steinen og fører til ustabilitet. Det er en målsetting å bevare og fremme det biologiske mangfoldet i størst mulig grad. Dagens bokvaliteter, estetikk og aktiviteter, inkl. allmenn ferdsel på veiene, skal opprettholdes. Skjøtselsplanen tar utgangspunkt i intensjonen til fredningen og i fredningsbestemmelsene. Jfr. fredningsdokumentet. Videre skal skjøtselsplanen: avklare roller og kontaktpunkter mellom eiere/beboere og kulturminneforvaltningen peke på en ønskelig prioritering av særskilte tiltak Beskrivelse av alle enkelt-kulturminnene finnes her. Delrapport om hager og alléer her. Forholdet til naturmangfoldloven/ det biologiske aspektet Forholdet til naturmangfoldloven er formelt avklart gjennom fredningen, men skjøtselsplanen vil utdype enkelte punkter. Skjøtselsplanen bygger på det kunnskapsgrunnlaget som foreligger. Det finnes botaniske registreringer foretatt over lang tid ( ), naturtypekartlegging (2005), samt notat laget av Fylkesmannens Miljøvernavdeling (FMVA) (2015) og befaringsrapport, datert

5 Ønsket om å ivareta biologisk mangfold i størst mulig grad, ligger til grunn for skjøtselstiltakene. Dette innebærer å ha fokus på spesielt sårbare arter og naturtyper, beskrive skjøtselstiltak som vil fremme større biologisk mangfold, og forhindre ytterligere spredning av fremmede arter. Vegetasjons- og landskapspåvirkning Hele området som fredes har vært under konstant kulturpåvirkning av svært skiftende forhold i mer enn 300 år. I den lange perioden med relativt intens industri og stor befolkningstetthet (tidl.1700-t til tidl t), var landskapet åpent, uten nevneverdig skog og trær, bortsett fra i anlagte hager og alléer. Årsakene var mange: langt større bygningsmasse enn i dag, stor aktivitet og ferdsel, stort behov for trevirke til lys og brensel, intensivt beite og utnytting av mulig areal til dyrking av vekster for mennesker og dyr. Sannsynligvis var også røykforurensninger fra rosting og smelting av jernmalmen en hemmende faktor. Etter sliperiperioden og fram til i dag er det landbruksdrift som først og fremst har satt sitt preg på landskapet, som gradvis er endret mot en sterkere gjengroing. Dette skyldes først og fremst mindre bruk av beitedyr. Særlig gjelder det i det sørlige området, bak Gata. Her opphørte beitedriften på slutten av 1970-tallet, og naturlige treslag har etter hvert fått vokse seg store. Innenfor fredningsområdet er det i naturbasen avmerket et større område som naturtype «naturbeitemark» (se illustrasjon) (les mer). Her finnes arter som blir positivt påvirka av beite, og artsmangfoldet går tilbake dersom arealene ikke aktivt slås og ryddes for skog/kratt. Sterk kulturpåvirkning gjennom flere hundre år er årsak til spredning av fremmede arter. Det har i seinere tid blitt sterkere fokus på at noen fremmede arter som er innført til Norge etter 1800, har stor spredningsevne, og kan utgjøre en økologisk risiko for naturmangfoldet. Artene som står oppført på «Svartelista» er de artene som er vurdert til kategoriene høy risiko (H) og svært høy risiko (SE). Forskrift om fremmede organismer trådte i kraft fra (les mer). Fremmed organisme defineres i forskriften som en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet. Av de registrerte artene på Eikelands Verk, er det bare parkslirekne som finnes på Vedlegg 1-lista, dvs organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette i hht 5 og 9 i forskriften. I dag har mange av disse et negativt fokus, men har opprinnelig blitt plantet som prydvekster i hagene lang tid tilbake. Det gjelder for eksempel purpurspirea, syrin og gravmyrt, som alle er kjente og mye brukte gamle prydplanter. I den seinere tid har arter som mellomvalurt og parkslirekne spredt seg. Sistnevnte finnes i dag bare i små bestand innenfor fredningsområdet, men gis et visst fokus i skjøtselsplanen, da den utgjør en betydelig trussel for videre, ukontrollert spredning. Purpurspirea har også spredt seg i så store mengder at den bør begrenses. Det må også nevnes at skvallerkål er en planteart som finnes i store mengder på Eikelands verk, og som stadig sprer seg. Selv om den ikke er svartelista i Norge, bør den begrenses i omfang, da den utgjør en trussel for mange andre planter. Sårbare arter og naturtyper I notatet til FMVA 2015 er det særlig pekt på alléen og naturbeitemark som sårbare naturtyper, og de kjente rødlista artene inngår i disse naturtypene. I tillegg er nevnt ål, som er 5

6 en rødlista art. Det pekes på at den må kunne benytte Svartelva som renner gjennom Eikelands verk som vandringsvei, og dette bekkeløpet må ikke lukkes. I skjøtselsplanen er det lagt vekt på at kjente, sårbare arter og naturtyper skal tas hensyn til. Alléene, der trærnes alder og størrelse er viktig som leveområde for mange insekter, fugler, sopp og lav skal bevares lengst mulig. Her finnes også den rødlista arten alm. Når det gjelder naturbeitemark, påvirkes artssammensetningen først og fremst ved beiting og slått. I skjøtselsplanen er det tatt høyde for at større deler av området bak Gata bør gjerdes inne for beiting. På de mest tørkeutsatte arealene, særlig i sentralområdet, bør plenslåtten begrenses noe, men slått bør likevel gjennomføres jevnlig overalt for å hindre oppslag av uønska arter. Roller og ansvar Grunneiere Største grunneiendom er gnr/bnr 2/53. Andre eiendommer som berøres er gnr/bnr 2/67, 2/93, og 2/28, samt festetomt gnr/bnr 2/71. Grunneierne sørger for løpende vedlikehold av landskap og kulturminner på sine eiendommer. For tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, må det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser hos fylkeskommunen. Grunneierne kan også søke om midler til gjennomføring av større tiltak. Søknaden sendes fylkeskommunen før fastsatt søknadsfrist. Aust-Agder fylkeskommune (fra Agder fylkeskommune) Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet, og behandler søknader om dispensasjon fra kulturminneloven. Fylkeskommunen skal dessuten gi faglig råd og veiledning om forvaltningen av kulturminner. Fylkeskommunen skal behandle søknader om tilskudd i henhold til prioriteringer gitt i skjøtselsplanen. Den sørger for videresending til Riksantikvaren slik at søknadene kommer i betraktning ved fordelingen av midler til fredete bygninger og anlegg i privat eie (Kap. 72). Resultatet av tildelingen skal meddeles eier skriftlig. Overføring av tilskuddsbeløp skjer når arbeidet er utført. Fylkeskommunen skal ta initiativ til et årlig dialogmøte med grunneierne, der en drøfter planlagte og gjennomførte tiltak og øvrige spørsmål. Fylkeskommunen skal også gjennomføre revisjon av skjøtselsplanen. Gjerstad kommune Gjerstad kommune ivaretar allmenhetens interesser i forhold til friluftsliv og kulturaktiviteter, særlig vedrørende informasjon og skilting. Deltar også og medvirker i tiltak som har forvaltningsmessige eller økonomiske sider. Bidrar med rådgivning innen landbruksrelaterte spørsmål. Prosess Utarbeidelse av skjøtselsplan ble i løpet av fredningssaken sett på som et nødvendig tiltak. I fredningsbestemmelsene ( 10.1) er det henvist til at det skal utarbeides en skjøtselsplan som skal føre til en utdyping av bestemmelsene. 6

7 Arbeidet ble påbegynt i januar Det ble inngått et samarbeid med landskapsarkitekt MNLA Ingunn Hellerdal om utarbeidelse av skjøtselsplan. Arbeidsgruppa består av arkeolog Nils Ole Sundet, landskapsarkitekt Tine Eilen Gunnes og prosjektleder Kirsten Hellerdal. I styringsgruppa sitter dessuten kulturvernleder Aadne Sollid og arkitekt Thomas Hirsch. Medvirkning skjer i form av informasjonsutveksling og dialogmøter, delvis som fellesmøter, delvis med enkelte mer sentrale aktører. Planen er veiledende. Planen ble likevel sendt på høring sommeren 2017 til impliserte parter. Planen er tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmesider og sendes medvirkende parter til informasjon. Det har underveis vært møter med grunneiere om deres ønsker og behov. Et møte med impliserte parter hvor planen ble presentert og prioriteringer av tiltak ble drøftet, ble avholdt på Eikelands verk Det har tidlig i prosessen vært møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkesmannens landbruksavdeling, samt Gjerstad kommune i forhold til mulighet for samarbeid, veiledning og økonomisk støtte ved gjenåpning av nå gjengrodde arealer. Prinsipper for skjøtsel av skogen og økt beiting har vært drøftet. B Oppfølging av skjøtselsplanen Revisjoner Planen har et fem-års perspektiv og skal rulleres i Ved rullering kan en vurdere om en skal sette en lengre tidshorisont. Årlige møter Det tilrås at det holdes et årlig møte mellom grunneiere/beboere/gjerstad kommune og kulturminneforvaltningen, i august/september. Tidspunktet er valgt med tanke på å evaluere gjennomførte tiltak og fremme søknader om økonomisk tilskudd for kommende sesong. Fylkeskommunen tar initiativ til et årlig møte, som bør finne sted på Eikelands verk. Det bør skrives referat fra møtet. Et årlig, fast møtetidspunkt er nyttig for å holde hverandre informert, og opprettholde god kommunikasjon. På denne måten kan finansiering av tiltak lettere samordnes, da ulike tilskuddsordninger kan komme i betraktning. C Prioritering Ved søknad om midler til gjennomføring av tiltak bør prioriteringsrekkefølgen følges. Ved skader på murene i Svartelva som følge av flom, vil istandsetting av disse få en forrang, uansett ideell prioritering. Aktuelle større og mindre tiltak bør søkes gjennomført i planperioden (fram til 2022): 1. Reparere mur 59 (sone IV) 2. Sette opp gjerde i deler av sone VI for å ha dyr på beite 3. Tilsyn og vedlikehold av trær i alléene, vurdere beskjæring av trær langs fv 78 (én gang i løpet av 5 års perioden) 4. Reparere deler av mur 23 (sone I) 5. Utarbeide informasjonstiltak, herunder skiltplan 6. Reparere kjøreskader på veien fra Verket mot Søndeled (innenfor freda område) 7

8 7. Reparere muren i kanalen/elveforbygning (71) i sone VI (i nærheten av bygning 78 traktorgarasjen til KS) 8. Reparere mur 53 (sone VI) 9. Reparere/rette opp trappetrinn i stien opp til Kilebanen D Skjøtselsprinsipper og soner Det er utarbeidet skjøtselsprinsipper som anvendes for områder som omfattes av tilsvarende problemstilling. Skjøtselsprinsipper A. Murer istandsetting og fjerning av kratt B. Alléene tilsyn og beskjæring av trær, innplanting av nye trær C. Slått av plen/tørreng bekjempelse av skvallerkål D. Beiting i skog/tilgrodde områder E. Fremmede arter purpurspirea og parkslirekne Skjøtselsprinsipp A: Murer istandsetting og fjerning av kratt Bakgrunn/definisjon/målsetting: Murene er definert som enkeltkulturminner, fredet etter kml 15. Det er en klar målsetting at murene skal bevares slik de var på fredningstidspunktet. De fleste murene er stabile. Reparasjoner skal skje ved behov. Gjenstående murer i naturstein er oftest fundamenter til bygninger. Enkelte er forstøtningsmurer for utplanering av flater enten for dyrking eller plassering av bygninger. Mindre bygninger sto ofte bare på holdstein som kan være vanskelige å gjenfinne. Mange murer er ikke lenger fullt intakte, da stein har vært gjenbrukt til andre formål. Byggesteinene er trolig tatt ut lokalt. Det er et mindre steinbrudd i sørvestre kant av Kollen. Steina i muren under det store uthuset ved den nye forvalterboligen er utseendemessig lik fjellveggen nær ved. Dessuten er det boremerker i store gjenværende stein i blokkfeltet ved veien til Langløkka. Enkel muring har vært utført av jernverksarbeiderne. Dette var en del av generell kunnskap blant voksne menn. I den store oppbyggingsperioden i åra ser at det er brukt en del finere tilhogde stein som krevde fagkunnskap. En del murer har spor etter kalkmørtel. Kalk kan ha vært bindemiddel mellom steinomfarene, eller hele muren kan ha vært kalka utvendig. Det er få spor etter sementfuger, disse vil tidligst være fra sliperiperioden. Slaggstein. Det ble støpt slaggstein her, sannsynligvis fra slutten av 1700-tallet. Slaggsteinen var et biprodukt ved utsmeltinga av jern, der det lettere slagget fløt og ble skumma av, og lagt i former av ulik størrelse eller i hauger for å størkne. Slagget besto av kalkstein, noe jern, andre mineraler og aske fra kolet. Slagget kan ha partier med glassharde, glinsende felter i grønt og blått, men også partier med grå, kornet struktur i samme blokk. Kalksteinen gjorde at slaggsteinen seinere sprakk. All slaggstein var likevel hard og sprø. En ser slaggsteinsblokker brukt i hele murer, enten som grunnmur eller forstøtningsmur. Oftest kan det være et omfar av natursteinsmur nederst mot bakken der det kom i kontakt med fuktig jord, og deretter rekker med slaggstein. Bindingsverkshus kan ha slaggsteinsblokker som veggfyll. 8

