1/2011. ung& fri. Parkour den nye folkesporten Trekant med tabloidavisene Gjør dere klare for den store ungdomsfesten! Barnevernet svarer for seg

Transkript

1 1/2011 ung& fri et blad fra Ungdom & Fritid landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus Parkour den nye folkesporten Trekant med tabloidavisene Gjør dere klare for den store ungdomsfesten! Barnevernet svarer for seg

2 leder Vi er nå to måneder inn i det nye året og vi nærmer oss Ungdom & Fritids landsting med stormskritt. Landstinget går av stabelen april og markerer starten på neste toårsperiode. Her legges rammene for organisasjonen de neste årene. På Landstinget har dere muligheten til å påvirke Ungdom & Fritid direkte. Til dette landstinget har vi mye spennende å legge frem for dere. Hvis du vil vite mer om hva som foregår på landsting og hvorfor du burde stille, kan du lese om hvordan ungdomsrepresentant i styret Vegard Winters opplevde sitt første landsting på side 21. Hvis noen har egne forslag eller innspill til saker til landstinget vil jeg oppfordre alle til å sende inn disse til oss før 11. mars. Påmeldingslenke for landstinget finner du på På Landstinget har dere muligheten til å påvirke Ungdom & Fritid direkte Nå er også årets frifondrunde åpent for søknader, og vi håper selvfølgelig at så mange som mulig skal få glede av årets penger. I dette nummeret av Ung & Fri gir vi deg nødvendig informasjon om hvordan klubben din kan søke om penger. På side 20 kan du lese om et av prosjektene som fikk Frifond-midler i form av prosjektstøtte i Cabaret vs. Hiphop er et årlig ungdomsshow, som i fjor hadde hele 150 deltakere. Det er virkelig noe å strekke seg etter! Ha et fantastisk klubbår alle sammen! Bård Krog Vinge, styreleder i Ungdom & Fritid Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Nicolai Steineger info@ungogfri.no Grafisk form og trykk Borg as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks post@ungogfri.no ISSN:

3 05 Parkourutøvere vil komme seg fram så raskt som mulig, men det betyr ikke at de har dårlig tid. innhold 04 Gjør lokalvalget 2011 til et ungdomsvalg! 05 Parkour i parken 08 Trekant med tabloidavisene 10 UKM et springbrett til berømmelse 10 Stor hiphop-festival på Sørlandet! 12 Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! 14 Frifond 2011: Millioner til klubbene 15 Cabaret vs. hiphop 16 Ta kontroll på Facebook 17 Landstinget Barna krevde svar 20 Kompetanseløftet fortsetter høsten Nyttig nyttårslunsj 24 Samhold gir styrke 26 Oppklarende svar fra barnevernet 08 Thomas Albertsen Dahlen forteller om hvordan det var å havne midt i mediestormen. Foto: Ole Kaland, NRK Gjør dere klare for den store ungdomsfesten 30. april! FRITIDS- KLUBBENES DAG 13 D`Voice Hip`N Hope er en storstilt festival i Vennesla, som gir ungdommen et rusfritt alternativ natt til 1. mai. 3

4 gjør lokalvalget 2011 til et ungdomsvalg! 12. september inntar 16- og 17-åringer valglokalene i 20 kommuner rundt om i Norge. Hvis mange nok engasjerer seg, kan valget både vise politikerne at tiden er inne for å la ungdom få mer innflytelse i politikken, og gjøre det umulig å overse de sakene ungdom er opptatt av der de bor. Ungdom & Fritid jobber for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved ved lokalvalg. Det vil være en viktig styrking av ungdoms rettigheter og mulighet til demokratisk påvirkning. Det er bare dere som kan gjøre valget i 2011 til et ungdomsvalg, men vi har noen hjelpemidler på lager. I forbindelse med høstens valg deler vi ut penger gjennom Frifond Stem! og verver engasjerte ungdommer i forsøkskommunene til demokratiagenter. med å spre budskapet om å bruke stemmeretten til andre ungdommer og skape oppmerksomhet rundt politiske saker som ungdom i kommunen er opptatt av. Du vil få god opplæring av LNU og du får betalt for jobben. For å passe til rollen som demokratiagent bør du være utadvendt, samfunnsengasjert, like å argumentere for noe du brenner for, og ha lyst til å jobbe for å gjøre Norge til et bedre demokrati. Ønsker du å bli demokratiagent eller trenger mer info, send en e-post til heidi@ungogfri.no. Frifond Stem Gjennom Frifond Stem! kan dere søke om inntil kroner for å gjennomføre aktiviteter som skal øke politisk engasjement og valgdeltakelse blant ungdom. Det kan for eksempel være opptrykk av plakater, stands, debatter, teater, konsert, seminar, lage film, festival, lage magasin, dialogmøter mellom politikere og ungdom eller en hel rekke andre ting. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Mer info om Frifond Stem! finner du på Demokratiagenter Hvis du bor i en av forsøkskommunene, kan du søke om å bli demokratiagent. Demokratiagentene skal hjelpe til 44

5 parkour i parken Det er grått i været, og minst ti kuldegrader. Statuene i Vigelandsparken er dekket av rim. Jeg står ved Monolitten og ser utover massen av turister som tar bilder av hverandre mens de hermer etter statuene. Til slutt får jeg øye på et par gutter som står og betrakter de massive granittgjerdene rundt monolitten med en granskende mine. Tekst og foto: Nicolai Steineger 5

6 n Seiersten (20), F.v: Lars Christia Birovljev (20), (16), Sebastian ten jør Sk r tte Pe nnes (16). Gjø ein rst To ), (20 Lars Klingenberg Hver lørdag klokka to møtes utøvere av parkour, såkalte traceurer, ved Monolitten for å trene. Parkour går ut på å bevege seg fra et sted til et annet på en så effektiv og rask måte som mulig. Det innebærer for eksempel å hoppe over høye gjerder, løpe oppover vegger som ser totalt uoverkommelige ut og hoppe fra tynne rekkverk til stolper som ser ut til å stå alt for langt unna. Fraværet av konkurranse er et viktig kjennetegn for parkour. I stedet for å fokusere på å bli bedre enn andre, er oppmerksomheten rettet mot en selv. Kontrasten mellom de fastfrosne statuene og de nesten unaturlig fleksible traceurene er påfallende. Etter hvert kommer flere til, og til slutt er de blitt fem. De utveksler utfordringer og tips. En av de fremmøtte, Lars Klingenberg, forteller at han bare har holdt på med parkour siden sommeren, men at han har drevet litt med capoeira tidligere. Han kom i kontakt med miljøet gjennom parkour.no, som er det største forumet for parkour-entusiaster i Norge. - Jeg skrev at jeg var ny og hadde lyst til å begynne med parkour, og kom fort i kontakt med de som har holdt på lengst her. Jeg joina dem og ble kjent med masse nye folk. Det ble arrangert treninger her og det var veldig sånn gjør det du føler for og ikke noe press. Jeg var jo helt ny mens de hadde holdt på i seks år. Parkour har de siste årene spredt seg raskt over hele verden, 6 Lars Christian Seiersten har drevet med parkour i rundt 4 år, og ser hakket mer vågal ut enn de andre. både i populærkulturen og blant vanlige folk. De luftige svevene og det faktum at alle kan gjøre det, gjør parkour perfekt for internettvideoer. Youtube er en viktig grunn til at parkour har blitt så populært. I dag ligger det over en halv million parkourvideoer på nettstedet. Bevegelsesdisiplinen parkour ble grunnlagt av franskmannen David Belle på 80-tallet, som en utvikling av ninja-leken han og kameratene drev med i barndommen. Barndomsvennen Sebastien Foucan skapte disiplinen freerunning. Foucan er mannen som flykter opp i en

7 Sebastian Birovljev viser en av de grunnleggende bevegelsene i parkour. En vault innebærer at man bruker kroppen til å få mer fart når man hopper over et hinder. heisekran i den halsbrekkende åpningsscenen i James Bondfilmen Casino Royale. Lars Christian Seiersten tar en pause fra treningen i Frognerparken for å forklare forskjellen mellom de to displinene: - Det vi driver med er egentlig begge deler. Jeg pleier å si at parkour er å komme seg fra A til B på raskest mulig måte, mens freerunning handler mer om å komme seg dit med stil. I parkour tar du ikke så mye flips, sånn som vi driver med i dag, men det handler mer om effektiv klatring. Vi har jo mulighet til alt sammen her i Frognerparken og driver egentlig med både freerunning og parkour. Lars tar løpefart mot en snøhaug og kaster seg rundt i en flip. Bak meg balanserer Lars Christian på hendene på en tre meter høy stolpe. Det ser skummelt ut. På youtube kan man se utøvere hoppe mellom hustak og mellom gelendere i trappeoppganger, der kirurgisk presisjon utgjør forskjellen mellom et imponerende videoklipp og den sikre død. Lars forsøker å berolige meg: - Det handler mye om det å være trygg på deg selv i det du gjør. Lars Christian har holdt på en god stund og tar litt større sjanser. Men det er fordi han vet hvor mye han kan. Det handler om at det du kan, det kan du og så må du presse deg litt til. Men vi har alltid sikkerheten i bakhodet hvis jeg gjør det, det og det hva kan gå galt? Og hvordan kan jeg forhindre at det går galt?. En mann som er på tur med en sønn i barnehagealder krever å få se noen triks. Guttene ser på hverandre og ler. Lars svarer med et litt upresist hopp som krasjlander i en snøfonn. Han ser fornøyd ut: - Det blir mye kødding når vi trener! 7

