BODØ AIRPORT HOTELL STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Drivhuset Sanfo AS Rapporttype Støyutredning Dato BODØ AIRPORT HOTELL STØYUTREDNING

2 2 (17) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Bodø Airport Hotell- Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Bodø Airport Hotell- Støyutredning Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Håkon H. Rake Håkon H. Rake Kontrollert av Silje Haugen - Godkjent av Håkon H. Rake Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppdatert tabell- og figurreferanser Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØY, MILJØ OG DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata og nøkkeltall Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER OG KONKLUSJON Støysonekart Punktberegninger KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 2 Oversikt over planområde slik det ser ut i dag... 7 Figur 3 Flystøysonekart fra SINTEF rapport for prognosesituasjonen Figur 4 Støysonekart iht T-1442 med situasjonen uten hotelutbygging Figur 5 Støysonekart iht T-1442 med situasjonen med hotelutbygging Figur 6 Støysonekart iht T-1442 med situasjonen med hotelutbygging Figur 7 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader Figur 8 Skisse av plantegning for etasje med gjesterom Figur 9 Romløsninger benyttet i beregninger TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for overnattingssteder Tabell 4 Nøkkeltall for vegparseller Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Punktberegninger av vegtrafikkstøy Tabell 7 Punktberegninger av flystøy med jagerfly Tabell 8 Punktberegninger av flystøy uten jagerfly Tabell 9 Krav til luftlydisolasjon for situasjonen med jagerfly VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng uten hotel Vedlegg 2: Støysonekart 4 meter over terreng med hotel Vedlegg 3: Støysonekart 1,5 meter over terreng Vedlegg 4: Notat «Støynivå på fasader på planlagt Bodø Airport Hotel » Ramboll

4 4 (17) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I forbindelse med konsekvensutredning til reguleringsplanen for nye Bodø Airport hotell har fått i oppgave å utføre en støyutredning. Støyutredningen tar for seg trafikkstøy og flystøy fra nærliggende Bodø lufthavn. Støyutredningen er basert på trafikktall fra en intern trafikkutredning i forbindelse med konsekvensutredningen, flystøyberegninger utført av SINTEF og tegninger fra arkitekt. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier.

5 STØYU TREDNING 5 L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A - veide nivået for varierende lyd over en bestem t tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. lydnivå, altså et L 5AF A - veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, hels einstitusjon og fritidsbolig. A - veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. M YN DIGH E TSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan - og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskrifte n med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard N S 8175: 2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille fo rskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser N S 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) som er beskrevet nedenfor. L OVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan - og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke e r egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ramboll

6 6 (17) STØYUTREDNING I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Flyplass 52 Lden 80 L5AS 62 Lden 90 L5AS L5AF er et statistisk maksimalnivå med tidskonstant «fast» som overskrides av 5 % av støyhendelsene. L5AF er et statistisk maksimalnivå med tidskonstant «slow» som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for overnattingssteder. Lydklassene for overnattingssteder gjelder for hoteller og lignende. Tabell 3 Lydklasser for overnattingssteder. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I gjesterom og fellesareal fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 35 Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer.

7 STØYUTREDNING 7 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Det aktuelle planområdet og anvendte vegparseller er presentert i figur 2. Trafikktallene er hentet fra en intern utredning i forbindelse med denne konsekvensutredningen for Bodø Airport Hotell og er prognosert frem til Trafikktallene tar høyde for endring i trafikk som følge av etablering av hotellet. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er presentert i tabell 4. Figur 2 Oversikt over planområde slik det ser ut i dag med det planlagte hotellet og vegparseller inntegnet. Høyden på hotellet vil ligge på omtrent 30 meter. Tabell 4 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 2. Tallene for alle veiene er prognosert til år Vegtrasé ÅDT (2014) Prognosert ÅDT uten tiltak (2035) Prognosert ÅDT med tiltak (2035) Hastighet Tungtrafikkandel A km/t 6% B km/t 6% C km/t 5% D km/t 5% 4.2 Flystøy Det er tidligere foretatt beregninger av flystøy ved Bodø lufthavn, disse er dokumentert i SINTEF sin rapport A1654 «Beregning av flystøy etter T-1442 for Bodø lufthavn». Disse beregningene stammer fra 2007 og gjelder en prognosesituasjon for 2016 og inkluderer militær og sivil flytrafikk. Disse beregningene ligger også til grunne for kommuneplanen arealdel og temakart «Støysoner flyplass». Figur 3 viser at planområdet er utsatt for flystøy og ligger i rød flystøysone basert på disse beregningene med total trafikk. I 2012 vedtok stortinget at 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, Ramboll

8 8 (17) STØYUTREDNING kampflybasen på Bodø Lufthavn skal legges ned og flyttes til Ørlandet. Dette har stor betydning for støysituasjonen rundt flyplassen, da trafikk med jagerfly vil på sikt forsvinne. For å ta høyde for denne endringen i flytrafikken, og få mer nøyaktige beregninger er det innhentet punktberegninger av støynivåer for situasjonen med og uten jagerfly. Punktberegninger for flystøy på hotellfasaden er i sin helhet utført av SINTEF med beregningsprogrammet NORTIM 2. Grunnlaget og forutsetningene for disse beregningene er presentert i vedlagt notat «Støynivå på fasader på planlagt Bodø Airport Hotel » Figur 3 Flystøysonekart fra SINTEF sin rapport for prognosesituasjonen 2016 med militær flytrafikk. Planområdet er markert med rosa. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere for vegtrafikkstøy Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5. Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Beregningshøyder, punktberegninger Se tabell 7 2 NORTIM - NORwegian Topography Integrated model

9 STØYUTREDNING 9 Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. Punktberegninger på bygningsskader er oppgitt som frittfeltsverdier. 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold T Det er totalt beregnet tre støysonekart, et støysonekart som dokumentere støysituasjonen uten etableringen av hotell med beregningshøyde 4 meter og to støysonekart som dokumenterer situasjonene med hotellutbygging med beregningshøyde 4 meter og 1,5 meter over terreng. Figur 4 viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng for situasjonen uten tiltak for prognosesituasjon Planområdet ligger delvis innenfor rød og gul støysone fra vegtrafikk. Delen av planområdet nærmest vegen ligger innenfor rød støysone. Figur 4 Støysonekart iht T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng, med situasjonen uten hotelutbygging. Figur 5 viser støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng for situasjonen med hotellutbygning for prognosesituasjon Hotelbygget markert med grønn har hele den sørlige fasaden i rød støysone og omtrent halve den vestlige fasade i rød støysone. Den nordlige og østlige delen av bygget er delvis i gul og hvit støysone. Forskjellen i støy for omkringliggende bebyggelse på grunn av trafikkendringen som følge av hotellutbyggingen er liten, bebyggelsen nord/vest for rundkjøring vil bli marginalt mer støyutsatt. De små endringene i støynivå kommer av at den relative endringen i ÅDT for tilførselsveiene til hotellet er svært liten. Figur 6 viser støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Denne beregningshøyden benyttes for å vurdere uteoppholdsareal på bakkenivå. Eventuelle Ramboll

10 10 (17) STØYUTREDNING uteoppholdsareal bak delen av hotelbygget med gjesterom vil være godt skjermet mot vegtrafikkstøy. Figur 5 Støysonekart iht T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng, med situasjonen med hotelutbygging. Figur 6 Støysonekart iht T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng, med situasjonen med hotelutbygging.

11 STØYUTREDNING Punktberegninger vegtrafikkstøy Det er utført punkberegninger for vegtrafikkstøy på støyutsatte fasader som er i gul eller rød støysone. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene i hver etasjehøyde. Angivelse av beregningspunktene er angitt i figur 7 med grønt. Resultatene er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og som maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max i tabell 6. Beregningspunktene er plassert med høyde 2,6 meter for 1.etajse og med en avstand på 3,2 meter mellom etasjene. Punktberegninger benyttes videre til beregning av innendørs støy og krav til fasader og vinduer. Figur 7 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader. Vegtrafikkstøy (rød) og Flystøy (rød). Tabell 6 Ekvivalentnivå og maksimalnivå for punktberegninger av vegtrafikkstøy Punkt Etasje Høyde (m) Nivå Lp,Aeq,24h (dba) Nivå Lp,Amax (dba) P1 P2 1 2, , , , , , , , Ramboll

12 12 (17) STØYUTREDNING P3 P4 P5 4 12, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Punktberegninger flystøy Det er anvendt to beregningspunkter for flystøy, hvert med høyde 4, 15 og 30 meter over terreng, punktenes plassering er angitt i figur 7 med rødt. Resultatene er oppgitt i tabell 7 for en situasjon med jagerfly og tabell 8 for en situasjon uten jagerfly, da dette tar hensyn til en situasjon lenger fram i tid. Uten jagerfly i beregningsgrunnlaget ligger tomten innenfor gul flystøysone. Tabell 7 Ekvivalentnivå og maksimalnivå for punktberegninger av flystøy med jagerfly Punkt Høyde (m) Nivå Lp,Aeq,24h (dba) Nivå Lp,Amax (dba) P1 (nordvest) P2 (Sørøst)

13 STØYUTREDNING 13 Tabell 8 Ekvivalentnivå og maksimalnivå for punktberegninger av flystøy uten jagerfly Punkt Høyde (m) Nivå Lp,Aeq,24h (dba) Nivå Lp,Amax (dba) P1 (nordvest) P2 (Sørøst) Innendørsberegninger og krav til fasader Basert på prinsippskisser over hotellet fra arkitekt vil det totalt være 8 etasjer, hvor de to nederste vil være til resepsjon, møtelokaler, restaurant og konferansesal mens de resterende etasjene vil være for gjesterom. I etasjene med gjesterom vil planløsningen være som skissert i figur 8, med gjesterom ut mot langsidene og felles korridor i midten. Figur 8 Skisse av plantegning for etasje med gjesterom I beregningene er det tatt utgangspunkt i to romløsninger. En romtype hvor en kortside av rommet har én støyeksponert vegg og én romtype som har to støyeksponerte vegger. Det er valgt ut rom som vender ut mot fasadene sør og vest, til sammen 4 rom. Rommene er skissert i figur 9.. Figur 9 Romløsninger benyttet i beregninger. To støyeksponerte vegger mot fasade nord/vest (venstre), en støyeksponert vegg mot fasade sør og vest (midt) og to støyeksponerte vegger mot fasade sør/øst (høyre). Ramboll

14 14 (17) STØYUTREDNING Konstruksjonen til yttervegg er kun i skissestadiet, men er tenkt som dobbelt adskilte bindingsverksvegger. Vinduene er tenkt som doble separate glassvinduer med adskilt karm. Med utgangspunkt i tenkt ytterveggkonstruksjon og vinduer beskrevet over, er det gjort beregninger på hvilke krav som må stilles til vinduer og vegg for at krav til innendørs lydnivå skal bli ivaretatt. Punktberegningene for 5. etasje for vegtrafikk og i 15 meters høyde for flystøy ligger til grunn for beregningene. Det er tatt utgangspunkt i løsninger som vil være gjeldende for rom mot fasade sør og vest. I tabell 9 er det beregnet krav til luftlydisolasjon for vinduer og vegger som tilfredsstiller kravene til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for overnattingssteder i NS:8175 for situasjonen med jagerfly. Merk: Resultatene er oppgitt som R w og det er viktig at korreksjonsspekter for både vegtrafikk og flytrafikk R w+c tr hensynstas i valg av løsninger. Tabell 9 Krav til luftlydisolasjon for vinduer og vegger for situasjonen med jagerfly Rom Utendørs støynivå med jagerfly Areal vindu Luftlydisolasjon vegg Luftlydisolasjon vindu Krav innendørs lydnivå Type Leq,24h db(a) (veg/fly) LpAmax db(a) (veg/fly) m 2 Rw db Rw db Lp,A,24h Hjørne gjesterom fasade nord/vest 52/67 59/67 70/102 74/102 11, <35 Gjesterom fasade vest 59/67 74/102 4, <35 Hjørne gjesterom fasade sør/øst 63/69 60/69 75/105 57/105 11, <35 Gjesterom fasade sør 63/69 75/105 4, <35 Beregningene viser at det generelt vil kreve kraftige ytterveggskontruksjoner og vindusløsninger for tilfredsstille kravene til innendørsstøy. Det planlegges å bruke balansert mekanisk ventilasjon for å redusere behovet for å ha åpne vinduer i gjesterommene. Dette vil også redusere problematikken omkring støyeksponering ved åpne vinduer. For støysituasjonen uten jagerfly, som hensyn tar en situasjon lenger frem i tid, vil kravene til ytterveggskontruksjon og vinduer være betydelig lavere. 6. KONKLUSJON Det er foretatt en støyutredning i forbindelse med utarbeidingen av konsekvensutredning for det planlagte Bodø Airport Hotel. Resultatene viste at hotellet vil ha den vestre, sørlige og østlige fasaden delvis i rød og gul støysone fra vegtrafikk. Basert på støysonekart for flystøy med total trafikk er planområdet i rød flystøysone, men ser man på en situasjon uten jagerfly vil planområdet være innenfor gul flystøysone. Det er foretatt punktberegninger av vegtrafikk- og flystøy på utsatte fasader og videre beregninger av innendørs støynivå. Basert på disse beregningene er det spesifisert krav til vinduer i forskjellige romløsninger for å tilfredsstille kravene for innendørs støynivå fra utendørs støykilder fra NS:8175 for overnattingssteder.

15 STØYUTREDNING 15 VEDLEGG Ramboll

16 16 (17) STØYUTREDNING

17 STØYUTREDNING 17 Ramboll