9 Det lages ikke nye slaggstein noe sted, slaggsteina er kulturminner som viser ressursutnyttelse og støypingsmetoder og som forsvant med jernverkene. Derfor er det viktig å ta vare på hver enkelt slaggstein. Elveforbygningene. Elva/kanalen er helt sentralt som minne etter den tekniske driften av masovn og hamrene. Murene er sannsynligvis fra verkets oppstartstidspunkt. Disse må bevares intakt fra dammen til Vadstøvannet. Murer under bakkenivå. Som ved murene etter Sandbua, som ble framgravd arkeologisk i 2014, vil det også andre steder være murstrukturer som ligger like under markoverflata. Stein som kan være en del av et fundament for en bygning, skal ikke fjernes eller endres. Tilstand 2017: De fleste murene er inspisert og virker stabile. Det er ikke foretatt systematisk fotografering. Murer som må repareres er unntakene, og omtales under skjøtselssonene og prioriteringer. Enkelte steder har en funnet det forsvarlig i forhold til et helhetsinntrykk å la enkelttrær vokse opp. Dette synet danner mer unntaket enn regelen, da rotnettet, særlig for lauvtrær, vokser både vertikalt og horisontalt, og vil påvirke steinenes orden når røttene blir kraftige nok. Busker, katt og store trær vil med sine røtter kunne sprenge ut deler eller større partier av murer. Gjennom tidene er det gjort store anstrengelser for å holde vegetasjonen nede, men i et så frodig område, vil det være nødvendig med stadig gjentagende vedlikehold. Metode: Kratt som sprenger i murene. Kratt som etablerer seg i eller tett ved murer, bør fjernes ved kutting eller ringbarking. En bør gå over de enkelte områdene hvert tredje år. Det forutsetter at ved fjerning av påstående kratt/busker/trær bør snittflata straks pensles eller sprøytes med glyfosat/ Roundup. Da vil gjenvoksteren hindres og målet er at røttene dør og forsvinner. Bruken av gift er ikke ønskelig, men nødvendig for å kunne overkomme mengden. Et godt alternativ til bruk av kjemiske plantevernmidler, er ringbarking. Ringbarking medfører at treet/krattet tørker ut, og røttene vil etter hvert dø. Krever oppfølging med manuelt arbeid, dvs fjerning av dødt virke. Murer. Ved utglidning av enkeltstein i øverste rekke, altså liten skade, bør steinen løftes/ legges på plass straks. Dette kan gjøres av eier uten ytterligere kontakt med forvaltningsmyndigheten. Ved steingjerdet mot Fløyfjellet/Kollen bør en ved elektrisk gjerding sette stolpene så nær steingjerdet som mulig for å minimere etablering av krattsone mellom gjerdene. Likedan ved mistbenken. Fylkeskommunen skal kontaktes dersom deler raser ut eller andre ytre skader skjer. Dersom partier raser ut, bør en først se til hva som er grunnen til utrasinga: røtter fra trær/kratt/busker som sprenger eller jordtrykk fra bakenforliggende areal. Muren må dokumenteres, og det må vurderes hvor omfattende et inngrep kan bli. Slaggstein. Der slaggsteinsmur er en del av en undermur for en bygning eller en sentral grunnmur, kan en vurdere å sette i gang tiltak ved svikt i muren. Ved utrasing av slaggstein må muren dokumenteres med foto og måles opp. Dokumentasjonen skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten før tiltaket igangsettes. Siden slaggstein er særlig utsatt for oppsmuldring når de røres mekanisk, må en ha en plan for alternative 9

10 tiltak dersom det under reparasjonsarbeidet skjer ytterligere uforutsette skader. Teglstein (murstein) kan være et erstatningsmateriale som klart viser at det er foretatt en reparasjon. Elveforbygningene. Ved stor vannføring kan elva grave ved særlig utsatte punkter. Skjer det skade, bør forvaltningsmyndighet varsles snarest, slik at skadene kan vurderes raskt. I noen tilfeller skal NVE kontaktes. Trykket av jord- og leirmasser fra bakenforliggende jorder kan føre til utglidning. Ved bruk av store landbruksmaskiner bør en ikke pløye/harve helt ut mot elvekanten slik at det er fare for at et slikt tiltak utløser utglidning. Ved bruk av tilstøtende jorder som beite, bør imidlertid gjerdet likevel settes så langt ute at det ikke danner seg en brem av kratt som i sin tur sprenger i muren. Skjøtselsprinsipp B: Alléene tilsyn og beskjæring av trær, innplanting av nye trær Definisjon: Med «alléene» menes her trærne innenfor alléen (fredningsobjekt 22) og trerekka langs Gata (fredningsobjekt 26), samt de trærne langs fv 78 som danner rekke (innenfor fredningsobjekt 19). Med unntak av trærne langs fv 78, er alle trærne i alléene oppmålt og beskrevet i fredningsdokumentet (les mer). Trærne er uensartet mht alder, treslag, kondisjon, og har tidligere blitt behandlet på forskjellige måter. Det må derfor være en stor grad av faglig skjønn mht vedlikehold. Målsetting: Det er en målsetting at alle de gamle trærne i alléene skal bevares lengst mulig. Det innebærer at trærne i stor grad må få individuell behandling. Det er likevel en målsetting at trærne i alléen (fredn. obj. 22) skal ha stor/høy krone og framstå som frittvoksende. Trærne langs Gata (fredn. obj. 26) kan i større grad beskjæres kraftigere, dersom det vil være gunstig for kondisjonen og treets forventa levetid. For trærne langs fv 78 må det gjøres en faglig vurdering på stedet for å se på mulig endring av preget på trekronene. Noen av trærne her har vært beskåret for lang tid tilbake. Dersom trærne langs veien ble kraftig beskåret, og de naturlig viltvoksende i vannkanten ble hogd, ville preget ved ankomst til EV bli strammet opp, og inntrykket endret. Dersom store/gamle trær knekker/faller på grunn av vind, snø eller uventet påført skade, bør stammene i størst mulig grad bli liggende i nærliggende område. Dette på grunn av spesielt rikt insektliv, sopp og lav som er knyttet til store trær, både levende og døde. Ved hogst eller sammenbrudd av ett enkelt tre, må det vurderes av fagkyndige hvorvidt det bør plantes inn et nytt tre til erstatning. I utgangspunktet vil det være lite gunstig (eller umulig) å plante inn ett og ett tre ved "hull" i trerekka. Treet bør i så fall være så stort som mulig. Preget med uensartethet vil da opprettholdes, eller ytterligere forsterkes. Alternativet med å hogge alle eller mange trær samtidig, synes svært drastisk, men bør vurderes på et seinere tidspunkt. En mellomløsning kan sees på dersom ett tre faller, og ett eller flere av nabotrærne er svært dårlig(e). I et slikt tilfelle kan det vurderes å felle flere samtidig for å fornye alléen over et visst parti. Metode: Det anbefales trepleie i form av rensking av kronene med fjerning av døde og dårlige greiner, lett tynning av kronene, letting av overtunge sidegreiner og avstivning av svak forbindelse mellom grein og stamme. 10

11 Ved beskjæring av treets naturlige krone, må ikke mere enn % av bladverksmassen fjernes, jevnt fordelt i krona. Dette vil ikke treet reagere på slik den gjør ved hardere beskjæring. Ved for hard beskjæring vil det komme tilvekst i form av mange nye årsskudd som vil kreve ekstra beskjæring. Hvert 5. år bør alle trærne i alléene gjennomgås av en faglig spesialist på store/gamle trær (arborist). Beskjæring skal utføres etter «Best praksis for beskjæring av trær, NTF». Det må foretas visuell inspeksjon for å vurdere nødvendig beskjæringsteknikk, evt. annet vedlikehold. Det skrives rapport som oversendes Fylkeskommunen. Dersom enkelte trær vurderes å utgjøre en betydelig fare for mennesker og materielle verdier, pga svekket helsetilstand, og bør fjernes, skal Fylkeskommunen kontaktes før det foretas tiltak. Arborist skal kontaktes ved akutt behov for trefelling. Skjøtselsprinsipp C: Slått av plen/tørreng bekjempelse av skvallerkål Målsetting: Landskapet skal holdes åpnet. Vedlikeholdes jevnlig ved hjelp av slått. Tråkk og vanlig opphold skal tåles. Parkering kan tåles i perioder. Gras og urter preger områdene i dag, men det er ønskelig at urter, fortrinnsvis de mest sårbare (se registreringer av naturbeitemark), samt karve, tas hensyn til og prioriteres mht tidspunkt for plenslått. Noen få trær og f.eks. en og annen rosebusk kan stå. For øvrig fjernes kratt. Begrense skvallerkål ved jevnlig slått. Skvallerkål (Aegopodium podagraria). Skvallerkålen er en svært dominerende art som fortrenger andre planter, og derved forringer biologisk mangfold. Metode: Jevnlig slått ved hjelp av plenklipper/plentraktor, evt. håndredskap der maskiner ikke kommer til. I tørre perioder bør slått begrenses mest mulig. I de mest urterike og tørre områdene, bør slåtten utsettes til etter St. Hans, helst til etter frøsetting (medio juli). Alle områder bør slås (minst) én gang i løpet av sommeren. 11

12 Der det er mye skvallerkål, bør denne slås så ofte som mulig for å fremme utarming. Særlig viktig å slå den før blomstring og frøsetting. De avslåtte plantedelene bør samles sammen og tørkes, evt brennes. Pass på å ikke spre ugraset til områder som ikke har denne fra før. Glyfosatholdig sprøytemiddel (f.eks. Roundup) er ikke ønskelig, men er ikke forbudt å bruke. Unngå gjødsling. Skjøtselsprinsipp D: Beiting i skog/tilgrodde områder Målsetting: Landskapet skal være åpent. Beitedyr, fortrinnsvis sau, slippes på inngjerdet område for å holde vegetasjonen nede. Enkelte trær kan med fordel stå igjen, særlig hassel, evt. enkelte lauvtrær. De vil skape litt skygge som dyr vil ha fordel av og hindre kraftig lauvoppslag. Beiting vil fremme grasvekst. Metode: Der det i dag er tilvokst med mye kratt, bør det kuttes ned før dyr slippes på beite. Tyngre beitedyr vil evt. tråkke ned krattet. Er det større trær/tett skog, kan skogen hogges etter hvert. Dersom dyr får beite rett etter hogst, bør det ikke være nødvendig å sprøyte/pensle stubbene med Roundup. Der traktor kan komme fram, bør arealet kjøres over en gang i løpet av sesongen med beitepusser. Dette vil fremme grasveksten og hindre uønska arter i å utbre/etablere seg. Området gjerdes inn, fortrinnsvis med varige gjerdestolper. Sau må ha nettinggjerde, storfe kan ha elektrisk gjerde. Gjerdet bør settes så nær kanter/tilgrensende areal at det ikke oppstår en ugras-/krattsone der dyra ikke kommer til. Beitetrykket må avpasses etter områdets karakter og størrelse, og må følges med på, særlig de første åra. Sauer er de foretrukne beitedyra, da de eter på mange typer vekster, inkl lauv. Storfe kan være gode beitedyr, men vil ofte påføre skade på marka ved stort beitetrykk, ved mye regnvær og våte eller leirete jordstykker, og ved små inngjerda områder. Må derfor ettersees og passes mer nøye enn sau. Områdene gjødsles ikke ut over den naturlige gjødsla som dyra legger igjen. I (noen av) disse områdene finnes flere svartelista plantearter, og dessuten den aggressive skvallerkålen. Disse er ønskelig at blir beita hardt på. Skjøtselsprinsipp E: Fremmede arter På Eikelands verk er det flere fremmede arter som har spredt seg, enkelte har spredt seg mye, og danner til dels store bestand. I sin tid ble de innplanta som prydvekster i hagene. I ettertid er det blitt sterkere fokus på at enkelte hageplanter forviller seg lett, og på den måten utgjør en trussel for naturlig biologisk mangfold. De står oppført på den såkalte «svartelista». I skjøtselsplanen settes det fokus på to plantearter, nemlig purpurspirea og parkslirekne. Av disse to anses parkslirekne den som utgjør største trusselen. 12

13 a) Purpurspirea (Spiraea x rosalba) Busk 1 - ½ m høy, består av enkeltskudd som danner tette bestand. Blomstene er rosa/lilla i tettsittende i topp. Blomstrer juli august. Sprer seg hurtig ved rotskudd. Planta er innført som hageplante og finnes mange steder på Eikelands verk. Danner utbredte, tette bestand. I Norge svartelista med risikostatus HI, dvs høy risiko. Bør begrenses, i alle fall ikke spres ytterligere. Begrenses ved at plantedeler kuttes ved basis. Arealet bør seinere klippes jevnlig med plenklipper eller kantklipper, slik at de nye rotskuddene holdes nede. Dersom arealene ikke vil bli jevnlig slått, bør røttene fjernes. b) Parkslirekne (Fallopia japonica) Storvokst staude som blir opp til 2 m høy. Bladene er 10 cm lange og breie, tverr ved basis. De bambus-liknende stenglene blir stående igjen om vinteren. Skyter nye, kraftige skudd fra basis om våren. Røttene kan vokse ned til 3 m og ha utbredelse inntil 7 m fra morplanten. Spredning hovedsakelig ved jordflytting (røtter), men også ved avfall fra stengler, f.eks. ved maskinell behandling. Små fragmenter av stengler og røtter på størrelse med en fingernegl kan danne opphav til nye planter. Planta er innført i Norge som prydplante, men er svært aggressiv og spres raskt. Svartelista i Norge blant de mest uønskede artene (SE-status), og utgjør en svært høy risiko for stedegent biologisk mangfold. Alle slirekne-artene (- det finnes flere store slireknearter som likner hverandre, men oppfører seg og behandles som parkslirekne, som er den mest utbredte) omfattes av Forskrift om fremmede organismer, og står oppført på Vedlegg 1-lista (se mer på side 5). Den er også oppført på ei liste fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 med 3 prioriterte arter som skal bekjempes. Les mer om svartelista arter i Aust-Agder: Fylkesmannen rapport 2015 På Eikelands verk anbefales mekanisk nedkapping som bekjempelsesmetode, evt kombinert med sprøyting av glyfosatholdig plantevernmiddel (f.eks. Roundup). Hageavfallet bør brennes. Plantedeler kan med fordel tørkes først på ei presenning, og brennes på stedet. Unngå ytterligere spredning ved utstyr. Unngå flytting av jordmasser i nærheten. 13

14 Trolig best effekt dersom nye skudd kuttes om våren, og brennes. Ved bare mekanisk bekjempelse, må behandlingen gjentas, evt. sprøytes på seinsommeren (august). Behandlingen må gjentas minst 3 år på rad. Jordstengler kan trolig ligge i dvale i mange år og bevare evnen til å skyte nye skudd. Unngå masseflytting og omroting av jord. Kilde les mer: Fagus-publikasjon Plantearten skvallerkål (Aegopodium podagraria) er ikke svartelista, men er en svært dominerende art som fortrenger andre planter, og derved forringer biologisk mangfold. Se mer om bekjempelse av denne under skjøtselsprinsipp C: Slått av plen/tørreng bekjempelse av skvallerkål. 14

15 Skjøtselssoner Hele det freda området er delt inn i ti delområder, skjøtselssoner. Dette er områder som har en naturlig sammenheng, enten fysisk eller funksjonsmessig. Innenfor hver sone er det en områdebeskrivelse, hvilke fredningsobjekter som blir berørt, særlig sårbare kulturminner, utfordringer, målsetting for skjøtselen og aktuelle skjøtselstiltak. Skjøtselssone I: Skjøtselssone II: Skjøtselssone III: Skjøtselssone IV: Skjøtselssone V: Skjøtselssone VI: Skjøtselssone VII: Skjøtselssone VIII: Skjøtselssone IX: Skjøtselssone X: Strandsonen ved Vadstøvannet Dyrka jord slåttemark Kulturbeite Gata Sentralområdet Sør området bak Gata Kroken og den gamle forvalterboligen Den nye forvalterboligen Området mot øst og nord, inkl. kilebanen Veier og alléer 15

16 Sone I: Strandsonen langs Vadstøvannet

17 Fredningsobjekter Omfatter fredningsobjekter etter 15: 19 (Rekka med trær langs fv 78) 20 (Rester etter gårdsbrygga) 23 (Forstøtningsmur for «kjøkkenhaven» v/sletta) 71 (Elveforbygninger) Grenser inntil: 21 (Veien fra Fossen gjennom Verket), 24 (Vei fra Verket til Søndeled) Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Omfatter strandsonen mot Vadstøvannet, kanalmunningen, samt stien ned fra Sletta langs forstøtningsmuren. Deler av området er åpent, grasvokst. Flere mindre strender og tilrettelagte oppholdsareal brukes av beboerne i Gata og grunneierne. Det finnes både viltvoksende og planta trær. 5-6 store trær langs fv 78, som tidl. har vært beskåret i krona, er freda (19). Viltvoksende strandsonevegetasjon, med både naturlige og forvilla arter. Delvis fjell i dagen og skrinn mark mot vannet. Store felter med purpurspirea (svartelista). Observert mindre felter av svartelista arter som vanlig syrin og parkslirekne. Sannsynligvis planta for lang tid tilbake som prydplanter. Særlig sårbare Fredn. obj. 23, forstøtningsmuren, er lang og til dels høy, oppmurt med flere typer stein. Reparert. fredningsobjekter Fredn. obj. 71, elveforbygninger, er generelt sårbare for utrasing og flomskader. Utfordringer Gjengroing mellom vannet og veiene. Kratt og trær etablerer seg inntil og oppå murene og røtter sprenger i murene. Hyppig tilsyn med elveforbygningene. Fremmede arter: Purpurspirea. Parkslirekne. Målsetting Hindre gjengroing åpne opp mot vannet for å synliggjøre de freda trærne langs fv 78. Hindre sprengning av røtter i murene. Bevare elveforbygningene intakt for å hindre flomskader og utrasing. Begrense purpurspirea og bekjempe parkslirekne. Skjøtselstiltak Rydde kratt og trær ned mot vannet for å åpne opp. Fristille de freda trærne langs fv 78. Vurdere beskjæring av de trærne langs veien som tidl. har vært beskåret, se skjøts. prins. B. Fjerne mindre trær som har etablert seg i murene (elveforbygningene og på toppen av den lange forstøtningsmuren). Opprettholde jevnlig tilsyn med elveforbygninger. Spesielle forhold innen sonen Begrense spirea ved krattrydding, se skjøtselsprinsipp E. Evt. bevare et mindre område med spirea omkring renseanlegget. Bekjempe parkslirekne, se skjøtselsprinsipp E.

18 Sone: II (a c): Dyrka jord - slåttemark

19 Fredningsobjekter Omfatter fredningsobjekt etter 15: 71 (Elveforbygninger) Grenser inntil nr 26: (Trerekka ved Gata), 23: (Forstøtningsmur for «kjøkkenhaven» ved Sletta), 22: (Alléen). Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Dyrka jord, eng i dag. På eldre kart ble II a benevnt som «kjøkkenhaver», nå kalles dette stykket for Hagen. II b kalles nedre Planen, og II c kalles øvre Planen. Tre atskilte, mindre jorder som blir slått og brukt til grasproduksjon. Åpent landskap. Veikantene og området opp mot Sletta er del av naturtypen «naturbeitemark» med spesielle plantesamfunn, men skvallerkål er dominerende nå. Få utfordringer knyttet til høsting av jordene i dag. Svartelva går i nord i åpent løp med oppbygde, til dels høye forstøtningsmurer. Særlig sårbare fredningsobjekter Nærhet til sårbare, freda trær og freda forstøtningsmur (fr. obj. 23), sårbar for tyngre redskap. Fredn. obj. 71, elveforbygninger, er generelt sårbare for utrasing og flomskader. Utfordringer Hyppig tilsyn med elveforbygningene. Ta hensyn til freda trær (alléen og trerekka ved Gata) ved pløying, harving og innhøsting. Trekratt på toppen av forstøtningsmuren kan forårsake sprengning av røtter i muren. Bevare biologisk mangfold langs vegkanter og i ytterkantene av engarealene, der det er skint. Målsetting Holde jordene åpne i samme utstrekning som i dag. Rydde nedfall fra de store trærne på jordene. Bevare elveforbygningene intakt for å hindre flomskader og utrasing. Unngå å skade freda store, gamle trær i alléen og langs Gata. Hindre skade på forstøtningsmuren (fr.obj. 23). Opprettholde biologisk mangfold langs vegkantene og opp mot Sletta. Skjøtselstiltak Jordene holdes åpne ved pløying/harving med års mellomrom og jevnlig høsting av gras. Drive innhøsting av gras på samme måte som i dag (fórhøster). Ikke pløye/harve dypere og nærmere trærnes rotsone enn i dag (ca 2m). Aktsomhet ved bruk av redskap som kan skade greiner. Fjerne trerøtter som har etablert seg i murene. Slå vegkantene før skvallerkålen blomstrer, se skjøtselsprinsipp C. I størst mulig grad unngå kjemiske sprøytemidler som kan skade naturlige planter langs vegkantene og opp mot Sletta. Hindre purpurspirea fra spredning inn mot jordet. Spesielle forhold innen sonen

20 Sone III: Kulturbeite

21 Fredningsobjekter Omfatter fredningsobjekt etter 15: 81 (Gangvei mellom den gamle og den nye forvalterboligen). Delvis 80 (Kaloriferen på nedsiden av muren) Grenser inntil: 13 (Mistbenkene), 71 (Elveforbygninger), 80 (Murer etter filefabrikken/tørkehuset/kaloriferen), 82 (Murer etter filepakkbua/snekkerverkstedet), 87 (Steingjerdet) Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Omfatter kuperte områder, samt tidligere fulldyrka jord. I dag brukes alt til kulturbeite (ungdyr). Områdene kalles Gårdsbakken (lengst vest), Eplehagen, og Krokjordet (lengst øst). Terrenget er flatt mot vest (mot Svartelva) og stiger betydelig mot nordøst, med flere til dels bratte partier. Graskledt med noe fjell i dagen. Spredte busker av villroser (nipetein) inne på beitet. Enkelte trær (inkl. et par epletrær). I vest et tett ospekratt som i dag er utenfor inngjerdet beite. Området der kaloriferen har stått har mye rosekratt. Gangveien (Fr.obj. 81) er i dag (nesten) ikke synlig, og har vært pløyd over med hesteredskap. Med moderne traktor brukes bare harv og beitepusser. Særlig sårbare fredningsobjekter Tilgrensende freda objekter: elveforbygning, forstøtningsmurer (inkl mistbenkene) og steingjerdet. Dette er tørrmurer, hovedsakelig uten bindemiddel, som er utsatt for utrasing og sprengning, særlig ved trerøtter. Utfordringer Tett ospekratt i nordvest. Kantsoner inntil murene der det ikke beites, er utsatt for lauvoppslag. Trerøtter kan trenge inn i murene. Målsetting Opprettholde landskapet åpent, fortsette beiting. Unngå sprengning i murer og steingjerde av trerøtter. Unngå å fjerne stein/murrester eller på annen måte skade fredn. obj. 80, Kaloriferen. Skjøtselstiltak Opprettholde beitedyr som i dag (samme beitetrykk). Området gjødsles, hovedsakelig naturlig husdyr. Kjøres over en gang i sesongen med beitepusser. Hogge ospekrattet i nordvest. Flytte gjerdet og innlemme dette området i beitet. Gangveien må ikke pløyes, men forsiktig, begrenset harving som i dag kan fortsette. Ved evt. påstøting av murrester, må arbeidene stanses og fylkeskommunen kontaktes. La dyra gå fritt og beite mellom restene av Kaloriferen. Plassere gjerdestolpene så langt som mulig inn mot murene, men uten å skade murene, slik at dyra kan beite og hindre lauvoppslag. Gjelder også ut mot elveforbygning. Fjerne trerøtter som har trengt inn i murene og steingjerdet (på toppen/baksida og inntil steingjerdet). Spesielle forhold innen sonen

22 Sone IV: Gata

23 Fredningsobjekter Tidligere freda bygninger: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12. Nyere fredninger etter 15: 47 (Mur bak uthus i Gata) 48 (Mur etter et to-etasjes bolighus) 49 (Murer etter bryggerhus) 50 (Murer etter bryggerhus) 51 (Murer etter uthus) 52 (Mur etter uthus) 58 (Murrester etter uthus) 59 (Murer etter stall) 60 (Brønn øverst i Gata) Øvrig areal er freda etter 19. Grenser til freda objekt: 24 (Vei fra Verket til Søndeled), 53 (Forstøtningsmur), 57 (Murrester etter uthus), 61 (Murene etter masovnens kolhus det nedre). Beskrivelse/preg Freda bygningsmiljø, tidl. arbeiderboliger som nå brukes som fritidsboliger (6 stk). Mange murer etter bolighus og uthus i bakkant. Plener er anlagt på murene etter bygninger. Opparbeidet hage i tunet med plen, beplantninger og oppholdsarealer. Enkelte spredte, men ikke gamle trær. Svakt skrånende terreng langs husene i Gata og i bakgården, ellers småkupert naturterreng med litt fjell i dagen. Noe skvallerkål i utkantene, men få (ingen?) kjente svartelista arter. Særlig sårbare fredningsobjekter Generelt mange freda objekter som krever årvåkenhet og tilsyn. Mur 59 (innenfor sonen) og mur 53 (tilgrensende til sonen) er til dels utraste og ustabile. Utfordringer Utraste/ustabile murer (53 og 59). Trerøtter etablerer seg i murene og sprenger ut stein. Målsetting Opprettholde dagens bruk av (fritids)boligene. Opprettholde murene og istandsette ustabile/utraste murer. Opprettholde hage, men unngå innplanting/spredning av svartelista arter, samt begrense omfanget av skvallerkål. Skjøtselstiltak Vanlig plenslått og rydding av vegetasjon mot murene. Hindre at trerøtter gror inn mellom stein i murene eller på toppen av murene. Fjerne evt. røtter av trær som gror inn i murene, se skjøtselsprinsipp A. Spesielle forhold innen sonen

24 Sone V: «Sentralområdet» - Området mellom huset på Sletta, kraftverksbygningen og malmplanen.

25 Fredningsobjekter Tidligere vedtaksfreda bygning: 10: Sletta Nye fredninger etter 15: 21 (Veien fra Fossen gjennom Verket) 24 (Vei fra Verket til Søndeled) 25 (Malmplanen) 66 (Murrester etter masovnsanlegget/sliperibygningen) 68 (Mur etter klokkebua) 70 (Mur etter sandbua) 71 (Elveforbygninger) Ikke freda objekter etter 15: 67 (Kraftverksbygningen), 69 (Garasjebygg på Sletta) Grenser til: 22: Alléen, 61: Masovnnes kolhus, det nedre, 80: Murer etter filefabrikken/tørkehuset m. kaloriferen. Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Naturlig sentralt område med flere kryssende veier. Svartelva med til dels høye forstøtningsmurer går i åpent løp. Nyere turbinrør inn mot kraftverksbygningen. Masovnens kolhus avgrenser området i sør med mur. Området er overskåret av veier med kjøring og ferdsel. Deler av malmplanen (fredn. obj. 25) brukes til parkering for beboerne i Gata. Parkering for tilsyn av kraftverksvirksomheten og besøkende til EV og turgåere. Den åpne plassen er snuplass og brukes til tilfeldig parkering. Postkassestativ og informasjonstavle. Åpent preg. Enkelte frittstående trær, gras, dels naturterreng med fjell i dagen. Omfatter naturtypen: naturbeitemark. Tynt jorddekke de fleste steder med tørketålende plantesamfunn, bl.a. karve. Størstedelen av området slås med plenklipper. I skråningen mellom kraftstasjonen og veien slås det sjeldent. En del skvallerkål i ytterkantene, særlig nær dyrka jord. Særlig sårbare fredningsobjekter Fredn. obj. 71, elveforbygninger, er generelt sårbare for utrasing og flomskader. Naturbeitemark med flere sjeldne/interessante arter, bl.a. bergmynte, lakrismjelt, vill-løk, geitskjegg, tårnurt, dunkjempe, karve. Kan være sårbare for intensiv plenslått. Utfordringer Trerøtter som gror inn i murer og sprenger stein. Intensiv plenslått. Ordne/tilvise parkering for besøkende. Målsetting Holde området åpent. Bevare elveforbygningene intakt for å hindre flomskader og utrasing. Avgrense/ordne parkering ut over avtalefesta parkeringsplasser og kraftverkets behov. Fremme artsmangfold i hht registrerte arter i naturtypen. Unngå innplanting/spredning av svartelista arter. Begrense skvallerkål.

26 Skjøtselstiltak Hyppig tilsyn med elveforbygninger. Fjerne kratt og trær i murene og hindre nye i å etablere seg, særlig i elveforbygninger, se skjøtselsprinsipp A. Slått med plenklipper/plentraktor jevnlig, se skjøtselsprinsipp C. I tørkeutsatte områder, særlig der det gror mye karve bør det ikke klippes før etter blomstring (midten av juli), se skjøtselsprinsipp C. Klipping/slått minst en gang pr sesong av skråningen mellom kraftverket og veien, se skjøtselsprinsipp C. Begrense skvallerkål mest mulig, se skjøtselsprinsipp C. I arbeidet med en framtidig skiltplan ordne/tilvise parkering for besøkende etter avtale med grunneierne. Spesielle forhold innen sonen

27 Sone VI: Sør - området bak Gata.

28 Fredningsobjekter Beskrivelse/preg 15: 28 (Kors innhogd i fjellsida) 29 (Tuft) 30 (Tuft etter bolighus med kjeller) 31 (Tuft etter uthus) 32 (Vei mot Langløkka) 33 (Tuft) 34 (Tuft etter uthus) 35 (Tufter) 36 (Vei i retning Kjenna/mølla 37 (Murer etter et stallanlegg) 38 (Grunnmuren etter verkets skole) 39 (Tuft etter skolens uthus) 40 (Grunnmuren etter rødgård) 41 (Forstøtningsmurer/hagemur ved rødgård) 42 (Murer til uthus rødgård) 43 (Tuft etter Mari Øddens hus) 44 (Tuft til Mari Øddens uthus) 46 (Langsgående forstøtningsmur ved skolen) 53 (Forstøtningsmur) 54 (Tufter) 55 (Tuft etter bolighus) 56 (Forstøtningsmurer til småhager) 57 (Murrester etter uthus) 61 (Murene etter masovnens kolhus det nedre) 62 (Murene etter stangjernhammerens kolhus det øvre) 63 (Vei til øvre kolhus) 64 (Spor etter hammedammen) 65 (Murene etter stangjernhammeren) 71 (Elveforbygninger) 89 (Fundament for telefonstolpe) 2 objekter. Ikke freda objekt etter 15: 45 (Uthus) Grenser til freda objekt: 24 (Vei fra Verket til Søndeled), 71 (Elveforbygninger), 64 (Spor etter hammerdammen). Øvrig areal er freda etter 19. Kupert terreng, bratt hei i sør. Svartelva renner gjennom østre del av området i åpent løp, til dels med høye forstøtningsmurer. Nyere turbinrør i elveløpet. I søndre del til dels stor skog med mest lauvtre: osp, bjørk, selje, mye hegg der det er fuktig mark. Furu, noe planta gran. Mange murer og tufter etter bygninger og forstøtningsmurer. Fram til midt på 1970-tallet ble området brukt til beite, tidligere var det her mindre åkerlapper/hager. I skogen er det observert mest trivielle arter, ikke edellauvtrær bortsett fra hassel. Mye skvallerkål i området. Enkelte fremmede arter observert, slik som vanlig syrin v/skolen og rødgård, noe purpurspirea og gravmyrt. Disse artene er enten rester etter gamle hager, eller er forvillet fra hager. Solbærbusk, ant. fra etterkrigstida, ved Mari Øddens hustomt. Særlig sårbare fredningsobjekter Fredn. obj. 53, forstøtningsmur, er delvis utrast. Mange freda murer og rester etter bygninger, som til dels er skjult av vegetasjon. Fredn. obj. 71, elveforbygninger, er generelt sårbar for utrasing og flomskader. Et mindre parti av elveforbygning, øvre del (mellom brua og traktorgarasjen) på østsida, er i ferd med å rase ut. Utfordringer Gjengroing. Tilsyn med elveforbygninger for å hindre utrasing. Mange freda murer, der enkelte trues av utrasing. Fare for spredning av uønska, fremmede planter. Målsetting Åpne opp landskapet, og i større grad synliggjøre freda murer. Sikre/reparere ustabile murer. Bevare elveforbygningene intakt for å hindre flomskader og utrasing.

