Nr 3 mai Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Hommerstadprisen til Gunnar Horgen

Transkript

1 Nr 3 mai 2011 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Hommerstadprisen til Gunnar Horgen

2 OPPLAGTE ØYNE Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne og gjør dem opplagte igjen! NYHET! Øyedråpene er holdbare i 6 måneder! Bestill gratis prøveflasker på post@procornea.no Helt uten konserveringsmidler! Fins hos optikere og på apotek. Telefon: E-post: post@procornea.no For mer info:

3 Innhold mai 2011 Nyheter Tilløp til dramatikk på generalforsamlingen... 6 Medlem NOF ikke lenger pliktig medlem SI... 8 Hommerstadprisen til Gunnar Horgen Gullmerke til Janne Dugstad Beste forbilde 2011: Erik Robertstad Anne Norvik Jervell ny styreleder for NOF og SI NM i optometri Forsikringen du MÅ ha Et spesielt forhold til optikerfaget Astronom og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard Fagkonferanse Kongsberg Olav Vikesdal: Brilleglass i butikk Helmer Schweitzer: Den moderne kontaktlinsen Det moderne brilleglasset Walter Malling: Fra halvfabrikat til friform Hvordan jobber en optiker om 10 år? Bente Monica Aakre: Klinisk retningslinje vedrørende refraktiv kirurgi. 34 Med blikk for øyelokk Sentreringsverktøy Med Dremel og griseøyne! Vera Melby Holm: Netthinneavløsning med komplikasjoner Knut Evanger: Se enda bedre med progressive Myten om supersyn Synskontakt/kommuneoptiker Inspirasjonsseminar om praksisveiledning Heftig diskusjon i en femminutters pause etter et benkeforslag her styret og noen sentrale personer. Foto: Magne Helland 6 Fagartikkel UV-beskyttelse, del 2: UV-beskyttelse fra kontaktlinser Fagkonferanse Nytt om synsrehabilitering fra Kuala Lumpur Styreleder Hans Torvald Haugo overrekker Hommerstadprisen til professor Gunnar Horgen. Foto: Magne Helland 10 Faste spalter Leder: Alle ønskes velkommen... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor: Fargeblind svenske Språkspalte: Øyets fremre og ytterste struktur? Optikeren for 20 år siden Litt om mangt Litt om forskning Bransjenytt Leserbrev: Ert brev är inte välkommet Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Kasus Forsidebilde: Mottaker av Hommerstadprisen gullmerke med diamant, professor Gunnar Horgen. Foto: Inger Lewandowski En blid og for fotografen stille Knut Jørgen Røed Ødegaard (som for øvrig var blid og munter gjennom hele intervjuet, men ikke spesielt stille). Foto: Magne Helland Optikeren 3/2011 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Bjørn Westerfjell, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Alle ønskes velkommen På Norges Optikerforbunds landmøte på Kongsberg i slutten av april ble det fattet et vedtak som åpner for medlemskap for absolutt alle autoriserte optikere. Dette betyr at det ikke lenger betyr noe hvem som er din arbeidsgiver og om vedkommende er medlem i Synsinformasjon eller ikke. Alle autoriserte optikere ønskes nå velkommen som medlemmer i NOF. I følge NOFs medlemskartotek ble undertegnede første gang registrert som medlem i Men da ikke som fullverdig medlem før noen år senere. Jeg var fortsatt student på Kongsberg og ønsket tidlig innsikt i den fag- og bransjeorganisasjonen som var aktuell for en fremtidig optiker. Men verken studentmedlemskap eller fullverdig medlemskap var den gang noen selvfølge. Formelt ble det åpnet for studentmedlemskap først i 1981 og det ble året etter presisert at en kun kunne være studentmedlem i fem år. Dette både for å gi rom for videre studier i utlandet, men mest for å gi tid for å ta svenneprøve eller en optoteknisk prøve. På den tiden måtte en være skikkelig optiker for å bli medlem, og skikkelig optiker var en ikke uten å ha dokumentasjon på at en kunne slipe glass, lage og reparere briller osv. Et slikt krav føltes veldig urettferdig både for undertegnede og mange andre unge optikere. Med både verkstedskole i optikk, høgskoleutdanning i optometri, ett år praksis som vanlig optiker, og på toppen av det hele kurs og godkjenning i kontaktlinsetilpassing, var en fortsatt ikke god nok for et medlemskap. En god del unge optikere var i samme situasjon som meg. De hadde en jobbsituasjon hvor omfattende optoteknikk ikke var en naturlig del hverdagen. Noen jobbet på øyeavdelinger, andre i rene kontaktlinsepraksiser å sette av tid til å forberede seg på, og gå opp til en optoteknisk prøve ble vurdert som alt for tidkrevende og urelevant for egen jobbsituasjon. Men heldigvis, regelverket har ved flere tidsskiller opp gjennom årene endret seg. Da optikerfaget første gang ble lovregulert som et helsefag med en egen forskrift i 1988 ble det åpnet for medlemskap for alle offentlig godkjente optikere. Man forlot en regulering som håndverksfag, og kravet om en egen optoteknisk prøve falt bort. Og nå 23 år senere har ytterligere en klausul som har forhindret mange optikere å bli medlemmer i NOF falt bort. Etter et vedtak på årets landsmøte stilles det ikke lenger krav til hvordan den enkelte optikers arbeidsgiver er organisert. I dette nummeret av Optikeren kan du lese om viktige vedtektsendringer i optikerorganisasjonene. Endringer som i stor grad vil kunne påvirke optikernes hverdag i årene fremover. Du kan også lese om mye av det som ble omtalt på NOFs nylige fagkonferanse. Men som sagt, og kanskje viktigst av alt, er du ikke medlem i NOF meld deg inn. Og for alle optikere som allerede er medlemmer, og har optikerkollegaer og optikervenner som ikke er det informer. Alle ønskes velkommen! For den enkelte vil et medlemskap kunne gi svært mye. Dette ikke bare personlig og direkte (se eget oppslag i dette nummeret av Optikeren og informasjon på NOFs nettsider) men også på et overordnet nivå og indirekte. Uten et sterkt NOF og en samlet bransje er det betydelig vanskeligere å påvirke rammebetingelser for utøvelsen av faget og en best mulig synshelse for våre kunder og pasienter. Det er ikke uten grunn at optikerfaget i Norge i mange sammenhenger fremheves som blant de ledende i Europa. Magne Helland Redaktør ( og medlem NOF)

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 14. juni Hedersseminar for Kjell Inge Daae (Kongsberg, HiBu/AFOS) juni Presentasjon av årets bacheloroppgaver (Kongsberg, HiBu/AFOS) juni Optometry s Meeting (the official annual meeting of the American Optometric Association) (Salt Lake City, US) juli ICVS 2011 The 21st Symposium of the International Colour Vision Society (Kongsberg) august 28. oktober (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II a (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) _synshemmede/ 29. august januar 2012 LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige) september 11. ProVista seminar (Tvedestrand) september - 2. oktober SILMO 2011 (Paris, Frankrike) 3. oktober mars 2012 LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige) 9. oktober PAC Conference 2011 (Birmingham, UK) oktober 28. november (4 kursdager) Synshemmede videregående kurs II b (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) _synshemmede/ oktober American Academy of Optometry Annual Meeting 2011 (Boston, Massachusetts) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. Enkleste mersalget: Solbrille med styrke (Essilor, Survey). Stort program i progressive og enstyrke. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear 1.59 og Ormix 1.6. Anbefalt med Cizal Sun eller Hard. Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse. Kun få igjen til kampanjepris! Eks.: Vi gir deg ,- for ditt gamle funduskamera! Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf HVOR MANGE PAR SKO og hvor mange par briller har du? Nå kan du få briller til alle anledninger. Alle med Essilor-glass tilpasset din styrke. Så har du noe å skifte på. Du skifter jo også sko etter behov, ikke sant? Kom innom og ta en prat med oss. 3D OCT =

6 Nyheter Tilløp til dramatikk på generalforsamlingen Heftige diskusjoner og benkeforslag på avgifter og styreledelse kombinert med representanter i salen som stemte på vegne av til dels svært mange medlemsbedrifter, førte til spenning og tilløp til dramatikk på årets generalforsamling. Tekst: Inger Lewandowski Årets generalforsamling innebar for enkelte en brå oppvåkning. I mange år, noen vil si i for mange år, har generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI) og landsmøtet i Norges Optikerforbund (NOF) nærmest vært sandpåstrøingsorgan for styrene. Undertegnede har referert fra møtene og har i forkant laget referat-utkast; det har sjelden vært grunn til å endre vesentlige ting i utkastet. Men i år ble referat-jobben ikke ren plankekjøring. I år ble det temperatur i salen og tilløp til både panikk og dramatikk. Rett og plikt til medlemskap i SI Det begynte med et forslag om å ta bort den tvungne bindingen mellom medlemskapene i NOF og SI. Dette var en følge av arbeidet i det såkalte Prosjekt Det er historiske årsaker til at bindingen ble innført for flere tiår siden. I vedtektene stod det fram til nå at medlemmer av Norges Optikerforbund har hatt rett og plikt til å være medlemmer av Synsinformasjon. Men NOF-medlemmene (optikerne) har aldri betalt avgift til SI, det er det kun optikerforretningene som har gjort. I tidligere tider da alle optikerforretningene ble eid av optikere, sørget denne pliktordningen for at alle optikere som var medlemmer av NOF og som eide en forretning, måtte melde forretningen inn i Synsinformasjon. I dag har ordningen ikke lenger samme relevans, da mange optikerforretninger har en og samme eier. Forslaget som ble fremmet av styret på generalforsamlingen var at ordlyden rett og plikt skulle endres til rett. Dette førte til noe diskusjon. Representanter fra kjedene foreslo at optikere heller ikke skulle ha rett til å være medlemmer av SI. Bak lå et klart ønske om at SI skal være kun for de næringsdrivende. Styret argumenterte med at Prosjekt 2012 vil fortsette sitt arbeid, og at det er behov for en grundig gjennomgang av vedtekter og konsekvenser før ytterligere endringer foreslås på neste års generalforsamling. Dette ble akseptert. Hvem skal betale avgift og hvor mye? Enda så vi ikke tilløp til dramatikk. Det kom først under punktet om fastsettelse av serviceavgift. Forslaget fra styret gikk ut på at avgiften skulle være den samme, men indeksreguleres. Nicolai Krogh, daglig leder i og stemmeberettiget for Krogh Optikks 19 optikerforretninger, kom med et motforslag om at 1) serviceavgiften skulle reduseres til kroner og at 2) optikere som gjennom sitt medlemskap i NOF er medlemmer i SI, skulle betale samme serviceavgift som optikerforretningene, det vil si Etter avstemning viste det seg at forslag 1) fikk flertall blant bedriftsrepresentantene som etter nåværende vedtekter er de eneste med stemmerett i avgiftssaker. Ingen krise med et slikt vedtak kun en reduksjon i inntektene på kroner, men denne kan Synsinformasjon leve godt med. Helt andre konsekvenser ville det få hvis forslag 2) skulle få flertall. Det er lett å se at de aller fleste NOF-medlemmer ville melde seg ut av SI hvis de skulle betale kroner i året for å være medlemmer. Styreleder Hans Torvald Haugo ba derfor om tid før et eventuelt slikt vedtak skulle gå til avstemning. Endringsprosessen er i gang og han ba om å få bruke tiden fram til neste årsmøte. Han pekte også på at SI ved et slikt vedtak kunne få problemer med å danne styre, da foreslåtte styremedlemmer som ikke har bedrifter, ville kunne tenkes å melde seg ut av SI dersom det ble besluttet at alle skal betale kroner i året. Fra salen mente Jan Erik Arnestad at et slikt vedtak i realiteten ville bety at man får en organisasjon for arbeidstakere (NOF) og en for arbeidsgivere (SI). Han syntes nettopp det ville være katastrofalt for organisasjonenes felles fremtid. Diskusjonene gikk høyt. Styret gjentok sitt sterke ønske om at forslaget måtte trekkes. Det var tydelig at man ikke hadde lyst til å la forslaget gå til avstemning. Fordi minst to representanter i salen stemte på vegne av mange forretninger, var muligheten for at forslaget skulle få flertall absolutt til stede. Dermed ville man ha gjort drastiske endringer uten at konsekvensene på forhånd var drøftet innad i organisasjonen. Løsningen kom da Nicolai Krogh ba om fem minutters pause for å drøfte saken med de andre forretningsrepresentantene som var til stede. Etter pausen trakk han forslaget, styret og salen pustet lettet ut og styret fikk enda ett år til å vurdere og utrede. Kampvotering om styreleder og nestleder Men spenningen var ikke over med dette. Da valgkomiteen overtok scenen og foreslo Anne Norvik Jervell som ny styreleder, tok Petter Hagfors ordet. På vegne av Synsam Norges 43 medlemsbedrifter foreslo han Synsams egen administrerende direktør, Johan Baklund, som ny styreleder. Vedtektene forlanger skriftlig avstemming når det er mer enn en kandidat til en styreplass, og denne viste at Anne Norvik Jervell fikk 87 stemmer mens Johan Baklund fikk 65 stemmer. Valgkomiteens forslag om Øystein Aamodt som nestleder ble igjen møtt av motforslag på Johan Baklund. Også denne gangen viste avstemningen at komite- 6 Optikeren 3/2011

7 Nyheter ens forslag gikk av med seieren. Aamodt fikk 81 stemmer mens Baklund fikk 65. Så endte alt opp nesten slik styret hadde bedt om, men det var på nære nippet at endringene hadde blitt store! Bedriftseiere - våkn opp! I årevis har organisasjonene vært frustrert over at nær sagt ingen har vært opptatt av Synsinformasjons arbeid og bruk av penger. På generalforsamlingen har alt stort sett vært plankekjøring, få eller ingen spørsmål eller kommentarer, ingen forslag. Endelig skjedde det noe, men hva skjedde egentlig? Svaret ligger nok i at kjeder som bidrar med mange penger inn i fellesskapet, har begynt å se på Synsinformasjon og spørre seg om hva pengene går til, og på hvilken måte man selv kan være med på å bestemme hva pengene skal gå til. At dette skjer er positivt, og det er ikke for tidlig! Gjennom det arbeidet som Prosjekt 2012 har gjort kom det fram at svært mange bedriftseiere ikke vet særlig mye om hva SI gjør, men at de har tillit til at arbeidet er positivt for dem selv og for bransjen. Derfor har de betalt inn til fellesskapet i år etter år. De har uten tvil hatt rett i at det ikke har vært noen grunn til bekymring. Styrene som oftest med optikere i spissen - har etter beste evne jobbet for alles beste. Det vi nå ser er at noen kjeder/grupper av optikerforretninger ønsker å ha større innflytelse over hva som gjøres. Noen har våknet opp andre slumrer fortsatt. Men det er på høy tid for alle å våkne opp! I framtiden vil vi kunne se styrer som domineres av kjederepresentanter. Hva hvis en eller to kjeder blir de dominerende fordi de andre sover, vil da alle de andre fortsatt ha full tillit til styrets arbeid? Neppe forskjellige kjeder og grupper vil ha ulike interesser. Eneste mulighet er faktisk å engasjere seg, delta i møtene eller sørge for at andre stemmer for seg hvis man ikke selv kan delta. Bare slik kan alle få reell innflytelse. Det er dette som er demokrati, og Synsinformasjons framtid er avhengig av en demokratisk prosess og alles engasjement! Benkeforslag førte til votering både på avgift og styremedlemmer og sørget for at studentrepresentantene hadde fulle hender med opptelling. Foto: Gaute Mohn Jenssen Etter en lengre diskusjon rundt avgiftsspørsmålet ble det tatt fem minutter pause for tettere diskusjoner. Her er noen av bransjens største aktører samlet. Petter Hagfors (nummer to fra høyre) representerte Synsam Norges 43 medlemsbedrifter. Foto: Magne Helland Administrerende direktør i Krogh Optikk, Nicolai Krogh, sørget for temperatur i salen da han foreslo at enkeltmedlemmer i Synsinformasjon skulle betale samme avgift som medlemsbedriftene. Foto: Gaute Mohn Jenssen Optikeren 3/2011 7

8 Nyheter Medlem NOF ikke lenger pliktig medlem SI For optikere ansatt i ikke-medlemsbedrifter ble et problem løst på årets landsmøte i Norges Optikerforbund (NOF). De har fortsatt rett til medlemskap i Synsinformasjon (SI), men ingen plikt. Det betyr at alle optikere nå kan bli medlemmer i NOF uten å måtte betale avgift til SI. Tekst: Inger Lewandowski Årets landsmøte i NOF ble avholdt i etterkant av generalforsamlingen i SI, hvor det allerede var vedtatt at medlemmer NOF har rett, men ikke lenger plikt, til å være medlemmer av SI. Et tilsvarende vedtak ble fattet på landsmøtet, og dermed kan optikere som er ansatt i optikerforretninger som har valgt å stå utenfor SI, melde seg inn i NOF uten å måtte betale avgift til SI. Gjennom lengre tid har paragrafen med bindingen mellom NOF og SI vært til frustrasjon blant ansatte optikere. Hvorfor skulle det ha noe med dem å gjøre at arbeidsgiveren deres hadde valgt å stå utenfor SI? Men vedtektene ble formet i en tid da optikerbransjen så annerledes ut enn i dag. Den gangen var de aller fleste optikerforretningene i Norge relativt små og eieren var optiker. Da var det logisk at optikeren (eieren) skulle melde inn sin forretning i SI og dermed bidra til fellesskapet. I de senere tiårene har vi fått stadig færre eiere i optisk bransje; en del av disse er ikke optikere. Vi har også fått svært mange flere ansatte optikere uten eierandeler. Ikke alle optikerforretninger er medlemmer av Synsinformasjon. Noen optikere velger også å stå utenfor NOF. Men det er også optikere som ønsker å være med i NOF, men som på grunn av sitt ansettelsesforhold i en ikke-medlemsbedrift har blitt avkrevd avgift i SI som en følge av sitt medlemskap i NOF. Komplisert og uforståelig for de fleste i dag, men en logisk følge den gangen vedtektene ble lagd. Nå er altså bindingen opphevet og hindringen fjernet for alle som har ønsket å bli medlemmer i NOF, men som ikke har ønsket å betale avgift til SI. Generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen i NOF ønsker alle optikere hjertelig velkommen som medlemmer og ber om at hver enkelt går inn på NOFs hjemmeside ( eller sender en epost med ønske om innmelding til synsinfo@optikerforbund.no. Medlemskap NOF NOF arbeider for fagets utvikling og optikernes kompetanse, yrkesutøvelse og anerkjennelse i norsk arbeidsliv generelt og i tilstøtende yrkesgrupper spesielt. Foruten å være en del av og støtte opp under dette arbeidet, har medlemmene følgende fordeler: - Ryggsekk og historiebok som velkomstgave - Deltakelse i poenggivende etterutdanningssystem, diplom - Kurs- og landsmøtedeltakelse til medlemspris (ikke-medlemmer betaler dobbel pris) - Invitasjon til lukkede kurs (kun for medlemmer) - Tilbud om abonnement på Virtual lectures (Replay Learning) til medlemspris - Gratis abonnement på Optikeren - Juridisk rådgivingstjeneste uansett type problemstilling første henvendelse gratis - Regelmessige informasjonsbrev som vedrører optikerens yrkesliv, lover og forskrifter - Tilgang til NOFs medlemssider med mye tilgjengelig informasjon - Gratis annonsering på NOFs medlemssider (stilling, kjøp/salg) og gratis annonse i Optikeren for optikere som søker jobber - Kontakt med NOFs sekretariat for råd og informasjon - NOFs etikkomité/klagenemnd vurderer tilsendte saker som vedrører/kommer fra medlemmene - Påvirkningsmulighet gjennom verv i organisasjonen - Tilhøre et rent fagmiljø, uavhengig av økonomi/kjedetilhørighet - NOF arkiverer kopi av autorisasjon, spesialistgodkjenning og kompetansebevis, og kan sende kopi på forespørsel når medlemmer har mistet/ødelagt sitt eksemplar. Kopi av disse dokumenter er ikke tilgjengelig fra noen annen instans. - NOF utsteder bekreftelse på utdanning/kompetanse til medlemmer som trenger slik dokumentasjon. Medlemskapet koster i 2011 kr Ryggsekk, historiebok og abonnement Optikeren er noe av det nye medlemmer i Norges Optikerforbund får. Foto: Inger Lewandowski Kilde: Norges Optikerforbund 8 Optikeren 3/2011

9 Blunkeaktivert fukting gir en mer stabil tårefilm *. CV/DD/FDSP/PA/110411/NO vi kan ikke annet enn å si oss enige med forskerne. Da vi utviklet DAILIES AquaComfort Plus, hadde vi ett mål. Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse. Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre komfort og skarpere syn fra morgen til kveld. Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye. I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12 og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte, fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES Plus en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk. 20 s. DAILIES PLUS forbedret blunkeaktivert fukting som varer lengre 18,3** 1 DAY ACUVUE MOIST SofLens daily disposable Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over lengre tid gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no. Ikke-invasiv tårefilm BUT utenpå linsen (sekunder) 15 s. 10 s. 5 s. 15,4 13,4 16,3** 14,1 13,1 15,5** 12,4 11,5 0 s. 8 h 12 h 16 h Tid siden linsen ble satt inn (timer) *Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. Objective clinical performance of comfort enhanced daily disposable soft contact lenses, Contact Lens & Anterior Eye **p<0.05 Optikeren 3/2011 9

10 Nyheter Hommerstadprisen til Gunnar Horgen Få har fått og kommer til å få Hommerstadprisen. Den tildeles kun for eksepsjonelt og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget. Gunnar Horgens mer enn 40 års innsats fylte kravene. Tekst: Magne Helland og Inger Lewandowski I sin tale til prisvinneren sa styreleder Hans Torvald Haugo blant annet dette om Gunnar Horgen: Gunnar Horgen gikk i lære på 1960-tallet, tok svennebrev i 1970 og endte få år etter som foreleser og etter hvert som faglærer for optikerutdanningen på Kongsberg (1974). Fra da av endret stillingsbetegnelsene seg gradvis i takt med utdanning og forskning fram til han i 2007 ble ansatt som professor. I dag er han prorektor på Høgskolen i Buskerud. Forskning Alle i bransjen kjenner Gunnars store engasjement for de som har sin daglige En fornøyd Gunnar Horgen med to hedersmerker på jakkeslaget, et gullmerke NOF som han fikk allerede i 1989 og et gullmerke med diamant (Hommerstad-prisen) som han fikk i år. Foto: Gaute Mohn Jenssen arbeidsplass ved en datamaskin. Hans forskningsarbeid vedrørende muskelspenninger i nakke- og skulderregionen ved bruk av ulike brilleglass ved arbeid ved dataskjerm har foregått fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag. Forskningen og omfattende publisering i vitenskaplige tidsskrifter ga ham i 2004 en doktorgrad ved universitetet i Oslo, og et grunnlag for professortittelen som han har. Hans forskning har gitt kunnskap til skolen og fagmiljøene, men også til publikum, og i 2008 ble han tildelt FoU-prisen av rektor Kristin Ørmen Johnsen ved Høgskolen i Buskerud. Gunnar har alltid hatt en evne til å møte utfordringer med et kritisk blikk og en solid historisk innsikt. Han var en av ildsjelene i arbeidet med å oppnå en klinisk mastergrad i bransjen, noe som har betydd uendelig mye for både enkeltpersoner, fag og bransje. Før media og det offentlige begynte å fokusere på det, var Gunnar opptatt av fagets etikk og ønsket et klarere skille mellom børs og katedral. Styreleder Hans Torvald Haugo avsluttet sin tale med følgende: Gunnar sa i 1999 i forbindelse med tildelingen av Kongens Fortjenestemedalje i gull til Svein Hommerstad: Faktum er at Svein er som en faglig far for meg, som ga oss råd når vi trengte det og belønning når vi hadde gjort en skikkelig jobb. Bare så du vet det Gunnar, nå er du en av de som har Svein Hommerstads rolle i bransjen, du er den kloke og vise som kan stille de riktige spørsmålene og gi de gode svarene ikke fordi du tror, men fordi du vet. Styret har funnet Gunnar Horgen verdig Hommerstadprisen. En prat med Gunnar - Jeg er dypt beæret og utrolig glad for å få prisen, uttaler prisvinneren selv til Optikeren. Vi fikk avtalt en halvtimes prat med Gunnar noen dager etter landsmøtet. Som prorektor på høgskolen, høgskolens nest høyeste faglige stilling, går betydelig mer enn halve Gunnars arbeidstid med til møtevirksomhet, arbeidsgrupper, utredninger, omorganiseringsarbeid, forskningsadministrasjon osv. Og det meste av dette dreier seg om alt annet enn optometri. Han er rett og slett ikke så lett tilgjengelig i fagmiljøet lenger, og tenker ikke optometri hele tiden. Nå med diamantnål og mange arbeids- 10 Optikeren 3/2011

11 Nyheter Vi feirer nå våren 2011 med 2 nye effektive salgskanaler til glede for alle medlemmer i Alliance Optikk oppgaver rettet mot generell utdanningspolitikk betyr dette at du ikke lenger får tid til optometri? - Min jobbsituasjon har vært sånn noen år nå. Fokus blir nok mer rettet litt mer i andre retninger. Men det betyr ikke at jeg slutter å se på optikerfagets plassering og utdanning, og prøver å påvirke på en best mulig måte. Som det fremkom på SIs generalforsamling for noen dager siden er vi inne i en brytningstid. Ja, hva tror du er den mest kritiske suksessfaktoren for å beholde faget og bransjen samlet? - Jeg tror du har rett, det er viktig at vi fortsatt fremstår som en enhet. Vi står ved et vendepunkt og det blir en utfordring å holde optikerbransjen og fagspesialiteten samlet. Hovedutfordringen blir å sikre oppslutning om Norges Optikerforbund som et samlingspunkt for alle optikere, slik at mange ikke splitter opp bransjen i mange familier, en Interoptikfamilie, en Synsamfamilie osv. Dette må alle kjedeledere og også alle andre erkjenne. At man er villige til å ofre en del både midler og en del beslutningstaking inn i et slikt faglig forum. Men hvordan skal man få bedriftseiere til å innse viktigheten av det? De må selvfølgelig tenke mest penger, inntjening og økonomi. - Ja, nå er det jo slik at optikerfaget ikke har vært preget av dårlig inntjening gjennom de siste årene. Det har ikke akkurat vært sult og elendighet. En litt annen ting Gunnar. Ikke det at vi forventer en virkelig krise, men vi har nylig i nyhetsbildet hørt om at blant annet Gro Harlem Brundtland, Jimmy Carter og Martti Ahtisaari har besøk Nord- Korea for å overtale Kim Jong Il til å velge dialog framfor atomvåpen. Bør dere tre som nå har Hommerstadprisen gå sammen og forme et Eldreråd for å sikre en fortsatt god utvikling i optikerbansjen? - Tja, jeg har en grunnleggende frykt for å bli en slags sjuende far i huset. Jeg tror jo selv at jeg har løsningen, men det er slett ikke sikkert at den er den eneste. Det er jo mange nye mennesker og nyere tider. Kanskje kreves nye løsninger? Blir jeg spurt, skal jeg gi mine beste råd, men jeg tror vi seniorer skal være litt tilbakeholdne og ikke fremstå som de som har alle løsninger. Men når det er sagt så tror jeg faktisk at med den smule erfaring og det vi har av fremtidsvyer, kan vi diamantgutta, som du kaller oss, være noe en kanskje kan dra nytte av. Hommerstad-prisen ble innstiftet 1. mai 2004 og Svein Hommerstad mottok selv den første utmerkelsen som bærer hans navn og delte selv ut prisen til Stein Bruun. I 2008 fikk Jan Erik Arnestad den, før den nå ble delt ut for fjerde gang til Gunnar Horgen. Kanal 1 - se få din del av salget av kontaktlinser på nett. Kanal 2 - se bedre syn på arbeidsplassen. Storgt. 6, 3. etg. Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf Fax e-post: post@allianceoptikk.no Optikeren 3/

12 Nyheter Gullmerke til Janne Dugstad NOFs hederstegn deles ut for særlig utvist interesse og aktivitet til fremme av faget. Optiker og dekan ved AFOS Janne Herholdt Dugstad fikk prisen for sin innsats for norsk optometri. Tekst: Inger Lewandowski Styreleder NOF Hans Torvald Haugo fortalte landsmøtet at NOFs hederstegn i gull har bestått siden 1949 og er delt ut 55 ganger, til 53 menn og 2 kvinner. Optiker og dekan ved AFOS ble i år historiens tredje kvinne som fikk prisen. Fra talen i forbindelse med overrekkelsen sa Hans Torvald Haugo blant annet dette: Under Jannes ledelse har den norsk optikerutdanningen tilpasset seg slik at samfunnet får utdannet optikere som er klare for å ta på seg det store samfunnsansvaret som påligger oss i dag og i fremtiden. Janne er utdannet i Kongsberg (Kongsberg Ingeniørhøgskole) og ved University of Wales College of Cardiff. Hun fullførte i 1994 en Bachelor-grad med honors, dro tilbake til Kongsberg og ble selv lærer for optometriutdanningen. Hun har siden tatt utdanning innen spesialpedagogikk og den kliniske mastergraden ved PCO/HiBu. Stort engasjement Janne sier sjelden nei når Norges Optikerforbund ønsker å diskutere tanker og utvikling, og hun lar avdelingen og dens ansatte delta i prosjekter til beste for optometrien. Senest er hun selv en engasjert deltaker i Prosjekt 2012 og i et utvalg som jobber med spesialisering av optometrien inn i fremtiden. Hun jobber også for best mulige rammer og plass for optometriutdanningen i det nye universitetet som er under planlegging. Hun er klar over viktigheten av å bidra med forskning og faktainnhenting. Uten dette er det vanskelig for bransjen å påvirke myndighetene. I tillegg til stillingen som dekan er Janne styreleder i Driv Inkubator, som hjelper gründere med å bygge opp egen bedrift, og hun er varamedlem i Nasjonalt råd for helse- og sosialutdanning. Tidligere har hun vært engasjert i ulike prosjekter som omhandler syn- og hør- selsproblematikk hos mennesker med psykisk utviklingshemming, syn og aldring, helse og lys. En betydelig bidragsyter Avslutningsvis sa styrelederen følgende: Janne Herholdt Dugstad er en kreativ og aktiv bidragsyter som er bevisst sin rolle innen utdanning, organisasjon og samfunn. Hun har bidratt til at dører er åpnet og kontakter er kommet i orden noe som har gagnet oss alle sammen. Janne har ikke bare bidratt til optikeren som enkeltperson, men også i stor grad til bransjen. Styret har funnet Janne Dugstad verdig Norges Optikerforbunds hederstegn i gull. Takk til alle - Jeg ble utrolig glad for prisen, sier Janne til Optikeren umiddelbart etter utdelingen. Og dette var også noe alle kunne se på henne da hun takket for prisen. Alle ble takket: mor, Interoptik Holt (hvor hun jobbet i flere år ved siden av skolen), og medarbeiderne på AFOS ( jeg er stolt av å være leder for en flott gjeng ), studentene, samarbeidspartnere blant kjeder, organisasjoner, leverandører etc og helt til slutt familien og barn som satt i salen og fikk en spesiell takk på denne dagen. Her mottar Janne H. Dugstad NOFs gullmerke av styreleder Hans Torvald Haugo. Foto: Inger Lewandowski 12 Optikeren 3/2011

13 UPGRADE Tid for UPGRADE. I en ACUVUE -verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde hver dag! Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE. ACUVUE og SEE WHAT COULD BE er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2011.

14 Nyheter Beste forbilde 2011: Erik Robertstad Prisen som beste forbilde 2011 gikk i år til optiker Erik Robertstad fra Tønsberg, en mann som er åpen og positiv og som gjerne bidrar til beste for faget og bransjen både nasjonalt og internasjonalt. Tekst: Inger Lewandowski og Magne Helland Styreleder Hans Torvald Haugo delte ut prisen som beste forbilde til Erik Robertstad og pekte blant annet på følgende: Erik er en faglig dyktig kliniker som ikke er redd for å dele med og vise sine kunnskaper for kolleger, annet helsepersonell, pasienter og samfunnet for øvrig. Han har sin optikerutdanning fra University of Wales College of Cardiff (BSc hons) fra Han fullførte ett års praksis ved Moorfields Eye Hospital og er derfor også autorisert som optiker UK. Han er en av få norske klinikere som holder foredrag både nasjonalt og internasjonalt, han er en god kollega som deler sine kunnskaper og som gjerne tar faglige diskusjoner. I tillegg stiller han opp for bransjen når har får en henvendelse, sist i forhold til Prosjekt 2012, hvor han deltar med stor iver og glede. Erik er en nettverksbygger og har et stort nasjonalt og internasjonalt kontaktnett. - Erik Robertstads ønske om å synliggjøre klinisk faglighet og i særdeleshet viljen til å dele sine kunnskaper med andre, kvalifiserer klart til prisen beste forbilde 2011, avsluttet styrelederen før han ba Erik komme opp på podiet og han fikk sin velfortjente hyldest. Etter prisoverrekkelsen fikk Optikeren noen ord med Erik, og i klassisk sportsjournaliststil spurte vi: Hva føler du nå? - Å få en slik pris er veldig hyggelig. Jeg synes jo ikke at jeg har gjort så veldig mye for Norges Optikerforbund. Jeg har ikke sittet i styret. Direkte for NOF har jeg bare gjort noen små ting, men det er som sagt veldig hyggelig å få en sånn pris. Slik jeg har forstått det er prisen knyttet til optikerarbeid i et litt større perspektiv. Betyr det at du gjerne ville ha gjort mer direkte for NOF? - Nei, jeg føler at jeg har fått gjøre så mye jeg for tiden har hatt kapasitet til. Men kanskje senere? Mange har sitt autorisasjonsdokument og eventuelle utmerkelser hengende på synsprøverommet. Har du noen planer for denne prisen og diplomet du nettopp har fått? - Nei, det har jeg ikke fått tid til å tenke på. Vil nok takke mine medarbeidere på jobben nok en gang, som jeg også gjorde i takketalen. Jeg føler meg ikke helt bekvem med å gjøre noe særlig ut av en pris. Diplomet blir nok hengt opp på kontoret. Erik Robertstad (til høyre) fikk prisen for Beste forbilde 2011 overrakt av styreleder Hans Torvald Haugo. Foto: Magne Helland 14 Optikeren 3/2011

15 Nå også for deg med skjeve hornhinner % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk Tid (timer) LACREON -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt. Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 DAY ACUVUE MOIST and 1 DAY ACUVUE Contact Lenses. ARVO UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE, 1 DAY ACUVUE MOIST, 1 DAY ACUVUE MOIST for ASTIGMATISM, LACREON og SEE WHAT COULD BE er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2011.

16 Nyheter Anne Norvik Jervell ny styreleder for NOF og SI Fra stiftelsen i 1945 skulle det gå 66 år før Norges Optikerforbund (NOF) fikk en kvinnelig styreleder. Valget av Anne Norvik Jervell skjer i en tid da organisasjonene står overfor store utfordringer. Med dialog og engasjement fra medlemmene satser hun på en god fremtid for både NOF og Synsinformasjon (SI). Tekst: Inger Lewandowski Anne Norvik Jervell ble enstemmig valgt til styreleder i Norges Optikerforbund og med god margin valgt til styreleder i Synsinformasjon. Hun tar over styreledervervet etter Hans Torvald Haugo. Optikeren har spurt Anne hvordan hun ser på oppgavene som ligger foran henne. Engasjement ønskes velkommen Gratulerer med valget, Anne! Årets generalforsamling viste at endringene i organisasjonene engasjerer i hvert fall grupper av medlemmer. Hvilken betydning vil dette ha for arbeidet med organisasjonsendringene utover i året? - Først vil jeg si at det er bra med engasjement! Det har vært litt for lite av det i de siste årene. Tror og håper at det som skjedde på generalforsamlingen i SI har vært en vekker for mange, også enkeltoptikere. Prosessen som startet i fjor og som vi har kalt Prosjekt 2012, viser at vi MÅ tilpasse oss fremtiden og de endringene som har skjedd og skjer i bransjen vår. Styrene i NOF og SI har sett at det er behov for endringer og moderniseringer, og generalforsamlingen i SI viser at noen er litt mer utålmodige enn andre. Prosessen fortsetter Anne mener at styrene i løpet av landsmøtehelgen har fått bekreftelse på at det som er satt i gang er riktig. Nå er det viktig å sikre at det som gjøres, skjer på en god måte til hele bransjens beste. - Vi bør jo ha organisasjoner som alle føler seg hjemme i og som man føler at man får noe igjen for å være med i, sier Anne. - Prosessen er i gang, og vi fortsetter med å lytte til alle i bransjen før vi kommer med konkrete og vel gjennomtenkte forslag til endringer på neste generalforsamling og landsmøte. Er det skremmende at optikerkjedene begynner å vise muskler? - Skremmende er vel ikke riktige ordet. Men at det ble så mye diskusjoner og motforslag var faktisk litt overraskende og uventet, selv om vi visste at det kunne komme. På kjedeledermøtet hvor nettopp prosjekt 2012 var tema var alle enige om at vi måtte bruke tid på prosessen og endringene. - Det er jo viktig og riktig at kjedene er med og at organisasjonene også må tilpasse seg det faktum at det ikke lenger er optikere i alle ledd i bransjen - nå kommer endringene! For at bransjen skal ha troverdighet utad er det viktig at alle aktører kan samarbeide og ha gode diskusjoner med respekt for hverandres ulike meninger. Samarbeid er viktig Alt tydet på at to av kjedene i år ønsker at Synsinformasjon skal bli en organisasjon kun for de næringsdrivende. Hvordan ser du på dette? - Vi må innse at optikerne ikke alene kan sitte med makten i både NOF og SI slik de har gjort i mange år. Eierstrukturene har endret seg drastisk. Undersøkelsene som vi har gjort, viser at det er stor enighet om at NOF og SI skal ha felles visjon og strategi, felles lokaler i Oslo og felles administrasjon. Det kan være en viss overlapp i styrene, og det at bedriftssiden skal sterkere inn er å forvente. - Men for at man skal ha en fortsatt god dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver så tror jeg det er viktig at man jobber tett sammen. Det er behov for at man ser på oppgavene for de to organisasjonene fra ulike vinkler og rendyrker saker og arbeidsområder mer enn hva som har vært gjort til nå. Samarbeid på tvers blir viktig for å virke troverdig og faglige. Dette tror jeg vil gi større slagkraft for begge organisasjonene både opp mot myndigheter og mot kunder i butikk. Som helsepersonell har vi en veldig viktig samfunnsoppdrag og vi har fått tillit nettopp ved at vi har stått samlet som bransje. - En troverdig bransje kan ikke, tror jeg, alene styres av kjeder og bedriftseiere, men det må være en god og sunn kombinasjon og balanse mellom fagpersonell og eiere, sier hun. Fremtidig kamp om vervene? Det var også ønskelig fra en av kjedene å få sin egen administrerende direktør inn som leder av SI. Forsamlingen stemte ned forslaget, men uansett er dette et tydelig signal om at kjedene ønsker større innflytelse på hva som skjer i SI, og det er vel neppe siste gang et lignende forslag vil komme opp. Hva mener du om det? - Jeg vil ikke nå si noe om hvordan jeg mener styresammensetningen og posisjonene i styrene vil bli. Det er jo nettopp dette vi utreder gjennom prosjekt Det at en administrerende direktør i en kjede stilte som kandidat til ledervervene, etter forslag fra salen og uten at han var tilstede, var jo et meget sterkt signal. Anne er likevel litt overrasket over benkeforslaget på Synsinformasjons generalforsamling. Hun forteller at verken kjedeledere eller andre har ivret etter å stille til valg verken til lederverv eller styremedlemsvervene de siste årene, dette til tross for at mange har vært forespurt og alle har blitt oppfordret til å melde seg for valgkomiteen. - Men jeg har nå en sterk følelse av at det vil bli mer kamp om vervene fremover og at vi må regne med å ha flere som stil- 16 Optikeren 3/2011

17 Nyheter Nyvalgt styreleder i NOF og SI Anne Norvik Jervell takker for tilliten. Foto: Magne Helland ler til samme posisjon, sier hun og understreker at dette er bare gledelig. Mange utfordringer Foruten organisasjonsendringene som sikkert vil ta mye tid i året som kommer, hvilke andre utfordringer/oppgaver har NOF og SI i dette året som kommer? - Selvsagt har både NOF og SI mange andre oppgaver også, sier Anne, - selv om diskusjoner rundt organiseringen naturlig nok vil ta mye tid i året som kommer. - Først og fremst ønsker vi å understreke at vår visjon står fast at optikerne skal være innbyggernes naturlige første kontakt for bedre syn! NOF arbeider kontinuerlig opp mot myndigheter om saker som vedrører optikerutdannelsen og utøvelsen av faget. Pasientrettigheter er også et viktig området i forhold til myndighetene. Nå arbeides det med barn og syns rettigheter, og vi ser på muligheter for å hjelpe blant annet slagpasienter med synsplager på en bedre måte. Dette arbeidet skjer i samarbeid med skolen og ORAS. Det er også fokus på å få et godt samarbeid med øyelegene. I SI er statistikkinnsamling og merverdiavgift på utstyr to viktige saker. Sist men ikke minst er planlegging av neste års fagkonferanse allerede i full gang. Anne forteller at det skjer utrolig mye, og at det er en stor utfordring å informere om den gode jobben som faktisk gjøres av styrene, komiteene, utvalgene og administrasjon, for kommunikasjon er vanskelig! Likevel er hennes mål å synliggjøre hva som blir gjort i enda større grad. - Og så forutsetter det at informasjonen vi sender ut leses, sier hun. - Nyhetsbrev, web og Optikeren er våre viktigste kanaler for kommunikasjon. Så, folkens, nå i en endringstid er det enda viktigere å følge med og engasjere seg! Samfunnsansvar Anne er opptatt av at optikerne har et samfunnsoppdrag som øyehelsepersonell. Samhandlingsreformen er i gang og man kan se for seg at optikere vil ha en større rolle innen forebygging så vel som rehabilitering. - Dette må tas alvorlig, samtidig som det må tas hensyn til at forretningene skal overleve i et tøft marked, sier hun og håper at alle deltar ved å lese og respondere på spørsmål fra organisasjonene, og at de tar kontakt dersom de har innspill i form av mail eller en telefon enten det er noe man ønsker å si eller noe man lurer på. - Nå handler det om fremtiden! La oss alle bygge videre på det gode grunnlaget vi har for en troverdig og sterk bransje. De endringene vi gjør i organisasjonene nå er jeg sikker på er til det beste for bransjen. Jeg håper vi kan ha åpne og gode diskusjoner med respekt for hverandre og har vi det da lever organisasjonene. Store og tunge oppgaver venter. Gleder du deg, eller gruer du deg? - Jeg gleder meg helt klart! Men jeg er veldig ydmyk for oppgaven, og jeg er klar over at vi må bruke mennesker som er vant til å arbeide med og gi råd til organisasjoner. Det er mange ulike interesser og faktorer å ta hensyn til, avslutter nyvalgt styreleder i Norges Optikerforbund og i Synsinformasjon, Anne Norvik Jervell. Optikeren 3/

18 Nyheter NM i optometri 2011 NM i optometri ble avholdt for femte gang under landsmøtehelgen på Kongsberg lørdag 30. april. Nok en gang hadde Hans Torvald Haugo og Ingebret Mojord lagt ned et betydelig arbeid for å forberede en spennende og meget underholdende konkurranse. Tekst: Magne Helland I kjelleren på Quality Hotel Grand var mesterskapets finaleinventar rigget på plass. Båser for de tre finalistene på en improvisert scene, poengsystem, pauseunderholdning med opplesing av korte dikt og fyndord osv. Og i forkant av dette var alt av spørsmål forberedt, innledende runder med kvalifisering avviklet, og en avtale med arrangementets hovedsponsor, C-optikk, inngått. Stemningen i kjelleren på Grand var formelig til å ta og føle på! Ingebret Mojord og Hans Torvald Haugo ledet seansen på en profesjonell og underholdende måte. Foto: Magne Helland De innledende rundene hadde spørsmål innen 22 av 24 emner i Europeisk Diplom. Bidragsytere til spørsmål i årets konkurranse har vært mange. Gunnar Søiland, Ingebret Mojord, Ann Elisabeth Ystenæs, Hans Torvald Haugo og ikke minst Ellen Svarverud som hadde sendt inn flest spørsmål til årets konkurranse. Flere spørsmål var også basert på innspill fra utenlandske kapasiteter, inkludert to av årets foredragsholdere, Louis J. Catania og ikke minst Mo Jalie! For mange er dette kjente og kjære navn, foredragsholdere som har snakket for norske optikere en rekke ganger før. De tre som hadde kvalifisert seg til finalen var Olav Dalane Vikesdal, Wolfgang Scherzer og Ole Kristian Volden. I finalen måtte finalistene svare på 10 ja-nei spørsmål, med kun 10 sekunders betenkningstid. Med et enormt tidspress, og med mange engasjerte tilhørere salen, måtte et kort med riktig svar vises frem innen 10 sekunder. Her ble det mye nerver, og ikke alltid mulig å resonnere seg frem til riktig svar. Mot slutten ble det hele avgjort på et par spørsmål relatert til forventet visus hos nyfødte barn (sp. 7) og hvilken aldersgrense som gjelder for optikeres selvstendige bruk av diagnostiske medikamenter på barn (sp. 8). Wolfgang Scherzer fikk tidlig en liten ledelse og klarte å holde dette forspranget helt i mål. Han gikk av med seieren og ble norsk mester i optometri 2011 med hele 8 av 10 mulige poeng. Ole Kristian Volden og Olav Vikesdal endte opp på henholdsvis andre- og tredjeplass. And the winner is Wolfgang Scherzer (Olav Dalane Vikesdal, Wolfgang Scherzer og Ole Kristian Volden (fra venstre mot høyre)). Foto: Magne Helland 18 Optikeren 3/2011

19 Skandinavisk lagånd For deg som vil bevare friheten og øke lønnsomheten c)optikk, med 146 forretninger, er Norges største kjede, og utgjør en tredjedel av Nordic Optical Alliance (NOA). Vi er et selvsagt førstevalg hvis du fortsatt ønsker å eie og drive din egen butikk, framfor å være vanlig ansatt. Bevar friheten og potensialet Vi er alternativet for deg som ønsker å tilpasse deg markedssituasjonen uten å overlate forretningens lønnsomhet til andre. Vi vektlegger forretningenes uavhengige og personlige profil, og gir deg mulighet til å drive din forretning optimalt når det gjelder markedsføring og sortiment. Vi er det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. En kjede skal skape positive kjedereaksjoner c)optikks mål er, helt enkelt gjennom NOA, å sikre lønnsomme leverandøravtaler, å utarbeide markedsføring med gjennomslagkraft og å være et utviklende forum for erfaringsutveksling. NOA har til sammen over 420 forretninger. Enkelt og effektivt c)optikk er eid av forretningene. Vi har en enkel organisasjon, der styret og daglig ledelse har et tett samarbeid. Servicekontoret er lite og effektivt, og har dermed ingen store administrative kostnader. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. c)optikk din à la carte meny. Ønsker du mer informasjon om c)optikk, ta kontakt med oss på telefon : Helge Jakobsen, Bjørg Helleberg Jakobsen, Hege Steffensen og Per Øyvind Moen.

20 Et spesielt forhold til optikerfaget Astronom og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard Tekst og foto: Magne Helland Navn: Knut Jørgen Røed Ødegaard Alder: 45 Utdanning: Astronom og astrofysiker Aktuell i Optikeren: Kan man være astronom uten å ha et spesielt forhold til optikerfaget (stikkord: kikkerter, stråling, filterglass, spektralfordeling, perfekt optikk, avbildningsfeil)? På besøk på Institutt for teoretisk astrofysikk Da Optikeren kontaktet Knut Jørgen Røed Ødegaard tidlig på våren med ønske om en litt uformell prat stilte han seg umiddelbart positiv. Dette er på ingen måte en selvfølge. Han er en svært opptatt mann og har de siste årene vært nødt til å være litt mer selektiv med håndtering av henvendelser. Dette både opp mot elever og studenter som ønsker innspill på faglige spørsmål, men også opp mot journalister og media, og også opp mot alle som ønsker han som populærvitenskaplig foreleser eller andre mer fagtunge foredrag opp mot astronomi. Riktig nok har han begrenset virksomheten noe etter toppår med rundt 200 foredrag per år, langt flere avisoppslag, og utallige radio- og TV-intervjuer. Knut Jørgen har markert seg som en av de mest synlige og entusiastiske fagpersonene i media de siste årene. Skjer det noen på himmelen eller innen astronomi, så er Knut Jørgen der! Sol- og måneformørkelser, Venuspassasjer, meteoritter, sorte hull og hva som helst av astronomiske begivenheter, hvor som helst i verden Knut Jørgen er alltid oppdatert. For tiden har han en delt jobbsituasjon. Han er både ansatt på Solobservatoriet på Harestua ( og også i en 50-prosent stilling på Naturfagsenteret ( for formidling. Jobben på Naturfagsenteret er en ren undervisnings- og formidlingsstilling. I disse jobbene blir henvendelser fra journalister og media prioritert. Jeg treffer Knut Jørgen på Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo uken etter påske. Han ankommer da med et par bæreposer og en trillekoffert (med blant annet det han trenger for å holde to foredrag senere samme dag, solformørkelsesbriller, en meteoritt med mye mer) og har en times tid før neste avtale i Forskningsparken. Og her følger litt av det vi fikk snakket om ( men dessverre, hans entusiasme, faglige iver og meget gode humør og trivelige latter lar seg vanskelig beskrive)! Knut Jørgen, hvorfor ble astronomi din hovedinteresse og ditt fagfelt? - Ja, det er jo et godt spørsmål, noe jeg også har lurt litt på selv. Jeg var veldig tidlig interessert i astronomi, men enda tidligere interessert i alt som har med naturen å gjøre. Og det begynte med sommerfugler og stein om sommeren, og på vinterstid det som var på himmelen. Og så har jeg alltid vært interessert i vær og vind. Fikk en svær tykk bok på engelsk om astronomi da jeg var i England elleve år gammel. Den leser jeg fortsatt i. Der var det til og med differensialligninger og skikkelige ligningssystemer. Det var bibelen i mange mange år. Den gjorde at interessen for astronomi ble veldig stor. Føler du selv at du har et spesielt forhold til optikerfaget som astronom? - Ja, i aller høyeste grad. Uansett hvor i verden jeg er, og går forbi en optikerforretning, så kikker jeg alltid inn i vinduet. Mest etter prismekikkerter og andre kikkerter. Ikke så mye etter briller. Det anser jeg nærmest som et nødvendig onde. Men egentlig bruker jeg tre typer briller. Disse vanlig som jeg har på meg nå. Og så nummer to - de brillene som er veldig lange - fjernsynet mitt om du vil. Briller for å se ut i verdensrommet det må jeg jo forholde meg til! Og den tredje typen som jeg har med meg her (Knut Jørgen tar opp en neve fra en bærepose), solformørkelsesbriller er også viktig! - Opp gjennom årene har jeg brukt mange typer briller. I en periode gikk jeg nærmest med vernebriller. De var de eneste som hadde såpass store glass, både i bredde og høyde, og jeg så jo veldig mye oppover. Men det ble litt nerdete selv for meg. Neste store astronomiske begivenhet? - Vi hadde også astronomiens år i 2009 som en markering av den astronomiske kikkertens oppfinnelse. Men hva som kommer fremover er litt avhengig av når dette bladet kommer ut. Når leserne ser dette har vi jo allerede hatt en solformørkelse 1. juni synlig i Midt- og Nord- Norge. En veldig stor måneformørkelse blir synlig i Sør-Norge 15. juni. Neste totale måneformørkelse synlig i hele landet kommer 10. desember. Og SÅ... Venus-passasjen natt til 6. juni Dette er et av de sjeldneste og viktigste himmelfenomenene i vår tid. Den blir synlig halvveis her i Sør-Norge, men i sin helhet i Nord-Norge. Dette blir en gedigen internasjonal verdensbegivenhet. Det er et fenomen som i likhet med den forrige kommer til å gå inn i historie- og lærebøker. De neste generasjonene vil ikke ha mulighet til å oppleve det samme. Dette blir også siste mulighet for å få demonstrert den metoden vi kan benytte for å finne liv på andre planeter. Da kan vi se lyset passere gjennom planetens atmosfære. - Man må ikke nordover, men man bør! - Og så har vi den totale solformørkelsen på Svalbard 20. mars Dette blir prikken over i-en! Episoder med øyeskader etter betraktning av solen (solar retinopati)? - Sollyset er utrolig skarp, og det mange ikke tenker over er at det er mye lettere å få øyeskader under en formørkelse enn når det er full sol. Det fikk jeg sist tyde- 20 Optikeren 3/2011

21 Et spesielt forhold til optikerfaget lig demonstrert under et arrangement i Frognerparken tidlig om morgenen lørdag 31. mai Jeg var leder for arrangementet, og på vei tilbake til en storskjerm som var montert opp spesielt for anledningen, fikk jeg den lave solen midt i mot. Det klarte jeg ikke. Solen var så skarp at jeg måtte gå og kikke ned på føttene mine. Jeg måtte stoppe opp og orientere meg. Det sier mye! Selv ved lav sol er det viktig å tenke øyebeskyttelse! Solformørkelsesbriller er et must! - Jeg snakket med en drosjesjåfør for noen år siden som hadde sett solformørkelsen i Gjennom eksponert film. Det gikk helt fint mente han. Men like etterpå skulle han ut i militære og skyte på blink. Det gikk ikke! Da skjønte han at det ikke hadde gått så bra! Bør optikere selge solformørkelsesbriller? - Ja, absolutt. Og det har de gjort ved flere tidligere formørkelser. Ikke minst fordi det er et naturlig sted for folk, og det har også noe med tilgjengelighet å gjøre. Selv om vi maser fælt i media om solformørkelser så er det en tendens i at folk får litt panikk de siste dagene. Og da blir det for sent å bestille via internett! og hva med astronomiske kikkerter? - Jeg synes ikke det er noen ulempe. Og så er det også et kompetansespørsmål. Før var det kanskje litt unaturlig, men nå er det såpass mange som er interessert i astronomi. Så nå vil det være en fordel at noen flere blir gode på det og har et utvalg. For en optiker er dette med linser og optikk helt naturlig og ikke spesielt vanskelig å bli enda bedre på. Din første kontakt med en optiker? - Det var nok da jeg gikk i andre klasse på videregående. Jeg så tavla svært dårlig. Og jeg hadde nok tynt det ganske lenge. Da jeg forlot optikeren som jeg var hos på Hønefoss hadde jeg store problemer. Jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle komme meg med bussen. Alt var så annerledes og jeg hadde problemer med å finne døren som bare var halvannen meter fra meg. Og så skulle jeg ytterligere 200 meter lenger for å finne bussen. Alt var sylskarpt, men helt forskjellig fra jeg var vant til. Men det gikk seg til og jeg har siden vært fast brillebruker. Kanskje ikke så flink til å følge opp. Skifter nok litt for sjelden! - Etter dette har jeg vært hos litt forskjellige optikere, med litt ujevne mellomrom, Knut Jørgen Røed Ødegaard foran en av hans favoritter i verdensrommet solen! og har blitt litt mer nærsynt. Nå har det stoppet opp tror jeg og liten skrift går fortsatt helt fint med briller på! Bruker du en fast optiker? - Nei, det har blitt litt forskjellige. Litt avhengig av hvor jeg er og hvor god tid jeg har. Jeg har jo ikke hatt så omfattende erfaringer. Og så har vi noen standardspørsmål helt til slutt! Hva kjennetegner en dyktig optiker? - Det er en som er grundig. Spesielt i undersøkelsen av øynene. En som virkelig går i detalj for å få alt helt riktig. Og så er det også kanskje det å være dyktig til å finne en brille som virkelig passer en. Som sitter godt. Jeg har ofte vært plaget av at briller presser på nesen. Og så er jeg allergisk og da hovner jeg gjerne opp ved neseroten og da får jeg migrene. Og da tar jeg av meg brillen for å få det bedre, men da får jeg hodepine fordi jeg ser dårlig! Når fikk du sjekket synet sist? - Det er nok et par tre år siden (femteroten av 243 år siden legger Knut Jørgen litt skøyeraktig til). Ellers følger jeg litt med selv. Har diverse tester på stjernehimmelen. Sjekker antall stjerner i Pleiadene! Vet jeg ser litt dårligere nå enn i ungdommen. Fikk du da beskjed om når du burde sjekke synet neste gang? - Har nylig fått innkalling, men har ikke hatt tid. Som regel er det sånn at når jeg har tid så har verken optikeren eller tannlegen tid! Er like dårlig til å følge opp både optiker- og tannlegeavtaler! Vet du hva som er styrken i brilleglassene dine? - Nei! Men det ligger på tretallet! Presbyopi, vet du hva det er? - Nei! Pre- noe som er før noe? Hva med astigmatisme? - Å ja! Det har jeg vært borti. Det er noe astronomisk, men ikke så lett å definere det i farten. Det er mulig at det er feil, men jeg tenker på at du ikke kan se punkter helt klart! Litt stjernesyn? Bruker optikere dine mye fagord? - Nei! Ikke til meg! Jeg har forstått hva de har ønsket å formidle. De har nok mange faguttrykk men har ikke brukt dem ovenfor meg. Hva med kontaktlinser? - Nei, men min bedre halvdel (Anne Mette) har prøvd å få meg til å prøve det. Men det vil jeg ikke ha. Jeg er i grunnen godt fornøyd med briller. Er faktisk litt skeptisk til laseroperasjon også! Optikeren 3/

22 Fagkonferanse Kongsberg Olav Vikesdal: Brilleglass i butikk Tekst og foto: Inger Lewandowski Optiker Olav Vikesdal er nå ansatt i Rodenstock Norge, men var i mange år ansatt i optikerforretning. - Kunnskapen om og fokus på brilleglass er ikke god nok, sa han og snakket fra egen erfaring. Han innrømte at før han kom til Rodenstock kunne han lite om brilleglass, noe han mener er typisk også for mange av sine kolleger. - Men det er faktisk det vi blir målt på av kundene våre, sa han. Brilleglass er en del av faget og det som kundene betaler mest for. Olav Vikesdal tok opp et typisk tilfelle hvor kunden kommer tilbake til butikken fordi de progressive glassene ikke fungerer. - Hva gjør vi? Jo, vi har følgende strategi i denne rekkefølge: 1. Sjekker oppmerkingen 2. Sjekker styrken 3. Justerer tilpassingen 4. Bytter glass (justerer styrken i nye glass) 5. Krysser fingre Med mer kunnskap om glassenes design og kjennetegn ved ulike generasjoner glass hadde det vært enklere, mener Olav. Med større totalkunnskap blir det også mye mer interessant og morsomt å jobbe med løsninger på kundens problem. Hver forretning bør tenke igjennom hvem det er som anbefaler brilleglass og hvordan dette gjøres. Hvem sier hva? Og på hvilken måte? Olav viser oss en tegning (se bilde) og forteller at slik solgte han selv mange glass til kanskje 2500 kroner per stykk! I dag synes han det er forkastelig leverandørene har mye bedre verktøy som kan brukes av optikerne. Han viser eksempler på dette nydelige bilder som forklarer nær- og avstandssoner på en lettfattelig måte. I dag er det slik at synsundersøkelsen vanligvis tar mellom 30 og 60 minutter, mens valget av innfatning tar fra 5 til 10 minutter, og valget av brilleglass 1-2 minutter, sa Olav, og synes dette er fullstendig feil med tanke på at brilleglassene faktisk er det dyreste i hele brillen. - Anbefaling av brilleglass bør legges inn i slutten av synsundersøkelsen, mente han. Årsaken til dette er at optikeren etter å ha gjennomført synsundersøkelsen har mye kunnskap om kunden og hans brillebehov. Dette oppleves også av kunden som mye tryggere fordi det jo er optikeren som har kunnskapen og er fagpersonen. - Mange optikerforretninger selger samme type glass i 90% av tilfellene, men det er en grunn til at alle leverandørene har en portefølje, sa Olav, og oppfordret kollegene til å tenke igjennom og gi en faglig anbefaling som de kan stå for. Han avsluttet med å vise eksempler på forskjellige brilleglasstyper og hvordan dette slår ut ved forskjellige styrker. - Anbefal riktige glass til riktig kunde! Bruk leverandøren din og oppdater deg! Husk at både leverandør og optiker har som felles mål at kunden skal bli fornøyd! sa Olav Vikesdal. Det var tydelig at mange i salen kjente igjen denne typen illustrasjon, som fortsatt brukes av en del optikere til å selge brilleglass til kanskje kroner per stykk Olav Vikesdal synes at det brukes alt for lite tid på valg av brilleglass i butikk. Med mer fokus på valget og kundens behov ville mange problemer i ettertid vært unngått. 22 Optikeren 3/2011

23 ID OFEM AD Nå finnes det en bedre måte å holde d i n e k o n t a k t l i n s e r f u k t i g i 1 6 t i m e r. 1 Reference: 1. Data on file. Alcon Laboratories, Inc. More moisture by design

24 Fagkonferanse Kongsberg Helmer Schweitzer: Den moderne kontaktlinsen Helmer Schweitzer snakket om alle hensynene og vurderingene som må tas ved design og produksjon av moderne myke kontaktlinser. En oppgave som verken er enkel eller risikofri. Tekst: Inger Lewandowski Når vi ser en kontaktlinse tenker de færreste av oss på hvilke vurderinger, hensyn, teknologi og økonomi som ligger bak. Nettopp disse ga Helmer Schweitzer, optometrist og kontaktlinsespesialist, leder for Ciba Visions avdeling i Sveits, forsamlingen en god forståelse for i sitt foredrag. Faglige vurderinger Ved produksjon av en ny kontaktlinse må det tas mange avgjørelser: - Hva slags linse, torisk eller sfærisk? (for eksempelets skyld valgte han sfærisk) - Hvilken diameter? (mest vanlig 13,8-14,2 mm) - Hvilken basiskurve? (mest vanlig 8.4-8,9 mm valget avhenger mye av bakflatens design) - Hvilken design skal bakflaten ha? Her gikk Schweitzer igjennom fordeler og ulemper ved forskjellige design, bakflate med flere kurver, sfærisk bakflate eller kun sfærisk i optisk sone, og han forklarte forskjellen på sfæriske og asfæriske overflatekurver. Valgene vil ofte påvirke mengden aberrasjoner, mengden dataarbeid og behovet for komplisert produksjonsutstyr, som igjen betyr kostnader. - Hvilken sentertykkelse skal velges? (variasjon 0,07 mm til 0,1 mm) Hvor viktig er det å bruke et høyt Dk-materiale? Schweitzer tok eksempler på hvordan forskjellig tykkelse kan gi ulikt utslag på oksygentransmisjon i forskjellige styrker. For en linse med styrke D vil tykkelsen være tre ganger større i ytterkant enn i senteret, noe som fører til at verdiene for oksygentransmisjonen i ytterkanten vil være bare en tredjedel av verdiene i sentrum. Schweitzer forklarte hvordan limbus er bygd opp og hvordan linsene kan påvirke denne. - Hvilken tykkelse er ønsket i midtperiferien? Midtperifer tykkelse er avhengig av linsenes styrke og linsenes totale diameter. - Hvilket kantdesign skal velges? Hvilke muligheter ligger i materialet? - Hva slags fuktighet skal tilføres materialet og valg av overflatebehandling - Hvis vi har toriske linser, hvordan skal de stabiliseres? Schweitzer presenterte ulike teknikker. Gjennom Helmer Schweitzers foredrag fikk vi forståelse for hvor vanskelig det er å produsere moderne kontaktlinser. Foto: Magne Helland Markedsmessige vurderinger Det er svært mange avgjørelser som må tas, faglig og teknisk, men også markedsog prismessig, sa Helmer Schweitzer. Beslutningene har ulike følger, og hvis det ikke tas grundige vurderinger på forhånd, kan man ende opp med et produkt som kanskje er verdens beste, men som ikke har verken kjøpere, etterspørsel, marked eller salg. Man må vurdere hvilket markedssegment man ønsker å konkurrere i både i forhold til materiale (RGP/Soft/ ) og når det gjelder utskiftingshastighet (daglinser, ukelinser, månedslinser etc). Man må vurdere forventet volum over tid (produksjon til lager eller RX), pris per linse, forpakning (kartong, størrelse, ), produksjonssted, transport, lagerhold etc. Hvem vil en selge til og hvem skal være forbrukeren? Hvem ønsker man å konkurrere med i dag og i fremtiden? Vil man ha samme produkt som konkurrenten eller alternative produkt? Hvilke parametere skal det konkurreres på? Ved valg av eksisterende materialer er risikoen og kostnadene lavere enn ved valg av nye materialer, hvor også utviklingstiden er et moment. Det må også vurderes hvor mange diameterstørrelser, basiskurver, styrker, farger etc som skal lagerføres. Materialvalget influerer produksjonsprosessen og kostnadene per linse. Finansielt må det vurderes om produktet genererer så mye inntekter at det betaler tilbake investeringene som er gjort, at det gir noe til investorene, betaler skatter og at det er nok til nye investeringer i framtiden. - Det å designe en linse er mer enn materialer, optikk, diameter, basiskurver, styrker etc. Det er et vanskelig foretak for å få økonomisk suksess. Feilmulighetene er mange og det er mange regulatoriske og juridiske hindre, avsluttet Helmer Schweitzer. 24 Optikeren 3/2011

25 250 H OYA Kr 2 INNSYN Sjekk selv - Hoyas markedsledende utvalg koster mindre enn du tror. Du trenger en sterk partner i kampen mot lavpriskjedene. Derfor fortsetter vi å tilby glass, behandlinger og tjenester av høyeste kvalitet til attraktive priser. For at du skal lykkes, er Hoya en prisgunstig samarbeidspartner. Les mer på

26 Fagkonferanse Kongsberg Det moderne brilleglasset Historie er viktig for å forstå tankegangen rundt dagens moderne glassdesign. Professor Mo Jalie fikk 2 timer til disposisjon for å forklare lydhøre optikere om hvordan utviklingen har vært på brilleglass de siste 100 år. Tekst: Therese Backe Martiniussen Mo Jalie er Visiting Professor in Optometry på University of Ulster i Coleraine, og har undervist innen optikk, brilleglass og geometrisk optikk. Han er kjent som en internasjonal autoritet på design av brilleglass og har skrevet flere bøker om emnet. Asfærisk design Den første forelesningen tok for seg utviklingen fra en sfærisk design opp til et moderne asfærisk glass. Vi fikk et innblikk i tankegangen rundt hvordan slike glass lages og hva som må tas hensyn til. Det er en kjent sak at målt styrke i et brilleglass forandres med skrå blikkretninger og hvor i glasset man ser. Astigmatiske verdier induseres ved skrå blikkretninger perifert i glasset. Det ideelle glasset skal ha samme målte styrke uansett rotasjon av øyet. Etterhvert som datastyrte programmer er bedre utviklet klarer man i stor grad å lage glass idag som har mindre feilkilder perifert i glasset; asfærisk overflate. Dette er en overflate som er hyperboloid, altså flatere i periferien, noe som til en stor grad oppveier den induserte astigmatismen. Det gjør også at tykkelsen reduseres, uavhengig av brytningsindeks. Essilor var først ute med asfærisk design i Dette mineralske glasset hadde også en ny og høyere brytningsindeks enn det som var brukt tidligere. Etterhvert har det blitt utviklet flere komplekse overflater for stadig å forbedre produktene. Toriske asfæriske glass ble introdusert av Zeiss i Progressive brilleglass Den neste timen tok for seg hvordan utviklingen av progressive brilleglass har vært. Her ble vi presentert for en mengde patenter, formler og tallrekker som er noe vi optikere ikke tenker så mye på i det daglige. Det første progressive brilleglasset ble patentert allerede i 1907 av Essilor, men kom ikke i reell produksjon før i Etter dette har det som vi vet vært en rivende utvikling på dette området. Et progressivt brilleglass er et komplekst produkt og ved hjelp av dagens datateknologi kan man kalkulere inn et nesten ukjent antall parametere for å kunne designe det perfekte glasset tilpasset hver enkelt kunde. Freeform er et begrep vi har blitt introdusert for fra våre glassleverandører. Dette betyr at man kan beskrive en overflate ved hjelp av saggital høyde sammenlignet med tangential-planet. Dette gjøres ved hjelp av datastyrte programmer. Minkwitz lov ble selvfølgelig også nevnt. I korte trekk går denne loven ut på at dersom man øker addisjonen i et progresivt glass vil bredden på lesefeltet bli smalere. Mo Jalies egne kriterier for en god progressiv brille var klare: 1. brilla må være gratis (en spøk?) 2. antirefleksbehandlingen må være god 3. må kunne se godt med den Jalie ga oss en grundig gjennomgang av utviklingen og tankegangen bak designet av progressive brilleglass. Det er tydelig at han har enorm kunnskap på området, selv om en del av tilhørerne falt av lasset ganske raskt. Som en liten teaser ble det også nevnt et nytt brilleglass som skal være med på å bremse utvikling av myopi. Dette vil etter hvert komme også på det norske markedet. Mo Jalie ga en grundig gjennomgang av utviklingen og tankegangen bak designet av progressive brilleglass. Foto: Inger Lewandowski 26 Optikeren 3/2011

27 Impression EyeLT Vi har gjort det umulige mulig! Uten EyeModel Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º Add 1,50 Med EyeModel Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º Add 1,50 Vi kan ikke endre de optiske lovene men vi er ikke langt unna Nye Impression kalkulert med EyeModel gir for første gang mulighet for ulike cylindriske data for avstand og nær. Merkbare forbedringer ved alle astigmatiske brillesedler Betydelige forbedringer i 23% av alle ordre Unngå avvik i akseretning med opp til 9 Unngå feil i cylinderverdi på opptil 0,5D Gi kundene dine bedre syn voice.as

28 Fagkonferanse Kongsberg Walter Malling: Fra halvfabrikat til friform Tekst og foto: Inger Lewandowski Walter Malling startet sitt foredrag med å beklage at samtlige brilleglass nå produseres i utlandet. All produksjon i Norge er borte. Friformproduksjonen av brilleglass som kom rundt årtusenskiftet har endret den optiske industrien radikalt, sa Mallling, men den fører også til at dialogen mellom optiker og glassleverandør blir annerledes og tettere. Friform fører i prinsippet til bedre kvalitet på glassene og til bedre syn hos kunden. Likevel må vi ikke glemme at en god produksjonsmetode ikke gir noen garanti for at produktene blir gode. Kunden får kun fordel av dette dersom de individuelle kundeparameterne er best mulig. Industrien gis med friformteknikken bedre muligheter for økt fleksibilitet og større kostnadseffektivitet mens kundene får en personlig og skreddersydd brilleløsning. Fram til 2000 ble halvfabrikata (blanks) produsert ut fra bestemte kriterier og beregnet ut fra gjennomsnittskunden. Blanksen kom med glassets bakflate ferdig slipt, mens glassenes forflate ble slipt til etter individuelle kundedata. Metoden var enerådende, men var dyr blant annet fordi man måtte ha enorme halvfabrikatlagere i forskjellige styrker, brytningsindekser etc. Metoden var heller ikke optimal. Fordi halvfabrikat ble beregnet ut fra gjennomsnittskunden førte denne produksjonsmetoden til redusert avbildningskvalitet når styrken avvek fra det normale. Friformmetoden har mange fordeler, blant annet betydelig større soner. I denne produksjonen beregner datamaskinenes programvare dataene som legges inn og hvordan brilleglasset skal lages. Både for- og bakflate lages individuelt for hver enkelt kunde. Produksjonen krever ingen halvfabrikata og er derfor rimeligere enn den gamle metoden. Synsrelatert humor Fargeblind svenske? Tegnet av: Ragnar Askeland I spalten Synsrelatert humor videreformidler vi en gammel klassisk svenskevits. Kanskje ikke verdens beste humor, men absolutt synsrelatert! Og for Optikerens svenske lesere send oss gjerne en synsrelatert norskevits! Det var svensken som var på bilferie i Norge, og etter å ha kjørt over flott norske fjell endte opp på Vestlandet. Og med bil på Vestlandet og våre fantastiske fjorder er det vanskelig å unngå noen turer med bilferge. Ved et fergeleie kom svensken som første bil litt før fergemannskapet hadde gjort alt klart. Svensken kjørte rett om bord. I stedet for å stoppe opp kjørte han imidlertid tvers over bildekket... og rett i sjøen på den andre siden. Mannskapet ble naturlig nok svært forundret, men klarte raskt å få svensken opp fra den synkende bilen og på land... i live. Hva i all verden skjedde? Forstod du ikke at du måtte stoppe? Nej, jag såg ingenting jag är färgblind! Magne Helland Walter Malling snakket om brilleglassproduksjonen før og nå. 28 Optikeren 3/2011

29 model: 2439 LAURA design: gustav kristensson G E N U I N E S C A N D I N A V I A N E Y E W E A R S I N C E

30 Fagkonferanse Kongsberg Hvordan jobber en optiker om 10 år? Dette var overskriften på Fagkonferansens siste del av programmet. Det var lagt opp til en paneldebatt med lørdagens og søndagens foredragsholdere der det skulle diskuteres hvor optometrien utvikler seg hen, hvor vi skal finne plassen vår mellom optikk og oftalmologi. Tekst: Therese Backe Martiniussen Lou Catania innledet debatten med å minne oss på at det er viktig å være faglig kompetent for å utvikle et godt samarbeid med andre yrkesgrupper. Man må også kunne kommunisere med andre for å yte pasientens eller kundens beste. Man bør være ydmyk for andres yrker og henvise tilbake til der pasienten kom fra. Catanias gode kollega Dr. Ernst Nicolitz supplerte med at oftalmologer ikke kan klare å håndtere den stadig økende befolkningsveksten uten hjelp av optikere. Dette er en type samarbeid som øker i England. Målet er pasientens beste samtidig som det er viktig med en god samarbeidsmodell mellom de forskjellige fagpersonene. Helmer Schweizer fra Ciba Vision ønsket å minne om at yrkesgruppen optikere er i ferd med å få et stort spenn i type utdanning. Utdanning er viktig for å få en homogen yrkesgruppe. Han ser også en stor forandring i etterspørsel og informasjonsbehov rundt produkter de siste 20 årene. Informasjon er nå mye lettere tilgjengelig også for våre kunder. Det er derfor viktig at optikere holder seg oppdatert. Mo Jalie uttrykte bekymring rundt dette at optikere beveger seg vekk fra optikk og mer mot medisin. Utdanningssituasjonen gjør at noe må vike plassen for nye emner slik at vi kan stå i fare for å miste kunnskap om grunnleggende optikk. Riktige brilleglass er viktig og noen må kunne dette skikkelig. Det er allerede skoler for optometriser i USA som har refraksjon som valgfag. Er det dit vi ønsker oss? Vi må ikke glemme at de fleste kundene kommer til oss først og fremst for å få laget et par gode briller, ikke for å få sett øyet på bilde eller en fargerik betraktning av maculaområdet med en OCT. Det vil alltid komme noen bakfra for å fylle gapet som vi eventuelt etterlater oss hvis vi gir slipp på refraksjon og kunnskapen om oftalmisk optikk. Et spørsmål fra salen var om debattantene mente det var viktig med en sterk fagorganinsasjon. Det var de alle enige om at var viktig. En god fagorganisjasjon skal, ifølge Helmer Schweizer, ta hånd om fremtiden og fremdriften i faget og ikke ha direkte ansvar for sine medlemmer. Kloke ord fra Dr. Ernst Nicolitz avsluttet debatten: Doctors argue, patients decide. Be the best that you can be! Samtlige utenlandske foredragsholdere deltok i debatten søndag. Foto: Magne Helland 30 Optikeren 3/2011

31 det SKJER PÅ SILMO 1400 merker, 900 utstillere En forretningsmesse, kilde for innovasjon og kreativitet Le SILMO - Mondial de l Optique ligger mindre enn 2,5 timers transport fra de store europeiske hovedstadene. Rett ved Charles de Gaulle flyplass og hurtigtogstasjonen. Beliggenheten er ideel for å oppdage et rikt og variert produktilbud på den ledende SILMO-messen, som arrangeres i Paris, verdens motehovedstad. Brilleinnfatninger l Solbriller l Glass l Kontaktlinser l Optiske instrumenter og utstyr l Svaksynsoptikk l Maskiner og utstyr 3 For ytterlige informasjon, se Kontakt i Norge: tlf: norway@promosalons.com

32

33

34 Fagkonferanse Kongsberg Bente Monica Aakre: Klinisk retningslinje vedrørende refraktiv kirurgi Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Retningslinjer i klinisk optometri omhandler per i dag 20 ulike områder. Retningslinjene er lagd for å gi optikerne et godt verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. Dokumentet, som er lett tilgjengelig på NOFs hjemmeside (under Verktøy øverst på siden), vil oppdateres i takt med endrede forhold i vår optometriske hverdag. Optiker PhD Bente Monica Aakre som er ansatt som førsteamanuensis ved AFOS, fortalte at en klinisk retningslinje er ment å gi råd og informasjon om et spesifikt område. Den bør ses i lys av helsepersonelloven og forsvarlighetsprinsippet. Det finnes i dag ingen lover eller forskrifter som beskriver hva som er forsvarlig optometrisk praksis. De kliniske retningslin- jene har heller ingen rettslig status, men kan gi signaler om hvor grensen for forsvarlighet ligger. Aakre stilte spørsmål om vi faktisk trenger en klinisk retningslinje innenfor refraktiv kirurgi siden optikere ikke utfører dette inngrepet. I forhold til forsvarlighetsprinsippet mente hun at vi ikke gjør det. I forhold til optikernes rådgivende rolle, utøvende rolle ved for- og etterundersøkelser samt senere oppfølgingskontroller, var hun klar på at en retningslinje innen dette området er nødvendig. Også i forhold til NOFs visjon (første kontakt for bedre syn) og optikernes samfunnsansvar vil kunnskap og en retningslinje innen området være viktig. Aakre viste til at i USA kontakter potensielle pasienter i stor grad ikke lokal optiker, men klinikkene direkte når det er noe de ønsker informasjon om innen området. Forslaget til retningslinje som er utarbeidet har sitt grunnlag i en oppgave i forbindelse med en mastergrad i synsvitenskap. Denne er laget av optiker Trine Søyland ved Drammen Øyekirurgiske Klinikk. I følge Aakre har også ABC Øyeklinikk ved optiker Gunnar Søiland og kolleger vært bidragsytere til forslaget. Forslaget til denne retningslinjen er per i dag ikke lagt inn i samledokumentet over godkjente retningslinjer. Når det foreligger vil retningslinjen bli trykket i Optikeren. Bente Monica Aakre snakket om NOFs kliniske retningslinjer. 34 Optikeren 3/2011

35 Safilo Nordic - Gratis nr Fax Mail: call.scandinavia@safilo.com - mod. carrera 4 -

36 Fagkonferanse Kongsberg Med blikk for øyelokk Fagkonferansens siste dag kan ofte være preget av en del trøtte tyner, men når norgesvennen Louis J. Catania er på programmet fylles salen allikevel. Tekst: Therese Backe Martiniussen I programmet var vi forespeilet et foredrag om nyere forskning og fremskritt innen temaet tørre øyne. Catania mente at det ikke var noe særlig nytt å komme med om dette emnet, så foredraget ble omformet til å dreie seg om øyelokk. Dette ble belyst i kjent Cataniastil sammen med hans gode kollega Dr. Ernst Nicolitz som er kirurg. Glabella tap test Først ble vi presentert for 4 diagnostiske metoder. Det var blant annet sinustapping for å avdekke bihulebetennelse, hvordan bruke et exoftalmeter og tips til å enkelt påføre øyesalve. Den mest nyttige og overraskende diagnostiske testen som ble demonstrert var glabella tap test. Dette er en test hvor man banker lett på området mellom øyebryn og neserygg. En frisk voksen person skal kunne overkomme refleksblunkingen, mens en pasient med Alzheimer eller Parkinson ikke vil kunne klare dette. Dr. Nicolitz tok oss trygt igjennom en gjennomgang av de mange klumper og bumper som man kan finne på øyelokkene. Han hevdet at han får flere henvisninger fra optikere enn fra dermatologer angående mistenkelige forandringer på øyelokk. For å forstå noe av hva som kan skje på et øyelokk og hvordan man skiller maligne og beninge tilstander, bør man kunne noe om hudens anatomi. Huden er som en slags våtdrakt, er kroppens største organ og består av 20% av kroppens totale vekt. Et annet kjennetegn ved huden er at den forandrer seg mye med alderen og varierer med hvor på kroppen man befinner seg. UV-lys er kjent for å kunne frembringe hudkreft, og øyelokk er også utsatt. Enkelte tilstander er vanskelig å skille, slik at det må utføres en biopsi for å kunne gi riktig diagnose. Spaltelampe er viktig Det man bør være oppmerksom på er lesjoner med fordypning i midten (sentral nekrose), gjerne med økt blodårevekst rundt. Basal celle carsinom er en malign diagnose som kan invadere hjernen og føre til død. Bruk spaltelampe flittig, og se også lenger ned på kinnet dersom man oppdager noe som ikke ser helt bra ut. Dermatologer har sjelden tilgang på spaltelampe så det kan være du som optiker som er den første til å hjelpe pasienten videre. En varsellampe bør begynne å blinke dersom det oppdages en ny lesjon hos personer over 50 år. Jo tidligere tilstander kan bli oppdaget, jo raskere kan man komme til behandling. Sentreringsverktøy Tekst og foto: Inger Lewandowski Lars Gulbrandsen snakket om elektroniske utmålings- og sentreringsverktøy for brilleglass. Mange synes at det ikke er nødvendig å ha slikt utstyr, sa han, men han var ikke uten videre enig i det. Optikere har avansert synsundersøkelsesutstyr, så prøves brillefatningene og til slutt gjøres markeringer for innsliping med en tusj. Han viste eksempler på hvordan slik oppmåling på et brilleglass kan se ut i praksis med én vertikal, men mange horisontale streker hvor den lengste skal gjelde! - Dessverre er det ikke unntaksvis at vi får inn slik oppmerking til innslipingsavdelingen vår, det er mye unøyaktighet ute i forretningene, sa Lars og mente at dette slett ikke henger sammen med den kvaliteten som vises i andre ledd. - Dersom man skal få utnyttet glassenes gode egenskaper maksimalt, er det viktig at målene er nøyaktige, sa han. Dette kan gjøres ved å bruke elektronisk verktøy. Lars Gulbrandsen gjorde også oppmerksom på viktigheten av å måle PD med brilla på. Det skjer ikke sjelden at fatningen ikke sitter midt på slik at en PD på 64 ikke er lik 32+32, men faktisk er 31+33, avsluttet han. Besøk våre nettsider Egne priser for optiske bedrifter. post@skytterbriller.no Lars Gulbrandsen er opptatt av viktigheten av riktig utmåling av brilleglass gjerne med bruk av verktøy. 36 Optikeren 3/2011

37

38 Fagkonferanse Kongsberg Med Dremel og griseøyne! Etter lunsj på lørdag var det klart for workshop i okulær førstehjelp med fokus på fjerning av fremmedlegemer. Tekst: Therese Backe Martiniussen Innledningen ble foretatt i plenum med praktisk demonstrasjon i mindre grupper etterpå. Magne Helland og Irene Langeggen tok oss igjennom dette på en fin måte. Hovedhensikten med denne kombinasjonen av forelesning og praktisk rettet workshop var å gi en bedre forståelse for og større grad av trygghet rundt håndtering av førstehjelpssituasjoner hvor kunder/pasienter tar kontakt etter å ha fått noe i øyet/øynene. I tillegg var det meningen å sette slike episoder inn i en bredere førstehjelpssammenheng og å belyse en del rammebetingelser og viktige rutiner. Dessverre løp tiden fra oss, slik at alle punkt ikke ble gjennomgått. Men med en rikholdig bunke med artikler og et godt kompendium, var det fullt mulig å lese dette på egenhånd i etterkant. Som helsepersonell er vi forpliktet til å gjøre det vi kan i en akuttsituasjon, men vi skal være klar over at det kan grense opp mot behandling. Det er en hel del situasjoner en optiker kan komme opp i både på jobb og fritid. De hyppigste tilstandene en optiker trolig vil bli konfrontert med er akutt, rødt øye, fremmedlegemer, ødelagte kontaktlinser og besvimelse. Tilstander som anafylaktisk sjokk og hjertestans er sjelden, men kan selvfølgelig like gjerne skje på synsprøverommet som ellers. Hva trengs av utstyr? For å kunne gjøre en vurdering i en akuttsituasjon trenger man vanlig optmetrisk utstyr, slik som visustavle, oftalmoskop og diagnostiske medikamenter. Andre ting som er kjekt å ha er noe til å fjerne fremmedlegemer med, slik som q-tips, kleenex, pinsett og noe til å evertere øyelokk med. I løpet av workshopen ble flere verktøy for evertering diskutert, blant annet Bausch & Lombs gamle øljekk som stadig er i bruk i Tønsberg! Optikeren har også en viktig jobb å gjøre i den forebyggende delen av øyehelsen. Vi avdekker hva folk driver med og kan gi riktig og nyttig informasjon om vernebriller og solbriller. Husk også at barn er en utsatt gruppe med behov for beskyttelse. Griseøyne i spaltelampe På lab-en hadde vi 40 minutter til disposisjon til å prøve forskjellige teknikker. Det var for eksempel skylling av øyne, sette på øyeskjold og dobbeltevertering av øyelokk ved hjelp av Desmarres eye lid retractor. Fjerning av fremmedlegemer på griseøyne ved hjelp av elektrisk bor og sprøytespiss virket som den mest populære posten, og flere var nysgjerrige på hvor mye kraft som skal til for å penetrere cornea. Førstehjelp er alltid nyttig å være oppdatert på, noe vi absolutt ble på dette kurset. Det anbefales å sette seg inn i hva man er forpliktet til som helsepersonell og hva som forventes av en optiker i førstelinjetjenesten. Tone Walberg fjerner fremmedlegemer fra et griseøye med en Dremel. Foto: Magne Helland 38 Optikeren 3/2011

39 Terje Specsavers Sarpsborg Nina Specsavers Fyllingsdalen og Straume Carl Gunnar Specsavers Svolvær Siv Specsavers Husnes Lena Specsavers Mandal Holger Specsavers Haugesund Bente Specsavers Horten og Tønsberg Tore Specsavers Bergen André Specsavers Mo i Rana Mette Specsavers Mosjøen Kjell Anders Specsavers Moss I Specsavers har vi mange dyktige partnere, og nå ønsker vi oss enda flere. Specsavers vokser stadig, og vi trenger flere dyktige optikere. I Norge er vi markedsleder og har 71 butikker over hele landet. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som vil åpne nye butikker sammen med oss. Ta kontakt i dag om du har lyst til å være med på suksessen. For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: rekruttering@no.specsavers.com eller via vår rekrutteringsside:

40 Fagkonferanse Kongsberg Vera Melby Holm: Netthinneavløsning med komplikasjoner Optiker, MSc Vera Melby Holm som arbeider i en optometrisk praksis på Kongsvinger, beskrev i sitt foredrag en dramatisk historie fra sin hverdag. Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Historien omhandlet en 67 år gammel tidligere øyefrisk kvinne med normal visus korrigert for moderat langsynthet og astigmatisme. I januar 2004 følte hun at noe var feil med venstre øye. Forut for ny kontroll hos sin optiker hadde hun merket gradvis avtagende syn siste 5 dager og en rullegardineffekt siste 2 dager. Melby Holms funn viste netthinneavløsning fra kl. 2 til 8 og med makula involvert. Visus var kun fingertelling 1 meter. Pasienten ble umiddelbart henvist til øyelege og innlagt på øyeavdeling samme kveld. Konklusjonen fra sykehuset var bulløs netthinneavløsning etter hull i netthinna mellom kl. 5 og 6. Først etter en reoperasjon med bruk av blant annet silikonolje oppnådde man tilliggende netthinne. 3 uker senere var refraksjonen på +5,0 D og visus 0,5. Det hadde tilkommet en ptose og øyet var forskjøvet noe frem, temporalt og ned. I april 2005 fikk pasienten igjen plager i form av ømt øye, redusert syn og sterk grad av lysømfintlighet. Funn hos optiker viste slukket rød refleks, visus fingertelling 1 meter, intraokulært trykk på høyre 25 og på venstre 26 mmhg. Optikers konklusjon var hypermoden katarakt og hun ble pånytt henvist til øyelege og møtte i juni 2005 på sykehuset for kataraktoperasjon. Da ble øyetrykket målt til 80 mmhg på grunn av phakolytisk glaukom. Man fikk senket trykket, og hun ble operert for katarakt dagen etter og satt på trykksenkende medikamenter. Gjennom høsten 2005 fikk hun oppfølging for sin sekundære glaukom. Visus på venstre øye var fingertelling 5 meter. Ett år seinere viste oppfølging hos optiker en lys oljete materie som fylte ca 25% av øvre del av forkammeret, godt skjult av ptosen. Visus var igjen bare fingertelling 1 meter og trykket var på 27 mmhg. Senere på høsten ble hun innlagt for fjerning av silikonolje som hadde Optiker Vera Melby Holm kunne fortelle om en dramatisk pasienthistorie i forbindelse med netthinneavløsning. lekket inn i forkammeret. Det oppstod komplikasjoner under inngrepet med blødning i glasslegemet og subretinalt samt en total netthinneavløsning. Hun ble reoperert med vitrectomi og gass og postoperativt var netthinnen tilliggende. Visus var nå kun lyssans. I følge sykehusjournalen fra januar 2007 anså man venstre øye for tapt etter ny total netthinneavløsning (bekreftet med ultralyd) og et trykk på 2 mmhg. Videre oppfølging hos lokal øyelege og optiker. Vera Melby Holm forteller at pasienten var svært hemmet etter det inntrufne. Hun opplevde blant annet dårlig utholdenhet, feilberegning av avstander og problemer med bilkjøring. Melby Holm hadde gjort seg noen refleksjoner i ettertid og nevnte blant annet: Ved netthinneavløsning er det best prognose med behandling innen 24 timer. Hennes pasient ventet i 5 dager. Rifter og hull er vanligst perifert og ved ekvator. 15% av alle netthinneavløsninger begynner, som hos hennes pasient, i nedre temporale kvadrant. I 50% av tilfellene er det mer enn ett hull. Rhegmatogen netthinneavløsning skjer hos 1 av og oppstår bilateralt hos 10%. 60% har symptomer som lysglimt og floaters i glasslegemet. Netthinneavløsning kan føre til mange sekundære tilstander. Hos den omtalte pasient var det blant annet en utvikling fra klar linse til hypermoden katarakt på et år. Silikonolje i forkammeret ga ingen symptomer. Fjerning av denne gir økt fare for ny avløsning. 40 Optikeren 3/2011

41

42 Fagkonferanse Kongsberg Knut Evanger: Se enda bedre med progressive Tekst: Gaute Mohn Jenssen Optiker, MSc Knut Evanger har opparbeidet seg en allsidig optometrisk bakgrunn siden han begynte sin karriere i en optisk forretning i Porsgrunn for 35 år siden. I følge Evanger var det den gang ikke vanlig med progressive glass og mange av de som prøvde hadde problemer med glassene. I dag er imidlertid utvalget større og glassene bedre enn noen gang før. Likevel er det fortsatt en del som sliter med sine progressive, noe Evanger mener vi kan redusere ytterligere ved å gjøre noen enkle grep. Og Evanger bør vite hva han prater om siden han i en årrekke har samlet på progressive case. Han har tidligere skrevet en egen artikkel om emnet (Optikeren 6/1999). Sløring Evangers viktigste stikkord til oss er sløring. Problemer på grunn av sløring går igjen overalt i progressive glass. I følge Evanger trekker alle progressive glass litt i plussretning i avstandsdelen. Høyeste pluss og laveste minus kan gi sløring ut til siden. Refraksjonerer vi på 5 meter kan det medføre sløring tilsvarende 0,2 dioptrier (D) ved syn på lang avstand. I synsprøverommet bestemmer vi styrken til nærmeste kvarte dioptri, men hva om den reelle styrken verken er +0,5 eller +0,75, men D? Når glasset sentreres skal krysset være midt i pupillen med øynene i primærposisjon. Sentreres glassene for høyt kan det gi syn gjennom progresjonssonen og økt sløring på avstand. 2,5 D reduseres til 2,25 D. Evanger understreker at for høy addisjon er den viktigste enkeltårsak til misfornøydhet med progressive glass. For høy addisjon vil ytterligere presse mer plusstyrke oppover i glasset og bidra til sløring i store deler av produktet. Også spenningsmåleren bør brukes før utlevering av progressive briller. Unødvendige spenninger kan gjøre at plussglass bøyer seg langs kanten (motsatt for minusglass) og kan gi en negativ effekt på glassets progressive design. Tips og råd Evanger mener at han fint kan sette opp ei liste med 40 punkter for å gjøre bruken av progressive glass bedre for våre kunder, men denne gangen nøyde han seg med de fire viktigste tips og råd: Kontroller avstandsstyrken (før bestilling!) med en binokulær forhenger på -0,25 D mens kunden ser på lang avstand (minimum m). Unngå å presse i plussretning. Observér kundens naturlige kroppsholdning før oppmåling. Unngå for høy vertikal montering. Vurdér utmålt addisjon opp mot brukers alder. Unngå for høy addisjon. Ny korreksjon bør alltid vurderes opp mot gammel korreksjon. Husk at det er slik kunden har vendt seg til å se verden. Språkspalte Øyets fremre og ytterste struktur? Magne Helland Det er nok ikke her optikere oftest føler situasjonen uklar og forvirrende. Og det er på ingen måte en stor sak. Øyets fremre og ytterste struktur har den norske betegnelsen hornhinnen, eller cornea på latin. Hva blir så den norske varianten av dette? Cornea eller kornea? Og hva skriver optikeren når noe blir observert i hornhinnen, eksempelvis et gammelt arr? Blir dette da journalført som et cornealt arr eller et kornealt arr? Her har undertegnede sett flere varianter benyttet i norske optikeres journalføring. Det latinske ordet cornea har sitt utgangspunkt i cornu (cornua i flertall) som igjen er relatert til horn, eller hornaktig. Noe som igjen trolig er valgt både fordi hornhinnen buler litt ut (som et horn?), men vel så mye fordi hornhinnen faktisk er en meget solid struktur til tross for en tykkelse på kun en drøy halv millimeter. Slik sett er hornhinnen nærmest litt hornaktig. En indikasjon på foretrukket skrivemåte får en gjennom søk i Google, men da kun på nettsider som er skrevet på norsk. Med ordet cornea i søkefeltet får en treff for ca nettsider, mens ordet kornea gir kun snaue 1000 treff. Cornea ser med andre ord ut til å være foretrukket ordbruk. Men hva med arret i hornhinnen? Her får vi et slags fasitsvar via nettsidene til Tidsskrift for Den norske legeforening og ordlisten på deres språksider. Her blir følgende ordbruk anbefalt: cornea, men korneal! Ble vi noe klokere av dette? Nei, kanskje ikke, men følger vi flertallet ute på internett, og norske leger, synes cornea og korneal å være de foretrukne norske variantene av det latinske cornea. Leseavstand Utmåling av addisjon gjøres normalt på 40 cm, men leser kunden mer naturlig på for eksempel 45 cm så må et tillegg på 42 Optikeren 3/2011

43 Fagkonferanse Kongsberg Myten om supersyn Hva er supersyn? Mo Jalie og Louis J. Catania kom med sine synspunkter og tanker rundt dette temaet. Tekst: Therese Backe Martiniussen Supersyn kan være veldig individuelt. En ukorrigert myop vil synes at det å gå fra visus 0,2 til 1,0 etter et refraktivt inngrep er å regne som supersyn, men i denne sammenhengen ble det diskutert hva som teoretisk er mulig å få til av visus. Mo Jaile er Visiting Professor in Optometry på University of Ulster i Coleraine, og han har undervist innen optikk, brilleglass og geometrisk optikk. Han gikk igjennom begrepene høyere ordens abberasjoner, lange formler om lysbrytning i skrå blikkretninger og bølgefrontsteknologi. Det at hjernen adapterer seg til distorsjoner av en viss grad gjør det mulig for oss i det hele tatt å venne oss til progressive briller, men noe supersyn vil det ikke kunne gi. Hverken kontaktlinser eller brilleglass kan rette opp høyere ordens abberasjoner. Lou J. Catania er en internasjonal anerkjent foreleser, kliniker og forfatter. Han presenterte oss for 10 grunner til at supersyn ikke kan oppnås for deretter å liste opp 10 gode grunner til hvorfor supersyn kan oppnås. Grunner til at supersyn ikke kan oppnås er for eksempel ustabil tårefilm, kromatisk abberasjon, variabel akkommodasjon og aldersforandringer. Det er rett og slett for mange variabler til at det kan gå bra. Og hva er så galt med visus 6/6? Catania mener at potensialet er der, så han listet opp 10 grunner til at supersyn er mulig å få til. Dersom man har en velutviklet netthinne vil det være mulig teoretisk med en oppløsning som tilsvarer visus 2,6. Hjernen har en kapasitet som vi ennå ikke kan nok om. 1 tapp på netthinnen gir signal til 7 celler i LGB for deretter å aktivere 18 celler i cortex, så det bør være et potensiale for god visus. Nanoteknologi har gitt oss mange nye produkter, hvorfor kan ikke dette brukes i optometrisk sammenheng også? Kunstige hornhinner kan allerede nå produseres. Innenfor astronomi brukes pixel-optikk, adaptiv optics. Dette vil trolig bli aktuelt også innen vårt fagområde, så mulighetene er uendelige. Catania avsluttet sin diskusjon med seg selv: innen år 2050 vil vi bruke 7 nye instrumenter som ikke er oppfunnet ennå! Louis J. Catania og Mo Jalie hadde ulike innfallsvinkler til spørsmålet om hvorvidt det er mulig å få supersyn. Foto: Magne Helland Optikeren 3/

44 Fagkonferanse Kongsberg Synskontakt/kommuneoptiker Optikerne Hildegunn Ulleberg og Irene Langeggen har prosjektstillinger som synskontakter for fire kommuner i Buskerud, og prøveprosjektet som støttes av Helsedirektoratet, vil bli utvidet. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Den enkelte kommune har et hovedansvar for rehabilitering av alle grupper med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder også for synshemmede personer. Mange av landets kommuner har i den forbindelse synskontakter som i utgangspunktet kan være ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, aktivitører etc. Disse er som regel tilknyttet en rehabiliteringsavdeling eller pleieog omsorgstjenesten og har vanligvis en liten del av sin opprinnelige stilling som synskontakt. Tidligere har antagelig kun en optiker, Ole Flækøy på Vinstra, hatt posisjonen som synskontakt. Optiker MSc Hildegunn Ulleberg og optiker MSc Irene Langeggen har nå begge prosjektstillinger som synskontakter for fire kommuner i Buskerud. Antall kommuner vil i følge Langeggen nå bli utvidet fordi Helsedirektoratet har gitt nye midler til prosjektet ut Det er Kongsberg kommune som står som eier av prosjektet. Med prosjektet ønsker man blant annet å kartlegge nytten av å ha en synskontakt med synsfaglig bakgrunn. Fra Helsedirektoratets side ønsket man med prosjektet også å sette økt fokus på rehabilitering av synshemmede i kommunene (jamfør samhandlingsreformen), man ville bedre pasientforløpet til innbyggerne når synet svikter og man ønsket å øke kompetansen til helsepersonell innen området synsrehabilitering. Her kunne Ulleberg fortelle at man blant annet benyttet både simuleringsbriller (visus < 0,1) og ørepropper når man hadde felles bespisning i forbindelse med kurs i kommunene. Hennes erfaring var at da fikk de fleste mer enn nok med seg selv, noe som kunne ha en overføringsverdi i forhold til mange eldre på sykehjem. Ulleberg fortalte om det vide spekteret av arbeidsoppgaver hun blir involvert i som interkommunal synskontakt, både i kontakt med den enkelte bruker, med pårørende og med ansatte. I forhold til brukerne har hun med seg en synskoffert med et rikholdig utvalg av ulike kategorier synshjelpemidler når hun er på hjemmebesøk. Ca 1 år etter at dette prosjektet ble satt i gang svarte både Langeggen og Ulleberg et ubetinget ja på spørsmålet om rollen som synskontakt hadde vært nyttig. For brukerne kunne dette dreie seg om å få direkte hjelp med synet, få råd om hjelpemidler og løsninger, få trening på sosial kontakt og få oppfølging av utleverte hjelpemidler. For den enkelte kommune kunne nytten gå på prioritering av oppgaver, ha en synskontakt med et dedikert faglig engasjement samt oppnå en styrking av det tverrfaglige samarbeidet. UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD SYNSHEMMEDE VIDEREGÅENDEKURS 2C Kurskode MVS1-LV2C-2011 Utgjør del av modul 1 Habilitering og rehabilitering av synshemmede i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap Målgruppe: Optikere og annet helsepersonell med interesse for habilitering og rehabilitering av synshemmede. Sentral tematikk på kurset er tilrettelegging av fysisk miljø: lys, ergonomi og teknologi. Kurssted: HiBu-Kongsberg Opptakskrav: Minimum bachelorutdanning i optometri, medisin, helsefag, eller tilsvarende Forventet bakgrunnskunnskap: Bachelorutdanning eller tilsvarende. Det anbefales at man har gjennomført Synshemmede videregående kurs 2a (MVS1-LV2a), kurs 2b (MVS1-LV2b) og Kvalitative metoder (MVS2-Qr) Kursomfang: 5 studiepoeng Kursopplegg: 2 to-dagers-samlinger (torsdag og fredag) på Kongsberg spredt over en periode på ca en måned. I tillegg til forelesninger og gruppearbeid på samlingene vil selvstudier være påkrevd. noe av kursets innhold er lagt opp som e-læring. Dette gjennom obligatoriske oppgaver, fagartikler tilgjengelig over internett og elektronisk kommunikasjon. Søknadsfrist: 20. juni 2011 Kursavgift: Kr Stipulert pris forbeholder minimum 16 deltagere per kurs. Planlagt kursdager: november, og desember Frist for innlevering av oppgave og rapport: 30. desember Krav til datautstyr: Da noe av undervisningen er basert på e-læring og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på en moderne internettilknyttet bærbar datamaskin. Søknadsskjema: Tilgjengelig på HiBu web: Det tas forbehold om mulige endringer. Kursavvikling er avhenging av et minimum antall deltagere. Kurskoordinator: Førstelektor Irene Langeggen (irene.langeggen@hibu.no; Tel: ) Ytterligere informasjon om kurset, inkludert søknadsskjema, finnes på HiBus nettsider på Velg der Master - synsvitenskap og det aktuelle kurset. SøKnaDSFrIST: 20. juni Optikeren 3/2011

45 Fagkonferanse Kongsberg Inspirasjonsseminar om praksisveiledning Diskusjoner i plenum og i grupper samt rollespill stod sentralt i seminaret som ble avholdt for veiledere av optikerstudenter i forkant av fagkonferansen. Tekst og foto: Inger Lewandowski Sykepleier og høgskolelektor Lise Gladhus ledet fredag før landsmøtet et seminar for veiledere av studenter i praksis. Hun har drevet med veiledning for praksisveiledere av sykepleiestudenter i mange år. Deltakere på seminaret var optikere som tar i mot eller ønsker å ta i mot optikerstudenter i deres praksisperiode, men også undervisere på AFOS som daglig veileder studentene på klinikk. Gladhus åpnet med å sitere lærebokforfattere og andre om veiledning. Her er det ikke snakk om en eksakt vitenskap, men om en lærings- og dannelsesprosess, et samarbeid, en kunst og i alle fall mer enn ord. - Studenter under opplæring er utrygge, sa Gladhus. Hvis relasjonen mellom veileder og den som veiledes ikke er god øker utryggheten. Både veileder og student har et ansvar for samarbeid, men veilederen kan legge grunnlaget for et godt samarbeid, mente hun. I det aller første møtet mellom de to bør veilederen stille blant annet følgende spørsmål: - Hva kan du fra før? - Hva er nytt for deg? - Hva er du interessert i? - Er det områder hvor du har spesielle ressurser som du kan videreutvikle? - Er det områder du ser som vil bli utfordrende? Praksishåndboken inneholder læringsmål. Stikkord for veiledning er å ta seg tid, å lytte, å repetere og å gi studenten tillit. Men hva gjør man når problemer oppstår? Hvordan bør disse takles? Nettopp dette ble gjenstand for diskusjoner i plenum og i grupper, og typiske problemsituasjoner ble gjenstand for rollespill. Morsomt og lærerikt var deltakernes dom i ettertid. Høgskolelektor Jorunn Lid forteller til Optikeren at det er plan om å sette opp et nytt veilederseminar også neste år. Målet er at studentene skal få best mulig veiledning slik at læringsutbyttet blir optimalt. Kursdeltakerne ble delt inn i grupper for diskusjon. Foran fra v. Claudia Iriela Saenz, Stein Petter Wold og Hege Steffensen. Optikeren 3/

46 Fagartikkel UV-beskyttelse, del 2 UV-beskyttelse fra kontaktlinser Tekst: Heather L. Chandler og Jason J. Nichols Til norsk v/johnson & Johnson Artikkelen har tidligere stått på trykk i Eye Health Advisor, A magazine fra Johnson & Johnson Vision Care Del 1, UV-stråling og solbriller, stod på trykk i Optikeren nr For øyeblikket utgjør silikonhydrogellinser over 60 prosent av tilpasningene i USA. 36 Silikonhydrogel som gir UVbeskyttelse, er merket som klasse I og klasse II, der klassen angir nivået av UVbeskyttelse. UV-absorberende polymerer av klasse II har vært brukt i kontaktlinser i flere år. UV-absorberende silikonhydrogelpolymerer av klasse I, som gir det høyeste nivået av UV-beskyttelse, har blitt introdusert nylig. Tidligere har det ikke vært tilgang til så mye data vedrørende de UV-absorberende egenskapene til silikonhydrogelpolymerer. 35,37 Målinger fra en nylig utført studie har imidlertid vist at linsepolymerene Senofilcon A og Galyfilcon A effektivt kan redusere UV-strålingen til sikre nivåer. 38 Senofilcon A eller Galyfilcon A er polymerene som finnes i silikonhydrogellinser av klasse I. I henhold til ANSI-standarden (American National Standards Institute) for bruk av afakiske og kosmetiske kontaktlinser, blokkerer kontaktlinser av klasse I 90 prosent av UVA-strålingen (bølgelengder på nm) og 99 prosent av UVB-strålingen (bølgelengder på nm). Kontaktlinser av klasse II må blokkere minst 70 prosent av UVA-strålingen og 95 prosent av UVB-strålingen. Det er dokumentert at ikke-uv-blokkerende kontaktlinser bare absorberer 10 prosent av UVA-strålingen og 30 prosent av UVB-strålingen i gjennomsnitt. Man tror at de unike materialene som finnes i klasse I og II skal kunne gi beskyttelse med hensyn til UV-indusert eksponering av øynene En hydrogellinse er i nær kontakt med øyets overflate og skal derfor potensielt kunne beskytte overflaten den dekker samt de indre strukturene i øyet som er følsomme for UV-indusert skade. For øyeblikket er det fem kontaktlinser av klasse I som har blitt sertifisert av AOA (American Optometric Association) basert på FDA-standardene (Acuvue Oasys, Acuvue Oasys for Astigmatism, Acuvue Advance, Acuvue Advance for Astigmatism og 1 Day Acuvue TruEye ). I henhold til en undersøkelse om varemerker og helse som ble utført av Vistakon i 2005, svarte 57 prosent av deltakerne at de ikke visste om kontaktlinsene de brukte for øyeblikket ga UV-beskyttelse, og 39 prosent trodde at alle kontaktlinser ga tilstrekkelig UV-beskyttelse. I en gallupundersøkelse fra 2006 ble UV-beskyttelse oppgitt som den mest ettertraktede egenskapen til en kontaktlinse hos 57 prosent av dem som vurderte å skaffe seg kontaktlinser. 47 Disse dataene viser at det er svært viktig å informere kontaktlinsebrukere om riktig UV-beskyttelse og UV-absorberende kontaktlinser. Forskning på UV-absorberende kontaktlinser UV-eksponeringen er basert på en rekke faktorer, for eksempel miljøforhold (høyde over havet, geografi, skydekke) og personlige faktorer (omfanget av og typen av utendørsaktiviteter). UV-blokkerende kontaktlinser bidrar til å beskytte mot slik eksponering for skadelig UV-stråling. Nylig utførte studier støtter hypotesen om at UV-blokkerende kontaktlinser kan redusere mengden av perifert fokusert UV-lys, og at risikoen for øyesykdommer som pterygium og kortikal katarakt dermed kan reduseres gjennom bruk av UVblokkerende kontaktlinser. 32,34 Oksygengjennomtrengelige kontaktlinser med UV-blokkerende egenskaper, kan bare beskytte den sentrale hornhinnen mot UV-eksponering, ettersom de har mindre diameter. Den perifere delen av hornhinnen forblir eksponert, og forskning har påvist UV-indusert skade i slike situasjoner. 42 Silikonhydrogellinser dekker hele hornhinnen og limbus, noe som øker potensialet for beskyttelse mot UV-eksponering. Dette er av anselig betydning ettersom stamcellene som kontinuerlig fornyer hornhinneepitelet befinner seg her. Bekymringer vedrørende økt hornhinneskade på grunn av kombinasjonen av kontaktlinsebruk og UV-eksponering har blitt minimert i tidligere studier. 43,44 Ahmedbhai og Cullen viste at fjerning av en hard kontaktlinse fra et kontaktlinsetilpasset øye ikke økte risikoen for skade på dette øyet sammenlignet med et ikke-kontaktlinsetilpasset øye når de ble utsatt for samme UV-eksponering. 44 Det ble funnet at biomikroskopiske forskjeller i øyereaksjon, skade og tilheling var ensartet. 44 Den andre studien påviste at øyne som ble eksponert for UV-stråling ved bruk av myke kontaktlinser, ikke var utsatt for større risiko enn øyne uten kontaktlinser. 43 Slike data støtter bruk av UVabsorberende kontaktlinser for å beskytte øyets overflate. Flere vitenskapelige studier har vist at hornhinnen er spesielt utsatt for UVindusert skade etter akutt UV-eksponering Hornhinner som ikke var beskyttet med UV-absorberende kontaktlinser, hadde tydelige uklarheter i hornhinnen og ødem i endotel og stroma etter stråling. 40 Bruk av UV-absorberende kontaktlinser førte ikke bare til at disse endringene i korneal hydrering ble forhindret, men også til at degenerering og fragmentering av hornhinnens epitelceller og keratocytter ble hemmet. 40 Proteinekspresjon forbundet med inflammasjon og celledød er observert i hornhinner som har blitt eksponert for akutt UVstråling. 46 I tidligere forskningsstudier har UVB-stråling vist seg å indusere matriksmetalloproteinaser (MMP-er) i menneskelige hornhinneceller. 48 Denne UV-induserte MMP-produksjonen og -aktiveringen har sannsynligvis betydning for igangsetting og opprettholdelse av økt proteolytisk aktivitet i hornhinner med keratitt. Dessuten opprettholdes og forsterkes MMP-aktiviteten uten tvil av inflammatoriske celler som samles i hornhinner med keratitt. Nye data viser at bruk av UV-blokkerende silikonhydrogellinser betydelig reduserer forekomsten av disse potensielt skadelige proteinasene (figur 3). 46 Programmert celledød gjennom apoptotiske mekanismer observeres ofte i hornhinner som eksponeres for UVB- 46 Optikeren 3/2011

47 Fagartikkel stråling. Chandler et al. dokumenterte at bruk av UV-blokkerende kontaktlinser i betydelig grad kunne redusere nivået av UV-indusert celledød i hornhinnen, sannsynligvis ved at apoptose forhindres, sammenlignet med bruk av ikke- UV-blokkerende kontaktlinser. 46 Ytterligere forsøk har vist at hornhinnene forble normale ved bestråling av øyne med UVabsorberende kontaktlinser, mens øyne med vanlige hydrogellinser hadde tydelig celletap og endringer i epitel-, stroma- og endotelcellene. 41 Mens full tilheling er mulig ved UVindusert skade i hornhinneepitelet, anses skader i stromaets keratocytter og endotelet for å være permanente. Dette har betydning for hvordan hornhinnen takler fremtidig traume eller kirurgi. Kumulativ undersøkelse av data vedrørende UV-induserte endringer i hornhinnen tyder på at langvarig eksponering for UV-stråling fra solen kan være en viktig faktor i etiologien til visse keratopatier og kanskje være årsaken til premature aldersrelaterte endringer i hornhinnen. 8 Dette er enda en grunn til å beskytte hornhinnen med UV-absorberende kontaktlinser. I tillegg til endringer i hornhinnen har skader forbundet med UV-eksponering også blitt observert i kammervannet og krystallinsen. UV-indusert reduksjon av kammervannets nivåer av askorbat, en antioksidant som er kjent for å beskytte krystallinsen, ble minimert hos kaniner som hadde UV-absorberende kontaktlinser (figur 4). 46 Denne skjermingen av antioksidantnivåene i kammervannet vil sannsynligvis bidra til å beskytte mot kataraktdannelse. Mens UV-relatert kataraktdannelse krever kronisk eksponering, viste en nylig utført studie med bruk av akutt UV-stråling at UV-blokkerende kontaktlinser var i stand til å redusere celledøden i linsens epitel. 46 Detter er en faktor som er kjent for å bidra til kataraktdannelse. Bergbauer med kolleger fant at lengre UV-eksponering av øynene på marsvin resulterte i endringer som forekommer ved aldring av linsen og kataraktdannelse hos mennesker, for eksempel økt pigmentering, fluorescens og disulfidkryssbinding. 45. På øyne med UV-blokkerende kontaktlinser hadde linsen redusert grad av UV-relaterte skader hos marsvin. 45 Det er så langt ikke utført kliniske studier på mennesker for å påvise at bruk av UV-blokkerende kontaktlinser reduserer risikoen for å utvikle katarakt og andre øyesykdommer. Figur 3: MMP-forekomst etter UV-eksponering. En signifikant økning (*P = 0,03) i MMP-forekomsten ble konstatert i hornhinner som ble eksponert for UV-stråling ved bruk av ikke-uv-absorberende kontaktlinser, sammenlignet med hornhinner som ble eksponert for UV-stråling ved bruk av UV-absorberende kontaktlinser. Figur 4: Askorbatnivåer i kammervannet etter UV-eksponering. En signifikant reduksjon (*P = 0,03) av askorbat i kammervannet ble observert i øyne som ble eksponert for UVstråling ved bruk av ikke-uv-absorberende kontaktlinser, sammenlignet med øyne som ble eksponert for UV-stråling ved bruk av UV-absorberende kontaktlinser. Konklusjoner og retningen fremover En stor mengde data underbygger fordelene med å bruke UV-absorberende kontaktlinser for å forebygge øyeskader forbundet med akutt UV-eksponering. Selv om det er sannsynlig at UV-absorberende kontaktlinser kan lindre effektene av UV-stråling over lengre perioder, er det nødvendig med ytterligere forskning for å bekrefte denne hypotesen. Til tross for mangelen på konkluderende biologiske eller kliniske beviser, bør UV-beskyttende kontaktlinser vurderes for et stort antall pasienter. Barn som er enten emmetrope eller myope kan ha nytte av UV-absorberende kontaktlinser ettersom de reduserer øynenes livstidseksponering for UV-stråling. Det kan også være nyttig å bruke UV-blokkerende kontaktlinser ved afaki eller etter refraktiv kirurgi, ettersom et tynnere stroma kan endre hornhinnens naturlige evne til å filtrere UV-lys. Økt bevissthet i befolkningen og blant fagpersonell er av avgjørende betydning.i fremtiden bør det oppmuntres til å legge vekt på viktigheten av UV-sikkerhet for øynene og informasjon om alle former for UV-beskyttelse. Det er viktig å påpeke at UV-blokkerende kontaktlinser ikke bør anses som Optikeren 3/

48 Fagartikkel en enkeltstående løsning. Kontaktlinsene beskytter ikke øyelokkene, ansiktet eller områdene av øyet som ikke er dekket av linsen. Den mest komplette UV-beskyttelsen oppnår man ved å bruke både UVabsorberende solbriller, en bredbremmet hatt og UV-blokkerende kontaktlinser samtidig. Med disse kontaktlinsene kan fagpersonell, pasienter og foreldre være trygge på at kontaktlinsebrukere i det minste har en viss beskyttelse uten bruk av hatt og solbriller. Dessuten sørger UVblokkerende kontaktlinser for beskyttelse hele dagen, slik at brukeren får ett lag med UV-beskyttelse uten at det krever særlig anstrengelse eller er til hinder i dagliglivet. Pasienter med refraksjonsfeil kan bruke UV-blokkerende kontaktlinser som et viktig tilleggshjelpemiddel for å redusere øynenes eksponering for UVstrålingens skadelige effekter. Merk: UV-absorberende kontaktlinser skal ikke være en erstatning for UV-blokkerende solbriller, ettersom de ikke dekker hele øyet og området omkring. Denne artikkelen er skrevet med støtte fra Johnson & Johnson Vision Care, en del av Johnson & Johnson Medical Ltd. Referanser: 36. Nichols JJ. Annual Report Cont Lens Spec Jan Moore L, Ferreira JT. Ultraviolet (UV) transmittance characteristics of daily disposable and silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens Anterior Eye. 2006;29: DeLoss KS, Walsh JE, Bergmanson JPG. Current silicone hydrogel UVR blocking contact lenses and their associated protection factors. Cont Lens Anterior Eye Dec 28. Epub ahead of print. 39. Walsh JE, Bergmanson JP, Saldana G Jr, Gaume A. Can UV radiation-blocking soft contact lenses attenuate UV radiation to safe levels during summer months in the southern United States? Eye Contact Lens. 2003;29:S Bergmanson JP, Pitts DG, Chu LW. The efficacy of a UV-blocking soft contact lens in protecting cornea against UV radiation. Acta Ophthalmol. 1987;65: Bergmanson JP, Pitts, D.G., Chu, L.W. Protection from harmful UV radiation by contact lenses. J Am Optom Assoc. 1988;59: Dumbleton KA, Cullen AP, Doughty MJ. Protection from acute exposure to ultraviolet radiation by ultravioletabsorbing RGP contact lenses. Ophthalmic Physiol Optics. 1991;11: Cullen AP, Dumbleton KA, Chou BR. Contact lenses and acute exposure to ultraviolet radiation. Optom Vis Sci. 1989;66: Ahmedbhai N, Cullen AP. The influence of contact lens wear on the corneal response to ultraviolet radiation. Ophthalmic Physiol Opt ;8: Bergbauer KL, Kuck JFR, Su KC, Yu N. Use of a UV-blocking contact lens in evaluation of UV-induced damage to the guinea pig lens. Int Contact Lens Clin. 1991;18: Chandler HL, Reuter KS, Sinnott LR, Nichols JJ. Prevention of UV-induced damage to the anterior segment using Class-I UV-absorbing hydrogel contact lenses. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2010; 51: The 2006 Gallup Study of the Consumer Contact Lens Market. November Kozak I, Klisenbauer D, Juha s T. UV-B induced production of MMP-2 and MMP-9 in human corneal cells. Physiol Res. 2003;52: UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD SYNSHEMMEDE VIDEREGÅENDEKURS 2B Kurskode MVS1-LV2B-2011 Utgjør del av modul 1 Habilitering og rehabilitering av synshemmede i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap Målgruppe: Optikere og annet helsepersonell med interesse for habilitering og rehabilitering av synshemmede. Sentral tematikk er IKT og synshemmede (OCr, braille, kunstig tale, og mobiltelefoner) Kurssted: HiBu-Kongsberg Opptakskrav: Minimum bachelorutdanning i optometri, medisin, helsefag, eller tilsvarende Forventet bakgrunnskunnskap: Bachelorutdanning eller tilsvarende. Det anbefales at man har gjennomført Synshemmede videregående kurs 2a (MVS1-LV2a) og Kvalitative metoder (MVS2-Qr) Kursomfang: 5 studiepoeng Kursopplegg: 2 to-dagers-samlinger (mandag og tirsdag, torsdag og fredag) på Kongsberg spredt over en periode på ca en måned. I tillegg til forelesninger og gruppearbeid på samlingene vil selvstudier være påkrevd. noe av kursets innhold er lagt opp som e-læring. Dette gjennom obligatoriske oppgaver, fagartikler tilgjengelig over internett og elektronisk kommunikasjon. Søknadsfrist: 20. juni 2011 Kursavgift: Kr Stipulert pris forbeholder minimum 16 deltagere per kurs. Planlagt kursdager: oktober, og oktober Frist for innlevering av oppgave og rapport: 15. november Krav til datautstyr: Da noe av undervisningen er basert på e-læring og digital kommunikasjon må den enkelte kursstudent ha tilgang på en moderne internettilknyttet bærbar datamaskin. Søknadsskjema: Tilgjengelig på HiBu web: Det tas forbehold om mulige endringer. Kursavvikling er avhenging av et minimum antall deltagere. Kurskoordinator: Førstelektor Irene Langeggen (irene.langeggen@hibu.no; Tel: ) Ytterligere informasjon om kurset, inkludert søknadsskjema, finnes på HiBus nettsider på Velg der Master - synsvitenskap og det aktuelle kurset. SøKnaDSFrIST: 20. juni Optikeren 3/2011

49 Forsikringen du MÅ ha Ifølge norsk lov skal alt helsepersonell være forsikret gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) både offentlige og private virksomheter. Påbudet omfatter derved også alle optikere. Tekst: Berit Nerland Synsinformasjon (SI) ivaretar denne plikten på vegne av sine medlemsbedrifter. Forsikringen er arbeidsgivers ansvar, og samtlige medlemsbedrifter registreres fortløpende av SI i NPE med sine årsverk for helsearbeidere. Gjennom bedriftsmedlemskapet dekkes også premien for ett årsverk. Påbudet om forsikringsordningen i privat virksomhet trådte i kraft fra 2009, og det finnes fortsatt optikere som ikke har fått med seg dette. Optikere/bedrifter uten medlemskap i SI anmodes derfor om snarest å ta kontakt enten med vårt sekretariat, eller direkte med NPE for informasjon om hvordan de skal forholde seg. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon er opptatt av optometriens kvalitet og en seriøs yrkesutøvelse, og tar derfor gjerne imot henvendelser om denne forsikringsordningen også fra optikere uten medlemskap. Alt helsepersonell har plikt til å informere om muligheten til å søke erstatning fra NPE når en skade oppstår. Helsepersonell er derved en viktig informasjonskilde for pasientene. NPE legger samtidig vekt på at helsepersonell skal gi nøktern informasjon om et skadespørsmål oppstår; Helsetjenesten bør være opptatt av å gi pasienten informasjon om muligheten til å søke erstatning, men overlate til NPE å gi mer utfyllende informasjon om ordningen og saksbehandlingsprosessen, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPEs årsmelding Les gjerne mer om Norsk Pasientskadeerstatning på I Optikeren nr 2/2011 finner du eksempler på pasientskadesaker som har involvert optikere. Optikeren for 20 år siden... Av Stein Bruun Den Optometriske Våruken 1991 Optikeren nr 3/91 Et hovedtema her var myopi en ny folkesykdom eller fysiologiske avvik? Under planleggingen av dette seminaret regnet man med 50 deltakere, det kom 150! Av foredragsholdere kan nevnes øyelege Anna Midelfart, optiker Klaus Sjøhaug, professor Ivar Lie, optiker Tone Walberg, øyelege Ruth Riise, optiker Peter Drecker, øyelege Bjørn Nicolaissen, øyelege Sigmund Blika og optiker Jon Thoresen. Alle kjente personer i det norske synsmiljøet. To hovedretninger utpekte seg: adferdsorienterte forklaringsmodeller (Lie, Thoresen) og de mer genetiske modellene (Sjøhaug, Midelfart). Bjørn Nicolaissen og Sigmund Blika hadde begge en del erfaring med refraksjonskirurgi, Nicolaissen med RK (radiær keratotomi) og Blika med PRK (fotorefraktiv keratektomi). Begge spådde en fremtid for disse typer behandling. Nicolaissen mente at påsydd naturlig eller kunstig hornhinne (keratofaki) ville overta for RK og PRK. Dette har ikke slått helt til. RK er riktig nok ute av bildet, men PRK har som kjent blitt videreutviklet som LASIK LASEK. Tone Walberg hadde undersøkt synskravene i arbeidslivet/opptak på høyskoler med særlig tanke på myopi. Hun fant ikke mye skrevet her, et unntak var synskravene til personell til sjøs. Klaus Sjøhaug tok for seg noen etniske studier, bl.a. det kjente Hawaiistudiet der tre etniske grupper ble sammenlignet: polynesere, kinesere og amerikanere. Kinesere hadde høyest myopifrekvens, mens polynesere hadde den laveste og amerikanerne lå i midten. Han refererte også til norske studier (Tjåland og Holst) og til Anna Midelfarts studier i Trondheim der man blant annet hadde fulgt myopiutviklingen for medisinstudenter mot kontrollgrupper. Etter foredragene ble det paneldiskusjon. Spørsmål fra salen avspeilet at det forelå en stor variasjon i synspunktene på myopiutvikling. Alt i alt et vellykket seminar om et meget aktuelt tema også i dag. Allerede for 20 år siden var den sterke myopiutviklingen et tema på seminarer verden over. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 3/

50 Fagkonferanse Nytt om synsrehabilitering fra Kuala Lumpur I denne andre artikkelen fra Vision 2011-konferansen i Malaysia kan vi lese om erfaringer med cerebral synshemming (CVI) i Sverige. Vi får også innblikk i den spennende forskningen som foregår rundt bruken av alternative strategier når sentralsynet svikter, og mer inngående kjennskap til hvorfor og hvordan vi kan måle synsfunksjon hos pasienter med sterkt nedsatt syn. Tekst og foto: Arnulf Myklebust Det kan i liten grad snakkes om skandinaviske bidrag til Vision 2011-konferansen, for her var Sverige helt enerådende - noe som førte til en viss bekymring fra andre nordiske delegater. Vi kan og gjør så mye, men vi er ikke så flinke til å presentere oss i dette forumet. All ære til svenskene som faktisk får det til! Optimal bruk av perifersyn Dr. Jörgen Gustafsson er hverken fremmed for tidligere Vision-konferanser eller nordiske kolleger. Som lektor for optometriutdanningen ved Linnéuniversitetet (tidligere Högskolan) i Kalmar, leder for synslaboratoriet og ansvarlig for kurs i rehabilitering av synshemmede (også Nordiske deltakere på KL Vision 2011 fra v. Peter Smaakjær, Jörgen Gustafsson og Arnulf Myklebust åpent for nordmenn og dansker!), framstår han som en av våre fremste kolleger innenfor fagfeltet i Norden. Så deltok han da også på en plenumssesjon sammen med internasjonale kapasiteter som Donald Fletcher og George Timberlake fra USA. Sesjonens tema var tap av sentralsyn, og tittelen på Jörgens forelesning var Optimal Use of Peripheral Vision. Her fikk tilhørerne ta del i den spennende forskningen som har sitt utspring i hans doktorgradsarbeid, som blant annet dreide seg om måling av eksentriske korreksjoner ved hjelp av Power-refractor, og som nå fortsetter med bølgefrontsmålinger utført av hans egne doktorgradsstudenter. Mens mye av forskningen rundt manglende sentralsyn dreier seg om plassering, bruk og trening av alternative områder til fovea, såkalte preferred retinal loci (PRLs). Det er derfor interessant at denne gruppen ivaretar forskning rundt endring av korreksjonsbehov og hvordan pasientene faktisk opplever omgivelsene med eksentrisk fiksering. Foreleseren kunne informere at astigmatismer med vertikale akser (motregel) høyere enn -1.0 DC målt i blikkretning rett fram kan endres til tilsvarende astigmatisme med-regelen, og det kan ha klinisk betydning spesielt ved lave kontraster. I tillegg til vurderinger av oppløsnings- og oppdagelsesevne under forskjellige kontrastforhold, arbeides det nå med å undersøke om dynamisk visus (objekter i bevegelse) kan ha en relativ økning ved eksentrisk fiksering noe som kanskje er sannsynlig siden det magnocellulære systemet blir mer dominant vekk fra fovea. Bølgefrontsmålingene har ellers så langt vist at høyere ordens aber- 50 Optikeren 3/2011

51 Fagkonferanse rasjoner øker med avstanden fra fovea, og at endringen er større for eldre øyne enn yngre. Forelesningen resulterte i en rekke spørsmål fra salen, og Jörgen hadde den desidert største jobben blant paneldeltakerne i etterkant, noe han håndterte svært profesjonelt. CVI, Braille for babyer og synsrelaterte muskelplager Den andre skandinaviske presentasjonen kom fra pedagogisk hold. Under en sesjon med frie foredrag relatert til cerebral synshemming (CVI) stilte Inga-Stina Fellers og Ingrid Nordberg fra Ressurscenter Syn i Stockholm opp med to kasus som viste hvor forskjellig denne gruppen kan arte og utvikle seg. De begynte forelesningen med å gjennomgå typiske karakteristika for CVI-barn, som crowding, matematikkog andre lærevansker samt problemer med gjenkjenning og orientering. Med mer enn 15 års erfaring med gruppen kunne foreleserne dokumentere utviklingen hos to av barna fra tidlig barndom og fram til utfordringene de nå møter som unge voksne, henholdsvis 15 og 28 år. Begge barna hadde visus godt over svaksynsdefinisjonen til verdens helseorganisasjon (WHO: 0,33) målt med enkeltsymboler, og denne forble nærmest uendret. Med symboler på linje og særlig på nært hold var situasjonen en annen. Det yngste barnet hadde her en økning fra 0,09 til 0,8 over en tiårs periode, mens det andre hadde registrert en svekkelse fra 0,16 til 0,08 fra hun var 14 til 28 år og sliter dermed fremdeles med crowdingproblematikk og lesing, i motsetning til den yngste. Begge har i dag vansker med ansiktsgjenkjenning (prosopagnosia), orientering og sliter med grunnleggende matematikkforståelse. Angst for å gå alene, bli lurt for vekslepenger i butikken og vansker med å vurdere klær og sminke gikk derfor igjen hos jentene. Bortsett fra muligheter for aktiv bruk av farger for å lette orienterings- og gjenkjenningsvansker, ga foreleserne uttrykk for at det er vanskelig å gi generelle tips til lærere og andre for hvordan CVI-barn skal få mest mulig utbytte av undervisningen. Behovet for omfattende individuelle vurderinger synes derfor innlysende. Bedringer i nyfødtmedisinen fører til en økning av CVI-problematikk i befolkningen, og den lokale optikeren kan være med å avdekke slike tilfeller, bl.a. ved å måle nærvisus med symboler på linje. Det var ikke bare fag i Kuala Lumpur. Her er synspedagog Arne Tømta på fiskespa! Svenskenes tredje presentasjon kom også fra det spesialpedagogiske miljøet i Stockholm. Katarina Östlund Hägglund og Agneta Westman hadde tatt utgangspunkt i at seende barn har erfaring med tekst i sine omgivelser fra de er svært små mens punktlesere ofte ikke får kontakt med Braille før de begynner på skolen. Ved å la barna få et positivt forhold til punktskrift allerede fra ettårsalderen kan en kanskje skape bedre Braille-lesere? Spørsmålet står fortsatt ubesvart, men tanken er utvilsomt god. Kollega Christina Zetterlund fra syncentralen i Örebro hadde med seg en poster med tittel The Relationship Between Low Vision and Musculoskeletal Complaints. Denne viste til en studie hvor man hadde undersøkt om pasienter med aldersrelatert maculadegenerasjon (ARMD) hadde mer plager fra nakke og rygg enn jevnaldrende med normalt syn. Hypotesen var at dette var tilfellet, men at det ble relatert til høy alder framfor synstilpasninger med statisk kort arbeidsavstand. I så fall burde en finne like mye plager hos kontrollgruppen. Det gjorde forskerne imidlertid ikke, og kunne dermed bekrefte hypotesen. Workshops På tidligere Vision-konferanser har det gjerne vært arrangert flere workshops parallelt med frie forelesninger og plenumsforedrag. Denne gangen var det bare 9, men alle ble avholdt til samme tid, noe som gjorde at en uansett bare kunne delta på en. Når det i tillegg bare var plass til et svært begrenset antall teltakere på flere, var det greit at deltakelsen på for- Optikeren 3/

52 Fagkonferanse hånd var bestemt ut ifra først til møllaprinsippet. Rimelige, raske og enkle tester Det føltes derfor ganske eksklusivt å få ta del i Ian Baileys workshop; Assessment of Rudimentary Vision som del av en skoleklasse på drøye 20 deltakere. Bailey, som blant annet har lånt navnet sitt til Bailey-Lovie tavlene, har gjennom mange år vært en trofast bidragsyter til konferansen. I Kuala Lumpur sto han som moderator for den nevnte CVI-sesjonen, men hadde også eget plenumsforedrag. Bailey har sin opprinnelige optometriutdannelse fra universitetet i Melbourne, men har også vært innom City University i London og flere universiteter i USA før han fikk sin æresdoktortittel ved State University of New York og professoratet ved optometrifakultetet ved universitetet i Berkeley. Teamet hans ved Berkeley har de siste årene jobbet spesielt med å utvikle evidence-based verktøy for kartlegging av pasienter med svært lav visus. Dette er viktig for å kunne registrere progresjon i tilstander og bedringer i forhold til intervensjon. Fingertelling er ikke et veldig nøyaktig mål, og håndbevegelse representerer alene et stort spenn i visus. Sammen med kolleger fra Irland og Pakistan begynte Bailey å drille deltakerne i bruk av logmar-prinsippet, der endringer på 0,1 tilsvarer en linje, en bokstav representerer 0,02 og en registrering på 0 innebærer visus 1,0 mens logmar 1,0 tilsvarer visus 0,1. Metoden, og ETDRS-tavlene er nå å anse som gullstandard for visusregistrering etter den omfattende studien av Innsliping av brilleglass utføres SpeSialiSt på innsliping av garnityrbriller, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: , Telefaks: E-post: petterhalvorsen@online.no Besøk min hjemmeside på: diabetisk retinopati, i følge miljøet ved Berkeley. Deretter fikk deltakerne demonstrert hvorfor vanlige prøvetavler er lite egnet for verdier over logmar 1,6 (snellen visus < 0,025). Testavstanden blir da nødvendigvis så kort at kompenserende hode-/kroppsbevegelser blir å regne som feilkilder. Dersom øverste linje på ETDRS-tavla ikke kan leses feilfritt på en meters hold kan en med fordel gå over til Berkeley Rudimentary Vision Test (BRVT). Første trinn på denne er en stor (log- MAR 2,0) ilitterær E på en meters hold. Hvis pasienten kan bestemme retningen på denne, kan målingen nyanseres med mindre E-er, tilsvarende logmar 1,8, 1,6 og 1,4. Hvis ikke bringes den store E-en inn på 25 cm (lett å anslå siden kortene er 25x25 cm store!). Denne representerer nå logmar 2,6, og de mindre henholdsvis 2,4, 2,2 og 2,0. Hvis denne fortsatt ikke kan retningsbestemmes, går man over på kort med striper (grating acuity) på samme avstand. Også her er det fire forskjellige kort, og det groveste gir logmar 2,9, noe som tilsvarer visus 0, Ses heller ikke dette må man gi opp skarpsynsregistrering basert på oppløsningsevne og gå over på paret med Basic Vision -kort, fremdeles på 25 cm. Det første kortet gir registreringen White-Field Projection eller WFP hvis pasienten kan anslå hvor den hvite kvadranten befinner seg på det ellers sorte kortet. Laveste nivå for BRVT er Black- White Discrimination, BWD dersom man kan skille den sorte fra den hvite siden på det siste kortet. Kan man ikke det og deltakerne måtte brette de utleverte opake plastposene til å ha foran øynene adskillige ganger før så var tilfellet gjenstår bare lysprojeksjon/-persepsjon vha. en pennelykt. PRVT produseres av Precision Vision og kan trolig anskaffes via ProVista i Norge. Viktigheten av å måle kontrastfølsomhet, spesielt for synshemmede pasienter, blir stadig presisert, og Bailey framhevet selv MARS-testen som velegnet når visus er bedre enn logmar 1,4 (snellen 0,04). For verdier under dette nivået har teamet hans utviklet Berkeley Discs - kort. Hvert av disse har tre sirkler med varierende kontraster plassert forskjellige steder, og kontrastfølsomheten måles raskt mellom log (Weber CS) 0,0 og 1,95 etter at man først har anslått nivået med et screening (S-) kort. Opphavsmannen kunne røpe at det har vært visse problemer med produksjonen av disse kortene, men at de forhåpentligvis er tilgjengelige fra Precision Vision når dette leses. Bailey mente at både visus og kontrastfølsomhet også bør måles med mørke ND-filtre, f.eks. NoIR U23 for å tallfeste mørkesynsevnen. Sistnevnte filter forventes å gi en reduksjon på to linjer, eller 0,2 høyere logmar-verdi, hos de med normalt syn, men enkelte synshemmede har reduksjoner tilsvarende logmar 0,7. For andre, og her ble særlig pasienter med RP (Retinitis Pigmentosa) nevnt, kan reduksjonen først bli omfattende på lavkontrasttavlene. Siste punktet i denne workshopen omhandlet synsfelt. Alle synsfelttester har sine fordeler og ulemper, og et problem med de mye brukte Amsler-kortene er som kjent at skotomer kan oversees fordi hjernen fyller ut for tomme felter i det logiske mønsteret. Teamet ved Berkeley-universitetet har derfor utviklet flere enkle alternativer for testing både av det sentrale og perifere synsfeltet. Noe av dette ligger gratis tilgjengelig på nettsidene; Flere norske kolleger i 2014? Andre sesjoner som bør nevnes inkluderer spennende diskusjoner rundt behandling eller tilrettelegging for halvsidige synsfeltutfall (hemianopsi), utvikling av en omfattende internasjonal lesetest dessverre foreløpig ikke på norsk, hvordan lykkes med forskning på synshemminger, faktisk nytte av optiske og elektronoptiske synshjelpemidler, opplæringsbehov i forhold til lese-tv, psykiske og elektrofysiologiske konsekvenser av synshemninger, bare for å ha nevnt noe. Arrangøren fortjener ros for å ha utstyrt samtlige deltakere med en brukervennlig CD med samtlige innleverte abstracts og oversikt over foredragsholdere. Det eneste som mangler er en liste over deltakerne fordelt på forskjellige land. Og da er det vel bare for kolleger som er opptatt av svaksynsoptikk og synsrehabilitering å begynne sparingen til Vision 2014 i Australia; org/vision2014. Kanskje blir det mulig å treffe flere kjente der, og kanskje vi til og med kan få ta del i norske bidrag? Oppfordring til privatpraktiserende, sykehusansatte, HiBu, NAV og statlige kompetansesentra er herved gitt! 52 Optikeren 3/2011

53 UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode Målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser. Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpassing etter lov om helsepersonell m.v. av , og egen forskrift hjemlet i denne. Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Avdeling for optometri og synsvitenskap. Opptakskrav: Spesialistutdanningen forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med ett års relevant praksis har adgang til kurset. Praksis skal dokumenteres i form av loggbok. informasjon om føring av loggbok finner du på høgskolens websider. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement. Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. Kursledelse: førstelektor Ann E. Ystenæs Søknadsfrist: 15. juni 2011 Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris, med færre deltakere. Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK ,- Planlagt kursstart: mandag 17. oktober Planlagte kursperioder: del 1; ukene 42, 43 og 44 (2011); del 2; ukene 3 og 4 og del 3; ukene 11 og 12 (2012). Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 235, 3603 Kongsberg, telefon (sentralbord) Kursinformasjon, mal for loggbok og søknadsskjema (søknadsweb) finnes på høgskolens websider Se: Kurs, etter- og videreutdanning - spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. SøKNADSfriSt: 15. juni 2011 AVDELING FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP INTRODUSERER KLINISKE KORTKURS Kliniske kortkurs er praktisk rettet og gir optikere oppdatert kunnskap om basisteknikker som benyttes på vanlige pasienter Kortkursene går over to dager, fredag kl og lørdag kl 9-15 Halve tiden går med til å oppdatere teorikunnskap og prosedyrer og halvparten til kliniske øvelser Pris pr kurs: kr (inkl. lunsj) Undervisning vil være på engelsk og norsk Kursene forbereder deg til deltakelse på aktiviteter som for eksempel Godkjenning for bruk av Diagnostiske medikamenter (GKD2) Det er foreløpig utviklet 4 kurs: BINOKULÆRT SYN Dato: 2. og 3. september Cover test, motilitet, forimålinger, nærvergenser og akkommodasjonstesting UNDERSØKELSE AV FREMRE SEGMENT Dato: 4. og 5. november Anatomi, undersøkelse med spaltelampe, goldmann tonometri og gonioskopi UNDERSØKELSE AV BAKRE SEGMENT Dato: 2. og 3. desember Anatomi, undersøkelse med Volk linse, binokulær indirekte oftalmoskopi Kursene utlyses i Optikeren og på Kursene gir etter og videreutdanningspoeng. e-post: kliniskekortkurs@hibu.no FUNKSJONSTESTING AV OPTISK NERVE Dato: 30. september og 1. oktober Pupilletesting, synsfelt og fargesyn Optikeren 3/

54 Litt om mangt Økning av brillesalget i UK Firmaet GfK som samler inn statistikk fra hele verden, og nylig informerte om sitt arbeid på en konferanse arrangert av Synsinformasjon (se Optikeren nr ), kan fortelle at salgsvolumet av solbriller og vanlige briller i UK igjen er på vei opp etter en stor nedgang (-4,5 prosent) i Samtidig slår de fast at gjennomsnittlige priser har gått ned med 1,9% i Det har vært en prispolarisering hvor salget av fatninger til pris under 45 pund (420 kr) har økt med 26% og nå utgjør 36 prosent av alt salg. Samtidig økte antallet solgte fatninger til en pris over 150 pund (1400 kr) med 13 prosent sammenlignet med Salget av unisex-brillemodeller har hatt en nedgang på 10,5 prosent i 2010, mens salget av herremodeller har økt med 2,8 prosent og damemodeller med 3,9 prosent. Metallfatninger utgjorde tre fjerdedeler av solgte fatninger. Solbrillesalget økte med 19% både i volum og verdi. Gjennomsnittsprisen var på 88,50 (830 kr) pund per stk. Kilde: optician.net (18.02) Opossum Heidi Heidi er en liten opossumjente (virginsk pungrotte) i Leipzig Zoo, som på grunn av skjeling og fremstående øyne har fått stor oppmerksomhet i media. Grunnen til at Heidi skjeler er ikke kjent, men en hypotese er at hun har blitt det på grunn av overvekten hun hadde da hun ankom Tyskland fra USA hvor hun er født. Fra 1. juli 2011 kan besøkende til dyreparken se Heidi fram til da skal hun beskyttes og vennes til sine nye omgivelser. Flere bilder kan ses på Heidis facebookside, hvor Heidi har mer enn venner. Kilde: Wikipedia Heidi (Opossum) Tryggere for synshemmede i USA I januar i år skrev president Obama under på en trafikksikkerhetslov som gjør det sikrere for synshemmede fotgjengere å krysse veien. Synshemmede og blinde er trent til å lytte etter bilstøy for å bestemme om det er trygt å krysse veien, men økningen i hybrid- og elektriske biler som knapt gir fra seg noen lyd, gjør det mer farlig for synshemmede å bevege seg ute. I den nye loven er det fastsatt en nedre grense for hvor lite lyd motorkjøretøyer kan ha, nettopp for å imøtekomme disse trafikantene. Kilde: Lighthouse International Menneskeøyet ikke så unikt likevel Forskere fra Uni Sars-senteret ved Universitetet i Bergen under ledelse av forsker Andreas Hejnol, har funnet at den marine dyrearten armføttinger som har det mest primitive øyesystemet som er oppdaget, bruker samme type øyeceller som mennesker for å se. Funnet er overraskende fordi man hittil har trodd at utviklingen av det menneskelige øyet skjedde mye senere. Armføttinger har vært på Jorden i hele 540 millioner år, og forskerne har trodd at hvirvelløse dyr har en helt annen type lyssensitive pigmenter enn dyr med ryggrad. Kilde: Aftenposten 5. april 2011 Mylocaloptician.co.uk I UK har man nylig åpnet en ny nettside minlokaleoptiker. Her kan publikum søke etter spesialiteter som tilbys og etter produktmerker. De kan også se hvem som tilbyr hjemmetjenester i sitt område. Etter besøk hos optiker kan pasienter svare på en undersøkelse vedrørende besøket, og de kan gi optikerpraksisen en karakter. Optikerforretningene kan selv legge inn mer informasjoner om egen praksis. Hver dag bruker rundt personer denne internettsiden, forteller direktør Bob Hutchinson. Dette gir optikerne muligheter til å nå ut til nye kunder. Kilde: optician.net (18.02) Bok for blinde, svaksynte og seende Prisen i spesialkategorien Design for alle i konkurransen Unge talenter 2011 gikk i år til Eilin Bergum (24) som har utviklet en bok som tar for seg kreative temaer som musikk og kunst der leseren både kan høre, føle og se innholdet. For å få det til brukte hun alt hun hadde lært om blindeskrift, vanlig skrift, illustrasjoner og hvordan disse må tegnes på en spesiell måte for at en som er helt blind skal kunne oppleve dem. Inspirasjonen til boken fikk hun av sin onkel Åge Nigardsøy som var leder i Norges Blindeforbund. Prosjektets videre utvikling er avhengig av finansiering. Kilde: Når bør øyesminken kastes? Vi vet mye om at sminke gir grobunn for bakterier, men når bør den erstattes? Nettstedet thirdage.com gir følgende generelle råd: Maskara: 3 måneder, eyeliner og øyeskygge: 3-12 måneder. De råder også til å oppbevare makeup på et kaldt og tørt sted for lengre holdbarhet og å skrive dato for første bruk på produktet med en markeringspenn. Kilde: Økte lønninger i Kina gir høyere brillepriser Opticianonline melder at fatningprodusenter på Optrafair advarte om at stigende lønninger i Kina og Korea kan føre til at prisen på brillefatninger øker. Det var foredragsholderen Robin Totterman som er administrende direktør i firmaet Inspecs, som kunne fortelle at det har vært en økning i kostander siste året på hele 30%, noe som spesielt har betydning for kvalitetsprodukter fra Shenzhen-området i Kina. På Optrafair var alle enige i at det har vært en prisøkning, men flere avviste at den har vært så stor som 30%. I Europa forventes virkningen av kostnadsøkningen å kommer mot slutten av året. Det understrekes at prisene fortsatt er lavere i Kina enn i Europa. 54 Optikeren 3/2011

55 Litt om forskning Hjelper omega-3 kostholdstilskudd for tørre øyne? Formålet med denne pilotstudien fra USA var å undersøke om omega-3 fettsyrer hadde en målbar påvirkning på lipidinnholdet i tårefilmen, fordampning av tårevæske og totalt tårevolum hos pasienter med tørre øyne. 36 pasienter med tørre øyne mottok daglige doser med fiskeolje (TheraTears Nutrition) i 90 dager. Studien hadde en prospektiv, randomisert, dobbelt-blind design. Pasientene ble undersøkt med hensyn på en del sentrale øyeparameter ved baseline og etter 90 dager. Ved studiens avslutning var 70 % av pasientene som hadde mottatt fiskeolje, uten symptomer. Tilsvarende tall for en placebogruppe var kun 7 %. Studien konkluderer med at det aktuelle kostholdstilskuddet ikke endrer sammensetningen av lipidsekret i tårefilmen, ei heller tårefilmens fordampning, basert på objektive målemetoder. Men både gjennomsnittlig tåreproduksjon og tårevolum økte i omega-3 gruppen målt både med Shirmertesting og flourofotometri, og subjektivt ble symptomene betydelig redusert. Wojtowicz JC, Butovich I, Uchiyama E, Aronowicz J, Agee S, McCulley JP (2011): Pilot, prospective, randomized, double-masked, placebo-controlled clinical trial of an omega-3 supplement for dry eye. Cornea, Vol. 30, No. 3, Variasjoner i fordelingen av tapper rundt fovea hos personer med normalt fargesyn (Forskning utført på Avdeling for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud) I spalten Litt om forskning vektlegger vi å videreformidle nyere forskning primært opp mot optikerens hverdag, og ulike kliniske problemstillinger. Men når sentrale fagpersoner innen optikerutdanninger i Norden får arbeider publisert bør også dette videreformidles til alle optikerkollegaer. Dette uavhengig av om forskningen er av klinisk relevans eller mer i form av grunnforskning. Med et adaptiv optikk funduskameraoppsett ble ti friske personer med normalt fargesyn undersøkt med hensyn på tetthet og fordeling av fotoreseptorer. Dette langs fire meridianer (nasalt, temporalt, superior og inferior) rundt fovea, og da 0,5, 1, 2 og 3 vekk fra fovea centralis. Tettheten av tapper ble funnet til å variere fra 34,900 to 63,000 tapper/mm2 1 fra fovea horisontalt, og fra 31,600til 60,700 1 vertikalt, og at det er betydelig individuell variasjon i tappetetthet også ved 2 og 3 langs alle de fire meridianene. Arbeidet konkluderes med at det på grunn av store individuelle variasjoner i tapptetthet tilsier at en må følge individer over tid for eventuelt å kunne skille begynnende patologiske endringer fra normal aldring. Dees EW, Dubra A, Baraas RC (2011): Variability in parafoveal cone mosaic in normal trichromatic individuals. Biomedical Optics Express, Vol. 2, No.1, Blir barn som skjeler diskriminert? I en studie ønsket man å kartlegge hvorvidt barn med skjeling ble sosialt aksepterte blant jevngamle barn (med rettstilte øyne), og ved hvilken alder eventuell forskjellsbehandling dukket opp. Dette ble gjort med bilder av seks barn hvor øynenes stilling ble digitalt manipulert. En endte da opp med flere sett med bilder av par med identiske tvillinger. For hvert bildepar hadde den en tvillingen rettstilte øyne, den andre hadde enten åpenbar esotropi eller åpenbar exotropi. Disse bildene ble så vist til litt over 100 barn i alderen 3 til 12 år. For hvert av bildeparene ble barna spurt om hvem av de to de kunne tenke seg å invitere til egen bursdagsfeiring? Etter at dette valget var gjort ble de også spurt om de hadde lagt merke til noe spesielt ved tvillingene, eventuelt noe med øynene. Studiets hovedfunn var at barn under 6 år ikke skilte mellom barn med og uten tropi. Barn som var 6 år eller eldre inviterte barn med rettstilte øyne hyppigere enn barn med åpenbar skjeling. Hva tvillingenes kjønn, hva de hadde på seg (skjortefarge), eller type skjeling spilte mindre rolle (ingen statistisk signifikans, p>0,1). Basert på resultatene i studien anbefales kosmetisk strabismekirurgi før seks års alder. Mojon-Azzi SM, Kunz A, Mojon DS (2011): Strabismus and discrimination in children: are children with strabismus invited to fewer birthday parties? Br J Ophthalmol., Vol. 95, No. 4, Aksial forlengelse av øyet etter synskrevende nærarbeid I en australsk studie ønsket man å undersøke hvordan synskrevende nærarbeid påvirket øyets aksiallengde både for nærsynte og folk uten synsfeil. Dette ble gjort på 40 unge voksne forsøkspersoner (20 myope og 20 emmetrope). For gruppen nærsynte inngikk flere undergrupper ( early onset, late onset, stable og progressing ). Øyets aksiallengde ble målt med et IOLMaster instrument før, umiddelbart etter og deretter en ti minutters pause, etter kontinuerlig synskrevende nærarbeid i 30 minutter med et akkommodasjonsbehov på fem dioptrier. En signifikant økning i øyelengde ble funnet umiddelbart etter nærarbeidsperioden. For hele materialet økte øyelengden med 0.015±0.019 med mer, med ulike grad av økning i de ulike undergruppene. Det viste seg imidlertid at etter ytterligere 10 minutters hvile, etter nærarbeidet, så var det ingen forskjell i forhold til utgangsverdiene. Økningen i øyelengde var signifikant større for gruppen med tidlig utvikling av myopi ( early onset ) og raskt økende myopi ( progressing ) i forhold til gruppen med emmetrope. Woodman EC, Read SA, Collins MJ, Hegarty KJ, Priddle SB, Smith JM, Perro JV (2011): Axial elongation following prolonged near work in myopes and emmetropes. Br J Ophthalmol. Vol. 95, No. 5, Samlet og skrevet av Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) magne.helland@hibu.no Optikeren 3/

56 Bransjenytt Global studie avslører forbrukernes prioriteringer innen øyehelse Synskvaliteten er viktigste parameter ved valg av øyerelaterte produkter. I en global studie som nettopp er gjennomført blant forbrukere med synskorrigering, var behovet for å se bedre den viktigste faktoren ved valg av synshelseprodukter. I studien deltok 3800 brille- og kontaktlinsebrukere i alderen fra 15 til 65 år fra sju ulike land (Kina, Korea, Japan, Frankrike, Italia, Storbritannia og USA). Formålet med studien var å finne ut hva som er viktigst for forbrukere ved valg av øyerelaterte produkter ut fra respondentenes rangering av 40 egenskaper inndelt i åtte kategorier med potensielle produktegenskaper. Resultatene viste at de produktegenskapene som angikk synskvaliteten var meget viktige for forbrukerne verden over. Når de ble bedt om å velge mellom ulike funksjonelle egenskaper for synshelseproduktene ble komforten bare ORGANISASJONSENDRING CARL ZEISS VISION NORGE Vi ønsker med dette å informere om en organisasjonsendring i Carl Zeiss Vision Norge, ettersom vår Country Manager Jakob Ingvaldsen går over i en ny stilling i selskapet pr. 1. april Etter mange års innsats i vår bransje i Norden, har Jakob vært ansvarlig for flere store prosjekter innenfor vår organisasjon og sørget for en sterk utvikling av Carl Zeiss Vision. Det er derfor hyggelig å kunne gratulerer Jakob med det neste steget i hans karriere-forløp, da han nå tiltrer stillingen som internasjonal prosjektleder i vår globale organisasjon. halvparten så viktig som synskvaliteten. Resultatene bekrefter altså at et klart og skarpt syn prioriteres høyest av forbrukerne, kommenterer Carla Mach, O.D., F.A.A.O., Bausch + Lomb Global Medical Affairs. I fallende viktighetsrekkefølge var de åtte kategoriene produktegenskaper: synskvalitet, helse, miljø, øyets tilstand, bekvemmelighet, komfort, personlig ytelse og utseende. Overraskende nok kom komfort bare på sjette plass av åtte. Disse informasjonene viser at vi må satse på synskvaliteten, som er en grunnleggende faktor. Forbrukerne har talt: vi må tilgodese deres viktigste behov. Altfor mange optikere har glemt denne grunnleggende forutsetningen, sier Alan Saks, privatpraktiserende optiker fra Auckland, Ny Zealand. Pressekontakt: Jane Mazur, Vice vd for PR, Bausch + Lomb Vision Care, jane.mazur@ bausch.com Fra 1. april vil Morten Helgesen overta det forretningsmessige ansvar for det norske markedet. Jeg er trygg på at Morten vil fortsette sitt utmerkede arbeide for CZV i Norge, utvikle de gode relasjoner til våre kunder og samarbeidspartnere, og videreføre vår representasjon i Norge. Som ansvarlig for Carl Zeiss Visions Nordiske aktiviteter benytter jeg anledningen til å takke Jakob for innsatsen på vårt lokale marked, og samtidig ønske Morten lykke til med den videre utvikling av vår norske organisasjon og samarbeidet med alle våre gode partnere! Undertegnede kan kontaktes på mail, hvis det skulle være spørsmål i forbindelse med overnevnte endringer. I tillegg kan Morten kontaktes på mail: morten. helgesen@vision.zeiss.com, eller på mobil: Med vennlig hilsen David Ferran Director Iberia, Belgium, Netherlands & Nordics david.ferran@vision.zeiss.com THE VISION CARE INSTITUTE i Praha feirer fem år I mars feiret Johnson&Johnsons første europeiske THE VISION CARE INSTI- TUTE (TVCI) i Praha sitt femårsjubileum. Instituttets målsetning er å støtte optikere og gi dem mulighet til å øke kunnskapsnivået og utvide kompetansen sin, slik at de kan holde tritt med den raske utviklingen innenfor øyehelse. Over øyespesialister fra mer enn 25 land i Europa og Midtøsten har deltatt på kurs arrangert av TVCI i Praha de siste fem årene, deriblant 849 deltakere fra Norden, forteller Miloš Medøický, sjef for THE VISION CARE INSTI- TUTE. Det første instituttet ble åpnet i Jacksonville i USA i Instituttet har toppmoderne utdanningsanlegg der optikere kan forbedre og oppdatere sine kunnskaper og ta del i de siste funnene vedrørende blant annet kontaktlinser og øyeundersøkelser. En viktig del av utdanningen er å lære seg hvordan man utvikler og opprettholder et godt forhold til sine kunder og på den måten oppnår økt kundelojalitet. Målet er å gi optikerne mer tilfredse kunder og yrket høyere status ved å øke utdanningsnivået i bransjen. Jeg synes kurset var veldig bra og i fine rammer i Praha. Den delen som dreiet seg om kommunikasjon likte jeg godt. Det er interessant å vite hvordan man skal snakke til forskjellige kundetyper for å best ta vare på kundene sine og at de føler at de blir sett. Det er alltid nyttig å treffe andre optikere for å diskutere og utveksle erfaringer, sier Christine Hægstad, optometrist MSc hos Interoptik Optika i Drammen og tidligere deltakere i TVCI i Praha. For å garantere et givende kursinnhold samarbeider TVCI med en rekke europeiske spesialister fra den akademiske verden, og spesielt med eksperter direkte fra feltet som foreleser personlig. Undervisningen skjer i små grupper og omfatter både forelesninger og praktisk undervisning i undersøkelsesrom med moderne utstyr. Undervisningen gis på morsmålet av de fremste kontaktlinsespesialistene i det aktuelle landet. For de nordiske deltakerne er det Peter Karvik fra Sverige, Ann Morten Helgesen 56 Optikeren 3/2011

57 Bransjenytt Rett og slett raskere PhotoFusion fra ZEISS Ystenæs fra Norge og Bo Lauenborg fra Danmark som underviser. Allerede fra begynnelsen valgte man å investere i teknisk utstyr for å oppnå en interaktiv undervisning. Ved hjelp av den moderne teknikken kan for eksempel deltakerne følge med på det som skjer i undersøkelsesrommet, direkte fra plassene sine i den store aulaen. Kursene har vært svært populære, blant annet takket være det høye interaktive nivået og vektleggingen av den praktiske delen. Målet vårt er å fortsette å øke deltakernes kunnskapsnivå via en uavhengig plattform, men også å gi rom for diskusjon og mulighet til å teste ut nye ferdigheter i praksis, påpeker Miloš Medøický. I tillegg til selve utdanningen får kursdeltakerne en unik mulighet til å treffe andre bransjekolleger, knytte kontakter og utveksle erfaringer. Bransjen gjennomgår en rask utvikling, og derfor er det viktig at optikerne ikke bare har en god allmenn kunnskap om aktuelle trender og funn, men at de også får muligheten til å diskutere dem i et fagmiljø og prøve dem ut i praksis, konstaterer Miloš Medøický. THE VISION CARE INSTITUTE i Praha ble innviet i 2006, samtidig med lignende utdanningssentre i Tokyo, Shanghai og Bangkok. For øyeblikket finnes det 14 sentre rundt om i verden, og fem av disse har sin virksomhet i Europa og Midtøsten. I tillegg til Praha finnes det institutter i Milano, Dubai, Storbritannia og, siden 2009, i Moskva. Hittil har mer enn deltakere verden over deltatt på spesialkurs ved disse utdanningssentrene, inkludert øyespesialister. Mer informasjon kan fås ved å kontakte Viktoria Franzén / Tina Stenhammar Viktoria Franzén: vfranzen@its.jnj.com Tina Stenhammar: kstenham@its.jnj.com Nye fargeskiftende brilleglass imponerer brillebrukere med sterkt forbedret reaksjonshastighet «Ja til fargeskiftende brilleglass, men bare hvis de blir raskere» det var det klare resultatet av en verdensomspennende markedsstudie på oppdrag fra Carl Zeiss Vision. Svaret fra Carl Zeiss Vision var: PhotoFusion. Det nyeste ZEISSproduktet reagerer raskere på endringer i lysforholdene enn eksisterende fargeskiftende brilleglass fra Carl Zeiss Vision, og tilfredsstiller dermed kravene fra brillebrukere verden over. De fargeskiftende brilleglassene for PhotoFusion utvikles og produseres på egenhånd en ny milepæl i historien til Carl Zeiss Vision. Bak det nye produktet ligger 160 års ekspertise fra ZEISS: I tillegg til antirefleksbelegg og progressive brilleglass ble fargeskiftende brilleglass først lansert av Carl Zeiss Vision-merket American Optical i PhotoFusion fargeskiftende brilleglass som lever opp til forventningene Med de nye PhotoFusion brilleglassene har forskerne i det tradisjonsrike selskapet tatt et viktig skritt fremover i utviklingen av fargeskiftende brilleglass. Dr. Markus H. Haidl, Vice President of Corporate R&D i Carl Zeiss Vision, forteller: «Den globale forbrukerundersøkelsen viste at brillebrukere liker prinsippet for fargeskiftende brilleglass, men at de vil ha raskere fargeskifte. Med PhotoFusion har vi utviklet et produkt som tilfredsstiller dette kravet.» To av ti brillebrukere har i dag fargeskiftende brilleglass, men i fremtiden kan dette tallet bli langt større. ZEISS PhotoFusion brilleglass er opptil 20 % raskere enn eksisterende fotokromatiske brilleglass fra Carl Zeiss Vision. Reaksjonshastigheten på de nye brilleglassene er rask nok til å gi komfortabelt syn under alle lysforhold. Dette lever opp til det viktigste kravet over 5800 brillebrukere fra USA, Brasil, Tyskland, Italia, Storbritannia, Australia og Kina ga uttrykk for under markedsundersøkelsen. Overbevisende argumenter for å styrke salget PhotoFusion har overbevisende salgsargumenter: Brilleglassene blir mørke på kun sekunder og klare igjen på 5-10 minutter. De er svært klare innendørs (92% gjennomsiktighet med antirefleksbelegg) og svært mørke i sollys (11% gjennomsiktighet med antirefleksbelegg). Brilleglassene gir 100% beskyttelse mot UV-stråler inntil 400 nm og fremragende fargekonsistens for et naturlig syn. De opprettholder også den fargeskiftende evnen i lang tid. Den innovative PhotoFusion -teknologien er basert på patenterte fotoaktive molekyler som åpner seg når de eksponeres for UVlys, slik at de gjør brilleglasset mørkere og gir beskyttelse. Kombinert med de prisbelønte ZEISS-brilleglassene er denne teknologien et betydelig fremskritt for grunnprinsippet for fargeskiftende brilleglass. Michael Hoffmann, president og administrerende direktør i Carl Zeiss Vision, forteller: «Carl Zeiss Vision har vært en pioner i synsvitenskapen i over 160 år. Vi arbeider kontinuerlig med å tilby produkter og tjenester i høy kvalitet for å beskytte menneskets syn og optiske helse, og dermed forbedre livskvaliteten. Vi er svært glade for å gjøre livet til brillebrukere og solbrillebrukere enklere, takket være PhotoFusion.» En ny dimensjon i komfort De raske PhotoFusion brilleglassene gjør slutt på behovet for stadig å skifte mellom briller og solbriller noe som vil forenkle dagliglivet til brillebrukere i hele verden. PhotoFusion gir store fordeler og nytteverdi for brukere av briller og solbriller: Et par briller er alt de trenger på alle dager, i alle situasjoner og ved alle lysforhold. Brillebrukere trenger ikke lenger å tilpasse seg, ettersom PhotoFusion brilleglassene gjør det for dem. Raskt, enkelt og universelt. For mer informasjon, se Pressekontakt for Norge Morten Helgesen, Carl Zeiss Vision Norge AS Telefon: , E-post: morten.helgesen@vision.zeiss.com Optikeren 3/

58 Leserbrev Ert brev är inte välkommet. Dette brevet skrevet av Åsa Dethyre, svensk optiker bosatt i Frankrike, har tidligere stått på trykk i det svenske optikertidsskriftet OPTIK. Det gjengis med tillatelse fra OPTIK og fra forfatteren. Brevet gir et godt inntrykk av hvordan det er å være optiker i Frankrike. Medan Sveriges optiker kämpar på med att få rätten till att ge diagnostiska droppar,(vilket kanske til og med snart är vunnet) strider de franska optikerna helt enkelt med att få sin utbildning i optometri godkänd av staten, och därmed få rätten att arbeta som vanliga optiker gör i de övriga europeiska länderna. I den soppan ingår det att ögonläkarna måste inse att det inte är någon överhängande risk för dem att de plötsligt står utan arbete, och de måste förstå att optometristerna genom sin universitetsutbildning faktiskt klarar att göra korrekta synundersökningar. De måste också inse att patienter med vanliga friska ögon som behöver glasögon inte har lust att vänta i 9 månader på en tid för synundersökning- hos ögonläkaren. De måste också förstå att hela landet kommer att spara astronomiska summor pengar genom att onödiga besök hos dessa besparas in, och andra som behöver få medicinsk specialist vård kommer till diagnostik och medicinering snabbare. Ta bara som exempel en patient med misstänkt glaucom som måste stå över 9 månader i kö för en tid för att tex 45-åringar istället får deras dyrbara tid för att få läsglasögon!!! Jag har nämt det tidigare i mina utrikeskorrespondentiska krönikor, men jag är där återigen för det upptar energin av mina små neuron så ofantligt mycket. Jag kan förstå om ögonläkarna håller åt snörningen om deras kära synundersökningspolitik om det inte fanns en relevant utbildning för optiker. Men nu är det så att man kan bli både master of sciences, optometrist, och europeiskt godkänd optiker på flera universitet och privatskolor i Frankrike. Man får i alla fall inte göra synundersökningar fritt fram som i Schweiz eller Sverige som ligger mig som närmsta referensländer. Anledningen till att det anses viktigt att scannas av en ögonläkare för att få glasögon är att man ska upptäcka just eventuella sjukdomar som exempelvis glaucom i god tid. (Att öka ögonhälsan och bespara pengar) Men då i stort sett alla över 45 år behöver få en tid för kontroll skulle antalet ögonläkare antagligen behöva femdubblas! I 50 år har denna regel praktiserats och nu har en studie visat att man i Frankrike inte har procentuellt färre tidigt diagnostiserade glaucomfall än i andra europeiska länder där icke en obligatorisk passage hos ögonläkare finns för att få ett glasögonrecept. Just nu ligger trycket högre än nånsin på från optometristförbundet för att denna lag ska ändras. Sen den 2 juni 2010 ligger frågan om lagändringen uppe från senator Mme Jacqueline Panis hos regeringen. Denna innehåller förfrågan för att optiker ska kunna tillhandahålla recept för synhjälpmedel såsom glasögon och kontaktlinser, och även upptäcka ansvaret för att upptäcka ev. abnormaliteter i ögat, och i såfall referera till ögonläkare. I november 1990 skrev fackförbundet för ögonläkarna dessutom ett brev om att optikerna bedriver illegal medicinsk verksamhet som tillpassar kontaktlinser. Det besvarades med att det inte bara är ett medicinskt hjälpmedel utan även ett tekniskt kunnande är nödvändigt. Sen 1998 står det nu i lagen att optiker eventuellt kan tillhandahålla kontaktlinser om det framgår tydligt inför kunden att optikern har specialutbildning finns för detta. Varje år går nu fler än 300 optometrister ut med samma nivå som svenskutbildade optiker men för att sedan stå i en optikerbutik och ta emot recept från ögonläkare och sedan hjälpa till att finna en passande båge! Dyrbar personal för en butiksägare, och bortslängd utbildning för optometristerna. Jean-Bernard Rottier president för Nationella Fackförbundet för ögonläkare (Snof) säger i en intervju i optiktidningen Bien Vu: Ögonläkaren måste finnas i första ledet gällande ögonhälsan, men han har behov av att vara omringad av andra proffessionella. Det är bedrägligt, för närvarande att tro att man ska kunna sätta en mellanhand som skulle kunna undersöka korrekt, dvs så bra som vi kan, patologerna För några månader sen hade jag nog inte förstått vidden av ögonläkarnas rädsla att släppa ifrån sig sina dyrbara konsultationer för synhälsoundersökningar. Jag tänkte helt enkelt att jag kunde söka arbete på en ögonklinik i Frankrike för att det skulle vara intressant att dels vidareutveckla mina kompetenser, men också praktiskt att kunna arbeta i samma land som jag bor! Jag skrev en spontan arbetsansökan och skickade min CV till ett antal kliniker. Det tog inte mer än 24 timmar innan jag gladeligen såg att ett svar redan anlänt i postlådan. Det var stämplat från chefsläkaren på ett av privatsjukhusen i Annecy. Jag slet på stående fot upp kuvertet och med positiv attityd visualiserade redan min nya roll på sjukhuset. Jag läste Madame, Monsieur (förstod han inte att jag var kvinnlig trots fotot på cv:n ) Ni är väl inte utan kännedom att praktik av optometrister inte är godkänd i Frankrike av det nationella ögonläkarfackförfundet. Ert beteende och brev är minst sagt ovälkommet. Vänligen ta emot min allra djupaste. respekt. Doktor X Så dumt att tro att jag skulle kunna avlasta en ögonläkare på ett av hans enklare arbetsområden. Det finns dock en del doktorer i Frankrike som anställer optometrister vid sin sida. De har förstått att de har det yttersta ansvaret, och att de kan förlita sig på resultatet från optometristens synundersökningar och att alla tjänar på att kollaborera tillsammans. Jag tycker Sverige visar ett gott exempel på hur samverkan i ögonhälsan kan fungeran bra. Jag förstår inte att inte Frankrikes optiker går till tydligare attack och t ex häller ut tonvis med glasögon på Champs-Elysée och låter böndernas (de är ju ofta på den gatan med sina lamm och höbalar) demonstrativt köra över glasögonen med deras traktorer bara för att protestera mot regeringens och ögonläkarnas trångsynta bedömning till kunniga och kompetenta optometrister!!! Basta! asatorndahl@orange.fr 58 Optikeren 3/2011

59 Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder I forrige nummer ble vi tipset av optiker Henning Friedrich i Interoptik Levanger Synssenter AS om nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening ( Han avsluttet med å utfordre optiker Gunnar F. Jacobsen på Fana Optikk AS på Nesttun. Også Gunnar bruker kun internett sporadisk i jobbsammenheng, men et nettsted han besøker en del er det amerikanske nettstedet PCONSuperSite. Nettstedets overskrift: PCONSuperSite URL (nettadresse): Kort om nettstedet: Dette nettstedet er opprettet og driftes av Primary Care Optometry News (PCON) og ønsker å være en informasjonskilde for optometrister ved å levere oppdatert, korrekt informasjon fra pålitelige kilder, med en balanse mellom kliniske problemstillinger, sosialøkonomiske problemstillinger og utviklingen innen den oftalmiske industrien. Videre ønskes fokus på klinisk relevant informasjon og diagnostiske metoder og terapeutiske behandlingsregimer alt til fordel for pasienten. Hvorfor nyttig for optikere: Nettstedet er nyttig av flere årsaker. En får tilgang på flere åpne tidsskrifter og kan også søke opp en rekke kliniske temaer. Ved registrering (gratis) kan en også abonnere på nyttige nyhetsbrev som gjenspeiler hva som foregår innen amerikansk optometri. Eventuelt andre forhold: Som for alle amerikanske nettsteder må en være litt kritisk og selektiv. Alt der borte passer ikke helt inn for norsk, nordisk og europeisk optometri! Utfordringen til neste tips i Optikeren 4/2011 går til optiker Thor Magne Seland i Seland Optikk AS på Sandnes. Godt nettsted for studenter Denne gangen tipser vi om et nettsted som kan være svært gunstig for å forstå sammenhengen mellom de ulike hjernenervenes innvirkning på øynene, øyemotorikk og noen viktige kliniske nevrologiske tester. Nettstedets overskrift: Eye Simulator/Virtual Patient Simulator URL (nettadresse): Kort om nettstedet: Denne øyesimulatoren er lokalisert på studentnettsidene til UC Davies School of Medicine i USA. Nettstedet har vært tilgjengelig i mange år, og simulatoren har vært oppdatert et par ganger. En kan velge mellom tre visningsversjoner. En for testing av øyemotorikk, en for testing av pupillereflekser, og en som viser utvalgte pasientkasus. For de to første visningene får en frem et skjermbilde med et øyepar, samt en rekke valgmuligheter for ulike anatomiske/fysiologiske/patologiske defekter. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Nettstedet er meget funksjonelt og designet på en svært pedagogisk måte. Ved å velge ulike typer defekter ser en tydelig hvordan dette slår ut på testing av øyemotorikk, samsynsstatus, pupillereaksjoner osv. En kan med andre ord få noe digital erfaring med testing av mange patologiske tilstander, som sjelden dukker opp i løpet av studietiden på en utdanningsklinikk. Her har de aller fleste som undersøkes kun normale forhold! Eventuelt andre forhold: For å få simulatoren til å fungere må datamaskinen som benyttes ha lastet ned programmene Shockwave and Quicktime. Dette skjer imidlertid nærmest automatisk når en oppsøker nettadressen første gang. Ellers bør en også være klar over at den svake og minimale pupilledilatasjonen en ser umiddelbart etter en pupillekonstriksjon ved sjekking av lysrefleks ikke vises helt som på en ekte pasient. Magne Helland Optikeren 3/

60 Interoptik Hedegaard Karmsund søker optiker i 100% stilling ny jobb? Med foreløpig 71 butikker, nær kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på Harstad søker optiker Til vår butikk i Harstad søker vi optiker med kontaktlinsekompetanse til heltid stilling for snarlig tiltredelse. Vi søker en person med faglig engasjement, men som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få en ny kollega. kontakt oss: Søknad med CV sendes til: eier.harstad@st.no.specsavers.com Spørsmål kan rettes til Specsavers Harstad ved Lars Einar Bergh, tlf: Søknadsfrist: Snarest Interoptik Hedegaard Karmsund er en del av Interoptik kjeden med 69 butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Vi satser på våre ansatte og videreutvikling innen fag, service og ledelse. Arbeidsoppgaver vil fortrinnsvis være øyeundersøkelser. Vi har bredt klinisk utstyr som Optomap, perimeter, cornealtopograf med mer. Vi holder til i Oasen Storsenter ca 10 min kjøring fra Haugesund. Hos oss får du et trivelig arbeidsmiljø med medarbeidere som er stolte av jobben sin. Du er en dyktig optiker, evner å kommunisere med andre på en god måte og er opptatt av å hele tiden levere det beste. Ønsker du å satse på oss, så vil vi kunne tilby relevant videreutdanning. Spørsmål kan rettes til Interoptik Hedegaard Karmsund ved Morten Belgum, tlf Søknad med CV sendes til: morten.belgum@interoptik.no Svarfrist: Snarest Tiltredelse: Umiddelbart Ledig stilling som optiker på Hamar NY JOBB? Med foreløpig 71 butikker, over kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på SANDEFJORD SØKER OPTIKER Til vår butikk i Sandefjord søker vi optiker til heltid stilling for snarlig tiltredelse. Vi søker en person med faglig engasjement, men som også liker å veilede våre kunder i butikk. Ønskelig med linsekompetanse. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få en ny kollega. KONTAKT OSS: Søknad med CV sendes til: eier.sandefjord@st.no.specsavers.com Spørsmål kan rettes til Specsavers Sandefjord v/frode Leborg, tlf Søknadsfrist: Snarest Vi får en ledig stilling fra juli/august for optiker. Vi har en spennende bedrift der vi jobber mye med adsferdsoptometri og dermed synstrening. Opplæring vil bli gitt. Vi er også villige til å dekke kostnader for kontaktlinsekurs mot bindingstid. Vi er medlem av Alliance Optikk og ligger sentralt i Strandgata. Åpningstider fra 9-00 til Torsdager til og lørdager Vi er i dag 3 optikere + 3 deltids butikkmedarbeidere. En optiker flytter nå fra byen og vi ønsker å få erstattet denne. Hamar en spennende by i kraftig vekst og masse spennende prosjekter på gang. Stor aktivitet innen idrett. Fantastiske friluftsområder med Mjøsa og strandpromenade om sommeren og kun 20 min kjøring til flott skiterreng om vinteren. Hafjell og Trysil ligger også kun en drøy times biltur fra Hamar. Send oss din CV eller kontakt Kristian H. Mohn på telf for nærmere opplysninger. Strandgata 55, 2317 Hamar 60 Optikeren 3/2011

61 Interoptik Optiker Bakketeig søker optiker CIBA VISION er en del av Novartis-konsernet og er en global markedsleder innen kontaktlinser, med kjente produkter som DAILIES endagslinser og AIR OPTIX månedslinser. I Norge søker vi nå optikere som vil arbeide som opplæringskonsulenter for oss. Det finnes et stort potensial i å utvikle kontaktlinsemarkedet i Norge sammen med våre nøkkelkunder. Vi søker optikere som har erfaring med og interesse for kontaktlinsetilpassing og opplæring. Du kan jobbe heltid eller deltid som opplæringskonsulent for oss. Konsulentjobben går ut på å besøke optikerbutikker i Norge og holde kurs om kontaktlinser for de ansatte. Et av kursene inneholder også linsetilpassing på kunder som butikken har invitert til å delta. Vi søker en engasjert person med evne til å formidle sine erfaringer som kontaktlinsetilpasser. Du bør være fleksibel og kreativ og må ha førerkort. Vi kan tilby en spennende jobb som konsulent i et internasjonalt konsern med erfarne og entusiastiske kolleger. Hvis dette høres interessant ut, kan du sende søknad og cv til post.se@cibavision.com. Hvis du har spørsmål, kan du ta kontakt med Anita Robertson, Nordic Professional Affairs Manager, anita.robertson@cibavision.com Søknadsfrist 12. juni Interoptik Optiker Bakketeig er en del av Interoptik kjeden med 69 butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Vi satser på våre ansatte og videreutvikling innen fag, service og ledelse. Butikken holder til i flotte, store lokaler på Sartor Storsenter utenfor Bergen. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø og våre medarbeider har lang og høy kompetanse. Nå ser vi frem til å få en ny kollega. Hvem er du?: Optiker med eller uten linsekompetanse. Meget opptatt av å skape gode, positive relasjoner og yte service til kundene og medarbeiderne. Ønsker en allsidig hverdag, hvor du både refraksjonerer, tenker innovativt og følger kunden med rådgiving i butikken. Trives i salgssituasjon. Liker nye utfordringer. Du er tillitskapende med en god personlighet og gode kommunikasjonsevner. Send søknad med CV, attester og referanser på mail til: andreas@bakketeig.no, eller post: Interoptik Optiker Bakketeig, Pb 353, 5014 Bergen, Att: Andreas Bakketeig. Tiltredelse etter avtale. Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Andreas Bakketeig på telefon Ønsker du å bli med i vårt team? Vi søker en optiker med linsekompetanse og sterk faglig interesse. Vi er opptatt av å begeistre våre kunder og å ta vare på våre kolleger. Du vil bli en av tre optikere, og vil få gleden av å jobbe i et hektisk og faglig engasjerende miljø. Haner oppfordres til å søke. Søknad med CV, attester og referanser sendes til montlie@online.no eller til Interoptik Halden Optiske AS, att: Monica Lie, Postboks 533, 1754 Halden Spørsmål om stillingen kan også rettes til montlie@online.no eller Tiltredelse etter avtale. Optikeren 3/

62 Drecker optikk ble etablert i 1992 og er i dag Nord-Norges største privateide kjede med 11 optiske butikker. Den velkvalifiserte Dreckerfamilien teller i dag 49 medarbeidere, derav 17 optikere. I tillegg til ordinære optiske tjenester tilbyr vi forundersøkelser og etterkontroller for synskirurgi og har avtale med Hjelpemiddelsentralen i Troms og Finnmark om utredning av svaksynte. Hovedkontoret er lokalisert i Tromsø. Drecker optikk Hammerfest og Tromsø søker OPTIKER Vi søker optikere som: Er utadvente og serviceinnstilte Liker kundebehandling og salg Er fleksible og har vilje til å stå på Ønsker en allsidig hverdag Er tillitskapende og har gode kommunikasjonsevner Vi kan tilby: Mulighet for faglig og personlig utvikling Konkurransedyktige betingelser Deltakelse på felles samlinger og i nettverket med kollegaer i Drecker optikk Søknad sendes snarest til : Drecker Optikk, Hovedkontoret, Sjøgata 31/33, 9008 Tromsø eller på epost til natalie@drecker.no. Spørsmål vedrørende stillingen rettes til adm. direktør, Natalie Robertsen, tel Svolvær HarStad Sjøvegan Setermoen BardufoSS finnsnes tromsø Skjervøy StorSlett alta HammerfeSt 62 Optikeren 3/2011

63 Hva er dette? Kasus Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. > Optiker med linsekompetanse søkes til elverum Optiske Synsam Elverum Optiske Synsam søker en dyktig optiker (100% stilling) som er interessert i å yte det lille ekstra for våre kunder. Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du har lyst til å være med oss å videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning. For fullstendig utlysning: Søknad sendes snarest mulig til: elverum.optiske@synsam.no Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt med butikksjef Bjørn Erik Evensen på tlf eller VI SØKER OPTIKER Optiker søkes til våre forretninger på Vestlandet. Vi ønsker å styrke vårt team, og søker en positiv og målrettet person. Helst med kontaktlinsekompetanse. Vi setter pris på gode samarbeidsevner og godt humør. Gode betingelser. Er du glad i natur, jakt og fiske på fritiden, kommer du til en naturperle. Godt utbygd kulturliv - handball - fotball - store anlegg for idrett. En av fylkets beste kultursal. Gloppen Hotell i særklasse - utsøkt kjøkken. Godt utbygd handelssenter. Gode kommunikasjoner til nærliggende handelssenter - Førde, Sogndal,Nordfjordeid og Stryn. Sandane Lufthavn 10 min fra sentrum. Vi er idag 4 ansatte som ønsker deg med på laget. Vi håper du er initiativrik og dyktig, har godt humør og glimt i øyet. Rett person får gode utviklingsmuligheter. Kontakt: Solveig eller Anton tlf ( ) Vest Optikk Sandane Senter, Pb. 145, 6821 Sandane Tlf epost: post@vestoptikk.no Medlem av Alliance Optikk En frisk 25 år gammel kvinnelig medisinerstudent er fortvilet fordi hun ikke ser så godt på lang avstand lenger, og må myse for å se tavla. Det er umulig å lese det som foreleserne skriver!. Hun er for tiden ganske stresset og midt inne i en tung eksamensperiode. Hun er også plaget av litt hodepine og stiv nakke. Ellers er hun frisk og bruker ingen medikamenter. Normalt synsfelt ad modum Donders. Tensjonen måles til 16 mm Hg på begge øyne med Schiøtz tonometer. Det er intet å bemerke ved øynenes omgivelser. Øyelokk og tårepunkt tilliggende. Intet å presse fra tårekken. Normale forhold ved øynenes leie, stilling og bevegelighet. Øynene er bleke. Corneae er klare, blanke og jevnt speilende. Normal sensibilitet. Gjør deg opp en mening om hva dette kan være og oppsøk en kort test basert på noen få utvalgte flervalgsspørsmål på www. optikeren.org. På Optikerens nettsted vil du også finne mer informasjon om denne pasienten og en hyperlink til en fagartikkel som belyser samme tematikk/tilstand MCQ optikeren.org Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også interessert i pasientkasus fra optikere. Kontakt redaksjonen@optikerforbund.no. Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren. Fasit for forrige kasus i Optikeren 2/2011 Pasienten og bildet i 2/2011, en 62 år gammel mann, hadde først en corpusløsning som etter kort tid resulterte i en netthinneavløsning/ amotio (bildet). En løsning av fotoreseptorene fra pigmentepitelet. Dersom skarpsynet fortsatt er intakt skal en netthinneavløsning behandles som øyeblikkelig hjelp for å hindre at macula løsner. Hos denne pasienten er det sannsynlig at macula allerede har løsnet siden visus kun var fingertelling. Myopi øker risikoen for å utvikle en netthinneavløsning. Optikeren 3/