Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist
|
|
- Petra Ragnhild Aamodt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Uni Research Helse RKBU Vest Høgskulen i Sogn og Fjordane Helse Førde E-post: arnold.goksoyr@uni.no
2 Kan ein bli sjuk av ein vond barndom? Adverse Childhood Experiences (ACE) undersøkinga (Felitti, V.J. & Anda, R.F. 2003, 2009) vaksne i San Diego i USA vart spurt om dei hadde stressande og vonde opplevingar i barndomen: 1. fysisk og psykisk omsorgssvikt eller mishandling 2. seksuelle overgrep. 3. vitne til vald i heimen 4. misbruk av alkohol eller stoff 5. om nokon i heimen var psykisk sjuk 6. om dei hadde mista kontakt med ein av foreldra pga skilsmisse eller dødsfall Informasjonen vart kopla til den medisinske journalen deira. ( 2
3 Resultat Felitti & al., 1998 Til fleire negative barndomsopplevingar, til større fare for dårleg psykisk helse i vaksen alder. Ved 4 eller fleire negative opplevingar, er risikoen: Helseplage Auka sannsynlighet Fysisk inaktiv i fritida 1,3 Overvekt (BMI > 35) 1,6 Røyking 2,2 Deprimert siste året 4,6 Alkoholisme 7,4 Narkomani 10,3 Sjølvmordsforsøk 12,2 Helseplage Auka sannsynlighet Beinbrot 1,6 Diabetes 1,6 Kreft 1,9 Hjarteinfarkt 2,2 Slag 2,4 Kols 3,9 3
4 Konsekvensar av negative barndomsopplevingar i eit livsløpsperspektiv 4
5 Kroner pr innbyggar I Noreg har helseutgiftene auka med 70% på ti år 2500 Utgifter til helsetenester pr innbyggar Gjennomsnitt for landet SSB,
6 James Heckman, University of Chicago, fekk nobelprisen i økonomi i Han vert rekna å vere blant dei 10 mest innflytelsesrike økonomane i verden James J. Heckman and His Majesty the King 6
7 Størst økonomisk utbytte er det ved investere i førebyggande program retta mot svangerskap og barnets tre første leveår 7
8 Korleis jobbe førebyggande? 8
9 Faktorar som bestemmer eit barn si utvikling og livsløp Barnet si tilknyting til foreldra Familien sin livssituasjon Samspelet med foreldra Medfødde tilstandar hos barnet DeKlyen & Greenberg,
10 Omtrentleg fordeling av tilknytingskvalitet hos vaksne Bakermans-Kranenburg & van Ijzendoorn, 2009) Normalbefolkinga Trygg tilknyting 50 60% Unngåande og ambivalent 25 30% Desorganisert 10 15% Betyr dette noko for psykisk liding i vaksen alder? Metaundersøking av 644 pasientar med alvorleg psykisk liding i vaksen alder: - unipolar depresjon - bipolar liding - alvorleg angst - spiseforstyrring - rusmisbruk - schizofreni - borderline og antisosial personlegdomsforstyrring. Tilknytingskvaliteten deira vart undersøkt i vaksen alder. (Dozier, Stovall-McClough et. Albus, 2008) Trygg tilknyting: 11% Unngåande og ambivalent: 34% Desorganisert tilknyting: 55% 10
11 Merksemd: legge merke til endringar i åtferd og kjensler hos barnet. Reaksjonsevne: reaksjonen skal vere nøye tilpassa barnet sitt behov, i Kva gir trygg tilknyting? tid, måte og styrke Samarbeid: forelderen hjelper barnet for å tilfredsstille barnet sine ønskjer. Aksept: forelderen har evne til å halde ut frustrasjon og strev med Oppfatning av barnet sin personlegdom barnet. (Ainsworth, 1978; Crowell & Feldman, 1988) Sensitivitet for barnet sine behov Aksept av barnet som eit sjølvstendig individ Interesse for barnet Positive/negative emosjonar for barnet Evne til om fortelje dette på ein samanhengande måte (Zeanah & al, 1993) Forelderen sin sensitivitet Forelderen sine indre arbeidsmodellar (IAM) Barnet si tilknytingskvalitet 11
12 Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies,
13 Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies,
14 Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies,
15 Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies,
16 Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies,
17 Vurdering av samspel med Crowell prosedyren (Crowell & Feldman, 1988) Kvifor gjer ho dette?
18 Metoder til å kartlegge samspel og foreldre sine indre arbeidsmodellar/representasjonar om barnet Metode Forfattar Alder Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Guedeney, 2001 <24mnd Still-face prosedyren Tronick, 1978 <12 mnd Framandsituasjonen Ainsworth, år PC-ERA Clark, år Lausanne Triadic Play Samspel: Fivaz, år Care-Index Crittenden, år Emotional Availability Biringen, år Crowell-prosedyren Crowell, år Indre arbeidsmodellar (IAM): Metode Forfattar Alder Adult Attachment Interview (AAI) Parent Attachment Interview (PAI) Parent Developmental Interview (PDI) Parenting Representation Interview (PRI-A) Circle of Security Interview (COSI) Working Model of the Child Interview (WMCI) Main, 1985 Bretherton, 1989 Aber & al, 1989 Mayseless, 2001 Hoffman & al, 1999 Zeanah & al, 1993 Vaksne Frå 1 år 0-5 år 0 14 år 0 12 år 0 5 år og eldre Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU, Høgskulen i Sogn og Fjordane,
19 Forelderen sine indre arbeidsmodellar (IAM): Working Model of the Child Interview (Zeanah & al, 1993) WMCI er: eit strukturert intervju om forelderen sine tankar og kjensler for barnet sitt - Har 16 spørsmål og ei rekke oppfølgingsspørsmål - Tek ca 1 time å gjennomføre - Klassifiserer tilknyting hos forelderen i balansert, uengasjert og fortegna Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU, Høgskulen i Sogn og Fjordane,
20 Kjenner forelderen barnet sitt? Transkripsjonar frå WMCI (Mor nr 1 til gut, 6 år) Kan du velge 5 ord som kan beskrive hans personlighet Okay. Det første er han er snill. Æhm, utholdande. Så er han aktiv og veldig omtenksom og så er han litt inneslutta Har du et eksempel på ordet snill Ja, det var for eksempel no her hin dagen så var eg litt dårleg ein dag låg litt på sofaen og var litt sliten og voldsomt forkjølt og sånn då kom han helt på eget initiativ og fant en vedpose og ville gå og hente ved, og så henta han ved og så kom han inn igjen og henta drikke til meg og teppe til meg og det var veldig sånn snill og omtenksom. Det blir jo mykje av det same, og hjelpsom 20
21 Kjenner forelderen barnet sitt? (Mor nr 2 til gut, 18 mnd) Kan du velge 5 ord som kan beskrive hans personlighet ja, vi syns jo at (namn) er en veldig, veldig sosial gutt, ekstremt sosial gutt. Ææh vi var tidlig sånn bevisst på at det vi skulle være flinke og besøke familie og venner og ta med på ting og skal ikkje bare sitte inne på en måte. Eg tror jo på et måte at det har hjulpet mye på det med at han er veldig Så på en måte at selv om han er sosial skal det helst være mamma og pappa sin nærhet da, eg trur det har noe med at det vi bærer rundt på han og at han blir på en måte mer avhengig av oss 21
22 Kan forelderen beskrive hendingar nyansert, detaljert og truverdig? (Mor nr 1) Hva er det med ditt barns væremåte nå som du synes er vanskeligst å takle? Gi et typisk eksempel. (...) Når han er hjemme så går alt kjempefint når det er bare vi tre. Så går det fint til vi kommer ut døra og han bare møter noen som er i veien eller på butikken akkurat som alt eg kjenner han ikkje igjen på en måte. Han klarer alt heime, ingenting ute ofte. Alt forandrer seg liksom. Vi var og spiste søndagsmiddag bort på (sted) og då satt han kjempefint ved bordet så då var det bare vi tre. Vi satt og prata og det var veldig kjekt. Vi satt litt sånn for oss sjølv da. Og så var vi nesten kommet ut døra og så står eg bak kassen der og så spør hun om han syns maten var god og kasta han seg ned på golvet og for rundt og trilla og rulla og hylte og skrek og. Ikkje at han vert redd på en måte. Han vert gira og ler og skrattler. Det er sånn, ja. To meter igjen så hadde vi vært ute, men det. 22
23 Er narrativ samanhengande koherent? (Far, til gut 2 år) Spm 9: Blir barnet ditt ofte opphisset/nervøs? Hva når han/hun blir følelsesmessig opprørt/helt ute av seg/svært lei seg, hvordan er det for deg? Frustrerende altså det du du blir litt du blir litt hjelpeløs så når du ikkje finner ut du ikkje finner ut finner ut sånn du vet han kan jo være trøtt han kan jo være han kan jo være mange ting 23
24 Kliniske implikasjonar etter observasjon av samspel Observasjon Mogleg tiltak Forelderen har låg sensitivitet Trene observasjon av barnet sine signal og åtferd. Marte-Meo, eller anna metode med videoopptak av eige barn. Forelderen har låg emosjonell responsivitet Forelderen har lite positiv affekt og er mykje resevert. Kanskje låg på sensitivitet el. emosjonell resp. Trene observasjon og refleksjon. Marte-Meo, COS-P eller helst COS. Ikkje KAT. Forelderen har store bekymringar eller er deprimert. Treng avlasting, støtte og hjelp for sin eigen del Barnet har mykje sinne, vegring og aggresjon. Forelderen normalt sensitiv og emosj. resp. Utgreiing av barnet. Utviklingsforstyrring? Traumatisering? Behandling barnet. Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU; Høgskulen i Sogn og Fjordane, 2014/
25 Kliniske implikasjonar etter WMCI intervju Intervjuet: Kliniske implikasjoner: Forelderen kjenner ikkje barnet sitt Trene observasjon av barnet sine signal og åtferd. Marte-Meo, spedbarnsobservasjon* eller anna metode. Video Forelderen har låg sensitivitet og/eller emosjonell responsivitet Trene observasjon og refleksjon. Marte- Meo, COS-P eller helst COS. Ikkje KAT Forelderen snakkar usamanhengande, sjølvmotseiande, vanskeleg å forstå. Inkoherent Har samanheng med traumer i oppvekst og/eller psykiske vanskar. Kan vere aktuelt med individualterapi Forelderen er insensitiv, har låg akseptering av barnet, eller er likeglad med barnet sin situasjon * Infant observation (Bick 1987; Moe, 1999; Abrahamsen, 2010) Fare for emosjonell omsorgssvikt, psykisk eller fysisk mishandling 25
26 OG SÅ PRAKTISK ARBEID: Din tur, Norma! 26
Eit godt tilbod til dei minste barna: tenk langsiktig!
Eit godt tilbod til dei minste barna: tenk langsiktig! Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Gardermoen 16.11.2016 Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerHelsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn
Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum for helsestasjonsarbeid Skei 10.11.2016 Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn Fylkeslege Per Stensland Forum
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerTiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa
BTI - verktøy 1 Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa Alle kjem i kontakt med førebyggjande helse og dei avdelingar som ligg under førebyggande helse på ulike tidspunkt
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerPsykisk helse hos barn og ungdom
Psykisk helse hos barn og ungdom Arnold Goksøyr - psykologspesialist Sogndal BUP Tlf. 57 62 75 00 arnold.goksoyr@helse-forde.no 10.2007 Fysisk helse Psykisk helse Gjeld sjukdom kvar som helst i kroppen
DetaljerKva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen
Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby
DetaljerBjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?
Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett
DetaljerPulsen på Noreg. Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom
Pulsen på Noreg Jon Atle Rise Leiar av Sogn og Fjordane Røde Kors Ungdom Røde Kors er til for å avdekkje, hindre og lindre menneskeleg naud og liding Vårt mandat Røde Kors er til for å avdekkje, hindre
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerKan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem?
Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Frøydis Gullbrå Fastlege, PhD Modalen kommune Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse Universitetet i Bergen 1 Kan vise
DetaljerKan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem?
1 Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Frøydis Gullbrå Fastlege, PhD Modalen kommune Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse Barn affisert av rus i familien
DetaljerTilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon
Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson
DetaljerPsykisk helse og arbeid
Psykisk helse og arbeid Dagen i dag Kva er psykisk helse? Ulike utfordringar Kva kan du gjere? Tilrettelegging IA, 02.11.2016 Side 2 KVA ER PSYKISK HELSE? IA, 02.11.2016 Side 3 Kva er psykisk god helse
DetaljerBetydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri
Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk
DetaljerPsykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko. Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen
Psykologers vurderinger av, og anbefalinger for barn i risiko Else-Marie Augusti Postdoktor EKUP-konferansen 09.06.16 Risikovurderinger Barnevernet foretar risikovurderinger som en del av sin undersøkelse
DetaljerMestring: ulike forventninger, ulike forutsetninger. Anvendt kognitiv teori og nevrobiologisk forståelse
Mestring: ulike forventninger, ulike forutsetninger. Anvendt kognitiv teori og nevrobiologisk forståelse Trygve A.Børve 30.09.2016 Hjerne for læring 2 q Mestring og mestringsstiler q Forventninger q Ulike
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerTidlig barneverninnsats med utgangspunkt i. tidlig samspill og tilknytning
Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tidlig samspill og tilknytning Oppvekstkonferansen 2013: Tidlig innsats Tromsø 26. 27. november 2013 Psykolog og stipendiat Heidi Jacobsen RBUP Øst og Sør Innhold
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt
DetaljerArbeide med barn og unge med traumehistorie. Inge Nordhaug RVTS Vest
Arbeide med barn og unge med traumehistorie Inge Nordhaug RVTS Vest http://www.rvts.no/ Gener Opne Lukka Miljø åpner eller lukker gener ACE Poisoning stress Urban stress Sårbarhet x stress Beskyttelse
DetaljerTrivsel og vekstvilkår
Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår?
DetaljerHAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk
HAR DU BARN ELLER UNGDOM SOM PÅRØRANDE? Når nokon i familiaen blir alvorleg sjuk NÅR EIN I FAMILIEN BLIR ALVORLEG SJUK, vil det berøre heile familia. Alvorleg sjukdom inneber ofte ei dramatisk endring
DetaljerFastlegen og barn som pårørande
Fastlegen og barn som pårørande Frøydis Gullbrå Spes i allmennmedisin, PhD -Modalen kommune Gardermoen nov2018 Barn som pårørande Kan arte seg på mange måtar 2 Bakgrunn Sjukdom eller rusproblem hjå foreldre
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S
Tilknytning og tilknytningsvansker Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerTrygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry
Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry Tilbud til: Familier der det er /har vore rusrelaterte problem Familier
DetaljerBarnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki
Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen barna si grunnlov Barnekonvensjonen regulerer barna sine menneskerettar Norsk lov
DetaljerResultat trivselsundersøkinga våren 2019
Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerUtviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår. Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Utviklingspsykologiske perspektiv på omsorg og oppvekstvilkår Magne Mæhle Dr. philos spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Still face eksperimentet Zoe Atypiske barn Barn med Downs syndrom
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerHandlingsplan mot vald i nære relasjonar. Godkjent av kommunstyret
Handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2016 2019 Godkjent av kommunstyret 14.11.2016 INNHALD Innhald Føremål s 3 Definisjon s 3 Ulike typar vald s 3 Verknader av vald s 3 Omfang av vald s 3 Førebygga
DetaljerSamspel og livsmeistring
Samspel og livsmeistring Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Britt Siri, Petter, Marion og Heidi Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til god psykisk
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerHva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest
Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge Inge Nordhaug RVTS Vest Definisjon av vold Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader,
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerBARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage
Ein del av studien BARN I MIDT-NOREG psykisk helse i barnehagen Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage 17.10.2014 Volda kommune Studien Barn i Midt-Noreg Forsking
DetaljerUngdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest
Ungdom og vald; kva veit vi, kva kjem det av og kva gjør vi? Inge Nordhaug RVTS Vest Årsak til vold Overflatisk Peike på ramma rundt svaret Overleving Voldens ansikt Med blodet rennende fra ansiktet må
DetaljerBilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.
26. 5. 2010 Bilde 1 Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus. Sofus får vere med Marius nesten over alt Det er tidleg på dagen. Marius
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerResultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017
Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir
DetaljerVidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerObservasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre
Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerNeste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.
Denne månaden har me på Marihøno hatt fokus på den frie leiken og leiken si betyding for barna si utvikling og høve til å danne gode venskap. I tillegg har me vaksne hatt fokus på trass og kva dette inneber
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerTiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere
1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerVidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerReflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden
Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerSamarbeid om alvorlig og kompleks problematikk
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerVold og seksuelle overgrep mot barn og unge
Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Etterutdanningsuka Spesialsykepleiere 2016 Omfang ACE Symptomer Risikofaktorer Tiltak
DetaljerVold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest
Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerProsesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn? Dei som arbeider med barn 0-18 år * *Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vald i nære relasjonar skal IKKJE foreldra informerast først. Du skal
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerSamvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Rett til samvær Barnevernloven 4-19: «Barn og foreldre har,
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerVidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?
Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar
Detaljer