Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 93/17 PS 94/17 Innhold Søknad om boligtomt i Hammarsvevegen, Spillum Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv PS 95/17 Prioritering av spillemidler idrett- og turanlegg 2018 PS 96/17 Opprettelse av stilling for samhandlingskoordinator Helse i KS Nord Trøndelag PS 97/17 Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2018 PS 98/17 Overføring av budsjettrammer fra 2017 til 2018 i investeringsregnskapet - Revidering av budsjett 2017 Orienteringer: Boligpolitisk handlingsplan status og resultat av kartleggingsfasen v/kjellrun Gjeset Moan, seniorrådgiver økonomi Orienteringer fra ordfører og rådmann Namsos, Arnhild Holstad/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 93/17 PS 94/17 Innhold Søknad om boligtomt i Hammarsvevegen, Spillum Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv PS 95/17 Prioritering av spillemidler idrett- og turanlegg 2018 PS 96/17 Opprettelse av stilling for samhandlingskoordinator Helse i KS Nord Trøndelag PS 97/17 Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2018 PS 98/17 Overføring av budsjettrammer fra 2017 til 2018 i investeringsregnskapet - Revidering av budsjett 2017

3 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: May-Britt Løkkemo Saksframlegg Søknad om boligtomt i Hammarsvevegen, Spillum Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 93/ Rådmannens innstilling Rådmannen gis fullmakt til å inngå opsjonsavtale om kjøp av ca m² av kommunens gnr. 20, bnr. 153, beliggende i Hammarsvevegen, Spillum, fram til 10.januar Dette på bl.a. følgende vilkår: - Vilkår for opsjon og betingelser for kjøp må aksepteres skriftlig inne tre uker fra mottatt utsendelse. - Det tilbys å kjøpe tomten for kr. 161,- pr m². - Oppstart av planlegging må dokumenteres innen 3 måneder. - Det må foreligge søknad om byggetillatelse eller rammesøknad for nybygg innen opsjonstiden Salg gjennomføres når det foreligger byggetillatelse og plan for bygging på tomten. Ved gjennomføring av salg avsettes beløpet budsjettkto; og kapitalfondkto; Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X /13 Erklæring om opsjon May-Britt Smevik på kjøp av tilleggsareal fra Brauten X Reguleringsplan - utsnitt May-Britt Smevik X Forslag til tomtedeling fra 2008 May-Britt Smevik X Situasjonskart m/reguleringsplan S Søknad om boligtomt i Hammarsvevegen, Spillum X Tomteinndeling med reguleringsplan May-Britt Smevik X Situasjonskart tomteinndeling May-Britt Smevik Vedlegg: 1 Situasjonskart m/reguleringsplan 2 Forslag til tomtedeling fra Reguleringsplan - utsnitt /13 Erklæring om opsjon på kjøp av tilleggsareal fra Brauten 5 Situasjonskart tomteinndeling 6 Tomteinndeling m/reguleringskart Saksopplysninger Namsos kommune v/kommunalteknikk er blitt kontaktet vedr ønske om erverv av areal til boligtomt i Hammarsvevegen, Spillum. Arealet som ønskes ervervet ligger på kommunens gnr. 20, bnr. 153 og ønskes benyttet til boligtomt. Arealet er i reguleringsplan Rv 769, Spillum Namdalsvegen ( ) regulert til boliger m/tilhørende anlegg. Søker har informert om at det er en familie som ikke bor i Namsos pr i dag som ønsker å bygge bolig på tomten. I 2011 ble det foretatt et makeskifte mellom eiere av gnr. 20, bnr. 320 og Namsos kommunes gnr. 20, bnr Dette for å bedre arronderingen av tomtene både på 20/320 og 20/153. Namsos kommune har en pumpestasjon nord for 20/320, men denne vil ikke komme i konflikt med det forespurte arealet. I 2007 ble det betalt kr. 130,- pr m² for nabotomten. Om vi indeksregulerer denne prisen blir det kr. 161,- pr m² i nåverdi. Dette synes å være en fornuftig pris i henholdt til beliggenhet og utnyttelsesgrad. Ut fra arronderingen er det mulig å opprette to boligtomter på det regulerte arealet (regulert til boligformål). Det er den ene av dem søker ønsker å erverve, ca m². Den andre tomten er det p.t ingen søkere på. I og med at det er en privat grunneier som eier arealet i front av de to tomtene, har man forsøkt å få til en opsjon om kjøp av ca 300 m², som er nødvendig for å få til tomter som er hensiktsmessige. Man har ikke lyktes å få til en slik opsjon, men søker har sikret seg en kontrakt med grunneier som sier at de er villige til å selge arealet til søker i forbindelse med opprettelse av en boligtomt. Man forutsetter at dette også vil gjelde for tomt nr 2, da grunneier ikke vil ha noe behov for arealet.

5 Pr i dag går det en liten veg opp til pumpehuset over begge de planlagte tomtene. Denne vil man flytte slik at den går langs med tomten til gnr. 20, bnr. 320, slik som planlagt da makebyttet ble gjennomført. Vurdering Når det gjelder prisen for tomten, har man kommet frem til at søker tilbys å kjøpe tomten for kr. 161,- pr m². Dette tilbudet blir først realisert når det foreligger en godkjent byggetillatelse og plan for bygging. I mellomtiden tilbys en opsjon på kjøp av tomt med ett års varighet. I tillegg dekker søker kostnadene ved fradeling-/oppmåling-/tinglysing osv. Kjøper besørger fremføring av vann-/avløp til tomten, samt opparbeidelse av adkomstveg og parkering. Miljømessig vurdering Kun positive miljømessige konsekvenser. Ingen konsekvenser for nye Namsos.

6 Situasjonskart Flyfoto Målestokk 1:500 Namsos kommune

7

8

9

10

11

12

13

14 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Ove Sæternes Saksframlegg Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 94/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 62/ Namsos formannskap 94/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas videreført. Kapitel 10 i planen vedtas som følger: 10.0 Anleggsplan for Namsos kommune Det skal foretas en årlig rullering av planen. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, at andre anlegg i planen rykker fram i køen samt nye tas inn. Rekkefølgen fra tidligere år kan også forandres Ordinære anlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Større bygg som haller o.l. bør imidlertid godkjennes av Departementet. Anlegg som står med tall i 2018 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2019 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2020 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2021 og 2022 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke levert nødvendig dokumentasjon. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent.

15 Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Kunstgressbane 7 er, Spillum idrettspark Snøproduksjon, Spillum skisenter Snøproduksjon, Bråten skisenter Bangsund turkart Rehabilitering av 100m-bane, Klinga skytebaneanlegg Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna Namsos kommune O-kart Bymarka Sør. Namsos O-klubb Anleggsstart, finansiering (i kr) Namsos skisenter, lager og garasje Namsos kommune Rehab. gamle Namsoshall. Namsos kommune Lager og garasje, Bangsund IL, Bangsund IL Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter Turkart Otterøya, Otterøy IL Klubbhus Klinga JJF Klubbhus Bråten, Namsos kommune Kunstgressbane Bangsund stadion, Bangsund Rehab. Skitrekk, Bråten Innendørs løpestripe, Namsoshallen Barneheis Namsos skisenter, Namsos komm Rehab. K25 inkl. porselenspor. Namsos k Rehab. K45 inkl. porselenspor. Namsos k Rehab. K65 inkl. porselenspor. Namsos k Ordinære anlegg, uprioritert gruppe for planperioden Turnhall, Namsos turnforening Løpende elgbane, Klinga skytebaneanlegg Rehab. Lysløype Bangsund IL skigruppa Oppgradering av ridebaner, Namsos ridesenter. Namsos ridesenter Utvidet snøproduksjon, Namsos skisenter, Namsos kommune Rulleskiløype Namsos skisenter, Namsos kommune Oppgradering av skog/kultursti på Bangsund Bangsund IL Kleppen Idrettspark, Hovedbanen lagerbygg/servicebygg m/sanitæranlegg Namsos kommune

16 10.2 Nærmiljøanlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Anlegg som står med tall i 2018 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2019 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2020 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2021 og 2022 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke levert nødvendig dokumentasjon. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent. Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Lek- og akt.område NUS, Namsos komm Ballbinge NUS, Namsos kommune Ballbinge 2 NUS, Namsos kommune Basketbane inkl. lysanlegg NUS, Namsos k Akt.område Husvika, Husvika&omegn vel Tursti Granheim-skisentret, Namsos komm Tursti ridesentret-skisentret, Namsos komm Tursti 5km skisentret inkl. rehab. av lysstolper, Namsos kommune Nærmiljøanlegg, uprioriterte gruppe for planperioden Kart: Kalvøya. Nærmiljøanlegg. Namsos O-klubb Kart: Bangsund skole/bangsund. Rehabilitering. Namsos O-klubb Aktivitetsanlegg, Kammen. Kammen velforening BMX-bane Tiendeholmen velforening/namsos kommune Oppgradering av Brurunden, Namsos kommune Vanningsanlegg for skøyteis, Kleppen. Namsos kommune Anleggsstart, finansiering (i kr) Friluftsanlegg Friluftsanlegg vil i noen tilfelle komme inn under ordningen for spillemidler, mens andre prosjekter kan søke tilskudd gjennom friluftsmidler som fordeles av fylket. For Namsos kommune er administrasjon av disse midler lagt inn under MNS. Det er pr. okt ikke kommet inn noen søknader. Prioritert gruppe perioden Anleggsprosjekt Total kostnad Anleggsstart, finansiering (i kr) Uprioritert gruppe for planperioden : ingen

17 10.4 Kulturbygg Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller regioner. Har senere søknadsfrist enn ovenstående søknader, vanligvis midten i januar hvert år. Fylket har fått lite midler til fordeling de siste årene og midlene har gått til store prosjekt til kommunale kulturhus som f.eks. Kimen i Stjørdal. Spillum forsamlingshus går nå inn i sitt 6. år som søker, men har enda ikke fått. Prioritert gruppe Anleggsprosjekt Total kostnad Spillum Forsamlingshus Anleggsstart, finansiering (i kr) Uprioritert gruppe for planperioden : ingen Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Plan, byggesak og teknisk drift som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas videreført. Kapitel 10 i planen vedtas som følger: 10.0 Anleggsplan for Namsos kommune Det skal foretas en årlig rullering av planen. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, at andre anlegg i planen rykker fram i køen samt nye tas inn. Rekkefølgen fra tidligere år kan også forandres Ordinære anlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Større bygg som haller o.l. bør imidlertid godkjennes av Departementet. Anlegg som står med tall i 2018 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2019 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2020 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2021 og 2022 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke levert nødvendig dokumentasjon. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent. Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Anleggsstart, finansiering (i kr)

18 Kunstgressbane 7 er, Spillum idrettspark Snøproduksjon, Spillum skisenter Snøproduksjon, Bråten skisenter Bangsund turkart Rehabilitering av 100m-bane, Klinga skytebaneanlegg Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna Namsos kommune O-kart Bymarka Sør. Namsos O-klubb Namsos skisenter, lager og garasje Namsos kommune Rehab. gamle Namsoshall. Namsos kommune Lager og garasje, Bangsund IL, Bangsund IL Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter Turkart Otterøya, Otterøy IL Klubbhus Klinga JJF Klubbhus Bråten, Namsos kommune Kunstgressbane Bangsund stadion, Bangsund Rehab. Skitrekk, Bråten Innendørs løpestripe, Namsoshallen Barneheis Namsos skisenter, Namsos komm Rehab. K25 inkl. porselenspor. Namsos k Rehab. K45 inkl. porselenspor. Namsos k Rehab. K65 inkl. porselenspor. Namsos k Ordinære anlegg, uprioritert gruppe for planperioden Turnhall, Namsos turnforening Løpende elgbane, Klinga skytebaneanlegg Rehab. Lysløype Bangsund IL skigruppa Oppgradering av ridebaner, Namsos ridesenter. Namsos ridesenter Utvidet snøproduksjon, Namsos skisenter, Namsos kommune Rulleskiløype Namsos skisenter, Namsos kommune Oppgradering av skog/kultursti på Bangsund Bangsund IL Kleppen Idrettspark, Hovedbanen lagerbygg/servicebygg m/sanitæranlegg Namsos kommune 10.2 Nærmiljøanlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Anlegg som står med tall i 2018 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2019 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2020 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2021 og 2022 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke levert nødvendig dokumentasjon. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent.

19 Prioritert gruppe perioden Anlegg Total kostnad Lek- og akt.område NUS, Namsos komm Ballbinge NUS, Namsos kommune Ballbinge 2 NUS, Namsos kommune Basketbane inkl. lysanlegg NUS, Namsos k Akt.område Husvika, Husvika&omegn vel Tursti Granheim-skisentret, Namsos komm Tursti ridesentret-skisentret, Namsos komm Tursti 5km skisentret inkl. rehab. av lysstolper, Namsos kommune Nærmiljøanlegg, uprioriterte gruppe for planperioden Kart: Kalvøya. Nærmiljøanlegg. Namsos O-klubb Kart: Bangsund skole/bangsund. Rehabilitering. Namsos O-klubb Aktivitetsanlegg, Kammen. Kammen velforening BMX-bane Tiendeholmen velforening/namsos kommune Oppgradering av Brurunden, Namsos kommune Vanningsanlegg for skøyteis, Kleppen. Namsos kommune Anleggsstart, finansiering (i kr) Friluftsanlegg Friluftsanlegg vil i noen tilfelle komme inn under ordningen for spillemidler, mens andre prosjekter kan søke tilskudd gjennom friluftsmidler som fordeles av fylket. For Namsos kommune er administrasjon av disse midler lagt inn under MNS. Det er pr. okt ikke kommet inn noen søknader. Prioritert gruppe perioden Anleggsprosjekt Total kostnad Anleggsstart, finansiering (i kr) Uprioritert gruppe for planperioden : ingen 10.4 Kulturbygg Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller regioner. Har senere søknadsfrist enn ovenstående søknader, vanligvis midten i januar hvert år. Fylket har fått lite midler til fordeling de siste årene og midlene har gått til store prosjekt til kommunale kulturhus som f.eks. Kimen i Stjørdal. Spillum forsamlingshus går nå inn i sitt 6. år som søker, men har enda ikke fått. Prioritert gruppe

20 Anleggsprosjekt Total kostnad Spillum Forsamlingshus Anleggsstart, finansiering (i kr) Uprioritert gruppe for planperioden : ingen Hjemmel for vedtaket er:

21 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rullering av kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Vedlegg: 1 Referat møte i Spillemiddelutvalget Fremlagt Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Saksopplysninger Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet, både egenorganisert aktivitet, og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anlegg i lokal/nærmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Kommunal Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt av Namsos kommunestyre Planen er således retningsgivende for kommunens arbeid innenfor området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv når det gjelder inneværende års søknader. Det er ellers en forutsetning fra Kultur- og kirkedepartementet at anlegg som det skal søkes spillemidler til, står oppført i den vedtatte kommunale planen. Planen skal revideres på samme måte som en vanlig kommuneplan, i hver valgperiode (hvert 4. år). Det skal i tillegg foretas en årlig rullering av planen. På grunn av usikkerhet med tanke på Nye Namsos er plan for ikke klar pr nov Det er i planperioden også kommet andre planer som berører temaet helse og fysisk aktivitet slik at man heller vurderer en temaplan for spillemidler. Denne saken er å betrakte som årlig rullering, og har følgelig fokus på registrering og prioritering av spillemiddelprosjekter. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, og at prioritering av andre anlegg i planen justeres. Det foreslås for 2018 bare endringer i planens kapittel 10: Anleggsplan

22 Rekkefølgen av anlegg som har søkt om spillemidler inneværende år er nødvendigvis ikke oppført i en prioritert rekkefølge. Dette behandles i egen sak av kommunestyret. Det anbefales å følge fylkeskommunen og departementets retningslinjer for prioritering. Det presiseres at årstallet som er ført på de enkelte år i anleggsplanen er anslag for når spillemidler kan tildeles, og det er ikke nødvendigvis det samme som utbyggingsår. Anlegg kan bygges før de får tilført spillemidler, og det vil da være nødvendig med mellomfinansiering noe som for idrettslag og foreninger kan være en utfordring. For oversiktens del kan det tas med planlagte anlegg som ikke er berettiget/godkjent for spillemidler også. Grunnen kan være manglende dokumentasjon av finansiering, leieavtaler, reguleringsplaner osv. Vurdering Kommunen har mange anlegg som trenger rehabilitering fremover, og vi er nå i en periode der anlegg som er år gamle kan søke om spillemidler til rehabilitering. Samtidig er det behov for nye anlegg som gjør at det totale tilskuddsbehovet er stort. Utfordringen er at en del søkere må forvente å stå i kø i flere år før det gis tilskudd, noen opptil 5-7 år. Kommunen har i år en rekordstor søknadsmasse. Namsos kommune er den organisasjonen som har flest søknader (19 av 29 søknader). Mange søknader gir i utgangspunktet også mer midler til kommunen samt fylket, men det betyr også at ventetiden for å få midler kan bli lang. For å unngå at idrettslag og lignende må vente lengst bør Namsos kommunes anlegg som har politisk vedtak på finansiering prioriteres etter disse kommunale anleggene. Ved rullering og prioritering av spillemidler bør man derfor vurdere dette. Det er også en utfordring med søknadsordningen for Kulturbygg at departementet har avsatt for lite midler til denne ordningen. Store kommunale- og fylkeskommunale kulturbygg blir prioritert. Dette betyr lang ventetid for ikke-kommunale søkere. Miljømessig vurdering Ingen negative konsekvenser. Konsekvenser for Nye Namsos I og med at kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i 2018 og gjelde i 4 nye år, må man ta høyde for en revidering som omfatter Nye Namsos. En rullering må derfor sees på i den sammenhengen, men det er i denne saken valgt å følge samme saksbehandling for rullering som tidligere.

