Områdeplan for psykisk helse. Sørlandet sykehus HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Områdeplan for psykisk helse. Sørlandet sykehus HF"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling _ Områdeplan for psykisk helse (Psykiatri og avhengighetsbehandling) Sørlandet sykehus HF

2 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Del 1 Strategiplan for klinikk for psykisk helse Visjon:... 5 Utfordringer og utviklingstrekk som vil prege det psykiske helsevern og TSB i perioden Faglig tilnærming... 6 Faglig innhold... 6 Organisering og utvikling av tjenestene... 7 Samhandling... 7 Personell... 8 Forskning... 9 Internasjonalt arbeid... 9 Del 2 hovedelementer i delutredninger DPS med hovedansvar for psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Alderspsykiatri Økt frivillighet Tiltak for aldersgruppen år Liasontjenester Tjenester med ulike oppgaver, krav til tilgjengelighet og kompetanse Nytt bygg for PSA i Kristiansand Del 3 Klinikkens handlingsplan for DPS 24/ Styrking av TSB Alderpsykiatri Økt frivillighet System nivå Person nivå Tiltak for aldersgruppen år Langtids syke Behandlingstilbudet til personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser Behandlingstilbud til pasienter med begrenset boevne Kvalitetsarbeid Forskning Brukermedvirkning Samhandling Samordning og kontinuitet mellom KPH og kommunene Gjennomføring i

3 Forord Klinikk for psykisk helse har gjennom 2010 og 2011 lagt ned et betydelig arbeid i utarbeidelsen av vårt innspill til sykehusets strategiplan, og å utarbeide til sammen 8 delutredninger for å konkretisere det som er omtalt i strategiplanen. De økonomiske forutsetningene for klinikken er slik at vi for perioden har i størrelsesorden 100 mill. kroner i økt ramme, som fordeler seg i fra 2012 til og med Dette kan gi rom for så vel nye tiltak som nødvendige avsetninger til investeringer til nybygg for tilbud innen psykisk helse og for SSHF som helhet SSHF er derved i en særstilling både i forhold til å utvikle og bygge ut deler av våre tjenester, i tråd med både lokale og nasjonale føringer. Denne områdeplanen er en sammenskrivning av; Strategiplanen for KPH, slik den fremkommer i Strategiplanen SSHF for perioden Konklusjonene i samtlige delutredninger. Klinikkens handlingsplan og prioriteringer for perioden Det er viktig å peke på at det i et slikt arbeide er noen spesielle områder som får fokus. Det må ikke tolkes dit hen at ikke klinikken vår står overfor en rekke andre utfordringer i forhold til den daglige driften som i liten grad om noen får omtale i et slikt dokument som dette. Det har vært lagt ned et betydelig arbeide av mange medarbeidere i vår klinikk, men også mange av våre samarbeidspartnere har deltatt aktivt inn i arbeidet. Det er mye takket være dere at vi er der vi nå er. Jeg mener nå at dette har blitt en bra plan som peker på mange sentrale oppgaver og utfordringer som vi sammen skal løse i perioden , men også videre. Kristiansand Januar 2012 Anders Wahlstedt Klinikksjef. 3

4 Innledning Områdeplanen omhandler i del 1 et ekstrakt av strategiplanen for klinikken slik det i hovedsak fremgår av sykehusets strategiplan for En har valgt å ta med hovedpunktene i strategiplanen de som er mest relevante for de delutredninger som er gjennomført i klinikken, og som føres videre i handlingsplanen for KPH. I del 2 gis det en oppsummering av hovedkonklusjonene i samtlige delutredninger som er gjennomført. Disse delutredningene er en konsekvens av Strategiplanen. Følgende delutredninger er gjennomført: TSB Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Alderspsykiatri Økt frivillighet DPS 24/7 Tiltak for aldersgruppen år Brukerstyrte plasser Spesialisert consultasjons-/liasontjeneste overfor somatiske avdelinger. Nybygg PSA, Kristiansand. Den siste er egentlig ikke en delutredning, men ett såkalt idefase dokument, som er en søknad til det regionale helseforetaket om å få lov til å starte planlegging av nytt bygg for PSA, Kristiansand. Samtlige av disse delutredningene er tilgjengelige på intranett under Klinikk for psykisk helse, og fanen; Handlingsplan KPH. Avslutningsvis i del 2 har en listet opp forslag som er av en slik karakter at de krever videre utredning, og hvor konklusjonene kommer som en videreføring av områdeplanen. Områdeplanens del 3 omhandler klinikkens prioritering av tiltak for perioden Videre beskrives kostnadene og hvordan tiltakene finansieringen. En har også forsøkt å beskrive hvilke konsekvenser de vedtatte tiltak har for aktiviteten i klinikken. 4

5 Del 1 Strategiplan for klinikk for psykisk helse Visjon: Trygghet når du trenger det mest. Klinikk for psykisk helse skal yte innbyggere på Agder som trenger et tilbud fra spesialisert psykisk helsevern og/eller rusbehandling rask og god helsehjelp tilpasset den enkeltes individuelle behov. Klinikken tilbyr utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering av god kvalitet. Opplæring i egenmestring og egenomsorg for både pasienter og pårørende er integrert i tjenestene. Det skal oppleves som trygt og positivt å oppsøke og å motta tjenester fra det psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved Sørlandet sykehus HF. Klinikk for psykisk helse skal ha et positivt omdømme i befolkningen i Agder og i landet for øvrig. Utfordringer og utviklingstrekk som vil prege det psykiske helsevern og TSB i perioden. Det er en rekker utfordringer og utviklingstrekk som vil prege klinikken og de tjenester den skal yte, både i perioden for strategiplanen og utover den. Disse utfordringene fremgår av punktene nedenfor: Befolkningens bruk av rusmidler er økende og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Dobbeltdiagnoseproblematikk fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus-, psykisk- og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Bruken av ulike former for medikamentell behandling ved avhengighet vil trolig øke og med det også behovet for langvarige og koordinerte tjenester i første- og andrelinjetjenesten. Det er fortsatt behov for å styrke tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), både i form av økte økonomiske overføringer, og i form av økt antall kvalifisert personell. Forekomst av akuttinnleggelser og tvungen psykisk helsevern i den voksne befolkningen på Agder er høy. Dette representerer en stor utfordring som krever tiltak, bl.a. av organisatorisk art. Det er et mål at forekomsten av tvangsinnleggelser skal reduseres og at bruk av tvang ytterligere kvalitetssikres. Andelen eldre i befolkningen vil øke markant i årene som kommer og behovet for tjenester innen alderspsykiatri forventes å øke. Kapasitet i eksisterende behandlingstilbud for denne gruppen må styrkes og tjenesteinnholdet videreutvikles. Innen gruppen eldre vil trolig somatiske og psykiske problemstillinger stille nye og større krav til velfungerende tverrfaglig samhandling og koordinerte tjenester, både internt ved SSHF og mellom første og andrelinjetjenesten. Andelen pasienter med vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser forventes å øke, og med det også behovet for langvarig spesialistbehandling blant personer med alvorlig problematikk. Dette stiller nye og større krav til tilbudet i spesialisthelsetjenesten, samt til samhandling og samarbeid mellom tjenestetilbydere på ulike nivå. Et godt utbygd tilbud innen psykisk helsevern for barn- og ungdom er viktig, ikke minst sett i lys av levekårsundersøkelser for Agder og et forebyggingsperspektiv. Gode forløp i overgangen fra psykisk helsevern barn- og ungdom til psykisk helsevern voksne skal prioriteres. En flerkulturell befolkning fordrer økt kulturforståelse og bedre kunnskap om migrasjonshelse. Fysisk og psykisk traumatisk stress hos blant annet flyktninger og asylsøkere 5

6 kan gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Kunnskap og oppmerksomhet omkring etnisitet, kultur og traumatisering er en forutsetning for god forebygging og behandling, og for å ivareta målet om likeverdige helsetjenester til hele befolkningen. I løpet av planperioden vil ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov samt ny nasjonal helse- og omsorgsplan bli iverksatt. Dette vil stille nye krav til samhandling med kommuner og vil kunne endre oppgavefordeling mellom første- og andrelinjetjenesten, herunder også finansiering av tjenester. Det understerkes at i planperioden vil følgende prioriteres særskilt: Personer med rusavhengighet og sammensatte lidelser Eldre Barn og unge Faglig tilnærming Den faglige tilnærming innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bygger på to sideordnede perspektiver: det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene må eksistere side om side og innvevd i hverandre. Det ene kan ikke fungere uten det andre. Opptrappingsplanen for psykisk helse beskriver verdier som innebærer en profildreining av tjenestetilbudet, hvor brukermedvirkning, forebygging og tidlig hjelp er blant grunnpilarene. Med utgangspunkt i brukerfokus og ressurstenking skal behandlingen fremme personlig ansvar og medbestemmelse. Tjenestetilbudet skal i stor grad gis i nærmiljøet. Denne tenkingen fremheves også i opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor folkehelseperspektiv og solidaritet blir pekt på som grunnsteiner for utviklingen. Faglig innhold Tjenestene som ytes ved Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling skal være/ha: Virkningsfulle og kunnskapsbaserte. Sikre, vel dokumenterte og etterprøvbare. Klinikken skal ha høye krav til etterlevelse av behandlingsrutiner og prosedyrer. Sammenhengende og helhetlige. Som hovedprinsipp skal hvert individ møtes med en integrert tilnærming, og med en helhetlig forståelse av individuelle behov. Pasientforløp skal være sikre og koordinerte mellom avdelinger innad i klinikken og på i forhold til somatiske klinikker når det er aktuelt. Det gjelder også i forhold til førstelinjetjenesten. Det forutsettes at informasjonsflyten er god. Preget av brukermedvirkning, både på individ- og på organisasjonsnivå. Effektive, slik at tjenestene ytes uten unødig ventetid, i en så tidlig fase i sykdomsutviklingen som mulig og på riktig tjenestenivå. Tjenesten skal drives på en kostnadseffektiv måte. Prioriteringsforskriften etterleves. Tilgjengelige og rettferdige; befolkning skal sikres et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i Agder. Klinikken arbeider for å sikre ressurstilførsel som muliggjør et tjenestetilbud minst på linje med landet for øvrig. Ny teknologi skal utnyttes for å bedre tilgjengelighet og øke effektivitet, for eksempel gjennom nettkonsultasjoner. 6

7 Organisering og utvikling av tjenestene Framtidig organisering av tjenestene skal understøtte målet om en sammenhengende og helhetlig pasientbehandling. Det er et mål å sikre relasjonell kontinuitet, bl.a. ved å legge til rette for at pasienter trenger å forholde seg til et absolutt minimum av personale i løpet av et behandlingsforløp. Tjenestene skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå og innleggelser i sengepost skal benyttes kun dersom det kan faglig begrunnes. Det er et mål å vri aktiviteten ytterligere i retning av mer poliklinisk og ambulant behandling. Distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal utgjøre hovedfundamentet innen psykisk helsevern for voksne og skal være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og gjennom det ivaretas målet om en desentralisert spesialisthelsetjeneste. Prosessen med omfordeling av ressurser fra psykiatrisk sykehus avdeling til de distriktspsykiatriske sentre må i planperioden videreføres i tråd med nasjonale føringer om en hensiktsmessig fordeling mellom de to innen Parallelt med dette vil oppgaver måtte flyttes fra sykehusavdeling til DPS. En tverrgående sykehusavdeling med lokasjoner i Kristiansand og Arendal videreføres. Tjenestetilbudet innen sykehusavdeling skal ytterligere spesialiseres, bl.a. vil gjelde for tjenester som krever særskilt tilrettelegging av bygg og utstyr, eksempelvis sikkerhetspsykiatri og lukket akuttbehandling, samt tjenester som fordrer spesiell kompetanse. Eventuelle organisatoriske endringer i DPSer må vurderes i sammenheng med endrede rammevilkår og endret tjenesteinnhold. Mål om ressursfordeling mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom (80/20) er oppfylt og skal opprettholdes. For å understøtte målet om at DPSer skal være veien inn til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, skal DPS i løpet av planperioden rustes opp til å kunne yte døgnkontinuerlig akutt- og krisetjeneste. Disse skal samtidig ha en dørvokter funksjon i forholdt til innleggelser i sykehusavdeling. DPS vil i større grad yte tjenester også til den eldre befolkningen, mens sykehusavdeling skal ivaretar et mer spesialisert alderspsykiatrisk behandlingstilbud. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det behov for å tilføre ressurser for å kunne ivareta en døgnkontinuerlig akuttfunksjon, samt øke kapasitet innen avrusning, døgn- og poliklinisk behandling. Økt ruskompetanse i DPS vil bedre tilgjengeligheten for pasienter med både rus- og psykisk lidelse. Det er etablert et behandlingstilbud for innsatte ved Arendal fengsel, Evje avdeling og det vil arbeides med å videreutvikle samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. Innen psykisk helsevern for barn- og ungdom videreføres utviklingen i retning av mer desentraliserte og lokalbaserte tjenester. Etablering av leiligheter for barn, unge og deres familier vil sammen med økt tilgjengelighet til døgnpost i Arendal, kunne bidra til at færre ungdommer blir innlagt i akuttposter i sykehusavdeling. Unge mennesker med sammensatt problematikk trenger sammensatte tjenester. Det er en utfordring å samordne tjenestene som ytes innen TSB og psykisk helsevern barn- og unge (og barnevern), til beste for unge med sammensatt problematikk. Tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom alle relevante tjenesteytere er derfor viktig og vil bli prioritert i planperioden. Samhandling Samhandling er viktig og nødvendig på mange nivåer. I det følgende nevnes noen av de mest sentrale: Det arbeides kontinuerlig med å få på plass forpliktende og gode samarbeidsrutiner, godt samarbeidsklima og god kunnskap om kompetanse og ressurser tilgjengelig internt i foretaket og i klinikken. Dette kan til en viss grad kunne kompensere for manglende fysisk nærhet mellom de ulike aktørene. Det er viktig å sikre gode og koordinerte pasientforløp på tvers av 7

