Økonomiavdelingen

Transkript

1 Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB Økonomiavdelingen

2 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

3 Kursinnhold 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi

4 1. Økonomiteori noen grunnbegreper 1. Hoveddelene i regnskapet 2. Regnskapsprinsipper 3. Kostnadstyper 4. Kalkylemetoder 5. Investeringsanalyse 6. Budsjetteringsmetoder 7. Oppfølgingsmetoder

5 Bedriftsøkonomi en startmodell Investering Regnskap: Inntekter - Kostnader =Overskudd Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Egenkapital

6 Bedriftsøkonomi en startmodell Plan/budsjett: Inntekter - Kostnader =Overskudd Investering Regnskap: Inntekter - Kostnader =Overskudd Hoveddelene i regnskapet Regnskapsprinsipper Kostnadstyper Kalkylemetoder Investeringsanalyse Metoder for budsjettering Egenkapital

7 Bedriftsøkonomi en startmodell Investering Hoveddelene i regnskapet Plan/budsjett: Regnskap: Oppfølging: Regnskapsprinsipper Inntekter Inntekter Inntektsavvik Kostnadstyper - Kostnader =Overskudd - Kostnader =Overskudd Kostnadsavvik Resultatavvik Kalkylemetoder Investeringsanalyse Metoder for budsjettering Egenkapital Metoder for oppfølging

8 1. Hoveddelene i regnskapet Hoveddelene i regnskapet Balansen Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler) Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital) Resultatet Inntekter Kostnader Noter (forklaringer) Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

9 Resultat og balanse - eksempel Resultat Balanse Anleggsmidler (maskin) 600 Egenkapital IB 300 overskudd 100 Salgsinntekter 1000 UB 400 Kostnader 900 Omløpsmidler (bankinnskudd) 300 Gjeld (banklån) 2) 500 Overskudd 100 sum aktiva 900 sum passiva 900 Noter: 1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet 2. Banklån er i DnB - 10 år Kontantstrømoppstilling: innbetalinger fra salg 1000 Utbetalinger til lønn 400 Utbetalinger til varekjøp 550 Kontantstrøm fra driften 50 Kontantstrøm fra finans 50

10 2. Regnskapsprinsipper Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet. To viktige prinsipper for regnskapsføring Kontantprinsippet Innbetalinger Utbetalinger Regnskapsprinsippet Inntekter Kostnader Inn- og utbetalinger periodiseres

11 Regnskapsprinsipper - eksempel 2 februar: Er på jobb 12 februar: Lønningsdag 27 februar: Kjøper busskort 12 klipp 28. februar: Bruker ett klipp Tid Opptjener inntekt på Innbetaling kr Utbetaling på Kr. 250 Kostnad på Kr. 20,80 Februarresultat etter kontantprinsippet: = ,00 Februarresultat etter regnskapsprinsippet: ,80 = ,20

12 3. Kostnadstyper Faste/variable kostnader faste (FK) faste uavhengig av volum variable (VK) varierer etter volum sprangvis faste Enhetskostnader faste enhetskostnader (FEK) variable enhetskostnader (VEK) Gjennomsnittskostnad (SEK) Grensekostnader (GK)

13 kr kr Faste og variable kostnader 600 FK + VK = TK (Totalkostnad) <- Totalkostnad VK FK mengde TI - TK = overskudd Inntekter og kostnader: T K T I Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total mengde

14 kr kr kr kr Faste og variable kostnader FK + VK = TK (Totalkostnad) <- Totalkostnad FEK + VEK = SEK /sum enhetskostnader) Kostnad pr enhet -> 120,0 100, ,0 300 VK FK 60,0 VEK FEK , ,0 0 - mengde mengde TI - TK = overskudd SEK og EI Inntekter og kostnader: 120,0 100, T K T I Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? 80,0 60,0 40,0 SEK EI <- Total 20, mengde Pr. enhet -> mengde

15 kr. kr Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) 1000 FK + VK = TK (totalkostnad) <- Totalkostnad VK FK mengde TI og TK Inntekter og kostnader: TK TI Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? <- Total mengde

16 kr. kr kr kr Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader) FEK+VEK=SEK (Sum enhetskostn 12 0, FK + VK = TK (totalkostnad) <- Totalkostnad 10 0, Kostnad pr enhet -> 80, ,0 500 VK FK , ,0 mengde - mengde TI og TK SEK og EI Inntekter og kostnader: 120,0 100, TK TI Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene? 80,0 60,0 40,0 SEK EI mengde <- Total Pr. enhet -> 20, mengde

17 kr kr Grensekostnader og Grenseinntekt FK + VK = TK (Totalkostnad) VK FK <- Totalkostnad Grensekostnad og grenseinntekt er for forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til mengde TI - TK = overskudd Inntekter og kostnader: Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad (SEK) og grensekostnad (GK) T K T I <- Total mengde F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1?

18 Totalkostnad og fallende grensekostnader Kr. <- Totale kostnader Kr. <- Totale kostnader <- Variable kostnader <- Variable kostnader <- Faste kostnader <- Faste kostnader Volum Volum Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde. Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser.

19 4. Kalkylemetoder Selvkostmetoden + variable kostnader + andel av faste kostnader = selvkost + fortjeneste = salgspris Bidragsmetoden = Salgspris - variable kostnader = bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste

20 5. Investeringsanalyse Investerin g overskudd år 1 overskudd år 2 overskudd år Tid Kjøper en maskin -400 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 Innbetaling Driftsutgift Innbetaling 200 Pay back Break even Nullpunkt

21 6. Budsjettering planprosessen i tall Budsjettprosesser: oven-fra-og-ned nedenfra-og-opp kombinasjon Høyeste Mellomste Laveste Budsjettmetoder: Rammebudsjettering Konsekvensjustert ramme Programbudsjettering Balanced scorecard Etc. Budsjetter: Salgsbudsjett Resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Investeringsbudsjett

22 7. Oppfølgingsmetoder Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret Flere metoder kan brukes: Avviksrapportering Prognose Andel brukt Rest Resultat/nøkkeltall Fokus på avvik fra plan Revurdert sluttresultat Antar lineært forbruk Ingen plan/dynamisk plan Hyppig resultatmåling

23 Oppfølging gjennom avviksrapportering Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! da !!

24 Oppfølging gjennom avviksrapportering Klassifisering av avvik prisavvik mengdeavvik periodiseringsavvik endrede planer Vesentlig avvik skal forklares! pga høyere enhetspris!

25 Oppfølging gjennom avviksrapportering kroner rapport Rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan Jan. des

26 Oppsummering økonomiteori noen grunnbegreper 1. Hoveddelene i regnskapet 2. Regnskapsprinsipper 3. Kostnadstyper 4. Kalkylemetoder 5. Investeringsanalyse 6. Budsjetteringsmetoder 7. Oppfølgingsmetoder

27 Kursinnhold 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

28 2. Økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Forskrifter etc. Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

29 Regelhierarkiet Lover (Stortinget) Bevilgningsreglementet (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB)

30 Lover Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten Lov og instruks om Riksrevisjonen Lov om offentlige anskaffelser Lov om statens tjenestemenn Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler) Andre generelle lover

31 Bevilgningsreglementet Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om Statsbudsjett Statsregnskapet Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet Ettårsprinsippet Staten vedtar budsjett for ett år av gangen. Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i budsjettåret Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape aktivitet for i budsjettåret.

32 Bevilgningsreglementet forts. Bruttoprinsippet Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto Kontantprinsippet Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet Universitets- og høgskolesektoren har unntak for bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

33 Reglement for økonomistyring i Staten Har som formål å sikre at: a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) statlige midler brukes effektivt d) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

34 Statens budsjetter Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1) - Makroanalyse Statsbudsjett (st.prp.nr.1) Gul bok Fagproposisjoner Rammer Romertallsvedtak Blå bok - Statsfinansene - Totalbudsjettet (forslaget) - Kapitler med omtale - budsjettrammene - evt tilleggsfullmakter - Vedtatt totalbudsjett Revidert nasjonalbudsjett Makroanalyse / statsbudsjettjusteringer

35 Statsbudsjettet Statens viktigste styringsdokument Mål/forventninger Rammebevilgninger Øremerkinger Tekstlig omtale/signaler Forutsatt lønns- og priskompensasjon

36 Statsbudsjettet Statsbudsjettet (mrd kroner) 2013 Statsbudsjettets inntekter i alt 1 314,4 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 401,2 Inntekter utenom petroleumsinntekter 913,2 Statsbudsjettets utgifter i alt 1 064,9 Utgifter til petroleumsvirksomhet 28,0 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 036,9 = Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland 249,5 - Netto overskudd fra petroleum 373,2 = Oljekorrigert overskudd -123,7 + Netto overskudd fra petroleum 373,2 + Renteinntekter og utbytte mv. i Statens pensjonsfond 130,6 = Samlet Overskudd i statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 380,1

37 Statsbudsjettets inntekter

38 Statsbudsjettets inntekter Skatt på formue og inntekt 252 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 265 Tollinntekter 3 Merverdiavgift 236 Avgifter på alkohol 12 Avgifter på tobakk 8 Avgifter på motorvogner 34 Andre avgifter 46 Sum inntekter av statens forretningsdrift 2 Renteinntekter og utbytte (eksl. statens forretningsdrift og Statoil) 31 Sum andre inntekter 25 Sum petroleumsinntekter 401 Statsbudsjettets inntekter (mrd. kroner) 1 314

39 Statsbudsjettets utgifter

40 Statsbudsjettets utgifter Folketrygden 369,3 Kommunal- og regionaldepartementet 158,8 Helse- og omsorgsdepartementet 121,3 Finansdepartementet 23,8 Arbeidsdepartementet 54,9 Kunnskapsdepartementet 43,6 Forsvarsdepartementet 42,2 Samferdselsdepartementet 38,9 Utenriksdepartementet 36,0 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 32,9 Justis- og beredskapsdepartementet 29,8 Statlig petroleumsvirksomhet 28,0 Landbruks- og matdepartementet 17,1 Olje- og energidepartementet 17,0 Ymse utgifter 14,6 Kulturdepartementet 9,7 Nærings- og handelsdepartementet 6,3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 6,3 Miljøverndepartementet 5,4 Fiskeri- og kystdepartementet 4,8 Statens forretningsdrift 1,8 Stortinget og underliggende institusjoner 1,7 Regjering 0,3 Det kongelige hus 0,2 Høyesterett 0,1 Sum utgifter 1 064,9

41 Statsbudsjettet Statsbudsjettets viktighet for et stort antall parter har betydning for prosessen: Lang prosess Arbeidskrevende prosess Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

42 Statsbudsjettkalender Når Høst Des/feb Mars Mai August/sept. Ca 10. sept. Ca 1. okt Ca 6. okt Hva Budsjettarbeidet starter (fin, dep, inst.) Budsjettforslag fra etatene til dep Konsekvensjusteringer mv fra dep til finans R-konferanse 1 om budsjett (rammer) R-konferanse 2 om budsjett (profil) R-konferanse 3 om budsjett (fordeling) Fagproposisjoner i statsråd Gul bok i statsråd Statsbudsjettet legges frem

43 Statsbudsjettkalender Når Okt Okt Okt-des Des Mai Juni Juni Hva Finansdebatten Innstilling fra finanskomiteen (rammer) Innstilling fra fagkomiteene (prioriteringer) Vedtak budsjett (blå bok) Revidert budsjett legges frem Komitebehandling Vedtak revidert

44 Statsregnskapet Statsregnskapet består av Bevilgningsregnskapet Innbetalinger Utbetalinger Overføringer Kapitalregnskapet Oversikt over statens eiendeler og gjeld

45 Riksrevisjonen Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen To typer Ordinær revisjon Forvaltningsrevisjon Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

46 Oppsummering økonomiforvaltning i staten Regelhierarkiet Lover Bevilgningsreglementet Reglement for økonomistyring i staten Statens budsjetter Nasjonalbudsjettet Statsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett Statsregnskapet Riksrevisjonen

47 Kursinnhold 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

48 3. Økonomiforvaltning ved UiB En oversikt over UiB-økonomien nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

49 UiB Konsern og randsone Uni Research AS UIB UiB eiendom AS CMR AS

50 UiB-økonomien Hovedtall 2016 Resultat: Balanse: Eiendeler Egenkapital og gjeld Inntekter 4,2 mrd Virksomhetskap. 0,05 mrd Kostnader 4,3 mrd Anleggsmidler 5,5 mrd Gjeld 6,65 mrd Driftsresultat -0,1 mrd Omløpsmidler 1,2 mrd 6,7 mrd 6,7 mrd

51 UiB-økonomien Hovedtall 2016 Balanse: Eiendeler Anleggsmidler 5,5 mrd Egenkapital og gjeld Virksomhetskap. 0,05 mrd Gjeld 6,65 mrd Bygninger 5,0 mrd Statlig finansiering 5,45 mrd Annet Utstyr mv 0,5 mrd Omløpsmidler 1,2 mrd 6,7 mrd Kortsiktig gjeld 1,1 mrd Avregninger 0,1 mrd 6,7 mrd

52 UiBs inntekter

53 UiBs inntekter fra KD 17% 23% 9% 52% Basis Utdanning Forsknings (strategi) Forskning (RBO) Ca 1/3 er direkte resultatbasert

54 UiBs inntekter fra KD "Prisliste" fra KD Basis Studiep. mv Kandidat Per doktorgradkandidat Per 1000 kr. EU-midler Per 1000 kr. NFR-midler 119 Per 1000 kr. Andre BOA-midler 101 Per publiseringspoeng Per 60 studiepoeng kl A Per 60 studiepoeng kl B Per 60 studiepoeng kl C Per 60 studiepoeng kl D Per 60 studiepoeng kl E Per 60 studiepoeng kl F Per utvekslingsstudent A Kliniske studium o.a. B Utøvende musikkutdanning, arkitekturog, designutdanninger o.a. C Realfag på høyere grads nivå o.a. D Høyere grad SV og HF, faglærerutd, praktiske mediefag E Realfag lavere grad, helsefag, lærerutd F Laveregrad teori og sosialfaglige utdanninger

55 UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

56 UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde)

57 UiBs kostnader

58 Lønnsandel pr. fakultet GB Andel lønn av inntekt (GB) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% HF MN MOF SV JUS PS FFS UB BM UiB felles

59 UiB-økonomien Høy grad av KD-finansiering -> Høy grad av forutsigbarhet Høy grad av faste kostnader -> Høy grad av forutsigbarhet -> Liten fleksibilitet på kort sikt -> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

60 UiB-økonomien - styring Vi styrer økonomien ved å : - Etterleve ekstern regelverk og utfylle med eget regleverk - Sørge for en riktig organisering - Ha gode IT-systemer - En tilpasset økonomistruktur (økonomimodell) - En grundig budsjettprosess - Hensiktsmessige oppfølgings- og kontrollrutiner - og god opplæring

61 Regelhierarkiet ved UiB Lover (Stortinget) Bevilgningsreglementet (Stortinget) Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen) Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep) Unntak fra Bevilgningsreglementet for nettobudsjetterte institusjoner Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) og Reglement om bidrags- og oppdragaktivitet Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB) Retningslinjer Rutiner

62 Organiseringen av økonomifunksjonen S.adm Sentraladm 43,3 åv Fak Fak Fak. Fakultetsnivået Instituttnivået Total (Tall fra 2010 UiB kartleggingen) 21,4 åv 32,9 åv 97,6 åv

63 Sentraladministrasjonen - tjenester Tjenesteleverandører i sentraladministrasjon: Økonomiavdelingen Forskningsavd Personal Regnskap Lønn Budsjett Innkjøp Stab/ andre Arbeidsoppgaver med økonomi-innhold: Ansettelser-lønnsfastsettelse-planer-budsjettering-bestilling-betalingregnskapsføring-fakturering-økonomistyring-søknad om bidragsmidler fra eksterne-rapportering mv.

64 Administrative systemer knyttet til økonomi Rapportdatabase Discoverer Kundereskontro (AR) Bestillingssystem Lønnsog personalsystem PAGA Anleggsregister (FA) Økonomisystem Prosjektmodul (PA) Oracle Leverandørreskontro (AP) Skanning BasWare BasWare

65 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Art Prosjekt (område) Inntekter område Kostnader Sted

66 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner Art Prosjekt (område) Inntekter område Kostnader Sted

67 Multidimensjonal økonomistyring 1. Firma Art Sted Prosjekt Analyse Formål Motpart 00 UiB-konto: (Lik struktur som bankens konti: )

68 Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt) UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet Grunnbevilgning (GB) Bidrag/oppdrag (BOA) Bidrag (BA) Oppdrag (OA) GA dep. finansierte annuum NFR EU GP dep.finansierte øremerkede avsetninger Andre

69 Økonomimodell - resultat (art) Resultat: UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet Grunnbevilgning (GB) BOA 3. Inntekter Bidrag (BA) Oppdrag (OA) 4. invest. 5. Lønn 6-9 drift GA dep. finansierte annuum GP dep.finansierte øremerkede avsetninger

70 Budsjettprosessen ved UiB Rundskriv fra Udir. juni Avdelingens budsjettforslag ombygging oktober Avdelingens budsjettforslag oktober Styringsdialoger oktober Styrets budsjettfordeling nov/des Fakultetenes- og instituttenes budsjett des/jan

71 Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett kroner plan Jan. des

72 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering kroner rapport Rapport rapport status plan Jan. des

73 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året kroner rapport Rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan Jan. des

74 Metode for oppfølging - prognoser Prognoser angir sannsynlig sluttresultat

75 3. Økonomiforvaltning ved UiB - oppsummert En oversikt over UiB-økonomien nøkkeltall UiB og UiB konsern KD-inntektene og BOA-inntektene Kostnadene Styringen av UiB-økonomien Regelverket Organiseringen Systemene Økonomimodellen Budsjettprosessen Økonomioppfølging/kontroll

76 Kursinnhold 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

77 4. Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs: Arbeidsprosesser: Rolle: 1. Budsjettering og økonomistyring Controller 2. Prosjektadministrasjon (BOA) Prosjektøkonom 3. Anskaffelser Innkjøper/Bestiller 4. Bestilling til Betaling (BtB) Bestiller 5. Fastlønn Fastlønnsattestant 6. Variabel lønn, reiser og næring/lønn Variabellønnsattestant 7. Innkreving utgående fakturabehandling Utgående fakturaansvarlig

78 Økonomikurs ved UiB Typer av kurs 1. Grunnkurs 2. Teorikurs 3. Redskap/-systemkurs 4. Eksterne kurs

79

80 Økonomikurs ved UiB Hjem > Ansattsider > Kompetanse > Kursoversikt >

81 Kursinnhold - oppsummering 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi 2. Økonomiforvaltning i staten Skal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning 3. Økonomiforvaltning ved UiB Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning 4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

82