Masarykova univerzita

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masarykova univerzita"

Transkript

1 Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Bc. Sylvie Karolová Norsk strategisk kultur: energistrategien i nordområdene Bakalářská diplomová práce Vedoucí práce: Jeffrey Allan Lugowe, M. A. 2015

2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury. V Brně dne 30. dubna 2015 Podpis autorky práce 2

3 Jeg vil gjerne takke her min veileder Jeffrey Allan Lugowe, M. A. for hans verdifulle råd og kommentarer som han har gitt meg i løpet av vår samarbeid. Jeg vil også takke ham for hans tid som han har villig brukt på våre konsultasjoner. 3

4 Innhold Innledning... 5 Strategisk kultur som et teoretisk begrep... 7 Politisk kultur: Jack Snyders forgjengere... 7 Strategisk kultur et etablert konsept?... 8 Problemer med operasjonalisering av strategisk kultur... 9 Norsk strategisk kultur De fysiske variablene De politiske variablene Politisk system Militære organisasjoner De sosiale og kulturelle variablene Nøkkeltekster Petroleumsstrategien i nordområdene Historisk oversikt Nåværende situasjon Nordkloden. Nordområdene Konklusjon Litteratur Skriftlig kilder Online kilder Resumé

5 Innledning Ifølge den norske økonomen Nils Arne Johnsen er Arktis det viktigste området for norsk utenrikspolitikk: Arktis er et av de mest internasjonalt regulerte områder i verden og det viktigste område for norsk utenrikspolitikk. Norges arktiske strategi har som mål å sikre fred, stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene. Norge ønsker å sikre en integrert, bærekraftig og økosystem-basert styring og utvikling av naturressursene. Norge ønsker å styrke internasjonalt samarbeid og internasjonal lovgivning i Arktis. Samtidig er det et mål å styrke arbeidsliv, verdiskaping og velferd for innbyggerne i det arktiske området. (Johnsen 2014) Nordområdene, eller the High North på engelsk, er ikke bare det viktigste området, men det blir stadig viktigere, takket være den globale oppvarmingen. Det er dit, langt mot nord, Norge flytter oljeutvinningen fra områdene i havet utenfor byer som Stavanger eller Bergen. Disse meget viktige (som Johnsen overfor beskriver) områdene i og rundt Norskehavet og Barentshavet er avgjørende blant annet for Norges velferdsstat. Politikerne forstår godt at det finnes mange strategiske ressurser der oppe, og derfor må de tenke strategisk om områdene. I denne avhandlingen analyserer jeg hva de norske politikerne er påvirket av i deres avgjørelser og tanker når det gjelder energi fra olje og gass i nordområdene. Disse avgjørelsene påvirkes blant annet av norsk strategisk kultur (SK) som jeg derfor analyserer videre i teksten. Formålet med avhandlingen er å svare på spørsmålet om hvorfor norsk strategi i nordområdene er som Johnsen skriver, og om strategien er egentlig sånn i realiteten. Jeg analyserer energistrategien og statens oppførsel med hjelp av et analytisk verktøy konseptet strategisk kultur - som er en av de variablene som påvirker strategien i praksis. SK er et konsept som kan hjelpe med å forklare uforklarte endringer i internasjonalt samfunn. Med teksten, tror jeg, kan jeg bidra til internasjonale relasjoner som et vitenskapelig område fra et humanistisk synspunkt. Kunnskap om kultur kan tilby viktige opplysninger, forklaringer og svar på spørsmål om hvorfor en stat, Norge i dette tilfellet, oppfører seg på en bestemt måte. I teksten ser jeg på hvilke av de historiske, politiske og ikke minst fysiske faktorene det er som skaper forsvars- og strategisk kultur i Norge. Hvordan ser norske strategiske 5

6 dokumenter om nordområdene fra de siste årene ut og hvordan Norges SK speiler seg i dem? Først forklarer jeg hvordan konsept av SK ble skapt, og hva strategisk kultur som teoretisk begrep betyr i kapittelet Strategisk kultur som et teoretisk begrep. Jeg søker en definisjon som jeg kan jobbe videre med i avhandlingen. Etter at jeg forklarer hva strategisk kultur er begynner jeg å fokusere på det viktigste Norsk strategisk kultur. Etter den andre delen tar jeg opp norsk strategi i nordområdene og samtidig analyserer hvordan den er knyttet til Norges SK i kapittelet Energistrategien i nordområdene. Spørsmålene jeg reiser i oppgaven er selvsagt ikke helt uproblematiske. Utfordringen med oppgaven kan være at det ikke finnes en presis definisjon av forsvars- eller strategisk kultur. For ikke å snakke om kulturen og strategien selv. Teoretikerne er uenige om definisjonene. Dette gjelder også i stor grad nordområdene og Arktis generelt. Når det gjelder kilder finnes det ikke mange monografier som omhandler begrepet strategisk kultur. De som fins er som regel utgitt i USA. Det flere vitenskapelige artikler enn hele monografier som forholder seg til emnet. En god del av kildene mine blir offisielle dokumenter utgitt av den norske regjeringen, ovenfor nevnte vitenskapelige artikler og ikke minst norske viktigste kulturelle verk. 6

7 Strategisk kultur som et teoretisk begrep I første kapittel skriver jeg om begrepets historie og de teoretikerne som har brukt konseptet i forskningen sin. Et kort historisk sammendrag er nødvendig for å kjenne igjen hva det faktisk er å tenke om strategisk kultur til en bestemt nasjon. Kulturelle tilnærminger på strategiske studier har eksistert i ulike former i hundrevis av år. Argumentet om at kultur påvirker nasjonal forsvarspolitikk er forankret i klassiske verker, inkludert skrifter av Tukydid og Sun Tzu skriver Lantis (Lantis 2006: 3). Jeg fokuserer imidlertid på de verkene som er mye nærmere knyttet til den samtidige forståelsen av SK. Moderne kulturelle metoder i internasjonale studier står i motsetning til teori om rasjonelle valg. Kulturelle forskere påstår at man oppfører seg ikke bare pragmatisk. Ifølge dem oppfører man seg med hensyn til sin egen nasjons historie, erfaring og ikke minst tradisjoner. Med andre ord er ikke rasjonell tenkning det viktigste, men folk handler i henhold til deres kulturelle bakgrunn. Politisk kultur: Jack Snyders forgjengere Før jeg kan fokusere på strategisk kultur bør jeg nevne et annet begrep politisk kultur (PK) 1. Konseptet PK ble introdusert av to amerikanere, Gabriel Almond og Sidney Verba, på 1960-tallet. De beskrev politisk kultur som en undergruppe av tro og verdier i et samfunn som er knyttet til et politisk system (Almond og Verba 1963: 11-14). De visste at det er nødvendig å forstå nasjonen og dens kultur før vi kan forstå dens politikk og oppførsel. I enda større grad gjelder dette utenrikspolitikken og strategien overfor andre land. Uten kunnskap om nasjonens kultur, er vi ikke i stand til å forutsi dens oppførsel i framtiden. Man kan legge merke til at kulturstudium ble populært imellom de politiske teoretikerne allerede på den tiden, men hva kan man bruke politisk kultur i internasjonale studier til? På dette spørsmålet svarer Elkins og Simeon i 1979 i verket A Cause in Search of its Effect, or What Does Political Culture Explain? De fant ut blant annet at de fleste i enhver kultur tar for gitt en bestemt handling eller vurderer bare noen få alternativer. Det at folk velger fra et begrenset sett forblir for de fleste av dem ubevisst. En av 1 Konsept av strategisk kultur er basert på konsept av politisk kultur og kan oppfattes som et videre utviklet konsept av PK. 7

8 grunnene til det er at de sjelden møter personer som tar for gitt helt andre forutsetninger. (Elkins og Simeon 1979: 128) Selvfølgelig har dette forandret seg fra 1979 til i dag. Nå til dags er Norge et multikulturelt samfunn. Ved inngangen til 2015 var det nesten 670 tusen innvandrere og 136 tusen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. (Statistisk sentralbyrå 2015) Norge har omtrent 5 millioner innbyggere til sammen. Til tross for det høye tallet av innvandrerne består tankene til Elkins og Simeon i en viss grad til samtiden. Man kan kalle disse teoretikerne for forgjengere av Jack Snyder, amerikaneren som har brukt SK i sine forskninger. Han har kommet med et nytt konsept som forsøker til å binde sammen politologi, internasjonale forhold og kulturstudium. Om hans forskning skriver jeg i neste underkapittel. Strategisk kultur et etablert konsept? Strategisk kultur selv som teoretisk begrep ble først formulert av Jack Snyder i Med konseptet av SK ville han beskrive den sovjetiske kjernefysiske doktrinen (Snyder 1977). I verket sitt forutsa Snyder at den sovjetiske hæren skulle bruke sin makt på en offensiv måte. Hva var årsaken til det? Grunnen, skrev han, kan man finne i den russiske historien av usikkerhet og autoritær kontroll. Professor Snyder hevdet at strategisk kultur var semipermanent og at nye problemer og utvikling ikke ville bli vurdert objektivt, men heller gjennom de perseptuelle objektivene som tilbys av strategisk kultur. Colin S. Gray, en britisk/amerikansk professor, har også hevdet at strategisk kultur hadde semipermanent innflytelse på forsvarspolitikk og nasjonal strategi eller nasjonal oppførsel (Lantis 2002: 94). Det vil si at SK ikke er noe som forandrer seg over natten, men tvert imot. Den varer i århundrer og varierer bare langsomt. For å gi en oversikt over historisk bruk av SK konseptet, delte Jeffrey Lantis SKteoretikerne inn i tre generasjoner. Den delingen kan gi leseren et godt bilde av hvordan konseptet ble stadig mer og mer etablert i studier om internasjonale relasjoner. Den første generasjonen besto av ovenfor nevnte amerikanerne Jack Snyder, Colin Gray og Kenneth Booth. De var interessert hovedsakelig i den kjernefysiske spredningen i verden under den kalde krigen. De mente at SK kunne kanskje evne å forutsi fenomener som skjer i internasjonalt samfunn (Lantis 2006: 4). På 1990-tallet reagerte den andre 8

9 generasjonen av teoretikerne (bl. a. Alexander Wendt, Nina Tannenwald og Bradley Klein) på den første og kritiserte den for å være for statisk i deres tanker. De ville forklare rolle av normer i internasjonalt samfunn. Den tredje generasjonen (Alastair Johnston og Thomas Berger) har fokusert hovedsakelig på spørsmålet om hvordan strategisk kultur kan påvirke utenrikspolitikken til forskjellige land. De fleste andre teoretikerne var på den tiden neorealister. Med bruk av neorealisme kunne de imidlertid ikke forklare de endringene som skjedde etter den kalde krigen. Neorealismen holdt rett og slett ikke. Noen av dem forsto at kulturen var det som de måtte prøve å forstå hvis de ville skjønne den nye multipolære verden. Konstruktivisme har blitt derfor en av de viktigere og progressive retningene innenfor internasjonale relasjoner. Konstruktivisme tar endelig hensyn til spørsmålet om identitet, historien, tradisjonene og selvfølgelig kulturen. (Lantis 2002: 89). Begrepet SK ble igjen ofte brukt etter 11. september for at teoretikerne kunne ikke forklare disse tragiske terroristiske angrepene som har skjedd i verden i tiden etter den kalde krigen og fram til i dag. Ted Hopf, den amerikanske konstruktivisten, har i 1996 skrevet at hver stats identitet i verdenspolitikken er delvis et produkt av sosial praksis som utgjør identiteten hjemme. (Hopf 1996 ifølge Lantis 2002: 96) Problemer med operasjonalisering av strategisk kultur Nå forstår vi hva som er strategisk kultur, og hvordan konseptet ble stadig mer brukt teoretikerne imellom innenfor internasjonale relasjoner-feltet. I dette underkapittel forholder jeg meg til hovedutfordringen med avhandlingen. Den er sannsynligvis mangelen på en presis definisjon av strategisk kultur. En annen utfordring er med mangel på definisjoner av kultur og strategi som selvstendige begreper. Generelt fungerer kultur som en form, mønster eller modell som i lang tid påvirker bevissthet og folks oppførsel. Det generelle kulturbegrepet omfatter tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre på alle felter av samfunnslivet, uavhengig av om det finnes noen spesialisert kultursektor eller ikke, definerer man kultur i Den store norske leksikon (Schackt 2014). Det selvfølgelig finnes mange andre definisjoner, men det å definere kulturbegrepet er ikke min oppgaven her september 2001 angrepet terrorister fra Al-Qaida Verdens handelssenter i New York City, USA og forsvarsdepartementets hovedkvarter The Pentagon i Washington. 9

10 Mye viktigere er å finne definisjonen på SK-konseptet. Johnson, Kartchner og Larsen definerer strategisk kultur som et sett av delte meninger, forutsetninger og atferdsmønstre som stammer fra felles erfaring og de beste historiene (muntlig og skriftlig), som danner en kollektiv identitet og relasjoner med andre grupper og bestemmer de riktige prosedyrer og verktøy for å oppnå forsvarsmål (2009: 9). Strategisk kultur kan også defineres som ideer, kondisjonerte følelsesmessige responser og vanemessig adferd som medlemmene av det nasjonale strategiske samfunn har tilegnet seg (Snyder 1977: 8 ifølge Saxi 2011: 48). Kerry Longurst har konstruert en annen og mer generell definisjon. Hun drøfter at: SK er karakteristisk gruppe av bevisninger, holdninger og praksis (når det gjelder maktbruk) som eies av en kollektiv og oppstår gradvis over tid, gjennom en unik langvarig historisk prosess. En strategisk kultur er vedvarende over tid, og tenderer til å vare lenger enn den epoke av sin opprinnelige oppfatning. SK er ikke en permanent eller statisk funksjon. Heller er strategisk kultur formet av formative erfaringer og kan endre, enten fundamentalt eller stykkevis, med kritiske milepæler i kollektivets opplevelser. 3 (Longurst 2000:20 ifølge Toje 2009:2) Longurst, 23 år senere etter at SK var på første gang nevnt av Snyder, brukte SK i sitt verk som et analytisk verktøy, og det gjør jeg også i oppgaven. SK fungerer da som en metode som forklarer ikke bare forsvars- og utenrikspolitikk, men stadig oftere også energistrategi i et bestemt land.. Med operasjonalisering av SK-konseptet kan en artikkel av Jeffrey Lantis hjelpe. Ifølge Lantis finnes det tre grupper av variabler som påvirker et lands strategisk kultur. De er fysiske (geografi, klima, naturresurser, teknologi og generasjonsendring), politiske (bl. a. historisk erfaring, politisk system, overbevisning av eliter og militære organisasjoner) og ikke minst sosiale eller kulturelle (nøkkeltekster, myter og symboler). (Lantis 2006: 17) Denne oppdelingen kan leseren se i følgende tabellen. 3 Original sitat: Distinctive body of beliefs, attitudes and practices regarding the use of force, which are held by a collective and arise gradually over time, through a unique protracted historical process. A strategic culture is persistent over time, tending to outlast the era of its original conception. It is not a permanent or static feature. Rather, a strategic culture is shaped by formative experiences and can alter, either fundamentally or piecemeal, at critical junctures in that collective s experiences (Longhurst, 2000: 200). 10

11 Tabell 1. Potensielle kilder av strategisk kultur Fysiske variabler Politiske variabler Sosiale/kulturelle variabler Geografi Historisk erfaring Myter og symboler Klima Politisk system Nøkkeltekster Naturressurser Overbevisning av eliter Generasjonsendring Militære organisasjoner Teknologi < Transnasjonale normative press > Kilde: Lantis 2006, side 17 I neste kapittel følger jeg Lantis deling av potensielle SK-kilder. Med bruk av delingen analyserer jeg den norske strategiske kulturen som potensielt står i forhold til energioppfatning av norske eliter. Det vil si hovedsakelig regjeringen. Utenriksdepartementet utgir annethvert/hvert tredje år generell strategi for nordområdene (selv om den vanligvis oppkaltes en rapport, inneholder det prioriteringer og strategier for Barentshavets region). Fra 2013 har koalisjonsregjeringen bestått av de politiske partiene Høyre og Fremskrittspartiet med statsministeren Erna Solberg fra Høyre. Det var den regjeringen som utga strategisk dokument for nordområdene Nordkloden. Nordområdene Den analyserer jeg i tredje kapittel. 11

12 Norsk strategisk kultur Yngvar Brenna, den norske oversetteren og tolken som har bodd i nesten tjue år i Tsjekkia, har på tsjekkiske radio sagt at nordmenn er pålitelige, og at det er såkalte malé poměry eller små kår på norsk som er et styrende prinsipp i det norske samfunnet (Švarcová 2013). Han sa dette i 2013 selv om Norge for tiden er et av de rikeste landene i hele verden. Små kår gjelder imidlertid ikke den rikdommen Norge har nå til dags. Historisk sett var Norge i veldig mange år et veldig fattig land fullt av bønder. Og som sagt er SK oppfattet som et semipermanent tegn. Ordet pålitelighet og uttrykket små kår illustrerer godt hva karakteristiske trekk i den norske SK er. Det å omfatte den norske SK er likevel ikke så veldig lett. Det er tvert imot komplisert å operasjonalisere SK i den norske realiteten. Det finnes mange som kritiserer problemet når de tenker om SK eller konstruktivisme. Skal vi se på geografi, klima, litterære verk, politisk system, eller noe helt annet? For å svare på spørsmålet bruker jeg Lantis oppdeling som innebærer fysiske, politiske og kulturelle variabler. Det er dessverre ikke plass til å analysere disse variablene grundig i oppgaven. Derfor satser jeg på at den viktigste bakgrunnsinformasjon om Norge er godt kjent for leseren. I kapittelet utdyper jeg denne, og med dette søker jeg begrepene som er viktigste for bildet av norsk SK. De fysiske variablene Blant de fysiske variablene ifølge Lantis regnes bl.a. geografi, klima, naturressurser og teknologi. Hvordan er situasjonen med disse i Norge? Det fokuserer jeg på videre i underkapittelet. Geografi er sikkert en av de mest avgjørende variablene som har alltid påvirket oppførsel enten av enkelte mennesker eller en enhetlig stat. Dette gjelder stort sett også Norge med geografi som regnes som en veldig spesifikt. Landet grenser i øst mot Sverige (grensen har 1619 km), Finland (727 km) og den korteste, men kanskje den viktigste grensen har landet mot Russland (196 km). Nærheten til stormaktene har blant annet vært sett som en viktig faktor. Og forsvarspolitikk av Norge, Finland og Canada har reflektert dette under den kalde krigen, 4 skriver Jeffrey Lantis. (Lantis 2006: 16) Han mener selvfølgelig nærheten av Russland når det gjelder Norge. I de strategiske rapportene utgitt av den norske regjeringen har vært forhold mellom Norge og Russland behandlet i meget stor grad. 4 Original sitat: Proximity to great powers has been viewed as an important factor, for example, and the security policies of Norway, Finland, and even Canada reflected this throughout the Cold War. 12

13 I nord, vest og sør er Norge omgitt av havet. Det vil si Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen henholdsvis. For Norge er havet en viktig kilde av de såkalte strategiske ressursene som olje og gass. Nå til dags gjelder det spesielt Barentshavet i nord. Norge er et langt og smalt land med svært lang kystlinje (med fjorder og bukter og omtrent 240 tusen registrerte øyer). Bare Canada har lengre kystlinje enn Norge har. Samtidig er landet tynt befolket. Befolkningen er på cirka fem millioner innbyggere. (Thuesen og Røvik 2014) Selv om Norge grenser mot Russland har landet kort avstand til viktige markeder i Vest-Europa. Den tidligere statsministeren Gro Harlem Brundtland har hevdet at Norge er et land med ryggen vendt mot Europa og ansiktet vendt mot Atlanterhavet. (Halvard 2007) Dette speiler seg i at Norge har vært en av de grunnleggerne medlemmene i NATO sammen med elleve andre vestlige land 5 ledet av USA. I tillegg er Norge ikke EU-medlem ennå. Folkeavstemningen om EF/EUmedlemskap ble avholdt i 1972 og 1994, og i begge to var folk mot medlemskapet (Hroch 2005: 265). Norges største handelspartner er Sverige fulgt av vestlige europeiske landene Nederland og Storbritannia (Statistisk sentralbyrå 2015). I neste delen omhandler jeg Norges klima som har en betydelig påvirkning på folks oppførsel og kultur. Klimaet i Norge kan beskrives hovedsakelig som temperert. Til tross for den nordlige beliggenheten, er norsk fastlandsklimaet mildere enn den skulle tilsi. Norsk klima er i stor grad påvirket av Golfstrømmen. Den varme havstrømmen er årsaken til de heller milde vintrene. Klimaet er nært knyttet til de geografiske forholdene beskrevet ovenfor. Det finnes dype fjorder, dalfører og høye fjellpartier imellom. Norge er preget av disse store motsetningene. Det er en av grunnene som gjør at store deler 6 av landet får mer kontinentalt preg enn kort avstand fra kysten skulle tilsi (Dannevig og Harstveit 2013). Og det er også årsaken til mange andre karakteristiske trekk. Transport er for eksempel historisk sett veldig komplisert mellom enkelte bygder særlig om vinteren når det ligger masse snø på land. Når det gjelder nedbør, ligger maksimalsone innenfor vestkysten. Norge er en av de mest regnfulle landene i Europa. Bergen har for eksempel over to tusen millimeter som normal års nedbør. Ved den lange norske kysten og i fjellene forekommer det ofte sterk vind. Norske kysten er enda oppfattet som en av de mest forblåste områdene i Europa samt med Nordsjøen (Zeměpis 5 Blant Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Storbritannia og USA. 6 Særlig det østafjelske og Finnmarksvidda. 13

14 2015). Man kan derfor se at klimatiske forholdene i Norge er svært vanskelige. Og dette gjelder enda i større grad Barentshavsregionen med olje- og gassutvinningen. Jeffrey Lantis tror at geografiske og ressursfaktorene har en økende betydning for nasjonale strategier i 21. århundre: Geografiske faktorer i sammenheng med et skiftende globale territorial og ressurslandskapet dermed fortsette å øve innflytelse på strateger i det 21. århundre. 7 (Lantis 2006: 16) Det å sikre tilgang til viktige ressurser er selvsagt avgjørende del av Norges strategi. Når det gjelder naturressurser er Norge et meget rikt land på olje, naturgass, vannkraft og fisk. Utenfor Midtøsten er Norge verdens største produsent av olje og gass per innbygger. Olje og naturgass befinner seg på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet. Petroleumsindustrien står for omtrent en fjerdedel av Norges bruttonasjonalprodukt. Staten er deleier av Norges største industriselskaper som Statoil eller Norsk Hydro. Disse selskapene er kjent for deres utviklet teknologi, for det er ikke så lett å utvinne olje og gass i de store marine dybder, særlig i Nord-Norge med sterk vind og havbølger, som det er i Midtøsten med et heller egnet klima. (Thuesen og Røvik 2014) Når det gjelder teknologi er det hovedsakelig informasjons og kommunikasjonsteknologi som er viktigst for en stats SK hevder Jeffrey Lantis. Det er ikke overraskende at kommunikasjonsteknologi er på meget høyt nivå i landet. Historisk sett var det allikevel ikke alltid slik. Norge er som sagt et land med høye fjell, dype daler og lange fjorder. Derfor var kommunikasjon mellom landsbyer, bygd og enkelte gårder veldig sjelden og vanskelig. For tiden er bygging av veitunneler imidlertid i full gang. Per i dag finnes det allerede omtrent ett tusen veitunneler i Norge med en samlet lengde på over åtte hundre kilometer (Statens vegvesen 2015). I landet går det også mange ferger, særlig på Vestlandet. Det finnes også femti flyplasser i landet (Visit Norway 2007). Flytransport er en viktig del av transport i Norge fordi det er fortsatt særlig tidkrevende å kjøre bil eller ta bussen i så lange avstander som i Norge er. Å reise med tog er også populært og jernbanetransport er ganske godt utviklet. Med toget kan man imidlertid reise bare til Narvik mot nord. Nord for Narvik finnes det ingen jernbane. 7 Original sitat: Geographic factors in the context of a changing global territorial and resource landscape consequently continue to exert influence on strategists in the 21st century. 14

15 I 2014 var det 94 prosent av husholdninger som hadde tilgang til internett. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 95 prosent av den norske befolkningen har brukt PC i løpet av de tre siste månedene. (Statistisk sentralbyrå 2014) De politiske variablene Politiske variablene er bl. a. en nasjons historisk erfaring, politisk system, overbevisning av eliter og militære organisasjoner innenfor en stat. Selvfølgelig kunne kapittelet om Norges historisk erfaring ha uendelige sidetall. Å analysere hele den norske historien er imidlertid ikke min oppgave her. For å tilby en forkortet sammendrag om norsk historie velger jeg fra de 25 viktigste årstall i norsk historie ifølge Store norske leksikon. Dette hjelper meg til å huske alle de viktigste begivenhetene for nordmenn og samtidig være ikke unødvendig veltalende. Med disse årene strukturer jeg også underkapittelet. Norges historie kan være oppfattet som frustrerende som jeg viser i neste delen av avhandlingen. Jeg begynner allerede med årene rundt året Grunnen til det er at det var på den tiden kristendommen ble innført i Norge, og den tok over for den gamle gudetroen. Det er Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike. Han regnes som den første konge i kongerekken. I 995 ble kristendommen innført i Norge av Olav Tryggvason som hadde vært døpt i England før. Tryggvason har bygd en først kirke på Moster. En annen viktig konge var kongen Olav Haraldsson som i 1030 felt av en norsk bondehær. Haraldsson ble erklært som helgen året etter. I sin regjeringstid drev han rikssamlingen langt fremover og befestet kristendommen. (Store norske leksikon 2007) Fra 1397 var Norge i personalunion med Danmark og Sverige. De tre statene i den såkalte Kalmarunionen hadde en felles kongemakt ledet av dansk dronning Margrete på den tiden. Politikken ble styrt fra Danmark som hadde den høyeste posisjonen. I 1523 trakk Sverige seg ut av unionen, og Kalmarunionen ble oppløst mens Norge ble i unionen med Danmark helt fram til Christian 3 ble konge i Han fengslet de katolske biskopene og tvang igjennom reformasjonen. Mesteparten av kirkens eiendommer ble derfor overtatt av kongen. Den 17. mai i 1814 fikk Norge sin egen grunnlov 8. Til tross for den nye grunnloven var Norge tvunget inn i en ny union med Sverige. Den var mye løsere enn unionen med Danmark før. Kongen var den gangen 8 Den norske grunnloven er den eldste europeiske grunnloven som er fortsatt gyldig (Brunclík 2011: 51). 15

16 svensk. Stortinget ble også opprettet i det samme året. Rundt midten av 1800 var det nasjonalromantikken som var den mest privilegerte retningen i hele Europa og i Norge også. I 1811 ble det opprettet norsk universitet, og i 1816 var det Norges bank. Hittil var det offisielle språket i Norge dansk. Ivar Aasen ville lage et nytt språk basert på norsk språklig dialekter. Han laget derfor nynorsk. Noen skrev nynorsk mens noen skrev fortsatt på den gamle måten som ble videre utviklet til dagens bokmål. Norge har fremdeles to offisielle målformer av norsk - nynorsk og bokmål (Hroch 2005: 146). I perioden mellom utvandret mer enn 800 tusen nordmenn hovedsakelig til USA og Canada. I 1905 ble unionen med Sverige oppløst. Etter en folkeavstemning ble Norge et konstitusjonelt monarki med en egen konge, Haakon 7 9. Norge var under Danmark i 300 år og andre 100 år under Sverige. Dette har store konsekvenser for landet og dets folk, og noen hevder at det kan være en av de grunnene hvorfor Norge ikke fortsatt er EU-medlem. Norge regnes blant de første landene i verden som innførte alminnelig stemmerett for kvinner i 1913, mens alminnelig stemmerett for menn ble innført 1898, senere enn de europeiske hovedlandene. Dette viser at kvinnerettigheter og likestilling generelt er veldig viktig for den norske kulturen. Arbeiderpartiet ble fra valget i 1927 landets største parti. I 1928 danner Arbeiderpartiet sin første regjering. Regjeringen varte bare noen få uker, men den nye Arbeiderpartiregjeringen i 1935 innledet en periode på tretti år med Arbeiderpartistyre. Under andre verdenskrig ble Norge angrepet og okkupert av Tyskland. Kongen og regjeringen flyktet til London. Etterkrigstiden er en periode preget av stabilt styre og stor økonomisk vekst. (Store norske leksikon 2007) Veksten er knyttet med norsk utvikling av velferdsstaten som jeg utdyper videre og som er viktig for forståelse av den norske SK. Fra underkapittel om historisk erfaring kan leseren huske noen viktige ord som at nordmenn er lei av dominerende makt, mens de satser pris på likestilling, velferdsstat og ønske for fred som styrende prinsipper i det norske samfunnet. Politisk system Norge er som sagt fra 1905 et konstitusjonelt monarki. Kongen Harald 5 har bare representativ makt. Norge har en lang parlamentarisk og demokratisk tradisjon. 9 Den danske prins Carl ble valgt til norsk konge og tok navnet Haakon 7 (Alnæs 1999: 69). 16

17 Parlamentarisme ble innført i Det norske parlamentet heter Stortinget, og består nå til dags av bare en kammer. Stortingsvalg har proporsjonal valgordning med og valg finner sted hvert fjerde år. Det finnes åtte partier i Stortinget i velg periode fra 2013 til Erna Solbergs regjering ble utnevnt i statsråd i oktober Den er utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. I tillegg til statsministeren er det 17 ministre i regjeringen. Grunnen til at det politiske systemet ser ut som det gjør i Norge er godt beskrevet av Stein Kuhnle. I boka si Velferdsstaten: vekst og omstilling, skriver i kapittelet Historisk oversikt følgende : En verdslig sosialhjelpstradisjon strekker seg helt tilbake til 1100-tallet i Norge, da forsørgelse for gamle og fattige uten slektninger ble organisert på lokal basis. Legeordningen forpliktet bøndene til å ta imot fattigfolk og sørge for losji og mat for en begrenset periode. Deretter overtok andre bønder for en tilsvarende periode. Denne institusjonen var nesten unik i Europa, og varte inntil århundreskiftet. (Kuhnle 1991: 42) Stein Kuhnle påstår videre at alle sosiale reformer etter krigen har blitt godtatt enstemmig eller med store flertall i Stortinget. Og dette har gjaldt både under Arbeiderpartiets og ikke-sosialistiske partiers regjeringsledelse. Det har vært ikke alltid enighet om alle prinsipper og elementer i reformslagene idet de har blitt fremlagt. Da vedtak skulle fattes, var kompromisser imidlertid utpenslet og enighet oppnådd. Kuhnle drøfter videre at få andre land har hatt en så støyfri sosialpolitisk historie. Kanskje for at det er så utviklet sosialistisk system i Norge, har eliter veldig spesifikk status i det norske samfunnet. Historisk var det nesten ingen adel i Norge. De fleste var bønder, og embetsmenn var vanligvis enten danske eller svenske. Norge har derfor, med andre ord, ikke en imperial tradisjon. Professoren Rune Slagstad i boka si De nasjonale strateger kalles Norge som Arbeiderpartistaten (Slagstad 1998). Dette er knyttet til likestilling som en av de viktigste prinsippene blant nordmenn. Militære organisasjoner Det hvordan militære organisasjoner er strukturert og ledet i en stat kan være en av de avgjørende faktorene som kan vise til en stats strategisk kultur. Norges forsvar er basert på allmenn verneplikt. Omtrent 8 tusen unge menn og kvinner avtjener førstegangstjeneste i forsvaret hvert år (Børrensen 2014). 17

18 Militæret i Norge ble integrert i velferdsstaten. Praksis er at militære basene plasserer staten ikke bare i de strategiske områdene, men også i områdene hvor folk trenger jobb. Militæret blir sett som en nasjonsbyggingsinstitusjon. Den har integrert folk fra alle sosiale, kulturelle og geografiske grupper og har tilbudt karrierer for folk med alle bakgrunner. Militæret i mellomkrigsårene har blitt sett som en klassebasert og antisosialistisk. I etterkrigsårene, tvert imot, kom en avstemming mellom de fleste nordmenn og forsvaret. (Græger og Leira 2005: 49) Likestilling mellom kvinner og menn, og likestilling mellom de fattige og de rike, er egentlig ikke viktig bare i det sivile livet, men gjelder også forsvarspolitikken. I 1949 ble Norge som sagt medlem av NATO. Landets utenrikspolitiske stilling ble deretter nært knyttet til USA og Storbritannia. NATO er en grunnpilar i norsk forsvarsog sikkerhetspolitikk. Alliansens konsept for kollektivt forsvar innebærer at allierte i NATO vil bidra til kollektivt forsvar av Norge og at Norge må være forberedt til å bidra til kollektivt forsvar av allierte land i NATO. (Børrensen 2014) Forsvaret er derfor trenet for å kunne operere sammen med styrker fra andre NATO-land. I tillegg ble tidligere statsminister Jens Stoltenberg NATOS generalsekretær i Tilstedeværelsen er en av de viktigste begrepene i strategier for nordområdene. Begrepet betyr hovedsakelig tilstedeværelsen av forsvaret i disse strategiske områdene. Dette gjelder imidlertid også norsk generelt strategi å motivere folk til å bo i nordområdene, derfor er det smart å tilby et levebrød for innbyggere i nord. Dette temaet utdyper jeg videre i neste kapittel. De sosiale og kulturelle variablene Dette underkapittelet omhandler norske myter, symboler og ikke minst nøkkeltekster. Med hjelp av disse kan man bli mye mer kjent med en stats kultur. Myter og symboler er også nært knyttet til en stats historie. Myter og symboler er oppfattet som en del av alle kulturelle grupper. Begge kan stabilisere og destabilisere utvikling av strategiske kulturelle identiteter. Begrepet myte kan ha en annen betydning enn i den tradisjonelle forståelsen som noe falskt. John Calvert skriver at begrepet myte kan referere også til en gruppe av troer som uttrykker de fundamentale, stort sett ubevisste eller forventede politiske verdier til et samfunn forkortet, som dramatisk uttrykk av ideologi. Symboler kan også fungere som sosialt anerkjente gjenstander av mer eller mindre felles 18

19 forståelse og kan gi et kulturelt fellesskap med stabile referansepunkter for strategisk tenkning og handling. (Lantis 2006: 18) Fosshagen skriver at mytene ofte er knyttet til det religiøse systemet og ritualer, og ofte til sentrale verdier i samfunnet. (Fosshagen 2015) Jeg har allerede nevnt noen av de viktige verdiene for norsk identitet som likestilling eller velferdsstat. Når det gjelder religion tilhører omtrent 77 prosent av befolkningen Den norske kirke, det vil si evangelisk-luthersk folkekirke. I Norge er det lang tradisjon av nært forbindelse mellom kirken og stat. Inntil den 21. mai 2012 var Norge et av et stadig synkende antall stater i verden som holdt seg med en etablert eller offisiell religion eller altså en statskirkeordning. Statskirkeordningen var nedfelt i teksten til Grunnloven av 1814, hvor det i 2 het at den evangelisk-lutherske religion er «statens offentlige religion». (Rasmussen og Bangstad 2014) Humanistisk tradisjon som er knyttet til den evangelisk-lutherske regnes som en annen viktig symbol for Norge. Nøkkeltekster Det å kjenne igjen de viktigste tekstene for en stat er meget viktig for å forstå dem og deres verdier og identitet. Det å lage en oversikt over de viktigste tekstene i Norges litteratur er likevel ikke mitt formål i oppgaven. Dette arbeidet har allerede andre gjort. Det var laget en jury i anledning grunnlovsjubileet i Juryen bestått av Anders Johansen, Bodil Stenseth og Finn Olstad har valgt 10 viktigste politiske tekster siden Folk som har skrevet tekstene kan man oppfatte som noen av de viktigste strategene for det norske samfunnet. Ofte kan man kjenne igjen allerede fra overskriftene hva tekstene handler om. Viktige temaene for nordmenn er svært klare. Øverst på lista står Kongeriket Norges Grunnlov. Den er selvfølgelig symbol av norsk nasjonsbygging, frigjøring fra Danmark og symbol av patriotisme. Andre tekster er Communens samtlige Medlemmer udgjøre selv Communen av Jonas Anton Hielm, Jorden er det fælles Opholdssted for vor Slegt av Herman Foss, En fri og uafhængig Aand av Ludvig Kristensen Daa, Innstilling frå Socialiseringskomiteen angående socialiseringsspørsmålet i almindelighet skrevet av Karl Frimann, Avrustning 19

20 av det menneskelige sinn av Fridtjof Nansen, Atomvåpnene og vi som ennå lever av Johan B. Hygen, Vår forakt for svakhet av Harald Ofstad, Er det sant at kvinner er undertrykt? av Bjørg Vik og Økokrise, natur og menneske av Sigmund Kvaløy fra 1976 som den nyeste teksten av alle de 10 viktigste. (Bok ) Disse tekstene fikk avgjørende betydning for historiens hendelsesforløp ifølge juryen.. Selvfølgelig finnes det også andre mer eller mindre autoritative utdrag av Norges viktigste litteratur. For eksempel finnes det en liste over de 25 viktigste skjønnlitterære bøkene. Fra skjønnlitteratur er det også Den norske litterære kanon fra Aschehoug. Det er hovedsakelig Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset som er viktigst og som finnes i de fleste utvalgene. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale. For min oppgave er likevel de politiske tekstene mye mer hjelpsomme. (Hagen 2007) 20

21 Petroleumsstrategien i nordområdene Det at jeg kan skrive om en koherent norsk petroleumsstrategi kan ikke tas for en selvfølge. Mange land i Sør-Amerika eller Afrika utvinner olje og gass, men det finnes ikke så mange land som sparer oljepenger og bruker dem fornuftig. Norge gjør det, og her derfor en godt utviklet strategien og kontroll over petroleumsindustrien hjemme. Derfor har Regjeringen lagt Statens pensjonsfondet, administrert av Norges bank. Dette strategiske skrittet er basert på idéen at naturressursene tilhører alle nordmenn, og oljepenger kan tilby til den norske velferdsstaten (Ryggvik 2010: 9) De fleste oljepenger fra Statoil kommer til dette fondet (Sláma 2010: 39-42). Norges bank investerer de fleste oljepenger i fondet til internasjonale markeder. Dette anbefalte allerede Bjerkholt på 1980-tallet (Bjerkholt 1982: 174). I kapittelet analyserer jeg praktisk norsk petroleumspolitikk i nordområdene med hensyn til norsk strategisk kultur omhandlet i forrige kapittel. Først gir jeg en kort, men nødvendig historisk oversikt over begivenheten som betydelig endret petroleumspolitikk over hele verden. Snakker man imidlertid om energistrategien må man nevne året 1973 da oljekrisen brøt ut. Fra dette året har petroleumspolitikken forandret seg betydelig globalt. Oljekrisen er en stor vendepunkt når det gjelder energistrategien over hele verden. Blant annet førte oljekrisen i 1973 internasjonalt til en ny interesse for nye fornybare energikilder (Hofstad 2013). Hva står bak det nye perspektivet? Grunnen er veldig pragmatisk. Oljepriser ble på den tiden mye høyere. Industriselskapene og mange land ønsket med en gang å være selvforsynte med energi. Med andre ord, alle ville ha så stor energisikkerhet som mulig. Mange land, Norge inkludert, satt derfor i gang arbeid med å utvikle nye energiformer som var basert på fornybar energi. Folk begynte også å ta mye mer hensyn til miljø og klima. (mer om 1973 oljekrisen f. e. Græsholt Horn 2005) I tillegg har verdens petroleumsindustri kommet til nasjonale hender. Mens i 1970 var det bare omtrent 5 prosent av oljeselskapene i OPEC-landene som var nasjonale, i 1975 var det allerede omtrent 65 prosent av dem. Og i 1980 ble tallet enda høyere, nesten 90 prosent av oljeselskapene i OPEC-landene var nasjonale på den tiden (Austvik 2011). Landene forstod at olje og gas hadde strategisk betydning for dem, og derfor ville de kontrollere petroleumsindustrien hjemme. 21

22 Og hva slags rolle har Norge spilt i verden etter oljekrisen 1973? Norge ønsker å være en verdensleder i nye fornybare energiformer. Blant de nye formene er vindkraft, grunnvarme, bioenergi og solenergi. Denne rollen som verdensleder spiller Norge ifølge mange veldig godt. Den tsjekkiske professoren Milan Smrţ skriver for eksempel at Norge med hjelp av sin moderne energiteknologi kan frigjøre Europa fra atomenergi (Smrţ 2010: 33-36) Men problemstillingen er ikke så veldig lett. Norge hevder at den ønsker å være verdensleder i nye fornybare energiformer, mens samtidig finnes det noen som kritiserer Norges energistrategi. De sier at strategien ikke er helt klima- og naturvennlig i realiteten. Blant de kritikerne er også redaktøren i det norske tidsskriftet Energi og Klima Anders Bjartnes. Han skrev i 2013 i sin artikkel Fornybar først en ny energistrategi for Norge blant annet dette: Den grunnleggende strategien i norsk energipolitikk har i 40 år vært at vi bør ekspandere og vokse i olje og gass, altså innen fossil energi. Den fornybare energien har man betraktet på en annen måte. Man har ikke på samme måte lett etter muligheter for å utvikle den fornybare energiens verdiskapingspotensial. Tenkningen har vært annerledes. Staten har tenkt høsting fra vannkraften, utbyttepolitikken i Statkraft er et godt eksempel. I olje og gass har man derimot tenkt ekspansjon, den ukritiske omfavnelsen av Statoils internasjonale vekstambisjoner er det mest påfallende eksemplet. (Bjartnes 2013) Journalisten Bjartnes skriver om norsk ekspansjon i fossil energi. I oppgaven analyserer jeg nettopp bare strategien forbundet med de såkalte strategiske ressursene olje og gass, det vil si nettopp fossil energien. Grunnen til det er at det ville være umulig å analysere også elektrisk energi fra vann, bølger og vind i denne korte bacheloroppgaven. En annen grunn er at strategiske ressursene også er mye mer knyttet til internasjonale forhold enn f. e. elektrisitet, spesielt i nordområdene. Derfor blir fossil energi omhandlet bl. a. av utenrikspolitikerne, og utenrikspolitikk kunne forklares med hjelp av strategisk kultur. For å være presis er det nødvendig å gi en definisjon av nordområdene som et geografisk område først. Den tidligere utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering 10 Jonas Gahr Støre skriver hvordan han oppfatter nordområdene: Nordområdene er ikke en presis geografisk definisjon. Det omfatter våre nærområder av det store arktiske området som går rundt klodens nordligste halvkule (Støre 2006). 10 Jens Stoltenbergs andre regjering kalles også for Den rødgrønne regjeringen. Den var sittende fra 17. oktober 2005 til 16. oktober 2013 (Regjeringen 2015) 22

23 Ifølge Lassi Heininen er nordområdene et bred konsept geografisk, men også politisk. I realiteten henviser nordområdene til Barentshavet og omkringliggende områdene, Svalbard inkludert. I regjeringens strategi fra 2009 skrives det om mangel på en presis definisjon av nordområdene. Likevel bør man oppfatte nordområdene som et større område enn bare Nord-Norge og Svalbard fordi Norge har store interesser å ivareta i en større region. (Heininen 2011: 41) På følgende kartet kan leseren se polarsirkelen og område hvor Arktis er lokalisert ifølge Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Ifølge AMAP ligger Arktis i Norge like nord for polarsirkelen. Det finnes selvfølgelig flere definisjoner av Arktis. Jeg bruker imidlertid AMAPs definisjon siden den kommer fra en av det høyt respekterte Arktiske rådets 11 arbeidsgrupper. 11 Arktisk råd er det eneste sirkumpolare samarbeidsorganet som omfatter alle de arktiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland, Russland, Canada, USA og Island). Hovedfokus har vært bærekraftig utvikling og miljø. (Regjeringen 2014) Rådet ble laget i

24 Figur 2. Arktis ifølge AMAP Arktisk råds arbeidsgruppe Kilde: Arctic Monitoring and Assessment Programme 2010 Historisk oversikt Selv om jeg fokuserer på den nåværende energistrategien i oppgaven, må jeg nevne noen viktige milepæler i norsk energistrategi for å gi leseren en bredere kontekst. Norge var det første landet som i 21. århundre offentliggjorde en strategi for nordområdene eller Arktis generelt (Heininen 2011: 35). Den kom ut i 2003 og het Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene. Dette faktum viser at nordområdene er meget viktig for landet, viktigere enn for andre arktiske land. I 1969 ble det gjort petroleumsfunn i Ekofiskfeltet i den sørlige delen av den norske sektoren i Nordsjøen 24

25 og noen andre felter i samme området. Ekofisk ble det første oljefeltet i Norge som kom i produksjon. Norge på den tiden hadde verken olje- og gassknyttet teknologi eller kunnskap, eller penger (Austvik 2011). Derfor var det store utenlandske selskaper som amerikansk Phillips Petroleum som ble involvert i Ekofiskutviklingen. Snakker en om petroleumsenergi i Norge, må man snakke også om oljeselskapet Statoil som for tiden eies på 67 prosent av det norske kongeriket og forvaltes av regjeringens Olje- og energidepartement (Statoil 2011). Statoil ble imidlertid opprinnelig grunnet som et 100 prosent statseid selskap i Regjeringen forstod at olje og gass var strategiske ressurser som burde være under regjeringens kontroll, og i tillegg kunne staten ha mye penger av disse feltene i Nordsjøen. Dens strategi var derfor først å invitere store utenlandske selskapene som hadde kunnskap om olje- og gassutvinningen, og, etter hvert, å få kunnskap og begynne å stille strengere krav til disse selskapene. Funnene ble gjort først i Nordsjøen, deretter i Norskehavet og til slutt i Barentshavet. I 1980 ble det endelig gjort et stort funn i Snøhvitfeltet på norsk side av Barentshavet, det vil si i nordområdene. Utbyggingen der startet senere, i Dette året er også oppfattet som en norsk peak oil. Det vil si fra 2001 av har oljeproduksjonen i Norge gått ned. Funnene på Skrugard og Norvarg i 2011 har imidlertid på nytt skapt forventninger. Et annet meget stort petroleumsfelt i Barentshavet heter Goliat som ligger 50 kilometer nordøst for Snøhvit. Planlagt produksjonsstart er der i I tabellen nr. 2 kan leseren se den samlede norske olje- og gassproduksjonen fra utvinningsbegynnelsen til året Tallene er presentert i oljeekvivalenter (o. e.). 25

26 Tabell 2. Olje- og gassproduksjon i Norge ( ) i 1000 Sm³ o. e Olje Gass Kilde: Statistisk sentralbyrå 2014 For å utvinne olje og gass i Barentshavet trengte Norge å avklare sin grenselinjen med Russland i Barentshavet. Den uavklarte grenselinjen i havområdet mellom Norge og Russland utelukket rett og slett letevirksomhet i deler av Barentshavet. Avgrensningsavtalen trådte i kraft 7. juli Den åpnet nye områder for petroleumsleting i det sørlige Barentshavet. (Utenriksdepartementet 2011: 12) Den maritime avgrensningslinjen er 1750 kilometer lang, og muligheter for norsk-russisk samarbeid er takket været avtalen mange i området. Samtidig skaper økt petroleumsaktivitet nye miljøutfordringer i havområdene med sårbart økosystem. Og her kommer jeg til det paradokset beskrevet ovenfor. Er det mulig å være miljø- og naturvennlig og samtidig øke olje- og gassutvinningen i nordområdene? Den nye grenselinjen kan leseren se på kart nr. 1 nedenfor. 26

27 Kart 1. Petroleumsfunn i Nordområdene Kilde: Clæs Lykke Ragner, Fridtjof Nansens Instittut 2007 Nåværende situasjon Siden begynnelsen av olje- og gassproduksjon i Norge, har den flyttet i stor grad til nordområdene, det vil si til Barentshavet. I tillegg er sektoren i disse årene viktigst når det gjelder norsk eksport. Selv om året 2001 var allerede peak oil i Norge, står petroleumsindustri foran en lys fremtid håper i det minste regjeringen: Petroleumssektoren er Norges største eksportnæring, og antakelsen av at en stor del av verdens uoppdagede petroleumsressurser befinner seg i arktiske områder, er en viktig årsak til den økende interessen for Arktis. (Utenriksdepartementet 2011: 12). I strategien fra 2014 skrives det enda mer nøyaktig estimering av petroleumspotensial i nordområdene. Det vil si ifølge regjeringen er det 43 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel som forventes å finnes i Barentshavet (Utenriksdepartementet 2014: 7). 27

28 Det er derfor ingen tvil om at det er der i nord hvor regjeringen hevder sin tilstedeværelsen, bl. a. når det gjelder forsvaret. Norske politikerne kjenner godt at Arktis kan være en viktig område for hele Europa og dens energisikkerhet i fremtiden. Derfor kunne Norge sterke sin allerede viktig posisjon innenfor Europa. Og fra det lille fattige landet kunne Norge bli ikke bare det rikeste på vårt kontinent, men også det mest strategiske. For å analysere strategien bruker jeg hovedsakelig rapporter utgitt av Norges utenriksdepartement. I 2003 var det som sagt Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene. I 2006 utga Utenriksdepartementet dokumentet Regjeringens nordområdestrategi. I 2009 het dokumentet Nye byggesteiner i nord: Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi. I 2011 kom ut dokumentet Nordområdene. Visjon og virkemidler. Professoren av arktisk politikk Lassi Heininen har analysert alle disse dokumentene sammen med strategiske dokumentene også fra andre land i Arktis. Jeg bruker hans verk her i kapittelet også. Det viktigste er likevel den nyeste rapporten utgitt av Erna Solbergs regjering Nordkloden. Nordområdene Der er det internasjonalt samarbeid som skal føres til fred, forutsigbarhet og stabilitet verdier som understrekes i dokumentet. Og disse nøkkelordene finnes virkelig i alle de offisielle strategiene utgitt av Utenriksdepartementet. Å samarbeide med andre arktiske land er veldig viktig for Norge. Men landet vil ha en annen posisjon en i sin frustrerende historie. Nå til dags ønsker Norge å være en leder i Arktis, i kunnskap, teknologi og sikkerhet av petroleumsutvinning. Stabilitet er en verdi som Norge ikke alltid har hatt i sin historie, men som ønsket alltid å ha. Strategien fra 2006 var utgitt av den rød-grønne regjeringen som overtok ansvaret i oktober Et av fem hovedmålene i strategien fra 2006 var å utnytte mulighetene knyttet til Barentshavet som en ny europeisk energiprovins (Utenriksdepartementet 2006). Dette skulle gjøres på en bærekraftig måte. Betingelsen for utvikling av utvinning er at den må være nyttig for de lokale kommunene og folk som bor i Nord- Norge. Det er der Samene bor, og utvinningen og sammen relaterte industrier og utbygging skal først og fremst ta hensyn til dem. En annen hovedprioritet sies at vi vil legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet, og at virksomheten får størst mulig betydning 28

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Noe historie om norsk olje

Noe historie om norsk olje Noe historie om norsk olje Lite visste vi om hvor betydningsfull petroleumsnæringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt midt på 1960-tallet. 50 år senere er næringen

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan samfunnsfag 10.trinn Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Lokal læreplan 10. Trinn

Lokal læreplan 10. Trinn Lokal læreplan 10. Trinn Lærebok: Matrix Antall uker 3 Befolkning To-veis dialog, diskusjoner s. 4-25 Toklonne med nye begreper Samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Obj108 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Samfunnsfag for 6.-7. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER 34-36 Si det med symbole r Elevene skal: - Vite om ulike former

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019 Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-36 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge. Finne eksempler på hendelser som

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 2015 Molde, 14. juli 2015 1 50 år

Detaljer

Forvaltning av ressursrikdom

Forvaltning av ressursrikdom Forvaltning av ressursrikdom Fast kurs for fellesarven Klaus Mohn, Professor University of Stavanger Business School http://www.uis.no/mohn Twitter: @Mohnitor JazzGass 15 Molde, 1. juli 15 1 5 år med petroleumsverksemd

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Nasjonal merkevarebygging

Nasjonal merkevarebygging Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er

Detaljer

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016 Faglærer: Anita Gauslaa Fagbøker/lærestoff: Gaia 6, samfunnsfag. 7 økter (15min) per uke. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Si

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS

FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS FOR NORDOMRÅDENE OG ARKTIS Katarzyna Zysk Institutt for forsvarsstudier Forskningsrådets nordområdekonferanse, 28. nov. 2012 RUSSLANDS MÅL OG AMBISJONER I ARKTIS OVERSIKT 1. Russlands betydning for regionen;

Detaljer

Anne Karin Sæther. De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen

Anne Karin Sæther. De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen Anne Karin Sæther De beste intensjoner Oljelandet i klimakampen FORORD Klimaland eller oljeland? Det er et overordnet mål for norsk petroleumspolitikk at den skal forenes med Norges rolle som ledende i

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten

Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Stortinget Regjeringen Finansdepartementet Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet Oljedirektoratet Petroleumstilsynet OEDs organisering Statsråd Politisk

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Del A Kortsvarsoppgave

Del A Kortsvarsoppgave Del A Kortsvarsoppgave Den store ære I islendingsagaen Soga om Gisle Sursson foregår handlingen på 900-tallet. Teksten er en del av den norrøne litteratur og har klare typiske trekk for sagalitteraturen.

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll LO`s Olje og gasskonferansen 01.november 2016, Bodø Akkurat nå er det 314 dager igjen til stortingsvalget. Det valget dreier seg om en retningsendring på mange områder. Det

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Ekspertpanel: #Drømmeløftet Q Norsk økonomi står ifølge statsminister Erna Solberg foran en betydelig omstilling de nærmeste årene i lys av reduserte oljeinvesteringer og oljepriser som for tiden er lave. Vi ber deg her ta stilling

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5

Kommentar. Delmål/læringsmål Lærestoff Grunnl. ferdigheter Kosmos 9 Samf.k. kap 5 Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-37 Politiske institusjoner i Norge og andre land. Stortingsvalget 2017 38-39 Norge fra union til selvstendig nasjon Kompetansemål (K-06) Gjere greie for korleis ulike

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon

Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter

Detaljer