29 Holde tidligere kultiverte områder i hevd. Skjøtselstiltak Fjerne trær og treaktig vegetasjon som har rotfeste innimellom og på toppen av murene. Gjerde inn størstedelen av området for å kunne ha beitedyr. Oppsett av gjerdet etter nærmere dialog. Fjerne mesteparten av skogen litt etter litt. Hogst må skje skånsomt med forsiktig bruk av kjøreredskap. Hasselbusker prioriteres å stå igjen gjerne et og annet tre ellers (kan være ulike treslag), ut fra estetiske hensyn og for å skape skygge for dyra, se skjøtselsprinsipp D. Dersom det er nødvendig med grøfting, skal arbeidene skje under overvåkning av arkeolog. Reparere elveforbygning mellom brua og traktorgarasjen. Spesielle forhold innen sonen Nr 38, Skolen. Ved evt. gjenoppføring av skolen vil det være nødvendig med kjørbar adkomst.

30 Sone VII: Kroken og den gamle forvalterboligen.

31 Fredningsobjekter Omfatter tidligere freda bygninger: 1, 9 Fredet etter 15: 80 (Murer etter filefabrikken/tørkehuset m/kaloriferen) 82 (Murer etter filepakkbua/snekkerverkstedet) 84 (Hagemuren med steinplatene) 90 (Murhjørne) Grenser til: 71 (Elveforbygning) Ikke freda objekter etter 15: 78 (Ny traktorgarasje for Kristen Strat), 83 (Vedskjul for den gamle forvalterboligen), 85 (Eldhus/vedskjul, Kroken), 86 (Ny driftsbygning, Kroken), 91 (ny garasje). Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Særlig sårbare fredningsobjekter Hovedbygningene er freda i Brukes som bolig/fritidsbolig. Aktiv og god skjøtsel. Plener er anlagt på murene etter bygninger (Obj. 80 og 82). Opparbeidet hage og tun med plen, beplantninger og oppholdsarealer. Frukttrær. Noe skvallerkål i utkantene. På vestsida av bygning 78 (traktorgarasjen) finnes et mindre felt med parkslirekne (svartelista art). Steinplatene på hagemuren er spesielt sårbare, men er nå sikret etter oppretting av muren og reparasjon av festebolter (ca. 2010). Utfordringer Trerøtter etablerer seg i murene og sprenger ut stein. Fare for spredning av svartelista arter (gjelder særlig parkslirekne), samt skvallerkål. Målsetting Helårsbruk, evt. opprettholde dagens bruk av boliger og hage. Opprettholde tilgang for allmenheten til å kunne se på steinplatene fra veien. Opprettholde murene stabile. Skjøtselstiltak Hindre at trerøtter gror inn mellom stein i murene eller på toppen av murene, se skjøtselsprinsipp A. Begrense plenslått i tørre perioder, se skjøtselsprinsipp C. Hindre spredning av fremmede arter, se skjøtselsprinsipp E. Spesielle forhold innen sonen Steinplatene på hagemuren er svært spesielle kulturhistorisk.

32 Sone VIII: Den nye forvalterboligen.

33 Fredningsobjekter Omfatter freda objekter etter 15: 8 (Den nye forvalterboligen) 14 (Hageanlegget ved den nye forvalterboligen) 15 (Brønn ved den nye forvalterboligen) 16 (Murrester etter bryggerhuset til den nye forvalterboligen) 17 (Murene etter uthuset til den nye forvalterboligen) 81 (Gangvei mellom den gamle og den nye forvalterboligen) Grenser til: 21 (Veien fra Fossen gjennom Verket), 71 (Elveforbygninger) Ikke freda objekt etter 15: 18 (Uthuset til den nye forvalterboligen) Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Særlig sårbare fredningsobjekter Den nye forvalterboligen med store trær og hage har en dominerende plassering og preger landskapsbildet på Verket på en positiv måte. Brukes som helårsbolig. Opparbeidet hage og tun med plen, beplantninger og oppholdsarealer. Flere store trær. En del frukttrær. Prydhagen, som er freda, opprettholdes med aktiv skjøtsel. Spesielt stort eksemplar av gammel pipeholurt finnes i hagen mot vest. Denne dekket i sin tid lysthuset, men slynger seg nå i et lindetre. Skvallerkål i utkantene, særlig i frukthagen på sletta. I Gårdsbakken bak huset, opp mot mistbenkene finnes mye gravmyrt og noe mellomvalurt (svartelista arter), tidligere planta. Mur av hoggen stein langs veien, enkelte trær sprenger i noe denne muren (se bildet). Lindetrær og pipeholurt er del av hageanlegget og sårbare for inngrep. Deres røtter utgjør i dag en fare for sprengning av stein i forstøtningsmuren langs veien. Både vegetasjonen og murene er fredningsobjekter, men står i innbyrdes interessekonflikt. Utfordringer Stein i hagemuren langs fv 78 presses til en viss grad ut pga store røtter fra lindetrær og pipeholurt (se bildet). Unngå innplanting/spredning av svartelista arter, samt begrense omfanget av skvallerkål. Målsetting Opprettholde dagens bruk av bolig og hage. Opprettholde murene stabile. Bevare verdifulle lindetrær og gammel pipeholurt. Skjøtselstiltak Hindre at trerøtter gror inn mellom stein i murene eller på toppen av murene, gjelder også på toppen av elveforbygning, se skjøtselsprinsipp A. Reparere mur mot veien om skadene blir for store. Skadene fra lindetreet ved fylkesveien tolereres foreløpig. Begrense/hindre spredning av fremmede arter, se skjøtselsprinsipp E. Begrense skvallerkål, se skjøtselsprinsipp C. Spesielle forhold innen sonen Stort, gammelt eksemplar av pipeholurt (Ariostolochia macrophylla) i hagen.

34 Sone IX: Området mot øst og nord, inkl. Kilebanen.

35 Fredningsobjekter Omfatter freda objekter etter 15: 13 (Murene etter mistbenkene) 72 (Sprøytehustomta) 73 (Murrester etter bolighus) 74 (Tuft etter bolighus i kløfta) 76 (Kilebanen) 79 (Brønn ved den gamle forvaltergården) 87 (Steingjerdet) Grenser inntil: 21 (Veien fra Fossen gjennom Verket), 75 (Stålkjennkleiva) Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Kupert terreng, bratt hei i nord og øst. Skog (gran og furu + mangfoldig lauvskog) og kratt i bratt terreng, delvis fjell i dagen. I dag er deler av arealet ekstensivt beita. Enkelte murer etter bygninger og brønn. Flate i terrenget der kilebanen ligger vestre del er åpent område med gras som brukes til opphold/utsikt. Østre delen av kilebanen har stor skog, særlig osp. Anlagt sti opp til kilebanen. Den gamle gruveveien er overgrodd og ikke farbar i nedre stykket. Mistbenkene og steingjerdet mot nord er markante kulturminner i landskapet. Gruveveien opp til Ståltjenngruvene (Stålkjennkleiva) går gjennom området. Fint utsiktspunkt ca. 200 m oppe i kleiva. I området ved kilebanen og i lia ned mot gården og den gamle forvalterboligen vokser det noe purpurspirea og syrin (svartelista arter). Særlig sårbare fredningsobjekter Den krumme muren i vest ved kilebanen er av en type sandstein som kalles trekantstein/masovnforing. Den er liten og til dels ustabil. Mistbenkene er sårbare og sjeldne kulturminner manglende bruk krever ekstra årvåkenhet. Tidligere bindemiddel i murene er delvis utvaska, og gjør murene utsatt for etablering av vegetasjon og destabilisering. Delen med slaggsteinsmur er særlig sårbar. Utfordringer Generell gjengroing. Spesielt i området ved kilebanen. Mye skvallerkål og bringebær ved mistbenkene. Trerøtter som etablerer seg i murene. Målsetting Opprettholde beiting. Holde landskapet noe mer åpent enn i dag, særlig ved kilebanen. Synliggjøre kilebanen i større grad mot øst. Bevare murer og steingjerder. Skjøtselstiltak Generell tynning/plukkhogst (litt etter litt) for å opprettholde åpenhet i landskapet. Hogge trær (mest osp, men også furu og annet) på flata ved kilebanen. Hogst av enkelttrær/busker for å hindre etablering og inntrenging av røtter i murene og steingjerdet. Beiting. Fjerne kvist for å synliggjøre den nederste del av Stålkjennkleiva (gruveveien) sørvest for kilebanen. Spesielle forhold innen sonen Mistbenkene er sjeldne og spesielle kulturminner.

36 Sone X: Veier og alléer

37 Fredningsobjekter Omfatter freda objekter etter 15: 21 (Veien fra Fossen gjennom Verket) 22 (Alléen) 24 (Vei fra Verket til Søndeled) Del av 25 (Malmplanen) 26 (Trerekka ved Gata) 28 (Kors innhogd i fjellsida) 75 (Ståltjennkleiva) Grenser inntil: 19: Trerekka ved fv 78, 66: Murer etter masovnbygningen/sliperibygningen, 71: Elveforbygninger, 76: Kilebanen, 80: Murer etter filefabrikken/tørkehuset, 81: Gangvei mellom den gamle og den nye forvalterboligen. Øvrig areal er freda etter 19. Beskrivelse/preg Alléen og trerekka langs Gata er dominerende i landskapsbildet pga størrelse og linjeføring langs veiene. Til sammen ca. 22 gjenstående store trær fra den opprinnelige plantingen omkring 1840 forskjellige treslag (ask, alm, spisslønn, lind). Innplanting av nye små trær til erstatning for de som har gått ut, har vært forsøkt, men er betinga vellykka. I veikantene er det (tidligere) registrert rikt biologisk artsmangfold, men i dag mest skvallerkål. Alle veiene brukes til vanlig ferdsel, dels med kjøretøy (bompenger for å kjøre videre til Svart). Uavklart formell status på strekningen fra den nye forvalterboligen til snuplassen ved kraftverket. Veien fra Fossen gjennom Verket til Svart, Stålkjennkleiva og Verkensveien forbi Gata og sørover langs Vadstøvannet er merka, og mye brukt som turvei. Veien langs hagemuren (der steinplatene står) ved den gamle forvalterboligen beferdes av allmenheten til fots. Sti opp til kilebanen brukes som atkomst til kilebanen og videre opp Stålkjennkleiva. I beitesesongen (ca ) er stien over kilebanen lagt om alternativ rute er merka lenger øst. Den nederste delen av den gamle gruveveien er i dag ikke farbar. Særlig sårbare fredningsobjekter Stålkjennkleiva er sårbar for tunge kjøretøy og utrasing. Et spesielt sårbart punkt på veien ligger et stykke opp i lia, ved bekkekryssing, der Gunhildsmyrbekken er lagt i steinforbygning med steinheller over. Trærne i alléen og langs Gata er sårbare for trykkskader på røttene, barkskader og beskjæringsskader. Enkelte av trærne har dårlig helsetilstand. Alm er en rødlista tretype. Veikantene er del av naturtypen naturbeitemark. Utfordringer Veiene blir utsatt for skader pga tunge kjøretøy, og kjøring på vannmetta grunn. Veiene trenger generelt vedlikehold og tilsyn. Enkelte trappetrinn i stien opp til kilebanen er i dårlig stand. Bru over Svartelva har ukjent akseltrykk og uavklart status. Brekkasjer og andre skader på trærne i alléen og i trerekka langs Gata. Skvallerkål langs veikantene er en trussel for svakere plantearter/biologisk mangfold. Målsetting Veiene skal opprettholdes for ferdsel av fastboende og besøkende, og til bruk for friluftsliv.

38 Veiene skal ha grusdekke. Med unntak av Stålkjennkleiva skal veiene tåle kjøring med vanlig personbil, lettere lastebil og mindre traktor. Sørge for gode vilkår for at trærne i alléene kan leve lengst mulig. Biologisk mangfold skal opprettholdes i størst mulig grad, rødlista arter og naturtype naturbeitemark tas spesielt hensyn til. Skjøtselstiltak Reparere kjøreskader på veien fra Verket til Søndeled innenfor freda område. Påføre pukk i hjulsporene med sadde/subbus (fin grus) i toppdekket. Om ønskelig så til med grasfrø. Reparere/rette opp trappetrinn i stien opp til kilebanen Generelt fjerne vegetasjon fra murer og holde stier og veier åpne. Foreta inspeksjon og nødvendig beskjæring av trærne i alléene hvert 5. år. Arbeidet skal utføres av fagkyndige med kompetanse innen trekirurgi (arborist) for behandling av gamle trær, se skjøtselsprinsipp B. Ved trefall av store, gamle enkelttrær må det vurderes hvorvidt det skal innplantes nye trær. Dersom enkelttrær skal erstattes, bør det plantes så store trær som mulig. Ved trefall bør trestammen bli liggende i nærområdet. Begrense skvallerkålen ved å slå veikantene gjentatte ganger, særlig før blomstring, se skjøtselsprinsipp E Spesielle forhold innen Enkelte av trærne er svært store (omkrets mer enn 4 m). sonen

39 Fredning av Eikelands Verk Hager og alléer Delrapport

40 Forord Landskapsarkitekt mnla Ingunn Hellerdal ble våren 2015 engasjert av Aust-Agder fylkeskommune for å gjøre registreringer og i størst mulig grad dokumentere kulturminner knyttet til hager, alléer og andre hageelementer i forbindelse med fredningen av et større område på Eikelands Verk. Det har underveis vært tett kontakt med Aust-Agder fylkeskommune v/prosjektleder Kirsten Hellerdal, samt oppmålingsansvarlig Nils Ole Sundet. I dokumentet som presenteres her er det gjort en viss utvelgelse av kulturminner, seks stykker, som hver har fått egne nummer. Nummereringen følger Riksantikvarens database «Askeladden». I tillegg til disse utvalgte kulturminnene, vil det være andre hager, strukturer, treplantinger mm som kanskje burde ha vært skrevet mer om. Kildetilfanget har imidlertid vært svært sparsomt, enten det gjelder bilder, branntakster eller andre skriftlige kilder, og gjenstående rester er så å si fraværende, eller helt borte. Registreringer og omtale er derfor knyttet til disse seks kulturminnene. Arendal Ingunn Hellerdal Mindre korreksjoner foretatt av Aust-Agder fylkeskommune Innhold: Hageanlegget til den nye forvalterboligen (AID ) 03 Intervju med Line Dege 09 Mistbenkene (AID ) 14 Hagen ved den gamle forvalterboligen (AID ) 19 Alléen (AID ) 23 Trerekka ved Gata (AID ) 27 Kilebanen og skytebanen (AID ) 31 Kilder 35 2

