Ble kvitt sosial angst med skolehund

Transkript

1 Ble kvitt sosial angst med skolehund Elise Hanssen (15) slet med sosial angst og ville ikke på skolen. Møtet med skolehunden Saga snudde alt. Av Marianne Smeby Strand Foto: Terje Bringedal Publisert Midttimen er godt i gang. Det er liv i gangene på Haugjordet ungdomsskole. Blant strømmen av ungdommer til og fra kantinen kommer Saga gående gjennom korridorene sammen med Elise. Skolehunden Saga er blitt en naturlig del av miljøet på skolen. Og en naturlig del av Elises skolehverdag. Jeg ville ikke på skolen, og forsøkte å utsette skolestart hver morgen, sier Elise. Med en kosete Saga ved sin side synes hun det er rart å tenke på hvordan situasjonen var for bare halvannet år siden. Etter høstferien i niende klasse startet det som skulle bli hennes nye skolehverdag. Nå begynner dagen alltid med Saga. Etter det er Elise klar til å gå inn i klasserommet til sine medelever.

2 Sånn har det ikke alltid vært. MILJØARBEIDER: Skolehunden Saga betegnes som en god miljøarbeider på Haugjordet ungdomsskole. Hun er viktig både for enkeltelever, men også et hyggelig innslag for alle elevene på skolen. Her er hun med Elise i klasserommet, men som regel er samværet utenfor klassesituasjon. Foto: TERJE BRINGEDAL.

3 Før og etter Saga I snart fem år har den drøyt syv år gamle rottweilertispa vært offisiell skolehund på Haugjordet ungdomsskole i Langhus utenfor Oslo. Saga er trolig Norges eneste skolehund på en ungdomsskole. I barneskolen finnes det en håndfull skolehunder, mens det også er noen studenthunder i høyere utdanning. Før var jeg redd for å bli dømt for den jeg var. Men nå er jeg ikke redd for noe lenger. Elise Hanssen (15) Elise omtaler ungdomsskoletiden som et før og etter Saga. Kontrasten til den blide, våkne og trygge jenta og hennes egne beskrivelser av hvem hun var, er stor. Fra å være en som ikke ville på skolen, befinner hun seg nå i andre enden av skalaen. Hun stortrives som tiendeklassing. Å starte dagen med Saga, i tillegg til litt ekstra tid i gymtimen eller midttimen, var det som skulle til for å snu utfordringene i skolehverdagen. Saga roet henne, og forberedte henne på dagen som ventet. Vi kunne leke litt. Trikse. Eller bare sitte og kose, smiler Elise, og stryker Saga gjennom pelsen. Fra å være en som ikke ville på skolen, begynte hun å glede seg. Ble det vanskelig i løpet av skoledagen visste hun at Saga var rett rundt hjørnet, alltid klar for tur eller kos. Jeg ville veldig, veldig gjerne på skolen hver dag, sier Elise, og viser hvordan Saga både kan spille sjenert, rulle rundt og spille død. Alt for en godbit og litt kos. Følger elevene tett Hundeeier Mona Herjuaune smiler når hun ser samspillet mellom de to. Hun har fulgt Elise og andre elever tett, og er alltid til stede når Saga er med elevene.

4 GOD VENN: Elise opplever at skolehunden Saga lytter til det hun forteller. Foto:TERJE BRINGEDAL. Herjuaune er utdannet innen dyreassisterte intervensjoner, gjennom kurs utviklet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, i samarbeid med AntrozoologiSenteret i Ås. Under utdanningen skrev hun oppgaver om bruk av hund med ungdom med atferdsproblemer. Å se forvandlingen Saga har hatt på Elise er fantastisk, mener Herjuaune. I løpet av ett år er alt snudd. Nå har Elise kommet så langt at hun kun er med Saga i midttimen, ikke lenger på morgenen, forklarer Mona Herjuaune. Får elevene til å prate Selv har hun hatt hund så å si bestandig, og i arbeid med ungdom gjennom mange år har hun registrert den positive innvirkningen hunder har på ungdom som sliter. Før hun begynte på Haugjordet var hun leder på en ungdomsklubb og hadde ofte med seg hunden sin på jobb. Hundens tilstedeværelse gjorde at ungdommene ønsket å sitte på mitt kontor å prate. Ved flere anledninger snakket de uoppfordret om problemene sine, mens de satt og klappet på hunden, forteller Herjuaune. Da hun begynte på Haugjordet, møtte hun en rektor og rådgivere som var positive til ideen om Saga som skolehund, kombinert med hennes stilling som konsulent i administrasjonen.

5 Rektor Katti Anker Teisberg er takknemlig for at Mona Herjuaune brenner for arbeidet med dyreassistert intervensjon og ungdom. Hennes stilling gir oss stor grad av fleksibilitet til å kombinere med skolehund, og da ønsker vi å prioritere dette. Dette er et lavterskeltilbud som er viktig for inkluderingen. Det er i utgangspunktet et kostbart tiltak, men gevinsten er så stor for de det gjelder at vi likevel velger å gjøre det, sier Teisberg. Hjelper mange Å ansette en person kun for å administrere skolehund hadde ikke vært mulig, påpeker hun. Flere titalls elever har hatt samvær med Saga gjennom årene, av ulike behov og årsaker, og det er skolens rådgivere som styrer hvilke elever hunden skal være sammen med, og avklarer dette med foreldrene. ALT FOR EN GODBIT: Elise elsker kosen med Saga, men det er også artig å leke litt i gangene. Saga kan både spille sjenert, rulle rundt og spille død. Alt for en godbit og litt kos. Foto: TERJE BRINGEDAL. Elever som strever psykisk over tid. Elever som har «høye skuldre», opplever sorg eller føler at det totale presset blir for stort. Grunnene er mange til at de unge får tid med Saga. Noen elever synes bare det er koselig å være sammen med hund, eller har aktivitet med Saga som et alternativ til kroppsøving i perioder.

6 En må ikke ha utfordringer eller diagnoser for å være med Saga, det hadde også fort blitt stigmatiserende, sier skolens rådgiver Elisabeth Korslund. Det skal ikke være flaut og elevene skal ikke føle at de har problemstempelet i pannen om de er med Saga, understreker rådgiveren. Hun anser Saga som en viktig miljøarbeider på skolen. At det ikke er fullt og helt målbart er underordnet. De har sett over tid at Saga er en viktig brikke i mange elevers trivsel på skolen. Som regel er det flere tiltak samtidig, og Saga kan være ett av tiltakene som gjør at ting bedrer seg for elever. Vi vet at Saga spiller en viktig rolle i elevenes liv, og hun er et hyggelig innslag for de andre elevene på skolen, sier Korslund. Høyt utdannet rottweiler Saga har godkjent mentaltest og er utdannet til å omgås barn og voksne i ulike situasjoner ved AntrozoologiSenteret i Ås. Hun er også utdannet redningshund i Norske Redningshunder og kan når som helst på døgnet bli kalt ut til søk etter en savnet person. Som skolehund skal Saga være med å bidra til å endre et mønster og sørge for at eleven har lyst til å gå til, eller være på skolen. Arbeidsoppgavene til Saga blir derfor varierte. Det er alt fra korte møter med enkeltelever til daglig samvær med elever som trenger det, sier Mona Herjuaune. Saga har hjulpet elever som sliter med alt fra skolevegring, angst og selvskading, og elever som av ulike grunner ikke vil ha gym eller delta i klassen på annen måte. Det handler om å være der for eleven. Gå en tur eller trene litt inne på sløydrommet. Andre trenger bare kos, sier Herjuaune. Mye vil være opp til hva eleven ønsker og har behov for, å ha samvær med en hund som ikke stiller noen krav er godt for ungdommen. Brukes ved selvskading Herjuaune har sett det i mange tilfeller. Elever har kommet, fått litt tid med Saga og gått opp til timen og vært der resten av dagen. Blir det likevel tungt i løpet av dagen, kan de få nytt samvær med Saga. I tilfeller med elever med selvskading gjør jeg avtaler om at hvis behovet for å skade seg kommer på skolen, så skal de si fra, så får de tid med Saga. Det har også fungert fint. Vi ser at de blir i bedre humør, det blir latter og de har et lettere sinn når de går tilbake til timen. Og sånn kan det være med mange typer elever. Hva kjennetegner en god skolehund? Den må være tilpasningsdyktig. Glad i folk. Rolig, men samtidig våken og leken, sier Herjuaune.

7 Hun har mange ganger sett hvordan Saga tilpasser seg elevenes behov. Saga kan tusle bort til en elev som sitter i sitt eget mørke og sette seg tett inntil. Eller hun kan være leken og beredt til å gjøre noen triks for å få opp humøret når situasjonen tilsier det. I de vanskeligste tilfellene har jeg gått hjem til eleven sammen med Saga, inn på rommet og nesten helt opp i sengen, for så å gå sammen med eleven tilbake til skolen. Saga har gjennom alle disse årene vært med ulike typer elever, og vi ser at virkningen har vært veldig god. God effekt Kun i et par tilfeller har eleven ikke respondert på Saga. Er man uvant med dyr, kanskje redd, er ikke Saga rette medisin. Men i 99 prosent av tilfellene har det vært positivt. Dette arbeidet er ikke målbart, men at Saga gjør noe med elevene med sin nærhet og trygghet, sier Mona Herjuaune. Forskning viser at samvær med dyr, såfremt du liker dyr i utgangspunktet, gjør noe med deg. Man blir gladere, får lavere puls, og man føler at noen bryr seg. Å ha Saga ved sin side gir også trygghet, ifølge 15 år gamle Elise. Hun har selv en fransk bulldogg hjemme, og var ikke fremmed for firbeinte venner. Men tryggheten og lysten til å gå og være på skolen kom først i møte med Saga. Fikk hun panikkanfall eller kjente bølgen av angst komme over seg kunne hun gå til Mona Herjuaune og få være litt ekstra med Saga. Da roet jeg meg fort. Det å leke og kose litt med Saga dempet angsten, forteller 15-åringen. Unngår fravær Saga roet henne også ned. Med ADHD kunne hun fort bli litt hektisk. Før var jeg redd for å bli dømt for den jeg var. Men nå er jeg ikke redd for noe lenger, smiler Elise og får et kjærlig smask av Saga. Hun tror det hadde blitt mye fravær uten Saga. Det hadde blitt vanskeligere å komme til skolen og være i klasserommet. Jeg satt ofte helt stille i timen, turte ikke å gjøre noe. Jeg tror det hadde fortsatt sånn hvis jeg ikke hadde hatt Saga. Morgenstundene med Saga gjorde at Elise Hanssen begynte å glede seg til å komme på skolen. Kom det noe i veien, og de ble forsinket om morgenen, ble hun irritert. Skolehverdagen har blitt helt annerledes, nå tar hun også venner med seg når hun er sammen med Saga. Litt etter litt har gleden fylt henne. Det samme med selvfølelsen og tryggheten. Og jeg har blitt roligere. Både lærere, venner og familie ser at jeg har forandret meg. Jeg har ikke hatt et panikkanfall på over ett år. Jeg er frisk og glad nesten hele tiden nå. En god venn

8 Men er hun lei seg eller har en dårlig dag, er det godt å fortelle det til Saga. Å stryke gjennom en myk pels, og hviske noen betroelser til en som aldri fordømmer eller sier imot, er godt. Det høres kanskje rart ut, men Saga lytter til det jeg sier. Mona Herjuaune smiler bekreftende. Det var en helt annen jente som kom inn døren i møtet med Saga første gang for halvannet år siden. Hun var veldig «høy» og kaotisk, det gikk i 120. Før var jeg veldig anspent, snakket høyt og forsøkte å passe inn. Men etter hvert innså jeg at det ikke er sånn jeg er. Nå tør jeg å være meg selv og bryr meg ikke så mye om hva folk sier lenger, sier Elise. Etter sommerferien i august var gjensynsgleden stor. Elise smilte som en sol, og Saga var fra seg av lykke over å ha en av sine gode venner tilbake i hverdagen. Det var mormor som kjørte meg til skolen den dagen etter sommerferien. Hun snakker om det fremdeles, ler Elise. Når barnet ikke vil på skolen Et barn som vegrer seg for å gå på skolen, trenger anerkjennelse, tilrettelegging og fasthet fra de voksne. Det kan være mange årsaker til at de unge ikke vil på skolen, men jo tidligere en tar tak i utfordringene, jo bedre, påpeker Hildegunn Dahl. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk ved Barn og unges psykiske helsevern (BUP) Follo og jobber mye med barn og unge som strever med skolefravær. Mitt første råd til foreldre er å legge merke til endringer i barnets humør og trivsel. Følge med på om barnet vegrer for enkelttimer eller enkeltdager med påfølgende fravær. Barn og unge kan uttrykke det verbalt, men også gjennom mage- og hodesmerter. Jeg vil likevel som hovedregel oppfordre til at de møter på skolen. Foreldre må både være bestemte og holde på de vanlige rutinene, men samtidig vise ungdommen støtte og varme, og snakke med dem om hva de gruer seg for. Dersom ungene gir uttrykk for engstelse så ha lav terskel for å spørre skolen om hjelp, anbefaler Dahl. Dersom det handler om engstelse for prestasjon- eller vurderingssituasjoner kan en for eksempel kontakte lærer og gjøre avtaler om at eleven ikke skal bli spurt i timen, eller får ha en presentasjon kun med lærer til stede. Skolevegring er krevende for alle parter, ikke minst når ungdommen lukker seg inne og ikke vil snakke om hva som plager dem. Da øker også ofte konfliktnivået på flere områder, ifølge Dahl.

9 Men ikke gå inn i de lange diskusjonene om hvor viktig det er med utdanning og andre fornuftige argumenter. De unge trenger anerkjennelse for det de synes er vanskelig, tilrettelegging ut fra behov og fasthet fra de voksne. Opplever eleven mobbing, utestengelse eller krenkelse på annen måte, er det viktig at skolen blir kontaktet. Også PPT og etter hvert BUP må involveres dersom situasjonen tilsier det. Vi får til endring når alle instanser, også foreldrene, utøver sin rolle og sitt mandat til beste for de unge. Gode intensjoner til tross, å gjøre det mer attraktivt å være hjemme enn på skolen, er ikke løsningen. Det kan isteden virke opprettholdende på situasjonen. Å bake boller, spille dataspill og gjøre hyggelige ting skal ikke være alternativet til å være på skolen, sier Dahl.