8 klinikker og avdelinger, og å iverksette tiltak som ivaretar målet om helhetlig og effektive behandlingsforløp. Brukermedvirkning på system- og individnivå er et bærende prinsipp i dagens virksomhet og vil bli enda viktigere i tiden som kommer. Et allerede godt samarbeid på dette området forutsettes videreutviklet. Pasienter som i utgangspunktet utredes for somatiske lidelser kan ha uoppdagede psykiskeog/eller ruslidelser og omvendt. Dette er gjerne pasienter som har et omfattende forbruk av spesialisthelsetjenestene. Et godt tverrfaglig samarbeid internt mellom klinikkene, herunder et godt utbygd tilbud innen psykosomatisk liaisontjeneste er derfor viktig. Samhandling omkring områder som rus, medikamentavhengighet og kronisk smerte må også ha fokus. Et akuttilbud innen rus bør videreutvikles i nært samarbeid med eksisterende akuttilbud i somatikk og psykiatri. Ventelig vil behovet for helsetjenester øke mer enn ressurstilfanget i årene som kommer. Det er derfor viktig å videreføre og styrke samarbeid med private avtalespesialister, samt styrke det faglige samarbeidet med private avtaleinstitusjoner innen TSB. Samhandling med fastleger vil være svært sentralt i tiden fremover. Det er et mål å styrke kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene, herunder relevant informasjon om status i behandling av pasient, eksempelvis gjennom halvårlig utsending av oppdatert tverrfaglige behandlingsplan. Klinikken deltar i relevante samarbeidsfora og har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med kommuner. Disse er forankret i overordnede samarbeidsavtaler mellom SSHF og kommunene. Ulike samhandlingsarenaer er aktuelle avhengig av om det er problemstillinger på organisatorisk eller individ nivå: overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS), kommunesammenslutninger eller den enkelte kommune. Det vil i planperioden bli vurdert om det skal opprettes et råd der fagpersoner fra første- og andrelinjetjenesten møtes og kan treffe beslutninger. Dette vil måtte komme i tillegg til klinikkens eksisterende fagråd. Det er inngått samarbeidsavtale mellom NAV Aust- og Vest-Agder og SSHF. Et aktivt og målrettet samarbeid med NAV om visse pasientgrupper kan legge til rette for mer effektive og koordinerte tiltak i forkant, underveis og i etterkant av et behandlingsopplegg. Dette gjelder spesielt gruppen unge personer som står i fare for å bli uføre på grunn av psykiske problemer. Tilrettelegging for tilpasset (yrkesrettet) rehabilitering og ivaretakelse av sosiale og økonomiske behov vil understøtte behandlingen i spesialisthelsetjenesten og lette overgang etter utskrivning. Det kommunale sosial- og helsetilbudet er selvsagt en viktig og integrert del av dette. Personell Endring i tjenestetilbudet i retning av mer poliklinisk og ambulant virksomhet krever endring i retning av økt spesialisering. Endring i pasientsammensetning vil også endre krav til kompetanse blant ansatte. Antall legehjemler til klinikken må økes. Ruskompetansen må styrkes. Innen TSB er det utfordrende å rekruttere og beholde leger og spesialister. Det samme gjelder innen psykisk helsevern med tjenestested i distriktene, om enn i mindre grad. Behovet for spesialister i klinikken må sees i lys av at det er relativt få avtalespesialister i Agder. Andelen avtalespesialister i Agder bør økes. Det er et mål å få styrket veilederkompetansen i klinikken. 8

9 Klinikken vil i planperioden fortsatt arbeide for å sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse og vil prioritere kompetanseoppbygging hos ansatte. Det skal satses på kliniske, praksisnære studier, samt etter- og videreutdanning for ansatte. Det er et mål å integrere klinisk erfaring og forskningskunnskap. Høy etisk bevissthet blant de ansatte er viktig. Arbeidet med HMS i klinikken er systematisk og godt og skal fortsatt prioriteres. Klinikken vil i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) arbeide for å få på plass et embetsstudium i psykologi. Det gode samarbeidet med UiA for øvrig skal videreføres, herunder utvikling av kliniske studier og relevante mastergradsstudier og gjennom ansattes bidrag i undervisning, veiledning og praksis. Forskning Det er et mål å styrke forskningskompetansen, samt videreføre den høye forskningsaktiviteten i klinikken. Særlig innen rusmiddelforskning utmerker klinikken seg, men også innen området psykisk helsevern barn og unge er det et stort og aktivt forskningsmiljø. Det blir viktig å bygge videre på den eksisterende forskningskompetansen og å få på plass robuste forskningsmiljø. Det kan i planperioden være aktuelt å identifisere tema som skal ha spesielt fokus. Det er et mål om at det i klinikken skal være mellom 10 og 15 doktorgradsarbeider på gang til enhver tid. Internasjonalt arbeid Internasjonal samhandling på både klinisk- og administrativt nivå er viktig for å tilføre ny kompetanse og for å få stimulere til nytenkning. Klinikken har fortsatt som prioritet å delta aktivt i relevante internasjonale samhandlingsfora og prosjekter. 9

10 Del 2 hovedelementer i delutredninger DPS med hovedansvar for psykisk helsevern Gjennomføring av føringer gitt av Nasjonal Strategigruppe II medfører en styrking av DPS både mht styrking av døgntilbudet og styrking av Akutt Ambulant Team (AAT). I tillegg til en ressursmessig styrking vil det også innebære endring i oppgaver og ansvar. Hovedprinsippene for psykisk helsevern for voksne vil være: DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen det psykisk helsevern for voksne og være veien inn i det psykiske helsevern, Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) skal høyt spesialiserte funksjoner som ikke kan ivaretas av DPS. I planperioden skal DPS ene: Sørge for utvidede alternativer til døgnbehandling i form av dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling Være i stand til å ta større del av de oppgaver som i dag håndteres ved sykehusavdeling Bidra til å redusere behov for øyblikkelig-hjelps innleggelser ved å etablere lokalt forankrede alternativer til døgnopphold. Bidra til å etablere hastetiltak som kan redusere behovet for innleggelse på tvungent psykisk helsevern Øke tilgjengeligheten til tjenesten ved å utvide akuttilbudet ved DPS til åpningstid 24/7 Overta ansvar for vurdering av alle hastehenvendelser. Sørge for at alle elektive henvisninger vurderes ved DPS. Sikre at pasienter som er ferdig behandlet ved PSA gis den nødvendige prioritet dersom det er behov for videre behandling ved DPS. Hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern innebærer at DPS har ansvaret for akutt tilbud og krisetjenester. Èn døgnenhet ved DPS i hvert fylke bemannes slik at mottak av nye pasienter kan gjøres frem til kl 21, etter klinisk undersøkelse av forvakt ved PSA. Døgnenheten ved DPS Aust- Agder i Arendal og døgnenheten ved DPS Strømme har dette ansvaret. Akutt- og krisetjenester ved DPS ivaretas vil i hovedsak bli ivaretatt av de akutt-ambulante team som vil være kjernen i DPSenes akuttjenester. Akutteamenes funksjonstid utvides til på hverdager og i helg. Akutteamene oppretter passiv vakt i tidsrommet på hverdager og i helg. Det for akutteamets pasienter sikres telefonisk kontaktmulighet i tidsrommet Akutteamene får ansvar for å ta imot alle hastehenvendelser i det psykiske helsevern for voksne på dagtid. Akutteamene får ansvar for å ta imot alle hastehenvendelser i TSB for voksne på dagtid. En sikrer adekvat ruskompetanse i akutteamene 10

11 En skiller tradisjonelt ø- hjelp fra generelle akutttilbud 1. Følgende prinsipper legges til grunn mht ø- hjelp: Ansvaret for å yte ø-hjelp fortsatt skal ligge ved PSA. Ø-hjelp tilbudet for TSB bør fortsatt gis ved de medisinske avdelinger eller PSA DPS Strømme utpekes til å bemanne en døgnenhet for mottak på kveldstid for Kristiansand/Lindesnesregionen og dekker opptaksområdet til DPS Solvang. Tidlig i handlingsplanperioden må det tas stilling til om den geografiske oppdelingen skal opprettholdes eller om DPS Strømme og Solvang skal ha forskjellige profiler og funksjoner, med felles geografisk opptaksområde, eventuelt organiseres som et DPS. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Pasienter med rus- og andre avhengighetslidelser har oftest sammensatte og langvarige behandlingsbehov som utfordrer rusbehandling, psykiatriske og somatiske avdelinger og fordrer utstrakt kompetanse og samarbeid på tvers av avdelinger og med kommuner, ideelle - og brukerorganisasjoner. Avhengighetstilstander påvirker i stor grad barn og øvrige pårørende samt pasientens mulighet til å ivareta seg selv og ansvar for arbeid, økonomi, bolig og sosiale fellesskap. Tilbudet for avhengighetsbehandling er i hovedsak samlet i egen avdeling for rusbehandling med poliklinikker, dag- og døgnbehandling, samt egen FOU-enhet.. Kapasitetsproblemer i døgntiltak innen TSB gir køer og ventetider for avhengighetspasienter som forverrer skader, hindrer oppstart og gjennomføring av behandlingsopplegg og sammenhengende behandlingsforløp. Planen fokuserer følgende: Utrednings- og behandlingsinnsatsen økes og kvalitetssikres med bl.a. spesialister innen psykologi, rusmedisin, psykiatri og nevrologi samt etablering av neuropsykologisk team. Avgiftingskapasiteten økes Kapasitet i døgnbehandling vurderes styrket for unge, kvinner og mennesker med dobbeltdiagnoser. Veiledning og samarbeid med kommunesektoren økes. Nye retningslinjer for pasienter med rusavhengighet og psykiske lidelser (ROP) implementeres i samarbeid mellom ARA og psykiatriske avdelinger i KPH. KPHs samarbeidsavtaler med kommuner videreutvikles og sikrer bedre samhandling på system-, fag- og individnivå for rusavhengige. Samarbeidet med aktuelle private TSB-tiltak styrkes ved avtaler og sammenhengende pasientforløp. Nye eller utbedrete lokaliteter utredes for Rehabiliteringsposten, poliklinikker og døgnenheter. Forskningsinnsatsen styrkes ved økte ressurser til forsker- og stipendiatstillinger Alderspsykiatri Gruppen eldre som omhandles i denne rapporten, innbefatter alle personer i alderen 65 år eller eldre. Dette er i samsvar med hvordan begrepet eldre anvendes nasjonalt. 1 1 Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig 11

12 Befolkningsframskrivninger viser at vi i Norge står overfor en sterk og vedvarende økning i antall eldre. Flere eldre innebærer at kapasitet i eksisterende behandlingstilbud må styrkes, og tjenesteinnholdet videreutvikles og utvides. De fleste eldre vil få dekket sitt behov for tjenester innen psykisk helsevern i førstelinjetjenesten, men en del eldre vil ha behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Noen av disse vil kunne få et adekvat tilbud ved distriktspsykiatriske sentre (DPS er), mens andre vil ha behov for en mer spesialisert alderspsykiatrisk utredning og behandling ved en alderspsykiatrisk enhet i Psykiatrisk sykehusavdeling. Forekomst av samtidige somatiske og psykiske problemstillinger blant eldre stiller strenge krav til velfungerende tverrfaglig samhandling og koordinerte tjenester, både internt i Sørlandet sykehus HF og mellom første og andrelinjetjenesten. Fysisk nærhet mellom somatiske avdelinger og alderspsykiatrisk enhet er nødvendig, og kommunikasjon og samhandling mellom de ulike organisatoriske enhetene må formaliseres. Forekomst av sammensatte lidelser tilsier at legetetthet i en alderspsykiatrisk enhet må være relativt høy. Framtidige konsekvenser av samhandlingsreformen har arbeidsgruppen ikke diskutert da mye ennå er uavklart på nasjonalt nivå, herunder dennes implikasjoner for organisering (og finansiering) innen psykisk helsevern. Handlingsplanen forutsetter at det alderspsykiatriske tilbudet styrkes for å møte dagens og framtidens behov for alderspsykiatri. Pasienter over 65 år vil i sin alminnelighet få et tilbud ved DPS på lik linje med andre. Pasienter med særskilte behov for utredning vil få tilbud i PSA. Tjenestetilbudet der foreslås endret i retning av dag- og poliklinisk behandling, med særlig vekt på ambulant virksomhet. I planperioden : opprettes to alderspsykiatriske ambulante team, ett i Arendal og ett i Kristiansand utarbeides nye rutiner for innleggelser i alderspsykiatrisk sengepost (lokalisert i Kristiansand) for å sikre et likeverdig døgntilbud til hele befolkningen i Agder. blir et tydeligere og et styrket tilbud til eldre i klinikken forøvrig, både innen psykisk helsevern (DPS er) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Økt frivillighet Det er en klar helsepolitisk føring at bruken av tvang 2 i psykisk helsevern skal reduseres. Det er en like klar erkjennelse av at i noen tilfelle er det nødvendig å bruke tvang i behandlingen og for å unngå skade. Denne bruken skal være basert på gode faglige vurderinger og utføres med utgangspunkt i, og med respekt for, pasientens behov og ivaretakelse av alles sikkerhet. Bruken av tvang er et faglig og etisk komplisert tema. Den kan ha negative konsekvenser for enkeltpersoner, samtidig som mange erfaringer viser at tvungen behandling og tvangsmiddelbruk har vært både livsnødvendig og riktig å bruke for å få gitt rettighetsfestet helsehjelp. Bruk av tvangsmidler skal forhindre skader i situasjoner hvor pasienter utsetter seg selv eller andre for fare og er ikke del av noe behandlingsopplegg. Dette er en viktig presisering. Helse og omsorgsdepartementet har i brev til de regionale helseforetakene av 19. mars 2010, stilt krav om at det skal iverksette en regional, forpliktende handlingsplan for å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Frivillighet i behandlingen, respekt for pasientens autonomi og for menneskerettigheter, er viktige og grunnleggende prinsipper i helseretten, både innenfor somatisk og psykiatrisk behandling. Forvaltning av lovverket skal ivareta pasientens behov og respekten for menneskeverdet. De grunnleggende menneskerettigheter skal ikke brytes. 2 Tvang. Begrepsavklaring. Begrepet tvang er sammensatt. Vi velger å dele tvangsbruk innen psykisk helsevern inn i tre hovedgrupper: Etablering av tvungent psykisk helsevern, tvangsbehandling (legemidler, ernæring) og bruk av tvangsmidler (mekaniske midler som belter, korttidsvirkende medikamenter osv.). Tvungent psykisk helsevern kan omfatte to alternative former for tvungent vern; enten tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i godkjent institusjon (innleggelse) eller tvungent psykisk helsevern uten slikt døgnopphold under ansvar av godkjent institusjon. Det er vanlig å bruke to mål på omfanget av tvangsinnleggelser; hvor stor andel av befolkningen som tvangsinnlegges (eks. rate pr innbygger pr år) eller hvor stor andel (%) av alle oppholdene som skjer som tvangsinnleggelse. 12

13 Mest mulig frivillighet i behandlingen er også et uttalt mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse. En høy andel tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet for voksne er ikke forenlig med disse prinsippene. Mennesker med psykiske lidelser skal gis mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltagelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. Tjenestetilbudene må bygge opp under dette. Brukemedvirkning på individ og systemnivå er et bærende prinsipp i organisering av det psykiske helsevernet. Vårt helseforetak må sikre at våre ansatte på alle nivåer er helse- og sosialfaglig kvalifiserte og oppdaterte på gjeldende lovverk, medregnet overnasjonale lover og føringer som Menneskerettsloven og FN s Menneskerettskonvensjon. Fundamentet for god behandling må være sammensatt og basert på ekte psykososiale tilnærminger. I et slikt system må psykofarmaka bare brukes selektivt, i laveste dose, som tillegg til psykososial behandling, når dette ikke viste seg tilstrekkelig. For vellykket iverksettelse må fokus for eksisterende behandlingssystemer skiftes til følgende sentrale intervensjoner. Disse må ha prioritet. Følgende intervensjoner er de viktigste: Arbeid med familien og det utvidede sosiale nettverket fra begynnelsen, i hele behandlingen. Kontinuitet i terapeutisk relasjon, ikke bare behandlingskontinuitet. Lavstimulus, traumafølsomt miljø, med vekt på å være hos den syke. Individuell terapi på individuelle indikasjoner. Støtte i det vanlige livsmiljøet, mest mulig normalisering. Profesjonelle (hjelpere) må ha psykoterapeutisk kompetanse. Tidligst mulig integrering i utdanning og yrke. Tiltak for aldersgruppen år Særlig ungdoms- og tidlig voksenfasen er en krevende brytningstid utviklingsmessig, hvor også løsrivelse fra hjemmet er naturlig. Samtidig har omsorgspersoner krav på at deres muligheter for å være omsorgspersoner ikke svekkes, og styrking av foreldre-/ omsorgskompetansen er svært relevant. Avhengighetsforholdet til nære voksne og til nærmiljø er tydelig, og samarbeid med pårørende og nettverk er derfor spesielt viktig. Ungdomsklinikken i Arendal må oppgraderes for å bedre tilrettelegge for å ha med pårørende under innleggelse. Eget besøksrom/pårørenderom ses som spesielt viktig. Videre har ungdomsklinikken behov for eget mottaksrom avskjermet fra pasientenes ordinære oppholdsarealer. Det trengs egnede arealer for skoleaktiviteter, for fysisk utfoldelse og mer differensierte tjenester, og skjermingsenheten må gjøres større for å være egnet for ulike skjermingsbehov. Døgnenheter i KPH som tar imot unge under 18 år skal kunne imøtekomme barns rett til å ha med pårørende under innleggelse. Her må behovet for tilpassinger vurderes. Alle døgnenheter i KPH bør være godt tilrettelagt for at pasienter kan ha samvær med barn under innleggelse. Gode besøksrom må være et krav, også tilrettelagt for å ha med spedbarn. Liasontjenester Med bakgrunn i økende spesialisering og kompleksitet i tjenestetilbudet, er det et stigende behov for koordinering og samhandling for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for den enkelte pasient. Spesielt er dette en viktig og krevende oppgave når pasienter i sykehuset har behov for at tjenestetilbudet gis på tvers av avdelings- og klinikkgrenser. I forhold til det psykiske helsevern reiser det seg noe prinsipielle spørsmål som knytter seg til synet på sykdom og spesielt pasienters og pårørendes følelsesmessige reaksjoner i tilknytning til sykdom og smerte. Ikke minst innenfor de somatiske avdelinger vil den smerte, de tap, den utrygghet og mulige død som er knyttet til sykdomsforløpet regelmessig gi sterke, men normale, følelsesmessige reaksjoner. 13

14 Prinsipielt bør det, i forhold til slike reaksjoner, være en oppgave for alt helsepersonell (dvs. i alle avdelinger) å bidra til ivaretakelse, bearbeiding, informasjon og nyorientering slik at pasienter og pårørende hjelpes til en best mulig tilpasning og mestring av den sykdom, skade eller død som har inntrådt. Dette omfatter også arbeid med de følelsesmessige reaksjoner. Det vil være etisk og faglig utilfredsstillende dersom slike psykososiale oppgaver skilles ut fra den ordinære kliniske virksomhet ved henvisning til en annen behandler eller tjeneste. Dette kan bidra til en uønsket sykeliggjøring av normale reaksjoner og også representere en hindring i arbeidet med sikring av en sammenhengende, helhetlig tjeneste. Dersom den behandlende somatiske avdeling ikke har den kompetanse som kreves for å ivareta dette behovet, foreligger det et behov for undervisning og veiledning ikke primært for overføring av oppgaven. Samhandlingen mellom KPH og de somatiske avdelinger bør bidra til å understøtte dette faglige utgangspunktet. Det bør derfor stimuleres også til andre samarbeidsformer enn henvisning/utveksling av pasienter. Spesielt er det i forhold til dette utgangspunktet viktig å sikre kompetanseheving og veiledning innenfor de somatiske avdelinger. Det samme utgangspunkt fra KPH`s side bør gjøres gjeldende/kjent overfor kommunehelsetjenesten. Det er en psykisk lidelse (eller et avhengighetsproblem) med behov for spesialisthelsetjeneste eller en kvalifisert mistanke om dette som berettiger en henvisning til direkte pasientrettet tjeneste fra KPH`s side. Det kan også være ulike kompliserende forhold eller risikomomenter - som tilsier henvisning til det spesialiserte psykiske helsevern. Behov for mindre spesialisert psykososial oppfølging, for eksempel etter en utskrivning, bør snarere rettes fra de somatiske avdelinger til ulike kommunale tjenester, ikke til KPH. Det er et klart inntrykk at somatikken ikke kjenner de muligheter som ligger i slike allment tilgjengelige støtte- og veiledningstjenester. Det forutsettes henvisning fra lege ved intern anmodning om (pasientrettet) bistand innad i sykehuset også til KPH. Tjenester med ulike oppgaver, krav til tilgjengelighet og kompetanse Tradisjonelt har det vært vanlig med følgende betegnelser for psykisk helseverns ulike tjenester overfor de somatiske avdelinger. Dette omfatter også forholdet til somatisk pregede problemstillinger mer generelt, blant annet også fra kommunehelsetjenesten. 1. Akutt Psykiatrisk tilsyn 2. Elektivt tilsyn Psykosomatisk poliklinikk 3. Konsultasjon-tjeneste - second opinion Disse ulike former for tjeneste har ulike formål, krav om kompetanse og tilgjengelighet. Henvist problemstilling Henviser Krav til kompetanse i KPH Tilgjengelighet Arbeidsform Akutt Psykiatrisk tilsyn Akutt allmennpsykiatrisk problemstilling hos innlagt pasient: Vurdering av selvmordsrisiko, psykose, atferdsforstyrrelse, rus? Vakthavende lege i somatisk avdeling Allmennpsykiatrisk kompetanse Ivaretas av AAT på dagtid og den ordinære vaktordning innenfor KPH uten om åpningstid av AAT Umiddelbart 24/7 Pasientrettet klinisk tjeneste 14

15 Ordinær liason tjeneste Psykosomatisk poliklinikk Konsultasjonstjeneste second opinion Elektive psykiatriske og/eller psykosomatiske problemstillinger Spesialiserte, og oftest sammensatte, faglige problemstillinger hos innlagt pasient Lege internt i sykehuset Ansvarlig/erfaren lege i somatisk avdeling Spesial/ allmennkompetanse Spesialkompetanse hos dedikert lege/psykolog Elektiv, prioritet etter vanlige kriterier Kort varsel på dagtid Pasientrettet klinisk tjeneste Undervisning/ veiledning i forhold til pasienter og ansatte Pasientrettet klinisk tjeneste Nytt bygg for PSA i Kristiansand Ved siden av arbeidet med Områdeplan for Psykisk helsevern er SSH i ferd med å utarbeide en idefaserapport for bygging av ny sykehusavdeling (PSA) i Kristiansand. Dette arbeidet skjer i samsvar med føringer gitt i Nasjonal Strategigruppe II og har konsekvenser for Områdeplanen mht til dimensjonering av PSA og oppgavefordeling mellom PSA og DPS. 15

16 Del 3 Klinikkens handlingsplan for Det har vært en rekke drøftelser i flere fora for å komme frem til det som skal være klinikkens handlingsplan for perioden. Klinikken har til disposisjon i størrelsesorden 100 mill. kroner, som fordeler seg slik over årene i perioden 14, 28 og 11 mill. kroner. Resultatet av drøftingen har ledet frem til de prioriteringer som fremgår videre i dette kapitlet. DPS 24/7 Av de tiltak som er foreslått i utredningen prioriteres følgende: Styrking av døgnenheten ved DPS Strømme med 5,5 årsverk med kvalifikasjonskrav høyskoleutdanning. Anslått merkostnad 2,8 mill. kroner. Tiltaket iverksettes snarest mulig i Styrking av AAT teamene herunder utviding av åpningstider, alt i samsvar med det som ligger i utredningen. Anslått merkostnad: Kristiansand 3 mill. kroner, Arendal 4 mill. kroner og Lister 3,9 mill kroner. Samlet merkostnad 10,9 mill. kroner. Det forutsettes at hvert AAT har 2 tilsatte med rusfaglig kompetanse, disse stillingene forutsettes finansiert over satsingen som er beskrevet for TSB. Funksjonen til AAT avklares i tråd med nye føringer Styrking av TSB Av alle de tiltak som er foreslått i planen prioriteres følgende i perioden: Tilbudet innen rus- og avhengighetsbehandling styrkes med 5 lege-/psykologstillinger. Fordelingen må det tas stilling til på et noe senere tidspunkt. Anslått merkostnad 4 mill. kroner. Styrkingen iverksettes snarest mulig i 2012 Konvertering av døgnplasser fra DPS til TSB. Det er behov for å opprette minst 2 stillinger. Anslått merkostnad 1 mill. kroner. Tiltaket iverksettes i løpet av høsten 2012 Ambulante tjenester for unge, teamene styrkes med 2 stillinger hver til sammen 4 stillinger. Anslått merkostnad 2,4 mill. kroner. Styrkingen iverksettes snarest mulig i 2012 I tillegg tilsettes 6 personer med ruskompetanse i de Akutt- ambulante team. 16

17 Alderpsykiatri Av alle de tiltak som er foreslått i planen prioriteres følgende i perioden: Oppbygging av 2 fullverdige polikliniske team, ett i Kristiansand og ett i Arendal. Anslått merkostnad minst 4,2 mill kroner. Oppbyggingen skjer gradvis i perioden, og starter tidlig i Utarbeide nye rutiner for innleggelser i alderspsykiatrisk sengepost (lokalisert i Kristiansand) for å sikre et likeverdig døgntilbud til hele befolkningen i Agder. Sikre at det blir et tydeligere og et styrket tilbud til eldre i klinikken forøvrig, både innen psykisk helsevern (DPS er) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjennomføres som en prosses som starter Økt frivillighet Tiltak som vi mener kan øke graden av frivillighet i behandlingsforløpene er sammensatte. De kan dels betegnes i forhold til om de er direkte pasientrettede (person nivå) eller om de er knyttet til tjenestetilbudet (systemnivå). Tiltak på personnivå kan settes inn i en tidslinje ift kontakt med helsevesenet og deles inn til ulike faser: God tilgjengelighet til tjenestene forebygger bruk av tvang fordi man kan søke hjelp tidligere i sykdomsforløpet. Det å gjøre behandlingstilbudene mer tilgjengelige, slik at man kan komme til tidligere i fht. sykdomsforløpet og dermed forebygge alvorligere tilstander som kan kreve bruk av tvang. Et tilbud uten lang ventetid der folk bor er helt i tråd med Samhandlingsreformens målsetting om tidlig intervensjon, forebygging og ettervern i kommunal regi. Lett tilgjengelige tilbud i førstelinjen kan øke frivilligheten da det gir tidlig intervensjon. Tilgjenglige psykologtjenester i førstelinjen burde være et lavterskeltilbud, men det er utenfor denne planen å ta stilling til dette. Oppdages psykoser tidlig slik at vi kan komme raskt inn med individbasert hjelp med lav terskel til den som er rammet, da kan skadevirkningene reduseres både for pasient og pårørende. Hvis spesialisthelsetjenesten i tillegg er med på laget, vil et lavterskeltilbud i førstelinjen kunne monne i kampen mot tvang. Det er viktig å ta med seg at førstelinjen som er involvert i tvangsbruk også må sikres kompetanse i lov om psykisk helsevern. SSHF bør vurdere å sikre at det gis opplæring i psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven og helsepersonalloven, herunder menneskerettigheter, for nøkkelpersonell i kommunene. Veiledningsplikten som SSHF har overfor primærhelsetjenesten må tydeliggjøres spesielt i fht denne pasientgruppen. Hvert enkelt DPS bør inngå samarbeid med de kommunale instansene som har ansvar for de pasienter som er på tvang uten døgnopphold. Fokus på pårørende som en ressurs er av stor betydning. Økt støtte og mestring blant familie og pårørende vil kunne minske innleggelsesfrekvensen hos noen pasienter. Det iverksettes tiltak på 2 nivåer, det er: System nivå Samarbeidspartnere SSHF 17

18 Person nivå Før etablering av tvangstiltak Ved innkomst og oppstart av behandling Behandlingsfasen Oppfølgingsfasen etter bruk av tvang Tiltak for aldersgruppen år Av alle de tiltak som er foreslått i planen prioriteres oppgradering av Ungdomsklinikken i perioden: Omgjøring fra 1 stilling fra hvilende vakt til aktiv vakt medfører en bemanningsøkning i størrelsesorden 1,5 stillinger. Anslått merkostnad 0,9 mill. kr. Det presiseres at alle kostnadsanslag over er helårsvirkning. Til sammen er merkostnadene på 26,2 mill. kroner. Kostnadsberegningen er omtrentlig da reelle lønnskostnader vil avhenge av hvilke kvalifikasjoner tilsatt personell innehar. Videre er det i liten grad tatt hensyn til annet enn lønnskostnader. Langtids syke Behandlingstilbudet til personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det er ved flere enheter i klinikken bygget opp spesialiserte tilbud for personer med personlighetsproblematikk. Dette arbeidet skal fortsette og det er også et mål at det på begynnes forskningsprosjekter knyttet til behandling av denne gruppen pasienter. Det synes imidlertid som om gruppen av pasienter med de mest alvorlige formene for personlighetsforstyrrelser ikke favnes godt av de nevnte spesialiserte tilbud. Dette er en gruppe pasienter med stort lidelsestrykk, stort funksjonsfall, og ofte stor komorbiditet og komplekse symptomer. Selv om gruppen utgjør en relativ liten andel pasienter står de for en vesentlig større andel av de samlede helseressurser. Dette skyldes at denne gruppen ofte mottar hyppige helsetjenester fra en rekke enheter i og utenfor KPH. I mange tilfeller kunne nok disse tiltakene vært bedre koordinert. Det er grunn til å stille spørsmål ved om ressursene kunne vært utnyttet på en mer effektiv måte samtidig som pasientene sikres en bedre behandling. I løpet av perioden for denne områdeplan skal klinikken evaluere det eksisterende tilbud til denne pasientgruppen og vurdere hvilke endringer som kan gjøres for å nå ovennevnte målsetning. Behandlingstilbud til pasienter med begrenset boevne Samhandlingsreformen vil i stor grad kunne medvirke til at pasienter med alvorlig psykisk lidelse og begrenset boevne kan få et tilbud som tilfredsstiller disse. Dette gjelder forholdsvis få pasienter, men denne gruppen faller ofte mellom to stoler. Nasjonale føringer om økt poliklinisering med reduksjon av sykehussenger som virkemiddel tar i liten grad hensyn til disse pasientene. KPH vil samarbeide med kommunene for å gi et bedre tilbud til denne gruppen. Kvalitetsarbeid Klinikk for psykisk helse ar drevet systematisk forbedringsarbeid siden den ble etablert. Dette har medført at klinikken nå er akkreditert av IKAS i henhold til det danske kvalitetssystemet DDKM. Arbeid med kvalitet vil ha høy prioritet i handlingsplanperioden. Pasientbehandling ved KPH skal være sammenhengende og helhetlig. Det er et overordnet mål å sikre kontinuitet, bl.a. ved å legge til rette for at pasienter skal måtte forholde seg til så få behandlere som mulig i løpet av et behandlingsforløp. Arbeide med kunnskapsbaserte behandlingslinjer vil forsette. 18

19 Det vil i planperioden være fokus på faglig kvalitet ved å øke kompetanse hos personalet og evaluere effekt av den behandling som gis. Det skal lages en overordnet handlingsplan som samordner og prioriterer de nødvendige initiativ. For å øke læringseffekten av det forbedringsarbeid som foregår vi KPH utarbeide en database/felles portal slik at avdelinger og enheter kan lære av hverandre. Forskning Klinikken har helt siden opprettelsen hatt et fokus på forskning. Så vel psykisk helse som rus feltet er tradisjonelt forskningssvake områder, men de senere årene har det i KPH vært over 15 doktorgradsarbeider underveis. I strategiplanen er det et mål at det til enhver tid skal være doktorgradsarbeider i KPH. Dette er et mål som vi ønsker å vektlegge i handlingsplanperioden. ABUP har vært en foregangsavdeling og har de siste årene hatt ca 15 arbeider underveis. I avdelingen har man etter hvert fått flere postdok prosjekter. Dette er en utvikling som vi i handlingsplanperioden ønsker å videreføre slik at avdelingen kan få status som universitetsavdeling. ARA har også hatt en liten men svært produktiv forskningsenhet i en årrekke. For tiden har man tre doktorgrader underveis. Forskningsarbeidet i avdelingen skal videreføres og utvikles i handlingsplanperioden. I de øvrige avdelingene vil KPH satse på å utvikle forskningsaktiviteten videre. Vi ser dette som viktig både som et ledd i kvalitetsarbeidet, som for å inspirere til god klinisk praksis og for å rekruttere godt. Flere avdelinger er kommet godt i gang, og vi ønsker at det i handlingsplanperioden er minst et doktorgradsprosjekt i hver avdeling. Som et ledd i denne planen vil KPH ta del i det såkalte dobbeltkompetansprogrammet for psykologer. Dette er et program med syv års varighet, som føre frem til så vel spesialitet som doktorgrad for de som deltar. Universitetet i Oslo har vist interesse for å stille en stipendiatstilling til rådighet, og universitetet i Bergen ønsker at vi deltar i forskning knyttet tvangslidelser i dette programmet. For å koordinere forskningsaktiviteten i klinikken ønsker vi i handlingsplanperioden å tilsette en forskningskoordinator som skal samhandle nært med forskningsleder i SSHF Brukermedvirkning Brukermedvirkning defineres i St.meld som følger: De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Medvirkningen er viktig for behandlingens kvalitet og innhold og bør på individnivå skje kontinuerlig gjennom planlegging og gjennomføring gjennom hele behandlingsforløpet. Individuell plan og behandlingsplaner er spesielt viktige for å sikre effektiv innsats i samsvar med pasientens egne målsettinger og vil bidra til sammenhengende behandlingsforløp. Helse Sør-Øst RHF har presisert viktigheten ved brukermedvirkning, Klinikk for psykisk helse har som prinsipp at det skal være brukermedvirkning på alle nivå fra det systemiske nivå til brukermedvirkning ved individuell behandling. En klar føring for planen er at Helse Sør Øst RHFs 13 prinsipper for brukermedvirkning aktivt skal tas i bruk gjennom involvering av både brukere og pårørende i utvikling av fagfeltet samt i utformingen av tjenestene. KPH ønsker fortsatt å være i første linje i forhold til å utvikle brukermedvirkning. Samhandling Kommunene har ansvar for å gi generelle og tilpassede tjenester til befolkningen. Det er svært viktig at kommunene og den spesialiserte helsetjenesten videreutvikler et fruktbart samarbeid. Samhandlingsreformen vil være et sentralt element for å videreutvikle samhandlingen mellom de to forvaltningsnivåer. Samhandlingsreformen har som intensjon å satse på folkehelse ved forebygging og større ansvar for behandling i kommunene ved overføring av oppgaver, kompetanse og ressurser dit og 19

20 spissing av 2.linjetjenestens oppgaver. Samhandlingen mellom og innen kommuner og sykehus skal styrkes, bl.a. ved avtaler og økonomiske insentiver. Stortinget vedtok i juni 2011 ny kommunal helseog omsorgstjenestelov samt folkehelselov knyttet til Samhandlingsreformen. Kommunene skal bl.a. etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelptilbud. Samordning og kontinuitet mellom KPH og kommunene Brukerne er opptatt av trygghet og forutsigbarhet, riktig hjelp og nærhet til tjenestene. Dette fordrer at: Det som kan behandles i kommunen skal behandles i kommunen Spesialisttjenester må gjøres mer tilgjengelige for befolkning og kommunale samarbeidspartnere, helst gjennom konsultasjons-/ambulante team. Tverretatlige fellesarenaer med felles fokus/innsats bør prioriteres for fast samarbeid. F.eks. skoler, familiesentra m.m. Det bør ytes ekstra hjelp av helseforetaket til ungdom i barneverntiltak og/eller private rusforetak der ungdommens behov tilsier det. Samarbeid i saker bygger opp under erfarings- og kompetansedeling, gir felles forståelse og kompetanseløft. Behandlingsnettverk bør prioriteres for å sikre lokal forankring og samarbeid på hjemmearenaen. Arbeid rundt felles pasienter er en god og effektiv måte å få til en kompetanseheving uten at det går på bekostning av direkte tid med pasienter. Hospitering er et annet godt alternativ, men kan ofte virke vanskeligere å gjennomføre med mindre det er klare krav til at dette skal gjøres. Finansieringsordningen/refusjonssystemet og kvalitetsmål må utformes slik at det understøtter økt samhandling og samarbeid. Elektronisk kommunikasjon bør videreutvikles til sikre og smidige to-veis systemer for info.utveksling. Videre bør det sikres meldesystemer ved innleggelse-/innskriving og utskriving av helseforetaket samt stilles krav til samarbeidsmøte under innleggelse (evt. Konkret avtale om videre samarbeid). Samarbeidsparter innen både 1. og 2. linjen må alltid kontaktes/innkalles når det anses nødvendig. Samarbeid bør bidra til å styrke allerede eksisterende innsatsområder i kommunene, og ut fra allerede eksisterende samarbeidsarenaer. Ved ønske om nye innsatsområder eller andre samarbeidsarenaer bør dette drøftes. I Agder har en allerede etablert omfattende avtaler og samarbeidsnettverk mellom kommuner/kommunenettverk og SSHF. Samhandlingen innen psykisk helsevern og rus må i tillegg reguleres gjennom samarbeidsavtaler og faste samarbeidsmøter, mellom SSHF/KPH og de 5 kommuneregionene. Samhandlingsreformen har ennå ikke økonomiske konsekvenser for fagfeltet psykisk helse som også omfatter rus- og avhengighetsbehandling. Da det av denne grunn er det uklart hvilke effekter reformen får for psykiatri og rusbehandling kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, har en i planen ikke forskottert effekter av Samhandlingsreformen. Planen bygger på en videreutvikling av dagens samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Gjennomføring i 2012 I budsjett for 2012 er det forutsatt innpassing av tiltak iht handlingsplanen innen en budsjettramme på 14 mill. kr. Når det gjelder prioritering av nye tiltak må en videre ta hensyn til: Følgende tiltak gjennomføres umiddelbart. - Styrking av døgnenheten på DPS Strømme - Styrking av Ungdomsklinikken - Styrking av ambulante tjenester for unge AAT bygges ut i samsvar med Handlingsplanen. 20

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. OSS Klinikksjef Oddvar Sæther

Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. OSS Klinikksjef Oddvar Sæther Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling OSS 13.09.2013 Klinikksjef Oddvar Sæther Organisasjon 2013 KPH Stab ABUP ARA PSA DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 20.09.10 22.09.2010 Arne Johannesen 1 Situasjonsbeskrivelse rusfeltet Forebygging og tidlig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus- og avhengighetsbehandling, PhD Avdeling psykisk helsevern og rus NKT TSB 8. desember 2017 gwe@helsedir.no

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved SSHF KPH Systematisk oppfølging av krav og forventninger til virksomheten (OBD 2018) Styringsmål Status for noen fokusområder Oppfølging

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis

Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner

STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 15/06232 Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner Sammendrag: I regi av Helse Sør-Øst har prosjektet «Helsehjelp

Detaljer

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner

Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner Veiledning for samarbeid mellom avtalespesialister og helseforetak/andre institusjoner 1. Formål med veilederen Formålet med veiledningen er å klargjøre ansvar og roller, gi oversikt over aktuelle samarbeidspartnere,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE 1. Innledning/ lovgrunnlag Prosjekt Oppsøkende Rusteam Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold HF.

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Rus og psykiatri 16.09.07 Unni Aker Klinikk rus og avhengighet, AUS koordineringsenheten 1 Si noe

Detaljer

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig

Detaljer

Vil gi kommunene ansvar for DPS

Vil gi kommunene ansvar for DPS Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Samhandlingskonferansen I Sogn og Fjordane 2018 Gitte Huus, Helsedirektoratet Disposisjon Hva er et pakkeforløp? Pakkeforløp psykisk helse og rus Innhold i de fleste

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer