Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.
|
|
- Knut Larsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sakprosa Sakprosatekster er tekster som forteller fakta eller noe som har skjedd. Eksempler på sakprosatekster er: nyhetsartikler, reportasjer i avis eller ukeblad, lærebøker, leksikon, referater, utredninger, kontrakter og rapporter. Alle sjangrene som er nevnt over finner vi i norsk, men finner vi da akkurat det samme på tegnspråk? De nevnte sjangrene forbinder vi som oftest med skriftlige medium, men finner vi det i tegnspråk som er et muntlig språk? Svaret på spørsmålet er at noen av disse sjangrene finner vi også på tegnspråk, noen ikke. Andre ligner, men har en annen form. I tegnspråktimen kan du fortelle om noe du har opplevd eller lært, det blir et slags muntlig referat som formidles her og nå. Det kan også spilles inn på video, noe som gjør det mer varig og sammenlignbart med skriftlig materiale. Eksempler på sakprosatekster på tegnspråk er nyhetsopplesning på tegnspråk, faktatekster på video, reportasjer på tegnspråk, foredrag, debatt og intervju. Som nevnt er tegnspråk et muntlig språk, det er preget av her og nå. Tegnspråkfaget er et ungt fag. Det å jobbe systematisk med å lage tegnspråklige skjønnlitterære tekster og sakprosa som spilles inn på video og bearbeides, har vi altså ikke lang erfaring med. Derimot har døve i Norge en rik tradisjon for muntlige fortellinger. Det finnes mange historier om elever på døveskolene som underholdt med å fortelle spennende og morsomme historier. Da de første døveforeningene kom hadde de som hovedmål å hjelpe døve i deres "åndelige" utvikling og som et ledd i dette ble det holdt "belærende" foredrag for medlemmene i foreningene. Disse foredragene ble holdt av døve og kan kanskje være noen av de første eksemplene på sakprosa på tegnspråk. Teorien om sakprosa i dette dokumentet er bygget på litteratur i norskfaget. Vi vil prøve å tilpasse det til tegnspråk der det er mulig og der vi mener vi kan sammenligne. Dette bør derfor leses med kritiske øyne og det er fint om du stiller spørsmål som dere kan diskuter med læreren og i klassen. Informative tekster Det finnes mange ulike typer sakprosatekster, noen tekster forteller om noe som har skjedd, for eksempel nyhetssaker. Dette kaller vi informative tekster, de informerer om noe. Eksempel på informative tekster kan være leksikonartikler, lærebøker, nyhetsreportasjer, referat, rapport, foredrag osv. Appellative tekster Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Ekspressive tekster I en ekspressiv tekst avspeiles forfatterens følelser og holdninger. Det kaller vi språkets ekspressive funksjon. Den ekspressive funksjon forteller oss noe om senderen. 1
2 Estetisk funksjon Den estetiske funksjonen med språket er hvordan vi bruker spesielle virkemidler for å understreke eller for å fange leserens oppmerksomhet. Språkbruken, eller hvordan vi formulerer oss og på hvilken måte budskapet blir formidlet er et virkemiddel i seg selv. Det kan for eksempel være at teksten er på rim, eller at vi bruker et "hardt" språk for å få frem budskapet vårt. Det er det vi ofte kaller kreativ språkbruk. På tegnspråk kan vi nok ofte si at de non-manuelle elementene vil være viktige i denne sammenhengen. En tekst inneholder vanligvis litt av alle elementene over, men hovedvekten ligger vanligvis på en funksjon. Hvilket språk og hvilke uttrykk en velger å bruke avspeiler tekstforfatterens holding til temaet han/hun snakker om. Oppsummering av ulike funksjoner i sakprosatekst Etter en modell fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug 2000 Tegnvalg Et tegn er ikke bare et tegn. Noen ganger kan et tegn bety noe annet eller noe mer enn det selve tegnet forteller. Vi har ulike assosiasjoner til ulike tegn ut fra våre erfaringer. For noen kan tegnet for taletrening være positivt for andre er det negativt. Vi sier at et ord har ulike konnotasjoner. Sammenhengen vi bruker tegnene i kan avgjøre hvordan mottakeren tolker dem. Da sier vi at tegnene er verdiladet og vi snakker om plusstegn og minustegn, altså om de har en postiv eller negativ verdiladning. Noen tegn har fast verdiladning, andre endrer verdi ut i fra sammenhengen (konteksten). Objektivitet og subjektivitet At en tekst er objektiv betyr at den ikke er farget av forfatterens eget syn. 2
3 En tekst som er subjektiv bærer preg av forfatterens holdninger, meninger og vurderinger. Subjektive tekster er preget av et subjektivt utvalg av opplysninger. Vi kan for eksempel si at en tekst er ensidig hvis viktige opplysninger er utelatt. Det er flere teksttyper innenfor sakprosa. Disse sjangrene blir tatt opp i ressursheftet: Resonnerende tekster Nyhetsartikkel Kåseri Anmeldelse Referat Resymè Rapport Resonnerende tekster I en resonnerende tekst vil forfatteren drøfte, vurdere og ta stilling til en aktuell sak. Når vi lager en resonnerende tekst er det viktig at de synspunkter og argumenter vi har er saklige og sanne og at vi har en begrunnelse for våre argument. Målet med en resonnerende tekst er at vi skal prøve å overbevise den som ser teksten om at det standpunktet som blir presentert er riktig. Meningsytringer, debattinnlegg, tolkning av skjønnlitteratur og analyse av sakprosa er eksempler på resonnerende tekster. Råd når du skal lage en resonnerende tekst: Når du skal lage en resonnerende tekst er det viktig at du tenker gjennom hva du kan om det aktuelle temaet og skaffer deg ny informasjon dersom det er nødvendig. I en resonnerende tekst kan du både vise til andre som har sagt noe eller forskning på et område og du kan bruke dine egne meninger. Hvis du er usikker på hva du mener er riktig eller galt, er det lov å si det. Det er viktig at du begrunner de påstandene du har. Hvis du refererer til noe du har sett eller lest er det viktig at du sier hvor du har sett eller lest det og om mulig hvem som har sagt det. I et framlegg kan det kanskje være ryddig å bruke overhead, tavle eller powerpoint for å vise hvilke kilde som er brukt. Det er viktig at du ikke bare presenterer dine egne synspunkter, men også presenterer andres synspunkter selv om du ikke er enig i dem og si gjerne hvorfor du ikke er enig. Vær forsiktig med å generalisere. Hvis du har opplevd noe negativt, betyr det ikke at alle har opplevd det samme. Det er greit å trekke generaliserende slutninger hvis du har gode argumenter for det. Prøv å se saken fra flere sider og med flere perspektiver. Se på de argumentene og de forslagene du har og kom gjerne med ulike forslag til løsninger. Vil forslagene være positive for alle? Nyhetsartikkel En nyhetsartikkel omhandler nyheter. Det er det stoffet vi finner i aviser og nyhetssendinger på TV. En nyhetsartikkel skal gi svar på: 3
4 Hva som skjedde Hvem som var innblandet Når det skjedde Hva årsaken var Hvordan det skjedde I en artikkel kommer gjerne det mest oppsiktsvekkende eller det viktigste først. Nyhetsartikler skrives ikke på tegnspråk. Men nyheter formidles på tegnspråk hver dag på NRK. I tillegg er det Tid for tegn på mandager der det blant annet er aktuelt stoff fra døvemiljøet. Bakgrunnsartikkel Ikke alle artikler er sensasjonspreget. En bakgrunnsartikkel gir en grundigere framstilling av en sak enn nyhetsartikkelen og forteller gjerne historien bak en nyhet. Kommentarartikkelen Kommentarartikkelen er nært beslektet med nyhetsartikkelen og er en subjektiv artikkel der journalisten analyserer og vurderer samfunnsspørsmål, gjerne politiske spørsmål. Reportasje Nyhetsartikkelen er nært beslektet med reportasjen. En reportasje er gjerne satt sammen av flere elementer som bilde, artikkel, intervju og journalistens egne synspunkter. Kåseri Ordet kåseri kommer fra det franske ordet causer, som betyr å prate eller snakke. Kåseriet startet som en avissjanger på begynnelsen av 1800-tallet. I Norge har vi lang tradisjon for kåserier på radio. Et kåseri behandler et tema, gjerne et dagsaktuelt tema og er sterkt preget av kåsørens personlige meninger. Humor og ironi brukes ofte som virkemidler i kåseri for å understreke poengene selv om det kan være alvorlige tema som tas opp. Kåsøren må kunne ta seg selv uhøytidlig. Et kåseri skiller seg også fra en saklig tekst ved at det i kåseriet ofte dukker opp overraskende tanker og sammenligninger. Kåseriet har ofte en moral det vil formidle. Framføring av kåseriet er viktig for å få fram innholdet. Hvordan språk og kroppsspråk brukeres er med på å understreke poenger og få fram ironi og humor. Et kåseri på tegnspråk vil skille seg ut fra et på norsk når det gjelder språklige virkemidler. Et eksempel kan være at der man på norsk bruker stemme og intonasjon, vil man på tegnspråk bruke mimikk for å få frem ironi. Det er ikkje mye tradisjon for å lage kåseri på tegnspråk, men døve har alltid harselert med sin egen situasjon og dumme hørende som gjør rare ting. Det har de blant annet gjort gjennom å spille teater. De sjangrene som omtales her har vi ikke tegnspråkeksempler på fordi de er lite brukt. Er det vanlig med referat på tegnspråk? Referater må oppbevares og distribueres, er det lettvint å gjøre med en tegnspråktekst? Er du vant til å se referat på tegnspråk? Når du skal jobbe med disse sjangrene er det viktig å reflektere rundt at vi baserer tegnspråktekst på kriterier som laget for norsk. Kanskje dere finner ut at en anmeldelse på tegnspråk inneholder andre elementer enn på norsk. 4
5 Anmeldelse Vi kan anmelde bøker, TV-program, teaterstykker filmer osv. Anmeldelser kalles også kritikker, vi kan for eksempel si filmkritikk eller litteraturkritikk. En anmeldelse skal veilede mottaker av teksten. En filmanmeldelse inneholder opplysninger om filmen som filmsjanger, skuespillere, handling, filming, klipping og en vurdering av filmen. Referat Referat er en kort gjenfortelling av noe vi har sett eller lest. Et referat skrives som en sammenhengende tekst i motsetning til et resymé som bare skal ha med hovedpunktene. Det finnes ulike typer referat. Møtereferat gjengir det viktigste innholdet og resultat fra et møte. Et tekstreferat er en kort sammenhengende gjengivelse av en tekst. I et referat er det viktig å være nøyaktig og objektiv. Du skal ikke ta med dine egne meninger i et referat. I et referat er det vanlig å si "Foredragsholderen mente at..." eller bruke navn på den som sier noe. Resymé I et resymé tar vi kortfattet med hovedpunktene i en tekst. Et resymé kan framstilles punktvis hvis det er ønskelig. Det er dette som er forskjell på et referat og et resymé, referatet må være en sammenhengende tekst. I et resymé av en sakprosatekst tar vi med hovedsynspunkter og konklusjoner og i et resymé av en novelle tar vi bare med hovedhandlingen. Rapport En rapport er en nøyaktig gjengivelse av noe som har skjedd eller et arbeid som er utført. Hvis du kjører bil og har et trafikkuhell må du skrive en skademeldingsrapport. Ut fra den kan man senere hente ut opplysninger om tidspunkt for uhellet, værforhold, sted, fart, osv. Eller du kan lage en rapport om en arbeidsprosess du har gjennomført på verkstedet. Det er viktig at en rapport inneholder den type informasjon som er viktig i den sammenhengen. En rapport kan være vurderende eller beskrivende. Beskrivende rapporter legger fram saksforhold på en systematisk måte, mens i en vurderende rapport skal en vurdere hvorfor det gikk som det gikk og eventuelt komme med forslag til løsninger på et problem. Noen punkter som må være med i en rapport: - en presentasjon av hva rapporten dreier seg om og bakgrunnen for at du lager rapporten - opplysningene må legges fram så klart og objektivt som mulig - konklusjon: en vurderende rapport skal inneholde egne vurderinger og forslag til løsninger Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosa og læringsområder, Anders Mehlum: Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærerutdanning 1995 Tekstskaping på tegnspråk - Guri Amundsen: semesteroppgave i Anvendt språkvitenskap,
Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.
Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerHalvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018
Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018 Faglærer: Cecilie B. Lillegård (10A), Lisa Mari Jensen (10B), Silje Diset (pala) Læreverk: Nye Kon basisbok Grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter lytte,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole
ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world
Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerFagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *
Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår * Tid Tema Kompetanse mål Uke 33/34/ 35 Kurs 1.1 KOMMUNIKASJON Les s. 10-13 + Kort sagt side 41 Oppg. 8 side 15 Kurs 1.2 DELTA
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016
Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Lyrikk og poetisk språk Nynorsk grammatikk; substantiv og pronomen. Nynorsk grammatikk. Uke 34-37 [3] Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
DetaljerKapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet
Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.
DetaljerÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram
ÅRSPLAN 17/18 Fag: Norsk Klasse: 9.trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 delta i diskusjoner med Arbeid individuelt
DetaljerTema: argumentasjon og debatt
Fag: Norsk Faglærere: Marthe Elise Hodne og Tommy Mjåland Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Kompetansemål: 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -
DetaljerTema: argumentasjon og debatt
Fag: Norsk Faglærere: SAS og SB Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Finn din strategi 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser Tema: argumentasjon og
DetaljerGrip teksten Lærerressurs
Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16
ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier
DetaljerÅrsplan i norsk 2017/2018
Årsplan i norsk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-36 Kap. 1 Lær å lære opptre i ulike roller gjennom drama, opplesing og presentasjon
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2019-2020 Læreverk: Nye Kontekst; Basisbok, Tekstar 1 og 3 Klassesteg: 8. klasse Skuleår: 2019 2020 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Janne Øvstetun, Christian Stedje, Kristin
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:
-beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og
DetaljerUke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål
ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2017/2018
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 9. trinn 2017/2018 Lesing på 9.trinn: Det vil bli satt av tid til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier ukentlig gjennom hele skoleåret.
DetaljerInnhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerÅrsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon
Årsplan: Norsk 2019 2020 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Marianne Beichmann, Julie Strøm, Siri Wergeland og Synnøve Kopperud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerKompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2018-2019 Fredagar Måndagar -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34- Eventyr 35 37-38 -Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon
DetaljerPeriode Kompetansemål Tema/Innhold Læremiddel Vurdering Uke 34 Orientere seg i store tekstmengder Lese ulike
Årsplan Fag: Norsk Lærebok: Fabel 8 Periode Kompetansemål Tema/Innhold Læremiddel Vurdering Uke 34 Orientere seg i store mengder Lese ulike Fabel 8 Lese ulike typer er og 38 saker/skjønnlitterære er 101
DetaljerArgumentasjonsanalyse og retorikk. Analyse av sakprosatekster
Argumentasjonsanalyse og retorikk Analyse av sakprosatekster Tre språktyper Informativt språk: En banan inneholder omtrent 100 kalorier. Saklige opplysninger/fakta om et emne Senderen er objektiv Senderen
DetaljerÅrsplan NORSK 8. trinn 2018/19
Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19 Arbeidsform og vurdering Gjennom hele skoleåret vil man i norsktimene benytte muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Dette vil foregå både individuelt, i par og i
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerÅrsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer
Periode Hovedområde - uke 34-39 Forberedelse til nasjonale prøver Argumentasjon og retorikk Nynorsk: språkhistorie Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg kan bruke lesestrategier for å finne og tolke
DetaljerÅrsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen
Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2017-2018 Læreverk: Nye Kosmos Klasse/steg: 8A og 8B Skuleår: 2017 2018 Lærar: Heidi Svori, Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen -beherske grammatiske begreper som beskriver
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2018/2019
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 9. trinn 2018/2019 Lesing på 9.trinn: Det vil bli satt av tid til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier ukentlig gjennom hele skoleåret.
DetaljerFagplan i norsk 9. trinn 2015-16
Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerFortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout.
34 35 Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer.
DetaljerÅrsplan i norsk for 8B 2014-2015
Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis
DetaljerÅrsplan i norsk 10.trinn 2013-2014
Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk
DetaljerSandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av
DetaljerNORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen
DetaljerHalvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!
Halvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/ leseforståelse Leseforståelse C, Hydén, Schubert m.fl. Safari Lesebok A/B Andre utvalgte tekster Lærebøker
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland
Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerNORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN
NORSK TEGNSPRÅK 1.-10. TRINN «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om
DetaljerÅrsplan norsk trinn St. Sunniva skole
Årsplan norsk 2019-2020 10.trinn St. Sunniva skole Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon: Vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige
DetaljerÅrsplan i norsk 6. trinn
Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse
Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerÅrsplan i norsk 9. trinn
Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerMargareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:
Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom
DetaljerÅrsplan i engelsk 7.trinn
Årsplan i engelsk 7.trinn Periode og tema 34-40 News Kompetansemål fra K-06 Delmål Arbeidsmetode Vurdering - bruke digitale ressurser og andre i egen kommunikasjon - uttrykke og begrunne egen mening om
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: læreverkene Salto og Ord for alt. Antall klokketimer: 3,75, dvs. 5 skoletimer(45 min) pr. uke. MÅNED LÆREPLANMÅL
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerLokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15
FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra
DetaljerEKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)
LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerHalvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19
Halvårsplan, 7. trinn. Norsk, høst 19 Uke Emne Arbeidsmåte Læringsmål Mål fra læreplan 34-35 Muntlig og skriftlig språk. Og/Å tavle/smartboard Samtale i klassen/muntlige oppgaver. Skriftlige oppgaver i
DetaljerÅrsplan i norsk 10.trinn
Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.
DetaljerFagkunnskap Lesekompetanse Skrivekompetanse. Tolkning Nærlesing
Oppgave 1 Samanlikn dei to vedlagde tekstane, og plasser dei i ein kulturhistorisk samanheng. Du skal skrive om både form og innhald i tekstane og bruke relevant fagspråk. Du skal vise kunnskap om tida
DetaljerNorsk 7. klasse,
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
Detaljer34-36 Muntlig kommunikasjon -uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres -opptre i ulike roller gjennom
KAPITLER EMNER OG LÆRINGSMÅL PERIODE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSSTRATEGIER OG METODER Kap. 1 i leseboka På biblioteket Kap 2 i leseboka Lesekurs Forberedende lesing til nasjonale prøver. Gjennomføring av nasjonale
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Rebecca Y. Rehnlund ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2017/2018
DetaljerHelårsplan for Norsk
Helårsplan for Norsk 9. trinn, 2016/2017 Lærere: Torgeir Vinsand og Tor Kristian Tøsdal Læreverk: Kontekst 8-10 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerÅrsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen
Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen Tid Emne Lærestoff, arbeidsmåte, vurderingsgrunnlag Veke 33-35 Språkhistorie Kurs
Detaljer