Rusfri start for hele familien

Transkript

1 Haldis Øverås Lied, Solveig Storbækken, Grete Kulild, Jofrid Sætrevik, Arne Flataker, Toril Økland Rusfri start for hele familien Økt innsats overfor rusavhengige fedre Utgivere: Rusfri start på livet, Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet finansierer kompetansesenterets virksomhet

2 Forord Rusfri start på livet (Rusfri start) er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har hatt eller har en rusavhengighet. Tilbudet omfatter hele Bergen kommune. Rusfri start erfarer at vordene fedre/fedre får lite, eller ingen hjelp for sin rusavhengighet, og at de har manglende kjennskap til aktuelle hjelpetiltak. Mye av kvinnens fokus og bekymring rettes mot barnets far, noe som kan gå utover hennes tilknytning til barnet, både under svangerskapet og etter fødsel. Begge foreldres funksjoner kan derved forstyrres. Dette bekreftes også av flere forskningsbaserte undersøkelser. På bakgrunn av dette ble det tatt initiativ til planlegging av prosjekt Rusfri start for hele familien. Prosjektet har til hensikt å tilrettelegge for at fedre får et likeverdig tilbud med mødre fra tidlig i svangerskapet. I prosjektets planleggingsfase var det derfor viktig å ivareta kjønnsperspektivet, samt at brukerne selv fikk muligheten til å definere sine behov. Deres behov ble synliggjort gjennom fokusgruppeintervju. Denne rapporten bygger på resultater fra fokusgruppeintervju med mødre og fedre som er, eller har vært tilknyttet Rusfri start. Den synligjør deres erfaringer med kommunale tjenester, tverrfaglig samarbeid, og spesialisthelsetjenester. På bakgrunn av deres erfaringer og uttalte behov har Rusfri start, til slutt i rapporten, gitt sine anbefalinger når det gjelder oppfølging og samarbeid for at rusavhengige fedre skal få et tilbud som er bedre tilpasset den enkeltes behov. Rapporten henvender seg til fagpersoner i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Den er også ment å brukes som dokumentasjon, utforming av tiltak, samt søknad om midler til prosjektet Rusfri start for hele familien. Planlegging av prosjektet og forprosjekt er finansiert av Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Rusfri start vil takke alle som har bidratt. En spesiell takk til Haldis Øverås Lied for hennes verdifulle innsats gjennom hele prosjektperioden, og for at det omfattende arbeidet og resultater er sammenfattet i foreliggende rapport. Stor takk spesielt også til Solveig Storbækken som med sin faglige tyngde har vært en inspirerende samarbeidspartner og veileder under hele prosessen. Den største takken rettes til mødrene og fedrene som delte sine erfaringer og derved bidrog til å øke våre kunnskaper og forståelse for deres utfordringer og behov. Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene takkes for finansiell støtte. Bergen april 2015 Toril Økland Enhetsleder Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Årstad Bergen kommune

3 Innhold 1. Sammendrag > 4 2. Prosjekt Rusfri start for hele familien > Innledning 3. Bakgrunn for prosjektet > Rusfri start 3.2 Utfordringer rusavhengige foreldre står overfor 3.3 Barnas sårbarhet 3.4 Fedre faller ofte ut 3.5 Lovverk og nasjonale føringer 4. Metode > Fokusgruppeintervju som metode 4.2 Rekruttering 4.3 Organisering av intervjuene 4.4 Intervjuguide 4.5 Gjennomføring av intervjuene 4.6 Metodiske refleksjoner 4.7 Bearbeiding av data 5. Resultater > Samarbeid med Rusfri start 5.2 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 5.3 Om mor Morsrolle og forventninger Forventninger til far 5.4 Om far Farsrolle og forventninger Mors forventninger til far slik fedrene ser det Tilbud til far Mødrenes erfaringer Fedrenes erfaringer Når mor klarer å bli rusfri, men ikke far Konsekvenser som følge av fars rusavhengighet Hva skal til for at far slutter å ruse seg Rusfri og god nok? 6. Oppsummerende betraktninger > Helsestasjon ved Rusfri start på livet 6.2 NAV 6.3 Barneverntjenesten 6.4 Fastlege 6.5 Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid 6.6 Anbefalinger vedrørende tverrfaglig/tverretatlig samarbeid 7. Referanser > Vedlegg > 46 KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

4 1. Sammendrag Hensikten med prosjektet Rusfri start for hele familien er å utarbeide samhandlingsrutiner og samarbeidsavtaler som gjør kommunale tjenester, samt spesialisthelsetjenesten lettere tilgjengelig for rusavhengige fedre. Videre tas det sikte på å øke fedrenes foreldrekompetanse, samt styrke deres sosiale nettverk. Målgruppe er vordende fedre og fedre som er tilknyttet Rusfri start på livet (Rusfri start). Planlegging og forprosjekt er finansiert av Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Politisk er det sterke føringer for å styrke fedres omsorgsrolle i et likestilt samfunn. Forskning viser at de fleste fedre med en rusproblematikk ønsker å bli involvert i barnas liv, men at de ikke får den hjelp og støtte som skal til for å realisere dette. I forbindelse med planlegging av prosjekt Rusfri start for hele familien ønsket en å ivareta bruker og kjønnsperspektivet ved at fedrene selv definerer sine behov, men også få mer kunnskap om hvordan brukergruppen av mødre oppfatter fedres behov, og hvordan disse samstemmer med hva fedrene legger vekt på. Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervju av mødre og fedre som er tilknyttet Rusfri start. Ni mødre med til sammen femten barn har deltatt i intervjuene. Barnas fedre har vært eller er rusavhengige. Fem fedre med til sammen ti barn har deltatt. Alle fedrene har vært rusavhengige, og det samme gjelder for barnas mødre. Rapporten formidler mødrenes og fedrenes oppfatninger og anbefalinger med hensyn til rusavhengige fedres behov. Både mødre og fedre gir i intervjuene uttrykk for at det satses for lite på rusavhengige fedre fra hjelpeinstansenes side. De opplever at både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester først og fremst har fokus på mors rusfrihet, og mor - barn relasjonen. Dette gjelder både under svangerskapet og etter at barnet er født. Fedre og deres behov blir i liten grad møtt. Mødre og fedre mener at om det skal bli en Rusfri start for hele familien må far inkluderes, og han må få de samme tilbudene som mor allerede tidlig i svangerskapet. De gir uttrykk for at siden begge er foreldre, må far få et individuelt tilpasset tilbud som er innrettet mot ham som far og mann, noe som blant annet innebærer en systematisk kartlegging. Andre forhold som vektlegges av informantene, er at tjenestene må være lettere tilgjengelige, og etatene må være mer oppsøkende overfor rusavhengige fedre. Fedre må få mer informasjon om aktuelle tjenester, og bli oppmerksomme på nytteverdien av de ulike tilbudene. Rusfrihet, fedrenes psykiske helse og foreldrekompetanse må vektlegges. Likeså bør forholdene legges til rette slik at fedrene får muligheten til å opparbeide seg et rusfritt nettverk. Tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsavtaler som også inkluderer spesialisthelsetjenester må videreutvikles. Informantene etterlyser bedre kontinuitet i tilbudene; bedre oppfølging i overgangsperioder slik som ved skifte av saksbehandler, flytting, overføringer mellom etater, og mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Oppfølging og samarbeid må ikke avsluttes for tidlig. Rusfri start må utvides. Individuell plan og ansvarsgrupper kan ivareta et helhetlig tilbud over tid, så fremt det blir organisert og koordinert på en faglig og forpliktende måte. Urinprøvetaking er viktig for fedres rusfrihet og for å hindre tilbakefall. Det må være større forventninger til fedrene fra de aktuelle instansene. Deltakernes anbefalinger samsvarer med erfaringer gjort i Rusfri start, de støttes i stor grad av forskning på området, og er i tråd med lovverk og nasjonale føringer. 4

5 2. Prosjekt Rusfri start for hele familien 2.1 Innledning Fylkesmannen i Hordaland innvilget i 2012 kr til Rusfri start for å utarbeide et tverrfaglig samarbeid for å gi bedre hjelp til rusavhengige fedre med tanke på rusmestring og behandling. Kompetansesenter for rus region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene bevilget kr til et forprosjekt for å innhente brukernes stemmer i prosjektet. Planlegging av prosjektet er underlagt enhetsleder ved Solheimsviken helsestasjon, Årstad bydel. Solveig Storbækken ved Kompetansesenter Rus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene veileder prosjektet. Prosjekt Rusfri start for hele familien tar sikte på å øke innsatsen overfor rusavhengige fedre slik at de i større grad får individuelt tilpassete tilbud, forpliktende samhandlingsrutiner og samarbeidsavtaler som gjør tjenestene lettere tilgjengelige, som korter ned ventetid for behandling og som gir bedre kontinuitet i oppfølgingen. Videre tar prosjektet sikte på å øke fedres foreldrekompetanse, samt styrke deres sosiale nettverk. Målgruppe for prosjektet er vordende fedre og fedre til barn tilknyttet Rusfri start. Brukermedvirkning har blitt vektlagt i planleggingsfasen av prosjektet, og i den forbindelse inngår det et forprosjekt hvor både mødre og fedre tilknyttet Rusfri start har blitt invitert til å delta gjennom fokusgruppeintervju. I denne rapporten presenteres deltakernes stemmer slik de fremkom i fokusgruppeintervjuene, om hvilke utfordringer og behov familien totalt sett opplever når både mor og far har en bakgrunn med rusproblemer. Vi ønsket å få mer kunnskap om hva mødre mener kan være viktige tilbud for far for at det skal bli en Rusfri start for hele familien, samt fedrenes egne vurderinger av hvilke behov de har, utfordringer de står overfor generelt, og utfordringer i møte med hjelpeapparatet. I tillegg ønsket vi å få kunnskap om hvordan mødrene og fedrene opplever å være tilknyttet Rusfri start, få deres erfaringer med tverrfaglig/tverretatlig samarbeid samt erfaringer med foreldrerollen. Data fra intervjuene er anonymisert. Rapporten er lagt opp slik at leseren først blir presentert for prosjektets bakgrunn, før metodisk tilnærming og data fra fokusgruppeintervjuene presenteres. Til slutt i rapporten presenteres forslag til hvordan ulike tjenester kan innrette tilbudene sine på en mer hensiktsmessig måte overfor rusavhengige fedre, samt anbefalinger vedrørende tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

6 3. Bakgrunn for prosjektet 3.1 Rusfri start Rusfri start er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har, eller har hatt en rusavhengighet. Rusfri start følger opp barnet/familien frem til barnet fyller 2 år. Tilbudet er frivillig, omfatter hele Bergen kommune og er lokalisert til Solheimsviken helsestasjon. Rusfri start er et resultat av ruspolitisk strategi og handlingsplan som ble utarbeidet for Bergen kommune for årene og ble startet opp som et prosjekt. I 2005 ble Rusfri start et fast tverrfaglig tilbud som består av lege, jordmor, helsesøster, psykolog og barnevernspedagog. Faglig og administrativt er tilbudet underlagt enhetsleder ved Årstad bydel. En barnefysioterapeut, ressursgruppe og ekstern lønnet veileder er knyttet opp mot teamet. 3.2 Utfordringer rusavhengige foreldre står overfor Når det gjelder foreldre som er tilknyttet Rusfri start er det store variasjoner med hensyn til rusavhengighet, tilleggsbelastninger, sårbarhet og ressurser. I tillegg til rusavhengighet har mange psykiske lidelser. De fleste har langvarig behov for oppfølging fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, men for mange uteblir nødvendige hjelpetiltak. Selv om foreldre blir rusfrie er det stor fare for tilbakefall. Mange har hatt rusproblemer i flere år, de har ofte avbrutt skolegang, svært få er i utdanning eller har arbeid, mange lever på sosial stønad og har dårlige boforhold. Mange har manglende kunnskaper om økonomistyring, ernæring og husholdning. En del bærer med seg vonde opplevelser og tilknytningserfaringer fra egen barndom, og mangler gode rollemodeller fra egen oppvekst. 3.3 Barnas sårbarhet Sped- og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for hjernens endelige utvikling. Problemer tidlig i livet har sterk sammenheng med vansker på et senere alderstrinn når det er mange risikofaktorer over tid. For barn av rusavhengige foreldre er risikoen stor for en uheldig utvikling. (Moe& Slinning, 2002 og 2007; Perry, 2009). Undersøkelser viser at hvis en av foreldrene ruser seg blir den andre som oftest involvert. Dette kan gjøre at begge foreldres funksjoner forstyrres. Kvinnens fokus og bekymring blir ofte rettet mot barnets far. I tillegg til at barnet ikke har en far som er til stede, eller får en utrygg tilknytning til far som ruser seg, kan det gå utover mors tilknytning til barnet, og kvaliteten på samspillet. I tillegg har mange foreldre sammensatte problemer og livsbelastninger av forskjellig slag. Studier med familier der far har en alkoholavhengighet versus familier uten alkoholproblem, viser at far med rusproblematikk oftere har angst og/eller depresjon; dårligere far-spedbarn interaksjon; hardere oppdragerstil; mange konflikter mellom foreldrene som ofte inkluderer fysisk vold; svakere foreldreevne og dårlig tilpassete barn (Eiden et al., 1999, 2004, 2009, 2010). Rusavhengighet fører også ofte med seg vold og annen kriminalitet. I en undersøkelse av fedre med vold og rusproblematikk svarer 80% (n=192) at de har utøvd psykisk vold mot partner, nær 80% har utøvd fysisk vold eller fysisk kontrollerende vold mot partner og nær 20% har utøvd fysisk vold eller kontrollerende vold mot barn (Askeland et al., 2012). Foruten den fysiske skaden vold mot barn kan medføre, kan konsekvenser av gjentatte traumer være tilknytningsvansker, nevrobiologiske forandringer, problemer med regulering av affekt og im- 6

7 pulser, problemer med oppmerksomhet, læring og bevissthet, problemer med relasjoner til andre, somatiske reaksjoner, atferdsvansker, og dissosiering (Heltne og Steinsvåg (2011) Når det gjelder barns opplevelser tidlig i livet har forskningen hatt mest fokus på samspill mellom mor og barn. I den senere tid er det også satt fokus på fedres betydning og undersøkelser viser at fedre er viktig. En studie (n=191) viser at sannsynligheten for atferdsproblemer i 1 års alderen er betydelig lavere dersom far har vært positivt engasjert. I de tilfeller hvor far har hatt lite kontakt med spedbarnet eller av forskjellige grunner har vært fjern, er risikoen for atferdsvansker større. Det kan synes som denne tendensen er størst hos gutter, noe som kan skyldes at gutter muligens er mer mottagelig for påvirkning fra far fra svært tidlig alder. Det er knyttet en viss usikkerhet til om i hvor stor grad manglende kontakt med far faktisk fører til problemer for barna. Fjerne fedre kan være et tegn på problemer mellom foreldrene og/eller det kan være generell mangel på omsorg i familien. Undersøkelsen støtter opp om tidligere forskning som viser at tidlig hjelp til familier kan ha positiv innvirkning på barnets utvikling (Ramchandani, et. al. 2012). De fleste barna tilknyttet Rusfri start har i større eller mindre grad vært eksponert for rusmidler under svangerskapet, noe som kan gi uheldige konsekvenser for fosterets utvikling, kan gi abstinenssymptomer og kan føre til seinskader hos barn. Dette medfører ytterligere utfordringer i foreldrerollen: Tunge rusmidler i kombinasjon med en rekke risikofaktorer medfører forstyrrelser i sentralnervesystemet. Disse kommer til uttrykk i barnets adferd, ikke bare gjennom en kort periode etter fødselen, men også i førskolealder. Mange familier med ruseksponerte barn vil trenge veiledning og støtte i lang tid for å forebygge at barna utvikler store og mer permanente problemer og for å forebygge slitasje og frustrasjon hos foreldrene. (Slinning & Moe, 2007) 3.4 Fedre faller ofte ut En undersøkelse som er utført blant pasienter i rusinstitusjon (Storbækken 2010), viser at både mødre og fedre er opptatt av at de må få kontroll over rusproblematikken for å kunne fungere som gode foreldre. Under svangerskapet blir det satt inn store ressurser for å hjelpe gravide med rusproblemer til rusfrihet. Rusfri start erfarer at de fleste gravide er motiverte for å bli rusfri, og at de som oftest takker ja til behandling og tverrfaglig hjelp. Det er få tilfeller hvor en må sette inn tvangstiltak. Samtidig erfares det at vordende fedre også er motivert for rusfrihet, men at de ikke får den samme oppmerksomheten og hjelpen som skal til. Gylne anledninger blir ikke ivaretatt og utnyttet godt nok, og en ser at fedre ofte får lite eller ingen hjelp med sin rusavhengighet verken under svangerskapet eller etter at barnet er født. Videre erfares det at fedre har liten kjennskap til aktuelle tilbud, og at de dermed har behov for hjelp til å finne frem i systemet, og til å opprette kontakt med hjelpeinstanser. Når fedre takker ja til behandling og oppfølging, blir de ofte ikke prioritert for hjelpetiltak slik mødre blir. Undersøkelser bekrefter at det satses for lite på fedre generelt, og rusavhengige fedre spesielt. Tømmervik og Håkansson (2004) viser at vordende fedre ofte undervurderer sine egne alkoholvaners betydning for den gravide partners alkoholvaner, og at det er en klar sammenheng mellom den vordende mor og fars konsum på alle tidspunkt. Undersøkelsen viser også at helsepersonell i liten grad inkluderer far. I sosialt utsatte familier blir fedre i liten grad inkludert, både hva angår utredning og samarbeid KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

8 (Zanoni 2013). I følge Trulsson (2003) ønsker de fleste rusavhengige fedre å bli involvert, men føler seg utestengt av helsepersonell. De opplever manglende oppmuntring og oppfølging, og forsvinner ut av barnas liv. Trulsson (2003 a) viser til at rusavhengige fedre er fraværende i rusmiddelforskning og når behandlingstiltak skal utformes. I en dansk-norsk undersøkelse pekes det på at nordiske sosialarbeidere er utdannet til å ha et sterkt fokus på utviklingspsykologi og på barnets tilknytning til mor, og at i barnevernssaker blir mødrenes mangler tillagt avgjørende betydning, mens fedrenes behov for støtte, som for eksempel ved rusmiddelavhengighet, blir nedvurdert. Det konkluderes med at dette direkte og indirekte understøtter en modell hvor mødre er hovedansvarlig for barnas trivsel, mens fedrene ikke tillegges forpliktelser i forhold til egne barns trivsel (Kildedal 2010). At det satses lite på rusavhengige fedre når det gjelder omsorg for barn viser også en undersøkelse blant pasienter som er foreldre i rusinstitusjon (n=86). Nesten halvparten av foreldrene i rusbehandling har enten daglig eller deltidsomsorg for sine barn. Når far er pasient er det ofte mor som har omsorgen; når mor er pasient er det ofte det offentlige hjelpeapparatet som trår til; 76% av fedrene i rusbehandling har ikke den daglige omsorgen for sine barn, og hele 48% har kun sporadisk eller ingen kontakt med barna sine (Storbækken 2010). 3.5 Lovverk og nasjonale føringer Det samlende lokale tjenestetilbudet omfatter tjenester fra flere sektorer; NAV, fastlege, barnevern, psykolog, rus/psykiske helseenheter i kommunen, hjemmebaserte omsorgstjenester, boligtjenester, helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten er det staten som har det overordnete ansvaret. Lovverket som regulerer tjenestene er i hovedsak: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (HOD; LOV-2011) Lov om barneverntjenester (BLD; LOV-1992) Lov om helsepersonell (HOD; LOV-1999) Lov om pasientrettigheter (HOD; LOV-1999) Lov om spesialisthelsetjenester (HOD; LOV-1999) Lovverket skal verne det ufødte barnet mot å bli påført skader som følge av foreldres rusproblemer samt sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og trygge oppvekstvillkår. Lovverket pålegger helsepersonell å melde fra til NAV hvis en blir kjent med at en gravid har rusproblemer. Likeså er en pålagt å melde fra til barneverntjenesten når det er mistanke om omsorgssvikt. Hensikten med lovverket er også å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne; fremme sosial trygghet og bedre levekår for vanskeligstilte; sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre; sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud; sikre samhandling og at tilbudene blir tilgjengelig for brukerne, sikre at tilbudene tilrettelegges med respekt for den enkeltes behov, samt bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Gjennom opptrappingsplan for rusfeltet for er rusfeltet styrket, men det gjenstår likevel mye. I melding til Stortinget En helhetlig rusmiddelpolitikk pekes det på at for rusavhengige er de største utfordringene somatisk og psykisk sykdom, mangel på egnet bolig, mestring av hverdagen og 8

9 boforhold. Andre tilleggsutfordringer kan være fravær av meningsfulle aktiviteter, arbeid og sosialt nettverk. Andre forhold som blir vektlagt er at tilgjengeligheten til tjenestene må bli bedre, at tjenestene må komme tidligere inn og at samarbeid mellom tjenestene ikke fungerer godt nok (Meld. St. 30, ). Samhandlingsreformen (Meld. St. 47, ) gir overordnede føringer for organisering av helse og omsorgstjenester og gir bl.a. følgende anbefalinger: Gjennom kompetansetiltak, økonomiske virkemidler, anbefalinger og forslag til organisatoriske løsninger skal det legges til rette for å styrke kommunale tjenester kombinert med en tilgjengelig og desentralisert spesialisthelsetjeneste. Samarbeidsplikten gjelder alle pasientgrupper, også rusavhengige. Avtaler skal legge til rette for helhetlig, individuelt tilpassede, kontinuerlige og sammenhengende behandlingskjeder, og at konkrete løsninger må utvikles lokalt og i samarbeid mellom tjenester og nivåer. I Prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet 2012) vektlegges det at individuelle forhold som graviditet og omsorgsansvar for barn under 18 år må vurderes før rettighet og maksimumsfrist for behandling fastsettes. Gravide med rusproblemer prioriteres ut fra hensynet til risikoen for fosterskade, med påfølgende kort frist for behandling. Av hensyn til barna, vektlegges også omsorgsansvar ved at fristen for helsehjelp til foreldre gjøres kortere enn det som er den generelle anbefalingen. Med andre ord gjelder også dette far. De siste årene har det vært mye fokus på fedres rolle, men menn som omsorgspersoner er lite undersøkt i klinikk og forskning. Politisk legges det sterke føringer for å styrke fedres omsorgsrolle i et likestilt samfunn. Sosial- og helsedirektoratet (2004) trekker frem kjønnsperspektivet som et viktig redskap for at det skal bli best mulig tilbud til alle; det må tas hensyn til at kvinner og menn har forskjellige behov. I Stortingsmelding nr. 8 Om menn, mannsroller og likestilling pekes det på at kommunale tjenester mangler et kjønnsperspektiv på kontakten med foreldre, og forsømmer å trekke begge foreldre med i samarbeidet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008). 4. Metode 4.1 Fokusgruppeintervju som metode For å få mer kunnskap om mødrenes og fedrenes oppfatninger av rusavhengige fedres utfordringer og behov, og hvordan dette også innvirker på familien som helhet, er fokusgruppeintervju valgt som metode. Dette er en kvalitativ metode som gir rom for gruppedynamikk. Interaksjonen mellom deltakerne i gruppen kan medvirke til at spørsmål belyses fra mange ulike synsvinkler, og ved å lytte til hva deltakerne har å si kan man få innblikk i deres forståelse av virkeligheten. Metoden er derfor hensiktsmessig når formålet er å fremskaffe informasjon om hva deltakerne tenker om ulike forhold. Metoden har også sine utfordringer. Deltakerne kan lett påvirke hverandre og tilpasse sine meninger til resten av gruppen. Derved kan det være vanskelig å tolke data, og det blir viktig ikke å ta enkeltutsagn ut av sin sammenheng. Til sammenligning med personlig intervju kan fokusgruppeintervju være vanskeligere å kontrollere, og det kan bli en del utenomsnakk i forhold til tema. Møteledelse er en utfordring i metoden (Nøtnæs 2001). KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

10 4.2 Rekruttering Utvelgelse. Kriterier for å delta i fokusgruppeintervjuene var at deltakerne hadde en nåværende, eller tidligere rusproblematikk, og at deres barn var, eller hadde vært tilknyttet Rusfri start. Det ble også vektlagt at det skulle være en viss spredning på barnas alder, slik at en kunne få frem familiens utfordringer på ulike alderstrinn. Deltakere som var i en spesiell vanskelig livssituasjon på det aktuelle tidspunktet, ble utelatt. Til sammen ble 13 kvinner og 13 menn invitert til fokusgruppene; 3 gravide, 10 mødre, og 13 fedre. Samtlige fikk muntlig informasjon og invitasjon ved konsultasjon hos helsesøster/jordmor eller per telefon. De som takket ja til deltakelse, fikk i tillegg skriftlig informasjon (Vedlegg 1, Invitasjonsskriv). Alle ble påminnet avtalen to dager før gjennom telefonoppringning. Samtykke. Det ble utarbeidet samtykkeerklæring som ble sendt ut sammen med invitasjonsskriv. For å være sikker på at deltakerne var kjent med hva samtykkeerklæringen innebar, ble denne også delt ut og lest opp i begynnelsen av hvert intervju; det ble gitt muligheter til å stille spørsmål, deretter skrev den enkelte deltaker under (Vedlegg 2 Samtykke). 4.3 Organisering av intervjuene Gruppesammensetning kvinner. Tretten kvinner ble invitert til å delta i fokusgruppeintervjuene, hvorav 9 møtte og deltok i to ulike fokusgrupper. Til sammen hadde kvinnene 15 barn. Barnas alder varierte mellom 2 måneder og 15 år, med en overvekt på sped- og småbarnsalder. Ikke alle barna bodde hos sine mødre; 1 barn bodde hos barnefar, 4 barn bodde hos fosterfamilier. Alle fedrene til de 15 barna er eller har vært rusavhengige. Fem kvinner var samboere med barnefar; 2 fedre hadde samvær med barnet og samarbeidet med mor; 2 fedre hadde ikke kontakt med mor og barn på det aktuelle tidspunktet. To av fedrene har deltatt aktivt i konsultasjoner ved Rusfri start, fem fedre har deltatt noe, to fedre har ikke deltatt. Mødrene fikk informasjon om at de kunne ta med barn som ikke hadde dagtilbud. I en av gruppene var det fem barn til stede på grunn av planleggingsdag i barnehagen. Gruppesammensetning - menn. Tretten fedre ble invitert til å delta i fokusgruppeintervjuene, hvorav 5 møtte og deltok i to ulike fokusgrupper. Alle fedrene er tidligere rusavhengige, ingen opplyste å bruke rusmidler på intervjutidspunktet. En far var tilknyttet LAR. To fedre var samboere med mor, tre fedre hadde i varierende grad samvær med sine barn. Til sammen hadde fedrene ti barn. Barnas alder varierte mellom 5 måneder og 13 år; seks av barna var i skolealder. Fedrene har i ulik grad deltatt i konsultasjoner ved Rusfri start under svangerskapet og etter fødsel. Det var to foreldrepar hvor både mor og far deltok i fokusgruppeintervju. 4.4 Intervjuguide En intervjuguide med 24 hovedspørsmål ble utarbeidet på forhånd. En tilstrebet flest mulig åpne spørsmål. Målet var ikke å følge guiden spørsmål for spørsmål, men å gi deltakerne muligheter til å reflektere og diskutere fritt seg i mellom. Hovedtema i intervjuene var fars behov. I tillegg ønsket en å få svar på hvordan mødre opplever å 10

11 være tilknyttet Rusfri start, morsrollen og egne erfaringer med tverrfaglig samarbeid. Dette mente vi også kunne være til hjelp for å sette seg inn i fedrenes situasjon, og dermed få belyst fedres behov for hjelpetiltak på en bedre måte. Spørsmålene var i hovedsak ment å belyse fars utfordringer, konsekvenser av fars rusavhengighet, aktuelle tilbud for far og om disse bør skille seg vesentlig fra tilbud til mor, hva helsestasjonen kan bidra med, og samarbeid med andre etater/fagpersoner (Vedlegg 3, Intervjuguide). Intervjuguiden som ble benyttet var i hovedsak lik for mødre og fedre, men med noen tilpasninger (Vedlegg 4). Evt. personlig intervju. For mødre og fedre som ønsket å bidra, men som ikke ønsket å delta i fokusgruppe intervju, ble det åpnet opp for personlig intervju. Ingen benyttet seg av dette. 4.5 Gjennomføring av intervjuene Alle intervjuer ble gjennomført av medarbeidere ved Rusfri start. For å ivareta kjønnsperspektivet i fedregruppene ble det vektlagt at en av gruppelederne skulle være mann, og mannlig helsestasjonslege deltok. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd. 4.6 Metodiske refleksjoner Av praktiske årsaker var det for deltakerne kjente fagpersoner som var tilstede og ledet gruppeintervjuene. Fordeler og ulemper ved dette, ble tatt opp og diskutert på forhånd. På den ene siden kan det være en trygghetsfaktor for deltakerne at en kjent fagperson deltar og leder intervjuene, det kan føre til at deltakerne lettere åpner seg og deler sine erfaringer med resten av gruppen. På den annen side kan det påvirke uttalelser i positiv retning, spesielt når det gjelder meninger om tiltaket Rusfri start. At det var kjente fagpersoner til stede under intervjuene, kan være en medvirkende faktor til at det var god stemning i gruppene, og at deltakerne fremsto som åpne og meddelsomme. Det ble oppsummert som en fordel at det var en mannlig gruppeleder til stede i intervjuene med fedrene, og at vedkommende var kjent for deltakerne. 4.7 Bearbeiding av data Intervjuet ble tatt opp på bånd og deretter transkribert. Opptakene ble så slettet. Når en skal tolke resultatene i en undersøkelse, krever det at en reflekterer over dataenes meningsinnhold (Thagaard, 2002). Dataanalyse inneholder dermed alltid et element av fortolkning. I vårt henseende, fortolkningen av det som er sagt i intervjuene. Etter transkribering ble intervjuene grundig gjennomgått av to prosjektmedarbeidere hver for seg og i fellesskap. De data som fremstår som sentrale og meningsbærende, har blitt fargekodet og systematisert under aktuelle tema knyttet til problemstillingene i prosjektet. For å sikre at temaene formidler deltakernes meningsinnhold har alle sitater som bekrefter relevans blitt gruppert, og deretter gjennomgått og diskutert med veileder. Sitatene har blitt bearbeidet til beskrivende tekst, og noen sitater som illustrerer temaene som kommer frem i analyseprosessen, er valgt ut for å belyse meningsinnhold. I det følgende presenteres resultatene under fem hovedoverskrifter: Rusfri start, Tverrfaglig samarbeid, Om mor, Om far og Oppsummering og betraktninger. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

12 5. Resultater 5.1 Samarbeid med Rusfri start Det er som å få en stor klem Alle mødrene synes det er positivt å være tilknyttet Rusfri start. Alle sier at de føler seg godt ivaretatt, opplever støtte, og at de føler seg trygge: Jeg føler at jeg er i trygge hender.... føler meg mer ivaretatt enn hos vanlig lege hvor en bare er vanlig pasient. Det er som å få en stor klem når du blir så godt tatt vare på ( ). Her er det folk som ser deg Fedrene som har deltatt ved Rusfri start har også positive erfaringer med å være tilknyttet tilbudet. De er spesielt fornøyd med fagteamet i tilbudet. De føler de blir sett, inkludert og møtt med respekt og tillit: Her (Rusfri start), det er folk som ser deg her da. Først var jeg litt redd for jeg så at hun hadde blikket, hun ser deg, det er jo den skepsisen, det blikket som Det gir tillit når du først har blitt sett og det er noen som bryr seg. Ja, da har du allerede fått en kontakt. Og det er nok behov over hele linjen for at en blir sett. Å bli sett og stilt spørsmål til hvem en er og hvilke behov en har kan være truende for noen, men samtidig mener fedrene at det er nødvendig for at en skal få den hjelpen som skal til for å komme seg videre i livet. Alle deltakerne som har deltatt ved Rusfri start opplever at tilbudet er lett tilgjengelig og at de kan ringe eller komme innom hvis de har behov for det. De uttrykker også at det er lett å ta kontakt med alle i teamet, at de får veldig mye god informasjon, og at de får svar på det de lurer på. Noen bemerker også hvor viktig det er at de får formidlet kunnskap de enda ikke vet at de har behov for: ofte når jeg har vært hos helsesøster tar hun opp ting som er viktig, og som jeg ikke har tenkt på en gang, som er veldig, veldig viktig informasjon. En far gir tydelig utrykk for at de ikke hadde klart det uten oppfølging ved Rusfri start: Skulle vi gjort alt alene kan jeg ikke se at vi hadde klart det. Det skulle ikke vært lov å holde på med det alene. Hyppige konsultasjoner, og at det er den samme som følger opp gir kontinuitet i tilbudet, foreldre blir godt kjent og føler seg inkludert. En av mødrene sier det slik: Graviditeten min var en trygg opplevelse, jeg fikk så tett oppfølging at jeg hadde aldri tid til å bekymre meg, tror det var veldig mye fordi jeg gikk her. Mødre som har flere barn, sier at de skulle ønsket at de hadde hatt oppfølging ved Rusfri start da de fikk første barnet. 12

13 Noen fedre tillegger også Rusfri start stor betydning når det gjelder egen rusmestring: Ja, det var jo å være, eller ikke være, for å si det nøkternt. Moren hadde bestemt seg, og vi sammen hadde bestemt oss, men hadde det ikke vært noe støttetiltak rundt dette når jeg kom ut igjen (fra varetekt) så hadde jeg nok gått i den vanlige festuken og så hadde jeg vært utpå igjen ( ). Flere mødre understreker betydningen av at psykologen i Rusfri start er lett tilgjengelig og gir god veiledning og støtte: hun var helt fantastisk altså, hun hjalp jo, der fikk vi skikkelig lære å snakke på nytt. hadde sikkert ikke oppsøkt andre for det koster jo penger og det er vanskelig å finne frem i alt det der. De av fedrene som har deltatt på veiledning hos psykologen med utgangspunkt i Tryggehetssirkelen (circle of security) har hatt stort utbytte av veiledningen. Foreldre som har deltatt på samlivskurs anbefaler også dette tiltaket. Selv om man ikke bor sammen eller har planer om å bo sammen, så er det viktig å lære å snakke sammen på en ordentlig måte for barnets skyld. Alle deltakerne mener det er viktig med kontroll gjennom urinprøver, og å tematisere rus og trangen til å ruse seg. Fedrene synes det er rart at det legges stort press på mor for at hun skal ta urinprøver ved Rusfri start i svangerskapet, mens fedrene ikke engang blir spurt. Alle ønsker at urinprøver av begge foreldrene blir tatt ved Rusfri start etter behov - både under svangerskapet og etter fødselen. Da vil begge bli ansvarliggjort i forhold til rusfrihet, og urinprøvene blir en naturlig del av et helhetlig tilbud også for fedrene, noe som igjen kan medvirke til at fedre føler seg mer inkludert fra tidlig i svangerskapet. Deltakerne er opptatt av at oppfølging ved Rusfri start blir utvidet utover barnets første 2 år. De erfarer at 2 års alderen er en krevende utviklingsfase; barnet utvikler mer selvstendighet og vilje, noe som medfører større utfordringer for foreldrene. Videre har gjerne barnet begynt i barnehage og det er lettere å få barnepass, noe som medfører større frihet for foreldrene. Større utfordringer og samtidig mer frihet gjør at foreldrene kan miste seg selv og begynne å eksperimentere med rusmidler igjen. Fare for tilbakefall er da stor. En mor sier det slik: Kanskje i 1-2 år så er du inne i den der boblen, og ammer og nattevåk og alt det der, så når de er 2 år kan du begynne å ha barnevakt og da kan det jo begynne å bli fristende, for hva skal du gjøre når du har fri plutselig? Hva gjorde du før når du hadde fri? Men da får vi oppfølgingssamtaler og dere holder oss lengre enn det som dere skal. Overføring/flytting til ny helsestasjon og nye fagpersoner i denne viktige og sårbare fasen hvor foreldrene skal ut av ammetåken, og ikke helt har funnet seg selv kan være svært utfordrende. Individuelle behov må tas hensyn til og ikke barnets alder mener deltakerne. At Rusfri start henviser til, samarbeider med, og er inngangsport til andre fagetater oppfattes som positivt både av mødre og fedre. Flere mødre bemerker positivt samarbeidet mellom Rusfri start og Kvinneklinikken, og synes de har fått god oppfølging under svangerskapet; blant annet har de fått tre ultralydundersøkelser, mens standard prosedyre er en undersøkelse. Noen mødre tenker mye på om barnet har fått skader på grunn av ruseksponering under svangerskapet; andre gir ikke utrykk KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

14 for bekymring vedrørende dette. Uansett har det vært viktig for dem alle å få bekreftet at barnet vokste fint og hadde det godt i magen. De synes også det var fint å få eget rom på Barselavdelingen, og at barnefar eller annet familiemedlem/tillitsperson fikk mulighet til å være tilstede. Fedre som har deltatt på ultralyd og omvisning på KK har også en positiv opplevelse av dette, likeså de som fikk eget rom på barselavdelingen sammen med mor og barn. Når det gjelder forslag til hva som kan utbedres for at mødre og fedre skal få et likeverdig tilbud er det en felles oppfatning blant deltakerne om at Rusfri start må ta direkte kontakt med far, informere om tilbudet og gi tilbud om avtale. Spesielt viktig er dette når mor og far ikke bor sammen. En far forteller at han har deltatt mindre ved Rusfri start etter at han og mor flyttet fra hverandre. Han opplever at henvendelser og innkallinger fra Rusfri start sendes til mors adresse. Noen ganger formidler mor beskjed, men ofte blir det glemt eller informert om for kort tid i forkant. Mor formidler fra konsultasjonene, men far savner likevel at Rusfri start tar direkte kontakt vedrørende avtaler. Likeså oppleves det som viktig at Rusfri start tar kontakt med fedre når de uteblir fra avtaler. I så henseende foretrekker fedrene telefonhenvendelse hvor de blir påminnet at de er savnet, og får nytt tidspunkt for avtale. At fedrene deltar på konsultasjoner sammen med mor har stor betydning for barnet mener deltakerne. En av fedrene utrykker seg slik: Når hun og jeg er på helsestasjonen sammen her så får hun ikke med seg det jeg får med meg og vise versa, liksom, så det er jo dobbelt så stor sjanse for at ungen nyter godt av den informasjonen vi får. I tillegg har fedrene noen ganger behov for egne konsultasjoner både med og uten barn: Ja, for det er ikke alt som er like lett å kommunisere heller på grunn av at ting er som de er, sant, for mor er jo som regel hovedpersonen utenom barnet da selvfølgelig, så sitter en der med masse uløste tråder som egentlig blir omdannet til irritasjonsmomenter, og frustrasjonene liksom Noen fedre ønsker kontakt med Rusfri start også etter at tilbudet er avsluttet. Om ikke annet så i form av en telefon i ny og ne. Sammen er vi sterke Mødrene uttrykker at sammen er vi sterke er dekkende for det den enkelte opplever med hensyn til grupper og andre nettverksskapende tilbud i Rusfri start. Ønske om flere barselgrupper begrunnes ut fra at det kan være godt å snakke med andre i samme situasjon: Det blir en annen situasjon når det er rusmidler, da er det flere ting man ikke kan snakke høyt om, en skam som ligger rundt det, ja, usikkerhet og spørsmål man ikke kan få svar på heller, uansett om man snakker om det. Det er bare godt å ha andre i samme situasjon, å vite at det er andre i samme situasjon. En mor har vært delt i synet på å delta i gruppetilbudet. Da hun ble gravid ville hun ikke ha noe å gjøre verken med rusavhengige eller tidligere rusavhengige. Hun følte seg ferdig med rusen, ville gå videre og takket nei til grupper, men endret standpunkt. Hun har innsett at det ikke bare er hun som vil videre, det vil jo også de andre. Hun ser det nå som viktig å dele erfaringer, også de vanskelige erfaringene. 14

15 En annen mor har gått til konsultasjoner på vanlig helsestasjon, men opplevde at hun ikke helt passet inn; at hun var en person som ikke var helt som de andre; det var alltid noe hun ikke kunne snakke om: Jeg hadde vært i rehabilitering lenge og vært lenge borte fra ting og sånn, så jeg valgte å gå på vanlig helsestasjon, ville bli liksom normal med baby og sånn. Jeg ville bli helt vanlig, men da jeg kom i en helt normal setting, da var jeg ikke det heller følte jeg. Fedrene gir uttrykk for at det må gjøres en større innsats for å få fedre med i gruppeaktiviteter. De ser samtidig at dette kan være problematisk i tilfeller hvor mor og far ikke har et godt samarbeid, samt for de fedre som er i arbeid da flere grupper går på dagtid. Blant fedrene blir det gitt uttrykk for usikkerhet når det gjelder gruppevirksomhet for fedre ved Rusfri start. Det kan være små marginer fra sammen er vi sterke til sammen er vi en risiko. Hvorvidt det er hensiktsmessig med grupper, er avhengig av hvor langt far har kommet i sin prosess med å bli rusfri. Det er viktig at far ikke utgjør en risiko for andre når det gjelder rus. Like viktig er det at han ikke er i en periode hvor han er lett påvirkelig for fristelser. Med god gruppeledelse kan likevel gruppevirksomhet bidra til nettverksbygging og rusmestring for den enkelte deltaker. Mange gir uttrykk for at de opplever det veldig positivt at Rusfri start arrangerer juleverksted og sommerutflukter, og ønsker flere lignende tiltak. Foreldre anbefaler tilbudet ved Rusfri start til andre rusavhengige. En av mødrene begrunner det med følgende:... møtte en type forståelse og ble backet opp, og fikk bekreftelse på at det man gjør er riktig, at man gikk riktig vei. Dere skjønner det nok bedre her at vi trenger bekreftelse. En mor har anbefalt Rusfri start til bekjente som hun vet har behov for oppfølging, men mener det er redsel for barnevernet som gjør at de ikke vil ha kontakt. En av fedrene begrunner sine anbefalinger på denne måten: Det (Rusfri start) er viktig. Det er viktig for barnet og det er viktig for foreldrene og det er viktig for fremtiden. En far beskriver glede og mestringsfølelse når han får telefon fra Rusfri start med spørsmål om å delta på fokusgruppeintervju: Jeg ble superhappy når helsesøster ringte da, ja, det ble jeg. Ja, der har vi den gjengen ja, hvor er de henne. Det hadde vært kjekt da å takket og gitt noe tilbake. Det føler jeg faktisk at jeg gjør nå så der har du mestringsfølelsen igjen, og den må bare mates på med rett og slett. ( ) dere har jo betydd mye da, for barnet, men for meg også. 5.2 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Deltakerne understreker at det er positivt med tverrfaglig/tverretatlig samarbeid, og at man gjennom det har en større meny å by på: Hva kan vi gjøre for deg?. De ser behovet for å ha et samarbeid rundt seg med hensyn til rusfrihet, psykisk helse og foreldrekompetanse, og de ser nytteverdien av dette for barnet. De formidler samtidig ulike erfaringer når det gjelder samarbeid. Flere gir tydelig utrykk for at samarbeidet fungerer dårlig. Andre har positive erfaringer. En far mener at KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

16 det tverrfaglige samarbeidet har hatt stor betydning for at deres barn nå har to rusfrie foreldre. En annen far erfarer også at tverrfaglig samarbeid gir han trygghet som far:... det er tryggheten rett og slett. Du føler at du har et apparat rundt deg som far, og at det ikke er bare alt apparatet rundt moren da. Barneverntjenesten. De aller fleste barn/familier som er tilknyttet Rusfri start følges opp av barneverntjenesten med frivillige tiltak, kontrolltiltak, eller tvangstiltak etter vedtak i Fylkesnemda. Deltakerne formidler at de gruet seg veldig til kontakt med barnevernet, men etter hvert som de ble kjent med hva tjenesten kan bidra med, har flere av deltakerne blitt positive til samarbeid med barnevernet. Det blir gitt uttrykk for at hvis folk får mer kunnskap om hva barneverntjenesten kan bidra med, vil flere ta kontakt. En mor har selv hatt oppfølging av barneverntjenesten da hun var barn og beskriver det slik:... det var ikke noe rosenrødt i det hele tatt, det var helt j.. rett og slett, men tenkte at jeg skulle ikke binde meg fast i det, man hører jo bare det negative, det er ingen som snakker om alt det gode de gjør, sant, de kan jo hjelpe med mye, trenger du litt hjelp hjemme, avlastning og alt sånt, eller sånn veiledning, litt tips og råd. Og så har de aktivitetssenter så du kan treffe andre, de har jo kjempemasse, men du hører jo ikke noe om det for det er ikke noe å skrive i avisen om. Mødrene gir uttrykk for at saker er ensidig fremstilt og blåses opp i media på en slik måte at det er til skremsel for dem som kan ha god nytte av å samarbeide med barneverntjenesten. Myter og holdninger til barneverntjenesten bunner i mangel på kunnskap samt medias ensidige fremstilling og påvirkning. Til tross for at flere sier seg fornøyd med den oppfølgingen de tidligere fikk eller får av barneverntjenesten, vil de helst ikke dele dette med noen. Til og med overfor nær familie holder de det hemmelig i frykt for at folk skal tro at de ikke klarer å ivareta omsorgen for barnet. De ønsker også at barnevernet slutter å sende brev med tydelig merket avsender da dette føles stigmatiserende for de som deler postkasse med andre. Foreldre som har fått foreldreveiledning via barneverntjenesten oppgir at veiledningen har vært nyttig. Spesielt fremhever de veiledningsmetodene Marte Meo og Trygghetssirkelen, noe de også anbefaler til andre. En mor hadde gruet seg, men ser nå nytteverdien av det, og ønsker at barnets far og alle andre foreldre i Rusfri start får det samme tilbudet. Fedrene ønsker mer veiledning, og de ønsker å ha et åpent tilbud når behovene melder seg. Ikke alle har opplevd at samarbeid og veiledning omhandler det som egentlig er problemet, men at det blir gitt veiledning på områder som overhodet ikke er noe problem. En av mødrene gir et eksempel på dette. Begge foreldre hadde store problemer og hadde behov for hjelp. Mor forteller at hun tok kontakt med barnevernet som allerede var inne i familien og ba om hjelp, men barnevernet hadde bare tilbud om foreldreveiledning. Foreldrene takket ja til tilbudet, men ble veldig skuffet da de opplevde at veiledningen som ble gitt, besto mest i påkledning og tannpuss, noe som overhodet ikke var et problem. Når det gikk helt galt for far med hensyn til rus, fikk mor beskjed om at det var synd, men nå må du hive han ut. Mor ble sittende alene med omsorgsansvar, samtidig som hun måtte ordne opp i boligsituasjonen og økonomiske problemer. Hun etterlyser tverretatlig samarbeid og hjelp i forhold til det som er det egentlige problemet. Da hadde det kanskje ikke gått så galt som det til slutt gjorde. 16

17 Flere av deltagerne har erfart at det kan være vanskelig å oppnå kontakt med saksbehandler i barneverntjenesten til tross for gjentatte forsøk. Mangel på kontakt kan få store konsekvenser både for barnet og foreldrene: Vi fikk jo ikke kontakt, det var kul umulig da, og det er ikke sånn det skal være. En usikker mor eller en usikker far, kan faktisk gå på trynet ved å ikke få kontakt. Ja, det kan være enkle spørsmål for andre mennesker, men når personen står der og føler at hele livet er avhengig av dette her, og så får de ikke kontakt, nei, nei ikke bra, ikke bra. Fedrene savner en plan i tilfelle en eller begge foreldrene skulle få tilbakefall, og mener at det må utarbeides en kriseplan for å ivareta barnet best mulig. Planen må utarbeides tverrfaglig og i samarbeid med foreldrene. NAV. Noen av mødrene opplever møtet med NAV som positivt, og en mor gir uttrykk for at hun har fått god hjelp av NAV hva angår bolig, økonomi og informasjon vedrørende morspermisjon etc. Andre er usikker på hva NAV kan hjelpe med. Noen mødre synes det er rart at en pålegges å ta urinprøver under hele svangerskapet, mens det plutselig ikke er nødvendig når barnet er født. Deltakerne mener videre at tvangsinnleggelse av mor er en selvfølge hvis mor ikke klarer å slutte å ruse seg under svangerskapet. Fedrene har lite kunnskap om rettigheter og muligheter ved NAV. En far med langvarig rusavhengighet bak seg, har tidligere hatt kontakt med NAV både med hensyn til rusavhengighet og økonomisk bistand. Han vet likevel lite om rettigheter og muligheter som rusavhengig far. Fedrene opplever å få lite eller ingen informasjon fra etaten selv, eller fra andre etater. Som fedre føler de at de har få rettigheter, og lite de skal ha sagt. Det er en oppfatning blant fedrene om at jo mer du kjemper for en ting jo mer motstand blir du møtt med på NAV. En far som etter avtale med mor har 50 % samvær med barnet, forteller at han levde langt under fattigdomsgrensen, men opplevde likevel å bli møtt med motstand og skepsis når han tok kontakt med NAV: Jeg tenker at mødrene blir mye mer opplyst om de rettighetene de har. Jeg gikk i 2 år, sant, og det var sånn 27 kr. dagen. Foreldretillegg og lurte på om jeg hadde rett på det eller ei, og så måtte jeg lese lovverket selv. Så hadde jeg rett på det sant, så fikk jeg det på dagen, og så søkte jeg etterbetaling, men så fikk jeg det i retur et år senere for jeg hadde glemt å signere og så fikk jeg også etterbetalt. Jeg hadde jo ikke klaget innenfor tidsfristen da. Jeg har hatt et helvete med NAV. Du blir ikke fortalt hva du har rettigheter på. Plutselig fant de ut at jeg skulle betale barnebidrag, sånn der helt merkelige greier, så det har vært en kamp hele tiden med NAV. Deltakerne er skuffet over ruskonsulenter som trekker seg ut for tidlig, og at hjelp til bolig og gjeldssanering ikke blir gjennomført som planlagt. At ruskonsulenten trekker seg ut alt for tidlig, kan i følge deltakerne også medføre tilbakefall. I flere sammenhenger kommer det frem hvor viktig det er for fedrene å bli sett og tatt på alvor av ruskonsulenten. Fedrene mener det må være mulig å få en personlig ruskonsulent som følger en uansett flytting innen samme kommune og mellom bydeler. I tillegg til at den samme ruskonsulenten følger opp over tid er det viktig at vedkommende er en god samtalepartner og gir bekreftelse og respons underveis. Å bli møtt med respekt og god dialog betyr mye for selvbilde, mestring og rusfrihet, og er en positiv erfaring som de tar med seg videre i livet. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune