Sosial og helsedirektoratet uttaler dette i innledningen til Veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan (IS-1362 Veileder):
|
|
- Ine Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ruspolitisk handlingsplan for Vennesla kommune Disposisjon: 1 Hvorfor en ruspolitisk handlingsplan? 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 4 Tiltak 5 Gjennomføring og oppfølging av ruspolitisk handlingsplan 6 Budsjettmessige konsekvenser Forslag til vedtak 1 Hvorfor en ruspolitisk handlingsplan? Sosial og helsedirektoratet uttaler dette i innledningen til Veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan (IS-1362 Veileder): Etter alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Denne bestemmelsen trådte i kraft fra Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Det er også viktig at kommunene fører en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at de ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammeheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Mangelfulle eller dårlig målrettede forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Dette er bakgrunnen for at Sosial og helsedirektoratet anbefaler at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Vennesla kommune har som overordnet målsetting (fra kommuneplanen): bygge på de kristne/ humanistiske grunnverdier, og utvikle fellesskap på tvers av generasjoner med formål å gi innbyggerne økt opplevelse av trivsel, utviklingsmuligheter og tilhørighet. Vennesla kommune har ifølge kommuneplanen som hovedmål å opprettholde et bærekraftig lokalsamfunn med trygge og gode bovilkår. Ruspolitisk handlingsplan skal bygge på overordnede føringer i kommuneplanen. Samtidig skal dokumentet gi føringer i forhold til styre det kommunale tjenestetilbudet innenfor rusfeltet, samt gi føringer i forhold til hvordan Vennesla kommune skal oppfattes som aktør og holdningsskaper overfor befolkningen i Vennesla. Planen har som ambisjon å være handlingsrettet, og skal ha et sterkt fokus på det forebyggende arbeidet dvs folkehelseperspektivet skal være fremtredende. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt ansvar for utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan. Arbeidsgruppen er nedsatt av tjenestesjef Kristin E Robstad, og inkluderer fagmiljøene i Vennesla kommune. Følgende er involvert i planarbeidet: 1
2 Tjenestesjef Kristin E Robstad NAV v enhetsleder Rolf Velle og Åshild Ljøstad Enhet for psykaitri v enhetsleder Arne Konradsen og Trygve Steinsland SLT koordinator Raymond Bærø Ambulerende boteam v Kjersti Aabel Hjemmetjenesten v Hege Lervik larsen Kommunelege II Finn Bjørn Rørvik Enhet for barn og familie v Johanne Fredriksen Lensmann Arne Sundvoll Arbeidsgruppen har arbeidet med planen gjennom møter, drøftinger internt i enhetene og innspill på epost. Arbeidet er koordinert av NAV, der Rolf Velle har vært sekretær for arbeidet. Arbeidsgruppa har vært enige om at det forebyggende arbeidet skal være fremtredende i planen, samtidig som planen skal være tiltaksrettet også i forhold til mennesker med utfordringer i forhold til rusmiddelmisbruk. Arbeidsgruppa som har vært virksom ved utarbeidelse av planen bør bestå etter ferdigstilling av planen. Gruppa vil da ha ansvar for kontinuerlig evaluering av tiltakene i planen, og vil også ha ansvar for at årlig rullering av planen gjennomføres. Tjenestesjef har ansvar for at dette gjennomføres og at resultatet av evaluering videreformidles til levekårsutvalget. 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Vennesla kommune har per 1/ innbyggere (per 1/1-07 hadde kommunen innbyggere). Kommunen er en av de i Vest-Agder som har den sterkeste veksten. Dette skyldes dels innflytting og dels fødselsoverskudd. Næringslivet i kommunen går relativt godt, det er god omsetting av varer og tjenester i kommunen og arbeidsledigheten er lav. Ved utgangen av mai 2008 var arbeidsledigheten i Vennesla 1,2 %, mens arbeidsledigheten på landsbasis var på 1,5%. Samtidig har Vennesla kommune særskilte utfordringer i forhold til ulike levekårsvariabler. En har mange personer med uførepensjon, yrkesrettet attføring, enslige forsørgere og sosialhjelpsmottakere. I forhold til nevnte grupper, har Vennesla en forholdsvis større beholdning enn det en finner i fylket og i landet. Det kan nevnes at Vennesla kommune høsten 2008 gjennomfører en kartlegging av levekår i Vennesla. Undersøkelsen er prosjektorganisert med prosjektmidler fra Levekårsutvalget og fra NAV Vest-Agder, og resultater skal fremlegges i løpet av desember. Vi har basert kartleggingen av rusmiddelutfordringer på en kvalitativ gjennomgang i enhetene, for å avklare hva den enkelte enhet ser av utviklingstrekk. Det er viktig at politikerne jevnlig kan oppdateres på rusmiddelsituasjonen i Vennesla, så beslutninger kan fattes ut fra det som er aktuelle utviklingstrekk. Oppdateringen av levekårsutvalget bør være presentasjon av fakta (tall), sammen med faglige vurderinger i en dialogform. Dette fordi status i forhold til rusmiddelsituasjonen ikke er 2
3 statisk, dvs at kommunen bør ha en dynamisk tilnærming til tiltakssiden i planarbeidet. Arbeidsgruppa foreslår derfor at det legges inn to fagsamlinger innen rusområdet per år, og at dette legges opp som halvdagssamlinger. Samlingene arrangeres av tjenestesjef, og det faglige innholdet leveres av fagmiljøet i kommunen. Ut fra en gjennomgang i enhetene, ser en følgende som bør nevnes i plansammenheng: Et klart utviklingstrekk i Vennesla, og som også er noe en ser ellers i samfunnet, er at en opplever en liberalisering av alkoholvaner i mange miljøer. Dette innebærer også miljøer der en tidligere var restriktive i forhold til alkohol. Et annet trekk er at en opplever at en i kommunen har en liten grad av nyrekruttering til tunge misbruksmiljøer. Samtidig opplever politiet miljøene som tøffere. Politiet har god oversikt over disse miljøene. Vennesla kommune har mange gode og sunne ungdomsmiljøer, og kommunen arbeider godt med å opprettholde et ungdomstilbud som i størst mulig grad er rusmiddelfritt. Samtidig opplever barnevernet i kommunen en økning i antall familier som får støtte og veiledning. Barnevernets egne tall viser at 90% av familiene de følger opp har rusmiddelmisbruk og psykiatri som utfordringer. Ca 150 barn er under oppfølging fra barnevernet i Vennesla, fordelt på familier. Vennesla har en spesiell utfordring i forhold til personer som har dobbeltdiagnoser og som er tunge rusmiddelmisbrukere. Ca 30 personer er i en kategori der de er å regne som kroniske rusmiddelmisbrukere som har mer behov for omsorg enn for oppfølging med tanke på rusmiddelfrihet. 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier Arbeidsgruppen ser for seg to ulike fokus i det videre arbeidet. Hovedfokuset må være det forebyggende fokuset, samtidig må en ha et fokus også på de som er å regne som rusmiddelmisbrukere og som har behov for oppfølging i forhold til dette. Det forebyggende fokuset innholder ulike områder: - Holdningssiden i et lokalsamfunnsperspektiv (Vennesla kommune som lokalsamfunn) - Vennesla kommune som holdningsskaper - Aktive målrettede tiltak innrettet mot risikogrupper - Aktive tiltak innrettet mot andre grupper Det kurative fokuset/ reparasjonsfokuset inneholder også ulike områder: - Behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere som ønsker en endring - Ettervern for personer som har gjennomgått behandling for rusmiddelmisbruk - Omsorg for personer med kronisk rusmiddelmisbruk 3.1 Holdningssiden i et lokalsamfunnsperspektiv Holdninger skapes i hjemmet. Forskning viser at holdninger etableres ferdig i 6-12 års alderen. Forskningsartikler blant annet fra Borgestadklinikken, viser at foreldres 3
4 holdninger til rusmidler er svært viktige for hvilke holdninger (og bruksmønster) barn og unge etablerer. Det er derfor viktig at en forsøker å nå foreldre mens barna er små, og det er viktig at en forsøker å påvirke barns holdninger mens holdninger skapes. Det foreslås derfor tiltak rettet mot foreldre og mot barn og unge. Tiltakene bør først og fremst dreie seg om holdninger, der målsettingen er etablering av en sunn livsinnstilling, også i forhold til rusmidler. Det bør være et mål for kommunen at innbyggerne i kommunen har et mest mulig bevisst forhold til rusmidler og rusmiddelmisbruk. Det er derfor viktig å spille på lag med frivillige organisasjoner, velforeninger og lignende for å sikre seg at disse i størst mulig grad bidrar til reduksjon av alkoholkonsumet. Det bør arbeides for en generell forpliktelse om at en i Vennesla kommune ikke nyter rusmidler på arrangementer der mindreårige har adgang, det bør også arbeides for at flest mulig av arrangementer ment for voksne også arrangeres rusmiddelfritt. Kommunen bør arbeide for at idrettslag og andre frivillige organisasjoner bør ha et fokus på breddeaktiviteter, dvs sunne aktiviteter som har mengden av barn og ungdom som målgruppe. Det bør i de frivillige organisasjonene være et høyt fokus på foreldre-involvering, der målsettingen er å hindre at barn faller ut av sunne fritidstilbud. 3.2 Vennesla kommune som holdningsskaper Vennesla kommune har et selvstendig ansvar som aktør for å skape holdninger i forhold til rusmiddelmisbruk. Dette innebærer å sette temaet på dagsorden i det daglige liv gjennom å ha et bevisst forhold til hvordan en som kommune skal oppfattes i nærmiljøet. Vennesla kommune må derfor ha tiltak rettet mot egne ansatte, samt mot mottakere av kommunale tjenester. Vennesla kommune bør også som den største arbeidsgiver i kommunen gå foran og fronte det forebyggende arbeidet i forhold til rusmiddelbruk i andre private og offentlige virksomheter. 3.3 Strategier rettet mot risikogrupper Med risikogrupper menes grupper eller personer som ikke har utviklet et kronisk rusmiddelmisbruk, men der en er redde for at dette kan utvikles dersom ikke de nødvendige tiltakene settes inn. En risikogruppe er barn og unge som er i miljøer som oppleves å ha potensial for å skape uheldige holdninger til rusmiddelmisbruk. Hvilke miljøer dette er, bør kommunen til en hver tid ha oversikt over gjennom godt koordinert fagarbeid. En annen risikogruppe er barn som er under oppfølging via barnevernstjenesten. Ut fra at vi vet de aller fleste under oppfølging kommer fra familier som har rus og/ eller psykiatriutfordringer, vil det være viktig å ha et særskilt fokus på personene også i forhold til fare for fremtidig rusmiddelproblematikk. En annen risikogruppe er skoleelever ved ungdomstrinnet eller under videregående opplæring som står i fare for å droppe ut. 4
5 Vennesla kommune må til enhver tid oppleves koordinert, dvs at fagmiljøene må ha oversikt over hverandre og stå i kontinuerlig dialog med andre. Dette må skje både på et saksnivå og på et overordnet nivå/ plannivå. Det er viktig at en ikke begrenser kommunens fagmiljøer til å dreie seg om rene kommunale tjenester men også om å dreie seg om samhandling med samarbeidspartnere som politi, videregående skoler og brukerorganisasjoner. 3.4 Strategier rettet mot andre grupper Det er viktig at kommunen har en bevisst holdning til hvordan en arbeider med rusmiddelbevissthet også på andre arenaer. Det er viktig at skole og barnehageansatte opplever at de har trygghet i forhold til hvordan de skal delta som fagpersoner også i forhold til rusmiddelholdninger. Det er viktig at kommunen har en politikk som oppleves som felles for alle ansatte, og der brukerne av kommunale tjenester også opplever tilnærmingen som ens. Vennesla kommune har SLT koordinator (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), som skal være i dialog med hver enkelt skole og barnehage i forhold til situasjoner som oppstår. Her vil skole og barnehage gjennom gitt informasjon vite hvordan SLT fungerer og hvordan støtte kan hentes inn. Barnehageansatte og skoleansatte møter hver dag barn og unge som lever i familier der det foregår uheldig bruk av rusmidler. Det er viktig at skolene har faglige opplegg til bruk i undervisningen, som trygger barn og unge i å søke hjelp. Vennesla-skolene gjennomfører opplegget kast masken som videreføres. Det er også viktig at ansatte har informasjon om hvordan fagmiljøene er organisert, og hvilken veiledning som kan ytes for å kunne gripe tak i utfordringer en ser i møte med barn og deres foresatte. Det er viktig at det er en tett dialog med skolene for å videreutvikle aktiviteter som kan være med å skape gode holdninger blant elever på lang sikt. Det er videre viktig at det er høyt fokus på foreldrekontakt/ foreldreaktiviteter som kan være med å så gode holdninger. Kjernegrupper er tverretatlig individrettet samarbeid om ungdom i risikosonen for f.eks kriminalitet. Kjernegrupper er en viktig suksessfaktor i forhold til å bringe sammen gode krefter, og arbeide for en annen utvikling for den enkelte. Det er et mål at kjernegrupper benyttes i økt grad, og at kjernegrupper brukes for større aldersgrupper. SLT Koordinator er en viktig ressursperson i forhold til dette. 3.5 Behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere Vennesla kommune bør ha som målsetting at rusmiddelmisbrukere som ønsker å komme ut av et misbruk, opplever et hjelpeapparat som fungerer til det beste for bruker. Staten har ansvar for å etablere behandlingsplasser, og for å gi et tilbud som er forsvarlig innenfor rusomsorgen. En ser likevel at ventetiden i forhold til statlige behandlingsplasser er lang. Det er viktig å gi brukere støtte når motivasjonen er der, dvs at kommunen i mange saker har innvilget behandling i private institusjoner i påvente av statlig behandlingsplass. Dette innebærer at kostnaden for behandlingen 5
6 faller på kommunen. Det vil være viktig at kommunen kontinuerlig arbeider med motivasjon av brukere, og at en i størst mulig grad forsøker å legge til rette for at det offentlige behandlingsapparatet kan brukes. Likevel bør det tas høyde for at en der ventetiden er lang, har rom for å innvilge behandling også i private institusjoner i påvente av statlig behandlingsplass. 3.6 Ettervern for personer som har gjennomgått behandling Det er helt vesentlig at personer som har gjennomgått behandling gjennom spesialisthelsetjenesten blir gitt et ettervernstilbud som gir større mulighet for å klare seg i samfunnet. Det er viktig at ettervernsmulighetene blir satt inn i en helhet, slik at behandlingen blir forutsigbar. Dette innebærer at det bør skje en stor grad av koordinering av tjenester slik at vi sikrer oss et godt ettervern. Ansvarsgruppe i hvert enkelt tilfelle er riktig arena for koordinering av dette. Det er viktig at det er høyt fokus på aktivitet og arbeid for mennesker som har vært gjennom behandlingsopplegg, slik at en kan klare å sikre seg at den enkelte får et positivt løp i forhold til arbeid. Det er her viktig at en klarer å utnytte de mulighetene som finnes i NAV, for eksempel gjennom å bruke arbeidsmarkedstiltak og kvalifiseringsprogram for denne gruppen. Kommunen har hvert år kostnader til ettervern, og det er et ønske at dette synliggjøres bedre gjennom budsjettet. Ettervernsaktiviteter kan være at det gis støtte (utover normalt livsopphold) til å kunne holde kontakt med egne barn, til å delta på leirer og samlinger i regi av pårørendeforeninger og brukerforeninger med mer. Botrening/ trening i å kunne bo selvstendig er en viktig del av det å komme videre fra en rusmiddelmisbrukssituasjon. Vennesla kommune har et ambulerende boteam (AMBO) som har vært fagressursen i forhold til dette. AMBO er en svært viktig aktør i arbeidet med å støtte rusmiddelmisbrukere som er i misbrukssituasjonen og rusmiddelmisbrukere som ønsker å komme ut av en misbrukssituasjon. AMBO har vært finansiert gjennom prosjektmidler fra fylkesmannen, og det er tilstått midler til og med Det er en forventning fra fylkesmannen om at kommunen vurderer på ta inn ressursen i den daglige driften etter endt prosjekt, dersom behovet fremdeles er til stede. AMBO er per i dag bemannet med 2 årsverk. Det er innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen til prosjektet, koordinerende tillitsperson. Prosjektmidler er innvilget for 2009, og kan søkes om frem til og med 2010 dersom Vennesla kommune klarer å innarbeide den boligsosiale satsningen i sine faste driftsbudsjetter. I praksis betyr dette at Vennesla fra og med 2009 har et årsverk mindre til oppfølging av blant annet rusmiddelmisbrukere som har behov for botrening/ oppfølging i hjemmet som del av behandling eller ettervern. 3.7 Omsorg for kroniske rusmiddelmisbrukere Enkelte av kommunens rusmiddelmisbrukere har et misbruk som er så fremskrevet at behandlingsapparat og andre fagmiljøer ikke regner det som sannsynlig eller mulig at vedkommende gjennom behandling kan bli rusmiddelfri. Langvarig rusmiddelmisbruk fører til dårlig helse for mange av disse, og det er også mange som enten mangler fast bopel eller som ellers har uverdige boforhold. Bistand fra kommunen til denne gruppen vil måtte konsentrere seg om å tilby tilstrekkelig omsorgsbistand i form av å tilby bolig med tilsyn. 6
7 En arbeidsgruppe har vært nedsatt for å se på størrelsen på denne gruppen, og har kommet til at gruppen teller om lag 30 personer. Minst 10 av disse har boforhold som ikke er forsvarlige, og der kommunen har et lovpålagt ansvar om å bistå slik at boforholdene blir mer forsvarlige. Det anbefales at kommunen tar tak i dette og arbeider for at det bygges/opprettes boliger i et fellesskap for minst 10 personer som først og fremst har behov for forsvarlig bolig og forsvarlig omsorg. 4 Tiltak 4.1 Forebyggende tiltak MÅLGRUPPE TILTAK ANSVAR FRIST Barn og unge Skoler gjennomfører kast masken Den enkelte Kontinuerlig for aktuelle målgrupper rektor Barn og unge Skoler og barnehager har fast Den enkelte Kontinuerlig kontakt med SLT koordinator, og gjennomfører aktuelle tiltak i dialog med SLT koordinator. rektor Barn og unge Fagpersoner bør gis mulighet for Tjenestesjef Våren 2009 faglig veiledning i forhold til arbeid med rusfeltet. Det bør utredes hvordan dette kan organiseres, enten gjennom skolering av egne ansatte, eller innkjøp av eksterne tjenester. Barn og unge Barnevernet bør gis mulighet for å Våren 2009 arbeide mer forebyggende/ utadrettet mot skole og barnehage. Dette vil en kun klare gjennom at barnevernet tilføres friske midler til en utadrettet/ forebyggende stilling Barn og unge Skoler og barnehager gjennomfører ulike verdiprosjekter, der en forsøker å bygge holdninger. Eksempler er Zippys venner og Skal skal ikke. MÅLGRUPPE TILTAK ANSVAR FRIST Ungdom Ulike fagmiljøer bør koordineres så en kan identifisere ungdom som er i faresonen for å utvikle rusmiddelmisbruk. Dette bør organiseres som prosjekt, der Moonlight, ambulerende boligteam, barnevernet, skoler, politiet og evt andre tjenester deltar. Barn og unge Det bør utvikles foreldrekurs, som tilbys foreldre til barn og unge
8 Ungdom Ungdom Barn og ungdom Kursene må ha et hovedfokus på holdninger / holdningsskaping. SLT videreføres og forankres i et samarbeid mellom enhetene i kommunen Moonlight bør fortsatt satses på som et rusfritt alternativ for ungdom Kommunen bør levere informasjon og kursing til frivillige organisasjoner, som gir barne og ungdomsledere kompetanse/ informasjon om blant annet rusmiddelutfordringer. SLT koordinator Enhetsleder Kontinuerlig Kontinuerlig MÅLGRUPPE TILTAK ANSVAR FRIST Voksne AKAN er arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani. AKAN er et system for oppfølging av rusmiddelbruk i virksomheter. Vennesla kommune har som arbeidsgiver et system for dette i sitt internkontrollsystem. Rådmannen Våren 2009 Vennesla kommune bør ta mål av seg til å bli gode på AKAN arbeid i egen organisasjon. Videre bør kommunen bidra til at også andre virksomheter etablerer AKAN som system i sin virksomhet MÅLGRUPPE TILTAK ANSVAR FRIST Frivillige organisasjoner Alle frivillige organisasjoner som søker støtte fra kommunen til ungdomsarrangementer skal godtgjøre at arrangementene har en rusmiddelfri profil. Kommunen skal ikke støtte organisasjoner som ikke kan bekrefte at slike arrangementer Rådmannen/ politisk miljø Umiddelbart Frivillige organisasjoner er rusmiddelfrie. Vennesla kommune bør støtte frivillige organisasjoner som arbeider innenfor rus-feltet. Det er helt avgjørende for resultater innenfor rusomsorgen at en har et privat engasjement, dette bør derfor støttes. Aktuelle organisasjoner er LMS, AA, NA, ALANON, BLÅKORS 4.2 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 8
9 MÅLGRUPPE TILTAK ANSVAR FRIST Sprøytenarkomane God tilgjengelighet av sprøyter er med å gi sprøytenarkomane bedre helse, men skaper også rom for tung rusmiddelavhengighet. Kommuneoverlege Ut fra et behandlingsmessig ståsted, bør en vurdere om det er riktig å ha god tilgang til sprøyter. En bør utrede om mindre tilgjengelighet til sprøyter er noe en må arbeide for med tanke på å bremse rekrutteringen til sprøytenarkomani. En sannsynlig negativ konsekvens av en mer restriktiv linje, vil være mulig uhelse for sprøytenarkomane. Kroniske rusmiddelmisbrukere Det bør etableres et omsorgstilbud for kroniske rusmiddelmisbrukere. En kartlegging viser at dette for Venneslas del utgjør ca 30 personer. Av disse er minst 10 personer i en kategori der kommunen bør tilby omsorg uten å kreve rusfrihet. Det bør utredes muligheten for å frigi areal til dette, og få på plass et faglig forsvarlig oppfølgingsopplegg som gir god omsorg for denne gruppen. Det må i den sammenhengen gjøres et kostnadsoverslag i forhold til både boligmasse og faglig oppfølging. En bør ta sikte på å få dette inn i tjenestesjef
10 Kroniske rusmiddelmisbrukere kommunebudsjettet for AMBO (ambulerende boteam) har et oppfølgingsansvar for rusmiddelmisbrukere som har behov for oppfølging i eget hjem. Ambo bidrar til at rusmiddelmisbrukere kan leve forsvarlig og trygt i egne boligenheter, og yter en svært viktig tjeneste i forhold til å gi utsatte personer gode muligheter for et liv med høyest mulig livskvalitet, gjennom å bidra til struktur i hverdagen og til etablering av sosiale nettverk. Rådmannen Kroniske rusmiddelmisbrukere AMBO er etablert gjennom prosjektmidler via fylkesmannen ut 2008, og dette bør følges opp gjennom at tiltaket videreføres innenfor ordinær drift fra og med For at en skal ha mulighet til å støtte rusmiddelmisbrukere som ønsker å komme ut av misbruket, er det viktig at det er handlingsrom for forbehandling og ettervern. Tjenestesjef / SLT Koordinator Kroniske rusmiddelmisbrukere Det bør etableres kjernegrupper som fast ordning for alle som er inne til behandling i private eller offentlige institusjoner. Kjernegruppene er vesentlige i forhold til å legge til rette for et rusfritt liv. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er noe mange har tilbud om i dag. En utfordring med dette, er Hjemmesykepleie
11 at medisiner utdeles fra en sentral, som kan bli en sentral også for distribuering av rusmidler. Det er ønskelig at det utredes hvordan utdeling av medisiner kan håndteres annerledes for misbrukere som ønsker å komme ut av misbruket. Rusmiddelmisbrukere Kontakten er en viktig samarbeidspartner for kommunen, og yter ulike tjenester innenfor rus-feltet. Aktuelle tjenester er varmestue (ikke godkjent) samt arbeid og aktivitetssenter. Rådmannen Kontakten gir stor fleksibilitet både der en har behov for akutt-bolig for enkeltpersoner og der det er behov for arbeidstrening og aktivitet. Kontakten er også i mange tilfeller benyttet der en har behov for avrusning i påvente av inntak til statlig eller privat behandlingsinstitusjon. I den grad det er økonomisk mulighet til det, bør tilbudet til kontakten opprettholdes gjennom at det gis tilskudd til svarende tilskuddet en gir i dag. Samarbeidet bør reguleres av en oppdatert samarbeidsavtale, som sier noe om tjenester/ tjenestenivå, og som samtidig sier noe om internkontroll, faglighet, forholdet til kommunens fagenheter, tilsynsmuligheter og rapportering. 11
12 Levekårsutvalget Arbeidsgruppe for handlingsplan Gjennomføring av fagdager/ halve dager med faglig innhold om rus-faget. Seminarene arrangeres av tjenestesjef, og fagressursene hentes fra aktuelle fagmiljøer. Jevnlige samlinger for gjennomgang av planen/ evaluering av tiltak. Tjenestesjef. Tjenestesjef Hver februar og september Hver april og november 5 Gjennomføring og oppfølging av ruspolitisk handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan sier noe om satsningsområder og fokusområder. Noen tiltak er gjennomførbare på kort sikt, mens andre er gjennomførbare på lang sikt. Det er viktig å ha begge fokus intakt, så tiltakene kan ses i sammenheng med hverandre. Ruspolitisk handlingsplan skal forplikte alle enheter som arbeider med rusfeltet fra sine ulike utgangspunkter. En slik forpliktelse innebærer at en som enhet skal ha et hovedfokus på rusmiddelforebygging, der samarbeid og koordinering er viktige bestanddeler. Det er viktig at det arbeides for nedbygging av enhets-grenser, så det kan opprettes levende fagmiljøer på tvers av etatene. Ruspolitisk handlingsplan har liten verdi dersom den ikke blir et aktivt, levende dokument. Det er viktig at enhetene bruker dokumentet aktivt i sin virksomhetsplanlegging, og det er viktig at en har en tverretatlig gruppe som sammen holder et fokus på planen. Det forelås at den samme gruppe som er nedsatt for å utarbeide planen, samles jevnlig minst en gang per år for å gjennomgå plan og tiltak. Dette vil forplikte i større grad i forhold til oppfølging av tiltakene, og vil trolig gi et mer dynamisk planarbeid. 6 Budsjettmessige konsekvenser 2009 Det er ikke realistisk at utarbeidelse av ny ruspolitisk handlingsplan vil bidra til at det frigjøres friske midler innenfor arbeidsområdene som omtales i planen. Planen skal i første rekke bidra til at utfordringer synliggjøres og at innsatsen kan spisses og koordineres, og da innenfor de nåværende budsjettmessige rammer for Vennesla kommune. Dersom det likevel skal prioriteres tilførsel av friske midler, anbefales det at de prioriteres som følger: Tiltak Kommentar Kostnad Faglig veiledning skolering av interne veiledere Bør få dette på plass i løpet av 2009 (begynnende skolering og Kjøp av skolering samt noe frikjøp Oppbemanne barnevernet med forebyggende praksis) Utadrettet stilling, spesielt rettet mot skoler og
13 ressurs Etablere AMBO med fast bemanning i kommunens ordinære drift barnehager samt ungdomsarenaer Gjøre en prosjektstilling til en fast stilling Forslag til vedtak a. Ruspolitisk handlingsplan vedtas med følgende endringer: b. Ruspolitisk handlingsplan gjennomføres i den grad det er mulig innenfor gjeldende økonomiplan og budsjettprosesser 13
Kommunalsjef Ragnhild Bendiksen gir en kort orientering om Øyeblikkelighjelptilbudet. Saker til behandling
VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 11.04.2013 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune
Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre
DetaljerHelse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerProblemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:
Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterommet på gammelbygget Møtedato: 09.03.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerVENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget
VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 13.09.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerRUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011
RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerRus og psykisk helse. Eidsvoll kommune
Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om
DetaljerMål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan
Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere
DetaljerRissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)
SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021
DetaljerRuspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,
DetaljerRuspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan
2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerMestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP
Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP «sammen om mestring» I forhold til dagens tema Samhandling er et uttrykk for helse og omsorgstjenestenes
DetaljerDen gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?
Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen
DetaljerKommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010
Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::
DetaljerKommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS
2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerRegional kompetanseplan 2012
Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerRusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner
Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -
DetaljerFrivillighetsstrategi
' ' -lr!. if f". "* «= ' % :*:-» [,A l' MARKER. / xi..- _ KOMMUNE. «- j,".-.)..» 1... "'t.. '. *YG' - 'a kia.. Frivillighetsstrategi 2018-2021 kf'.: -..,!. :0; q" Ve rd ie r l ', ' Trygghet,....- = Trivsel
DetaljerHelhetlig tjenestetilbud
Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerSLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig
DetaljerRuspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv
Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,
DetaljerArbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge
Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerSør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN
TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010
Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK
Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger
DetaljerPartnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009
Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,
DetaljerArbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.
Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/3457-4 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerOrganisering av kommunalog stabsområder
Organisering av kommunalog stabsområder Kommunalsjef utdanning og oppvekst barn, unge og familie barnevern barnehage skole Helsetjenester til gravide, barn og unge Koordinerende tjenester og lavterskeltilbud
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Grimsby barnehage Dato: Tid: Kl.
MARKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Grimsby barnehage Dato: 06.12.2016 Tid: Kl. 18:30 Forfall meldes på tlf 69810500 eller epost til post@marker.kommune.no, som
DetaljerSEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerLevekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerArbeidsplan 2014-2015
Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK
DetaljerRus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12
Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,
DetaljerTemaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015
Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerSTYRKING AV DET KOMMUNALE RUSARBEIDET I HEMNE KOMMUNE VED OPPRETTELSE AV AKTIVITETSTILBUD FOR UTSATTE GRUPPER
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM 10/2792-16 F60 HK/NAV/OSD Lars Wikdahl 05.05.2014 STYRKING AV DET KOMMUNALE RUSARBEIDET I HEMNE KOMMUNE VED OPPRETTELSE AV AKTIVITETSTILBUD
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerLokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerHSO plan Rådet for funksjonshemmede
HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende
DetaljerSaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
DetaljerVerdidokument. for Åsane Håndball
Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET
STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen
DetaljerProsjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..
Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerUtfordringer med sammensatte tjenester og koordinering
Utfordringer med sammensatte tjenester og koordinering Brukernes forventninger til kommunen som tjenesteyter. Jeg vil selv hvis jeg kan selv Morgendagens tjenestemottakere vil ha andre forutsetninger,
DetaljerKompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand
Kompetansesenter rus hvilke verktøy har vi? Anniken Sand Hvem er vi? Syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet i Norge finansiert av og med oppdragsbrev fra Helsedirektoratet Samfunnsoppdrag: Vi skal
DetaljerHva er folkehelsearbeid?
Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet
DetaljerStrategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum
Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for
DetaljerOrganiseringen av SLT-arbeidet i Hemne
SLT i Hemne Organiseringen av SLT-arbeidet i Hemne Den overordnete styringen av SLT-arbeidet er forankret politisk og gjennom en styringsgruppe. Den består av ordfører, lensmann, rådmann, leder NAV og
DetaljerLokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune
Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerBærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste
Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerStatus rusmiddelpolitisk handlingsplan
Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
Detaljer