Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: 2. etg, Bygg- og anleggsavdelingen Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana, 23. august 2011 Terese Nyborg Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 30/2011 PS 31/2011 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 32/2011 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 33/2011 Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Suongir/Varsi PS 34/2011 Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Deanu sameskuvla PS 35/2011 Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Tan akulturskole PS 36/2011 Kommunale tospråklighetsmidler Sirma bydelag v/ Britt Hjørdis Somby-Solaas PS 37/2011 Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Giellavealgu mánáidgárdi PS 38/2011 PS 39/2011 Høring - Endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk Kommunens tilskudd til private barnehager. Ny behandling. 2011/ / / / / / /180 PS 40/2011 Stipend til Tana-ungdom som tar lærerutdanning 2011/2093 PS 41/2011 PS 42/2011 Prosjektmidler til renovering av lokaler til ungdomstrinn Referatsaker/Orienteringer 2011/2094 RS 14/2011 Søknad om støtte til studietur 2011/341 RS 15/2011 Alysning av Nordisk barneteaterfestival i Tana /2542 RS 16/2011 Orienteringer/nye saker 2011/2096 Side 3

4 PS 30/2011 Godkjenning av innkalling PS 31/2011 Godkjenning av saksliste PS 32/2011 Godkjenning av protokoll fra møte den Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 33/ Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Suongir/Varsi Vedlegg 1 Søknad om samiske tospråklighetsmidler 2 Tilskudd fra Sametinget 3 Avtale Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Kirsti Suongir og Anbjørg Holm Varsi søker om midler til å gjennomføre og teste ut samisk begynnerkurs i Deanu gielda/tana Kommune på kr ,-. Midlene det søkes om skal brukes til både å opprette en referansegruppe og teste ut kursopplegget. De har fått midler fra Sametinget (vedlegg 2) om å lage et kursopplegg i samarbeid med Samisk høyskole (vedlegg 2). De tenker at språksentrene overtar opplegget etter at vi er ferdig med prosjektet. De søker samme sum fra en lulesamisk kommune og fra en sørsamisk kommune. Målet er å lage et kursopplegg for ungdom og voksne som ønsker å lære samisk som talespråk, for bruk av språksentre og skoler. De ønsker også å teste ut kursopplegget på noen språksenter i både det nord-, sør- og lulesamiske område både innenfor og utenfor forvaltningsområde for samisk språk. Kursopplegget blir et modulbasert opplegg. Til arbeidet med å lage moduler vil de etablere referansegrupper som skal gi tilbakemeldinger om modulene. Referansegruppene skal være tilknytta de språksentrene de vil samarbeide med både i nord-, lule- og sørsamisk område. Vurdering Side 5

6 Side 6

7 Kirsti Suongir og Anbjørg Holm Varsi 9845 Tana 9826 Sirma kirsti suon ir.no anb'o-va Online.no YMO7-7-Air 02 AUG 2011 Deanu gielda /Tana Kommune 9845 Tana S KNAD OM SAMISKE TOSPRÅKLIGHETSMIDLER Vi søker om midler til å gjennomføre og teste ut samisk begynnerkurs i Deanu gielda/tana Kommune på kr ,-. Midlene vi søker om skal brukes til både å opprette en referansegruppe og testeut kursopplegget. Vi har fått midler fra Sametinget (vedlegg 1) om å lage et kursopplegg i samarbeid med Samisk høyskole (vedlegg 2). Vi tenker at språksentrene overtar opplegget etter at vi er ferdig med prosjektet. Vi søker samme sum fra en lulesamisk kommune og fra en sørsamisk kommune. Målet er å lage et kursopplegg for ungdom og voksne som ønsker å lære samisk som talespråk, for bruk av språksentre og skoler. Vi ønsker også å teste ut kursopplegget på noen språksenter i både det nord-, sør- og lulesamiske område både innenfor og utenfor forvaltningsområde for samisk språk. Kursopplegget blir et modulbasert opplegg. Til arbeidet med å lage moduler vil vi lage referansegrupper som skal gi tilbakemeldinger om modulene. Referansegruppene skal være tilknytta de språksentrene vi vil samarbeide med både i nord-, lule- og sørsamisk område. Da en av oss har deltatt på så mange samisk kurs hvor ganske mange har sluttet fordi kursene har for høyt nivå. Så ser vi et behov for å finne ut om hvordan jobbe for å lære samisk for de som er helt nybegynnere og sliter med å lære språket. Målet med våres opplegg er at deltakerne skal lære samisk som samtalespråk. Vi har også funnet ut at det er flere som nevner dette om at elevene som har samisk som andrespråk som går ut av grunnskolen så er det bare de færreste som klarer/tør å bruke språket aktiv (Kjell Ballari 1993). Vi ønsker i samarbeid med SEG å invitere deltakere som før har startet på kurs i regi av SEG, men har sluttet. Vi er to damer fra Tana, den ene har samisk og den andre har norsk som morsmål. Vi har forskjellig bakgrunn som er passende for dette prosjektet. Den ene har pedagogisk utdannelse mens den andre har deltatt på forskjellige samisk kurs gjennom 25 år. Side 7

8 Anbjørg Holm Varsi har tatt all sin høyere utdannelse gjennom Samisk høyskole; lærerutdanningen, Samisk 10 vekttall, Spesialpedagogikk 1. avdeling, Læremiddelpedagogikk og Samisk tro og livssyn. Eller så har hun deltatt på Sametinget sitt begynneropplæringsprosjekt og spesialpedagogiske prosjekt. Hun har jobbet som lærer mellom Fra 2005 har hun jobbet for Samisk kirkeråd med prosjektet; Samisk trosopplæring på nett. Kirsti Suongir flyttet til Tana i 1984, og giftet seg til en samisk familie. Hun fant sin samiske identitet i 99. Hun har 3 barn og alle er funksjonelle tospråklige. Har gått på mange samisk kurs siden -85. Har tatt eksamen i samisk 2. språk på grunnskolenivå. Samisk 30 vekttall ved Samisk høyskole. Var med å startet Foreldre nettverket for tospråklige barn i Deatnu/Tana i Var også en av mødrene i "mødre for flerkultur" en motvekt til "nei til sameland" under den samiske læreplanstriden. Var med i referansegruppa til språksentret i Deatnu/Tana 2 år. Har også skrevet en artikkel i Samisk skolehistorie bind 2 "Norsktalende mor i den samiske skolen" og holdt flere foredrag om norsktalende mor i den samiske skolen og om å finne sin samiske identitet. Buds "ett Kostnader Beløp Arbeid, 875 timer å kr 350, ,- 20 t veiledningstimer å kr. 700, ,- Reiser, diett ,- Telefon og kontorrekvista ,- Invisteringer ,- SUM ,- Finansiering Sametinget ,- Statens utdanningkontor i Finnmark ,- Tospråklighetsmidler hos kommunene der de ,- språksentrene er om vi samarbeider SUM ,- Sirma Vennligst hilsen `i 111. Kirsti Suongir Anbj rg Holfti Varsi Side 8

9 i2cql9g I 11 SÅMEDIGGI SAMETINGET Anbjørg Holm og Suongir, Kirsti Varsi 9826 SIRMA Avjovårgeaidnu Kårå johka/karasjok Telefovdna Telefåksa samediggithamediggi.no NO AMEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN OWIDERES REF. MIN OUJ./VAR REF. Berit Sara Sara Buljo, / berit.sara.sara.buljoosamediggi.no Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse BEAM/DATO RG 270/11 Giellapro eavttat Doarjjaohcan Heivehuvvon ja aktiivvala såmegiel kursa nuoraide ja råvisolbmuide siskkobealde ja olggobealde håldda anguovilu - Doarjjalohpadus / RG 270/11 Språkprosjekter Søknad om tilskudd til Tilpasset og aktiv samisk kurs for ungdom og voksen i og utenfor forvaltningsområdet - Tilskudd Mii Cujuhit ohcamii beaivåduvvon Såmediggi lea dahkan Cuovvova'S' mearrådusa is RG 270/11: Vi viser til søknad av Sametinget har gjort følgende vedtak i sak RG 270/11: Mearrådus: Såmediggi lohpida dåkko bokte addit Cuovvova doarjaga Anbjørg Holm Varsi ja Kirsti Suongir, Dcanu gielda, pros'ektii Heivehuvvon ja aktiivvala's' såmegiel kursa nuoraide ja ravisolbmuide siskkobealde ja olggobealde hålddaanguovllu: 1. Doarjja gitta ru rådjai. 2. Doarjjaoaiiu ferte 5 vahku siste maggå doarjjareivve beaivådeami lalauat dohkkehit doarjjaeavttuid. Doarjja lea easkka dalle gustova go Såmediggi lea oiion dån dohkkehusa. Mii bivdit du deavdit ja såddet ruovttoluotta mielddistuvvon skovi 5 vahku siste. Jus Såmediggi ii leat oiion dakkår dohkkehusa åigemearis, de manahuvvo doarjja. Råddealmmåi, fylkaråddealmmåi dahje ståhta doaimma bajimus jodiheaddji, dahje son åiggis aigåi ovddasta sin, galgå leat vuolli.iâllän dohkkehanskovi. Ovddasvåstideaddji doarjjaoaus lea ovddasvåstådus das ahte ovttasbargoproeavttas lea doarvåi doarjja ovttasbargi gielddain/doaimmain. Go guoskå privåhta fitnodagaide, de lea fttnodatduodatusa mielde ovddasvåstideaddji olmmos' gi1 galgå vuollâillit dohkkehusskovi. Side 9

10 3. Ruhta våldojuvvo poasttas 151 Giellaprogeavttat såmegiela hålddaganguovllus 4. Såmeclikkis lea vejo1agvuohta bidjat johtui dårkkisteami das ahte geavahuvvojit go doarjjarudat eavttuid mielde ja doarjjareivve gåibådusaid mielde. 5. Såmediggi såhttå gåibidit ahte doarjja måksojuvvo ruovttoluotta jos doarjjaoau li deavdde eavttuid nugo eaktuduvvon doarjjareivvcs, addå boasttu dieduid dahje doarjja il leat geavahuv-von juolludusa ulbmila ektui dahje jos doarjja lea måksojuvvon menddo ollu dahje jos doarjjaåhta vuvdojuvvo ovdal go lea gollan vihtta jagi måksindåhtona råjes. Geavatkeahtes rudat galget måksojuvvot ruovttoluotta. Jos doarjjaou ii måvsse daid ruovttoluotta, de såhttå Såmediggi rievtti bokte gåibidit rudaid ruovttoluotta. Jus ii måvsse ruovttoluotta addojuvvon åigemearråi, de såhttå Såmediggi gåibidit matjrjonanreanttu lassin, gc". Juovlamånu 17. b. låga nr. 100 reanttuid birra matyjonan måvssu oktavuodas. 6. Jus doarjja lea badjel ru, de galgå registrerejuvvon dahje ståhtafåpmuduvvon rehketdoallodårkkisteaddji duodagtit rehketdoalu rudaid geavaheamis. Progeaktarehketdoallu galgå reviderejuvvot reviguvdnastandardda RS 800 ektui Reviguynna cea1kårnugat reviguvdnabarggu oktavuodas erenoamåg ulbmilliguin dahje ISA 805 ektui Erenoamag bealit rehketdoallogeahcastagas ja erenomåg oasit, kontot dahje poasttat rehketdoallogeahcastagas. Reviguvdnaduodagtus galgå duodagtit lea go doarjja geavahuvvon doarjjareivve ulbmiliid mielde. 7. Progeakta galgå gårvvistuvvot matjimustå 2 jagi sisa doarjjareivve dåhtona råjes. Erenoamåg diliin såhttå doaibmabidju oaiut guhkit gårvvistanåiggi, gitta 3 jagi rådjai maty]å doarjjareivve dåhtona, dat ferte vuodustuvvot sierra.jus doaibmabidju li gårvvistuvvo mearriduvvon åigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmå ovddalgihtii diediheami haga. 8. Ii addojuvvo gat eanet doarjja dån doaibmabidjui dahje vejo1ag liigegoluide. Jus doarjjaoahu hållida rievdadit dan progeaktaplåna, mii lea vuoddun ohcamii, de ferte ohcat dohkkeheami ovdalgo rievdadus Cadahuvvo. 9. Jus progeakta/doaibmabidju gåibida uhcit kapitåla go dan mii lei eaktuduvvon, de såhttå doarjja vuoliduvvot våstesaccat. 10. Doarjja manahuvvo go doarjjaoau ohcå vea1gegiehtadallama, reastaluvvå, dahje heaittiha doaimmas ovdalgo doarjja lea måksojuvvon. 11. Go progeavtta/doaibmabiju birra namuhuvvo, de galgå muitaluvvot ahte Såmediggi lea juolludan doarjaga. 12. Doarjagat mat leat vuollel ru måksojuvvojit ollåsit dalle go progeakta ålggahuvvo. Jus doarjja lea badjel ru, de måksojuvvo bealli dalle go progeakta åiggahuvvo. Loahppaoassi måksojuvvo dalle go progeakta lea Cadahuvvon, golut leat duodagtuvvon ja progeaktaraporta lea buktojuvvon. 13. Doarjjaoau galgå buktit rehketdoalu ja raportta mii C'åjeha movt rudat leat geavahuvvon. Progeaktarehketdoallu galgå Cåjehit ollislal goluid ja sisaboaduid, namalassii oktan earå vejolag doarjagiiguin ja sisaboaduiguin progeavttas. Progeaktarehketdollui galgå dugge våldit mielde goluid ja sisaboaduid mat gullet njuolga progeavtta Cadaheapmåi. Progeaktarehketdoa1u galgå bordit nu ahte såhttå buohtastahttojuvvot dohkkehuvvon gollomerogtallamiin. Jus dohkkehuvvon gollomerogtallamis ja progeaktarehketdoa1us lea stuora erohus, de galgå dat Cilgejuvvot. Progeaktarehketdoalu galgå progeaktajodiheaddji/ovddasvåstideaddji Side 10

11 14. Terminologiijaprokavttain, sihke tearpmaid råhkadeami ja såniid Cohkkema oktavuodas, galget Såmedikki njuolggadusat terminologiijabargui Cuvvojuvvot. Tearpmat ja giellaåvdnasat mat råhkaduvvojit galget addojuvvot Såmediggåi elektrovnnalaccat dalån go prokakta lea loahpahuvvon. Såmediggi addå doarjaga terminologiijaprokavttaide dainna eavttuin ahte Såmedikkis lea vuoigatvuohta addit åvdnasiid dutkama vårås ja almmuhit bohtosiid. 15. Båikenammaprokavttaid oktavuodas galget njuolggadusat maid Såmedikki nammakonsuleantabålvalus lea mearridan Cuvvojuvvot. Kopiija dahje vuoddoåvdnasat buot Cohkkejuvvon åvdnasiin galget addojuvvot Såmediggåi elektrovnnala&at dalån go prokakta lea loahpahuvvon. Såmediggi addå doarjaga båikenammaprokavttaide dainna eavttuin ahte Såmedikkis lea vuoigatvuohta geavahit Cohkkejuvvon åvdnasiid beaivvåla bargui båikenamaiguin, logaldallamiiguin, Ållosiiguin, dutkamiin ja sullasa8cain. 16. Doarjja ii addojuvvo borran-, doaibma- ja investerengoluide. 17. Mudui gustojit dat njuolggadusat maid Såmediggi lea mcarridan is 43/07 Såmedikki ohcanvudot doarjjahålddakami odasmahttin. Vedtak: Sametinget gir med dette tilsagn om følgende støtte til Anbjørg Holm Varsi og Kirsti Suongir, Tana kommune, til prosjektet Tilpasset og aktiv samisk kurs for ungdom og voksen i og utenfor forvaltningsområdet: 1. Tilskudd inntil kr Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato sende skriftlig melding til Sametinget om at vilkårene i vedtaket aksepteres. Tilskudd er først gyldig når Sametinget har mottatt denne aksepten. Vennligst fyll ut og returner vedlagte skjema innen 5 uker. Dersom Sametinget ikke mottar slik aksept innen fristen, bortfaller tilskuddet. Akseptskjemaet må være signert av rådmann, fylkesrådmann eller den statlige virksomhetens øverste leder, eller den som til enhver tid fungerer for disse. Ansvarlig tilskuddsmottaker er ansvarlig for at samarbeidsprosjekt har tilstrekkelig forankring i samarbeidende kommuner/virksomheter. For private bedrifter gjelder at ansvarlig person i h.h.t. firmaattest, skal skrive under akseptskjemaet. 3. Beløpet belastes post 151 Språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet 4. Det tas forbehold om adgang for Sametinget til å iverksette kontroll med at tilskuddsmidlene brukes etter forutsetning og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet. 5. Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller vilkår som forutsatt i tilskuddsbrevet, oppgir uriktige opplysninger, tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen, ved for mye utbetalt tilskudd eller dersom støtteobjektene blir solgt innen 5 år regnet fra utbetalingsdato. Ubenyttede midler skal tilbakebetales. Dersom mottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v. 6. Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr Prosjektregnskap skal revideres i henhold til Side 11

12 revisjonsstandard RS 800 Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål eller ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Revisjonsbekreftelsen skal bekrefte om midlene er benyttet iht tilskuddsbrevets formål. 7. Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato. Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes. Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel. 8. Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser. Dersom støttemottaker ønsker å foreta endringer i en prosjektplan som ligger til grunn for støtten, må det søkes om godkjenning før endringene gjennomføres. 9. Dersom prosjektet/tiltaket krever mindre kapital enn forutsatt, kan tilskuddet bli redusert forholdsmessig. 10. Tilskuddet bortfaller dersom tilskuddsmottaker søker gjeldsforhandling, går konkurs, eller avvikler sin virksomhet før tilskuddet er utbetalt. 11. Ved omtale av prosjektet/tiltaket skal det opplyses at Sametinget har støttet prosjektet/tiltaket. 12. Tilskudd under kr utbetales i sin helhet ved prosjektstart. For tilskudd over kr utbetales 50 % ved prosjektstart. De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger. 13. Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene. Prosjektregnskapet skal vise totale kostnader. Dette inkluderer andre eventuelle tilskudd og inntekter til prosjektet. I prosjektregnskapet skal det kun tas med kostnader og inntekter som er direkte knyttet til gjennomføring av prosjektet. Prosjektregnskapet skal være satt opp slik at det er sammenlignbart med godkjent kostnadsoverslag. Ved vesentlige avvik mellom det godkjente kostnadsoverslaget og prosjektregnskapet så skal det kommenteres. Prosjektregnskapet skal være signert av prosjektleder/ansvarlig. 14. For terminologiprosjekter, både ved utarbeidelse av termer og ved innsamling av ord, skal Sametingets retningslinjer for terminologiarbeid følges. Termer og språkmateriale som utarbeides skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sametinget gir støtte til terminologiprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å gi materialet til forskning samt kunngjøre resultatene. 15. For stedsnavnprosjekter skal retningslinjer fastsatt av Sametinget ved navnekonsulenttjenesten følges. Kopi av eller originale materialer av all innsamlet materiale skal leveres til Sametinget i elektronisk form straks prosjektet er avsluttet. Sametinget gir støtte til stedsnavnprosjekter med det forbehold at Sametinget har rett til å benytte innsamlet materielle til daglig arbeid med stedsnavn, forelesninger, skriv, forskning og lignende. 16. Det ytes ikke tilskudd til diett, drifts- og investeringsutgifter 17. For øvrig gjelder regelverk fastsatt av Samednget i sak 43/07 revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Side 12

13 Dohkkehuvvon gollomeroftallan/godkjent kostnadsoverslag: Kostnadsoverslaget blir som følger; Golut/kostnadstype Arbeid, 875 timer å kr t veiledningstimer fra Samisk høgskok å kr 700 Reiser, diett Tekfon og kontorrekvisita 1nvesterin =er Submi / Sum Ruhtadeapmi/Finansiering: Såmediggi/Sametinget Statens utdanningskontor i Finnmark Tospråkligemidler hos kommunene der de språksentrene er hvor vi samarbeider Submi / Sum Ru/kr Ru/kr Ru/kr Ru/kr Ohcan/ Dohkkehuvvon/ Omsøkt Godkjent ' Ohcan/ Dohkkehuvvon/ Omsøkt Godkjent , ; Såmedikkis ja Riikarevihivnnas lea vejolavuohta dårkkistit ahte doarjjarudat geavahuvvojit eavttuid ja doarjjareivve gåibådusaid mielde. Våidinåigemearri lea 3 vahku dan beaivvi råjes go mearrådusa almmuheapmi lea joavdan Sii gulli beallåi, vrd. hålddas'anlåga, 29. Sametinget og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddet brukes etter forutsetningene og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren, jf. forvaltningsloven, 29. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Lennart Mikkelsen erit Sara Sara Buljo ossodatdirektevra/avdelingsdirektør rådgiver Mielddus/vedlegg: - Diehtu Såmedikki earjkilmearrådusaid våidinvuoigatvuoda birra / Melding om rett til å klage over enkeltvedtak i Sametinget - Duodakus eavttuid dohkkeheapmåi / Bekreftelse på aksept av vilkår - Måksinåvuhus / Utbetalingsanmodning Side 13

14 Såmi allaskuvla Untti University College SOAHPAMU.S' Soahpamu Iea dahkkon gaskai Anbjørg Holm Varsi Kirsti Suongir Anb.o-va online.no Kirsti a suon Yir.no Mob nr mob nr ja Såmi allaskuvla 9520 Guovdageaidnu Åigumu oahpamui Dainna eavttuin ahte Såmediggi ruhtada: "Tilpasset og aktiv samisk kurs for ungdom og voksne i og utenfor forvaltningsområde " ja dasa gullevaå ffiedovdijoavkku, de Sårni allaskuvla searvå proåektii referansajovkui fågalaå resursan. Såmi allaskuvla eaktuda ahte proåeakta goku buot allaskuvlla goluid. / Underskrift Dåt soahpamuå lea Ullon guoktin gåhppålahkan. Deatnu, 25, Guovdageaidnu Såmi allaskuvla f^\, Kirsti Suongir ji Lisa Baal j197 Anbjø4 Hon Varsi Side 14

15 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 34/ Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Deanu sameskuvla Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Deanu sameskuvla søker om kr tospråklighetsmidler for Dette fordeler seg på to prosjekter. Prosjektet "Giellaleairaskuvla-språkleirskole" kr Dette prosjektet har en kostnadsramme på , hvor skolen bidrar med en egenandel på kr Prosjektet "Skuvla-mánaidgárdde deaivvadeapmái/ skole-barnehage samlinger" kr Vurdering Side 15

16 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 35/ Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Tana kulturskole Vedlegg 1 Søknad på kommunale to-språklighetsmidler for 2011 Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Tana kulturskole søker om kr i støtte fra tospråklighetsmidlene til følgende prosjekter. Finnmark kulturskolefestival Boade: Tilskudd til synliggjøring av samisk språk og kultur under Finnmark kulturskolefestival Boađe. Store bannere og løpesedler med språkkurs(vedlagt). Trykking av 2-språklig brosjyre. Innleing av reinkjører. Nyoppsetning av Tana kulturskoles samiskspråklige forestilling Sunna ŠieIla. Trykking av t-skjorter og klistremerker med samisk påskrift. Kr ,- (Spesielle tiltak) Prosjekt joik og drama: Tidsavgrensa kurs for 6-10-åringer hvor en joik og dramalærer kjøpes inn til undervsning av samiskspråklige kulturskolebarn fra hele Tana. Kr ,- (Språktiltak overfor barn og unge) Samarbeidsprosjekt med Nesseby kulturskole og UNTAK kor og revy: Lage en forestilling med sterkt innslag av samisk språk og kultur. Diverse workshops gjennom skoleåret med eksterne ressurspersoner/kunstnere som bygger opp mot en forestilling i mai Kjøpe inn samiske kunstnere til flere av disse workshoppene. Kr ,- (Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur) Side 16

17 Vurdering Side 17

18 Vn Søknad på kommunale to-språklighetsmidler for 2011 MOTTA-1, 1 30 JUN 2011 Tana kulturskole søker om kr i støtte fra to-språklighetsmidlene til følgende prosjekter. Finnmark kulturskolefestival Boade: Tilskudd til synliggjøring av samisk språk og kultur under Finnmark kulturskolefestival Boade. Store bannere og løpesedler med språkkurs(vedlagt). Trykking av 2-språklig brosjyre. Innleing av reinkjører. Nyppsetning av Tana kulturskoles samiskspråklige forestilling Sunna iella. Trykking av t-skjorter og klistremerker med samisk påskrift. Kr ,- (Spesielle tiltak) Pros'ekt 'oik o drama: Tidsavgrensa kurs for 6-10-åringer hvor en joik og dramalærer kjøpes inn til undervsning av samiskspråklige kulturskolebarn fra hele Tana. Kr ,- (Språktiltak overfor barn og unge) Samarabeids ros'ekt med Nesseb kulturskole o UNTAK kor o rev : lage en forestilling med sterkt innslag av samisk språk og kultur. Diverse workshops gjennom skoleåret med eksterne ressurspersoner/kunstnere som bygger opp mot en forestilling i mai Kjøpe inn samiske kunstnere til flere av disse workshoppene. Kr ,- (Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur) Tan29/6-2 ag Br c, ulturskolerektor Svar på søknad sendes Utviklingsavdelinga v/svein Ottar Helander Side 18

19 Søknad på kommunale to-språklighetsmidler for 2011 Tana kulturskole søker om kr i støtte fra to-språklighetsmidlene til følgende prosjekter. Finnmark kulturskolefestival Boade: Tilskudd til synliggjøring av samisk språk og kultur under Finnmark kulturskolefestival Boade. Store bannere og løpesedler med språkkurs(vedlagt). Trykking av 2-språklig brosjyre. Innleing av reinkjører. Nyppsetning av Tana kulturskoles samiskspråklige forestilling Sunna ieila. Trykking av t-skjorter og klistremerker med samisk påskrift. Kr ,- (Spesielle tiltak) Pros'ekt 'oik o drama: Tidsavgrensa kurs for 6-10-åringer hvor en joik og dramalærer kjøpes inn til undervsning av samiskspråklige kulturskolebarn fra hele Tana. Kr ,- (Språktiltak overfor barn og unge) Samarabeids ros'ekt med Nesseb kulturskole o UNTAK kor o rev : lage en forestilling med sterkt innslag av samisk språk og kultur. Diverse workshops gjennom skoleåret med eksterne ressurspersoner/kunstnere som bygger opp mot en forestilling i mai Kjøpe inn samiske kunstnere til flere av disse workshoppene. Kr ,- (Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur) Tan' 29/2D2 ag Br c, ulturskolerektor Svar på søknad sendes Utviklingsavdelinga v/svein Ottar Helander Side 19

20 boahtin men Welcome v Bures A Buresbures Buorre beaivi God dag Hello Ipmel atti Buorre idja God natt Good night Giitos eatnat Eatnat giitu Takk for maten Thanks a lot Buorrin bohtos Velbekomme Enjoy Side 20

21 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 36/ Kommunale tospråklighetsmidler Sirma bydelag v/ Britt Hjørdis Somby-Solaas Vedlegg 1 Søknad om kommunale tospråklighetsmidler 2011 Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Sirma bygdelag søker om midler til Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur gjennom prosjektet Duodji og kunst som språkformidlingsform Bygdelaget søker om kr ut i fra følgende budsjett: Utgifter Elvebåt: Kurs material Lønnsutgifter Myk duodji: Kurs material Lønnsutgifter Samisk kunst: Kurs material Lønnsutgifter Felleutgifter: Husleie Sum utgifter kr FINANSIERING Side 21

22 Tana kommune Kurs avgift Sirma bygdelaget Sum finansiering kr Vurdering Søknaden faller inn under de prioriterte tiltaksområder da prosjektet omfatter både arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur og tiltak som fremmer elve- og sjøsamisk språkutvikling, samt at språk og språkutvikling er en viktig del av prosjektet. Side 22

23 Søknad om tospråklighetsmidler 2011 Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur Duodji og kunst som språkformidlingsform Sirma bygdelag Britt Somby-Solaas Side 23

24 PROSJEKTET "Duodji og kunst som språkformidlingsform" 1. Om søker Søker: Adr: Sirma Bygdelag v/britt Somby-Solaas Midtrenes 9826 Sirma Organisasjonsnr: Bankkonto: Kontaktperson: Nancy P Anti, Sirmbå, 9845 Tana Mobil: Britt Somby-Solaas, Midtrenes, 9826 Sirma Mobil: Økonomiansvarlig: Johannes Varsi, Sirmbå, 9845 Tana Mobil: Valg av prioriteringer (kommunens) Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur 3. Søknad Sirma bygdelaget søker kr til tiltaket "Duodji og kunst som språkformidlingsform" 4. Om prosjektet IDE Sirma bygdelaget ble stiftet i 1991, og har siden vært aktiv i forhold til saker som berører bygda. Sakene og engasjementet har hatt en gradvis endring fra naturbruk, bygdeutvikling, sosial miljø til helse. Det viser at bygdelaget har vært opptatt av samfunnsaktuelle temaer. Nå står vi en tidsfase hvor det er viktig å blåse liv i gamle, og kanskje til dels gjenglemte tradisjoner. Med andre ord vil det være formålstjenelig for bygdelaget å få større engasjement i forhold til duodjikulturen igjen. Vi tror at begreper for eksempel innen Side 24

25 båtbygging, samisk håndverk, myk duodji og håndarbeid holder på å forsvinne. Vi mener at den tradisjonen bør kanskje få litt mer «motepreget» stil igjen. Språk og kultur bør med jevne mellomrom blåses opp slik at bygda blir en levende del av samfunnet i fremtiden. Samtidig at vi ikke mister det gamle, men tar det med i det nye. Sirma i likhet med mange bygder i Norge har ikke bare begynt å tappes for folk, men også for overføring av den praktiske kunnskapen som befolkningen hadde tidligere. Det er betydningen av kunnskapsoverføringen vi ønsker å sette fokus på hvor samisk språk og kultur vil være i fokus. Dette skal skje gjennom samkvem mellom folket. VISJON Samisk språk og kultur er kult MÅLET Skape en læringsarena for barn og unge med foreldre Kunnskapsformidlere er bygdefolket INNHOLD Målet med prosjektet er at den skal være åpen for alle, men lokalisering av prosjektet vil være i Sirma. Prosjektets varighet vil i første omgang være et år, med oppstart september Temavalg er stort når det gjelder duodji og kunst, men vi ønsker å konsentrere oss om enkelt tema som har direkte tilknytting av funksjoner som er den dag i dag. Med andre ord tema som: - Elvebåtbygging - Myk duodji - Samisk kunst a. Elvebåtbygging Målet er ikke å lære å bygge elvebåter, men å lære begrepene som brukes i forbindelse med bygging og elvebåtenskropp. For å få til en aktiv spraklæring så ønsker vi å engasjere en til å bygge modell båt sammen med deltakere. Modell båtbygging skal følge de samme prinsippene som den ordinære båten bygger på. Side 25

26 b. Myk duodji Vi ønsker å sette fokus på lokale og særegne myk duodji som er i Sirbmå og ellers i Tana. Dette gjelder duodji som skallesying, veving av bånd, knyting av tørkler etc. Vi mener det er viktig å ta vare på tradisjonen, vi ser at kunnskapskilden begynner å forsvinne. Som ressurs ønsker vi å bruke besteforeldre og oldeforeldre generasjonen. I denne omgangen velger vi ut tema knyting av tørkle og veving av skallebånd. c. Samisk kunst Under tema samisk kunst så ønsker vi å sette fokus på farge og ornamenter som tradisjonelt har vært i Tana området. Vi tror at det kreative fokuset vil også skape nysgjerrighet både i forhold til tradisjonene men også i forhold til språket. Språket i denne sammenheng vil ha en utvidet definisjon. Vi ønsker ikke bare å sette fokus på det verbalspråket men også det visuellspråket. Med andre ord ønsker vi at barn og unge blir også kjent med det som olde- og besteforeldre definerte som vakkert og nyttig. I denne delen av prosjektet vil vi bruke ressursene fra bygda for å nå formidlingsmåten gjennom små duodji, billedkunst og dikt/joik. Alle tema områder vil vi kjøre som småkurs. Felles for alle kursene er at de vil gå gjennom hele året. SAMARBEIDSPARTNERE Sirma bygdelag vil utfordre Sirma Husflidslaget til samarbeid for å få tak i de nødvendige ressursene. Dette gjelder spesielt i forhold til myk duodji. MARKEDSFØRING/PR Tiltaket annonseres gjennom lokalaviser, facebook og kommunens hjemmeside. BUDSJETT Utgifter Elvebåt: Kurs material kr Lønnsutgifter kr Myk duodji: Kurs material kr Lønnsutgifter kr Side 26

27 Samisk kunst: Kurs material Lønnsutgifter kr kr Felleutgifter: Husleie Sum utgifter kr kr FINANSIERING Tana kommune Kurs avgift Sirma b dela et Sum finansiering HANDLINGSPLAN Prosjektplan Båtbygging Myk duodji Samisk kunst Markedsføring dokumentasjon regnskap Evaluering Sept des 11 timer 30 timer annonsering Jan mars 12 April juni 12 Juli aug timer sluttføres fa rt EVALUERING Deler av evaluering vil være dokumentasjon av prosjektet. Denne dokumentasjonen vil være i form av bildet material og korte filmsnutter. Sirbmå 25.juli ('44st-,112*, Britt Somby-Solaas Side 27

28 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 37/ Søknad om kommunale tospråklighetsmidler Giellavealgu mánáidgárdi Vedlegg 1 søknad om tospråklige midler 2 Giellavealgu mánáidgárdi Rådmannens forslag til vedtak Saksopplysninger Giellavealgu mánáidgárdi søker om kr til tilrettelegging av informasjon på norsk og samisk til forldre/foresatte, samt til tolking av foreldremøter 2 ganger i året på begge avdelinger. Tilsvarende søknad ble behandlet i OKU med følgende vedtak: Søknad fra Giellavealgu mánáidgárdi kommer ikke inn under retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler vedtatt av OKU, Søknaden kan ikke imøtekommes. I de nye retningslinjer og rutiner innføres for tildeling av tospråklighetsmidler pkt. 6. Tolketjenester står det Tana kommune gir tolketjenester ved behov for inntil 4 foreldremøter for de samiske barnehagene. Vurdering Side 28

29 Giellavealgu mánáidgárdi tlf Sámi báikegottiid guovddáš Samisk Bygdesenter Máskevárriveien 5 mob Deatnu-Tana org nr Tana kommune Bill Sørensen Informasjon og service avdeling Kopi til oppvekst og omsorgkomiteen Søknad av kommunale tospråklighetsmidler. Giellavealgu samisk barnehage ble åpnet 30. august 2006 i Tana bru. Nå er det to avdelings samisk barnehage, tilbud på 36 plasser. Den eies og drives av en privat stiftelse, Samisk bygdesenter / Sámi báikágottiid guovddáš. Barnehagen er et tilbud for barn med samisk kultur tilhørighet og språkbakgrunn. I dag har vi 31 barn i alder 0-6 år, som dekker 36,5 plass. Vi har barn både fra samisk tallende hjem og fra hjem hvor er foreldre som har mistet sin morsmål fra barndommen og ønsker å bygge den igjen. Derfor er barnehagens mål å styrke barnas samisk identitet, stimulere og utvikle samisk språk og kultur parallelt med omsorgs- og oppdragelses oppgaver. Alle aktiviteter i våres barnehage skjer på samisk og er tilknuttet til samisk tradisjon. Vi snakker samisk til barn fra de kommer til de drar hjem: under lek, mat, stell, samlingsstund, spill, duodji, lesing, joik og sang, ute og inne aktiviteter. Våres barnehage stiller seg som samisk språklig arena for de fleste foreldre. Foreldre har lov på å få informasjon, dokumentasjon hjem på samisk og at foreldremøte skal skje på samisk. Men vi har foreldre som kan ikke samisk. Derfor alt informasjon, dokumentasjon av daglig virksomhet må gjøres på to språk og vi har behov i tolking til norsk under foreldremøter. Derfor her med henvender jeg til dere om å gi oss resurs på kr til den jobben. Jeg legger med foreldrenes henvendelse til barnehagen. Med vennlig hilsen Nadja G. Smelror barnehage styrer Side 29

30 Giellavealgu mánáidgárdi Jodiheaddji ja stivra Váhnengáibádus Mii váhnemat oaidnit, ahte mánáidgárddis leat stuorra hástalusat ovdan buktit guovttegielalasvuoda. Omd. jáhkeplána oazzut guktui gillii ja tulkka váhnencoahkkimiidde. Mii sávvat, ahte mánáidgárdi ovddida ja váldá vuhtii dáid ássiid, nu ahte das saddá lunddolas oassi mánáidgárddi doaimma. Foreldreønske Vi foreldre ser, at barnahagen har store utfordringer når det gjelder å synliggjøre tospråklighet. F.eks å få årsplan på begge språk og tolking i foreldremøter. Vi ønsker at dere prioriterer å arbeide med dette, sånn at dette blir en naturlig del av barnehagens drift. Ustitlas dearvuodain/med vennlig hilsen Side 30

31 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 003 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 38/ Høring - Endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk Vedlegg 1 Høring - Endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune synes det er positivt at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Det vil styrke samisk språk og kultur at flere kommuner ønsker å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Tana kommune forutsetter at rammen for tospråklighetstilskudd økes slik at eksisterende medlemskommuner i forvaltningsområdet ikke får redusert tilskudd som følge av endringen. Saksopplysninger Røyrvik kommune søker Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet via Sametinget om å bli innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk etter kapittel 3 i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold av 12. juni 1987, nr. 56. Prosedyre for utvidelser av forvaltningsområdet for samisk språk er omtalt i Ot. prp. nr. 38 ( ) pkt : Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak om å inngå i språkområdet, og at dette vert diskutert med Sametinget. I samsvar med sameloven 2-2 går det fram at»andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde». Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga, jf sameloven 2-1. Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast. Når det gjeld merknaden frå Språkrådet, viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ, som fremjar forslag til Kultur- og Side 31

32 kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast eller ikkje. Departementet vil så følgje opp dette framlegget ved å vurdere ei endring i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk språk. Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta, då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement. Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter, om plikt til å greie ut sakene, høyring og formkrav. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa. Tysfjord og Snåsa kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet fra henholdsvis 2006 og Det ble i statsbudsjettet 2007 og 2008 bevilget 5 mill, kroner til hver av disse innlemmelsene, jf. St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 ( ). Da Lavangen kommune hadde sitt første hele virkeår som tospråklig kommune i 2010, ble det bevilget 4 mill, kroner, jf. Prop. 1 S ( ). Bevilgningene dekker kommunenes og fylkeskommunenes merutgifter som følge av tospråklig forvaltning. Det er beregnet at Røyrvik kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommunes utgifter samlet vil utgjøre 4 mill, kroner per år. Høringsfristen er 1. september Vurdering Fra forvaltningsområdet for samisk språk ble etablert har det vært positivt for samisk språk, kultur og identitet. De utvidelsene som har vært i forvaltningsområdet har bidratt til økt synliggjøring og stryking av samisk språk, kultur og identitet. Utfordringen har vært og er at kommunene ikke for tilført tilstrekkelig med midler for å dekke opp de ekstra kostnadene som tospråklig forvaltning medfører. Endringen i tildelingskriteriene har også skapt en viss uro i forhold til om det gjøres tilgjengelig tilstrekkelig med ressurser til å dekke opp de ekstra kostnadene som eksisterende medlemmer av forvaltningsområdet har. Kommunene har over flere år dokumentert at kostnadene med å drive en god tospråklig forvaltning, samtidig som vi ønsker å bidra til økt bruk av samisk i samfunnet, ikke har blitt møtt med tilstrekkelig med ressurser. Tana har i likhet med de øvrige medlemmer av forvaltingsområdet en klar forventning at den totale økonomiske rammen til medlemskommunene blir økt som følge av utvidelsen. Side 32

33 DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT I følge liste M OTTATT 18 JUL 2011 Deres ref. Vår ref. 10/2715- Dato Høring - endring av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk Gjennom dette brevet sendes forslag på høring om å utvide forvaltningsområdet for samisk språk til også å omfatte Røyrvik kommune. Vi ber om at departementene formidler høringsbrevet til aktuelle underliggende organer innenfor egen sektor. 1. Innledning Røyrvik kommune har søkt om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunestyret har fattet følgende vedtak: Røyrvik kommune søker Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet via Sametinget om å bli innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk etter kapittel 3 i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold av 12. juni 1987, nr. 56 snarest mulig. Det stilles følgende forutsetning: Staten dekker årlige merkostnader gjennom særskilt tilskudd til Røyrvik kommune. 2. Prosedyre for utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk Prosedyre for utvidelser av forvaltningsområdet for samisk språk er omtalt i Ot. prp. nr. 38 ( ) pkt : Ved prosedyren for innlemming av nye kommunar har departementet lagt til grunn at det er ein føresetnad at dei respektive kommunane i første hand fattar eit vedtak Postadresse Kontoradresse Telefon Same- og minoritetspolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg avdeling Hans Erik Børresen 0030 Oslo Org. nr. Telefaks postmottak@fad.dep.no heb@fad.dep.no Side 33

34 om å inngå i språkområdet, og at dette vert diskutert med Sametinget. I samsvar med sameloven 2-2 går det fram at»andre offentlige organ bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i saker påsametingets arbeidsområde». Arbeidsområdet for Sametinget er alle saker som har særlege følgjer for den samiske befolkninga, jf sameloven 2-1. Sametinget må vurdere spørsmålet og eventuelt gjere eit nytt vedtak om at forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast. Når det gjeld merknaden frå Språkrådet, viser departementet såleis til at det er Sametinget som blir det organ, som fremjar forslag til Kultur- og kyrkjedepartementet om forvaltningsområdet for samisk språk skal utvidast eller ikkje. Departementet vil så følgje oppdette framlegget ved å vurdere ei endring i den forskrifta som er foreslått om forvaltningsområdet for samisk språk. Det vil vere Kongen som fastset endringar i forskrifta, då ei utviding vil ha økonomiske konsekvensar for fleire departement. Utviding av forvaltningsområdet gjennom forskrift må følgje reglane i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kapittel 7 Om forskrifter, om plikt tilå greie ut sakene, høyring og formkrav. Det har skjedd enkelte praktiske justeringer i forhold til denne prosessbeskrivelsen og prosessen i tilknytning til søknaden fra Røyrvik kommune kan skisseres slik: Positivt vedtak i kommunen Søknad til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Departementet kontakter Sametinget som uttaler seg om kommunens søknad og beregner størrelsen på tospråklighetstilskuddet ved en eventuell innlemmelse Departementet gjør administrative og økonomiske vurderinger og sender forslaget om forskriftsendring på høring Departementet foretar en forskriftsendring som fastsettes ved kg1. res Det er fattet et positivt vedtak i Røyrvik kommune og Sametinget har i brev 15. februar 2011 gitt sin anbefaling til at Røyrvik kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Forslag til forskrift om endring i forskrift til sameloven (12. juni 1987 nr. 56) om forvaltningsområdet for samisk språk av 17. juni 2005 nr. 657 følger vedlagt. Den foreslåtte endringen er markert i kursiv. 3. Nærmere om innholdet i sameloven kapittel 3 Deltakelse i forvaltningsområdet for samisk språk gir innbyggerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ, jf. sameloven kapittel 3 Samisk språk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kå.flord, Lavangen, Tysfiord og Snåsa. Side 2 Side 34

35 Oversetting av lover og forskrifter til samisk I henhold til 3-2 skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk. Skjema til bruk overfor lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk. Det samme gjelder kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet. Rett til svar påsamisk I henhold til sameloven 3-3 har den som henvender seg på samisk til et offentlig lokalt organ i forvaltningsområdet (jf. 3-1 nr. 3) rett til svar på samisk. Dette gjelder både ved muntlig og skriftlig henvendelse. Når det gjelder regionale offentlige organ (jf. 3-1 nr. 4) har man ved skriftlige henvendelser rett til skriftlige svar på samisk. Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet Sameloven 3-4, jf. domstolloven 136a, angir detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene. Bestemmelsen gir en utvidet rett til å bruke samisk også når dette ikke er nødvendig på grunn av språk- og kommunikasjonsproblemer. I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett til å henvende seg til domstolen på samisk både muntlig og skriftlig, og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk. Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker m.v. både til norsk og samisk. Med rettsvesen siktes det her til politi, lensmennene, påtalemyndighetene, domstolene, og kriminalomsorgen (fengselsvesenet og friomsorgen). Bruk av samisk i helse- og sosialsektoren I henhold til 3-5 har den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet rett til å bli betjent på samisk. Bruk av samisk i Kirken 3-6 gir enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet. Bestemmelsen er begrenset til å gjelde Den norske kirke og er ikke ment å omfatte frittstående kirkesamfunn. Rett til utdanningspermisjon Sameloven 3-7 gir tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet rett til permisjon med lønn for å lære seg samisk når organet har behov for slik kunnskap. Opplæring i samisk I henhold til 3-8 har enhver rett til opplæring i samisk. Reglene i lov om Side 3 Side 35

36 grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjelder for opplæring i og på samisk. Samisk i den kommunale forvaltningen 3-9 slår fast at kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen. Bestemmelsen gjelder for hele landet. Et kommunestyre som velger å fatte et slikt vedtak kan for eksempel innføre likestilling mellom norsk og samisk for deler av kommuneadministrasjonen eller fatte vedtak om at likestilling mellom språkene skal skje gradvis. Utvidelse av bestemmelsenes virkeområde 3-10 gir Kongen fullmakt til å fastsette at regler som er begrenset til lokale og regionale organ i forvaltningsområdet, helt eller delvis skal gjelde for andre særskilt fastsatte offentlige organ. Det samme kan pålegges private rettssubjekt som gjør vedtak på vegne av offentlige organ og står i en slik stilling i forhold til den samiske befolkning. Klage 3-11 gir klagerett dersom et offentlig organ ikke har fulgt bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Enkeltpersoner har klagerett i saker som direkte gjelder dem. I tillegg har landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen klagerett. De ovennevnte organisasjoner og organer har også klagerett i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt. Organisering av samisk språkarbeid I henhold til 3-12 er det Sametinget som har ansvaret for vern og videre utvikling av samiske språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har imidlertid hovedansvaret for forvaltningen av reglene i sameloven kapittel Økonomiske og administrative konsekvenser En innlemmelse av Røyryik kommune i forvaltningsområdet for samisk språk vil ha økonomiske konsekvenser både for statlig sektor og for kommunen og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Tospråklige kommuner og fylkeskommuner bevilges midler til tospråklig forvaltning over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Det er Sametinget som fastsetter fordelingsnøkkel og fordeler tospråklighetsmidlene. Sametinget vedtok i mars 2011 nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidler. De nye beregningsreglene for tospråklighetsmidlene vil ligge tilgrunn for tildelingene til kommune og fylkeskommuner fra og med vil være et overgangsår mellom de gamle og de nye tildelingskriteriene. Det betyr at Side 4 Side 36

37 kommunene og fylkeskommunene for 2012 vil få tildelt samme beløp som i de får i Tysfiord og Snåsa kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet fra henholdsvis 2006 og Det ble i statsbudsjettet 2007 og 2008 bevilget 5 mill, kroner til hver av disse innlemmelsene, jf. St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 ( ). Da Lavangen kommune hadde sitt første hele virkeår som tospråklig kommune i 2010, ble det bevilget 4 mill, kroner, jf. Prop. 1 S ( ). Bevilgningene dekker kommunenes og fylkeskommunenes merutgifter som følge av tospråklig forvaltning. Det er beregnet at Røyrvik kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommunes utgifter samlet vil utgjøre 4 mill, kroner per år. 5. Ikrafttredelse Det vurderes å innlemme Røyrvik kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, tidligst med virkning fra 1. januar Oversikt over høringsinstanser ligger vedlagt. Høringsuttalelser kan sendes pr. post eller pr. e-post til postmottakgfad.dep.no. Høringsfristen er 1. september Med hilsen tjul Wenke Brenna (e.f.) fungerende ekspedisjonssjef <(1\i-e(2 Hans Erik Børresen underdirektør Vedlegg Side 5 Side 37