DE FØRSTE KVINNENE I KOMMUNESTYRENE I GUDBRANDSDALEN. Marit Hosar

Transkript

1

2 DE FØRSTE KVINNENE I KOMMUNESTYRENE I GUDBRANDSDALEN Marit Hosar

3 VAR DET BARE KVINNENE I BYENE SOM LEDET AN?

4 HVORDAN VAR KVINNENES DELTAKELSE I KOMMUNESTYRENE I GUDBRANDSDALEN, OG HVEM VAR DISSE KVINNENE? Er det noen årstall som skiller seg ut? Er det noen bygder der kvinnene var mer politisk aktive enn i andre? Hvilke komiteer ble kvinnene valgt inn i? Hva fikk de utrettet? ********************************************************** Kilder som er brukt: Kommunestyreprotokoller, foreningsarkiver, årbøker/lokalhistorie Kommunevalg hvert tredje år før krigen Oversikt over alle kommunene, deretter presentere noen få litt nærmere.

5 Underskriftsaksjoner i alle kommunene for kvinners rett til å stemme - se Stortingsarkivet

6 NÅR KOM KVINNENE INN I KOMMUNESTYRET? Kommune År Repr År Repr Øyer vara repr Lesja fast Nord-Fron vara fast Sør-Fron vara fast Faaberg vara fast Østre Gausdal vara fast Dovre vara fast Sel vara fast Vågå fast Vestre Gausdal fast Ringebu vara fast Skjåk faste Lom faste Heidal fast

7 HVEM VAR DE? ØYER KOMMUNE Petronelle Blom Mortensen, f. Flood var prestefrue i Øyer. Hun var født i 1855 i Heddal, utdannet seg til lærerinne og døde i Oslo i Hun giftet seg med Andreas Mortensen, som ble utnevnt til sogneprest i Øyer, og familien flyttet dit. I likhet med sin mann var Petronelle engasjert i misjonsforeninger, blant annet Santalmisjonen og Det Norske Misjonsselskap. I Øyer var hun kjent for å være en kunnskapsrik og energisk prestefrue, godt likt av alle. Da mannen døde i 1904, flyttet hun med barna til Kristiania, og hennes periode i Øyerpolitikken var over. Møtte aldri i kommunestyret, var vara.

8 ØYER Lisbeth Jensdatter Vedum var født i I folketellingen for 1900 er hun oppgitt å være seterbudeie og bor på Nordjordet sammen med sin far. Lisbeth var vararepresentant i en periode. Det var ingen kvinnelige faste representanter i Øyer kommunestyre før krigen. Først i 1945 kom Martha Holland inn som representant for Arbeiderpartiet i Øyer og Agnes Glømmen fra Bondepartiet i Tretten sogn.

9 LESJA KOMMUNE HANNA FLITTIE Født i 1863 i Lesja, død 1932 Utdanna lærerinne i Klæbu Egen landhandler fra 1892 Ugift. Aktiv og engasjert, bl.a. i ungdomslag og var godt kjent med Skarsfolket fra Øyer Venninne med Ingebjørg Bruun, datter av Christoffer Brun Første i grenda som hadde reint norsk flagg Samle jentene i bygda til «Gjenteklubb» Respektert i bygda og hadde folkets støtte til å bli første kvinne i kommunestyret. Årbok for Gudbrandsdalen, egen artikkel av Kr. Tordhold

10

11 NORD-FRON KOMMUNE Karen Tokvam, valgt om vara i Yrke: Gaardmandskone. Møtte på to møter i løpet av perioden. Karen Iversdatter f. Sandbu i 1857, gift med Syver Gjertsen Tokvam. Det var Syver som skiftet navn på garden fra Nordre Sandbu til Tokvam etter fedregarden sin i Aurland. I folketelling for 1900 bor Karen sammen med mann, fire barn og tjenestefolk. Marit Jotun, fast representant fra 1910 Folketelling 1910 forteller at Marit er født , av yrke væverske, fv. Meierske. Ugift, bor sammen med sin far, husmannen Ole Hansen Jotun på plassen Jotun.

12 FRA HERREDSSTYREPROTOKOLLEN I 1908

13 HVA VET VI OM MARIT JOTUNS POLITISKE ARBEID?

14 GAUSDAL HVEM VAR DE? 1928: Fru B. Smith Erichsen. Vara, Bondepartiets liste for Follebu sogn. Møtte ikke i kommunestyret i løpet av sin periode. 1937: Østre Gausdal Fru Signe Leikvam, repr. fra det Norske Arbeiderparti Vestre Gausdal Marte Kalstad, repr fra Bondepartiet

15 SIGNE LEIKVAM, F. TONNING ØSTRE GAUSDAL F d Omkom ved en flyulykke i Sovjet. Gift med Jon Leikvam i hans første ekteskap. Ved valget i 1937 fikk hun flest stemmer av alle.

16 MARTHE KALSTAD, VESTRE GAUSDAL - BONDEPARTIET Marte Kalstad, fra Søndre Kalstad. Hun ble valgt inn i vergerådet da hun kom inn i kommunestyret

17 HVA FIKK DE UTRETTET? Kommunestyreprotokollene referer ikke til hva enkeltpersoner foreslår eller sier. I noen tilfelle er stemmene i ulike saker oppgitt. Men vi må bruke mange arkivkilder for å finne ut mer om deres aktivitet. Da som nå de sitter stort sett kun en periode. Pionerene var aktive kvinner, med i mange foreninger. Kvinner som har gjort seg bemerket innen Bonde- og småbrukarlag, arbeiderkvinnene, sosialt arbeid, kristne organisasjoner. Respekt i bygda. Utvalgene de blir plasser i er stort sett innen helse- og omsorg, sosialhjelp. Få innen skole. Hvorfor ikke flere i de «tunge» utvalgene? Frykten for pionerkvinnene? De banet veg for kommende generasjon, ny kvinnerolle

18 KVINNELIGE ORDFØRERE Første i landet: Aasa Helgesen, Utsira kommune. Kommunestyret bestod av 11 kvinner og en mann. Lillehammer: Margit Haslund, 1940, Høyre Landets andre kvinnelige ordfører. Synnøve Brenden, , Arbeiderpartiet. Den kvinnen som har sittet lengst som ordfører her i regionen

19 KVINNELIGE ORDFØRERE Gausdal Liv Røe Johnsen, Sv, Inger Enger, SP, Mona B. Nicolaysen, Sp,

20 KVINNELIGE ORDFØRERE Øyer Rigmor Aarø Spiten, Sp, Mari Botterud, H, 2007 d.d.

21 KVINNELIGE ORDFØRERE Ringebu: Arnhild Baukhol, , Arbeiderparti Sør-Fron: Laila Nyhus Toppen, 2011, Arbeiderparti Nord-Fron: Tove Haugli, , Arbeiderparti

22 KVINNELIGE ORDFØRERE Vågå: Kari Hølmo Holen, , Senterparti Iselin Jonassen, fungerende fra , Arbeiderparti

23 KVINNELIGE ORDFØRERE Skjåk: Margit Grimstad Lien, ( ), ordfører fra senterpartiet Sel, Dovre, Lesja, Lom: Ingen kvinnelig ordfører så langt

24 STATSRÅDER Grete Anni Berget, Fra Vinstra, f Den første kvinnelige statsråd fra Gudbrandsdalen var Grete Anni Berget Hun var statsråd i Gro Harlem Brundtlands regjering, og ledet Barne- og familiedepartementet fra Hun ble kjent som statsråden som innførte fedrekvote og tok selv tre måneders fødselspermisjon midt i sin statsrådsperiode. Utdannet journalist. Nestleder AUF , rådgiver ved Statsministerens kontor Informasjonssjef i Arbeiderpartiet rådgiver i Europabevegelsen; generalsekretær i Europabevegelsen Fra 2010 er Grete Berget rådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

25 OPPSUMMERING Det har tatt nærmere år før det er like selvsagt at en kvinne er politiker som en mann Noen få var pionerene Kvinneåret 1975, kvinnekampen på 1970-tallet, Gro Harlem Brundtlands «kvinne»regjeringer, kjønnskvotering ved nominasjoner har banet veg i nyere tid. Norges første kvinnelige statsminister i

26 MEN HAR VI KOMMET SÆRLIG LANGT? Lovmessig likestilling Hva med praksis? Hva er tendensen i dag? Kvinner sitter korte perioder, tar ikke gjenvalg. Trenger vi fortsatt noen kvinner som kan stå på barrikadene? Nettutstilling om stemmerett og kvinner i poltikken kommer i løpet av desember Eller følg med på arkivets facebooksider eller ta en tur til arkivet!