Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015"

Transkript

1 Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015

2 Bakgrunn Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet (v/guro Berge Smedshaug) gitt til Klinisk ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF), januar I 2003 ble det utviklet et eget kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer i USA, International Dietetic Nutrition Terminology 1 (IDNT). IDNT endret navn til Nutrition Care Process Terminology (NCPT) i I 2014 ble det opprettet en elektronisk plattform for NCPT, encpt (Academy of nutrition and Dietetics, 2014). NCPT er internasjonalt anerkjent av The international Confederation of Dietetic Associations (ICDA) og the European Federation of Association of Dietitians (EFAD). NCPT brukes i dag av kliniske ernæringsfysiologer i alle verdensdeler. NCPT er et profesjonsspesifikt kodesystem for ernæringsbehandling og ernæringsproblemstillinger og erstatter ikke det medisinske kodeverket fra WHO, International classification of Disease (ICD-9/10). 2 parallelt med dette kodesystemet. Helsedirektoratets ønsker: NCPT brukes en sammenligning av NCPT mot eksisterende kodeverk, Norsk Classification av Medisinske Prosedyrer (NCMP) 3 og ICD-10 kodeverket som inkluderer en oversettelse av IDNT koder til norsk en vurdering av mulighet for å innlemme NCPT i eller som en del av eksisterende kodeverk, for eksempel i form av underinndelte koder KEFF har utnevnt en arbeidsgruppe som har fått mandat til å lage rapporten (vedlegg 1). Arbeidsgruppen ble oppnevnt i januar 2014 og består av: Lene Thoresen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, St Olavs Hospital, Trondheim (leder) Tonje Mellin Olsen, Kliniske ernæringsfysiolog, Cand scient, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Sedegheh Gharagozlian, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Oslo Universitetssykehus Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Stavanger Universitetssykehus kom med i gruppen i august

3 Innhold Bakgrunn... 2 Sammendrag... 5 Metode... 6 Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT)... 8 NCP... 8 NCP modellen...10 NCPT NCPT Termer...12 Kort om ICD Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet Kort om NCMP NCMP- Kodestruktur NCMP- ernæringskoder Kort om annet internasjonalt kodeverk SNOMED CT ICF Sammenligning av ernæringsdiagnoser i NCPT og ICD Vurdering av innlemming i ICD En sammenligning- NCPT/NCMP Ernæringsbehandlingskoder/ tiltaks koder Vurdering av innlemming av NCPT i NCMP Konklusjon

4 Tabell 1. Oversettelsesprosess. 7 Tabell 2. Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging. 13 Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon 15 Tabell 4. ICD 10 Hovedkapitler 17 Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser. 18 Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket 19 Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling). 21 Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling 23 Tabell 10. NCMP - Koder for ernæring.. 24 Tabell 11. Sammenligning mellom NCPT og ICD Tabell 12. Sammenligning mellom NCPT og NCMP. 37 Figur 1. NCP modellen 9 Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling.. 10 Figur 3. NCP steg med domener.. 11 Figur 4. Oversikt NCP TRINN eksempel term 14 Figur 5. NCMP koding. 23 VEDLEGG 1 Arbeidsgruppens mandat 2 Kort sammenfatning av stegene 1, 2, 3 og 4 i NCP 3 Kartleggingstermer, domener og klasseinndeling 4 Ernæringsdiagnoser, domener og klasseinndeling 5 Ernæringsintervensjon, domener og klasseinndeling 6 Kartleggingstermer, steg 1 og 4 (engelsk) 7 Kartleggingstermer med definisjon (råutkast norsk) 8 Ernæringsdiagnoser, steg 2 (engelsk) 9 Ernæringsdiagnoser med definisjon (sendt på høring) 10 Ernæringsintervensjon termer, steg 3 (råutkast norsk) 11 Ernæringsintervensjon termer med definisjon (råutkast norsk) 12 Eksempler på referanseark fra encpt 13 Svar fra høringsrunde (per 1/3-2015) 4

5 Sammendrag Rapporten «Kodeverk for klinisk ernæringsfysiologer» er resultatet av et oppdrag som ble gitt til klinisk ernæringsfysiologers forening, tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) i 2014 fra Helsedirektoratet. Oversettelse av hele kodeverket er et stort arbeid og på grunn av begrenset tid og ressurser er det hovedsakelig ernæringsdiagnosene som er ferdig oversatt til norsk. Oversettelsen av deler av NCPT finnes i vedleggene NCPT kodeverket består av 3 deler: 1) Ernæringskartlegging, 2) Ernæringsdiagnose og 3) Ernæringsintervensjon. Nutrition Care Process (NCP) er en arbeidsmetode for klinisk ernæring som ble utviklet i USA mellom 1970 og Arbeidsprosessen er et klinisk verktøy som øker effektiviteten, kvaliteten og presisjonen i ernæringsbehandlingen og tydeliggjør rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Nutrition Care Process Terminology (NCPT) er et ernæringsfaglig, standardisert språk og kodeverk som ble utviklet sammen med NCP. Kodeverket innehar 937 termer koblet til spesifikke, utrednings-, diagnose- og prosedyre-/tiltakskoder for kefer. NCPT ble utviklet fordi annet medisinsk kodeverk var mangelfullt, lite konkret og presist når det gjaldt ernæringsfaglige problemstillinger. NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning, yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen klinisk ernæring NCPT definerer alle stegene i kefs arbeid på en så detaljert og presis måte at det kan brukes både i utdannelsen av kefer, kvalitetssikring av prosedyrer og dokumentasjon, samt kartlegging av måloppnåelse direkte knyttet til kefs arbeid. Universitetet i Oslo har tatt i bruk og inkludert NCP og NCPT i undervisningen fra ICD-10 er et medisinsk kodeverk for leger som ble utviklet på 1800 tallet for registering av dødsårsaker. ICD-10 kodeverket har mistet noe av sin opprinnelige struktur og inkluderer flere helseforhold/medisinske forhold som sykdom og skade. Ved søk i ICD-10 er det funnet 126 ernæringsrelevante koder i 13 ulike kapitler. ICD-10 kodene gir en felles, interprofesjonell forståelse av det medisinske problemet, men er i de fleste tilfellene ikke spesifikke på en slik måte at de kan definere kefs oppgaver og ansvar. NCMP er et norsk utviklet kodeverk opprinnelig laget for kirurgiske prosedyrer. I dag er det utvidet til å inkludere, medisinske prosedyrer, habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne:ncmp er ikke et internasjonalt kodeverk og det er veldig få ernæringskoder i NCMP. Arbeidsgruppen mener det er uhensiktsmessig å innlemme NCPT i ICD-10 eller NCMP fordi NCPT mister det som er systemets fortrinn, nemlig å sikre en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen at NCPT beholdes samlet og integreres i sin helhet som et profesjonsspesifikt kodeverk og at NCPT får offisiell status som nasjonalt kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer. 5

6 Metode I oppdraget fra Helsedirektoratet ligger oversettelse av kodeverket NCPT og sammenlikning av dette mot ICD- 10 og NCMP kodeverket. En viktig forutsetning for en korrekt oversettelse er å forstå betydningen av begrepene. Dette har vært et overordnet mål under hele arbeidet, nettopp for å kunne gjøre en sammenlikning av termer mellom kodeverkene. Utgangspunktet for oversettelsen var versjon 4 av IDNT (2013), og det har vært disse termene arbeidsgruppen arbeidet med fram til juli 2014 da Lene Thoresen fikk tilgang til webportalen til NCPT og det reviderte kodeverket fra De nye kodene i 2014-versjonen ble harmonert inn i arbeidsgruppens terminologioversikt som ligger i regneark. Termene som er brukt i denne rapporten, er alle fra NCPT Det har ikke vært mulig å oversette hele kodeverket med termer og definisjoner innenfor tids- og budsjettrammen. Arbeidsgruppen startet med termene for ernæringsdiagnoser og definisjonene av disse og ferdigstilte et utkast som ble sendt på bred høring til alle medlemmene av KEFF den 29/ Parallelt med oversettelsesarbeidet har gruppen deltatt i ulike møter med representanter fra Academy of Nutrition and Dietetics (AND) som har utviklet og har rettighetene til NCPT, og representanter fra Dietistenes Riksforbund (DRF) i Sverige, der man har oversatt terminologien til svensk og er i gang med å implementere den i utdanningen av kliniske dietister. I oktober 2014 arrangerte vi et skandinavisk møte med representanter fra Danmark, Sverige og Norge som hadde eller vil få en rolle i oversettelse, undervisning og implementering av NCPT og diskuterte felles utfordringer. Sissi Stove Lorentzen og Lene Thoresen deltok i arbeidsmøte Program for terminologi og kodeverk 5. November SNOMED CT og ICF i Helsedirektoratet hvor ulike aktører var invitert og det ble presentert behov for kodeverk. Alle møtene har bidratt til økt forståelse av terminologi og utfordringer med kodeverk. AND har gitt arbeidsgruppen en sammenstilling de gjorde tidligere mellom ICD-9 og IDNT. Denne sammenstillingen har vært utgangspunkt for planleggingen av strategi for hvordan oppdraget kunne løses, men pga flere revisjoner av IDNT og ICD-10 kodeverket var det nødvendig å starte helt på nytt med å gjøre et systematisk søk i ICD-10 kodeverket for ernæringsrelevante koder. ICD-10 og NCMP ble gjennomsøkt med bruk av termene i den norske oversettelsen av NCPT samt synonymer. Eksempler fra dette er: «ernæring», «diett», «kost», «måltid», «mat», «vitamin», «mineral», «næringsstoff», «inntak,» «for høyt», «for lavt», «utilstrekkelig», «energi», «protein», «fett», «kolesterol», «fiber», «veiledning», «tilskudd», «karbohydrat», «enteral», «parenteral», «sondemat», «intravenøs ernæring», «vekt», «vekst», «tilvekst», «spiseforstyrrelse», «malabsorpsjon», «tygge», «spise», «amming», «dysfagi». Alle termene i NCPT, og aktuelle koder i ICD-10 og NCMP ble overført til et regneark for å forenkle oversikten mellom kodeverkene. Videre er alle termer i NCP 6

7 med definisjoner overført til tabeller i word-format. Arbeidsgruppen har hatt et helgemøte der alle ernæringsdiagnoser med definisjoner ble gjennomgått. I forkant av møtet hadde to av medlemmene utarbeidet hvert sitt forslag til oversettelse og alle termene ble diskutert og det ble tatt en beslutning på hvilken oversettelse vi fant mest riktig ut fra den erfaringen medlemmene i gruppen satt inne med (opp til 30 års yrkeserfaring i helsevesenet). Der det var tvil om bruk av begreper i norsk språk, søkte vi på internett for å se hvordan termene vanligvis ble brukt og hvor hyppig ulike alternativer kunne leses på internett. Høsten 2014 ble to kliniske ernæringsfysiologer engasjert til å lage et første utkast til oversettelse av kartleggingstermene med definisjoner, intervensjonstermene med definisjoner og «kort sammenfatning» som gir en kortfattet introduksjon til de fire stegene i NCPT (Kartlegging, Diagnose, Tiltak og Evaluering/Oppfølging). Arbeidsgruppen har laget ferdig forslag til «kort sammenfatning» som ble sendt på høring til KEFFs medlemmer sammen med ernæringsdiagnosene (Vedlegg 2 og 8). Tabell 1 gir en oversikt over oversettelsesprosessen for de enkelte stegene i NCPT. Høringssvar innkommet per 28/ er ikke behandlet i den foreliggende versjonen av terminologien, men skal gjennomgås i arbeidsgruppen. Høringssvarene er samlet i eget vedlegg (vedlegg 13). Tabell 1. Oversettelsesprosess encpt Termer antall Oversettelse Konsensus foretatt i arbeidsgruppen per Høring blant medlemmer i KEFF Kort sammenfatning Oversatt (vedlegg 2) Nei Ja Kartlegging Inkludert referanseverdier 497 (vedlegg 6) Råutkast med 82 termer med definisjon (vedlegg 7) Skal drøftes i arbeidsgruppen Nei Nei Diagnoser 148 Vedlegg 8) Intervensjoner 292 (Vedlegg 10) Totalt 937 Oversatt termer med definisjon (vedlegg 9) Oversatt termer med definisjon (vedlegg 11) Skal drøftes i arbeidsgruppen Ja Nei Ja Nei 7

8 Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) NCP I 2003 etablerte the American Dietetic Association (ADA) en ny arbeidsmetode for kliniske ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Arbeidsmetoden heter Nutrition Care Process (NCP). 4 NCP er en del av et større rammeverk og modell, the Nutrition Care Process Model. Arbeidsmetoden og modellen er et klinisk verktøy som skal øke effektiviteten, kvaliteten og presisjon i ernæringsbehandling og tydeligjøre rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Nutrition Care Process og modell er resultatet av flere tiårs arbeid som ble startet i USA i 1970 av Marian I.Hammond. Det er nylig publisert en artikkel om dette arbeidet. 5 European Federation and Association of Dietitans (EFAD) 6 sin visjon er at kliniske ernæringsfysiologer i Europa innen 2020 bruker et standardisert språk og arbeider ut fra en NCP modell. Videre ønsker EFAD at alle utdanningsinstitusjonene har inkludert NCP og standardisert språk i pensum og at organisasjonene oppfordrer medlemmene sine til å bruke NCP prosessen i klinisk arbeid og forskning. Ved Universitet i Oslo har man tatt i bruk NCP og NCPT i undervisningen i klinisk ernæring da man mener at metoden er god til å gi studenter en bedre profesjons- og fagforståelse av klinisk ernæring. 7 En viktig fordel med å bruke NCPT i utdanningssammenheng er NCP/NCPT egenskap som verktøy for å lære studentene systematisk og kritisk tenking rundt arbeidet sitt. Kliniske ernæringsfysiologer arbeider med medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning. NCP er et hjelpemiddel til å effektivisere kliniske ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Det kan sees på som et overordnet verktøy som systematiserer fagområdet klinisk ernæring. Slik ligner det på ICPC kodeverket som er laget for allmennleger. NCP er en dynamisk arbeidsprosess som omfatter fire trinn (Figur 1): 1. Ernæringskartlegging. Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus 2. Ernæringsdiagnose. Stille ernæringsdiagnose basert på kartlegging og kritisk tenkning 3. Ernæringsintervensjon. Igangsettelse av ernæringsbehandlingstiltak og formulering av behandlingsmål 4. Ernæringsmonitorering. Evaluering og dokumentering av ernæringsbehandlingen 8

9 Figur 1. NCP modellen NCP prosessen starter med kartlegging og vurdering av sykdomshistorie, ernæringsstatus; innsamling av kost og ernæringsrelevant informasjon, antropometriske målinger, biokjemiske data, kliniske undersøkelser og relevant opplysninger fra pasientens bakgrunn. Etter innsamling av relevante opplysninger analyseres ernæringsproblemstillingen som konkretiseres ved å stille en ernæringsdiagnose som kobles til en årsakssammenheng (etiologi). Ernæringstiltak retter seg mot å behandle årsak til ernæringsproblemet med ernæringstiltak, undervisning, rådgiving eller ernæringsveiledning. Ernæringstiltak kan også omfatte overføring av ernæringsbehandling eller informasjon til annet ledd i helsetjenesten. Det siste trinnet i NCP omfatter evaluering og monitorering av måloppnåelse i ernæringsbehandlingen. Effekt av tiltak/intervensjon vurderes og eller monitoreres. NCP inkluderer kartlegging om ernæringsbehandling har gitt en helsegevinst. Det er i det siste trinnet man avgjør om pasient/klient skal fortsette med ernæringsbehandlingen, endre ernæringsbehandlingen eller avslutte ernæringsbehandlingen og det er etter denne vurderingen at prosessen eventuelt starter på nytt. Hensikten med å stille en ernæringsdiagnose og sette i gang en ernæringsintervensjon er å kunne påvirke utfall som helse og sykdom, kostnader, redusert funksjonstap og økt livskvalitet blant pasienter (figur 2). 9

10 Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling 8 NCP modellen NCP modellen handler om ernæringsbehandling i et større perspektiv og omfatter alle aktører, nivåer og kunnskap i helsetjenesten som må samhandle og integreres for å få til god ernæringsbehandling. For eksempel er ernæringsscreening inkludert i NCP modellen, men er ikke en del av NCP prosessen (figur 1). Ernæringsscreening foretas som oftest av annet helsepersonell eller aktører. NCP prosessen er i hovedsak arbeidsverktøyet til kliniske ernæringsfysiologer. 9 10

11 Domener STEG Steg1 Ernæringskartlegging (Innhenting av relevant data) Steg 2 Ernæringsdiagnose (Iidentifisering av ernæringsproblemet- 3 kategorier) Steg 3 Ernæringsintervensjon (Ernæringsrettet tiltak som settes i gang for å forbedre/løse ernæringsproblemet) Steg 4 Ernæringsmonitorering/ Evaluering Kost og ernæringsrelatert informasjon Inntak Ernæring inntaksproblemdvs.for mye eller for lite mat eller næringsstoffer sammenlignet med faktisk eller estimert behov Mat og næringsstoff Kost og ernæringsrelatert informasjon Antropometriske målinger Klinisk tilstand Ernæringsundervising Antropometriske målinger Ernæringsproblem knyttet til medisinsk eller fysisk tilstand Biokjemiske data, medisinske prøver og undersøkelser Ernæringsrelaterte fysiske funn Adferd og miljø Ernæringsproblem relatert til kunnskap, holdninger,tanker, fysisk miljø, tilgang til mat og mattrygghet Ernæringsrådgivning Koordinering av ernæringsbehandling Biokjemiske data, medisinske prøver og undersøkelser Ernæringsrelaterte fysiske funn Pasientbakgrunn Sammenlikning med Sammenlikning m Referanseverdier Referanseverdier Figur 3. NCP steg med domener

12 NCPT Nutrition Care Process Terminology (NCPT) et standardisert språk og et kodeverk for kliniske ernæringsfysiologers arbeid. Parallelt med utvikling av arbeidsmetoden i 2000, startet arbeidet med å lage en standardisert terminologi for ernæringsbehandling, International Dietetic & Nutrition Terminology (IDNT). I 2014 ble terminologien lagt ut elektronisk og det skiftet navn fra IDNT til NCPT (omtales også som encpt elektronisk NCPT). Alle versjoner etter 2014 vil bli kun publisert i elektronisk format. Flere andre helsefag har egen terminologi. Det best kjente er kanskje ICD-10 kodeverket som er utviklet for leger og medisinsk behandling eller ICPC 10 som er utviklet for allmennleger. NCPT konkurrerer ikke med annet helsefaglig vokabular, men enkelte NCPT termer sammenfaller med koder i ICD kodeverket. I USA og UK arbeides det med å få inkludert NCPT i SNOMED terminologien. NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning, yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen klinisk ernæring. Dette sikrer en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef, noe som igjen fremmer kommunikasjon med andre yrkesgrupper. NCPT kodeverket er hierarkisk oppbygget og delt inn etter hoved trinnene i NCP prosessen: Ernæringskartlegging; Ernæringsdiagnose; Ernæringsintervensjon; Ernæringsmonitorering. Ernæringskartlegging og ernæringsmonitorering er kartleggingstermer og overlapper hverandre. Det er ikke egne koder for ernæringsmonitorering. NCPT kodeverket har 14 hovedkategorier/domener (figur 2). Domene er delt inn i 43 underklasser (figur 3 viser skjematisk fremstilling av kodeverket). NCPT Termer I NCPT så tilsvarer ordet term ordet kode i for eksempel ICD-10 systemet. Termene har en alfanumerisk kode som består av 1 eller 2 bokstaver, bindestrek og 2-6 tallsifre separert med punktum. Hver term har i tillegg en ANDUID tall kode som er unik kode koblet til SNOMED CT. NCPT kodeverket består av 937 termer. Tabell 2 viser eksempler på termer fra domenet FH Mat og ernæringskartlegging.

13 Tabell 2 Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging NCPT Term Alfa numerisk kode ANDUID kode Total fiber inntak FH En oversikt over alle domener og termer finnes i vedleggene. Vedlegg 3 er norsk oversettelse av alle domener og hovedklasse fra ernæringskartlegging, vedlegg 4 for ernæringsdiagnosene og vedlegg 5 for ernæringsintervensjon/tiltak. Vedleggene inkluderer eksempler på termer fra hver kategori. For hver term er det laget referanseark som beskriver denne i detalj. Fra 2014 ligger oppdaterte referanseark tilgjengelig på encpt hjemmesiden. Eksempler på referanseark er i vist i vedlegg

14 Figur 4 Oversikt NCP TRINN eksempel term (her er ANDUID koden utelatt) NCP TRINN Domener NCPT Termer Tekst

15 FH 1 FH 2 FH 3 Ernæringskartlegging Domene: FH (Food and nutrition related History) Kost og ernæringsrelatert informasjon (170 termer) Inndeling NCPT kode 1 Eksempler på termer 1 Klasser Termer Alfa - nummer Mat og næringsstoff energiberegning inntak/ Ordinert kost, diett og næringsstoff Medisiner /naturlegemidler/ alternativ medisin 1.1 Energiinntak 1.2 Mat og væskeinntak 1.3 Enteral og parenteral ernæringsinntak 1.4 Inntak av bioaktive næringsstoffer 1.5 Makronæringsstoff inntak 1.6 Mikronæringsstoff inntak FH FH Kost historie FH FH Medisiner (medisinbruk) 3.2 Tilskudd av naturlegemidler FH 4 Kunnskap og overbevisning 4.1 Mat og ernæringskunnskap 4.2 Overbevisning/ vaner relatert til mat og ernæring FH 5 Atferd 5.1 Gjennomføringsevne 5.2 Unnvikende atferd 5.3 Tvangsspising/selvrensing 5.4 Måltidsatferd FH 6 Faktorer relatert til matvaresikkerhet, tilgang til mat og matforsyninger 5.5 Sosialt nettverk 6.1 Deltagelse-matprogram 6.2 Tilgang til mat og måltid 6.3 Tilgang til rent vann 6.4 Tilgang til hjelpeutstyr i forbindelse med kost, matlaging og spising FH 7 Fysisk aktivitet og funksjon 7.1 Amming 7.2 Ernæringsrelatert ADL 7.3 Fysisk aktivitet FH 8 Egen vurdering av ernæringbehandling FH FH FH FH FH FH FH FH FH FH ANDUID 2 kode Termer n= navn Total energiintak Total fiber inntak Alfa nummer FH FH ANDUID kode Matvare intoleranse FH Bruk av reseptbelagte legemidler FH Motivasjon FH Patelogisk overspising adferd Måltidslengde ( minutter) Evne til innkjøp av trygg mat Tilgang til rent drikkevann 31 Ekslusivt amming Nærhet til grøntområder 7.4 Faktorer som muliggjør fysisk aktivitet 8.1 Ernæringsrelatert livskvalitet FH Ernæringsrelatert QOL skjema Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon FH FH FH FH FH FH FH Hver term har alfa nummer kode og en ANDUID tallkode Alfa nummer kode- to bokstaver, bindestrek og tall separert med punktum. Alfa nummer har tilknytting til de ulike stegene i NCP, domene områder og termer ( utfra engelskspråkelig orginal termer se vedlegg engelsk versjon NCPT). FH.. står for Food History. ANDUID kode, 5 siffer som er unik for termen og som er en SNOMED CT term. 2 ANDUID kode = Academy SNOMED CT unique identifier (hver term hare SNOMED CT tallkode)

16 Kort om ICD-10 Internasjonal statistisk klassifikasjonen av sykdommen og beslektede helseproblemer. 11 Første utgave kom i 1893 (The Bertillion Classification of causes and death) 12 da som koding over dødsårsaker. I 1948 ble koding utvidet til å inkludere sykdom, skader og dødsårsaker. I Norge ble dette kodeverket tatt i bruk i 1994 av kreftregisteret og i somatiske sykehus fra I Norge bruker vi den 10.utgaven. Denne ble vedtatt av WHO i ICD-10 data er først og fremst viktig for planlegging av virksomhetsområder for helsetjenesten ICD-10 er også grunnlaget for den aktivitetsbaserte finansiering av spesialisthelsetjenesten. 13 I Norge er et overordnet prinsipp å kode kun det som er relevant for den aktuelle helsehjelpssituasjonen. ICD-10 data gir informasjon om medisinske diagnoser til sentrale myndigheter. ICD-10 sier noe om hva som feiler pasienten, men gir lite informasjon om utfall av behandling ICD-10 er et kodeverk som har en delvis hierarkisk oppbygging. Klassifikasjonssystemet er delt inn i 22 kapitler (tabell 4). ICD-10 kapitelene er organisert i romertall. Klassifikasjonsinndelingen har sitt opphav fra de tidligste utgavene av kodeverket: Epidemiske sykdommer (I) Konstitusjonelle sykdommer (II-IV). Dette er generelle sykdommer som påvirker større deler av kroppen, ikke bare ett organ Organkapitlene (VI-XIV) (lokalisert sykdom) Skader og ytreårsaker til sykdom (XIX og XX) Utviklingsforstyrrelser (XVII) Lidelser som direkte skadevold (XIX XX)

17 Tabell 4 ICD 10 Hovedkapitler Kap I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99 Kap II Svulster C00-D48 Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår imunsystemet D50-D89 Kap IV Endokrinesykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser E00-E90 Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99 Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99 Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99 Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og bindevevsystemet M00-M99 Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99 K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i perinatalperioden P00-P96 Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99 Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kkliniske funn og labratoriefunn ikke klassifisert annet sted R00-R99 Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker S00-T98 Kap XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V0N-Y98 Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99 Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85 Følgende kapitler har kommet til etter den originale inndelingen: Psykiske lidelser og atferdsproblemer (V) Svangerskap, fødsel, Barsel og sykdommer i den perinatale perioden (XIV, XV) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn ikke klassifisert et annet sted(xviii) Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI) Koder med spesielle formål (XXII) Koden består av en bokstav og to siffer. Det er undergrupper av koder inndelt med et fjerde siffer eller et punktum. Undergruppene brukes på spesifiserte diagnoser. Eksempelvis har A vitaminmangel kode E50. Her er det 9 undergrupper. Undergruppene skilles på grunnlag av ulike symptomer eller hvordan A vitaminmangel fremstår. For eksempel har A vitaminmangel med konjunktival tørrhet kode E50.0 og A-vitaminmangel med nattblindhet kode E

18 Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet Tabell 5 gir en oversikt over hvor man finner ernæringsrelaterte diagnose koder i ICD- 10. Ernæringskoder er lagt inn i ulike kapitler og det er med forbehold at vi i denne rapporten har fått med oss alle kodene. I dette arbeidet har vi funnet ernæringsrelaterte koder i 13 kapitler. De mest relevante koder og fleste koder finner man i kapitel IV, Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser. Det er i dette arbeidet funnet 126 relevante ernæringsrelaterte diagnosekoder. Tabell 6 viser en mer detaljert liste. Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser ICD 10 koder- ernæringsrelaterte finnes i 13 kapitler (fargelagt blå), fleste ernæringsdiagnoser er i i KapIV Ernærins Koder n= Type data Kap I Visse infeksjonssykdommer og A00-B99 2 diagnose parasittsykdommer Kap II Svulster C00-D48 Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer D50-D89 10 diagnose og visse tilstander som angår imunsystemet Kap IV Endokrinesykdommer, E00-E90 55 diagnose ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99 8 diagnose Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99 Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99 1 diagnose Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 5 diagnose Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og M00-M99 1 diagnose bindevevsystemet Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99 K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99 2 Diagnose / tiltsk Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i P00-P96 24 diagnose perinatalperioden Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og Q00-Q99 kromosomavvik Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og R00-R99 10 Kartlegging labratoriefunn ikke klassifisert annet sted symmptom Mangler kjent årsak er og tegn Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre S00-T98 3 diagnose Kap XX Kap XXI konsekvenser av ytre årsaker Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85 V0N-Y98 3 Kartlegging/ diagnose Z00-Z99 4 Diagnose /tiltak/ kartlegging

19 Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket Kap IV Endokrinesykdommer, E00-E90 ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser (54 koder) Underkategorier: E40-E4 Under og feilernæring E50-E64 Andre mangelsykdommer og følgetilstander etter mangelsykdommer E58-E60 manglende inntak E61 mangel på andre næringselementer E63 Andre mangelsykdommer E64 Følgetilstander etter feilernæring og andre mangelsykdommer E65-E68 Fedme og annen overernæring eller hyperalimentasjon E70 Forstyrrelser i metabolismen av aromatiske aminosyrer E71 Forstyrrelser i metabolismen av grenede aminosyrer og fettsyrer E78 Forstyrrelser i lipidproteinmetabolismen E87 Andre forstyrrelser i væske, elektrolytt og syre base balanse i.k.a.s.- ikke klassifisert annet sted E00 Medfødt jodmangelsyndrom E01 Jodmangelrelaterte sykdommer i skjoldbruskkjertel og beslektede tilstander E02 Subklinisk jodmangelhypotyreose E40 Kwashiorkor E41 Ernæringsbetinget marasme E42 Marasmisk kwashiorkor E43 Uspesifikt Protein/energiunderernæring E44 Protein/energiunderernæring av mild E44.1/moderat grad E45 Fysisk forsinket utvikling som skyldes ernæring E46 Uspesifisert protein/energimangel/energiubalanse E50 A-vitaminmangel E51 Tiaminmangel E52 Niacin mangel E53 Riboflavin mangel E53.1 Pyrodoxin mangel E53.8 Mangel på andre spes B vitaminer E53.8 B12-vitaminmangel uten anemi E53.9 Uspesifisert b vit mangel E54 Ascorbinsyre mangel E55 Vitamin D mangel E55.9 Uspesifisert vit D mangel E83.3 D vitamin resistens E56 Annen vitamin mangel E56.0 E vitaminmangel E56. K vitaminmangel E58 Manglende kalsium inntak E59 Manglende selen inntak E60 Manglende sink inntak E61 M angel på andre næringselementer : E (kobber, jern,magnesium, mangan, krom,molybeden, vanadium, E61.8 Mangel på andre spesifiserte næringselementer E61.9 Mangel på uspesifisert næringselementer E63.0 Mangel på essensielle fettsyrer E63.1 Ubalanse i kostholdets bestanddeler E63.8 Andre spesifiserte mangelsykdommer E63.9 Uspesifiserte mangelsykdommer E64.0 Følgetilstand etter protein/energiunderernæring E64.1 Følgetilstand etter A vitaminmangel E Følgetilstand etter C vitaminmangel E66.0 Fedme som skyldes høyt kaloriinntak E66.1 Legemiddelutløst fedme E66.8 Annen spesifisert fedme, sykelig overvekt E66.9 Ukomplisert fedme E67 Annen hyperalimentasjon E67 A Vitamin hypervitaminose E67.1 Hyperkarotenemi E67.2 B6 megavitaminsydrom E67.3 D- Hypervitaminose E67.8 Annen spesifisert hyperalimentasjon E73 Laktoseintoleranse E74 Andre forstyrrelser i karbohydratmetabolismen E74.1 Forstyrrelser i fruktose metabolismen E74.3 Andre forstyrrelser i intestinal absorbsjon av karbohydrater E86 Dehydrering E87.0 Hyperosmolalitet og hypernatremi (Na overskudd/overbelas E87.5 Hyper kalemi ( overskudd/overbelastning) E87.6 Hypokalemi - kalium mangel E87.7 Væskeoverbelastning (ekslu ødem R60) E87.8 Andre forstyrrelser i elektrolytt og væskebalanse i.k.a.s 19

20 Kap I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (2 koder) Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Kommentar dette feltet er svært detaljert i ICD10 kodesystemet D50-D53Mangel anemier Kap V Psykisike lidelser og atferdsproblemer 7 koder Kap IXSykdommer i sirkulasjonessystemet ( kode) Kap XI Sykdommer i Fordøyelsessystemet Kap XIII Sykdommer i muskelskjellet og bindevevsystemet (1 kode) Kap XV Svangerskap, fødsel og barseltid Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i perinatalperioden 8 koder Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og labratoriefunn ikke klassifisert annet sted R63 Symtomer og tegn med tilknytting til mat og væskeinntak 9 koder Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsak Kap XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall X5- Andre ulykker 4 koder Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 4 koder UndersøkelserScreening Kontakt årsaker-tilleggskat A00-B99 D50-D89 F00-F99 I00-I99 K00-K93 M00-M99 O00-O99 P00-P96 R00-R99 S00-T98 V0N-Y98 Ao5.0-9 Matforgiftning som skyldes bakterier spesifikke og uspesifikke B22.2 Hiv-sykdom med avmagringssyndrom D51.1 Anemi ved B12-vitaminmangel som skyldes selektiv B12-malabsorpsjon med proteinuri D51.3 Annen diettbetinget anemi med B12-vitaminmangel (vegtar anemi) D51.8 Andre spesifiserte anemier ved B12-vitaminmangel D51.9 Uspesifisert anemi ved B12-vitaminmangel D52.0 Diettbetinget folinsyremangelanemi D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi D52.8 Andre spesifiserte folinsyremangelanemier D52.9 Uspesifisert folinsyremangelanemi D53.0 Proteinmangelanemi D53.8 Andre spesifiserte mangelanemier. Anemi i tilknytning til mangel på: kobber, molybden, sink F50 Anorexia nervosa F50.2 Bulimi F50.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse F50.8 Appetittløshet av ikke organisk opprinnelse F98.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse hos barn F98.3 Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom F98.3 Pica i spedbarnsalder(ved psykisk utvi hem I43.2 Nutrisjonskardiomyopati INA K90 Intestinal malabsorbsjon K90.9 uspesifisert intestinal malabsorbsjon K90.4 Malabsorbsjon som skyldes intoleranse, i.k.a.s.(fett, karbohydrater, protein, stivelse, eksl E73 laktose intoleranse) K91.1 Funksjonelle forstyrrelser etter kirurgi på magesekk (dumpingsyndrom, postgastrektomisyndrom, postvagotomisyndrom) K91.2 Postoperativt malabsorbsjon ikke klassifisert annet sted M83.3 Osteomalasi hos voksne på grunn av feilernæring O26.0 Ekstrem vektøkning under svangerskap O24.2 Foruteksisterende underernærings P53 K vit mangel hos nyfødt P92 Ernæringsproblemer hos nyfødte P92.5 Problem med brysternæring hos nyfødte P07.0 Ekstrem lav fødselsvekt P07.1 Annen lav fødselsvekt P08.0 Uvanlig stort barn P70.01 Barn av diabetisk mor F Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom R63 Anoreksi R63.1 Polydipsi (overdreven drikking) R63.2 Polyfagi (hyper alimentasjon) R63.3 Vanskeligheter med inntak av mat R63.4 Unormalt vekttap R63.6 Unormalt vektøkning R63.6 Utilstrekkelig inntak av mat og væske som skyldes selvneglekt R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytting til mat og væskeinntak R64 Kakeksi T73.0 Virkninger av hunger? T73.1 Virkninger av tørste T51.9 Uspesifisert alkohol X5n Overanstrengelse, reisesyke,vann og matmangel X5n Utsulting som skyldes matmangel X5n Tørste som skyldes vannmangel Y98 Livsstilsrelaterte sykdommer Z59.4 Mangel på fullverdig mat; Z 72.4 Uhensiktsmessig kosthold eller spisevaner Z64.2 Oppsøking av aksept av fysisk ernæringsmessig og kjemisk påvirkning Z 71.3 Diettveiledning og tilsyn; DM;gastritt,Hyper kolestrolemi 20

21 Kort om NCMP NCMP, 9 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer, er et norskutviklet kodeverk for prosedyrer som er aktuelle for andre enn kirurgiske fagområder. Kodeverket er utarbeidet for å gi mulighet til systematisk å dokumentere medisinske tiltak og for å gi et godt grunnlag for statistikk. Kodeverket ble tatt i bruk i somatiske områder fra Det er delt inn i 25 kapitler etter alfabetisk nummerering (tabell 7). Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling) Består av 2 bokstaver; Første bokstav=hovedinndeling kategorie; Andre bokstav =undergruppe Kap A Kap B Kap C Kap D Kap E Kap F Kap G Kap H Kap I Kap J Kap K Kap L Kap M Kap N Kap O Kap P Kap Q Kap R Kap T Kap U KapW Kap X Kap Y Kap Z Særkoder Nervesystemet eks AA Kranium og interkranielle strukturer;.ad Det autonome nervesystemet...ax Endokrine organer, eks BA Tyroidea..BD-Glomus carticunum...bx..etc Øyet og øyeregionen Øre, nese, bihuler og strupehode Tenner, kjever, munn og pharynx Hjertet og de store intratorakale kar Brystvegg, pleura, diafragma, trachea, bronkier, lunger og mediastinum Mamma Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne Fordøyelsesorganer og milt Urinorganer, mannlige genitalia og retroperitonealrommet Kvinnelige genitalia Fødselshjelp og prosedyrer under svangerskap Bevegelsesapparatet Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale Perifere kar og lymfesystemet Hud Blod med bestanddeler Mindre kirurgiske inngrep Transluminal endoskopi Tiltak ikke klassifisert i andre kapitler Undersøkelser i forbindelse med kirurgiske inngrep Uttak av organer eller vev til transplantasjon Tilleggskoder Biologiske legemidler m.m. Hovedinndeling er etter anatomisk lokalisasjon prosedyren tilhører. Enkelte kapitler omhandler også nyere spesielle undersøkelser. Inndelingen er ikke nødvendigvis systematisk oppbygget, men nye kapitler har kommet til utfra nye behandlingsmetoder eller undersøkelser. I 2010 ble kodeverket utvidet med de fire fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne. 21

22 Kodeverket inkluderer nå også koder for hvilken type helsepersonell som har utført prosedyren. NCMP- Kodestruktur NCMP kode består av fire bokstaver og to sifre. De to første bokstavene representerer hovedkapittel som oftest er dette den anatomiske lokalisasjonen (tabell 7). Bokstav 3 og 4 representerer tiltakskategori (tabell 8). Det er definert ulike tiltak utfra hvilke undersøkelser eller prosedyrer som er gjennomført. Løpesiffer gir mulighet til å utvide tiltakskoder til undergrupper innen samme prosedyre. De fleste tiltak har mulighet til å utvide med opptil 9 underenheter. Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper Tiltak- Kategori -hovedgruppe Tiltak kode A.Intensivtiltak AA Overvåking/monitorering AB Intensivbehandling AG Generell anestesi AJ Sedering AL Lokal og regional anestesi IKA AP Blokader IKA AT Væsketerapi og (par-)enteral ernæring AV Assistert ventilasjon D. Bildeundersøkelser DA Rtg undersøkelse uten kontrast DB Rtg undersøkelse med kontrast DE Ultralyd bildedannelse, inklusive dupleks DP Foto, film, video o.l. E.Endoskopi ET Transluminal endoskopi EX Endoskopi INA F. Diagnostiske tester, observasjoner og målinger FC Kapasitet/Volumetri FE Elektrofysiologiske undersøkelser FF Flowmåling FM Trykkmåling FT Mikroskopi FX Diagnostiske tester, observasjoner og målinger IKA G. Klinisk medisinske tiltak IKA GB Stimulering ved elektriske eller magnetiske impulser GC Bruk av spesifiserte instrumenter (katetere, pumper o.l.) GD Dialyse, (dia-)filtrasjon o.l. GG Infusjon og transfusjon IKA GM Farmakoterapi (eksklusive cytostatika) GP Oksygenbehandling GS Prøvetaking av vev, celler eller væsker GT Justering eller kontroll av apparatur og implantat GX Spesifiserte tiltak IKA O. Onkologi OA Stråleterapi OB Brakyterapi OC Cytostatikaterapi P. Intervensjon PE Perkutane endovaskulære inngrep R. Rehabilitering RB Trening av kognisjon, sosiale evner, dagliglivets krav RT Utredning mht rehabilitering/arbeidsmiljø RX Annet, IKA S. Kirurgi (midlertidig klassifikasjon) ST Mindre kirurgisk inngrep SY Proteser o.l. X. Administrative tiltak XJ Fagspesifikk rådgiving, teknisk opplæring, skoler o.l. 22

23 Figur 4 viser hvordan koden for Behandling med parenteral ernæring med eller uten tilsetningsstoffer logisk settes sammen til 4 bokstaver og to siffer. Figur 5. NCMP koding Kapitel I og O- kategorier for utredning, behandling, evaluering og samhandling For kapittel I og O er det en annen inndeling. Begge kapitlene har 4 hovedinndelinger utfra om helsesituasjonen gjelder utredning, behandling, evaluering eller samhandling (tabell 9). Bokstav 3 og 4 følger ikke tiltakskategoriene som i hovedkapitlene. Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling Kapittel I Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne Kapittel O IA Utredning IB Behandling IC Evaluering ID samhandling Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale OA Kartlegging OB Tiltak OC Evaluering av tiltak OD Samhandling Et eksempel på kode fra tiltakskode fra kapittel O er: OAAL00 Strukturert kartlegging av kosthold og ernæringstilstand. 23

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

Informasjon til sektoren høst 2015

Informasjon til sektoren høst 2015 Informasjon til sektoren høst 2015 Endringer i prosedyrekodeverkene fra 2016 Seksjon helsefaglige kodeverk, Helsedirektoratet, desember 2015 (Versjon 2) Hvem er denne bildeserien beregnet for, og hva inneholder

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG Line Melby, seniorforsker SINTEF Helse Landskonferansen i palliasjon Stavanger, 16.9.2016 Name Place Month 2016

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Femtidsperspektiver og helsemyndighetenes forventninger. Hvorfor satser vi på ICF? 20.09.2005 Tema for presentasjonen 2 Historikk ICF er utarbeidet av og eies av Verdens

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy

Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy Implementering av Retningslinjer for forebygging av underernæring ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Erfaring med bruk av elektronisk hjelpeverktøy InnoMed møteplass Gardermoen 03.11.14 Hugo

Detaljer

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Muligheter med felles teknologi Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø Kodeverk og terminologi i Grunnmur Side 3 Behovet for grunnmur er tidskritisk Helsedataplattformen

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Pasientforløp, SSHF

Pasientforløp, SSHF Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Betegnelse på praksis 4-ukers KEF-praksis Når Omfang Hvor Formål Emnet skal først gjennomføres etter bestått eksamen i ERN4410. Studieadministrasjonen

Detaljer

Det pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene.

Det pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene. PAS DIPS er ved flere sykehus det primære pasientadministrative system (PAS). I tillegg kommer andre applikasjoner som Partus, Apertura, Pacs, labsystemer m.fl. Pasientadministrativt arbeid er summen av

Detaljer

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling Insight 2018, 29. mai, kl. 10.00-10.30 Dagens utfordringer Fragmentert IT-landskap Krevende å sikre samhandling Silotankegang Lav utnyttelse

Detaljer

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP Bedre helse med e-helse 16.02.17. Unni Stensvold Prosjektleder NSF og USHT Vestfold Dokumentasjon

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2017

Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2017 Endringer i ICD-10 gjeldende fra 2017 Informasjon til sektoren Avdeling helsefaglige kodeverk, oktober 2016 Formålet med denne lysbildeserien Serien er laget for undervisningsformål og beregnet på ledere,

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordisk senter for klassifikasjoner i helsetjenesten WHO-FIC Collaborating Centre Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordclass Nordic Centre for Classifications in Health

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise

Detaljer

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Orientering fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi ISF-møtet 12-06-2019 Agenda Om ICD-11 Noen påminnelser etter avregningsutvalgets dokumentkontroll

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter

Detaljer

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge

Detaljer

Funksjonskrav i ELIN-h prosjektet

Funksjonskrav i ELIN-h prosjektet Funksjonskrav i ELIN-h prosjektet Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Fødselsepikrise for nyfødt barn Fødselsepikrise

Detaljer

Tillegg: Medisinske prosedyrekoder Revmatologisk praksis

Tillegg: Medisinske prosedyrekoder Revmatologisk praksis Tillegg: Medisinske prosedyrekoder Revmatologisk praksis Kapitler og underkapitler Betegnelser i NCMP Kode Tiltak Kap C Øyet og øyeregionen Kap E Tenner, kjever, munn og pharynx Kap G Brystvegg, pleura,

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017 Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 217 Brukerveiledning Administrative data antall innleggelser Innleggelser etter hvor pasient kommer fra og hvem som har henvist Innleggelser etter tid

Detaljer

Medisinsk koding Quo vadis

Medisinsk koding Quo vadis , MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial

Datakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Tor Levin Hofgaard/AFJ Tiltak/organisasjon: Norsk Psykologforening Nr: Overordnede innspill

Detaljer

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk og PKT Registervariabler og harmonisering 03.06.2019 Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse Felles språk - PKT Side 2 PKT understøtter nasjonale satsinger Bedre informasjonsflyt,

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Systematisk ernæringsarbeid

Systematisk ernæringsarbeid Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende

Detaljer

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold

Detaljer

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik

Arbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus

Kommunal akutt døgnenhet KAD Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Samhandlingsarena Aker, Aker Sykehus Oslo kommune Nye Aker Sone 2 Sone 1 Sone 2 Sone 2: 53.000 kvm 200 senger 12 operasjonsstuer Tilbudet som etableres skal: være bedre eller like godt som et alternativt

Detaljer

Prosedyrekodeverk NCMP

Prosedyrekodeverk NCMP Prosedyrekodeverk NCMP En presentasjon av arbeidet i kodegruppa Gardermoen 18.03.14 Historikk og bakgrunn Det første prosedyrekodeverket som omhandlet arbeid utført i barnehabilitering var HRRP. Dette

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3 Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Nasjonale kvalitetsindikatorer Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Best Western Oslo airport Hotel, 4. nov 2014 Janne Lind, Helsedirektoratet Innhold Hva

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonale kompetansetjeneste for trening som medisin Norwegian

Detaljer