MÅNEDSBREV GRANA Juni 2013

Transkript

1 MÅNEDSBREV GRANA Juni 2013 Så er det tid for årets siste månedsbrev fra Grana. Siste månedsbrev før sommerferien, siste månedsbrev for Gigantene som skal begynne på skolen og mitt siste månedsbrev som teamleder på Grana. Så selv om det er deilig at det går mot sommer, sol og sommerferie så er det samtidig litt vemodig på mange måter. Vi har hatt et fantastisk år på Grana og vi tar med oss masse gode minner og erfaringer videre. Mai har gått fort. Mai har gått VELDIG fort. Så fort at vi ikke helt skjønner hvor den har blitt av Alt det vi hadde planer om å gjøre det har liksom kokt bort litt i fridager og 17. maiforberedelser og kurs. Vi har hatt en oppsummering av Peer Gynt og det er utrolig hvor mye barna husker av stykket og musikken. Vi har også begynt å snakke om å lage disse bildene våre i pappesker og barna har masse ideer til hva vi skal bruke, så det SKAL vi få gjort. Juni blir brukt til turer i skogen for å finne materialer og få ideer, og så ser vi hvilke bilder vi ender opp med. Dette blir uansett spennende og en fin avslutning på prosjektet vårt (håper vi). Vi er kommet så vidt i gang med kjøkkenhagen vår. Grana har satt poteter og det har blitt plantet litt diverse urter nede ved grillhytta. Det kommer mer og det skal bli spennende å følge alt sammen utover mot sommerferien og ikke minst når vi kommer tilbake til høsten. I mai hadde vi studiebesøk av en barnehage fra Oslo. De skal i gang med å jobbe etter Reggio Emilia-filosofien og ville hit for å få litt tips, ideer og inspirasjon. De fikk høre litt om organiseringen i barnehagen, om prosjektet vårt på Grana og litt om pedagogisk dokumentasjon. Vi fikk kjempegode tilbakemeldinger og de skrøyt fælt av barna deres Jeg legger ved teksten jeg forberedte til fremlegget så kan dere få se litt prosessen og hvordan vi har jobbet dette året.

2 PRAKTISK INFORMASJON Neste barnehageår skjer det altså en del endringer på Grana. Ca. halve gruppa begynner på skolen og det betyr at ca. halve gruppa blir «ny» med barn fra Furua. Det blir også en del endringer i personalet Parvin går jo ut i svangerskapspermisjon, Jette skal til Furua og Janne går til Bjørka. De voksne som skal være på Grana da blir Hilde (teamleder), Kirsten og Bergljot (ped.ledere) og Vigdis + Lula (assistenter). Det er fint hvis dere kan sørge for å få tømt alt av hyller og kurver siste dagen før ferien, sånn at vi får vasket skikkelig. Ta med solkrem! VIKTIGE DATOER DATO 4. juni HVA SKJER? 13. juni Dansepedagog på besøk Sommerfest i barnehagen 18. juni Frida 6 år 25. juni Michael 6 år 29. juni Nirjal 5 år

3 Så da gjenstår det vel egentlig bare å takke for et FANTASTISK år på Grana. Dere har noen herlige unger og det har vært utrolig givende, morsomt, utfordrende, frustrerende og berikende å få lov å være sammen med dem. Vi vil også takke for et utrolig godt samarbeid med dere foreldrene Og kjære Giganter; LYKKE TIL på skolen!! Vi gleder oss allerede til dere kommer på besøk til høsten, så vi får høre hvordan dere har det. Og til dere andre lykke til videre på Grana! Vi sees GOD SOMMER til dere alle sammen!! Klem fra Kirsten, Bergljot, Jette, Parvin og Janne

4 PRESENTASJON AV PROSJEKT PÅ FAGDAG 1. ORGANISERING Delte i faste grupper 5/6 på hver gruppe med sin faste voksne. Alle har èn fast dag i uka hvor de har prosjekt. Fordelen med faste grupper er at de lettere kan ta opp tråden fra forrige gang, gruppene holder å med sine ting i sitt tempo og vi ser en samhørig i gruppa og et litt ekstra bånd med den voksne. «Vi har VÅR greie» - samtidig som vi deler med hverandre voksne på avdelingsmøter og barna i samling. Vi viser og forteller hva vi har gjort og får ideer. Vi har hatt de samme gruppene siden vi startet opp i høst i utgangspunktet var tanken å endre på disse ved juletider men vi syns gruppene har fungert så bra, så vi valgte å la dem være som de var. 2. STARTEN FRA LYDENE I SKOGEN TIL LYDENE RUNDT OSS: vi ble enige før sommerferien i fjor at vi skulle ha «Lydene i skogen» som felles tema for hele barnehagen. Barna fikk i sommeroppgave å ta med seg noe fra naturen som lager lyd. I august jobbet vi mye med dette, brukte det i samlingen, viste frem, lekte med, fant forskjellige bruksområder osv. det var alt fra blåskjell til steiner, kvister og kongler. Vi var mye ute i skogen og lyttet vi prøvde å legge oss ned og lytte, vi satt og lyttet, vi lyttet med åpne øyne og med lukkede øyne Vi hørte trær som knirket, blader som blåste i vinden og hørtes ut som en foss, og lyder som kom fra traktorer og gravemaskiner. Det samme vi gjorde vi inne og da hørte vi folk som gikk, mager som romlet og Randi som snakket i telefonen Vi snakket også om hvordan ulike lyder påvirker oss mye lyd, lite lyd osv. En av gruppene brukte mye tid på Bukkene Bruse. De lekte det, dramatiserte det, snakket om hvilke lyder de ulike bukkene hadde osv. Barna ble veldig engasjerte og de holdt på med dette til langt ut i oktober. På et tidspunkt skulle de ha prosjekt, og lage lyder til å dramatisere eventyret med (forslag fra barna at de kunne lage lyder til Bukkene):«Et av barna er opptatt med å utforske lyder i boksen. Hun legger oppi og tar ut om igjen og om igjen. Hun fortsetter med dette etter at de andre barna har begynt å gjøre klart til eventyret om de tre bukkene Bruse. Vi skal fortelle eventyret og bruke lyder. De andre barna er opptatt med å finne en lyd til hver av bukkene og trollet. Jenta er opptatt med sin utforskning. Alt er klart til eventyret. Barna har funnet lyder til bukkene og trollet. Ingen har tenkt på fossen. Men jenta kommer med boksen sin og sier «fossen må jo ha en lyd». Da kan eventyret om de tre Bukkene Bruse starte.» Normalt ville kanskje den voksne her stresset med å få med alle barna, alle må være med og gjøre det

5 samme, nå er det her det skjer osv. Men den voksne tok et skritt tilbake, lot jenta holde på og det viste seg jo at hun hadde en veldig god plan med det hun holdt på med. Vi voksne utarbeidet en prosjektplan som skulle være arbeidsredskapet vår fremover. Målet for prosjektet var: Barna opplever og blir oppmerksom på lydene rundt oss og får erfaring med hvordan lyder kan påvirke oss. Denne tok/tar vi frem med jevne mellomrom og oppdaterer/endrer på ved behov. Pr. dags dato har vi 3 varianter av prosjektrapporten i prosjektpermen vår. FRA LYDENE RUNDT OSS TIL MUSIKK: etter å ha holdt på en stund med lyder i skogen og lyder rundt oss følte vi at vi stod litt fast. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle komme oss videre hvor interessen til barna var osv. Vi hadde et refleksjonsmøte med Randi hvor alle snakket litt om hva de hadde gjort i gruppene osv. og det kom frem at musikk hadde gått igjen i alle gruppene. Barna brukte pinner og slo på ting de sa at de spilte i orkester de spilte og lagde sine egne sanger osv. Så det var helt klart at musikk var noe som fenget barna veldig og dette ble veien vi ville gå videre. Men, vi ville jo fortsatt holde litt på dette med skogen så vi gikk i skogen og fant materialer som vi kunne lage instrumenter av. Vi lagde orkester i skogen og spilte sammen. Etter hvert begynte vi også å se litt på noter. Vi snakket om at vi skriver med bokstaver teller og regner med tall og lager musikk med noter. Barna fikk klippe ut noter og sette dem på et stort noteark og den voksne spilte de ulike «sangene». De fikk også lage sine egne sanger ved å skrive på egne noteark. Vi brukte også instrumenter som vi tok bilde av. Disse kopierte vi opp i flere eksemplarer og la utover på gulvet. Så skulle «dirigenten» peke på bildet av det instrumentet som skulle spille. Når alle greide å følge med, og «dirigenten» klarte å peke fort nok så ble det faktisk en sang. Videre hørte vi på ulike typer musikk og snakket om hvordan dette påvirket oss. Vi hørte på alt fra Maroon 5 til jazz, Louis Armstrong og Dovregubbens hall. Det var fascinerende å høre gruppenes ulike oppfatning av musikken den ene gruppen sa at Louis Armstrong var en sint mann som sang mens den andre gruppen syns det hørtes ut som en snill bestefar. Men, den musikken som definitivt fenget mest var Dovregubbens hall. Den gikk om igjen og om igjen et av barna måtte til og med få låne med seg CD en hjem «den sangen ER inne i hodet mitt»! Og «trollsangen» ble spilt jevnt og trutt siden dette FRA MUSIKK TIL PEER GYNT: Ved en tilfeldighet glemte vi å stoppe CD en med Trollsangen og resten av sangene fra Peer Gynt ble spilt. Og der var neste steg i prosjektet vårt Barna var UTROLIG interessert i musikken de satt med STORE øyne og lurte på hva som skjedde i Aases død for dette var jo så trist musikk! Vi fortalte kort at musikken var fra

6 et teaterstykke som heter Peer Gynt, men ikke så mye mer enn det Vi valgte da å ta for oss èn og èn sang (i gruppene) og spørre barna: «hva tror DERE skjedde i denne sangen»? At det var troll i Dovregubbens Hall var det ingen tvil om At det var noe trist som skjedde i Aases død var også ganske åpenlyst og når vi spilte Solveig s sang sa en av jentene: «det er som en sommerfugl som er lei seg fordi vennene hennes har dratt» så HELT på bærtur var de jo ikke. Det var altså ingen tvil om at interessen var stor for Peer Gynt. Vi fant historien i korte trekk på nettet, skrev den om NOE og presenterte den i fellesskap for hele barnegruppa, sånn at alle hadde det samme utgangspunktet. Deretter tok gruppene tak i det som fenget den enkelte snakket om det i smågrupper og tok tak i forskjellige ting. Vi tegnet fra Peer Gynt, barna gjenfortalte historien, vi fant bøker og forsket på hvordan forskjellige troll så ut, vi fant bilder fra Peer Gynt-oppsetningen fra Gålå sånn at barna skulle få et ansikt på Peer og de andre, og vi hørte MYE på musikken. Vi snakket litt om Henrik Ibsen og Edvard Grieg som har skrevet tekst og musikk, og NÅR det ble skrevet at det faktisk er over 100 år siden. Vi så på filmsnutter på nettet med b.l.a symfoniorkestere (norsk og tysk) som spilte Morgenstemning og Dovregubbens hall og ballett fra Anitras Dans. Dette litt for å vise barna hvor musikken kommer fra hvem er det som lager musikken på CD n, samtidig som vi ville vise dem omfanget av stykket, hvor lenge det er siden det ble skrevet at det er kjent over hele verden osv. VEIEN VIDERE vi holdt på med de tingene vi har nevnt tidligere frem til påske. Da ble det et naturlig opphold med påskeaktiviteter og etter hvert påskeferie. Tide etter påske har vi brukt til å snakke sammen vi voksne, og med barna, om hva vi ønsker å gjøre fremover. Dette er et prosjekt som engasjerer både barn og voksne så vi ønsker virkelig å drive dette videre. Våre tanker er å kanskje la barna dramatisere noe fra Peer Gynt, lage sine egne historier hva tror dere egentlig skjedde hos Dovregubben? Hvordan var det der? Hva tror dere Peer og seterjentene lekte med? Hva tror dere Peer lekte med når han var liten? Osv Videre har vi snakket om at hver gruppe lager sitt bilde med en «scene» fra stykket, og vi har lyst til å ta med prosjektet ut i skogen nå som våren har kommet så får vi se hva som skjer der. Vi har dokumentasjon på veggen, vi tar stadigvekk frem prosjektpermen og ser på den sammen med barna, og vi hører på musikken - så det er refleksjon og Peer Gynt er rundt oss hele tiden men det er ikke gitt på forhånd hva vi skal gjøre neste uke eller uken etter der - veien blir til mens vi går, og det er det som gjør at det er så spennende å jobbe på denne måten. Det er i hvert fall ingen tvil om at vi i prosjektet om Peer Gynt har klart å finne noe som fenger alle. Stykket har noe for alle i seg enten det er snakk om troll, kjærester (som er litt ekkelt) eller dans og musikk. Vi kommer også innom mange av livets realiteter som å lyve og ikke snakke sant, kjærlighet, fantasi og død. Barna har vist en utrolig evne til å reflektere og diskutere disse tingene og vi har hatt mange gode samtaler rundt de ulike temaene.

7