Videreføring av Susendal Ørjedal storviltområde, krav fra Susendal Ørjedal storviltområde av , 2.gangs behandling

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - K46 16/587 17/1288 Jan Inge Helmersen Videreføring av Susendal Ørjedal storviltområde, krav fra Susendal Ørjedal storviltområde av , 2.gangs behandling Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /17 Rådmannens innstilling HNNM viser til henvendelse fra Susendal Ørjedal storviltområde, datert den , «Krav om videreføring av Susendal/Ørjedal storviltområde ved bruk av viltlovens 37». Henvendelsen ble første gang behandlet i HNNM sak 039/16 den Partene har så langt ikke kommet fram til frivillige løsninger. HNNM finner derfor, med støtte i viltlovens 37, 1. og 2.ledd, at de eiendommer som fremgår av liste, datert , med tillegg av den statsgrunn på ca daa som framgår av kartoversikt bør slås sammen til et felles viltområde. Kartet viser områdets totale utstrekning, samt at det i kartet er uthevet den statsgrunn som inngår. Kartet er digitalisert med bakgrunn i rissekopi av , signert RJF. HNNM beslutter derfor, med hjemmel i i viltlovens 37, annet ledd å innkalle de jaktberettigede grunneiere i Susendal/Ørjedal i henhold til liste, datert , samt Statskog SF til fellesmøte for å inngå avtale om etablering av felles viltområde. Det vedtas å kalle inn til slikt fellesmøte på Susendal samfunnshus (dag/dato/klokkeslett) Stian Skjærvik Rådmann

2 Side 2 av 6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Krav om vidreføring av Susendal/Ørjedal storviltområde _ Organisering av viltområder i Hattfjelldal.pdf Referat fra møte om organisering av felles viltområde i Susendal Ørjedal den (161624) Referat fra diskusjonsmøte Kart Protokoll DN`s vedtak av kart Susendal Ørjedal storviltområde Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Susendal/Ørjedal storviltområde har framsatt krav om at kommunen bruker viltlovens 37 for å videreføre området som storviltområde. Saksopplysninger: Susendal Ørjedal storviltområde har i brev av framsatt krav om at området videreføres med bruk av viltlovens 37. Kravet ble første gang behandlet av HNNM i sak 039/16, den Det ble da fattet følgende vedtak: «HNNM innkaller Statskog og Susendal Ørjedal storviltområde til samtale for å søke at de kan komme fram til løsninger som ikke betinger bruk av tvang.» Partene ble innkalt til møte den I etterkant av dette møtet har partene hatt et «diskusjonsmøte» den Protokoll og følgeskriv fra dette møte følger saken. Statskog SF har i søknad av søkt om endringer av valdgrenser ved å overføre en del av sin grunn innenfor Susendal Ørjedal storviltområde til et annet vald, Statskog sør. Statskogs søknad ble avvist jfr. HNNM sak 020/16. Avvisningsvedtaket ble påklaget. Klage behandlet av Fylkesmannen i Nordland. Klagebehandlingen sin konklusjon er at søknaden skal tas til realitetsbehandling. Vurdering: Det foreligger følgelig to henvendelser til kommunen som angår areal innenfor det området som er benevnt Susendal Ørjedal storviltområde. Statskog SF ønsker å trekke sine arealer ut. De private, representert ved styret for Susendal Ørjedal storviltområde krever en videreføring av området. Da med alle de arealer som har vært siden Hovedformålet med bestemmelsene i viltlovens kap. VIII er å sikre en rasjonell og forsvarlig viltforvaltning gjennom å arbeide for at det etableres større sammenhengende, og godt arronderte områder for jaktutøvelse og viltstell. 37.(sammenslåing til felles viltområde)

