FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen og Anne Steen-Hansen OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\PRO\107312\Rapport\Endelig\107312_rapport05103 _ doc Bjarne Kristoffersen Anne Steen-Hansen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Svein Baade, Avdelingsleder Dokumentasjon SAMMENDRAG har fra Statoil og Hydro fått i oppdrag å vurdere branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore. Arbeidet omfatter en gjennomgang av dagens krav og metoder, samt vurdere å beskrive hvilke metoder som mangler. Målsettingen for prosjektet var å utarbeide retningslinjer og anbefalinger for hvilke krav som bør stilles til dokumentasjon av materialer brukt i innredning i boligkvarter med hensyn til branntekniske egenskaper. Rapporten skulle også beskrive retningslinjer for hvordan denne dokumentasjonen bør vurderes. Retningslinjene skal være i henhold til Innretningsforskriften med veiledning, men skal utfylle og gi en presisering av dette regelverket. mener at dokumentasjon av materialer i form av testmetoder som ikke er beskrevet i denne rapporten ikke skal aksepteres. Unntaket vil være testmetoder som klart representerer en kraftigere eksponering i forhold til anbefalingene. Rapporten vil kunne brukes som et verktøy av flere aktører involvert i materialvalg i boligkvarter. I tillegg til en oversiktlig metode- og klassifiseringsoversikt, inneholder rapporten også klare anbefalinger til hvilke krav som bør stilles til de ulike bruksområder. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Offshore Offshore EGENVALGTE Materialer Materials Sikkerhet Safety Boligkvarter Living quarter Norges branntekniske laboratorium

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...4 Sammendrag...4 Konklusjoner Innledning Leserveiledning Regelverk for materialer i boligkvarter Innledning Innretningsforskriften Veiledning til Innretningsforskriften Aktuelle NORSOK standarder Kritiske parametere for brannforløpet Brannteknisk dokumentasjon Prøvingsmetoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper Generelt Prøvingsmetoder for ubrennbare og begrenset brennbare materialer Prøvingsmetoder for overflatematerialer på gulv, vegger og tak Prøvingsmetoder for tekstiler og forheng Prøvingsmetoder for stoppede møbler Prøvingsmetoder for materialer benyttet til inventar Prøvingsmetoder for rør- og kanalisolasjon Dokumentasjon av giftige røykgasser Oversikt over branntekniske prøvingsmetoder Klassifikasjonssystem for dokumentasjon av branntekniske egenskaper Generelt Klassifikasjonssystem for landbaserte bygninger Klassifikasjonssystem for bruk om bord på skip Kriterier brukt for innvendige overflater Ulike regelverk for innvendige overflater IMO overflatemateriale med liten evne til flammespredning IMO overflatemateriale med liten produksjon av røyk og giftige gasser IMO Fire-restricting surface material Overflatematerialer Euroklassene NS-INSTA 412 og ISO Kriterier brukt for gulv- og dekksbelegg IMO gulvbelegg med liten evne til flammespredning IMO gulvbelegg med liten produksjon av røyk og giftige gasser Gulvbelegg Euroklassene NS-INSTA Kriterier brukt for møbler, tekstiler og mindre komponenter IMO Fire-restricting materials used for furniture and other components IMO Fire Test procedure Code Part 8 (stoppete møbler) IMO Fire Test procedure Code Part 9 (sengeutrustning)....41

3 IMO Fire Test procedure Code Part 7 (opphengte tekstiler og folier) NS-EN (madrasser) NS-EN (madrasser) NS-EN (stoppete møbler) NS-EN (stoppete møbler) BS 5852 (stoppete møbler) BS 6807:1996 (madrasser) NT FIRE 032 (fullskala prøving av stoppete møbler) Svensk standard SS NT FIRE 043 (fullskala prøving av gardiner og forheng) Kriterier brukt for rør- og kanalisolasjon NT FIRE 036 (fullskala prøving av rør- og kanalisolasjon) IMO resolution A.753(18) (plastrør) IMO FTPC Part 2 og Part 5 (materiale i ventilasjonskanaler) Retningslinjer for valg av prøvingsmetoder med tilhørende kriterier...53 Referanser...55 Vedlegg I: Vedlegg II: Sider Beskrivelse av testmetoder for dokumentasjon av materialers branntekniske egenskaper 20 Beskrivelse av nytt europeisk klassifiseringssystem for bygningsmaterialers branntekniske egenskaper 4

4 4 Sammendrag og konklusjoner Sammendrag har fra Statoil og Hydro fått i oppdrag å vurdere branntekniske krav til materialer i boligkvarter, offshore. Arbeidet omfatter en gjennomgang av dagens krav og metoder, samt vurdere å beskrive hvilke metoder som mangler. Listen over relevante testmetoder i veiledningen til Innretningsforskriften (Oppdatert 1. januar 2005) er ikke oppdatert i henhold til nyere prøvingsstandarder og prøvingsmetoder på brannområdet, og det er heller ikke angitt hvilke kriterier som er akseptable for ulike typer materialer og produkter i ulike anvendelsesområder. I tillegg mangler forslag til prøvingsmetoder for stoppede møbler og madrasser. Dette kan medføre at brannsikkerhetsnivået på innretningene i Nordsjøen kan variere som en følge av ulik praksis i krav til dokumentasjon og vurdering av resultater fra prøving. Det er derfor et behov for en anbefaling med mer detaljerte retningslinjer i forhold til hvordan materialer i boligkvarter bør vurderes med hensyn til branntekniske egenskaper. Målsettingen for prosjektet er å utarbeide retningslinjer og anbefalinger for hvilke krav som bør stilles til dokumentasjon av materialer brukt i innredning i boligkvarter med hensyn til branntekniske egenskaper. Rapporten skal også beskrive retningslinjer for hvordan denne dokumentasjonen bør vurderes. Retningslinjene skal være i henhold til Innretningsforskriften med veiledning, men skal utfylle og gi en presisering av dette regelverket. Utgangspunktet for vurderingene foretatt i prosjektet er at brennbare materialer som benyttes i boligkvarter bør være av en slik brannteknisk kvalitet at en eventuell brann ikke sprer seg fra rommet der brannen startet. En brann i boligkvarteret skal normalt ikke gi overtenning, og materialegenskapene bør inneha egenskaper som gjør at beredskapslaget om bord med stor sannsynlighet klarer å kontrollere brannen. Følgende bruksområder for materialer i boligkvarter er omhandlet i denne rapporten: Isolasjonsmaterialer Overflater på vegger, tak og gulv Stoppede møbler i form av sengeutrustning, stoler og sofaer Tekstiler brukt til gardiner og forheng Inventar Rør- og kanalisolasjon gjør oppmerksom på at rapporten ikke omfatter metoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper for verken elektriske kabler eller brennbar plastisolasjon i kjøle- og fryserom. Leserveiledningen i kapittel 2 viser hvor i rapporten en finner relevante opplysninger om testmetoder og klassifiseringssystem for hver av bruksområdene over.

5 5 Konklusjoner mener at dokumentasjon av materialer i form av testmetoder som ikke er beskrevet i denne rapporten ikke skal aksepteres. Unntaket vil være testmetoder som klart representerer en kraftigere eksponering i forhold til anbefalingene nedenfor. Retningslinjene for valg av prøvingsmetoder med tilhørende kriterier er valgt delt inn etter bruksområde. Anbefalingene beskriver hvilke klasser materialer må inneha for å kunne anses som brannteknisk tilfredsstillende i boligkvarter. Parenteser bak anbefalt klassifisering beskriver i tillegg aktuell klassifiseringsstandard. Dersom kriteriene er gitt i teststandarden er denne vist i parentes. Der kravene knyttes til spesifikke tennkilder refereres det til kapittelet i rapporten som beskriver aktuell klassifisering. Test- og klassifikasjonsstandarder angitt i parentes er beskrevet senere i rapporten. Retningslinjer for valg av isolasjonsmaterialer i boligkvarter Isolasjonsmaterialer skal være ubrennbare som beskrevet i ISO 1182, eller tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ). Retningslinjer for valg av overflatematerialer for bruk på vegg og tak i boligkvarter: Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182, eller som tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller Euroklasse B-s1,d0 (NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO MSC.90(71) Brennbare materialer som tilfredsstiller In1 (NS 3919)

6 6 Retningslinjer for valg av overflatematerialer på gulv i boligkvarter: Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO eller som tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 eller Part 6 og Part 2 (IMO FTP Code) Brennbare materialer som tilfredsstiller Euroklasse D fl -s1 (NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller klasse G (NS 3919) Retningslinjer for valg av stoppede møbler i form av stoler og sofaer i boligkvarter: Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med trekrybbe 7 (ref. kapittel 10.9) anses som akseptabelt for alle bruksområder Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med sigarett og liten flamme (ref. kapittel 10.2, 10.7 og 10.8) må vurderes ut fra bruksområde og andre brannsikringstiltak Retningslinjer for valg av stoppede møbler i form av madrasser i boligkvarter: Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ) Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med trekrybbe 7 (ref. kapittel 10.10) eller propanbrenner, 30 kw effekt (ref. kapittel 10.12) anses som akseptabelt for alle bruksområder Brennbare materialer som tilfredsstiller prøving med sigarett og liten flamme (ref. kapittel 10.3, 10.5, 10.6 og 10.10) må vurderes ut fra bruksområde og andre brannsikringstiltak Retningslinjer for valg av tekstiler i form av gardiner og forheng i boligkvarter: Brennbare materialer som tilfredsstiller klasse I ved prøving som beskrevet i NT FIRE 043 (ref. kapittel 10.13) anses som akseptabelt for alle bruksområder. Brennbare materialer i gardiner som tilfredsstiller prøving med liten flamme som beskrevet i IMO FTPC Part 7 (ref. kapittel 10.4) anses som akseptabelt. Retningslinjer for valg av rør- og kanalisolasjon i boligkvarter: Ubrennbare materialer som beskrevet i ISO 1182 eller som tilfredsstiller Euroklasse A1 eller A2 (NS 3919, IMO FTP Codes og NS-EN ) Isolasjonsmaterialer som tilfredsstiller klasse PI ved prøving som beskrevet i NT FIRE 036 anses som akseptabelt for alle bruksområder (ref. kapittel 11.1) Brennbare materialer i rør og ventilasjonskanaler som tilfredsstiller IMO FTPC Part 5 og Part 2 (ref. kapittel 11.3)

7 7 1 Innledning har fra Statoil og Hydro fått i oppdrag å vurdere branntekniske krav til materialer i boligkvarter, offshore. Arbeidet omfatter en gjennomgang av dagens krav og metoder, samt vurdere å beskrive hvilke metoder som mangler. mottar stadig henvendelser vedrørende hvilke testmetoder og kriterier som skal benyttes for materialer for bruk på innretninger i Nordsjøen. Ofte er det snakk om materialer som brukes i innredning av boligkvarter, slik som møbler, gardiner, gulvbelegg, tapet og maling. Det er de ulike operatørene som avgjør hvilken brannteknisk dokumentasjon som skal kreves for ulike produkter, med utgangspunkt i Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (Innretningsforskriften) /1/. Innretningsforskriften er funksjonsbasert, og krever at materialer som skal brukes i eller på innretninger skal velges med hensyn til blant annet branntekniske egenskaper, uten å presisere hvilke kriterier som skal stilles. Listen over relevante testmetoder i veiledningen til Innretningsforskriften (Oppdatert 1. januar 2005) /2/ er ikke oppdatert i henhold til nyere prøvingsstandarder og prøvingsmetoder på brannområdet, og det er heller ikke angitt hvilke kriterier som er akseptable for ulike typer materialer og produkter i ulike anvendelsesområder. I tillegg mangler forslag til prøvingsmetoder for stoppede møbler og madrasser. Dette kan medføre at brannsikkerhetsnivået på innretningene i Nordsjøen kan variere som en følge av ulik praksis i krav til dokumentasjon og vurdering av resultater fra prøving. Det er derfor et behov for en anbefaling med mer detaljerte retningslinjer i forhold til hvordan materialer i boligkvarter bør vurderes med hensyn til branntekniske egenskaper. Målsettingen for prosjektet er å utarbeide retningslinjer og anbefalinger for hvilke krav som bør stilles til dokumentasjon av materialer brukt i innredning i boligkvarter med hensyn til branntekniske egenskaper. Rapporten skal også beskrive retningslinjer for hvordan denne dokumentasjonen bør vurderes. Retningslinjene skal være i henhold til Innretningsforskriften med veiledning, men skal utfylle og gi en presisering av dette regelverket. Retningslinjene skal beskrive hvordan produkter som stoler, senger, bord, gardiner, gulvbelegg og overflatematerialer bør prøves brannteknisk, og hvilke kriterier som bør settes til prøvingsresultatene. Utgangspunktet for vurderingene foretatt i prosjektet er at brennbare materialer som benyttes i boligkvarter bør være av en slik brannteknisk kvalitet at en eventuell brann ikke sprer seg fra rommet der brannen startet. En brann i boligkvarteret skal normalt ikke gi overtenning, og materialegenskapene bør inneha egenskaper som gjør at beredskapslaget om bord med stor sannsynlighet klarer å kontrollere brannen. Prosjektarbeidet har også omfattet en gjennomgang av et prosjekt som utførte for Oljedirektoratet i rapport A93048 Anvendelse av brennbare materialer offshore /3/ beskriver blant annet metoder for prøving av brennbare materialer til bruk offshore, og det foreslås også konkrete kriterier for å vurdere om et brennbart produkt kan tillates eller ikke. Prosjektet tok den gang for seg mange flere anvendelsesområder for brennbare materialer blant annet rør- og prosessutstyr og dekksbelegg. Brennbare materialer i løs innredning ble ikke vurdert i hele tatt.

8 8 Siden 1993 har det i tillegg kommet nye metoder og kriterier for dokumentasjon av brennbare materialer. mener derfor at det er på sin plass å på nytt vurdere egnede testmetoder, kriterier og bruksområder for brennbare materialer i boligkvarter offshore. gjør oppmerksom på at rapporten ikke omfatter metoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper for elektriske kabler. Dette skyldes først og fremst at vi har et svært dårlig erfaringsgrunnlag fra prøving av slike produkter. Bruk av brennbar plastisolasjon i kjøle- og fryserom er heller ikke omhandlet. gjør likevel oppmerksom på at denne bruken av brennbar isolasjon kan innebære store konsekvenser ved brann. Vurdering av bruken av kjøle- og fryseromselement, bestående av sandwichpaneler med brennbar isolasjon, er av den grunn noe som bør tillegges særskilt vurdering. 2 Leserveiledning Denne rapporten beskriver innledningsvis hvilke krav som gjelder for bruk av materialer i boligkvarter. Det forutsettes at dette er kjent både for saksbehandlere og leverandører, men erfaringer har vist at dette ikke alltid er tilfelle. Videre beskriver rapporten hvilke parametere som er kritiske ved et brannforløp. Ulike former for brannteknisk dokumentasjon beskrives kort før rapporten går inn på de ulike testmetodene som anses som egnet for dokumentasjon av materialer for ovennevnte bruksområde. I rapporten er testmetodene listet opp alfabetisk, og beskrevet kort med informasjon om størrelse på prøvestykke, eksponering, relaterte testmetoder samt en kort vurdering. En mer utdypende beskrivelse av metodene er gitt i Vedlegg I. Kapitlene 8-11 beskriver videre hvordan testmetodene brukes i ulike klassifiseringssystem. Dette for å gi leseren en mer helhetlig oversikt over sammenhengen mellom metode og klassifisering. Kravene til testmetode og til hver enkelt parameter i det nye europeiske klassifiseringssystemet er utførlig beskrevet i Vedlegg II. Rapporten har avslutningsvis en oversikt over anbefalte metoder og klassifiseringer for ulike bruksområder i boligkvarter. For å oppnå best mulig materialvalg må dokumentasjon fra disse metodene alltid vurderes i forhold til mulige scenarier. Rapporten vil kunne brukes som et verktøy av flere aktører involvert i materialvalg i boligkvarter. I tillegg til en oversiktlig metode- og klassifiseringsoversikt inneholder rapporten også klare anbefalinger til hvilke krav som bør stilles til de ulike bruksområder. Tabellen under gir en oversikt over hvor man finner informasjon om testmetoder og klassifiseringssystem for de enkelte produktgruppene omhandlet i rapporten.

9 9 Produktgruppe Kapittelhenvisninger Testmetoder Klassifiseringssystem Isolasjonsprodukt Overflate på vegg og tak Overflate på gulv Stoppede møbler sengeutrustning Stoppede møbler stoler Tekstiler gardiner og forheng Inventar Rør- og kanalisolasjon Tabell 1 Oversikt med kapittelhenvisninger som viser hvor i rapporten en finner informasjon om testmetoder og klassifiseringssystem for ulike produktgrupper. 3 Regelverk for materialer i boligkvarter 3.1 Innledning Dette kapittelet viser regelverket for petroleumsvirksomheten innenfor Oljedirektoratets (OD)s og Petroleumstilsynets (Ptil)s myndighetsområde. Regelverket består av en ressursforvaltningsdel og en helse-, miljø- og sikkerhetsdel (HMS-delen). På ressursforvaltningsområdet har OD fastsatt to forskrifter; forskrift for ressursforvaltning og forskrift om måling av petroleum ingen av disse er aktuelle i dette prosjektet. På HMS-området samarbeider Statens forurensningstilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Ptil om en helhetlig regulering av helse, miljø og sikkerhet for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. HMS-forskriftene er således fastsatt i medhold av petroleumsloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, produktkontrolloven, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, smittevernloven og loven om helsemessig og sosial beredskap. Forskrift om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (Innretningsforskriften) /1/ er den av flere forskrifter på HMS-området som er aktuell i dette prosjektet. Det samme er veiledningen til denne forskriften /2/, samt aktuelle NORSOK standarder som omfatter materialvalg i boligkvarter. 3.2 Innretningsforskriften Innretningsforskriften er en funksjonsbasert forskrift som beskriver overordnede krav for blant annet materialvalg for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Materialers branntekniske egenskaper er kun beskrevet er i Innretningsforskriftens paragraf 11. Her kreves det at materialer som skal brukes i eller på innretninger, skal velges med hensyn til blant annet branntekniske egenskaper.

10 Veiledning til Innretningsforskriften Innretningsforskriften krever at materialer som skal brukes i eller på innretninger, skal velges med hensyn til blant annet branntekniske egenskaper, uten å presisere hvilke kriterier som skal stilles. Veiledningen til innretningsforskriften (Oppdatert 1. januar 2005) utdyper punktet om materialers branntekniske egenskaper slik: Ved valg av materialer med hensyn til branntekniske egenskaper som nevnt i bokstav d, bør det velges ubrennbare materialer. Der det likevel nyttes brennbare materialer, bør disse materialene ha begrenset flammespredningsevne, svak røykutvikling, svak varmeavgivelse og lav giftighet. I boligkvarter bør elektroinstallasjoner utføres i halogenfritt materiale. Materialenes egenskaper med hensyn til flammespredning og røykutvikling bør vurderes når det nyttes tekstiler eller overflatebehandling med maling eller andre belegg. For å bestemme de branntekniske egenskapene til materialer bør følgende standarder brukes: a) ISO 1182 for ubrennbarhet, b) ISO 1716 for begrenset brennbarhet, c) ISO 5657 for antennelighet, d) ISO for varmeavgivelse, e) ISO for røykutvikling, f) IMO Resolution A.653 (16) for flammespredning, g) ISO 9705 for prøving av overflateprodukter, h) NT Fire 036 for prøving av rørisolasjon, i) IMO Resolution A.471 (XII) for tekstiler j) IEC for kabel som skal være funksjonsdyktig under en brann, k) IEC for selvslukkende kabel i eksplosjonsfarlige områder. Opplistingen over viser at Veiledning til Innretningsforskriften utdyper funksjonskravet til materialer ved å beskrive hvilke testmetoder som bør benyttes for å dokumentere branntekniske egenskaper. Det er viktig å merke seg at testmetodene i følge veiledningen bør benyttes. Det er med andre ord ikke et krav at de benyttes, men de anes som særlig egnet uten at bruk av andre metoder utelukkes. Veiledningen til Innretningsforskriften sier imidlertid ingenting om hvilke kriterier som gjelder ved bruk av de ulike testmetodene. Kun et fåtall av metodene over har entydige krav for å vurdere om resultatene er gode nok eller ikke, for eksempel ISO For mange av testmetodene kan en oppnå èn av flere klasser som ved prøving i henhold til ISO 9705, og bruksområder (IMO Res. A.653(16)), mens noen av metodene nesten ikke benyttes til klassifisering (ISO 5660). Kriteriene er i tillegg ansett som tilfredsstillende for andre bruksområder enn offshore, for eksempel om bord på skip eller i bygninger. Dette betyr at det vil kreve en vurdering fra prosjekt til prosjekt hvorvidt et materiale skal kunne anses som tilfredsstillende for bruk i boligkvarter.

11 Aktuelle NORSOK standarder I henhold til NORSOK-direktiv A-001N /4/ ble Norsok-standardene utviklet av den norske petroleumsindustrien for å ivareta tilfredsstillende sikkerhet, verdiskapning og kostnadseffektivitet for utbygging og drift i petroleumsindustrien. Videre er det meningen at NORSOK-standardene skal, så langt som mulig, erstatte selskapsspesifikasjoner og tjene som referanser i myndighetenes regelverk. NORSOK-standardene er normalt basert på anerkjente internasjonale standarder, med tillegg av bestemmelser som anses nødvendige for å oppfylle omforente krav i den norske petroleumsindustrien. Der det er relevant vil NORSOK-standardene brukes som den norske industriens innspill i det internasjonale standardiseringsarbeidet. De berørte NORSOK-standarder vil bli trukket tilbake ved utvikling og utgivelse av internasjonale standarder. Generelle krav til aktiv og passiv brannbeskyttelse er beskrevet i NORSOK standard S-001N /5/. I kapittel 10 Krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse angis det overordnede brannkravet som Aktiv og passiv brannbeskyttelse skal arrangeres på en slik måte at brannspredning til andre områder innen et bestemt tidsrom forhindres... Rømningsveier og evakueringsstasjoner skal være tilstrekkelig skjermet for å sikre rømning fra alle områder samt evakuering fra innretningen. Kapittel 10.4 Branntekniske krav til materialer spesifiserer materialegenskaper og hvordan disse skal dokumenteres: Materialer på innretningen skal normalt være ubrennbare. Dersom det vurderes som forsvarlig ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt å bruke andre materialer, som ikke oppfyller kravet til ubrennbarhet, skal slike materialer ha begrenset flammespredningsevne, utvikle lite røyk samt frigjøre lite varme. Det skal foretas en vurdering av giftigheten av gassene som avgis ved brann. Beslutningsgrunnlaget for valg av materialer skal kunne dokumenteres. Materialer som brukes i boligkvarter, bør i størst mulig grad være ubrennbare. Dersom overflatene behandles med maling eller annet belegg, skal det tas hensyn til produktets flammespredningsevne. Det skal også foretas en tilsvarende vurdering av tekstiler. Overflatebelegg på gulv, vegger og tak skal bestå brannprøvingskravene i IMO Resolution A 653 (flammespredning). I tillegg skal materialene oppfylle kravene i ISO (røyk- og tennegenskaper). I tillegg til ovennevnte gir NORSOK standard S-001N Vedlegg I (normativt) nærmere opplysninger om utforming og beskyttelse av boligkvarter. Dette omfatter imidlertid kun krav til brannmotstand, og er derfor ikke ytterligere beskrevet i denne rapporten. 1 Her bør det bemerkes at ISO 5660 ikke angir krav til prøvingsresultatene dette er nærmere beskrevet senere i rapporten.

12 12 4 Kritiske parametere for brannforløpet Hvordan en brann vil utvikle seg er avhengig av en rekke faktorer som for eksempel mengde og type materialer, geometri og ventilasjon. De typiske fasene i et brannforløp er vist i figuren under. Figur 4-1 De ulike fasene i et typisk brannforløp /6/. I dette prosjektet legges det først og fremst vekt på tiden frem til overtenning det vil si antennelses- og utviklingsfasen. Denne delen av brannforløpet er brenselskontrollert, noe som innebærer at det først og fremst er typen, mengden og formen på materialet som er begrensningsfaktoren for hvordan brannen vil utvikle seg. Antennelsesfasen er tiden frem til at brannen fortsetter uten medvirkning fra en ytre varmekilde. Antennelse av et materiale skyldes i de fleste tilfeller kontakt med en ekstern tennkilde, for eksempel en elektrisk gnist eller åpen flamme. I tennfasen vil de branntekniske egenskapene i materialets overflate ha stor betydning. Etter antennelsen vil brannen i første omgang utvikle seg som et resultat av materialets egenskaper, med liten eller ingen innvirkning fra rommets geometri. Dersom det er tilstrekkelig oksygen og brennbart materiale tilstede, vil brannen utvikle seg videre, og temperaturen i rommet stiger. Temperaturstigningen skyldes stråling og konveksjon fra det brennende materialet og stråling fra røyksjikt og omhyllende flater. Brannen vil være brenselsstyrt så lenge brannen er liten i forhold til tilgangen på luft. Når det gjelder overtenning så er det en overgang fra en flammebrann i et rom til fullt utviklet rombrann der alle brennbare overflater deltar i forbrenningen. Overtenning oppstår idet branngassene i rommet og/eller alle overflater i rommet antenner. Tiden fra antennelse og frem til overtenning vil i et typisk godt ventilert oppholdsrom i en bolig med standard møblering ofte være mindre enn 5 minutter. De branntekniske egenskapene til overflater på vegger, tak og gulv har stor innvirkning på tiden fra antennelse til overtenning. Materialvalg vil ha betydning for hvor raskt et materiale antennes, og for varmeavgivelsen og røykutviklingen når materialet brenner. Ved å velge overflater med gode branntekniske egenskaper kan overtenning også forhindres.

13 13 Materialegenskaper som vil være kritiske i en brann er først og fremst Varmeavgivelse Røykproduksjon Produksjon av giftige gasser Flammespredning Brennende dråper Andre brannkilder som vil ha stor innvirkning på brannforløpet er løs innredning. Særlig utgjør madrasser og stoppede møbler som stoler og sofaer en stor brannrisiko først og fremst fordi de avgir mye varme brenner raskt kan inneholde materialer som avgir svært mye tett og giftig røyk finnes i relativt store mengder Prøving gjennomført ved har vist at stoppede møbler og madrasser kan ha en varmeavgivelse over 1000 kw. En slik varmeavgivelse kan oppstå 2-3 minutter etter antennelse, og vil i seg selv være tilstrekkelig til å forårsake overtenning i en lugar. Valg av overflater og innredning med gode branntekniske egenskaper er eksempler på passive tiltak for å bedre brannsikkerheten i et rom. Av aktive tiltak vil alarmanlegg og automatiske, vannbaserte slokkesystem være de mest aktuelle i boligkvarter. Alarmanlegg vil først og fremst ha direkte innvirkning på rømningstiden. Automatiske, vannbaserte slokkesystem i lugarer og fellesrom vil imidlertid ha en mer direkte påvirkning av selve brannforløpet. Et sprinklersystem som fungerer som forutsatt vil etter all sannsynlighet kontrollere brannen i rommet der brannen starter, og derved forhindre videre spredning. I de siste årene har også anvendelsesområdene for vanntåke blitt flere. har arbeidet mye med bruk av vanntåke i turbinrom offshore og maskinrom om bord på skip. Flere leverandører av vanntåkesystem har gjennomført prøving for disse bruksområdene. I tillegg ser på egnetheten til bruk av vanntåke i bygninger på land.

14 14 5 Brannteknisk dokumentasjon Brannteknisk dokumentasjon kan utarbeides på flere måter. Resultater fra brannteknisk prøving i henhold til en standardisert metode er et utgangspunkt som ofte blir brukt. Dokumentasjonen kan da være i form av en rapport der metode og resultater beskrives, eller den kan være utformet som en vurdering på grunnlag av prøvingsresultatene. Slike vurderinger kan gjøres i forhold til et anerkjent klassifiseringssystem, eller vurderingen kan gå på produktets anvendelighet i et gitt bruksområde. Det er uansett viktig at den branntekniske dokumentasjonen for et produkt står i forhold til bruksområdet og relevante brannscenarier. Om et produkt tilfredsstiller kravene til antennelighet når det utsettes for en fyrstikkflamme, er det ikke sikkert at det vil motstå en større tennkilde. Ulike produkter prøves på ulike måter, og det stilles ulike krav til prøvingsresultatene. Det anvendes for eksempel ofte andre metoder for å prøve overflater på vegger og tak enn de som anvendes for prøving av gulvbelegg. Noen ganger er metoden den samme, mens kriteriene er ulike. Dette skyldes at ulik anvendelse av produkter kan medføre ulike nivå av brannrisiko. De branntekniske egenskapene til overflater på vegger og tak vil for eksempel være mer kritiske enn egenskapene til gulvbelegget, både på grunn av montering og plassering i rommet. Noen metoder er svært spesifikke i forhold til produktet som skal prøves, for eksempel de som anvendes ved prøving av madrasser eller prøving av gardiner. Andre metoder er mer produktuavhengige, slik som metoder for ubrennbarhet og brennverdi. Noe som kompliserer den branntekniske verdenen, er at det finnes flere ulike prøvingsmetoder for samme produkttype. Tradisjonelt har hver nasjon hatt sitt eget system for prøving og klassifisering av bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning, og det kan være store ulikheter mellom de ulike metodene og klassifiseringssystemene. Det er normalt ikke mulig å sammenligne resultater fra en metode med resultater fra en annen. Branntekniske prøvingsresultater er sterkt knyttet til den metoden som er brukt, og til de forholdene prøvingen ble gjort ved. Det er generelt sett heller ikke mulig å oversette en klassebetegnelse i et system til en betegnelse i et annet system. Innenfor EU har det de senere årene blitt utarbeidet et felles europeisk system av metoder og klassebetegnelser, og dette systemet ble innført i hele EØS-området i Prøvingsrapporter fra de gamle nasjonale metodene vil imidlertid være i omløp i mange år fremover. Det er også verdt å merke seg at enkelte materialer ikke egner seg til prøving i eksisterende metoder. Dette kan for eksempel skyldes materialets fysiske utforming eller smelting/svelling ved temperaturpåvirkning. En annen faktor kan være atypisk bruksområde. I slike tilfeller kan det være nyttig med alternative dokumentasjonsmåter som for eksempel beregninger, gjerne basert på prøvingsresultater. Et eksempel på dette kan være beregning av egenskaper i stor skala basert på prøvingsresultater i liten skala.

15 15 6 Prøvingsmetoder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper 6.1 Generelt Som beskrevet tidligere i rapporten lister veiledningen til Innretningsforskriften opp en rekke testmetoder som kan brukes for å bestemme branntekniske egenskaper til et materiale. I dette kapittelet beskrives disse og andre testmetoder som mener er egnet til dokumentasjon av materialers branntekniske egenskaper for bruk i boligkvarter. Som tidligere nevnt, er de branntekniske egenskapene som er viktigst ved valg av materialer antennelighet, varmeavgivelse, røykproduksjon, produksjon av giftige gasser, flammespredning og brennende dråper. Ved vurdering av hvilke branntekniske prøvingsmetoder som er relevante og dekkende for bestemmelse av disse egenskapene, har vi lagt følgende krav til grunn: Metodene bør helst dokumentere mer enn én egenskap. Eksponeringen prøvestykket utsettes for må være i størrelsesorden det samme som materialet vil kunne bli utsatt for i et reelt brannscenario. Resultatene fra prøvingen må kunne sammenholdes med et sett kriterier for klassifisering. Metodene bør foreligge som standardiserte, anerkjente metoder. Resultatene fra prøvingen bør kunne anvendes i branntekniske beregninger og analyser. Det kan være vanskelig å finne frem til metoder som tilfredsstiller alle disse kravene. Prøvingsmetodene som beskrives nedenfor er etter sin mening de eksisterende metodene som er best egnet for formålet i dette prosjektet nemlig å fremskaffe dokumentasjon for å kunne vurdere brennbare materialer for bruk i boligkvarter offshore. Kapittelet er delt inn etter bruksområde, og noen metoder vil derfor bli listet opp flere steder. Hvordan disse metodene brukes i ulike klassifiseringssystem er beskrevet senere i rapporten. Avslutningsvis inneholder kapitlet en alfabetisk liste over ovennevnte metoder. Denne listen er ment som en oppslagstabell, og inneholder kun begrenset informasjon om de ulike metodene. I listen inngår også de ulike betegnelsene for samme metode. En mer detaljert beskrivelse av testmetodene er gitt i Vedlegg I. 6.2 Prøvingsmetoder for ubrennbare og begrenset brennbare materialer Både veiledningen til Innretningsforskriften og NORSOK standard S-001N angir at materialer som brukes i boligkvarter i størst mulig grad bør være ubrennbare. Prøvingsmetoden for dokumentasjon av ubrennbarhet, ISO 1182 /7/, anvendes i svært mange land, og samme metode benyttes både for bygninger, skip og offshore. For skip og offshore skilles det mellom ubrennbare og brennbare materialer. Dette er imidlertid relative begreper knyttet til metoden ISO For bygningsmaterialer til landbasert bruk har man også krav til materialer med begrenset brennbarhet. Dokumentasjon av begrenset brennbarhet innebærer først og fremst bestemmelse av et materiales brennverdi det vil si hvor mye energi avgis ved fullstendig forbrenning med benevning i MJ/kg, eventuelt MJ/m 2. Testmetodene for dokumentasjon av ubrennbarhet og begrenset brennbarhet er beskrevet i henholdsvis ISO 1182 og ISO 1716 /8/.

16 Prøvingsmetoder for overflatematerialer på gulv, vegger og tak I motsetning til dokumentasjon av ubrennbarhet og begrenset brennbarhet, der det i hovedsak dreier seg om to testmetoder, eksisterer det for overflatematerialer en rekke ulike metoder. Ulike bruksområder anvender ulike metoder, og særlig har metodene vært mange for bygningsmaterialer. Hvert enkelt land har hatt sine metoder og sitt klassifiseringssystem noe som har medført store kostnader for produsenter med ønske om eksport til utlandet. Her har det imidlertid i de seneste årene blitt gjennomført en harmoniseringsprosess som har kommet frem til testmetoder som skal gjelde i alle EU og EØS land: EN Single Burning Item /9/ for bruksområdene innvendig vegg og tak EN ISO /10/ for bruksområde vegger og innvendig tak, samt gulv EN ISO /11/ for bruksområdet gulv Følgende metodenr har frem til i dag har blitt brukt i de nordiske landene: NS-INSTA 412 /12/ for bruksområdene innvendig vegg og tak ISO 5657 /13/ for bruksområdene innvendig vegg og tak NS-INSTA 414 /14/ for bruksområde gulv International Maritime Organization (IMO) har, i motsetning til myndigheter på land, opprettholdt sine testmetoder og klassifikasjonssystem over flere år. Alle metodene og klassene er beskrevet i IMO Fire Test Procedures Code (IMO FTPC) /15/. Overflater på gulv, vegger og tak skal prøves etter de samme to testmetodene for dokumentasjon av flammespredning, varmeavgivelse, røykproduksjon og giftighet: IMO FTPC Part 5 og IMO FTPC Part 6 for henholdsvis vegger, tak og gulv (samme testmetode, men ulike kriterier) IMO FTPC Part 2 for alle bruksområder I tillegg til metodene nevnt ovenfor kan også overflaters branntekniske egenskaper dokumenteres ved prøving i henhold til ISO 5660 /16/. ISO 5660 er tredelt og beskriver bestemmelse av varmeavgivelse (Part 1), røykproduksjon (Part 2) og en generell guidance-del (Part 3). Felles for alle metodene ovenfor, er at de må regnes som småskala testmetoder, med unntak av EN som betegnes som mellomskala. Overflatematerialer som skal brukes om bord på hurtiggående skip skal i tillegg prøves i henhold til ISO 9705 /17/. 6.4 Prøvingsmetoder for tekstiler og forheng Dokumentasjon av brenntekniske egenskaper for tekstiler, i denne sammenheng i form av gardiner og forheng, er ikke påkrevd ved bruk i bygninger på land. Egenskapene til tekstiler for slikt bruk om bord på skip må imidlertid dokumenteres. Tidligere nevnte IMO FTPC beskriver i Part 7 at gardinstoff skal prøves i henhold til IMO Res. A.471(XII) /18/, med endringer i IMO Res. A.563(14) /19/. Her er det viktig å merke seg at testmetodene beskriver at tekstilet, dersom det er tilsatt brannhemmere, skal vaskes tre ganger før prøving. I tillegg beskriver NORDTEST metode NT FIRE 043 /20/ også storskala prøving av tekstiler benyttet til gardiner og forheng.

17 Prøvingsmetoder for stoppede møbler Selv om metodene for prøving av stoppede møbler er ulike for stoler og sengeutrustning, er tennkildene som eksponerer prøvestykkene stort sett de samme. Listen over mulige tennkilder er lang, og de mest brukte i Norden er listet opp under noen med angivelse av typisk varmeavgivelse /21/: Glødende sigarett Liten flamme (tilsvarende fyrstikkflamme) Trekrybbe nr. 4; varmeeffekt 1 kw Trekrybbe nr. 5; varmeeffekt 1,9 kw Trekrybbe nr. 6; varmeeffekt 2,6 kw Trekrybbe nr. 7; varmeeffekt 6,4 kw Pute av avispapir; varmeeffekt 15 kw Propanbrenner; varmeeffekt 30 kw Stoppede møbler i form av sengeutrustning: Prøving av madrasser for bruk om bord på skip angis i IMO FTPC Part 9. For landbasert bruk er prøving av madrasser beskrevet i testmetodene EN (tennkilde: glødende sigarett) /22/ og EN (tennkilde: liten flamme) /23/. Den eneste forskjellen mellom metoden for bruk om bord på skip og metodene for bygninger er at sigaretten tildekkes med en bomullsbit ved førstnevnte test. Mens metodene over kun beskriver prøving med tennkildene glødende sigarett og liten flamme, beskriver den britiske teststandarden BS 6807 /24/ prøving av sengeutrustning med mulighet for langt kraftigere tennkilder i form av trekrybbene listet opp ovenfor. I Sverige er det laget en egen testmetode, SS /25/, for prøving av madrasser for særskilte bruksområder som for eksempel fengsler og psykiatriske institusjoner. Denne metoden benytter en langt tøffere eksponering av prøvestykket enn hva tilfellet er i de ovennevnte metodene. Det pågår arbeid med å implementere denne som en NORDTEST metode. Stoppede møbler i form av stoler: Også for stoler er glødende sigarett og liten flamme de mest vanlige tennkildene. IMO FTPC Part 8 beskriver eksponering med disse tennkildene. Prøving for landbasert bruk deles imidlertid inn i to deler: EN (tennkilde: glødende sigarett) /26/ og EN (tennkilde: liten flamme) /27/. NORDTEST metode NT FIRE 032 /28/ beskriver prøving av stoppede møbler i full størrelse, og med måling av varmeavgivelse og røykproduksjon. Tennkilden er ved denne prøvingen er trekrybbe 7 det vil si langt kraftigere enn glødende sigarett og liten flamme. Den britiske teststandarden BS 5852:1990 /29/ beskriver prøving av stoppede møbler, enten som modellstol eller som komplett møbel. BS 5852 beskriver også prøving med de ulike trekrybbene listet opp ovenfor. Prøving av stoppede møbler med pute av avispapir og propanbrenner knyttes til spesielle bruksområder. Førstnevnte avispute benyttes ved prøving av komplette stoler for bruk om bord på tog.

18 18 Propanbrenneren brukes ved prøving av seter for bruk i offentlige bygg i California, USA. Brenneren benyttes også med effekt 30 kw for ovennevnte prøving av madrasser for bruk i særskilte brannobjekt i Sverige. Generell prøving av materialer benyttet i stoppede møbler Skum og trekk kan også prøves separat i kombinasjon med standard materialer. 6.6 Prøvingsmetoder for materialer benyttet til inventar Med materialer benyttet til inventar menes her materialer benyttet i bord, stoler, skap og andre møbler skum og trekk i stoppede møbler unntatt. Det eksisterer i dag ingen krav til prøving og dokumentasjon av branntekniske egenskaper til ovennevnte materialer benyttet i inventar i bygninger på land. Materialer benyttet i møbler og andre komponenter om bord på hurtiggående skip kreves imidlertid for dokumentasjon av branntekniske egenskaper, og skal i følge IMO MSC.90(71) /30/ prøves i henhold til ISO Prøvingsmetoder for rør- og kanalisolasjon Prøving av rør- og kanalisolasjon for bygninger i Norden gjennomføres i dag i henhold til NORDTEST metode NT FIRE 036 /31/. Det bør også nevnes at den europeiske kommisjonen (European Commission) har beskrevet klassifiseringssystem for rør- og kanalisolasjon. Klassifiseringssystemet bygger på prøving i henhold til EN Problemet er imidlertid at produktstandarden for rør- og kanalisolasjon, som beskriver hvilken testmetode som skal benyttes ved prøving av disse produktene, ikke er ferdigstilt. Prøving av rør- og kanalisolasjon i henhold til EN er derfor mulig, men ikke særlig anvendelig før ovennevnte produktstandard foreligger i sin endelige form. Prøving av plastrør er også beskrevet i IMO Resolution A.753(18) /32/. Det er beskrevet hvordan slike produkter skal prøves i henhold til IMO Resolution A.653(16), og også prøving av røykproduksjon og giftighet. I praksis vil dette si at plastrør skal prøves som overflater på vegger og tak i henhold til: IMO FTPC Part 5 (flammespredning) IMO FTPC Part 2 (røyk og giftighet) Materiale til bruk i ventilasjonskanaler skal også prøves i henhold til disse metodene, med akseptkriterier som for overflater til vegger og tak.

19 Dokumentasjon av giftige røykgasser Både i Veiledning til Innretningsforskriften og i NORSOK standard S001N er det angitt at giftigheten til brannrøyken fra materialer skal vurderes og dokumenteres. De fleste mennesker som omkommer i brann dør på grunn av røykforgiftning, og derfor er giftigheten i røyk en svært viktig brannteknisk egenskap. Et stort problem er at hvor giftig brannrøyken er avhenger av mange forskjellige faktorer som blant annet: Materialets kjemiske sammensetning Praktisk bruk av materialet Kombinasjon av flere ulike materialer Geometriske forhold Ventilasjonsforhold Type brann Tidspunkt i brannforløpet Intensitet av branneksponeringen av materialet Det finnes i dag få metoder der giftighet måles på en enkel måte, en av disse er IMO FTPC Part 2. Nytteverdien av resultater fra enkle metoder av denne typen kan diskuteres, men de kan fungere som en screening-metode for å luke ut materialer som har potensiale for å avgi uakseptabelt store mengder av utvalgte giftige gasser i en brann. En mer fullstendig dokumentasjon av røykens giftighet vil innebære en risikoanalyse av det aktuelle bygget, og må ta hensyn til faktorene som er nevnt i listen over. I tillegg må det utføres en beregning av ulike sannsynlige brannforløp, inkludert spredning av røyk og eksponering av mennesker og hvordan disse påvirkes fysisk og psykisk. Dette vil imidlertid være en svært omfattende jobb, og vil ikke være en aktuell metode for å dokumentere de enkelte materialenes giftighet. Giftigheten til røyk er som sagt en svært viktig faktor i brann. På grunn av kompleksiteten knyttet til fenomenene røykproduksjon og røykspredning, er det vanskelig å gi en endelig og entydig vurdering av hvor giftig røyken fra de enkelte materialene vil være i en brannsituasjon. Det kan imidlertid være mulig å vurdere giftigheten ut fra resultater fra enklere gassanalyser og holde dette opp mot bruksområde, materialmengde og mulige brannscenarier. 6.9 Oversikt over branntekniske prøvingsmetoder Nedenfor er en alfabetisk liste over prøvingsmetoder for materialers egenskaper ved brannpåvirkning som er mye brukt i forhold til ulike materialer på land, på skip og på offshoreinstallasjoner. Flere av metodene på listen er i prinsippet like, men fordi de anvendes i forhold til ulike regelverk kan de ha flere betegnelser. Det henvises derfor til den opprinnelige metoden i slike tilfeller. Listen inneholder bare prøvingsmetoder som NBL har grunnlag til å vurdere i dag. I tillegg til disse finnes det en rekke ulike og anerkjente metoder for prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning, metoder som anvendes i ulike sammenhenger i ulike land. Dokumentasjon fra slike tester må vurderes spesielt for å avgjøre om det prøvete produktet tilfredsstiller kravene til brannsikkerhet i den sammenhengen der det skal anvendes.

20 20 De enkelte metodene i listen nedenfor er i Vedlegg I nærmere beskrevet med blant annet prinsipp for prøving, dimensjoner på prøvestykker, varighet av test samt type og størrelse på eksponeringskilden. BS 5852:1990 (stoppete møbler) BS 6807:1996 (madrasser) IMO FTPC Part 1 (ubrennbarhet) IMO FTPC Part 2 (røyk og giftighet, smoke and toxicity) IMO FTPC Part 5 (flammespredning) IMO FTPC Part 6 (flammespredning) IMO FTPC Part 7 (tekstiler) IMO FTPC Part 8 (stoppete møbler) IMO FTPC Part 9 (sengeutrustning) Småskalatest for materialsammensetning i stoppete møbler. Prøving av antennelighet ved eksponering for trebål. Det er beskrevet flere trebål (kalt krybbe, eller crib), fra krybbe 3 til krybbe 7, som er den kraftigste tennkilden. Klassifiseringen er avhengig av hvilken krybbe som er anvendt. Kriteriene går på brannutvikling og skadeomfang. Metoden kan utføres i kombinasjon med NT FIRE 036, slik at varmeavgivelse og røykproduksjon blir registrert. Småskalatest for madrasser. Prøving av antennelighet ved eksponering for trebål. Det er beskrevet flere trebål (kalt krybbe, eller crib), fra krybbe 3 til krybbe 7, som er den kraftigste tennkilden. Klassifiseringen er avhengig av hvilken krybbe som er anvendt. Kriteriene går på brannutvikling og skadeomfang. Metoden kan utføres i kombinasjon med NT FIRE 036, slik at varmeavgivelse og røykproduksjon blir registrert. Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.799(19). Angir kriterier til varmeavgivelse og til synlige flammer. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver testing i henhold til ISO , og angir prøvingsbetingelser. Beskriver også prøving av giftige gasser (det inngår ikke i ISO ). Angir kriterier til røykproduksjon og produksjon av giftige gasser. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.653(16). Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.687(17). Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.471(XII). Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.652(16). Beskriver testing i henhold til IMO Res. A.688(17).

21 21 IMO Res. A.471(XII) (tekstiler) IMO Res. A.652(16) (stoppete møbler) IMO Res. A. 653(16) (flammespredning) IMO Res. A.687(17) (flammespredning) IMO Res. A.688(17) (sengeutrustning) IMO Res. A.799(19) (ubrennbarhet) IMO Res. MSC.40(64) Småskalatest for tekstiler til gardiner og forheng. Endringer til metoden er publisert i IMO Res. A.563(14) Prøving av antennelighet og flammespredning ved eksponering for en liten flamme. Kriteriene er gitt i metoden. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Småskalatest for materialsammensetning i stoppete møbler. Prøving av antennelighet ved eksponering for glødende sigarett og fyrstikkflamme. Kriterier til brannutvikling og skadeomfang. Testen er enten bestått eller ikke bestått. I prinsippet lik NS-EN og -2. Småskalatest for overflatematerialer og gulvbelegg. Prøving av evne til flammespredning, varmeavgivelse og dannelse av brennende dråper ved eksponering for varmestråling og en liten flamme. Kriteriene er gitt i metoden. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Småskalatest for dekksbelegg. Bruker samme apparatur og prosedyre som beskrevet i IMO Res. A.653(16). Prøving av evne til flammespredning, varmeavgivelse og dannelse av brennende dråper ved eksponering for varmestråling og en liten flamme. Kriteriene er gitt i metoden. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Småskalatest for madrasser og sengeutrustning. Prøving av antennelighet ved eksponering for glødende sigarett og fyrstikkflamme. Kriterier til brannutvikling og skadeomfang er gitt i standarden. Testen er enten bestått eller ikke bestått. I prinsippet lik NS-EN og 2 Er angitt som prøvingsmetode i IMO FTPC Part 1 Anvender samme apparatur og prosedyre som beskrevet i ISO Kriteriene til prøvingsresultatene er gitt i metoden. Testen er enten bestått eller ikke bestått. Beskriver prøving for bruk om bord på hurtiggående skip. Anvender samme apparatur og prosedyre som beskrevet i ISO 9705 Kriteriene til prøvingsresultatene er gitt i resolusjonen. Testen er enten bestått eller ikke bestått.

22 22 IMO Res. MSC.61(67) IMO Res. MSC.90(71) ISO 1182 (Ubrennbarhetstest, Non combustibility test) ISO 1716 (bombekalorimeteret, Calorific potential test) ISO 5657 (Antennelighetstest, Ignitability test) ISO (Røykkammer) IMO-resolusjon der FTPC (the international code for fire test procedures) godkjennes. Er et tillegg til IMO Res. MSC.40(64) Beskriver prøving for bruk om bord på hurtiggående skip. Anvender samme apparatur og prosedyre som beskrevet i ISO 9705 og ISO 5660 Kriteriene til prøvingsresultatene er gitt i resolusjonen. Testene er enten bestått eller ikke bestått. Småskalatest for ulike typer materialer. Prøving av bidrag til brann ved eksponering for 750 o C i ca 30 minutter. Metoden anvendes ved prøving i henhold til IMO FTPC Part 1, IMO Res. A.799(19) og i NS-EN ISO Kriteriene til prøvingsresultater er avhengig av godkjenningsordning og klassifiseringssystem. Det er ulike kriterier i NS 3919, NS-EN og FTPC Part 1. Småskalatest, prøving av forbrenningsvarme for ulike typer materialer. Prøving av forbrenningsvarme ved fullstendig forbrenning av materialet. Metoden anvendes ved prøving i henhold til NS-EN ISO 1716, og er også nevnt i IMO FTPC Part 5. Kriteriene til prøvingsresultater er avhengig av godkjenningsordning og klassifiseringssystem. Småskalatest for ulike typer materialer. Prøving av antennelighet ved eksponering for varmestråling og en liten flamme. Brukes ved klassifisering av overflatematerialer i klassene In1, In2, Ut1 og Ut2 i henhold til NS Småskalatest for ulike typer materialer. Prøving av produksjon av røyk ved eksponering for varmestråling med og uten lite flamme. Er angitt som prøvingsmetode i IMO FTPC Part 2 til klassifisering av produkter som ikke vil avgi betydelige mengder røyk og giftige gasser ved forhøyete temperaturer. FTPC Part 2 angir også måling av giftige gasser. Kriteriene er gitt i IMO FTPC Part 2.

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore 2 Forord Denne rapporten er en utvidelse og revisjon av SINTEF-rapporten Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore fra 2005 /1/. Den opprinnelige rapporten er nå omarbeidet og tilpasset

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord

TITTEL / PRØVNINGSMETODE. Astro-Foil Reflective Insulation OPPDRAGSGIVER(E) Astro Reflective Insulation AS Posboks Sandefjord PRØVINGSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett: nbl.sintef.no

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 9. september om gjennomføring av artikkel 20 i direktiv 89/106/EØF om byggevarer(*) (94/611/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 9. september om gjennomføring av artikkel 20 i direktiv 89/106/EØF om byggevarer(*) (94/611/EF) 13.6.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/00 131 KOMMISJONSVEDTAK av 9. september 1994 om gjennomføring av artikkel 20 i direktiv 89/106/EØF om byggevarer(*) (94/611/EF) KOMMISJONEN

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

KLEDNINGER OG OVERFLATER

KLEDNINGER OG OVERFLATER KLEDNINGER OG OVERFLATER Anne Steen-Hansen, sjefforsker Fagdag DiBK 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn for presentasjonen

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER

BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER Karolina Storesund DiBK Fagdag 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn usikkerhet om

Detaljer

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad - Fortrolig Prøverapport Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 925-2:200 Forfatter Gunn Hofstad SINTEF NBL as Materialer Brann 203--08 Innholdsfortegnelse Produktbeskrivelse...

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as.

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as. Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos Norges branntekniske laboratorium Brannlaboratoriet, SINTEF Byggforsk partner of "The European

Detaljer

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Brannvernkonferansen Tromsø 2013 Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, - Norges branntekniske laboratorium anne.steen.hansen@sintef.no www.nbl.sintef.no

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Etterbehandling av overflater i rømningsvei Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59

Detaljer

BRANNTEPPER. Andreas Sæter Bøe November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden

BRANNTEPPER. Andreas Sæter Bøe November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden BRANNTEPPER Andreas Sæter Bøe November 2017 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim Bakgrunn for prosjektet 2016 Vurdering av slokkesprayer o 11 slokkesprayer

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Konklusjoner... 4 Innledning... 6 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Konklusjoner... 4 Innledning... 6 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge litt historikk... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...3 Konklusjoner...4 1 Innledning...6 1.1 Bakgrunn...6 1.2 Målsetting...7 1.3 Metode...7 1.4 Begrensninger...8 2 Brannegenskaper til stoppete møbler og madrasser i Norge

Detaljer

Nr. 79/228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/364. av 1. juli 2015

Nr. 79/228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/364. av 1. juli 2015 Nr. 79/228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 29.11.2018 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/364 2018/EØS/79/23 av 1. juli 2015 om klassifisering av byggevarers ytelse ved brannpåvirkning

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Anne Steen Hansen (SINTEF NBL) Per Jostein Hovde (NTNU) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Anne Steen Hansen (SINTEF NBL) Per Jostein Hovde (NTNU) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Postadresse: 7465

Detaljer

Forslag til endringer i veiledningen til TEK17

Forslag til endringer i veiledningen til TEK17 Forslag til endringer i veiledningen til TEK17 Høringsnotat Endringer i veiledningen til TEK17 11-9 m.fl. Høringsfrist 25. mai 2018 Direktoratet for byggkvalitet, ref. 18/1550 Dato: 11.04.2018 1. Innledning...

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive 2 og 3. Nåværende

Detaljer

Kap.11 Sikkerhet ved brann

Kap.11 Sikkerhet ved brann Kap.11 Sikkerhet ved brann Brannglass 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk

Forskrift om endring i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk Forskrift om endring i forskrift om omsetning dokumentasjon av produkter til byggverk Dato 21.09.2016 nr. 1093 Departement Kommunal- moderniseringsdepartementet Publisert I 2016 hefte 13 s 2052 Ikrafttredelse

Detaljer

Boligkonferansen 2016

Boligkonferansen 2016 Boligkonferansen 2016 Hvordan løse de nye forskriftskravene til rørisolering Løsninger for termisk isolering av rør samt brannbeskyttelse av kanaler Verktøy for kalkulering Henrik Stene Produktsjef Teknisk

Detaljer

Nye brannkrav og merking for kabler - Regler, endringer og tidsperspektiv

Nye brannkrav og merking for kabler - Regler, endringer og tidsperspektiv Nye brannkrav og merking for kabler - Regler, endringer og tidsperspektiv 1 CPR i et nøtteskall Construction Products Regulation (Byggevareforordningen på norsk) Regelsett/metode for klassifisering av

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Eva Andersson, Branningeniør, COWI

Eva Andersson, Branningeniør, COWI Plastmaterialer i bygninger Eva Andersson, Branningeniør, COWI 1 INTENST: Rundt 200 brannmenn jobber for å få bukt med den kraftige brannen i Smethwick i England. Dagbladet 1. juli 2013 Tuva Bønke Grønning

Detaljer

Endringer i NEK 400:2014

Endringer i NEK 400:2014 Endringer i NEK 400:2014 Byggevareforordningen fastsetter vilkårene for å bringe i omsetning eller gjøre byggevarer tilgjengelige på markedet ved å fastsette harmoniserte regler for hvordan byggevarers

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner. 2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket Seminar «Vekst i Europa ved bruk av standarder» Oslo 28.9.2016 Svein Anders Eriksson Koordinator for sikring og standardisering, Ptil svein.eriksson@ptil.no

Detaljer

FRA FORSKNINGENS VERDEN

FRA FORSKNINGENS VERDEN FRA FORSKNINGENS VERDEN Anne Steen-Hansen Brannforebyggende forum, Skien 13. september 2018 Research Institutes of Sweden RISE SAFETY AND TRANSPORT RISE Fire Research Norsk brannteknisk kompetansesenter

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

INTELLIGENTE LØSNINGER SOM BESKYTTER PERSONER OG EIENDOM

INTELLIGENTE LØSNINGER SOM BESKYTTER PERSONER OG EIENDOM INTELLIGENTE LØSNINGER SOM BESKYTTER PERSONER OG EIENDOM WWW.ORYX.PRO PASSIV BRANNBESKYTTELSE Effektiv beskyttelse av personer og bygninger Hvis det oppstår brann i en bygning, kan menneskers liv stå på

Detaljer

BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER

BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER BRAVENT: BRANN- OG RØYKSPREDNING I VENTILASJONSKANALER Andreas S. Bøe Desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim BRAVENT BRAVENT (Brann- og røykspredning

Detaljer

Prøving av endeavslutning ved rørfôring

Prøving av endeavslutning ved rørfôring Oppdragsgiver YIT Sverige AB Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse: www.sintef.no/byggforsk

Detaljer

Plast i bygg. Hva skjer i dag?

Plast i bygg. Hva skjer i dag? Plast i bygg Hva skjer i dag? Hyggelig at så mange er samlet her i dag. i har lenge slitt med å få bransjen i tale, men det ser ikke slik ut i dag. lott!!!!! i brannfolk trenger mer kunnskap ndre aktører

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 15. juni: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? FBA: Brannsikkerhet i bygninger Dag 2 Byggeprosess analyse og verifikasjon Branncelleveggen

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

ORYX Collar WR Versjon 1.1, (Norsk)

ORYX Collar WR Versjon 1.1, (Norsk) ORYX Collar WR Versjon., 5-0-07 (Norsk) ORYX, lidenskap for passiv brannsikring ORYX er spesialist innenfor passiv brannsikring av bygninger. Takket være vår ekspertkompetanse på området og vårt brede

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Energibesparende bygg og brannsikkerhet DiBK Fagdag 21.10.2015 Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK 600 000,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn

Detaljer

Forslag til endring i HMS-regelverket til å omfatte radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall

Forslag til endring i HMS-regelverket til å omfatte radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Petroleumstilsynet Postboks 599 4003 Stavanger Deres ref. Vår ref. Vår dato 16/00477/301 13.5.2016 Saksbeh. Vibeke Brudevold Forslag til endring i HMS-regelverket til å omfatte radioaktiv forurensning

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 Personlig og materiell sikkerhet Denne delen av den tekniske forskriften inneholder krav til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene er stilt

Detaljer

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann Majorstua, 22.05. 2019 Håkon Eggestad, Schüco International KG 21.05.2019 Glass og Fasadeforeningen 1 Innhold BYGGEREGLENE (TEK 17) REAKSJON PÅ BRANN /

Detaljer

Rapport. Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler

Rapport. Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler - Åpen Rapport Brannsikkerhet og helse- og miljøeffekter i forbindelse med stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler Forfattere Karolina Storesund Sandra H. Steinbakk Anne Steen-Hansen SINTEF

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer

Detaljer

NS-EN utgave juni 2000

NS-EN utgave juni 2000 NS-EN 1634-1 1. utgave juni 2000 Prøving av brannmotstand til dører, porter og luker. Del 1: Branndører, brannporter og brannluker HANS CHRISTIAN JACOBSEN 1 Teststandarden omfatter: Testmetode for alle

Detaljer

Kan lauvtre brannsikres?

Kan lauvtre brannsikres? Kan lauvtre brannsikres? Og samtidig beholde sitt opprinnelige utseende Biokjemi Norge as 1 Brannhemmende Produkter redder liv og eiendeler Informasjon om Biokjemi Norge as Biokjemi Norge as etablert i

Detaljer

Utredning branntekniske ytelser for kledninger og overflater

Utredning branntekniske ytelser for kledninger og overflater Rapport Utredning branntekniske ytelser for kledninger og overflater Forfatter: Anne Steen-Hansen RISE Fire Research RISE-rapport Utredning branntekniske ytelser for kledninger og overflater 1 DATO 2018-02-14

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Sunrise Medical AS Dynamitveien 14 B 1400 SKI Norge Johan Brodd Deres ref.: Johan Brodd Vår ref.: 2016/0027-11 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 25.04.2016

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK 17 11-10 PÅ HØRING 1. INNLEDNING Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har kommet med forslag

Detaljer

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550

Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550 Høringssvar til «Forslag til endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) 11-9 m.fl.» Deres ref: 18/1550 Dato: 22.05.2018 v/barbro Westlund-Storm Medlem av Rådgivende Ingeniørers Forening

Detaljer

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS)

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) SIKRE BRANNTEKNISKE LØSNINGER MED EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) Trygge EPS-løsninger for fremtiden Dokumentasjonen er utarbeidet av EPS-gruppen, som er organisert som en bransjegruppe i Norsk Industri og

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Seminar om gass- og støveksplosjoner

Seminar om gass- og støveksplosjoner Seminar om gass- og støveksplosjoner Fantoftvegen 38 (CMR), Bergen, 9. 11. februar 2010 Teori Forebygging Beskyttelse Regelverk Arrangert av: GexCon AS Postboks 6015 Postterminalen, N-5892 Bergen, Norge

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, veglaboratoriet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen, veglaboratoriet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannteknisk prøving og dokumentasjon av vann- og frostsikringsmaterialer i vegtunneler Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse:

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

TEK 10 - Brannsikkerhet

TEK 10 - Brannsikkerhet TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Branntekniske løsninger Passiv brannsikring BFO-vårseminar 17. April 2007 Arvid Solli, Firesafe AS Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Samarbeid; rådgiver / utførende Preaksepterte løsninger Hvordan

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer