Det sosiale og kommersielle internett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det sosiale og kommersielle internett"

Transkript

1 Det sosiale og kommersielle internett Arne Krokan 1. Introduksjon I løpet av 10 år er internett utviklet fra å tilby tjenester til nerdene til å bli en svært viktig del av samfunnets kommunikative infrastruktur. Uten nettet ville en rekke bedrifter fått store problemer med sin blotte eksistens. Tenk bare på flyselskapene og bankene. Over 90 % av oss bruker nettbank, og mange nye banker har ingen lokaler som det går an å oppsøke. Norwegian har takket være internett tatt steget opp fra å være en liten utfordrer i det norske flymarkedet, til å bli en aktør de store må regne med også i framtiden. fire av fem billetter selges over nettet, noe som har bidratt til både effektivisering av salget og større utnyttelse av flyparken. Slik kan vi gjennom eksempler vise at svært mange sektorer i samfunnet er endret som følge av at internett har modnet som teknologi, og at stadig flere gjør bruk av dette til ulike formål. I tillegg til at vi har fått en rekke nye bedrifter og tjenester, har teknologiutviklingen skapt store endringer i forholdet mellom de tradisjonelle næringene. I 2005 ble det solgt flere mobiltelefoner med kamera enn det ble solgt rene digitalkameraer. Og bransjen regner med at over 90 % av alle bilder som tas et eller annet sted i verden, tas med en mobiltelefon. Denne utviklingen skaper imidlertid også andre endringer enn de rent teknologiske. Når VG har tatt jobben med å gjøre bildene tilgjengelige på nett, har de også tatt steget fra å være et tradisjonelt avishus til å bli en aktør i det nye markedsrommet, der åpningstider og fysisk plassering eller lokasjon blir uten betydning. VG utfordrer forretningene og forretningsmodellene til den tradisjonelle fotobransjen, noe som er en typisk følge av store teknologiske endringer. Clayton Christensen 1 kaller teknologiske nyvinninger av denne typen for disruptiv teknologi,. Dette er teknologi som er enklere og framfor alt billigere enn den teknologien som erstattes. Dermed blir også ofte mange av de tradisjonelle aktørene i bransjen utfordret, og mange av dem bukker under fordi de ikke evner å tilpasse seg de raske endringene i omgivelsene hurtig nok. Hvor ble det for eksempel av alle selskapene som levde av å framkalle og kopiere film og bilder? Og den største konkurrenten til VGs albumtjeneste er kanskje ikke Dagbladet eller Eurofoto, men Flickr og andre internasjonale leverandører av slike tjenester. En følge av denne utviklingen er at verdens kanskje mest kjente fotofirma har besluttet å stoppe utviklingen av nye filmtyper. De har innsett at den gamle teknologiens dager er talte og at framtiden er digital. Digitaliseringen av fotobransjen får dermed store følger for den tradisjonelle næringen. Det er også interessant å observere at databransjen seiler opp som en av de største distributørene av denne nye typen fotoutstyr. Verden er i endring, og utviklingen av moderne kommunikasjonsteknologi er blant pådriverne i denne utviklingen. Men i tillegg til rene teknologiske endringer skjer det også store endringer i samfunnet, og mellom ulike samfunn som tidligere var avsondret fra hverandre. Deregulering av handel, endrede avgiftssystemer og en ny form for 1 Clayton Christensen The Innovators Dillemma. New York: HarperBusiness. 1

2 synlighet skaper nye former for handel og tjenesteutvikling, noen ganger nesten på grensen til det absurde, for eksempel når en sender norsk fisk med båt til Kina, der den blir bearbeidet for så å bli sendt tilbake til Norge igjen. Bedriftsøkonomisk er det nok smart å gjøre det slik, men samfunnsøkonomisk er dette neppe lønnsomt. Denne artikkelen har som mål å bidra til forståelsen av hvordan internetts ulike teknologier og tjenester endrer samfunnet på forskjellige måter og nivåer, og å belyse hvordan disse endringene oppstår i et samspill med andre drivkrefter, slik som utviklingen av en digital økonomi, økt globalisering og mer generelle samfunnsendringer. 2. Internett Forløperen for internett ble funnet opp i 1956, og den første prototypen så dagens lys i Internett har altså eksistert lenge, men de tjenestene vi bruker i dag, er av relativt ny dato. Web ble utviklet av Tim Berners-Lee ved CERNs atomlaboratorium i Sveits i 1989, og prototypen ble demonstrert i Men noe særlig fart over den videre utviklingen ble det ikke før den første nettleseren, Mosaic, ble tilgjengelig i Rent teknologisk er internett et resultat av den kalde krigen. Det amerikanske forsvaret ville skape et nettverk som skulle kunne motstå et atomangrep på Russland. Da var det viktig å sørge for at dataene på en enkel måte kunne flyttes mellom ulike datamaskiner, og at veiene mellom disse datamaskinene var fleksible, slik at dataene kunne flyttes langs alternative veier i fall deler av nettet ble ødelagt. ARPAnett, som nyskapningen ble kalt den gangen, er siden blitt det vi nå kaller internett. Til å begynne med var internett også et rent forskningsnettverk som koblet sammen fire av de største amerikanske universitetene. Det var først med framveksten av World Wide Web, eller verdensveven som Norsk Språkråd har vedtatt at det skal hete på norsk, at internett også ble åpnet for kommersiell virksomhet. Da kunne de til gjengjeld realisere Vannevar Bushs 2 idè om et Memex, et verdensomspennende nett av informasjon som var lenket sammen og gjort tilgjengelig på en svært enkel måte. Da web tok av på midten av 1990-tallet, ble hovedtyngden av brukerne flyttet fra akademisk sektor til den kommersielle arenaen. Mens andelen domener av typen.com var på under 2 % i juni 1993, steg den til 90 % ved utgangen av Ti år seinere finnes det ingen kombinasjoner av to eller tre tall og bokstaver som ikke er registrert som dot.com domene. Søk etter ppp.com, 4g8.com eller 4qq.com, og du vil finne at alle er tatt i bruk. Tilgangen til enkle nettadresser er viktig i den globale kampen om oppmerksomhet, og vi har vel strengt tatt bare vært vitne til den spede starten av overgangen til nettbasert handel og tjenesteutvikling. Denne utviklingen har selvsagt ført til at både innholdet i internett og bruken av det er endret svært mye siden pionertiden, noe som også har ført til helt andre faglige utfordringer enn dem som er knyttet til de teknologiske utfordringene. Internett skaper en digital økonomi Når flere tjenester flyttes fra den tradisjonelle industrielle, tjenesteytende sektoren, basert på at vi må flytte fysiske varer, og til et digitalt nettverk, der vi kan kjøpe og selge 2 Tilgjengelig på 2

3 produkter uten at vi flytter noen fysiske ressurser, får dette også betydning for selve økonomien knyttet til transaksjonene. Ordet digital økonomi er blitt brukt for å betegne disse forskjellene. Utviklingen innenfor musikksektoren er et godt eksempel på dette. Fra begynnelsen var musikk en tradisjonell tjeneste, der en musiker måtte gjøre jobben en gang til dersom du ville høre mer musikk. Så ble tjenesten immateriell, ved at musikken ble sendt over radio. Eller den ble et industriprodukt da plater, kassetter og andre fysiske medier ble tatt i bruk for å distribuere den. Når musikken nå flyttes fra fysiske bærere til internett, endrer den igjen økonomisk karakter. Erik Brynjolfsson 3 ved MIT har analysert de ulike utfordringene den digitale økonomien skaper, og han skiller mellom fire typer problemstillinger som trenger nærmere analyse i vår jakt på forståelsen av det nye samfunnet vi ser konturene av. 1. Makroøkonomiske problemstillinger som blant annet tar opp problemer knyttet til hvordan vi kan måle den digitale økonomien, samt problemer som har med vilkårene for teknologisk utbredelse og bruk å gjøre. 2. Utviklingen av nye markeder, konkurransesituasjoner og særlig hvordan små og mellomstore virksomheter blir berørt av utviklingen mot flere digitale tjenester. Framveksten av nye forretnings -og betalingsmodeller. 3. Det nye arbeidslivet, hvilken kompetanse trengs, og hvordan skaper denne utviklingen nye forskjeller i levekår og livskvalitet mellom ulike arbeidstakere? 4. Endringene skjer ikke bare på makro- og mikronivå i samfunnet, men også på mesonivå, hvilket vil si på organisasjonsnivå. Hvordan organisasjoners kulturer og den enkelte medarbeiders identitet og tilknytning til virksomheten endres når selve arbeidet utføres på andre måter enn tidligere, er også blant de spørsmål som reises i analysene av den digitale økonomien. Arbeidet med ulike problemstillinger knyttet til den digitale økonomien, viser at digitaliseringen av tjenester får konsekvenser som det kan være vanskelig å se i startfasen av en slik utvikling, men som vi likevel må ta stilling til på en eller annen måte. Når vi slutter å kjøpe CD-er, er det ikke bare transportselskapene som mister oppdrag, men hele det tradisjonelle distribusjonsapparatet til musikkbransjen er truet. Hva skal vi med platebutikker? Og hvorfor skal vi betale for mange låter på en CD når vi bare er interessert i to av dem? Hvis vi studerer denne utviklingen nærmere, vil vi se at hele bransjen utfordres, fra produsentene av utstyr til å lytte på musikk med, til produsentene av musikk og ikke minst alle som arbeider med distribusjon av musikk. Hvorfor har et dataselskap (Apple med ipod og itunes) blitt verdens største distributør av digital musikk? Og hva skal de vestlige selskapene gjøre når de for alvor merker konkurransen fra russiske, kinesiske, koreanske og andre østlige selskaper? Ta en kikk på og sammenlign prisene der med det du finner på Hvem tror du vi vil handle musikk av i framtiden, og hva tror du denne utviklingen vil ha å si for norske aktører i bransjen? 3 Erik Brynjolfsson og Brian Kahin.( 2000) (red.). Understanding the digital economy: data, tools, and research. Cambridge, Mass. : MIT Press. 3

4 Fra web1.0 til web2.0 og social software Internett er betegnelsen på både et sett teknologier, ulike kulturer knyttet til bruk av teknologiene og mange tjenester. Teknologien benytter et enhetlig transportlag for alle tjenester i nettet, det teknologene kaller internettprotokoll eller IP. Tidligere var IP en tjeneste som bare kunne benyttes i tradisjonelle datanettverk, og det var mange konkurrerende standarder. Det hele ble litt som å ha et jernbanenett der det var forskjellig sporvidde på de ulike sløyfene. I en slik situasjon forstår vi raskt at det enkleste er å sende last på sitt eget spor, siden alle overganger krever en tilpasning og omlasting. IP har imidlertid vunnet konkurransen om å bli den mest brukte standarden, og resultatet er at vi har fått et globalt nettverk, der etter hvert hele verden blir koblet til den samme infrastrukturen. I tillegg har vi fått en omfattende teknologisk konvergens, hvilket vil si at forskjellige og tidligere spesialiserte teknologier for bestemte formål, har konvertert til IP. Derfor er telenettverkene blitt IP-nett, TV etableres på IP, alarmsystemer flyttes over på IP, og en rekke nye trådløse teknologier, som wifi, wimax med flere er IP-nettverk. Denne overgangen har egentlig store konsekvenser, fordi den gjør mange av de gamle tjenesten og tjenestetilbyderne gammeldagse. IP-telefon, der du enten ringer helt gratis over hele verden (www.skype.com) eller betaler en fast sum for å ringe både andre telefoner og mobiltelefoner, skaper dramatiske omstillingsprosesser for store aktører som Telenor og Netcom. Hva skal de ta betalt for når det blir gratis å ringe? Mens den første generasjonen av webtjenester, web1.0, i hovedsak hadde fokus på publisering, har den generasjonen som nå tas i bruk, fokus på interaksjon og nettverk. Web1.0 gav oss store kataloger (Yahoo) og søkemotorer (Google og Sesam), nye tjenester som ehandel, nettbank, chat og dating. Men for å lage disse tjenestene måtte du i stor grad være ekspert. Du måtte kunne ganske mye om webdesign, servere og ftp for å etablere din egen portal eller nettside. Nerdene behersket Dreamweaver, mens de litt mindre skolerte entusiastene skapte nettsider med Microsofts Frontpage, eller de brukte en av de ferdige malene som gjorde det mulig å lage egne hjemmesider. Det hele tok imidlertid ikke helt av før vi fikk sider som var så enkle å bruke at også flere med en forfatterspire i kroppen begynte å ta dem i bruk. Fremst av disse tjenestene stod bloggene. Blogger har eksistert i flere år, men det var først fra 2005 at de begynte å bli spesielt synlige i mediebildet. Ved presidentvalget i USA blogget begge kandidatene i finaleomgangen, og også norske politikere forsøkte seg på arenaen. Kjente TV-fjes i USA fikk sparken fordi deres mangel på kritisk og undersøkende journalistikk ble avslørt av bloggerne. Mest kjent ble en sak der presidenten gjennom et gjenfunnet brev fra tiden da USA kriget i Vietnam, ble anklaget for å være unnvikende. Hans egen framstilling av sin krigsinnsats stemte ikke overens med hans egentlige innsats. Brevet ble framstilt som ekte på de største TV-stasjonene, men ble avslørt som fake av bloggere. Dermed viste bloggerne også at de er viktige bidragsytere i å sette medienes dagsorden. I Korea er dette samspillet mellom bloggerne og leserne systematisert i tjenesten OhMyNews. Her kan du selv bli journalist hvis du ønsker det. OhMyNews har flere titusener journalister som leverer stoff til avisa. Dette blir kvalitetssikret av tradisjonelle redaktører, og artikkelforfatterne får betalt for innholdet de leverer (http://english.ohmynews.com/index.asp). På denne måten blir også vanlige folk 4

5 bidragsytere til mediene, og skillet mellom produsent og konsument blir mindre tydelig. Vi blir derfor alle prosumenter. Dette ser vi også i de norske avisene, der blogger er etablert, og der en stadig større del av innholdet er skapt av brukerne, enten dette er bilder, videoer eller tekster. Denne utviklingen rokker ved det gamle bildet av massemedienes posisjon og tvinger etter hvert fram endringer både i avisenes forretningsmodeller, organisasjon og produkt. Blogger, wiki og ulike former for nettsamfunn er på sett og vis kjernen i det som kalles web2.0. Med denne overgangen er web endret fra å være et publiseringsmedium til i større grad å bli et deltakende medium. I web2.0 er det ofte deltakerne selv som lager innholdet, eller som setter det sammen på den måten de vil benytte det. Wikipedia (www.wikipedia.com) er et godt eksempel på dette. Et leksikon lagd på dugnad, med over 1 million artikler og med samme innholdskvalitet som Encyclopedica Britannia, ville vært en utopi bare for noen år siden. Praksis har vist at det går an å få til dette. Wiki er en type software som gjør alle brukere til potensielle forfattere, og teknologien egner seg særlig godt der flere personer skal bidra til det samme arbeidet. I web2.0 lagres dataene på web og ikke på den enkelte maskinen som benytter tjenestene. Det samme er tilfellet i weboffice. Her finnes en rekke tekstbehandlingsprogrammer som du får tilgang til via nettleseren din. Writely er ett eksempel på dette. Du kan skrive teksten din på en side som ligner mistenkelig på et word-dokument, og lagre den på nettet. Tilsvarende programmer finnes til erstatning for de fleste komponentene i Microsofts Officepakke. Mens Office i hovedsak lagrer dataene lokalt, bidrar weboffice til enklere gjenbruk og informasjonsdeling fordi det hele allerede fra starten lagres på nettet. En annen komponent i web2.0 er ulike programmer som lar deg skreddersy din egen startside eller eget webgrensesnitt. Netvibes (www.netvibes.com) er eksempel på dette. Her kan du få sider som bruker rrs-feeds, dvs. et lite program som sjekker om det har kommet noen oppdateringer på sidene du abonnerer på, og varsler deg dersom dette er tilfellet. Du kan også sjekke eposten din, lagre dokumenter rett på nett, få værmeldingen på startsiden din, samt gjøre en rekke andre tilpasninger. Slik løser web2.0 mange av utfordringene våre og gjør framfor alt samarbeid med andre samt informasjonsdeling via nett mye enklere. Web2.0 er starten på det sosiale internettet. 5

6 Digital TV i endring TV slik vi kjenner det i dag, er et medium som har fått sin form gjennom de siste 40 årene. Til å begynne med satte TV ofte dagsorden for diskusjoner både i privatsfæren og på jobben, fordi alle så på de samme programmene og hadde meninger om dem. De senere årene har vi i prinsippet fått tilgang til all verdens tv-kanaler, fordi tvsignalene formidles over store avstander ved hjelp av satelitt. Slik har tv brakt ulike sider av verden nærmere oss, og mulighetene for å finne programmer som passer for oss, er blitt svært mye større for de fleste. Tradisjonelt tv er imidlertid et medium som i høyeste grad er avsenderstyrt og tidssynkront. Det betyr at du må sitte foran skjermen og se på det programmet som sendeselskapet velger å sende til ethvert tidspunkt. Også dette blir endret med digital TV. I tillegg til tradisjonell tv-teknologi, det vil si at vi kan finne de programmene vi tidligere så på tv på internett, vil vi også kunne finne programmer fra en rekke nye aktører. Et norsk par skapte furore i lokalsamfunnet da de la ut sin egen sexvideo på internett, på en server som står i Canada. Politiet kom og beslagla datamaskinen deres, til tross for at den ikke inneholdt de aktuelle sexbildene. Antakelig var hele bygda i løpet av kort tid koblet til internett, og diskusjonen gikk. Selv sa de at de bare hadde hatt vanlig sex som de filmet og la ut på internett, og det kunne da umulig være ulovlig? Fra 2006 har det vært en sterk økning av nettsteder som distribuerer video på nettet. Motionbox (www.motionbox.com) og Jumpcut er tjenester som gjør det mulig å tagge videoene dine, slik at de kan gjenfinnes på samme måte som bokmerkene dine på del.icio.us (www.del.icio.us). Du kan også gjenbruke andres videosnutter, remikse og dele dette med resten av nettverket. Fenomenet interaktiv video blir på denne måten tatt til et nytt nivå. Digital tv kommer til å endre mye i vårt samfunn, både på godt og vondt. Noen endringer, for eksempel muligheten for å hoppe fra en reklamefilm og direkte til butikken reklamen kommer fra, vil vi kanskje like, mens andre endringer ikke er like velkomne. Utviklingen av web2.0 vil gi oss en rekke nye bruksmuligheter for både video, lyd og tekst i tiden framover. University of Stanford sender allerede forelesningene som podcasts, og NRK legger en rekke av sine programmer ut på nettet under Foreløpig er det flest lydfiler som legges ut, men med økende båndbredde og flere håndholdte mediespillere i omløp er det bare et tidsspørsmål før denne måten å konsumere film, serier, debatter etc på blir en kraftig utfordrer til den tradisjonelle TV-situasjonen. 6

7 Nettbaserte rollespill som TV-utfordrer Utviklingen av nettbaserte rollespill er en interessant side av mediesamfunnet. Globalt er dette en stor industri med omsetning i størrelsesorden 200 milliarder kroner. Bare i Norge omsettes det for over 1,5 milliarder. Norske Funcom med spillene Anarchy Online og Drømmefall er blant verdens ledende aktører på dette markedet. De er innovative på både teknologiutvikling og utvikling av nye forretningsmodeller for spillmarkedet. Blant annet var de først i verden til å implementere virkelige reklameplakater i spillene. Spillet EverQuest alene har en totaløkonomi på størrelse med Romanias brutto nasjonalprodukt. Da regner en med både den avgiften spillerne betaler for å spille, og salg av avatarer (virtuelle rollefigurer) og diverse virtuelle gjenstander som brukes i spillene. Internasjonalt er det et stort marked med vel utbygde auksjoner for ulike gjenstander, rekvisitter og egenskaper knyttet til dataspill. Blant annet Sony har etablert et slikt nettsted. Her kan du leie vikarspillere dersom du selv ikke har anledning til å følge opp. Høsten 2005 ble det også satt omsetningsrekord for digitale eiendommer. Da kjøpte en engelskmann en eiendom i Procject Entropia for om lag kroner. Funcom har over 1 million spillere fra mer enn 100 land. Og selv om det hver eneste dag gjennom hele året blir oppført et skuespill av Ibsen et eller annet sted i verden, er det langt flere som daglig eksponeres for Funcoms drømmeprodukter og fantasiverdener. Hvis du reiser sammen med utviklerne av Funcom til Malaysia og Korea, risikerer du å bli møtt på flyplassen av skarer av fans, hvilket sier noe om populariteten til disse aktørene. Gjennomsnittsspillerne bruker 22 timer i uka på slike spill, og gjennomsnittsalderen på spillerne er om lag 27 år. De fleste er i fullt arbeid, hvilket får mange til å spørre hvordan det er mulig å bruke så mye tid på noe de fleste vil kalle lek. Svaret er at tiden tas fra TV. Disse spillerne ser lite TV, sammenlignet med gjennomsnittet for aldersgruppen. En av de interessante sidene ved slike spill er deres svært sosiale karakter. Mange spillere oppgir at de forelsker seg i spillere som de spiller med eller mot, og 40 % av spillerne sier at de har like gode eller bedre venner i spillene enn de har in real life. 30 % har fortalt hemmeligheter til sine nettvenner i spillene, hendelser de ikke har fortalt til noen av sine vanlige venner. En av de spennende sidene ved disse teknologiene er at de fører med seg en rekke sosiale relasjoner. Det dannes sterke bånd mellom mange av spillerne, selv om de bare har vært i kontakt med hverandre gjennom spillene. Denne kontakten har i mange tilfeller ført til både ekteskap og andre sosiale forbindelser. Deltakelse i virtuelle nettsamfunn kan skape svært sterke sosiale bånd, og mange av de fenomenene vi ser i mer tradisjonelle kommunikative situasjoner, går igjen i det virtuelle nettsamfunnet, både på godt og ondt. Det er til og med rapportert virtuelle voldtekter, der den mest omtalte episoden fant sted på et amerikansk nettsted for noen år siden. 7

8 Ett grensesnitt = PC Mens vi tidligere var vant til å bruke ulike informasjonsteknologier for forskjellige formål, opplever vi nå at alle disse smelter sammen i ett medium, i en teknologi. Årsaken til at dette skjer, er igjen teknologisk konvergens. I tillegg til konvergens mellom nettverk, får vi også konvergens mellom ulike terminaler. Dersom vi bare vil prate med en annen person, bruker vi vanligvis telefonen. Skulle vi tidligere formidle musikk til mange personer, kunne vi enten bruke etermediene dersom opplevelsen skulle være flyktig og skje samtidig som selve utøvelsen, eller vi kunne bruke pregeteknologi og lage CD-er. Nå brytes de gamle mønstrene opp, og internettprotokollen og web overtar som grensesnitt for alle disse mediene og tjenestene. At web er et grensesnitt, betyr bare at det er web vi forholder oss til, at web blir kontaktflaten eller måten å få tilgang til den medierte informasjonen på. På web vil vi finne tradisjonelle tekster, vi vil finne bilder, lyd, levende bilder, ulike former for animasjoner osv. Web er på samme tid både alt det gamle og det nye, det er selve vår kontaktflate mot mediert informasjon. Web kan være både vår telefon, bildetelefon og postkasse, vår oppslagstavle og TV, vår platespiller, videospiller og kino. Symetrisk Assymetrisk Telefon Radio, TV we voic Pregemedier Og ikke bare det, web gjør oss alle til potensielle produsenter av alle disse uttrykksformene. Bloggene har allerede skapt en liten revolusjon i mediebildet. Ved hjelp av enkel teknologi kan vi også redigere våre hjemmevideoer og gjøre disse tilgjengelige over nettet. Dermed skaper vi muligheter for helt nye uttrykksformer. Google har en egen seksjon som tilgjengeliggjør brukernes egne videoer. Her finner du også kåringer av de mest populære videoene. 8

9 3. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Det kan være vanskelig å forholde seg til utviklingen av de mange kommunikasjonstjenestene, og hvilke konsekvenser disse har. SMS har skapt et nytt språk med koz og cul8er. Mobiltelefonen skaper en ny videosjanger, og det samme skjermbildet innbyr til utforming av andre måter å presentere tekst på. Endringene er mange og effektene mangfoldige. Når vi skal beskrive utviklingen av tidligere informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT), kan vi gjøre det på flere måter, avhengig av hva hensikten med gjennomgangen er. For å vise hvor lang tid det tar før en teknologi er utviklet, til den kan betraktes som en kommersiell suksess, kan det for eksempel være hensiktsmessig å vise teknologienes utvikling kronologisk. Her er imidlertid formålet å vise hvordan den digitale teknologien skiller seg fra tidligere analoge teknologier, særlig med tanke på anvendelsen i yrkeslivet. Derfor kan det være hensiktsmessig å gripe fatt i de mest fundamentale generiske eller prinsipielle forskjellene mellom de ulike informasjons- og kommunikasjonsteknologiske framskrittene, og hvordan disse har endret tjenester, organisasjoner og samfunn i et historisk perspektiv. Inspirert av Rogers 4 klassifikasjon av informasjonsteknologi, skal vi i det videre skille mellom fem ulike teknologiske paradigmer, små eller store teknologirevolusjoner som skapte grobunn for nye tjenester, nye former for handel og nye former for samkvem mellom mennesker. 5 Overgangene mellom fasene vi skal beskrive, viser endringene fra en muntlig kultur til skriftspråket, utviklingen av pregeteknologier, utviklingen av sanntidsmedier og endelig digitaliseringen av disse teknologiene. Når vi betrakter disse teknologiske endringene, er det viktig å ha in mente at menneskenes forhold til teknologi i seg selv har endret seg vesentlig over tid. Ny teknologi er ny bare for den som ikke har opplevd den tidligere, og fram til dette århundret var det faktisk ingen mennesker som opplevde mer enn ett teknologisk paradigmeskifte i løpet av en generasjon. Dagens femtiåringer har på den andre siden både opplevd introduksjonen av fjernsynet og hele den digitale revolusjonen. De har måttet endre sitt bilde av kommunikasjonsteknologi og hvordan denne former en kultur og gir opphav til nye tjenester, en rekke ganger. Ja, ikke bare det. Hele samfunnet har endret seg på en dramatisk måte. Selv har jeg opplevd at alle mine eksamener er utgått på dato før jeg har rukket å bli 50 år. Verken sju-årig folkeskole, realskole, gymnas eller magistergrad finnes lenger. Og det er bare et tidsspørsmål før min dr.polit.-grad også er erstattet av en Ph.D. Slik er samfunnet endret på ulike måter, fra utdanningssystemet til hverdagsteknologien i hjemmet. Da jeg var liten fantes, det ikke oppvaskmaskiner, og bare noen få hadde vaskemaskin. Fryseboks leide vi på et fryseri i nærheten, og telefonlinjen delte vi med naboene, slik at alle i prinsippet kunne høre på alle samtalene, noe de selvsagt gjorde av og til. 4 Everett Rogers Diffusion of Innovations. 5th ed. New York: Free Press. 5 En mer utfyllende beskrivelse av dette er gitt i Arne Krokan Informasjon, informasjonsledelse og informasjonsøkonomi. Avhandling til dr.polit-graden ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. 9

10 Det er lett å glemme teknologiens betydning for hverdagslivet vårt, men på samme måte som teknologien i husholdningene har endret arbeidsdelingen mellom familiemedlemmene og faktisk også selve arbeidsoppgavene, er den digitale teknologien i ferd med å endre hele samfunnet vårt på en måte som er mer omfattende enn de fleste er klar over. De som vokser opp nå, er født inn i en digital hverdag. Tapscott 6 kaller dem for n- generasjonen (www.growingupdigital.com). Disse menneskene vil selvsagt ha et helt annet forhold ikke bare til teknologi, men også til kommunikasjon generelt enn tidligere generasjoner og kohorter hadde, både fordi de behersker de nye uttrykksformene og fordi digitalteknologien for dem er den vanligste kommunikasjonsteknologien. N-generasjonen består av dem som er født etter 1980, de som kommer etter x-generasjonen, de som tar datamaskiner for gitt fordi de alltid har vært der. Det er også denne gruppen som er de ivrigste brukerne av SMS-meldinger på mobiltelefonen, buddy-tjenester, p2p samt mange andre nyvinninger. For n-generasjonen er digitalteknologien allerede i ferd med å bli usynlig, slik mye annen teknologi er blitt for oss andre også. Hvis du tar deg en tur til kurssenteret Soria Moria i Oslo, som i gamle dager var et helsesanatorium beliggende høyt over Oslo, vil du finne 100 år gamle plakater der de faktisk reklamerer med at de har moderne avløpsrør. Tenke seg til at det gikk an å reklamere med nytt kloakk- og avløpssystem som en konkurransefordel i forhold til de andre sanatoriene. I dag er det vel ingen som tenker på denne måten, eller på at hjemmet vårt er fullt av små, elektriske motorer. Motorer er forbruksartikler, de er billige, finnes i et utall størrelser og modeller og krever ingen spesiell kompetanse for å kunne brukes. For bare noen få tiår siden var det ikke slik. Men nå er den samme usynlighetslogikken i ferd med å innta også datamaskinenes verden, og mange eksperter spår at vi innen 2010 har tatt det endelige steget i å usynliggjøre datamaskinene. Da vil vårt forhold til disse teknologiene igjen ha endret seg, en endringsprosess det kanskje kan være vanskelig å tenke seg uten å henfalle til ideer fra klassiske sciencefictionfilmer. I de tidlige filmene var det ofte mange datamaskiner, men de fleste var svært store. I dag er datamaskinene i ferd med å bli så små at de blir usynlige. De blir bygd inn i kroppene våre, for eksempel som kunstige ører eller øyne, de blir bygd inn i ulike typer gjenstander, og de skaper grobunn for en hel serie nye produkter som bare de færreste tidligere hadde fantasi til å tenke seg kunne eksistere. La oss se nærmere på de tidligere stegene i utviklingen mot digitalteknologien, for å se om vi finner utfordringer eller problemstillinger som kan hjelpe oss med å forstå dagens endringsprosesser. 6 Don Tapscott Growing Up Digital: The Rise of the Net Generation. New York: McGraw-Hill 10

11 Skriftkulturen Framveksten av skriftspråket er kanskje den største innovasjonen i menneskets kommunikasjonshistorie. Selv om skriftkulturen er gammel, er det fremdeles svært mange mennesker i verden som ikke kan skrive eller lese, og som dermed har funksjonelle handikap i forhold til dem som behersker disse uttrykksformene. I The Medium is the Message framhever McLuhan 7 (s. 44) at The dominant organ of sensory and social orientation in pre-alphabet forced the magic world of the ear to yield to the neutral world of the eye. Man was given an eye for an ear. McLuhan ser de forskjellige teknologiene som forlengelser av kroppslige sanseorganer, og som sådan er det muntlige språket en forlengelse av hørselen, mens det skriftlige språket blir en forlengelse av synssansen. Denne nye teknologien førte også usikkerhet med seg, særlig hos dem som ikke behersket den. Platon anskueliggjør den generelle angsten for ny teknologi i en passus i Phaedra, der han harselerer over konsekvensene av at alle og enhver kan lære å skrive. En tilsvarende angst uttrykkes i forhold til andre og nyere teknologier, fordi ny teknologi alltid rokker ved noe bestående og truer våre oppfatninger av og vår forståelse av omgivelsene. Derfor fordrer ny teknologi ny kunnskap, ikke bare om bruken av teknologien, men også om konsekvensene av den. McLuhan viser også hvordan skriftspråket endrer selve tenkemåten. The alphabet is a construct of fragmented bits and parts which have no semantic meaning in themselves, and which must be strung together in a line, bead-like, and in a prescribed order. Its use fostered and encouraged the habit of perceiving all environment in visual and spatial terms particularly in terms of a space and of a time that are uniform, c,o,n,t,i,n,u,o,u,s and c,o,n,n,e,c,t,e,d The line, the continuum this sentence is a prime example. Mulighetene for å skrive ned viktige hendelser endret tidligere vaner, der en måtte huske alt som var vesentlig. Rim og rytmer ble tidligere brukt som hukommelsesteknikker, men ble etter hvert mer en litterær uttrykksform, en sjanger. Husketeknikker knyttet til assosiative forbindelser mellom ord og begreper, ble erstattet av papirets lineære form, en form vi har vært tvunget til å bruke helt til den nye teknologien igjen gjør det mulig å arbeide med tekster i nettverk. Derfor representerer hypertext og WWW også en mulighet for igjen å utnytte de gamle prinsippene for representasjon og organisasjon av informasjon og kunnskap. På sett og vis er moderne multimedieteknologi også en retroteknologi. Mens det skrevne ord gir statiske tekster, der momentenes rekkefølge i en argumentasjon eller framstilling er gitt en gang for alle, gir hyper-formatet muligheter for å skape dynamiske tekster, der innholdet kan endres, oppdateres og tilpasses den enkelte brukers individuelle forutsetninger. En tradisjonell katalog over bøker må for eksempel ordnes ut fra et 7 Marshall McLuhan The medium is the massage: an inventory of effects. San Francisco: HardWired 11

12 prinsipp som er valgt på forhånd, vanligvis alfabetisk etter forfatternavn (brukes ofte på skjønnlitteratur), etter emne (faglitteratur) eller etter kronologi, dvs. når bøkene kom ut. Til sammenligning ser vi katalogen til Amazon.com som også kan ordnes etter interesse, hva du har lest tidligere, hva andre som har har lignende interesser som deg vil anbefale, hva andre som har lest eller kjøpt de samme bøkene som deg vil anbefale, osv. Digitalteknologien tar tilbake noen av fordelene som den muntlige kulturen hadde framfor den skrevne, mulighetene for å forfølge en assosiasjon for å stokke på rekkefølge, og for raskt å tilpasse innhold og framstillingsform til den enkelte og spesielle mottaker. 12

13 PREGEMEDIER Det neste viktige steget i utviklingen av kommunikasjonsteknologi eller IKT er mulighetene for å trykke eller prege budskapene til et fysisk medium, der en ved hjelp av en original eller master kan framstille kopier på både mekaniske, magnetiske og optiske medier. Mest omtalt er framveksten av trykkekunsten, men de grunnleggende produksjonsøkonomiske egenskapene er like også for andre analoge medieprodukter. Disse nye teknologiene gjorde det mulig å distribuere dokumenter, lyd, bilder og film i store opplag, samt å formidle kopiene over lange avstander. I forhold til tidligere manuelle kopieringsteknikker, utgjorde pregeteknikkene et stort teknologisk sprang, fordi de gjorde produktene, hvilket den gang stort sett ville si bøker, billigere og dermed også tilgjengelig for langt flere personer. Selv om selve teknologiene for å framstille verkseksemplarer er forskjellige, er de like på mange måter. Alle kopier må lages på grunnlag av en original, mediet er analogt, og sett i vår tids perspektiv er det relativt arbeidskrevende og kostbare prosesser som ligger til grunn for eksemplarframstilling. Det som en gang var et voldsomt teknologisk framskritt, blir etter hvert usynlig. Selv utviklingen av papir og bruken av dette kan stå som eksempel på en slik usynliggjøring av teknologien. I dag er vi omgitt av ulike typer papir i nesten alle omgivelser. Papir er billig og finnes i et utall varianter og kvaliteter for ulike formål, der det blir brukt til alt fra emballasje og isolasjon til veggdekorasjon (tapet) og som medium for formidling av skrift og bilder. I dag tar vi papiret for gitt, men i papirets første fase var det både dyrt og sjeldent og bare tilgjengelig for de rikeste av de rike. Papiret er et godt eksempel på usynliggjøringen av ny teknologi. Vi tenker ikke lenger over at papieret er en del av infrastrukturen for skriftkulturen, og papiret har fått helt andre oppgaver enn å formidle skriftlige budskap, men også det er del av usynliggjøringen. Det er derfor interessant å reflektere over hvordan de digitale mediene blir usynliggjort, hvilken bruk vi kommer til å gjøre av dem, hva vi ikke greier å forestille oss i dag, og ikke minst hvilket forhold brukerne vil ha til disse teknologiene om noen år. Pregeteknikkenes suksess var først og fremst et resultat av industrialderen. Industrien gjorde det mulig å masseprodusere billige kopier av bøker, musikk, aviser, bilder etc. Gjennom det økte omfanget av mediert kommunikasjon, det vil si kommunikasjon som foregår ved hjelp av et teknologisk ledd mellom avsender og mottaker, øker også behovet for å utvikle kompetanse til å forstå de ulike medienes og teknologienes egenart. En svært viktig del av denne fasen er derfor alfabetiseringen, det å beherske skriftspråket. Så lenge samfunnsnytten av å kunne lese og skrive var liten, enten fordi en ikke hadde tilgang til noe å lese, eller fordi en ikke hadde noen å kommunisere med som ikke befant seg på samme geografiske plass, fikk vi heller ingen særlig utbredelse av disse ferdighetene. Det er altså først med trykkeriteknikken og innføringen av obligatorisk skolegang og leseopplæring at skriftspråket får betydning for folk flest. Det var først da at det ble mulig å hente kunnskap andre steder fra enn gjennom egen familie og eget nettverk. På denne måten ser vi også at informasjonsteknologien er med på å endre samfunnsstrukturen. Derfor er det viktig å forstå det gjensidige samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsutvikling. Vi kan ikke forstå det ene uten at det skjer i lys av det andre. Et annet interessant aspekt ved de nye teknologiene er selv måten de blir brukt på. De første bøkene var nesten eksakte kopier av de tidligere håndskrevne bøkene. I stedet for at det tok uker og måneder å lage ett enkelt eksemplar av en bok, kunne en nå lage mange 13

14 eksemplarer på kort tid, men fremdeles var bøkene store og lite flyttbare. Det var først etter lang tid at en venetiansk trykker fant ut at bøker burde være så små at de var praktisk å ha med seg eller sende avgårde, samt at det var enklere å lage bøkene dersom en kunne bruke flyttbare typer i stedet for å måtte lage trykkoriginaler av hele sider. På denne måten ble det skapt en ny trykkeriteknologi som har overlevd helt opp til vår tid, og som vi har brukt et par hundre år på å utvikle til dagens mangfold av ulike trykksaker og publikasjoner. På samme måte som trykkerikunsten først ble brukt til å etterligne tidligere, manuelle teknologier, har vi i stor grad brukt de nye digitale teknologiene til å etterligne industrialderens produkter og produksjonsmåter. På sett og vis er det et paradoks at de fleste ennå bruker datamaskiner til å skape tekst, slik tekstene ble skapt for over 2000 år siden, som lineære dokumenter med en gitt begynnelse og slutt, selv om vi nå teknologisk sett har helt andre og nye muligheter. Det kulturelle etterslepet er en vesentlig side av vår bruk av ny kommunikasjonsteknologi, og historiske analogier kan være gode veivisere når vi skal finne nye måter å anvende ny teknologi på, og ikke bare bruke teknologien til å emulere eller etterligne de gamle prosessene. Kabel/eterteknologi eller sanntidsmedier Fra slutten av 1800-tallet kom telegrafen og telefonen i bruk, mens radioen ikke fikk noen særlig utbredelse før langt ut på 1900-tallet. Disse eter- og kabelmediene er sanntidsmedier, hvilket vil si at de er tidssynkrone. Dette gjør det mulig å følge en begivenhet som foregår på et annet geografisk sted enn der den oppleves, mens hendingen finner sted. Både telegraf, telefon, radio og TV er eter/kabelmedier. Mens telegraf og telefon er symmetriske, i den forstand at mottaker og avsender kan kommunisere samtidig, er radio og TV eksempler på asymmetriske medier, medier der informasjon formidles en vei. Disse mediene krevde tradisjonelt en omfattende utbygd infrastruktur for at de skal være virksomme og nyttige, og investeringene i denne infrastrukturen er svært kostnadskrevende. Framveksten av etermediene ikke bare skapte nye tjenester og produkter, men endret også karakteren på informasjonsproduktene fra forrige fase. Avisene fikk for eksempel preg av å være nyhetsmedier først etter at telegrafen ble vanlig. Telegrafen gjorde det jo for første gang mulig å sende mer sammensatt informasjon om aktuelle hendelser raskere enn en kunne sende en budbringer med den samme informasjonen. I tidligere tider hadde en etablert ulike varslingssystemer som kunne formidle enkle meldinger, som fiende kommer, relativt raskt og over lengre avstander. Ild og bålvarder var kanskje det vanligste slike signalet, men fra andre kulturer kjenner vi også røyksignaler, flaggsignaler med mer. På øygruppen Missingene ytterst i Oslofjorden kan du ennå se restene av et varslingsanlegg som ble brukt av skibbrudne sjømenn. Der finner du en stang med tønneringer på toppen. I tønneringene kan en legge ved og tenne bål. Når så stanga heises i lufta, gis det signaler til land om at det er noen som trenger hjelp. Dette var på sett og vis de første trådløse varslingssystemene her i landet, og selv om teknologien var sær og rekkevidden begrenset, så hadde teknologien en svært viktig funksjon for kystbefolkningen. 14

15 En konsekvens av etermedienes utvikling var også at selve budbringeren fikk ny form eller ny skikkelse. Tidligere måtte alt annet enn enkle meldinger sendes med kurèr eller budbringer. Nå kunne innholdet frigjøres fra denne og sendes via kabler og siden formidles lokalt for eksempel gjennom avisene, vekterne eller andre medier for informasjonsoverføring. Denne utviklingen betydde mye for konstruksjonen av nasjonale økonomiske systemer og ikke minst for utviklingen av en nasjonal identitet. En må huske at det for 100 år siden tok to og en halv dag å reise til Bergen med båt, og at et brev fra Oslo til Trondheim tok omtrent en uke. Mulighetene for å formidle informasjon med lynets hastighet var derfor en fantastisk oppfinnelse, men en oppfinnelse som de fleste mennesker egentlig ikke hadde bruk for. Derfor tok det også relativt lang tid før de nye medieproduktene og tjenestene fikk den formen som de har i dag. Også her er parallellene til innføringen av internetts teknologi klar. I dag greier de fleste seg godt uten både mail og web, men med den utbredelsestakten disse teknologien har, vil det om få år være like vanskelig å klare seg i samfunnet uten å beherske disse teknologiene, som det er i dag dersom du ikke kan lese eller skrive. Og i globalt perspektiv er det faktisk svært mange land som har en stor andel av befolkningen som ikke behersker de grunnleggende ferdighetene for informasjonssamfunnet, og i verden som helhet er over en milliard mennesker analfabeter. 8 Den store utbredelsen av internett skaper derfor også grunnlag for nye forskjeller i levekår. Digitale kløfter deler befolkningen i grupper, i dem som har tilgang og kompetanse i å bruke tjenestene, og dem som ikke har det. I motsetning til de trykte mediene er etermediene underlagt en form for ressursknapphet, i og med at det bare er plass til et begrenset antall frekvenser for radio, tv, telefon, nødsamband osv. Det er rett og slett for liten båndbredde i eteren til at det er plass til alle som ønsker å være der. Derfor har Niclas Negroponte 9 foreslått å endre arbeidsdelingen mellom eter og kabel, slik at telefonen i første rekke blir eterbasert, mens fjernsyn i framtiden blir kabelbasert. Denne Negropontesvitsjen gjør at tjenester som benyttes på ulike geografiske, steder blir formidlet gjennom eteren, mens tjenester som konsumeres stasjonært, formidles gjennom kabel. Denne endringen ser vi allerede skjer også i praksis, ved at det er flere mobiltelefoner i Norge enn det er nordmenn. Mange lar være å anskaffe seg fasttelefon eller sier opp denne. Produktutviklingen i telefonmarkedet går klart i retning av trådløse løsninger. IP-telefonene bryter fullstendig med de tradisjonelle teletjenestenes forretningsmodeller. Som bruker merker du ingen særlig forskjell ved overgangen til IP-telefon. Du ringer et nummer, og har selv ditt gamle telefonnummer, men du kan altså ta med telefonen din dit du vil i hele verden og ringe for den samme kostnaden som du gjør hjemme. Den forretningsmessige konsekvensen av slike produkter må nesten beskrives som en liten revolusjon, for nå kan du ringe så mye du vil for en fast, lav månedlig kostnad. Teknologien for IP-telefonen utnytter svært lokale nettverk med begrenset geografisk dekning, men når slike dekningssoner, eller hotspots som det også kalles, blir bygd svært tett, blir teknologien likevel godt anvendelig for brukerne. Med IP-telefonen har telefonen som tjeneste forflyttet seg fra å være en fysisk infrastruktur til å bli software i en datamaskin. Framveksten av etermediene skapte også utfordringer for den sosiale kodeksen. Shapiro og Varian 10 forteller at telefonen var opphav både til nye ord og til nye kommunikasjonsformer. De første telefonene som var koblet sammen, hadde en linje som 8 Frank Webster Cybernetick Life: Linits to Choice I Armitage, John og Joanne Roberts. Living with Ciberspace : Technology and Society in the 21st Century. (s ). New York: Continuum. 9 Niclas Negroponte Leve digitalt. Oslo: Tiden. 10 Carl Shapiro og Hal Varian Information rules: a strategic guide to the network economy. Boston, Mass.: Harvard Business School Press. 15

16 var åpen hele tiden og en hadde til å begynne med ikke utviklet systemet med ringesignaler for å påkalle mottakerens oppmerksomhet. Graham Bell fant derfor opp ordet hello for å påkalle oppmerksomheten til den han skulle ringe til. I tillegg var det et problem at folk som ble påkalt i telefonen ved at noen sa hello på 1870-tallet, ikke visste hva de skulle svare, fordi det ble ansett som uhøflig å snakke med mennesker en ikke var blitt introdusert for. Bell måtte derfor også vise hvordan en telefonsamtale kunne finne sted, noe som var dokumentert i bruksanvisningen som fulgte med telefonen. I dag kan vi vanskelig tenke oss et liv uten telefon, verken privat eller i jobbsammenheng, men den gang telefonen ble skapt, var det få som skjønte hva de skulle med den, eller forutså hvilken enorm betydning den kom til å få som drivkraft i samfunsutviklingen. Dette har ofte vært utgangspunktet for utvikling av ny IKT. I starten skjønner vi ikke hva vi kan bruke det til, eller hva som er så smart eller ikke smart ved nye teknologier. Det var for eksempel vanskelig å forutse at SMS skulle bli en slik forretningsmessig suksess, og kanskje like vanskelig å spå at bildetelefonen skulle havne på teknisk museum. Derfor er det påkrevet med en viss romslighet og åpenhet når vi introduseres for ny teknologi. Det er ikke sikkert at det er den første tidens bruksform som kommer til å bli den dominerende over tid. SMS og WAP (internett på mobiltelefonen) ble posisjonert som high-end produkter for næringslivet, men det ble til slutt fjortisene og ungdomssegmentene som skapte det framtidige levebrødet for den tradisjonelle telekomsektoren. Og siden kom andre generasjoner til som brukere. Når tenåringsdatteren sender SMS til foreldrene sine, tar det ikke lang tid før også foreldrene finner nytte i teknologien, får innsikt i hvilken type kommunikasjon som egner seg for dette mediet, og tar det i bruk i andre sammenhenger enn i kommunikasjonen med barna. På denne måten spres nye teknologiske tjenester til andre grupper enn de som var pionerene. Digital teknologi De digitale mediene endret også tidligere tiders medielandskap, samtidig som nye produkter så dagens lys. Det er særlig den nettbaserte multimedieteknologien som bidrar til å endre dette bildet. Det viktigste grunnlaget for disse endringene er selvsagt framveksten av internett, det første verdensomspennende datanettverket som alle har tilgang til. Bruken av CD-ROM har imidlertid også bidratt til å fremme den digitale kulturen ved at teknologien er brukt til distribusjon av spill, musikk, film, undervisningsmateriale, dataprogrammer etc. Trenden nå er likevel at internett overtar som distribusjonskanal for denne typen produkter, ikke minst fordi stadig flere brukere får tilgang til bredbånd og dermed får kapasitet til å laste ned store filer. Internett er betegnelsen på både et fysisk nettverk, et sett tjenester og en kultur. De viktigste tjenestene på Internett er epost og web, chat, FTP og fildelingstjenester. I tillegg finnes det en rekke andre tjenester basert på både push- og pullteknologi. Push- og pullteknologi er betegnelser som angir hvem som har initiativet i en konkret kommunikativ situasjon, avsender eller mottaker. Push-tjenester er initiert av avsender, etter en klassisk kommunikasjonsmodell der innholdet blir levert til deg på gitte tidspunkter på avsenders initiativ. Noe av det som blir levert, er elementer vi kanskje aldri har bedt om, for eksempel reklame, mens andre elementer som leveres er tjenester vi abonnerer på eller har knyttet oss til. Når du får dagens temperatur inn på oppgavelinjen på PC-en din, er det fordi du har knyttet deg til en tjeneste som med visse mellomrom sender informasjon om været, og så viser fram denne på den valgte måten, for eksempel som et tall som angir temperaturen på det aktuelle stedet på oppgavelinjen. 16

17 Fordi web altså i stadig større grad integrerer de andre tjenestene i samme grensenitt, framstår denne tjenesten i de fleste sammenhenger også som den mest sentrale digitale kommunikasjonstjenesten. Problemet er imidlertid at vi må ha datamaskiner i en eller annen form for å kunne kommunisere på denne måten. I dag har disse datamaskinene enten et svært enkelt grensesnitt, slik som mobiltelefonen, eller de har et avansert grensesnitt slik PC-ene har. Dette vil imidlertid endre seg i nær framtid. Disse endringene vil i stor grad påvirke etablerte samfunnsinstitusjoner som butikker, aviser, tidsskrifter mm. I dag lever den gamle og den nye verden parallelt med hverandre. Selv om de fleste mennesker i Norge bruker nettbank, finner vi tradisjonelle banker med filialer og muligheter for å ta ut penger fra lønnskontoen over disk. I tillegg har teknologien gitt oss muligheter for å ta ut penger fra bankkontoen vår i dagligvareforretningene. Tall fra dagligvarebransjen viser at det i 2002 ble foretatt 147 millioner kontantuttak i butikk, og at kundene i gjennomsnitt tok ut penger ved hvert tredje varekjøp med kort. Ifølge Norges Bank utgjorde slike kontantuttak i butikk 55 % av alle kontantuttak i % ble gjort i minibank, mens bare 7 % ble gjort over skranke i bankenes filialer. Med en slik utvikling kan vi godt kalle dagligvareforretningene for folks hverdagsbank. Dermed ser vi at teknologiutviklingen fører til ikke bare at vi gjør de gamle oppgavene ved hjelp av ny teknologi, men også at helt andre aktører kommer på banen. Tilgangen til teknologi skaper sammen med måten de enkelte tjenestene prises på, helt nye kommunikasjonsmåter og mønstre, og den digitale teknologien kommer til å endre det tidligere mediebildet mer grunnleggende enn noen annen teknologisk innovasjon har gjort tidligere. Denne glidningen i tjenesteyting fra bank til butikk er bare ett eksempel på effekter som digitalteknologien har på samfunnsutviklingen. Den neste glidningen kommer kanskje når vi tar i bruk flere mobile tjenester. Paypal, en global aktører som tilbyr digitale penger eller ecash, tilbyr et unikt globalt betalingssystem der du kan sende penger i form av sms-melding. Og når det foreligger et enkelt, globalt betalingssystem som du kan bruke i din egen lille digitale lommebok, ja, så dukker det kanskje også opp brukssituasjoner der en slik tjeneste er nyttig og attraktiv. Hva for eksempel når du skal betale på en restaurant i utlandet, kjøpe en ting på markedet eller har gått tom for penger på interrailturen og trenger påfyll fra mor og far? 17

18 4. Digitalt hva vil det egentlig si? Så langt har vi forutsatt kjennskap til hva det vil si at noe, en tjeneste eller et produkt, er digitalt i forhold til analogt. For å klargjøre de digitale medienes egenskaper, samt synliggjøre forskjellene mellom de digitale og de analoge medienes avledede egenskaper, kan det derfor være fornuftig å se nærmere på hva det vil si at noe er digitalt. Nesten all teknologi som er relatert til data, informasjon og kunnskap gjennomgår for tiden en digitaliseringsprosess. Satelitt-TV er en heldigital tjeneste, og de tradisjonelle telenettene forandres til digital teknologi, ikke bare for trafikk mellom teleselskapenes basestasjoner, men også helt ut til oss som bruker tjenestene. I Norge var ISDN den første digitale teleteknologien som var allment tilgjengelig i det vanlige telenettet, mens teleselskapene nå bygger ut ADSL. Den store forskjellen for brukerne av disse tjenestene er at ISDN skapte en fysisk forbindelse mellom telefonene, eller maskinene den koblet sammen, mens ADSL er helt bygd på internettprotokollen. Da skapes det ingen fysisk forbindelse, men hver gang noen sender tekst, bilder, film, tale eller hva det nå kan være som formidles, pakkes disse meldingene inn i små pakker, som så sendes ut på internett. Så selv om en digital telefon kan se ut nøyaktig som en tradisjonell, analog telefon, har den helt andre muligheter og egenskaper. Og disse egenskapene brukes da til å lage en rekke tilleggstjenester til de tradisjonelle ringetjenestene. Når telefonen er digital, kan vi for eksempel legge ved annen informasjon enn den telefonen opprinnelig formidlet, for eksempel informasjon om hvem som ringer til oss, hvor de ringer fra, hvem de vil snakke med osv. På denne måten kan det skapes både nye tjenester og nye bruksformer. Når vi vet hvem som ringer til oss, kan vi for eksempel velge ikke å ta telefonen dersom vi ikke vil snakke med den som ber om vår oppmerksomhet på denne måten. Igjen kan vi altså se konturene av at en teknologisk endring eller utvikling endrer måten vi bruker den aktuelle teknologien på. Digitalt er på sett og vis det motsatte av analogt, og vi kan bruke utviklingen av teknologi for å høre på musikk som eksempel for å forstå forskjellene. De første grammofonene var konstruert slik at en mekanisk dings greide å omskape lydbølger i lufta til små spor på en voksrull. Ved å risse mønsteret av de virkelige lydbølgene inn på voksrullen, kunne en siden gjenskape lyden ved kjøre prosessen motsatt vei. Slik skapte de en måte å både ta opp og å spille av lyd på. Siden ble teknologien forbedret ved at en brukte plater i stedet for voksruller. I platene kunne en prege mønsteret fra lyden, som da var tatt opp ved en annen mekanisme. Steinkakene eller 78-platene gjorde det dermed mulig å selge musikk via et massemedium, noe som førte til at musikk ble kommersialisert på en helt annen møte enn før, samt at at vanlige hverdags- eller dansetilstelninger kunne arrangeres på enklere måter. Og som en bieffekt ble heltene kanskje ikke lenger de lokale spillemennene, men de nasjonale og internasjonale artistene som ble utgitt på plate. Spør eldre mennesker i dag om hva de forbinder med søstrene Bjørklund eller Kurt Foss og Reidar Bø!. Etter hvert ble mekanismene forbedret, og i stedet for en mekanisk forbindelse mellom stiften i platespilleren og høyttaleren ble det utviklet elektronikk som sørget for at 18

19 lyden ble konvertert til elektroniske signaler som så kunne forsterkes og avspilles på et stereoanlegg. Båndopptakeren og kassettspilleren bygger i prinsippet på den samme ideen, men her ble lyden lagret magnetisk, som en direkte representasjon av den lyden som ble innspilt. Fremdeles var teknologien analog, selv om en fjernet bevegelige deler som stift og pickup fra systemet. Den store overgangen kom med utviklingen av CD-ene, den første digitale lydteknologien som ble tilgjengelig for allmennheten. I stedet for at lyden strømmet kontinuerlig ut fra lydkilden (grammofonplata), ble den nå samplet. Det betyr at en trakk ut bilder av lyden og spilte av disse igjen i svært rask rekkefølge. Slik skapes det en illusjon av kontinuitet, omtrent på samme måte som når vi ser film. Disse lydbildene kodes så digitalt. Det vil si at man lager en kode som består av bare 1 og 0, en bryter som er av eller på. Men ved hjelp av slike helt enkle koder kan vi bygge opp en nærmest uendelig kompleksitet. Ved å bruke ett siffer kan vi kode to tilstander (0 og 1), for eksempel om det er lyd eller om det er stille. Dersom vi bruker to sifre, kan vi kode fire tilstander ( ) og da kan vi straks nyansere lyden ved å kode ingen lyd (00), lav lyd (01), middels lyd (10) og høy lyd (11). Ved å utvide koden til enda flere sifre kan vi kode så mange variasjoner vi bare måtte ønske. I praksis er det ikke særlig vits i å kode flere variasjoner enn det vi er i stand til å oppfatte når vi hører på musikken, eller så mange variasjoner som stereoanlegget vårt er i stand til å angi. Vi bruker imidlertid flere tusen lydbilder per sekund, eller så mange at øret vårt ikke hører at det er tomrom mellom de enkelte lydene, omtrent på samme måte som vi ikke ser tomrommet mellom bildene i en film. På TV får vi imidlertid bare 25 bilder per sekund, så øret er egentlig et mer sensitivt sanseorgan enn øyet. Formidlingen av musikk på internett er gjort mulig fordi en har funnet måter å komprimere musikkdataene på. MP3 gir typisk en fil som er under 10 % av størrelsen på den originale filen på en CD. Dermed kan vi redusere filstørrelsene fra mb ned til noen få mb, som lar seg transportere over nettet på en grei måte. Denne teknologiske utviklingen har skapt store ringvirkninger for hele måten platebransjen og dens aktører forholder seg til hverandre og kundene på. Hvis du vil vite mer om mp3 og hvordan musikk kan komprimeres så dramatisk, kan du lese om det i MP3: The Definite Guide Scot Hacker MP3: The Definitive Guide. Oreilley. Sample chapter på: 19

20 Hva er fordelen med at noe er digitalt? Når vi skal kopiere en videokassett, er det alltid slik at kopien blir dårligere enn originalen. Dette skjer fordi den mekanismen som skal lese de magnetiske sporene på kassetten, ikke greier å gjenskape det originale mønsteret med 100 % nøyaktighet. Dette er imidlertid helt annerledes med digitalt materiale. Da er det ikke et lydspor eller et bilde som skal gjenskapes, men en rekke av 0-er og 1-ere. For å sikre at disse virkelig gjenskapes korrekt, kan vi også lage et system som sjekker om noe er blitt galt, eller til og med er i stand til både å finne feilen og å korrigere den. Når vi bruker digitalteknologien, blir kopiene derfor alltid helt lik originalen. Det betyr at vi ikke trenger å holde rede på hva som er original og hva som er kopi, et skille som blir uten teknisk betydning, selv om det kan ha en viss juridisk betydning. Et eksempel på det siste er at det er lov å kopiere musikk til privat bruk i Norge, en lov som ble skapt den gang det var vanskelig å gjennomføre slik kopiering i praksis, og i en situasjon der en kunne innkreve honorar for kopieringen, for eksempel ved å legge avgift på de mediene som ble brukt til dette (kassetter og lydbånd). I et forsøk på å tilpasse lovverket til de nye teknologiene er det angitt at det fortsatt er lov å kopiere musikk til privat bruk, men kopieringsgrunnlaget (dvs. originalen ) må være lovlig. Hvordan i all verden skal noen greie å finne ut om mitt kopieringsgrunnlag er lovlig, ved at jeg har kjøpt og betalt for låtene eller ikke? Dette eksemplet viser at den digitale teknologien skaper utfordringer som det nesten er umulig å håndtere innenfor de tradisjonelle forretningsmodellene og våre tilvente forestillinger om de ulike medieproduktenes egenskaper. En annen egenskap ved digital informasjon er at lyd, tekst og bilder som er tilgjengelig via internett, kan distribueres så å si uten kostnader. Dersom jeg har en tekstfil på internett, kan hvem som helst hente denne filen uten at jeg må utføre noe arbeid. Derfor koster det heller ikke noe å distribuere digitale tjenester i store mengder. Da den berømmelige Clintonrapporten om president Bill Clintons eskapader med frøken Levinsky ble gjort tilgjengelig på internett, kl 22 en fredagskveld høsten 1998, var mennesker innom datamaskinen den ble gjort tilgjengelig på per minutt og leste eller lastet ned rapporten. I løpet av en time kan en altså spre dette materialet, og her var det snakk om en tykk bok, til mange millioner mennesker, uten at det koster noe ekstra. Digitalteknologien gjør at det i praksis blir gratis å lage eksemplarer av et verk, og at kopiene eller eksemplarene av verket kan distribueres til et i prinsippet uendelig antall mottakere uten merkostnader. Samtidig blir alle eksemplarer nøyaktig lik originalen, og en oppnår ikke det generasjonstapet i kvalitet som vanligvis kommer når vi vil kopiere kopier av kopiene mm. Disse egenskapene gjør også medieproduktene mer sårbare med tanke på at eksisterende forretningsmodeller angripes av nye måter å utføre tjenester på, ofte også av nye aktører. Det er først og fremst disse egenskapene som gjør at hele vår oppfatning av medieverdenen, televerdenen og dataverden må endres. På den ene siden ser vi at den teknologiske utviklingen skaper nye muligheter for forretnings- og tjenesteutvikling, som at butikkene opptrer som banker, at VG opptrer som platebutikk eller at Nokia er blitt verdens største leverandør av kameraer. På den andre siden ser vi samtidig at de økonomiske vilkårene for å utføre digitale tjenester er forskjellig fra i den tradisjonelle industrielle og tjenesteverdenen. 20

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com arne@krokan.com 1 The E transformatione Digital Tjeneste. Fysisk Produkt Digital prosesss Fysisk prosess Fysisk aktør Digital aktør Endrede tjeneste

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Digidel-arena Nord-Norge

Digidel-arena Nord-Norge Digidel-arena Nord-Norge «Økt digital deltakelse» Tore Brox-Larsen UiT Norges arktiske universitet Hvorfor ønsker vi økt digital deltakelse? Nyttig for deg Du kan sende e-post, motta e-post, betale regninger,

Detaljer

Det Digitale Nettsamfunnet

Det Digitale Nettsamfunnet Det Digitale Nettsamfunnet Oppsummering Lederkurs for skoleledere i Akershus fylkeskommune Oslo 16. april 2007 Hans Donali Tilset NTNU Samfunnsforskning AS Enabling Technologies Tilgang på nye komponenter

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

my good friends uke 41 2015-10-05

my good friends uke 41 2015-10-05 uke 41 2015-10-05 nettskyen sikkerhet synkronisering Det er vanskelig for 60+ å forstå at når vi nå tenker på og snakker om data må vi tenke på nettskyen og ikke på PC'en. Er det sikkert å lagre data i

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER NYE MEDIER NYE LESEMÅTER Anne Mangen, Lesesenteret Barn og unge leser mindre enn før Hva slags lesing? Hva slags tekster? I hvilket medium? www.lesesenteret.no 2 Hva er lesing i dag? Sjanger: Lesing er

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte.

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte. MOBIL BOLIGJAKT Therese Frogner Sverre Leder forretningsutvikling DnB NOR Eiendom 1 Kort om DnB NOR Eiendom DnB NOR Eiendom er landets største eiendomsmeglerforetak, og tilbyr tjenester innen salg av bolig,

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier kreativitet & kvalitet Alt på ett sted! Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier vakkert, spennende, elegant, eller utfordrende... skal uttrykke egenart og gi opplevelse. Design er visuell

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett

Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014. Bli synlig på nett Liv-Inger Resvoll Gründerhjelpa i Tromsø kommune 26. februar 2014 Bli synlig på nett Hvem er jeg? Jobbet med digitale kanaler i 12 år webredaktør i SpareBank 1 Nord-Norge rekrutteringsrådgiver ved UiT

Detaljer

Internett Kommunikasjon for fremtiden

Internett Kommunikasjon for fremtiden Internett Kommunikasjon for fremtiden Artikkel skrevet av: Øystein Akersveen Lied 6/12-2005 Problemstilling: Hvem oppfant World Wide Web, og hvordan har dette påvirket verden fram til i dag? Hva er forskjellen

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt

Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt christine.lund@evita.no http://twitter.com/christinelund76 http://no.linkedin.com/in/christinelund Yggdrasil, Tønsberg - 18.10.2011 Christine

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Norsk Redaktørforenings Høstkonferanse 2008 Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Helene Raa Bamrud Jørgen Risvik *connectedthinking PwC Den globale underholdnings- og medieindustrien forventer

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge

Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Telekommunikasjon: Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Arne Quist Christensen Divisjonsdirektør for Network Engineering Telenor Norge Muligheter og utfordringer for ekomsektoren Dette skal jeg

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JANUAR 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox fra Lyse er en fiberoptisk løsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberoptiske kabel får du raske internettlinjer, et variert tv-

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen?

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Stein Kristiansen 6. oktober 2014 Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Enkel mobiltelefon?

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker?

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? Gratulerer! Du er nå klar for å komme i gang med mcash KIOSK. Denne produktguiden gir en enkel innføring. 1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? I denne delen skal vi ta deg gjennom kundereisen

Detaljer

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Informa(kkens historie 2011 Hva kommer? 5/15/11 2 Drømmen(*- 1820) Blaise Pascal Den mekaniske regnemaskin

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler

Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162. Oppdag dine Telenor-fordeler Dinamo 12/2009 Foto: Espen Gees Trykkeri: Hauknes Grafisk Opplag: 60.000 Art.nr. N95471162 Oppdag dine Telenor-fordeler Velkommen Oppdag Telenor-fordelene dine Gratulerer med ny mobiltelefon, vi håper

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Fintech fra et bankperspektiv

Fintech fra et bankperspektiv Fintech fra et bankperspektiv Christoffer O. Hernæs Meninger og synspunkter i denne presentasjonen er personlige observasjoner og konklusjoner fra forfatteren Finansbransjen er i endring og innovasjonen

Detaljer

Podcasting - en teknisk og praktisk innføring

Podcasting - en teknisk og praktisk innføring Podcasting - en teknisk og praktisk innføring Kjell Are Refsvik 20 17. Januar 2012 imt3531 Digitale medieproduksjonssystemer CC:BY-NC-SA http://www.ansatt.hig.no/kjellr/imt3531 41 20 WHERE WE ARE NOW UKE

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Høydepunkt fra seminaret. Bli bedre på søk. i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007. Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no

Høydepunkt fra seminaret. Bli bedre på søk. i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007. Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no Høydepunkt fra seminaret Bli bedre på søk i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007 Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no Foredragsholdere Fredrick Marckini gründeren av amerikanske iprospect og regnet

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Hva er det med internett, hvorfor satse på det?

Hva er det med internett, hvorfor satse på det? Webkurs 5 mai Innledning hvem er jeg? Dere i fokus men litt teori først Internett Markedsføring og synlighet (distribusjon). Mer konkret produkter og leverandører og svindlere (misforståelser) Hva er en

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer