Erfaring og språk Utfordringer i utredning og kartlegging av minoritetsspråklige Av Espen Egeberg Trykket i Spesialpedagogikk nr. 07, 2004, s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaring og språk Utfordringer i utredning og kartlegging av minoritetsspråklige Av Espen Egeberg Trykket i Spesialpedagogikk nr. 07, 2004, s."

Transkript

1 Erfaring og språk Utfordringer i utredning og kartlegging av minoritetsspråklige Av Espen Egeberg Trykket i Spesialpedagogikk nr. 07, 2004, s I Norge har ikke alle lest Karius og Baktus eller gått skitur i vinterskogen. En stor andel av befolkningen har annen bakgrunnserfaring og førstespråk enn det norsk skole vanligvis tar utgangspunkt i. Denne gruppen barn, elever eller voksne kan ofte være vanskelig å utrede for hjelpeapparatet, blant annet på grunn av usikkerhet når det gjelder språklig forståelse hos barn og foreldre, usikkerhet i forhold til de vanlige utredningsmetodene, og usikkerhet om effekter av tiltak. Jeg velger her å bruke betegnelsen minoritetsspråklige, vel vitende om at begrepet verken er uproblematisk eller helt dekkende. Hovedfokus blir at gruppen har et annet hovedspråk enn majoritetsspråket, som altså er norsk. Det å ha en minoritetsspråklig bakgrunn bør i utgangspunktet betraktes som mer fordelaktig enn negativt. Ferdigheter innen flere språk, og andre erfaringer enn det norske gjennomsnittet (hva nå det er) ser jeg i utgangspunktet på som en styrke. Hvis derimot elevens kompetanse i opplæringsspråket er for dårlig, eller spriket mellom skolens forventninger og elevens erfaringer og kunnskap for stort, kan det føre til store problemer for barna i løpet av skolegangen. Det vil være nærliggende å forvente at barna må tilpasse seg det norske, det vil si lære seg norsk språk og det skolen forventer at norske barn kjenner til ved skolestart. Men de forandrer seg ikke helt av seg selv. Barn lærer språk og får kunnskaper fra voksne og barn de er sammen med, og de som sitter inne med språket og kunnskapen de trenger er norsk barnehage og skole. En stor del av barn med minoritetsspråklig bakgrunn får ikke med seg den kunnskapen og det språket de trenger. Dette er først og fremst en kommunikasjonsutfordring for barnehage og skole. Minoritetsspråklige vil altfor ofte være i den situasjon at lærer og elev ikke forstår hverandre tilstrekkelig, og dermed at den gjensidige kommunikasjonen som er nødvendig for læring ikke er til stede (Cummins 2000b). Skolen har en plikt på seg gjennom lovverket til å tilpasse undervisningen til elevens forutsetninger og behov. Når det gjelder elever som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge undervisningen på norsk har de rett etter 2.8 (tidligere 24.1) i opplæringsloven til å få en språklig tilpasning som gjør at undervisningen blir forståelig. Utfordringen skulle derfor ikke være at barna ikke kan norsk, men at kommunikasjon mellom lærer og elev blir for dårlig. Garzia og Ortiz (1988) påviste i sin tid en overrepresentasjon av minoritetsspråklige henvist til spresialundervisning i USA på 300 %. Her i Norge har dette svingt mellom sterk overrepresentasjon og underrepresentasjon. Det er selvsagt ikke rimelig at den minoritetsspråklige befolkningen skal ha vesentlig forskjellig mental utrustning, eller på annen måte ha vesentlig større eller mindre behov for spesialpedagogisk tilrettelegging enn resten av befolkningen. Vesentlige avvik her må ha sammenheng med vår evne til å gjøre riktige vurderinger, og deretter gi et opplæringstilbud tilpasset eleven. Noen minoritetsspråklige vekker bekymring når det gjelder ferdigheter, atferd eller læringsfremgang, og det blir aktuelt å gjøre en kartlegging eller utreding. Ofte vil hovedspørsmålet være om vanskene har bakgrunn i språkbarrierer, har sammenheng med 1

2 manglende erfaringer i forhold til de aktuelle utfordringene vedkommende utsettes for, eller om de er indikasjon på mer alvorlige kognitive prosesseringsproblemer. Tilsier de aktuelle vanskene behov for spesialpedagogisk tilrettelegging, språklig tilpasning eller styrking av opplæringsspråket? Hva skal vi utrede? Barn og voksne går i barnehage og skole først og fremst for å få erfaringer som gir grunnlag for læring og utvikling. Hovedformålet med å gjøre utredninger og vurderinger blir slik sett å gi bakgrunn for å kunne tilpasse læringsforhold og tiltak til den enkeltes forutsetninger og behov. Hovedfokus er med andre ord hvordan vi skal organisere opplæringen; hva lærere, foreldre og andre skal gjøre for at eleven skal få best mulig utbytte av pedagogiske tiltak. Kunnskaper om den enkeltes forutsetninger og behov, styrker og svakheter, det vil si egenskaper ved barnet eller eleven selv, er viktig for å kunne gi den riktige form for opplæring. Tradisjonelt har det vært disse læreforutsetninger som har vært hovedfokus ved utredninger. Slike læreforutsetninger må inkludere både medfødte forutsetninger (genetisk, biologisk, nevrologisk), kunnskaper og de erfaringer den enkelte har gjort. Men hvis vi tror at barnehage og skole har innvirkning på hva som læres må også miljømessige faktorer som har med tilrettelegging og undervisning å gjøre være en svært viktig del av vurderingen. Jeg vil komme tilbake til dette etter hvert. Språk En sentral spørsmålsstilling i vurdering og utredning av minoritetsspråklige barn og voksne er om vanskene har sammenheng med spesifikke språkvansker, eller utilstrekkelige norskkunnskaper. Det er velkjent at det tar 2-4 år i et godt språkmiljø å lære seg et nytt språk tilstrekkelig til å kunne kommunisere rimelig i sosiale sammenhenger, men 5-8 år å oppnå tilstrekkelige ferdigheter til å få utbytte av opplæring gjennom dette språket på lik linje med innfødte talere (Cummins 2000, Befring 1993, Artilez og Ortiz 2002). Elever som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad, men som likevel må forholde seg til norsk i skolen, vil kunne fremvise språk- og kommunikasjonsvansker som ligner norskspråklige barn med språkvansker. Vansker med å uttrykke seg Vegring mot å være aktiv i timene Overflateproblemer 1 med norsk Vansker med å forstå Akademiske vansker som vil fremkomme i testresultater og i hvordan de klarer seg i undervisningen Noen typer språklige feil er derimot mer typisk for minoritetsspråklige. Damico (1996) mener en som ikke kjenner de sosiale og kulturelle koder for språkbruk i et andrespråk vil kunne skille seg fra normen når det gjelder: Skifting av språkstil i forhold til kontekst og situasjon. Slike skiftinger er kulturelt betingede, men vil feilaktig kunne forveksles med genuine språkvansker. Eksempelvis er det forskjell på språkstil og ord vi bruker i vennegjengen og i en norsk stil. 1 For eksempel uttale, setningsstilling, ortografi 2

3 Ikke adekvat skifting av språkkode er et annet fenomen man ofte ser hos en som tilegner seg et nytt språk. Det veksles mellom ord og uttrykksformer på de to språkene, som for eksempel "Jeg bare elsker å listen til jazz". Språkoverføring er et helt normalt fenomen forbundet med tilegnelse av et nytt språk. Ved språkoverføring vil man overføre enkelte grammatiske, fonologiske, semantiske, eller pragmatiske mønstre/regler fra førstespråket til det nye. Analyse av feilene som gjøres, og sammenligning med førstespråket vi her gi oss viktig informasjon i forhold til å hjelpe eleven. Kontekstuelle "hint" brukes i kommunikative sammenhenger for å antyde for mottakeren hvilken sammenheng innholdet skal sees i, til å lese mellom linjene eller se underforståtte sammenhenger. Dette gjøres gjerne med betoninger, pauser, valg av spesielle ord, antydninger osv. Slike vansker er vanlige hos minoritetsspråklige, men det kan også forekomme hvis man har spesielle vansker med å lese og forstå sosiale tegn, som for eksempel er forbundet med Asperger syndrom. Kommunikasjon er også influert av sosiale konvensjoner, som er kulturelt betinget. For eksempel hvem man kan prate med når, hvor og om hva. Disse feilformene i det nye språket dreier seg om overføringer og feil som er normale i etableringen av et nytt språk, og har i utgangspunktet ingen sammenheng med spesifikke språkvansker. En del barn og elever som skole eller utredende instans mener har lærevansker, strever først og fremst med å forholde seg til norsk språk eller skolens forventninger om kunnskaper og erfaringer. Et tilsynelatende funksjonelt sosialt språk kan dekke over at vedkommende ikke har tilstrekkelig språkkompetanse til å få med seg undervisningen. Svak fremgang tillegges dermed lærevansker, ettersom barnet tilsynelatende har tilstrekkelige norskferdigheter til å få med seg det som skal læres. Tilsvarende vil man lett kunne tillegge barnets vansker forbigående svake norskferdigheter eller erfaringsgrunnlag i tilfeller der barnet faktisk har primære lærevansker. Et tiltak som hovedsakeling skal styrke andrespråkstilegnelsen vil da kunne gå for raskt eller feilaktig frem i forhold til barnets forutsetninger, og mer primære lærevansker vil kunne oppdages for seint (Ortiz 1997, Aagaard 2002). Hvis undervisningen gis på et språk elevene er svake i vil de gå glipp av mye av opplæringen, og dermed få et stadig svakere grunnlag for å få med seg nye ferdigheter og kunnskap. De vil dermed mangle kunnskaper som er viktig for å få med seg videre undervisning, og ettersom de ikke forstår alt godt nok vil de heller ikke klare å utvikle tilstrekkelige språkferdigheter til å forstå stadig mer språklig avansert undervisning. Resultatet blir manglende utvikling av språkferdigheter og skolefaglige kunnskaper (Thomas og Collier 2003, Øzerk 2003). Konsekvensen er velkjent, en stor del av minoritetsspråklige elever får ikke med seg undervisningen og blir tapere i det norske skolesystemet. Et hovedfokus i språkvurdering er å finne ut hvordan barnet kan nyttiggjøre seg språket i læring og kommunikasjon. En viktig forutsetning for dette er barnets erfaringer, abstrakte og konkrete begrepssystemer, og evne til generell prosessering av informasjon, slik det fremkommer gjennom kommunikasjonsspråket. For å få kunnskap om generell språkutvikling, begrepssystemer og andre språklige forhold er det ikke tilstrekkelig å vurdere kommunikasjonsflyt eller ferdigheter i norsk språk. Dette må gjøres gjennom barnets beste språkkanal, vanligvis morsmålet. En av utfordringene i vurdering av minoritetsspråklige er å 3

4 unngå å vurdere gjennom et språk som ikke gjenspeiler de faktiske erfaringer og ferdigheter vedkommende har. Vurdering av norskspråklige ferdigheter må selvfølgelig også være en del av vurderingen. Både svakheter og styrker i norskspråklig kompetanse må komme frem for å kunne legge opp det riktige opplæringstilbudet. Det kan også være temaer og områder hvor ordforråd og kunnskaper er bedre utbygd via norsk språk. Vurdering av norskferdigheter kan gi oss opplysinger om hvor godt barnet/eleven har lært det norske språksystemet, det vil si grammatikk, rettskriving, uttale, norske ord for forskjellige ting. Bør foreldre snakke norsk? Altfor ofte vil foreldre snakke norsk med barnet, selv om de selv har et annet morsmål. I mange tilfeller vil dette kunne gi barna et dårlig språklig og erfaringsmessig utgangspunkt for læring. Foreldre må bruke sitt beste språk, som vanligvis vil være morsmålet, i kommunikasjon med sine barn. Slik vil de best både kunne snakke om, forklare, utdype og sette ord på verden rundt og erfaringer barnet gjør. Gjennom dette får barna gode erfaringer og kunnskaper, og utvikler et godt språk til å lære mer, i neste omgang også på norsk. Et godt morsmål danner slik det beste grunnlag for læring og utvikling. Noen barn er så heldige å vokse opp med to eller flere språk. Det er intet som tyder på at barn vil ha problemer med å forholde seg til dette, heller ikke om barnet skulle har spesifikke språkvansker eller utviklingshemning (Baker 2002). Foreldre bør bruke hvert sitt språk i kommunikasjon med barnet sitt. Slik får barnet to likeverdige morsmål. Disse barna får en minst like god språkutvikling som ettspråklige. Som en del av vurderingen er det dermed viktig å få opplysinger fra foreldrene om hvilke språk som brukes hjemme, først og fremst mellom foreldre og barn. Hvis de språklige eller faglige vanskene kun forekommer på et av språkene (for eksempel norsk) er det lite trolig at det er snakk om spesifikke vansker, men trolig vansker som har sammenheng med språktilnærming og pedagogikk. Vanskene har trolig heller ikke sammenheng med spesifikke språkvansker når vanskene kun har forekommet over kortere tid (blant annet sett i forhold til hvor lang tid eleven har hatt tid til å lære seg språket). Kultur - erfaring Kulturelle forklaringer eller variabler blir ofte fokusert når det er snakk om minoritetsspråklige. Selv mener jeg det i denne sammenheng er bedre å erstatte kultur med erfaring. En kulturell forklaring, ut fra hvilket land eller miljø familien har bakgrunn i, kan lett føre til en snever oppfattelse av hvilken bakgrunn og erfaring barnet har med seg. Det er selvfølgelig ikke slik at alle som kommer som flyktning fra et krigsområde på landsbygda har med seg traumatiske opplevelser, kun kan det lokale språket eller mangler skolekunnskaper. Foreldre og familie kan ha gitt vedkommende helt andre erfaringer og kunnskaper enn vi antar. Å vite hva slags kultur vedkommende har levd i kan i beste fall hjelpe oss å gjette på hva slags erfaringer vedkommende har. Derfor blir det viktigere å få opplysninger om de erfaringer individet faktisk har gjort, for eksempel gjennom samtale med foreldre og eleven selv. Jo mer skolen vet om hjemmeforhold, jo lettere er det å få til et godt samarbeid. Godt samarbeid mellom barnehage/skole og foreldre er en velkjent positiv faktor for gode skoleprestasjoner. 4

5 Ulikheter i læringsstil vil også kunne påvirke hvilket utbytte elever har av opplæringen. Det kan være store forskjeller mellom barn, ikke bare på kunnskap og erfaring, men også når det gjelder spesielle preferanser, måter å gjøre ting på eller læringsstil (Winzer og Mazurek 1998). Vi har våre forskjellige måter å lære noe nytt, og oppfatter hva som er viktig og meningsfullt forskjellig. Innholdet i et gitt undervisningsopplegg vil oppfattes ulikt hos barna, det er ingen garanti at barna husker og lærer det læreren trodde han lærte dem. Slike forskjeller i læringsstil kan være lært gjennom erfaringer fra for eksempel oppvekst eller tidligere skolegang. Feuerstein (Egeberg 1998) mener den formidling og læring som skjer fra en omsorgsperson i tidlig alder er avgjørende både for om personen klarer å lære av miljøet rundt seg, og hvordan det lærer. Formidleren hjelper barnet å finne mening, og lete etter sammenhenger og måter å utforske verden på. Disse erfaringene ser ut til å være svært betydningsfulle for hvordan barnet senere lærer, og hva som blir gode læringssituasjoner. Motivasjon, læring og læringsstrategi er også sterkt påvirket av positive eller negativer erfaringer med å prøve å forstå og lære. Overfor barn og elever som må streve mer med undervisingsspråk og innhold enn sine klassekamerater er det ekstra viktig å vise både dem og foreldre at du har tro på at de vil gjøre fremskritt gjennom konkrete tilbakemeldinger. Læringsstil vil også kunne ha sammenheng med medfødte fortrinn eller svakheter på spesielle områder. En som har en spesiell styrke i å forholde seg til språk og ord vil gjerne lære best gjennom å sette ord på det som skal læres. En som har mer styrke på visuell bearbeidelse av det som læres, vil kanskje prøve å se for seg det som skal læres og vil trolig dra større nytte av bilder, illustrasjoner og demonstrasjoner. Norsk skole er tradisjonelt hovedsakelig basert på at lærere og elev snakker sammen, så hvis eleven er svak på den verbalspråklige siden vil læringsutbyttet av vanlig undervisning vanligvis bli dårlig, selv om eleven skulle være sterk i forhold til visuelle oppgaver. Hvis opplæringen baserer seg på helt andre tilnærminger og strategier enn det som passer for barnet eller eleven vil resultatet lett føre til lite motivasjon og dårlig læringsfremgang. Satser skolen på en snever strategi for undervisning vil de som profiterer best på andre strategier stille dårligere. Det er viktig å skille mellom læreforskjeller og lærevansker. Manglende eller lite funksjonelle strategier for læring av ny kunnskap, eller et nytt språk, fører ofte til lite effektiv læring. En del studier tyder på at effektive læringsstrategier i stor grad kan skille svake fra vellykkede andrespråkslærere, og at elever med svak læringsfremgang kan lære disse strategiene og dra nytte av dem (Chamot & O'Malley 1994). Ut fra denne forskningen, og teoriene til språkforskeren Jim Cummins, utviklet Chamot og O Malley metodikken i CALLA (Cognitive Academic Language Learning Approach). CALLA-modellen har 3 hoveddeler: 1. Læring av innholdsområder (faginnhold) 2. Læring av akademiske språkferdigheter 3. Læring av strategier for innlæring Når faginnholdet som skal læres er valgt ut, vil man vurdere hvilke språkferdigheter som er nødvendig for å lære dette, og hva slags strategier som vil være effektive for å styrke læringen. Disse tre delene av læringsprosessen henger sammen, slik at språkferdigheter og strategier læres sammen med innholdet. Av hensyn til den videre læring vektlegges økende bevissthet om disse språkferdighetene og strategiene. Det oppfordres derfor til at språkbruk og strategier synliggjøres og diskuteres med eleven, slik at de får mer oppmerksomhet på hva som er effektivt. Det er ikke nok at eleven vet om strategien, det må også vurderes om og hvordan han bruker dem. 5

6 En del av vurdering og utredning blir å sjekke ut hvordan eleven arbeider, hvilke strategier som brukes i forhold til hva oppgavene krever. Dette danner grunnlaget for å hjelpe eleven å finne, og bevisstgjøre seg på effektive måter å jobbe. Opplæring og miljø Mange faktorer påvirker barnets læring og utvikling. Disse faktorene kan deles inn i tre hovedområder: Det er forhold ved barnet selv (evner, ferdigheter, erfaringer, preferanser, atferd osv). Det er læringsprogram, metoder og innhold. Og det er ikke minst det sosiale miljøet rundt barnet. Disse faktorene påvirker hverandre dynamisk i et økologisk system, og det holder derfor ikke bare å vurdere et område. De som vanligvis i første rekke kjenner barnets oppvekst og sosiale miljø er foreldrene. Gode samtaler med foreldre bør inkludere fortellinger om barnet, om hjemmeforhold, tidligere skolegang, om hva familien har gjort og vært opptatt av. Dette gir både inspirerende og nyttige opplysinger og barnets forutsetninger og ressurser. Slike opplysinger er viktige for å kunne forklare hvorfor ting er som de er, og for å kunne legge opp til en bedre undervisning. Fra foreldrene er det viktig å få opplysninger om hvilke språk de snakker med barnet hjemme, og hvor lenge og hvordan de har vært i samspill med norskspråklige miljøer. Dette er opplysinger som kan forklare hvor god mulighet det har vært for å lære seg de aktuelle språkene. Foreldre vil også kunne gi viktige opplysinger om tidligere barnehage og skolegang, og eventuelt hva slags innhold det har vært i dette. Noen minoritetsspråklige har opplevd flytting og oppbrudd fra miljøer de har vært i. Dette vil kunne påvirke utbyttet av undervisning, men også påvirke foreldres mulighet for å samhandling med sine barn. Disse opplysningene er viktige for å vurdere hvilke kunnskaper og ferdigheter eleven har som grunnlag for undervisningen. Tidlige avvik i språk, motorikk og sosial samhandling, under forutsetning av at barna har hatt rimelig samspill og oppfølging fra voksne, vil kunne være viktige tegn på medfødte vansker. Sammenligning med søsken kan ofte gi enklere holdepunkter for foreldre når de skal vurdere et barns utvikling, og gi indikasjoner på om barnet avviker fra andre med samme eller lignende bakgrunn. Forbehold må derimot tas fordi søsken av og til kan få forskjellig oppfølging. Barn med en del skolebakgrunn fra hjemlandet vil også klare seg bedre enn for eksempel et barn som begynner direkte på norsk skole, hvis opplæringen foregår på norsk og eleven ikke har grunnlag i norsk fra før (Rönneberg 2001). Samtaler med foreldre vil kunne gi gode opplysinger om barnas interesser, ferdigheter og erfaringer hjemmefra. Dette er erfaringer skolen må bygge på når den skal bygge opp nye erfaringer og kunnskaper som trengs for å få utbytte av den norske skolen. Nysgjerrighet på barnets deltakelse i familiens daglige gjøremål, om det leses bøker eller fortelles historier, og hva familien ellers er opptatt av, kan være et godt utgangspunkt for innblikk i barnets forutsetninger og interesser, og selvfølgelig for et interessant samarbeid mellom foreldre og skole eller barnehage. Svært ofte vil det være viktigere med informasjon fra foreldre til skolen, enn at lærer forteller foreldrene om hva skolen forventer. En utreding som skal kunne forklare vansker med å lære, og som skal gi et grunnlag for å tilpasse undervisingen, må ta med vurdering av språk og tilrettelegging som er brukt i undervisningen av barnet. Har barnet fått muligheten til å lære gjennom et språk det behersker vil det være stor sannsynlighet for gode læreresultater, men også utvikling av norskferdigheter vil gå bedre og raskere (se for eksempel Baker 1996 og 2002, Cummins 2000). Det er velkjent 6

7 at gode kunnskaper på et språk lett gir overføring til et nytt språk, og spesielt hvis forholdene legges til rette for bevisst sammenligning og overføring mellom språkene. Elever som enda ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å få med seg alt i barnehage eller skole, vil vanligvis lære best gjennom morsmålet. Individuelle forutsetninger er som tidligere nevnt bare en del av det som bør taes med i en utredning eller vurdering. Mye av de erfaringer, ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for å få utbytte av opplæringen har først og fremst sammenheng med tilrettelegging og undervisning i barnehage og skole. I tråd med første del av denne artikkelen må det gjøres vurdering av hvordan læringsprogram, metoder og innhold er tilpasset eleven. Barnehage og skole bør kunne gi opplysninger om hva som er gjort for å kompensere for eventuelle erfaringsmessige eller språklige forskjeller: Har barnet fått opplæring, inklusive skriftspråkopplæring, på et språk det forstår? Har barnet fått tospråklig fagopplæring, særskilt norskopplæring eller morsmålsopplæring, og hvordan er dette gjennomført? Har barnet gått i innføringsklasse, og hva var innholdet i denne? Hvor lenge har barnet vært i norsk barnehage og skole. Når begynte undervisning gjennom norsk språk? Hvilke basiskunnskaper har det fått fra tidligere opplæring, i Norge eller utlandet. Før det gjøres mer formell utredning av lærevansker mener Ortiz (1997) at skolen bør gjøre grunnleggende undersøkelser selv ved å undersøke: om opplæringsplanene er adekvate om barnets vansker er til stede relativt uavhengig av settinger og personell, inkludert hjemme om barnets vansker fremkommer både på morsmål og norsk om barnet har mottatt opplæring men ikke gjort tilfredsstillende fremskritt om lærer har tilfredsstillende kvalifikasjoner til å undervise eleven om opplæringen har vært sammenhengende og bygd opp i passende sekvenser, inkludert å sikre forhåndskunnskaper til neste opplæringstrinn. Gjennom samarbeid med morsmålslærer eller andre som kjenner elevens morsmål gjøres vurdering av kunnskaper, inklusive språklige ferdigheter eleven har i forhold til den undervisningen som skal foregå. Før igangsetting av nye tema og læring av nye ferdigheter må skolen undersøke hva eleven kan om dette, både gjennom morsmålet og norsk. Et slikt forarbeid vil ikke bare gi bakgrunn for å tilpasse opplæring og innhold til barnets erfaringer. Det vil også gjøre dette og de andre barna mer forberedt, og dermed fokuserte, motiverte og aktive i forhold til det videre arbeidet med tema. Eksempler på måter å få frem efaringer og kunnskap kan være: Presentasjon av et tema og konkret materiell, og samtale rundt elevens erfaringer i forhold til dette. Gruppearbeid hvor barna skal få frem hva de vet om tema. Tegning av noe elevene forbinder med tema. Lek, konstruksjon Kognitive og semantiske kart over tema og begreper, og hvordan de henger sammen. Annen visualisering i fellesskap Sortering og gruppering av gjenstander, bilder, figurer og annet som skal gjennomgås. Samtale, samarbeid med foreldre. 7

8 Utprøving av forskjellige former for undervising og tiltak gir et viktig grunnlag for systematisk vurdering av tiltak, muligheter og behov. Eksempler på slik vurderende undervisning kan være å prøve ut eller se nærmere på: Effekter av forskjellige former for, og grader av støtte og hjelp. Hva mestrer og får barnet med seg når morsmålet brukes i forskjellige undervisingssituasjoner Vil enklere eller mer komplekse utfordringer endre på motivasjon og læring? Hva slags kunnskap og ferdigheter trenger eleven for å komme videre? Hvilke former for kontekststøtte, hjelp til forståelse av innhold hjelper eleven å forstå og kunne løse oppgaver. Språkbruk i materielle og av lærer, vil endring av dette endre elevens utbytte? Hvilke former for refleksjon om innhold og språk øker forståelse. Nødvendigheten av informasjon fra flere områder som påvirker læringen gjør at det er et stort behov for samarbeid. Skole, foreldre, PP-tjeneste, helsepersonell har forskjellige muligheter til å skaffe nødvendige opplysninger. En PP-tjeneste vil trenge skolen eller barnehagen for å vurdere hva barnet klarer, under hvilke betingelser, og over tid. Foreldre vil ha en unik mulighet til å gi opplysninger om barnets erfaringer, hva de er opptatt av og snakker om hjemme, og hvordan barnets utvikling har vært. Skole og barnehage vil tilsvarende kunne gjøre viktige vurderinger om læringsbetingelsene som har vært til stede, og hva og hvordan barnet har lært under disse betingelsene. Slike opplysinger må innhentes fra foreldre og skole i forkant av en eventuell utreding fra PP-tjeneste eller annen utredende instans. Godt samarbeid gjennom en utredning vil også gi foreldre og skole mer forståelse for barnets behov. En slik forståelse er avgjørende for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak i etterkant. Det er viktig å ha god informasjon og en presis utredning som grunnlag for å tilpasse læringsforholdene. I en sakkyndig vurdering eller pedagogiske utrening vil vi slik også kunne være tydelige i hva vi trekker våre slutninger fra. I utreding av minoritetsspråklig kan det være mange og uoversiktlige forhold som kan virke inn, og mange forbehold å ta når det skal konkluderes. Likevel er det viktig ikke å ta så mange forbehold at vi blir beslutningsløse. Det er viktig å ikke for raskt hoppe på eksotiske forklaringer på nærliggende vansker, selv om barnet har en eksotisk bakgrunn. Som nevnt tidligere i artikkelen er hovedformålet med utredning og vurdering å kunne tilpasse læringsforhold og tiltak til den enkeltes behov. Det er verken mulig eller nødvendig å finne ut alt om eleven. Målsetning må være å ha et rimelig grunnlag for å sette opp pedagogiske tiltak, som så kan prøves ut. Referanser Artilez,Alfredo J.,Ortiz,Alba (2002) English Language Learners With Special Education Needs Center for Applied Linguistics (CAL) Baker,Collin (1996): Foundations of Bilingual Education and Bilingualism Multilingual Matters Baker,Colin (2002): The Care and Education of Young Bilinguals 8

9 Multilingual Matters Befring,E. (1993): Tospråklig undervisning i internasjonalt perspektiv Ad Notam Chamot,Anna Uhl, O'Malley,J. Michael (1994): The CALLA handbook Longman, Addison-Wesley Publishing Company,Inc. Cummins,J.(1984): Bilingualism and Special Education: Issues in Assessment and Pedagogy Multilingual Matters Cummins, J. (2000): Language, Power and Pedagogy. Bilingual Children in the Crossfire. Multilingual Matters Cummins,J. (2000b): Bilingual children in the crossfire Forelesning ved Danmarks Pædagogiske Høyskole København Damico,J (1996): Multicultural Populations and Language Disorders I: Smith og Damico: Childhood Language Disorders Thieme Medical Publications Egeberg,E. (1998): Formidlet læringserfaring. Reuben Feuersteins teorier. Spesialpedagogikk nr. 6, s García,S.B. og Ortiz,A. (1988): Preventing inappropriate referral of language minority students to special education. National Clearinghouse for Bilingual Education, 63, Ortiz,A.A. (1997): Learning Disabilities Occurring Concomitantly with Linguistic Differences Journal of learning disabilities Vol. 30, no. 3 may/june pp Rönneberg, Irene., Rönneberg,Lennard (2001):Minoritetselever och matematikutbildning en litteraturöversikt Skolverket, Lieber distribusjon ISBN Thomas,Wayne P. & Collier,Virginia P. (2003): A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students Long-Term Academic Achivement. Center for Research on Education, Diversity & Excellence Winzer,M.A.,Mazurek,K. (1998): Special Education in Multicultural Contexts Prentice-Hall Øzerk,Kamil (2003): Sampedagogikk Opplandske bokforlag 9

10 Aagaard,Knut Erik (2002): Tidlig identifisering av lærevansker hos minoritetsspråklige barn utredning og tiltak. Prosjektrapport Torshov kompetansesenter 10

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Konklusjoner om: Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Vurdering av læreforutsetninger inkluderer både medfødte forutsetninger, og erfaring (kulturelle faktorer?) Uten å tilpasse

Detaljer

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby

Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby «2-8 eller 5-1? Eller kanskje begge deler?» Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby Marginaliserte grupper i samfunnet Integrerings- og inkluderingsperspektivet

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Samtaleguide om barnets morsmål

Samtaleguide om barnets morsmål Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter

Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter Mangelfull vurdering av elever fra språklige minoriteter Nok en gang får vi dokumentert at norsk skole ikke klarer å tilpasse undervisningen til mange elever fra språklige minoriteter, og at skolen skaper

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne

Detaljer

Lørenskog kommune TEMA: OPPLÆRING I TIBIR PUBLISERT: OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEMA: OPPLÆRING I TIBIR PUBLISERT: OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: OPPLÆRING I TIBIR OMRÅDE: Minoritetselever kartlegging og tiltak MINORITETSELEVER KARTLEGGING OG TILTAK 2 UTREDNINGEN - Lærevansker eller andrespråksvansker? Å lære et

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer

Detaljer

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Barnets navn:. Barnehage:.

Barnets navn:. Barnehage:. Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling. Dokumentasjon av et språkprosjekt Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet ha ansvar

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen vår 2014 Bokmål Dato: Onsdag 14. mai 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på to (2) av fire (4) oppgaver: 1a eller 1b og 2a eller 2b.

Detaljer

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling

Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Tospråklig assistanse og betydning for barns språkutvikling Dokumentasjon av et språkprosjekt 21.09.12 Lære norsk eller lære morsmål? Er det barnehagens rolle å støtte barns morsmål? Eller skal hjemmet

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter KARTLEGGING Utfordringer og muligheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 MITT FAGLIGE UTGANGSPUNKT Vurdering for utvikling og læring To og flerspråklighetsfenomenets kompleksitet Faglig og etisk dømmekraft

Detaljer

Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen

Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen 14.11.2018 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Kartlegging og utredning av flerspråklige barn, unge og voksne sikring eller marginalisering?

Kartlegging og utredning av flerspråklige barn, unge og voksne sikring eller marginalisering? Kartlegging og utredning av flerspråklige barn, unge og voksne sikring eller marginalisering? Hvordan kan NAFO bistå PPT med forebygging, kartlegging, utredning og tiltak i et mangfoldsperspektiv? Liv

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Andrespråks-læring påvirkes av mange faktorer:

Andrespråks-læring påvirkes av mange faktorer: Andrespråks-læring påvirkes av mange faktorer: Sosioøkonomiske forhold Personlighet, evner og egeninnsats Psykososiale forhold Kontakt med det norske språkmiljøet Undervisning og lærerkompetanse Tidligere

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016

Detaljer

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger

Detaljer

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole

Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh

Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne

Detaljer

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

Harstad, Krav om norskferdigheter for styrere og pedagogisk leder

Harstad, Krav om norskferdigheter for styrere og pedagogisk leder Harstad lokallag Harstad, 30.01.18 Høringsnotat - Forslag til endringer i barnehageloven (norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og barnehagetilbud til barn med behov for alternativ og supplerende

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer