Transkript

1 SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 Siggerud Gård Barnehage Bekkefaret 10, 1404 Siggerud Tlf: / mobil styrer: e-post: marie.jonsson@ski.kommune.no

2 Innhold 1. VELKOMMEN TIL SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE 2. LIVET I BARNEHAGEN- sammen om barna 3. FORELDRESAMARBEID 4. ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE 5. RAMMER FOR BARNEHAGEN 6. HANDLINGSPLAN 7. REGGIO EMILIA

3 1. VELKOMMEN TIL SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE! Innledende informasjon Barnehagen eies og drives av Ski kommune. Åpningstiden er fra 7.30 til 17.00, mandag til fredag. Barnehagen ligger innerst i Bekkefaret i et veletablert boligstrøk, nært skolen, kirken og den lokale butikken. Barnehagen ligger i nær tilknytning til skogen og fantastiske turområder. Siggerud Gård Barnehage består av 4 avdelinger. Det er totalt plass til 82 barn i alderen 0 til 6 år. På hver avdeling er det to førskolelærere og to assistenter, totalt 4 årsverk. Barnehagen har i tillegg en styrer, 1 årsverk og en styrerassistent tilsvarende 0,25 årsverk. Historikk Barnehagen åpnet 3. september Den sørget for at mange Siggerudbarn som hadde pendlet til Langhus og Ski i flere år fikk barnehageplass i nærmiljøet sitt. Ski kommune tok et langt skritt mot full barnehagedekning på Siggerud. Innhold Rammeplan for barnehagen er en forskrift til Lov om barnehager (se siste del av informasjonsheftet for nærmere orientering) og gir oss tydelige retningslinjer for barnehagens arbeid og innhold. Rammeplan for barnehagen sier blant annet at barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs - og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal være både en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Visjon Visjon - Takhøyde for liten og stor Aktive voksne som møter barna der de er Voksne som gir barna tilpassede utfordringer Latter, liv og læring Gode natur opplevelser Pedagogikk I tråd med føringer i Rammeplan for barnehager bygger Siggerud gård barnehage sin virksomhet på verdier som medmenneskelighet, menneskeverd, likeverd, ansvar for

4 fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. I tillegg er vårt pedagogiske grunnsyn basert på det sett av verdier, holdninger, kunnskaper og erfaringer som hver og en av oss bringer inn i barnehagen. Ski kommune har valgt verdiene respekt og åpenhet som skal ligge til grunn for alt arbeid i kommunen. I tillegg har vi i Siggerud gård valg å ha hovedfokus på verdien delaktighet. Dette er verdier som vi alle kan stå bak og som vi mener gir oss et grunnlag for å være en god barnehage. I bunnen ligger et humanistisk menneskesyn, en tro på at alle barn er født med en inneboende godhet. Det som er viktig for oss er: - å ta utgangspunkt i hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Barna skal respekteres som egne individer med egne meninger. Vi skal ta barna på alvor og barna skal ha innflytelse på sin egen barnehagehverdag. Barna er kompetente og likeverdige. Hvert enkelt barn i Siggerud gård barnehage skal oppleve seg selv som godtatt og verdifullt. Respekt og forståelse skal også prege foreldresamarbeidet og samarbeidet mellom de ansatte i barnehagen. - at vi er aktive voksne som viser barna mulighetene som finnes. Vi skal fokusere på at barna skal utvikle en god selvfølelse som de kan bære med seg videre i livet. Med god selvfølelse mener vi at barna skal er verdifulle i kraft av den de ER, i motsetning til hva de gjør. God selvtillit er basert på prestasjoner (det vi gjør), mens selvfølelse er en grunnleggende følelse av å være verdsatt og betydningsfull. I barnehagen skal barna få erfare at mange er glad i dem og liker å være sammen med dem. Vi ønsker å bidra til at barna får et positivt selvbilde. - at barnehagen har et godt utgangspunkt for et aktivt uteliv. Vi er opptatt av å bruke naturen og gi barna rikelig med utetid. Barna skal bli kjent med årstider og vær, og forhåpentligvis utvikle glede og forståelse for naturen. Uteliv gir også barna gode utviklingsmuligheter så vel motorisk som kognitivt. - omsorg, lek og læring henger tett sammen. Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagehverdagen og danner grunnlaget for gode relasjoner og et positivt selvbilde. Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagen. For barna er leken en grunnleggende livs - og læringsplattform. For oss i Siggerud gård barnehage er det viktig å legge til rette for lek og å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Barn er ofte nysgjerrige, vitebegjærlige og fulle av lærelyst. I barnehagen skal barna møte voksne som har et aktivt forhold til barnas læringsprosesser. Vi skal dele av vår kunnskap, vise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Vi organiserer arbeidet i smågrupper hver dag. Det er et pedagogisk valg for å gi barna større rom for medbestemmelse og for lettere å kunne ivareta hvert enkelt barn. Som et hovedprinsipp deler vi barnegruppen i to på formiddagen og ettermiddagen. Færre barn gir også bedre rom for aktiviteter. Vi jobber kontinuerlig med å lage best mulig smågrupper. Ser vi at et barn ikke har noen å leke med eller foretrekker noen i en annen gruppe så endrer vi på gruppen.

5 -barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon og i Lov om barnehager. I barnehagen vår er vi opptatt av at barna i stor utstrekning skal ha innflytelse over sin egen hverdag. Barna skal bli respektert for sine meninger og de skal bli møtt av voksne som lytter til dem. Det betyr ikke at barna ikke skal møte voksne som setter grenser, eller som forteller hvilken atferd som er akseptabel, men voksne som gir barna mulighet til å fortelle sin versjon av situasjonen. Faglig utvikling i personalet: - refleksjonsmøte - personalmøte - ped. Ledarmøte - førskolelærermøte - planleggingsdager - interne foreleser - eksterne foreleser - studiebesøk -Barnehagen er en sertifisert MER- barnehage. Det innebærer at vi samarbeider med opplysningskontoret for frukt og grønt gjennom blant annet å tilby barna: alternative bursdager uten kaker eller annet søtt vi serverer daglig frukt og grønt -Barnehagen er også en SOLVENN-barnehage. Det betyr at vi samarbeider med kreftforeningen gjennom blant annet å informere foreldre, barn og ansatte om hvordan vi skal ta hensyn til huden når solen skinner, passe på at barna blir smurt med solkrem og sørge for at barna får pauser fra solen i løpet av dagen.

6 Høytidsdager Rammeplan for barnehager sier: Kristen tro og tradisjoner har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven(s.39). I barnehagen formidler vi julens innhold og forbereder barna på den markeringen som skal skje i de fleste hjem. I adventstiden besøker vi kirken for å være med på en samling der. Det kristne innholdet i påsken er vanskeligere å formidle. Allikevel er temaer som liv og død, sorg og glede viktige for barna. Påskebudskapet tilpasses barnas alder og knyttes sammen med at naturen våkner til nytt liv. Når vi har barn fra andre kulturer og religioner ivaretar vi deres høytider og tradisjoner også i barnehagen. Barna skal få oppleve at ulike kulturer er like verdifulle. Markeringer skjer i samarbeid og forståelse med foreldrene. Festdager 3. september har barnehagen bursdag og det skal selvsagt feires. Vi markerer også Lucia, har nissefest med nissegrøt, gang rundt juletreet og besøk av nissen. I februar har vi karneval hvor vi kler oss ut og slår katta ut av sekken. Dagen før 17. mai går vi i tog sammen med de andre barnehagene på Siggerud, etterfulgt av pølser og leker i barnehagen. I juni arrangerer vi sommerfest i samarbeid med FAU. Om sommeren arrangerer vi sommer OL og om vinteren er det vinter OL. Den nasjonale barnehagedagen feirer vi i mars. Bursdager Barnas fødselsdager gir oss en fin anledning til å sette hvert enkelt barn i et positivt lys. Vi henger opp flagg, lager krone og har en egen samling for bursdagsbarnet. Vi har valgt å ikke feire bursdager med kaker eller andre søtsaker, noe som er i tråd med kriteriene for å være MER- barnehage.

7 Personalet Gul avdeling Therese V. Bjørø, pedagogisk leder Ingvild Bergum, førskolelærer i barnegruppe (konst.) Birgitte Nygaard, assistent Grønn avdeling Camilla Ostrun, pedagogisk leder (konst.) Trond Henriksen, førskolelærer i barnegruppe Anne Marie Dominguez, fagarbeider Kaja Olsen, assistent Espen Strand, assistent Hilde Kilhavn, førskolelærer i styrket bemanning Trude Christensen, assistent Rød avdeling Marthe Ensrud Bjerkan, pedagogisk leder Gabrielle Stelling, førskolelærer i barnegruppe May-Britt Bråthen, fagarbeider Kouresh Harivandi, assistent Toril Bakken, fagarbeider Blå avdeling Lotte Kalhagen, pedagogisk leder Alexander Amundsen, førskolelærer i barnegruppe Siv Aina Rømo, fagarbeider Tatiana Ingvoldsen, assistent Kontoret Marie Jönsson, styrer 100 % og Therese V. Bjørø, assisterende styrer 25 % 2. LIVET I BARNEHAGEN- SAMMEN OM BARNA

8 Tilvenning i barnehagen Å begynne i barnehage er ofte en spennende overgang for både barn og foreldre. Hvert barn får en egen tilknytningsperson på avdelingen. Denne personen er spesielt viktig i oppstarten. Det er godt for barnet å slippe og bli kjent med fire voksne samtidig. Etter hvert som barna blir trygge, blir de kjent med flere og de beveger seg bort fra tilknytningspersonen. Vi ser allikevel at denne voksen forblir en viktig person for barnet så lenge barnet går på avdelingen. Vi ønsker at dere setter av minst tre dager til tilvenning. En av foreldrene bør være sammen med barnet den første dagen for så gradvis å trekke seg unna. Dere får tidspunkt for innkjøring i et eget brev fra barnehagen. I løpet av den nærmeste fremtid får dere tilbud om samtale med barnets tilknytningsperson. Bringing og henting Barnets start på dagen er ofte av stor betydning med tanke på hvordan resten av dagen blir. Det er derfor viktig med gode rutiner. Den første halvtimen barnehagen er åpen er det kun en ansatt på jobb på hver avdeling. Vi har derfor erfart at det beste er at dere følger barnet inn på avdelingen. Det vil si at pedagogen ikke møter dere i garderoben, men hilser og er tilgjengelig for dere inne på avdelingen. Det er fordi vi ønsker å skape mest mulig ro og være mest mulig tilstede for de barna som er levert. Det er kjøleskap på hver avdeling hvor dere kan legge matpakkene. Dere bør si tydelig fra til barnet når dere går (og til personalet), dermed så vet barnet at nå går dere og vi har mulighet til å være tilstede og eventuelt trøste barnet om det gråter. Å gå eller lure seg vekk mens barnet er opptatt med andre ting skaper bare utrygghet og uro hos barnet. Dersom levering av barnet er problematisk er vi gjerne behjelpelige med råd og tips. For noen barn er det vanskelig å ta farvel med foreldrene. Dersom dere opplever at avskjeden er vanskelig er det veldig viktig at dere involverer personalet, slik at vi sammen kan finne gode løsninger. Dere regulerer selv når dere ønsker å levere barnet innenfor barnehagens åpningstid. Dersom barnet ikke kommer i barnehagen eller kommer senere enn 9.30 ønsker vi at dere ringer og gir beskjed. Etter 9.30 starter som regel smågrupper, turer og andre aktiviteter. Det er fullt mulig å levere senere enn dette. På ukeplanen vil det alltid stå oppmøtetid for turer utenfor barnehagen og ellers når det skjer noe spesielt. Hvor klare barna er for å bli med hjem når de blir hentet varierer. Det kan hende at de er opptatt med noe når dere kommer, da kan det være lurt å gi barnet litt tid til å avslutte det barnet holder på med. Dersom det over til er vanskelig å få med barnet hjem anbefaler vi at dere tar kontakt med oss slik at vi kan finne en løsning som gjør hentingen lettere. Det kan være at barnet trenger bedre forberedelse på at det skal bli hentet. Dere fører opp hvem som kan hente barnet på et samtykkeskjema som dere får i barnehagen. Barnehagen leverer ikke ut barn til andre enn foreldrene, med mindre en av foreldrene har gitt beskjed om at det er noen andre som skal hente. Ta alltid kontakt med personalet når dere henter, slik at vi kan si takk for i dag og gi dere eventuelle beskjeder. Vi krysser også barna ut av tilstedelisten. Det er viktig at dere formidler dette til eventuelle andre som skal hente, slik at vi ikke risikerer å sette i gang unødvendige tiltak fordi vi tror et barn er borte.

9 Den siste timen er det bare en ansatt på jobb på hver avdeling. Det kan hende at vedkommende er opptatt sammen med barna eller prater med noen andre foreldre. Vi ønsker at dere allikevel kommer bort til oss dersom dere ønsker å vite hvordan dagen har vært og om det er noe spesielt dere lurer på. Vi prøver så langt det er mulig å komme bort til dere når dere kommer for å hente, men det kan hende når det er travelt at dere må oppsøke oss. Barnehagen stenger kl Foreldre og barn skal være ute av barnehagen til da. Dere må derfor beregne å være i barnehagen ca kl slik at dere har tid til å pakke sammen ting, ta i mot beskjeder og kle på barnet. Personalets arbeidstid varer også til kl. 17. Mat Barnehagen bestiller mat, grønnsaker og frukt fra Asko og Meny til ett måltid fire ganger i uken. Et av disse måltidene er varm mat. Året ut tilbyr barnehagen frukt hver dag til alle barn. Dette håper vi at vi kan fortsette med til neste år. Klær I Siggerud Gård barnehage liker vi oss utendørs. Det gamle, utslitte barnehageordtaket Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, gjelder i aller høyeste grad. Det er GØY å være ute, men det er ikke gøy å fryse eller være våt. Barna skal til en hver tid ha skiftetøy i barnehagen (minst ett skift, gjerne to). I tillegg skal barnet alltid ha følgende i barnehagen: -regntøy - regnvotter -støvler -egnet dress (høst vinter og vår) -lue (tynn høst og vår, tykk om vinteren, sommerhatt/caps om sommeren) -ull eller fleece når været tilsier det -minst to par votter/ vanter om høst/vinter/vår -egnet skotøy (for små sko gjør at barna blir kalde). Vi anbefaler at barna har tynn ull innerst mot kroppen når det er kaldt ute. Ull isolerer varme og absorberer fukt uten å bli kald. Når vi er ute i kaldt vær er det fint med et lag til utenpå den tynne ullen. Dette kan være ull eller fleece. Det tredje laget skal beskytte mot vær og vind. Personalet har mye erfaring med klær etter vær og vi hjelper dere mer enn gjerne med råd og tips. Barna skal ikke ha skjerf eller snorer (i jakker eller hettegenser). Alt tøy og skotøy skal merkes med barnets navn. Dere vil lettere finne igjen tøyet og det letter vårt arbeid, ikke minst frigjøres mye tid når vi slipper å bruke tid på å finne ut hvem som eier hva. Tøyet skal tas med hjem og vaskes etter behov. Vi anbefaler at dere tar med yttertøyet hjem på fredager. Det er en god rutine for å få vasket tøyet, sjekket knapper og strikker samt sørge for at barnet har alt det trenger til en ny uke. Det er ikke tørkemuligheter i barnehagen, så er dress/regntøy fuktig så MÅ det tas med hjem til tørk. Det er ikke hyggelig å kle på seg fuktig tøy neste dag.

10 Sykdom Med mange mennesker samlet på ett sted er det ikke til å unngå at bakterier og virus finner veien til små og store. I Siggerud Gård barnehage er vi opptatt av god hygiene for å redusere smittsom sykdom. Vi vektlegger gode håndvaskrutiner og har desinfiserende middel på alle avdelinger. Barn i barnehage kan lett utsettes for smitte. Det være seg de tradisjonelle barnesykdommer, øyekatarr, oppkast, diaré, virus og lignende. Barnehagen har liggende gode dokumentasjoner som gir retningslinjer til hvordan vi skal forholde oss til sykdom. Hvor mange dager barnet bør være hjemme m.m. Barn som har feber skal være hjemme, det samme gjelder ved barnesykdommer og kraftige forkjølelser. Husk at det er til alles beste at vi klarer å redusere smitten i barnehagen! Det blir fort en ond sirkel dersom vi smitter hverandre etter tur. Det er verdt å huske på at det er mye mer slitsomt for et barn å være i barnehagen enn å være hjemme. Selv om formen er grei hjemme, kan det hende at barnet ikke orker en hel barnehagedag. Barn som ikke kan være ute, må i utgangspunktet være hjemme. Dessverre blir også de voksne i barnehagen syke av og til. I perioder vil det være færre ansatte på jobb. Det er ikke alltid mulig (økonomisk eller praktisk) å sette inn vikar. Ved sykdom hjelper avdelingene hverandre. Noen ganger må aktiviteter eller planer utsettes eller endres. Vi ber om forståelse for dette.

11 Betaling Kommunestyret fastsetter betalingssatsene. Det betales på tilsendt giro innen den 20.hver måned. Juli er betalingsfri måned. En barnehageplass koster pr. mnd kr i kost. Ski kommune har inntektsregulerte satser for de som tjener kr eller lavere. Inntektsregulert sats krever en årlig dokumentasjon fra arbeidsgiver. I følge vedtekter forplikter foreldre å innformere om fortløpende endring i inntekt som kan medføre økt betalingssats. I tillegg gir kommunen søskenmoderrasjon for barn nr 2 og flere. Gebyr: Ved for sent henting gis et gebyr pr. påbegynt halvtime på kr 250 kr. Gi alltid beskjed slik at personalet, ikke minst også at barnet kan få beskjed hvorfor de ikke kan hentes til stengetid. Oppsigelse av barnehageplass Oppsigelse av plassen må skje med 1 mnd. Varsel gis fra den 1 eller 15 i måneden. Ved oppsigelse etter 30. april og før 1. juli er oppsigelsestiden på 2 mnd. (se vedtekter for Ski kommune) Ski kommune kan også si opp plassen ved utelatt betaling. Forsikringer Alle barna er forsikret i den tiden de er i barnehagen, og på vei til og fra barnehagen. Forsikringen dekker alle skader som måtte forekomme i løpet av denne tiden, uansett om skaden skjer innenfor barnehagens område eller på tur i regi av barnehagen. Forsikringen dekker ikke privat utstyr som klær, leker, vogner og lignende som barna måtte ha med seg til barnehagen Planleggingsdager Barnehagen har fem planleggingsdager i løpet av et år. Disse dagene bruker personalet til skolering, planlegging og evaluering. Barnehagen er da stengt for barna. Vi følger skolens planleggingsdager. Planleggingsdager for dette året står i årsplan 1. Ferie I vedtektene for Ski kommunes barnehager står det: Foreldre/ foresatte må til sammen ha barnet borte fra barnehagen 4 uker i løpet av barnehageåret. De 5 planleggingsdagene teller med i de fire ukene, og de øvrige ukene skal i utgangspunktet tas ut i hele uker i løpet av skolens sommerferie. Samtlige kommunale barnehager i Ski kommune har to uker sommerstengt. For å lette ferieavviklingen for personalet (som har krav på tre ukers sammenhengende ferie) skal den tredje ferieuken tas ut i sammenheng med at barnehagen er stengt. Det blir i april delt ut et skriv til samtlige foreldre med bindende påmelding for sommerferien. Det er mulig å ta ut ytterligere ferie utenom disse fire obligatoriske ukene. Barnehagen er stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før Skjærtorsdag.

12 3. FORELDRESAMARBEID I Rammeplan for barnehagen står: Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet.to begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles(s.14). I det daglige Videre sier Rammeplanen: Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Den daglige, uformelle kontakten er en viktig del av foreldresamarbeidet. Når barnet blir levert i barnehagen har foreldrene mulighet til å formidle beskjeder, eventuelt hvis det har vært en dårlig start på dagen eller annen informasjon som gjør at vi kan ta oss av barnet på best mulig måte. Dersom de ansatte er opptatt med andre barn eller andre foreldre ønsker vi at dere skal ta kontakt og gi uttrykk for at dere trenger oss. Det er ikke alt barna trenger å høre, er det noe dere vil ta opp uten at barnet er til stede så ordner vi det. Ved henting kan det hende at vi har noe vi gjerne vil fortelle, dersom dere har spørsmål er det viktig at dere tar kontakt. På morgenen og etter middagen er det færre voksne på jobb. Tidligvakten går hjem 14.00/14.30 og tidlig mellomvakt en time senere. På morgenen kommer de to som har sen mellomvakt og seinvakt mellom 9 og 10. Dere kan oppleve at den som har vært mest sammen med barnet ditt har gått hjem når dere kommer for å hente. Vi har rutiner for å overføre informasjon fra tidligvaktene til seinvaktene, men noen ganger kan det hende at dere må vente til neste dag med å få svar på konkrete spørsmål om barnets dag. Viktig informasjon og beskjeder om spesielle hendelser vil dere uansett alltid få. Barnehagen har valgt å bruke bilder i den daglige dokumentasjonen. Ved å beregne litt ekstra tid når dere henter kan dere få se en billedframvisning fra dagen som har vært. Det gir dere et godt utgangspunkt for å samtale med barnet om hva som har skjedd i barnehagen den dagen, hvem det har lekt med og hvordan dagen har vært. Foreldrearrangementer Innimellom inviterer vi til foreldrekaffe eller andre små sammenkomster. Det er ønskelig at dere kommer så sant det er mulig. Barna er stolte over å vise frem barnehagen sin, det er en god mulighet for å få et innblikk i hverdagen og ikke minst for å knytte kontakter med de andre foreldrene. Foreldremøter Barnehagen inviterer til foreldremøte 1-2 ganger i året. Foreldremøtene er viktige forum for oss. Vi kan gi dere informasjon og beskjeder, og ikke minst, dere kan komme med tilbakemeldinger til oss. Foreldremøter er en glimrende mulighet for dere til å ta aktivt del i barnehagen!

13 Utviklingssamtale Når barnet begynner i barnehagen får dere tilbud om en oppstartssamtale i løpet av den første måneden. Slik kan vi blir litt kjent med barnet (hva det liker/ikke liker, er redd for, etc.) og dere kan stille oss spørsmål under rolige former. Utenom det får dere tilbud om to utviklingssamtaler i løpet av barnehageåret. En om høsten og en på våren. I samtalen utveksler foreldre og førskolelæreren synspunkter for barnas trivsel og utvikling. Barnehagen har valgt å bruke to forskjellige, anerkjente observasjonsskjemaer: ALLE MED og TRAS. Disse vil bli presentert for dere før de blir tatt i bruk. Barnehagen er pålagt å observere samtlige barn som en del av det pedagogiske arbeidet, observasjon er et av våre viktigste verktøy for å sikre at alle barn får det de trenger i barnehagen. Det er selvfølgelig mulig å be om en samtale også utenom de fastsatte tidene. Dersom foreldrene av en eller annen grunn ikke ønsker å ta opp problemer med personalet på avdelingen bør dere kontakte styrer. Det viktigste er at vi får beskjed dersom det er noe dere ikke er fornøyde med. Kun da kan vi gjøre noe med det. Foreldreråd, / brukerråd /samarbeidsutvalg og foreldrenes arbeidsutvalg I følge Barnehageloven skal hver barnehage ha et foreldreråd, et FAU og SU/brukerråd. Foreldrerådet består av samtlige foreldre i barnehagen. Utover dette velges det to representanter fra hver avdeling som sammen utgjør foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). En av disse foreldrene fra hver avdeling representerer barnehagens samarbeidsutvalg (SU), og to av foreldrene i SU representerer brukerrådet. Brukerrådsleder representerer barnehagen i dialogmøter med politiker. SU / brukerrådet skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Her diskuteres barnehagens indre liv, eks. økonomi, personell, årsplan med mer. Utvalget skal også være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og samarbeide for å fremme kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet (Rammeplan). Samarbeidet med Brukerrådet/SU er viktig for barnehagen. I brukerrådet sitter også representanter for de ansatte i barnehagen. Styrer innkaller til brukerrådsmøte og er referent. Barnehagens representanter er med ved behov. FAU i Siggerud Gård Barnehage kan kontaktes på e-post adresse fausiggerud@hotmail.com. De åtte representantene møtes på eget initiativ. Der diskuteres for eksempel sommerfest, juletrefest, ting som barnehagen kan trenge hjelp til, eks. snømåking og andre saker som kommer opp. Styrer kan være med hvis FAU ønsker. Representantene velges for to år om gangen og valget blir gjort på foreldremøtet på høsten.

14 4. ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNER -Helsestasjon Barnehagen og helsestasjon samarbeider om enkelte barn, når det er hensiktsmessig. Det skjer alltid etter samtykke med foreldre. -Skole Barnehagen har egne rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, slik at det kan skje på best mulig måte for barna. Kontakt og informasjon om enkeltbarn skjer kun etter samtykke med foreldre. -PPT/SPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) bistår barnehagen med råd, utredning, veiledning og hjelp til barn med forskjellige vansker (f. eks lærevanske, språk, sosiale eller emosjonelle vansker). Kontakt med PPT forutsetter foreldrenes samtykke. -Spesial-pedagogisk team (SPT) i Ski kommune består av spesialpedagoger. De sørger for at barn som har fått innvilget spesialundervisning får denne og kan også bidra med råd og hjelp til barnehagen. Spesialundervisning skjer i nært samarbeid med hjemmet. -Barnevern Formålet med barnevernet er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Som hovedregel skal alltid foreldre samtykke i at barnehagen kontakter barnevernet. Unntaket er ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Da har barnehageansatte plikt til å melde fra til barnevernet. Det er styrers ansvar. - Utdanningsinstitusjoner Vi kan ha elever eller studenter fra ulike skoler i praksis i barnehagen. Det er viktig for barnehagen å bidra til at framtidige barnehagearbeidere får relevant praksis. Det vil alltid være en av de fast ansatte som har hovedansvaret for elever/ studenter som har praksis hos oss. Alle som jobber/ er i praksis i barnehagen må underskrive taushetserklæring. -Nav Barnehagen kan fra tid til annen ha praksisplass fra Nav. Det gjelder seg arbeidspraksis eller språktrening. Alle som skal være i barnehagen skal ha politiattest og er underlagt taushetsplikt. Personer som skulle få en slik avtale i vår barnehage vil ikke ha selvstendig ansvar for barn eller dekke vakter.

15 5. RAMMER FOR BARNEHAGEN Lov om barnehager Lov om barnehager (2006) sier blant annet følgende: 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings - og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunn verdier. 2 og3 Barnehagens innhold og barns rett til medvirkning Utdrag 2: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. Utdrag 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Rammeplan for barnehager Rammeplan for barnehagen (2006) er en forskrift til loven. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske leder og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Nytt formål for barnehagen trådte i kraft 1. august På denne bakgrunn ble ny og endret forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastsatt 10. januar Det nye formålet (lov om barnehager ) sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De sla lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

16 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg, lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Pedagogisk arbeid med de 7 fagområdene Rammeplanen inneholder sju fagområder som alle barna skal bli kjent med i løpet av årene de går i barnehagen. Fagområdene skal vise seg i det daglige pedagogiske arbeidet, gjennom prosjektarbeid, i planer og som satsingsområder over lengre tid. Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Ski kommune, virksomhetsleder I Ski kommune er barnehagene organisert i to grupper barnehage 1 og barnehage 2. Siggerud gård tilhører barnehage 1. Irene Eriksen Mørk er for tilfellet virksomhetsleder for alle barnehagene. Irene rapporterer til kommunalsjefen for oppvekst. Årsplan Årsplanene er en plan for barnehageåret og et grunnlag for det arbeidet vi gjør. Her skal rammeplanen konkretiseres og iverksettes. Den skal bidra til å styre og vurdere det som foregår i barnehagen. Den skal også gi foreldrene innblikk i barnehagens arbeid.

17 Tarkus Tarkus er et beltedyr. Han har ni belter på ryggen sin, og når han er i bil har han ti. Da er han et bilbeltedyr. Tarkus er karakterisert ved at han viser stor omsorg for andre og opptatt av hvordan de har det. Det er viktig når vi er i trafikken sammen med mange andre trafikanter. Vi i barnehagen er overbeviste om at opplæringen må starte tidlig, helst lenge før barn skal ut i trafikken på egenhånd. Ved å ta utgangspunkt i det som opptar barna er det større sjanse for at de husker det vi ønsker de skal lære. Trafikk er spennende. Trafikk handler om mer enn å stanse på rødt lys eller gå på fortauet. Trafikk for barn kan være biler, lyder, skilt, refleks, regler, mennesker og dyr. Innfallsvinklene er mange. Trafikk kan være spennende, men også farlig. Det forstår ikke barna, derfor må det læres som alt annet. Barna må først og fremst ut i trafikken for å s e, høre og oppleve hva trafikk er og handler om. Barns sikkerhet er de voksnes ansvar. Trafikksikkerhet for barn handler om: - fysisk tilrettelegging av barns lekemiljø. - trafikksikkerhetstiltak som skjermer barna i trafikken. - bruk av sikkerhetsutstyr, - bilbelte, sykkelhjelm og refleks. - at voksne forstår hvordan det er å være barn i trafikken. - at barn får kunnskap og hjelp til å trene på de ulike trafikantrollene Barnehagen er forpliktet til å støtte dere som foreldre. Barnehagen er en viktig arena for barns oppdragelse og læring. Gjennom Lov om barnehager er personalet i barnehagen forpliktet til å samarbeide med dere og være lydhøre for deres forventninger og ønsker. Det betyr at dere kan forvente at barnehagen vil bistå dere i trafikkoppdragelsen av barna. Rammeplan for barnehagen pålegger barnehagene å bruke nærmiljøet for å gi barna opplevelser og kunnskaper. Det gjør trafikk til et aktuelt tema. Barnehagen har ansvar for barnas helse og liv Barnehagen skal gi barn er oppvekstmiljø som er helsefrembringende og forebyggende. På turer i nærmiljø eksponeres barna for trafikk. Derfor må trafikksikkerhet inngå som en del av HMS-arbeidet i barnehagen.

18 6. HANDLINGSPLANEN Ski kommune ønsker å gi barnehagebarn og skolelever de beste utviklingsmulighetene gjennom en stadig utvikling av kommunens barnehager, skoler og SFO er. For å få til en varig utvikling er det nødvendig med vedværende engasjement og en konsentrert innsats. Derfor har det nå blitt laget en handlingsplan for perioden Den skal bidra til at barnehager, skoler og SFO jobber kontinuerlig med et ekstra fokus på sentrale områder som legger til rette for best mulig læring og utvikling for det enkelte barn. I handlingsplanen har man valgt to satsningsområder, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. I rammeplanen er de definert med: 1. Språklig kompetanse 2. Sosial kompetanse 3. Lek 4. Motoriske ferdigheter vil fokuset på den grunnleggende ferdigheten være språklig kompetanse og innenfor læringsmiljø er det ledelse/gruppeledelse. Dette vil gjennomsyre årsplanen og arbeidet i Siggerud gård barnehage.

19 Språk I rammeplanen står det at småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. De barna som har en sen språkutvikling eller andre språkproblemer må få tidlig og god hjelp. Felles opplevelser og aktiviteter gir en unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Material som brukes i barnehagen aktivt i arbeidet med språk Snakkepakken: Det er en basispakke med språkstimulerende materiell som vender seg til barn og voksne i barnehage og småskole. Snakkepakken er satt sammen av mer enn 140 gjenstander, spill og bøker, som kan kombineres i flere ulike sammenhenger for å gi stor fleksibilitet. Innholdet er nøye gjennomtenkt og er satt sammen for å kunne dekke syv nærværende, grunnleggende og viktige områder for barn: MAT KLÆR KROPP HUS - DYR FARGER EVENTYR. Veiledningsheftet er bygget opp rundt de syv nevnte områdene, og har rundt 300 konkrete forslag om hvordan leker, regler, sanger, bøker, spill, eventyr, historier og fabler kan brukes ved hjelp av materiellet. Forslag til språklig bevissthet og tips, slik at språk og lek knyttes sammen. Språksprell: Er en perm med metodiske språkleker for 4-6-åringer. Formålet med disse lekene er å gi barna en felles språklig plattform der de stiller med lite forutsetninger og gjør dem bedre rustet til å ta fatt på veien inn i skriftspråkets verden ved skolestart.

20

21 Tidlig innsats for god lesestart / språkleker i Ski kommune: Er en ideperm med forslag til språktimer for 4-5-åringer. Den er kvalitetssikret gjennom Staped Øst. Timene bygger på Snakkepakken og Språksprell. Mål: Barna skal lære seg både non-verbal og verbal kommunikasjon Videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd Barna skal bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker, løse konflikter og skape positive relasjoner Kjennetegn barn: Barn som lytter, observerer og gir respons i samhandling med andre barn og voksne Barn som bruker språket for å uttrykke følelser og behov Barn som lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver Får positive forhold til bøker, sanger, bilder og media

22 Kjennetegn voksne: Voksne som er bevisste sin forebildfunksjon Lytte, gi konstruktiv respons og bruke kroppsspråk, talespråk og tekst Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser Skape et språkstimulerende miljø Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker Ledelse og gruppeledelse God ledelse av barnehage er viktig faktor for endringsarbeid, samtidig som det er en viktig faktor for arbeidet med læringsmiljø. Å lede i smågrupper er sentralt for et godt læringsmiljø. Vi voksne må ha en anerkjennende holdning og en støttende relasjon som fremmer utvikling og læring. Det skal være en gode rutiner som bidrar til god struktur og organisering og vi skal legge til rette for undring og motivasjon. Mål: Felles verdigrunnlag En strukturert og forutsigbar hverdag Et læringsmiljø som skaper selvstendighet og utvikling Rød tråd i barnehagens arbeid og miljø Kjennetegn barn: Barn som trives og er trygge Barn som opplever forutsigbarhet Barn som undrer seg og er genuint nysgjerrig Selvstendige barn Kjennetegn voksne: Anerkjennende voksne som støtter relasjoner som fremmer utvikling og læring Gode rutiner som bidrar til god struktur Ha forventninger som bidrar til undring og motivasjon Bidrar til å være ett hus Voksne som reflekterer over egen delaktighet

23

24 7. REGGIO EMILIA Siggerud gård er en barnehage som arbeider etter inspirasjon fra Reggio Emilia. Vi er med i et prosjekt som heter Lære sammen i et utforskende miljø. Dette er et prosjekt som skal gå over 10 år i Ski kommune. Vi har frem til høsten 2013 vært seks barnehager i prosjektet. Fra nå vil flere barnehager knytte seg til. Målet er at alle barnehager i Ski skal arbeide med retting mot Reggio Emilia. Organisasjon En viktig forutsetning for å nå våre mål er å skape en organisasjon som hele tiden utgår fra hvordan vi kan virkeliggjøre våre mål på beste mulige måte. Organisasjonen skal bygge på at vi skal ta tilvare alles kompetanse optimalt, og det innebærer at vi skal tydeliggjøre våre roller. Vi skal gjøre akkurat som med barna, se våre ulikheter som tilganger, ulikheter i form av teoretiske og praktiske kunnskaper og selvfølgelig også våre forskjellige personligheter. Jeg har valgt å nevne alle voksne som arbeider i barnehagen for pedagoger, fordi vi har alle et pedagogisk ansvar i arbeidet med barn, men med forskjellig ansvar. Barnehagens kvalitet blir den som vi bidrar med felles. Barnesynet - det kompetente barnet Et kompetent barn er et rikt barn fra fødselen med mange muligheter. Det er et barn som er sterk i sitt ønske å vokse, lære og utforske. Barnet er en forsker, noen som hele tiden jakter på svar. Styrken ser vi i viljen og stoltheten når de kan. Barnet er rikt fordi det konstruerer sin egen kunnskap, gir mening og tar ut retning. Barnet er kompetent i samspill med andre, kompetent i sitt skapende av hypoteser. Dette synet på barnet krever pedagoger som: - er nysgjerrige - er godt kjent med rammeplan og barnehagens årsplan - er medforsker - har en reel menneskesyn - har en holdning som preges av at sette barnet i fremste rekke - ha kjennskap til seg selv - har god kunnskap om barn

25 Det er barnets rettighet å få muligheten til viktige resurser og evner som samarbeid, ta ansvar, ta initiativ, fleksibilitet, empati, refleksjon, aktiv holdning, kommunisere og lære å lære. Læringsmiljøet som den tredje pedagogen. Det kreves at vi er bevisst miljøets funksjon som den tredje pedagogen. Dette har vi når vi har synet på det kompetente barnet. Miljøet skal møte det kompetente barnet. Vi må tilby et miljø som barna kan utforske, oppdage og oppleve konsentrasjon. Det skal være inspirerende, engasjerende, utfordrende, morsomt og lærerikt. For å nå dette kreves en refleksjon som pågår bestandig og dialog rundt miljøet, den må være foranderlig i takt med barnas utvikling og læring. Det er nødvendig med et felles material i huset, for å se til at barna får nye utfordringer. Vi skaper et miljø med en demokratisk atmosfære hvor barna føler tilhørighet og glede til å samarbeide. Vi skaper tydelige hjørne i barnehagens rom, som oppmuntrer barna å velge hva de vil gjøre og spontant dele seg i mindre grupper. Miljøet skal være full av opplevelser for å lokke frem nysgjerrigheten, lysten og kreativiteten til barna. Et barn har hundre språk og atter hundre. Det er viktig å hele tiden stille spørsmål til miljøet, har den det barna trenger? Vi vil vise barna og oss selv respekt og hensyn gjennom å forberede material innefor et arbeid. Det er like viktig å rydde ting på plass etter avsluttet arbeid. Miljøet i barnehagen er en lekeplass, møteplass og arbeidsplass for barna og pedagogene. For å nå dette kreves at pedagogen er: - Instruktør hjelper/viser nye barn rommene og hvordan materialet skal brukes. - Observatør se hvordan hvert enkelt barn bruker materialet og hvordan vi kan hjelpe barnet. - Inspirator hjelpe barnet å utvide sine horisonter, støtte barnas nysgjerrighet og lyst, så de kan gå videre i sin kreativitet. - Beskytter se til at barna ikke blir forstyrret i sin lek og at de får det arealet de trenger. - Samordner vi må hjelpe dem å skape lagom store grupper og bruke hele avdelingen gjennom å spre seg ut. - Innkjøper av material en blandning av gammelt godt kjent materiell og nytt som er spennende og utfordrende. - Forbilde4 å ordne på plass må være en del av leken barna skal klare å sortere materialet på plass. Hver ting på sin plass. - Informator formidle foreldrene at miljøet har stor betydning for barna. Miljøet, materialet og barnegruppa er kjempe viktig for barnas utvikling. Prosjektrettet arbeid og de hundre språkene. Vi skal ha prosjektarbeid som arbeidsmetode og som grunn for den pedagogiske dokumentasjonen. Prosjektets hovedspørsmål og fag kan komme fra barna, men også fra pedagogene. Valg av prosjekt skal utgå fra tanker, ønsker og diskusjoner som barna har i hverdagen. Det kan være prosjekt over lang tid eller prosjekt i en kort tidsperiode. Det er også viktig med de observasjoner, oppdagelser, antagelser barna og pedagogen gjør ved siden av hovedprosjektet.

26 Det prosjektområdet vi velger å fordype oss i, vil være til hjelp å fokusere og avgrense det vi for tilfellet vil drive med. Dette så vi kan lede barna og oss selv videre i nye tanker og innsikter. Forutsetninger for arbeid riktet til prosjekt: - Være nysgjerrig til barnas interesse. - Ha viljen å vite mer om et spørsmål, eller et fag som vi eller barna formulert. - Velge fordypningsområde i prosjektet. - Formulere målet med prosjektet - Spørre seg bestandig Hva? Hvordan? Hvorfor? - Ordne happenings for å tenne barnas øyne og interesse - Organisere prosjektet så at det blir mulig å arbeide i mindre grupper - Dokumentere hvordan vi gjør og barnas læringsprosesser - Tolke dokumentasjonene og gi nye spørsmål - Utfordre barna utefra de nye spørsmålene og tenke videre. - Reflektere bestandig med seg selv, barna, kollegene og litteraturen. Målet med en prosjektrettet arbeidsmåte: - Vekke nysgjerrighet - Skape lyst og glede - Viljen å vite mer om hvordan barn tenker og lærer på egen hånd og i gruppe. - Gi barna tilgang til sine egne og sine venners teorier. - Utfordre barna til utvikling, lære/tenke nytt. - La barna streve med problemstillinger - Utfordre barna i deres 100 språk - Synliggjøre barnets og barnas forskjelligheter og kompetanser - Tydeliggjøre demokratiske vurderinger i praksis. - Skape møte mellom barna. - Gi barna tilgang til fantasien sin. - Utfordre barna og oss selv med filosofiske spørsmål, spørsmål som ikke har direkte svar. - Formulere hypotetiske spørsmål, åpne spørsmål. - Fordype sammen med barna, finne ut og tenke i prosjektet. - Gjøre familien delaktig. Det er viktig å evaluere hvert prosjekt. Stille spørsmål som: - Hva har barna økt sin forståelse for, om og gjennom prosjektet? - Hva har vært bra? - Hva kunde vi gjort bedre? - Hva må vi tenke på i neste prosjekt?

27 7. DET PEDAGOGISKE ÅRET AUGUST TILVENNING OG OBSERVASJONSPERIODE / MEG I RELASJON MED ANDRE Tilvenningsperiode Observere hva barna er opptatt av. Hvilke spørsmål har de? Samle kunnskap og material om hvilke fag som kan være grunnlag for hvordan vi planlegger prosjektet. Hvilke verktøy trengs. Foreldremøte med målet å involvere og informere foreldrene i arbeidet. SEPTEMBER OBSERVASJONSPERIODE Observere hva barna er opptatt av. Hvilke spørsmål har de? Samle kunnskap og material om hvilke fag som kan være grunnlag for hvordan vi planlegger prosjektet. Hvilke verktøy trengs. OKTOBER NOVEMBER PROSJEKTARBEID Pedagogene vil se på det samlede materialet og tar en beslutning hvilken vei prosjektet skal ta. Korte/lange prosjekt pågår i små eller store grupper. Dokumentasjon og refleksjonsperiode. DESEMBER ADVENT/JUL & EVALUERING Juletradisjoner Summering/avstemnings arbeid for pedagogene med evaluering av første halvdel av barnehageåret. Fundere kring spørsmål som:

28 Hva tenkte vi i august? Hva har vi sett, men valgt bort? Hvordan starter vi opp på nytt etter jul? JANUAR - APRIL PROSJEKTARBEID Starte opp prosjektet på nytt med nye spørsmål og utfordringer. Korte/lange prosjekt pågår. Fordype et par deler av prosjektet. Dokumentasjon og refleksjonsperiode. Nye tanker foran høstens prosjekt eller en fortsettelse av det nåværende. MAI - JUNI PROSJEKTARBEID, SAMMENSTILLING OG EVALUERING Årets pedagogiske arbeid sammenfattes/evalueres og revideres. Intervjuer i utviklingssamtaler med foreldrene med felles spørsmål om året som gått og prosjektarbeid. Planleggingsdag med evaluering av prosjektet og året som gått. Sammenfatter prosjekter i barnas permer. Foreldremøte. Gi barna en sommeroppgave for å knytte sammen våren med høsten. JULI FERIEPERIODE Avslutter, vasker, rydder material og ferie for barn og pedagoger. Det pedagogiske året er et verktøy som bestandig skal være levende og nærvare i pedagogenes planlegging og refleksjon. Den skal evalueres og revideres hvert år.

29 De hundre språk. - Et barn - Er laget av hundre. - Barnet har hundre språk - Hundre hender - Hundre tanker - Hundre måter å tenke - Å leke og å tale - Hundre alltid hundre - Måter å lytte på - Å forundres å like - Hundre lyster - Å synge og forstå - Hundre verder - Å oppdage - Hundre verder - Å oppfinne - Hundre verder - Å drømme frem - Et barn har hundre språk - (og atter hundre, hundre, hundre) - Men fratas nittini. - Skolen og kulturen - Skiller hodet fra kroppen Loris Malaguzzi