Ukens statistikk 24. juli - 4. august 2000

Transkript

1 Ukens statistikk 24. juli - 4. august Ny statistikk Utenriksregnskap, mai Konjunkturbarometeret, 2. kvartal Hotellstatistikk, juni Anmeldte lovbrudd, 1. halvår Veitrafikkulykker med personskade, juni Prisindeks for engroshandel, 2. kvartal Detaljomsetningsindeksen, juni Annet stoff Hvor viktige er naturressursbaserte næringer for norsk økonomi Kan lette byrdene for bedriftene Tre av fire bor i tettsted Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste ( Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Naturressurser og miljø 2000 Hvor viktige er naturressursbaserte næringer for norsk økonomi? Samlet sett er stadig færre sysselsatt i næringene knyttet til naturressurser som olje, gass, fisk og landbruk. Ressursnæringenes andel av BNP har variert mye i de siste 10-årene, vesentlig på grunn av svingninger i oljeprisen. Norge er et land rikt på en rekke naturressurser. Næringsvirksomheten som er knyttet til direkte uttak og forvaltning av disse naturressursene kan kalles ressursnæringene. Ressursnæringene har økonomisk betydning gjennom de primærproduktene som næringene produserer. I tillegg gir ressursnæringene grunnlag for annen virksomhet gjennom for eksempel foredling og transport. Ressursnæringenes økonomiske betydning kan uttrykkes på ulike måter. Den samlede sysselsettingen i ressursnæringene utgjør en beskjeden andel av total sysselsetting og har vært nedadgående i de siste 10- årene, først og fremst som følge av nedbemanningen i jordbruket. I 1999 ble noe over 6 prosent av all sysselsetting utført i ressursnæringene. Ressursnæringenes direkte økonomiske betydning uttrykt som næringenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) har ligget på mellom 15 og 20 prosent i de siste 10 årene. Olje- og gassutvinningen har stått for storparten av dette. Bidraget til Norges eksport er betydelig. Råolje, naturgass og fisk utgjorde om lag 40 prosent av totaleksporten av varer og tjenester i 1999, og også her dominerer olje og gass med en andel på 35 prosent. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 2 Energi, kapittel 3 Jordbruk, kapittel 4 Skog og kapittel 5 Fiske, fangst og oppdrett. ( eller Frode.Brunvoll@ssb.no, tlf Ressursnæringenes andel av BNP Prosent Olje- og gassutvinning, inkl. tjenester Kraftforsyning Jordbruk Fiske, fangst, fiskeoppdrett Skogbruk Ukens statistikk nr. 30/

4 Naturressurser og miljø 2000 Dagens statistikk Ressursnæringenes andel av sysselsetting Prosent Jordbruk Olje- og gassutvinning, inkl. tjenester Kraftforsyning Fiske, fangst, fiskeoppdrett Skogbruk Ukens statistikk nr. 30/

5 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, mai ,1 milliarder i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 13,1 milliarder kroner i mai i år, mot et overskudd på 1,6 milliarder kroner i mai i fjor. Hittil i år er overskuddet på 63,7 milliarder, mens det for samme periode i fjor var på 3,2 milliarder kroner. Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i mai på 15,6 milliarder kroner. Dette er 11,0 milliarder kroner høyere enn i mai Varebalansen i mai endte på 16,0 milliarder, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 0,5 milliard kroner. Eksport i alt økte med 20,3 milliarder kroner fra mai i fjor til mai i år. Vareeksporten økte med 16,7 milliarder, mens tjenesteeksporten økte med 3,5 milliarder kroner. Import i alt økte med 9,3 milliarder kroner, og denne fordeler seg med henholdsvis 6,2 milliarder på vareimporten, og 3,1 milliarder kroner på tjenesteimporten. Det er blant annet import av maskiner og transportmidler som bidrar til økningen i vareimporten. Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 73,8 milliarder kroner, mens det for samme periode i fjor var et overskudd på 12,5 milliarder kroner. Varebalansen forbedret seg med 57,6 milliarder kroner, mens tjenestebalansen økte med 3,6 milliarder. Den sterke økningen i varebalansen skyldes først og fremst økt eksportverdi av råolje og naturgass på 56,7 milliarder kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 2,4 milliarder kroner i mai i år, mens gjennomsnittlig underskudd per måned hittil i år er 2,0 milliarder. For mai 1999 var underskuddet på 3,0 milliarder. Gjennomsnittlig underskudd i 1999 var 2,1 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i mai i år på 36,9 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 3,4 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer var negative med 1,5 milliarder. Andre finansinvesteringer beløp seg til 23,0 milliarder kroner. Internasjonale reserver økte med 12,1 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for mai i år foreløpig beregnet til 24,9 milliarder kroner. Direkte investeringer var negative med 4,4 milliarder kroner, mens Driftsregnskap. Mai 1999 og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse Driftsbalanse overfor utlandet porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer beløp seg til henholdsvis 16,0 milliarder og 13,3 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges netto fordringer overfor utlandet økte med 13,0 milliarder kroner i mai i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 186,0 milliarder kroner. Utenriksregnskap. Januar-mai og Milliarder kroner Mai Januar-mai Vare- og tjenestebalansen ,6 15,6 12,5 73,8 Rente- og stønadsbalansen ,0-2,4-9,3-10,0 Driftsbalansen overfor utlandet.. 1,6 13,1 3,2 63,7 Kapitaloverføringer, netto ,0 0,0 0,2 0,2 Netto finansinvestering ,5 13,1 3,1 64,1 Omvurderinger, netto ,1-0,1-12,8-10,0 Økning i Norges nettofordringer. -5,5 13,0-9,7 54,1 Ukens statistikk nr. 30/

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Forslag om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, 2000 Kan lette byrdene for bedriftene Hver fjerde bedrift får endringer i sitt administrative arbeid hvis forslaget om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven blir vedtatt. Flertallet av disse bedriftene vil få redusert sin administrative arbeidsbyrde, og forslaget er administrativt nøytralt for åtte av ti bedrifter. Dette viser en undersøkelse blant et utvalg bedrifter. For bedriftene som får redusert sitt løpende administrative arbeid, er reduksjonen knyttet til lønns- og personaladministrasjon, men også rapporteringsbyrden til det offentlige vil bli redusert. Lovforslagene betyr en utvidelse av registreringsplikten av utleggspant og en samordning av utleggstrekk i lønn. Målet er at den berørte skal få færre, og i beste fall bare ett løpende trekk per arbeidstaker, og at det ikke blir nødvendig med stadige endringer av lønnstrekk. To tredeler (67 prosent) av bedriftene mener at de ikke omfattes av lovforslaget. En årsak kan være at disse bedriftene ikke har arbeidstakere hvor lønnstrekk er aktuelt i dag. Tabell 1 viser at lovforslaget i størst grad vil påvirke de store bedriftene og at andelen berørte bedrifter er liten på tvers av sektorinndeling. tlovforslaget er administrativt nøytralt for 80 prosent av bedriftene: I tillegg til de 67 prosentene av bedriftene som helt sikkert ikke er berørt av lovforslagene, oppgir 13 prosent av de som tror de kan være berørt at de verken vil få mer eller mindre administrativt arbeid. Engangsproblem Kun 2 prosent av bedriftene svarer at de vil ha administrative byrder på engangsbasis som følge av lovforslaget. I tillegg til arbeid med lønns- og personaladministrasjon omfatter dette også regnskap og rapportering til det offentlige. Løpende byrder 22 prosent oppgir at forslaget vil medføre endring i bedriftens administrative arbeid. 13 prosent har oppgitt at lovforslaget vil medføre mindre løpende administrativt arbeid for dem, mens 9 prosent vil få mer. Blant dem som vil få mindre løpende administrativt arbeid vil 55 prosent få redusert sin arbeidsbyrde med ett timeverk per måned, 23 prosent med to timeverk og de resterende 21 prosentene med tre timeverk eller mer. Videre anslår 60 prosent av dem som vil få økte administrative oppgaver at dette vil utgjøre minst to timeverk per måned, mens de resterende 40 prosentene vil få ett timeverk eller mindre merarbeid som følge av lovendringen. Både de løpende byrdene og lettelsene, som følge av forslaget, vil omfatte lønns- og personaladministrasjon, regnskap og rapportering til det offentlige. Tabell 2 viser at administrative lettelser i størst grad vil skje innenfor industribedrifter og i bedrifter med mer enn 20 ansatte. Derimot synes det ikke å være noen forskjell med hensyn til sektortype eller størrelse i forhold til økt belastning. Bedriftene ble også bedt om å vurdere om forslaget vil påvirke bedriftens kjøp av eksterne tjenester. Om lag ni av ti (88 prosent) oppgir at forslaget ikke vil påvirke deres kjøp av ekstern bistand i form av advokat, revisor eller lignende. Av de 12 prosentene som oppgir at forslaget vil påvirke deres kjøp av ekstern bistand, oppgir kun et fåtall at de vil benytte mindre av slik bistand. Videre vil de fleste som vil benytte mer ekstern bistand, benytte dette på løpende basis. De bedriftene som dette gjelder, vil i gjennomsnitt bli påført et ekstra utlegg på 919 kroner per måned. Forslag til mer hensiktsmessig regulering Bedriftene ble også spurt om forslag til alternative eller bedre måter å regulere tvangsinndrivelse av pengekrav på. Få bedrifter benyttet anledningen til å kommentere eller gi forslag, men hovedinntrykket er at tiltaket er positivt. Andre kommentarer kan sammenfattes således: - Ønske om at det offentlige holder oversikt over når de ulike trekk er nedbetalt. - At registreringen bør være gratis. - Prosentvis trekk av bruttolønn. Om undersøkelsen Undersøkelsen som datamaterialet bygger på, er gjennomført på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet. Formålet er å kartlegge administrative konsekvenser av innføring av nye lover og regelverk ved bruk av opplysninger om bedriftenes engangsbyrde (tid), løpende byrder (tid) og kostnader ved bruk av ekstern bistand (kroner) ved ny lovgivning. Bakgrunnen er myndighetenes forsøk og ønske om å redusere bedrifters administrasjon i forbindelse med rapportering og innbetaling til offentlige myndigheter. 6 Ukens statistikk nr. 30/

7 Dagens statistikk Forslag om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, 2000 Et testpanel er opprettet til et pilotprosjekt, hvor tre utvalgte lovforslag skal undersøkes i løpet av år Her presenteres resultatene fra første delundersøkelse om forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, hvor 948 bedrifter med minst to ansatte ble invitert til å delta i testpanelet, hvorav 12 bedrifter viste seg å ha opphørt på tidspunktet for utsending. 779 bedrifter har besvart det utsendte spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 83,2 prosent. Opplysningene er hentet inn ved bruk av postalt spørreskjema i kombinasjon med telefonintervju. 445 bedrifter har besvart spørreskjema og 334 er intervjuet over telefon. Bedrifter i ulike sektorer og størrelsesgrupper, etter vurdering av hvorvidt de blir berørt av forslaget om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Prosent I alt Nei, helt sikkert ikke Muligens Ja Antall bedrifter I alt Sektortype Sektor Sektor Sektor Antall ansatte eller flere Fiske og fangst, industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 2 Kraft- og vannforsyning, varehandel inklusive hotell- og restaurantvirksomhet. 3 Bank- og finansvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift, utleie av maskiner og utstyr, utdanning, helse- og sosialarbeid, annen privat tjenesteyting. Bedrifter som mener lovforslaget vil føre til mindre løpende administrativt arbeid. Andel i ulike sektorer og størrelsesgrupper som regner med redusert arbeidsbyrde for viktige administrative oppgaver. Prosent Regnskap Lønns- og personaladministrasjon Arbeidsorganisering Endring av EDB-systemer Rapportering til det offentlige Annet Antall bedrifter Alle Sektortype Sektor Sektor Sektor Antall ansatte : : : : : : eller flere Ukens statistikk nr. 30/

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Konjunkturbarometeret, 2. kvartal 2000 Positivt for industrien Industriens ledere ser positivt på utsiktene for 3. kvartal med forventninger om økt produksjon og ordretilgang. Utviklingen i industriproduksjonen i 2. kvartal ble stort sett som ventet, men det er til dels store forskjeller mellom industrisektorene. Industrilederne vurderer utsiktene på kort sikt som positive viser Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. En relativt god utvikling i produksjonen gjennom 2. kvartal med høy aktivitet i mange bransjer, god utvikling i ordretilgang fra eksportmarkedene og i noen grad også fra hjemmemarkedene, er noen av faktorene bak. Verkstedindustrien som lenge har preget helhetsbildet for industrien, sliter fortsatt med svak produksjonsutvikling - spesielt i offshore-rettet virksomhet. Deler av verkstedindustrien har hatt en rimelig god utvikling i 2. kvartal, og mange ledere ser positive tegn for virksomheten på kort sikt. Forventninger om økt ordretilgang fra hjemmemarkedene utgjør en viktig del av grunnlaget for helhetsvurderingen. Industrien sett under ett venter på lengre sikt en økning i produksjonen og etterspørselen. Produksjon og ordretilgang Produksjonsutviklingen for industrien samlet ble i 2. kvartal om lag som ventet. Helhetsbildet preges imidlertid av til dels store forskjeller. Industribransjer som produserer innsatsvarer (inklusive tradisjonell eksportrettet industri), har hatt en meget god utvikling med vekst i produksjon og etterspørsel. Kapasitetsutnyttingen ligger på vel 80 prosent - høyere enn på samme tid i fjor, men fortsatt lavere enn i perioden Ordretilgangen har hatt en positiv utvikling gjennom lengre tid, delvis drevet av en klar bedring i priser på eksport. Industribransjer som produserer investeringsvarer har hatt en klart svakere utvikling i produksjonen, men mye tyder på at produksjonen og kapasitetsutnyttingen har stabilisert seg - på et noe lavere nivå enn i Ordretilgangen er fortsatt svak, men har en klar positiv tendens - også fra norske markeder. Det er også sterke forventninger til utviklingen av etterspørselen på kort sikt. For industribransjer som produserer konsumvarer ble produksjonen noe svakere enn forventet. Aktivitetsnivået er likevel relativt stabilt og kapasitetsutnyttingen på samme nivå som gjennom de to siste årene. For industrien sett under ett falt kapasitetsutnyttingsgraden merkbart i 1998, men har etter dette ligget relativt stabil omkring 80 prosent. Utviklingen i kapasitetsutnyttingen må ses i sammenheng med betydelige investeringer i industrien gjennom de siste fem-seks årene. Begrensende faktorer i produksjonen Industrien sliter med svak etterspørsel og/eller økt konkurranse, noe som også er den klart viktigste begrensende faktor i produksjonen. Syv av ti foretak peker på slike problemer i 2. kvartal, mens bare fire av ti foretak pekte på dette i Helhetsbildet preges sterkt av situasjonen i verkstedindustrien og framstår som langt mer positivt når en ser på andre bransjer. I bransjer som produserer innsatsvarer er svak etterspørsel generelt et lite problem. Maskin- og anleggskapasiteten vil ved et høyt aktivitetsnivå være en begrensende faktor for produksjonen. Om lag 7 prosent av foretakene melder om slike problemer. Også her er det imidlertid merkbare bransjevise forskjeller der spesielt deler av tradisjonell eksportrettet industri har en høy kapasitetsutnyttingsgrad. Deler av industrien erfarer også tiltagende presstendenser. En økende andel av foretakene peker på at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er et større problem i dag enn for vel et år siden. Industrilederne venter også at slike problemer vil tilta utover i 3. kvartal. 8 Ukens statistikk nr. 30/

9 Dagens statistikk Konjunkturbarometeret, 2. kvartal 2000 Vurdering av bransjer for 2. kvartal og utsiktene på kort sikt Bransje Utsikter Bakgrunn Næringsmiddelindustri, drikkevarer og tobakk +(-) Trevareindustri + Treforedling +(+) Kjemisk råvareindustri + Metallindustrien, ikke-jernholdig ++(-) Verkstedindustrien, i alt -(+) Metallvarer -(+) Maskinvarer - Elektroteknisk og optisk industri -/+ Offshore-relatert virksomhet inkl. transportmiddelindustri I kolonnen for Utsikter gis en samlet vurdering av nåsituasjonen og forventet utvikling på kort sikt ved bruk av + og - tegn. Følgende koder/konstellasjoner benyttes: --(+) ++ + ~ (+) +/- Produksjonen noe ned; redusert kapasitetsutnytting; etterspørsel fra norsk marked ble svakere, positiv utvikling på eksport; liten endring i priser. Vurderer utsiktene som positive på kort sikt. Nok et godt kvartal for bransjen; produksjonen opp, men noe svakere enn i forrige kvartal; økt etterspørsel fra norsk marked; merker tendenser til kapasitetsvansker og mangel på arbeidskraft; noe bedre priser. Ser positivt på utsiktene for 3. kvartal og på noe lengre sikt. Stabil produksjon på høyt nivå; høy kapasitetsutnytting med kapasitet som den klart viktigste begrensende faktor; positiv utvikling i etterspørsel og merkbar vekst i priser; økte ordrebeholdninger. Optimisme i vurdering av utsiktene på kort og lengre sikt. Oppgang i produksjon; kapasitetsutnyttingen er økt betydelig gjennom slutten av 1999 og inn i 2000; kapasitet er også den viktigste av de begrensende faktorene; vekst i ordretilgang fra eksport, noe svakere i norske markeder; god utvikling i priser. Vurderer utsiktene for 3. kvartal som gode. Høy aktivitet i produksjonen; høy kapasitetsutnyttingsgrad, mer enn halvparten av foretakene har kapasitetsvansker; fortsatt jevnt tilsig av nye ordre fra eksport; svakere i norsk marked; noe svakere priser enn i 1. kvartal. Optimisme preger helhetsvurderingen, men noe usikkerhet knyttet til prisutviklingen på kort og lengre sikt. Helhetsbildet preges av svak etterspørsel fra norske markeder for mange bransjer i verkstedindustrien. For enkelte bransjer fortoner utsiktene seg som klart bedre i dag enn på lenge. Bransjen sliter fortsatt, men store variasjoner; produksjonsutviklingen er svak og kapasitetsutnyttingen er den laveste på mange år; tegn til bedring i etterspørselen fra norsk marked; fortsatt svake priser. Vurderer generelt utsiktene på kort sikt som gunstig. Få positive tegn for bransjen; svak produksjonsutvikling - fortsatt fallende kapasitetsutnyttingsgrad; merkbare problemer med etterspørselen og/eller økt konkurranse - spesielt i norske markeder; svak utvikling i priser. Forventninger om bedring i etterspørselen gir grunnlag for en viss optimisme på kort sikt. Fortsatt svak produksjonsutvikling; noe bedre kapasitetsutnytting; god utvikling i etterspørselen på eksport - enkelte positive tegn fra norsk marked; bedre ordrereserver; bransjen sliter fortsatt med manglende etterspørsel/økt konkurranse. Venter ingen vesentlige endringer i produksjon og etterspørsel på kort sikt. Svak produksjonsutvikling og lav aktivitet; kapasitetsutnyttingen ned; svak etterspørsel, men enkelte positive tendenser; fortsatt svake ordrereserver. I den generelle vurderingen av utsiktene for 3. kvartal er holdningene mer positive enn på lenge. Vesentlig bedringer i nå-situasjonen vurderes å ligge klart lengre fram i tid. Meget god God På det jevne Svak Meget svak Svak, men med enkelte positive tegn Situasjon der + og - faktorer jevner ut hverandre Ukens statistikk nr. 30/

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, juni 2000 Fortsatt nedgang for hotellene Det som har kjennetegnet utviklingen ved hotellene den siste tiden, er færre overnattinger, høyere kapasitet, lavere kapasitetsutnytting samt lavere priser og omsetning. Stagnasjon i utenlandstrafikken er markert, særlig fra de største og viktigste markedene. Hotellene hadde 1,768 millioner overnattinger i juni 2000, mot 1,838 millioner i juni i fjor. Dette var en nedgang på 4 prosent. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt på 4 prosent sammenlignet med juni i fjor. Alle de fem største utenlandsmarkedene i juni viste nedgang i trafikken sammenlignet med juni i fjor. De tradisjonelt store vintermarkedene, Sverige og Danmark, var ikke blant de fem største sommermarkedene i 1999 eller Trafikksvikten kom i første rekke fra Tyskland, men også fra Storbritannia og Frankrike var det trafikknedgang. Antall tyske og britiske overnattinger ble redusert med om lag 8 prosent, mens for Frankrike var det snakk om en nedgang på om lag 6 prosent. For USA og Nederland var nedgangen på om lag 1 prosent. Trafikknedgang etter første halvår Totaltrafikken etter første halvår i år er redusert med 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er først og fremst trafikken fra utenlandsmarkedet som har sviktet, med 7 prosent, mens trafikken fra innenlandsmarkedet har vist en liten relativ nedgang (1 prosent). Høyere kapasitet, lavere utnytting Sammenlignet med juni i fjor, har det vært en økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom, mens kapasitetsutnyttingen for både rom og senger har vist en nedgang. Kapasitetsutnyttingen for rom ble f.eks. redusert fra 65,1 prosent i juni i fjor til 60,4 prosent i år. Lavere rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i juni i år 674 kroner. Tilsvarende tall i juni i fjor var 677 kroner. Losjiomsetningen ble redusert med 48 millioner kroner fra 797 millioner kroner i juni 1999 til 749 millioner kroner i juni Dette var en nedgang på 6 prosent. Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Juni og 2000 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 30/

11 Dagens statistikk Hotellstatistikk, juni 2000 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar - juni og juni og 2000 Januar - juni Juni Endring i prosent Endring i prosent I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Juni og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,6 65, ,8 60,4 Østfold ,7 60, ,5 47,2 Akershus ,5 75, ,6 66,4 Oslo ,9 89, ,8 80,3 Hedmark ,2 44, ,7 39,2 Oppland ,4 47, ,5 41,7 Buskerud ,1 51, ,9 44,9 Vestfold ,8 64, ,3 58,7 Telemark ,3 42, ,0 45,4 Aust-Agder ,8 45, ,6 46,0 Vest-Agder ,0 60, ,5 65,2 Rogaland ,5 75, ,4 62,8 Hordaland ,9 77, ,2 76,0 Sogn og Fjordane ,7 60, ,4 60,9 Møre og Romsdal ,0 72, ,3 71,3 Sør-Trøndelag ,4 65, ,0 61,7 Nord-Trøndelag ,3 53, ,3 59,3 Nordland ,9 65, ,7 57,9 Troms ,7 74, ,1 75,9 Finnmark ,7 61, ,9 55,9 Senger Rom Ukens statistikk nr. 30/

12 Hotellstatistikk, juni 2000 Dagens statistikk Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar - juni og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,5 52, ,6 49,2 Østfold ,4 47, ,3 42,1 Akershus ,2 61, ,3 53,8 Oslo ,5 70, ,8 65,9 Hedmark ,3 42, ,3 41,8 Oppland ,1 44, ,1 41,2 Buskerud ,7 49, ,0 47,2 Vestfold ,8 47, ,8 43,5 Telemark ,8 42, ,3 39,8 Aust-Agder ,6 35, ,3 36,2 Vest-Agder ,2 50, ,3 48,8 Rogaland ,2 65, ,2 53,9 Hordaland ,7 53, ,6 52,7 Sogn og Fjordane ,1 37, ,5 38,2 Møre og Romsdal ,9 50, ,0 48,0 Sør-Trøndelag ,9 51, ,0 52,2 Nord-Trøndelag ,3 47, ,0 45,4 Nordland ,9 45, ,0 42,5 Troms ,2 54, ,6 57,3 Finnmark ,1 44, ,9 42,3 Senger Rom Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar - juni og juni 2000 Januar - juni Juni Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 30/

13 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Flere forbrytelser 1. halvår 2000 ble det på landsbasis anmeldt vel lovbrudd. Tallet er 4 prosent høyere enn for samme periode i fjor. Statistikken forteller om økning av simpelt tyveri, flere grove volds- og narkotikalovbrudd samt flere anmeldte voldtekter. Endringen fra 1. halvår i fjor sammenlignet med samme periode i år har sammenheng med en økning på 6 prosent for anmeldte forbrytelser. Tallet på anmeldte forseelser er derimot redusert med 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er særlig i Oslo det har vært nedgang i forseelsene (hele 15 prosent), mens de fleste andre politidistrikt har hatt en liten økning. Flere simple og færre grove tyverier Det ble anmeldt tilfeller av annen vinningskriminalitet i 1. halvår i år. Dette er en økning med 8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Annen vinningskriminalitet omfatter blant annet grovt og simpelt tyveri, brukstyveri av motorkjøretøy, utpressing og ran. Det er først og fremst en økning i simpelt tyveri på 9 prosent. Med unntak av tyveri fra bedrift, kontor og lager, er det en økning i alle typer lovbrudd som inngår i denne kategorien. Spesielt sterk er økningen for simpelt tyveri fra butikk med 19 prosent, fra leilighet, bolighus og hytte med 13 prosent, og fra kafé og restaurant med en økning på hele 36 prosent. Forseelsen naskeri inngår også i annen vinningskriminalitet. For naskeri var det en økning på 24 prosent. Antall grove tyverier er derimot redusert med 2 prosent ved sammenligning av de to periodene. Et tyveri betegnes som grovt når personen, i vinnings hensikt, bryter en sikring, er forsynt med våpen, eller stjeler for et betydelig beløp. Tallet på anmeldte brukstyverier av motorkjøretøy har steget med 20 prosent 1. halvår 2000 sammenlignet med 1.halvår Stadig flere ran I årets seks første måneder ble det anmeldt tilfeller av utpressing og ran, mot 822 tilfeller for samme periode i fjor. Man har i de senere år sett en tendens til et økende antall grove ran. Denne tendensen fortsetter inn i 1. halvår 2000 med 245 grove ran, mot 167 anmeldelser samme periode i fjor. Økningen i antall anmeldte ran som ikke kategoriseres som grove, er også sterk; fra halvår i fjor til 674 i år. I 1. halvår i fjor ble det registrert 120 tilfeller av utpressing. Dette innebar en sterk økning i forhold til 1. halvår I år har dette antallet sunket til 52. Økende vold Det ble anmeldt tilfeller av voldslovbrudd i 1. halvår i år. Dette er en økning på 8 prosent sammenlignet med Økningen har først og fremst sammenheng med en økning i legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser, men det er også små økninger i tallene for grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap. I Oslo økte voldskriminaliteten fra anmeldte tilfeller 1. halvår 1999 til halvår i år. I Bergen steg antallet fra 632 i 1999 til 829. Men det er ikke bare i Bergen og Oslo vi finner økning i voldskriminalitet. Ved nesten samtlige av landets politidistrikter finner vi en økning i antall anmeldte voldslovbrudd. Romerike har en økning fra 413 anmeldelser i 1999 til 503 anmeldelser i Stavanger har en økning fra 294 til 374 tilfeller, og i Kristiansand er tallene 205 i 1999 og 283 i Vi finner også relativt store økninger i voldskriminalitet for eksempel i Hordaland, Nordmøre og Romsdal (se vedleggstabell 2). Flere grove sedelighetssaker Fordelingen av anmeldt sedelighetskriminalitet etter politidistrikt gir et noe annet bilde enn for voldskriminalitet. Siden 1996 har tallet på anmeldte sedelighetslovbrudd blitt redusert hvert år, noe som skyldes færre anmeldelser av pornografi. Denne tendensen ser ut til å fortsette. Likevel finner vi en relativt sterk økning fra i fjor til i år i Oslo (12 prosent), og Bergen (18 prosent). Når det gjelder grovere kriminalitet som voldtekt og voldtektsforsøk, ser man på landsbasis derimot en økning fra 1995 og frem til i dag. 1. halvår i år ble det anmeldt 240 voldtekter, mot 212 samme periode i fjor. Narkotika Tallet på anmeldte narkotikalovbrudd har økt hvert år i perioden fra 1995 til 2000, men tendensen ser ut til å flate noe ut i løpet av de siste tre årene. Økningen fra 1999 til 2000 gjelder både for narkotikaforbrytelser som betegnes som grove, andre narkotikaforbrytelser, Ukens statistikk nr. 30/

14 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Dagens statistikk Vinningskriminalitet dominerer Som en generell tendens kan det altså se ut til at det i løpet av perioden fra 1995 til 2000 har skjedd en økning i tallet på anmeldte forbrytelser, med unntak av fjoråret. Dette har i sterk grad sammenheng med en økning i simpelt tyveri, men det er også en økning i enkelte av de grovere formene for kriminalitet. Spesielt er det volds- og narkotikakriminalitet som peker seg ut i så måte. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe. 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår 2000 I alt Forbrytelser Forseelser Lovbruddsgruppe Økonomisk kriminalitet Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Sedelighetskriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkriminalitet Annen kriminalitet Tabell 1 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår 2000 Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode Forbrytelse mot statsmaktene Annet Forbrytelse med hensyn til utøvelse av statsborgerlige rettigheter Forbrytelse i den offentlige tjeneste Vinningsforbrytelse Brevbrudd Misbruk av myndighet Annet Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann Motarbeiding av etterforskning, medvirkning til rømming Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Opprør og oppløp mv Rasediskriminering Oppfordring til straffbar handling mv Brevbrudd Innbrudd Annet Allmennfarlig forbrytelse Forsettelig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Forsettlig falsk anklage Annet Pengefalsk Dokumentfalsk Benyttelse av falskt dokument Forfalskning av dokument Annet Forbrytelse mot sedeligheten Voldtekt Ukens statistikk nr. 30/

15 Dagens statistikk Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår Voldtektsforsøk Utuktig omgang med barn under 14 år Utuktig omgang med barn under 16 år Utbredelse av utuktige skrifter mv Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd Incest Annet Forbrytelse med hensyn til familieforhold Misligholdt forsørgelsesplikt mv Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap Bortføring av barn Annet Forbrytelse mot den personlige frihet Trusler Tvang/frihetsberøvelse Annet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Uaktsom legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Simpelt underslag Grovt underslag Tyveri Simpelt tyveri Fra bedrift, kontor og lager Fra butikk Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra kafé og restaurant Fra garderobe Sykkeltyveri Annet simpelt tyveri Grovt tyveri Fra leilighet, bolighus og hytte Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Fra offentlig bygning og institusjon Fra befordringsmiddel Fra forretning, bedrift, kontor og lager Annet grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Bil Motorsykkel Annet Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Bedrageri Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Utroskap Grov utroskap Salg av gjenstand kjøpt med eiendomsforhold mv Annet Forbrytelse i gjeldsforhold Forsømmelig og uriktig bokførsel Annet Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Ukens statistikk nr. 30/

16 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Dagens statistikk Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår Åger og lykkespill Forbrytelse i sjøfartsforhold Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot den militære straffelov Forbrytelse mot ligningsloven Manglende selvangivelse Skattesvik Ligningsloven, annet Forbrytelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forbrytelse mot alkoholloven Omsetting Hjemmebrenning Annet Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Sjøfartsforseelse Straffeloven, diverse Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Uten gyldig førerkort Ulovlig hastighet Personskade Annen veitrafikkforseelse Forseelse mot løsgjengerloven Drukkenskap Ordensforstyrrelse Annet Forseelse mot politivedtektene Demonstrasjon Urinering Annet Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot den militære straffelov Forseelse mot tolloven Smugling Omsetting og besittelse av ufortollet vare Annet Forseelse mot alkoholloven Omsetting Hjemmebrenning Ukens statistikk nr. 30/

17 Dagens statistikk Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og politidistrikt. 1. halvår 2000 Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår Annet Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Tallene er rettet. Tabell 2 Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og politidistrikt. 1. halvår 2000 Politidistrikt I alt Forbrytelser Forseelser Økonomisk kriminalitet Lovbruddsgruppe Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Sedelighetskriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkkriminalitet Hele landet Oslo Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Romerike Kongsvinger Hamar Østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Asker og Bærum Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Rana Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Bodø Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vestfinnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger Økokrim Svalbard Annen kriminalitet Ukens statistikk nr. 30/

18 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, juni omkom og ble skadd Trafikken krevde 148 liv, og personer ble skadd 1. halvår, viser foreløpige tall. Tilsvarende foreløpige tall for 1. halvår i fjor, var 142 og Gjennomsnittstallene for årets første seks måneder i femårsperioden viser 139 omkomne og skadde. 65 av de omkomne var bilførere, mens 35 var bilpassasjerer. Videre omkom 20 motorsyklister, to mopedister, seks syklister, 16 fotgjengere, to akende og to andre trafikanter. 14 barn ble drept i trafikken 1. halvår i år, mot seks i samme periode i fjor. Videre har 43 ungdommer mellom 15 og 24 år omkommet. Sammenlignet med 1. halvår 1999, er det 13 flere. Hittil i år er det 17 færre døde i aldersgruppen år, sett i forhold til året før, da 82 personer omkom på veiene. 26 av dem som ble drept i trafikken, var eldre enn 64 år. Det var to flere enn året før kom til skade i trafikken 1. halvår. Tilsvarende tall for samme periode i fjor var Gjennomsnittstallet i femårsperioden , viser skadde. 35 drepte i juni Ifølge den første oversikten for juni omkom 35 personer, to færre enn juni i fjor. 10 av dødsofrene var bilførere. Gjennomsnittstallet for denne måneden i perioden , viser 29 trafikkdrepte. 857 personer ble skadd i trafikken ifølge den første oversikten for juni. Tilsvarende tall for denne måneden i fjor viste 969 skadde. Ulykkesstatistikken for 1999, som er brukt som sammenligningsgrunnlag, er foreløpige tall publisert i Ukens statistikk, Veitrafikkulykker med personskade, juni Tallene for 1999 som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 6 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 2000 er foreløpige. 18 Ukens statistikk nr. 30/

19 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Naturressurser og miljø 2000 Tre av fire bor i tettsted Tre av fire nordmenn bor i dag i tettsteder. Befolkningstettheten er et uttrykk for befolkningspresset i et område og har stor betydning for i hvilken grad arealbrukskonflikter kan oppstå. Befolkningstetthet i tettsteder, etter antall bosatt i tettstedet. 1999* Innbyggere per km Antall bosatte i tettstedet Tettsted er noe forenklet definert som et område der det normalt ikke er mer enn 50 meter mellom bygningene, og der det samtidig bor minst 200 personer. 75 prosent av Norges befolkning bor i dag i slike områder. Disse tettstedene dekker imidlertid bare 0,7 prosent av landarealet i Norge. Befolkningstettheten er et uttrykk for befolkningspresset i et område og har stor betydning for i hvilken grad arealbrukskonflikter kan oppstå, for eksempel i forhold til jordvern, vern av biologisk mangfold eller i forhold til ulike brukerinteresser. Nærmere undersøkelser viser at befolkningstettheten innenfor tettstedene varierer sterkt. For eksempel er det en klar sammenheng mellom befolkningstettheten og størrelsen på tettstedet. Tendensen er at jo større tettstedet er, jo tettere bor folk. Tettest i Oslo Befolkningstettheten innenfor tettstedene regnet som gjennomsnitt per fylke er klart størst i Oslo fylke med bosatte per km 2, deretter følger Sør-Trøndelag og Akershus. Befolkningstettheten i tettsteder er i gjennomsnitt lavest i Oppland, Hedmark, Sogn og Fjordane og Aust-Agder. Innen hvert fylke er det imidlertid store variasjoner i tettstedenes befolkningstetthet. Stor-Oslo er Norges største tettsted og strekker seg fra Røyken i sørvest til Skedsmo i nordøst. Stor-Oslo tettsted har areal i 11 forskjellige kommuner. Befolkningstettheten innenfor Stor-Oslo varierer sterkt. Om en ser på tettheten i Stor-Oslo på kommunenivå, dvs. sammenligner gjennomsnittlig befolkningstetthet for de ulike deler av Stor-Oslo innenfor hver kommune, ser en store forskjeller (se tabell). Den delen av Stor-Oslo som ligger i Oslo kommune har høyest tetthet med noe over innbyggere per km 2, mens Røyken ligger lavest med Disse forskjellene indikerer at utviklingen av tettstedsarealet i Stor-Oslo har vært svært forskjellig i de ulike kommunene. Basert på dagens befolkningstetthet, varierer potensialet for videre fortetting mye. I tillegg vil lokale forhold være bestemmende for mulighetene for videre utvikling og fortetting. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 10: Areal og befolkning i tettsteder. Gjennomsnittlig befolkningstetthet i tettstedsarealet til Stor-Oslo tettsted, etter kommuner. 1999* Kommuner Befolkning i tettstedet. Antall personer Kilde: Arealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tettstedsareal. km Ο Befolkningstetthet. Personer per km Ο Stor-Oslo tettsted i alt , Oslo , Bærum , Asker , Skedsmo , Lørenskog , Oppegård , Rælingen , Røyken , Ski , Nittedal , Sørum , Ukens statistikk nr. 30/

20 Naturressurser og miljø 2000 Dagens statistikk Utstrekningen til Stor-Oslo, Norges største tettsted Digitale kartdata: Statens kartverk. 20 Ukens statistikk nr. 30/