En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål

Transkript

1 Til representantskapsmøtet Saksnr.: 5/2017 Dato: 5. desember 2017 En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål FNs generalforsamling vedtok høsten 2015 en universell agenda for bærekraftig utvikling. Agenda 2030 er rammeverket for 17 bærekraftsmål som skal innfris innen Norge har forpliktet seg på å integrere bærekraftmålene i politikkutviklingen på den nasjonale og internasjonale arenaen. «2030-agendaen og FNs bærekraftsmål representerer et globalt veikart for nasjonale og internasjonale tiltak som tar sikte på å utrydde ekstrem fattigdom, sikre inkluderende bærekraftig utvikling og fremme velstand, fred og rettferdighet for alle», ifølge regjeringen. Bærekraftmålene skal være retningsgivende i regjeringens arbeid med nasjonale og globale utfordringer. 74/ Unios verdigrunnlag og politiske prioriteringer deler mange av verdiene som ligger til grunn for bærekraftmålene. Ambisjonen om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 sammenfaller med Unios mål nasjonalt og internasjonalt. Unio har forankret oppfølging av målene i Unios politiske plattform. For å drive et effektivt og målrettet arbeid, er det nødvendig at organisasjonen setter rammer og mål for prosessen videre. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Unio-forbund og Unio-sekretariatet har gjennom 2017 jobbet med denne utfordringen. Arbeidet har resultert i dokumentet «En Unio-politikk for oppfølging av FNs bærekraftmål», som presenteres Unios representantskap for behandling. Politikkdokumentet omhandler rammene for Unios arbeid med bærekraftmålene. Det vises eksempelvis til at bærekraftmålene best ivaretas ved å integrere arbeidet i Unios ordinære virksomhet og inkludere målene i politiske dokumenter. Det er ikke realistisk at Unio skal jobbe med alle mål og delmål (169). Unio-forbund vil gjøre ulike prioriteringer ut fra sitt profesjonelle og faglige ståsted. Samtidig bør Unio-familien kunne samle seg om enkelttema. Prioriterte tema og mål vil antakelig skifte fram mot Det er behov for å videreutvikle Unios klimapolitikk. Dette arbeidet hører sammen med videre arbeid med oppfølging av bærekraftmålene. Bærekraftgruppen vil derfor utvides med forbundsrepresentanter med kompetanse på klima. Gruppen gir anbefaling til Unio-styret om konkret oppfølging av en Unio-politikk på oppfølging av FNs bærekraftmål, med en særlig vektlegging av klima og miljø. 1

2 Til tross for gjentagende presiseringer om at målene skal virke sammen, er det en fare for at mål og delmål kan virke fragmenterende. Fragmentering kan også være en utfordring for Unio. Det er følgelig viktig å presisere at Unios politikk må ha et helhetlig perspektiv i oppfølgingen av bærekraftmålene. Vedlagt følges også bakgrunnsnotatet «Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål». 2

