Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015"

Transkript

1 Kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) Mars 2015

2 Bakgrunn Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet (v/guro Berge Smedshaug) gitt til Klinisk ernæringsfysiologers forening tilsluttet forskerforbundet (KEFF), januar I 2003 ble det utviklet et eget kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer i USA, International Dietetic Nutrition Terminology 1 (IDNT). IDNT endret navn til Nutrition Care Process Terminology (NCPT) i I 2014 ble det opprettet en elektronisk plattform for NCPT, encpt (Academy of nutrition and Dietetics, 2014). NCPT er internasjonalt anerkjent av The international Confederation of Dietetic Associations (ICDA) og the European Federation of Association of Dietitians (EFAD). NCPT brukes i dag av kliniske ernæringsfysiologer i alle verdensdeler. NCPT er et profesjonsspesifikt kodesystem for ernæringsbehandling og ernæringsproblemstillinger og erstatter ikke det medisinske kodeverket fra WHO, International classification of Disease (ICD-9/10). 2 parallelt med dette kodesystemet. Helsedirektoratets ønsker: NCPT brukes en sammenligning av NCPT mot eksisterende kodeverk, Norsk Classification av Medisinske Prosedyrer (NCMP) 3 og ICD-10 kodeverket som inkluderer en oversettelse av IDNT koder til norsk en vurdering av mulighet for å innlemme NCPT i eller som en del av eksisterende kodeverk, for eksempel i form av underinndelte koder KEFF har utnevnt en arbeidsgruppe som har fått mandat til å lage rapporten (vedlegg 1). Arbeidsgruppen ble oppnevnt i januar 2014 og består av: Lene Thoresen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, St Olavs Hospital, Trondheim (leder) Tonje Mellin Olsen, Kliniske ernæringsfysiolog, Cand scient, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Sedegheh Gharagozlian, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Oslo Universitetssykehus Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog, Msc, Stavanger Universitetssykehus kom med i gruppen i august

3 Innhold Bakgrunn... 2 Sammendrag... 5 Metode... 6 Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT)... 8 NCP... 8 NCP modellen...10 NCPT NCPT Termer...12 Kort om ICD Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet Kort om NCMP NCMP- Kodestruktur NCMP- ernæringskoder Kort om annet internasjonalt kodeverk SNOMED CT ICF Sammenligning av ernæringsdiagnoser i NCPT og ICD Vurdering av innlemming i ICD En sammenligning- NCPT/NCMP Ernæringsbehandlingskoder/ tiltaks koder Vurdering av innlemming av NCPT i NCMP Konklusjon

4 Tabell 1. Oversettelsesprosess. 7 Tabell 2. Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging. 13 Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon 15 Tabell 4. ICD 10 Hovedkapitler 17 Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser. 18 Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket 19 Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling). 21 Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling 23 Tabell 10. NCMP - Koder for ernæring.. 24 Tabell 11. Sammenligning mellom NCPT og ICD Tabell 12. Sammenligning mellom NCPT og NCMP. 37 Figur 1. NCP modellen 9 Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling.. 10 Figur 3. NCP steg med domener.. 11 Figur 4. Oversikt NCP TRINN eksempel term 14 Figur 5. NCMP koding. 23 VEDLEGG 1 Arbeidsgruppens mandat 2 Kort sammenfatning av stegene 1, 2, 3 og 4 i NCP 3 Kartleggingstermer, domener og klasseinndeling 4 Ernæringsdiagnoser, domener og klasseinndeling 5 Ernæringsintervensjon, domener og klasseinndeling 6 Kartleggingstermer, steg 1 og 4 (engelsk) 7 Kartleggingstermer med definisjon (råutkast norsk) 8 Ernæringsdiagnoser, steg 2 (engelsk) 9 Ernæringsdiagnoser med definisjon (sendt på høring) 10 Ernæringsintervensjon termer, steg 3 (råutkast norsk) 11 Ernæringsintervensjon termer med definisjon (råutkast norsk) 12 Eksempler på referanseark fra encpt 13 Svar fra høringsrunde (per 1/3-2015) 4

5 Sammendrag Rapporten «Kodeverk for klinisk ernæringsfysiologer» er resultatet av et oppdrag som ble gitt til klinisk ernæringsfysiologers forening, tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) i 2014 fra Helsedirektoratet. Oversettelse av hele kodeverket er et stort arbeid og på grunn av begrenset tid og ressurser er det hovedsakelig ernæringsdiagnosene som er ferdig oversatt til norsk. Oversettelsen av deler av NCPT finnes i vedleggene NCPT kodeverket består av 3 deler: 1) Ernæringskartlegging, 2) Ernæringsdiagnose og 3) Ernæringsintervensjon. Nutrition Care Process (NCP) er en arbeidsmetode for klinisk ernæring som ble utviklet i USA mellom 1970 og Arbeidsprosessen er et klinisk verktøy som øker effektiviteten, kvaliteten og presisjonen i ernæringsbehandlingen og tydeliggjør rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Nutrition Care Process Terminology (NCPT) er et ernæringsfaglig, standardisert språk og kodeverk som ble utviklet sammen med NCP. Kodeverket innehar 937 termer koblet til spesifikke, utrednings-, diagnose- og prosedyre-/tiltakskoder for kefer. NCPT ble utviklet fordi annet medisinsk kodeverk var mangelfullt, lite konkret og presist når det gjaldt ernæringsfaglige problemstillinger. NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning, yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen klinisk ernæring NCPT definerer alle stegene i kefs arbeid på en så detaljert og presis måte at det kan brukes både i utdannelsen av kefer, kvalitetssikring av prosedyrer og dokumentasjon, samt kartlegging av måloppnåelse direkte knyttet til kefs arbeid. Universitetet i Oslo har tatt i bruk og inkludert NCP og NCPT i undervisningen fra ICD-10 er et medisinsk kodeverk for leger som ble utviklet på 1800 tallet for registering av dødsårsaker. ICD-10 kodeverket har mistet noe av sin opprinnelige struktur og inkluderer flere helseforhold/medisinske forhold som sykdom og skade. Ved søk i ICD-10 er det funnet 126 ernæringsrelevante koder i 13 ulike kapitler. ICD-10 kodene gir en felles, interprofesjonell forståelse av det medisinske problemet, men er i de fleste tilfellene ikke spesifikke på en slik måte at de kan definere kefs oppgaver og ansvar. NCMP er et norsk utviklet kodeverk opprinnelig laget for kirurgiske prosedyrer. I dag er det utvidet til å inkludere, medisinske prosedyrer, habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne:ncmp er ikke et internasjonalt kodeverk og det er veldig få ernæringskoder i NCMP. Arbeidsgruppen mener det er uhensiktsmessig å innlemme NCPT i ICD-10 eller NCMP fordi NCPT mister det som er systemets fortrinn, nemlig å sikre en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen at NCPT beholdes samlet og integreres i sin helhet som et profesjonsspesifikt kodeverk og at NCPT får offisiell status som nasjonalt kodeverk for kliniske ernæringsfysiologer. 5

6 Metode I oppdraget fra Helsedirektoratet ligger oversettelse av kodeverket NCPT og sammenlikning av dette mot ICD- 10 og NCMP kodeverket. En viktig forutsetning for en korrekt oversettelse er å forstå betydningen av begrepene. Dette har vært et overordnet mål under hele arbeidet, nettopp for å kunne gjøre en sammenlikning av termer mellom kodeverkene. Utgangspunktet for oversettelsen var versjon 4 av IDNT (2013), og det har vært disse termene arbeidsgruppen arbeidet med fram til juli 2014 da Lene Thoresen fikk tilgang til webportalen til NCPT og det reviderte kodeverket fra De nye kodene i 2014-versjonen ble harmonert inn i arbeidsgruppens terminologioversikt som ligger i regneark. Termene som er brukt i denne rapporten, er alle fra NCPT Det har ikke vært mulig å oversette hele kodeverket med termer og definisjoner innenfor tids- og budsjettrammen. Arbeidsgruppen startet med termene for ernæringsdiagnoser og definisjonene av disse og ferdigstilte et utkast som ble sendt på bred høring til alle medlemmene av KEFF den 29/ Parallelt med oversettelsesarbeidet har gruppen deltatt i ulike møter med representanter fra Academy of Nutrition and Dietetics (AND) som har utviklet og har rettighetene til NCPT, og representanter fra Dietistenes Riksforbund (DRF) i Sverige, der man har oversatt terminologien til svensk og er i gang med å implementere den i utdanningen av kliniske dietister. I oktober 2014 arrangerte vi et skandinavisk møte med representanter fra Danmark, Sverige og Norge som hadde eller vil få en rolle i oversettelse, undervisning og implementering av NCPT og diskuterte felles utfordringer. Sissi Stove Lorentzen og Lene Thoresen deltok i arbeidsmøte Program for terminologi og kodeverk 5. November SNOMED CT og ICF i Helsedirektoratet hvor ulike aktører var invitert og det ble presentert behov for kodeverk. Alle møtene har bidratt til økt forståelse av terminologi og utfordringer med kodeverk. AND har gitt arbeidsgruppen en sammenstilling de gjorde tidligere mellom ICD-9 og IDNT. Denne sammenstillingen har vært utgangspunkt for planleggingen av strategi for hvordan oppdraget kunne løses, men pga flere revisjoner av IDNT og ICD-10 kodeverket var det nødvendig å starte helt på nytt med å gjøre et systematisk søk i ICD-10 kodeverket for ernæringsrelevante koder. ICD-10 og NCMP ble gjennomsøkt med bruk av termene i den norske oversettelsen av NCPT samt synonymer. Eksempler fra dette er: «ernæring», «diett», «kost», «måltid», «mat», «vitamin», «mineral», «næringsstoff», «inntak,» «for høyt», «for lavt», «utilstrekkelig», «energi», «protein», «fett», «kolesterol», «fiber», «veiledning», «tilskudd», «karbohydrat», «enteral», «parenteral», «sondemat», «intravenøs ernæring», «vekt», «vekst», «tilvekst», «spiseforstyrrelse», «malabsorpsjon», «tygge», «spise», «amming», «dysfagi». Alle termene i NCPT, og aktuelle koder i ICD-10 og NCMP ble overført til et regneark for å forenkle oversikten mellom kodeverkene. Videre er alle termer i NCP 6

7 med definisjoner overført til tabeller i word-format. Arbeidsgruppen har hatt et helgemøte der alle ernæringsdiagnoser med definisjoner ble gjennomgått. I forkant av møtet hadde to av medlemmene utarbeidet hvert sitt forslag til oversettelse og alle termene ble diskutert og det ble tatt en beslutning på hvilken oversettelse vi fant mest riktig ut fra den erfaringen medlemmene i gruppen satt inne med (opp til 30 års yrkeserfaring i helsevesenet). Der det var tvil om bruk av begreper i norsk språk, søkte vi på internett for å se hvordan termene vanligvis ble brukt og hvor hyppig ulike alternativer kunne leses på internett. Høsten 2014 ble to kliniske ernæringsfysiologer engasjert til å lage et første utkast til oversettelse av kartleggingstermene med definisjoner, intervensjonstermene med definisjoner og «kort sammenfatning» som gir en kortfattet introduksjon til de fire stegene i NCPT (Kartlegging, Diagnose, Tiltak og Evaluering/Oppfølging). Arbeidsgruppen har laget ferdig forslag til «kort sammenfatning» som ble sendt på høring til KEFFs medlemmer sammen med ernæringsdiagnosene (Vedlegg 2 og 8). Tabell 1 gir en oversikt over oversettelsesprosessen for de enkelte stegene i NCPT. Høringssvar innkommet per 28/ er ikke behandlet i den foreliggende versjonen av terminologien, men skal gjennomgås i arbeidsgruppen. Høringssvarene er samlet i eget vedlegg (vedlegg 13). Tabell 1. Oversettelsesprosess encpt Termer antall Oversettelse Konsensus foretatt i arbeidsgruppen per Høring blant medlemmer i KEFF Kort sammenfatning Oversatt (vedlegg 2) Nei Ja Kartlegging Inkludert referanseverdier 497 (vedlegg 6) Råutkast med 82 termer med definisjon (vedlegg 7) Skal drøftes i arbeidsgruppen Nei Nei Diagnoser 148 Vedlegg 8) Intervensjoner 292 (Vedlegg 10) Totalt 937 Oversatt termer med definisjon (vedlegg 9) Oversatt termer med definisjon (vedlegg 11) Skal drøftes i arbeidsgruppen Ja Nei Ja Nei 7

8 Kort om Nutrition Care Process (NCP) og Nutrition Care Process Terminology (NCPT) NCP I 2003 etablerte the American Dietetic Association (ADA) en ny arbeidsmetode for kliniske ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Arbeidsmetoden heter Nutrition Care Process (NCP). 4 NCP er en del av et større rammeverk og modell, the Nutrition Care Process Model. Arbeidsmetoden og modellen er et klinisk verktøy som skal øke effektiviteten, kvaliteten og presisjon i ernæringsbehandling og tydeligjøre rollen til kliniske ernæringsfysiologer (kefer) i helsetjenesten. Nutrition Care Process og modell er resultatet av flere tiårs arbeid som ble startet i USA i 1970 av Marian I.Hammond. Det er nylig publisert en artikkel om dette arbeidet. 5 European Federation and Association of Dietitans (EFAD) 6 sin visjon er at kliniske ernæringsfysiologer i Europa innen 2020 bruker et standardisert språk og arbeider ut fra en NCP modell. Videre ønsker EFAD at alle utdanningsinstitusjonene har inkludert NCP og standardisert språk i pensum og at organisasjonene oppfordrer medlemmene sine til å bruke NCP prosessen i klinisk arbeid og forskning. Ved Universitet i Oslo har man tatt i bruk NCP og NCPT i undervisningen i klinisk ernæring da man mener at metoden er god til å gi studenter en bedre profesjons- og fagforståelse av klinisk ernæring. 7 En viktig fordel med å bruke NCPT i utdanningssammenheng er NCP/NCPT egenskap som verktøy for å lære studentene systematisk og kritisk tenking rundt arbeidet sitt. Kliniske ernæringsfysiologer arbeider med medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning. NCP er et hjelpemiddel til å effektivisere kliniske ernæringsfysiologers yrkesutøvelse. Det kan sees på som et overordnet verktøy som systematiserer fagområdet klinisk ernæring. Slik ligner det på ICPC kodeverket som er laget for allmennleger. NCP er en dynamisk arbeidsprosess som omfatter fire trinn (Figur 1): 1. Ernæringskartlegging. Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus 2. Ernæringsdiagnose. Stille ernæringsdiagnose basert på kartlegging og kritisk tenkning 3. Ernæringsintervensjon. Igangsettelse av ernæringsbehandlingstiltak og formulering av behandlingsmål 4. Ernæringsmonitorering. Evaluering og dokumentering av ernæringsbehandlingen 8

9 Figur 1. NCP modellen NCP prosessen starter med kartlegging og vurdering av sykdomshistorie, ernæringsstatus; innsamling av kost og ernæringsrelevant informasjon, antropometriske målinger, biokjemiske data, kliniske undersøkelser og relevant opplysninger fra pasientens bakgrunn. Etter innsamling av relevante opplysninger analyseres ernæringsproblemstillingen som konkretiseres ved å stille en ernæringsdiagnose som kobles til en årsakssammenheng (etiologi). Ernæringstiltak retter seg mot å behandle årsak til ernæringsproblemet med ernæringstiltak, undervisning, rådgiving eller ernæringsveiledning. Ernæringstiltak kan også omfatte overføring av ernæringsbehandling eller informasjon til annet ledd i helsetjenesten. Det siste trinnet i NCP omfatter evaluering og monitorering av måloppnåelse i ernæringsbehandlingen. Effekt av tiltak/intervensjon vurderes og eller monitoreres. NCP inkluderer kartlegging om ernæringsbehandling har gitt en helsegevinst. Det er i det siste trinnet man avgjør om pasient/klient skal fortsette med ernæringsbehandlingen, endre ernæringsbehandlingen eller avslutte ernæringsbehandlingen og det er etter denne vurderingen at prosessen eventuelt starter på nytt. Hensikten med å stille en ernæringsdiagnose og sette i gang en ernæringsintervensjon er å kunne påvirke utfall som helse og sykdom, kostnader, redusert funksjonstap og økt livskvalitet blant pasienter (figur 2). 9

10 Figur 2. NCP modellen og utfall av ernæringsbehandling 8 NCP modellen NCP modellen handler om ernæringsbehandling i et større perspektiv og omfatter alle aktører, nivåer og kunnskap i helsetjenesten som må samhandle og integreres for å få til god ernæringsbehandling. For eksempel er ernæringsscreening inkludert i NCP modellen, men er ikke en del av NCP prosessen (figur 1). Ernæringsscreening foretas som oftest av annet helsepersonell eller aktører. NCP prosessen er i hovedsak arbeidsverktøyet til kliniske ernæringsfysiologer. 9 10

11 Domener STEG Steg1 Ernæringskartlegging (Innhenting av relevant data) Steg 2 Ernæringsdiagnose (Iidentifisering av ernæringsproblemet- 3 kategorier) Steg 3 Ernæringsintervensjon (Ernæringsrettet tiltak som settes i gang for å forbedre/løse ernæringsproblemet) Steg 4 Ernæringsmonitorering/ Evaluering Kost og ernæringsrelatert informasjon Inntak Ernæring inntaksproblemdvs.for mye eller for lite mat eller næringsstoffer sammenlignet med faktisk eller estimert behov Mat og næringsstoff Kost og ernæringsrelatert informasjon Antropometriske målinger Klinisk tilstand Ernæringsundervising Antropometriske målinger Ernæringsproblem knyttet til medisinsk eller fysisk tilstand Biokjemiske data, medisinske prøver og undersøkelser Ernæringsrelaterte fysiske funn Adferd og miljø Ernæringsproblem relatert til kunnskap, holdninger,tanker, fysisk miljø, tilgang til mat og mattrygghet Ernæringsrådgivning Koordinering av ernæringsbehandling Biokjemiske data, medisinske prøver og undersøkelser Ernæringsrelaterte fysiske funn Pasientbakgrunn Sammenlikning med Sammenlikning m Referanseverdier Referanseverdier Figur 3. NCP steg med domener

12 NCPT Nutrition Care Process Terminology (NCPT) et standardisert språk og et kodeverk for kliniske ernæringsfysiologers arbeid. Parallelt med utvikling av arbeidsmetoden i 2000, startet arbeidet med å lage en standardisert terminologi for ernæringsbehandling, International Dietetic & Nutrition Terminology (IDNT). I 2014 ble terminologien lagt ut elektronisk og det skiftet navn fra IDNT til NCPT (omtales også som encpt elektronisk NCPT). Alle versjoner etter 2014 vil bli kun publisert i elektronisk format. Flere andre helsefag har egen terminologi. Det best kjente er kanskje ICD-10 kodeverket som er utviklet for leger og medisinsk behandling eller ICPC 10 som er utviklet for allmennleger. NCPT konkurrerer ikke med annet helsefaglig vokabular, men enkelte NCPT termer sammenfaller med koder i ICD kodeverket. I USA og UK arbeides det med å få inkludert NCPT i SNOMED terminologien. NCP og NCPT gir til sammen et konseptuelt rammeverk som kvalitetssikrer både utdanning, yrkesutøvelse, journalføring, kvalitetsarbeid og forskning innen klinisk ernæring. Dette sikrer en problembasert, strukturert, etterprøvbar og målbar medisinsk ernæringsbehandling og ernæringsveiledning utført av kef, noe som igjen fremmer kommunikasjon med andre yrkesgrupper. NCPT kodeverket er hierarkisk oppbygget og delt inn etter hoved trinnene i NCP prosessen: Ernæringskartlegging; Ernæringsdiagnose; Ernæringsintervensjon; Ernæringsmonitorering. Ernæringskartlegging og ernæringsmonitorering er kartleggingstermer og overlapper hverandre. Det er ikke egne koder for ernæringsmonitorering. NCPT kodeverket har 14 hovedkategorier/domener (figur 2). Domene er delt inn i 43 underklasser (figur 3 viser skjematisk fremstilling av kodeverket). NCPT Termer I NCPT så tilsvarer ordet term ordet kode i for eksempel ICD-10 systemet. Termene har en alfanumerisk kode som består av 1 eller 2 bokstaver, bindestrek og 2-6 tallsifre separert med punktum. Hver term har i tillegg en ANDUID tall kode som er unik kode koblet til SNOMED CT. NCPT kodeverket består av 937 termer. Tabell 2 viser eksempler på termer fra domenet FH Mat og ernæringskartlegging.

13 Tabell 2 Eksempel på NCPT term fra Ernæringskartlegging NCPT Term Alfa numerisk kode ANDUID kode Total fiber inntak FH En oversikt over alle domener og termer finnes i vedleggene. Vedlegg 3 er norsk oversettelse av alle domener og hovedklasse fra ernæringskartlegging, vedlegg 4 for ernæringsdiagnosene og vedlegg 5 for ernæringsintervensjon/tiltak. Vedleggene inkluderer eksempler på termer fra hver kategori. For hver term er det laget referanseark som beskriver denne i detalj. Fra 2014 ligger oppdaterte referanseark tilgjengelig på encpt hjemmesiden. Eksempler på referanseark er i vist i vedlegg

14 Figur 4 Oversikt NCP TRINN eksempel term (her er ANDUID koden utelatt) NCP TRINN Domener NCPT Termer Tekst

15 FH 1 FH 2 FH 3 Ernæringskartlegging Domene: FH (Food and nutrition related History) Kost og ernæringsrelatert informasjon (170 termer) Inndeling NCPT kode 1 Eksempler på termer 1 Klasser Termer Alfa - nummer Mat og næringsstoff energiberegning inntak/ Ordinert kost, diett og næringsstoff Medisiner /naturlegemidler/ alternativ medisin 1.1 Energiinntak 1.2 Mat og væskeinntak 1.3 Enteral og parenteral ernæringsinntak 1.4 Inntak av bioaktive næringsstoffer 1.5 Makronæringsstoff inntak 1.6 Mikronæringsstoff inntak FH FH Kost historie FH FH Medisiner (medisinbruk) 3.2 Tilskudd av naturlegemidler FH 4 Kunnskap og overbevisning 4.1 Mat og ernæringskunnskap 4.2 Overbevisning/ vaner relatert til mat og ernæring FH 5 Atferd 5.1 Gjennomføringsevne 5.2 Unnvikende atferd 5.3 Tvangsspising/selvrensing 5.4 Måltidsatferd FH 6 Faktorer relatert til matvaresikkerhet, tilgang til mat og matforsyninger 5.5 Sosialt nettverk 6.1 Deltagelse-matprogram 6.2 Tilgang til mat og måltid 6.3 Tilgang til rent vann 6.4 Tilgang til hjelpeutstyr i forbindelse med kost, matlaging og spising FH 7 Fysisk aktivitet og funksjon 7.1 Amming 7.2 Ernæringsrelatert ADL 7.3 Fysisk aktivitet FH 8 Egen vurdering av ernæringbehandling FH FH FH FH FH FH FH FH FH FH ANDUID 2 kode Termer n= navn Total energiintak Total fiber inntak Alfa nummer FH FH ANDUID kode Matvare intoleranse FH Bruk av reseptbelagte legemidler FH Motivasjon FH Patelogisk overspising adferd Måltidslengde ( minutter) Evne til innkjøp av trygg mat Tilgang til rent drikkevann 31 Ekslusivt amming Nærhet til grøntområder 7.4 Faktorer som muliggjør fysisk aktivitet 8.1 Ernæringsrelatert livskvalitet FH Ernæringsrelatert QOL skjema Tabell 3. Eksempel på termer fra domene: FH-Kost og ernæringsrelatert informasjon FH FH FH FH FH FH FH Hver term har alfa nummer kode og en ANDUID tallkode Alfa nummer kode- to bokstaver, bindestrek og tall separert med punktum. Alfa nummer har tilknytting til de ulike stegene i NCP, domene områder og termer ( utfra engelskspråkelig orginal termer se vedlegg engelsk versjon NCPT). FH.. står for Food History. ANDUID kode, 5 siffer som er unik for termen og som er en SNOMED CT term. 2 ANDUID kode = Academy SNOMED CT unique identifier (hver term hare SNOMED CT tallkode)

16 Kort om ICD-10 Internasjonal statistisk klassifikasjonen av sykdommen og beslektede helseproblemer. 11 Første utgave kom i 1893 (The Bertillion Classification of causes and death) 12 da som koding over dødsårsaker. I 1948 ble koding utvidet til å inkludere sykdom, skader og dødsårsaker. I Norge ble dette kodeverket tatt i bruk i 1994 av kreftregisteret og i somatiske sykehus fra I Norge bruker vi den 10.utgaven. Denne ble vedtatt av WHO i ICD-10 data er først og fremst viktig for planlegging av virksomhetsområder for helsetjenesten ICD-10 er også grunnlaget for den aktivitetsbaserte finansiering av spesialisthelsetjenesten. 13 I Norge er et overordnet prinsipp å kode kun det som er relevant for den aktuelle helsehjelpssituasjonen. ICD-10 data gir informasjon om medisinske diagnoser til sentrale myndigheter. ICD-10 sier noe om hva som feiler pasienten, men gir lite informasjon om utfall av behandling ICD-10 er et kodeverk som har en delvis hierarkisk oppbygging. Klassifikasjonssystemet er delt inn i 22 kapitler (tabell 4). ICD-10 kapitelene er organisert i romertall. Klassifikasjonsinndelingen har sitt opphav fra de tidligste utgavene av kodeverket: Epidemiske sykdommer (I) Konstitusjonelle sykdommer (II-IV). Dette er generelle sykdommer som påvirker større deler av kroppen, ikke bare ett organ Organkapitlene (VI-XIV) (lokalisert sykdom) Skader og ytreårsaker til sykdom (XIX og XX) Utviklingsforstyrrelser (XVII) Lidelser som direkte skadevold (XIX XX)

17 Tabell 4 ICD 10 Hovedkapitler Kap I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99 Kap II Svulster C00-D48 Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår imunsystemet D50-D89 Kap IV Endokrinesykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser E00-E90 Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99 Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99 Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99 Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og bindevevsystemet M00-M99 Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99 K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i perinatalperioden P00-P96 Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99 Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kkliniske funn og labratoriefunn ikke klassifisert annet sted R00-R99 Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker S00-T98 Kap XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V0N-Y98 Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99 Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85 Følgende kapitler har kommet til etter den originale inndelingen: Psykiske lidelser og atferdsproblemer (V) Svangerskap, fødsel, Barsel og sykdommer i den perinatale perioden (XIV, XV) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn ikke klassifisert et annet sted(xviii) Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (XXI) Koder med spesielle formål (XXII) Koden består av en bokstav og to siffer. Det er undergrupper av koder inndelt med et fjerde siffer eller et punktum. Undergruppene brukes på spesifiserte diagnoser. Eksempelvis har A vitaminmangel kode E50. Her er det 9 undergrupper. Undergruppene skilles på grunnlag av ulike symptomer eller hvordan A vitaminmangel fremstår. For eksempel har A vitaminmangel med konjunktival tørrhet kode E50.0 og A-vitaminmangel med nattblindhet kode E

18 Ernæringsrelaterte koder i ICD-10 systemet Tabell 5 gir en oversikt over hvor man finner ernæringsrelaterte diagnose koder i ICD- 10. Ernæringskoder er lagt inn i ulike kapitler og det er med forbehold at vi i denne rapporten har fått med oss alle kodene. I dette arbeidet har vi funnet ernæringsrelaterte koder i 13 kapitler. De mest relevante koder og fleste koder finner man i kapitel IV, Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser. Det er i dette arbeidet funnet 126 relevante ernæringsrelaterte diagnosekoder. Tabell 6 viser en mer detaljert liste. Tabell 5. Ernæringsrelaterte ICD-10 Oversikt over kapitler m/ernæringsdiagnoser ICD 10 koder- ernæringsrelaterte finnes i 13 kapitler (fargelagt blå), fleste ernæringsdiagnoser er i i KapIV Ernærins Koder n= Type data Kap I Visse infeksjonssykdommer og A00-B99 2 diagnose parasittsykdommer Kap II Svulster C00-D48 Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer D50-D89 10 diagnose og visse tilstander som angår imunsystemet Kap IV Endokrinesykdommer, E00-E90 55 diagnose ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Kap V Psykiske lidelser og atferdsproblemer F00-F99 8 diagnose Kap VI Sykdommer i nervesystemet G00-F99 Kap VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 Kap VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 Kap IX Sykdommer i sirkulasjonessystemet I00-I99 1 diagnose Kap X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 Kap XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 5 diagnose Kap XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 Kap XIII Sykdommer i muskel-skjellet og M00-M99 1 diagnose bindevevsystemet Kap XIV Sykdommer i urin og kjønnsorganer N00-N99 K ap XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99 2 Diagnose / tiltsk Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i P00-P96 24 diagnose perinatalperioden Kap XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og Q00-Q99 kromosomavvik Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og R00-R99 10 Kartlegging labratoriefunn ikke klassifisert annet sted symmptom Mangler kjent årsak er og tegn Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre S00-T98 3 diagnose Kap XX Kap XXI konsekvenser av ytre årsaker Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Kap XXII Koder med spesielle Formål U00-U85 V0N-Y98 3 Kartlegging/ diagnose Z00-Z99 4 Diagnose /tiltak/ kartlegging

19 Tabell 6. Ernæringsdiagnoser i ICD-10 kodeverket Kap IV Endokrinesykdommer, E00-E90 ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser (54 koder) Underkategorier: E40-E4 Under og feilernæring E50-E64 Andre mangelsykdommer og følgetilstander etter mangelsykdommer E58-E60 manglende inntak E61 mangel på andre næringselementer E63 Andre mangelsykdommer E64 Følgetilstander etter feilernæring og andre mangelsykdommer E65-E68 Fedme og annen overernæring eller hyperalimentasjon E70 Forstyrrelser i metabolismen av aromatiske aminosyrer E71 Forstyrrelser i metabolismen av grenede aminosyrer og fettsyrer E78 Forstyrrelser i lipidproteinmetabolismen E87 Andre forstyrrelser i væske, elektrolytt og syre base balanse i.k.a.s.- ikke klassifisert annet sted E00 Medfødt jodmangelsyndrom E01 Jodmangelrelaterte sykdommer i skjoldbruskkjertel og beslektede tilstander E02 Subklinisk jodmangelhypotyreose E40 Kwashiorkor E41 Ernæringsbetinget marasme E42 Marasmisk kwashiorkor E43 Uspesifikt Protein/energiunderernæring E44 Protein/energiunderernæring av mild E44.1/moderat grad E45 Fysisk forsinket utvikling som skyldes ernæring E46 Uspesifisert protein/energimangel/energiubalanse E50 A-vitaminmangel E51 Tiaminmangel E52 Niacin mangel E53 Riboflavin mangel E53.1 Pyrodoxin mangel E53.8 Mangel på andre spes B vitaminer E53.8 B12-vitaminmangel uten anemi E53.9 Uspesifisert b vit mangel E54 Ascorbinsyre mangel E55 Vitamin D mangel E55.9 Uspesifisert vit D mangel E83.3 D vitamin resistens E56 Annen vitamin mangel E56.0 E vitaminmangel E56. K vitaminmangel E58 Manglende kalsium inntak E59 Manglende selen inntak E60 Manglende sink inntak E61 M angel på andre næringselementer : E (kobber, jern,magnesium, mangan, krom,molybeden, vanadium, E61.8 Mangel på andre spesifiserte næringselementer E61.9 Mangel på uspesifisert næringselementer E63.0 Mangel på essensielle fettsyrer E63.1 Ubalanse i kostholdets bestanddeler E63.8 Andre spesifiserte mangelsykdommer E63.9 Uspesifiserte mangelsykdommer E64.0 Følgetilstand etter protein/energiunderernæring E64.1 Følgetilstand etter A vitaminmangel E Følgetilstand etter C vitaminmangel E66.0 Fedme som skyldes høyt kaloriinntak E66.1 Legemiddelutløst fedme E66.8 Annen spesifisert fedme, sykelig overvekt E66.9 Ukomplisert fedme E67 Annen hyperalimentasjon E67 A Vitamin hypervitaminose E67.1 Hyperkarotenemi E67.2 B6 megavitaminsydrom E67.3 D- Hypervitaminose E67.8 Annen spesifisert hyperalimentasjon E73 Laktoseintoleranse E74 Andre forstyrrelser i karbohydratmetabolismen E74.1 Forstyrrelser i fruktose metabolismen E74.3 Andre forstyrrelser i intestinal absorbsjon av karbohydrater E86 Dehydrering E87.0 Hyperosmolalitet og hypernatremi (Na overskudd/overbelas E87.5 Hyper kalemi ( overskudd/overbelastning) E87.6 Hypokalemi - kalium mangel E87.7 Væskeoverbelastning (ekslu ødem R60) E87.8 Andre forstyrrelser i elektrolytt og væskebalanse i.k.a.s 19

20 Kap I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (2 koder) Kap III Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Kommentar dette feltet er svært detaljert i ICD10 kodesystemet D50-D53Mangel anemier Kap V Psykisike lidelser og atferdsproblemer 7 koder Kap IXSykdommer i sirkulasjonessystemet ( kode) Kap XI Sykdommer i Fordøyelsessystemet Kap XIII Sykdommer i muskelskjellet og bindevevsystemet (1 kode) Kap XV Svangerskap, fødsel og barseltid Kap XVI Visse sykdommer som oppstår i perinatalperioden 8 koder Kap XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og labratoriefunn ikke klassifisert annet sted R63 Symtomer og tegn med tilknytting til mat og væskeinntak 9 koder Kap IXX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsak Kap XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall X5- Andre ulykker 4 koder Kap XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten 4 koder UndersøkelserScreening Kontakt årsaker-tilleggskat A00-B99 D50-D89 F00-F99 I00-I99 K00-K93 M00-M99 O00-O99 P00-P96 R00-R99 S00-T98 V0N-Y98 Ao5.0-9 Matforgiftning som skyldes bakterier spesifikke og uspesifikke B22.2 Hiv-sykdom med avmagringssyndrom D51.1 Anemi ved B12-vitaminmangel som skyldes selektiv B12-malabsorpsjon med proteinuri D51.3 Annen diettbetinget anemi med B12-vitaminmangel (vegtar anemi) D51.8 Andre spesifiserte anemier ved B12-vitaminmangel D51.9 Uspesifisert anemi ved B12-vitaminmangel D52.0 Diettbetinget folinsyremangelanemi D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi D52.8 Andre spesifiserte folinsyremangelanemier D52.9 Uspesifisert folinsyremangelanemi D53.0 Proteinmangelanemi D53.8 Andre spesifiserte mangelanemier. Anemi i tilknytning til mangel på: kobber, molybden, sink F50 Anorexia nervosa F50.2 Bulimi F50.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse F50.8 Appetittløshet av ikke organisk opprinnelse F98.2 Spiseforstyrrelse av ikke organisk opprinnelse hos barn F98.3 Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom F98.3 Pica i spedbarnsalder(ved psykisk utvi hem I43.2 Nutrisjonskardiomyopati INA K90 Intestinal malabsorbsjon K90.9 uspesifisert intestinal malabsorbsjon K90.4 Malabsorbsjon som skyldes intoleranse, i.k.a.s.(fett, karbohydrater, protein, stivelse, eksl E73 laktose intoleranse) K91.1 Funksjonelle forstyrrelser etter kirurgi på magesekk (dumpingsyndrom, postgastrektomisyndrom, postvagotomisyndrom) K91.2 Postoperativt malabsorbsjon ikke klassifisert annet sted M83.3 Osteomalasi hos voksne på grunn av feilernæring O26.0 Ekstrem vektøkning under svangerskap O24.2 Foruteksisterende underernærings P53 K vit mangel hos nyfødt P92 Ernæringsproblemer hos nyfødte P92.5 Problem med brysternæring hos nyfødte P07.0 Ekstrem lav fødselsvekt P07.1 Annen lav fødselsvekt P08.0 Uvanlig stort barn P70.01 Barn av diabetisk mor F Atferdsmessige spiseforstyrrelser i barndom R63 Anoreksi R63.1 Polydipsi (overdreven drikking) R63.2 Polyfagi (hyper alimentasjon) R63.3 Vanskeligheter med inntak av mat R63.4 Unormalt vekttap R63.6 Unormalt vektøkning R63.6 Utilstrekkelig inntak av mat og væske som skyldes selvneglekt R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytting til mat og væskeinntak R64 Kakeksi T73.0 Virkninger av hunger? T73.1 Virkninger av tørste T51.9 Uspesifisert alkohol X5n Overanstrengelse, reisesyke,vann og matmangel X5n Utsulting som skyldes matmangel X5n Tørste som skyldes vannmangel Y98 Livsstilsrelaterte sykdommer Z59.4 Mangel på fullverdig mat; Z 72.4 Uhensiktsmessig kosthold eller spisevaner Z64.2 Oppsøking av aksept av fysisk ernæringsmessig og kjemisk påvirkning Z 71.3 Diettveiledning og tilsyn; DM;gastritt,Hyper kolestrolemi 20

21 Kort om NCMP NCMP, 9 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer, er et norskutviklet kodeverk for prosedyrer som er aktuelle for andre enn kirurgiske fagområder. Kodeverket er utarbeidet for å gi mulighet til systematisk å dokumentere medisinske tiltak og for å gi et godt grunnlag for statistikk. Kodeverket ble tatt i bruk i somatiske områder fra Det er delt inn i 25 kapitler etter alfabetisk nummerering (tabell 7). Tabell 7. NCMP kapittel inndeling (hovedinndeling) Består av 2 bokstaver; Første bokstav=hovedinndeling kategorie; Andre bokstav =undergruppe Kap A Kap B Kap C Kap D Kap E Kap F Kap G Kap H Kap I Kap J Kap K Kap L Kap M Kap N Kap O Kap P Kap Q Kap R Kap T Kap U KapW Kap X Kap Y Kap Z Særkoder Nervesystemet eks AA Kranium og interkranielle strukturer;.ad Det autonome nervesystemet...ax Endokrine organer, eks BA Tyroidea..BD-Glomus carticunum...bx..etc Øyet og øyeregionen Øre, nese, bihuler og strupehode Tenner, kjever, munn og pharynx Hjertet og de store intratorakale kar Brystvegg, pleura, diafragma, trachea, bronkier, lunger og mediastinum Mamma Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne Fordøyelsesorganer og milt Urinorganer, mannlige genitalia og retroperitonealrommet Kvinnelige genitalia Fødselshjelp og prosedyrer under svangerskap Bevegelsesapparatet Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale Perifere kar og lymfesystemet Hud Blod med bestanddeler Mindre kirurgiske inngrep Transluminal endoskopi Tiltak ikke klassifisert i andre kapitler Undersøkelser i forbindelse med kirurgiske inngrep Uttak av organer eller vev til transplantasjon Tilleggskoder Biologiske legemidler m.m. Hovedinndeling er etter anatomisk lokalisasjon prosedyren tilhører. Enkelte kapitler omhandler også nyere spesielle undersøkelser. Inndelingen er ikke nødvendigvis systematisk oppbygget, men nye kapitler har kommet til utfra nye behandlingsmetoder eller undersøkelser. I 2010 ble kodeverket utvidet med de fire fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) og psykisk helsevern for voksne. 21

22 Kodeverket inkluderer nå også koder for hvilken type helsepersonell som har utført prosedyren. NCMP- Kodestruktur NCMP kode består av fire bokstaver og to sifre. De to første bokstavene representerer hovedkapittel som oftest er dette den anatomiske lokalisasjonen (tabell 7). Bokstav 3 og 4 representerer tiltakskategori (tabell 8). Det er definert ulike tiltak utfra hvilke undersøkelser eller prosedyrer som er gjennomført. Løpesiffer gir mulighet til å utvide tiltakskoder til undergrupper innen samme prosedyre. De fleste tiltak har mulighet til å utvide med opptil 9 underenheter. Tabell 8. NCMP-Tiltak kategorier og undergrupper Tiltak- Kategori -hovedgruppe Tiltak kode A.Intensivtiltak AA Overvåking/monitorering AB Intensivbehandling AG Generell anestesi AJ Sedering AL Lokal og regional anestesi IKA AP Blokader IKA AT Væsketerapi og (par-)enteral ernæring AV Assistert ventilasjon D. Bildeundersøkelser DA Rtg undersøkelse uten kontrast DB Rtg undersøkelse med kontrast DE Ultralyd bildedannelse, inklusive dupleks DP Foto, film, video o.l. E.Endoskopi ET Transluminal endoskopi EX Endoskopi INA F. Diagnostiske tester, observasjoner og målinger FC Kapasitet/Volumetri FE Elektrofysiologiske undersøkelser FF Flowmåling FM Trykkmåling FT Mikroskopi FX Diagnostiske tester, observasjoner og målinger IKA G. Klinisk medisinske tiltak IKA GB Stimulering ved elektriske eller magnetiske impulser GC Bruk av spesifiserte instrumenter (katetere, pumper o.l.) GD Dialyse, (dia-)filtrasjon o.l. GG Infusjon og transfusjon IKA GM Farmakoterapi (eksklusive cytostatika) GP Oksygenbehandling GS Prøvetaking av vev, celler eller væsker GT Justering eller kontroll av apparatur og implantat GX Spesifiserte tiltak IKA O. Onkologi OA Stråleterapi OB Brakyterapi OC Cytostatikaterapi P. Intervensjon PE Perkutane endovaskulære inngrep R. Rehabilitering RB Trening av kognisjon, sosiale evner, dagliglivets krav RT Utredning mht rehabilitering/arbeidsmiljø RX Annet, IKA S. Kirurgi (midlertidig klassifikasjon) ST Mindre kirurgisk inngrep SY Proteser o.l. X. Administrative tiltak XJ Fagspesifikk rådgiving, teknisk opplæring, skoler o.l. 22

23 Figur 4 viser hvordan koden for Behandling med parenteral ernæring med eller uten tilsetningsstoffer logisk settes sammen til 4 bokstaver og to siffer. Figur 5. NCMP koding Kapitel I og O- kategorier for utredning, behandling, evaluering og samhandling For kapittel I og O er det en annen inndeling. Begge kapitlene har 4 hovedinndelinger utfra om helsesituasjonen gjelder utredning, behandling, evaluering eller samhandling (tabell 9). Bokstav 3 og 4 følger ikke tiltakskategoriene som i hovedkapitlene. Tabell 9. Kapittel I og O - hovedkategoriinndeling Kapittel I Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne Kapittel O IA Utredning IB Behandling IC Evaluering ID samhandling Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale OA Kartlegging OB Tiltak OC Evaluering av tiltak OD Samhandling Et eksempel på kode fra tiltakskode fra kapittel O er: OAAL00 Strukturert kartlegging av kosthold og ernæringstilstand. 23

Informasjon til sektoren høst 2015

Informasjon til sektoren høst 2015 Informasjon til sektoren høst 2015 Endringer i prosedyrekodeverkene fra 2016 Seksjon helsefaglige kodeverk, Helsedirektoratet, desember 2015 (Versjon 2) Hvem er denne bildeserien beregnet for, og hva inneholder

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Medisinsk koding Quo vadis

Medisinsk koding Quo vadis , MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013)

Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Rapport 1 fra Ernæringsutvalget (april 2012 august 2013) Kvalitet- og pasientsikkerhetsutvalget 12. nov 2013 v/ingrid Løvold Mostad, Dr philos, klinisk ernæringsfysiolog Koordinator for Ernæringsutvalget

Detaljer

Standarders betydning for IKTverktøy

Standarders betydning for IKTverktøy Standarders betydning for IKTverktøy og samhandling NOKIOS Konferansen 14. oktober 2009 www.kith.no KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren KITH AS etablert i 1990 Aksjeselskap, not-for-profit

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007 NCMP 2008 Øystein Hebnes KITH DRGforum 22.10.2007 KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS Eid av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Kommunenes

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF

Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF Ut av tornerosesøvnen? 2 En slags oppvåkning 1984 Krav om internkontroll i Tilsynsloven

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1 OM VIRKELIGHETEN Status og nytte for NPR-melding og Organisasjonskodeverk for enheter i spesialisthelsetjenesten (OK 2007) Øyvind Christensen, Avd. Norsk pasientregister oyc@helsedir.no 20.01.2009 Status

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. K ODEVEILEDNING 2010 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 2. mars 2010. Kodeveiledning 2010 - Innledning KODEVEILEDNING 2010 I 2010 utgis for første

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER

HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2015/128238 Dato: 29.06.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER Mattilsynet

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten DRG-forum 2009 Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH

klassifikasjoner Nordisk senter for i helsetjenesten DRG-forum 2009 Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH DRG-forum 2009 Nordisk senter for klassifikasjoner i helsetjenesten WHO-FIC Collaborating Centre Nordic Centre for Classifications in Health Care Arnt Ole Ree, MD, MPH Nordclass Nordic Centre for Classifications

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)

Detaljer

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

1. DESEMBER 2012 Ver1.0

1. DESEMBER 2012 Ver1.0 1. DESEMBER 2012 Ver1.0 OPPDATERT ICPC-2n-v.4.2.1 FRA 1. januar 2013 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

NPR-melding. Innhold, status og planer

NPR-melding. Innhold, status og planer NPR-melding Innhold, status og planer Innhold Hva er NPR-melding? Bakgrunnen for NPR-melding Dagens innhold Status for bruk Planer fremover Forutsetninger for god kvalitet i data Begrepsmodell som beskriver

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012.

ODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. K 2012 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. Kodeveiledning 2012 - Innledning KODEVEILEDNING 2012 Dette er tredje utgave

Detaljer

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR

Detaljer

MAG. Sammendrag "MUST" RAPPORTEN. Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar BAPEN. Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør

MAG. Sammendrag MUST RAPPORTEN. Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar BAPEN. Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør BAPEN Advancing Clinical Nutrition reg. Charity No: 1023927 "MUST" RAPPORTEN Ernæringsscreening av voksne: et tverrfaglig ansvar Sammendrag Professor Marinos Elia Chairman av MAG og Redaktør MAG Malnutrition

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer