DET NORSKE VERITAS. Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen. Kystverket Sørøst

Transkript

1 Rapport Kystverket - Prognoser for skipstrafikk Nordsjøen Kystverket Sørøst Rapportnr./DNV Referansenr.: / 13NBY1D-2 Rev.,

2 Oppdragsgiver: Kystverket Sørøst Serviceboks ARENDAL Norway Oppdragsgivers referanse: Jon Arve Røyset DET NORSKE VERITAS AS, Tlf: Faks: Org. nr.: Dato for første utgivelse: Rapportnr.: Prosjektnr.: PP Organisasjonsenhe t: 01 Emnegruppe: Environment and Energy Efficiency Sammendrag: Det er i denne rapporten på oppdrag fra Kystverket blitt foretatt en framskriving av skipstrafikk og utslipp fra skip i Nordsjøen i Framskrivingen er basert basert på AIS analyse av trafikken i området fra 2009 samt på data fra EX-TREMIS prosjektet fra i år. Kartleggingen omfatter angivelse av utseilt distanse og tilhørende utslipp til luft og sjø for ulike skipstyper i området, inkludert trafikktall for området innenfor og utenfor Norsk Økonomisk Sone (NØS). Utarbeidet av: Navn og tittel Kjetil Martinsen Principal Engineer Signatur Verifisert av: Navn og tittel Signatur Godkjent av: Navn og tittel Signatur Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, men fri distribusjon innen DNV etter 3 år Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Fri distribusjon Indekseringstermer Nøkkelord Serviceområde Markedssegment Revisjon nr. / Dato: Årsak for utgivelse: Utarbeidet av: Godkjent av: Verifisert av: Dato: Side i av ii

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING FORUTSETNINGER OG TILNÆRMINGSMÅTE Datagrunnlag EX-TREMIS prosjektet AIS data Fartøystyper og størrelseskategorier Geografisk avgrensning Trafikkberegning og geografisk tilordning Metodikk for framskrivning til 2030 data TRAFIKKBESKRIVELSE 2009 SITUASJON Utseilte distanser Drivstofforbruk Utslipp til luft Produserte volumer avfall som potensielt kan slippes til sjø PROGNOSER FOR Endringer i trafikkbildet på grunn av ny trafikksepareringssone (TSS) rundt Norskekysten Beregnede utseilte distanser for Beregnede driftsutslipp til luft og sjø for Tilnærmingsmåte Beregnet drivstofforbruk 2030 basert på utseilte distanser og forbruksframskrivning Beregnede utslipp fra skipsfart i Nordsjøen Utslipp til luft i Produserte volumer avfall som potensielt kan slippes til sjø REFERANSER Vedlegg 1 Vedlegg 1 Dato: Side ii av ii

4 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG 1 INNLEDNING Det er i denne rapporten på oppdrag fra Kystverket blitt foretatt en framskriving av skipstrafikk og utslipp fra skip i Nordsjøen i Framskrivingen er basert basert på AIS analyse av trafikken i området fra 2009 samt på data fra EX-TREMIS prosjektet (Ref/2/) fra i år. Kartleggingen omfatter angivelse av utseilt distanse og tilhørende utslipp til luft og sjø for ulike skipstyper i området, inkludert trafikktall for sonene innenfor og utenfor Norsk Økonomisk Sone (NØS). Som grunnlag for beregningene er det benyttet beregnet trafikkdata fra EX-TREMIS (Ref/2/) prosjektet samt registrert skipstrafikk fra AIS (Automatic Identification System) som rapportert i Ref /3/. At man i dag har muligheten til å kartlegge skipstrafikken på detaljert nivå og med høy grad av presisjon og sikkerhet betyr at trafikkanalyser og estimat av driftsutslipp fra skip osv. kan bli utført med betydelig større pålitelighet. 2 FORUTSETNINGER OG TILNÆRMINGSMÅTE 2.1 Datagrunnlag I det følgende er det gitt en nærmere beskrivelse av datamaterialet og forutsetningene som er gjort EX-TREMIS prosjektet EX-TREMIS er en omfattende database over flåte og transportinformasjon for tog, luft og sjøtransport utført av TRT på vegne av EC Joint Research Center IPTS - Seville (Spania). Den Maritime Transport modell utviklet i EX-TREMIS gjør bruk av detaljerte europeiske maritime statistikk med opplysninger om lasttyper og forsendelser, samarbeidsland og skipet funksjoner for å utlede antall tilsvarende skipsreiser på hver modellerte maritime rute. Modellen behandler empirisk antall referanseskip som er påkrevet for å utføre et gitt transportarbeid korteste vei med en viss lasttype - til og fra hvert opprinnelse/destinasjon par. Skipsdataen fra EX-TREMIS er kategorisert forskjellig fra Kystverkets standard som beskrevet i tabell Feil! Fant ikke referansekilden., og kryssreferering av dataen er påkrevet (som beskrevet i Tabell 2-2) AIS data AIS er et internasjonalt hjelpemiddel for å avverge skipskollisjoner og identifisere og overvåke skip. AIS er gjort gjeldende for skip over 300 BT i internasjonal fart og 500 BT i nasjonal fart, samt alle tank- og passasjerskip uansett størrelse. Unntatt fra kravet om å være utstyrt med AIS er særskilte kategorier som krigsskip, militære hjelpefartøyer og statseide eller statsopererte skip, samt små farkoster som fritidsbåter. Det er imidlertid langt flere skip som fører AIS selv om dette ikke er påkrevd, hvilket betyr at AIS registreringene anses å være tilstrekkelig til å fange opp det vesentligste av skipstrafikken i området. Analysen av skipstrafikken er basert på AIS-data fra Dato: Side 1 av 24

5 2.1.3 Fartøystyper og størrelseskategorier For analyse av skipstrafikken er de identifiserte skipene inndelt i 13 skipstyper og 7 størrelseskategorier som vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. En detaljert oversikt over underkategorier skip som inngår i de 13 sammenslåtte kategoriene er vist i vedlegg 1. Tabell 2-1 Skipstyper og størrelseskategorier Skipstype Størrelseskategori (gross tonn) Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøyer < 1000 GT GT GT GT GT GT > GT Dato: Side 2 av 24

6 2.2 Geografisk avgrensning Kartleggingen tar for seg Nordsjøen slik avgrenset slik som vist i Figur 2-1 NØS Utenom NØS Figur 2-1 Forvaltningsplanområde Nordsjøen Dato: Side 3 av 24

7 Innenfor Norsk Økonomisk Sone (NØS) er det igjen gjort følgende inndeling. Figur 2-2 Forvaltningsplanområde NØS med inndeling - Nordsjøen 2.3 Trafikkberegning og geografisk tilordning Beregningene av utslipp til luft og avfall som potensielt kan slippes til sjø er foretatt i henhold til metode beskrevet i ref. /1/. Beregningene blir foretatt for hvert enkelt skip, mens resultatene aggregeres og presenteres for de ulike typer og størrelseskategorier skip. Ved hjelp av et geografisk informasjonssystem (GIS) er resultatene fra beregningene tilordnet henholdsvis Nordsjøen NØS og Nordsjøen utenom NØS samt de forskjellige NØS sonene. Dato: Side 4 av 24

8 Forutsetninger og begrensinger (ref. /1/ for en mer utfyllende oversikt over beregningsmetodikk): Utslipp fra annet maskineri slik som kjeler og forbrenningsovner er ikke inkludert. Det er ikke støtte for slike beregninger innenfor det tilgjengelige datamaterialet. Bidraget fra disse kildene er imidlertid vurdert som lite i denne sammenheng. Spesifikt drivstofforbruk vil variere med motortype, omdreiningstall, motorlast, drivstofftype, m.m. Beregningene i denne rapporten tar utgangspunkt i snittverdier for spesifikt forbruk som angitt i AIS-rapport (ref. /1/). Drivstoffbaserte utslippsfaktorer representerer verdier for kg utslipp per tonn drivstoff forbrukt, og grunnlaget for utslippsfaktorene er beskrevet i ref. /1/. Det er benyttet gjennomsnittlig utslippsfaktor for SO 2 avhengig av drivstoffkvalitet. En analyse av typiske drivstoffkvaliteter for ulike fartøystyper og størrelseskategorier er foretatt på data fra DNV Petroleum Services og benyttet som grunnlag for fordelingen på de ulike skipstyper og størrelseskategorier. Utslippsfaktorene som benyttes for de ulike drivstoffkvalitetene er MGO=1,8 kg SOx/tonn drivstoff, MDO=4,2 kg/tonn, residual LS=12,14 kg/tonn og residual NS=30 kg/tonn drivstoff (tilsvarende maks tillatt for skip som opererer i et SECA område i 2009). Spesielle forhold av betydning for utslippsfaktorer slik som lav-nox maskineri, rensetiltak, gassdrift, m.v. er ikke hensyntatt. nmvoc er kun beregnet for avgasser fra skipsmaskineri. Produksjonsfaktoren (liter per dag) varierer med skipstype og størrelse. 0, tilsvarer den maksimale tillatte oljekonsentrasjonen i lensevann som kan slippes til sjø. 2.4 Metodikk for framskrivning til 2030 data Tall fra EX-TREMIS prosjektet (Ref/2 /) gir os en årlig framskrivning av alle årlige beregnede skipsbevegelse (ca skipsbevegelser) ut fra og inn til havner i de aktuelle regionene. Disse dataene gjør det mulig å gruppere rutene slik at vi kan identifisere hvilke soner de enkelte skipene seiler gjennom og hvilken utseilt distanse hver av disse gruppene representerer totalt og viktigere innenfor Nordsjøregionen. Basert på dette kan vi så benytte de spesifikke framskrivningene fra EX-TREMIS prosjektet. Framgangsmåten kan beskrives skjematisk som følger: Utgangspunktet for beregningene i framskrivningen mot 2030 er materialet fra EX- TREMIS prosjektet (ref /2/). Dette lister utseilte distanser for forskjellige ruter og organisert på skipstype. Distansene er framskrevet med lineær vekst fra og fra Neste steg er å identifisere hvilken andel av disse utseilte distansene som er gjort innenfor Nordsjøområdet som vist i Figur 2-1 og Figur 2-2. Dette er gjort ved at de enkelte distansener er gruppert (ca 300 stk). Disse er så utmålt på digitale kart og satt i relasjon til den fraksjonen av etappen som er gjort innenfor Nordsjøområdet i form av en utregnet faktor. (f.eks. på ruten Belgia Bahamas er Nordsjøandelen 3.3%). Faktorene som beskriver forholdet mellom total utseilt distanse og den som er gjort innenfor Nordsjøregionen blir så koblet mot de respektive rutene og på den måten kan vi regne ut utseilt distanse for hver skipskategori innenfor Nordsjøområdet spesifisert som Dato: Side 5 av 24

9 utenfor Norsk Økonomisk Sone (NØS). Framskriving fra området innenfor NØS er levert til prosjektet fra Kystverket. Basert på framskrivningen fra EX-TREMIS prosjektet for årene for hver rute og skipskategori, kunne vi benytte de samme prosentvise endringene for de utseilte distansene innenfor Nordsjøsonen siden dette vil være proporsjonale størrelser. Vi har da en oversikt over de prosentvise endringene for området utenfor NØS for tidsintervallene og (I EX-TREMIS prosjektet er det oppgitt prognoser for hvert år men det er kun en lineær ekstrapolering mellom og mellom , så årene imellom tilfører således ingen ekstra informasjon) EX-TREMIS prosjektet benytter en 7-delt skipskategorinedbrytning mens Kystverket har standardisert sine datasett på en 13-delt tilsvarende kategorisering. Dermed vil det være behov for å kryss-referere mellom disse nedbrytningene. Det er gjort som vist i Tabell 2-2 under. Fra 1. juni 2011 er det innført et nytt trafikkseparasjonssystem (TSS) for strekningen Stad og ned til og ut av Nordsjøen. Alle tankskip samt alle skip over 5000 tonn er pålagt å bruke disse ledene. På grunn av denne innføring vil det bli en endring i deler av trafikken som innebærer en forflytning av trafikk (utseilt distanse) fra NØS2 til NØS3. Dette vil ikke være representert i AIS dataen fra 2009 og vi må således korrigere for dette i framskrivningen i deler av trafikken for området ved å flytte 20% av den utseilte distansen i NØS-2 til NØS-3 for de fartøy som er omfattet av ordningen. Figur 2-3 illustrerer tydelig hvordan deler av trafikken er lagt lenger fra kysten og hvordan seilingsledene er separert etter innføring av TSS.. Skipstrafikkestimatene i EX-TREMIS er utledet fra data om cargovolum mellom spesifisert havner og fordelt på skipskategorier og størrelser etter hva som er sannsynlig fordeling. Det sier seg selv at det er usikkerheter forbundet med disse antagelsene. Med tilgang til AIS data for området for 2009 har vi derfor en mulighet til å tegne et bilde av trafikkmønsteret med en høyere grad av sikkerhet enn man kan få ved kun å benytte data fra EX-TREMIS. Vi kan isteden benytte de prosentvise endringene i trafikk mot AIS dataen og dermed tegne et bilde av trafikkutviklingen framover mot 2030 med en større grad av sikkerhet og detaljering. Merk at mens utslippsdataen for 2009 er basert på parametere for hvert enkelte skip vil for framskrivningen kun kunne gjøre det basert på skip og størrelseskategori som definert i Tabell 2-1. Dato: Side 6 av 24

10 Figur 2-3 Trafikkbilde innenfor NØS Nordsjøen 2011 som illustrerer det nye trafikkmønsteret for deler av flåten etter innføring av TSS. Dato: Side 7 av 24

11 Tabell 2-2 Kryssreferansetabell mellom EX-TREMIS kategorisering og Kystverkets kategorier. EX-TREMIS Bulkcarrier Chemical Containership Gen Cargo LG tanker Oil tanker RoRo Kystverket Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøy Data for denne kategorien er levert av Kystverket Data for denne kategorien er levert av Kystverket Data for denne kategorien er levert av Kystverket Data for denne kategorien er levert av Kystverket Dato: Side 8 av 24

12 3 TRAFIKKBESKRIVELSE 2009 SITUASJON 3.1 Utseilte distanser En samlet oversikt over utseilt distanse i forvaltningsplanområdet Nordsjøen er vist i Tabell 3-1, fordelt på Nordsjøen norsk økonomisk sone og Nordsjøen utenom norsk økonomisk sone. Ut fra tabellen fremgår det at trafikken i Nordsjøen domineres av stykkgodsskip og kjemikalieprodukttankere med henholdsvis 22 % og 11 % av den totale utseilte distanse, etterfulgt av passasjerskip, konteinerskip og Ro-Ro lasteskip. Samlet står skipstrafikken i området Nordsjøen utenom NØS for om lag 73 % av all trafikk. Ser en på de enkelte skipskategorier er det imidlertid store variasjoner. Konteinerskip og Ro Ro lasteskip har for eksempel ca. 95 % av sin utseilte distanse i Nordsjøen utenom NØS. Passasjerskip og fiskefartøy har imidlertid en overvekt av sin utseilte distanse i området NØS. Tabell 3-1 Utseilte distanser i Nordsjøen Skipstype Utseilt distanse Nordsjøen 2009 Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenom NØS (2) Totalt for Nordsjøen 1000 x nm % 1000 x nm % 1000 x nm % Oljetankere 878 1,3 % ,3 % ,6 % Kjemikalie- /produkttankere ,8 % ,2 % ,0 % Gasstankere 462 0,7 % ,3 % ,0 % Bulkskip 844 1,3 % ,9 % ,2 % Stykkgodsskip ,9 % ,1 % ,0 % Konteinerskip 306 0,5 % ,9 % ,4 % Ro Ro lasteskip 280 0,4 % ,3 % ,7 % Kjøle-/fryseskip 424 0,6 % 943 1,4 % ,1 % Passasjerskip ,1 % ,2 % ,3 % Offshore supply skip ,6 % ,1 % ,7 % Andre offshore service skip 320 0,5 % 776 1,2 % ,7 % Andre aktiviteter ,7 % ,1 % ,8 % Fiskefartøy ,9 % ,4 % ,3 % Ukjent (1) ,5 % ,8 % ,3 % Total ,9 % ,1 % ,0 % (1) Skip det ikke er mulig å identifisere pga manglende data om IMO nr, kallesignal, etc. (2) Inklusive estimert utseilt distanse for Tysk sone. Fordelingen av utseilt distanse på de ulike typer er vist i Figur 3-1. Dato: Side 9 av 24

13 % for Nordsjøen DET NORSKE VERITAS 30 % 28 % 26 % 24 % 22 % 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Utenom NØS NØS Fiskefartøy Ukjent Figur 3-1 Andel av totalt utseilt distanse for ulike typer skip Drivstofforbruk Beregnet forbruk av drivstoff er foretatt etter metode beskrevet i AIS rapport, ref./1/. Beregningene inkluderer drivstofforbruk for hovedmaskineri og hjelpemotor. Øvrige forbrukskilder som dampkjel, forbrenningsovner, etc. er ikke inkludert. Resultater fra analysen er presentert i Tabell 3-2, samt grafisk fremstilt i Figur 3-2. Tabell 3-2 Drivstofforbruk Skipstype Drivstofforbruk Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenom NØS Totalt for Nordsjøen 1000 x tonn % 1000 x tonn % 1000 x tonn % Oljetankere 131 2,6 % 445 9,0 % ,6 % Kjemikalie- /produkttankere 77 1,6 % ,3 % ,9 % Gasstankere 38 0,8 % 101 2,0 % 139 2,8 % Bulkskip 61 1,2 % 235 4,8 % 297 6,0 % Stykkgodsskip 97 2,0 % 350 7,1 % 447 9,0 % Konteinerskip 31 0,6 % ,3 % ,9 % Ro Ro lasteskip 17 0,4 % ,0 % ,4 % Kjøle-/fryseskip 18 0,4 % 70 1,4 % 87 1,8 % Passasjerskip 223 4,5 % 454 9,2 % ,7 % Offshore supply skip 205 4,1 % 209 4,2 % 413 8,3 % Andre offshore service skip 45 0,9 % 45 0,9 % 91 1,8 % Andre aktiviteter 66 1,3 % 167 3,4 % 233 4,7 % Fiskefartøy 58 1,2 % 42 0,8 % 100 2,0 % Total ,6 % ,4 % ,0 % Dato: Side 10 av 24

14 % for Nordsjøen DET NORSKE VERITAS 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kj le-/fryseskip Utenom NØS NØS Passasjerskip Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefart y Figur 3-2 Drivstofforbruk for ulike typer skip Utslipp til luft Beregningene av utslipp fra skipsmaskineri er foretatt for komponentene CO 2, CO, NOx, SO 2 og PM. En sammenstilling av utslippsdata for Nordsjøen NØS og Nordsjøen utenom NØS er gitt i Tabell 3-3 og Tabell 3-4 samt grafisk fremstilt i Figur 3-3. Tabell 3-3 Utslipp til luft fra skipstrafikk Nordsjøen NØS Skipstype Utslipp i tonn per år CO 2 (1000 tonn) CO NOx SO 2 PM Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøy Total Dato: Side 11 av 24

15 % for Nordsjøen DET NORSKE VERITAS Tabell 3-4 Utslipp til luft fra skipstrafikk Nordsjøen utenom NØS Skipstype Utslipp i tonn per år CO 2 (1000 tonn) CO NOx SO 2 PM Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøy Total Ut fra Figur 3-3 kan man se at utslippene i Nordsjøen utenom NØS representerer ca. 80 % av det totale utslippet i Nordsjøen selv om andelen utseilt distanse kun er 73 %. Dette kan forklares med at det er flere stor skip som opererer i Nordsjøen utenom NØS samt at kategorien konteinerskip med generelt høyt forbruk er dominerende for området sammen med Ro Ro lasteskip. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % CO2 CO Nox SO2 PM CH4 NMVOC N2O Gross tonn Figur 3-3 Fordeling av utslipp i områdene NØS og utenom NØS Dato: Side 12 av 24

16 3.4 Produserte volumer avfall som potensielt kan slippes til sjø 2009 Det er foretatt beregning av produserte mengder avfall for de ulike kategorier skip hvor en andel av avfallet potensielt kan slippes til sjø. Beregningene er foretatt for komponentene olje i lensevann, kloakk (svartvann) og søppel. Beregnet mengde olje i lensevann sluppet til sjø baserer seg på maksimalt tillatt oljekonsentrasjon på 15ppm etter MARPOL. I henhold til MARPOL kan kloakk (svartvann) slippes til sjø etter bestemte regler om avstand til land, avhengig av hvilken type behandling kloakken har vært gjennom. Det er generelt ingen begrensninger på utslipp av gråvann. Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan de ulike fartøygruppene håndterer svartvann og gråvann. For passasjer- og cruiseskipene, som står for den vesentligste andelen av kloakkproduksjonen, kan en anta at disse har kloakkrenseanlegg i drift slik at ubehandlet kloakk i liten grad går ubehandlet til sjø. En sammenstilling av beregnet produserte volumer avfall for Nordsjøen NØS og Nordsjøen utenom NØS er gitt i tabell Tabell 3-5 og Tabell 3-6. En fordeling av potensielle utslipp er grafisk fremstilt i Figur 3-4. Tabell 3-5 Potensielt utslipp til sjø fra skipstrafikk i Nordsjøen NØS Skipstype Mengde avfall Olje i lensevann (m 3 ) Svartvann (m 3 ) Søppel (tonn) Oljetankere 0, Kjemikalie- /produkttankere 0, Gasstankere 0, Bulkskip 0, Stykkgodsskip 0, Konteinerskip 0, Ro Ro last 0, Kjøle-/fryseskip 0, Passasjer 0, Offshore supply skip 0, Andre offshore service skip 0, Andre aktiviteter 0, Fiskefartøy 0, Total 1, Dato: Side 13 av 24

17 % for Nordsjøen DET NORSKE VERITAS Tabell 3-6 Potensielt utslipp til sjø fra skipstrafikk i Nordsjøen utenom NØS 2009 Skipstype Mengde avfall Olje i lensevann (m 3 ) Svartvann (m 3 ) Gråvann (m 3 ) Søppel (tonn) Oljetankere 0, Kjemikalie- /produkttankere 0, Gasstankere 0, Bulkskip 0, Stykkgodsskip 0, Konteinerskip 0, Ro Ro last 0, Kjøle-/fryseskip 0, Passasjer 0, Offshore supply skip 0, Andre offshore service skip 0, Andre aktiviteter 0, Fiskefartøy 0, Total 3, Utslipp av lensevann i Nordsjøen utenom NØS representerer ca 75 % av det totale utslippet. For de øvrige utslippskomponentene er andelen lavere, ca 60 %, noe som skyldes at en viktig bidragsyter som passasjerskip i større grad opererer i området NØS. 90 % NØS Utenom NØS 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Olje i lensevann (m3) Svartvann (m3) Gråvann (m3) Søppel (tonn) Gross tonn Figur 3-4 Fordeling av mengder avfall i områdene NØS og utenom NØS Dato: Side 14 av 24

18 4 PROGNOSER FOR 2030 Tallene for forventet endring i utseilte distanser for NØS er utarbeidet av Kystverket mens for resten av Nordsjøområdet er endringene utredet fra tall EX-TREMIS prosjektet (Ref//). Metoden for framskrivingen er beskrevet i detalj i kapittel2.4. Merk at det er benytter individuelle prosentfaktorer for størrelseskategoriene slik at det både skips og størrelseskategorier er tatt med i beregningene. Tabell 4-1 Forventet prosentvis endring i skipstrafikk Skipstype Uteno m NØS Forventet prosentvis endring i utseilt distanse fra DK NØS0 NØS1 NØS2 NØS3 NØS4 NØS5 NØS6 NØS7 Oljetankere 28 % 52 % 7 %* 6 %* 6 %* -3 %* -3 %* 1 %* -3 %* 1 %* Kjemikalie- /produkttankere 17 % 22 % 33 % 29 % 21 % 28 % 46 % 5 % 30 % 6 % Gasstankere 12 % 12 % 40 %* 44 %* 42 %* 84 %* 103 %* 6 %* 137%* 6 %* Bulkskip 32 % 51 % 10 % 25 % 19 % 32 % 38 % 8 % 28 % 8 % Stykkgodsskip 20 % 30 % 38 % 36 % 27 % 16 % 38 % 8 % 32 % 8 % Konteinerskip 20 % 29 % 36 % 37 % 30 % 12 % 21 % 5 % 21 % 3 % Ro Ro lasteskip 14 % 17 % 24 % 29 % 20 % 4 % 21 % 4 % 21 % 2 % Kjøle-/fryseskip 20 % 30 % 13 % 10 % 5 % 5 % 4 % 1 % 3 % 0 % Passasjerskip 14 % 17 % 25 % 18 % 23 % 6 % 16 % 3 % 13 % 3 % Offshore supply skip 5 % 5 % 6 % 4 % -9 % -15 % -15 % -15 % -15 % -17 % Andre offshore service skip 6 % 6 % 4 % 7 % -20 % -20 % -23 % -15 % -26 % -26 % Andre aktiviteter 7 % 7 % 10 % 4 % 4 % 5 % 5 % -18 % 5 % 3 % Fiskefartøy -6 % -6 % 4 % -12 % -12 % -12 % -12 % -28 % -12 % -12 % Other 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % *Dette er vektet økning for alle skip i denne kategorien basert på tall for hver størrelseskategori. 4.1 Endringer i trafikkbildet på grunn av ny trafikksepareringssone (TSS) rundt Norskekysten. Den 1. juni 2011 trådte de nye rutesystemene for skipstrafikk utenfor sør- og vestkysten av Norge i kraft. De nye rutesystemene er i all hovedsak lagt utenfor territorialfarvannet. I korthet innebærer de nye rutesystemene at risikotrafikk flyttes lengre ut fra kysten, samtidig som det innføres en trafikkseparering på minimum to nautiske mil mellom motsatte trafikkstrømmer. De nye rutesystemene gjelder for alle tankskip og andre fartøy på bruttotonn eller mer, som går i transitt langs norskekysten eller i internasjonal trafikk til eller fra en norsk havn. Det er forventet at dette pålegget først og fremst vil forskyve deler av trafikken fra sone NØS-2 til NØS-3. For å kompensere for dette har vi derfor valgt å overføre 20 % av skipene som er berørt av bestemmelsen fra NØS-2 til NØS-3. Dato: Side 15 av 24

19 4.2 Beregnede utseilte distanser for 2030 Tabell 4-2 Utseilte distanser i Nordsjøen Skipstype Utseilt distanse Nordsjøen 2030 Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenom NØS Totalt for Nordsjøen 1000 x nm % 1000 x nm % 1000 x nm % Oljetankere 876 1,1 % ,8 % ,9 % Kjemikalie- /produkttankere ,9 % ,4 % ,3 % Gasstankere 718 0,9 % ,3 % ,2 % Bulkskip ,3 % ,5 % ,9 % Stykkgodsskip ,5 % ,0 % ,5 % Konteinerskip 383 0,5 % ,8 % ,3 % Ro Ro lasteskip 356 0,5 % ,4 % ,9 % Kjøle-/fryseskip 450 0,6 % ,5 % ,1 % Passasjerskip ,1 % ,2 % ,3 % Offshore supply skip ,9 % ,7 % ,6 % Andre offshore service skip 237 0,3 % 774 1,0 % ,3 % Andre aktiviteter ,4 % ,5 % ,9 % Fiskefartøy ,1 % ,0 % ,1 % Ukjent (1) ,3 % ,3 % ,6 % Total ,6 % ,4 % ,0 % (1) Skip det ikke er mulig å identifisere pga manglende data om IMO nr, kallesignal, etc. Figur 4-1 Andel av totalt utseilt distanse for ulike typer skip i Nordsjøen i 2030 Dato: Side 16 av 24

20 4.3 Beregnede driftsutslipp til luft og sjø for Tilnærmingsmåte for framskriving av utslipp Beregningene av utslipp til luft og sjø i Nordsjøen for 2030 baserer seg på framskrivninger av tall for utseilt distanse fra 2009, slik det ble beregnet av DNV i forbindelse med studiet Trafikkdata for Nordsjøen (Ref/1/) samt framskrivningsdata fra EX-TREMIS prosjektet (Ref /2/). På samme måte som for utseilte distanser er utslippene i 2030 er en framskrivning av tallene i forhold til det antatte trafikkbildet i 2030 for området. I tillegg er det lagt til grunn endrede utslippsbetingelser på grunn av forventet teknologi- og regelverksutvikling. De forventede endringer i utslippsfaktorer i 2030 er vist i Tabell 4-3 og tilsvarer dem som ble lagt til grunn for vurderinger av fremtidige utslipp fra skip i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet Per i dag er det mange forskjellige tiltak som kan implementeres for å redusere utslipp fra skip 1. For skipsmaskineri kan reduksjon av utslipp til luft foretas før forbrenning av drivstoffet (ved å endre drivstoff kvalitet, type eller ved modifikasjon), under forbrenningen (redusere dannelsen av utslippskomponenter) eller ved etterbehandling (rensing av avgassen). I tillegg til prinsippene ovenfor vil skipets forbruk av drivstoff og dermed utslipp til luft også reduseres ved å: forbedre skipets teknisk tilstand (skrog form, fremdriftssystem, bunnstoff, rengjøring, motor effektivitet, etc.) endre operasjonsmessige forhold (energiøkonomisering, redusert fart, alternative vær seilingsruter mer effektiv bruk av tilgjengelig lastekapasitet, redusert tid i ballast, etc.) benytte alternative drivstofftyper (lav svovel, bio drivstoff, LNG, hydrogen, etc.) benytte alternative fremdriftssystemer (brensel celle, seil, etc.) I de seneste 15 år har leverandørene av skipsmotorer hatt høy fokus på reduksjon av utslipp til luft. Industrien har studert og grundig testet opp mot flere dusin forskjellige tiltak. Hovedfokus har vært rettet mot NOx som for skipsmotorer er internasjonalt regulert 2. De øvrige utslippskomponentene kan ha regionale og lokale krav som drivere for reduksjon av utslipp til luft, for eksempel SOx utslipp i SECA områder. Økende miljøfokus samt strengere krav til utslippsreduksjon fra skipsfart kan forventes internasjonalt, regionalt og lokalt. Historisk viser det seg at større og kostnadskrevende modifikasjoner tar relativt lang tid. Eksempelvis tok det over 20 år før skipsdieselmotorer nådde en flåte andel på 20 % ved overgangen fra kull til olje, mens det tok bare 6 år før olje som drivstoff nådde samme andel. Dette indikerer at store og kostnadskrevende modifikasjoner som f.eks utskifting av motorer, endre fremdriftssystem, etc. vil ta relativt lang tid, mens overgang til andre drivstofftyper som ikke krever nye motorløsninger samt implementering av rensetiltak og endring av operasjonelle forhold vil gå langt hurtigere. Tabell 1 gir en oversikt over hvilke forutsetninger som er gitt for utslippsreduserende tiltak i år Forutsetningene er hentet fra prosjektet Quantify og IPCC 2000 fremtids scenario B1 som karakteriserer vesentlige økonomiske utviklingstrekk, miljømessige tendenser og teknologisk utvikling. 1 Tronstad & Endresen, 2005; Kleiner, IMO Marpol Annex VI NOx tecnical code. Dato: Side 17 av 24

21 Tabell 4-3 Forutsetninger for reduksjon av utslipp til luft fra skip i 2030 Forutsetninger Profil i 2030 Kommentar Andel hovedmaskineri drevet av: Fordeling av type drivstoff for forbrenningsmotorer Reduksjon i spesifikt drivstofforbruk Reduksjon som følge av implementering av renseteknologi og endrede drivstoffkvaliteter (per utslippskomponent) Operasjonelle forhold Lasteskip Øvrige skip Forbrenningsmotorer 96 % 95 % Endrer alle utslippskomponenter med angitt % andel Brensel celle - Gass 2 % 4 % CO 2 = 14 % reduksjon mens øvrige komponenter = 100 % reduksjon Øvrige (0-utslipp) 2 % 1 % 100 % reduksjon alle elementer Olje 94 % 90 % Endrer alle utslippskomponenter med angitt % andel Gass 1 % 5 % CO 2 = 14 % reduksjon, Nox = 95 % reduksjon, SO 2 og PM = 100% reduksjon Biobrensel 5 % 5 % CO 2 = 100 % reduksjon, NOx = 9 % økning, SO 2 = 99 % reduksjon (av snitt svovelinnhold i drivstoff) PM = 85 % reduksjon og CO = 36 % reduksjon gram drivstoff per kwh 5 % 5 % Endrer alle utslippskomponenter med angitt % andel NOx 40 % 40 % Antatt totalt realistisk CO 2 0 % 0 % reduksjonspotensial. SO 2 85 %* 85 %* CO 20 % 20 % PM 50 % 50 % Energiøkonomisering 5 % 5 % Alle utslippskomponenter m.m. Utslipp av lensevann til sjø og produserte mengder søppel og kloakk om bord er kun fremskrevet i henhold til endret utseilt distanse i Det har ikke vært grunnlag for å estimere endrede mengder utslipp som følge av antatte forandringer i utslippsbetingelsene for disse avfallstypene. Utslipp av olje fra tanksvaskeoperasjoner anses ikke som en relevant tillatt aktivitet i Nordsjøen i 2030 som følge av den forventede utviklingen innenfor regelverk og industristandarder. Dato: Side 18 av 24

22 4.5 Beregnet drivstofforbruk 2030 basert på utseilte distanser og forbruksframskrivning Tabell 4-4 Drivstofforbruk Skipstype Drivstofforbruk Norsk økonomisk sone Nordsjøen utenom NØS Totalt for Nordsjøen 1000 x % 1000 x tonn % 1000 x tonn % tonn Oljetankere 117 2,3 % 411 8,0 % ,2 % Kjemikalie- /produkttankere 99 1,9 % 460 8,9 % ,8 % Gasstankere 70 1,4 % 108 2,1 % 178 3,5 % Bulkskip 77 1,5 % 279 5,4 % 355 6,9 % Stykkgodsskip 122 2,4 % 345 6,7 % 468 9,1 % Konteinerskip 27 0,5 % ,3 % ,8 % Ro Ro lasteskip 20 0,4 % ,3 % ,7 % Kjøle-/fryseskip 18 0,4 % 65 1,3 % 84 1,6 % Passasjerskip 245 4,8 % 487 9,4 % ,2 % Offshore supply skip 178 3,5 % 287 5,6 % 466 9,0 % Andre offshore service skip 29 0,6 % 52 1,0 % 81 1,6 % Andre aktiviteter 40 0,8 % 203 3,9 % 242 4,7 % Fiskefartøy 65 1,3 % 33 0,6 % 97 1,9 % Total 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,5 % ,5 % ,0 % Figur 4-2 Andel av drivstofforbruk for ulike typer skip i Nordsjøen i 2030 Dato: Side 19 av 24

23 4.6 Beregnede utslipp fra skipsfart i Nordsjøen Utslipp til luft i 2030 Beregning av utslipp til luft er foretatt for komponentene CO 2, CO, NOx, SO 2 og PM. Beregningene er foretatt for 2030, og resultatene er presentert i Tabell 4-5 og Tabell 4-6, samt grafisk fremstilt i Figur 4-3 for utvalgte utslippskomponenter. Merk at CO2 utslippet har benevnelsen kilo-tonn og ikke tonn som de andre komponentene. Tabell 4-5 Utslipp til luft fra skipstrafikk i Nordsjøen - NØS i 2030 Skipstype Utslipp i tonn per år CO 2 (1000 tonn) CO NOx SO 2 PM Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøy Total Dato: Side 20 av 24

24 Tabell 4-6 Utslipp til luft fra skipstrafikk i Nordsjøen Utenfor NØS i 2030 Skipstype Utslipp i tonn per år CO 2 (1000 tonn) CO NOx SO 2 PM Oljetankere Kjemikalie-/produkttankere Gasstankere Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Ro Ro last Kjøle-/fryseskip Passasjer Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre aktiviteter Fiskefartøy Total Figur 4-3 Andel utslipp til luft i Nordsjøen i 2030 Dato: Side 21 av 24

25 4.6.2 Produserte volumer avfall som potensielt kan slippes til sjø En sammenstilling av produserte volumer avfall for Nordsjøen NØS og Nordsjøen utenom NØS er gitt i Tabell 4-7 og Tabell 4-8. En fordeling av potensielle utslipp er grafisk fremstilt i Figur 4-4. Tabell 4-7 Potensielt utslipp til sjø fra skipstrafikk i Nordsjøen NØS Skipstype Mengde avfall Olje i lensevann Svartvann (m 3 ) Søppel (tonn) (m 3 ) Oljetankere 0, Kjemikalie- /produkttankere 0, Gasstankere 0, Bulkskip 0, Stykkgodsskip 0, Konteinerskip 0, Ro Ro last 0, Kjøle-/fryseskip 0, Passasjer 0, Offshore supply skip 0, Andre offshore service skip 0, Andre aktiviteter 0, Fiskefartøy 0, Total 1, Dato: Side 22 av 24

26 Tabell 4-8 Potensielt utslipp til sjø fra skipstrafikk i Nordsjøen utenfor NØS Skipstype Mengde avfall Olje i lensevann (m 3 ) Svartvann (m 3 ) Søppel (tonn) Oljetankere 0, Kjemikalie- /produkttankere 0, Gasstankere 0, Bulkskip 0, Stykkgodsskip 0, Konteinerskip 0, Ro Ro last 0, Kjøle-/fryseskip 0, Passasjer 0, Offshore supply skip 0, Andre offshore service skip 0, Andre aktiviteter 0, Fiskefartøy 0, Total 5, Figur 4-4 Fordeling av mengder avfall i områdene NØS og utenom NØS Dato: Side 23 av 24

27 5 REFERANSER /1/ DNV rapport , rev 01. Environmental Accounting system for ships based on AIS ship movement tracking /2/ TRT Trasporti e Territorio Milan (Italy), 29 July Maritime Transport Data Collection supporting the Norwegian Coastal Administration for the Ship Traffic Impact Analysis in the North Sea /3/ DNV Referanse nr.: / Rev. 0, Statusbeskrivelse for Nordsjøen - utseilte distanser og driftsutslipp for skip Dato: Side 24 av 24

28 ID VEDLEGG 1 2 FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. NorwegianMainVessel L3_LloydsTypeName L4_LloydsTypeName L5_LloydsTypeName CategoryName 1 Oljetankere Oil Bitumen Tanker Asphalt/Bitumen Tanker 1 Oljetankere Oil Crude Oil Tanker Crude/Oil Products Tanker 1 Oljetankere Oil Crude Oil Tanker Shuttle Tanker 1 Oljetankere Oil Oil Products Tanker Tanker (unspecified) 1 Oljetankere Tanker Inland Waterways Oil Tanker Oil Tanker, Inland Waterways 1 Oljetankere Bunkering Tanker Bunkering Tanker 1 Oljetankere Oil Crude Oil Tanker Crude Oil Tanker 1 Oljetankere Oil Oil Products Tanker Products Tanker 2 Kjemikalie- Chemical Edible Oil Tanker Edible Oil Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- Chemical Wine Tanker Wine Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- /produkttankere Tanker Inland Waterways Chemical Tanker Chemical Tanker, Inland Waterways 2 Kjemikalie- /produkttankere Tanker Inland Waterways Chemical Tanker Chemical/Products Tanker, Inland Waterways 2 Kjemikalie- Chemical Chemical Tanker Chemical Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- Chemical Chemical/Oil Products Tanker Chemical/Products Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- Chemical Fruit Juice Tanker Fruit Juice Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- Chemical Chemical Tanker Molten Sulphur Tanker /produkttankere 2 Kjemikalie- Chemical Vegetable Oil Tanker Vegetable Oil Tanker /produkttankere 3 Gasstankere Liquefied Gas LPG Tanker LPG Tanker 3 Gasstankere Liquefied Gas CO2 Tanker CO2 Tanker 3 Gasstankere Liquefied Gas LNG Tanker LNG Tanker 3 Gasstankere Liquefied Gas LPG Tanker LPG/Chemical Tanker 4 Bulkskip Bulk Dry Bulk Carrier Bulk Carrier 4 Bulkskip Other Bulk Dry Refined Sugar Carrier Refined Sugar Carrier 4 Bulkskip Self Discharging Bulk Dry Self Discharging Bulk Carrier Bulk Carrier, Self-discharging 4 Bulkskip Bulk Dry Ore Carrier Ore Carrier 4 Bulkskip Bulk Dry Bulk Carrier Bulk Carrier (with Vehicle Decks) 4 Bulkskip Other Bulk Dry Aggregates Carrier Aggregates Carrier 4 Bulkskip Other Bulk Dry Limestone Carrier Limestone Carrier Dato: Side 2-1

29 4 Bulkskip Bulk Dry / Oil Bulk/Oil Carrier Bulk/Oil Carrier (OBO) 4 Bulkskip Other Bulk Dry Cement Carrier Cement Carrier 4 Bulkskip Other Bulk Dry Wood Chips Carrier Wood Chips Carrier 5 Stykkgodsskip General Cargo General Cargo Ship General Cargo/Tanker 5 Stykkgodsskip Other Dry Cargo Barge Carrier Barge Carrier 5 Stykkgodsskip General Cargo General Cargo Ship General Cargo Ship 5 Stykkgodsskip General Cargo General Cargo Ship Open Hatch Cargo Ship 5 Stykkgodsskip Other Dry Cargo Heavy Load Carrier Heavy Load Carrier 5 Stykkgodsskip Other Dry Cargo Heavy Load Carrier Heavy Load Carrier, semi submersible 5 Stykkgodsskip Other Dry Cargo Livestock Carrier Livestock Carrier 5 Stykkgodsskip Dry Cargo/Passenger Inland Waterways Dry Cargo General Cargo, Inland Waterways 5 Stykkgodsskip General Cargo Deck Cargo Ship Deck Cargo Ship 5 Stykkgodsskip General Cargo General Cargo Ship General Cargo Ship, Selfdischarging 5 Stykkgodsskip General Cargo General Cargo Ship General Cargo Ship (with Ro- Ro facility) 5 Stykkgodsskip General Cargo Palletised Cargo Ship Palletised Cargo Ship 5 Stykkgodsskip Other Dry Cargo Nuclear Fuel Carrier Nuclear Fuel Carrier 6 Konteinerskip Container Container Ship Container Ship (Fully Cellular) 7 Ro Ro last Ro-Ro Cargo Landing Craft Landing Craft 7 Ro Ro last Ro-Ro Cargo Vehicles Carrier Vehicles Carrier 7 Ro Ro last Ro-Ro Cargo Ro-Ro Cargo Ship Rail Vehicles Carrier 7 Ro Ro last Dry Cargo/Passenger Inland Waterways Ro-Ro Cargo Ro-Ro Cargo Ship, Inland Waterways 7 Ro Ro last Ro-Ro Cargo Container/Ro-Ro Cargo Ship Container/Ro-Ro Cargo Ship 7 Ro Ro last Ro-Ro Cargo Ro-Ro Cargo Ship Ro-Ro Cargo Ship 8 Kjøle-/fryseskip Refrigerated Cargo Refrigerated Cargo Ship Refrigerated Cargo Ship 9 Passasjer Passenger Passenger (Cruise) Ship Passenger/Cruise 9 Passasjer Passenger/Ro-Ro Cargo Passenger/Landing Craft Passenger/Landing Craft 9 Passasjer Passenger / General Cargo Passenger/General Cargo Ship General Cargo/Passenger Ship 9 Passasjer Passenger/Ro-Ro Cargo Passenger/Ro-Ro Cargo Ship Passenger/Ro-Ro Ship (Vehicles/Rail) 9 Passasjer Passenger Passenger Ship Passenger Ship 9 Passasjer Dry Cargo/Passenger Inland Waterways Passenger Passenger Ship, Inland Waterways 9 Passasjer Dry Cargo/Passenger Inland Waterways Passenger/Ro-Ro Cargo Passenger/Ro-Ro Ship (Vehicles), Inland Waterways 9 Passasjer Passenger/Ro-Ro Cargo Passenger/Ro-Ro Cargo Ship Passenger/Ro-Ro Ship (Vehicles) 10 Offshore supply skip Offshore Supply Offshore Tug/Supply Ship Offshore Tug/Supply Ship 10 Offshore supply skip Offshore Supply Platform Supply Ship Crew/Supply Vessel 10 Offshore supply skip Offshore Supply Platform Supply Ship Pipe Carrier 10 Offshore supply skip Offshore Supply Platform Supply Ship Platform Supply Ship 10 Offshore supply skip Offshore Supply Offshore Tug/Supply Ship Anchor Handling Tug Supply 11 Andre offshore service skip 11 Andre offshore service skip 11 Andre offshore service skip 11 Andre offshore service skip 11 Andre offshore service skip Other Offshore Drilling Ship Drilling Ship Other Offshore Offshore Support Vessel Offshore Support Vessel Other Offshore Standby Safety Vessel Standby Safety Vessel Other Offshore Well Stimulation Vessel Well Stimulation Vessel Other Offshore FPSO (Floating, Production, Storage, Offloading) FPSO, Oil Dato: Side 2-2

30 11 Andre offshore Other Offshore Offshore Support Vessel Accommodation Ship service skip 11 Andre offshore Other Offshore Offshore Support Vessel Diving Support Vessel service skip 11 Andre offshore Other Offshore FSO (Floating, Storage, Offloading) FSO, Oil service skip 11 Andre offshore Other Offshore Pipe Burying Vessel Pipe Burying Vessel service skip 11 Andre offshore Other Offshore Pipe Layer Pipe Layer service skip 11 Andre offshore Other Offshore Pipe Layer Pipe Layer Crane Vessel service skip 11 Andre offshore Other Offshore Production Testing Vessel Production Testing Vessel service skip 12 Andre aktiviteter Wind Turbine Vessel Wind Turbine Installation Vessel 12 Andre aktiviteter Barge Pontoon Crane Pontoon 12 Andre aktiviteter Barge Pontoon Water-injection Dredging Pontoon 12 Andre aktiviteter Dredging Hopper Dredger Grab Hopper Dredger 12 Andre aktiviteter Other Activities Buoy/Lighthouse Vessel Lighthouse Tender 12 Andre aktiviteter Other Activities Cable Layer Cable Layer 12 Andre aktiviteter Other Activities Crane Ship Crane Ship 12 Andre aktiviteter Other Activities Motor Hopper Hopper, Motor 12 Andre aktiviteter Other Activities Motor Hopper Stone Carrier 12 Andre aktiviteter Other Activities Pilot Vessel Pilot Vessel 12 Andre aktiviteter Other Activities Supply Tender Supply Tender 12 Andre aktiviteter Other Activities Waste Disposal Vessel Waste Disposal Vessel 12 Andre aktiviteter Other Activities Work/Repair Vessel Work/Repair Vessel 12 Andre aktiviteter Other Fishing Fishing Support Vessel Fishery Patrol Vessel 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Logistics Vessel (Naval Ro-Ro Cargo) 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Replenishment Tanker 12 Andre aktiviteter Yacht Other Non Merchant Ships Museum, Stationary 12 Andre aktiviteter Yacht Other Non Merchant Ships Restaurant Vessel, Stationary 12 Andre aktiviteter Yacht Sail Training Ship Sail Training Ship 12 Andre aktiviteter Leisure Vessels Theatre Vessel 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Accommodation Platform, semi submersible 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Drilling Rig, semi Submersible 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Maintenance Platform, semi Submersible 12 Andre aktiviteter Barge Pontoon Pontoon (Function Unknown) 12 Andre aktiviteter Dredging Dredger Dredger (unspecified) 12 Andre aktiviteter Other Activities Buoy/Lighthouse Vessel Buoy & Lighthouse Tender 12 Andre aktiviteter Other Activities Icebreaker Icebreaker/Research 12 Andre aktiviteter Other Activities Mooring Vessel Mooring Vessel 12 Andre aktiviteter Other Activities Pollution Control Vessel Pollution Control Vessel 12 Andre aktiviteter Other Fishing Fish Carrier Fish Carrier 12 Andre aktiviteter Other Fishing Fishing Support Vessel Fishery Research Vessel 12 Andre aktiviteter Other Fishing Seal Catcher Seal Catcher 12 Andre aktiviteter Other Liquids Water Tanker Water Tanker 12 Andre aktiviteter Other Non-Seagoing Inland Waterways Towing/Pushing Towing/Pushing, Inland Waterways 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Replenishment Dry Cargo Vessel Dato: Side 2-3

31 12 Andre aktiviteter Yacht Yacht Yacht 12 Andre aktiviteter Yacht Yacht Yacht (Sailing) 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Accommodation Platform, jack up 12 Andre aktiviteter Barge Non Propelled Barge Hopper Barge, non propelled 12 Andre aktiviteter Barge Pontoon Deck Cargo Pontoon, non propelled 12 Andre aktiviteter Barge Pontoon Sheerlegs Pontoon 12 Andre aktiviteter Dredging Dredger Bucket Ladder Dredger 12 Andre aktiviteter Dredging Dredger Grab Dredger 12 Andre aktiviteter Dredging Hopper Dredger Suction Hopper Dredger 12 Andre aktiviteter Other Activities Crew Boat Crew Boat 12 Andre aktiviteter Other Activities Salvage Ship Salvage Ship 12 Andre aktiviteter Other Activities Search & Rescue Vessel Search & Rescue Vessel 12 Andre aktiviteter Towing / Pushing Pusher Tug Pusher Tug 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Landing Ship (Dock Type) 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Mooring Vessel, Naval Auxiliary 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Research Vessel, Naval Auxiliary 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Submarine Salvage Vessel 12 Andre aktiviteter Leisure Vessels Exhibition Vessel 12 Andre aktiviteter Sailing Vessel Sailing Vessel 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Drilling Rig, jack up 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Crane Platform, jack up 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Maintenance Platform, jack up 12 Andre aktiviteter Air Cushion Vehicle Platform Pipe layer Platform, semi submersible 12 Andre aktiviteter Dredging Dredger Suction Dredger 12 Andre aktiviteter Dredging Hopper Dredger Hopper/Dredger (unspecified) 12 Andre aktiviteter Dredging Hopper Dredger Trailing Suction Hopper Dredger 12 Andre aktiviteter Other Activities Buoy/Lighthouse Vessel Buoy Tender 12 Andre aktiviteter Other Activities Icebreaker Icebreaker 12 Andre aktiviteter Other Activities Patrol Vessel Patrol Vessel 12 Andre aktiviteter Other Activities Training Ship Training Ship 12 Andre aktiviteter Other Activities Utility Vessel Utility Vessel 12 Andre aktiviteter Other Fishing Fish Factory Ship Fish Factory Ship 12 Andre aktiviteter Other Fishing Live Fish Carrier Live Fish Carrier (Well Boat) 12 Andre aktiviteter Research Research Vessel Research Survey Vessel 12 Andre aktiviteter Towing / Pushing Tug Tug 12 Andre aktiviteter Yacht Naval/Naval Auxiliary Patrol Vessel, Naval 13 Fiskefartøy Fish Catching Trawler Factory Stern Trawler 13 Fiskefartøy Fish Catching Trawler Stern Trawler 13 Fiskefartøy Fish Catching Trawler Trawler 13 Fiskefartøy Fish Catching Fishing Vessel Fishing Vessel - o0o - Dato: Side 2-4

32 Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon: