Lærerens rolle og arbeid i klasserommet med fokus på bruk av digitale verktøy Digital mappevurdering

Transkript

1 Lærerens rolle og arbeid i klasserommet med fokus på bruk av digitale verktøy Digital mappevurdering GR 5-10 Mandag 27. september 2010 Tonje Hilde Giæver, Seksjon for digital kompetanse

2 Plan for dagen Offentlige dokumenter Planer og føringer for bruk av digitale verktøy i skolen TPCK kompetanse for den profesjonelle lærer Digitale verktøy i klasserommet Muligheter og utfordringer Digital mappevurdering

3 New Millenium Learners OECD - initiativ Framvekst av digitalt innfødte har potensielle implikasjoner for skolen Analysere den nye generasjonen for å forstå deres forventninger og holdninger Undersøke effekten av IKT på ferdigheter og forventninger til læring, og utviklingen av sosiale verdier og livsstil.

4 Medietilsynet Jevnlige undersøkelser om barn og unges mediebruk Barn og digitale medier 2009: PC er en vanlig del av barnas hverdag, kun 2 % har ikke tilgang til datamaskin hjemme Barna blir stadig tidligere introdusert for Internett. De fleste mellom 5 og 8 år da de benyttet Internett første gang.

5

6

7 ITU-monitor - Noen hovedfunn Nær 9 av 10 elever opplever at de har tilgang til datamaskin på skolen når de har behov for det. Videregående skole ligger foran grunnskolen - bruker IKT mer faglig og pedagogisk Det er store variasjoner mellom elever, skoler og trinn. De avdekker digitale skiller mellom elever, både når det gjelder anvendelse av datamaskin og digital kompetanse. Antydningsvis knyttet til elevenes skoleprestasjoner og hjemmeforhold uttrykt i mors og fars utdannelse. Datamaskiner er best integrert og brukes hyppigst i faget norsk

8

9 Program for digital kompetanse Digital kompetanse: Den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Fire satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Forskning og utvikling (FoU)

10 Kunnskapsløftet Å kunne bruke digital verktøy en av fem grunnleggende ferdigheter Skal integreres i alle fag på alle nivåer Synlig i LK06: Hvert fag har et avsnitt om Å kunne bruke digitale verktøy i faget Direkte og indirekte i kompetansenmålene

11 Avsnitt om grunnleggende ferdigheter eks fra engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

12 I kompetansemålene eks fra matematikk Tall og algebra etter 10. årstrinn Elevene skal kunne: setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

13

14 St.meld.nr 17 Eit informasjonssamfunn for alle ( ) s. 18 Internettutviklinga har i seg nokre grunnleggjande fellestrekk: Vi går bort frå ein situasjon der kunnskap blei skapt, oppbevart og utvikla i meir eller mindre lukka miljø, etter strenge reglar og prosedyrar. Vi går inn i ein ny situasjon, der kunnskap blir spreidd vidt og ope, den er tilgjengeleg gjennom eit par tastetrykk, og ny kunnskap kan også publiserast og gjerast kjend gjennom eit tastetrykk. Det blir lettare å få kontakt med andre som har dei same interessene som ein sjølv. Dette utfordrar tradisjonell kvalitetssikring og alle kunnskaps- og meiningsmonopol.

15

16 Lærerrollen Den raske teknologiske utviklingen gir skolen nye, og til dels ukjente, utfordringer. Skolen må legge til rette for god infrastruktur, integrere bruken av digitale medier i den etablerte undervisningspraksisen og på den måten sikre at utdanningen elevene får, dekker behovene barn og unge har i den «digitale hverdagen». Ikke minst gjelder dette etiske og juridiske problemstillinger knyttet til barn og unges bruk av Internett, der problemstillingene ofte er komplekse og krever god vurderingsevne. St. meld.nr 11 s. 42

17 Om lærerrollen Lærerens rolle som formidler av kunnskap og ferdigheter Læreren som tilrettelegger for elevenes læring. Tre hovedområder: 1) læreren i møte med elevene 2) læreren som del av et profesjonelt fellesskap 3) læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere. St. meld.nr 11 s. 12 og 41

18 Temahefte fra UninettABC

19 Fagkunnskap Pedagogisk kunnskap Teknologisk kunnskap

20 Fagkunnskap Pedagogisk kunnskap TPCK teknologisk, pedagogisk, fagkunnskap Teknologisk kunnskap

21 Digital kompetanse for en lærer Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn og å vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane (R. Krumsvik, 2007).

22 1) I møte med elevene Lærere må kunne planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Hvordan bruke IKT til støtte i disse delene av lærerens arbeid? Helhetlig tilnærming til bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læreren må tenke bevisst hele veien, slik at det blir en del av kulturen

23 IKT i planlegging Kjenne til ferdighetsbeskrivelsene for faget, grep levende læreplaner, Effektive lister Bruke maler for undervisningsplaner, ukeplaner, møteinnkallinger, forberede elevsamtalen mindre ressurskrevende Finne og vurdere digitale læringsressurser utdanning.no, skolenettet.no, moava.org Søke på nettet, kildekritikk, personvern, opphavsrett

24 IKT i organisering Maskiner i klasserommet/datarom/klassesett med bærbare maskiner Gode rutiner mht henting, oppstart og pålogging på maskiner Med eller uten nettilknytning Skal elevene jobbe individuelt eller i grupper? Stasjonsundervisning Lærerstyrt undervisning

25 Organisere LMS Lærerrollen i et LMS (studiestart) Struktur i rommet, mappestrukturer, mappetyper Tenk gjennom oppgaveteksten Detaljer om hvor ting skal ligge Frister, tilbakemelding Strenge krav til identifisering: filnavn og topptekst fordel for både lærer og elev.

26 I gjennomføring (Pedagogisk bruk av IKT) Hvordan kan IKT brukes på en pedagogisk god måte? Har eleven den digitale kompetansen som forutsettes? Bruke digitale læringsressurser Tilpasset undervisning for enkeltelever? Veilede elevene i informasjonsjungelen og diskutere kildenes nytte og troverdighet Hva lærer elevene/studentene mest av? Gi oppgaver der reproduksjon av informasjon ikke besvarer oppgaven

27 Å undervise med datamaskiner i klasserommet Hendene på ryggen Datamaskinene i klasserommet tar elevenes oppmerksomhet Å snakke til skjermer og rygger Hva er akseptabel bruk av datamaskiner i klasserommet? Lese aviser, facebook, youtube? Forstyrrer eleven selv, medelever og læreren? Vær tydelig!

28

29

30

31 Drøftingsoppgave Hvilke erfaringer med hvorvidt datamaskiner forstyrrer læringsmiljøet har du selv som elev og/eller lærer? Drøft eventuelle positive og negative sider knyttet til å bruke programmer som overvåker hva elever bruker PC-ene sine til i undervisningstiden? Hvordan vil du som lærer håndtere elever som bruker datamaskinen i undervisningstiden til andre ting enn det du har planlagt?

32 I vurdering Hvordan kan digitale verktøy støtte vurdering? Digitale prøver i LMS? I forkant, underveis, repetisjon eller endelig vurdering Hvem skal lage spørsmålene? Læreren eller elevene? Hvordan lærer elevene best? Digital støtte til mappevurdering

33 2) Som en del av et profesjonelt fellesskap Være en profesjonell lærer i alt en gjør Kollektivt ansvar for den enkelte skoles samlede oppgaver Samarbeid med ledere og lærere Deling av undervisningsopplegg, erfaringer felles lagringsområde på server eller i LMS Delta i nettverk f eks del og bruk

34 3) I møte med foreldre og andre samarbeidspartnere Hvordan kan IKT støtte skole-hjem samarbeid? Fellesforelesning i uke 9

35 Snøballfilm Skole i praksis en serie filmbaserte ressurspakker for grunnskolen. Målgruppen er lærere, skoleledere og lærerstudenter. Filmene skal inspirere til å se større muligheter i faget og tenke nytt rundt sin egen undervisningspraksis.

36 Digital mappevurdering Mappevurdering kort om prinsipper og bakgrunn Offentlige dokumenter om mappevurdering Hva og hvorfor Noen sentrale begreper Digital støtte til mappeprosesser Muligheter og begrensninger ved ulike teknologiske tilnærminger Noen eksempler fra skolen

37 Offentlige dokumenter politiske føringer Kvalitetsutvalgets innstilling I første rekke, NOU 2003:16 Mappe tas i bruk både i opplæring og som del av vurderingen av elever og lærlinger ved sentralt og lokalt gitte eksamener og fagprøven i grunnopplæringen. Mappe tas i bruk som den del av grunnlaget for underveis og standpunktvurderingen.

38 St. meld. 30: Kultur for læring, ( ): Kvalitetsutvalget foreslår at mapper skal tas i bruk både i opplæringen og som en del av vurderingen av lærlinger og elever Program for digital kompetanse (PfDK) Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivåer i utdanningen.

39 Forskrift til opplæringslova 3-3. Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa.

40 To former for vurdering 1. Formativ vurdering: Å gi eleven/studenten informasjon om egen framgang og danne grunnlag for forbedring av læringsstrategier Vurdering for læring 2. Summativ vurdering: Å danne grunnlag for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanningssammenheng eller ved jobbsøking Vurdering av læring

41 Mappe en definisjon En mappe består av en systematisk samling elevarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået i forhold til visse felles oppsatte mål, og den må vise elevens selvrefleksjoner og holdninger til emnet. Temahefte om digital mappevurdering fra Uninett ABC

42 Noen begreper Mappe, mappevurdering, mappemetodikk Portefølje, porteføljevurdering, porteføljemetodikk Portfolio, portfolio assessment Digitale mapper, E-portfolio

43 En modell for mappeprosesser (Dysthe 2002) Læringsfase 1 Læringsfase 2 Læringsfase 3 Kriterier Individuelt arbeid Kriteriearbeid Presentasjon Samarbeidsgrupper Kasusbasert/ problemorientert læring Prosesskriving Veiledning Egenvurdering Utvalg Refleksjon Medstudentvurdering Arbeidsmappe Presentasjonsmappe Evaluering: Lærervurdering Egenvurdering Sensorvurdering Refleksjon Nye læringsmål Mål for arbeidet

44 To typer mapper Arbeidsmappe/læringsmappe/kladdemappe arbeidsredskap underveis i læringsprosessen inngår ikke i vurderingen, eleven er mottaker Brukes gjerne i utviklingssamtaler Vurderingsmappe/presentasjonsmappe/ skrytemappe brukes i sluttvurdering lærer/sensor er mottaker

45 Mappevurdering Et læringsredskap elevene kan selv bedømme, vurdere og synliggjøre hva de faktisk har lært, hva de ønsker å lære, hvor de har sin motivasjon og sine sterke sider, og hva de ønsker å forbedre Et vurderingsredskap mangfoldig dokumentasjon som gir et nyansert og godt grunnlag for vurdering av både studentenes utvikling og kvaliteten av den undervisningen de har fått

46 Mappevurdering for eller av læring Vurdering for læring Støtter utvikling og læringsprosesser Krever aktiv deltakelse fra elevene Legger vekt på prosess og progresjon Refleksjon er viktigst Vurdering av læring Viser utvikling Legger vekt på hva eleven har lært, hva eleven kan Legger vekt på produkter Krever ikke aktiv deltakelse fra elevene Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo

47 Lærerens tre roller i dette arbeidet Å veilede Å støtte Å vurdere Dette kan være et dilemma som må diskuteres blant lærere og elever Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo

48 Fysiske eller digitale mapper? Fysiske mapper, egnet til oppbevaring av papirbaserte dokumenter Digitale mapper, egnet til å lagre digitale produkter

49 Aktuelle teknologier for digitale mapper (Diskett), CD-rom, USB-pinner eller annet bærbart lagringsmedium Lagringsområde på lokal PC eller server på skolen Nettbaserte teknologier: Læringsplattform, LMS Nettsted, blogg/wiki

50 Fordeler ved digitale mapper Lettere å oppdatere Lettere å publisere for en større offentlighet Lettere å inkludere ulike skrivesjangre Lettere å bidra med multimedialt materiale Lettere å utvikle kollektive mappetekster Fleksibel oppbevaring, flytte, utvide, finne igjen (fra Wikibøker )

51 Ulik grad av åpenhet i digitale mapper Lukkede Åpne Kun eleven selv, samt lærer har innsyn Elevene har innsyn i hverandres mapper i visse tilfeller Alle elevene har innsyn i hverandres mapper. Mappene ligger åpent på nettet, mens noen dokumenter er passordbelagt Alt mappeinnhold er åpent for alle på nettet Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo (Etter Hildegunn Otnes i (Dysthe 2003))

52 LMS -muligheter og begrensninger Fleksibel passordbelagt nettbasert tilgang Struktur Lærerstyrt Alle arbeider, tilbakemeldinger og refleksjoner på ett sted Verktøy til støtte for grupper og samarbeid Tilgangshåndtering Mulighet til å lagre ulike sjangre og medieformer Hemmende i forhold til varierte og kreative vurderingsformer Vanskelig å flytte??

53 Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo

54 Samlemappe INDIVIDUELLLE OG FELLES PRESENTASJONS-MAPPER ELEVMAPPE: Utvalgte arbeider, både individuelle og gruppearbeider Utvalgskriterier

55 Erfaringer fra en barneskole Pilotprosjekt med noen lærere Erfaringer Strukturdiskusjon Bedre oversikt Fleksibilitet og tilgjengelighet Individuell tilpasning Utviklet IKT-kompetanse

56

57 Eksempler på arbeider norsk vgs Mappearbeid Til vurdering Presentasjon av eleven Intervju av medelev Personkarakteristikk Novelle Novelleanalyse Leserbrev Intervju Bokanmeldelse Teateranmeldelse Artikkel Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo Tre tekster, en skal være på sidemål To tekster skal være lange (ca. 4 sider) En av tekstene skal være knyttet til arbeidet med noveller En av tekstene skal være en sakprosatekst

58 Elevenes egenvurdering Hvilke tekster skal inngå i vurderingen? Hvorfor har du valgt akkurat disse tekstene? Hvilken tekst er du mest fornøyd med og hvorfor? Hvilken tekst er du minst fornøyd med og hvorfor? Hvordan har du jobbet med mappen? Har du hatt utbytte av responsen? Er det noe du ville gjort annerledes?

59 Noen egne erfaringer Gir kontinuerlig studentinnsats Krevende oppfølging underveis Uklar summativ vurdering Vurderer det samme arbeidet flere ganger Rollekonflikt i vurderingsarbeidet Vektlegging ved summativ vurdering mappearbeider/refleksjonsnotatet

60 Noen utfordringer Nødvendig digital kompetanse Erfaringer med digitale mapper Vurderings- og responskompetanse Bredde eller enhetlig tilnærming? Grad av åpenhet Digitale mapper administrasjons- eller læringsverktøy? Fare for overproduksjon

61 Et eksempel fra USA Prøver nesten hver dag Karakter på alle oppgaver Mappelevering av alle ukeoppgaver hver fredag Mappekarakter hver mandag Karakterbok hver 6. uke

62 Målsetting og refleksjon Egenvurdering og klare vurderingskriterier Kontinuerlig vurdering

63 Til ettertanke Hva skal elevenes arbeidsmappe innholde? Hvilke arbeidsformer skal benyttes i arbeidet? Hvordan skal arbeidet med kriterieutvikling foregå? Hvilke kriterier skal gjelde for utvalg til vurderingsmappa? Krav til refleksjon over utvalget? Hvordan skal vurderingsmappa presenteres? Skal det være medelev-vurdering? Lærervurdering? Sensorvurdering (eksamen)? Skal det legges opp til refleksjon som ender opp i nye læringsmål eleven skal jobbe videre med? Seksjon for digital kompetanse, Avd. for LUI, Høgskolen i Oslo

64 Noen nettressurser Uninetts temahefte om digital mappevurdering: Skolenettet om mappevurdering: age=no 10 steg til digital mappevurdering: Wikibøker er et bibliotek med gratis lærebøker og annet læremateriale.

65 Oppsummering Offentlige dokumenter Planer og føringer for bruk av digitale verktøy i skolen TPCK kompetanse for den profesjonelle lærer Digitale verktøy i klasserommet Muligheter og utfordringer Digital mappevurdering

66 Takk for i dag!