Kartlegging av materiale på nettet

Transkript

1 Kartlegging av materiale på nettet Kartlegging av materiale på nettet Intrduksjn Hvr strt er det nrske internettet? Kartlegging g arkivering Nettarkivet i Danmark Andre versikter Trafikkdata Autmatiske sjangerinndelinger «Flksnmier» Kvalitative sjangerinndelinger Ulike kart fr ulike frmål Flksnmier, hva flk mener/synes Etter frmål Ppularitetsindeks Sektr, avsender Oppsummering Intrduksjn Bakgrunnen fr denne rapprten er behvet fr å revidere pliktavleveringslven. Lven skal sikre kildemateriale fr kunnskap m frtiden fr ettertiden, g den digitale utviklingen siden lvens seneste revisjn i 1990 har medført at lven med tilhørende frskrift må ppdateres. Datatilsynet, Persnvernnemda g Persnverkmmisjnen peker spesielt på persnvernrettslige prblemstillinger sm må utredes i frbindelse med avlevering av elektrniske dkumenter fra nettet. Spørsmål m pphavsrett, bevaringsverdi g teknlgiske utfrdringer knyttet til arkivering av slikt materiale vil likeledes utgjøre en vesentlig del av utredningsarbeidet. Nærværende rapprt vil ikke behandle disse kmpliserte prblemstillingene i særlig grad, g hvedvekten vil ligge på en verrdnet beskrivelse av hvilke typer materiale sm finnes på nettet. Det er enten ved at materialet ligger under.n-dmenet eller kan klassifiseres sm Nrvegica, det vil si materiale sm har nrsk tilhørighet. I denne versiktsfasen er kategrisering, struktureringsprinsipper g eventuelle tilgangsbegrensninger sentrale nøkkelrd g ppgaver. Rapprten skisserer mengden g variasjnen av innhld på nettet, g viser til andre nasjners innsats fr å bevare nettinnhld. Rapprten viser dessuten til hvrdan andre aktører g institusjner frsøker å strukturere innhld på nettet. Den største g mest sentrale delen av rapprten er frslagene til en kartlegging sm kan danne grunnlag fr det videre arbeidet med å vurdere den frskningsmessige bevaringsverdien. 1

2 Hvr strt er det nrske internettet? Vi er bedt m å gi en versikt ver hva nettet innehlder. Oppgaven er selvsagt umulig i særlig detalj. 25. juli 2008 rapprterte Ggle at søkemtren hadde indeksert en billin ulike sider. 1 Ggle gir ikke ppdaterte tall ver innhldet i sin indeks, men det er all grunn til å tr at veksten har frtsatt. Ggles indeks er trlig den beste versikten sm eksisterer ver nettet, men den er en kpi av nettet, ikke et kart. Frmålet er å finne en håndfull sider sm kan svare på et spørsmål, g ikke å kategrisere helheten. Ggles versikt er et kart i målestkken 1:1, sm er «upraktisk», sm Umbert Ec har uttrykt det i et humristisk essay. En tilsvarende versikt finnes ikke ver nrske sider (selv m de aller fleste nk er inkludert i Ggles indeks). Man kan få en indikasjn ver størrelsen ved å telle pp hvr mange dmener sm er registrert, men da må man huske at nen dmener bare har en håndfull sider, mens dmener sm VG.n eller Nrge.n har tusenvis av undersider. Nrske virksmheter har registrert dmenenavn sm ender med.n 2, mens dmenenavn er registrert i USA av virksmheter g persner med adresse i Nrge 3. I det danske Netarkivet.dk sm beskrives nærmere under er det til sammenligning registrert 1.1 milliner dmener sm ender med.dk, g det høstes i tillegg innhld fra såkalte generiske tp level dmains 4 sm tilsvarer mtrent en tidel av dmenenavn registrert i USA av danske virksmheter g persner 5. I tillegg finnes det en lang rekke nasjnale dmener sm er åpne fr registrering uten at man behøver særskilt tilknytning til det pågjeldende landet. Fr å få bruksrett til et.n-dmene er det et krav m nrsk pstadresse g registrering i enhetsregisteret, mens fr eksempel.dk-dmenet er fritt tilgjengelig. Det gjelder gså nettsteder sm er registrert på dmener sm.as,.cc,.nu, eller.tv, g det er neppe mulig å fastslå det ttale antallet nettsteder sm kan klassifiseres sm nrvegica. Det er liten tvil m at en str del av den nrske beflkningens bruk av nettet fregår på nettsteder sm ligger utenfr.n-dmenet. Det finnes ingen ffisielle målinger av nrdmenns ttale nettbruk på samme måte sm det finnes fr nrske nettsteder, men lister fra Alexa.cm g Ggles Ad planner sammenhldt med spørreundersøkelser viser at ikke-nrske nettsteder sm Facebk, YuTube g Ggle utgjør en vesentlig del av nrdmenns nettvaner. Mange blgger sm regnes sm viktige stemmer i samfunnsdebatten befinner seg på filtjenere hs Blgger.cm (eid av Ggle) eller Wrdpress.cm, g mange unge deler sin hverdag g sine tanker gjennm blgger på den nrske prtalen blgg.n. I tillegg til de stre nettstedene kmmer det tilnærmet uendelig antallet små nettsteder sm tilsammen utgjør en betydelig andel av den ttale bruken. Fr nærværende rapprt er det kun realistisk å belyse denne prblemstillingen med tanke på identifisering, vurdering av relevans fr bevaring samt tekniske g pphavsrettslige utfrdringer knyttet til selve innsamlingen g arkiveringen av innhld

3 Rapprten vil derfr primært kartlegge de verrdnede kategriene fr innhld g bruksmråder g ikke berøre de faktiske nettstedene i særlig grad. Kartlegging g arkivering Intensjner m arkivering av materiale fra nettet har en relativt lang tradisjn både i de nrdiske landene g glbalt. Med utgangspunkt i webarkivering, det vil si arkivering av innhld publisert på wrld wide web sm ble lansert på starten av 1990-tallet, har det siden andre halvdel av samme tiår eksistert ffentlige, ideelle g private initiativer fr å ta vare på publisert materiale. Webarkivering er dessuten et eget frskningsfelt, beskrevet blant annet i Niels Brüggers bøker Archiving Websites 6 g Web Histry 7. Internasjnalt er Internet Archive 8 det mest mfattende g lettest tilgjengelige arkivet, mens i nrdisk sammenheng har det svenske prsjektet Kulturarw3 9, samarbeidsprsjektet Nrdic Web Archive g det allerede mtalte danske netarkivet.dk samlet stre mengder innhld. I Nrge har Nasjnalbibliteket fretatt større innhøstinger siden 2002, men etter 2009 er innhøstingen mer spradisk i påvente av en frnyet knsesjn fra Datatilsynet. De fleste nasjnale initiativer samarbeider g utveksler erfaringer i regi av Internet Preservatin cnsrtium (IIPC) sm er et internasjnalt samarbeidsfrum fr bevaring av nettdkumenter, samtidig sm private selskaper tilbyr lignende tjenester på kmmersiell basis. En gjennmgang av samtlige initiativer g den vitenskapelige bakgrunnen ligger utenfr rapprtens intensjner. Netarkivet.dk trekkes under frem sm et eksempel på en kmbinasjn av innhøstingsstrategier, g litteraturlisten innehlder den mest sentrale litteraturen innen webarkivering. Nettarkivet i Danmark I Danmark startet innsamlingen av nettdkumenter i 1997, men kun med arkivering av statiske, avsluttede dkumenter. Behvet fr en ny arkiveringsstrategi var tydelig, g piltprsjektet netarkivet.dk sm startet i 2001 g Kulturministeriets rapprt i frbindelse med Udredning m bevaring af kulturarven i 2003 resulterte i en endring av pliktavleveringslven g lven m pphavsrett. Heretter skulle alle nettsteder med tilknytning til Danmark arkiveres fr å sikre et tilstrekkelig g representativt utvalg til så vel frsknings- sm kulturbevaringsfrmål. Arkiveringen ble underlagt det virtuelle senteret Netarkivet.dk, et samarbeide mellm Det Kngelige Biblitek i København g Statsbibliteket i Århus. Enhver arkivering av internettet blir et øyeblikksbilde av hvrdan internettet så ut på det pågjeldende tidspunktet. Bildet kan være et frsøk på å beskrive bredden av all tilgjengelig infrmasjn, eller det kan gå i dybden fr å dkumentere en sides innhld. De tre strategier sm er valgt i frbindelse med netarkivet.dk kmbinerer disse verrdnede metder gjennm tverrsnittshøsting, selektiv høsting g begivenhetshøsting. Tverrsnittshøstingen fregår i utgangspunktet fire ganger årlig av alle.dk-dmener, mens den selektive høstingen skjer daglig eller flere ganger daglig fr utvalgte nettsteder. Begivenhetshøstingen utføres t til tre ganger hvert år avhengig av hvilke begivenheter sm antas å ha særlig nasjnal betydning. 6 Brügger, Niels, 2005: Archiving Websites. CFI, Aarhus. 7 Brügger, Niels (ed), 2010: Web Histry. Peter Lang, New Yrk

4 Tverrsnittshøstningen tegner et bredt g til en viss grad detaljert bilde av alle dmener, men mangler utviklingen ver tid sm blir ppfanget av den selektive høstingen. Nettavisene er et gdteksempel på fte ppdaterte nettsteder sm følges med pptil flere daglige høstinger. Begivenhetshøstingen følger større nasjnale eller internasjnale begivenheter tett g ver tid, fr eksempel valg, katastrfer, sprtsarrangementer eller kngelige bryllup. Fremveksten av nye nettsteder vies spesiell ppmerksmhet, i den grad de lar seg spre ut fra eksisterende nettsteder g annen mtale. Den danske løsningen er dermed en kmbinasjn av en autmatisert arkivering av bredden g dybden av alt innhld g en kuratert arkivering av innhld sm antas å ha høy bevaringsmessig verdi. Med dette sm bakgrunn skal vi i det følgende se på hva vi vet m hva «det nrske internettet» innehlder. Andre versikter Sm vi har antydet venfr er det nær umulig å gi en versikt ver alle verdensvevens sider. Likevel finnes nen grve versikter. Slike lister ver nettsider g nettsjanger faller gjerne innenfr fire kategrier: Oversikter ver trafikkdata «Flksnmier» Autmatiske genererte sjangerklassifiseringer Kvalitative sjangerversikter Trafikkdata Flere visualiseringer av Wrld Wide Web basert på trafikkdata er publisert på nettet. Ett interessant eksempel er «Icns f the Web», sm tk utgangspunkt i Alexas rangering av nettrafikk. Icns f the Web tk de én millin mest besøkte nettstedene, g viste iknene deres i et bilde der iknets størrelse er prprsjnalt med nettstedets trafikk. 10 Frfatterne anerkjenner at datagrunnlaget har flere feil, blant annet respnderte ikke Amazn.cm, verdens største nettbutikk, på søket deres, slik at nettstedet ikke er avbildet i versikten under

5 Trafikkdataene dette kartet bygger på, Alexas rangering, kan gså gi en beregning av hvilke nettsteder sm er mest besøkt av publikum i Nrge. 11 De 100 nettadressene mest besøkt av brukere i Nrge i september 2011 er listet i et vedlegg. Vi mener slike trafikkversikter er en kilde til å identifisere nettsteder sm er bevaringsverdige. Autmatiske sjangerinndelinger Frskere sm arbeider fr å frbedre resultater fra søkemtrer har frsøkt å lære datamaskiner å kjenne igjen nettsjangre autmatisk, slik at resultatene fra et søk kan srteres 11 Oversikten er en kmbinasjn av trafikkdata fra Alexas respndenter g søk fretatt i søkemtrer. Den nrske versikten er trlig ver respndenter med maskiner med nettilknytning via en nrsk nettilbyder. Vi vet ikke hvr representativ den er, men antar den er representativ fr de største nettstedene. 5

6 etter sjanger. 12 Serge Sharff har skrevet en algritme sm treffsikkert srterer nettsider i sju stre sjangre: 1. discussin all texts expressing psitins and discussing a state f affairs 2. infrmatin catalgues, glssaries, ther lists (mstly cntaining incmplete sentences) 3. instructin hw-ts, FAQs, tutrials 4. prpaganda adverts, plitical pamphlets 5. recreatin fictin and ppular lre 6. regulatins laws, small print, rules 7. reprting newswires and infrmative bradcasts, plice reprts 13 Andre frskere har brukt lignende inndelinger, men ingen av dem frteller hvrdan de har kmmet fram til sine sett av sju-åtte sjangre. Trlig har de frsøkt seg fram ved å finne klasser av tekst med lett gjenkjennelige språktrekk. En versikt med bare sju kategrier er alt fr grv fr det frmålet denne rapprten er skrevet fr. Vi frlater derfr dette frsøket, men har sjekket at disse sju kategriene er dekket av de versiktene vi presenterer nedenfr. «Flksnmier» Flksnmi er en sammentrekning av flk g taksnmi, g beskriver en taksnmi basert på brukeres beskrivelse av et meningsmråde. Man samler inn de termene flk bruker fr å beskrive deler av mrådet, g setter dem sammen til en helhetlig beskrivelse, nødvendigvis med str grad av verlapp. Et prblem med slike versikter er at de fte beskriver fenmener sm ikke er varige. Sharff nevner «digitale pstkrt» sm et eksempel. 14 På 1990-tallet var det vanlig å sende gratulasjnshilsener på e-pst, enten med et pent bilde sm vedlegg, eller med en lenke til en nettside sm innehldt en dekrert hilsen. Ti år senere er dette knapt i bruk. Et annet prblematisk eksempel er «ssiale medier», et begrep sm brukes svært mye i 2011, men sm er vanskelig å avgrense. På den ene siden viser begrepets ppularitet at det beskriver en viktig del av mediebildet. På den andre siden er begrepet såpass utflytende at det er vanskelig å avgjøre m et gitt nettsted er et «ssialt medium» eller ikke, g ulike persner vil trlig være uenige m tlkningen. Det eneste sm synes sikkert er at Facebk g Twitter er ssiale medier. Vår vurdering er at ppulære sjangerbetegnelser er viktige kilder når man leter etter bevaringsverdige nettsider. Språket er fleksibelt, g vi tar i bruk de rdene vi behøver. Når en ny, ppulær sjangerbetegnelse dukker pp, er det en indikasjn på at et nytt nettfenmen frtjener vår ppmerksmhet. 12 Santini, Marina, Alexander Mehler, and Serge Sharff. "Riding the Rugh Waves f Genre n the Web: Cncepts and Research Questins." In Genres n the Web: Cmputatinal Mdels 13 Sharff, Serge. "In the Garden and in the Jungle: Cmparing Genres in the Bnc and Internet." In Genres n the Web: Cmputatinal Mdels and Empirical Studies, edited by Alexander Mehler, Serge Sharff and Marina Santini, 153. Drdrecht: Springer, ibid. 6

7 Kvalitative sjangerinndelinger Det vi her skal kalle kvalitative sjangerinndelinger er det sm er det nrmale innenfr kunst- g kulturhistriske fag sm litteraturvitenskap, musikkvitenskap, kunsthistrie g filmhistrie. Basert på sitt kjennskap til stre mengder verker deler eksperter dem inne i klasser g sjangre fr å skape versikt (særlig ver verkene ekspertene er enige m at er gde). Det er svært mye litteratur m Web-sjangre sm blgger, hjemmesider, ssiale nettverksteder eller nettnyheter 15, men knapt nen frsøk på å dele alle nettets sider inn i frståelige sjangre. En av frfatterne av denne rapprten, Anders Fagerjrd, har beskrevet 15 ppulære web-sjangre i bka Webmedier, uten at det er ment sm en fullstendig liste 16 : Blgg Brukergenererte tidsskrifter Ftsamlinger Hypertekstlitteratur Firmahjemmesider Interaktiv grafikk Nettavis Nettmagasiner Persnlige hjemmesider Prtaler Søkemtrer Web-TV g nettradi Wikier Nedenfr skal vi presentere flere slike kvalitative sjangerversikter. Sm vi har sett gir ulike tilnærminger svært ulike lister ver sider på nettet. Vår vurdering er at en slik hetergenitet ikke er en ulempe, men en styrke. Fr å fange et nen hundre milliner sider må man trlig frsøke flere ganger med ulike metder, ne vi skal utdype i neste del. Ulike kart fr ulike frmål Vi har ikke klart å finne én versikt ver det nrske nettet sm gir et pålitelig verblikk, til det er nettet fr strt g mangslungent etter vår mening. I stedet freslår vi fem ulike slags versikter, sm vi vil sammenligne med fem ulike kart ver et terreng. Et gdt verdensatlas vil i det minste innehlde plitiske kart g tpgrafiske kart, men gjerne gså kart ver arealbruk (jrdbruk, byer, ørken, g så videre), beflkningstetthet g viktige næringer. Slik ulike kart trekker fram 15 Se f.eks.: byd, danah m., and Nicle B. Ellisn. "Scial Netwrk Sites: Definitin, Histry, and Schlarship." Jurnal f Cmputer Mediated Cmmunicatin 13, n. 1 (2007). Engebretsen, Martin. Digitale Diskurser: Nettavisen Sm Kmmunikativ Flerbruksarena. Kristiansand: Høysklefrlaget, Rettberg, Jill Walker. Blgging. Cambridge: Plity, Serfaty, Viviane. The Mirrr and the Veil: An Overview f American Online Diaries and Blgs. Amsterdam: Rdpi, Fagerjrd, Anders. Web-medier: Intrduksjn Til Sjangre Og Uttrykksfrmer På Nettet. Andre utgave. Osl: Universitetsfrlaget, Legg merke til at verken «nettsamfunn» eller «ssiale medier» er på lista, de var ikke tydelige ppulære sjanger i 2007, da utgaven ble laget. 7

8 ulike aspekter ved et gegrafisk mråde, freslår vi fem versikter sm gir ulik priritering, g får ulike typer nettsteder til å tre frem sm tydelige: 1. Flksnmier 2. Kmmunikasjnsfrm 3. Frmål 4. Ppularitetsindeks 5. Samfunnsektr Vi skal gi eksempler på disse nedenfr. Disse eksemplene er lette å kritisere fr å være mangelfulle g skjevt sammensatt. Vi har ikke hatt tid til å utvikle g kvalitetssikre dem i særlig grad innenfr den krte fristen vi har fått fr denne rapprten. De er derfr å betrakte sm eksempler. Flksnmier, hva flk mener/synes Sm nevnt ver, trr vi undersøkelser av flks språkbruk alltid vil være en nyttig kilde fr å se hvrdan nettet blir brukt på et gitt tidspunkt. Å gjøre en grundig undersøkelse av hvilke sjangre den nrske almenheten pplever at finnes på nettet i 2011 faller utenfr rammene fr denne undersøkelsen, men vi vil freslå at Nasjnalbibliteket jevnlig gjør slike undersøkelser, fr eksempel gjennm fkusgruppeintervjuer eller analyser av språkbruk i nyhetsmediene. Vi har frsøkt å ta inn dette aspektet ved å bruke ppulære betegnelser på sjangre i versiktene nedenfr. Kmmunikasjnsfrm En svært intuitiv inndeling vil fr mange være å dele inn etter den primære uttrykksfrmen. Da vil man kunne perere med i hvert fall disse klassene: Levende bilder Radi Musikk Ftgrafier Tegninger Kart Skrift Hver av disse kan deles inn etter hvem sm er avsender: Prfesjnelle redaksjner Prfesjnelle enkeltpersner Amatører På samme måte kan man skille mellm ulike målgrupper. Man kan gså se på frmen fr infrmasjnsutveksling: Offentlig, alment tilgjengelig: 8

9 En-til-mange (kringkasting, massemedier, infrmasjn fra enkeltpersner g virksmheter) Dialg-til-mange (debattfra) En-til-nen (blgg, nettsamfunn) Mange-til-mange (fildeling, dugnadstjenester sm Wikipedia Åpne katalger/«system-til-en» (ffentlige registre, prisversikter, katalger) Lukket En-til-en (dialg) Lukkede fra En-til-system (katalgtjenester, billettbestilling, autmatisk registrering g verføring sm nettbanker eller selvangivelse Transaksjner mellm brukere (sm nettbanker g betalingstjenester, men gså kntaktannnser) Helt privat (nettdagbøker, private filtjenere, dkumenttjenester sm Ggle Dcs) Det er vanskelig å lage brukbare versikter fra disse inndelingene, men de kan være nyttige sjekklister fr andre versikter, fr å se m man har fått med det viktigste. Etter frmål En første grvsrtering av nettet kan gjøres etter hvilket frmål sidene har. Her kan man liste pp stre versjangre sm svært mange nettsider vil høre inn under. Kunnskap g infrmasjn: Frskningsartikler, lærebøker, slik-gjør-du-ppskrifter, ppslagsverker, sv. Infrmasjn m virksmheter til deres målgruppe: Firmahjemmesider, ffentlige etater Nyheter g underhldning nettaviser g kringkasting, nettmagasiner, sprt Diskusjnsfra Terminaler fr stre transaksjnssystemer: Banker, billettbestilling, biblitek Persnlige uttrykk: Hjemmesider, blgger, mikrblgg Ssialt fellesskap: Nettsamfunn Deling av budskap: Bilde- g videdelingstjenester sm Flickr g YuTube, fildelingstjenester sm Pirate Bay, kunstnettsteder. Spill Ppularitetsindeks Lister ver de mest trafikerte nettstedene viser hva stre grupper av nrdmenn er pptatt av, g vil være uunngåelige sjekklister fr den sm vil bevare de viktigste delene av nettets nrvegica. Sm et eksempel har vi lagt ved de hundre nettstedene sm Alexa registrerte mest trafikk til fra Nrge i september Vi har gått gjennm listen, g gruppert nettsider vi mener har 17 Vi har basert ss på Alexa av makelighetshensyn: Dataene er lett tilgjengelige. I Nrge samler gså TNS Gallup, g kanskje gså andre, trafikkdata, sm ideelt sett burde sammenstilles med Alexas fr å få et mer krrekt bilde. 9

10 fellestrekk under ppulære navn. Dette har resultert i de følgende tjue kategriene, sm vi vil påstå er de mest brukte slagene nettsider i Nrge. Antallet medlemmer i hver kategri er ppgitt i parentes. Summen blir ikke hundre, da nen nettsteder er kdet i flere kategrier, g fire nettadresser ble ikke kategrisert, da de ikke ble vurdert sm egne nettsteder. 18 Nettavis: Et redaksjnelt styrt nettsted sm bringer nyheter g underhldning, g ppdateres flere ganger i uka (22) Virksmhetsinfrmasjn: Hjemmesider fr firmaer g ffentlige virksmheter. Ofte kmbinert med nettbutikk g bestillingstjenester (11) Deling: Nettsteder hvr hvem sm helst kan legge ut tekst, bilde, vide eller annet materiale g dele det med andre (9) Nettbutikk: Pstrdresalg via en katalg på nettet (9) Søkemtr: Nettside hvr man kan taste inn et eller flere rd, g få pp lister ver nettsider sm innehlder rdet eller infrmasjn m det (6) Blggplattfrm: Et nettsted hvr registrerte brukere kan publisere sin egen blgg. Her har vi inkludert Twitter, sm vi ser på sm en blgg fr krte innlegg, en «mikrblgg», men sm gså ppfattes sm et nettsamfunn (6) Nettleksikn: Oppslagsverker på nett, både generelle (sm Wikipedia) eller tematiske (sm Internet Mvie Database) (4) Offentlig infrmasjn: Nettsteder sm publiserer infrmasjn fra ffentlige etater. Her har vi, under tvil, inkludert et nettsted sm søker i skattelistene (4) Prngrafi: Nettsteder med prngrafiske bilder g filmer. Nen er gså kdet sm delingstjenester (4) Prtal: En nettside designet fr å være et sted brukeren besøker fr å kmme videre til andre nettsteder. Innehlder gjerne søkemtr, tematisk katalg ver nettsider, nyheter g lenker til anbefalte nettsteder (4) Telefnkatalg: Katalger ver persner g virksmheter med telefnnummer, adresse, g annen infrmasjn (4) Diskusjnsfrum: Arena fr ffentlig debatt i frm av skriftlige innlegg under et tema, g kmmentarer til tidligere innlegg(3) 18 Blant de 100 mest besøkte dmenene fant vi gså hjelpetjenester fr andre tjenester. Dette er tjenere sm leverer deler av sidene til andre nettsteder. Vi fant en trafikklgg, en annnsefrmidler, en autmatisk lenkefrkrter, g en tjener fr publisering til mbiltelefner. Disse adressene har neppe særlig mange brukere besøkt bevisst, men de er blitt kalt pp autmatisk når brukere har besøkt andre nettsteder. 10

11 Nettbank: Selvbetjent bank på nettet (3) TV-selskap: Dette er nettstedene til kjente kringkastingsselskaper. De innehlder både nettavis, Web-TV g virksmhetsinfrmasjn, g kunne vært kdet i de kategriene, men vi antar de ppleves sm en egen sjanger hs publikum (3) Markedsplass: Nettsteder sm frmidler annnser, kntakt mellm selgere g kjøpere, g betalingstjenester (2) Nettsamfunn: Et nettsted der en bruker kan pprette en persnlig side, liste hvilke brukere han eller hun har et særlig frhld til, g studere andres lister ver slike nære brukere. Vi har inkludert Facebk g LinkedIn. Mange andre nettsteder har gså disse egenskapene (sm Twitter, Tumblr, YuTube g Flickr), men når de verveiende blir brukt til deling eller blgg har vi kdet dem i de kategriene (2) Betalingstjeneste: Nettsted sm frmidler betaling mellm en kjøper g en selger (1) Datingtjeneste: Kntaktannnser på nett (1) Oversettelse: Tjeneste hvr brukere kan skrive inn en tekst g få den autmatisk versatt (1) Værmelding (1) Web-TV: Redaksjnelt prduserte videer sm kun kringkastes på nettet (1) En innsamling av nettsteder fra disse tjue kategriene ville fange en str del av det nrske nettet, men samtidig ville en betydelig andel falle utenfr. Det ser vi m vi vurderer andre inndelinger. Sektr, avsender De fleste virksmheter g rganisasjner av en viss størrelse har i dag egne nettsider. Det er derfr mulig å gå gjennm ulike samfunnssektrer g typer rganisasjner fr å finne infrmasjn. Vi kjenner til stre mengder infrmasjn g tjenestetilbud på i det minste disse mrådene: Offentlig Helse g msrg Skler Universiteter Frskning Frsvar Finans Skatt Pliti Dmstler 11

12 Privat Lver Demkratiske institusjner Kngehus Ideelle rganisasjner g interesserganisasjner Sprt g idrett Kulturliv Værmelding Prduktinfrmasjn Varehandel g nettbutikker Katalger Infrmasjn m åpningstider sv. Markedsplasser (Finn sv.) Finans Nettbanker Aksjehandel Finanspresse Finansblgger Kursversikter Håndverkstjenester Kntakt, åpningstider, sv. Bestillingstjenester Medier Frlag Presse Kringkasting Blgger Private medier Ssiale medier Én-til-en-medier Delingstjenester Private (lukkede) lagringstjenester («sky») Nettkatalger g søketjenester Oppsummering En kartlegging av hva sm finnes av materiale på nettet er en ppgave sm ikke kan besvares entydig i en krt rapprt. Samtidig er det lite sannsynlig at en besvarelse sm strekker seg ver flere år g bind ville være fullt ut dekkende g samtidig fremtidssikret, fr terrenget sm beskrives er i hurtig g knstant endring. Oversiktsrapprten sm er presentert her er ment sm en inngang til feltet g åpner fr videre diskusjner g utredninger m bevaringsverdi, teknlgiske arkiveringsutfrdringer g ikke minst spørsmål m persnvern. 12