Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-100/14 PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO KST-101/14 UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD - EUS VANNRAMMEDIREKTIV KST-102/14 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN HØRING KST-103/14 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT KST-104/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) KST-105/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 KST-106/14 VEDTAKSOPPFØLGNING

2 KST-107/14 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN KST-108/14 KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE KST-109/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN KST-110/14 VEDTEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER KST-111/14 RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG KST-112/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV KST-113/14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 KST-114/14 FINSTADTUN FASE 2 - BYGGEREGNSKAP KST-115/14 SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP KST-116/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-90/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING KST-91/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE KST-92/14 FORSLAG TIL VIDERE FINANSIERING FOR FELLES OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET MORSA KST-93/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI KST-94/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI KST-95/14 SENIORPOLITISKE TILTAK KST-96/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE KST-97/14 REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG KST-98/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD. SLUTTBEHANDLING KST-99/14 VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN Side 1

4 2 Protokoll Forfall: Anne Kristine Linnestad (H) Kristine Borthen (H) Georg Stub (H) Per Magnar Huse (H) Kurt Soltveit (KRF) Eirik Borander (AP) Gunvor Eldegard (AP) til kl Roar Thun (AP) fra kl Asad Riaz (AP) Katrine Behsert (FRP) inhabil sak 92/14 Vara: Lise Feren Rirsch Kirsten Helene Torp Ole Johnny Solberg Kristian Forslund Karl Edvin Moksnes Jack Valø Harald Teigen Harald Teigen Anne Grethe Slåtten Aleksander Dalen 41 av 41 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte ble godkjent. Tor Håvard Bieltvedt tiltrådte møtet under behandling av habilitetsspørsmål i forhold til Tor Anders Østby i sak 90/14 og 97/14. Aleksander Dalen tiltrådte møtet under behandling av habilitetsspørsmål i forhold til Katrine Behsert i sak 90/14 og 92/14 Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) har forfall og varaordfører André Kvakkestad fungerte som ordfører. Hanne Opdan (AP) fremmet følgende forslag: Som fungerende varaordfører foreslås Amund Kjernli. Amund Kjernli ble enstemmig valgt som fungerende varaordfører. Interpellasjoner: Interpellasjon fra Tuva Moflag (AP) vedr. vold mot barn og unge i Ski kommune Interpellasjon fra Camilla Hille (V) vedr. fattigdom Dokumenter som ble delt ut i møtet: Innspill fra hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet vedr. sak «Seniorpolitikk i Ski kommune». Notat til sak 91/14 Kommunereformen Samarbeid med Follokommunene Notat vedr. sak 93/14 Organisering av kommunale tiltak ved NAV Ski og 94/14 Opprettelse av prosjekt etter STYRK-modellen ved NAV Ski. Camilla Hille (V) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Kommunestyret ber rådmann vurdere å utarbeide en lokal handlingsplan med konkrete tiltak og mål om å løfte barn ut av fattigdom.» Hilles oversendelsesforslag ble enstemmig vedtatt oversendt administrasjonen. Oversendelsesforslag: Kommunestyret ber rådmann vurdere å utarbeide en lokal handlingsplan med konkrete tiltak og mål om å løfte barn ut av fattigdom.

5 KST-90/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. Kommunestyrets behandling: Katrine Behsert (FRP) bad om å få sin habilitet vurdert. Aleksander Dalen tiltrådte møtet under behandlingen av inhabilitetsspørsmålet. Behsert ble vurdert habil med 26 stemmer og tiltrådte møtet. 3 Tor Anders Østby (SP) bad om å få sin habilitet vurdert. Tor Håvard Bieltvedt tiltrådte møtet under behandlingen av inhabilitetsspørsmålet. Tor Anders Østby ble vurdert habil med 26 stemmer og tiltrådte møtet. Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. KST-91/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE Forslag til vedtak: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen.

6 4 Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det opprettes en referansegruppe, ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tilleggsforslag til første avsnitt: «Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold.» Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådmannen bes fremlegge et notat vedr. referansegruppen til neste kommunestyremøte.» Votering: 1. Wiiks tilleggsforslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 stemmer (3AP, 1V, 1SV). 2. Kamfjords tilleggs forslag innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 3. Forslag til vedtak innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 4. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Rådmannen bes fremlegge et notat til neste kommunestyremøte. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Det opprettes en referansegruppe, ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap. Kommunestyrets behandling: Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling, første avsnitt: "Utredningen må danne grunnlaget for en lokal folkeavstemning i Ski kommune om en eventuell sammenslåing med andre kommuner. På den bakgrunnen må utredningen gi svar på om det blir dårligere eller bedre tjenestetilbud for innbyggerne, om det blir mer eller mindre lokaldemokrati, om det blir dyrere eller billigere å produsere tjenestene, om det blir mer eller mindre byråkrati og om det blir færre lokaliseringsdebatter". Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i og mulige konsekvenser av den forestående kommunereformen for Ski kommune. Arbeidsgruppen settes som en ad hockomité etter Kommuneloven 10, 5. ledd. 2. Den politiske arbeidsgruppen skal bestå av én kommunestyrerepresentant for hvert parti i kommunestyret med personlig varamedlem. For partier med kun ett medlem i kommunestyret, velges vararepresentant blant partiets hovedutvalgsmedlemmer. 3. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen besørger nødvendig sekretariat.

7 4. Arbeidsgruppen godtgjøres pr møte med samme sats som for andre rådgivende organ, dvs. med kr 837 pr møte. 5. Kommunestyret holdes løpende orientert om arbeidsgruppens arbeid underveis gjennom delrapporter. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling første avsnitt (inn før siste setning): «Utredningen bør gi svar på om det blir dårligere eller bedre tjenestetilbud for innbyggerne, om det blir mer eller mindre lokaldemokrati, om det blir dyrere eller billigere å produsere tjenestene, om det blir mer eller mindre byråkrati og om det blir færre lokaliseringsdebatter.» André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til nytt punkt: «Kommunestyret ber referansegruppen arbeide for å utarbeide et egnet voteringstema for en mulig folkeavstemming.» Vedtak: 1. Østbys tilleggsforslag til formannskapets innstilling første avsnitt fikk 1 stemme og falt. 2. Formannskapets innstilling første avsnitt uten siste setning med vedtatt med 38 stemmer. 3. Kvakkestads tilleggsforslag til formannskapets innstilling første avsnitt (inn før siste setning) ble vedtatt med 35 stemmer. 4. Formannskapets innstilling første avsnitt siste setning ble vedtatt med 38 stemmer. 5. Formannskapets innstilling andre avsnitt fikk 13 stemmer og falt. 6. Kvakkestads forslag i 5 punkter ble vedtatt med 25 stemmer. 7. Kvakkestads forslag til nytt punkt fikk 6 stemmer og falt. 5 Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Utredningen bør gi svar på om det blir dårligere eller bedre tjenestetilbud for innbyggerne, om det blir mer eller mindre lokaldemokrati, om det blir dyrere eller billigere å produsere tjenestene, om det blir mer eller mindre byråkrati og om det blir færre lokaliseringsdebatter. Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold. 2. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å kartlegge innholdet i og mulige konsekvenser av den forestående kommunereformen for Ski kommune. Arbeidsgruppen settes som en ad hockomité etter Kommuneloven 10, 5. ledd. 3. Den politiske arbeidsgruppen skal bestå av én kommunestyrerepresentant for hvert parti i kommunestyret med personlig varamedlem. For partier med kun ett medlem i kommunestyret, velges vararepresentant blant partiets hovedutvalgsmedlemmer. 4. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen besørger nødvendig sekretariat. 5. Arbeidsgruppen godtgjøres pr møte med samme sats som for andre rådgivende organ, dvs. med kr 837 pr møte. 6. Kommunestyret holdes løpende orientert om arbeidsgruppens arbeid underveis gjennom delrapporter.

8 6 KST-92/14 FORSLAG TIL VIDERE FINANSIERING FOR FELLES OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET MORSA Forslag til vedtak: 1. Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til videre finansiering for felles overvåkning av vannforekomster i vannområde Morsa. Ski kommunes andel på 8,36%; kr for 2015 og kr for 2016 dekkes av kommunalteknisk virksomhets budsjett; selvfinansierende avløp. 2. Finansieringen fra kommunene skjer ut fra samme fordelingsnøkkel som bidrag til administrasjon av vannområdet, dvs at bidraget er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. 3. Finansieringsordningen formaliseres med en foreløpig varighet på 7 år fra Varsel om uttreden fra finansieringsordningen må skje minimum ett kalenderår før iverksettelse. Overvåkningen er knyttet til vannområdets og kommunenes forpliktelser jf. Vanndirektivet. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til videre finansiering for felles overvåkning av vannforekomster i vannområde Morsa. Ski kommunes andel på 8,36%; kr for 2015 og kr for 2016 dekkes av kommunalteknisk virksomhets budsjett; selvfinansierende avløp. 2. Finansieringen fra kommunene skjer ut fra samme fordelingsnøkkel som bidrag til administrasjon av vannområdet, dvs at bidraget er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. 3. Finansieringsordningen formaliseres med en foreløpig varighet på 7 år fra Varsel om uttreden fra finansieringsordningen må skje minimum ett kalenderår før iverksettelse. Overvåkningen er knyttet til vannområdets og kommunenes forpliktelser jf. Vanndirektivet. Kommunestyrets behandling: Katrine Behsert (FRP) bad om å få sin habilitet vurdert. Aleksander Dalen tiltrådte under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Kommunestyret fant Behsert inhabil og Aleksander Dalen tiltrådte møtet. Vedtak: Utvalg for teknikk og miljøs innstilling ble enstemmig vedtatt.

9 7 Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til videre finansiering for felles overvåkning av vannforekomster i vannområde Morsa. Ski kommunes andel på 8,36%; kr for 2015 og kr for 2016 dekkes av kommunalteknisk virksomhets budsjett; selvfinansierende avløp. 2. Finansieringen fra kommunene skjer ut fra samme fordelingsnøkkel som bidrag til administrasjon av vannområdet, dvs at bidraget er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. 3. Finansieringsordningen formaliseres med en foreløpig varighet på 7 år fra Varsel om uttreden fra finansieringsordningen må skje minimum ett kalenderår før iverksettelse. Overvåkningen er knyttet til vannområdets og kommunenes forpliktelser jf. Vanndirektivet. KST-93/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tillegg til pkt. 5: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Votering: 1. Forslag til vedtak innstilles med 10 mot 1 stemme (1SV). 2. Kamfjords tilleggsforslag til pkt. 5 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet.

10 8 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. KST-94/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Formannskapets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Ordførers forslag til nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.

11 9 Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. KST-95/14 SENIORPOLITISKE TILTAK Forslag til vedtak: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie, ekstra lønn og sentral dekning av kostnader til individuelle tiltak avvikles. De øvrige personalpolitiske virkemidlene videreføres. Endringen skjer fra og med budsjettåret Formannskapets behandling : Møteprotokoll fra møte i partssammensatt utvalg ble delt ut i møtet. Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret 2015.» Innstilling: Formannskapets omforente forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret 2015.

12 10 KST-96/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. KST-97/14 REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG Forslag til vedtak: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. 2. etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken.

13 11 Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 4: «Utvalg for omsorg og helse får sak om kommunens sykehjemskapasitet høsten 2014.» Votering: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Hogstads tilleggsforslag, nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. 2.etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken. 4. Utvalg for omsorg og helse får sak om kommunens sykehjemskapasitet høsten Kommunestyrets behandling: Tor Anders Østby (SP) bad om å få sin habilitet vurdert. Tor Håvard Bieltvedt tiltrådte møtet under behandlingen av inhabilitetsspørsmålet. Tor Anders Østby ble enstemmig erklært habil og tiltrådte møtet. Vedtak: Utvalg for omsorg og helses innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. 2.etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken. 4. Utvalg for omsorg og helse får sak om kommunens sykehjemskapasitet høsten 2014.

14 KST-98/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD - SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: 12 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt Plan og byggesaksutvalgets behandling : Innstilling: Enstemmig innstilling Plan og byggesaksutvalgets innstilling til kommunestyret: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt Kommunestyrets behandling: Vedtak: Plan og byggesaksutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt KST-99/14 VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN Forslag til vedtak: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren 2015.

15 Kommuneplanutvalgets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren Kommunestyrets behandling: Tuva Moflag (AP) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes og behandles i forbindelse med budsjettet.» Utsettelsesforslaget fikk 16 mot 25 stemmer og saken behandles. Hans Martin Larssen (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Pkt. 1, 2 kan stå Pkt. 3 strykes Pkt. 4 Kommunestyret ber rådmannen om å komme tilbake med en sak om å etablere et eiendomsselskap for forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til neste kommunestyremøte. Valg av selskapsform fremlegges som sak for kommunestyret. Selskapet skal etableres og drives innenfor de til enhver tid gjeldende og vedtatte budsjettrammer for Ski kommune. Selskapet skal være etablert og operativt innen utløpet v april måned Rådmannen kommer tilbake med en sak til neste kommunestyremøte med en plan for gjennomføring av vedtaket.» Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det utarbeides en eiendomsstrategi for forvaltning og drift av kommunens eiendommer.» Vedtak: 1. Kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt 2. Kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 3 ble vedtatt med 25 stemmer. 3. Kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 4 fikk 11 stemmer og falt. 4. Larssens forslag til pkt. 4 ble vedtatt med 30 stemmer. 5. Moflags tilleggsforslag ble vedtatt med 36 stemmer. Side 13

16 Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å komme tilbake med en sak om å etablere et eiendomsselskap for forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til neste kommunestyremøte. Valg av selskapsform fremlegges som sak for kommunestyret. Selskapet skal etableres og drives innenfor de til enhver tid gjeldende og vedtatte budsjettrammer for Ski kommune. Selskapet skal være etablert og operativt innen utløpet v april måned Rådmannen kommer tilbake med en sak til neste kommunestyremøte med en plan for gjennomføring av vedtaket. 5. Det utarbeides en eiendomsstrategi for forvaltning og drift av kommunens eiendommer. Side 14

17 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 14/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Tuva Moflag Arbeiderpartiet Mottatt dato: VOLD MOT BARN OG UNGE Ordfører, De siste ukene har flere riksdekkende medier satt fokus på vold mot barn. Ifølge Statens barnehus har åtte prosent av barn vært utsatt for grov vold av minst en forelder. Det tilsvarer 2-3 barn i en klasse med 28 elever eller 8-9 barn i en fem-avdelings barnehage med 109 barn. Vold mot barn er et samfunnsproblem, og det skjer i et omfang som krever vår fulle oppmerksomhet. FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem. Likevel tilsier statistikken at dette forekommer her i Ski, kommunen som vi er ansvarlige for. Forrige uke offentliggjorde NRK tall som viser at antall anmeldelser av vold mot barn har gått fra 81 tilfeller i 2006 til i Hvorvidt økningen skyldes mer oppmerksomhet rundt feltet eller en økning av vold mot barn er uvisst. Mørketallene kan være store. I den samme artikkelen uttaler Janne Raanes i Redd Barna at politiet har kommet langt når det gjelder å ha fokus på vold mot barn. Hun etterlyser imidlertid at andre etater og institusjoner kommer etter, og peker her særlig på helsestasjoner, barnevern, skole og barnehager. Ski kommunestyre vedtok en handlingsplan mot vold i nære relasjoner 17. oktober I vedtaket står det at planen skal evalueres etter et år. I planens situasjonsbeskrivelse (per september 2011) skrives blant annet følgende: I Ski kommune som helhet, er det stort behov for å få tilført kompetanse på tema vold i nære relasjoner. Det er lite spisskompetanse på fagområdet i Ski kommune. Flere ansatte har deltatt på konferanser og kortvarige kurs på temaet og i 2011 var det fagpersoner som tok videreutdanning tilknyttet temaet vold i nære relasjoner. Ut i fra den erfaringen som prosjektgruppen har fått, er det ingen som sitter med oversikt over omfang på problemområdet vold i nære relasjoner i Ski kommune. Virksomheter registrerer ikke antall saker som de kommer i kontakt med. Det er viktig å trygge ansatte på meldeplikt og hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres.

18 2 Spørsmål til ordfører Hva slags kartlegging er gjennomført for å få mer kunnskap om barn og unge som utsettes for vold i Ski kommune? Har man kartlagt kompetansenivået knyttet til vold mot barn innenfor barnevern, helsevesen, skole, SFO og barnehager - og er det i så fall blitt avdekket behov for kompetansehevende tiltak? Hvilke tiltak er iverksatt for å gjøre ansatte tryggere på meldeplikten? I hvilken grad har familievoldskoordinatoren nok kapasitet til å følge opp den vedtatte handlingsplanen? ORDFØRERS SVAR: Ordfører vil innledningsvis bemerke at dette er et vanskelig tema, som det er utfordrende å oppdage. Det har vært arbeidet en del år med temaet barn og ungdom, som utsettes for psykisk og /eller fysisk vold. Dette arbeidet ses på som en integrert det av Ski kommunes tilbud. Her i Ski har vi satt vold i nære relasjoner og utsatte innbyggeres beste på dagsorden. Ordføreren vil bemerke at det er en krevende oppgave stadig å holde dette temaet langt framme i bevisstheten både hols folkevalgte og ansatte. Her følger ordførers svar på de enkelte spørsmål: Hva slags kartlegging er gjennomført for å få mer kunnskap om barn og unge som utsettes for vold i Ski kommune? Ordfører er kjent med at det ikke har vært foretatt en virksomhetsovergripende kartlegging. Like fullt vurderes det at det er forholdsvis stor bevissthet omkring temaet. Våren 2015 er det planlagt gjennomføring av Ung Data-undersøkelsen både på ungdomsskoler og videregående skoler i Ski. Her er det et mål at noen av spørsmålene som stilles handler om hvordan - og i hvilken grad barn og unge utsettes for vold. Her vil undersøkelsen ventelig gi viktig informasjon. Ansatte i barnehager og skoler er bevisst meldeplikten. Det er en utfordring å oppdage overgrep ovenfor barn. Mange foresatte utsetter vold på små barn på en slik måte at det ikke gir synlige spor. Man opplever også at barn - i lojalitet ovenfor sine foreldre / foresatte - kan holde slike overgrep skjult. Barnehagene og skolene har faste kontaktpersoner i Pedagogisk virksomhet og Familiens hus for å drøfte ulike bekymringer omkring barn/elever. På skolene er det etablert ressursteam hvor Pedagogisk virksomhet med PPT og Familiens hus deltar regelmessig for drøfting omkring barn i risiko. Familiens hus med forebyggende avdeling, herunder helsestasjonene og skolehelsetjenesten og barnevernet, har oversikt over barn, som de har vært i kontakt med, og der det har vært avdekket voldsutøvelse og / eller der det er meldt bekymring om dette. For eksempel prøver jordmødrene på helsestasjonene å avdekke om barnet blir utsatt for vold. Dette er en del av deres nye, faglige retningslinjer. De samhandler også med barnevernet. Kommunen har et godt samarbeid med krisesenteret, i forståelse med den av de foresatte, som har barnet med dit. Hjelper n i forebyggende avdeling i Familiens hus kommer også over tilfeller av vold mot barn. Disse sakene blir meldt til barnevernet. Har man kartlagt kompetansenivået knyttet til vold mot barn innenfor barnevern, helsevesen, skole, SFO og barnehager - og er det i så fall blitt avdekket behov for kompetansehevende tiltak? Ordfører er opplyst om at det til nå ikke foretatt en systematisk kartlegging av ansatte i barnehage- og skoles kompetanse i temaet vold mot barn. Det kan heller ikke sies at ansatte flest, som arbeider med barn, er spesialister på vold i nære relasjoner. Eksempelvis har de sentralt tilførte kompetansehevingsmidlene til barnehagesektoren ingen føringer som omhandler vold i nære relasjoner. Ordfører er kjent med at enkelte barnehager allikevel har prioritert egne midler til

19 3 kurs for enkelt ansatte nå i november om dette. Grunnet anstrengt budsjett, er det dog begrenset hvor mange ansatte, som kan delta på dette kurset. Situasjoner som avdekkes, tas opp med barnevernet, krisesenter eller behandlingsinstanser. Forebyggende avdeling har kontaktmøter med familievoldskoordinator. Ansatte i forebyggende avdeling deltar i konferanser om temaet. Ved endrede og / eller nye nasjonale retningslinjer, gjennomgå disse på deres personalmøter. Det er under utvikling stadig bedre samhandling mellom barnehager, skoler, SFO, Pedagogisk virksomhet, herunder PPT og Familiens hus, herunder barneverntjenesten. Det er etablerte et fast, tverrfaglig nettverk - NettOpp - for disse virksomhetene innenfor oppvekstområdet. For å styrke samarbeidet i det daglige, har skolene, inklusive SFO, og barnehagene faste kontaktpersoner i Familiens hus og Pedagogisk virksomhet. Etter innspill fra familievoldskoordinator, vil virksomhetene ha med kompetanseheving på dette området i sine kompetanseplaner for Hvilke tiltak er iverksatt for å gjøre ansatte tryggere på meldeplikten? Ordfører er kjent med at det i januar i år ble gjennomført et seminar for alle virksomhetene i Ski kommune hvor temaet var vold i nære relasjoner. Seminaret var åpent for rådmannens ledergruppe, virksomhetslederne og to ansatte fra hver virksomhet. Ski kommune har i en årrekke arbeidet etter modellen Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak, SLT. Rådmannens ledergruppe, SLT- koordinator og familievoldskoordinator deltok i oktober i et utvidet møte i Politirådet. Her var temaet samarbeidet mellom kommune og politi om vold i nære relasjoner. SLT-koordineringsgruppe, SLT-koordinator og familievoldskoordinator har i fellesskap utarbeidet en retningslinje ved bekymring for barn og unge, som står i fare for, eller blir utsatt for vold. Målsettingen med denne retningslinjen har vært å gi en kort oversikt over hvordan man skal handle ved bekymring. Dialog, samhandling og kjennskap til hverandre og hverandres arbeidsområder er svært viktig i dette arbeidet. Ordfører kan opplyse om at temaet tas opp i møter med de forskjellige faggruppene i barnehagene, skolene og SFO. Det har vært avholdt møte med de ansatte i Hjelper n. Det planlegges møte med helsesøstrene. I hvilken grad har familievoldskoordinatoren nok kapasitet til å følge opp den vedtatte handlingsplanen? Ordfører vil peke på at det verken er mulig eller ønskelig for familievoldskoordinatoren å fronte dette temaet alene. Det er viktig å arbeide på bred front. Man må stadig ha for øye et økt samarbeid for å følge opp handlingsplanen. I denne, som i andre krevende og følsomme oppgaver, er det nødvendig å sørge for at ansatte er trygge nok til å handle ved bekymring om vold. Det kreves at det prioriteres tid til å reflektere over kunnskap og kompetanse, som allerede finnes. Det kreves også selvinnsikt og mot til å spørre om veiledning, råd og ny kunnskap ved behov. Familievoldskoordinatoren har i dag kapasitet til å følge opp deler av handlingsplanen. Dette innebærer spesielt arbeid med retningslinjer, kompetanseutvikling og arbeid knyttet opp til ressursgruppe om utsatte voksne og eldre. Hva gjelder handlingsplanens omtale av kompetanseheving, er det sendt ut en anbefaling til alle virksomhetene i Ski kommune. Anbefalingen er oppdelt i fem nivå: Bevisstgjøring, forebygging, avdekking, oppfølging og behandling. Anbefalingen er utarbeidet av familievoldskoordinatoren i nært samarbeid med SLT-koordinator og seniorkontakten. I Handlingsplanen er det understreket at familievoldskoordinatoren skal sørge for å ha kapasitet til å følge opp virksomhetene i arbeidet med kompetanseutvikling. Familievoldskoordinatoren vil bistå virksomhetene til å kartlegge kompetansebehov, utarbeide tiltak, og eventuelt også å bistå ved gjennomføring av tiltak. Til nå har to virksomheter tatt kontakt for å jobbe tettere på dette området.

20 4 Det arbeides med en tekst, kalt kriseknapp, for innlegging på Ski kommunes internettsider. Her vil ett av temaene være vold og overgrep. Foreløpig er kriseknappen ikke operativ. Avslutningsvis vil ordfører bemerke at det et stort potensial for at flere virksomheter kan sette temaet vold i nære relasjoner på dagsorden.

21 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 14/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Camilla Hille Ski Venstre Mottatt dato: FATTIGDOM Ordfører, Sammenlignet med andre land i verden har vi et lite fattigdomsproblem i Norge. Men det finnes langt flere fattige i Norge enn det mange tror. Om vi legger den mest vanlige definisjonen til grunn, hvor gjennomsnittlig inntekt er under 60 prosent av medianinntekten over flere år, så lever det rundt fattige i Norge, og av disse er fattige barn. Flere av disse barna bor også i vår kommune. Fattige barn er utsatt for sosial ekskludering og utenforskap. Fattigdommen er skam- og tabubelagt, og barn går ofte langt for å skjule den, gjerne på bekostning av egen livsutfoldelse og inkludering. Å vokse opp i fattigdom handler om alt fra mangel grunnleggende ting som sunn mat, klær og skikkelige boforhold, til manglende mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser, feire egen og andres bursdag, og gå på kino og kafé. Men like alvorlig er den følelsen barn får når de ikke får ta del av et fellesskap og opplever at de ikke er likeverdige. Hovedutfordringen i Norge er at fattigdommen går i arv. Vi klarer ikke å løfte flere ut av fattigdom. Andelen fattige i Norge har holdt seg stabilt de siste årene. Det betyr at vi har mislyktes i å hindre at fattigdommen reproduseres. Av de barna i Norge som vokser opp i en lavinntektsfamilie, har nærmere halvparten av dem innvandrerbakgrunn. Hele 11,7 % av unge mellom 18 og 34 år regnes som fattige og da er aleneboende studenter er utelatt (SSB). Årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at flere lever på en inntekt. Samtidig vet vi at den som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.

22 De negative konsekvensene av et liv i fattigdom er store. Det resulterer i utenforskap for mange, og særlig går dette utover barna. Det er ikke vår kommune verdig at det hver dag går barn til skolen med alt for mange bekymringer. Eller at det er mennesker i vår kommune som blir isolert fra fellesskapet på grunn av dårlig økonomi. Omfanget av norsk fattigdom er ikke så stort at vi ikke kan gjøre noe med dette, men først må vi vite hvem de fattige er. Det er mange tiltak vi vet virker, likevel er vi for dårlige til å ta dem i bruk. Ordfører, 2 Da riksrevisjonen kom med sin rapport om barnefattigdom i 2013 var det klar tale; Svært mange norske kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt, og behovene til barna blir ikke godt nok kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Da Helsetilsynet hadde et landsomfattende tilsyn med NAV i 2012 viste det seg at det var store avvik når det gjelder kartlegging og vurdering av barns behov. Helsetilsynet fant brudd i 59 av 67 kommune. Det vil si at NAV ikke sikret at søkerens situasjon som forsørger ble forsvarlig kartlagt i nesten 90 prosent av sakene. Ordfører, Jeg håper ikke det står så dårlig til med oversikten over marginaliserte grupper i vår kommune. Helsetilsynets konklusjon er alvorlig og utgjør en del av bakgrunnen for å ta opp dette problemet i dag og sette fattigdomsbekjempelse på den politiske agendaen. Vi har en stor jobb å gjøre, og vi har ingen tid å miste. Aller først må vi vite hvem de fattige er i vår kommune. Dernest må vi ta i bruk alle de virkemidler vi har for å løfte flest mulig ut av de negative spiralene fattige så altfor lett havner i. Vi er nødt til å innse at fattigdommen går i arv, og det er vårt ansvar som politikere å jevne ut de sosiale ulikhetene og sørge for like muligheter for alle. På denne bakgrunn er mine spørsmål til ordføreren: 1. På hvilke måter arbeider kommunen med å kartlegge fattigdom? 2. Hvilke fattigdomstiltak har kommunen i dag? 3. Vil kommunen utarbeide en lokal handlingsplan med mål om å løfte barn ut av fattigdom? ORDFØRERS SVAR: Interpellanten tar opp et viktig samfunnstema. I Skis kommune plan heter det bl.a.: Barn og ung skal ha trygge oppvekstvilkår og en tilpasset opplæring og utdanning. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge god omsorg og gode utviklingsmuligheter. I Norge har det blitt flere fattige de siste årene regnet etter absolutte tall. Dette skyldes en økning i antallet fattige i aldersgruppen 18 til 34 år. For andre aldersgrupper er tallet stabilt eller har en nedgang. Disse tallene er hentet fra SSB. Viktige kjennetegn for de som tilhører gruppen unge fattige er lav utdannelse, sykdom og innvandrere med dårlig betalte jobber. I denne aldergruppen finner vi også familier med barn. Økningen i fattige barnefamilier har skjedd innenfor gruppen innvandrere. Samtidig er det positivt at en ny rapport fra FNs barnefond, Unicef, trekker fram at Norge har nær halvert den relative barnefattigdommen de siste årene. Det er grunn til å anta at situasjonen i Norge gjenspeiles i Ski. Ski kommune har ikke foretatt en total kartlegging av fattigdom i kommunen. NAV Ski gjennomfører en god individuell kartlegging av de som tar kontakt med kontoret med behov for hjelp. Spesielt gjelder dette barnefamilier der det er fokus på kartlegging av både nysøkere og brukere som følges opp over tid.

23 3 Det er etablert et eget ungdomsteam ved NAV Ski som følger opp brukere i aldersgruppen 16 til 25 år. Innsatsen rettes mot å motivere flest mulig til å gjenoppta utdanning og det er et tett samarbeid med Oppfølgingstjenesten. Ungdom blir prioritert ved arbeidsmarkedstiltak og NAV Ski har prosjekt Jobbsjansen fra IMDi med gode resultater. For voksne er det viktigste fattigdomstiltaket å bidra til at flest mulig kommer i arbeid. NAV Ski har etablert samarbeid med ordinært arbeidsliv for å bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet har lykkes i å få mange langtids stønadsmottakere over i ordinært arbeid. Aktiv bruk av arbeidspraksis i Introduksjonsprogrammet gir gode resultater for flyktninger. I høst er det satt i gang nytt prosjekt for å bidra til at hjemmeværende innvandrerkvinner får mulighet til arbeid. Det er også satt i gang prosjekt med tidlig oppfølging av sykmeldte for å komme raskere tilbake til jobb. I tillegg er det satt av en halv million i sosialbudsjettet som brukes til å gi støtte til fritidsaktiviteter, barnehage eller SFO for å bidra til at barn i fattige familier kan være med på vanlige aktiviteter. Avslutningsvis ønsker jeg å knytte noen korte kommentarer til definisjonen på hva som gjør at en karakteriseres som fattig. Her er det slik at en ikke tar utgangspunkt i hvilke krav en setter for å kunne gjennomføre et godt liv med en grei levestandard. Hele poenget er avstanden i inntekt mellom den ene og den andre. Dette betyr at dersom de med midlere inntekter tjener mer vil vi få flere fattige, og dersom lønnen for de med midlere inntekter går ned vil det automatisk gi oss færre fattige. Dersom en reduserer inntekten til de som har midlere inntekter vil en likevel etter definisjonen få færre fattige bare en sørger for at de som tjener over gjennomsnittet får en tanke større reduksjon i sin inntekt enn de med lave inntekter. Jeg er usikker på om dette vil være til de fattiges fordel. Jeg vil også påpeke at formue ikke er grunnlag for beregningen, slik at personer med svært høy formue kan betraktes som fattige så lenge deres løpende inntekt ikke er høy. Dette faktisk selv om formuen skulle øke betraktelig i verdi. Når dette er sagt er temaet fattigdom blant barn et viktig tema. Det er avgjørende at barn og unge ikke blir ekskludert fra samfunnet fordi foreldrenes økonomi ikke er tilstrekkelig. I den forbindelse er det også et viktig poeng hvordan vi som foreldre, kanskje ubevist, formidler holdninger og vurderinger til våre barn, som de igjen tar med seg i møte med andre mennesker.

24 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 99/14 PUNKT 4 Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Arkivsaknr.: 14/ Arknr.: L09 Dato: Saksbehandlere: Cathrine Holm, Tove Næs Bakgrunn I henhold til vedtak i k-sak 99/14 ber kommunestyret rådmannen om å komme tilbake med en sak om å etablere et eiendomsselskap for forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til neste kommunestyremøte. Valg av selskapsform fremlegges som en sak for kommunestyret. Selskapet skal etableres og drives innenfor de til enhver tid gjeldende og vedtatte budsjettrammer for Ski kommune. Selskapet skal være etablert og operativt innen utløpet av april måned Rådmannen kommer tilbake med en sak til neste kommunestyremøte med en plan for gjennomføring av vedtaket. Innledning Rådmannen vil i denne redegjørelsen synliggjøre enkelte problemstillinger som reises når kommunen skal ta stilling til opprettelse av et kommunalt eiendomsselskap. Dette vil gjelde både organisasjonsform, forvaltning, økonomi og forholdet til de ansatte. Det vises i denne sammenheng til k-sak 114/10 fra desember 2010 som omhandlet opprettelsen av fire kommunale foretak innen virksomhet eiendom, renhold, boligforvaltningen og kommunalteknikk. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som konkluderte med at det av økonomiske grunner ikke ble anbefalt opprettelse av kommunale foretak. Kommunestyret vedtok å ikke opprette kommunale foretak. I vurderingen av spørsmålet om å opprette et kommunalt eiendomsselskap må det tas hensyn til arbeidet med kommunereform som kommunen nå har igangsatt. Hensiktsmessigheten av å opprette et kommunalt eiendomsselskap på dette tidspunkt bør ta høyde for utfallet av det arbeidet kommunereformen kan resultere i.

25 2 Vurdering 1.Organisering Det er flere måter å organisere forvaltning og utvikling av eiendommer på. Dette kan gjøres etter modellen av kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap. Man kan også tenke seg en modell hvor eiendomsforvaltningen legges til en egen fagavdeling internt i kommuneadministrasjonen. Ved valg av selskapsform må kommunen definere hvilket formål et eiendomsselskap skal tjene og hvilket behov kommunen har. Politisk styring vil her inngå som et sentralt element. Det er viktig å ha klart for seg at uavhengig av driftsform vil et nytt eiendomsselskap måtte forholde seg til de samme rammebetingelsene som kommunen gjør pr i dag. Dette innebærer at et kommunalt foretak eller et heleid kommunalt aksjeselskap vil måtte følge reglene om offentlige anskaffelser, følge reglene om innsyn etter offentlighetsloven, forholde seg til gjeldende saksbehandlingstid, frister og gebyrer ved bruk av de kommunale tjenestene innenfor regulering, byggesak og oppmåling/geodata. I disse henseende stiller et eiendomsselskap på lik linje med andre private aktører og vil ikke kunne nyte godt av særskilt prioritet. a)kommunalt foretak: Et kommunalt foretak er en del av kommunens forvaltningsapparat og ikke et eget rettssubjekt. Det er ikke noe skille mellom foretaket og kommunen, men ledelsen er gitt noe større forretningsmessig handlefrihet enn det som gjelder for annen kommunal organisering. Foretaket drives som en del av kommunens virksomhet, og er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Kommunens regler om økonomiforvaltning gjelder for foretaket og foretakets budsjett, og økonomiplanen vedtas av kommunestyret. Fordi kommunen fullt ut er ansvarlig for foretakets økonomiske forpliktelser, og foretaket er en del av kommunens organisasjon, kan foretaket ikke gå konkurs. Foretaket binder kommunen med sine disposisjoner, ved at det er kommunen som er part i foretakets avtaler og hefter økonomisk og juridisk for eventuelle forpliktelser foretaket påtar seg. Styringsmulighet for eiere: Foretaket ledes av et styre som velges av kommunestyret og dermed er styret direkte underlagt kommunestyret som organ. I et foretak har man derfor ikke et eget eierorgan som representantskap eller generalforsamling. Styret har avgjørelsesmyndighet i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet med mindre annet er vedtektsfestet. Styret ansetter daglig leder og fører tilsyn med dennes utøvelse av den daglige drift. Styringssignaler fra kommunestyret kan også gis via eiermeldingen. Forhold til rådmannen: Rådmannen (administrasjonssjefen) har ingen styringsrett overfor foretakene. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om at iverksettelse av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Administrasjonssjefen skal gis anledning til å uttalelse seg før styret i foretaket fatter avgjørelse.

26 Forhold til ansatte: Etablering av kommunalt foretak innebærer ikke virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljølovens forstand. 3 b)heleid kommunalt aksjeselskap: Kommunen kan velge å danne et aksjeselskap dersom virksomheten foregår i et konkurranseutsatt marked. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er adskilt fra kommunen. Aksjeloven har detaljerte regler for forvaltningen av selskapet. De sentrale regler finnes i aksjeloven kap. 8 om aksjeselskapets ledelse. Styringsmulighet for eiere: Aksjeselskapet forvaltes av selskapets egne ledelsesorganer som etter aksjeloven kap. 8 er selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeselskapet representeres utad av selskapets styre og administrerende direktør, eventuelt andre som etter vanlige avtalerettslige fullmaktsregler har fått fullmakt. Styret rapporterer direkte til generalforsamlingen. Selskapets formål setter en ytre ramme for styrets og administrerende direktørs myndighet. Forøvrig kan selskapets vedtektsbestemmelser og generalforsamlingsbeslutninger regulere styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Styringssignaler fra kommunestyret kan gis selskapet via eiermeldingen. Forholdet til rådmannen: Forvaltningen av selskapet hører ikke under kommunale organer, men under selskapets styre og administrerende direktør. Aksjeloven har ingen særlige regler som innebærer at styret i et kommunalt eiet aksjeselskap må forelegge visse forvaltningssaker for generalforsamlingen eller kommunestyret til godkjennelse. En annen sak er at det i selskapets vedtekter kan bestemmes at visse forvaltningssaker skal forelegges generalforsamlingen til godkjennelse. Forholdet til ansatte: alt etter hvilke oppgaver som skal utføres og hvilke ansatte som eventuelt skal følge over i det nye selskapet, kan det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse i medhold av arbeidsmiljølovens kapittel 16. c)egen fagavdeling: Et tredje alternativ er å legge forvaltning og utvikling av kommunens eiendommer til en egen fagavdeling i kommunens organisasjon. Dette kan eksempelvis skje ved å danne en egen avdeling i virksomhet Eiendom som påtar seg alle typer oppgaver knyttet til kommunens rolle som grunneier og eiendomsforvalter. Nøkkelpersoner bør samles i denne avdelingen. Man beholder på denne måten opparbeidet kompetanse internt i organisasjonen og forsterker denne ytterligere ved at det dannes et eget fagmiljø. I en slik avdeling bør det tilknyttes ressurser med særlig spisskompetanse på utbyggingsavtaler og momsavtaler for å ivareta kommunens interesser i disse sakene. Styringsmulighet og forholdet til rådmannen: Rådmannen er øverste administrative leder og fagavdelingen må utøve sin virksomhet innenfor rammene av de vedtak som fattes av kommunestyret blant annet i budsjett- og handlingsplan. Forholdet til de ansatte: Dersom man anbefaler en løsning med en egen fagavdeling internt i kommunens administrasjon vil det kun bli et spørsmål om avdelingen skal styrkes med ressurser i form av nye stillinger, eller hvorvidt det vil bli ansett mest hensiktsmessig med en intern omprioritering/omorganisering av ressurser.

27 Uavhengig av valg av driftsform, vil rådmannen måtte gjennomføre prosesser der de ansatte og deres organisasjoner involveres. 2. Arealer Uavhengig av organisasjonsform må det avklares om og i så fall hvilke arealer og eiendommer som skal forvaltes og utvikles av den nye organisasjonen. Størsteparten av den kommunale eiendomsmassen er i dag kommuneskogen. Ski kommuneskoger er på ca dekar hvorav ca dekar er produktiv skog. Kommuneskogene ligger i sin helhet innenfor markagrensen. 4 I tillegg har kommunen arealer som er bebygde og ubebygde. Det må klarlegges om også den bebygde eiendomsmassen til kommunen skal forvaltes av det kommunale eiendomsselskapet. Dette vil i praksis innebære at skoler, barnehager, idrettshaller og andre kommunale bygg innlemmes i det nye selskapets eiendomsportefølje. Kommunen har i dag mer enn 52 slike formålsbygg. Av de ubebygde arealene er en del regulert til kommunale friområder på Langhus, Siggerud og i Ski tettsted. Det vises her til k-sak 99/14 hvor noen av disse regulerte friarealene skal ses på med tanke på en omregulering til boligformål, blant annet på Langhus. Videre har kommunen ubebygde arealer på Si 1, Vevelstadsaga og Jonsrudåsen som er regulert til boligbebyggelse. Utover disse større områdene eier kommunen enkelttomter rundt om i kommunen som nå er under forberedelse for salg. Av ubebygde arealer regulert til næring har kommunen kun igjen to arealer på Berghagan nord som er under forberedelse for salg. Et annet viktig spørsmål som må avklares er hvorvidt de kommunale veiene også skal innlemmes i eiendomsforvaltningen til selskapet. Kommunen eier i dag ca 156 km med kommunal vei, ca 25 km gang/sykkelvei samt ca 12 km fortau. I og langs vei og gangvei ligger det kommunalteknisk infrastruktur som kommunen drifter og vedlikeholder. Dette er vann og avløp, samt andre typer av ledninger og kabler. Forvaltningen av den tekniske infrastrukturen er av sentral betydning ved utvikling av nye områder i kommunen. Ski kommune eier i tillegg ca 400 kommunale utleie-boliger spredt rundt om i kommunen. Disse administreres i dag av boligkontoret som hører inn under virksomhet Eiendom. Boligkontorets drift er selvfinansierende. 3. Eiendomsforvalter / grunneierrollen I lys av kommunens arbeid med de 4 store områdeplanene er kommunens grunneierrolle svært viktig. Kommunen som grunneier må være fremtidsrettet og strategisk. Et ledd i dette vil innebære både kjøp og salg av kommunale eiendommer. En sentral del av denne eiendomsforvaltningen vil også være utbyggingsavtaler. Uavhengig av hva selskapet skal forvalte vil utbyggingsavtaler måtte håndteres overfor private utbyggere. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i mandat å vurdere kommunens rolle som grunneier. Dette arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av februar måned.

28 Kommuneplanen legger føringer som påvirker kommunen som strategisk grunneier/eiendomsutvikler: 5 Tilrettelegge for boligvekst, spesielt i Ski og Langhus tettsteder Ivaretakelse av byggherreansvaret Stimulere til realisering av nyskapende boligprosjekter innen bomiljø, arkitektur, klima og miljø Bruke reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler og andre lovhjemler for å sikre nødvendig infrastruktur, ønsket kvalitet og oppfylling av miljøkrav. være pådriver for at private reguleringsplaner gir et variert boligtilbud der innpassing av boliger til innbyggere med særskilte behov vurderes Påse at krav til universell utforming etterfølges Etablere boliggrupper (samlokaliserte boliger) med og uten bemanning der dette er påkrevd Drive aktiv formidling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Bidra til at kommunen kan tilby startlån, og videreutvikle metoder for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet Ski kommune skal utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt i forbindelse med finansiering av egne boligprosjekter Revidere og oppdatere boligpolitisk handlingsplan Utbyggingsmønster og arealforvaltning Boligpolitikk og bomiljø, Strategier for boligutvikling Prinsipper for næringsetablering, tilrettelegging, verdiskaping og arbeidsplasser Eiendomsforvaltning Avgiftsmodeller Et spørsmål som også vil dukke opp i denne sammenheng er forholdet til momsavtaler, både den såkalte anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. I disse dager fremlegges en sak for rådmannskollegiet i Follo-rådet som redegjør for disse modellene og hvilke fordeler og ulemper de representerer. Hvordan slike avtaler skal håndteres vil aktualiseres ved dersom kommunale veier, gang- og sykkelveier og øvrig infrastruktur skal omfattes av forvaltningen av eiendomsmassen i et kommunalt eiendomsselskap. Et kommunalt foretak er en del av kommunens organisasjon og har derfor rett på momskompensasjon. Dette vil ikke gjelde for et aksjeselskap. 4. Økonomi Når det gjelder de direkte kostnader ved opprettelse og drift av et kommunalt eiendomsselskap eller foretak, vil rådmannen trekke fram følgende elementer (listen er ikke uttømmende): -opprettelse og registrering av selskapet/foretaket -lønnsutgifter til ansatte -styrehonorar -regnskapsførsel for AS -revisjonskostnader -evt lånopptak -meglerhonorarer -konsulentbistand -andre driftsutgifter

29 Tidsplan for gjennomføring av vedtaket: Denne orienteringen er ment som en oppsummering av problemstillingen og en presisering av oppdraget til rådmannen i det videre arbeidet med saken. Slik situasjonen er pr i dag ser rådmannen for seg den videre fremdrift slik: 6 Desember 2014 brukes til klarlegging av mandatet for en ekstern kvalitetssikring. Januar og februar brukes til utredning av eierform. Utredningen må vurdere fordeler og ulemper ved de tre organisasjonsmodellene. Involvering av berørte ansatte og deres organisasjoner må gjennomføres. Ny sak fremlegges for kommunestyret innen utløpet av mars måned Eventuell etablering av nytt eiendomsselskap igangsettes innen utløpet av april måned Konklusjon Rådmannen ser at tidsplanen kan være utfordrende. Rådmannen ser videre behov for en kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget ved hjelp av ekstern bistand, før valget av organisasjonsform/driftsform foretas av kommunestyret. Dette vil anslagsvis kunne komme på et beløp i størrelsesorden kr ,-.

30 Saksbehandler: Kristian Larsen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 14/607-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 85/ Kommunestyret 100/ PRINSIPPVEDTAK - BOMPENGEFINANSIERING - E 18 I FOLLO Forslag til vedtak: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom man lokalt skal kunne gis tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som skal degges gjennom bompengeinnkreving reduseres i vesentlig grad, samt at saken fra Statens Vegvesen må tydelig vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. Ingress/hovedbudskap: Statens vegvesen utreder delvis bompengefinansiering av E 18-utbyggingen gjennom Follo og inviterer til forslag om prinsippvedtak i Ski og Ås kommuner samt i Akershus fylkeskommune. I mulighetsstudiet (vedlegg a) er det lagt opp til tre hovedprinsipper som skal utredes videre, basert på kostnadsfordelingen 48 % statlige midler og 52 % bompengefinansiering. Saksopplysninger: I St. Meld. 26 ( ) om Nasjonal transportplan legger Regjeringen opp til at E18 fra riksgrensen ved Sverige til kryss med E6 ved Vinterbro skal være ferdig utbygd som møtefri veg noen år etter utgangen av planperioden. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvet til Vinterbro i Akershus, basert på delvis bompengefinansiering. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte, men blir likevel prioritert på grunn av E18 s viktige transportfunksjon til/fra Sverige og for å bedre trafikksikkerheten. De siste strekningene av utbyggingen av E18 gjennom Østfold ventes ferdigstilt i Strekningen Retvet Vinterbro i Akershus utgjør dermed siste etappe av utbyggingen av E18 fra Riksgrensen til Vinterbro. Prosjektet vil også omfatte ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. E18 Retvet-Vinterbro skal ihht Meld St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan finansieres med 48 % statlig bevilgning og 52 % bompengefinansiering. Side 3

31 4 Planleggingen av et vegprosjekt etter plan- og bygningsloven og forberedelsen av et bompengeprosjekt er to selvstendige, og i prinsippet uavhengige prosesser. Begge prosesser skal imidlertid gjennom lokalpolitisk behandling. Når det gjelder bompengeprosjekter skal disse gjennom to lokalpolitiske behandlinger, først et prinsippvedtak og deretter lokalpolitisk behandling av den konkrete bompengeordningen. Dette saksfremlegget gjelder prinsippvedtaket og er vedlagt et notat som redegjør for en mulighetsstudie. I mulighetsstudien presenteres ulike prinsipp som er eksempler på hvordan en bompengeordning for E18 Retvet Vinterbro kan utformes. Hensikten med prinsippvedtaket er ikke å velge ett konkret bompengeprinsipp, men å få et grunnlag for videre utredning av bompengeordninger som fremmes for behandling senere. Gjennom prinsippvedtaket gir kommunestyret sin tilslutning til at strekningen skal delfinansieres med bompenger og Vegvesenet har dermed et insentiv til å utrede aktuelle løsninger videre. Hensikten med det vedlagte notatet er å gi innsikt i hvilke muligheter for delvis bompengefinansiering som foreligger. Plassering av bommer, takstnivå og vurdering av trafikkmessige konsekvenser av bompengeordningen for sidevegnettet vil være en del av det som utredes i etterkant av prinsippvedtaket. Prinsippvedtak for bompengefinansiering skal behandles i Ås og Ski kommuner og Akershus fylkeskommune. Forutsatt prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering, vil det bli fremmet et mer konkret forslag om delvis bompengefinansiering når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen. Det vil bli diskusjoner med kommunene underveis og saken vil bli vedlagt en detaljert bompengeutredning når den fremmes for behandling. Forslaget vil bli forelagt kommunene og fylkeskommunene til behandling for å få bindende tilslutning til et konkret opplegg for delvis bompengefinansiering. Dette forslaget vil, sammen med resultatet av den lokalpolitiske behandlingen, danne grunnlag for utarbeidelse av stortingsproposisjon og stortingsvedtak om utbygging og finansiering av strekningen E18 Retvet Vinterbro. Prosedyrer for utredning og behandling av bompengeprosjekter er nærmere omtalt i Statens vegvesens Håndbok V718. Vurdering: Saken er drøftet mellom Ås og Ski kommune og Akershus fylkeskommune. Rådmannen er av den oppfatning at Statens vegvesen bør gis mulighet til videre utredning av konkrete bompengeordninger i Ski kommune ihht Stortingets vedtak. Dersom forutsetningene for bompengefinansiering i Follo endrer seg innen vedtak av den konkrete løsningen, vil Statens vegvesen innarbeide de endrede forutsetningene i den videre prosessen. Dette gjelder eksempelvis om rentesatsen eller fordelingen mellom statlig bevilgning og bompengefinansiering endres. Slike endringer vil naturligvis medføre at blant annet bompengesatsene må utregnes på nytt. Alternativer: Kommunestyret kan velge å ikke fatte prinsippvedtak om bompengefinansiering. Dette vil ikke være i tråd med det Stortinget har vedtatt, og vil kunne være til hinder for muligheten for å forskuttere statlig bevilgning ihht Nasjonal transportplan Dersom kommunestyret er av den oppfatning at fordelingen mellom statlig bevilgning og bompengefinansiering bør være noe annet enn forutsatt i Meld St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan , dvs 48/52 %, kan dette signaliseres gjennom vedtaket. Det er opp til Stortinget selv å avgjøre denne fordelingen. Økonomiske konsekvenser: Prinsippvedtaket gir ingen økonomiske konsekvenser.

32 5 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er ingen konsekvenser av prinsippvedtaket i seg selv. Konsekvenser for selve veiutbyggingen kommer frem av konsekvensutrednignene gjennomført under tidligere kommunedelplan-prosess og under den pågående reguleringsprosessen. Konklusjon: Rådmannens innstilling er i tråd med anbefaling fra Vegvesenet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) E 18 Retvedt Vinterbro Mulighetsstudie Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Pkt. 2 i forslag til vedtak strykes. Nytt pkt. 2: Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Pk1 står slik det er foreslått. Forslag til vedtak pkt. 2 strykes. Nytt pkt. 2: Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E- 18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. Nytt pkt. 3: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Pkt. 3 blir pkt. 4 Pkt. 4 utgår»

33 Votering: 1. Kvakkestads tilleggsforslag (uavhengig vurdering) innstilles enstemmig. 2. Kvakkestad tilleggsforslag (infrastruktur) innstilles med 2 (2FRP) mot 9 stemmer (3H, 1PP, 4AP, 1V). 3. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 stemmer (2FRP). 4. Wiiks forslag til nytt pkt. 2 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. 5. Wiiks forslag til nytt pkt. 3 innstilles med 4 (3H, 1 PP) mot 7 (2FRP, 4AP, 1V) stemmer. 6. Kamfjords forslag til nytt pkt. 2 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak pkt. 3 (nytt pkt. 4) innstilles med 9 mot 2 (2FRP) 8. Forslag til vedtak pkt. 4 (nytt pkt. 5) innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1V) mot 2 (2FRP) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 1: Staten har et særskilt ansvar for den nødvendige infrastruktur i Norge. Europavei 18 fra Sverige (Stockholm) Finland, Baltikum og Russland til Oslo er et spesielt nasjonalt ansvar som staten følgelig må finansiere i sin helhet uten bompenger. Formannskapets mindretallsinnstilling nr. 2: Ski kommunestyre forventer at SVV kommer tilbake med forslag til løsninger slik at innbyggere i Ski og Ås, som krysser over/under E-18 kan gjøre dette uten å betale bompenger Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48% statlige midler og 52% bompengefinansiering. 3. Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E- 18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. 4. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. 6. Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

34 Saksbehandler: Knut Bjørnskau Arkiv: J80 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 29/ Kommunestyret 101/ UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD - EUS VANNRAMMEDIREKTIV Forslag til vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Ingress/hovedbudskap: Morsa og PURA har vært med i første planeperiode (pilotperiode). Ski kommunen har derfor allerede innarbeidet konsekvensende av EUs vanndirektiv samt vannforskriften i sine planer. Det er gjennomført og skal de neste årene gjennomføres betydelige tiltak i kommunen. Med bakgrunn i erfaringer sees det en rekke utfordringer. Mange av disse ble også påpekt av kommunene ved oppstart av gjennomføring av første planperiode. Side 7

35 8 Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Høringsutkastene til "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma " (heretter kalt forvaltningsplan) og "Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften " (heretter kalt tiltaksprogram) er lagt ut på høring i perioden Ski kommune er omfattet av de to vannområdene Morsa og PURA. Hensikten med denne samlede saksfremstillingen er å tydeliggjøre konsekvensene som det videre arbeidet i de to vannområdene vil få for kommunene. Saksfremstillingen skal initiere til vedtak som er forankret i prosjektet i hver enkelt av eierkommunene. Dette vil legge viktige føringer for den fremtidige samhandlingen innen vannforvaltning på tvers av kommunegrenser. Saksfremstillingen består av en del som er felles for begge vannområdene og en del som er mer særegen for kommunen. De gunstige fordelene ved dette kan oppsummeres slik: en felles politisk forankring av målene og tiltakene en synliggjøring av det økte behovet for ressurser i form av økonomiske virkemidler og bemanning i kommunene, hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen en synliggjøring av behovet for statlige virkemidler for gjennomføring av vannkvalitetsovervåking og tiltak 2. Gjennomført tiltaksanalyse og videre prosess I 2000 ble EUs vanndirektiv innført (ref. Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council of 23. October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy - Water Framework Directive, Vanndirektivet ). Direktivet er implementert i norsk lovverk gjennom vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft og ble revidert april 2012 (ref. FOR nr. 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Vannforvaltningsforskriften ). Vannforvaltningsforskriften er fastsatt med hjemmel i Plan- og bygningsloven 6, 19-1 og 19-2, Forurensningsloven 9 og Vannressursloven 9 og 65. Vanndirektivet og vannforvaltningsforskriften gir nye føringer for forvaltningen av norske vannressurser og de forpliktelser det innebærer bla for kommunene. Vannområdet PURA omfatter Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Vannområdet Morsa omfatter Vansjø-, Hobøl- og Hølenvassdraget samt kystbekker og kystområder fra Drøbak til Saltnes. Vannområdet ligger både i fylkene Akerhus og Østfold. Begge vannområdene var med i første planepriode (pilotperiode med utvalgte vannområder). Neste planperiode er således landsdekkene. Morsa og Pura har derfor med bakgrunn i sine erfaringer utarbeidet en revidert tiltaksanalyse for neste planperiode. Reviderte tiltaksanalyser viser status for tiltaksområdene, realistiske mål for god økologisk og kjemisk vannkvalitet og tiltak for kostnadseffektivt å nå disse målene. For vannforekomster som ikke når målet innen 2021 er dette begrunnet. For mange av vannforkomstene er det risiko for ikke å nå miljømålene i Det begrunnes i følgende: det er et sterkt behov for å justere «Klassifisering av miljøtilstand» nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkde vassdrag. Dette ble bla tatt opp som tema på fagseminar i regi av PURA i mars 2014 om innsjørestaurrerende tiltak i Østensjøvann med ekspertise og Miljødirektoratet til stede. effekten av manglende virkemidler innen landbruk reell mulighet for gjennomføring av tiltak innen avløpssektoren/avhenger av økonomi kommunale vedtak i alle kommunene bemanning, kompetanse i kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sekorene. befolkningsvekst, samferdselsprosjekter (vei, jernbane, tette flater) miljøgiftproblematikk

36 9 forsinket respons på tiltak innen landbruk på grunn av prosesser i jordsmonnet forsinket respons på tiltak mot eutrofiering i innsjøer på grunn av innsjøinterne forhold (frigjøring av næringstoffer lagret i bunnsedimenter) Vannområdet Morsa har i forbindelse med høringen utarbeidet et bakgrunnsnotat i samarbeid med vannområdene Glomma sør, Øyern og Haldenvassdraget fordi mange av problemstillingene er de samme som for nabovannområdene. Notat er likevel spisset til problemstillinger som gjelder Morsa. Det vedlegges derfor oversendelsesbrev fra Morsa til kommunene (vedlegg a) samt bagrunnsnotat (vedlegg b). Vannområdet PURA har utarbeidet forslag til sakfremlegg til kommunene. Forslag til sakfremlegg vedlegges (vedlegg c). For nærmere beskrivelse av de to vannområdene vises det derfor til forannevnte vedlegg. Etter at forvaltningsplan og tiltaksprogram har vært ute på høring vil vannregionmyndigheten vurdere uttalelsene og gjøre eventuelle endringer i dokumentene. De reviderte dokumentene oversendes de berørte fylkeskommunene og vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven av fylkestingene senest juni Deretter oversendes forvaltningsplanen til Regjeringen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Godkjenningen skal skje innen utgangen av 2015 og planen blir gjeldende fra Kommunene skal innarbeide tiltakene i hovedplaner, tiltaks-/saneringsplaner for vann og avløp samt i den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Overordnede mål og strategier forankres i kommuneplaner (måldel, arealdel, boligprogrammet) og videreføres i reguleringsplaner. En felles årlig rapportering på status for måloppnåelse skal gjennomføres i kommunene med start i Forvaltningsplanen blir dermed et viktig kriterium. Dette vil sikre en god felles forvaltning av vannressursene. 3. Høringsdokumenter fra vannregionmyndigheten Vannregionmyndigheten for vannregion 1, Østfold fylkeskommune, har sammenstilt samtlige tiltaksanalyser for vannområdene i vannregion 1 til en forvaltningsplan med tiltaksplan som nå er på høring. Den endelige planen vil i tillegg bestå av regionalt overvåkingsprogram og handlingsprogram. Se: Høringsbrevet fra vannregionmyndigheten av finnes i sin helhet vedlagt (vedlegg d). Her redegjøres det for høringsdokumentene og høringsprosessen. Gjennom høringen ønsker vannregionmyndigheten spesielt å få svar på en del sentrale spørsmål. Disse er stilt punktvis i høringsbrevet. 4. Konsekvenser for kommunene Økonomiske konsekvenser Tiltak innen kommunalt ledningsnett finansieres i sin helhet av kommunale gebyrer. Tiltak innen spredt bebyggelse finansieres av forurenser (huseier) eventuelt med tilskudd fra Husbanken. For tiltak innen tette flater er det ulike finansieringskilder: Utbygger, kommunen, Statens veivesen m.fl. Tiltak innen jordbruk er i betydelig grad avhengig av statlige midler. Eksisterende tilskuddsordninger er SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) og RMP (Regionalt miljøprogram for landbruket). For å lykkes med gjennomføring av tiltak innen landbruket er det essensielt at de statlige tilskuddene til sektoren økes i takt med kravene som stilles til landbruket.

37 10 Bemanningsmessige konsekvenser - landbrukskontoret i Follo - landbruksforvaltningen Innføringen av EUs Vanndirektiv i 2000 og den nye vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft medfører skjerpede krav til vannkvalitet i Norge. Med landbruket som sentral bidragsyter for å oppnå god økologisk vannkvalitet medfører dette økte oppgaver for landbruksforvaltningen. Det vil i planperioden spesielt være et økende behov for bemanningsmessige og økonomiske ressurser for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. I tillegg er det nødvendig med økte statlige midler for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. Ski kommune Ski kommune har utarbeidet hovedlplan for vann- og avløp Den har tatt utgangpunkt i EUs vanndirektiv og tidligere vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram/mål for vannregion 1; Glomma; vannområdet Morsa og PURA. Kommunen har videre utarbeidet en tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø for synligjøring av nødvendige tiltak i fire års perioder knyttet opp til økonomiplan/budsjett. Kommunestyret har nylig vedtatt revidert tiltaksplan for perioden hvor det skal gjøres betydelige innvesteringer for bedring av ledningsnett både i forhold til mål i vannforekomstene samt forbrede kommunen på videre utbygging som vil øke betraktelig med den nye Follobanen. Det skal innevesteres ca 655 mill. kr vedr ledningsnett i perioden Av dette er det til nå brukt ca mill. (pr ). Tiltaksplanen bygger også på strategier i kommuneplanen hvor mål jf. Vanndirektivet er innarbeidet. Dette er synliggjort i kommuneplanens konsekvensutredning av arealplan og del II risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette innbærer at større utbygging ikke kan gjennomføres før det er gjennomført omfattende tiltak på kommunalt ledningsnett. Opprydding av separate avløpsanlegg er i hovedsak ferdig i Ski. Det gjenstår noen områder hvor det har blitt gitt utsatt frist for oppgradering eller i påvente av avklaring til planarbeid eller fremtidig fremføring av kommunal avløpsledning. I 2013 ble det gjennomført tilsyn av 310 minirenseanlegg i Ski og hvor resultatet viser at 58% av anleggene hadde til dels store driftsproblemer. Det er dokumenter et stort behov for både kommunalt tilsyn og oppfølging av leverandører. For å sikre god drift av anleggene er det behov for å få på plass en egen sertifiseringsordning av servicepersonell for private avløpsanlegg. Serviceavtaler bør kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører. Det er også behov for utskifting eller oppgradering av gamle minirenseanlegg som ikke lengre tilfredstiller dagens krav. Dette arbeidet har ikke startet opp ennå. Se for øvrig egen sak om oppfølging av tilsyn av minirenseanlegg. Ski kommune har i tillegg til overvåking som går i regi av vannområdene en tiltaksrettet lokal overvåking. Det rapporteres årlig om tilstand lokalt samt tilførsler i kommunens grønne regnskap. Økonomiske konsekvenser: Konsekvensen av arbeidet og tiltak ligger innarbeidet i kommunens planer/budsjett. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forvaltningsplanen med tiltaksprogram blir viktig for å styrke og sikre bærekraftig utvikling i vassdrag på tvers av kommunegrensene Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

38 11 Vedlegg som følger saken: a) Oversendelsesbrev dat fra vannområdet Morsa b) Hørings- og bakrunnsnotat fra vannområdet Morsa c) Forslag til saksfremlegg fra vannområdet PURA d) Høringsbrev dat fra vannregionsmyndigheten. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdene Morsa og PURA beskrevet. Disse vil kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. Ski kommune ser følgende utfordringer: 1. Behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag 2. Fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunene. 3. Behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 4. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes og ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. Nødvendigheten av å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private separate avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandører.

39 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: V60 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 75/ Kommunestyret 102/ OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN - HØRING Forslag til vedtak: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Ingress/hovedbudskap: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom samt å oppheve enkelte bestemmelser i odelsloven som omhandler boplikt. Forslaget er sendt på høring til en rekke høringsinstanser med høringsfrist 15. januar Rådmannen foreslår at Ski kommune ikke uttaler seg til selve innholdet i forslaget, men ber om at konsekvensene ved en fjerning/endring av lov utredes før saken legges fram for Stortinget, samt at alternativer vurderes. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser om lov 28. juni 1974 nr 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til 15. januar Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer vil også falle bort. Departementet ønsker med dette å styrke den private eiendomsretten og gjøre det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet mener at konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og dermed svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Side 12

40 13 Høringsnotatet (vedlegg) inneholder bred omtale av gjeldende rett, statistikk, begrunnelse for forslaget, spørsmål knyttet til ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser. Stortinget har tidligere fått oversendt forslag om å oppheve konsesjonslovens 9, første ledd nr 1, angående den såkalte priskontrollen ved omsetning av landbrukseiendommer. Behandlingen av saken er utsatt i påvente av gjeldende sak. Gjeldende konsesjonslov har til formål «å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet» (konsesjonslovens 1). Formålsparagrafen nevner mange hensyn som skal ivaretas: hensyn til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser, friluftsinteresser, hensyn til bosetting. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Det siste angår ikke Ski kommune. Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv av eiendom kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Konsesjonsplikten innebærer at erverv av eiendom krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Det er i gjeldende lovgivning mange unntak fra hovedregelen om at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon., bl. annet på grunnlag av eiendommens karakter og på grunnlag av erververen stilling (først og fremst slektskap). De mange unntakene innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendommer over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer. Ved søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom er det 5 forhold det særlig skal legges vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en god driftsmessig løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven har fra 1974 inneholdt regel om boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede. Dette gjelder fortsatt for eiendommer over 100 dekar med minst 20 dekar dyrka jord. Boplikt skal også vurderes som vilkår for konsesjon, og er et vanlig vilkår som blir stilt der det anses som nødvendig for bosetting eller for å sikre skjøtsel og drift av eiendommen. For nærmere informasjon om konsesjonsloven, bakgrunnen for forslaget om å oppheve loven, departementets begrunnelser og vurdering av konsekvenser vises det til høringsnotatet.

41 14 Dette er en sak av klar politisk karakter. I tillegg til høringsnotatet fra Landbruks- og matdepartementet har rådmannen valgt å referere noe av diskusjonen rundt lovforslaget og gjengi erfaringer fra forvaltning av loven de siste årene i Ski. Vurdering: Forvaltningen av konsesjonsloven i Ski i dag ivaretas av rådmannen og myndigheten til å fatte vedtak er delegert til landbrukssjefen i Follo via rådmannen i Ås. Rådmannens vurdering er gjort i samarbeid med landbukssjefen. Prinsipielle saker legges fram til politisk behandling. Det er få saker som blir behandlet etter konsesjonsloven hvert år i Ski. Follo landbrukskontor behandlet 2 konsesjonssaker fra Ski i 2013 og 2 hittil i I hele Follo var det 11 saker i 2013 og også 11 hittil i Behandlingen krever anslagsvis 0,5-2 dagsverk pr sak. Det er svært sjelden at det gis avslag på konsesjon. Dette har jo også sammenheng med at lov og regelverk er kjent for de som ønsker å kjøpe landbrukseiendom. Prisnivået på omsatte landbruks-eiendommer i Follo ligger gjerne litt i overkant av det som en verditakst etter prinsippene for landbrukseiendommer skulle tilsi, men likevel er det tydelig at markedet tilpasser seg reglene som gjelder. Kravene til kompetanse for å drive eiendommene er ikke strenge, men søker må redegjøre for sin kompetanse og hensikt med ervervet. Det er vanlig å stille vilkår om boplikt i 5 år ved konsesjon. Dette er et forslag til lovendring som vil styrke den private eiendomsretten ved at eieren av en landbrukseiendom etter dette vil kunne selge uten offentlig godkjenning av kjøper, pris, eller formål med ervervet. Om det vedtas vil det svekke kommunens myndighet til å regulere og sette vilkår ved erverv av eiendommer. Det vil etter alt å dømme medføre et stort innslag av en helt ny type eiere av landbrukseiendommer. Det kan bli vanskeligere å komme i posisjon til å få kjøpt landbrukseiendom og arealet med leiejord vil antakelig øke på grunn av eiere som vil oppfylle driveplikten ved bortleie. Departementet kan ha rett i at det antakelig vil komme flere landbrukseiendommer på markedet fordi det kan bli mer lønnsomt å selge eiendommen. Det må imidlertid hentes kapital utenfor landbruksnæringa for å kunne skaffe seg landbrukseiendom. Forslaget vil antakelig ha betydelige konsekvenser for eier- og brukerforholdene i landbruket. Det er etter det rådmannen kan se ikke foretatt større utredninger om konsekvensene av lovforslaget. Dette er en svakhet. Konsekvensene som nevnes i høringsnotatet bygger i stor grad på antakelser. Det synes fornuftig først å utrede konsekvensene av et så omfattende lovforslag og deretter ta stilling til om loven bør fjernes helt, eller om det vil være riktigere å foreslå oppdateringer og/eller endringer i loven. Rådmannen anbefaler etter dette at kommunen ikke tar stilling til selve lovendringene, men oppfordrer lovgiver til å vurdere konsekvensene av lovendringene grundigere før saken legges fram. Økonomiske konsekvenser: Mange av innvendingene mot lovforslaget omhandler at landbrukseiendommer vil kunne kjøpes av hvem som helst til en markedsstyrt pris. Det vanlige kravet ved konsesjon om personlig eierskap vil falle bort. Aksjeselskaper og andre selskaper, norske eller utenlandske, vil kunne kjøpe landbrukseiendommer og drive med de mulighetene det gir til økonomisk tilpasning. Det kan medføre at attraktive landbrukseiendommer kan bli kjøpt opp til andre formål enn landbruk, mens driveplikten kan oppfylles ved bortleie. Det kan

42 også tenkes at f.eks eiendomsselskaper kan finne det interessant å kjøpe opp landbrukseiendommer nær tettbygde områder i den hensikt å søke omdisponering til andre formål enn landbruk. 15 Prinsippet for prisfastsettelse av landbrukseiendom er i dag at prisen skal fastsettes ut fra hva aktiv drift av eiendommen kan forrente. Om prisvurdering oppheves vil det være et fritt eiendomsmarked som også vil bestemme prisen på landbrukseiendommer, uavhengig av hva som kan forrentes av landbruksdriften. Det er sannsynlig at prisnivået på landbrukseiendommer i befolkningstette områder, som her i Follo, vil øke. Dette kan gjøre det vanskeligere for yngre folk som ønsker å drive landbruk å skaffe seg landbrukseiendom. Fra landbrukshold er det hevdet at forslaget vil gjøre det enklere for de som vil ut av landbruksnæringa og vanskeligere for de som vil inn i næringa. Det er sannsynlig at attraktivt beliggende landbrukseiendommer vil bli svært interessante som feriesteder hvis konsesjonsloven og bestemmelsene om boplikt opphører. Når det gjelder rene skogeiendommer er reaksjonen fra skognæringen positiv til forslaget. Oppheving av konsesjonsloven vil gjøre det lettere å sikre større rasjonelle enheter i skogbruket. Mange små skogeiendommer som i dag anses som lite verdt å selge kan lettere komme på markedet uten konsesjonsbestemmelsene og priskontrollen. Miljømessige konsekvenser: Siden opphevelse av konsesjonsloven vil gi et helt fritt eiendomsmarked vil samfunnet (kommunen) miste muligheten til å regulere og kontrollere hvem som erverver alle typer eiendommer i kommunen. Mulighet for et avslag eller vilkår på grunn av konsekvenser av et erverv på miljø, bosetting, driftsmessig løsning for landbrukseiendommer, kompetansen for å drive eiendommen, hensyn til forvaltning av miljø, ressurser eller kulturlandskap, vil bortfalle. Dette vil kunne innebære uheldige konsekvenser for et område eller lokalsamfunn. Det presiseres imidlertid at driveplikten for landbrukseiendommer vil opprettholdes ved bestemmelser i jordloven selv om konsesjonsloven oppheves. Driveplikten trenger ikke være personlig, men kan oppfylles ved f.eks bortleie av jord. Konklusjon: Rådmannen ser at lovforslaget kan ha betydelige konsekvenser som kan tydeliggjøres og avklares ved en bred utredning av faglige instanser. Administrative konsekvenser/besparelser for Ski kommune ved endringen vil være små. Rådmannen foreslår at Ski kommune oppfordrer til at konsekvensene ved en fjerning av loven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Landbruksdepartementet. Høringsskriv datert

43 16 Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: «Kommunestyret i Ski kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om opphevelse av konsesjonsloven.» Votering: 1. Høyres forslag innstilles med 5 (3H, 2FRP mot 6 (4AP, 1V, 1PP) stemmer. 2. Forslag til vedtak innstilles med 6 (4AP, 1V, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer Formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret: Ski kommune tar ikke stilling til selve lovforslaget, men oppfordrer til at konsekvensene ved å oppheve konsesjonsloven og enkelte bestemmelser i odelsloven utredes grundig før lovforslaget behandles i Stortinget, og at et alternativ med eventuelle endringer i nåværende konsesjonslov vurderes. Formannskapets mindretallsinnstilling til kommunestyret: Kommunestyret i Ski kommune støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om opphevelse av konsesjonsloven.

44 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 103/ SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av meddommere til Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett i henhold til vedlagte lister. Saksopplysninger: Vedlagte lister inneholder kandidater til meddommerutvalgene ved hhv. Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett. Alle er vandelssjekket. Formannskapet besluttet den 29. oktober 2014 å legge forslaget til kandidater ut til offentlig ettersyn, jf. domstolloven 68 første ledd. Det har ikke kommet inn noen innvendinger til forslaget. Kommunestyret oppnevnte den 5. september 2012 meddommere og lagrettsmedlemmer til Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett for perioden 1. januar 2013 til 31. desember Kommunen har i løpet av 2013 og 2014 mottatt, og innvilget, flere begjæringer om fritak fra vervet som meddommer. Noen meddommere har også flyttet fra kommunen og har derfor blitt slettet fra meddommerutvalgene. Per i dag mangler kommunen 8 meddommere til Borgarting lagmannsrett (5 kvinner og 3 menn) og 4 meddommere til Follo tingrett (2 kvinner og 2 menn). Det har sommeren og høsten 2014 vært annonsert etter kandidater til meddommerutvalgene. Annonseringen har skjedd via kommunens nettsider og facebooksider. Rådmannen vil jobbe videre med å skaffe det tilstrekkelige antallet kandidater, og forslag til nye meddommere vil bli fremmet så snart dette er klart. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til nye meddommere til Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 17

45 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 81/ Kommunestyret 104/ VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET (INKLUSIVE KOMMUNEPLANUTVALGET OG VALGSTYRET) OG UTVALG FOR OMSORG OG HELSE ETTER ODD JØRGEN STEEN (AP) Forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret fra velges Som nytt medlem til utvalg for omsorg og helse fra velges... Saksopplysninger: Odd Jørgen Steen har meddelt at han fra flytter ut av Ski kommune. Han fratrer med det sine politiske verv i kommunen. Kommuneloven 16, pkt. 3 og 5 sier følgende: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Odd Jørgen Steen er medlem av kommunestyret, formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret og utvalg for omsorg og helse. Det må velges nye representanter til formannskap inklusive kommuneplanutvalg og valgstyre og utvalg for omsorg og helse. Valgstyret skal foreta nytt valgoppgjør for Arbeiderpartiets liste til kommunestyret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Side 18

46 19 Vedlegg som følger saken: a) Oversikt over medlemmer og varamedlemmer i utvalg for omsorg og helse Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret.

47 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 80/ Kommunestyret 105/ FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Forslag til vedtak: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag Ingress/hovedbudskap: I statsråd er valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsatt til mandag 14. september Det enkelte kommunestyre kan selv vedta at det i kommunen også skal avholdes valg søndag 13. september Saksopplysninger: Det er kommunestyret som fastsetter antall valgdager. Ski kommune har hatt valg over to dager i en årrekke og dette er vel innarbeidet praksis i Ski kommune. Rådmannen foreslår ingen endring i denne praksis. Rådmannen kommer tilbake med en sak på nyåret vedr. hvordan organisere stemmestyrearbeidet ved lokalvalget. Dette skyldes nye regler for bruk av listekandidater i stemmestyrene. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket om to dagers-valg får ingen økonomiske konsekvenser utover det som er innabeidet i forela til budsjett for Konsekvenser for bærekraftig utvikling: To dagers-valg gir større tilgjengelighet til valglokalene og kan bidra til større valgdeltakelse. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det avholdes to valgdager i Ski kommune, hhv. søndag og mandag Side 20

48 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 78/ Kommunestyret 106/ VEDTAKSOPPFØLGNING Forslag til vedtak: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret mottar sak om vedtaksoppfølging to ganger årlig, ved første og siste tertial. Saksopplysninger: Dokumentet er en gjennomgang av kommunestyrevedtak. Saker som er ferdig/avsluttet/utkvittert ved gjennomgangen i juni 2014 er tatt ut. Dokumentet gir en oversikt over status for sakene som ikke var ferdig/avsluttet/utkvittert pr juni 2014, dvs. til og med sak 69/14. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)oversikt over saker Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Side 21

49 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 216 G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 107/ FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet sak om Forvaltningsrapport Samhandlingsreformen i sitt møte Kontrollutvalgets innstilling er slik den fremkommer i rådmannens forslag til vedtak. Revisjonsrapporten vil bli forelagt Utvalg for omsorg og helse på nyåret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)særutskrift fra kontrollutvalgets behandling b)rådmannens svarbrev c)høringsutkast d) Notat fra kommunalsjef Eli Thomassen Side 22

50 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 140 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 74/ Kommunestyret 108/ KOMMUNEREFORMEN - POLITISK ARBEIDSGRUPPE Forslag til vedtak: Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer og varemedlemmer til arbeidsgruppen: Høyre fast medlem: Høyre varamedlem: Arbeiderpartiet medlem: Arbeiderpartiet varamedlem: Fremskrittspartiet medlem: Fremskrittspartiet varamedlem: Venstre medlem: Venstre varamedlem: Sosialistisk venstreparti medlem: Sosialistisk venstreparti varamedlem: Senterpartiet medlem: Senterpartiet varamedlem: Pensjonistpartiet medlem: Pensjonistpartiet varamedlem: Kristelig folkeparti medlem: Kristelig folkeparti varamedlem: Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 91/14 å nedsette en politisk arbeidsgruppe i anledning det politiske arbeidet med kommunereformen. Arbeidsgruppen nedsettes som en ad hoc komité etter kommuneloven 10,5.ledd. Gruppen skal bestå av en kommunestyrerepresentant fra hvert parti i kommunestyret med personlig varamedlem. For partier med kun et medlem i kommunestyret, velges vararepresentant blant partiets hovedutvalgsmedlemmer. Rådmannen stiller med nødvendige ressurser til sekretær- og utredningsarbeid. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 23

51 24 Vedlegg som følger saken: a)ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Venstre medlem: Svein Kamfjord Venstre varamedlem: Camilla Hille Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: Arbeiderpartiet medlem: Hanne Opdan Arbeiderpartiet varamedlem: Tuva Moflag Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: Fremskrittspartiet medlem: Andrè Kvakkestad Fremskrittspartiet varamedlem: Karin Kværner Ola Øygard (PP) fremmet følgende forslag: Pensjonistpartiet medlem: Ola Øygard Pensjonistpartiet varamedlem: Jacob Karikoski Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: Høyre medlem: Helge Bunæs Høyre varamedlem: Lise Feren Rirsch Votering: Forslag fremmet i møtet innstilles enstemmig. De andre partiene fremmer forslag i kommunestyret.

52 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 31/ Eldrerådet 25/ Utvalg for omsorg og helse 47/ Formannskapet 77/ Kommunestyret 109/ PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet et dokument som beskriver status, kostnadsutvikling, utfordringer og forslag til fremtidige prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. Saken omhandler tjenestene sykehjem, hjemmetjenester, personlig assistanse og dagsenter. Saksopplysninger: Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Ski kommune har over mange år hatt en stor satsning på utbygging av sykehjemsplasser. Rådmannen foreslår at dette arbeidet fortsetter, men at økningen i budsjettperioden modereres noe slik at midler kan omdisponeres til hjemmetjenester og dagsenter. I budsjettperioden vil også planlegging av nytt sykehjem bli gjennomført. Vurdering: De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. Side 25

53 26 Rådmannens forslag omhandler en økning i antallet sykehjemplasser på 15 fra Inkludert i dette er etablering av 6 trygghetsplasser, etablering av sterkavdeling for personer med demens og avvikling av dobbeltrom. Dersom behovet for sykehjemplasser i perioden skulle øke slik at eneste løsning ville være å etablere flere plasser, så kan tryggehetsplassene omgjøres til ordinære plasser, dobbeltrom kan tas i bruk igjen og det kan kjøpes plasser utenfor kommunen. Ved å øke kapasiteten i hjemmetjenesten og dagsenter kan det jobbes målrettet med forebyggende arbeid og flere brukere kan få tilbud. Dette kan bidra til at behovet for sykehjemsplass forebygges eller utsettes. Økonomiske konsekvenser: Fremkommer i Budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forebyggende innsats er sentral for å sikre en bærekraftig utvikling innen omsorgsområdet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prioriteringer innen omsorgstjenesten i Ski kommune i budsjettperioden Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Saken tas til orientering. Eldrerådets behandling : Kommunalsjef Eli Thomassen orienterte om planene innen omsorgstjenesten. Eldrerådet er positive til den dreiningen kommunen ønsker, med styrking av hjemmetjenesten, trygghetsplasser og økt satsing på dagsenter. Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Saken tas til orientering.

54 27 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Saken tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

55 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 25/ Kommunestyret 110/ VEDTEKTSENDRINGER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Forslag til vedtak: Ski kommunestyret vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager. Ingress/hovedbudskap: Med full barnehagedekning og kommunens omorganisering av barnehagefeltet, er det behov for bl.a. å justere vedtektenes opptakskriterier. Både krav til kostnadseffektiv drift og ut fra erfaring med bruk av barnehagene om sommeren, tilsier at barna har tre uker sammenhengende ferie fra barnehagen om sommeren, og at barnehagen er stengt disse ukene. Saksopplysninger: Ski kommunes vedtekter for de kommunale barnehagene ble vedtatt i kommunestyrermøtet De ble siste gang endret Det er igjen behov for å gjøre nye endringer i vedtektene. En del av forslagene til endringer kommer på bakgrunn av krav om mer kostnadseffektiv drift, lov om barnehager og som følge av omorganiseringen av barnehagedriften. Drift om sommeren. De siste årene har vi sett at barnehagene brukes svært lite to av ukene barnehagene er åpne om sommeren. Ved å stenge en uke til, vil flere i personalat kunne ta ut mer ferie om sommeren. Dermed vil bemanningen i løpet av året være størst mulig når det store flertallet av barna er i barnehagen. I vedtektene pr. i dag er det krav om at barnet i løpet av året skal ta ut fire uker ferie, hvorav tre uker skal være sammenhengende. Sommeren 2014 erfarte man at det i en barnehage med 82 plasser var meldt på sju barn i uke 30, mens bare tre benyttet plassen. Mange andre barnehager meldet også om at det var få barn i barnehagen i uke 30. Utfordringen er at de foresatte ikke melder dette på forhånd, og at de tar ut barna i ferie uten å informere barnehagen om det. Dette medfører at barnehagene er bemannet etter hva som er påmeldt av barn, med det resultat at man får dårlig driftsøkonomi. Med tre ukers sommerstengt, vil man sikre bedre utnyttelse av personalressursen gjennom året. Dersom det er familier, som av særlige sosiale grunner sliter med å ta ut barna i fire uker, er det mulighet å søke dispensasjon. Arealnorm ute I vedtektene står det ingen ting om arealnorm for utearealet. I de statlige føringene ligger det en anbefaling, som det er ønskelig blir fastsatt i kommunens vedtekter. Anbefalingene er 6 X inneareal. I tillegg er det ønskelig med en mulighet for å redusere dette anbefalte arealet i områder i Ski der det er arealknapphet, men som allikevel har gode rekreasjons-muligheter i nærheten. Etter høringen er forslaget om å ta inn arealkrav til uteområdet tatt ut i det endelige forslaget. Side 28

56 29 Opptakskriterier I vedtektene i dag skiller man ikke på hvem som søker til hvilken barnehage - når barnehageplasser skal tildeles gjennom året. Med denne ordingen får man mange som takker nei til plassen fordi tilbudet blir gitt i en barnehage, som ligger langt fra der søker bor. Dette gjør at det noen ganger tar lang tid før noen takker ja til den ledige barnehage-plassen. Derfor ønsker vi å endre vedtektene slik at søkere bare blir vurdert til de barne-hagene, som de har søkt. Barn med prioritet ivaretas. Søkere som står på ventelister til andre barnehager enn der det er ledig plass, kan få tilbud dersom det ikke finnes søker til den / de av barnehagen, som har ledig plass. Nærmere omtale av forslagen til endringer: 1. Under 2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg: - Andre avsnitt: 1 representant for kommunen (eier) oppnevnt av brukerutvalget. Dette punktet strykes, da det ikke velges politiske representanter, som sitter i det enkelte SU i barnehagene. Ski kommune har valgt en modell der politikerne møter brukerne under dialogmøtene. 2. Under 3 Opptaksmyndighet: - Andre setning endres fra barnehageseksjon til: Pedagogisk virksomhet. Barnehageseksjonen er nedlagt, og det er pr. i dag Pedagogisk virksomhet som er opptaksmyndighet. 3. Under 4 Opptak: - 1. setning endres fra hovedopptak skjer på fastsatte skjema til: Via kommunens nettsider. Alle søknader til barnehage opptaket skal foregå elektronisk. - I 6. setning legges det til; at barnehageplassene vil bli tildelt fortløpende, ordet nummerert tas ut og erstattes med for den enkelte barnehage (søknader innkommet fram til ). Søkere vil bare bli vurdert til de barnehagene de har søkt. Kriterium 1 og 2 blir alltid prioritert uavhengig av venteliste. De fleste takker nei til barnehageplasser i andre barnehager enn der de har søkt. Derfor ønsker man at søkerne hovedsakelig bare skal bli vurdert til de barnehagene de søker. Ved ledighet i andre barnehager, kan søkere allikevel bli forespurt om de ønsker plass der. - I 7. setning legges det til: (søkere innkommet etter ). Man ønsker å tilby plass til søkere, som har stått lengst på venteliste - kontra nye søkere setning erstattes nummerert venteliste med ventelisten. Man ønsker ikke å ha nummererte ventelister, men tildele plassene etter opptakskriterier strekpunkt: opptak vil kun foretas til de barnehager det er søkt om plass i utgår, da dette kommer fram i første avsnitt strekpunkt endres fra innen 1. mars til: 15.februar. Dette for å ha tid nok til å melde i fra om faktiske ledige plasser til barnehageopptaksmyndigheten strekpunkt endres fra i annen barnehage enn først ønsket, og som har takket ja, vil ikke bli vurdert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak til: i ønsket området etter søknadskjema, og som har takket ja, vil ikke bli prioritert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak. I de nåværende vedtektene ville ingen som takket ja bli vurdert til andre barnehager før ved neste hovedopptak. Det nye forslaget vil gi søkerne mulighet til å bli vurdert i andre barnehager, dersom de har takket ja til en plass i en barnehage i et område de primært ikke ønsker plass i. For eksempel vil en som takker ja til plass på Langhus, men som ønsker barnehage plass i Ski tettsted, kunne bli vurdert til plass i dette området - før neste hovedopptak strekpunkt andre setning endres fra: kommer inn under kriterium 1,2,3,4 og 8. Disse barna gis prioritet ved tildeling av plass etter første ønske til: har prioritet pga. søsken i annen barnehage. Man vurderer at familier med flere barn plassert i ulike barnehager vil ha et større behov for å få barna i samme barnehage. Derfor bør de kunne tilbys å flytte gjennom året, om mulig.

57 30-9. strekpunkt legges til: dersom det ikke er ledig plass i prioriterte barnehager, vil en kunne få tilbud i annen barnehage. Dette for å sikre at kommunen ivaretar innbyggernes rettigheter til en barnehageplass isteden for å gi avslag. (Dette gjelder bare ved hovedopptak) strekpunkt utgår. 4. Under 5: Opptakskriterier: - Punkt 2 legges det til: for kriterium 3-9 gjelder: Barn med rett til plass prioriteres foran barn som ikke har rett. - Punkt 5: Dokumenterte kommunikasjon- og/eller språkvansker fjernes. Det er ikke ønskelig å framheve en spesiell vanske framfor noen andre. - Punkt 6 tas vekk, da alle barn i familiebarnehager har rett på plass. - Nytt punkt 6: Søsken er prioritert til den barnehagen der søsken har plass, dersom det er ledig plass i rett aldersgruppe (over/under 3 år). Vi ønsker å presisere at søskenprioritet bare skal gjelde til den barnehagen søsken allerede går i. - Punkt 7 er nytt: Barn som skal gå siste året før skolestart, er prioritert, men barnegruppas sammensetning vil få betydning for hvilken barnehage en får tilbud i. Noen barnehager har aldersinndelte grupper for å unngå at 5-åringer får tilbud om plass i en barnehage med ledig plass på 3 års avdelingen. - Under punkt 8 fjernes: Dersom en søker kommer inn under flere kriterier, rangeres søker på det kriterium som gir høyest prioritet. Dette er selvsagt og derfor unødvendig å ha med. - Gamle punkt 7 endres til punkt 8. - Punkt 8 under overskriften endres fra 1-6 til Punkt 8 endres alt fra: Først foretas loddtrekning og ut til: Styrerne i den enkelte barnehage lager en oversikt over ledige barnehageplasser i forhold til aldersgrupper og fordeling av kjønn. Barnegruppas sammensetning blir her lagt til grunn for tildeling. Det barnet som har søkt først, prioriteres innen hvert årskull. Vi ønsker at barnegruppas sammensetning skal få styre noe av opptaket. I tillegg foreslår man å prioritere de barna, som har stått lengst på venteliste. 5. Under 6 Rekrutteringsplasser: - Første setning endres fra rekrutteringsøyemed til: ved behov for å rekruttere. - Andre setning legges det til: i en barnehage med ledig plass i aktuell aldersgruppe - Tredje setning endres fra personalsjef til: HR-sjef. Ski kommune har ikke personalsjef, men HR-sjef. - Fjerde setning tas vekk og erstattes med: Rekrutteringsplass kan tildeles ansatte der barn ikke har rett til plass. Dette for å kunne tilby barnehageplass til ansattes barn. - Under 1. strekpunkt fjernes: i forbindelse med hovedopptak. Dette for å ha mulighet til å tilby rekrutteringsplasser også gjennom året, og ikke bare ved hovedopptaket strekpunkt endres fra Forvaltningsloven til: Forskrift om opptak. Det er ikke forvaltningsloven som styrer klageretten ved opptak, men egen forskrift strekpunkt endres fra barnehageplass i rekrutteringsøyemed til: rekrutteringsplass. Det påfølgende endres til: inneværende. 6. Under 7 Opptaksperiode og oppsigelse: - Punkt 7.1 andre setning legges det til: Styrer tildeler oppstartdato. - Punkt 7.2 andre setning endres fra skjema for oppsigelse av barnehageplass sendes til styrer til: oppsigelse skal skje elektronisk i foreldreportalen. - Punkt 7.2 fjerde strekpunkt andre setning legges det til: Først - Punkt 7.2 fjerde strekpunkt tredje setning legges det til: Ved gjentatte mislighold kan kommunen gå til oppsigelse.

58 31 7. Under 8 Oppholdsbetaling: - Det legges til et punkt 8.1 som heter fastsettelse av oppholdsbetaling. - Under første setning endres: hvert år endres satsene for oppholdsbetaling i kommunale barnehager til: en gang i året endres satser for oppholdsbetaling i kommunale barnehager, med utgangspunkt i sentrale føringer. - Tredje setningen under 8.1 endres fra skal skje forskuddsvis til: forfaller. - Det legges til en fjerde og femte setning under første avsnitt: Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder. Juli måned er betalingsfri. - Tredje avsnitt foreslås: Alle med inntekt over laveste sats, som fastsettes av kommunestyret, betaler maks pris. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel 12. Som husholdning regnes aleneforeldre, gifte, registrerte partnere og samboere. Som samboende regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 1 år eller har felles barn. Dersom foreldre er separert, skilt eller bor alene, er beregningsgrunnlaget kun hovedforsørgers inntekt. I de tilfeller der barnet bor fast hos begge foreldrene og foreldrene har delt daglig omsorg, f.eks en uke hos hver, utgjør summen begge foreldrenes inntekt beregningsgrunnlaget. - Fjerde avsnitt foreslås: De som skal ha lav sats må dokumentere sin samlede inntekt ved å benytte et eget skjema. Endringer foretas fra påfølgende måned. Foreldre/foresatte/samboere plikter straks å informere barnehagens styrer om endring i inntekt som vil medføre endring i betalingssats i løpet av året. Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon fra foreldre/foresatte, som den finner nødvendig for å kunne fastsatte beregningsgrunnlaget. - Femte avsnitt første setning endres fra barn skal i utgangspunktet ha med seg mat hjemmefra. Der melk/frukt/mat fås, må det betales et tillegg til: Kostpenger betales sammen med oppholdsbetaling. - Sjette avsnitt er flytte fra 8.2 andre ledd: Hvis barnet er sykt utover 1 måned, kan det søkes om fritak fra oppholdsbetaling. Legeerklæring må legges ved søknaden. All tekst om oppholdsbetalingen under avsnitt 6-9 er flyttet til avsnitt Avsnitt 10 er flyttet til avsnitt 1. - Avsnitt 11 om fri flyttes til Manglende betaling flyttes fra Under 9 Åpningstider: - 9 er gjort om fra Manglende betaling til: Åpningstider. - Første avsnitt foreslås: Kommunens heldags- barnehager holder åpent hverdager fra kl til Barnas daglige oppholdstid er maks 9,5 timer. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen stengt. - Andre avsnitt foreslås: Barnehagen holder stengt tre uker i juli hvert år (uke 28,29 og 30). Det foreslås å holde stengt tre uker i juli, da dette vil lette ferieavviklingen for personalet, samt at det vil være lettere å ha nok kvalifisert bemanning øvrige uker i løpet av året. Erfaringer viser at det i uke 30 er svært få familier, som benytter seg av barnehagetilbudet. (Eksempel: Sommeren 2014 hadde en av barnehagene, med plass til 82 barn, sju barn påmeldt i uke 30. Det kom kun tre barn). - Tredje avsnitt foreslås: Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen holder stengt disse dagene. Informasjon om hvilke dager dette gjelder, finnes på kommunens nettsider. 9. Under 10 endres fra Klage til Ferie: - Barnet må ta ut 25 dager fri i løpet av barnehageåret, hvorav 20 dager er ferie. - Tre uker (15 dager) tas sammenhengende i skolens sommerferie. Ferie utover de stengte ukene meldes til barnehagen på eget skjema innen 15. april. - En uke (5 dager) tas ut sammenhengende i løpet av barnehageåret, eller i forbindelse med jul og påske. Ferien meldes barnehagen seinest 14 dager før. - 5 dager tas i forbindelse med personalets planleggingsdager.

59 32 - Familier som av særlige sosiale grunner ikke kan ta ut barna fra barnehagen i 25 dager i løpet av året, kan søke via styrer til barnehagesjefen om dispensasjon- Søknaden må sendes innen 1. april. 10. Under 11 Klage: - Under første avsnitt settes det inn: ved opptak. Det er bare i forbindelse med opptak søkere har klageadgang i henhold til vedtektene. - Det foreslås lagt til et tredje avsnitt som sier: Andre klager skjer i henhold til vedtatte prosedyrer for klager. 11. Under 12 Leke- og Oppholdsareal endret fra 11: 12. Det foreslås lagt til et tredje avsnitt som sier: Utearealet bør være seks ganger lekeoppholdsarealet inne, men kan fravikes dersom kommunen vurderer det som nødvendig med tanke på arealknapphet og barnehagen har tilgang til friareal i umiddelbar nærhet. En fravikelse vil sette krav til driftsform og utnyttelse av inne- og utearealet. Man ønsker at vedtektene skal omtale også utearealet - ikke bare inne arealet Åpningstider er flyttet til 9: endres fra Helsekontroll til: Helseopplysninger: 15. Tilføyelse av 16 Opplysningsplikt: - Opplysningsplikt sto tidligere under 15 taushetsplikt, men har fått en egen paragraf i vedtektene. Det er lagt til en tilføyelse som er: den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ikrafttredelse tidligere 16: - Vedtektene for kommunale barnehager i Ski kommune trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret har fattet vedtak om disse. Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune av 01.september 2011 oppheves fra samme tidspunkt. Behandling av forslaget til vedtektsendringene Forslaget til endring i vedtektene har blitt utarbeidet av styrerne og barnehagesjefen. Forslaget er sendt på høring til barnehagenes Samrbeidsutvalg (SU), Pedagogisk virksomhet og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Høringen ble sendt ut 15.august med svarfrist 1.oktober. En av barnehagene fikk utsatt svarfristen til 22. oktober, fordi foreldrene i SU fikk høringen seint. Etter høringsfristenens utløp, har det kommet inn 18 svar fordelt på barnehagene og Pedagogisk virksomhet. Forslagene har blitt mottatt ulikt. Personalet ser fordelen av endringer av ferieavviklingen. De fleste brukerne støtter forslaget om tre uker stengning om sommeren, selv om de ser at dette gir redusert fleksibilitet. Noen vil beholde to uker stengt, som i dag. På bakgrunn av tilbakemeldingene, er det gjort noen endringer i det foreliggende forslaget. Det vises for øvrig til vedlegget med oppsummering av høringen fra brukere, ansatte og Pedagogisk virksomhet. Vurdering: Etter Rådmannens vurdering er de framlagte forslagene til endring gunstige. De vil imøtekomme kravene til effektiv og forsvarlig barnehagedrift. Rådmannen vil her særlig kommentere forslaget om at barnehagen skal holdes stengt tre uker om sommeren. Etter rådmannens vurdering vil tre uker sommerstengt føre til en mer effektiv ressusutnyttelse og et bedre barnehagetilbud i driftsåret. Budsjettet til ferievikar kan dermed brukes i perioder på året, hvor det vil være flere barn i barnehagen. Rådmannen vil samtidig påpeke at SFO holder steng i fire uker. Erfaringsmessig er det færre barn som faktisk kommer, enn det antall som er påmeldt. Personalet får dermed ikke avviklet så mye ferie om sommeren, som de driftsmessige forholdene burde tilsi. Personalet må

60 33 derfor ta ut resten av ferien på tidspunkt i året, som det er fullt belegg av barn. Etter rådmannens vurdering fører dette til økt press på de gjenværende ansatte, med fare for økt sykefravær og dermed redusert kvalitet på tilbudet til barna. Avslutningsvis vil rådmannen påpeke at det er fornuftig å endre opptakskriteriene, slik at de tilpasses retten til barnehageplass. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Gjeldende vedtekter for de kommunale barnehagene i Ski b) Høringsnotat av : Forslag til endring av vedtektene for de kommunale barnehagene. c) Forslag til nye vedtekter vedlagt høringsnotat av d) Forslag til nye vedtekter. e) Notat av Oppsummering av høring fra brukerne og ansatte. f) Notat av Høringssvar fra pedagogisk virksomhet Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 9 Åpningstider, første avsnitt, 1. setning: «Kommunens heldagsbarnehager holder åpent hverdager minimum fra kl til kl » André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring av punkt 9 Åpningstider, andre avsnitt: «Barnehagene holder stengt inntil 3 uker i juli hvert år.ved behov søker en å ha åpen en eller flere avdelinger under sommeren.» Votering: André Kvakkestads forslag til endring av punkt 9, 1. avsnitt, 1. setning tiltres enstemmig. André Kvakkestads forslag til endring av punkt 9, 2. avsnitt tiltres enstemmig. Forslag til vedtak, med de vedtatte endringene, tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret er: Ski kommunestyret vedtar vedlagte forslag til endring av vedtektene for kommunens barnehager, med følgende endringer: 9 Åpningstider, 1. avsnitt, 1. setning: Kommunens heldagsbarnehager holder åpent hverdager minimum fra kl til kl Åpningstider, 2. avsnitt: Barnehagene holder stengt inntil 3 uker i juli hvert år.ved behov søker en å ha åpen en eller flere avdelinger under sommeren.

61 Saksbehandler: Terje Smestad Arkiv: 614 &49 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 92/ Kommunestyret 111/ RENHOLD I KOMMUNALE FORMÅLSBYGG Forslag til vedtak: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering. Saksopplysninger: De fleste kommunale bygninger i Ski kommunen har tidligere hatt kommunalt renhold utført av Renholdsavdelingen i Eiendom. Unntaket er sykehjem som har ansatt egne renholdere. Renhold utenom normal arbeidstid o.l. blant annet i kulturbygg har vært kjøpt inn av private der dette har vært vurdert som økonomisk fordelaktig. Renholdsavdelingen har også solgt noe renhold til kommunal virksomhet utenfor eget ansvarsområde. Ski kommune har nå gjennomført en gradvis overføring av renhold fra kommunalt drevet til privat aktør. September i 2013 var fordelingen på ca. 30 % privat renhold og 70 % kommunalt. Fra 1. mai 2014 er fordelingen ca. 35 % privat og 65 % kommunalt. Det arbeides videre mot en fordeling på 50/50. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak. Samtidig med kjøp av privat renhold er det innført felles standard for renholdet (Insta 800). Økonomiske konsekvenser: Omstillingsprosessen av det kommunale renholdet har gitt endel merutgifter. Noen renholdsoppgaver som tidligere lå i leveransen er nå ekstrabestillinger som belastes den enkelte virksomhet. Dette gir totalt sett høyere renholdsutgifter for kommunen. Det er i tillegg noe økte administrasjonskostnader knyttet til «tredjepartskontroll» og bestillingsrutiner for ekstraarbeider. Rådmannen vil komme tilbake med en beregning av merutgifter i tilknytning til egen sak om evaluering av ordningen i samsvar med kommunestyrets vedtak. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Renholdskvaliteten har generellt blitt bedre ved innføring av ny standard. Konklusjon: Statusrapporten tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg. Side 34

62 35 Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Statusrapport omorganisering av renhold i Ski kommunes formålsbygg tas til orientering.

63 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: 143 C2 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 26/ Kommunestyret 112/ HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Forslag til vedtak: 1. Hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til juni Virkeår for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv forlenges til ny plan vedtas. Saksopplysninger: Nåværende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble sluttbehandlet av kommunestyret i Ski kommune desember 2007 og gjelder for perioden Ny hovedrullering skulle ha vært ferdig i løpet av våren 2015, ref. plan- og bygningsloven. Ski kommune har vært i kontakt med Akershus fylkeskommune som er ansvarlig for spillemidler. Handlingsprogrammet til denne planen har blitt rullert årlig og må rulleres årlig for utløsning av spillemidler. Akershus fylkeskommune anmoder Ski kommune om at en eventuell utsettelse av hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet behandles politisk. Arbeidet med de 3 områdereguleringene (Ski vest, Ski sentrum og Langhus) og kommunedelplanen for Ski øst kan ha konsekvenser for kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - f. eks utvikling av nye nærmiljø, videreutvikling av idrettsparker, byutvikling mm. Disse er planlagt med politisk sluttbehandling sommeren Vurdering: En kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er et politisk dokument og skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål på området. Kommunedelplanen skal vedtas av kommunestyret. Departementet stiller krav om at det i planen tas med en vurdering av mål og resultat av forrige plan. Dette medfører at det må legges vekt på arbeidet med å utforme mål og detaljerte planer for å nå disse. Rådmann mener det er viktig at vedtakene i områdereguleringene og kommunedelplanen legges til grunn for den nye planen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Oppstart og arbeidet med hovedrullering av kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv planlegges høsten 2015 med politisk behandling juni Økonomiske konsekvenser: Utsettelse av hovedrullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har ingen økonomiske konsekvenser. Side 36

64 37 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Saken har ingen konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen foreslår at hovedrullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til politisk behandling juni Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Hovedrullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv utsettes til juni Virkeår for kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet og friluftsliv forlenges til ny plan vedtas.

65 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: 143 C2 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 32/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Kommunestyret 113/ KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utløser spillemidler på ulike prosjekter hvert år. Saksopplysninger: «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune» ble vedtatt av Ski kommunestyre den Prosjekter det skal søkes spillemidler på, må stå omtalt og være prioritert i denne planen. Selve handlingsprogrammet bak i planen skal revideres hvert år. Årlig rullering av handlingsprogrammet i kommunedelplanen er bestemt av Kulturdepartementet (V- 0798). Årsaken er at nye, realistiske prosjekter skal kunne søke spillemidler og at politikerne skal ha et oppdatert styringsredskap. Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en ønskeliste for lag og foreninger, nytt handlingsprogram legges frem ved hovedrullering av planen. Prosjekter som allerede var vedtatt i planen fra er videreført dersom disse ikke er fullførte eller har fått avslag på spillemidler. I samarbeid med Ski Idrettsråd har virksomhet for kultur og fritid utarbeidet en prioritert liste over prosjekter for I 2014 fikk Akershus fylkeskommune kr fra overskuddet fra spillemidlene til Norsk Tipping til fordeling til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Tilsvarende tall for Akershus i 2013 var kr Ski kommune fikk følgende midler for 2014: Follotrykk Arena kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg) Gaupesteinmarka vest O-kart, Smerta kr ,- (søknadskategori ordinære idretts- og friluftsanlegg), rentemidler. Selve tildelingen av spillemidler til Ski kommune er avhengig av hvor mye tilskudd fylkeskommunen mottar og hvor mange og type søknader som fylkeskommunen mottar. Dette tilsier en ventetid før tildeling kan gjøres. Tidligere var også selve utbetalingene av spillemidler til kommunen forsinket pga tungvinte regnskapssystemer og skifte av nytt regnskapssystem. Nå er rutinene forbedret og Ski kommune er for tiden ajour. Side 38

66 39 Vurdering: Formålet med kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å beskrive kommunens virksomhet og engasjement, samt aktivitetene som foregår ute blant lag og foreninger. Alle prosjekter er vurdert og prioritert ut i fra hvilke prosjekter som er gjennomførbare og realistiske. De økonomiske utfordringer som Ski kommune har i årene fremover, tilsier forsiktighet i nye investeringer. Alle prosjekter må vurderes nøye. Det er viktig å merke seg at når vi går mot slutten av en hovedrulleringsperiode innholder handlingsprogrammet «gamle» ønsker som ikke lenger er like aktuelle. Administrasjonen har kun anledning til å fjerne utdaterte ønsker ved en hovedrullering. Idrettslagene selv har muligheten til å trekke forslag, men dette blir sjelden gjort. På denne måten inneholder handlingsprogrammet flere prosjekter som kan virke urealistisk etter som tiden har gått. Økonomiske konsekvenser: Antatte driftskostnader, kommunale tilskudd, spillemidler, egenkapital og den endelige summen for de ulike anlegg er beskrevet i det reviderte handlingsprogrammet. For de anlegg som krever egenandel fra Ski kommune omtales disse i økonomiplanen for det enkelte år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er i sterk vekst og prognoser viser at befolkningsveksten kommer til å øke i mange år framover. Vi har et overordnet mål i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune : Idrett og fysisk aktivitet for alle! Vi ønsker en kommune hvor alle innbyggerne kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Konklusjon: Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktvitet og friluftsliv vedtas, men uten økonomiske forpliktelser for Ski kommune foruten de prosjekter som er nevnt i økonomiplanen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Handlingsprogram 2015 ordinære anlegg b) Handlingsprogram 2015 nærmiljøanlegg c) Høringsuttalelse fra Ski IR Vedlegg som ligger i saksmappen: d) Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.

67 40 Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Protokolltilførsel fra Camilla Hille (V): «Ski idrettsråds brev av 12. november i forbindelse med handlingsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv peker på et avvik vedrørende møteplassen. Vi er enige med Ski idrettsråd om at møteplassen burde vært behandlet i henhold til prosedyrer for nyanlegg. Vi mener likevel at møteplassen sommerstid er et så positivt tilskudd til idrettsparken at vi også ønsker å anlegge møteplassen i kombinasjon med anleggelsen av kunstis. Kunstisen, som Ski Idrettsråd har uttalt seg positiv til to ganger, etter at den har stått som prioritert prosjekt på handlingsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv til Ski kommune siden 2007, mener vi bør kombineres med en møteplass sommerstid. Vi mener det er riktig å maksimalt utnytte arealet til beste for barn og unge, og derfor ønsker vi også å bevilge midler, og støtte anleggelse av møteplassen sommerstid, til tross for at dette prosjektet ikke har fulgt den riktige prosedyren for nyanlegg.» Representantene Ola Øygard (PP), André Kvakkestad (FRP), Anja Rismyhr (AP), Gunn Anita Uthus (AP) og Vetle Bo Sage (AP) slutter seg til protokolltilførselen. Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret er: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2015 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas.

68 Saksbehandler: Tone E. Solberg Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 82/ Kommunestyret 114/ FINSTADTUN FASE 2 - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 73/09 og 96/11 å utvide Finstadtunet. Prosjektet har, iht. Ski kommunes økonomireglement vedtatt av kommunestyret , blitt gjennomgått av Follo Distriktsrevisjon. Revisjonsbekreftelse ligger som vedlegg til saken. Nytt bygg: Sykehjemsdelen av bygget inneholder 50 beboerrom, personalrom, skyllerom, oppholdsrom, spiserom, atrium, lagerrom, ytre rom, samt balkonger i hver enhet. I underetasjen finnes vaskeri, lagerrom, garderober, og tekniske rom. Et av de tekniske rommene ligger på en del av taket. Fysio- og ergoterapeutene har lokaler i underetasjen, et større treningsareal som kan avdeles, og det er etablert treningsareal også utomhus. I underetasjen er det terapibasseng samt massasjebasseng, og garderober/dusjanlegg i tilknytning til disse. Det er egen HC-garderobe, og takheiser i forbindelse med bassengene. Det er ellers etablert et uteanlegg, med bocciabane, minigolf som oppfyller krav til turneringer og godt med uteplasser. Første etasje har kafeteria som ligger inn mot møterom, grupperom og et kulturareal. Det er installert teleslynge og foldevegger som kan dele rom. Det er også tilrettelagt for å holde konserter. Bygget oppvarmes via vannbåren varme fra borehull. Opprinnelige Finstadtunet: Bygget er pusset opp, det er etablert en uteplass ved bygget, og det er etablert nye parkeringsplasser. Det er etablert et seremonirom i tilknytning til et kjølt rom. Dette har medført supplering av enkelte forskriftsbelagte brannforebyggende tiltak. Den viktigste endringen i det opprinnelige bygget, er at alle beboerrom nå oppvarmes med vannbåren varme (fra samme brønner som nybygget). Vurdering: Ski kommune har med dette fått et flott anlegg, med et pent og vedlikeholdsvennlig bygg som står i stil med eksisterende bygg, og som også er praktisk og energivennlig. Bygget er målt til å være tettere en hva Ski kommune krevde, og er derved enda mer energivennlig. Ski kommune har fått energimidler fra Enova og investeringsmidler fra Husbanken. Side 41

69 Økonomiske konsekvenser: Finstadtun II trinn 1 og 2 har kostet kr. 169,295 mill. Med et positivt avvik på kr. 32,583 mill. kroner. Regnskapet er avsluttet. 42 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Både eksisterende og nytt bygg har vannbåren oppvarming, fra felles borehull i fjell. Dette, samt at nybygget har passivhusstandard, vil redusere strømbehovet totalt sett. Det nye bygget er oppført i naturvennlige materialer, med bestandig fasade av teglstein - som på det opprinnelige bygget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Finstadtun II Byggeregnskap b) Revisjonsuttalelse Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Finstadtun II - sum utgifter kr av bevilget kr vedtas.

70 Saksbehandler: Tone E. Solberg Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 83/ Kommunestyret 115/ SIGGERUD SKOLE OG SIGGERUD BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 44/09 å rehabilitere og bygge ut Siggerud skole. Totalentreprisen besto av 3 trinn. Trinn 1 og 3 gjaldt skolen og trinn 2 gjaldt barnehagen. Trinn 1 var rehabilitering av det såkalte 80-bygget og trinn 3 var rivning/rehabilitering av 32-/62-bygget. Trinn 2 var rivning og bygging av ny 5-avdelings barnehage, som ble vedtatt i K-sak 44/09 og 74/10. Prosjektet har, iht. Ski kommunes økonomireglement vedtatt av kommunestyret , blitt gjennomgått av Follo Distriktsrevisjon. Revisjonsbekreftelse ligger som vedlegg til saken. Skolen Skolen består nå av 3 selvstendige bygg. 12-bygget (tidl. 80-bygget), 32-/62-bygget og varmesentral/utebod. Samlet areal på skolen er på m2 BTA. Det er kun kjernen i det opprinnelige bygget (80-bygget) som har bestått som konstruksjon. Kjernen består av tilfluktsrom og garderober. Ellers er det blitt bygget nytt på alle sider av denne kjernen, særlig på nord- og sørsiden. Bygget består av kjeller i kjernen (tidligere 80-bygg) og 2 fulle etasjer, med klasserom, administrasjon, spesialrom og allrom/scene. Skolebygget benyttes av mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Bygget ble tatt i bruk november Paviljongbygget som ble kalt «Langen» og SFO-bygget (gamle vaktmesterboligen) er revet. 32-/62-bygget (trinn 3) er blitt rehabilitert. Den østre fløyen av 62-bygget er revet. Resterende 62- bygg er rehabilitert/oppgradert. 32-/62-bygget samt utomhusanlegget ble ferdigstilt til skolestart 2013 og tatt i bruk da. Skolen har vært i full drift under hele prosjektperioden. Elevene har vært lokalisert i det bygget som ikke har vært under rehabilitering samt i leid paviljong og lokaler i Siggerudhallen. Barnehagen Nybygget er oppført med 1 etasje. Barnehagen er på m2 BTA. Barnehagen er utformet som en vinkel, med 3 avdelinger i den sydlige delen, administrasjon og fellesrom i midten og to avdelinger i den vestlige delen. Barnehagen er fullsprinklet. Side 43

71 44 Barnehagens ytterkledning består av teglstein, fargede fasadeplater som skiller avdelingene, og et miljøvennlig og svanemerket trepanel. Rivning og nybygg av barnehage var trinn 2 som en del av totalentreprisen på totalt 3 trinn, jf. foran. Riving av den gamle barnehagen ble utført sommeren Barnehagen ble huset i leide paviljonger ved Siggerud idrettshall i byggeperioden. Barnehagen ble tatt i bruk medio juni 2013 med delvis opparbeidet uteareal. I dette utearealet ble det benyttet ferdigplen. Den nederste delen av utearealet ble tatt i bruk i oktober/november 2013 pga. nødvendig vekstperiode for gress. Vurdering: Kommunen har med dette fått styrket elevkapasiteten og barnehagekapasiteten på Siggerud med nye, funksjonelle og oppgraderte bygg. Økonomiske konsekvenser: Skolen og barnehagen har kostet 161,963 mill. kroner. Med et avvik på -8,962 mill. kroner. Regnskapet er avsluttet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er i tilknytning til skolen bygget en ny varmesentral som forsyner både skolen og barnehagen. Denne består av varmepumpe med bergvarme som varmekilde. Varmepumpen leverer varme til radiator- og gulvvarmeanlegg, samt varmebatterier i ventilasjonsanlegget. Det er boret 24 hull for å hente opp bergvarme. Skolens 12-bygg (tidl. 80-bygg) er bygget etter TEK10 og er oppgradert til passivhusstandard, som gir et lavere energiforbruk. Rehabilitering av 62-bygget står for det alt vesentigste av overskridelsen i forhold til opprinnelig budsjett. Både uforutsette utfordringer og behov for mer omfattende tiltak ved rehabiliteringen er bakgrunnen for dette. I prosjektets ytelsesbeskrivelse var 62-byggets takkonstruksjon ikke med i prosjektet. Kun papptekking. For å få en enhetlig løsning for ny og eksisternde del og for å oppnå branntekniske krav samt luftig av eksisternde takløsning, ble eksisterende tak revet ned og bygget opp tilsvarende ny del, inklusiv ny og tykkere isolasjon. I ytelsesebeskrivelse var det ment at yttervegger skulle beholdes uendret. Det ble underveis registrert en del dårlige fuger i teglen, noen dårlige vinduer og vindusbeslag som kunne medføre lekkasje. Ytterveggen ble også påforet og isolert. Øverste del av teglvegg ble også revet for å eliminere kuldebroproblematikken. Med disse tiltakene har man fått en bedre og mer holdbar løsning som har gjort eksisternde del av bygget til tilnærmet dagens standard når det gjelder varmeisolasjon, samt oppnådd bedre inneklima og lavere driftskostnader. Barnehagen er bygget i passivhusstandard som gir et lavere energiforbruk. Det er også benyttet miljøvennlig og svanemerket utvendig trepanel. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

72 45 Vedlegg som følger saken: a) Siggerud skole og Siggerud barnehage byggeregnskap b) Revisjonsuttalelse Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Siggerud skole og Siggerud barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas.

73 Saksbehandler: Tone E. Solberg Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 84/ Kommunestyret 116/ LANGHUS BARNEHAGE - BYGGEREGNSKAP Forslag til vedtak: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K-sak 74/10 å bygge en ny barnehage på Langhus. Barnehagen ble tatt i bruk medio januar Bygget er det første passivhuset Ski kommune har prosjektert og bygd. Det hadde støtte fra Enova og er en av de første barnehagene byggd etter slike krav. Det gjør også at det var mange utfordringer som måtte avklares under prosessen. Nybygget er oppført med 1 etasje samt teknisk rom på loft (kaldloft). Barnehagens 1. etasje er på m2 BTA (1 006 m2 BRA), og teknisk rom på loft utgjør 96 m2 BTA (86 m2 BRA). Barnehagen er kvadratisk, med en enhet i hvert hjørne, noen av enhetene er delt i to avdelinger, og en enhet disponeres av ansatte. I midtsonen finnes felleskjøkken og lekeareal. Dette arealet er skrånende, med lysgård i midten. I henhold til Ski kommunes økonomireglement vedtatt av kommunestyret er det kun for investeringsprosjekter over 100 mill. at det kreves revisjonsbekreftelse. Prosjektet Langhus barnehage er derfor ikke blitt gjennomgått av Follo Distriktsrevisjon. Vurdering: Ski kommune har fått en barnehage med spennende arkitektur og utforming spesielt med tanke på å inspirere barna etter Regio Emilia-filosofien. Barnehagen er en «pustende» barnehage i massivtre som gir god luftkvalitet. Barn, foreldre og ansatte uttrykker at de trives godt i bygget. Økonomiske konsekvenser: Regnskapet viser per i dag et forbruk på 38,277 mill. Avviket i forhold til bevilget beløp utgjør på - 6,777 mill. kr. Men disse tallene er svært usikre da Ski kommune er i en tvistesak med totalentreprenøren. Hovedforhandlingene i denne saken pågår i månedskifte november/desember Totalentreprenøren mener å ha utestående inkl. mva, mens Ski kommune har et foreløpig beregnet krav mot entreprenøren på inkl. mva. Byggeregnskapet er avsluttet. Rådmannen vil holde formannskapet løpende orientert i forhold til tvistesaken. Side 46

74 47 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Prosjektet støttes av Enova, da barnehagen er bygd som energivennlig passivbygg, diffusjonsåpent, uten plast i veggene. I barnehagen er det også blitt bygget en torvkledd gamme som Sametinget har gitt støtte til. Barnehagen er utstyrt med kommunens første vanntåkeanlegg i stedet for fullt sprinkleranlegg. Vanntåkeanlegget gir vanntåke (lite vann), og derved liten skade på bygningsmassen ved eventuell utløsning av brannalarm. Rådmannen vil ikke underslå at det har vært utfordrende å få ferdigstilt barnehagen fordi det har vært stor uenighet mellom entrepenøren og kommunen om bl a ansvar, løsninger, innhold og forståelse av kontrakten samt framdrift av prosjektet. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Langhus barnehage - byggeregnskap Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Byggeregnskap for Langhus barnehage - sum utgifter kr per av bevilget kr vedtas.

75 Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring September 2014 E18 Retvet - Vinterbro Mulighetsstudie for delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokale prinsippvedtak

76 INNHOLD 1. HENSIKTEN MED NOTATET DAGENS SITUASJON OG OMTALE AV UTBYGGINGEN Dagens situasjon Omtale av utbyggingsprosjektet, planstatus TIDLIGERE LOKALPOLITISK BEHANDLING EKSEMPLER PÅ PRINSIPIELLE BOMPENGEORDNINGER Viktige føringer og forutsetninger Beskrivelse av eksempler på ulike prinsipp for bompengeordninger Prinsipp 1: Tre bomsnitt på E18 lik takst pr. km Prinsipp 2: Tre bomsnitt på E18 samme bomtakst i alle bomsnitt Prinsipp 3: Ett bomsnitt på E TRAFIKKGRUNNLAG Prinsipp Prinsipp Prinsipp Vurdering av tiltak for å begrense trafikklekkasje til sideveger FINANSIERINGS- OG BOMPENGEOPPLEGG Finansieringsgrunnlag Nødvendige bomtakster med basisforutsetninger Resultater med endrede forutsetninger Utbyggingstidspunkt iht. NTP Endret lånerente Større statlig investeringsandel Nødvendig statlig andel for å unngå vesentlig lekkasje Bom på sideveger for å unngå lekkasje, prinsipp Økt takst for tunge biler Ikke bom på E Kostnaden for Vinterbrokrysset fordelt mellom E6 og E kr økt takst for lett bil OPPSUMMERING FORSLAG TIL VEDTAK VIDERE PROSESS... 22

77 3 (23) 1. HENSIKTEN MED NOTATET Bakgrunn I Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan (NTP) la Regjeringen opp til at E18 fra riksgrensen ved Sverige til kryss med E6 ved Vinterbro skal være ferdig utbygd som møtefri veg i neste NTP-periode. I siste seksårsperiode av nåværende NTP prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvet til Vinterbro i Akershus, basert på delvis bompengefinansiering. De siste strekningene av utbyggingen av E18 gjennom Østfold ventes ferdigstilt i Strekningen Retvet Vinterbro i Akershus utgjør dermed siste etappe av utbyggingen av E18 fra Riksgrensen til Vinterbro. Prosjektet vil også omfatte ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. Hensikt NTP forutsetter delvis bompengefinansiering av prosjektet. Hensikten med denne mulighetsstudien er å danne grunnlag for kommunal og fylkeskommunal behandling for å få prinsipiell tilslutning til at utbyggingen av E18 Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av kryssområdet ved Vinterbro, delfinansieres med bompenger. I mulighetsstudien presenteres ulike prinsipp som er eksempler på hvordan en bompengeordning for E18 Retvet Vinterbro kan utformes. Et lokalpolitisk prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering er en forutsetning for videre planlegging. De berørte kommunene og Akershus fylkeskommune inviteres derfor til å fatte følgende prinsippvedtak: Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag en mer detaljert bompengeutredning. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning med takster når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen E18 Retvet Vinterbro, inklusive Vinterbrokrysset. Dersom det blir prinsipiell tilslutning til ovennevnte forslag til vedtak vil det, når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen samt en mer detaljert bompengeutredning, bli fremmet et konkret forslag om delvis bompengefinansiering. Forslaget vil bli forelagt kommunene og fylkeskommunen til behandling for å få bindende tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Det endelige vedtaket vil, sammen med resultatet av den lokalpolitiske behandlingen, danne grunnlag for utarbeidelse av stortingsproposisjon og eventuelt stortingsvedtak om utbygging og finansiering av strekningen E18 Retvet Vinterbro.

78 4 (23) 2. DAGENS SITUASJON OG OMTALE AV UTBYGGINGEN 2.1 Dagens situasjon E18 mellom Riksgrensen/Ørje og Oslo er den viktigste landverts utenlandskorridoren etter E6 mellom Riksgrensen/Svinesund og Oslo. Nærmere 20 pst. av all internasjonal godstransport til og fra Norge på veg fraktes på E18 gjennom Østfold. E18 gjennom Østfold og Akershus er en del av det Det nordiske triangel som består av E18, E6 og E4 mellom Oslo, Stockholm og Øresund/København. E18 gjennom Østfold har vært gjenstand for kontinuerlig utbygging de siste årene. Det pågår nå utbygging av strekningen Melleby Momarken og Knapstad - Retvet. Deretter gjenstår strekningen Riksgrensen Ørje. Utbyggingen av E18 som møtefri veg gjennom Østfold er planlagt ferdigstilt i 2017, som firefelts veg fra Mysen til Retvet i Akershus. Det vil da være en utfordring at strekningen Retvet Vinterbro ikke er utbygd, både av hensyn til framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Strekningen Retvet Vinterbro gjennom Ås og Ski kommuner er 16 km lang og har i hovedsak standard som avkjørselsregulert tofelts veg. Dagens E18 har ikke tilfredsstillende standard. Verken vegbredde, horisontal- eller vertikalkurvatur tilfredsstiller vegnormalenes standardkrav til europaveger. Dagens E18 går gjennom landbruks- og skogbruksområder. Langs traseen er det for det meste spredt bebyggelse, bortsett fra lengst nord mot Vinterbro der det er relativt tett befolkede boligområder nært inntil E18. Det er ett planskilt kryss, Nygårdskrysset, på strekningen. For øvrig er det kryss med lokalveier og avkjørsler direkte fra boligeiendommer og gårder. Mange kryss, avkjørsler og kryssende gangtrafikk medfører utilfredsstillende trafikksikkerhetsstandard, mange støyutsatte boliger og nedsatt kjørefart. Fartsgrensen på strekningen er i hovedsak 70 km/t, men med noen strekninger som har 60 km/t. Årsdøgntrafikken på dagens E18 er kjøretøy/døgn mellom Retvet og Kråkstad, vel kjøretøy/døgn mellom Kråkstad og Nygårdskrysset og kjøretøy/døgn fra Nygårdskrysset til Vinterbro. Andelen tunge kjøretøy er om lag 13 pst. I perioden har det vært en trafikkvekst på 20 pst. i tellepunktet ved Holstad, dvs. en gjennomsnittlig trafikkvekst på 3,1 pst. per år. Beregnet ÅDT på ny E18 uten bompenger er vist i figur 1. Det presiseres at disse tallene ikke er sammenlignbare med dagens ÅDT nevnt ovenfor som gjelder på eksisterende E18, både fordi ny E18 vil komme i tillegg til eksisterende E18 og fordi ny E18 vil ha en helt annen standard en dagens E18. Strekningen har mange alvorlige ulykker. På strekningen Retvet Vinterbro har det i perioden skjedd en dødsulykke med en drept. I tillegg har det skjedd 36 ulykker med personskade der 44 personer ble lettere skadd. 10 av ulykkene var møteulykker. 2.2 Omtale av utbyggingsprosjektet, planstatus Kommunestyret i Ski kommune fattet vedtak om kommunedelpan for ny E18 gjennom kommunen i møte 20. juni Etter innsigelse fra fylkesmannen i Akershus sin landbruksavdeling ble det 10. september 2012 avholdt meglingsmøte hos Fylkesmannen i Oslo om kommunedelplanen gjennom Ski kommune. Meglingen resulterte i at Statens vegvesen anbefalte trasé for ny E18 blir opprettholdt, men at det skal utføres nærmere spesifiserte tiltak for å ivareta hensynet til jordvern.

79 5 (23) Kommunestyret i Ås kommune fattet vedtak om kommunedelpan for ny E18 gjennom Ås kommune i møte 12. september Figur 1: Oversikt over prosjektet E18 Retvet Vinterbro. Beregnet ÅDT 2010 uten bompenger. Ny E18 planlegges som firefelts motorveg med dimensjonerende hastighet 100 km/t og minimum vegbredde 25,5 meter. Det er planlagt toplanskryss vest for dagens kryss ved Holstad.

80 6 (23) Eksisterende toplanskryss ved Nygård vil bli ombygd. Det vil ikke være kryss mellom Elvestad i Østfold og Holstad, en strekning på om lag 12 km. Eksisterende E18 vil bli nedgradert til fylkesveg. Det utredes en løsning med døgnhvileplass og rasteplass ved Nygårdskrysset. Prosjektet inneholder to tunneler på henholdsvis 1200 og 850 meter. I prosjektet inngår også ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. Utbyggingen vil gi bedre fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøforhold langs vegen, samt føre til en mer ensartet standard på E18 gjennom Akershus og Østfold. Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplaner for den fastlagte traseen, jf. figur 1 ovenfor. Det forventes at godkjente reguleringsplaner vil foreligge våren Byggestart kan tidligst skje vinteren TIDLIGERE LOKALPOLITISK BEHANDLING Konkrete forslag om finansiering av utbyggingen av E18 på strekningen Retvet Vinterbro har ikke tidligere vært realitetsbehandlet av berørte kommuner eller i Akershus fylkeskommune, ut over de uttalelser og innspill som har kommet i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. 4. EKSEMPLER PÅ PRINSIPIELLE BOMPENGEORDNINGER 4.1 Viktige føringer og forutsetninger Plassering av bomsnitt nytteprinsippet Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan gir føringer om at nytteprinsippet skal legges til grunn for nye bompengeordninger. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. En bompengeordning vil være basert på tovegs innkreving i automatiske bomstasjoner som settes i drift når anlegget åpnes for trafikk. I dette notatet er vist prinsipiell plassering av bomsnittene. Eksakt plassering av bomstasjoner avklares i samråd med berørte kommuner på et senere og mer detaljert stadium i planprosessen. Tiltak for å motvirke trafikklekkasje Mulighetsstudien viser at en bompengeordning på nye E18 i utgangspunktet vil medføre betydelig trafikklekkasje til gamle E18 og sidevegene. Som det fremgår senere i notatet, er det derfor vurdert tiltak som kan motvirke eller dempe trafikklekkasje. I den videre planleggingen vil Statens vegvesen vurdere nærmere de trafikale konsekvensene for sidevegnettet samt hvilke tiltak som kan være aktuelle for å motvirke lekkasje til sidevegnettet inkl. gamle E18. Dette vil skje i samråd med lokale myndigheter. Bomsnitt på E6 ved Vinterbrokrysset I prosessen rundt valg av trasé for ny E18 har utfordringen vært å finne en trasé som ender i Vinterbrokrysset og som dermed går sammen med E6 videre over Høyungsletta.

81 7 (23) For å få en løsning som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og framkommelighet, må Vinterbrokrysset bygges om. Ombygging av Vinterbrokrysset inngår altså som et vesentlig og nødvendig element i prosjektet. Trafikantene på E6 vil også ha nytte av ombyggingen av krysset. Det er derfor vurdert som relevant med bompengeinnkreving også på E6, men da med en bomtakst som kun bidrar til å finansiere ombyggingen av Vinterbrokrysset. Utbyggingskostnadene som er knyttet til Vinterbrokrysset er på om lag 1 mrd kr. I de prinsippene for bompengeordninger som er omtalt i dette notatet er det lagt til grunn at: - Det plasseres et bomsnitt på E6 ved Vinterbrokrysset med en bomtakst (betaling i begge retninger) som finansierer investeringen knyttet til Vinterbrokrysset. Utbyggingstidspunkt og statlige midler I Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan og i Statens vegvesens handlingsprogram er det forutsatt oppstart av prosjektet i siste del av NTP-perioden, dvs. mot slutten av perioden Statlige midler er satt til totalt 2500 mill. kr (48 pst.), med de første bevilgningene sent i , mens hovedtyngden er forutsatt å komme etter I finansieringsanalysene som er omtalt nedenfor er det lagt til grunn en foreløpig utbyggings- og finansieringsplan med anleggsstart tidlig i 2018 og ferdigstillelse av anlegget høsten Dette forutsetter at bompengeselskapet forskotterer statens andel av utbyggingen, jf. omtale sist i kapittel 2.2. De statlige bevilgningene antas å komme i årene Det medfører at låneopptak og bompenger i stor grad må forskuttere de statlige bevilgningene. Det blir derfor relativt store kapitalkostnader (i størrelsesorden 600 mill. kroner) som er innarbeidet i dette scenariet. Dersom utbygging skjer parallelt med at de statlige midlene i henhold til NTP , vil oppstart skje tre år senere (2021). Dette vil gi reduserte låneopptak, kapitalkostnader og lavere bomtakster, jfr. avsnitt Samordning med bomstasjoner på E18 i Østfold I henhold til den vedtatte bompengeordningen for E18 i Østfold (jf. Prop. 176 S ( ) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka mv.) vil det bli satt i drift bomstasjoner på ny og gammel E18 i Østfold, mellom Elvestad og Retvet, når ny E18 Knapstad Retvet åpnes for trafikk i Taksten i disse bomstasjonene er fastsatt til 8 kr (2013) for lette biler. Disse bomstasjonene ligger som faste forutsetninger i finansieringsanalysene som er omtalt i dette notatet. Flere av de vurderte prinsippene for bompengeordning på E18 Retvet Vinterbro i dette notatet innebærer at det plasseres et bomsnitt på strekningen Retvet Holstad, dvs. på samme strekning som de vedtatte bomstasjonene i Østfold. Dersom det blir aktuelt å etablere bomstasjoner på Akershusdelen av denne strekningen må plasseringen av disse vurderes samordnet med bomstasjonene i Østfold. Vurdering av andre forutsetninger I kapittel 6 er det referert resultater fra følsomhetsberegninger der konsekvenser av endrede finansieringsforutsetninger er omtalt. Dette gjelder blant annet utsatt utbygging, konsekvenser uten bomsnitt på E6, lavere lånerente, forlenget innkrevingsperiode, større statlig andel etc.

82 8 (23) 4.2 Beskrivelse av eksempler på ulike prinsipp for bompengeordninger Prinsipp 1: Tre bomsnitt på E18 lik takst pr. km Plassering av bomsnitt i dette prinsippet er vist i figur 2. Det er plassert et bomsnitt på hver delstrekning av ny E18: 1. Mellom Retvet og kryss ved Holstad. 2. Mellom kryss ved Holstad og kryss ved Nygård. 3. Mellom kryss ved Nygård og kryss ved Vinterbro. Det er forutsatt et bomsnitt på gamle E18 mellom Retvet og Holstad med samme takst som på ny E18 for å motvirke trafikklekkasje til gamle E18. Mellom Holstad og Nygård er gamle E18 forutsatt stengt for gjennomkjøring. I tillegg er det forutsatt et bomsnitt på E6 ved/sør for Vinterbrokrysset.

83 9 (23) Figur 2: Plassering av bomsnitt i prinsipp1 og 2 Det er ikke vurdert som aktuelt å plassere en bomstasjon på parallell veg langs E18 mellom Nygårdskrysset og Vinterbro (Kveldroveien/Myråsdalen). I stedet kan det bli aktuelt å iverksette tiltak på denne sidevegen for å motvirke eventuell trafikkoverføring. Bomtakstene i dette prinsippet settes slik at det betales lik takst per km på alle delstrekninger. Det innebærer at taksten blir høyere på lange enn på korte delstrekninger.

84 10 (23) Egenskaper ved prinsipp 1: - Prinsippet er godt i samsvar med nytteprinsippet da det betales bompenger i forhold til hvor stor del av ny E18 som benyttes. - Den lengste delstrekningen (Retvet Holstad) har minst trafikkgrunnlag og får høyest takst, mens den korteste (Nygård Vinterbro) har det største trafikkgrunnlaget og får lavest takst. Dette er ugunstig for inntjeningen totalt sett i dette prinsippet og sum bomtakst i de tre bomsnittene blir derfor relativt høy. Grunnlaget for og resultatene av finansieringsanalysene (nødvendige bomtakster) er omtalt i kapittel 6. Trafikale konsekvenser er omtalt i kapittel Prinsipp 2: Tre bomsnitt på E18 samme bomtakst i alle bomsnitt Bomsnittene er plassert som i prinsipp1, se figur 2. det gjelder også bomsnittet på E6. En fastsettelse av bomtakstene etter prinsippet om lik takst per km på alle delstrekninger vil gi lavere finansieringsgrunnlag enn om takstene var lik i snittene. Det vil derfor også vurderes et prinsipp med tre bomsnitt, der det betales samme bomtakst i alle bomsnitt, både på ny og gammel E18. Egenskaper ved prinsipp 2: - Også i dette tilfellet må man betale etter hvor stor del av ny E18 man benytter. Nytteprinsippet er dermed ivaretatt også her. - Prinsippet vil gi bedre inntjening enn i prinsipp 1 da taksten på delstrekningen(e) med størst trafikkgrunnlag settes høyere. Grunnlaget for og resultatene av finansieringsanalysene (nødvendige bomtakster) er omtalt i kapittel 6. Trafikale konsekvenser er omtalt i kapittel Prinsipp 3: Ett bomsnitt på E18 I dette prinsippet er det tenkt plassert kun ett bomsnitt på ny E18 og eventuelt på gamle E18, enten på søndre, midtre eller nordre delstrekning, jf. alternative plasseringer av bomsnitt i figur 3. Plasseringen av bomsnitt A er vist helt i syd på strekningen, men vil i praksis ha omtrent samme effekt som hvis det plasseres som søndre bomsnitt i prinsipp 1 og 2. Det er altså forutsatt at ett bomsnitt på E18 skal delfinansiere hele prosjektet Retvet Vinterbro, unntatt ombyggingen av Vinterbrokrysset (som også her forutsettes finansiert av bomsnittet på E6). Egenskaper ved prinsipp 3: - Prinsippet er dårlig i samsvar med nytteprinsippet da mange av brukerne av (deler av) ny E18 vil slippe å betale bompenger, særlig hvis bomsnittet plasseres i syd. - Taksten i det ene bomsnittet vil nødvendigvis bli relativt høy. Det vil også medføre relativt stor trafikkavvisning og trafikklekkasje til sideveger i det aktuelle området. - Drifts-(innkrevings-)kostnadene vil bli lavere enn i prinsipp 1 og 2 da det blir færre bomsnitt.

85 11 (23) Grunnlaget for og resultatene av finansieringsanalysene (nødvendige bomtakster) er omtalt i kapittel 6. Trafikale konsekvenser er omtalt i kapittel 5. Figur 3: Plassering av bomsnitt i prinsipp 3 5. TRAFIKKGRUNNLAG Trafikkgrunnlaget i bomstasjonene (passerende årsdøgntrafikk, ÅDT) er beregnet av Statens vegvesen med Regional transportmodell RTMøst v Modellen dekker fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Modellen er egnet til å beregne effekter av endringer i

86 12 (23) transportnettet, f. eks. hvilke effekter vegutbygging og bompenger har for biltrafikkens omfang og rutevalg, og i hvilken grad det skjer overgang til andre transportmidler. På grunn av det omfattende sidevegnettet til E18 og E6 må det i utgangspunktet forventes at mange trafikanter vil benytte alternative kjøreruter til E18 (og til dels E6) for å slippe å betale bompenger. Slik «trafikklekkasje» til sidevegnettet vil være en spesielt stor utfordring i dette prosjektet. Det vises til omtale av dette viktige temaet andre steder i notatet som viser at tiltak vil kunne iverksettes for å motvirke/redusere lekkasje. I finansieringsanalysen er det i tillegg tatt høyde for reduksjon i trafikkgrunnlaget av andre grunner (uleselige nummerskilt, utenlandske kjøretøyer, gratispasseringer, etc.). Trafikkberegningene angir trafikkgrunnlaget i ÅDT Trafikkprognosene som er utarbeidet for Akershus i forbindelse med NTP er lagt til grunn for trafikkutviklingen etter De angir følgende årlige trafikkvekst, gitt en gjennomsnittlig tungtrafikkandel på 13 pst.: - 1,8 pst for ,6 pst for ,4 pst for ,1 pst for Dersom det gis prinsipiell tilslutning til å utrede en bompengeordning nærmere, vil Statens vegvesen også vurdere nærmere hvilke konsekvenser en lavere trafikkvekst enn dette vil ha for prosjektet, herunder hva en mulig fremtidig 0-vekst i trafikken vil ha å si for bompengetakstene, bompengeperiodens lengde, mv. 5.1 Prinsipp 1. I tabell 1-4 nedenfor er gjengitt beregnet trafikkbelastning på ny E18 uten og med bompengeinnkreving og beregnet trafikkavvisning i de enkelte bomsnitt. ÅDT med bompenger angir antall passerende kjøretøy/døgn i bomstasjonen på angjeldende strekning. Andel avvist trafikk omfatter både trafikanter som velger andre kjøreruter (trafikklekkasje), velger andre reisemiddel, velger andre reisemål eller utelater reiser på grunn av bomavgiftene. Tunge biler forventes i hovedsak å benytte ny E18 til tross for bomavgiftene. Tabell 1: Beregnet trafikkgrunnlag på ulike strekninger, ÅDT 2010 Prinsipp 1 Bomsnitt/strekning Uten bompengeinnkrevininnkreving lette biler Med bompenge- Trafikkavvisning, 1 Ny E18 Retvet Holstad * pst. 1 Gamle E18 v/ Kråkstad * pst. 2 Ny E18 Holstad Nygård * pst. 3 Ny E18 Nygård Vinterbro * pst. E6 Vinterbro S * pst. * Bomstasjon I følge trafikkmodellen blir trafikkavvisningen i bomsnittene på E18 svært stor i prinsipp 1, i størrelsesorden pst. Trafikklekkasjen medfører særlig stor merbelastning i forhold til situasjonen uten bom på:

87 13 (23) - Fv 31 Oppegårdveien - Fv 152 Åsveien syd for Ski og Langhusveien nord for Ski (mindre relativ økning her) - Fv 56 Kongeveien - Fv 56 Sundbyveien - Osloveien/Mosseveien i Ås - Fv 54 Kroerveien - Fv 27 Stenerudveien - Fv 30 Tomterveien Gjenværende trafikk på ny firefelts E18 blir til dels svært liten, særlig i snitt 1 og 2. I praksis vil det være uaktuelt å akseptere så stor trafikkavvisning og så lite trafikkgrunnlag på en ny firefelts E18. Dette understreker at det må foretas nærmere vurderinger av hvordan trafikkavvisningen kan reduseres i en senere og mer detaljert utredningsfase om bompengeordningen. 5.2 Prinsipp 2. Tabell 2: Beregnet trafikkgrunnlag på ulike strekninger, ÅDT 2010 Prinsipp 2 Bomsnitt/strekning Uten bompengeinnkrevininnkreving lette biler Med bompenge- Trafikkavvisning, 1 Ny E18 Retvet Holstad * pst. 1 Gamle E18 v/ Kråkstad * pst. 2 Ny E18 Holstad Nygård * pst. 3 Ny E18 Nygård Vinterbro * pst. E6 Vinterbro S * pst. * Bomstasjon I prinsipp 2 blir trafikkavvisningen mindre i det søndre bomsnittet enn i prinsipp 1 fordi takstene nå blir lavere her. Derimot øker avvisningen i bomsnitt 2 og spesielt i bomsnitt 3 der takstene blir høyere enn i prinsipp 1. Trafikklekkasjen fører til økt trafikkbelastning på stort sett de samme sidevegene som i prinsipp 1. Merbelastningen øker imidlertid på sidevegene nord for Ski og Ås og reduseres noe på sidevegene i sydøst (blant annet på Kroerveien og Tomterveien). Også i dette prinsippet blir trafikkkavvisningen uakseptabel høy og trafikkgrunnlaget på nye E18 tilsvarende lavt, særlig i bomsnitt 3. Behovet for å vurdere nærmere hvordan trafikkavvisningen kan reduseres er like stort som i prinsipp Prinsipp 3. Det er ikke utført egne trafikkberegninger for et prinsipp med ett bomsnitt på den midterste strekningen av E18, dvs. Holstad Nygård, (prinsipp 3B) da resultatene for prinsipp 3A og 3C antas å være representative for dette prinsippet.

88 14 (23) Tabell 3: Beregnet trafikkgrunnlag i på ulike strekninger, ÅDT 2010 Prinsipp 3A med bomsnitt syd. Bomsnitt/strekning Uten bompengeinnkreving Med bompengeinnkreving Trafikkavvisning, lette biler 1 Ny E18 Retvet Holstad * * -69 pst. * 1 Gamle Retvet N * * -73 pst. * 2 Ny E18 Holstad Nygård pst. 3 Ny E18 Nygård Vinterbro pst. E6 Vinterbro S pst. * Strekninger med bomstasjon Også i prinsipp 3A blir det betydelig trafikkavvisning, særlig på strekningene med bomstasjoner (merket med *). Tabell 4: Beregnet trafikkgrunnlag i på ulike strekninger, ÅDT 2010 Prinsipp 3C med bomsnitt nord. Bomsnitt/strekning Uten bompengeinnkreving Med bompengeinnkreving Trafikkavvisning, lette biler 1 Ny E18 Retvet Holstad pst. 1 Gamle E18 v/ Kråkstad pst. 2 Ny E18 Holstad Nygård pst. 3 Ny E18 Nygård Vinterbro * * -82 pst.* E6 Vinterbro S pst. * Strekning med bomstasjon I prinsipp 3C blir det betydelig trafikkavvisning på strekningen Nygård Vinterbro, men også på Holstad Nygård som ikke har bomstasjon. På gamle E18 ved Kråkstad øker trafikken. Med ett bomsnitt syd på E18 (prinsipp 3A) blir det særlig stor merbelastning på sidevegene i sydøst (Kroerveien, Stenerudveien og Tomterveien), men mer beskjeden økning på sidevegene i nord og vest. Med ett bomsnitt nord på E18 (prinsipp 3C) blir det særlig stor merbelastning på sidevegene i nord og vest (fv 31 Oppegårdveien, fv 152 Åsveien/Langhusveien, fv 29 Løkenveien, fv 56 Askehaugveien, fv 56 Kongeveien, fv 56 Sundbyveien, Osloveien/Mosseveien i Ås), men mer beskjeden økning på sidevegene i sydøst. Det gjenværende trafikkgrunnlaget i bomsnitt syd eller nord i prinsipp 3 blir så lite at bomtakstene må bli svært høye for at det beskjedne trafikkgrunnlaget i det ene bomsnittet skal kunne delfinansiere hele E18-utbyggingen (unntatt Vinterbrokrysset), jf. kapittel Vurdering av tiltak for å begrense trafikklekkasje til sideveger Generelt vil trafikkavvisningen og lekkasje til sideveger variere med nivået på bomtakstene. Det er derfor viktig å vurdere ulike muligheter for å redusere trafikkavvisningen og dermed bomtakstene mest mulig.

89 15 (23) Som nevnt vil konsekvensene av trafikklekkasjen og mulige tiltak for å begrense denne bli vurdert mer inngående i neste utredningsfase. I denne omgang er det, med bomkonseptet i prinsipp 2 som eksempel, vurdert hvordan bomstasjoner på de mest utsatte sidevegene kan bidra til å begrense lekkasjen til disse. (Jfr. også avsnitt ) I figur 4 er det satt ring rundt de områdene på sidevegnettet der det er størst behov for å vurdere tiltak som kan begrense trafikklekkasje fra E6 og E18. Den relative trafikkøkningen på de fleste vegene er på pst. Figur 4: Områder på sidevegnettet der det må vurderes tiltak for å redusere trafikklekkasjen fra E6 og E18.

90 16 (23) Sidevegnettet til E6 og E18 er omfattende og dermed er det mange veger som er utsatt for lekkasje ved innføring av bompenger på E6 og E18. Det vil trolig ikke være nok å plassere bommer på bare noen av disse vegene, da vil de andre vegene få ytterligere økt trafikk. Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Det er gjort vurderinger av hvordan trafikklekkasjen kan dempes ved å sette bom på de mest utsatte sidevegene, til sammen 7 bomsnitt. Det kan da være aktuelt å fastsette en lavere takst i bomsnittene på sidevegene (vi har lagt til grunn 75 pst. takst på sidevegene). Resultatene fra en slik beregning kan oppsummeres som følger: - Trafikklekkasjen til de sju sidevegene blir eliminert, trafikken på sidevegene blir heller noe redusert i forhold til situasjonen uten bommer der. - Trafikkavvisningen i bomsnittene på E6 og E18 blir også redusert og trafikkgrunnlaget for bompengeinnkrevingen i disse bomsnittene øker med om lag 28 pst. - Bommer på de sju sidevegene gir et økt trafikkgrunnlag for bompengeinnkrevingen på om lag biler/døgn, dvs. en økning på nesten 60 pst. i forhold til prinsipp 2 uten bom på sideveger. I våre beregninger har vi foreløpig forutsatt at disse inntektene bidrar til å redusere takstene på E18. - I følge trafikkmodellen er det ingen andre sideveger som får vesentlig økt trafikk dersom det plasseres en bom på de viktigste sidevegene i figur 4. Det eneste unntaket er fv 56 Sundbyveien og til dels en kommunal veg mellom fv 56 Kongeveien ved Bølstad og dagens E18 ved Holstad. Førstnevnte kan få en trafikkøkning på om lag 60 pst. ut over dagens trafikk på om lag 1500 biler/døgn. Beregningseksempelet viser at bomstasjoner eventuelt andre tiltak på sidevegene vil være et tiltak som fjerner trafikklekkasjen til disse vegene. Samtidig vil bommer på sidevegene bidra til et betydelig økt trafikkgrunnlag for bompengeinnkrevingen- Dette kan gi grunnlag for lavere takster på E18, gitt at inntektene fra bommene på sidevegene tilføres E18-prosjektet. I avsnitt er det beskrevet hva et slikt bompengeopplegg vi bety for bomtakstene. 6. FINANSIERINGS- OG BOMPENGEOPPLEGG 6.1 Finansieringsgrunnlag I Meld. St. 26 ( ) om Nasjonal transportplan er kostnadene for prosjektet E18 Retvet Vinterbro oppgitt til 4900 mill. kr (2013) og det satt av 600 mill. kr (2013) i statlige midler i perioden Foreliggende kostnadsoverslag for prosjektet er på 5300 mill. kr (2014), inkl. 120 mill. kr til planlegging, prosjektering og grunnerverv. Kostnadene er på dette stadiet beheftet med en usikkerhet på + 25 pst. I Statens vegvesens handlingsprogram for (2023) er det satt av statlige midler til prosjektet på 2500 mill. kr (2014), hvor av 350 mill. kr i perioden og mill. kr i neste NTP-periode. Planleggingen i er dekket med statlige midler. Resten av totalkostnaden er forutsatt dekket med bompenger.

91 17 (23) Finansieringsberegningene som er omtalt i dette notatet er basert på en foreløpig utbyggings- og finansieringsplan fra og med 2014 som forutsetter at bompengelån forskutterer storparten av de statlige midlene, jfr. tidligere avsnitt; bompenger vil kunne gjøre det mulig å ferdigstille veganlegget allerede i 2021, som er 3 år tidligere enn nåværende NTP legger opp til. Finansieringsplanen er vist i tabell 5. Tabell 5: Finansieringsplan for E18 Retvet Vinterbro, mill kr Fra 2024 SUM Bompenger Statlige midler Sum I denne finansieringsplanen er den statlige investeringsandelen 48 pst. De statlige bevilgningene antas å komme i årene Det medfører at låneopptak og bompenger i stor grad må forskuttere de statlige bevilgningene. Det blir derfor relativt store kapitalkostnader (i størrelsesorden 600 mill. kroner) som er innarbeidet i takstnivåene nedenfor. Finansieringsberegningene forutsetter anleggsstart er tidlig i 2018 med ferdigstillelse av anlegget høsten Det er foreløpig lagt til grunn at hele strekningen bygges ut og åpnes under ett. I praksis kan det bli aktuelt at strekningen bygges ut etappevis og at bomstasjonene på hver etappe settes i drift etter hvert som etappene åpnes for trafikk. Dette vil ikke endre finansieringsopplegget vesentlig. Eventuell kostnadsøkning opp til kostnadsrammen skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme fordeling som innenfor kostnadsoverslaget (styringsrammen). Kostnadsrammen er foreløpig satt til gjeldende kostnadsoverslag pluss 10 pst. 6.2 Nødvendige bomtakster med basisforutsetninger I kapittel 4 er det redegjort for noen viktige forutsetninger for de vurderte prinsippene for bompengeordninger, dessuten er de aktuelle prinsippene beskrevet. I kapittel 5 er det beregnede trafikkgrunnlaget for bompengeinnkrevingen omtalt og i kapittel 6 er foreløpig finansieringsplan med gjeldende rammer for statlige midler angitt. I tillegg er følgende basisforutsetninger lagt til grunn for finansieringsanalysen: - Kjøretøy over kg betaler dobbel takst. - Bompengeinnkreving i 15 år i alle bomsnitt. - Lånerente på 5 pst. - Årlig prisstigning på 2,5 pst. - Årlige innkrevingskostnader: 5 mill. kr for bomstasjoner på ny E18, 8 mill. kr for bomstasjonen på E6, 3 mill. kr for bomstasjoner på sideveger til nye E18. - Bomstasjonene er basert på AutoPASS-systemet. Betaling vil skje ved bruk av elektronisk brikke eller ved etterskuddsvis fakturering, bruk av elektronisk brikke gir 10 pst. rabatt pst. brikkebrukere. - Det antas at 5 pst. enten har fritak for betaling eller bompengene lar seg ikke innkreve. - Det forutsettes at takstene justeres i tråd med prisutviklingen.

92 18 (23) Med disse basisforutsetningene er bomtakstene på E18 for lett bil uten rabatt beregnet til å ligge i størrelsesorden som vist i tabell 6 nedenfor. Bomtaksten på E6 ved Vinterbrokrysset er 8 kr i alle alternativ. Tabell 6: Beregnede bomtakster for lett bil uten rabatt, 2014-kr. Alternativt bomprinsipp Prinsipp 1 3 bomsnitt Lik takst per km Prinsipp 2 3 bomsnitt Samme takst i alle snitt Prinsipp 3 Ett bomsnitt A: Bomsnitt syd B: Bomsnitt midt C: Bomsnitt nord Bomsnitt 1 Retvet-Holstad Bomsnitt 2 Holstad-Nygård Bomsnitt 3 Nygård-Vinterbro Sum bomtakst E18 58 kr 18 kr 9 kr 85 kr 24 kr 24 kr 24 kr 72 kr 110 kr 150 kr 110 kr 150 kr Med basisforutsetningene som er lagt til grunn blir det høye bomtakster, kr 4,20-5,50 per km i prinsipp 1 og 2. Dette er relativt høyt sammenlignet med andre relevante bompengeordninger på riksveger på Østlandet. I prinsipp 3 blir takstene enda høyere på grunn av et meget beskjedent trafikkgrunnlag i bomsnittene. Resultatene bekrefter behovet for å vurdere tiltak for å begrense trafikkavvisningen. I tillegg er det i avsnitt 6.3 nedenfor omtalt hvordan ulike endringer i finansieringsforutsetningene kan bidra til å redusere bomtakstene. 6.3 Resultater med endrede forutsetninger Nedenfor er det beskrevet hva det vil bety for takstene dersom det foretas visse endringer i basisforutsetningene. Det er bare den ene omtalte forutsetningen som endres, de øvrige beholdes som i basisforutsetningene. Beregningene er bare gjort for prinsipp 1 og 2 som eksempler. Det må presiseres at disse beregningene er gjort med samme trafikkgrunnlag som med basisforutsetningene. Egentlig skulle det vært gjort en ny trafikkberegning for hvert beregningstilfelle da trafikkavvisningen vil variere med nivået på bomtakstene (lavere takster gir mindre trafikkavvisning og dermed økt trafikkgrunnlag). Dette må tas i betraktning når resultatene nedenfor vurderes Utbyggingstidspunkt iht. NTP I basisforutsetningene er det lagt til grunn en fremskyndet utbygging i forhold til hva som er forutsatt i NTP og når de statlige midlene er forutsatt å komme. Dette innebærer betydelig forskuttering med bompenger og låneopptak som igjen medfører store kapitalkostnader.

93 19 (23) Utsatt utbygging i henhold til i NTP og mer samtidighet mellom utbygging og statlige bevilgninger vil redusere låneopptak og kapitalkostnader. Dersom utbyggingen skjer i i stedet for i , dvs. tre år senere, vil sum bomtakst i de tre bomsnittene på E18 bli redusert fra 85 til om lag 73 kr i prinsipp 1 og fra 72 til om lag 63 kr i prinsipp Endret lånerente I standardforutsetningene for beregningene er det lagt til grunn en lånerente på 5 pst. I Prop. 97 S ( ) bebuder Regjeringen en ordning med rentekompensasjon for bompengelån. Rentekompensasjon forutsetter at prosjektet inngår i et av de nye bompengeselskapene når de er etablert. I Prop. 119 S ( ) er det beskrevet en overgangsordning for nye prosjekt som innebærer at bomtakstene kan beregnes basert på 10- års statsobligasjonsrente. Det siste året har obligasjonsrenten med 10 års bindingstid ligget i underkant av 3 pst. Dersom lånerenten settes til 3 i stedet for 5 pst. reduseres kapitalkostnadene betydelig. I prinsipp 1 blir sum bomtakst i de tre bomsnittene redusert fra 85 til om lag 55 kr for lette biler, dvs. en halvering av takstene. Også i prinsipp 2 blir sum bomtakst redusert fra 72 til om lag 47 kr for lette biler Dersom tas ytterligere høyde for usikkerheten i fremtidig lånerente og renten settes til 6,5 i stedet for 5 pst. øker sum bomtakst i de tre bomsnittene fra 85 til om lag 110 kr i prinsipp 1 og fra 72 til 90 kr i prinsipp Større statlig investeringsandel Høyere statlig andel, særlig hvis den kommer som større beløp tidlig i bevilgningsperioden, vil begrense låneopptaket og kapitalkostnadene. Som et eksempel er det beregnet hva det vil bety dersom den statlige andelen økes til 70 pst. og der mesteparten av økningen kommer i de første årene av bevilgningsperioden (samme periode som forutsatt i NTP). Den statlige andelen av investeringene blir i så fall økt fra 2500 mill til 3700 mill. kr og bompengeandelen 1540 mill. kr. Sum bomtakst i de tre bomsnittene på E18 blir redusert fra 85 til om lag 40 kr i prinsipp 1. I prinsipp 2 blir sum bomtakst i de tre bomsnittene redusert fra 72 til om lag 35 kr Nødvendig statlig andel for å unngå vesentlig lekkasje I en tidligere trafikkberegning for prinsipp 2 var takstene satt til 12 kr i hvert bomsnitt på E18. Selv med så vidt lave takster blir det i følge trafikkmodellen opp mot 50 pst. avvist trafikk i de to nordre bomsnittene. Det blir en trafikkøkning på om lag 30 pst. på fv 152 Åsveien og fv 31 Oppegårdveien, men mindre økning på andre sideveger. Dette tilsier at man må ned mot 10 kr i bomtakst i hvert bomsnitt på E18 for å få en trafikklekkasje som kan anses som akseptabel. I prinsipp 1 der takstene vektes i forhold til lengden på hver delstrekning, er det ikke realistisk å få så lav takst i det søndre bomsnittet som dekker en lang delstrekning. For å oppnå så lav takst som 10 kr i hvert bomsnitt i prinsipp 2 må den statlige investeringsandelen økes til pst.

94 20 (23) Bom på sideveger for å unngå lekkasje, prinsipp 2 Avslutningsvis i kapittel 5 er det beskrevet et bompengeopplegg med sju bomstasjoner på sidevegene i prinsipp 2 som vil bidra til å fjerne lekkasjen til sidevegene og øke trafikkgrunnlaget for bompengeinnkrevingen. Dette trafikkgrunnlaget indikerer følgende bomtakster: Bomsnitt Takst lett bil, 2014-kr E6 8 kr E18, samme takst per snitt i tre bomsnitt 8-10 kr 7 bomsnitt på lokalveger 6-8 kr Sum bomtakst i de tre bomstasjonene på E18 blir altså redusert fra 72 kr til i størrelsesorden kr for lett bil Økt takst for tunge biler I de fleste norske bompengeordningene betaler tunge biler (> kg) dobbel takst i forhold til lette biler, men i flere nye ordninger er det vedtatt at tunge biler skal betale tre ganger lettbiltakst. Begrunnelsen er at tunge biler sliter mest på vegnettet og at de har særlig stor nytte av bedre fremkommelighet og forutsigbar reisetid. Dersom tunge biler i dette tilfellet betaler tre ganger lettbiltakst vil sum bomtakst i de tre bomsnittene på E18 bli redusert fra 85 til om lag 70 kr i prinsipp 1 og fra 72 til om lag 60 kr i prinsipp Ikke bom på E6 Som før nevnt medfører prosjektet E18 Retvet Vinterbro at Vinterbrokrysset må bygges om og at trafikkmønsteret i krysset vil bli endret. Målet er å utbedre krysset slik at E18 og E6 blir likestilte riksveger samt å utbedre krysset slik at trafikkavvikling og trafikksikkerhet bedres. Det er derfor valgt å legge et bomsnitt på Vinterbro slik at også E6 trafikken bidrar til å betale utbyggingen i dette området. Dersom bomsnittet på E6 sløyfes vil dette ha stor effekt på bomtakstene på E18 og sum bomtakst der vil komme opp i størrelsesorden 150 kr eller mer Kostnaden for Vinterbrokrysset fordelt mellom E6 og E18 I basisberegningene omtalt i avsnitt 6.2 er det forutsatt at kostnaden på 1 mrd kr for ombygging av Vinterbrokrysset skal dekkes med en bomtakst på 8/16 kr for lette/tunge biler i et bomsnitt på E6 ved/sør for krysset. Dersom man i stedet fordeler kostnaden for ombygging av krysset mellom E6 og E18 i forhold til trafikkbelastningen (uten bomavgift) på de to vegene ved/sør for krysset, vil E6 måtte dekke 60 pst., dvs. 600 mill. kr av den totale kostnaden. For å finansiere denne kostnaden må taksten i bomsnittet på E6 settes til 5/10 kr for lette/tunge biler. Det kan stilles spørsmål ved om det vil være kostnadseffektivt å iverksette bompengeinnkreving med en så lav bomtakst da innkrevingskostnadene vil være uavhengig av takstnivået og dermed legge beslag på en relativt stor del av bompengeinntektene. Med takst 5 kr for lette biler på E6 vil sum bomtakst på E18 i prinsipp 1 måtte økes fra 85 til om lag 110 kr.

95 21 (23) I prinsipp 2 må sum bomtakst på E18 økes fra 72 til om lag 90 kr. Alternativt kan taksten på E6 opprettholdes på 8/16 kr, men innkrevingen på E6 avsluttes når denne bommen har finansiert 60 pst. (sin andel) av kostnaden for Vinterbrokrysset kr økt takst for lett bil Akershus fylkeskommune har tidligere signalisert at en delvis bompengefinansiert ny E18 Retvet- Vinterbro trolig vil medføre endrete reisevaner og som konsekvens økt belastning på kollektivsystemet og gang- og sykkelvegnettet, som derved bør opprustes ytterligere. Fylkeskommunen har derfor ønsket en vurdering av hva et mulig bompengebidrag fra E18 Retvet-Vinterbro-prosjektet kan gi til eventuelle, avbøtende tiltak. For å illustrere dette, målt ved hva takstnivået har å bety for inntjeningen i bomstasjonene, er det beregnet hvor mye den årlige bompengeinntekten øker med dersom taksten for lett bil i hvert bomsnitt på E18 økes med 1 kr. Brutto bompengeinntekt øker med i underkant av 10 mill. kr det første innkrevingsåret dersom taksten for lett bil økes med 1 kr i alle bomsnitt på E18 (inkl. gamle E18 ved Kråkstad). Dette gjelder både i prinsipp 1 og OPPSUMMERING FORSLAG TIL VEDTAK En delvis bompengefinansiering av E18 Retvet-Vinterbro som forutsatt i NTP er gjennomførbar, men beregningene viser det er mange utfordringer spesielt i forhold til å begrense trafikklekkasjen til alternative veger. På grunn av stor trafikkavvisning må det være bompengeinnkreving på dagens E18 og sannsynligvis på flere sideveger. Beregningene med basisforutsetningene gir høye bomtakster, selv om den statlige andelen da er nesten 50 pst. Stor trafikkavvisning, særlig i form av trafikklekkasje til det omfattende sidevegnettet som gir lite gjenværende trafikkgrunnlag i bomsnittene, er hovedårsak til at takstene blir så vidt høye. Endringer i basisforutsetningene kan imidlertid gi betydelig reduksjon i takstene. Dette gjelder spesielt lavere lånerente samt økt og tidligere statlige bevilgninger. Lavere takster vil også gi mindre trafikklekkasje til sidevegene. I denne omgang er det likevel ikke hensikten å fatte beslutning om hvilken bompengeordning som skal legges til grunn. Det vil skje på et senere stadium. Hensikten nå er på det grunnlaget som er presentert i denne mulighetsstudien å få prinsipiell tilslutning fra kommunene og fylkeskommunen til å gå videre med en mer detaljert utredning om delvis bompengefinansiering av prosjektet E18 Retvet Vinterbro. Trafikklekkasje til sidevegnettet er en særlig utfordrende problemstilling, og det vil i det videre utredningsarbeidet være svært viktig å utrede hvilke tiltak som er nødvendige for å begrense denne mest mulig. Håndteringen av trafikklekkasjen vil med andre ord være et svært viktig vurderingselement når endelig bompengeordning eventuelt skal fastlegges.

96 22 (23) Statens vegvesen sender nå foreliggende notat til uttalelse med vedtak i Ski og Ås kommuner og Akershus fylkeskommune, med følgende anbefaling: Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av E18 på strekningen Retvet Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og E18, delfinansieres med bompenger. Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag en mer detaljert bompengeutredning. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning med takster når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen E18 Retvet Vinterbro, inklusive Vinterbrokrysset. Saken sendes til eventuell uttalelse i Oppegård, Frogn og Hobøl kommuner og Østfold fylkeskommune. 8. VIDERE PROSESS I Meld. St. 26 ( ) om NTP er prosjektet forutsatt delvis bompengefinansiert gjennom en egen bompengeordning. Denne mulighetsstudien danner grunnlag for å fremme en sak for lokalpolitisk behandling for å få prinsipiell tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet E18 Retvet Vinterbro. Når det er gitt prinsipiell tilslutning til videre utredning av finansieringsløsningen vil Statens vegvesen fremme en konkret utredning som vil være grunnlag for et endelig bompengeopplegg for hele strekningen fra Retvet til Vinterbro. Da kan det også være aktuelt å vurdere andre varianter enn de som er omtalt i dette notatet. Et endelig bompengeopplegg vil omfatte konkret plassering av bomstasjoner, nivå på bomtakster, behov for garantier for låneopptak mm. Det må foreligge bindende lokalpolitiske vedtak som gir tilslutning til et konkret bompengeopplegg før saken kan sendes via Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet for ekstern kvalitetssikring (KS2) og før det utarbeides stortingsproposisjon om utbyggings- og finansieringsopplegget. Det må også foreligge godkjent reguleringsplan for prosjektet. Godkjente reguleringsplaner forventes å foreligge våren Forslag til bompengeordning kan behandles parallelt med reguleringsplanen slik at bindende lokalpolitiske vedtak om en bompengeordning kan foreligge samtidig med reguleringsplanvedtakene. Forslag til bompengeordning kan dermed fremmes for Stortinget etter forutgående behandling i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Forslaget vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2) som en del av prosessen frem mot en stortingsproposisjon. Det antas at stortingsbehandlingen tidligst kan skje våren Det må opprettes et bompengeselskap som delfinansierer videre planlegging og prosjektering samt utbygging av prosjektene gjennom nødvendige låneopptak. For å sikre raskest mulig framdrift av prosjektet vil det være ønskelig å starte prosjekteringen rett etter at reguleringsplanen er vedtatt. Dette betyr at det må opprettes et bompengeselskap i løpet av Forestående omorganisering av bompengeselskapene i Norge kan påvirke prosessen med opprettelse av bompengeselskap.