41 Hageanlegget ved den nye forvalterboligen (AID ) Den nye forvalterboligen er oppført på begynnelsen av 1840-tallet. Første branntakst av bygningen er 3. sept Stakittgjerdet omkring den nye forvalterboligen er da satt opp, og beskrives som følgende 1 : Paa denne Bygnings søndre Side er anlagt Have omgives af hvidmalet Stakitgjerde der gaaer i en Buegang eller Halvsirkel fra Bygningens østre Hjørne og fæstes (?) i det vestre Hjørne og har en Længde af 159 Alens Længde at hvilken Længde 10 Alene har en Høide af 3 ½ Alen og den øvrige Længde har en Høide af 1 Alen 17 Tommer. Gjennem dette Stakitgjerde er 6 forskillige Indgange til Haugen og Gaard. med 3 dobbelte der hver af dem laasfærdige og 3 enkelte deri uden Laase. Det taxeredes for 40 Spd I alen = 62,75 cm, 1 tomme (1/24 al) = 2,61 cm Den informasjonen som gis, er: Gjerdet har en lengde på 99,7 m Gjerdet har en høyde på 1,07 m på hoveddelen (93,5 m), og 2,19 m for en mindre del (6,27 m) Det har 6 innganger (porter), hvorav 3 er dobbelte med lås, de andre 3 er uten lås. Stakittgjerdet er hvitmalt Det går i buegang eller halvsirkel fra bygningens østre til dens vestre hjørne Ved neste taksering i 1856 er verdien av stakittgjerdet sunket med 10 spd. Det er mest sannsynlig at gjerdet er det samme, og har falt i verdi etter ti år. Gjerdet indikerer en ytre avgrensning av hagen. Eiere/forvaltere og mulig påvirkning fra Næs Verk og Søndeledgården Sven Wennerberg kom til E.V. i 1831, og ble forvalter ved Verket året etter. Han giftet seg i 1833 med Ingeborg Persen, søster til Carsten Henrik Carstensen. Hun var da enke etter forrige forvalter, Mogens Riegels som døde i Sven Wennerberg var en driftig ingeniør som planla og startet oppføringen av den nye forvalterboligen, men døde brått i Hans enke flyttet da ut, og Hans Dedekam, som var gift med datter av CHC, overtok som forvalter, og fullførte byggingen. Seinere bodde det flere andre forvaltere i hovedbygningen. Sven Wennerberg er også arkitekten bak hovedbygningen på Søndeled gård, oppført på slutten av 1830-tallet. I boka om Egelands Verks sliperihistorie, side 53, står det at det skal være han som har planlagt de første hageanleggene ved Søndeledgården. Sammenhengen mellom huset og hagen på Eikelands Verk er bemerkelsesverdig. Ideen bak husets fasadeutforming er å kunne gå fra husets stuer, der den stua som ligger rett innenfor hageutgangen, benevnes hagestua, direkte ut i hagen. Glassflatene i hageutgangsdøra er utformet med samme dimensjoner som vinduene, men døra har en kraftig omramming og framstår som et klart midtpunkt i symmetrien på fasaden. Huset er tegnet slik at det må finnes en hage som svarer på de forventningene som skapes i husets arkitektur. 1 Transkribert av Kirsten Hellerdal 3

42 Etter Carsten Henrik Carstensens død i 1852, kjøpte Nicolai Aall Eikelands Verk. Hans sønn, Jacob Aall med familie skal ha bodd på Eikelands Verk i en tiårs periode, fra 1861 til Næs Jernverk gikk konkurs i 1884 og dro da med seg Eikelands Verk, som da var et underbruk til Næs. Eikelands Verk ble da solgt til Gjerstad kommune. På Næs Verk var det i 1852 blitt ansatt en dansk gartner, Jens Døllner, som virket fram til sin død i Han kom i løpet av denne lange perioden til å sette sitt preg på hage-anlegget ved Næs Verk. Selv om det ikke har vært gjort videre undersøkelser om påvirkning og sammenheng mellom hageanleggene på disse to jernverka, som i perioden var eid av samme familie, er det mange kontaktpunkter. Det er for øvrig kjent at Døllner besøkte Søndeledgården noen år etter at han kom til Næs Verk (side 54 i E.V. s sliperihistorie). Vevstad siterer Torfinn Skard, som i en artikkel i 1933 om hageanlegget ved Søndeledgården skriver om Døllners besøk: «Noen store forandringer i grunntrekkene ble ikke foretatt, men derimot skal en hel del blomsterarrangementer være hans verk. Han hadde også med seg et rikt plantemateriale fra Nes». Som en ser har det vært dels samme eiere og personlige kontakter mellom Søndeledgården/Næs Verk og Eikelands Verk i en lang periode. Det er derfor sannsynlig at dersom det ble undersøkt mer om hageanleggene på disse tre stedene, og foretatt sammenlikninger i stilpåvirkning, plantebruk og andre elementer, vil en kunne finne flere likhetstrekk. Eikelands Verk ble i 1888 solgt til det nyopprettede Interessentselskabet Egelands Verk. P.A. Hanssen, som var driftsbestyrer for selskapet, giftet seg i 1903, og familien bodde i den store forvalterboligen fram til 1911/12, da de flytter til Søndeledgården. Utsnitt fra bilde tatt våren 1889 (sliperiets oppstart). P.B. Melaas. Hagestrukturen foran huset sees tydelig. En ser de lyse grusgangene omkring hovedformene for blomsterrabatter og plener, flere store popler ved hovedinngangen til hagen, lysthuset, og et enkelt, hvitmalt tregjerde med liggende bord. Flaggstanga står ved lysthuset, på innsida av gjerdet, oppå muren. 4

43 Utsnitt av bilde fra P.B. Melaas, ant 1890 åra. Hagestrukturen vises ikke tydelig, bortsett fra en lysere grusgang foran huset. Ved hovedinngangen til hagen er det to store popler, som markerer midtaksen på husets fasade. Grusgangene som slynger seg på hver side av det store ovale midtpartiet, starter ved poplene/åpningen i gjerdet. Det ser ut til å være to portstolper. Den flotte støypejernsporten kommer på plass på et seinere tidspunkt. Bilde fra 7. sept (datert på grunnlag av gjesteboka ved E.V.) der selskapet er samlet på trappa til hageutgangen. Klatreplantene på hver side av døra er relativt nyplanta, og det er tydelig (vanlig) villvin, det dreier seg om. Trappa er ei tretrapp med det øvre nivået utvidet til en platting. Et forseggjort, hvitmalt rekkeverk omgir plattingen. Over utgangsdøra er det en stor baldakin. Fra AS Egelands Verk. Tresliperi Foto litt etter 1900 (Datert på grunnlag av hvelvtilbygget). Viser tydelig lysthuset på vestsida av hovedbygningen. På dette tidspunktet er flaggstanga flyttet til nedsida av veien, mot vannet. 5

44 P.B. Melaas 1907 del av stort, sammenhengende bilde, tatt fra nord. Veien på skrå er hovedåren mellom den gamle forvalterboligen og kontoret og den nye forvalterboligen. En eller to popler skimtes på framsida av huset. Busker på toppen av muren ned mot kjellerinngangen. Foto P.B. Melaas, trolig i slutten av 1890-åra. Brødrene Hansen fotografert i jaktutstyr på framsida av hovedbygningen. Hageinngangen er noe endret sammenliknet med bildet som er datert Her er det ikke baldakin over døra. Bildet er tatt på høsten, og villvinen er uten blader. Klatreplanta ser ut til å være betydelig større enn på bildet fra 1895, hvilket indikerer at bildet er tatt noen år seinere. Toppen av ovalen med plenflate, samt grusgangene langs husets fasade og på sida av ovalen, sees tydelig. Foto datert Fest for de ansatte ved Verket. Fra EV s dagbok gjengitt i «sliperihistorien». På det tidspunktet er veranda og overbygg over hageutgangen kommet til. Fra 1912 til 1927 blir hovedbygningen brukt til Husmorskole (Nedenes Amt). Det er mange bilder fra nærområdene og hagen omkring hovedbygningen fra denne perioden. Motivene er av elevene i forskjellige 6

45 situasjoner arbeid, fritid og avslutninger, og mer offisielle postkort. Generelt viser bilder fra «Husmorskole-perioden» at hagen er meget velholdt på denne tida. Overbygg over hageutgangen med veranda ut fra 2. etasje er bygd før Hele bygningen er nå hvitmalt, inkludert hageinngangspartiet. Det står én poppel igjen ved hageporten. Denne ser spinkel ut, og er ant. relativt nyplantet. Postkort: Wergeland Kunstforlag. Etter at Husmorskolen flytter/nedlegges, flyttet Kristen Strat med familie inn i den nye forvalterboligen. Han var gårdsbestyrer for EV as. Etter den styrte avviklingen av bedriften i 1935, kjøpte han deler av eiendommen. Den eldste sønnen, Isak Strat, overtok seinere den nye forvalterboligen. Eiendommen splittes opp i mange deler, slik at hver av barna arver hver sine bygninger. Isak Strat var en dyktig fotograf, og tok mange familiebilder fra slutten av 1920-tallet og utover i 1930-tallet. Foto fra Isak Strats samling. Hagestrukturen synes klar, og lysthuset sees. Den hvitmalte hageporten sees tydelig, og tidligere gjerde er erstattet med hekk. Den ene poppelen står fortsatt. Veranda og overbygg over hageutgangen er nå borte, og en ny (?) klatreplante er på plass. Flaggstanga sees tydelig på nedsida av veien. Det kan se ut til at lysthuset har hatt ulik utforming i årenes løp, men det finnes ikke bildemateriale som viser dette tydelig nok. Ut fra fundamentet som gjenfinnes i bakken i dag, ser det ut til å ha vært sekskantet, mens det på flere av bildene ser ut til å være nærmest kvadratisk. På ovenfor stående bilde sees tydelig en svært kraftigvoksende plante med karakteristiske, store blad, pipeholturt! Planten sees tydelig på bildet fra Husmorskoletida, og den er der fremdeles i dag nå med meget kraftig stengel. 7

46 Utsnitt av Widerøes flyfoto fra Hovedstrukturen på hagen sees fortsatt. Hovedporten inn til hagen er av støypejern. Denne er så å si helt lik porten som står på Aalls inngjerdede gravsted «Aallebegravelsen» på Holt kirkegård. Eneste forskjellen er at den på Holt har fylt inn rosetter i midtmotivet i stjernene. Dette er støpt på Nes Verk, og skal være satt opp på kirkegården i Jerngitteret i gjerdet finnes i Nes Jernverks katalog fra Porten ser ut til å være samme som også står på Storegård på Nes Verk. Dege fikk sandblåst og reparert portene hos en smed Thorsen i Tvedestrand. Den kom på plass igjen i oktober Foto IH Utsnitt av et foto 1923 av elever fra Amtshusmorskolen. Porten var den gang hvitmalt. Sideportene er av samme type som hovedporten, men enklere og mindre. Foto IH

47 Intervju med Line Dege om hagen ved den nye forvalterboligen KH + IH gikk sammen med Line Dege rundt i hagen mens hun fortalte om hva de hadde gjort i hagen. Line (f. 1930) og Hroar ( ) Dege kjøpte den nye forvalterboligen i januar 1971 av Neri Haugen. Familien flyttet ned og bosatte seg på Verket sommeren Samtidig drev de restauranten «Tre kokker» og annen virksomhet i Oslo. I hovedsak beholdt de den overordnede strukturen, men har tilføyd de fleste plantene. Mange detaljer er endret eller tilbakeført. Den i øyenfallende formen på det store bedet med grusganger foran huset, har de gjeninnført. En del større trær (som Line Dege kaller «villtrær»), hovedsakelig alm, var små da de kom, og ettersom de har fått vokse opp, er de nå blitt dominerende i landskapsbildet. Dette er trær på flere sider av huset. Line Dege og Kirsten Hellerdal i hyggelig prat Foto IH. Nordsida av huset gårdsplassen med «kjøkkeninngangen» Inngangspartiet: Dege bygget om trammen. Den er nå i store naturstein. Det er to opptrinn, der første trinnet er mer som en platting med et mindre trinn øverst. Stor halvrund (alderdommelig, støpt) jernplate ligger foran trappa på sin opprinnelige plass (77 cm x 155 cm se foto av jernplata på forsida, men denne på nordsida er mindre slitt/påvirket). De to halve slipesteina, som sto en på hver side av trammen da de kjøpte huset, flyttet Dege til hagen på østsida av huset, i forlengelsen av en liten mur ved syrinene. Neri Haugen hadde bygget et slags tak over inngangen, men dette fjernet Dege. Hagen på nordsida av huset og oppover i skråningen har Dege i all hovedsak laget. Planter har de delvis fått av naboer, f.eks. floks, sølvarve, pinseliljer. Murene er delvis etter bryggerhus som sto der. Dette ble revet av Neri Haugen, samt at Dege har selv murt opp en mindre slaggsteinsmur. I Line Deges notatbok står: «Vår 1973: Mur gårdsplass». Ei steinsatt renne for utslagsvann fra bryggerhuset ligger i vestre kant må stadig renses for å holdes åpen. En steinsatt brønn (som ikke har vann) 9

48 finnes fortsatt på gårdsplassen mot nord. Veien opp til låvebrua er den samme som alltid har vært der, men det er gravd litt inn øverst i skråningen. Østsida av huset Plenen fra gårdsplassen, østover og på sørsida av huset har (på registreringstidspunktet) et hvitt flor av tusenfryd. Line Dege forteller at blomstene var her før de overtok. Mot huset går det to parallelle natursteins forstøtningsmurer, én langs veien fra gårdsplassen videre østover ned mot Fantegata og bærhagen, og én mur som tar opp terrenget fra prydhagen foran huset. Det flate partiet midt på gir adkomst til kjelleren, som har ei brei dør i gavlen. Dege fikk murt opp en lav natursteinsmur på nordsida av veien, opp mot den bratte skråningen. En enkel smijernsport står i forlengelsen av grusgangen opp mot prydhagen foran huset. Denne, sammen med en tilsvarende port i samme utforming, samt den store, doble smijernsporten fant Dege i et av husene, og fikk satt det opp igjen. Hun mener å huske at portene (gjelder alle tre smijernsportene) var i relativt god stand, men ble pusset litt opp og det ble laget nye portstolper til alle tre. De to halve slipesteina + to større hogde stein, ant. sandstein uten dekor, men med fin overflate, ligger på hver side av porten på østsida. Her står også to hvite syrinbusker, som Line mente at de hadde plantet. Blå/lilla syrin (vanlig, rotekte) står videre sørover, samt mellom muren og grusgangen videre vestover. Disse syrinene skal være gamle. Er nå blitt så store at de helt dekker over grusgangen. For å ta opp terrenget opp mot nivået foran huset, har Dege laget ei lita trapp mellom denne grusgangen og gruspartiet inntil fasaden av huset. Foran huset er det flatet noe for å få til sitteplasser. Det skal ha stått et mindre syrinlysthus i denne delen av hagen (opplysn. fra Kristen Flaten som bodde i huset til 1957). Han utpekte stedet hvor det lå, i skråninga i sørøst ned mot veien, like ved et stort almetre. Dette kan ikke Line Dege huske noe om. 10