3 En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål Hovedmål: Unio skal være en sentral bidragsyter i norske myndigheters oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. De 17 målene og 169 delmålene tar for seg ulike sektorer og grupper. Unio er en organisasjon for hele arbeidslivet, og vil således være opptatt av helheten. Samtidig vil enkelte mål få en særlig oppmerksomhet ut fra sektorer Unio-grupper er sterkt representert. Delmål 1: Bruke Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål i politikkutforming og påvirkningsarbeid Innsatsområde: a) Sikre kunnskap om bærekraftsmålene i Unio-forbundene, for derigjennom å integrere målene i alle Unios politiske dokumenter og i politisk påvirkningsarbeid. b) Kreve en nasjonal forankring gjennom en bredt anlagt melding til Stortinget som grunnlag for en nasjonal plan for gjennomføring av bærekraftsmålene. c) Kreve at partene i arbeidslivet involveres i planlegging, gjennomføring og evaluering av regjeringens oppfølging av FNs bærekraftsmål. d) Kreve at det foretas særskilte stortingshøringer om oppfølging av bærekraftsmålene i forbindelse med framleggelse av forslag til statsbudsjett. e) Bidra i utvikling av nasjonale indikatorer. Delmål 2: Unio skal være en strategisk samarbeidspartner for oppnåelse av bærekraftsmål Innsatsområde: a) Delta i samarbeid med nasjonale, regionale og lokale myndigheter knyttet til arbeidet med bærekraftsmålene. b) Bruke fellesarenaer for fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner, sivilsamfunn og næringsliv til å tydeliggjøre og styrke arbeidet med bærekraftsmålene. c) Styrke samarbeid med sentrale samfunnsinstitusjoner, som forsknings- /utdanningsinstitusjoner, museer, arkiv og biblioteker om oppfyllelse av bærekraftsmålene. Delmål 3: Unio skal kreve at bærekraftmålene prioriteres i internasjonalt arbeid Innsatsområde: a) Sette bærekraftsmålene på dagsordenen i den nordiske, europeiske og globale fagbevegelsen. b) Fremme nordisk regjeringssamarbeid om måloppnåelse. Norden med felles budskap i High Level Political Forums (HLPF) årlige gjennomgang av utvalgte mål. c) Kreve at regjeringens rapportering til FN er basert på melding til Stortinget om bærekraftsmål (1b) og informasjon som kommer fram i særskilte høringer i forbindelse med statsbudsjettet (1d). d) Styrke FNs mulighet til å fremme internasjonal kunnskapsoverføring om staters arbeid med å nå bærekraftsmålene. 3

4 Styret anbefaler representantskapet til å fatte følgende vedtak: Representantskapet vedtar dokumentet «En Unio-politikk for realisering av FNs bærekraftsmål». Unio Ragnhild Lied leiar Saksbehandlar: Ingjerd Hovdenakk 4

5 Vedlegg: Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål Hva er 2030-agendaen? FNs bærekraftsmål og 2030-agendaen blir ofte brukt om hverandre. I utkastet til Unios strategi- og handlingsplan refereres det til FNs bærekraftsmål. Agenda 2030 utgjør rammeverket til bærekraftsmålene. I tillegg til bærekraftsmålene, inkluderer Agenda bl.a. den globale klimaavtalen («Paris-avtalen») og Addis Ababa Action Agenda (FNs avtale om finansiering av utviklingshjelp). Unio støtter Agenda 2030, men har valgt å snakke om FNs bærekraftsmål i denne sammenheng. 17 bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.For å nå dette, har FN vedtatt (2015) følgende mål: Mål 1. Mål 2. Mål 3. Mål 4. Mål 5. Mål 6. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle 5

6 Mål 7. Mål 8. Mål 9. Mål 10 Mål 11. Mål 12. Mål 13. Mål 14. Mål 15. Mål 16. Mål 17. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon Redusere ulikhet i og mellom land Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem* Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling Målene er brutt ned til 169 delmål, som igjen følges opp gjennom et sett av indikatorer. Indikatorene utvikles dels i det globale fellesskapet, dels nasjonalt (eller regionalt). Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for det nasjonale indikatorarbeidet. Hva er nytt med bærekraftsmålene? Etter 15 år med FNs tusenårsmål, gikk fristen for måloppnåelse ut ved årsskiftet Tusenårsmålene evalueres i hovedsak positivt, men har blant annet blitt kritisert for å lede oppmerksomheten mot overflate og symptomer, samt rette seg kun mot utviklingsland. Gjennom bærekraftsmålene videreutvikles tusenårsmålene blant annet ved å adressere årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Det at målene gjelder samtlige FNs medlemsland, og ikke bare utviklingsland, innebærer en vesentlig endring som understøtter felles ansvar. Hva betyr bærekraftsmålene nasjonalt og for Unios arbeid? Gjennom bærekraftsmålene har Norge forpliktet seg til å følge opp målene nasjonalt og internasjonalt. Sammenliknet med store deler av verden, vil Norge skåre høyt på de fleste målene. Det vil allikevel være nasjonale utfordringer innenfor alle 17 mål og delmålene. Identifisering av hvilke utfordringer Norge har, er i seg selv et politisk spørsmål og gjenstand for debatt. FNs bærekraftsmål treffer Unios kjerneområder. Utvikling av et bærekraftig, inkluderende samfunn med minst mulig forskjeller står sentralt i Unios politikk. FNs bærekraftsmål sammenfaller og 6

7 understøtter Unios eksisterende politikk og kan bidra til å legge rammer for framtidig politikk. Flere av bærekraftsmålene er relevante for og berører Unio-grupper i deres yrkesutøvelse. Unioforbundenes arbeid vil følgelig konsentrere seg om arbeid med å påvirke måloppnåelse innenfor felt som vil ha betydning for eller som påvirker de sektorene der medlemsgruppene jobber. For profesjonsforbundene innen helse vil eksempelvis måloppnåelse innenfor de helserelaterte målene 3, 6 og 11 være spesielt viktig, for utdannings- og forskningsforbundene vil mål 4 og 16 ha høy prioritet. Samtidig bør Unios arbeid med bærekraftsmålene ha et overordnet perspektiv og rette oppmerksomheten mot samspill mellom mål. Tradisjonelle fagforeningspolitiske temaer som lønnsog arbeidsvilkår, velferdsordninger, pensjon og videreutdanning vil naturlig nok få en særlig oppmerksomhet. I den sammenheng er blant annet mål 1, 3, 4, 5, 10, 16 og 17 spesielt viktige. Dersom ett mål skal trekkes fram, vil bærekraftsmål 8 «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle» framheves som selve «fagforeningsmålet». Arbeidet med bærekraftsmålene er i en startfase, noe som innebærer at det må utvikles kunnskap om målene og hvordan målene kan nås. Dette forutsetter igjen at utdannings- og forskningssektoren får en sentral rolle og ansvar for prosessen. Bærekraftsmålene må inn i utdanningen på alle nivå fra barnehagen til høyere utdanning og institusjonene må gjøres i stand til å ta dette oppdraget. Det forutsetter blant annet at det tilføres midler for forskning og utvikling av undervisningsprogram, pensum m.m. Bærekraftig utvikling vil også være et av de tre tverrfaglige temaene som nå skal inn i fornyelsen av læreplanverket for grunnopplæringen så et viktig grunnlag vil bli lagt her. Hvordan kan bærekraftsmålene bidra til politiske resultater? Bærekraftsmålene skal integreres i den ordinære politikkutviklingen. Dette skjer ved at hvert departement er ansvarlig for å følge opp sine mål og delmål, noe som igjen synliggjøres i departementenes budsjettdokumenter. Målene skal med andre ord realiseres gjennom regjeringens politikk. Den første ordinære budsjettprosessen etter at målene ble vedtatt (2017-budsjettet), viste stor variasjon i hvordan målene integreres i departementenes planer og budsjett. I budsjettforslaget for 2018 er det en forbedring med tanke på rapportering, men variasjonen i form og substans er fortsatt stor. I utgangspunktet er Unio positiv til at bærekraftsmålene knyttes til budsjettprosessen. Det fremmer åpenhet og forankring i forvaltning og politikk. For at bærekraftsmålene skal gi politiske resultater, må fagdepartementene rapportere på en mer enhetlig måte. Målene bør også kobles til finansiering. På den måten vil forståelse av mål og delmål, utfordringer og måloppnåelse nasjonalt/internasjonalt komme tydeligere fram. Måloppnåelse forutsetter også bred involvering. I regjeringens presentasjoner av arbeidet vises det til at sivilsamfunn høres og inkluderes i prosessene. Myndighetene refererer antakelig til inkludering av næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner. Inkludering av sivilsamfunn koordineres gjennom Forum for utvikling og miljø (ForUM), som består av rundt 50 norske organisasjoner. Fagbevegelsen har i liten grad vært involvert i dette arbeidet. Etter Norges frivillige rapportering til FN (2016), påpekte Unio at partene i arbeidslivet bør ha en særstilling i rapporteringsarbeid. Dette ut fra partene og trepartssamarbeidets betydning for den norske modellen. I årets rapport, som kopierer FN-rapporteringen, vises det til at fagbevegelsen ikke har blitt inkludert i tilstrekkelig grad, og at dette skal følges opp. 7

8 Svakheter ved bærekraftsmålene Bærekraftsmålene kritiseres blant annet for å være for mange, for vage, uten prioritering, samt omfatte alt som er godt og ønskelig. De kritiseres også for å ha et innbyrdes motsetningsforhold. Eksempelvis hevder Cicero at økonomisk vekst ikke bør være en del av bærekraftsbegrepet. Økonomisk vekst kan bidra til å løfte folk ut av fattigdom, men økonomisk vekst kan også stimulere til økte forskjeller mellom fattig og rik. Unio ser at kritikken treffer, men mener samtidig at dette ikke må svekke oppslutningen om bærekraftsmålene. Det er de målene som er vedtatt av og satt for verdenssamfunnet fram til Unios oppmerksomhet vil følgelig rettes mot hvordan målene kan gi resultater på en effektiv og inkluderende måte. Hva skjer på nordisk-, europeisk- og internasjonalt nivå? Bærekraftsmålene diskuteres i de fleste internasjonale fora Unio deltar i. Dette gjelder også for det internasjonale nettverket Unio-forbundene er en del av. På nordisk nivå samarbeider både regjeringene, gjennom Nordisk Ministerråd, og parlamentene (Nordisk Råd) om fellesnordiske oppfølgingsinitiativ. Som leder av nordisk fagbevegelse har eksempelvis Ragnhild Lied deltatt i møte med Nordisk Råds arbeidsgruppe for oppfølging av bærekraftsmålene. I september ble det nordiske samarbeidsprosjektet Agenda2030 lansert. Prosjektet lanserte blant annet programmet «generasjon 2030 for å styrke og akselerere gjennomføringen av Agenda 2030 i det nordiske samarbeidet. Programmet skal bidra til å fremme kunnskapsdeling og samarbeid mellom de nordiske landene for Agenda 2030 som helhet, spesielt der landene har de største felles utfordringene, og bygge videre på det omfattende arbeidet Nordisk ministerråd allerede gjør med bærekraftig utvikling» 1. Nordisk fagbevegelse (NFS) har utarbeidet et posisjonsnotat der det blant annet vises til at følgende mål prioriteres: «social dialog, jämställdhet, utbildning, integration och etablering samt digitalisering, listas sex prioriteringar som bidrar till att uppnå SDG ett (1), fyra (4), fem (5), åtta (8), tio (10), sexton (16) och sjutton (17)». På europanivå har EU-kommisjonen lagt fram planer for hvordan bærekraftsmålene skal implementeres i EUs politiske rammeverk. Prioriteringsdokumentet inneholder en analyse av status og de største bærekraftutfordringene. Våren 2017 la EU-kommisjonen fram en melding om globalisering. I meldingen tematiseres bærekraftsmålene, på samme måte løftes målene i forbindelse med politiske initiativ på andre politikkområder i EU. Den europeiske fagbevegelsen (ETUC) har særlig vært opptatt av å bruke SDG-forpliktelsene i forbindelse med politikkutforming knyttet til klima, miljø, grønn vekst. Den globale fagbevegelsen (ITUC) har plukket ut følgende prioriterte mål for sitt arbeid 1 : 17 SDGs cover issues highly relevant to the work of trade unions, including the promotion of decent work 1 sam/deklarasjoner/viljeserklaering-fra-de-nordiske-samarbeidsministrene-om-gjennomfoeringen-av-agenda i-norden 8

9 (8), the fight against poverty (1), inequalities (10) and climate change (13); and recognize the need for greater gender equality (5), free quality education (4) and stronger institutions (16). Som FNs arbeidsorganisasjon har ILO et særlig eierskap til bærekraftsmål 8, decent work. ILO ser sysselsetting og jobbvekst som motoren i bærekraftige samfunn. Referansene og koblingene til øvrige bærekraftsmål er også framtredende i ILOs arbeid. Unio ønsker at den norske ILO-komiteen skal jobbe mer aktivt med målene, og spesielt bærekraftsmål 8, noe som følges opp i forbindelse med møtene. Under ILOs arbeidskonferanse i 2018 settes det opp en komité som gis i oppdrag å diskutere «Effective ILO development cooperation in support of the Sustainable Development Goals (general discussion)». 9