97 23 (23)

98 Statens vegvesen Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

99

100

101 Høringsnotat fra vannområde Morsa Høring: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma , med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften. Bakgrunnsnotat for høringsuttalelse fra kommunene til Vannregionmyndigheten. Utarbeidet i fellesskap av prosjektlederne i vannområdene Haldenvassdraget, Øyeren, Morsa og Glomma Sør. FRIST: ORIENTERING TIL KOMMUNENE 1.1. Innledning Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Planen har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak - tiltak som skal føre til at alt overflate-, grunn og kystvann når god tilstand innen Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles Vannforskriften Arbeidet med vannmiljø styres etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft fra Hovedformålet med vannforskriften er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Vannforskriften legger opp til at det settes miljømål for alt vann (vannforekomster). Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier Organisering Vannforskriften deler landet i vannregioner, med én fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver vannregion. For vannregion Glomma er det Østfold fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Vannregion Glomma består av 12 vannområder, bl.a. Morsa, Haldenvassdraget, Glomma Sør, Øyeren og PURA. Vannområdene dekker ofte hele eller deler av flere kommuner, som da må samarbeide om vannforvaltningen. Arbeidet i vannområde Morsa er styrt av et vannområdeutvalg, der kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, NVE og mattilsynet er representert. Vannområdet er finansiert av kommunene, fylkeskommunene og statlige tildelinger.

102 1.4. Fremdriftsplan og planperioder Gjennom vannforskriften får vi en tydelig fremdriftsplan med tidspunkt for hva man skal jobbe med til enhver tid. Det er lagt opp til 3 planperioder på tolv år hver seks år planleggingsfase og seks år med gjennomføringsfase. Vi er nå inne i den første landsdekkende planperioden fra 2010 til Vannområde Morsa er et av vannområdene som var med i pilotperioden fra Figur 1. Plan for systematisk vannforvaltning Kort presentasjon av vannområde Morsa Vannområde Morsa omfatter Vansjø- Hobølvassdraget og Hølenvassdraget samt kystbekker og kystområder fra Drøbak til Saltnes. Vannområdet ligger i fylkene Akershus og Østfold, og omfatter kommunene Enebakk, Ski, Frogn, Ås, Vestby, Hobøl, Spydeberg, Våler, Moss, Rygge og Råde. Oslo kommune har også noen arealer innenfor vannområdet. Innenfor vannområde bor det i overkant av innbyggere. Figur 2. Kart over vannområde Morsa Hovedutfordringer i vannområde Morsa er for høye tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og avløp. Over 90 % av vannområdet ligger under marin grense, noe som fører til mye naturlig erosjon av leire og annen næringsrik jord. Det er dessuten store utfordringer knyttet til erosjon i flere av sideelvene og flom i Vansjø. Utbygging av ny firefelts motorvei vil også kunne påvirke vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. I skogsområdene er vannforekomster påvirket av sur nedbør og kystområdene er påvirket av næringssalter og miljøgifter fra blant annet industri og havner.

103 Vannkvaliteten er best i innsjøene øverst i vassdraget, mens det er store utfordringer i Sæbyvannet og Vansjø som ligger langt nede i vassdraget. Den største innsjøen i vannområdet er Vansjø. Vansjø er drikkevannskilde for personer, og er også et unikt natur- og friluftsområde. Samtidig har det i en årrekke vært omfattende problemer med oppblomstring av blågrønnalger i innsjøen. En stor del av bekkene og elvene i vannområdet har ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Dette gjelder også elver og bekker i kystområdene. Mange av bekkene her er sjøørretbekker, og Hølenelva er også lakseførende. Mossesundet er påvirket av miljøgifter. 2. KOMMUNENES ROLLE Forvaltningsplanen gir føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Kommunene er også en aktiv part inn i arbeidet med vannforvaltningen gjennom bl.a. vannområdene. Gjennom vannområdene deltar kommunene i ulike faggrupper og styringsgrupper, samt bidrar med innspill til dokumentene lokale tiltaksanalyser og vesentlige vannforvaltningsspørsmål som ligger til grunn for forvaltningsplanen. Kommunen har mange ulike roller i arbeidet med å forbedre vannmiljøet. Et tydelig eksempel på dette er at kommunen på den ene siden er med på å forurense vassdraget ved utslipp av avløpsvann fra offentlige anlegg, mens kommunene på den andre siden er ansvarlig myndighet som skal sørge for at det blir iverksatt tiltak for å bedre vannkvaliteten. Nedenfor er noen av kommunenes ansvarsområder som kan påvirke vassdragene listet opp: Kommunale avløpssystemer med oppgaver som kontroll, drift og vedlikehold Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Tildeling av miljøtilskudd til landbruket og kontroll av miljøforskrifter Planmyndighet med bl.a. ansvar for klimatilpasning. Ansvarlig for byggesaksbehandling, ift overvann, kommunale- og private avløpsanlegg. Vassdragsovervåkning

104 3. FORVALTNINGSPLANEN MED TILTAKSPROGRAM Klimaendringer Forventede klimaendringer tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling vil være en utfordring i vannmiljøsammenheng. Klimaendringene forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene samtidig som også høyere vanntemperatur vil kunne gi økt risiko for uønsket oppblomstring av blågrønnalger. Innenfor planperioden vil bare en liten del av de langsiktige forventede klimaendringene finne sted. Det er likevel viktig at det settes inn langsiktige tiltak, som tar høyde for forventet utvikling. Forventede klimaendringer medfører generelt at det vil være behov for å sette inn sterkere tiltak for å oppnå ønsket forbedring i vannkvalitet. Det er også viktig at det tas høyde for større nedbørsmengder ved planlegging og utforming av de langsiktige tiltakene som skal gjennomføres Tilstandsvurderinger og påvirkninger I vannområde Morsa har det blitt gjennomført en omfattende overvåkning over flere år, og vi har således god kunnskap om vannkvaliteten. Overvåkningen viser at mange vann og bekker har moderat eller dårlig miljøtilstand, og ikke når kvalitetsmålet. Ansvarlige myndigheter er derfor pliktige til å iverksette tiltak. Hovedutfordringene i vannområdet er næringsstoffer som tilføres vannet fra landbruksarealer, fra offentlige og private avløpsanlegg, forurensning fra industri, transport, infrastruktur eller fra tette flater i byene. I tillegg er noen av vannforekomstene påvirket av sur nedbør. Påvirkningene som er registrert er i all hovedsak kjente påvirkninger som bærer preg av at Akershus og Østfold er et område hvor det bor mange mennesker både i by og bygd, hvor det drives aktivt landbruk, men hvor det også finnes større skogs- og friluftsområder Foreslåtte tiltak Samarbeidet i vannområdene skal sørge for at alle tar sin del av ansvaret. Gjennom utarbeidelse av lokale tiltaksanalyser, har sektorene hatt ansvar for å melde inn aktuelle miljøtiltak for sin sektor. I tråd med hovedpåvirkningene, er de fleste foreslåtte tiltakene i Morsa i hovedsak knyttet til landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. Det er også innmeldt tiltak for å redusere påvirkningen fra flom, erosjon og ras. Klimaendringene vil føre til økende vannmengder på ulike tidspunkter på året. Det vil føre til økte belastninger på allerede gammelt avløpsnett og økt avrenning fra jorder og veier. En sammenstilling av de innmeldte tiltakene i vannområde Morsa følger i tabell 1.

105 Tabell 1. Sammenstilling av de innmeldte tiltakene i vannområde Morsa Type påvirkning Avrenning fra landbruket Spredt avløp Kommunalt avløp Erosjon, flom og vassdragsregulering Forsuring Transport/infrastruktur Miljøgifter Tiltak Redusert jordbearbeiding Redusere fosforinnholdet på korn- og engarealer Vegetasjonssoner langs vassdrag Grasdekte vannveier Gras på særlig erosjonsutsatte og flomutsatte åkerarealer Utbedring av hydrotekniske anlegg Etablere og vedlikeholde fangdammer Vannmiljørådgivning i landbruket Miljøavtaler i landbruket Kontroll og utbedring av gjødslelagre Skjøtsel av eksisterende kantvegetasjon langs vassdrag, vurdere reetablering an kantvegetasjon Overvannstiltak i landbruket Oppgradering av avløpsanlegg Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg Tilknytning til offentlig avløpsnett Nedleggelse av renseanlegg overføring til annet vassdrag Oppgradering av renseanlegg Rehabilitering eller sanering av eldre avløpsnett Separering av avløpsnett Utbedring av feilkoblinger Oppgradering av pumpestasjon Oppgradering av overvåkningsanlegg Frakobling av taknedløp Miljøtilsyn - avløp Erosjonssikring Søke om endret manøvreringsreglement Vansjø Sikring og skjøtsel av bekkekanter Vurdere flomforebyggende tiltak Vansjø Bekkeåpning Følge opp behov for kalking Vurdere og eventuelt iverksette rensetiltak for tunnelvaskevann Evaluering og evt oppgradering av rensedammer for overvann fra veg Kartlegge og utbedre vandringshindre for fisk Ytterligere kartlegging av kilder til forurenset sjøbunn i Mossesundet Utarbeide tiltaksstrategi for å nå miljømålene for Mossesundet

106 4. FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA KOMMUNENE Målkonflikter Opprettholdelse av god miljøtilstand i vann kan være gjenstand for en rekke målkonflikter lokalt, men også nasjonalt. Det er nødvendig at disse spørsmålene blir bedre ivaretatt i endelig forvaltningsplan og tiltaksprogram. Målkonfliktene må tydeliggjøres, og det må fremkomme hvordan og hvem som skal avklare disse. Det bør også fremgå hvilket nivå konfliktene skal avklares på; lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Landbruk og vannmiljø En vesentlig del av næringsstofforurensningen til vassdragene på Østlandet kommer fra dyrket mark. Det er en fordel for både vannmiljøet og landbruket at matjord og næringsstoffer beholdes på jordet, men likevel settes en del av miljøtiltakene i landbruket i direkte konflikt med de nasjonale målene om økt matproduksjon. Det trengs en tydelig avklaring fra sentrale myndigheter om hvor en skal trekke grensen i denne målkonflikten. Erfaringer har vist, at dersom dette ikke skjer, vil denne konflikten bli værende lokalt og skape vanskelige arbeidsforhold for alle parter. Prioriteringer innenfor denne målkonflikten er vagt formulert i vannforvaltningsplanen som er til høring. Det er et stort behov for en større differensiering av hvilke områder hvor økt matproduksjon skal være styrende, og hvor vannkvalitet skal være styrende. Dette bør baseres på resipientvurderinger og nærings- og brukerinteresser. Vannregionmyndigheten må føre denne saken videre slik at ansvar for dette vanskelige spørsmålet får en avklaring. Befolkningsvekst, utbygging og vannmiljø I mange kommuner viser framskrivninger at det vil bli en vesentlig befolkningsøkning de neste årene. Dette vil bety økt behov for infrastruktur og fortetting. Med dagens forhold er vannmiljøet i flere områder utsatt for et stort press med hensyn på blant annet nedbygging av arealer (tette flater) og kapasitet på avløpsnettet. For større utbyggingsprosjekter vil også anleggsfasen kunne påvirke vannmiljøet i stor grad, i tillegg til belastningen en utbygging vil være i driftsfasen. Det vil være et kostnadsspørsmål hvor store hensyn man skal ta til vannmiljøet i drift- og anleggsfase. Et eksempel på dette er utbygging av ny E18, som forventes å ville gi store tilførsler av næringsstoffer til vassdragene i Morsa i forbindelse med anleggsarbeidet. Det er også en problemstilling i hvor stor grad forholdet til vannmiljøet skal vektes i forhold til andre hensyn ved planlegging av slike større utbyggingsprosjekter. Disse problemstillingene bør synliggjøres i større grad i forvaltningsplanen. Fornybar energi og vannmiljø En annen målkonflikt er sentrale føringer for økt andel fornybar energiforsyning. Dette medfører blant annet utbygginger og effektivisering av en rekke vannkraftverk, noe som kan ha en uheldig påvirkning på vannmiljøet. Eksempelvis kan vassdragsregulering også ha påvirkning på flomproblematikk, erosjon og endret vannføring. Slike målkonflikter kan være svært komplekse, da

107 de ofte omfatter mange ulike interessegrupper. Vurdering eller revidering av manøvreringsreglementer eller konsesjoner er derfor arbeidskrevende. Arbeidet med disse sakene tar ofte lang tid grunnet begrensede saksbehandlingsressurser hos Norges vassdrags og Energidirektorat. Det bør derfor jobbes for å øke saksbehandlingskapasiteten. I tillegg er det behov for å avklare hvilke vassdrag som skal få status som «sterkt modifiserte» og dertil hørende mindre strenge miljømål. Det er vannregionmyndigheten sin oppgave å avklare dette. Industri, næring og vannmiljø En rekke industribedrifter og mindre foretak kan ha utslipp til resipient. Lokalt behandles det også flere saker der private interesser ønsker å gjennomføre tiltak som kan ha negativ konsekvens for vannmiljøet. Eksempler kan være avfallsanlegg og massedeponier. Det kan være utfordrende å balansere verdiskapningen opp mot vannmiljøet. Denne problemstillingen bør synliggjøres i større grad i forvaltningsplanen Manglende virkemidler Alle er enige om at det er viktig med rent vann, men i mange tilfeller mangler vi virkemidlene for å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Derfor er det viktig å synliggjøre noen områder hvor det er behov for nye virkemidler, eller der eksisterende virkemidler bør utvikles. Klimaendringer Forventede klimaendringer medfører generelt at det vil være behov for å sette inn mer tiltak for å kunne oppnå ønsket forbedring i vannkvalitet. Det er også viktig at det tas høyde for klimaendringene med større nedbørsmengder ved planlegging og utforming av de langsiktige tiltakene som skal gjennomføres. Forvaltningsplanen beskriver utfordringene knyttet til klimaendringene på en tilfredsstillende måte. Flom, erosjon og ras: Flom, erosjon og ras kan tilføre store mengder næringsstoffer til vassdragene. Tiltak mot dette er viktig for å oppnå god vannkvalitet i vassdrag med særlige utfordringer, men vannområdene opplever at det er vanskelig å få gjennomslag for prioriteringer av midler til slike tiltak. Det er derfor et stort behov for å øke de statlige bevilgningene til erosjons og flomforebyggende tiltak i vassdragene. Det bør også avsettes egne bevilgninger til tiltak som skal gjennomføres ut fra miljøhensyn, da slike tiltak i dag må konkurrere om tildelinger fra samme pott som tiltak som skal sikre menneskeliv og store materielle verdier. Overvann: Klimaendringene og økt nedbør fører til overbelastning på overvannsnettet. Vann må i større grad ledes på overflaten, gjennom vegetasjon og naturlig dreneringssystemer, og frem til vassdragene.

108 Krav til overvannshåndtering må inn i planverk og utbyggingsavtaler, og dersom det er kommunene som skal håndtere dette, er det behov for økt kompetanse på dette feltet. Det er nødvendig å tydeliggjøre sektoransvaret for overvannshåndtering, spesielt i byer og tettsteder. Landbruk Erfaringer fra de vannområdene som har vært med i pilotperioden ( ) har vist at det har vært vanskelig å få iverksatt nok tiltak i sårbare områder. Regjeringen har varslet en betydelig revisjon av produksjonstilskuddsforskriften for landbruket. Dette gjør det vanskelig å komme med konkrete forslag til tiltak/manglende virkemidler, da det ikke er klart hva som blir vedtatt. Endringsforslagene som har betydning for vannmiljøet er: Opphevelse av kravet om ikke å jordarbeide nærmere vassdraget en 2 meter målt horisontalt fra normal vannstand. Dette foreslås erstattet med at det skal være et vegetasjonsbelte mot vassdrag som er egnet til å motvirke avrenning og at dette beltet ikke skal jordarbeides. I dag har fylkesmannen hjemmel til å bestemme at foretaket må følge bestemte jordarbeidingsrutiner mv., dersom jorda på en landbrukseiendom ligger i et område med erosjonsfare og innenfor nedbørsfelt til sårbart vassdrag eller sårbart kystområde. Tilsvarende bestemmelse følger allerede av jordlova, og regelen foreslås derfor opphevet i produksjonstilskuddssammenheng. Fylkesmennene kan foreslå videreføring av disse forskriftene/miljøkravene som inntil nå har ligget under produksjonsforskriften og legge de inn under jordloven. Hva som blir resultatet vet vi ikke. Krav om tilfredsstillende miljøplaner er allerede tatt bort. I disse miljøplanene inngikk blant annet gjødselplan og sprøyteplan/journal i tillegg til flere andre punkter. Gjødselplan og sprøyteplan skal videreføres og fortsatt være krav for å få fullt produksjonstilskudd. Annet innhold i miljøplanene legges inn under KSL (kvalitetssikring i landbruk). Det finnes i dag nok aktuelle tiltak for å oppnå godt vannmiljø, men mengden gjennomførte tiltak i landbruket har ikke vært tilstrekkelig for å nå målene. Følgende viktige kriterier/virkemidler bør styrkes for å få iverksatt nødvendige landbrukstiltak, og rett tiltak på rett plass: 1. Det må stilles nok økonomiske virkemidler til disposisjon, slik at det skal være lønnsomt å være en miljøvennlig bonde 2. I de sårbare vassdragene/deler av vassdragene må ordningene om ulike miljøkrav videreføres og evt. utvides. Ulemper for bonden må kompenseres. 3. Veiledning ovenfor bonden må videreføres og styrkes. Det er behov for at kunnskapen økes for å sikre at de viktigste og riktigste tiltakene blir gjennomført. 4. Forskrifter må være tydelige og i mindre grad gi rom for bruk av skjønn. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre kontroller. Eksempel: jordarbeidingsavstand til vassdrag. 5. Forskriftene må utformes slik at en kan kontrollere at intensjonen med et miljøkrav er fulgt. Eksempel: Det er krav om at bonden skal ha en gjødselplan, men

109 kontrollmyndigheten (kommunen) har ikke rett/myndighet til å kontrollere at planen følges. 6. Det må innføres restriksjoner på bruk av husdyrgjødsel, slam og kjøttbeinmjøl i sårbare vassdrag. Dagens praksis viser at det tilføres langt mer fosfor (unntak for storfegjødsel) enn hva plantene trenger ved bruk at disse organiske gjødselmidlene. 7. Ansvarlige sektormyndigheter (kommunene og fylkesmennene) må avsette tilstrekkelige ressurser slik at de kan kontrollere at forskrifter/ miljøkrav overholdes og sanksjonere ved brudd. 8. Vi har etter hvert fått god kunnskap om vannkvaliteten i vassdragene. Det er viktig at denne kunnskapen brukes til å styre i hvor stor grad det er behov for å iverksette landbrukstiltak på lokalt og regionalt nivå. Virkemidlene (tilskudd og krav) må følge samme måte å inndele på. 9. En opplever økt erosjon i bekke-/elvekanter. Det er grunneiers ansvar å skjøtte bekkekanten på sin eiendom, men dette blir i liten grad utført og ingen kan pålegge grunneier å gjennomføre dette arbeidet. Det finnes heller ikke tilskuddsmuligheter. Årsaker til problemene kan også skyldes forhold oppstrøms noe som bli feil å belaste grunneiere nedstrøms. Det trengs en klargjøring av hvordan en skal få gjennomført disse tiltakene. 10. Det trengs ulike stimuleringstiltak for å øke grasarealet ved sårbare vassdrag. Dessuten må det stimuleres til mer husdyrhold i de områdene hvor det omtrent ikke finnes husdyr slik at en får avsetning på gras på flomutsatte arealer, vegetasjonssoner, etc. 11. Ensidig kornproduksjon over mange år samt store tunge maskiner gir dårlig jordstruktur, noe som igjen fører til økt avrenning. Ved å øke grasarealet langs de sårbare vassdragene vil en bedre forholdene betydelig. Dette krever en endring i kanaliseringspolitikken. 12. Økt areal med økologisk landbruk vil virke gunstig på vannkvaliteten.- mer gras, mindre gjødsel og fravær av plantevernmidler. Dette krever satsning fra sentrale myndigheter. 13. Det bør iverksettes et arbeid som skal vurdere fordeler og ulemper ved å innlemme forurensning fra landbruket inn i forurensningsloven. 14. En har i svært liten grad hatt fokus på avrenning av plantevernmidler fra landbruksdrift. Dette er en betydelig forurensning som det må tas mer tak i. Spredt avløp Det er mange boliger med små private avløpsrenseanlegg i Morsa. Slike separate avløpsanlegg har krav om at det skal gjennomføres jevnlig service. For minirenseanleggene, som det hovedsakelig anlegges i våre områder, er det som regel anleggsleverandørene som også tilbyr serviceavtaler. Kommunenes kontroll av minirenseanleggene viser at en relativt stor andel av disse ikke fungerer etter hensikten, og at dette blant annet skyldes for dårlig service. For å sikre god drift av anleggene, er det nødvendig å få på plass en sertifiseringsordning av servicepersonell for private avløpsanlegg. Serviceavtaler bør også kunne utføres av firmaer som er uavhengig av leverandør. Kommunalt avløp Kommunene har gjennom sine utslippstillatelser forpliktelser i forhold til spesifikke utslippskrav, avløpsplaner og utslippskontroll. Avløpsutslipp utgjør likevel en vesentlig forurensningskilde til

110 vassdragene, og det er behov for å gjennomføre omfattende og kostbare tiltak på kommunale avløpsanlegg. De fleste kommunale avløpstiltakene er tiltak kommunen må gjennomføre uavhengig av vannforskriften, mens noen avløpstiltak er utløst som følge av vannforskriften. Et eksempel på tiltak som kan være utløst av vannforskriften, er nedleggelse av renseanlegg for overføring av utslippet til annet og mindre sårbart vassdrag. Det bør etableres en statlig finansieringsordning for kommuner som blir pålagt svært kostbare avløpstiltak med bakgrunn i vannforskriften. Det er Fylkesmennene som er ansvarlige for å følge opp kommunenes drift og vedlikehold av større avløpsanlegg. Gjennom oppfølgingen sikres god internkontroll, gode planer og bedre gjennomføringsevne for avløpstiltak. Fylkesmennene bør sikres økte ressurser for å kunne gi bedre oppfølging og føre hyppigere kontroll av kommunene. Administrativ kapasitet For å få til en god fremdrift i tiltaksgjennomføringen, er det viktig at det er tilstrekkelig administrativ kapasitet innen relevante sektorer. Dette kan være en utfordring innefor flere områder. Avløpsområdet i kommunene oppleves som særlig sårbar i forhold til å rekruttere og beholde fagkompetanse. Overvåkning En god overvåkning er viktig for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning av vassdragene. I sterkt belastede vannforekomster vil det gjennomføres svært kostbare tiltak for å nå miljømålene. Her er det særlig viktig med tilstrekkelig overvåkning for å gi svar på hvilke tiltak som trengs for å nå miljømålene, om gjennomførte tiltak har ønsket effekt og om vi faktisk har nådd miljømålene for en vannforekomst. I vannforskriften stilles det krav om at det gjennomføres en helhetlig overvåkning av vannforekomstene og at denne skal finansieres etter prinsippet om at forurenser betaler. I Østlandsområdet kommer store deler av næringsstofftilførslene til vassdragene fra landbruksarealene, men det er per i dag ikke etablert noen modell for at landbrukssektoren skal bidra til overvåkningen. Det er behov for en betydelig økning i det statlige overvåkningsbidraget til vannområder med stor landbrukspåvirkning, for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning etter prinsippet om at forurenser betaler. I Vansjø og i Hobølelva har det vært en omfattende overvåkning i flere tiår, og datagrunnlaget som er samlet her er unikt også utenfor Norges grenser. Denne overvåkningen har gitt en rekke viktige data som har ført norsk vannforvalting et langt steg videre, og dataene har gitt grunnlag for omfattende forskningsprosjekter på nasjonalt og internasjonalt hold. En videreføring av en god overvåkning av Vansjø og Hobølelva er av interesse langt ut over vannområdets grenser, og disse vannforekomstene bør derfor innlemmes i de statlige basisovervåkningsstasjonene. Behov for kunnskap om miljømål En stor del av vassdragene på Østlandet renner gjennom marine leiravsetninger. Dette fører til at vassdragene blir påvirket av leirpartikler, som til dels naturlig bringer med seg næringssalter. Dagens metodikk for å vurdere miljømål for leirpåvirkede vassdrag har vesentlige mangler og må

111 videreutvikles. Bedre metodikk vil være spesielt viktig for å kunne fastsette riktig miljøtilstand og behov for tiltak i disse vassdragene. Vannregionmyndigheten bør arbeide for at metodikken forbedres.

112 PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGE. UTTALELSE TIL UTKAST TIL FORVALTNINGSLPLAN VANNREGION 1 GLOMMA/INDRE OSLOFJORD EUS VANNRAMMEDIREKTIV Arkivsak... Forslag til vedtak: I utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram er mål og tiltak for vannområdet PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget beskrevet. Disse vil kreve et økende engasjement fra kommunene og staten. Den samlede saksfremstillingen har til hensikt å tydeliggjøre konsekvensene som det videre arbeidet i vannområdet vil få for kommunene. Navn på kommune ser følgende utfordringer: 1. Et større fokus på rekruttering av kompetanse innen vannforvaltning og avløpsteknikk i kommunen. 2. Et behov for økte ressurser, både bemanningsmessig og økonomisk, for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. Økte statlige midler er nødvendig for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring. 3. Økte statlige midler til vannkvalitetsovervåking og tiltaksgjennomføring i samtlige sektorer. Spesielt vil kostnader for overvåking av miljøgifter kreve økt statlig bidrag. 4. Et behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag 5. Mer ressurser til Fylkesmannen og Fylkeskommunen som viktige aktører i samhandling med kommunene. Disse må ha ressurser og kompetanse til å ivareta sin rolle som hhv. fagmyndighet og prosessansvarlig / regionansvarlig for gjennomføring av vannforskriften. Dette blir avgjørende for at vannområdene skal lykkes med sitt arbeide. 6. Et behov for at økt utbyggingspress forenes med arbeidet for å oppnå og opprettholde god vannkvalitet. Samferdselsutbygging må søkes å ikke gå på bekostning av vannkvaliteten. 7. Sikre en prioritering av tiltak som er i samsvar med vannforskriftens føringer: De mest kostnadseffektive tiltakene skal prioriteres. 8. Et behov for å avklare selvkostprinsippets betydning ved finansiering av overvåking og tiltak i områder der forurensningskildene er andre enn kommunalt avløp. 9. eventuelt egne punkter fra den enkelte kommune Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Høringsutkastene til "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma " (heretter kalt forvaltningsplan) og "Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften " (heretter kalt tiltaksprogram) er lagt ut på høring i perioden (ref. kap. 3) Hensikten med denne samlede saksfremstillingen er å tydeliggjøre konsekvensene som det videre arbeidet i vannområdet PURA vil få for kommunene. Saksfremstillingen skal initiere til vedtak som er forankret i prosjektet i hver enkelt av eierkommunene til PURA. Dette vil legge viktige føringer for den fremtidige samhandlingen innen vannforvaltning i Follo. Saksfremstillingen består av en del som er 1

113 felles for samtlige av eierkommunene (utarbeidet av PURA), og en del som er særegen for hver enkelt kommune (utarbeidet av kommunen selv). De gunstige fordelene ved dette kan oppsummeres slik: - en felles politisk forankring av målene og tiltakene i PURAs vannområde - en synliggjøring av det økte behovet for ressurser i form av økonomiske virkemidler og bemanning i kommunene, hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen - en synliggjøring av behovet for statlige virkemidler for gjennomføring av vannkvalitetsovervåking og tiltak 2. Tiltaksanalyse for PURA og videre prosess I 2000 ble EUs vanndirektiv innført (ref. Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council of 23. October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy - Water Framework Directive, Vanndirektivet ). Direktivet er implementert i norsk lovverk gjennom vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft og ble revidert april 2012 (ref. FOR nr. 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen - Vannforvaltningsforskriften ). Vannforvaltningsforskriften er fastsatt med hjemmel i Plan- og bygningsloven 6, 19-1 og 19-2, Forurensningsloven 9 og Vannressursloven 9 og 65. Vanndirektivet og vannforvaltningsforskriften gir nye føringer for forvaltningen av norske vannressurser. Prosjektet PURA er opprettet for gjennomføringen av EUs vanndirektiv i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart i vedlegg a). Som vannområde i første planperiode av EUs Vanndirektiv skulle Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen Etter rullering av planarbeidet er nå 2021 nytt år for måloppnåelse. Prosjektet har revidert tiltaksanalysen for PURA fra Den reviderte tiltaksanalysen viser status for tiltaksområdene, realistiske mål for god økologisk og kjemisk vannkvalitet og tiltak for kostnadseffektivt å nå disse målene innen For vannforekomster som ikke når målet innen 2021 er dette begrunnet. Vedlegg b) viser antall tiltaksområder som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 og en begrunnelse for dette. Vedlegg c) viser tilførselskildene for fosfor til tiltaksområdene i Dette sier noe om i hvilke sektorer (landbruk, kommunalt avløp, spredt bebyggelse eller tette flater) utfordringene er størst mht. tiltak. Tiltaksanalysen for PURA er basert på allerede foreliggende karakterisering i Vann-nett. Det er gjennomført en oppdatering av tilstandsklassifiseringen fra 2009, fremdeles med vekt på fosfor. Revisjonen av tiltaksanalysen er gjennomført ved først å oppdatere følgende viktige bakgrunnsdokumenter: Tilførselsregnskap for totalt fosfor og biotilgjengelig fosfor for landbruk og befolkning (avløp). Beregning av avlastningsbehov for vannforekomstene. Innhenting av forslag til tiltak for å nå avlastningsbehovet, inklusive effekt og kostnader. I tillegg har Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen 2012 vært sentral. Etter at forvaltningsplan og tiltaksprogram har vært ute på høring vil vannregionmyndigheten vurdere uttalelsene og gjøre eventuelle endringer i dokumentene. 2

114 De reviderte dokumentene oversendes de berørte fylkeskommunene og vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven av fylkestingene senest juni Deretter oversendes forvaltningsplanen til Regjeringen for godkjenning ved kongelig resolusjon. Godkjenningen skal skje innen utgangen av 2015 og planen blir gjeldende fra For PURAs eierkommuner skal tiltakene innarbeides i hovedplaner, tiltaks-/saneringsplaner for vann og avløp samt i den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Overordnede mål og strategier forankres i kommuneplaner (måldel, arealdel, boligprogrammet) og videreføres i reguleringsplaner. En felles årlig rapportering på status for måloppnåelse skal gjennomføres i kommunene i Follo med start i Forvaltningsplanen blir dermed et viktig kriterium. Dette vil sikre en god felles forvaltning av vannressursene. 3. Høringsdokumenter fra vannregionmyndigheten Vannregionmyndigheten for vannregion 1, Østfold fylkeskommune, har sammenstilt samtlige tiltaksanalyser for vannområdene i vannregion 1 til en forvaltningsplan med tiltaksplan som nå er på høring. Den endelige planen vil i tillegg bestå av regionalt overvåkingsprogram og handlingsprogram. Se: Høringsbrevet fra vannregionmyndigheten av finnes i sin helhet i vedlegg d). Her redegjøres det for høringsdokumentene og høringsprosessen. Gjennom høringen ønsker vannregionmyndigheten spesielt å få svar på en del sentrale spørsmål. Disse er stilt punktvis i høringsbrevet. PURA ønsker ikke å gi noen føringer for kommunenes syn på disse spørsmålene, men oppfordrer hver enkelt kommune til selv å gjøre seg opp en mening. Dette inngår i kap Konsekvenser for kommunene 4.1. Økonomiske konsekvenser Tiltak innen kommunalt ledningsnett finansieres i sin helhet av kommunale gebyrer. Tiltak innen spredt bebyggelse finansieres av forurenser (huseier) eventuelt med tilskudd fra Husbanken. For tiltak innen tette flater er det ulike finansieringskilder: Utbygger, kommunen, Statens veivesen m.fl. Tiltak innen jordbruk er i betydelig grad avhengig av statlige midler. Eksisterende tilskuddsordninger er SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) og RMP (Regionalt miljøprogram for landbruket). For å lykkes med gjennomføring av tiltak innen landbruket er det essensielt med at de statlige tilskuddene til sektoren økes i takt med kravene som stilles til landbruket Oppsummering av sektorvise kostnader Tabell 1 oppsummerer kostnader, effekter i fjerning av total fosfor og biotilgjengelig fosfor, kost/effekt, prioritet og ansvarlig myndighet. 3

115 Tabell 1. Sammenstilling av prioriterte tiltak i sektorene med kostnader, effekter i fjerning av total fosfor og biotilgjengelig fosfor, kost/effekt, prioritet og ansvarlig myndighet. Sektor/tiltak Kostnad (kr) 1) Effekt/år Effekt/år Kost/effekt (kg Tot P) (kg Bio P) (kr/kg P) Pri. Ansvarlig myndighet Landbruk Tiltakspakke jordbruk PURA Spredt avløp Pålegg om oppgradering av spredte renseanlegg 2) Invest.: Årlig driftskostn: Invest.: Årlig driftskostn: Fylkesmannen, landbruk, kommune kommune Kommunalt avløp Oppgradering av avløpsnett og forbedring av driftsrutiner Invest.: ) Årlig driftskostn: kommune Transport og infrastruktur Redusert belastning fra overvann vei, tunnelvask og salt Sum Invest.: Statens vegvesen Invest.: Årlig driftskostn: Landbruk, kommune, FM. Statens vegvesen 1) Investeringskostnader er investering i et tiltak som har effekt over flere år, en utgift som ventes å lede til fremtidig avkastning. Årlige driftskostnader er årlige kostnader for å drifte/vedlikeholde et tiltak/anlegg i tiltakets levetid slik at effekten opprettholdes. Investeringskostnadene angir summen av oppgitte investeringer i planperioden. 2) Det er tilfeldig at summene for investering i landbruk og årlig drift for kommunalt avløp er like. Figur 1 viser fordelingen av hhv. investeringskostnader og årlige kostnader på sektorer. 4

116 Investeringskostnader er investering i et tiltak som har effekt over flere år, en utgift som ventes å lede til fremtidig avkastning. Årlige driftskostnader er årlige kostnader for å drifte/vedlikeholde et tiltak/anlegg i tiltakets levetid slik at effekten opprettholdes. Investeringskostnadene angir summen av oppgitte investeringer i planperioden. Fig. 1. Fordeling av hhv. investeringskostnader og årlige driftskostnader på sektorer Økonomiske konsekvenser for Navn på kommune Her henvises det til relevante planer i hver enkelt kommune. 5

117 4.2. Bemanningsmessige konsekvenser Landbrukskontoret i Follo - landbruksforvaltningen Innføringen av EUs Vanndirektiv i 2000 og den nye vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft medfører skjerpede krav til vannkvalitet i Norge. Med landbruket som sentral bidragsyter for å oppnå god økologisk vannkvalitet medfører dette økte oppgaver for landbruksforvaltningen. Det vil i planperioden spesielt være et økende behov for bemanningsmessige og økonomiske ressurser for miljørådgivning til bønder gjennom direkte dialog. I tillegg er det nødvendig med økte statlige midler for å kunne øke satsene for tilskudd til tiltaksgjennomføring Navn på kommune I arbeidet for god økologisk vannkvalitet i vannområdet til PURA vil det være avgjørende med en god og effektiv rekruttering innen vannforvaltning og avløpsteknikk i eierkommunene. EUs Vanndirektiv og vannforvaltningsforskriften legger opp til et forvaltningsmessig samarbeid som muliggjør en effektiv utnyttelse av ressursene i kommunene. Kommunen skriver inn mer tekst her. 5. Svar på konkrete spørsmål i høringsbrevet Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er hovedutfordringer for vannregionen fremover? Er miljømålene tydelige, spesielt med fokus på unntak og utsettelser? Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommuner? Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig med hensyn på hvordan dokumentene vil bli brukt videre i forvaltningene av vann og vannmiljø? Er koblingen mellom miljømål og øvrige samfunnsmål godt ivaretatt og synliggjort i forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram? Kommunen skriver, om ønskelig, inn tekst her. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forvaltningsplanen med tiltaksprogram blir viktig for å styrke og sikre bærekraftig utvikling i vassdrag på tvers av kommunegrensene. navn på kommune, dato rådmann saksbehandler 6

118 Vedlegg som følger saken: a) Kart over vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget med vannforekomster. b) Tabell 1. Oversikt over antall tiltaksområder som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 med begrunnelse. c) Kilder til tilførsler av total og biotilgjengelig fosfor d) Brev dat fra Østfold fylkeskommune: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma, og for de norske delene av vannregion Västerhavet - Høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist

119 Vedlegg a) Kart over vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget med tiltaksområder

120 Vedlegg b) Antall tiltaksområder som er i risiko i forhold til miljøtilstand og miljømål. Antall tiltaksområder Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål i RISIKO God Strengere miljømål 15 2 RISIKO Moderat God økologisk tilstand (GØT) 3 3 RISIKO Dårlig God økologisk tilstand (GØT) 1: Gjelder tiltaksområde Gjersjøen og Pollevann 2: Gjelder Gjersjøelva, Greverudbekken, Tussetjern/Tussebekken, Dalsbekken, Midtsjøvann, Nærevann, Ås til Bunnebotn, Fålebekken/Kaksrudbekken, Årungenelva, Årungen, Østensjøvann, Bonnbekken, Frogn til Bunnebotn, Bunnebotn og Bunnefjorden 3: Gjelder Kolbotnvann, Ås/Oppegård til Bunnefjorden og Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Alle vannforekomster i vannområdet er satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen Årsaker: - effekten av manglende virkemidler innen landbruk - reell mulighet for gjennomføring av tiltak innen avløpssektoren - avhenger av - økonomi - kommunale vedtak - bemanning, kompetanse i kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektorene - befolkningsvekst, samferdselsprosjekter (vei, jernbane, tette flater) - forsinket respons på tiltak innen landbruk på grunn av prosesser i jordsmonnet - forsinket respons på tiltak mot eutrofiering i innsjøer på grunn av innsjøinterne forhold (frigjøring av næringsstoffer lagret i bunnsedimenter) PURAs tiltaksanalyse inneholder en tiltakspakke som samlet vil kunne redusere fosfor slik at avlastningbehovet nås. Dette betyr at dersom man kan reduserer effektene av utfordringene som er listet opp over, vil målet om god økologisk tilstand (GØT) kunne nås. Det er dette som er vist i tabell 6-1 i "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma". Imidlertid vurderes utfordringene i punktlisten over som så betydelige at vannforekomstene settes i risiko for ikke å nå miljømålet. Dette betyr at selv om man får gjennomført de fleste tiltakene er det ikke sikkert at den målbare effekten er god nok innenfor planperioden. To av tiltaksområdene, Bunnebotn og Bunnefjorden er meldt inn som kandidat til ikke å nå målet om god økologisk tilstand på grunn av bunnsedimentenes innhold av miljøgifter. Vedlegg c) Kilder til tilførsler av total og biotilgjengelig fosfor 2012: 9

121 Kilder til tilførsel av total fosfor i tiltaksområdene i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Befolkning = Utslipp fra nødoverløp, lekkasje fra ledningsnett, avrenning fra tette flater, renseanlegg og avløp i spredt bebyggelse. Landbruk= Avrenning fra jordbruksarealer. Naturlig= Tilførsler fra skog og annen mark som i mindre grad er påvirket av mennesker. Kilder til tilførsel av biotilgjengelig fosfor i tiltaksområdene i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Befolkning = Utslipp fra nødoverløp, lekkasje fra ledningsnett, avrenning fra tette flater, renseanlegg og avløp i spredt bebyggelse. Landbruk= Avrenning fra jordbruksarealer. Naturlig= Tilførsler fra skog og annen mark som i mindre grad er påvirket av mennesker. 10

122 Det er et sterkt behov for å justere "Klassifisering av miljøtilstand" nr slik at den gir mer realistiske miljømål for vanntyper i leirpåvirkede vassdrag. Dette ble tatt opp som tema på fagseminar i regi av PURA i mars 2014 om innsjørestaurerende tiltak i Østensjøvann med Miljødirektoratet til stede. Vedlegg d) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma, og for de norske delene av vannregion Västerhavet - Høring og offentlig ettersyn I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 8-3 legges forslag til regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet ut til høring, etter vedtak i Oslo Byråd og Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud, Sør Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold fylkeskommuner. Planforslaget er utarbeidet i fellesskap av vannregionutvalget og nevnte fylkeskommuner, under ledelse av Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet (VRM). Vannforvaltningsplanene skal vedtas av fylkestingene som en regional plan etter plan- og bygningsloven og godkjennes senere av Kongen i statsråd. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Vannforvaltingsplanen er retningsgivende for sektormyndigheters beslutninger i enkeltsaker. I tillegg til forvaltningsplanene er det utarbeidet regionale tiltaksprogram som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres, og av hvem, for å oppnå miljømålene i løpet av planperioden. For å få et best mulig grunnlag for å utarbeide og vedta de endelige forvaltningsplanene er det viktig at høringsinstansene kommer med innspill på høringsdokumentene. Vannregionmyndigheten ønsker spesielt at det skal svares på følgende: Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig på hva som er hovedutfordringer for vannregionen fremover? Er miljømålene tydelige, spesielt med fokus på unntak og utsettelser? Gir forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og avveininger for sektormyndigheter og kommuner? Er forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram tydelig med hensyn på hvordan dokumentene vil bli brukt videre i forvaltningene av vann og vannmiljø? Er koblingen mellom miljømål og øvrige samfunnsmål godt ivaretatt og synliggjort i forslaget til forvaltningsplan og tiltaksprogram? Plandokumentene er tilgjengelig på nettsiden Dokumentene kan også fås ved henvendelse til Østfold fylkeskommune. Høringsuttalelser sendes til Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, eller på e-post til sentralpost@ostfoldfk.no innen Det gjøres oppmerksom på følgende: Om påvirkning fra sur nedbør og kalking som tiltak i Hedmark: Fylkesmannen i Hedmark har nylig besluttet å stanse all statlig finansiert kalking av vannforekomster i Hedmark fylke. Sur nedbør som påvirkning og kalking som tiltak i forsurede vannforekomster har vært tema gjennom hele planperioden og er derfor omtalt flere steder i plandokumentene, særlig gjelder dette for de norske delene av vannregion Västerhavet. Dette vil bli endret i løpet av høringsperioden. 11

123 Om antall tiltak i tiltaksprogrammet: Antall tiltak i vedlegg 2 er unøyaktige og stemmer ikke overens med hva som er presentert i tiltaksprogram og forvaltningsplan. Dette skal rettes opp men har ingen vesentlig betydning for prioriteringene. Per Inge Bjerknes Leder Vannregion Glomma og Grensevassdragene 12

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158 Forslag til nye meddommere til Borgarting Lagmannsrett og Follo Tingrett Borgarting Lagmannsrett: Født Yrke Adresse Etternavn Fornavn Innkjøper Finstad Hageby 6 Vandsemb Anita Eek Ruter AS 1400 Ski Seniorkonsulent Tyriveien 27 Berggraf- Lene Landbruksdirektoratet 1405 Langhus Larsen Sikkerhetssjef, Kirkeveien 38 Egeli Leif Erik Tusenfryd AS 1400 Ski Administrasjonskonsulent, NRK Jernbaneveien 18 A, 1400 Ski Lyngmo Lena Klubnes Follo Tingrett: Født Yrke Adresse Etternavn Fornavn Barnehagelærer Jettegryta 9 Langberget Hege Iren 1405 Langhus Pensjonist Myrveien Ski Jovik Klara

159 Organ: UTVALG FOR OMSORG OG HELSE Hjemmel: Kommunelovens 10 Sammensetning: 11 medlemmer med varamedlemmer. Velges av kommunestyret, fortrinnsvis blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder. Funksjonstid: Velges av: Kommunevalgperioden Kommunestyret Arbeidsområde: Merknader: H / FRP / KRF / PP: Etternavn Fornavn Parti Funksjon Adresse Postnr Poststed Steenersen Knut T. FRP Leder Kantarellen Langhus Nyrud Gudmund H Nestleder Fuglestien Siggerud Butt Amara M. H Medlem Linjeveien 15 B 1400 Ski Borthen Kristine H Medlem Brusagaveien Siggerud Wiik Wencke H. H Medlem Delerudbakken Ski Karikoski Jacob PP Medlem Gamle Åsvei 58 E 1400 Ski Kirkerød Åse KRF 1. vara Finstadsvingen Ski Nilsen Trude C. FRP 2. vara Myrsletta Ski Hemsen Lars Erik H 3. vara Oppegårdveien Ski Ekelberg Janicke H 4. vara Idrettsveien 60 B 1400 Ski Noreng Kristine H 5. vara Fossveien 24 B 1405 Langhus Nilsen Svein FRP 6. vara Brokkenhusgrenda 1404 Siggerud Karlsen Åsmund H 7. vara Gamle Åsvei Ski Hoftvedt Martin Chr. H 8. vara Oppegårdveien 2 B 1400 Ski AP / V / SV / SP: Etternavn Fornavn Parti Funksjon Adresse Postnr Poststed Steen Odd Jørgen AP Medlem Haugerveien 6 A 1400 Ski Ingebretsen Ayfer AP Medlem Bregnefaret Langhus Bratsberg Alexander AP Medlem Måltrostveien Siggerud Slåtten Anne Grethe AP Medlem Myrveien 9 A 1406 Ski Hogstad Bård SV Medlem Mørkveien Skotbu Gjetrang Karen AP 1. vara Drømtorpveien 12 C 1400 Ski Furre Reidunn V 2. vara Rosenlundveien Ski Teigen Harald AP 3. vara Einerveien Langhus Lauritzen Heidi SV 4. vara Bjørkekroken Langhus Dingstad Kristin SP 5. vara Askimveien Kråkstad Sadiq Ashfaq AP 6. vara Langhussenteret Langhus Røyrvik John AP 7. vara Nybrottveien 25 D 1406 Ski

160 Vedtaksoppfølging Oppdatert desember 2014 Sak Tittel vedtak Oppfølgning dato 48/10 Nedklassifisering av kommunale 1. Rådmannen får i oppdrag å arbeide videre med denne problemstillingen, med sikte på å overføre driftsansvaret til Arbeidet ikke kommet i gang av kapasitetsmessige årsaker. driftsveier til oppsitterne privat vedlikehold 2. Rådmannen varsler alle oppsittere og foretar en juridisk Rådmannen fremmer ny sak betalt av oppsitterne betraktning før saken fremmes for kommunestyret til høsten. 124/10 Se egen protokoll Oversendelsesforslag: Utvidelse av Ski idrettspark Ski idrettspark er et viktig område spesielt for barn og unge i Ski kommune. Kapasiteten har lenge vært sprengt og forholdene vil bli ytterligere forverret ettersom Ski kommune stadig får flere innbyggere. Ski Arbeiderparti har gjennom flere år vært opptatt av en utvidelse av idrettsparken og har tatt dette opp i interpellasjoner og verbalforslag i tidligere budsjettbehandlinger. Kommunestyret ber rådmann og ordfører om snarest å gå i dialog med de aktuelle grunneiere for å få fortgang i prosessen rundt en utvidelse av Ski idrettspark med 36 dekar. Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak til politisk behandling før sommerferien 2011 der det skisseres en framdriftsplan og alle sider ved saken, også eventuelle økonomiske konsekvenser for kommunen belyses. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Ski idrettspark i møte Rådmannen er i dialog med grunneierne om gjennomføring av grunnerverv. Rådmannen vil i løpet av første kvartal 2015 legge frem en egen sak om forsag til ekspropriasjon 1

161 128/12 Forvaltningssamarbeid om påslipp til avløpsnettet -forvaltning av forurensningsforskriftens kapitel 15 og 15a 146/12 Justeringsreglene prinsippavklaring 10/13 Kommunikasjonsstrategi i Ski kommune Det opprettes et vertskommunesamarbeid mellom Ås og Ski kommuner som forvalter påslipp til avløpsnettet. Samarbeidet organiseres med Ski kommune som vertskommune. Samarbeidet finansieres etter modell beskrevet i saksframlegget. Saken er utsatt med følgende begrunnelse: rådmannen bes avvente pågående avklaringer (KS og NHO) av justeringsreglenes anvendelse og mulig risiko for kommune. rådmannen bes komme til kommunestyret med forslag til alternative justeringsavtaler Kommunikasjonsstrategi i Ski kommune tas til orientering. 2. Erfaringer med kommunikasjonsstrategien evalueres og rapporteres til kommunestyret i forbindelse med rammesaken for budsjett og handlingsplan Ski kommunestyre ber rådmannen innarbeide konkret kapittel om aktivt bruk av sosiale medier i Ski kommune, og samtidig forankre strategien i gjeldende lovverk og Ski kommunes vedtatte verdier, åpenhet og respekt. 4. Kommunestyret ber om at krav til svartid på henvendelser vurderes innarbeidet i handlingsplanen som fremmes for politisk behandling senest høsten 2013.» Arbeidet pågår og koordineres fra Ås kommune. Sak mellom Follokommunene under arbeid Ny sak fremmet nov

162 33/13 Årsmelding Grønt regnskap 59/13 Områdereguleringsplan Ski Sentrum (Sentrumsplanen). Planprogramutleggelse til offentlig ettersyn 1. Årsmelding Grønt regnskap 2012 tas til etterretning. 2. Arbeidet med de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de går fram av bl.a. Kommuneplanen , Klima- og energiplan , kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Oversendelsesforslag: Bør inn i Grønt regnskap: Omtale av hagelupin som fremmed planteart. Canadagåsens etablering og hekking i vassdragene. En nykommer i faunaen? Utfasingsplan angående bruk av veisalt. Forslag til planprogram for områderegulering Ski sentrum, datert 10. juni 2013, legges ut til offentlig ettersyn med høringsperiode fra 1. juli til 20. september Kommunestyret ønsker en vurdering av fremtidig plassering av barn- og ungdomsskolen, Kommunestyret presiserer viktigheten av at Kapell Sander i tråd med kommuneplan utredes som langsiktig byutviklingsområde i den planlagte utredningen om prinsipper for langsiktige byggegrense i Ski. Det forventes oppstart av utredningen i Innarbeidet i Grønt regnskap for 2013 Rådmannen vil legge frem en egen veiplan i løpet av første kvartal 2015 hvor spørsmålet om veisalt inngår. Forslag til planprogram for områderegulering Ski sentrum, datert 10. juni 2013, legges ut til offentlig ettersyn med høringsperiode fra 1. juli til 20. september Kommunestyret ønsker en vurdering av fremtidig plassering av barn- og ungdomsskolen, Kommunestyret presiserer viktigheten av at Kapell Sander i tråd med kommuneplan utredes som langsiktig byutviklingsområde i den planlagte utredningen om prinsipper for langsiktige byggegrense i Ski. Det forventes oppstart av utredningen i

163 66/13 Heftelse på gnr 131 bnr 188- forespørsel om sletting. 69/13 Prosjekt Trolldalen alpinsenter 72/13 Organisering av brann- og redningstjenesten i follo- og Mosseregionen (fmbr) Heftelsen slettes under forutsetning av at beløpet tilsvarende heftelsens verdi betales til Ski kommune. Midlene øremerkes tiltak for seniorer og disponeres ved et senere vedtak. Saken utsettes til forslag til reguleringsplan foreligger, samt utkast til grunneieravtale med Ski kommune og plan for fremtidig drift er avklart. 1. Brann og redningstjenesten i Follo og Mosseregionen søkes samlet i ett interkommunalt selskap fra januar Det legges til grunn alternativ 1 i prosjektrapporten. Det forutsettes at: - Driften etableres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. - Driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstid. 2. Det utarbeides en analyse av utfordringene på kort og lengre sikt innen feltet, en risiko og sårbarhetsanalyse for tjenestene samt en vurdering av økonomiske konsekvenser av en sammenslåing som nevnt i punkt 1. Videre utarbeides det utkast til vedtekter. 3. Arbeidet videreføres av det etablerte prosjektet. Styringsgruppen kompletteres med en rådmann fra Follokommunene og en fra Mosseregionen. Prosjektet fremmer rapport innen sommeren Arbeidet forutsettes å skje innenfor rammene av de allerede vedtatte bevilgninger. Avventer vurdering fra megler vedrørende heftelsen verdi. Utsatt Sak fremmes på første kommunestyremøte høsten

164 94/13 Prosjekt «Trolldalen alpinsenter» 99/13 Trafikksikkerhetspla n Ski kommune /13 Vedtaksoppfølgning /13 Brukerundersøkelse r i kommunen 2014 Saken utsettes til forslag til reguleringsplan foreligger, samt utkast til grunneieravtale med Ski kommune og plan for fremtidig drift er avklart. 1. Ski kommune søker om midler fra Aksjon skolevegprosjekter som foreslått under saksopplysninger for De resterende foreslåtte tiltakene langs kommunale veier anbefales gjennomført i den grad disse kan finansieres gjennom de årlige kommunale midler til trafikksikkerhets-arbeidet. 3. Sikring av fotgjengere og syklister i Kjeppestadveien ved rundkjøring i Jernbaneveien gis høyeste prioritet av tiltak langs fylkesveier. Rådmannen gis i oppgave å utarbeide forslag til teknisk løsning og finansiering i samarbeide med Statens vegvesen. Eventuell kommunal forskuttering vurderes i forbindelse med revisjon av investeringsbudsjettet Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. 2. Rådmannen bes legge frem en plan for hvordan Ski skal bli en attraktiv kommune for et variert næringsliv i løpet av våren Det gjennomføres i 2014 brukerundersøkelse i Barnehagene, Barnevernet og ved Helsestasjonene. Under arbeid Årets vedtatte trafikksikringstiltak og Aksjon skolevegprosjekter er i hovedsak anlegg av fartsdempere samt busstopp på Skotbu. Det er bestilt asfaltering av fartsdemperne og dette arbeidet igangsettes i juni (siste opplysning). Det er tidligere i vinter avholdt møte med representanter for Statens vegvesen og avtalen er at vegkontoret skal utarbeide forslag til løsning for fotgjengerkryssing av Kjeppestadveien. Vi har pt ikke mottatt noe forslag til løsning. Utført Plan-og næringssjef i Ski kommune har fratrådt sin stilling. I den forbindelse har rådmannen ikke kunnet prioritere denne oppgaven i vår. Er bestilt og utføres i

165 115/13 utvikling av Fosstjern-området 117/13 Kirkeveien 3 - sentrumskjøkken 1. Videreutvikling av Fosstjernområdet ivaretas. Arbeidet med oppgradering av grøntområder og tursti påbegynnes i Det avsettes til sammen kr til oppgradering av grøntområder og tursti i området. 3. Oppgradering skal skje i tråd med den vedtatte detaljreguleringen av området, parallelt med områdereguleringsplan. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr rtister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Avventer områdeplan for Langhus Rådhusteateret -toaletter for gamle Rådhuset og gregat for Rådhuset 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Rådmannen bes utrede nødvendig kjøkkenkapasitet for Ski kommune. Hva må kommunen selv produsere/bearbeide og hva kan kjøpes av andre tilbydere. Under arbeid 6

166 118/13 budsjett og handlingsplan Se protokoll for kommunestyrets vedtak. Verbalforslag: 1.Kommunestyret ber rådmannen om å oppta samarbeid med Oppegård kommune og andre Follo kommuner om å utrede muligheter for å etablere en ny svømmehall som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt svømmeanlegg. I arbeidet skal kostnader til investering og drift framkomme. I utredningen ber også vurdering av plassering av svømmeanlegget framkomme. Ski idrettsråd og Oppegård idrettsråd skal inviteres til å komme med innspill og uttalelser i utredningen. 2. Rådmannen bes å fremlegge budsjett for 2015 og senere år i balanse uten bruk av eiendomsskatt og/eller bruk av fond for å saldere slik som for Dette uavhengig av om rådmannen finner å fremlegge et budsjett som er finansiert med eiendomsskatt eller saldering ved bruk av fond. 3. Rådmannen bes å iverksette konkurranseutsetting av Ski kommunes inkasso/inndrivingsportefølje som ikke håndteres av kemneren. 4. Verbalforslag vedrørende virksomheter med høyt sykefravær: Rådmann bes følge spesielt opp virksomheter med sykefravær som er større enn 9%. 5. Verbalforslag vedrørende mulig salg av eiendom: Rådmann bes iverksette tiltak for omregulering av området «Rikshospitaltomten» til næring innen 1. april Verbalforslag vedrørende oppgraderinger Skihallen: Vedrørende nytt gulv Skihallen investeringspost Det lekker fra taket, hull i taket tettes før utbedring av gulv. Beløpet bør deles på tak og gulv. Totalen for investering post opprettholdes Se sak 7/14 om oppfølgning av kommunestyrets vedtak og 16/14 om endringer i rammebetingelsene i 2014 Fra sak 7/14 1. Det er ikke satt av penger til forprosjekt på ny svømmehall, så saken utredes med begrensede midler. I løpet av første kvartal søker rådmannen å avklare om det er mulig å få til et samarbeidsprosjekt. 2. Rådmannen følger opp vedtaket ved utarbeidelse av budsjettforslag. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. 3. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 4. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet ved sak 16/14, og det vil rapporteres på utviklingen i sykefravær i tertialrapporteringene. 5. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 6. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 7. Rådmannen har fremmet sak for 7

167 7. Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes. 8. Kommunestyret ber om at tiltak for å sikre gående og syklende på veiovergangen nedenfor Statoil på Kjeppestadveien gis høyeste prioritet i Kommunestyret ber om at investeringsprosjekt Parkarbeider Steinlagers plass utsettes til Jernbaneverket / Statens veivesen er ferdig med sine arbeider i Jernbaneveien. 10. Det gis muligheter til lærerne på skolene om videreutdanning i klasseledelse, vurdering for læring og fag skolene trenger kompetanse i. 11. Frivilligsentralen får økt sin bemanning i tråd med budsjettforslaget. Formålet med økningen er økt frivillig aktivitet. Ønsket effekt evalueres høsten Det arbeides for å få nok sykehjemsplasser også etter at Finstadtunet og Solborg er i full drift. 13. Det arbeides langsiktig for planlegging og utredning av skolekapasitet i Ski tettsted. 14. Rådmannen bes fremme sak vedr. Ski kommunes satsing på vurdering for læring og klasseledelse. 15. Rådmannen bes komme med en sak om etablering av et styre for Kråkstad samfunnshus med fullt driftsansvar, som rapporterer til utvalg for oppvekst og kultur. Driftsstyret får i oppgave å skape mer aktivitet i bygget, herunder vurdere delvis utleie til serveringsformål. 16. Det gjøres ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekter dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov politisk behandling. Saken ble utsatt i Utvalg for omsorg og helse. 8. Prosjektet forskyves i påvente av ferdigstillelse av Jernbaneverket/Statens veivesen sitt arbeid i 9. Jernbaneveien. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. 10. Tilbud er gitt. 11. Frivilligsentralen har aktivitet fire dager per uke på Waldemarhøy. På bakgrunn av vedtaket vil bemanningen i allerede eksisterende åpningstid øke. Dette blir iverksatt medio februar Rådmannen har fremlagt en sak som viser sykehjemsdekningen i budsjettperioden Det vil bli fremlagt egen sak om ytterligere utbygging av sykehjemskapasitet i løpet av våren Fremdriften i utredningsarbeidet vil følge fremdriften i de tre områdeplanene, og i tillegg innrettes slik at det leverer et kunnskapsgrunnlag for investeringsbudsjettet fra og med budsjett og handlingsplanperioden Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 8

168 119/13 Taraldrud som lokaliseringsalternat iv for nasjonalt beredskapssenter og lokalisering for ny nasjonal politihøyskole 1/14 Forslag til detaljreguleringsplan for Skogsnarveiensluttbehandling Kommunestyret i Ski ber ordfører ta initiativ overfor regjeringen om Taraldrud som mulig lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og som lokalisering for ny nasjonal politihøyskole Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Skogsnarveien, sist revidert med endring av byggegrense til bygg E i plankartet som vist i vedlegg, og med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av reguleringsplan for Finstadveien Ås grense vedtatt samt oppheving av reguleringsplan for Boliger ved Revheim Møbelfabrikk vedtatt Endringer i forslag til planbestemmelser detaljreguleringsplan for Skogsnarveien i Ski 14. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 15. Rådmannen kommer tilbake med egen sak i løpet av første halvår, og vil rapportere status ved første tertialrapportering. 16. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. Rådmannen vil orientere om utviklingen i parkeringsinntekter ved tertialrapporteringene. Oversendt justis og politidepartementet. utført 9

169 2/14 Detaljregulering Vardåsen barnehage 2d1 / biloppstillingsplasser «Parkeringsplasser skal dimensjoneres iht. Statens Vegvesens håndbok 017, dog må hver biloppstillingsplass være på minst 2,5m x 5,0m» 20 5, bindestrek 2 «Grenseveien med tilhørende g/s- vei og fortau skal være opparbeidet fra nytt kryss med Søndre tverrvei frem til Skogsnarveien før tiltaket i felt B1 og B2 kan igangsettes. Rivingsarbeid i felt B1 er unntatt fra dette kravet» 2 Fellesbestemmelser d) avkjørsel og parkering, i felt B1 tillegg til første avsnitt: Det tillates opparbeidet inntil 6 bilplasser på terreng ved kjøreatkomsten til feltet. 3 bolig/parkering I tillegg tillates det opparbeidet maks 108 m2 BYA ved kjøreatkomsten til feltet til gjesteparkering utenfor byggegrenser, dog ikke mer enn 6 plasser. Det forutsettes at minst en av disse plassene, fortrinnsvis den nærmeste er tilpasset funksjonshemmede. 3 Boliger, felt B1, tredje avsnitt For hus A-E gjelder: Bebyggelse skal ha en variert byggehøyde og deles opp i mindre, klart definerte bygningsvolumer og med et i hovedsak vertikalt og variert uttrykk. 3. etasje kan ha en maks lengde på 26 meter og skal brytes der planens bygningsbånd endrer retning. 4. etasje kan ha maks lengde på 16 meter og en minste avstand på 11 meter til annen bygningsdel som oppføres i fire etasjer. Med henvisning til plan- og bygningslovens vedtas forslag til detaljregulering med bestemmelser for del av Vardåsen, datert , sist revidert utført 10

170 3/14 Evaluering frisklivssentralen 1. Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram en oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid som utføres i de ulike deler av kommunen. Oversikten legges fram for utvalg for omsorg og helse. 3. Tilbudet til Frisklivssentralen må markedsføres bedre til innbyggere og andre deler av kommunens virksomheter. Særlig markedsføringen mot kommunens fastleger må forbedres. utført 4/14 Evaluering av ordningen med ferietilskudd for funksjons-hemmede 5/14 Rapport om selskaps-kontrollen Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas med følgende endringer: - Formuesgrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr i ubunden kapital. - Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år. Kommunestyret ber ordføreren følge opp anbefalingene i rapporten om selskapskontroll for For øvrig tar kommunestyret rapporten til orientering. Evalueres høsten 2015 utført 11

171 6/14 Eiermelding eierskap i selskap hvor kommunen er eier/deleier 7/14 Oppfølging av kommunestyrets vedtak /14 Rapport vedrørende oppreisings-ordning for tidligere barnevernsbarn 9/14 Fritak fra politiske verv i Ski kommune- Aud Flesner 10/14 Søknad om fritak fra verv som 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse-karianne Prestesæter(H) Kommunestyret tar eiermelding med vedtatte endringer til orientering og tiltrer de anbefalinger som fremkommer i dokumentet. 2. Kommunestyret ber rådmannen i større grad innarbeide forslag til eierstrategi for det enkelte selskap når ny eierskapsmelding skal utformes. 3. IKS-loven er endret på sentrale punkter uten at det er reflektert i eiermeldingen. Eiermeldingen må gjennomgås og oppdateres med lov- og forskriftsendringer som er relevante. 4. Eiermeldingen splittes for fremtiden i to dokumenter; c) Eierstrategi d) Eiermelding Kommunestyre tar rapport vedrørende oppreisingsordningen for tidligere barnevernsbarn til orientering Aud Flesner fritas fra sitt verv som 3. vara i klagenemnden. Som nytt medlem velges Mette Feie Haram. 1. Karianne Prestesæter fritas fra sitt verv som 5. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Kristine Noreng. innarbeides utført utført utført utført 12

172 11/14 Valg av nytt medlem til formannskapet, utvalg for oppvekst og kultur og nytt 2. varamedlem til partssammensatt utvalg- etter Lise Vistnes (Krf) 12/14 Valg av nytt 2.varamedlem til utvalg for omsorg og helse etter Carita Dahle (V) 13/14 Valg av nytt 4. varamedlem til utvalg for teknikk og miljø- etter Edvin Søvik (AP) 14/14 Follo Ren-juridisk vurdering v kommunens tilknytning Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Karin Kværner (FRP) 2. Som nytt 1. varamedlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Kurt Vidar Soltveit (KRF). 3. Som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur velges Anne Iren Brynildsen ( Som nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Reidunn Furre. Som nytt 4. varamedlem til utvalg for teknikk og miljø velges Amund Kjernli. Juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA datert tas til orientering. utført utført utført utført 13

173 15/14 Follo lokalmedisinske senter og legevakt 1. Ski kommunestyre vedtar å etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap(iks) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale bearbeides av ekstern kvalitetssikrer og legges deretter frem til politisk behandling. 4. I tillegg til lovpålagt akuttmedisinsk enhet på til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for å gi plass til primært andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering. 5. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det lån Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er på inntil mill kr. Formannskapet gis fullmakt til å utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte beløp dersom det er tvingende nødvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger å delta i det nye selskapet. 6. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar å delta i selskapet. 7. a. Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil få når plikten til å gi et døgnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. b. Overskytende senger på senteret vil kommunene selv dekke nødvendige driftskostnader ved. c. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. d. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. Oppegård kommune leder prosjektarbeidet. Det er nedsatt en prosjektgruppe som jobber med detaljprosjektering og kostnadsberegning. Prosjektgruppen jobber også med å bearbeide selskapsavtalen som skal fremlegges samtlige follokommuner for vedtak. 14

174 8. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus på vegne av fem follokommuner, tilbakeføres deltagende kommuner og skal inngå, sammen med den nye døgnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakeføringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens 16, etter at den nye døgnenheten er ferdigstilt. 9. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva overføres til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til å avvikle selskapet. 10. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppegård kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Faktiske og nødvendige utgifter (basert på selvkost) Oppegård kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 11. Det etableres en rådgivingsgruppe bestående av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeidere driftsplaner, og andre tiltak som er nødvendig for at senteret kan være operativt så snart lokaler ferdigstilles. 12. Rådmannsgruppen/ Follorådet holdes løpende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. 13. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Rådmannen gis fullmakt til å effektuere salget. 15

175 16/14 Budsjett og handlingsplan :endringer i rammebetingelser i Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og grønt for skoler med ungdomsskoleelever avvikles fra skoleåret 2014/2015. Tilhørende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,6 mill. kroner. 3. Ordningen med kulturskoletime opprettholdes for skoleåret Ordningen finansieres av det budsjettmessige overskuddet. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag økes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tråd med statsbudsjettets forutsetninger. utført 17/14 Prosjekt «møteplassen» i Ski idrettspark 18/14 Ski kontrollutvalgs årsrapport 2013 Saken utsettes Se sak 29/14 Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering. utført 19/14 Årsmelding for eldrerådet /14 Årsmelding for rådet for likestilling av funksjons-hemmede 21/14 Skjenketider i Ski kommune 22/14 Boligsosial handlingsplan Årsmelding for eldrerådet 2013 godkjennes, og tas til orientering. «Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2013 godkjennes, og tas til orientering.» Skjenketidene i Ski kommune utvides til alkohollovens maksimum. 1. Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. 2. Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov. utført utført utført utført 16

176 23/14 Strategier til hovedtariffoppgjøret 2014-innspill til KS Ski kommunes endrede innspill til strategier til hovedtariffoppgjøret 2014 vedtas og oversendes KS. Innspill: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Pensjonsordningen i offentlig sektor bør ikke bli et tema ved tariffoppgjøret 2014 I forbindelse med årets tariffoppgjør bør det utarbeides en protokoll og en tidsplan som forplikter partene til å arbeide med/revidere offentlig tjenestepensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor er et viktig bidrag for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft En forutsigbar pensjonsordning er en forutsetning for god økonomikontroll i kommunene Økning i pensjonsutgifter må kompenseres utover det som gis i økning av de frie inntektene til kommunesektoren 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Hovedoppgjøret 2014 gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme Strategien om å videreføre frontfagmodellen støttes Staten må kompensere lønnsveksten fullt ut 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Sentrale tillegg sikrer en grunnleggende lønnsutvikling Lokal pott uten sentrale føringer, er et egnet virkemiddel for å ivareta kommunenes behov for en god lokal lønnspolitikk Det er ønskelig med en større lokal pott slik at balanse mellom sentrale og lokale virkemidler sikrer muligheten for en god lønnspolitikk lokalt oversendt 17

177 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringene i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Det er viktig at de sentrale parter blir enig om et nytt lønnssystem som bedre ivaretar forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse Endringer i lønnssystemet gjennomføres innenfor den sentrale rammen 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Lokal lønnsdannelse er et viktig verktøy for å kunne rekruttere og beholde nødvendig kompetanse over tid Ordningen treffer lokale behov og utfordringer knyttet til konkurransesituasjonen i arbeidsmarkedet og lokal lønnspolitikk 24/14 Grunnlovfesting av det lokale folkestyret 25/14 Valg av nytt 4. varemedlem til utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret oversender slik uttalelse som forslått av Kommunenes sentralforbund (KS). oversendt Utsatt Se sak 35/14 26/14 Søknad om fritak fra verv som 4. varamedlem til utvalg for omsorg og helse - Gerd Inger Mathisen (pp) Gerd Inger Mathisen fritas fra sitt verv som 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 4. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse velges Janicke Ekelberg. utført 18

178 27/14 Innsigelser til reguleringsplan for follobanen og Ski stasjon 28/14 Reservasjonsordni ng for fastlegerhøring 29/14 Prosjekt møteplassen i Ski idrettspark Med bakgrunn i vedtak inntatt i brev dat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Ski kommune oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. Ski kommune er imot at fastleger gis mulighet til å reservere seg fra å henvise kvinner til abort. Høringsuttalelsen som fremkommer under vedlegg 2, oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Dersom reservasjonsordningen blir vedtatt i Stortinget, støtter Ski kommune forslaget om at det er kommunen selv som avgjør adgangen til reservasjonsmulighet. 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan utført Høringsuttalelsen oversendt departementet Ski kommune har mottatt e-post fra Ski IL Alliansen hvor de opplyser at de ikke vil bidra til at Møteplassen realiseres. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret ut fra dette. 19

179 30/14 Tilstandsrapport for grunnskolene i Ski /14 Leksefri, forsøk ved to skoler på høsten /14 Veterantreff på oscarsborg festning 8. mai /14 Revisjon av investeringsbudsj ettet 2014 Tilstandsrapporten vedtas. Det arbeides videre med planene for et forsøk fra høsten 2014 med leksefri avgrenset til Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. 2. Merkostnadene, ca kr fordelt med hhv. ca kr for Bøleråsen skole og ca kr for Kråkstad skole, tilføres nevnte skoler. 3. Evalueringsrapport legges frem til Utvalg for oppvekst og kultur ila. 1. kvartal Det bevilges inntil kr til dekning av fergetransport i forbindelse med veterantreff på Oscarsborg festning 8. mai 2014 i forbindelse med Grunnlovsjubileet. 2. Pengene tas fra disposisjonsfondet. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av saksfremlegget med vedlegg i saksmappen med følgende endring: T.) Middelalderkirke, fjerning av plastmaling, budsjettmidler på 3 mill. kroner flyttes ut i tid fra 2014 til Nytt budsjett 2014 blir 2,5 mill. kroner. 2. Justeringer i henhold til vedtakspunkt 1. finansieres som vist i saken. Låneopptak 2014 tilpasses justert investeringsbudsjett, og reduseres med 43,5 mill. kroner fra inntil 320,4 mill. kroner til inntil 276,9 mill. kroner. utført Evalueres vår 2015 utført utført 34/14 Reguleringsplan for nytt vendespor Ski sør-sluttbehandling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar Ski kommune forslaget til reguleringsplan for vendespor Ski sør. Utført 20

180 35/14 Valg av nytt 4. varamedlem til utvalg for oppvekst og kultur 36/14 Kråkstad prestegårdinnløsning av festetomt, gnr 10 bnr 35 37/14 Vedrørende meklingsprotokoll og innsigelser til reguleringsplan for follobanen og reguleringsplan for Ski stasjon 38/14 Skjenketider i ski kommune 39/14 Alternativer for fremtidig renovasjons-løsning Som nytt 4. varamedlem til utvalg for oppvekst og kultur velges Ragnhild Træthaug Matre. Ski kommune innløser skoletomten på Kråkstad med gnr 10 bnr 1 fnr 35 med kr 6,5 millioner som også inkluderer festeavgift regnet fra og fram til hjemmelsovergang. 2. Innløsningssummen med tillegg av administrative gebyrer belastes fond kode generelle investeringsmidler. 3. Rådmannen gis fullmakt til å signere den vedlagte kjøpekontrakten. Saken tas til orientering Ny kommunal forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker, legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist regnet fra dato for kunngjøring. Ski kommune fortsetter dagens ordning til og med 2017 hvor avfallet håndteres av Follo Ren. Ny vurdering foretas innen februar utført utført Utført utført 21

181 40/14 Reguleringsplan for ny E-18 mellom Retvet i Ski kommune og Vinterbro i Ås kommune- vedtak av planprogram 41/14 Detaljregulering Eikjolveien 9- sluttbehandling 42/14 Nedleggelse av avløpspumpestasjoner og oppgradering av ledningsnett-ski Øst-forprosjekt 43/14 Prosjekt ny overføringsledning Ski-haugbro. Orientering om videre fremdrift Med hjemmel i plan- og bygningslov 12-9 vedtar Ski kommune forslaget til planprogram for E 18 Retvedt Vinterbro. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar Ski kommunestyre forslaget til reguleringsplan for Eikjolveien 9, datert , med siste endringer datert med følgende tillegg i 3 g: Det skal etableres et flettverksgjerde mot kulturlandskap i sør, i vest og i øst. Gjerdet skal plasseres i tomtegrensen. Rådmannen gis myndighet til å gjennomføre parsell 1; nedleggelse av Industriveien pumpestasjon og bygging av ny Ellingsrud PS, samt bygging av nytt ledningsnett mellom de to stasjonene. Overvannsledning som ligger i Verkstedveien nedstrøms Industriveien pumpestasjon åpnes slik at bekkedraget er åpent fram til krysset Verkstedveien- Industriveien. Parsell 2 og 3 sees på i sammheng med senere fremleggelse av revidert tiltaksplan. Bygging av ny overføringsledning Ski Haugbro; parsell 2 og 3 prioriteres og tilstrebes i kombinasjon med turvei. 2. Gjennomføring av tiltaket og herunder nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon og Fosstjern pumpestasjon må sees i sammenheng med kommunens ressurser og senere fremleggelse av revidert tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. utført utført utført Innarbeidet i rådmannens budsjettforslag for

182 44/14 Etablering av ikkekommunale barnehager /familiebarne-hager 45/14 Oppreisingsordning for tidligere barnevernsbarnutvidelse av søknadsperioden 46/14 Årsmelding grønt regnskap 47/14 Forsøk med stemmerett for 16- åringer 48/14 Regler for bruk av kommunevåpen Retningslinje for etablering av ikke-kommunale barnehager vedtas. Søknadsperioden for oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn utvides med to år, slik at søknadsfristen blir Vedtektens 7 gis følgende ordlyd (endring er understreket): «Oppreisningsordningen trer i kraft fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar i mot søknader. Søknader om oppreisning må fremsettes innen fire år fra kunngjøringsdato. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene er behandlet. Etter dette faller ordningen bort.» 1. Årsmelding Grønt regnskap 2013 tas til etterretning. 2. Arbeidet med de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de fremgår av bl.a. Kommuneplanen , Klima- og energiplan , kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Ski kommune søker ikke om å delta i forsøk med stemmerett for de som fyller 16 år eller 17 år ved kommunestyrevalget i Kommunestyret vedtar følgende regler for bruk av kommunevåpenet: 1. Definisjon Ski kommunes våpen, fastsatt ved kongelig resolusjon den er i blått med tre sølv hestehoder i trepass. Til dekorativ bruk kan våpenet utformes som vimpel eller hengende banner. Våpenet omfatter enhver heraldisk form. utført utført Utført Utført Utført 23

183 2. Generelle bestemmelser om bruk Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet. Kommunevåpen kan benyttes der bruken er på vegne av et politisk organ i Ski kommune. 3. Bruk av våpenskjold Våpenskjold skal brukes med sine farger, hvitt kan erstatte sølv, med mindre særskilt tillatelse foreligger. Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger som kommunen disponerer, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v. 4. Bruk av kommuneflagg Flagget kan heises når kommunestyret/fylkestinget har møte og ellers etter nærmere bestemmelse. 5. Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v. Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger. Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse. 6. Bruk av våpen i stempel og segl Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l Våpenets utforming og utførelse Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert. Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner. 8. Formannskapet kan gi dispensasjon til bruk av kommunevåpenet. 24

184 49/14 Etablering av Solbakken borettslag 50/14 Detaljregulering del av Kråkstad Nord- Kråkstad barnehage og samfunnshus 51/14 Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for oppføring av bolig- Sloraveien 27-gnr 107 bnr Rapport om samlokaliserte boliger på Kråkstad tas til etterretning. 2. Forslag til vedtekter vedtas med følgende endring i pkt. 2.4: Ski kommune gis forkjøpsrett til takst. 3. Det settes av kr til et forprosjekt som arbeider videre med prosjektering av bygningene og utarbeider en kostnadsoversikt over gjennomføringen av prosjektet. 4. Midlene innarbeides i rammesaken for Redaksjonell endring: Ordene «fysisk og psykisk utviklingshemming» erstattes med ordet utviklingshemming i alle dokumenter. Endringen i vedtektene innarbeides i kjøpekontraktens 12, 2. setning. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsplan for del av Kråkstad nord med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsplanen vil medføre endring av reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt Trasé for skiløype ivaretas i ytterkant av området mellom ny og gammel barnehage. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir plan- og byggesaksutvalget dispensasjon fra kommuneplanens 2 om krav til reguleringsplan og fra 3 i reguleringsbestemmelsene, forbud mot bygging av bolig, slik at det kan oppføres bolig på eiendommen. Vedtaket begrunnes med at eiendommen allerede er fradelt på en måte som tilrettelegger for bebyggelse. Følgende vilkår stilles med dispensasjonen; 1. Eiendommen kan bebygges med maksimalt en boenhet. 2. For å ivareta mulighet for fremtidig utvidelse av Sloraveien må byggegrense mot vei være minimum 12 meter fra regulert senter vei (Sloraveien). Byggegrensen gjelder også for eventuell garasje, uthus, bod o.l. utført utført utført 25

185 52/14 Felles landbrukskontor i Follo, ny samarbeidsavtale for Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås 3. Før eiendommen kan bebygges må det innhentes tillatelse til oppføring av tiltak i henhold til plan- og bygningsloven. Vedtaket kan påklages. En eventuell klage må være fremsatt skriftlig innen 3 uker. Felles landbrukskontor for kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås videreføres i henhold til vedlagte avtale om samarbeid etter kommunelovens 28 1b, administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen avløser gjeldende avtale. Ny kostnadsfordeling trer i kraft fra utført 53/14 Årsberetning Årsberetning 2013 for Ski kommune tas til orientering. 2. Gjelden strukturers i fremtidige årsberetninger slik: utført startlån -prosjekter. 54/13 Årsregnskap 2013 Regnskap 2013 for Ski kommune vedtas. utført 55/14 Vedtaks-oppfølging /14 Justering av brukerbetalingssatser Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Brukerbetaling for skolefritidsordning (SFO) endres fra Fra samme tidspunkt innføres søskenmoderasjon. De nye satsene blir som vist under saksopplysninger. utført utført 26

186 57/14 Assistent på medisinsk grunnlag på SFO 58/14 1.tertialmelding /14 Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski 1. Rådmannens anbefalte retningslinje tas til orientering. 2. Iverksetting av ordningen sees i sammenheng med økonomiplanen for Fremlagt 1. tertialmelding 2014 tas til orientering. 2. Investeringsbudsjett 2014 justeres som omtalt i sakens vurdering. Låneopptak justeres og skyves tilsvarende. 1. Strategi med konkrete tiltak for etablering av ladeinfrastruktur innarbeides i ny klima- og energiplan, i planarbeidet for sentrumsutviklingen og i revideringen av kommuneplanen. 2. Det inngås en avtale med Akershus fylkeskommune for gjennomføring av tiltakene i strategien. 3. Økonomiske ressurser til utbygging av ladeinfrastruktur vurderes i tilknytning til rullering av økonomiplan. Det vises til KST-sak 57/14 med følgende vedtak: 1. Rådmannens anbefalte retningslinje iverksettes fra skoleåret Pedagogisk virksomhet tilføres 1,8 millioner kroner for 2014, og deretter 3,8 millioner kroner for 2015 og 2016 til assistent på medisinsk grunnlag i SFO. 3. Pedagogisk virksomhet tilfører angjeldende skole med SFO et beløp svarende til Samhandlingsenhetens anbefaling om styrking med assistent på medisinsk grunnlag til omsøkte barn i SFO 4. Tiltaket evalueres innen utgangen av 2016, hvorpå man tar stilling til tiltaket og videre finansiering av dette. utført Saken er oversendt Akershus Fylkeskommune 27

187 60/14 Disponering av årsresultat /14 Rammer for utarbeidelse av budsjett og handlingsplan Av regnskapsmessig overskudd 2013 settes kr av til bundet fond for Follo Byggestilsyn. 2. Av regnskapsmessig overskudd 2013 settes kr av til Økonomiplanfond. 3. Det avsettes kr til skolene for innkjøp av elevrettet materiell til gym, sløyd, heimkunnskap mv. 4. Det avsettes kr til fond, trivsels- og sosialiseringstiltak, for hjemmeboende eldre som har behov for dette. 1. Forslag til investeringsbudsjett vedtas og legges til grunn for Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan utarbeides på bakgrunn av de økonomiske rammer som fremkommer av hovedoversikten under sakens vurdering. 3. Til Budsjett og handlingsplan utarbeider rådmannen forslag til prinsipper for hvilke områder kommunen skal måle seg på, med utgangspunkt i kommunens hovedmål. utført utført 62/14 Kommune-reformen Saken tas til orientering. utført 63/14 Organisering av frivilligsentralen i Ski Frivilligsentralen skal fortsatt være en heleid del av Ski kommune. Vedtektene endres for å tydeliggjøre organiseringen. Punkt 3.2 d) i forslag til vedtekter strykes. Punkt 4 a), 2. setning i forslag til nye vedtekter endres til: Av styrets medlemmer skal det være tre ansatte fra Ski kommune, to representanter fra frivillig organisasjoner og én representant for frivillig hjelpere. Punkt 3.2 c) endres til: Økonomiavdelingen i Ski kommune fører regnskapet. utført 28

188 64/14 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO /14 Rådmannens oppfølging av forvaltnings- revisjonsrapporten- NAV Ski 66/14 Valg av nytt medlem til utvalg for omsorg og helse etter bodil Alvestad (AP) 67/14 Forslag til nytt varamedlem til styret for Follo kvalifiseringssenter etter Reidun Lappen 68/14 Nytt styremedlem til Empo AS 1. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO vedtas som et overordnet dokument som vil legge føringer for utviklingsarbeidet fram til år Det årlige arbeidet med å realisere planen vil bli rapportert i Tilstandsrapporten, både for skole og barnehage. 3. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO rulleres i løpet av første år inn i nye valgperioder. Kommunestyret tar rådmannens tilbakemelding om anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten «NAV Ski styring og samarbeid» til orientering. 1. Som nytt medlem til utvalg for omsorg og helse velges Ayfer Ingebretsen. 2. Som nytt 1. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Karen Gjetrang. Utskrift sendt Som nytt varamedlem til styret for Follo Kvalifiseringssenter foreslås Gunvor Eldegard. Kommunestyrets vedtak er: 1. Anne Gunn Steen Røse fritas fra sitt styreverv i Empo AS 2. Som nytt medlem til styret foreslås Mette Veiby. 3. Som ny leder til styret foreslås Jens Grøstad. 4. Som ny nestleder til styret foreslås Anne Grethe Slåtten. utført utført utført Utført 29

189 69/14 Supplering av meddommere til Follo tingrett og Borgarting Lagmannsrett Kommunestyret vedtar suppleringsvalg av meddommere til Follo tingrett og Borgarting lagmannsrett i henhold til vedlagte liste. utført 30

190 KONTROLLUTVALGET I SKI Saksutskrift Forvaltningsrevisjonsrapport - Samhandlingsreformen Saksbehandler: Lene H. Lilleheier Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ski kontrollutvalg 33/ Ski kontrollutvalgs behandling : Rune Gran presenterte rapporten og svarte på utvalgets spørsmål. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Ski kontrollutvalgs vedtak : I Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om Samhandlingsreformen til orientering. II Forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen legges fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1) Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2) Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Saksutskriften bekreftes Ås, 4.november 2014 Lene H. Lilleheier Rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse: Rådhusplassen (m): FIKS@follofiks.no

191 Tidligere behandlinger Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: I Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om Samhandlingsreformen til orientering. II Forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen legges fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1) Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten Samhandlingsreformen til orientering. 2) Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Vedlegg: Samhandlingsreformen Ski Endelig.pdf SAKSUTREDNING: Kontrollutvalget vedtok 28. januar 2014, revisjonens forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon om Samhandlingsreformen. Sekretariatet mener rapporten følger opp formålet og problemstillingene som ble trukket opp i prosjektplanen. Rapporten kan leses på Revisjonen har undersøkt om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Rapporten gir i hovedtrekk følgende svar på problemstillingene: Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Informasjons- og dokumentasjonsutvekslingen mellom AHUS og Ski kommune fungerer godt i forhold til utskrivningsklare pasienter. Videre er antall avviksregistreringer fra AHUS relativt lav når det gjelder Ski. Revisjonens vurdering er at det ikke er etablert gode nok rutiner for avviksregistrering. Kommunen er i ferd med å øke kapasiteten som følge av økt behov for plasser, blant annet til rehabilitering. Resultatet av brukerundersøkelser fra 2013 viser relativt høy grad av tilfredshet blant brukerne ved sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Det er ikke gjort funn som tyder på at reinnleggelser er et stort problem for Ski. Revisjonen mener allikevel at kommunen bør ha større fokus på området, for å følge utviklingen i antallet og typer reinnleggelser. Vår ref.: 14/00401 Side 2 av 3

192 Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og økte krav til bemanning og kompetanse? Som følge av strengere krav til kompetanse, har kommunen blant annet økt bemanningen av sykepleiere og sørget for høyere sykepleiertetthet per vakt. Kommunen har kompetanseplaner for hver enhet som er rettet inn mot utfordringene, og det er ansatt en kompetanserådgiver. Revisjonen peker på at kompetanseplanene i liten grad er samordnet. Revisjonen fremhever videre at kommunen burde gjennomføre en analyse som underbygger hvilke behov utskrivningsklare pasienter har, og som viser konsekvensene av dette i forhold til planlegging av kompetanse og kapasitet. Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen? Kommunen har rutiner for kontroll med reformens finansieringsmodell og kommunens kostnader. Revisjonen peker blant annet på at kommunen har tilstrekkelig fokus på overliggerdøgn for å sikre at betalingen ikke overstiger det tilskuddet tilsier. Kommunen melder om en merkostnad på ca. 10,55 mill. kroner i forhold til tilskuddet fra staten. Revisjonens anbefalinger er tatt inn på side 37 i rapporten. Rådmannen kommenterer i sin høringsuttalelse på side revisjonens anbefalinger og hvordan disse skal følges opp. Revisjonens svar på rådmannens uttalelse er tatt inn på side 41. Ås, Lene H. Lilleheier/s./ sekretær Vår ref.: 14/00401 Side 3 av 3

193 Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Samhandlingsreformen Ski kommune RAPPORT 1/14

194 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 SKI KOMMUNE

195 Forvaltningsrevisjon Forord Samhandlingsreformen Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for kommunene etter Kommuneloven av 25. september 1992 med endringer av 12. desember Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i lovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). I denne forvaltningsrevisjonen har Follo distriktsrevisjon, etter oppdrag fra kontrollutvalget, vurdert samhandlingsreformen med fokus på utskrivningsklare pasienter, kapasitet og kompetanse og økonomisk kontroll i Ski kommune. Prosjektets datainnhenting er gjennomført i perioden februar 2014 til september Follo distriktsrevisjon vil benytte anledningen til å takke kommunens kontaktperson og øvrige ansatte i Ski kommune som har bistått revisjonen i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Steinar Neby Revisjonssjef Rune Gran Prosjektleder FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 3 SKI KOMMUNE

196 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Formål og problemstillinger METODISK GJENNOMFØRING GENERELT OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER Kriterier Faktabeskrivelse Samarbeid med AHUS Kommunens mottakskapasitet Er pasientene fornøyde? Reinnleggelser Vurderinger Konklusjon BEMANNING OG KOMPETANSE Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ØKONOMISTYRING Kriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon ANBEFALINGER RÅDMANNENS UTTALELSE REVISJONENS KOMMENTARER TIL RÅDMANNENS UTTALELSE LITTERATURLISTE FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 4 SKI KOMMUNE

197 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 1. Sammendrag Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Undersøkelsen har blant annet vist at: Tilbakemeldinger tyder på at dokumentasjonsrutinene mellom AHUS og Ski kommune generelt sett fungerer bra. Kommunens kapasitet på akutte døgnplasser og sykehjemsplasser for fleksibel bruk, økes som følge av reformen og et økende antall eldre i kommunen i årene fremover. Antallet reinnleggelser fremstår ikke som et stort problem. Kommunen har kompetanseplaner på enhetsnivå som er rettet inn mot utfordringene. Kommunen mener kostnadene ved samhandlingsreformen er ca. 10,5 mill. kr. høyere enn hva kommunen får i tilskudd. Kostnadene til overliggerdøgn ligger lavere enn tilskuddet. Kostnadene til overliggerdøgn utgjør relativt sett begrensede beløp så langt. På den annen side mener revisjonen at: Avviksregistrering ikke fungerer som forutsatt. Kommunen har ikke oversikt over reinnleggelser. Kompetanseplanene er i liten grad koordinerte. Kommunen har ingen dokumenterte analyser som underbygger hvilke behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanlegging, kapasitet og annen tilrettelegging. Avslutningsvis foreslår revisjonen enkelte tiltak vi mener er viktige for kommunens videre oppfølging av samhandlingsreformen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 5 SKI KOMMUNE

198 Forvaltningsrevisjon 2. Bakgrunn Samhandlingsreformen Kontrollutvalget i Ski vedtok i sitt møte 29. oktober 2013 (sak 32/13), Samhandlingsreformen som tema for forvaltningsrevisjon i Prosjektplanen ble godkjent i møte 28. januar 2014 (Sak 3/14). Temaet er i tråd med planen for forvaltningsrevisjon som kommunestyret i Ski har vedtatt for perioden Formål og problemstillinger Formål og problemstillinger er vedtatt av kontrollutvalget. Formål Formålet med prosjektet er å undersøke om Ski kommune har styring og kontroll med innføringen av samhandlingsreformen og om de delene av reformen som er satt ut i livet, virker etter hensikten. Problemstillinger 1. Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 2. Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og økte krav til bemanning og kompetanse? 3. Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen? Avgrensninger og presiseringer 1 Reformen innføres gradvis. De elementene som allerede er innført, knytter seg i stor grad til kommunal medfinansiering, avtaleverk og ansvar for forebygging. Under kontrollutvalgets behandling av problemstillingene, ble det presisert av Kontrollutvalget at aktiv forebygging er avgjørende for at kommunen skal lykkes med samhandlingsreformen. Kontrollutvalget har derfor gitt uttrykk for at dette temaet vil bli tatt opp som en egen forvaltningsrevisjon senere. 1 Protokoll fra møte i Kontrollutvalget i Ski kommune 28. januar 2014 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 6 SKI KOMMUNE

199 Forvaltningsrevisjon 3. Metodisk gjennomføring Samhandlingsreformen Problemstillingene i prosjektet er i all hovedsak belyst gjennom dokumentanalyse og intervjuer med kommunalsjef og ledelsene ved Samhandlingsenheten, Hjemmetjenesten, Langhus Bo- og Servicesenter (heretter LBS), Mottaksavdelingen på LBS og Bestillerkontoret. Revisjonen har også gjennomført møte med Samhandlingsavdelingen ved AHUS for å bli informert om AHUS sitt syn på problemstillingene. Vi har også vært i kontakt med pasientombudet for Akershus for å få et inntrykk av virkninger av reformen ut fra den informasjonen som pasientombudet har. Det er innhentet kommentarer til faktadelen av rapporten koordinert av kommunens kontaktperson. Den fullstendige rapporten er deretter sendt rådmannen på formell høring. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 7 SKI KOMMUNE

200 Forvaltningsrevisjon 4. Generelt om samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Reformen er presentert i St.meld. nr. 47 ( ). Reformen ble begrunnet med at: Pasientenes behov for koordinerte tjenester ble ikke møtt Det var for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Situasjonen med flere å forsørge og færre i jobb, truet den økonomiske bæreevnen i systemet Meldingen viste til at vi i liten grad hadde systemer som understøttet pasientens behov for helhet i pasientforløpet 2. Derimot hadde vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene. Ansvar og oppgaver var fordelt på to forvaltningsnivå; kommunene forvaltet primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene, og stat/helseforetak forvaltet spesialisthelsetjenesten. I tillegg var det mange organisatoriske oppsplittinger både innad i kommunen og innad i helseforetakene. Mangelen på en helhetlig tilnærming til pasientforløp ble beskrevet som et problem for den enkelte pasient ved at pasienten ikke mottok godt nok koordinerte tjenester. Det var også et problem i forhold til utfordringene med bærekraftig utvikling dersom det ikke ble lagt til rette for å sette inn helhetlige tiltak mot de samlede pasientforløpene. Meldingen viste blant annet til at strukturen i helsetjenesten i for liten grad var tilpasset kroniske sykdommer og også framveksten av de kroniske sykdommene. Helsetjenesten hadde et sterkt fokus på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, og lite på å fremme helse og å forebygge helseproblemer. Som en konsekvens av denne skjedde behandlingen i spesialisthelsetjenesten når de kroniske sykdommene var kommet langt, i stedet for at disse ble forebygget og begrenset gjennom primærforebygging og tidlig intervensjon. Dernest påpekte meldingen de utfordringer som fulgte av at Norge fram mot 2050 ville få en betydelig økning i antall eldre. Antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2000 til over i Forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkingen er av vesentlig betydning for finansieringen av bl.a. helse- og omsorgstjenester. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten reduseres til 2,9 i Regjeringen mente at dersom det ikke settes inn tiltak, vil utviklingen bli en trussel mot samfunnets bæreevne, både med hensyn til tilgang på arbeidskraft og samfunnsøkonomi. For å møte disse utfordringene fokuserer reformen på fem hovedgrep: Klarere pasientrolle rett behandling på rett nivå, sterkere brukermedvirkning og rett til koordinator. Pasientene og deres organisasjoner skal i større grad delta i arbeidet med å utvikle bedre helhetlige pasientforløp. Regjeringen vil etablere lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får én person som kontaktpunkt i tjenestene. 2 Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientenes møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (St.meld. nr. 47 ( )). FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 8 SKI KOMMUNE

201 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Ny fremtidig kommunerolle mellom sykehus og lokalsamfunn nærhet til folk kombinert med strategisk analyse, kompetanse og langsiktig planlegging. Den forventede veksten i behov i helsetjenesten, må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Nytt økonomisystem kommunal medfinansiering 3. De økonomiske insentivene skal understøtte og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter er de viktigste virkemidlene på dette området. De økonomiske ordningene skal stimulere til å vurdere om det kan oppnås bedre effekter gjennom annen bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene. Spesialisthelsetjenesten rett spesialist på rett nivå, samarbeid med kommunene og redusert vekst i antallet leger. Spesialisthelsetjenesten skal styrkes gjennom riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i større grad konsentrere seg de spesialiserte helsetjenestene. Et sterkere søkelys på helhetlige pasientforløpene skal legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Tydeligere prioriteringer på tvers. Myndighetene har ikke et tilstrekkelig koordinert beslutningssystem for helse- og omsorgstjenestene. Framtidige prioriteringsbeslutninger må rettes inn mot helheten i de pasientforløp som svarer på de aktuelle behovene. Regjeringen ønsker å supplere de fem hovedgrepene med tiltak på flere områder. Tiltak som vurderes er knyttet til utvikling av IKT-systemer, utvikling av en forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som understøtter målene i reformen og samarbeid mellom helsemyndighetene og andre sektorer. En sentral ambisjon i reformen er å endre ressursinnsatsen mot forebygging: 4 3 Regjeringen har forslått å avvikle kommunal medfinansiering fra Presentasjon gitt om Samhandlingsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 9 SKI KOMMUNE

202 Forvaltningsrevisjon 5. Utskrivningsklare pasienter Samhandlingsreformen Hvordan håndterer kommunen de utskrivningsklare pasientene? Hvordan fungerer samarbeidet med Akershus Universitetssykehus, AHUS? Har kommunen kapasitet til å ta i mot de utskrivningsklare pasientene, herunder kapasitet for rehabiliteringsplasser? Hvordan er de utskrivningsklare pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? Utviklingen i antall reinnleggelser til sykehus, årsak og konsekvenser? 5.1 Kriterier Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 stiller krav om at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. I henhold til 6-2 skal avtalen inneholde retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Follo-kommunene har sammen med kommunene på Øvre- og Nedre Romerike inngått samarbeidsavtale med AHUS, Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp ansvars- og oppgavefordeling mellom (NN) Ski kommune og Akershus universitetssykehus HF. Pkt. 4 i delavtalen omhandler utskriving av pasienter. Avtalen fastslår innledningsvis at en pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at pasienten ikke har behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Det ligger m.a.o. til AHUS å beslutte dette. AHUS skal i denne forbindelse gjøre en individuell helsefaglig vurdering som skal være dokumentert i pasientens journal. Revisjonen har trukket ut enkelte hovedpunkter fra avtalen 5 : Ved utskrivning skal AHUS: Sende skriftlig melding om utskrivningsklar pasient til kommunen når utskrivingstidspunkt er satt. Denne skal dokumenteres i pasientjournal 6. Meldingen skal inneholde nødvendig informasjon for videre behandling/oppfølging av pasienten. Epikrise/tilsvarende skal følge pasienten og sendes det helsepersonell som trenger opplysningene. Epikrise skal fortrinnsvis sendes elektronisk. Epikrisen må inneholde plan for videre behandling og kontroll, med angivelse av ansvarsplassering. Fristen for melding fra AHUS mandag til fredag/virkedag før helligdag, er senest kl den dagen pasienten er utskrivningsklar. 5 Ikke alle forhold i avtaleteksten er omhandlet. Punktene er forkortet ift teksten i avtalen. 6 Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helg benyttes telefonkontakt forutsatt at ikke omsorgsnivået er vesentlig endret. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 10 SKI KOMMUNE

203 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Samme frist gjelder lørdag, søndag eller helligdag når pasienten allerede har et tilbud på institusjon eller i hjemmet og hjelpebehovet er tilnærmet uendret. Tilsvarende gjelder også pasient som tidligere i uka er varslet til kommunen med antydning om at vedkommende vil bli utskrivningsklar i løpet av helgen. Ved behov for nytt eller endret tjenestetilbud og pasienten meldes utskrivningsklar på lørdag, søndag eller helligdag, og dette ikke er kjent/meldt til kommunen senest kl fredag/virkedag før helligdag, er ikke kommunen forpliktet til å gi tilbakemelding på meldingen fra AHUS eller ta imot pasienten før første påfølgende virkedag. I disse tilfellene skal pasienten være vederlagsfritt i sykehus til mandag/første virkedag. AHUS kan ikke skrive ut en utskrivningsklar pasient med behov for kommunale tjenester, før kommunen har bekreftet at de kan ta imot pasienten. Avtalen regulerer også AHUS sitt ansvar for å sørge for: Resepter, liste over medisiner og legemidler frem til og med første virkedag. Å vurdere behovet for rask oppfølging av faste lege og/eller helsetjenesten. Å gi pasienten timeavtale når oppfølging ved AHUS er nødvendig. Rekvisisjoner, behandlingshjelpemidler m.m. som er nødvendige. Å skrive ut nødvendig sykemelding. Ski kommune har bl.a. følgende ansvar ved utskriving: Følge opp melding om utskrivningsklar pasient og eventuelle søknader fra pasienten for å kunne etablere helse- og omsorgstjenester innen varslet utskrivingstidspunkt. Gi melding til sykehuset om tidspunkt for hvor pasienten skal mottas, og med hvilke tjenestetilbud. Dersom tilbud ikke kan ytes fra den dagen pasienten er utskrivningsklar skal kommunen oppgi tidspunkt for når tjenestetilbudet kan iverksettes. Følge opp varslet behov for hjelpemidler, bistå pasient i kartlegging og vurdering av nødvendig tilrettelegging for best mulig funksjon. Ivareta oppfølging av pasientens behov inkl. behov for sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak iht. avtaler, planer og vedtak om tjenester. Hvis nødvendig, skal kommunen medvirke til at pasienten får nødvendig legetilsyn, gi medisinsk oppfølging hos pasientens faste lege eller annen legetjeneste. Ut fra ovenstående, legger revisjonen følgende kriterier til grunn for håndteringen av utskrivningsklare pasienter: Melding om utskriving skal sendes fra AHUS innen gitte frister. Kommunen skal bekrefte at den kan ta imot pasienten før pasienten blir sendt. Kommunen må sørge for at den har kapasitet som er tilstrekkelig til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 11 SKI KOMMUNE

204 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 5.2 Faktabeskrivelse Generelt Administrasjonen rapporterer månedlig til politisk nivå om status for utskrivningsklare pasienter. Statuslister blir oppdatert og formidlet til Utvalg for omsorg og helse. Utviklingen i antallet utskrivningsklare pasienter er vist i tabellen under. Tallene for 2014 er for årets 7 første måneder. Utskrivningsklare pasienter - årlig Antall utskrivningsklare Betalingspliktige døgn Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter økte med 50 % fra 2011 til Økningen fra 2012 til 2013 var 10 %. For 2011 gjaldt tallene utskriving fra AKER sykehus. Tabellen viser en markant økning i utskrivningsklare pasienter fra 2011 til 2012, som er før og etter innføringen av samhandlingsreformen. Kommunen mener økningen kan skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn før, er i dårligere helsetilstand og med hyppigere reinnleggelser. Kommunen peker også på at den store økningen i antall overliggerdøgn i 2013, blant annet skyldes at AHUS var i grønn beredskap i 5 (6) perioder, hvorav den ene varte i ca. 1 uke. I denne perioden ble pasienter skrevet ut tidligere, og var dårligere enn de vanligvis er. Dette har resultert i at de har hatt behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem lenger. Grønn beredskap omhandler akutt-situasjoner hvor sykehuset må prioritere kun de som er kritisk syke. Resten av pasientene må skrives ut i fra sykehuset. Det har vært en viss uenighet mellom Follo-kommunene og AHUS omkring praktiseringen av grønn beredskap ved en del tilfeller første halvår Dette ble tatt opp med AHUS medio Grønn beredskap har ikke vært iverksatt etter dette. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 12 SKI KOMMUNE

205 Antall pasientdøgn Forvaltningsrevisjon Antall utskrivningsklare pasienter fra sykehus : Samhandlingsreformen Utskrivningsklare pasienter - månedlig Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Økningen i antallet utskrivningsklare pasienter er markant i 1. kvartal det enkelte år. Resten av året har utviklingen vært mer stabil, med enkelte unntak. For 2013 samlet er tallene 662 utskrivningsklare pasienter og 145 betalingspliktige døgn. De foreløpige tallene for 2014 viser at økningen fra 2013 til 2014 ligger an til å bli betydelig. Ski kommune har foretatt en rekke organisasjonsmessige tilpasninger for å møte reformen. Den nye Samhandlingsenheten har ansvaret for et bredt spekter av tjenester, herunder tildeling av hjemmetjenester, tildeling av sykehjemsplasser, tildeling av boliger, fysioterapi, rehabilitering, ergoterapi, tekniske hjelpemidler, frisklivssentral, seniorkontakt, samt kommunens legeteam. Tverrfaglig innsatsteam og trygge lokalsamfunn SKAFOR, som jobber for at norske kommuner skal bli aktive skadeforebyggere, hører også inn under enheten. Samhandlingsenheten er dessuten ansvarlig for å administrere kontakttelefonen fra sykehuset og har ansvaret for å vurdere og fatte vedtak på alt av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Kommunen har utarbeidet flere retningslinjer om pasientbehandling ved utskrivning fra sykehus med behov for oppfølging av kommunen. Retningslinjene skal dekke handlinger fra FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 13 SKI KOMMUNE

206 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen pasienten blir meldt lagt inn på sykehus, blir meldt utskrivningsklar fra sykehus, mottak av pasient fra sykehus og prosedyre ved utskrivning fra mottaksavdeling. 7 I tillegg finnes rutinebeskrivelser og veiledninger som bl.a. dekker: hvem som gjør hva i forbindelse med mottak av elektroniske meldinger, brukerveiledning for elink tilleggsmodul til Gerica sending og mottak av elektroniske meldinger 8, veileder for elektronisk meldingsutveksling i Gerica 9, retningslinjer for meldingstyper fra PLO (Pleie- og omsorgsmeldinger) til og fra legekontor 10 Før pasienten utskrives til LBS, skal det utarbeides en pasientjournal. LBS opplyser at Epikrise fra lege, sykepleierapport og medikamentliste følger med pasient ved overflytting fra AHUS til mottaksavdelingen ved LBS. Sykepleier tar i mot pasienten, sykepleierapport skrives samme dag. Sykepleier følger opp pasienten og behandling som er iverksatt på A-hus, og dokumenterer fortløpende. På tilsvarende måte skal det ved pasientens hjemreise skrives utnotat i Gerica, beskjed sendes til Bestillerkontoret og eventuelt hjemmesykepleien samt at IPLOS 11 skal oppdateres. Pasienten skal ha med seg resepter, medisinliste og dosett for en uke. Epikrise sendes fastlegen. Utskriving fra AHUS Samarbeid med AHUS Utgangspunktet for samarbeidet er den avtalen som er inngått mellom AHUS og kommunen. Den er for tiden under reforhandling etter initiativ fra AHUS. Reforhandlingen omfatter: Tidspunkt for varsling av utskriving. Dette er innen kl. 14:30 alle hverdager. AHUS ønsker tidspunktet fjernet og utskrivning alle dager, hele døgnet. Bruk av beredskapsprosedyrer ved AHUS som overstyrer avtalen når akuttfunksjonene og ressursene i akuttmottaket er truet. Revisjonen får opplyst at kommunens erfaring er at AHUS normalt sender melding innen tidsfristen slik avtalen sier. Samtidig blir det pekt på at det varierer i hvilken grad den 7 Pasientoppfølging mottaksavdelingen / Prosedyre mottak av pasient mottaksavdelingen / Prosedyre utskrivning fra mottaksavdelingen / Ansvarlig sykepleier / Innkomstjournal / Sjekkliste i forkant av LMG sykehjem og hjemmetjenester / Diverse veiledere vedr. elink (og Gerica) / adm. prosedyre journalføring, oppdatering og dokumentasjon / adm. prosedyre avvikshåndtering 8 Veileder 20.8 elink sluttbruker manual 9 Veileder elink meldingstyper og veileder 10 Veileder Meldingstyper fra PLO til legekontor 11 IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 14 SKI KOMMUNE

207 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen informasjonen som medfølger pasienten er i tråd med avtalen og av en kvalitet Ski kommune har behov for. Ut fra hva som meldes videre, fremstår dette imidlertid ikke som et vesentlig problem. Slik kommunen ser det, er den individuelle helsefaglige vurderingen 12 som skal gjøres, ikke alltid godt nok underbygget i meldinger fra AHUS. Informasjon som skal meddeles kommunen skal være dokumentert i pasientens sykehusjournal og skal være informasjon omkring medisinske problemstillinger, diagnose, oppfølging, funksjonsnivå og forventet utvikling. Det blir videre opplyst fra LBS at kun «spesielle» medisiner følger med fra AHUS, resten har LBS selv. AHUS sender med medisinene for en begrenset periode og sykehjemmet bestiller de medisinene som ikke er på lager. Epikriser og sykepleierapport følger stort sett med pasienten fra AHUS. LBS har imidlertid registrert at plan for videre behandling ikke alltid følger med pasienten ved utskrivning, spesielt på fredager. Dette har vært pasienter med behov for palliativ omsorg, ofte på ettermiddagen når sykehjemslegen ikke er til stede. Ved avdelingen er det ikke lege til stede i helgene, og sykepleier har vært nødt til å ringe legevakt som ikke kjenner pasienten fra før for å få dosert medisiner ved endring i helsetilstanden. I de tilfeller pasienten kommer uten skriftlig epikrise, er rutinen at sykehuset skal kontaktes. Det føres imidlertid ingen dokumentasjon eller statistikk rundt disse forholdene. Kommunens mottak av pasienter Når kommunen får melding fra AHUS om utskrivningsklare pasienter, gir kommunen normalt sett rask bekreftelse til AHUS om at kommunen kan ta i mot pasienten. Dette blir bekreftet i møte med AHUS. Det blir også vist til at kommunen selv mener at den normalt bekrefter at den kan ta imot pasientene i tråd med AHUS sitt vedtak, men at den også har noen overliggerdøgn. Fordelingen av de utskrivningsklare pasientene i perioden mellom hjemmet, mottaket og korttidsavdelingen, var som følger: 12 Ref. samarbeidsavtalen om helhetlige pasientforløp, kap. 4. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 15 SKI KOMMUNE

208 Antall utskrevne pasienter fra sykehus Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Oversikt over utviklingen Hjem Mottak Korttid (Tallene for utskrivningsklare pasienter varierte i 2013 fra 615 til 662 i ulike oversikter. Dette blir forklart med at utskrivingen noen ganger skjer til andre sykehus, meldinger endres og sendes flere ganger og at det er pasienter som dør før de skrives ut. Tall for 2014 er for årets 5 første måneder.) Korttidsplasser er belagt med brukere som venter på langtidsplasser og dermed låser disse plassene for inntak fra sykehus. Til enhver tid er en andel av korttidsplassene belagt med langtidsbeboere. Ski kommune v/ Bestillerkontoret er på AHUS en gang pr. uke for å planlegge utskrivningen og eventuelt å forberede tilpasning av pasientens hjem. Bestillerkontoret stiller ofte med både sykepleier og ergoterapeut ved disse besøkene. Kommunen opplever selv stor effekt av disse besøkene: Det gjennomføres flere undersøkelser vedrørende den enkelte pasient som gjør at pasienten lettere får den hjelp den behøver. Pasienten får en bedre tjeneste fra kommunen. Flere pasienter gis en tjeneste i hjemmet. Færre pasienter krever korttids- eller langtidsplass. Brukere blir bedre hørt og sett. Når en pasient blir meldt utskrivningsklar, skal kommunen gjøre en vurdering av hvilken oppfølging pasienten trenger. I den forbindelse gjøres også en vurdering om det er mer formålstjenlig å la pasienten bli på AHUS og heller ta kostnaden av overliggerdøgn. Årsak til dette kan for eksempel være kapasitet eller behov for spesialkompetanse. Kommunen ønsker å redusere pasientbehandling og rehabilitering på institusjon og drive mer pasientbehandling i hjemmet. Pasientbehandling og rehabilitering i hjemmet antas å være en bedre løsning ved å tilpasse hjemmet slik at brukeren skal kunne bo der videre, samtidig som FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 16 SKI KOMMUNE

209 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen kommunens kapasitet til pasientbehandling også økes på denne måten ved at institusjonsplasser frigjøres. Med etableringen av et innsatsteam håper man på å redusere belastningen på sykehjems- og institusjonsplasser. Hovedoppgavene er å legge til rette for rehabilitering i eget hjem, tilrettelegging og kartlegging av brukeren over tid. Innsatsteamet med sine 3 ansatte skal være et tillegg til hjemmetjenesten, ikke et alternativ. Revisjonen blir fra flere hold informert om at samarbeidet mellom kommunen og AHUS oppleves som stadig bedre etter hvert som tiden har gått. Oppstartsfasen var preget av utfordringer med å etablere en praksis som ville fungere bra for alle parter. I denne tiden ble det registrert flere mangler eller utfordringer enn tilfellet er dag. Registrerte avvik hos AHUS i 2012 bekrefter dette. Fra kommunens side blir dette forklart med at selv om innføringen av samhandlingsreformen var godt begrunnet i stortingsmeldingen, var ikke de praktiske løsningene for samarbeidet kommet helt på plass og derfor usikkerhet omkring hvordan de ulike oppgavene skulle utføres og meldes. Det er også antydet at en årsak til flere registrerte avvik kunne ligge i at det i en tidlig fase var et høyere fokus på å registrere avvik gjort av AHUS, mens fokuset nå i større grad er rettet mot et godt samarbeid med AHUS og alt det positive som gjøres i dette samarbeidet. Avvik Avvik skal meldes til virksomhetsleder på epost. Meldingen skal være anonymisert og skal inneholde en beskrivelse av avviket. Pasientens navn blir sendt pr. post til virksomhetsleder. LBS opplyser at avvik ikke har blitt meldt første halvår i Avvik som meldes til AHUS, skal registreres og følges opp av AHUS. Kommunen benytter det elektroniske kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» for registrering av avvik meldt på kommunens egne tjenester. Det blir i flere sammenhenger vist til avvik fra avtalen og utviklingen av antallet avvik. Etter hva revisjonen kan se, har ikke kommunen etablert et system som dokumenterer antall og type avvik fra samarbeidsavtalen. Oversikten under viser registrerte avvik hos AHUS i forhold til samarbeidsavtalen om helhetlige pasientforløp: FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 17 SKI KOMMUNE

210 Antall avvik Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Avvik fra avtalen om pasientforløp Ski Oppegård Nesodden Ås Enebakk Frogn Revisjonen har fått opplyst at AHUS totalt for alle kommuner, registrerte 199 avvik i 2011, 329 avvik i 2012 og 209 avvik i Oppdaterte tall pr. 1. juli 2014 viser at det er registrert totalt 35 avvik i hele AHUS sitt opptaksområde. Det er ikke registrert avvik i 2014 når det gjelder Ski kommune. AHUS opplyser at det er de samme avvikene som går igjen. Omtrent halvparten av meldingene gjelder avvik knyttet til melding/kommunikasjon om utskrivning, for eksempel at pasienten er utskrevet uten tilstrekkelig dialog/beskjed til oppfølgende helsepersonell/instans. En annen hovedkategori, som utgjør 1/3 av alle avvikene, gjelder manglende dokumentasjon ved utskrivelse og da særlig epikrise og legemidler. Økningen i antallet avvik i 2012 mener AHUS har sammenheng med innføringen av ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter. Etter hvert som AHUS sammen med kommunene fikk på plass nye gode rutiner for fakturering ble det også registrert færre samhandlingsavvik. Høsten 2013 ble elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger tatt i bruk mellom AHUS og alle kommunene. Erfaringene etter innføringen av den elektroniske meldingsutvekslingen er at antall avvik for manglende dokumentasjon har gått ned. Avvik som gjelder fakturaer er omhandlet i kapittel 7. Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) mellom AHUS og kommunene og Direktørmøtet mellom AHUS og bydelene har gitt et oppdrag om å utvikle «System for overvåking av samarbeidsavtalen». Prosjektet skal utvikle Et system for overvåking av avtalen som bidrar til at AHUS og kommunene sikrer gode pasientforløp ved inn-/utskrivning av pasientene. Et system som fremmer godt samarbeidsklima og positiv læring hvor hovedfokuset rettes mot å ta lærdom av de gode pasientforløpene Prosjektbeskrivelse «System for overvåking av samarbeidsavtalen» versjon II (23. januar 2014) FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 18 SKI KOMMUNE

211 Antall mennesker Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Resultatmålene for prosjektet er: Gjennomgang av avtalen for å finne ut og gi innspill på hva partenes internkontrollsystemer kan fokusere på. Vurdere ulike typer kontroller (løpende, intervall, stikkprøver, avvik). Utarbeide skjema e.l. for likeartet rapportering. Vurdere og foreslå hvordan fokuset kan rettes mot å ta lærdom av de gode pasientforløpene. Vurdere hyppighet og form på gjensidig utveksling av erfaringer: møte Sikre ivaretakelse av taushetsplikten. Vurdere hvordan pasienter, ansatte og media kan få innsikt i samarbeidet, internkontrollen og kvalitetsutviklingen. Prosjektet vil søke å avklare begge parters etterlevelse av samarbeidsavtalen og sette en standard for rapportering av eventuelle avvik. Prosjektet er pr. d.d. ikke ferdigstilt. Prosjektleder for prosjektet er kommunalsjef i Ski kommune, Eli Thomassen Kommunens mottakskapasitet Forventet befolkningsvekst 14,15 I vurderingen av forventet befolkningsvekst har Ski kommune blant annet tatt utgangspunkt i anslag gjort av Statistisk Sentralbyrå, SSB: Forventet befolkningsutvikling år år år år år 80 år og eldre Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan SSB, middels anslag FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 19 SKI KOMMUNE

212 Forvaltningsrevisjon %-vis endring fra periode til periode år ,49 % 6,90 % år ,49 % -0,03 % år ,20 % 7,03 % år ,62 % 10,30 % år ,87 % 14,13 % 80 år og eldre ,96 % 68,49 % Sum totalt ,32 % 10,15 % Samhandlingsreformen Veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig større enn den yngre. Døgnbasert øyeblikkelig hjelp Prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» ble nedsatt av Follorådet høsten En av oppgavene for prosjektet, er et samarbeid om etablering av et felles Follo lokalmedisinske senter og legevakt 16. I samarbeid med AHUS har prosjektgruppen kommet med en anbefaling om å etablere et lokalmedisinsk senter i Follo med lokalisering ved Ski sykehus. Det er anslått et behov for døgnplasser for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp, som inntrer fra Antallet plasser bygger på Helsedirektoratets beregninger (2012) for den enkelte kommune. I etterkant av rapporten har Vestby trukket seg ut av dette samarbeidet mens Enebakk kun delvis skal være med. Rådmennene i de resterende kommunene innstilte likevel på opprettholdelse av de 16 plassene og at det ville være mulig å drifte alle disse plassene innenfor de planlagte rammene. Helsedirektoratets beregning for behov for akutte døgnplasser Ski 3,62 Oppegård 3,35 Nesodden 2,21 Ås 2,10 Frogn 1,99 Enebakk 1,20 (0,7+0,5) Vestby 1,82 Sum 16,29 Antall plasser fullfinansieres gjennom økte statlige tilskudd. Prosjektgruppen anbefaler videre at den nye døgnenheten dimensjoneres for ytterligere 8 sengeplasser, slik at enheten til sammen får 24 plasser. Begrunnelsen for dette er blant annet en forventet befolkningsvekst, behov for å ta i mot utskrivningsklare pasienter og at utvidelsen vil gi rimeligere plasser enn ved opphold i sykehus. Ski kommune vedtok å delta i prosjektet i februar Det er Oppegård kommune som er valgt til lede det videre byggearbeidet. Forslag til detaljregulering i Ski kommune har vært 16 Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Sluttrapport utredning Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo, Sluttrapport - utredning s. 13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 20 SKI KOMMUNE

213 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen lagt ut til offentlig ettersyn og det ble gjennomført et informasjonsmøte om planforslaget den 8. mai Endelig vedtak i reguleringssaken er pr. d.d. ikke fattet i Ski. Prosjektgruppen beskriver at løsningen med et felles senter gir flere fordeler i forhold til kompetansekrevende oppgaver, rekruttering, samlokalisering med legevakten som har personell med erfaring med behandling av akutte tilstander og lettere tilgang til spesialisert diagnostisk utstyr og spesialkompetanse. Prosjektgruppen har også anbefalt kommunalt samarbeid innen administrasjons- og systemarbeid, IKT, friskliv, og støttetjenester (radiologi- og laboratorietjenester). Utkast til selskapsavtale for Follo Lokalmedisinske senter og legevakt er behandlet i det enkelte kommunestyre. Kommunestyret i Ski kommune vedtok at utkast til avtale skal gjennomgås av en ekstern part og fremlegges for kommunestyret på nytt for godkjenning. Kapasitet til pasientbehandling Bestillerkontoret opplyser at kommunen ikke har dokumentasjon som viser hvordan pasientenes tilstand er endret ved utskrivning fra sykehus etter innføringen av samhandlingsreformen. Noen momenter trekkes imidlertid frem fra både bestillerkontoret og mottaksavdelingen: Mobilisering av pasientene etter operasjoner er ikke gjennomført. Tidligere ble dette gjort på sykehuset, mens det nå er regnet som en kommunal oppgave. KOLS-pasientene som blir skrevet ut er sykere. Flere infeksjonspasienter skrives ut til sykehjem eller hjemmet og må ha oppfølging fra en sykepleier. Pasienter med intravenøs behandling blir skrevet ut til videre behandling på sykehjem eller i hjemmet. Antallet utskrivningsklare pasienter har økt med 50 % fra 2011 til AHUS har registrert en gjennomsnittlig liggetid som har gått ned i fra 4,7 døgn til 3,9 døgn. I følge AHUS kan ikke denne reduksjonen tilskrives samhandlingsreformen i seg selv. AHUS viser til at samhandlingsreformen er innført i en tid da AHUS har fått utvidet sitt opptaksområdet og har hatt stort press på sengekapasiteten, noe som også har medvirket til at sykehuset har innført ulike tiltak for å redusere liggetiden. Endringene har dessuten kommet etter overgangen fra Aker til AHUS. AHUS viser til at Aker generelt hadde bedre økonomi. Ski kommune viser til at Follo kom inn under AHUS sitt opptaksområde 1. januar Antallet utskrivningsklare pasienter som var meldt i 2011 var dermed pasienter fra AHUS og økningen i 2012 var fra samme sykehus, men da etter innføringen av samhandlingsreformen. Follokommunene kom dermed inn under AHUS sitt opptaksområde året før samhandlingsreformen ble innført. Kommunen er derfor uenig i AHUS sin forklaring og mener at AHUS endret sin praksis for når en pasient er å definere som utskrivningsklar, etter at samhandlingsreformen ble innført. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 21 SKI KOMMUNE

214 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen LBS viser til at fordi pasientene blir utskrevet tidligere enn før er de i en fase hvor de har behov for en tettere oppfølging enn tidligere. Dette gjelder bl.a. behandling for ulike sykdommer, sykdomsforverringer og justering av medisinering. LBS gir også uttrykk for at pasientene oftere er under aktiv behandling ved utskrivelse. Dette fører til redusert kapasitet til å ta i mot nye pasienter. Kommunen har pr. i dag 6 rehabiliteringsplasser og 6 korttidsplasser på Finstadtun. Det er imidlertid kun 5 av plassene som benyttes til rehabilitering. Det opplyses videre at kommunen ikke har kapasitet eller økonomi til å ha senger stående tomme og at sengeplassene derfor benyttes til annet bruk. Kommunen ferdigstiller en utbygging av Finstadtunet, slik at det i september 2014 åpner en avdeling med 50 nye plasser. Gamle Finstadtunet hadde 40 plasser (hvorav 4 dobbeltrom). Gamle Finstadtunet er nå under oppussing og alle pasientene er flyttet over til de nye plassene. Det er ikke gjort et skarpt skille mellom rehabilitering og andre typer korttidsplasser. Kommunen har derfor valgt å omtale den nye avdelingen som en «opptreningsavdeling». Det betyr at det i perioder også vil være langtidspasienter ved avdelingen. På «opptreningsavdelingen» er 16 plasser tatt i bruk til de som måtte flytte over. På grunn av at eksisterende plasser skal oppgraderes /pusses opp, vil en økning av antall rehabiliteringsplasser ikke gi full effekt før også dette arbeidet er ferdigstilt Er pasientene fornøyde? Begrepet fornøyd, eller tilfreds, kan forstås som en opplevelse av å motta det man forventer. En utfordring i forhold til å analysere en slik problemstilling ligger i at forventningene til den enkelte pasient antagelig er ulike og blir bedømt ut fra ulike kriterier. Hvorvidt pasientene er fornøyde er derfor ikke nødvendigvis et godt mål på kvalitet. For en kommune er det likevel viktig at brukerne generelt er tilfredse med de tjenestene de mottar. Revisjonen har forsøkt å innhente synspunkter fra brukerrådene på spørsmålet om brukertilfredshet, men kan ut fra tilbakemeldingene ikke trekke frem særskilte vurderinger fra rådene omkring brukernes tilfredshet i lys av innføringen av samhandlingsreformen. Kommunen har imidlertid gjennomført 3 brukerundersøkelser i 2013 blant brukere av kommunale helsetjenester. Undersøkelsene ble gjennomført ved Solborg 18 bo- og aktiviseringssenter, Langhus bo- og servicesenter og brukere av hjemmetjenesten. 18 Solborg er med sine 113 beboere tre ganger så stort som LBS. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 22 SKI KOMMUNE

215 Forvaltningsrevisjon Solborg bo- og aktiviseringssenter: Samhandlingsreformen Tilbakemeldingen var mest positiv for områdene: får den hjelpen vedkommende trenger får nok mat trivsel med de ansatte de ansatte behandler beboerne med respekt Tilbakemeldingen var minst positiv for områdene: fysioterapi når jeg trenger det jeg vet hvem som er min kontaktperson (tilgjengelighet) tiltaksplan/ brukermedvirkning. Solborg opplyser at de har tilnærmet ingen klager fra verken beboere eller pårørende. Samlet for undersøkelsen skårer Solborg 4,9 mens landsgjennomsnittet ligger på 5,0 Skalaen går fra 1 til 6 hvor 6 er best. Langhus bo- og servicesenter: Tilbakemeldingen var mest positiv for områdene: tannlegetilbud respektfull behandling personlig oppfølgning smertelindring ved behov brukerne har noen å snakke med Tilbakemeldingen var minst positiv for områdene: utarbeidelsen av tiltaksplaner/individuell plan kommunikasjon mellom de ansatte og brukerne Samlet for undersøkelsen skårer LBS 4,8 mens landsgjennomsnittet ligger på 5,0. Revisjonen får opplyst fra kommunen at LBS har mottatt få klager. Disse tilbakemeldingene har i stor grad kommet fra de pårørende og ikke pasientene selv. De klager som er mottatt, har vært innen områdene for mye alenetid for pasientene og at det har blitt gitt for lite trening. Eksempler på alenetid kan være at pasienten er i fellesarealer og det ikke er andre pasienter til stede eller at det ikke er en sykepleier/hjelpepleier til stede til enhver tid. Hjemmetjenesten: Tilbakemelding var mest positiv for områdene: får den hjelpen de trenger (slik at de kan bo hjemme) blir behandlet med respekt personalet er omsorgsfulle FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 23 SKI KOMMUNE

216 Forvaltningsrevisjon Tilbakemelding var minst positiv for områdene: brukermedvirkning ved utarbeidelse av tiltaksplan/individuell plan informasjon Reinnleggelser Samhandlingsreformen Reinnleggelse er gjerne definert som en ny, ikke planlagt innleggelse som øyeblikkelig hjelp i løpet av 30 dager etter siste utskrivelse. Revisjonen har fått opplyst at Ski kommune ikke fører noen samlet oversikt over dette, da reinnleggelser skjer både fra sykehjemmene, legevakt og fastlege. Kommunen har derfor ikke tilstrekkelig informasjon til å føre slik statistikk. Det blir videre opplyst at Ski kommune og AHUS ikke benytter samme kode for innleggelsesårsak. Det medfører at sammenligninger av pasientdata blir vanskelig. AHUS har også opplyst at de ikke fører oversikt over dette. Nasjonale tall for andelen reinnleggelser for 2013 ligger rundt 15 %. 19. Et tema som har hatt et visst fokus, er om pasientene skrives ut for tidlig slik at de må legges inn på nytt fordi kommunene ikke har kompetanse til gi riktig behandling. Ved spørsmål om det finnes slike kasteballer i systemet, kan AHUS opplyse at det er registrert en svak økning i antall reinnleggelser for AHUS sine pasienter. Den generelle oppfatningen ved LBS, er imidlertid at det har vært få reinnleggelser fra mottaksavdelingen. LBS har imidlertid erfart enkelte tilfeller av reinnleggelser innenfor 24 timer. Eksempler på årsaker som er nevnt for revisjonen, er at pasienten var i dårligere forfatning enn tolket ut i fra epikrise fra sykehuset eller at pasienten var overmedisinert på sykehus. Kommunen har dessuten liten mulighet til å gi forebyggende korttidsopphold til hjemmeboende, noe som igjen kan medføre flere innleggelser enn tidligere. Mottaksavdelingen mener samtidig at reinnleggelser gir utfordringer, uten at virksomheten har data som bekrefter dette. Pasientenes tilstand krever mer ekspertise etter utskrivning fra sykehus. Det stiller høyere kompetansekrav til helsepersonell i kommunen. Kommunen har ingen statistikk som underbygger disse påstandene annet enn den økningen som er registrert i antall utskrivningsklare pasienter. Samtidig blir det overfor revisjonen gitt uttrykk for at dette ikke oppleves som et stort problem i Ski. Revisjonen har også vært i kontakt med Pasientombudet i Akershus som har rettet kritikk mot helsevesenet fordi sykehusene skriver ut pasienter for tidlig. Revisjonen får opplyst at ombudet ikke har spesiell dokumentasjon på dette som gjelder Ski kommune, men at ombudet mener at reinnleggelser generelt har økt. 19 Merk at det ikke opereres med én statistikk for reinnleggelser, men statistikker for flere grupper, bl.a. ut i fra alder, om pasienten ble skrevet ut samme dag han ble meldt utskrivningsklar eller senere FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 24 SKI KOMMUNE

217 Forvaltningsrevisjon 5.3 Vurderinger Samhandlingsreformen Samarbeid med AHUS Revisjonens hovedinntrykk er at informasjons- og dokumentasjonsutvekslingen mellom AHUS og kommunen fungerer bra når det gjelder utskrivningsklare pasienter. Dette gjelder både på kommunens side og på AHUS sin side. Revisjonen registrerer det også som positivt at den elektroniske informasjons- og meldingsutvekslingen omkring den enkelte pasient, i hovedsak ser ut til å fungere. Ut fra de tilbakemeldinger revisjonen har mottatt, sendes normalt også meldinger innenfor de frister som avtalen sier. Antallet utskrivningsklare pasienter har økt. Når det gjelder betalingspliktige døgn registrerer revisjonen at også disse er økende og at kommunen har tett oppfølging på begge områdene, bl.a. gjennom månedlige rapporteringer til politisk nivå. Kommunens praksis med ukentlige oppfølgingsmøter med AHUS og kommunens pasienter fremstår som nyttige. Dette bidrar til at kommunen er oppdatert om pasientenes behov og tidlig kan vurdere hvilke tjenester som vil være nødvendige for pasientene når de tilbakeføres til kommunen. Ut fra de avviksregistreringer revisjonen har mottatt fra AHUS, fremstår ikke antallet som urovekkende når det gjelder Ski kommune, sammenlignet med andre kommuner. Revisjonen har spesielt merket seg at det knapt er registrert avvik i 2013 og Revisjonen oppfatter dette isolert sett som positivt, men stiller samtidig spørsmål ved om dette skyldes at det ikke var flere avvik eller om avvikene ikke ble meldt til eller registrert ved AHUS. Manglende helsefaglig vurdering av pasientene ved utskrivning er et eksempel som trekkes frem av begge parter, men som ikke nødvendigvis blir meldt eller registrert. Det er etter revisjonens vurdering, ikke etablert gode rutiner for avviksregistrering. Slik avviksregistreringen fremstår, følges verken kommunens egne rutiner eller rutinene beskrevet i samarbeidsavtalen med AHUS. Revisjonen får muntlige orienteringer om antall og type av avvik, uten at dette kan dokumenteres. Revisjonen har liten forståelse for at kommunen eller AHUS unnlater å melde avvik fordi man derigjennom sikrer et godt samarbeid. Revisjonen mener oppfølging av avvik er viktig for å forbedre tjenestetilbudet. For å kunne arbeide målrettet med dette, er det derfor viktig å ha pålitelig informasjon om omfanget av avvik, hva avvikene gjelder og hvordan utviklingen er. Revisjonen vil hevde at registrering og dokumentasjon av avvik bidrar til et kvalitativt godt samarbeide. Det er derfor uheldig at kommunen og AHUS både mangler registreringer og har ulike registreringer av avvik. Revisjonen har derfor positive forventninger til det arbeid som pågår med å utvikle et nytt system for overvåkning av samarbeidsavtalen mellom AHUS og kommunene. Kapasitet Revisjonen registrerer at kommunen har prognoser for utviklingen av befolkningssammensetningen i kommunen. Økningen i antall eldre er et sentralt poeng i prognosene. Gjennom prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» tas det, etter hva revisjonen kan se, sikte på å etablere flere akutte døgnplasser enn hva beregnet behov tilsier ut i fra dagens behov. Revisjonen har ikke noe grunnlag til å vurdere om økningen på 8 plasser er tilstrekkelig for å dekke fremtidig behov, men registrerer at økningen er gjort i vurderingen av antall akutte døgnplasser som skal etableres. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 25 SKI KOMMUNE

218 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Revisjonen registrerer også at kommunen åpner en ny avdeling på Finstadtunet med 20 plasser tilrettelagt for fleksibel bruk. Dette bidrar til å øke kapasiteten både i antall plasser og som følge av fleksibel utnyttelse til både rehabilitering og andre formål. Revisjonen oppfatter derfor at utviklingen går i riktig retning i forhold til å møte fremtidige behov, men har imidlertid ikke fått seg forelagt beregninger som viser om antallet er tilstrekkelig. Revisjonen vil også peke på at når kommunen har identifisert at pasientene som utskrives har andre og mer alvorlige behov enn før, ville det være en styrke om kommunen også hadde analyser av hva disse behovene er og hva som kreves for å møte dem. Er pasientene fornøyde? Resultatet fra gjennomførte brukerundersøkelser, gir en overveiende positiv tilbakemelding fra brukerne av de tjenestene som mottas. Det ser samtidig ut til at kommunen ikke fullt ut møter forventningene når det gjelder tiltaksplaner og brukermedvirkning, samt kommunikasjon/informasjon. Revisjonen har ingen nærmere analyse som forklarer hva som ligger til grunn for disse tilbakemeldingene, men forutsetter at kommunen fortsatt følger dette opp. Reinnleggelser Ved innføringen av reformen, ble det fra flere hold gitt uttrykk for en frykt for at reformen skulle medføre at pasienter ble skrevet ut for tidlig fra sykehus. Antall reinnleggelser kan etter revisjonens vurdering være en indikasjon på dette. Fra flere hold blir det hevdet at problemet for Ski kommunes vedkommende ikke er stort. Samtidig har verken kommunen eller AHUS oversikt over antallet reinnleggelser. Derimot eksisterer det tall for dette på bl.a. nasjonalt nivå og for helseforetakene som nødvendigvis må være aggregert informasjon. Det er derfor overraskende at antall reinnleggelser på kommunenivå ikke er etterspurt og synliggjort. 5.4 Konklusjon Dokumentasjonsrutinene mellom AHUS og Ski kommune generelt sett fungerer bra. Revisjonen vil samtidig tilføye at avviksregistrering er viktig for å sikre at avtalen etterleves. Det er i så måte uheldig dersom kommunen og AHUS opererer med ulike tall for dette. Ski kommune bør derfor registrere avvik og tilstrebe at forståelsen av hva som er avvik, er lik mellom sykehuset og kommunen. Ut fra forventet vekst og sammensetning av befolkningen, er Ski kommune i ferd med å utvide kapasiteten på akutte døgnplasser og sykehjemsplasser tilrettelagt for fleksibel bruk. Kommunen er i ferd med å følge opp tilbakemeldingene fra gjennomførte brukerundersøkelser. Reinnleggelser fremstår ikke som et stort problem for Ski kommune. Kommunen har imidlertid ingen oppfølging av antall reinnleggelser. Ut fra det fokus som er på liggetid ved sykehusene og om sykehusene skriver ut pasientene for tidlig, mener revisjonen at kommunen bør ha et sterkere fokus på reinnleggelser og hvordan utviklingen av antall og type reinnleggelser er. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 26 SKI KOMMUNE

219 Forvaltningsrevisjon 6 Bemanning og kompetanse Samhandlingsreformen Hvordan har kommunen innrettet seg for å ivareta nye og utvidete krav til kompetanse? 6.2 Kriterier Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester følger bl.a. av helse og omsorgstjenesteloven. Av 3-1 følger at: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. I avtalen med AHUS heter det også at kommunen ved utskrivning skal: Ivareta oppfølging av pasientens behov inkl. behov for sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak iht. avtaler, planer og vedtak om tjenester. Hvis nødvendig, skal kommunen medvirke til at pasienten får nødvendig legetilsyn, gi medisinsk oppfølging hos pasientens faste lege eller annen legetjeneste. Fra forarbeidene til lov om kommunale helsetjenester 4.1 bokstav d, fremgår det at kommunens ansvar er å «sørge for» at kommunen innehar tilstrekkelig kompetanse til å løse sine arbeidsoppgaver. Revisjonen har derfor lagt følgende kriterium til grunn: Kommunen må sørge for at den har kompetanse som er tilstrekkelig til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. 6.3 Faktabeskrivelse Behovsendringer Etter at samhandlingsreformen ble innført, har LBS erfart endringer i tilstanden til de utskrivningsklare pasientene som relaterer seg til følgende områder: KOLS-pasienter Hjertepasienter Ny-opererte pasienter Intravenøs behandling Pasienter med sentralt vene-kateter Pasienter med nyre-sykdommer Kreftpasienter Terminale pasienter Pasienter med demens som er utagerende Pasienter som er psykisk syke. Pasienter som er avhengige av rus og rusmidler. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 27 SKI KOMMUNE

220 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Revisjonen får opplyst at kommunen har spesielle utfordringer med å ta i mot demente pasienter, spesielt vandrende demente. I de tilfeller kommunen blir varslet om en utskrivningsklar pasient som har denne diagnosen, utsetter kommunen ofte å hente ut pasienten for å kunne tilrettelegge bedre for en forsvarlig tjeneste. Det blir videre opplyst at kommunen har kompetansemessige utfordringer i forhold til å ta i mot et økende antall pasienter som er terminale. Disse pasientene får ofte kun palliativ behandling. Ski kommune har ingen spesialplasser for palliative pasienter i dag, og kommunen har ingen løsning for dette pr. i dag. Det foregår et utredningsarbeid som ser på fremtidig lokalisering av avdelingen. Helsesjefene i follokommunene er referansegruppe for dette utredningsarbeidet. Follorådet har hatt møte med direktøren for AHUS og følger prosessen tett. LBS opplyser videre at samhandlingsreformen har ført til at det stilles strengere krav til kompetanse. Kommunen har bl.a. styrket bemanningen av sykepleiere. Skiftlistene er endret slik at det til enhver tid er en sykepleier på jobb. Det er satt inn en ekstra sykepleier på kvelden og flere stillinger er gjort om fra hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger. På dagtid skal det nå til enhver tid være minst 3 sykepleiere på jobb. LBS har også ansatt en lege som er spesialist innen sykehjemsmedisin. I tillegg er det ansatt en fysioterapeut i 60 % stilling og 2 sykepleiere. LBS opplyser at det blant annet er gjennomført undervisning om akutt kritiske (observasjoner/ oppfølging), slag, KOLS, hjertesykdommer, sårbehandling, kateter med mer. Virksomheten fokuserer på ny kompetanse innen følgende områder: Dårlige slagpasienter / pasienter med kreft Pasienter med kateter Observasjon / oppfølging av pasienter Oksygenbehandling spesielt i forhold til KOLS Hjertepasienter Akutte tilfeller Tekniske hjelpemidler Behandling av sår. Solborg bo- og aktiviseringssenter opplyser at senteret har pleiepersonell med spesialutdanning innen palliasjon, og gir god individuell palliativ behandling til alle beboere som har behov for dette. Solborg får gode tilbakemeldinger fra pårørende i forhold til den palliative behandlingen, og viser til at disse også sier at de som pårørende til beboere i livets siste fase, føler seg godt ivaretatt. I 2014 innledet Solborg et samarbeid med kommunens kreftsykepleier, noe senteret mener styrker det palliative tilbudet til beboerne. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 28 SKI KOMMUNE

221 Forvaltningsrevisjon Kompetanseplaner Samhandlingsreformen Kompetanseplanen til Samhandlingsenheten tar for seg de viktigste områdene for kompetansehevende tiltak som styrket kompetanse innen saksbehandling og vederlagsberegning, folkehelse og forebyggende arbeid, samhandlingskompetanse og planlegging. Det er videre satt opp en detaljert kurs- og videreutdanningsplan for den enkelte ansatte på enheten. LBS har etablert mål som dekker pasientene og deres pårørende, de ansatte og lederne ved enheten. Virksomhetens kompetanseplan beskriver virksomhetens mål og hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målene. Kompetanseplanen til LBS tar utgangspunkt i enhetens behov for kompetanseheving for å løse sine oppgaver. Planen gjelder både for enkeltpersoner og grupper ved LBS. Kompetanseplanen for hjemmetjenesten redegjør for at tjenesten har behov for medarbeidere med høyere faglig kompetanse som høyskole, høyere og mer spesialisert kompetanse innen blant annet klinisk behandling, sårbehandling og rehabilitering, vikarer med grunnopplæring, kompetanse innen utvikling av nye verktøy og rutiner og ledelsesopplæring. Ut i fra disse behovene er det utarbeidet en prioritert kompetansehevende tiltaksliste med 5 hovedpunkter og budsjett for det enkelte punkt: Samtlige ansatte skal delta på 2 interne fagundervisninger pr. mnd. 1. Masterstudie spesialisering 1 stk. 2. Helseledelse bachelor 1 stk leder 3. Helsefag 3 stk assistenter/hjemmehjelp 4. Videreutdanning sår / andre fag 2 stk. Kompetanseplanene er ikke innrettet spesielt mot innføringen av samhandlingsreformen. Det er tatt utgangspunkt i enhetenes samlede behov for opplæring. Behov som følge av samhandlingsreformen blir derfor en del av dette. Revisjonen får opplyst at også Solborgs kompetanseplan for 2014 nevner at samhandlingsreformen gir sykehjemmet nye utfordringer. Samlet for de kompetanseplaner som er fremlagt er at de også inneholder forholdet til økonomi og hvordan dette skal finansieres. Om kompetansen må hentes inn ved hjelp av interne eller eksterne aktører blir også beskrevet. Støtte fra AHUS AHUS har et ambulerende team som bistår med opplæring, noe Ski kommune har benyttet seg av. I tillegg arrangerer AHUS kurs som kommunen sender deltagere til. Den kursvirksomheten AHUS driver er gratis for kommunen og er en del av avtalen mellom AHUS og kommunen. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 29 SKI KOMMUNE

222 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen AHUS har en veiledningstjeneste / døgnåpen telefon, som drives av akuttmottaket på AHUS. Denne kan kommunen benytte seg av dersom det skulle oppstå et behov for «akutt» bistand. Dette er en kjent tjeneste som kommunens ansatte benytter. Samarbeid Ski kommune er med i samarbeidet i Follo i forhold til kompetansehjulet. Dette samarbeidet går ut på at kommunene samarbeider på tvers av kommunegrensene i forhold til arrangering av kurs. Det vil si når en kommune holder et kurs om f. eks. røykeslutt, sender de andre kommunene deltagere til dette kurset i stedet for å arrangere et slikt kurs selv. Annet Kommunen har ansatt en kompetanserådgiver. Denne har vært ansatt i underkant av et år. Hovedoppgavene den første tiden nå har vært å avklare med lederne innen helse og omsorg hvordan de ønsker å benytte hennes rolle. De mest konkrete oppgavene kompetanserådgiveren har jobbet med er Kompetanseløftet 2015 og å være kommunens kontaktperson opp i mot Høyskolen i Oslo og Akershus. Det vises også til at kommunen har kjøpt inn systemet «Praktiske prosedyrer i sykepleiertjenester (PPS)». Dette er kunnskapsbaserte prosedyrer som skal integreres i Gerica det elektroniske pasientjournalsystem som kommunen benytter. Systemet er i ikke integrert enda da IKT i kommunen ønsker å flytte alle fagsystemene over på ny Citrix-plattform først. PPS som verktøy er imidlertid tilgjengelig og tatt i bruk. 6.3 Vurderinger Revisjonen registrerer at samhandlingsreformen har gitt kommunen kompetansemessige utfordringer. Revisjonen mener det er viktig å ha kunnskap som er mer konkret og dokumentert om disse forholdene. Revisjonen mener derfor at kommunen med fordel kunne ha gjennomført en analyse som er mer tydelig på sammenhengen mellom økt antall alvorlige diagnoser, hva slags diagnoser, hvordan kommunen skal møte dette og kompetanse- og kapasitetsbehov. Revisjonen finner det positivt at det er utviklet kompetanseplaner ved enhetene, men tror kommunen som helhet ville være tjent med om disse i større grad var koordinert og samordnet i kommunen. Ansettelsen av en kompetanserådgiver bør kunne bidra til dette. 6.4 Konklusjon Ski kommune har kompetanseplaner som er rettet inn mot utfordringene. Kompetanseplanene er utviklet for hver enhet og i liten grad koordinert. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 30 SKI KOMMUNE

223 Forvaltningsrevisjon 7 Økonomistyring Samhandlingsreformen Har kommunen rutiner og systemer for kontroll av økonomien i forbindelse med reformen 7.1 Kriterier Finansieringsordningen skal være et insitament for kommunene til å iverksette forebyggende tiltak som vil kunne redusere behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommunen mottok i ,4 mill. kroner i tilskudd til kommunal medfinansiering. Kommune ble tilført 2 mill. kroner til dekning av samhandlingsreformens finansieringsordning for utskrivningsklare pasienter. Revisjonen legger til grunn følgende kriterier som relevante for undersøkelsene: Ski kommunes reelle kostnader til medfinansiering bør ikke overstige rammetilskuddet. Ski kommunes kostnader til utskrivningsklare pasienter bør ikke overstige tilskuddet. Ski kommune bør ha rutiner som sikrer at kommunens utbetalinger til AHUS følger kravene til økonomisk internkontroll i økonomireglementet 7.2 Faktabeskrivelse Ved oppstart av revisjonsprosjektet ble det fremhevet fra kommunen at kostnadene til samhandlingsreformen var betydelig større enn hva kommunen fikk overført. Samtidig ble det opplyst at kommunen ikke hadde rapporter eller statistikk som viser kommunens kostnader til samhandlingsreformen. Dette ønsket man imidlertid å utarbeide. Revisjonen har senere mottatt en oversikt organisatoriske og økonomiske endringer og konsekvenser som samhandlingsreformen har medført med utgangspunkt i kommunens regnskapstall for Oversikten kan oppsummeres slik: Det er opprettet 13 mottaksplasser på LBS. Dette er skjedd ved omgjøring av både kort- og langtidsplasser. Det har vært behov for å øke både kompetansen til de ansatte og øke kapasiteten på LBS. Økte kostnader for personell utgjorde 1,5 mill. kroner og medisinsk-teknisk utstyr på 0,2 mill. kroner. 100 % sykehjemslege stilling og 60 % fysioterapistilling ble opprettet. Ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser ble vederlagsinntektene redusert med ca. 0,8 mill. kroner. For å sikre forsvarlig mottak og videre behandling av pasienter som er skrevet ut fra sykehusene, er det opprettet en ny legestilling på mottaksavdelingen på LBS. Kostnad på ca. 1 mill. kroner. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 31 SKI KOMMUNE

224 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Mange av pasientene som skrives ut fra sykehus og til kommunens sykehjem, har behov for dyre medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Det er registrert en markert økning i dette forbruket etter innføringen av samhandlingsreformen. Merutgifter til dette utgjør ca. 0,4 mill. kroner. Etableringen av et innsatsteam, med delvis omgjøring av stillinger, for å bistå etter hjemkomst, medfører en merutgift på kr. 0,85 mill. kroner. Økningen i utskrivningsklare pasienter gjennomsnittlig liggetid i kommunen er ca. 30 dager, men kommunen anslår at 7-8 dager utgjør en merutgift som følge av samhandlingsreformen. Økningen har medført at kommunen kjøper 6 sykehjemsplasser av en privat aktør i Ås. Merutgifter utgjør ca. 5 mill. kroner. Flere skrives ut til pleie i hjemmet og presset på hjemmetjenester har økt, og denne tjenesten har blitt styrket med til sammen 1,7 mill. kroner pr. år. For å hindre et økende antall innleggelser på sykehus, er Frisklivsentralen opprettet. Det skal bidra til å forebygge livsstilssykdommer hos innbyggerne. Opprettelsen medfører merutgifter på 0,7 mill. kroner pr. år. Medfinansieringen av sykehusene er kommunens største utgift. Kommunen mottok i ,4 mill. kroner i tilskudd til kommunal medfinansiering. Regnskapet for 2013 viser at den faktiske utgiften utgjorde 27,5 mill. kroner. Det gir et «overskudd» på medfinansieringen på 0,9 mill. kroner. Tilsvarende gjelder for overliggerdøgn på sykehus. Kommunen skal få tilskudd som i utgangspunktet dekker utgiften. Kommunen fikk tilført 2 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Formålet var at kommunen ved hjelp av disse pengene skulle bygge opp egen kapasitet slik at pasientene ikke ble liggende i sykehus etter at de var meldt utskrivningsklare. Dersom pasientene likevel ble liggende i sykehus skulle kommunen betale for det enkelte døgn. For 2013 viser regnskapet en utgift for overliggerdøgn på ca. 0,6 mill. kroner og et tilskudd på 2 mill. kroner. Det gir et «overskudd» på overliggerdøgn på ca. 1,4 mill. kroner. Det er avsatt egen stilling på Bestillerkontoret i kommunen for å koordinere tilbudene til de utskrivningsklare pasientene og forhindre at pasientene blir værende på sykehus etter at de er definert som utskrivningsklare. Tiltaket har en utgift på 0,7 mill. kroner pr. år. Kommunen opplyser at sykehjemmene og hjemmetjenesten stadig har mer krevende oppgaver både med hensyn til pleietyngde og til medarbeidernes kompetanse, som det er vanskelig å tallfeste. Dette mener kommunen kan forklare en del av utgiftsøkningen i pleie- og omsorgstjenestene de siste to årene. Kommunens utgifter som følge av samhandlingsreformen har økt årlig. Tabellen under viser de konkrete utgiftene som følge av reformen for året 2013 (Beløp i 1000 kr). FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 32 SKI KOMMUNE

225 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Tilskudd til kommunal medfinansiering Tilskudd til utskrivningsklare pasienter Sum midler til finansiering av reformen Årlig nettoutgift for kommunen Beløp inntekter Beløp utgifter Kompetanse og kapasitetsheving sykehjem Omgjøring til korttidsplasser, lavere vederlagsinntekt Styrking av sykehjemslegestillinger Medisiner og medisinsk forbruksmateriell 850 Innsatsteam sykehjemsplasser Styrking av hjemmetjenesten 700 Frisklivssentral Medfinansiering spesialistbehandling 600 Overliggerdøgn 700 Stilling bestillerkontoret, koordinator Sum utgifter per år Kommunen opplyser at det er vanskelig å isolere merutgiftene som har tilkommet som en direkte konsekvens av samhandlingsreformen. Flere av oppgavene som følger av reformen også var der fra før. Mange nye oppgaver har blitt ivaretatt innenfor det ordinære tjenesteapparatet, men da med den konsekvens at det har gitt utilsiktede merutgifter og økt press på tjenestene. Kommunal medfinansiering Finansieringsordningen skal understøtte en arbeidsdeling som på en bedre måte legger til rette for pasientenes behov for helhetlige tjenester. Kommunal medfinansiering ble etablert fra 2012 som en økonomisk forbindelse mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunene fikk da et økonomisk medansvar for medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende 20 prosent av gjennomsnittskostnadene i spesialisthelsetjenesten for disse gruppene. I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet den opplyses det at regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen å avvikle kommunal medfinansiering fra og med Bakgrunnen opplyses å være: «- Det er bred politisk tilslutning til målene i samhandlingsreformen. Regjeringen er opptatt av at den ikke svekkes. Men vi mener den økonomiske risikoen som følger av kommunal medfinansiering er for stor for kommunene, sier Høie.» FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 33 SKI KOMMUNE

226 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Medfinansiering er en utfordring for Ski kommune. I 2012 og 2013 var kommunen fakturert for hhv ca. 26,5 og 27,5 mill. kroner i kommunal medfinansiering. Kommunens andel ved medfinansiering er 20 % av behandlingskostnadene ved medisinsk behandling, og det gis tilskudd fra staten som skal dekke dette. Beregningen av tilskudd skjer på bakgrunn av innrapporterte data i fra sykehusene som blir registrert hos helsedirektoratet. Det blir opplyst fra kommunen at det ikke er mulig for kommunen å etterprøve riktigheten og grunnlaget for faktureringen for medfinansiering da den inneholder elementer som ligger utenfor kommunens kontroll. Kommunen har heller ingen påvirkning i å definere hva slags type behandling som skal utløse betalingsplikten, da dette er definert sentralt. Det er ikke meningen at medfinansieringen skal koste kommunene noe, da denne skal dekkes av tilskudd fra staten. Overliggerdøgn Ski kommune ble i 2013 tilført 2 mill. kroner til dekning av samhandlingsreformens finansieringsordning for utskrivningsklare pasienter. For 2014 er døgnsatsen satt til kr Betalingsplikten skal sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere et tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Internkontroll Bestillerkontoret har ansvaret for å følge opp fakturaene fra AHUS og at grunnlaget for fakturaen er korrekt. Det er etablert en rutine ved kontoret at alle pasienter som blir innlagt ved AHUS og som man kan forvente kan trenge kommunale tjenester ved utskrivelse blir registrert i en oversikt i et Excel regneark. Grunnlaget finnes i skjemaet «Helseopplysninger ved søknad». Ved mistanke om feil i forbindelse med fakturering, «merkes» pasienten i regnearket. På den måten identifiseres områder med risiko for feil før kommunen mottar fakturaen. Dette gjør kontrollarbeidet mht. betaling for overliggerdøgn både raskere og enklere. Rutinen med registrering i Excel-arket med oversikten, er etablert på sikker sone i kommunens datasystem, og det er kun de ansatte ved avdeling for samhandling med tilgang til sikker sone som har tilgang på den. Alle fakturaer blir også kontrollert opp i mot hva som er registrert i kommunens systemer, både i Gerica og i regnearket. For 2013 ble det utstedt 5 fakturaer fra AHUS. Den siste fakturaen gjaldt for 4 måneder. Det er sendt regning for overliggerdøgn for 81 brukere i Dette representerer 186 betalingsdøgn på AHUS. Bestillerkontoret opplyser at det i 2013 ble inngitt innsigelse på 21 brukere, som utgjør ca. 25 % av det totale antallet brukere. Det er inngitt innsigelse på totalt 36 døgn, som utgjør ca. 19 % av det totale antallet overliggerdøgn kommunen har betalt for. Kommunen har i all hovedsak fått medhold i alle innsigelsene de har kommet med. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 34 SKI KOMMUNE

227 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Bestillerkontoret opplyser følgende årsaker til avvik ved fakturering som de som oftest er representert: Pasienten kommer ikke når er utskrevet eller skal utskrives. Endringsmeldinger (Pasienten meldes utskrivningsklar, men meldingen trekkes tilbake.) Tidspunkt for når betalingsplikt oppstår. Pasienten ble meldt utskrivningsklar etter kl. 14:30. Pasienten meldt utskrivningsklar på «røde dager». For eksempel de «røde dagene» i julen, hvor kommunen ble fakturert for disse «røde dagene». Når kommunen mottar faktura fra AHUS med betaling for overliggerdøgn, sender kommunen svar tilbake med eventuelle innsigelser. Det følger med underdokumentasjon som skal underbygge fakturaens riktighet. Brev med innsigelser underskrives av leder ved Bestillerkontoret. Leder ved bestillerkontoret attesterer på fakturaen før den blir betalt. Den første fakturaen som er utstedt av AHUS blir betalt i sin helhet, og en eventuell godkjenning av innsigelse på fakturaen blir refundert av AHUS i etterkant. Det opplyses fra Bestillerkontoret at kommunen har god kontroll på hva som skal betales eller ikke, og kommunen har god dokumentasjon som underbygger deres innsigelser. Det opplyses videre at slik Ski kommune ser det, har nok ikke AHUS tilsvarende kontroll og dokumentasjon, jfr. at kommunen får innvilges flesteparten av sine innsigelser på fakturaer. I perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012 hadde kommunen 35 betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. For perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2013 hadde kommunen 145 betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. Det gir et snitt på drøyt 12 betalingsdøgn pr. måned. Ski kommune har færre innleggelser på sykehus sammenliknet med landet for øvrig. 7.3 Vurderinger Ski kommune har hevdet at samhandlingsreformen koster mer enn de tilskudd enn kommunen får overført. Kommunen hadde imidlertid ingen totaloversikt over kostnadene ved oppstarten av denne forvaltningsrevisjonen, men har i løpet av revisjonsprosessen utarbeidet en slik oversikt. Revisjonen mener denne oversikten er en styrke i diskusjoner om økonomi som knyttes til reformen og en styrke dersom kommunen velger å bruke merkostnader som et argument. Den økonomiske oversikten viser at kommunen selv mener den har en merkostnad på ca. 10,55 mill. kroner i forhold til tilskuddet fra staten. Kommunen fikk i 2013 et tilskudd på kr. 28,4 mill. kroner til kommunal medfinansiering. Tilskuddet skal dekke kostnader som det er vanskelig å ha presise tall for. Ordningen er foreslått fjernet. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 35 SKI KOMMUNE

228 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen Antall overliggerdøgn har steget jevnt etter innføringen av samhandlingsreformen. I diskusjoner omkring reformens kostnader, har det vært stort fokus på denne delen av finansieringsordningen og døgnsatsen på kr (2014) som kommunen må betale for overliggerdøgn. Revisjonen viser til at kommunen har et betydelig mindreforbruk i forhold til det mottatte tilskuddet (ca. 2 m.kr.) som utgjør i underkant av 75 % av tilskuddet. Selv om denne døgnsatsen kan oppleves som høy, er det ikke på dette området de økonomiske utfordringene ligger, verken i totalbeløp eller når det gjelder merkostnader. Kommunen utarbeider og rapporterer månedlig for utviklingen av de overliggerdøgn kommunen betaler for. Revisjonen vurderer at kommunen har tilstrekkelig fokus på overliggerdøgn for å sikre at kommunen ikke betaler mer enn det tilskuddet skulle tilsi. Ut fra erfaringene fra gjennomførte fakturakontroller, mener Ski kommune at fakturaene fra AHUS inneholder enkelte svakheter: Ujevne faktureringstidspunkt Ujevne faktureringsperioder Kvalitet på innhold i faktura (fakturagrunnlag) Rutinen for fakturakontroll som er etablert er med på å sikre at det ikke blir betalt for mye til AHUS. Rutinen betinger imidlertid at Bestillerkontoret løpende klarer å holde oversikten. Selv om kommunen får godkjent innsigelsene, betales fakturaen slik den er for så på et senere tidspunkt og i en senere faktura blir korrigert. Dette er ikke en ideell løsning og medfører usikkerhet om hva som er betalt og hva som skulle vært betalt. Revisjonen vil også anføre at kommunen relativt sett bruker mye ressurser på fakturakontroll i forhold til beløpenes størrelse. 7.4 Konklusjon Kommunen har rutiner for kontroll med reformens finansieringsmodell og kommunens kostnader. Ski kommune mener selv at den for 2013 har et underskudd på driften på 10,5 mill.kr. Isolert sett har kommunen et mindreforbruk på overliggerdøgn. Ski kommune mener faktureringsrutinene til AHUS kan forbedres. Revisjonen har ikke avdekket svikt i kommunens kontroll av de beløpene kommunen er fakturert for fra AHUS. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 36 SKI KOMMUNE

229 Forvaltningsrevisjon 7 Anbefalinger Samhandlingsreformen Revisjonen foreslår følgende forbedringstiltak: Ski kommune bør dokumentere de avvik som registreres og tilstrebe at avviksregistreringen praktiseres likt mellom sykehuset og kommunen. Ski kommune bør ha analyser som underbygger hvilket behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanlegging og annen tilrettelegging. Ski kommune bør ha oversikt og oppfølging av reinnleggelser og hvordan utviklingen er for reinnleggelser. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 37 SKI KOMMUNE

230 Forvaltningsrevisjon 8 Rådmannens uttalelse Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 38 SKI KOMMUNE

231 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 39 SKI KOMMUNE

232 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 40 SKI KOMMUNE

233 Forvaltningsrevisjon Samhandlingsreformen 9 Revisjonens kommentarer til rådmannens uttalelse Revisjonen er tilfreds med at: Kommunen vil innarbeide nye retningslinjer som sikrer at samarbeidsavtalen fungerer etter intensjonen. Kommunen vil jobbe for å sammenstille en mer helhetlig analyse for både enkeltbrukere og hele pasientgrunnlaget. Kommunen vil videreføre arbeidet med tettere samarbeide om felles kompetansebygging koordinert gjennom kompetanserådgiveren. Kommunen vil vurdere hvordan innhenting av dataene rundt reinnleggelser best kan gjøres. FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 41 SKI KOMMUNE

234 Forvaltningsrevisjon 10 Litteraturliste Samhandlingsreformen Lov Lov om folkehelsearbeid, LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., LOV Stortingsmelding: Avtale: Stortingsmelding nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Avtale AHUS - kommunene: Samarbeidsavtale om helhetlige pasientforløp pr 14. desember 2011 m/ vedlegg. Annet: Samhandlingsreformen i kortversjon. Helse- og omsorgsdepartementet, Status for samhandlingsreformen. Helsedirektoratet, 15. mars Samhandlingsstatistikk Helsedirektoratet, februar Kommuneplan Årsmelding 2013 Planstrategi Budsjett og handlingsplan , , Befolkningsprognose for Folloregionen hovedresultater. COWI/ Follorådet, juni Presentasjon gitt om Samhandlingsreformen, Helse- og omsorgsdepartementet Protokoll fra møte i Kontrollutvalget i Ski kommune 28. januar 2014 Pasientoppfølging mottaksavdelingen / Prosedyre mottak av pasient mottaksavdelingen / Prosedyre utskrivning fra mottaksavdelingen / Ansvarlig sykepleier / Innkomstjournal / Sjekkliste i forkant av LMG sykehjem og hjemmetjenester / Diverse veiledere vedr. elink (og Gerica) / adm. prosedyre journalføring, oppdatering og dokumentasjon / adm. prosedyre avvikshåndtering Veileder 20.8 elink sluttbruker manual Veileder elink meldingstyper og veileder Veileder Meldingstyper fra PLO til legekontor IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Betegnelsen på et sentralt helseregister som danner grunnlag for blant annet nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren Boligsosial handlingsplan Prosjektgruppe boligsosial handlingsplan Prosjektbeskrivelse «System for overvåking av samarbeidsavtalen» versjon II (23. januar 2014) Statusnotater, utskrivningsklare pasienter. Fra rådmannen til politiske utvalg i Ski. Prosjekt Helsebygg - Presentasjon - informasjonsmøte Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo Sluttrapport utredning Presentasjon fra seminar med Helsedirektoratet Samlet saksfremstilling Follo lokalmedisinske senter og legevakt kommunestyret sak 15/14 datert FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 42 SKI KOMMUNE

235 Follo distriktsrevisjon v/rune Gran Vår ref.: 14/ /14 Deres ref.: Arknr.: 216 G00 Dato: SVAR - HØRING FORVALTNINGSREVISJON AV SAMHANDLINGSREFORMEN I SKI KOMMUNE Viser til høringsutkast på forvaltningsrevisjonsrapport om oppfølgingen av samhandlingsreformen i Ski kommune, av Rådmannen vil innledningsvis takke revisjonen for et godt samarbeid under arbeidet med rapporten. Før revisjonens anbefalinger omtales ønsker rådmannen å kommentere noen overordnede betraktninger i rapporten, relatert til intensjonen med Samhandlingsreformen og finansieringen av denne. Samhandlingsreformen er en omfattende reform hvor kommunene har fått en ny rolle i pasientbehandlingen. 1. Det forventes at kommunene i større grad skal forebygge behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten. 2. Samtidig skal kommunene ta over ansvaret umiddelbart etter at spesialisthelsetjenesten har besluttet at pasienten er utskrivningsklar. 3. Fra skal kommunene også ha etablert et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innleggelser og dette tilbudet skal være på et slikt medisinskfaglig nivå at det skal erstatte deler av dagens sykehusbehandling. Ski kommune jobber aktivt med den forebyggende delen og har gjort det over mange år. I forbindelse med innføringen av reformen valgte kommunen å øke ut denne innsatsen ved blant annet å opprette en frisklivssentral og et innsatsteam. Statens insitament for at kommunene skulle satse forebyggende var at de skulle få beholde mindreforbruket de måtte få av budsjettmidlene avtatt til den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenester. Kommunene fikk i rammetilskuddet overført tilsvarende beløp som normalforbruket ville tilsi. Det ble aldri tilført ekstramidler for iverksettelse av forebyggende tiltak. Ski kommune valgte likevel å øke rammen for forebyggende tiltak. Utgiftene for kommunal medfinansiering ligger for Ski kommunes del lavere enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi, så i lys av dette var det også økonomisk rom for noe økning innenfor det tilskuddet som var gitt. Rådmannen Postadresse: Postboks SKI Besøksadresse: Rådhuset, Idrettsveien 8, Ski Kontonr: Org.nr: Telefon: E-post: postmottak@ski.kommune.no

236 2 I revisjonsrapporten vises det til at kommunen har et mindreforbruk på såkalte overliggerdøgn. De midlene kommunen har fått for utskrivningsklare pasienter har som formål at kommunen skal etablere andre tilbud slik at pasientene ikke blir liggende i sykehus. Ideelt sett skal ikke disse midlene gå til betaling for overliggerdøgn. Revisjonsrapporten viser også til kommunens beregninger som tilsier at kommunen har store merutgifter til utskrivningsklare pasienter. Dette da det har vist seg nødvendig å iverksette både faglige og kapasitetsmessige tiltak for å sikre at pasientene får en forsvarlig medisinskfaglig behandling i kommunen. Etter innføringen av samhandlingsreformen, hvor sykehusene gis en suveren rett til å definere når en pasient er utskrivningsklar, har antallet utskrivningsklare pasienter økt betydelig. Bare fra 2011 til 2012 økte antallet med 50 % og det har fortsatt å øke de påfølgende år. Det er mye som tyder på at kommunen er gitt ansvaret for pasienten tidligere i behandlingsforløpet enn det som var tilfellet tidligere. Til dette er det verdt å bemerke at dette ikke var intensjonen med reformen og det derfor heller ikke er finansiert fra statens side. Revisjonen gir i sin rapport noen anbefalinger til forbedringstiltak som Ski kommune kan igangsette for å bedre kontrollen og oppfølgingen av samhandlingsreformen. Avviksregistrering Avviksregistrering er ett av områdene som det pekes på. Kommunen anbefales å dokumentere de avvik som registreres og tilstrebe at avviksregistreringen praktiseres likt mellom sykehuset og kommunene. Rådmannen tar utgangspunkt i at de avvik som her omtales gjelder pasientbehandlingen som skjer i samhandlingen mellom sykehus og kommune. Kommunen og Ahus har en overordnet samarbeidsavtale for helhetlige pasientforløp. I denne er ett av kravene at partene skal utarbeide et system for overvåking av at avtalen overholdes. Begrepet avvik er ikke nevnt i avtalen, men praksisen har likevel vært at partene har meldt avvik til hverandre. Erfaringen fra dette er at fokuset på feil blir stort, og avstanden mellom parter som i utgangspunktet skal samarbeide til beste for felles pasienter, øker. Avvik vurderes å være et godt redskap for selvforbedring og refleksjon innen trygge rammer i egen virksomhet, men lite egnet til å fremme samarbeid mellom ulike virksomheter og forvaltningsnivåer. På denne bakgrunn har kommunene og Ahus igangsatt et arbeid hvor overvåking av at samarbeidsavtalen skal gjøres på en annen måte. Her kan nevnes at det skal innhentes opplysninger fra datasystemet rundt hvordan den elektroniske kommunikasjonen fungerer, det skal gjennomføres årlige spørreundersøkelser som skal avdekke brudd på avtalen men også vise i hvilket omgang avtalen fungerer, og det skal utarbeides film og benyttes storytelling som metode for kvalitetsutvikling. Avvik skal også være en del av overvåkingen, men da kun relatert til særs alvorlige hendelser. Ski kommune vil innarbeide de retningslinjene som avtales i dette samarbeidet, i sitt eget internkontrollsystem og deri registrere de avvik som da vil være aktuelle. Analyse av behov og kompetanseplanlegging Kommunen anbefales å ha analyser som underbygger hvilket behov utskrivningsklare pasienter har og som viser konsekvensene av dette for kompetanseplanleggingen og annen tilrettelegging. Rådmannen er enig i at en god innsikt i behovene til de utskrivningsklare pasientene er en viktig for både tilrettelegging av tiltak og kompetanseoppbygging. Kommunen har tilstrebet seg på å få så god innsikt i behovene som mulig. Det foretas blant annet raske vurderinger og kartlegginger fra innsatsteam og avdeling rehabilitering, representanter fra Samhandlingsenheten drar på ukentlige vurderingsbesøk på Ahus og hjemmetjenesten har gjennomført prosjekt «helhetlige pasientforløp i hjemmet» hvor behovene i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har vært kartlagt. Rådmannen vil se nærmere på hvordan de kartleggingene som gjøres kan sammenstilles i en mer helhetlig analyse for ikke å bare se behovene hos enkeltbrukere, men også på hele pasientgrunnlaget. En mer forskningsbasert analyse av behovene kunne være spesielt interessant. Den ville også kunne underbygge kommunens påstand om at pasientene som utskrives er dårligere enn tidligere og at de skrives ut tidligere i behandlingsforløpet. Det er imidlertid en del utfordringer relatert til

237 hvordan en slik datainnsamling skulle kunne gjennomføres da personvernhensynet setter visse begrensinger. Det beste ville være om en slik analyse kunne gjøres ved hjelp av profesjonelle forskere. Dette vil rådmannen se nærmere på. Når det gjelder kompetanseplaner så har virksomhetene utarbeidet disse basert på erfaringer relatert til pasientbehov. De søker også å målrette kompetanseoppbyggingen inn mot den pasientgruppen de har et hovedansvar for. Eksempelvis har mottaksavdelingen på LBS jobbet mye med tilbudet til akutt kritisk syke, mens Solborg i større grad har fokusert på demens. Samtidig er det mange områder som er felles hvor virksomhetene med fordel kan samarbeide tettere om felles kompetanseoppbygging. Flere tiltak er i gang og kompetanserådgiver følger allerede opp denne koordineringsjobben. 3 Re-innleggelser Kommunen anbefales å ha oversikt og oppfølging av reinnleggelser og hvordan utviklingen er for reinnleggelser. Rådmannen er enig i at en slik oversikt er interessant. Imidlertid representerer det en omfattende administrativ jobb å skulle iverksette en fullverdig registreringsjobb for å fremskaffe disse dataene. Reinnleggelser skjer fra sykehjem, fastleger, legevakt og ambulanse så en slik registrering ville medføre en betydelig administrativ innsats både relatert til selve registreringen men ikke minst til koordineringen av de innrapporterte data. Rådmannen vil som et alternativt tiltak, vurdere data fra nasjonalt nivå og etterspørre at disse skal kunne fremstilles for den enkelte kommune. Avslutningsvis vil rådmannen bemerke at revisjonens anbefalinger peker på kommunens behov for mer systematisk innsamling av data på ulike områder. Slike data er viktige som beslutningsgrunnlag, men fordrer en administrativ innsats for å kunne innhente og systematisere. Fra statlig hold, beskrevet i blant annet HelseOmsorg21, er det signalisert at det må satses sterkere på forskning og kompetanseutvikling i primærhelsetjenesten slik at det sikres en økning i den kunnskapsbasert tilnærming til satsninger og praksis. Med hilsen Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Saksbehandler: Eli Thomassen, tlf

238 Notat Til: Fra: Follo Distriktsrevisjon v/rune Gran Eli Thommassen Arkivsaknr.: 14/ Arknr.: 216 G00 Dato: Saksbehandler: Rikke Bækkevold, Avdeling Budsjett og styring Kopi: Hva har samhandlingsreformen kostet Ski kommune så langt I hht. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte Samhandlingsreformen i kraft Loven introduserte en ny kommunerolle der pasientenes behov for koordinerte tjenester var fremtredende, og som et insitament til forebyggende arbeid, ble det bestemt at kommunene skulle medfinansiere spesialisttjeneste med 20 % av utgiftene. I tillegg skulle kommunene betale døgnpris for utskrivningsklare pasienter fra dag én. 1. Budsjettmessige konsekvenser av Samhandlingsreformen og av politiske vedtak fattet som en følge av Samhandlingsreformen Nedenfor følger en oversikt over tiltak iverksatt som en følge av innføringen av samhandlingsreformen og utgiftene knyttet til disse. Nivået på enkelte av utgiftene vil kunne variere fra år til år, og i slike tilfeller er det benyttet 2013-beløp.

239 Som en følge av innføringen av Samhandlingsformen, har Ski kommune foretatt følgende disponeringer: 2 Det er opprettet 13 mottaksplasser på Langhus bo- og servicesenter. Plassene er omgjort fra langtids- og korttidsplasser. For å ivareta pasientene, har det vært nødvendig å styrke/øke sykepleierstillingene slik at avdelingen har en høyere kompetanse og kapasitet enn øvrige sykehjemsavdelinger. Totalt har disse stillingene medført en merutgift på 1,5 mill. kroner. I tillegg kommer ekstra medisinsk-teknisk utstyr; 0,2 mill. kroner. Tiltakene ble gjort for å sikre at utskrivningsklare pasienter fikk et forsvarlig tilbud i kommunene. Erfaringer viser at styrkingen var riktig. Ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser blir vederlagsinntektene redusert, totalt ca. 0,8 mill. kroner. For å sikre forsvarlig mottak og videre behandling av pasientene som skrives ut fra sykehusene, har det vært nødvendig å styrke legetjenesten. Det er opprettet en ny legestilling til formålet, noe som utgjør ca. 1 mill. kroner. Mange av pasientene som skrives ut fra sykehus og til kommunens sykehjem er i behov av dyre medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Det er et markant høyere forbruk på medisinsk utstyr på mottaksavdelingen enn det som er tilfelle for de øvrige sykehjemsplassene. Merutgifter til dette utgjør ca. 0,4 mill. kroner. For å redusere behovet for sykehjemsplasser og for raskt å kunne bistå etter hjemkomst, er det blitt satt sammen et innsatsteam, delvis ved omgjøring av eksisterende stillinger. Teamet rykker ut ved tegn til funksjonsreduksjon hos brukerne, intensiverer innsatsen en periode for å øke brukernes funksjonsevne. Totalt medfører teamet en merutgift på ca. 0,85 mill. kroner per år. 225 av de utskrivningsklare pasientene ble i 2013 skrevet ut til sykehjem. Et anslag tilsier at disse ligger gjennomsnittlig på 7-8 dager på mottaksplass. (Det riktige tallet er ca. 30 døgn, men døgnene utover én uke betraktes i denne beregningen som kommunens ordinære oppgave og ikke som en merutgift som følge av samhandlingsreformen.) I tillegg til plassene som belegges, holdes én plass ledig for raskt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter. Presset på plasser har medført at kommunen har måttet kjøpe 6 sykehjemsplasser. Dette utgjør en merutgift på ca. 5 mill. kroner. Reformen har økt presset på hjemmetjenestene. Stadig flere skrives stadig raskere ut til pleie i hjemmet. Dette har gjort det nødvendig å styrke hjemmetjenesten med til sammen kr 1,7 mill. kroner per år.

240 3 En av Samhandlingsreformens intensjoner er at kommunene skal satse på forebyggende arbeid for derved å få ned bruk av spesialisthelsetjenestene med derav følgende utgifter for kommunene. For å få ned utgiftene til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester er det viktig at det forebyggende arbeid prioriteres. For å hindre et økende antall innleggelser i sykehus, er Frisklivssentralen opprettet. Frisklivssentralen skal hjelpe innbyggerne til å endre levevaner gjennom metoder som har dokumentert effekt. Dette vil hindre utviklingen av livsstilssykdommer; et tiltak som for det første vil bedre enkeltpersoners helse, men som på sikt vil kunne redusere utgiftene til sykehusbehandling. Utgiftene til Frisklivssentral er pt ca. 0,7 mill. kroner per år. Den største utgiften for kommunen er helt klart medfinansiering av sykehus. I 2013 var denne utgiften 27,5 mill. kroner. I tillegg kommer betaling for overliggerdøgn; i 2013 var utgiften på 0,3 mill. kroner. For å kunne koordinere tilbudene til utskrivningsklare pasienter og for å hindre at pasientene blir værende på sykehus etter at de er definert som utskrivningsklare, er det avsatt 100 % stilling på bestillerkontoret. Utgift; ca. 0,7 mill. kroner per år. Etter iverksettelsen av Samhandlingsreformen, har det vært en merkbar endring i sykehusenes utskrivningspraksis. Pasienter som tidligere var på sykehus, blir nå utskrevet til kommunehelsetjenesten. Dette gjelder respiratorpasienter og andre alvorlig syke. I den senere tid er det også registrert at lårhalsbrudd-pasientene blir skrevet ut fra sykehuset før de er blitt mobilisert. Disse faktorene legger økende press på kommunehelsetjenesten både med hensyn til kapasitet og til kompetanse. Sykehjemmene og hjemmetjenesten har stadig mer krevende oppgaver både med hensyn til pleietyngde og til medarbeidernes kompetanse. Hva dette totalt beløper seg til, er vanskelig å tallfeste, men dette kan forklare en del av utgiftsøkningen i pleie- og omsorgstjenestene de siste to årene.

241 4 Kommunens utgifter som følge av samhandlingsreformen har økt fra år til år. Tabellen under viser de konkrete utgiftene som følge av reformen for året Beløp i Midler til kommunal medfinansiering Midler til utskrivningsklare pasienter Sum midler til finansiering av reformen Kompetanse og kapasitetsheving sykehjem Omgjøring til korttidsplasser, lavere vederlagsinntekt 800 Styrking av sykehjemslegestillinger Medisiner og medisinsk forbruksmateriell 400 Innsatsteam sykehjemsplasser Styrking av hjemmetjenesten Frisklivssentral 700 Medfinansiering spesialistbehandling Overliggerdøgn 300 Stilling bestillerkontoret, koordinator 700 Sum utgifter per år Årlig nettoutgift for kommunen Alt i alt summerer iverksatte tiltak seg til 40,65 mill kroner. Ski kommune mottar totalt 30,4 mill kroner til medfinansiering av reformen, hvilket innebærer at kommunen i tillegg selv må dekke inn ca. 10 mill kroner. 2. Kort om hva statistikken viser for Ski kommune: Etter innføringen av betalingsordningen fra 1. januar 2012, økte antallet pasienter som ble meldt utskrivningsklar. Fra 2011 til 2012 økte antallet med 50 prosent. Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter

242 Statistikken viser at antall utskrivningsklare pasienter fra sykehus i 1. tertial øker fra år til år, i perioden : Antall utskrivningsklare fra sykehus Det er flere pasienter som meldes utskrivningsklare, men det rapporteres også at disse er langt mer ressurskrevende enn tidligere, både tids-, utstyrs-, og kompetansemessig. De aller fleste pasientene skrives ut til hjemmet, og hjemmetjenesten har hatt en stor økning i antall brukere gjennom de siste par årene. Ant pasientene som er skrevet ut til hjemmet, til mottak eller til korttidsplass, 2012 og Brukerne blir utskrevet enten til egen bolig, til mottak på sykehjem eller til en korttidsplass. I 1. kvartal 2012 utgjorde dette totalt 198 brukere, mens det i 1. tertial 2014 har økt til hele 234

243 6 brukere: Brukere utskrevet til Hjem, Mottak eller Korttid, 1. kvartal. Som en følge av at kommunen ikke klarer å ta i mot alle utskrivningsklare pasienter, har antall overliggerdøgn, i nevnte perioder, økt fra 15 til 97: Antall overliggerdøgn 1 kvartal Årsaker til at antall utskrivningsklare pasienter har økt i tidsrommet etter at Samhandlingsreformen trådde i kraft, kan blant annet være: Pasientene skrives ut tidligere i behandlingsforløpet Den aktuelle befolkningen er sykere nå enn før Befolkningen i de eldre aldersgruppene har vokst Flere av de utskrevne blir lagt inn på nytt og skrevet ut igjen.

244 Prioriteringer innen omsorgstjenestene i Ski kommune i budsjettperioden

245 Innhold Innledning... 3 Dagens tjenestetilbud og kapasitet... 4 Sykehjem... 4 Hjemmetjeneste... 5 Personlig assistanse... 7 Dagsenter... 8 Kommunens prioriteringer i Kostnadsutviklingen fra Utfordringer og vurderinger Eldre over 80 år Yngre mottakere Ny brukergruppe Dobbeltrom Mennesker med demenslidelser Fremtidig prioritering og satsningsområder Sykehjemmenes rolle Hjemmetjenestens arbeid Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Anbefaling

246 Innledning Pleie- og omsorgstjenestene står foran store utfordringer i årene som kommer. Endringene i den demografiske utviklingen, med en stadig økende andel eldre, vil utløse behov for tjenester. Samtidig vil økningen i forekomsten av livsstilsykdommer, økte forventninger fra innbyggerne, og oppgaveoverføringer til kommunene føre til økninger i etterspørselen etter tjenester. Skal kommunene klare å møte disse behovene må ressursene brukes på en planmessig god måte. Kommunen skal både gi gode tjenester til de som er i behov av det, men samtidig forebygge eller utsette behov for mer omfattende tjenester. Kommunens økonomi og prioriteringer er avgjørende for hvordan fremtidige behov skal kunne forebygges. Etterspørselen etter tjenester er store allerede i dag og det er derfor vanskelig å prioritere innsatsen til mer forebyggende arbeid. Skal det kunne gjennomføres må det foreligge en bred enighet om hvordan og på hva, det skal satses. Økonomi og tjenesteoppbygging er en side, men det må også mer innovasjon og endringsarbeid til for å møte de store utfordringene som kommer de nærmeste tiår. I Danmark snakker de gjerne om sitt «paradigmeskifte» hvor kommunenes rolle er endret fra hovedsakelig å være tjenesteyter til å bli tilrettelegger. Denne mer langsiktige satsningen er et tema som vil bli nærmere omtalt i en sak som senere skal fremlegges for politisk behandling. Ifølge Kostra-tall bruker Ski kommune relativt lite per innbygger til pleie- og omsorgsformål. I 2013 beløp dette seg til kroner per innbygger mens gjennomsnittet i Kostragruppe 13 som kommunen sammenlignes med, lå på kroner. Kostragruppe 13 omfatter alle kommuner med innbyggertall mellom og innbyggere. I motsetning til flere av disse kommunene har Ski kommune en relativt liten andel eldre. Siden omsorgstjenestene fortrinnsvis ytes til eldre innbyggere er det derfor naturlig at Ski kommune har en noe lavere utgift til pleie- og omsorgsformål per innbygger. Dette dokumentet omhandler kommende budsjettperiode, og gir en vurdering av utviklingen som har vært og som kommer, innenfor feltene sykehjem, hjemmetjeneste, personlig assistanse og dagsenter i Ski kommune. Disse tjenestene trekkes frem samtidig siden de gjensidig påvirker hverandre, da de i stor grad yter tjenester til de samme målgruppene. Tjenestene til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er ikke tatt med her. Kråkstadtunet er heller ikke tatt med i det følgende. Innledningsvis følger en beskrivelse av dagens tjenestetilbud og kapasitet. Her utdypes hva som ytes innen de omtalte 4 tjenesteområdene, aldersinndelingen på mottakerne av tjenestene og til slutt litt om sammenligninger med andre kommuner. Videre omtales kostnadsutviklingen på disse 4 områdene siden år Dette viser hvordan kommunen har valgt å prioritere de ulike områdene. Deretter pekes det på utfordringene og til sist foreslås det hvordan prioriteringene bør være mellom de aktuelle tjenestene i kommende 4- årsperiode. Dokumentet representerer en utdyping av begrunnelser som er gitt i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , hvor det foreslås en mer moderat økning i antallet sykehjemsplasser parallelt med en styrkning av hjemmetjenester og dagsenter. 3

247 Dagens tjenestetilbud og kapasitet Tjenestene sykehjem og hjemmetjeneste er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Kommunen skal kunne tilby disse tjenestene og innbyggerne har en rett på nødvendig helsehjelp. Det er opp til kommunen å definere hva som i den enkelte sak vurderes å være nødvendig helsehjelp. I den forbindelse er det viktig at kommunen har et spekter av tjenester slik at tilbudet kan gis individuelt og med en riktig ressursinnsats. Brukermedvirkningen står sentralt men det er kommunen som til sist beslutter hvilket hjelpetilbud som skal gis, basert på blant annet brukers ønske, likebehandlingsprinsipp og faglige vurderinger. Brukerstyrt personlig assistanse er også hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Fra endres pasientrettighetsloven slik at brukere under 67 år gis en rett til å få brukerstyrt personlig assistanse som tilbud dersom de ønsker det og behovet vurderes å være til stede. Dette er den eneste av de omtalte tjenestene hvor det gis en særskilt rettighet. Tjenesten dagsenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Imidlertid gir staten sterke føringer på at kommunene bør satse på denne tjenesten. Det gis styrkningsmidler til etablering og drift av dagaktivitetstilbud for demente og fra Helsedirektoratet opplyses det at regjeringen vil lovfeste kommunens plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. I det følgende beskrives i korte trekk dagens situasjon i de omtalte tjenestene, med utgangspunkt i deres innhold og kapasitet. Sykehjem Ski kommune har 3 sykehjem med en samlet kapasitet på 192 plasser inkl. dobbeltrom. I tillegg til egne plasser kjøper kommunen sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når de nye plassene på Finstadtunet tas i bruk overflyttes beboere fra Solborg siden det skal foretas oppussinger av det gamle 56- bygget på Solborg. Etter overflyttingen er kapasiteten på sykehjemsplasser i 2014 som vist i tabellen under: 1.halvår halvår 2014 Solborg plasser frigjøres pga. ombygging. 1 plass frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling. Sykehjemmet har 5 dobbeltrom. LBS Ingen dobbeltrom. Finstadtunet Kjøp plass avvikles. Antall plasser plasser tas ikke i bruk før i I første halvår var 4 dobbeltrom i bruk. Disse avvikles 2.halvår. 4

248 På grunn av den økonomiske situasjonen i 2014 har åpningen av de resterende 12 plassene på Finstadtunet blitt utsatt. Dette har medført at den samlede kapasiteten på plasser har vært det samme gjennom hele året. Sykehjemmene tilbyr kort- og langtidsplasser til personer med omfattende hjelpebehov. Ca. 80 % av de eldre i sykehjem har en demenslidelse. Korttidsplasser har som formål å bistå innbyggere for en kortere periode slik at deres funksjonsnivå kan bedres eller at omsorgspersoner kan få avlastning. Kommunen tilbyr rulleringsplasser hvor pasienter tilbys plass i faste intervaller, rehabiliteringsplasser for opptrening, mottaksplasser for pasienter som er utskrivningsklar fra sykehus, avlastningsplasser og ordinære korttidsplasser for pasienter som trenger tettere oppfølging, re-ernæring mv. Majoriteten av sykehjemsbeboerne er langtidspasienter som trenger et helse-, pleie- og omsorgstilbud samtidig som de skal ha et godt og trivelig hjem. Kommunens sykehjem har et bredt fokus på at pasienten skal ha en trygg og meningsfull tilværelse, så i tillegg til medisinskfaglig kompetanse og kapasitet, vektlegges det kulturelle og helsefremmende aspektet. Brukerundersøkelser gjennomført de senere år viser at beboerne trives i kommunens institusjoner og at kvaliteten vurderes som god. Diagrammet under viser antall beboere i kommunens sykehjem inndelt etter type plass og alder: Antallet korttidsplasser og aldersfordelingen på disse varierer mye. Pr var aldersfordelingen som vist i tabellen. Tilsynelatende benyttes korttidsplasser noe mer til gruppen under 80 år. Når det gjelder langtidsplasser er 126 beboere over 80 år, og 47 av disse er over 90 år. Langtidsopphold Korttidsopphold 5 beboere på langtidsplass er under 67 år. Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten yter hjemmesykepleie og praktisk bistand til innbyggerne i deres hjem. Det gjøres vedtak om tjenestene etter Helse og omsorgstjenesteloven, og virksomheten har ansvar for å gi brukerne nødvendig og faglig forsvarlig hjelp til enhver tid. Vel 550 innbyggere mottar helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. Det er også en vekst i antall yngre brukere. 5

249 En stor andel, 445, mottar hjemmesykepleie, og 64 % av disse har hjelp daglig. Rundt halvparten av de som har hjemmesykepleie, har også hjelp på kveld og helg. Hjemmesykepleie er en tjeneste som ytes hele døgnet alle dager og behovet er økende. Hjemmesykepleien utfører rundt 570 besøk pr døgn. Diagrammet under viser antall besøk per døgn registrert i oktober måned i årene 2012, 2013 og 2014: Diagrammet viser at aktiviteten har økt mye gjennom disse årene. Det som ikke fremkommer, men som like fullt er en utfordring, er at dess større behov den enkelte bruker har, jo lengre tid må også det enkelte besøk omfatte. 0 besøk pr døgn oktober -12 besøk pr døgn oktober -13 besøk pr døgn oktober -14 dag kveld natt Hjemmesykepleie innebærer å gi helsehjelp i hjemmet; for eksempel sårstell, hjelp med medisiner og ernæring, personlig hjelp eller lindrende behandling. Godt over halvparten av de som har hjemmesykepleie, har hjelp til å håndtere medisiner. Flere brukere enn tidligere har behov for omfattende og mer avansert hjelp hjemme. Noe av dette skyldes rask utskriving fra sykehus. Antall som utskrives med hjelp hjemme varierer i år fra 32 til 48 pr måned. Det er også en tendens at brukere med alvorlig sykdom og/ eller behov for lindrende behandling ønsker hjelp hjemme; deriblant hjemmesykepleie i samarbeid med palliativ team, fastlege, kreftkoordinator med mer. Ansatte i hjemmesykepleien har helsefaglig kompetanse og det legges vekt på kompetanse utvikling innen satsningsområder som demensomsorg og palliasjon. En fleksibel og effektiv tjeneste har vært i fokus i flere år. Antall brukere og type besøk er ikke konstant, men endres daglig og omfanget av endringene er større enn tidligere. Dette krever gode system for planlegging og koordinering av hjelpetilbudet; noe hjemmetjenesten til dels har utviklet. Nyere måling viser at bemanningstimene ikke strekker til i forhold til vedtakene som gjøres. Praktisk bistand omfatter i hovedsak rengjøring av bolig. Det er en liten økning i antall brukere som mottar denne tjenesten og de fleste får hjelp til renhold 3.hver uke. Av 297 brukere som har praktisk bistand er det 124 som bare har denne tjenesten. 6

250 Diagrammet under viser antall mottakere av hjemmetjenester inndelt etter alder: bare praktisk bistand bare hjemmesykepleie både hjemmesykpleie og praktisk bistand 320 av 569 mottakere av hjemmetjenester er over 80 år. Samtidig er nesten 100 mottakere under pensjonsalder, herav 5 barn. Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er en annen type hjemmetjeneste beregnet for personer som trenger mer omfattende praktisk bistand. Det er blitt vanlig å skille på brukerstyrt personlig assistanse hvor brukeren selv administrerer vaktplaner og ellers opptrer som arbeidsleder, og personlig assistanse hvor kommunen ordner alt det administrative. Formålet med tjenesten er å tilrettelegge for at mennesker med funksjonshemming skal få den bistanden de trenger for å kunne mestre hverdagen og leve så normalt som mulig både på jobb og i fritiden. Antallet brukere har økt jevnt de senere årene og per i dag er det 26 innbyggere som mottar personlig assistanse. Diagrammet under viser aldersinndelingen og antallet brukere som har personlig assistanse: Diagrammet viser at ordningen fortrinnsvis benyttes til yngre mottakere. Bare 2 av 26 mottakere er over 67 år. 5 0 Personlig assistanse Tjenesten personlig assistanse er tatt med her for å vise at hjemmetjenesten gjennom årene har økt med denne parallelle tjenesten. 7

251 Dagsenter Dagsenter er en sosial møteplass og et forebyggende tiltak innen rehabilitering og habilitering. Tjenesten har fokus på hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Viktige deler av tilbudet er ernæring, måltider og fysisk aktivitet. Plassene er behovsprøvd og tildes av Bestillerkontoret. Dagsenter bidrar til forutsigbarhet, trygghet, variasjon i hverdagen, verdsatt sosiale roller og positiv selvfølelse. Dagsenter antas å utsette behovet for langtidsplass eller sykehusopphold i tillegg til at det avlaster de på rørende. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Ski kommune har til sammen 35 dagplasser hvorav 9 plasser er på ettermiddagstid og 17 plasser er tilrettelagt for personer med demens. De fleste har tilbud én til to dager i uken. Flere ønsker 3 eller flere dager. Dagsenter Kirkeveien 3 Her er 9 plasser daglig på formiddagen 5 dager i uka og 9 plasser på ettermiddag 4 dager i uka. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Målgruppen er eldre og yngre voksene. Gruppene settes sammen etter alder, funksjonsnivå og interesser. Dagsenter Langhus Dagsenteret har to grupper for personer med kognitiv svikt/demens. Gruppe 1 holder til i et stort aktivitetsrom ved siden av kafeteriaen. Gruppe 2 leier lokaler (stue og kjøkken) i første etasje ved omsorgsboligene. De som benytter dette dagsenteret må benytte toaletter som ligger ved kafeteriaen, ca. 50 meter unna. Disse plassene benyttes av om lag 50 personer til enhver tid. Om lag 15 personer venter dags dato på dagtilbud. Sammensetning av gruppa er viktig, interesser og spesielle behov blir tatt hensyn til. Det er utfordringer i dagens drift i forhold til yngre brukere med demens, de brukerne som har stor grad av demens og/eller behov for tett oppfølging og/eller skjerming. Det er dags dato 10 personer med alvorlig grad av demens som har behov for tett oppfølging. Diagrammet under viser antallet brukere av dagsenter inndelt etter alder: De aller fleste brukerne av dagplasser er eldre. Kun 6 brukere er under pensjonsalder. Av samtlige 93 brukere er til sammen 33 under 80 år. Funksjonsnivået til de som innvilges plass tilsier at disse også er mottakere av hjemmetjenester. 8

252 Kommunens prioriteringer i 2013 Kommune- stat-rapporteringen (Kostra) viser kommunens kostnader, dekningsgrader, prioriteringer mv. innenfor de tjenesteområdene som kommunen har. Gjennom at rapporteringen gis fra samtlige kommuner kan det gjøres sammenligninger som om ønskelig kan anvendes i videre planarbeid. Kostra-rapporteringen er omfattende og i det følgende vises dataene for 2013 som omhandler dekningsgrad for institusjonsplasser, type plasser, utgifter per døgn samt bruttoutgifter for pleie- og omsorgstjenestene samlet. Kostragruppe Oppegård 0214 Ås 0213 Ski Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,5 18,8 19,7 18,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12, ,1 13 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 23,4 20,3 17,5 14,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 92,6 81,3 66,2 94,7 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Ski kommune har en høyere utgift per mottaker enn kommunene i Kostragruppe 13. Ås kommune ligger omtrent på samme nivå. Tallet kan enten tolkes til at tjenestene som ytes er dyre i seg selv, eller det kan ligge høyt som følge av at det er færre brukere og dermed mer ressurskrevende brukere. Dekningsgraden for institusjonsplasser er med unntak av Ås kommune, høyere eller på samme nivå som de det er naturlig å sammenligne med. Parallelt er en lavere andel eldre over 80 år beboere i sykehjem enn tilfelle er i nabokommunene. I Kostragruppe 13 er omfanget tilnærmet det samme. Tallene kan indikere at det er flere eldre over 80 år i Ski som enten får tjenester i hjemmetjenesten eller ikke får tjenester fra kommunen, enn tilfelle er i nabokommunene. Andel skjermede plasser for demente er lavere enn gjennomsnittet i sammenligningskommunene mens andelen enerom er høyere. Utgift per plass ligger også høyt i Ski, noe som muligens kan forklares ved at avdelingene er vedtatt bygget relativt små, noe som medfører høyere driftsutgifter. Kostnadsutviklingen fra 2000 Kommunens økonomiske rammer øker ikke proporsjonalt med økningen i behovene for helse- og omsorgstjenester. Kommunen må derfor planlegge langsiktig for å få til gode forebyggende tjenester. Sykehjemstilbud er et av de mest kostnadskrevende tilbudene som ytes og det er derfor viktig at kommunen legger til rette for at behovene for slike omsorgstilbud forebygges eller utsettes. Det er 9

253 mye forebyggende tjenester som kan iverksettes for prisen av en enkelt sykehjemsplass. Per i dag koster en sykehjemsplass i Ski kommune i overkant av 1 mill.kroner per år. Presset på sykehjemsplasser kan ha medført en styrking av de mest kostnadskrevende tiltakene, på bekostning av gode forebyggende og trygghetsskapende tiltak. Utfordringen blir å dreie den økonomiske innsatsen fra dyre løsninger for noen få, til rimeligere løsninger for flere. Parallelt skal de med omfattende hjelpebehov sikres et trygt og forsvarlig tilbud. Tabell over kostnadsutviklingen fra : Sykehjem Hjemmetjenester Personlig assistanse Dagsenter Diagrammet viser driftsutgiftene for de aktuelle tjenestene. Inntekter i form av egenbetaling er ikke tatt med. Fra år 2000 og frem til i dag har det vært en dobling i antallet sykehjemsplasser. Tilsvarende økning ser man ikke innenfor de øvrige hjelpetilbudene innenfor kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Kommunen har gjennom disse årene tatt sikte på å etablere sykehjemsplasser tilsvarende 25 % av andelen eldre over 80 år. Dette forholdstallet har blitt oppfattet som en norm men ifølge «NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg» er normen en myte: «I offentlige debatter blir det i mange sammenhenger hevdet at det er behov for 25 % dekning av sykehjemsplasser i pst av eldre 80 år og over, og at dette er en statlig norm for sykehjemsdekning. Dette er en myte som brukes både i politisk ordskifte, fra interesseorganisasjoner og i lokal planlegging. Det eksisterer imidlertid ingen slik statlig norm. En dekningsgrad på 25 % savner også et faglig vitenskapelig belegg, og blir spesielt vanskelig når den forsøkes anvendt på enkeltkommuner. Det har fra regjeringens side aldri blitt vedtatt en norm eller en minimums dekningsgrad verken for heldøgns omsorgsplasser i sykehjem eller omsorgsboliger.» Det er vanskelig å stadfeste en norm som skal kunne ivareta en behovsframskrivning både i lys av at eldre har bedre helse, men også da institusjonsplassene i stadig større grad har blitt benyttet til nye målgrupper som en konsekvens av samhandlingsreformen og utskrivningspolitikken fra sykehus. Utbyggingen av plasser som har vært gjennomført har vist seg nødvendig, men kanskje kunne en 10

254 parallell satsning på andre tjenester som hjemmetjenester og dagsenter ha redusert behovet for plasser. Utfordringer og vurderinger Det er ikke uvanlig å omtale behovene for pleie og omsorgstjenester ut fra alderssammensetningen i befolkningen. Dette er naturlig da majoriteten av mottakerne er eldre personer. Utviklingen i samfunnet har imidlertid stilt kommunene overfor nye utfordringer og i det følgende deles kapittelet inn i; eldre over 80 år, yngre mottakere og nye brukergrupper. Videre omtales problematikken rundt dobbeltrom og utfordringer relatert til økningen i antallet personer med demenslidelse. Eldre over 80 år I Ski kommune var det ved utgangen av 2013 en befolkning over 80 år på 1015 personer hvorav 146 var over 90 år. Mellom 80 og 89 år Over 90 år Institusjon Hjemmetjenester Andre eller ingen tjenester Diagrammet viser at ca. 44 % av de eldre over 80 år mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon. Tilsvarende er 77 % for de eldre over 90 år. Det at en så vidt stor gruppe eldre (56 %) ikke har tjenester fra sykehjem eller hjemmetjenester kan peke i retning av at det vil være svært viktig for kommunen at det tilrettelegges for at fremtidige helseplager kan forebygges. Folkehelse- og frisklivsarbeid er i denne sammenhengen sentral, men kanskje burde også hjemmetjenesten via oppsøkende virksomhet ha en rolle her. 360 personer over 80 år mottar hjemmetjenester. Her er det spesielt viktig at tjenesten gis på en slik måte at brukerne opplever trygghet og hjelp slik at de både ønsker og føler at de mestrer å bo hjemme så lenge som mulig. Yngre mottakere De fleste mottakerne av pleie- og omsorgstjenester er eldre, men andelen yngre mottakere har økt gradvis de senere år. Dette er en tendens som man finner over hele landet. Ifølge «Meld. St. 29: Morgendagens omsorg» er nå nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester under pensjonsalder. 11

255 67-79 år år Langtid sykehjem Hjemmetjenester Pers.ass Under 50 år Også i Ski kommune har det vært en stor økning i antallet yngre brukere innen pleie- og omsorgstjenestene. Innen sykehjemstjenesten, hjemmetjenesten og personlig assistanse er 126 brukere nå under pensjonsalder og 50 brukere er under 50 år. Omfanget på yngre mottaker understreker behovet for at det bør satses på forebyggende tiltak slik at brukerne kan bli boende hjemme så lenge som mulig. Ny brukergruppe Behovet for pleie- og omsorgstjenester har økt betydelig etter innføringen av samhandlingsreformen. En ny pasientgruppe er prioritert inn i kommunenes tjenester ved at pasientene skrives ut av sykehus tidligere i behandlingsforløpet. Dette fordrer mer kapasitet i hjemmetjenesten, flere døgnplasser i kommunene/annen disponering av døgnplassene, samt mer medisinskfaglig kompetanse. Tabellen under viser økningen i antallet meldinger om utskrivningsklare pasienter fra før innføringen av reformen frem til og med 30. september 2014: mnd. i 2014 Økningen fra 2011 til 2012 er påfallende høy. Tallene representerer tiden før- og etter innføringen av samhandlingsreformen. Virksomhetene melder om at de får inn mer ressurskrevende brukere som utskrives tidligere i behandlingsforløpet. Økningen i antallet utskrivningsklare pasienter kan tyde på at dette er tilfelle. De utskrivningsklare pasientene skrives ut til både sykehjem og eget hjem. Økningen i antallet har medført økte press på begge typer tjenester. Ca. 63 % av pasientene skrives ut til eget hjem, mens ca. 37 % skrives ut til sykehjem. 12

256 Dobbeltrom På Solborg bo- og aktiviseringssenter er det per i dag 5 dobbeltrom. De øvrige sykehjemmene i kommunen har bare enerom. Det er til tider problematisk å skulle tildele plass i dobbeltrom til beboerne. Det tilstrebes at disse rommene skal benyttes til korttidsplasser, men også det byr på utfordringer. Ofte blir pasientene liggende på dobbeltrom i påvente av langtidsplass. Andre ganger flytter 2 korttidsbeboere inn, men med så vidt ulike behov at tjenesten blir vanskelig å ivareta. Kapasitetsutfordringer har medført at kommunen likevel har valgt å opprettholde noen dobbeltrom til kritikk fra både beboere og pårørende. I forslag til budsjett foreslås rommene omgjort til enerom i Skulle kapasitetsutfordringene likevel vise seg å bli uforholdsmessig mye større enn det som kan dekkes innen tjenesten, kan plassene vurderes gjenåpnet i dobbeltrom. Mennesker med demenslidelser Uten at kommunen i denne omgang har kartlagt hvor mange av beboerne/brukerne som har en demenslidelse, så vet man at antallet er høyt og at dette vil øke i årene som kommer. For å kunne sikre gode tjenester til denne målgruppen og deres pårørende er det viktig at kommunen etablerer et spekter av tjenester. I kommunens demensplan er dette omtalt nærmere men her kan nevnes demenskoordinator, demensteam, pårørendeskole, demenskafé, dagsenter, korttidsplasser, skjermede og forsterkede plasser i sykehjem. Fremtidig prioritering og satsningsområder Dagens situasjon og fremtidige behov tilsier at kommunen i stadig større grad må innta rollen som hjelper for de mest hjelpetrengende og tilrettelegger for de som selv har ressurser til å klare seg på en god måte. For å få til dette må alle tjenester samarbeide slik at innbyggerne kan tilbys et spekter av tjenester med god faglig kvalitet og som er godt koordinert. Sykehjemmenes rolle Sykehjemmene skal i tillegg til å kunne tilby et varig bo- og tjenestetilbud også kunne tilby gode forebyggende tilbud i form av ulike typer korttidsplasser. Tabellen under viser den planlagte samlede kapasiteten på sykehjemsplasser: Solborg LBS Finstadtunet Follo LMS Kjøp Antall plasser Ytterligere 1 plass må frigjøres på Eikjoltunets sterkavdeling i dobbeltrom avvikles i "nye" rom tas i bruk i av plassene driftes som trygghetsplasser. Ski kommunes andel av mottaksplassene. KAD-plassene kommer i tillegg. 13

257 Opprinnelig var det planlagt en økning i antallet plasser til 233 i Detaljplanleggingen av 56- bygget på Solborg viser at det ikke vil være mulig å få inn så mange rom som opprinnelig planlagt. Det maksimale antallet vil være 16 rom fordelt over 2 etasjer og ikke 26 som tidligere beregnet. Som følge av dette, ønsket om å etablere ressurssenter, ønsket om å fjerne dobbeltrom og behovet for å etablere sterkavdeling på Eikjoltunet, er den planlagte økningen av antallet plasser foreslått redusert med til sammen 19 plasser i Likevel foreligger det en økning på til sammen 15 nye plasser fra Økningen i antallet sykehjemsplasser Antall sykehjemsplasser Ved å nedjustere den planlagte økningen i antallet plasser vil det fortsatt foreligge en økning, og ressurser til tross for store budsjettkutt, kan omdisponeres til økt tilbud og flere forebyggende tjenester i hjemmet. Når 56-bygget er ferdig oppusset vil 13 rom i 2.etasje tas i bruk som korttidsplasser for personer med demens. Avdelingen er da ikke ombygd men oppusset, så rommene er fortsatt små og har ikke egne bad. Av ulike grunner som beskrevet i egen kommunestyresak lot det seg ikke gjøre å på nåværende tidspunkt bygge om 56-bygget til enerom med bad, da det ville innvirke på kjøkkendriften. Bygget er av denne grunn foreslått rehabilitert i 2 faser. Parallelt med at de «nye» 13 plassene tas i bruk, vil de 5 dobbeltrommene som finnes på Solborg omgjøres til enerom. Ett rom på sterkavdelingen vil også måtte avvikles. Denne avdelingen skal ha en fleksibel bruk av sine plasser ved at de i perioder kun skal ha inne 4 pasienter av hensyn til sikkerheten i avdelingen. I tillegg til å drifte langtidsplasser har sykehjemmene en sentral oppgave i å bidra i det forebyggende arbeidet. Ulike typer korttidsplasser er viktige bidrag og det planlegges for drift av mottaksplasser, ordinære korttidsplasser, korttidsplasser for personer med demenslidelse, rehabiliterings- og opptreningsplasser og avlastningsplasser. Nytt fra 2015 er forslaget om å drifte 6 trygghetsplasser på Finstadtunet. Dette er plasser som står i beredskap for innbyggerne. Brukerne kan kontakte sykehjemmet når de føler at de har behov for et par ukers opphold. Plassene skal være brukerstyrte 14

258 og stå i beredskap for oppståtte behov. Målsettingen er at dette tilbudet skal gjøre hjemmeboende brukere trygge på at de får hjelp i form av en institusjonsplass dersom de kjenner seg utrygg. Hjemmetjenestens arbeid Befolkningsutviklingen og samhandlingsreformen peker i retning av at behovet for hjelp i hjemmet vil øke i årene som kommer. En styrking av hjemmetjenesten vil gjøre det mulig å øke omfanget av helsehjelp i hjemmene, samtidig som det kan arbeides målrettet for at innbyggerne skal kunne mestre å bo hjemme. Under overskriften «bra hjemme- fra hjelper til tilrettelegger» vil hjemmetjenesten i planperioden ha fokus på tre utviklingsområder. «Bra hjemme- fra hjelper til tilrettelegger» Tiltak Metode Resultat Øke kapasitet i samsvar med vedtak om hjemmesykepleie Økt samhandling omkring bruker Innføre lokal modell for hverdagsmestring Øke bemanning, 4 stillinger Analyse av ressursbruk Effektiviseringstiltak Prosjekt 2 år Basert på modell for helhetlig pasientforløp i hjemmet; videreføring av prosjekt HPH- Follo Modellen kvalitetsikrer tjenesteutføring, samhandling og informasjonsutveksling. Sentralt i modellen er bruk av sjekklister på tvers av virksomheter og setter fokus på kompetanse og samlet ressursinnsats. Deltagere i prosjektet er bestiller kontor, fastleger, mottak/ korttidsavdeling og Innsatsteam. Prosjekt over 3 år Oppstart med pilot, utvalgt målgruppe Tverrfaglig prosjekt, i samarbeid med Innsatsteam Brukeren får helsehjelp hjemme i samsvar med vedtak Redusere søknad til sykehjem Brukeren får rett hjelp- på rett sted- til rett tid Forebygger helsesvikt Fokus på bruker og hva som skal til for at bruker mestrer å være hjemme Effektiv ressursbruk Brukere klarer seg selv bedre hjemme og med mindre hjelp fra hjemmetjenesten 15

259 Ressurssenter for mennesker med demenslidelse Et sentralt forebyggende tiltak for å forebygge behov for sykehjem er dagsentertilbud. Per i dag har Ski kommune flere dagsenter, men kapasiteten er liten. Skal tiltaket ha reell forebyggende effekt må dagsentertilbud gis til flere og i et større omfang. Eksempelvis kan mange demente fungere lenger i sine hjem dersom de har dagsenter på daglig basis. Et slikt tilbud sikrer en god døgnrytme og en god avlastning for hjemmeboende omsorgspersoner. I forbindelse med ombyggingen av 56-bygget på Solborg, planlegges det for at en etasje skal tas i bruk som ressurssenter for mennesker med demens. Arealene vil romme 4 dagsenter, lokaler for gjennomføring av pårørendeskoler og demenskafé og lokaler for demensteam. Siden skjermet avdeling og forsterket avdeling for demente allerede ligger på Solborg, samt at andre etasje planlegges for korttidsavdeling for personer med demens, så vil Solborg fremstå som senteret for demensomsorgen i Ski kommune. Et ressurssenter som deler sin kompetanse og bidrar med hospitering og veiledning. Ressurssenter demens vil gi nye muligheter for å møte fremtidige behov, lokalene er tilrettelagt og tilbudet kan ytterligere differensieres. Den fysiske utformingen av tilbudet vil være lett oversiktlig og lett å orientere seg i og med tilgang egen stue/fellesrom med kjøkkenkrok, garderobe, toaletter, dusj og grupperom til ulike aktiviteter og til å hvile i. Det blir også tilgang til uteområde med tursti og sansehage. Interesser, aktivitetsnivå, sykdomsforløp og fysiske/psykiske helse er ting som spiller inn for at gruppene passer sammen og herved får et godt dagtilbud. Det tilrettelegges for tre grupper med 8 deltakere og en liten gruppe på 4, for de med størst behov for skjerming og tett oppfølging. Aktivisering og stimulering er viktig i alle faser av demensutviklingen og dermed også i alle deler av omsorgskjeden. Et dagtilbud kan bidra til daglig opplevelser og mestring og forhindre apati og depresjon. Mange personer med demens er i god fysisk form og har behov for stor grad av aktivisering. Ofte kan også fysisk aktivitet redusere uro og frustrasjon. Det er også personer som trenger skjerming og ro og. Grad av stimulering må tilpasses den enkeltes helsetilstand. Overstimulering kan hos enkelte være like uheldig som understimulering. Andre har behov for tilsyn og praktisk hjelp til å spise, sette seg, gå trapper med mer. Det er ønskelig at ressurssenteret. kan bidra på en slik måte at brukerne opplever at de har et godt og tilstrekkelig tilbud for å kunne bo hjemme lengst mulig og bidra til en meningsfull hverdag og avlaste ektefelle, barn, svigerbarn og andre på rørende. Dette kan gjøre det mulig for pårørende å fortsette i jobb. Anbefaling De økonomiske rammene vil verken i kommende budsjettperiode eller i årene som følger øke i takt med økningen i behovene. Forebyggende innsats er dermed helt essensielt for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i årene som kommer. Gjennom å moderere økningen i antallet sykehjemsplasser kan kommunen klare å øke kapasiteten på både hjemmetjenester og dagsenter til tross for den samlede budsjettreduksjonen. Tatt i betraktning at en stor andel eldre over 80 år ikke mottar tjenester, og at det allerede er mange under 16

260 80 år som mottar tjenester som følge av sitt hjelpebehov, er situasjonen sårbar hva gjelder mulige fremtidige behov. Oppgaveoverføring til kommunen, økt forekomst av livsstilsykdommer og demenslidelser, gjør også at behovet for forebyggende innsats er sentralt. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at prioriteringene dreier fra en stor økning i sykehjemskapasitet til en betydelig økt kapasitet i hjemmetjenesten og innenfor dagsentervirksomheten. Sykehjemskapasiteten forslås økt med 15 plasser i perioden. Hjemmetjenestens budsjetter foreslås økt med 3 mill. kroner i 2015, økende til 4 mill.kroner fra Dagsenteret foreslås økt med 2 mill. kroner i 2016 økende til 4 mill. kroner i

261 VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE BARNEHAGESEKSJONEN Vedtatt av Ski kommunestyre 1. april 1998, siste gang endret 1. januar EIERFORHOLD OG ANSVAR FOR DRIFT 1.1 Eierforhold Vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Ski kommune. De kommunale barnehagene skal drives i samsvar med: Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehager og de av Departementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer Kommunale plandokumenter Årsplan for den enkelte barnehage 1.2 Ansvar for drift Administrativt er barnehagene tilknyttet barnehageetaten som er underlagt politisk styring fra Kommunestyret. 2 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Hver enkelt barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Barnehagelovens bestemmelser og forskrifter (barnehageloven 4) utgjør arbeidsgrunnlaget for barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Samarbeidsutvalget skal ha følgende sammensetning: 2 representanter for foreldrene valgt av foreldrerådet 2 representanter for de ansatte valgt av de ansatte 1 representant for kommunen (eier) oppnevnt av brukerutvalget. Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget med tale- og forslagsrett. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for de ulike representantene. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. 3 OPPTAKSMYNDIGHET Rådmannen eller den han bemyndiger er opptaksmyndighet. Etter rådmannens bestemmelse ivaretas rådmannens funksjon som opptaksmyndighet av leder for barnehageetaten. 4 OPPTAK Søknad om barnehageplass ved hovedopptaket skjer på fastsatt skjema etter kunngjøring i lokalpressen. Fristen for å søke om barnehageplass fra barnehageårets start i august er 1. mars. Hovedopptaket gjennomføres én gang pr. år. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og som har søkt ved hovedopptaket, har etter søknad rett til å få plass i barnehage i kommunen fra august

262 (jfr. barnehageloven 12a). Foreldre/foresatte som får avslag på søknad om barnehageplass, eller søker plass i løpet av året, vil bli satt på søker liste. Ledige barnehageplasser gjennom året vil bli tildelt på grunnlag av søkerlister. Opptak vil kun foretas til de barnehager det er søkt om plass i. Ved ønske om endring av oppholdstid eller bytte av barnehage ved hovedopptaket, må søknadsskjema fylles ut og leveres innen 1.mars. Foreldre kan søke om barnehageplass først etter at barnet er født. Opptak foretas i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Ved søknad om prioritert plass må fastsatt dokumentasjon vedlegges. Barnehageåret regnes fra og med 1. august til og med 31. juli året etter. I den utstrekning det er søkere til det, og det er praktisk gjennomførbart, kan hele plasser deles. 5 OPPTAKSKRITERIER (jfr. barnehageloven 13 og 7, fjerde ledd pkt.c) Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier som gjelder i prioritert rekkefølge: 1 Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne ( 13, første ledd). Den sakkyndige vurderingen foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret/eller er de foresatte. Den sakkyndige instansen skal vurdere om barnet har en nedsatt funksjonsevne som er av en slik art at fortrinnsretten utløses. Dokumentasjon: Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Dersom opptaksmyndigheten er i tvil, avgjør kommunelegen om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. 2 Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage ( 13, annet ledd). Dokumentasjon: Utskrift av barneverntjenestens vedtak. 3 Barn fra familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemming. Dokumentasjon: Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Dokumentasjonen må bekrefte at foreldre/foresatte er avhengig av daglig avlastning for barnet. Dersom opptaksmyndigheten er i tvil, avgjør kommunelegen om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. 4 Barn av enslige forsørgere som kan dokumentere at de er i, eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Som enslig forsørger regnes den som bor alene sammen med barnet. Det kan bli stilt krav om å legge fram gyldig bostedsbevis. Dokumentasjon: Dokumentasjon på at man er i eller aktivt søker arbeid eller utdanning og får oppholdsbetalingen beregnet etter én inntekt. Ved tilbud om

263 barnehageplass ved hovedopptaket må det forelegges dokumentasjon på arbeid eller studieplass før plassen kan tas i bruk. 5 Opptaksmyndigheten vil også kunne ta hensyn til: Anbefalinger om stort behov for barnehageplass fra andre instanser, som for eks. helsevesenet, barnevern og PPtjenesten. Dokumenterte kommunikasjons- og/eller språkvansker. 6 Barn som er tatt opp i familiebarnehage i Ski kommune på kommunale vilkår, kan det året de fyller 3 år få et tilbud om kommunal plass i en av Ski kommunes barnehager. Dersom en søker kommer inn under flere kriterier, rangeres søkeren på det kriterium som gir høyest prioritet. 7 For den gruppen som ikke faller inn under de prioriterte opptaks kriteriene 1-6, gjelder følgende utvalgsmetode for tildeling av barnehageplass: Først foretas loddtrekning blant barn i eldste aldersgruppe. Prioritering av søsken kan skje under følgende forutsetninger: at søsken ikke går foran søkere med høyere prioritet etter opptakskriteriene i vedtektene at et av søsknene har fått plass ved loddtrekning, og at det faktisk finnes ledig plass. Deretter foretas loddtrekning blant de øvrige barn. Opptaksmyndigheten, i samarbeid med den enkelte styrer, lager en oversikt over antall ledige barnehageplasser når det gjelder aldersgruppe og fordeling av kjønn. Barnegruppenes sammensetning blir her lagt til grunn for kapasitetsoversikten. Deretter foretas loddtrekning blant barn som tilhører samme årskull. denne forbindelse regnes barn som er født i samme kalenderår for å høre til samme årskull. Prosedyre ved loddtrekning: Dataprogrammet lager en vilkårlig liste for hvert årskull som benyttes som grunnlag for tildeling av barnehageplass ut fra kapasitetsoversikten i den enkelte barnehage. Barnehageplass tildeles i henhold til nummereringen på listen, og følger de ønskene om barnehage som brukeren har satt opp i prioritert rekkefølge i søknaden. 6 REKRUTTERINGSPLASSER Kommunen kan i rekrutteringsøyemed tildele barnehageplass i de tilfeller der det er vanskelig å få tilsatt kvalifisert personale. Rekrutteringsplasser tildeles av opptaksmyndigheten etter anbefaling fra overordnet leder. I tvilstilfeller skal personalsjefen konsulteres. Ved behov for å endre dette antallet rekrutteringsplasser, skal sak fremmes for brukerutvalget. Tildeling av rekrutteringsplasser skjer for inntil 1 år om gangen, i forbindelse med hovedopptaket. Ansatte i Ski kommune som er tildelt barnehageplass etter dette vedtaket, kan ikke uten ny vurdering av opptaksmyndigheten få beholde barnehageplassen ved overgang til ny stilling i kommunen. Rekrutteringsplasser kan også tildeles barn som er folkeregisterført og bosatt i andre kommuner. Plass tildelt i rekrutteringsøyemed bortfaller når ansettelsesforholdet i kommunen opphører. Forvaltningslovens bestemmelser om klageadgang kommer ikke til anvendelse for rekrutteringsplasser. Ansatte som er tildelt barnehageplass i rekrutteringsøyemed, beholder barnehageplassen ut det påfølgende barnehageår slik at en ev.

264 ordinær søknad om barnehageplass kan komme med i behandlingen ved hovedopptak. 7 OPPTAKSPERIODE OG OPPSIGELSE 7.1 Opptaksperiode Kommunal barnehageplass gis fram til opplæringspliktig alder dersom ikke annet fremkommer særskilt gjennom tildelingsbrevet. Barn det søkes barnehageplass for, og barn som har fått tildelt barnehageplass, må være bosatt og folkeregisterført i Ski kommune. For barn som fl ytter ut av kommunen gjelder ordinær oppsigelsestid på 1 måned. 7.2 Oppsigelse Barnets foresatte kan si opp barnehageplassen med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden. Skjema for oppsigelse av barnehageplass sendes styrer i barnehagen. Ved oppsigelse av barnehageplassen etter 30. april og før 1. juli gjelder oppsigelsestiden på 2 måneder. Kommunen kan ved mislighold si opp barnehageplassen: når fristen for oppholdsbetaling ikke overholdes. (Jamfør p.8 og p.9) dersom plassen er tildelt ut fra uriktige opplysninger gitt av foreldre/ foresatte i søknaden når det unnlates å gi oppdaterte opplysninger om økonomi, yrkesaktivitet m.m. dersom stengningstiden i barnehagen ikke overholdes. Det vil bli krevet et fastsatt gebyr for barn som blir hentet etter barnehagens stengetid. 8 OPPHOLDSBETALING Kommunestyret fastsetter hvert år satsene for oppholdsbetaling i kommunale barnehager. Oppholdsbetalingen påløper fra den avtalte dato barnet er tildelt barnehageplass. Betalingen skal skje forskuddsvis hver måned Betaling påløper også for ubenyttet plass dersom denne ikke er sagt opp skriftlig med 1 måneds varsel. Oppholdsbetalingens størrelse er avhengig av foreldre/foresattes samlede, skattepliktige bruttoinntekt pr. år. Bruttoinntekten beregnes på bakgrunn av nydatert lønnsoppgave fra arbeidsgiver, revisorbekreftet oppgave over inntekt fra selvstendige næringsdrivende, oppgave over skattepliktige trygdeytelser og ev. andre skattepliktige inntekter. Ved tildeling av plass skal foreldre/foresatte/samboer benytte et eget skjema for å dokumentere sin samlede inntekt. Ved mangelfull dokumentasjon eller når dokumentasjon ikke er innlevert innen fastsatt frist, settes høyeste betalingssats. Dersom dokumentasjonen leveres etter den fast8 satte fristen, vil dette ikke ha reduksjonsvirkning for allerede forfalte betalingsterminer. Foreldre/foresatte/samboer plikter straks å informere barnehagens styrer om endringer i inntekt som vil medføre endret betalingssats i løpet av året. Endringen foretas fra førstkommende måned. Kommunen kan til enhver tid kreve slik dokumentasjon fra foreldre/foresatte som den finner nødvendig for å fastsette beregningsgrunnlaget. Dersom foreldre/foresatte er gift, har inngått partnerskap eller er sambo ende utgjør summen av begges inntekt beregningsgrunnlaget. Dette er uavhengig om ektefellen/ partneren/samboeren har foreldreansvar, og dermed underholdningsplikt for barnet. Som samboende regnes to ugifte

265 personer av samme eller motsatt kjønn over 18 år, som ikke er i slekt med hverandre i rett opp eller nedadstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, og som bor i en husstand i et parforhold. I de tilfeller hvor barnet bor fast hos begge foreldrene og foreldrene har delt daglig omsorg sammen etter en skilsmisse/separasjon, for eks. en uke hos hver, utgjør summen av begge foreldrenes inntekt beregningsgrunnlaget. Dette gjelder også for foreldre som ikke har vært gift, men som har gjort avtale om at barnet skal bo fast hos begge foreldre. Eventuelle samboeres inntekt tas ikke med. Beregningsgrunnlaget gjøres uavhengig av om foreldre/foresatte har forskjellig bosted og dermed fl ere husholdninger. Den årlige oppholdsbetalingen for heldagsplass fordeles over 11 måneder. Juli måned er betalingsfri. Foreldre/foresatte må til sammen ha barnet borte fra barnehagen 4 uker i løpet av barnehageåret. De 5 planleggingsdagene teller med i de fire ukene, og de øvrige ukene skal i utgangspunktet tas ut i hele uker i løpet av skolens sommerferie. Hvis barnet er sykt utover 1 måned, kan det søkes om fritak fra oppholdsbetaling. Legeerklæring må legges ved søknaden. 9 MANGLENDE BETALING Oppholdsbetalingen må betales innen den 20. i hver måned. Med 2. purring sendes også varsel om oppsigelse hvis ikke skyldig restanse blir innbetalt. Det beregnes purregebyr på hvert betalingsvarsel. Restanse som ikke er betalt etter 2. gangs varsel, blir inndrevet gjennom rettslig inkasso. Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager blir ikke tildelt ny barnehageplass før mellomværet med kommunen er oppgjort. 10 KLAGE Klagebehandling skjer i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Klagen behandles i kommunens klageorgan. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende søker. 11 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Kommunale barnehager i Ski har følgende regler for arealutnytting, d.v.s. antall kvadratmeter netto leke- og oppholdsareal innendørs pr. barn: Oppholdstid mer enn 6 timer pr. dag: Barn 3-6 år; 4m2 Barn 0-3 år; 6m2 12 ÅPNINGSTIDER Kommunens heldagsbarnehager holder som et minimum åpent hverdager fra kl til kl Julaften og Nyttårsaften holdes stengt. Onsdag før Skjærtorsdag stenger barnehagene kl De kommunale barnehagene i Ski vil holde stengt 2 uker i juli hvert år. Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barnehagene er stengt disse dagene. Informasjon om hvilke dager som skal benyttes til planleggingsdager gis ved barnehageårets begynnelse. 13 HELSEKONTROLL AV BARN Når et barn begynner i barnehagen, vil foreldre bli bedt om å gi nødvendige opplysninger barnehagen måtte ha behov for om det enkelte barns helsetilstand.

266 14 INTERNKONTROLL Barnehagens internkontrollsystem er dokumentert i egne permer i hver enkelt barnehage, og skal til enhver tid være tilgjengelig på styrers kontor. 15 TAUSHETSPLIKT Barnehagelovens 20 slår fast at reglene for taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende gjelder for personalet i barnehager. Barnehageloven 21 og 22 pålegger barnehagepersonalet opplysningsplikt i forhold til sosialtjenesten og barneverntjenesten. 16 IKRAFTTREDELSE Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune trer i kraft fra det tidspunkt Kommunestyret har fattet vedtak om disse. Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune av 28. september 1988 oppheves fra samme tidspunkt. Ski kommune -hustrykkeriet

267 OPPVEKST Notat Til: Fra: Barnehagenes SU, pedagogisk virksomhet, Fagforbundet og Utdanningsforbundet barnehagesjef Irene Eriksen Mørk Dato: Saksbehandler: Kopi: Irene Eriksen Mørk Kjell-Arne Ekeberg HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRING AV VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEAGENE Høringen sendes til: Alle Su i de kommunale barnehagene, Pedagogisk virksomhet, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Svarfrist: behov for å endre vedtektene Omorganisering av barnehagefeltet i Ski kommune og dagens rett til barnehageplass har medført et behov for å endre vedtektene slik at de er tilpasset lovverket, kommunens organisering og den enkelte barnehages driftsform. Det er behov for å endre opptakskriteriene, og forenkle opptaksreglene slik at vi raskere kan tilby ledige plasser gjennom året. Vi ser også at det er få barn som benytter barnehagetilbudet i uke 30 og 31 derfor foreslår vi å stenge uke 30. I tillegg til å foreslå endringer i forhold til opptakskriteriene og å stenge barnehagen i tre uker på sommeren er det foreslått noen endringer som påvirker vedtektenes oppbygging. Dette for å få en mer logisk oppbygging. Forslag til endringer 1. Under 2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg: - andre avsnitt 1 stryke: representant for kommunen (eier) oppnevnt av brukerutvalget. Dette punktet strykes da det ikke velges politiske representanter som sitter i det enkelte Su i barnehagen. Ski kommune har valgt en modell der politikerne møter brukerne under dialogmøtene. 2. Under 3 Opptaksmyndighet: - andre setning endres fra barnehageseksjon til: pedagogisk virksomhet. Barnehageseksjonen er nedlagt og det er pr i dag pedagogisk virksomhet som er opptaksmyndighet.

268 2 3. Under 4 Opptak: - 1. setning endres fra hovedopptak skjer på fastsatte skjema til: Via kommunens nettsider. Alle søknader til barnehage opptaket skal foregå elektronisk setning legges det til: at barnehageplassene vil bli tildelt fortløpende, nummerert tas ut og erstattes med for den enkelte barnehage (søknader innkommet frem til kalt første suppleringsopptak). Søkere vil bare bli vurdert til de barnehagene de har søkt. Kriterium 1 og2 blir alltid prioritert uavhengig av venteliste. De fleste takker nei til barnehageplasser i andre barnehager enn der de har søkt. Derfor ønsker vi at søkerne hovedsakelig bare skal bli vurdert til de barnehagene de søker. Ved ledighet i andre barnehager kan søkere allikevel bli forespurt om de ønsker plass setning legges det til: (søkere innkommet etter andre periode for suppleringsopptak)). Vi ønsker å tilby plass til søkere som har stått lengst på venteliste kontra nye søkere setning erstattes nummeret venteliste med ventelisten. Vi ønsker ikke å ha nummererte venteliste, men tildele plassene etter opptakskriterier. - 1.strekpunkt: opptak vil kun foretas til de barnehager det er søkt om plass i utgår da dette kommer frem i første avsnitt strekpunkt endres fra innen 1 mars til: 15. februar. Dette for å ha tid nok til å melde i fra om faktiske ledige plasser til barnehageopptaksmyndigheten strekpunkt endres fra i annen barnehage enn først ønsket, og som har takket ja, vil ikke bli vurdert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak til: i ønsket området etter søknadskjema, og som har takket ja, vil ikke bli prioritert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak. I de nåværende vedtektene ville ingen som takket ja bli vurdert til andre barnehager før ved neste hovedopptak. Det nye forslaget vil gi søkerne mulighet til å bli vurdert i andre barnehager dersom de har takket ja til en plass i en barnehage i et område de primært ikke ønsker plass i. F.eks en som takker ja til plass på Langhus, men som ønsker barnehage plass i Ski tettsted kan bli vurdert til plass i dette området før neste hovedopptak strekpunkt andre setning endres fra kommer inn under kriterium 1,2,3,4 og 8. Disse barna gis prioritet ved tildeling av plass etter første ønske til: har prioritet pga søsken i annen barnehage. Vi vurderer at familier med flere barn plassert i ulike barnehager vil ha et større behov for å få barna i samme barnehage, og derfor bør kunne flyttes gjennom året om mulig strekpunkt legges til: dersom det ikke er ledig plass i prioriterte barnehager vil en kunne få tilbud i annen barnehage. Dette for å sikre at kommunen ivaretar innbyggernes rettigheter til en barnehageplass isteden for å gi avslag. (dette gjelder bare ved hovedopptak) 4. Under 5: Opptakskriterier - Punkt 2 legges det til: for kriterium 3-9 gjelder: Barn med rett til plass prioriteres foran barn som blir 1 år fra opptaksåret. - Punkt 5: Dokumenterte kommunikasjon- og/eller språkvansker fjernes. Det er ikke ønskelig å fremhevet en spesiell vanske fremfor noen andre. - Punkt 6 legges det til: gjelder bare ved hovedopptak. Barn som går i familiebarnehager bør bare ha rett til plass i ordinær barnehage ved hovedopptak. - Punkt 7 blir nytt: med søsken er prioritert til den barnehagen der søsken har plass, dersom det er ledig plass i rett aldersgruppe (over/under 3 år). Vi ønsker å presisere at søskenprioritet bare skal gjelde til den barnehagen søsken allerede går i.

269 3 - Punkt 8 er nytt: barn som skal gå siste året før skolestart er prioritert, men barnegruppas sammensetning vil få betydning for hvilken barnehage en får tilbud i. Dette er viktig for å unngå at 5 åringer får tilbud om plass i en barnehage der de må gå på en avdeling med f.eks. bare 3 åringer. - Under punkt 6 fjernes: Dersom en søker kommer inn under flere kriterier, rangeres søker på det kriterium som gir høyest prioritet. Dette er selvsagt og derfor unødvendig å ha med. - Gamle punkt 7 endres til punkt 9 - Punkt 9 i under overskriften endres fra 1-6 til Punkt 9 endres alt fra: Først foretas loddtrekning og ut til: Styrerne i den enkelte barnehage lager en oversikt over ledige barnehageplasser i forhold til aldersgrupper og fordeling av kjønn. Barnegruppas sammensetning blir her lagt til grunn for tildeling. De eldste barna er prioritert foran de yngre innen hvert årskull. Vi ønsker at barnegruppa sin sammensetning skal få styre noe av opptaket. I tillegg foreslår vi at å prioritere de eldste barna i hvert kull når søkerne for øvrig står likt, istedenfor å foreta loddtrekning. 5. Under 6 Rekrutteringsplasser - Første setning endres fra rekrutteringsøyemed til: ved behov for å rekruttere - Andre setning legges det til: i en barnehage med ledig plass i aktuell aldersgruppe - Tredje setning endres fra personalsjef til : HR-sjef. Ski kommune har ikke personalsjef, men en HR-sjef - Fjerde setning tas vekk og erstattes med: Rekrutteringsplass kan tildeles ansatte der barn ikke har rett til plass. Dette for å kunne gi plass til barn utenfor kommunen eller som ikke har rett etter lov. - Under 1. strekpunkt fjernes; i forbindelse med hovedopptak. Dette for å ha mulighet også til å tilby rekrutteringsplasser også gjennom året ikke bare ved hovedopptak strekpunkt endres fra Forvaltningslovens til : Forskrift om opptak. Det er ikke forvaltningsloven som styrer klageretten ved opptak, men egen forskrift strekpunkt endres fra barnehageplass i rekrutteringsøyemed til: rekrutteringsplass. Det påfølgende endrer til: inneværende. 6. Under 7 Opptaksperiode og oppsigelse - Punkt 7.1 andre setning legges det til: Styrer tildeler oppstartdato. - Punkt 7.2 andre setning endres fra skjema for oppsigelse av barnehageplass sendes til styrer til: oppsigelse skal skje elektronisk i foreldreportalen. - Punkt 7.2 fjerde strekpunkt andre setning legges det til: Først - Punkt 7.2 fjerde strekpunkt tredje setning legges det til: Ved gjentatte mislighold kan kommunen gå til oppsigelse 7. Under 8 Oppholdsbetaling - Det legges til et punkt 8.1 som heter fastsettelse av oppholdsbetaling. - Under første setning endres, hvert år endres satsene for oppholdsbetaling i kommunale barnehager til: en gang i året endres satser for oppholdsbetaling i kommunale barnehager, med utgangspunkt i sentrale føringer. - Tredje setningen under 8.1 endres fra skal skje forskuddsvis til: forfaller. - Det legges til en fjerde og femte setning under første avsnitt: Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder. Juli måned er betalingsfri. - Tredje avsnitt er: Alle med inntekt over laveste sats, som fastsettes av kommunestyret betaler maks pris. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel 12. Som husholdning regnes aleneforeldre, gifte,

270 4 registrerte partnere og samboere. Som samboende regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 1 år eller har felles barn. Dersom foreldre er separert, skilt eller bor alene, er beregningsgrunnlaget kun hovedforsørgers inntekt. I de tilfeller der barnet bor fast hos begge foreldrene og foreldrene har delt daglig omsorg, f.eks. en uke hos hver, utgjør summen begge foreldrenes inntekt beregningsgrunnlaget. - Fjerde avsnitt: De som skal ha lav sats må dokumentere sin samlede inntekt ved å benytter et eget skjema. Endringer foretas fra påfølgende måned. Foreldre/foresatte/samboere plikter straks å informere barnehagens styrer om endring i inntekt som vil medføre endring i betalingssats i løpet av året. Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon fra foreldre/foresatte som den finner nødvendig for å kunne fastsatte beregningsgrunnlaget. - Femte avsnitt første setning endres fra barn skal i utgangspunktet ha med seg mat hjemmefra. Der melk/frukt/mat fås, må det betales et tillegg til: Kostpenger betales sammen med oppholdsbetaling. - Sjette avsnitt er flytte fra 8.2 andre ledd: Hvis barnet er sykt utover 1 måned, kan det søkes om fritak fra oppholdsbetaling. Legeerklæring må legges ved søknaden. Alt om oppholdsbetalingen under avsnitt 6 9 er flyttet til avsnitt Avsnitt 10 er flyttet til avsnitt 1 - Avsnitt 11 om fri flyttes til Manglende betaling flyttes fra 9 8. Under 9 Åpningstider - 9 er gjort om fra Manglende betaling til åpningstider - Første avsnitt: Kommunens heldags- barnehager holder åpent hverdager fra kl til Barnas daglige oppholdstid er maks 9,5 timer. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen stengt. - Andre avsnitt: Barnehagen holder stengt tre uker i juli hvert år (uke 28,29 og 30). Det er et ønske fra barnehagens ansatte å holde stengt 3 uker i juli da dette vil lette ferieavviklingen for personalet samt at det vil være lettere å ha nok kvalifisert bemanning øvrige uker i løpet av året. Erfaringer viser at det i uke 30 er svært få familier som benytter seg av barnehagetilbudet. (Eks fra sommer En barnehage med plass til 82 barn hadde i uke 30 påmeldt 7 og det kom 3. - Tredje avsnitt: Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagen holder stengt disse dagene. Informasjon om hvilke dager dette gjelder, finnes på kommunens hjemmesider. 9. Under 10 endres fra Klage til ferie - Barnet må ta ut 25 dager fri i løpet av barnehageåret, hvorav 20 dager er ferie. - Tre uker (15 dager) tas sammenhengende i skolens sommerferie. Ferie utover de stengte ukene meldes til barnehagen på eget skjema innen 15. april - En uke (5 dager) tas ut sammenhengende i løpet av barnehageåret, eller i forbindelse med jul og påske. Ferien meldes barnehagen senest 14 dager før. - 5 dager tas planleggingsdagene - Familier som av særlige sosiale grunner ikke kan ta ut barna fra barnehagen i 25 dager i løpet av året, kan søke via styrer til barnehagesjefen om dispensasjon. Søknaden må sendes innen 1. april.

271 5 10. Under 11 Klage - Under første avsnitt settes det inn: ved opptak. Det er bare i forbindelse med opptak søkere har klageadgang i henhold til vedtektene. - Det er lagt til et tredje avsnitt som sier: Andre klager skjer i henhold til vedtatte prosedyrer for klager. 11. Under 12 Leke- og Oppholdsareal endret fra 11 - Det er laget til et tredje avsnitt som sier: Utearealet bør være seks ganger leke- oppholdsarealet inne, men kan fravikes dersom kommunen vurderer det som nødvendig med tanke på arealknapphet og barnehagen har tilgang til friareal i umiddelbar nærhet. En fravikelse vil sette krav til driftsform og utnyttelse av inne og utearealet. Vi ønsker at det skal stå noe om arealnormen for utearealet ikke bare inne arealet Åpningstider er flyttet til endres fra helsekontroll til: helseopplysninger 14. Tilføyelse av 16 Opplysningsplikt - Dette sto tidligere under 15 taushetsplikt, men har fått en egen paragraf i vedtektene. Det er lagt til en liten tilføyelse som er: kommunale heles- og omsorgstjenesten Ikrafttredelse tidligere 16 - Vedtektene for kommunale barnehager i Ski kommune trer i kraft fra det tidspunkt Kommunestyret har fattet vedtak om disse. Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune av 01.september 2011 oppheves fra samme tidspunkt.

272 VEDTEKTER FOR SKI KOMMUNES BARNEHAGER, vedlagt høringsforslaget VIRKSOMHET KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt av Ski kommunestyre 1. april 1998, siste gang endret 1. januar EIERFORHOLD OG ANSVAR FOR DRIFT 1.1 Eierforhold Vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Ski kommune. De kommunale barnehagene skal drives i samsvar med: - Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehager og de av Departementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer. - Kommunale plandokumenter - Årsplan for den enkelte barnehage 1.2 Ansvar for drift Administrativt er barnehagene tilknyttet virksomhet kommunale barnehager som er underlagt politisk styring fra Kommunestyret. 2 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Hver enkelt barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Barnehagelovens bestemmelser og forskrifter (barnehageloven 4) utgjør arbeidsgrunnlaget for barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Samarbeidsutvalget skal ha følgende sammensetning: 2 representanter for foreldrene valgt av foreldrerådet 2 representanter for de ansatte valgt av de ansatte Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget med tale- og forslagsrett. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for de ulike representantene. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. 3 OPPTAKSMYNDIGHET Rådmannen eller den han bemyndiger er opptaksmyndighet. Etter rådmannens bestemmelse ivaretas rådmannens funksjon som opptaksmyndighet av leder for pedagogisk virksomhet 4 OPPTAK Søknad om barnehageplass ved hovedopptaket skjer via kommunens nettsider etter kunngjøring i lokalpressen. Alle søknader til barnehageopptak skal foregå elektronisk. Fristen for å søke om barnehageplass fra barnehageårets start i august er 1. mars. Hovedopptaket gjennomføres én gang pr. år. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og som har søkt ved hovedopptaket, har rett til å få plass i barnehage i kommunen fra august (jfr. barnehageloven 12a). Foreldre/foresatte som får avslag på søknad om barnehageplass, eller søker plass i løpet av året, vil bli satt på søkerliste.

273 Ledige barnehageplasser gjennom året vil bli tildelt fortløpende på grunnlag av en venteliste for den enkelte barnehage. (søknader innkommet frem til kalt første periode for suppleringsoptak). Søkere vil bare bli vurdert til de barnehagene de har søkt. Kriterium 1 og 2 blir alltid prioritert uavhengig av venteliste. Når ventelisten er tom, lages en ny venteliste med nye søkere (søknader innkommet etter andre periode for suppleringsopptak). Nye søkere som kommer under kriterium 1, 2, 3 og 4, vil gå foran søkerne på ventelisten. - Ved ønske om endring av oppholdstid eller bytte av barnehage ved hovedopptaket, må søknadsskjema fylles ut og leveres 15. februar. - Foreldre kan søke om barnehageplass først etter at barnet er født. - Opptak foretas i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. - Ved søknad om prioritert plass må fastsatt dokumentasjon vedlegges. - Barnehageåret regnes fra og med 1. august til og med 31. juli året etter. - I den utstrekning det er søkere til det, og det er praktisk gjennomførbart, kan hele plasser deles. - Barn som har fått tildelt plass i ønsket område etter søknadsskjema, og som takker ja, vil ikke bli prioritert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak. Dette gjelder ikke barn som har prioritet pga. søsken i annen barnehage. - Dersom det ikke er ledig plass i prioriterte barnehager vil en kunne få tilbud i annen barnehage. 5 OPPTAKSKRITERIER (jfr. barnehageloven 13 og 7, fjerde ledd pkt. c) Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier som gjelder i prioritert rekkefølge: 1 Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne ( 13, første ledd). Den sakkyndige vurderingen foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret/eller er de foresatte. Den sakkyndige instansen skal vurdere om barnet har en nedsatt funksjonsevne som er av en slik art at fortrinnsretten utløses. Dokumentasjon: Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Dersom opptaksmyndigheten er i tvil, avgjør kommunelegen om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. 2 Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage ( 13, annet ledd). Dokumentasjon: Utskrift av barneverntjenestens vedtak. For kriterium 3-9 gjelder: Barn med rett til plass prioriteres foran barn som blir ett år fra opptaksåret. 3 Barn fra familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Dokumentasjon: Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Dokumentasjonen må bekrefte at foreldre/foresatte er avhengig av daglig avlastning for barnet. Dersom opptaksmyndigheten er i tvil, avgjør kommunelegen om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. 4 Barn av enslige forsørgere som kan dokumentere at de er i, eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Som enslig forsørger regnes den som bor alene sammen med barnet.

274 Det kan bli stilt krav om å legge fram gyldig bostedsbevis. Dokumentasjon: Dokumentasjon på at man er i eller aktivt søker arbeid eller utdanning og får oppholdsbetalingen beregnet etter én inntekt. Ved tilbud om barnehageplass ved hovedopptaket må det forelegges dokumentasjon på arbeid eller studieplass før plassen kan tas i bruk. 5 Opptaksmyndigheten vil også kunne ta hensyn til: - Anbefalinger om stort behov for barnehageplass fra andre instanser, som for eks. helsevesenet, barnevern og PP-tjenesten. 6 Barn som er tatt opp i familiebarnehage i Ski kommune på kommunale vilkår, kan det året de fyller 3 år få et tilbud om kommunal plass i en av Ski kommunes barnehager. Gjelder bare ved hovedopptak 7. Søsken er prioritert til den barnehagen der søsken har plass, dersom det er ledig plass i rett aldersgruppe (under/over 3 år). 8. Barn som skal gå siste året før skolestart er prioritert, men barnegruppas sammensetning vil få betydning for hvilken barnehage en får tilbud i. 9 For den gruppen som ikke faller inn under de prioriterte opptakskriteriene 1-8, gjelder følgende utvalgsmetode for tildeling av barnehageplass: Styrerne i den enkelte barnehage lager en oversikt over ledige barnehageplasser i forhold til aldersgrupper og fordeling av kjønn. Barnegruppens sammensetning blir her lagt til grunn for tildelingen. De eldste barna er prioritet foran de yngre innen for hvert årskull. 6 REKRUTTERINGSPLASSER Kommunen kan ved behov for å rekruttere, tildele barnehageplass i de tilfeller der det er vanskelig å få tilsatt kvalifisert personalet. Rekrutteringsplasser tildeles, i barnehage med ledig plass i aktuell aldersgruppe, av opptaksmyndigheten etter anbefaling fra overordnet leder. I tvilstilfeller skal HR-sjefen konsulteres. Rekrutteringsplass kan tildeles ansatte der barn ikke har rett til barnehageplass. - Tildeling av rekrutteringsplasser skjer for inntil 1 år om gangen. - Ansatte i Ski kommune som er tildelt barnehageplass etter dette vedtaket, kan ikke uten ny vurdering av opptaksmyndigheten få beholde barnehageplassen ved overgang til ny stilling i kommunen. - Rekrutteringsplasser kan også tildeles barn som er folkeregisterført og bosatt i andre kommuner. - Plass tildelt i rekrutteringsøyemed bortfaller når ansettelsesforholdet i kommunen opphører. - Forskrift om opptak i barnehagen og bestemmelser om klageadgang kommer ikke til anvendelse for rekrutteringsplasser. - Ansatte som er tildelt rekrutterings plass, beholder barnehageplassen ut inneværende barnehageår slik at en evt. ordinær søknad om barnehageplass kan komme med i behandlingen ved hovedopptak. 7 OPPTAKSPERIODE OG OPPSIGELSE 7.1 Opptaksperiode Kommunal barnehageplass gis fram til opplæringspliktig alder dersom ikke annet fremkommer særskilt gjennom tildelingsbrevet. Styrer tildeler oppstartsdato. Barn det søkes barnehageplass for, og barn som har fått tildelt barnehageplass, må være bosatt og folkeregisterført i Ski kommune. 7.2 Oppsigelse Barnets foresatte kan si opp barnehageplassen med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden. Oppsigelsen skal skje elektronisk i foreldreportalen.

275 Ved oppsigelse av barnehageplassen etter 30. april og før 1. juli gjelder oppsigelsestiden på 2 måneder. For barn som flytter ut av kommunen gjelder ordinær oppsigelsestid på 1 måned. Kommunen kan ved mislighold si opp barnehageplassen: - Når fristen for oppholdsbetaling ikke overholdes. (Jamfør p. 8 og p. 9) - Dersom plassen er tildelt ut fra uriktige opplysninger gitt av foreldre/foresatte i søknaden. - Når det unnlates å gi oppdaterte opplysninger om økonomi, yrkesaktivitet m.m. - Dersom stengetiden i barnehagen ikke overholdes. Det vil først bli avkrevd et gebyr. Ved gjentatte mislighold kan kommunen gå til oppsigelse. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret én gang i året. 8 OPPHOLDSBETALING 8.1 Fastsettelse av oppholdsbetaling Kommunestyret fastsetter en gang i året satser for oppholdsbetaling i kommunale barnehager, med utgangspunkt i sentrale føringer. Oppholdsbetalingen påløper fra den avtalte dato barnet er tildelt barnehageplass. Betalingen forfaller den 20. hver måned. Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder. Juli måned er betalingsfri. Betaling påløper også for ubenyttet plass dersom denne ikke er sagt opp skriftlig med 1 måneds varsel. Alle med inntekt over laveste sats, som fastsettes av kommunestyret betaler maks pris. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel 12. Som husholdning regnes aleneforeldre, gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboende regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 1 år eller har felles barn. Dersom foreldre er separert, skilt eller bor alene, er beregningsgrunnlaget kun hovedforsørgers inntekt. I de tilfeller der barnet bor fast hos begge foreldrene og foreldrene har delt daglig omsorg, f.eks en uke hos hver, utgjør summen av begge foreldrenes inntekt beregningsgrunnlaget. De som skal ha lav sats må dokumentere sin samlede inntekt ved å benytte et eget Skjema. Endringen foretas fra påfølgende måned. Foreldre/foresatte/samboer plikter straks å informere barnehagens styrer om endringer i inntekt som vil medføre endret betalingssats i løpet av året. Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon fra foreldre/foresatte som den finner nødvendig for å kunne fastsette beregningsgrunnlaget. Kostpengene betales sammen med oppholdsbetalingen. Kommunestyret vedtar nivået på kostbetalingen. Kostpenger settes på egen konto, som er øremerket melk/frukt/mat. Bruken av pengene avklares i den enkelte barnehages samarbeidsutvalg. Hvis barnet er sykt utover 1 måned, kan det søkes om fritak fra oppholdsbetaling. Legeerklæring må legges ved søknaden. 8.2 Manglende betaling Oppholdsbetalingen må betales innen den 20. i hver måned. Med 2. purring sendes også varsel om oppsigelse hvis ikke skyldig restanse blir innbetalt. Det beregnes purregebyr på hvert betalingsvarsel. Restanse som ikke er betalt etter 2. gangs varsel, blir inndrevet gjennom rettslig inkasso. Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager blir ikke tildelt ny barnehageplass før mellomværet med kommunen er oppgjort.

276 9 ÅPNINGSTIDER Kommunens heldagsbarnehager holdes åpent hverdager fra kl til kl Barnas daglige oppholdstid er maks 9,5 timer. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen stengt. Barnehagene holder stengt tre uker i juli hvert år (uke 28,29 og 30). Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barnehagene holder stengt disse dagene. Informasjon om hvilke dager dette gjelder, finnes på kommunens hjemmesider. 10 FERIE Barna må ta ut 25 dager fri i løpet av barnehageåret, hvorav 20 dager er ferie. Tre uker (15 dager) tas sammenhengende i skolens sommerferie. Ferie utover de stengte ukene meldes til barnehagen på eget skjema innen 15.april. En uke (5 dager) tas ut sammenhengende i løpet av barnehageåret, eller i forbindelse med både jul og påske. Ferien meldes barnehagen senest 14 dager før. 5 dager kan tas planleggingsdagene. Familier som av særlig sosiale grunner ikke kan ta ut barnet fra barnehagen i 25 dager i løpet av året, kan søke via styrer til barnehagesjef om dispensasjon. Søknaden må sendes innen 1. april. 11. KLAGE Klagebehandling ved opptak skjer i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Klagen behandles i kommunens klageorgan. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende søker. Andre klager skjer i henhold til vedtatte prosedyrer for klager. 12 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Kommunale barnehager i Ski har følgende regler for arealutnytting, d.v.s. antall kvadratmeter netto leke- og oppholdsareal innendørs pr. barn: Oppholdstid mer enn 6 timer pr. dag: Barn 3-6 år: 4 m2 Barn 0-3 år: 5,5 m2 Utearealet bør være seks ganger leke- oppholdsareal inne, men kan fravikes dersom kommunen vurderer det som nødvendig med tanke på arealknapphet og barnehagen har tilgang til friareal i umiddelbar nærhet. En fravikelse vil sette krav til driftsformen og utnyttelse av inne og utearealet. 13 HELSEOPPLYSNINGER Når et barn begynner i barnehagen, vil foreldre bli bedt om å gi nødvendige opplysninger om det enkelte barns helsetilstand, som barnehagen måtte ha behov for. 14 INTERNKONTROLL Barnehagens internkontrollsystem er dokumentert i egne permer i hver enkelt barnehage, og skal til enhver tid være tilgjengelig.. 15 TAUSHETSPLIKT Barnehagelovens 20 slår fast at reglene for taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende gjelder for personalet i barnehager. 16.OPPLYSNINGSPLIKT Barnehagelovens 21 og 22 pålegger barnehagepersonalet opplysningsplikt i forhold til sosialtjenester, kommunale helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten.

277 17 IKRAFTTREDELSE Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune trer i kraft fra det tidspunkt Kommunestyret har fattet vedtak om disse. Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune av 01.januar 2011 oppheves fra samme tidspunkt. Ski kommune -hustrykkeriet

278 VEDTEKTER FOR SKI KOMMUNES BARNEHAGER VIRKSOMHET KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt av Ski kommunestyre 1. april 1998, siste gang endret 1. januar EIERFORHOLD OG ANSVAR FOR DRIFT 1.1 Eierforhold Vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Ski kommune. De kommunale barnehagene skal drives i samsvar med: - Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehager og de av Departementets til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer. - Kommunale plandokumenter - Årsplan for den enkelte barnehage 1.2 Ansvar for drift Administrativt er barnehagene tilknyttet virksomhet kommunale barnehager som er underlagt politisk styring fra Kommunestyret. 2 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Hver enkelt barnehage skal ha et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Barnehagelovens bestemmelser og forskrifter (barnehageloven 4) utgjør arbeidsgrunnlaget for barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Samarbeidsutvalget skal ha følgende sammensetning: 2 representanter for foreldrene valgt av foreldrerådet 2 representanter for de ansatte valgt av de ansatte Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget med tale- og forslagsrett. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for de ulike representantene. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. 3 OPPTAKSMYNDIGHET Rådmannen eller den han bemyndiger er opptaksmyndighet. Etter rådmannens bestemmelse ivaretas rådmannens funksjon som opptaksmyndighet av leder for pedagogisk virksomhet 4 OPPTAK Søknad om barnehageplass ved hovedopptaket skjer via kommunens nettsider etter kunngjøring i lokalpressen. Alle søknader til barnehageopptak skal foregå elektronisk. Fristen for å søke om barnehageplass fra barnehageårets start i august er 1. mars. Hovedopptaket gjennomføres én gang pr. år. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og som har søkt ved hovedopptaket, har rett til å få barnehageplass i 1

279 kommunen fra august (jfr. barnehageloven 12a). Alle som søker med rett til plass kan klage derom de ikke får plass i 1. eller 2. ønsket barnehage. Foreldre/foresatte som får avslag på søknad om barnehageplass, eller søker plass i løpet av året, vil bli satt på søkerliste. Ledige barnehageplasser gjennom året vil bli tildelt fortløpende på grunnlag av en venteliste for den enkelte barnehage. (Søknader innkommet i perioden til kalt første suppleringsopptak vil bli satt på 1. ventelise). Når ventelisten er tom, lages en ny venteliste med nye søkere (søknader innkommet etter kalles andre periode for suppleringsopptak). Søkere vil i første omgang bare bli vurdert til de barnehagene de har søkt. Ved suppleringsopptak blir barn under kriterium 1 og 2 prioritert uavhengig av venteliste. - Ved ønske om endring av oppholdstid eller bytte av barnehage ved hovedopptaket, må søknadsskjema fylles ut og leveres 15. februar. - Foreldre kan søke om barnehageplass først etter at barnet er født. - Opptak foretas i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. - Ved søknad om prioritert plass må fastsatt dokumentasjon vedlegges. - Barnehageåret regnes fra og med 1. august til og med 31. juli året etter. - I den utstrekning det er søkere til det, og det er praktisk gjennomførbart, kan hele plasser deles. - Barn som har fått tildelt plass i ønsket område etter søknadsskjema, og som takker ja, vil ikke bli prioritert for plass i andre barnehager før ved neste hovedopptak. Dette gjelder ikke barn som har søsken i annen barnehage. - Dersom det ikke er ledig plass i prioriterte barnehager vil en kunne få tilbud i annen barnehage, dersom denne barnehagen ikke har venteliste. 5 OPPTAKSKRITERIER (jfr. barnehageloven 13 og 7, fjerde ledd pkt. c) Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier som gjelder i prioritert rekkefølge: 1 Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne ( 13, første ledd). Den sakkyndige vurderingen foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret/eller er de foresatte. Den sakkyndige instansen skal vurdere om barnet har en nedsatt funksjonsevne som er av en slik art at fortrinnsretten utløses. Dokumentasjon: Opptaksmyndigheten vurderer om fremlagt dokumentasjon er tilfredsstillende. 2 Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage ( 13, annet ledd). Dokumentasjon: Utskrift av barneverntjenestens vedtak. For kriterium 3-9 gjelder: Barn med rett til plass prioriteres foran barn som ikke har rett. 3 Barn fra familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemning. 2

280 Dokumentasjon: Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Dokumentasjonen må bekrefte at foreldre/foresatte er avhengig av daglig avlastning for barnet. Opptaksmyndigheten vurderer om dokumentasjonen er tilfredsstillende. 4 Barn av enslige forsørgere som kan dokumentere at de er i, eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Som enslig forsørger regnes den som bor alene sammen med barnet. Det kan bli stilt krav om å legge fram gyldig bostedsbevis. Dokumentasjon: Dokumentasjon på at man er i eller aktivt søker arbeid eller utdanning og får oppholdsbetalingen beregnet etter én inntekt. Ved tilbud om barnehageplass ved hovedopptaket må det forelegges dokumentasjon på arbeid eller studieplass før plassen kan tas i bruk. 5 Opptaksmyndigheten vil også kunne ta hensyn til: - Anbefalinger om stort behov for barnehageplass fra andre instanser, som for eks. helsevesenet, barnevern og PP-tjenesten. 6 Søsken er prioritert til den barnehagen der søsken har plass, dersom det er ledig plass i rett aldersgruppe (under/over 3 år). 7 Barn som skal gå siste året før skolestart er prioritert, men barnegruppas sammensetning vil få betydning for hvilken barnehage en får tilbud i. 8 For den gruppen som ikke faller inn under de prioriterte opptakskriteriene 1-7, gjelder følgende utvalgsmetode for tildeling av barnehageplass: Styrerne i den enkelte barnehage lager en oversikt over ledige barnehageplasser i forhold til aldersgrupper og fordeling av kjønn. Barnegruppens sammensetning blir her lagt til grunn for tildelingen. Den som har søkt først prioriteres innen hvert årskulle. 6 REKRUTTERINGSPLASSER Kommunen kan ved behov for å rekruttere, tildele barnehageplass i de tilfeller der det er vanskelig å få tilsatt kvalifisert personale. Rekrutteringsplass kan tildeles ansatte fra alle typer virksomheter i kommunen. Rekrutteringsplasser tildeles i den barnehagen med ledig plass i aktuell aldersgruppe. Tildelingen gjøres av opptaksmyndigheten etter anbefaling fra overordnet leder. I tvilstilfeller skal HR-sjefen konsulteres. Rekrutteringsplass kan tildeles ansatte der barn ikke har rett til barnehageplass. - Tildeling av rekrutteringsplasser skjer for inntil 1 år om gangen. - Ansatte i Ski kommune som er tildelt barnehageplass etter dette vedtaket, kan ikke uten ny vurdering av opptaksmyndigheten få beholde barnehageplassen ved overgang til ny stilling i kommunen. - Rekrutteringsplasser kan også tildeles barn som er folkeregisterført og bosatt i andre kommuner. - Plass tildelt i rekrutteringsøyemed bortfaller når ansettelsesforholdet i kommunen opphører. - Forskrift om opptak i barnehagen og bestemmelser om klageadgang kommer ikke til anvendelse for rekrutteringsplasser. - Ansatte som er tildelt rekrutteringsplass, beholder barnehageplassen ut inneværende barnehageår slik at en evt. ordinær søknad om barnehageplass kan komme med i behandlingen ved hovedopptak. 3

281 7 OPPTAKSPERIODE OG OPPSIGELSE 7.1 Opptaksperiode Kommunal barnehageplass gis fram til opplæringspliktig alder dersom ikke annet fremkommer særskilt gjennom tildelingsbrevet. Styrer tildeler oppstartsdato. Barn det søkes barnehageplass for, og barn som har fått tildelt barnehageplass, må være bosatt og folkeregisterført i Ski kommune. 7.2 Oppsigelse Barnets foresatte kan si opp barnehageplassen med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden. Oppsigelsen skal skje elektronisk i foreldreportalen. Ved oppsigelse av barnehageplassen etter 30. april og før 1. juli gjelder oppsigelsestiden på 2 måneder. For barn som flytter ut av kommunen gjelder ordinær oppsigelsestid på 1 måned. Kommunen kan ved mislighold si opp barnehageplassen: - Når fristen for oppholdsbetaling ikke overholdes. (Jamfør p. 8 og p. 9) - Dersom plassen er tildelt ut fra uriktige opplysninger gitt av foreldre/foresatte i søknaden. - Når det unnlates å gi oppdaterte opplysninger om økonomi, yrkesaktivitet m.m. - Dersom stengetiden i barnehagen ikke overholdes. Det vil først bli avkrevd et gebyr. Ved gjentatte mislighold kan kommunen gå til oppsigelse. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret én gang i året. 8 OPPHOLDSBETALING 8.1 Fastsettelse av oppholdsbetaling Kommunestyret fastsetter en gang i året satser for oppholdsbetaling i kommunale barnehager, med utgangspunkt i sentrale føringer. Oppholdsbetalingen påløper fra den avtalte dato barnet er tildelt barnehageplass. Betalingen forfaller den 20. hver måned. Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder. Juli måned er betalingsfri. Betaling påløper også for ubenyttet plass dersom denne ikke er sagt opp skriftlig med 1 måneds varsel. Alle med inntekt over laveste sats, som fastsettes av kommunestyret, betaler maks pris. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kapittel 12. Som husholdning regnes aleneforeldre, gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboende regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 1 år eller har felles barn. Dersom foreldre er separert, skilt eller bor alene, er beregningsgrunnlaget kun hovedforsørgers inntekt. I de tilfeller der barnet bor fast hos begge foreldrene og foreldrene har delt daglig omsorg, f.eks en uke hos hver, utgjør summen av begge foreldrenes inntekt beregningsgrunnlaget. De som skal ha lav sats må dokumentere sin samlede inntekt ved å benytte et eget skjema. Endringen foretas fra påfølgende måned. Foreldre/foresatte/samboer plikter straks å informere barnehagens styrer om endringer i inntekt som vil medføre endret betalingssats i løpet av året. Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon fra foreldre/foresatte der det er nødvendig for å kunne fastsette beregningsgrunnlaget. Kostpengene betales sammen med oppholdsbetalingen. Kommunestyret vedtar nivået på kostbetalingen. Kostpenger settes på egen konto, som er øremerket melk/frukt/mat. Bruken av pengene avklares i den enkelte barnehages samarbeidsutvalg. Hvis barnet er sykt utover 1 måned, kan det søkes om fritak fra oppholdsbetaling. 4

282 Legeerklæring må legges ved søknaden. 8.2 Manglende betaling Oppholdsbetalingen må betales innen den 20. i hver måned. Med 2. purring sendes varsel om oppsigelse hvis ikke skyldig restanse blir innbetalt. Det beregnes purregebyr på hvert betalingsvarsel. Restanse som ikke er betalt etter 2. gangs varsel, blir inndrevet gjennom rettslig inkasso. Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager blir ikke tildelt ny barnehageplass før mellomværet med kommunen er oppgjort. 9 ÅPNINGSTIDER Kommunens heldagsbarnehager holdes åpent hverdager fra kl til kl Barnas daglige oppholdstid er maks 9,5 timer. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag er barnehagen stengt. Barnehagene holder stengt tre uker i juli hvert år (uke 28,29 og 30). Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barnehagene holder stengt disse dagene. Informasjon om hvilke dager dette gjelder, finnes på kommunens hjemmesider. 10 FERIE Barna må ta ut 25 dager fri i løpet av barnehageåret, hvorav 20 dager er ferie. Tre uker (15 dager) tas sammenhengende i skolens sommerferie.(uke 28,29 og 30 som er stengt). Ferie utover de stengte ukene meldes til barnehagen på eget skjema innen 15.april. En uke (5 dager) tas ut sammenhengende i løpet av barnehageåret,(må ikke være fra mandag til fredag), eller i forbindelse med både jul og påske. Ferien meldes barnehagen senest 14 dager før. 5 planleggingsdager kan regnes som 5 feriedager. Familier som av særlig sosiale grunner ikke kan ta ut barnet fra barnehagen i 25 dager i løpet av året, kan søke via styrer til barnehagesjef om dispensasjon. Søknaden må sendes innen 1. april. 11. KLAGE Klagebehandling ved opptak skjer i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Klagen behandles i kommunens klageorgan. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til vedkommende søker. Andre klager skjer i henhold til vedtatte prosedyrer for klager. 12 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Kommunale barnehager i Ski har følgende regler for arealutnytting, d.v.s. antall kvadratmeter netto leke- og oppholdsareal innendørs pr. barn: Oppholdstid mer enn 6 timer pr. dag: Barn 3-6 år: 4 m2 Barn 0-3 år: 5,5 m2 13 HELSEOPPLYSNINGER Når et barn begynner i barnehagen, vil foreldre bli bedt om å gi nødvendige opplysninger om det enkelte barns helsetilstand, som barnehagen måtte ha behov for. 5

283 14 INTERNKONTROLL Barnehagens internkontrollsystem er dokumentert i egne permer i hver enkelt barnehage, og skal til enhver tid være tilgjengelig.. 15 TAUSHETSPLIKT Barnehagelovens 20 slår fast at reglene for taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende gjelder for personalet i barnehager. 16 OPPLYSNINGSPLIKT Barnehagelovens 21 og 22 pålegger barnehagepersonalet opplysningsplikt i forhold til sosialtjenester, kommunale helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten. 17 IKRAFTTREDELSE Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune trer i kraft fra det tidspunkt Kommunestyret har fattet vedtak om disse. Vedtekter for kommunale barnehager i Ski kommune av 01.januar 2011 oppheves fra samme tidspunkt. Ski kommune -hustrykkeriet 6

284 OPPSUMMERING AV RESULTATET AV HØRINGSPROSESSEN I DEN ENKELTE BARNEHAGES RÅDS - OG SAMARBEIDSORGAN. BU: Brukerutvalg av foreldre, ledelsen, representanter for ansatte. BU er de facto det lovbestemte SU, Samarbeidsutvalg. FAU: Foreldrenes arbeidsutvalg, LSU: Lokalt samhandlingsutvalg, ledelse og tillitsvalgte 1. Åpningstid: Stengt onsdag før skjærtorsdag SU Øvre Hebekk: Ok, men kan være uheldig for enkelte foreldre Fau Skoghus er negative til å stenge onsdag før skjærtorsdag. Su Trollskogen slutter seg til dette forslaget. LSU Smedsrud bifaller forslaget om stengt onsdag før skjærtorsdag Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble mottatt positivt SU Øvre Hebekk: Ingen innvendinger mot forslaget LSU Vesteråt gikk for forslaget Su Vesteråt. Ønsker å ha det som det er i dag Bu Vesteråt : Går for stenging Fau Bøleråsen: Ingen spesielle innvendinger mot dette SU Langhus: Slik det er i dag LSU Trollskogen. Slutter seg til forslaget Personalet Langhus: delt en gruppe ønsker stengt en gruppe ønsker åpent SU Langhus: Ønsker å ha det slik det er i dag, heller slå sammen avdelinger. FAU Hakkebrakkeskogen: Ser at det er dyrt for barnehagen å holde åpent til Foreslår å stenge Evt SU Smedsrud: Ønsker ikke steng, vil også ta vekk kommentar om at flere foreldre var hjemme. SU Bjørkekroken: Går for forslaget Personalet Bjørkekroken: De fleste er enig i forslaget Foreldre Nordre Finstad: Forslaget ok Personalet i Nordre Finstad: Delte meninger ikke alle ønsker å bli pålagt avspasering 2. Kostpenger øke fra 100 til 200 kr Su Øvre Hebekk: Ok, men det etterlyses felles standart på mattilbudt i Ski kommune. Evt. økning i fremtiden skal forholde seg til den faktiske prisstigning i landet, prisindeks. FAU Skoghus er positive til økningen mot at pengene øremerkes mat. SU Trollskogen slutter seg til forslaget LSU i Smedsrud bifaller forslaget. Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble mottatt positivt Su Øvre Hebekk: Ønsker en lavere økning forslag 150 kr LSU Vesteråt: gikk for forslaget SU Vesteråt: gikk for forslaget FAU Bøleråsen:her var de delt i to 1. Synes det var ok 2. var prinsipielt imot å ta mer betalt enn makspris. SU Langhus: Øke til 160 kr FAU Skotbu: Positive til økning dersom pengene går til mat Brukerrådet Vesteråt: Går for økt betaling til 200 kr dersom dette gir bedre tilbud på mat. LSU Trollskogen slutter seg til forslaget BU i Bøleråsen: Foreldrene delt i to. en gruppe mener det er ok den andre gruppa mener kommunen skal betale for mat (snik innføring av økt pris) Personalet Langhus: Bør øke til 300 kr SU Langhus: Øke til 160 kr sammenlikner med Oslo. 1

285 FAU Brakkebygrenda: mener at vi ikke kan øke til mer enn 124 kr da det de 24 kr som foreldrene selv må dekke. ( Kommentar: Barnehagen må pr i dag bruke penger fra andre kontoer for å dekke faktiske utgifter til mat) SU Smedsrud: Mener økning av kost er snikinnføring av økt foreldrebetaling. SU Bjørkekroken: Ok med økt kostpris dersom pengene går til bedre mattilbud Personalet Bjørkekroken: Går for forslaget Foreldre i Kråkstad: Går for forslaget Foreldre i Nordre Finstad: Forslaget er ok Personalet Nordre Finstad: Forslaget er ok 3. Sommerferie Su Øvre Hebekk. Stenge 3 uker og ta ut 4 uker på sommeren der den 4 uka kan tas som enkelt dager. Fau Skoghus er negative til å kreve at barna tar ut mer ferie på sommeren. Søknadsfrist for unntak må settes senere.1.mai Su Trollskogen ønsker at barna skal ta ut tre uker sammenhengende ferie om sommeren, men at den 4 uka kan tas ut (sammenhengende)andre tider på året. LSU i Smedsrud. Bifaller at barna må ta ut 5 uker ferie og at den 5 uka er planleggingsdag. At barna må ta ut 3 uker sammenhengende ferie på sommeren, men foreslår at den 4 uka kan tas når foreldrene selv ønsker det. Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble mottatt positivt Su Øvre Hebekk: anser at 3 uker sammenhengende ferie + 1 uke til i løpet av sommeren som beste alternativ LSU Vestråt: Ønsker 4 uker ferie for barn på sommer 3 uker sammenhengende + 1 uke for seg. Dette bare dersom dagens stengte uker åpnes. SU Vestråt: Ønsker å åpne de stengte ukene og kreve at barna tar ut 4 uker om sommeren(skolens ferie) der 3 uker skal være sammenhengende Personalet Vestråt: Ønsker å åpne de stengte ukene for å skape mer fleksibilitet i personalets ferie. Fau Bøleråsen: Ønsker å ha det slik det er i dag. Alternativt stenge 3 siste ukene i juli. Ønsker ikke å bli pålagt 4 uka om sommeren SU Langhus: Slik det er i dag FAU Skotbu: Er ikke udelt positive til forslaget, men se fordelene og ønsker evt. en mest mulig fleksibel løsning. 2 uker stengt og 2 uker fritt LSU Trollskogen: Ønsker at barna skal ta ut treuker sammenhengende ferie om sommeren og den 4 uka sammenhengende på et tidspunkt foreldrene selv velger. BU Bøleråsen: delt i to. En gruppe mener forslagene er akseptable, den andre er uenig å ønsker å beholde dagen løsning. Personalet støtter ordningen. Personalet Langhus: Ønsker at barna tar ut 4 uker ferie på sommeren, men da åpner de stengte ukene. SU Langhus: Ønsker å beholde dagens system. FAU Hakkebrakkeskogen: Langt svar se innspill: Kort oppsummert de ønsker ingen endring. SU Smedsrud: Ønsker ingen endring da dette vanskeliggjør situasjonen for familien. SU Bjørkekroken: Synes det er ok med tre uker sammenhengende ferie på sommeren og 5 uker ferie i løpet av året, men den siste uka på de kunne ta utenom sommeren. Personalet i Bjørkekroken: Går for forslaget Foreldre i Kråkstad: Forslag ta ut 2 uker når det er stengt + 1 uke til på sommeren + en uke i skolens øvrige ferier. 2

286 Foreldre i Nordre Finstad: Forslag; 3 uker sammenhengende på sommeren ikke pålegge mer ferie. Tilføre barnehagene mer penger til vikar. Ikke ok å se planleggingsdagene som en del av tilbudet foreldrene må betale for. Personalet Nordre Finstad: Forslaget ok 4. Opptak og ventelister Fau Skoghus: Støtter forslaget om nummererte ventelister. De er også positive til at det åpnes for å ta inn barn fra andre kommuner ved ledig kapasitet. LSU Smedsrud: Ingen bemerkninger til forslaget Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble mottatt positivt BR i Bøleråsen: enig i forslaget Foreldrene i Kråkstad: Ingen innvending mot å ta inn barn fra andre kommuner Foreldre i Nordre Finstad: Forslaget om venteliste er ok Ønsker overflytting av barn med praksis slik det er i dag. Forsalg om opptak av barn som bor i andre kommuner er ok. Foreldre Nordre Finstad: Forslaget ok 5. leke og oppholdsareal Fau Skoghus er negative til å redusere arealkravet. LSU Smedsrud ingen bemerkninger bortsett fra at det er viktig med god plass for å drive en pedagogisk virksomhet Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble ikke mottatt positivt SU Øvre Hebekk: Ingen innvendinger mot forslaget FAU Skotbu: Dette gjelder ikke Skotbu BU Bøleråsen: Ønsker ikke endring på redusering av areal utover 5,5 på små. FAU Brakkebygrenda: Ønsker ikke mulighet for å ta inn flere barn. SU Smedsrud: Ingen kommentar SU Bjørkekroken: Nei til forslaget Personalet i Bjørkekroken Nei til forslaget Foreldre i Kråkstad: Ingen innvendinger mot forslaget Foreldre i Nordre Finstad: Forslag ok Personalet Nordre Finstad: Forslaget greit 6. Oppsigelse og gebyr LSU i Smedsrud bifaller forslaget om likt gebyr i SFO og barnehage. Fagforbundet seksjon kirke, kultur og oppvekst: Forslaget ble mottatt positivt SU Øvre Hebekk: Ingen innvendinger mot forslaget LSU: Vesteråt: øking av gebyr til 175 kr pr påbegynt kvarter SU Vesteråt: Økning til 250 kr pr påbegynt kvarter FAU Bøleråsen: Som i SFO SU Langhus: ok å øke til 175 kr pr påbegynt kvarter FAU: Skotbu stiller seg positive til forslaget som SFO har det, 175 kr pr påbegynte ¼ timer pr barn. BU Vesteråt: gebyr for for sent henting må oppjusteres. BU Bøleråsen: Forslaget er ok FAU Hakkebrakkeskogen: De er enige i at gebyret bør avspeile faktiske utgifter. Foreldre i Kråkstad: Ingen innvending mot 250 kr i gebyr Foreldre i Nordre Finstad: Forslag på 250 kr ok Personalet Nordre Finstad: Forslaget ok 3

287 Notat Til: Fra: Virksomhet kommunale barnehager v/ Irene Eriksen Mørk Pedagogisk virksomhet, Skole- og barnehageavdelingen Arkivsaknr.: 14/ Arknr.: A10 &00 Dato: Saksbehandler: Kopi: Barnehagekonsulent Ketil Aldrin Kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg ENDRING AV VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE - HØRINGSUTTALELSE Pedagogisk virksomhet, Skole- og barnehageavdelingen, er barnehagemyndighet i Ski kommune, mens Virksomhet kommunale barnehager står som eier av de kommunale barnehagene. Denne høringsuttalelsen gis av Pedagogisk virksomhet, Skole- og barnehageavdelingen, som kommunal barnehagemyndighet. Rollen som barnehagemyndighet innebærer at Pedagogisk virksomhet, Skole- og barnehageavdelingen, har ansvar for de helhetlige og samlede vurderinger i kommunens barnehagetilbud. Denne høringsuttalelsen om vedtekter for de kommunale barnehagene avgis i samsvar med følgende retningslinjer, sitert fra departementets merknader til barnehageloven 7 om barnehagens vedtekter: «Barnehagens vedtekter er ikke gjenstand for godkjenning ( ) Kommunen kan som veiledningsmyndighet gi råd til den enkelte barnehage med hensyn til utformingen av vedtektene, og kan som tilsynsmyndighet pålegge retting dersom vedtektene er i strid med barnehageloven eller dens forskrifter.» Opptakskriterier for de kommunale barnehagene utgjør en sentral del av vedtektene. Krav til opptakskriterier framgår av Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage: «2. Opptakskrets og opptakskriterier Barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Opptakskriteriene skal gi søkere med rett til prioritet etter barnehageloven 13 første prioritet.»