49 Sørsida av huset - fasaden Hageutgangen: Er nå ei tretrapp med to opprinn. Størst platting på øvre trinnet. Merker etter verandautbygg over hageinngangen kan sees på husets fasadevegg. Dege fjernet de to halve slipesteina som lå én på hver side av trappa. De ble flyttet ned til brua som går over Gunhildsbekk. Halvrund jernplate ligger foran trappa. Samme form og størrelse som ved den nordre inngangen. Denne plata skal ligge på samme sted som tidligere.(?) Da Dege kom var det ei støpt trapp her. Denne ble fjerna og lagt ned mot vannet ved gårdsbrygga («til minne om brygga som forsvant», som Line Dege uttrykte det). Da de reparerte fasadeveggen for 2-3 år siden fant hun en hel bunt med død villvin på innsida av kledningen på vestsida av hageutgangen. Tok vare på den. Dege har anlagt det meste på denne siden av huset, bortsett fra spireahekken som går i en halvsirkel rundt hagen og rammer denne inn. Den går langs Fantegata på østsida og langs hovedveien på vestsida. Smijernsporten ble satt opp igjen på samme plass. Notat i Line Deges bok: «5/10-74: Portene oppsettes etter å ha vært til reparasjon hos smeden i Tvedestrand (Thorsen). Han har gjort et veldig bra arbeide.» Det ble laget nye portstolper av jern, alt på grunnlag av eldre fotografier. Det samme gjaldt utformingen av det store runde blomsterbedet i midten med grusgangen rundt. Dette ble gjort våren 1974 (fra notatboka). Det runde bedet har kanskje vært en større oval. De to mindre bedene ett på hver side av det runde bedet, ble laget litt seinere. Terrenget er i hovedsak slik det var da de kom, ingen større endringer på nivåene, bortsett fra inntil huset på fasaden der er det planert og gjort breier. 11

50 Det sto to busker nede ved porten, i plenen én på hver side. Disse ble flyttet til lenger opp i hagen på vestsida. Den ene er en hvitblomstrende leddved-busk (Lonicera), ca. 1,5 m høy. Den andre er en tidligblomstrende busk med hvite blomster, ca 2 m høy. Ikke identifisert. Vestsida mot hovedveien Den lille trappa i enden av grusplassen inn mot huset har Dege fått laget. Det samme gjelder grusgangene i denne delen av hagen, fram til smijernsporten. Her er bl.a. plantet rhododendron. I seinere tid (for 3-4 år siden) fikk fru Dege et lite eksemplar av sølvbusk fra Toralf Torjussen, som hadde tatt vare på en stikling fra den gamle forvalterboligen. Den sto da på toppen av muren med steinplatene, og alle plantene ble fjernet fra tomta, da muren ble reparert. Fru Dege ville gjerne ha denne planta, da hun var blitt fortalt at den hadde stått ved den nye forvalterboligen/gården tidligere. Lysthuset: Da Dege overtok, var det ikke noe igjen av lysthuset på vestsida. Men det er fortsatt markeringer i bakken av grunnplanet, som er sekskantet i formen. Tre av de rette sidene som veggene hvilte på mot nordvest, er av slaggstein og måler hver 1,8 m i ytterkant. Slaggsteina måler 30 x 45 cm. Synlig høyde er ca 30 cm. Mot sørøst er formen ikke markant rett, og her ligger det ikke slaggstein, men mindre, flate naturstein. Det kan se ut til at det har vært en åpning i denne retningen. Ut fra eldre bilder ser en at lysthuset har endra utseende flere ganger. Det vokser en stor pipeholurt (Ariostolochia) på vestsida av lysthustomta. Den har flere stammer, men én er særlig tykk, og slynger seg mange meter opp i almetrærne som står like ved. På eldre bilder ser en at lysthuset var dekt av denne planta. Andre deler av hagen Frukt-/bærhage på østsida: Her står to gamle epletrær det lengst vest bærer gode, søte august-epler (lyse med litt rødt på). Det andre epletreet skal være sådd av kjerner, muligens av Hans Strat i sin barndom (dvs ), gir fortsatt epler, men de er ikke så søte. To ripsbusker (røde rips), som står lengst mot vest, sto her før Dege overtok, og var gamle busker den gang. Dege har ellers planta inn mange frukttre, bærbusker og andre nyttevekster. De dyrka grønnsaker (bl. a. hadde de 16 forskjellige potetsorter et år), bær, frukt krydderurter og blomster som de fraktet til Oslo og brukte i restauranten. Før de overtok var det en del hagebringebær som sto opp mot mistbenkene. De fant også aspargesplante(r) på toppen av bakken, opp mot skogen. Her er svært sandholdig jord, og tidlig bart om våren. 12

51 Opp mot skogen, på et lite platå står et par hasselbusker som bærer større nøtter enn vanlige. De står i nærheten av der hønsehuset lå én busk på hver side. Det har også stått hasselbusker foran hønsehuset, men disse er fjerna nå. Mistbenkene: Fru Dege dyrka forskjellige urter, jordbær og bringebær på det flate arealet mellom murene. Hun trodde jorda her var god i utgangspunktet, samt at de tilføyde store mengder naturgjødsel. Men det var svært arbeidskrevende å holde alt dette i stand, og hun måtte etter hvert gi opp denne delen. De leide/fikk bruke dette arealet ved mistbenkene av Torgny Strat. Området på nedsida av hovedveien: Dege satte opp flaggstang her. Slipesteinen lå der fra før. Bilder viser at det hadde stått en liten kanon på toppen av slipesteinen tidligere, men den var der ikke da de overtok. Soluret har Dege satt opp. 13

52 Mistbenkene (AID ) På Eikelands Verk er det i øvre kant av beitet som tilhører eiendommen gnr/bnr 2/53, to parallelle murer som danner en terrasse, kalt «mistbenkene». I litteraturen er mistbenker betraktet som en forløper til vekstbenker, seinere veksthus, hvor det ble drevet kontrollert og varmebehandlet forkulturer for blomster og grønnsaker. Mistbenkene på Eikelands Verk ligger opp mot en bratt fjellvegg på toppen av en varm, sørvendt bakke. Dette skapte optimale betingelser for de vekstene som ble dyrka der. Fra den tida det var Amts-husmorskole ( ), ble det drevet aktivt jordbruk og grønnsakproduksjon, og bilder viser at det ble dyrket mange forskjellige vekster i mistbenkene. Steinmurene magasinerte varmen, og på terrassene mellom murene kunne det legges godt med hestegjødsel som ved omdanning avgir varme. Mistbenker er sjelden omtalt i andre gårds- og finere hageanlegg i distriktet, men det skal fortsatt finnes en mistbenk på Nes Verk. Mistbenker omtale i litteraturen Norsk riksmålsordbok (1947) forklarer ordet mistbenk slik: «(tysk, Mist = gjødsel + Bank = lag), kulturrum for planter, begrenset av en rektangulær bordkarm (med ifylt jord) som der kan legges vinduer på (for å dekke plantene), oppvarmet av solen eller ved hjelp av varmtvannsledninger eller halmblandet hestegjødsel; varmbenk, drivbenk.» Mistbenk, mistbed (Mist-Beth) eller møkseng «Møgesenge» er kjent allerede fra slutten av tallet i Norden gjennom Chr. Gartners første trykte hagebok: Horticultura, (Kbh 1694): «Hvorledis man skal gjøre Mist-Beth og hvad man skal saae deri». Han beskriver at bedene må ligge solvendt og ha vern mot nord. Det må graves en grop, minst én alen dyp, halvannen alen bred, og så lang som det trengs. Den fyller en så med god, frisk hestegjødsel, helst halmblandet, for da blir den varmere. Den må legges på «halvannet kvarter» over jorda og tråkkes fast. Foran legges en tilhugget tømmerstokk eller et bord, og så kaster man «en håndbred god, fed, reen Muld ovenpaa». På dette tidspunktet var glass en altfor kostbare vare å dekke benkene/bedene med, så Chr. Gartner beskriver at de må dekkes med halm eller bast hver kveld. Ordet mistbenk holdt seg lenge, og ble brukt delvis langt inn på 1900-tallet. Torfinn Skard (1963) skriver videre at allerede på 1700-tallet var vekstbenker i bruk i finere hageanlegg over store deler av Norge. Fra midten av 1800-tallet finnes flere fyldige beskrivelser om anlegg av vekstbenker/ mistbenker, beregnet både på fagfolk og allmenheten, bl.a. en omfattende artikkel i «Skillingsmagasinet» i Mistbenkene på Eikelands Verk Opprinnelig har det vært flere murer enn de som står der i dag. Bilder viser at det omkring 1900 var fem murer, som dannet fire terrasser. I dag brukes benevnelsen «Mistbenkene» på Eikelands Verk mer om murene enn om dyrkingsarealet på terrassene som ble dannet mellom murene. Opprinnelig må det imidlertid være selve terrassene som har vært mistbenkene. I dagligtale uttales ordet «missbenk». Det er ikke lett å vite hvor gamle mistbenkene er. Det er sannsynlig at de kan være bygd i flere trinn, og den øvre muren har to typer materiale. Nedre del er oppmurt med naturstein, mens toppen har to omfar med slaggsteinsblokker. Det kan ha blitt anlagt flere terrasser etter hvert. 14

53 I den øvre, høyeste muren finnes en stein hvor bokstavene til de tidligere eierne er innhogd, samt årstallet Steinen er sannsynligvis gjenbrukt, og har stått et annet sted tidligere. Det ser ut til at steinblokka er delt, eller i hvert fall mangler noe på høyre side, da bokstaven R ikke vises fullt ut. Steinen i den øvre muren har innskriften: H. P. N. E. SØNER (Hans, Peder, Nils Ellefsønner). Kritt i bokstavfordypingene og foto Kristen Flaten Registreringer 2015: Nå er det igjen to høye murer, som ligger parallelt på toppen av en skrånende bakke til eiendommen 2/53. Det har tidligere vært fem murer, som har dannet fire terrasser av ulik bredder. Det er så vidt synlige rester etter kalk og svake fuger mellom steina på murene i dag. Den øvre muren har en høyde på om lag 2,5 m i vestre hjørne, og går mot 0,5 m til den møter terrenget i øst. Mot sør har den en lengde på 35,5 m. Den avsluttes i vest med en rett vinkel, og muren fortsetter mot nord i en lengde av 4,0 m. Høyde på muren der den møter terrenget (fjellet) er 0,7 m. Muren er laget av naturstein i nedre del og har to omfar med slaggsteinsblokker, ca 0,7 m. Nøyaktige innmålinger ble foretatt av Aust-Agder fylkeskommune den m fra vestre hjørne, er det en spesiell steinblokk hvor det er hogd inn initialer til eierne av Verket, samt årstallet 1752 (se ovenfor). Bak den øverste, høye muren er det ikke oppfylt terreng. Fra baksida er muren synlig fra 0,5 1,5 m. Det ligger til dels større stein og diverse løsmasser der, samt at det har grodd opp mye kratt og trær. Avstanden mellom murene er 4,0 m. De danner én lang terrasse. Arealet er hovedsakelig overgrodd med bringebær. 15

54 Den nedre muren har en høyde på 1,3 1,5m, men noe varierende (opp til 1,61m, og går helt ned til 0 der den møter terrenget i øst). Lengden er noe kortere enn den øvre muren, 31,0m. Det er ikke noe hjørne mot vest i dag, men muren fortsetter i en løsere formasjon, og betydelig lavere. Denne delen er klart nyere. Den består kun av slaggsteinsblokker, men disse er lagt på et fundament av naturstein, ant. for å rette av underlaget. Slaggsteina er ca 30 x 45 cm, høyde 33 cm. De tre nedre omfarene er lagt med kortenden ut, mens blokkene på det øvre omfaret er lagt med langsida ut. De er lagt i forbandmønster. På bildet tatt av P.B. Melaas i 1907 ser en at mistbenkene er i bruk. Den øvre terrassen ser ut til å ha to dyrkingsbed, avgrenset med et bord mot et gangareal i midten. De to øvre murene, som er de høyeste, har tydelige avgrensinger med hjørner mot vest. Nedover er det ytterligere flere murer. Langs bakken, nærmest fotografen ligger det flere fag med karmer. Disse kan ligger over såbed. Det ser ut til å være en langsgående mindre mur til avgrensning mot grasbakken i vest. 16

55 Elever fra Amts-husmorskolen 1912 ved mistbenkene. AAMA_N1504. Bildet er tatt høsten 1912, som var første året med Amts-husmorskole, og viser elever som høster inn grønsaker ved mistbenkene. Bildet er tatt fra vest. En ser at det på øvre terrasse ble dyrka bønner el. klatrevekster som trengte stativ til støtte. Den øverste muren bak vises utydelig, men nedenfor er det fire murer, altså fem murer i alt. Terrassene har ulik bredde. Den ene høye muren som vises tydelig (slaggsteinsmuren), er lys, og har antagelig vært kalka. På et bilde tatt i 1930 av T. Skard (Riksantikvaren) ser en at de to høyeste murene er kalka, og mistbenkene på to terrasser ser ut til å være aktivt i bruk. 17

56 På et utsnitt av flyfoto tatt av Widerøe 1958 sees kun to murer, og bare én terrasse (mistbenk). Bak den øvre muren er området tilvokst. De tre nedre terrassene/mistbenkene er fjernet på dette tidspunktet. Det bekreftes at de nedre terrassene ble fjernet tidlig på 1950-tallet av Torgny Strat for å utvide jordet (opplysning fra Kristen Strat (sønnen), nåværende eier av gnr/bnr 2/53). Informasjon fra Hroar Deges notatbok, mars 1976: Samtale med Hilda Sunde f. ca. 1890: «Misbenken ble brukt til å prikle ut planter og foredle planter og vekster som ble satt ut over hele Verket. Misbenken til Skolen lå der». I intervjuet med Line Dege ( ) forteller hun at etter at de flytta til Verket dyrka de forskjellige urter, jordbær og bringebær på det flate arealet mellom murene. Jorda var god i utgangspunktet, og dessuten tilføyde de store mengder naturgjødsel. Torgny Strat eide området, og Dege leide/fikk bruke arealet etter avtale med han. 18

57 Hagen ved den gamle forvalterboligen (AID ) Den gamle forvalterboligen. Muren med steinplatene danner forstøtning for hagen på sørsida av huset. Et større tre (ant. epletre) og noen busker sees i hagen. Foto fra mellomkrigstida. Neg. AAMA Utsnitt av et større foto av P.B. Melaas Viser utstrekningen av hagen på sørsida av forvalterboligen. Muren med steinplatene sees tydelig. Hagens avgrensning Hagen ligger på sørsida av den gamle forvalterboligen. Den avgrenses i vest og sør av tydelige forstøtningsmurer, som danner et flatt hageareal. I flere branntakstforretninger første gang nevnt i 1794 er stakittverket/gjerdet omkring hagen forsikret, og de oppgitte lengdene på gjerdet indikerer ytre avgrensning av hagen. Det synes opplagt at gjerdet har fulgt ytterkanten av forstøtningsmuren. Murene, som er enkle natursteinsmurer uten fuging, antas å være gamle kanskje tilbake til samme tid som huset ble satt opp, i første del av 1700-tallet. Natursteinsmurer som dette er imidlertid vanskelige å tidfeste. Den korte natursteinsmuren mot nord er laget i forbindelse med restaureringen Den erstattet en sementmur. Mot vest, hvor det er festet ni steinplater/tavler, er muren en meter høy. Steinplatene antas å være satt opp midt på 1700-tallet. De er festet til muren med kraftige jernhaker. Innholdet i den innhogde teksten forteller om verkets eiere og forvaltere fram til 1739, og dels er det latinske sitater og ordspill. Steinplatene er svært spesielle, jfr. delrapport Steinplatene i hagemuren ved den gamle forvalteboligen. 19

58 Stakittverk I branntakst av 1794 omtales stakittverk (tilknyttet branntakstens bygning no 5) slik 2 : Ved Vaanings husets Søndre Ende er en Urte- og Frugt- Have, og der omkring et Stakit værk som befandtes i Omkreds 204 Danske Fod, hvilket Stakit værk er med Tiære overstrøgen og blev taxeret for 30 Rdr I branntaksten for 1794 står også oppført et krutthus som lå i det søndre hjørnet av hagen. 1 dansk fot = 31,38 cm. 204 df = 64,0 m. 13 år seinere, i en revisjon av branntaksten i 1807 står det etter den gamle forvalterboligen (4): No 5: Stakitværket omkring Frugt og Urtehaugen paa Husets søndre Kant er noget forældet, og blev skiønnet i Værdi med 20 rd I branntaksten av 1837 er forrige stakittverk byttet ut, og nytt rødmalt er oppført. Bygningen betegnes som forvalterbolig, og bebos av forvalteren. 5. Istedenfor det under dette Nummer i de ældre Forretninger anførte Stakitværk om Haugen, der, som forfalden, er nedrevet, er siden opført nyt Stakitværk, der er rødmalet. Hele Stakitværket indtager en Længde af 95 Alen, hvoraf de 55 Alen paa 2 Alenes Høide og de øvrige 40 Alen med en Høide af 2 Al. 20 Tommer. Bemeldte Stakitværk vurderedes til 10 Spd. I branntaksten av 31. aug omtales hagegjerdet. Først vises det til forrige branntakst som var 3. nov No 5 Det under dette Nommer i den ældre Forretning anførte Haugegjærde eller Stakitværk er som i samme Forretning anført 95 Alen lang hvoraf 55 Alen er paa 2 Alens Høide og de øvrige 40 Alen har en Høide af 2 Alner og 20 Tommer, det er beliggende en i søndre Ende af det under No 1 anførte Vaaningshuus, hvis Væg for en del danner Hægn om Haugen. Det vurders til 8 Spd. 1 alen (etter 1825) = 62,75 cm. 1 tomme (= 1/24 alen) blir da 2,61 cm Det er ingen tvil om at det er det samme gjerdet som beskrives, men denne gangen er ikke fargen oppgitt, og det er føyd til at husets søndre vegg danner hegn på denne siden. Seinere endres nummereringen på husene, og den gamle forvalterboligen omtales i 1846, 1855 og 1856 som Værkeets Contoir og benevnes nå som Vaaningshuset No 4. Utdrag fra branntaksten av 1856: Et Stakitvæerk eller Haugegjerde, som ifølge Forretningen af 31. August 1846 henhørte til Vaaningshuset No 4, med hvis søndre Ende det da var beliggende, befandtes nu at være ganske borttaget. 2 Transkribert av Kirsten Hellerdal. Hun bekrefter at det ett sted i branntaksten står ordet «Have», mens det et annet sted i den samme branntaksten står «Hauge». 20

59 Oppsummering: På slutten av 1700-tallet har den gamle forvalterboligen hatt en blomster- og frukthage på sørsida av bygningen, omkranset av et tjærebredd tregjerde, som benevnes stakittverk 3. Gjerdets lengde er oppgitt til 64m. Gjerdet er noe nedskrevet i verdi ved neste taksering, 13 år seinere. Nytt stakittverk er oppført i 1837, og det er nøye beskrevet. Det er da rødmalt. Nå oppgis ikke lengden i fot, men i alen. Gjerdets lengde er da om lag 60m. Størstedelen av gjerdet (34,5m) har en høyde på 1,25m, og den resterende delen (25m) er høyere - 1,77m. Det er en ny verditakst i 1846 med beskrivelse som sammenfaller med forrige takst. Her står det klart at husets søndre vegg danner for en del «Hægn om Haugen». Neste takst, hvor det foreligger en nøyere beskrivelse av bygningene, er i 1856, men da er gjerdet fjernet. Bruken av forvalterboligen og hagen Bygningen, som nå kalles den gamle forvalterboligen, har hatt ulike funksjoner og status gjennom tidene. En regner at den er satt opp i 1730-åra. Før den nye forvalterboligen ble bygd, var det forvalterne av Verket som bodde der. Dette står eksplisitt i branntaksten i Ettersom jernverkseierne aldri bodde på Eikelands Verk, var forvalteren da eiernes betrodde person, og hadde følgelig høy status på Verket. Da den nye forvalterboligen ble tatt i bruk omkring 1840, flyttet forvalteren og hans familie til denne. I 1846 står det eksplisitt at den gamle forvalterboligen bebos av Verkets faste arbeidere. I 1856 er det brukt ord som kontor og våningshus. Huset har vært i bruk som bolig helt fram til nå, med unntak av en tjueårs-periode rundt 2000-tallet, hvor det sto ubebodd. Det har til dels vært flere leiligheter/husholdninger der. Huset og hagen har nylig gjennomgått en omfattende restaurering ( ) av nåværende eier, Helge Dalen. Hagen i dag For hagen sin del er det kun murene i vest og sør som står igjen etter restaureringen. Under gravearbeider på innsiden av huset fant nåværende eier flate natursteinsheller, cm under bakken. Disse ble gravd fram, og lagt på nytt, omtrent på samme sted. Det var hellelagt mellom innhusbygningen og flere uthus. Flate steinheller i tunet inn mot heia. Disse ble funnet og gravd fram under restaureringsarbeidene, og lagt ned igjen omtrent på samme sted. Foto Helge Dalen Ordet «stakittverk» går igjen i branntakstene. I gamle dokumenter brukes ordet stakitt også om de enkelte trestykkene (bl.a. nevner T. Skard 1963 at 7000 «Staketter» ble innkjøpt til gjerdet omkring Jarlsberg Hovedgård i 1719). Et stakittverk er følgelig en konstruksjon hvor stakittene inngår i et regelmessig system. Hvordan disse trestykkene har sett ut vet en ikke eksakt, men sannsynligvis vertikalt stående materialer, som kunne være (noe) forseggjort. Innhegning med stakitter fikk sin store utbredelse i siste del av 1800-tallet, og utformingen har endret seg gjennom tidene. I dag forbindes stakitt med et hvitmalt gjerde som består av tynne, stående trespiler, festet til to tverrstenger, som igjen er festet til vertikale stenger. Benevnelsen «stakittverk» skiller seg fra ordet «plankeverk», som brukes i samtidige kilder, og som betegner en grovere innhegning av tre. 21

60 Muren med steintavlene ble litt rettet opp med gravemaskin under restaureringen. Steintavlene var da tatt ut av muren på forhånd, og treplater med samme dimensjon satt inn midlertidig. Jernhaker som var rusta/ødelagt ble erstattet eller laget nye, og steinplatene satt inn igjen på samme plass. Foto: IH Muren med steinplatene måler 17,4m. Søndre tverrmur (fra hjørnet til uthusveggen) måler 16,2m. Plantemateriale Det er ikke bevart noe plantemateriale på stedet. Hagen var svært overgrodd da den nye eieren overtok i Ei plante som tidligere sto som en hekk ytterst på muren mot vest, er sølvbusk. (Elaeagnus communtata). Sølvbusken nevnes av flere av informantene (kalles lokalt for sølvtre), og er for øvrig registrert av Agder Naturmuseum i 1996 og I først-nevnte registrering er anmerket «gammel have ved den østlige gården». Et eksemplarer av arten (stikling) er bevart i nabohagen, «Kroken», hos Kristen Strat. Nærbilde av bladene på sølvbusken. Av eldre fotografier (på 1900-tallet) går det fram at det har vært busker og trær i hagen mot vest. Kristen Strat (eier av gnr/bnr 2/53 «Kroken»), forteller at han fra 1950/60-tallet husker at det sto stikkelsbær, rips og solbærbusker, i tillegg til et stort epletre. På epletreet var det noen innpoda sorter, bl.a. husker han at treet bar Caveller (antagelig det opprinnelige treet) og Säfstaholm. 22

61 Alléen (AID ) Utsnitt av et større bilde tatt i 1907 av P.B. Melaas. Alléen framstår tydelig, og trærne seg ut til å ha en ganske lik avstand og størrelse Alléen antas å være planta rundt 1840, evt. litt før. På et almetre som falt på begynnelsen av 1970-tallet ble det talt 144 årringer, noe som skulle tilsi at treet var spirt ca Det er rimelig å anta at allétrærne som ble planta var noen år gamle, kanskje Muligens ble småtrær funnet i skogene i nærheten, kanskje med unntak av lind, som neppe fantes som viltvoksende som rette, pene småtrær. Lønn, ask og alm er arter som forekommer viltvoksende i nærområdene. Trær med store dimensjoner antas å være svært gamle det er oftest nær sammenheng mellom alder og størrelse. Men flere forhold kan påvirke voksteren. Artene har ulik voksehastighet ask og alm blir vanligvis større trær enn lind og lønn, selv om de plantes samtidig. Kanttrær vokser ofte bedre enn de som står midt inne i en allé, og helt lokale forhold på vokseplassen kan påvirke størrelsen (drenering/vanntilgang, jordsmonn, skader osv.). Trær som beskjæres vil naturlig nok legge mer på seg i bredden enn i høyden. Trær plantet i rekke på begge sider av en vei (allé), eller slik tilfellet er langs Gata, ei enkel trerekke på den ene siden av veien, er kjente arkitektoniske elementer brukt gjennom flere hundre år. Selv om alléer blir særlig utbredt på 1700-tallet i barokkstilen, knyttes alléer ikke bare til én stilperiode. Dette virkningsfulle, men enkle estetiske elementet brukes både av «leg» og «lærd», i byer, på større gårder på landet, i offentlige parker, militæranlegg, kirkegårder, osv, så vel som i private hageanlegg. Det antas at alléen er anlagt av Sven Wennerberg, samtidig med trerekka langs Gata. Wennerberg var svensk ingeniør, som i 1833 giftet seg med Ingeborg Persen, enka etter forvalter Mogens Riegels. Wennerberg blir forvalter ved Eikelands Verk i 1832, og bosetter seg der. Han var en dyktig og driftig ingeniør/arkitekt. I løpet av de årene han var ved Verket ( ) tegnet og besørget han at arbeiderboligene i Gata ble oppført, samt den nye forvalterboligen på Eikelands Verk og ny hovedbygning på Søndeledgården, samt flere andre driftsbygninger. Se også opplysninger om trerekka langs Gata og den nye forvaltergården. Eikelands Verk våren Alléen sees tydelig midt på bildet. Utsnitt av et større bilde. 23

62 Registreringer 2015 Registreringer foretatt av Ingunn Hellerdal, Kirsten Hellerdal, Nils Ole Sundet, Inger Marie Møistad. Metode: målebånd for å måle omkrets 1,5 m over bakken. GPS-innmålinger av treets plassering. I tillegg til art, ble treets tilstand notert. Høyder er ikke innmålt. På kartet er treets dimensjon vist proporsjonalt. o.: omkrets i meter. Alléen med angivelse av trærnes dimensjon og plassering. Målt Kart: Nils Ole Sundet, AAfk. Østre side av alléen. Målingene starter fra sørøst: A. Ask o.: 3,21. Gammelt, mindre god helsetilstand B. Alm o.: 4,05. Gammelt, friskt C. Spisslønn o.: 1,66. Gammelt, friskt. To stammer D. Alm o.: 2,86. Friskt. En stamme til ganske høyt oppe E. Alm o.: 4,07. Gammelt, friskt. Delt i tre stammer F. Ask o.: 0,61. Ungt tre. Relativt friskt. En stamme. Litt askeskuddsjuke. Stor ask falt i

63 G. Ask o.: 0,68. Ungt tre. Ikke god helsetilstand. H. Ask o.: 0,78. Ungt tre. Dårlig helsetilstand. Gjennomgående frostsprekk før greindele. Mye lav I. Lind o.: 0,37. Ungt tre. Friskt. Planta av Gjerstad Historielag til Hroar Deges begravelse i J. Alm o.: 3,78. God kondisjon K. Lind o.: 0,23. Ungt tre. Dårlig kondisjon. Svært lavbevokst L. Spisslønn o.: 2,09. Flere stammer, heller sterkt, forankra i j. Vestre side av alléen. Målingene starter fra nordvest: M. Lind o.: 2,62. Gammelt. Friskt, en stamme med forgreininger N. Spisslønn o.: 1,72. Gammelt. Friskt, forgreiner seg i to stammer O. Ask o.: 4,18. Gammelt. Relativt friskt. Forgreinet P. Spisslønn o.: 2,24. God, en stamme, forgreinet. Q. Alm o.: 1,55. Gammelt. Litt glissent, en stamme, delt i tre stammer høyere oppe R. Lind o.: 1,96. Relativt gammelt. En høy stamme, deretter flere rette greiner. God helsetilstand S. Spisslønn o.: 0,06. Nyplantet ved siden av gammel stubbe. Den tidligere lønnen falt i T. Spisslønn o.: 2,96. Hult tre med to markante stammer ved målepunktet. Gammelt. Friskt i bladverket. Sterkt hellende, bundet sammen I alt 20 trær ble registrert med varierende alder, størrelse og art. Ask (Fraxinus excelsior) 5 stk, derav 2 store med omkrets: 3, 21m og 4,18m (den størst målte omkretsen av alle de innmålte trærne). Alm (Ulmus glabra) 5 stk med omkrets mellom 1, 55m 4,07m (2 stk var over 4m i omkrets). Spisslønn (Acer platanoides) 6 stk, derav 5 store med omkrets mellom 1,66m - 2,96m. Lind (Tilia cordata) 4 stk, derav 2 store med omkr. 1,96m og 2,62. I alléen er det nå gjenværende gamle, store trær. 3 4 er «halvgamle», og 6 er nyplantinger. 25

64 Skjøtsel Et stort almetre som sto på nordsida (østsida) av alléen falt i en kraftig høststorm Det ble liggende langs veien, og hadde fortsatt kontakt med rota. Da Dege overtok/flytta ned til Verket i 1971, leide han ei stor heisekran til å reise treet opp igjen. Det sto i et par/noen år, men døde etter hvert og ble fjerna. Almetreet som falt i en kraftig storm i Foto Riksantikvaren Det framgår også av et brev Hroar Dege sendte til Fylkeskommunen den at et av de største trærne i alléens østside falt i et kraftig stormkast denne dagen. Han viser til at det kort tid før var ytterligere et stort tre som hadde falt. Han skriver ikke hvilke arter dette er, eller mer presist om plassering/dimensjoner. I samme anledning peker han på at det er nødvendig med en fagmessig pleie/beskjæring av alléen, og at det foreligger en søknad om midler til et slikt arbeid. I 1989 ble Asker og Bærum Tre-kirurgi v/glen Read kontaktet og hadde en gjennomgang av alléen. Han skriver at bortsett fra noen få trær som ble toppet for ca 15 år tilbake, har trærne i alléen sin naturlige form. Noen av trærne lider av kjøreskade og komprimering fra veien. Det advares sterkt å asfaltere veien. Generelt sett er trærne i brukbar stand, alderen tatt i betraktning. 26

65 Trerekke langs Gata (AID ) De eldste trærne som fortsatt står, 10 stk, antas å være fra samme tid som husene i Gata ble bygd, tidlig 1840-tallet. Det skjedde mange endringer og utvidelser i åra, og Verket gikk godt. Fra 1832 overtok Carsten Henrik Carstensen som eier (formelt fra 1835 etter Henrik Carstensens død). Den svenske ingeniøren Sven Wennerberg, som ble Verkets forvalter fra 1833, tilkjennes æren for å stå bak mange av tiltakene. Husene i Gata er planmessig anlagt i ei rekke. Vegen går langs med rekka, og på den andre siden av vegen er det plantet trær. Trærne understreker en logisk og funksjonell linjeføring, og tilfører anlegget en estetisk dimensjon. Wennerberg skal ha vært hageinteressert, og han tilkjennes å stå bak hageanlegget på Søndeled gård, som ble bygd litt før den nye forvalterboligen på Eikelands Verk. Det virker derfor svært sannsynlig at trærne er plantet samtidig med oppføringen av husene. Samtidig skal også alléen langs hovedveien være plantet. (Se omtale av AID ) Utsnitt av et bilde tatt fra nordøst 1887/88. Til høyre for trerekka er det dyrka mark. Dette arealet ble sannsynligvis brukt til dyrking av poteter og andre grønnsaksvekster for beboerne i Gata. På et kart fra 1884 er arealet benevnt som «Kjøkkenhave». AAMA neg Gata med trerekke fotografert 1955 av Carsten Hopstock, Riksantikvaren. Registreringer 2015 Registreringer foretatt av Ingunn Hellerdal, Kirsten Hellerdal, Nils Ole Sundet og Inger Marie Møistad. I alt 14 trær ble registrert/innmålt. Trerekka består av flere arter, men domineres av ask, som er de største, gamle trærne. Trærne har varierende størrelse, alder og helsetilstand. 10 trær antas å være fra den opprinnelige plantingen. 1 lønn antas å være plantet for år siden, 1 ask og 1 spisslønn for om lag 40 år siden, og 1 lind er plantet for 3 år siden. Metoden som ble benyttet var målebånd og GPS. Omkretsen på trærne ble målt i omkrets 1,5 m over bakken med målesbånd. GPS-innmålinger ble foretatt for nøyaktig plassering. Høyder er ikke innmålt. I tillegg til art, ble treets tilstand notert. I opplistingen for det enkelte treet er nevnt i parentes 27

66 kommentarer fra befaringsrapporten som ble laget av trekirurg Glen Read, Tree Solutions Innmålte trær, 14 stk, fordelt på arter: Ask (Fraxinus excelsior) 9 stk, derav 8 store med omkrets: 2,67m 3,66m. Spisslønn (Acer platanoides) 4 stk, derav 3 store med omkrets: 2,09m 2,62m. Lind (Tilia cordata) 1 stk. Lite tre, nyplantet i Trerekka langs Gata mai Det nærmeste treet er E, stor spisslønn. Trerekka langs Gata med angivelse av dimensjon og plassering. Målt Kart: Nils Ole Sundet, AAfk. 28

67 o.: omkrets i meter. Målingen/nummereringen startet fra nordøst. a. Ask o.: 1,02. (Anslått til 40 år. Generelt god tilstand). Den tidligere falt i b. Ask o.: 3,60. Bare to greiner tilbake. (Gammelt. Redusert styrke pga skjevhet og mye død stamme) c. Spisslønn o.: 0,92 (Anslått til 40 år. God form og helsetilstand) 4 d. Lind o.: 0,14 (gitt av naboene i forb. med Gatas 50-års-jub. 2011). God form og helsetilstand. e. Spisslønn o.: 2,62 (Gammelt. Helsemessig ganske bra, inngrodd furet bark er naturlig. Problem med en grein som vokser rett opp. To stammer som bør avstives dynamisk, slik at kronen kan bevege seg.) f. Ask o.: 3,16 (Gammelt. Ca 2/3 av stammen er levende og gir god næringstilførsel. Topping av treet på 1970-tallet er trolig årsaken til at treet er redusert i da. Skuddet på siden av stammen er et ungt tre, og gir god motvekt til en balansert krone.) g. Ask o.: 2,93 (Gammelt. Deler av stammen er død ved.) h. Ask o.: 2,67. Vridd stamme. (Gammelt. Mer enn 2/3 av stammen er levende og gir god forankring. Har askesyke.) i. Spisslønn o.: 2,35 (Gammelt. Hul stamme. Begynner å få en sprekk på vestsida.) j. Ask o.: 3,54 (Gammelt. Barktykkelse ca 10 cm. Hele stammen hul innvendig. Treet har god styrke, da det vokser rett og har liten sidepåkjenning.) k. Ask o.: 3,10 (Gammelt. Hel bark i ring rundt treet, men har to langsgående sprekker. Toppen vrir seg og vann renner ned og fører til frostsprengning av den ene sprekken. Rar vekst på siden.) l. Ask o.: 2,88 (Gammelt. Bra tilstand, men med to frostribber. Solid på sideretning. Samme utvekst som sidetreet (k).) m. Ask o.: 3,66 (Gammelt. Langsgående frostribb. Treet prøver å reparere en tidligere skade.) n. Spisslønn o.: 2,09 (Anslått til år. Den laveste greinen er dårlig utviklet.) Skjøtsel Edel og Kåre Bondesen, på vegne av Sameiet Gata, skriver i en e-post : Den første beskjæringen som ble foretatt i 1972/73 var ikke fagmessig utført. Alle seinere tiltak det er blitt bevilget penger til er utført profesjonelt. Det ble fremmet søknad til Riksantikvaren i okt om å få utført en fagmessig beskjæring og pleie av trerekka. I rapporten som ligger til grunn for søknaden er det påpekt at trerekka, med unntak av et 4 Kommentar fra E. og K. Bondesen: Ved c sto det tidligere en stor ask som blåste ned ca Det ble etterpå plantet spisslønn her. Kristen Strat mente tidspunktet var i den store stormen høsten

68 par lønnetrær, ble kraftig toppet/beskåret midt på 1970-tallet. Det var derfor behov for tynning av greiner og fjerning av dødt virke, og det ble anbefalt å felle et par av de eldste asketrærne. Bondesen fra Sameiet Gata, bekrefter at det ikke har blitt hogd trær i den tida de har hatt hus der (tidlig tallet). Det ble i 1990 bevilget til sammen kr fra Riksantikvaren og Fylkeskommunen til arbeidet. I 2013 ble det igjen bevilget kr til pleie av trerekka langs Gata fra Riksantikvaren og Fylkeskommunen. Grunnlaget for søknaden var rapporten fra firmaet Tree Solutions v/glen Read. (Kilde: Aust-Agder fylkeskommune/kulturminnevernseksjonen). 30

69 Kilebanen (kjeglebanen). Skytebanen (AID ) Kilespill - kilebaner 5 Norsk riksmålsordbok (1937) beskriver ordet kilespill: «Spill spilt med ni kiler som stilles op for enden av en kilebane og som det gjelder å velte med en kule man kaster så den triller langsefter kilebanen; jvf munk (4b).» For ordet kjeglebane står det: «mest foreldet: kilebane». En tegning fra Kilebaneboka til familien Eyde på Løvli, Hisøya. I denne boka førte man inn resultatene av kilebanespillet over en tiårs-periode fra Tegning av Thorne Ordet «Kilebanebog» står skrevet, og viser at ordet kilebane ble brukt i samtida. Utsnitt av et bilde hentet fra samme nettsted som ovenfor og viser en person som sitter med kula som ble brukt i kilespillet. ( Litteratur andre kilder Bildet viser ny/gjenoppbygget kilebane på Venstøp ved Skien, Henrik Ibsens barndomshjem. Både kilene og kula er laget av tre. ( Det synes som om både spilleregler og fysiske forhold knyttet til kilespill kunne variere mye. Bl.a kunne banene ligge i friluft eller være overbygget. Fra Wikipedia ( framkommer følgende opplysninger om kilespill: Kjeglespill er en av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til dagens bowling og petanque. Selv om spillet minner mye om bowling fins det flere forskjeller. Kulen som benyttes er mindre, uten hull til fingrene. Antallet kjegler er heller ikke det samme, ni i kjeglespill, ti i bowling. Kjeglespillet utøves vanligvis på en spesialanlagt kjeglebane med tregulv, om lag 30 meter lang. Spillereglene har kunnet variere noe opp gjennom historien og fra sted til sted. En kjegle, kalt kongen, er større enn de andre og både antallet kjegler veltet og kongens posisjon er viktig for poengberegningen. M. Bruun nevner flere steder kjeglebaner i boka «Hager gjennom tusen år», Kjeglespill var populært på slutten av 1700-tallet. Skal være anlagt på Bygdøy rundt Apotekerhagen i Kongsberg, ant. anlagt på slutten av 1700-tallet har en kjeglebane, som målt på tegningen (etter Schnitler 1916) kan være ca 18m lang. Prof. Dahls gt 32 i Oslo har fortsatt kjeglebanen i behold, nå som den eneste i Oslo. Det er en 5 Kilespill brukes lokalt som navn på spillet som også kalles kjeglespill. Tilsvarende kilebane/kjeglebane. 31

70 overbygd kjeglebane fra ca 1770, 29,5 m lang og 2 m brei. Tegltekt saltak og kledning av kraftig, rødmalt tømmermannspanel. I den ene enden er en serveringspaviljong. Spydeberg prestegård, Wilse sl. av 1700-t. skal ha hatt en påbegynt kjeglebane. (Det vises til Skard 1949). Torfinn Skard skriver i boka «Hagebruk og gartneri i Norge» at kjeglebaner har vært populære i privathager til langt opp på 1800-tallet, men at det nå (1963) nesten ikke finnes noen igjen. Han har ei lang liste der kjeglebaner er nevnt, mange knyttet til prestegårder og herskapsgårder. Den første opplysningen om kjeglebane daterer seg til 1716, og gjelder Busterud i Østfold. Deretter er det nevnt fem til på1700-tallet (Rakkestad, Drangedal, Spydeberg, Ladegårdsøen og Alvøen). Videre 11 i første halvdel av 1800-tallet, og så - fra 1850-årene - ytterligere 9 prestegårder (+ «osv. over hele landet», som han skriver). Verken kilebanene på Eikelands Verk, Løvli eller Venstøp er nevnt. Som litteratur- og nettsøket viser, har det tidligere vært kilebaner i mange større privathager i hele landet, anlagt fra 1700-tallet fram til siste del av 1800-tallet. Når kilebanen på Eikelands Verk er anlagt, er ikke kjent. Så vidt en vet, har den heller ikke vært omtalt i skriftlige kilder tidligere. Registreringer på Eikelands Verk Kilebanen ligger opp for den gamle forvalterboligen, om lag m lenger øst, med lengderetning sørvest/nordøst. Total lengde på den flata som kalles kilebanen er omlag 30m. Murer og vegetasjon. Flata framkommer ved at det er laget murer mot vest, en tverrmur mot nord og en buet mur mot sør (se innmålinger). Muren mot sør og delvis vest er murt opp av slaggstein, som ikke er forma i blokk, men er nærmest tilfeldige klumper. Kristen Strat kalte denne typen slaggstein for «trekantstein». Murhøyden varierer fra en halv til én meter, og muren skråner noe utover. Slagg-steinsmurens lengde er 21,2m, målt fra gruveveien, langs sørsida og videre vestover til den treffer fjellet. Nærbilde av muren med slaggstein. IH Slaggsteinsmuren treffer naturlig fjell mot nord. Videre er muren laget av naturstein denne muren har en høyde på en halv til halvannen meter. Natursteinsmuren har en lengde på 24,1 m, og avsluttes i nord med en tverrmur i (nesten) rett vinkel på 9,8m. På flata vokser det i dag en del større og mindre trær, mest osp og furu. Mot ytterkant av muren vokser det et tett kratt av blå (lys lilla) og hvite syriner, rotekte «gammeldagse». I lia rett nedenfor muren, vokser det en type (forvilla) toppspirea. Agder Naturmuseum har bestemt denne til Spiraea x rosalba. Flata på kilebanen har i «alle år»/manns minne vært et sosialt møtested. Flata til kilebanen. Blir nå brukt til felles sitteplass/ utsiktsplass med sein kveldssol om sommeren. IH

71 Flaggstang. Rester etter ei stor flaggstang står igjen. Nedre del konstruksjonen fundamentet er ca 3,5m høyt, 20 cm i firkant. 3 store gjennomgående bolter står igjen. Fundament for flaggstanga står igjen. IH Gamle bilder Dessverre er det få eldre bilder som viser denne delen av Verksområdet. Fotograf Peder B. Melaas, som bodde eller frekventerte Eikelands Verk hyppig i et par tiår før og etter 1900 har enkelte bilder der dette området kan sees i bakgrunnen. Det er ikke kjent bilder som viser selskapeligheter eller noen som spiller kilespill. Bildet er tatt fra vest av PBM i 1889, og en ser et flatt parti og åpent landskap ovenfor den gamle forvalterboligen. Den mørke markeringen er slaggsteinsmuren. Det er ikke mulig å se noen flaggstang. Området hvor kilebanen ligger er ringet inn. Utsnitt av et større bilde. Utsnitt av større bilde fra nordvest, tatt av PBM i Kilebanen sees over den gamle forvalterboligen, markert med ring. Slaggsteinsmuren er mørk forstøtningsmuren nordover kan sees som ei linje i landskapet. Det er fortsatt ikke synlig flaggstang. Skytebanen Det er svært få opplysninger og lite dokumentasjon om skytebanen. Den lå i forlengelsen av kilebanen, på samme platå som denne, men lenger østover. Uvisst hvor gammel den er, og hvor stor den har vært. Ånon Hjellen, som bodde i den gamle forvalterboligen fra mellomkrigstida til ca 1990, var en dyktig skytter, og trolig brukte han skytebanen til øvelsesskyting. Han hadde ei rund bordplate av jern til et hagebord, men det er uvisst om dette var ei skyteskive eller bare ei rund jernplate. Kristen Strat, nabo, opplyser dette. 33

72 Hos Dege (den nye forvalterboligen) står ei skyteskive av jern. Blinken er sirkelrund med diameter 93 cm. Den er av massiv jern, ca 1 cm tykk. Den har støpte riller med tallene 1-9 i hvert av kvadratene, tallet 10 står/har stått i midten. Skiva er preget av slitasje etter mange kuletreff. Bildet er rotert for at tallene skal vises rett vei. Foto IH