3 Side 3 av 6 For å fremme en forsvarlig og rasjonell viltforvaltning skal viltorganene 1 ved opplysning og tilrettelegging arbeide for organisering av utmarksarealer til felles viltområde. Dersom kommunen finner at flere eiendommer bør slås sammen til felles viltområde, skal de jaktberettigede 2 innkalles til fellesmøte der kommunen i samsvar med regler fastsatt av departementet 3 søker å oppnå en frivillig avtale om sammenslåing. Oppnås ikke enighet etter annet ledd, kan et flertall av de jaktberettigede hvis grunn etter kommunens skjønn representerer en overvekt i jaktlig henseende, med bindende virkning for de øvrige beslutte at eiendommen skal slås sammen til et felles viltområde. Når flere eiendommer er slått sammen til et felles viltområde, kan de jaktberettigede ved flertallsvedtak etter tredje ledd fastsette regler om utøvelse av jakt, salg av jaktkort, gjennomføring av viltstelltiltak og fordeling av omkostninger og utbytte av jakten. Vedtak etter tredje og fjerde ledd trenger godkjennelse av kommunen. Kommunens avgjørelse kan påklages til Direktoratet. 4 Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om at fylkeskommunen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner. Så langt mulig, bør slik organisering av vald skje på et frivillig grunnlag. Et grunnleggende vilkår for å ta i bruk bestemmelsene i viltlovens 37, er at grunneierne selv ikke kommer fram til gode nok løsninger på egen hånd. Partene, representert ved Statskog SF og representanter for de private grunneiere innenfor området har ikke kommet fram til frivillige løsninger. Grunnlaget for å ta i bruk viltlovens 37 er derfor til stede. Miljødirektoratet skriver i sin veileder til kommunal saksbehandling på området: «Hvis kommunens forsøk med å få i stand en frivillig ordning har strandet, er det ingen automatikk i at en går over til å arbeide frem en tvungen sammenslåing. Her må kommunen vurdere om dette er den beste løsningen. Ofte viser det seg at selv om det optimale ut fra et hensyn til arrondering er å bruke viltlovens 37 om tvungen sammenslåing, vil den beste løsningen på sikt være å gi partene tid til å forhandle seg frem til en frivillig ordning. Kommunen bør i mange tilfeller tenke langsiktig.» «Viltlovens 37, annet ledd om tvungen sammenslåing har blitt mindre brukt de siste årene. Dette skyldes at lovgivers forutsetning om at grunneierne til tross for uenighetene dem imellom, over tid ville klare å samarbeide har vist seg ikke alltid å stemme i praksis. Ofte vil det uvillige mindretallet ikke finne seg til rette i valdet med det resultatet at en varig løsning ikke oppnås. Prosessen er dessuten relativt arbeidskrevende. Det beste vil ofte være å anbefale at ordninger utarbeides eller uenigheter løses ved bruk av jordskrifteverket, for eksempel ved å gjøre bruk av jordskifteverkets mulighet til å kreve bruksordning.» Miljødirektoratets beskrivelse av situasjonen er gjenkjennelig. Den uenighet som var tilstede ved opprettelsen av det felles viltområde i 1994 synes også å være tilstede i dag. Den store uenighet mellom partene virker å være knyttet til forvaltningsreglene. Spesielt hvilken kompensasjon det «uvillige mindretall» skal ha for sitt arealinnskudd i et felles viltområde.

4 Side 4 av 6 HNNM har etter sin første behandling av henvendelsen om bruk av 37 gjennomført møte med partene den , hvor det ble oppmuntret til at de fant fram til frivillige løsninger. Partene har deretter hatt et diskusjonsmøte den på Susendal samfunnshus. Konklusjonen fra partenes møte er, jfr. prokoll: «Statskog og grunneierne kom ikke til noen enighet ang. disse to forslag.» Protokollen er ikke underskrevet av Statskog. I tillegg til protkollen er det med et følgeskriv, datert fra Susendal Ørjedal storviltområde v/karl Pantdalsli. Susendal Ørjedal storviltområde ble i 1994 opprettet ved bruk av viltlovens 37. Det hadde også fungert som vald i perioden Områdets historikk er derfor lang. Nå er situasjonen at området som sådan er opphørt, jfr. FOR , 11: «Vedtak om tvungen sammenslåing uten fastsatt gyldighetstid hjemlet i viltlovens 37 og som er eldre enn 10 år, og automatisk forlengede kommunale vedtak hjemlet i eldre forskrifts 10 annet ledd, siste setning slik denne lød før endring av 1.mars 201, oppheves senest 31. mars Kommunen kan bestemme at automatisk forlengede vedtak opphører tidligere.» Området eksisterer derfor ikke. Hvis det skal oppnås et sammenhengende område som kan fungere som et felles jaktområde for storvilt, er spørsmålet om kommunen på ny må ta i bruk viltlovens 37, slik det ble gjort i Området som kreves sammenslått til felles viltområde framkommer av kart, digitalisert etter rissekopi av , R.J.F. Dette er det samme området som ble tvunget sammenslått ved bruk av viltlovens 37 i Har partene fått nok tid til å forhandle fram til frivillige løsninger, jfr. miljødirektoratets veiledning? Egentlig helt umulig å besvare, men denne saken har egentlig ikke forandret seg siden Er det trolig at de kommer til å finne fram til frivillige løsninger? Før eller siden, ja. Men med det klima som foreligger mellom partene nå skjer det ikke med det første. HNNM skal i forbindelse med en eventuell beslutning om å bruke 37 vurdere hva som er en rasjonell enhet for storviltjakt. Det bør tilstrebes klare, naturlige grenser ut fra eiendomsforhold og terrengforhold. Samtidig er det viktig at utvalget på forhånd har vurdert om muligheten for flertallsvedtak er tilstede. Ut fra hensynet om naturlige grenser ville det også være naturlig at Slettfjellet inngikk i et felles viltområde. På den annen side er det lite sannsynlig at et slikt forslag får flertall i en avstemning etter viltlovens 37, 3.ledd. Avveiningene vil være mellom best mulig arrondering jaktmessig, kontra spørsmålet om hva som er mulig å få til. Da er det ikke sikkert at en får til den mest optimale løsning. Det man oppnår er at store jaktbare arealer, som isolert er for små til selvstendig jakt ikke blir liggende brakk i jaktmessig henseende. I en situasjon hvor elgbestanden er så stor som den er nå må helst alt jaktbart areal nyttes aktivt under elgjakten. Det gjelder både privat og statlig grunn. Isolert har Slettfjellet fungert som eget jaktfelt, innenfor valdet Statskog sør siden Det er så vidt vi har brakt i erfaring ikke vært problematisk. Nå er det som kjent ikke bare i Susendal Ørjedal at det er en utfordrende situasjon med hensyn til elgjakta. Hattfjelldal viltområde er i samme situasjon. I forbindelse med Hattfjelldal

5 viltområdes anmodning om videreføring av området mottok kommunen brev fra Statskog, datert Side 5 av 6 Brevets tittel, «organisering av viltområder i Hattfjelldal» har betydning for også foreliggende sak. I brevet beskriver Statskog sin opplevelse av å vært del av de tvangssammenslåtte viltområdene. Brevet følger saken i sin helhet. Her gjengis kort hva brevet avsluttes med: Saksbehandler deler Statskogs syn i at frivillige ordninger hadde vært både den beste, og mest fremtidsrettede løsning. Prinsippet om frivillighet er hovedregelen. Hva så når det ikke oppnås frivillige løsninger? Gjennom de møter kommunen har hatt med partene, og partenes eget møte, er det på det rene at partene står så langt fra hverandre at frivillig løsning er umulig å oppnå i denne omgang. Det vil alltid komme spørsmål om kommunen har gjort nok i forhold til at partene skal finne frivillige løsninger. Samme situasjon hadde man i 1993 hvor Rådmannens vurdering da var følgende: «Jeg vil først peke på at spørsmålet om etablering av et felles viltområde i Susendal/Ørjedal har vært en svært langvarig og konfliktfylt sak. Situasjonen i dag er, etter min oppfatning, slik at det ikke er rimelig grunn til å anta at partene, grunneierne og Statskog, vil kunne komme fram til en frivillig ordning Jeg viser ellers til innstillingen.» Situasjonen i dag oppfattes i grunnen som ikke forskjellig fra det Rådmannen uttrykte i Situasjonen er fastlåst. Det er da ikke annen løsning en å bruke viltlovens 37 hvis ikke store jaktbare arealer skal bli liggende brakk. Det vil være starten på en prosess som fremgår av «Forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde i viltlovens 37», FOR «1.Kommunen skal innkalle de jaktberettigede grunneiere til fellesmøte ved rekommandert brev med 3 ukers varsel. Innkallingen skal dessuten kunngjøres i en avis som er alminnelig lest i kommunen.» 4.Kommunen skal under møtet søke å få i stand avtale om frivillig sammenslåing av eiendommene til felles viltområde. Dersom det ikke oppnås enighet om frivillig sammenslåing, kan kommunen ta opp spørsmålet til avstemming. 0 Endret ved forskrift 22 des 2009 nr

6 Side 6 av 6 Om HNNM finner at det skal innkalles til et fellesmøte, jfr. viltlovens 37, andre ledd og det da under møtet ikke kommer fram til frivillige løsninger, må det påregnes at vi får en situasjon lik den kommunen hadde i Det vil si at forskriftens 4, andre ledd kommer til anvendelse. Uansett utfall og vedtak, må det påregnes klager. Jeg legger derfor med den slutning av , (DN`s vedtak av ) som Direktoratet for naturforvaltning kom til ved klagebehandlingen av opprettelsen av viltområdene den gang. «Vedr. klager på Hattfjelldal kommunes vedtak i sakene 8/94 og 39/94 v/naturforvaltningsutvalget-bruk av viltlovens 37 for sammenslåing til Susendal/Ørjedal storviltområde og Hattfjelldal viltområde.» DN ref. 5619/94/-PES Korthistorien er at DN da stadfestet opprettelsen av viltområdene. Det som ikke ble stadfestet var forvaltningsreglene. Forvaltningsreglene for Susendal Ørjedal storviltområde ble til slutt stadfestet av DN den Det ble da knyttet en del forutsetninger til godkjenningen. Disse forutsetningene må utvalget kjenne til hvis det kommer til en ny runde med godkjenning av forvaltningsregler. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Situasjonen i dag oppfattes som ikke forskjellig fra det Rådmannen uttrykte i Situasjonen er fastlåst. Det er da som siste utvei, ikke annen løsning en å bruke viltlovens 37. Det vil da være starten på en prosess som fremgår av «Forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde i viltlovens 37», FOR Jan Inge Helmersen skogbrukssjef