06.XXX (endelig rapport)

Transkript

1 1 Rapport nr.: 06.XXX (endelig rapport) Virksomhet: NORTURA Rudshøgda Bedriftsnummer: Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks Rudshøgda Nei SFTs arkivkode: Anleggsnummer: /K A60453 ISO-1400-sertifisert: Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 10 Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Kontrollklasse: 2 Tidsrom for kontrollen: Kontaktperson fra virksomheten under kontrollen: Ola T. Dahl Inspektør: Poul Byskov, SFT Andre tilstede: Steinar Østlie, FMVA RAPPORTENS STATUS: Endelig rapport RAPPORTENS INNHOLD Hovedtema for kontrollen var Utslippskontroll til vann (kontroll av bedriftens egne utslippsmålinger). Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble funnet under kontrollen. HOVEDKONKLUSJON Ved kontrollen ble det funnet følgende avvik: * Måleprogram for egne utslippmålinger er ikke oppdatert * Vannmengdemåleren på utgående vann er ikke kalibrert * Vannprøvetaking er ikke tilfredsstillende * Rapportering av utslippstall er ikke tilfredsstillende Ved kontrollen ble det gitt følgende anmerkninger: * Drift av vannrenseanlegg kan forbedres Utarbeidet dato: Godkjent dato: * Sign.: * Sign.: * Inspektør: Poul Byskov Overordnet: Bjørn Bjørnstad

2 2 1. Innledning Denne rapporten er skrevet etter en uanmeldt rutine inspeksjon. Inspeksjoner gjennomføres i hovedsak for å verifisere at gjeldende krav med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø overholdes. Inspeksjonen fokuserer på overholdelse av krav. Rapporten omhandler eventuelle avvik og anmerkninger som er konstatert under kontrollen og som ligger innenfor SFTs forvaltningsområde. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av bedriftens miljøarbeid eller miljøstatus. - AVVIK defineres som: overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. (F. eks. overtredelse av krav i forurensningsloven, produktkontrolloven, forskrifter hjemlet i disse to lovene, eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner.) - ANMERKNING defineres som: et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlag for inspeksjonen var: - Aktuelle lover og forskrifter - Tillatelse av Omfang Hovedtema for inspeksjonen var: - Prosessutslipp/vannrenseanlegg - Utslippsmålinger til vann - PCB i bygningstekniske installasjoner For nærmere spesifisering, se skjema i vedlegg 1.

3 3 4. Avvik Ved kontrollen ble det registrert følgende avvik Avvik 1 MÅLEPROGRAM FOR EGNE UTSLIPPMÅLINGER ER IKKE OPPDATERT Avvik fra: Punkt 8.3 i utslippstillatelse av Kommentar: Måleprogrammet består av to prosedyrer Utslipp til luft og Utslipp til vann som bedriften opplyste ble utarbeidet i Prøvetakingsplanen har siden da blitt endret og utvidet etter krav fra fylkesmannen, både mht. omfang av måleperioder og analyseparametere. Utstyr i målestasjonen har også blitt skiftet ut. Bedriften har ikke et oppdatert måleprogram og prosedyrer for hvordan utslippskontrollen skal utføres. Vi etterlyser et måleprogram som beskriver ansvaret for, samt metoder og rutiner for hovedelementene i bedriftens utslippsmålinger: - Vannmengdemåling (utstyr, dataregistreringer, instrumentkontroll/kalibrering etc.) - Vannprøvetaking (prøvetakingssted, metode, styring, frekvens, innhenting etc.) - Analysearbeid (intern, ekstern, metoder etc.) - Rapportering av utslippstall intern i bedriften Avvik 2 VANNMENGDEMÅLEREN PÅ UTGÅENDE VANN ER IKKE KALIBRERT Avvik fra: Punkt 8.3 i utslippstillatelse av Kommentar: Bedriften opplyste at et konsulentfirma foretar en kontroll av vannmengdemåleren én gang pr. år. Det er usikkert hvordan vannmengdemåleren blir kontrollert og kalibrert. Av konsulentens rapport fremgår ikke dokumentasjon på hva kontrollen omfatter, hvilke funksjoner som er kontrollert og hvilke måleområder som er kontrollert. Vannmengde måles i et 90 graders V-overløp og med høyderegistrering vha. en trykkmåler. Mangler ved vannmengdemåleren gjelder følgende: 1. Det er ikke etablert en dokumentert kontroll og kalibrering av vannmengdemåleren En fullgod kontroll av en overløpsmåling omfatter dokumentasjon på seks forhold: Vannføringskurve Korrekt vannføringskurve som angir sammenheng mellom vannhøyde [m] og vannflow [m 3 /h] for den gitte profil (90 grader V-overløp) må benyttes i kontrollen. Geometri: Kontrollmåling av vinkelen i overløpet. Nullpunktsverdi Kontroll med at instrumentet viser null vannhøyde og null vannflow når det ikke løper vann i rennen og vannoverflaten går gjennom spissen i V-utskjæringen.

4 4 Høyderegistrering Verifikasjon av at trykkmåleren registrerer vannhøyder riktig. Denne kontroll skal foretas ved flere forskjellige høyder. (Kan simuleres i en bøtte med vann). Omregning av vannhøyde til flow Kontroll med at instrumentet omregner riktig fra vannhøyde til vannflow [m 3 /h]. Denne kontroll skal foretas ved flere forskjellige høyder og flow-verdier. (Kan simuleres i en bøtte med vann. Verdier fra vannføringskurven kontrolleres mot instrumentets flowverdier). En forenklet verifikasjon under vanlig drift kan gjøres ved å skifte hurtig mellom vannhøyde og vannflow på instruments display, og sammenligne verdiene mot vannføringskurven. Telleverksfunksjon Kontroll med at telleverket teller riktig, foretas ved å måle tiden for ett tellerskritt (=1 m 3 ) ved en konstant flow-verdi (m 3 /h). Denne kontroll skal foretas ved flere forskjellige flow-verdier. (Kan simuleres i en bøtte med vann) 2. Verifikasjoner under inspeksjonen indikerer at vannmåleren har stor feilvisning Vedrørende vannføringskurve: Bedriften kunne ikke fremlegge en vannføringskurve for V-overløpet. SFT overleverte under inspeksjonen en kopi av relevant vannføringskurve i henhold til ISO-1438/1 Vedrørende høyderegistrering: Det ble foretatt en kontrollmåling in situ av vannhøyde i V-overløpet med en egen måleinnretning, som ble sammenholdt med avlesning av vannmålerens display. Resultatene viste rimelig samsvar i området rundt 20 cm vannhøyde. Det skal samtidig presiseres at det ikke var mulig å foreta en nøyaktig verifikasjon (1 mm målenøyaktighet), fordi det var store variasjoner i vannflow + urolig vannspeil i målerennen + skum på vannoverflaten. Vedrørende omregning av vannhøyde til flow: Måleinstrumentet ble kontrollert ved på displayet å kalle opp sammenhengende verdier av vannhøyde og vannflow for ulike vannføringer. Vannmengdemålerens display viste følgende sammenheng mellom høyde og vannflow for en avlesning i en periode med stabil vannføring: 212 mm 61,0 m 3 /h. For et 90 graders V-overløp skal det være følgende sammenheng mellom vannhøyde og vannflow i henhold til standard ISO-1438/1. Tabell 1. Vannføringskurve for 90 graders V-overløp (ISO-1438/1) Vannhøyde (meter) 0,10 0,20 0,212 0,30 0,40 Vannflow (m 3 /h) 15,57 88,08 101,9* 242,74 598,3 * Beregnet verdi ut fra ISO-standarden. Tallene viser at instrumentet omregner feil fra vannhøyde til vannflow og at måleren registrerer ca. 40 % for lave vannmengder. Det betyr at i det kontrollerte måleområde ligger utgående, sann vannmengde ca. 67 % over det som måleren viser. En følge av dette er at de faktiske mengdeutslipp (kg/døgn og kg/uke) også vil være 67 % høyere enn bedriftens oppgitte verdier.

5 5 Avvik 3 VANNPRØVETAKING ER IKKE TILFREDSSTILLENDE Avvik fra: Punkt 4.2 i utslippstillatelse av Kommentar: Prøvetaking foretas med en vakuumprøvetaker med mengdeproporsjonal uttak av prøver. Det tas ut døgnblandprøver over tidsrommet hver dag fra kl. 7 til kl. 7. Prøvetaking i helgen gjøres fra fredag morgen til mandag morgen. De 5 døgnblandprøver sammensettes til én ukeblandprøve som fryses ned og sendes til akkreditert laboratorium for analyse senere. Feil ved uttak av prøver og sammensetning av prøver gjelder følgende: 1. Prøvetakingsslangen ligger i motfall i en stor bue, som gjør at slangen ikke tømmes mellom hver prøvetaking. Fordi det ligger gammelt vann i slangen vil prøvetakingen ikke bli representativ i forhold til det vann som til enhver tid passerer gjennom målestasjonen. 2. Ukeblandprøven tilvirkes på en 1 liters flaske, som hver dag tilføres en andel av dagens døgnblandprøve. I løpet av 5 slike påfyllinger blir flasken fylt opp. De daglige fyllinger blir relativ små (200 ml) og de omhelles på øyemål. Dagens praksis er meget unøyaktig, og en fremvist blandprøve med innhold av bidrag fra første døgnblandprøve i uke 50 viste en fyllingsgrad på 1/3 av flaskens volum. Prøveflasken er også i minste laget til å romme større mengder vann for én uke. Ideelt sett skal ukeblandprøven sammensettes av døgnblandprøvene med volumer som er proporsjonale med utgående vannmengder i de aktuelle måledøgn. Dette er ikke mulig å få til med den praktiserte fryserutine, der prøvebidraget fra hver dag fryses ned straks etter at prøven er tatt ut. Avvik 4 RAPPORTERING AV UTSLIPPSTALL ER IKKE TILFREDSSTILLENDE Avvik fra: Punkt 8.3 i utslippstillatelse av Kommentar: 1. Ansvar, beregninger og intern rapportering Ansvar for sammenstilling og innlegging av utslippsdata er lagt til vaktsjefen. Det benyttes et regneark (EXCEL) som med utgangspunkt i verdier for vannmengde og analyseresultater fra laboratoriet beregner utslipp til vann. Beregning av årsutslipp ble kontrollert ved en gjennomgang av Excel-utskrift for hele Beregning av årsutslipp gjøres på feil måte i dataprogrammet, idet det først beregnes et årsgjennomsnitt for konsentrasjon av hver parameter, og som ikke er et veid gjennomsnitt. Denne verdi ganges deretter opp med årsvannmengde. For BOF 7 blir årsutslipp = 201,96 tonn Riktig beregning av årsutslipp vil være å lage en oppsummering av alle døgnutslipp, som også er data som allerede er tilgjengelig i regnearket. For BOF 7 blir årsutslipp = 195,2 tonn Feilen gjør at EXCEL-beregningen oppsumerer ca. 3 % for høye verdier for årsutslipp. Intern rapportering av utslippstall skjer til Teknisk Sjef som også skal ha melding om overskridelser. Det foretas ikke en løpende rapportering av utslippstallene til ledelsen. Fylkesmannen etterlyser en rutine for intern rapportering av utslippstall til ledelsen i takt med at utslippresultatene foreligger.

6 6 2. Uakseptabel lang tidsforløp fra prøvetaking til resultater og rapportering foreligger Bedriften samler opp 6 ukeblandprøver over 1,5 måned før de sendes til ekstern analyselaboratorium i Hamar. Laboratoriet sender analyseresultater til bedriften 5 uker etter at prøvene er mottatt. For den eldste prøve kommer svaret derfor 11 uker etter at prøven er tatt. Dette er uakseptabel lang behandlingstid, som gjør det bort imot umulig å foreta en relevant avviksbehandling hvis analyseresultatene skulle vise høye verdier. Rutiner for innlevering til laboratorium og analyserapport herfra bør snarest endres. 3. Overskridelse av konsesjon fører ikke til skriftlig avviksbehandling Bedriften har et skriftlig avviksbehandlingssystem [etter ISI 9001-normen], men ved overskridelser blir det ikke fylt ut avviksskjema og det foretas ikke dokumentert avviksbehandling 4. HMS-forhold er lite synlig i Ledelsens gjennomgang Bedriften opplyste at HMS-forhold [Helse-Miljø-Sikerhet] er hovedtema når Ledelsens gjennomgang foretas. I det skriftlige referat fra Ledelsen gjennomgang for 2. halvår er dette lite synlig, og f.eks. er ytre miljø ikke omtalt. Eksempler på ytre miljø forhold som fylkesmannen etterlyser blir omtalt er: - om utslippstillatelsen ble overholdt eller ikke i den relevante periode - beskrivelse av evt. viktige miljøavvik (som f.eks. ledningen med avløp fra trailer-rengjøring) - om det har vært klager eller ikke fra HIAS, naboer eller andre over utslipp til omgivelser 5. Ekstern rapportering til Fylkesmannen mangler utfyllig av noen opplysninger Tabell 1.2 i egenrapporteringen for 2005 mangler utfylling av tall for samlet utslipp av BOF 7 for hele året. Tabell 1.2 inneholder tall som viser overskridelse av utslippsgrenser i Slike tilfeller av overskridelser skal overføres enten til Tabell 2.1 eller Tabell 2.2 i egenrapporten, der det skal angis årsaker til de aktuelle hendelser. Ingen av de to sistnevnte tabellene er fylt ut i egenrapporten for 2005.

7 7 5. Anmerkninger Ved kontrollen ble det gitt følgende anmerkning Anmerkning 1 DRIFT AV VANNRENSEANLEGG KAN FORBEDRES Kommentar: 1. Rensetrinn ute av drift på inspeksjonsdagen Bedriften har et eget vannrenseanlegg med to rensetrinn, en sil og et luftflotasjonsanlegg (DissolvedAirFlotation). Renset vann går videre til behandling i et interkommunalt vannrensanlegg HIAS. Luftflotasjonsanlegget var ute av drift på inspeksjonsdagen pga. havari på dispersjonsvannpumpen. Reservedeler måtte bestilles fra utlandet, og bedriften opplyste at havariet medførte at flotasjonstrinnet samlet kom til å være ute av drift 7 kalenderdøgn. Med henvisning til punkt 8.2 i utslippstillatelsen etterlyser Fylkesmannen at bedriften foretar en dokumentert vurdering av behovet for en bedre reservedelsberedskap for kritiske komponenter i renseanleggene. 2. Store variasjoner på hydraulisk belastning inn på flotasjonstrinnet Tilførsel av prosessavløpsvann til vannrenseanlegg skjer via pumping, og dette medfører relativt store variasjoner i hydraulisk belastning inn på anlegget. Spesielt for sedimenterings- og flotasjonsprosesser er dette uheldig fordi de er avhengig av rolige vannstrømmer for at utskillingen av partikler og fett skal bli effektiv. Fylkesmannen etterlyser en bedre regulering av tilførselspumper for å få en mer jevn tilførsel av vann inn til flotasjonstrinnet, noe som vil bedre selve renseprosessen i anlegget. En viktige styrende parameter i flotasjonsanlegg er dimensjoneringskriteriet for hydraulisk belastning [m 3 /h]. Ut fra påvist feil i vannmengdemåleren [Avvik 2] er vi usikker på om bedriften har dokumentasjon på om dette kriterium er overholdt.

8 8 6. Andre forhold 6.1 Ny konsesjon fra Fylkesmannen Bedriften får ved overgangen til 2007 ny konsesjon fra Fylkesmannen, og nye utslippsbegrensninger vil bli gjort gjeldende fra Utjevningbasseng er ikke lenger i bruk Et 1100 m 3 utjevningsbasseng benyttes ikke lenger av bedriften, fordi det tidligere har vært store driftsproblemer mht. periodiske støtutslipp av opphopet suspendert stoff fra tanken. Utjevningsbassenget som eies av kommunen, er fysisk intakt. I forbindelse med den nye konsesjon har Fylkesmannen satt grenser for ph i avløp fra slakteriet. Variasjoner i ph vil primært komme fra rengjøringsoperasjoner, som skjer når produksjonen er innstilt. Overholdelse av ph-krav kan enten gjøres ved nøytralisering av vaskevannet eller ved utjevning med annet avløpsvann. Bruk av utjevningsbassenget i en eller annen form, kan derfor bli aktuell igjen i en framtidig en løsning. 6.3 Kontroll av avløpsledninger Bedriften opplyste at den i 2002/2003 gjennomførte en kontroll av ledningssystemene med fargetracer, som resulterte i at feilkoplinger ble oppdaget og rettet opp. I oktober 2006 ble en delstrøm av vann fra rengjøring av trailere, som til da hadde gått direkte til kommunalt nett utenom bedriftens renseanlegg og målestasjon, lagt om og ført inn på renseanlegget. Bedriften opplyste at en ny tracer-undersøkelse av bedriftens ledningsnett vil bli gjennomført i 1. halvår PCB i bygningstekniske installasjoner Slakteriet på Rudshøgda er bygget rundt Bruk av PCB i bygningstekniske installasjoner har derfor ikke vært et relevant tema på inspeksjonen.

9 9 VEDLEGG 1 Følgende områder ble dekket under inspeksjonen: (Kryss ut. Hele skjemaet skal følge rapporten!!) Hovedtema Sjekket A. Internkontroll X 1. 4 Plikt til internkontroll X Ha tilgjengelig/ha oversikt over lovverk og krav Opplæring av og informasjon til arbeidstakerne Medvirkning fra arbeidstakerne Implementerte og dokumenterte mål for miljøarbeid Implementerte og dokumenterte ansvars-, myndighets- og organisasjonsforhold X Dokumentert risikovurdering, planer og tiltak Implementerte og dokumenterte rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav X Dokumentert tilsyn og vedlikehold av internkontrollen Samordning B. Prosessanlegg Karakterisering X 1. Utslipp regulert i krav, luft 2. Utslipp regulert i krav, vann X 3. Utslipp ikke regulert i krav, luft og vann X 4. Utslippskontroll luft 5. Utslippskontroll vann X 6. Drift av utslippsrelatert prosess og renseutstyr X 7. Vedlikehold av utslippsrelatert prosess og renseutstyr X 8. Utslippsreduserende tiltak og installasjoner X 9. Støy 10. Diverse C. Produksjons-/forbruksavfall 1. Ulovlige utslipp til luft og vann fra deponi 2. Ulovlige avfallstyper som leveres til behandling/deponi 3. Utslipps- og avfallskontroll ved deponi 4. Drift og vedlikehold av deponi 5. Utslippsreduserende tiltak og installasjoner ved deponi 6. Kildesortering 7. Forskrift om registrering av avfallshåndtering 8. Forskrift om brunt papir 9. Forskrift/avtale om kasserte dekk 10. Forskrifter/avtaler om emballasje 11. Annet regelverk som regulerer produksjons-/forbruksavfall 12. Diverse

10 10 Hovedtema Sjekket D. Farlig avfall X 1. Forsvarlig oppbevaring av farlig avfall (forskriftens 5) 2. Levering og deklarering av farlig avfall (forskriftens 8 og 11) 3. Forskrift om miljøskadelige batterier og akkumulatorer 4. Spilloljerefusjonsordningen 5. Forskrift om grensekryssende transport av avfall 6. Forskrift om forbrenning av spillolje 7. Rammekrav (typer avfall, mengder, type prosess) for innsamlere/behandlingsanlegg for farlig avfall 8. Krav til innsamlere/behandlingsanlegg for farlig avfall om journalføring 9. Annet regelverk som regulerer farlig avfall og håndtering av farlig avfall 10. Diverse X E. Kjemikalier F. Beredskap G. Diverse 1. Lagring av kjemikalier (PK-loven 3, F-loven 7) 2. Kjemikalieinformasjon råvarer/ferdigvarer (PK-loven 3) 3. Helse- og miljøfaremerking (forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier - merkeforskriften) 4. Forskrift om HMS-datablad 5. Deklarering til Produktregisteret ( 21 i merkeforskriften) 6. Regelverk for ozonreduserende stoffer 7. Forskrift om forhåndsmelding av nye stoffer 8. Forskrift om eksport/import av visse farlige kjemikalier 9. Forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer 10. Begrensningsforskriften 11. Substitusjon / utfasingskjemikalier 12. Annet kjemikalieregelverk 13. Diverse 1. Varslingsplikt 2. Risikoanalyser 3. Personellressurser 4. Materiellressurser 5. Opprydding/overvåking etter akutte utslipp 6. Beredskapsplan 7. Diverse. 1. Endringsbehov i tillatelsen 1. Egenrapportering X 2. Uhellsrapportering