8 trekant med tabloidavisene Ung & Fri snakket med Trekant-Thomas, eller Thomas Albertsen Dahlen, som han egentlig heter, om hvordan det oppleves å bli fanget opp av det fryktede og ofte sterkt ettertraktede mediesøkelyset. Og om hvordan det er når lyskasterne flytter seg videre, på jakt etter neste katastrofe eller kjendispar. Tekst: Nicolai Steineger NRK-serien Trekant skapte seerrekorder på NRK i fjor høst. Det var ikke første gang NRK laget en tv-serieom sex, men det lekne formatet som insisterte på at sex bare er gøy og fraværet av moralske undertoner, førte til heftig debatt. Er det virkelig riktig å gi inntrykk av at one-night stands er uproblematisk? Hva med kjønnsykdommene? Og hva med ekteskapets trygge rammer? Midt oppe i mediestormen, som førte til en rekke avisforsider, mange spaltekilometer og hovedinnslag i en rekke radio- og tv-debatter, sto tre ungdommer uten medieerfaring. De var programledere, men også realitydeltakere med halvnakne menn i lakk og lær utenfor døra, som hadde oppgaver til dem. Thomas Albertsen Dahlen var en av deltakerne i programmet. Hvordan var dere forberedt på mediestormen? - Vi ble forberedt på at dette var et sexprogram, som garantert kom til å få oppmerksomhet og at folk kom til å forbinde oss med sex. Vi fikk hemmelige nummer, og fikk mye hjelp av pressekontaktene i NRK. Men det var nok ingen som visste at det kom til å bli et så stort trykk. Vi var forbredt på at det kom til å bli mye media, men det er jo en helt ny situasjon. Hvilke reaksjoner har dere fått på programmet? - Det er jo noen som ikke liker programmet, og ikke liker oss programledere. Sånn vil det være uansett hva det dreier seg om. Men jeg har fått ekstremt mange positive tilbakemeldinger. Det er mange som smiler på gata. Også de andre deltakerne fikk merke medietrykket. Den yngste av deltakerne, Marie Kinge, kunne se et utfordrende bilde tatt fra serien på forsiden av Dagbladet, med overskriften Marie (18) pornospilte for NRK. Dagbladet ville ikke beklage saken, men kom i stedet med en presisering der de skrev at forsiden kunne gi et feilaktig inntrykk av situasjonen. Thomas har forståelse for medienes logikk, men synes også at det kunne gå for langt. - De vil jo selvfølgelig skrive om ting som selger så godt som mulig, og da vil de gjerne få fram det verste, beste eller heftigste. De behandlet oss som profesjonelle, men det gjorde jo også at vi ble ganske profesjonelle. Likevel er det mange avisoppslag de gjerne kunne ha spart seg for. For eksempel ble jeg spurt om jeg liker eldre jenter. Jeg svarte at jo da, jeg liker eldre og større jenter. Men da jeg leste det virket det som om jeg var veldig opptatt av overvektige kvinnfolk. Da tenkte jeg at det der kom jo helt gærent ut. 8

9 Foto: Tom Øverlie, NRK P3 Reality-bølgen De siste tiårene har realityfenomenet virkelig skutt fart. I dag kan unge folk uten spesielle kvalifikasjoner melde seg på realityprogrammer og bli kjendiser. Noen klarer å skape seg en karriere som yrkeskjendiser etterpå, noen blir glamourmodeller eller programledere, og noen forsvinner ut i det store intet. Felles for realitydeltakerne er at de sjelden vet så mye om hvordan de skal forholde seg til media. Mange av dem angrer dypt på at de deltok i ettertid. Thomas sitter igjen med flest positive erfaringer. Tror du det ville vært annerledes å bli kjent gjennom Paradise Hotel? - Jeg ville aldri ha meldt meg på Paradise Hotel. Forskjellen er at det vi gjorde var et informasjonsprogram gjennom NRK, som er statskanalen. Jeg håper vi blir tatt litt mer seriøst som programledere enn de som er med på det der. For å si det sånn, de er enda litt mer deltakere enn vi. Vi var deltakere, men vi var jo også programledere. Ga mersmak Selv om det kunne være slitsomt å være i rampelyset, synes Thomas at opplevelsen var lærerik. - Jeg har nok utviklet meg selv på mange måter, det er kanskje det jeg har lært mest av. Det var så mye nytt og så mange nye folk. Så det var jo en livserfaring. Hvis jeg hadde blitt med på Farmen for eksempel, hadde det nok ikke blitt så mye mediestyr rundt det. Men jeg har jo liksom hoppa rett inn i den største pakka her. Så det har jo vært en veldig ekstrem opplevelse. Hva har vært mest negativt? - Når du er på TV så gjør folk seg automatisk opp en mening om hvordan du er. Jeg ser ikke så mye negativt med programmet, men det er kanskje det som er det verste. Det var et veldig kjør til tider, så det var godt å slappe av litt når det var ferdig. Men samtidig så venner man seg jo litt til det. Det er jo spennende å være aktuell. Og så er det jo selvfølgelig fortsatt folk som vil ha en bit av oss innimellom. Det blir liksom ikke helt borte med det første. Men jeg kunne godt tenke meg å komme tilbake. Det er altså en viss sjanse for at vi ikke har sett det siste av Trekant-Thomas. 9

10 ukm - et springbrett til berømmelse I disse dager arrangeres det lokalmønstringer i UKM over hele landet. UKM har vært et viktig springbrett for mange artister som senere har gjort stor suksess. Tone Damli Aaberge, Odd Nordstoga, Jaga Jazzist, The Blacksheeps og Hanne Hukkeberg har alle stått på UKMscener rundt om i landet. Tekst: Nicolai Steineger fritidsklubb storslagen h festival på fritidsklubbens dag: Helgen fra 29. april til 1. mai er det duket en stor rusfri ungdomsfestival på Moonlig Vennesla kommune. Festivalen går under D Voice-Hip n Hope. Som navnet antyder, og hiphop-musikk tema for festivalen. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er et årlig arrangement, som skal være ungdommens egen kulturarena, nasjonalt, regionalt og lokalt. Helt siden 1987 har UKM gitt ungdom en scene å stå på og et publikum å vise seg frem for. Nå deltar over ungdom i UKM hvert år. I Lyngdal i Aust-Agder er det stor interesse for Ungdommens Kulturmønstring (UKM). Til sammen er det 31 påmeldte innslag. UKM-ansvarlig Pål Fosse, forteller at salen som regel fylles til randen av publikum under UKMarrangementet. - Stort sett er sånne lokale arrangementer veldig populære. Folk vil ha ting fra bygda. Men det er jo klart det inkluderer foreldre og besteforeldre som skal se sine unge og håpefulle. Han mener arrangementet spiller en nøkkelrolle i å løfte ungdomsartister ut av gutterommene og øvingslokalene. - UKM er viktig fordi mange får sin første sceneerfaring her. Det handler om å ta skrittet opp på scenen, og å komme seg ut og vise seg fram. Dessuten er det lav aldersgrense og et profesjonelt arrangement både teknisk og arrangørmessig. Det skal være høyest mulig kvalitet på det. 10

11 ens stor dag: hiphop-festival iphop på sørlandet! for ht i navnet er rap Helgen fra 29. april til 1. mai er det duket for en stor rusfri ungdomsfestival på Moonlight i Vennesla kommune. Festivalen går under navnet D Voice-Hip n Hope. Som navnet antyder, er rap og hiphop-musikk tema for festivalen. Tekst: Nicolai Steineger Flere spennende arrangementer er allerede på trappene i forbindelse med Fritidsklubbenes dag 30. april. På Sørlandet samarbeider en rekke kommuner om å lage en stor ungdomsfestival i Vennesla. Dette er en festival av ungdom, for ungdom. Over femti ungdommer har jobbet med festivalen siden august De er involvert i alle ledd fra lyd, lys, filmproduksjon og scenerigging, til vakthold, kiosk og konferansier. Festivalen er ment å være et trygt og rusfritt tilbud for alle. Dejan Vasic, som jobber på Moonlight i Vennesla, forteller at datoen for festivalen ikke bare skyldes Fritidsklubbenes dag. - Det er ingen hemmelighet at mange mindreårige debuterer med alkohol og andre rusmidler natt til første mai. Initiativet til festivalen kommer fra flere kommuner i Aust- og Vest- Agder som ønsker å skape et godt og populært tilbud som er rusfritt for ungdommene denne helgen. Festivalen tar sikte på å dele opp deltakerne i tre grupper. Den ene gruppen er ungdom som overnatter på Vennesla ungdomsskole, der det ikke er flere enn syv ungdommer for hver voksen leder. Den andre gruppen er ungdom som reiser med buss som blir satt opp i forbindelse med festivalen. De kommer når programmet starter, og skysses hjem ifølge av ungdomslederne når arrangementet er ferdig for dagen. Den tredje gruppen er ungdom som tar seg til og fra arrangementet på egenhånd. - Allerede nå kan vi røpe at Erik og Kriss er booket til festivalen, og flere bookinger pågår i skrivende stund. Ellers ønsker vi å få med så mange lokale artister som mulig. Dette blir en gylden mulighet for de mange til å vise seg fram på ei scene. Ellers er artister som Brocks, Yenemesis, N&N, Kenema & Kjødde, Seven & Sowdiak, G3, Childhood Squad, Sara & Arash fra Sørlandet booket inn. Komplett hiphop-festival Festivalen har et spennende program, som er bygget rundt hiphop-sjangeren og alle dens aspekter. - Det blir en rekke konkurranser med utgangspunkt i hiphop-kulturen, slik som konkurranse i hiphop-dansing og rapbattles. Skating og graffiti blir også representert gjennom workshops og show, forteller Dejan. D Voice-Hip n Hope søker unge rappere Dersom du kunne tenke deg å stå på scenen på D Voice- Hip n Hope, kan du ta kontakt med Dejan. De som er interesserte kan sende en e-post til dejan.vasic@vennesla.kommune.no innen 28. mars, gjerne med en vedlagt lydfil. - Det er mange talentfulle rappere rundt om i landet som vi gjerne vil ha på scenen. Sett av datoen! Dejan håper at så mange som mulig tar turen innom Vennesla, kun 15 kilometer utenfor Kristiansand, denne helgen. Hovedmålgruppen er år, men også de som er yngre er velkomne i følge med en voksen. På lørdagen er det aktiviteter på festivalområdet hele dagen. - Denne festivalen er det et must å få med seg og er åpen for alle som måtte ønske å komme! 11 11

12 gjør dere klare til årets store ungdomsfest! Den siste helgen i april feirer fritidsklubber og ungdomshus over hele landet Fritidsklubbenes dag, og i år braker det løs lørdag 30. april. Inviter lokalpolitikere, media og andre i nærområdet, og vis dem hva som rører seg i ungdomsmiljøet! Det er vanskeligere å legge ned en klubb som gjør seg synlig i bybildet, og som man føler at man kjenner. Fritidsklubbenes dag arrangeres hvert år for å markere behovet for fritidsklubber. Dette er en gylden anledning til å flytte noe av kreativiteten og skapergleden fra klubblokalene og ut på gaten så alle får se. Det er helt opp til klubbene selv hvordan de vil markere dagen. Mange klubber går sammen og lager større konserter, turneringer, markeder og stands. Andre har mindre arrangementer på sin egen klubb. Uansett burde ingen la sjansen gå fra seg til å vise fram klubben fra sin beste side. Oslo-klubbene feiret fjorårets Fritidsklubbenes dag med et storstilt arrangement i Gamlebyen Skatepark, der konserter, skating, grafittiworkshop, danseshow, filmpremiere og apeller var noen av hovedingrediensene. Det ble en kjempesuksess, og ungdom fra hele byen flokket seg til arrangementet. Vi anbefaler dere å begynne planleggingen av dagen allerede nå, og benytter anledninger til å ønske alle en knakende god Fritidsklubbenes dag! SHOW UP! 12

13 FRITIDS- KLUBBENES DAG show up! Materiell dere kan bestille hos oss: T-skjorter (str. S, M, L, XL) 79 kr/pr. stk Plakater (50x70cm) 16 kr/pr. stk Klistremerker (7x7cm) 49 kr/ pr. 10 stk Porto kommer i tillegg Hver klubb kan bestille 100 flyers og 3 plakater gratis! (porto blir ca kr 165,-). Ønsker klubben plakater og flyers utover dette koster det 16 kr pr. plakat og 30 kr for100 flyers. Send bestilling innen fredag 8. april med hva dere ønsker av materiell og antall, samt fakturaadresse og medlemsnummer til post@ungogfri.no 13

14 millioner til klubbene! Mangler dere utstyr til aktiviteter? Lyst til å starte opp prosjekter, men trenger penger? Ønsker dere støtte til å samarbeide med andre klubber? Tekst: Marit Bredesen Søk om frifondsmidler nå! Frifond er en statlig støtteordning for barne- og ungdomsaktiviteter. Ungdom & Fritid får som landsdekkende organisasjon frifondsmillioner til å støtte ungdomsaktiviteter i våre medlemsklubber. Fordi deres klubb er medlem hos Ungdom & Fritid kan dere søke om frifondsmidler fra oss. Dette kan være til et prosjekt dere ønsker å sette i gang eller til aktivitetsfremmende utstyr. Film, foto, musikk, dans og kunst er eksempler på ting dere kan få støtte til. Her er det bare kreativiteten som setter grenser! Dere velger om dere vil søke om penger til utstyr eller et prosjekt. I tillegg kan dere søke om midler til å samarbeide med klubber som ligger i nærheten av dere. S amarbeidsmidler: kr ,- er veiledende maksgrense Aktivitetsfremmende prosjekter: Søknadssum maks kr , Aktivitetsfremmende utstyr: Søknadssum maks kr ,Hva kan dere søke om? Det dere søker om skal skje enten på klubben eller i lokalmiljøet. Det skal være tilbud som er åpent for alle som ønsker å delta, det er klubben som helhet som søker. 14 Hvem bestemmer? Ungdommene bestemmer hva det skal søkes penger til, og det er ungdommene som søker (sammen med en voksen ansvarlig). Det er dere som går på klubben som bestemmer i felleskap! Snakk med klubblederen, så får dere hjelp. Når kan dere søke? Dere kan søke fra 1. februar, og vi fordeler midlene fortløpende. Spre infoen til alle på klubben det lønner seg å være tidlig ute! Hvordan søke? Du finner søknadsskjema på våre nettsider: På våre nettsider finner du også tips og eksempler til prosjektsøknader og mer informasjon om årets frifondsrunde! Hvis dere lurer på noe når dere skal søke så er det bare å ringe til Marit på tlf

15 cabaret vs. hiphop! Den november 2010 ble ungdomsforestillingen Cabaret vs. Hiphop arrangert for femte år på rad i bydel Alna i Oslo. Den storslagne forestillingen er et glitrende eksempel på hva man kan få støtte til gjennom Frifonds samarbeidsmidler. Tekst: Marit Bredesen Cabaret vs. Hiphop er en sammensatt forestilling der barn og ungdom fra bydelen opptrer med ulike kunstneriske innslag; alt fra rockeband, dansegrupper, rap, teater, film og foto, til andre stilarter. I tillegg myldrer det av ungdom bak kulissene som sørger for at arrangementet går knirkefritt. Prosjektet har fått støtte i form av samarbeidsmidler fra Ungdom & Fritid, og har som formål å samle barn og unge på tvers av klubbene. Forestillingen går over to dager og er med på å skape samhold og et felles eierskap til et kjempestort prosjekt samtidig som den viser bredden av ungdomsaktiviteter og talenter i bydelen. Cabaret vs. Hiphop har blitt veldig populært og tiltrekker seg store mengder ungdom som både deltakere og publikum. Denne gangen var det så mange som 150 deltakere, og nesten 400 publikummere som så de to timer lange forestillingene. Marit fra Ungdom & Fritid var en av mange spente publikummere under årets Cabaret vs. Hiphop og kunne konstantere at det var en stor suksess. Her var det masse talenter og iherdige ungdom som alle bidro til at det ble et knallshow! Varman, Andrea, Marius og Alexander var alle med på forestillingen. - Jeg var med på Cabaret vs. Hiphop fordi jeg har vært med å lage ideen til musikkvideoen Ta En Sjanse, som skal vises på forestillingen, sier Marius. Jeg har aldri sett forestillingen før, så det gleder jeg meg til, fortsetter han. - Jeg var med i fjor, hvor vi også deltok med en musikkvideo. Denne gangen var det for Divine, med sangen A Beautiful Day, sier Alexander. - Jeg har også vært med og filmet selve showet før. 15

16 ta kontroll på facebook! Tekst: Nicolai Steineger Over 2,5 million nordmenn har profil på Facebook. I løpet av noen få år har Facebook gått fra å være en slags klasseliste på internett for studenter på et amerikansk eliteuniversitet, til å bli en stor del av hverdagen til ungdommer over hele verden. Facebook har gjort det enklere å holde kontakten med fjerne familiemedlemmer, arrangere fester og konserter, dele bilder og følge med på hva som skjer. Men det har også gjort at folk du ikke kjenner kan få vite nesten alt om deg. Mange forteller hvor de er, hvem de er sammen med og hva de driver med, de legger ut bilder av familien sin, hytteturer, fester og byturer, og de legger igjen hyggelige, frekke og morsomme kommentarer. De fleste tenker ikke så mye på hvor mange som kan følge med på det de gjør. Her skal vi gi en kort manual til hvordan du bestemmer hvem som får se hva på Facebook. Hvem kan se hva? Facebook lar deg, med litt innsats, tilpasse hvem som får se informasjonen du legger ut selv, og som andre legger ut om deg. Men selv om du kan begrense hvem som får informasjon om deg på Facebook, er det ingenting som hindrer at noen som har tilgang sprer informasjonen eller bildene dine videre. Personverninnstillinger finner du ved å klikke på brukerkonto, personverninnstillinger og tilpass innstillinger. Her kan du velge hvem som får se det du legger ut på facebook-siden din og hvem som får se ting andre legger ut der du er tagget. Du kan velge mellom Alle, Venner og nettverk, Venners venner, Kun venner og Tilpass. Alle og Venner og nettverk: Hvem som helst kan se det du deler, selv om du velger venner og nettverk. Alt de trenger å gjøre er å melde seg inn i samme nettverk som deg. Nettverk er i utgangspunktet åpne for alle. Venners venner: Alle som er venner med en av dine venner får tilgang. Det betyr i praksis at alle som vil. Kun venner: Hvis du velger denne kan alle vennene dine se det du deler. Tilpass: Her kan du velge hvem av dine venner som får tilgang på det du deler. Hvis du for eksempel er venner med sjefen på jobben eller en lærer, og ikke vil at de at skal se bildene du legger ut, kan du bruke denne muligheten. Det gjør du ved å velge gjør dette synlig for: kun venner og skjul dette for: Lektor Jørgensen. I feltet skjul dette for kan du også velge navnet på lister. Funksjonen lister lar deg dele inn vennene dine i grupper. Du kan for eksempel lage en liste som heter familie, en som heter lærere og en som heter venner. Dette gjør du ved å trykke på brukerkonto og opprett en venneliste. Les mer om personvern på Facebook og internett på 16

17 Hvorfor skal du dra på landstinget? I disse dager velger Ungdom & Fritids kretser hvem de skal sende til landstinget. Hver krets kan sende én voksen- og én ungdomsdelegat til landstinget. Det er delegatene som bestemmer hva organisasjonen skal gjøre de neste to årene. Vurderer du å reise til landstinget, men lurer på hvordan det egentlig er der? Mange av de som stiller på landstinget har aldri vært med på denne typen arrangementer før. Vegard Winters (18), som er medlem i sentralstyret, husker første gang han var på landsting. Jeg kjente neste ingen, men etter en helg med mye moro, mange sosiale aktiviteter og morsomme diskusjoner ble vi alle godt kjent. Jeg følte straks at dette var noe jeg ville gjøre igjen, at dette var noe for meg. Fikk du noe utbytte av å dra på landstinget? Du ble valgt inn i Ungdom & Fritids sentralstyre på forrige landsting. Hvordan har du opplevd å sitte i styret? Å sitte i styret er sosialt, og man blir veldig godt kjent med de andre i styret. Man får reise, se nye steder og oppleve nye ting. I tillegg lærer man mye om organisasjonslivet og får innflytelse og mulighet til å vurdere Frifond-saker. Det gir også kunnskap om hvordan man skriver gode søknader, som er nyttig kunnskap for alle i klubbnorge. I tillegg ser et styreverv ganske pent ut på CV n for senere jobber eller verv. Jeg fikk mange nye venner og kontakter som jeg snakket mye med, og mange nye ideer og forslag til hvordan jeg kunne forbedre ungdomsklubben min. Jeg følte også at folk hørte hva jeg sa på landstinget, og jeg fikk virkelig følelsen av at jeg hadde en betydning. Det var også kurs i tale- og debatt-teknikker, som jeg har hatt veldig god nytte av. Dessuten er hotellet fantastisk, med god service og ikke minst god mat! Hvorfor burde ungdommer stille på landstinget? Det er det mange gode grunner til. Du får større innblikk i organisasjonen, du får et nettverk og ideer til din egen fritidsklubb. Man lærer mye av å delta, uten at det føles som læring. Dessuten skaffer man seg mange nye venner og har det gøy! Ungdom & Fritids Landsting Landstinget er Ungdom & Fritids øverste organ Tid: april Sted: Thon Hotell Vettre i Asker Frister: Påmelding av delegater og observatører bør skjer innen 11. mars. Forslag til landstinget må være sendt kretsene innen 11. mars. Hvem møter? Representanter for kretsene, sentralstyret, komiteer og utvalg Hva skjer? Landstinget vedtar politisk program, handlingsplan og budsjett, i tillegg til å velge sentralstyre og behandle beretninger og regnskap. 17

18 Et av problemene er at det ikke mangler politisk vilje, men at det mangler en vilje til politisk handling. Hvis man skal bygge noe stort, må man være forberedt på at det kan ta tid. Man må legge stein på stein og ha en plan med hva man gjør. Mange av de sakene Ungdom & Fritid jobber med, som lovfesting, kompetanseutvikling og høyskoleutdanning eller nedsatt stemmerettsalder, krever tålmodighet og langsiktige strategier. Et av problemene er at det ikke mangler politisk vilje, men at det mangler en vilje til politisk handling. De fleste politikere er positive til fritidsklubber og ungdomshus og fremhever dem som viktige lokale ungdomstiltak. I festtaler, partiprogrammer og i valgkampen er det ikke mangel på godord, men når budsjettene skal behandles, eller det stilles politiske krav på nasjonalt og lokalt plan, går dette i glemmeboken. Med tre partier i en flertallsregjering som alle støtter fritidsklubber og ungdomshus, hadde man grunn til å forvente at dette feltet skulle få oppmerksomhet og styrkes. Særlig når Arbeiderpartiet før valgkampen i 2005 brukte betydelige reklamekroner på store plakater hvor de konstaterte at de nå skulle åpne dørene på fritidsklubbene. Seks år senere er det dessverre slik at de fleste tall og statistikker peker i gal retning. Antall fritidsklubber og ungdomshus synker, antall ansatte synker og antallet fritidsklubber som blir truet med budsjettkutt eller nedleggelse øker. Mens engasjerte ungdom og ungdomsarbeidere forsøker å bygge opp sektoren, utvikle kompetanse og kjemper for et godt fritidsmiljø, smuldrer grunnmuren bort under byggearbeidet. Vi er villige til å jobbe og har tålmodighet til å bygge stein på stein, men for at dette ikke skal falle sammen må det politiske grunnforholdet endres. Vi kan ikke bygge en katedral uten et godt, trygt og forutsigbart fundament. Hvis tomme løfter og fraværende strategier er det vi skal bygge videre på, kan statsråd Audun Lysbakken og statsminister Stoltenberg i beste fall håpe på et luftslott. Jobber du med ungdom? Bli en del av fellesskapet på jobben bli med i FAGFORBUNDET, Norges største fagforbund. Sørg for at du og kollegene dine får rettferdig lønn, trygg jobb og et godt arbeidsmiljø! Fagforbundet arbeider for: Fritidstilbud for ungdom som en selv følgelig del av kommunens kulturtilbud, ikke som salderingspost i budsjettet Lovfesting av gratis kommunalt fritids tilbud til ungdom Forebyggende og oppsøkende arbeid inn i sosiallovgivningen Som medlem i Fagforbundet får du: dyktige tillitsvalgte som ivaretar dine lønns- og arbeidsvilkår Yrkesfaglige tilbud og stipendordning Gunstig forsikring med Kollektiv hjem Medlemsbladet Fagbladet åtte ganger i året Les mer på Velkommen som medlem! Meld deg inn med sms Fagforbundet medlem til 1980 Pål Isdahl Solberg, daglig leder i Ungdom & Fritid 18

19 Barna krevde svar 19. november i fjor måtte noen av landets mektigste politikere stå skolerett for barn og ungdom fra hele landet. De ble grillet om alt fra busstilbudet i Karlsøy, til politisk fravær i skolen og øremerking av penger til fritidsklubber. I 2010 ble Barnas Spørretime arrangert for fjerde gang av Stortingets barnerettsgruppe og Redd Barna. Tekst: Nicolai Steineger - Dessverre ser vi at en del steder i landet, så legger kommunene ned fritidsklubber. Mange lokalpolitikere sier at de ikke tror at barn og unge ønsker å bruke fritidsklubber i dag, sånn som de gjorde før. Og jeg tror det er feil. Jeg tror det viktige er å utvikle fritidsklubber som er et fristende sted for barn og ungdom å være. Justisminister Knut Storberget påpekte at ungdomsklubbene spiller en uvurderlig rolle for å forebygge rus og kriminalitet. - Politiet må bli flinkere til å snakke med de som bestemmer ute i kommunene. Derfor har vi i tre hundre kommuner etablert det vi kaller politiråd, hvor politiet kan fortelle i kommunene: Dere må etablere ungdomsklubb! Jeg tror det er veldig viktig at politiet sier fra og kommer inn i forkant. Det andre som Audun og jeg er veldig opptatt av, det er at vi må gi kommunene mer penger, slik at man faktisk kan bygge sånne tilbud, og ikke gi skattelette til de som har mye fra før. Muzzaffer Kara var en av ungdommene som deltok i spørretimen. Han synes han lærte mye om demokrati, men mente også at svarene noen ganger ble litt politiker-aktige. Foto: Nevruz Ebru Aksu, Redd Barna Gjennom FNs Barnekonvensjon forplikter alle seg til å lytte til barn i beslutninger som angår dem. Barnas spørretime skal sørge for at retten til å bli hørt strekker seg helt opp til regjeringen. Temaet for spørretimen var deltakelse og innflytelse, og flere av ungdommene mente at ungdomsklubbtilbudet måtte forbedres. De fortalte at ungdomsklubbene er det eneste stedet utenfor hjemmet der de voksne møter dem med støtte og respekt. En gjeng fra Ullensaker lurte på hva ministrene gjør for å sikre at alle kommuner har gode barne- og ungdomsklubber. Barne-, likestillingsog inkluderingsminister Audun Lysbakken var enig i at fritidsklubber er viktige: - Noen ganger var svarene ganske greie, og andre ganger var det litt rundt grøtensnakk. De har lovet en del nå, så vi får se. Forandringer skjer jo ikke på en dag, men man vil kanskje se det etter lengre tid. Så gjenstår det å se om barnas innspill tas på alvor ikke bare gjennom velvillige svar, men også gjennom politisk handling. Redd Barnas rapport om spørretimen, inkludert et fullstendig referat, finner du her: 19

20 Kompetanseløftet fortsetter høsten 2011! Ungdom & Fritid lanserte høsten 2010 et opplæringsprogram for ansatte i ungdomshus og fritidsklubber. Hittil har vi gjennomført over 40 kurs for ungdomsarbeidere over hele landet, og over 200 ungdomsarbeidere har deltatt. Det representerer allerede det største kompetanseløftet i sektoren noensinne, og neste år skal vi nå ut til enda flere! Tekst: Helene M. Knutsen Kursene inngår i Ungdom & Fritids Opplæringsprogram for Ungdomsarbeidere, og tar for seg en rekke temaer med relevans for klubbarbeideren. Deltakerne får innsikt i hvordan ungdoms- og organisasjonskultur påvirker miljøet på klubben, i tillegg til å lære om samarbeid, prosjektarbeid og god planlegging. Tilbudet er gratis for samtlige ansatte i ungdoms- og fritidssektoren i Norge. Ny runde i 2011 Til høsten starter gjennomføringen av en ny kursrunde. Da vil vi også velge nye kurssteder, så hvis du har innspill eller spørsmål om dette, kan du sende en e-post til helene@ungogfri.no. Kom og lær hvordan DU kan bidra til at din arbeidsplass blir et enda bedre sted å være for dere voksne, og ikke minst for ungdommene! Les mer om opplæringsprogrammet på Kravet til utdanning øker i samfunnet, og vår sektor må følge denne utviklingen. Fritidsklubber og ungdomshus trenger personale med kompetanse. Dette gjelder særlig med tanke på det tverrfaglige samarbeidet i kommunen som klubblederen bør være en del av. Et faglig språk og kunnskap rundt temaene vi går gjennom i Opplæringsprogrammet, vil være et stort fortrinn i dette samarbeidet. - Kursholder Ungdom & Fritid, Benedicte A. Hertwig Vi er stolte av å ha gjennomført over 40 kurs så langt. Opplæringsprogrammet er en uhyre viktig arena for å spre den kompetansen som allerede finnes der ute, og for å tilføre noen nye elementer. Det er viktig å finne en balanse mellom formell og uformell kompetanse, og mellom utdanning og engasjement. Mer utdanning alene løser ikke utfordringene vi møter i sektoren, men er helt klart et viktig bidrag! - Pål Isdahl Solberg, daglig leder Ungdom & Fritid Å være klubbarbeider kan være et ensomt yrke, med små stillingsbrøker og lav prioritet. Derfor er det viktig at vi skaper ny kompetanse hele tiden, følger med og løfter den jobben som gjøres slik at politikerne satser på klubben der vi bor. Når den faglige kompetansen på de som jobber i klubb er høy, vil andre instanser også prate bra om klubben i nærmiljøet. Det er viktig for både ungdommene og oss som jobber der. Å delta i Opplæringsprogrammet har ikke bare gitt meg ny lærdom, men også bekreftelse på at vi allerede gjør mye riktig! - Heidi Beitland, kursdeltaker 20