Rus & kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge; 0 24 år

Transkript

1 Rus & kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge; 0 24 år Open Space Søndre Land kommune 9. mai 2008 ØKS jobber på oppdrag fra:

2 Innhold Kjære deltaker... 2 Taushetsplikten... 3 Brukermedvirkning... 4 Den røde tråden... 5 Juniorklubb/allidrett... 6 Hva annet arbeider SLT med?... 7 SLT-modellen... 9 Kort om Østnorsk kompetansesenter Nyttige lenker Deltakere

3 Kjære deltaker! Etter forrige Open Space, den valgte vi å jobbe videre med de fire temaene: P Taushetsplikten P Brukermedvirkning P Den røde tråden P Juniorklubb/allidrett Dette er temaer som deltagerne mener er viktige, noe som også kom tydelig fram på Open Space den 9. mai. Denne gangen delte vi oss ikke i grupper, men beholdt den store sirkelen gjennom hele dagen. Hvert tema ble gått igjennom i fellesskap, med oppsummering av hva som er blitt gjort og hva som bør gjøres videre. Flere deltakere ga tilbakemeldinger om at dette har vært den mest fruktbare samlingen til nå, og at vi først nå ser at det er ting som er i ferd med å skje. Det er godt å se at det stadig kommer nye fjes på samlingene. Dette viser at det forebyggende arbeidet bør settes i fokus i vår kommune, og at det er behov for en slik arena som disse samlingene gir. Vi gleder oss til å se fortsettelsen! Vennlig hilsen Silje Ludvigsen, SLT-koordinator i Søndre Land Kari Källvik, Østnorsk kompetansesenter, rus og avhengighet LOVEN: Bruk føttene! 2

4 Taushetsplikten Deltagere i gruppa: Line, Karin A., Vesla, Nina, Ole P Det ble satt ned en arbeidsgruppe etter forrige samling P Gruppa har hatt en samling hvor de arbeidet med problemstillinger til foredragsholder P Professor Tor-Geir Myhrer fra Politihøgskolen ble invitert til kommunens temadag 22. mai. - Oppfordre noen fra hver skole og barnehage til å delta - Sende ut informasjon til lærere, prester, diakon og barnehagepersonell - Invitere lag og foreninger som har deltatt på open space - Kanskje rådmannen kan oppfordre til deltagelse Hva vil skje etter foredraget? P Taushetsplikt vs åpenhet. Må fokusere mer på åpenhet for å kunne samarbeide best mulig. P Lage rutiner for hvordan vi skal handle i ulike situasjoner som kan oppstå P Arbeidsgruppa skal se på hvordan veilederen i taushetsplikt kan brukes for samarbeid på tvers i vår kommune (Silje innkaller gruppa til møte i midten av juni) 3

5 (Bruker)medvirkning Deltagere i gruppa: Gitte, Knut Åge Den opprinnelige gruppa har ikke hatt møte siden forrige Open Space. Nina Beate var også med i gruppa, men hun har nå sluttet i kommunen Ting skjer likevel: P Ungdommen påvirker prosessen med ungdommens hus P Nye tiltak for ungdom på gang P Det er fokus på medvirkning i kunnskapsløftet i skolen P Medvirkning gjennom grupper Utfordringer: P Samarbeide med andre lokalsamfunn i kommunen om ulike fritidsaktiviteter (for eksempel Odnes, Vestsida m.m.) P Informasjonsflyt mellom ungdomsrådet og skolen; både lærere og elever P Medvirkning må løftes opp, det nytter ikke med enkelttiltak P Påvirke foreldrene. Grunnlaget for barn og unges medvirkning legges i hjemmet P Ikke glemme barnehager og barneskoler P Skape HÅP blant ungdommen, slik at de engasjerer seg i ungdommens hus. De har ventet på dette så lenge nå, at det er vanskelig å ha tro på at det skal komme P Hva kan vi voksne gjøre for å skape engasjement? P Hva er medvirkning i S.L. kommune? Hvordan sette medvirkning i system i kommunen? Hva gjør vi videre: P Gruppa skal jobbe videre med disse utfordringene P Gruppa suppleres med Monica L., Kristin og Silje P Kristin sørger for informasjonsflyt mellom ungdomsrådet og skolen 4

6 Den røde tråden Deltagere i gruppa: Grethe B., Inger Torun P BAF-teamene (Barne- og familieteamene) videreutvikles, uavhengig av Open Space P Vi har tatt den røde tråden med inn i SLTs koordineringsgruppe P Fokus på helsestasjon og barnehage. Grunnlaget legges her P Forebyggende programmer i barnehage, barneskole og ungdomsskole P Gi tilbud til alle, slik at det ikke blir stigmatiserende P Grupper for foreldre gjennom barnets første leveår Utfordringer: P Vanskelig å ha oversikt over videregående elever/andre som har avsluttet ungdomsskolen P Holde tak i foreldrene utover barnets første leveår. Rød tråd også for foreldrene P Grupper for foreldrene gjennom hele oppveksten? P Hvordan nå foreldrene som ikke er helt A4? P Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole er ofte vanskelig. Hvordan gjøre denne lettere for ungdommen? P Fra ungdom til voksen. Utfordringer ifht. bolig, utdanning, hjelpetiltak/kommunale tjenester P Hvilke forebyggende tiltak gjøres i barnehagene og barneskolene i dag? Hva gjør vi videre: P Kristin er i en prosess med igangsetting av forebyggende programmer i barnehagene og barneskolene P Ny gruppe som tar utfordringene videre: P Tove B., Monica L., Joril, Inger Torun, Line P., Kristin og Silje (invitere med Else Berit) 5

7 Juniorklubb/allidrett P Juniorklubb gjennomføres som før i regi av klubben; et tilbud for klasse, ca. 2 ganger i året P Holmen Vel er forespurt om oppstart av juniorklubb, og leder der tar saken videre til sitt styre P Allidrett er et ønske fra flere idrettslag. Alliansen jobber med dette, og holder kontakten med SLT. De har fått tips om NIFs støtte til idrettsskoler P Allidrett skal være et tilbud fra alle idrettslag, samt andre lag og foreninger som er interessert i å være med. 6

8 Hva annet arbeider SLT med: Marco Elsafadi fra Newpage ( kom til Søndre Land den 23. mai. Han er høvding for stiftelsen som arbeider med forebygging blant barn og unge på en litt annerledes måte. Marco har fått flere priser for sitt arbeid og vi var heldige som fikk muligheten til å høre på han. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Søndre Land Allianse, Lokalsamfunnsprosjektet og SLT. Foredraget rettet seg mot ungdom fra 12 år og oppover, og voksne som omgås ungdom gjennom arbeid og/eller fritid. Guttegrupper er et tilbud som startet opp etter påske, og bygger på programmet Trygg Oppvekst. Dette er et rusforebyggende modningsprogram som har seks ulike temaer. Hver gruppe består av 5-7 gutter, og startet opp med 9. trinn. Det er ønskelig å få implementert dette tilbudet inn i skolens planverk, og gi tilbudet til alle 8. klassinger hvert år (både jenter og gutter). Foreldrene har vært positive til tilbudet, og samtlige gutter i 9. trinn ønsker å delta. ÖPP (Örebro Preventions Program) er en samlet strategi for å påvirke og sette i gang felles oppfatninger for å redusere drikking blant barn og unge. Programmet skal påvirke foreldrene til å ha restriktive holdninger overfor sine barn når det gjelder alkohol, og viser hvordan dette påvirker barn og unges drikkemønster. Programmet bygger på forskning, og har dokumentert effekt! ÖPP er et program som skal gjennomføres på foreldremøter i ungdomsskolen, en gang hvert semester. Det skal være en del av de ordinære foreldremøtene, og tar ca. 15 minutter å gjennomføre. I kommunen har vi to personer som har vært på kurs og nå er klare for å sette i gang med ÖPP. Dette skal tas opp med skoleledelsen, og kanskje vil dette bli en del av foreldremøtene ved ungdomsskolen allerede fra høsten av. 7

9 8

10 SLT-modellen Evalueringen av SLT-prosjektet på 90 tallet pekte spesielt ut tre erfaringer som er viktig å merke seg for kommuner som ønsker å starte med SLT. De tre er: 1. SLT er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater/virksomheter støtter og utfyller hverandres arbeid, ikke å sette i gang så mange nye aktiviteter som mulig. Dersom SLT oppfattes som et aktivitetsprogram, blir resultatet et penge- og ressurskrevende merarbeid som blir mer til frustrasjon enn til besparelse og gevinst. 2. Samordningen fungerer bare optimalt dersom det forankres på topp-plan innen kommunen og i politiet. Det må ligge en bevisst politisk vilje bak samordningen, og kommunens og politiets ledelse må sitte sentralt i modellens styrende organ. Dersom ikke ansvaret plasseres på topp-plan blir det fort glemt og oppfattet som et særanliggende for spesielle ildsjeler. Samtidig er det viktig at alle ledd i kommuneorganisasjonen er godt kjent med hva SLT innebærer. 3. Samordningen fungerer bare etter hensikten dersom det ansettes en SLTkoordinator som får et overordnet ansvar for å være pådriver i alle ledd av samarbeidet. Det er viktig å få tilsatt en koordinator i hel eller delt stilling for å hindre at ildsjeler brenner ut og blåmandag blir det endelige resultat. Koordinatoren skal ikke være aktivitetsleder, men må være inspirator og pådriver i forhold til praktikerne i de ulike virksomhetene. Koordinatoren skal, som det ligger i navnet, koordinere eksisterende tiltak; få de forskjellige aktørene til å samordne sine utspill og jobbe mot felles mål. I mindre kommuner vil det likevel i mange tilfeller være slik at koordinatoren har en delt stilling og kan også være tilsatt som aktivitetsleder, utekontakt eller lignende i tillegg til koordinatorrollen. Det er uansett viktig at han/hun har førstehåndskjennskap til alle tiltak i kommunen og at lederne for disse tiltakene kjenner ham/henne. Les mer på 9

11 KORT OM ØSTNORSK KOMPETANSESENTER FOR RUS OG AVHENGIGHETSSPØRSMÅL (ØKS) Østnorks kompetansesenter (ØKS) er en del av Norgesnettet innen russektoren. Norgesnettet består i dag av fem regioner med til sammen sju kompetansesentre. Disse har alle regionale ansvarsområder i tillegg til nasjonale faglige spesialområder. Kompetansesentrene i Norgesnettet samarbeider på mange områder, både faglig og organisatorisk. ØKS dekker fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold. Kompetansesenteret er organisert som en egen enhet ved Sykehuset Innlandet HF, under Helse Sør-Øst. Senterets overordnede mål er å styrke og videreutvikle eksisterende kompetanse, samt bistå i utviklingen av ny kompetanse omgenerell rusproblematikk og rusforebyggende arbeid. Senteret skal i sin virksomhet bistå kommunene i å nå de ruspolitiske målene. Kompetansesenteret har et nasjonalt ansvar for spesialområdene rusmiddelproblematikk og psykiske lidelser og spilleavhengighet. det legges stor vekt på å kartlegge omfang, koordinere, spre kunnskap og kompetanse innenfor de to fagfeltene. Mål Kompetansesenteret skal stimulere til kompetanseutvikling og yte bistand om rus- og avhengighetsspørsmål overfor kommuner og spesialisthelsetjenesten (1. og 2. linjetjenesten). Tiltak - Formidling, kurs og konferanser - Etter- og videreutdanning - Forskning- og utviklingsarbeid - Prosjektutvikling - Informasjon og nettverksbygging Les mer på 10

12 Nyttige lenker Sosial- og helsedepartementet Fakta om rusmidler Prosjekter Forebygging Publikasjoner Behandling Alt om forebygging Kommunalt rusarbeid Tidsskriftet Rus & samfunn Statens institutt for rusmiddelforskning Oppslagsverk for unge Reginalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose Senter for rus- og avhengighetsforskning Fri, oppsøkende juridisk hjelp for rusmisbrukere Norgesnettet innen russektoren Østnorsk kompetansesenter Borgestadklinikken Rogaland A-senter Bergensklinikkene Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Rusmiddeletatens kompetansesenter Deltakere Tone Bjørgo Bergestuen Pedagogisk veileder/førskolelærer tone.bjorgo.bergestuen@sondre-land.kommune.no Torunn Hansen Leder/fagleder pp-tjenesten torunn.hansen@sondre-land.kommune.no Berit A. Sterud Hjemmeveileder berit.sterud@sondre-land.kommune.no Kristin L. Ellingsen Medarbeider psykisk helse barn og unge kristin.ellingsen@sondre-lans.kommune.no Monica Løkken Fungerende ungdomskontakt monica.lokken@sondre-land.kommune.no 11

13 Joril N. Solberg Helsesøster Ine Lindalen Gerd M. Wang Skoleelev Varaordfører/lærer Karin Astrup Barnevernsleder Else Berit Røyne Rådgiver SLUS Tove Børstad Line Parthaugen Psykisk helsearbeider, NAV Rusmedarbeider Vesla Hansebråthen Veseth Faglig veileder Anne Therese Ulimoen Faglig veileder Stina Seljelid Bjone Tjenesteområdeleder barn og familie Aud Sigrid Holst Kultursjef Ole Bjerke Ivar Holm Lensmann Søndre Land jeger og fiskeforening Inger Torun Tangen Holmgren Silje Ludvigsen Barnehagesjef SLT-koordinator 12