Spenningsnytt. årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris

Transkript

1 Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Februar 2009, årgang 27 årsmøte 2009 kunnskap om kroppen mellom grep og begrep inntrykk fra kropps-psykoterapikonferansen i Paris

2 Ørnerokke på Cozumel, Mexico. Å dykke sammen med disse vakre skapningene føles som å fly. De kommer svevende gjennom vannet, frie og rolige med myke bevegelser. Foto: Vebjørn Karlsen ingen flyr for høyt når en flyr med egne vinger fritt sitert Pushwagner 2 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

3 Kjære leser Ikke alltid lett å være et lite blad med få utgaver i året. Like etter at oktobernummeret gikk i trykken, gjorde vi et intervju med Kari Steinsvik i forbindelse med doktordisputsen hennes, og gledet oss til å formidle nyheten til dere kolleger. Men jammen har tidsskriftet Fysioterapeuten også intervjuet henne, og de rakk å få det på trykk før oss. Så noen nyhet er den nybakte doktor ikke lenger, men vi håper dere har glede av å lese intervjuet likevel. Av og til hadde det vært bra med flere utgaver i året, så stoffet kan presenteres så ferskt som mulig. Men så er det dette med at vi skal ha tid til å lage bladet også, i tillegg til økonomiske rammer og alle slike praktiske ting. Og vi skal skaffe nok stoff til å fylle hvert blad med. Forunderlig det der, jeg får av og til litt panikk og tenker: hva i alle dager skal vi fylle neste nummer med?. Men så ordner det seg alltid. Og jammen ble det et blad ut av det denne gangen også! Fortsett å send oss tips, innlegg, ideer og tanker! Og ikke minst bilder, vi må utnytte at vi har 4 sider fargetrykk! Sender ikke dere inn bilder, ender dere opp med å få mine feriebilder i hvert nummer! Med hilsen redaksjonskomiteen ved Borghild Innhold Kjære leser 3 Noen ord fra leder 4 Årsmøtepapirer 5 Program årsmøteseminar Bergen 12 Velkommen til kollegabasert samling 14 Inntrykk fra doktordisputas 15 Intervju med en fersk filosofidoktor Stafetten 19 Til debatt og ettertanke 21 Helse i utvikling Kroppspsykoterapikonferansen i Paris 28 Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer 31 Oversikt hovedfag /masteroppgaver/doktoravh. 32 Diverse (annonsering, boktips) 34 Retningslinjer for artikler i Spenningsnytt 35 Ellinor Alstad Ringvålv Heimdal ellials@start.no Borghild Viem Vestre Grønnåsen 8D 8074 Bodø bj-viem@online.no André Karlsen Kreklingveien Levanger andre-k@online.no Frist for innsendelse av stoff til juniutgaven av Spenningsnytt: Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 600,- Opplag: utgivelser pr år. 10.mai Vi oppfordrer til å sende bidrag per e-post! Forsidefoto: Vebjørn Karlsen Illustrasjon: Spenningsnytt nr. 1, februar

4 Noen ord fra leder`n Kjære kollegaer i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi! Nytt år, nye muligheter? Finanskrise. Omlegging av finansiering av fysioterapi i privat praksis. Fjerning av fysioterapi som en skal-tjeneste i kommunene? Ingen øremerking av penger til fysioterapi i rammeoverføringene til kommunene. Kommunalt selvstyre. Avslutning av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Flere stillinger til fysioterapeuter i kommuner og helseforetak? Hva tenker du om fremtiden for faget ditt nå? Gro Cecilie M. Montarou og jeg var så heldige å få delta på konferansen Helse i utvikling 08 Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. (Les mer om dette lenger bak i bladet eller sjekk lenken for å se web tv). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/ fagforeninger. Per i dag er den ingen fysioterapeuter representert i rådet. Hvem som tar ansvaret for å fremme våre erfaringer inn i dette arbeidet vet vi ikke. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen åpnet konferansen med en tale om regjeringens nye satsning på forebygging. Min lokalavis tar i dag opp det samme temaet i sin leder. Den uttaler også at Bruken av helsekroner i Norge er altfor skjev. Det er på det forebyggende plan vi har mye å hente. Godt forebyggende helsearbeid er billigere for samfunnet og ikke minst bedre for den enkelte. Hvordan bibringe dette tilsynelatende enkle og innlysende(?) budskapet til de som er ansvarlige for budsjettene rundt omkring? Vi må utfordre oss selv på å bringe faget og budskapet ut av behandlingsrommene og inn til beslutningstakerne. Vi stilte med roll up, samtaler og faggruppebrosjyrer og med et lønnlig håp om synliggjøring! Det nytter hvis vi alle gjør litt hver. I januar deltok jeg på enda en kongress på Lillehammer. Du kan lese mer på AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering ARR Åpen arena - en nasjonal storarena med hovedfokus på å bygge broene mellom arbeid og helse innen rehabilitering. Behovet for nye samhandlingsformer er stort. Arenaen søkte å bidra med løsninger som imøtekommer nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (St.prp.nr. 1 ( )) sitt mål om økt og bedre samhandling. Tema for arenaen var Hva er våre muligheter og praktiske grep for tverrfaglig/ tverrsektoriell samhandling innen ARR? For meg var det en øyeåpner å se at vi har laget et system som skiller mellom nivåer av helsetjenester på en slik måte. Deltakerne jeg diskuterte med skildret en helt annen hverdag enn den jeg og mange kollegaer opplever ute i kommunehelsetjenesten. I Raskere tilbake er det nok av penger! Det blir en stor kontrast til hverdagen i kommunehelsetjenesten hvor vi opplever nedskjæringer, innskrenkninger, kutt i stillinger og inndragning av hjemler. Hvorfor svartmale slik, lurer du kanskje på? Jo, fordi jeg sitter her og prøver å formulere noe som kan vekke, forarge, irritere, pirre og mobilisere ditt engasjement! Jeg sitter faktisk her og lurer på om også vi kan smittes av Obama-effekten. Har du lest talen hans? Jeg likte særlig det han sa om at vi alle må bidra, vi må trekke sammen og vi skal klare det! Og jeg blir stolt når jeg leser denne utgaven av Spenningnytt! Derfor håper at du kan bidra med ditt engasjement og tanker på årsmøtet. Bli med å legge føringene for hvordan vi kan jobbe for enda bedre synliggjøring av faget vårt. Kjenner du en kollega som jobber innen fagfeltet og som ikke er medlem av faggruppen, så fortell at nå er det viktig å bli med og dermed støtte hverandre i disse viktige utfordringene som ligger foran oss! Tar du utfordringen? Vi ses! Styret i faggruppen: Leder: Mona Lønning Kjos Johan Fastingsgt.23, 2318 Hamar mona@fysioteam.no tlf.priv: mob: tlf.arb: Økonomiansvarlig: Else Mølbach Huitfeldtsgt. 9, 0253 Oslo elsecanto@hotmail.com tlf.arb: Sekretær: Jannicke Smith Bregnevn.19 B, 0875 Oslo jannickesmith@hotmail.com tlf.arb: tlf.priv mob: Ansvarlig for psykisk helsevern: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad Tine@herland.no mob Ansvarlig for barn og unge: Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Solåsv. 1, 1450 Nesoddtangen montarou@frisurf.no tlf.arb: tlf.priv: Ansvarlig for utdanning: Inger Anita Herheim Vetleflaten 8, 5700 Voss inanfjos@online.no tlf.priv: tlf.arb: Faggruppens nettside: Planlagte styremøter: * 12.mars i Bergen * 11.mai * 5.juni Med hilsen fra styret v/ Mona Lønning Kjos 4 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

5 ÅRSMØTE Årsmøte i NFFs faggruppe for psykiatrisk & psykosomatisk fysioterapi torsdag 12. mars 2009 kl Radisson SAS Royal hotell Bryggen, Bergen foto: Vebjørn Karlsen DAGSORDEN : 1. Åpning ved faggruppeleder 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 3. Valg av ordstyrere 4. Valg av referenter 5. Valg av protokollunderskrivere og tellekorps 6. Hilsen fra NFF ved nestleder Elin Engeseth 7. Årsberetninger 8. Målstyringsdokument for Innkomne årsmøtesaker 10. Godkjenning av mønstervedtekter 11. Regnskap for 2008 (ikke revidert) 12. Budsjett for Årsmøtet Påskjønnelser 15. Valg Spenningsnytt nr. 1, februar

6 ÅRSMØTE Sak 7. ÅRSBERETNINGER 7.1. STYRET Styrets sammensetning etter årsmøtet i 2008: Leder og medlemskontakt nett: Mona Lønning Kjos, Hamar Arb.område 1, sekretær: Jannicke Smith, Oslo: Arb.område 2, barn og unge: Gro Cecilie M. Montarou, Oslo Arb.område 3, utdanning: Inger Anita Herheim, Voss Arb.område 4, økonomi: Else Mølbach, Oslo Arb.område 5, psykisk helsevern: Tine Møller, Svarstad Året 2008 har vært nok et travelt år i faggruppestyret og komiteer, fylt med mange oppgaver og mye engasjement, også blant faggruppemedlemmene. Vi har avholdt 8 styremøter fordelt ut over året, hovedsaklig i NFFs lokaler i Stensberggaten, og behandlet 44 saker. Styret har deltatt på NFFs representantskapsmøte og ledermøte i mai, på Gardermoen Rica hotell, med Fag- og interessegruppemøte i forkant. Der deltok Mona og Jannicke (hver for seg). På NFFs høstledermøte i oktober, på Holberg terrasse i Oslo, deltok Tine. Vi har hatt et styremøte med Spenningsnyttredaksjonen i Tromsø og et med Kurs- og fagutviklingskomiteen i Oslo. Spenningsnytt har kommet ut i tre nummer i To på våren og et på høsten. Gjennom året har faggruppen også vært representert i Privat råd, ved Mona, i NFFs Fag- og spesialistråd ved Eva Sundsvold, og i NFFs valgkomité ved Berit Ianssen, som også sitter i Privat råd. Mona har også deltatt i årets takst- og driftstilskuddsforhandlinger i NFFs delegasjon, samt i arbeidsgruppen for gjennomgang av gamle ASA 4313, og i delegasjonen som fremforhandlet den nye ASA 4313-avtalen med KS. I tillegg til dette har hun sittet i en arbeidsgruppe som skulle følge opp LMvedtaket Et strukturert og synlig tilbud til NFFs medlemmer uavhengig av ansettelsesforhold. Gruppen leverte inn sin rapport til sentralstyret i november. Mona deltok også på Fag- og spesialistrådets møte i juni, hvor endrede krav til A9-taksten ble behandlet. I forkant av dette møtet ble det avholdt et møte på initiativ fra NFFs fagseksjon, hvor NFFs nestleder, faggruppen, NFF, HiB, HiTø og HiO deltok for å diskutere saken. Utover dette har faggruppestyret hatt kontakt med videreutdanningsstudentene ved HiO og deltatt på et informasjonsmøte i klassens time. Vi hadde også gleden av å være tilstede ved avslutningsmarkeringen for dette kullet. Styret har også deltatt på to internasjonale konferanser i år, i tillegg til 3 nasjonale. 23. januar deltok Jannicke og Gro Cecilie på Rådet for psykisk helses Rådslag. PFGs vinterseminar ble avholdt på Voss 31. Januar til 2.februar, og der deltok Else og Inger Anita. I februar deltok Gro Cecilie og Mona på 2. International Conference for Physiotherapy in Psychiatry and Mental Health, på Solstrand Hotell utenfor Bergen. HiB var vert for konferansen og 130 deltakere fra 20 land var med. I april avholdt rådet for Psykisk helse sin generalforsamling, og der var faggruppen representert ved Else. Faggruppens årsmøte og faggruppeseminar ble avholdt på Radisson SAS hotell i Tromsø mars. Det var et flott og engasjert årsmøte som gav oss tillit og muligheter for å øke aktiviteten enda mer i inneværende år, i form av mer penger til markedsføring og synliggjøring. Vi tok derfor sats og brukte ressurser på å få faggruppebrosjyren ferdigstilt og trykket i nytt opplag på 5000 eksemplarer. I tillegg fikk vi den oversatt til engelsk og fransk, samt utarbeidet 2 roll up-plakater og visittkort på norsk og engelsk til promotering av fagfeltet vårt. Det ble også gjort som ledd i faggruppestyrets deltagelse på en verdenskongress i kroppspsykoterapi Congrès Psychothérapie Corporelle International Corps et Conscience, , i Paris. Foruten styret på 6, reiste vi sammen med 4 fysioterapeutkollegaer i faggruppen. Foruten oss var det flere norske psykologer på kongressen, flere svenske kollegaer og noen danske. Deltakerne ellers var fra hele verden. Det var en stor opplevelse å delta på parallellsesjonene til Berit Bunkan, Kirsten Ekerholt og Kina Meurle-Hallberg (fra Sverige) og stå på faggruppens stand og formidle hva vi jobber med i vårt fagfelt i Norge, både på norsk og fransk. Og dessuten svært inspirerende å delta på en så stor kongress med et vidt spekter av tilnærminger til kropp og psyke. Gro Cecilie har også i år representert faggruppen og fagfeltet på workshop for HRRP-prosedyrekodeverk for psykisk helsevern/rusbehandling. Et viktig arbeid for å synliggjøre fysioterapi som en behandlingsmulighet allerede på systemnivå. Hun deltok også på Rådet for Psykisk helses konferanse Forskning nytter 25.november. Årets siste styremøte ble avholdt den 12. desember, uken etter at Mona og Gro Cecilie deltok på Helse i utvikling 08 Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Den ble avholdt på Thon Hotell Arena i Lillestrøm, 3. og 4. desember. Der hørte vi bl.a. helseministeren tale om regjeringens nye satsning på forebyggende behandling og styrking av kommunehelsetjenesten. Fysioterapi ble ikke nevnt med et ord. Vi har gjennom året hatt løpende kontakt med NFFs fagseksjon, servicekontor og politisk ledelse, og kommet med innspill og forslag både uoppfordret og på forespørsel. Ofte gjelder korte tidsfrister for tilbakemeldinger og det kan dessverre virke begrensende for hvor mye research en får tid til å gjøre før respons må gis. Selv henvendelser på e-post tar tid å svare på, selv om vi tilstreber kort responstid både til medlemmer og øvrige samarbeidspartnere 6 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

7 ÅRSMØTE Videreutdanning/master: I 2008 har det vært stillstand i arbeidet med masteren på den måten at det ikke ser ut til at man har kommet noe nærmere en fastsatt oppstartsdato for et masterstudie i fagfeltet i Bergen, enten ved UiB eller HiB. I 2008 har det vært noen oppklaringsrunder i brevs form med Fondet og UiB/HiB. En snarlig løsning ser dessverre ut til å være i det blå, og situasjonen ble ytterligere forverret da finansieringen av MT-studiet ved UiB var i fare. Et lite tilbakeblikk fra : Faggruppen har ikke hatt en egen representant inn i den nye arbeidsgruppen etter Fondsmøtet den , men har blitt representert gjennom Elisabeth Møyner i NFFs fagseksjon. Gjennom året 2007 har denne arbeidsgruppen bestående av NFF og tidligere nevnte utdanningsinstitusjoner samt HiTø, møttes 3 ganger: i mai, oktober og desember 07. Fondet bevilget ,- etter møtet i februar til det videre utviklingsarbeidet. Dessverre har UiB ikke klart å utarbeide en ferdig studieplan og i skrivende stund er det uklart hvem som tar denne oppgaven. Masteren ser ut til å bli ytterligere forsinket i f.h.t. skissert oppstart høsten 08/jan 09. Faggruppestyret har hatt løpende dialog med NFF underveis og gitt innspill til møtene som har vært avholdt. Vi mener fortsatt at arbeidet med masteren må føre til en så snarlig igangsetting av studiet som mulig. Fagfeltet trenger mer forskning. Vi fortsetter det videre påvirkningsarbeidet på lag med NFF og håper å bringe ytterligere oppdateringer på årsmøtet 08. Etter Fag- og spesialistrådsmøtet i juni 08, ble kravene til A9-kompetanse skjerpet, gjeldende fra Det var ønskelig å heve kravene opp mot en kommende master på 120 stp, bl.a. for å kunne forsvare at A9 fortsatt skal være en spesialisttakst på linje med A8-taksten for manuellterapi. Det betyr at de eksisterende videreutdanningene i Oslo og Tromsø, som til da ga uttelling i form av takstkompetanse etter gjennomført videreutdanning + 20 egenbehandling og 200 timer praksis, mistet denne muligheten hvis studentene ikke tar utdanning eller kurs i tillegg. Tilleggsutdanningen kan bestå av 60 stp relevant videreutdanning innen fagfeltet psykisk helsearbeid eller 30 stp relevant videreutdanning kurstimer relevant for fagfeltet. Det betyr at den fysioterapispesifikke delen av B BAM fra HiB på 30 stp kan brukes til å bygge opp en A9-kompetanse hvis den kommer i tillegg til 60 stp-videreutdanningene i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved HiTø (UiTø) eller videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved HiO, også 60 stp. Vi håper at dette gir en mulighet for styrking og bevaring av den solide kompetansen som finnes i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og bidrar til ytterligere styrking og utvikling av faget vårt, også til en master kommer i gang. Etterutdanning: Planen som lagt av fagseksjonen og faggruppen i 2007, er i hovedtrekk fulgt i 2008, med noen nedskjæringer. λ! Fysioterapi og spiseforstyrrelser - 24 deltakere λ! Bevegelse og bevisstgjøring etter psykomotoriske prinsipper 18 deltakere λ! Basal Kroppskjennskap I - 15 deltakere (II- kurs avlyst, 4 påmeldte) λ! Basiskurs i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (avlyst, 8 påmeldte) λ! Bevegelse, avspenning og mestring 17 deltakere λ! Behandling av barn og ungdom med psykosomatiske og psykiatriske problemer 25 deltakere og venteliste 5 kurs i alt. Totalt antall deltakere på disse 5 kursene: 99 deltakere. Faggruppen har hatt møte med fagseksjonen og kommet med innspill til kursplanen for Arbeidet fra 2008 videreføres. Spesialister: ble det godkjent 3 nye spesialister i psykiatrisk og psykiatrisk fysioterapi. 16 kollegaer fikk fornyet spesialiteten sin ble det godkjent 12 nye spesialister i fagfeltet.13 kollegaer fikk fornyet spesialiteten sin. Inger Anita i styret har gjort innstillingene av førstegangssøknadene for NFF. Fagutviklingsmidler Kr ble gitt til The 2nd international conference Physiotherapy in Psychiatry an Mental Health i Bergen i februar. Rapport og regnskap er mottatt. Ett medlem har fått støtte til kurset Vår lærende hjerne og ett medlem til første år i masterstudium i praktisk kunnskap, begge kr hver. Vi har kjøpt et album med CD er fra Congrès Psychotérapie Corporelle International i Paris i november. Eiendeler Leder og sekretær har hver sin bærbare PC. Vi har 4 postere ( roll-ups ). Kroppen husker på norsk og engelsk, de er p.t. hos Jannicke Smith. Angstmestring i den norske fjellheimen av Inger Anita Herheim, på norsk hos henne og på engelsk i NFFs arkiv. Mappen med CD er fra kongressen kroppspsykoterapi i Paris er hos faggruppeleder. Styret har i hele perioden arbeidet i henhold til Handlingsplanen Henvendelser fra kolleger i inn- og utland er fortløpende behandlet. Vi vil takke for alle gode innspill til styret! For styret i faggruppen, Mona Lønning Kjos, faggruppeleder Spenningsnytt nr. 1, februar

8 ÅRSMØTE 7.2. SPENNINGSNYTTREDAKSJONEN Spenningsnytt har i 2008 kommet ut med 3 nummer. Samarbeidet i redaksjonskomiteen har foregått via e- post, bortsett fra et møte i forbindelse med årsmøteseminaret i Tromsø, hvor vi også hadde møte med styret. Vi har skiftet trykkeri, og endret layouten på bladet. Utgiftene til trykking av bladet er nå betydelig lavere enn tidligere, og vi i redaksjonskomiteen har dermed fått dekt utgifter til reise i forbindelse med stoff vi har skrevet for bladet. Vi har forøvrig i år oppnådd å nå litt utenfor bladet med stoff vi har produsert, da intervjuet Prosjekt fysioterapi i BUP Vesterålen ble publisert på intern nettavis til ansatte ved Nordlandssykehuset, og i Barnestafetten (medlemsbladet for faggruppen for barne og ungdomsfysioterapi). Vi ønsker ellers fortsatt veldig gjerne mer innspill fra medlemmene, både i form av innlegg, tilbakemeldinger på det som skrives og tips om hva vi bør skrive om. Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt Ellinor Alstad, Borghild Viem og André Karlsen stoff. Dette kan komme med i Spenningsnytt ved første gangs presentasjon. Senere står publikasjonen i komplett liste i ett nr. pr. år foreslår vi. - Ved å ha ei nettside med både diskusjonsforum og plass for ideer, refleksjoner og fagstoff, kunne flere komme på banen uten at det var så strenge formelle krav. Ei nettside som skal fungere godt bør være profesjonelt laget, og vi vil utrede kostnader ved dette. På nettsida vil vi ha en kalenderservice med oversikt over diverse arrangementer, konferanser og seminarer, for å stimulere medlemmene til å delta for tverrfaglig oppdatering og for å knytte kontakter og presentere vårt fagfelt for andre. - Utrede behov for nye kurs, jfr. Pkt. 4 i mandatet. Det blir ingen nye kurs i 2009, men det innhentes innspill som kan fremmes for fagseksjonen for vurdering.til senere. Jobben for å utvikle og synliggjøre faget (pkt. 1 i mandatet), må vi gjøre sammen! Medlemmene oppfordres til å benytte anledningen årsmøteseminaret er, til å treffes og dele ideer. Vi i komiteen er tilgjengelige der og tar imot innspill av alle slag! Kurs- og fagutviklingskomiteen Lisbeth Borelly, Jorunn Helgesen og Karl-Fredrik Skjørshammer 7.3. KURS - OG FAGUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsformen i en komite med så spredt bosetning har blitt en prosess litt på tvers. Vi har hatt flere telefonsamtaler, sendt noen mailer, og når 2 har møttes i forbindelse med kurs og veiledning, har vi prøvd å ta opp emner som har forbindelse med komiteen. Det har blitt mange uformelle samtaler uten referat. Høsten -08 nedfelte vi noen av elementene vi var enig om i et notat, og for øvrig foreligger 2 referater fra komitemedlemmers møter med styret eller deler av styret: Oslo, august -08 og Trondheim, januar -09. Vi oppfatter at vårt mandat åpner for flere innfallsvinkler, og at vi derfor måtte definere vår rolle. Begrepet katalysatorfunksjon kan passe. På ulike måter bør vi utfordre kolleger til å dele erfaringer og viten, jfr. Pkt. 5 i mandatet. - være åpne og nysgjerrige på kollegers arbeidsområde og ressurser. - aktivt påvirke erfarne kolleger med mye kompetanse til å komme ut og vise den og formulere hva de gjør. - fremme presentasjon av allerede utgitt og nytt stoff i Spenningsnytt, og på nettsidene, jfr. Pkt 6 i mandatet. Vi har fått noen henvendelser om oppgaver som går inn i ei liste i Spenningsnytt. Etter overveielse syns vi at det blir minst byråkratisk at forfattere av masteroppgaver, doktoravhandlinger og andre publikasjoner sender informasjon direkte til Spenningsnytt. Det kunne være naturlig at de som har fått midler fra Fondet samtidig leverer et sammendrag av innholdet, og slik få anledning til å formidle sitt 7.4. VALGKOMITEEN I 2008 arbeidet valgkomiteen med å finne kandidater til verv, som sto på valg ved årsmøtet i Tromsø. I styret var økonomiansvarlig, Barn og ungdom, Utdanning, og vervet Psykisk Helse på valg. Else Mølbach tok gjenvalg for 1 år, Gro Cecilie Meisingseth Montarou og Inger Anita Fjose tok begge gjenvalg for 2 år, og Tine Møller kom inn som stedfortreder for Marit Nilsen som valgte å gå ut etter 1 år i vervet Psykisk Helse. Tine Møller gikk inn her for 1 år, og står på valg i Kurs og Fagutviklingskomiteen skulle ha inn 3 nye representanter, og her fikk vi Jorunn Almaas Helgesen, Karl- Fredrik Sjørshammer, Lisbeth Lyngaas Borelly. Alle tre valgt for 2 år. I valgkomiteen skulle vi ha inn en ny representant. Inn kom Anne-Bjørg Lie fra Tromsø. Hun ble valgt for 2 år. I Spenningsnytt tok Ellinor Alstad gjenvalg for 1 år. Alle forannevnte ble på årsmøtet enstemmig valgt med akklamasjon!! Valgkomiteen har i 2008 bestått av 3 personer. En bosatt i Tromsø, en i Hurum og en i Hardanger. Vi har fordelt oppgavene slik at vi har hatt ansvar for hver vår komité. På denne måten har arbeidet blitt mer avgrenset for den enkelte. Arbeidet mot årsmøtet i Bergen i 2009, har vært å finne representanter, som kunne tenke seg verv i styret, i valgkomiteen og i Spenningsnytt. I alt står 9 verv på valg i år. Her kan alle ta gjenvalg/forlenge vervene. I styret gjelder valget i 2009 for leder, sekretær, økonomiansvarlig og 8 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

9 ÅRSMØTE ansvarlig for psykisk helse. Valgkomiteen trenger 2 nye representanter og Spenningsnytt 3. Kontakten vår har vært på telefon og mail, og det har fungert godt. Slik må det bli når vi bor så langt fra hverandre. I skrivende stund håper jeg vi klarer å få engasjerte folk til alle vervene, når årsmøtet går av stabelen i Bergen 12 mars Inger Randi Dahl, leder for valgkomiteen Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet tar årsrapportene til etterretning. Sak 9. INNKOMNE ÅRSMØTESAKER Det er ingen innkomne saker til årsmøtet. Styret ønsker derimot å utnevne et æresmedlem. Utnevnelsen vil bekjentgjøres på årsmøtet Sak 10. GODKJENNING AV MØNSTER- VEDTEKTER Lovutvalget har levert sin innstilling med kommentarer til Sentralstyret, som har vedtatt at faggruppens mønstervedtekter godkjennes med de tilføyelser Lovutvalget har forslått. (Mønstervedtektene finner du på faggruppens nettside) Sak 8. MÅLSTYRINGSDOKUMENT FOR ÅRSMØTEPERIODEN For at styret skal kunne gjøre en best mulig jobb, er det vesentlig at det er konsensus om viktige satsningsområder for årsmøteperioden Det er fra styrets side ønskelig å få gjort en realistisk prioritering. Styret foreslår at det i kommende periode prioriteres følgende målområder: SAMHANDLING, SYNLIGHET, TILGJENGELIGHET OG STILLINGER Samhandling: Styret vil i kommende årsmøteperiode arbeide aktivt for at forholdene for samhandling i helsetjenesten kan bli bedre. Helseministeren uttaler at god samhandling skal skje på grunn av systemene, ikke på tross av. Vi vil ta innspillene fra praksisfeltet med videre til NFF ved ansatt og privat råd for videreformidling i forhandlinger med stat og kommune. Synlighet og tilgjengelighet: Styret har fått henvendelser fra leger, fysioterapeuter og andre samarbeidspartnere, som viser at vår kompetanse er etterspurt, men at vi bør bli enda mer synlig og tilgjengelige. For å imøtekomme denne etterspørselen, foreslår styret at det utarbeides en registrering av bl.a. hvor medlemmene jobber, omfang av en eventuell driftsavtale og evt. grupper. Vi ønsker at Questback-undersøkelsen kan bidra til dette slik at det kan søkes opp på og være tilgjengelig for alle. Stillinger: Vårt fagfelt har mye å bidra med både innen forebyggende helsearbeid, psykisk helse, inkluderende arbeidsliv og innen Raskere tilbake osv. Vi ønsker å jobbe videre med å markedsføre vårt bidrag innen disse feltene, både gjennom markedsføringstiltak og mobilisering av medlemmene. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner mønstervedtektene slik de foreligger fra SST. Sak 11. REGNSKAP FOR 2008 (se side 11) Faggruppens årsregnskap for 2008 er ennå ikke revidert, da dette gjøres av NFF sentralt i april. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet forutsatt revisors godkjenning. Sak 12. BUDSJETT FOR 2009 (se side 11) Styrets forslag til budsjett innebærer en kontingentøkning til kr 1500,- f.o.m. 2009, alternativt en økning på kr 1400,- Styrets forslag til vedtak: Styret tar årsmøtets vedtak til etterretning. Sak 13. ÅRSMØTET 2010 Forslaget legges frem for årsmøtet. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner forslaget. Styrets forslag til vedtak: For årsmøteperioden skal styret i særlig grad fokusere på målområdene samhandling, synlighet, tilgjengelighet og stillinger. Sak 14. PÅSKJØNNELSER Spenningsnytt nr. 1, februar

10 ÅRSMØTE Sak 15. VALG Følgende 9 verv står på valg ved årsmøtet i Bergen: STYRET: Leder, sekretær, økonomiansvarlig og ansvarlig for psykisk helsevern VALGKOMITEEN: 2 representanter SPENNINGSNYTT: 3 representanter Valgkomiteen innstiller følgende til styret: leder: Mona Lønning Kjos, gjenvalg 1 år sekretær: Jannicke Smith, gjenvalg 1 år ansvarlig psykisk helsevern: Tine Møller, gjenvalg 1 år økonomiansvarlig: ikke klart ennå Valgkomiteen innstiller følgende til valgkomiteen: Margreet Passchier Kristin Storm Valgkomiteen innstiller følgende til Spenningsnytt: Borghild Viem, gjenvalg 1 år Ellinor Alstad, gjenvalg 1 år Siste representant ikke klart ennå Valgkomiteen har herved kunngjort sin innstilling. Faggruppens medlemmer ble henstilt og oppmuntret via Spenningsnytt og Faggruppens nettside om å komme med forslag til nye kandidater til ledige verv. Valgkomiteen har ikke mottatt forslag. Med vennlig hilsen Inger Randi Dahl, leder for valgkomiteen Presentasjon av nye kandidater: Hvilket verv: Kandidat til valgkomiteen. Personalia: Margreet Passchier, 52 år, Fauske Videreutdanning: Utdannet i 1979 i Utrecht, Nederland. Videreutd. i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Høgskolen i Oslo Videreutdanning i medisinsk treningslære høgskolen i bergen Praksis: Valnesfjord helsesportsenter fra 1982, sjefsfysioterapeut der i 10 år, fra % stilling som spesialfysioterapeut ved helsesportsenteret, og 50% driftstilskudd i Fauske kommune. Tillitsverv: Leder for NFF Nordland i 4 år på 80-tallet. Plasstillitsvalgt, og senere ansattes representant i helsesportsenterets styre. Hvilket verv: Kandidat til valgkomiteen. Personalia: Kristin Storm, 53 år. Oslo Videreutdanning: Eksamen i psykomotorisk fysioterapi i 1981 etter utdannng og praksis hos Gudrun Øvreberg. Godkjent som spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi i Praksis: Arbeider med psykomotorisk fysioterapi på Holmenkollen fysikalske institutt. Har de siste årene jobbet mye med pasienter med spiseforstyrrelser. Da er det bare å se frem til et godt årsmøte med friske diskusjoner! Foto: Vebjørn Karlsen 10 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

11 ÅRSMØTE Regnskap og budsjett for 2008 og 9 Resultat Budsjett 2008 Regnskap 2008 Budsjett 2009 Inntekter Ved serviceavgift kr. : Serviceavg Spenningsnytt NFF, fast tilskudd Årsmøteseminar Sum Utgifter Lønn til leder Forsikring LO/NHO-ordningen Tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Reise og opphold styremøter Årsmøteseminar 1) Spenningsnytt Komiteer Fagutvikling PR, representasjon og nettside 2) Adm, porto, gebyr mm Gaver Dataprogram til de to PC'ene Avskriving 2 bærbare PC'er Årsmøteseminaret Sum Resultat før renter Renteinntekt Resultat etter renter Balanse 01-jan 31-des Eiendeler 1) Hvorav kr er tapt arbeidsfortjeneste og 2 bærbare PC'er, leder og sekretær kr arbeidsgiveravgift Informasjonsmateriell 5 Brukskonto ) Hvorav kr er tapt arbeidsfortjeneste og Plasseringskonto kr arbeidsgiveravgift Fordringer "Aadel viser vei" Sum Egenkapital og Gjeld Etter at regnskapet var ferdig, fikk vi regning fra NFF for de tre siste kvartaler av 2008 på ca. kr Gjeld NFF mer enn dette regnskapet viser. Annen gjeld Det legges derfor fram nytt regnskap på årsmøtet. Egenkapital Årsmøteseminaret Sum Oslo, 30/01-09, Else Mølbach Bergen by. Foto: Vebjørn Karlsen Spenningsnytt nr. 1, februar

12 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTESEMINAR I BERGEN Radisson SAS Royal Hotell, Bryggen mars 2009 BEVEGELSE OG ENDRING Seminaret tar sikte på å belyse hvordan bevegelse skaper endring, og hvilke livsbetingelser og hendelser som kan hindre utvikling og endring. Bevegelse er sentral i all fysioterapi. Vi har tatt som utgangspunkt at bevegelse er praksis, og at det finnes mange måter å utøve denne praksisen på. Vi har tillatt oss også å invitere fagfolk utenfor egne rekker, slik at det kan bli mulig å delta i andre bevegelsespraksiser enn de vi vanligvis erfarer. Vi vil ha hele 5 parallellsesjoner med bevegelse. Vi har fått en forsker med bred kompetanse og lang erfaring til å snakke om sine oppfølgingsstudier om ettervirkninger etter traumer. Hvilke helsemessige konsekvenser har det å oppleve vold, krig og traumer? Vi vil også få belyst kronisk trøtthet, som er et relativt nytt, og kanskje ukjent felt for oss fysioterapeuter. Komiteen gleder seg til å ha kolleger som våre gjester her i Bergen! Arrangementskomiteen ved Målfrid Klingenberg Foto: Laila Røberg, Praktiske opplysninger: Kollegabasert samling torsdag: kr 205. Middag torsdag: kr 265. Hotell: Radisson SAS Royal Hotell, Bryggen i Bergen Festmiddag fredag kl 20.00: kr 850. Seminarpriser: Medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr Ikke-medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr En dags deltagelse - medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr En dags deltagelse - ikke medlemmer: påmelding mellom 11.januar og 10.februar: kr påmelding etter 10.februar: kr Studenter og turnuskandidater - halv pris på seminaret. Det garanteres ikke plass på parallelle sesjoner. Påmelding: (link på faggruppens nettside) Om du ikke har tilgang til elektronisk påmelidng, ta kontakt med VIA Travel, Edith Beyer, tlf , e-post: edith.beyer@viatravel.no 12 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

13 PROGRAM BEVEGELSE OG ENDRING Torsdag Registering Kollegabasert samling Pause med baguette /te/kaffe Kollegabasert samling forts Pause med kaffe /te/frukt Registering av årsmøtedeltagere Årsmøte (pause med kaffe/kake midt i) Middag SAS -hotellet Fredag Registrering Velkommen og kulturelt innslag Dagfinn Winje. Psykiske langtidsvirkninger etter traumatiske hendelser. Dr.psychol, Spes klin psykologi, førsteamanuensis psykologisk fakultet, UiB Pause Bjarte Stubhaug. Kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME: Forståelse og effektiv behandling. Dr. med., psykiater. Frihamnsenteret, Skånevik/ Universitetet i bergen/ Helse Fonna Lunsj Parallelle sesjoner, sesjon 1: vær tidlig ute med påmelding, kun en bevegelsessesjon per deltager! Ta med ledig tøy Kaffepause Parallelle sesjoner. Sesjon Festmiddag Lørdag Kulturelt innslag Ingar Kvebæk: Håpløst forelsket i sitt eget skjelett. Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Pause Synnøve Kåresen. Kronisk utmattelsessyndrom; kropp - samtale bevegelse - sykdom - kultur. MSc, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Avskjedslunsj Sesjon 1: Pilates Pilates Bevegelse Bevegelse Tai Chi Angst og fysisk aktivitet, foredrag I Odd Katla psykomotorisk fysioterapeut Eldrid Natvig manuell terapeut Liv Basberg Laban School of Dance & Movement, fysioterapeut Gunn Engelsrud Seksjonsleder NIH, professor II, UIO Dr. polit. Knud Jørgen Holck mangeårig elev av Jaques Dropsy Anders Hovland, psykolog Bevegelse og biologi. Hva kan endres og kan det måles? Sesjon 2: Pilates Pilates Bevegelse Bevegelse Tai Chi Angst og fysisk aktivitet, foredrag II Odd Katla psykomotorisk fysioterapeut Eldrid Natvig manuell terapeut Liv Basberg Laban School of Dance & Movement, fysioterapeut Gunn Engelsrud Seksjonsleder NIH, professor II, UIO Dr. polit. Knud Jørgen Holck mangeårig elev av Jaques Dropsy Bente Årskog Gjerstad fysioterapeut Bevegelse som behandling. En manualisert gruppebehandling Spenningsnytt nr. 1, ferbruar

14 ÅRSMØTE Velkommen til kollegabasert samling! torsdag 12. mars 2009 kl Styret i faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi arrangerer også år kollegabasert samling før årsmøtet. Som kjent stiller NFF krav om praksisorientert kollegasamarbeid både for å oppnå og for å få fornyet godkjenning som spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Det kreves 80 timer kollegasamarbeid, der kollegabaserte samlinger teller med inntil 64 timer. Det viktigste prinsippet i kollegabasert samling er refleksjon over praksis i gruppe. Faglige såvel som fagpolitiske temaer er aktuelle. Dere vil bli inndelt i grupper på 6-8 personer. Oversikt over gruppeinndelingen, gruppeoppgavene og deltakebevis for kollegabasert samling får dere ved tildeling av kursmappene ved registreringen til årsmøteseminaret. Husk at alle i din gruppe må signere ditt deltakerbevis. NFF er i gang med å revidere innholdet i spesialistordningen og skal ferdigstille dette arbeidet innen juni I denne sammenheng har faggruppestyret mottatt et brev fra NFF der vi oppfordres til å bruke kollegabasert samling til spesielt å diskutere vårt fagfelts kjerneområder og krav til praksis. Målet for revideringsprosjektet er følgende: -Etablere en spesialistordning som er framtidsrettet i forhold til utdanningssystemene og behovene i helsevesenet. -Etablere en spesialistordning som er i tråd med politiske føringer for en eventuell offentlig godkjent spesialistordning. -Være et system som ivaretar pasientene, er lett forståelig for brukerne og samarbeidspartnere i helsevesenet, og som har en helhetlig oppbygning for alle spesialiteter. NFF ønsker at vi skal drøfte: 1. Hvilke kjerneområder / faglig plattform skal vårt fagfelt inneholde? Sett spesialiteten inn i morgendagens helsevesen, der samhandling og satsning på primærhelsetjenesten blir sentralt. Rehabiliteringsfeltet skal styrkes gjennom samhandlingsreformen som kommer i april. Morgendagens sykdomsbilde vil bl.a. være preget av rus og psykiske lidelser. Hvordan kan vår faggruppe møte disse utfordringene? 2. Praksis. I dag er det krav om 3 års praksis innen spesialistfeltet, uten nærmere spesifisering for de fleste spesialitetene. a. Skal det stilles krav om flere ulike typer praksis/ praksissteder for å bli spesialist innen fagfeltet? b. Direktoratet har antydet at praksis bør være veiledet. Hvordan tenker faggruppen at dette kan organiseres? Elin Elvestad, seniorrådgiver i NFFs fagseksjon og ansvarlig for revideringen av spesialistordningen vil innlede til gruppearbeidet. Styret har enda ikke tatt stilling til om gruppenes synspunkter på disse problemstillingene skal legges fram i plenum eller formidles gjennom referater. Denne informasjonen vil bli gitt ved oppstart av kollegabasert samling. Styret håper at så mange som mulig vil bidra med synspunkter i denne viktige debatten. Illustrasjon: Med vennlig hilsen styret v/ Jannicke Smith 14 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

15 Inntrykk fra doktordisputas Spenningsnytt har vært i Stockholm på disputasen i forbindelse med doktoravhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep av Kari Steinsvik. Det skjedde 24.oktober 2008, ved Kungliga Tekniska Högskolan i samarbeid med Høgskolen i Bodø. tekst: Borghild Viem foto: Tone Øverlie Haugsgjerds begeistring over avhandlingen, fikk gleden til virkelig å boble over. Jeg hadde lyst til å løpe frem og gi han et saftig kyss! Ofte sliter vi med å formidle faget vårt til andre faggrupper, men det har Steinsvik tydeligvis klart utmerket i sin avhandling. Disputant Kari Steinsvik og opponent Svein Haugsgjerd, fornøyde etter en vellykket disputas. Banebrytende avhandling, et paradigmeskifte, avhandlingen bør ha relevans for fysioterapi generelt. Slik åpnet opponent Svein Haugsgjerd disputasen. Og han fortsatte: Psykomotorisk fysioterapi slik det presenteres her er ikke et supplement, men en egen form for psykoterapi, med kroppen som innfallsport. En psykoterapiform som står selvstendig, uten samhandling med psykolog. Sterke ord fra en psykiater! Sterk var også virkningen på meg som tilhører; stolt over faget vårt satt jeg der, og kjente tusen glade lerker kvitre i kor i hver celle av kroppen. Jeg hadde dagen før lest ferdig doktoravhandlingen, og var selv begeistret og inspirert. Takknemlig for at Kari Steinsvik har tatt arbeidet med å sette ord på dilemma jeg selv kjenner igjen fra praksis, var jeg allerede som en unge som har fått en fin gave. Å høre Anders Lindseth, filosof, påpekte i sin tale under festmiddagen at det på mange måter hadde vært en uvanlig disputas. Han hadde merket seg at spørsmålene fra opponentene bar preg av at avhandlingen hadde satt i gang en refleksjon i forhold til deres egen yrkespraksis. De tok alle tak i problemstillinger som tangerte deres interessefelt. Og dette sa egentlig mye om avhandlingen. Steinsviks direkte og nakne måte å studere egen praksis, setter leserens egen selvrefleksjon i sving. Vekslingen mellom aktør og betrakter bidrar sterkt til dette. Og ikke minst den kortfattete og presise formen. Pasientsituasjonene er som hugget i stein, i følge opponenten. Situasjoner så tydelige at du nesten tror du har vært til stede i rommet, kombinert med teoretiske refleksjoner på leting etter ord som kan begripe grepene, gjør dette til noe som angår enhver terapeut. Haugsgjerd mente beskrivelsen av behandlingen kaster lys over hans psykoanalytiske tradisjon også, at det er gjenkjennbart. Og videre at det kaster lys på en dyp måte. Grep du gjør fordi du er grepet selv. At du har tatt inn noe på et preverbalt plan var andre setninger jeg noterte ned underveis fra Haugsgjerds opponering. Haugsgjerd avslutter med å spørre Steinsvik om det er tilfeldig at hun bruker metaforen fotavtrykk når hun snakker om fagfeltet /disiplinen, men fingeravtrykk når hun snakker om behandler /behandling. Steinsvik svarer at fotavtrykk står for noe mer fast, varig og markant, mens fingeravtrykk er mer flyktig, der og da. Hvorpå Haugsgjerd avslutter sin opponering med å si: Gratulerer med avhandlingen, håper du setter fotavtrykk, ikke bare fingeravtrykk i fagfeltet ditt Sammendrag av avhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep Denne avhandlingen er et bidrag til en refleksjon over grunnleggende tenkemåter og ideer om kropp, liv og kunnskap i praktisk-klinisk fysioterapi. Bakgrunnen er erfaringer av at dette idegrunnlaget i økende grad settes på prøve i takt med forfattarens egen fortrolighet med den praktiske utøvelsen. Den er dermed en refleksjon over dette fagfeltet sett i perspektivet av tyve års klinisk erfaring. Forfattaren går ut fra et perspektiv der profesjonens grunnleggende antakelser om kropp, liv og helse er iboende i handlinger, og der slike handlinger utspiller seg i bestemte handlingsrom som vi kaller praksis. Gjennom utdanning og utøvelse i et praksisfellesskap lærer vi hvordan noen handlinger teller som god kunnskap og andre som mindre gode eller gyldige. Mens vi er utøvere av konkrete grep og handlinger i behandlingsrommet, trenger vi sjelden å utdype for oss selv eller for omgivelsene hva slags grunnleggende vitenskapsfilosofiske - og teoretiske ideer, antakelser og perspektiver på kropp, liv og helse disse konkrete handlingene bygger på. For dette grunnlaget er ofte usynlig for oss fra perspektivet av den praktiske utøvelsen. Avhandlingen kan kjøpes på Spenningsnytt nr. 1, februar

16 Intervju med en fersk filosofidoktor i praktisk kunnskap tekst og foto: Borghild Viem bj-viem@online.no I oktober 2008 disputerte psykomotorisk fysioterapeut Kari Steinsvik med avhandlingen Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Hun har hatt stipendiatstilling ved Senter for praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø i 4 år. Avhandlingen ble ferdig før NOKUTkomiteen godkjente doktorgraden i Bodø. Det var naturlig å disputere i Stockholm, da det allerede var etablert samarbeid mellom Senter for praktisk kunnskap i Bodø og avdelingen for Yrkeskunnande och filosofi i Stockholm. Steinsvik er dermed filosofidoktor i yrkeskunnande og teknologi. Det er ikke det samme som doktorgrad i faget filosofi. På norsk blir det filosofidoktor i praktisk kunnskap. Det var sterke ord opponent Svein Haugsgjerd (psykiater) innledet med: Banebrytende avhandling, et paradigmeskifte. Har du fått fordøyd inntrykkene? Både ja og nei. Det jeg kjenner nå er utmattelse etter å ha jobbet intens med dette hver dag og hver helg det siste året. Karakteristika som banebrytende og paradigmeskifte er vanskelig å forholde seg til. Det er gledelig at det leses slik fra utsiden, men jeg har ikke hatt slike ambisjoner. Mitt ønske med avhandlingen er å bidra til refleksjon. Haugsgjerd siterte Merleau-Ponty: Forskning er å ta utgangspunkt i egen uorden. Stemmer det for ditt prosjekt? Ja det er absolutt gjenkjennbart, og beskriver godt hvordan vi arbeider ved Senter for praktisk kunnskap. Man starter med noe som er uklart, og vet ikke hvor en skal. Sammenhengen trer mer og mer frem etter hvert som man skriver. Jeg har tatt utgangspunkt i den praktiske hverdag. Hvordan er det jeg tenker og handler, og hvordan resonnerer jeg rundt disse handlingene. Hvilke dilemma og spørsmål oppstår i behandlingsrommet, men blir glemt i strømmen av nye handlinger og nye pasienter. Jeg har prøvd å fiksere og stoppe denne strøm-men, og gå dypt inn i det som flere ganger har stått for meg som gjentagende, repe-terende dilemma. Å forske på denne måten blir som en spennende opp-dagelsesreise, men også en veldig usikker reise, hvor en spør seg inninmellom tenk om jeg ikke oppdager noe, tenk om det ikke er noe i dette her, at jeg ikke finner noe som helst av interesse. Under arbeidet med disse fortellingene, har jeg gått mange runder for å gjøre de presise, få frem det jeg ville ha frem. Samtidig har jeg lett i litteratur for å finne noe som kan øke forståelsen, og så dukker det frem et begrep, og du kjenner at akkurat der fikk du noe på plass. Og så leter du videre. Det har vært en vandring i ukjent terreng uten kart, og så blir terrenget mer kjent etter hvert. Du kom lite til orde i disputasen, opponenten var så full av assosiasjoner til egen praksis etter å ha lest avhandlingen, at det ble mer monolog enn dialog. Hvordan var det å sitte der? Selve disputasen var en situasjon jeg hadde grudd for, jeg trodde jeg måtte stå der på høye hæler og motta kritiske spørsmål. Det var en enorm lettelse å oppdage at jeg fikk sitte! Det jeg husker best, var at Haugsgjerd så tydelig anerkjente avhandlingen min. Det var en umiddelbar lettelse å kjenne seg anerkjent, jeg ble trygg. Han forkynte tidlig at han ville konsentrere seg om det kliniske, og da var jeg på hjemmebane. Likevel var det en veldig anstrengende situasjon, da svarene føltes definitive, sier jeg noe dumt nå, er det ingen vei tilbake. Og du hadde hengende over deg bestått/ ikke bestått Ja slik er det i Sverige. Det sitter en komité, betygsnemden, og følger med. Opponentens mange og lange refleksjoner ga meg tid til å tenke ut svar som understreket det jeg mente var viktig å få frem. Dersom opponenten hadde gitt uttrykk for at avhandlingen min var problematisk, og at han stilte alvorlige spørsmål ved den, hadde det vært 2 ½ forferdelige timer. Det var likevel lang tid å være fullt konsentrert. Da spørsmålene fra nemden og publikum kom siste halvtimen, følte jeg svarene ble litt goddag-mann-økseskaft, jeg var skikkelig sliten. I fagfeltet vårt er det et tema å bli synlig utad, og finne ord som ikke er for interne sånn at andre faggrupper forstår hva vi snakker om. Derfor arti at denne avhandlingen, som springer ut fra konkrete behandlingssituasjoner, er vokst frem og blir Kari Steinsvik på sitt behandlingsrom en uke etter disputasen 16 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

17 behandlet i et fagmiljø stort sett uten fysioterapeuter. Vi var tre fysioterapeuter blant publikum, men det var alt. Betygsnemden besto av en professor i filosofi, en sykepleier / filosof, og en lege/skribent, og opponenten var som sagt psykiater. Veilederne dine fra Sverige har heller ikke helsefaglig bakgrunn? Den ene er i bunn journalist, den andre ingeniør, og den tredje filosof. De har virkelig grepet fatt i uklarheter, ikke minst kliniske ting. Det har forundret meg at de, som kanskje aldri har vært i et behandlingsrom, har stilt så relevante og presise spørsmål. De har virkelig arrestert meg på kryptiske formuleringer som fysioterapeuter kanskje ville godtatt. Jeg har måttet skjerpe meg, de har gått setning for setning i veiledninga si. Dette er noe av ideen ved Senter for praktisk kunnskap, at det skjer en tverrfaglig refleksjon, hvor en henter inspirasjon fra andre kilder enn fagfeltet selv, fra praksisfilosofi og fra kunnskapsteori, Kanskje er det ofte lurt å gå ut av eget fagfelt for å forstå det bedre. Du er nøktern når det gjelder å presentere mirakeleksempler. Fremstillingen preges av forståelse for at forandring tar tid, og det er langsomme prosesser. Det er ikke lette kasus du beskriver. Det har slått meg underveis at de vellykka behandlingene tar jeg for gitt, har nesten lagt for lite vekt på dem. I hverdagspraksis har jeg inntrykk av at denne behandlingen oftest fungerer veldig godt for folk. Jeg har tatt utgangspunkt i behandlinger som reiser vanskelige underliggende spørsmål, det er de som har interessert meg og drevet meg videre i prosessen med å forstå. En ting jeg husker du sa, var å ta pasientens ord på alvor. Et eksempel var bildet en av pasientene ga med å snurpe seg sammen om skjelettet sitt. Du assosierte til et pinnsvin, hvordan det lukker seg inne, samler seg om sin verdi, og tenkte videre at jeg vet noe om å stole på skjelettet. Det høres ut som at det å sammen skape metaforer var viktig for å kunne anerkjenne og forstå den andres virkelighet, og få en felles forståelse? Forskningen jeg ble kjent med via samarbeidet med KTH gjorde meg oppmerksom på hvor altomfattende bruken av metaforer er når man ikke lenger kan finne tekniske begrep for det som skjer. Det slo meg at jeg alltid har brukt metaforer, det lærte jeg som lærling hos Gudrun Øvreberg. Hun er god til å finne metaforer som gjør kroppen forståelig fra innsiden. Jeg har funnet mine egne metaforer etter hvert. Når pasienten forsøker finne et språk for kroppens erfaring, forlater en 3. person-perspektivet, hvor kroppen forklares i begrep fra anatomi, fysiologi eller psykologi for den saks skyld. Metaforer er viktig i bestrebelsen på å begrepsfeste erfaringene som gjøres i behandlingsrommet. Eksemplet du nevnte var en metafor som gjorde at jeg umiddelbart forsto, jeg hengte meg på den og det medførte at det vi drev på med ble mer forståelig for oss begge. Det ble en overskridelse i behandlingen takket være at vi forsto hverandres metaforer. Du bruker også mange gode bilder i boka for å gjøre stoffet begripelig for leseren. Boka er blanding av metaforer som har ramla inn under behandlinger og kommet seilende under skrivinga. Den essayistiske skrivemåten gir rom for å bruke metaforer, den gir mulighet til å være leken og utprøvende med det du vi ha fram. I fysioterapi har det vært en tanke at en skal beskrive alt mulig. Men vi kommer til et grenseland hvor vi ikke kan beskrive med ord det vi erfarer, vi viser det i handling; i bevegelsesvalg, og hvordan vi svarer på pusten. Det er en lettelse å erkjenne at dette ikke nødvendigvis skal eller kan beskrives presis, men det kan synliggjøres eller billedliggjøres gjennom metaforer. Det var en erkjennelse jeg kom frem til, en slags anerkjennelse av fagfeltet vårt, at selv om det ikke alltid er like beskrivbart, så er det ikke ukunnskap av den grunn. Metaforer er ikke holdt for å være stuerene i tradisjonell forskning, ikke presise nok, men metaforer er jo noe vi alle tar i bruk for å formidle presist hva vi mener. De tar utgangspunkt i hvordan vi kjenner det i kroppen, i allmen menneskelig erfaring, dermed blir de en presis måte å beskrive det ubeskrivelige på? Diagnosebegrepet regnes mer presist enn en metafor, men det spørs på perspektivet og hensikten, om du ser det utenfra eller innenfra fra den som erfarer det selv. Når kroppen er fraværende og du ikke klarer skape noen forandring eller gjenklang i pasienten, det er da jeg kjenner meg skikkelig mislykket som terapeut. Fristende da å si at pasienten ikke egner seg for PMF? Ja det har jeg sagt mange ganger opp gjennom årene. Menjeg har samtidig hatt en ubehagelig tanke at det er jeg som mangler verktøyet. Disse pasientene har ofte vært gjennom hele psykiatriens tilbud, hvor denne har konkludert med at de må jobbe med kroppen. De har vært i et grenseland, hvor verken psykiatrien eller fysioterapien har hatt noe å tilby. Erfaring og trygghet på egne ferdigheter som behandler er vel stikkord for å kunne åpne opp og lete sammen med pasienten, finne nye veier? Ja det å tåle min egen usikkerhet, gi uttrykk for den for pasienten og åpne for en felles utforskningsprosess var det som førte frem. Dette slår ikke alltid like godt an hos pasienter som vil bli reparert. Men de pasientene jeg har brukt i avhandlingen, har vært innstilt på å utforske uten oppskrift og garantier. Du brukte et sitat i bok di: Hvordan kan man bli erfaren lite snabbare? Du beskriver selv en lang vei fram til du klarte slippe handlingstvangen, og heller forsøke gripe pasientens virkelighet. Som uerfaren trenger man konkrete grep / teknikker å gripe til. Det holder ikke med åpent sinn, en må også øve opp blikket og hendene til å fange opp og møte nyanser i pasientens uttrykk. Hvordan bør utdanningene balansere dette? Avhandlingen min stopper ved dette spørsmålet. Jeg håper noen tar opp tråden videre. Skal jeg se på egenprosess, handler det om å først være i en regelstyrt prosess. Så ser man at verden er mer nyansert enn hva reglene kan gi av svar, og man forlater gradvis reglene. Dette kan man gjøre fordi man kan de og vet hva man gjør. Jeg ser ikke bort fra at man må gjennom en slik prosess. Akkurat som å lage mat på kjøkkenet; man er avhengig av oppskriften til å begynne med for å utvikle sin egen personlige vri etter hvert. Utviklingen fra novise til ekspert er et av temaene jeg tar opp i avhandlingen. På kanten til et paradigmeskifte i fysioterapi sa Haugsgjerd engasjert, og fortsatte: hva vil du sette i stedet? Han understreket at skal det som er i emning komme videre, må vi tydeliggjøre hva vi tar avstand fra, og hva vi nå tenker i stedet. Jeg ser det som vesentlig at vi finner gode begreper. Med gode begrep på det vi gjør, famler vi mindre i blinde. Og vi blir tydeligere i behandlingen, i grepene. Det jeg har opplevd problematisk, er den direkte oversettelsen fra at når kroppen er sånn og sånn, så er psyken sånn og sånn. Denne lovmessigheten mellom uttrykket og det indre opplever jeg ikke stemmer i praksis. Min erfaring er at en bestemt kroppsholdning eller samling at funn kan bety svært forskjellige ting i den enkeltes verden. Og dermed syns jeg at fenomenologiens livsverdensbegrep fanger bedre det at kroppen er levd og levende erfaring, og betyr helt forskjellige og individuelle ting. Jeg anser at man alltid må være i åpen dialog med det pasienten uttrykker med sin kropp. Jeg har selv i egenbehandling og i andre sammenhenger som prøvekanin, opplevd hvor låsende og begrensende det er å bli forklart utfra en Spenningsnytt nr. 1, februar

18 generell formel om hvordan funn henger sammen. Det låser terapeutens blikk på meg, og det låser mitt eget blikk på meg selv. Jeg tror det ikke er veien å gå for å drive faget fremover. Jeg har prøvd å skrive om dette at kroppen sett innenfra, fra den som lever den og erfarer den, kaller på andre begreper enn kroppen sett utenfra som biologisk maskin. Vi står i balansekunsten mellom å forklare med begreper fra medisinfaget, og forholde oss til hvordan kroppen erfares fra innsiden. Vi klarer oss ikke uten begrep utenfra, men det er forskjell på å slå fast sammenheng mellom kropp og psyke som pasienten selv ikke erfarer som viktig, og å være i dialog med pasientens egen opplevelse. Det er gjennom det siste det blir liv og fremdrift i behandlingen. Tidligere har jeg holdt fast på forklaringsmodeller i tråd med PMF teori, og pasienten har protestert og kjent seg fremmed. Jeg har notert meg at pasienten har manglet innsikt osv, men i dag vil jeg tenke at det er noe med mine begrep som ikke treffer pasientens erfaringer, og det må jeg ta inn over meg, og kanskje forhandle om de begrep vi skal bruke. Jeg tenker vi må endre på betydningen av et utenfra-perspektiv på kroppen, og bli gode til å fange opp det som er viktig utfra hans eller hennes livsverden. Spesielt i Berit- historien ser jeg at jeg er veldig opptatt av forklaringer av alt mulig. Når Berit er i ferd med å oppfatte en viktig sammenheng eller nærvær i kroppen sin, hopper jeg videre og forklarer og beskriver. Det handler om å ikke våge være i erfaringen, uten å skulle begrepsfeste den i en slags faglig forklaringsmodell med en gang. Så vi har ikke bare en handlingstvang, men også en forklaringstvang? Jeg tenker at jeg er en bærer av en fagtradisjon her. Tradisjonen i meg sier at det er riktig og viktig å komme med faglig begrunnede forklaringer og svar. Dette er en selvkritisk studie, hvor jeg forsøker være kritisk til de ting jeg tar for gitt, og stoppe opp når jeg kjenner noe skurre. Og når jeg i etter tid dveler ved situasjonene, ser jeg at jeg bryter noe vesentlig hos pasienten, og at dette ikke er noe engangstilfelle, men noe som ofte skjer. Hvordan er det å være tilbake i en hverdag med privat praksis og pasienter? I starten følte jeg meg ubehjelpelig og klossete i forhold til handlinger og grep, men det tok bare noen dager så var jeg inne i det igjen. Jeg ser feltet på en ny måte, er mye mer kritisk til egne handlinger og mer observant på svar fra pasientene. Så jeg syns jeg har lært veldig mye, som gjør meg til en bedre fysioterapeut. Mindre forvirrende dillemma? Jeg gjenkjenner i alle fall lettere at dette er et dillemma, dette må jeg undersøke nærmere. Så jeg har fått god trening i å formulere og identifisere uklare spørsmål som krever andre svar enn de jeg kan gi i øyeblikket. Tror jeg har blitt mindre tilbøyelig til å gi raske forklaringer på ting jeg egentlig ikke kan vite noe om, eller det ikke er forklaringer på. Jeg våger stå i det uklare sammen med pasienten. Tidligere falt jeg for fristelsen å gi svar jeg egentlig ikke hadde. Nå står jeg mer i det, sier at vi må se hva som skjer osv. Jeg kjenner mer grensene mine for hva jeg kan bidra med. Et spørsmål fra komiteen var om det ikke hadde vært bedre om leseren fikk vite mer detaljer fra pasientenes liv for å bedre forstå metaforene som ble brukt. Hva er din tanke med utvalget du gjorde? Underveis ble det klart at å sette mitt eget kunnskapsbegrep under kritisk lys, var viktigere enn å fokusere på foretellingene. Det ble da naturlig å velge bort detaljerte historier som ville vist intensiteten og grusomhetene i pasientenes erfaringer, men som kanskje ville tatt fokus bort fra det jeg ønsker belyse. Det handler også om å være sikker på at jeg ivaretar pasientene. Jeg har vært bevisst på å ikke servere grusomme detaljer som krydder. Dine planer videre? Du ble sterkt oppfordret til å følge opp dette? Jeg var for utmattet til å forholde meg til oppfordringen der og da. Det er mye jeg kan tenke meg å gå videre med, men har ingen klare planer. Men nå som jeg først har fått smaken på å forske på denne måten, så tror jeg at jeg vil fortsette. Jeg vil ikke velge meg selv som studieobjekt en gang til. Jeg tror at det å forske på andres erfaring, snakke med og observere andres handling, vil være enklere. Ikke i form av lettere, men enklere å få klart for seg spørsmålene en lurer på og svar på de. Det er en spesiell utfordring å forske på egen uartikulert erfaring, det holder med en gang! En av pasientene fra avhandlingen, skrev en tilbakemelding etter å ha lest boka. Den ble delt ut på disputasen, og vi har fått tillatelse til å ta med noen utdrag: For meg handlet det om et veldig stort ønske og et nesten desperat behov om å få denne behandlinga, en følelse av en slags missing-link som jeg trodde jeg kunne finne her på veien til et helt menneske. For å rettferdiggjøre meg selv og mine ønsker så dreide det seg ikke om at du skulle gi meg dette, mer et ønske om at noen kunne hjelpe meg fordi jeg ikke kunne gjøre det i et tomrom. Jeg trengte noen som kunne være min ledsager, kanskje guide i jakten på kroppen. Jeg trengte noen som orket å ta på meg, som kunne tåle mine reaksjoner og kramper og som ikke tok fra meg retten til å være meg.(...) Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å bli avgrenset, innrammet. De fleste mennesker går vel rundt i verden og tar kroppen som en selvfølge. (...) Etter å ha opplevd meg styrt utenfra gjennom et langt liv hadde jeg et ønske om en slags indrestyring. (... ) Jeg hadde vel ikke evnen til å forestille meg at denne indrestyringa hadde noe med den fysiske kroppen å gjøre, at den faktisk ønsket et ord med i laget. At det var noe der inne som levde, og som jeg kunne lytte til for råd. (...) Jeg opplevde at du var med meg på å utforske min kropp, og at den ikke ble forsøkt satt inn i en slags normalitet. Den ble behandlet som min, den fikk gi de svar som bare min kropp kunne gi under dine hender og jeg følte vel at den ble respektert med de svar den ga. Det vil si at min konklusjon ble når du så til de grader aksepterte min fysiske og psykiske reaksjoner, når du kunne være så raus mot kroppen min, så kanskje kunne jeg det også. Det at du aldri benektet mine følelser for kroppen, ikke prøvde å realitetsorientere meg eller hva det nå er helsevesenet ofte prøver på, betydde mye. Jeg hadde en følelse av at når du aksepterte den så var det kanskje fordi den var der. Og når den var der, så kunne jeg kanskje gi den en sjanse. Gradvis begynte jeg å forestille meg at kroppen var der og at den faktisk var i stand til å avhjelpe meg mine forsøk på å holde meg oppe, at jeg kunne gi slipp på kontrollen iblant. Dine bestrebelser på å visualisere et indre byggverk hjalp, og fikk støtte i de forsøkene jeg gjorde på å teste det ut. (...) Var vel av og til engstelig for at behandlingen skulle bli slutt før jeg var rede for det. Det gjorde den ikke. Jeg var klar til å gå videre og kan vel nå konkludere med at jeg fremdels er til stede i kroppen selv om jeg av og til tar meg en liten tur ut. 18 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

19 Stafetten Kropp og stemme i samklang av Jannicke Devold Takk for stafettpinnen og et kreativt forslag fra Anette Hartmann. Syntes det var gøy å få pinnen og oppfordringen, men så kommer den vanlige skrivesperren. Hjelp! Kunne trengt skikkelig turboterapi for å løse opp den. Den beskjedenheten vår gruppe lider av er jo det Anette skriver noe om og vil gjøre noe med. Når jeg er på kurs med andre i fysioterapeuter både i og utenfor vår faggruppe synes jeg det er gøy og fasinerende å høre om hvor, med hva og hvordan folk jobber. Vi kan bruke faget vårt på så mange måter og det gjør vi også. Jeg tror den nye offentlige videreutdanningen (vært nå 11 år)og BK utdanningen har bidratt til større mangfold, men ikke på bekostning av kvalitet. Jeg synes nok det var noe trangt og smalt i fagfeltet når jeg ser tilbake på mitt første årsmøteseminar i faggruppen. Jeg håper at nye som kommer inn, kan oppleve raushet og en inkluderende atmosfære.!? Vi har allsidig kunnskap gjennom utdanning, kurs og veiledning som er unik og som kan brukes til så mye. Det er vel kanskje derfor at så mange andre faggrupper ikke bare smyger, men tråkker seg inn i vårt fagfelt. Mange er interessert og mener de kan noe om kropp og sjel, pust og spenning, bevegelse og massasje, og de snakker og skriver om dette som om det er nyoppdaget og mange påberoper seg å ha funnet sannheten og løsningen. Hvor er vi og hvordan forholder vi oss til alt som er på markedet innenfor vårt fagfelt? Fra min egen bakgrunn er jeg opplært til å ha respekt for andres fagarenaer og har trodd at andre respekterer vårt. Men vi risikerer kanskje å bli akterutseilt for verden ser annerledes ut nå. Mange andre faggrupper er inne på vår arena. Det er noe som heter If you can`t beat them, then join them. Kan vi f.eks.tillate oss å popularisere mer der det trengs, og være seriøs der det trengs? Kan vi våge å gi mer slipp på perfeksjonismen og prestasjonsangsten? Jeg tror vi trenger å gjøre noen revurderinger, kanskje finne nye spor og arenaer, og følge oppfordringen til Bunkan og flere og komme mer på banen og på flere baner. Hva skal til for å bli mer modig i så måte? Trenger vi å reise kjerringa og bli mer stolte av faget vårt? Trenger vi å minne oss på at faget er forankret i både teori og lang klinisk erfaring og at ikke alle andres er mer interessant og bedre enn det vi kan? Stå mer sammen og heie hverandre frem? Går det an å lage seg en lavere terskel for å si og skrive noe? Trene seg på det gjennom kurs i formidling? Få inn mer om dette i videreutdanningen? Hvor er så jeg? Jo, 2 dager på Psykomotorisk Fysioterapi Nesbru i Asker, og resten av uken midt i Logopedenes høyborg! For 6 år siden ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe i stemmeteamet på Bredtvet Kompetansesenter fordi de så at de trengte vår kompetanse; en fysioterapeut med spesialisering i psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi. (Noe de hadde hatt tidligere også). Alt lå til rette for dette, og feltet stemmevansker syntes jeg var spennende. Jeg har 60 % stilling, og det er mange oppgaver: vurdering og oppfølging av brukere individuelt, bevegelsesgrupper, undervisning og veiledning for studenter, holde foredag og kurs for logopeder og andre. Som kompetansesenter kreves det også at vi skal skrive artikler, forske og være oppdatert på det som skjer i stemmefeltet både i inn- og utland. Illustrasjon: Spenningsnytt nr.1, februar

20 Bredtvet er et kompetansesenter for språk-, tale- og stemmevansker. Senteret har spesialistkompetanse innenfor språk, dysleksi, taleflyt, afasi, leppe-kjeve-ganespalte og stemmevansker. Selv jobber jeg i team for stemmevansker. Innenfor tema stemmevansker, jobber vi også med stupeopererte (laryngectomerte) og transkjønnede. Stemmevansker kan være organisk og funksjonelt betinget. Den sistnevnte gruppen er det flest av, og man sier gjerne at en slik stemmevanske er et symptom på noe annet. En stemmevanske oppleves ofte ved at stemmen ikke innfrir de forventninger som er satt til den. Det kan oppstå ubehag og smerte i strupen knyttet til spontan tale og sang. Stemmen kan bli hes, skurrete, luftfylt, presset, hakkete, ustabil. Noen ganger blir stemmeleiet for lyst, og noen ganger blir stemmen rett og slett helt borte. Årsaken har ofte sammenheng med feil bruk og overbelastning av muskler i strupen, kombinert med uhensiktsmessig talepust. Det kan være stress og livskriser som manifisterer seg i kropp og stemme. Mange av våre brukere sier de er stive og stramme og har vondt i nakken. De fleste er overspent i nakke, kjeve og rundt strupen, og strupen er ofte trukket opp eller skjevstilt. Det er også mye stive brystkasser og rygger. Så her er det nok av utfordringer. Kropp, pust, tanker og følelser henger som vi vet sammen, og blir derfor et nødvendig innhold i tilnærmingen. Vi er dermed midt i smørøyet for faget vårt, og det betyr at vi har mye å tilføre til mennesker med stemmevansker. Vi anbefaler derfor at mange brukere får oppfølging hos fysioterapeuter med videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Både psykomotorisk fysioterapi og Basal Kroppskjennskap er velegnet til stemmearbeid. Jeg har utdanning i begge deler og bruker det i stor grad om hverandre, i tillegg til alt det andre som jeg har i verktøykassa mi. Blant annet har jeg vært på mange kurs som som går på det å frigjøre stemmen. Da er min bakgrunn svært relevant, for det handler mer og mer om at kropp og pust brukes som innfallsvinkel til stemmefrigjøring. En av metodene som vi benytter og har gode resultater med er Coblenzer øvelser. I sin bok Åndedræt og Stemme fremstiller Coblenzer og Muhar stemmebrugen som specialfunktion av vejrtækningen. Den måten man trekker vejret på, er afgjørende for stemmebrugens økonomi. Videre uttrykker han at hensikten med veiledningen er at forbinde dette at kende med at kunne. Videre sitat: Vi vil vise at der alltid er forbindelse mellem bevægelse, veijrtrækning og stemme. Dette skal koordineres og dette koordineres best ved bruk av rytme hvor det stadig blir skifte mellom arbeids- og hvilefasen. Vi gjør i dette arbeidet bruk av endogene rytme-virkninger, som er noe vi selv gir impulser til. Barn som med tiltagende glede rir på en gyngehest og nynner til, kan være eksempel på dette og som er nøkkelprinsippet. Åndedræt, stemme og bevegelse settes sammen i den samme rytme, omtrent som når en klokker trekker i klokkestrengen og synger samtidig. Ut i fra det jeg nå har beskrevet, håper jeg å få fram, hvordan vi arbeider oss inn i hverandres fagfelt og hvor viktig tverrfaglig samarbeid er. Logopedene bruker også en del avspenningsteknikker, og går forøvrig ganske rett i strupen på folk, med god begrunnelse i sitt fag. Men i det faget skjer det også mye nytt. Jeg har vært på mange seminar og kongresser med logopeder, sangpedagoger, sangere hvor kropp og følelser er et hot tema. En kongress hadde som tema The close relationship between Stress, Voice and Emotion and how to cope when problems occur. Alt de snakket om der, kan også vi noe om! Der skulle du hatt et paper og workshop sa mine kollegaer. Da er vi tilbake til det jeg startet med: tore, våge. Nå har jeg i alle fall tatt plass i Spenningsnytt!!! Stafettpinnen sender jeg videre til: Vestlandet - Ragnhild W. Johnsen Gjøvik - Marie Heilemann og så må jeg utfordre en trønder også: Jorun Almås Helgesen. Hilsen Jannicke Devold Fysioterapeut, Spes. Psykiatrisk og Psykosomatisk fysioterapi Statlig spesialpedagogisk Støttesystem Bredtvet Kompetansesenter Bredtvetveien 4, 0950 Oslo Tlf Fax E-post jannicke.devold@statped.no 20 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

21 TIL DEBATT OG ETTERTANKE Anorexi - når vekten går oppover, hva da? av Borghild Viem Jeg fikk for en tid tilbake lov til å lese en personlig beretning et ungt menneske hadde skrevet om tiden hun slet med spiseforstyrrelse. Å få innblikk i hvordan møtet med behandlingsapparatet kan oppleves for den enkelte, finner jeg alltid spennende. Med tillatelse fra forfatteren gjengis beretningen her, selvfølgelig anonymisert. Jeg har tatt meg den frihet å gripe tak i noe av det som blir fortalt, som har likhetstrekk med problemstillinger jeg har møtt i min praksis. Men først til beretningen: MIN HISTORIE Det er knappe fire år siden nå. Jeg satt der helt alene, kald, blek og uten liv. Jeg dusjet flere ganger om dagen, det var en kort varme. Jeg fikk kjenne varme i knappe 15 minutter før kulden bet seg fast igjen. Jeg hadde gått slik ganske lenge, og det ble ikke bedre. Det eneste jeg husker er at familien min kjeftet og skrek til meg, før de til slutt fant på å spørre hvordan jeg egentlig hadde det. De spurte ikke om det en gang, de sa bare, hva er det du egentlig tror du holder på med?, akkurat som om jeg hadde funnet på noe ny jævelskap. Som om jeg slanket meg for å være jævlig, for å få oppmerksomhet. Folk på skolen så rart på meg, men ingen spurte hvordan jeg hadde det inni meg. De så bare det utenpå, det var liksom nok. Da hadde de noe å prate om. Jeg visste jo ikke selv hva som skjedde en gang, men merket at for første gang i livet mitt ble jeg endelig sett. Det skulle altså ta 15 år før mine nærmeste så hvor ille det egentlig stod til. Det var som om smerten min hadde kommet ut og bredd seg over mitt ytre. Endelig var det jeg som ble sett. at dette var en person som hadde det veldig vondt innvendig? Jeg var i fengsel, og totalt utslitt både mentalt og fysisk. Her gikk jeg ned 2 kg til og ble enda mer dårlig psykisk og fysisk. Så fikk jeg omsider plass på sykehus med spesialenhet for spiseforstyrrelser. Her lærte jeg en viktig ting: å telle kalorier, noe jeg ikke kunne før jeg kom dit. Jeg ble fotfulgt 6 timer om dagen, det var til å bli sprø av. Jeg følte meg som en kriminell eller en drapsmann. En person som vet sannheten selv, men som ikke ble trodd. Jeg var en uskyldig forbryter, jeg var veiet og funnet for lett. Her fikk jeg både sovetabletter og beroligende piller, slik at jeg ikke skulle oppføre meg så hyperaktivt og være roligere med måltidene. En gang sovnet jeg ved bordet midt i en tugge mat. Jeg følte meg dopet ned hele dagen, som om jeg ikke var til stede. Jeg ble lovet ting som ikke ble holdt, og låst inne på forskjellige rom. Jeg fikk ikke forlate før jeg hadde spist opp, det var altså slik vi skulle leke. I protest fløy tallerkener mellom veggene, det var et sirkus uten like. Noen få forstod meg, noen hatet jeg. 3 kg lettere fikk jeg komme hjem, med streng beskjed om at jeg ikke bare kunne komme tilbake hvis det gikk galt. Nå skulle jeg bli veid hjemme hos den lokale legen. Jeg gruet meg hver gang, og ble aldri tatt på alvor. Her ble jeg også behandlet som upålitelig og ustabil. Jeg fikk kommentarer av kontorpersonalet om vekten min, et surt fjes Etter 20 kg og et par måneder fikk jeg plass på Bup. Da var jeg så dårlig at jeg ble sendt rett på sykehuset etter en legesjekk. Min mor insisterte på legesjekken, og kanskje var det hun som reddet livet mitt. En joggetur til og jeg kunne ha ligget alene med hjertestans i en grøft. Så lang tid skulle det altså ta før jeg fikk hjelp. Jeg var så dårlig at jeg holdt på å knekke i to. Jeg skulle altså være nærmest dødssyk før noen hadde tid til å hjelpe meg. Jeg ønsket ikke hjelp på det tidspunktet, fordi jeg selv fortrengte at jeg var syk. Men hva skulle jeg gjort hvis ikke de rundt meg hadde reagert? Hvorfor hadde det gått så langt? Etter et par uker på sykehuset kom jeg til akuttposten, hvor jeg ble utrolig misforstått. Det var vondt å være på en oppbevaringsanstalt der ingen skjønte meg. Der jeg ble truet til å spise mat, og gjort narr av. Det var aldri noen milde og gode ord. Så de ikke Illustrasjonsfoto: Spenningsnytt nr.1, februar

22 TIL DEBATT OG ETTERTANKE hvis jeg hadde gått ned og et smil hvis jeg hadde gått opp. Eller mistenksomhet, hvis vekten hadde forandret seg drastisk. Jeg grudde meg hver eneste gang, og følte meg som en sirkusape. Etter en stund ble jeg lagt inn på Akuttposten igjen, noe som var en total ydmykelse. De første ordene jeg ble møtt med var disse: Hva er det nå du har gjort, nei og nei, og et par av de ansatte ristet på hodet. Jeg var lagt inn fordi jeg ut fra en depresjonstest var regnet som suicidal, noe jeg selv og også per i dag mener at jeg ikke var. Dette var nok et slag i ansiktet, jeg ble igjen ikke trodd. Etter et par år med oppturer og nedturer skjedde det jeg for lenge siden hadde bestemt meg for at ikke skulle skje. Jeg begynte å spise på natten nå og da, og brukte maten for å bedøve de vonde følelsene. Hvem var jeg nå, uten spiseforstyrrelsen? Jo mer jeg la på meg, jo mindre virket det som at folk brydde seg. Naboene spurte ikke lenger, vennene spurte ikke lenger. Alle trodde at nå gikk alt så fint og flott pga hvordan jeg så ut. Jeg hadde det jævligere enn noen gang, men ingen spurte lenger. Jeg hadde mistet anoreksien, jeg hadde mistet oppmerksomheten. Hva skulle jeg nå gjøre? Måtte jeg bli syk igjen for at folk skulle se meg? For i mitt hode ringer disse ordene. jo tynnere jeg er jo mer bryr de seg, og for hvert kilo jeg går opp blir jeg ofret en tanke mindre. Det er utrolig vondt å gå og kjenne det slik. Da jeg ble 18 år skulle jeg egentlig bli overført til voksenpsykiatrien, men fikk beskjed om at jeg antageligvis måtte stå på venteliste. Jeg var ikke lenger av de første prioriterte, jeg var så misunnelig på dem, jeg vil enda være en av dem. Er jeg frisk da, når jeg føler det slik? Jeg har kanskje lagt på meg, men hodet mitt har overhodet ikke fulgt med på veien. Nå er jeg 19 år og har klart å begynne og gå ned i vekt igjen. Folk har begynt å spørre meg hvordan det går, de er bekymret. Sannheten er at jeg trengte det mer den gangen jeg veide 10 kg mer, enn hva jeg gjør nå. Hvor var de da? Er det egentlig så rart at man savner den synlige spiseforstyrrelsen? Den gjør at folk viser at de bryr seg om deg. Er det så rart at man søker anoreksien når det er den eneste måten å få bekreftelse på? Det er ikke rart i det hele tatt. Spiseforstyrrelser er så utrolig misforstått, og det er så mange som ikke ser dypere enn det ytre. Dette er veldig trist for alle som lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse, og det er synd at så mange av menneskene rundt dem har så lite innsikt. Det er noe for alle og en hver å tenke over. Dette gjelder ikke alle personene i mitt liv, men veldig mange av dem. Heldigvis har jeg en del personer som prøver å forstå, og som er der og lytter til meg, men så heldige er ikke alle. Da jeg leste denne historien, var det følgende linje som satte seg fast i hodet mitt: For i mitt hode ringer disse ordene. jo tynnere jeg er jo mer bryr de seg, og for hvert kilo jeg går opp blir jeg ofret en tanke mindre. Ordene pirker i minner om utilstrekkelighet som behandler. Og da det oftest er mye å lære fra det som skaper ubehag, kommer her en historie fra behandlingsrommet. Pasienten har godkjent at jeg bruker henne som eksempel, og har lest fremstillingen min, som ikke er en detaljert kasuistikk, kun en gjengivelse av det jeg mener er relevant for problemstillingen. En ung kvinne jeg hadde i behandling hadde strevd med anorexi i lang tid. Hun begynte gradvis å spise igjen, men vektøkningen gikk etter hvert svært raskt. Jeg oppdaget at jeg stadig unngikk å ta opp dette med henne, det ble et ikke-tema. Men vektøkningen tok stadig mer oppmerksomhet med sin tause tilstedeværelse. Hennes kropp signaliserte mangel på grenser, og jeg møtte henne med noe vagt, ullent, unngående. Påfallende endring i klesstil fortalte tydelig at hun ikke var komfortabel i sin kropp, men hun så ut til å unngå temaet like sterkt som meg. Det er mye skam forbundet med det å overspise, kanskje spesielt for en som i mange år har fått en dårlig skjult beundring fra omgivelsene for sin sulting. Temaet ble etter litt tid mulig å sette ord på, og hun beskrev da en følelse av å ha blitt overlatt til seg, nærmest usynlig, og alt ble uhåndterlig og vagt. Ikke minst forholdt hun seg ikke til egen kropp, den ble enda mer utydelig enn før. I ettertid uttrykte hun ønske om at hun hadde vært mer informert om hvordan kroppen trenger tid for å takle det å få mat igjen. Hun kjente seg helt uforberedt på det som skjedde, og alene med skammen over å overspise. Og hun skulle ønske noen hadde sett henne mer i den perioden, at noen hadde vist at de så smerten som ikke var noe mindre nå enn da hun var syltynn. Så i ettertid, hvordan kunne jeg som trodde jeg hadde tilegnet meg en del kunnskap om spiseforstyrrelser, svikte så kraftig? Jeg tror det er sammensatt. Det ene er at jeg er en del av at samfunn hvor slank er et ideal, og det å kommentere eller vise at jeg legger merke til at noen har lagt på seg, er uhøflig. Å forbigå at noen er gått opp i vekt med taushet er godt innlært. Det neste er frykt for at hun skulle begynne å slanke seg igjen, at fokus på vekt skulle bort. Men det holder ikke, for jeg visste jo at hun langt fra var sluttet å fokusere på vekt, og sannsynligheten for at hun nå vekslet mellom å sulte seg og overspise var ganske stor. Det siste jeg kommer på, er at jeg rett og slett ikke har vært i den fasen med en med spiseforstyrrelse før, og jeg var like uforberedt som henne på hvordan jeg skulle takle dette. Jeg burde visst at vi mennesker stort sett har det med å skjene fra den ene ytterkant til den andre før vi gradvis lærer oss å balansere igjen. Og hva kunne jeg så gjort dersom jeg var mer våken? Kanskje skape et rom trygt nok til at det går an å snakke høyt om at det er vanskelig å stoppe når en først begynner å spise, og at natten er en egen verden, og da er det lett å gi etter for sulten som gnager og holder deg våken. Og hvorfor gnager sulten? Jo, fordi du fortsatt ikke tørr spise skikkelig kvelds, du legger jo så mye på deg for tiden.. Kanskje hjelper det på selvfølelsen å skape åpenhet om at det er vanskelig å la være å spise for mye når du har sultet så lenge. Tausheten min sa at vektøkningen hennes var noe jeg ikke tålte ta i mot. Jeg forsterket skammen, og lot henne slite med den i ensomhet. Jeg har hørt flere med anoreksi si at de ikke tørr begynne å spise enkelte matvarer igjen, da de er redd for å miste kontroll. Da er det lett å si at nei da, det gjør du ikke, bare prøv du. Men kanskje er det bedre å bekrefte at det kan bli vanskelig i en periode, at det kan komme overspising, at det tar tid å klare spise passe igjen, når opplevelsen av metthet er så vanskelig å tørre kjenne på. Det er mange aspekt i Min historie som kunne vært interessant å diskutere videre. For eksempel når skal en behandling avsluttes? Er man frisk så lenge vekten er 22 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

23 TIL DEBATT OG ETTERTANKE innenfor normalen? Er det ikke først når vekten begynner å balansere seg og kreftene gradvis kommer tilbake, at en er sterk nok til å begynne å arbeide med andre strategier enn mat for å mestre vanskelige følelser? Vi vet alle at spiseproblem handler om mer enn mat, men hvordan håndterer vi dette i det konkrete møtet med pasienten? Det er så utrolig lett at maten får all oppmerksomheten, og timen forsvinner til meningsløs argumentasjon og like meningsløs kunnskapsformidling om tema personen har hørt hundre gang før. Jeg blir stadig fashinert av hvor enormt kraftige vegger festningsverket spiseforstyrelse har. I det siste har jeg tenkt på hvordan det virker på et menneske å bli utsatt for tvang. Hvordan kan vi bidra til å unngå at tvungen mating eller sykehusinnleggelse blir traumatiske erfaringer? Har du erfaringer med de tema som denne beretningen setter fokus på, del de med oss andre! Tjukk Av Ellinor Alstad Hun kalte seg tjukk, og å skulle si til henne at det ikke stemte, ville vært en løgn. Mange ville omformulert det og heller kalt det kraftig eller til nød overvektig, men jeg valgte å bekrefte hennes ord. For skulle jeg fortelle henne at tjukk hadde en negativ klang, en benevnelse det var om å gjøre å unngå, at jeg også knyttet skam til ordet? Hun var svært overvektig, og særlig gjalt dette beina. Legger og lår hadde enorm omkrets. Valkene var fulle av sår, og resten av huden lå tørr og sprukken over åreknuter som slanget seg mørke og knudrete oppover beina. Beskriver jeg henne på en stygg måte? Jeg beskriver det jeg så. Slik var beina. Hvis det oppleves som stygt, så har det med allerede eksisterende oppfatninger av hva som er stygt å gjøre. Det var bare slik beina så ut. Men det visste jeg ikke da. Hun ville nemlig ikke ta av seg skjørtet da hun kom til behandling hos meg. Hun ville ikke at jeg skulle se beina hennes. Hun skammet seg over dem. Så jeg behandlet henne med skjørtet på. Det meste var vondt, men det aller vondeste var nakken som ga henne evig hodepine. Vi bevegde og berørte - både kroppen og ordet tjukk. En dag kom hun og sa at nå hadde hun bestemt seg: Jeg skulle få se beina hennes. Skjørtet skulle av! Det var stor spenning knyttet til dette. Det glødet av øynene hennes, pusten beveget det øverste i brystet og rødmen steg til kinnene. I samme øyeblikk som skjørtet ble dratt av begynte hun å le. Og vi lo. Vi lo som gale i ti minutter. Lårene disset og tårene sprutet og skammet spratt ut med dem. Dessuten forsvant nakkeog hodesmertene i det øyeblikket! Jeg ringte henne tre år etterpå for å spørre om jeg kunne formidle denne historien videre. Hun svarte: Husker du det? Husker du som vi lo i det uendelige? Og så sa det bare pjoing i nakken! Vet du: jeg har ikke hatt vondt i hodet etter den dagen! Strekken i knærne mulig med innleggssåle? av Ellinor Alstad En ekstra såle under hælen for å kompensere for beinlengdeforskjell kan vel være en god ide? Det er i alle fall et råd mange har fått og fulgt av blant annet fysioterapeuter. Det siste året har jeg vært i kontakt med en mann som har gått med innleggsåle under hælen i 35 år på grunn av smerter i ryggen. Hans opplevelse er at sålen har vært bra for ryggen, men det har gått ut over kneet. På den siden innleggsålen var, ble kneet med årene mer og mer smertefullt. Mediale menisk viste seg etter hvert å være ødelagt. Mannen mottok både kirurgisk behandling og fysioterapi for kneet, men det ble bare verre. Til slutt klarte han knapt å gå og tok kontakt med en ny fysioterapeut for en ny vurdering. Denne fysioterapeuten oppdaget noe verken fysioterapeut eller lege hadde sett så langt: han kunne ikke strekke ut det vonde kneet. Så spør han meg: Kan det stemme at det å gå med oppbygd hæl på ett bein hindrer strekken i kneet? En innleggsåle ligger som oftest bare under hælen og ikke under hele foten. Tanken bak er vel at oppbygning under hele foten gjerne gir mindre plass til foten i skoen. Resultatet av oppbygd hæl er økt dorsalfleksjon i ankelen og fleksjon i kneet. Terence Vanderheiden (Doctor of Podiatric Medicine (DPM) grad fra Des Moines University College of Podiatric medisin og kirurgi i Des Moines, Iowa) mener at oppbygd hæl ikke bare fører til fleksjon i kneet, men også varusstilling av tibia som gir en vedvarende uheldig belastning på medialsiden av kneet i området på og rundt mediale menisk, der meniskskade og artrose er vanlig ( od/shoessocks/a/highheelsbad.htm). Dr. Casey Kerrigan (Professor of Physical Medicine and Rehabilitation, University of Virginia) deler dette synet. Hun viser til at artrose i kneet er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn, og mener dette skyldes kvinners hang til høye hæler. Videre viser hun til forskning som peker på at 2cm hæl øker sjansen for artrose i kneet med 23%. ( pmr/highheels.cfm) Heldigvis går det nå bedre med mannen i denne historien. Han jobber med å øke strekken i kneet. Han går mye, og kneet blir gradvis bedre. For alle fysioterapeuter er dette en påminnelse om viktigheten av vurdere hva som skjer i resten av kroppen og hele kroppen når man gjør en mekanisk forandring ett sted. For oss som driver med psykomotorisk fysioterapi er dette en bekreftelse på viktigheten av strekken i kneet, og hvordan ankel, fot og legg henger sammen med denne strekken. Synspunkter på dette temaet mottas med takk! Spenningsnytt nr.1, februar

24 TIL DEBATT OG ETTERTANKE Fysioterapi innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Invitasjon til debatt om felles nomenklatur for behandlingsmål, behandlingstiltak og virkemidler for fysioterapeuter i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste av Hanne Højbak-Nielsen (Akervoll), Jørpeland For å bygge opp under fysioterapeutens posisjon innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste tror jeg vi trenger å bli mer tydelige, både for oss selv som gruppe og overfor andre faggrupper. Vi blir akterutseilt på lønns- og kursbudsjettet! Dette skyldes neppe at jobben vi gjør er uviktig, men at vi ikke er synlige nok. Jeg tror økt bevissthet om felles nomenklatur kan bidra til å styrke vår posisjon og til at vi viser mer markert igjen innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Jeg ønsker å invitere til debatt om felles nomenklatur for behandlingsmål, behandlingstiltak og virkemidler, samt hvordan vi på enkleste, beste og tydeligste måten kan synliggjøre dette i journalen på en måte slik at andre enn fysioterapeuter (og leger) forstår dette. For at andre faggrupper skal forstå hva vi skriver, trenger vi adaptere noe av deres nomenklatur? - i allefall i våre headlines. En kollega av meg refererte til et møte på psykiatrisk sengepost der fysioterapeuten omtalte en pasient og sa han har ikke bein, eller pasienten puster ikke. Dette billedspråket oppfatter kanskje fysioterapeuter innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste umiddelbart, men andre faggrupper sliter tydeligvis med å forstå dette. Kollegaen min fortalte at de andre lo bak ryggen til fysioterapeuten. De lurte på om pasienten var dobbeltamputert og avgått ved døden siden han ikke pustet. En psykomotorisk fysioterapeut/spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi har kunnskap om psykisk lidelse, kan tilpasse fysikalske tiltak i henhold til psykiatrisk diagnose og kan behandle psykisk lidelse, alene eller sammen med andre faggrupper Hvordan skal vi synliggjøre dette? Skal vi oppnå noe må vi stå sammen og tenke sammen. Håper du har lyst å delta med ditt bidrag til videre debatt her i Spenningsnytt! Her presenteres et utgangspunkt for å få diskusjonen i gang: Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Vanlig fysioterapi med hensyn til psykiatrisk diagnose Mål: Fysikalsk behandling med hensyn til psykiatrisk diagnose. Annet Støttende psykomotorisk behandling Mål: Stabilitet. Samling. Grounding. Styrke jeg-opplevelse. Mestring. Bevisstgjøring. Grensebevissthet. Edukasjon. Annet Omstillende psykomotorisk behandling Mål: Oppnå kontakt med det ukjente som gir symptom. Kontakt med følelser. Annet Traumebehandling Mål: Oppnå kontakt med det ukjente som gir symptom. Og / eller lære å leve med symptomet. Annet. 24 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

25 TIL DEBATT OG ETTERTANKE Fysioterapeutiske virkemidler innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Vanlig fysioterapi med hensyn til psykiatrisk diagnose - Støttende psykomotorisk fysioterapi - Modifisert spenningsregulering med fornyet locus of control - Styrking av kjernemuskulatur - Oppkvikkende øvelser og massasje - Nakkebehandling: varsom, fortrinnsvis inndirekte - Tilrettelagt valg av utgangsstilling - Tilrettelagt valg av fleksjons- versus ekstensjonsstilling - Bevisst valg av øvelsestempo - Tydelighet om fysioterapeutiske tiltak - Timens oppbygging - Timens varighet - O.a Støttende psykomotorisk behandling - Fortrinnsvis aktiv behandling - Samling om kroppssentrum / midtlinje (BKøvelser) - Kontakt med underlaget - Grenseøvelser/ tydeliggjøre kroppens fysiske avgrensning - Øvelser for kroppsbevissthet - Nærvær til seg selv - Stimulere føtter / underekstremiteter - Kondisjons- og styrketrening - Edukasjon o kropp og følelser o angst og smerter o fysiologisk stressrespons o annet - O.a Omstillende psykomotorisk behandling - Aktiv/passiv behandling etter behov - Omstilling av pust - Omstilling av spenningsmønster - Behandle evt. dissosiasjon - O.a Traumebehandling Tilpasset pasienten og traumet Spenningsnytt nr.1, februar

26 TIL DEBATT OG ETTERTANKE Litt om læringsorientert fysioterapi av Berit Åsjord Spesialfysioterapeut i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Berit.Andreassen.Asjord@nlsh.no Det siste året har jeg deltatt på kursrekka vår lærende hjerne, med kursholderne Per Brodal, Britt Fadnes og Kirsti Leira. Jeg har hatt et leserinnlegg om dette i et tidligere spenningsnytt. Hovedtema i kurset har vært hvordan nevrobiologisk kunnskap kan utnyttes i behandling av pasienter med plager som for eksempel angst, vedvarende smerter, svimmelhet og utmattelse. Kursrekka har gått parallelt med rask utvikling av den praktiske delen av stoffet, og i framtiden blir dette presentert som læringsorientert fysioterapi. I den praktiske fagutøvelsen tar man utgangspunkt i hvordan hjernen fungerer. Kort sagt handler det om at alle kompliserte funksjoner innebærer aktivering av utbredte nettverk i hjernen. Eksempler er nettverk for likevekt, for målrettede handlinger, og for fokusert oppmerksomhet. I forhold til symptomer kan nevnes nettverk som aktiveres ved angst eller ved smerter. Brodal sier at mange symptomer vi møter hos pasientene, er tegn på forstyrrelser i sentrale nettverk. Målet med behandlingen blir da å skape orden i nettverkene. Brodal bruker begrepet å bedre signalstøyforholdet. Viktig i behandlingssammenheng, er at mange nettverk er overlappende. Det betyr at man kan nå et nettverk via et annet, og behandling rettet mot et nettverk, vil virke inn på andre nettverk. Det er mange veier inn til for eksempel smertenettverket. Vi kan se for oss hjernen som et rotete rom som skal ryddes. Inn til rommet er det en hoveddør, og en bakdør. Hoveddøra har ofte mange alarmer; ting som er til hinder for endring. Flere av mine pasienter har store bekymringer i forhold til økonomi, jobb eller familie. Og noen har svært kaotisk tankeliv. Da sier det seg selv at veien via bevisst tenkning og sortering blir som en flaskehals. I tillegg er mange ofte beheftet med ulike slag av betinget læring. Et eksempel er erfaringen at noe bestemt utløser angst. I forhold til fysioterapi er forventning om at behandling gir smerter vanlig. Vår vei er inn bakdøra, via taktfaste, rytmiske bevegelser kombinert med fokusert oppmerksomhet. Vi lærer pasienten enkle bevegelser, eller verktøy, som ikke aktiverer nye alarmer. Hvis pasienten for eksempel står og lurer på om han gjør bevegelsen rett, er det til hinder for læring. At pasienten faktisk får til øvelsen er viktig. Et effektivt læringsprinsipp er å knytte øvelsen opp mot noe kjent. Læringsorientert fysioterapi har valgt dobesøk som en viktig treningsarena, for å knytte opp mot noe kjent. Videre må man repetere for at endring skal skje, og ved å øve hver gang man skal tisse, blir øvelsene gjort flere ganger daglig også på travle dager. Noen få grunnleggende øvelser i forbindelse med dobesøk, er ment å være til livslangt bruk. Man kan ikke regne med å rydde en gang for alle. Gamle synaptiske spor viskes ikke ut, men nye og mer hensiktsmessige synapser hindrer at de gamle får forstyrre nettverkene. Ellers jobber man mer intenst og omfattende i startfasen, inntil symptomene gir seg. Siden kan man intensivere hvis man vet at noe trigger symptomene. Læringsorientert fysioterapi skal i hovedsak gi pasientene redskap de selv skal bruke for å ha kontroll og stabilitet i livet. Så langt har jeg hatt fokus på endringen i sentrale nettverk, og å legge til rette for endring der. Men også i det ytre er det endringer å se etter. Symptomreduksjon selvsagt, men også det å komme i takt med seg selv er et viktig mål. Enkelte venner jeg har nevnt dette begrepet til, har spurt hva det vil si. Mens pasientene bare har påpekt at: jeg er ikke i takt med meg selv. Noen har for høye krav til seg selv, og har nærmest hastet av sted flere skritt foran seg selv, mens andre har økt tempoet i livet for å unngå å kjenne på alt som er vondt. Andre igjen er gått i stå, og er helt låst fast i sine symptomer og uhensiktsmessige vaner. Å være i takt med seg selv handler om å finne sin bevegelsesrytme, sitt tempo, sin bevegelsesmelodi, sin flyt ett treffende ord er vanskelig å finne. Men det handler bl.a. om å bruke seg selv slik at man ikke sliter seg ut. Man skal kunne vite hva men kan forvente av seg selv, og at man kan fungere over tid. Et mål med behandlinga er i så måte å hjelpe pasienten til stabilitet. Det viktigste rydderedskapet er som sagt taktfaste, rytmiske bevegelser. Men også i det ytre har vi et viktig redskap. Nemlig rutiner. For de fleste av oss er rutiner i hverdagen en selvfølge. Men det gjelder ikke alle, og når rutiner ikke er på plass bør også det jobbes med. Når mye av det som folk flest gjør på autopilot, blir gjenstand for oppmerksomhet, vurdering og valg, blir det mindre kapasitet til andre ting i livet, for eksempel den læring/endring som må til for å få orden i kaos. Dette er et glimt inn i hva læringsorientert fysioterapi er, og jeg håper det kan bidra til at mange får lyst å lære om det. I forbindelse med psykomotorisk fysioterapi har jeg hørt sagt at når pusten er på plass, kan nesten hva som helst av lokale tiltak hjelpe. I læringsorientert fysioterapi løftes dette enda et hakk opp: Når det er orden i de sentrale nettverk, kan nesten hva som helst hjelpe. For meg har denne kunnskapen nærmest gitt et paradigmeskifte i min praktisering av fysioterapi. Det er som om de første kapitlene har manglet når jeg før har lært fysioterapi. Jeg håper temaet kommer på pensum både i grunnutdanning og videreutdanninger (har hørt fra sikre kilder at ny fagbok er under skriving). Det er jo dumt å lære de første kapitlene etter mange års praksis. 26 Spenningsnytt nr.1, februar 2009

27 KONFERANSER Helse i Utvikling -08 konferanse om kvalitet og prioritering Faggruppens styre har vært på konferansen arrangert av Helsedirektoratet for bl.a. å høre hva som rører seg i helse-norge for tiden. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen åpnet konferansen, og la stor vekt på rehabilitering i sin åpningstale. Hvor blir det av fysioterapien? av Mona Lønning Kjos Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, er et rådgivende organ oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette rådet består av 20 representanter fra den sentrale forvaltningen, de regionale og lokale helseforetakene, universitets- og høyskolesektoren, kommunehelsetjenesten, KS og brukerorganisasjoner i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen er direktør i Helsedirektoratet og leder av dette rådet. Rådet gir råd til seg selv, til helseministeren og til helsevesenet. De drøfter prinsipielle prioriteringer i helsevesenet, og har grundige utredninger i forkant av saksdrøftingene. Møtene er åpne for alle. Møtereferatene legges ut på nettet. De er opptatt av å få til en konsensus innad i rådet, fordi det er viktig med entydige føringer. For 30 år siden var det helsearbeidere, nå er det og stigende. Nå bruker Norge over kr på helsetjenester pr. innbygger. Dette tilsvarer 8-12 % av BNP. Siden 2002 har helseutgiftene økt fra 135 milliarder til 195 milliarder i Det vil si en økning på 60 milliarder på seks år. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen utalte i åpningstalen på konferansen: Jo mer vi gir jo mer synes det å mangle! Det er ikke spørsmål om penger, da pengene er der. Helseministeren stilte defor spørsmålet: Vi bruker mest - er vi best? Helseministeren fortsatte med å informere om den nye samhandlingsreformen, som presenteres i april 2009, som vil danne en ny plattform for fremtidige helsetjenester. Han mente at vi bruker mange penger feil. Det er for mange systemfeil, som fordyrer og gjør helsetjenestene dårligere. I dette systemet synes mange pasienter å bli tapere, særlig syke eldre, kronisk syke, psykisk syke og rusmiddelavhengige. Det helhetlige forløpet er avgjørende og må henge sammen. Mye god samhandling skjer i dag, men dette på tross av systemet! Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet? Er spesialistene på rett nivå? Norge er for dårlig på forebygging. Vi må satse mer på forebygging. Den nye samhandlingsreformen kommer til å legge mer vekt på kommunehelsetjenesten. Til nå er det ikke satset nok på dette. Det er leger i sykehus og spesialisthelsetjenesten og 2300 psykologer. Det finnes 4400 fastleger og kommuneleger og 470 psykologer i kommunehelsetjenesten. Det å forhindre at folk trenger institusjonsplass brukes det nesten ikke penger på. Vi trenger flere fastleger, kommunepsykologer, sykepleiere og psykiatriske sykepleiere? Hanssen nevnte eksempler fra USA. Der tilbyr helseforsikringsselskapet Kaiser Permanente å følge pasienten fra vugge til grav. Dette krever at de gir gode helsetjenester, ellers får de ikke kunder. Dette forutsetter mye vekt på forebygging, og er veien til å unngå sykehusbesøk og dyr spesialisthelsetjeneste. Forsikringsselskapet uttalte til vår helseminister: Alt du putter inn i forebygging, lønner seg, hver eneste krone! Helseministeren mener at forebyggingen må vektlegges. Han utalte at vi må sørge for at de som trenger helhetlig forløp, får det. Det er også nødvendig med elektronisk pasientjournal for å få dette til. Felles kunnskapsgrunnlag gjennom elektronisk pasientjournal skal utnyttes. Dette vil gi kvalitetsforbedring i helhetlig behandling. Dette må myndighetene bruke lov, forskrift og budsjett som virkemidler for å nå. Det kommer et enormt trykk på samhandlingsreformen i kommunehelsetjenesten, og denne reformen skal være en brobygger fra tidligere reformer. Arrangøren for konferansen var Helsedirektoratet. Det var en oppfølger fra de årlige konferansene.. Og bedre skal det bli. Konferansen gikk over to dager, og var meget legedominert både i tema, forelesere og vinkling. Blant deltakerne var det mange ledere av helsetjenester i spesialist- og kommunehelsetjeneste, utdanningsinstitusjoner, fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner og forskere. Konferansen ga informasjon og føringer for fremtidige helseprioriteringer og er en viktig arena for å fange opp, gi innspill, synliggjøre eget fag og nettverksbygging. Faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi var representert ved to styrerepresentanter. Dette er det tredje året styrerepresentanter deltar på konferansen. Faggruppen presentert seg ved en poster, fagruppebrosjyre og visittkort. Vektlegging på forbygging er inn i tiden! Dette kom også tydelig fram på Rådet for psykisk helses dagskongress i Oslo. Forskning nytter den Der ble det presentert forskning fra den ene professor etter den andre, som viste betydningen av å satse på spesifikk forebygging, tidlig intervenering og lett tilgjengelige tjenester for barn og unge og deres pårørende. Hvordan kan vi som fysioterapeuter og faggruppe benytte denne nasjonale føringen til å bidra med viktige bidrag i forebyggende behandling? Det var hyggelig å lese i lokalavisen til Nesodden den at kommunestyret ønsket å prioritere en ny fysioterapistilling i kommunebudsjettet for I tillegg til den etterlengtede fysioterapistilling, inkluderer forslaget også andre forebyggende tiltak. Det ble bevilget kr årlig til terapiriding. Politikerne presiserte at de så det som viktig og forebyggende for deres beboere. Dette underbygger føringer som helsedirektør Bjørn Inge Larsen utalte på konferansen. Det er opplagt at vi vinner mer helse ved å jobbe forbyggende enn å satse på kurative virksomheter! Spenningsnytt nr.1, februar

28 Congrès Psychothérapie corporelle International Faculté de Médecine de Paris, lørdag 8. tirsdag 11. november 2008 KONFERANSER av Else Mølbach Vi var 11 fysioterapeuter som reiste sammen til Paris for å delta på denne kongressen. Jeg var på en plenumssesjon som varte 2 timer, og seks foredrag eller workshops som varte 1 time og fire på 2 timer. Den første dagens tema var: Reich still up to date? I hvilken grad er Reich s holdninger og oppdagelser fremdeles verdt å lære for kroppspsykoterapeuter 50 år etter hans død? Hva har vært denne lærdommens utvikling og hva er dens muligheter? Han var en stor pragmatisk og eklektisk tenker, kliniker og politiker som etterlot oss en betydelig arv. Vi håper at studiet av hans arkiver, som ble åpnet i 2007, vil gi oss nye temaer å arbeide med. (oversatt fra programmet) Plenumssesjonen handlet om Reich s arbeid og plass i historien, nåtid og fremtid. Det var 4 innledere: Roger Dadoun: Kvaliteten på Reich s arbeide synes gjennom et kontinuum. Reich trenger ikke å være trendy. Han var fremtidens tenker, men enda mer en tenker om vår fortid. Han tenkte om kroppen, sjelen, historien, universet, svangerskap og barneoppdragelse. Kroppen er ikke bare den kropp vi kjenner i livet, men den som er inkludert i universet. Ilse Schmidt Zimmermann: Reich mente at kropp og univers er en enhet. Han arbeidet med betydningen av kontakt for personens utvikling. Og for at vi skulle bli frie mennesker i motsetning til massepsykologien i fascismen og moderne kapitalisme. Gino Ferri: Han hadde foredraget oversatt til engelsk på tavla. Jeg forsto en del, men mest forsto jeg at dette hadde det vært interessant å studere nærmere. Det handlet om Reich s arbeider i en større filosofisk sammenheng. Gruppebilde fra Paris. Foto: Else Mølbach Xavier Serrano: Den virkelige utfordringen er å finne systemer som bygger på empati mellom menneskene. Vi har en individuell frihet i vårt demokrati som vi skulle ha hatt mer kapasitet til å bruke. Den beste workshop jeg var med på, var The pain brain med Bernhard Schlage, Tyskland. Vi var ca 20 deltakere. Alle skulle vise en smerte de husket eller hadde. Ingen andre kan kjenne den enkeltes smerte. Vi skulle gi smerten en bevegelse (amplification), to og to. Gjøre mer av det, den andre speiler, gir hjelp til å uttrykke smerten. Spørre: Hvem er bak frykten for denne smerten? Være i smertebevegelsen til man får svar på smerten. Denne prosedyren hjelper ikke folk med kreft eller skader som ikke er grodd og lignende. Smerte finnes i det kollektive. Det er målt hormonelt og på andre måter etter store ulykker. Den som ser ulykken får økning i stresshormoner. Det gjør også folk som bor i nærheten, men ikke har sett det. Hvis ett familiemedlem har smerte, har alle i familien del i den. I vår kultur er den eneste måten å håndtere smerte å ta en pille. Det kunne være bedre å få anledning til å uttrykke smerten overfor en annen person. Hjernen trenger mørke for å reorganisere. Urfolk har ritualer for å være i mørke. Vi har migrene. Slutt å sloss mot kronisk smerte! Det var mye gjenkjennelse om smerte. Inspirasjon til å fortsette å la pasientene uttrykke den. Og å lete etter dens betydning på flere nivåer. Interessant var også Maria Das Gracas Vilas Boas, Brazil med Breast cancer and behavioural patterns A clinical observation. Kreft er en sivilisasjonssykdom. Siviliserte mennesker har kreftceller i kroppen 6 10 ganger i livet. Kreft hører inn under fagområdet psykoneural- 28 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

29 KONFERANSER endokrinimmunologi. Kvinner med brystkreft har: vanskelig for å spørre om hjelp, det betyr å vise svakhet lett for å ofre egne behov for andres fordel arbeider for å hjelpe andre mennesker selv om det går ut over egne behov og ønsker behov for å føle at andre trenger henne. Redselen for å miste femininiteten kan være større enn redselen for å dø. God nok kvalitet på mammografien og tidlig diagnose er viktig. I behandlingen arbeides det med at pasientene kan: akseptere hjelp uten å føle seg mindreverdig ha tilgivelse overfor andre og seg selv finne tilbake til sin egen femininitet og sensualitet ha dialog med egen kropp hvilke følelser ligger til grunn for mine handlinger? ha et nærmere forhold til liv og død. Hun var en levende og engasjert foreleser som bygget sine utsagn på erfaring og egne notater. Den andre dagens tema: Traumer, nevrovitenskap og barnets utvikling. Dagens beste var Developmental Aspects of Grounding ved Jorg Clauer, Tyskland. Foredraget ble holdt på langsom tysk, og med litt hjelp av svensk kollega forsto jeg poenget. Familietriaden barn, mor og far er viktig for barnets utvikling. Moren må ha interesse av at faren deltar i kommunikasjonen med barnet. Vi gjorde en øvelse: 1.Tre deltakere, de spiller hver sin rolle i triaden. Skoene av. Foreldrene sitter mot hverandre, hun er 3 mnd. på vei. De tar kontakt med hverandre. Først med øyne og ansikt, så med føttene. Den ene setter føttene på den andres, så omvendt. 2. Barnet er noen mnd. gammelt, våkent og aktivt. Alle sitter på stol. Foreldrene snur seg slik at de får fronten mot barnet og tar kontakt med det, først den ene, så den andre. 3. Alle tre har kontakt med hverandre. 4. Alle går ut av rollene og forteller hverandre hvordan de opplevde dette. Hvis ikke alle deltar med sin rolle, blir det en forstyrret allianse. Den kan være kaotisk eller fiksert. Eller kollusiv (som en sammensvergelse). Det kan være åpent eller fordekt. Hvis alle deltar, men en eller noen mangler eller har dårlig oppmerksomhet, blir det en anspent allianse. Hvis alle deltar med sin rolle og er i affektiv kontakt, blir det en kooperativ allianse. Dette gjelder også i organisasjoner. Jeg fikk være baby. Jeg lå i magen og observerte mine foreldres sky nyskjerrighet. Jeg lå på stellebordet, mett og nyskiftet og gurglet og sprellet med armer og ben i den grad det var mulig på en pinnestol. Jeg var heldig med valg av foreldre. De så på meg med glade øyne, delte sin glede med hverandre, lekte med hendene mine. Grounding i den alderen går gjennom øynene, ned langs ryggraden til bekkenet. Det ble større plass der nede og jeg fikk bedre kontakt med det jeg satt på. Denne øvelsen handlet om betydningen av kontakt mellom foreldre og barn for barnets utvikling av praktisk og emosjonell bakkekontakt. Slike øvelser er nyttige også for terapeuter med mer enn 20 års erfaring. Terapeutkroppen lærer noe om hva den skal gi de kaotiske og anspente pasientene. Er det lært før, er det godt å få det repetert eller utdypet. Helt forskjellig var Elisabeth Sedlmayr-Länger, Tyskland, sitt foredrag Research on Body- Psychotherapy: A single-case outcome study with a severe disturbed female patient. Foredraget handlet kun om forskningsmetode. Pasienten fikk et strukturert behandlingsopplegg med pusteteknikker, grounding og samtale. Timene begynte med 10 min om situasjonen siden sist, så 30 minutter kroppsterapi og til slutt 10 min oppsummering. En tredje person noterte hvert minutt på skala fra 0 til 4 holdning, stemme, emosjon, håndbevegelser og respirasjon. Slik kunne forløpet følges og man kunne se om endringer i hver time og over tid var statistisk signifikant. De skandinaviske undersøkelsene som tallfester funn og er utviklet av fysioterapeuter har atskillig flere variabler enn denne. Men gjøres ikke hvert minutt. Jeg sitter igjen med spørsmål som: Hvor nitide må vi være i vår forskning om vi skal nå fram i det offentlige med resultatene våre? Og på hvilken måte må vi være nitide? Den tredje dagens tema var: Transpersonal psykologi, etnopsykiatri og tradisjonell praksis Key biodynamic concepts explored experientially and in the light of contemporary neuroscience het foredraget ved Clover Southwell og Elya Steinberg, England. De to var elever av Gerda Boyesen som var elev av Bülow-Hansen. Der hadde hun lært neuromuskulær massasje. De to foreleserne sammenliknet nyere hjerneforskning med det Boyesen hadde lært dem. De mente hun gjennom sitt kliniske arbeid hadde forstått det som moderne forskning har funnet ut. De stilte spørsmål som: Den dynamiske oppdrift av undertrykte emosjoner som vi ser i vårt arbeid, hva er det biologisk sett? De svarte ved å snakke om temaer som de to hjernehalvdelenes forskjellige funksjoner og kommunikasjon, symog parasympaticus, hjerneaktivitet etter traumer hos friske kontra tidligere traumatiserte med mer. Mye av deres praksis er likt med det vi gjør her i Norge. Det like bekrefter og det forskjellige kan vi lære av så det bringer oss videre. Jeg deltok også på Miriam Leiner, Brazil, sitt Body awareness through rytmic movement: An afro-brazilian approach. Våre fotblader har tre punkter som vi skulle fordele tyngden på, ett under hælen og to under tåballene. Hun gikk rundt og dyttet lett på alle de omtrent 15 deltakerne og de fleste måtte ta et skritt eller to bakover for å gjenvinne balansen. Så satte hun på musikken og det var lett å bevege seg til rytmene. Hun vekslet mellom livlige dansebevegelser som var til å Spenningsnytt nr.1, februar

30 KONFERANSER bli svette av og rolige bevegelser delvis med to sammen og pusteinstruksjoner. Vi gjorde forskjellige ting som å gå rundt og se på alle, gå baklengs med lukkede øyne, sitte med ryggen lent mot en annens rygg og følge hverandres pust. Så ble det mer fri dans, villere, noen tok fram kameraene sine og fotograferte. Til slutt gikk hun rundt igjen og dyttet på oss. Da sto vi alle fastere på gulvet. Før vi gikk, ville hun gi oss alle en ordentlig hug, en god klem. Jeg syntes bevegelsene vi gjorde var riktige for kroppen, og det er morsomt å gjøre dem etter den fengende musikken. Flate føtter, slippe seg løs, hvile innimellom i rolige aktiviteter. Lederen var engasjert, instruerte godt og korrigerte ikke enkelt-personer. Det var morsomt å oppleve hennes søramerikanske varme og uhøytidelighet kombinert med et godt planlagt pedagogisk opplegg. Man kan spørre seg om hun dyttet svakere den andre gangen, hadde vært interessant om det kunne bli målt. Men opplevelsen var at jeg hadde en ny tyngde mot gulvet fra overkroppen og helt og ned i føttene. Den fjerde dagens tema: Nye paradigmer for dette nye millennium Her fikk Berit Bunkan plass med A process-oriented Comprehensive Body Examination (CBE) in Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) Bunkan åpnet med å si at PMF er en holistisk tilnærming i en medisinsk ramme. Så sa hun litt om fagets historie. Hun nevnte Lillemor Johnsen som introduserte begrepet hypoton muskulatur til fysioterapien og Marit Sundsvold som på 70-tallet var den første som skrev vitenskapelige artikler. Hun beskrev prinsippene ved og viste deler av undersøkelsen. Midt i fikk vi en liten pause for å reise oss og strekke oss etter hennes instruksjon. Hun viste behandling med en av de norske deltakerne som mottaker. Kroppsholdning, øvelser og grep i legg og overarm. Hun viste hvordan hun kommuniserte med sin pasient om hennes reaksjoner på grepene, både den verbale og non-verbale.til slutt lot hun alle tilhørerne gjøre to øvelser mens de satt på stolene. Øvelsene satte i gang spontan strekk og gjesp: 1. Sittende med armene hengene langs sidene. Rygg og nakke stabil, skuldrene hengende mens armene abduseres langsomt og underkjeven senkes. Tungespissen skal ligge bak undertennene. Armene senkes like langsomt. Gjesp og strekk som kommer spontant slippes til. 2. Samme utgangsstilling. Gni seg i øynene med håndbakene slik som barn gjør og strekk deretter armene. Samme avslutning. Bunkan holdt tråden gjennom et variert opplegg med historie, teori, demonstrasjon og praktiske øvelser for tilhørerne. Hun åpnet også for spørsmål fra salen. Ingen annen foreleser jeg hørte på konferansen hadde et så variert program. Selv om mye var kjent for meg, var det spennende og interessant hele tiden. Repetisjoner og nyheter i skjønn forening. En behagelig og tydelig foreleser. Det var et variert program på kongressen. Kvaliteten på bidragene var jevnt over meget god, men jeg opplevde også noe jeg slett ikke var fornøyd med. Da var det interessant å se hva man driver med i andre deler av verden. Norske fysioterapeuter har kommet langt som kroppspsykoterapeuter, men det betyr ikke at vi ikke har noe å lære utenlands. Jeg har følelsen av å ha vært med i en stor sammenheng. Denne følelsen gir meg inspirasjon i det daglige arbeidet. Berit Bunkan foreleser for fullt klasserom. Foto: Else Mølbach 30 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

31 Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer Retningslinjene er revidert for 2009 Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmer er 1. å stimulere til medlemmers Kompetanseutvikling Kursutvikling Prosjektarbeid innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. 2. å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget gjennom undervisning, foredrag og publisering av artikler i aviser og tidsskrifter.. Søknaden kan gjelde: Forsknings- og fagutviklingsprosjekter Kurs- og læremiddelprosjekter Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i inn- og utland Forberedelser til foredrag og skriving av artikler i aviser og tidskrifter Forpliktelse: Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten vurderes publisert i Spenningsnytt. Rammer: Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer støttes med maksimum kr Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Prosedyrer: Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden legges budsjett med finansieringsplan. Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger søknadene fram for styret.. Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer som har søkt går ut under saksbehandlingen. Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt følgende: regnskap og kvitteringer rapport fra tiltaket. Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Det gis ikke stønad til: Ordinære utgifter ved kompetansegivende studier (studieavgift, reise, opphold) Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av høyskoler og universitet. Illustrasjon: Spenningsnytt nr.1, februar

32 Doktorgrader, hovedfag - og masteroppgaver perioden Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt. Meld fra til Spenningsnytt om noen mangler på listen (kontaktinfo til redaksjonskomiteen side 3). Kurs - og Fagutviklingskomiteen: Karl-Fredrik Skjørshammer skjoershammer@yahoo.no Lisbeth Lyngaas Borelly borelly@online.no Jorunn Almaas Helgesen joalhe@online.no 2008 Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til integrering Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos klient som har opplevd traumatiske hendelser. Avd for helsefag, høgskolen i Buskerud. Ragnhild Wikene Johnsen: "Å vere stabil - du føler sentrum og du blir sterkare, òg!". Ein kvalitativ studie om erfaringar med Basal Kroppskjennskap i psykiatrisk gruppebehandling. Seksjon for fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen. Steinsvik, Kari: Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i Bodø Abazari, Akram : Psykomotorisk undersøkelse av pasienter med kroniske mageveggsmerter. UiT Ahlsen, Birgitte: "Et sted å være". Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. UiO. Hegness, Brit: Når følelser blir "vondt". Sammenheng mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom psykodynamisk kroppsterapi. En kvalitativ studie. Mastergradsoppgave ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud.. Eldøy, Aashild : Feldenkraismetoden i praksis erfaringar med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. UiB Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the body Awareness Rating Scale (BARS). UiB Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke helse og sykdom på. Med menneske i sentrum. UiB 2006 Corneliussen, Trine Lill: erfaringer med fysioterapi som del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av hvordan pasienter opplever å motta fysioterapi i palliativ fase, og fysioterapeuters erfaringer med å gi palliativ behandling. UiB Kåresen, Synnøve : Kronisk tretthetssyndrom. Et fysioterapeutisk perspektiv. UiT Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra til å fremprovosere utagering i en psykiatrisk avdeling? Hvordan kan en slik praksis forstås? UiT 2005 Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom pasient, lege og sykepleier som ivaretar taushetsplikten og pasientens autonomi. UiO Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie omkring hjelpernes opplevelse av å stå i en arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. UiO Sviland, Randi: Om å komme til seg selv gjennom sansing, bevegelse og forståelse. UiB Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykmeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering. UiO Wanvik, Anne Kristin Grønn : Sammenhengen mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av fibromyalgi. NTNU 2004 Anderson, Bodil : Psykomotorisk fysioterapi som gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til pasienter med kroniske utbredte smerter etter et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. UiB Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i bevegelse. Afrikansk dans og meningsskapning. UiO Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et distriktspsykiatrisk senter. En kvalitativ studie om pasienterfaringer. UiT Hauksdottir, Nanna : Berøring bevegelse, tale og taushet. En studie av kommunikasjon i fysioterapipraksis. UiT Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO Møyner, Elisabeth: Jeg har gått mer i meg selv Gange anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. UiO Rugseth, Gro : Når perspektivet endres: fra fett til erfaring. UiO Sylliaas, Hilde. Hva med relasjonen mellom pasienten og fysioterapeuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter omtaler og vektlegger relasjonen i behandlingssituasjonen. UiO 32 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

33 Sætrang,Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på hvordan deltakelse kommer til utrykk i relasjonen mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. UiO Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske smertepasient Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination (CBE). A psychometric evaluation. Steinsvik, Kari : Fysioterapi praktisk metode og profesjonell balansekunst. Senter for praktisk kunnskap. Profesjonshøgskolen. Høgskolen i Bodø 2002 Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk fysioterapi behandling og samhandling. UiB Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i praksis. En kvalitativ videoanalyse av utvalgte aspekter ved fysioterapibehandlinger. UiO 2001 Drivdal, Eli: Når gammel sykdom rammer på nytt. Et forsøk på å utvikle innsikt om postpoliorammedes kroppsforståelse og mestringsstrategier. UiO Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og hormonelle responser under dynamisk arbeid hos fibromyalgipasienter og friske.uio Langaas, Anne: Ulike forståelser av kroppen i ukebladet Kvinner og Klær en analyse av meningsendring fra 1972 til UiO Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke hvordan du tar det, men hvordan du har det? En studie om det å leve med kroniske smerter, med eksempler hentet fra kvinner med bekkenløsning. UiT Råheim, Målfrid: Kvinners kroppserfaring og livssammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk studie av friske kvinner og kvinner med kroniske muskelsmerter. Stray, Liv Larsen: Motorikk hos barn med ADHD. En retrospektiv studie av motoriske vansker hos barn med ADHD basert på Modifisert Funksjonsnevrologisk Undersøkelse (MFNU). UiB Elvestad, Elin: Fibromyalgi og mestring en pasient - kontroll studie. UiO Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i psykomotorisk fysioterapi. En kvalitativ studie. UiB Skjærven, Liv Helvik : Å være seg selv mer fullt og helt. En tilnærming til bevegelseskvalitet. En feltstudie av en bevegelsespraksis ved bevegelsespedagog og psykoterapeut Jacques Dropsy, Paris. UiB Øien, Aud Marie : Å utvikle kunnskap om egen kropp. En kvalitativ studie av psykomotoriske behandlingsforløp. UiB Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan kroppen være en kilde til kunnskap i veiledning. UiO Smedbråten, Bente Kristin: alle musklene og tankene roet seg Fragmenter til forståelse av kroppens betydning i unges livsverden. En fenomenologisk- hermeneutisk studie. UiB Stokkenes, Grete : Erkjennelse og anerkjennelse i psykomotorisk fysioterapi. En studie av verbal- og nonverbal kommunikasjon mellom pasient og fysioterapeut i to behandlingsforløp. UiB Thornquist, Eline: Conceiving function: an investigation of the epistemological preconditions, conceptualizations and methodologies in physiotherapy Emaus, Nina : Den levende kroppen, i filosofen og i fysioterapien. UiB Gunnari, Birgit : Et behandlingsforløp. En case-studie med psykomotorisk fysioterapi. UiO Tamber, Anne Lise: Gangmønster og diagonalitet. En kvalitativ studie om ikke- diagonalt gangmønster hos menneske. UiB Aars, Marianne : Om å lære av pasientene. UiT Haugland, Mildrid : roller og relasjoner i fysioterapibehandling. Ei analyse av kommunikasjon mellom fysioterapeut og pasient i ein behandlingsserie. UiB Radøy, Lise : Psykosomatikk affekter på avveie? UiO Illustrasjon: Spenningsnytt nr.1, februar

34 DIVERSE boktips: Trine Anstorp, Kirsten Benum, Marianne Jakobsen (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer Integrering av det splittede jeg ISBN: Utgitt: 2006, Universitetsforlaget Fagområde: psykologi og psykiatri Sidetall: 304 Denne boka er den første traume/dissosiasjonsbok som er skrevet av norske fagfolk. Trine Anstorp (psykologspesialist og fagteamleder ved RVTS-Øst) er redaktør sammen med Kirsten Benum (psykologspesialist og førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt UiO) og Marianne Jakobsen (psykiater og forsker ved NKVTS). De mottok i november en internasjonal fagpris ( The Cornelia B. Wilbur Award ) for sitt arbeid med å fremme traumeforståelse og traumeterapeutiske metoder i Norge. Prisen ble gitt spesielt på bakgrunn av boken. Når man leser denne boka får man en god innsikt i hvordan traumer setter seg i kroppen. Boka består av 14 kapittel som er delt inn i teori og behandling. Boka gir oss en innføring i teorien om traume i tilknytning og hva kroppen husker fra dette. Videre tar de for seg vår hukommelse av traumer. Ny og aktuell kunnskap om dissosiasjon og dissosiative lidelser presenteres, som kan gjøre symptomene mer forståelig. Boka gir oss også en innføring i forskjellige måter å arbeide med traumer på, med utgangspunkt i forfatternes yrkesbakgrunn som psykologer og psykiater. Hvorfor jeg anbefaler denne boka? Det er beskrevet et godt kapittel om kutterne, personlighetsforstyrringer med henblikk på skading, og de har fokusert på menn som lider under overgrep. Samtidig de gir et innblikk i hvordan vi som terapeuter kan reagere i møte med sterkt traumatiserte klienter. Hilsen Astrid Eritsland, astrid.eritsland@ahus.no Retningslinjer for annonsering i Spenningsnytt Faggruppens medlemmer kan sette inn stilling ledig annonse i Spenningsnytt gratis. Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen eller faggruppemedlemmer står som arrangør, eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er gratis. Annonsene skal ha faglig relevans/interesse. Pris på øvrige annonser, i farger: -1/3 side pris kr 800,- -1/2 side, pris kr 1500,- - hel side, pris kr 2500,- Illustrasjon: 34 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

35 Våg deg ut av din trygge hule og del dine tanker, erfaringer og ikke minst dine oppgaver fra videreutdanning og mastere med oss andre! Foto:Vebjørn Karlsen Retningslinjer for artikler i Spenningsnytt For oversikt over oppbygging av ulike artikkelsjangre, henvises til Der beskrives følgende sjangre: Vitenskapelig artikkel, oversiktsartikkel, fagartikkel, kasusrapport, fagessay, fagkronikk. Vi ønsker først å fremst å stimulere til utveksling av erfaring og kunnskap innen fagfeltet vårt, og krever ikke at kravene til ulike sjangere følges til punkt og prikke. Punktene under vil vi uansett være strenge på, og manuskript som ikke oppfyller de krav returneres. Dersom noen ønsker det, kan vi lese gjennom og komme med tips underveis. Men i utgangspunktet legger vi oss ikke opp i det som skrives. Vi overlater til leserne å komme med tilbakemeldinger, både ris, ros og refleksjoner. Dette enten direkte til forfatter, eller som innlegg i neste Spenningsnytt. Det er likevel god trening å forsøke tilfredstille kravene Fysioterapeuten stiller, i forhold til å skulle publisere artikler senere. Absolutte krav: *Informanter / deltagere i artikkelen må ha samtykket i at den blir publisert. *Informanter må være anonymisert. *Eventuelle medforfattere må samtykke i publiseringen. *Maksimalt 4500 ord inkludert litteraturhenvisninger. *Inneholde sammendrag, maks 200 ord. *Har artikkelen vært publisert i annet tidsskrift, må det være avklart med dette at det også kan publiseres hos oss. Spenningsnytt nr.1, februar

36 B Returadresse: Else Mølbach Huitfeldtsgate Oslo Ses i bergen i mars? Sammen er vi sterke, når vi blir enig om retningen! Foto: Vebjørn Karlsen