23 Møte i Spillemiddelutvalget 14. nov Sted: CG7 5.etg. Tid: Tilstede: Lars Ø.Moen (idrettsrådet) og Ove Sæternes (Spillemiddelkonsulent) og Kåre Kvaale (utvalg PBT). Trine Fagerhaug (utvalg OOK) meldte forfall. Spillemiddelutvalget består av leder i utvalg Plan byggesak og teknisk drift, leder i utvalg Oppvekst, omsorg og kultur, samt representant fra Namsos Idrettsråd. Utvalget ble opprettet for å styrke den politiske medvirkning i fordeling av spillemidler. Utvalget tar en gjennomgang av søknadene før de sendes til Idrettsrådet og deretter kommer til politiske utvalg. Disse skal foreta en uttalelse / prioritering som legges ved saken når den fremmes til politisk behandling i Formannskapet og Kommunestyret. Anlegg det søkes tilskudd til må være med på kommunens handlingsplan som finnes i Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal revideres i hver valgperiode og rulleres hvert år. Rullering innebærer en oppdatering av handlingsplanen. Anlegg som har fått spillemidler tas ut, de som ikke har fått blir fortsatt med og nye anlegg blir også tatt med. Spillemiddelkonsulenten hadde på forhånd satt opp en prioritert rekkefølge ut i fra Fylkets retningslinjer og en del momenter som er viktig for den enkelte søker. Namsos kommune har i de siste årene fått tildelt spillemidler for 3-5 anlegg i både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Det er derfor spesielt viktig å prioritere de 5 øverste plassene i disse to kategoriene. Møtet ble innledet med en kort informasjon om spillemiddelordningen og saksgangen. Det ble orientert om at Nord Trøndelag har fortsatt stort etterslep på spillemidler i hele landet og enkelte søkere kan derfor måtte vente i 5-6 år før man kan få tildelt midler. Diskusjonstema: Ved å forholde seg til Departementets og Fylkeskommunens retningslinjer for prioritering unngår man samtidig unødige diskusjoner og det blir samtidig en mer forutsigbarhet for søkere. Det ble også poengtert at jo flere søknader med stort kostnadsoverslag Namsos har, jo større sum vil kommunen få i spillemidler. Det vil således være taktisk å ha de dyreste kommunale anleggene med så lenge som mulig. Eksempel er rehabilitering av Namsoshallen. Det må uansett lages en prioritert rekkefølge blant de søknader som kommer innenfor Departementets og Fylkeskommunes prioriteringsliste, men samtidig kan det også være et år at det ikke er noen søknader som kommer innenfor denne listen, og da kan spillemiddelutvalget foreta prioritering der de antatt beste søknadene som gir mest aktivitet for barn og ungdom, prioriteres. Med grunnlag av dette så ble spillemiddelutvalgets forslag til prioritering for spillemidler 2018 følgende:

24 ORDINÆRE ANLEGG Søker År Søknadssum Kostnad Ref. 1. Kunstgressbane, Spillum Spillum IL 7 år KD1 2. Snøproduksjonsutstyr, Spillum skistadion 3. Snøproduksjonsanlegg, Bråten skisenter Spillum IL Langrenn 4 år NT2 NT6 Namsos kommune 4 år NT6 4. Bangsund turkart Namsos O-Klubb 4 år Rehabilitering av 100mskytebane, Klinga 6. Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna Klinga Skytterlag 3 år Namsos kommune 3 år Bymarka Sør Namsos O-Klubb 3 år Namsos skisenter, lager og garasje 9. Rehabilitering av gamle Namsoshall Namsos kommune 3 år Namsos kommune 3 år Lager/garasje, Bangsund IL Bangsund IL 2 år Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter Namsos kommune 2 år Turkart Otterøya Otterøy IL 2 år Klubbhus, Klinga JFF Klinga JFF Ny Klubbhus, Bråten Namsos komm. Ny Kunstgressbane, Bangsund stadion Bangsund IL Ny Rehab. skitrekk, Bråten Namsos kommune (2 år) Innendørs løpestripe, Namsoshallen Namsos kommune (2 år) Barneheis, Namsos skisent. Namsos komm. Ny Rehab. K25 inkl. porselenspor Namsos kommune Ny Rehab. K45 inkl. porselenspor Namsos kommune Ny Rehab. K65 inkl. porselenspor Namsos kommune Ny NÆRMILJØANLEGG Søker År Søknadssum Kostnad 1. Leke- og akt.område, NUS Namsos komm. Ny NT4 2. Ballbinge 1, NUS Namsos komm. Ny NT4 3. Ballbinge 2, NUS Namsos komm. Ny NT4 Ref. 4. Basketballbane inkl. lysanlegg uteområde, NUS Namsos komm. Ny NT4

25 5. Aktivitetsområde, Husvika og omegn Husvika og omegn velforenin. Ny Tursti Granheim til skisentret. Namsos komm. Ny NT3 7. Tursti ridesentret til skisentret. 8. Tursti 5km skisentret inkl. rehab. av lys og lysstolper Namsos komm. Ny NT3 Namsos komm. Ny NT3 KD 1-6 = Refereres til punkt i Departementets retningslinjer for prioritering *. NT 1-6 = Refereres til punkt i NT Fylkeskommunes retningslinjer for prioritering **. Kultur- og kirkedepartementet har gitt følgende bestemmelser for fordelingen. Rammebeløpene skal generelt benyttes slik: 1. Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gjentatte søknader). 2. Det resterende beløp nyttes til andre godkjente søknader. 3. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. 4. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (eks særlige tilskuddssatser og Nord- Norgestillegg) skal ikke deles. 5. Anlegg som får tildeling større enn normalsatsen, kan få tilskuddet fordelt over 2 år med en halvdel hvert år. 6. Anlegg med tilskuddsbeløp over kr kan få tilskuddet fordelt over 3 år med en tredjedel hvert år. I tillegg til departementets retningslinjer, har N-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet egne retningslinjer for prioritering av spillemiddelsøknadene. 1. Tiltak knyttet til universell utforming 2. Tiltak knyttet til energisparing 3. Tiltak knyttet til turstier/turløyper 4. Spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg (flerbruksanlegg) i tilknytting til skoler skal prioriteres før andre nærmiljøanleggsøknader. 5. Støtte aktører som arbeider for å få flere store arrangement/mesterskap til Nord-Trøndelag. 6. For å unngå at enkelte søkere blir skjøvet uforholdsmessig langt ut i tid med hensyn til tilskudd så bør det innføres en sikringsregel som tilsier at søknader som har vært i formell orden i 5 år eller mer og hvor anlegget er ferdig, bør tilgodeses med tilskudd selv om kommunal prioritering ikke tilsier dette. Hensikten med dette er å sikre at enkelte søkere/anlegg blir uforholdsmessig skjøvet ut i tid med hensyn til tildeling av spillemidler.

26 NAMSOS KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 1

27 0.0 Forord Namsos kommunestyre vedtok i møte 7.februar 2002 å sette i gang arbeidet med en kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser for Kommunen må til en hver tid ha en slik plan som forutsettes rullert hvert år og som skal revideres i hver kommunevalgperiode. På grunn av omorganisering i kommunen inneværende kommunevalgperiode har man ikke fått revidert planen for Denne planen har dermed vært gjeldene for perioden også. Arbeidet med revisjon av den nye planen startet med annonsering i lokale media Samtidig ble det sendt invitasjon pr mail til lag og foreninger, skoler samt ulike etater i kommunen. Foreliggende plan for perioden betraktes som en videreføring av plan for med endringer og justeringer som erfaringer og økonomiske muligheter tilsier. Avdeling Park, Idrett og Friluftsliv har hatt sekretærfunksjonen og hovedansvaret for revideringa. Leder for Idrettsrådet samt Folkehelsekoordinator for MNS (Midtre Namdal samkommune) har blitt brukt som rådgivere og bidratt med råd og innspill. Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal initieres, og vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas et samarbeid mellom kommunen som forvalter og vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Kommunen bør gjøre et godt planarbeid på området, slik at anlegg og tiltak for idrett og fysisk aktivitet blir innarbeidet i kommunenes planarbeid. Ytterligere kvalitetsheving av planarbeidet kan oppnås blant annet ved å vektlegge følgende forhold: Realistiske planer med hensyn til økonomi. Behov må vurderes i forhold til aktivitetsutvikling og etterspørsel i kommunen. Omfattende medvirkningsprosess, som f.eks. lag og foreninger, Idrettsråd og Folkehelsekoordinator. Samordning i form av tverrsektorielt planarbeid. Fokus på fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Frivillige organisasjoner (idrettslag og foreninger). For Nord-Trøndelag fylkeskommune er planen viktig som informasjonsgrunnlag i arbeidet med handlingsplan for tildeling av spillemidler, særlig innenfor kategorien større anlegg som for eksempel idrettshaller. Det er lagt vekt på å få til en mest mulig oversiktlig framstilling som samtidig inneholder de elementer som kreves for at planen kan bli et godt arbeidsdokument og oppfylle formelle krav til planarbeidet. En del lov formularer og annen informasjon som viser hvilke krav kommunen har innenfor folkehelsearbeid, idrett og anlegg er derfor utdypet nærmere for å gi et helhetlig bilde av planen. Namsos kommune retter en takk til lag og enkeltpersoner som har bidratt både muntlig og skriftlig til å gi planen et godt innhold. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 2

28 INNHOLD 0.0 Forord 1.0 Sammendrag 2.0 Innleding og bakgrunn for planen 2.1 Formål og bakgrunn for planen 2.2 Plangrunnlag 2.3 Statlige føringer og idrettspolitikk Statlig friluftspolitikk Statlig folkehelsepolitikk Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Universell utforming 2.4 Fylkeskommunens folkehelsepolitikk 2.5 Kommunal folkehelsepolitikk 2.6 Estetikk og miljøhensyn 2.7 Tilskudds muligheter Spillemidler Orientering om endringer Hvem kan søke spillemidler? Forhåndsgodkjenning Idrettsanlegg Kostnadskrevende anlegg Interkommunale anlegg Retningslinjer for prioritering, Namsos kommune Regionalt Utviklingsprogram Lokale aktivitetsmidler Spillemidler til utstyr Momskompensasjon Kommunale kulturmidler Miljøtiltak i landbruket Midler til friluftsliv Andre midler 2.8 Definisjoner Rullering Revisjon Fysisk aktivitet Friluftsliv Friluftsområder Friområder Statlig sikrede friluftsområder 3.0 Utviklingstrekk i kommunen 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet. 3.2 Befolkningsutvikling 3.3 Helsesituasjonen i Namsos kommune 3.4 Forebygging 3.5 Samhandlingsreformen 3.6 Dugnad/frivillighet 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitikk 4.1 Visjon 4.2 Hovedmål 4.3 Målsettinger og tiltak 5.0 Evaluering av forrige plan 6.0 Forholdet til andre kommunale planer. 6.1 Kommuneplanen 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg. 6.3 Forholdet til økonomiplan 6.4 Plan for kommunal frivillighetspolitikk 6.5 Plan for folkehelsearbeidet 7.0 Planprosessen 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen 8.1 Idrettsaktivitet og utvikling i Namsos kommune. 8.2 Bedriftsidrett 8.3 Egenorganisert fysisk aktivitet. 8.4 Drift og vedlikehold av anlegg. 8.5 Oversikt over anlegg i Namsos kommune. 9.0 Økonomi 10.0 Anleggsplan Ordinære anlegg 10.2 Nærmiljøanlegg 10.3 Friluftsanlegg 10.4 Kulturbygg 11.0 Avslutning/konklusjon 12.0 Kilder/referanser. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 3

29 1.0 Sammendrag Alle i Namsoskommuneskalgis anledningtil å drive fysisk aktivitet, friluftsliv, mosjonog lek pådet nivå somdettil enhvertid er interesseog behovfor, og somdetligger naturligtil rettefor i kommunen. Namsoskommuneønskerat fysisk aktivitet skalværeennaturligdel av hverdagenog prioriteressom enviktig fritids-, trivsels- og helsefremmendeaktivitet, uavhengigav alder,helseog bosted. For Namsoskommune betyr dette bl.a. at: barnog ungdomskalstimulerestil å drive fysisk aktivitet. detskalutvikleset positivt og selvstendigforhold til fysisk aktivitet og naturopplevelserhos barnehagebarnsamtskoleelever. detskaltilstrebesat arenaerfor fysisk aktivitet skalværeuniverseltutformetslik at alle kandelta. detskalgjennomføresenoffensivog framtidsrettetpolitikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser. sålangtdeter mulig å følgeoppgodeinitiativ somkommerfra befolkningen. det skalværetilgjengeliginformasjonom aktiviteter,anleggog områderinnenforfysisk aktivitet og naturopplevelser. detleggestil rettefor at lag og foreningerkansøkespillemidlerfor å kunnebyggeeller rehabiliterenærmiljø- og friluftsanlegg. En realisering av dissedelmålenefremmesgjennom: godeoppvekstvilkårfor alle barnog unge. å ivaretadeanleggenevi alleredehar. samarbeidpåtversav fagfelt og sektorgrenser. økt statlig,fylkeskommunalog kommunaløkonomiskstøttetil detlokalefolkehelsearbeidet samt til anleggog drift, alt ettergitte rammevilkårog politiskevedtak. fokuspå å sikrearealertil friluftsliv og idrettsaktivitetergjennomdenløpendearealplanleggingen. utvikling og bruk av formålstjenliginformasjontil frivillige organisasjoner og denøvrigelokalbefolkningen. at folkehelseperspektivet tasinn i regionaleog kommunaleplaner. Brurunden Planfor idrett,fysisk aktivitet og friluftsliv ,Namsoskommune 4

30 2.0 Innledning og bakgrunn for planen Kultur- og kirkedepartementet stiller krav om at det skal utarbeides anleggsplan for idrett og friluftsliv. En slik plan er nemlig et vilkår for å komme i betraktning ved tildeling av spillemidler. Dette er imidlertid ikke bare er en plan for idrettsanlegg, men også for folkehelse og friluftsliv og den har derfor fått tittelen: Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal videre medvirke til en bedre behov styrt planmessig utbygging av områder og anlegg i kommunen. Det er et mål at planen for idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv skal sees i en helhetlig og bred sammenheng hvor anlegg er ett av flere virkemidler. Planen skal ivareta ansvaret for å legge til rette for kommunens innbyggere (Plan- og bygningsloven 11 - Kommuneplan). Planen skal også være en veileder for relevante spørsmål innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Folkehelseloven, gjeldende fra skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen, fylkeskommunen og staten skal sammen sette i verk tiltak og sikre at folkehelsearbeidet er samordnet på en forsvarlig måte. Kommunen er ansvarlig for folkehelsearbeidet og er pålagt å ha oversikt over helsetilstand, både de positive og negative faktorer som virker inn på helsa. Videre skal det i oversikten danne grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi hvor folkehelseutfordringene bør inngå. Kommunen er videre pålagt å iverksette nødvendige tiltak i henhold til utfordringer. 2.1 Formål og intensjoner med planarbeidet Formålet med en revidering av planen er å få en oppdatert plan som legger grunnlaget for en langsiktig politikk som kommunen skal føre innenfor feltet idrett og fysisk aktivitet. Planen skal underbygge de statlige og fylkeskommunale føringer som gis av Kulturdepartementet (politikkutforming på idrettsområdet), Miljøverndepartementet (utforming av statens friluftslivspolitikk) og Sosial og omsorgsdepartementet (samhandlingsreformen). Et annet viktig formål er at en revidert plan skal være et godt styringsverktøy for kommunens planlegging innenfor dette feltet i tida framover. Den skal videre sikre arealer for leik, idrett og friluftsliv, samt samordne behovene for disse er også en viktig del av arbeidet. Planen skal til slutt og ikke minst, også være et verktøy for å skape aktivitet i kommunen, spesielt med tanke på folkehelseperspektivet. Planen skal rulleres hvert år og revideres i hver kommunevalgperiode (hvert 4. år). 2.2 Plangrunnlag Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Kulturdepartementets veiledningshefte Kommunal planlegging for fysisk aktivitet og friluftsliv utgave 2007 (V-0798), og er i samsvar med Plan- og bygningsloven 11 (Kommuneplan som sier at kommunen skal ha en samlet plan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel.). Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. Videre sier loven, at som grunnlag for folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne. Fylkeskommunen har utarbeidet følgende relaterte planer: Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag Strategi for idrett og friluftsliv Statlige føringer og Idrettspolitikk En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger med videre. Denne plan må derfor ses i sammenheng med følgende stortingsmeldinger: Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 5

31 Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd og mestring. Idrett handler også om sosiale fellesskap, om gode oppvekstsvilkår og om god helse. Regjeringen mener det derfor er viktig å få belyst og vurdert hvilke konsekvenser dette bør få for målene, men kanskje i særlig grad virkemiddelbruken, innenfor den statlige idrettspolitikken. På dette grunnlaget fremmer regjeringen en stortingsmelding som vil trekke opp rammene for statlig politikk på idrettsområdet. I hele perioden siden opprettelsen av Norsk Tipping AS har den delen av selskapets overskudd som tilfaller idrettsformål dannet det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken. De økonomiske rammene som staten har hatt til disposisjon fra spillemidlene til idrettsformål de senere årene, har ikke vært tilstrekkelig til å imøtekomme lokale behov, forventninger og investeringsvilje. Dette gjelder særlig i forhold til tilskudd til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. I løpet av det siste tiåret har det oppstått et betydelig etterslep på anleggs siden, spesielt i Nord Trøndelag. Med etterslep menes differansen mellom tilskuddsbehovet i kommunene og tilgjengelige midler på statlig hold, og søkere må derfor påregne seg en ventetid på 4-5 år før de får tildelt midler Statlig friluftspolitikk Miljøverndepartementet har det formelle ansvar for politikkutforming for friluftsliv. Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter (St.meld. 39, Friluftsliv, en veg til høyere livskvalitet ). I St. meld. nr. 26 ( ), gis det en samlet fremstilling av Regjeringens miljøpolitikk, der tiltak for å ivareta og fremme friluftsliv presenteres i helhetlig sammenheng med bl. a. verdiskaping (kapittel 3), utvikling av en bærekraftig areal- og transportpolitikk (kapittel 5) og bevaring av naturens mangfold og friluftsliv (kapittel 6). Miljøpolitikken er viktig for å synliggjøre og styrke forståelsen og betydningen av friluftslivets juridiske grunnlag, herunder hvilken betydning friluftslovens formål må gis for samfunnets utvikling. Friluftsliv og ferdsel i skog, mark og fjell er en utbredt fritidsaktivitet i Norge, og allemannsretten er en viktig forutsetning for friluftslivet. Deltakelsen i friluftsliv har vært relativt stabil i de siste 30 årene, og har økt om lag 5 prosentpoeng blant voksne som deltar. De mest vanlige aktivitetene er fotturer og skiturer i skog og fjell, badeliv og båtliv ved sjøen, sykkelturer, fritidsfiske og bær- og soppturer. Friluftslivet er etter hvert blitt mer mangfoldig, og nye aktiviteter har kommet til. Aktivitetsnivået blant barn er jevnt høyt Statlig folkehelsepolitikk I melding til Stortinget nr. 34 Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar setter regjeringen tre ambisiøse mål: 1. Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder. 2. Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Spesielt tiltak i meldingen: Kampanje om fysisk aktivitet Bare en av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. For å øke kunnskapen om fysisk aktivitet har Helsedirektoratet fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. En første kampanje vil bli gjennomført i Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 6

32 2.3.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) I 1989 ble det gjennomført to viktige reformer for barn og unges interesser i samfunnsplanleggingen. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen ble gitt ved kgl.res. av 1. september En rekke endringer i plan- og bygningsloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli I formålsparagrafen 2 ble det tatt inn at: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår. I sammenheng med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Disse RPR-ene kan i noen tilfeller virke mot hverandre, spesielt i tettbygde strøk med stort press på arealene. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging fører som regel til fortetting, noe som kan gå ut over aktuelle områder for nærmiljøanlegg. Samkjøring av RPR-ene krever derfor spesiell omtanke og tverrsektorielt samarbeid Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes. Universell utforming er definert som: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder også for idretten og søkere av spillemidler, noe som har ført til at alle idrettsanlegg skal være universelt utformet. 2.4 Fylkeskommunens folkehelsepolitikk Som et ledd i fylkeskommunens satsing innenfor folkehelseområdet vedtok fylkestinget den "Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag ". Strategien peker på viktige muligheter og utfordringer samtidig som den viser retning for folkehelsearbeidet i perioden Dokumentet er også grunnlag for fylkeskommunens årlige handlingsplan innen folkehelseområdet. Sammen for god folkehelse! er fylkeskommunens visjon for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2.5 Kommunal Folkehelsepolitikk Kommunene har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet lokalt. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Det er særlig viktig at kommunene har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Kapittel 2. Kommunens ansvar 4 7 viser hva som er kommunens ansvar opp i mot folkehelsearbeid. Kommunen skal bidra til å: fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. utjevne sosiale helseforskjeller. bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 2.6 Estetikk og miljøhensyn Idretts- og friluftsanlegg har ofte en framtredende rolle og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Ved forhåndsgodkjenning av planer for anlegg som bygges med offentlig støtte, skal de estetiske kvalitetene tillegges vekt. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 7

33 2.7 Tilskuddsmuligheter Spillemidler Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill m.v. og overskuddet fordeles prosentvis til idrettsformål, kulturformål og humanitære formål. Det kan søkes om spillemidler til: Bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Der ikke annet er bestemt, kan det søkes om tilskudd, inkludert rehabilitering, på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp er kr , men for spesielle anlegg (f.eks. haller) er beløpet høyere. Nærmiljøanlegg dvs. anlegg eller område som er lagt til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og gjerne i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Det kan søkes om tilskudd på 50 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd per anleggsenhet er kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Lokale kulturbygg, dvs. bygg som samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Spillemidler til lokale kulturbygg er en egen bevilgning fra staten til fylkeskommunen. Retningslinjer for bruk av disse midlene blir utarbeidet av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Tilskudd til lokale kulturbygg tildeles tilskudd med 1/3 av prosjektkostnadene med maksimalt tilskudd på kr ,- Det bevilges også en egen andel av spillemidlene til byggetiltak og løypetiltak i fjellet. Disse midlene fordeles av Den Norske Turistforening og ikke kommunen etter søknad, men det er ellers samme fremgangsmåte og retningslinjer som øvrige spillemiddelsøknader Orientering om endringer varslet i Meld. St. 26 ( ) Fra og med 2014 vil tilskuddsordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg bortfalle. Samtidig reduserer departementet kravet til minstekostnad for nærmiljøanlegg til kr , Hvem kan søke spillemidler? Søkere på spillemidler kan være kommuner / fylkeskommuner, idrettslag / organisasjonsledd i Norges idrettsforbund (NIF), sammenslutninger organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Norges Bilsportforbund eller Det Frivillige Skyttervesen, aksjeselskaper / allmennaksjeselskaper, stiftelser eller andre sammenslutninger. For nærmiljøanlegg kan også velforeninger og borettslag være søkere. Frist for innsending av søknader er i Namsos kommune er 15.oktober hvert år, men har også vært 1.oktober. For Kulturbygg er fristen vanligvis 1.februar Forhåndsgodkjenning Planene for anlegg det søkes om spillemidler til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av kommunen eller departementet ved større anlegg. Dette gjelder både nybygg, rehabilitering og ombygging. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal gjennomføres for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle løsninger, og for å sikre at de estetiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt før forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholds-områder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idretts-anlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 8

34 Ordinære anlegg De ordinære tilskuddsberettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Regionalanlegg (tidligere kalt Fylkesanlegg) skal fungere i en større sammenheng og må kunne brukes av flere kommuner. Nord Trøndelag er delt inn i 6 regioner. Namsos kommune er sammen med Flatanger, Namdalseid, Overhalla og Fosnes kommune. Namsos skisenter er et regionanlegg. Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen Kostnadskrevende anlegg Fylkeskommune ønsker en jevn spredning av ulike anleggstyper og ser en geografisk skjevfordeling spesielt i bygging av kostnadskrevende anlegg. Fylkeskommune har utarbeidet en enkel analyse på geografisk fordeling av eksisterende kostnadskrevende anlegg i fylket. Denne analysen konsentrerer seg i første omgang om svømmeanlegg, flerbrukshaller og kunstgressbaner. Analysen tar ikke hensyn til geografi, men om antall eksisterende anlegg sammenlignet med befolkningstallet. Fylkeskommunen mener likevel at oversikten gir en god pekepinn på hvilke kommuner som bør stimuleres ekstra for å tilby sine innbyggere et tilbud på linje med øvrige kommuner i Nord-Trøndelag. Hensikten er å bruke analysen til å prioritere spillemiddelsøknader fra de kommunene som skårer lavt i analysen. Fylkeskommunen vil videreutvikle analysen til også å omfatte andre anleggstyper samt nærmiljøanlegg Interkommunale anlegg Økonomien er ofte begrensende faktor i anleggsbyggingen. Det er ikke alltid hensiktsmessig at alle kommuner har store kostnadskrevende anlegg. For å effektivisere fremtidens idrettsanleggsbygging ønsker fylkeskommunen å sette interkommunalt samarbeid på dagsordenen. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 % (vurderes å økes til 30%) av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: Anlegget er et større kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller flerbrukshall. Andre anlegg vurderes særskilt. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Hver deltagende kommune bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad. Kommunenes bidrag må dokumenteres. Det kreves skriftlig driftsavtale på minimum 20 år mellom deltagende kommuner, hvor kommunene forplikter seg til å bidra økonomisk til driften av anlegget. Det er departementet som avgjør om anlegget oppfyller vilkårene ovenfor. Fylkeskommunen vil arbeide aktivt mot ulike kommuner for å få i gang en dialog om interkommunale prosjekter i ulike deler av regionen Retningslinjer for prioritering av søknader, Namsos kommune Søknadene sendes etter at kommunens spillemiddelkonsulent har fått inn søknadene på høring til Spillemiddelutvalget, som består av leder i utvalg Plan byggesak og teknisk drift (PBT), leder i utvalg Oppvekst, omsorg og kultur (OOK), en representant fra Namsos Idrettsråd samt avd. park, idrett og friluft. Deretter går de til Namsos Idrettsråd, så til utvalgene PBT og OOK, før de til slutt ender opp til Formannskapet og Kommunestyret. Etter et politisk vedtak sendes de til Fylkeskommunen innen 15.januar, som ut i fra fylkets tildelte midler foretar en fordeling til alle kommunene i Nord Trøndelag. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 9

35 For å bestemme rekkefølgen på prioritering av søknader henstilles det å bruke Fylkeskommunens prinsipper, men kommunen selv kan velge å bruke egne prinsipper. Fylkeskommunen kan imidlertid forandre på rekkefølgen til kommunen hvis de ser at det er lite av anlegg som er innenfor deres satsningsområde i Fylket. Fylket legger også Departementets retningslinjer til grunn for sine prinsipper som er disse: Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gjentatte søknader). Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (eks særlige tilskuddssatser og Nord- Norgestillegg) skal ikke deles. Anlegg som får tildeling større enn normalsatsen, kan få tilskuddet fordelt over 2 år med en halvdel hvert år. Anlegg med tilskuddsbeløp over kr kan få tilskuddet fordelt over 3 år med en tredjedel hvert år. I tillegg til departementets retningslinjer, har Nord-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet egne retningslinjer som brukes til å prioritere spillemiddelsøknadene. I Nord-Trøndelag er spesielt tre områder prioritert: Tiltak knyttet til universell utforming Tiltak knyttet til energisparing Tiltak knyttet til turstier/turløyper Det er også regionale politiske strategier for Nord-Trøndelag Fylkeskommune i arbeidet med idrettsanlegg, disse er: Spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg (flerbruksanlegg) i tilknytting til skoler skal prioriteres før andre nærmiljøanleggsøknader. Utvikle en felles strategi mellom idretten, kommunene og fylke for bygging av kostnadskrevende anlegg, og gjennom dette stimulere til flere interkommunale anleggsløsninger. I denne sammenheng vil NTFK søke å utjevne regionale forskjeller. Støtte aktører som arbeider for å få flere store arrangement/mesterskap til Nord-Trøndelag. Det vil si de som skal arrangere store mesterskap og som må utbedre anlegget til dette, blir normalt prioritert. For å unngå at enkelte søkere blir skjøvet uforholdsmessig langt ut i tid med hensyn til tilskudd brukes en sikringsregel som tilsier at søknader som har vært i formell orden i 5 år eller mer og hvor anlegget er ferdig, bør tilgodeses med tilskudd selv om kommunal prioritering ikke tilsier dette. Hensikten med dette er å sikre at enkelte søkere/anlegg blir uforholdsmessig skjøvet ut i tid med hensyn til tildeling av spillemidler Regionalt Utviklingsprogram RUP- midler Nord- Trøndelag fylkeskommune etablerte tidlig en ordning med investeringstilskudd til fylkesanlegg for idrett/regionale anlegg for idrett. Dette er ett av fylkeskommunens sentrale virkemidler overfor idretten i fylket. Tilskudd vurderes etter søknad med bakgrunn i anleggets regionale funksjon og en nærmere vurdering av hvert enkelt prosjekt. Flere anlegg har betydning og interesse utover selve den idrettslige bruken. Det gjelder anlegg som dekker behov i forhold til undervisning, næring/reiseliv, store idrettsarrangement m.v. Regionalt Utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag er grunnlaget for en koordinert utviklingspolitikk for fylket. RUP har et bredt samfunnsperspektiv, men næringsperspektivet er det mest sentrale. RUP midler skal gå til prosjekter som samsvarer med programmets prioriterte mål og strategier. Fylkeskommunes virkemidler har et tilretteleggende perspektiv og skal gå til prosjekter med regional effekt (utover en kommune). Virkemidlene skal ikke finansiere drift, men gå til utviklingsoppgaver som organiseres gjennom prosjekter. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 10

36 2.7.3 Lokale aktivitetsmidler (LAN-midler): 10% av spillemidlene til idrettsformål er øremerket lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom mellom 13 og 19 år. Norges Idrettsforbund har, gjennom Nord Trøndelag Idrettskrets og idrettsrådene i kommunene, ansvaret for distribuering av disse midlene. For Namsos kommune utgjorde dette i 2012 kr ,- fordelt på lagene Stønadsordning for spillemidler til utstyr: Ca. kr. 23 mill.(2012) av spillemidlene gis som tilskudd til innkjøp av utstyr. Bare lag og foreninger tilknyttet NIF kan søke om støtte til tilskudd. Det kan søkes støtte til utstyr som er innkjøpt fra 1. januar i søknadsåret. Utstyr det kan søkes støtte til er begrenset til en liste for hver enkelt særidrett. Det enkelte særforbund foretar prioriteringer Momskompensasjon I 2010 ble det i Regjeringa vedtatt ei ny ordning der frivillige organisasjoner kan søke om å få kompensert kostnader til merverdiavgift dei har hatt ved kjøp av varer og tjenester, basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Det kan også søkes om kompensasjon av merverdiavgift knyttet til anleggselementer som er berettiget tilskudd fra spillemidlene Kommunale kulturmidler: De kommunale kulturmidlene går til delfinansiering av leieutgifter, drift og vedlikehold av egne anlegg samt ulike tiltak for lag og foreninger tilhørende i Namsos kommune. Av potten så går 57% til idrett og anlegg. Vedtas av Kommunestyret etter uttalelse fra Idrettsrådet og etter gjeldene retningslinjer. Tilskuddsordningen er imidlertid vurdert fjernet f.o.m Miljøtiltak i landbruket. Landbruksdepartementet gir støtte til miljøtiltak i landbruket. Dette kan også omfatte stier, turveier, informasjonstavler osv Midler til friluftsliv Fylkeskommunen fordeler hvert år statlige og fylkeskommunale friluftsmidler til aktiviteter og tilrettelegging av områder for friluftsliv. Søknader skrives på Direktoratet for naturforvaltnings elektroniske søknadssenter. Søknadsfrist for friluftsmidler er som regel 15. januar hvert år Andre midler Det finnes en rekke andre tilskuddsmuligheter for lag og foreninger. Namsos kommune tilbyr på sin hjemmeside lag og foreninger i kommunen å registrere seg i Tilskuddsportalen, en tjeneste som gir en oversikt over støtte- og tilskuddsordninger. Det er flere lokale lag som har fått ganske store beløp i fra Sparebankstiftelsen (DNB) og Gjensidigefondet. Også Sparebank1 gir store tilskudd til ulike prosjekter. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 11

37 2.8 Definisjoner Rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet og gjøres hvert år i kommunen. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg, aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til hovedutvalg. Idrettsråd og andre involverte parter i kommunen får handlingsprogrammet til uttalelse. Nye planlagte anlegg med støtte fra spillemidlene tas inn i en slik rullering Revisjon Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 11, med sluttbehandling i kommunestyret i hver kommunestyreperiode. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som ved revidering av planen Fysisk aktivitet Med begrepet fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Faglige anbefalinger for voksne og eldre er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet til en intensitet som tilsvarer rask gange Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet Friluftsområder Med friluftsområder menes store, oftest uregulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. Tall fra HUNT 3- undersøkelsen viser at ca. 85 prosent av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag jevnlig drar til fjells, til sjøs eller aktivt bruker sitt nærmiljø Friområder Med friområder menes avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser Statlig sikrede friluftsområder Et område karakteriseres som sikret når det offentlige (stat, kommune/friluftsråd eller fylkeskommune) har skaffet seg rådighet over arealet som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). Ved statlig sikring av friluftslivsområder får kommunen drift- og tilsynsansvaret for området. Ansvaret omfatter forvaltningsoppgaver som for eksempel løpende drift, tilrettelegging, skjøtsel, informasjonstiltak mv. For å få statlig støtte til tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområde, stilles det fra og med 2013 krav om at det er utarbeidet forvaltningsplan for friluftslivsområdet. Kommunen skal sende forvaltningsplanene til fylkeskommune og fylkesmann. Det er fylkeskommune som setter frist for utarbeiding av planer i forkant av planperiode. I Namsos kommune er Høknesøra og Gullholmstranda statlig sikrede friluftsområder. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 12

38 3.0 Utviklingstrekk i kommunen 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet Det er undersøkelser (HUNT) som viser at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer og mer passiviserende retning. Den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Det er en betydelig utfordring i folkehelsearbeidet å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Størst økning i inaktivitet skjer i følge HUNT og andre lignende undersøkelser, i alderen år. Følgen er at stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag noe som er tendensen i Namsos kommune også. Internett, dataspill, TV, DVD og kjøring fram og tilbake til skolen har nok mye av skylden for ovennevnte livsstil og inaktivitet. Sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og ulike blogger har tatt mye av tiden vår, og mange ungdommer kan sitte i timevis å spille ulike strategi- og kampspill på nettet. Faktisk spiller så mye som en tredjedel av guttene i ungdomsskolen dataspill hver dag, viser tall fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst). 12 % av disse spiller mer enn fire timer daglig, men tallet er økende så utviklingen må tas på alvor hvis man skal unngå spilleavhengighet, Siden HUNT 2 har andelen med registrert overvekt og fedme blitt fordoblet. Andelen som har utviklet diabetes de siste 20 årene, har økt. Den er fordoblet blant menn, mens økningen blant kvinner er noe mindre. Økningen i andel kjente tilfeller av diabetes er svært bekymringsfull, særlig fordi vi vet at registrerte diabetestilfeller bare utgjør toppen av et isfjell. Når det gjelder ungdom, har det i Nord-Trøndelag også vært en betydelig vektøkning blant ungdom. Hver femte jente og hver fjerde gutt kan klassifiseres som enten overvektige eller med fedme. Det synes også som normen for hva som er passe vekt har endret seg. Sammenlignet med Ung-HUNT 1 var det flere av de overvektige i Ung-HUNT 3 som syntes at vekten var passe. 45 prosent av de med definert overvekt og 12 prosent av de med fedme oppfattet seg som å ikke være tykkere enn de andre. Vektøkningen blant unge er særlig bekymringsfull. Det er også verdt å merke seg at 80% av hjerte- og karsykdommer, 90% av diabetes type 2 og 30% av alle krefttyper kan forebygges gjennom bedre matvaner, tilstrekkelig fysisk aktivitet og røykstopp (WHO s bedømning). Mennesket er utviklet for å røre på seg. Vi har likedan kropp nå som for år siden! Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 13

39 3.2 Befolkningsutvikling. Tabellen viser befolkningsutviklingen i Namsos kommune fra 1989 til Som en ser har veksten i befolkningen vært relativt jevn per 10.år. Siste kolonne viser forventet innbyggertall.kilde: SSB Kommunenavn Innbyggertall Innbyggertall Innbyggertall Innbyggertall Innbyggertall Namsos Namsos hadde en befolkningsvekst i perioden på 14,9 %. Befolkningsveksten følger tett under veksten for landet i perioden , men den ligger betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden Vekst i folketallet er bl.a. knyttet til kultur, opplevelser og oppvekstvilkår i kommunen. Ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv sammen med satsing på næringsutvikling vil kommunen kunne arbeide for å snu den utviklingen som her er skissert i de yngste aldersgruppene. 3.3 Helsesituasjonen i Namsos Kommune. HUNT-undersøkelse Namsos kommune, ble gjennomført i perioden Kvinner Menn Livsstil og helsevaner år år 70+ år år år 70+ år Overvektige, % (BMI mellom 25 og 30) HUNT3 31,1 41,4 47,2 47,8 57,4 56,1 HUNT2 31,7 42,1 40,9 47,9 56,5 52,3 HUNT1 18,1 38,3 42,7 36,9 48,4 42,5 Fedme, % (BMI over 30) HUNT3 19,0 21,0 19,4 23,4 21,6 15,6 HUNT2 10,7 20,3 25,9 12,2 13,8 12,9 HUNT1 4,6 15,9 20,4 4,2 7,5 7,0 Fysisk aktiv iht. anbefalinger, % HUNT3 46,9 49,7 35,0 38,8 41,0 42,9 HUNT2 45,6 37,6 20,6 44,8 41,0 32,7 Har eller har hatt diabetes, % HUNT3 1,1 4,9 6,4 1,5 5,5 10,6 HUNT2 0,7 3,0 7,5 0,7 3,7 10,1 HUNT1 0,2 2,7 11,0 0,9 3,2 7,3 Tabellene er utarbeidet som en del av prosjektet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid, et samarbeidsprosjekt mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og HUNT Forskningssenter. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 14

40 Prosentandel voksne i Nord Trøndelag som svarer at de driver mosjon sjeldnere enn en gang i uka (HUNT 3). Prosent 40 Kvinner Menn Steinkjer og Inderøy Levanger og Frosta Stjørdal og Meråker Midtre Namdal Hele Nord- Trøndelag Verdal Indre Namdal Fosen Ytre Namdal Hoa-leir Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 15

41 3.4 Forebygging Kommunens innsats mot én risikofaktor kan redusere forekomsten av inaktivitet og flere sykdommer. Tiltak mot røyking kan for eksempel redusere forekomsten av sykdommer som hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. På samme måte kan forebyggende innsats påvirke forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes samt psykiske problemer. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er her et nøkkelord. Gjennom utforming av det fysiske miljøet kan kommunen legge til rette for fysisk aktivitet og sosial kontakt mellom mennesker. Ved å planlegge fysiske omgivelser med tanke på helsefremming kan man bidra til bedre fysisk og psykisk helse blant befolkningen i Namsos kommune. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning for psykisk helse, og samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersom nærmiljøet er trygt og innbyr til aktivitet. Undersøkelse (Grahn & Stigsdotter 2003) gjort med tanke på bruk av friluftsområder og parker avgjøres spesielt av hvor lang avstand det er til området fra hjemmet. Er det ca 300m så bruker en vanlig turgåer området 2,7 dager i uka. Er ca 1000m så bruker han/hun området bare 1 dag i uka. Man ser også en klar sammenheng i bruk av parker og en persons stressnivå; jo mer opphold og bruk av parker jo mindre stressnivå får man. Det kan konkluderes at spesielt eldre som daglig tilbringer tid i parklignende omgivelser får en bedre helse. Når det gjelder barn og unges fysiske omgivelser i skolen bør det legges til rette for lek og aktivitet. Det bør også legges til rette for mer hverdagsaktivitet som for eksempel gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. Kort oppsummert: for å bedre folkehelsen blant landets og Namsos kommunes innbyggere vil det være lønnsomt å forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Tilrettelegging for fysisk aktivitet vil være et en viktig brikke i denne sammenheng og da vil også prioritering av anlegg samt utvikling og plasseringen av disse være viktig. 3.5 Samhandlingsreformen I Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen, St. meld. nr. 47 ( ), står det at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes best mulig. Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget , og et enstemmig storting sluttet seg til reformen og Helse- og omsorgskomiteens flertallsinnstilling. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012 og reformen må også sees i sammenheng med folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet handler blant annet om å forbedre levekår og helsetilstand gjennom økt fysisk aktivitet, bedre ernæring, bedre miljø, barnehagetilbud, gjennomført skolegang, arbeid og bolig. Eksempler på dette er at aktivisering av barn og unge bidrar til å redusere rekruttering til belastende miljøer, et godt kulturtilbud kan redusere sosial isolasjon og godt strødde veier forebygger fall og bruddskader. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk skal også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. Namsos kommune/mns startet planlegging av samhandlingsreformen i 2008 med forprosjekt som ble videreført i prosjekt, så de er godt i gang med reformen. 3.6 Dugnad/frivillighet. Det finnes i følge Svein Mollekleiv, leder i Røde Kors, ca 13 millioner medlemskap i frivillige lag og organisasjoner i Norge. Flere er dog med i forskjellige lag. Denne frivilligheten utgjør ca årsverk verdt 110 milliarder kroner! I Namsos kommune er det i følge årsrapportene for søknader på Kulturmidler 2013, 5462 personer som er oppført som medlem i et eller annet lag, noe som tilsier et stort apparat med frivillighet og dugnad i kommunen. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 16

42 Det meldes imidlertid fra flere lag i Namsos kommune om utfordringer med å skaffe nye styremedlemmer og å få med folk på dugnader. Det er ofte de samme personene som går igjen på dugnad etter dugnad. Man ser også ofte at det er ildsjeler som har virket i mange år som holder lag og aktiviteter oppe. Når disse slutter eller faller bort, så får lagene utfordringer med både drift og eksistens. Det er derfor viktig at alle, spesielt foreldre som har aktive barn, bidrar. Gjør alle en liten innsats så vil mulighetene for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrettsglede være stor i Namsos kommune. 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitikk 4.1 Visjon Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er samme visjon som staten legger opp til i sin stortingsmelding nr Den Norske Idrettsmodellen 4.2 Hovedmål: Tilrettelegge for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Med dette menes all idrettslig aktivitet, mosjon og fysisk utfoldelse som både fremmer helseaspektet og også den egenverdi aktivitetene har i seg selv. Strandfotballbane og badekulpen, Spillumstranda Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 17

43 4.3 Målsettinger og tiltak: Utvikle nye og /eller knytte nærmiljøanlegg til skoler. Namsos kommunestyre vil med bakgrunn av vedtak i kommunestyret, PS 77/11, budsjettog økonomiplanen for perioden Pkt. 14: Skolenes uteområder, i samarbeid med foreldreutvalgene, lage en plan for opprustning av skolenes uteareal. Kommunestyret ber utvalg for Service å oppnevne et utvalg som får som mandat og følge opp planene for opprustning av skolenes uteareal. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet for ungdom i alderen år gjennom prioritering av anlegg og opplegg for disse. Forslag: Klatremuligheter opp Klompen, Lage skateboardanlegg, lage BMXsykkelcross/downhill-baner, snøscootercross-løype. lage Paintball-anlegg osv. Utvikling av eksisterende parker og rekreasjonsområder. Forslag: Rekreasjonsområder som Fredriksbergparken, grøntområdet ved Kulturhuset, Hundremeterskogen (Spillum), Høknesøra, Kalvøya, Gullholmstranda og Tiendeholmen må tilrettelegges for uorganisert aktivitet. Tilhørende velforeninger eller lignende må bidra med drift og vedlikehold. Tilrettelegge for fysisk aktivitet på flere tettsteder i kommunen. Alle større grender og boplasser utenom sentrum bør/må ha tilgang til et friområde tilpasset aktiviteter for barn (nærmiljøanlegg). Disse må driftes av idrettslag eller velforening/borettslag. Opprettelse og merking av flere turstier samt vedlikehold av eksisterende. Alle anlegg tilrettelegges for funksjonshemmede. Universell utforming. Et krav for spillemiddelsøknader. Turstier/veger og parker bør spesielt tilrettelegges for funksjonshemmede. Fremme helse og forebyggende arbeid gjennom spesielle tiltak. Oppvekst- og helseetat oppfordres til å sette i gang lavterskeltiltak for å få med de som er mest inaktive. Klubber og lag oppfordres til aktivt å invitere innvandrere og flyktninger til sine aktiviteter og arrangement. Kommunen må ta initiativ til aktivisering/integrering av enkeltgrupper og personer. Fokusere på vedlikehold og/eller rehabilitering av eksisterende anlegg. Kommunale anlegg som har behov for rehabilitering må inn på økonomiplanen. Lag og foreninger må ha en drift- og vedlikeholdsplan for sine anlegg. Det må søkes spillemidler for rehabilitering. Fokusere på trafikksikkerhet i forbindelse med adkomst til idrett, nærmiljøanlegg, skoler og friluftsområder. Ordne tilstrekkelig med parkeringsplasser for å unngå trafikkfarlige forhold.. Planlegge gang- og sykkelveier i områder med stor trafikk. Må tas med i reguleringsplaner. Barnas veg til skole må sees som et ledd i folkehelseperspektivet, og her må trafikksikkerhet være et satsningsområde. Trenere, ledere og foreldre skal være gode rollemodeller for barna/ungdommene i trafikken. Fart, bilbelte, hjelm og refleks er her viktige momenter. Konkrete planer for samarbeid mellom ulike lag og foreninger samt kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kommunen og Bråten skisenter, Hoppgruppa og Bymarkas Venner for drift av Bråten, Namsos skisenter og Bymarka. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 18

44 Samarbeid med lag og foreninger om drift/vedlikehold av andre kommunale anlegg og turstier. Samarbeid mellom kommunen og Idrettsrådet. Kommunal organisering Kommunen må ha en idrettskonsulent i 100 % stilling som kan veilede lag og foreninger om spillemidler og som jobber med andre relevante og/eller idrettslige saker. Idrett, friluftsliv og frivillighetsarbeid må synliggjøres bedre i kommunens organisasjonskart og få en tydeligere organisering enn det er pr år Saker vedrørende idrett og friluftsliv må oppdateres på den kommunale hjemmesiden. 5.0 Evaluering av forrige plan ( / ). Som kjent så har kommunen foretatt en omorganisering innad og det må innrømmes at det ikke har vært gjort en god nok jobb for og få på plass planen for Fylkeskommunen truet imidlertid med å utelukke Namsos kommune når spillemidlene skulle tildeles, og i 2011 kom det på plass en person som har tatt seg av spillemiddelordningen og planarbeidet. Det har imidlertid vært en stor aktivitet på utbyggingsfronten i forrige og inneværende periode, og Namsos kommune har i perioden 2007 til 2012 fått tildelt kr ,- fordelt på 45 anlegg! Dette sier hvor viktig det er med spillemiddelordningen, men det viser samtidig at kommunen har mange og gode anlegg for å utøve fysisk aktivitet. Rammen for tilskudd av nasjonale spillemidler som går til anlegg, har økt litt de siste årene. Nord Trøndelag er i helt i toppen på landsbasis når det gjelder antall søknader pr innbygger, noe som har ført til at de også er det fylket i landet som har størst etterslep på spillemidler, det vil si ventetid før må får tildelt midler. I Nord Trøndelag må man derfor regne med en ventetid på 4-5 år før man kan forvente å få spillemidler. Unntaket har vært anlegg som er rettet mot friluftsliv, da dette har vært et satsningsområde i Fylket de to siste årene. Dette har ført til at slike søknader har gått foran søknader som har lengre ansiennitet. En del prosjekter (både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg) som står i handlingsprogrammet er på grunn av ovennevnte årsaker derfor enda ikke gjennomført, men det er også noen prosjekt som er skrinlagt av ulike årsaker. Namsos kommunes administrasjon erkjenner også at en del mål og tiltak i forrige plan har vært for ambisiøse sett i forhold til kommunens økonomi. Dette gjelder blant annet å subsidiere bruken av egne anlegg, og følge opp vedtak i Norges idrettsforbund om at barn og unge (opp til 19 år) skal kunne leie anlegg gratis. Planen var også å utvikle Kleppen Idrettspark til et aktivitetssentrum og rekreasjonsområde med plass til nye idretter samt uorganisert aktiviteter. Her har vel bygging av kunstgressbaner samt friidrettsbane kun vært det som har blitt utført. Andre punkter nevnt under Hovedmål i forrige plan må sies av være brukbart gjennomført, i det minste prøvd gjennomført. Utfordringen har vært og er kommunens økonomiske situasjon. Drift, vedlikehold, rehabilitering og bygging av nye idrett- og friluftsanlegg kommer ofte i bakre rekke under budsjettforhandlinger. Som en konsekvens av dette har en i denne planen forsøkt å sette opp realistiske målsettinger som er mulige å nå ut fra kommunens økonomiske situasjon, men målet må være å øke budsjettrammene innenfor idrett og friluftsliv i årene fremover. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 19

45 6.0. Forholdet til andre kommunale planer 6.1 Kommuneplanen Kommuneplan for Namsos , Strategidelen, ble vedtatt i kommunestyret høsten 2001 og gjelder inntil ny kommunal planstrategi for Namsos er på plass og vedtatt. Planen er kommunens hovedplan og skal gi de overordnede føringene bl.a. for kommunens del- og sektorplaner. I planen heter det at barn og ungdom og kultur skal være satsingsområder, og følgende punkter legger føringer for plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Planlegge for en forsvarlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser Kreative læringsarenaer i og utenfor skolen Gode møteplasser og kulturarenaer En god dialog mellom Namsos kommune og lag og foreninger Frivillighetsarbeid Det må legges til rette for sang- musikk- og idrettsliv Attraktive bo- og oppvekstmiljøer Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. Være attraktiv for etablering 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg Kommuneplanens arealdel har et langsiktig perspektiv på vanligvis 12 år, bestående av plankart, eventuelt med særskilte kommunedelplaner for avgrensede områder og bestemmelser og er et juridisk bindende dokument. Arealbehov for idrettsformål, friluftsformål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet, må i tilstrekkelig grad innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det er derfor vesentlig at arbeidet er koordinert med administrativ fagansvarlig og politisk myndighet for det overordnede arealplanarbeidet i kommunen. Dimensjon på anlegg, både med hensyn til hvem brukerne er, antall brukere og fysisk utforming må bestemme lokalisering. Nærmiljøanlegg har stor betydning som sosial møteplass. Slike anlegg skal derfor lokaliseres i tilknytning til skole, andre oppholdsområder eller boligområder. Ved plassering i boligfelt må anleggene få en slik utforming og plassering at de ikke skaper unødige støyproblemer og drift og vedlikeholdsplan må ivaretas av velforeninger eller lignende Forholdet til økonomiplan Handlingsplanen som er en del av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal gi estimerte kostnader og forslag til fordeling på ulike aktører. Det er avgjørende at handlingsplanen kobles opp mot kommunens økonomiplan. I Handlingsprogram med økonomiplan , Budsjett 2013 finner vi følgende formuleringer (tall i hele tusen): Fagområde Tekniske saker: 2013 Øk.p 2014 Øk.p 2015 Øk.p 2016 Opprusting Namsoshallen Bangsundhallen Det må understrekes at et hvert tiltak forutsetter en realitetsbehandling og må vedtas hvert år gjennom budsjettforhandlinger. Vedtak i Namsos kommunestyre Namsoshallen: Namsos kommunestyre vedtar å be Rådmannen framskynde rehabilitering av Namsoshallen ved at det avsettes 2,0 mill i investeringsbudsjettet til nytt gulv i Namsoshallen. Oasen: Namsos kommunestyre vedtar å gi alle 3. klassinger i Namsos kommune gratis årskort og enkeltbillett til barn i Oasen reduseres til kr 50,- Tiltaket inndekkes gjennom økt besøkstall. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 20

46 6.4. Plan for kommunal frivillighetspolitikk Melding om frivilligheten i Namsos ble behandlet i møte utvalg den 10.mai Den inneholdt en kartlegging av aktiviteten og hadde ulike forventninger til sterkere samhandling. Noen punkter ble avklart eller gjennomført, mens noen ble ansett som ikke aktuelle lengre. En velger nå å sette under debatt områder som er dagsaktuelle, og de forhold som har økonomiske konsekvenser må sees i forhold til årlige budsjettforhandlinger. Namsos kommunestyret vedtok så plan for kommunal frivillighetspolitikk : Følgende tiltak gjennomføres senest ved utgangen av august 2012: Det kan inngås partnerskapsavtale om av konkrete oppgaver mellom kommunen og frivillige organisasjoner Det defineres stilling som frivillighetskontakt som kan tale frivillighetens sak i det kommunale systemet og veilede og bistå. Det lages en tiltaksplan for integrering og inkludering inn i frivillig aktivitet. Forutsatt økonomiske midler blir forhold knyttet til leie og drift av lokaler og anlegg drøftet og avklart i egen prosess og sak. Økonomiske overføringer til organisasjonene gjennom kulturmidlene styrkes med 6% per år fra og med Det arrangeres årlig temakveld for frivilligheten der en organisasjon eller ildsjel får en spesiell oppmerksomhet. Det utarbeides oversikt over de økonomiske midlene det er mulig å søke på kommunalt, fylkes- og nasjonalt nivå, og gjennomføres temakvelder. Namsos deltar aktivt i Lokalsamfunn med MOT. Det utarbeides en enkel informasjonsbrosjyre som legges fram for Service før den gis ut. I tillegg må informasjonen om frivilligheten være tilgjengelig på nett.. Rådmannen får fullmakt til å sørge for at tiltakene følges opp Plan for folkehelsearbeidet Namsos kommune har sammen med Fosnes kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune dannet Midtre Namdal samkommune (MNS). Det er ansatt en folkehelse-koordinator som jobber felles for disse kommunene. Denne har laget en Folkehelseplan for MNS som Namsos kommunestyre har vedtatt. Planen skal rulleres hvert 4. år, neste i Planprosessen Revisjon av planen startet med kunngjøring i Namdalsavisa den 22.april I tillegg er lag og foreninger kontaktet via elektronisk post og brev. Det ble opprettet en referansegruppe bestående av saksbehandler, leder for Idrettsrådet og Folkehelsekoordinatoren i MNS. I løpet av prosessen er det kommet en rekke innspill både muntlig og per e-post. De fleste innspill er knyttet til konkrete anlegg som ønskes tatt med i handlingsplanen. Den ble det sendt ut et planutkast på høring. Høringen ble annonsert i lokalavisa, og idrettslag, velforeninger og friluftsorganisasjoner ble informert via e- post eller vanlig post. Nord-Trøndelag fylke, Statens vegvesen og NTE ble tilskrevet. Ved fristens utløp forelå det 5 skriftlige tilbakemeldinger og det er derfor lagt inn justeringer/tilleggsopplysninger i planen. Det har hele tiden vært et mål å engasjere kommunens innbyggere gjennom lag, foreninger og privatpersoner for å få en plan som oppfattes som et nyttig arbeidsverktøy som vil føre til bedre kunnskap og forståelse, men også forhåpentligvis vil skape mere fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 21

47 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen En forholdsvis stor andel av spillemidlene i Nord-Trøndelag har de seneste årene blitt kanalisert til Namsos kommune pga vedlikehold/utbygging av store anlegg. I perioden 2007 til 2012 har Namsos fått tildelt kr ,- fordelt på 45 anlegg! To kunstgressbaner for fotball samt ballbinge er bygd i Kleppen, og i tillegg har friidrettsanlegget blitt rehabilitert. På Sævik har golfklubben utvidet sin golfbane til 9-hull, og det har vært en god del vedlikeholdsoppgaver med banen for øvrig. Det er også blitt bygd en del ballbinger rundt om i kommunen noe som har vært aktivitetsskapende for nærmiljøet. På Bjørum har Klompen Fotballklubb også fått bygd en mindre fotballbane i kunstgress som også er positivt for denne bydelen. På Otterøya er det også bygd en lignende bane. Bymarka har fått rehabilitert stinettet med god hjelp av Bymarkas Venner samt spillemidler, og når det i tillegg er innkjøpt en løypemaskin som sørger for gode skispor, så er Bymarka et yndet utfartsområde sommer som vinter. Både Vemundvik og Bangsund skytterlag samt Klinga jeger & fisk har fått oppgradert sine skytebaner med elektroniske skiver. Dette har gjort skytesporten mer publikumsvennlig samt at det gjør det enklere å kunne skyte. I og med pålegget om fjerning av PCB-holdige armaturer har samtlige lysløyper i kommunen fått utskiftet lysarmaturene. Det som vi imidlertid nå ser er at det er mange anlegg som krever rehabilitering. Den eldste delen av Namsoshallen har fått en tilstandsrapport som viser at det må gjøres noe der. Bygget er fra 1976 og har hatt minimalt med oppdatering siden da. I 2013 vil gulvet bli skiftet, men resten av bygget har stort behov for rehabilitering. Samme gjelder både Bråten skisenter og hoppanlegget i Namsos skisenter som også er kommunalt eide. Storheisen i Bråten ble bygd tidlig på 70-tallet og tross mye frivillig vedlikeholdsarbeid av Bråten-gjengen ser man nå materialtretthet i anlegget. Det utføres årlig kontroll av Taubanetilsynet og er det det minste avvik i forhold til sikkerheten for de som kjører heis og som ikke kan utbedres, så blir anlegget stengt. Det er investert i en tråkkemaskin med vinsj til bruk både i hoppanlegget og i Bråten samt løypekjøringsmaskin til Bymarka og Spillum. Dette har ført til en stor økning av brukere i alle anleggene, så det er tydelig at disse anleggene er viktig for tilrettelegging av aktiviteter. Garasje mangler imidlertid og må på plass, likeså et nytt idrettsbygg i Skisentret. Det finnes også kommunale skolebassenger bygd på 70-tallet både på Otterøya og Bangsund, men de er i perioder stengt pga manglende midler til drift og vedlikehold. Så behovet for rehabilitering av anlegg som har som formål å legge til rette for fysisk aktivitet, er stort i Namsos kommune. Vi ser ellers at det er mangel på nye anlegg som fenger ungdommer, spesielt i bykjernen, så dette bør prioriteres. 8.1 Idrettsaktivitet og utvikling i Namsos kommune. I følge anleggsregistret er det i Namsos kommune totalt 210 eksisterende lagseide og kommunalt eide anlegg og i følge tall fra søknader om kulturmidler 2013 så er det 27 ulike lag og foreninger i Namsos kommune. De representer til sammen 5462 medlemskap. Medlemsmassen har vært ganske stabil de siste årene, men flere har utfordringer med å beholde ungdommene. Det er varierte aktiviteter som drives av idrettslagene, og i Namsos kommune er følgende idrettsgrener og klubber representert: Fotball, friidrett, håndball, volleyball, TaeKwonDo, judo, badminton, tennis, orientering, langrenn, hopp/kombinert, alpinaktiviteter, vektløfting, sykling, turn, skyting, golf, vannpolo, svømming, flyklubb, modelflyklubb, kajakklubb, rideklubb. I tillegg arrangeres det diverse idretts- og aktivitets opplegg for barn, trim i mosjonsgrupper samt at flere frivillige organisasjoner har frilufts- og idrettsaktiviteter som en del av sin virksomhet. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 22

48 8.2 Bedriftsidrett Bedriftsidrett blir ofte oversett i mange sammenheng, men arbeidsgiver har gjennom arbeidsmiljøloven av 2006 fått en ny plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne (AML 3-4). Som utgangspunkt må arbeidsgivers vurdering av hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes, ha som siktemål å redusere effekten av inaktivitet på arbeidsplassen. Det er viktig å merke seg at det ikke er krav om at tiltak for fysisk aktivitet faktisk iverksettes. Bestemmelsen gir kun plikt til å vurdere mulige tiltak, men å danne et bedriftsidrettslag å bli med på serier og cuper er for mange en vei å gå. Bedriftsidrett er organisert sportsaktivitet innen bedrifter, yrkesgrupper, fagforeninger og offentlige etater. Den mest grunnleggende oppgaven til bedriftsidretten likevel å legge til rette for økt aktivitet innen trim, mosjon og konkurranser blant grupper som til vanlig har liten kontakt med den ordinære idrettsbevegelsen. Slike aktiviteter kan være egne bedriftsserier innen populære lagidretter som fotball, håndball og volleyball, men vel så sentralt er aktivisering, helse og trivsel, gjennom arrangementer som familiemosjon, pensjonistmosjon, pausegymnastikk og idrettsmerkeprøver. Flere bedrifter i Namsos kommune har bedriftsidrettslag og legger til rette for at de ansatte kan holde seg i fysisk form, noe som gir utslag på både trivsel og sykefravær. Namsos kommunes ansatte over 55 år har i tillegg mulighet til å utøve fysisk aktivitet inntil 2 timer pr uke i arbeidstiden. 8.3 Egenorganisert fysisk aktivitet Det finnes i liten grad statistikk som viser omfang av egenorganisert fysisk aktivitet i Namsos kommune, men noen tiltak forteller om omfanget. Idrettslagene og andre har blant annet satt ut trimkasser som er populært for mange trimere. I tillegg til idrettsorganisasjonene er det stadig flere lag og foreninger som har friluft-, trim- og idrettsaktiviteter som en del av sin virksomhet. Bymarkas Venner og Naturperler (kart og vegbeskrivelse til fjelltopper og lignende) er gode eksempler på dette. Landsomfattende undersøkelser viser at vel halvparten av befolkningen utøver en eller annen form for regelmessig fysisk aktivitet. En stor del av aktiviteten skjer i regi av familie, venner, gjennom skole eller alene. Det er ingen grunn til å tro at det er færre i Namsos kommune. Kommunen har et natur- og friluftsområde som inviterer til aktivitet. Tilrettelagte stier, parker og badeplasser gir gode muligheter for aktivitet. Sykkelstier på Spillum, Klinga og Bangsund kan nevnes. Kalvøya, Høknesøra, Brurunden og Bymarka er også gode eksempler. Gang- og sykkelveger er også et viktig bidrag for folkehelsearbeidet, og her er den i Vemundvik et godt eksempel på dette. Alle nærmiljøanlegg som finnes rundt om kommunen gir også naturlige aktivitetsmuligheter. Her ligger ballbinger, lekeplasser o.l. Andre aktivitetsmuligheter: Opparbeidete nærmiljøanlegg i tettsteder gir mye muligheter Mange trener i treningsstudio på Træn og i Oasen. Svømmemuligheter i Oasen badeanlegg. Det finnes også kommunale skolebassenger på Otterøya og Bangsund, men de er i perioder stengt pga manglende midler til drift og vedlikehold. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 23

49 8.4 Drift og vedlikehold av anlegg I følge anleggsregistret er det pr dato i Namsos kommune totalt 210 eksisterende lagseide og kommunalt eide anlegg. Hovedtyngden av kommunale anlegg er plassert i Kleppen Idrettspark og Bymarka / Namsos skisenter. Driften av kommunale anlegg skjer ved hjelp av egne ansatte og i tillegg gis det tilskudd til lag for drifting av Bymarka, Namsos skisenter og Bråten. Med kommunens anstrengte økonomi er det begrensede midler til drift og vedlikehold, og med den store anleggsmassen som kommunen har og med knapp bemanning, er kommunen avhengig av et godt samarbeid med lag og foreninger. Kommunen vil se på muligheten for å inngå ytterligere samarbeid om drift av anlegg. Dette gjelder spesielt for anleggene i Bymarka, Namsos skisenter og Bråten. Ved å spille på lag med de frivillige får en mest igjen for pengene. For å stimulere frivilligheten må kommunen vurdere økning av tilskuddene. Sanering av anlegg som ikke er i bruk må vurderes fortløpende. Kommunen pålegges å oppdatere anleggsregistret hvert år, og det skal sendes rapport inn til fylket når dette er gjort. Rundt om i kommunen utføres en omfattende dugnadsinnsats for å holde anlegg ved like. Ofte er driften avhengig av noen få personer, og når disse trekker seg tilbake blir det problemer med vedlikehold av anleggene. Det er derfor viktig at det foreligger gode planer for drift i forbindelse med forslag om å bygge nye eller renovere anlegg. Vellykket drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan være avhengig av praktiske planløsninger, hensiktsmessige materialvalg, dimensjonering av anlegg og tilrettelegging. Valg av løsninger vil ha store konsekvenser for drift og vedlikehold. Når det gjelder bygging av nye anlegg er det viktig at prosjektene er så godt planlagt at mest mulig av kostnadene er kjent før man setter i gang med å bygge. Husk at når det investeres så økes driftskostnadene! Kommunens økonomiske stilling kan per i dag ikke skape forventning om at det i planperioden vil bli vesentlig økning i tilskudd til drift av kommunale eller lagseide anlegg, og utfordringen vil være å drive anleggene forsvarlig innenfor nåværende økonomiske rammer og vurdere alternative løsninger. Utgifter til drift og vedlikehold kan dekkes ved: Kommunale bevilgninger Leieinntekter fra brukerne Billettinntekter Parkeringsavgifter Tilskudd Reklame Dugnadsinnsats Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 24

50 8.5 Oversikt over anlegg i Namsos kommune: Kultur- og kirkedepartementets register over idrettsanlegg og spillemiddelsøknader inneholder informasjon om idretts- og friluftslivanlegg i Norge, og nedenstående oversikt viser hva som er registrert i Namsos kommune. Skal oppdateres hvert år. Delkolonne til høyre viser hvilket type anlegg det er (alfabetisk rekkefølge). Bråten kuleløype Bråten slalåmbakke med skitrekk Bråten barnebakke m/trekk Asfaltert håndballbane, Namsos ungdomsskole Spillum Idrettspark sandballområde Spillum Idrettspark ballbinge Toppen stadion ballbinge Namsos barneskole ballbinge Bangsund skole ballbinge Kleppen idrettspark ballbinge Bangsund stadion-balløkke Tankan aktivitetsanlegg Sørenget skole balløkke Seterdalen aktivtetsanlegg Gulholmstranda balløkke Bråten balløkke Grusbane Lissmoen Otterøy skole, balløkke Hasselberg balløkke Kleppen balløkke Kleppen balløkke/skøyteis Bangdalen balløkke Håmyrveien balløkke Botnan næranlegg Vika balløkke Svenskbyen balløkke Barstad balløkke Klompen aktivitetsanlegg Husvika balløkke Setertun dagsturhytte Alpinanlegg Alpinanlegg Alpinanlegg Ballbane Ballbane Ballbinge Ballbinge Ballbinge Ballbinge Ballbinge Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Balløkke Dagsturhytter Spillum Idrettspark-friidrettsanlegg Delanlegg friidrett Namsoshallen (gammelhall) Namsos flerbrukshall Bangsund småbåthavn Lauvøyfjorden flytebrygge Spillum flytebrygge Toppen stadion, gressbane Spillum Idrettspark-grasbane Bangsund gressbane Flerbrukshall Flerbrukshall Flytebrygge Flytebrygge Flytebrygge Fotball gressbane Fotball gressbane Fotball gressbane Kleppen grasbane Fotball gressbane Bangdalen grusbane Fotball grusbane Bangsund grusbane Fotball grusbane Lissmoen-fotballbane Fotball grusbane Spillum Idrettspark- fotballbane Fotball grusbane Klompen kunstgressbane Fotball kunstgressbane Grong Sparebankbanen Fotball kunstgressbane Kleppen kunstgress treningsbane Fotball kunstgressbane Namsos fotballhall Fotball Treningshall Kleppen friidrettsanlegg Friidrett grusbane Toppen stadion, grusbane Friidrett grusbane Spillumstranda hundremeterskogen Friluftsområde Framnes Leirsted-flytebrygge. Friluftsområde Sævik Golfbane 9-hulls bane Golfbane 9 hull Namsos ungdomsskole, gymsal Gymnastikksal Otterøy skole gymsal Gymnastikksal Namsos ungdomsskole Gymnastikksal Gymsal, Sørenget skole Gymnastikksal Bangsund samfunnshus, gymsal Gymnastikksal Namsos barneskoles gymsal Gymnastikksal Olav Duun videg.skole, gymsal Gymnastikksal Spillumsbakken, K20 Hoppbakke Namsos skisenter K15 Hoppbakke Namsos skisenter K65 Hoppbakke Namsos skisenter K45 Hoppbakke Namsos skisenter K25 Hoppbakke Namsos skisenter K8 Hoppbakke Gullholmstranda lysløype-garasje Idrettshus Bangsund klubbhus Idrettshus Bangdalen lysløype-garasje Idrettshus Bangsund lerduebane, klubbhus Idrettshus Spillum Idrettspark, klubbhus Idrettshus Spillum lysløype, tidtakerbu Idrettshus Spillum lysløype Idrettshus Spillum Idrettspark-redskapsbu Idrettshus Sørenget innendørs klatrevegg Klatreanlegg (inne) Namsos Luftsportsenter, klubbhus Klubbhus Namsos Ridesenter klubbhus Klubbhus Klubbhus Namsos Fotball Klubbhus Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 25

51 Spillum flytebrygge, klubbhus Klubbhus Engan-meosen-nordal o-kart Orienteringskart Hasselberg lysløype, klubbhus Lagerbygg(ikke spes Sørenget o-kart Orienteringskart Spillum lysløype, garasje Lagerbygg(ikke spes O-kart Sævik - Klinga Orienteringskart Botnan lysløype garasje/smørebu Lagerbygg(ikke spes Namsos Nord, turkart Orienteringskart Åsheim lysløype, lager/bod Lagerbygg(ikke spes Vattafjellet o-kart Orienteringskart Kleppen lagerbygg Lagerbygg(ikke spes Fosslandsosen o-kart Orienteringskart Kleppen lager-/garasjebygg Lagerbygg(ikke spes Broem o-kart Orienteringskart Namsos skisenter, tidtakerbu Lagerbygg(ikke spes Namsos sør o-kart Orienteringskart Namsos skisenter garasje Lagerbygg(ikke spes Spillumsmarka o-kart Orienteringskart Vemundvik lysløype, lager Lagerbygg(ikke spes Namsos bymark o-kart Orienteringskart Namsos skistadion Langrennsanlegg Lennamarka o-kart Orienteringskart Spillum Forsamlingshus Lokalt kulturbygg Setertun o-kart Orienteringskart Namsos samfunnshus Lokalt kulturbygg Lauvhammeren-Spillumstranda Orienteringskart Åsheim Forsamlingshus, Klinga Lokalt kulturbygg Fuglhaugan o-kart Orienteringskart PELESOTEN - tilbygg Lokalt kulturbygg Botnan o-kart Orienteringskart Sentrum Grendehus Lokalt kulturbygg Fosstuva o-kart, Botnan Orienteringskart Vårtun grendehus, Otterøya Framhallen, Otterøya Lokalt kulturbygg Lokalt kulturbygg Namsos Kulturhus Namsos Ridesenter stall Regionalt kulturbygg Stall Vågheim forsamlingshus, Otterøya Lokalt kulturbygg Namsos Ridesenter øvingsbane Ridebane Botnan Grendehus Storvika nær-kart Lokalt kulturbygg Nærmiljøkart Namsos Ridehall Sandvolleyballbane, Namsos u.skole Ridehall Sandvolleyballbane Spillumsmarka vest o-kart Nærmiljøkart Spillum sandvolleyballbaner Sandvolleyballbane Prestegårdsmarka nær-kart Nærmiljøkart Otterøy skole skateboardrampe Skateboardanlegg Vestbyen, Høknes, Kleppen Nærmiljøkart Lagre aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Torskarfjellet nærmiljøkart Nærmiljøkart Ramsvikskogen skileikeområde Skileikanlegg Bangsund skole o-kart Nærmiljøkart Lauvhammeren skileikeområde Skileikanlegg Bangsund nær-o-kart Nærmiljøkart Høknesåsen skileikeområde Skileikanlegg Høknesøra nær-kart Nærmiljøkart Gullholmstranda skileikområde Skileikanlegg Klompenbanen nær-kart Nærmiljøkart Lissmoen skileikeområde Skileikanlegg Namsos b/u-skole nær-kart Nærmiljøkart Andsjøåsen aktivitetsanlegg Skileikanlegg Kleppen sprint- og skolekart Nærmiljøkart Bangsund lysløype Skileikanlegg Fuggelmyra nær-kart Nærmiljøkart Vemundvik skileikeområdet Skileikanlegg Otterøy skolegårdskart Nærmiljøkart Fossbrenna skileikeanlegg Skileikanlegg Gullholmstranda nær-kart Nærmiljøkart Spillum skileikeområde Skileikanlegg Fossbrenna nord nærkart Nærmiljøkart Klompen skileikeområde Skileikanlegg Setertun nær-kart 1 Nærmiljøkart Åsheim lysløype Skiløype Setertun nær-kart 2 Nærmiljøkart Botnan lysløype Skiløype Namsos skisenter nær-kart Nærmiljøkart Hasselberg lysløype Skiløype Sørenglia nærområdekart Nærmiljøkart Fosslandsosen lysløype Skiløype Namdalsmuseet-Svenskbyen Nærmiljøkart Bangsund lysløype Skiløype Sørenget skolegårdskart Nærmiljøkart Vemundvik lysløype Skiløype Langvassmoen leirskole nær-kar Nærmiljøkart Gullholmstranda lysløype Skiløype Bjørum nær-kart Nærmiljøkart Spillum lysløype Skiløype Bangsund o-kart Orienteringskart Bangdalen lysløype Skiløype Sørfjellet-o-kart Orienteringskart Bymarka lysløype Skiløype Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 26

52 Bangsund lerduebane Centrum grendehus, skytebane 15m Bangsund Miniatyrskytebane Bangsund skytebane 100m Vemundvik skytebane 100m Botnan skytebane 100m Klinga skytebane 100m Klinga skytebane 200m Botnan skytebane 200m Vemundvik skytebane, 200m Bangsund skytterhus Vemundvik skytterhus Bråten snowboardanlegg Oasen stupeanlegg Oasen svømmehall Bangsund samf. svømmebasseng Otterøy skole svømmebasseng Oasen opplæringsbasseng Asfaltert ballfelt, Sørenget skole Kleppen tennisbaner Oasen styrketreningsrom Lerduebane Skytebane (inne) Skytebane (inne) Skytebane 100m Skytebane 100m Skytebane 100m Skytebane 100m Skytebane 200m Skytebane 200m Skytebane 200m Skytterhus Skytterhus Snowboard Stupeanlegg(inne) Svømmebasseng Svømmebasseng Svømmebasseng Svømmebasseng Tennisbane Tennisbane Trimrom/helsestudio Botnan trimløype/tidtakerbu Turløype Gullholmstranda tur/sykkelløype Turløype Tursti Kleppadalen til Fuglmyra Tursti Sykkelsti fra Namsos sentrum Tursti Alhusvatnet tursti Tursti Klinga-Bangsund turvei Turvei Spillumstranda turvei Turvei Bangsund skog- og kulturstier Turvei Gåsnesvegen nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Trivselsplassen, Spillumstranda Ulike småanlegg Otterøy skole aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Uteanlegg Namsos ungdomsskole Ulike småanlegg Namsos u-skole Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Høknes barneskole,leikeanlegg Ulike småanlegg Namsos barneskole, leikeanlegg Ulike småanlegg Høknes barneskole, leikeanlegg Ulike småanlegg Bangsund skole aktivitetsfelt Ulike småanlegg Høknes ungdomsskole, leikeanlegg Ulike småanlegg Bekkadalen nærmiljøanlegg Ulike småanlegg Vannsport/ brygge, Bangsund Vannsportsanlegg Hoppanlegget i Namsos skisenter Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 27

53 9.0 Økonomi Drift av både kommunale og lagseide anlegg medfører utgifter for kommunen. Følgende tall er hentet fra budsjett og regnskap 2012: Utgiftspost: Budsjett 2012 Regnskap 2012 Støtte idrettslag, strøm lysløyper kr ,- Kr ,- Utgift strøm egne lysløyper kr ,- Kr ,- Kulturmidler, Idrett og anlegg (lag og foreninger) kr ,- Kr ,- Totale utgifter Kleppen idrettsanlegg, herunder: Kr ,- Kr ,- Arbeidskraft: Kr ,- Leieinntekt: Kr ,- Leie av kunstgressbane i Kleppen til NIL-fotball: kr ,- Drift og vedlikehold, Namsos skisenter kr ,- Kr ,- Drift og vedlikehold, Bråten skisenter kr ,- Kr ,- Drift og vedlikehold, Bymarka kr ,- Kr Andre tiltak av økonomisk betydning: Gratis leie i skolenes gymsaler for barn og ungdomsaktiviteter. Det er fra 2013 bestemt at kommunens 3.klassinger skal få gratis inngang i Oasen badeanlegg. Turdag i skoletiden Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 28

54 10.0 Anleggsplan for Namsos kommune Det skal foretas en årlig rullering av planen. Rullering innebærer mindre vesentlige endringer av planen, at anlegg som har fått tildelt spillemidler tas ut av planen, at andre anlegg i planen rykker fram i køen samt nye tas inn Ordinære anlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Større bygg som haller o.l. må imidlertid godkjennes av Departementet. Anlegg som står med tall i 2014 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2015 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2016 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2017 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke blitt godkjent. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent. Anlegg Prioritert gruppe perioden Total Anleggstart, finansiering kostnad (i kr) Oppgradering av golfanlegg. Namsos golfklubb * Spillum IL Langrenn. Garasje Nye startpaller og baneskillere, Oasen svømmeanlegg Kleppen Idrettspark. Friidrettsanlegg Namsos kommune Kunstgressbane 7 er, Spillum idrettspark Kunstgressbane 7 er, Lissmoen Kunstgress grusbanen Kleppen Idrettspark Namsos kommune Rehabilitering av idrettsgulv, Namsoshallen Flyhangar, Namdal flyklubb O-kart Engan Namsos O-klubb Turnhall, Namsos turnforening Kunstgressbane 7 er, Sørenget skole,vemundvik Rehabilitering 200m bane, Klinga skytebaneanlegg Rehabilitering av 100m-bane, Klinga skytebaneanlegg Løpende elgbane, Klinga skytebaneanlegg Plast K15. Namsos skisenter, NIL-hopp Namsoshallen, rehabilitering Namsos kommune Restaurering/tilbygg av klubbhus/garasje, alpinanlegg i Bråten Bråten skisenter/namsos kommune Snøkanoner Bråten/Granåsen NIL-hopp/Bråten skisenter/namsos kommune Flerbrukshall på Bangsund (fordelt på 3 år) *Restbeløp (tildelingsbeløpet er fordelt på 2 år). Ble tildelt kr ,- i Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 29

55 Ordinære anlegg, uprioritert gruppe for planperioden BMX-bane Tiendeholmen velforening/namsos kommune Oppgradering av Brurunden, strandpromenade Tiendeholmen-Angelskjæret. Namsos kommune Rehab. Lysløype Bangsund IL skigruppa Oppgradering av skog/kultursti på Bangsund Bangsund IL Kleppen Idrettspark, Hovedbanen lagerbygg/servicebygg m/sanitæranlegg Namsos kommune Rehabilitering av K25, Namsos skisenter Namsos kommune Rehabilitering av K45, Namsos skisenter Namsos kommune Rehabilitering av K65, Namsos skisenter Namsos kommune 10.2 Nærmiljøanlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Anlegg som står med tall i 2014 er de som sannsynlig vil bli prioritert i år. De som står under 2015 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2016 er de som her levert godkjent søknad, men som sannsynligvis ikke blir prioritert i De som står under 2017 er de som har meldt inn behov og kostnadsoverslag, men ikke blitt godkjent. De som står under Uprioritert gruppe har meldt om behov, men ikke levert kostnadsoverslag og ikke blitt forhåndsgodkjent. Anlegg Prioritert gruppe perioden Total Anleggstart, finansiering kostnad (i kr) Tursti Kleppadalen til Fuglmyra ** Rehabilitering av lysanlegg, Bråten skisenter Namsos barneskole, utendørs basketballbane Namsos barneskole, leikeplass, løpebane og lengdegrop Svartfjellet tursti Bymarkas Venner Bråten sykkelcross-løype N.Komm Prestegårdsmarka nærkart- O.klubb Fossbrenna nærområdekart- O.klubb Sprintkart Kleppen og skoleområdekart- O.klubben Omgjøring av handballbane i asfalt til kunstgress, Namsos u.skole - Namsos kommune Ballbinge/multisportarena, Sørenget Vemundvik IL Uteområde, Namsos u.skole Namsos kommune Nærmiljøanlegg Høknes barneskole Kunstgress 5-er bane. Kleppen Idrettspark Utvidelse turløype Gullvikmoen IL **Restbeløp (tildelingsbeløpet er fordelt på 2 år). Ble tildelt kr ,- i 2013 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 30

56 Æmiljøanlegg, uprioriterte gruppe for planperioden Kart: Kleppen idrettspark, Rehabilitering. Nærmiljøanlegg Kart: Namsos Sentum-Lavika, Ny. Nærmiljøanlegg Kart: Kalvøya. Ny. Nærmiljøanlegg Kart: Bangsund skole/bangsund. Rehabilitering. Nærmiljøanlegg Oppgradering av Luddeplassen lekeplass, Spillum - Sommerfryd Velforening Rehabilitering av Brurunden, Namsos kommune Vanningsanlegg for skøyteis. Namsos kommune 10.3 Friluftsanlegg Friluftsanlegg vil i noen tilfelle komme inn under ordningen for spillemidler, mens andre prosjekter kan søke tilskudd gjennom friluftsmidler som fordeles av fylket. For Namsos kommune er administrasjon av disse midler lagt inn under MNS. Det er pr. sept ikke kommet inn noen søknader. Prioritert gruppe perioden Anleggsprosjekt Total kostnad Anleggstart Uprioritert gruppe for planperioden : ingen 10.4 Kulturbygg Har senere søknadsfrist enn ovenstående søknader, vanligvis midten i januar hvert år. De som står under 2015 er de som har meldt behov, men ikke levert kostnadsoverslag og/eller blitt forhåndsgodkjent. Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturellvirksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller region. Prioritert gruppe Anleggsprosjekt Centrum grendehus, Vemundvik Huslag Grendahus, Flakk grendalag Total kostnad Anleggstart X X Uprioritert gruppe for planperioden : ingen Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 31

57 11.0 Avslutning/konklusjon Med denne nye planen vil vi forhåpentligvis få en god oversikt over idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv i Namsos kommune samt førende retningslinjer. Vi har fått med dagens status samt planer for hvilke anlegg og områder som er tenkt realisert i løpet av de kommende årene. Planen skal derfor være et godt grunnlag for videre arbeide innen feltet. Folkehelsen. Forskningsrapporter de senere årene konkluderer oftere og oftere med at den norske befolkning i økende grad er og blir mer inaktive. Desto viktigere er det at anleggssituasjonen er tilfredsstillende for kommunens innbyggere slik at alle har muligheter til å utføre fysisk aktivitet. Kommunens rolle som pådriver for fysisk aktivitet og tilrettelegger må derfor tas på alvor. Frivilligheten. Vi vil fortsatt være avhengig av stor frivillig innsats både når det gjelder anlegg og aktivitet. Ansvaret for arbeid med og fremdrift med søknader tilligger anleggseierne. Det er imidlertid viktig at lag og foreninger møter velvillighet når de kommer med innspill eller ber om hjelp, og da må de ha et sted eller en person i kommunen og forholde seg til. Økonomi. Den økonomiske biten må også vurderes. Verdien idrett- og friluftsanlegg har for innbyggernes helse er vanskelig å måle i kroner, men tilrettelegging for dette forebygger uten tvil mange sykdommer og lidelser som fører igjen fører med seg store utgifter. Ved å investere i anlegg, rehabilitering, stillinger som ivaretar i drift og vedlikehold samt lag og foreningers behov, vil besparelsen derfor være stor. Oppfølging av planer. Kommunen har gjennom årene vedtatt en del planer for kultur og folkehelse som berører idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Nevnes kan blant annet Plan for kommunal frivillighetspolitikk og Folkehelseplan for Midtre Namdal To utmerkete planer som omhandler tiltak som har blitt vedtatt av kommunestyret. Det har også vært oppnevnt en del prosjekt/arbeidsgrupper som har lagt frem rapporter som tar for seg ovennevnte. Arbeidsgruppe Namsos skisenter kan nevnes her, og tar for seg den stadig nevnte utfordringen med drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg, det vil si mangelen på dette. Målet må derfor være å bruke planer og rapporter i sammenhenger som omhandler idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og det må være en målsetting at denne plan skal få en sterkere forankring hos alle som er opptatt av fysisk aktivitet og naturopplevelser. Det må ikke bare bli på papiret og gjemt i arkivet og/eller bli lite fulgt opp! 12.0 Kilder/Referanser: Folkehelseplan for Midtre Namdal Plan for kommunal frivillighetspolitikk Strategi for folkehelsearbeidet i N.Trøndelag Strategi for idrett og friluftsliv i N.Trøndelag Nord Trøndelag Fylkeskommune. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. HUNT forskningssenter. Norsk institutt for forskning om oppvekst. Statistisk sentralbyrå. Fysisk aktivitet for barn og unge Helsedirektoratet. Nasjonalt folkehelseinstitutt, avdeling for helsestatistikk Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 32

58 Rasteplass ved Havikvatnet Vetterhushatten Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Namsos kommune 33

59 Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Ove Sæternes Saksframlegg Prioritering av spillemidler idrett- og turanlegg 2018 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 95/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 63/ Namsos formannskap 95/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune prioriterer følgende søknader til spillemidler i 2018: ORDINÆRE ANLEGG Søker År Søknads sum Kostnad 1. Kunstgressbane, Spillum Spillum IL 7 år KD1 2. Snøproduksjonsutstyr, Spillum skistadion 3. Snøproduksjonsanlegg, Bråten skisenter Spillum IL Langrenn Namsos kommune Ref. 4 år NT2 NT6 4 år NT6 4. Bangsund turkart Namsos O-Klubb 4 år Rehabilitering av 100mskytebane, Klinga Klinga Skytterlag 3 år Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna Namsos kommune 3 år Bymarka Sør Namsos O-Klubb 3 år Namsos skisenter, lager og garasje 9. Rehabilitering av gamle Namsoshall Namsos kommune Namsos kommune 3 år år Lager/garasje, Bangsund IL Bangsund IL 2 år Snøproduksjonsanlegg, Namsos 2 år Namsos skisenter kommune 12. Turkart Otterøya Otterøy IL 2 år Klubbhus, Klinga JFF Klinga JFF Ny

60 14. Klubbhus, Bråten Namsos komm. Ny Kunstgressbane, Bangsund stadion Bangsund IL Ny Rehab. skitrekk, Bråten Namsos kommune (2 år) Innendørs løpestripe, Namsoshallen Namsos kommune (2 år) Barneheis, Namsos skisent. Namsos komm. Ny Rehab. K25 inkl. Namsos Ny porselenspor kommune 20. Rehab. K45 inkl. porselenspor 21. Rehab. K65 inkl. porselenspor Namsos kommune Namsos kommune Ny Ny NÆRMILJØANLEGG Søker År Søknads sum Kostnad 1. Leke- og akt.område, NUS Namsos komm. Ny NT4 2. Ballbinge 1, NUS Namsos komm. Ny NT4 3. Ballbinge 2, NUS Namsos komm. Ny NT4 Ref. 4. Basketballbane inkl. lysanlegg uteområde, NUS 5. Aktivitetsområde, Husvika og omegn 6. Tursti Granheim til skisentret. 7. Tursti ridesentret til skisentret. 8. Tursti 5km skisentret inkl. rehab. av lys og lysstolper Namsos komm. Ny NT4 Husvika og Ny omegn velforenin. Namsos komm. Ny NT3 Namsos komm. Ny NT3 Namsos komm. Ny NT3 KD 1-6 = Refereres til punkt i Departementets retningslinjer for prioritering *. NT 1-6 = Refereres til punkt i NT Fylkeskommunes retningslinjer for prioritering **. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Plan, byggesak og teknisk drift som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos kommune prioriterer følgende søknader til spillemidler i 2018:

61 ORDINÆRE ANLEGG Søker År Søknads Kostnad Ref. sum 22. Kunstgressbane, Spillum Spillum IL 7 år KD1 23. Snøproduksjonsutstyr, Spillum skistadion 24. Snøproduksjonsanlegg, Bråten skisenter Spillum IL Langrenn Namsos kommune 4 år NT2 NT6 4 år NT6 25. Bangsund turkart Namsos O-Klubb 4 år Rehabilitering av 100mskytebane, Klinga Klinga Skytterlag 3 år Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna Namsos kommune 3 år Bymarka Sør Namsos O-Klubb 3 år Namsos skisenter, lager og garasje 30. Rehabilitering av gamle Namsoshall Namsos kommune Namsos kommune 3 år år Lager/garasje, Bangsund IL Bangsund IL 2 år Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter Namsos kommune 2 år Turkart Otterøya Otterøy IL 2 år Klubbhus, Klinga JFF Klinga JFF Ny Klubbhus, Bråten Namsos komm. Ny Kunstgressbane, Bangsund stadion Bangsund IL Ny Rehab. skitrekk, Bråten Namsos kommune 38. Innendørs løpestripe, Namsoshallen Namsos kommune (2 år) (2 år) Barneheis, Namsos skisent. Namsos komm. Ny Rehab. K25 inkl. Namsos Ny porselenspor kommune 41. Rehab. K45 inkl. porselenspor 42. Rehab. K65 inkl. porselenspor Namsos kommune Namsos kommune Ny Ny NÆRMILJØANLEGG Søker År Søknads sum Kostnad 9. Leke- og akt.område, NUS Namsos komm. Ny NT4 10. Ballbinge 1, NUS Namsos komm. Ny NT4 11. Ballbinge 2, NUS Namsos komm. Ny NT4 Ref. 12. Basketballbane inkl. lysanlegg uteområde, NUS Namsos komm. Ny NT4

62 13. Aktivitetsområde, Husvika og omegn 14. Tursti Granheim til skisentret. 15. Tursti ridesentret til skisentret. 16. Tursti 5km skisentret inkl. rehab. av lys og lysstolper Husvika og Ny omegn velforenin. Namsos komm. Ny NT3 Namsos komm. Ny NT3 Namsos komm. Ny NT3 KD 1-6 = Refereres til punkt i Departementets retningslinjer for prioritering *. NT 1-6 = Refereres til punkt i NT Fylkeskommunes retningslinjer for prioritering **. Hjemmel for vedtaket er:

63 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos Orienteringsklubb Bymarka O-kart I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos Kommune Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna ved Bekkadalen nærmiljøanlegg I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos Orienteringsklubb Bangsund turkart ved Bangsund sør o-kart I Søknad om spillemidler til anlegg - Otterøy Idrettslag Otterøya tur-kart ved Otterøya I Søknad om spillemidler til anlegg - Husvika og Omegn Velforening Husvika balløkke I Søknad om spillemidler til anlegg - Klinga skytterlag Klinga skyttebane N Spillemidler annonsering Cathrine Guldvik I Søknad om spillemidler til anlegg - Bangsund idrettslag Lager/garasje Bangsund IL ved Bangsund stadion I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Tursti Granheim til Namsos skisenter ved bymarka i Namsos I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Namsoshallen - Gammelhall I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune klubbhus ved Bråten alpinanlegg I Søknad om spillemidler til anlegg - Klinga Jeger- Og Fiskerforening Klinga Jeger- Og Fiskerforening I Søknad om spillemidler til anlegg - Klinga Jeger- og fisekforening Bangsund lerduebane, klubbhus I Søknad om spillemidler til anlegg - Spillum Idrettslag Kunstgressbane 11èr, Spillum idrettspark I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Namsos skisenter, lager og garasje og tråkkemaskin I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Snøproduksjonsanlegg, Bråten skisenter I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Tursti i Namsos skisenter I Søknad om spillemidler til anlegg - Spillum Idrettslag Spillum lysløype I Søknad om spillemidler til anlegg - Namsos kommune Tursti, ridesentret til skisentret I Søknad om spillemidler til anlegg - namsos kommune

64 Bråten, klubbhus ved Bråten alpinanlegg S Prioritering av spillemidler idrett- og turanlegg 2018 I Søknad om spillemidler til anlegg - barneheis, Namsos skisenter I Søknad om spillemidler til anlegg - innendørs løpestripe, Namsoshallen I Søknad om spillemidler til anlegg - Bråten slalåmbakke med skitrekk ved Bråten alpinanlegg I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Aktivitetsanlegg, Namsos ungdomsskole I Søknad om spillemidler til aktivitetsanlegg ved Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Bygging av ballbinge, Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler til bygging av ballbinge - Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Bygging av ballbinge 2, Namsos ungdomsskole I Søknad om spillemidler til bygging av ballbinge 2 - Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Utendørs basket- og isbane, Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler til bygging av utendørs basket- og isbane - Namsos ungdomsskole I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler til anlegg - gressbane ved Bangsund stadion I Spillum IL - Kunstgressbane 11`er Spillum idrettspark Delutbetaling I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Namsos skisenter K65 I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Namsos skisenter K45 I Kvittering på innsendt søknad om spillemidler - Namsos skisenter K25 Namsos kommune Namsos kommune Namsos kommune Det Kongelige Kulturdepartement Namsos kommune Det Kongelige Kulturdepartement Kulturdepartementet Det Kongelige Kulturdepartement Namsos kommune Det Kongelige Kulturdepartement Kulturdepartementet Kulturdepartementet Nord-Trøndelag fylkeskommune Kulturdepartementet Kulturdepartementet Kulturdepartementet

65 Saksopplysninger Spillemidler til idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28.august 1992 nr. 103 med senere endringer der det i 10 blant annet står: Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles med 64 % til idrettsformål. På landsbasis ble det fordelt 2,42 milliarder kroner i spillemidler til idretten i Det har vært en jevn økning hvert år. Rammebeløpet totalt til Nord- Trøndelag var på kr ,- ( ,- i 2016). Ordningen gjelder også rehabilitering av eldre anlegg. Kriteriene for fordeling av fylkenes rammebeløp til gruppen ordinære anlegg er pr i dag basert på samlet godkjent søknadssum (50%), antall innbyggere (25%) og anleggsfordeling (25%). Det må også legges til at Namdal får et ekstra tilskudd på 20 % p.g.a. geografisk beliggenhet. Det må videre presiseres at N-Trøndelag er et av de fylkene i landet som har størst etterslep på spillemidler. Det kan derfor gå 5-7 år før en søker får tildelt midler. Hvordan sammenslåingen med Sør-Trøndelag innvirker på dette gjenstår å se, men man tviler på at det vil bli bedring. I år fikk 5 ordinære anlegg spillemidler i Namsos kommune med til sammen kr ,- 1. Kunstgressbane og lysanlegg ved Spillum Idrettspark kr ,- 2. Rehab av lysanlegg, Bråten Namsos kommune kr ,- 3. Rehab idrettsgulv, Namsoshallen, Namsos kommune kr Banskillere og startpaller, Oasen, Namsos kommune kr ,- 5. O-kart, Engan Meosen, Namsos o-klubb kr ,- Alle 4 søknader i kategorien nærmiljøanlegg fikk midler, til sammen: kr ,- 1. Tursti Jernbanevegen, Namsos kommune kr ,- 2. Tursti Havikvatnet Svartfjellet, Namsos kommune kr ,- 3. Sprintkart, Sentrum-Seterdalen-Vika-Gullh.str., Namsos o-klubb kr ,- 4. Sykkelløype, Bråten. Namdal Sykkelklubb kr ,- Totale midler til Namsos ble dermed på kr ,- mot kr ,- i Det er viktig at frivillige lag og foreninger samt kommunen bør søke, for jo flere søknader jo større sjanse er det for at tildelingen blir større. Det viser seg også at det er viktig at kommunen har en person til rådgiving og veiledning for spillemiddelprosessen, da dette både er omfattende og tidkrevende. Retningslinjer for prioritering: For å bestemme rekkefølgen på prioritering av søknader henstilles det å bruke Fylkeskommunens og Departementets retningslinjer/prinsipper, men kommunen kan selv velge å bruke egne prinsipper. Fylkeskommunen kan imidlertid forandre på rekkefølgen til kommunen hvis de mener kommunen ikke har prioritert riktig. * Kultur- og kirkedepartementet (KD) har gitt følgende bestemmelser for fordelingen: 1. Søknader som har fått tildeling tidligere skal få dekket restbeløpet (gjentatte søknader). 2. Det resterende beløp nyttes til andre godkjente søknader. 3. Anlegg spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede prioriteres. 4. Anlegg som får tilskudd lik eller mindre enn normalsatsen, kr (eks særlige tilskuddssatser og Nord- Norgestillegg) skal ikke deles. 5. Anlegg som får tildeling større enn normalsatsen, kan få tilskuddet fordelt over 2 år med en halvdel hvert år. 6. Anlegg med tilskuddsbeløp over kr kan få tilskuddet fordelt over 3 år med en tredjedel hvert år.

66 ** I tillegg til departementets retningslinjer, har N-Trøndelag fylkeskommune (NT) utarbeidet egne retningslinjer for prioritering av spillemiddelsøknadene: 1. Tiltak knyttet til universell utforming 2. Tiltak knyttet til energisparing 3. Tiltak knyttet til turstier/turløyper 4. Spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg (flerbruksanlegg) i tilknytting til skoler skal prioriteres før andre nærmiljøanleggsøknader. 5. Støtte aktører som arbeider for å få flere store arrangement/mesterskap til Nord- Trøndelag. 6. For å unngå at enkelte søkere blir skjøvet uforholdsmessig langt ut i tid med hensyn til tilskudd så bør det innføres en sikringsregel som tilsier at søknader som har vært i formell orden i 5 år eller mer og hvor anlegget er ferdig, bør tilgodeses med tilskudd selv om kommunal prioritering ikke tilsier dette. Hensikten med dette er å sikre at enkelte søkere/anlegg blir uforholdsmessig skjøvet ut i tid med hensyn til tildeling av spillemidler. Godkjenning av søknader: Anlegg det søkes tilskudd til må på forhånd være godkjent av Kultur- og kirkedepartementet (KKD) eller den det bemyndiger. Alle krav og retningslinjer finnes i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som utgis av KKD hvert år. Fra og med 2017 har kommunene fått delegert ansvar for godkjenning av anlegg. I Namsos kommune er det Godkjenningsutvalget som godkjenner planene til kommunens lag og foreninger. Forhåndsgodkjenningen gjelder behovsriktige og idrettsfunksjonelle løsninger, samt estetikk og miljø. I Namsos er det Spillemiddelkonsulenten og en valgt ingeniør fra Teknisk etat i kommunen samt en representant fra Idrettsrådet som sitter i utvalget. Når det gjelder spesielle og/eller større anlegg som for eksempel idrettshaller kan imidlertid planene sendes over til fylkesidrettskonsulenten før de sendes videre til KKD som til slutt forhåndsgodkjenner anlegget. Det kan ikke søkes om spillemidler til anlegg der bygging er igangsatt eller ferdigstilt uten forhåndsgodkjenning av Kultur- og kirkedepartementet eller den det bemyndiger. Forhåndsgodkjenning har kun gyldighet i to år fra godkjenningsdato. Innen denne tid må byggearbeidene være igangsatt, hvis ikke må det til en ny forhåndsgodkjenning. Vedrørende saksbehandlingen i Namsos kommune, er det kommunens Spillemiddelkonsulent som er saksbehandler for spillemiddelsøknader. Som rådgiver benyttes Fylkeskommunens personer som er ansatt til dette formål. Beregning av tilskuddsbeløp: Spillemidler tildeles prinsipielt med 1/3 av godkjent kostnad opp til kr ,- i tilskudd til ordinære anlegg. Store anlegg som flerbrukshaller, fotballhaller stadionanlegg mfl. har imidlertid et høyere maksimalt tilskudd. Som nevnt i innledningen kan kommuner i Namdalen få et tillegg på 20 % av dette tilskuddet etter 1/3-regelen (tilskuddsprosenten utgjør da ca 40 % for Namsos kommune). Det er også spesielle anlegg som kan få 50% tilskudd. For nærmiljøanlegg er tilskuddet inntil 50% (maks ). Et anlegg kan uansett ikke motta samlet statstilskudd fra ulike tilskuddsordninger som overskrider maks tilskuddsprosent. NB! Før måtte en levere en søknad per tiltak i et anleggsprosjekt. Hver del av et anlegg hadde en egen søknad, eget kostnadsoverslag og egen søknadssum. Nå kan en slå sammen flere tiltak i én søknad. Hvert idrettsanlegg/aktivitetsanlegg må ha egen søknad, men i denne søknaden kan en også inkludere tilleggselementer, det vil si "tilbehør", fasiliteter, deler av prosjektet som ikke er et eget aktivitetsanlegg. For eksempel kan en slå sammen søknad om tilskudd til idrettsanlegget kunstgressbane, og tilleggselementene undervarme, og lysanlegg.

67 Noen søknader dette gjelder kan derfor tilsammen for alle tilleggselementene komme over maks tilskuddsbeløp, men vil få dette tilskuddet i og med at det er beregnet ut i fra antall tilleggselementer i søknaden. Søknadsprosedyre: Alle må levere søknadene elektronisk. I 2017 kom et helt nytt skjema som ble åpnet den 1.okt. Søknadsskjema ligger på Lagene gis anledning til å ettersende manglende dokumentasjon, og prioritering er gjort under forutsetning av at dokumentasjonen kommer på plass i god tid før prioriteringsliste skal oversendes fylkesidrettskonsulenten innen 15. januar hvert år. Fristen for søknad om spillemidler var i år satt til 15. oktober for Namsos kommune. Søknadsfrist er annonsert på kommunens hjemmeside samt sendt på epost til lag og foreninger. I tillegg er det lagt en veileder på kommunens hjemmeside og det er avholdt møter mellom en del av søkerne og kommunens spillemiddelkonsulent. Det ble også avholdt et temamøte i regi av Fylkeskommunen i juni samt et informasjonsmøte vedrørende det nye søknadsskjemaet i september. Det er i søknadsperioden mottatt 30 søknader (22 i fjor). 21 søknader gjelder ordinære anlegg og 9 søknader gjelder nærmiljøanlegg. En søknad er trukket tilbake av søker. Det foreligger også en søknad vedr. Spillum Forsamlingsshus om tilskudd til kulturhus. De søkte i fjor også, men fikk ikke midler da det er avsatt lite midler fra Departementet på dette. Fristen for søknader til spillemidler for Kulturhus varierer, men er alltid etter jul og med egen annonsering. Tilskudd til kulturhus blir behandlet av Nord-Trøndelag fylkeskommune i løpet av våren Etter behandling i avd. Park, idrett og friluft sendes søknadene på høring til Spillemiddelutvalget, som består av leder i utvalg Plan byggesak og teknisk drift (PBT), leder i utvalg Oppvekst, omsorg og kultur (OOK), en representant fra Namsos Idrettsråd samt spillemiddelkonsulenten. Deretter går de til Namsos Idrettsråd, så til utvalgene PBT og OOK, før de til slutt ender opp til Formannskapet og Kommunestyret. Etter et politisk vedtak sendes de til Fylkeskommunen innen 15.januar, som ut i fra fylkets tildelte midler foretar en fordeling til alle kommunene i Nord Trøndelag. NB! Generelt for alle tiltak der Namsos kommune står som anleggseier og søker, tas det forbehold om kommunestyrets realitetsbehandling og godkjenning av hvert enkelt tiltak ved behandling av budsjett og økonomiplan. For mindre tiltak, kan også kommunestyret godkjenne tiltak som del av en større plan. Bakgrunnen for dette er at alle tiltak skal være vurdert i forhold til kommunens økonomiske situasjon.

68 Opplysninger søknader, Ordinære anlegg 2018: 1. Kunstgressbane, Spillum. Spillum IL. 7.året Banen ble bygd ferdig i løpet av sommerhalvåret Søker om tilleggsbevilgning da de nå har et endelig sluttregnskap. Prioriteres p.g.a. at de fikk bevilget spillemidler i fjor og skal da få restbeløpet påfølgende år. 2. Snøproduksjon, Spillum skistadion, Spillum IL. 4.året Spillum IL er med i et samarbeidsprosjekt med Bråten skisenter og Hoppgruppa om etablering av snøproduksjon på grunn av snøfattige vintre. Initiativtaker for dette var Hans Olav Aagesen. Spillum IL og Bråten (Namsos kommune) har laget hver sin søknad som skal dekke prosjektkostnadene for alle anleggene. Spillum IL har anlegget med snøkanon klar og prøvd snøproduksjon sist vinter. Med produksjon er formålet å lage ei ca 2 km lang løype ved skistadion som gjør det blant annet mulig å arrangere barneskirenn. 3. Snøproduksjon, Bråten skisenter. Namsos kommune. 4.året Det vises til søknaden fra Spillum IL som viser til et samarbeidsprosjekt mellom Spillum IL, Bråten skisenter og Hoppgruppa om etablering av snøproduksjon. Skianlegget driftes av frivillige og hadde siste vinter et stort aktivitetsår med mange barn i bakkene både ukedager og helger. Med produksjon av snø kan man snølegge barnebakken som vil gi mange barn muligheter for ski- og akeleik i bakken. Omlegging av trafo var nødvendig og det er grunn til at anlegget er dyrere enn Spillum IL sin søknad. Anlegget er klar for bruk. 4. Bangsund turkart. Namsos O-klubb. 4.året Turkartet er et samarbeid mellom Namsos Orienteringsklubb, Bangsund/Klinga historielag og Bangsund Velforening, og er kommet i gang etter et ønsker fra Bangsundområdet. Kartet vil dekke turområdene nært Bangsund og Namdalseid, og er områder som brukes mye til turgåing, bærplukking, jakt og fiske m.m. av folk både i Namsos og Namdalseid kommune. Kartet vil være en fortsettelse videre vestover fra turkartet Namsos Sør, som Namsos Orienteringsklubb ga ut sommeren Kartet vil bli laget etter samme standard som Namsos Nord og Namsos Sør, og her vil det bl.a. bli lagt inn stier, turveier, skiløyper, fiskeplasser, severdigheter, utsiktpunkt o.s.v. I samarbeid med historielag og velforening vil det bli samlet inn lokale navn, info om bosetting, skogsdrift, tømmerfløtning og setring. Dette vil bl.a. bli samlet på tekstrubrikkene på baksiden av kartet. Her vil det også bli gitt INFO om jakt og fiskemuligheter i området. Fjellområdet Hemna vil også bli med på kartet, et turmål som har blitt mer og mer besøkt de siste årene. 5. Rehabilitering av 100m-skytebane, Klinga. Klinga skytterlag. 3.året Skyteanlegget i Klinga er nærmere 30 år gammelt og har et stort behov for oppgradering. I tillegg må skytterlaget følge utviklingen innen skytesporten ved å investere i elektroniske skiver som gjør at de kan beholde og forhåpentligvis øke aktiviteten på anlegget, spesielt med tanke på rekruttering. Adkomsten frem til skivene er dårlig og det må anlegges en veg dit. I forhold til kulefang og sikkerhetssoner så er det også behov for graving og tilføring av masser. Ny standplass gjør at det også støymessig vil bli bedre. Klinga Skytterlag har ca 200 medlemmer. 6. Tråkkemaskingarasje, Fossbrenna. Namsos kommune. 3.året Dette er et samarbeid mellom Namsos kommune og Bymarkas Venner (BV). I og med at Kulturdepartementet ikke godtar BV som søker av spillemidler så står Namsos kommune som søker. Det var et ønske om å bygge en garasje for den lille tråkkemaskina som kjører opp skispor i lysløypa i Bymarka. Garasjen ble bygd ferdig i Poenget med å bygge en garasje i

69 Fossbrenna er at snøen kommer tidligere og blir liggende lenger der en på andre siden av lysløypa, nemlig Namsos skisenter og der tråkkemaskina tidligere stod plassert. Man kan nå få kjørt opp spor tidligere uten å måtte koste på transport av tråkkemaskina fra skisentret, og man kan da han den under tak der i stedet. 7. Bymarka Sør, o-kart. Namsos O-klubb. 3.året Orienteringskartet Bymarka ble første gang utgitt til NM i orientering i 1976 og senere revidert og digitalisert til NM for veteraner i Etter den tid har det bare blitt foretatt noen mindre revideringer. Med 20 år siden siste skikkelige revidering, sier det seg selv at kartet for lengst er utdatert, da det i Namsos Bymark har skjedd store forandringer bl.a. med stinettet, hogst og endring i vegetasjon. Bymarka Sør er det kartet som blir mest brukt til våre orienteringsaktiviteter. Det ligger helt inn til byen og hvert år arrangeres flere o-løp på kartet, turorientering med ca 250 deltakere, begynneropplæring m.m. 8. Namsos skisenter, lager og garasje. Namsos kommune. 3.året I 2012 ble det innkjøpt en brukt tråkkemaskin med vinsj som kan preparere bakkene i Bråten samt hoppbakkene i skisentret. Med en garasje får man også utført service og reparasjoner uten å måtte frakte den til et verksted. Med god hjelp av byggfaglinja på Olav Duun og gavebrev fra ulike firma så fikk man satt opp garasjen uten stor egenandel. Den er nå ferdig og tatt i bruk. 9. Rehabilitering av gamle Namsoshall. Namsos kommune. 3.året Dette er en søknad på det øvrige som må rehabiliteres i Namsoshallen som følge av tilstandsrapporten som ble gjort så tidlig som i 2012, men som det ikke har vært økonomi til å gjennomføre før nå. Den gamle Namsoshallen har behov for rehabilitering på en rekke områder etter 36 års bruk, og idrettsgulvet ble utbedret i 2015, mens garderober, ventilasjon og tak ble rehabilitert i Lager/garasje for Bangsund IL. Bangsund IL. 2. året. Bangsund IL ønsker å bygge garasje/redskapsbus ifb. deres idrettsanlegg på Bangsund. Det er et sterkt behov for å lagre og sikre verdier og utstyr som laget har opparbeidet gjennom en årrekke. Dette er utstyr som gressklipper, merkemaskin, vanningssystem, snøskuter sporleggere etc. De har også stort behov for lagring av annet treningsutstyr, kjegler baller vester drakter startnr. etc. Huset som laget har i dag «klubbhuset» har ingen lagerrom og alt utstyr blir lagret hos trenere oppmenn, dette gjelder også snøskuter og gressklipper med utstyret som følger med. 11. Snøproduksjonsanlegg, Namsos skisenter. Namsos kommune. 2. året. Det vises til samarbeidsprosjektet mellom Spillum IL, Bråten skisenter og Hoppgruppa om etablering av snøproduksjon. Namsos skisenter ble etablert i 1986 og det har etter hvert blitt etablert 5 hoppbakker med K65 som den største og ned til K5. Det har vært arrangert to Hovedlandsrenn og er fortsatt ett av tre regionale anlegg i Nord Trøndelag skikrets. Det er lagt til rette for vann til snøproduksjon og det jobbes nå med å få oppgradert det elektriske anlegget slik at det er klar for bruk til kommende vinter. Det er behov for 400V strømtilgang til en snøkanon. Dette er en utfordring siden hovedinntaket for strøm i skianlegget befinner seg i barnehagen som ikke eies av Namsos kommune lengre. Det er og har vært en dårlig løsning siden man kun har tilgang til bygget på dagtid. Skianlegget driftes av frivillige og hadde siste vinter et bra aktivitetsår med mange barn i bakkene. Med produksjon av snø vil man kunne snølegge barnebakkene som vil gi mange barn muligheter for ski- og hoppleik i bakkene.

70 12. Turkart Otterøya. Otterøya IL. 2. året. Turkartet er et samarbeid mellom Otterøy idrettslag og Otterøy historielag og vil dekke hele Otterøya. Otterøy idrettslag har de senere årene ryddet og merket mange turløyper på Otterøya, og turkartet vil være en videreføring av dette prosjektet med inntegning av alle turløypene og oppslagstavler med kart på alle startplasser for løypene. Kartet vil bli laget etter samme standard som turkartene Namsos Nord og Namsos Sør, og det vil bl.a. bli lagt inn stier, turveier, skiløyper, fiskeplasser, severdigheter, utsiktpunkt o.s.v. Større stup vil også bli lagt inn, for å vise framkommeligheten. Dette gjør kartet svært detaljert og det vil bli foretatt synfaring i terrenget. Det vil bli samlet inn lokale navn, info om bosetting, skogsdrift, setring o.s.v. Informasjonen vil bli samlet på tekstrubrikkene på baksida av kartet. Her vil det også bli gitt INFO om tur-, jaktog fiskemuligheter i området. Kartet vil bli svært nyttig for øyas beboere, hytteeiere, turister og andre som besøker øya. Erfaring fra lignende kart som er utgitt andre steder har vist at behovet for slike detaljerte turkart er stort, og det er dette behovet vi også ønsker å dekke ved utgivelsen av turkart på Otterøya. 13. Klubbhus, Klinga JFF. Klinga JFF. Ny søknad Klinga Jeger og fisk er en aktiv forening som har bra med aktivitet, der i blant leirdueskyting. De har et klubbhus, men det er ikke innlagt vann der og med det heller ikke WC. De ønsker å oppgradere/restaurere bygget for å få på plass dette i tillegg til et bedre kjøkken og lager. I tillegg vil de foreta universell utforming. 14. Klubbhus, Bråten. Namsos kommune. Ny søknad Behovet for flere toaletter, bedre lagerplass og større varmestue har gjort at man ønsker et eget klubbhus i Bråten. Fra før finnes kun ett toalett i klubbhuset til Gullvikmoen IL og lokale for kunne varme seg har vært i heisboden på ca 7m2. Her har man også vært nødt til å ha møter o.l.. I og med at det er opp til 200 personer på en godværsdag så har behovet for toaletter og varmestue m.m. vært stort. Anlegget er viktig med tanke på aktiviteter for barn og ungdom. 15. Kunstgressbane, Bangsund stadion. Bangsund IL. Ny søknad Fotballen engasjerer cirka 140 spillere i alderen 6 til 16 år, og er dermed et av de viktigste fritidstilbudene i området. Ingen andre fritidstilbud er i nærheten av å engasjere flere barn og unge en fotball. Av cirka 180 elever ved Bangsund skole er cirka 140 av disse med i fotballens organiserte tilbud. Dette er store tall og en eksepsjonell stor oppslutning. Baneanlegget på Bangsund inneholder to baner, en gressbane og en grusbanen. Grusbanen står på kommunens eiendom, gressbanen på Bangsund idrettslag. Og den befatning som grusbanen er i, er ikke det noe stort alternativ å bruke i vinterhalvåret. Grusbane er også noe vi mener hører til tallet, og som er lite motiverende og fremtidsrettet. En fremtidig kunstgressbane vil gi alle aktive i fotballmiljøet på Bangsund et kjempe løft. Slike baner har en helt annen brukstid enn en gressbane, og vi kan tilby mer aktivitet uten at baneforhold er en begrensende faktor. Den store forskjellen blir i ytterdelene av sesongen. En kunstgressbane kan benyttes så lenge den er snøfri og vil gi forhold fra tidlig vår til sen høst. For skolen og fotballmiljøet vil det bli en dobling av brukstiden. Med dagens anlegg kan de enkelte lag sjelden trene utendørs før sesongstart. Dette gir oss en klar disfavør i forhold til de fleste andre lag i Namsos kommune. 16. Barneheis, Namsos skisenter. Namsos kommune. Ny søknad. NIL-Hopp som er bruker av anlegget har god rekruttering og har i de siste årene hatt hoppskole med opptil 50 barn hver torsdag i vinterhalvåret. For å gjøre hoppinga for barna enda mer attraktiv så ser man behovet for en barneheis lik den i Bråten. Det å tråkke seg opp en bratt bakke med tunge hoppski er tungvint og medfører at man

71 ikke får hoppet så mye som man kunne gjort hvis man hadde en heis som drar seg opp til toppen. Det viktigste er at barna får hoppet flere ganger noe som gjør det både morsommere og at de lærer fortere. Dette er et særdeles viktig tiltak for å bedre rekrutteringen og vil legge enda bedre rette for skileik i sammenheng med hoppskole, aktivitetsdager og skoleskidager. Med tanke rekruttering så er det derfor viktig at en heis kommer på plass så fort som mulig. Heis er også tilgjengelig da man kan ta «gjenbruk» av gammel tauheis som ble brukt i Bråten (Fokusbakken som er nedlagt). Dette er avtalt med Namsos Freeski Bråten IL. Dette er også noe som gjør prosjektet en god del rimeligere. Det må imidlertid til et nytt tau og en del elektriske installasjoner. 17. Rehabilitering av skitrekket i Bråten. Namsos kommune. (2.året) Skianlegget i Bråten ble bygd først på 70-tallet og det har kun vært utført normale vedlikeholdsarbeider siden da, men de siste årene har det blitt et etterslep. Anlegget står derfor nå foran en rehabiliteringsperiode og med det er behovet for finansiering stort. Det er spesielt anlegget i den største bakken det er størst behov. Både heis- og lysanlegg må rehabiliteres for at sikkerheten skal ivaretas. I forbindelse med en kontroll på betongfundamentene til heismastene i september 2016 ble disse vurdert i en slik forfatning at det er en viss risiko å bruke heisen før det er foretatt en rehabilitering av fundamentene. En tilstandsrapport på heisutstyr for øvrig viste at det er gamle komponenter som det ikke finnes deler til lengre. Så lenge det ikke er vedtatt noen finansiering så er søknaden ikke godkjent av fylket og er derfor ikke prioritert. 18. Innendørs løpestripe i Namsoshallen. Namsos kommune. (2. året). Fotballhallen tilknyttet Namsoshallen ble bygd i 2001 og har gode muligheter for fysisk aktivitet. I selve fotballhallen er det på en side et ca 5 m bredt felt med tartandekke på ca 70 meter. Dette er brukt til oppvarming o.l. Namsen Friidrettsforening har bedt Namsos kommune om å få omgjort denne til en innendørs løpestripe for 60m sprint slik at de har bedre treningsmuligheter på vinterstid, og ovennevnte felt er et meget aktuelt. Det er imidlertid utfordringer knyttet til sprintøvelser slik løpefeltet er pr i dag: Det er for kaldt for løperne, fotballspillere sklir mot presenning/nett og kommer inn i løpebanen, og som kan medføre sammenstøt, baller kommer over fangnettet og ned i løpebanen, åpning i duk (for passasje) gjør at fotballer i høy hastighet kan treffe løpere. En tunnelløsning kan imidlertid løse utfordringene som har oppstått når det er aktivitet både på fotballbanen og løpefeltet. Å bygge inn løpefeltet og ha en høyere temperatur der vil være energisparende da man slipper å varme opp hele fotballhallen. Et slikt anlegg er etterspurt og brukes av alle idretter samt skolene, og vil derfor bli benyttet av mange. Så lenge det ikke er vedtatt noen finansiering så er søknaden ikke godkjent av fylket og er derfor ikke prioritert. 19. Rehab. K25 inkl. porselenspor. Namsos kommune. Ny søknad. Sporlegging av de største bakkene virker å være en av de absolutt viktigste fokusområdene for å skape og tilrettelegge for aktivitet i anlegget, da manuell sporlegging er et tidkrevende og nøysomt arbeid. I og med at det er en snøkanon tilgjengelig så får man lagt snø i selve bakken, men det er utfordring å få lagt kunstsnø i overrennet. Med porselenspor vil man kunne hoppe uten natursnø noe som ikke er noen selvfølgelighet lenger. Porselenspor ivaretar også sikkerheten mye bedre enn eksisterende sporlegging, da det er laget av et materiale som gjør skiføringen sikker når hopperne setter utfor overrennet. For å få til et sikkert og stabilt porselenspor så må midlertid deler av overrennet forsterkes. Det foreligger et tilbud og det er opprettet kontakt med et østerisk firma, Riedel, ifht befaring i mai Tilbudet er fordelt på K25 K45 og K45.

72 Profil i K25 ble korrigert i 2014, men det er utfordring med at massen synker nedover. Det er brukt mye bark tidligere og den bør skiftes ut. Grovere masse i bunn kan vurderes. Trekonstruksjon på overrennet må avstives bedre. Det må bygges en ny målertrapp da den eksisterende er preget av råte (bygd i 1986). Selve hoppkanten bør/må rehabiliteres for å få den stødig. 20. Rehab. K45 inkl. porselenspor. Namsos kommune. Ny søknad. Porselenspor som beskrevet under K25. I K45 må det til en ny sikkerhetsvant, ca 15m. Limtredragere i unnarennet må påføres impregnerende middel for å unngå råte. På og ved hoppkanten må det tilføres bindene masse, ca 5 m3, for å unngå utrasing (se bilde til høyre). Løper/målertrappa må rehabiliteres. Dommertårnet må rives på grunn av vannskader med påfølgende råte- og muggsoppskader, som er et av eksemplene på manglende vedlikehold.. Et nytt bygg må derfor bygges (ca 20 m2). Porselen-spor og plast i bakken er også et ønske for å følge utviklingen 21. Rehab. K65 inkl. porselenspor. Namsos kommune. Ny søknad. Porselenspor som beskrevet under K25. Dommertårn må få et nytt strøk maling. Det må skiftes en inngangsdør og bygges et lite takutstikk for å unngå regn/vann på døra. Løpertrappa brukes mye som styrke- og kondisjonstrening og er derfor mye brukt. Den begynner å bære preg av råte og må derfor rehabiliteres. Det må til et nytt tau da det eksiterende er slitt. Selve profilen av heistraseen har alltid vært feil. Grunnen er at det er et parti med fjell som gjør at tauet tar ned i bakken midtveis og gjør det vanskelig for løperne å passere dette punktet. Kostnader med sprenging er vanskelig å beregne, men et estimat er foretatt. Det stilles som krav at alle hoppbakker med lysanlegg skal ha nødlysanlegg som automatisk settes i drift dersom hovedanlegget faller ut. Det som finnes i skisentret i dag må oppgraderes. Det bør også investeres i LED-armaturer da det vil gi innsparing av strømkostnader. Pr i dag er det natriumhøytrykk-armaturer med opptil 3 x 1000W lyspærer som benyttes. I K65 er det ønske om å montere lys nedover vanten. De to sikringsskapene som står montert på hver sin lysstolpe må også utskiftes. Opplysninger om søknader, Nærmiljøanlegg 2017: 1-4. Rehab. og oppgradering av uteområdet, NUS. Namsos kommune. Nye søknader. Det er planlagt å rehabilitere og oppgradere uteområdene på skolene i Namsos og det er bevilget penger til det. Ved i tillegg å søke spillemidler får man 50% mer midler å rutte med. Uteområdet på Namsos ungdomsskole er kostnadskrevende så man var nødt til å dele opp i 4 søknader da det er et tak på kr ,- i totalkostnad for hvert enkelt anlegg det søkes spillemidler for. Nærmiljøanlegg knyttet til skoler er også prioritert av fylkeskommunen og bør/må derfor også prioriteres av kommunen. Ballbinge er det som står øverst på ønskelista til elevene på NUS. Med to ballbinger vil man klare å aktivisere veldig mange elever i friminuttene. Man vil også få en bedre mulighet til å gjennomføre/organisere 60 min daglig fysisk aktivitet for elevene (politisk krav til Namsosskolene). Ungdomsskoleelever bør være ute i friminuttene. Skolens utfordring blir å legge til rette for fysiske aktiviteter som gjør det at det er ok å være ute. Uteområdet i dag innbyr ikke til noe aktivitet fordi det består kun av asfalt og ødelagt asfalt. Med ny asfalt vil det også være mulig å tilrettelegge for aktiviteter for rullestolbrukere.

73 Det er viktig å få elevene til å trekke ut i friminuttene og være aktiv; elevene får lufta seg og klasserommene blir luftet og klar til neste økt. Dagens ungdomsskoleelever er for stillesittende, og den aktiviteten som skolen klarer å organisere, er kanskje den eneste aktiviteten for enkelte elever i løpet av en uke. Skolen ligger plassert på byens beste tomt, veldig sentralt, og derfor vil ballbinger på NUS være lett å bruke for andre barn som bor i nærområdet. Uteområdet er stort og det er derfor behov for lysanlegg der. Da vil det også være mulig å benytte anlegget mere på kveldstid. Basketballbanen er også ønsket oppgradert. Det er et eget område som har vært brukt til dette og som også brukes som isbane om vinteren, men det er behov for oppgradering og ikke minst, nye/skikkelige kurver samt oppmerking. 6. Aktivitetsområde, Husvika og omegn. Husvika og omegn Velforening. Ny søknad. Leikeplassen brukes flittig, men fotballbanen/håndballbanen blir mindre brukt enn resten av plassen på grunn av at underlaget har blitt slitt og dårlig. I tillegg er gapahuk m.m. slitt og trenger oppgraderes/rehabiliteres. Området er et samlingspunkt for barna i denne delen av Otterøya og blir i tillegg brukt til sosiale aktiviteter for familier. Ved å rehabilitere/oppgradere området vil det bli mer brukt. 7. Tursti Granheim til Namsos skisenter. Namsos kommune. Ny søknad Stien som går fra Granheim og opp til Namsos skisenter brukes av mange både sommer og vinter. Den er en trafikksikker adkomst opp til skisentret, men er i dårlig forfatning. Underlaget er gjørmete og vått og det er behov for rydding av skog og kratt. Ved å legge på et lag med pukk og subus vil man kunne få en fin tursti som kan brukes enda mere, også av syklister. Stien er sentrumsnær og vil med en oppgradering føre til at flere kommer til å bruke den for å gå på ski i Namsos skisenter om vinteren, og komme seg opp til Bymarka og turløypene der i sommerhalvåret. De sentrumsnære skolene bruker også skisentret mye og turstien er derfor en viktig adkomstvei. 8. Tursti ridesentret til Namsos skisenter. Namsos kommune. Ny søknad. Denne traseen kom på kartet da det var ønskelig å kjøre tråkkemaskin mellom Bråten og Namsos skisenter på 90-tallet. Traseen ble ryddet slik at den ble fremkommelig på vinters tid med tråkkemaskin. Grunneiere bruker også traseen ifm skogdrift o.l. På sommers tid er den imidlertid ikke egnet for turgåere da det er både kupert og vått på flere plasser. Behovet for en tursti har derfor vært ønsket/planlagt i mange år og rideklubben har også hatt planer om å få til en ridesti. For å anlegge en brukbar tursti i nevnte trasè så må det til en del grunnarbeid, en god del masser og noe grøfting. Det må også foretas rydding av skog samt grøfting og få på plass stikkrør på enkelte områder. Ved å oppgradere traseen vil man få en trafikksikker og fin turløype som gjør det enkelt for beboere på vestsiden av sentrum (Gullvikmoen) til å komme seg til Bymarka både på sommer og vinter. 9. Tursti 5km skisentret inkl. utskifting av lysstolper. Namsos kommune. Ny søknad. Namsos skisenter har blitt en av utfartsårene til bymarka og det ferdes derfor mange der. Den såkalte 5-km er lysbelagt og brukes derfor mye om høsten av turgåere. Om vinteren brukes den naturlig nok som skiløype da det kjøres opp skispor der. Løypa og lysanlegget ble satt opp på

74 80-tallet av Namsos idrettslag som er nedlagt for lenge siden. Det ble brukt brukte lysstolper. Det er foretatt prøver av disse stolpene og mange må skiftes ut for å ivareta sikkerheten når man skal klatre i dem for å skifte pærer o.l. Deler av traseen er også i så dårlig befatning at det er behov for forsterkning samt nye masser. I tillegg ser man behovet for flere stikkrør/kulverter for å lede bort overvann. En kulvert må rehabiliteres (nytt rør ble lagt i 2011, men vårflommen gravde seg gjennom ved sidene av røret). Behov for pukk samt veiduk. Det er derfor nå stort behov for rehabilitering/oppgradering i denne traseen. Det må også ryddes en god del skog og kratt som har kommet opp i gjennom årene. NB! Før måtte en levere en søknad per tiltak i et anleggsprosjekt. Hver del av et anlegg hadde en egen søknad, eget kostnadsoverslag og egen søknadssum. Nå kan man slå sammen flere enheter i en søknad. Eksempel er lysanlegg sammen med turstier som her. Søknadssummen er derfor mer enn kr ,-. Vurdering Namsos kommune har i de senere årene fått tildelt spillemidler for 3-5 anlegg i de to kategoriene, ordinære- og nærmiljøanlegg. Både spillemiddelutvalget og idrettsrådet har derfor lagt vekt på hvilke 5 anlegg som bør stå øverst. Det må også påpekes at rekkefølgen bør/må være i henhold til Fylkeskommunens og Departementets retningslinjer. Dette gjør det samtidig enklere å fatte vedtak. Miljømessig vurdering Ingen negative konsekvenser. Konsekvenser for Nye Namsos Pr i dag ingen negative konsekvenser, men søkere som mottar spillemidler plikter å drifte og vedlikeholde nærmiljøanlegg og ordinære idrettsanlegg i henholdsvis 20 og 30 år. Anlegg som eies av Namsos kommunes i dag vil derfor kreve drift og vedlikehold også i Nye Namsos.

75 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Opprettelse av stilling for samhandlingskoordinator Helse i KS Nord Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 96/ Rådmannens innstilling Namsos formannskap fatter følgende vedtak; 1. Namsos kommune slutter seg ikke til opprettelsen av stilling som samhandlingskoordinator Helse, slik anbefalingene fra KS v/ rådmannsutvalget er. 2. KS bes om å se på muligheten for å ivareta denne funksjonen innenfor egne ressurser med tanke på de kommende endringene i fylkes- og kommunestrukturer. Hjemmel for vedtaket er:

76 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg: 1 Saksframlegg samhandlingskoordinator 2 Vedlegg nr 1,2,5,6 3 Vedlegg 3 kommunegruppene 4 Vedlegg 4, budsjett og kommuneandel samhandlingskoordinator Saksopplysninger Namsos kommune er invitert av KS sammen med øvrige kommuner i Nord Trøndelag til å delta i opprettelsen av en stilling som samhandlingskoordinator Helse. Saken skal behandles før årets utgang og rådmannen framlegger derfor saken til behandling i Formannskapet. Vurdering Samhandlingsreformen ble innført i januar Kommunene i Nord Trøndelag samarbeidet da med en prosjektleder for samhandlingsreformen, som var finansiert av Fylkesmannen i Nord Trøndelag ved bruk av skjønnsmidler. Denne ordningen hadde kommunene i omlag 6 år, fram til midten av mai måned i 2017, da prosjektperioden gikk ut. I prosjektperioden hadde kommunesektoren god nytte av denne fellesressursen sett opp mot arbeidsoppgaver knyttet til forhandlinger om ny samarbeidsavtale og tjenesteavtaler med spesialisthelsetjenesten og opprettelsen av administrativt samarbeidsutvalg(asu) og politisk samarbeidsutvalg (PSU) i perioden. Prosjektressursen ble oppfattet som viktig i denne innføringsperioden av samhandlingsreformen, for å designe samarbeidsarenaer og avtaler med Helse Nord-Trøndelag. Fra januar 2014 gikk samhandlingsreformen over i Regjeringen Solbergs satsing; «Pasientens helsetjeneste». Arbeidet med samhandlingen mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene er fremdeles viktig, men oppfattes nå å være etablert i et godt system. Helse Nord-Trøndelag har ansatt en samhandlingssjef for å ivareta samhandlingen med kommunene. Ønsket er å opprette to stillinger som samhandlingskoordinator tilknyttet KS, en i Nord- Trøndelag med kontorsted Steinkjer og en i Sør- Trøndelag med kontorsted Trondheim. Det er foreslått at stillingene skal ha følgende arbeidsoppgaver: 1. Innhente og spre kunnskap til kommunene om nasjonale og regionale rammer og føringer. 2. Skape gode samarbeidsforhold og utvikling i nettverkene. 3. Være pådriver til forskning, utvikling og innovasjon. 4. Delta i utadretta virksomhet 5. Gi relevante innspill til KS sine ulike organer 6. Forberede saker for Administrativt samarbeidsutvalg (ASU), som er et samarbeidsorgan mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag

77 Kommunene har gitt innspill på behovet for en felles stilling for alle kommunene. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle kommunegruppene (helseledernivå) i Nord- Trøndelag har deltatt i ei arbeidsgruppe som har gitt sin anbefaling. Det påpekes her at behovet for å ha en dedikert ressurs for kommunesiden, nok vil bli ytterligere forsterket i tiden framover. Grenseoppgangen i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og dermed samhandlingen, kan bli utfordret av endrete økonomiske rammeforutsetninger. Koordinatorens hovedoppgave vil være å samarbeide med Helse Nord-Trøndelag til beste for samhandlinga mellom partene. Saken er behandlet to ganger i Rådmannsutvalget til KS Nord-Trøndelag. Utvalget gir sin anbefaling til kommunene med inngått samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag, om å inngå i en felles avtale med alle kommunene om å bidra til opprettelsen av en stilling som samhandlingskoordinator. Finansieringen av ressursen bygger på en modell der alle kommuner innbetaler et grunnbeløp på kr ,- pr kommune. I tillegg må det påregnes et kronebeløp pr innbygger, beregnet i 2018 til ca 6 kr pr innbygger. For Namsos kommune vil dette utgjøre kr i Vurderingene i saken dreier seg, slik saksbehandler ser det, om en kost-nyttevurdering og om prioriteringsutfordringen mellom bruken av økonomiske midler til regionale tiltak sett i forhold til det utfordringsbildet og de rammevilkårene man står i lokalt i Namdalen. Å ivareta en god samhandling mellom de kommunale helse og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten er viktig, og at kommunene med samarbeids- og tjenesteavtaler med Helse Nord-Trøndelag kan ha behov for å opptre samordnet bør ikke undervurderes. En begynner nå å se resultater fra oppgavefordelingen mellom partene, og det kan være krevende arbeid for kommunene å skulle være likeveldige parter i denne samhandlingen. En dedikert samhandlingsressurs på kommunal side kan således sørge for bedre koordinering mellom nivåene. På den andre siden har samhandlingen etter innføringen av Samhandlingsreformen fått en bedre struktur og reguleres nå gjennom avtalefestede samarbeidsorgan; Administrativt samarbeidsutvalg og Politisk samarbeidsutvalg. I tillegg er det også opprettet ulike fagråd som er sammensatt bla med ansatte fra kommunene og fra Helse Nord Trøndelag; Fagråd for koordinerende enheter (tjenesteavtale 2) Samarbeidsorganet mellom kommunene, HNT og NORD universitet (tjenesteavtale 6 og 7) Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselstilbud (tjenesteavtale 8) Fagråd for informasjon og kommunikasjonsteknologi (tjenesteavtale 9) Fagråd for samarbeid om forebygging (tjenesteavtale 10) Fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet (tjenesteavtale 12) Avslutningsvis kan det vises til at det også er etablert ulike fagnettverk, som er knyttet til Innherred og til Namdalen. Namdal legeforum Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling Personalnettverket Nettverk for kognitiv miljøterapi

78 Migrasjonshelse Fagforum for demens og alderspsykiatri Treningskontaktordningen Fagnettverk KOLS I Namdalen samhandler helselederne i kommunene med Helseforetaket via en kontaktperson fra hver region, i tillegg til årlige dialogmøter. Når det gjelder arbeidsoppgavene som er tiltenkt samhandlingskoordinatoren, så vurderes det i utgangspunktet at dette er viktige områder for kommunene å ha fokus på. Imidlertid oppfattes at sentrale myndigheter allerede har organisert ivaretakelse av flere av disse oppgavene gjennom fylkesmannens rolle og ved opprettelse av utviklingssentra for sykeheim og hjemmetjenester i alle fylker. For Nord-Trøndelag har Verdal kommune denne oppgaven, og de skal være en ressurs for kommunene i arbeidet med bl.a. fag- og tjenesteutvikling og innovasjon. Dette mottar de statlig tilskudd til, og for å oppfylle samfunnsoppdraget skal utviklingssentrene ivareta følgende overfor målgruppene: Legge til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommunene i fylket gjennom blant annet ulike nettverk og arenaer for ledere og andre ansatte Bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis, gjennom spredning av kunnskap, herunder nasjonale veiledere og retningslinjer Bidra til innovasjon og nye løsninger og til spredning av disse Tilby råd og veiledning i metoder og verktøy i fagutviklings-, forbedrings- og implementeringsarbeid Medvirke til og tilrettelegge for forskning som er praksisnær og relevant for kommunale helse- og omsorgstjenester. Saksbehandler mener at når det foreslås at samhandlingskoordinatoren skal ha flere av de samme oppgavene som allerede ligger hos utviklingssentrene, bør det vurderes om dette er en byråkratisk oppbygging som er formålstjenlig? Helselederne i Namdalen, Bindal og Osen har også vært med og gitt innspill om behovet for en felles stilling. Man har herfra meldt inn usikkerhet knyttet til behovet, i og med at helseledergruppen mener allerede å ha strukturer og arenaer som i stor grad ivaretar samhandlingen. Oppgavene som i store trekk står igjen uten at noen har et klart ansvar for dem er planlegging, koordinering og deltakelse på møter i administrativt samarbeidsutvalg. I tillegg er det fra helseledernes side pekt på at Namdalen fort blir en utkant i Trøndelag. Det stilles spørsmål ved om en plassering av en samhandlingskoordinator i Steinkjer vil kunne greie å ivareta Namdalen og kommunene sine interesser og behov i tilstrekkelig grad. Nord- og Sør- Trøndelag slås om kort tid sammen til ett fylke. Dette vil medføre endringer i dagens organisering av KS. Når kommunereformen trår i kraft fra 2020 vil færre kommuner også medføre endringer oppgaveporteføljen til KS. I stedet for en kostnadsfordeling mellom kommunene for å finansiere en eventuell ressurs bør det absolutt vurderes om de kommende strukturendringene vil medføre et ressursoverskudd i KS som kan benyttes blant annet til koordineringsarbeidet knyttet til administrativt samarbeidsutvalg og være knutepunktet for samhandlingen med helseforetaket. Helse utgjør

79 såpass stor andel av porteføljen til KS at det absolutt bør være en prioritert oppgave i tillegg til koordineringen av oppvekstområdet. Rådmannens vil på denne bakgrunnen foreslå følgende forslag til innstilling: Namsos kommune ønsker ikke å slutte seg til opprettelsen av stilling som samhandlingskoordinator helse, slik anbefalingene fra KS v/ rådmannsutvalget er. KS bes om å se på muligheten for å ivareta denne funksjonen innenfor egne ressurser med tanke på de kommende endringene i fylkes- og kommunestrukturer. Miljømessig vurdering; Ikke vurdert som å inneholde vesentlige argumenter. Konsekvenser for Nye Namsos Saken er vurdert i dialog mellom helseledere i kommunene i Namdalen, og saken framlegges med lik innstilling i bla Namsos, Fosnes og Namdalseid kommuner.

80 Steinkjer, Saksbehandler: Marit Moe, Til: Kommuner med underskrevet Samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag X kommune, navnet på den kommunen det gjelder, blir lagt inn Fra: KS Nord-Trøndelag Sak: Forslag til saksframlegg for den enkelte kommune, angående: Opprettelse av stilling som samhandlingskoordinator helse, for kommunene med underskrevet samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag Forslag til innstilling/vedtak: X kommune vil bidra til å opprette en stilling som samhandlingskoordinator helse, i et samarbeid mellom de andre kommunene med samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag. Dette er i tråd med anbefalingene fra KS v/rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag. Vedlagte avtale mellom KS Nord- Trøndelag og x kommune (vedlegg 1), er akseptert, signert og oversendt KS Nord-Trøndelag innen fristen, som er ved utgangen av Vedlegg: Vedlegg: 1 Avtale mellom KS Nord-Trøndelag og den enkelte kommune om felles finansiering av samhandlingskoordinator i kommunehelsetjenesten. Vedlegg: 2 Rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag sin behandling av saken. Vedlegg: 3 Anbefaling fra kommunegruppene i det geografiske nedslagsfeltet Vedlegg: 4 Budsjett, samt kostander for den enkelte kommune Vedlegg: 5 Samhandlingssidene Vedlegg: 6 Kommunene som har avtale med Helse Nord-Trøndelag