KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND"

Transkript

1 KOMMUNE- KONTAKTPERSONSAMLING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND

2 Agenda Tid Tema Velkommen og presentasjonsrunde Kort om status og resultat NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Kontaktpersonrollen Utfordringer på boligområdet Info fra NAV Hjelpemiddelsentral Spørsmål og innspill fra kontaktpersonene Pause Informasjon Ståhjelpemidler Bestillingsordningen Alarm Ny info om søknadsprosess regelverk mm Lunsj Spørsmål og svar Oppsummering og takk for i dag!

3 Status og resultat NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland

4 NAV Hjelpemiddelsentral noe nytt? Hjelpemiddelutvalget «Ekspertutvalg» nedsatt, og har leveringsfrist for sin innstilling innen utgangen av januar Side 5

5 Dette er NAVs prioriteringer FLERE I ARBEID BEDRE BRUKERMØTER ØKT KOMPETANSE Side 6

6 Arbeidsrettede veiledningstjenester Tjenestene overføres fra Utvidede ARK-kontor og NAV Kompetansesenter for tilrettelegging Fra regionalisert tilbud til et fylkesvis tilbud Overføring til NAV Hjelpemiddelsentral i perioden januar 2016 til vinter/vår Mange hjelpemiddelsentraler er allerede i gang Innholdet i tjenestetilbudet er det samme, men en fylkesvis organisering gir noen nye muligheter Tettere samhandling med NAV-kontor og bedre oppfølging av brukere og arbeidsgivere Mer samordnede, sterke og tilgjengelige tjenester ved å koble på hjelpemiddelsentralenes ressurser på fagområdene syn, hørsel og kognisjon Side 7

7 MÅLBILDE NAV 7. Tilbakemelde 1. Oppdage behov 2. Utrede behov 6. Oppfølging 3. Prøve ut hjelpemidd el 5. Opplæring NAV Kompliserte saker 4. Bistå med søknad Side 8

8 NAV Hjelpemiddelsentral - noe nytt? Statsbudsjettet 2017 Rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde utvides. Budsjetteffekten av tiltaket anslås til 18,3 mill. kroner. 7,1 mill. kroner på kap. 605, post 01, og 6,2 mill. kroner på kap. 2661, post 76. I tillegg kommer om lag 5 mill. kroner øremerket opplæring av kommunale ledsagere som ble bevilget i statsbudsjettet fra og med 2015

9 NAV Hjelpemiddelsentral - prioriteringer Utviklingstrekk i de kommende år Vi ser at det blir: flere brukere levealderen øker løsningene til brukerne blir mer sammensatte mer aktivitet på nye områder/felt mindre penger til driften gjøre mer med mindre ressurser! Side 10

10 NAV Hjelpemiddelsentral - prioriteringer TILBAKEBLIKK De viktigste prioriteringer for hele NAV i «2011» (2016) Kvalitet i saksbehandlingen (rett vedtak/tjeneste til rett tid) Arbeidsretting og økt kvalitet i oppfølgingsarbeidet Bedre brukertilfredshet Elektronisk dokumenthåndtering Velfungerende arbeids og velferdsforvaltning Side 11

11 Omverden analyse - utviklingstrekk DEMOGRAFI 1. Befolkningsveksten generelt 2. Befolkningssammensetning 3. Migrasjon/økning i innvandrer-befolkningen 4. Sentralisering ARBEIDSMARKED OG UTDANNING 5. Globalisering og teknologisk utvikling 6. Omstilling fra olje til annen (landbasert) industri 7. Større differensiering og spesialisering HELSE OG LEVEKÅR 8. Utviklingen av befolkningens helsetilstand 9. Økende inntektsforskjeller TEKNOLOGI BRUKERADFERD POLITIKK 10. Digitalisering 11. Sosial teknologi 12. Teknologi for næringsutvikling 13. Teknologi og bruker adferd 14. Sykdoms- og rettighetsorientert 15. Økte krav til offentlige tjenester 16. Økt mangfold 17. Mer delingsøkonomi 18. Den nordiske velferdsmodellen 19. Internasjonal utvikling 20. Raskere skifter Omverdensanalyse skal gjøre planer og tiltak mer treffsikre

12 STATISTIKK - befolkningsframskriving

13 STATISTIKK flere eldre

14 STATISTIKK - brukerutvikling

15 STATISTIKK brukerkonsultasjoner, fordeling

16 STATISTIKK - saksbehandlingstid INFOTRYGD 9,4 dager OEBS Logistikk Hjelpemidler Dagliglivet Antall saker inn Hjelpemidler Dagliglivet* Saksbehandlingstider (Dataene er hentet fra Infortrygd/Datavarehuset) Produksjon Produksjons % Gj.sn. Saksbeh.tid i dager Ant. Restanser Ytre gr saker krav: innen 4 måneder Antall saker produsert innen normert tid Saker produsert innen normert tid i % Østfold ,5 6, ,1 % Akershus ,8 3, ,5 % Oslo ,6 2, ,9 % Hedmark ,0 8, ,3 % Oppland ,0 19, ,7 % Buskerud ,5 17, ,9 % Vestfold ,9 6, ,9 % Telemark ,0 11, ,1 % Aust-Agder ,2 12, ,7 % Vest-Agder ,3 16, ,2 % Rogaland ,5 10, ,7 % Hordaland ,5 9, ,3 % Sogn og Fjordane ,4 7, ,9 % Møre og Romsdal ,2 10, ,1 % Sør-Trøndelag ,7 18, ,6 % Nord-Trøndelag ,5 8, ,9 % Nordland ,5 6, ,7 % Troms ,0 17, ,8 % Finnmark ,8 7, ,0 % Alle hjelpemiddelsentraler ,6 9, ,3 % *Statistikken inneholder søknader på tekniske hjelpemidler til dagliglivet for den aktuelle perioden.

17 STATISTIKK - utleveringstid INFOTRYGD 9,4 dager OEBS 8 dager

18 STATISTIKK - utleveringstid OEBS 1 dag OEBS 1,55 dager Organisasjon Antall unike brukere Antall hjelpemidler levert Verdi av utleverte hjelpemidler Antall levert innen 1 uke Antall levert innen 2 uker Antall levert innen 3 uker Levert innen 3 uker i prosent Gjennomsnittlig leveringstid i antall dager 12 Hordaland ,00 % 2,44

19 Kontaktpersonrolla

20 Kommunale kontaktpersonar Kvar kommune skal ha eit nettverk med kontaktpersonar og fagkontaktar, som har ansvar for å samordne arbeidet med formidlinga av hjelpemiddel og ergonomisk tilrettelegging. Dette kan sikrast med ein eigen koordinerande instans eller koordineringsfunksjon. Kommunen skal ha ein kontaktpersonen med ansvar for at informasjon frå NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland vert formidla til alle kommunetilsette som arbeidar med habilitering og rehabilitering. Kontaktpersonen er òg ansvarleg for å halde NAV Hjelpemiddelsentral informert om forhold i kommunen som har betyding for samarbeidet. Det skal haldast samlingar for kommunale kontaktpersonar to gonger i året. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland har ansvar for samlingane og skal syte for at hovudinnhaldet i samlinga vert distribuert til kommunekontaktane. Korleis fungerer kontaktpersonrolla ute i kommunane? Korleis formidlar de informasjon frå oss vidare ut i kommunen? Kva kan bli bedre? Hentet fra utkast til kommuneavtaler, HMS

21 Utfordringer på boligområdet

22 Bolig Over 20 % økning i antall henvisninger siste halvår Nyrekruttering og opplæring Økt bemanning med 50% stilling fra oktober Hvordan kan vi forbedre samhandlingen på boligområdet? Behov for opplæring/kompetanse Informasjon nav.no Veiledning på telefon/epost Innspill?

23 Tema- dørautomatikk Reglene rundt dørautomatikk oppleves som komplisert for ergoterapeut, bruker, pårørende og styret i borettslag/sameie. Det er ønskelig med en tydeliggjøring av reglene rundt dette. Rådgiver Nader Zarghami har sagt at selv om døren man ønsker å montere dørautomatikk på er merket branndør (f.eks. B30) så betyr ikke det automatisk at det ikke kan monteres dørautomatikk på den. Man måtte se på hvilken brannklassifisering døren har i det aktuelle rommet den står. Hvilken funksjon døren har. 1. Hva menes med brannklassifisering? Hvilken brannklassifisering tilsier at branndøren kan monteres dørautomatikk på selv om den ikke er prefabrikkert for dette? Hvilken brannklassifisering tilsier at døren må byttes? 2. Kan dere si eksakt hvilken dokumentasjon man skal lete etter? Hva skal det stå om døren eller rommet den står i som gjør at man umiddelbart forstår at døren må byttes? 3. Hvor finner man dokumentasjonen? 4. Er det tilstrekkelig å kontakte leverandøren av døren for å få informasjon om den aktuelle branndøren er prefabrikkert for dørautomatikk?

24

25

26 Det heter seg slik at, dørprodusent alene som skal gjennomføre utfresinger for elektrisk sluttstykke, låser o.l. (dørpumpe/automatikk kan beslagsmontører gjøre i tillegg til montere el.slt.stk). Så det betyr i utgangspunktet at det må kjøpes nytt.

27 Tema Dørautomatikk 1) Merking av dørautomatikk: I Stord kommune opplev me ei gjentakande utfordring kring å finna ut kven som har vedtak om ulike dørautomatikkar i fleirbruksbygg. Me har prøvd å laga oss ei oversikt over kven som har vedtak på utstyr, samt å halda denne oppdatert ved å søkja overføring til ny brukar ved behov. Likevel dukkar det opp tilfelle der me ikkje er sikker på kven som har vedtak på automatikk, noko som gjer det svært vanskeleg når det er behov for reparasjon. Ved kontakt med HMS let det seg heller ikkje alltid gjera å koma fram til kven som har vedtak, dette til tross for at de har moglegheit til å søkje opp på adresse. Det kan ta fleire veker før me kjem fram til ei løysing kring reparasjon, enkelte gonger har me måtta kontakta leverandør direkte. Me opplev det som veldig uheldig når me ikkje får bestilt reparasjon på utstyr pga. det er ukjent kven som har vedtak. Brukarane vert redusert i sin kvardag og moglegheit for å gå ut, enkelte vert sitjande isolert då fleire er avhengig av automatikk for å ha ein aktiv kvardag og t.d. koma seg på jobb. Kva kan me gjera for å få til eit betre system for dette? Vårt forslag er at all dørautomatikk vert merka med brukarnummer og dato for montering direkte på kvart produkt. Dette gjer at me kan henvenda oss til Dykk og oppgi brukarnummer og dermed lett finna ut kven me skal bestilla teknikk på. Ansvarleg for merking av utstyr kan vera leverandør/montør, og ved søknad om overføring til ny brukar kan HMS senda nye merkelappar med brukarnummer til ansvarleg terapeut som igjen har ansvar for å byta merking av automatikk. Førespurnad om dette er sendt HMS , tilbakemelding så langt frå Dykk er at de lyt drøfta dette vidare. Kva gjer andre kommunar?

28 INFORMASJON FRA VEDTAK

29 STÅHJELPEMIDLER TIL PERSONER OVER 26 ÅR

30 Hjelpemidler for at bruker skal kunne stå oppreist når dette er eneste formålet, er å regne som rehabilitering/habilitering for å trene opp og vedlikeholde funksjoner. Det gis det ikke stønad til dette formål etter folketrygdlovens 10-6 jfr Dersom ståhjelpemiddelet skal benyttes til å opprettholde eller forbedre/helbrede helsetilstand, vil det være å regne for et behandlingshjelpemiddel som heller ikke dekkes av hjelpemiddelsentralene.

31 Det er kun dersom bruk av ståhjelpemidler er nødvendig og hensiktsemssig for å utføre dagliglivets aktiviteter at dette kan innvilges via hjelpemiddelsentralene.

32 ALARMER-FOLKETRYGDENS ANSVAR /KOMMUNENS ANSVAR

33 Varsling innad i eget hjem, til familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn under folketrygdens ansvarsområde. Varslingshjelpemidlene er da normalt enkle. Med eget hjem menes innad i egen bolig, i generasjonsbolig og lignende. Det er formålet med utstyret som vil avgjøre om produktet er et kommunalt ansvar eller om det kan tilstås med hjemmel i folketrygdloven

34 Når det gjelder varslingsutstyr til personer med epilepsi gjelder særskilte regler.

35 Kommunens ansvar for alarmløsninger Trygghetsalarm, spesialtilpasning av disse og annet varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. Hjemmelsgrunnlaget er helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, jf. 3-1.

36 Hjemmelsgrunnlag: 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

37 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav og om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om privat helse- og omsorgsvirksomhet i kommunen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav. Dette gjelder også private tjenesteytere som ikke har avtale med kommunen.

38 Også en rekke små varslingshjelpemidler vil falle inn under den omsorgen for hjemmeboende som kommunen har ansvar for. Dette gjelder dersom varsling er ment å skje til personer utenfor eget hjem, og som er kommunalt lønnet, for eksempel til felles vaktrom i tilknytning til omsorgsboliger, bofellesskap osv

39 Alarm/varsling er ikke i seg selv en lovpålagt tjeneste. Kommunens ansvar for å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, kan imidlertid betinge bruk av slik alarm. Det er da kommunen som er ansvarlig for tildeling av trygghetsalarm, og annen alarm/varsling der hensikten er å varsle kommunalt ansatt personell. Ansvaret omfatter også eventuell spesialtilpasning av slike alarmer. At det er kommunen som er ansvarlig for slik alarm/varsling er også lagt til grunn av Trygderetten i deres praksis, jf. 09/01345

40 Kommunens ansvar er ikke begrenset til enkle trygghetsalarmer. Kommunen har også ansvar for annet alarm- og varslingsutstyr der slikt utstyr er nødvendig for å kunne gi den enkelte forsvarlig omsorg, jf. her ankesak 09/02270 som gjaldt alarm med bevegelsessensor. Det er formålet med utstyret som vil avgjøre om produktet er et kommunalt ansvar eller ikke.

41 Unntak for EPI alarm Epilepsialarm er allikevel ikke kommunenes ansvar. Departementet har bestemt at epilepsialarm skal dekkes etter folketrygdlovens bestemmelser, dette selv om alarmen varsler kommunen.

42 Hjelpemidler og etikk Ved søknad om enkelte type hjelpemidler settes det ekstra krav til dokumentasjon/utredning før saken tas opp til behandling. Det gjelder i saker hvor hjelpemidlet bl.a. ha et tvangsaspekt/overvåkingsaspekt. I saker som gjelder psykisk utviklingshemmede som mottar tjenester i medhold av sosialtjenesteloven/kommunehelsetjenesteloven, er det Sosialtjenesteloven kap. 4A som regulerer bruk av tvang og makt. I slike saker må det undersøkes om det er fattet vedtak om bruk av det aktuelle hjelpemidlet. Det vises til Trygderettskjennelse nr 05/00968: Retten vil vise til sosialtjenestelovens bestemmelser, hvor det av 4A-2 fremkommer at «Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet.» Det fremgår videre av sosialtjenesteloven at andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd først, og en av de tjenester kommunen skal yte, er «personlig brukerstyrt assistanse». Selv om sosialtjenesteloven kun gjelder for tiltak som iverksettes av kommunen, mener retten at mye taler for å legge tilsvarende prinsipper til grunn når det offentlige skal finansiere tiltaket. Det bør for eksempel kunne dokumenteres med en uttalelse fra habiliteringstjenesten at andre tiltak, som adferdstrening, ikke har ført fram. Retten vil i tillegg vise til at Ap er innvilget hjelpestønad sats 4 på grunn av tilsynsbehovet. Retten er enig med Rikstrygdeverket i at tilsyn er et mer hensiktsmessig tiltak enn bruk av overvåkning og alarm i dette tilfellet, og at de omsøkte hjelpemidlene derfor ikke er nødvendig i lovens forstand. Når det ellers søkes om hjelpemidler som har et tvangsaspekt bør det innhentes uttalelse/utredning fra andre etater, herunder spesialisthelsetjenesten. Som en del av utredningen bør fremgå om opptreningen i ferdigheter som reduserer eller fjerner behovet for hjelpemidlet er forsøkt, eller om andre hjelpemidler/løsninger kan løse eller avhjelpe problemet. Dersom det etter en helhetlig utredning ender opp med en faglig tilrådning om å søke om hjelpemidlet, må det stilles krav om at en navngitt person får ansvar for å følge opp hjelpemiddelbruken. Ansvaret for i hvilke sammenhenger hjelpemidlet skal brukes ligger hos fagspesialisten som begrunner søknaden, og som også har ansvar for å fremskaffe nødvendig uttalelse/utredning fra f.eks. barnehabiliteringsteamet i fylket. Hjelpemiddelsentralen har imidlertid et ansvar for å etterse at saken før den behandles er grundig og helhetlig utredet, samt at det er laget en plan for oppfølging av hjelpemiddelbruken. Temaheftet Hjelpemidler og etikk gir en oversikt over de etiske og juridiske aspektene som er knyttet til bruk av ny teknologi som hjelpemiddel.

43 Spørsmål og svar Sissel B. Høvding

44 Innspill til samlingen På samlingen for kontaktpersoner 2. desember ønsker vi å bruke tid på å besvare spørsmål fra dere og gå i dialog om løsninger på felles utfordringer knyttet til formidling av hjelpemidler. For at vi skal kunne være best mulig forberedt på spørsmål dere har til oss før samlingen håper vi at du tar deg tid til å gi oss innspill på tema du ønsker at vi går gjennom, informerer om eller som du har spørsmål til. Du gir oss din tilbakemelding ved å gå inn på lenken nedenfor innen fredag 25. november. https://www.survey-xact.no/linkcollector?key=4s91mhhr9p9j Vi mottok innspill fra 18 kontaktpersoner via lenken vi sendte ut Vi har også mottatt flere eposter med innspill til samlingen

45 Tilgjengelighet telefon Telefontida er svært ugunstig, då det er midt i kjernetida for heimebesøk. Er det mogleg med lengre tlf tid, eller endring til t.d. 8-12? NAV Hjelpemiddelsentral ønsker å ha lik telefontid som Rogaland, ettersom vi fungerer som backup kontor for hverandre ved fravær. HVILKE UTFORDRINGER HAR DERE I KOMMUNEN I FORHOLD TIL REDUSERT TILGJENGELIGHET PÅ TELEFON? Ønske om utvidede telefontider. Opplever at hjelpemiddelsentralen er mindre tilgjengelig enn før. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland arbeider kontinuerlig med å forbedre saksbehandlingstidene og dermed utleveringstidene på hjelpemidler. En utvidelse av telefontilgjengelighet, vil gjøre dette arbeidet vanskeligere. Åpningstider/telefontid - Dette er midt i behandlingstid for mange terapeuter. En foreslår en terapeutkontakt til vedtaksavdelingen som kan være åpent fra 8-10 og fra (i likhet med teknikktelefon). Se svar over. Et annet (gjentagende) tema er telefontiden på NAV hjelpemiddelsentralen: et hjertesukk ang. tlf tiden på HMS også. Synes jeg bruker uendelig mye tid på å prøve å komme gjennom til de. Er veldig upraktisk at de har tlf tid i den tiden vi som oftest har våre avtaler. Tlf tiden er også forkortet av at de har lunsj midt i. Strever om mulig ennå mer med å komme videre i enkelte saker. Vi anbefaler bruk av mail, enten direkte til aktuell rådgiver eller at PK postkassen benyttes. I tillegg oppfordrer vi til at nav.no benyttes i større grad.

46 Tilgjengelighet rådgivere På forrige kontaktpersonsamling bad dere om innspel på korleis rådgjevarane kunne vera meir tilgjengelege. Det var vel etter undersøkelsen der svært mange, overraskande mange, hadde svart at det var vanskeleg å få tak i rådgjevarane eller få gode svar frå dei = litt uklart om det var vanskeleg å få tak i dei eller om det var svara som ikkje var gode:-)... Mitt innspel da var at rådgjevarane gjer svært gode svar men det kan vera usikkert KVEN av dei aktuelle rådgjevarane ein faktisk skal stille spørsmål: kunne dere ha skrevet meir konkret ned kva område som er rådgjevarane sitt spesialfelt? Det er kun bak Anita Weseloh at dette er gjort. Kven jobber med dei spesielle felta under Bustad? Kunne stått dørlås, trappeheis, ramper, tilskudd, løftestol og andre ting. Det gjeld også "Kommunikasjon, kognisjon og betening", "Forflytning - rørsle" og som nemn "Bustad". Eller dersom alle rågjevarane innen "kommunikasjon..." jobber med alle felt, så kan det stå "alle rådgjevarane arbeider med alle oppgåver/kommunikasjonsløysninger, det er ingen spesialisering..." under overskrifta? Vi legger ut en mer detaljert info om rådgivernes områder på nav.no slik at dere kan finne oversikten der.

47 Vedtak Kopi av vedtak bør sendast til terapeut, særleg ved henlegging/avslag. Det er ikkje gunstig å få beskjed frå brukar i etterkant, då kan det også vere for seint å sende klage. Viss saken er henlagt pga feil i søknaden, bør/må terapeut kontaktast før henlegging. Då kan terapeut gjere noko med det og dermed unngå henlegging. Mange eldre har heller ikkje pårørande som kan hjelpe med å ta saken vidare til terapeut/skrive klage. Dette kan gjøres dersom det skrives i merknadsfeltet i søknad at det ønskes kopi ved avslag, og at adresse til aktuell terapeut er påført søknad. Er det god nok grunn å henlegge sak viss terapeut ikkje har skrive navnet sitt i feltet på søknaden, når det står på fullmaktskjema? Fullmakt gis av bruker til terapeut for at hun/han skal kunne søke om aktuelt hjelpemiddel på brukers vegne. Søknad er ikke gyldig uten underskrift fra den som har fått fullmakt fra bruker til å søke. Eller viss ikkje alle mål er fylt ut ved søknad om rullestol? Treng ein diverse armmål ved søknad om transportrullestol, til dømes? Her bør det nyttast skjønn, og alle på vedtak må følgje same praksis. Vi trenger følgende mål: Vi må ha setelengde, sittebredde og legglengde for å kunne behandle søknaden. Arm mål er ikke nødvendig ved søknad om transportrullestol.

48 Vedtak Det er alltid brukar det går ut over viss ein sak vert henlagt, kan sentralen bruke mail for å henvise til evt feil/mangler i søknad, og dermed unngå negative konsekvensar for brukar? Ved manglende opplysninger, blir disse innhentet fra bruker med kopi til begrunner dersom denne har oppgitt navn og adresse Når mål av brukar er lagt ved tidlegare søknader, kan desse nyttast på nytt viss dette mangler ved ny søknad? Og dermed unngå unødig venting på innsending av nytt målskjema? Sjølvsagt viss det ikkje er for lang tid mellom desse. Nei, vi må ha oppdaterte mål for å levere gode løsninger. Kun når det i søknaden beskrives når aktuelle mål sist er sendt inn og det i søknaden beskrives at bruker ikke har endret kroppsmål, kan dette gjøres.

49 Vedr. større arbeid, boligtilrettelegging. * Hvordan få en bedre kommunikasjonsflyt mellom sentralen og søker? Jeg har hatt en sak hvor jeg har søkt på plattformheis ute til rullestol. Det har vært en problem da det er monter en resirkulert trappeheis som viste seg å være defekt. Dette var i august og ennå er ikke heis oppe å går. Ønsker at terapeuter blir orientert fra firma eller hjelpemiddelsentralen når det stopper opp for å kunne følge tettere opp. Det er ikke alltid like lett for bruker eller pårørende å purre på disse sakene og få en god forklaring på hva som ikke fungerer. Det er heller ikke lett å vite om det er teknisk avd. på sentralen som tar sak videre eller om det er firma. Har snakket med firma i denne saken og sagt at u.t. ønsker en tilbakemelding når heis er oppe å går. Generelt så får vi aldri tilbakemeldinger vedr. montering av trappeheiser, takheiser eller andre større tilpasninger. Det er ikke alltid at bruker eller pårørende er flinke til å gi tilbakemeldinger til søker og intet nytt er godt nytt. Saker som ikke går etter planen og det blir mange runde mellom forhandler, sentralen og det stopper opp av ulike grunner, må terapeuten bli orientert om. Vi vil følge opp dette og se på om vi kan endre rutinene våre her.

50 Reparasjon Det er ynskje om ein garanti i høve til kva tid det skal ta å få reparert hjelpemiddel. Eit krav om at td transportdagar ikkje skal vere avgjerande for kva tid du får attende rullestol frå reparasjon, evt få leigerullestol i påvente. Gje rammebetingelsar slik at tilbodet til brukar, uavhengig av bustad, vert mest mogleg likt. (jfr Samhandlingsveileiar 2015) Målkrav: Prioritet 1. Innen 24 timer 100% (Vaktoppdrag) Prioritet 2. Innen 7 dager 80% Prioritet 4. Etter avtale med bruker I tilfeller der bruker er veldig avhengig av hjelpemiddel er det mulig å : avtale innlevering og retur samme dag (kommunen står for transport). avtale å komme oppom med hjelpemiddel og vente på at reparasjonen blir utført (Dette gjelder selvsagt reparasjoner som er av en slik art at de lar seg løse relativt raskt og der vi har delene vi trenger. Det er derfor viktig at vi vet mest mulig om problemet slik at vi kan eventuelt bestille inn deler).

51 Teknisk ordre på elektromed utstyr. Det er krav at dserviceemenn skal vurdere elektromed utstyr. Der dette medfører mykje ekstra tidsbruk og betydelig ulempe for brukar, må terapeuter i spesielle tilfelle kunne sende inn teknisk ordre.( selvfølgelig i kommunikasjon med servicemann) Det kommer inn mye hjelpemidler uten feil på, eller med enkle feil som kunne/burde vært reparert ute Det kan være sikringer som har slått seg ut. Det kan være nok med en reset av utstyret. Det kan være dårlige batterier som bruker er ansvarlig for å bytte. Det virker som en del kan være brukerfeil (mangel på opplæring)?

52 Forbedringsforslag Vi ser ofte på telefonen at HMS har ringt,men ikke hvem. Ønske om at det sendes mail i tillegg slik at vi kan ringe tilbake. Kommunikasjon. Hvordan tar vi kontakt med hverandre? Hvordan snakker vi med hverandre- og hva blir gjort når terapeuter i kommunene ikke kan ta telefonen? Hvorfor legges det ikke igjen svar på telefonsvarer? Vi skal enten legge igjen beskjed på telefonsvarer eller sende epost om at vi har ringt dersom vi har epostadresse. Ønske om at en kunne hake av på pristilbud på NAV sin side, slik at det kom opp på første siden når jeg søker hjelpemidler. Meldes videre som forbedringsforslag nav.no.

53 Bestillingsordningen Det skaper veldig mye merarbeid for oss (og sannsynligvis også for HMS) at vi nå må søke om hver minste lille ting som før har gått som bestilling av tilbehør. Utfordringen vår er at det er deler vi ikke kan forutsi på forhånd før en utlevering, f.eks. at vi ser behovet for en annen type belteløsning, abduksjonskloss osv. I tillegg kan behovet hos noen endre seg fort, og det krever da mye ressurser/tid å søke om tilbehør. Håp om at den gamle ordningen med bestilling av tilbehør gjeninnføres Dersom det søkes om tilbehør til hjelpemiddel, kan man ikke lenger sende inn «teknikk skjema» Årsaken er at tilbehør et et endret behov hos bruker hvor man må ha et vedtak i bunnen for å kunne få utlevert hjelpemiddelet. Utforming av søknadskjema nav 10 og bestilingsordningen. Ønsker at kvittering ved utlevert skjema samsvarer med opplysninger på søknadskjema. Installasjonsadresse kan stå på søknadsskjema i stedet for leveringsadresse/vareadrasse. I tillegg ønsker en at terapeutens/rekvirentens navn skal stå på kvittering for utlevert hjelpemiddelskjema. Dette vil krever endringer i vårt fagsystem som er kostbare.

54 MORS Skal det sendast inn returskjema (etter mors) når det ikkje er hjelpemiddel som skal i retur til HMS - berre arv til kommunalt lager? Ja. Returskjema sendes inn med liste over hjelpemidler som beholdes i kommunen, slik at vi får ført hjelpemidlene ut av brukers konto.

55 Teknikkskjema Vedr innsending av teknissk ordrer. Ordninga no fører til mykje feil-levering av deler frå sentralen. Og det er tidkrevandde å fylla ut ordreskjema. Dette må kunna gjerast raskare og sikra rett levering av deler. Forslag at servicemenn og terapeuter kan sende bilde av del som må fornyast + bilde av individ- og hjelpemiddelnummeret. Deleskjema er innført for å unngå så mye feillevering. Det aller sikreste er at hjelpemiddelnummer eller leverandørens artikkelnummer føres opp på skjema. Dette kan man finne på hjelpemiddeldatabasen.no, på leverandørens nettside eller ved å ringe leverandør. Dersom man ikke kan skaffe dette kan man sende bilde, men det kan være vanskelig å se hvilke deler som er på et bilde i forhold til å se produktet foran seg.

56 Barn Har forståelse for at det er travelt og at de har begrensa ressurser; men det har me i kommunen og. ein felles utfordring for både oss og dåke er korleis få ned ventetid for brukar?. brukarar opplever det tek svært lang tid å få svar på henvisning og få til utprøvingar.!! og Kva gjer vi når vi ikkje får svar på telefon,mail eller henvisninger?? medfører mykje frustrasjon spesielt frå foreldre til funksjonshemma barn Noe økt ventetid pga ressurssituasjon ved Hjelpemiddelsentralen i høst (Barn). Ta kontakt med avd.leder i konkrete saker der dere opplever urimelig lang ventetid.

57 Kommuneavtaler Når skal nye avtalar mellom kommunen og HMS-H skrivast under på? Vedr kommuneavtale. Ynskjeleg at kommuneavtalen utformast i trå med lokale behov. geografisk beliggenhet medfører betydelige meirkostnadert både for terapeut og brukar. Betydelig ressursbruk og meirkostnad for kommunen vedr aukande krav om at utprvøing av tekniske hjelpemiddel skal foregå på hjelpemiddelsentralen. Kan Hjms i det minste dekka reisekostnad for terapeut?

58 Treningsbenk som hjelpemiddel Treningsbenk er no teke vekk som hjelpemiddel ein kan søkja om då dette er rekna som behandlingshjelpemiddel. Brukarane har ulike funksjonar og behov i daglegelivet som treng å bli dekka, og treningsbenk kan vera eit tiltak i dette. Ein benk nyttast ikkje kun til tøying, men også til trening, avlastning, sikra trygg og sjølvstendig forflytning m.m. Kva er grunngjeving for at dette ikkje er å rekna som hjelpemiddel og kan søkjast på grunnlag av å trena og oppretthalda funksjonsnivå? Dersom ikkje, er det mogleg å søkja behandlingshjelpemidler om utlån av treningsbenk? Utarbeida retningsliner? Kven har ansvar for å sikre dette behovet til brukarane? Treningsbenk er kostbart for den enkelte å anskaffa, og fleire vil ikkje ha høve til dette. Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for personer under 26 år forutsetter at de hjelpemidlene som innvilges er spesielt utviklet for personer med varig nedsatt funksjonsevne. En treningsbenk er ordinær handelsvare som ikke er spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kun dersom spesialutviklet benk er nødvendig for at bruker skal kunne trene, kan dette innvilges til personer under 26 år. Behandlingsbenk innvilges ikke. Behandlingshjelpemidler faller utenfor Folketrygdens stønadsramme.

59 Elektriske rullestoler Etter ERS opplæring med bruker, og underskrift på «opplæring og oppfølging i bruk av ERS», hvor lang tid etterpå har vi ansvaret for å følge med at personen fremdeles er kapabel til å kjøre ERS? Kommunen har oppfølgingsansvar så lenge bruker har elektrisk rullestol. Hvordan sikrer andre terapeuter seg at alle i personalet rundt brukeren får opplæring i ERS, seng og personløfter? Det er mange assistenter i skolen som ikke er på jobb når vi har opplæring med f.eks foreldre og primærkontakt. Det som kan gjøres i slike tilfeller er at primærkontakt får opplæring fra terapeut og at primærkontakt gir opplæring videre til assistenter og andre som skal benytte ers. Det bør dokumenteres hvem primærkontakt er og hvem primærkontakt har gitt opplæring til. Dette blir også gjort i bofellesskap. Den som søker på seng har ansvaret for opplæring og oppfølging. Men hvordan klarer vi det i praksis? Det er jo HSPL som kan senger best, bør ikke de stå som oppfølgingsansvarlig? Hvis HSPL har tatt e- læringen så kan de både søke og stå som oppfølgingsansvarlig. Søker og oppfølgingsansvarlig trenger ikke være samme person, men begge må ha tatt e- læringen. Går det på foreldrenes innboforsikring om det skjer en skade på ERS på skolen eller på avslastningsinstitusjon? Her må man sjekke skolens og avlastningsinstitusjonen forsikring, disse skal i utgangspunktet ha forsikring som dekker sine ansatte.

60 Elektriske rullestoler Hva er forskjellen på et hjelpemiddel som har et hjelpemiddelnummer, og et som ikke har hjelpemiddelnummer? (ingen er på rammeavtale) Det er ikke noe forskjell på dette, hjelpemidlene som ikke har hjelpemiddelnr har gjerne ikke blitt søkt om tidligere. Oppfølging av elektrisk rullestol Hjelpemidler med hjelpemiddelnr utenfor rammeavtalen Se svar over Ynskjeleg med felles kartleggings/utredningsmateriale vedr vurdering av elektrisk rullestol. Meir lik praksis i ulike kommunar Det finnes ikke noe felles kartleggingsmateriale, men i heftet «Elektrisk rullestol muligheter og utfordringer» kan en finne forslag til kartleggingsverktøy.

61 Elektromedisinske hjelpemiddel Etter den nye regelen om påbud på å gi (godkjent) opplæring til brukarar av senger og personheiser lurer eg på om same reglement også gjelder utlån frå kommunalt lager? Pr. dags dato er det kun ergoterapeut i kommunen som er godkjent formidlar og opplæringsansvarlig på desse hjelpemidla. Ergoterapeut er med å har opplæring når hjelpemidla blir kjøyrd ut av ambulant servicepersonell. Men ikkje når det er snakk om utlån frå kommunalt lager.

62 Hastesaker Prosedyrer på hastesaker. Når tid er det ok å ringe inn hastesaker? Hastesaker/ Vedrørande brukar som skal heim til eigen bustad når det er snakk om palliasjon. Har opplevd at det er mange brukarar som ynksjer heim for å avslutte liva sine i eigen bustad. Dette medfører ofte hastesøknader på senger, decubitusmadrassar, Hydraulisk gåbord/underarmsrollator, toalettstol osv. Når tid er det ok å ringe NAV Hjelpemiddelsentralen for å få sendt avgårdet ein hastesak på dette. Evt. kva tenker de er rette vegen å gå fram? I utgangspunktet ønsker vi ikke at det ringes/fakses inn såkalte hastesaker ettersom denne «praksisen har utviklet seg i feil retning». Saksbehandlerne opplever at disse sakene tar uforholdsmessig mye tid og ressurser fra andre saker som kommer inn på ordinær måte. Vi ønsker at det søkes på et tidligere tidspunkt og at søknadene merkes som «haster». Saksgangen vil da være meget hurtig.

63 Henvisning og leverandør Når tid er det ok at man tar kontakt med hjelpemiddelleverandør i forhold til val av hjelpemidler man skal søke på, som trenger spesielle tilpasninger. Og når tid skal man sende inn henvisning til vurdering på forhånd? SVAR: Leverandøren skal skille mellom informasjon og formidling. Leverandøren skal ikke ta direkte kontakt med bruker i den hensikt å formidle egne produkter uten at dette er avtalt med NAV Hjelpemiddelsentral. Kostnader i forbindelse med utprøving, tilpassing, med videre dekkes kun når det er rekvirert av NAV Hjelpemiddelsentral https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/samarbeid/hjelpemi dler/snarveier/for-leverand%c3%b8rer?kap=363142

64 Diverse Er det noen som tar depositum ved utlån av korttidshjelpemidler? Kommune Ønsker også mulighet til databaseoversikt. Oversikt over hvilke hjelpemidler har bruker. Kommunal innlogging??? Denne koblingen er dessverre ikke mulig i våre systemer Det blir også erfart at det ofte blir levert dobbelt av hjelpemidlene. Hvorfor dette?? Det kan være ulike årsaker; vi ser for eksempel at bytteskjema, teknikkskjema og deleskjema sendes inn både på mail og i post. Hastesøknader kommer både på mail og elektronisk. De innkomne sakene kan behandles av ulike saksbehandlere, så det er ikke alltid vi klarer å fange opp at dette blir dobbellevering.

65 Hjelpemidler til asylsøkere og flyktninger I følge Rundskriv til Folketrygdlovens 10-2 fremkommer følgende: Bakgrunnen for denne bestemmelsen er å sikre en viss tilknytning til landet for å få rett til ytelser. Personer som får opphold på humanitært grunnlag i Norge er normalt å anse som bosatt fra datoen for oppholdsvedtaket. I forhold til krav om hjelpemidler skal det gjøres unntak for kravet om forutgående medlemskap. Som flyktning regnes en person som Utlendingsdirektoratet har bekreftet er omfattet av De Forente Nasjoners konvensjoner av henholdsvis 28. juli 1951 og 28. september 1954 om flyktninger og statsløses rettigheter, jf Når det gjelder asylsøkere, vises til 2-16 : Departementet gir forskrifter om og i hvilken utstrekning personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer, skal være medlemmer i trygden mens asylsøknaden er under behandling. Trygdedekningen for asylsøkere og deres familiemedlemmer er regulert i forskrift 14. mai 2008 nr Asylsøker og ektefelle og barn under 18 år har medlemskap med dekning som er begrenset til lovens kap. 4, 5 (unntatt ytelser etter 5-13) 7, 8, 9, 10, 11, 13 og 14 (unntatt og 14-20) fra søknad settes frem. Denne dekningen har de fram til asyl eller oppholdstillatelse blir gitt. Ved avslag gjelder dekningen fram til datoen for beslutning om å nekte oppsettende virkning på klage over avslag eller, hvis oppsettende virkning er gitt, fram til dato for endelig avslag på klagen. Når asyl eller oppholdstillatelse for minst tolv måneder er gitt, er de bosatte og er medlemmer etter 2-1 med full trygdedekning. Det kan, dersom vilkårene om lovlig opphold i landet er innfridd og gyldig D nummer er gitt, søkes om tekniske hjelpemidler under ordinære vilkår.

66 Brukerpass Brukerpass Hensikten med brukerpasset er å øke brukertilfredsheten på hjelpemiddelområdet. En målsetting med brukerpassordningen er å styrke brukernes rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen. Hva er et brukerpass? Brukerpass er en fullmakt som gir hjelpemiddelbrukere større innflytelse og ansvar i egen sak. Som brukerpassinnehaver kan du selv velge samarbeidspartner. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen eller hjelpemiddelfirma, og du trenger ikke gå veien om kommunal terapeut. Du må ha et bestillingsnummer fra hjelpemiddelsentralen for å benytte tjenester fra firma. Med brukerpass får du økt innflytelse på valg av hjelpemiddel og enkel tilgang til utprøving, reparasjon og nytt hjelpemiddel. Du kan benytte fagpersoner som rådgivere for å komme fram til riktig løsning. Du kan bestille produkter fra hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning.

67 Brukerpass Hvordan anvende brukerpass? Hjelpemiddelsentralen bestiller produktene for deg på de områdene brukerpasset gjelder for. For å benytte tjenester fra leverandør som for eksempel til reparasjoner, må du ha et bestillingsnummer fra hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddelsentralen gir deg et slikt bestillingsnummer enkelt og raskt. Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f eks fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og hjelpemiddelsentralen må involveres. Brukerpasset inneholder blant annet informasjon om: navn, adresse, telefon regler for bruk av passet aktuelle leverandører du kan kontakte Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.

68 Brukerpass Hvem kan få brukerpass? Både voksne hjelpemiddelbrukere, barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen. Det forutsettes erfaring og kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Den enkelte må ønske å innta en aktiv rolle ved utprøving, anskaffelse og reparasjon. Hvordan får man brukerpass? Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til en avtale om brukerpass. Ta kontakt og gjør avtale om en samtale. Denne samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områder brukerpasset skal gjelde for.

69 Individuell plan Individuell plan (IP) Det er kommunens ansvar å utarbeide Individuell plan dersom dette er ønskelig i den enkelte sak. For at en IP skal kunne brukes som grunnlag for vurdering av om hjelpemidler kan innvilges hos NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland må den inneholde tilstrekkelig informasjon om bruker til at vi kan ta stilling til om inngangsvilkårene for å kunne få innvilget tekniske hjelpemidler er tilstede. Vedtak om at IP erstatter søknad innen et begrenset område utferdiges og sendes bruker samt koordinator for planen. Det er da ikke nødvendig å sende søknader ved behov for hjelpemidler innen det området planen gjelder. Planen skal være tidsbegrenset.

70 Kompetanse Kurs våren 2017? Hva trenger dere? E-læring i hjelpemiddelformidling:

71 Kontaktpersonsamling vår april 2017 kl Takk for i dag

72 Samhandling, ansvarog arbeidsdeling mellom NAV Hjelpemiddelsentraler, NAV Drift og utvikling, leverandører og Leverandørforeningen for helsesektoren.

73 // Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling aktører, roller og arbeidsdeling Lovverk: Lov om offentlige anskaffelser NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Bestiller av innkjøp NAV Hjelpemiddelsentral Tildeler til bruker NAV Drift og utvikling Utfører av anbuds/anskaffelsesprosesser Lovverk: Lov om folketrygd Bruker/ brukerbehov Egentlig kunde Leverandørene Velfungerende marked En stor del av virksomheten i NAV er rettet mot brukere med funksjonsproblemer. Den faglige ideologien på resultatenhetenes ansvarsområde er habilitering, rehabilitering og hjelp til selvhjelp. Rehabilitering handler i stor grad om å oppnå kontroll og mestring over eget liv, under nye forutsetninger. NAV skal gjennom sitt arbeid og bruk av sine virkemidler bidra til å reduser misforholdet mellom funksjonsevnen hos den enkelte og de krav som stilles i omgivelsene, slik at den enkelte kan leve et mest mulig selv stendig liv, der aktivitet, mestring og samfunnsdeltakelse står sentralt. Hjelpemiddelformidling er viktig for å fremme funksjon, aktivitet og samfunnsdeltakelse. Hjelpemiddelformidlingen skal legge til rette for at den enkelte mestrer hverdagen og på den måten bidra til enkeltindividets selvstendighet og deltakelse i samfunnet. 2

74 DEFINISJONER Leverandør Leverandøren er den som tilbyr hjelpemidler og tjenester for salg til NAV Hjelpemiddelsentraler. Med leverandør menes i dette heftet alle som er ansatt i leverandørbedriften. Produsent Med produsent menes en bedrift som produserer og framstiller hjelpemidler og som er i direkte samhandling med NAV hjelpemiddelsentraler. Samhandlingen kan skje i forbindelse med utvikling av nye eller eksisterende produkter. Produsenten er i mange tilfeller også leverandør. Hjelpemiddel Et hvert produkt eller utstyr som er finansiert av folketrygden for å kompensere for skade, lyte eller funksjonshemming. Omfatter også tilpasninger av utstyr og biler. NAV Hjelpemiddelsentraler NAV hjelpemiddelsentraler har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler for funksjonshemmede. Ansvar og funksjon til NAV Hjelpemiddelsentraler er beskrevet i forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar. NAV Drift og Utvikling NAV Drift og Utvikling, seksjon for brukerrettede anskaffelser, inngår avtaler, etter anbudsutlysning i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser m.v, om levering av hjelpemidler og tjenester til folketrygden. Utvelgelsen av produktene skjer i samråd med en referansegruppe som har deltakere fra aktuelle enheter i Arbeidsog velferdsetaten og brukerorganisasjoner. Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) er bransjeorganisasjonen for leverandører og produsenter av medisinsk utstyr og hjelpemidler i Norge. Foreningens mål er gjennom aktiv dialog og samhandling å bidra til at anskaffelse, distribusjon og bruk av hjelpemidler skjer til beste for brukerne basert på samfunnsøkonomiske prinsipper. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har det økonomiske og administrative ansvaret på hjelpemiddelområdet. De skal blant annet se til at rettighetene i folketrygdloven og intensjonen med den ivaretas, og sikre at brukerne får et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor. Sentral forsyningsenhet (SFE) SFE er NAV Hjelpemiddelsentralers logistikkressurs for produkter som er definert som sentralenes lagervare. Hovedoppgaven til SFE er å bestille alt som er styrt på min-max -innkjøp til sentralenes lager. SFE skal følge opp bestillingene og leverandørene. Referansegrupper Med referansegrupper menes i dette heftet et rådgivende organ som bistår med gjennomføringen av åpne anbudskonkurranser. Formidling av hjelpemidler Formidling er en prosess som krever samhandling mellom bruker, omgivelser, formidler og eventuelt andre aktører i og utenfor formidlingssystemet. Målet er å finne hensiktsmessige løsninger på brukers praktiske problemer. Førstelinjetjenesten I denne sammenheng defineres førstelinjetjenesten som fagpersonell ansatt i kommune eller i lokale institusjoner. 3

75 // Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling Andrelinjetjenesten Den mer spesialiserte delen av hjelpeapparatet betegnes som andrelinjetjenesten. Som regel er dette instanser som førstelinjen henviser brukere til ved behov. NAV Hjelpemiddelsentraler er i hovedsak en andrelinjetjeneste og et ressurs- og kompetansesenter i hjelpemiddelformidling. NAV Hjelpemiddelsentraler kan også opptre som førstelinje i noen situasjoner som for eksempel ved tolking for døve og hørselshemmede. Tredjelinjetjeneste Spesialiserte institusjoner, som regel med landsfunksjon, kalles tredjelinjetjenesten. Det er andrelinjetjenesten som i hovedsak henviser brukerne til disse sentralinstitusjonene. Varig utlån Utlån av tekniske hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentraler, etter vedtak ifølge lov om folketrygd, betegnes som varig utlån. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er behov for det. Behov utover to- tre år defineres som varig utlån. Motorkjøretøy og utstyr/tilpasning gis etter forskrift om stønad til motorkjøretøyer eller annet transporthjelpemiddel. Utprøving Når brukeren prøver ett eller flere hjelpemidler for å finne den løsningen som passer best, kalles det en utprøving. NAV Hjelpemiddelsentraler låner ut hjelpemidler fra sitt lager eller rekvirerer dem fra leverandør. Spesialtilpasning Spesialtilpasning er konstruksjon av nye, individuelle løsninger der tilpasninger ikke er tilstrekkelig. Gjenbruk Når hjelpemidlet lånes ut mer enn en gang, kalles det gjenbruk. Før hjelpemidlet kan lånes ut til ny bruker skal det skal det rengjøres og settes i stand, slik at det fungerer fullverdig både funksjonelt og teknisk. Kassasjon, utrangering, avhending eller salg Avdelingsdirektør ved NAV Hjelpemiddelsentral bemyndiger et kassasjonsutvalg bestående av minst to personer som skal foreta kassasjon, utrangering, avhending eller salg av hjelpemidler. I hovedsak foregår avhending ved at NAV Hjelpemiddelsentraler overdrar brukte hjelpemidler til kommuner eller ideelle organisasjoner. All utrangering, kassasjon og avhending av hjelpemidler skal skje i samsvar med Normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og bygninger samt for avhending av materiell som tilhører staten og Retningslinjer i forbindelse med kassasjon, utrangering og avhending av hjelpemidler, fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er utarbeidet egne logistikkrutiner og registreringsinstruks som beskriver hvordan området skal håndteres av NAV Hjelpemiddelsentraler. Tilpasning Tilpasning av hjelpemidler skjer ved bruk av standard varianter og tilbehørsprogram. 4

76 // RETNINGSLINJER OG KJØREREGLER Formidling av hjelpemidler Arbeidet med å finne riktige tiltak eller hjelpemiddel er alltid en prosess. Brukeren er hovedpersonen i de ulike prosessene. NAV Hjelpemiddelsentral skal gi faglig bistand til kommunen og andre samarbeidspartnere etter behov. Formidling av folketrygdens hjelpemidler skal skje i samråd med NAV Hjelpemiddelsentraler. Eventuell assistanse fra leverandør i utprøvingsfasen skal avtales med NAV Hjelpemiddelsentraler. Leverandører og produsenter som har brukerkontakt etter oppdrag fra NAV Hjelpemiddelsentral, har taushetsplikt om forhold de får kjennskap til i forbindelse med oppdraget (jfr. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 7 og forvaltningsloven 13). NAV skal minne leverandører og produsenter om dette i avtaler og bestillinger. Gjenbruk av hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentraler skal alltid vurdere lagerbeholdningen opp mot nye produkter. Rutinene for gjenbruk skal være kjent for aktørene i formidlingssystemet. Brukte hjelpemidler skal vurderes for gjenbruk til utlån før nye bestilles. Brukte hjelpemidler skal vurderes i forhold til kassasjon og utrangering. Leverandørene skal informere NAV Hjelpemiddelsentraler om mulighetene for gjenbruk på egne produkter. Leverandøren skal også informere om tjenester, deler eller oppgraderinger som kan øke mulighetene for gjenbruk. Leverandørene bør bidra til at NAV Hjelpemiddel sentraler får gjenbrukt sine lagervarer. Blant annet ved å prøve ut brukte hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentrals lager når dette er hensiktsmessig. Frister og andre leveringsbetingelser på deler, tjenester og andre aktiviteter avtales i rammeavtaler med NAV Drift og utvikling eller i lokale avtaler mellom NAV Hjelpemiddelsentral og leverandør. 5

77 // Samhandling, ansvar- og arbeidsdeling innkjøp av hjelpemidler NDU NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Hjelpemiddelsentralen BRUKERE 1. Linjetjeneste (kommunen) Leverandør Anskaffelser av varer og tjenester NAV er kjøper og eier av hjelpemidlene som dekkes av folketrygden. NAV Hjelpemiddelsentraler har i tillegg ansvaret for gjenbruk av hjelpemidler. Anskaffelser av varer og tjenester kan foregå på to måter, gjennom sentrale avtaler eller gjennom lokale avtaler. Beslutningsgrunnlaget, dvs. anskaffelsesdokumenter og rangering for tildeling for kjøp av varer og tjenester, skal være tilgjengelig for leverandørene. Det skal finnes en oversiktlig dokumentasjon for beslutningen, etter gjeldende innkjøpsregler. Bestilling av utstyr til motorkjøretøy skjer etter skriftlig forespørsel fra NAV Hjelpemiddelsentral og tilbud fra leverandøren. NAV Hjelpemiddelsentral kan bestille varer og tjenester fra alle leverandørene med avtale innenfor de avtaleområder hvor det er inngått sentrale avtaler om kjøp av hjelpemidler. På områder uten sentral avtale må NAV Hjelpemiddelsentraler opprette lokale avtaler i henhold til Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser. NAV Drift og utvikling ved avdeling for Anskaffelser og Økonomi tilbyr en rådgivingstjeneste som hjelpemiddelsentralene kan benytte seg av i anskaffelsesprosessen. 6

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder NAV, 04.11.2011 Side 1 Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferds direktoratet NAV Drift og utvikling NAV Fylke NAV Spesialenheter NAV-kontor i partnerskap med kommunen

Detaljer

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune RAMMEAVTALE 2011-2013 RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune Side 1 1. SAMARBEIDSPARTENE Denne rammeavtalen er inngått

Detaljer

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen 1/ Vedlegg lav 2 til rammeavtalen: FORMIDLINGSVEILEDER For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen Trondheim, 1. desember 2015 1 I. Formål

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.10.2010 N-201 10/13732 10/174656 Saksbehandler: Susan Berentsen/Trine Arvidsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer

Kontaktpersonmøtene 23. og 24. september

Kontaktpersonmøtene 23. og 24. september // REFERAT // Møtedato: 23. og 24. september 2015 // Tilstede: Kontaktpersoner fra Oslo og Akershus // Referent: Bente Kaldheim Kontaktpersonmøtene 23. og 24. september 1. Grenseløse idrettsdager Seniorrådgiver

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Haugesund sykehus Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom Retningslinjer og muligheter for å søkja hjelpemidler for denne

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten.

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten. . Opplysninger om søkeren mv Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og og funksjonsassistent Fødselsnummer ( siffer) Sidene,, og sendes NAV hjelpemiddelsentral. Søknaden gjelder hjelpemidler/stønad

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering

Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Delrapport 4. Hjelpemiddelhåndtering Innledning Denne delrapport omfatter en plan for organisering av kommunens framtidige hjelpemiddelhåndtering. Planen er starten av alt arbeid som må til for å ha et

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Samhandlingsveileder

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Samhandlingsveileder NAV Hjelpemidler og tilrettelegging 2015 Samhandlingsveileder For samhandling, ansvar og arbeidsfordeling mellom NAV hjelpemidler og tilrettelegging, Anskaffelsesseksjonen i NAV, leverandører og Medtek

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud.

Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Arbeidsdepartementet Post boks 8019 Dep 0030 OSLO Høring NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Høringssuttalelse fra Norsk helse- og velferdsforum. Bakgrunn

Detaljer

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: KRR Vår ref.: 10/4455 Dato: 19.10.2010 Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Detaljer

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HOLTHESVEI 1(BES1 (BESØKSADRESSE) POSTBOKS 1853 STOA 4858 ARENDAL TLF: 37004350 (KUNDEMOTTAK) TLF: 37004360 (TEKNIKK) 0900 (TEKNIKK) 0900-1400 WWW.NAV.NO / (WWW.TRYGDEETATEN.NO(

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

SERVICEVEILEDER FOR TEKNISKE HJELPEMIDLER

SERVICEVEILEDER FOR TEKNISKE HJELPEMIDLER Vedlegg 2 til rammeavtalen: SERVICEVEILEDER FOR TEKNISKE HJELPEMIDLER NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Kommunen Trondheim, 1. september 2013 1 1. Formål Serviceveilederen er et vedlegg til rammeavtalen

Detaljer

IKKE FLYTT DEN TIL KOMMUNENE

IKKE FLYTT DEN TIL KOMMUNENE Hjelpemiddelordningen er truet: IKKE FLYTT DEN TIL KOMMUNENE Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Vi har en god modell for hjelpemiddelformidling i Norge. Denne er nå truet fordi statens ansvar for å finansiere

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Omgivelseskontroll 14/7639 01.09.2015-31.08.2017

Omgivelseskontroll 14/7639 01.09.2015-31.08.2017 Betingelser Gyldighetsperiode Denne avtalen gjelder i perioden 1.9.2015-31.8.2017. Etter 31.8.2017 kan hele eller deler av avtalen prolongeres i en periode på inntil 2 år. Eventuelle oppdateringer vil

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Ergoterapi i palliativ omsorg

Ergoterapi i palliativ omsorg Kompetanseprogram Palliasjon Ergoterapi i palliativ omsorg Innlegg v ergoterapeut Kjellaug Høie Fysio- og ergoterapitjenesten, Stavanger Kommune Temaer Ergoterapi Ergoterapi og palliativ behandling Valg

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist REGELVERK BOLIGOMRÅDET Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist AGENDA Søknad Vilkår for rett til hjelpemidler Folketrygdloven 10-8 Tilskuddsordning

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Svar på innspill/spørsmål v/avdelingsleder Ressursavdelingen Bente Kaldheim

Svar på innspill/spørsmål v/avdelingsleder Ressursavdelingen Bente Kaldheim // REFERAT KONTAKTPERSONMØTE 2. MARS 2011 Tilstede: 51 representanter fra bydeler/kommuner Oslo og Akershus, Sykehjemsetaten Oslo kommune, Sykehussektoren (Aker, Diakonhjemmet, Ullevål, Martina Hansen,

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold

Sykehjem - korttidsopphold Sykehjem - korttidsopphold Generelt Ingress Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem hvis du for eksempel trenger opptrening etter sykdom eller nærmere utredning. Det skilles mellom tre typer av korttidsopphold:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14)

8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) 8. RETNINGSLINJER FOR INNKJØP I MODUM KOMMUNE Juli 2003 (rev. juni 2011 og sist i K-sak 46/14) Modum kommune er med i innkjøpssamarbeidet BTV (Buskerud, Vestfold, Telemark). Alle rammeavtaler i dette samarbeidet

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Formidleren. Utkjøring/transport - Jul og Nyttår 2015/2016. NAV Hjelpemiddelsentralen Vest-Agder Desember nr. 2 / 2015

Formidleren. Utkjøring/transport - Jul og Nyttår 2015/2016. NAV Hjelpemiddelsentralen Vest-Agder Desember nr. 2 / 2015 Formidleren NAV Hjelpemiddelsentralen Vest-Agder Desember nr. 2 / 2015 Utkjøring/transport - Jul og Nyttår 2015/2016. Uke 52 juleuka og uke 53 romjulsuka kjører vi som normalt. Uke 1/2016 kjører vi som

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Fleksibilitet - Tilgjengelighet - Deltagelse NAV, 06.02.2013 Side 2 Hva er Bildetolktjenesten? En nasjonal tjeneste Betjenes av tre regioner (Oslo

Detaljer