Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Åmot Rådhus. Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Åmot Rådhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Side1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 15/1 Rådmannens oppfølging av budsjettvedtaket i sak 14/64 PS 15/2 Åmot-Engerdal Bilselskap AS - Oppløsning av selskapet PS 15/3 Kjøp av Abakus AS - godkjenning av kjøpsavtale og selskapsavtale PS 15/4 Gymbygget - godkjenning av salg PS 15/5 Energisparekontrakt kommunale bygg Oppfølgingssak PS 15/6 Retningslinjer for valg av skolested i Åmot kommune - ny forskrift PS 15/7 Detaljregulering Åsta Vest 2-2.gangs behandling PS 15/8 Samarbeidsavtale mellom Åmot kommune og Sykehuset Innlandet HF PS 15/9 Invitasjon fra Elverum kommune til deltakerlse i interkommunalt samarbeid om etablering og drift av Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, jfr. Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 PS 15/10 Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune Åmot kommune, Espen André Kristiansen /S/ Utvalgets leder Stian Daniel Lund Eggen /S/ Sekretær Program: 18:00 18:45 Orientering om Terning nettverk v/ Marit Aralt Skaug 18:45 18:55 Folkevalgtes spørretime 18:55 19:10 Orientering om fremdriften ved overflyttingen av brukere fra Deset-tunet til Ryslingmoen 19:10 19:45 Behandling av ordinære saker 19:45 20:00 Pause 20:00 22:00 Behandling av ordinære saker Side2

3 Innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Terje Bjørgmo Arkiv: 151 Dato: Saksframlegg Rådmannens oppfølging av budsjettvedtaket i sak 14/64 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/1 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Utredningsoppgaver vedtatt i budsjett 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar rådmannens presentasjon om oppfølgingen av kommunestyrets budsjettvedtak til orientering. Bakgrunn Kommunestyrets budsjettvedtak er i sin helhet tatt inn i budsjettdokumentet. Dokumentet med tabeller og tekst er «Rådmannens forslag» til budsjett og økonomiplan, som også formannskapet innstilte på til kommunestyret. Som det framgår av vedtaket i kommunestyret ble det gjort til dels store endringer i forhold til rådmannens forslag til budsjett. Alle tabeller i dokumentet er endret i samsvar med kommunestyrets vedtak og under tabellene er det gitt en henvisning til punktet i vedtaket. Teksten i dokumentet er fortsatt som «Rådmannens forslag til budsjett», men det er gjort en henvisning til vedtaket i kommunestyret, der rådmannens forutsetninger ikke er riktige. Kommunestyrevedtaket forutsetter en tilbake rapportering til kommunestyret utenom de vedtatte tertialrapportene. Dette er bakgrunn for denne saken Vurderinger I rådmannens forslag til vedtak og i kommunestyrets vedtak er det foreslått mange utredningsoppgaver. Disse er sammenstilt i et vedlegg til saken. Rådmannen har i budsjettforslaget vist at det er nødvendig å gjennomføre et større utredningsarbeid for å tilpasse tjenestetilbudet til de ressursene kommunen har disponibelt. Kommunestyrets vedtak innebærer et større kutt i administrasjonen enn i rådmannens forslag og kapasiteten til å gjennomføre utredningsoppgavene Side3

4 er mindre. Det er heller ikke avsatt tilstrekkelig med utredningsmidler, og rådmannen vil nå signalisere at det kan bli for krevende å gjennomføre alle utredningsoppgavene i Nedenfor har rådmannen gitt en statusrapport på de punktene i budsjettvedtaket som kommunestyret ba om en tilbakemelding på. 1. Rådmannen får i oppdrag å finne reduksjoner tilsvarende 1,5. mill. i 2015 og 2,4. mill. i Kuttene skal gjennomføres innenfor sektorene rådmannens stab, samfunnsutvikling og administrative nivå innenfor sektor helse og velferd. Rådmannen presenterer dette for kommunestyret som egen sak. Status: En reduksjon på 1,5 mill. vil medføre en større nedbemanning. I vedtatt budsjett er reduksjonen vist med et nedtrekk på kr på de respektive sektorene. Nedbemanningsprosessen er satt i gang og rådmannen viser til sak 15/2 i administrasjonsutvalget. 2. Det skal fremlegges egen sak for kommunestyret på investeringstiltak «Nødstrøm Ryslingmoen/Kulturhuset» så snart som mulig, dette reduseres fra kommunens investeringsbudsjett for Status: Det fremmes en egen sak på investeringstiltak «Nødstrøm Ryslingmoen/Kulturhuset» i løpet av første halvår. 3. Rådmannen skal ha en orientering for kommunestyret på første møtet over nyttår for fremdriften ved overflyttingen av brukere fra Deset-tunet til Ryslingmoen. Kommunestyret skal i det videre holdes løpende orientert. Status: Rådmannen orienterer om status vedrørende overflytting av brukere fra Deset-tunet til Ryslingmoen i kommunestyremøte 25. februar og vil fortløpende holde kommunestyret orientert. 4. Det skal utarbeides en plan for etterbruk av Deset-tunet som skal til politisk behandling. Status: Plan for etterbruken av Deset-tunet legges fram til politisk behandling så snart som praktisk mulig. 5. Det skal utarbeides lønnspolitiske retningslinjer for Åmot kommune. Disse skal behandles i formannskap og kommunestyret i løpet av Status: Som det framgår av saken innser rådmannen at det i inneværende år kan være manglende kapasitet i organisasjonen til å gjennomføre arbeidet med nye lønnspolitiske retningslinjer. Rådmannen foreslår derfor oppstart i tredje tertial 2015, og at retningslinjene først blir behandlet i formannskap og kommunestyre i Det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av kommunens personalpolitikk. Dette skal behandles videre i formannskap og kommunestyret i løpet av Status: En helhetlig gjennomgang av kommunes personalpolitikk vil være ressurskrevende. Med samme argumentasjon som i punktet ovenfor foreslår rådmannen oppstart med kommunens personalpolitikk i tredje tertial 2015 og med politisk behandling i Side4

5 7. Evaluering av pilotprosjekt «Publikumsveileder» som jobbrotasjon skal behandles av kommunestyret Status: Evaluering av pilotprosjekt «Publikumsveileder» legges fram for kommunestyret første halvår I kommunestyrets vedtak ble rådmannen pålagt å gjennomføre ytterligere tre nye utredningsoppgaver. Status for disse oppgavene rapporteres i tertialrapporter. De nedenfor nevnte utredningsoppgavene er lagt inn i vedlagte oversikt over utredningsoppgaver vedtatt i budsjettdokumentet for Det skal utarbeides en arkivplan for Åmot kommune. 9. Rådmannen skal se på synergieffekter ved å se på samordning mellom dokumentsenteret og kommunens bibliotek. 10. Det skal gjennomføres et sektorovergripende sykefraværsprosjekt. Dette skal gjennomføres innenfor eksisterende rammer og/eller ved bruk av omsøkte midler fra eksterne aktører. Konklusjon Rådmannen ber kommunestyret om å ta presentasjonen til orientering. Rådmannen vil som nevnt i saksframstillingen komme tilbake til kommunestyret med de sakene som krever politisk behandling. De andre vedtakene vil rådmannen rapportere på i tertialrapportene i Side5

6 Utredningsoppgaver vedtatt i budsjett Lønnspolitiske retningslinjer 2. Helhetlig gjennomgang av kommunens personalpolitikk 3. Evaluere pilotprosjekt "Publikumsveileder" 4. Sektorovergripende sykefraværsprosjekt 5. Helhetlig ROS-analyse 6. Tilpassing av organisasjonen til budsjett Politisk organisering 8. Arkivplan for kommunen 9. Synergieffekter bibliotek-dokumentsenter 10. Samdrift av SD-anlegg (Trysil/Åmot) 11. Samarbeid scanning av post 12. Energiutredning kommunale bygg på Kirkeberget 13. Fjernvarme til kirka på Rena 14. Nødstrøm Ryslingmoen og Kulturhuset 15. Enøk fase Brannsikring kommunale bygg 17. IKT infrastruktur 18. SÅTE investeringer 19. Reparasjon kirketak Osen 20. Femdagers skoleuke for alle 21. Organisering av ledere og administrasjon i oppvekstsektoren 22. Fritt skolevalg 23. Skolebygg Rena 24. Revidere nivået og omfanget av hjemmebasert omsorg 25. Opprette sansehage i forbindelse med Ryslingmoen. 26. Velferdsteknologi som virkemiddel i arbeidet med å gi gode tjenester 27. Barnevern 28. Legevakt 29. Ø-hjelp 30. Jordmortjeneste 31. Miljørettet helse vern 32. Folkehelsesamarbeid 33. Medisinrom på Ryslingmoen 34. Samarbeid med andre om gartnerkompetanse 35. Utrede samarbeid med andre på landbruksområde 36. Samarbeid med andre om tjenester-salg av tjenester Plan, byggesak Geodata 37. Utrede samarbeid med andre brann- og redningsvesen 38. Utarbeide plan for etterbruken av Deset-Tunet 39. Revidere kommuneplanens arealdel 40. Utrede bruken av sosialstønad i Åmot 41. Utrede utvidet åpningstid i folkebiblioteket 42. Gjennomgang av kultur sin totale oppgaveportefølge 43. Fv.215/Tollef Kildes gate 44. Toppdekke Skatepark 45. Parkeringsplass Engevold 46. Sikring av kommunale vannkilder 47. Utskifting av gatelyspærer som innehoder kvikksølv Vedtatte investeringsprosjekter Side6

7 Samarbeidsprosjekter (samarbeid med andre kommuner) Side7

8 Sektor for samfunnsutvikling Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: 650 Dato: Saksframlegg Åmot-Engerdal Bilselskap AS - Oppløsning av selskapet Saksnr. Utvalg Møtedato 15/3 Formannskapet /2 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Åmot-Engerdal Bilselskap AS - oppløsning av selskapet 2 Eierskapsmelding Åmot kommune - revidert utgave vedtatt Lov om aksjeselskaper - kap 16 oppløsning og avvikling Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune vedtar å stemme for en avvikling av Åmot Engerdal Bilselskap AS fra 1. juli Videre stemmer Åmot kommune for at det sittende styret i Åmot Engerdal Bilselskap AS blir valgt til avviklingsstyre. Avviklingsstyret får i oppdrag å avvikle selskapet i tråd med aksjelovens bestemmelser. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Åmot kommune vedtar å stemme for en avvikling av Åmot Engerdal Bilselskap AS fra 1. juli Videre stemmer Åmot kommune for at det sittende styret i Åmot Engerdal Bilselskap AS blir valgt til avviklingsstyre. Avviklingsstyret får i oppdrag å avvikle selskapet i tråd med aksjelovens bestemmelser. Bakgrunn Åmot Engerdal Bilselskap AS (ÅEB) er disse kommunenes felles selskap som har forestått rute- og godstransport i deler av Åmot og Engerdal. Siden selskapet etablerte seg i nye lokaler i Rena Syd har de også tilbudt verkstedtjenester. Selskapet er eid med 46,8 % hver av Engerdal og Åmot Side8

9 kommuner. De øvrige aksjonærer er ansatte i selskapet. Se også vedlegg 2 revidert eierskapsmelding som ble vedtatt av kommunestyret 15. oktober Jf. Åmot kommunes eierskapsmelding har kommunestyret delegert til formannskapet å utøve eierrollen overfor selskaper kommunen er eier/deleier i. Alle store og prinsipielle og politiske spørsmål skal forelegges til kommunestyret til avgjørelse. I eiermøte 14. oktober 2014 ble det bekreftet fra begge ordførere om at beslutning om eventuell avvikling av selskapet måtte behandles av kommunestyret. Denne saken fremmes derfor for en to-trinns behandling. Hedmark-Trafikk lyste ut anbud Rutetransport for Østerdalen 2015 som gjelder persontransport i kommunene Elverum, Trysil, Åmot, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Konkurransen stod mellom Trønderbilene AS, Nettbuss Øst AS og Boreal Transport Sør AS. Anbudet ble vunnet av Trønderbilene AS. Trønderbilene AS har eierposter i mange selskaper innen transportrelatert virksomhet. Gauldal- Østerdal Billag som blant annet har kontor og garasjer på Hovdmoen har vært eid av Trønderbilene AS med 73,91 %. I februar 2014 kjøpte de aksjeposten til Røros kommune på 26,09 % og er dermed 100 % eier av selskapet. Trønderbilene AS er igjen eid av Torghatten ASA som har hovedsete i Brønnøysund. Rutetransporten i Østerdalen vil bli overtatt av Trønderbilene AS 1. juli Alle ansatte i ÅEB, med unntak av daglig leder, vil fra denne dato bli overført til Trønderbilene AS. Bestemmelsene for dette kommer fra regler for virksomhetsoverdragelse. I praksis vil det bli slik at de ansatte overføres Trønderbilene AS pr 1. juli for deretter å måtte søke på de ledige stillinger som Trønderbilene har. Alle ansatte, både de som var der fra før samt de som blir ført over, stiller likt når det gjelder å søke på stillingene og det er ansiennitet fra det selskapet du kommer fra som vil være gjeldende når nye skal ansettes. Sannsynligvis så vil det bli noen som blir oppsagt pr 1. juli og det vil være noen som ikke får beholde sine 100% stillinger fra 1. juli. Eventuell oppsigelsestid skal de gå i Trønderbilene. For de ansatte i ÅEB og dagens Trønderbilene vil situasjonen være lik og de stiller likt når det gjelder å besette de stillingene som Trønderbilene har behov for. Ved at offentlig kollektivtransport etter oppdrag fra Hedmark Fylkeskommune som hovedforretningsområde blir tatt vekk faller driften av selskapet bort. Selskapets øvrige forretningsområder verksted, godstransport og turbuss- oppdrag er alle knyttet opp mot hovedvirksomheten. Styret har kommet frem til at det ikke er forretningsmessig grunnlag for å drive selskapet videre. I styremøte i ÅEB 15. desember 2014 fattet styret følgende vedtak i sak 21/14 Oppløsning av ÅEB ekstraordinær generalforsamling: «Styret i ÅEB går inn for at selskapet blir oppløst fra ÅEB s kontrakt om drift av ruter i den regionale kollektivtrafikken med Hedmark Trafikk FKF opphører 30. juni 2015 ved arbeidstidens slutt, da det nye anbudet trer i kraft Det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling i månedskiftet februar/mars Til behandling vil bli oppløsning av selskapet og salg av fast eiendom.» Vedtak over er hentet fra vedlegg 1 som er ÅEB sin henvendelse til eierne om oppløsning av selskapet. Side9

10 Vurderinger Med bakgrunn i at ÅEB mister sin hovedvirksomhet så er det riktig som styret har kommet frem til at grunnlag for drift av selskapet er borte. Verksted, godstransport og turbuss delen er alle avhengig av kollektivtransport delen for å ha et grunnlag for drift. Ved at dette er å betrakte som en virksomhetsoverdragelse blir også ansvaret for alle ansatte borte da det blir overtatt av Trønderbilene. Den personen som selskapet står igjen med ansvar overfor er daglig leder. 14. oktober 2014 ble det gjennomført et eiermøte. De signalene som kom frem på dette møtet var at det ikke var interessant at selskapet skulle fortsette som et rent eiendomsselskap. Ingen av eierne ønsket å ta den finansielle risikoen. Styret ber i sitt brev om at sak om avvikling av ÅEB blir behandlet i de respektive kommunestyrer og at det blir gjennomført ekstraordinær generalforsamling i februar/mars Vedlegg 3 er utdrag av lov om aksjeselskaper kapittel 16 Oppløsning og avvikling. Den gir en oversiktlig innføring i hvilke steg som må gjennomføres i forbindelse med en oppløsning/avvikling av et selskap. Åmot kommune som eier må ta stilling til hva de ønsker videre med selskapet. Kommunestyret vil da igjennom sitt vedtak instruere den som skal møte på ekstraordinær generalforsamling. Jf. eierskapsmelding pkt 3.7; Valgte representanter til generalforsamling og representantskap i selskapene, representerer Åmot kommune som eier og skal ivareta kommunens interesser. Av saker av betydning for Åmot kommune som eier skal representantene sørge for å behandle saker i aktuell politisk organ i forkant av behandling i selskapet. Administrasjonen er av den oppfatning at de vurderinger som styret har lagt til grunn er riktige slik situasjonen har blitt. Grunnlag for drift er borte og de hensyn som er viktig for Åmot kommune som eier å ivareta er først og fremst de ansatte og selskapets eiendeler. De ansatte blir som beskrevet over ivaretatt av Trønderbilene bortsett fra daglig leder. Selskapets eiendeler består i fast eiendom; verksted/garasje Rena Syd, garasje Femund, Engerdal og Elgå samt tomt i Osen og Rena Syd. Av driftsmidler så er det busser som er av verdi i tillegg til driftstilbehøret på kontor og i verksted/garasjer. For eierne blir det en viktig oppgave for avviklingsstyret å sørge for en avhending av eiendelene i selskapet slik at det blir igjen et positivt utbytte til eierne. For Åmot kommune er det viktig at det blir en videre drift i lokalene på Rena Syd, hvorvidt det blir er en realitet gjenstår å se når salgsprosess er gjennomført. Man kunne sett for seg en mulighet hvor ÅEB besto som et eiendomsselskap, med eierskap som i dag, alternativt med Åmot kommune som eneeier. Utfordringen med dette er den finansielle risikoen som synes å være for stor sett opp i mot den avkastning og risiko man kan forvente av denne type eiendom. Åmot kommune er eier av Kappahallen hvor det er noe av den samme problematikken og hvor vi nå står overfor en utfordring om å skaffe leietakere til hele bygget alternativet selge det. Det er en prosess som har pågått over flere år og det viser seg at markedet for denne typen eiendommer i Innlandet kan være vanskelig. Verkstedet på Rena Syd er likevel av en litt annen karakter enn Kappahallen og kan derfor være noe mer lettsolgt, dette skyldes blant annet størrelse på lokalene samt hva de er bygget for. Side10

11 Administrasjonen mener det er en riktig vei å gå at avviklingsstyret avhender eiendommen. Som samfunnsaktør er kommunen opptatt av at det blir en videre drift i lokalene, men dette vil salgsprosessen avdekke. Konklusjon Administrasjonen er av den oppfatning at det er en riktig beslutning å avvikle selskapet. Generalforsamlingen skal velge et avviklingsstyre som trer inn i stedet for styret og daglig leder. Avviklingsstyret bør bestå av de samme medlemmene som i det sittende styret til ÅEB da det ikke synes nødvendig å endre sammensetningen. Styret i ÅEB sitter på nødvendig kompetanse og historikk til å kunne gjennomføre en avvikling av selskapet. Åmot kommune vedtar å stemme for en avvikling av Åmot Engerdal Bilselskap AS fra 1. juli Videre stemmer Åmot kommune for at det sittende styret i Åmot Engerdal Bilselskap AS blir valgt til avviklingsstyre. Avviklingsstyret får i oppdrag å avvikle selskapet i tråd med aksjelovens bestemmelser. Side11

12 Side12

13 Side13

14 Eierskapsmelding for Åmot kommune 1. september 2014 Vedtatt av kommunestyret 15. oktober 2014 Side14

15 Forord Åmot kommune har i lang tid valgt å tilby kommunens innbyggere tradisjonelle kommunale tjenester utenfor den ordinære, kommunale forvaltningen. Dette gjelder blant annet innen idrettsformål, arbeidstrening (VTA) og avløps- og renovasjonsområdet. Gjennom foretaks- og selskapsorganisering som virkemiddel for utøvelse av tjenesteproduksjon kreves det at Åmot kommunes folkevalgte utøver kommunens eierskap og eierstyring innenfor de juridiske rammer som regulerer kommunale foretak, aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Eierskapsmeldingen skal bidra til å sikre at Åmot kommune fremstår som en ryddig, tydelig og samfunnsansvarlig eier. Dette dokumentet er kommunens eierskapsmelding og er overordnet kommunens aktivitet overfor selskaper som kommunen er eier / medeier av. Eierskapsmeldingen ble vedtatt i kommunestyret første gang 13. juni Dette er første revisjon av opprinnelig eierskapsmelding. Rådmann 1. september 2014 Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 2 Side15

16 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 - Eierstyring Innledning Utfordringer Selskapsformer Prinsipper for godt eierskap 6 2 Viktige prinsipper for Åmot kommune som eier Formelle organer i Åmot kommune Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap Utøvelse av eierskapet Eier stiller krav til selskapene. Styret er ansvarlig for strategier og resultater Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart Valg av representanter Godtgjøring og forsikring Selskapskontroll Rådmannens forhold til selskapene 9 3 Viktige prinsipper for selskapene Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar Aktiv informasjon Forholdet mellom eierorgan og styre Økonomi Personalpolitikk Styret Generalforsamling / representantskap Valgkomité for styreutnevnelse Offentlighetsloven Lovgivning Rapportering 11 4 Kjøreregler / gjennomføring Forberedelse til møter i generalforsamling / representantskapsmøte / årsmøte Eiermøter Instruere Rapportering 13 Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 3 Side16

17 4.5 Informasjonsutveksling mellom eier og selskapene Årlig oppfølging og vurdering av selskapene Kontaktperson Arkivering av dokumenter i eierorganet Offentlighetsloven 14 DEL 2 Opplysninger om hvert selskap Eidsiva Energi AS Tekstilvask Innlandet AS Åmot Engerdal Bilselskap AS Åmøtet Vekst AS ElverumRegionens Næringsutvikling AS Rena Fjernvarme AS Furutangen Aktivitetssenter AS Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR) SØIR Husholdning AS SØIR Næring AS Labpartner IKS Hedmark Revisjon IKS Kommunekraft AS (via Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner) Skramstadseter Grunneierlag Andre eierposter 26 Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 4 Side17

18 DEL 1 - Eierstyring 1.1 Innledning Oppbygging av eierskapsmeldingen Eierskapsmeldingen består av to deler, der del I presenterer kommunens eierstyring og del II omtaler selskaper og samarbeid Åmot kommune eier eller er medeier i. Eierskapsmeldingen er generell og omfatter alle selskaper. Der det er nødvendig med mer spesifikt uttrykte krav til enkeltselskaper, gjøres dette gjennom vedtekter, eventuelt også gjennom selskapsavtale / aksjonæravtale / eieravtale. I tillegg kan det lages instruks. Det anbefales årlig gjennomgang av selskapene, der kommunestyret tar stilling til forhold som gjelder eierskapet. Vedlagt eierskapsmeldingen er en foretaksanalyse av hvert selskap som er hentet fra PureHelp for utdypende informasjon. Del I Eierstyring Del I beskriver Åmot kommunes overordnede eierstrategi, rammene for utøvelse av eierskap i ulike selskapsformer, felles prinsipper for godt eierskap, og regler og prosedyrer for politisk og administrativ utøvelse av eierskapet. Det første som har betydning for eierstyring er foretakets formål. En kan kategorisere eierskapet avhengig av hvilke formål kommunen har definert for foretaket. Dette er beskrevet i eget kapittel. Det andre forholdet som påvirker muligheten for å utøve eierskap er lovverket som regulerer eierstyring i de ulike selskapsformene. I eget kapittel omtales utøvelsen av eierstyring i ulike typer selskapsformer. Åmot kommune tar sikte på å utvikle en egen eierstrategi for alle selskaper kommunen deltar i. For noen av selskapene er det aktuelt å utvikle eierstrategi sammen med andre eiere, f eks for interkommunale selskaper. I del I av eierskapsmeldingen beskrives prinsipper for godt eierskap, med tanke på at disse kan anvendes og tillempes for hvert enkelt selskap. Som siste del av eierskapsmeldingen er det utarbeidet et regelverk og prosedyrer for kommunens utøvelse av eierskap. Det beskrives kjøreregler for politisk og administrativ utøvelse av eierstyring. Del II Om selskapene Del II er den selskapsspesifikke delen av eierskapsmeldingen. Det foretas en enkeltvis gjennomgang av selskaper og samarbeid kommunen deltar i. Oppdatering om selskapene må skje jevnlig etter at årsmelding og årsregnskap er avlagt. 1.2 Utfordringer Eierstrategien gir retningslinjer for hva kommunen ønsker med selskapene. Strategien legger grunnlag for tydeligere retningslinjer til selskapene, for eksempel i forhold til utforming av vedtektene og styrearbeid. Når kommunen etablerer et foretak eller selskap, alene eller sammen med andre, gjør kommunen det for å oppnå noe. Det kan handle om økonomisk utbytte og begrense økonomiske forpliktelser (finansielt motivert) å posisjonere kommunen (politisk motivert) oppnå mer samfunnsøkonomiske resultater (samfunnsøkonomisk motivert) styrke regionens muligheter og posisjon (regionalpolitisk posisjonering) finne fellesløsninger som bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv (motivert av effektivisering av tjenesteproduksjonen). Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 5 Side18

19 1.3 Selskapsformer Valg av selskapsform hva bør vektlegges ved beslutning? Kommunen står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Det må også gjøres vurderinger i forhold til hvor sterk politisk styring som ønskes. Det legges til grunn at før selskapsformen velges, skal følgende forhold være vurdert: Muligheter for politisk styring Rolleavklaringer Kommunens økonomiske ansvar, selskapets økonomiske frihet Risikovurdering (blant annet risiko-, sårbarhets-, lønnsomhets- og konsekvensanalyse), økonomisk, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til sluttbruker/innbyggerne Egenregi versus konkurranse Avklaring av hvilke lover og forskrifter som gjelder herunder forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov, lov om offentlige anskaffelser Skatte- og avgiftsmessige forhold Vurdere innfordringsmuligheter (legalpant/formuesrettslig innfordring) Arbeidsgiverpolitikk Regnskapsføring / ressursbruk Nedenfor presenteres aktuelle selskapsformer: Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Eget rettssubjekt Nei Ja Ja Hvem kan eie Kommune Kommuner / IKS Ingen begrensning Eiers økonomiske ansvar Fullt ansvarlig for foretaket Fullt ansvar i henhold til eierandel Kun for sin del av aksjekapitalen Operativt eierorgan Kommunestyret Representantskap Generalforsamling Styringsgrunnlag Vedtekter, kommunestyrevedtak Selskapsavtale. Vedtak i representantskapet Vedtekter og stiftelsesdokument. Generalforsamlingsvedtak Formell arbeidsgiver Kommunen Selskapet ved styret Selskapet ved styret 1.4 Prinsipper for godt eierskap Hensikten med å ha felles prinsipper for kommunens eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskaper som kommunen er involvert i. Kommunens eierskap bør være forutsigbart og bevisst ift et eventuelt langsiktig perspektiv. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 6 Side19

20 2 Viktige prinsipper for Åmot kommune som eier 2.1 Formelle organer i Åmot kommune Kommunestyret delegerer til Formannskapet å utøve eierrollen overfor selskaper kommunen er eier/deleier i. Formannskapet representerer hele kommunens eierandel og gir en samlet stemme for hele eierandelen. Formannskap er generalforsamling for kommunens heleide aksjeselskap. Forholdet mellom formannskapet og kommunestyret. Alle store prinsipielle og politiske spørsmål skal forelegges kommunestyret til avgjørelse. Det påhviler formannskapet / ordfører å vurdere hva som er prinsipielle spørsmål. Selskaper som får kommunale tilskudd, har ikke gyldig budsjett før det er godkjent i kommunestyret(-ene). Følgende prinsipper legges generelt til grunn, men må tilpasses avhengig av eierandel: 2.2 Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap Meroffentlighet skal være et prinsipp Politisk behandling av årsmelding og utforming av overordnet eierstrategi skal foregå åpent Kommunestyret og offentligheten skal orienteres om saker av interesse Det skal være åpenhet rundt eierkommunenes valg av styremedlemmer Det skal være åpenhet rundt godtgjørelse til styret 2.3 Utøvelse av eierskapet Åmot kommune som eier skal fremme sine interesser og utøve sitt eierskap gjennom generalforsamling / representantskap / årsmøte (heretter kalt eierorganet). Styret kan, på egenhånd eller etter krav fra eiere, når som helst innkalle til ekstraordinære møter i eierorgan når spesielle saker ønskes avklart. Eierskapsmeldingen danner rammen for de fullmakter eierrepresentantene har i eierorganet. Det bør utarbeides avtale mellom eierne, der det er flere eiere. Åmot kommune skal ikke handle ut fra informasjon som ikke er kjent for alle eiere / aksjonærer. Åmot kommune skal som en del av folkevalgtopplæringen gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. 2.4 Eier stiller krav til selskapene. Styret er ansvarlig for strategier og resultater Tydelig og godt utformete vedtekter gir rammer for selskapets virksomhet. Eier kan i eierorganet utforme instruks til styret. Styrets adgang til å etablere datterselskaper, gå inn i andre selskaper etc skal være beskrevet i vedtekter/instruks til styret eller godkjennes av eierorganet. Eier stiller krav til styret som skal sikre god ledelse av selskapet. Det skal være klart skille mellom eier og kunde/bruker der hvor kommunen opptrer i begge roller. Hvorvidt selskapet skal utføre oppgaver etter egenregiprinsippet eller konkurranseeksponeres, skal tydelig fremgå av vedtekter eller selskapsavtale. Ved tjenesteleveranse fra selskapet til eier bør det stilles krav om tjenesteavtaler. Gjennom krav til resultat og rapportering gir eieren tydelige signaler på hva som forventes av virksomheten. Eierorganet må gi styret disse signalene. Slike resultatkrav kan være krav til Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 7 Side20

21 kundetilfredshet, HMS-forhold, samt krav til klima og miljø, likestilling og samfunnsansvar. Styret rapporterer dette til eier i årsrapporten. Det skal framkomme tydelige forventninger til selskapene ut fra selskapenes art og hensikt. Det bør stilles like krav til selskapene som til kommunale avdelinger med hensyn til effektivitet. 2.5 Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. I selskaper med betydelige sektorpolitiske målsettinger bør det vurderes konkret om styrets medlemmer bør ha nær tilknytning til kommunens politiske og administrative ledelse. Eier må sikre seg at styremedlemmene har tilstrekkelig kompetanse og forståelse for sitt ansvar. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Men styret selv har også et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet. 2.6 Valg av representanter Formannskapet er kommunal valgkomité. Styret i selskapene skal gjennomføre en kompetansekartlegging og melde behov til valgkomiteen i forkant av valg i representantskap / generalforsamling. Samme personer skal ikke sitte i styret og i generalforsamling/representantskap i samme selskap. Demokratiske aspekter. Dersom et kommunestyremedlem velges til et styre i et av kommunens selskaper, er vedkommende inhabil når saker vedr dette selskapet behandles. Av dette følger at et kommunestyremedlem må velge på hvilken arena en vil drive politisk virksomhet på dette området. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i forhold til forvaltningslovens regler om habilitet og derfor kritisk vurderer bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. Valgbarhet. Rådmannen eller stedfortreder kan ikke velges til styre i kommunale foretak. For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner politisk ledelse som selskapets representanter til generalforsamling/representantskap. Denne skal speile kommunestyrets samlede/flertallsbeslutning. 2.7 Godtgjøring og forsikring Åmot kommune skal ikke være ledende hva angår godtgjøring av styremedlemmer. Godtgjøring for verv skal allikevel avspeile den risiko vervet innebærer og den innsats verv i det aktuelle selskapet forutsetter. Kommunen følger opp regionrådets vedtak om anbefalt godtgjøring: o Interkommunale/regionale selskap følger KS Eierforums nivå på godtgjøring: o Styreleder tilstås fast godtgjøring tilsvarende 6 % av daglig leders godtgjøring. o Medlemmene i styret mottar møtegodtgjøring tilsvarende 3,5 % av leders godtgjøring. For ekstra arbeid tilstås styreleder og -medlemmer lønn etter timesats etter avtale. o Medlemmer i representantskapet tilstås en godgjøring tilsvarende dagens nivå; leder 3,5% av styreleders godtgjøring, øvrige ca 1% av styreleders godtgjøring. o Tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse bør tilstås på samme måte som kommunale ombuds- og tillitsverv. Forsikring. Åmot kommune holder ikke styremedlemmer i aksjeselskap forsikret. Det må eventuelt hvert AS ta stilling til selv. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 8 Side21

22 Gjennom forskrift er bestemt at styrer i kommunale foretak og i interkommunale selskaper ikke kan være med å fastsette sin egen godtgjøring. Dette prinsippet skal gjøres gjeldende for alle selskaper kommunen er eier / medeier i. 2.8 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Planen skal angi hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Kommunestyret skal innenfor kommunelovens bestemmelser fastsette regler for selskapskontrollen, herunder hvilke dokumenter som uoppfordret skal sendes kontrollutvalget med angivelse av hvem denne plikten påhviler. Kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles når generalforsamling/representantskap og tilsvarende organer avholder møter, og de har rett til å være til stede på slike møter. I note til årsregnskapet skal kommunen opplyse om hvordan den samlede virksomheten i kommunen er organisert, med blant annet om kommunen har opprettet kommunale foretak, er deltaker i interkommunalt samarbeid eller deltakere i interkommunale selskaper eller har eierinteresser i aksjeselskaper. I selskaper med flere eiere bør kommunene som eiere avtale hvorledes selskapskontrollen best kan samordnes mellom eierkommunene. Som orientering til kommunene og deres kontrollutvalg, bør selskapene med flere kommuner som eiere, opplyse i årsmeldingen om de selskapskontrollene som er gjennomført i løpet av året. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon som innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. 2.9 Rådmannens forhold til selskapene Rådmannen har ikke ansvar for eller innflytelse over selskapene kommunen har, og har dermed ingen mulighet til å gripe inn. Rådmannen kan på eget initiativ ta opp saker med formannskapet som eierorgan. Rådmannen må stå ansvarlig for risikovurderinger før et selskap dannes. Rådmannens vurderinger behandles politisk. Rådmannen er ansvarlig for å saksforberede eiersaker som skal til politisk behandling, jf kommuneloven 23 nr 2. Rådmannen tar ansvar for en årlig gjennomgang av alle selskapene overfor kommunestyret. Til budsjettbehandlingen skaffer rådmannen oversikt over tilskudd o.l. til selskapene, for å gi kommunestyret et samlet beslutningsgrunnlag. Rådmannen er ansvarlig for å ajourføre eierskapsmeldingen og informasjonen om selskapene. 3 Viktige prinsipper for selskapene 3.1 Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar Alle selskap der Åmot kommune er majoritetseier skal vedta etiske retningslinjer, og påvirke til at det vedtas i øvrige selskaper. Selskapenes plassering av kapital i aksjer og fond skal følge reglene til Statens Pensjonsfond Utland. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 9 Side22

23 3.2 Aktiv informasjon Selskapet skal følge opp kommunelovens 4 om aktiv informasjon overfor innbyggerne/brukerne innenfor sitt virkeområde. 3.3 Forholdet mellom eierorgan og styre Det skal tilrettelegges for god dialog i eierorganet mellom eiere, styret og ledelsen. Selskapet skal gi dekkende informasjon i god tid om saker som er til behandling, saksdokumenter skal være utførlig nok til at eierne kan ta stilling til alle saker som behandles. I aksjeselskaper skal innkalling og saksdokumenter til generalforsamling sendes minst fire uker før generalforsamlingen. Generalforsamling skal være avholdt innen 1.7. hvert år om annet ikke er angitt. For interkommunale selskaper skal innkalling og saksdokumenter til representantskapsmøte sendes minst fire uker for møtet skal holdes. Årsmøte skal være avholdt innen 1.7. hvert år. 3.4 Økonomi Selskapets åpningsbalanse skal være tilpasset formålet med eierskap og selskapets situasjon. Finansiering av selskapet må tilpasses typen av virksomhet. Selskapet skal ha en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil. 3.5 Personalpolitikk Hovedprinsippet bør være at selskapene med kommunen som majoritetseier følger kommunal lønnsstrategi og lønnsnivå. Eventuell bonus skal ikke fremme risikovillighet. Bonusordninger skal godkjennes av generalforsamlingen. Selskapene skal slutte seg til Åmot kommunes seniorpolitiske plan. 3.6 Styret Styrerepresentantene i selskapene representerer seg selv og skal ivareta selskapets interesser. Styret skal overfor daglig leder på uavhengig grunnlag ha en aktiv rolle med hensyn til tilsyn, kontroll og strategiutvikling. Styret skal utarbeide en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring (styreinstruks). Selskapene har også et ansvar selv for å ta kontakt med eier hvis det er ønske om et mer aktivt eierskap. 3.7 Generalforsamling / representantskap Valgte representanter til generalforsamling og representantskap i selskapene, representerer Åmot kommune som eier og skal ivareta kommunens interesser. Av saker av betydning for Åmot kommune som eier skal representantene sørge for å behandle saker i aktuell politisk organ i forkant av behandling i selskapet. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 10 Side23

24 3.8 Valgkomité for styreutnevnelse Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapets/generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Valgperioden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel i forhold til eiers behov og kompetanse. 3.9 Offentlighetsloven Selskapene må avklare hvordan det enkelte selskapet står i forhold til offentlighetsloven, og sørge for praksis i tråd med loven Lovgivning Selskapene må forholde seg til den lovgivning som er styrende på sitt område Rapportering Styret rapporterer i årsberetningen, i tillegg til ordinær rapportering status i forhold til krav som eier stiller. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 11 Side24

25 4 Kjøreregler / gjennomføring Beskrivelse av noen aktuelle begrep: Typer avtaler / Innhold Ansvar styringsdokumenter Eierskapsmelding Et dokument som uttrykker eiers, dvs Kommunestyret i Åmot kommunens, overordnede policy for de selskaper den eier. Beskrivelse av status for alle selskapene kommunen eier, følger som vedlegg. Intensjonsavtale Før dannelsen av et selskap, enten kommunen er Kommunestyret i Åmot eneeier eller eier sammen med andre, kan det skrives en intensjonsavtale som gir retningslinjer for etableringen og som en kan evaluere selskapet mot, på et senere tidspunkt. Selskapsavtale Selskapsavtale lages for nærmere å beskrive Formannskapet i Åmot eierskap, innskudd og formål m.m. Gjelder IKS. Aksjonæravtale Aksjonæravtaler beskriver enighet mellom Formannskapet i Åmot aksjonærene (eierne) i AS om prioriteringer og retningslinjer. Aksjonæravtale er kun bindende for aksjonærer og ikke for styremedlemmer. Derfor vil slike avtaler kunne regulere hvordan aksjonærer opptrer og stemmer i generalforsamlingen. Eieravtale Inngås mellom eiere i IKS. Ellers som over. Formannskapet i Åmot Styreinstruks Styreinstruksen lages og vedtas av styret selv. Det Styret i AS er en selvpålagt veiledning for hvordan styret skal arbeide. Generalforsamlingen kan eventuelt vedta en styreinstruks eller kreve å få den som er utarbeidet av styret, til godkjenning. Instruks til styret Generalforsamlingen kan, innenfor det loven eller vedtektene gir den mulighet til, gi styret instruks om hvordan bestemte saker skal behandles. Eier gjennom generalforsamlingen Stiftelsesdokument Tjenesteavtale For å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter. Aktuelt der et selskap eid av flere skal yte tjenester tilbake til eierne. Den som er ansvarlig for etableringen Styret i selskapet 4.1 Forberedelse til møter i generalforsamling / representantskapsmøte / årsmøte Valgte representanter har ingen myndighet til alene å forplikte kommunen i saker av prinsipiell, økonomisk eller politisk karakter. For kommunens representanter i a) representantskap i IKS er og i b) generalforsamlinger der kommunen er medeier, gjelder: saker av stor prinsipiell, økonomisk og politisk interesse skal legges fram for formannskapet som eier før saken behandles. Representanten(e) tar dette opp med ordfører. Når ordfører får seg slike spørsmål forelagt, tas dette opp med formannskapet, og saken behandles og avgjøres med vanlig flertall. Formannskapet vurderer om kommunestyret må involveres. Eierrepresentanter fra flere kommuner/eiere kan også ha behov for å snakke sammen før møter i eierorganet. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 12 Side25

26 I og med at det forutsettes at dokumenter til møter i eierorganet er klar 4 uker på forhånd (se under Viktige prinsipper for selskapene), skapes det rom for forberedende behandling i kommunen av de saker som kommer opp. I dette tidsrommet er det mulig å gjennomføre f eks et eller flere møter i formannskapet eller møter mellom flere kommuner på eiersiden, for å komme fram til omforent innstilling før behandlingen i det formelle eierorganet. 4.2 Eiermøter Eiermøte er møte mellom eierne. Eiermøte kan også være møte mellom eier/eierne og styreleder i selskapet. Dette er uformelle treffpunkter der en ikke treffer beslutninger. Selskapene kan heller ikke instrueres av uttalelser / føringer fra eiermøter. 4.3 Instruere a. Eier kan instruere sin(e) representant(er) i generalforsamling / representantskapet. Som representant stiller en med fullmakt fra eier. b. Generalforsamling/representantskapet kan instruere styret, så langt lovverket tillater det. c. Styret kan instruere daglig leder. Instruksjon skjer kun i formelle møter (eierorganet og styremøter). 4.4 Rapportering Kommunen som eier kan velge å be om særskilt statusrapportering fra sine selskaper. Store prosjekter kan ha egen rapporteringssyklus i den hensikt å oppdage risiko i tide (spørsmål om hva, når, kostnader). Slik rapportering må gå til eier. Ansvaret for å oppdage kritiske forhold og iverksette tiltak ligger på formannskapet som utøver eierskapet på vegne av kommunen. Dersom formannskapet som eierrepresentant vil trenge bistand i oppfølgingen, så kan det tas kontakt med rådmannen eller med eksterne. De selskaper som leverer tjenester på vegne av kommunen, skal rapportere til overordnede myndigheter, f.eks Kostra. 4.5 Informasjonsutveksling mellom eier og selskapene Informasjon utveksles i formelle møter i eierorganet. Eier(ne) kan be styret innkalle til ekstraordinært møte i eierorganet. 4.6 Årlig oppfølging og vurdering av selskapene Alle selskaper skal oversende årsrapport til kommunen. Rådmannen bearbeider innkomne årsrapporter og årsregnskap og gjør en innstilling med vurdering av kommunens engasjement, til eier (formannskapet). Rådmannen kan måtte støtte seg på revisor. Sak med vurdering av selskapene gjøres en gang i året og behandles av både formannskapet og kommunestyret. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 13 Side26

27 4.7 Kontaktperson Hvert selskap bør ha en kontaktperson i kommunen. Denne sikrer kommunikasjon ved de tilfellene det er nødvendig. 4.8 Arkivering av dokumenter i eierorganet Hvert selskap skal ha et arkiv over dokumenter til de formelle møtene med eier (ordinære og ekstraordinære møter i eierorganet, eiermøter). Kommunen skal til sitt arkiv motta kopi av alle formelle møter i eierorganet, og ha komplett dokumentarkiv fra slike møter (inkl eventuelle dokumenter som blir delt ut på møter). Eiermøter skal også dokumenteres i arkivet med innkalling og referat. 4.9 Offentlighetsloven For hvem gjelder offentlighetsloven? Alle KF er underlagt offentlighetsloven. For andre selskaper er det avgjørende om det offentlige har bestemmende innflytelse over selskapet. For selskaper der det offentlige har mer enn halvparten av stemmene, gjelder offentlighetsloven. For andre typer samarbeid (selvstendige rettssubjekt, 27-samarbeid og lignende) gjelder offentlighetsloven dersom det offentlige har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett. Det er stemmeretten i øverste organ som er avgjørende. Egne rettssubjekt som hovedsakelig driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med andre og på samme vilkår som private, unntas fra offentlighetsloven. (Konkurransesituasjonen må være tilspisset for at selskapet skal falle utenfor.) Hensikten er like rammevilkår som konkurrentene. Etter at vurderinger er gjort, så skal enten hele selskapet være underlagt offentlighetsloven, eller hele selskapet være utenfor. Hvis et selskap faller innenfor og det kun har en arbeidende styreformann, så må det allikevel tilrettelegges for offentlig innsyn. For selskaper uten ansatte gjelder ikke offentlighetsloven. Hva må gjøres i forhold til offentlighetsloven? Gjelder offentlighetsloven, skal det lages postjournal m.m. og publikum må gis innsyn. Det kan allikevel være taushetsbelagt informasjon for å beskytte selskapet selv; dette er ikke offentlig. Det samme gjelder interne dokumenter. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 14 Side27

28 DEL 2 Opplysninger om hvert selskap Under er en kort oppsummering av hvert selskap Åmot kommuner er medeier i eller eier av. I tillegg legges det ved en foretaksanalyse av hvert selskap hentet fra PureHelp. Forklaring på begreper: Resultatgrad: (Driftsresultat / Omsetning) x 100 Gjeldsgrad: Størrelsen på driftsresultat før skatt i forhold til omsetning (Kortsiktig gjeld + Langs. gjeld) / (Bunden EK + Fri EK) Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til långivere. Ved en høy gjeldsgrad vil kontantstrømmen måtte betjene store, faste utgifter til renter og avdrag. I «dårlige tider» vil det bli lite igjen til eierne siden kreditorene har prioritet. Videre vil investorene kreve en kompensasjon for denne finansieringsrisikoen i form av et høyt avkastningskrav i prosjekter med høy gjeldsgrad. Egenkapitalandel: (Bundet EK + Fri EK) / Sum gjeld og egenkapital Forholdet mellom egenkapital og sum kapital. Normal krav fra bank ift lån vil ligge på 20-25% Likviditetsgrad 1: (Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld) Bør være over 2 Måler bedriftens evne til å dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 2: ((Omløpsmidler varebeholdning) / Kortsiktig gjeld) Bør være over 1 Samme som over men her er varebeholdning trukket fra som er de minst likvide omløpsmidlene. 5.1 Eidsiva Energi AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Vangsveien 73, 2317 Hamar Post adresse: PB 4100, 2307 Hamar Telefon: Nettadresse: Stiftet 24. mai 2001 Eierskap Åmot kommunes andel - 1,2 % - bokført verdi Største eiere Hamar Energi Holding AS 22,08 % Hedmark Fylkeskraft AS 22,08 % LGE Holding AS 16,77 % Ringsaker kommune 14,83 % Formål Kraftproduksjon og tilknyttede tjenester i Innlandets hovedvassdrag og i Orklavassdraget. Nettvirksomhet og detaljsalg av kraft i nåværende nettområde og tilgrensede nettområder, herunder regionalnett i Hedmark og Oppland fylker samt virksomhet innen beslektet infrastruktur i Innlandet. Fortsettelse av eller inntreden i annen virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med kraftproduksjon i nevnte vassdrag, og/eller nettvirksomhet og annen infrastruktur eller detaljsalg i nåværende eller tilgrensede områder. Produksjon og distribusjon av bioenergi i Innlandet. Deltakelse i virksomhet som har nær og fordelaktig sammenheng med forannevnte virksomheter. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 7 medlemmer styringsorganer Styreleder Alexandra Bech Gjørv Administrativt ansvar Administrerende direktør Ola M Rinnan Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens økonomiske Andel av aksjekapital pålydende kr ,-, samt ansvarlig lån stort kr ,- ref. sak 11/32 i kommunestyret. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 15 Side28

29 engasjement Nøkkeltall Resultatgrad 25,17% 21,76% 25,16% Gjeldsgrad 2,16 2,10 2,05 Egenkapitalandel 31,6% 32,2% 32,8% Likviditetsgrad 1 0,54 0,70 0,74 Likviditetsgrad 2 0,54 0,69 0,73 Godtgjøring/honorar Honorar 2013 Styreleder kr ,-, styrets nestleder kr ,- Øvrige styremedlemmer kr ,- Godtgjørelse til bedriftsforsamling 2013 Leder kr ,- pr år Øvrige medlemmer kr 3.200,- pr møte 5.2 Tekstilvask Innlandet AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Furnesvegen 26, 2380 Brumunddal Post adresse: PB 68, 2312 Ottestad Telefon: Nettadresse: Stiftet 26. februar 2010 Eierskap Åmot kommunes andel 0,82 % (1.636 aksjer) - bokført verdi Største eier Sykehuset Innlandet HF 85,00 % Formål Tekstilutleie, tekstilvask, renseri og annen tekstilservice for selskapets eiere, samt for øvrige kunder i den grad selskapets kapasitet tillater dette. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 8 medlemmer styringsorganer Styreleder Dag Georg Jørgensen Administrativt ansvar Administrerende direktør Dag Georg Jørgensen Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Andel av aksjekapital pålydende kr ,- økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad -7,43% -15,41% -0,74% Gjeldsgrad 4,61 4,51 1,09 Egenkapitalandel 17,80% 18,10% 47,90% Likviditetsgrad 1 0,68 0,80 2,07 Likviditetsgrad 2 0,68 0,80 2,07 Godtgjøring/honorar Styremedlemmer fra kommuner, andre arbeidsgivere og ansatte representanter honoreres kr ,-. Styreleder og styremedlemmer ansatt i SIHF skal ifølge interne retningslinjer ikke motta styrehonorar fra Tekstilvask Innlandet AS. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 16 Side29

30 5.3 Åmot Engerdal Bilselskap AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Brugata 2, 2450 Rena Post adresse: Brugata 2, 2450 Rena Telefon: Nettadresse: Stiftet 4. januar 2001 Eierskap Åmot kommunes andel 46,80 % - bokført verdi Største eiere Engerdal kommune 46,80% Formål Transport av personer og gods evt. drift av tilhørende verksted og annen eiendom som selskapet måtte ha eller erverve, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i beslektet virksomhet. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer styringsorganer Styreleder Thomas Meinich Administrativt ansvar Administrerende direktør Tore Haugen Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Andel av aksjekapital pålydende kr ,- økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad -5,21% -1,06% -0,77% Gjeldsgrad 1,50 1,04 1,06 Egenkapitalandel 40,0% 49,0% 48,6% Likviditetsgrad 1 1,21 1,22 1,27 Likviditetsgrad 2 1,21 1,22 1,27 Godtgjøring/honorar Styreleder honoreres med kr ,- pr år Styremedlemmer honoreres med kr ,- pr år Hvert styremedlem får i tillegg kr 1.500,- pr møte, varamedlem kr 1.700,- Ingen godtgjøring til GF representanter 5.4 Åmøtet Vekst AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Brugata 20, 2450 Rena Post adresse: PB 112, 2451 Rena Telefon: Nettadresse: Stiftet 16. mars 2005 Eierskap Åmot kommunes andel % Formål Styringsform og Gjennom arbeidsmarkedstiltak å skape varige tilrettelagte arbeidsplasser i Åmot kommune og utvikle andre tiltaksformer. AS med generalforsamling og styre med 4 medlemmer Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 17 Side30

31 styringsorganer Styreleder Einar Røe Administrativt ansvar Administrerende direktør Stein Gunnar Frostrud Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Aksjekapital pålydende kr ,- økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad -4,93% 3,85% 2,26% Gjeldsgrad 0,44 0,41 0,59 Egenkapitalandel 69,5% 70,9% 62,9% Likviditetsgrad 1 3,36 3,95 3,12 Likviditetsgrad 2 2,61 3,29 2,73 Godtgjøring/honorar Styreleder, fast godtgjøring pr år kr ,- Styremedlemmer, fast godtgjørelse pr år kr 6.500,- Møtegodtgjørelse ordinære styremøter kr 1.300,- pr møte Reiseutgifter iht statens satser 5.5 ElverumRegionens Næringsutvikling AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Storgata 20, 2406 Elverum Post adresse: PB 142, 2402 Elverum Telefon: Nettadresse: Stiftet 27. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 33,3 % Øvrige eiere Elverum kommune 33,3% Våler kommune 33,3% Formål Å være kommunene Elverum, Våler og Åmot sitt felles organ for å utvikle en integrert, attraktiv og synlig region med vekst i befolkning og verdiskaping. Selskapet skal særlig fokusere på utvikling av samarbeid i prosjekter i grensesnittet mellom privat næringsliv, offentlige virksomheter, kommunene og høgskole/forskning (Triple Helix). Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 7 medlemmer styringsorganer Styreleder Christian Børresen Administrativt ansvar Administrerende direktør Knut Henrik Aas Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Andel av aksjekapital pålydende kr ,-. Årlige tilskudd på kr ,- Nøkkeltall Resultatgrad 6,86% 1,65% 3,18% Gjeldsgrad 0,81 0,98 1,46 Egenkapitalandel 55,1% 50,5% 40,6% Likviditetsgrad 1 1,38 1,21 1,29 Likviditetsgrad 2 1,38 1,21 1,29 Godtgjøring/honorar Styreleder honoreres med kr ,- pr år Styremedlemmer honoreres med kr ,- pr år Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 18 Side31

32 5.6 Rena Fjernvarme AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Post adresse: Furuheim, 3576 Hol Telefon: Nettadresse: Stiftet 27. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 33,34 % Øvrige eiere Hans Peter Kilde 33,33% Løsseting AS 33,33% Formål Produksjon, distribusjon og salg av varmeenergi. Produksjon av, salg og handel med brensel og drivstoff. Deltakelse i andre selskaper med tilstøtende virksomhet. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 3 medlemmer styringsorganer Styreleder Jan Magnus Bjørne-Larsen Administrativt ansvar Administrerende direktør Per Sjølie Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Andel av aksjekapital pålydende kr ,- Nøkkeltall Resultatgrad 7,73% 16,94% 26,36% Gjeldsgrad 8,18 7,84 7,65 Egenkapitalandel 10,9% 11,3% 11,6% Likviditetsgrad 1 1,75 2,57 0,76 Likviditetsgrad 2 1,75 2,57 0,76 Godtgjøring/honorar Ingen godtgjøring til styrets medlemmer. 5.7 Furutangen Aktivitetssenter AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: v/jan Skogheim, 2460 Osen Post adresse: PB 25, 2460 Osen Telefon: Nettadresse: Stiftet 08. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 17,28 % Største eier Furutangen AS 73,73% Formål Styringsform og styringsorganer Utvikling og drifte fritidsrettede aktiviteter og levere tjenester i tilknytning til dette, herunder matservering og utleie av lokaler og løsøre. AS med generalforsamling og styre med 4 medlemmer Styreleder Lise Skogheim Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 19 Side32

33 Administrativt ansvar Administrerende direktør Jan Skogheim Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens økonomiske engasjement Aksjekapital innskutt ved etablering pålydende kr ,-. Sum aksjekapital kr ,- Nøkkeltall Resultatgrad -35,96% -38,06% -58,23% Gjeldsgrad 0,12 0,23 0,32 Egenkapitalandel 89,3% 81,5% 75,6% Likviditetsgrad 1 3,02 0,96 0,51 Likviditetsgrad 2 2,68 0,85 0,43 Godtgjøring/honorar Ingen godtgjøring til styrets medlemmer. 5.8 Sør Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (SØIR) Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: St. Olavs gate 6, 2406 Elverum Post adresse: PB 155, 2402 Elverum Telefon: Nettadresse: Stiftet 08. juni 2007 Eierskap Åmot kommunes andel 15,0 % Øvrige eiere Elverum kommune 60,0 % Trysil kommune 25,0 % Formål Styringsform og Bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. Selskapet skal gjennom aktivt informasjonsarbeid og ved å legge til rette for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning, bidra til å fremme bevisste økologiske holdninger og skape ansvar hos privatpersoner, husholdninger, næringsliv og offentlige etater for egen ressursbruk. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvar for avfallshåndtering i kommunene og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transprort, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Kommunene har plikt til å levere alt forbruksavfall/husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for forbruks og produksjonsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal videre ha ansvaret for den praktiske oppfølgingen overfor produksjonsavfallet i kommunene innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for transport og behandling av avfall. IKS med representantskap og styre med 5 medlemmer Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 20 Side33

34 styringsorganer Styreleder Per Kristian Hammer Administrativt ansvar Administrerende direktør Bjørn Erik Jønsberg Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens økonomiske engasjement Andel av selskapskapital pålydende kr ,-. Konvertert ansvarlige lån i sum kr ,-. Innfrielse av garanti på kr ,- ved låneopptak i kommunens regnskap i Nøkkeltall Godtgjøring/honorar Resultatgrad -66,67% -16,82% 24,62% Gjeldsgrad -6,9-256,39 11,77 Egenkapitalandel -16,9% -0,4% 7,8% Likviditetsgrad 1 1,84 1,41 1,99 Likviditetsgrad 2 1,84 1,41 1,99 Styreleder kr ,- + møtegodtgjørelse kr 1.000,- pr møte Styremedlemmer kr ,- + møtegodtgjørelse kr 1.000,- pr møte Representantskapets leder kr ,- + kr 500,- pr møte Medlemmer av representantskapet kr 4.000,- + kr 500,- pr møte SØIR Husholdning AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: St. Olavs gate 6, 2406 Elverum Post adresse: PB 155, 2402 Elverum Telefon: Nettadresse: Stiftet 16. november 2005 Eierskap Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS ( ) Formål Håndtering av husholdningsavfall og alt som står i naturlig tilknytning til dette, slik denne oppgaven til en hver tid er definert i selskapsavtalen til Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (morselskapet), og under de retningslinjer som til en hver tid bestemmes av dette selskapets representantskap. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer styringsorganer Styreleder Per Kristian Hammer Administrativt ansvar Administrerende direktør Bjørn Erik Jønsberg Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Ingen økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad 0,24% 3,28% 7,97% Gjeldsgrad 1,70 1,18 0,60 Egenkapitalandel 37,10% 45,80% 62,60% Likviditetsgrad 1 1,59 1,85 2,67 Likviditetsgrad 2 1,57 1,81 2,61 Godtgjøring/honorar Se SØIR IKS Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 21 Side34

35 5.8.2 SØIR Næring AS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: St. Olavs gate 6, 2406 Elverum Post adresse: PB 155, 2402 Elverum Telefon: Nettadresse: Stiftet 16. november 2005 Eierskap Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS ( ) Formål Håndtering av næringsavfall og alt som står i naturlig tilknytning til dette, slik denne oppgaven til en hver tid er definert i selskapsavtalen til Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (morselskapet), og under de retningslinjer som til en hver tid bestemmes av dette selskapets representantskap Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer styringsorganer Styreleder Per Kristian Hammer Administrativt ansvar Administrerende direktør Stig Ola Johansen Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens Ingen økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad 35,03% 34,9% 35,61% Gjeldsgrad 3,42 4,30 3,18 Egenkapitalandel 22,60% 18,90% 23,90% Likviditetsgrad 1 1,29 1,23 1,31 Likviditetsgrad 2 1,29 1,23 1,31 Godtgjøring/honorar Se SØIR IKS Labpartner IKS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Munkedamsvegen 1, 2409 Elverum Post adresse: Telefon: Nettadresse: Stiftet 27. oktober 1980 Eierskap Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS 88,4% Stor-Elvdal kommune 7,60% Engerdal kommune 4,00% Ref. protokoll fra rep.skapsmøte Formål Selskapet driver et laboratorium som skal utføre analysetjenester for offentlige og private oppdragsgivere innenfor den ressursramme styret Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 22 Side35

36 beslutter. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for konkurranse fra private aktører på området. Selskapet kan utføre tilsynsarbeid innen miljørettet helsevern, jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene 4a, for deltagerkommunene og ved kapasitet andre kommuner i samsvar med hver enkelt kommunes prioritering. Selskapet kan utføre tilsynsoppgaver innenfor hygiene, ernæring, miljø eller beslektede områder dersom styret og representantskapet godkjenner det. Selskapet s oppgaver kan løses av selskapet selv, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter for laboratorievirksomhet eller annen oppdragsvirksomhet. Selskapet skal søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale næringsmiddeltilsyn, sentrale tilsynsmyndigheter knyttet til arbeidsområdene og andre offentlige/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. Styringsform og IKS med representantskap og styre med 3 medlemmer styringsorganer Styreleder Bjørn Erik Jønsberg Administrativt ansvar Administrerende direktør Kristina Smith Qvale Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Ingen fast rapportering Ingen Nøkkeltall Resultatgrad -1,10% 7,48% 9,70% Gjeldsgrad 0,42 0,56 0,56 Egenkapitalandel 70,6% 64,1% 63,9% Likviditetsgrad 1 2,74 2,22 2,63 Likviditetsgrad 2 2,60 2,11 2,50 Godtgjøring/honorar 5.9 Hedmark Revisjon IKS Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Kildevegen 14, 2340 Løten Post adresse: PB 84, 2341 Løten Telefon: Nettadresse: Stiftet 14. mars 2003 Eierskap Åmot kommunes andel 2,5% Største eiere Hedmark fylkeskommune 18,0% Ringsaker kommune 14,0% Hamar kommune 14,0% Formål Hedemarken revisjon IKS har som oppgave å utføre revisjon i kommuner i henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 60. Hedemarken revisjon IKS skal på vegne av kommunestyret og kontrollutvalget sørge for den løpende kontroll med forvaltningen i kommuner i henhold til forskrift om revisjon og forskrift om kontrollutvalg. Arbeidsområdet er nærmere definert i forskrift om revisjon. Hedemarken revisjon IKS skal videre ha som formål å kunne til revisjons- og rådgivningstjenester ovenfor forskjellige virksomheter som kommuner er økonomisk involvert i, eller har øvrige interesser i. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 23 Side36

37 Selskapet kan også tilby sine tjenester til private selskaper med og uten revisjonsplikt. Alle eksterne oppdrag som ikke er en del av kommunens forvaltningsvirksomhet skal være selvfinansierende. Avtale om revisjon inngås mellom oppdragsgiverne og Hedemarken revisjon IKS ved daglig leder. Styringsform og IKS med representantskap og styre med 5 medlemmer styringsorganer Styreleder Erik Arne Eriksen Administrativt ansvar Administrerende direktør Morten Alm Birkelid Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens økonomiske engasjement Nøkkeltall Ingen regnskapstall registrert i Brønnøysundregisteret siden 2007 Godtgjøring/honorar Styreleder tilstås en fast årlig godtgjøring på 0,4 x G Styremedlemmer tilstås en fast årlig godtgjøring på 0,2 x G Medlemmer og varamedl. tilstås en godtgjøring på kr 1.000,- pr møte. Representantskapsleder tilstås en godtgjøring på 0,2 x G Øvrige medlemmer tilstås en godtgjøring på 0,05 x G Medlemmer og varamedl. tilstås en godtgjøring på kr 1.000,- pr møte Kommunekraft AS (via Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner) Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Akersgata 30, 0158 Oslo Post adresse: PB 1148, 0104 Oslo Telefon: Nettadresse: Stiftet 28. april 1993 Eierskap Åmot kommunes andel 1 aksje Største eier Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar 57,50% Formål Formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. Styringsform og AS med generalforsamling og styre med 5 medlemmer styringsorganer Styreleder Arvid Bjarne Lillehauge Administrativt ansvar Sekretariatsfunksjonen i Kommunekraft er lagt til Advokatfirmaet Lund & Co DA, som er spesialister innen energirett Rapportering Ingen fast rapportering Kommunens økonomiske engasjement Nøkkeltall Resultatgrad 7,23% 42,21% 38,85% Gjeldsgrad 0,320 0,40 0,39 Egenkapitalandel 75,60% 71,70% 72,0% Likviditetsgrad 1 4,11 3,53 3,57 Likviditetsgrad 2 4,11 3,53 3,57 Godtgjøring/honorar Styrets leder honorar kr ,- pr år Møtegodtgjørelse til styrets medlemmer kr 1.500,- pr møte. Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 24 Side37

38 GF representanter ingen godtgjørelse 5.11 Skramstadseter Grunneierlag Grunnlagsdata Org.nr Forr.adresse: Post adresse: c/o Arild Norstad, Helgeshaugen 11, 3517 Hønefoss Telefon: Stiftet 01. mars 1972 Eierskap Grunneier Areal Areal % Red. solgte Red. areal Andel i % tomter innb. avgift Åmot kommune ,07% 147= ,00% Arild Norstad ,18% 13 = ,95% Halvor Meland ,74% 3 = ,59% Tim Knackstedt ,01% 2 = ,19% Randi Bolstad ,62% ,45% Knut Løvlien ,84% 2 = ,32% Knut Hartz ,39% 11 = ,06% Tormod Skramstad 850 4,73% 3 = ,61% Johan Horndalen 453 2,52% ,35% Stine og Frank Westgård 500 2,78% 4 = ,81% Helge Rustad 320 1,78% ,36% Anders Grønli 290 1,61% ,14% Ole Gustav Narud 210 1,17% 1 = ,33% Marit Løvlien 190 1,06% 1 = ,18% Arne Thingstad 180 1,00% ,33% John Anton Kjærnli 75 0,42% ,56% Sissel Kjærnli 75 0,42% 75 0,56% Lars Otto Sørhus 100 0,56% ,74% Kristen Hellerud 70 0,39% ,52% Stenseth(etterkommere) 65 0,36% ,48% Dag Søgaard 65 0,36% ,48% Formål Styringsform og styringsorganer Rapportering Kommunens økonomiske engasjement Godtgjøring/honorar Liste basert på fordelingsnøkkel revidert pr 16. des 1998 med korr sammenholdt med Vekstra Peto pr 22. mars Drift av veier, parkeringsareal og vann på Skramstadsetra. Håndtering av festetomter. FLI med styre på 5 personer Styreleder Arild Norstad Årsmøte er øverste styringsorgan Ingen fast rapportering Lån stort kr ,-, 4% rente, avdragsfritt i 10 år, deretter nedbetaling over 10 år. Rente betales kvartalsvis. Jfr formannskapssak 12/65 og låneavtale datert Ingen godtgjøring Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 25 Side38

39 5.12 Andre eierposter Selskapets navn Balanseført beløp Endring fra forrige år Eier andel Glommen Skog BA ,- 0,- Andelsinnskudd Hedmark Bedriftsutvikling ,- 0,- 4 aksjer AL Biblioteksentralen 4,- 0,- 4 andeler Coop Tesam SA 1,- 0,- 1 andel EOBBL AL 6,- 0,- 6 andeler Haugedalen Vannverk 1,- 0,- 1 andel Studentboligene Sogn 3,- 0,- 3 andeler Steinvik Samfunnshus 1,- 0,- 1 andel Egenkapitalinnskudd KLP , ,- Eierskapsmelding - Åmot kommune Side 26 Side39

40 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Kapittel 16. Oppløsning og avvikling I. Oppløsning og avvikling etter beslutning av generalforsamlingen Beslutning om oppløsning (1) Beslutning om å oppløse selskapet treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring når ikke noe annet er bestemt i lov. (2) Er det inntrådt forhold som etter vedtektene skal medføre oppløsning av selskapet, eller skal selskapet oppløses som følge av bestemmelse i lov, skal generalforsamlingen så snart som mulig treffe beslutning om oppløsning av selskapet. Beslutningen treffes med flertall av de avgitte stemmer. (3) Generalforsamlingen kan ikke treffe beslutning om oppløsning etter at selskapet er besluttet oppløst ved dom eller kjennelse etter reglene i kapitlet her Avviklingsstyre. Selskapets øvrige organer (1) Når selskapet er besluttet oppløst, skal generalforsamlingen velge et avviklingsstyre som trer i stedet for styret og daglig leder. Valget gjelder på ubestemt tid, med en oppsigelsesfrist for avviklingsstyrets medlemmer på tre måneder. (2) Bestemmelsene om styret i kapittel 6, herunder reglene om ansattes rett til å velge medlemmer av styret, gjelder tilsvarende for avviklingsstyret. (3) Reglene om generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen gjelder under avviklingen så langt de passer Melding til Foretaksregisteret Beslutning om å oppløse selskapet skal straks meldes til Foretaksregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger om medlemmene av avviklingsstyret Kreditorvarsel (1) Ved registrering av meldingen om oppløsning skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen seks uker fra kunngjøringen. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen. (2) Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig varsles særskilt av selskapet. Endret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 15 des 2006 nr (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638). 1 Side40

41 16-5. Selskapets stilling under avviklingen (1) Når oppløsning er besluttet, skal selskapet ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under avvikling». (2) Selskapets virksomhet kan fortsette under avviklingen i den utstrekning det er ønskelig for en hensiktsmessig gjennomføring av avviklingen. (3) Under avviklingen skal årsregnskap avlegges, revideres og sendes til Regnskapsregisteret etter samme regler som ellers. 0 Endret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118) Avviklingsbalanse mv (1) Avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og gjøre opp en balanse med henblikk på avviklingen. (2) Fortegnelsen og balansen skal i revidert stand legges ut på selskapets kontor til ettersyn for aksjeeierne. Gjenpart av balansen med revisors erklæring skal sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse Dekning av selskapets forpliktelser (1) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forpliktelser dekkes i den utstrekning ikke kreditor har frafalt sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor i stedet. (2) Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17 februar 1939 nr 2 om deponering i gjeldshøve Omgjøring av selskapets eiendeler til penger Selskapets eiendeler skal omgjøres i penger så langt dette er nødvendig for å dekke dets forpliktelser. For øvrig skal eiendelene omgjøres i penger med mindre aksjeeierne er enige om naturalutdeling Utdeling til aksjeeierne (1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst seks uker siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter (2) Utdeling kan likevel foretas når det bare gjenstår uvisse eller omtvistede forpliktelser og det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av dem. Med mindre annet er avtalt, skal beløpet settes inn på felleskonto for selskapet og den kreditor det gjelder, slik at uttak ikke kan skje uten begge parters skriftlige samtykke eller endelig dom. Endret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 9 mai 2014 nr (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625) Endelig oppløsning 2 Side41

42 (1) Etter avsluttet utdeling fremlegges revidert oppgjør for generalforsamlingen. Når oppgjøret er godkjent, skal det meldes til Foretaksregisteret at selskapet er endelig oppløst. (2) Bestemmelsene i 17-3 til 17-5 gjelder også etter endelig oppløsning. (3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 46, 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr ) Etterutlodning Det som måtte tilfalle selskapet av beløp som er avsatt etter 16-9 annet ledd, utdeling til aksjeeiere som ikke blir hevet, og det som for øvrig måtte vise seg å tilhøre det oppløste selskapet, utloddes etterskuddsvis. Er beløpet så lite at en etterutlodning ville volde uforholdsmessig ulempe eller kostnad, kan avviklingsstyret i stedet anvende det til veldedige, humanitære eller miljømessige formål Ansvar for udekkede forpliktelser (1) Overfor kreditorer som ikke har fått dekning etter 16-7 og heller ikke er tilstrekkelig sikret ved avsetning etter 16-9 annet ledd, hefter aksjeeierne solidarisk inntil verdien av det som vedkommende har mottatt som utdeling etter Overfor slik kreditor hefter dessuten avviklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. (2) I regressomgangen skal fordeling skje mellom aksjeeierne i forhold til hva hver enkelt har fått utdelt. Lov 17 februar 1939 nr 1 om gjeldsbrev 2 tredje ledd gjelder tilsvarende. (3) Kreditors krav etter første ledd foreldes tre år etter at selskapets endelige oppløsning ble registrert i Foretaksregisteret Omgjøring av beslutning om oppløsning (1) Beslutning om å oppløse selskapet kan omgjøres av generalforsamlingen med det flertall som var nødvendig for beslutningen om oppløsning. Er selskapet oppløst på grunn av bestemmelser i lov eller vedtekter, kan beslutningen bare omgjøres når oppløsningsgrunnen ikke lenger er til stede. (2) Omgjøring kan ikke besluttes dersom selskapet har foretatt utdeling til aksjeeierne av annet enn utbytte. Er egenkapitalen mindre enn aksjekapitalen, må aksjekapitalen dessuten være nedsatt til det beløpet som er i behold. Er den egenkapital som er i behold, mindre enn minstekravet etter 3-1, må den bringes opp til minst dette beløpet. (3) Omgjøringen av en beslutning om oppløsning og medlemmene av selskapets nye styre skal straks meldes til Foretaksregisteret. 3 Side42

43 Tingretten overtar ansvaret for avviklingen (1) Tingretten kan ved kjennelse beslutte å overta ansvaret for avviklingen av selskapet når særlige grunner taler for det dersom 1. selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter registreringen av melding etter 16-3, eller 2. aksjeeiere som representerer minst en femdel av aksjekapitalen krever det. (2) Styret eller i tilfelle avviklingsstyret skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelsen treffes. Foretaksregisteret skal gi tingretten melding om at fristen etter første ledd nr 1 er utløpt. (3) Har retten overtatt avviklingen, skal den videre avvikling skje etter reglene i Rettens kjennelse har virkning som en kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII. (4) Er selskapet oppløst på grunn av bestemmelsene i lov eller vedtekter, kan boet bare leveres tilbake til selskapet etter konkursloven 136 dersom oppløsningsgrunnen ikke lenger er til stede annet ledd gjelder tilsvarende. 0 Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). 4 Side43

44 Sektor for samfunnsutvikling Vår ref.: 2014/ /2015 Saksbehandler: Jan Inge Røe Arkiv: 026 Dato: Saksframlegg Kjøp av Abakus AS - godkjenning av kjøpsavtale og selskapsavtale Saksnr. Utvalg Møtedato 15/7 Formannskapet /3 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Aksjonæravtale vedrørende Abakus AS 2 Avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS. Rådmann i Åmot gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av Åmot kommune. 2. I kommunens budsjett for 2015 er det avsatt midler til kjøp av aksjer i Abakus AS. 3. Aksjonæravtalen mellom kjøpere av aksjer i Abakus AS godkjennes. 4. Ordfører representerer Åmot kommune når det avvikles generalforsamlinger i Abakus AS. Ordfører gis også fullmakt til å velge personer til et interimsstyre. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Abakus AS. Rådmann i Åmot gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av Åmot kommune. 2. I kommunens budsjett for 2015 er det avsatt midler til kjøp av aksjer i Abakus AS. Side44

45 3. Aksjonæravtalen mellom kjøpere av aksjer i Abakus AS godkjennes. 4. Ordfører representerer Åmot kommune når det avvikles generalforsamlinger i Abakus AS. Ordfører gis også fullmakt til å velge personer til et interimsstyre. Bakgrunn Det vises til saken om mulig kjøp av Abakus AS og godkjenning av intensjonsavtale vedtak 14/58 i kommunestyremøte den 15. oktober 2014 om kjøp av selskapet. Hensikten med kjøp av Abakus AS er å sikre kommunene kompetanse og kapasitet til å gjennomføre offentlige anskaffelser i henhold til gjeldene regelverk. 13 kommuner har sluttet seg til intensjonsavtalen om kjøp av Abakus AS. Det er kommunene; Dovre, Vågå, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot, Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset og Røros. De andre kommunene som har kjøpt tjenester fra Abakus AS Lesja, Lom Skjåk og Sel har ikke sluttet seg til avtalene. Verdivurdering av aksjene i Abakus AS. I intensjonsavtalen med selger av aksjene i Abakus AS står det at utgangspunkt for pris pr aksje settes med bakgrunn av en selskapsgjennomgang/verdivurdering foretatt av en ekstern tredjepart. Det ble enighet om å benytte KPMG for å gjennomføre en selskapsgjennomgang. KPMG har kommet med følgende konklusjon: «Vi mener at Abakus AS bør verdsettes etter en substansverdi med en forutsetning om fortsatt drift. Bokført egenkapital vil utgjøre en tilnærming til substansverdi. Basert på siste tilgjengelige årsregnskap anslås verdien til ca. 1,5 millioner for verdien av aksjene. Verdien bør justeres for opptjente resultater frem til eventuell inngåelse av avtalen. Vi anbefaler da at et periodisert og revidert regnskap legges til grunn for vurderingen.» Valg av metode for verdivurdering og pris pr aksje vil hver for seg være et tema for diskusjon, men etter en god dialog med selger er det enighet om å forholde seg til summen på selskapet slik KPMG har kommet frem til, dvs kr Ettersom KPMG har forholdt seg til regnskapet pr er det gjort følgende formulering i kjøpsavtalen med selger (pkt 3): «Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK (Kjøpesummen). I tillegg gis selger anledning til å ta ut et ordinært utbytte fra selskapet i 2014 på samme nivå som 2013 maksimalt kr ,-. Regnskapet pr viser at selskapet vil kunne få et driftsresultat på samme nivå som i 2013, intensjonen med et utbytte fra selskapet i 2014 er at det ikke skal endre selskapets bokførte egenkapital pr sammenlignet med Når prisen på selskapet fastsettes med utgangspunkt i selskapets egenkapital er det teknisk mulig å redusere prisen ved at dagens eier tar ut mer i utbytte før aksjene overdras. Dette er vurdert men anbefales ikke. Dette fordi det det er ønskelig at selskapet har handlingsrom til å drive utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid kan i perioder påvirke selskapets egenkapital og med for lav egenkapital i selskapet kan det oppstå en situasjon hvor styret og daglig leder må ha mer fokus på likviditetsstyring enn utvikling og i ytterste konsekvens etablere kassekreditt og/eller be eiere om kapitaltilførsel. Side45

46 Vedlagte utkast til kjøpsavtale er ferdig forhandlet og legges frem for godkjenning. Aksjonæravtale og drift av selskapet videre Med nye eiere i selskapet vil det være behov for å sørge for at driften av selskapet videreføres til det beste for eierne. Vedlagt er utkast til aksjonæravtale som har til hensikt å sikre et godt samarbeid, forutsigbarhet og sikkerhet for de verdier som kommunen går inn med ved kjøp av aksjer. Selskapet skal fortsette å drive sin kjernevirksomhet som er tjenesterådgivning innen innkjøp og anbudsprosesser. Videre står det i aksjonæravtalen at det er ønskelig å videreutvikle selskapet slik at det kan tilby eierne andre tjenester hvor kommunene finner det hensiktsmessig (f.eks. tjenester som krever spesialkompetanse som f.eks juridisk rådgivning, HMS og andre tekniske tjenester). For å lykkes med dette er det viktig at selskapet har egenkapital og ressurser til å drive utviklingsarbeid i samarbeid med sine eiere. Styremedlemmer til Selskapets styre skal, jfr forslag til aksjonæravtalen og vedtektene, velges ut fra kompetanse og settes sammen på en slik måte at styret kan bistå daglig leder i en profesjonell drift av selskapet. Vesentlige endringer i driften av selskapet avgjøres av generalforsamlingen. Inntil det avholdes en generalforsamling vil det være behov for å etablere et interimsstyre. Dette vil fungere som styre og skal bistå daglig leder i driften av selskapet frem til nytt styre er valgt av generalforsamlingen. Videre skal selskapet ikke ha til formål å gi utbytte til sine eiere, og det skal fakturere sine tjenester slik at disse dekker selskapets driftskostnader. Prisen den enkelte kommune må betale for tjenestene vil variere med den enkelte kommunes del av omsetningen i selskapet, slik at det relativt sett blir rimeligere desto større del av omsetningen en kommune representerer. Inntil videre forlenges eksisterende avtaler inntil nye avtaler er utarbeidet og akseptert av eierne. Det å forlenge dagens avtaler sikrer alle kommuner å videreføre det samme kostnadsnivået som i dag, men på sikt vil det være et mål å få ned kostnadene for alle kommuner. Antall aksjer i selskapet må justeres i forhold til antall eiere. Bakgrunn for dette ligger ønsket om likebehandling, og at antall aksjer skal til enhver tid være fordelt likt mellom aksjonærene. Dette er en jobb som daglig leder og interimsstyre må forberede og gjennomføre frem til første generalforsamling med nye eiere. Oppsummering/konklusjon Det er 13 kommuner som har godkjent intensjonsavtalen om kjøp av aksjene i Abakus AS. Gitt at alle kommuner aksepterer vedlagte kjøpsavtale vil prisen for aksjene pr kommune være kr kroner. I forhold til bevilgningen for aksjekjøp bør det tas høyde for at en eller flere kommuner ikke ønsker å være med videre. Dersom tre kommuner trekker seg vil prisen øke til kr Finansiering av aksjekjøpet gjøres ved bruk av disposisjonsfond Inntil første generalforsamling med nye eiere innstiller rådmann på at følgende personer velges som medlemmer i et interimsstyre: Ola Næsheim Håvard Haug, rådmann i Engerdal En person som velges av kommunene i Nord-Østerdal. Videre gis ordfører fullmakt til å representere Åmot kommune når det avvikles generalforsamlinger i selskapet. Side46

47 A K S J O N Æ R A V T A L E vedrørende ABAKUS AS Side47

48 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG AKSJEKAPITAL FORRETNINGSPLAN LIKEBEHANDLING GENERALFORSAMLING STYRET EMISJON OVERDRAGELSE AV AKSJER DIVERSE BESTEMMELSER AVTALENS OPPHØR LOVVALG OG TVISTER...4 Side48

49 Denne aksjonæravtalen ( Avtalen ) er inngått den [dato] mellom A) Dovre kommune, organisasjonsnummer B) Våga kommune, organisasjonsnummer C) Engerdal kommune, organisasjonsnummer D) Stor-Elvdal kommune, organisasjonsnummer E) Trysil kommune, organisasjonsnummer F) Åmot kommune, organisasjonsnummer G) Alvdal kommune, organisasjonsnummer H) Folldal kommune, organisasjonsnummer I) Os kommune, organisasjonsnummer J) Rendalen kommune, organisasjonsnummer K) Tolga kommune, organisasjonsnummer L) Tynset kommune, organisasjonsnummer M) Røros kommune, organisasjonsnummer ((1) til (4) er i fellesskap benevnt Aksjonærene ), ((1) til (4) er i fellesskap benevnt Partene og hver for seg en Part ), vedrørende utøvelse av aksjeeierrettigheter i Abakus AS, organisasjonsnummer ( Selskapet ). 1. BAKGRUNN OG AKSJEKAPITAL Partene tar sikte på at eierskap i Abakus AS forplikter Aksjonærene til å løse sine innkjøpsfaglige behov i samarbeid med øvrige eierkommuner gjennom Selskapet. Selskapet driver virksomhet innen tjenesterådgivning innen innkjøp, bedriftsrådgivning, styrerådgivning, og alt som naturlig hører med til dette. Selskapets aksjekapital er NOK , fordelt på aksjer, hver pålydende NOK 100. Aksjene er fordelt med en like stor andel på hver av Aksjonærene. 2. FORRETNINGSPLAN Selskapet skal fortsette å drive virksomhet innen tjenesterådgivning innen innkjøp, bedriftsrådgivning, styrerådgivning og alt som naturlig hører med dette. Selskapet skal herunder tilby Aksjonærene innkjøpsfaglig rådgivning. Partene tar sikte på å videreutvikle Selskapet slik at det kan tilby Aksjonærene andre tjenester hvor kommunene finner det hensiktsmessig (f.eks. tjenester som krever spesialkompetanse som f.eks juridisk rådgivning. HMS og andre tekniske tjenester). Side49

50 Videre skal selskapet ikke ha til formål å gi utbytte til sine eiere, og det skal fakturere sine tjenester slik at disse dekker selskapets driftskostnader. Prisen den enkelte kommune må betale for tjenestene vil variere med den enkelte kommunes del av omsetningen i selskapet, slik at det relativt sett blir rimeligere desto større del av omsetningen en kommune representerer. 3. LIKEBEHANDLING Alle Aksjonærene skal behandles likt, i forhold til sitt aksjeinnehav i Selskapet, med mindre noe annet fremgår uttrykkelig av Avtalen, jfr. likevel Avtalens punkt 2 tredje avsnitt. Antall aksjer skal til enhver tid være likt fordelt mellom Aksjonærene. Dette gir Aksjonærene lik stemmeandel i generalforsamlingen. 4. GENERALFORSAMLING Hver aksje skal ha én stemme på generalforsamling i Selskapet. Aksjonærene er enige om at følgende vedtak krever tilslutning fra minst to tredjedeler av aksjene som er representert på generalforsamlingen, i tillegg til de flertallskrav som følger av aksjeloven, for at gyldig vedtak skal anses å foreligge: (a) (b) (c) (d) (e) beslutning om utbytte eller andre utdelinger; kapitalforhøyelse, utstedelse av opsjoner eller andre rettigheter til aksjer, endring av aksjenes rettigheter, innløsning eller gjenkjøp av aksjer og utstedelse, gjenkjøp eller innløsning av konvertible lån, tegningsretter eller andre finansielle instrumenter; endring av vedtektene; notering av Selskapets aksjer på en regulert markedsplass likvidasjon, avvikling eller oppløsning av Selskapet, med mindre slik likvidasjon, avvikling eller oppløsning er påkrevet etter lov; (f) instruks eller anbefaling til styret vedrørende de forhold som nevnt i dette punkt 4. Generalforsamlingen skal velge en valgkomite bestående av én person fra hver region. Valgkomiteen skal i forbindelse med valg til styre foreslå egnet(e) representant(er). 5. STYRET 5.1 Styremedlemmer Selskapet styre skal ha 3-5 medlemmer. Generalforsamlingen utpeker styrets medlemmer, inkludert styrets leder. Styremedlemmer til Selskapets styre skal velges ut fra kompetanse og settes sammen på en slik måte at styret kan bistå daglig leder i en profesjonell drift av selskapet. Vesentlige endringer i driften av selskapet avgjøres av generalforsamlingen. 2 Side50

51 5.2 Styremøter Styret bør møtes minst 4 ganger per år. Innkalling til styremøter skal sendes til alle styremedlemmene minst 14 virkedager før møtet skal avholdes med mindre styremedlemmene samtykker til kortere frist. Innkallingen skal angi sted, dato og klokkeslett samt saksorden for møtet. 6. EMISJON For å styrke driftsgrunnlaget til Selskapet er Aksjonærene positive til å selge/overdra og/eller foreta aksjeemisjon slik at andre kommuner og offentlige eide selskaper kan kjøpe aksjer i Selskapet i den hensikt å kjøpe tjenester fra Selskapet. Ved en emisjon må det påses at samtlige aksjonærer totalt blir eiere av like mange aksjer i Selskapet. 7. OVERDRAGELSE AV AKSJER 7.1 Samtykkekrav ved eierskifte Det er kun anledning til å overdra aksjer til kommuner som forplikter seg til å løse sine innkjøpsfaglige behov i samarbeid med Aksjonærene og gjennom Selskapet. Eierskifte til aksjer krever også skriftlig samtykke fra 2/3 av de øvrige Aksjonærene. 7.2 Forbud mot heftelser Aksjonærene skal ikke pantsette eller på annen måte behefte aksjer i Selskapet. 7.3 Tiltredelse av Avtalen ved eierskifte Den som vil overføre aksjer, skal på forhånd gjøre erververen kjent med Avtalen og skal sørge for at erververen skriftlig tiltrer Avtalen som Aksjonær med virkning fra tidspunktet for ervervet ved å signere tiltredelseserklæringen inntatt som vedlegg 1. 8 DIVERSE BESTEMMELSER 8.1 Endringer av Avtalen Endringer av avtalen krever tilslutning fra to tredjedeler av aksjene i Selskapet. Endringsavtaler skal inngås skriftlig og signeres av alle Partene. 8.2 Vedtekter Avtalen trer i stedet for og erstatter alle (eventuelle) tidligere avtaler mellom Partene vedrørende deres rettigheter og plikter som aksjonærer i Selskapet. Ved uoverensstemmelse mellom vedtektene og Avtalen, går Avtalen foran. Vedtektene for Selskapet er inntatt som vedlegg 2. 3 Side51

52 9 AVTALENS OPPHØR Avtalen skal opphøre dersom Aksjonærer som eier minst to tredjedeler av aksjene beslutter at den skal opphøre. I forhold til en Aksjonær som avhender samtlige av sine aksjer i Selskapet i overensstemmelse med Avtalens bestemmelser, opphører Avtalen når avhendelsen av aksjene er gjennomført. Avtalens opphør skal ikke frita for plikter som er pådratt ved brudd på Avtalen eller på annen måte før opphørstidspunktet. 10 LOVVALG OG TVISTER Avtalen og enhver tvist forbundet med den, er underlagt norsk rett. Dersom det oppstår en tvist mellom Partene om gyldigheten, tolkningen eller gjennomføringen av Avtalen, og tvisten ikke kan løses ved forhandlinger, skal tvisten bringes inn for de ordinære domstoler. Sør-Østerdal tingrett vedtas som verneting. Avtalen er undertegnet i sytten (13) eksemplarer, ett eksemplar til hver av Partene. *** [Dato] Dovre kommune [navn] Tynset kommune [navn] Vågå kommune Engerdal kommune [navn] [navn] Stor-Elvdal kommune [navn] Trysil kommune [navn] 4 Side52

53 Åmot kommune [navn] Alvdal kommune [navn] Folldal kommune [navn] Os kommune [navn] Rendalen kommune [navn] Tolga kommune [navn] Røros kommune [navn] 5 Side53

54 Vedlegg 1 Tiltredelseserklæring Tiltredelseserklæring til aksjonæravtale for Abakus AS 1. BAKGRUNN Aksjonærene i Abakus AS ("Selskapet") inngikk den [dato] avtale som regulerer Aksjonærenes rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet ("Aksjonæravtalen"). I henhold til Aksjonæravtalens punkt 3 skal enhver som erverver aksjer i Selskapet være forpliktet til skriftlig å tiltre Avtalen som Aksjonær, ved å signere denne tiltredelseserklæringen, med mindre vedkommende allerede er part i Aksjonæravtalen. 2. ERKLÆRING OM TILTREDELSE TIL AKSJONÆRAVTALEN Undertegnede som har [ervervet/tegnet] [antall] aksjer i Selskapet, erklærer med dette at jeg/vi trer inn som Part i Aksjonæravtalen med de rettigheter og forpliktelser som tilligger en Aksjonær etter Avtalen. Meddelelser bes sendes til adressen nedenfor: [adresse], Tiltredelsen godkjent og akseptert: [*] AS 6 Side54

55 Vedlegg 2 Vedtekter for Abakus AS 1. Navn Selskapets navn er Abakus AS. 2. Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Engerdal kommune 3. Virksomhet/formål Selskapet skal drive virksomhet innen tjenesterådgivning innen innkjøp, bedriftsrådgivning, styrerådgivning og alt som naturlig hører med dette. 4. Aksjekapital Aksjekapitalen er på kr ,-, fordelt på aksjer pålydende kr 100,-. 5. Styret Styret skal bestå av 3-5 medlemmer, med samme antall personlige varamedlemmer. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Funksjonstiden til styret er 2 år. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Valg på leder og styremedlemmer skal skje etter forslag fra en valgkomité. Generalforsamlingen skal velge en valgkomite bestående av én person fra hver region. 6. Daglig leder Daglig leder ansettes av styret, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. 7. Generalforsamling Den ordinære generalforsamling skal behandle og avgjøre godkjennelse av årsregnskapet, årsberetningen, og andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. Møteinnkalling og saksliste skal sendes eierkommunene v/rådmannen samtidig med innkallingen. Protokoll etter generalforsamlingen skal sendes eierkommunene v/rådmannen så snart den er undertegnet. Skriftlig beslutningsgrunnlag i saker som skal behandles skal normalt foreligge [6] uker før møtet. 8. Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. 9. Krav til aksjonærer Aksjer i selskapet kan kun innehas av kommuner som også må tiltre aksjonæravtalen. 10. Aksjeloven For øvrig gjelder aksjelovens bestemmelser til enhver tid. 7 Side55

56 AVTALE OM OVERDRAGELSE AV AKSJER I ABAKUS AS mellom Ola Næsheim som selger (Selger) og Dovre kommune, organisasjonsnummer Våga kommune, organisasjonsnummer Engerdal kommune, organisasjonsnummer Stor-Elvdal kommune, organisasjonsnummer Trysil kommune, organisasjonsnummer Åmot kommune, organisasjonsnummer Alvdal kommune, organisasjonsnummer Folldal kommune, organisasjonsnummer Os kommune, organisasjonsnummer Rendalen kommune, organisasjonsnummer Tolga kommune, organisasjonsnummer Tynset kommune, organisasjonsnummer Røros kommune, organisasjonsnummer som kjøpere (Kjøper) Side56

57 INNHOLD 1. BAKGRUNN OVERDRAGELSE AV AKSJER KJØPESUM KJØPERS FORUTSETNINGER FOR GJENNOMFØRING AV TRANSAKSJONEN OVERTAKELSE OG OVERTAKELSESDATO SELGERS FORPLIKTELSER VED OVERTAKELSE KJØPERS FORPLIKTELSER VED OVERTAKELSE SELSKAPETS DRIFT I PERIODEN FRA UNDERTEGNING TIL OVERTAKELSE SELGERS GARANTIER VIRKNINGENE VED BRUDD PÅ GARANTIENE MV DIVERSE BESTEMMELSER LOVVALG OG TVISTELØSNING...8 Vedlegg: Vedlegg 1 Vedtekter for Selskapet Vedlegg 2 Firmaattest for Selskapet Vedlegg 3 Selskapets årsregnskap for 2013 Vedlegg 4 Selskapets balanse pr Vedlegg 5 Fast eiendom - skjøte Vedlegg 6 Fast eiendom - målebrev Vedlegg 7 Heftelser i eiendeler og rettigheter Vedlegg 8 Lønns- og arbeidsbetingelser for samtlige ansatte i Selskapet mv Vedlegg 9 Informasjon om Selskapets pensjonsordning Vedlegg 10 Selskapets vesentlige kontrakter 2 Side57

58 Denne aksjekjøpsavtalen (Avtalen) er inngått [dato] mellom: (i) Ola Næsheim, fødselsnummer (Selger); og (ii) med kommunene: A) Dovre kommune, organisasjonsnummer B) Våga kommune, organisasjonsnummer C) Engerdal kommune, organisasjonsnummer D) Stor-Elvdal kommune, organisasjonsnummer E) Trysil kommune, organisasjonsnummer F) Åmot kommune, organisasjonsnummer G) Alvdal kommune, organisasjonsnummer H) Folldal kommune, organisasjonsnummer I) Os kommune, organisasjonsnummer J) Rendalen kommune, organisasjonsnummer K) Tolga kommune, organisasjonsnummer L) Tynset kommune, organisasjonsnummer M) Røros kommune, organisasjonsnummer (Kjøper) vedrørende overdragelse av aksjer i Abakus AS, organisasjonsnummer (Selskapet). Kjøper og Selger angitt ovenfor under (i) og (ii) betegnes i fellesskap som Partene og hver for seg Part. 1. BAKGRUNN Selskapet driver virksomhet innen tjenesteyting innenfor områdene innkjøp, bedriftsrådgivning, styrerådgivning, og alt som naturlig hører med til dette. Selskapet har en aksjekapital på NOK fordelt på aksjer á NOK 100 Selger eier samtlige aksjer i Selskapet (Aksjene). Selger ønsker å selge samtlige Aksjer, og Kjøper ønsker å erverve samtlige Aksjer. Partene har på denne bakgrunn inngått denne Avtale som fastsetter de nærmere vilkår for aksjeoverdragelsen (Transaksjonen). 3 Side58

59 2. OVERDRAGELSE AV AKSJER Selger overdrar Aksjene til Kjøper fri for heftelser og på de vilkår som fremgår av Avtalen. 3. KJØPESUM Kjøpesummen for Aksjene utgjør NOK (Kjøpesummen). I tillegg gis selger anledning til å ta ut et ordinært utbytte fra selskapet i 2014 på samme nivå som 2013 maksimalt kr ,-. 4. KJØPERS FORUTSETNINGER FOR GJENNOMFØRING AV TRANSAKSJONEN Kjøpers plikt til å gjennomføre Transaksjonen er betinget av at følgende forhold er oppfylt: (i) (ii) (iii) (iv) (v) samtykke til gjennomføring av Transaksjonen fra Selskapets vesentlige medkontrahenter er innhentet i den grad dette er nødvendig, uten vilkår av betydning; at ingen vesentlig negativ endring i Selskapets finansielle stilling, virksomhet eller resultater har inntrådt i perioden mellom dato for signering av Avtalen og Overtakelsesdato; at kjøpers due diligence-gjennomgang av Selskapet ikke har avdekket forhold av vesentlig negativ betydning for Transaksjonen; at det ikke foreligger brudd på de garantier som Selger har stilt i denne Avtalen; og at Selger i ethvert vesentlig henseende har oppfylt alle de forpliktelser som Selger i henhold til denne Avtale skal ha oppfylt på eller forut for Overtakelsesdato. 5. OVERTAKELSE OG OVERTAKELSESDATO Avtalen gjennomføres ved at Kjøper blir eier av Aksjene og Selger mottar Kjøpesummen (Overtakelse). Overtakelsen skal finne sted innen den klokken 12:00 (Overtakelsesdato), med regnskapsmessig virkning 1. januar SELGERS FORPLIKTELSER VED OVERTAKELSE Ved Overtakelsen skal Selger: (i) (ii) (iii) Overlevere til Kjøper oppdatert aksjeeierbok i Selskapet, der det fremgår at Kjøper er eier av Aksjene, at Aksjene er fri for heftelser og at Aksjene tilsvarer 100 % av aksjene i Selskapet. Selger skal påse at hver av kjøperne blir oppført med like mange aksjer i aksjeeierboken. Fremlegge bekreftet kopi av styrevedtak i Selskapet der overføringen av Aksjene til Kjøper godkjennes. Sørge for at de styremedlemmene i Selskapet som ikke lenger skal fortsette å være styremedlemmer i Selskapet, skriftlig bekrefter at de trekker seg som styremedlemmer i Selskapet med virkning fra Overtakelsesdato og erklærer at de ikke har noe utestående krav mot Selskapet. 4 Side59

60 (iv) Stiller seg til disposisjon for selskapet og bistår i den daglige driften i en overgangsfase 7. KJØPERS FORPLIKTELSER VED OVERTAKELSE Ved Overtakelsesdato skal Kjøper betale Kjøpesummen til Selgers bankkonto i Tolga OS Sparebank. 8. SELSKAPETS DRIFT I PERIODEN FRA UNDERTEGNING TIL OVERTAKELSE Selger skal påse at Selskapet, i perioden fra undertegning av Avtalen og frem til Overtakelse finner sted, drives på vanlig måte i samsvar med nåværende praksis i Selskapet, herunder at Selskapet ikke vil inngå, endre eller terminere vesentlige avtaler eller gjennom nye avtaler pådra seg gjeld eller andre ensidig- og/eller gjensidige bebyrdende forpliktelser, utover normal forvaltning i Selskapet. Selger skal videre påse at Selskapet avstår fra betaling av utbytte eller foretar andre utdelinger til dets aksjonærer og/eller tredjemenn, ut over det som følger av punkt 3 ovenfor. 9. SELGERS GARANTIER Selger garanterer per tidspunktet for inngåelsen av denne Avtalen og per Overtakelsesdato at: 9.1 Selskapet og Selger (i) (ii) Selskapet er lovlig opprettet og registrert i Foretaksregisteret og i andre relevante myndighetsregistre. Selskapets vedtekter er identiske med vedtekter vedlagt som vedlegg 1. Gjeldende firmaattest er vedlagt som vedlegg 2. Selger har nødvendig myndighet og fullmakt til å signere og gjennomføre denne Avtalen og til å utføre sine forpliktelser under denne. 9.2 Aksjene (i) (ii) (iii) (iv) (v) Selskapet har en aksjekapital på NOK og aksjene er fullt innbetalt. Aksjene utgjør samtlige aksjer som er utstedt av Selskapet. Selger eier og overdrar Aksjene fri for heftelser og begrensninger av enhver art. Verken Selger eller Selskapet har utferdiget noen form for finansielle instrumenter som gir rettigheter til tegning eller kjøp av aksjer i Selskapet. Selger ikke har krav mot Selskapet eller rettigheter i forhold til Selskapet. Det ikke foreligger avtaler mellom Selskapet og Selger eller Selgers nærstående (som definert i aksjeloven 1-5), utover de som angitt i vedlegg Virksomheten etter siste balansedato (i) Selskapets virksomhet etter den siste balansedatoen har begrenset seg til det normale for Selskapet. 5 Side60

61 9.4 Regnskap (i) (ii) Selskapets reviderte årsregnskap for 2013, jf. vedlegg 3 og 4 (Regnskapene) er korrekte og gir et rettvisende bilde av Selskapets eiendeler, forpliktelser og resultat per den aktuelle dato og for den aktuelle periode. Regnskapet er ført i henhold til regnskapsloven og reglene om god regnskapsskikk, slik disse er redegjort for i regnskapet. Selskapet ikke har gjeld eller forpliktelser utover det som fremgår av Regnskapene. 9.5 Skatt (i) (ii) Selskapet har til rett tid innlevert sine selvangivelser, merverdiavgiftsoppgaver og andre pliktige oppgaver og opplysninger til relevante myndigheter, og disse oppgavene og opplysningene er korrekte og fullstendige. Selskapet har betalt, eller foretatt avsetning til betaling av skatter og avgifter som er eller vil bli betalbare i henhold til de oppgaver Selskapet har inngitt til skattemyndighetene. 9.6 Garantier og andre sikkerhetsstillelser (i) Selskapet ikke har stilt finansielle garantier eller andre sikkerheter som ikke fremgår av Selskapets regnskaper. 9.7 Immaterielle rettigheter (i) Selskapet besitter alle eier- og disposisjonsrettigheter til alle immaterielle rettigheter med tilknytning til eller betydning for Selskapet eller dets virksomhet, og Selskapets virksomhet krenker ikke immaterielle rettigheter tilhørende tredjemann. 9.8 Fast eiendom (i) Selskapet eier en fast eiendom med nærmere detaljer som angitt i vedlegg 5 og Eiendeler (i) (ii) (iii) Selskapet har eiendomsrett til alle eiendeler som benyttes i virksomheten. Ingen av Selskapets eiendeler eller rettigheter er beheftet med heftelser, utover det som fremgår av vedlegg 7. Selskapets driftsutstyr, inventar og andre eiendeler er normalt godt vedlikeholdt, og med hensyn til alder i normal god stand Forsikringer (i) (ii) Selskapet har tegnet forsikringer i samsvar med gjeldende lovgivning og alminnelig praksis for den aktuelle type virksomhet. Det foreligger ikke uoppgjorte forsikringssaker i Selskapet, og Selger kjenner ikke til forhold som vil føre til slike saker Ansatte og konsulenter (i) (ii) Det er gitt riktig og fullstendig informasjon om navn, lønn og vilkår for øvrig for alle ansatte og konsulenter i Selskapet i samsvar med vedlegg 7. Ingen av Selskapets ansatte, med unntak av de personer som er listet i vedlegg 7, har i løpet av de siste 6 måneder blitt sagt opp, selv sagt opp, eller indikert at de vil si opp sin stilling. Det foreligger ingen tvister mellom Selskapet og ansatte, konsulenter eller styremedlemmer, og heller ingen arbeidskonflikter så langt Selger kjenner til. 6 Side61

62 9.12 Pensjon (i) (ii) (iii) (iv) En fullstendig oversikt over individuelle og kollektive pensjonsordninger og -avtaler for de ansatte i Selskapet fremgår av vedlegg 9. Pensjonsordningen(e) er etablert og praktisert i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning, herunder lov om obligatorisk tjenestepensjon av 21. desember 2005 nr. 124 og lov om foretakspensjon av 24. mars 2000 nr. 16 eller innskuddspensjon av 24. november 2000 nr. 81. Forfalt innskudd eller premie til pensjonsordningen(e) er fullt ut betalt. I tiden etter tidspunktet for siste aktuarberegning har det ikke inntruffet hendelser av betydning for pensjonsordningen(e) Kontrakter og kundeforhold (i) (ii) (iii) (iv) (v) Selskapets vesentlige kontrakter som er listet opp i vedlegg 10 er gyldig inngått, ikke sagt opp, og Selskapet har ikke mottatt melding om oppsigelse eller heving av disse avtalene. Selskapets vesentlige kontrakter som er listet opp i vedlegg 10. inneholder ikke change of control -klausuler eller lignende bestemmelser som gir medkontrahenten rett til å heve, si opp, reforhandle eller kreve erstatning eller annen form for kompensasjon ved gjennomføring av Transaksjonen. Det foreligger ikke ved undertegning av denne Avtale uoppgjorte skriftlige reklamasjoner fra kunder som gir grunnlag for krav mot Selskapet Det foreligger ikke kontraktsbrudd av betydning fra Selskapets side i relasjon til inngåtte kontrakter, og Selger kjenner ikke til at det foreligger kontraktsbrudd av betydning fra andre parter til Selskapets kontrakter. Selskapets kontrakter og tilbud er inngått eller gitt på ordinære forretningsmessige betingelser ( armlengdesprinsippet ) på avtaletidspunktet i samsvar med løpende virksomhet Rettssaker, tvister og forholdet til det offentlige (i) Selskapet er ikke involvert i rettssaker eller andre tvister for de ordinære domstoler, for noen voldgiftsrett eller i forhold til myndighetene, og Selger er ikke kjent med at det er grunn til å forvente at det vil oppstå rettssaker eller tvister som nevnt ovenfor. Selger har informert om KOFA sak på Tynset. I den forbindelse er det et mulig krav på positiv kontraktsinteresse på et oppdrag 1,3 MNOK ekskl mva. Dette dekkes, etter det Selger har opplyst, eventuelt av selskapets «tabbeforsikring» Tillatelser, lovgivning m.v. (i) (ii) Selskapet innehar alle offentlige tillatelser og godkjennelser som er nødvendig for dets virksomhet, og det ikke foreligger anmerkninger eller innsigelser i tilknytning til Selskapets virksomhet eller øvrige driftsforhold. Selskapets virksomhet drives overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og myndighetsvedtak Informasjon m.v (i) (ii) Kjøper er gitt fullstendig informasjon om alle vesentlige forhold som Selger eller Selskapet kjenner eller burde kjenne til, og som er eller kan være av vesentlig betydning for Kjøpers verdivurdering av Aksjene, eller for Kjøpers forutsetninger for erverv av Aksjene. Videre garanterer Selger at den informasjon som er gitt til Kjøper er korrekt og ikke misvisende. 7 Side62

63 10. VIRKNINGENE VED BRUDD PÅ GARANTIENE MV 10.1 Dekning av økonomisk tap Selger skal erstatte ethvert økonomisk tap Kjøper eller Selskapet påføres som følge av brudd på de garantier som fremgår av punkt 9 eller som følge av brudd på Selgers forpliktelser etter denne Avtale for øvrig. Kjøper skal bare kunne fremsette krav som følge av garantibrudd eller som følge av brudd på Selgers forpliktelser etter denne Avtale for øvrig når det akkumulerte tap som følge av slikt brudd overstiger NOK Dersom slik terskel er overskredet, skal tap imidlertid dekkes fra første krone. Ved beregningen kan Kjøper kun ta med enkeltposter som overstiger NOK i tap. Selgers totale ansvar for garantibrudd og for brudd på Selgers forpliktelser etter denne Avtale for øvrig er begrenset til NOK Tap skal beregnes netto etter fradrag for eventuelle skatte- og avgifts besparelser som Kjøper eller Selskapene vil kunne nyttiggjøre seg Frister for krav med grunnlag i brudd på garantier Kjøper taper retten til å gjøre garantibrudd etter punkt 9 gjeldende dersom Kjøper ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget garantibruddet, gir Selger melding om at garantibruddet vil bli gjort gjeldende og hva garantibruddet består i. Med unntak av erstatning som følge av skatte- og avgiftskrav, kan erstatningskrav basert på garantibrudd ikke fremsettes senere enn 12 måneder etter Overtakelse. For krav knyttet til etterberegning av skatter og avgifter er fristen DIVERSE BESTEMMELSER 11.1 Overdragelse av rettigheter Selgers og Kjøpers rettigheter og forpliktelser under denne Avtalen kan ikke overdras med mindre henholdsvis Kjøper eller Selger samtykker Omkostninger Hver av Partene dekker sine respektive kostnader i forbindelse med denne Avtalen og gjennomføring av Transaksjonen for øvrig. Selskapet skal ikke belastes kostnader i denne forbindelse Endringer Endringer og tilføyelser til Avtalen skal være skriftlige og undertegnet av begge Parter Bindende avtale Det er ikke inngått bindende kjøpekontrakt før avtalen er signert av samtlige parter. 12. LOVVALG OG TVISTELØSNING Avtalen og enhver tvist forbundet med den, er underlagt norsk rett. 8 Side63

64 Partene vedtar Sør-Østerdal tingrett som rett verneting i forbindelse med enhver tvist som oppstår i forbindelse med denne Avtale. **** Avtalen er undertegnet i 13 eksemplarer, ett eksemplar til hver av Kjøperne og ett eksemplar til Selger. [sted], [dato] SELGER: Ola Næsheim KJØPER: Tynset kommune Dovre kommune [navn] [navn] Vågå kommune Engerdal kommune [navn] [navn] Stor-Elvdal kommune Trysil kommune [navn] [navn] Åmot kommune Alvdal kommune 9 Side64

65 [navn] [navn] Folldal kommune Os kommune [navn] [navn] Rendalen kommune Tolga kommune 10 Side65

66 Rådmannen Vår ref.: 2012/ Saksbehandler: Jan Inge Røe 13111/2014 Arkiv: 614 Dato: Gymbygget - godkjenning av salg Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 15/5 Formannskapet /4 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 E-post korrespondanse - Kjøp av gymbygget 2 Oppdragsbrev Statsbygg fra Høgskolen i Hedmark 3 Verditakst gymbygget Verdivurdering av tomt gnr 8 bnr 22 - Telthusveien Avvikling av leieforhold ved tømmerbygget fra Høgskolen i Hedmark 6 Kart gnr 8 bnr 22 7 Kjøp av gymbygget Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune selger til Statsbygg del av gnr 8 bnr 22 «gymbygget», tomt med gul farge i vedlagte kart (vedlegg 6), skravert område beholdes av Åmot kommune. For eiendommen betales kr ,- + omkostninger. Det er en forutsetning for salget at kjøper besørger sanering av påstående bygg på eiendommen innen en frist på 2 år fra tidspunkt for undertegnelse av kjøpekontrakt av begge parter. Det er videre en forutsetning at område hvor bygget står blir omgjort til et grøntområde i påvente av eventuelt nytt bygg innenfor gjeldende reguleringsplan. I forbindelse med sanering av bygget er kjøper forpliktet til å besørge og bekoste omlegging av fjernvarmesentral, fiberbredbåndsentral samt strøm i samarbeid med henholdsvis Rena Fjernvarme AS, Eidsiva Bredbånd AS og Eidsiva Energi AS. All risiko og kostnader forbundet med eiendommen går over på kjøpers hånd ved underskrift av kjøpekontrakt. Side66

67 Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Åmot kommune selger til Statsbygg del av gnr 8 bnr 22 «gymbygget», tomt med gul farge i vedlagte kart (vedlegg 6), skravert område beholdes av Åmot kommune. For eiendommen betales kr ,- + omkostninger. Det er en forutsetning for salget at kjøper besørger sanering av påstående bygg på eiendommen innen en frist på 2 år fra tidspunkt for undertegnelse av kjøpekontrakt av begge parter. Det er videre en forutsetning at område hvor bygget står blir omgjort til et grøntområde i påvente av eventuelt nytt bygg innenfor gjeldende reguleringsplan. I forbindelse med sanering av bygget er kjøper forpliktet til å besørge og bekoste omlegging av fjernvarmesentral, fiberbredbåndsentral samt strøm i samarbeid med henholdsvis Rena Fjernvarme AS, Eidsiva Bredbånd AS og Eidsiva Energi AS. All risiko og kostnader forbundet med eiendommen går over på kjøpers hånd ved underskrift av kjøpekontrakt. Bakgrunn I sak 10/63 til formannskapet og 10/92 til kommunestyret ble Kommunale eiendommer, bygg og anlegg vurdering av salg, avhending og alternativ bruk behandlet. Vedtak i kommunestyret , lyder: 1. Rådmannen gis i oppdrag å starte en prosess med tanke på avhending av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i henhold til vedlegg 2. Prosedyrebeskrivelsen i vedlegg 1 brukes i prosessen. Bygg nr. 5 og nr. 10 i vedlegg 2, selges ikke. 2. Salg skal endelig godkjennes av kommunestyret. 3. Salgsinntekter skal prioriteres til vedlikeholds- og ENØK-prosjekter innenfor kommunale eiendommer, bygg og anlegg. Gymbygget ved høgskolen er ett av de byggene som har vært vurdert solgt i denne prosessen. Det har vært dialog mellom administrasjonen i Åmot kommune og Høgskolen i Hedmark i forhold til en ønsket utvikling ved Campus Rena. 21. august 2012 ble det utformet et oppdragsbrev til Statsbygg fra Høgskolen i Hedmark (vedlegg 2). I dette oppdragsbrevet ønsket HIHM å se på muligheten for å innlemme gymbygget i Campus Rena. HIHM ønsker å rive gymbygget og planere området gjennom å etablere gressplen og parkeringsplasser. Dette vil forskjønne området og berede grunnen for eventuell ny utnyttelse på Campus i form av hybler, undervisningsfasiliteter. Åmot kommune har opparbeidet og etablert ny parkeringsplass mellom ringvei og ballbinge. Denne plassen er tilbudt til Høgskolen gjennom en skriftlig avtale. Side67

68 Vurderinger Fra oppdragsbrevet ble sendt til Statsbygg i august 2013 frem til juni 2013 ble det avholdt flere møter mellom Statsbygg, Høgskolen og Åmot kommune. I epost av 18. juni 2013 (vedlegg 1) kommer Statsbygg med et endelig tilbud til Åmot kommune om overtakelse av Gymbygget, tilbudet lyder; På denne bakgrunn tilbyr Statsbygg å kjøpe eiendommen gnr 8 bnr 22 i Åmot kommune for kr ,- og at Statsbygg står for riving av bygningen og omlegging av bredbånd, fjernvarmesentral og strøm som nevnt over. Eiendommen overtas etter nærmere avtale. Budet bekreftes via epost datert 22. januar 2015 (vedlegg 7). Det er samme forbehold i budet nå som av 18. juni 2013; Det tas forbehold om godkjennelse av kjøpet fra administrerende direktør i Statsbygg, samt finansiering og godkjennelse fra vår kunde (HIHM). Til grunn for de vurderinger som Statsbygg har gjort foreligger det takst (vedlegg 3) på gymbygget samt en vurdering av tomteverdien (vedlegg 4), begge fra august I taksten fremkommer det en markedsverdi på gymbygget på kr ,-. I sammendraget til denne bekreftes det at planløsning, overflater og innredning for det vesentligste er umoderne og upraktisk, selv om deler er oppgradert og modernisert. Bygningen bærer preg av mangelfullt vedlikehold og det må forventes store ombyggingskostnader ved nye leietakere. Bygningen inneholder også arealer som det vurderes å være vanskelig å leie ut. Samtidig vurderer takstmannen det dit at eiendommen kan omsettes for den kapitaliserte verdien. I verdivurderingen av tomten er det lagt til grunn at gymbygget rives og at tomten deretter kan utnyttes til et bygg med en grunnflate på 727 kvm. I vurderingen er det stipulert med et bygg over 4 etasjer, sokkeletasje/kjeller, første etasje, andre etasje og loft (leiligheter i andre etasje og loft). Vurdert tomtebelastning i sum for alle etasjer er kr ,- til fratrekk fra denne, kommer kostnader ved rivning som takstmann har vurdert til kr ,- som gir en verdi på hele tomten på kr ,-. I konklusjonen vurderes eiendommen til en markedsverdi på kr ,-, dette er basert på en avrundet pris pr kvm tomteareal på kr 450,- for samlet areal på 2.427,5 kvm. Bakgrunnen for at budet ikke er høyere baseres på en forutsetning om at bygget skal rives og at det skal opparbeides som et grøntområde i påvente av et eventuelt nybygg innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser; offentlig formål. Basert på erfaringstall anslår Statsbygg rivekostnadene til å være ca 1,6 mill. I tillegg kommer kostnader i forbindelse med omlegging av fjernvarmesentral som ligger i kjeller i bygget på ca kr 0,2 mill og flytting og omlegging av infrastruktur Eidsiva Bredbånd på ca kr 0,25 mill. Tømmerbygg og Biblioteket får forsyning av strøm fra Gymbygget, dette er også noe som må legges om og de antar en kostnad på det til ca 0,1 mill. Statsbygg er uenig med takstmannen at det skal beregnes tomtebelastning på bygging av leiligheter i 2. etasje og loft. Dette har de også drøftet med høgskolen. De er også uenige i kostnadene som takstmann har stipulert til kostnader ved sanering. I den dialogen som Åmot kommune har hatt mot Høgskolen og Statsbygg har vår bekymring vært i forhold til en fremtidig bruk av tømmerbygget. Tømmerbygget har blitt leid ut til Høgskolen i Hedmark. Det ble inngått en leieavtale i 2001 for leie av tømmerbygg og administrasjonsbygg inkl. gymnastikksal. Denne avtalen utløp i 2005 og det har ikke blitt inngått ny avtale. Høgskolen har imidlertid disponert bygget siden og har dekket utgifter til strøm og fjernvarme. Utvendig vedlikehold har ligget til huseier. I brev av 4. desember 2014 velger Høgskolen i Hedmark å si opp sin bruk av tømmerbygget (vedlegg 5). Bakgrunnen for denne oppsigelsen er at tømmerbygget ikke har en bygningsmessig eller teknisk standard som gjør bygget egnet for høgskolens behov. Bygget har for mange begrensninger for bruk i moderne undervisning at det ikke er egnet for de fremover. De mener også at det ikke vil være fornuftig bruk av ressurser å foreta ombygninger for å bedre utnyttelsesgraden. Side68

69 Høgskolen erkjenner samtidig at eksisterende bygningsmasse bort i mot er helt utnyttet og med det har de en timeplan-logistikk som er krevende. I forbindelse med den dialog som har vært mot høgskolen i forbindelse med salg av gymbygget har administrasjonen hatt et ønske om å komme frem til en enighet på fremtidig bruk av tømmerbygget før et eventuelt salg av gymbygget gjennomføres. Dette har det ikke vært mulig å få til og brev av 4. desember fra høgskolen er den endelige beslutningen fra deres side. Gymbygget er i dag i en tilstand som Åmot kommune som eier ikke ser seg i stand til å ta tilstrekkelig vare på. Bygget ligger i et område som er regulert til offentlig formål og det legger da noen begrensninger på utnyttelse. Gymbygget står i hovedsak tom hele året med unntak av at det brukes til overnatting i forbindelse med Birken. Tilstanden er slik at en sanering sannsynligvis er det beste alternativet. Det vil berede grunnen til en ny og funksjonell utnyttelse. I påvente at eventuelle nye bygninger må det forutsettes at det blir laget til et grøntområde som forskjønner høgskoleområdet og som gjør området mer tiltalende mot Tollef Kildes gate. Alternativet til et salg til Statsbygg og sanering av bygget er at eiendommen legges ut for salg på det åpne marked. Det er ønskelig fra administrasjonen sin side at eiendommen blir utnyttet til det beste for høgskolen innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. Vi ser ikke at det er andre aktører som kan ivareta den rollen da det er Statsbygg som sørger for utbygging til høgskoleformål. I et direktesalg til Statsbygg hvor kommunen unnlater å legge ut eiendommen for salg på det åpne marked, må en legge til grunn forutsetningene for et salg. I dette tilfellet vil Statsbygg også være en ikke-kommersiell aktør og at det dermed ikke er noen plikt til å følge reglene om salg av offentlig eiendom. Bygget skal saneres og de kostnader som Statsbygg har stipulert, og som de må dekke, beløper seg til i sum på kr ,- i tillegg til budet på kr ,-. Sett opp i mot verdivurdering på kr ,- for tomt samt kr ,- for bygget kan et direktesalg til Statsbygg forsvares. I tillegg til selve budet må det legges til en forutsetning om at området kun kan benyttes til grøntområde i påvente av et eventuelt nytt bygg til høgskoleformål. Konklusjon Administrasjonen er av den oppfatning at den beste løsningen er å selge gymbygget til Statsbygg for å berede grunnen for en ny bygning som skal benyttes til høgskoleformål. Det vil være med på å forskjønne området og åpner høgskoleområdet mot Tollef Kildes gate. I påvente av et nytt bygg vil dette være en god løsning for alle parter. Rådmannen innstiller derfor på følgende forslag til vedtak: Åmot kommune selger til Statsbygg del av gnr 8 bnr 22 «gymbygget», tomt med gul farge i vedlagte kart (vedlegg 6), skravert område beholdes av Åmot kommune. For eiendommen betales kr ,- + omkostninger. Det er en forutsetning for salget at kjøper besørger sanering av påstående bygg på eiendommen innen en frist på 2 år fra tidspunkt for undertegnelse av kjøpekontrakt av begge parter. Det er videre en forutsetning at område hvor bygget står blir omgjort til et grøntområde i påvente av eventuelt nytt bygg innenfor gjeldende reguleringsplan. I forbindelse med sanering av bygget er kjøper forpliktet til å besørge og bekoste omlegging av fjernvarmesentral, fiberbredbåndsentral samt strøm i samarbeid med henholdsvis Rena Fjernvarme AS, Eidsiva Bredbånd AS og Eidsiva Energi AS. Side69

70 All risiko og kostnader forbundet med eiendommen går over på kjøpers hånd ved underskrift av kjøpekontrakt. Side70

71 Fra: Sendt: 18. juni :41 Til: Jan Inge Røe Kopi: Tarald.Eng- Dag Hoffmann; Marving Pedersen; Randi Dørum; Espen Andre Kristiansen; Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei Viser til møte og tidligere korrespondanse vedrørende kjøp av gymbygget. Statsbygg har hatt en ny gjennomgang av fremlagt takst på eiendommen samt kostnader for riving av bygg og div omlegginger, og fastholder det vi har skissert i tidligere mail. Dette lyder som følger: «Statsbygg har vurdert de takstene som foreligger på eiendommen og er av den oppfatning at taksten på kr 2,5 mill er for høy. Tomtens størrelse er på 2 427,5 m2 og dette gir en kjøpesum på kr 1030,- pr kvm. Tomten er regulert til offentlig formål, og vi kan ikke se noen grunn til at det da skal beregnes tomtebelastning på kr 1500,- basert på bygging av leiligheter i 2. etg/loft slik det er gjort i taksten. Det følger av reguleringsbestemmelsene at det på område for offentlig bebyggelse kan oppføres/innredes boliger når dette etter bygningsrådets skjønn er nødvendig for driften av høgskolen, unntatt i 1. etasje mot Tollef Kildesgate. Det er således ikke lagt opp til boligutbygging i vanlig forstand på dette offentlige arealet. Vi har drøftet dette med Høgskolen, og de sier at det ikke er sannsynlig at det vil være behov for å bygge bolig til drift av høgskolen slik reguleringsplanene åpner for. Hvis det legges til grunn en tomtebelastning på kr 1000,- også for 2. etg og loft, gir dette en samlet verdi på kr ,-. Vi mener også at kostnadene ved riving at eksisterende bygg samt tilknytning av fjernvarme og bredbåndssentral som er satt til kr ,- i taksten, er for lavt anslått. Når det gjelder riving innebærer det en usikkerhet mht at det ikke er kartlagt om det finnes miljøgifter, PCB eller annet. Basert på erfaringstall vil vi anslå rivekostnadene til ca 1,6 mill. Vi har innhentet erfaringstall fra Rena Fjernvarme, og disse tilsier at omlegging av fjernvarmesentral vil komme på ca kr ,-. Når det gjelder flytting og omlegging av infrastruktur i forbindelse med Eidsiva bredbånd har vi erfaringstall som tilsier at dette vil bli en kostnad på rundt ,-. Tømmerbygget og Biblioteket får forsyning av strøm fra Gymbygget, dette er noe som må legges om og her vi vi anta at dette kan bli en kostnad på ca kr ,-.» I tillegg kommer kostnad til prosjektledelse på ca kr ,-. Åmot kommune har gjort det klart at dere ikke ønsker å ha noen risiko knyttet til riving av bygget og omlegging av teknisk infrastruktur, men heller vi ha et lavere bud på eiendommen. Basert på tallene over, har vi kommet til at det er liten verdi igjen av eiendommen dersom Statsbygg skal påta seg kostnadene for sanering av bygget samt de tekniske omlegginger som er nødvendige, samt den risiko som foreligger ift miljøgifter mv. På denne bakgrunn tilbyr Statsbygg å kjøpe eiendommen gnr 8 bnr 22 i Åmot kommune for kr ,- og at Statsbygg står for riving av bygningen og omlegging av bredbånd, fjernvarmesentral og strøm som nevnt over. Eiendommen overtas etter nærmere avtale. Det tas forbehold om godkjennelse av kjøpet fra administrerende direktør i Statsbygg, samt finansiering og endelig godkjennelse fra vår kunde HiHm. Vi bistår gjerne med utforming av kjøpekontrakt. Side71

72 Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge Seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Jan Inge Røe Sendt: 30. april :26 Til: Bugge, Mette Bahr Kopi: Walle, Leif Harald; Eljarbø, Andrea V. Simensen; Eng-Øvermo, Tarald; Dag Hoffmann; Marving Pedersen; Randi Dørum; Espen Andre Kristiansen Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei, Takk for et hyggelig og konstruktivt møte i dag. Som avtalt oversender jeg en oppsummering av hvilke krav og hvilken forventning vi har til et mulig salg av gymbygget. Åmot kommune har hverken kapasitet eller økonomiske ressurser til å gjennomføre anbudsprosess på riving og sanering av eiendommen. Vi ønsker imidlertid en positiv utvikling av området og imøteser derfor et bud på kjøp av gymbygg med tilhørende eiendom «as is», det vil si at Statsbygg påtar seg all risiko i forhold til rivningskostnad, flytting/omlegging av fjernvarme og infrastruktur fibernett. Til grunn for et bud brukes tidligere oversendt takst. Åmot kommune vil parallelt med denne prosessen gå i en dialog med Høyskolen i Hedmark for å diskutere utvikling av høyskoleområdet for øvrig. Imøteser et bud på eiendommen. Fra: Jan Inge Røe [mailto:janinge.roe@amot.kommune.no] Sendt: 5. april :11 Til: Bugge, Mette Bahr; Nils Kvilvang Kopi: Walle, Leif Harald; Eng-Øvermo, Tarald; Dag Hoffmann; Marving Pedersen Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei, Side72

73 Viser til henvendelser i sakens anledning. Åmot kommune ønsker med dette å invitere beslutningstagere i Statsbygg og Høyskolen i Hedmark, Campus Rena til et møte for å diskutere en eventuell overtagelse av gymbygget på Rena. Vi vil i dette møtet bringe på banen en diskusjon om en fremtidig utvikling av hele høyskoleområdet. Fra Åmot kommune vil Dag Hoffmann (virksomhetsleder tekniske tjenester), Marving Pedersen (kommunal eiendom) og Jan Inge Røe (Næringssjef)stille på møte. Første anledning for et møte fra vår side er mandag 29.4 kl. 09:00 alternativt tirsdag 30.4 kl. 12:00. Møtet kan avholdes hos oss alternativt i høyskolens lokaler hvis ønskelig. Imøteser en tilbakemelding. God helg Fra: Bugge, Mette Bahr Sendt: 11. januar :22 Til: 'Jan Inge Røe'; 'Tor Yngve Johnsen' Kopi: Walle, Leif Harald; Eng-Øvermo, Tarald Emne: Kjøp av Gymbygget Hei, viser til ovennevnte sak. Statsbygg har vurdert de takstene som foreligger på eiendommen og er av den oppfatning at taksten på kr 2,5 mill er for høy. Tomtens størrelse er på 2 427,5 m2 og dette gir en kjøpesum på kr 1030,- pr kvm. Tomten er regulert til offentlig formål, og vi kan ikke se noen grunn til at det da skal beregnes tomtebelastning på kr 1500,- basert på bygging av leiligheter i 2. etg/loft slik det er gjort i taksten. Det følger av reguleringsbestemmelsene at det på område for offentlig bebyggelse kan oppføres/innredes boliger når dette etter bygningsrådets skjønn er nødvendig for driften av høgskolen, unntatt i 1. etasje mot Tollef Kildesgate. Det er således ikke lagt opp til boligutbygging i vanlig forstand på dette offentlige arealet. Vi har drøftet dette med Høgskolen, og de sier at det ikke er sannsynlig at det vil være behov for å bygge bolig til drift av høgskolen slik reguleringsplanene åpner for. Hvis det legges til grunn en tomtebelastning på kr 1000,- også for 2. etg og loft, gir dette en samlet verdi på kr ,-. Vi mener også at kostnadene ved riving at eksisterende bygg samt tilknytning av fjernvarme og bredbåndssentral som er satt til kr ,- i taksten, er for lavt anslått. Når det gjelder riving innebærer det en usikkerhet mht at det ikke er kartlagt om det finnes miljøgifter, PCB eller annet. Basert på erfaringstall vil vi anslå rivekostnadene til ca 1,6 mill. Vi har innhentet erfaringstall fra Rena Fjernvarme, og disse tilsier at omlegging av fjernvarmesentral vil komme på ca kr ,-. Når det gjelder flytting og omlegging av infrastruktur i forbindelse med Eidsiva bredbånd har vi erfaringstall som tilsier at dette vil bli en kostnad på rundt ,-. Side73

74 Tømmerbygget og Biblioteket får forsyning av strøm fra Gymbygget, dette er noe som må legges om og her vi vi anta at dette kan bli en kostnad på ca kr ,-. Statsbygg er av den oppfatning at kjøpesummen bør ligge i størrelsesorden ,- til ,-, og at flytting/omlegging av infrastruktur dekkes av Åmot kommune. Vi ber om kommunens tilbakemelding på ovennevnte. Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge Seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Eng-Øvermo, Tarald Sendt: 10. desember :27 Til: Bugge, Mette Bahr; Tveiten, Magnus Bredeli; Walle, Leif Harald; 'sven.sunde@hihm.no'; 'Tor Yngve Johnsen'; 'Jan Inge Røe'; 'Nils Kvilvang'; Osvold, Kjetil Emne: SV: Referat "gymbygget" Hei! Prøver med vedlegg! Vennlig hilsen Tarald Eng-Øvermo Driftsleder Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Eng-Øvermo, Tarald Sendt: 10. desember :23 Til: Bugge, Mette Bahr; Tveiten, Magnus Bredeli; Walle, Leif Harald; 'sven.sunde@hihm.no'; 'Tor Yngve Johnsen'; 'Jan Inge Røe'; 'Nils Kvilvang'; Osvold, Kjetil Emne: Referat "gymbygget" Hei! Beklager at det har tatt litt tid før referatet har blitt sendt ut. Hvis det er noen kommentarer så ta kontakt. Vennlig hilsen Tarald Eng-Øvermo Driftsleder Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Side74

75 Nils Kvilvang august 2012 Side 1 av 2 Statsbygg Oppdragsbrev I rammen av en generell utvikling av Campus Rena ønsker Høgskolen i Hedmark å se på mulighetene for å innlemme den tidligere ungdomsskolen (8/22, heretter «Gymbygget») i Campus Rena. Gymbygget eies i dag av Åmot kommune, og ligger tilstøtende til Campus Rena og Tømmerbygget (8/12, eiet av Åmot kommune og leid av Høgskolen). Etter en omfattende oppussing av utearealer på Campus Rena i 2011 fremstår Campus Rena i en flott ramme. Høgskolen i Hedmark ønsker å rive Gymbygget og planere området gjennom gressplen og parkeringsplasser. Dette vil innebære en generell forskjønnelse av området. Det vil også berede grunnen for en eventuell ny utnyttelse på Campus Rena, f.eks. i form av hybler, undervisningsfasiliteter, eller plass for Krigsskolen ved en eventuell senere etablering på Rena. Gymbygget står i dag ubrukt, og vil ikke kunne utnyttes i noen form av Høgskolen slik byggets beskaffenhet er i dag. I 2011 ble det lagt fjernvarme inn i bygget (varmesentral i kjeller). Eneste leietaker i dag er Eidsiva Bredbånd som leier et mindre areal i kjeller. Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Telthusveien 12, Rena Telefon Telefaks E-post postmottak@hihm.no Org. nr Side 75

76 Prosjektforslaget har vært gjenstand for møte mellom Høgskolen, Åmot kommune og Statsbygg den 8.august Alle partene uttrykte enighet om at prosjektet er av interesse, og villighet til å gå inn i et slikt prosjekt. Det var enighet om at prosjektet må ses i to faser: (1) Eiendomsoverdragelse fra Åmot kommune til Statsbygg, og (2) Reforhandlet leieavtale mellom Statsbygg og Høgskolen. Det var også enighet om at Statsbygg burde være prosjektleder, og at en prosjektgruppe skulle ha representanter fra alle tre partene. Planene for prosjektet ble på nytt gjennomgått i møte mellom Høgskolen og Åmot kommune i møte 14.august. Dette møtet bekreftet enighet på møtet 8.august. I tillegg fremmet Åmot kommune tanken om at også det tilstøtende bygget mot sør («Bibiloteket») kunne inngå i en eiendomsoverdragelse da Gymbygget og Biblioteket ligger på samme tomt. Høgskolen mener at Statsbygg bør vurdere dette innspillet i sin prosjektering og dialog med kommunen. Høgskolen i Hedmark anmoder Statsbygg om å starte et prosjekt med sikte på: En eiendomservervelse av «Gymbygget» fra Åmot kommune Rivning av Gymbygget Planering av området Reforhandling av nåværende leieavtale mellom Statsbygg og Høgskolen i Hedmark for Campus Rena mtp innlemmelse av nytt område i leieavtalen Prosjektledelse av Statsbygg, med prosjektgruppe fra Høgskolen i Hedmark og Åmot kommune Høgskolen i Hedmark ber Statsbygg estimere egne forprosjekteringskostnader. Med vennlig hilsen Høgskolen i Hedmark Hans Petter Nyberg Eiendomssjef Nils Kvilvang Stabsleder Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Side 2 av 2 Side76

77 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Verditakst Solhaug Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN RENA Gnr. 8 Bnr. 22 ÅMOT KOMMUNE Utført av: Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Ydalir Eiendom AS Postboks 339, 2403 Elverum Oppdrag Befaringsdato: Side 77

78 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Verditakst Solhaug Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN RENA Gnr. 8 Bnr. 22 ÅMOT KOMMUNE Forutsetninger Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Verditaksten er utført iht. NTF's regler, NS 3451 og NS Taksten er kun basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket, evt. supplert med enkle målinger. Merk at en verditakst ikke er en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Andre forutsetninger/opplysninger Alle arealer er beregnet ut fra utlånte tegninger og fra tidligere takst datert Normal byggekostnader er beregnet ut fra befaringsdagens gjeldende priser og forskrifter. Fradrag for gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet el.l. omfatter også fradrag for økning i byggekostnad som skyldes endring av forskrifter fra byggeåret. For kontroll av piper, ildsteder, fyringsanlegg etc. kan stedlig feiermester eller branntilsyn kontaktes. Kontroll av de elektriske installasjonene kan utføres av autorisert el.installatør eller el.takstmann. Takstdokumentet erstatter ikke selgers opplysningsplikt og/eller kjøpers undersøkelsesplikt. Mandat I forbindelse med ønsket verdivurdering av eiendommen ble undertegnede takstmann anmodet av Åmot kommune v/tom Løvlien om å avholde befaring og utarbeide et takstdokument. I hht avtale med oppdragsgiver er følgende forhold speiselt vurdert og ivaretatt: 1. Som alternativ 1 vurderes eiendom og bygning slik den står og med markedsverdi som utleieobjekt. 2. Som alternativ 2 vurderes eiendommen som en utbyggingstomt der bygningen er revet/fjernet og markedsverdi i henhold til gjeldende reguleringsplan og etter tomtebelastningsprinsippet. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side78

79 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA Sammendrag/konklusjon Sammendrag: Anmerkning og vurdering av takstobjektet: Generell markedsvurdering: Næringseiendom med gymnastikksal, hybelarealer, diverse kontorarealer og lagerarealer. Bygningsmassen er opprinnelig fra 1955 og oppført i betongkonstruksjoner. Planløsning, overflater og innredninger er for det vesentligste umoderne og upraktisk selv om deler er oppgradert og modernisert i den tiden bygningen har vært utleid til Høgskolen. Bygningen har stått som i den senere tid og bærer også preg av mangelfullt vedlikehold. Planløsningen er tilpasset tidligere bruk og det må forventes store ombyggingskostnader ved nye leietakere. Markedsverdien bygger dels på kapitalisert verdi av antatt oppnålige netto leieinntekter og dels på teknisk verdi. Eiendommen inneholder arealer som det vurderes å være vanskelig å leie ut. I beregningsmodellen er det tatt hensyn til dette. Annet: Eiendommen vurderes å kunne omsettes for den kapitaliserte verdien. Det fremkommer av beskrivelsen at bygningsmassen er umoderne og slitt. Som alternativ til fortsatt utleie av eiendommen er det utført beregning av verdien av tomten, (hele tomten 2.427,5 m2), samt en kostnadsvurdering for komplett riving av bygningen. Denne verdivurderingen er utført i eget dokument. I dette dokumentet fremkommer tomtens verdi, vurdert til kr ,-, byggeklar og med vann, avløp, el. etc. inne på tomten. Markedsverdi Konklusjon markedsverdi: Kr Elverum, Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Ydalir Eiendom AS Postboks 339, 2403 Elverum (sign) Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side79

80 Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Rekvirent Rekvirert av: Åmot Kommune v/tom Løvlien Tlf.: Besiktigelse, tilstede Dato: Takstrådet Terje Chr. Svenkerud Ydalir Eiendom AS Takstmann Tlf.: Tom Løvlien Tlf.: Tor Yngve Johnsen (Tilstede på møte før befaringen) Dokumentkontroll Dokumenter fremvist: Andre dok./kilder: Grunnbokutskrift Målebrev Situasjonskart Reguleringsplaner Tegninger Forsikringsavtale Kvitt. off. avgifter EDR Eier Teknisk etat Eiendomsdata Matrikkeldata: Gnr. 8 Bnr. 22 Hjemmelshaver: Åmot kommune Tomt: Eiet tomt. Areal 2 427,5 m² Konsesjonsplikt: Nei Adkomst: Offentlig Vann: Offentlig Avløp: Offentlig Regulering: Ja Kommuneplan: Ja Forsikringsforhold Forsikringsselskap: Protector Forsikring. Avtalenummer: Forsikringstype: Fullverdi Forsikringssum: Kr Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side80

81 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA Andre opplysninger Tomtens anvendelse: Beliggenhet: Beskrivelser: Topografi, utsikt, sol, skygge: Grunnforhold og fundamentering: Konstruksjoner og installasjoner: Parkering: Miljø/forurensning: Utbyggingspotensiale: På tomten står det et betongbygg, opprinnelig oppført for bruk i skolesituasjon og med gymnastikksal, sløydsal, skolekjøkken og svømmebasseng samt vaktmesterleilighet i 3 etasje. Eiendom med meget sentral beliggenhet i Rena sentrum og i området der Høgskolen i Hedmark ligger. Bebyggelsen består av en bygning i inntil 3 etasjer dels med kjeller og dels med sokkeletasje. Tomten er stort sett opparbeidet med asfaltert kjøreareal, parkeringsareal og fortau samt med noe grøntareal mot tomtegrenser i sørvest. Tomten er noe skrånende mot vest og er solrik. Det er ikke gjort spesielle undersøkelser vedrørende grunnforhold og fundamentering. Grunnforholdene er normalt gode i området. På tomten er det følgende konstruksjoner/installasjoner: Nedgravd oljetank med ukjent størrelse og kvalitet. Gode parkeringsforhold på asfaltert areal. Eiendommen har ikke spesielle forurensningskilder. Nedgravde tank(er) må holdes under kontroll. Eiendommen ligger i område med reguleringsplan HDH-Rena, Åmot kommune, vedtatt av Åmot kommunestyre Eiendommen er avsatt til offentlige formål. Bebyggelsen kan oppføres i to etasjer og sokkeletasje tillates der terrenget naturlig ligger til rette for det. Utnytting av loft tillates og kan beregnes i tillegg til angitt TU. Tillatt grad av utnytting (TU) er 75%. I henhold til reguleringsbestemmelsene er det et utbyggingspotensiale på eiendommen. Dette er imidlertid ikke vurdert fordi dette potensialet sannsynligvis ikke blir benyttet så lenge den eksisterende bebyggelsen står på eiendommen. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side81

82 Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Bygninger på eiendommen Næringsbygg Byggeår: Arealer og anvendelse Næringsbygg - arealer Bruttoareal Bruksareal Etasje BTA m² BRA m² Anvendelse Kjeller Fyrrom, tavlerom, trapperom, lagerrom, trimrom, bassengrom, hybler og wc. 1. etasje Korridorer, trapperom, diverse toaletter, ventilasjonsteknisk rom, telefonsentral og BK. 2. etasje Trapperom, wc, BK, lager, garderober, dusjrom og gymsal. 3. etasje Trapperom, BK, hybler med bad og kjøkken. Øvre del av gymsal og teknisk rom på galleri over gymsal. Sum bygning Gjenstående arbeider/vedlikehold Vedlikehold: Nåværende eiere har utført nødvendige påkostninger og vedlikehold i den perioden Høgskolen har vært leietaker. KONSTRUKSJONER OG INNVENDIGE FORHOLD Næringsbygg Lokalisering Næringsbygg Bygningsdel/beskrivelse 200 Bygning, generelt Bygningen er oppført i 1955 etter at tidligere bygning på eiendommen ble bombet og totalskadd i Bygningens bruksområde var opprinnelig gymnastikksal, sløydsal, skolekjøkken og svømmebasseng samt vaktmesterleilighet i 3 etasje. Bygningen har vært utleid til distriktshøgskolen siden 1979, men har stått tom i de siste 1-2 årene. Bygningen har endret rominndeling siden byggeåret og det er blant annet installert flere ventilasjonsanlegg og brannalarmanlegg. Det er opplyst at bygningen er oppgradert i hht brannforskriftene pr Bygningen fremstår med eldre og dels svært slitte innredninger samt slitte innvendige og utvendige overflater. Bygningen har stått tom i en tid og bærer også preg av det. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side82

83 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA 210 Grunn og fundamenter, generelt Antatt støpte banketter under kjellervegger. Støpt gulv på grunn i kjelleretasjen. 225 Yttervegger Støpte vegger i kjeller. Forøvrig støpte betongvegger, utvendig isolert med 150 mm gassbetongblokker som er pusset. Overflater som for innervegger. Vedlikehold ol: Store felt med malingsavflassing på ytterside av veggene. Store felt av puss har krakkelert og har dels falt av og gassbetongblokkene er eksponert. Mot Tollef Kildesgate er flere gassbetongblokker falt ned. Deler av fasaden forblendet med skiferheller har løsnet fra veggen. 227 Takkonstruksjoner Mønt tak med plassbygde tretakstoler, bordtak, papp og tekking av skifer. Isolert med sagflis. Takrenner og nedløpsrør. Vedlikehold ol: Råteskader i deler av raft og i enkelte sperre-ender. Skifertak har sannsynligvis begrenset gjenværende levetid. Deler av nedløpsrør har løsnet fra veggen. 233 Vinduer Generelt koblede trevinduer. Persienner over vinduer i 1. etasje som vender mot sør og vest. Vedlikehold ol: Dels kraftig vedlikeholdsbehov på vinduer. 235 Ytterdører og porter Ytterdører i tre - dels med glassfelt. Vedlikehold ol: Vedlikeholdsbehov på ytterdører. 242 Gulvsystemer Støpt plate på mark i kjelleren. Etasjeskillere av støpt betong. Overflater av betong, lakkert furu og belegg. Keramiske fliser på bad i 3. etasje. Vedlikehold ol: Enkle overflater, - dels med vedlikeholdsbehov. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side83

84 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA 244 Innvendige dører Innvendige dører av tre til diverse rom. A 60 ståldører i brannskiller. 254 Overflater på innside yttervegg og innvendige vegger Isolerte bindingsverkvegger og murte/støpte vegger med overflater av malt puss, malt strie og panel. Keramiske fliser på bad i 3. etasje. 255 Overflater på innvendig himling Himling av malt betong, malt rabiss puss, malte plater, panel og nedhengt akustisk himling. 261 Trapper og ramper Innvendige støpte betongtrapper. Utvendige trapper av tre og metall. 262 Balkonger Liten balkong fra soverom i 3. etasje. 265 Piper, plassbygde ildsteder m.v. I fyrrommet er det 2 fyrkjeler for olje/fast brensel og en elektrokjel. Disse brukes ikke fordi bygningen er tilknyttet fjernvarmenettet på Rena. 2 stk. teglsteinspiper. Vedlikehold ol: På piper er det kraftig avskalling av puss (forvitring). Forøvrig er ikke ildsteder, fyranlegg og pipe vurdert. For å kontrollere tilstand på pipe, bør man kontakte feiermester. 272 Kjøkkeninnredning Kjøkkeninnredning i hybeldel i 3. etasje med benker og overskap, oppvaskemaskin og komfyr. Ventilator. Kjøkkeninnredning i "hybel" i underetasjen med vaskekummer, overskap og benkeskap. 315 Utstyr for sanitærinstallasjoner 3 klosetter og servant i kjelleren. Toalettavdeling i 1. etasje med 6 klosetter og 4 servanter. BK i 1. etasje. Disponibelt rom ved garderober ved gymsal. 2 toalettrom med wc og BK i 2. etasje. Bad i hybeldel i 3. etasje med dusjkabinett, klosett og servant l vvbereder i fyrrommet. Vedlikehold ol: Mye eldre sanitærutstyr som er modent for utskifting. 320 Varme, generelt Bygningen er tilknyttet fjernvarmenettet på Rena og bygningen varmes opp med vannbåren varme fra anlegget til radiatorer i bygningen. Nabobygget i (Biblioteket) får varme fra sekundærsiden på fjernvarmen i gymnastikkbygget. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side84

85 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA 360 Luftbehandling, generelt I bygningen er det 4 ventilasjonsanlegg - tre med balansert ventilasjon og et avtrekksanlegg (garderober for gymsal.). Vedlikehold ol: Ventilasjonsanleggene er ikke nærmere vurdert og tilstanden er ukjent. 400 Elkraft, generelt Åpen tavle med inntak i tavlerom i kjelleren. Eldre anlegg og kurser med skrusikringer. Generell belysning med lysstoffarmaturer. Vedlikehold ol: Forøvrig er ikke el.anlegget vurdert. 540 Alarm- og signalsystemer, generelt Brannalarm fra Tilknyttet alarmtelefon 110-system. Bredbåndsentral. Vedlikehold ol: Anleggene er forøvrig ikke vurdert. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side85

86 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA KONTRAKTER/AREALER Markedsleie/ledige lokaler Bygning/areal Etg. m² faktisk Kr/m² Leie pr år beregnet Fra mnd/år Reg. % Næringsbygg - Gymsal, garderober Ledige lokaler Hybler Ledige lokaler Kontorer, korridorer, toaletter Ledige lokaler Lager Ledige lokaler Sokkel Ledige lokaler Sum: Kommentar kontrakt/arealer Kommentar leiekontrakter: Var utleid - sist i Leieverdier er vurdert ut fra hvordan bygningsmassen fremstår på befaringsdagen. Det forutsettes at det tekniske anlegget fungerer tilfredsstillende uten store påkostninger. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side86

87 Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: Hjemmeside: Org.nr: Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA TOMTEVERDI Tomteareal: Tomteareal: m² Tomteverdi: Anslått tomteverdi: 865 Kr/m² Tomteverdi: m² x 865 Kr/m² Kr Tomteverdi, avrundet: Kr VERDIGRUNNLAG - TEKNISK VERDI Forutsetninger teknisk verdi Teknisk verdi er beregnet ut fra befaringsdagens gjeldene forskrifter og normale byggepriser og med fradrag for gjenstående arbeider, alder, utidsmessighet el. lign., - omfatter også fradrag for kostnadsøkning grunnet endring i byggeforskriften. Normale byggekostnader Normale byggekostn.: Teknisk verdi Beregnet for hvert bygg med takstdagens byggepris. Næringsbygg Kr Grunnlag: Sum normale byggekostnader: Kr Fradrag for alder, forskriftskrav, gjenst. arbeider ol.: Kr Teknisk verdi uten tomt: Kr Tillegg for normal tomteverdi: Kr Teknisk verdi: Teknisk verdi av takstobjektet: Kr VERDIGRUNNLAG - NETTOKAPITALISERING Rentegrunnlag Forutsetning og begrunnelse for valg av kapitaliseringsrente: Kapitaliseringsrenten vurders ut fra en kalkulert realrente med et tillegg for sum risiko for den aktuelle bygningsmasse. Risikoen vurderes ut fra type bygg, aktuell leietager, leiekontraktens innhold og varighet, eiendommens beliggenhet, adkomst - og parkeringsforhold, bygningsmassens modernitet og tilpasningsmulighet til andre type leietageren enn de som er aktuelle på taksttidspunktet etc. Rentegrunnlag: Effektiv risikofri rente, 10 års statsobl.: 3,00 % - Inflasjon: -2,00 % Realrente: kalkulert 0,98 %, avrundet: 1,00 % Sum risiko 10,00 % Kapitaliseringsrente/realavkastningskrav: 11,00 % Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side87

88 Eiendom: Gnr. 8 Bnr. 22 KOMMUNE ÅMOT Adresse: Solhaug - Gymnastikkbygget - TELTHUSVEGEN 8, 2450 RENA Ydalir Eiendom AS Takstrådet, Postboks Elverum Tlf.: Fax: firmapost@takstraadet.no Hjemmeside: Org.nr: Brutto leieinntekter Arealtype Leiekontrakter Markedsleie/ledige lokaler Eiendommens arealtyper m² Kr/m² Leie pr år m² faktisk Kr/m² ansatt Leie pr år beregnet Gymsal, garderober Hybler Kontorer, korridorer, toaletter Lager Sokkel Sum: Fradrag i brutto leieinntekter Brutto leieinntekter: Kr Fradrag: Off. avgifter og ev. eiendomsskatt: Forsikringspremie: Forvaltningskostnader pr år: Avsetninger til løpende vedlikehold pr år: Sum normale eierkostnader: Tap ved ledighet, 5 % av markedsleie: Sum: Inntektsoverskudd: Eiendommens inntektsoverskudd: Kr Beregning av kapitalisert verdi Kapitalisert verdi: Eiendommens inntektsoverskudd Kr kapitalisert med 11,0 % gir (avrundet) Kr KONKLUSJON MARKEDSVERDI Grunnlag for verdifastsettelsen: Tomteverdi: Kr Normale byggekostnader: Kr Teknisk verdi: Kr Kapitalisert verdi: Kr Yield: % 10,9 Markedsverdi: På bakgrunn av ovenstående settes markedsverdien til: Kr Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: Side: Ydalir Eiendom AS Org.nr av 12 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 1 av Hei, viser til telefonsamtale. Det bekreftes at budet står ved lag, se mail under. Det tas forbehold om godkjennelse av kjøpet fra administrerende direktør i Statsbygg, samt finansiering og godkjennelse fra vår kunde. Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Beskrivelse: C:\Users\mbb\AppData\R Fra: Bugge, Mette Bahr Sendt: 16. januar :36 Til: 'Jan Inge Røe' Kopi: Dag Hoffmann; Rugsveen, Tor Sveinar Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei Vi må avklare dette med Høgskolen. Vi kommer tilbake til saken så snart som mulig. Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Fra: Jan Inge Røe [mailto:janinge.roe@amot.kommune.no] Sendt: 12. januar :56 Til: Bugge, Mette Bahr Kopi: Dag Hoffmann Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei, Som avtalt pr telefon ønsker vi en bekreftelse på at bud på kjøp av gymbygget datert 18. juni 2013 fortsatt står ved lag.

97 Side97 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 2 av Saken kommer til behandling i formannskap og kommunestyre i februar På forhånd takk Med vennlig hilsen Jan Inge Røe Næringssjef JanInge.Roe@amot.kommune.no Torget 1, 2450 Rena Det gjøres oppmerksom på at e-post kan bli journalført som offentlig post. Fra: Bugge, Mette Bahr Sendt: 18. juni :41 Til: 'Jan Inge Røe' Kopi: Walle, Leif Harald; Eljarbø, Andrea V. Simensen; Eng-Øvermo, Tarald; Dag Hoffmann; Marving Pedersen; 'tore.fossum@hihm.no'; Randi Dørum; Espen Andre Kristiansen; Fløystad, Margrethe Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei Viser til møte og tidligere korrespondanse vedrørende kjøp av gymbygget. Statsbygg har hatt en ny gjennomgang av fremlagt takst på eiendommen samt kostnader for riving av bygg og div omlegginger, og fastholder det vi har skissert i tidligere mail. Dette lyder som følger: «Statsbygg har vurdert de takstene som foreligger på eiendommen og er av den oppfatning at taksten på kr 2,5 mill er for høy. Tomtens størrelse er på 2 427,5 m2 og dette gir en kjøpesum på kr 1030,- pr kvm. Tomten er regulert til offentlig formål, og vi kan ikke se noen grunn til at det da skal beregnes tomtebelastning på kr 1500,- basert på bygging av leiligheter i 2. etg/loft slik det er gjort i taksten. Det følger av reguleringsbestemmelsene at det på område for offentlig bebyggelse kan oppføres/innredes boliger når dette etter bygningsrådets skjønn er nødvendig for driften av høgskolen, unntatt i 1. etasje mot Tollef Kildesgate. Det er således ikke lagt opp til boligutbygging i vanlig forstand på dette offentlige arealet. Vi har drøftet dette med Høgskolen, og de sier at det ikke er sannsynlig at det vil være behov for å bygge bolig til drift av høgskolen slik reguleringsplanene åpner for. Hvis det legges til grunn en tomtebelastning på kr 1000,- også for 2. etg og loft, gir dette en samlet verdi på kr ,-. Vi mener også at kostnadene ved riving at eksisterende bygg samt tilknytning av fjernvarme og bredbåndssentral som er satt til kr ,- i taksten, er for lavt anslått. Når det gjelder riving innebærer det en usikkerhet mht at det ikke er kartlagt om det finnes miljøgifter, PCB eller annet. Basert på erfaringstall vil vi anslå rivekostnadene til ca 1,6 mill. Vi har innhentet erfaringstall fra Rena Fjernvarme, og disse tilsier at omlegging av fjernvarmesentral vil komme på ca kr ,-. Når det gjelder flytting og omlegging av infrastruktur i forbindelse med Eidsiva bredbånd har vi erfaringstall som tilsier at dette vil bli en kostnad på rundt ,-. Tømmerbygget og Biblioteket får forsyning av strøm fra Gymbygget, dette er noe som må legges om og her

98 Side98 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 3 av vi vi anta at dette kan bli en kostnad på ca kr ,-.» I tillegg kommer kostnad til prosjektledelse på ca kr ,-. Åmot kommune har gjort det klart at dere ikke ønsker å ha noen risiko knyttet til riving av bygget og omlegging av teknisk infrastruktur, men heller vi ha et lavere bud på eiendommen. Basert på tallene over, har vi kommet til at det er liten verdi igjen av eiendommen dersom Statsbygg skal påta seg kostnadene for sanering av bygget samt de tekniske omlegginger som er nødvendige, samt den risiko som foreligger ift miljøgifter mv. På denne bakgrunn tilbyr Statsbygg å kjøpe eiendommen gnr 8 bnr 22 i Åmot kommune for kr ,- og at Statsbygg står for riving av bygningen og omlegging av bredbånd, fjernvarmesentral og strøm som nevnt over. Eiendommen overtas etter nærmere avtale. Det tas forbehold om godkjennelse av kjøpet fra administrerende direktør i Statsbygg, samt finansiering og endelig godkjennelse fra vår kunde HiHm. Vi bistår gjerne med utforming av kjøpekontrakt. Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge Seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Jan Inge Røe [mailto:janinge.roe@amot.kommune.no] Sendt: 30. april :26 Til: Bugge, Mette Bahr Kopi: Walle, Leif Harald; Eljarbø, Andrea V. Simensen; Eng-Øvermo, Tarald; Dag Hoffmann; Marving Pedersen; 'tore.fossum@hihm.no'; Randi Dørum; Espen Andre Kristiansen Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei, Takk for et hyggelig og konstruktivt møte i dag. Som avtalt oversender jeg en oppsummering av hvilke krav og hvilken forventning vi har til et mulig salg av gymbygget. Åmot kommune har hverken kapasitet eller økonomiske ressurser til å gjennomføre anbudsprosess på riving og sanering av eiendommen. Vi ønsker imidlertid en positiv utvikling av området og imøteser derfor et bud på kjøp av gymbygg med tilhørende eiendom «as is», det vil si at Statsbygg påtar seg all risiko i forhold til rivningskostnad, flytting/omlegging av fjernvarme og infrastruktur fibernett. Til grunn for et bud brukes tidligere oversendt takst. Åmot kommune vil parallelt med denne prosessen gå i en dialog med Høyskolen i Hedmark for å diskutere utvikling av høyskoleområdet for øvrig.

99 Side99 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 4 av Imøteser et bud på eiendommen. Visittkort epost Jan Inge Fra: Jan Inge Røe [mailto:janinge.roe@amot.kommune.no] Sendt: 5. april :11 Til: Bugge, Mette Bahr; Nils Kvilvang Kopi: Walle, Leif Harald; Eng-Øvermo, Tarald; Dag Hoffmann; Marving Pedersen Emne: SV: Kjøp av Gymbygget Hei, Viser til henvendelser i sakens anledning. Åmot kommune ønsker med dette å invitere beslutningstagere i Statsbygg og Høyskolen i Hedmark, Campus Rena til et møte for å diskutere en eventuell overtagelse av gymbygget på Rena. Vi vil i dette møtet bringe på banen en diskusjon om en fremtidig utvikling av hele høyskoleområdet. Fra Åmot kommune vil Dag Hoffmann (virksomhetsleder tekniske tjenester), Marving Pedersen (kommunal eiendom) og Jan Inge Røe (Næringssjef)stille på møte. Første anledning for et møte fra vår side er mandag 29.4 kl. 09:00 alternativt tirsdag 30.4 kl. 12:00. Møtet kan avholdes hos oss alternativt i høyskolens lokaler hvis ønskelig. Imøteser en tilbakemelding. God helg

100 Side100 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 5 av Visittkort epost Jan Inge Fra: Bugge, Mette Bahr Sendt: 11. januar :22 Til: 'Jan Inge Røe'; 'Tor Yngve Johnsen' Kopi: Walle, Leif Harald; Eng-Øvermo, Tarald Emne: Kjøp av Gymbygget Hei, viser til ovennevnte sak. Statsbygg har vurdert de takstene som foreligger på eiendommen og er av den oppfatning at taksten på kr 2,5 mill er for høy. Tomtens størrelse er på 2 427,5 m2 og dette gir en kjøpesum på kr 1030,- pr kvm. Tomten er regulert til offentlig formål, og vi kan ikke se noen grunn til at det da skal beregnes tomtebelastning på kr 1500,- basert på bygging av leiligheter i 2. etg/loft slik det er gjort i taksten. Det følger av reguleringsbestemmelsene at det på område for offentlig bebyggelse kan oppføres/innredes boliger når dette etter bygningsrådets skjønn er nødvendig for driften av høgskolen, unntatt i 1. etasje mot Tollef Kildesgate. Det er således ikke lagt opp til boligutbygging i vanlig forstand på dette offentlige arealet. Vi har drøftet dette med Høgskolen, og de sier at det ikke er sannsynlig at det vil være behov for å bygge bolig til drift av høgskolen slik reguleringsplanene åpner for. Hvis det legges til grunn en tomtebelastning på kr 1000,- også for 2. etg og loft, gir dette en samlet verdi på kr ,-. Vi mener også at kostnadene ved riving at eksisterende bygg samt tilknytning av fjernvarme og bredbåndssentral som er satt til kr ,- i taksten, er for lavt anslått. Når det gjelder riving innebærer det en usikkerhet mht at det ikke er kartlagt om det finnes miljøgifter, PCB eller annet. Basert på erfaringstall vil vi anslå rivekostnadene til ca 1,6 mill. Vi har innhentet erfaringstall fra Rena Fjernvarme, og disse tilsier at omlegging av fjernvarmesentral vil komme på ca kr ,-. Når det gjelder flytting og omlegging av infrastruktur i forbindelse med Eidsiva bredbånd har vi erfaringstall som tilsier at dette vil bli en kostnad på rundt ,-. Tømmerbygget og Biblioteket får forsyning av strøm fra Gymbygget, dette er noe som må legges om og her vi vi anta at dette kan bli en kostnad på ca kr ,-. Statsbygg er av den oppfatning at kjøpesummen bør ligge i størrelsesorden ,- til ,-, og at flytting/omlegging av infrastruktur dekkes av Åmot kommune. Vi ber om kommunens tilbakemelding på ovennevnte. Vennlig hilsen Mette Bahr Bugge

101 Side101 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\247531_fix.html Side 6 av Seniorrådgiver Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Eng-Øvermo, Tarald Sendt: 10. desember :27 Til: Bugge, Mette Bahr; Tveiten, Magnus Bredeli; Walle, Leif Harald; 'sven.sunde@hihm.no'; 'Tor Yngve Johnsen'; 'Jan Inge Røe'; 'Nils Kvilvang'; Osvold, Kjetil Emne: SV: Referat "gymbygget" Hei! Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Prøver med vedlegg! Vennlig hilsen Tarald Eng-Øvermo Driftsleder Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Fra: Eng-Øvermo, Tarald Sendt: 10. desember :23 Til: Bugge, Mette Bahr; Tveiten, Magnus Bredeli; Walle, Leif Harald; 'sven.sunde@hihm.no'; 'Tor Yngve Johnsen'; 'Jan Inge Røe'; 'Nils Kvilvang'; Osvold, Kjetil Emne: Referat "gymbygget" Hei! Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beklager at det har tatt litt tid før referatet har blitt sendt ut. Hvis det er noen kommentarer så ta kontakt. Vennlig hilsen Tarald Eng-Øvermo Driftsleder Eiendomsavdelingen Mobiltelefon: (+47) Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse:

102 Interne tjenester Vår ref.: 2009/ Saksbehandler: Tor Yngve Johnsen 11499/2014 Arkiv: 026 Dato: Saksframlegg Energisparekontrakt kommunale bygg Oppfølgingssak Saksnr. Utvalg Møtedato 14/36 Formannskapet /5 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Skriftlig spørsmål - stortinget - Def grunnlast 2 Oppsummering av dagens avtaler med Rena Fjernvarme 3 Tilbud - forslag kontrakt forprosjekt Rådmannens forslag til innstilling: Forprosjekt for «Flytting av borrehull med infrastruktur fra rådhus/kulturhus til skoleområdet på Kirkeberget» slik det er beskrevet vil sikre og opprettholde den opprinnelig beregnet energibesparelsen i ENØK-/ EPC-prosjektet og vil være et gunstig ENØK-prosjekt å fullføre som gir en sterk signaleffekt i det øvrige samfunnet. Åmot kommune vedtar forprosjektering av tiltaket som beskrevet i vedlegg 3. Finansiering: Forprosjektet finansieres innenfor rammen av EPC-prosjektet. Det forutsettes at prosjekterte tiltak utløser ENOVA-støtte. Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Forprosjekt for «Flytting av borrehull med infrastruktur fra rådhus/kulturhus til skoleområdet på Kirkeberget» slik det er beskrevet vil sikre og opprettholde den opprinnelig beregnet Side102

103 energibesparelsen i ENØK-/ EPC-prosjektet og vil være et gunstig ENØK-prosjekt å fullføre som gir en sterk signaleffekt i det øvrige samfunnet. Åmot kommune vedtar forprosjektering av tiltaket som beskrevet i vedlegg 3. Finansiering: Forprosjektet finansieres innenfor rammen av EPC-prosjektet. Det forutsettes at prosjekterte tiltak utløser ENOVA-støtte. Bakgrunn Kommunestyrets vedtatte kommunedelplan for klima og energi av 2009, med krav om minst 20% energibesparelse i kommunes bygninger. Kommunestyrets vedtatte om gjennomføring av energisparetiltak i kommunale bygg av I juni i år ble det fra politikere og fra Rena Fjernvarme AS (heretter RFV) stilt spørsmål ifm Energisparekontrakt-prosjektet (EPC-prosjektet) opp mot leveransen av fjernvarme fra RFV i henhold til inngåtte privatrettslige avtaler leveranseavtaler. I juli år gjorde Norsk Enøk og Energi (NEE) en vurdering av lønnsomheten ved å borre et borrehull for å ta opp vann for kjøling av rådhus med serverrom / kulturhus og konkluderte med at dette ikke var lønnsomt. På kommunestyremøte ble det redegjort for fremdriften av EPC-prosjektet og om at brønnboring for varmevekslere som skulle levere energi til rådhus og kulturhus er satt på vent for nærmere vurdering. 30. oktober i år ga ABAKUS AS en merkantilteknisk vurdering av vår kontraktsportefølge med RFV. Denne vurderingen er basert på forbrukstall for fjernvarme i år 2013 som var kwh. Vurderingens sammenstilling presenterer et «Avtaleforpliktet kjøp basert på fjernvarme (biomasse)» på ,5 kwh / år. Differansen mellom avtaleforpliktet kjøp av fjernvarme basert på biomasse og faktisk forbruk i 2013 er ,5 kwh. Saksopplysninger Miljøprofil: Åmot kommune har kommet langt med å utfase bruk av fyringsolje noe som det har vært gjort systematiske tiltak på over mange år. Det har imidlertid ikke vært mulig å kutte ut alle oljekjelene da disse brukes til å ta fyringstoppene ved lave temperaturer. En viktig prinsipiell og strategisk forutsetning for EPC-prosjektet har vært å ytterligere redusere bruk av fyringsolje da dette er den mest forurensende energikilden, ref vedlegg 1. vedlegg 1 «Svar fra klima- og miljøministeren» Pågående prosess med Rena Fjernvarme: Rena Fjernvarme og Åmot kommune har hatt møter på Rena, sist for å avklare sak om evt tomtekjøp, forhold til EPC-prosjektet og revisjon av leveranseavtale-porteføljen for å få en felles leveranseavtale for alle bygg som er tilknyttet fjernvarmeanlegget. Partene er enige om å fortsette møteprosessen. Fjernvarme: Side103

104 Åmot kommune har tilrettelagt med tomt og adkomst for RFV s varmesentral. Videre har kommunen vært en pådriver for å få koblet på våre bygg i Rena syd og i Rena sentrumsområde til fjernvarmenettet noe som har vært en del av kommunens miljøprofil ved at fjernvarme er definert av miljømyndighetene å være bærekraftig og fornybar energikilde. Kommunen har fulgt forutsetningen ifm konsesjonen som er gitt for nevnte områder. Det har vært en forutsetning for EPC-prosjektet i konsesjonsområdet at leveranse av fjernvarme skal være den hoved-energikilden for våre tilkoblede bygg. RFV er og vil i fremtiden også være en viktig varme-energileverandør for Åmot kommune. Endringer i klimatiske forhold: I de siste to årene har den gjennomsnittlige «fyringssesong-temperaturen» økt, noe som gjør at varmeenergibehovet har blitt lavere. Kommunen har stor forståelse for at dette påvirker varmeleveransen fra RFV til forbrukerne og derfor også selskapets økonomi. Politiske synspunkter ifm EPC-prosjektet: Flere politikere har belyst tema EPC-prosjekt i forhold til RFV og vedtatt Kommunedelplan for klima og energi. Dette har vært positivt og satt EPC-prosjektet i et videre samfunnsnyttig helhetsperspektiv. Leveranseavtaler med RFV: Åmot kommune har fått Abakus AS til å utføre en merkantilteknisk vurdering av vår kontraktsportefølge med RFV. Oppsummeringen sammenlignes med den leveranse av varmeenergi (kwh) som Åmot kommune fikk levert fra RFV i år Denne sammenstilling konkluderer med at mellom 18 % av totalforbruket på kwh i år 2013, kunne vært dekket av andre energikilder. Dette utgjør ,5 kwh. Vedlegg 2, «ABAKUS: Oppsummering av dagens kontrakter med Rena Fjernvarme». I forprosjektfasen av EPC-prosjektet (år ) ble det foretatt en lignende beregning med snitt for 3 år som viste et forholdsmessig større forbruk av fjernvarme pga at den gjennomsnittlige vintertemperaturen var lavere. Disse beregningene viste at Åmot kommune kunne erstatte 21% av totalforbruket med annen energikilder. Kontrakts forpliktet kjøp av fjernvarme: Iht. vedlegg 2 har Åmot kommune en samlet kjøpeforpliktelse fra RFV på kwh / år. Vurderinger Kommunikasjon med RFV: Fra RFV s side ble det i siste møte påpekt at det har vært liten eller ingen kontakt med Åmot kommune som leveransekontraktspart. Dette er administrasjonen enig i og tar det til etterretning. I etterkant ser kommunen at ved bedre kontakt med RFV i forkant av EPC-prosjektet, ville en del av de spørsmål og avklaringer som nå kommer opp, kunne vært avklart på et tidligere tidspunkt og på en konstruktiv måte. Kjøling av ventilasjon rådhus og serverrom: I henhold til NEE s vurdering er det ulønnsomt å etablere et brønnborrehull for å dekke kjølebehovet i rådhuset. Av denne grunn bør dette tiltaket ikke utføres. EPC-prosjektet: Delprosjekt «brønnborrehull for rådhus og kulturhus med teknisk infrastruktur» står på vent. Ferdigstillelse av de andra delprosjektene i EPC-prosjekt Fase 2 skal være avsluttet medio desember Gjennom pågående EPC-prosjekt Fase2 har det vært en løpende koordinering opp mot Side104

105 «skoleprosjektet». Utførelsen av enøk-tiltakene på skolebyggene er gjort på en rasjonell måte for å få full effekt av alle tiltakene i forhold til «skoleprosjektet». Reduksjon av energibesparelsen i RFV s konsesjonsområde: Beskrivelse kwh / år EPC-prosjektets opprinnelig beregnet fjernvarmebesparelse Ca i RFV s konsesjonsområde - Flytting av «brønnborrehull for rådhus og kulturhus m/infrastruktur» ( m/varmepumper) Ca = EPC-prosjektets revidert beregnet fjernvarmebesparelse i RFV s konsesjonsområdet Ca I henhold til vedlegg 2, som konkluderer med kwh/år (tallgrunnlag for år 2013) kunne vært dekket gjennom andre energikilder enn fjernvarme fra RFV. Åmot kommune vil ved flytting av «brønnborrehull for rådhus og kulturhus m/infrastruktur» både kunne ivareta våre kontraktsforpliktelser og enda ha «handlerom» på ( kwh/år - ca kwh/år =) ca kwh / år. Tiltak for å opprettholde opprinnelig energibesparelsen i EPC-prosjektet: Opprinnelig beregnet energisparing for EPC-prosjektet er kwh / år. I henhold til en forhåndsvurdering fra Norsk Enøk og Energi (NEE) konkluderer de med at disse 2 varmevekslerne er velegnet for å kunne gi en meget god energibesparelse på eksisterende skoler og helse- /gymbygg på Kirkeberget. NEE har undersøkt at er flere boliger på Kirkeberget som har jordvarme fra borrehull. Ved å omprosjektere med målsetning om å flytting av «brønnborrehull for rådhus og kulturhus m/infrastruktur» til skoleområdet på Kirkeberget vil Åmot kommune med stor sannsynlighet kunne oppnå samme totale beregnede energibesparelse som i opprinnelig i EPC-prosjektet. Dette er viktig for å oppnå en optimal ENOVA-støtte. Omprosjektering gjennomføres i et tett samarbeid med «skoleprosjektet». Det forutsettes at gjennomføringen av flytting av installasjonene gjennomføres innen EPCprosjektets økonomiske ramme eventuelt i et samarbeid med «skoleprosjektet». Kostnader til forprosjekt er beregnet til kr inkl mva. ref vedlegg 3. Ferdig forprosjekt bør fremlegges i egen sak til kommunestyret. Vedlegg 3 «Tilbud / forslag til kontrakt forprosjekt». Helhetsvurdering Etter en helhetsvurdering med hensyn til at Åmot kommune er en ansvarlig aktør i et bærekraftig lokalsamfunn og viktigheten av å nå EPC-prosjektets energisparemål, vil gjennomføring av forprosjektering for flytting av «borrehull med infrastruktur» være et gunstig ENØK-prosjekt. Konklusjon Forprosjekt for «Flytting av borrehull med infrastruktur fra rådhus/kulturhus til skoleområdet på Kirkeberget» slik det er beskrevet vil sikre og opprettholde den opprinnelig beregnet energibesparelsen i ENØK-/ EPC-prosjektet og vil være et gunstig ENØK-prosjekt å fullføre som gir en sterk signaleffekt i det øvrige samfunnet. Det foreslås derfor: Åmot kommune gjennomfører forprosjektering av tiltaket som beskrevet for å oppnå beregnet Side105

106 energisparing for det opprinnelig EPC-prosjektet. Forprosjektet fremlegges kommunestyret for godkjenning. Finansiering: Forprosjektet finansieres innenfor rammen av EPC-prosjektet. Det forutsettes at prosjekterte tiltak utløser ENOV-støtte. Rådmannen foreslår derfor at Åmot kommune gjennomfører forprosjektering av tiltaket som beskrevet. Side106

107 Side107

108 Side108

109 Oppsummering av dagens avtaler med Rena Fjernvarme Avtale nr 1 2 Bygg - Kulturhuset, service og omsorgsboliger - Ryslingmoen - Rådhuset - Stormoen - Sansousi Avtaleoeriode (opsjon) ( ) Avtaleforpliktet kjøp i kwh/år Til sammen kwh/år Avtaleforpliktet kjøp basert på fjernvarme (biomasse) Forbruk kwh/år kwh Til sammen kwh/år kwh kwh/år Kappa ( ) kwh/år kwh/år kwh 3 Beredskapssentralen 4 Legeboligen Tømmerbygget ved Høgskolen - Gym/bibliotekbygget - Presteboligen (solgt til OVF) - Barnehage Rena syd - PU-boliger Fabrikkveien ( ) ( ) ( ) ( ) kwh/år kwh/år kwh kwh/år 7.947,5 kwh kwh kwh/år kwh/år kwh/år Ikke avtalefestet Ikke oppgitt Ikke oppgitt -? kwh/år -? kwh kwh SUM kwh/år ,5 kwh/år kwh Kommentarer 85 % ( kwh/år) er forpliktet dekket gjennom fjernvarme. 85 % ( kwh/år) er forpliktet dekket gjennom fjernvarme. 85 % ( kwh/år) er forpliktet dekket gjennom fjernvarme. 85 % ( kwh/år) er forpliktet dekket gjennom fjernvarme. 85 % (7.947,5 kwh) er forpliktet dekket gjennom fjernvarme i fyringssesongen 2009/2010. Dekningsgraden etter dette er ikke oppgitt. - Avtaleforpliktet kjøp gjelder frem til Det er ikke oppgitt dekningsgraden for fjernvarme. - FV-leveranser til Presteboligen fortsetter som før. - Det er ikke oppgitt dekningsgraden for fjernvarme. - Det er ikke avtalt en forpliktende mengde (kwh). Differansen mellom avtaleforpliktet kjøp av fjernvarme basert på biomasse og faktisk forbruk i 2013 er ,5 kwh (ca 18 % av totalt forbruk). Side109

110 Kommentar til verdiene i kolonnene "Avtaleforpliktet kjøp i kwh/år" og "Avtaleforpliktet kjøp basert på fjernvarme (biomasse)". De fleste av avtalene regulerer at minimum 85 % av varmeleveransen skal stamme fra fjernvarme produsert med biomasse (grunnlast). Resterende 15 % er å anse som spisslast og back-up og kan leveres fra oljekjeler som er montert i bygget. RFV har også ansvar for å drifte kjelene. Åmot kommune har forpliktet seg til å kjøpe en gitt mengde varmeenergi (kolonne Avtaleforpliktet kjøp i kwh/år), og derigjennom en gitt mengde biomasseenergi (kolonne Avtaleforpliktet kjøp basert på fjernvarme (biomasse). Vi går derfor ut fra at levering av spisslast og back-up med fyringsolje ikke bygger opp under fundamentet for å etablere varmesentraler med biomasse som hovedenergikilde. 15 % av kommunens energibehov bør derfor kunne dekkes av andre energikilder uten at Åmot kommune bryter hovedintensjonen i avtalene. Flere av avtalene regulerer ikke fordelingen mellom grunnlast og spisslast, men disse avtalene er såpass små at det totalt sett ikke utgjør noen store mengder. Samlet utgjør Åmot kommunes kjøpsforpliktelse til biomasseenergi ,5 kwh/år. Til sammenligning var forbruket i 2013 på kwh. Det vil si at 18 % av totalforbruket ( ,5 kwh) kunne vært dekket gjennom andre energikilder. Engerdal, Thorstein Olsen Side110

111 Side111

112 Side112

113 Sektor for oppvekst Vår ref.: 2015/97-926/2015 Saksbehandler: Jørn Olav Authen Arkiv: Dato: Saksframlegg Retningslinjer for valg av skolested i Åmot kommune - ny forskrift Saksnr. Utvalg Møtedato 15/5 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /6 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Rådmannens forslag til innstilling: 1. Skolekretsgrensene slik de er satt i Åmot kommune og bestemmelser knyttet til disse fjernes og erstattes av «Forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune». 2. Forslaget i pkt 1 og rådmannens forslag til «Forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune» sendes ut på høring til alle berørte parter etter forvaltningslovens bestemmelser med to måneders høringsfrist. Behandling Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Forslag til nytt vedtak fra AP v/nils Kvilvang: Rådmannens forslag til forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune vedtas med følgende tillegg: 4, nytt pkt 2: «Mottakende skoles kapasitet til å motta flere elever må vurderes og vektlegges». Forslagets pkt 2 blir pkt 3. Forslagets pkt 3 blir pkt 4. Kommunestyrets vedtak om valgfrihet for barneskoleelever fra Ulvåa oppheves ved ikrafttredelse av ny forskrift om valg og bytte av skole. Gjeldende forskrift om skolekretser er ikke til hinder for at ny forskrift om valg og bytte av skole kan vedtas. Forskrift om skolekretser opprettholdes Forslaget fra AP ble satt opp mot rådmannens forslag til vedtak. Side113

114 Forslaget til AP ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Rådmannens forslag til forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune vedtas med følgende tillegg: 4, nytt pkt 2: «Mottakende skoles kapasitet til å motta flere elever må vurderes og vektlegges». Forslagets pkt 2 blir pkt 3. Forslagets pkt 3 blir pkt 4. Kommunestyrets vedtak om valgfrihet for barneskoleelever fra Ulvåa oppheves ved ikrafttredelse av ny forskrift om valg og bytte av skole. Gjeldende forskrift om skolekretser er ikke til hinder for at ny forskrift om valg og bytte av skole kan vedtas. Forskrift om skolekretser opprettholdes Bakgrunn Saken legges fram med bakgrunn i Årsbudsjett og økonomiplan Under utredningsoppgaver i kap 7 Budsjett Sektor Oppvekst står følgende: Administrasjonen vil i perioden legge fram en sak der foreldrenes rettigheter i forhold til å velge skolested for sine barn utredes. Saker vedrørende skolekretsgrenser ble sist lagt fram for politisk behandling 3. juni Åmot kommunestyret vedtok da i sak 09/25 at søknad om overflytting til annen skole innen kommunen kun kan innfris med bakgrunn i særskilte grunner. I tillegg ble retningslinjer for behandling av slike søknader lagt fram for kommunestyret. Før denne behandlingen og som et supplement til kommunens 3 skolekretser fattet kommunestyret følgende vedtak: Barneskoleelever fra Ulvåa kan fra og med skoleåret 2007/2008 fritt velge om de vil gå på Deset oppvekstsenter eller Rena barneskole. Skoleskyssen dekkes av Åmot kommune. Dette vedtaket ble fattet som et alternativ til å endre skolekretsene og legge Ulvåa inn under Deset skolekrets. I forbindelse med rådmannens forslag til budsjett for 2015 der nedleggelse av Deset Oppvekstsenter ble foreslått som ett av flere nedskjæringstiltak, ble også forhold rundt kommunens skolekretsinndeling aktualisert i den politiske debatten. Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (Opplæringslova) sier i 8-1 følgende om organisering av undervisningen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. ( Utdrag fra paragrafens 1.ledd). Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. (Paragrafens 2. ledd). Åmot kommune har tre skolekretser på barnetrinnet: Rena skolekrets består av Rena sentrum og all bebyggelse vest for Glomma, all bebyggelse øst for Glomma fra Åsta til Øgle Viken, Haugedalen, Oset, Ulvåa, Nyberget og Blikkberget. Side114

115 Deset skolekrets består av bebyggelsen nord for Osa langs Renavassdraget opp til kommunegrensa mot Rendalen ( de gamle skolekretsene Rød, Deset og Løsset). Osen skolekrets består av all bebyggelse i Åmot øst for Østre Æra Åmot kommune har gjennom sine skolekretser ikke fritt skolevalg bortsett fra for elever i Ulvåa. For alle andre elever vedtok kommunestyret til dels svært restriktive retningslinjer som skal legges til grunn for behandlinger av søknader om annet skolested, der det blant annet stilles krav om uttalelse fra sakkyndig instans som PPT/BUP eller barnevern for at søknaden skal kunne behandles (Se vedlegg). Vurderinger Dagens retningslinjer er etter rådmannens oppfatning ikke i overensstemmelse med Opplæringslova. De sikrer ikke i tilstrekkelig grad foreldre til elever i Åmot kommune den retten foreldre er sikret i ledd i Opplæringslova, retten til å søke annet skolested for sine elever. Denne retten er kun fullt og helt gitt foreldrene i et lite område i kommunen (Ulvåa) som fritt kan velge mellom Deset og Rena som skolested for sine barn. Nærskoleprinsippet står sterkt i forvaltningen av Opplæringslovas 8.1. Alle elever har rett til å gå på nærskolen. Men dersom foreldrene av ulike grunner ikke ønsker at barnet deres skal gå på nærskolen har de en rett til å søke annet skolested for sitt barn. For å håndtere disse søknadene på en mest mulig rettferdig og likeverdig måte trenger kommunen en lokal forskrift med retningslinjer for saksbehandling av søknadene. Konklusjon Med utgangspunkt i 8.1 i Opplæringslova og nærskoleprinsippet som gjeldende rett, ser ikke rådmannen noen grunn for å opprettholde skolekretsinndelingen i Åmot kommune og foreslår den fjernet. For de elevene der foresatte ønsker annet skolested for sitt barn foreslår Rådmannen at kommunestyret vedtar en forskrift med retningslinjer for valg av annet skolested enn nærskolen. Side115

116 Forskrift om valg og bytte av skole i Åmot kommune. Vedtatt i kommunestyret: Hjemmel Med hjemmel i Kapittel 8 Organisering av undervisninga i Opplæringslova og 8-1 Skolen, har kommunestyret i Åmot fastsatt forskrift om retningsregler for valg og bytte av skole i Åmot kommune. 2. Formål Forskriften skal være et virkemiddel for å kunne ivareta bestemmelsene i loven som gir elevene rett til å gå på den nærmeste skolen (nærskoleprinsippet) og til å fravike dette etter søknad, på en best mulig måte og sikre likebehandling i kommunen. 3. Virkeområde Forskriften omfatter grunnskoler som eies og drives av Åmot kommune. 4. Vilkår for behandling av søknader om skolebytte 1. Søknad om annet valg av skolested eller skolebytte sendes Sektor Oppvekst i Åmot kommune. Søknaden behandles administrativt i samråd med de berørte skolenes rektorer. 2. Ved prioritering mellom søkere skal følgende momenter telle med i vurderingen: - Bostedets nærhet til skolen - Søsken ved skolen - Trafikk- og sikkerhetsmessige forhold - Sosiale og/eller medisinske forhold - Ønske om miljøskifte - Praktiske årsaker; nærhet til foreldres arbeidssted, søskens barnehage med mer - Søker mener at ønsket skole er bedre tilpasset barnets behov enn nærskolen - Eventuelt andre tungtveiende årsaker 3. Kommunen dekker alle skysskostnader knyttet til eksisterende skyssordninger. Ved særskilte behov vil kommunen også dekke spesialskyss for enkeltelever. Tungtveiende forhold må da ligge til grunn. Side116

117 5. Klageadgang vedrørende skolebytte Vedtak om valg av annen skole enn nærskolen og skolebytte er et enkeltvedtak. Ved avslag på søknad skal skolen opplyse de foresatte om klageadgang og klagefristen på 3 uker, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal sendes kommunen. Dersom kommunen etter å ha vurdert saken på nytt ikke finner grunn til å endre vedtaket, sendes klagen til fylkesmannen. 6. Ikrafttredelse Forskrift om valg og bytte av skole for Åmot kommunes grunnskoler trer i kraft når kommunestyret har fattet vedtak om saken. Side117

118 Retningslinjer for søknad om overflytting av elever mellom skoler i Åmot Åmot kommunestyret vedtok i sak 09/25 3.juni 2009 at søknad om overflytting til annen skole innen kommunen kun kan innfris med bakgrunn i særskilte grunner. I tillegg ble følgende retningslinjer for behandling av slike søknader lagt fram for kommunestyret. Retningslinjene skal sikre lik behandling av alle søkere. Opplæringslovens 8-1 viser til at elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. Etter søknad kan elever taes inn på annen skole enn den eleven sokner til. Åmot kommune har tre skolekretser på barnetrinnet, Rena, Deset og Osen. Som et supplement til kommunens 3 skolekretser fattet kommunestyret følgende vedtak: Barneskoleelever fra Ulvåa kan fra og med skoleåret 2007/2008 fritt velge om de vil gå på Deset oppvekstsenter eller Rena barneskole. Skoleskyssen dekkes av Åmot kommune. Dette vedtaket ble fattet som et alternativ til å endre skolekretsene og legge Ulvåa/Oset inn under Deset skolekrets. Åmot kommune har gjennom sine skolekretser ikke fritt skolevalg bortsett fra for elever i Ulvåa. Likevel bør det være mulig for enkeltelever å ha mulighet til å gå på en av de andre barneskolene enn den man sokner til. Disse retningslinjene skal sikre lik behandling av alle søkere. Begrunnelse for søknaden: Søknaden må være begrunnet ut fra at eleven vil få faglig og/eller sosialt bedre utbytte av å være elev ved annen skole en nærskolen. Andre helt spesielt særegne grunner av personlig karakter kan vurderes som grunnlag for å innvilge søknaden. Søknaden må underbygges av en sakkyndig vurdering som ut fra den faglige situasjonen vurderer at det er fornuftig at eleven går på annen skole. Søknadsprosedyre: Det er foreldre som sender søknad om bytte av skole Søknaden må inneholde begrunnelse for hvorfor eleven har bedre utbytte av skolegang ved en annen skole Søknaden må inneholde en uttalelse fra en sakkyndig innstans som for eksempel PPT/BUP eller barnevern Søknad om skolegang utenfor egen skolekrets sendes Åmot kommune Side118

119 Saksbehandlingsrutiner: Søknaden behandles på kommunenivå i samarbeid med virksomhetslederne ved de to aktuelle skolene Det vurderes hvilket tilbud eleven får ved nærskolen opp mot det tilbudet eleven vil få på ny skole. Faktorer som blir vurdert i den sammenheng er gruppesammensetning, elevgrunnlag, undervisningstilbud og organisering av undervisningen. Søknaden innfris eller avslås gjennom et enkeltvedtak. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen jfr. opplæringslovens 15-2 Når kommunen innvilger skolegang ved annen skole enn nærskolen må kommunen dekke alle utgiftene til skoleskyss. Side119

120 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2013/ /2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: L12 Dato: Saksframlegg Detaljregulering Åsta Vest 2-2.gangs behandling Saksnr. Utvalg Møtedato 15/5 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging 15/7 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Plankart Planbeskrivelse/ROS rev Planbestemmelser rev Samlet dokument: Innkomne uttalelser varsel om planoppstart 5 Samlet dokument: innkomne uttalelser offentlig ettersyn av planforslag Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens framlagte forslag til detaljregulering for Åsta Vest 2 med plankart datert , planbeskrivelse/ros-analyse og reguleringsbestemmelser sist revidert Behandling Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging : Åmot kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens framlagte forslag til detaljregulering for Åsta Vest 2 med plankart datert , planbeskrivelse/ros-analyse og reguleringsbestemmelser sist revidert Side120

121 Bakgrunn a) Fra oppstart til 1.gangs behandling Åmot kommune i samarbeid med Statens vegvesen Region Øst tok initiativ til planforslaget Åsta Vest 2. Hensikten var å få regulert/justert området for lager i forhold til regulert industri-/lagerområde på kommunedelplan for Åsta og på reguleringsplan for Rv. 3 Gita bru Skjærodden. I tillegg var det behov for at eksisterende boliger omreguleres til boligformål. Planavgrensningen ble satt mellom reguleringsplanene Rv. 3 Gita bru Skjærodden og den eldre planen Åsta Vest fra Området er på ca. 33 da og består av eiendommene gnr 5 bnr 47, 53, 54, 58, 59, 100, 104, 110 og deler av gnr 4 bnr 29 og 53, gnr 5 bnr 4 og gnr 98 bnr 4. Oppstart av planarbeid ble varslet Det ble i forbindelse med varsel om oppstart avholdt et orienteringsmøte i Åmot Rådhus hvor grunneiere Erik Tollersrud og Jan Even Rønningen var til stede, i tillegg til to representanter fra Statens Vegvesen Region Øst og planavdelingen ved Åmot kommune. Det ble i møtet diskutert bruken av arealene, spesielt i forhold til lagerområdet. Det kom inn 5 merknader ved planoppstart (oppsummert i planbeskrivelse, fulltekst i vedlegg 4): Fylkesmannen i Hedmark Statens Vegvesen Hedmark Fylkeskommune Bjørn Johnsen Jan Even Rønningen (gnr 5 bnr 53) b) Fra 1.gangs behandling til 2.gangs behandling Planforslag ble lagt fram i Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging (HUKA) for 1.gangs behandling 6.februar 2014 med forslag om at planen skulle legges ut til offentlig ettersyn i perioden , noe som ble enstemmig vedtatt. I løpet av høringsperioden kom det inn flere uttalelser til planforslaget, derunder fra: Knut Undseth (gnr 4 bnr 54) Eidsiva Nett AS Hedmark Fylkeskommune Jan Even Rønningen v/advokat Jonny Holen (gnr 5 bnr 53) Kjell Magne Rusten (gnr 5 bnr 83/91) Fylkesmannen i Hedmark Statens Vegvesen Innspillene ligger vedlagt (vedlegg 5), samt er de oppsummert og kommentert i detaljreguleringens planbeskrivelse. Det er gjort noen endringer i planforslaget som følge av innkomne uttalelser. Åmot kommune har etter høringsperioden vært på flere befaringer i området og snakket med flere grunneiere. 5. september 2014 ble det holdt møte med grunneier Erik Tollersrud og 9.september 2014 ble det holdt møte med Jan Even Rønningen sammen med hans advokat Fredrikke Furulund (Advokat Holen). Dette grunnet at de er berørte grunneiere i reguleringsområdet. Side121

122 Vurderinger Planprosessen har tatt lenger tid enn antatt mellom 1.gangs behandling og 2. gangs behandling/sluttbehandling. Dette grunnet mange tilbakemeldinger i høringsrunden og kommunens ønske om å finne en best mulig løsning for planområdet. I hovedsak har problematikken omhandlet det regulerte lagerområdet. Eiendom 5/53 følte seg omringet av lagerområdet slik planforslaget lå ute til offentlig ettersyn. I tillegg var det flere tilbakemeldinger fra naboer til lagerområdet i forhold til innsyn og støy. Dette har nå blitt bedret ved å redusere arealet regulert til lagerområde noe, ved å legge inn et sammenhengende belte med landbruksformål mot nabobebyggelse/vei, samt krav om støy/innsynsskjerm innenfor det regulerte lagerområdet. Administrasjonen mener fortsatt at den totale størrelsen på lagerområdet på ca. 14 da (inkludert arealene fra reguleringsplan for ny Rv. 3) er tilstrekkelig for å kunne drive næringsvirksomheten. En annen endring før 2.gangs behandling er at veien fra nord i planområdet og sørover mot lagerområdet er fjernet fra planforslaget. Dette på bakgrunn av innspill fra 5/83/91 som ønsket den fjernet, samt at Tollersrud som eier av området var åpen for at denne kunne tas vekk da det ikke ville bli aktuelt å bygge veien. Innkjøring til lagerområdet må dermed også i framtiden skje over boligeiendom 5/47/59. SEFRAK-bygningen er nå merket på kartet og det er gjort små justeringer i forhold til å bedre layout på plankart, blant annet i forhold til merking av nærliggende planer og stedsnavn. Planbeskrivelsen er oppdatert som følge av innspill i høringsrunden og endringer som er gjort mellom 1. og 2.gangs behandling. Planbeskrivelsen skal være forklarende dokument for valg av løsninger. Planbestemmelsene er noe mer utdypet, spesielt i forhold til lagerområdet. Det er nå innført ganske strenge krav til bruk av området og skjerming. Dette på bakgrunn av innspill fra Fylkesmannen, innspill fra eiere av nærliggende eiendommer og kommunens administrative vurdering. Da det har blitt utført noen planendringer mellom 1. og 2. gangs behandling har administrasjonen vurdert om det i henhold til plan- og bygningslovens er nødvendig å legge ut planen til offentlig ettersyn før den sluttbehandles. Vi har vurdert det dithen at dette ikke blir nødvendig da det kun er tatt bort momenter fra første planforslag og ikke tilføyd noen nye. Dette er i tråd med henvendelsene som har kommet inn og er gjort i samråd med aktuelle grunneiere. Konklusjon Det anbefales at detaljregulering for Åsta Vest 2 fastsettes. Side122

123 33 1, ,25 1 o_avg LNFRL1 7.8 daa Rørosbanen Se reguleringsplan Åsta Vest o_kv L1 4.6 daa Reguleringsplan Rv3 Gita bru - Skjærodden 1:1000 B 5.8 daa L2 6.6 daa TEGNFORKLARING BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL ledd nr.1) B L Boligbebyggelse Lager STREKSYMBOLER MV. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL ledd nr.2) Planens begrensning Formålsgrense Regulert støyskjerm/innsynsskjerm Bygg som skal bevares KV AVG Kjøreveg Annen veggrunn - grøntareal SYMBOLER Avkjørsel LNFRL2 3.9 daa LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (PBL ledd nr.5) o_ Offentlig eieform LNFRL Landbruksformål Rambøll Norge as står ikke ansvarlig for feil som skyldes unøyaktighet i kartgrunnlaget. Redigering og grafisk utforming utført av Rambøll Norge as Kartreferanse: NTM. Det er levert Sosi-fil i kartreferanse EUREF89 UTM sone 32 Høydereferanse: NN1954 Kilde og mottaksdato for geodata: Statens kartverk Ekvidistanse = 1 m Kartmålestokk 1:1.000 i A1 / 1:2.000 i A3 Planens totale areal = 32,4 daa meter 1 : 1000 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR: ÅSTA VEST 2, ÅMOT KOMMUNE MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER REVISJONER PLANID: U:\ \7-PROD\S-Samf-Areal\Profnr-fase1-2\Tegning\Lay-R_Åsta-Vest.dwg Side Revisjon etter 2.gangs offentlig ettersyn Revisjon etter offentlig ettersyn SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrets vedtak: Offentlig ettersyn fra... til... 2.gangs behandling i Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging Kunngjøring av oppstart av planarbeidet FORSLAGSSTILLER: ÅMOT KOMMUNE UTARBEIDET AV: SAKS NR MS TEGN NR. DATO SAKS- BEH. R

124 Åmot kommune Detaljregulering: Åsta Vest Side124

125 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Åmot kommune har i samarbeid med Statens vegvesen Region øst tatt initiativet til planforslaget Åsta vest 2. Hensikten med planforslaget er å få regulert/justert område for lager i forhold til regulert industri/lager-område på kommunedelplan for Åsta og på reguleringsplan Rv. 3 Gita bru Skjærodden. Dagens adkomst til lagerområdet går over boligtomta gnr. 5 bnr. 47 og 59. Det må vurderes om det skal reguleres en alternativ vei til dette området. I tillegg er det behov for at eksisterende boliger omreguleres til boligformål. Planområdet som ligger mellom reguleringsplanene Rv. 3 Gita bru Skjærodden og Åsta vest er på ca. 33 dekar og består av eiendommene gnr. 5 bnr. 47, 53, 54, 58, 59, 100, 104 og 110 og deler av gnr. 4 bnr. 29 og 53, gnr. 5 bnr. 4 og gnr. 98 bnr PLANDOKUMENTER Reguleringsplanen består av følgende plandokumenter: - Planbeskrivelse datert , sist revidert før 2.gangs behandling Reguleringsbestemmelser datert , sist revidert før 2.gangs behandling Reguleringsplankart datert , sist revidert før 2.gangs behandling Vedlegg: - Innspill til planarbeid: Merknader ved varsel om oppstart. - Innspill ved offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling av planforslag. 2.1 AVGRENSNING Planområdet for detaljregulering Åsta Vest 2 ligger øst for gamle Rv. 3, sør for kryssingen av Åsta bru. Planen grenser mot reguleringsplanen for nye Rv. 3 i øst, nord og sør, samt mot reguleringsplanen Åsta Vest (1979) i vest. Området utgjør omtrent 33 da. 2.2 PLANPROSESS Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Østlendingen og Hamar Arbeiderblad , samt da deler av teksten var borte ved første annonsering. Det ble i forbindelse med varsel av oppstart avholdt et orienteringsmøte/arbeidsmøte i Åmot Rådhus , hvor grunneiere Erik Tollersrud og Jan Even Rønningen var til stede, i tillegg til to representanter fra Statens Vegvesen region øst og planavdelingen Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 1 Side125

126 ved Åmot kommune. Det ble i dette møtet diskutert ønsket bruk av arealene, hovedsakelig i forhold til lagerområde. Ved varsling av oppstart kom det inn 5 merknader som vi har vurdert og hensyntatt i den grad det er mulig: - Fylkesmannen i Hedmark: Støy er hensyntatt i reguleringsplan for Rv.3 Gita bru Skjærodden, og områdene i denne planen er dekket av disse utredningene. - Statens Vegvesen: Ingen vesentlige merknader. - Hedmark Fylkeskommune: Kullgropen som bemerkes ble berørt av Rv. 3 og er dermed fjernet, noe som også er status på kulturminnesøk. - Bjørn Johnsen: Det er i denne planen regulert et større område til lager for å ivareta næringen til Tollersrud, slik som Bjørn Johnsen ønsket da han solgte deler av sin eiendom til Tollersrud. - Jan Even Rønningen: Vi har vurdert avkjøring til hans boligeiendom. Eksisterende avkjøring vil være god nok, da nåværende Rv.3 vil bli en fylkeskommunal vei med minimal trafikk når nye Rv.3 er ferdigstilt. I forbindelse med offentlig høring av planforslag fra har det kommet inn følgende høringsuttalelser, som er kommentert og forsøkt imøtekommet før 2.gangs behandling og vedtak av endelig planforslag. Her er hovedmomentene i uttalelsene: - Knut Undseth (gnr 4 bnr 54): o Bemerker at skjerming må være et krav, for å hindre innsyn til lagerområdet. Høyden må tilpasses, ønsker å beholde utsikt mot Glomma. Kommentar: Krav om skjerming er forsterket i oppdaterte bestemmelser. - Eidsiva Nett AS: o Eidsiva har elnett i planområdet og ønsker at minst mulig av nettet blir berørt. Dersom noen av anleggene må flyttes på, må dette bekostes av utbygger så sant det ikke foreligger annen avtale. Ønsker å bli kontaktet dersom det etableres tiltak som ønskes tilkoblet strømnettet. Kommentar: Tas til etterretning. - Hedmark Fylkeskommune: o Kullgropa innenfor planområdet er tidligere frigitt og gravd ut. Den er nå fjernet. Det må tas forbehold om ikke-registrerte kulturminner. Kommenterer at det finnes en SEFRAK-registrert bygning på gnr 5 bnr 47 og antar at den ikke berøres, da den ikke er synliggjort med hensynssone og tilhørende bestemmelser. Det er ikke nevnt i planbeskrivelse hvordan man har vurdert kulturminneverdiene. Kommentar: Dette er nå utdypet nærmere i planbeskrivelse og SEFRAK-bygning er uthevet i plankart. Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 2 Side126

127 - Rønningen (gnr 5 bnr 53) v/advokat Jonny Holen: o Han har fått lagerområdet tett inntil sin eiendom, både nord og øst for eiendommen og kommenterer at dette medfører ulemper. Det nevnes støy som følge av drift av lagerområdet og at manglende asfaltering fører til luftforurensning og støv. Verdireduksjon av eiendom. o Kommenterer at det ikke anses nødvendig å legge området helt inntil eiendomsgrensen da det ut ifra arealet vil være mulig å komme fram til et alternativ for å bedre ivareta berørtes interesser. o Nevner også Nabolovens 2 og ønske om innløsning av eiendom. Kommentar: Det er utført justeringer i plankart og bestemmelser som vil bedre forholdene for eiendommen, derunder å ha en grønn sone mellom boligformål og industri. Innløsning er ikke aktuelt. - Rusten (gnr 5 bnr 83 og 91): o Mener ny regulert vei til lagerområdet vil medføre mer støy på eiendommen og mer innsyn til lagerområde. Videre menes det at skjerming til lagerområde bør være over 2 meter, da eiendommer rundt ligger høyere enn lagerområdet. o Nabolovens 2, verdi på annen manns eiendom, pga ny regulert vei for å unngå trafikk gjennom boligtunet. Kommentar: Regulert adkomstveg til lagerområdet er fjernet fra planforslag og krav om skjerming er forsterket. - Fylkesmannen i Hedmark: o Gammelt kartgrunnlag. Kommenterer at utgåtte gnr/bnr står i kartet. Gnr 5 bnr 110 savnes i planbeskrivelsen. o Bestemmelse 1.2 åpner for lager: Antar at det her er ment parkering og lagring av kjøretøy og redskap knyttet til transport, brøyting etc. Redskapshus/garasje: Anbefaler bestemmelse med grad av utnytting og evt. noe om bygging (type bygg, byggehøyde m.m.). Bestemmelse som sikrer at det ikke blir lagret bilvrak eller annet kassert løsøregjenstander og stoffer på området. o Planbeskrivelse kap 2.2: Etterlyser hvor opplysninger i forhold til biologisk mangfold er hentet fra i forhold til om nml 8 kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. Ikke kjent med at det er registrert truede/prioriterte eller viktige arter eller naturtyper i området. Vurdering i forhold til nml Alt må synliggjøres, jf nml. 7. Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 3 Side127

128 Kommentar: Kartgrunnlag oppdateres og feil rettes. Bestemmelser om lager er justert til å være mer utfyllende og planbeskrivelsen er mer utdypende. Opplysninger om biologisk mangfold er utbedret. - Statens Vegvesen: o Kommenterer at planforslaget legger opp til ny adkomst fra dagens rv. 3 i planområdet, ellers ingen merknader. Kommentar: Tas til etterretning. 3 BESKRIVELSE PLANOMRÅDET 3.1 PLANSTATUS Kommunedelplan for Åsta Vest (2002) er overordnet plan for området, der boligene har vært avsatt til industri, samt resten av området til LNF-formål. Denne planen vil erstattes da det er behov for en formålsendring i henhold til eksisterende bebyggelse og dagens bruk av området. 3.2 OMRÅDE Området er i dag preget av at det grenser mot anleggsområdene for nye Rv. 3, samt at trafikken enda i hovedsak føres på den gamle strekningen av Rv. 3. Denne strekningen vil bli Fylkeskommunal veg med svært redusert trafikk når nye Rv. 3 er ferdigstilt. Området ligger altså mellom to vegtraseer. Siden planprosessen har tatt tid har hovedarbeidet med nye Rv. 3 forbi Åsta blitt avsluttet høsten 2014 og situasjonen har dermed blitt svært endret trafikkmessig i området. KULTURMINNER Det er registrert kulturminner i form av kullfremstillingsanlegg fra Jernalder middelalder i reguleringsområdet, men disse er tidligere frigitt og fjernet grunnet utbygging av nye Rv.3. I tillegg finnes en SEFRAK-registrert bygning stående på gnr 5 bnr 47/59. BIOLOGISK MANGFOLD I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal det gjøres en vurdering av Det er ikke registrert noen spesielle forekomster av biologisk mangfold i området. Opplysningene er hentet fra Miljødirektoratets Naturbase og i henhold til 8 om kunnskapsgrunnlaget mener vi ut ifra dette å ha tilstrekkelig med kunnskap om området i forhold virkninger av planforslaget. 4 PLANFORSLAG Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 4 Side128

129 4.1 HOVEDGREP Hovedårsaken til utarbeidelse av denne reguleringsplanen er at gjeldende kommunedelplan for Åsta bør endres slik at eksisterende boligeiendommer forblir boligformål og ikke industri, samt at det gjøres mindre justeringer i forhold til regulering av lagerområder og vurderes sikring av ny adkomstveg til dette området. Planen er dermed ikke helt i samsvar med overordnet plan. En detaljregulering i dette området vil legge bedre til rette for de allerede eksisterende 3 boligene, samt næringen i form av lagervirksomhet på deler av området ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Etter å ha hatt planforslag ute til offentlig ettersyn har det kommet flere innspill jf. kap 2.2. Blant annet i forhold til ny regulert adkomstvei til lagerområdet beliggende nord på detaljreguleringen, som i utgangspunktet var et bakgrunns moment for reguleringsbehovet. I samarbeid med grunneier er denne veien nå tatt ut av planen da han mener det ikke vil bli aktuelt å etablere denne, samt etter ønsker fra naboer om å fjerne den. Atkomst til lagerområdet må dermed fortsatt skje over boligeiendom 5/47/59. Når det gjelder lagerområdet er det gjort justeringer etter flere merknader fra naboeiendommer. Det er nå regulert et grønt belte langs hele lagerområdet for at boligeiendommene skal få litt mer avstand fra driften. I tillegg er det regulert inn skjerming hele veien som vil hindre innsyn og begrense støy som følge av lagervirksomheten. Dette har ført til at lagerområdet nå er noe mindre enn ved første planforslag, men det vil fortsatt være tilstrekkelig med arealer for virksomheten dersom området organiseres på en god måte. 4.2 STØY Reguleringsplanen fra Statens Vegvesen for nye Rv. 3 Gita Bru Skjærodden, har utført utredninger for dette reguleringsområdet i forhold til støy. Dette er dermed ikke hensyntatt i denne planen. 4.3 KULTURMINNER SEFRAK-bygningen stående på gnr 5 bnr 47/59 ligger på en allerede eksisterende boligeiendom hvor det ikke er planlagt noen endringer i planforslaget og det vil dermed ikke bli berørt. Det må ellers tas forbehold om at ikke-registrerte kulturminner kan dukke opp, jf. planbestemmelsene. 4.4 BIOLOGISK MANGFOLD Som følge av at det ikke er kjente registeringer i området som må spesielt ivaretas, får ikke biologisk mangfold noen spesielle konsekvenser for planforslaget. Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 5 Side129

130 4.5 ROS-ANALYSE Det har blitt utført vurderinger i forhold til risiko- og sårbarhet, ved å gjennomgå sjekklisten med mulige faremomenter. Dersom det er spesielle forhold som bør være opplyst, er dette nedskrevet i vurderingskolonnen. Natur- og miljøforhold Forhold/ uønsket hendelse ja / nei Vurderinger Jord- / leire-/ løsmasseskred Kvikkleire, ustødige grunnforhold Steinras, steinsprang Is-, snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Flomsonekart, historiske flomnivå Vind- / ekstremnedbør Radon Skog- og lyngbrann Annet Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold/ uønsket hendelse ja / nei Vurderinger Utbyggingsplaner ( boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann - landbruksareal - vurdere nødvendige tiltak, båndlegging etc. Nei Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold/ uønsket hendelse ja / nei Vurderinger Brann / eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Lagringsplass for farlige stoffer f.eks industrianlegg, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Nei Nei Nei Nei Nei Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 6 Side130

131 Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i vann Nei Nei Nei Nei Nei Infrastruktur Forhold/ uønsket hendelse ja / nei Vurderinger Vil utilsiktede / ukontrollerte Nei hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på vann - hendelser i luften Veger med transport av farlig gods Nei Ulykkesbelastede veger Nei Støysoner ved infrastruktur Nei Hensyntatt i reguleringsplan for Rv. 3 Gita Bru Skjærodden Utrykningstid nødetater Vanntrykksoner / slukkevannskapasitet Nei Nei Strategiske / sårbare objekter Forhold/ uønsket hendelse ja / nei Vurderinger Sykehus/ helseinstitusjon Sykehjem / omsorgsinstitusjon Skole / barnehage Flyplass Viktig veg / jernbane Jernbanestasjon / bussterminal Vannverk / kraftverk Undervannsledninger / kabler Broer, tunneler Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Viktige offentlige bygninger El-forsyning Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Åmot kommune Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 7 Side131

132 Revidert M.S Revidert M.S Planbeskrivelse: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 8 Side132

133 Datert: Revidert: M.S Revidert: M.S GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ÅSTA VEST 2 Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. Areal for ulike reguleringsformål er påført plankartet. Kjøreadkomst til hver eiendom er vist med pil på plankartet. FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er at eksisterende boligeiendommer endres fra industriformål på kommunedelplanen til boligformål, samt at det legges til rette for lagervirksomhet på deler av området. REGULERINGSFORMÅL Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL ledd nr. 1) Boligbebyggelse Lager Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL ledd nr. 2) Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (PBL ledd nr. 5) Landbruksformål KULTURMINNER I Fylkeskommunens arkiv er det opplyst om at 2 stk fredete kulturminner i området er flyttet. Dersom det blir funnet kulturminner forbindelse med arbeid i terrenget, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Det er ikke tillatt å gjøre inngrep i bakken eller sette opp konstruksjoner innenfor dette området. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan ved Hedmark Fylkeskommune, jf. Lov om kulturminner 8 annet ledd. Også de som utfører arbeidet i terrenget skal gjøres kjent med denne bestemmelsen. 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG 1.1 Boligbebyggelse a) Prosent bebygd areal (% BYA) skal ikke overstige 30 % inkl. parkering (15 m2 pr. p- plass) jfr. TEK Reguleringsbestemmelser: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 1 Side133

134 b) Bebyggelsen kan være inntil 2 etasjer evt. med underetasje i skrånende terreng. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 8,5 m. c) For eneboligtomter tillates i tillegg til boligen, inntil 2 frittliggende sidebygninger (anneks /garasje/uthus) i 1 etasje. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 5,0 m. Samlet bruksareal for sidebygninger skal ikke overstige 60 m2 (BRA jfr. TEK ). d) Tak skal være utført som pulttak eller saltak med takvinkel på grader. e) Ved byggesøknad av nybygg skal det utarbeides situasjonsplan for tomten som viser plassering av bygninger, søppeltunger, tørkestativ, oljetank og annet utstyr av betydning. f) Innenfor boligområdet kan kommunen tillate enkelte erverves virksomheter som ikke virker sjenerende på boligmiljøet og som ikke medfører vesentlig biltrafikk i området. 1.2 Lager Området kan benyttes til lagerplass med adkomst over eiendommen gnr 5 bnr 47/59. Det kan på området lagres kjøretøy og redskap knyttet til virksomhetens transportbehov, brøyting etc. Det er forbudt å lagre bilvrak eller annet kassert løsøregjenstander og stoffer på området. Byggegrense på 50 meter mot nye Rv.3 gjelder ikke for lagring på dette arealet, jfr. Reguleringsplan Rv.3 Gita Bru Skjærodden. Så sant virksomheten er aktiv skal det oppføres skjerming for innsyn av lagerområdet. Skjermingen skal opparbeides innenfor grensa til lagerområdet. Høyden skal være minimum 2 meter fra fyllingskant til topp, men skal utover dette tilpasses terreng og omgivelser. Skjermingsvollen kan beplantes. Grad av utnytting på lagerområdet begrenses til 10 % BYA. Mønehøyden skal ikke overstige 10 meter. Nye bygg må tilpasses eksiterende bebyggelse. 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2.1 Kjøreveg Offentlig kjøreveg. 2.2 Annen veggrunn grøntareal Offentlig område. 3 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (LNFRL) 3.1 Områdene skal benyttes til landbruksformål. Reguleringsbestemmelser: Åsta Vest 2, Åmot kommune Side 2 Side134

135 Side135

136 Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Sektor for helse og velferd Vår ref.: 2011/ /2015 Saksbehandler: Gunvor A Stormoen Arkiv: 026 Dato: Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom Åmot kommune og Sykehuset Innlandet HF Saksnr. Utvalg Møtedato 15/2 Hovedutvalg for helse og omsorg /8 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale 2 Revidert samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner samt forslag til saksfremlegg Rådmannens forslag til innstilling: 1. Behandling Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg for helse og omsorg : 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: A. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. B. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. C. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. Side173

174 4. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Bakgrunn Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven)trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør- Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Side174

175 Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: Rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder) Avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshopen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshopen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Side175

176 Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: 1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling Konklusjon Den reviderte avtalen godkjennes i tråd med rådmannens forslag til innstilling. Side176

177 Endelig samarbeidsavtale Parter SAMARBEIDSAVTALE MED TJENESTEAVTALER OG RUTINER MELLOM xx KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. Avtalen er rettslig bindende i henhold til det som framgår av lov og forskrift. Ved eventuell motstrid: går Lov foran forskrift, og forskrift går foran avtale. Samarbeidsavtalen består av en innledende del, tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene (rutinene). Ved eventuell motstrid mellom innledende del av Samarbeidsavtalen, tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene skal innledende del ha forrang. Denne avtalen regulerer partsforholdet mellom kommunen og SI. Prinsippene i Samarbeidsavtalen, innledende del, er gjennomgående for alle tjenesteavtaler og rutiner. Hver part har ansvar for egne avtaler med tredjepart. 2. Bakgrunn og lovverk Samarbeidsavtalen reguleres av de lover som til enhver tid angår spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Samarbeidsavtalen skal ivareta kravene i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2, og spesialisthelsetjenesteloven 2-1 og 2-6. Tjenesteavtalene reguleres av den generelle avtalens bestemmelser når det gjelder samarbeidsformer, tvisteløsninger og gjennomføring. Der det er hensiktsmessig er det utarbeidet egne samhandlingsrutiner. 3. Formål Formålet med avtalen er å sikre at pasienter/ brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester både innen somatikk, psykisk helse og rus. Befolkningen skal ha tilgjengelighet til de tjenester som omfattes av avtalen. Målet er at pasienter/brukere skal oppleve at tjenestene: er faglig gode er samordnet og helhetlige er preget av kontinuitet blir utført på en god måte på tvers av forvaltningsnivåene gis til rett tid og på rett sted Partene er enige om at samarbeidet skal preges av likeverdighet, en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nær brukeren som mulig. Avtalen skal bidra til at kommunen og SI gjensidig forplikter seg i pasientbehandlingen. Avtalen skal sikre en tydelig og hensiktsmessig fordeling av oppgaver og ansvar mellom partene slik at pasienten sikres nødvendig oppfølging og behandling i alle faser av pasientforløpet. 1 Side177

178 Endelig samarbeidsavtale a Samhandlingsområder Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Partene har med bakgrunn i lovkravene formulert følgende tjenesteavtaler: 1. Ansvar og oppgaver 2. Koordinerte tjenester 3. Ansvar og oppgaver ved innleggelser i og utskrivninger fra SI 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5. Samarbeid om utdanning og forskning 6. Samarbeid om svangerskaps- fødsel og barselomsorg 7. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 8. Samarbeid om forebygging 9. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden 10. Samarbeid om turnuslegetilsetting Dersom partene inngår samarbeid på andre områder, skal dette reguleres i egne avtaler. Samhandlingsrutinene er nummerert og inneholder følgende områder: 4.b Samhandlingsrutiner 1. Rutine for individuell plan 2. Rutine for innleggelse i SI 3. Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient, med bruk av elektronisk meldingsutveksling 4. Rutine for følge av kjent personale fra kommunen 5. Rutine for gjensidig hospitering 6. Rutine om IKT-løsninger lokalt. Meldingsutveksling 7. Rutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 8. Rutine for Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt 9. Rutine for turnuslegetilsetting 5. Samhandlingsutvalg Partene er enige om følgende samhandlingsutvalg: 1. Overordnet samarbeidsutvalg 2. Geografiske samarbeidsutvalg Felles for utvalgene: Hovedoppgaver er å fremme samarbeid om et godt og sømløst pasienttilbud, og å forebygge avvik, uenighet og/eller interessemotsetninger mellom partene Utvalgene konstituerer seg selv. Leder og nestleder velges for ett år av gangen Representantene og de avtaleansvarlige har i fellesskap ansvar for å fremme saker for utvalgene Medlemmene er selv ansvarlige for kontakten med dem man representerer. Representanter utnevnt av KS, Kommunesektorens organisasjon, eller regionråd, holder kontakten med kommunenes avtaleansvarlige Det kan opprettes kliniske utvalg til bestemte formål 2 Side178

179 Endelig samarbeidsavtale Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) OSU er et partssammensatt, overordnet og strategisk utviklingsorientert utvalg mellom SI og kommunene som har inngått samarbeidsavtale. OSU er rådgivende og skal avklare gråsoneutfordringer og følge avtalenes virkemåte, samt bidra til å spre bedre praksis, god kvalitet og eksempler på godt samarbeid. OSU kan i avtaleperioden foreslå nye samhandlingsrutiner og endringer i eksisterende. SI og kommunene er representert med 4 representanter hver. Kommunen lar seg representere etter oppnevning fra KS Hedmark og Oppland etter forslag fra kommunen. I tillegg er det oppnevnt en ansatt og en brukerrepresentant fra både SI og kommunen Geografiske samarbeidsutvalg (GSU) GSU er et samarbeidsutvalg mellom kommunene 1 regionalt og SI. GSU har ansvar for å ha gode rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling mellom SI og de tilhørende kommunene. GSU har som oppgave å bidra til at kunnskapsbasert praksis, pasientsikkerhet og godt samarbeid er ivaretatt, både innen psykisk helse, rus og somatikk. GSU benyttes for å sette dagsorden i forhold til kvalitetskrav i samhandlingen på systemnivå. Målet er å forebygge systemsvikt og heve kvaliteten i samhandlingen. Avvik fra samarbeidsavtalen på systemnivå, behandles i GSU. Erfaringer fra avvik brukes aktivt til utvikling. Hensikten er å løse potensielle konflikter/dissenser i forhold til samarbeidsavtaler og samhandlingsrutiner der dissensen eller avviket oppstår. GSU rapporterer avvik til OSU innen 10. januar hvert år. Ved opprettelse av kliniske samarbeidsutvalg skal GSU sjekke om tilsvarende problemstilling har ført til opprettelse av klinisk samarbeidsutvalg ved annet GSU. Om det er slik oppretter OSU ett felles klinisk samarbeidsutvalg. Kommunene bestemmer selv hvordan de skal være representert i GSU. GSU skal ha en representant fra brukerne, en ansattrepresentant og en praksiskonsulent. GSU møtes minst tre ganger per år. 6. Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte og samarbeidsparter. Partene skal hver for seg sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid som beskrives i denne avtalen. Partene har ansvar for å holde hverandre oppdatert om hvem som har overordnet ansvar for forvaltningen av avtalen. Partene har gjensidig informasjons og involveringsplikt i forhold som påvirker den annen part. 1 Kommuner i geografisk nærhet 3 Side179

180 Endelig samarbeidsavtale Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Det er partenes ansvar å etablere system for brukermedvirkning. Jf. helse- og omsorgstjenesteloven, og helseforetaksloven. 8. Avvik Med avvik menes brudd på bestemmelser i denne avtalen. Avvik behandles der avviket oppstår. Se ellers oppgaver som er lagt til GSU. 9. Håndtering av uenighet tvisteløsning Partene er enig om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til gjennomføring og forståelse av avtalen: Uenighet mellom partene etter denne avtalen skal løses gjennom forhandlinger. Dersom uenighet/tvist ikke løses gjennom avvikshåndtering etter punkt 8 eller behandling i GSU, kan hver av partene bringe tvisten inn for et lokalt tvisteløsningsorgan. Partene oppnevner en representant hver til lokalt tvisteløsningsorgan, og disse oppnevner sammen en uavhengig tredje representant. I saker hvor en av partene ikke er enig i det lokale tvisteløsningsorganets resultat, kan hver part bringe saken inn for Nasjonalt tvisteløsningsorgan, eller bringe saken inn for ordinære domstoler. Den tingrett kommunen sokner til er verneting for tvist etter denne avtalen. 10. Mislighold Dersom en av partene misligholder sin del av avtalen, og dette påfører den annen part dokumenterte tap, kan tapet kreves dekket av den som misligholder avtalen. 11. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra , avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Dersom det er behov for endringer i rutinebeskrivelsene kan disse vedtas administrativt etter forslag fra OSU. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen kan sies opp med ett års frist, jf. 6-5 helse- og omsorgstjenesteloven. 12. Dato og underskrift Dato, Dato, X kommune ordfører Sykehuset Innlandet HF styreleder 4 Side180

181 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.1 Ansvar og oppgaver Partene har ansvar for til enhver tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldede lovverk og endringer i disse som har betydning for utførelsen av helse- og omsorgsoppgaver. Avtalen regulerer oppgaver som kommunen og SI skal samarbeide om, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 3-4 om kommunenes plikt til å samhandle og samarbeide, og spesialisthelsetjenesteloven 2-1 om innbyggernes rett til helsehjelp. Ansvar og oppgaver SI sitt ansvar SI skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon. Kommunens ansvar Kommunenes oppgaver er definert i helse- og omsorgstjenesteloven og særskilt kap.3 om kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Endret oppgavefordeling mellom SI og kommunen Dersom kommunen og SI ønsker å endre oppgavefordelingen innenfor rammen av lovverket, skal følgende oppfylles: Partene skal være likeverdige Dialog og høringer skal være gjennomført og endringer planlagt i god tid Det er viktig å sikre helhet, sammenheng og forutsigbarhet i pasientforløpet Ressurser i form av kompetanse og økonomi skal avklares Det skal være enighet mellom partene Samarbeidsområder SI og kommunen er forpliktet til å sikre god kommunikasjon og ha gode rutiner ved overganger mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og SI. Partene skal også legge til rette for samarbeid med andre instanser som yter tjenester til brukere av helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastlegene, og for eksempel Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), skole og utdanning, og Kriminalomsorgen. Partene inngår egne tjenesteavtaler om nye oppgaver. 5 Side181

182 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.2 Koordinerte tjenester Formål Denne tjenesteavtalen har som formål å sikre samarbeid om pasienter/brukere som har rett til individuell plan, koordinator og samordning av tjenester fra koordinerende enhet. Pasientene skal møte en sammenhengende helsetjeneste og et sammenhengende pasientforløp. Habilitering og rehabilitering defineres som tidsavgrensede og planlagte prosesser, hvor flere aktører samarbeider for å gi nødvendig bistand til pasienters og brukeres egen innsats for å nå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Ansvar og oppgaver Begge parter er ansvarlig for at det opprettes en koordinerende enhet i egen organisasjon i henhold til krav i forskrift nr (forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator). Kommunen og SI skal sørge for at den enkelte pasient og bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. pasient- og brukerrettighetsloven. Med gjennomføring menes planlegging, utøving og evaluering. Koordinerende enhet i SI og i kommunen må samarbeide. Begge parter er forpliktet til å holde hverandre fortløpende oppdatert om kontaktinformasjon. Partene skal gjensidig informere hverandre om etablering av nye tilbud innen habilitering og rehabilitering, om endringer og om reduksjon av tilbud. Partene er ansvarlig for at eget personell som har oppgaver i forbindelse med innleggelse og utskrivning av pasienter som omfattes av denne avtalen, er kjent med de gjeldende samhandlingsrutinene for innleggelse, utskrivning og individuell plan. Begge parter har et ansvar for å ivareta barn som pårørende. Det gjelder både barn og mindreårige søsken av pasienter. SI skal avklare om akutt innlagte pasienter har barn som trenger ivaretakelse, og varsle kommunen om dette, slik at aktuelle instanser og aktører kan bistå der det er behov. Kommunen må ha et kontaktpunkt for slik informasjon og informere om dette. Partene er enige om å videreutvikle praksiskonsulentordningen for å systematisere samhandlingen mellom fastlegene, sykehuset og de kommunale tjenestene. Partene skal samarbeide for å redusere bruk av tvang og makt i henhold til lovverk. 6 Side182

183 Endelig samarbeidsavtale SI sitt ansvar SI skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i SI sitt opptaksområde tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon. Dette gjelder pasienter som trenger rehabilitering i spesialisthelsetjenesten SI skal benytte praksiskonsulentene i arbeidet med å systematisere samarbeidet med fastlegene SI skal ivareta veiledningsansvaret. Jfr. spesialisthelsetjenesteloven 6-3, og tilhørende rutine SI har ansvar for å identifisere behov for Individuell plan (IP), initiere arbeidet og medvirke i kommunens arbeid med IP SI har ansvar for det som defineres som behandlingshjelpemidler i henhold til Nasjonale retningslinjer for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell for spesialisthelsetjenesten Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering- og rehabilitering Kommunen har ansvar for at det blir utarbeidet individuell plan, og at planarbeidet koordineres Kommunen må i samarbeid med SI avklare kommunens eventuelle behov for bistand fra ambulerende spesialisthelsetjeneste Kommunen har ansvar for behandlingshjelpemidler til beboere i institusjon der spesialisthelsetjenesten ikke dekker utgiftene Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunenes helse- og omsorgstjenestetilbud, skole og utdannings-tilbud og i NAV, skal integreres i et tverrfaglig re-/habiliteringstilbud Kommunen skal arbeide for å systematisere samarbeidet mellom fastlegene, de kommunale tjenestene og SI 7 Side183

184 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.3 Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivninger fra SI Formål Formålet med denne avtalen er å klargjøre SI og kommunens ansvar og oppgaver vedrørende inn og utskrivning til og fra SI, av pasienter innen somatikk, psykisk helse og rus. Avtalen skal sørge for: At pasienten møter en sammenhengende helsetjeneste Å sikre effektiv og korrekt meldingsutveksling At pasienter får helsetjenester på rett nivå til rett tid Å redusere risikoen for uheldige hendelser Å redusere reinnleggelse for samme problemstilling Ansvar og oppgaver Denne tjenesteavtalen utdypes i samhandlingsrutinen for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling. SI sitt ansvar: At henvisning vurderes etter gjeldene nasjonal forskrift og prioriteringsveiledere, og at retten til helsehjelp vurderes ut fra dette Å foreta utredning og behandling med utgangspunkt i problemstillinger fra henvisningen Ved behov å innhente supplerende opplysninger fra henvisende lege og/ eller kommunens helseog omsorgstjenester At all kontakt mellom SI, henvisende lege og kommunen dokumenteres i pasientens journal At personell som har oppgaver i forbindelse med innleggelse og utskrivning av pasienter følger vedtatte samhandlingsrutiner Å ha oversikt over hvilket kontaktpunkt kommunen har oppgitt til varsling i henhold til forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Kommunens ansvar: Henvisende lege har ansvar for vurdering av om pasienter har behov for innleggelse i SI eller om kommunalt tilbud kan benyttes At all kontakt mellom SI, henvisende lege og kommunen dokumenteres i pasientens journal 8 Side184

185 Endelig samarbeidsavtale At personell som har ansvar for innleggelse og utskrivning følger vedtatte rutiner Å ha et fast kontaktpunkt i kommunen for mottak av meldinger og kommunikasjon, og holde SI oppdatert om disse Den kommunale betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter som blir liggende i sykehus i påvente av kommunale helse- og omsorgstilbud, går fram av Helse og omsorgstjenesteloven 11-4 (gjelder ikke pasienter innen psykisk helse og rus), og det er kommunenes ansvar å ta imot pasienter så raskt som mulig. Utdyping av disse bestemmelsene: Alle meldinger mellom SI og kommunene skal sendes elektronisk via Norsk helsenett. Kommunal betalingsplikt inntrer den dagen pasienten blir meldt utskrivningsklar og de øvrige vilkårene i forskrift om medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter 8, 9 og 10 er oppfylt, og kommunen gir beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten jf. 11 andre ledd i samme forskrift. Dersom pasienten etter melding fra kommunene, ikke skrives ut gjelder likevel kommunal betalingsplikt fra den dagen pasienten er utskrivningsklar. Dersom SI etter å ha vurdert pasienten som utskrivningsklar har unnlatt å varsle kommunen etter varslingsprosedyrer i denne avtalen, vil kommunen ikke ha betalingsansvar for første døgn etter at SI har varslet kommunen om at pasienten er utskrivningsklar. SI sender faktura for utskrivningsklare pasienter etter den 15. hver måned. Eventuell uenighet om fakturagrunnlag drøftes mellom kommunen og SI, og kreditnota sendes fra SI der det er enighet om at fakturagrunnlaget er feil. Betalingsfrist er per utgangen av påfølgende måned. 9 Side185

186 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Denne tjenesteavtalen danner grunnlag for en lokal tilleggsavtale som skal inngås mellom kommunen/interkommunalt samarbeid og SI. Tilleggsavtalen skal være på plass innen Innen 2016 skal kommunen ha etablert et kommunalt tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Formål Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter som kommunen kan utrede, behandle og yte omsorg til i følge veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Denne avtalen regulerer samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom kommunen og SI om døgnbasert øyeblikkelig hjelp fram til 2016, og gir veiledning om hva disse tilbudene skal inneholde. Det kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet skal være like godt eller bedre for pasienten enn et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Målet er å redusere behovet for innleggelse i sykehus. Tjenesteavtale nr. 4 skal konkretisere ansvarsforhold mellom kommunen og SI når en pasient har behov for kommunalt døgnopphold øyeblikkelig hjelp. Det er fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten skal få sin behandling. Den lokale tilleggsavtalen skal danne grunnlaget for at det kommunale døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir et faglig forsvarlig tilbud. Det er en målsetting at ansvarsdelingen mellom partene skal skje etter BEON prinsippet, det vil si at pasientene får behandling på best effektive omsorgs nivå i forhold til sine behov. Ansvar og oppgaver Partene har ansvar for å informere befolkningen om tilbudet. Informasjonen må bidra til å skape trygghet i befolkningen om at tilbudet er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehuset. I tillegg har begge parter ansvar for informasjon til ansatte i primær - og spesialisthelsetjenesten. SI sitt ansvar Ha forsvarlig dimensjonering av sitt øyeblikkelighjelptilbud, og ikke å bygge ned sitt tilbud knyttet til øyeblikkelig hjelp med bakgrunn i denne avtalen Kommunens ansvar Sørge for at døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden Utarbeidelse av lokal tilleggsavtale Lokal tilleggsavtale skal inneholde avklaringer for følgende områder: (Punktene er hentet fra helsedirektoratets veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold) 10 Side186

187 Endelig samarbeidsavtale Aktuelle pasientgrupper 2. Støttefunksjoner 3. Utstyrsbehov 4. Lokalisering 5. Ambulansetjeneste/transport tilbudet 6. Personellbehov/kompetanse 7. Tilskudd og andre finansieringsordninger knyttet til etablering og forvaltning av tilbudet 8. Evaluering 9. Brukermedvirkning 10. Dokumentasjon 11. Informasjonsplan 11 Side187

188 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.5 Samarbeid om utdanning og forskning Formål Denne samarbeidsavtalen har som formål å sørge for gjensidig og forpliktende kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, samt faglige nettverk og hospitering. Avtalen skal legge til rette for utvikling av felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon. Sentrale områder Forsknings og utviklingsarbeid (FOU) Forskning kan være virksomhet av original karakter som utføres ved vitenskapelig metodikk for å skaffe tilveie ny kunnskap. Forskningens kvalitet sikres via fagfeltvurdering («peer-review») og publiseres i forskningstidskrifter. I denne sammenheng er det særlig relevant at partene legger til rette for «anvendt forskning» som primært er rettet mot bestemte praktiske mål og anvendelser. Utviklingsarbeid kan være systematisk utvikling eller videreutvikling av modeller, det vil si prosesser og systemer med den hensikt å forbedre tjenestene. Med modeller menes beskrivelser og fremstillinger av innholdet i og organiseringen av tjenester inkludert lokale retningslinjer, prosedyrer og sjekklister. Innovasjon I følge NOU 2011:11 kan innovasjon forstås som «kunnskap som tas i bruk i en ny sammenheng eller brukes på en ny måte». I denne avtalen gjelder begrepet tjenesteinnovasjon og utviklingsarbeid som resulterer i nye og/eller bedre tjenestetilbud. Forskernettverk Kommunene har i liten grad tradisjon for å omdanne kunnskapsbehov til forskbare problemstillinger. Kommunene er avhengig av samarbeid med akademiske institusjoner om utforming og gjennomføring av forskningsprosjekter. Helseforetak er definert som forsknings aktør. Forskernettverk er i denne avtalen nettverk som samarbeider om å utvikle forsknings- og utviklingsideer og prosjekt, samt initiere forskning på områder av felles interesse, nytte og relevans. Utdanning Partene omtaler felles samarbeidsarenaer med utdanningsinstitusjonene i forhold til: Videregående skole og fagskole Høgskolene inkludert etter og videreutdanningene 12 Side188

189 Endelig samarbeidsavtale Ansvar og oppgaver Partene har ansvar for gjensidig kunnskapsoverføring, dialog og informasjonsutveksling for å sikre gode tjenester og pasientforløp. Dette gjelder både på pasientnivå og i forhold til styringsinformasjon Partene legger til rette for felles etterutdanning og tilbud til lærlinger Partene arbeider for å få flere kombinasjonsstillinger Det er utarbeidet hospiteringsavtale og partene forplikter seg til å legge til rette for hospitering Partene skal legge til rette for at det utvikles felles tiltak for å styrke forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsformens intensjoner. SI og høgskolene arrangerer felles årlig forskningskonferanse, Innlandskongressen. OSU oppnevner to representanter fra kommunene til programkomiteen Partene inviterer hverandre til egen internopplæring og seminaraktivitet Partene har ansvar for å utvikle gode pasientforløp, og behandlingslinjer der det er hensiktsmessig Partene samarbeider om kunnskapsoverføring ved bruk av ambulerende tjenester SI sitt ansvar Benytte praksiskonsulentene til å systematisere samarbeidet med fastlegene Gi veiledning til kommunene i henhold til samhandlingsrutine om veiledningsplikten Kommunens ansvar Systematisere samarbeidet med fastlegene Ved behov gi veiledning til SI Identifisere og konkretisere, og der det er mulig samordne sine behov for generell veiledning fra SI 13 Side189

190 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.6 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Formål Formålet med denne avtalen er å klargjøre SI og kommunens ansvar og oppgaver vedrørende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Veilederen Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen IS-1877 og St. meld nr. 12 ( ) en gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels og barselomsorg skal legges til grunn for avtalen. Nasjonale retningslinjer for barselomsorg 2014 skal legges til grunn for avtalen. Avtalen bygger også på eksisterende avtaler og ordninger lokalt mellom SI og kommunene. Ved risikosvangerskap knyttet til psykiske vansker og/eller rusproblemer skal behandlingslinjer for spe -og småbarn med psykososial risiko brukes. Dette gjelder også i barselomsorgen. Ansvar og oppgaver Beredskap og følgetjeneste Det er utarbeidet tilleggsavtale for beredskap og følgetjeneste med aktuelle kommuner. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg SI sitt ansvar Følge opp kvinner med risikosvangerskap Gi tilbud om fødeplass og yte forsvarlig fødselshjelp ut fra den enkelte kvinnes svangerskap og eventuell identifisert risiko i forbindelse med fødselen. Ved utreise skal SI sørge for: At kvinnen får med seg telefonnummer til barselavdelingen, kommunal jordmor og til helsestasjonen hun tilhører. At kvinnen har med seg epikrise til jordmor og helsestasjon hun tilhører Kommunens ansvar Gi tilbud til gravide kvinner i henhold til gjeldende retningslinjer Identifisere kvinner med risiko for komplikasjoner og henvise fødende til riktig fødetilbud Identifisere risikosvangerskap, herav eksterne forhold som påvirker svangerskapet (psykiatri, rus og vold) og sørge for nødvendige tiltak 14 Side190

191 Endelig samarbeidsavtale Det skal opprettes koordinator i saker der behandlingslinjer brukes Kvinner som går til svangerskapskontroll hos fastlege/jordmor får informasjon om aktuell oppfølging fra helsestasjonen og helsesøster etter fødsel De til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer for barselomsorg, danner grunnlag for beskrivelse av ansvarsfordeling på dette området Samarbeidsarenaer Tverrfaglig samarbeid, utveksling av informasjon og samarbeidsarenaer ivaretas gjennom Perinatalkomiteen. Komiteen har representanter fra både SI og kommunene. På møtene diskuteres alvorlige svangerskaps og fødselskomplikasjoner og man har fokus på hele svangerskapsforløpet. Kommunene lar seg representere etter oppnevning. Perinatalkomiteen arrangerer et årlig møte, Honnemøte. Dette er et fagmøte med ulike temaer innen fødselsomsorgen. Det er etablert ordninger for felles internundervisning og fagdager. Det er etablert ordninger for hospitering for jordmødre ansatt i distriktene. 15 Side191

192 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.7 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Formål Formålet med denne avtalen er å sikre god samhandling mellom SI og kommunen, herunder fastlegene, pleie- og omsorgstjenesten, barne- og skolehelsetjenesten og legevaktordningen, ved å klargjøre SI og kommunens ansvar og oppgaver vedrørende samarbeid om IKT-løsninger og utvikling av IKT-systemer. Ansvar og oppgaver Generelt Partene er enig om at implementering av elektronisk kommunikasjon er av vesentlig betydning for pasientsikkerhet, samhandling og rasjonell bruk av ressurser. Partene har etablert rutiner som sikrer at avvik blir avdekket og tiltak blir iverksatt Partene har et kjent kontaktpunkt som tar imot henvendelser om feil og avvik i forbindelse med elektronisk samhandling, samt gir nødvendig veiledning. Slik bekjentgjøring gjelder både egne ansatte og samarbeidspartnerne Partene skai gi nødvendig opplæring i egen organisasjon slik at personalet kjenner rutiner og funksjonalitet i forbindelse med bruk av elektronisk samhandling Partene skal benytte Norsk Helsenett som transportkanal Partene skal varsle endringer og oppgraderinger til hverandre Partene skal samarbeide om felles testrutiner. Ved endringer gjennomføres et minimum av samhandlingstester Nye partnere i samhandling skal godkjennes via sjekkliste Meldingsutveksling Partene har etablert rutiner som sikrer korrekt produksjon, sending og mottak av meldinger til og fra egne systemer Partene tar ansvar for at negativ og manglende applikasjonskvittering sendt fra egne systemer blir fulgt opp Partene sender meldinger som er godkjent test- og godkjenningsordning Partene har som intensjon å ta i bruk nye meldingstyper og versjoner etter hvert som de er godkjent av KITH og er tilgjengelig i partenes EPJ- og kommunikasjonssystemer Partene følger nasjonale veiledere utviklet for hver meldingstype Video/telemedisin Partene skal samarbeide om telemedisinske tjenester og tilrettelegge for bruk av videokommunikasjon der det er hensiktsmessig i pasientforløpet/behandlingen 16 Side192

193 Endelig samarbeidsavtale Samarbeidsutvalg for IKT-utvikling (IKT-SU) Utvalgets oppgaver er: Ta initiativ til å etablere løsninger som fremmer samhandling og god pasientoppfølging på kort og lang sikt Informere, drøfte, varsle og gi gjensidig tilbakemelding på prioriteringer Ta initiativ til utarbeidelse av felles risikovurderinger Utvalget møtes 2-4 ganger pr år og består av: 4 representanter fra Sykehuset Innlandet 4 representanter fra kommuner KS koordinerer kommunenes representasjon med bakgrunn i det interkommunale IKT-samarbeidet i Hedmark og Oppland. Utvalgsmedlemmene skal sammen dekke både klinisk og teknisk kompetanse. Partene kan delta med 3. parts samarbeidspartner der det er aktuelt. Representantene fra kommunene deltar på vegne av alle samarbeidskommunene og har informasjonsansvar til disse. Leder av utvalget velges for 2 år av gangen og lederrollen byttes mellom SI og kommunene. Leder av utvalget har ansvar for innkalling og møtearrangement. Referat fra hvert møte sendes til alle representanter fra alle kommuner i Hedmark og Oppland og til Sykehuset Innlandet i henhold til distribusjonsliste utarbeidet av KS. Ny representant og frasigelse av verv koordineres av hver part. Partene dekker selv reise- og diettkostnader. Evt. kostnader for deltakelse fra fastlege må dekkes av kommunene. Saker til utvalgsmøtene skal meldes møteleder innen 3 uker før møtedato. Kommuner uten representanter skal være kjent med hvem de kan melde saker til. Partene er enige om å evaluere og eventuelt revidere møtearenaene. Utarbeidelse av lokal tilleggsavtale For gjensidig tilgang til den andre parts journalsystemer, kreves lokal tilleggsavtale som utarbeides i henhold til nasjonale føringer. 17 Side193

194 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om forebygging Formål Formålet med denne avtalen er å tydeliggjøre områder der SI og kommunen har felles ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom. Avtalen omfatter samarbeid om følgende: Helseovervåkning, herunder analyse av befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer Deling av kunnskap om påvirkningsfaktorer for sykdomsutvikling Kommunehelseprofiler sett opp mot lokal kunnskap Råd og bistand vedrørende miljø- og grupperettede tiltak, herunder bistand ved miljøhendelser med helsemessige konsekvenser Aktivitet i tilknytning til lærings- og mestringsarenaer Samhandling i smittevern og beredskapsarbeid er en del av dette. Partene skal forplikte seg til å samarbeide for å øke kunnskap om, og iverksette tiltak på levevaneområdet for enkeltpersoner og grupper. Det kan være på områder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, rus/tobakk og deltakelse på allmenne aktivitets- og kulturtilbud. Dette gjelder også de som allerede har en diagnose. Ansvar og oppgaver Partene er enige om å samhandle om: Rapportering av data i henhold til nasjonale krav. Disse data danner grunnlaget for ulike statistikk banker Beredskap, se egen tjenesteavtale Årlig seminar med fokus på forebygging, som SI arrangerer. Partene er enige om at det nedsettes en felles programkomite. Den skal knytte til seg representant(er) fra brukerorganisasjon(er) og fra kommunene. OSU utnevner to representanter fra kommunene Kompetanseutvikling. Pasient og pårørende opplæring inkluderes. Kompetanse og samarbeid om brukermedvirkning deles SI sitt ansvar Dersom enkeltkommuner/interkommunale samarbeid ønsker ytterligere datagrunnlag fra SI, så skal SI gjøre dette tilgjengelig dersom statistikk finnes Gi kommunene tilbud om smittevernavtale Sørge for diagnosespesifikke aktivitets-, lærings -og mestringstilbud Kommunens ansvar Ta ansvar for smittevern i egne institusjoner Sørge for diagnoseuavhengige tilbud med fokus på mestring. Store diagnosegrupper med langvarige helseutfordringer 18 Side194

195 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr. 9 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede Formål Partene forplikter seg til å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofeberedskap, og i utvikling av den akuttmedisinske kjede. Når det gjelder samarbeid om akutthjelp for enkeltpasienter er dette omhandlet i annen tjenesteavtale. Ansvar og oppgaver I forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus ( ) pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene heter det: «De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene av den akuttmedisinske kjeden, å sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, Hovedredningssentralen og andre myndigheter Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kommuniseres internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett» Ny revidert forskrift for akuttmedisin skal legges til grunn fra det tidspunkt den gjøres gjeldende. Eventuelle behov for endringer tas opp i samarbeidsmøtene. Avtalen skal bygge på de 4 prinsippene innen beredskapslovgivningen. Hovedprinsippene for helseberedskapen Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde eller tjenestetilbud i en normalsituasjon, har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Ansvaret gjelder også informasjon innenfor eget fagområde. Nærhet: Kriser skal håndteres på lavest mulige nivå. Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik den man opererer med til daglig, jf. ansvarsprinsippet. Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. (Referanse: Nasjonal Helseberedskapsplan, Versjon 2.0 fastsatt 2. juni 2014) Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justisog beredskapsdepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov skal stilles til rådighet for HRS. Den akuttmedisinske kjede består av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt-, og luftambulanser, samt akuttmottak i sykehus. Avtalen omfatter både somatikk og psykisk helsevern. I henhold til Nasjonal helseberedskapsplan (2014) skal kommunen og Sykehuset Innlandet samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er, som sektor- og samordnings myndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ) 19 Side195

196 Endelig samarbeidsavtale Samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap Partene plikter å: 1. Samordne helseberedskapsplaner for kriser og katastrofer. Dette gjelder blant annet: Gjøre risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) tilgjengelig for hverandre (offentliggjøres ikke). Utveksle informasjon om planlegging og gjennomføring av øvelser. Partene har ansvar for egne planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. Dette er ikke til hinder for at man bistår hverandre i aktuelle situasjoner. Beskrive kontaktpunkter for varsling mellom beredskapsaktører i kommunen og helseforetak. Elektronisk krisekommunikasjon mellom aktørene skal gjennomføres og dokumenteres i den grad det er mulig i krisehåndteringsverktøyet CIM (beredskapsstandard). 2. Samarbeide med andre nødetater som brannvesen, politi og redningstjeneste, samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. 3. Beskrive felles møte-arena, inkludert møtefrekvens, utkast til agenda og forslag til deltakelse fra partene. Det lokale sykehus og dettes vertskommune tillegges ansvar for initiering og gjennomføring. Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede Partene plikter: 1. Å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir forsvarlig. Dette gjelder bl.a.: Å holde hverandre oppdatert om faktisk tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som mulig kommer frem til riktig behandlingssted, herunder å avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner. Å etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner. At aktører i den akuttmedisinske kjeden skal være tilgjengelig på og kommunisere via nødnett. Å sørge for at eget vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller. Trening i samhandling skal skje regelmessig. 2. Beskrive felles møte-arena, inkludert møtefrekvens, utkast til agenda og forslag til deltakelse fra partene. Det bygges på etablert møtepraksis mellom Legevakt, lokalt sykehus (akuttmottak), AMK og ambulansetjeneste. Divisjon prehospitale tjenester tillegges ansvar for å initiere møter og gjennomføring. 20 Side196

197 Endelig samarbeidsavtale Tjenesteavtale nr.10 Samarbeid om turnuslegetilsetting Formål Denne tjenesteavtalen har som formål å avklare ansvarsforhold mellom kommune og SI når det gjelder ansettelse av turnusleger. Samarbeidsavtalen bygger på at forskrift om ny turnusordning skal benyttes. Avtalen bygger på en intensjon om at SI og kommunene i Hedmark og Oppland i fellesskap skal tilby det antall turnusplasser som er nødvendig for at de som ansettes skal kunne gjennomføre hele turnustjenesten i disse to fylker. Avtalen regulerer oppgaver som kommunen og SI skal samarbeide om, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 kommunenes plikt til å samhandle og samarbeide, og spesialisthelsetjenesteloven 2-1 om innbyggernes rett til helsehjelp. Ansvars og oppgaver Partene forplikter seg gjennom denne avtalen å samarbeide rundt ordningen om ansettelse av turnusleger. Turnuslegene som ansettes i kommunen kommer unntaksvis fra sykehuspraksis i andre helseforetak enn SI. Partene skal holde hverandre oppdatert dersom en turnuslege blir forsinket i gjennomføringen av turnustjenesten. Denne tjenesteavtalen utdypes i en egen samhandlingsrutine. SI sitt ansvar Å forholde seg til Helse Sør-Øst og Fylkesmannens / SAKs (statens autorisasjonskontor for helsepersonell)rolle i fordeling av turnusplasser Å sørge for utlysning av ledige stillinger som turnuslege i SI med rett til kommunepraksis i en av de kommunene SI samarbeider med Å ansette turnusleger og oppnevne veileder for turnuslegen Å legge til rette for at turnuslegene får informasjon om aktuelle kommuner Å samarbeide med kommunene i Hedmark og Oppland om fordeling av turnuslegene til stillinger i kommunehelsetjenesten Kommunens ansvar Å forholde seg til Fylkesmannens/SAKs rolle i fordeling av turnusplasser Å sørge for at aktuelle kandidater får lett tilgang til relevant informasjon om kommunen - ansette turnuslege med bakgrunn i vedtatt ordning for fordeling av kommuneplasser. De som ansettes skal primært komme fra sykehuspraksis i SI. Å lyse ut eventuelle plasser på resttorg eller avtale samarbeid med andre helseforetak dersom det ikke er nok kandidater fra SI. 21 Side197

198 Endelig samarbeidsavtale Nr. 1 Rutine for bruk av Individuell plan, IP Formål Gjelder for alle pasienter/ brukere som har behov for langvarig og koordinerte tjenester I de tilfeller det er brukere/pasient selv som tar initiativ til Individuell plan skal den part som mottar henvendelsen følge opp slik at bruker/pasient enten får avslag med begrunnelse, eller at arbeidet med IP blir startet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunen. Ansvar og oppgaver Informasjon om IP (Individuell plan) SI sitt ansvar Informasjon om retten til, og hensikten med IP skal gis uoppfordret til pasienten, og eventuelt til pårørende, fra ansatte i den avdeling/ enhet som pasienten oppholder seg, og dokumenteres i pasientens journal. Helsedirektoratets brosjyremateriell skal brukes. Kommunens ansvar Informasjon om retten til, og hensikten med IP skal gis uoppfordret til pasienten, eventuelt til pårørende, fra ansatt i den avdelingen/enheten som pasienten oppholder seg, Eller om pasient/pårørende tar direkte kontakt med koordinerende enhet. Helsedirektoratets brosjyre materiell skal brukes. 22 Dersom pasienten ønsker IP skal samtykke erklæring innhentes slik at informasjonsutvekslingen mellom partene kan finne sted. Informasjon om behov for IP skal sendes koordinerende enhet i kommunen SI skal så snart som mulig varsle kommunene når en ser at det Dersom pasienten ønsker IP skal samtykkeerklæring innhentes, slik at informasjonsutveksling mellom partene kan finne sted. Kommunen plikter å ha koordinerende enhet. Ansatte i koordinerende enhet i kommunen skal vurdere retten til IP, gi skriftlig tilbakemelding og begrunne eventuelt avslag. Kommunen skal utarbeide IP for pasienter med behov for Side198

199 Endelig samarbeidsavtale Opprettelse og oppfølging av IP er behov for individuell plan som omfatter tjenester både fra SI og kommunen., og skal slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med i IP SI kan ta ansvar for planarbeidet der det er hensiktsmessig, ved eventuell lang ligge tid i spesialisthelsetjenesten, og skal da samarbeide fortløpende med kommunene. SI plikter å stille på samarbeidsmøter i forbindelse med utarbeidelse og oppfølging av IP. I enkelte tilfeller kan deltakelse skje via telefon eller videokonferanse. SI plikter å sørge for brukermedvirkning SI plikter å koordinere tilbudene for pasienter som blir liggende over tid i sykehus langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen har det overordnede planansvaret for IP. Kommunen plikter å stille på samarbeidsmøter i forbindelse med utarbeidelse og oppfølging av IP. I enkelte tilfeller kan deltakelse skje via telefon eller videokonferanse. Kommunene plikter å sørge for brukermedvirkning. Koordinator skal oppnevnes på første møte. 23 Side199

200 Endelig samarbeidsavtale Formål: Nr.2 Rutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet (SI) Rutinen gjelder ved alle typer innleggelser og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. For pasienter som mottar kommunale tjenester før innleggelse og/eller vil ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse, må denne samhandlingsrutinen sees i sammenheng med Samhandlingsrutine for elektronisk meldingsutveksling Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Øyeblikkelig hjelp Planlagt vurdering/innleggelse Åpen innleggelse Pasienter som kommer direkte til SI Ansvar og oppgaver: Form for innleggelse Øyeblikkelig hjelp Planlagt vurdering/ innleggelse SI sitt ansvar Tar i mot pasient Ved akuttsituasjoner som alvorlige ulykker og kriser kontaktes AMK. AMK kontakter lokal lege og aktuell enhet i SI. Innhenter supplerende opplysninger fra pasient, institusjon, hjemmetjeneste, lege og pårørende ved behov. Hvis hjelpemidlene ikke får plass i samme bil som pasienten skal SI sørge for nødvendig transport. I samråd med pasienten informeres pårørende om innleggelsen der det er aktuelt. Kontakter kommunen innen 24 timer dersom pasienten har sannsynlig behov for hjelp fra kommunens pleie og omsorgstjeneste etter utskriving. Jfr. rutine for samarbeid om utskriving. Registrerer PLO kommune og sender Helseopplysning innen 24 timer. Vurderer henvisningen og melder tilbake til pasient og henvisende instans om aktuelt behandlingstilbud og evt. frist. SI videresender internt henvisninger som er sendt til feil enhet. Innhenter supplerende opplysninger fra pasient, institusjon, hjemmetjeneste, lege og pårørende ved behov. Kommunens ansvar Innleggelse skjer etter vurdering av lege i primærhelsetjenesten. Det skal foreligge innleggelsesskriv se vedlegg a). Pasienter som har pleie og omsorgtjenester- se samhandlingsrutine for elektronisk meldingsutveksling. Nødvendige hjelpemidler som har betydning for behandlingen skal følge pasienten ved innleggelse. Ved tvil ta kontakt med SI. Informere pårørende om innleggelsen der det er aktuelt. Henvisende instans vurderer nødvendig transportmiddel. Søknad / henvisning, se vedlegg a, sendes til SI fra lege, sosialtjeneste 2 eller barnevern 3 Pasienter som har pleie og omsorgtjenester se samhandlingsrutine for elektronisk meldingsutveksling. Nødvendige hjelpemidler som har betydning for behandlingen skal 2 til divisjon psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling jfr helse- og omsorgstjenesteloven 3 til divisjon psykisk helsevern, BUP jf.forskrift 24 Side200

201 Endelig samarbeidsavtale Åpen innleggelse Pasienter som kommer direkte Hvis hjelpemidlene ikke får plass i samme bil som pasienten skal SI sørge for nødvendig transport. Kontakter kommunen innen 24 timer dersom pasienten har sannsynlig behov for hjelp fra kommunens pleie og omsorgstjeneste etter utskriving. Jfr. rutine for samarbeid om utskriving. Registrerer PLO kommune og sender Helseopplysning innen 24 timer. Opprettelse av avtale: Pasientens lege i SI avgjør sammen med pasientens fastlege om pasienten kan ha nytte av slik avtale. Pasienten får med avtale om Åpen innleggelse.(se vedlegg c). Avtalen finnes i DIPS 4, og det skrives i DIPS under kritisk informasjon, og i epikrisen at pasienten har slik avtale. Denne informasjonen sendes automatisk med i Helseopplysning. Innleggelse av pasienter som har avtale: Avdelingen mottar telefon fra pasienten/pårørende eventuelt fastlege/hjemmesykepleie med ønske om innleggelse. Avdelingen gir beskjed til akuttmottaket om at pasienten kommer. Ved ankomst undersøkes pasienten av avdelingens lege. Dersom pasienten er medtatt/dårlig skal akuttbehandling og stabilisering skje i akuttmottaket. Pasienter som henvender seg direkte til SI skal vurderes av helsepersonell for å sikres nødvendig helsehjelp på riktig nivå. Hvis pasienten ikke skal utredes/behandles i SI informeres pasienten om hvor han/hun kan henvende seg. SI vurderer om det er nødvendig å kontakte aktuell hjelpeinstans Kontakten i sykehuset journalføres som poliklinisk ø- hjelpskonsultasjon. følge pasienten ved innleggelse. Ved tvil ta kontakt med SI. Pasienten har krav på å få dekket billigste reisemåte med rutegående transport tur/retur behandlingssted. Henvisende instans vurderer om det er nødvendig med annen transport. Gir nødvendige kontaktopplysninger jfr. avtaleskjema se vedlegg c. For pasienter som har hjelp fra pleie- og omsorgstjeneste: Dokumenterer i pasientens journal at han/hun har avtale med SI om åpen innleggelse. Fastlege/hjemmesykepleie bistår eventuelt pasient/pårørende med å ringe SI. 4 Nytt skjema er klar fra avtalens gyldighet Side201

202 samarbeidsavtalen Vedlegg a)innleggelses/henvisnings skriv Innleggelsesskriv/henvisning skal inneholde relevante opplysninger i forhold til hensikten med vurderingen: Pasientens navn, personnummer, adresse, telefonnummer og pasientens fastlege og om pasienten henvises av andre enn fastlegen Problemstillingen som grunngir vurderingsbehovet, med tentativ diagnose Sykehistorie, sosiale forhold som familie og boforhold, og andre forhold som er aktuelle Legeerklæring i forhold til tvunget psykisk helsevern Funksjonsnivå den senere tid, samt om pasienten mottar bistand fra det kommunale tjenesteapparatet Eventuell smitte Resultat av relevante undersøkelser som er utført nylig Behandlingstiltak som eventuelt har vært satt i verk Medikamenter pasienten bruker Morsmål, eventuelt behov for tolk (også døvetolk) Hvem som skal ha beskjed om innkalling til poliklinikk eller innleggelse. Viktig der det skal tas spesielle hensyn, både når det gjelder hvem som må få beskjed og hvem som ikke skal vite noe. Dette bør også vurderes ved språk barrierer Eventuelle allergier Individuell plan Aktuelle epikriser fra andre behandlingsinstanser b)fag / sykepleierapport Erstattes av innleggelsesrapport der elektronisk meldingsutveksling er mulig. Benyttes kun der elektronisk meldingsutveksling ikke er tilgjengelig. Rapporten skal inneholde: Pasientens navn, personnummer og adresse Pasientens nærmeste pårørende og om de er informert om innleggelsen Funksjonsnivå, nåværende og før aktuell hendelse Fastlege Opplysninger om eventuell smitte Boforhold IP og navn på personlig koordinator Kontaktperson i kommunen med telefonnummer Hvilke hjelpemidler pasienten eventuelt har med seg 26 Side202

203 samarbeidsavtalen c)åpen innleggelse Navn: Født: Avdeling: Telefon avdeling: Ansvarlig sykepleier i SI: Ansvarlig lege i SI: Fastlege: Hjemmesykepleie/sykehjem: Telefon: Telefon: Når du nå skal utskrives fra vår avdeling håper vi at du skal ha det såpass bra at du synes det er godt å være hjemme. Skulle situasjonen bli vanskelig for deg, skal du eller din familie kontakte din lege eller evt. hjemmesykepleien i din hjemstedskommune. Kanskje de kan legge forholdene bedre til rette slik at du kan være lenger hjemme, eller de tar kontakt med sykehuset for innleggelse. Hvis de ikke er tilgjengelige kan du eller din familie ta direkte kontakt med oss på avdelingen. Hvis situasjonen er slik at du trenger innleggelse kan det avtales direkte. Når du ankommer sykehuset møter du i mottagelsen. Avtalen vurderes fortløpende. Vennlig hilsen Lege sykepleier 27 Side203

204 samarbeidsavtalen Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand fra kommunen etter utskrivelse, og må sees i sammenheng med samhandlingsrutine for Innleggelse. Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunen. Ansvar og oppgaver Fase 1 Orientering til kommunen (innen 24 timer etter innleggelse) SI vurderer hvorvidt pasienten vil ha behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning og beskriver status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Fase 2 Dialog om hjemreise SI og ansvarlig i kommunen er i dialog ift. funksjonsnivå og utskrivingstidspunkt. Kommunen avgjør hvilket tilbud pasienten skal få. Fase 3 Utskriving SI fastsetter endelig dato for når pasienten er utskrivningsklar og gir melding til kommunen. Utskrivning gjennomføres. Fase 1 SI sitt ansvar Registrerer pleie- og omsorgskommune (PLOkommune). Pasient/pårørende informeres og samtykke til å utveksle informasjon innhentes og dokumenteres i journalen. Kommunens ansvar Melding om innlagt pasient behandles, og kommunen svarer med innleggelsesrapport med oppdatert medisinliste, innen 24t hvis pasienten har kommunale tjenester. Melding «Helseopplysning» sendes innen 24 timer eller så snart som mulig etter at behov for innleggelse er avklart. Meldingen skal inneholde informasjon om pasient status, antatt forløp og forventet utskrivningsdato. Gjelder kun de pasientene som vil være i behov av hjelp fra kommunehelsetjenesten etter utskrivning. Melding om innlagt pasient blir sendt Registrerer aktuelle opplysninger om pasienten og utnevner saksbehandler. SI holdes orientert om hvem som er mottaker av henvendelser. 28 Side204

205 samarbeidsavtalen automatisk for å varsle kommunen slik at aktive tjenester kan stoppes. Fase 2 Beskriver behovet for tekniske hjelpemidler etter utskrivning så raskt som mulig. Behovet meldes samme kontaktpunkt i kommunen. Der det kreves spesialist for å rekvirere hjelpemidler gjøres dette av SI og kommunen varsles. Sender Helseopplysninger for å holde kommunen oppdatert om pasientens situasjon og behov i forbindelse med utskrivning/hjemkomst. Helseopplysninger erstatter alle andre søknader om kommunale tjenester. Gir beskjed om eventuelt smitteregime i Helseopplysninger. Gir beskjed dersom pasienten likevel ikke trenger kommunal bistand. Dersom pasienten dør under oppholdet vil «melding om utskrevet pasient inneholde tidspunkt for død. Sykehuset må gi en beskrivelse av pasientens funksjonsnivå og behov slik at kommunen kan velge rett tilbud. SI skal ikke love spesifikke tilbud etter utskrivning. Hvilket tilbud pasienten skal få er kommunens ansvar. Ber om og deltar på samarbeidsmøte med kommune og pasient/pårørende og eventuelt fastlege der dette er nødvendig og/eller hensiktsmessig. Avklarer med kommunen om det er behov for kompetanseheving. Starter/forbereder arbeidet med mottak av pasient som skal skrives ut. Bestiller nødvendige tekniske hjelpemidler. Opprettholder elektronisk dialog om pasientens situasjon i forbindelse med utskrivning/hjemkomst. Aktuelle tjenesteytere i kommunen involveres for å forberede hjemkomst. Kommunen gir informasjon om hvilket tilbud pasienten får tildelt. Ber om og deltar på samarbeidsmøte der dette er nødvendig og/ eller hensiktsmessig. Avklarer behov for kompetanseheving og melder eventuelle behov til SI. Hvis aktuelt: 29 Side205

206 samarbeidsavtalen Fase 3 Hvis aktuelt: - gjennomfører avtalte tiltak - sender med prosedyrer etter avtale med kommunen. Vurdere behovet for individuell plan til pasienter med langvarige og koordinerte tjenester- i nært samarbeid med kommunen. Se egen rutine Registrere pasienten som utskrivningsklar straks det er kjent. Melding om utskrivningsklar pasient sendes automatisk ved registrering. Varsling om utskrivning skal fortrinnsvis skje mellom mandag kl.8.00 til fredag kl Til dette brukes Helseopplysning. Dersom pasienten skal skrives ut lørdag eller søndag må kommunen ha fått melding fredag innen kl Dersom kommunen ikke kan ta imot den utskrivningsklare pasienten i helga, blir pasienten liggende i sykehus, men kommunen må betale for det. Dette gjelder uavhengig av om varslingen skjer før eller etter kl på fredag. Kommunens betalingsplikt for det første døgnet bortfaller dersom pasienten har vært innlagt i SI mer enn fire døgn 5 og SI har satt en antatt utskrivningsdato, men etter kl.15 fredag endrer denne utskrivningsdatoen til nærmeste helg. Sender med: 1. Epikrise eller tilsvarende opplysninger for de som skrives ut til hjelp fra kommunens pleie og omsorgstjeneste (for krav til innhold se vedlegg b) 2. Sykepleiesammenfatning 3. Resepter etter behov Medisiner og utstyr for de første dagene (første - gjennomfører avtalte tiltak - ber i spesielle tilfeller om å få med prosedyrer Administrerer arbeidet med IP for pasienter som ønsker dette/fyller rettskrav. Se egen rutine Behandler melding og melder straks svar med dialogmelding om pasienten kan tas imot. Dette gjelder både melding om utskrivningsklar pasient sendt mandag til fredag mellom mandag kl og fredag 15.00, og mottatt Helseopplysning angående utskrivning lørdag og søndag. Dersom kommunen ikke kan ta i mot pasient som er meldt utskrivningsklar lørdag eller søndag, blir pasienten liggende i sykehuset og kommunen faktureres for dagene fra melding om utskrivningsklar pasient er sendt og til pasienten skrives ut. Kommunens betalingsplikt for det første døgnet bortfaller dersom pasienten har vært innlagt i SI mer enn fire døgn og SI har satt en antatt utskrivningsdato, men etter kl.15 fredag endrer denne utskrivningsdatoen til nærmeste helg. 5 Regnet i.f.t. Fredag kl.15:00 30 Side206

207 samarbeidsavtalen virkedag med åpent apotek) fram til kommunen får skaffet det som mangler for å hjelpe pasienten med dosering og ev kjøp på apotek. Sender så raskt som mulig: 1. epikrise til fastlege 2. supplerende opplysninger Pasienten skrives ut. Registrerer pasienten som utskrevet, melding om utskrevet pasient sendes automatisk. Ved endringer i pasientens situasjon skal pasienten avregistreres og kommunen varsles med Avmelding utskrivningsklar pasient Ved vesentlige endringer gjenopptas fase 2 i rutinen, og starter på nytt med Helseopplysninger. Kommunen tar i mot pasienten. Endringer dokumenteres i pasientens journal. Meldingsutveksling mellom kommune og HF stopper. Varsler med dialogmelding om at pasienten kan tas imot. Tar imot pasienten Pasienten skrives ut når kommunen har gitt beskjed om at mottak er klart. Vedlegg a. Utskrivningsklar I SI skal begrepet utskrivningsklar benyttes når en pasient planlegges utskrevet fra sykehuset. Begrepet defineres slik som det er definert i forskrift om betaling for utskrivningsklare pasienter. En pasient er utskrivningsklar når følgende punkter er vurdert og konklusjonene dokumentert i pasientjournalen: a) Problemstillingen(e) ved innleggelsen slik disse var formulert av innleggende lege skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har framkommet skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet utvikling skal være vurdert I SI brukes dette til å definere utskrivningsklar både fra somatiske og psykiatriske avdelinger. b. Epikrise Epikrisen skal inneholde relevante opplysninger om utredning og behandling og plan for videre behandling og oppfølging: Pasientens navn, personnummer og adresse 31 Side207

208 samarbeidsavtalen Innleggelsesårsak og innleggende instans Problemstillingene som er vurdert under oppholdet Resultat av undersøkelser Diagnose(r) Resultat av eventuelle behandlingstiltak med eventuelle komplikasjoner Pasientansvarlig lege Funksjonsnivå og om mulig prognose ved utskrivelse Medikamenter ved utskrivelse, herunder alle endringer i medikamenter med begrunnelse for endringene Forslag til videre oppfølging hos fastlege og i kommunehelsetjeneste Evt. avtalte eller planlagte kontroller i spesialisthelsetjenesten c)sykepleiesammenfatning Rapporten skal inneholde: Pasientens navn, personnummer og adresse Pasientens nærmeste pårørende og om de er informert om utskrivelsen Funksjonsnivå ved utskrivelse Kontaktperson i avdelingen Informasjon som er gitt pasient og pårørende Videre behandling, oppfølging og kontroll. Inkludert info om ev søknader til/avtaler med andresamarbeidsparter 32 Side208

209 samarbeidsavtalen Nr.4 Rutine for følge av kjent personale fra kommunen Formål Rutinen gjelder pasienter som på grunn av sykdom og/eller funksjonssvikt har kommunikasjonsvansker i møte med ukjente personer eller andre spesielle utfordringer, og trenger innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Rutinen skal: sikre at pasienten opplever trygghet under oppholdet i SI bidra til at pasientens pleie- og omsorgsbehov under oppholdet blir ivaretatt avklare hvem som bestemmer om det er nødvendig med følge av kjent personale fra kommunen avklare hvem som skal betale dersom en pasient har med kjent personale ved innleggelse i SI. beskrive fremgangsmåte for inngåelse av nødvendige avtaler sikre at pasientens nærmeste pårørende alltid blir kontaktet, og forespurt om de vil følge ved innleggelse. Ansvar og oppgaver Rutinen inneholder punktene: Ansvarsavklaring Planlagt innleggelse Akutt innleggelse Kostnader Fakturering SI sitt ansvar Kommunens ansvar Ansvarsavklaring Ha det medisinskfaglige ansvaret. De ansvarlige ved aktuell avdeling bestemmer om pasienten har behov for kjent personell. Drøftes med kommunen. Behovet for tilstedeværelse av kjent personale vurderes fortløpende. Bestreber seg på å stille ansatte til disposisjon i det omfang som er ønsket. Kommunen har arbeidsgiveransvaret. Ved innleggelse av barn under 18 år, som har vedtak om avlastning/omsorg i barnebolig bør kommunen tilstrebe at denne bistanden opprettholdes tilsvarende det en ville kunne 33 Side209

210 samarbeidsavtalen Planlagt innleggelse Akutt Innleggelse Kostnader Utgifter til bruk av BPA utover vedtak dekkes av SI Alle avtaler inngås skriftlig på eget skjema-se fakturering og vedlegg 1 «Skjema» Behov for endring av avtalen gjøres fortløpende i samarbeid med kommunen, og ny avtale inngås. Lege avklarer behov for innleggelse. Avklarer behov for bistandsomfang og inngår midlertidig muntlig avtale. Avtalen gjøres skriftlig påfølgende dag og godkjennes av leder/ansvarshavende. SI dekker kostnadene i de tilfeller SI vurderer at bistand forvente av foreldre i samme situasjon. Pasienter med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er som hovedregel arbeidsleder for sine ansatte og skal være den som kommuniserer med behandlingsapparatet om bruk av BPA ved sykehusinnleggelse. Dersom det er kommunen som er arbeidsleder, foregår kommunikasjonen via dem. Innleggende lege eller leder av pasientens/brukers bosted kontakter leder ved aktuell avdeling i SI og orienterer om at pasienten/brukeren kan ha behov for kjent personell under oppholdet. Planlegger omfanget sammen med sengeposten. Skriftlig avtale inngås i forkant av oppholdet. Det bør også vurderes om det er mulig å utføre behandlingen poliklinisk. Innleggende( henvisende) lege, i samråd med ansatte som har vakt, kontakter umiddelbart SI ved vakthavende lege på aktuell avdeling. Avklarer behov for og omfang av bistand og inngår midlertidig muntlig avtale. Avtalen gjøres skriftlig påfølgende dag og godkjennes av leder/ansvarshavende Kommunen dekker kostnadene til kjent personale som følger 34 Side210

211 samarbeidsavtalen fra kjent personell er nødvendig, og det er inngått skriftlig avtale. pasienten/brukeren der SI har vurdert at det ikke er behov for bistand. Kommunen dekker utgiftene hvis det ikke er inngått skriftlig avtale mellom kommunen og sykehuset om at sykehuset skal dekke utgiftene. Kommunen dekker utgiftene til følgepersonalet dersom betalingsansvar for utskrivningsklar pasient inntrer. Dekker kostnader på vakter der pasienten har vedtak om «en til en bemanning». Fakturering Sender refusjonskrav til SI innen to 2 måneder etter innleggelse. Refusjonskravet skal inneholde: Navn Stillingsbenevnelse Timeliste SI skal ikke fakturers for overtid. SI faktureres for faktisk medgått reisetid fra normalt arbeidssted til SI. 35 Side211

212 samarbeidsavtalen Vedlegg a). Skjema til bruk ved inngåelse av avtale Standard avtale for følgepersonell ansatt hos annen arbeidsgiver Avtalen gjelder følge for pasient.. Navn fødselsdato Hjemmehørende i.. Kommune i forbindelse med opphold ved Sykehuset Innlandet divisjon, avdeling, enhet Avtalen er inngått mellom: Ansvarlig for pasienten i kommunen: Dato, navn og enhet Ansvarlig for pasienten ved Sykehuset Innlandet: Dato, navn, enhet, divisjon Årsak til vaktbehov Avtalen gjelder for: Dato Klokkeslett (1 linje pr vakt) Sted (enhet, avdeling) Navn på personell fra kommunen Avtalen kan gjøres pr telefon, men må ettersendes skriftlig pr. post. Begge parter skal ha et eksemplar av avtalen, og har ansvar for oppbevaring i henhold til egne rutiner. Kommunen har ansvar for fortløpende å informere om hvem som kommer på vakt. Avtalen sendes Sykehuset Innlandet, Postboks 104, 2381 Brumunddal 36 Side212

213 samarbeidsavtalen Nr.5. Rutine for gjensidig hospitering Formål Denne rutinen beskriver gjensidig hospiteringsordning mellom partene. Med hospitering menes hospitering av lengre varighet og med kunnskapsutveksling på et større område. Opplæring knyttet til enkeltpasienter omfattes ikke av denne rutinen. Det ivaretas av veiledningsplikten. Ansvar og oppgaver Avtalen gjelder hospiteringsperiode ut fra avtalt behov. Hospitanten opprettholder alle tariffmessige rettigheter (lønn, ferie, yrkesskadeforsikring, med mer) hos egen arbeidsgiver i hospiteringsperioden. Kostnad knyttet til hospitering er vikarkostnader. Eventuell dekning av reise og opphold avtales mellom arbeidsgiver og hospitant. Hospitanten er underlagt det juridiske ansvar i den virksomheten vedkommende hospiterer. Hospitanten søker om hospitering på fastsatt skjema der begrunnelse og målsetting for hospiteringen skal framgå, samt hvor man ønsker å hospitere. Se vedlegg a-d som skal brukes i forbindelse med hospitering. 37 Side213

214 samarbeidsavtalen Vedlegg a)rutine for hospitering benyttes av hospitant og veileder Oppgaver for egen virksomhet/hospitant Oppgaver for hospiteringsenhet/veileder 1 Sender søknad om hospitering (eget vedlegg) til leder i egen virksomhet. Viktig å fylle ut tema og mål for hospiteringen, og hva man ev. kan bidra med i hospiteringsenheten 2 Egen virksomhet godkjenner/avslår søknad på bakgrunn av totalvurdering (økonomi, personellsituasjon o.a) 3 Mottar søknad om hospitering. Godkjenner/avslår søknad på bakgrunn av totalvurdering (økonomi, personellsituasjon o.a) 4 Kontakter hospitant og gjør avtale om detaljer knyttet til hospiteringen 5 Hospiteringsperioden gjennomføres etter tema og mål 6 Hospiteringsperioden evalueres (se vedlegg). Kopi av evalueringen sendes nærmeste leder i de aktuelle avdelingene. 7 Attest for gjennomført hospitering fylles ut med kort beskrivelse av tema/mål og grad av måloppnåelse. Hospitant beholder original, kopi sendes hospitantens nærmeste leder 8 Kommunene og SI har selvstendig ansvar for å definere ansvarspersoner for mottak/videresending av søknader i henhold til rutinen 38 Side214

215 samarbeidsavtalen b)søknad om hospitering Jeg søker om hospitering i (sett kryss/fyll inn for aktuelt alternativ.) Sykehuset Innlandet /.. kommune Søkerens navn:.. Hjemmeadresse: Tlf.:. Ønsket hospiteringsenhet:. Arbeidssted:. Adresse:.. Tlf.:.. Hospiteringsperiode Fra Til Ønsket tema og mål for hospiteringen:.... Hva jeg eventuelt kan bidra med til vertsenheten: Faggruppe: Sykepleier Fysioterapeut Helsefagarbeider Vernepleier Ergoterapeut Leder Annet (spesifiser).. Dato:.. Underskrift:.. Vedtak Leder i egen enhet: Innvilget Ikke innvilget (se kommentarfelt) Sendes mottaker i henhold Sendt dato: til rutine. Videresendes til:.. Leder i hospiteringsenhet: Innvilget Ev. kommentar: Dato: Dato: Ikke innvilget (se kommentarfelt) Eventuelle kommentarer:. Fylles ut av hospiteringsenheten: Navn på enhet hospitering: Kontaktperson i vertsenheten: E-postadresse:.. Tlf.:.. Tidsperiode for hospitering avtales mellom kontaktperson i vertsenheten og hospitanten Tilbakemelding til hospitant/søkers virksomhet Innvilget Ikke innvilget Dato: Signatur: Signatur: Mottatt dato: Signatur: 39 Side215

216 samarbeidsavtalen c)evalueringsskjema hospitering fylles ut av hospitant Hospitant (navn): Egen virksomhet: Hospitert ved: Hospiteringsperiode (fra-til): Vurder utsagnene nedenfor, score fra 1 5 (1=mindre bra 2=nokså bra 3=usikker 4=bra 5=svært bra) Sett ring rundt valgt alternativ Informasjon og gjennomføring 1. Informasjon om ordningen er god i min virksomhet Hospiteringen er gjennomført iht. inngått avtale Jeg opplevde et godt samarbeid med hospiteringsenheten Jeg opplevde et godt samarbeid med min veileder Jeg har nådd mine mål for hospiteringsperioden Kompetanseheving 6. Jeg har fått kunnskap og informasjon som er nyttig for meg/ min virksomhet Jeg har fått kunnskap og informasjon som er nyttig for min pasientgruppe Jeg mener at økt kunnskap om andres arbeidsfelt/ kompetanse sikrer bedre samhandling mellom nivåene Jeg mener at økt kompetanse styrker mulighetene til å gi pasientene gode tjenester på lavest effektive omsorgsnivå Mitt bidrag til hospiteringsenheten har vært nyttig Utbytte og langtidseffekter av hospiteringen 11. Hospitering sikrer bygging av formelle/ uformelle nettverk på tvers av nivåer og profesjoner Det er nyttig å knytte personlige kontakter på tvers av nivåer og profesjoner Hospiteringen har gitt meg ny/ økt innsikt i og forståelse for helheten i behandlingskjeden Det var passe varighet på hospiteringsperioden Jeg kommer til å opprettholde kontakten med hospiteringsenheten (sett kryss) ja nei vet ikke Andre/ utfyllende kommentarer: Sendes hospiteringsenhet og egen leder 40 Side216

217 samarbeidsavtalen d)evalueringsskjema hospitering- fylles ut av Veileder (navn): Hospiteringsenhet: Hospiteringsperiode (fra-til): Vurder utsagnene nedenfor, score fra 1 5 (1=mindre bra 2=nokså bra 3=usikker 4=bra 5=svært bra) Sett ring rundt valgt alternativ Informasjon og gjennomføring 1. Informasjon om ordningen er god i min virksomhet Hospiteringen er gjennomført iht. inngått avtale Jeg opplevde et godt samarbeid med hospitanten Forhåndsinformasjon om hospitanten var god Kompetanseheving 5. Jeg har fått kunnskap og informasjon som er nyttig for meg/ min virksomhet Jeg har fått kunnskap og informasjon som er nyttig for min pasientgruppe Jeg mener at økt kunnskap om andres arbeidsfelt/ kompetanse sikrer bedre samhandling mellom nivåene Jeg mener at økt kompetanse styrker mulighetene til å gi pasientene gode tjenester på lavest effektive omsorgsnivå Utbytte og langtidseffekter av hospiteringen 9. Hospitering sikrer bygging av formelle/ uformelle nettverk på tvers av nivåer og profesjoner Det er nyttig å knytte personlige kontakter på tvers av nivåer og profesjoner Hospiteringen har gitt meg ny/ økt innsikt i og forståelse for helheten i behandlingskjeden Jeg påtar meg gjerne oppgaven som veileder igjen Jeg kommer til å opprettholde kontakten med hospitanten (sett kryss) ja nei vet ikke Andre/ utfyllende kommentarer: Skjema sendes egen leder 41 Side217

218 samarbeidsavtalen Formål Nr.6 Rutine om IKT-løsninger lokalt. Meldingsutveksling Samhandlingsrutinen skal sikre at begge parter følger opp meldingene etter lik rutine og praksis. Begge parter føler sikkerhet for at meldingsflyten blir overvåket og at feil oppdages umiddelbart. Ansvar og oppgaver Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunen. Rutinen utdyper tjenesteavtale «Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. Alle virksomheter som skal samhandle ved bruk av elektroniske meldinger over Norsk Helsenett SF må ivareta Normens krav for at meldingsutvekslingen skal skje på en sikker og forsvarlig måte. Prosessdokument Krav til elektronisk meldingsutveksling beskriver 24 krav, både tekniske og organisatoriske, som må være oppfylt for at elektronisk meldingsutveksling skal fungere på en sikker måte. Det forutsettes at hver virksomhet sikrer rutiner i henhold til disse kravene. Se Rutinen beskriver videre ansvar og oppgaver mellom partene. Kontakt- og varslingsliste SI sitt ansvar Holde samhandlingspartene oppdatert om kontaktpunkt for Kommunens ansvar Holde samhandlingspartene oppdatert om kontaktpunkt for Feilsøking Varsling av planlagt nede tid/oppgradering Varsling akutt nede tid/uforutsett hendelse Varsling av endring i virksomhetssertifikat Feilsøking Varsling av planlagt nede tid/oppgradering Varsling akutt nede tid/uforutsett hendelse Varsling av endring i virksomhetssertifikat Daglig overvåking Planlagt nedetid Endringer og oppgraderinger Følge opp manglende eller negativ applikasjonskvittering på meldinger sendt fra eget system. Varsle samhandlingspart dersom feil mistenkes eller avdekkes i meldingsutvekslingen med denne samhandlingsparten. Varsling om planlagte oppgraderinger og endringer i teknisk oppsett skal skje til aktuelle kontaktpunkter. Følge opp manglende eller negativ applikasjonskvittering på meldinger sendt fra eget system. Varsle samhandlingspart dersom feil mistenkes eller avdekkes i meldingsutvekslingen med denne samhandlingsparten. Varsling om planlagte oppgraderinger og endringer i teknisk oppsett skal skje til aktuelle kontaktpunkter. 42 Side218

219 samarbeidsavtalen Uforutsette hendelser Akutt nedetid Testing Varslingen skal inneholde beskrivelse av forhold som berører meldingsutveksling og samhandling, ansvarlig for endringen, dato/klokke for planlagt endring, kontaktperson og evt. bruk av nød rutiner. Varslingen skal skje så tidlig som mulig og senest 2 uker før planlagt endring. Informasjon om virksomhetssertifikat skal være tilgjengelig i Norsk Helsenett SF Adresseregister. Endring skal varsles aktuelt kontaktpunkt hos samhandlingsparter. Frist for varsling er 2 uker. Ferieperioder er frys perioder for planlagte oppgraderinger. Ferieperioder følger skolenes sommer-, jule- og påskeferie. Varsel om uforutsett hendelse som påvirker meldingsutveksling skal sendes aktuelle kontaktpunkter så snart feilen avdekkes og er av en varighet utover 3 timer. Informasjon om oppfølging av uforutsett hendelse sendes aktuelle kontaktpunkter. De må informere videre til relevante interne- og eksterne kontakter Nød rutine: Tidskritisk informasjon må gis pr telefon/faks. All muntlig dialog dokumenteres i pasientens journal. PLO-meldinger skal også sendes i henhold til avtalte rutiner ved nede tid i en kommune (meldinger opprettet i løpet av nede tiden blir sendt når feil er rettet). Enhver endring som berører meldingsutveksling skal forløps testes mot minst en kommunal Varslingen skal inneholde beskrivelse av forhold som berører meldingsutveksling og samhandling, ansvarlig for endringen, dato/klokke for planlagt endring, kontaktperson og evt. bruk av nød rutiner. Varslingen skal skje så tidlig som mulig og senest 2 uker før planlagt endring. Informasjon om virksomhetssertifikat skal være tilgjengelig i Norsk Helsenett SF Adresseregister. Endring skal varsles aktuelt kontaktpunkt hos samhandlingsparter. Frist for varsling er 2 uker. Ferieperioder er frys perioder for planlagte oppgraderinger. Ferieperioder er skolenes sommer-, jule- og påskeferie. Varsel om uforutsett hendelse som påvirker meldingsutveksling skal sendes aktuelle kontaktpunkter så snart feilen avdekkes og er av en varighet utover 3 timer. Informasjon om oppfølging av uforutsett hendelse sendes aktuelle kontaktpunkter. De må informere videre til relevante interne- og eksterne kontakter Nød rutine: Tidskritisk informasjon må gis pr telefon/faks. All muntlig dialog dokumenteres i pasientens journal. PLO-meldinger skal også sendes i henhold til avtalte rutiner ved nede tid i SI (meldinger opprettet i løpet av nede tiden blir sendt når feil er rettet). Enhver endring som berører meldingsutveksling skal forløps testes mot SI. 43 Side219

220 samarbeidsavtalen samhandlingspart per kommunalt journalsystem. Det gjelder: Oppstart ny kommunikasjonsspart Endring av kommunikasjonsmodul Endring av system som påvirker meldinger Ny versjon av melding Sjekkliste for forløpstesting benyttes. Vedlegg. Test-meldinger kan også brukes hvis man er usikker på om systemet er oppe. Mottatt kvitteringsmelding vil indikere at linje er oppe og at mottakende system behandler transaksjonen. Det gjelder: Oppstart ny kommunikasjonsspart Endring av kommunikasjonsmodul Endring av system som påvirker meldinger Ny versjon av melding Sjekkliste for forløpstesting benyttes. Vedlegg. Test meldinger kan også brukes hvis man er usikker på om systemet er oppe. Mottatt kvitteringsmelding vil indikere at linje er oppe og at mottakende system behandler transaksjonen. 44 Side220

221 samarbeidsavtalen Sjekkliste for normale testtilfeller Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at alle hovedkomponenter i meldingsutveksling fungerer. Dato: Kommune: Testere: SI Kommune System som er testet og versjon: SI Kommune EPJ Link Testpasient: N r Beskrivelse Normale testtilfeller Avsender Kommune Avsender sykehus Resultat 1 Sende Innleggelsesrapport med all informasjon utfylt (IPLOS, legemidler, pårørende, CAVE, diagnoser, tjenester, ++) til mottaker uten melding om innlagt pasient er mottatt x 2 Sende melding om innlagt pasient x 3 Sende Innleggelsesrapport med all informasjon utfylt (IPLOS, legemidler, pårørende, CAVE, diagnoser, tjenester, ++) som svarmelding på melding om innlagt pasient. Sjekke at melding adresseres til avsender. x 4 Sende Helseopplysninger på innlagt pasient x 5 Sende Svar på forespørsel som svarmelding på Helseopplysninger. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x 6 Sende Melding om utskrivningsklar pasient. x 7 Sende Svar på forespørsel som svarmelding på Melding om utskrivningsklar pasient. Sjekke at svarmelding sendes til avsender x 8 Sende Avmelding utskrivningsklar pasient. x 9 Sende Forespørsel. Tekst skal inneholde æøå. Sjekke at melding kan adresseres fleksibelt til ulike mottakere. Sjekke at melding kan adresseres til ulike tjenester i x x 45 Side221

222 samarbeidsavtalen kommunen. 1 0 Sende Svar på forespørsel som svarmelding på en Forespørsel. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. Sjekke at melding kan adresseres til tjenester i kommunen. x x 1 1 Sende Avvik. Sjekke at melding kan adresseres fleksibelt til ulike mottakere. Sjekke at melding kan adresseres til ulike tjenester i kommunen. x x 1 2 Sende Svar på forespørsel som svarmelding på Avvik. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x x 1 3 Sende avvik som svarmelding på Avvik. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. Sjekke at melding kan adresseres til tjenester i kommunen. x x 1 4 Sende avvik som svarmelding på Melding om innlagt pasient. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x 1 5 Sende avvik som svarmelding på Helseopplysninger. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x 1 6 Sende avvik som svarmelding på melding om utskrivningsklar pasient. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x 1 7 Sende avvik som svarmelding på melding om utskrevet pasient. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. x 1 8 Sende avvik som svarmelding på Forespørsel/svar på forespørsel. Sjekke at svarmelding sendes til avsender. Sjekke at melding kan adresseres til ulike tjenester i kommunen. x x 1 9 Motta positiv applikasjonskvittering for alle sendte PLOmeldinger x x 2 0 Sende melding om utskrevet pasient. x 46 Side222

223 samarbeidsavtalen Formål Nr.7 Rutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede Den akuttmedisinske kjede skal følge opp henvendelser fra publikum med veiledning og bistand til kontakt med legevakt eller akuttmottak og består av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt-, og luftambulanser, samt akuttmottak i sykehus. Avtalen omfatter både somatikk og psykisk helsevern. Ansvar og oppgaver Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunen. Hendelser håndteres i henhold til gjeldende prosedyrer. Samordning av beredskapsplaner Se vedlegg a SI sitt ansvar Lokalt sykehus sammen med vertskommune planlegger og innkaller til samordningsmøter minst én gang årlig. Deltagelse fra lokalt sykehus avgjøres lokalt. Kommunens ansvar Vertskommune for lokalt sykehus planlegger samordningsmøter sammen med SI. Se vedlegg a) Øvrige kommuner inviteres til deltagelse på samordningsmøtene. Deltakelse fra kommunene avgjøres lokalt. Kommuneoverlege med legevaktog beredskapsansvar, samt administrativt ansvarlig for legevakt bør delta. Evaluering, korrigering og videreutvikling av akuttmedisinsk kjede Se vedlegg b Varslingsliste/ oversikt over kontaktpersoner vedlegg c SI ved Prehospitale tjenester sammen med lokalt sykehus kaller inn til samhandlingsmøter minimum én gang årlig. Deltagelse fra lokalt sykehus avgjøres lokalt (eks. ansvarlige for akuttmottak, AMK og ambulansetjenesten). Kommunen(e) deltar på samhandlingsmøtene: Deltakelse fra kommunene avgjøres lokalt. Kommuneoverlege med legevaktog beredskapsansvar, samt administrativt ansvarlig for legevakt bør delta. Etablere og vedlikeholde kontakt- og varslingsliste, se vedlegg c Legges inn og oppdateres løpende av den enkelte virksomhet på felles elektronisk dokument via internett: mcv2ambjoyq/edit?usp=sharing Hvem som er kontaktperson for oppdatering er notert i regnearket. 47 Side223

224 samarbeidsavtalen Vedlegg a)mal for og innhold i møte - Samordning av beredskapsplaner Agenda (mal/utkast) 1 Er det behov for nye risiko og sårbarhetsanalyse som grunnlag for revidering av planverk eller for nye emneområder? (ROS-analyser) Ved oppdatering av ROS-analyser deles aktuelle deler av disse med andre i lokalt område. Kommentarer ROS-analyser gjøres ikke tilgjengelig på internett 2 Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser. (bl.a. byggende på ROS-analyser) SI v/ divisjon Prehospitale tjenester er representert i Politidistriktenes Øvingsutvalg hvor årlige samvirkeøvelser besluttes. Eventuelle lokalt-initierte øvelser avtales mellom kommunen og det lokale sykehusets Akuttmedisinske avdeling. Dette meddeles øvingsutvalgene i det aktuelle Politidistriktet. (SI via egen representant kommunen via Fylkesmannen) Ønskede øvelser må koordineres, planlegges og meddeles tidlig. Kostnader til deltakelse dekkes av den respektive virksomhet 3 Forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. Vurdering av utfordringer innenfor ulike legemidler, materiell og utstyr. Hva er evt tilgjengelig? Mest sannsynlig vil utfordring for én part også være det for andre på grunn av minimale lagre Partene har ansvar for egne planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. Dette er ikke til hinder for at man bistår hverandre i aktuelle situasjoner. 4 Beskrive / revidere varslingsrutinene Kontaktpunkter for varsling mellom beredskapsaktører i kommunen og helseforetak beskrives og registreres. UkTjDVtbou1mcV2amBjoyQ/edit?usp=sharing Krisekommunikasjon utad ved større hendelser der politiet har en Innsatslederrolle, skal alltid koordineres med politiet Beskrive krisekommunikasjon Skriftlig krisekommunikasjon mellom aktørene gjennomføres og dokumenteres i den grad det er mulig i krisehåndteringsverktøyet CIM. Mailadresser til CIM installasjonen er inkludert i varslingslisten beskrevet ovenfor. Ved større hendelser hvor ekstra ressursbehov i sykehuset eller kommunen er nødvendig, etableres det en kontakt mellom ansvarlig 48 Side224

225 samarbeidsavtalen Agenda (mal/utkast) (beredskaps-)leder i kommunen og i sykehuset, for gjensidig informasjon og vurdering av å bistå hverandre. Dette skal også omfatte vurdering av behov for felles / omforent innhold i informasjon / kommunikasjon. Kommentarer 5 Samvirke mellom nødetater, andre samfunns-sektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. Kommuner og sykehus tar initiativ til å invitere hverandre i sine respektives beredskapsråd, og inkludere øvrige omtalte aktører. (Vertskommunens Beredskapsråd kan være en naturlig arena for slike samarbeidsmøter) 6 Andre saker Samarbeid på fylkesnivå Sykehuset Innlandet HF ved Divisjon Prehospitale tjenester møter på følgende samarbeids-arenaer: Redningsledelse i Politidistrikt Fylkesberedskapsråd Øvingsutvalg I disse fora representerer Fylkesmannen kommune. b)mal innhold i møte «Evaluering, korrigering og videreutvikling av akutt medisinsk kjede Agenda 1 Holde hverandre oppdatert om faktisk tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som mulig kommer frem til riktig behandlingssted, herunder å avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner. Se 2 Etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner. Aktører i den akuttmedisinske kjeden skal være tilgjengelig på og kommunisere via nødnett. Videreføre møte-arena mellom SI s lokale akuttmedisinske avdelinger, Prehospitale tjenester (AMK og lokal ambulansetjeneste), kommunal /interkommunal legevakt og fastleger. 3 Avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner ved utrykning i akutte situasjoner i henhold tilmyndighetskrav, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse). Å sørge for at eget vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller. Trening i samhandling skal skje regelmessig. Det er i felles interesse at både 49 Side225

226 samarbeidsavtalen personalets kompetanse og transportmiddel er riktig tilpasset pasientens behov. Omforent forståelse og dialog er nødvendig, inklusive legevakt-legens og fastlegens rolle. 4 Andre saker Oversikt over kontaktpersoner beredskap lokalt sykehus og tilhørende kommuner c) Oversikt over kontaktpersoner beredskap lokalt sykehus og tilhørende kommuner Etablere og vedlikeholde kontakt- og varslingsliste som legges inn og oppdateres løpende av den enkelte virksomhet på felles elektronisk dokument via internett: dit?usp=sharing Aktuelle aktører / roller fra virksomhetene: Kommunene: Beredskapsleder / tilsvarende. Ordfører Rådmann Kommuneoverlege Annen relevant aktør Sykehuset Innlandet HF: Lokal sykehusdivisjon. Avdelingssjef Akuttmedisinsk avdeling Divisjonsdirektør Annen relevant aktør Helseforetakets ledelse: Divisjonsdirektør Prehospitale tjenester Administrerende direktør Fagdirektør Kommunikasjonsdirektør. 50 Side226

227 samarbeidsavtalen Nr. 8 Rutine for spesialisthelsetjenesten veiledningsplikt Formål Denne rutinen beskriver spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og kommunens ansvar/plikter knyttet til veiledning. Ansvar og Oppgaver SI sitt ansvar Reguleres i spesialisthelsetjenesteloven 6-3 SI sine plikter omfatter: Plikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold, psykisk og fysisk. Plikten er begrenset til påkrevet veiledning. Hva som er påkrevet må vurderes opp mot forsvarlighet i for hold til helse- og omsorgstjenesteloven 4-1. Plikten omfatter fortrinnsvis veiledning knyttet til oppfølging av enkeltpasienter, men kan også omfatte generell veiledning. Plikten omfatter ikke veiledning knyttet til organisatoriske og administrative endringer i kommunen. Det kan kreves vederlag når spesialisthelsetjenesten bidrar til kompetanseoppbygging, opplæring knyttet til grunnleggende oppgaver for helsepersonell i den kommunale helsetjenesten. Det kan ikke kreves vederlag for den veiledningen som omfattes av spesialisthelsetjenestens 6-3. Veiledning må gis på en hensiktsmessig og effektiv måte SI sin veiledningsplikt er absolutt i den forstand at de ikke kan unnlate å oppfylle veiledningsplikten under henvisning til manglende ressurser eller stor arbeidsbelastning. Kommunen må melde behov for veiledning og gjøre konkret avtale med SI i hvert tilfelle. Kommunens ansvar: Ved behov gi veiledning til spesialisthelsetjenesten Identifiser, konkretisere og der det er mulig, samordne sine behov for generell veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Benytte mulighetene som til enhver tid finnes, blant annet gjennom tilbud av kurs, konferanser og undervisningsopplegg i regi av SI. 51 Side227

228 samarbeidsavtalen Formål Nr. 9 Rutine for turnuslegetilsetting Rutinen skal sikre godt samarbeid om ansettelser av turnusleger i Sykehuset Innlandet og kommunene i Hedmark og Oppland. Ansvar og oppgaver Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF. Denne samhandlingsrutinen bygger på forskrift om ny turnusordning 12 b, og " ny turnusordning for leger, informasjon og veiledningsmateriell, 1. utgave Helsedirektoratet. Forberedelser Ansettelser Gjennomføring SI sitt ansvar Lage oversikt over antall plasser i SI Innhente opplysninger fra Fylkesmennene om antall turnusplasser i hvert fylke, vedlegg c) Innhente opplysninger fra Fylkesmennene om hvem som har rett på kommunepraksis i henhold til gammel ordning. Kommunenavn og navn på turnusleger. Vedlegg c) Opprette egen internettside for turnusleger med link til kommunenes nettside Legge til rette for søknad/valg av kommune Lyse ut ledige stillinger i turnusportalen Ansette turnusleger til sykehuspraksis, i tråd med ansettelseskriteriene, se vedlegg a) Oppnevne veileder for turnuslegen Gi tilbakemelding til OSU Kommunens ansvar Utnevne lokal kontaktperson for ordningen med turnusleger. Se vedlegg c) Lage internettside som kan linkes til sykehusets turnuslegeside Gi beskjed til SI om internettsidens adresse Ansette turnuslege med bakgrunn i vedtatt ordning for fordeling av kommuneplasser, vedlegg b) Lyser ut eventuelle plasser på resttorg eller avtaler med andre helseforetak dersom det ikke er nok kandidater fra SI. Gi tilbakemelding til OSU hvordan ordningen fungerer 52 Side228

229 samarbeidsavtalen Vedlegg a) Ansettelseskriterier - kriterier ble utarbeidet av SI i den første tilsettingsrunden. - hva kan søkerne fremme av ønsker når det gjelder hvor kommunepraksis skal foregå, prioritere region? Få anledning til å fremme særønsker (barn i skole/barnehage, sykdom, ønske om bolig i kommunen, ev. annet)? - presisere hvilke ønsker som kan ha betydning for å få innvilget førsteønske - hvordan skal kommunenes stemme være med i selve ansettelsene? b) - Ansettelsesutvalg/rådgivende utvalg ved ansettelsesprosedyren i kommunene: 2 fra Fylkesmennene, 2 fra SI, en fra legeforeningen, 6 representanter fra kommunene. Kommunene lar seg representere etter oppnevning fra KS Hedmark og Oppland etter forslag fra kommunen. Utvalget nedsetter et eget arbeidsutvalg som innstiller til ansettelse. c) System for oppdatering av antall tilgjengelige turnusplasser i kommunene -mal til bruk for å innhente opplysninger - oversikt over kommunenes kontaktpersoner - hvor ofte tas kontakt, hvem tar kontakt med hvem? - hvem har plass etter gammel ordning? De spørsmålsstillinger som fremkommer over må klargjøres på første møte i ansettelsesutvalg. 53 Side229

230 Fra: Liv Kaatorp Sendt: 17. desember :45 Til: Alvdal kommune Dovre kommune Eidskog kommune Elverum kommune Postmottak Engerdal; Etnedal kommune Folldal kommune Gausdal kommune Gjøvik kommune Gran kommune Grue kommune Hamar kommune Jevnaker kommune Kongsvinger kommune Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Lunner kommune Løten kommune Nord-Fron kommune Nord-Odal kommune; Nordre Land kommune; Os kommune i Hedmark (postmottak@os.kommune.no); Rendalen kommune; Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Postmottak Stor-Elvdal; Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sorfron.kommune.no); Nord-Odal kommune; Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Postmottak Trysil; Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune i Hedmark (postmottak@vaalerhe.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Postmottak Åmot; Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no); nak@nord-aurdal.kommune.no; epost@sondre-land.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; postmottak@sorodal.kommune.no Kopi: Omar Dajani (Omar.Dajani@nord-aurdal.kommune.no); Trond Lesjø; Roy Heine Olsen (Roy.Heine.Olsen@elverum.kommune.no); Åse Ingeborg Borgos (aaseingeborg.borgos@tynset.kommune.no); Harald Landheim (Harald.Landheim@lillehammer.kommune.no); marthe.flugstad@sykehuset-innlandet.no; Signe Louise Berthelsen Emne: Revidert samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner + forslag til saksfremlegg Hei! Videresend til rådmannen. Her kommer den reviderte samarbeidsavtalen med tjenesteavtaler og rutiner gjeldene fra mellom sykehuset Innlandet og kommunene i Hedmark og Oppland. Samarbeidsavtalen må kommunestyrebehandles i god tid før , slik at Sykehuset Innlandet får sendt ut avtalen i to eksempler for signering. Forslag til saksdokument ligger ved. Lykke til med behandlingen! Jeg benytter anledningen til å ønske dere alle ei riktig GOD JUL Med vennlig hilsen Liv Kaatorp Side230

231 Spesialrådgiver/Special Adviser Mobil /cellular KS Hedmark og Oppland Side231

232 Sektor for helse og velferd Vår ref.: 2011/ /2015 Saksbehandler: Gunvor A Stormoen Arkiv: 026 Dato: Saksframlegg Invitasjon fra Elverum kommune til deltakerlse i interkommunalt samarbeid om etablering og drift av Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud, jfr. Helse-og omsorgstjenestelovens 3-5 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/3 Hovedutvalg for helse og omsorg /9 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Samarbeidsavtale Rådmannens forslag til innstilling: Åmot kommune takker nei til invitasjonen fra Elverum kommune om deltakelse i etablering av interkommunalt samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Behandling Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg for helse og omsorg : Åmot kommune takker nei til invitasjonen fra Elverum kommune om deltakelse i etablering av interkommunalt samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Bakgrunn Åmot kommune mottok 14. januar 2015 invitasjon fra Elverum kommune om deltakelse i etablering av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Side232

233 Kommunestyret i Elverum kommune fattet i møte den vedtak i k-sak 115/14, å invitere kommunene Våler, Åsnes, Engerdal, Trysil, Åmot og Stor-Elvdal til å delta i etableringen av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (IØHD) med Elverum som vertskommune. Tilbud fra Elverum kommune: «Elverum kommune planlegger å etablere et Interkommunalt Øyeblikkelig Hjelp Døgntilbud (IØHD) i Helsehuset i Elverum straks utbyggingen av Helsehuset er ferdigstilt. Siden ombyggingsprosessen ikke vil være ferdig før 2017, planlegges det nå et midlertidig tilbud i Moen sykehjem innen utgangen av Det midlertidige tilbudet vil tilfredsstille de kravene som Helsedirektoratet stiller gjennom sitt veiledningsmateriell; Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Elverum kommune har utarbeidet vedlagte utkast til samarbeidsavtale mellom Elverum kommune og de kommunene som ønsker å delta i dette interkommunale samarbeidet. Som det går fram av avtalen, baseres planene på de statlige tilskuddene som den enkelte kommune får, ved godkjent etablering, skal dekke utgiftene til driften av IØHD tilbudet. Dette forutsetter imidlertid at flere kommuner inngår i et administrativt vertskommunesamarbeid med Elverum kommune som vertskommune. Økonomi: Invitasjonen fra Elverum kommune baseres på at den enkelte samarbeidskommune skal bidra økonomisk med det statlige tilskuddet kommunen vil motta, og i tillegg ut over det dekke de av pasientenes reiseutgifter, som ikke dekke gjennom syketransportutgiften eller forskriften om akuttmedisinske tjenester. Åmot kommunes tilskudd (i 2014 kroner indeksreguleres årlig) er på kroner. Pasientenes reiseutgifter som ikke dekkes av ovennevnte ordning, er vanskelig å anslå. I tillegg inneholder avtalen et følgende punkt: «Ved eventuelle underskudd skal dette avregnes mellom deltakerkommunene i forhold til antall liggedøgn pr. kommune i tråd med utmålt statstilskudd». Dette er også et punkt som er vanskelig å estimere på forhånd. Vurderinger De økonomiske konsekvensene av å inngå i et interkommunalt samarbeid, er det det knyttet noe usikkerhet rundt, ut over overføring av det statlige tilskuddet. Utkast til avtale inneholder ikke kostnadsoversikt over hvordan tilbudet er tenkt bygd opp, med hensyn til bemanning, anskaffelse av utstyr, legedekning osv. Som nevnt over, vil et eventuelt underskudd, være en stor økonomisk usikkerhetsfaktor. Åmot kommune planlegger å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold i egen kommune jfr. egen sak. Dette gjøres innenfor rammen av det statlige tilskuddet. Konklusjon Åmot kommune takker nei til invitasjonen fra Elverum kommune om deltakelse i etablering av interkommunalt samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Side233

234 Side234

235 Side235

236 Side236

237 Side237

238 Side238

239 Side239

240 Sektor for helse og velferd Vår ref.: 2015/42-777/2015 Saksbehandler: Gunvor A Stormoen Arkiv: 233 Dato: Saksframlegg Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato 15/4 Hovedutvalg for helse og omsorg /10 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Utredning øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune Rådmannens forslag til innstilling: Det etablereres kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune ved Ryslingmoen sykehjem 2. etg. Søknad sendes innen 1. mars Behandling Hovedutvalg for helse og omsorg : Tilleggsforslag fra AP Tove Brenna Holmen 1. Administrasjonen inviterer Stor-Elvdal Kommune til ett samarbeid om døgnbasert øyeblikkelig hjelps tilbud i Åmot Kommune. 2. Det er av avgjørende betydning at avdelingen ved Ryslingmoen Sykehjem 2. etg opprettholder sin kapasitet slik at flere akuttinnleggelser kan foregå samtidig og at det etter endt behandling er mulig å tilby videre behandling innen avdelingen eller i hjemmet. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP punkt 2 falt med 3 stemmer for og 4 stemmer imot. Innstilling Hovedutvalg for helse og omsorg : Det etablereres kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune ved Ryslingmoen sykehjem 2. etg. Søknad sendes innen 1. mars Side240

241 Administrasjonen inviterer Stor-Elvdal Kommune til ett samarbeid om døgnbasert øyeblikkelig hjelps tilbud i Åmot Kommune. Bakgrunn Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov, øker presset på helsetjenesten. Ett tiltak for å håndtere økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester, er at alle kommuner fra skal ha opprettet kommunale akutte døgnenheter eller ha samarbeidet med andre om opprettelse av denne type tjeneste. I samhandlingsreformen er det presisert kommunenes plikt for øyeblikkelig hjelp. Hensikten med tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunen er at dette skal bidra til å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Videre å kunne behandle pasienter i primærhelsetjenesten så langt dette er medisinsk forsvarlig. Det er et sentralt mål i samhandlingsreformen å gi helsetjenester så nært som mulig der pasienten bor. Denne trenden om å ønske å behandle pasienter så nær hjemmet som mulig er ikke bare aktuell i Norge. I Storbritannia har den nasjonale helsetjenesten lagt vekt på at primære helsetjenester bør gis i nærmere tilknytning til hjemmet for å dempe presset på spesialisthelsetjenesten, noe som blant annet har ført til en ny satsing på lokale tilbud (Rapport kunnskapssenteret ). Lovhjemlet tjeneste: Samhandlingsreformen, helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og folkehelseloven gir det rettslige grunnlaget for etableringen av kommunale akutte døgntilbud. Kommunen har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen. Plikten innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger og på bakgrunn av dette, enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen, eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Definisjonen som helsedirektoratet benytter for øyeblikkelig hjelp er: En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å motta egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Øyeblikkelig hjelp i kommunale døgnenheter forutsetter at dette tilbudet skal være like godt eller bedre enn et opphold i sykehus. Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige, jf For akuttplass/observasjonsseng er det viktig at pasienten er trygg på at tjenesten har samme kvalitet selv om den mottas i Åmot og ikke på sykehuset. Pasientene må være trygge på å få kvalifisert behandling. Dette stiller to kategorier av krav til kommunen: Det kreves i forkant god formidling om tjenestetilbudet til lokalbefolkningen. Tilbudet må hele tiden ha kompetent personell i forhold til akuttmedisinsk arbeid. Dette krever kontinuerlig praktisering med det akuttmedisinske fagområdet, gjennom praktisk trening og stadig kompetanseervervelse. I følge kunnskapssenterets rapport så bør faglige Side241

242 virkemidler som veiledere og retningslinjer utarbeides og det oppfordres til opplæring av helsepersonell. Med andre ord en aktiv faglig profil. Økonomiske virkemidler: Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp trer i kraft fra Utgiftene finansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. I innfasingsperioden vil kommunene få midlene etter hvert som tilbudene blir etablert. Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp- plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkel som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. For Åmot kommune er det beregnet at det er behov for 0,7 seng for øyeblikkelig hjelp, og beregnet statlig overføring er 1,13 mill. kroner i 2014, og beløpet vil indeksreguleres. Fra og med 2016 vil dette tilskuddet ikke utbetales som et særskilt tilskudd, men innlemmes i rammetilskuddet. Samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet: Kommunens døgnopphold om øyeblikkelig hjelp skal reguleres gjennom lovpålagte avtaler mellom sykehus og den enkelte kommune. Tjenesteavtale nr. 4 omhandler beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Kommunens ansvar: I Prop. 91 L (s133) står det at kommunen er ansvarlig for at tjenestene ytes, men kan velge mellom og selv utføre de eller inngå avtaler med private, andre kommuner eller helseforetak. Kommunen står likevel ansvarlig for at disse tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i tråd med lovgivningen. Den overordnede sørge- for bestemmelsen i Lov om kommunal helse og omsorgstjenester i 3-1, skal sikre at kommunene innenfor disse rammene selv kan velge hvordan de vil organisere virksomheten og tjenestene ut i fra lokale forhold og behov. Samarbeid med andre: Det er avholdt møte med Trysil kommune den for å se på mulighet for samarbeide i forhold til opplæring, internkontroll og prosedyrer. Samarbeidsmøte med Sykehuset innlandet sammen med Trysil kommune er avholdt den , hvor man fra Åmot presenterte det tilbudet man har i dag, erfaringer med dagens bruk av akuttplass og hva man ser som utfordringer. Sykehuset presiserte at det er viktig å få på plass en utvidet legedekning, slik at faglig forsvarlighet bedre ivaretas, samt at det bør opplyses bedre om utsyr som er til rådighet og kompetanse som er i avdelingen. Utover dette var det ikke kommentarer om plan for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Åmot kommune har også fått invitasjon fra Elverum kommune om deltakelse om etablering av interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgn med Elverum som vertskommune jfr. egen sak. Videreutvikle dagens akuttplass: Åmot har en relativt høy andel eldre innbyggere, spesielt over 80 år. Befolkningsframskrivingene viser at dette vil holde seg stabilt i noen få år, men så kommer en brattere stigningskurve for fordelingen av 80+. Bruk av legevaktstjenester og behov for kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud må derfor i stor grad etableres med dette for øyet, jf. det vil hovedsakelig være den eldre del av befolkningen som kommer inn under de pasientkategoriene som er mest aktuelle for tjenesten observasjonssenger. Det er lege som avgjør om pasienter kan legges inn på øyeblikkelig hjelp døgnopphold, eller bør innlegges på sykehus. Hovedkriterier for bruk av plass er at pasienten har et behov for kontinuerlig Side242

243 observasjon av sin helsetilstand og at det tilbudet som skal gis er innenfor det som man lokalt kan behandle. I Åmot, ved Ryslingmoen 2. etg, er det benyttet akuttplass siden 1995, da en tidlig i Åmot så at det var behov for å kunne gi døgnkontinuerlig pleie og observasjon til pasienter som hadde akutte utfordringer. Siden 2007 har denne akuttplassen blitt vesentlig mer benyttet, og i de senere år ligger bruk på ca. 50 akuttinnleggelser pr år. Akuttopphold varer fortrinnsvis i maksimalt 3 døgn, så i Åmot benyttes det årlig ca døgn på denne tjenesten. Dagens akuttplass tilfredsstiller de fleste krav til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. De endringer som må endres er fastlagte daglige visitt-tider av lege. Dette er diskutert med legene ved kommunelegekontoret ved Rena, og det er lagt opp til en praktisk løsning av denne utfordringen som tilfredsstiller kravet om legeoppfølging. Legetilbudet ved denne enheten styrkes ved å samordne de allerede eksisterende kommunale legeressursene. Det er imidlertid en forutsetning for å videreføre og utvikle dagens øyeblikkelig hjelp tilbud, at vi i Åmot fortsatt skal ha lokal legevakt framover. Investeringsbehov: Det er avsatt i budsjett 2015 midler til tilpasning av medisinrom, legekontor og akuttrom. Av medisinskteknisk utstyr er det kun behov for innkjøp av blodprøveanalysemaskin. Rekruttering og beholde kompetanse: Det er god kompetanse ved avdelingen, slik at drift av denne type tjeneste er faglig forsvarlig. Det er tilknyttet sykepleierkompetanse hele døgnet ved avdelingen. Det er lang erfaringskompetanse i avdelingen med sykepleiere med erfaring fra legevakt, intensivavdeling og anestesiavdeling, samt at det er høy formell kompetanse i avdelingen, med blant annet kreftsykepleiere og rehabiliteringssykepleier. Det å beholde kompetanse, samt det å kunne rekruttere ny kompetanse er særs viktig for å kunne drifte en slik funksjon. Erfaringsmessig viser det seg at det ikke er vanskelig å få dette til. Det er svært lite utskifting av sykepleierkompetanse, og ved nyopprettelser av sykepleierstillinger er det god søknadsmasse på stillinger. Det er faglig utfordrende å arbeide med denne type pasienter, og det viser seg at personlig vekst på eget erfaringsområde gjør at det å beholde kompetanse ikke er noen utfordring, og det er heller ikke rekruttering. Vurderinger Det er pr i dag allerede en erfaring med det å gjennomføre akuttplass og behandling av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Det å videreutvikle dette tilbudet slik at man kan gjennomføre øyeblikkelig hjelp døgnopphold, vil være en styrkning av tilbudet som gis til befolkningen i Åmot kommune. Økonomisk vil det være gunstig, da man kan benytte statlig overføring i kommunen. Alternativt må overføring benyttes i andre kommuner om man velger samarbeide med andre kommuner, og man vil da ikke kunne dra nytte av overføringen på 1,13 mill. kroner for å utvikle egen tjeneste. Konklusjon Etter en helhetsvurdering så er det både faglig og økonomisk riktig med de kunnskapene vi har på nåværende tidspunkt, å opprette øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune ved Ryslingmoen sykehjem 2. etg. Side243

244 Side244

245 Utredning øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Åmot kommune Side245

246 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Lovregulert tjeneste: i egen kommune eller i samarbeid med andre? Mål med øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Åmot kommunes erfaring med akuttplass Differensiering av tilbudet ved institusjonsplasser i Åmot Aktuelle behandlingskasus ved øyeblikkelig hjelp døgnopphold Informasjon om tjenesten Pasientkategorier Innleggelse på øyeblikkelig hjelp døgnopphold Dimensjonering av tjenestetilbudet i Åmot kommune IT og medisinsk utstyr for tjenesten Samhandling SI Prehospitale tjenester Samhandlingsavtale med Sykehuset innlandet Økonomi og faglighet ved tilbudet øyeblikkelig hjelp døgnopphold Sykepleierdekning og legeoppfølging Faglig forsvarlighet Kommunalt døgntilbud i samdrift med legesenter og korttidsavdeling i sykehjemmet Økonomi Årsverk Kompetanse Utgift/år Kommentar Konklusjon Vedlegg Åmot Side246

247 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Et økende antall eldre og personer med kroniske sykdommer og sammensatte behov, øker presset på helsetjenesten. Ett tiltak for å håndtere økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester, er at alle kommuner fra 2016 skal opprette kommunale akutte døgnenheter eller inngå samarbeidsavtaler med andre. Kommunen har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen. Plikten innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger og på bakgrunn av dette, enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen, eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å motta egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Akuttseng/observasjonsseng med mulighet for kontinuerlig heldøgns-observasjon er et virkemiddel for å gi alternativ til sykehusinnleggelse. Denne trenden mot å ønske å behandle pasienter så nær hjemmet som mulig er ikke bare aktuell i Norge. I Storbritannia har den nasjonale helsetjenesten lagt vekt på at primære helsetjenester bør gis i nærmere tilknytning til hjemmet for å dempe presset på spesialisthelsetjenesten, noe som blant annet har ført til en ny satsing på lokale tilbud (Rapport kunnskapssenteret ). 1.2 Lovregulert tjeneste: i egen kommune eller i samarbeid med andre? Samhandlingsreformen, helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven gir det rettslige grunnlaget for etableringen av kommunale akutte døgntilbud. De økonomiske virkemidlene består i å overføre midler fra spesialisthelsetjenesten. Kommunens døgnopphold om øyeblikkelig hjelp skal reguleres gjennom lovpålagte avtaler mellom sykehus og den enkelte kommune. Tjenesteavtale nr. 4 omhandler beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Pasientkategori, kompetanse, støttefunksjoner og utstyrsbehov, samt lokalisasjon av tilbudet er hovedområder som bør diskuteres og inkluderes i samarbeidsavtalen. Det anbefales at partene lager konkrete avtaler på disse områdene for å sikre et forsvarlig kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Partene bør i fellesskap også kartlegge, vurdere og analysere andre viktige områder som har betydning for tilbudet. I Prop. 91 L (s133) står det at kommunen er ansvarlig for at tjenestene ytes, men kan velge mellom å selv utføre de eller inngå avtaler med private, andre kommuner eller helseforetak. Kommunen står likevel ansvarlig for at disse tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i tråd med lovgivningen. Den overordnede sørge- for bestemmelsen i Lov om kommunal helse og omsorgstjenester i 3-1, skal Side247

248 sikre at kommunene innenfor disse rammene selv kan velge hvordan de vil organisere virksomheten og tjenestene ut i fra lokale forhold og behov. 1.3 Mål med øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Vurdere faglighetskriteriene for etablering fortsatt drift av øyeblikkelig hjelp døgnbemanning. Dette handler om vurderinger på områder som kompetanse, medisinsk utstyr og legevaktsordning. Vurdere mulighetene for å skape et fundament for Samhandlingsreformens krav knyttet til å redusere innleggelser i sykehus og raskere mottak av utskrivningsklare pasienter Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (Helsedirektoratet). Hensikten er å kunne behandle pasienter i primærhelsetjenesten så langt dette er medisinsk forsvarlig. Det er et sentralt mål i samhandlingsreformen å gi helsetjenester så nært som mulig der pasienten bor. 1.4 Åmot kommunes erfaring med akuttplass Kort historikk om akuttplass i Åmot kommune: Akuttplass siden 1995 Elektronisk dokumentert siden 2007 Vesentlig større bruk siden 2010 Ligger de siste årene på ca. 50 akuttinnleggelser pr år Pasientalder fra 67+ (fåtall yngre enn dette) Det er en vesentlig endring av de ulike korttidsopphold ved Ryslingmoen de senere år. År Antall Antall Antall Antall rehabilitering akuttopphold korttidsopphold avlastning salg* 13 15** *Det er solgt korttidsplasser til Trysil kommune. **Det er gjennomført mer vurderingsopphold, før man iverksetter eventuelle rehabiliteringsopphold. Dette for å avdekke om det er rett tjenestetilbud med rehabiliteringsopphold Side248

249 I Åmot kommune har man de siste 4 årene hatt en økning i bruk av akuttplass. Økningen i 2012 på bruk av akuttplass har økt med nesten 50% fra de foregående år. Statistikk over befolkning i Åmot kommune. Kun personer over 18 år er aktuelle kandidater for bruk av akuttplass. Kilde: Agenda Kaupang rapport «Åmot kommune, fremtidig utvikling av døgntilbudet» Åmot har en relativt høy andel eldre innbyggere, spesielt over 80 år. Befolkningsframskrivingene viser at dette vil holde seg stabilt i noen få år, men så kommer en brattere stigningskurve for fordelingen av 80+. Bruk av legevaktstjenester og behov for kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud må derfor i stor grad etableres med dette for øyet, jf. det vil hovedsakelig være den eldre del av befolkningen som kommer inn under de pasientkategoriene som er mest aktuelle for tjenesten observasjonssenger. 1.5 Differensiering av tilbudet ved institusjonsplasser i Åmot Det er gjennomført differensiering av de ulike plasser ved Ryslingmoen, noe som har vist en effektivisering av tjenestetilbudet og en mer økonomisk ressursutnyttelse. Dette har gitt en best mulig utnyttelse av kompetanse i korttidsavdelingen. Institusjonstjenesten har blitt omorganisert til enhet for demens og enhet for somatikk og re- og habiliteringsavdeling. Denne strukturendringen har resultert i at man oppnår bedre kapasitet på korttidsavdelingen Side249

250 2 Aktuelle behandlingskasus ved øyeblikkelig hjelp døgnopphold 2.1 Informasjon om tjenesten I «kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp» veiledningsmateriell er det beskrevet at det forutsettes at kommunene informerer innbyggere om tjenestetilbudet. Det oppfattes at tjenesten akuttplass/observasjonsplass er godt kjent blant innbyggere i Åmot kommune. Erfaringsmessig, så er det fra vakthavende lege gitt god informasjon til pasient og pårørende om hva slags tilbud som gir på Ryslingmoen under akuttopphold/observasjonsseng. 2.2 Pasientkategorier For at tilbudet skal være forsvarlig er det ikke alle pasientkategorier/diagnoser som kan legges inn på akuttplass/observasjonsseng. Pasienter som er aktuelle for observasjonssenger er pasienter med forverring av en kjent tilstand, som har en avklart diagnose og funksjonsnivå. Hvis legen er i tvil om det er forsvarlig å legge pasienten inn på observasjonssengene skal de legges inn på sykehus, jf. alvorlighetsgrad, kvalifisert hjelpepersonell, medisinsk utstyr m.m. Følgende diagnoser/tilstander kan være aktuelle for observasjonssengene: Hjerte-/karsykdommer Aktuelle tilstander innen denne kategorien er personer med en kjent hjertesvikt som har behov for intravenøs behandling med vanndrivende medikamenter. Luftveissykdommer Aktuelle tilstander innen denne kategorien er personer med luftveissykdommer som vakthavende lege mener kan behandles lokalt. Forverring av KOLS og astma observeres her, og tilstanden vurderes at den kan behandles lokalt Dagbehandling av pasienter som har behov for surstoffbehandling i hjemmet som ikke får oksygenkonsentrator på grunn av risiko ved røyking. Dette tilbys til personer som bor i nærheten av sykehjemmet. Mage/tarm/urinveier Aktuelle tilstander innen denne kategorien er personer med obstipasjon hvor årsaken er klarlagt. Personer med diaré/oppkast som har behov for observasjon og eventuelt væskebehandling ved tegn til dehydrering. Urinveisinfeksjon hvor personen har redusert allmenntilstand og har behov for behandling med antibiotika. Ved vannlatingsproblemer kan de ligge til observasjon for å vurdere problemets omfang, det kan f.eks. være infeksjon, blærelammelse osv Side250

251 Muskel/skjelett Aktuelle tilstander innen denne kategorien er personer med ukompliserte brudd som ribbensbrudd eller andre brudd som ikke krever annen behandling. Fallskader hvor en utelukker brudd, men har mindre traumeskader som kan behandles lokalt og trenger observasjon eller hvor pasienten har behov for smertelindring eller det ikke er forsvarlig at pasienten sendes hjem. Smerter Aktuelle tilstander innen denne kategorien er personer som har behov for palliativ smertebehandling hvor behandlingen/justeringen er avklart. Øyeblikkelig hjelp behov hos terminale pasienter, i disse tilfellene bør en eventuelt vurdere palliativ plass. Akutt smertebehandling hvor årsaken er klarlagt som f.eks. nyre eller gallesteinsanfall. Væske/ernæring Personer med redusert allmenntilstand hvor det er dehydrering eller ernæringssvikt som er årsaken. Annet Personer som er behandlet for forhøyet INR hvor det ikke er forsvarlig å opprettholde behandlingen (eks: Marevan ) i eget hjem, jf. blødningsfare. Personer med diabetes som bør observeres. Ved tilfeller av Causa sosiale også rusproblematikk med akutt innleggelsesbehov bør disse pasientene primært legges inn til observasjon for vurdering av andre aktuelle kommunale tjenester. Generelt symptomlindrende behandling av avklarte sykdomsforløp (smerte, kvalme m.m.) Denne oversikten er ikke uttømmende, men tatt inn i utredingen for å spesifisere hvilke pasientforløp som kan være aktuelle. 2.3 Innleggelse på øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunens akuttseng/observasjonsseng skal benyttes når vakthavende lege vurderer at pasienten ikke har behov for sykehusinnleggelse, men har behov for kontinuerlig observasjon av sin helsetilstand. Det er vakthavende lege som er ansvarlig for innleggelser på akuttplass. Før innleggelse på akuttplass konfererer legen med ansvarlig sykepleier på avdelingen når det vurderes innleggelse på akuttplass. Det vil si at legen har ansvaret for det medisinskfaglige rundt og oppfølgingen av pasientene så lenge den har vakt Side251

252 Lege skal lage innleggelsskriv til Ryslingmoen 2. etg, hvor følgende skal beskrives: 1. Fullt navn og personnummer. 2. Innleggelsesårsak, fullt beskrevet og med foreløpig diagnose på akutt problem. 3. Medisinoversikt. 4. Opplysninger om tidligere sykdommer (om kjent) og evt Cave 5. Beskrive hva som skal gjennomføres som tiltak under oppholdet. Ved bytte av legevakt er det den nye legen som overtar ansvaret for pasientene som ligger på akuttplassen. Hvis legen er usikker på om det er faglig forsvarlig at pasienten fortsatt er på akuttplass konfererer vakthavende med lege på sykehuset, slik som praksis er pr i dag. Det er ikke satt grense for akuttoppholdets lengde ved innleggelse. Man søker å gjøre oppholdet på akuttplass kortest mulig. Med kortest mulig regner man fra 1til 4 døgn. Ved akuttopphold som ved innleggelse, eller under akuttoppholdet, vurderes til å behøve døgnkontinuerlig observasjon mer enn 5 dager, beskrives dette på søknadskjema for kommunale tjenester. Søknaden overleveres tjenestekontoret for saksutredning. Pasienten skrives uansett ut fra akuttplass etter 5 døgn, men vedtak på søknaden er avgjørende på til hvilket tjenestetilbud pasienten skrives ut til. (Til ut til hjemmesykepleie, korttidsopphold eller rehabiliteringsopphold) 2.4 Dimensjonering av tjenestetilbudet i Åmot kommune Ut fra egne erfaringer ser vi at behovet for et slik tilbud er 1 seng for akutt/observasjon. Rammefinansiering er 0,7 senger. I Åmot har man over flere år benyttet seg av akuttplass ved Ryslingmoen 2. etg. Det er også gitt vedtak på flere akuttplasser samtidig. Man søker i Åmot å være fleksibel og utnytte avdelingens kapasitet til det beste for innbyggere i Åmot. Det å ha god kapasitet på korttidsplasser og rehabiliteringsplasser viser seg å være avgjørende for Åmot ved at man etter endt akuttopphold er vesentlig bedre rustet til å tilby målrettede tiltak Side252

253 Power Point fremvist Sykehuset Innlandet I Åmot kommune har vi erfaring med det å drifte akuttplasser, og ut fra dette ser vi at det er erfaringsmessig å anbefale å ha en god kapasitet på korttidsavdelingen for at man skal oppnå god nok effekt av akuttoppholdet. Med dette menes følgende illustrert ved eksempel: Mann 83 år, innlegges med luftveisinfeksjon, og behandles med intravenøs antibiotika for dette. Kuren tar 10 dager og pasienten er sendeliggende de første 5 dager, pleies i seng. Generell bedring og mer selvhjulpen etter 5 dager. Siste 2 dager under oppholdet er pasienten tilbake i sin habituelle tilstand. Mottar ferdig intravenøs antibiotikabehandling, og skrives ut til eget hjem. Pasienten skrives inn på akuttopphold, som varer i ca 3 dager. Det opprettes korttidsopphold slik at pasienten fortsatt kan være inneliggende på Ryslingmoen inntil han er ferdig behandlet. Dette er samfunnsøkonomisk besparende og er et kvalitativt bedre tilbud enn at pasienten skrives ut til eget hjem for oppfølging av denne type medisinering i hjemmet. 2.5 IT og medisinsk utstyr for tjenesten Man er i gang med å planlegge ombygging av et rom på 2. etg til mer effektivt «akuttrom». Med mer effektiv akuttrom menes da et utstyrt rom, som plasseringsmessig ligger inntil legerom, medisinrom og heis ved Ryslingmoen 2. etg. Pr i dag er det organisert legerom på Ryslingmoen som er tilkoblet ProfDoc. Dette journalsystemet er det samme som benyttes på legekontoret på Rena Legekontor. Det er også etablert E-melding mellom pleie og omsorgtjenestens dokumentasjonssystem Profil og ProfDoc. Dette systemet benyttes av det andre fagpersonale som arbeider innenfor helse i Åmot. Her nevnes da: Fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, alle avdelinger innenfor institusjonstjenesten og alle avdelinger innenfor hjemmetjenesten. Systemet Profil er også tilgjengelig for legene, både på legerom Ryslingmoen og på legekontoret Side253